12 ØKONOMI OG SAMFUNN
K7 Bulletin tirsdag 18. februar
DIGITALISERING OG FREM I mars fikk utdanningssektoren en pangstart på digitaliseringsfronten. Men er dette en gunstig utvikling? Hvordan vil læringsmiljøet og studietiden påvirkes av en slik fundamental endring?
Harald Straume okored@k7bulletin.no Økende grad av digitalisering og større pågang av teknologi inn i hverdagslivet er et samtidsfaktum. I flere år har utviklingen tydeliggjort seg i utdanningssektoren med fremtredenen av digitale læremidler med aktører som Quizlet og Kahoot i sentrum. På høyere utdanningsinstitusjoner er filming av forelesninger blitt slik en selvfølge at kutt i tilbudet skaper betydelig kontrovers. Digitaliseringen av utdanningen fikk for alvor vind i seilene da mars måned kom, og koronaviruset skylte inn over landet. Nesten samtidig stengte landets universiteter og høyskoler ned etter helsemyndighetenes råd for å stanse spredningen av den globale pandemien. Studenter ble sendt på dør og måtte ut semesteret
nøye seg med et forhastet skifte til heldigitale studieopplegg. En splittet studentmasse I september gjennomførte K7 Bulletin en undersøkelse med intensjon om å utforske studentenes oppfatning av de digitale utdanningstilbudene satt opp mot de fysiske. Det viser seg at blant studentene er det omlag en 50/50 fordeling når det gjelder hvilket tilbud som er foretrukket, men selv med denne fordelingen viste det seg at over 80 prosent av studentene ønsket at deres studiested hadde et videre digitalt tilbud. Respondentene utdyper at de store fordelene de opplever med fysiske forelesninger er at det er lettere å følge med og holde fokus, mens for digitale forelesninger blir fleksibiliteten og muligheter som å sette på pause eller spole dratt fram som store pluss. En undersøkelse fra UiA om studentenes erfaring med digital undervisning gjennom 2020-våren viser liknende resultater. Fordelingen overrasker ikke NSO-leder Andreas Trohjell. Han refererer til studien fra UiA, som viste at spesielt motivasjon og engasjement gikk ned med digital undervisning. – Men noen av studentene synes jo dette er veldig bra. Det finnes jo også de som ikke vil eller kan bruke like mye tid på campus, som kan dra mye nytte av digitale tilbud, og jeg har en teori om at det er disse som er mest fornøyde. – Vi har jo ikke oversikt over hvem som er fornøyde med den digitale undervisningen, men vi ser jo at finnes de som er det, sier han til K7 Bulletin. Heller ikke forsknings- og høyere ut-
danningsminister Henrik Asheim ser noen grunn til at resultatene skal være oppsynsvekkende. – Jeg tror dette er et skille som er til stede i hele befolkningen, noen liker godt å sitte på hjemmekontor, mens andre har lyst til å komme seg tilbake. I en utdanningssituasjon tror jeg særlig at folk lærer på forskjellige måter, så det er ikke overraskende at vi er splittet, men det utfordrer jo også sektorene og institusjonene våre på å tenke nytt, uttaler ministeren. Ja takk begge deler I K7 Bulletins undersøkelse kommer det frem et konsensus om at digitale tilbud er et godt supplement til de fysiske samlingene på campus. Et kjært eksempel som blir dratt fram flere ganger er en struktur med mer passive podkast-liknende digitale foredrag, for så å samles i mer aktive fysiske grupper med aktiviteter som oppgaveløsning og case. Asheim mener at et positivt bidrag fra COVID-19 har vært at Norge nå er blitt tvunget til å bli digitale, så slike løsninger kan bli lettere å oppnå fremover. – Jeg er veldig opptatt av at når vi kommer oss gjennom pandemien skal vi ikke bare tilbake til der hvor vi var. Vi må også bruke de fordelene som har kommet ut av det, altså at vi fikk kickstartet digitalisering ganske mye på høyere utdanning. Jeg tror alle skjønner at det kommer til å komme uansett. Det er viktig å finne en god kombinasjonen mellom digital og fysisk og komme seg forbi å si seg fornøyd med bare å sette et kamera bakerst i auditoriet. Trohjell er enig i at det digitale skiftet må være større enn kun å flytte de samme
forelesningene til et digitalt forum, men han mener det er viktig å belyse at slike endringer ikke kan gjøres over natten. I mars måtte studieinstitusjonene bytte over til en digital profil gjennom en veldig brå manøver. Resultatet har vært mange tekniske problemer og åpenbar manglende kompetanse hos flere forelesere. Trohjell konstaterer at et mer gjennomført skifte også gir bedre læringsutbytte, og han synes ledelsen ved institusjonene må ta ansvar for dette. – Først og fremst mener jeg at dette er et ledelsesansvar. Det er ledelsen som må legge til rette for at foreleserne skal lære seg å bruke de tilgjengelige digitale verktøyene. Det ene er at tid og ressurser må vies til å både lære seg digitale verktøy, men også gjennomføre og vise at man satser på det. Campus har kommet for å bli For mange er studietiden mye mer enn kun fag og pugg. Studentmiljøet er en viktig sosial arena der en mengde unge møter viktige folk ut livet. Bekymring for at heldigitale studier skal kannibalisere det sosiale blir reflektert i undersøkelsen til K7 Bulletin. Flere svarer at de tror heldigitale studier ville slite med å gjøre opp for den sosiale arenaen som campus og fysisk undervisning tilbyr. NSO-leder Trohjell mener dette er et viktig ankepunkt. Han konstaterer at en sentral bekymring med digitalisering er at det vil minske den faglige motivasjonen og den sosiale arenaen til det punktet at det blir mer ensomhet og frafall. Frafall spesielt er også en økonomisk byrde for samfunnet.
