Elektrofag En av Norges mest populĂŚre utdanningsveier
Oversikten over Elektrofagene
,,Jeg liker fly
ĂĽ mekke pĂĽ
,,Hva er
livet uten en vel
mobiltelefon?
,,Man tuller
ikke med Norges største
yrkesfag
,, ,,
jobbe med fornybar energi
vite du
Fint 책 at er ettertraktet
Jeg vil
,,
En automatiker kan ogs책 p책
jobbe teater
,,
Mekke helikopter er
,,
gøy båter
kulere enn å mekke bil
Det er å styre undervanns-
,,
liker å klatre Jeg
i høye master
Elektrofagene:
Mange muligheter og sikker fremtid
Drømmer du om en spennende fremtid med sikker jobb og god lønn? Da kan elektrofagene være noe for deg! Du trenger ikke drømme om å bli rakettforsker for å starte hos oss. Men du kan faktisk bli det! Satser du på elektrofagene får du nesten ubegrensede muligheter til å velge fremtidig jobb. Våre folk er representert i de fleste viktige områder i samfunnet og du blir en viktig brikke for å holde samfunnsmaskineriet i gang. Og lønna du får avspeiles av nettopp det! Vet du ikke nøyaktig hvilket felt du vil spesialisere deg på har du året på VG1 Elektrofag grunnkurs til å bestemme deg. På VG2 har du mulighetene til å velge Elenergifagene, Automatiseringsfagene, Data- og elektronikkfagene, Kulde- og varmepumpefaget eller Flytekniske fag. Du kan også gå videre på studieforberedende fag. Under hvert av fagene ligger nye muligheter for spesialisering. Her er det fritt utløp for så vel drømmer som rasjonelle valg. Noen ser etter utfordringer, andre høy lønn. Uansett hvilke kriterier du setter for fremtida di, så finner du et valg som passer deg. Etter to år på skolebenken går du ut i jobb som lærling. Det er egentlig utdannelse med lønn. Du finner selv fram til bedriften du ønsker å arbeide i, og sender en søknad. Når du har funnet en bedrift som vil ta imot deg som lærling, går du i gang med lærlingperioden. Denne kan variere mellom 1,5 år og 2,5 år avhengig av faget du har valgt. Som lærling får du en mentor i bedriften som sikrer at du får praksis innen alle områder av faget ditt. Til å begynne med arbeider du sammen med andre, men etter hvert får du også utfordringer på egen hånd. Da starter den virkelige moroa! Etter endt lærlingperiode går du opp til fagprøven. Når den er bestått belønnes du med fagbrev. Det er et verdipapir som du tar med deg resten av livet. Med fagbrevet i hånd kan du gå videre til Fagskole, Høyskole eller Universitet. Her kan du nå så langt du bare vil. Hørte jeg rakettforsker?
Automatikerfaget
Liker å se løsninger, ikke problemer!
Anja Gutrud ble sendt på Helse- og sosialfag av rådgiveren på grunnskolen. Det skulle vise seg å bli helt feil for henne. Hun måtte selv gjøre grep for å komme på rett spor. - Mamma arbeidet i barnehage og pappa var tavlemontør. Barnehage var ikke spennende for meg som likte å være med pappa på jobb. Jeg var fascinert av de tekniske komponentene og lærte tidlig å lese og forstå tekniske skjema. Etter hvert fikk jeg også være med på å bygge tavler. – Jeg har alltid likt å holde på med tekniske ting. Jeg liker å se løsninger og ikke problemer. Derfor er dette kjempespennende for meg. Det er gøy å få ting til å fungere, sier Anja som vi møter på Lillestrøm Torv, for første gang alene ute på oppdrag.
VG1 ELFAG
VG2 AUTOMATISERING
VG3 AUTOMATISERING
Anjas vei til automatiker:
Første året gikk hun på en generell innføring i elektrofag og bygget en grundig plattform for utdannelsen. Etter dette gikk hun inn på Vg2 automatiseringsfag og fikk nødvendig spisskompetanse. Nå er hun i gang med Vg3 som er opplæring i bedrift som automatiker. Hun kunne også blitt tavlemontør, vikler eller transformatormontør, eller arbeide med fjernstyrte undervannsoperasjoner.
Les mer på www.gnizt.no
,,Gøy å få
automatikken til å fungere
ANJA GUTRUD Automatikerlærling hos Schneider Electronics: – Jeg kunne lese tekniske skjema før jeg var ferdig med barneskolen. Pappa var tavlemontør og jeg elsket å være med han på jobb. Derfor måtte det bare bli elektrofag på meg, sier Anja Gutrud. Harde fakta om Automatikerfagene: Som automatiker kan du få jobb i prosessindustri, mekanisk industri og i bedrifter som bygger, reparerer og vedlikeholder automatiske prosessystemer og maskiner, eller du kan jobbe med automatisering i bygg.
Elenergifagene
Sikker jobb, god lønn og trygg framtid!
Mats Uttakleiv, Jo Heggernes og Arthur Leonard Thomassen er alle tre lærlinger innen Elenergi og vil bli elektrikere. Nå går de på skole to dager i uka og arbeider i bedrift tre dager. – Det er deilig å få lønn mens man tar utdannelse, sier gutta smilende. Vi møter dem på det lokale Opplæringskontoret der de får teoretisk opplæring. – Det er fint at det er fleksibilitet slik at man kan velge en vei inn i yrket som passer en selv. Dersom man er heldig og finner en bedrift som vil ta inn en person rett fra grunnskolen, er mulighetene tilstede for å starte med teorien når man ønsker. Mats og Jo har valgt det tradisjonelle utdanningsløpet med skole først og jobb senere. De arbeider nå i bedrifter de selv har valgt og trives svært godt. – Det bygges som bare det i Norge og vi frykter ikke å havne i ledighetskøen. Når i tillegg fagbrevet snart er i havn, mener guttene å stå fjellstøtt i arbeidsmarkedet. – Vi må selvfølgelig gjøre en god jobb for å holde oss aktuelle, men det er ikke noe problem, mener de tre guttene.
VG1 ELFAG
VG2 ELENERGI
VG3 ELEKTRIKER
Mats, Jo og Arthur Leonards vei til elektriker:
I løpet av det første året fikk de tre guttene en generell og grunnleggende elektroutdanning i Vg1 som ga dem grunnlaget for veien videre. På Vg2 Elenergi ble faget spisset og tydeliggjort. Så tegnet de lærekontrakt med hver sin bedrift og fortsatte på Vg3 i elektrikerfaget. I Elenergifaget kan de bli elektriker, energimontør, energioperatør, heismontør, signalmontør, togelektriker, elektroreparatør eller elektromotor- og transformatorreparatør. Se www.gnizt.no
,,Flere veier
til fagbrev
MATS UTTAKLEIV, JO HEGGERNES OG ARTHUR LEONARD THOMASSEN. Alle er lærlinger innen Elenergi, men har valgt ulike utdanningsløp. Mats og Jo valgte den tradisjonelle veien med skole først og praksis i bedrift etterpå. Arthur Leonard begynte i bedriften som 16 åring og tok utdannelsen parallelt. Nå er han 21 år og i juni går han opp til Fagprøven. Harde fakta om Elenergi: Utdanningsprogrammet fører til et mangfold av yrker for installasjon og vedlikehold av elektriske og elektroniske systemer. Det stilles strenge krav til kvalitet, pålitelighet, sikkerhet og dokumentasjon.
Elenergifagene
Topp for den som liker å jobbe ute!
Rasmus Bay arbeider nå på andre året som Energimontør-lærling og trives godt. – Det meste vi utfører foregår ute, derfor er man avhengig av å like å være utendørs for å trives i denne jobben. Arbeidet består mye i å strekke kabler fra overføringsnettet og inn til nye og eldre bygg, både boliger og næringsbygg. Bedriften han arbeider i er deleiet av netteieren Hafslund og rundt 80 prosent av alle oppdrag kommer derfra. Energimontørene har en viktig oppgave med å sikre landets energiforsyning. Det er de som må rykke ut til alle døgnets tider, feilsøke og reparere linjene når vær og vind gjør områder strømløse. Det kan mange ganger være en tøff jobb, men montørene er forberedt på det verste. – Det er et veldig flott arbeidsmiljø. Vi arbeider alltid to montører sammen, og det er jo hyggelig, sier Rasmus, som etter et års praksis i faget begynner å få god rutine og arbeider mer og mer selvstendig. Arbeidet krever stor nøyaktighet, sikkerhet og systematikk. Kreativitet er en forutsetning både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter og tjenester. Du må også tåle å arbeide i store høyder og ha godt fargesyn. – Det første som skjedde da jeg begynte i jobben var at jeg ble sendt på klatrekurs. Her fikk han utdelt stolpesko og lærte å bevege seg i høyden. VG1 ELFAG
VG2 ELENERGI
Rasmus vei til energimontør:
VG3 ENERGIMONTØR
Normalt sett går elevene første året på en generell innføring i elektrofag og får bygget en grundig plattform for utdannelsen. Etter dette følger et år på Vg2 Elenergi for å få nødvendig spisskompetanse. Ettersom Rasmus hadde videregående skole fulgte han et ettårig opplegg på Voksenopplæringen ved Elvebakken videregående skole der det faglige pensum fra begge årene var slått sammen. Nå er han i gang med Vg3 som er opplæring i bedrift og som fører frem til fagbrev. Se www.gnizt.no
,,En fordel
å ikke ha høydeskrekk
RASMUS BAY Energimontørlærling hos Infratek – Jeg hadde allerede vært ute i yrkeslivet før jeg bestemte meg for å bli energimontør. Jeg trives godt i yrket og føler at jeg har gjort et riktig valg, sier Rasmus Bay som tok utdannelse og har vært på opplæring i bedrift ett år. Harde fakta om Energimontørfagene: Energimontører er vanligvis ansatt i statlige, kommunale, private og offentlige selskaper, i energiverk eller NSB. Energimontøren arbeider med å sikre energitilførsel til alle strømbrukere, både i privat og offentlig sektor. Energimontørens arbeidsoppgaver går i hovedsak ut på å montere, vedlikeholde, reparere og sette elektriske anlegg i drift.
Data Elektronikk
Bygger veier for kommunikasjon
Fredrik Bråten var klar på at han ville bli telekommunikasjonsmontør da han startet på Vg1 Elektrofag. I tillegg tok han grunnkurs i Serviceog elektronikkfaget. En ny søknadsrunde om lærlingplass ga napp hos Bravida i Oslo, og nå er Fredrik på full fart mot fagprøven. Tilleggskurset han tok kompenseres med et halvt års avkorting i lærlingperioden. Arbeidsdagen går i store trekk med til å bygge nettverk for bedrifter. Til internett og kommunikasjon mellom mennesker. Etter hvert som han har tilegnet seg erfaring, jobber han nå mer og mer selvstendig. – Vi er som regel flere som jobber med prosjektene og jeg begynner å få rutine, slik at jeg ikke er avhengig av å være i nærheten av de andre fagarbeiderne. Jeg ser fram til etter hvert å kunne jobbe helt selvstendig og kanskje også få oppdrag der jeg må reise andre steder. – Arbeidsmiljøet er kjempebra med både spøk og alvor. Jeg trives godt og kan tenke meg å fortsette i bedriften når lærlingperioden er over.
VG1 ELFAG
VG2 DATA/ELEKTRONIKK
VG3 TELEKOM. MONTØR
Fredriks vei til telekommunikasjonsmontør:
Fredrik fikk på Vg1 Elektrofag en grundig plattform for de neste to årene. Han hadde etter første år flere muligheter, men visste helt fra starten at han skulle inn på Vg2 dataelektronikkfaget. Nå er han på Vg3, opplæring i bedrift samtidig som han noen dager følger undervisning ved Lærlingskolen. Les mer om faget på www.gnizt.no
,,Skaper
nettverk mellom mennesker
FREDRIK BRÅTEN Jobber som lærling hos Bravida Fredrik har i tillegg tatt grunnkurs i Serviceog elektronikkfaget.
Harde fakta om Data- og elektronikkfaget Utdanningsprogrammet gir kunnskap om installasjon og vedlikehold av enkle systemer for adgangskontroll, alarm, kommunikasjon, databehandling, lyd og bilde. Etter dette året kan man også ta spesialisering ett år som Dataelektroniker eller Romteknologi.
Kulde og varmepumpe
Trygger mennesker og verdier
– Det finnes ikke en dag som er kjedelig på jobben. Til det er arbeidsoppdragene for varierte. Tom Niclas føler virkelig at han har gjort et rett valg, og det takker han faren sin for. Faren er selv kjølemaskinist og mente kjølemontør måtte være et godt valg for sønnen. Nå jobber jeg over et bredt spekter som eksempelvis med kjøle- og fryserom, varmepumper og kjøling av spesielle datarom. Firmaet som jeg ble ansatt som lærling i har blitt kjøpt opp av et større selskap. Det betyr blant annet nye og spennende ting som grunnboring etter jordvarme til varmepumpe, smiler den unge lærlingen. – Det er kult å få være med på de virkelig store anleggene, men mest av alt ser jeg frem til å få dra ut på oppdrag alene og få jobbe selvstendig med de tingene jeg har lært. Tom Niclas har ingen tro på at han blir gående arbeidsledig når lærlingekontrakten en gang går ut. Snarere ser han frem til fagprøven og til å komme i gang som kjølemontør på ordentlig. Den gode oppfølgingen han får i lærlingebedriften har gjort han tryggere, både i faget og i troen på at han har gjort et riktig valg. VG1 ELFAG
VG2 KULDE OG VARMEPUMPE
Tom Niclas vei til kjølemontør
VG3 KULDE OG VARMEPUMPEMONTØR
Tom Niclas gikk på Vg1 Elektrofag og bygget en grundig plattform for de den videre spesialiseringen. Deretter fulgte et år med spesialisering i kulde og varmepumpefag på Vg2. Nå er han på Vg3 med opplæring i bedrift i to år. Les mer om faget på www.gnizt.no
,,Holder hodet
kaldt og hjertet varmt
TOM NICLAS PEDERSEN Tom Niclas Pedersen fra Moss har fått en kjempespennende lærlingeplass i en bedrift i Oslo. Nå er det lille firmaet han jobbet i blitt kjøpt opp av et enda større selskap som har enda mer å by på. Harde fakta om Kulde- og varmepumpefaget Utdanningsprogrammet kulde- og varmepumpemontør gir kunnskap om montering, oppstart og innregulering, ettersyn og vedlikehold av kjøle-, fryse- og varmepumpeanlegg med tilhørende røropplegg, elektriske og automatiserte styringssystemer.
Flyfagene
Du har bare en mulighet – alt må fungere! – Jeg har alltid hatt stor interesse for luftfartøy og da spesielt helikoptre. Drømmen jeg er i ferd med å realisere er derfor å bli helikoptermekaniker. For å komme dit må jeg være topp motivert, og det er jeg, sier Simon Lindset. – Hele tiden under utdannelsen blir vi påminnet ansvaret med at vi bare har en mulighet under reparasjon av luftfartøy. Det må og skal fungere når det forlater mekanikerne. Du har ikke den samme muligheten som med en bil, at du kan bli tauet til verkstedet igjen om noe skulle slutte å fungere. – Derfor forventes det av oss at vi er topp motiverte og fokuserte. Det må man også være for å gjennomføre og bestå hele 16 eksamener som kommer i løpet av utdannelsen. – Hva som er det tøffeste med å ta utdannelse innen flyfag? Det må vel være at vi opererer på en maskin som skal opp i lufta. Her spares det ikke på penger eller noen ting. Her skal det rett og slett fungere etthundre prosent, sier Simon.
VG1 ELFAG
VG2 FLYFAG
VG3 ET AV FIRE FLYFAG
Simon Lindsets vei til flymekaniker
Simon Lindset startet sitt utdanningsløp på Vg1 Elektrofag og bygget en grundig plattform for den videre utdannelsen. Deretter fulgte flyfagutdannelsen på to år på Vg2. Når dette året er avsluttet går han inn i to års opplæring i bedrift. Med unntak av avionikerne følger alle flyfagstudenter det samme utdanningsløpet frem til opplæring i bedrift der spesialiseringen avgjøres. Les mer om faget på www.gnizt.no
,,Jeg holder rotorene gående
SIMON LINDSET Simon Lindset fra Tresfjord i Sogn og Fjordane går siste året på Flyfag-utdannelsen og ser frem til å få begynne å skru. På ordentlig! Harde fakta om Flyfagene: Utdanningsprogrammet innen flyfag innbefatter Flysystemmekaniker, Avioniker, Flymotormekaniker og Flystrukturmekaniker. De fire tekniske flyfagene finnes på egne landslinjer og du finner all informasjon på www.flyfag.no eller www.gnizt.no
Mia Schau
«Kom igjen jenter!»
– Det er ingen grunn til at ikke flere jenter skal søke Elektrofagene. Det mener Mia Schau som er siste års elev ved Flyfagstudiet på Skedsmo videregående skole. – Vi er to jenter på vårt kull og på kullet etter oss er det enda flere jenter! Mia har alltid likt å skru og hadde egentlig tenkt å søke bilmekanikerlinjen. – Men så foreslo pappa at jeg i stedet skulle ta Flyfag, og det har jeg ikke angret på at jeg gjorde. – Gutta tar godt imot oss, og det er ingen som ser på oss negativt fordi vi er jenter. Snarere tvert om er vel kanskje gutta glad for å ha noen jenter med på laget.
Mia mener det ikke er noe som ligger til hinder for at jentene også skal gjøre seg gjeldende innenfor flyfagene. De må på samme måte som gutta være motiverte og jobbe for å gjøre det best mulig. Skal man ha lærlingeplass så må man vise til gode resultater fra utdanningen, enten man er gutt eller jente.
Bronsegutten Bernt Erlend Fridell
Som fagutdannet kan du bli verdensmester!
Det gullkantede Fagbrevet er målet, men utdannelsen og lærlingetida er også en del av reisen. Noen bruker denne tiden til å konkurrere og verdensmesterskapet heter World Skills. Hit sender Norge sine beste lærlinger som har vunnet Norgesmesterskapet. Og Norge har gode muligheter til å hevde seg. Det kan blant annet Bernt Erlend Fridell bekrefte. – Det er veldig kjekt å komme hjem med medalje. Jeg er svært takknemlig for alle som har støttet meg, ikke minst arbeidsgiveren min, YIT i Øvre Årdal, som har latt meg få utfolde meg. Dette har vært utrolig lærerikt. Jeg har vokst som person på disse erfaringene, sa elektriker Bernt Erlend Fridell og la til: – Jeg har mye å lære bort – og jeg vil bidra til at flere velger å bli elektriker! Også Anja Gutrud, som foran i brosjyren presenterer automatiseringsfaget, har deltatt i NM for Strømmen videregående skole. Under NM på Lillehammer i 2010 sikret hun og en skolekollega sølvplass for skolen sin. Et Fagbrev innen et elektrofag er et verdipapir du tar med deg gjennom hele livet. Selv om du, mot formodning, skulle satse på et annet felt i yrkeslivet, vil et Fagbrev i et av elektrofagene kanskje være tungen på vektskålen for at du oppnår en annen utfordring.
Derfor skal du velge elektrofag: •Du skaffer deg et yrke der dine omgivelser tar deg og din kompetanse på alvor og samtidig en jobb som gir deg muligheter til både faglig og personlig utvikling. •Elektrofag gir deg muligheten til å tre inn i en spennende verden med en strøm av muligheter.
•Har du fagbrev i elektrofag kan du søke direkte inn på ingeniørutdanning gjennom Y-veien. De krever ikke studieforberedende kurs.
•Deler av opplæringen foregår i en bedrift som samtidig er villig til å gi deg betaling for å lære. •Etter grunnutdannelsen kan du gå videre på fagskole eller bli ingeniør.
•Når fagprøven er avlagt, er du sikret jobb. Da kan du ha hele verden som arbeidsområde.
•Du får jobbe med klimavennlig og fornybar energi.
Strøm er strøm i hele verden, elektrofagene er internasjonale. Det er DU som avgjør din fremtid!
Du finner alt du trenger på www.gnizt.no
Her finner du ov fagene i utdannin TIDSLINJE Y ࠫY ࠫ
VG 1
ࠫY ࠫY
VG 2
ࠫY ࠫY
SSLY VG 3 LLSSLY TID I LÆRE
T TØR AT A F FU-OPERATØR FU-OPERAT R BB FU-OPERA T RING ATISE AT AUTOMA AUTOMATISE AUTOMATISERING TISERIING AT AUTOMATISERI AUTOMATISERING A G AUTOMA
VIKLER OG T TO AT MA MATO TRANSFORM TRANSFORMATO
TØR V VLEMONT AV TA TA TAVLEMONTØR R BB
R BB ELEKTRIKER
ENERGIMONTØR ENERGIMONTØR Ø ELENERGI
Ø TØ AT AT ERA ENERGIOPE ENERGIOPERATØ ERATØ
Ø ØR BB H HEISMONTØR HEISMONTØ
AG FA ELEKTROF ELEKTROFAG
SIGNALMON SIGNALMONTØR SIGNALMONTØR
MHNL[ ZVT NPY KLN MHNL[ ZVT NPY KLN THUNL T\SPNOL[LY THUNL T\SPNOL[LY [PS r ]LSNL TLSSVT [PS r ]LSNL TLSSVT PKLYLNrLUKL R\YZ ]]PKLYLNrLUKL R\YZ VN MHNIYL] VN MHNIYL]
RIKER TOGELEKTR TOGELEKTRIKER
AR A P PA EPAR E ELEKTROREPAR ELEKTRORE R LEKTROREP ELEKTROR
TELEKOMMUNIK TELEKOMMUNIK DATA DATA ELEKTRONIKK
ONIKK AELEKTRO A T TA A AT DATA DA DATAELEKTRONIKK
ONSE PRODUKSJ PRODUKSJONSE JONSE LOGI ROMTEKNOL ROMTEKNOLOGI og KULDE K g A ARMEPUMPE V VARMEPUMPE RMEPUMPE VA AG AG F YF Y LYFAG LY FL FLYF FLYFAG FA
ARM A V VARM KULDE og RM g VA AG A F FA Y YFAG YF L LY FL FLYFAG G
VIONIKK V A AV AVIONIKK
;<+0,2647,;(5:, , :;<+0,2647,;(5:, , :
versikt over alle gsprogram Elektro Y ралY рал
TID I L├ЖRE
ралY ралY
AGBREV A FAGBREV F
rYYDD rYD YYDD r R BB rYD TIKE T AT A AUTOMA AUTOMATIKER AUTOMATIKE rYD TIKER
YD rYD ├Ш ORMONT├ШR ├ШR BB rYD
rYYDD rYD
YD YD rYD r
rYYDD R BB rYD
B rYYDD ├ШR B rYD rYD rYYDD
rYYDD R BB rYD
rYYDD R BB rYD
rYYDD T├ШR T AT A RAT├ШR RA R BB rYD
B rYYDD ASJONSMONT├ШR B rYD ASJONSMONT├ШR KASJONSMONT├ШR
K
A FAG ELEKTROF ELEKTROFAG
,[[LY MHNIYL] RHU ,[[LY MHNIYL] RHU HU [H ]PKLYL THU [H ]PKLYL T [KHUULSZL Wr \[KHUULSZL Wr \ (.:263, -(.:263, ┬Х@:263, VN /┬Х@:263, VN / UNIVERSITET
├е] ├еr] RONIKER [1,5 A AELEKTR T TA AT A DATA DA DATAELEKTRONIKER [
B rYYDD ELEKTRONIKER B rYD
R B rYYDD PEMONT├ШR MEPUMPEMONT├ШR MEPUMPEMONT├ШR B rYD B rYYDD MEKANIKER B rYD YSYSTEMM LY LY FLYSYSTEMMEKANIKER FL FLYSYSTEMM rYYDD URMEKANIKER BB rYD Y YSTRUKTU LY FL FLYSTRUKTURMEKANIKER rYYDD MEKANIKER BB rYD YMOTORM LY LY FLYMOTORM FLYMOTORMEKANIKER FL rYD ONSELEKTRONIKER BB rYD PRODUKSJONSELEKTRONIKER PRODUKSJO
[[LY =. RHU THU Mr Z[\KPLRVTWL[HUZL VN Z[\KLYL Wr MHNZRVSL O┬е`ZRVSL LSSLY \U]PLYZP[L[ , ,[[LY =. RHU THU Mr Z[\KPLRVTWL[HUZL VN Z[\KLYL Wr MHNZRVSL O┬е`ZRVSL LSSLY \U]PLYZP[L[
Du finner ingen kulere utdannelse... Se mer p책 www.gnizt.no