K7 Bulletin #2 2020 by NHH Alumni

Mandag 5. oktober 2020 • Årgang 57 • Utgave nr. 2 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

NHH I SORG

LEDER

K7 Bulletin mandag 5. oktober

TID FOR Å STÅ SAMMEN En tung høst på NHH ble forrige uke enda tyngre. Utfordringene har stått i kø for både studenter og ledelse i høst: Vi har blitt utsatt for et hackerangrep, vi har vært Norges korona-episenter, med alle problemene som det har medfulgt, og nå har vi fått et dødsfall blant våre aller nyeste medstudenter. Det hjelper ikke stort at skolen fortsatt er en eneste stor byggeplass. Merinobakken har aldri føltes så lang og tung som den gjør nå. Alle de som var inne på NHH sin Jodel-kanal forrige

torsdag kunne se den endeløse rekken med hjerter som ble postet av studenter – ikke bare NHH-studenter, men også andre medstudenter i Bergen. Det er godt å se at vi viser omsorg for hverandre i denne tiden og står sammen, for det kan ikke bli stort tyngre enn det er nå. Jeg unner ingen førstekullister en slik start på studiene. Jeg oppfordrer alle studenter til å holde kontakten med hverandre - og det gjelder spesielt med de nye og de som ikke har et etablert nettverk. Vi har et felles ansvar for å ta vare på hverandre i denne tunge tiden. Det som har

skjedd viser hvor viktig det er å ha et sunt psykososialt miljø på skolen. Den foreløpige nedstengningen av både skole og studentforening har nok vært nødvendig, men det er klart den har sin pris. Nå som vi gradvis åpner opp igjen, håper jeg vi fremover kan sørge for at alle førstekullister får en trygg og god studiestart. Det fortjener de.

K. Syvertsen

NYHETER 4-5 NHH i sorg etter dødsfall 6-7 Møt NHHI's ferskeste tilskudd 8 COVID-19: Store følger for utvekslingsstudenter og universiteter 9 Når kommer en koronavaksine til NHH?

ØKONOMI & SAMFUNN

www.k7bulletin.no Breiviksveien 40 5042 Bergen

10 Hvordan skal du best bruke storstipendet? NHH-professor svarer 11 Intervju med Bettina Grimelund 12-13 Digital utdanning 14-15 Hvordan få internship 16-17 Børshøsten 18-19 Jobbmarkedet fremover 20 Rafto-spalten: Business as usual

K7 MAGASIN 22-23 Redaktøren for "Pungshot"-saken er tilbake på NHH 24-25 Kapitalisme på overtid 26 Drømmen om drømmelaget 27 Glimt* 28-29 Bli kjent med NHHs YouTube-stjerne: Pokémani til Pokémoney 30-31 Menn i dress og kvinner i undertall 32 NAAAHHS forbyr Breezer ut semesteret

Økonomiansvarlig Harald Straume

Fotoredaktør Niaz Nipu

Ansvarlig redaktør Odin Alnæs

Art Director Sebastian Valenzuela

Nyhetsredaktør Joakim Støre Økonomiredaktør Harald Straume Magasinredaktør Ragnild Tiller Journalister Audun Flatebakken Bendik Gran Johnsen Matteo Fregosi Maaø Colin Brustad Till Zhang Sunniva Giske Anders Søgnabotten Lang-Ree Håvard Robertsen Eirik-Kornelius GarnesLunde Ane Andreassen Andreas Vindenes Magnus Borlaug Emma Weydahl Berg Helgevold Julie Vierdal Stensland Marie Kvartveit Overvik Batman

Grafisk utforming Hedda Sofie Borgen Carl Henrik Bache Marie Ilona Borg Ingrid Beisland Maria Vatnøy Thea Danielsen Elida Frafjord Landa Julia Waage Kadri Männik Nathaniel Karunairasah Rasmus Formo Julian Wolter Henrik Martinsen Forsidebilde Anton Vu Magasinforside Einar Mar Malmquist Trykk Schibsted Trykk

ØMERKE ILJ T M

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Denne utgaven er laget med støtte fra Kulturstyret i Bergen

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Kontakt oss på: red@k7bulletin.no

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

NYHETER

K7 Bulletin mandag 5. oktober

FOTO: KELLY BUI, FOTO NHHS

VIDEOFORELESNINGER HAR SINE STERKE SIDER Men det er én ting som fremdeles bør forbeholdes fysiske forelesninger: obligatorisk oppmøte. Audun Flatebakken

Et semester hvor det sosiale nærmest har vært fraværende, og det meste har vært nedstengt, har gitt et dytt til å bruke ekstra mange timer på fag. Det er deilig å kunne stenge verden litt ute og sette seg ordentlig inn i finansteori, adferdsøkonomi eller hva det nå er man studerer. Å lære er jo faktisk også en viktig grunn for å studere. I tillegg til å grave seg ned i bøker og skrive oppgaver har man fått muligheten til å se videoforelesninger. For min egen del var ironisk nok semesteret der de fysiske forelesningene ble kansellert det semesteret hvor jeg virkelig begynte å bruke forelesningene. Alle har sin egen studiestil. Jeg foretrekker å gjennomgå pensum i mitt eget tempo og når det passer meg. Fordelen med filming av forelesninger er at man kan se forelesningene

når det passer. Med en tett timeplan er det dermed mulig å lese bakgrunnsstoffet før man ser forelesningen. Det er intet nytt under solen at det er en fordel å kunne se forelesninger når det passer, noe som kom frem i debatten om filming av forelesninger i 2019. Det er dog én ting som ikke fungerer like godt når de fysiske forelesningene blir nedstengt og digitalisert. I enkelte casebaserte fag har det vært obligatorisk oppmøte i de fysiske forelesningene. Disse fagene er vanlige på masternivå. Det er en god grunn for obligatorisk oppmøte i casefagene, nemlig muntlig deltakelse, diskusjon og rollespill i timene. Og det har fungert veldig bra når forelesningene har vært fysiske. Poenget bortfaller når forelesningene er digitale.

I en videoforelesning blir det mindre kontakt og kommunikasjon. Det er ikke like enkelt å komme til orde digitalt når det er mange til stede og man lett kan avbryte hverandre. Det hadde vært bedre om casefagene kunne droppet det obligatoriske oppmøtet når forelesningen er digital. Når forelesningene først filmes gir det mest nytte å kunne se dem når det passer.

NYHETER

K7 Bulletin mandag 5. oktober

FOTO: ANTON VU, FOTO NHHS

I dette hvite huset på Eidsvågneset bodde 20-åringen som ble funnet død 26. september.

NHH I SORG ETTER DØDSFALL Den 20 år gamle kvinnen som ble funnet død i Eidsvåg i Bergen lørdag 26. september var førsteårsstudent på NHH. Den nå avdøde kvinnen og drapssiktede mannen (19) flyttet til Bergen i august og bodde sammen som venner.

Bendik Z. G. Johnsen bgj@k7bulletin.no

Joakim Støre js@k7bulletin.no

– Det en en veldig spesiell og trist situasjon. Det er viktig at vi nå tar vare ta på hverandre og spesielt de som er berørte, sier NHHS-leder Marthe Caroline Dahle til K7 Bulletin. Den avdøde NHH-studenten ble i august tatt opp til et idrettslag innenfor NHHI. – Vi ble veldig sjokkert da vi fikk beskjeden, sier en lagvenninne til K7 Bulletin. – Vi har stor medfølelse for hennes venner og pårørende. Vi er veldig opptatt av å passe på hverandre også innad i laget. – Det er en veldig vanskelig og uvirkelig situasjon. Hun ble tatt opp til laget i august, men korona-situasjonen ga en

veldig annerledes start på semesteret og vi fikk ikke muligheten til å bli så godt kjent med henne som vi sannsynligvis hadde gjort i et normalt semester. Vi har likevel hatt kontakt gjennom en snap-gruppe og hatt opplegg over Zoom, fortsetter lagvenninnen. – Hva slags inntrykk rakk du å få av henne? – Hun var veldig sprudlende og hyggelig, svarer lagvenninnen. Rektor Øystein Thøgersen har uttrykt medfølelse for de pårørende. – Våre tanker går ut til de pårørende, familie, venner og omgangskrets. Vi har sterk medfølelse med de nærmeste som

NYHETER

K7 Bulletin mandag 5. oktober

«Hun var veldig sprudlende og hyggelig.» – LAGVENNINNE OM DRAPSOFFER

har mistet en ung kvinne i en ufattelig tragedie, sier Thøgersen i en kunngjøring på Canvas. Navnet på den avdøde er ikke offentlig kjent, men flere har lurt på om det var NHH-student. – I og med at det var omtalt i mediene at det var en student som var død, er det mange på skolen som har lurt på om det var en NHH-student. Det har vært litt snakk om det, og uro knyttet til det, sier Geir Mikaelsen til BT. – Det er en veldig trist og tragisk sak. Vi føler sterkt med familien og de pårørende. Det berører også mange av våre medstudenter, sier Mikaelsen til BT. Minnemarkering for førstekull NHH har i forbindelse med dødsfallet tilrettelagt for kontakt med hjelpeapparatet for berørte medstudenter. Leder av NHHS, Marthe-Caroline Dahle, forteller at korona-situasjonen setter en stopper for at de kan ha en større minnemarkering. – Det blir likevel en mindre markering i speilsalen på mandag (5.oktober) for førstekull i forbindelse med MET1-forelesningen til Per Manne, sier Dahle. – Studenter som har behov for å snakke med noen i forbindelse med det tragiske dødsfallet, kan kontakte Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH) på telefon 55 96 88 44 eller psykologspesialist Øystein Sandven direkte på mobil 932 63 776. NHH vil også tilrettelegge for andre tiltak som kan være nødvendige i samråd med helsetjenesten og medstudenter, skriver NHH i kunngjøringen på Canvas. Leder av NHHS, Marthe-Caroline Dahle, sier til BT at også studentforeningen bistår i tilretteleggingen av psykologhjelp til medlemmer av studentforeningen. – Våre tanker går til studentens familie, venner og omgangskrets, skriver NHHS på Facebook.

Bodde sammen med drapssiktet Den drapssiktede er en 19 år gammel mann fra Østlandet. Den unge mannen som nå er siktet for drap ble selv funnet tilsynelatende bevisstløs på et annet rom i leiligheten. Han ble senere pågrepet og siktet for drap på den unge kvinnen. Fredag skriver BT at 19-åringen er overført til et psykiatrisk sykehus og at politiet vil gå rett på en full mentalundersøkelse av den siktede. Den avdøde og siktede skal i august ha flyttet inn i samme leilighet på Eidsvågsneset i Bergen som venner for å starte studier. Ifølge politiet er begge født og oppvokst i Norge, og kommer opprinnelig fra to forskjellige steder på Østlandet. Ifølge BT var den avdøde kvinnen fra Moss. En av naboene som BT har vært i kontakt med, Pele Ombeni, uttaler at han lørdag kveld fikk en telefon fra en bekymret mor som ville at han skulle ta en sjekk med datteren i samme bygning.

ENGLISH SUMMARY A 20-year old female NHH-student was killed in her residence at Eidsvågsneset last week. The 19-year old man accused for the murder shared residence with the victim. The cause of death remains unknown, but the Bergen police reported on Wednesday that one of their theories involves strangulation. There will be a small-scale memorial for first-year students on the fifth of October, and a crisis hotline has been established at 55 96 88 44 for anyone who feels the need to talk about this with someone.

FOTO: ANTON VU, FOTO NHHS

På et bord utenfor huset hadde mange vært innom forrige uke for å minnes den avdøde.

NYHETER

K7 Bulletin mandag 5. oktober

NHHI SHUFFLEB ARD

FOTO: PRIVAT

Leder NHHI Sharks, Daniel Botten

FOTO: PRIVAT

Leder NHHI Shuffleboard, Arvid Skage

MØT NHHIs FERSKESTE Med årets rekordstore førstekull var det høyt trykk på høstens opptaksrunder i underutvalg og interessegrupper på NHH. Det er nok dermed en glede for mange at hele fem nystartede idrettslag kunne presentere seg på høstens første foreningsmøte i NHHS. Inkludert disse fem nye lagene består NHHI nå av hele 63 lag. – Vi synes det er veldig flott at flere ønsker å starte idrettslag, sier informasjonsansvarlig i NHHI, Karoline Westre.

UiS. Det innebærer at det vil bli noen reiser ned til Stavanger for å spille kamper, noe vi gleder oss veldig til, sier Botten. Han forklarer videre at det var savnet etter skøytene som inspirerte han til å starte opp NHHI Sharks. – Ideen kom fra et savn etter sporten. Jeg har drevet med ishockey siden jeg var liten og det at det ikke var et ishockeylag på skolen gjorde meg frustrert. Jeg prøvde å finne min plass på andre lag på skolen, men fant fort ut at det ikke er noen andre sporter som kan erstatte hockey'n. – Hvem passer laget for? – Laget passer for hockeyinteresserte som ønsker å lære seg sporten og for tidligere ishockeyspillere. Her er alle velkomne enten om du aldri har stått på skøyter før eller om du har spilt på høyt nivå tidligere, avslutter Botten.

NHHI Sharks Det var en god, lett og ledig stemning da foreningsmøtets første lagpresentasjon sto for tur. Idrettsgleden var til å ta og kjenne på det den første PowerPointen ble dratt frem på Zoom-skjermen. – Vi er en gruppe hockeyinteresserte, gamle travere, åpner leder i NHHI Sharks, Daniel Botten. NHHI Shuffleboard Med 20 andre gutter med på laget, Neste lag ut til å presentere seg selv var skal Botten og NHHI Sharks trene ved skolens nye shuffleboardlag – en barsport Iskanten ishall på Vestkanten storsenter der man skyver pucker over en smal, glatt hver mandag, før treningene flyttes til nye bane strødd med sand. Noen vil kanskje Myrdal ishall si spillet minpå Åsane etter ner litt om curl- Jeg prøvde å finne min plass ing i miniatyr. nyttår. Botten forLagleder på andre lag på skolen, men teller i etterkant Arvid Skage fant fort ut at det ikke er noen forklarer til K7 til K7 Bulletin at planen også andre sporter som kan erstatte Bulletin at laget er å konkurreskal møtes for hockey'n. re mot andre å trene én dag spillende lag, i uken, som vil både i Bergen og i andre byer. foregå ved leie av shuffleboard i Bergen – Fra og med nyttår vil vi spille i en sentrum. lokal serie mot lokale lag i Bergensområ– Medlemmene deles i lag, og spiller det. Om ett års tid skal vi spille i tredje mot hverandre på de ulike bordene. Vi divisjon mot lag i Vestland idrettskrets, gir alltid en innføring i spill-teknikker og mest sannsynlig mot ishockeylaget til og regler for nye medlemmer, også må

TILSKUDD Odin Alnæs og Joakim Støre red@k7bulletin.no, nyhet@k7bulletin.no

de selv utvikle ferdigheter derfra. Trenin- å dyrke studiemiljøet, og som ønsker et gene har vist seg å være koselige sam- inkluderende og åpent lag som alltid er lepunkter, der medlemmene får oppdat- der. Vi har løpende planlegging for å etaert seg på hverandres hverdager og blir blere et kvinnelag i samme sport med et stadig bedre kjent. kvinnemiljø på skolen, men dette er enda Det er det sosiale som står i sentrum, ikke fastsatt. sier Skage. Målet er at NHHI Shuffleboard skal få – Vi er et sportslag med primærfokuset på plass et tilbud for begge kjønn, dog er på det sosiale, men arrangerer ved siden kun herrelaget operativt foreløpig. av treninger også kamper og turneringer sporadisk. NHHI Bullseye – Alt vi gjør er for å styrke samholdet – Vi driver med ulike presisjonssportmellom medlemmene, og opprettholde et er, forteller leder Andreas Grimsmo i en givende fritidstilbud telefonsamtale med ved siden av skolen, K7 Bulletin. - Nesten ingen vet hva samt utvikle oss i – Vi ser for oss å skee-ball er en gang. sporten. Planen er drive med biljard, også å tidvis arrangshuffleboard, skeeere utflukter, der medlemmene drar sam- ball, men også andre presisjonssportmen på tur for sammen å lage minner i er slik som curling. Hvis vi går lei av én studietiden, fortsetter han. sport, så kan vi begynne med en annen, –Hvordan kom du på ideen å starte fortsetter han. NHHI Shuffleboard? – Har dere noen plan for hvordan trenin– Ettersom vi var flere masterstudent- gene skal foregå? er som kom inn eksternt, gjorde vi det til – Vi har en treningsansvarlig. Han skal vane å møte for å spille shuffleboard og komme i kontakt med fasiliteter der de bli bedre kjent. Vi stiftet altså selv bånd har de ulike idrettene, og opprette samargjennom shuffleboard og ønsket å utvide beid med dem så vi kan få gode priser. denne muligheten til flere studenter ved – Og hvem passer dette laget for? NHH. Vi så Shuffleboard som en sport i – Vi legger stor vekt på det sosiale, så rolig forløp, som følgelig tillot for samtal- det passer egentlig for alle som har lyst til er og mingling, sier Skage. å være sosiale og møte gode venner en til – Hvem passer laget for? ti ganger i uken. Ingen her kan noe om – Laget passer for enhver som ønsker biljard eller skee-ball. Nesten ingen vet

NYHETER

K7 Bulletin mandag 5. oktober

hva skee-ball er en gang. Vi lagde et nytt lag hovedsakelig for å være sosiale, men også for å trene litt. Er dere førstekullister alle sammen? – Ja. – Hva tenker du om at det opprettet andre nye lag for både shuffleboard eller dart? – Ja, det blir jo litt overlappende, men vi driver jo med mye mer. Det som hadde vært morsomt var å ha turneringer mot dem for eksempel. Jeg synes egentlig bare det er bra at det finnes andre lag som driver med lignende idretter.

lederen om hvordan laget ble til. – Vi var vel egentlig bare en vennegjeng fra i fjor høst der det var noen som var på lag sammen, og en del som var venner på tvers av lag. Så da ville vi gjerne starte et nytt idrettslag sammen. – Da fant vi ut at: “Ja søren, dart, det er jo gøy!”. Det er en sport som har sitt utspring fra pubene i England regner jeg med. Og det synes vi passet greit med oss. Også er det jo veldig casual sånn sett. – Dart er jo som du sier mest et barspill. Er det nødvendig å opprette et idrettslag NHHI Skydive for å drive med dette? – Hva driver dere med? – Nei, jeg vet egentlig ikke hvor nød– NHHI Skydive er et idrettslag for å vendig det var å lage et idrettslag jeg. samle de fallskjerminteresserte på NHH. Nagelhus tenker litt før han fortsetter: Tanken er å ha samlinger på Voss og gjøre – Men du kan si at vi har merket hvor det mulig for studentene å ta fallskjerm- stort press det er på idrettslagene i høst, lappen på et organisert vis, for de som så det er jo ingen tvil om at det trengs ikke har den fra før, sier Sindre Riediger, flere idrettslag på NHH. Vi så hvor mange leder i NHHI Skydive. fadderbarn som stresset for å få kommet –Hvordan skal treningene foregå, rent med på ting, forteller Nagelhus. konkret? – Hvem pass– Det blir – Nei, jeg vet egentlig ikke hvor er dette laget ukentlige for? nødvendig det var å lage et treninger. Det – Nei, det idrettslag jeg. sier seg selv at passer for folk man ikke kan som er litt lette dra til Voss hver på tråden. Som uke. Så da blir det barmarkstrening her sagt så er det jo mye å bare kaste litt piler i byen. Gjerne med fokus på fysikk og og ha det gøy. Vi liker også å ta oss litt kondisjon. løpeturer og holde oss aktive sånn sett, så – Men dette er satt litt på vent per nå, jeg tror dette kunne passet for de fleste. sier han. – Hva legger du i «lette på tråden»? – Er det noen krav til forkunnskaper? – Nei ikke sånn sett, hehe, men vi liker – Det viktigste for oss er at man har å ha det gøy da. Vi spiller ikke for å trene veldig lyst til å være med og hoppe. Det på darten liksom, vi spiller jo for å ha det er mange som ikke har gjort det før, så det gøy. er en gyllen mulighet til å bli introdusert – Hvordan skal treningene foregå, mer til sporten. Det er noen som har hoppet konkret? mye før, men det er åpent for alle. Det – Vi tenker å ha darttreninger – vi har viktigste er at man har veldig lyst. allerede dartbrett, så vi kan spille hjemme – Hvem passer dette laget for? hos oss. Ellers er det jo bra å spille f.eks. – Det passer for både gutter og jenter på Kong Oscar inne i sentrum. Også blir som enten har hoppet mye før, eller som det en del løpeøkter. Dartspillere er jo har lyst til å prøve seg, avslutter Riediger. kjent for å være i topp fysisk form, så da må vi jo sørge for å være det. NHHI Dart Alle på dartlaget går i andrekull, kan Sist ut på foreningsmøtet var skolens nye lederen fortelle. dartlag, med leder Iver Nagelhus i spis– Jeg hørte på foreningsmøtet at dere har sen. fått spons fra RedBull, stem– Vår treningshverdag består av to ting: mer det? Dart og løping, sier lederen på foren– Nei, det ingsmøtet. var egenUnder intervjuet med K7 t l i g Bulletin i etterkant forteller han

H HI

FOTO: PRIVAT

andre fyren (visepresident Eirik Stor- Westre. vik red.anm.) som bare løy. Jeg vet ikke – En tanke vi har er at breddeidrett er hvorfor han sa det. Vi har ikke noe spons vanskelig å gjennomføre om dagen. Folk ennå. Vi skulle gjerne hatt spons av Red- kan derfor ha fått øynene opp for sporter Bull og vi kommer til å kontakte dem. som lettere lar seg gjennomføre gitt smitVidere kan lederen fortelle om at la- tevernreglene, fortsetter hun. get har planer om å reise på lagtur når muligheten byr seg: Støtter ikke treninger på bar – Vi har en drøm om å dra på lagtur til – Er det egentlig nødvendig å gi støtte til England og se på dart en torsdag kveld. idrettslag som driver med det som kan Også var det en del av de andre guttene kalles barleker? som vil ta på seg nisseluene sine og dra og – Vi har gjort det klart for lagene at se på Liverpool eller et eller annet. vi ikke ønsker å støtte treninger på bar, – Hvorfor tror du det har blitt startet avklarer Westre. hele tre presis– NHHIjonssportlag akstyret forvalter – Nei, det passer for folk som er f e l l e s s k ap e t s kurat i år? – Jeg tror folk midler og midlitt lette på tråden. har sett litt på lene skal gå til å hvilke lag som skape studentfinnes, og at det ikke er noen som holder velferd innen sportslige rammer. Vi har på med sånn her type leker. Jeg vet ikke, derfor heller gitt en forventing om at vi men jeg tror også at det har blitt mindre heller vil støtte sportslig progresjon gjenog mindre idrettsfokus på idrettslagene, nom f.eks turneringsdeltakelser. Lagene i sier lederen på dartlaget, før han avslut- NHHI mottar støtte i ulik grad, avhengig ter: av behov. – Også er jo dart i vinden da. – Vi ønsker å skape mest mulig studentvelferd og vi har derfor et høyt fokus på Presisjonssport på NHH de sportene og idrettene med store kostKommunikasjonsansvarlig i NHHI, er nader. Fordi vi gjør grundige vurderinger heller ikke sikker på hvorfor tre av fem i bruken av midlene våre mottar ikke alle nystartede lag denne høsten skal drive lag i NHHI støtte. med relativt liknende presisjonssporter. – Grunnen er at behovet for noen lag – Hvorfor tre av fem nyetablerte lag er ikke er like stort, avslutter Westre. innen presisjonssporter vet vi ikke, sier

Leder NHHI Bullseye, Andreas Grimsmo

FOTO: PRIVAT

Leder NHHI Dart, Iver Nagelhus

FOTO: PRIVAT

Leder NHHI Skydive, Sindre Riediger

NYHETER

K7 Bulletin mandag 5. oktober

STUDENTENES INTERNASJONALE MULIGHETER TRUES AV COVID-19 De første universitetene har allerede begynt å avlyse sine utvekslingsprogrammer på grunn av COVID-19. Hvor stor mangel er dette for studentene? Matteo Fregosi Maaø mfm@k7bulletin.no

I den nederlandske byen Haag, sitter norske Gabriel Gørrissen (20) i en leilighet han og to kamerater fra den internasjonale skolen United World College i Armenia, har leid. Der ifra følger Gabriel undervisningen sin på University of California, Berkeley digitalt – noe samtlige studenter på NHH også har sett seg nødt til å gjøre. UC Berkeley er et av partneruniversitetene til NHH som allerede nå har erklært at de ikke kommer til å ta imot utvekslingsstudenter neste vår. Utfordringene COVID-19 har brakt med seg er mange, særlig for studenter og høyere utdanningsinstitusjoner. Hvilke implikasjoner kan oppstå dersom studenter ikke får dratt på utveksling til våren, og hvis høyere utdanningsinstitusjoner må fortsette å holde stengt over lengre tid? To sentrale krav – For at en NHH-student skal kunne reise på utveksling, har høyskolen satt to krav som må være tilfredsstilte. Det første er at partneruniversitetet det er snakk om faktisk tar imot innvekslingsstudenter, og det andre er at det aktuelle landet ikke er merket som «rødt» på grunn av for høye smittetall, forteller prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve, i en telefonsamtale med K7 Bulletin i starten av september. I skrivende stund gjelder fortsatt disse kravene, men senere har Arve kunnet

informere om at ledelsen på NHH nå diskuterer kravene på nytt. Oppdaterte krav kan følges på NHHs nettside. NHH er den utdanningsinstitusjonen i Norge som sender høyest andel av sine studenter på utveksling – omtrent 60% av alle studenter. De internasjonale mulighetene ved NHH er mange, men flere av dem vil kunne frafalle til våren på grunn av COVID-19. For mange studenter som hadde sett frem til et kulturelt og faglig berikende utenlandsopphold er dette uheldig. Unik opplevelse Gabriel, som har gått to år på videregående skole i Armenia og som nå studerer i California, mener den internasjonale erfaringen han har fått ved å studere utenlands er gull verdt. – Å studere med mennesker fra hele verden er en unik opplevelse. Man får møte helt nye folk fra helt nye steder, og dermed forstår man langt mer av hvordan og hvorfor andre land fungerer slik de gjør, forteller han. Malin Arve er også tydelig på at internasjonal erfaring kan være kjempeviktig å ha med seg videre i studieløpet og karrieren. Ved siden av kulturelt påfyll og personlig vekst man får på utveksling, er det også en gyllen mulighet til å ta emner som ikke nødvendigvis tilbys på NHH. Faglig, kan studenter derfor tjene mye

på å studere i et internasjonalt miljø. På NHH er det flere internasjonale studenter på masternivå, som vanligvis bidrar med spennende erfaringer og eksempler fra sine hjemland i diskusjoner både under forelesninger og utenfor klasserommene. Dette er enda et element som studenter vil kunne gå glipp av dersom det blir sterkt reduserte utvekslingsmuligheter til våren – selv om det kun er partneruniversiteter utenfor Europa som har bestemt seg for å ikke ta imot studenter per nå.

nye perspektiver til tross for pandemien. At det vil fungere som en fullverdig erstatning til et fysisk utenlandsopphold er imidlertid mye å håpe på. – Det å fysisk være til stede i et annet land med mennesker fra ulike steder er noe av det som gjør opplevelsen veldig verdifull i og med at det ofte er utenfor klasserommene du får nye kontakter og har diskusjoner om diverse saker, forteller Gabriel.

Online Exchange Initiative Arve kan dog opplyse om at selv om NHH nå er stengt, er det internasjonale studenter som tar kurs på NHH digitalt, og dermed vil man forhåpentligvis kunne få noen av de perspektivene de kan bidra med via digitale løsninger som tilbys. Gabriel er kjempefornøyd med hvordan UC Berkeley har klart å omstille undervisningsopplegget sitt til digitale løsninger. NHH har også måttet gjøre store endringer, og tilbyr nå virtuell utveksling i stedet for eller i tillegg til fysisk utveksling; det såkalte «Online Exchange Initiative». Det er et prosjekt som NHH, sammen med andre ledende handelshøyskoler og universiteter i Europa, deltar i for å kunne tilby studenter muligheten til å ta emner på et eller flere partneruniversiteter digitalt. Målet med prosjektet er at studenter får muligheter til å dele erfaringer og bli eksponert for

ENGLISH SUMMARY Many universities have already started cancelling their exchange programs as a result of the COVID-19 pandemic. For a NHH-student to be allowed to go on exchange, two requirements needs to be fulfilled, says Malin Arve, pro rector at NHH: The first is that the receiving university actually is accepting incoming students, and the second is that the country is not marked as red, in terms of infection numbers.

Gabriel Gørrissen

Dagens smittesituasjon, hvor blå er økende antall.

FOTO: PRIVAT

Malin Arve

GRAFIKK: VERDENS HELSEORGANISASJON

FOTO: HALLVARD LYSSAND, NHH

NYHETER

K7 Bulletin mandag 5. oktober

FOTO: JOAKIM STØRE

350 NHH-studenter testet seg da en testbuss fra Bergen legevakt besøkte skolen mandag.

NÅR KOMMER EN KORONAVAKSINE TIL NHH? Starten på høstsemesteret ved NHH har ikke gått som planlagt, så langt har 141 studenter vært smittet, noe som har bidratt til en rekke restriksjoner fra både NHH og NHHS. Når vil dette ta slutt? Colin Brustad cb@k7bulletin.no Dessverre er det ennå ikke et konkret svar på spørsmålet. Det er diverse prognoser for når samfunnet vil være «bli» igjen, alt fra våren 2021 til høsten 2021. For at NHH, Norge og verden skal kunne løfte alle restriksjoner, er det mest sannsynlige kriteriet at flertallet av befolkningen må bli vaksinert mot koronaviruset. – En vaksine er den beste løsningen for å bekjempe pandemien, sier Nina Langeland som er professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Bergen. Hun har forsket på koronaviruset siden februar i 2020. – Når kommer en vaksine til Norge? – Det er vanskelig å vite når, men tidligst i 2021 vil jeg tro, sier Langeland. En omfattende prosess Globalt er konsensus at en vaksine blir tilgjengelig i løpet av 2021. Men det er ingen garanti. Det er grunnet en lang prosess for å få godkjent en vaksine som involverer faser med kliniske studier: Preklinisk testing: En ny vaksine testes på celler, og videre på dyr som for eksempel mus og aper i håp om at immunrespons aktiveres. 92 vaksiner er per i dag i denne fasen. Fase én: En liten gruppe personer tar vaksiner for å teste sikkerhet, dose, samt bekrefte at den aktiverer immunrespons hos mennesker. I dag er 27 vaksiner i denne fasen Fase to: Vaksinen tas av flere hundre personer i diverse grupper, som for eksempel barn og pensjonister, for å observere om vaksinen har forskjellig effekt på de ulike gruppene. Sikkerhet, dose, og

stimulering av immunsystemet er fortsatt testet i denne fasen. 14 vaksiner er i denne fasen. Fase tre: Vaksinen blir distribuert og testet på flere tusen mennesker. Antall smittede sammenliknes deretter med dem som fikk et placebo. Denne fasen er kritisk for å fastslå om vaksinen beskytter mot viruset. Den tredje fasen blir gjennomført i såpass stor skala at mulige bivirkninger blir avslørt. I dag er ni vaksiner i denne fasen. Tidlig og begrenset godkjenning: Kina og Russland har godkjent vaksiner før eventuelle resultater fra den tredje fasen, noe som har blitt møtt med kritikk. Fem vaksiner har fått en forskyndet og begrenset godkjenning. Godkjenning: Vaksinen er godkjent til masseproduksjon, og den kan distribueres til resten av befolkningen. Hittil har ingen vaksiner fått godkjenning. Vanligvis tar prosessen for å utvikle en vaksine flere år eller tiår. På grunn av pandemien har man akselerert utviklingen med vaksiner, ettersom det er kritisk at befolkningen får tilgang til en vaksine så fort som mulig. Flere faser har blitt slått sammen, for eksempel fase én og to, dermed testes vaksinen på flere hundre mennesker i første omgang. Hvem vil bli prioritert? Selv når en vaksine blir klar, betyr ikke det nødvendigvis at pandemien er over med det første. Det vil ta tid å distribuere vaksinen blant befolkningen, og det vil være en prioritering når det kommer til

hvilke grupper som skal få vaksinen først. – Helsepersonell og risikogrupper vil bli prioritert, sier Langeland. Grunnen til at helsepersonell blir prioritert er todelt. Det første argumentet er at mange helsepersonell må i karantene dersom én blir smittet. Hvis mange går i karantene, er det vanskelig for helsetjenesten å fungere. I tillegg er helsepersonell de som har kontakt med de mest sårbare, og vi må unngå at disse gruppene smittes. Dermed kan NHH-studenter belage seg på å vente en stund før de får vaksinen. – Det kan ta flere år før unge mennesker kan vaksineres, sier Langeland. Hva kan NHH-studenter gjøre i mellomtiden? Det kan virke som at det er lenge igjen før vaksinen blir klar, men i mellomtiden er det viktig å følge alle retningslinjer. Man kan også bidra i diverse studier: – Det ville være veldig spennende dersom studentene ved NHH som har testet seg, kunne tenke seg å bli med i vår studie om immunresponser hos de som er utsatt for smitte, sier Langeland. – De vil inngå i en studie som vi har begynt hos de som har testet seg i Bergen kommune. Vi planlegger å kontakte studentene. De som allerede vet at de ønsker å være med og teste immunresponser, kan sende e-post med telefonnummer til nina.langeland@uib.no. Vi ønsker kontakt med alle som har testet seg, både de med positivt utslag og de med negativt.

FOTO: PRIVAT

Nina Langeland.

ENGLISH SUMMARY Many universities have already started cancelling their exchange programs as a result of the Covid-19 pandemic. For a NHH-student to be allowed to go on exchange, two requirements needs to be fulfilled, says Malin Arve, pro rector at NHH: The first is that the receiving university actually is accepting incoming students, and the second is that the country is not marked as red, in terms of infection numbers.

10 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

Professor Trond Døskeland Foto: NHH

HVORDAN SKAL DU BEST BRUKE STORSTIPENDET? NHH-PROFESSOR SVARER FOTO: NIUSHA FOTO Som student tapte han verdien av to semestres studielån på én aksje. Nå underviser Trond Døskeland kurFOTO: NIUSHA BARADARAN, BARADARAN, FOTOi NHHS NHHS set personlig økonomi på NHH. Her er hans tips til dagens studenter.

Till Zhang tz@k7bulletin.no Trond Døskeland jobber ved Norsk senter for skatteforskning (NoCET) og er professor ved instituttet for foretaksøkonomi. Han er ekspert på områder som atferdsøkonomi, kapitalforvaltning og personlig økonomi. I anledning semesterstart tok K7 Bulletin en prat med Døskeland over Teams, hvor professoren både fortalte om egne erfaringer og ga råd til dagens studenter for håndtering av deres personlige økonomi. Døskeland er tydelig på at pengene fra storstipendet som Lånekassen utbetaler i august ikke er ment til å brukes opp med en gang. Her handler det om å fordele pengene utover månedene. Utbetalingene for resten av året blir ikke som i august, og derfor er det viktig at man har penger til overs når man har kommet lenger inn i semesteret. Ingen snarveier – Det finnes ingen tyvtriks eller snarveier for å tjene penger. De pengene du får, er de du har. Jeg leser i avisene om studenter som kjøper aksjer og tjener penger, men det skrives ikke om de som taper penger på aksjemarkedet, sier professoren. Han legger også til at forbrukslån er forferdelig dyrt og skal styres unna, uansett hva. Om man først skal låne penger, peker Døskeland på at det er mye bedre å låne andre steder enn å rote med forbrukslån. Et alternativ kan være å øke lånet på bolig, om dette er noe man har. Da kan det være lurt å gå til venner eller familie som ikke tar høy rente. Professoren men-

er likevel først og fremst at man egentlig bør redusere forbruket, om forbrukslån er noe man trenger. — Som student er du rikere enn du tror – Studenter er rikere enn det de tror, særlig de på NHH. Man holder på å ta en utdanning som mest sannsynlig vil gi en god lønn og en sikker jobb etter studiene. Den fremtidige lønnen kalles humankapital. Selv om en ikke har pengene nå, sammenlikner Døskeland humankapital med arv, som en forventet inntekt. – Sammenlignet med andre blir det å komme ut med studielån kanskje ikke så skummelt for NHH-studentene, betrygger Døskeland. Professoren er tydelig på at humankapitalen er viktig og må tas vare på. Han mener at noe av det verste som kan skje en student er at personen blir ufør. Billige uføreforsikringer er derfor et viktig tips for å forsikre humankapitalen. Døskeland viser til Econa som kan være nyttig for slike tjenester, og som også tilbyr flere nyttige rabatter som studentmedlem. – Din jobb er å studere Det er vanlig blant studenter å jobbe mye for å tjene inn litt ekstra, men om en jobber for mye kan dette fort gå utover studiene. – Om man jobber så mye at man ikke får studert nok og bygget opp humankapitalen vil det kunne stå i veien for jobbmuligheter og lønn etter studiene, og

dermed også bli en kostnad. Den viktigste jobben under studiene er derfor å studere og å gjøre det godt på studiene, for så å kunne gjøre det bra senere, fortsetter professoren. Døskeland legger også til at sparing med BSU-konto er lurt, men at det mest lønnsomme vil være å vente til man er i en posisjon hvor man betaler skatt først. Dette begrunner han med at man oppnår skattefradrag for de inntektene man har i en slik situasjon.

ENGLISH SUMMARY NHH-professor shares his best advices for spending your student stipend well. Firstly you should distribute your money throughout the year and don’t be fooled by risky investments. Stay clear of consumer loans. Don’t let work affect your studies, the human capital is your future income!

Her er en liste over Døskelands hovedtips oppsummert:

Fordel pengene utover året

Ikke la deg lure av «enkle» måter å tjene penger på

Styr unna forbrukslån

Humankapitalen er din fremtidige lønn – ta vare på den!

Ikke la jobben gå utover studiene

Vent med BSU til du betaler skatt

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

«SALTKVINNEN»BETTINA TRIVES I TRADISJONELL HANDELSINDUSTRI Sunniva Giske sg@k7bulletin.no

– Jeg har bestandig ansett det som en fordel å være jente, men jeg har forståelse for de som har opplevd det motsatte i jobb og skole, forteller Bettina Grimelund av Saltimport AS i intervju med K7 Bulletin. I lang tid har manglende likestilling på toppen av næringslivet vært en kjent sak. Det kan være mange årsaker til hvorfor det tradisjonelt har vært en overvekt av menn i slike posisjoner. Samfunnsdebatten har den siste tiden vektlagt få kvinnelige rollemodeller som en mulig faktor. På bakgrunn av dette har K7 Bulletin valgt å gjennomføre et intervju med en ung, kvinnelig næringslivsleder: Bettina Grimelund. Hun har en lederrolle i en typisk mannsdominert bransje, og vil fortelle oss litt om hva det faktisk innebærer. Grimelund er en 35 år gammel kvinne som er bosatt i Bergen. Hun forteller at hun er født og oppvokst i Bergen, men at hun har tilbrakt deler av ungdomstid og studieår i utlandet. – Hvilken utdanning har du? – Jeg har en bachelor i Internasjonal Markedsføring som inkluderte ett års opphold i Shanghai i Kina. I tillegg har jeg

en MSc i International Human Resource og Management fra London. En nokså utradisjonell utdannelse og kombinasjon. Importerer salt De siste fem årene har Grimelund arbeidet i Saltimport, i dag som Supply Chain Manager. Saltimport er en av landets ledende leverandører av salt. Selskapet er en 105 år gammel familiebedrift som importerer og leverer salt til alle hovednæringer i Norge. Dette gjelder blant annet fiskeri og havbruk, landbruk, næringsmiddel, vei, industri, kosmetikk, olje og offshore. Grunnet manglende mulighet til å produsere selv er Norge avhengig av å importere salt. – Har du alltid visst hva du ville gjøre? – Jeg har aldri vært sikker på hva jeg ville gjøre eller hvilken retning jeg ville gå, noe som er litt synlig i mine studievalg. Jeg husker spesielt at jeg søkte svar og veiledning på videregående, men den gang var det lite informasjon. Det var frustrerende fordi mange rundt meg var veldig klare i sine valg. Grimelund tilføyer at det å reise til utlandet gjennom studiene, er noe hun tror har formet henne til å åpne opp, se og gripe muligheter. Hun forteller at hun hele tiden har hatt i bakhodet at hun ønsket å jobbe med mennesker, samtidig som hun skapte noe. En tradisjonell industri – Hvordan vil du si kjønnsfordelingen er innenfor din bransje, og synes du dette har noen innvirkning på bransjen?

– Saltbransjen er en svært tradisjonell og litt tungrodd industri med en lang historie. Salt er en av verdens eldste handelsvarer og belager seg på gamle rettigheter, og årelange handelsforhold med produsenter sentralisert rundt Middelhavet. Jeg har erfart at saltbransjen til tider omfatter et flertall av menn, men også denne bransjen er i endring, og jeg tror at digitalisering vil bidra til styrket balansering. Det skjer mye spennende innenfor teknologi og digitalisering, også i salthandel. Hun forteller at hun vil være forsiktig med å uttale seg om kjønnsfordeling og dens innvirkning på bransjen tidligere. Grimelund tilføyer at hun hver dag opplever at jenter har sine styrker som utfyller gutter, og omvendt. Fordel å være kvinne? – Har du møtt noen utfordringer med å være kvinne i din yrkesvei? – Det kan jeg ikke si at jeg har faktisk. Jeg har blitt oppdratt til at gutter og jenter er likestilt. Jeg har selv to brødre og vi har alltid hatt like muligheter og blitt stilt samme forventninger. Jeg har bestandig ansett det som en fordel å være jente, men jeg har forståelse for de som har opplevd det motsatte i jobb og skole. Ubalanse i bedrifter er sjelden bærekraftig. – Er det noe spesielt du føler du har lært som kvinne i et mannsdominert miljø? – Jeg er ydmyk i forhold til tips, nettopp fordi alle er forskjellige på godt og vondt. Erfaringsmessig har jeg lært at en kommer langt ved å holde fokus på de op-

pgaver og ansvar som du tar på deg. Det trenger ikke være drømmejobben med det første, men ta ære i det du holder på med – og lever over forventning. Får du mer enn du klarer å mestre, er det lov å gi beskjed. Alle er forskjellige, og det skal vi være veldig glade for. Den eneste du har 100 prosent kontroll og forutsigbarhet over er deg selv, så jobb ut fra det. - Ordet næringsliv ville jeg ikke fokusert så mye på – Har du noen tips til unge kvinner som ønsker å gå inn i næringslivet? – Ordet næringsliv ville jeg ikke fokusert så mye på. Jeg ville forsøkt å se for meg hva jeg ønsker å utrette i dette ene korte livet du har blitt tildelt, og så ville jeg jobbet målrettet med det eller de (det kan være flere mål). Hun legger til: – Min erfaring fra arbeidslivet er at dersom en har interesse for det man jobber med, så blir jobben spennende og utfordrende.

ENGLISH SUMMARY Bettina Grimelund is supply Chain Manager of Saltimport, and she is one of very few women at the top of the food chain in her business. She sees her gender as an advantage in a traditional industry.

12 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 18. februar

DIGITALISERING OG FREM I mars fikk utdanningssektoren en pangstart på digitaliseringsfronten. Men er dette en gunstig utvikling? Hvordan vil læringsmiljøet og studietiden påvirkes av en slik fundamental endring?

Harald Straume okored@k7bulletin.no Økende grad av digitalisering og større pågang av teknologi inn i hverdagslivet er et samtidsfaktum. I flere år har utviklingen tydeliggjort seg i utdanningssektoren med fremtredenen av digitale læremidler med aktører som Quizlet og Kahoot i sentrum. På høyere utdanningsinstitusjoner er filming av forelesninger blitt slik en selvfølge at kutt i tilbudet skaper betydelig kontrovers. Digitaliseringen av utdanningen fikk for alvor vind i seilene da mars måned kom, og koronaviruset skylte inn over landet. Nesten samtidig stengte landets universiteter og høyskoler ned etter helsemyndighetenes råd for å stanse spredningen av den globale pandemien. Studenter ble sendt på dør og måtte ut semesteret

nøye seg med et forhastet skifte til heldigitale studieopplegg. En splittet studentmasse I september gjennomførte K7 Bulletin en undersøkelse med intensjon om å utforske studentenes oppfatning av de digitale utdanningstilbudene satt opp mot de fysiske. Det viser seg at blant studentene er det omlag en 50/50 fordeling når det gjelder hvilket tilbud som er foretrukket, men selv med denne fordelingen viste det seg at over 80 prosent av studentene ønsket at deres studiested hadde et videre digitalt tilbud. Respondentene utdyper at de store fordelene de opplever med fysiske forelesninger er at det er lettere å følge med og holde fokus, mens for digitale forelesninger blir fleksibiliteten og muligheter som å sette på pause eller spole dratt fram som store pluss. En undersøkelse fra UiA om studentenes erfaring med digital undervisning gjennom 2020-våren viser liknende resultater. Fordelingen overrasker ikke NSO-leder Andreas Trohjell. Han refererer til studien fra UiA, som viste at spesielt motivasjon og engasjement gikk ned med digital undervisning. – Men noen av studentene synes jo dette er veldig bra. Det finnes jo også de som ikke vil eller kan bruke like mye tid på campus, som kan dra mye nytte av digitale tilbud, og jeg har en teori om at det er disse som er mest fornøyde. – Vi har jo ikke oversikt over hvem som er fornøyde med den digitale undervisningen, men vi ser jo at finnes de som er det, sier han til K7 Bulletin. Heller ikke forsknings- og høyere ut-

danningsminister Henrik Asheim ser noen grunn til at resultatene skal være oppsynsvekkende. – Jeg tror dette er et skille som er til stede i hele befolkningen, noen liker godt å sitte på hjemmekontor, mens andre har lyst til å komme seg tilbake. I en utdanningssituasjon tror jeg særlig at folk lærer på forskjellige måter, så det er ikke overraskende at vi er splittet, men det utfordrer jo også sektorene og institusjonene våre på å tenke nytt, uttaler ministeren. Ja takk begge deler I K7 Bulletins undersøkelse kommer det frem et konsensus om at digitale tilbud er et godt supplement til de fysiske samlingene på campus. Et kjært eksempel som blir dratt fram flere ganger er en struktur med mer passive podkast-liknende digitale foredrag, for så å samles i mer aktive fysiske grupper med aktiviteter som oppgaveløsning og case. Asheim mener at et positivt bidrag fra COVID-19 har vært at Norge nå er blitt tvunget til å bli digitale, så slike løsninger kan bli lettere å oppnå fremover. – Jeg er veldig opptatt av at når vi kommer oss gjennom pandemien skal vi ikke bare tilbake til der hvor vi var. Vi må også bruke de fordelene som har kommet ut av det, altså at vi fikk kickstartet digitalisering ganske mye på høyere utdanning. Jeg tror alle skjønner at det kommer til å komme uansett. Det er viktig å finne en god kombinasjonen mellom digital og fysisk og komme seg forbi å si seg fornøyd med bare å sette et kamera bakerst i auditoriet. Trohjell er enig i at det digitale skiftet må være større enn kun å flytte de samme

forelesningene til et digitalt forum, men han mener det er viktig å belyse at slike endringer ikke kan gjøres over natten. I mars måtte studieinstitusjonene bytte over til en digital profil gjennom en veldig brå manøver. Resultatet har vært mange tekniske problemer og åpenbar manglende kompetanse hos flere forelesere. Trohjell konstaterer at et mer gjennomført skifte også gir bedre læringsutbytte, og han synes ledelsen ved institusjonene må ta ansvar for dette. – Først og fremst mener jeg at dette er et ledelsesansvar. Det er ledelsen som må legge til rette for at foreleserne skal lære seg å bruke de tilgjengelige digitale verktøyene. Det ene er at tid og ressurser må vies til å både lære seg digitale verktøy, men også gjennomføre og vise at man satser på det. Campus har kommet for å bli For mange er studietiden mye mer enn kun fag og pugg. Studentmiljøet er en viktig sosial arena der en mengde unge møter viktige folk ut livet. Bekymring for at heldigitale studier skal kannibalisere det sosiale blir reflektert i undersøkelsen til K7 Bulletin. Flere svarer at de tror heldigitale studier ville slite med å gjøre opp for den sosiale arenaen som campus og fysisk undervisning tilbyr. NSO-leder Trohjell mener dette er et viktig ankepunkt. Han konstaterer at en sentral bekymring med digitalisering er at det vil minske den faglige motivasjonen og den sosiale arenaen til det punktet at det blir mer ensomhet og frafall. Frafall spesielt er også en økonomisk byrde for samfunnet.

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 18. februar

MTIDENS STUDIEHVERDAG

Henrik Asheim er også klar på at selv om han synes digitaliseringen er positiv ønsker han ikke at dette skal gå utover studentenes sosiale tilværelse. Han mener at om noe, så har pandemien hjulpet med å vise hvor viktig den sosiale arenaen på studiene er. – Jeg tror vi nå har fått øynene opp for hvor viktig den sosiale arenaen er også. Den sosiale omgangen er også en viktig del av å trives og å lære på et studie. Vi vet at det er en åpenbar sammenheng mellom å trives sosialt og det å fullføre og bestå studiet. Jeg er helt overbevist om at campusene har kommet for å bli, og at det å være del av studentmiljøet er en veldig viktig del av å være student. Etter hvert som virkeligheten blir mer normal igjen bør vi også passe på at campusene våre skal blomstre og leve i beste velgående. Flere får studere En stor fordel med digitalisering av høyere utdanning som både Asheim og Trohjell drar fram er fleksibiliteten det tilbyr. I dag har en fjerdedel av norske studenter fylt 30 år, og mange har andre obligasjoner som jobb eller familie å ta seg av. Heldigitale tilbud kan la disse lettere studere, mener Asheim, men han tror ikke at heldigitale studier er noen relevant fremtid for heltidsstudenter. – Det er veldig viktig å ha det sosiale aspektet ved å være student, det er klart at campusene fortsatt må holdes i live. Men det er også klart at digitaliseringen gir ytterligere muligheter til de i andre faser av

livet å studere rundt om i hele Norge, og det gjør det lettere for heltidsstudentene å kombinere studiene med andre forpliktelser. Ekspertinnspill Førsteamanuensis ved UiB, Robert Gray, har siden 90-tallet jobbet med digitalisering av utdanning. K7 Bulletin har intervjuet han om fordelene, ulempene og mulighetene med digital undervisning. En meta-analyse fra 2014 indikerer at “blended learning” gir betydelig bedre resultater enn vanlige fysiske samlinger. Dette sier Gray seg enig i. – I vår måtte de høyere utdanningsinstitusjonene bytte over fra fysisk til digital undervisning på kun 12 timer. Ingen visste hva de skulle gjøre, det trengs tid for å implementere digitale verktøy i utdanningen. Ingen har fått oppleve god digital undervisning det foregående semesteret, men likevel har det ikke vært noe signifikant fall i resultater. Dette er et interessant funn som kan si mye om effektiviteten av digital mot fysisk undervisning. Gray referer til en annen meta-analyse der det ble funnet at studentene opplevde “blended learning” som mest gunstige når en kunne se foredrag som var tatt opp, for så å ha mer aktive samlinger. – I EU-modellen har du egentlig kun en rekke forelesninger for så å ha en eksamen på slutten, resten må studentene gjøre selv. Blended learning gjør undervisningen mer strukturert, mener Gray.

Mer enn å dele presentasjoner Selv om Gray mente at det digitale skiftet i mars ikke nødvendigvis gikk veldig dårlig, har han fortsatt forslag til hvordan digitaliseringen kan forbedres fremover. – Jeg tror den beste måten å gjennomføre digitalisering på er å få alle til å virkelig ta steg for å lære seg å bruke verktøyene. Adopteringen av digitale verktøy har vært relativt treg, og det har også vært en del motstand mot endringer i undervisningsopplegget. Gray utdyper ved å si at i Norge er det ingen mekanisme som tvinger underviserne til å lære seg de digitale verktøyene. På andre siden av spekteret har en land som USA, der alle foreleserne må gjennomgå digital trening. Gray er også sikker på at om foreleserne hadde visst bedre hvordan de skulle bruke programmer som Canvas hadde skiftet i mars gått mye glattere. – Canvas kan brukes til mye mer enn kun å dele powerpoint-presentasjoner. Utfordringene – Man bør også tenke på utfordringene rundt det sosiale og motivasjon når man vurderer digital utdanning. Høyere utdanning er like sosialt som det er akademisk, sier Gray. UiB-foreleseren forteller at de sosiale aspektene av høyere utdanning er svært vanskelige å replikere gjennom digitale verktøy. Selv om han mener at “blended learning” og digitale alternativer generelt

er mer effektive, vil han også understreke at de sosiale erfaringene en får av å studere på ingen måte er uviktige. – Jeg tror ikke Norge kommer til å skifte til heldigital undervisning fremover, men jeg tror det kommer til å være en mer blandet tilnærming til undervisning. En følge av dette tror jeg vil være at læring forbedres.

ENGLISH SUMMARY Since march the education sector has been increasingly digitalized. How does this affect learning? Respondents from a survey K7 Bulletin has conducted show that students think digital lectures give more flexibility, f.ex. by being able to adjust speed and take breaks when needed. On the other hand, students find it more difficult to focus with digital lectures than with physical. One should also consider the challenges related to the social and motivational aspects when one considers digital education, says Robert Gray, who has been researching digital education at UiB since the 90’s.

14 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

SLIK FÅR DU DE KULESTE INTERNSHIPENE Internship-programmet til Storebrand hadde sist sommer 400 søkere og kun 10 plasser. NHH-studenten og «internship-samler» Inger Mirjam Madland (26) sikret seg allikevel sitt tredje internship. Anders Søgnabotten Lang-Ree as@k7bulletin.no Inger Mirjam, som går 5.året på NHH, har hatt internship i både Innovasjon Norge sin Paris-avdeling, Wilhelmsen og i Storebrand. K7 Bulletin tok en prat med Inger Mirjam om internshipet i Storebrand sist sommer og hvordan man bør gå frem for å lande et internship. Den perfekte sommerjobben – Det beste med internship, i tillegg til at det selvfølgelig er bra rent karrieremessig, er at du får testet deg i praksis, du blir kjent med folk du kanskje ikke ville blitt kjent med ellers og du får betalt for å gjøre en spennende jobb. Internship er rett og slett den perfekte sommerjobben, konstaterer Inger Mirjam som nå går siste året på NHH. At «den perfekte sommerjobben» også

er svært populær blant studentene er dermed ikke så rart. Siden internshipene er såpass populære, er det å skaffe seg et internship ingen enkel sak. Langt fra alle går ut fra studiet med et internship på CVen. Det er «excess demand» i internship-markedet, selv for NHH-studenter. Inger Mirjam, som går siste-året på NHH, tror riktignok at stadig flere bedrifter ser verdien av internship og mener det er langt flere bedrifter som tilbyr internship i dag enn da hun begynte på NHH i 2015. Men fortsatt er det hard kamp om plassene, spesielt hos de større bedriftene, som Storebrand. –Dødskjekt! Selv var altså Inger Mirjam en del av Storebrands internship-program, «Sand-

box», i sommer. At hun trivdes hos Storebrand er hun ikke i tvil om. – Det var dødskjekt! Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal formulere meg uten at det høres ut som om jeg får betalt for å skryte av Storebrand. Vi fikk ekstremt mye frihet til å forme våre egne løsninger som svarte til strategiske utfordringer Storebrand står foran. Det var utrolig lærerikt, men først og fremst var det veldig hyggelig å få arbeide i et tverrfaglig team med så dyktige studenter, sier Madland. Storebrand har mange kunder som kun sparer pensjonen sin hos Storebrand. Caset Inger Mirjam jobbet med var at å finne tjenester Storebrand kan tilby slik at pensjonssparerne også blir privatkunder. Sluttresultatet presenterte de digitalt for over 150 ansatte. Hva Storebrand ender

opp med å implementere gjenstår å se. Samler på internship Med internshipet i Storebrand i sommer har Inger Mirjam, som spøker med at hun samler på internship, hele tre internship på CV-en. Etter å ha fullført bacheloren sin, fikk hun sitt første internship hos innovasjon Norge sin Paris-avdeling. I Paris ble hun værende ett semester, før hun fikk internship hos Wilhelmsen, som én av fem studenter. Antall søkere der var cirka 200. – Motivasjonen har vært å få erfaring og bruke sommeren på noe jeg synes er interessant, sier Inger Mirjam. Hemmeligheten er ikke karakterer Inger Mirjam tror ikke det først og fremst er karakterene som har vært avgjørende

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

Foto: Lise Eide Risanger, Storebrand

for suksessen, da karakterene for eksempel ikke sier noe om samarbeidsevner og andre egenskaper. – Bedriftene ser selvfølgelig på karakterene for å forsikre seg om at du har kompetansenivået som kreves, men at det sees i sammenheng med elementer som personlig egnethet, motivasjon og øvrig erfaring. Husk at man skal bygge karakter samtidig som man får karakterer, sier Madland. Når Inger Mirjam ser tilbake på de mange internshipene hun har søkt på, er det én ting som er felles for de få internshipene hun faktisk har lyktes med å få. Internshipene har virket spesielt interessante og nysgjerrigheten til å jobbe akkurat der har vært avgjørende for å kunne uttrykke genuin motivasjon. – I fjor jobbet jeg i shipping – og jeg kunne ingenting om shipping da jeg søkte. Virkelig ingenting. – Men jeg var latterlig nysgjerrig og ivrig etter å lære samtidig som jeg kunne bruke kunnskapen min fra studiet i praksis! Om du faktisk har troen på at du har noe å bidra med, er det også mye lettere å overbevise de som hører på om det samme. Å søke på alt mulig rart bare for å få et eller annet vil hun fraråde. – Jeg tror mange glemmer at det ikke

bare er bedriften som skal like deg. Du skal også like bedriften. Og når du er motivert av en spesiell grunn, er det også mye enklere å skrive et godt motivasjonsbrev. Vær deg selv på intervju Intervjuene er gjerne siste delen av opptaksprosessen og kan bli tunga på vektskåla. De kan variere mye. Noen vil utelukkende bli kjent, mens andre gjerne vil teste deg. Inger Mirjam mener det er viktig å være oppriktig overfor rekruttererne, slik at man blir valgt på riktig grunnlag. – Om du faktisk har troen på at du kan gjøre en god jobb, er det også mye lettere å overbevise de som hører på om det samme. Selv har hun ofte vært nervøs i forkant av intervju, fordi hun vet hun skal bli vurdert, men stort sett har det bare vært trivelig. Når hun innledningsvis blir spurt om å fortelle om seg selv, tar hun ikke nødvendigvis mest hensyn til hva som er relevant for internshipet. – Jeg forsøker bare å oppsummere de tingene som definerer min identitet, uavhengig av internshipet jeg søker på. Bedriftene ansetter mennesker og vil bli kjent med deg som person, så vær deg selv og tro at det er godt nok. Madland viser også alltid til relevant er-

faring, da det kan veie tungt. Det viktigste mener hun uansett er å søke på internship du selv har lyst til å jobbe med, ikke det andre mener du bør søke. Men en god del avslag får alle, til og med Inger Mirjam. Hun har ikke gravd seg ned av den grunn. –Jeg har fått min andel «nei» jeg også, men det sier ikke noe om meg. Det betyr jo bare at jeg og bedriften ikke var noen god match. Råd fra andre siden av bordet Ettersom Sandbox-programmet har blitt svært ettertraktet blant studentene har Storebrand hver vår et luksusproblem. En håndfull søkere skal velges ut blant en diger haug av søknader. Med 400 søkere og 10 plasser blir seleksjonen vanskelig, og forskjellen på 10. og 11. mann eller kvinne er hårfin. Tove Selnes, Konserndirektør People i Storebrand, kan fortelle om hva som er grunnlaget for seleksjonen. – Vi ser alltid etter ulik kompetanse ettersom formålet er å sette sammen teams med et bredt spekter av utdanning og erfaring. Sterk faglig kompetanse, nysgjerrighet og gode samarbeidsevner er også viktig. Rett innstilling og personlige egenskaper kan dessuten være vel så viktige som faglige resultater og erfaring, if-

ølge Tove. På spørsmål om hvilke råd hun vil gi til studenter som ønsker seg et internship hos Storebrand, er svaret: – Spør deg selv hva du vil ha ut av internshipet og gjør deg litt kjent med bedriften før du søker. Du trenger ikke være ekspert på fagområdet, men du burde være interessert. Tenker du kreativt rundt hvordan du kan bidra, åpner det seg flere muligheter.

ENGLISH SUMMARY NHH-student and «internship-collector» Inger Mirjam Madland (26) had her third internship this summer, at Storebrands «Sandbox» program. – An internship is the perfect summer job, she says. Inger Mirjam worked with discovering new services Storebrand can offer so that pension customers also become private customers. The right mentality and personal properties can be just as important as educational and professional results, says HR-director at Storebrand, Tove Selnes.

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

2020 har vært et drastisk år for børsen, men er dramaet over?

NHH-PROFESSORER: SL Etter krakket i mars har aksjemarkedet steget kraftig. Vil oppgangen fortsette i høst eller er et nytt fall i vente? Håvard Robertsen hr@k7bulletin.no Fra toppen i januar falt hovedindeksen på Oslo Børs over 30 prosent, og traff bunnen 23. mars. Nå har markedet tatt igjen store deler av det tapte. I tillegg har flere amerikanske indekser nådd rekordhøyder. Denne oppgangen forklarer NHH-professor Ola Grytten, som er ekspert på krakk og kriser, slik: – Hovedårsaken er at det er begrensinger på hva folk kan bruke pengene

sine på. Myndighetene har innført flere krisepakker og rentenedsettelser. Samtidig kan ikke folk bruke penger på reiser og lignende, på grunn av koronarestriksjonene. Det er en tilbudskrise og samtidig masse penger i markedet, og det fører pengene inn i både aksje- og boligmarkedet. Grytten tror ikke det vil komme et nytt krakk med det første. – Jeg tror utviklingen vil gå i rykk og napp, med vekst noen dager og tilbakeslag andre dager. Det vil være et litt nervøst marked og ikke noen voldsom vekst. Jeg ser ingen grunn til å frykte et krakk, det er mer sannsynlig med en mindre korreksjon, spår professoren. – «Sell in May and go away» Høsten har historisk sett vært utsatt for børskrakk. Derfor frykter flere investorer et nytt krakk også i år. – «Sell in May and go away», blir det

sagt - altså at man bør selge aksjeporteføljen sin om våren for å unngå nedgangen som kommer. Det er en påfallende sammenheng mellom kalenderen og aksjemarkedet. I starten av kvartaler har aksjemarkedet ofte gjort det bra, både i januar, april og juli - men ikke i oktober! forklarer Thore Johnsen, finansprofessor ved NHH. Økonomer sliter med å finne en klar årsak til dette fenomenet. – Det kan være en psykologisk årsak. Det går mot vinter og mørkere tider, og økonomien stenger litt ned i forhold til våren og sommeren. Dermed blir børsen mer ømfintlig. I tillegg ligger det en forventning blant investorene om at «nå kommer det uro», sier Grytten. – Samtidig har noen av de beste tidene på børsen vært om høsten, så man vil risikere å gå glipp av mye oppgang ved å ikke være i markedet i denne perioden. Man kan altså ikke spå aksjemarkedet basert på kalenderen. Det er ingen klare

Foto: NHH Professor Ola Grytten sier at hovedårsaken til oppgangen er at folk nå er blitt mer begrensede i hvordan de kan bruke pengene sine.

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

Foto: George Rex

LIK BLIR BØRSHØSTEN økonomiske grunner til at det skal være mer pessimistiske og nervøse investorer på høsten, påpeker Johnsen. Fremhever teknologigigantene Flere amerikanske teknologiindekser har i løpet av sommeren nådd rekordhøyder. – Siden mars, og siden 2010 for den del, har teknologisektoren utmerket seg. Mye av oppgangen knytter seg til FAANG-selskapene, sier Johnsen. Det er de amerikanske teknologigigantene Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google som utgjør FAANG-selskapene. – Disse selskapene har ikke blitt påvirket negativt av pandemien, i motsetning til luftfarten og selskapene som tilhører den gamle økonomien, som de fossile energiselskapene. Den nye økonomien består av selskaper knyttet til produksjon og leveranse av IT-produkter - og dette er produkter som har solgt bra under pandemien, forklarer Johnsen.

Foto: NHH Thore Johnsen viser til FAANG selskapenes resultater under COVID er et tegn på at den nye økonomien fokuserer på IT-produksjon og leveranser.

Frykter ikke ny IT-boble Grytten mener det er tendenser til for høy prising av IT-selskapene, og at det derfor vil kunne komme en nedgang i denne sektoren. Grytten og Johnsen tror imidlertid ikke det er en IT-boble. – Samtidig kan man ikke være sikker, en boble vil først vise seg i ettertid. Vi ser bobletendenser i teknologisektoren, og har fått noen korrigeringer de siste dagene. Man vet ikke hva som vil skje, og det skal vi heller ikke gjøre. Børsen skal være en institusjon der man priser selskapene basert på estimater og det man tror vil skje i fremtiden, forklarer Johnsen. Finansprofessoren påpeker at det er en viktig forskjell fra dotcom-boblen rundt tusenårsskiftet. – Under dotcom-boblen levde selskapene som gjorde det bra nesten bare på håp. Det var en frikobling mellom børsen og realøkonomien, de faktiske produksjonstall og regnskapene til selskapene.

Men FAANG-selskapene gjør det faktisk bra – de har gode tall å vise til, og de vil gjøre det bra fremover også, avslutter han.

ENGLISH SUMMARY Since the outbreak of coronavirus in March the stock market has been rising after its sudden fall. NHH professor Ola Grytten and professor emeritus Thore Johnsen don’t think we should expect another fall anytime soon. Johnsen in particular points out that the lasting success FAANG-companies are a sign of future economic trends.

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

– ARBEIDSMARKEDET VIL HENTE SEG INN IGJEN Nina Riibe i Econa og Øystein Thøgersen ved NHH tror arbeidsmarkedet vil hente seg inn igjen raskt. Men frem til da vil arbeidsmarkedet for økonomer være krevende. Eirik-Kornelius Garnes-Lunde ekgl@k7bulletin.no

Det er stor enighet om at koronakrisen vil ha langsiktige økonomiske konsekvenser, og at etterdønningene av koronakrisen vil prege oss i mange år etter pandemien. Mange økonomistudenter lurer derfor på hvilke utsikter de har for å få seg en jobb. Tøffere arbeidsmarked – Arbeidsmarkedet har blitt tøffere, uttaler Nina Riibe i Econa, fagorganisasjonen for økonomer med mastergrad. – Vi vet at mange er permitterte eller har fått utsatt jobbstart. Flere er ute av arbeid i kortere eller lengre perioder nå enn i januar. Likevel er ikke situasjonen helsvart. Vi tror mange bedrifter trykket hardt på bremsen da krisen slo inn over oss, så vi venter at flere vil komme tilbake i arbeid etter hvert.

Riibe sier Econa arbeider med å hente inn og analysere ferske tall, så hun vil derfor ikke uttale seg skråsikkert om hvordan koronapandemien har påvirket arbeidsmarkedet for økonomer. Likevel er det tydelig at koronakrisen preger jobbsituasjonen for mange, særlig for de som akkurat har fullført studier. – Nyutdannede økonomer bør kanskje tenke mer kreativt for å få seg jobb. – Vurdér offentlig sektor Tradisjonelt har ikke så mange økonomer gått inn i offentlig sektor, men Riibe mener flere bør vurdere hvilke muligheter stat og kommune kan gi. – En jobb i offentlig sektor kan gi deg kunnskap som kan være ettertraktet også i det private næringslivet, som for eksempel kjennskap til offentlige innkjøpsord-

ninger og mekanismene som preger offentlig forvaltning. Lønnsmessig trenger det heller ikke å være et dårlig valg, da offentlig sektor har god startlønn. Hvordan påvirkes lønnsnivået av covid-19? – Det er til dels store forskjeller mellom ulike sektorer og arbeidsgivere. Offentlig sektor rammes i mindre grad. Likevel signaliserer oppgjøret i frontfagene at det totalt sett vil bli et moderat oppgjør også der. Når det gjelder privat sektor er bildet mer sammensatt, og vil i stor grad påvirkes av bedriftens resultat. Ansatte i bedrifter som gjør det godt vil kunne få et bra lønnsoppgjør, mens de som jobber i foretak som sliter vil oppleve svakere lønnsvekst og eventuelt lønnskutt, sier Riibe. Hun har videre tro på arbeidsmarkedet

for økonomer også i årene som kommer. – En mastergrad i økonomisk-administrative fag er veldig anvendelig. Finanskrisen og oljekrisen traff ikke så bredt i denne gruppen, fordi de fant andre bransjer. Det blir litt synsing, men basert på de foregående krisene antar vi at det er en form for normal om tre år. De er kanskje i andre jobber, men den store bølgen av ledighet tror vi at vi unngår, avslutter Riibe. – Studentene våre vil klare seg godt Rektor ved Norges Handelshøyskole, Øystein Thøgersen, har også tro på at den ledigheten vi opplever nå vil være kortvarig. – Mange prognoser anslår at arbeidsmarkedet vil nærme seg normalen når dette studieåret nærmer seg slutten. Han

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

Foto: Lise Eide Risanger, Storebrand

mener derfor studentene i stor grad kan senke skuldrene. – Erfaringen fra tidligere kriser er at økonomien og arbeidsmarkedet forholdsvis raskt henter seg inn igjen. Dette tror jeg vil skje denne gangen også, sier Thøgersen.

Foto: Alicja Piotrowska Øystein Thøgersen er ikke bekymret for NHH-studentenes jobbmuligheter fremover. Ikke for mange økonomer Koronapandemien har gjort at debatten om behovet for flere sykepleiere har blusset opp igjen. Samtidig har flere hevdet at for mange utdanner seg til økonomer. Thøgersen mener likevel vi ikke bør sette de ulike gruppene opp mot hverandre. – Jeg tror vi skal være forsiktige med å rangere ulike yrkesgruppers nytte, da

de alle er nødvendige. Vi er alle avhengige av hverandre. Likevel har vi vel under koronapandemien på en særlig måte fått øynene opp for hvilken viktig jobb sykepleierne gjør for samfunnet, uttaler Thøgersen. Thøgersen tror likevel dyktige økonomer vil utgjøre en avgjørende del av fremtidens samfunnsvev. – Jeg tror ikke det er for mange økonomer. Men det kommer an på hva slags økonom vi snakker om. Mange av arbeidsoppgavene som tidligere sysselsatte økonomer hadde, er nå borte eller i nedgang. Hvilke oppgaver som utføres av økonomer har endret seg i stor grad. For eksempel ser vi at teknologibransjen vokser og ansetter flere av våre studenter enn de gjorde tidligere. Dessuten har for eksempel konsulentselskapene som gir jobb til mange siviløkonomer endret seg i tråd med hva markedet etterspør, sier rektoren. – På NHH har vi derfor endret utdanningen i tråd med det vi ser markedet etterspør og samfunnet trenger. Vi legger vekt på at studentene skal kunne møte et arbeidsmarked som etterspør mennesker som er dyktige til å kombinere de etablerte siviløkonomfagene med teknologiforståelse, innsikt i bærekraft og sosial kompetanse. Thøgersen tror dette er grunnen til at så mange NHH-ere kommer i relevante stillinger rett etter studiene.

– Bygg kompetanse! Hvordan kan studenter ruste seg for å få en god jobb? – Først vil jeg understreke at jeg mener våre studenter er godt skikket til å gå inn i en rekke forskjellige stillinger etter endt studium. Gjennom økonomistudiet får man en bred kompetanse som gir mange muligheter. – Ellers tror jeg det er viktig å holde på med noe man liker. Det er da man gjør det best og er engasjert. Det merker de som ansetter. Videre tror jeg det er viktig å ikke styre unna de mer krevende fagene. Du kan bygge viktig kompetanse ved å ta fag som krever litt ekstra. For de som må gå og vente på å begynne i jobb, vil jeg anbefale å bruke den ledige tiden til å studere mer. På NHH har vi noe som heter poststudierett, som betyr at man kan ta flere fag etter man er ferdig med graden. Det gir mulighet til både å skaffe seg mer dybde og bredde, uttaler NHH-rektoren. Til slutt: Hva vil du si til nervøse studenter som er redd for å ikke få jobb? – Først vil jeg gjenta at våre studenter har lett å få jobb. Dessuten tror jeg at arbeidsmarkedet vil være annerledes når vi nærmer oss sommeren 2021. Mange bedrifter vil etter hvert igjen trenge flere ansatte, og jeg tror arbeidsmarkedssituasjonen vil normaliseres, avslutter Thøgersen.

Foto: Econa

Nina Riibe, administrerende direktør i Econa, mener at offentlig sektor bør vurderes av flere.

ENGLISH SUMMARY Nina Riibe of Econa and NHH rector Øystein Thøgersen believe the job market will stabilise within a few years. In the meantime they advise students to consider new possibilities for employment, like the public sector and working to their strengths.

20 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

BUSINESS AS USUAL Rafto X NHHS: June Osland Melvær & Ulrik Jørgensen

«The business of business is business.» Ordene falt fra Milton Friedmans munn i 1970, med implikasjoner om at selskapets eneste samfunnsansvar er å maksimere profitt. I dag vil mange rynke på nesen av en slik ordlyd.

Menneskerettigheter er en av bærebjelkene i et moderne, opplyst samfunn. Vi er alle fundamentalt like, og burde ha tilgang på de samme rettighetene og mulighetene for å leve et godt og verdig liv. Dette gjenspeiles i mange selskapersog organisasjoners retningslinjer, de fleste lands utenrikspolitiske agendaer, og i vår individuelle samvittighet. Virkeligheten er dessverre av en slik art at vi ikke er likestilte i verden – hverken på tvers av religioner, kjønn, legning eller statsgrenser.

Til stadighet kaster menneskerettighetsbrudd store skygger over den felles anerkjente ideen om menneskers rettigheter. Men hva kan man gjøre med det? Dette temaet er ikke utelukkende relevant for dem som arbeider i spesialiserte menneskerettsdomstoler, men noe som angår oss alle. Enkeltmennesker kan utøve stor innflytelse i konsumentvalg, i valg av arbeidsgiver, samt i verv og stillinger i næringslivet. Skjæringspunktet mellom menneskerettigheter og næringsliv byr på komplekse utfordringer, hvilket fordrer at dyktige mennesker legger hodene sine i bløt. For hvilket ansvar har man, og hvor langt strekker dette ansvaret seg? Har Friedman rett i sin påstand?

aktuell tilknyttet bedrifters virksomhet i lav- og mellominntektsland med mindre velfungerende institusjoner. Mange bedrifter mangler oversikt over arbeidsforholdene i verdikjedene de bruker. Men hvilke verktøy og reguleringer trengs for å hjelpe bedrifter i å avdekke menneskerettighetsbrudd i sine verdikjeder?

FN har lagt 17 bærekraftsmål på bordet som reflekterer sosiale, økonomiske og miljømessige forhold i en bærekraftig utvikling, hvorav de fleste enten direkte eller indirekte berører menneskerettigheter. Bærekraftig virksomhet forutsetter overholdelse av disse rettighetene. Det handler ikke utelukkende om oppfordringer til institusjoner, myndigheter og organisasjoner, det krever at også næringslivet er på ballen.

Næringslivets hovedorganisasjon fremhever at bærekraftige forretningsmodeller stadig blir viktigere. Eksempelvis innen finans har det de siste årene vært fokus på integrerte tilnærminger til bærekraftig næringsdrift. Der dreier det seg om å utvide forståelsen av verdiskaping utover den neoklassiske modellen med output som et resultat av arbeidskraft og kapital. I prosessen brukes naturressurser, humankapital og kapital utover de fysiske anleggsmidlene som tradisjonelt tas med i kalkylene. Ved å ta høyde for disse innsatsfaktorene kan man unngå at sosiale og miljømessige kostnader feies under teppet.

ENGLISH SUMMARY Rafto NHHS, a humanitarian subgroup of NHHS, wants to shift the old-fashioned focus of businesses from making money to a more sustainable, long-term approach, and set the spotlight on UNs sustainability goals and questioning the eternal search for fast profits.

Valg man tar som aktør i næringslivet kan være forbundet med risiko for å bidra til alvorlige menneskerettighetsbrudd, vitende eller uvitende. I Norge har vi nylig sett at arbeiderrettighetsproblematikk har blitt aktualisert ved anmeldelsen av Hurtigruta for brudd på utlendingsloven. Risikoen for menneskerettighetsbrudd er videre høyst

Bevisstgjøringen av ansvar i næringslivet aktualiseres på ulike områder. Et eksempel er Etikkrådets aktive oppsyn av forvaltningen av Oljefondet. Etiske retningslinjer vil kunne bidra til forsvarlig kapitalallokering dit hvor menneskerettigheter holdes i hevd, og dermed skape en mekanisme som regulerer og reagerer på slike brudd.

Det handler også om å vektlegge langsiktig verdiskaping mer enn kortsiktige gevinster ved å endre måten vi tenker på. Kvartalbasert rapportering insentiverer tæring av ressurser i naturen og blant mennesker, og flytter fokuset vekk fra fremtiden til vår egen nesetipp – en

tilnærming som ikke holder vann. Der tradisjonelle holdninger ser ut til å lense vann ut av en synkende skute, ønsker nyere perspektiver å bygge et solid økonomisk skrog som tåler tidens tann. Komplekse utfordringer knyttet til menneskerettigheter blir et stadig viktigere punkt på agendaen for næringslivet i en globalisert verden. Det ser ut til at Friedman´s inception-utsagn om at “the business of business is business” er stangut.

Rafto x NHHS

Rafto x NHHS er en studentgruppe ved NHH, samt en undergruppe til Raftostiftelsen. Formålet med gruppen er å skape en plattform ved NHH for studenter og å sette næringsliv og menneskerettigheter på dagsorden. Gruppen arbeider i Raftostiftelsens ånd i håp om at morgendagens ledere vil sette drift i tråd med menneskerettighetene som en betingelse for profitt.

FOTO: NICK YOUNGSON

K7 MAGASIN

«PUNGSHOT»-REDAKTØR s. 22-23

KAPITALISME PÅ OVERTID s. 24-25

POKÉMON-YOUTUBER s. 28-29

22 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

REDAKTØREN FOR «PUNGSHOT»-SA Anna Eitrem bød som nyhetsredaktør i Bulle opp til debatt med den beryktede saken Sugde sprit fra pung og slikket krem. Saken omhandlet kritikkverdige forhold om førstekullsuken ved NHH.

Anna Eitrem Alder: 27 år Hjemsted: Nøtterøy CV i NHHS: K7 Bulletin, Bergen Challenge, NHH-Symposiet, NHHS Hispanohablantes, løper BBL og Holmenkollstafetten og NHH Aid

Ane Andreassen aa@k7bulletin.no «Pungshot»-saken skapte skandaleoverskrifter i flere nasjonale medier – deriblant på forsiden av VG. Nå har Eitrem vendt tilbake til NHH som doktorgradsstipendiat. Den tidligere redaktøren forteller at saken startet med at avisen mottok et kritisk leserinnlegg om fadderuken. Redaksjonen ønsket å bygge en sak rundt leserinnlegget som problematiserte det at ferske studenter ble møtt med en tøff festkultur. Da de arbeidet med artikkelen kom de også over flere studenter med lignende historier gjerne knyttet til fest og alkohol, men som de ikke våget å stå frem med. – Det ble mye bråk etter pungshot-saken. Mange mente at den satte NHH og studentforeningen i et dårlig lys – og det gjorde den åpenbart. Selv om saken bare handlet om noen grupper i studentforeningen, endte hele NHH opp med å ta konsekvensene for deres handlinger, sier Eitrem. Hun angrer imidlertid ikke på publiseringen av saken.

Aktuell: Starter på en doktorgrad i bærekraftig virksomhetsstyring ved IRRR (NHH) og Center for Sustainable Business

FOTO: EINAR MALMQUIST, NHHS FOTO FOEINAR MARMAR MALMQUIST, NHHS FOTOHS

MAGASIN 23

K7 Bulletin mandag 5. oktober

AKEN ER TILBAKE PÅ NHH – Hadde jeg kunne gått tilbake for å endre noe hadde jeg jobbet enda hardere for å få frem flere og grovere historier om seksuell trakassering. Vi visste alle at det var et problem i noen deler av studentforeningen. Samtidig kunne vi kanskje vært litt mindre tabloide, smiler hun. – Vi ville jo at saken skulle handle om at ferske studenter opplevde sexpress og drikkepress, ikke at én og annen eldre student tok en pungshot. Bulle-redaksjonen ble «kuppet» – startet ny studentavis Etter publiseringen av pungshot-saken tapte Eitrem valget i studentforeningen om rollen som ansvarlig redaktør i K7 Bulletin. Dette har, i senere tid, blitt omtalt som «Kuppet». I dag blir ansvarlig redaktør i studentavisen valgt internt i redaksjonen. – Jeg skal ikke legge skjul på at det å tape et valg mot Svæveru’ anno 2014 foran hele skolen var skikkelig kjipt. Men det var et demokratisk valg, og vi tapte. Natten etter valget hadde vi i redaksjonen et nachspiel, som i begynnelsen lignet mer på gravøl. Det var der vi begynte å snakke om at vi ville lage en uavhengig avis for unge i Bergen. Så da gjorde vi det. Den nye studentavisen fikk navnet Stoff, og det ble også rekruttert journalister fra steder utenfor NHH. Eitrem forteller at hun ikke er bitter over valgresultatet. – Å bygge en studentorganisasjon fra bunnen av var utrolig lærerikt. I tillegg ble vi kjent med masse nye folk. En av de som fikk med seg pungshot-saken var Hans Geelmuyden, tidligere sjefsredaktør i K7 Bulletin. I sammenheng med dette kritiserte han NHH-studenter for å mene at publiseringen av saken ødela omdømmet til NHH snarere enn selve handlingene.

– Hadde jeg kunne gått tilbake for å endre noe hadde jeg jobbet enda hardere for å få frem flere og grovere historier om seksuell trakassering. – Var det under din studietid en kultur på NHH der kritikk og debatt ikke ble ønsket velkommen? – Jeg tror det er mer velkomment nå, og at de fleste er enige i at debatt gjør bare NHHS bedre. Så kan man alltid diskutere om det hadde vært bedre å varsle internt enn å gå via media, men pungshot-saken førte til viktige endringer i NHHS. Jeg har lagt merke til at mange flere studenter skriver leserinnlegg nå enn tidligere, sier Eitrem. NHHS før og nå – Hvordan vil du beskrive studentmassen på NHH? – Nå begynner det å være en stund siden jeg var aktiv i studentforeningen på NHH, men jeg har inntrykk av at NHHS fremdeles er Norges mest engasjerte og organiserte studentforening. Jeg er stolt av å være NHHS-alumn. – Har du merket noen markante forskjeller mellom studentmassen i dag og den som var her da du gikk her sist? – Jeg har fått et inntrykk av at det har blitt større aksept for å ha ulike meninger internt i studentforeningen. Da jeg var student hadde vi for eksempel en betent debatt over hvorvidt det skulle være greit med politiske partier i studentforeningen, fordi uenighet kunne føre til splittelse. Jeg håper ikke at det hadde vært en debatt i 2020. Ellers tror jeg studentene er blitt mer «woke», og at #metoo har betydd mye for studentmiljøene over hele Norge.

Sprekke NHH-boblen – Jeg, og en del andre, er nå nye på NHH. Har du noen nyttige råd som du ønsker å dele? – Dra inn til Bergen sentrum! Da jeg flyttet hit i 2012 fikk jeg beskjed om at jeg måtte bo ute ved NHH, og da holdt jeg meg der hele det første året. Det var en tabbe! Bergen har så mye å tilby av kultur, kafeer, parker og utesteder. Jeg vil også anbefale å finne andre arenaer hvor man blir kjent med studenter utenfor NHH, for eksempel Studentersamfunnet i Bergen. Alle har godt av å komme seg ut av NHH-boblen iblant. – Når det er sagt skjer det utrolig mye bra i NHHS, så jeg vil definitivt anbefale å engasjere seg der. Mange grupper har åpent inntak, og har du engasjert deg i noe er det lettere å komme med flere grupper senere i studietiden hvis man skulle ha lyst til det. Jeg vil trekke frem Stafkom og BBL som noe av det mest fantastiske jeg opplevde i løpet av tiden min på NHH. Og til slutt, sett av tid i til å finne din egen studieteknikk. Det er ikke antall timer på lesesalen som teller.

ENGLISH SUMMARY In 2014 Anna Eitrem, as Bulle’s news editor, made headliners in several national media with the case “Pungshot”. The case was first published in K7 Bulletin, concerning a partying culture and sex pressure meeting the new students. Now she is back at NHH with a PhD fellowship. She tells about the experience with being dismissed as a journalist and her contribution to starting a new magazine, also her thoughts on NHH now and then.

FOTO: EINAR MAR MALMQUIST, NHHS FOTO

24 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

KAPITALISME PÅ OVERTID? Teglverket på Det Akademiske Kvarter i Bergen sentrum. I et mørkt rom, dekorert for anledningen med grønt scenelys, retro-møbler og lyslenker, møtes to middelaldrende menn med fornavn som starter på O og en doktorgrad fra NHH på CV-en. Andreas Vindenes av@k7bulletin.no

FOTO: TORSTEIN BUSKAKER / STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Ola Grytten og Ove Jakobsen i samtale med Erik Sæther

De skal ha duell om selve kjernen i økonomifagets framtid. Studentersamfunnet i Bergen har valgt en provokativ tittel på arrangementet: «Kapitalisme på overtid». Det er få økonomistudenter til stede. En del av de frammøtte har mange negative forestillinger om markedsøkonomi. Det er ingen lett oppgave for NHH-professor Ola Grytten, som er i kapitalismens hjørne denne kvelden. I motsatt hjørne står Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi ved Nord Universitet, som ønsker endring i økonomifaget. Rommet er så fullt som korona-restriksjonene tillater. Alle billettene ble utsolgt på forhånd. Publikum er klare for tre runder Grytten versus Jakobsen.

Verdien i økonomien Først ut: Grytten. Han begynner sitt foredrag med en gjennomgang av det han karakteriserer som vrangforestillinger om økonomi-faget. Utnyttelse av arbeidere, ødeleggelse av naturressursene, egoisme. Dette er ikke verdiene markedsøkonomien er basert på. – Økonomien er ikke et verdinøytralt fag, sier NHH-professoren. I Gryttens økonomifag er liberalismen bakt inn i grunnantagelsene. Adam Smiths Wealth of Nations er viktig, men The Theory of Moral Sentiments er minst like viktig. Alle skal ha samme muligheter, vekk med privilegier, vekk med statlig monopol. Mennesket er styrt av egeninteresse, men også av en altruistisk sympati for sin neste. Det finnes en dualitet

mellom moral og egoisme som eksisterer i oss alle og som kommer til uttrykk i et fritt marked. – Liberalismen er radikal, sier Grytten. Den representerer en bevegelse vekk fra regentmakt, vekk fra tollbarrierer og avgifter, vekk fra statens velstand – og mot individmakt og moderne rettsstat, frihandel, og individets nytte. Smiths venner Når nå publikum har fått presentert Gryttens grunnposisjon, er han ikke fremmed for å bedrive litt standup. Om et sitat der Smith omtaler Gud som den som har plassert sympatien i menneskets hjerte spøker han: – Ikke så mange økonomer som snakker om Gud i dag, men de fleste økono-

mer er allikevel Smiths venner. Om det er Gryttens gullkorn eller pilsen som inntas som letter stemningen er usikkert. Han begynner å nærme seg et poeng nå. Økonomisk vekst kan mangle miljømessig bærekraft, men det kan også gi miljømessig bærekraft. Environmental Kuznets Curve (EKC) presenteres. En hypotetisk omvendt normalfordeling som viser et forhold mellom miljøødeleggelser og inntekt. Grytten bruker energiforbruk i Norge som eksempel. Energi-intensiteten, energi brukt per produserte enhet, og energikonsumet økte til rundt år 2000. Deretter gikk det ned. Når landet ble rikt nok gikk man over til mer ren teknologi. Slik hevder Grytten at EKC viser at økonomisk vekst og bærekraft lar seg

MAGASIN 25

K7 Bulletin mandag 5. oktober

FOTO: TORSTEIN BUSKAKER / STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

kombinere. Filosofi om økonomi Ove Jakobsen gjør seg klar. Foredraget skal vise seg å gå langt over tiden. Men poengene må fram. Det hele minner om et slags økonomisk Ringenes Herre: Atter en konge. Akkurat når du tror det hele skal ta slutt, kommer det plutselig en slutt til. Jakobsen starter med historie. Økonomien går tilbake til Aristoteles. Det er et verktøy for å skape «det gode liv i det gode samfunn». Når Jakobsen skrev sin doktoravhandling på NHH, fikk han beskjed om at han «stilte for mye spørsmål» om grunnlagsproblemer i økonomi. Disse tingene skulle man ikke utfordre. Da tok Jakobsen like godt turen inn til UiB og fikk seg en ekstra veileder på avhandlingen, den legendariske filosofiprofessoren Gunnar Skirbekk. Skirbekk, med velfrisert Amish-skjegg og en skarp nynorskpenn, har skrevet bredt om både økologi og vitenskapsteori. Hos ham ble spørsmålene ønsket velkommen. – Vi må bryte inn til den harde kjernen. For å møte komplekse miljøutfordringer trenger fremtidens økonomer forståelse i samfunnsvitenskapene, naturvitenskap og filosofi, som de ikke i tilstrekkelig grad får i dag, mener Jakobsen. Han begir seg inn på en lengre introduksjonsforelesning i humanistisk vitenskapsfilosofi, med navn som Kuhn, Lakatos og Feyerabend. Konklusjon: for å endre den harde kjernen i et fag må man stille spørsmål i randsonen, spørsmål som utfordrer

de etablerte sannheter. Grunnleggende kritiske spørsmål. I økonomifaget er kontinuerlig vekst en slik vedtatt sannhet. Utopi om økonomi En mulig løsning ligger i å slutte å snakke så mye om hva vi ikke skal gjøre, og begynne å snakke om hva vi bør gjøre mer av. Der kan vi bruke utopien som rettesnor. Den intellektuelle utviklingen går for tregt. Sirkulærøkonomi dukket opp på 70-tallet, påpeker Jakobsen, men det gikk 50 år før EU aksepterte at dette var en god idé. Vi må vekk fra en mekanistisk forståelse av økonomien der vekst, konkurranse og strategi er i fokus. Idealet er en økologisk forståelse. Utvikling er målet, samarbeid er metoden og partnerskap er planleggingsverktøyet. Kloden er integrert. Ting henger sammen. Atomistisk konkurranse er utdatert, markedsaktørene er i et sammenhengende nettverk og samspiller med hverandre. Vi må tenke system, ikke individ. Økonomer må ha kunnskap om samfunn og psykologi slik at de kan bli miljø- og bærekraftsansvarlige i bedrifter. De må forstå samspillet mellom økonomien og naturressursene som forbrukes. Kan en kvalitet regnes i kroner? Til siste runde møtes de to til diskusjon i en sofa. Møteleder Eirik Sæther fra Studentersamfunnet har sitt svare strev med å holde de to i tømmene. Mest opptatt virker de av å krangle med hverandre om en uenighet om hvorvidt det er mulig å sette et kronebeløp på en kvalitet. Grytten mener alt kan settes en verdi på, man må i hvert fall forsøke. Jakobsen

mener det er umulig. Og det har en konsekvens: vi må bevare det som ikke kan tallfestes selv om det ikke kan redegjøres for i samfunnsøkonomien. Grytten får et spørsmål fra publikum: – Kommer ikke effekten fra politisk mobilisering og ikke fra markedet? Grytten smiler fornøyd. – Ja, det forutsetter to ting, sier han. Et demokratisk politisk system og mulighet for å ha preferanser og for å endre sine preferanser. Så ja, effekten kommer fra politikken. Er det mulig å vente på at markedskreftene løser klimaproblemet? Her er de to enige: vi har ikke tid til å vente. En verden uten kapitalisme? Kan vi forestille oss en verden uten kapitalisme? – Ja, det er mulig, sier Grytten. Men ønsker vi det? Jakobsen er mer positivt innstilt. Han kan se for seg mange varianter. – Man kan videreutvikle kapitalismen, sosialismen eller anarkismen i grønnere retninger. Vi må ikke være låst til hvordan dette fungerte før i USSR eller hvordan anarkismen var i Spania under borgerkrigen, vi må utvikle og tenke framover i en humanistisk og miljøvennlig retning. Partiene nå for tiden roter med helt andre ting, sier Jakobsen. Til slutt får de spørsmålet som tittelen refererer til: er kapitalismen på overtid? Grytten er tydelig: – Jeg vet ikke om noe bedre system, så mitt svar er nei. Den har sterke negative sider, men det må vi fikse heller enn å gi den opp. Jakob-

sen er mer usikker på dette: – De er ikke interessert i å rethink-e noe som helst – Mitt svar er at den kan bli bedre og utvikles i riktig retning, men den kan også utfordres fra andre system. Det finnes mange studenter i Rethinking Economics, for eksempel, men få akademikere. De er treige og ikke så interessert i å rethink-e noe som helst. Publikum humrer. – Ikke alle er enig om løsninger, men utfordringen er de fleste enig i. Vi må gjøre noe, og det fort, avslutter Jakobsen. Møtelederen setter en stopper for det hele. Publikum får beskjed om at de må ut av lokalet. Korona har skylda. De snubler ut i en varm septemberkveld, med Høies meter mellom seg.

ENGLISH SUMMARY NHH-professor Ola Grytten met Ove Jakobsen, professor at Nord University, for a debate over the future of capitalism at Kvarteret. – There are not that many economists speaking about God today, but most economists are Smiths’ friends, Grytten says. Has capitalism run its course, asks the debate host. - I can’t think of a better system (than capitalism), says Grytten. - My answer is that the system must be developed in the right way, and it can also be challenged by other systems, Jakobsen says.

26 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

DRØMMEN OM DRØMMELAGET De er mange, de er håpefulle – og de er inkompetente. Magnus Borlaug mb@k7bulletin.no Nei, jeg snakker ikke om femtekullistene som i disse dager prøver å ‘fake it till they make it’ gjennom en aldri endende intervjukarusell. Ei heller er det snakk om førstekullistene som søker internships i landets mest prominente selskaper med en halvveis gjennomført kursgodkjennelse i MET1. Menneskene jeg sikter til er alle som føler en glohet lidenskap for Fantasy Premier League. Til leserne som ikke er kjent med konseptet FPL, så er det en virtuell fotball-liga hvor man selv skreddersyr et lag med spillere fra den engelske toppdivisjonen. Enhver spiller i ditt skreddersydde lag får så tildelt poeng etter hvor godt han har prestert i den virkelige verdens Premier League. De eneste hakene er at man får et budsjett på 100 millioner pund i starten av sesongen, og ikke kan ha mer enn tre spillere fra et enkelt lag. Her skal man altså sette sammen en portefølje med spillere under relativt romslige betingelser. Treffer man i utvalgsprosessen kan man, som med aksjeporteføljer, lene seg tilbake og le av taperne som suser et sted under indeks. For å finne ut hvordan man kan lykkes i den tøffe verdenen av Fantasy-managere valgte jeg å gå til Norges Handelshøyskole sine aller skarpeste fotballhoder. Det er selvsagt snakk om trenerteamet til de Ædle Blaa, NHHFK. De Ædle Blaa På et nylig sterilisert møterom i nybygget ble jeg ønsket velkommen av Harald Sollohub Stensaker, Marius Stabell Eriksen, og Markus Stensby. Gutta gikk rett på sak etter noen kjappe formaliteter. Harald startet med å forklare at det finnes mange veier til Rom. – Vi i trenerteamet har tre totalt forskjellige innfallsvinkler når det kommer til å velge lag, forteller han. Harald forklarer videre at Marius er en tallknuser av rang. – Jeg bare plotter inn dataen – Marius har spreadsheets vi andre gutta ikke forstår bæret av. Etter det faglige påfyllet han fikk av MET4, og nå i BED4, blir det også tatt i bruk noen modeller som er helt borti natta. I et mørkt hjørne av rommet sitter Marius klar med

Casio-kalkulatoren og datamaskinen sin. Med den gutteaktige sjarmen han har blitt så kjent for viser han frem den automatiserte prosessen han nå benytter for å velge ut spillere. – Jeg har lagt inn noen timer i den modellen her, men nå går det meste på automatikk. Nå bare plotter jeg inn den relevante dataen, så gjør computeren resten for meg. Modellen Marius snakker om er møysommelig satt sammen. Her er alle spillerne gitt et eget serienummer, og data for hvordan de presterer i hver enkelt måned mot diverse motstandere og under diverse værforhold er tatt høyde for. – Modellen velger for eksempel aldri Marcus Rashford om det er meldt regn… med mindre det er mot Tottenham, sier han. Marius valgte så å gå på en nærmere times lang tangent om implikasjonene publikumsfrie stadioner kunne ha på modellen hans. Det kom tydelig frem at dette er noe han ikke kunne ta høyde for, og spenningen det medførte var til å ta og føle på. – Jeg så Parasite på kino Harald viste seg derimot å være noe mer nonsjalant når det kommer til spillervalgene. – For meg er det viktig at det skal føles riktig. Det er litt som når du skal velge hva du skal ha til middag, man bare vet hva som frister. Videre kaller han utvalgsprosessen sin for holistisk og lister opp en rekke eksempler på hvordan spillere har sneket seg inn i laget hans. – Jeg så for eksempel Parasite på kino – fryktelig bra film forresten – og da var det naturlig for meg å inkludere Son Heung-min i laget mitt. Jeg husker også at jeg spiste ristede kastanjenøtter da jeg leste nyheten om at Timothy Castagne signerte for Leicester. Det ble derfor naturlig å inkludere han i backrekken min. Harald forteller videre at FPL handler om å se de store linjene. Ikke bare i fotball, men i livet generelt. Han snakker med en slags sjamanistisk visdom om viktigheten av å følge sin egen intuisjon. – Det er litt som med aksjemarkedet, noen ganger må man gi litt f og følge magefølelsen. Oppsiden kan være enorm, men det skader selvsagt ikke å ha litt oversikt

over ligaen, avslutter Harald. – Jeg er jo Liverpool-supporter Til sist har vi Markus Stensby. Gutta beskriver han som en Liverpoolsupporter med et stort hjerte. Det gjenspeiler seg i hvordan han plukker ut sitt drømmelag – Jeg er jo Liverpool-supporter, og klarer egentlig ikke tanken på å inkludere spillere fra andre klubber i mitt lag. Det har utviklet seg til å bli en form for skrudd nepotisme. Majoriteten av laget mitt er bygd opp av spillere som enten har spilt i klubben, spiller i klubben, eller heier på den. Marius og Harald ville understreke at en slik taktikk absolutt ikke var å anbefale. Markus stod derimot på sitt. – Jeg mener at det er vanvittig mye poeng å sanke i spillere med tilknytning til Liverpool. Det var med tungt hjerte jeg så Dominic Solanke rykke ned forrige sesong, men det er fortsatt mye poeng å hente i blant annet Christian Benteke, Adam Lallana og Danny Ings. Bare for å nevne noen. Markus ville avrunde sesjonen med å spesifisere noe han mente det var viktig å få på trykk. – Denne taktikken funker åpenbart kun for Liverpoolsupportere, jeg vil ikke anbefale supportere av noe annet lag å gjøre det samme. Selv ikke de som heier på Southampton. Med det var tiden min med NHH-FK over, og jeg forlot møterommet som en klokere, men noe mer forvirret mann.

ENGLISH SUMMARY Our correspondent dives deep into the highs and lows of young, promising minds seeking the highest honor a 20-something young man can achieve – beating your mates at Fantasy Football.

K7 Bulletin mandag 5. oktober

MAGASIN 27

NIAZ NIPU, LILLE LUNGEGÃ&#x2026;RDSVANN, BERGEN SENTRUM SONY A71 MARK II ISO: 50

S: F/2.2 A: 4,5MM

28 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

FRA POKÉMANI TIL POKÉMONEY BLI KJENT MED NHHS EGNE YOUTUBE-STJERNE

Med sitt aktive og varierte studentmiljø bør det ikke komme som en overraskelse på noen at Norges Handelshøyskole har en YouTube-kjendis som student. Emma Weydahl Berg Helgevold eh@k7bulletin.no Daniel Hammer (22) går 3. kull på NHH, og kanalen hans “Nirth” har mer enn 36 000 abonnenter og 19 millioner avspillinger på videodelingstjenesten. Han har siden 2013 spesialisert seg innen Pokémon-hjelpevideoer, og er med det en rutinert innholdsskaper. Så hvordan lykkes en på YouTube? Jeg ringte ham for en uformell prat om “Nirth”, økonomi, og tips og triks til deg som ønsker å begynne med YouTube.

kjennskap til Pokémon på konsoll.

Med et kanalnavn som ble lagd i 6. klasse startet Daniel Hammer i 2013 en YouTube-kanal dedikert til Pokémon. Dette var det flere årsaker til:

– Jeg tror det er en kulturell greie. Her i Norge vil jeg si at det ikke er så populært. – Men hva med Pokémon Go?

– Jeg har alltid hatt en interesse for Nintendo, videoredigering og digitale plattformer, sier Hammer.

– Pokémon Go er litt ved siden av det jeg driver med, men «sommeren alle spilte Pokémon Go» var morsomt for meg. Jeg har jo holdt på med Pokémon i lang tid, så når «alle» skulle flokke seg rundt det føltes det rart.

Det å få et betydelig antall abonnenter er ikke noe som skjer over natten. Hammer forteller om et veldig sesongbasert marked for videoene sine der det er et enormt trykk i ukene etter lansering av nye spill. – Det er stort sett lansering i november, og det er ikke uvanlig at jeg lager rundt 200 videoer de første ukene etter lansering. Jeg har heldigvis satset på korte snutter, og får produsert tre-fire videoer i timen. – Jeg tror det er en kulturell greie Hammer beskriver intense perioder etter lanseringer, men anslår at han nå den siste uken ikke har brukt mer enn én time på YouTube. Med fokus på studier, samboer og YouTube-kanal blir tiden strukket til det ytterste: – Både studiene, YouTube og sosiale relasjoner kan ta så mye tid man bare vil. Det er litt upraktisk at det er

nytt spill midt i eksamensperioden hvert år. Det siste året har det vært 7,9 millioner avspillinger på kanalen hans. Over 50 prosent av disse seerne kommer fra USA, og norske seere utgjør kun en andel på 0,6 prosent. Han får dermed gå ubemerket hen på både skolen og i byen, og anser seg ikke som en influencer. Ifølge Hammer er det ikke så mange nordmenn som har

Hvem er Daniel, Mannen Bak Nirth? Favorittpokémon: Togekiss Antall subscribers: 36 500 Antall avspillinger: 19 millioner Andel av seere som er norske: 0,6 prosent Månedlig inntekt fra Youtube: 6000 kr

FOTO: PRIVAT

MAGASIN 29

K7 Bulletin mandag 5. oktober

Vi befinner oss i spesielle tider, og dette påvirker også spillrutinene til folk. – Det er vanligvis veldig stor forskjell i trafikken mellom hverdag og helg. Folk spiller naturligvis mer i helgene, så da er det vanligvis 33 prosent økning i trafikken. Etter lockdown forsvant dette faste mønsteret, og det har egentlig blitt én sammenhengende helg.

Hvor lukrativt er livet på YouTube? På spørsmål om han tjener penger på YouTube kan Hammer svare at han nå kan tjene rundt 6000 kroner i måneden. – Jeg har en Patreon-side (en folkefinansieringsplattform der kunstnere kan få støtte direkte fra sine fans på regelmessig basis, eller hver gang de legger ut nytt innhold, red.anm.). Der er det et par stykker som har støttet veldig lenge. Dette utgjør gjennomsnittlig 300-600 kroner i måneden, men mesteparten av inntektsgenereringen stammer fra avspillinger på videoer, annonser som blir spilt, og YouTube Premium. Inntektene kommer litt av seg selv. Han forteller at han kunne jobbet litt smartere og mer strategisk med å finne sponsorer. – Utfordringen i mitt tilfelle er at jeg stort sett lager korte videoer, og det er lite optimalt for annonseinntekter. Ofte er det sånn at lengre videoer får bedre annonser. Videoer med mer substans gjør det lettere å invitere en sponsor til et godt samarbeid. Lengre videoer har ofte lengre «holdbarhet» enn bare ett år ifølge Hammer. De kan vise seg å være mer populære i senere tid etterpå, fordi det kan være ting som treffer bedre da. Han forteller at visse videoer som ble lagd i 2016 det siste året har fått rundt 50 000

avspillinger hver. – Da har de egentlig ikke vært så populære i 2016, men truffet bedre senere. Hvis jeg bygger en portefølje med lengre videoer så kan det bli lettere for meg å presentere mer forutsigbare tall. Det er ofte noe sponsorer gjerne er interesserte i fordi antall avspillinger på videoene mine varierer veldig: noen har 250, mens andre har 250 000.

Med en gjennomsnittsinntekt på 6000 kroner i måneden går Hammer over den norske frikortgrensen, men slipper å betale merverdiavgift. – Alle transaksjoner kommer fra utlandet så det kvalifiserer for nullsats. Teknisk sett så eksporterer jeg en tjeneste, så jeg skal ikke betale merverdiavgift. Det var først i fjor jeg kom meg over frikortgrensen, sier Hammer. Han får opprinnelig betalt i dollar og det gjør en svak krone gunstig. – Jeg har veldig interesse for dollaren, så det var sånn «oi, shit! vent litt» da den norske kronen ble svak. Hvis dollaren er på tolv, tjener jeg plutselig 40 prosent mer enn vanlig. På spørsmål om målsettingen er å slå gjennom som en YouTuber på fulltid er han nølende. – Det som er vanskelig er at det er veldig sesongbasert. Hadde jeg klart å lage en lengre serie som har større potensial for å tjene penger så hadde det vært veldig kjekt. Men det virker for min del som at det er for sesongbasert til at det blir lønnsomt nok til at jeg kan klare å leve av det, avslutter Hammer.

30 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 5. oktober

MENN I DRESS OG KVINNER I UNDERTALL Andelen kvinnelige søkere ved NHH steg til nye høyder i 2020. Prorektor Malin Arve engasjerer seg aktivt for å få flere kvinner inn i økonomifaget. Til tross for oppgangen i søkere mener hun ikke at man er i mål enda. Julie Vierdal Stensland og Marie Kvartveit Overvik jvs@k7bulletin.no, mko@k7bulletin.no 2020 har vært et historisk år på mange vis, også for NHHs søkertall. Ikke bare er poenggrensene historisk høye, det er også rekordmange jenter som søkte seg til bachelorprogrammet ved NHH. På tross av dette er kvinner fremdeles i undertall ved Høyskolen, noe som kan ha store konsekvenser for fremtidens arbeidsmarked. Malin Arve, prorektor ved NHH, er derimot fornøyd med årets resultater. Målet var å nå 40 prosent kvinner, resultatet ble 41 prosent. Dette er en betydelig økning fra 2018, hvor kun 34,4 prosent av førstekullistene var jenter. – Jeg synes det er kjempebra at vi er oppe på 41, sier prorektoren. Arve studerte selv økonomi og administrasjon i Frankrike, hvor omtrent ⅔ av kullet hennes bestod av kvinner. – Kvinner var langt fra underrepresentert. Det er litt av grunnen til at jeg, med min bakgrunn, ikke forstår hvorfor det er så få jenter som velger Handelshøyskolen,

forteller hun. Prorektoren tror grunnen til dette kan være at flere assosierer NHH og økonomi med en veldig snever del av hva det egentlig er. Blant annet henger nok den tradisjonelle forståelsen av økonomer som “menn i dress”, igjen hos mange. Dette har ført til at flere har følt seg utilpass som kvinne i det som tilsynelatende er et hav av menn ved Høyskolen. Sterkt kritisert – For noen år siden ble vi sterkt kritisert for å ha en dårlig kultur blant studentene, sier Arve. NHH ble forbundet med det prorektoren kaller et «arrogante-vestkant-gutter»-rykte. I 2018 var NHH mye fremme i media som følge av leserinnlegget “Et nikkedukkehjem” som ble publisert i K7 Bulletin. Artikkelen, som hevdet at noe var “fullstendig galt med miljøet på NHH”, resulterte i at andre elever også fortalte historier om trakassering, utestenging og nedlatende kvinnesyn ved Høyskolen.

– Ledelsen har jobbet hardt for å skape et inkluderende miljø. Som student ved NHH skal man være åpen, nysgjerrig og inkluderende. Vi skal ha et godt miljø som passer for alle; vi skal ha gutter fra Vestkanten, det er ikke det, men vi skal ha ganske mye annet også, sier Arve. Kjempeproblematisk Ut i fra en leserundersøkelse utført av K7 Bulletin hvor 126 elever fra alle fem kull svarte, viste det seg at 93 prosent er klar over at det er flere gutter enn jenter ved NHH. Samtidig mente kun 34 prosent at dette var et problem som må gjøres noe med. – Jeg tror det er kjempeproblematisk hvis økonomifaget generelt kun rekrutterer fra halve befolkningen. Da går vi jo glipp av halvparten av de vi trenger for at vi skal få gode økonomer og ledere. Kvinnevennlige arenaer Å forbedre kjønnsbalansen ved skolen har vært høyt på listen over saker ledelsen har jobbet med de siste

FOTO: FRANCESCO SPOLAOR, FOTO NHHS

K7 Bulletin mandag 5. oktober

MAGASIN

årene. Eksempelvis har man benyttet markedsføring mer rettet mot kvinner, i håp om at de skal føle seg mer velkomne. Arve mener det er viktig å skape arenaer som er kjønnsnøytrale og kvinnevennlige. Man må kommunisere på en slik måte at jenter synes det er fint å gå på skolen. Videre mener prorektoren at det er viktig å eksponere elevene for kvinnelige forelesere slik at man kan danne seg kvinnelige forbilder innenfor det økonomiske fagfeltet. Teorien er at man føler seg mer velkommen og komfortabel dersom man likner på dem man omringer seg med. Ledelsen er opptatt av å skape et miljø hvor kvinner har lyst til å bidra. Man har spesielt fokus på finanssektoren som har vært mannsdominert i lang tid; både ved høyskolen og i arbeidslivet. Her føler Arve et ansvar: – Hvis vi som Handelshøyskole ikke produserer nok kvinnelige kandidater, så er vi jo med på å skape problemet. Women’s Finance Day Et av tiltakene som er med på å øke kvinneandelen innenfor finans er Women’s Finance Day som arrangeres for tredje gang i mars 2021. Formålet er å gi kvinnelige NHH-studenter et innblikk i finansbransjen og hjelpe med å få kontakt med potensielle arbeidsgivere. Informasjonsansvarlig June Paulsen håper at det på lang sikt kan bidra med å styrke mangfoldet i finansbransjen og øke andelen kvinner i lederstillinger. – Women’s Finance Day skal være et lavterskeltilbud for kvinner, både for å inspirere - og ikke minst informere om hva finans egentlig er. Vårt bidrag, gjennom å arrangere Women’s Finance Day er på mange måter å gjøre bildet av finans mindre skremmende, forteller Paulsen. Hun mener mangel på informasjon og tydelige kvinnelige rollemodeller er årsaken til at det er færre kvinner enn menn som velger finans. – Vårt inntrykk er at det finnes for lite informasjon om hvordan det er å faktisk jobbe i finans. I tillegg er det en del myter rundt yrkesretningen. Kvinner ser store summer og menn i dress, når det ligger så utrolig mye mer bak. Med det økte fokuset på kvinner som toppledere i det norske samfunnet, håper vi dette vil bedre seg, sier Paulsen. Mangfold gir bredere perspektiv Prorektoren og Paulsen er begge enige i at det er problematisk hvis man generelt bare ansetter fra halve befolkningen. – Flere bedrifter opplever at mer mangfold bidrar til økt innovasjon og bedre lønnsomhet. Mangfold er nødvendig for å tilpasse seg nye markeder, det gir et bredere perspektiv og det øker forståelsen av kunders utfordringer og behov. Paulsen mener at vi er avhengige av innsats fra økonomistudenter, næringsliv og akademia for å oppnå en kjønnsbalanse. – Vi kvinner må tørre å skille oss ut og være synlige, tørre å vise hva vi er god for. Selv om skolen nå har nådd målet sitt på å få over 40 prosent jenter, kommer ikke ledelsen til å slutte å markedsføre for kvinner. – Den dagen vi er over 60 prosent blir jeg veldig glad, men da må vi ha et måltall for guttene, avslutter Arve med et smil.

ENGLISH SUMMARY With record numbers of female applicants, NHH recently achieved a 41% share of women among first-year students. Vice Rector Malin Arve is proud of the recent trend, but believes there is still room for growth – her dream target is far higher and she believes targeted marketing and more events for women in finance can change the perception of the field of finance amongst women. FOTO: FRANCESCO SPOLAOR, FOTO NHHS FOTO: VILDE DYRNES ULRIKSEN, FOTO NHHS

Mandag 5. oktober 2020 Nummer: 1 eller 2, vi er usikre Løssalg: 750 $ Opplag: Nok til å smitte hele Bergen igjen

Illustration: Niaz Nipu, FOTO NHHS

NAAAHHS FORBYR BREEZER – NAAAHHI BREEZERACE MÅ HELLE UT 500 LITER NAAAHHS forbyr drikking av Breezer fra og med mandag 5. oktober, noe som blir møtt med sterke reaksjoner blant studentene.

Klager? Ring 992 54 747 Med på Bryggen Nightclub eller?

Under dynen: Laila Bertheussen

Women's Finance Day? Annonser: Takk til Kulturstyret

Nyheter: Kjelleren er i praksis en grotte

Feed the beast

Forbudet gjelder også Smirnoff Ice og såkalt «icing», skriver Marthe-Coronaline Dahle i et langt og utsvevende brev til Morgendagens Næringsliv. I det to siders lange håndskrevne brevet gjør NAAAHHS-lederen seg flid med å møysommelig begrunne hvorfor de nå har valgt å forby denne populære rusbrusen. – Vi har sett at de som drikker dette har en tendens til å opptre i strid med de interne retningslinjene vi har fastsatt gjennom vårt mandat som styrende organ, jamfør vedtekt 8 i instruksen til Norges Aller Aller Aller Høyeste Handelshøyskoles Studentforening (NAAAHHS), og med hensyn til den pågående Sars Covid 2-situasjonen. – Dette er så jævlig ukeegt, kommenterer NAAAHHS-student Preben von Champisfylla til Morgendagens Næringsliv når han får høre om nyhetene. – Det er så sykt knekken, ass. Ikke at jeg drikker mye Breezers, men dama elsker det. Så dette var jævlig kjipe nyheter ass, sier sjettekullisten. Økonomiansvarlig i KS, DesSverre Skjerf, forstår frustrasjonen blant studentene. – Det er ikke til å stikke under en krakk at dette også kan få fatale konsekvenser for NAAAHHS sin økonomi, som er helt avhengig av en viss promille blant medlemmene for å opprettholde aktiviteten, sier Skjerf i en kommentar til Batman. Batman har forsøkt å få kontakt med NHH-Rektor Øystein Thøglife Thøgersen, men han var opptatt med å spille inn en Q&A-session i hagen til Linda Nøstoppsaken. Første trening ble avbrutt Det nyoppstartede idrettslaget NAAAH-

HI Breezerace – bygget opp av medlemmer fra skolens klubb og kulturutvalg – fikk ikke en gang gjennomført sin første trening før de ble stengt ned som følge av den nye bestemmelsen. Lagleder Alexander Promille mener tiltaket er fullstendig urimelig. – Min tiende breezer for kvelden ble slått rett ut av hånda mi, ironisk nok rakk jeg ikke å bli brisen en gang, forteller han til Batman. Promille hadde ambisjoner om å konkurrere med laget i Bergens Breezer Løp (BBL), men nå frykter han at dette blir uoppnåelig. – Jeg har jobbet i flere år med å ta en flaske på under sekundet, men nå har jeg personlig måttet helle ut 500 liter av mirakeldrikken, fortsetter chuggefiguren snufsende. Ikke lenge etter bryter han ut i full gråt. Må ty til drastiske tiltak Etter en time med trøst er studenten i stand til å fortsette intervjuet. Promille forteller at laget på ingen måte tenker å avslutte aktivitet. – Vi har tenkt til å ta våre ukentlige treninger på kammerset framover – ingen vet jo hvor kjellerrommet er, så vi kommer aldri til å bli funnet, forklarer han Batman. Men det er fortsatt et problem: – Vi er selv også usikre på hvor rommet befinner seg, så det er usikkert hvor lang tid det tar før vi kan starte opp aktiviteten igjen. Lacrosse-laget frykter eskalering Kaptein på skolens lacrosse-lag, Sekser Hoeman, er bekymret på hvordan dette kommer til å fortsette. – Far har spyttet inn betydelig med

egenkapital for at gutta på laget skal ha noe Krug å drikke på til enhver tid, men om denne trenden fortsetter er vi redde for at champagne heller ikke blir lov. Videre kan Hoeman informere Batman om at deres trofaste stjerneadvokat er på speed dial. – Om dette går feil vei vil kjernestyret få høre fra ham, sier han etter å ha gulpet ned på et glass Krug. Ifølge Batmans kilder gir advokaten laget reduserte priser i bytte mot månedlige champagnefrokoster. Free the breezer I et forsøk på å gjenvinne rettighetene til breezing på campus har undergruppen Rafto x NAAAHHS startet kampanjen “free the breezer” over sosiale medier. I et intervju med Batman kommer det fram at gruppen anser breezer-drikking som en menneskerettighet. – Å forby et slikt sentralt kulturelt element i NAAAHHS er et grovt brudd på menneskerettighetene. Det er provoserende at Kjernestyret kunne finne på noe sånt, sier en ildsint representant fra gruppa. Men hva er egentlig verdt mest: to breezer imorgen eller én breezer idag? Svaret på dette er åpenbart, ifølge et eksperiment gjennomført av Alexander CAPSLOCK gjennom The Choice Lab på forskningssenteret UNFAIR. – Resultatet viser helt tydelig at de fleste blant oss slettes ikke lever som homo economicus. – Folket vil ha Breezer, og de vil ha det NÅ. Jeg anser derfor det nye vedtaket fra Kjernestyret som uetisk, sier CAPSLOCK til Batman. Bulle Batman

"Vi har alle anti-stoffer"

Nøkkeltall

Bertheussen + Tusjer

Norge Merkur Market Trump Jagland

+ Nytt parti -+ Børsnoteringer - 750 dollar - Epstein-møte

Gardermoen Jens Petter Hauge Bergen NHH

+ Munnbind-krav + Milan - Regn - Pallplassering på smitte

Jens Ulltveit-Moe NHH Trump Solskjær

- 1,6 mrd kroner + Fysisk undervisning + Oksygentilførsel - Overgangsvindu

Bulle

Oslo SP

Hegnar

Ryde

NHHS

Tande

Haaland

- Annonser

+ Jan Bøhler

- 100 millioner

+ Busstreik

+ Gjenåpning

- Albue

- To mål og assist

K7 Bulletin #2 2020

Articles inside

NAAAHHS forbyr Breezer ut semesteret

Menn i dress og kvinner i undertall

Bli kjent med NHHs YouTube-stjerne: Pokémani til Pokémoney

Drømmen om drømmelaget

Redaktøren for "Pungshot"-saken er tilbake på NHH

Rafto-spalten: Business as usual

Jobbmarkedet fremover

Kapitalisme på overtid

Børshøsten

Digital utdanning

Hvordan få internship

Intervju med Bettina Grimelund

Når kommer en koronavaksine til NHH?

COVID-19: Store følger for utvekslingsstudenter og universiteter

Møt NHHI's ferskeste tilskudd

NHH i sorg etter dødsfall

Hvordan skal du best bruke storstipendet? NHH-professor svarer