De store eksistensielle spørsmålene

De store eksistensi

Vi er alle født inn i verden og underlagt noen grunnbetingelser og livstemaer som setter rammen og dagsorden for det å være menneske. Disse fire livstemaene beskriver den amerikanske psykiateren Irvin D. Yalom, som døden, friheten, eksistensiell ensomhet og spørsmålet om mening.

Tekst : Bjørn S. Hesla

Døden Døden er den store utfordringen i og med livet. Per Fugelli sier at det er «døden som gir oss livet», og viser til at tanken på døden kan være lammende,men den kan også gi et bedre liv. For den viser oss hva som er vesentlig, og den blottstiller tomhet, pynt og jag etter vind. Noen ser på døden som en «strek i regningen», mens for andre representerer døden et skritt på livsvegen til evig liv, et «uvisshetens mysterium». Livet og døden forutsetter hverandre, uten død intet liv og uten liv ingen død. Carl Gustav Jung, grunnlegger av den analytiske psykologien, så på menneskelivet som inndelt i to faser. Første halvdel handler om å «fylle på», for å bygge opp sin «persona» for alt som gjør en attraktiv og anerkjennelsesverdig som menneske, både sosialt, gjennom utdannelse og på arbeidsmarkedet. Vi samler oss materielle verdier, opplevelser og fremgang som om selve tyngden av alt vi eier og gjør, kunne holde oss igjen i livet. I andre halvdel kommer en tid da livsoppgavene er å gi slipp på det gamle livet. Betegnelsen Jung gir på dette er «egodød», hvor man gir alt fra seg og leverer tilbake hva man har og får i dette liv Frihet en Vi opplever i alminnelighet friheten som et entydig positivt begrep. Friheten er imidlertid uløselig knyttet til angst, redsel og skyld gjennom å skulle ta feil valg. Samtidig som «mennesket er dømt til frihet» slik filosofen Sartre uttrykker det, i og med at vi ikke kan la være å velge. Angst finnes overalt, angst for livet og angst for døden. For selv om vi velger å ikke ta noe aktivt valg, så vil fraværet av å ta valg også være et valg. Opplevelsen av angst kan være positivt ved at den gir muligheter for å åpne opp for eksistensen ? det vil si å stå fram og være til stede og vise seg som den man er. Angsten gir på den måten beskjed om at det er et potensial for utvikling til stede, en ny mulighet for livsutfoldelse. Forandring krever derfor både handling og mot. Eksistensiell ensomhet (isolasjon) Eksistensiell ensomhet betegner en uovervinnelig kløft mellom en selv og ethvert annet vesen. Vi er i visse situasjoner alltid ensomme og alene i tilværelsen, noe som er kilde til angst. Men vi kan dele ensomheten på en sånn måte at kjærligheten oppveier isolasjonens smerte. Hver og en trer inn i livet alene og må forlate livet alene ? ingen kan gjøre det for oss. Vi er grunnleggende alene, isolert fra andre mennesker, avgrenset av kroppen og samtidig dypt relasjonelle og avhengig av fellesskap og de andre. Den eksistensielle konflikten er spenningsforholdet mellom bevisstheten om vår absolutte isolasjon og hjelpeløshet på den ene siden, og vårt ønske om kontakt og beskyttelse på den

ielle spørsmålene

andre siden. Den ytterste redsel kommer når vi står ansikt til ansikt med intet. Overfor intet kan ingenting og ingen hjelpe oss; det er i det øyeblikk, vi opplever den eksistensielle ensomhet i sin fulle bredde.

Mening Slik mørke er uttrykk for at det fins lys, kan vi se på menneskets søken etter mening, som et uttrykk for at livet har en mening. Vi er meningssøkende vesener, «kastet inn» i et univers uten opplevd mening. Et liv som kan fortone seg som et mysterium man ikke helt kan begripe eller fullt ut gripe, men bare gripes av. Hvis vi ikke lever med en himmel over tilværelsen, ut ifra å være skapt med en hensikt og mål som er større og går utover oss selv, overlates man til å konstruere og lage seg sin egen mening med livet. For uten retning, mål og mening går mennesket

under. Spørsmålet kan da stilles om den mening man selv har skapt, kan være solid nok til å bære ens liv, hvis man ikke har Gud med i ligningen? Grip livet Mennesket er opptatt å være bra nok ? bli bekreftet, men dypest sett å bli bekreftet for den jeg er. Livskunst er å leve i øyeblikket, ved å lære av fortiden og åpne opp for en ny fremtid. Ettersom livet er en gave med en begrensning, bestående av et begrenset antall timer, som både er mange og få samtidig ? krever døden at du tar livet på alvor. Tiden varer ikke evig, men kommer til å renne bort. Det eneste jeg har,er min nåtid. Intet av ditt er ditt for evig, og i det evige liv kan vi ikke ha noe med oss herfra. Husker vi på det, da prioriterer vi helt annerledes, enn hvis jeg innbiller meg at jeg kan forsikre meg og ha kontroll over det som ikke lar seg kontrollere.

For som Selma Lagerlöf uttrykker det: «Det vanskeligste er ikke å dø,men å leve.»Siden vi nå er her og har fått gaven ? livet ? er det jo meningen å åpne den opp. Eller for å si det med diktet "Å leve" , av forfatteren Arne Ruset.

Åleve

er ikkjeakkurat det lettastesom finst Ikkjealltid vakreroser ogfin musikk men sidan no

detteorgelet likevel står her

Hva er NFFT?

Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkelt- personer og grupper som er engasjert i familieterapi,undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Som medlem i NFFTfår du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien,som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du...

Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet.

Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet.

Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt. Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet.

Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.