NYHETER
ØKONOMI
MAGASIN
Utfordrer studentenes konformitet
Professor med spådom om det grønne skiftet
Tett på forelesningsoraklet
Side 6-7
Side 15
Side 20
Tirsdag 18. februar 2020 • Årgang 57 • Utgave nr. 1 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole
KJERNESTYRET FRYKTER ØKT NARKOTIKABRUK I KJELLEREN
Marthe-Caroline Dahle
- Hvis du blir tatt i kjelleren blir du politianmeldt og vist til NHHs regelverk, som peker mot utvisning. Side 4-5
2
LEDER
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
FÅTT NOK AV NEGATIV PUBLISITET? I årets første utgave av Bulle kan du blant annet lese om at Kjernestyret frykter økt narkotikabruk i kjelleren. Ledelsen på NHH virker å ta dette med knusende ro, kanskje for å dysse ned saken. Det kan de gjøre lurt i, ettersom tilsynelatende hver minste utskeielse på NHH virker å være en ypperlig mulighet for mediehus på regional og landsdekkende basis til å formidle negativ publisitet for NHH med stor iver. Eksempelvis ved TV2 og Bergensavisens (selvfølgelig bak betalingsmur) “nylige” avsløringer om NHH-studenten som sovnet i sitt eget oppkast på et toalett. Selvfølgelig en hendelse som ikke skal skje, men en forholdsvis liten enkelthendelse som også kunne skjedd andre steder. Det at saken
omtales som nyhet til tross for å bli publisert godt over to måneder etter selve hendelsen illustrerer mitt poeng. Etter gjentatte negative omtaler i media i høst kunne ledelsen i NHH trengt et pusterom, og saken om den sovende eleven kommer på et ugunstig tidspunkt. Debatten om videoforelesningene var på alle NHH-eres lepper forrige semester, og selv om diskusjonen er roligere nå enn i fjor er det tilsynelatende mange spørsmålstegn knyttet til saken. Videoforelesningene blir også tatt opp i denne utgaven, og vi forsøker å svare på spørsmålene mange forvirrede studenter måtte ha rundt den uteblivende filmingen.
Kanskje prorektor Linda Nøstbakken har fått nok av å gjentatte ganger måtte uttale seg i media, utydelig kommunikasjon internt og underskriftskampanjer fra studentene. Hun skifter i hvert fall beite i mai. Jeg ønsker henne lykke til, og benytter anledningen til å takke for hennes bidrag til NHH. Håper arbeidshverdagen hennes som forskningsdirektør i SSB vil bli roligere på mediefronten enn den hverdagen Christine Meyer fikk.
K. Syvertsen
NYHETER 4-5 Kjernestyret frykter økt narkotikabruk i kjelleren 6-7 Vil ta over Karrieredag-tronen på Vestlandet 8 To myter om videoforelesninger - og et par sannheter 9 NHH-elev hjemsendt fra Iran 10-11 Slik skal NHH slå BI i Bergensbaneløpet
www.k7bulletin.no Breiviksveien 40 5042 Bergen
12 Glimt*
ØKONOMI & SAMFUNN 13 Hvordan lykkes i kinesisk næringsliv 14 Rafto tilbake på NHH 15 Klimaproblem og økonomisk vekst
INTERSECTION 16-17 Offshore Wind
K7 MAGASIN 18 Bulle for 50 år siden 20 Tett på: Forelesningsorakelet Ole Flåm Svendsen 21 KODE 4: H. HÅKANSSON. ONE HUNDRED AND ONE PIECES OF A TREE 22 Vinum: Burgundboblen 22 Livets harde skole - med Per Manne 23 Reisebrev fra Irland 24 Ikke noe mer wiener for en tier på Circle K
Økonomiansvarlig Harald Straume
Art Director Hedda Sofie Borgen
Ansvarlig redaktør Eirik Heggdal Evensen
Grafisk utforming Carl Henrik Bache Daria Alexandrova Ole Taudt Vemund Aarnes Abbera Ramanan Marie Ilona Kramarics Borg Helen Zaunbrecher Alicja Piotrowska Ingrid Beisland Maria Vatnøy Fernanda Peña Erlend Heskestad Veslemøy Haugsdal Thea Danielsen Sabrina Hollenshorst Kristoffer Gros Elida Frafjord Landa
Nyhetsredaktør Bendik Zinedin Gran Johnsen Økonomiredaktør Harald Straume Magasinredaktør Ragnild Tiller Intersectionredaktør Tobias E. Biller Journalister Arne Jordåen Harald Straume Martin Kleppe Håvard Robertsen Christopher James Lawther Ragnild Tiller Gulbrand Galaasen Vetle Kjenner Forsland Samuel Braaten Inga Rosendahl Aarcha Zenya
Forsidebilde Francesco Cilia Kristian Sweeney Magasinforside Dag Fosse/KODE Trykk Schibsted Trykk
Fotoredaktør Gam Nguyen
ØMERKE ILJ T M
24
59
1
9
Trykksak
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Denne utgaven er laget med støtte fra Kulturstyret i Bergen
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).
Kontakt oss på: red@k7bulletin.no Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no
EH
Karriere i Finansdepartementet
Hva kan vi tilby deg?
Som nyansatt hos oss har du en reell rolle i departementet fra første stund, og du vil få mye ansvar. Hos oss vil du kunne anvende og utvikle kunnskapen fra skolebenken på dagsaktuelle problemstillinger, og gi råd til politisk ledelse i saker på ditt fagområde. Samtidig får du tett oppfølging av dyktige ledere og kollegaer som hører på dine synspunkter. Ditt arbeid er viktig for departementet, og du vil få en variert arbeidshverdag med høyt tempo.
Studentengasjement for økonomer: Engasjementet er en god mulighet til å bli bedre kjent med Finansdepartementet. Samtidig får du anledning til å arbeide med utfordrende og samfunnsnyttige oppgaver i et sterkt fagmiljø, samt få et innblikk i samspillet mellom økonomi og politikk. Se søknadsfrister, og mer informasjon om studentengasjement samt ansettelser på www.jobbifin.dep.no.
4
NYHETER
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
KJERNESTYRET FRYKTER ØKT NARKOTIKABRUK I KJELLEREN – NYE RUTINER OG SIKKERHETSTI LTAK
Styret i NHHS, Kjernestyret (KS), er bekymret for økt narkotikabruk på skolen, og vil slå hardt ned på ulovlig bruk. – Konsekvensene må være alvorlige, sier KS-leder.
Bendik Z. G. Johnsen nyhet@k7bulletin.no
– De siste årene har det vært en normalisering og økning av ulovlig rusmisbruk. Som et av Bergens største utesteder er det vårt ansvar å ta dette på alvor og jobbe forebyggende, sier Marthe-Caroline Dahle, leder i Kjernestyret, til K7 Bulletin. Kjernestyrets tydelige posisjon, i tillegg til nye, eksterne securitas-vektere som patruljerer rundt NHH på kveldstid, har bidratt til at ryktene har gått om at Kjelleren kan måtte stenges ned. Det avkrefter Dahle. – Det har ikke vært aktuelt, og er den ytterste konsekvens av et scenario vi er milevis unna per dags dato, sier hun. Sjekker snusbokser for narkotika I slutten av januar møtte Kjernestyret ledere fra de ulike kjellergruppene og tok opp utfordringer knyttet til bruk av ulovlige rusmidler. KSlederen forteller at styret er redd for at misbruk skal eskalere. – I NHHS har vi nulltoleranse for bruk av ulovlige rusmidler og vi må vise at vi tar det på alvor, forklarer Dahle.
Vetle Kjenner Forsland vf@k7bulletin.no
Styret har allerede vært i kontakt med Vaktkorpset, som også frykter økt narkotikabruk. Senere i semesteret vil Røde Kors arrangere et førstehjelpskurs med blant annet UKEN og Vaktkorpset, hvor deler av kurset vil fokusere på bruk av ulovlige rusmidler. Skjenkekontoret i Bergen har informert KS om at de vil trappe opp kontrolleringen av Bergens utesteder, deriblant Kjelleren på NHH. Daglig leder i Vaktkorpset, Sondre Johansen, bekrefter til K7 Bulletin at de tar informasjonen fra KS og Skjenkekontoret i Bergen på alvor. Vaktkorpset forteller videre at de som følge av de varslede kontrollene har skjerpet enkelte rutiner og har blant annet begynt å sjekke snusbokser ved Kjeller-arrangementer, slik som ved Rask aften nylig, og dette er et arbeid de planlegger å fortsette med. Generelt tiltak Det er dog ingen enkelthendelser som har fått Kjernestyret til å skjerpe fokuset på rus. – Det er generelt forebyggende arbeid. I samfunnet, og særlig blant unge, ser en tendenser
FOTO: FRANCESCO CELIA, FOTO NHHS
NYHETER
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
5
FOTO: FRANCESCO CELIA, FOTO NHHS
NULLTOLERANSE: KS-lederen vil ha nulltoleranse for ulovlige rusformer på Kjeller-fester. Bildet er tatt i en annen sammenheng, og kun brukt som illustrasjon på Klubben.
til at bruken av ulovlige rusmidler normaliseres. Det er naivt å anta at bruk av ulovlige rusmidler ikke foregår hos oss, så vi må jobbe forebyggende. Plutselig sitter vi her med et alvorlig rusproblem på NHH, og det vil vi veldig gjerne unngå, forteller Dahle. Hva blir konsekvensene? – Hvis du blir tatt i kjelleren blir du politianmeldt og vist tiwl NHHs regelverk, som peker mot utvisning. Vaktkorpset vet at vi er beinharde og alvorlige på dette, og politianmeldelse er det beste virkemiddelet vi har. – Vi ønsker ikke en kultur og et miljø preget av rus, og da må konsekvensene være såpass alvorlige, sier hun, og avkrefter samtidig ryktene om at Kjelleren må stenges. Hun legger til at Securitas-vekterne ikke vil være i Kjelleren eller på NHHS-områder, men kun går faste runder på NHHs områder i tillegg til å være tilgjengelig på vakttelefon. NHH-ledelsen frykter ikke ulovlige rusmidler NHH-ledelsen har ikke hatt noe med Kjernestyrets nye tiltak å gjøre, og har heller ikke snakket med NHHS om økt bruk av ulovlige rusmidler, ifølge prorektor Linda Nøstbakken. – Vi får ikke håpe det blir økt bruk av ulovlige rusmidler på NHH. Det er ikke noe vi har tenkt på eller oppfattet som gjeldende på NHH, sier hun til K7 Bulletin.
ENGLISH SUMMARY Kjernestyret will be tough on drug abuse in Kjelleren, introduces counter initiatives.
FOTO: KRISTIAN SWEENEY, FOTO NHHS
NY LEDER: Den relativt nye lederen i Kjernestyret, Marthe-Caroline Dahle.
AVVISER: Prorektor Linda Nøstbakken har ikke merket seg økt narkotikabruk på NHH.
FOTO: NHH
The board of the student council, also known as Kjernestyret (KS) is concerned about an increased use of drugs in Kjelleren, and will be tough on drug abuse. - The consequences have to be very serious, says KS-leader Marthe-Caroline Dahle. Kjernestyret’s tough position as well as brand new security guards have led to rumours about Kjelleren having to close down. Dahle disclaims this as false. Kjernestyret and
Vaktkorpset - the school’s security for Kjeller-parties - will still take drug abuse seriously. Vaktkorpset has started to check snuscans for possible drugs, which they plan to continue to do. In February, Kjernestyret will meet with various groups in a meeting arranged by Red Cross, where drug abuse will be on the agenda. Vice principal Linda Nøstbakken is not concerned about drug use at NHH just yet. -We obviously hope we avoid a problem with drugs. But we haven’t thought of this as a major issue, says Nøstbakken to K7 Bulletin.
6
NYHETER
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
VIL TA OVER KARRIEREDAG -TRONEN PÅ VESTLANDET: – JEG SPRAKK NHH-BOBLEN MED ÉN GANG For Springbrettets nye leder Øystein Hatlestad Hovland (22) er det lite som frister mindre enn et liv lagt opp etter faste rammer og flokkmentalitet. Han søker seg alltid etter nye eventyr, og NHH-studenten slår gjerne Karrieredagene ved NHH på veien.
Bendik Zinedin Gran Johnsen nyhet@k7bulletin.no
Hovland går andrekull på NHH, men er likevel rask i å påpeke at det ikke definerer han på noen måte. –Det var en god avgjørelse å begynne på NHH, men den beste avgjørelsen var å sprekke NHH-boblen med én gang, og
dra inn for å koble meg på det som skjer her i byen, sier Hovland til K7 Bulletin For selv om Øystein ikke hadde oppfattet kleskoden om dress på immatriku-
leringen, og derfor sto nærmest vanlig kledd midt blant den fremmede og dresskledde forsamlingen, ble han likevel ikke skremt bort fra å stikke hull på det han kaller «NHH-boblen».
Hovland erkjenner at man trolig finner studenter som lever i såkalte «bobler» på flere andre skoler og fakulteter, men likevel mener han dette gjør seg særlig gjeldende på NHH ettersom NHHS står så sterkt.
FOTO: CHARLOTTE BAADE, FOTO NHHS
KAMPKLAR: Øystein Hatlestad Hovland er ikke redd for å utfordre NHH-studentenes karrieredag og konformitet.
NYHETER
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
7
Det var en god avgjørelse å begynne på NHH, men den beste avgjørelsen var å sprekke NHH-boblen med én gang
– Etter fem år på NHH er det fort gjort nesten ikke krefter om man følger strømå ha gått rundt i en trekant i Breiviken men, men med en gang du skal svømme mellom NHH, Hatleberg og Rema 1000. i mot eller ut i det åpne hav på eventyr, Avbrutt av noen lufteturer ned i Kjeller- så må du bruke mye mer krefter. Det kan en og en nattpølse på Circle K. Neste dag koste litt å bryte ut, men om man først er det tilbake på lesesalen med Circle bryter ut er gevinsten enorm, etter min K-koppen, Patagoniaen, Bose-headsettet opplevelse. og Douchebagen. Det er sikkert et greit liv det, men for mange sprekker nok ikke Opplevde at Springbrettet hadde boblen før etter de har sittet sine 12-tim- grodd fast ers dager i konsulenthusene, og da vil de Springbrettet ble startet i 2007 etter iniut på eventyr, sier Hovland tiativ fra Bergen Næringsråd og SamUtbr yter t rangen men. Dette for å hans har ifølge han lage et bindeledd – Det er som en selv kanskje alltid mellom alle Berligget der, men reforgens studenter sildestim. Man bruker masjonen kom først og næringslivet. nesten ikke krefter om etter å ha startet på Hovedprosjektet skigymnaset på Geilo. til Springbrettet er man følger strømmen. Fra å ha vært en svært å arrangere Karrisjenert gutt på barneeredagen. I de seog ungdomskolen, nere år har Springfulgte han ikke lenger alle portene i løypa, brettet også startet med andre relevante og han blomstret fram, skal vi tro Hov- arrangementer for studenter i Bergen, land selv. slik som den nylig avholdte Kina-konfer– Å flytte til Geilo er kanskje det beste ansen. valget jeg har gjort. Ingen har noe på deg – Springbrettet har ikke alltid vært der når du starter et nytt sted. Du kan lettere vi er nå. Vi opplevde selv at vi hadde grodd være akkurat den du vil være. Jeg begynte litt fast i gamle rutiner. Vi har mye poå dyrke annerledeshetene. Bryte opp, som tensiale gjennom vår tverrfaglighet, men jeg kaller det, sier Hovland. først og fremst i de fantastiske menneskene her. Vi er en dynamisk familie som Sammenligner NHH-studenter er påskrudd, eventyrlystne og ikke minst med en sildestim kjærlige. Slik har vi bygget opp momenHva tror du er grunnen til at flere ikke tum og girer hverandre opp, sier Hovland velger å gå mer sine egne veier når de Det er i skrivende stund 43 medlemstarter på et nytt sted som NHH? mer i Springbrettet, men det rekrutteres – Jeg har snakket litt med folk om dette, på områder der det er naturlig. Medlemsog jeg tror alle i grunn har lyst til å være massen er fordelt over store deler av Berlitt spesielle og gå sine egne veier, men gens skoler og fakulteter. Blant dem er at man ikke helt får seg til å bryte ut av NHH, HVL og BI, i tillegg er naturligvis stimen. Det handler kanskje om at man UiB godt representert med blant annet ikke får den «backingen» til å bare kjøre Juridisk Fakultet og Psykologisk Fakultet. ut, også handler det kanskje om selvtillit. Leder for Karrieredagsgruppen i Det er lett å bli konform på NHH, svarer Springbrettet, Mathias Sagevik (25), iført Hovland før han kommer med en sam- en Patagonia-vest, skyter inn. menligning: – Vi er uavhengig av skoler og fakultet, – Det er som en sildestim. Man bruker vi er mellom. Her er det bare å forsøke seg
FOTO: CHARLOTTE BAADE, FOTO NHHS
UTEN PATAGONIA-VEST: Mathias Sagevik er ivrig, men ble rådet til å ta av Patagonia-vesten for bildets anledning. og se hvor mye heftig vi kan gjøre, sier Sagevik
bare en enkel utbryter på eventyr i byen, sier han. Én ting er han overbevist om. Vil slå Karrieredagene på NHH – Karrieredagen vår kommer til å se anKampen om å arrangere Vestlandets nerledes ut i år for å si det sånn. største karrieredag er hard, men Hovland Hovland holder allikevel kortene tett er som tidligere idrettsutøver ikke redd til brystet om hvilke endringer studenfor å ta store sjanser. tene og bedriftene På enkelte paramekan vente seg at vil – Jeg har ikke vært så tere er målsetningen komme. delaktig i NHHS-miljøet klar. – Gevinsten her – Vi skal bli større er massiv, og nedsat jeg kan fortjene et enn NHH på ulike iden er håndterlig. judas-stempel. parametere. På anRisikofylt og spentall bedrifter og på nende blir det. Vi er kvaliteten vi leverspenningssøkende er kan vi gjøre det mye bedre enn NHH, og på eventyr. Om det skulle gå dårlig, men på omsetning er det ikke realistisk så er det ok. Studentorganisasjoner er til at vi tar igjen karrieredagen på NHH, sier for å lære. Til syvende og sist er det bare Hovland. en studentorganisasjon. Vi går ikke med Er du redd for å få et judas-stempel på mange millioner og milliarder i underNHH? skudd. Vi sitter igjen med lærdom og – Nei, det er jeg ikke redd for. Jeg har gode relasjoner uansett. Til slutt er det ikke vært så delaktig i NHHS-miljøet at livet handler om, sier Hovland avslutjeg kan fortjene et judas-stempel. Jeg er ningsvis.
ENGLISH SUMMARY Student from NHH is the leader of the career day for all the students in Bergen, Springbrettet. He wants to make Springbrettet's career day bigger than the similar event at NHH. He also challenge several students to not only be active in student organizations at NHH, but also to look at the opportunities of being active in the student community in the city centre.
8
NYHETER
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
TO MYTER OM VIDEOFORELESNINGER
– OG ET PAR SANNHETER Videoforelesninger har vært et hett tema blant studentene de siste månedene etter at filming av forelesninger på bachelornivå ble begrenset. Over tusen studenter skrev under på en underskriftskampanje mot vedtaket. Men hva har skjedd på den fronten siden da? Har noe endret seg? K7 Bulletin har satt seg ned med Per Manne, programansvarlig for bachelor, for å løse opp i mysteriet. Martin Kleppe msk@k7bulletin.no
Etter høstens uannonserte bråstopp i filming har mange studenter fått for seg at det er forbudt å filme forelesninger på bachelornivå. Dette er ikke helt riktig – det er opp til hver enkelt foreleser hvordan de vil gjøre dette, og de som ønsker å filme må søke om lov fra NHH. Likevel var det kun to forelesere som søkte om lov til å filme alle sine forelesninger. – I vår har foreleserne i SAM2 og BED3 søkt om og fått lov til å filme alle sine forelesninger. I tillegg filmes RET11, som går utenom vanlig arbeidstid, forteller Manne. Det finnes også fag hvor man ikke filmer alle forelesningene, men i stedet filmer og publiserer kortere deler av forelesnin-
FOTO: JACOB MØRCH
Programansvarlig på bachelor, Per Manne, oppklarer mytene rundt videoforelesningene.
gen. Manne presiserer derimot at han ikke har full oversikt over hvor utbredt dette er. Før jul ble det også holdt møter om hvor egnet videoforelesninger er i dagens form. Videoforelesninger har vært diskutert i referansegrupper, men utvalgene foretrakk å se etter andre alternativer. Filmede opptak av hele forelesninger ble ansett som mindre effektivt enn korte videoer laget av foreleserne. – Referansegruppen for bachelorstudiet, der instituttene og studentene er representert, diskuterte filming av forelesninger i forrige møte i november. Gruppen så det som mindre konstruktivt
FOTO: NHHS
Fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Finn Lucas Griggs, er fornøyd med at studentene blir hørt.
å filme hele undervisningstimer, og at man heller burde lage kortere videoer av sentrale deler av pensum, forklarer Manne. Forskjeller fra andre studiesteder? For å kartlegge hvordan dette påvirker NHHs studenter har K7 Bulletin tatt kontakt med andre skoler som tilbyr bachelor i økonomi, som NTNU Handelshøyskolen og BI Bergen, for å sammenligne deres digitale hjelpemidler med NHHs metoder. NTNUs programansvarlige på bachelor forklarer at deres program også tillater stor fleksibilitet for den enkelte foreleser. Digitale hjelpemidler som Kahoot brukes flittig, og forelesere lager forklarende videoer som legges ut på YouTube. Filming av forelesninger forekommer ikke. K7 Bulletin har ikke lyktes i å få en kommentar fra Handelshøyskolen BI. Fagpolitisk ansvarlig føler seg hørt av ledelsen K7 Bulletin tok også kontakt med fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret og leder av Studentutvalget, Finn Lucas Griggs. Griggs påpeker at Studentutvalget har god dialog med ledelsen på NHH, og at de har jevnlige møter hvor studentene blir hørt. – Høstens filmedebatt er et godt eksempel på hvordan stemmen til studentene kan bli hørt, der vi så hvordan vi kan påvirke debatten når vi sammen mobiliserer stemmen vår. Vi i Studentutvalget er fornøyd med at 6 av 8 obligatoriske fag på bachelornivå helt eller delvis filmes dette
semesteret. På spørsmål om tap av filming kan føre til at NHH mister fortrinn eller blir mindre attraktivt for prospektive studenter, svarer Griggs følgende: – Det er viktig at NHH holder seg oppdatert på nye teknologiske løsninger og moderne undervisningsmetoder, og at det tilrettelegges for at alle har de samme mulighetene. Filmingen gjør det mulig å følge undervisningen til tross for familiesituasjon, sykdom, deltidsjobb og andre forpliktelser - noe som definitivt er et konkurransefortrinn. NHH er skolen for de som vil noe mer, og da er det viktig at studentene har en studiehverdag som tilrettelegger for nettopp dette!
ENGLISH SUMMARY This fall, permissions regarding filming of lectures at bachelor level became more restricted. K7 Bulletin have been in touch with the head of the bachelor programme Per Manne and NHHS board member Finn Lucas Griggs to clear up some misconceptions about the practice.
NYHETER
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
9
FOTO: PRIVAT
Briyandan Baheerathan (22) ble omplassert til ambassaden i Singapore etter uroen i Iran.
NHH-ELEV SENDT HJEM DAGEN ETTER USAS LIKVIDERING AV IRANS GENERAL Fredag 3. januar var NHH-elev Briyandan Baheerathan (22) på vei til Iran etter å ha sikret seg jobb som studentpraktikant på den norske ambassaden i Teheran. Like etterpå kom kontrabeskjeden. Eirik Heggdal Evensen red@k7bulletin.no – Jeg dro til Gardermoen ganske tidlig, gikk gjennom sikkerhetskontrollen og til gaten der vi ventet på flyet. Først fikk vi beskjed om at flyet var forsinket, og vi ventet litt til. Det var da ambassadesekretæren i Iran ringte oss. Han fortalte at på grunn av de politiske hendelsene natt til i dag (fredag 3. januar), hadde utenriksdepartementet tatt en klarering på at vi ikke kunne være studentpraktikanter der lengre, fordi det var for farlig, forteller Briyandan. Beskjeden kom dagen etter USAs likvidering av Irans general Qasem Soleimani, som lenge var i USAs søkelys forut for likvideringen. Den politiske uroen førte til at Briyandan fikk beskjed om å reise hjem igjen.
Møttes på Baker Hansen Norges ambassadør til Iran satt i møter med utenriksdepartementet da beskjeden kom. Han kontaktet Baheerathan, som tok ut igjen bagasjen sin på Gardermoen og dro direkte til Baker Hansen like ved UDs hovedkontor for å møte ambassadøren. – Det var veldig hyggelig å møte ham, men også veldig kjipt, fordi du så at han var nedfor. Han var preget både på grunn av den politiske hendelsen, som sikkert skapte mye stress og uro for ham, men også på vegne av oss. Du merket at han mente det var oppriktig kjipt at vi ikke fikk være praktikanter der dette semesteret, utdyper Baheerathan før han fortsetter: – Han beklaget for det som hadde hendt, og sa at vi måtte belage oss på å gjøre noe annet dette semesteret. Etterhvert som vi pratet snakket vi om mulighetene for omplassering til en annen ambassade. Omplassert til Singapore Briyandan hadde bestemt seg for å ta et friår, men uten ambassadejobben hadde året stått tomt. Heldigvis fulgte ambassadøren opp NHH-eleven, og påfølgende mandag hadde de et videomøte hvor de diskuterte ulike alternativer. – Ambassadøren og UD var løsningsorienterte nok til å omplassere oss. Ambassadøren sendte mail direkte til andre utenriksstasjoner og så hvilket rom de hadde og om de hadde behov for å få
inn noen flere. Deretter tok ambassaden i Singapore direkte kontakt, forteller han. Baheerathan fikk til slutt landet en jobb på ambassaden i Singapore, hvor en utfordrende, men spennende hverdag møter ham. – Arbeidsoppgavene består i hovedsak av politisk og økonomisk rapportering til UD. Økonomisk rett og slett fordi Norge har mange selskaper der spesielt innenfor shipping. Politisk i forhold til spenningen tilknyttet Taiwan, så den norske ambassaden følger nok med på utviklingen der. Så blir det å arrangere en del seminarer og konferanser for norsk og singaporsk næringsliv. Vi skal skape en plattform som norske bedrifter kan basere seg på når de er der nede, oppsummerer Briyandan. Usikker på hva fremtiden vil bringe Fredag 17. januar dro Baheerathan til Singapore, og drar nok ikke til Teheran med det første. Både på grunn av uroen, men også fordi han er bundet av arbeidskontrakten med ambassaden i Singapore. – Da vi hadde videomøte med den iranske ambassadøren fortalte han at det trolig tar mer enn seks måneder før konfliktnivået faller til det punktet der Iran kan ta imot praktikanter. Så det kommer mest sannsynlig ikke til å skje. Vi har signert kontrakt med ambassaden i Singapore som en vanlig arbeidsgiver. Hadde alternativet vært å bli i Oslo hadde jeg selvfølgelig takket ja dersom situasjonen
roer seg, konkluderer han. Selv er han usikker på hvordan konflikten i Iran kommer til å utspille seg videre. – Det er ikke så lett å svare på. Men det jeg tror er at Iran ikke er ferdig med gjengjeldelsene sine. Jeg tror det kun var første sparket og at det kommer flere sanksjoner fra dem. Mest sannsynlig gjennom en stedfortredende krig. Så får vi se hvilken skala det er på, er den stor nok vil nok USA gjengjelde det. Om det ikke er av for stor betydning, så tror jeg at det roer seg, avslutter han.
ENGLISH SUMMARY NHH-student Briyandan Baheerathan (22) was in January on his way to Iran to work as a student intern at the norwegian embassy in Teheran. While at Gardermoen, the norwegian airport, his phone rang. On the other end of the phone was the embassy secretary, who told Briyandan that because of Americas liquidation of Irans general Qasem Soleimani, Iran was not declared as safe to travel to, due to the political tension. Briyandan was later relocated to the norwegian embassy in Singapore, where he currently works as an intern.
10 NYHETER
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
SLIK SKAL NHH SLÅ BI I Bredde, mølleøkter og overganger skal sikre ny seier i Bergensbaneløpet. Leder i StafKom, Vetle Lunde, har også en klar spådom. Arne Jordåen aj@k7bulletin.no
For 48. gang skal den tradisjonsrike stafetten Bergensbaneløpet utkjempes mellom NHH og BI. 26-28 mars skal over 100 deltagere fra hver av handelshøyskolene duellere i å være den raskeste skolen over fjellet – fra Oslo til Bergen. K7 Bulletin har tatt en prat med leder i StafKom NHH, Vetle Andreas Gusgaard Lunde, om hvordan NHH skal slå BI også i 2020. Gusgaard Lunde er tydelig på hva som er StafKoms strategi frem mot Bergensbaneløpet. –Det blir veldig viktig for oss å sørge
Leder for stafkom, Vetle Lunde, (iført rød treningsskjorte på fremste rad) har stor tro på seier. Her fra treningsleir på Tenerife.
for at hele NHH er informert om stafetten. Vi har hatt veldig god oppslutning på treningene hittil, men det har ikke vært så veldig godt oppmøte fra førstekull. Derfor har vi lyst til å nå ut til de også. Også treningsopplegget er klart frem mot stafetten – intervaller både inne og ute, samt rolig langkjøring. –Treningsmessig er strategien å fortsette med treninger tirsdager og torsdager 18.15. I tillegg kommer vi til å kjøre flere mølleøkter, da vi opplever et stort engasjement på disse øktene. Der
TRENINGSOPPLEGG I REGI STAFKOM DENNE VÅREN: Tirsdager: Intervalltrening Torsdager: Rolig langkjøring Testløp (for kvalifisering til BBL): Første testløp 18. februar, og hver påfølgende tirsdag og torsdag frem til og med 5. mars. For mer info om treningstilbud og praktisk informasjon, besøk BergeNSBaneløpet NHHS på Facebook.
FOTO: PRIVAT
løper folk i egen fart, og nivåforskjellen er ikke særlig synlig, sier han. Overgang fra BI til NHH Hvordan skal NHH slå BI også i 2020? –Vi skal jobbe videre med styrken vår, som er bredde. NHHs grunnivå har alltid vært bedre enn BIs, og det må vi opprettholde. I tillegg har vi fått inn lynraske hester i teten. Vi har blant annet fått med oss tidligere BI-student Karianne Jevne. Hun tar master på NHH nå, og hun har løpt halvmaraton på 1:20.
BERGENSBANELØPET "BBL" Årlig stafett mellom NHH og BI. Stafetten går annethvert år fra Oslo til Bergen, og motsatt. «StafKom» er forkortelse for Stafettkomiteen. De to skolene har hver sin komite som samarbeider om å arrangere BBL. StafKom er også ansvarlig for å danne lag og arrangere fellestreninger NHH har vunnet flertallet av stafettene, til tross for BIs størrelse.
NYHETER
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
11
BERGENSBANELØPET FOTO: NIUSHA BARADARAN, FOTO NHHS
Hva er årsaken til at NHH har slått BI flertallet av gangene? –BI er mye større enn NHH. Det vil kanskje være naturlig å tro at BI av den grunn skulle ha vært det beste laget, men på NHH har vi et utrolig godt studentengasjement. Miljøet er veldig nært, og alle vil være med. Siden alle studentene på NHH er konsentrert rundt et studie, er det mye lettere å nå ut med kommunikasjon. Tror du det vil bli noen nye gjennombrudd i testløpene i vår? –Det går rykter om at Svæveru’ har intern konkurranse hvor det er straff til de
som ikke klarer testløpet under en viss tid. Så jeg tror rett og slett vi kan få med noen svæverister i år, det er ikke hverdags. I tillegg har utvekslingsstudentene vist styrke. Det er veldig bra, siden man da får integrert den delen av miljøet også. Spådom og et lite skremmeskudd til BI Til spørsmålet om hvor mye NHH kommer til å vinne med, er spådommen klar: –En time, åtte minutter og førtito sekunder.
Leder i Stafkom Vetle Lunde har troen på ny seier til NHH.
FOTO: PRIVAT
Lunde påpeker likevel at målet til StafKom ikke bare er å slå BI, men først og fremst å bidra til å skape et smidig arrangement. –Målet vårt er jo selvsagt å slå BI, men det viktigste er jo at vi lager et smidig arrangement som skaper glede og blir et lite avbrekk fra studiehverdagen, avslutter Lunde. StafKom arrangerte nylig treningsleir til Puerto de la Cruz på Tenerife, der hele 32 aktive løpere deltok. Lunde bekrefter at det ble gjennomført en rekke kvalitetsøkter.
ENGLISH SUMMARY Each year, NHH and BI come together to compete against each other to be the quickest business school across Norway, in a competition named Bergensbaneløpet. The relay itself goes between Oslo and Bergen, which equals a distance of 463 km. In total, the relay is parted into 105 legs. NHH has won Bergensbaneløpet the last 18 years, and has therefor a proud history to defend.
12 ØKONOMI OG SAMFUNN
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
FRANCESCO SPOLAOR, REINE, LOFOTEN CANON EOS-6D MARK II LENS: 16-35mm ISO: 100 A: f/7.1
S: 1/100
ØKONOMI OG SAMFUNN
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
13
FOTO: SPRINGBRETTET Christian Engh deltok på Springbrettets Kina-konferanse.
HVORDAN LYKKES I KINESISK NÆRINGSLIV – Jeg ser flere av de samme utfordringene for nordmenn i Kina som i andre land - vi mangler kulturforståelse, sier Innovasjon Norges Christian Engh. Håvard Robertsen hr@k7bulletin.no
I forbindelse med at Kina er arrangør av Vinter-OL i 2022, har kinesiske myndigheter som målsetting at 300 millioner av landets innbyggere skal få et forhold til vintersport. Engh er direktør for Innovasjon Norge sitt Kina 2022-prosjekt, som skal bistå norsk næringsliv i å utnytte mulighetene som kineserne sin skisatsing gir. 21. januar fortalte han om prosjektet på Springbrettets Kina-konferanse. Etter foredraget tok han seg tid til en prat med K7 Bulletin for å utdype hvordan man lykkes i Kina. – Jeg anbefaler å ta et utvekslingsopphold i Kina, for å lære seg språk og for å få kulturforståelse. Hvis man ikke får mulighet til å studere der, kan man for eksempel bli skiinstruktør der en vinter eller to, oppfordrer Engh.
Mangler kulturforståelse Engh mener kunnskapene og ferdighetene man tilegner seg ved å reise er avgjørende for å lykkes i det internasjonale næringslivet. – Jeg ser flere av de samme utfordringene for nordmenn i Kina som i andre land - vi mangler kulturforståelse. Vi er ikke gode på internasjonale arenaer og vi skjønner ikke kodene. Denne forståelsen får man gjennom internasjonal erfaring, uavhengig av om man drar til Kina, Latin-Amerika eller Midtøsten. Man må være ydmyk overfor det landet man reiser til, og skjønne kodene raskt. Det er store forskjeller mellom Kina og Norge, og disse må man lære seg raskest mulig. Det kan man ikke gjøre på en annen måte enn å reise dit. Hvorfor burde norske bedrifter etablere seg i Kina? – Det blir litt som for femti år siden å spørre: «Hva er vitsen med å lære seg engelsk?». Det er avgjørende hvis man har ambisjoner om å selge noe og lykkes på det internasjonale markedet. Også hvis man skal lykkes i det norske markedet, fordi man i dag er utsatt for konkurranse fra flere land, og i stadig større grad fra Kina. Hvis man for eksempel ønsker et partnerskap med Huawei i Norge eller å være leverandør av andre kinesiske løsninger, er det lurt å tilegne seg kinesisk kompetanse, forklarer Engh. – Kina er veldig opptatt av partnerskap Engh forklarer at kinesernes skisatsing
vil bidra til enorme muligheter for blant annet norske kles- og utstyrsprodusenter, men han påpeker at man ikke trenger å låse seg til en sektor for å lykkes med en virksomhet i Kina. – Kina er veldig opptatt av partnerskap, for eksempel på teknologisiden. Man kan gjerne forsøke å bli en del av et norsk miljø som skal samhandle med Kina, eller et kinesisk miljø som skal samhandle med norske aktører. Det er ikke så viktig hvilken sektor det er, men for å finne aktuelle aktører må man være aktiv i de miljøene Kina står på dagsordenen, og der næringslivet dukker opp. NHO og Innovasjon Norge har flere næringslivskonferanser hvor Kina er hovedtemaet, så der vil jeg anbefale å stille opp. Direktøren for prosjektet kommer samtidig med en klar oppfordring. – Hver gang du er i tvil om du skal dra på noe – gjør det! Plutselig dukker det opp en mulighet. Man bør være åpen for impulser, og kanskje stille opp på ting selv om man ikke alltid helt vet hvorfor. Man kan også ta kontakt med den kinesiske ambassaden, eller skaffe seg kinesiske venner eller kjæreste, sier Engh. Hjelper norske selskaper med å lykkes Innovasjon Norge er til stede i Kina, med kontorer i Shanghai og Beijing, for å bistå norske selskaper. – Vi har et apparat som kan bistå med rådgivning, og å finne partnere, spisskompetanse og riktig advokat. I tillegg
bidrar vi med å avlaste risiko hvis noen skal gjøre et stort utviklingsprosjekt rettet mot det kinesiske markedet eller en kinesisk partner. Vi kan være med å finansiere - og ta en del av den finansielle risikoen, utdyper Engh. – Vi gjør også noen stunts hvor vi samler norsk næringsliv og inntar noen arenaer i Kina. Der vil jeg anbefale å stille opp. Det er en god mulighet for å inngå nye forretningsavtaler, fordi i Kina er det litt sånn at hvis myndighetene går foran, så blir det lettere å få til avtaler enn hvis et selskap gjør det helt på egenhånd, avslutter han.
ENGLISH SUMMARY Christian Engh, director of Innovation Norway’s China 2022 project, attended the China conference organized by Springbrettet. Engh explains that entering the Chinese market is crucial if you have the ambition to succeed in the international market. He recommends going on exchange to China, to learn Chinese and gain cultural awareness: – The only way to understand Chinese culture is to go there, he emphasizes.
14 ØKONOMI OG SAMFUNN
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
TAR RAFTO TILBAKE PÅ NHH – VIL FYLLE HULL I PENSUM Rafto x NHHS hadde forrige uke sitt første møte på NHH. Den nyoppstartede gruppen vil heve NHH-studentene sin kompetanse på menneskerettigheter. Christopher James Lawther cjl@k7bulletin.no
Ada Gjedebo Hetland, leder for den nyoppstartede gruppen, tror at Rafto x NHHS kan gjøre opp for en mangel i dagens NHH-pensum. Dette gjenspeiles også blant mange bedrifter som har lite kompetanse på menneskerettigheter. – Jeg mener at arbeidet til Rafto x NHHS for å fremme menneskerettigheter kan være et godt supplement til de andre tingene vi lærer, sier Hetland. Hetland understreker samtidig at hun har snakket med flere professorer som har implementert egne Raftoforelesninger hvor de fokuserer på menneskerettigheter. Fikk skryt av Thøgersen NHH-rektor Øystein Thøgersen innledet møtet med å skryte av Rafto x NHHS sitt engasjement som noe skolen kan være stolt av. Greg Priest, den globale sjefen for «social impact and human rights» hos IKEA, var blant de inviterte til møtet. Han fortalte om hva IKEA som verdens største møbelkjede, gjør for å sikre at menneskerettighetene ivaretas i deres verdikjeder. Oppstarten av Rafto x NHHS Hetland er en meget travel person med mange baller i luften. Foruten å gå på NHH har hun samtidig fullført tre år på jussen, og har planer om å fullføre begge studiene i løpet av åtte år. Da hun ble spurt om hun ville starte denne gruppen midt under høstens femtekullshow var hun ikke i tvil, til tross for at hun hadde mye annet å gjøre. Den nyoppstartede gruppen tar Rafto tilbake til der stiftelsen først ble grunnlagt av venner, studenter og kolleger av den avdøde professoren. Gruppen har som mål at flere studenter skal gå ut av NHH med kjennskap til menneskerettigheter og hvilken betydning det vil ha for deres arbeidsliv. – Vi ønsker at folk skal bli med i denne gruppen og få bygget kompetanse, være med på Raftos arrangementer, jobbe med å undersøke case, skrive leserinnlegg og
FOTO: SONIA FAJEN, FOTO NHHS
Et trivelig møte med representanter fra NHH, Rafto x NHHS og næringslivet
lage podcast for selv å lære om disse temaene, og møte andre folk som også er opptatt av det samme, forteller Ada.
Raftostiftelsen
- Er en ideell organisasjon som jobber med å fremme menneskerettigheter - Thorolf Rafto (1922-86) var en foreleser ved NHH som var spesielt opptatt av menneskerettigheter - Stiftet i 1986, like etter Thorolf Raftos død, av venner, kolleger og studenter som ville hedre hans minne - Deler ut Thorolf Raftos minnepris – Raftoprisen – årlig til personer eller organisasjoner som arbeider for å fremme menneskerettighetene
Manglende kompetanse på menneskerettigheter Hetland forteller at selv om man ikke nødvendigvis arbeider med menneskerettigheter direkte, vil de ha påvirkning på de daglige vurderingene man gjør i sitt arbeid. Dette merker næringslivet i dag, ifølge Hetland. – Jeg har vært med på dette siden i høst, og snakket mye med næringslivet. De sier de er fullt klar over problemstillingen og føler mye panikk. Ada peker på at mange bedrifter har lite kompetanse på menneskerettigheter per i dag, og at det er viktig å endre på det. – Det er litt den kompetansen vi ønsker å skape hos NHH-studenter. Bedrifter skal ikke være nødt til å hyre inn store konsulentselskaper for sikre at de overholder menneskerettighetene. Førstekullsekamen bidro til rekruttering Ada stiller seg åpen til at hvem som helst kan søke denne gruppen, og sier det eneste som trengs er engasjement. – Vi ønsker engasjerte studenter som har lyst til å bidra, men vi skal jo forme denne gruppen fra bunnen av. Jeg drømmer om at dette er noe jeg kan dedikere livet mitt til, samtidig som jeg må se real-
istisk på det, sier Hetland. Videre forteller hun at tema på førstekullseksamen i IKE1 har bidratt til rekrutteringen. I forbindelse med Raftoforelesningen 2019 fortalte Equinor-sjef Eldar Sætre om deres utfordringer knyttet til menneskerettigheter. – Eksamen var et case hentet fra Rafto Challenge som handlet om viktigheten av business og menneskerettigheter. Alle vet nå hva Rafto er, og det har hjulpet veldig på vår rekruttering av førstekullister, sier Hetland.
ENGLISH SUMMARY Recently, engaged student at NHH, Ada Gjedebo Hetland started an interest group at NHH focusing primarily on humanitarian work. The group, Rafto x NHHS, is named after the late, esteemed NHH professor, Thorolf Rafto, known for his work with human rights. Every year a prize is given out in his memory.
ØKONOMI OG SAMFUNN
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
15
KLIMAPROBLEM OG ØKONOMISK VEKST: – JEG ER OPTIMISTISK
– Økonomisk vekst er ikke til hinder for klima, snarere en forutsetning, sier NHH-professor Gunnar S. Eskeland. Samuel Braaten sb@k7bulletin.no
Eskeland, som jobber ved senteret for energi, naturressurser og miljø (ENE), er ekspert på områder som miljøøkonomi, velferdsøkonomi og utviklingsøkonomi. Han underviser også i det nyoppstartede bachelorkurset Environmental Economics and Markets ved NHH. K7 Bulletin tok en prat med professoren i bachelorprogrammets grønneste fag om økonomi og bærekraft. For å kunne snakke fornuftig om bærekraft, viser Eskeland til den britiske økonomen John Hick’s definison av bærekraftig inntekt, såkalt “Hicksian income”. Forbruk som innebærer rovdrift på naturkapital skal ikke regnes som inntekt, ifølge Hicks. Bærekraftig forbruk innebærer en bruk som ikke reduserer tilgangen på naturkapital. Denne definisjonen ligner på den som ble lansert av Brundtlandkommisjonen i 1987: bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners evne til å tilfredsstille sine behov. Forene vekst og bærekraft Eskeland har troen på at man kan forene økonomisk vekst og bærekraft. – Vi kan ikke beskytte miljøet uten å også ha inntektsvekst. Vi kan ikke få til det vi trenger dersom det ikke lønner seg. Han viser til at Europa må ta et ansvar og forsøke å redusere egne utslipp først, men at dette ikke må føre til at konkurransekraften til europeisk industri svekkes. Gratispassasjerproblemet legger også føringer for europeiske miljøtiltak. Det hjelper ikke om Europa kutter utslipp dersom andre deler av verden slipper ut enda mer. Politikerne er ikke tøffe nok Eskeland er positiv til fremtiden. Han mener det er fullt mulig for verdens land å legge inn på en mer miljøvennlig kurs. Mye står og faller på politikerne, ifølge Eskeland, som i dag ikke velger å ta de nødvendige grepene. Han tror at politikerne undervurderer befolkningens vilje til å ta et tak for klima. – Vi har flere ganger vist en fantastisk tilpasningsevne i møte med nye
forskrifter og regler, så hvorfor skal miljøet være noe annerledes, spør Eskeland. – Vi har gjennomgått holdningsendringer før og vil klare det igjen. Verken våre foreldre eller besteforeldre spiste like mye kjøtt som det vi gjør i dag. Eskeland tror at populariteten til Greta Thunberg er et uttrykk for at politikken ikke er tøff nok.
OPTIMIST: Professor Gunnar S. Eskeland spår et vellykket grønt skifte.
Problemene må konkretiseres Professoren mener vi må våge å være mer konkrete i møte med klimautfordringene. – Politikere og miljøforkjempere har en tendens til å snakke veldig luftig og sort-hvitt om miljøproblemene. Ofte fokuseres det mer på hva som er galt enn hvordan problemene skal løses, Eskeland tilføyer at politikere og miljøforkjempere må bli flinkere til å konkretisere problemene til et nivå som det går å gripe fatt i. Etter hans mening har debattene en tendens til å bli veldig luftige og sort-hvite samtidig som problemene får større oppmerksomhet enn løsningene. – Skal man få til endring trenger man klare og målbare løsninger, uttaler Eskeland. Han understreker at for å håndtere klimaproblemet er det nødvendig noen ganger å gjennomføre beslutninger som rammer enkelte deler av befolkningen veldig hardt. Det er likevel nødvendig å tvinge gjennom politikk til fordel for flertallet. – Dette gjelder blant annet ulv og pelsdyroppdrett, men de det går utover må få kompansasjon, avslutter Eskeland.
ENGLISH SUMMARY NHH professor, Gunnar Eskeland, is optimistic for a successful green shift. Eskeland believes it is essential to unite economic growth and sustainability. He believes that politicians underestimate people’s willingness to change habits for the climate, and that we must dare to be more concrete in meeting the climate challenges. He emphasizes that in order to deal with the climate problem, it is sometimes necessary to make decisions that affect some sections of the population very hard, in favor of the majority. FOTO: LYNN CHUENG, FOTO NHHS
16 INTERSECTION
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
PHOTO: ©
Ad Meskens / Wikimedia Commons
The potential in offshore wind is huge.
SHOULD NORWAY BUILD OUT LARGE-SCALE OFFSHORE WIND? In the framework of the European Green Deal, the new European Commission (EC) aims to make Europe the first climate-neutral continent by 2050. Norway can play an important part in achieving that goal through offshore wind. Tobias E. Biller intersection@k7bulletin.no
Offshore wind is on the rise globally and represents a significant future opportunity due to stable and abundant resources available. Currently, Europe is the global technology leader and big players such as the USA, China, India and Japan are following. When it comes to offshore wind, Norway is starting from scratch with currently no large-scale projects deployed. However, having one of the longest coastlines in the world, the country could have a large potential for offshore wind energy generation. Large potential to be exploited Especially the North Sea provides great conditions with low offshore wind development cost, and the proximity to the Central European markets with high electricity prices such as Germany and
the UK (see Figure 1). However, in Norway, many of these low-cost areas require floating technologies due to the water depth. The Norwegian energy company Equinor is the leading floating offshore wind developer in Europe. According to Equinor, 80% of the global offshore wind potential could only be exploited by floating technologies with the benefit of stronger and more consistent wind further out at sea. The Danish energy company Ørsted is the largest offshore wind company globally, specialized in bottom-fixed technologies. However, they have not started any projects in Norway so far. Øyvind Vessia, Head of European Affairs at Ørsted, states: ‘Although LCOE of offshore wind is now lower than the costs of conventional electricity supply technologies (over the last
year we have seen strike-prices between 40 and 50 €/MWh), there have been only a few projects without subsidies’. Although WindEurope expects low LCOE for some Norwegian sea areas, they still are projected to range between 50 and 65 €/MWh. Considering domestic electricity prices of around 39 €/MWh on average in 2019, it is hard to imagine a business case here. In addition, large areas of the Norwegian waters are too deep for bottom-fixed technologies and there, floating offshore wind is the only alternative. Challenges to offshore wind development There are some significant challenges to large-scale offshore wind development in Norway. For instance, about 60% of the North Seas area are currently excluded
from offshore wind projects due to environmental protection measures and other uses. Although the public acceptance is much higher for offshore than for onshore wind (which recently has faced increasing opposition in Norway), there are still several stakeholders involved, representing potential sources for conflict. Especially the North Sea and Skagerrak - in the southern part of the Norwegian Continental Shelf (NCS) - are strongly influenced by human activity. These marine areas contain comprehensive shipping routes and are home to intensive fisheries as well as large-scale oil and gas industry. For addressing these issues, it requires a comprehensive integrated approach called maritime spatial planning (MSP), elaborated by the government and all the stakeholders in-
INTERSECTION
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
volved. In that framework, the parties involved aim to optimise the use of sea areas under social, environmental and economic aspects. In addition, the target is to find synergies between various interests for a common usage of resources. For instance, offshore wind farm areas could overlap with fisheries or even promote biodiversity measures. Although the abundant hydropower resources already ensure self-sufficient, clean and affordable energy provision for the country, it still makes sense to expand the renewable energy generation by offshore wind capacities. Norway has set the target to become carbon-neutral by 2050. Although the electricity generation is almost completely based on renewables, the renewable share of final
energy consumption accounts for 60% only. Therefore, more direct and indirect electrification is needed for meeting the climate goals and by that, the electricity demand is going to increase significantly. According to Vessia, ‘the trick will be to think electricity grids together with offshore wind resources and possibly also onshore electrolysers, where hydrogen can be used in the sectors that cannot be directly electrified. Going forward, the big push for new capacity will not be to replace fossil fuels in power generation, but to serve the incredible increase in electricity demand coming from electrification’. Since hydropower resources are limited and already exploited to a large scale, offshore wind could provide energy for the additional demand.
Diversifying Norwegian industries Furthermore, with increased wind power production, electricity surplus could be stored in hydropower plants, serving as natural batteries and therefore, improve economics and security of supply. Cheap electricity could also be exported to countries in Continental Europe, partially compensating for the decreasing oil and natural gas revenues. Assuming 30 GW of offshore wind deployed in Norway in 2050 (as suggested by Wind Europe), half of the electricity produced could be exported via interconnectors. In addition, synergies with the existing offshore industry capabilities could be utilized and new job opportunities created. Last but not least, offshore wind provides an opportunity to diversify the
17
Norwegian industries and partially base it on sustainable revenues, reducing the vulnerability to crisis. As the IEA states, Norway acts ‘as a global advocate for climate change mitigation [and] is committed to environmental sustainability. As one of the world’s largest energy exporters, Norway advances the energy security of consuming countries’. Looking at this statement, large-scale offshore wind developments on the NCS seem to be the next logical step for creating benefits for both, Norway and the European Union. Sources: ABB, Bloomberg, Equinor, European Commission, IEA, Nordic Energy Research, Nord Pool, NTNU, Ørsted, Reuters, The Maritime Executive, UNESCO, WindEurope.
LCOE ranges in Areas available
Very low
Low
Mid
High
Areas excluded
Very low
Low
Mid
High
This map shows the varying development costs associated with offshore wind in the North Sea, expressed through relative levelized cost of energy (LCOE). Source: WindEurope.
18 TILBAKEBLIKK
K7 BULLETIN 1. UTGAVE 1970
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
K7MAGASINET: KÃ…RE SYVERTSENS KULTURMAGASIN
#1
20 MAGASIN
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
TETT PÅ
FORELESNINGSORAKELET
Ole Flåm Svendsen Gulbrand Galaasen gg@k7bulletin.no
–Først og fremst: Hvem er Ole Flåm Svendsen? –Jeg er en 19 år gammel bergenser som går her på Handelshøyskolen. Kommer rett fra videregående, så jeg er jo en av de suverent yngste på skolen. Jeg er en som aldri har vært redd for å ta ordet i noen sammenheng, og jeg er alltid engasjert og på. –Hva fikk deg til å begynne på NHH? –Helt siden jeg har vært liten har jeg hatt lyst til å begynne her. Jeg var vel rundt 10 år da jeg begynte å snakke om å starte på NHH. Kanskje fordi jeg alltid har hatt høye ambisjoner, og har visst at NHH har vært en bra skole for å komme seg videre. Dessuten har jeg reist forbi her hver gang jeg har skullet til sentrum. Så den har på mange måter blitt et symbol på hva jeg skal oppnå i livet. –Hva er det beste og verste med NHH? –Det beste med NHH er uten tvil det sosiale miljøet, alt med NHHS: Uken, Symposiet, Bergen Challenge, det ligger så mye der. Også selvfølgelig kjelleren da. Personlig skulle jeg ønske at det var litt mer klasseundervisning, så man kunne blitt litt mer kjent på tvers på trinnet. Også savner jeg jo også en litt mer jevn kjønnsbalanse, det blir veldig fort veldig guttastemning. Det er jo ikke noe galt med det, men av og til kan det bli litt for mye av det gode. –Det er jo ikke bare på skolen du briljerer, men du er også politisk engasjert, vil du fortell litt om det? –Jeg er engasjert i AUF, det er veldig gøy, men kan også være litt slitsomt til tider. Da spesielt under valgkampen når man må stå opp klokken fem for å reise med buss i halvannen time for å dele ut kaffe langt ute i distriktet. Så er det halvannen time tilbake for å rekke forelesning igjen. Men det er også veldig givende når du får se noe du var med å kjempe for først komme gjennom i lokalpolitikken, for så å bli vedtatt nasjonalt. Da får man en følelse av oppnåelse. –Hva er din største politiske kampsak? –Nå høres jeg sikkert veldig ut som en NHHer, men uten tvil er det viktigste for meg en god, stabil og trygg økonomisk styring.
–Er statsministerposten målet? –Absolutt, hvis jeg skulle satset alt på politikken. Nå FOTO: IVAN CHANG, har jeg jo først og fremst fire år FOTO NHHS til her på NHH, så jeg er litt usikker. Men hvis jeg satser på noe satser jeg hele veien, og setter høye mål. Jeg satser aldri halvveis. Så hvis jeg går inn for politikken vil det bli min ytterste ambis- kan egenskaper knyttet til å snakke foran andre og være jon. Selvfølgelig ville jeg vært fornøyd med en minister- spontan også fort bli viktig i næringslivet. post også, men man skal jo satse for toppen. –Hva annet opptar tiden din annet enn politikk –Uten tvil er du blitt et fenomen i forelesninog skole? gene på 1. kull, der du alltid er like raskt opp –Da blir det vel mistenkelig mye strømmetjenester, også med hånda, og aldri et feil svar. Hva er hemme- leser jeg en del bøker. Siste jeg leste var vel Ringenes ligheten bak en slik rå viljestyrke og umenneHerre. skelig presisjon? –Det handler jo bare om å forstå at det ikke gjør noe –Og hvor mange ganger har du lest dem? å svare feil. Selv om jeg ikke har svart direkte feil noen –Mange. gang har jeg jo misforstått hva foreleser har spurt om til tider, og gitt et litt upresist svar. Men med en gang du innser at det ikke er noe skadelig å si noe helt galt, er det faktisk bare å rekke opp hånden. Også liker jeg å snakke, og har alltid gjort det. Har enda ikke hatt en eneste lærer som ikke har sagt: «Kan noen andre enn Ole svare nå?».
FEM KJAPPE
–Kan du alltid pensum før forelesning, eller kommer det naturlig i øyeblikket? –Har jo som regel lest litt på forhånd, men så handler det også om at jeg klarer å ha en grei forståelse for faget som gjør at jeg klarer å svare på spørsmål og ta det logisk. Men jeg skal ikke lyve, jeg har jo bladd igjennom pensum i fagene på forhånd som oftest. –Er det frustrerende når du har oppe hånda på et spørsmål, men foreleseren prøver likevel å finne noen andre til å svare? –Nei overhodet ikke. Det er name of the game. Han må gjøre det, eller så blir det bare jeg som tar ordet. Det er viktig å pushe andre til å snakke, det er et stort læringsutbytte å formulere noe på sparket. Og selv om det ikke er en del av karakteren, slik som det var på videregående, er det fortsatt en nyttig måte å lære seg ting på. Ikke minst
Midtskill eller sleik? Midtskill. Ringnes eller Hansa? Hansa, selvfølgelig. 52 ganger 18? 936. Arbeiderpartiets oppslutning ved neste stortingsvalg? 30% Deg selv gjenfødt som et dyr, hvilket dyr snakker vi? Mennesket, siden det teknisk sett også er et dyr.
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
Poesi.
MAGASIN
21
KODE 4: H. HÅKANSSON. ONE HUNDRED AND ONE PIECES OF A TREE Det er viktig med variasjon i hverdagen
Ragnild Tiller magasin@k7bulletin.no
Vi henger fra oss i underetasjen, hun har et blått skjerf og mitt er rosa og med perler på. Pynter en stumtjener med dem. Hun låser vesken min inn i et av skapene, rekker meg nøkkelen og ber meg om å legge den i undertøyet. Hun går uten. Hun er mørk under øynene, det er ennå formiddag, lørdag. Jeg setter meg på en sofa, venter på at hun skal bli ferdig på toalettet. Hun er ei som tisser ofte. Putene er grønne. I dag har jeg gratis innpass for hun har årskort. Hun fikk det av foreldrene sine, kortet, jeg går som fripassasjer som hennes venninne. Vi går opp trappene, hun går foran meg og hun har på store bukser med leopardmønster. Jeg angrer på sigarettene, sier at vi må løpe Fjellveien sammen i neste uke. Hun sier at dersom vi får tid. Det er mye å lese. Mange oppgaver. Jeg sier at det er viktig med variasjon i hverdagen. Det er flere utstillinger, pil til venstre, høyre. Hun sier at vi skal rett frem, peker. Det heter Tårnsalen. Jeg tar en brosjyre, leser høyt for henne at dette er en installasjon, at Henrik Håkansson er svensk. Født i samme år som mamma. Hun nynner når vi går inn. Vi bøyer oss under trær. Pinner. Stubbe. Det kommer sol inn gjennom kuppelen i taket. Hun følger etter når jeg går til midten, og når hun ber om brosjyren lager stemmen hennes ekko. Vi lager ekkolyder. Hun leser at en gang var delene ett tre, at treet ble revet opp i Isdalen. Jeg sier at det er et fint navn på et sted. Hun sier at de har tørket treet og stykket det opp. Dissekert. Det er hundre og én deler. Hun vinker fra bak en gren og jeg tar bilde av henne. Jeg tenker på jungel når jeg ser buksene hennes mot treet. Sender bildet til de hjemme i Oslo. Hun sier at hun lurer på hvordan installasjonen hadde blitt om det var vi som skulle laget den. Det kommer et barn og en pappa inn i rommet, barnet svinger seg rundt. Jeg står foran en stubbe og hun tar bilde med min telefon. På bildet synes det at jeg var lenge ute i natt, og fregner. Sola kommer på ansiktet mitt. Jeg sier at i dag skulle vi gått Fløyen. Hun sier at vi kan løpe ute til uken, men nede ved sjøen. At vi får nok tid. Jeg sier at vi lærer oss å lese effektivt. Jeg har vondt i bena og jeg er tørst.
FOTO: DAG FOSSE/KODE
Ingen har tatt skjerfene våre. Hun går og tisser, jeg låser opp de andre tingene. Jeg setter meg på sofaen. Det er mange andre utstillinger og vi tar dem senere.
22 MAGASIN
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
LIVETS HARDE SKOLE med Per Manne
Inga Rosendahl ir@k7bulletin.no Vi kjenner våre forelesere som eksperter på sine fagfelt, men hvem sier at de ikke er eksperter i «livets harde skole» óg? I denne spalten legger vi pensum og Aud Max til side, og får et innblikk i disse menneskene utenfor NHHs vegger. Fra barn til student til ansatt ved Norges Handelshøyskole - hva har vært med på å forme deres vei, og hvilke lærdommer har de gjort seg underveis? I denne utgaven er det MET1 foreleser Per Manne som forteller: – Mine foreldre hadde flagg i juletreet. Forskjellige flagg, fra alle land. Det begynte med noe kjøpt julepynt fra 1960-tallet, med 15 ulike flagg på hver snor. Min mor arbeidet med norskopplæring for innvandrere,
og hun inviterte gjerne studenter hjem på besøk i julen. Juletreet ble ofte diskutert, men noen av gjestene kom fra andre land, og da tok vi frem papir og tusjer for å lage flagg fra deres land. Etter hvert ble det en slags regel at de som ikke fant sitt eget flagg i juletreet måtte lage et som vi kunne bruke. En stakkars gjest fra India satt i lang tid og strevde, før han var fornøyd med chakra-symbolet i midten av flagget. En gang tok min bror med seg en klassekamerat hjem. Våre foreldre var kollegaer på universitetet, men kjente hverandre ikke, så guttens foreldre spurte etterpå, «Hvordan var det hjemme hos Manne?» «De har det sovjetiske flagget i juletreet!» var den korte dommen. FOTO: JACOB MØRCH, FOTO NHHS
VINUM: BURGUNDBOBLEN Oskar Ulstein og Vetle Noem NHHS Vinum
Vi i Vinum er unektelig glade i vin. Derfor vil vi forenkle vinverdenen litt for alle på NHH. Skal man nemlig lære noe om vin, om hva man liker eller ikke liker, så er det absolutt viktigste å smake så mye forskjellig som man kan.
Nylig var det duket for Vinmonopolets slipp av vidunderlige flasker fra det sagnomsuste vindistriktet Burgund. Udiskutabelt vin fra et av verdens mest ettertraktede områder, og priset deretter. Entusiaster fra alle samfunnslag ligger i kø i dagevis for å få tak i de mest populære flaskene - så hva er greia? Det er noe helt spesielt med vinen fra Burgund. Er det jordsmonnet, klimaet eller er det kombinasjonen av dette? For å være ærlige så vet vi jammen ikke.
(
FOTO: VINMONOPOLET
Heldigvis finner man fremdeles noen rimelige alternativer. Her kommer en deilig rød- (Pinot Noir) og hvitvin (Chardonnay) fra Burgund som selv en NHH-student kan unne seg. Her har produsenten kjøpt druer fra velrennomerte vingårder i området, heller enn å bruke druer fra egen gård. Dette reduserer prisen betraktelig, men kvaliteten er fremdeles topp. Disse kan du ennå finne på ditt lokale vinmonopol. Løp og kjøp!
Bulles (folkelige) dom: K7 Bulletin så seg nødt til å ta en smak på de anbefalte vinene, før vi leste vinkjennerne sin dom.
)
Roche de Bellene Bourgogne Chardonnay 2017
Roche de Bellene Bourgogne Pinot Noir Vieilles Vignes 2017
Vinum: Preg av sitrus og eple, noe fat. Mineralsk, med god lengde og syre. 194 kr
Vinum: Typisk på smak med røde bær, litt krydder og fatpreg. Lang og god fylde, lette tanniner. 199 kr
Folket: “Litt ekkel i munnen, men god ettersmak” “Et hint av en tegning med søtlig epleskrott.” “Litt tom i smaken. Føltes litt som munnskyll” “Veldig lettdrikkelig. Smakte lite” “Smakløst og tamt” “Skarp munnskyll med hint av mozell” “Jeg likte den” “Lettdrikkelig og lite smak” “Smakte vann, foretrekker vodka” “Ligger godt i munnen”
Folket: *Host* “Svak blomst” “Jasså. Drue. God!” “Veldig strait” “Jeg liker den jeg” “Smakløs og tørr” “Syrlig men ikke kraftig” “Litt tørr” “Kunne gått rett ned denne” “Jeg likte den. Tørr”
MAGASIN 23
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
REISEBREV FRA IRLAND Foto og tekst: Aarcha Zenya az@k7bulletin.no
Irland er så mye mer enn bare brunpuber, katolisisme og leprechauner. Fantastiske muligheter skjuler seg i Storbritannias nabo i EU. Dette semesteret er jeg som CEMS-student så heldig å få studere i UCD Michael Smurfit Graduate Business School i Dublin, og jeg trives så mye! Jeg kjenner ingen andre nordmenn her, og dette forundrer meg noe forferdelig. For det første er jeg fortvilet over faktumet av at ingen i nærheten kan oversette ord som totalkapitalrentabilitet for meg. For det andre er jeg overrasket over at så få NHHere velger å vende snuten mot dette lille landet som har mye å by på. Grønt gress og nonner «Hvorfor skal du dra fra Bergen til et sted der det regner minst like mye?» Rent tallmessig er gjennomsnittlig regnfall i Dublin under halvparten av det det er i Bergen. Her regner det akkurat nok til at gresset får en intens grønnfarge. Videre vil jeg også påpeke at regnet bare ligger i luften, kontra pøsregnet i byen mellom de syv fjell. Jeg har i hvertfall ikke blitt gjennomvåt på veien til skolen. Nå burde jeg også si at jeg bor på campus, så det er litt vanskelig å la været påvirke meg når jeg skal til forelesning. Skolen ligger utenfor sentrum, og bygningen er faktisk et gammelt kloster. Jeg har aldri sett et penere institutt, med ekorn springende rundt, og et bibliotek fullt av vakre glassmalerier. Det sies til og med at en gammel nonne hjemsøker visse grupperom. Priser og brunpuber Som sagt bor jeg på campus, og husleien ligger på tusen euro i måneden. Dessverre blir det ikke særlig billigere på det private markedet. De pengene jeg
taper på leie sparer jeg igjen på andre ting. Siden Ryanair er et irsk selskap, kan man reise billig herfra til hvor som helst. Matprisene er ikke like høye som prisene i Norge, men det er heller ikke like billig som ved andre utvekslingsdestinasjoner. Det ryktes at alkoholen på utestedene koster like mye som drikkevarene man får kjøpt i Kjelleren. En ganske utbredt stereotype er at irer drikker mye og gjør intet annet. Det er en falsk anklage. Forholdet mellom pub og mennesker er nærmere enn i andre land, og Irland er kjent for de bruneste av brunpubene. Men så er det det at det er ikke bare gamle menn som klinker ølglassene i hjørnet, jeg har for eksempel en kompis som velger å bruke puben til å studere. Han har strømuttak der, og gratis påfyll av kaffe. Jeg liker å dra på pub fordi de har gjerne forferdelig god mat. Man kan nesten smake kjærligheten i hver bit. Karriere og regnbuer Det som er mest appellerende for meg med Dublin, er karrieremulighetene. I hovedstaden ligger kontorene til Facebook, Google, Salesforce og mange andre selskaper som er på jakt etter engasjerte og flinke studenter. Skolen jeg går på er veldig yrkesrettet, og lover å på alle måter hjelpe til så man skal lykkes i arbeidsmarkedet. Jeg trives i Dublin på grunn av relativt mildere vær og lavere priser, samt god mat, og en fantastisk skole som gir meg unike muligheter. Kom du også, så får du se hva mer som skjuler seg på bunnen av regnbuen.
Tirsdag 18. februar 2020 Nummer: e Løssalg: 2 for 30 Opplag: Ikke nok :(
Illustration: Niaz Nipu, FOTO NHHS
THØGERSEN VURDERER Å GÅ ETTER AT CK SLUTTER MED WIENER FOR EN TIER – Dette er er søren ikke greit. Future’s not looking so f***ing bright anymore, sier NHH-rektoren idet han tar av seg solbrillene til Morgendagens Næringsliv. Prisen på pølsa er satt opp til tjue kroner. Thøgers forteller til Batman at den eneste grunnen til at han holder ut med de arrogante og sossete NHH-studentene er ved å ha fri tilgang til tre goder: horer, kokain og sist men ikke minst Circle Ks wienere for en tier. – Men hvordan skal jeg ta meg råd til å fortsette med disse tingene når CK dobler prisen på wieneren? Hvordan skal jeg fylle tanken på Alfaen, spør rektoren.
Kryssegjeld?
Under dynen: Harald
Klager? Kontakt Linda. SOS
Annonser: Offentlig sektor
Nyheter: Kokain i kjellern?
Women's Finance Day?
Bryggen + Oversvømmelse
Lacrosse har brukt 200 timer Lagleder Sekser Hoeman i NHHI Lacrosse forteller at Lacrosse har jobbet iherdig med å senke prisen på wieneren siden det ble kjent at Circle K skrudde den opp. – Det er timer vi heller kunne brukt på fyll… eh, jeg mener skole, sier laglederen.
Lacrosse gikk rett til verks da de fikk høre om prisøkningen. – Det første vi gjorde var selvfølgelig å kontakte vår advokat da vi fikk høre om nyheten. Han fortalte oss at dersom gutta bare betaler ham nok spenn, så ville vi vunnet frem i retten. Problemet er bare at Lacrosse ikke lenger har råd til å betale fakturaene til sin stjerneadvokat etter at CK har satt opp prisen på wienerpølsen. Det er dette problemet Lacrosse har brukt over 200 timer på å prøve å løse. – For å hente nok penger har vi brukt timesvis på å prøve å ringe pappaene våre. Forbannet: Rektor Thøgersen har ytret sin mening om Vi har satt opp prisøkningen på Facebook. et callsenter her
TV2 Petter Northug Kina NHH Uken
Stor Amor.
Nøkkeltall
CK begrunner økningen med KPI Presseansvarlig i CK, Knut Hansen, forteller til Morgendagens Næringsliv at prisøkningen siden wieneren ble introdusert i 2013 bare har fulgt konsumprisindeksen siden den gang. – Det sier jo seg selv at prisen må øke på syv herrens år, sier Hansen. Thøgersen, derimot, kjøper ikke at prisen på wieneren har økt så mye på grunn av konsumprisindeksen: – Bitch please, ikke kom her med det pølsesvevet om konsumprisindeksen, sier Thøgersen når Morgendagens Næringsliv konfronterer ham med Hansens forklaring.
– Det var jeg som fant opp konsumprisindeksen, sier han og går sin vei. Ifølge de nyeste ryktene Batman har fanget opp i kjelleren, vurderer nå NHH-rektoren å starte på BI for å komme seg vekk fra CK-boblen.
- Nyhetsverdi + Seier i retten - *Host* - Linda Nøstbakken - internasjonale artister
Women's finance day Norwegian NHH Dass Sissener Vestlandet
+ Gutta debatterer - Gratis håndbagasje + Sovende student - Aksjegevinst - Snø
på Merino og ringer døgnet rundt, sier Hoeman. – Nå har vi samlet inn omtrent to millioner, da er vi cirka halvveis, forteller Hoeman. Lacrossepappaer er kjent for å være særdeles vanskelige å få tak i. De er gjerne på tur i luksusyachten uten dekning midt på havet, snorter kokain på et nachspiel fullt av horer, eller sitter i viktige styremøter med finanscowboyer. Femme forvaltning starter initiativet «She Eats Hot Dogs» Lacrossepappaer Leder Anne-Mari Kari i Femme Forvaltning, synes at jentene på NAAAHH er alt for lite opptatt av pølser. – Det er nesten bare gutta som bryr seg om at CK har skrudd opp prisen på wieneren. Sånn skal det ikke være. Hvorfor kan ikke vi jenter være like opptatt av pølser som guttene, spør Kari. For å skape større pølseentusiasme blant skolens kvinner har kvinnebørsgruppa nå startet konferansen «She Eats Hot Dogs». Næringslivet har kastet seg på og skal sponse konferansen. ABG Sundal Collier skal gi hele overskuddet sitt til konferansen for å late som at de bryr seg om kvinner i næringslivet. På spørsmål fra Batman om hun kan demonstrere hvordan hun skal spise en pølse med innlevelse, går Anne-Mari Kari sin vei.
Bulle Batman Programslipp Bergen Women's finance day Tesla Jens Ulltveit-Moe
+ Brannalarm + Storm - Kreativ logo + Aksjeboom - Hovedkvarter
Uken
Corona
SAS
Merinokatten
Vaktkorpset
Gresvig
MGP
- Banner
+ PR
- Alt stjålet
+ Thøgersens bil
+ Snusbokser
- Konk
- Demokrati
