NFFT Ve Øyvind R. Kalsås
hva vi ten og hva jeg
Jeg pleier ofte å si ja til ting som ligger langt frem i tid, og tenke at det ikke blir noe problem. Men, plutselig var det ikke så lenge til likevel. Oppdraget: Å skrive noen ord, som leder for NFFT lokallag Vestland. Det første lokallaget som ble startet for vel to år siden, og det eneste som til nå er startet som en egen stiftelse. Tek st : Øyvind R. Kalsås
Hva skal jeg da ta utgangspunkt i? Jeg gikk etter en del mental leting, tilbake til den samtalen vi hadde, vi som var i det midlertidige styret i tiden da vi startet lokallaget. Hvilke tanker og ønsker hadde vi da? Hvor står lokallaget nå? Har det blitt noe av det vi snakket om? Utdragene er fra samtalen som ble publisert i Metaforum i mai 2019, og jeg vil prøve å svare på det som Petter, Siv, Sari, Cecilie og Øyvind sa da, i tillegg til å dele noen ettertanker. Jeg lar Petter anno 2019, som var initiativtaker og leder da, snakke først:
Metaforum, mai 2019
42
Metaforum - september 2021
Jeg synes jo det å skape et miljø som stimulere til at folk er faglig interesserte, (? ) at flere kan engasjere seg når en har noen formelle rammer på plass. Så da blir en litt mindre avhengig av at det er en Sari, eller en Øyvind, eller en? .for å få ting i gang. (..) Og at det blir lavterskel. At det ikke må være store navn, men at folk kan komme og presentere, «hvordan jobber vi i familievernet», «hvordan jobber vi i bofellesskapet», «hvordan jobber vi i psykiatrien, barnevernet, rusomsorgen, fosterboliger? », altså ? hvordan jobber vi systemisk rundtomkring. Det var i hvert fall min motivasjon til å sette i gang dette. Sari 2019: Jeg har tenkt på dette i sikkert ti år, fordi jeg har lagt merke til at
