De store eksistensi Vi er alle født inn i verden og underlagt noen grunnbetingelser og livstemaer som setter rammen og dagsorden for det å være menneske. Disse fire livstemaene beskriver den amerikanske psykiateren Irvin D. Yalom, som døden, friheten, eksistensiell ensomhet og spørsmålet om mening. Tek st : Bjørn S. Hesla Døden Døden er den store utfordringen i og med livet. Per Fugelli sier at det er «døden som gir oss livet», og viser til at tanken på døden kan være lammende, men den kan også gi et bedre liv. For den viser oss hva som er vesentlig, og den blottstiller tomhet, pynt og jag etter vind. Noen ser på døden som en «strek i regningen», mens for andre representerer døden et skritt på livsvegen til evig liv, et «uvisshetens mysterium». Livet og døden forutsetter hverandre, uten død intet liv og uten liv ingen død. Carl Gustav Jung, grunnlegger av den analytiske psykologien, så på menneskelivet som inndelt i to faser. Første halvdel handler om å «fylle på», for å bygge opp sin «persona» for alt som gjør en attraktiv og anerkjennelsesverdig som menneske, både sosialt, gjennom utdannelse og på arbeidsmarkedet. Vi samler oss materielle verdier, opplevelser og fremgang som om selve tyngden av alt vi eier og gjør, kunne holde oss igjen i livet. I andre halvdel kommer en tid da livsoppgavene er å gi slipp på det gamle livet. Betegnelsen Jung gir på dette er «egodød», hvor man gir alt fra seg og leverer tilbake hva man har og får i dette liv Fr ih et en Vi opplever i alminnelighet friheten som et entydig positivt begrep. Friheten er imidlertid uløselig knyttet til angst, redsel og skyld
76
Metaforum - september 2021
gjennom å skulle ta feil valg. Samtidig som «mennesket er dømt til frihet» slik filosofen Sartre uttrykker det, i og med at vi ikke kan la være å velge. Angst finnes overalt, angst for livet og angst for døden. For selv om vi velger å ikke ta noe aktivt valg, så vil fraværet av å ta valg også være et valg. Opplevelsen av angst kan være positivt ved at den gir muligheter for å åpne opp for eksistensen ? det vil si å stå fram og være til stede og vise seg som den man er. Angsten gir på den måten beskjed om at det er et potensial for utvikling til stede, en ny mulighet for livsutfoldelse. Forandring krever derfor både handling og mot. Eksistensiell ensomhet (isolasjon) Eksistensiell ensomhet betegner en uovervinnelig kløft mellom en selv og ethvert annet vesen. Vi er i visse situasjoner alltid ensomme og alene i tilværelsen, noe som er kilde til angst. Men vi kan dele ensomheten på en sånn måte at kjærligheten oppveier isolasjonens smerte. Hver og en trer inn i livet alene og må forlate livet alene ? ingen kan gjøre det for oss. Vi er grunnleggende alene, isolert fra andre mennesker, avgrenset av kroppen og samtidig dypt relasjonelle og avhengig av fellesskap og de andre. Den eksistensielle konflikten er spenningsforholdet mellom bevisstheten om vår absolutte isolasjon og hjelpeløshet på den ene siden, og vårt ønske om kontakt og beskyttelse på den
