Ikke - vitende posisjon i barnevernet

HVA E R D U Ik k e ? vi ten de posi sj

Fordypningsoppgave videreutdanning

Vi startet på videreutdanning i familieterapi og nettverksarbeid på Høgskolen i Bergen i 2019, og var ferdig i juni 2021. Da vi begynte på studiet gikk vi inn med ulik fagbakgrunn, men undervisningen underveis gav oss en felles forståelse for det systemiske arbeidet.

Tekst : Mari Madland og Mari L. Amundsen

Vi har erfaring fra jobb i barnevernet og NAV, og med å starte på studiet ønsket vi å fordype oss mer i det systemiske,og øke vår kompetanse til å jobbe med relasjoner mellom par, familier, og nettverk. Allerede fra studiestart har det vært en reise. Vi har gjennom forelesninger og gruppearbeid lært mye som vi vil ta med oss inn i respektive arbeidskontekster. Gjennom hele studieløpet har praksisfokus stått sentralt. Som en del av utdanningen skal man gjennomføre systemisk praksis i den konteksten man jobber i. Vi får da som studenter muligheten til å etablere og gjennomføre terapi- prosesser underveis i utdanningen. I tillegg har vi jobbet aktiv i grupper med våre medstudenter hvor fokus på egen utvikling som terapeut har stått sentralt. Gjennom et slikt opplegg ble vi fra første samling kastet rett inn i den systemiske verden. I slutten av studiet skulle vi skrive fordypningsoppgave, og tanken på fordypningsoppgaven + fulltidsjobb ved siden av studie var stressende. Det var noe utfordrende å finne ut hva en skulle skrive om da alt en har vært igjennom har vært interessant. Etter litt fram og tilbake landet vi på å skrive sammen, og ta for oss den ikke-vitende-posisjon.

Da vi startet med studie i familieterapi var begrepet ikke-vitende-posisjon ukjent for oss begge. Vi var usikre på hva det betydde,og hva det ville si å inneha en slik holdning i møte med klienter.

O PPT A T T A V? jon i bar n ever n et

g i familieterapi og nettverksarbeid

Da vi startet med studie i familieterapi var begrepet ikke-vitende-posisjon ukjent for oss begge. Vi var usikre på hva det betydde, og hva det ville si å inneha en slik holdning i møte med klienter og familier. Vi ble opptatt av begrepet og ville vite mer om det. Til tross for at vi jobber i ulike kontekster, i forholdsvis NAV og barnevernet har vi til felles at vi møter mennesker til samtaler hver dag. Ettersom vi begge arbeider i en kontekst hvor hverdagen er preget av arbeidsoppgaver som er regulert av lovverk, måloppnåelse og krav ønsket vi å fordype oss i temaet rundt ikke-vitende posisjon. Dette for å finne ut om det i det hele tatt er mulig å innta en slik holdning i møte med våre klienter.

De fleste har lett for å lage seg fordommer og antagelser før og i møte med klienter, dette gjelder også oss. I vårt daglige arbeid jobber vi ofte ut ifra en «ekspertrolle», hvor vi tror vi vet hva som er den beste løsningen på problemet til de som kommer til oss for å få hjelp. Vi ønsket å utforske om det var mulig å utfordre ?ekspertrollen? , og innta den ikke-vitende-posisjon. I fordypningsoppgaven ville vi se nærmere på mulighetene og begrensningene ved å bruke denne posisjonen i en barnevernkontekst.

Vi stilte oss ofte spørsmål underveis om det i det hele tatt er mulig å innta en slik holdning i møte med mennesker,uten å ta med seg erfaringsbasert kunnskap.

Da vi fordypet oss i litteraturen tenkte vi på mange måter at det var et ideal. Et ideal som vi ønsket å ta med oss inn i hverdagen, både på jobb og privat. Samtidig oppdaget vi i prosessen at prinsippet til tider kunne være både «ullent» og provoserende. Vi stilte oss ofte spørsmål underveis om det i det hele tatt er mulig å innta en slik holdning i møte med mennesker, uten å ta med seg erfaringsbasert kunnskap. Viten om den ikke-vitende-posisjon har klart å påvirke oss begge. Både som arbeidstaker, mor, venn, samboer og datter. I det ligger det at vi i etterkant har blitt mer bevisst på vår holdning i møte med andre mennesker. Vi har fått en tro på at menneske er bevegelige og foranderlige, og at man kan lykkes med å få til en endring om man viser en genuin nysgjerrighet og lytter til det den andre har å fortelle.

Vi har gjennom oppgaven diskutert ulike måter å benytte den ikke-vitende posisjon i en normativ barnevernkontekst på. Gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven har vi presentert situasjoner hvor den ikke-vitende posisjon kan være nyttig. Men, vi ser også situasjoner hvor det i enkelte faser av arbeidet fremstår som lite relevant å arbeide med utgangspunkt i den ikke-vitende posisjon. Det peker seg spesielt ut i forhold til de barnevernfaglige vurderingene som tas, hvor vi ikke finner rom for familiene til å påvirke vurderingene våre. Vi vil understreke at den ikke-vitende posisjon kan tilby barnevernsansatte en nyttig holdning til egen kunnskap. Hva som anses som etablerte sannheter i dag vil sannsynligvis være et fjernt minne 15 år frem i tid. Mennesker er bevegelige, hva som anses som god kunnskap er det samme. Kanskje er svaret at kunnskapen må være det samme. Kanskje kan den ikke-vitende posisjon være et svar av mange, i den hensikt å ivareta barnets beste.

Gjennom prosessen ved å skrive fordypningsoppgaven har vi fått god hjelp av veilederen vår. Det var lett å ta kontakt når vi var i tvil og sto helt fast. Selv om studie har tatt mye tid og krefter angrer vi ikke et sekund. Det å se sammenhenger og forstå ting sirkulært har gitt stor mening. Det har åpnet en ny verden for oss, og gitt oss mye både som menneske og fagperson. Etter to år med videreutdanning skulle en tro at vi var mettet av det å studere, men vi har fått mersmak på det systemiske og ønsker å fordype oss enda mer innen fagfeltet. Høsten 2021 bygger vi på med enda mer kunnskap, og starter på 3. året på masterprogrammet i familieterapi og relasjonelt arbeid ved HVL. Vi gleder oss!

HVA E R D U O PPT A T T A V?

Met aforum vil gjerne vise frem t em aer som st udent ene er oppt at t av. Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis? Send ditt bidrag til oss!