NFFT Vestland: hva vi tenkte da, og hva jeg tenker nå?

NFFT Ve

Øyvind R. Kalsås

hva vi ten og hva jeg

Jeg pleier ofte å si ja til ting som ligger langt frem i tid, og tenke at det ikke blir noe problem. Men, plutselig var det ikke så lenge til likevel. Oppdraget: Å skrive noen ord, som leder for NFFT lokallag Vestland. Det første lokallaget som ble startet for vel to år siden, og det eneste som til nå er startet som en egen stiftelse.

Tekst : Øyvind R. Kalsås

Hva skal jeg da ta utgangspunkt i?Jeg gikk etter en del mental leting, tilbake til den samtalen vi hadde, vi som var i det midlertidige styret i tiden da vi startet lokallaget. Hvilke tanker og ønsker hadde vi da?Hvor står lokallaget nå?Har det blitt noe av det vi snakket om?

Utdragene er fra samtalen som ble publisert i Metaforum i mai 2019, og jeg vil prøve å svare på det som Petter, Siv, Sari, Cecilie og Øyvind sa da, i tillegg til å dele noen ettertanker. Jeg lar Petter anno 2019, som var initiativtaker og leder da, snakke først: Jeg synes jo det å skape et miljø som stimulere til at folk er faglig interesserte, (?) at flere kan engasjere seg når en har noen formelle rammer på plass. Så da blir en litt mindre avhengig av at det er en Sari, eller en Øyvind, eller en?.for å få ting i gang. (..) Og at det blir lavterskel. At det ikke må være store navn, men at folk kan komme og presentere, «hvordan jobber vi i familievernet», «hvordan jobber vi i bofellesskapet», «hvordan jobber vi i psykiatrien, barnevernet, rusomsorgen, fosterboliger?», altså ? hvordan jobber vi systemisk rundtomkring. Det var i hvert fall min motivasjon til å sette i gang dette. Sari 2019: Jeg har tenkt på dette i sikkert ti år, fordi jeg har lagt merke til at

Metaforum, mai 2019

est land:

nkte da, g tenker nå.

studentene går ut av familieterapiutdanningen full av engasjement, og så skjer det noe. Altså ? de blir alene på sine arbeidssteder, og arbeidsgiverne har ikke økonomi til å sende de på noen konferanser, og kanskje mange har kjent på en stor avstand mellom seg selv og familieterapiforeningen, eller folk som «betyr» noe. Så er det det at folk rett og slett skal bli kjent med hverandre ? jeg kjenner etter hvert veldig mange folk i denne byen som hadde hatt glede av hverandre hvis de hadde møttes. Så mitt håp er at denne rammen kan gjøre at folk lettere kan koble seg på, og at vi kan ha noen arrangementer som også er på kveldstid, kanskje en sjelden gang lørdag? slik kan de som aldri får fri også få muligheten til å delta. Det hadde også vært veldig koselig med å få i gang et sånt nyhetsbrev, så folk kan få et bilde av «what is going on?» Siv 2019: Jeg tenker jo også at det er en fin måte å knytte ulike?eller synliggjøre de ressursene som er her og hvilke miljøer som er her, og prøve å knytte de tettere sammen?. Cecilie 2019: (?) jeg har jo vært en del av utviklingen av det narrative fagutviklingsfellesskapet og systemiske nettverket i Bergen, som har fått en god puls det siste året. Det har vært oppe og gått i over et år nå, så det å bruke litt av den kraften og motoren i det narrative nettverket og sette det opp i et slags edderkoppnettsystem, at en strekker det ut litt mer, synes jeg er en kjempefin ide. For slike ting er jo avhengig av at det er noen som drar lasset stadig vekk, og noen som setter det i et system. Så det å utvikle en struktur der man jobber litt mer systematisk og har mer drahjelp sammen i det, og knytte nettverk ihop, det tenker jeg er en kjempeide. Jeg har mye engasjement til å få ting knyttet opp i noe sammen. Øyvind 2021: Her var det tema som jeg kjenner godt igjen i dag, og som vi har beholdt som kjerneoppgaver. Det som handler om faglige møteplasser, synes jeg, tross pandemien, at vi har lykkes ganske bra med. Vi har klart å gjennomføre en årskonferanse, ha systemiske lokallagskvelder og til og med opprettet en ny tradisjon i systemisk pub & quiz.

Pandemien har gjort slik at vi har måttet utsette og avlyse noen aktiviteter, men her er vi i godt selskap med de fleste. Vi kommer ut igjen på andre siden, og er klare til å gjøre mer av det som det ble mindre av i året som gikk. Det å knytte medlemmer sammen skjer gjennom disse arrangementene. Vi har også klart å stable et lite nyhetsbrev på beina, og i det siste av disse inviterte vi medlemmer til å skrive seg inn i et lokalt «systemisk ressurskart», ved å skrive kort om sin arbeidskontekst og ønske om kontakt med andre i feltet. Da kan vi bidra til flere slike koblinger mer direkte. Vi vil gjerne at flere svarer på denne invitasjonen:

Så sammen med de andre tingene, å hjelpe folk å bevare engasjementet, gjennom å bli kjent med hverandre, med å få noen formelle rammer på plass slik at flere kan bidra...vi er på en ganske god plass der synes jeg.. Så Øyvind, hva tenkte du i 2019?

Øyvind 2019: (?) Jeg ønsker å få en tydeligere og sterkere stemme for å utvide den individorienterte tilnærmingen til i større grad å romme nære relasjoner og nettverk, det synes jeg er viktig. Og det håper jeg etableringen av dette lokallaget vil hjelpe til for. Øyvind 2021: Jeg håper at lokallaget kan fortsette å utvikle seg og få bli en tydeligere innenfor dette feltet. Avisinnlegget vi hadde i BT i 2020 var et viktig uttrykk for denne stemmen, det var faginnlegg på årskonferansen som handlet om akkurat dette, men vi trenger mer. Jeg mener at vår kompetanse har så mye mer å bidra med innenfor både primær- og sekundær-helsetjenestene enn hva som er tilfelle nå, men for å få en sterkere stemme i disse feltene trenger vi rett og slett flere av dem. Så derfor vil jeg spesielt oppfordre dere som jobber i helsevesenet til å engasjere seg, ta kontakt, fortelle om de erfaringene dere har, tankene og nye praksiser som dere prøver ut, så kan vi bidra til å skape fellesskap og få budskapet ut til flere! Hva mer var det som var viktig av det som ble sagt i 2019,da?Siv? Siv 2019: Så det som blir viktig da, tenker jeg, det blir det å bringe nye stemmer inn, og ikke bare drøvtygge på de som allerede drar lasset. Men åpne dette rommet; hvem er opptatt av hva, og hvem holder på med hva, og skape en plattform for ideutveksling og kanskje ytterligere samarbeid.

Øyvind 2021: Ja?har vi gjort det da, og i den grad vi har gjort det, gjør vi det nok? Jeg vil si vi har gjort det på årskonferansen, og vi kommer til å gjøre det enda mer både på de systemiske lokallagskveldene og årskonferansene fremover. I nyhetsbrevet har også gitt plass til nye stemmer. Dette ligger langt fremme i bevisstheten i planlegging av arrangementer, og bør gjøre det fremover også. Så tenker jeg at lokale faglige fellesskap, hvor det narrative nettverket for tiden er det mest tydelige, også kan

Invitasjon

bidra til å synliggjøre og hjelpe frem nye stemmer. Så det?

Et t ert anker Det var fint å se og delta i denne samtalen igjen, nå to år etterpå. Jeg har underveis vært usikker på om vår organisering hvor vi valgte egen stiftelse, har vært den beste. Nå er jeg ikke i tvil om at å dette har mange klare fordeler. Det er demokratisk, sikrer medlemmenes deltakelse, mandat og forventning til et styre. De klare formelle rammene for hvordan frivillige foreninger skal drives, sikrer et godt rammeverk, og derfor er en slik form er å foretrekke dersom man har tid nok og er tilstrekkelig medlemmer lokalt. Det er nokså omstendelig med alle de formelle kravene som ligger til å være en egen stiftelse, om referater, rapportering til Brønnøysundregistrene og så videre. Slikt arbeid krever en del, og det er bare hensiktsmessig å bruke den tiden dersom det faktisk bidrar til å skape den aktiviteten som det er ment å skape. Det er ikke noe poeng å sitte med en organisasjonsstruktur som er rigget for mye mer enn det vi klarer å lage av aktivitet - det viktige er tross alt den aktiviteten strukturen bidrar til å skape. Her tenker jeg en god balanse handler om å ha noen kjerneaktiviteter som en grunnmur, og forsøke noen piloter i tillegg. Systemiske lokallagskvelder, kontakt med lokale faglige initiativ, årskonferansen og systemiske kafeer er vår grunnmur. Systemisk pub og quiz er et eksempel på en pilot som har vært en suksess. En annen gruppe ser på muligheten for å opprette en lokal systemisk-faglig podcast. Dette er fremdeles helt i startgropen, og vi vet ikke om vi klarer å løfte den ut derifra i denne omgang. Skulle ikke det skje, kan ideen tas opp igjen når forhold ligger bedre til rette, og de medlemmene som brenner for det er klare.

Til syvende og sist skal alt skal kretse rundt kjerneformålet vårt, som er å utbre kunnskap og skape anerkjennelse for familieterapi, systemisk praksis og nettverksorientert arbeid, å fremme samarbeid og kontakt mellom personer som er engasjert i dette, og i tillegg støtte forskning og annen fagutvikling i feltet. Så, for å avslutte samtalen med Sari, Petter, Cecilie, Siv og Øyvind anno 2019; jeg synes lokallaget er blitt mye av det vi snakket om da. Det er gøy å se. At samtalene vi har også kan føre til slike endringer i verden.