Metaforum - September 2021 by NFFT Metaforum

NORSK FOREN IN G FOR FA M ILIETERA PI

Å RGA N G 3 9

Sept em ber 2 0 2 1 ISSN 2 5 3 5 -7 4 6 8

INNHOLD

Leder

Hans Christian Michaelsen

Podcast

Dei som møter deg, kven møter dei?

Ikke ? vitende posisjon i barnevernet

Studentstemmen

Elins novelle

Syng meg di vise. Speil meg eit liv.

NFFT` s fond

All you need is love?

NFFT Vestland: hva vi tenkte da, og hva jeg tenker nå?

Christines tankerekker

Dikt

En introduksjon til Internal Family Systems Therapy (IFS)

Årets Familieterapeut

NFFT` s årskonferranse

NFFT Digital

Bokanmeldelser

Vil du anmelde èn av disse bøkene?

De store eksistensielle spørsmålene

Fra arkivet

Metaforum - september 2021

Redaktørens røst Det er noe med disse overgangene. Det kjennes både overraskende og som forventet hver høst. Fra varme sommerkvelder til hutrende kalde høststormer. Jeg føler meg aldri helt klar for høst, samtidig veldig klar for «hverdag», skolestart og rutiner igjen. Nå er det i alle fall straks høst og du har ett rynkende ferskt Metaforum på skjermen din. Vi har som alltid mye variert å by på, og vi håper at akkurat DU finner noe som får deg til stoppe litt ekstra opp, tenke nye tanker og at du kjenner engasjementet boble i kroppen. Det er litt slik vi håper at Metaforum kan være. Tips oss gjerne om noe vi bør skrive om eller tema du ønsker vi skal belyse. Da tar du kontakt med oss på innboks på Facebook eller på mail til: erna.tysko@metaforum.no Studentene har forhåpentligvis fått invitasjon til fysiske samlinger i år. Det er noe annet med menneskemøtene i samme rom enn møtene over skjerm, selv om det de siste årene har gitt oss muligheter vi tidligere ikke kjente til. I hvert nummer fremover vil vi bli kjent med nye studenter og få litt innblikk i deres studieliv. Vi håper å kunne få presentert flere master ? og

fordypningsoppgaver og ser frem til å høre fra flere som kan tenke seg å bidra. Det er spennende å få innblikk i hva studentene er opptatt av og tema som blir belyst. Redaksjonen ønsker alle en fin høst, og så treffes vi igjen tidlig i desember.

Er n a Hen r iet t e

Metaforum - september 2021

Metaforumredaksjonen Er n a Hen r iet t e D. Tysk ø (redaktør)

Nytt materiale sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175

erna.tysko@metaforum.no Ørland

Siv Sæver aas

Formater: Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

(redaksjonsmedlem)

951 85 350 siv.severaas@metaforum.no Bergen

Ar n st ein Søvik (redaksjonsmedlem)

970 90 219 arnstein_sov@hotmail.com Volda

Svein År dal (layout & produksjonsansvarlig)

Annonsepriser: -

1/1 side: 5000,1/2 side: 2500,1/4 side: 1250,1/8 side: 675,-

988 11 444 svein.ardal@metaforum.no Oslo

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline neste nummer:

14.11.2021

Neste nummer kommer: 29.11.2021

Metaforum - september 2021

Norsk Forening for Familieterapi Sar i Lin dem an

Vibek e Lor en t zen

(Leder >2022)

(styremedlem >2023)

975 28 863 sari.lindeman@nfft.no

vibeke.lorentzen@nfft.no

Bergen

Horten

Sigu r d Rist e An der sen

Ben t e Bar st ad

(styremedlem >2022)

988 94 498

(styremedlem >2022)

900 82 701

918 49 236

sigurd.andersen@vid.no

bente.barstad@modum-bad.no

Oslo

Vikersund

Ar n e Olau ssen Nor m an n

Kim Hau gan An der sen

(styreedlem >2023)

(varamedlem >2022)

454 87 117

957 39 210

arnehoennormann@hotmail.com

kimhaugand@outlook.com

Færder

Oslo

M ir jam Øst evold

In gr id Heggelu n d

(varamedlem >2022)

482 15 172

905 77 001

mirjam.ostevold@helse-bergen.no

Ingrid.k.heggelund@outlook.com

Bergen

Modum

Daglig leder, økonomi- og medlemsansvarlig

Medlemskap & priser Personlig:

890,-

Kr ist in S. Br eda T

469 36 842 kristin.breda@nfft.no Halden

www.nfft.no

Medlemskap inkluderer: -

Metaforum Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer

Bli medlem her

Metaforum - september 2021

Ta kalenderen fram! Da er høsten her! Kalenderene fylles, nye ransler og penaler kjøpes. Jeg har alltid likt høstfølelsen, forventningen om at noe nytt skal starte. Et nytt semester er i ferd med å begynne. Kanskje det er denne høsten jeg skal lære både italiensk for nybegynnere og begynne med noe veldig sunt. og at det i flere sammenhenger for ensidig.

Sar i Lin dem an Leder i NFFT Så kan det være at iveren avtar allerede i oktober, men så har jeg i hvert fall prøvd. Jeg har i disse dager mye kontakt med nye studenter som skal begynne sitt første semester i videreutdanningen eller masteren i familieterapi og systemisk/relasjonelt arbeid. Interessen er stor for vårt fagfelt, og studentene ønsker mer kompetanse i familieterapeutisk og relasjonelt arbeid. Mange fagpersoner har erfart at individualisert hjelp er ikke alltid tilstrekkelig

Metaforum - september 2021

Det er svært gledelig at fagfeltet vårt engasjerer og interesserer nye studenter. Samtidig er det ikke alltid så lett for fagpersoner i sine daglige virker å få plass, ressurser og muligheter til å jobbe relasjonelt. Adams (2008) skriver i sin bok «Fragmented intimacy» at fokuset på individualiserte tjenester har sin egen tyngdekraft; uannsett hvor mange gode initiativer til relasjonelt arbeid det begynnes på, så blir de ofte med tiden erstattes med det individualiserte. Lorås peker på det samme i sin kronikk fra 2020: «Resultatet av individualiseringen er stadige kutt av relasjonelle tiltak, som familieterapi, i en lang rekke viktige kontekster som for eksempel psykisk helsevern, kommunale familietilbud, forebyggende tiltak og mange flere». Jeg er enig med Lorås sitt budskap i denne kronikken, når han skrev at «Vi trenger et helsevesen som anerkjenner og omfavner de relasjonelle ressursene som er av betydning for klienten. Et helsevesen som ser helheten istedenfor delene. Som anerkjenner at det er i våre relasjoner det er størst potensiale for hjelp og støtte!». Så hvordan kjempe mot individualiseringens tyngdekraft med fornyet energi denne høsten også? NFFT sitt styre har et sterkt ønske om å være en synlig aktør i samfunnet, samt være

en støtte og å oppmuntre til lokale aktiviteter og samlingspunkter for fagpersoner som ønsker å arbeide familieterapeutisk og relasjonelt. Vi ønsker å få til arenaer hvor vi kan inspirere hverandre og gjøre faget vårt synlig for flere, sammen med medlemmene våre. Styret i NFFT er i gang med å planlegge årets aktiviteter og viktige faglige samlingspunkter. Det skal blir en god blanding av det tradisjonsrike og det nye, og vi planlegger både digitale og fysiske møteplasser. Årets tradisjonsrike førjulskonferanse på Logen er avlyst, fordi vi vurderer at smittesituasjonen fortsatt kan være for usikker i desember. Alternativet blir digitalt medlemsmøte i oktober, hvor tema skal være den viktige diskusjonen om sertifisering av familieterapeuter. Medlemsmøte gjennomføres som zoom -møte, fordi vi håper at et digitalt tilbud lettere når alle våre medlemmer uavhengig av reisevei og andre praktiske forhold.

med NFFTs styre. Husk også at mange allerede avholdte NFFT arrangementer som webinarer, samles til videobiblioteket, hvor de er tilgjengelig til medlemmer også i etterkant. Høsten byr altså på mange spennende faglige aktiviteter. Så ta fram den nye kalenderen, og satt av dagene. Det er også lurt å følge med på NFFT sin nettside, Metaforum og Facebook for informasjon om alle NFFT aktivitetene.

I mars 2022 kan vi forhåpentlig igjen ønske velkommen til årskonferanse og denne gangen i nærheten av Oslo. Da skal NFFT i tradisjonen tro tilby både spennende foredragsholdere og invitere medlemmer til å holde workshops. Vi håper at mange har lyst å dele sitt arbeid og å inspirere andre, og melder seg til å holde workshop. Programmet blir annonsert etter hvert i både Metaforum og på nettsidene våre. Vi skal også fortsette å legge til rette for digital fagformidling gjennom hele året. Styret skal også denne høsten invitere dere til flere webinarer, som er en digital versjon av workshop. Her også ønsker vi kontakt med medlemmer som ønsker å holde en webinar. Skulle du selv bli inspirert til å holde digital workshop, ta gjerne kontakt

Metaforum - september 2021

Hans Christ ia En nestor innen familieterapifeltet, Hans Christian Michaelsen , fylte 70 år 26.05.21. NFFT gratulerer! HansChristian har vært medlem og aktiv i NFFT i mange år. Han var styremedlem NFFT i perioden 2001- 2009 hvorav de 4 siste som styreleder, og han var helt sentral når NFFT arrangerte nordisk kongress"Vind og bølger - Familie og identitet i forandring" i Bergen i 2008. Han er nå leder i NFTO i EFTA. HansChristian var i en årrekke 8

Metaforum - september 2021

sentral i Stiftelsen LEON som arbeidet systemisk og familiefokusert med ungdom og familier på oppdrag fra barnevernet. Han har arbeidet som høgskolelektor ved VID Vitenskapelige Høgskole, Masterutdanningen i Familieterapi og systemisk praksis i mange år, og er en respektert og anerkjent fagperson og dyktig foreleser. Hans Christian har fulgt familieterapifeltet i Norge og internasjonalt gjennom mer enn 30 år. I perioden 2011- 2014 var han

an Michaelsen

redaktør for Fokus på familien.

Vi ønsker Hans Christian alt godt i jubileumsåret og gleder oss til videre samarbeid i årene som kommer!

Hans Christian bistår alltid når NFFT ber han om noe - han er et utpreget ja- menneske og strekker seg langt både for studenter, kollegaer, venner og Kristin Breda bekjente. Daglig leder NFFT

Metaforum - september 2021

Vil du starte et lokallag? NFFT st yr et k an h jelpe deg! -

Lokallag får økonomisk støtte, kr 2000 for oppstart lokal aktivitet/systemisk kafe. Det forutsettes handlingsplan for årets aktiviteter og kortfattet rapport og regnskap i slutten av året. Zoom-møte hvor vi inviterer lokallagsledere til å dele erfaringer om hvordan å starte opp systemisk kafe og lokal aktivitet. Roll-up som dere får lånt av oss som kan brukes på arrangementer. Intervjumal for systemisk kafé. Dere velger selv hvem som er interessante å invitere for et intervju/samtale på en systemisk kafe, men vi bistår gjerne med forslag til folk i feltet om ønskelig. Annonsering på hjemmesiden til NFFT om arrangementer og i Metaforum. Mulighet for å få referater eller sammendrag av arrangementer i Metaforum. Mulighet for en person fra lokallaget å få gratis inngang til NFFTS årskonferanse.

Det er 3 mulige modeller for organisering av lokallag i NFFT for lokalt arbeid som støttes og er regi av NFFTs medlemmer.

Les m er om m odellen e h er

Metaforum - september 2021

an bef aler

M edlem sm øt e LØRDAG 30. ok t ober 2021 k l 12 - 15 Styret i Norsk forening for familieterapi har besluttet å avlyse årets førjulskonferanse i Logen. I stedet inviterer vi medlemmene til digitalt medlemsmøte, hvor tema skal være " Ser t if iser in g av f am iliet er apeu t er " Sett av dagen og følg med på NFFT` s nettside/facebookside og Metaforum for mer informasjon.

Metaforum - september 2021

! e t l a p s Ny

HVA E R D U Dei som m øt er d eg,

«Vi har hatt det vanskeleg lenge. Dette er siste sjanse. Ungene våre slit og, eg er heilt sikker på at dei merkar at vi ikkje har det bra. Eldstemann fekk akkurat avslag hos BUP og barnehagen har meldt bekymring til barneverntenesta fordi ho yngste berre kranglar og slåss med dei andre borna og tissar og bæsjar på seg istadenfor å gå på do. Eg og er skikkeleg bekymra for ho.» Mannen i familien Nordmann nikkar. Dette er Kari og Ola einige om, men ikkje så mykje meir, viser det seg. Kor skal vi byrje? Etter å ha snakka med dei om det klør eg meg framleis i hovudet, men eg viser dei det ikkje. Tek st : An gu n n Tr ovåg M jøs Kjenner du deg att? Eller kanskje du pleier å løyse slike startvanskar og prioriteringar på tilfredsstillande vis? For eit par år sidan hadde eg fått nok av å kjenne meg så rådvill. Etter årevis med diverse utdanningar og kursing for stadig å utvikle min hjelpekompetanse, sat eg att meir oppgitt enn nokon gong. Skulle eg tilby familien Nordmann Marte Meo? Eller kanskje PMTO? Kva med å eksternalisere familiens vanskar, her må jo bu eit monster i denne heimen som dei kan forhalde seg til på anna vis? ICDP famnar jo alt, kanskje det bør vere starten? Eller bør eg fokusere på tilknyting mellom foreldre og born og gje dei COS-P? Det er vel openbart at sterkare relasjonar i denne familien vil kunne hjelpe desse borna? For øvrig vil borna ha nytte av at foreldras relasjon vert betre, så kanskje parterapi, eller bufferkurs? Om dei vel å gå 12

Metaforum - september 2021

frå kvarandre, kanskje eit Fortsatt foreldrekurs vil vere tingen? Etter mekling så klart.

Eg byrja å lure på kor den systemiske familieterapeuten eg visste eg hadde i meg hadde blitt av. Eg byrja å lure på kor den systemiske familieterapeuten eg visste eg hadde i meg hadde blitt av. Eller var eg meir systemisk enn eg var klar over i mine samtalar med klientar? Eg måtte finne ut av dette. Så eg byrja på master i familieterapi, 3.året, ved VID i Oslo og skreiv ein autoetnografi om mi historie som familieterapeut. No fekk eg det mest til å høyrast enkelt ut. Det var det

O PPT A T T A V? k v en m øt er d ei ?

sjølvsagt ikkje. I mi villfaring den første hausten på masterstudiet, nærare bestemt 2019, året før året då verda «samla seg» om covid-19, tenkte eg at eg må jo intervjue nokon om noko for å skrive ein master. Det er jo det som er ein kvalitativ studie. Min oppmerksame vegleiar (eg likar ikkje det nynorske ordet «rettleiar») oppdaga raskare enn meg at eg var eigentleg ikkje så interessert i kva alle andre såkalla systemiske familieterapeutar dreiv med i terapistolen, eg var meir interessert i meg sjølv. Takk for den! Innleiingsvis var eg inspirert av orda «berika» og «besudla». Det var slik eg kjende meg. «Berika» av ei mengd metodikk, men «besudla» som familieterapeut. Men desse omgrepa funka slett ikkje på nynorsk, som eg fann ut eg måtte skrive på. Og kanskje

heller ikkje i ei akademisk masteroppgåve. Så andre ord vaks fram hos meg; inspirasjon og integrasjon vart etterkvart dekkande for kva eg heldt på med. Kva hadde inspirert meg til å bli den familieterapeuten eg var der og då og korleis og kva hadde eg integrert og ikkje integrert av kunnskap? Kva rolle spela epistemologi i dette? Forskingsspørsmåla vaks fram. Som einaste informant i min kvalitative studie, autoetnografien, kunne eg i skuggen av samfunnets koronanedstenging, stenge meg inne med laptopen. Å skrive akademisk om meg sjølv krevde mykje av meg. Det krevde nok mykje av vegleiaren min også. Han strauk over, stramma opp, pirka og var tålmodigheita sjølv. Eg ville jo helst skri ve ein sjølvbiografi, ein roman eller lyriske Metaforum - september 2021

Så eg stramma meg opp, lærte meg akademisk skriving og skreiv ei utradisjonell tradisjonell masteroppgåve med tematisk analyse av mitt datamateriale. tekstar; eller i det minste illustrere med kunstneriske bilete inni kapitla om teori, analysemetode og drøfting. «Uaktuelt», fekk eg vite. Så eg stramma meg opp, lærte meg akademisk skriving og skreiv ei utradisjonell tradisjonell masteroppgåve med tematisk analyse av mitt datamateriale. Datamaterialet var heile mitt liv! Ingen kunne ta meg på å finne feil tema, ingen kunne ta meg på å utelate noko eller vere blind for mi eiga rolle i studien og ingen kunne gjere ein tilsvarande studie med same funn. I god sosialkonstruksjonistisk and konstruerte eg mine funn. Det vil seie, eg såg på korleis eg i mine kulturar, både heime i oppveksten og no, på arbeidsplassane mine med mine kollegaer og i høgskulestystema med mine medstudentar hadde konstruert kva som var viktig gjeldande kunnskap, kva som var rett og god terapi og korleis utøve den (denne lange setninga hadde vegleiaren min sjølvsagt bedt meg dele opp, men her avgjer eg!). Eg er meg i mine kulturar. Autoetnografi står for akkurat dette; meg i mine kulturar og korleis eg vel å framstille dette i ei skriftleg eller grafisk form. Eg fann ikkje overraskande ut at eg har vore særskilt oppteken av gode spørsmål, sosialkonstruksjonisme, systemisk terapi, hypotesar, ikkje-vitande posisjon, reflekterande team, vald og seksuelle overgrep, og kjensler og kropp som høgst

Metaforum - september 2021

tilstadesverande i terapi. I tillegg kjem all metodikk eg har vore oppteken av for å utvikle meg sjølv og mitt repertoar. Eg såg på kva arbeidskontekstar eg har vore delaktig i og korleis desse kulturane forma meg og gav retning for vidareutvikling. Det å vere familieterapeut og arbeide for barneverntenesta som «tiltak» har prega meg mykje. Då vi for nokre år tilbake «oppdaga» tilknytningsteori, tenkehjernen og kjenslehjernen vart dette svært styrande for korleis vi kollektivt tenkte om familiane vi møtte. Eg vart svært deterministisk av dette. Det var som om eg «visste» korleis det ville gå med borna eller «visste» kvifor foreldre sleit med å vere foreldre. Eg likte ikkje meg sjølv då eg oppdaga kor eg var i ferd med å gå i mi tenkning om familiar eg møtte. Også fleire andre tema valgte eg å dykke i. Korleis eg har brukt hypotesar i mitt arbeid har vore interessant å sjå på i fugleperspektiv. Eg ser at over mange år har eg gått frå å tenkje i store hypotesar til å tenkje meir i små hypotesar. Dei store hypotesane kom nok frå barneverntenestas skildringar som eg på eit vis adopterte som «sanningar». Med erfaring fann eg ofte at desse hypotesane ikkje var nyttige for meg og eg valgte å ha meir tru på eigne hypotesar. Desse var meir knytt til familiedynamikk og psykososial fungering mellom menneska i familien. No tenkjer eg at eg lagar meg små hypotesar som eg

Det er ikkje noko innovativt eller særskilt med mine tankar om hypotesar, kjensler og kropp, men eg trur ikkje eg er åleine om å famle med integrasjon av ulike tema.

relativt umiddelbart testar ut gjennom spørsmåla mine. Eg fann ikkje overraskande ut at eg har vore godt inspirert av Paolo Bertrando her (Bertrando, 2007). Eg ser også at eg har hatt og framleis har stort fokus på kjensler og kropp i terapirommet. Eg famlar nok framleis med korleis eg plasserer dette systemisk teoretisk sett, men eg tenkjer at det heile mennesket har med seg kjensler og kropp som gir informasjon både innover til mennesket sjølv og utover til andre menneske, så dette høyrer naturleg med i terapi for meg. Her har eg vore inspirert av Tom Andersen. Det er ikkje noko innovativt eller særskilt med mine tankar om hypotesar, kjensler og kropp, men eg trur ikkje eg er åleine om å famle med integrasjon av ulike tema. Det hjalp imidlertid svært godt for meg å kategorisere kunnskap i terapiintern og terapiekstern kunnskap. Eg takkar Magne Mæhle og hans

artikkel for mi oppdaging av desse omgrepa (Mæhle, 2001). Å skrive ein autoetnografi var i stor grad for meg å vere sjølvrefleksiv og å ta sjølvrefleksivitet til eit neste nivå. Kven er eg i møte med mine klientar? Kven er terapeuten dei møter? Mine verdiar, haldningar, fordomar, forforståingar, måtar å tenke på og måtar å forhalde meg til kjensler på har eg i stor grad frå min oppvekst. Dette kunne eg studert mykje nærare. Eg kunne også studert mykje nærare korleis eg er og har vore sjølv som mor, men eg såg på samanhengar særskilt mellom alle foreldrevegleiings- prgramma eg har utdanna meg til å gje andre foreldre og på korleis mine foreldre var foreldre for meg. Eg såg også på korleis det å drive parterapi påverka mitt eige parforhold og omvendt. Eg vart både stolt av oss, enno meir fornøgd med parforholdet og utfordra det med kjensler eg tok med meg heim frå

Metaforum - september 2021

HVA E R D U I k k e ? v i t en d e p osi sj

Fordypningsoppgave videreutdanning Vi startet på videreutdanning i familieterapi og nettverksarbeid på Høgskolen i Bergen i 2019, og var ferdig i juni 2021. Da vi begynte på studiet gikk vi inn med ulik fagbakgrunn, men undervisningen underveis gav oss en felles forståelse for det systemiske arbeidet.

Tek st : Mari Madland

og Mari L. Amundsen

Vi har erfaring fra jobb i barnevernet og NAV, og med å starte på studiet ønsket vi å fordype oss mer i det systemiske, og øke vår kompetanse til å jobbe med relasjoner mellom par, familier, og nettverk. Allerede fra studiestart har det vært en reise. Vi har gjennom forelesninger og gruppearbeid lært mye som vi vil ta med oss inn i respektive arbeidskontekster. Gjennom hele studieløpet har praksisfokus stått sentralt. Som en del av utdanningen skal man gjennomføre systemisk praksis i den konteksten man jobber i. Vi får da som studenter muligheten til å etablere og gjennomføre terapi- prosesser underveis i utdanningen. I tillegg har vi jobbet aktiv i grupper med våre medstudenter hvor fokus på egen utvikling som terapeut har stått sentralt. Gjennom et slikt opplegg ble vi fra første samling kastet rett inn i den systemiske verden.

Metaforum - september 2021

I slutten av studiet skulle vi skrive fordypningsoppgave, og tanken på fordypningsoppgaven + fulltidsjobb ved siden av studie var stressende. Det var noe utfordrende å finne ut hva en skulle skrive om da alt en har vært igjennom har vært interessant. Etter litt fram og tilbake landet vi på å skrive sammen, og ta for oss den ikke-vitende-posisjon.

O PPT A T T A V? jon i bar n ev er n et

g i familieterapi og nettverksarbeid

Da vi startet med studie i familieterapi var begrepet ikke-vitende-posisjon ukjent for oss begge. Vi var usikre på hva det betydde, og hva det ville si å inneha en slik holdning i møte med klienter og familier. Vi ble opptatt av begrepet og ville vite mer om det. Til tross for at vi jobber i ulike kontekster, i forholdsvis NAV og barnevernet har vi til felles at vi møter mennesker til samtaler hver dag. Ettersom vi begge arbeider i en kontekst hvor hverdagen er preget av arbeidsoppgaver som er regulert av lovverk, måloppnåelse og krav ønsket vi å fordype oss i temaet rundt ikke-vitende posisjon. Dette for å finne ut om det i det hele tatt er mulig å innta en slik holdning i møte med våre klienter. De fleste har lett for å lage seg fordommer og antagelser før og i møte med klienter, dette gjelder også oss. I vårt daglige arbeid jobber vi ofte ut ifra en «ekspertrolle», hvor

vi tror vi vet hva som er den beste løsningen på problemet til de som kommer til oss for å få hjelp. Vi ønsket å utforske om det var mulig å utfordre ?ekspertrollen?, og innta den ikke-vitende-posisjon. I fordypningsoppgaven ville vi se nærmere på mulighetene og begrensningene ved å bruke denne posisjonen i en barnevernkontekst.

Vi stilte oss ofte spørsmål underveis om det i det hele tatt er mulig å innta en slik holdning i møte med mennesker, uten å ta med seg erfaringsbasert kunnskap.

Metaforum - september 2021

Da vi fordypet oss i litteraturen tenkte vi på mange måter at det var et ideal. Et ideal som vi ønsket å ta med oss inn i hverdagen, både på jobb og privat. Samtidig oppdaget vi i prosessen at prinsippet til tider kunne være både «ullent» og provoserende. Vi stilte oss ofte spørsmål underveis om det i det hele tatt er mulig å innta en slik holdning i møte med mennesker, uten å ta med seg erfaringsbasert kunnskap. Viten om den ikke-vitende-posisjon har klart å påvirke oss begge. Både som arbeidstaker, mor, venn, samboer og datter. I det ligger det at vi i etterkant har blitt mer bevisst på vår holdning i møte med andre mennesker. Vi har fått en tro på at menneske er bevegelige og foranderlige, og at man kan lykkes med å få til en endring om man viser en genuin nysgjerrighet og lytter til det den andre har å fortelle. Vi har gjennom oppgaven diskutert ulike måter å benytte den ikke-vitende posisjon i en normativ barnevernkontekst på. Gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven har vi presentert situasjoner hvor den ikke-vitende posisjon kan være nyttig. Men, vi ser også situasjoner hvor det i enkelte faser av arbeidet fremstår som lite relevant å arbeide med utgangspunkt i den ikke-vitende posisjon. Det peker seg spesielt ut i forhold til de barnevernfaglige vurderingene som tas,

Metaforum - september 2021

hvor vi ikke finner rom for familiene til å påvirke vurderingene våre. Vi vil understreke at den ikke-vitende posisjon kan tilby barnevernsansatte en nyttig holdning til egen kunnskap. Hva som anses som etablerte sannheter i dag vil sannsynligvis være et fjernt minne 15 år frem i tid. Mennesker er bevegelige, hva som anses som god kunnskap er det samme. Kanskje er svaret at kunnskapen må være det samme. Kanskje kan den ikke-vitende posisjon være et svar av mange, i den hensikt å ivareta barnets beste. Gjennom prosessen ved å skrive fordypningsoppgaven har vi fått god hjelp av veilederen vår. Det var lett å ta kontakt når vi var i tvil og sto helt fast. Selv om studie har tatt mye tid og krefter angrer vi ikke et sekund. Det å se sammenhenger og forstå ting sirkulært har gitt stor mening. Det har åpnet en ny verden for oss, og gitt oss mye både som menneske og fagperson. Etter to år med videreutdanning skulle en tro at vi var mettet av det å studere, men vi har fått mersmak på det systemiske og ønsker å fordype oss enda mer innen fagfeltet. Høsten 2021 bygger vi på med enda mer kunnskap, og starter på 3. året på masterprogrammet i familieterapi og relasjonelt arbeid ved HVL. Vi gleder oss!

HVA E R D U O PPT A T T A V?

M et af or u m vil gjer n e vise f r em t em aer som st u den t en e er oppt at t av. Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis? Send ditt bidrag til oss!

Metaforum - september 2021

Når drømmer blir virkelighet Når man hører betegnelser som «Gucci- studie» og at dette er studiet som favner alt man trenger for å jobbe med mennesker, ja da skjønner man at det er et privilegium å bli student ved VID Vitenskapelige høyskole

Jeg har ikke jobbet som sosionom siden jeg var helt ung. Jeg ble syk i voksen alder og måtte omskolere meg. Dette var en tøff periode i mitt liv, men den gav meg mye god erfaring som ble nyttig da jeg selv ble ansatt på NAV. Jeg var heldig i min prosess da jeg skulle finne nytt yrke, fordi jeg fikk tilbud om arbeidspraksis ved et NAV-kontor. Jeg var heldig fordi jeg fikk kollegaer som stilte meg spørsmål og kritiske refleksjoner om faglige dilemma, noe som gjorde at min nysgjerrighet til sosialt arbeid ble tent. Da jeg var ferdig utdannet sosionom viste jeg egentlig at jeg ikke var ferdig med skolebenken. Men jeg bestemte meg for å jobb en periode, før jeg valgte videre vei. Mange fagområder var spennende, og jeg var usikker på hvilken spesialisering jeg ønsket videre. Tilfeldigheter gjorde at jeg traff en dame som allerede i første møte, fasinerte meg voldsomt. Hun viste en profesjonell trygghet og faglig tyngde som jeg ble veldig nysgjerrig på. Denne damen var utdannet familieterapeut ved VID, og hun sa følgende:

Metaforum - september 2021

?Du må utdanne deg til familieterapeut ved VID, da trenger du ikke ta mer videreutdanning fordi dette vil favne alt du lurer på?. Og så rett hun. Jeg har nå jobbet 12 år i NAV, med hovedtyngde innen arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette er en svært spennende og viktig jobb med mennesker i vanskelige livssituasjoner. Å jobbe i NAV betyr at man jobber under faste rammer. De fleste har vel fått med seg innstramming i regelverk og økte krav til aktivitet for brukere av NAV-tjenester. Det er innskjerpet bruk av tid for å få avklart hver enkelt sak så raskt som mulig, noe som har fått mye kritikk i media. Dette kan jeg si mye om, men det får bli en annen gang. Det jeg kan si noe om er hvordan det føltes for meg, når man får nærkontakt med mennesker som rammes av krav og regelverk, som går på bekostning av liv og helse, verdighet og respekt for enkeltmennesket. På et tidspunkt ble jeg klar over at jeg hadde havnet i en verdi-konflikt mellom mine verdier, og NAV sine verdier etter nøye kritisk refleksjon. Jeg konkluderte med at mye handlet om det etiske og moralske ansvaret man har som

Ben t e Eiler t sen M ast er i f am iliet er api, st ar t er 3 år n å. Oslo

veileder på NAV. Jeg kjente på følelsen av at det var lite rom for bruk av skjønn og kreativ tenkning, noe jeg mener er viktig for å få til gode løsninger for den enkelte. Jeg kom stadig tilbake til anbefalingen jeg tidligere ble gitt angående videreutdanning, hvor familieterapi ville favne alt man trengte for å møte utfordringer i relasjon til andre mennesker. Tiden var nå inne for å ta fatt på videreutdanningen, og jeg forsto hvilken vei jeg måtte gå. I tillegg til denne anbefalingen, ble jeg også inspirert av en tidligere medstudent fra sosionomstudiet, som gikk på VID året før meg. Hun betegnet studiet som et «Gucci-studie», fordi det i noen kretser blir betegnet som et viktig og betydningsfull studie. Det er i tillegg en utdanning som gir kunnskap som nå etterspørres i mange ulike fagkretser. Systemisk praksis og familieterapi, ble et naturlig valg, da jeg ønsket å lære mer om kommunikasjons- og relasjonsarbeid. Hva påvirkes vi av, hvordan påvirker vi verden rundt oss, hvordan hjelpe folk til å forstå sitt liv og ta gode valg, hvilket språk har vi og, hva

sier vi egentlig? Hvem er jeg som veileder i møte med andre mennesker, og vet jeg best hva den andre trenger? Dette er noen av de spørsmål jeg stilte meg, før jeg valgte studie-retning, systemisk praksis. Da jeg reiste til Geilo på første samling var jeg kjempespent og kjente på en ærefrykt fordi jeg var så heldig å ha fått plass på studiet. Allerede på togstasjon startet min reise, da jeg måtte spørre en tilfeldig om jeg var på riktig tog. Hvor tilfeldig er det ikke at damen jeg spurte om veien, var familieterapeut fra Bergen og skjønte hva jeg skulle. Jeg traff også en foreleser for studiet, og allerede da følte jeg meg på rett vei. Tenk å få lære om diskurs, kultur, sirkulære prosesser, kritisk refleksjon, resonans og hvordan mønster oppstår og opprettholdes, eller hvordan kunne bidra til å endre dem. Jeg Metaforum - september 2021

følte meg så rik som fikk mulighet til å tilegne meg så mye kunnskap, om så viktige tema. Det handler jo rett og slett om livet, og hvordan det skapes under konstant utvikling og i relasjon til andre. En annen ting som ble viktig for meg var møte med fantastiske forelesere, og kontakten mellom oss studenter. Veiledningsgruppen mellom samlingene ble spesielt viktig, og vi fikk sammen til å skape systemisk vennskap som kommer til å vare lenge, og forhåpentligvis livet ut. At studiet skulle endre meg så mye personlig, var jeg nok ikke forberedt på. Veiledningen som er en stor del av studiet, har bidratt til å skape stor bevegelse og utvikling for meg, både faglig og personlig. Min familie bemerket også endringen hos meg, fordi jeg har endret min måte å tenke på, noe som også de har dratt nytte av. Kritiske og åpne spørsmål må trenes på, og familien ble ofte stilt spørsmål om mange ulike tema. Dette skapte mange fine diskusjoner hjemme hos meg. Det ble en god bi-effekt av studietiden min, og jeg fikk gitt noe tilbake til de som tålmodig har stått sammen med meg disse to år, spesielt under eksamensskriving og når kritisk tankegang har gått litt for langt. I løpet av studietiden endret jeg meg også som veileder og hvordan jeg utførte jobben på NAV, og jeg skapte mye bevegelse inn i faggruppen med kritiske refleksjoner. Dette til glede og besvær for mine kollegaer. Men jeg var nødt til å stille spørsmål ved det vi gjør i hverdagen, fordi jeg mente det var viktig å skape endring i måten vi jobbet på. Dette for å finne den beste måten å drive godt oppfølgingsarbeid på. NAV må holde følge med resten av verden angående utvikling av egen bedrift, og det må være klare mål for å skape enda bedre brukermøter og brukeroppfølging. Jeg har lest en artikkel i en tidligere utgave av Metaforum, hvor en jobbspesialist etterspør flere systemisk

Metaforum - september 2021

praktikere i NAV systemet. Jeg er så enig i dette ønsket og håper flere av våre NAV-kollegaer får mulighet til å ta dette studiet i fremtiden. Å få lære om ulike måter å tilnærme oss mennesker på, i form av for eksempel narrativ tilnærming, LØFT og så videre, var spennende, men er disse tilnærminger mulig å bruke i NAV systemet? Mange av mine kollegaer var skeptisk til dette, og forsto nok ikke helt hva jeg snakket om underveis i studiet. Kunnskap om relasjons- og endringsarbeid er det jeg har manglet, og kunnskap om dette får brikkene mine til å falle på plass. Og ja, man kan bruke disse tilnærminger også i NAV. Min fordypningsoppgave handlet nettopp om dette, og det var spennende å se hvordan min prosess var under utvikling i forhold til saken jeg skrev oppgaven min ut ifra. Jeg kjenner på stolthet over å kunne lære om blant annet Bateson, Anderson, Gotmann, Minuchin, og en ærefrykt over å skulle bruke den kunnskapen de har delt med oss. Det er spennende å sette dette ut i praksis, og så givende når jeg ser virkningen det har på menneskene jeg har hatt oppfølging av. Jeg må også nevne kunnskap og inspirasjon jeg har fått og fortsatt får, av kloke norske familieterapeuter og systemisk praktikere. Jeg kan nevne mange, men velger å ikke navngi noen da jeg står i fare for å glemme viktige personer som har beriket meg voldsomt. Men jeg må nevne en som har vært spesielt viktig for meg i min prosess, og det er Erna H.D. Tyskø, som var min veileder disse to årene. Takk for at du hadde troen på meg, og fikk meg også til å ha troen på at jeg kunne bli familieterapeut og systemisk praktiker. Jeg har så stor respekt for dere alle, og sier et stort TAKK. Det har vært utfordrende å jobbe systemisk i NAV, og jeg har valgt å ta et års pause fra denne jobben. Dette året jobber jeg ved et familiesenter, og ser at også her er det

utfordrende å innlemme den systemiske praksisen. Jeg opplever at det er flere profesjoner som ikke forstår den systemiske tenkningen, og det forundrer meg å oppleve dette. Da jeg var i søkeprosess for videreutdanning innen systemisk prosess og par- og familie-terapi, ble jeg anbefalt å søke master, men jeg valgte å ta to år videreutdanning da jeg tenkte det ville være nok. Men underveis i studiet, og især siste studieår, skjønte jeg at jeg ikke kunne stoppe etter to år, men fortsetter nå to år til og tar master. Jeg har lært utrolig mye disse to årene, men jeg har fortsatt mye jeg ønsker å lære mer om. Jeg tenker at for meg så handler dette om å få integrert kunnskapen skikkelig i kroppen min, så jeg ikke faller tilbake til ?gamle synder?.

Jeg har også ønske om å være en del av det systemiske korstoget, på tvers av profesjoner. Jeg har en ide til master som handler om NAV, som jeg håper kan bidra til å utvikle måten brukeroppfølging skjer på. Jeg tror det er mye tid å spare ved å jobbe annerledes, og jeg har mange ideer til dette i systemisk perspektiv. Jeg har også flere andre tema som er spennende å forske på, så får vi se hvilket jeg etter hvert velger. Om jeg i fremtiden skal jobbe som veileder på NAV, på familiesenter eller kanskje starte egen praksis, er uklart. Men spennende blir det uansett. Takk for at jeg får fortelle min historie og for måten dere alle beriker min verden på.

...din annonse her? Visste du at det er gratis å annonsere her i Metaforum om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer? Sende oss tekst og kanskje et bilde, så skal vi lage en fin annonse.

Metaforum - september 2021

GA M M EL KJÆ RL I GH

Så er det da slik at hun st år der som et st røm førende gjerde. Hva er på ferde? Lykkest øt st røm m er, m en ingen røm m er. En kaskade av euforisk lykke som t ikker inn. Nå som hun er i livet s skyggedal. Farger den vakker. Den dalen som er den sist e, den som får brist e. Tenk hun skulle få kjenne det igjen en sist e gang! St øt ene som gir skudd t il pulserende åndedrag av liv like innt il det absurde. Mer enn hva hun burde. Burde t illat e seg. Så er hun ikke ferdig. Hun er igjen verdig. Hun blir st um . Let t vaiende i vinden, kjenner prikkingen der ned i bena, der hvor gresset er grønt og skjønt . Han kast er på det lange håret . Grå i t inningen, blå i linningen. Blikket rakt m ot henne, en solgudinne der i hekken. Mon t ro hva hun har i sekken? Hun m erker blikket hans varm t i ryggen, der han lener seg m ot veggen m ed den usynlige sekken. 24

Metaforum - september 2021

Hun t øyler sine t re hest er vel. Lidenskapen, Begjæret og Eiert rangen. Han er som servert henne ret t i fanget , hennes helt egen fange. Hennes engel, hennes m aest ro. Hvor hun har lengt et . Nå endelig forst o. Hun m å t rå m ed varsom m e st eg, så han ikke flykt er avst ed. Slik en lykke kom i m øt e m ed ham . Han ble m ed et t en Mann.

novelle

H ET ER

Gr igor yan

H ERL I G H ET

Det er som i en drøm i lykkelandet s eng. Hennes nykker er som guddom m elige sm ykker. Fordum s t ider bar ikke m ed seg slike sider. Men nå? Lidenskapen brenner, og han den gjem m er. Slepes m ot den yt t erst e sist e kant en. Varlig varlig m å han gå for at hun ikke skal forst å. Forst å at hans kjærlighet er som list verket i kist en. Kjærlighet ut en ærlighet , bare full herlighet . De blafrer koket t m ed øynene og t viler aldri på løgnene. Ekt e kjærlighet s uærlighet . Herlighet .

Metaforum - september 2021

Sy ng m eg di v i se. Eg har høyrt terapi bli omtala som ein kreativ prosess. Eg forstår det som å vere på leit. Ein leitar etter kva som er rett der og då. Skal ein seie noko, eller skal ein teie? Skal ein la andre få prate, eller kan ein tåle ei lita fjerdedels pause, ei halv eller ei heil om ein har tid nett i dag. 1- 2- 3- 4 tel ein kanskje inne i seg medan tankar, ord og meiningar strøymer på som i ein metasymfoni. Tek st : Lasse Larsen Var det sånn Bach hadde det då han skreiv «die Kunst der Fuge», der ulike melodistemmer over felles tema smeltar saman til ein heilskap? Var det slik Dostojevskij tenkte då han skreiv «Forbrytelse og straff» eller «Brødrene Karamasov», historier der kvar karakter står fram som sjølvstendige, særeigne individ med kvar si

Metaforum - september 2021

forteljing? Er ikkje terapeutiske forløp ideelt sett eit slikt lappeteppe av terapeuten sin kunnskap, profesjonelle og personlege erfaring blanda i hop med klientane sine tankar og opplevingar? I essayform hiv eg meg utpå i ein høgt personleg komparativ framstilling kring kreativitet i kunstuttrykk og systemisk terapi. Kva har kunsten å gje til

Spei l m eg ei t li v . terapifeltet? Kva har terapi og den kreative prosessen i estetiske uttrykksformer til felles? Korleis kan ein nytte interessa for musikk,

kunst og litteratur i terapi? Kva for nytte kan terapi ha av musikk, malarkunst, lesegrupper og kreativ skriving?

«.. skønlitteraturen indeholder kundskaber om mennesker og menneskelig lidelse og lykke, som psykiatrien har meget brug for. God skønlitteratur er gode ` lærebøger` i psykiatri, idet psykiatri handler om mennesker» (Thorgaard og Haga, 2006, s. 20)

Metaforum - september 2021

Kva veit eg, ein vernepleiar med vidareutdanning i systemisk familieterapi og nettverksarbeid om store spørsmål i ein klinisk kvardag? Kva veit eg, ein vernepleiar med vidareutdanning i systemisk familieterapi og nettverksarbeid om store spørsmål i ein klinisk kvardag? Eg er assisterande leiar i akuttpsykiatrisk sengepost. Eg er utan klinisk erfaring. Relasjonell miljøterapi med eit ferniss av systemisk forståing, er det eg framleis syslar med samt dei administrative oppgåvene så klart. Tidvise støtte- og rettleiingssamtalar med dei tilsette i miljøgruppa, er det nærmaste eg kjem samtalar om anna enn mjølk og brød. Men anten ein jobbar klinisk som behandlar eller inne i avdelinga som miljøterapeut, kan ein kanskje slutte seg til den danske psykiataren Lars Thorgaard sitt sitat ovarfor. 28

Metaforum - september 2021

Det er forrestan ein særs utbreidt tanke at skjønnlitteratur beskriv kjensler, lagnad og lykke på måtar som er gjenkjennelege. I bøker og poesi blir livet transparent som i små speil. Musikkglede og leselyst formar meg som person. Kvifor skulle eg ikkje by det fram i arbeidssamanheng? Skilnadene mellom privat, personleg og profesjonelt yrkesliv som terapeut, er ikkje så sylskarpe som det ofte blir framstilt i følgje Per Jensen (Jensen, 2007 i Lorås og Ness, 2019, s. 71). Objektivitet eller tilnærma objektivitet som ideal er utelukka i systemisk perspektiv. Systemiske terapeutar skal vere seg bevisste på dobbeltrolla som observatørar og deltakarar i terapeutisk praksis (Lorås og Ness, 2019, s. 71 og 72). Under skrivinga fall det meg heilt naturleg å hente inspirasjon frå fire romanar, eit lite knippe kunstdokumentarar, podcastar og ikkje så mykje faglitteratur. Eg nyttar óg døme frå eiget liv og arbeidspraksis. Sist men ikkje minst, har eg

hatt interessante og inspirerande samtalar med nokre fine menneske som anten undervis i estetiske fag eller er utøvande musikarar innan klassisk musikk. Valet har

vore bevisst, freidig og fritt vel vitande om at hypotesedanning og tankekrumspring kjem i forgrunnen framfor tydeleg fagleg tyngde og forankring.

Kropp og klang «Vi spiller første contrapuntus i Bachs Kunst der Fuge. Vi spiller nesten uten vibrato, holder buen på strengen, tar løse strenger der det faller naturlig, selv om det skulle innebære at frasene våre ikke skulle bli noen eksakt gjensvar til hverandre. Vi spiller med intensitet, en ro, som jeg aldri hadde trodd vi kunne føle eller skape. Fugen flyter videre, og våre vandrende bølger følger dens bane, ledet og ledende.» Vikram Seth, En egen musikk, Gyldendal 1999, s. 103) Metaforum - september 2021

«Jeg elsker følelsen av Bach. Piano. Da jeg var liten, spilte jeg flere stykker av Bach. Jeg hadde alltid lukkede øyne da jeg spilte dem. Jeg følte meg tidløs. Annerledes enn meg selv. Som om ingenting i det virkelige livet mitt betydde noe. Ikke så rent sjelden lengter jeg tilbake til nettopp den følelsen. En følelse av at alle klokker har stoppet å tikke.» (Synne Sun Løes, Er du lykkelig, søster? Cappelen Damm 2020, s. 117)

Eg søker musikk i glede og vemod. Goldbergvariasjonane spelt på cembalo, er som triggarpunktmassasje ein laber dag. Kvar sats gjer godt- vondt. Er det verkeleg musikken i seg sjølv som gjev kjenslene uttrykk og kulør? Ja og nei, i følgje drøftinga til lege, forfattar og musikar Audun Myskja. I boka Den musiske medisin (2003), tek han føre seg korleis musikk verkar på kroppen og kva for effekt bruk av musikk har i arbeid med helse og omsorg, anten det gjeld palliativ medisin, anna somatisk behandling, psykiatri, unge eller eldre, demente.

tradisjonell forstand, så skjer det noko reint kroppsleg og psykisk, som gjer verknaden konkret. Ikkje berre er øyrene mottakelege for og avhengige av frekvens og ljod. Puls, rytme og harmoni verkar på ulikt vis og på ulike stader i sentralnervesystemet. Musikk roar og aktivera. Hjernestammen i det limbiske system blir påverka av rytmekomponenten (Myskja, 2003, s. 81 og 83).

Tilbake til om musikk kan uttrykke kjensler. Leonard Bernstein, kjent dirigent og komponist, hevda at musikk som kjensleuttrykk var sjølve poenget. Igor Stravinskij, óg kjent komponist, tenkte stikk motsett, at musikk ikkje kunne uttrykke nokon ting som helst. Ein tredje på same feltet, Alfred Niemann, kalla musikken eit abstrakt språk, eit språk som speilar psyken (Myskja, 2003, s. 103 og 104). Om ikkje instrumentalmusikken uttrykker emosjonar i

Den samansunkne skuggen av ein tidlegare sjømann, som for lengst hadde mista språket, treiv dei giktbrotne armane i veret og song av full hals.

Ikkje berre er øyrene mottakelege for og avhengige av frekvens og ljod. Puls, rytme og harmoni verkar på ulikt vis og på ulike stader i sentralnervesystemet.

Metaforum - september 2021

Det fyrste året på vernepleiarstudiet, var eg i praksis på sjukeheim. Ein helsefagarbeidar tok gitaren fatt og song ein visestubb i 3/4 dels

takt. Ho dikta jamvel eit vers på staden til kvar av dei gamle. Den samansunkne skuggen av ein tidlegare sjømann, som for lengst hadde mista språket, treiv dei giktbrotne armane i veret og song av full hals. Uttalen var kanskje ikkje heilt tydeleg, men orda var der. Seinare jobba eg på behandlingspost for psykoselidingar. Der gjekk ein kar i kring og mumla til seg sjølv. Ei kveldsvakt sat kollegaen min og eg i stova. Han spelte The Eagles på gitar. Eg song Hotel California fram til eg ikkje

hugsa meir av teksta. Då høyrte vi ei vakker, djup, klår bass-stemme halde fram med tekst og det heile der eg slapp. Det var han vi gløymte å reikne med. Han hadde stoppa opp midt inne i stova, vandra ikkje lenger i si eiga takt til monoton mumling. Han song med oss. Harmonidelen av musikk verkar på mellomhjernen og i neocortex, hjernebrua mellom dei to halvdelane. Mellomhjernen er kjenslesenteret, hjernebrua løftar oss frå

dyreverda til eit høgare nivå for bevisstheit og sjølverkjenning (Myskja, 2003, s. 84- 86). Det endokrine systemet blir kalla «det endokrine orkesteret». Fleire studiar viser korleis ulike typar musikk kan redusere stresshormon. Audun Myskja spør om det ikkje hadde vore naturleg å nytte musikk med affinitet til melantonin mot innsovningsvanskar (Myskja, 2003, s. 97 og 98). Sjølv har eg, på bestilling frå pasienten, songe ei roleg, svensk folkevise som hjelp til å finne roa etter eit angstanfall.

Poetisk samklang «Ho såg på sola som sakte sokk, ho saug inn musikken saman med dei stille andedraga, og ho kjende at augo vart fylte med tårer som pipla fram sakte, ei for ei og laga skimrande bekkar på kinna hennar. Klakkaen spela, og Lea Konstanse Kipevik lét seg gjera om til musikk, lét seg føra inn i bølgjer og brusing, lét seg glida inn i veggen bak seg og verta borte.» (Atle Hansen, Syng meg heim, Wigestrand forlag 2012, s. 93)

Eg trur du elskar henne, sa Bobby. Eg trur ho er engelen i livet ditt. Det er difor ho dukkar opp i draumane dine. Det er ikkje her heimen din er, Billy. Pakk sakene dine og følg draumen din og reis dit songane dine kjem frå.» (Atle Hansen, Syng meg heim, Wigestrand forlag 2012, s. 191)

Metaforum - september 2021

Leitinga etter den rette inngongen til eit menneske i djup krise, er ei skrekkblanda fryd. Det er noko intuitivt over det. Ein tek ei viss risiko når ein må ta folk på pulsen. Av dei gongene eg har tydd til musikk som deeskalerande åtak, er det særs to tilfelle eg hugsar godt. Eg var nyutdanna og jobba som miljøterapeut i akuttpsykiatrisk sengepost. Begge hendingane var med unge menneske, ei kvinne og ein mann. Dei hadde til felles at dei var urolege, redde, frustrerte og lei. Det var rett før eg måtte ta henne med meg ut frå aktivitetsrommet. Så valte ho å sette seg ned ved pianoet. Spele og synge, kunne ho utan å ha lært det nokon stad. Eg greip gitaren og klimpra til med noko enkelt fingarspel. Det verka som ho kosa seg med å vise meg kva for akkordar eg skulle spele. I døme med mannen, trua han med juling. Han lo når eg sa eg blei redd og spurte om det var det han ville, at folk skulle halde seg på avstand fordi dei blei redde. Han syns han hadde rett til båe det eine og det andre sidan han hadde hatt det så jævlig som barnesoldat. Eg kunne å ha bedt om hjelp, trykka på alarmen. Kva som gjorde at fyren snudde, veit eg ikkje. Men han byrja nynne på ein rytmisk melodi mora pleide synge. Eg slang meg på og nynna med. Mannen smilte. Vi fekk ei stakka stund i fred og fordragelegheit i eit rom med piano. Han med ein finger på tangentane medan han song. Eg som nynna 32

Metaforum - september 2021

melodien i lag med han å godt eg kunne. Han lo. Eg lo. Tillit kan ein ikkje presse fram. Sjøl når hjarta opnar seg, går forløpet i rubato med svake og sterke forteikn før ein finn flyten, nett som elles i livet. Somme tider slår ein over frå 4/4 til 2/4 dels takt før den andre. Det treng ikkje vere feil. Andre gonger er det pasientane som leiar an, inviterer ein til å undre seg over kva som kan kome etter taktstreken. Liknande kreativ samskaping gjekk føre seg då eg tok songtimar for å førebu meg til prøvesong i Stavanger domkor. Notekunnskapen hadde eg frå før. Men korleis skulle eg forme og justere stemma til notearket slik at ho let sånn nokolunde og godt nok for klassisk kyrkjekor? Korleis skulle eg handtere nervøsiteten, som så mange gonger før i livet har sendt ljoden min ut i kvekk og stakkato? Eg trong dette på eit djupare plan. Kanskje songlæraren min, Izabela, fanga dette opp. Aldri dvela ho lenge ved ting eg ikkje meistra med ein gong. Forstod eg ikkje teknikken, fann ho opp nye måtar å forklare og vise meg på. Nennsomt leida ho meg gjennom mindre stykker av Dowland og Purcell, som eg er så glad i. Bak korrigeringa, lurte alltid eit smil. Kvar ein tone og kvar ei frasering eg fekk til, løfta ho fram, heidra meg med tommel opp og entusiastiske, små tilrop. Eg måtte sjå ned. Eg våga ikkje vise kva det opna i meg. No syng eg ikkje lenger berre i dusjen, bak stengde dører eller ute ved havet med

måsen som vitne. Eg syng i St. Petri. Eg strekk til der oppe på galleriet framfor kyrkjeorgelet. I lag med dei andre er eg god nok. De jobbar nestan på same viset som narrative terapeutar når de undervis, seier eg seinare til Izabela og systera Laura. «It` s all about the creation», svarar systrene frå Slovakia. I møte med elevar dømer dei aldri. For ein veit ikkje kor dei kjem frå og kva for liv dei lev. Izabela fortset. Skal elevane vakse, må ho prøve å lese dei for å sjå kva dei treng. Det som ikkje fungerer, forkastar ho med ein gong. Då finn ho på noko nytt. Laura er einig. Ein er eit forbilde for elevane og har difor ansvar for relasjonen, hevdar ho. Laura spelar fløyte og komponerer. Samtidsmusikken er hennar kopp med té forstår eg. Ho har eit bodskap. For musikk skal delast. Ho knyt musikken til eigne historier som ho vil uttrykke og spele fram. Ho kallar det Flute Poetic og byr fram det djupaste i seg sjølv som kanskje set i gong

ei assosiasjonsrekke hos tilhøyrarane. Då eg gjekk på konsert med Laura, hadde samtalen eg refererar frå ennå ikkje funne stad. Ikkje hadde eg lest om beskrivinga av musikk som abstrakt språk og psyken sitt speil heller. Men eg kjende meg løfta og luftboren av fløyte og piano opp og vekk frå plaststolen frå Ikea i Skur 2. Eg var tilbake i åkaren der eg låg og dagdrøymte som liten gut og strakte armane i veret som kornaksane strakk seg mot himmelen. Eg var på fiske med far min, der vi ikkje trong seie eit ord. For vi visste så godt korleis vi hadde det. Havet, salt sjø med svaberg. Eg stupte frå det høgaste punktet på båten, briska meg for jentene på holmen midt imot. Det fyrste kysset. Brotet og dei bitre tårene. Eg heller i meg dei siste dråpane med vin, set glaset frå meg og klappar for musikarane før eg går heim, takksam i lett sommarregn. Byen kjenst ny og vand samstundes. Tonane har fristilt sinnet. Eg tek imot det som kjem.

Bilete frå ei utstilling «Hvis jeg tenker for mye så blir det ikke bra. Naturbilder er jo sterke i seg sjøl, men når det man får det sammen med mennesker, blir det en helt annen følelse. Og det er jo følelser jeg jobber med.« (Svein Manneraak, https://tv.nrk.no/serie/helt-ute)

«Løfter jeg blikket og leter etter det som gir gjenlyd i meg, kan min verden bli litt mer magisk». (Liz Ramsey, https://tv.nrk.no/serie/thomas-og-den-vanskelige-kunsten)

Metaforum - september 2021

Ho teikna på blokk og papir, eller rett på veggen, menneske, dyr, ting, sorg, lengt og ekstase. Motiva var så flotte at sjølv vaktmeistaren ikkje sa anna enn at ho, diverre, måtte male veggane før ho flytta.

Ho hadde aldri vore på kunstutstilling. Men når verknaden av speed, piller og alkohol hadde lagt seg, svikta motet. Ho våga ikkje møte kjenslene tilnærma edru, ikkje utan filter. Hadde det ikkje vore for rusen. Ho budde i ein kommunal bustad der eg hadde ansvar for oppfølging. Vi hadde prata ein del om felles fasinasjon for Munch. Då kunstmuseet i byen skulle låne bilder frå Nasjonalmuseet, inviterte eg ho med. Men det måtte bli ein dag ho var nokolunde nykter. Det blei ikkje til. Men ein dag fekk eg ein teikning og eit kort kor det sto kor glad ho blei for at eg hadde spurt. Ho hadde aldri vore på kunstutstilling. Men når verknaden av speed, piller og alkohol hadde lagt seg, svikta motet. Ho våga ikkje møte kjenslene tilnærma edru, ikkje utan filter. Om musikk speilar psyken, så gjeld det óg andre kunstuttrykk. Forfattar Karl Ove Knausgård blei spurt om å kuratere ei Munch- utstilling. Han valte bilder frå målarens seine periode med meir opne landskap og ljosare farger i kontrast frå livsfrisa med Skrik og Livets dans. Knausgård kalla utstillinga «Den andre Munch», ein Munch som hadde vore på kurbad og rekonvalesens på Modum. Alle kan lære å teikne eller forme ting med henda, meiner Erlend. For han er det snakk om øving og god rettleiing. Erlend veit kva han snakkar om. I utgangspunktet er han ingeniør med pedagogikk. Han jobba fyrst som realfaglærar ved sjukehusskulen som er tilknytta ungdomspsykiatrisk avdeling.

Metaforum - september 2021

Det var slik vi blei kjend. Seinare fortsatte han som lærar ved eit skulesenter for elevar med ulike vanskar og utfordringar. Erlend har inga formell kunstutdanning sjølv om han no har hatt ansvaret for kunst- og handverksfaget i 2 år. Det var ingen andre, og Erlend har lært seg både tekstiltrykk og keramikk sjølv ved prøving og feiling. Kunstinteressert har han alltid vore. Sjølv teiknar han portrett så levande at eg mest får lyst å snu meg for å sjå etter dei i rommet, det vesle barnet som nett har vakna og faren som stryk og trøystar.

I kunst- og handverkstimane får elevane høve til å fordjupe seg i ting utan større akademiske krav. Det er ein plass å berre få vere og skape. Undervisninga går føre seg i mindre grupper på maks 5. Dit kjem elevane med lågare skuldra enn til mattetimane, som Erlend óg har med dei. I kunst- og handverkstimane får elevane høve til å fordjupe seg i ting utan større akademiske krav. Det er ein plass å berre få vere og skape. Erlend vil trekke fram ei oppleving frå sjukehusskulen då ein av elevane ville måle landskapet frå heimstaden sin. Eleven fann eit stort ferdigprinta IKEA- lerret som ho og malte over. Erlend og eleven blei sittande med prosjektet i 3-4 månader i ein felles flowstate, i eit rom begge gleda seg til å kome fysisk og mentalt. Få ord blei utveksla, anna enn forslag til fargeval og rettleiing kring fargeblanding. Bildet, ville eleven gje avdelinga i gåve som takk for god behandling. Det blei heidra, klappa og rost. No heng det over el- pianoet i stova, som ei påminning om kva som er mogleg med godvilje, tilrettelegging, tålmod og motivasjon.

Sei at eg høyrer til «Da jeg traff deg, ansikt til ansikt, var du bare en avbildning, et slags fotografi. Gjennom ordene har vi truffet hverandre direkte.» (Synne Sun Løes, Er du lykkelig søster? Cappelen Damm 2020, s. 169)

Alle har ei historie når dei skal presentere seg for andre. Alle treng vi nokon som ser, høyrer og tålar det som kjem. Det er slik vi kjenner vi er med og ikkje bortgøymt, gløymt eller stengt ute. Å vere vitneberar for andre si historie, slik Michael White og andre narrative terapeutar beskriv det, er kanskje terapeuten si viktigaste rolle (Lorås og Ness, 2019, s. 73 og 74). Er det ikkje nett det som ligg i populæruttrykket å møte nokon der dei er? Å validere den andre sine kjensler, er ikkje det å vere eit vitne på deira historie? Kven er betre vitne enn forfattarar, dei som set ord på ting som ofte blir usagt i ei klinisk verd med diagnosemanualar og knappe ressursar? Kva kan vere meir naturleg enn å tilby lesegrupper etter Share reading- konseptet, eller kreative skrivegrupper, ikkje som substitutt for klinisk behandling eller medisinar, meir som ein apertif for nyfikenheit og kreativitet. Thor Magnus Tangerås, mannen bak doktoravhandlinga «How literature changed my life», er foregangsmann for shared reading, eller delt lesaroppleving i Norge

Kan en bok endre livet ditt? Folk møtast i mindre grupper for å lese utvalte tekster dei kan diskutere og knytte til eigne liv. Nokre fortel at dei får eit språk som gjev meining til den psykiske lidinga dei har. Andre seier dei får satt ord på sine innarste tankar som gjev dei ny forståing og sjølinnsikt. At romanar har helsebringande effekt, er ingen ny tanke. Det antikke Hellas såg på lesing som helbredande for sjelen. Freud

nytta litteratur som del av psykoanalysen. Lesing ga positive helseeffektar for traumatiserte soldatar etter fyrste verdskrig. På biblioteket ved Ullevål sjukehus har dei hatt shared reading drop- in- gruppe for pasientar og pårørande. Ryktet skal ha det til at dei byrjar eit pilotprosjekt ved psykiatrisk avdeling på Vinderen no i haust. Effekten er altså vel dokumentert. Ikkje minst spelar det relasjonelle ei sentral rolle. Folk kjem seg ut og treff andre med same eller liknande erfaringar.

Les deg litt lykkeligere Kreative skrivegrupper er noko dei driv mykje med i Danmark, óg i psykiatri. Overlege ved psykiatrisk senter i Avmager, Birgit Bundesen, fortel i podcasten «Regnfang» om kva for positiv betyding ein slik intervensjon har for pasientar med psykoselidingar. Gruppene er små og leias av forfattarar. Det siste er viktig. Folk med fagleg bakgrunn frå medisin, psykologi eller andre helse- og omsorgsyrke, er ofte farga av for mykje fagkunnskap som påverkar forforståinga. Pasientane skriv kva dei vil, og dei diskuterer tekstene til kvarandre på ein open, nyfiken måte som fremmar forståing og styrkar sjølvtilliten. Ikkje minst er det ei legande kjensle i seg sjølv å sjå at ein ikkje er åleine. Bundesen som sjølv har bachelor i litteraturvitenskap, fortel om ein deltakar som skreiv historia om ei kvinne som blei valdteken av ein bjørn. Deltakaren beskreiv i ettertid kor godt det kjentest at ingen prøvde å realitetsorientere ho. For ho Metaforum - september 2021

visste då godt at det ho fortalte ikkje går an. Såpass sjukdomsinnsikt hadde ho. Dette var fyrste gongen ho ikkje kjente seg bedømt av nokon. Ingen stilte heller krav til ho om å knytte historia til seg sjøl. Samansette tankar, opplevingar og idear forblei eksternaliserte og prata om med nyfiken undring, nett som ein diskuterer andre litterære tekster.

Innvendinga til kreative skrivegrupper, er ofte at det ikkje kan vere for alle. Det bekreftar Bundesen. Kreativ skrivegruppe er eit frivillig tilbod. Dessutan er det ingenting som er for alle, heller ikkje tradisjonell klinisk behandling og medisinar.

?Fortællingens vej?

«Det finnes så få krav om lykke i tidlig nattefrost, høsten holder det den lover, langsomt og troverdig forandres liv til død. Tankene mine gror best i kompost.» (Anne Kyong- Sook Øfsti, Si at vi har hele dagen, Gyldendal 2014, s. 197)

I min arbeidskvardag gler vi oss for lite over dei små tinga, lett besifra pianospel, ein teikning, nokre diktlinjer krota ned på krølla papir. Dei kjem att. Dei er framleis like sjuke.

Slik snakkar vi, som om lykka berre målast i fullkommenheit, som om ikkje genuin glede og spontan latter kjem glimtvis for oss alle som droper frå ei lekk kran.

KJELDER 1. Hansen Atle, roman, Syng meg heim, Wigestrand forlag 2012 2. Helt ute, dokumentar 3. Les deg litt lykkeligere 4. Lorås Lennart og Ness Ottar, Håndbok i familieterapi, 1. utgave, 1. opplag Fagbokforlaget 2019 5. Løes Synne Sun, roman, Er du lykkelig søster? Cappelen Damm 2020 6. Myskja Audun, Den musiske medisin, 2. utgave, 1. opplag Cappelen 2003 7. Regnfang, podcast 8. Seth Vikram, roman, En egen musikk, Gyldendal 1999 9. Thomas og den vanskelige kunsten, dokumentar 10. Thorgaard Lars og Haga Eivind, Gode relationsbehandlere og god miljøterapi bind 1, 1. utgave Hertevig forlag 2006 11. Vaage Lars Amund, roman, Rubato, Oktober 1997 12. Øfsti Anne Kyong ? Sook, roman, Si at vi har hele dagen, Gyldendal 2014 36

Metaforum - september 2021

NFFT` S FOND Fondet ble etablert i 2001 og er et resultat av overskuddet etter Verdenskonferansen i Oslo i år 2000. Fondets formålsparagraf er den samme som for NFFT: -

Å utbre kunnskap om, og skape anerkjennelse for familieterapi og systemisk praksis. Å fremme samarbeid og kontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er engasjert i familieterapi, systemisk praksis, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk og systemisk arbeid. Å støtte forskning og annen fagutvikling innen familieterapi og systemisk praksis.

Medlemmer av NFFT kan søke støtte. Veiledn in g t il søk n ad om f on dsm idler Tildelingen skal ikke være et driftstilskudd til offentlig tjeneste, men et insitament til noe som det ikke fås tilskudd til andre steder. Fondsmidlene skal gi NFFTs medlemmer mulighet for å skrive mer, og stimulere til å dele faglige anliggender. Det kan gis tilskudd til et avgrenset prosjekt, delprosjekt eller til å skrive en artikkel. Fondet kan ikke fullfinansiere prosjekter Søkere må forplikte seg til å gi en tilbakemelding, som kommer foreningens medlemmer til gode, gjerne i form av en artikkel/et innlegg i Metaforum eller Fokus på Familien. Fondet er et resultat av verdenskongressen i Oslo i år 2000. Det er ønskelig at tildelingene også gjenspeiler temaet Forsoning og 3.verdensperspektivet som var essensielt på verdenskonferansen. Utdeling av midler skjer etterskuddsvis på grunnlag av kvitteringer/bilag for utgifter. Utdeling av midler skjer etterskuddsvis på grunnlag av kvitteringer/bilag for utgifter. Det er besluttet en frist på 3 år for å få utbetalt tildelte midler. Ut over denne fristen må det søkes på nytt.

Søk n adsf r ist : 15. ok t ober 2021 Maksimumsbeløp for utdeling i 2021 er kr. 30.000, Søknadsskjema laster du ned her

Søknaden sendes til: ella.kopperud@bufetat.no

Fon dsst yr et f or 2021 best år av Ella Kopperud (Leder) Halvor de Flon og Bente Barstad (Styrets repr.)

Metaforum - september 2021

Al l

y ou n e

Eg har ein kopp på kontoret som eg har eit anst rengt for hold t il. Den har så ret t . Og så feil. Love is all you need st år det på den. Stemmer det for oss som leverer tenester innan helse og sosial? Tek st : Hanna de Groot Nokre dagar skular eg olmt på koppen: Å du har so feil, koppen. Det trengs forskning. Kunnskap. Forskningsbasert praksis. Her nyttar det ikkje å berre ville vel. Du må ha peiling og. Enkelte dagar, spesielt mandags morgon, får ikkje koppen koma ned av hylla ein gong. Eg fnys berre eg ser han. ?løøøøve liksom. Her er det berre hardt og systematisk arbeid?. Men så er det dei andre dagane. Dei dagane eg sitt med koppen min. Ser ut i lufta. Legg beina på bordet. Betraktar koppen og tenkar at søren og du koppen. Der fekk du faktisk rett. Igjen. For når sakene losnar, når folk finn sin veg, når ting plutseleg går lett eller isfjellet snur

Metaforum - september 2021

seg? når eg sit og skriv rapport og tenkjer grundig etter kva søren var det som eigentlig skjedde? Då må eg inrømme det. Kjærleiken er ofte involvert. Han som kråna til etter lange år forkrøpla av angst sa at det som til sjuande og sist skulle til var at han kom på ein arbeidsplass der han verkeleg trudde på at folk ville han vel: alså, litt kjærleik. Ho som lærte steg for steg å verte glad i kvardagane utan alkohol. Ein form for kjærleik det og. Han som eg sat og øvde med, til han fann motet til å sei dei setningane til mammo og pappen.. sånn at dei kunne forstå han betre. Og dei svara? med ubetinga kjærleik. Ho som fortalte ho hadde fått bank siste 15

e e d is l ov e ?

åra. Det var ikkje kjærleik. Men atmosfæren i rommet når ho endeleg turde fortelle og fekk umiddelbar hjelp. «Høg psykologisk trygghet» kan ein sei på fagspråk, gjorde det mogleg å sleppe orda laus. Andre ord for kjærleik. Ho som fekk seg hund? Han som vart far.

jobbspesialistane brukar i dag har for lite fokus på motivasjon. Spesielt gjeld det når ein jobbar med ungdom. Motivasjon? . Lidenskap Er det andre ord for kjærleik? Er det rom for å snakke om kjærleik når ungdom skal finne sin veg?

Det å oppleve kjærleik gav livet meining og då gjekk ting så mykje lettare.

Er det dei rette arbeidsoppgåvene me skal leite etter for sårbar ungdom eller er det dei rette kollegaene mest av alt?

Kanskje av alt det me gjer er det å legge til rette for kjærleik det einaste som virkar?

Det er fint å ha ein slik kopp å diskutera litt med.

Når eg tenker på mine svartaste stunder, så var jo kjærleik det einaste eg ønskte meg.

Eg er i grunn ganske glad i den koppen.

Arbeidsforskningsinstituttets sluttrapport for Lindesneslosen peikar på at metodikkane Metaforum - september 2021

SOM UTVI KLER OSS Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode, teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene, dette samværet og det unike samspillet, som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det. Stadig er vi søkende. Etter nye teorier, forståelser, perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter. Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket. Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på, og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden. Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene - men søker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis, i sitt eget liv eller vår forståelse. Vi håper du vil dele dine historier med oss.

Sen d din h ist or ie t il: er n a.t ysk o@m et af or u m .n o 40

Metaforum - september 2021

NFFT Ve Øyvind R. Kalsås

hva vi ten og hva jeg

Jeg pleier ofte å si ja til ting som ligger langt frem i tid, og tenke at det ikke blir noe problem. Men, plutselig var det ikke så lenge til likevel. Oppdraget: Å skrive noen ord, som leder for NFFT lokallag Vestland. Det første lokallaget som ble startet for vel to år siden, og det eneste som til nå er startet som en egen stiftelse. Tek st : Øyvind R. Kalsås

Hva skal jeg da ta utgangspunkt i? Jeg gikk etter en del mental leting, tilbake til den samtalen vi hadde, vi som var i det midlertidige styret i tiden da vi startet lokallaget. Hvilke tanker og ønsker hadde vi da? Hvor står lokallaget nå? Har det blitt noe av det vi snakket om? Utdragene er fra samtalen som ble publisert i Metaforum i mai 2019, og jeg vil prøve å svare på det som Petter, Siv, Sari, Cecilie og Øyvind sa da, i tillegg til å dele noen ettertanker. Jeg lar Petter anno 2019, som var initiativtaker og leder da, snakke først:

Metaforum, mai 2019

Metaforum - september 2021

Jeg synes jo det å skape et miljø som stimulere til at folk er faglig interesserte, (? ) at flere kan engasjere seg når en har noen formelle rammer på plass. Så da blir en litt mindre avhengig av at det er en Sari, eller en Øyvind, eller en? .for å få ting i gang. (..) Og at det blir lavterskel. At det ikke må være store navn, men at folk kan komme og presentere, «hvordan jobber vi i familievernet», «hvordan jobber vi i bofellesskapet», «hvordan jobber vi i psykiatrien, barnevernet, rusomsorgen, fosterboliger? », altså ? hvordan jobber vi systemisk rundtomkring. Det var i hvert fall min motivasjon til å sette i gang dette. Sari 2019: Jeg har tenkt på dette i sikkert ti år, fordi jeg har lagt merke til at

est lan d:

nkte da, g tenker n å. studentene går ut av familieterapiutdanningen full av engasjement, og så skjer det noe. Altså ? de blir alene på sine arbeidssteder, og arbeidsgiverne har ikke økonomi til å sende de på noen konferanser, og kanskje mange har kjent på en stor avstand mellom seg selv og familieterapiforeningen, eller folk som «betyr» noe. Så er det det at folk rett og slett skal bli kjent med hverandre ? jeg kjenner etter hvert veldig mange folk i denne byen som hadde hatt glede av hverandre hvis de hadde møttes. Så mitt håp er at denne rammen kan gjøre at folk lettere kan koble seg på, og at vi kan ha noen arrangementer som også er på kveldstid, kanskje en sjelden gang lørdag? slik kan de som aldri får fri også få muligheten til å delta. Det hadde også vært veldig koselig med å få i gang et sånt nyhetsbrev, så folk kan få et bilde av «what is going on? » Siv 2019: Jeg tenker jo også at det er en fin måte å knytte ulike? eller synliggjøre de ressursene som er her og hvilke miljøer som er her, og prøve å knytte de tettere sammen? .

Cecilie 2019: (? ) jeg har jo vært en del av utviklingen av det narrative fagutviklingsfellesskapet og systemiske nettverket i Bergen, som har fått en god puls det siste året. Det har vært oppe og gått i over et år nå, så det å bruke litt av den kraften og motoren i det narrative nettverket og sette det opp i et slags edderkoppnettsystem, at en strekker det ut litt mer, synes jeg er en kjempefin ide. For slike ting er jo avhengig av at det er noen som drar lasset stadig vekk, og noen som setter det i et system. Så det å utvikle en struktur der man jobber litt mer systematisk og har mer drahjelp sammen i det, og knytte nettverk ihop, det tenker jeg er en kjempeide. Jeg har mye engasjement til å få ting knyttet opp i noe sammen. Øyvind 2021: Her var det tema som jeg kjenner godt igjen i dag, og som vi har beholdt som kjerneoppgaver. Det som handler om faglige møteplasser, synes jeg, tross pandemien, at vi har lykkes ganske bra med. Vi har klart å gjennomføre en årskonferanse, ha systemiske lokallagskvelder og til og med opprettet en ny tradisjon i systemisk pub & quiz. Metaforum - september 2021

Pandemien har gjort slik at vi har måttet utsette og avlyse noen aktiviteter, men her er vi i godt selskap med de fleste. Vi kommer ut igjen på andre siden, og er klare til å gjøre mer av det som det ble mindre av i året som gikk. Det å knytte medlemmer sammen skjer gjennom disse arrangementene. Vi har også klart å stable et lite nyhetsbrev på beina, og i det siste av disse inviterte vi medlemmer til å skrive seg inn i et lokalt «systemisk ressurskart», ved å skrive kort om sin arbeidskontekst og ønske om kontakt med andre i feltet. Da kan vi bidra til flere slike koblinger mer direkte. Vi vil gjerne at flere svarer på denne invitasjonen:

Invitasjon Så sammen med de andre tingene, å hjelpe folk å bevare engasjementet, gjennom å bli kjent med hverandre, med å få noen formelle rammer på plass slik at flere kan bidra...vi er på en ganske god plass der synes jeg.. Så Øyvind, hva tenkte du i 2019? Øyvind 2019: (? ) Jeg ønsker å få en tydeligere og sterkere stemme for å utvide den individorienterte tilnærmingen til i større grad å romme nære relasjoner og nettverk, det synes jeg er viktig. Og det håper jeg etableringen av dette lokallaget vil hjelpe til for. Øyvind 2021: Jeg håper at lokallaget kan fortsette å utvikle seg og få bli en tydeligere innenfor dette feltet. Avisinnlegget vi hadde i BT i 2020 var et

Metaforum - september 2021

viktig uttrykk for denne stemmen, det var faginnlegg på årskonferansen som handlet om akkurat dette, men vi trenger mer. Jeg mener at vår kompetanse har så mye mer å bidra med innenfor både primær- og sekundær-helsetjenestene enn hva som er tilfelle nå, men for å få en sterkere stemme i disse feltene trenger vi rett og slett flere av dem. Så derfor vil jeg spesielt oppfordre dere som jobber i helsevesenet til å engasjere seg, ta kontakt, fortelle om de erfaringene dere har, tankene og nye praksiser som dere prøver ut, så kan vi bidra til å skape fellesskap og få budskapet ut til flere! Hva mer var det som var viktig av det som ble sagt i 2019, da? Siv? Siv 2019: Så det som blir viktig da, tenker jeg, det blir det å bringe nye stemmer inn, og ikke bare drøvtygge på de som allerede drar lasset. Men åpne dette rommet; hvem er opptatt av hva, og hvem holder på med hva, og skape en plattform for ideutveksling og kanskje ytterligere samarbeid. Øyvind 2021: Ja? har vi gjort det da, og i den grad vi har gjort det, gjør vi det nok? Jeg vil si vi har gjort det på årskonferansen, og vi kommer til å gjøre det enda mer både på de systemiske lokallagskveldene og årskonferansene fremover. I nyhetsbrevet har også gitt plass til nye stemmer. Dette ligger langt fremme i bevisstheten i planlegging av arrangementer, og bør gjøre det fremover også. Så tenker jeg at lokale faglige fellesskap, hvor det narrative nettverket for tiden er det mest tydelige, også kan

bidra til å synliggjøre og hjelpe frem nye stemmer. Så det? Et t er t an k er Det var fint å se og delta i denne samtalen igjen, nå to år etterpå. Jeg har underveis vært usikker på om vår organisering hvor vi valgte egen stiftelse, har vært den beste. Nå er jeg ikke i tvil om at å dette har mange klare fordeler. Det er demokratisk, sikrer medlemmenes deltakelse, mandat og forventning til et styre. De klare formelle rammene for hvordan frivillige foreninger skal drives, sikrer et godt rammeverk, og derfor er en slik form er å foretrekke dersom man har tid nok og er tilstrekkelig medlemmer lokalt. Det er nokså omstendelig med alle de formelle kravene som ligger til å være en egen stiftelse, om referater, rapportering til Brønnøysundregistrene og så videre. Slikt arbeid krever en del, og det er bare hensiktsmessig å bruke den tiden dersom det faktisk bidrar til å skape den aktiviteten som det er ment å skape. Det er ikke noe poeng å sitte med en organisasjonsstruktur som er rigget for mye mer enn det vi klarer å lage av aktivitet - det viktige er tross alt den aktiviteten strukturen bidrar til å skape. Her tenker jeg en god balanse handler om å ha noen kjerneaktiviteter som en grunnmur, og forsøke noen piloter i tillegg. Systemiske lokallagskvelder, kontakt med lokale faglige initiativ, årskonferansen og systemiske kafeer er vår grunnmur. Systemisk pub og quiz er et eksempel på en pilot som har vært en suksess. En annen gruppe ser på muligheten for å opprette en lokal systemisk-faglig podcast. Dette er

fremdeles helt i startgropen, og vi vet ikke om vi klarer å løfte den ut derifra i denne omgang. Skulle ikke det skje, kan ideen tas opp igjen når forhold ligger bedre til rette, og de medlemmene som brenner for det er klare. Til syvende og sist skal alt skal kretse rundt kjerneformålet vårt, som er å utbre kunnskap og skape anerkjennelse for familieterapi, systemisk praksis og nettverksorientert arbeid, å fremme samarbeid og kontakt mellom personer som er engasjert i dette, og i tillegg støtte forskning og annen fagutvikling i feltet. Så, for å avslutte samtalen med Sari, Petter, Cecilie, Siv og Øyvind anno 2019; jeg synes lokallaget er blitt mye av det vi snakket om da. Det er gøy å se. At samtalene vi har også kan føre til slike endringer i verden.

Metaforum - september 2021

HVA ER Å GJØRE NOE FINT FOR ANDRE? -

Har du gjort noe fint for noen i dag, spurte jeg elleveåringen da han deiset ned i forsetet i bilen. Nei, svarte han oppgitt over meg som spør og graver om alt mulig. Han tittet ut av vinduet og mumlet et eller annet. Hva sa du, spurte jeg Jeg hjalp en venn i klassen opp i dag da han datt på fotballbana, men det var jo bare en liten ting. Oi, svarte jeg henrykt, så fint. Da hjalp du jo en venn, er ikke det en fin ting da? Jo, men det er jo bare en liten greie, svarte han. Men, en liten ting kan jo bety mye. Det er jo de tingene jeg tenkte på, svarte jeg. Å ja, jeg trodde det måtte være en stor ting jeg, sa han.

Ordene altså. Det er så fort gjort å hoppe videre i god tro om at nå, nå har vi forstått hverandre. Og tro at vi snakker om det samme. At vi legger den samme betydningen

Metaforum - september 2021

i ordene vi bruker uten at vi har egentlig har snakket om det. For hva mener jeg egentlig er å gjøre noe fint for andre? Av og til kan de små tingene være de aller største, sa jeg til ungene mine rundt middagsbordet senere på dagen. Femtenåringen rynket pannen. -

Eh, nå skjønner jeg ikke helt hva du mener, svarte han. Jo, sa jeg. Tenk hvis det er ei jente i klassen din som ikke så mange hilser på. Når hun kommer inn i klasserommet om morgenen, går i kantina eller tar bussen hjem. Tenk hvis du hadde begynt å hilse på henne hver dag, smilt til henne eller snakket med henne på bussen. Tenk hva noe så lite kunne gjort for en person? Å ja, da skjønner jeg svarte han og nikket.

En sånn liten ting som ikke koster noe tenker jeg kan være å gjøre noe fint for andre. Bare det å hilse på noen kan gjøre at andre

tankerekker Nor dh agen Vik

Desmåtingenekanværedealler største. kjenner at de betyr noe, at de blir sett. Så enkelt, men også så vanskelig. For vi lever jo alle i en sammenheng som påvirker det vi gjør og ikke gjør. For hvis jeg har hilst på noen flere dager på rad, men vedkommende aldri svarer. Eller jeg har spurt om naboen vil være med å gå tur, men alltid får til svar at det ikke passer. Skal jeg da fortsette?

mannen min har tømt søpla før han har dratt på jobb så jeg slipper. Alle de fine tingene vi kan gjøre for hverandre er kanskje ofte ting vi kan ta for gitt? Små ting vi kanskje ikke tror er så viktig, men som egentlig betyr masse. Takk, sa jeg til femtenåringen og tok en slurk av kaffen. Hæ, sa han og sperret opp øynene.

For jeg vet at jeg også kan slutte å invitere på kaffe om jeg får nei mange nok ganger. Det er ofte en grunn til at det har blitt som det har blitt. I vennekretsen, i nabolaget eller på arbeidsplassen. Allikevel tror jeg på å være en som tar initiativ. En som spør en gang for mye enn for lite. Ikke minst tror jeg på å framsnakke de bra tingene vi gjør for hverandre. Lete etter de med lupe. Det vi setter sånn pris på, men kanskje ikke savner eller snakker om før vi legger merke til at det ikke skjer mer. At folk sier hei når jeg møter de på tur i skogen. At venninna mi sender meg en melding og spør om jeg har hatt en fin ferie. At ungene mine gir meg en klem før de drar på skolen. Eller at

Takk for at du lagde kaffe til oss og tente lys. Jo, værsegod sa han og smilte litt flaut. Og kanskje er det litt ?teit?når jeg sier takk for sånne små ting. Men jeg tror på det. Jeg tror på å si noe om alle de små fine tingene jeg setter pris på at andre gjør. Sette ord på det og vise ungene mine det i praksis. At de små tingene, kan være de aller største.

Metaforum - september 2021

Tr odde h u n var st or n ok Små ord

Nikk og blikk

Ironi og latter

Det lille barnet

Ikke så stygt

En datter

Hva skal jeg si Når vi ikke snakker sant Misnøye og svik Blir liggende som lik

Bare litt

Uten språk

Lysten til å hevne

Nok til å kjenne

Til å fortelle

Det vi ikke tør nevne

Skam og tristhet

Uten kraft

Redd det skal revne

Nok til å blende

Til å gå

Det lille hun har

Uten viten

Av tillitt og tro på det som kunne gro Over det skadde alt de hadde Små ord Nikk og blikk Roteres inn I barndommens arr Der ensomhet fortrenges hvor hemmelighet gjemmes Fra andre som kan se Hvem hun er Ikke den hun var Eller kunne bli Fra de som hørte Kunne si Fra de hun tenkte Kunne forstå De som glodde Kunne se

Rau sh et en jeg h ar i m eg

Metaforum - september 2021

Lengsel etter ærlighet Hengiventet og kjærlighet

til å erkjenne

Jeg drømte jeg turte

Det var ikke hun

Ønsket at du spurte

Som skulle stå til ansvar for den grådighet hun trodde var kjærlighet en hemmelighet 6 år Hun trodde hun var stor nok

Uten å dømme Ikke rømme Heller bli Sannferdig og tydelig Da kan jeg vise deg Rausheten jeg har i meg

Anita Ulw an Fler e lag og deler Flere lag og deler Har jeg i meg Hva jeg tør vise Er opp til deg

dd iktikt Jeg eier Ingen tårer ække ærlighet bare feighet slippe vise

Klarer du alt

det blir krise

Eller bare litt

min sårbarhet

Har du tillit når det blir stygt At det er trygt Å elske Bli elsket Av hele meg

en utrygghet Kun mitt sinne Kan blinde skyve deg Bort fra meg Det jeg trenger At du ser jeg er redd For å vinne Respekt og kjærlighet

Metaforum - september 2021

En introduksjon til Internal Fam I en tidligere utgave av Metaforum skrev jeg en introduksjon av meg selv som del av styret i NFFT. En av mine faglige inspirasjoner, Internal Family Systems Therapy (IFS), ble kort beskrevet. I etterkant av innlegget har jeg fått forespørsler fra medlemmer i NFFT om å utdype/forklare hva denne metoden har å tilby oss som systemiske praktikere og familieterapeuter. Slik jeg kjenner det finnes det ikke skrevet noe om denne tilnærmingen på norsk. I forkant av å presentere metoden er det viktig for meg å si at jeg ikke har noe formell trening i metoden. Informasjonen kommer ut av egenstudier, egenerfaringer i eget liv og erfaringer fra klinisk praksis som terapeut. Den beste norske oversettelsen jeg har kommet på er «Indre Systemisk Terapi», men jeg vil bruke forkortelsen «IFS» gjennom teksten. Det kildehenvises ikke gjennom teksten, men informasjonen som fremkommer er hentet fra de mest anvendte lærebøkene som er utgitt per dags dato.

Tek st : Arne Olaussen Normann Oppr in n else Internal Family Systems therapy (Indre systemisk familieterapi på norsk) er en metode utviklet av den amerikanske familieterapeuten Richard D. Schwartz (og kolleger) på 80-tallet. I 1995 kom den første læreboken som beskrev IFS og dets bruksområde i arbeid med individer, par og familier. Fra 90-tallet frem til 2010 var metoden relativt ukjent, men ble benyttet i enkelte kretser innen det amerikanske og europeiske familieterapimiljøet. De siste 10 årene har metoden hatt en enorm økning i popularitet, spesielt i USA. Ut av dette har det blitt skrevet en rekke bøker som dekker bruk av IFS i møte med forskjellige kontekster og problemstillinger, slik som barneterapi, parterapi, spiseforstyrrelser, psykiatri og traumeterapi.

Metaforum - september 2021

Helh et en delen e

st ør r e

su m m en

I IFS tenkes det at mennesker er satt sammen av hva Schwartz kaller «deler» og at dette er en naturlig del av det å være menneske. Begrepet «multiplisitet» brukes for å beskrive mennesket. Med dette menes det at sinnet kan betraktes som et system av deler som interagerer med hverandre. Vi er i følge Schwartz ikke «en person» med èn kongruent tanke/stemme. Et klassisk eksempel på dette er når vi står ovenfor et dilemma der vi vil ? men ikke vil. «Jeg vil gå ut for å treffe vennene mine, men jeg orker ikke akkurat nå/i dag» eller «Jeg tør ikke snakke til den personen, men jeg er lei av å være så feig». Hver enkelt del av oss oppstår i forskjellige deler av livet. De mest sentrale delene oppstår som oftest gjennom

mily Systems Therapy (IFS)

barndommen og spiller forskjellige roller for oss gjennom livet. Dette er i tråd med hva Siegel (1999) skriver om sinnets struktur ? der hvor «deler» beskrives som spesialiserte, selvstendige tilstander som utvikles gjennom livet og spiller forskjellige, distinkte, roller i hvordan vi ser og opplever verden.

deler er «proaktive» - de hjelper oss å organisere hverdagen slik at vi lever opp til våre (og andres) verdier og hjelper oss med å unngå ubehag. En typisk organisator kan være «den flinke piken» som hjelper oss å bli likt og sørger for at andre ikke blir skuffet over oss.

Hva er jobben din ? «Hva er jobben til denne delen?» og «hva tror du vil skje hvis denne delen ikke gjør jobben sin?» er vanlige spørsmål i en IFS-samtale. Våre deler har forskjellige roller og funksjoner, mye i likhet med en familie. Våre deler kan grovt deles opp i tre kategorier: organisatorer (managers), brannslukkere (firefighters) og utstøtte deler (exiles).

En velkjent organisator i mitt eget liv er «klokkemesteren». Klokkemesteren minner meg på å komme tidsnok og gir meg påminnere om at jeg må stå opp tidlig, dra fem minutter tidligere enn jeg må til en avtale, mase på barna/kona mi når jeg frykter at vi kommer for sent til en bursdag og dobbeltsjekke avtaler i kalenderen min. Klokkemesterens jobb er å gi meg en følelse av kontroll og hjelper meg samtidig med å unngå å skuffe ande eller gi et dårlig inntrykk.

Organisatorer er delene av oss som strukturerer livet vårt. Denne kategorien av

Metaforum - september 2021

Brannslukkere er en annen type deler som kan sees i relasjon til organisatorer og utstøtte deler. En brannslukkers jobb er å hjelpe det indre systemet med å unngå ubehag og gjør det som må gjøres «for å få jobben gjort» - man kan med andre ord kalle dette for «reaktive deler». En brannslukker lar seg som oftest syne når en organisator ikke klarer/kan gjøre sin jobb/utfylle sin rolle. Brannslukkeren tar over det indre systemet med milde midler (slik som å avlede seg selv med mobilen, gå vekk fra en situasjon eller bruk av humor) til drastiske midler (flukt fra ubehag gjennom stoff/alkohol, selvskading/selvmordsforsøk, spill- avhengighet, vold eller dissosiasjon). Brannslukkere gjør dette for å holde utstøtte deler tilbake. Dette gjøres fordi utstøtte deler bringer med seg et ubehag som både organisatorer og brannslukkere er redd vil overvelde personen med emosjonell smerte. Organisatorer og brannslukkere blir derfor kalt «beskyttende deler» - nettopp fordi de har som jobb å beskytte det indre systemet. Den siste kategorien av deler i den «indre familie» kalles utstøtte deler. Utstøtte deler er som oftest «fastfrosset i tid» og bærer med seg hva man i IFS kaller «byrder» (burdens). En byrde kan være knyttet til en opplevelse eller et sett av opplevelser som gir delen en følelse av å være «feil» eller uhåndterbar for personen. Enkelte byrder kommer fra andre mennesker/systemer (legacy burdens, «nedarvede byrder» på norsk) der delen bærer en annens utstøtte deler (generasjonelle traumer). Byrden kan også komme fra de større eksterne systemene personen er en del av (slik som begrensede diskurser, rasisme, kultur og tro). Andre byrder kan være relatert til overveldende enkelthendelser/gjentatte hendelser som skaper overveldende negative emosjoner hos personen (traumatiske/gjentatte traumatiske opplevelser). Dette kalles for «personlige byrder». En viktig distinksjon i IFS er at delene

Metaforum - september 2021

ikke er byrdene de bærer. Ifølge Schwartz er dette i skarp kontrast til flere psykoterapimodeller, som behandler delenes symptomer som «hele delen» (for eksempel «dysfunksjonelle tankemønster» som må overses/bekjempes). Et aksiom i IFS er derfor at det ikke finnes dysfunksjonelle deler («no bad parts»). Problemet er rollen delen får i personens indre system og byrden den bærer. Jobben til terapeuten blir å hjelpe klienten med å ikke bli «overtatt» («blended» på engelsk). Selvet som en leder av den in dr e f am ilien Det finnes med andre ord tre former for deler som bebor vår indre familie. Et viktig spørsmål blir dermed å spørre hvordan terapeuter og klienter skal få tilgang til dialog med disse delene. Hvem observerer delene og hvordan kan man hjelpe delene som bærer på byrder? IFS besvarer dette med at alle mennesker har et Selv (Self) som er med oss fra vi fødes. Selvet er et menneskes «kjerne» - en tilstand alle er født med og bærer med seg fra krybbe til grav. På tross av vonde opplevelser og grusomme oppvekstsvilkår vil Selvet alltid være intakt. Selv om Selvet kan karakteriseres på mange måter, vil noen gjentagende karakteristikker kunne gjenkjennes når en persons indre system lar seg lede av Selvet og beskriver personens tilgang på Selvet (Self-energy). Disse karakteristikkene kaller Schwartz «the 8 C´ s» (de 8 C´ er). Disse er; -

Curiosity Calmness Confidence Connectedness Clarity Creativity Coruage Compassion

(Nysgjerrighet) (Indre ro) (Selvtillit) (Tilhørighet) (Klarhet) (Kreativitet) (Mot) (Medfølelse)

Problemer oppstår i personers indre system når Selvet mister lederskap over delene. Når man åpner rom for ens eget Selv, vet Selvet hvordan å hele, hjelpe og støtte delene i den

indre familien på en slik måte at byrdene forsvinner og indre polariseringer mellom deler opphører. Hovedmålet med IFS er derfor å gjenopprette et Selv-ledet system hos klienten. Når dette gjøres og klienten har tilgang på sitt eget Selv, vil terapeuten fungere som en støtte i bakgrunnen av klientens egen prosess. Vi mister tilgang til vårt Selv fordi enkelte av våre deler har mistet tillitt til at personen håndterer/kan leve med byrdene delen/delen bærer.

deler og frigjøre de fra deres byrder. Om klienten lever under forhold som er utrygge, eller som utgjør en risiko/fare for personen, vil IFS-terapeuten fokusere på å hjelpe personen med å skape rom for Selvet. På denne måten kan personen best rustes til å ta gode valg som leder til et tryggere liv der det på sikt vil kunne være rom for å hjelpe de utstøtte delene med å kvittes med deres byrder. I mine øyne er dette en av IFS sine største styrker.

Dette (Selvet) er som oftest den mest radikale og omdiskuterte konseptet som IFS tilbyr og står i kontrast til flere dominerende terapeutiske retninger. Fremfor et fokus på stabiliseringsteknikker (DBT/Faseorientert traumebehandling), eller vektlegging av korrigerende strategier (Kognitiv terapi mm.), vil en IFS-terapeut «gå i dialog» med delen som tar kontroll over systemet og forsøke å skape nok rom i klientens indre system. Dette gjøres fordi personens Selv kan ivareta og hjelpe delen/delene som aktiverer symptomene/strevet/smerten.

Terapeuten kan bevege seg sømløst mellom ytre og indre systemer med den samme forståelsen, intervensjoner og teoretisk rammeverk. Det finnes egne bøker skrevet om hvordan å bruke IFS i arbeid med par, familier og barneorientert familieterapi. IFS-terapeuter jobber også på en måte som er mye lik det man ser i eksternaliserende praksis (narrativ terapi), der hvor ytre «props» som figurer, tegning/maling og andre kunstneriske metoder kan benyttes.

Et syst em isk blik k på in dr e pr osesser Ved første øyekast kan leseren fort tenke at mye av IFS er velkjent tankegods innen psykodynamisk tenkning. Hva gjør så IFS til en systemisk terapiform? Dette tydeliggjøres gjennom fokuset på hvordan de forskjellige delene interagerer med hverandre og fokuset på lederskap, balanse, harmoni og utviklingsbehov i systemet (både eksterne og det indre systemet). I motsetning til dynamiske terapiformer, er man opptatt av sirkulære mønster som oppstår/opprettholdes mellom delene i personen og hvordan delene polariseres som et resultat av dette. Prinsippene og arbeidsmetodikken benyttes på lik måte i arbeid med enkeltpersoner, par og familier. En gjennomgående praksis i IFS er også å kartlegge klientens ytre systemer i oppstartsfasen av terapi for å undersøke sikkerhet og mulighet for å hjelpe utstøtte

Yt r e og in dr e dialoger i pr ak sis I en bevegelse fra teori til praksis vil jeg skrive noe kortfattet om hvordan IFS-terapi ser ut i praksis. Dette blir kun en kortfattet skildring av de viktigste intervensjonene og trekkene ved IFS. En IFS-terapeut skal etterstrebe å praktisere etter det Schwartz kaller «the 5 P´ s» (de 5 P` er); -

Patience (tålmodig) Perspective (perspektivtagende) Persistence (standhaftighet) Perserverance (utholdenhet) Playfulness (lekenhet)

Terapeuten skal være en «Håpsselger» (Hope-merchant) som gjennom kontakt med eget Selv hjelper klienten med å komme i kontakt med sitt eget Selv.

Metaforum - september 2021

Som beskrevet tidligere starter et terapiforløp i IFS med å kartlegge personens ytre systemer for å undersøke ressurser og risiko. IFS kan også fungere som et teoretisk/klinisk rammeverk i integrative systemiske metoder (slik som integrativ systemisk terapi, metaframeworks o.l.). I en «rendyrket» IFS-terapi vil terapeuten oppfordre til par/familier/nettverkssamtaler med klienten hvis det fremkommer systemiske mønstre/utfordringer. IFS-terapeuter anbefales derfor å ha trening/utdannelse i familieterapi/systemisk praksis, før de skal utøve IFS-terapi. Etter en utforskning av personens ytre systemer, utforsker terapeuten klientens deler gjennom to tilnærmeringer; direkte kommunikasjon (direct access på engelsk) og inn-sikt (in-sight på engelsk). Direkte kommunikasjon brukes når terapeuten snakker direkte til klientens del og klienten svarer for den. Dette er best egnet når klienten har lite tilgang på eget Selv. Når klienten fremviser egenskaper fra «de 8 C` er» (som nysgjerrighet, medfølelse eller indre ro), ber terapeuten klienten om å være i dialog med delen selv. På denne måten kommer man raskere frem til delenes behov og budskap.

For å skape en enkel oversikt over hvordan man arbeider med å fremme Selv-lederskap og hjelpe deler med å bli kvitt sine byrder, laget Schwartz en punktliste kalt «the 6 F´ s» (De 6 F` er på norsk); 1. Fin d (Finn delen): Dette gjøres på tre måter; gjennom å be klienten om å tenke på en spesiell situasjon, kontekst eller relasjon som er problematisk, finne et punkt i dialogen hvor klienten plutselig skifter tema eller gjennom å undersøke/scanne egen kropp for å kjenne hvilken følelse man har akkurat nå. Dette kalles «trail heads» (veiskiller) og betraktes som invitasjoner til å bli kjent med deler. Et vanlig spørsmål 54

Metaforum - september 2021

utover i terapien kan være; «hvilken del trenger din oppmerksomhet nå?». Focu s: (Fokuser): Beskriv hvor du kjenner delen i- eller utenfor kroppen. Hvilke sensasjoner gir den? Flesh ou t (Få frem detaljer): Be klienten utbrodere delen gjennom sanseapparatet. Hvordan ser den ut? Har den farger? Er den klar/diffus? Er det en person/gjenstand/karakter? Hører du den? Opplever du delen på noen annen måte? Feel (Føler): Terapeuten undersøker hva klienten føler når delen beskrives. På denne måten undersøker terapeuten om klienten er ledet av Selvet, eller om en (eller flere) deler «sitter i førersetet». Dette spørsmålet kan også aktivere andre deler av det indre systemet. På denne måten blir man bedre kjent med klientens indre system. Ved dette punktet setter terapeuten ofte av tid til å mekle/lage avtaler hvis reaktiver deler (brannslukkere) aktiveres i klienten. På lik linje med ytre familier går ikke terapeuten videre i prosessen før en fremforhandlet avtale som alle parter kan stå inne for foreligger. beFr ien d (Frende): I femte del av samtalen fokuserer terapeuten på å bli bedre kjent med delen som har fokus. På lik linje med ytre systemer handler dette om å bygge allianse med delen (for terapeuten og klientens Selv) og for å forstå delens behov. Terapeuten stiller spørsmål om hvordan delen fikk sin jobb/rolle, hvor effektiv jobben/rollen er for personen, hva den ellers ville gjort om den ikke hadde jobben/rollen, hvor gammel den er, hvor gammel den tror personen er og om det er noe annet den har behov for å uttrykke/fortelle. Fear (Frykt): Hva vil delen gjøre for personen og hva er den redd vil skje

om den stopper å gjøre jobben sin? Svar på disse spørsmålene vil ofte avdekke indre polariseringer (deler som har hver sin rolle/jobb som et resultat av relasjonen med en annen del i det indre systemet). Ved dette punktet fremkommer også som oftest byrdene delen bærer med seg. Etter personen har gjennomført/jobbet seg gjennom de seks F` er og klient/terapeut har fremforhandlet en hjelpsom relasjon mellom polariserte deler, fremkommer ofte «utstøtte» deler hos klienten. Terapeutens jobb er å hjelpe personen med å hjelpe sine utstøtte deler med å gi slipp på byrdene de bærerogså kalt «undburdening» («av-byrdelse» på norsk). Dette kan konseptualiseres gjennom seks faser; 1. Wit n ess (Bevitning): Personen drar tilbake til episoden/episodene hvor delen fikk sin byrde. Dette gjøres kun når personen er i god kontakt med eget Selv og er Selv-ledet. 2. Do-over (Gjøre om): Hvis delen er fastfrosset i tid, kan Selvet til personen dra tilbake i tid og gjøre det som burde blitt gjort for delen i det fastfrossede øyeblikket. Det viktige er å kunne gjøre/oppleve episoden(e) på en foretrukket måte. 3. Ret r ieve (Få tilbake): Selvet henter tilbake delen til nåtid til personen eller til et foretrukket fantasi-sted. 4. Un bu r den (av-byrde): Når den utstøtte delen er i nå-tid med klientens Selv, inviteres delen til å gi slipp på fysiske sensasjoner, følelser og tanker knyttet til byrden (den/de traumatiske opplevelsen/opplevelsene). Dette kan gjøres på den måten delen mener er rett, eller det kan foreslås et rituale (som å brenne/sende bort med vinden/legge i havet). 5. In vit e (Invitere): Når den utstøtte delen har gitt slipp på sine byrder

oppleves det som oftest ut som om det er mere «indre rom». Terapeuten spør delen om det er noen egenskaper eller opplevelser som den har savnet. Som oftest kommer svar som «lek, kjærlighet, glede, spontanitet, mot og kreativitet. 6. Pr ot ect or check-in (gjenforening med beskyttende deler): Når den utstøtte delen er kvitt sine byrder, inviteres organisatoren/brannslukkeren tilbake for å bevitne delen. De fleste beskyttende deler slipper som oftest sin beskyttende rolle og ser at den utstøtte delen er trygg i nå-tiden og ivaretas av personens Selv. På denne måten kan også beskyttende deler få nye roller/jobber i det indre systemet. Dette er IFS-terapi i korte overordnede trekk. IFS brukes også av flere som en slags «livsfilosofi» der hvor en kan gjøre daglige meditasjoner/dialoger med sin eget indre system. Michelle Glass har utviklet ideer til daglig praksis der personen kan bli kjent med og interagere med sitt eget indre system (gjennom dagbok, kunstneriske øvelser med «props», sosio/genogrammer o.l.). Avslu t t en de or d Min intensjon med denne teksten var å introdusere IFS til norske/nordiske familieterapeuter/systemiske praktikere. Jeg har lenge ønsket å formalisere denne kunnskapen og står for tiden på en venteliste for å utdannes i IFS. Hvis du som leser syntes denne tilnærmingen virker interessant og ønsker å snakke/samarbeide om å utvikle denne metoden i Norge, kan jeg nåes på arnehoennormann@hotmail.com . IFS er en metode som bør oppleves ? ikke bare forstås! Hvis ønskelig kan mine egne kliniske erfaringer med IFS skildres ved en senere utgave av Metaforum.

Metaforum - september 2021

Th e syst em ic pion eer

Pau l Wat zlaw ick A 100 year celebr at ion 29.11.21. og 30.11.21

In t er n at ion al on lin e k on f er en ce m ed f ok u s på syst em isk k om m u n ik at ion i f or sk ellige k on t ek st er . Ophavsmanden til sætningen; ?Man kan ikke, ikke-kommunikerer?, Paul Watzlawick, kunne fylde 100 år i år. I den forbindelse har UCL, i samarbejde med University of Applied Sciences St. Pölten i Østrig og Western Norway University of Applied Sciences i Bergen. Arrangeret en to-dags konference med spændende oplægsholdere med hver deres indgangsvinkel til kommunikation. Dagene veksler mellem oplæg i plenum og refleksioner i mindre grupper. Det er gratis at deltage og konferencen retter sig imod alle der arbejder med og interesserer sig for kommunikation. Vi forestiller os at I er: lærer, pædagoger, socialrådgivere, sygeplejersker, ergoterapeuter, terapeuter, familiebehandlere, ledere, studerende, undervisere mv. Alle er velkommen. Der vil løbende komme flere informationer og program på

UCL

Metaforum - september 2021

ÅRETS FAMILIETERAPEUT I NFFT Årets familieterapeut er en annerkjennelse til en person eller gruppe som utmerker seg, bidrar til utvikling, har hatt stor betydning, eller gir kraft til fortsatt utvikling av fagfeltet familieterapi og systemisk praksis i Norge. Prisen bør ikke anses som en konkurranse, men som en mulighet for å løfte fram arbeid og initiativer som anses viktige for fagfeltets utvikling. Prisen kan gis til arbeidsmiljøer, grupper, kollegieskap, erfarne eller yngre engasjerte fagpersoner som har sin praksis i Norge. De som nomineres til prisen kan både være medlemmer av NFFT eller fagpersoner som ikke er medlemmer. Prisen kan eksempelvis gis for kliniske arbeid, et prosjekt, en evaluering, forskning, arbeid innen utdanning, sterke samfunnsstemmer, en interessant bok eller tekst - kort sagt alt som har betydning for og tilknytning til familieterapi og systemisk praksis. Prisen deles ut årlig på NFFTs Generalforsamling. Prisen består av et bilde, diplom og blomster, tillegg til presentasjon i Metaforum og NFFTs nettside. Hvem k an n om in er e? Alle medlemmer i NFFT kan nominere. Styret i NFFT utnevner en landsdekkende komitè, som årlig velger hvem av de nominerte som gis prisen. Frist for å sende inn kandidater er 15. oktober hvert år. Komitèen ledes av redaktøren i Metaforum. Komiteen sender sin beslutning og begrunnelse til redaktøren i Metaforum innen 15. januar hvert år. Når du n om in er er : - En godt bearbeidet nominasjon gir komite et bedre grunnlag når vinneren skal kåres. Når du sender inn en nominasjon ber vi deg/dere om å: - Beskrive hvem, hvilke eller hva du nominerer - Hvorfor du nominerer den/de/dem. - Skriv gjerne eksempler på arbeid gjort av vedkommende, hvilken sammenheng arbeidet er gjort i. - På hvilken måte har den/de/dette bidratt i samsvar med kriteriene ovenfor? - Nominasjonen må være mottatt av komitéen sen est 15.ok t ober .

Send din nominasjon til: erna.tysko@metaforum.no

Metaforum - september 2021

ÅRSKONFERANSE Nor sk For en in g f or Fam iliet er api

«Den søken de t er apeu t ? in n ovasjon og in spir asjon i r elasjon elt og syst em isk ar beid»

Årskonferansen vender tilbake til gamle røtter på Vettre, men med et fremtidsrettet blikk på familieterapifeltet. NFFT er opptatt av innovasjon og inspirasjon og lar det være retningsgivende for konferansen. Vi ønsker å rette blikket mot både det nytenkende og etablerte. En søkende holdning kan bidra til en utviklende og god praksis i systemisk og relasjonelt arbeid Hovedforeleser er førteamanuensis og forfatter An n e Kyon g Sook Øf st i og professor Len n ar t Lor ås.

Metaforum - september 2021

f r edag 4. og lør dag 5.m ar s 2022

Th on h ot ell Vet t r e In vit asjon t il å h olde Wor k sh op på År skon f er an sen 2022 Brenner du for noe? Har du og dine kolleger satt i gang et nytt prosjekt? Har du en fagartikkel i magen? Da har du kanskje lyst til å presentere dette i form av en workshop.

Tidsf r ist f or å m elde w or k sh op er 31.ok t ober 2021 Å presentere for kolleger på en konferanse er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon, du får trening i å presentere ditt budskap og vil få nyttige tilbakemeldinger fra de som er til stede. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av! Workshops avholdes fredag 4. mars 2022. Vi ber deg oppgi om du ønsker 45 minutter eller 1,5 timer til disposisjon. Utvelgelsen vil basere seg på arrangørenes vurdering av hvorvidt ditt tema passer inn i hovedtemaet for årskonferansen. Tema for årets konferanse er altså «Den søkende terapeut ? innovasjon og inspirasjon i relasjonelt og systemisk arbeid». Dersom du er en av dem som får holde workshop i år, vil ditt navn, samt workshopens tittel og sammendrag bli trykket i informasjonsbrosjyren og lagt ut på NFFT sine nettsider i forkant av årskonferansen. Dette er det vi trenger å vite for å vurdere ditt forslag: Hva heter workshopen?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler workshopen om?: Sammendrag på max 150 ord. Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon. Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde workshopen. Informasjonen sendes til Ingrid Heggelund ? in gr id.h eggelu n d@m odu m -bad.n o Du kan også gjerne ta kontakt med Ingrid om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en workshop! Vi gleder oss til å se hva du ønsker å presentere! Hilsen Styret i NFFT

Metaforum - september 2021

"Norges systemiske mangfold" Metaforum ønsker å vise det fantastiske mangfoldet vi har innenfor systemisk praksis I Norge. Hvis du vil skrive om din arbeidsplass, vil vi gjerne høre fra deg. Ta k on t ak t m ed r edak t ør Er n a Hen r iet t e

Metaforum - september 2021

NFFT digit alt inviterer deg til å holde webinar NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Har du lyst å h olde w ebin ar ? Kjen n er du n oen som k u n n e h a lyst t il det ? Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av! Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det. Det t e er det vi t r en ger å vit e f or å vu r der e dit t f or slag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel)

Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord.

Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret. Informasjonen sendes til Bente Barstad ? ben t e.bar st ad@m odu m -bad.n o Du kan også gjerne ta kontakt med Bente om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner. Vi gleder oss til å se hva du ønsker å presentere! Hilsen St yr et i NFFT

Metaforum - september 2021

Bokanmeldelser Boken innledes med å befeste at den skal være egnet for dem som arbeider med mennesker. Leer-Salvesen går derfor bredt ut med et ønske om å bidra til fellesetiske refleksjoner mellom ulike profesjoner i en tid der tverrfaglighet er regelen heller enn unntaket. Tek st : Lise Ulvestrand I innledningen viser forfatteren til at boka inneholder både refleksjoner og øvelser, og at den er mer personlig enn han kanskje først hadde sett for seg. I de kortfattede 16 kapitlene på 180 sider, lette jeg mer etter oppgavene enn refleksjonene. Jeg fant imidlertid flere nyttige verktøy til direkte bruk i etisk refleksjon, arbeid og praksis. Utgivelsen kom i år og rammes inn av koronakrisen som omtales både i første kapittel og mot slutten av boka. Refleksjoner omkring strukturelle forhold er gjennomgående i boka. Leer-Salvesen synliggjør hvordan både uventede kriser (som korona) og også samfunns ? og institusjonsstrukturer på ulike nivåer kan utfordre demokratiet, og dermed også profesjonsutøverne som tjener samfunnsystemene. Det vises til flere erfaringer studier på at mennesker, både med og uten profesjonshatten på, tilpasser seg systemene og dermed kan stå i fare for å medvirke både til overgrep og unnlatelsessynd. Disse problemstillingene knyttes senere i boka opp mot temaer som lojalitet, lydighet, rettferdighet, tillit og tvang. De mange eksemplene gjør at jeg 62

Metaforum - september 2021

Paul Leer-Salvesen (2021) Etikk og profesjonsrolle som leser forstår betydningen og alvoret i profesjonsetikk. Det blir tydelig hvordan profesjonsetikk dreier seg om at den enkelte profesjonsutøver har et personlig ansvar som skal balanseres med det samfunnsoppdraget profesjonsrollen innebærer. I mangfoldet av de profesjoner og eksempler som nevnes, savner jeg at psykologprofesjonen omtales. Den burde være sentral, men glimter med sitt fravær mellom lege, jurist, sykepleier, barnevernspedagog og vernepleier. Jeg savner også det historisk sentrale vitenskapelige eksperimentet fra Standford Prison som viser hvordan makt og yrte strukturer kan få «vanlig, normale mennesker» til å utfør grusomme handlinger (Zimbardo, 1971). Kanskje heller ikke (psykomotirisk)fysioterapi og ergoterapi skulle vært utelatt? Eventuelt kunne det vært kommentert hvorfor disse faggruppene er utelatt? Kapittelet og senere avsnitt omkring språkets makt og bevissthet om bruk av inkluderende heller enn ekskluderende språk, er både praksisnært og relevant.

Generell refleksjon omkring maktforskjeller mellom profesjonsutøver og de «hen» møter i sitt virke oppleves også praksisnært, forståelig og relevant. Her bringer Leer-Salvesen leseren inn i en forståelse for etiske refleksjoner og analysers betydning for å kunne ta faglige ansvarlige valg som det er (eller bør være) knyttet tvil til. Etisk yrkesytøvelse og profesjonsholdninger kan påvirke en hel profesjoners legitimitet. Det samme kan også rammene den enkelte yrkesutøver har i sitt virke. I behandlingen av temaet «rettferdighet» har Leer-Salvesen lesverdige refleksjoner om profesjonsutøvelse sett i lys av det faktum at flere profesjoner ser ut til å ha mistet noe av sin tidligere tillitt og legitimitet grunnet begrensningene i de rammene profesjonsutøvelsen skjer innenfor. De etiske refleksjonene settes dermed inn i en aktuell samfunnskontekst og synliggjør problemstillinger mange profesjonsutøvere antagelig vil kjenne seg igjen i. En kort teoretisk gjennomgang ? og veiledende spørsmål for etisk analyse gjennomgås. Jeg vil anta at dette er en bok som ofte leses tidlig i profesjonsutdanningene. Kanskje behandles de teoretiske tilnærmingene litt vel kort og fort til å bli sittende igjen med en god (nok?) anvendt forståelse når man har lest denne boka? Sentrale teoretikere og prinsipper er imidlertid godt synlig. Med tanke på at profesjonsetikk også må inneholde reell praksis og dialog med andre fagutøvere og mennesker vi møter i vårt virke, er dette er god bakgrunnsinnledning. «Ingen bok gjør klok». Alene. Beslutningsansvar blir behandlet for seg. Her tar Leer-Salvesen blant annet opp konkrete temaer som dødshjelp og tvang. At boken inneholder hele tre eksempelkapitler fra Oslo universitetssykehus, lurer jeg på om blir litt for spesifikt knyttet til en arbeidsplass selv om sentrale dilemmaer omkring beslutningsmakt over liv og død blir særlig synlig her. Grenseoverganger mellom lov og etikk innlemmes i boka. Menneskerettigheter behandles både som selvstendig tema og i tilknytning til ytringsfrihet og lojalitet/ansvar i profesjonsutøverrollen. Å innlemme

menneskerettigheter er både prisverdig, relevant - og i min forståelse etterlengtet - sett i forhold til andre profesjonsetiske bøker jeg har lest. Innholdet blir imidlertid noe høytsvevende, og kunne med fordel også vært tilpasset til mer praksisnære forhold Å liste opp alle FNs bærekraftsmål, oppleves eksempelvis et stykke fra praktisk arbeid i menneskemøter for en profesjonsstudent som forsøke å forstå hva etikk innebærer for en fremtidig yrkesutøvelse. I dette kapittelet faller den praksisnære betydningen som ligger forankret i menneskerettighetenes verdigrunnlag litt bort. (Les: «Sveaass & Gording Stang (2016) Hva skal vi med menneskerettigheter? -Betydningen av menneskerettigheter i helse- og sosialfaglig arbeid» Dette er ikke en etikkbok, men viser praksisnær tilnærming til menneskerettigheter). Et eget kapittel er også viet veiledning. Kapittelet inneholder en huskeliste sammen med mange korte og konkrete eksempler. Det er skrevet til en veileder, og kan kanskje være til nytte både får nye veiledere og for studenter som en innføring i sentrale punket for god veiledningsskikk. Etiske komiteer er grundig presentert i et eget kapittel. Her er jeg også litt usikker på relevansen i en så detaljert gjennomgang for den enkelte yrkesutøver. Det samme gjelder temaet om håp og frykt som inkluderer hva pågående kriser som korona og miljøkrisen gjør med oss. Totalt sett faller jeg ned på at boken er lesverdig og grei å «skumme igjennom» for å få en oversikt over etiske problemstillinger og teorier. Samtidig er den kanskje for kort til å behandle såpass mange temaer? Men ? som vi vet. Alt kommer an på øyet som ser. Og det er personlig. Det Leer-Salvesen omtaler som et mer personlig bidrag enn han kanskje opprinnelig hadde tenkt i boka, antar jeg handler om at han mot slutten virkelig går inn i egne erfaringer ? og også byr på et dikt midt i all teori, presentasjoner av samfunnsstrukturer oss og etiske dilemmaer til refleksjon.

Metaforum - september 2021

Dette er en bok som på en grundig og forståelig måte integrerer flere teoretiske perspektiver med miljøterapeutisk arbeid med traumer og dissosiasjon. Forfatterene har til sammen praksisnær bredde- og dybdekunnskap med et solid fundament for å fremme traumebevisst omsorg (TBO) som en tilnærming det er lett å forstå

Etikk og brukerperspektiv er godt ivaretatt, og boken bærer et overordnet preg av respekt og verdighet for det enkelte individ som grunnleggende pilarer i det relasjonsarbeidet. Selv om de teoretiske grunnsteinene for TBO er komplekse, evner forfatterene å presentere dette på en lett tilgjengelig måte som bidrar til en bedre forståelse for sammenhengen mellom levd liv og symptomer for den som leser. Det teoretiske grunnlaget i TBO er satt sammen av tilknytningsteori, utviklingspsykologi og oppdatert nevropsykologi. I tillegg vies også teori om strukturell dissosiasjon plass i boka. Måten dette presenteres på, er med på å danne et helhetlig og avmystifiserende syn på fenomener som ved første blikk kan fremstå som uforståelig for det utrente øyet. Forfatterne uttaler selv at dette også er noe av hensikten med boka ? og TBO. Forfatterne påpeker videre manglende traumekunnskap i profesjonsutdanningene til dem som skal utøve miljøterapeutisk arbeid, og viser til behovet for en tilnærming som kan forene og drive det miljøterapeutiske arbeidet og psykologisk behandling mer i samme retning enn det som ofte er tilfelle pr. i dag. I tillegg er det

Metaforum - september 2021

May Bente Hagen (Red) Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid ? fra et tilknytningsteoretisk perspektiv. 2. utg. Universitetsforlaget.

ikke tvil om at TBO er i tråd med oppdatert kunnskap om traumer. Ulike syn, uklarheter og uenigheter i fagfeltet når det gjelder traumer og dissosiasjon synliggjøres, og ulike diagnostiske kategorier som blir anvendt i forbindelse med traumer presenteres på en oversiktlig og reflekterende måte. Problematisering av dette feltet gir meg som leser tillit til at det ikke er (nok et?) forsøk på å presentere en «vidunderkur» mot det som de fleste fagpersoner med noe erfaring er klar over at det ikke finnes enkle løsninger på. Bokens struktur, innholdsfortegnelse stikkordsliste gir god informasjon og upåklagelig.

og er

Behovet for en samarbeidende tilnærming vektlegges, men problematiseres også og settes i sammenheng med et eget kapittel som vies til temaet tvangsbruk. Heller ikke perspektivet med miljøarbeideren egne reaksjoner og behovet for egenomsorg utelates i denne boken. Uansett om du tidligere har jobbet med traumer

eller er ny på feltet, vil jeg tro at du vil se noe nytt i en ny sammenheng med denne boka. Om du ikke før har arbeidet med traumer, får du kanskje lyst til det etter å ha lest denne boken? Og om du allerede arbeider med traumer, blir du kanskje inspirert til å se mer helhetlig på hvordan man kan jobbe enda bedre for å forstå og møte traumer og dra i samme retning som tverrfaglig team på arbeidsplassen din? Dersom jeg skulle komme med noen innvendinger til innholdet i boka, så savner jeg at kulturperspektivet adresseres klarere. Dette fordi både erfaring og forskning tilsier at mangel på kulturkunnskap eller kultursensitivitet, gjør at vi som fagpersoner enkelte ganger feilaktig kan forstå normalkulturelle uttrykk som dissosiasjon eller vrangforestillinger med bakgrunn i vår egen tilkortkommenhet overfor kulturelle praksiser vi selv ikke er vant med (f.eks diagnostisering av mennesker med samisk bakgrunn med psykose/dissosiasjon fordi de kunne se/hørte avdøde personer de kjente). Å innta en kultursensitiv holdning i møte med traumer og dissosiasjon vil derfor være sentralt, og burde etter min mening vært omtalt eksplisitt, selv om vi fremdeles har begrenset kunnskapsgrunnlag på dette feltet.

Jeg ville også likt at begrepene knyttet til strukturell dissosiasjonsteori ble oversatt til norsk. Når dette er sagt, er det imponerende hvor mye kunnskap som formidles på litt over 200 A5-sider, attpåtil på en måte som gjør at jeg som leser opplever å være i en kontinuerlig dialog både med meg selv og forfatterene underveis i boka. Denne boka vil jeg anbefale i håp om av TBO implementeres i langt større utstrekning enn det som er tilfelle pr i dag.

Lise Ulvest r an d

Familieterapeut og psykologstudent, UiO

Gen er alf or sam lin gen i NFFT 2022 Saker til Generalforsamlingen i NFFT må være styret i hende innen 3. desem ber 2021 Årskonferanse finner sted på Thon hotel Vettre i Asker og digitalt fredag 4. og lørdag 5. mars 2022

Metaforum - september 2021

Boka har en interessant tittel der jeg forventet at jeg kunne fordype meg i terapeutens møte med klientens stemme om opplevelsen av terapi. At tilbakemeldingskultur i terapirommet skulle opp til diskusjon, blant annet.

Eskil Skjerdal(red): Kritiske perspektiver på brukermedvirkning. Tek st : Marit Handeland

Boka handlet ikke så mye om dette da den er skrevet med ønske om å se kritisk på hva som i dag praktiseres av brukermedvirkning. Redaktør Skjerdal er seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Første kapittel handler om hvorfor boka er skrevet og gir en god oppsummering av alle kapitlene. Den er delt i tre deler: Del 1 om brukermedvirkningens grunnlag. Del 2 om brukermedvirkning og medforskning. Del 3 om brukermedvirkning og brukeransettelser. Del 4 om brukermedvirkning og statlig styring av tjenestene. Bokas forfattere står inne for egne synspunkter og de er uenige seg imellom, skriver redaktør Skjerdal. Jeg fant i boka gode refleksjoner om hva som er etisk vanskelig med brukermedvirkning i forskning og i bruk av erfaringskunnskap. «Brukermedvirkning- eller å bruke en bruker», av Truls Juritzen diskuterer det etiske problematiske i

Metaforum - september 2021

at klientens erfaring, som kan være traumatiske, igjen og igjen deles på kurs og seminarer i opplæringsøyemed. Det betyr at brukeren ikke kan legge dette bak seg, men igjen blir påvirket av minnet. Juritzen bruker sitt kapitel til å diskutere hva som står på spill mellom profesjonskunnskap og erfaringskunnskap og ser på hva som oppleves polariserende i dette. Omfattende brukermedvirkning gir ingen garanti for ny og nyttig kunnskap, skriver Kirsti Malterud og Kari Tove Elvbakken. Mens Åge Wifstad tar for seg erfaringskunnskapens forutsetninger som er begrunnelse, etterprøvbarhet, saklighet og dialog. Godt kapittel om ryddighet i kunnskapsbegrepet. Jeg har ikke lest alle kapitlene like grundig, må jeg innrømme. Medforskningskapittelet tar for seg dilemmaer og resultat av forskning sammen med brukere. Det er utfordrende skriver forfatterne, da ulikhet mellom faglig forskerrettskaffenhet og brukeres erfaringer står i stor kontrast til

hverandre. «på samme måte som tverrfaglig forskningssamarbeid må vi erkjenne at brukermedvirkning med medforskere krever gjensidig respekt for hverandres forskjellighet» konkluderer de på slutten av kapittelet.

brukerens stemme. Den er grundig og gir meg tanker om respekt for brukeren, men også for terapeuten som skal finne frem i den vanskelige navigeringen mellom å være lydhør for de mange stemmene som skal lyttes til.

Del 4 som ser på statlig styring av tjenesten tar for seg pakkeforløp og pasientløyper. Ekeland diskuterer pasient/brukerrollen i historisk perspektiv og finner utfordringer som vi nå kan oppleve når terapeuten blir avkrevd dokumentasjon på at jobben blir gjort med bl.a rett bruk av diagnoser. Dette at hjelperen har «ryggen fri» vil gå utover brukeren, sier Ekeland. Staten blir terapeuten, og brukeren blir kunde. Forfatteren mener vi kan skape myndiggjorte brukere med umyndiggjorte hjelpere pga styringskrav og bruker Gregory Batons systemteori for å begrunne sin logikk.

Boka gir mange vinklinger til å ha bruker- og erfaringskompetanse med i fagutvikling og kvalitetsikring og inspirerer til egenrefleksjon.

Boka gir altså mange vinklinger til brukermedvirkning i helsevesenet og setter opp dilemmaer som oppstår når vi forsøker å ta inn

M ar it Han delan d familieterapeut i kommunehelsetjenesten, psykisk helseteam barn og unge i Færder kommune.

Lyst til å lage Podcast? NFFT har teknisk utstyr for å lage podcast du kan publisere her i Metaforum.

Ikke allerede medlem?

KLIKK HER

Metaforum - september 2021

Vil du anmelde èn av disse bøkene? Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka. ps. Vi må ha din anmel del se senest 15. november 2021 Å sør ge: en bok om t ap, sor g, k r af t og h åp Av: Kristiane M Hansson

Å oppleve sorg er en smertefull, men naturlig del av det å være menneske. Ingen sorg er lik, men vi har mye til felles når vi sørger. Det å lytte til hverandres livsfortellinger om sorg og tap kan lindre og gi håp om at livet skal bli godt å leve igjen. Hva er sorg og hva gjør sorg med oss? Hva kan vi gjøre for å hjelpe oss selv og andre til å leve gode liv på tross av overveldende tap? Kristiane M. Hansson belyser sorg gjennom ulike temaer. Hun møter sørgende, hjelpere og fagpersoner og forteller nært og personlig om å leve med tap og hvordan man kan finne håp for veien videre. Med seg har hun noen av landets fremste eksperter på området som deler raust av sin fagkunnskap og personlige erfaringer: psykiater og professor Finn Skårderud, psykolog og professor Atle Dyregrov, pedagogisk-psykologisk rådgiver Eline Grelland Røkholt, leder i Oslo LEVE Monica Smith, psykolog Cecilie Benneche, sorgterapeut Trine Giving Kalstad og allmennlege og professor Edvin Schei. Med denne boken blir det lettere å hjelpe seg selv og andre som opplever sorg. «Sorg er så mangt, denne bokas beskrivelser er gode - anbefales!» Tove Gundersen, generalsekretær for Rådet for psykisk helse

Vit en sk apst eor i og k valit at ive f or sk n in gsm et oder - Om å ar beide f or sk n in gsr elat er t Gudrun Brottveit (red) All forskning, uansett fagområde, hviler på prinsippene om logisk, kritisk og konsistent tenkning. Hva innebærer det og hva vil det si å jobbe forskningsrelatert? I denne boken er temaet vitenskapsteori og kvalitative metoder. Ulike syn på kunnskap er sentralt i vitenskapsteorien. I bokens del 1 presenteres tre ulike vitenskapssyn. Dessuten gis en innføring i kritisk tekstlesing og forskningsdesign. I del 2 er den kvalitative forskningsprosessen tema. Kvalitative forskningsmetoder er et viktig verktøy for å arbeide systematisk og målrettet med kunnskapsutvikling.

Metaforum - september 2021

Siste del av boken, del 3, angir kriterier for akademisk skriving og går mer i detalj om hvordan det kan jobbes forskningsrelatert. Boken er skrevet for fagpersoner og studenter innen helse-, sosial- og samfunnsvitenskapelige fag. Dessuten er den aktuell for profesjonelle yrkesutøvere som arbeider med forskningsrelaterte problemstillinger og prosjekter.

Veiledn in gsm et odik k Petter Mathisen og Rune Høigaard Veiledningsmetodikk 2. utgave er en metodebok i veiledningspedagogikk. Den presenterer en rekke metodiske og strategiske framgangsmåter som er av betydning for å få til en god og effektiv kommunikasjon i veiledningsarbeidet. Boken er utformet som en alfabetisk oppslagsbok med praktiske og instruktive råd. Den kan brukes i ulike sammenhenger hvor målet er å utvikle praktisk veiledningskompetanse. Målet med boken er å bidra til å utvide det veiledningspedagogiske repertoaret og skape betingelser for god veiledning. Boken er skrevet for personer som har eller skal ha veiledningsoppgaver i yrkes- og utdanningssammenheng, og den henvender seg til veiledere, mentorer, coacher, rådgivere, praksisveiledere, instruktører, sosialarbeidere, terapeuter, trenere og ledere.

Uelsk bar om psyk opat er , n ar sissist er og an dr e r elasjon st yr an n er Harald Vestgöte Kirsebom

Hvorfor relasjonstyrannen alltid vil ha rett, og hvordan du kan komme deg vekk Hun er psykopat, sier vi av og til om et menneske det er svært krevende å forholde seg til. Eller: Han er en narsissist. Hva kjennetegner dem psykolog Harald Vestgöte Kirsebom med et fellesord kaller relasjonstyranner? Relasjonstyrannene har opplevd så mye frykt, separasjon og isolasjon at den eneste måten de klarer å håndtere livet på, er gjennom å skade og ødelegge andre mennesker, voksne som barn. Vi klarer ikke å endre på en relasjonstyrann. Vi må bare komme oss unna. Kirsebom viser relasjonstyrannenes bakenforliggende motiver og hvordan deres livssmerte driver dem til sin ødeleggende atferd. Vi lærer i detalj hvordan de bygger opp sin argumentasjon og tilnærmingsmåte for å få mest mulig makt og oppmerksomhet om seg selv. Metodene er så vanskelige å oppdage at relasjonstyrannene ikke bare manipulerer familie, venner og kolleger, men også behandlere og rettsapparatet, for eksempel i barnefordelingssaker, hevder forfatteren. Kirsebom gir en rekke eksempler på familier og andre forhold med relasjonstyranner, hvor Metaforum - september 2021

mennesker som står dem nær, langsomt blir nedbrutt og tror det er dem selv det er noe galt med. Det er det ikke! Lever du sammen med et menneske som bryter deg ned, kanskje en du er konstant redd for, må du komme deg vekk. I boka viser forfatteren hvordan du kan klare det.

Tver r pr of esjon ell sam h an dlin g og t eam ar beid - Kjernekompetanse for fremtidens helse- og velferdstjenester Anita Iversen og Nanna Hauksdottir (Redaktører)

Boken belyser kompetanseområdene for tverrprofesjonell samhandling som alle studenter i helse- og sosialfagutdanningene må lære for å opptre som profesjonelle i sin yrkesutøvelse. Her får leserne innsikt i dokumenterte samfunnsendringer og politiske føringer som ligger til grunn for det erkjente globale og nasjonale behov for økt samhandling på tvers av tjenestenivå og mellom pasient, bruker, pårørende og profesjonsutøvere. Organisering av helse- og velferdstjenestene og pasient- og brukerperspektivet løftes frem som sentralt for samhandling. En bruker-/pasienthistorie danner grunnlaget for tematisering av rolleforståelse, kultur, kommunikasjon, verdier, koordinering og teamarbeid, alt i en tverrprofesjonell sammenheng. Boken avslutter med et kapittel om refleksivitet og refleksjon, hvor en modell for læring og utvikling i tverrprofesjonelle team presenteres. Innholdet er relevant for alle som er opptatt av å utvikle sin samhandlingskompetanse. Boken er høyaktuell i en tid da alle studieplaner i høyere utdanning innenfor helse- og sosialfag skal revideres i tråd med nye krav til blant annet samhandlingskompetanse.

Til den an dr es best e - en bok om veiledn in gen s et ik k Forfattere Solveig Botnen Eide, Hans Herlof Grelland, Aslaug Kristiansen, Hans Inge Sævareid, Dag Gjerløw Aasland

Veiledning er et samspill mellom to personer, der den som veiledes, skal bevege seg inn i et landskap der veilederen allerede er kjent. Veilederen skal være en støttespiller og en veiviser, og er samtidig en person som er annerledes, tenker annerledes og har andre livsperspektiver enn den som veiledes. En veileder kan inspirere til utvikling, men kan også med sin væremåte og sin tilnærming stå i veien for en vekstprosess. I dette samspillet ligger det derfor en grunnleggende etisk utfordring. Til den andres beste handler om veiledningsetikk og tar utgangspunkt i at veiledning i seg selv er et etisk prosjekt, der veilederens oppgave er å gjøre det gode og det rette for den andres skyld. Denne 2.-utgaven er supplert med to nye kapitler om henholdsvis eksistensiell skjørhet i et veiledningsperspektiv og samrefleksjon som metode i veiledning. 70

Metaforum - september 2021

Hvis du allt id k an bli lit t bedr e, blir du aldr i god n ok Av: Lars Halse Kneppe

I Sykt flink forteller psykolog Lars Halse Kneppe om noen av erfaringene og tankene han har delt med alle de sykt flinke, unge menneskene han har møtt. Han viser oss hvordan vi kan stå imot presset om å hele tiden bli bedre. Å være flink blir for mange et livsprosjekt, og særlig unge mennesker presser seg så mye at det går utover helsen. Det ser ut som om de mestrer alt og de ser fantastiske ut, men de føler seg ofte verdiløse på innsiden og stygge på utsiden. Presset og stresset de legger på seg selv føles som å løpe etter et tog som allerede har forlatt stasjonen. For uansett hvor mye vi får til eller kommer oss gjennom så føler vi oss aldri flinke, ikke flinke nok, ikke så lenge vi kan bli enda litt flinkere og stadig oppdager nye områder vi kan forbedre oss på. Prisen vi betaler for alltid å kunne bli litt bedre, er at vi aldri føler oss gode nok. «En bok skrevet med varme og klokskap til alle sykt flinke unge der ute. Gir håndfaste grep man kan ta når man er blitt så flink at det ikke lenger er sunt.» Kir st en Resalan d, psyk ologspesialist og f or f at t er «Livet er ikke et prosjekt, det skal også leves og nytes! Kneppe gir med denne boka gode tips og råd om hvordan ungdommene kan ta tilbake gleden og friheten med å være ung, og gi slipp på alt som hindrer dem i det.» Kar i Løven dah l M ogst ad, lege, lek t or og f or f at t er

St ør st av alt - Om k jær ligh et en s n at u r Av: Lone Frank Størst av alt ? Om kjærlighetens natur er en fargerik mosaikk, der Lone Frank forsøker å kartlegge kjærligheten med brikker fra naturvitenskap, psykologi og kulturforskning. Samtidig er boken en personlig oppdagelsesreise som fører henne til et nytt sted i livet. Dette er fabelaktig forskningsformidling skrevet som en hudløst ærlig historie. Hva er egentlig kjærlighet? Spørsmålet treffer Lone Frank hardt, da hun plutselig mister den, kjærligheten. Hennes kjæreste er død, familien er for lengst borte, og vennene er ikke så nære som hun trodde. Midt i livet går det opp for henne at hun har tatt kjærligheten for gitt og forstått svært lite av dens vesen og store betydning. Sammen med en psykolog gransker hun sitt opphav, og deres samtaler sender henne ut på en annerledes reise ? en vitenskapelig undersøkelse av kjærlighetens natur. Kjærlighetens vitenskap er en ny disiplin. Den avdekker en historie som strekker seg fra de evolusjonære krefter, som har satt rammene for vår art, til den spissfindige hjerneaktivitet, som i siste instans former det enkelte menneskes kjærlighetsliv.

Metaforum - september 2021

Sam t alean alyse - En pr ak t isk in n f ør in g Karianne Skovholt , Anne Marie Dalby Landmark , Rein Ove Sikveland og Marit Skarbø Solem

Dette er den første boka som i sin helhet presenterer etnometodologisk samtaleanalyse, eller CA (Conversation Analysis), på norsk. Forfatterne viser hvordan metoden kan brukes til å forske på og forbedre samtaler i arbeidslivet, særlig i skolen og i helse- og omsorgstjenesten. Boka gir en praktisk innføring i hvordan man utfører samtaleanalyse. Leseren får kunnskap om grunnleggende strukturer i samtaler, innsikt i hvordan samtaler brukes av profesjonsutøvere i ulike situasjoner, og utvikler forståelse for samtaleanalyse som vitenskapelig metode. Forfatterne etablerer norske fagbegreper og presenterer et rikt eksempelmateriale fra institusjonelle samtaler. Boka er aktuell for studenter på master- og PhD-nivå som skal utføre samtaleanalyse for første gang, særlig innen lærerutdanning, helsekommunikasjon og i språk- og kommunikasjonsfag. Den er også aktuell for lærere og helse- og omsorgspersonell som vil lære mer om samtaler i sin profesjon, og for profesjonsutdannere, forskere og andre som er interesserte i anvendt språkvitenskap, sosial interaksjon, kommunikasjon og kvalitativ forskningsmetode.

Sam ar beidsbaser t f or sk n in g - dem ok r at isk k u n n sk apsu t vik lin g i psyk isk h else- og r u sar beid Forfattere Bengt Karlsson, Marit Borg

Hvordan kan erfaringer og kunnskap fra brukere, pårørende og fagpersoner få større plass i kunnskapsutviklingen på psykisk helse- og rusfeltet? Siden 1980-tallet har det i Norge vært tydelige politiske og faglige føringer om økt brukermedvirkning i tjenestetilbudet på psykisk helse- og rusfeltet. Utviklingen av tjenestene skal baseres på både forskningskunnskap, praksiskunnskap og brukerkunnskap, og i forskning på feltet skal brukere og fagpersoner involveres. På tross av dette er det sjelden det i praksis skjer reelt og likeverdig forskningssamarbeid. Samarbeidsbasert forskning presenterer idegrunnlaget for demokratisk kunnskapsutvikling og gir eksempler på hvordan denne typen forskning kan gjøres. Forfatterne kritiserer dagens kunnskapssyn og peker på behov for grunnleggende endringer i perspektiv og praksis. Videre legger de frem dilemmaer og utfordringer man møter når man driver med samarbeidsbasert forskning. Fordi forfatterne bruker erfaringer fra eget forskningsarbeid, gir boken konkret og nyttig veiledning til hvordan man kan utvikle nye tilnærminger og metoder for å bringe viktig ny kunnskap til et komplekst fagområde.

Metaforum - september 2021

Kvalit at ive f or sk n in gsm et oder i pr ak sis Tjora, Aksel

Med utgangspunkt i en rekke gjennomførte forskningsprosjekter introduserer og diskuterer denne boka kvalitative forskningsmetoder, deres egenart og anvendelse. Teknikker for datagenerering, slik som observasjon, intervju, dokumentstudier, bruk av Internett og flere andre, presenteres og diskuteres. I denne 4. utgaven legges det betydelig vekt på systematikk og presisjon i den kvalitative analysen, med utgangspunkt i en stegvis-deduktiv induktiv (SDI) tilnærming og bruk av dataprogram som verktøy. Samtidig betones betydningen av kreativitet, spontanitet, fleksibilitet og teoretisk sensitivitet for å kunne utvikle relevant kunnskap og generaliserbare resultater fra kvalitativ forskning. Refleksjoner om forskningskvalitet, -etikk og -formidling er også sentrale temaer. Boka redegjør i stor detalj for kvalitativ forskningspraksis ved en rekke eksempler og reflekterer også over denne forskningens potensial. Den henvender seg til studenter på alle nivåer, forskere, konsulenter og andre som skal gjennomføre gode kvalitative studier, og dem som har behov for å forstå relevansen av slike metoder.

Jobb k u n n sk apsbaser t ! - En ar beidsbok Monica Wammen Nortvedt , Gro Jamtvedt , Birgitte Graverholt og Malene Wøhlk Gundersen

Arbeidsboken "Jobb kunnskapsbasert!" gir en innføring i kunnskapsbasert praksis og viser hvordan helsearbeidere kan bli bedre til å etterspørre, finne og bruke kvalitetsvurdert forskning i fagutøvelsen. Kunnskapsbasert praksis kan ses som en prosess i flere trinn. Boken følger trinnene og har øvingsoppgaver rettet mot hvert trinn. Underveis blir leseren oppfordret til å se videoer, høre podkaster eller lese artikler som utdyper ulike temaer som blir tatt opp. Ved hjelp av en egen læringsressurs og QR-koder i boken vil leseren lett få tilgang til de ressursene det henvises til. Boken retter seg mot studenter innen sykepleie og andre helsefag på bachelor- og masternivå. Den er aktuell også for ansatte i helsetjenestene som ønsker å styrke sin kompetanse i kunnskapsbasert praksis.

Metaforum - september 2021

Hån dbok i r u sbeh an dlin g Lossius, Kari - Heftet / 2021 / Bokmål Problemfylt rusmiddelbruk innebærer mye smerte og lidelse for den enkelte og for dem som står rundt. Det er også et omfattende samfunnsog folkehelseproblem. I denne boken gjennomgås metoder og teknikker som har vist seg nyttige og effektive innen behandling av ruslidelser. Forfatterne gir en praktisk og grundig gjennomgang av temaer innen moderne rusbehandling, herunder utredning, diagnostisering, avrusning og samtaleterapi. Nytt i denne tredje utgaven av Håndbok i rusbehandling er vektleggingen av brukerperspektivet, blant annet gjennom et nytt kapittel om hvordan ruspasienter kan oppleve behandlingsapparatet. Nye kapitler er også lagt til om miljøterapi og musikkterapi.

Bipolar e lidelser - For st åelse og f or ebyggin g av t ilbak ef all Dag V. Skjelstad

Det å få en bipolar lidelse er ikke et valg, men man kan velge hvordan man skal forholde seg til den. I tillegg til generell kunnskap om bipolare lidelser og diagnostikk handler boken om reaksjoner på det å få diagnosen, hvordan man kan leve et best mulig liv med lidelsen, og andre måter å påvirke sykdomsforløpet på enn medikamenter. Gjennomgangstemaet er at det er bedre å forhindre skade enn å reparere skade. Det presenteres faktorer som øker og reduserer risikoen for tilbakefall, og prinsipper, verktøy og konkrete forslag til hvordan man kan forebygge og stabilisere i lidelsens fire faser. Fokuset er på hva personer med bipolar lidelse selv kan gjøre med hjelp fra helsepersonell, de nærmeste og andre støttespillere. Boken er skrevet for fagfolk og studenter. Det har vært viktig for forfatteren å presentere kunnskapen på en lettfattelig måte, slik at den oppleves tilgjengelig også for personer som har lidelsen og deres pårørende. «Jeg har anbefalt den til pasienter allerede og fikk første tilbakemelding i dag fra en som hadde veldig stor nytte av å lese den! Hun opplevde i stor grad å kjenne seg igjen og at « ting falt på plass». Fikk diagnose i vinter, men har hatt vansker med å akseptere diagnosen og derfor vansker med å gjøre god tiltak før hun fikk lest boka nå i mai.» Unn Hilde Heggedal, overlege, spesialist i psykiatri

Metaforum - september 2021

Dem en sbr em s - god h u k om m else h ele livet Andreas Engvig Hvorfor husker noen godt hele livet, mens andres hukommelse svikter? Det finnes ingen snarvei eller magisk pille for god hukommelse, men sunne levevaner, helse og livsstil kan utgjøre en betydelig forskjell. I boken Demensbrems får du vite hva hukommelse er, hvorfor den fungerer som den gjør, og hva demensforskerne er enige om når det gjelder å holde den ved like ? hele livet. Prosessene som fører til sviktende hukommelse og demens sent i livet oppstår tiår før symptomene kommer: Derfor er det lurt å starte tidlig med forebyggende tiltak. Ved å lese denne boken, forstår du hvordan du kan ta vare på helsen til hjernen din, og hvorfor du bør begynne nå. Den kjente hukommelsesforskeren og legen Andreas Engvig gir deg konkrete råd som kan styrke hukommelsen og holde hjernen frisk lenger. Forfatteren viser også hvorfor samfunnet vi lever i spiller en avgjørende rolle for hukommelsen i befolkningen, og retter søkelyset på hva myndighetene bør gjøre. Dette er en forskningsbasert, praktisk håndbok som hjelper leseren å gjøre livsstils- og helsevalg som holder hjernen frisk lenger.

Forfatteren deler bokinntektene sine med Nasjonalforeningen for folkehelsen.

«Alt du trenger å vite om vår fantastiske hukommelse. Engvig er en strålende formidler.» Kaja Nordengen, lege, hjerneforsker og forfatter

«Solid vitenskap, levert på en lettfattelig og presis måte, om et tema som angår oss alle.» Kaveh Rashidi, lege og forfatter

«Engvig formidler strålende om hjernen og hukommelsen vår. Anbefales varmt.» Rebekka Egeland, psykolog og forfatter

«En øyeåpner om hjernen og hukommelse, basert på solid forskning. Boka er glitrende skrevet, og vil gi deg mange aha-opplevelser, uansett alder.» Ylva Østby, nevropsykolog og forfatter

«Dette er en bok som bør leses av alle som ønsker en dypere forståelse for hvordan livsstil og hjernehelse henger sammen.» Miia Kivipelto, professor, demensforebygging

Karolinska

Instituttet,

verdensledende

forsker

Metaforum - september 2021

på

De store eksistensi Vi er alle født inn i verden og underlagt noen grunnbetingelser og livstemaer som setter rammen og dagsorden for det å være menneske. Disse fire livstemaene beskriver den amerikanske psykiateren Irvin D. Yalom, som døden, friheten, eksistensiell ensomhet og spørsmålet om mening. Tek st : Bjørn S. Hesla Døden Døden er den store utfordringen i og med livet. Per Fugelli sier at det er «døden som gir oss livet», og viser til at tanken på døden kan være lammende, men den kan også gi et bedre liv. For den viser oss hva som er vesentlig, og den blottstiller tomhet, pynt og jag etter vind. Noen ser på døden som en «strek i regningen», mens for andre representerer døden et skritt på livsvegen til evig liv, et «uvisshetens mysterium». Livet og døden forutsetter hverandre, uten død intet liv og uten liv ingen død. Carl Gustav Jung, grunnlegger av den analytiske psykologien, så på menneskelivet som inndelt i to faser. Første halvdel handler om å «fylle på», for å bygge opp sin «persona» for alt som gjør en attraktiv og anerkjennelsesverdig som menneske, både sosialt, gjennom utdannelse og på arbeidsmarkedet. Vi samler oss materielle verdier, opplevelser og fremgang som om selve tyngden av alt vi eier og gjør, kunne holde oss igjen i livet. I andre halvdel kommer en tid da livsoppgavene er å gi slipp på det gamle livet. Betegnelsen Jung gir på dette er «egodød», hvor man gir alt fra seg og leverer tilbake hva man har og får i dette liv Fr ih et en Vi opplever i alminnelighet friheten som et entydig positivt begrep. Friheten er imidlertid uløselig knyttet til angst, redsel og skyld

Metaforum - september 2021

gjennom å skulle ta feil valg. Samtidig som «mennesket er dømt til frihet» slik filosofen Sartre uttrykker det, i og med at vi ikke kan la være å velge. Angst finnes overalt, angst for livet og angst for døden. For selv om vi velger å ikke ta noe aktivt valg, så vil fraværet av å ta valg også være et valg. Opplevelsen av angst kan være positivt ved at den gir muligheter for å åpne opp for eksistensen ? det vil si å stå fram og være til stede og vise seg som den man er. Angsten gir på den måten beskjed om at det er et potensial for utvikling til stede, en ny mulighet for livsutfoldelse. Forandring krever derfor både handling og mot. Eksistensiell ensomhet (isolasjon) Eksistensiell ensomhet betegner en uovervinnelig kløft mellom en selv og ethvert annet vesen. Vi er i visse situasjoner alltid ensomme og alene i tilværelsen, noe som er kilde til angst. Men vi kan dele ensomheten på en sånn måte at kjærligheten oppveier isolasjonens smerte. Hver og en trer inn i livet alene og må forlate livet alene ? ingen kan gjøre det for oss. Vi er grunnleggende alene, isolert fra andre mennesker, avgrenset av kroppen og samtidig dypt relasjonelle og avhengig av fellesskap og de andre. Den eksistensielle konflikten er spenningsforholdet mellom bevisstheten om vår absolutte isolasjon og hjelpeløshet på den ene siden, og vårt ønske om kontakt og beskyttelse på den

ielle spørsmålene andre siden. Den ytterste redsel kommer når vi står ansikt til ansikt med intet. Overfor intet kan ingenting og ingen hjelpe oss; det er i det øyeblikk, vi opplever den eksistensielle ensomhet i sin fulle bredde. M en in g Slik mørke er uttrykk for at det fins lys, kan vi se på menneskets søken etter mening, som et uttrykk for at livet har en mening. Vi er

meningssøkende vesener, «kastet inn» i et univers uten opplevd mening. Et liv som kan fortone seg som et mysterium man ikke helt kan begripe eller fullt ut gripe, men bare gripes av. Hvis vi ikke lever med en himmel over tilværelsen, ut ifra å være skapt med en hensikt og mål som er større og går utover oss selv, overlates man til å konstruere og lage seg sin egen mening med livet. For uten retning, mål og mening går mennesket

Metaforum - september 2021

under. Spørsmålet kan da stilles om den mening man selv har skapt, kan være solid nok til å bære ens liv, hvis man ikke har Gud med i ligningen? Gr ip livet Mennesket er opptatt å være bra nok ? bli bekreftet, men dypest sett å bli bekreftet for den jeg er. Livskunst er å leve i øyeblikket, ved å lære av fortiden og åpne opp for en ny fremtid. Ettersom livet er en gave med en begrensning, bestående av et begrenset antall timer, som både er mange og få samtidig ? krever døden at du tar livet på alvor. Tiden varer ikke evig, men kommer til å renne bort. Det eneste jeg har, er min nåtid. Intet av ditt er ditt for evig, og i det evige liv kan vi ikke ha noe med oss herfra. Husker vi på det, da prioriterer vi helt annerledes, enn

Metaforum - september 2021

hvis jeg innbiller meg at jeg kan forsikre meg og ha kontroll over det som ikke lar seg kontrollere. For som Selma Lagerlöf uttrykker det: «Det vanskeligste er ikke å dø, men å leve.» Siden vi nå er her og har fått gaven ? livet ? er det jo meningen å åpne den opp. Eller for å si det med diktet "Å leve", av forfatteren Arne Ruset. Å leve er ikkje akkurat det lettaste som finst Ikkje alltid vakre roser og fin musikk men sidan no dette orgelet likevel står her

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du... Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet. Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet. Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt. Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet. Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI M EDLEM NÅ

Metaforum - september 2021

" t e i v k r a a " Fr

Metaforum - september 2021

Snipp, snapp... Så har vi kommet til siste side for denne gang. Vi håper du har likt det du har sett og lest. Neste nummer kommer....

29. november 2021

Alle i Metaforumredaksjonen vil gjerne ønske alle våre lesere en riktig fin sensommer og høst! I m ellom t iden k an du f ølge oss på Facebook ..... Metaforum

NFFT

...eller du k an lese vår e an dr e u t givelser -digit al

Ikke allerede medlem? KLIKK HER

Metaforum - september 2021

Metaforum - September 2021

Articles inside

Syng meg di vise

De store eksistensielle spørsmålene

Bokanmeldelser

All you need is love?

Dei som møter deg, kven møter dei?

Ikke - vitende posisjon i barnevernet

Elins novelle

Christines tankerekker

NFFT Vestland: hva vi tenkte da, og hva jeg tenker nå?

Leder