2-2013 sjekkposten

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 17:18 Side 1

NR 2 - 2013

Louise Dedichen:

En kvinne av rang Hva gjør vi med 35-årsregelen?

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 22:55 Side 2

Regel til besvær

side 8

Leder .............................................................................................................4 Aktuelt hjemme: Nasjonalt program for Veterandagen 8. mai i Oslo ...................5 Aktuelt hjemme: På hjul med veteraner .............................................................6 Aktuelt hjemme: Er kvinner i militæret Forsvarets akilleshæl? ...........................7 Aktuelt hjemme: Hva gjør vi med 35-årsregelen? .......................................8-14 Aktuelt hjemme: Kritisk krigsteater ...............................................................15 Aktuelt hjemme: Sprek 60-års jubilant......................................................16-17 Aktuelt hjemme: -Vi har bare sett starten ..................................................18-19 Portrett: Louise Dedichen ..........................................................................20-25 Aktuelt hjemme: Veterankunnskap til det sivile hjelpeapparatet ................26-27 Aktuelt hjemme: – Blir veldig ydmyk av å høre historiene deres .........................28 Tilbakeblikk: Skadet på jobb ...........................................................................32 Tilbakeblikk: En interesseorganisasjon for fremtidens veteraner..........................33 Lokalforeningene:

Vinterfestuka i Narvik .................................................................................34 «Ny giv» i NVIO avdeling Ofoten .................................................................34 NVIOs påsketur ...........................................................................................35 Twitret fra juletrefest med veteraner ...............................................................33 Er du veteran fra NORBATT 1?...................................................................33

NR 2 - 2013

Louise Dedichen:

En kvinne av rang Hva gjør vi med 35-årsregelen?

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

Nr. 2-2013 ISSN: 1503-3309 Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Redaktør: Katrine Sviland Tlf.: 93883600 e-post: katrine.sviland@nvio.no Neste nummer av Sjekkposten (nr 3-2013) kommer ut i 10. juni med deadline 20. mai.

Forsidefoto: Hege Kofstad Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Kontakt med leseren:

Bekjentgjørelser ........................................................................................29-30 De røde veteranene ........................................................................................36 Medlemsservice

2

Adresser........................................................................................................37 Lokalforeningsoversikt..............................................................................38-39

Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk Mediainformasjon: Opplag: 9.000 www.styrk.no

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 3

Redaktør

katrine.sviland@nvio.no

Den offentlige debatten

videoen som ble publisert av norske soldater som

- Det er rimelig å anta at soldatenes opplevelse av

else på oljeberget.

støtte fra befolkningen har betydning for soldaters mentale helse, skrev sosialantropolog Anne Ellingsen i en kronikk på kulturanalyse.no tidligere denne måneden.

ropte ”Til Valhall!”. Det skapte, som kjent, oppstand-

Hvordan er det mulig for en hel nasjon å tro at soldater som risikerer død og varig skade på jobben, har mindre behov for kamprop og lagånd enn trygge idrettsgutter som leker med ball, spør hun - finner

Hun tar opp diskusjonen som har pågått en stund, at

svaret kanskje i den norske væremåten og den norske

den norske befolkningen er splittet i synet på norsk

velstanden.

deltakelse i utenlandsoperasjoner. Og la oss inderlig håpe at folk fortsetter å følge med på hva Norge er

Som selvsagt gjenspeiles i journalistikken.

med på internasjonalt. Men så er selvsagt Norges

Jeg tviler hvert fall ikke på at Gerhardsen har rett når

deltakelse i internasjonale operasjoner, og soldatene

hun skriver at vår kollektive virkelighetsoppfatning er

som risikerer livet i dem, to vidt forskjellige dis-

blitt formet slik, og satt på spissen at ”da lar vi oss

kusjoner, som nevnt mange ganger før.

gjennomryste av at soldater girer seg opp før en krig

Den offentlige debatten, skriver Ellingsen, kan oppleves som en ekstra belastning for dem. Som samfunnsmessig faktor, hvor viktig er befolkningens

på liv og død.”.

Katrine

støtte for soldatene og veteranenes mentale helse, spør hun. Vanskelig å svare på.

Visse tabloidjournalister har definitivt ikke bidratt til noen økt forståelse.

Soldater skal ta fienden, men de skal ha hvilepuls og snakke dannet . Vi vil gjerne høre at de er bekymret og lengter hjem, men ikke at de må være aggressive, skriver universitetslektor i journalistikk, Anki Gerhardsen, i en kronikk publisert på Journalisten.no, og gir som eksempel reaksjonen i etterkant av 3

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 4

:le:Generalsekretæren har ordetder:

thor.lysenstoen@nvio.no

”Det må da være veteranen som skal være i sentrum og ikke private aktørers ve og vel?”

«Fuck ett eller annet» er tydeligvis valgkampens slagord I sin tildelig av såkalte ”frie midler” til NVIO har Forsvarets veterantjeneste (FVT) levd opp til dette slagordet overfor NVIOs lokalavdelinger. Forsvarets veterantjeneste vet tydeligvis best hva de forskjellige organisasjonene trenger av midler til hva i sitt veteranarbeid og deres interne prioritering. De ca 34 ansatte i FVT som nå i prosjektperioden har byttet Forsvarets veteraninspektør egentlig tre ganger og blitt omorganisert en gang. Som de sier de som har vært her en stund, det ble mer gjort under Forsvarets veteranadministrasjon med sine 6 - 7 ansatte. De fikk i alle fall svar.

Vel- det gjøres en meget god jobb av de ansatte i FVT, men det virker som det mye armer og bein, sett utenfra.

Det å komme med en tildeling av penger fire måneder ut i driftsåret er lite holdbart for å drive frivillig arbeid. Men det er noe som ikke rimer med disse tildelingene. Noen som har startet et privat selskap som kaller seg ”Foreningen Veterantur” har fått penger. De har et prosjekt for å gjennomføre en 17.

4

maitur til Libanon, hvor pengene var til noen fellesarrangementer, blant annet til en festmiddag i Saqi, og for å dekke utgiftene til turen personlig for arrangørene. NVIO har siden i fjor høst planlagt en tur, og leverte et prosjekt for den samme turen 50.000 kroner rimeligere - dette inklusive vedlikehold av minnesmerker og bidrag til å dekke turen for to - tre veteraner med stort behov for en slik tur (fire har meldt seg).

Det ble sagt under tildelingsmøtet: ”Jeg velger å tildele ”Foreningen veterantur” midlene og ikke til rekognoseringsturen til NVIO”. Rekognoseringstur? Vi hadde da ikke søkt om en rekognoseringstur!

Kan FVT tildele penger til et privat selskap bare fordi de har eget organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret og kaller seg en forening? Jeg får spørre i FVT, for NVIO søkte om midler til å ansette folk for å få en egenkompetanse på juridisk bistand til veteraner, men fikk til svar at det kan vi få i FVT. Da får vi søke bistand hos FVT.

Det nye regelverket for tildelinger fra FD og FVT er heller ikke så enkelt for en organisasjon med 58 lokalavdelinger, hvor det er ordet ”prosjekt” som er mantraet.

Hvis hver avdeling hos oss har ti søknader om arrangementer (som ikke er unaturlig) blir dette nødvendigvis 580 prosjekter... Det må da være enklere å gi driftsstøtte til dette, for FD, FVT og Riksrevisjonen kan da få innsyn i NVIOs regnkaper når de vil. Denne ordningen er skreddersydd for frivillige organisasjoner med få medlemmer og uten lokalforeninger. Jeg kan da ikke skjønne at dette er den politiske hensikten med å dele ut ca 85 millioner kroner årlig? Det må da være veteranen som skal være i sentrum og ikke private aktørers ve og vel?

Thor

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 5

:aktuelt: hjemme

Nasjonalt program for Veterandagen 8. mai i Oslo 08:00

Flaggheis på Akershus festning.

12:30 – 19:00

Åpent skip i Oslo havn.

09:15

Kransenedleggelse på Retterstedet.

13:00 – 19:00

Åpen dag på Akershus festning.

10:00

H.M. Kongen ankommer Nasjonalmonumentet.

14:00

Feltgudstjeneste på Akershus festning.

10:05

Overflyvning.

14:00

10:10

Kransenedleggelse ved Nasjonalmonumentet av H.M. Kongen.

Kransenedleggelse ved Krigsseilermonumentet på Bygdøynes.

15:00

10:15

Statsministeren taler.

Kransenedleggelse i minnelunden på Akershus festning.

Alle seks monumenter og Max Manus-statuen bekranses.

10:25

NATOs generalsekretær taler.

16:00

10:35

Soldatens tale.

Feltkonsert med Forsvarets stabsmusikkorps på festningsplassen.

10:45

Medaljeseremoni.

19:00

Tale ved Karpedammen.

12:00

Salutt fra Akershus festning.

19:10

Konsert ved Karpedammen.

Følg med på nvio.no for informasjon om arrangementer nær deg.

5

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 14:45 Side 6

:aktuelt: hjemme

Fra minnesermonien i forbindelse med 1 årsmarkeringen etter at C-130 Hercules-flyet styrtet i Kebnekaise i Sverige under vinterøvelsen Cold Response 2012. Pårørende la ned roser på minnemonumentet etter sermonien. festning. Sykkelrittet er på 10 mil med avreise fra Bæreia 8. mai, klokken 08.00, med ankomst på Akershus festning klokken 17.00, i forbindelse med markering av veterandagen der. Det vil være mulighet for å sykle kortere strekninger, eller slutte seg til sykkelturen ved stasjoner underveis.

På hjul med veteraner I forbindelse med veterandagen 8. mai arrangerer NVIO og SIOPS, sammen med kampanjen Støtt våre soldater sykkelrittet «På hjul med veteraner».

6

Dette er en aktivitet for veteraner og alle andre som ønsker å gi sin anerkjennelse til den innsatsen hver enkelt veteran har gjort.

Sykkelrittet går fra Forsvarets veteransenter på Bæreia til Akershus

Dette er en gyllen sjanse til fysisk aktivitet, og samtidig en mulighet til å vise våre veteraner den anerkjennelse og respekt de fortjener.

Mer informasjon om arrangementet og påmeldingskjema finner du på nettsidene våre.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 7

:aktuelt: hjemme

Er kvinner i militæret Forsvarets akilleshæl?

AV HEGE KOFSTAD

Forsvaret er langt unna det politiske målet om 20 prosent kvinner innen 2020. Hvorfor lykkes ikke Forsvaret med å heve kvinneandelen?

- Det er mye vilje i Forsvaret, men evnen til å gjennomføre forslag man selv kommer med er liten, sa Frank B. Steder, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

I tillegg var kontreadmiral og sjef på Forsvarets høgskole Louise Dedichen, oberst og sjef for Luftkrigsskolen Ole-Asbjørn Fauske og løytnant og troppssjef i panserbataljonen Tonje Nordengen til stede for å diskutere boken og kvinneandelen i Forsvaret.

- Vi vet mye om hva som skal til, men det skorter på viljen. Dette er et ledelsesproblem i Forsvaret, sa Fauske. - Hvis vi fortsetter å rekruttere de samme menneskene som vi har gjort, taper vi. Da blir vi en barbeidsplass, sa han.

Louise Dedichen dro veksler på sine egne erfaringer i Forsvaret.

- Ifølge boken er jeg på en måte en typisk kvinne i Forsvaret, med stort sett en administrativ roller bak meg. På den annen side er jeg atypisk siden jeg har blitt i Forsvaret. Jeg ble utnevnt til kontreadmiral i

Frank B. Steder, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og redaktør for antologien.

en alder av 43 - det er klar det blir bråk av sånt, sa Dedichen.

Kontreadmiralen mener også at hvis man skal forsvare et samfunn, må man også representere det.

- Jeg er redd for at vi fjerner oss fra resten av samfunnet hvis kvinneandelen forblir like lav, sa Dedichen.

Tonje Nordengen hadde et litt annet perspektiv. Hun mente fokuset på kjønn er

med på å ødelegge for kvinner i Forsvaret, og virker mot sin hensikt.

- Fokuset burde være på at riktig person skal sitte i riktig stilling, ikke på hva slags kjønn personen har. Presset for å vise at man ikke er kvotert inn er stort, sa Nordengen.

FFI-forum lanserte i mars antalogien ”Militære kvinner – Forsvarets akilleshæl?”.

Frank B. Steder er redaktør for antalogien.

7

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 8

:aktuelt: ute

Regelen som sier at avdelingsbefal må gå av når de fyller 35, fører til stor gjennomstrømning og lavere grad av erfaring enn ønskelig i Forsvaret. De fleste avdelingsbefal slutter allerede i 26 - 27-årsalderen. Det går på sikkerheten løs. Enigheten om dette er bred.

Alt i alt fremstår kampen mot 35-årsregelen som en krig uten fiender. Allikevel, årene går, ordninger består.

Hva gjør vi med

35-års

regelen?

AV HEGE KOFSTAD OG KATRINE SVILAND

8

Telemark bataljon er bildet av fremtidens norske hær, med vervede høyt spesialiserte soldater trent for krevende skarpe oppdrag og komplekse operasjoner. En slik spesialisert hær trekker til seg godt trente menn og kvinner, som over lengre tid har opparbeidet seg riktig og grundig kompetanse. Ulempen er bare at med dagens struktur vil disse menn og kvinnene miste jobbe - bare 35 år gamle.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 9

Hjemkomstparade etter internasjonal tjeneste i Tsjad for MINURCAT II

:aktuelt: hjemme

Artikkelen fortsetter på de neste sidene

«Formålet med loven er å legge til rette for en hensiktsmessig anvendelse av Forsvarets personellressurser for å sikre gjennomføringen av Forsvarets oppgaver nasjonalt og internasjonalt. (…)Avdelingsbefal gis tilsetting til fylte 35 år. Stillingen skal fratres ved første månedsskifte etter fylte 35 år. Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden med inntil 3 år,» står det i forsvarspersonelloven.

Spørsmålet er imidlertid om dette er nettopp hensiktsmessig anvendelse av Fors varets personellressurser. Unge soldater melder om at de ikke ser noen karrierevei innenfor Forsvaret etter fylte 35, og er redd for å bli kastet ut i et sivilt jobbmarked i voksen alder, hvor de ikke har noen erfaring.

- Når jeg blir 35 blir jeg kastet ut av Forsvaret, eller jeg må ta krigsskolen. Å ta krigsskolen innebærer en stor forpliktelse i mange år fremover, med mye flytting og pendling. Jeg vet ikke om det er det jeg vil.

Det jeg lurer på da, er hva er det jeg mangler for å få kompetansen jeg trenger som passer i en sivil bedrift? Mange spør seg, jeg har hverken et eget hjem, en utdannelse eller noe annet fast i tilværelsen.

Hvor lenge kan jeg ta sjansen på å ha det slik? sa afghanistanveteran Emil Johansen, under en konferanse om veteraner og det sivile arbeidsliv for en stund tilbake.

Resultatet av denne usikkerheten er at

avdelingsbefal slutter lenge før de må.

Flesteparten av avdelingsbefalet slutter når de er 26 - 27 år, og få fortsetter etter de er fylt 30. De kunne og burde stått til de var opp mot 35 år, mener Forsvarets ledelse. Vi sliter på enkelte områder, sier nestkommanderende ved personellavdelingen i Forsvarsstaben, brigader Geir Anda.

Så hvorfor må avdelingsbefal slutte når de fyller 35?

– Forsvaret har behov for operativt personell som er på toppnivå fysisk. Aldersgrensen ble i sin tid også satt med tanke på at det vil være enklere å søke ny karriere på dette tidspunktet, Jannicke Monsen i personellavdelingen i Forsvaret til F. Men kanskje er organiseringen problemet.

Generalmajor Per Sverre Opedal er blant flere stemmer i Forsvaret som tidligere har tatt til orde for å gi avdelingsbefalet mulighet til å gjøre karriere. Ikke som høyere offiserer, men som spesialister med unik fagkompetanse på overlevelse i moderne krigføring og våpenteknologi.

For eksempel kan man se for seg en ordning der personellet lever videre i Forsvaret som spesialister. Der de veksler mellom videreutdanning, internasjonale operasjoner eller trening av soldater hjemme, eller permanent knyttes til våpensystemer de er spesialister på.

Utdanningen bør også være sivilt meritterende, enten som studiepoeng, fagbrev eller

andre vitnemål slik at de er mest mulig attraktive for en ny karriere i eller utenfor Forsvaret.

Sjekkposten har spurt et knippe relevante aktører hva de mener om 35-årsregelen, og hva som tar sånn tid når alle virker så enige.

FA K TA Norge fikk yrkesoffiserer i 1750 og verneplikt fra 1814. I 1997 kom de første profesjonelle soldatene, i Telemark bataljon. I en stortingsproposisjon fra 2003–2004 ble det foreslått å innføre avdelingsbefal: «Bakgrunnen er behovet for å øke erfaringsnivået hos befal som utøver ledelse på grunnplanet, både for å øke operativiteten i Forsvarets avdelinger og bidra til å bedre sikkerheten ved øvelser og operasjoner. Videre vil Forsvaret i årene fremover ha et større behov for yngre befal til oppgaver knyttet til styrke- produksjon, beredskap og operasjoner, og et sterkt redusert behov for eldre befal til planlegging og ledelse av det som er igjen av mobiliseringsforsvaret», het det i innstillingen. Ordningen ble innført i 2005. I dag er det flere avdelingsbefal enn tradisjonelle yrkesoffiserer i Hæren.

9

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 10

:regel til besvær

- Forsvaret er avhengig av å ha en struktur i aldermessig balanse og aldersgrensen er en mekanisme som kan bidra til nettopp det.

Geir Anda:

Nestkommanderende i Forsvarsstabens personellavdeling Utfordringen med at mange grenaderer og avdelingsbefal slutter tidligere enn ønsket er noe som Forsvaret jobber mye med og ser på med stor bekymring.

Samtidig så er dette en problemstilling som er mer sammensatt og kan vanskelig reduseres til kun å være en diskusjon om for eller mot en aldersgrense.

Forsvaret er avhengig av å ha en struktur i aldermessig balanse og aldersgrensen er en mekanisme som kan bidra til nettopp det. Samtidig så er vi helt avhengig av at det ikke bare er personell med krigsskole som fortsetter i Forsvaret etter fylte 35 år.

Derfor yrkestilsetter vi også flere basert på realkompetanse, men her har vi ikke vært gode nok til å promotere dette som alternative løp til det tradisjonelle karriereløpet. Personell som ønsker en karriere i Forsvaret må se at det eksisterer tydelige 10

alternativer til det normerte krigskoleløpet.

Når det gjelder vervede (grenaderer) så ligger begrensningen i tilsettingsforholdene først og fremst på lengden og antall åremålskontrakter. Slik regelverket fremstår i dag må vervede ta en befalsutdanning før de kan tilsettes ut over maksimalt en niårs periode, og dette er det også lagt til rette for. Men handlingsrommet i dagens regelverk er større for avdelingsbefal enn for vervede hva angår muligheten til en livslang karriere.

Det er ikke slik at vi sitter stille og ser på at mange av våre dyktigste menn og kvinner forsvinner ut at Forsvaret, men hvis vi skal gjøre noe med begrensingene i tilsettingsforholdene så innebærer det i så fall lovendringer. Det er derfor gledelig at disse problemstillingene er adressert i

Stortingsmeldingen – Kompetanse for en ny tid – og at det nå blir en helhetlig utredning som skal fremme forslag til et rammeverk for fremtidige personellordninger. Dette arbeidet skal inkludere både en videreutvikling av gjeldende befalsordning slik den foreligger i dag, og en modell basert på et spesialistkorps som inkluderer de vervede. Det som er spesielt positivt med denne utredningen er at den skal gjennomgå rammevilkårene for samtlige personellkategorier, og at det ikke bare er enkeltelementer som skal vurderes. En slik helhetlig tilnærming, er etter min mening helt nødvendig, da de utfordringene vi opplever er sammensatte og ikke kan reduseres til enkeltspørsmål.

Hvorvidt det blir en aldersgrense og hva denne grensen eventuelt blir satt til, skal jeg ikke spekulere i. Jeg er derimot rimelig overbevisst om at det blir en eller annen

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 11

:regel til besvær

Forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen: form for avgangsmekanisme som skal bidra til å opprettholde en balansert alderstruktur.

Utredningen tar sikte på å ferdigstilles i 2014 og eventuelle lovendringer må deretter adresseres til Stortinget, hvilket innebærer at endringene sannsynligvis vil tre i kraft i 2015. Det er uansett grunn til å understreke at dette gjelder endringer i rammebetingelser som krever lovendring og at det er mye som kan gjøres/forbedres både på kort og lang sikt innenfor dagens rammer.

Både Forsvarsstaben og de ulike grenstabene jobber kontinuerlig med tiltak for å hindre at unge befal og vervede slutter.

Nye boligbestemmelser, karriereskiftprogrammet, økt kontinuitet for vervede gjennom tredje gangs kontrakt og justering av avdelingsbefalsordningen er noen eksempler i så måte.

Tidligere i år fremla vi Kompetansemeldingen for Forsvarssektoren, for Stortinget.

Et av temaene i denne er å se på hvordan avdelingsbefals /spesialistordningen skal være i fremtiden.

Det vil i løpet av 2013 igangsettes et arbeid med å utrede og fremme forslag til endringer i personellordningene, herunder befalsordningen. Det er mange forhold som henger sammen i et sånt arbeid og alt må sees i en helhet.

Det tas sikte på å ferdigstille en anbefaling i 2014. Arbeidet med befalsordningen skal inkludere videreutvikling av gjeldende befalsordning og utrede en modell basert på et spesialistkorps. Rammene for yrkesbefal, avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper vil vurderes både i form av en videreutvikling av dagens befalsordning og en utredning av et potensielt spesialistkorps. I dette vil for eksempel forhold knyttet til aldersgrenser, lengde på kon-

- Arbeidet med befalsordningen skal inkludere videreutvikling av gjeldende ordning og utrede en modell basert på et spesialistkorps. Det tas sikte på å ferdigstille en anbefaling i 2014. trakter, anerkjennelse og karriereveier for vervede og avdelingsbefal være sentralt, og en vurdering hvorvidt en videreutvikling av dagens ordning eller etablering av et spesialistkorps vil være den beste måten å sikre Forsvarets behov for spesialistkompetanse.

Fremtidige personellordninger skal preges av en hensiktsmessig lønns- og incentivstruktur. Arbeidet skal gjennomføres i dialog med arbeidstakerorganisasjonene.

11

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 12

:regel til besvær

-Mange av mine beste ledere og spesialister ønsker ikke å gå på Krigsskolen, men vil heller utvikle seg gjennom tjeneste i bataljonen.

Lars Lervik sjef for Telemark bataljon: Det er som du sier, erfaringsmessig i underkant av 100 unge befal og grenaderer som slutter hvert år i bataljonsstridsgruppe Telemark bataljon, sier Lervik på telefon fra Afghanistan.

En god del av dette er naturlig avgang; mange har gjort det de satt som mål å gjennomføre og har lyst til å gjøre noe annet i livet. Det er også en del som bytter til andre deler av Forsvaret, noe som jeg ser på som positivt. Men hvert år er det et antall som må slutte fordi de har tjenestegjort sine maksimale 9 år som grenader eller nådd aldersgrensen på 35 år. For Telemark bataljon er dette svært uheldig da dette er svært erfarent personell som besitter viktig kompetanse som det vil ta år og mye ressurser å regenerere. I tillegg er det åpenbart svært uheldig for den enkelte som må slutte selv om de helst 12

ville ha fortsatt som soldat.

Et illustrerende eksempel på problematikken av 35-årsregelen henter han fra begynnelsen av sin tid som bataljonssjef: -Skytteren på min stormpanservogn måtte slutte fordi han var passert både maksimumsalder for tjeneste som avdelingsbefal og allerede hadde tjenestegjort 9 år som grenader. Han var en særdeles erfaren soldat med en rekke oppdrag i utlandet og fremsto som både et forbilde og en læremester for oss andre i bataljonen.

Når han da selv aller helst ønsker å fortsette tjenesten i bataljonen føltes det meningsløst at vi ikke kan tilby han fortsatt jobb når han faktisk innehar kritisk kompetanse og erfaring. Han er nå godt i gang med utdanning for å starte en sivil karriere som revisor. Ikke overraskende lykkes han

svært godt med dette også, selv om både han selv og vi nok helst hadde sett at han hadde fortsatt som soldat.

Diskusjonen om 35-årsregelen blir av og til en diskusjon om Krigsskole eller ikke. Krigsskolen er og blir en særdeles viktig utdanningsinstitusjon for Forsvaret og Hæren. Her tilbys utdanning av beste kvalitet noe som gjør at vi også i fremtiden vil ha den kompetanse som kreves i det norske forsvaret. Mitt poeng er at vi også har behov for den erfaringsbaserte kompetansen som opparbeides gjennom lang tids tjeneste. Mange av mine beste ledere og spesialister ønsker ikke å gå på Krigsskolen, men vil heller utvikle seg gjennom tjeneste i bataljonen. For den operative evnen til en avdeling som Telemark bataljon er det å beholde de beste, uavhengig av utdanningsnivå, helt avgjørende.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 13

:regel til besvær

danning.

Det som er ironisk i denne saken er at alle, både militære og politikere, deler inntrykket av at dagens system ikke er en god modell. I en periode kunne nok mangelen på fremdrift i arbeidet med en ny modell delvis tilskrives at arbeidstakerorganisasjonene ikke var positive, men disse har nå snudd og det synes derfor ikke å være noen hindre i veien for en etablering av et nytt system. Jeg forstår at dette er en kompleks problemstilling, men jeg håper at vi kan gå veien via snarlige gode, midlertidige løsninger til en helhetlig modell som er tilpasset vårt nåværende og fremtidige innsatsforsvar.

Men det er, en annen stor utfordring med dagens avdelingsbefalssystem - mange tar valget om å slutte når de er 27-28 år, lenge før de blir direkte berørt av aldersgrensen. Noe av dette skyldes selvsagt at de ønsker en annen yrkesvei enn den militære, men jeg tror også at mange slutter fordi det ser at de uansett må slutte om noen få år og derfor velger å starte en sivil karriere før det blir “for sent”. Hvis vi kunne tilby en mulighet for en livslang karriere også uten krigsskole eller annen akademisk utdanning, er jeg sikker på at vi ville beholde mange av de beste og dermed deres kompetanse. Det skal allikevel sies at dagens avdelingsbefalsordning av mange i min bataljon oppfattes som en bra ordning. Den gir mulighet til å opparbeide seg ledererfaring og opparbeide en bonus som kan nyttes til å starte en ny, sivil karriere når de er midt i 30-årene. Vi

har altså bruk for et system som har med seg dagens avdelingsbefalsordning, samt åpner for livslang karriere for de beste.

Når det gjelder spørsmålet om å opprette et eget spesialistkorps, ville det etter min mening vært å foretrekke. Det ville gjort det lettere å vise og belønne de med den tunge erfaringsbaserte kompetansen. Med dagens system lar dette seg vanskelig gjøre da alle bruker samme gradssystem og det bare til en viss grad er utviklet lønnssystemer som belønner livslang horisontal karriere. Et spesialistkorps ville også gi samme systemer som våre utenlandske samarbeidspartnere noe som åpenbart er viktig i dagens og fremtidens konflikter, hvor vi opererer side ved side med andre nasjoner. Men, det viktigste nå på kort sikt er å etablere systemer som gjør at vi kan beholde de beste selv om disse ikke har krigsskole eller annen akademisk ut-

I den styrken jeg nå leder her i Afghanistan er jeg så heldig å ha en kombinasjon av offiserer med Krigsskoleutdanning og offiserer som har opparbeidet seg kompetanse gjennom lang tjeneste i bataljonen. Dette betyr at jeg har dyktige generalister og like dyktige spesialister innenfor viktige fagområder som stridsteknikk, personellforvaltning og logistikk.

Denne kombinasjonen er en styrke for avdelingen og bidrar vesentlig til at vi lykkes i arbeidet med å rådgi og støtte det afghanske politiet. Dette er mulig fordi Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal, valgte å etablere en prøveordning med yrkestilsetting av spesialister i Telemark bataljon og Forsvarets Spesialkommando.

Dette valget gir oss i tillegg til økt operativ evne, muligheten til å opparbeide erfaring med spesialister. Denne erfaringen er jeg sikker på vil være et viktig bidrag i arbeidet med en fremtidig helhetlig modell.

13

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 14

:regel til besvær

- Vi må avvikle spesifikke aldersgrenser, og grenser for varighet på ansettelsesforhold.

Leder av Stortingets utenriks-og forsvarskomite og stortingsrepresentant for Høyre

Ine Marie Eriksen Søreide: Høyre er opptatt av at Forsvaret som arbeidsgiver har en bevisst arbeidsgiverpolitikk som gir varierte muligheter for alle til å utvikle og ta i bruk egne evner, og til å realisere egne ønsker for egen karriere.

Personellet, med sin innsatsvilje og kompetanse, er en helt avgjørende forutsetning for alt Forsvaret gjør.

Arbeidsgiverpolitikken er derfor avgjørende for Forsvarets evne til å løse forutsatte oppgaver. Materiell og organisering er lite verdt uten Forsvarets meget dyktige ansatte. Forsvaret må kunne rekruttere personell med riktig kompetanse, samt utvikle og ta vare på denne kompetansen over tid. Forsvaret må verdsette den enkeltes innsats, kompetanse og vilje til å jobbe i Forsvaret, og må gi konkurransedyktige arbeidsvilkår.

14

Høyre ønsker en personellpolitikk som sikrer kontinuitet i operative avdelinger, som tar vare på operativ kompetanse, og som i størst mulig grad legger til rette for at tid og ressurser som er lagt ned i utdanning og kompetansebygging blir utnyttet på en forsvarlig måte. Utvikling av kompetanse innen et fagfelt og en avdeling fordrer både at ansatte kan perfeksjonere en oppgave over mange år, og at personell med variert erfaring kan rekrutteres til fagfeltet. Isolert sett vil det også være en styrke med en variert alderssammensetning på de ansatte. Dette må likevel ikke gå på akkord med de særlige fysiske krav som mange av Forsvarets oppgaver setter til personellet.

Slik den fungerer i dag, ivaretar avdelingsbefalsordningen ikke fullt ut denne ambisjonen. Intensjonene bak ordningen

er i utgangspunktet gode, ikke minst gjennom å skape en mulighet for å jobbe med noenlunde enhetlige oppgaver som befal med grunnleggende befalsutdanning frem til fylte 35 år. Likevel viser erfaringene at nettopp særaldersgrensen i seg selv nå utgjør et problem for Forsvaret. Avdelingsbefalet slutter i dag for tidlig, med en gjennomsnittsalder på 26–27 år i enkelte avdelinger, samtidig som helt vesentlig kompetanse, i form av det befalet som faktisk blir til fylte 35 år, blir tvunget ut.

Summen er uheldig og egentlig uholdbar. Å skifte arbeidsgiver ved en alder på 35 år kan være en god løsning for enkelte, og noen vil kunne få utfordringer med de fysiske kravene omkring denne alderen.

Dette er imidlertid svært individuelt, og en naturlig alder å skifte arbeidsgiver kan like gjerne være 30 år, 50 år eller 60 år. En

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 15

:aktuelt: hjemme

Kritisk krigsteater

karrieremulighet som avbrytes ved fylte 35 år er en urimelig begrensning på den enkeltes muligheter, det fører til at Forsvaret går glipp av godt trent og svært kompetent personell, og det gjør karriereløpet svært mye mindre attraktivt for unge mennesker enn det ellers kunne vært. Høyre ønsker å gi befalet varierte karrieremuligheter.

Både lengde og innhold i karrieren bør i størst mulig grad styres av hva Forsvaret har behov for, og hva den enkelte ønsker og evner å utføre.

Høyre ønsker derfor å avvikle spesifikke aldersgrenser og grenser for varighet på ansettelsesforhold, og vi ønsker å innføre en ordning med horisontale karriereveier for spesialistbefal i tråd med NATOs standarder – et spørsmål som blir stadig mer aktuelt på den forsvarspolitiske dagsorden.

19. mars var det urpremiere på Ingvild M. Liens stykke «SpotterScope». Stykket tar for seg tre mødres opplevelser av å ha barn som er, eller har vært, soldater i krigen i Afghanistan. Forestillingen retter også et kritisk blikk på hvordan unge norske soldater rekrutteres til utenlandsoperasjoner, hvordan retorikken får krigen til å høres ufarlig ut, riktig og viktig ut, og hvordan staten mener at Norge ikke er i krig, men derimot er «involvert i et politisk og militært engasjement i Afghanistan».

Foto: Hege Kofstad

15

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 16

(Foto:FMS)

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 17

Sprek 60-års jubilant Det startet som en Froskemannsskole for å kunne drive undervannssabotasje. 60 år etter er Marinejegerkommandoen en av landets mest allsidige og operative avdelinger.

Hvert år møter et hundretalls mennesker på opptak. Målet er å bli en del av en eksklusiv gruppe, kun noen få lykkes. Sjefen for Marinejegerkommandoen kaller dem for Petter Northug i uniform.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 18

-Vi har bare sett starten Se for deg en virtuell, blodløs krig som bare utkjempes i cyberdomenet. Science fiction, eller fremtiden?

AV HEGE KOFSTAD

18

25. mars 2011: To norske F-16 tar av fra basen på Kreta og flyr inn over Libya.

Her dropper de skarpe våpen i det som er norske militærflys første bombetokt inne i Libya.

Dagen etter blir det oppdaget et voldsomt dataangrep mot datasystemene til det norske forsvaret.

Sjef for cyberforsvaret, generalmajor Roar Sundseth forteller om daglige, alvorlige angrep, på det norske forsvarets systemer gjennom internett, sa Sundseth på Cyberkonferansen 2013.

I Etteretningstjenestens vurdering Fokus 2013 beskrives truslene i det digitale rom som et av områdene som er særlig relevant for norsk sikkerhet og norske interesser.

- Flere stater utvikler avanserte skadevarer som har som et spisset mål å ødelegge infrastruktur, forstyrre viktige samfunnsaktiviteter eller påvirke beslutnings-/in-

formasjonsprosesser,» heter det i rapporten.

- Behovet for et cyberforsvar er økende.

Trusselen per i dag er til stede, og jeg tror vi bare har sett starten, sier tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen.

I 2012 presenterte russiske myndigheter flere dokumenter som indikerer fortsatt satsning på cybersikkerhet. Forsvarsministeriets dokument om cybersikkerhet stadfester presidentens rett til å anse et cyberangrep som en krigserklæring. I følge Etteretningstjenesten signaliserer dokumentet et skifte i militær beredskap for å handle i det digitale rom.

- Stormaktene forbereder seg på å bruke digitale operasjoner som virkemiddel i konfliktløsning, først og fremst som et verktøy sammen med andre mer tradisjonelle tiltak. Stadig flere nasjoner etablerer såkalte cyberkommandoer eller nasjonale cybersentre for å beskytte nasjonal infrastruktur mot offensive aktiviteter, heter det i Fokus 2013.

– Cyberdomenet er i dag erkjent som den raskest utviklende trusselarenaen vi står overfor, ikke bare i og for Norge, men også blant våre allierte og samarbeidspartnere. Derfor må vi gjøre vårt ytterste for å være i forkant av utviklingen for å

Tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen holder innlegg under Cyberkonferansen 2013.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 19

«Flere stater utvikler avanserte skadevarer som har som et spisset mål å ødelegge infrastruktur, forstyrre viktige samfunnsaktiviteter eller påvirke beslutnings-/informasjonsprosesser,» skriver Etteretningstjenesten.

sikre gode forsvarsmekanismer allerede i dag, sier Roar Sundseth.

Det er ikke bare stormakter og stater som ser potensiale i det digitale rom, Al Qaida beskriver ”cyberjihad” som en aksjonsform med stort skadepotensial og har oppfordret individer til å utføre dette.

- Vi må bli bedre på å forebygge og forsvare oss mot digitale angrep, sa statssekretær i Forsvarsdepartementet Eirik Øwre Thorshaug, da han åpnet Cyberkonferansen.

Cyberangrep for å svekke et forsvars kommando- og kontrollsystemer i krigssituasjon er hittil observert i flere sammenhenger, blant annet mot Estland i 2007 og i forbindelse med krigen mellom Russland og Georgia i 2008. Vi har derimot ikke ennå sett en ren cyberkrig i stort omfang som en erstatning for konvensjonell krigføring.

Ifølge Diesen er årsaken til dette at det er ekstremt krevende å utvikle cybervåpen som er tilstrekkelig avanserte til å forårsake fysisk ødeleggelse av viktige mål, eller slå ut viktig nasjonal informasjonsstruktur og opprettholde en slik effekt over tid.

- Cyberoperasjoner vil derfor ha størst potensial som et supplement til konvensjonelle operasjoner i fremtiden, for eksempel for å lamme eller slå ut viktige informasjons- og kommunikasjonssystemer i et kritisk tidsvindu for å høyne effekten av et konvensjonelt angrep. En virtuell, blodløs krig som bare utkjempes i cyberdomenet er foreløpig ren science fiction, men cyberoperasjoner vil være en integrert del av andre militære operasjoner i fremtiden. Norge vil måtte ha en defensiv kapasitet på dette området, og muligens også en offensiv. Cyberdomenet og Cyberforsvaret er kanskje ikke det viktigste våpenet vi har i dag, men det kan bli det i fremtiden. Cyberforsvar er fremtiden, vi har akkurat begynt, sier Diesen.

Sjef for Etteretningstjenesten, Kjell Grandhagen overrekker Fokus 2013 til Forsvarsministeren.

19

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:22 Side 20

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 21

:portrett

En kvinne av

rang Hun er den kvinnen i Norge med høyest rang i Forsvaret. Nå kan hun lage historie igjen - Louse Dedichen kan blir Norges første kvinnelige forsvarssjef.

AV KATRINE SVILAND

FORTS NESTE SIDE

21

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 22

:portrett

- Jeg har ingen tradisjonell bakgrunn som skulle tilsi at jeg skulle havne i Forsvaret, sier Dedichen. Oppvokst i et akademikerhjem og med kunstneriske aner var det heller usannsynlig at hun skulle gå den veien.

Så hvordan havnet hun egentlig i andre enden av skalaen?

Som 19-åringer flest var hun usikker på hvilken vei hun skulle gå i livet, forklarer hun.

- Jeg hadde gått tilsvarende handelsgym og det var naturlig for meg å lete etter utdanningsmuligheter innfor økonomi, og planen var Handelshøyskolen i Bergen.

Men i stedet for opptak ble hun satt på venteliste.

- Det synes jeg var ille, sier Dedichen.

- Men rett før den tid, altså på vårparten i -83, møtte jeg en gjeng som gikk en sånn oldtidsmarsj i Fredrikstad, som fortalte om hvor bra det var å gå Sjøkrigsskolen, hvor man kunne lære om økonomi og lære å bli leder. Jeg tenkte, hvorfor ikke?

Etter å ha startet karrieren sin ombord på en fregatt, har Louise Dedichen arbeidet i den norske NATO-representasjonen i Brussel, før hun gikk over til presse- og informasjonskontoret i Forsvarets Overkommando. Etter å ha hatt praktikantplass ved det 10. årskullet til Collège interarmées de défense i Paris, ble hun senere ansatt ved Forsvarets høgskole.

22

Man stusser ikke over at Louise Dedichen har gjort raske karrieresteg i miljøet hun befinner seg etter å ha snakket med henne en stund - selv ikke i samfunnets siste mannsbastion. Hun er skarp. Fokusert.

Tilstede i samtalen hele tiden, og viker ikke med blikket et sekund. Samtidig blir hennes sosiale egenskaper gang på gang trukket frem i intervjuer.

- Det med at jeg er sosial ja. Yes. Ja, sånn er det nok.

Men tilbake til den militære karrieren.

Veldig mange ting i livet er basert på tilfeldigheter, mener Dedichen.

- Men når det er sagt, så ble jeg veldig godt tatt imot. Det samholdet og kameratskapet som utviklet seg. Det var veldig mange krevende ting, men samtidig så mye vanvittig givende, som gjorde at jeg trivdes supergodt allerede ved opptaket, før skolen var i gang. Jeg synes det var virkelig gøy, og det jeg kan se tilbake på nå, var det vennskapet som vi utviklet den gang for 30 år siden, vi har det like gøy sammen ennå. Det går ikke bort, sier hun.

- I en sånn situasjon blir du liksom nødt til å vise hvem du er, det nytter ikke å late som på noen som helst slags måte, du er blottlagt, du må spille med den du er.

for trakassering eller noe sånt, så jeg angrer ikke på det i det hele tatt, sier hun.

Var det et tidspunkt du bestemte deg for at dette ble karrieren?

- Nei det var det egentlig ikke, det har jeg, opp gjennom årene ikke tenkt så mye på. Jeg har hele tiden trivdes med her og nå-situasjonen, og jeg har fortsatt en fin tid i Forsvaret. Det er en fin arbeidsplass.

Men så er det sånne ting som skjer når du blir eldre, du kommer i en annen familiesituasjon - med barn og sånt.

- Barna mine har vært med på mange rare møter.

Og Dedichen har kanskje ikke vært den mest tradisjonelle på den måten heller.

- Barna mine har vært med på mange rare møter, sier hun.

Og det er en fin ting med Forsvaret, ifølge kontreadmiralen.

Møter?

-Du må finne ut av dine egne begrensninger, finne ut hvor mye du tåler, hvor mye søvn du må ha. Det er veldig utviklende. Så jeg synes det var veldig spennende, og jeg angret ikke.

Ja, både som babyer og som små barn.

Men det er kanskje ikke så uvanlig det, mange arbeidsplasser ville tillatt det. Datter nummer to var vel fem uker da jeg hadde henne med på hennes første tjenestereise.

Det gikk fint det, altså, smiler hun.

Reaksjonene uteble ikke heller. - Hæ, har du forpliktet deg for åtte år, spurte vennene hennes.

- Det var fire års skole og fire års plikttjeneste, men jeg så ikke på det som noe begrensende, og jeg opplevde ingen form

Under et NATO-møte i Oslo, reiste Dedichen som eskorteoffiser fra Bergen - med en fem uker gammel baby med seg.

- Det går an å tenke annerledes, sier hun.

Med fare for å overfokusere på at du er

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 23

kvinne i Forsvaret; du er kvinnen med høyest rang, har du gjort deg noen tanker om hvorfor det ble deg?

- Ja, det kan du si. Jeg tror jeg har vært veldig heldig; jeg er veldig arbeidsom og så har jeg fått mange fine muligheter. Det som er lett å gi oppmerksomhet til det som er negativt. Men jeg vil legge til at mye av den oppmerksomheten man får, som man får når man er så underrepresentert som kvinnene er i uniform, det finnes også mye positiv oppmerksomhet i det, sier hun.

- Men det må jo forvaltes riktig også da, man er jo ikke noe spesiell bare fordi man er i et veldig mindretall. Men det er noe man må håndtere. Man er annerledes.

For når man er to forskjellige kjønn, så er man forskjellige.

Det finnes mange inngrodde holdninger i Forsvaret fortsatt?

- Ja, vi har en utfordring der. For det er stereotypier, det er en identitet, en rollefigur, som vi hele tiden gjendyrker. Det er det.

Og hvis vi skal få til det vi vil få til, nemlig at Forsvaret skal være en arbeidsplass der det er en god kjønnsbalanse, så må vi ta et gigantskritt fra 8-9 prosent til over tyve, sier hun.

Grunnen til dette magiske tyvetallet er at da opplever man å være en minoritet isteden for å være noe som bare er annerledes, mener Dedichen.

- Så det må vi bare forstå, at det må gjøres noe for å få opp denne kvinneandelen, det er viktig i seg selv, og for å komme dit må man ikke nødvendigvis drive radikal kvotering, vi må bare tenke utradisjonelt på hvordan vi kan få dette til, sier hun.

Dedichen er forsiktig med å mene noe om debatten rundt kjønnsnøytral verneplikt. Politiker er hun jo ikke, tross alt.

Men hun kan, diplomatisk nok, innrømme at hun er forventningsfull.

- Jeg tror vi kunne endret veldig mye - og det er bra. Og så synes jeg at vi må tenke i nye baner når det gjelder hvordan vi skal rekruttere. Det er ikke nødvendigvis sånn at vi skal måtte rekruttere fra bunnen av.

Vi må kunne rekruttere fra siden, og det jeg tenker på da er hva med å hente inn kvinner som er ferdige med en universitetsgrad, og bruke dette veldig gode virkemiddelet vi har i kvalifiseringskurs. Det er en super måte å komme inn i Forsvaret på, og da kan man komme inn og være mer beslutningsdyktig, sier hun.

- Det er ingen ny tanke, det er mange land som har gjort det sånn i årevis og det går jo bra. Det landet som sakker akterut

- Å, jeg har absolutt et sivilt liv, jo jo jo. i forhold til de vi liker å sammenligne oss med - det er oss selv.

Hvorfor er det sånn?

Jo, det er det vi må spørre oss selv om, sier hun.

Og spørre gjorde hun også. I en rapport utarbeidet av Forsvarets høgskole tok Dedichen opp den markante underrepresentasjonen av kvinner i Forsvaret. I tråd med tidligere undersøkelser viste analysen at problemet med å få opp kvinneandelen henger sammen med kulturen i Forsvaret. Og det var en noe dyster rapport.

FORTS NESTE SIDE

23

2-2013KOPI_Layout 1 03.05.13 09:40 Side 24

portrett

- Det er kvinner som slutter på grunn av mangel på respekt, fordi de opplever mobbing, trakassering og sexisme, sier Dedichen.

- De opplever at mannen alltid er normen og at de må tilpasse seg det maskuline normsystemet, og de opplever at de ikke får samme muligheter som sine mannlige kolleger. Dette er jo eksempler

- Det er kvinner som slutter på grunn av mangel på respekt, fordi de opplever mobbing, trakassering og sexisme. på det noen har opplevd, men samtidig er eksemplene såpass graverende at vi som arbeidsgivere i en så viktig etat som det Forsvaret er - vi må gjøre noe med det.

Hun er derfor også forventningsfull til den varslede kompetansereformen.

Nå er det blitt laget en god kompetansemelding, og det er en stor grad av sammenfall, for meg hvert fall, av hva som står der, og hva jeg håper skal skje, sier hun.

- Men det er klart at det store arbeidet med å få omsatt de tiltakene som indikeres i den meldingen, de er ikke påbegynt ennå. Så det er mye arbeid som gjenstår, men det gleder jeg meg til å kunne få lov til å være med på, for det håper jeg at jeg får.

Hva med på Forsvarets høgskole?

- Vi er veldig opptatt av likestilling, hvis du lurer på det. Det har vi vært i mange år, og utarbeidet en handlingsplan for likestilling i 2008. Vi har en fast likestilling på alle ledermøteagendaer.

Det er som en påminnelse, fordi det er veldig mange ting man kan gjøre. Vi kan ikke løse utfordringen for hele Forsvaret, men vi kan hvert

2-2013KOPI_Layout 1 03.05.13 09:40 Side 25

:portrett

fall gjøre noe her. Så kjønnsbalansen på Forsvarets høgskole er veldig god, sier hun.

- Men det hører også med til den historien at vi har veldig høy sivilandel. Så det er mange sivile kvinner, og vi er langt fra så gode som vi burde være i å rekruttere militærkvinner. Det har vi forpliktet oss til å være, og vi skal ta hensyn til det når vi gjør innstillinger til stillinger til for eksempel undervise på stabsskolen. Så det ønsker vi å få rekruttert kvinner i uniform hit.

Hun mener det er en god arena.

- Da er du synlig, og det er en fin mulighet til å være i interaktivitet med studenter, så det å kunne komme med den erfaringen disse kvinnene har inn til studenter, det tror jeg er kjempebra.

-Det er stereotypier, det er en identitet, en rollefigur, som vi hele tiden gjendyrker.

Med en slik karriere kan man kanskje tro at Dedichen ikke har tid til stort annet.

Men lagt ifra.

- Jeg har en utrolig flott jobb og føler meg priviligert som får ha denne jobben. Jeg er sjef for det høyeste utdanningsnivået vi har i Forsvaret, og har også et helhetlig utdanningsansvar. Vi har jo fem høyskoler i Forsvaret, selvstendige høyskoler som er regulert av universitets- og høyskoleloven.

Her på Akershus har vi masterutdanning i militære studier, og det synes jeg er veldig morsomt at vi har.

Hun er likevel bestemt på at det går et

- I en sånn situasjon blir du liksom nødt til å vise hvem du er, det nytter ikke å late som på noen som helst slags måte, du er blottlagt, du må spille med den du er. skarpt skille mellom jobben og den sivile Louise Dedichen.

- Å, jeg har absolutt et sivilt liv, jo jo jo.

Det er veldig viktig for meg å ha det bra med familie og venner. Det er kjempeviktig.

Det er veldig sjelden at min jobb er tema i den delen av livet mitt, sier hun.

- Vi har hatt et genderprosjekt gående noen år nå, men det jeg må si om det er at det er krevende. For å få inn nye forpliktelser og nye tanker i måten man skal planlegge militære operasjoner på, det er et krevende arbeid, og et arbeid som ikke er gjort i en håndvending, sier hun.

Det går i trening, som forøvrig er en annen aktivitet hennes kolleger forbinder med sjefen.

- En typisk uke er målsetningen å trene fire ganger i uka, om vinteren er jeg veldig glad i å gå på ski. Og på sommeren... ja, vi har seilbåt da.

Har det ikke vært tilløp til at såkalte genderstillinger blir opprettet mest for å hevde at resolusjonen blir fulgt opp?

Seilbåtturene er som meditasjon, forklarer hun.

- Det er veldig deilig, det er turseiling da, vi legger oss til et eller annet sted leser eller slapper av. Dessuten er hun opptatt av å følge opp barn.

- Jeg er samboer, og vi har fire barn til sammen, så det er viktig for oss å følge med på dem, selv om de er voksne nå.

Dedichen har forresten oppmuntret begge døtrene til å gå inn i Forsvaret, men de ville det annerledes.

- Det er viktig at de finner ut av sånt selv, selvfølgelig, sier hun.

- Men jeg prøvde jo.

I jobben som sjef på Forsvarets høgskole er Dedichen også opptatt av genderarbeidet, og oppfølgingen av FNs resolusjon 1325.

- Ja, der er jeg grunnleggende skeptisk, for det blir en slags ombudsfunksjon.

Hvis man skal si at gender - det er ikke organisasjonens ansvar - den tankegangen mener jeg er feil, fordi det er noe organisasjonen må ta på alvor, sier hun.

- Det må være reflektert og inkludert i måten man gjør ting på, men det tar tid, så selv om jeg ikke er av den mest tålmodige sorten, så må jeg bare innse at enhver endring av en ting som har vært sånn i massevis av år, det tar tid å endre.

Ligger vi etter på den fronten?

- Når det gjelder arbeid med gender vil jeg ikke si at vi ligger etter.

Når det gjelder omstilling?

- Nei, vi ligger ikke bak der heller. Men det som er et faktum er at vi ikke har nådd de målene som politikerne har bedt oss om å nå år etter år etter år. Og det må vi gjøre noe med.

25

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 26

:aktuelt: hjemme

Veterankunnskap ti det sivile hje apparatet

Veteraninspektør Robert Mood

- Veteraner er uvanlig reflekterte og stolte av den jobben de har gjort. Ifølge Afghanistan-undersøkelsen er det 40 prosent av dem som tviler på resultatene av operasjonen i Afghanistan, men så er det en betydelig høyere prosent som er stolte av den jobben de utførte, sa veteraninspektør Robert Mood på konferansen "Veteranene og samfunnet - utfordringer og muligheter" i Kristiansand.

26

Konferansen var en av fem som gjennomføres på landsbasis, med mål om å øke kunnskapen og forståelsen for veteraner i Norge. Samarbeidet er satt i gang som en del av regjeringens handlingsplan for veteraner, "I tjeneste for Norge - ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste”.

NVIOs president, Odd Helge Olsen, fortalte forsamlingen om hva norske veteraner har deltatt i gjennom historien.

- Det blir vanskelig å sette operasjonene opp mot hverandre i forhold til traumer, sa han.

Samtidig blir Forsvarets utenlandsoppdrag stadig tøffere, og forebyggende arbeid blir derfor viktig. I tråd med handlingsplanen satses det på folkeopplysning om veteranenes utfordringer og opprustning

av familievern.

Blant foredragsholderne på RVTS sin konferanse, var Finn Magnus Borge og Tomas Langkaas fra Modum Bad, som forklarte om traume- Det er ikke alt man kan skyve behandling. I tilunna og glemme. TV2s Fredrik legg fortalte afGræsvik i Trondheim. g h a n i s tanveteran, Thomas Nysted, om sin rehabiliteringsprosess etter å ha blitt skutt av opprørere i Afghanistan.

For å sikre riktig kunnskap til det sivile hjelpeapparatet, etablerte RVTS region

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 27

:aktuelt: hjemme

p til hjelpet

- Det blir vanskelig å sette operasjonene opp mot hverandre i forhold til traumer.

NVIOs president, Odd Helge Olsen

sør en rådgivningsgruppe, med representanter fra blant annet NVIO og Nav, samt spesialister innenfor psykiatri og medisin.

- Vår oppgave er å gjenPsykologspesialist Marte Øien snakket om rollekonflikt hos nomføre de namilitært personell, i Trondheim sjonale tiltakene lokalt. Vi vil skape en bedre forståelse av veteranene både i Nav, i helsevesenet og det øvrige hjelpeapparatet, sa seniorrådgiver i RVTS region sør, Øyvind Dåsvatn.

RVTS Midt hentet blant annet inn psyko-

logspesialist Trond Haug og politisk redaktør i Adresseavisen, Siri Wahl Olsen, som foredragsholdere på sin konferanse i Trondheim, "Krigens ulike ansikter".

Det var likevel journalist Fredrik Græsviks beretninger om erfaringer som krigsreporter som gjorde sterkest inntrykk på publikum. Selv om Græsvik utfører en annen type jobb i krigsområder, deler han mange av erfaringene til Forsvarets veteraner.

- Det er ikke alt man kan skyve unna og

glemme. Det er alltid noen bilder som blir hengende igjen. Noe er umulig å bli kvitt, og sånn skal det egentlig være tenker jeg, sa han.

Etter alle fem konferansene er gjennomført er målet å ha kompetente regionale nettverk for oppfølging av veteraner og veteranfamilier. Nettverkene består av Forsvarets lokale stressmestringsteam, Nav, helsevesenet, familiekontorer og RVTS. De regionale RVTSene har koordineringsrollen.

FA K TA Som oppfølging av St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran» ble det i 2011 utarbeidet en interdepartemental handlingsplan «I tjeneste for Norge».

Planen skal bidra til høy anerkjennelse og god ivaretakelse av personell både før, under og etter utenlandstjeneste.

Handlingsplanen adresserer helsetjenestens rolle gjennom en rekke tiltak, bl.a. ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

De regionale sentrene skal bidra til økt kvalitet i de kommunale og spesialiserte tjenestene i deres møte med den enkelte veteranen.

27

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 28

:aktuelt: hjemme

Odd Helge Olsen holder innlegg

– Blir veldig ydmyk av å høre historiene deres I april møtte NAV lokale veteraner i Skien for å lytte til deres erfaringer. Det ble et sterkt møte for NAV-sjefen.

Veteran Svein Brekke har tidligere hatt møter med NAV, som ledet opp til informasjonsmøtet i april. Han fortalte om å leve med PTSD og om sitt møte med NAV. Med seg hadde han NVIO-president Odd Helge Olsen, rådgiver helse Geir O. Stamnes og Oddgeir Bratsberg, leder i NVIO avd Vestfold og Telemark. De informerte om intops-historien fra Tysklandsbrigaden og frem til i dag, om PTSD og livet veteranen lever før hun/han søker hjelp hos NAV, og om lokallagsarbeid i NVIO og hva som kan tilbys av hjelp og 28

aktiviteter.

– Jeg har gode erfaringer med de veilederne jeg har møtt oss NAV, spesielt det første møtet med NAV var svært positivt. Men jeg har også hatt veldig negative møter, blant annet i form av oppringninger fra saksbehandler som kanskje ikke kjenner saken min og ikke vet hva som står i mine papirer, forteller Brekke.

Bakgrunnen for møtet var et ønske fra politikerne som vil ha en orientering om hvordan NAV jobber mot krigsveteraner.

Leder for NAV Skien, Per Stokstad vil ha mer kunnskap om hvordan de skal håndtere krigsveteraner.

– Jeg blir veldig ydmyk av å høre historiene, og ikke minst prøve å forstå opplevelsene.

Dette er en verden som de fleste av oss i trygge Norge har vært forskånet for å være utsatt for. Det er klart at betydningen

av en god og strukturert oppfølging av veteranene er viktig, sier Stokstad.

- Nå skal NAV-sjefen i Skien se på kvaliteten på oppfølgingen av veteranene og jobbe internt, og i samarbeid med NVIO, om konkrete tiltak. Terskelen for å gå til NAV kan være en utfordring for veteraner. Detter er sterke kvinner og menn, som i utgangspunktet ikke tror noe kan bite på dem, sier president Odd Helge Olsen.

Svein Brekke var oppløftet etter møtet, og mener dette kan være starten på en et bedre system.

- Vi er i gang! Jeg har fått troen på at opplysningsarbeid i samarbeid med NAV kan bære frukter, og gi veteraner et bedre, mer respektfullt, og lettere møte/behandling i NAV systemet, sa han.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 29

Stiftelsen Veteranhjelp :

Veteraner hjelper veteraner Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akutt økonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner og pårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; den medmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.

NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater og deres nærmeste pårørende.

ranhjelp Stiftelsen Vete

Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 30

:kontakt: med leseren

Medlemmer av NVIO får medlemskort hos Hotel Express Norge til en pris av NOK 990,- +mva pr.stk i stedet for NOK 1880,-+mva som er vanlig pris.

Med dette medlemskapet har du tilgang til gunstige medlemspriser på over 200 hoteller i Norge og mer enn 11000 hoteller i hele verden.

Medlemskortet gir deg også gode rabatter på Hurtigruten og Avis bilutleie.

For mer informasjon, send e-post til NVIOs kontaktperson Jan-Erik Nermoen: jan-erik@hotel-express.no eller ring 38129000 og henvis til NVIO-avtalen.

Forsvarets veteransenter presenterer

KARRIERESKIFTEKURS (10.- 14. juni) for deg som ikke lenger er stadig tjenestegjørende

Telemark bataljon 20 år og GILDE PROGRAM Fredag 19.00 Baren åpner Lørdag 100-1130:

Er du ikke lenger stadig tjenestegjørende og ønsker, a) et karriereskift- eller b) søke jobb?

- Da er dette noe for deg: • • • • • •

Tett samarbeid og individuell oppfølging med NAV Fokus på å beskrive kompetanse, skrive søknad og CV Vil gjøre deg i vesentlig bedre stand til å selge deg selv Vil gjøre deg i vesentlig bedre stand til å søke jobb Praktisk trening på intervjusituasjon Kostnadsfritt for veteraner

Søknad sendes veteransenteret@mil.no innen 27.mai

30

11.30 11.45 12.30 14.00 19:00 21.00

Brief - Etablering første tid Heistadmoen - Første store deployering KFOR 1 v/ generalmajor Robert Mood -10 år (and counting) operasjoner i Afghanistan v/ oberstløytnant Lars Lervik - Status og fremtid v/ major Atle Molde Minnemarkering over våre falne Lunsj Materielldisplay Kappestrid Premieutdeling, Jarleslagning og middag¨ Underholdning

Er du veteran fra Telemark bataljon? Det er fortsatt mulig å melde seg på til GILDE og 20-årsjubileum for Telemark bataljon 24.-25- mai!

Påmelding skjer til tmbn20@gmail.com eller til Ass S-1 på mob: 488 93 501 innen 6.mai.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 31

:kontakt: med leseren

Forsvarets veteransenter og Kongsvinger festnings kommandantskap inviterer til:

Veteran fra NORBATT 1?

I mars 2013 er det 35 år siden de første norske styrkene dro til Libanon som del av United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL). I samarbeid med bataljonstaben arrangerer NVIO gjensynstreff for deltakerne i NORBATT 1 i Oslo 30. august - 1.september i år.

Arrangementet holdes på Radisson BLU Scandinavia Hotel (NVIO har forhåndsreservert rom).

For de som ennå ikke har meldt seg på, eller trenger mer informasjon om treffet, vennligst kontakt Knut Østbøll på e-post: kostboll@nvio.no eller på telefon: 911 76 351.

Lørdag 11. Mai kl: 1700

-E Eva va V Vermundsberget ermundsberget - Kjetil F Foseid oseid - Kjetil N Nordfjeld ordfjeld -T Tommy ommy M Michalsen ichalsen

- Matilda Matilda G Gressberg ressberg

Kongsvinger K ongsvinger blanda k kor or Konferansier: K onferansier:

Ø Øivind ivind Ro Roos os

Dirigent: D irigent:

Tarjei Tarjei G Grimsby rimsby

HV-02s HV -02s Musik Musikkorps korps 1600 – 1700

Mottakelse Mottakelse aavv vveteraner eteraner i A Arsenalet rsenalet Alle A lle vveteraner eteraner ønskes velkommen. velkommen. Er Erkjentligheter kjen j og bevertning. ng.

V Vii oppf oppfordrer for o ordrer veteranene veteranene til å bær bære e sine n medaljer denne dagen n

1700 – 1900

Konsert på festningst Konsert ffestningstoppen estning estningstoppen Salg S alg a av v fforfriskninger orfriskninger med:

Gratis Gratis busstransport busstransport fra fra Akershus Akershus festning festning k kl. l. 14:30 med rretur etur Oslo kl. kl. 19:30 Påmelding innen 1. mai. Tlf: Påmelding Tlf: 6282 0100 eller e-post: e -post: veteransenteret@mil.no veteransenteret@mil.no

Arrangement A rrangement er GR GRATIS ATIS o og g åp åpent ent ffor or alle

31

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 32

:tilbakeblikk

siden 5 år t til 3 t e er d le send pemer b o I som styrker lta i FN- binde e k d f s r å n or no n for det. I de n om en o n a n ste Lib i la kkpo nen r frem rasjo kriver Sje numme rt s else lse i hve et for are ff hend synstre IFIL som r det N en til gj ATT I/ U st 2013. E skal B i u NOR res i aug ønsker v e u rang delse d g! ? en eldin en h krive om tilbakem s s io.no @nv Gi os d a t .kofs hege

Bjarne Olsen, Jostein Pedersen med bandasje på hodet, Stefan Strand, Harald Torjussen og Arild Vaksdal (d. 07.10.1998) på trekkspill

- Du er truffet i hodet!

12.04.1978 satt Jostein Pedersen seg inn i bilen og kjørte mot Gardermoen, og Ben Gurion, Tel Aviv, for å tjenestegjøre i Nor Maint Coy kont. 1/1978, som vognfører i bergningsseksjonen.

32

Pedersen og kollegaene kjørte i kolonne til Naqoura, som ble den første midlertidige etableringen.

- Etter kort tid forflyttet vi oss til Tibnine, der vi etablerte og bygde opp Camp Scorpion, ledet av oberstløytnant Halvard Didriksen, sier Pedersen.

På forhånd hadde hadde franske ingeniørsoldater ryddet området soldatene skulle inn på med bulldosere, og lagt massene i en lang jordvoll på østsiden av leiren i retning mot Tibnine by. I vest/sørvestlig retning lå HQ Irish Batt, og tidvis kunne det høres «knatring» av ild fra automatvåpen oppe i åsene på andre siden av Irish Batt.

- En av de første oppgavene våre var å grave forsvarsstillinger og bygge opp med

sandsekker. Jeg jobbet med å fylle sandsekker fra jordvollen sammen med min makker, korporal Odd Hedlund på vår bergningsvogn av type M-63. Det var veldig varmt, over 40 plussgrader, de fleste hadde kastet både hjelm, vest og uniformsjakke og jobbet i bar overkropp.

Etter en tid måtte vi ha pause, og sto og småpratet mens vi hvilte på spaden. Vi tok ikke notis av at vi befant oss med hodet høyere enn jordvollen. Plutselig kjente jeg et voldsomt slag i hodet, falt sammen og ramlet ned jordvollen, sier han.

Pedersen beholdt bevisstheten, og klarte etter noen sekunder å komme seg opp på kne.

- Jeg la hånda opp på hodet der slaget traff, og så at blodet strømmet i hånda og nedover kinnet, sier han.

Pedersen var blitt truffet i hodet av en rikosjett.

- Jeg husker helt klart min eneste tanke der og da: «Jostein, du er truffet i hodet, nå er det slutt … Send de siste tanker hjem til familie og kjære, du ser dem neppe igjen …» Jeg husker også ropene fra noen av mine medsoldater like ved,

der de umiddelbart løp for å varsle og skaffe hjelp. Men i stedet for å besvime, ble jeg gradvis noe klarere, og tenkte «kanskje dette kan gå bra …»

Tilfeldighetene ville det slik at NMC faktisk hadde besøk av en Volvo felt ambulanse med to sanitetssoldater fra NorMed Coy, Naqoura, akkurat da hendelsen inntraff.

De ble straks alarmert og var borte hos Pedersen i løpet av noen minutter. Han fikk førstehjelp på stedet og en bandasje rundt hodet, før han ble lagt inn i ambulansen og kjørt hastig til et legekontor i Tibnine by. Legen der vasket forsiktig rundt såret, satte bedøvelse og barberte noe hår. Han løftet på hudflikene med pinsett, og smilte. «Du har vært heldig, dette går bra», sa han. «Treffet har kun streifet, og du har et Y-formet kutt med et rift og noen brister i kraniet. Vi syr to sting, og legger på en bandasje.»

- Så bar det tilbake til Camp Scorpion etter legebehandling, og etter en dags hvile var jeg i tjeneste igjen, sier Pedersen.

- Noe prosjektil ble aldri funnet. I ettertid har jeg ofte lurt på om hendelsen ble journalført, enten i vaktjournal eller rapportert på annen måte. Jeg kan ikke huske at det ble foretatt noen gjennomgang eller iverksatt tiltak i etterkant av episoden, men jeg har uansett bokstavelig talt fått et minne for livet …

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 33

:aktuelt: hjemme

Strategigruppen mener NVIO må se fremover for å møte behovene til dagens veteraner

En interesseorganisasjon for fremtidens veteraner - Vi har et enormt potensial for rekruttering av nye medlemmer, men det er på tide å rette mer fokus på de veteranene som kommer tilbake fra tjenesten med positive erfaringer - uten å glemme de som har blitt skadd i internasjonal tjeneste, sa leder for Arbeidsgruppen strategisk plan, Roy Brubakk, på NVIOs ledersamling 2013.

For første gang la medlemmene av gruppen for strategiplanlegging frem noen av ideene som skal jobbes med på neste års landsmøte i Norges Veteranforbund for

Internasjonale Operasjoner. Arbeidsgruppen strategisk plan ble opprettet etter NVIOs landsmøte i fjor.

Det var en positiv stemning på NVIOs ledersamling. Lokalforeningsledere fra majoriteten av organisasjonens 58 avdelinger deltok på en todagers samling på Akershus festning for å sette kursen for NVIOs fremtid.

- Vi skal hjelpe de syke, men vi kan ikke glemme at de fleste er friske, og vi må tenke nytt for å nå alle. Tiltakene som skal utarbeides bør, etter implementering, bidra til at NVIO fremstår som en moderne, dynamisk organisasjon med blikket rettet fremover, sa Brubakk.

Arbeidsgruppen oppfordret lokalforeningene, sekretariatet og styret til å iden-

tifisere organisasjonens styrker, svakheter og muligheter.

Mer fokus på veteranen som ressurs og en formidling av kunnskapen til samfunnet forøvrig, var en momentene som gikk igjen i alle gruppene i diskusjonen om hva organisasjonen kan gjøre bedre. Organisasjonens mangeårige sterke påvirkningskraft overfor politisk ledelse ble også nevnt som NVIOs største styrke.

For å møte behovene til dagens og fremtidens veteraner, vil organisasjonen gjennomgå hvilke saker som bør prioriteres fremover. Problematikken rundt 35-årsregelen og kontraktsperioder for grenaderer, kom opp som aktuelle saker for et fremtidsrettet NVIO. 33

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 34

:lokalforeningene

Iben og Lars på langrennstur.

Foto Vibeke Strand

Dina, Emma og Ane koser seg i solveggen. Foto Vibeke Strand

NVIOs påsketur

34

15 stykker hadde funnet veien til Trysil for å være med på NVIOs påsketur 2013. Dagene ble fylt med alpint, langrenn og aking i akebakken. På ettermiddagen var det kakao på afterskien, og på kvelden filmer, singstar og spill.

Flere av familiene kjente hverandre fra før, og gjensynsgleden var stor. I fjor møttes Emma og Ane på påsketuren, og siden har det blitt flere besøk hos hverandre. - Vi er blitt bestevenninner, sier Emma.

- Vi har storkost oss hele påsken, sier NVIOs utsendte, Vibeke Strand. - Jeg har ikke sett en sky på himmelen hele uka, så vi har vært utrolig heldige med været. Høydepunktet var kanskje da vi gikk på ski til paradisbukta. Ane er ikke helt enig. - Nei! Det var å grille marshmellows i peisen, sier hun.

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 35

:lokalforeningene

Vinterfestuka i Narvik Tradisjonen tro gikk Vinterfestuka av stabelen i Narvik i uke 11, med et stort program, mye kultur, mange arrangementer og aktiviteter.

AV JOSTEIN PEDERSEN

På slaget 12, den 12. mars ankom hurtigruteskipet MS Nordlys som festivalskip under hele uka. Forsvarets Musikkorps NordNorge arrangerte lunsjkonsert om bord.

Dette var en passende anledning for NVIO avdeling Ofoten å markere foreningen, og vi fikk anledning til å etablere egen stand ombord med roll-ups og brosjyrematriell.

Fredag arrangerte Vega Forlag lansering av forfatter Alf R. Jakobsens siste bok «Bitter Seier» om kamphandlingene under gjenerobringen av Narvik i april - juni 1940. I tillegg til boklanseringen hadde forlaget lagt til rette for en større markering, som omfattet bekransning av den engelske

flotiljesjefen Bernhard Warburton-Lee’s gravsted på Ballangen kirkegård, bekransning av den engelske minnestøtten på Skjomnes, og lunsj om bord på Narvik Havnevesens båt «Fløttmann» kombinert med krans på sjøen i Narvik havn, for å minnes den senkede destroyeren MV «Hardy», hvor Warburton-Lee hadde kommandoen. Vega Forlag hadde hentet B. Warburton-Lee’s barnebarn John Warburton-Lee med familie (kone og 3 sønner) fra England for å overvære markeringen. Etter dette ble boken «Bitter Seier» lansert i samarbeid med Krigsmuseet i Narvik, med avsluttende debattmøte hvor innledere var forfatter Alf R. Jakobsen, tidl. forsvars sjef Sverre Diesen, John WarburtonLee og forfatter av boken «Soldathjerter», advokat Øyvind Johnsen. Debattmøtet trakk til seg svært mange interesserte tilhørere, og en fullsatt sal måtte fylles opp ytterligere med mange ekstra stoler.

NVIO avd. Ofoten fikk anledning til å

Fra venstre Alf Kyrre Medlie og Knut Erlid

delta i hele markeringen ved flaggvakt på kirkegården i Ballangen, flaggvakt ved minnestøtten på Skjomnes, tilstede ved kransenedlegging på Narvik havn, stand på Krigsmuseet ved boklanseringen og stand på Quality Grand Royal Hotel ved debattmøtet.

«Ny giv» i NVIO avdeling Ofoten Torsdag 23. august 2012 ble en merkedag for NVIO avdeling Ofoten.

AV JOSTEIN PEDERSEN

Etter flere år med svak oppslutning og laber aktivitet, ble det fastsatt ekstraordinært årsmøte i foreningen med valg av nytt styre. Det nye styret besto av leder Øystein Paulsen, sekretær Frode Paulsen, kasserer Jostein Pedersen, styremedlem Knut Erlid og kameratstøtteansvarlig Dag-Richard Mørk.

NVIO avdeling Ofoten etablerte samarbeid med HV-16 i Bjerkvik og Krigsminnemuséet i Narvik. De kom også raskt igang med månedlige veterantreff, og skiltet med aktiviteter som bowlingkveld, skarpskyting, foredrag om situasjonen i Afghanistan (sjef PRT-15, oberst Rune Solberg) og ny fremskutt jagerflybase på Evenes (ordfører Jardar Jensen). Spennende aktivitetstilbud har skapt nytt engasjement i foreningen, og tilstrømning av nye medlemmer og økende

oppslutning rundt arrangementene, har ikke latt vente på seg.

Den militære aktiviteten i Narvik-regionen har etter hvert blitt svært redusert gjennom de senere år, og NVIO avdeling Ofoten har derfor ikke hatt miljø eller lokaliteter å knytte seg til som et naturlig forankringspunkt. Det var derfor et stort fremskritt for foreningen å kunne flytte inn i nye leide lokaler i januar 2013, svært sentralt plassert i sentrum av Narvik. Styret har pusset opp, og etter hvert vil forhåpentligvis egne kontormøbler, utstyr, effekter fra intops-operasjoner og andre fasiliteter komme på plass.

Lokalene ble offisielt åpnet ved høytidelig markering i tilknytning til NVIO avdeling Ofotens ordinære årsmøte torsdag 21. februar 2013, hvor også visepresident Heidi J. Brudal, og Forsvarets Veteransenter med oberstløytnant John Petter Bachke var tilstede.

- Vi ønsker NVIO avdeling Ofoten til lykke med nye lokaler. Det dere har fått til på bare noen måneder her er imponerende,

sa Brudal.

Onsdag 6. mars holdt kontorlokalet åpent for første gang kl. 18:00 – 20:00. NVIO avdeling Ofoten prøver på denne måten å oppnå kontakt med flere veteraner, og å være tilgjengelig med informasjon, støtte, bistand og annet, eller kort og godt sosialt samvær for den som ønsker. Foreningen vil holde åpent hver onsdag kl. 18:00 – 20:00 frem til juli måned, betjent av en tillitsvalgt i styret, og senere evaluere ordningen.

-Vi legger opp til månedlige veterantreff med varierte og interessante aktiviteter også i 2013. Ambisjonsnivået er høyt. Det må det være for å tiltrekke flest mulig veteraner og skape samhold, anerkjennelse og respekt.

For å lykkes etter våre forutsetninger er det imidlertid viktig at vi har et robust forbund som støtte «i ryggen», et godt samarbeid med lokalforeninger i landsdelen, med lokale media, næringsliv og enheter i Forsvaret i området, sier leder Øystein Paulsen.

35

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 36

:kontakt: med leseren

De røde veteranene

I sine karakteristiske røde uniformer har Chelsea-veteranene blitt et av Londons ikoner. De sto æresvakt på trappen inn til kirken under Margaret Thatchers begravelse. I dag er Royal Hospital Chelsea, som det heter, et hjem for veteraner som har deltatt i Korea, Falkland, Kypros, Irland og den annen verdenskrig.

RASMUS FALCK

36

Hjemmet står klart til å ta imot veteranene fra Afghanistan og Irak når de pensjoneres.

På den røde frakken bærer de sine medaljer og gradstegn. Mange bærer fallskjermvingen, ja til og med SAS vingen.

Royal Hospital Chelsea ble etablert i 1682.

Siden etableringen har det vært hjem for over 25.000 veteraner. Den første kvinne fikk adgang i 2009. Hun meldte seg frivillig til Hæren i 1941 som 18 åring. Hjemmet har plass til 300 veteraner. Oppholdet er basert på en militær kultur som setter

kameratskap i høysetet. Beboerne er inndelt i fire kompanier hvert under ledelse av en tidligere offiser. Han er ansvarlig for den daglige velferd for sine veteraner. Øverste leder er en tidligere general. Det er i alt 200 ansatte ved hjemmet, som kan tilby pleie og legetilsyn og måltider i en av Englands peneste områder i Chelsea.

Nærmeste stasjon på undergrunnen er Sloan Square bare fem minutters gange fra hjemmet og for øvrig der John Fredriksen holder til.

Hvert år i slutten av mai avholdes Chelsea Flower Show på eiendommen. Dette blir av mange betraktet som den beste og flotteste blomst- og hageutstilling i Europa.

Den grønne plenen utenfor hjemmet forvandles til en labyrint av grønne kunstverk.

I år er det 100-årsjubileum. Besøksantallet er begrenset til 157.000. Veteranene er hjertelig velkommen.

Det er stor aktivitet på hjemmet. De pensjonerte veteranene blir regelmessig invitert til Wimbledon, fotballkamper og hesteveddeløp. De har også eget bowling lag.

Organisert som en typisk engelsk klubb har de bar, salonger og restaurant der de kan hygge seg, og ha venner og familie

som gjester. Det er også en egen pleieavdeling med plass til 100 personer.

For å kvalifisere må søkeren være 65 år.

Vedkommende må være tidligere menig , underoffiser, offiser som har tjenestegjort som soldat i 12 år før promotert til offiser i den britiske hær, eller fått uføretrygd mens man tjenestegjorde. Han/hun må være i stand til å klare seg selv. Normalt tar man ikke inn veteraner direkte til pleieavdelingen. Ved ankomst overlater veteranen sin pensjon fra hæren i retur for gratis opphold, klær og medisinsk tilsyn. Søkeren må ikke være økonomisk ansvarlig for sin families underhold. Søknad kan fylles ut på nettet.

Veteranene har hatt en vennskapsavtale med fotballklubben med samme navn i mange år. De kan ses på hjemmekamper på Stamford Bridge. Da Chelsea vant premier league i 2005 dannet veteranene æresgarde da spillerne kom ut til premieoverrekkelsen. Til ære for de røde uniformene hadde spillerdrakten for noen år siden rød kant på kraven.

Royal Hospital Chelsea vil være her når dagens soldater i internasjonale operasjoner pensjonerer seg!

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 37

:medlemsservice:

FACEK BOO

Forbundstyret i NVIO 2012/2014 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: 408 34 501 Tlf: 38 08 74 89 oholsen2@gmail.com

WEB

Styremedlemmer: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no

Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 Mobil: 481 85 079 oleynden@online.no

4. Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29 3268 Larvik Mob: 988 97 971 knut@vet-intops.no

Einar Haarberg Breimyrsåsen 11 4628 Kristiansand S Mob: 934 61 295 einar.haarberg@netcom. no

Varamedlemmer: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf: 51 52 44 97 Mob: 911 73 305 post@rogaland.nvio.no

5. Hugo A. Benjaminsen Konsulbørsgt 15 5006 Bergen Mob: 958 97 123 unbilly@gmail.com

Bernt Ove Røthe Postboks 310 5702 Voss Mob: 473 72 014 bernt.ove@online.no Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no

Vi er på Facebook og web og twitter For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook eller på Twitter.

Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: 800 48 500 Mental Helses hjelpetelefon 116123 Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 33 321 Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: 800 30 445 Hærens styrkers senter for pårørende: 800 89 520

Sjøforsvarets pårørendetelefon 800 87 850 Luftforsvarets pårørendetelefon 69 23 71 96 Kirkens SOS 815 33 300 Bekymringstelefonen Voksne for barn: 810 03 940 Anonyme alkoholikere: 911 77 770 anonyme narkomane: 90 52 93 59

Visepresident Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: 943 01 188 heidi.brudal@online.no

2. Torfinn Sollund Trostveien 4 c 8207 Fauske Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no 3. Sigurd J. Pedersen Aronnesvn 70, 9514 Alta Mob: 990 42 240 sijepe@gmail.com

Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest, Havøysund, Kvalsund, Midt-Finmark, SørVaranger, Tana, Finmark

Hitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal, Romsdal, Rørås og Fjellregionen, Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag.

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og TMbn veteranforening, Rana.

Bernt Ove Røthe: NVIO avd Bergen, Førde, Haugaland, Kvinnherad og Voss.

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og

Einar Haarberg: NVIO avd AustAgder, Kristiansand, Mandal og Lister, Rogaland.

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og Toten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark, Kongsberg, Valdres og Ringerike Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum, Drammen, Follo og Indre Østfold, Nedre Romerike, Oslo, Sandefjord og Nordre Vestfold, Vestfold og Telemark, Østfold og Øvre Romerrike.

37

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 38

:medlemsservice:

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO

Lokalforeningsoversikt

NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: 78 60 08 51, Mobil: 99 04 22 40 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no

NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: 99231886 o-hartveit@hotmail.com post@forde.nvio.no www.forde.nvio.no

NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker Mobil 97479965 Privat 66783316 post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75754696, M: 90821766 - T (a): 75710522 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no

NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 93 03 45 85 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina Telefon: 61191672 Mobil:40634124 post@gjovik-toten.nvio.no www.gjovik-toten.nvio.no

NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf Arnesen Kollåsen 50 5116 Ulset Mobil: 91301697 Tlf: 55 20 32 72 post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no

38

NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: 41 39 93 44 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: 91 53 60 22, Telefon: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15 2660 Dombås Mobil: 91161417 Tlf: 61241075 post@gudbrandsdalen.nvio.no www.gudbrandsdalen.nvio.no

NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen Telefon: 32834649 Mobil: 900 39 575 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61326370, Mobil: 92459912 post@hadeland.nvio.no www.hadeland.nvio.no

NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 90 57 90 44 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no

NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: 91633656 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no

NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: 91736198 post@hammerfest.nvio.no www.hammerfest.nvio.no

NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 terje@petroservices.no www.harstad.nvio.no NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 90 99 65 55 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: 61262801, M: 47900454 post@hedmark.nvio.no www.hedmark.nvio.no NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44 3617 Kongsberg, Mobil: 48273922 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: 38 040 08 38 Mobil: 93 24 88 91 post@kristiansand.nvio.no www.kristiansand.nvio.no NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78463788, Mobil: 41573546 post@kvalsund.nvio.no, www.kvalsund.nvio.no

NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Sund Haugaveien 14 5460 Husnes Tlf: 53472362 post@kvinnherad.nvio.no www.kvinnherad.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: 98625360 Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 post@midt-finnmark.nvio.no www.midt-finnmark.nvio.no NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 91312731, tlf: 74270294, post@namdal.nvio.no www.namdal.nvio.no NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 12 2013 Skjetten Mob.tlf 97060084 post@nedre-romerike.nvio.no www.nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 1 6530 Averøy M: 95892509 post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 76 95 70 83 oystein_paulsen@hotmail.com www.ofoten.nvio.no

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 39

:medlemsservice: NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 90834719 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no NVIO avd. Oslo Leder: Atle Paulsen Ravnkolbakken 39 0971 Oslo Mob:922 99 678 post@oslo.nvio.no www.oslo.nvio.no NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Oscarbakken 1, 8618 Mo i Rana Mobil:90880728 post@rana.nvio.no www.rana.nvio.no NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . Brudal Steinliveien 7 3518 Hønefoss Mob:943 01 188 post@ringerike.nvio.no www.ringerike.nvio.no NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: 41215939 post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 72 40 63 11 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 90946083 post@salten.nvio.no www.salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjord post@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no

NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum 6000 Ålesund Telefon: 70 13 19 18 Mobil: 99 71 86 21 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: 94132607 post@svalbard.nvio.no www.svalbard.nvio.no NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne Hovland Sørbygdsvegen 335 2636 Øyer Mobil: 97717077 arne_h@yahoo.no www.sor-gudbrandsdal.nvio.no NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon Masdal Nordre Vartdal 6170 Vartdal post@sore-sunnmore.nvio.no www.sore-sunnmore.nvio.no NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: 78999469, Mobil: 99094967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18 Mobil:41 25 03 93 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Erik Torp Mobil: 90645977 Adresse: Gustava Kjellandsvei 7 3610 Kongsberg Mail: Erik.Torp@kongsberg.com NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 40029817 post@troms.nvio.no www.troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Storgata 124 9008 Tromsø Mobil: 91368344 post@tromso.nvio.no www.tromso.nvio.no

NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 91 61 69 20 post@trondelag.nvio.no, www.trondelag.nvio.no NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47255678 post@valdres.nvio.no www.valdres.nvio.no NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 97546468 post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 46897710 Telefon: 76134206 post@vesteralen.nvio.no www.vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 91148811 ntveka@hotmail.com, www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik Larsen Rødslia 35, 1621 Gressvik Mobil: 91609746 post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 90 56 89 92 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 94 01 22 00 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Katrine Sviland Mobil: 93883600 e-post: katrine.sviland@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 91 17 63 51 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012201, e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 94012200, e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: 90 87 08 85 e-post: bnaess@nvio.no Helse: Geir Stamnes Mobil: 99 72 13 24 e-post: gstamnes@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

Sist oppdatert 25.04.13 39

2-2013KOPI_Layout 1 02.05.13 10:23 Side 40

Returadresse: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Verv en veteran - vinn flotte premier

NVIO er stadig det største veteranforbundet i Norge, med over 7000 medlemmer. Men vi vet det finnes mange veteraner der ute, og vi vil gjerne introdusere disse for kameratskapet - og for arbeidet NVIO gjør for veteraner.

Husk at vinnersjansen øker jo flere nye medlemmer du verver!

Verver du 3 nye medlemmer får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull» eller caps m/logo

Verver du 5 nye medlemmer

får du termokrus m/logo eller drikkebelte fra Craft

Verver du 7 nye medlemmer får du Rosendahl vannkaraffel med 6 vannglass

Verver du 10 nye medlemmer

får du en stor og praktisk bag med hvit logo Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO Fullt navn: ...........................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnummer/sted: .............................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

Telefon/mobil: ....................................................................................

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

E-post: .................................................................................................

Tjenestegjorde i: ................................................................................. Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo