Sjekkposten 1-2013 by Niels Höegh

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 1

NR 1 - 2013

S. 17

JOHN MICHELET:

Evig sjømann S. 8 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 2

Klarer ikke å dokumentere skade Leder .............................................................................................................4 Aktuelt hjemme: Klarer ikke dokumentere skade .............................................5-7 Portrett: Evig sjømann ...............................................................................8-13 Aktuelt hjemme: Hva er din historie? ........................................................14-15 Aktuelt ute: Piratjegerne ..........................................................................16-21 Aktuelt hjemme: Forsker på veteraner ........................................................22-23 Aktuelt hjemme: Psykisk sterkere etter internasjonal tjeneste .......................24-25 Aktuelt ute: Vi har kommet milevis ............................................................26-27 Aktuelt hjemme: Støtter kamerater ................................................................28 Aktuelt hjemme: Bikere hjelper veteraner .......................................................28 Aktuelt ute: Møte med lokalbefolkningen..........................................................30 Lokalforeningene:

Vårtur til St. Petersburg ................................................................................30 Julegaver fra Hødnebø gård til Camp Nidaros.................................................31 NVIO Drammens julebord ............................................................................32 Twitret fra juletrefest med veteraner ...............................................................33 Er du veteran fra NORBATT 1?...................................................................33 Kontakt med leseren:

NVIO inviterer til påsketur ...........................................................................34 Veteranene – en ressurs! ................................................................................35 Fiske i Altaelva .............................................................................................36 INTOPS ringen for salg ................................................................................36 Medlemsservice

Adresser........................................................................................................37 Lokalforeningsoversikt..............................................................................38-39 2

SIDE 5-7

NR 1 - 2013

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

Nr. 1-2013 ISSN: 1503-3309 Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Redaktør: Katrine Sviland Tlf.: 93883600 e-post: katrine.sviland@nvio.no Neste nummer av Sjekkposten (nr 2-2013) kommer ut i 16. april med deadline 20. mars. Forsidefoto: Sjøforsvaret Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk Mediainformasjon: Opplag: 9.000 Lay Out: Styrk

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 3

Redaktør

katrine.sviland@nvio.no

Hvordan skal vi lese Afghanistan-undersøkelsen 2012? "Afghanistan-veteranenes helse er som befolkningen ellers", "Hver tiende soldat opplever stressplager når de kommer hjem", 1 av 10 har stressplager" "De fleste Afghanistan-veteraner har god helse", "Få veteraner slites psykisk" Landets redaksjoner hadde forskjellige vinklinger på sine saker om resultatene fra Afghanistan-undersøkelsen 2012. Og akkurat som journalistene tilstede på fremleggelsen gjorde , går det an å tolke resultatene fra undersøkelsen både positivt og negativt. Rundt 4053 personer av i alt 7232 soldater som har tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001-1011 har besvart undersøkelsen, som kartlegger den psykiske helsen til norsk personell som tjenestegjorde i landet. Undersøkelsen er den største siden UNIFIL-studien i 1991. 40 prosent av veteranene oppgav at de følte seg psykisk sterkere etter hjemkomsten fra Afghanistan, mens kun fem prosent følte seg svakere psykisk. Positive tall altså. Rundt 11 prosent av de spurte slet med angst og depresjoner, ifølge undersøkelsen. Ingen nevneverdig forskjell fra befolkningen forøvrig. Som generalsekretæren påpekte, kan disse tallene tyde på at profesjonaliseringen av Forsvaret og en forbedret seleksjon av soldater har gjort en forskjell. I beste fall hadde soldatene som ble sendt til, for eksempel Libanon, maks tre ukers øvingsperiode før avreise - i verste fall 1012 dager. Veteranene fra undersøkelsen forsvarsministeren nylig mottok, har minst seks måneders øvingsperiode før avreise til Afghanistan. I motsetning til libanonveteranene kommer majoriteten av soldatene som tjenestegjorde i Afghanistan fra stående avdelinger,

som Telemark bataljon. Sammenligner man undersøkelsen av libanonveteranene og Afghanistan-undersøkelsen 2012 tyder tallene på at afghanistanveteranene har klart seg bedre. Men forblir tallene statiske? Og det er flere tall i undersøkelsen som gir grunnlag for bekymring. Med 28 prosent av veteranene som mener at alkoholforbruket deres er risikofullt, bør man reagere. Forsvarsministeren lover oppfølging, og Forsvarets veterantjeneste blir videreført som fast avdeling i Forsvarsstaben. Som forsvarsministeren sa under besøket hos NVIO: Vi har kommet milevis. Når veteranene sluses ut til det sivile helsevesen en stund etter tjeneste, er det viktig at tiltakene for opplæringen av de forskjellige instansene kommer i gang raskt. Dette må NVIO følge nøye med på. Om systemet svikter de veteranene som trenger hjelp, må NVIO passe på at de ansvarlige retter det opp. Afghanistan-undersøkelsen 2012 forplikter myndighetene til å sørge for at veteranene blir ivaretatt. Det forplikter også NVIO å passe på at dette skjer. Katrine

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 4

:leder:

Presidenten har ordet oholsen2@gmail.com

Om å se historien fra flere sider... I debatten om veteraners fysiske og psykiske helse dukker det med jevne mellomrom opp utsagn som at soldatene "ble hentet rett fra gaten". La det være klinkende klart: Soldatene som ble sendt ut i internasjonale operasjoner på slutten av 70-tallet, hele 80og 90- tallet, var som hovedregel de beste soldatene Norge kunne sende ut i datidens svært vanskelige og krevende oppdrag. De var selektert som stridende soldater, de ble i sin førstegangstjeneste trent hardt, på lange og intense øvelser i et barskt klima, eksempelvis i Troms eller i Finnmark . Det vet jeg fordi jeg var en av de som trente sammen med dem. De hadde datidens utstyr og bespisning som vi i dag kan si at ikke sto i forhold til de utfordringene de møtte. Men slik var det, og de taklet utfordringene på en glimrende måte. Dette var soldatene Norge, med sitt mobiliseringsforsvar,skulle møte verdens største krigsmakt Sovjetunionen med.

Og når de ble spurt om å reise ut i tjeneste for Norge og De Forente Nasjoner svarte mange unisont et ja. Ikke bare en gang, men mange ganger. Og en seks måneders kontingent ble for mange soldater flere års sammenhengende tjeneste, under svært vanskelige og ofte livsfarlige oppdrag, med livet som innsats. Disse soldatenes er-

faringer og kompetanse var helt avgjørende for at oppdragene ble løst, og ikke flere ble skadet eller liv gikk tapt. Viktigst av alt er at denne kompetansen ble uvurderlig for vår måte å løse våre oppdrag i senere konflikter, i ekempelvis Somalia, Balkan, Irak og i dag i Afghanistan. Ettertiden eller historien har vist oss at ingen var forberedt på hva soldatene skulle møte ute i de første kontingentene i Libanon. Ingen i forsvarsledelsen, det norske offiserskorpset eller de som hadde ansvaret for å forberede soldatene før oppdragene. Men minst av alt var datidens politikerne og samfunnet forberedt. Selv oppdragsgiveren, De Forente Nasjoner, hadde heller ikke alltid full oversikt. Slik er virkeligheten eller realitetene i en internasjonal konflikt eller krig. Et lysende eksempel er krigen i tidligere Jugoslavia, hvor hovedkvarteret for FNmisjonen ble Sarajevo, en by som snart ble forlatt og hvor noen av de største overgrep mot menneskeheten fikk fortsette i årevis, med verdenssamfunnet som lamslåtte vitner. Akkurat i denne byen skulle norske soldater i mange år ha ansvaret for at nødhjelp og forsyninger landet trygt på flyplassen i Sarajevo. Med uselvisk mot og bestemthet sto de ofte udekket som levende skjold og tok ned flyene som landet. Hvem har ikke hørt om "Maybe Airlines"? Mange internasjonale journalister, politikere og soldater fra hele verden, har dette

stempelet som et hederstegn i sine pass. Disse soldatene er det altså noen ønsker å marginalisere med ord og uttrykk for å forklare hvorfor noe av våre beste menn og kvinner sliter med psykiske senskader. Noen av dagens soldater fra Afghanistan vil komme hjem med psykiske senskader eller tilpasningsvansker til det sivile norske samfunn. Dette har forsvaret og den norske regjering med forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen forstått og akseptert for lenge siden. Implementeringen av handlingsplanen: I tjeneste for Norge, kompensasjonsordningen for psykiske senskader, Forsvarets veteransenter, Bæreia og Forsvarets veterantjeneste er beviser gode nok. Derfor spør jeg ofte meg selv, hva er det vi er så redde for? Det viktigste og meste motiverende for enhver stridende soldat, er at de kan være trygge på at de blir ivaretatt hvis de blir skadet. Og at de vil bli møtt med den beste hjelp og støtte samfunnet Norge kan tilby under og etter tjenesten. La oss slutte å diskutere krigens realiteter med argumenter, som tiden selv bare vil bekrefte blir dummere og dummere.

Odd Helge Olsen. President NVIO

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 5

Klarer ikke dokumentere

skade Nye veteraner sliter fortsatt med å dokumentere hendelser og skader de har fått under tjeneste i utlandet. Dette kommer frem av Forsvarets rapport om ivaretakelsen av norske utenlandssoldater. AV HEGE KOFSTAD

Over tusen veteraner er intervjuet i denne første brukerundersøkelsen for veteraner fra utenlandstjeneste. Mange har gode minner, andre påpeker store svakheter. Generalsekretær Thor Lysenstøen i NVIO mener mangelen på dokumentasjon er svært alvorlig. - Denne undersøkelsen viser at

dokumentasjon er et forsømt kapitel. Det kan nok være mangelfullt i avdelingene, men mangler helt når det gjelder enkeltpersoner i internasjonale operasjoner. Vi har sett konsekvensene av manglende dokumentasjon i mange år, og dette er noe Forsvaret lenge har sagt de skal rydde opp i. Det får store konsekvenser for enkeltindivider hvis de ikke klarer å dokumentere skader og hendelser fordi Forsvarets rutiner for dokumentasjon er for dårlig, sier Lysenstøen. ”En forteller at den medisinske dokumentasjonen om skaden var svært mangelfull fra misjonsområdet, det kom frem da han ble innlagt på norsk sykehus. De skadde som ble intervjuet vet lite om hvordan tjenesterapportering om hendelsene i opp-

dragområdet foregikk eller hvor rapportene befinner seg, som en sa det. ”Jeg antar at det må finnes en incidentrapport”. Noen forteller om vansker i ettertid med å spore opp dokumentasjon når dette har blitt etterspurt av Nav og Statens pensjonskasse (SPK). Det gjelder dokumentasjon både om hendelsen og attestasjon av at den skadde faktisk var på skadestedet. ”Det har vært nødvendig å skaffe frem vitner når dokumentasjon mangler,” står det i rapporten. Det som kom fram i brukerundersøkelsen om mangler vedrørende dokumentasjon er dessverre godt kjent, sier oberstløytnant Kåre Brændeland, sjef for plan og policyteamet i Forsvarets veterantjeneste. FORTS NESTE SIDE

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 6

Klarer ikke

dokumentere

skade

FORTS. FRA FORRIGE SIDE

- Mange aktører i Forsvaret jobber nå hardt for å få på plass bedre systemer og rutiner. Det jobbes blant annet med nye direktiv for hva som skal rapporteres og dokumenteres, sier Brændeland. Forsvarets operative hovedkvarter jobber nå med å lage en ”mal” for fremtidige internasjonale operasjoner - basert på arbeidet med dokumentasjon fra Afghanistan. Flere av tiltakene i regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge”, som skal være implementert i løpet av 2013, omhandler medisinsk dokumentasjon samt operasjonsdokumentasjon og personelldokumentasjon, opplyser FVT. - Vi ser imidlertid allerede nå at arbeidet med dokumentasjon i forbindelse med internasjonale operasjoner er altfor viktig og komplekst til at vi kan slippe trykket etter 2013. Forsvarets veteraninspektør, Robert Mood, er tydelig på at rapporter er vel og bra, men vi må se konkrete resultater. Veteraninspektøren vil derfor følge dette arbeidet spesielt tett, sier Brændeland. NVIO-president Odd Helge Olsen under-

Beviskravet for erstatning fra Nav og SPK er høyt å tilfredsstille. streker viktigheten av at dokumentasjon er tilfredsstillende. - Beviskravet for erstatning fra Nav og SPK er høyt, og opp til den enkelte veteran å tilfredsstille. Dårlig dokumentasjon av forhold fra Forsvarets side var og er et stort problem for mange veteraner som søker erstatning. At det fortsatt slurves med dokumentasjon er ikke tilfredsstillende, sier NVIOs president Odd Helge Olsen. I rapporten blir mottaket ved ankomst Norge før 2010 beskrevet som dårlig, eller ikke-eksisterende. I dag gjennomføres det først mellomlanding og deretter medaljeseremoni der representanter fra forsvarsledelsen og det offisielle Norge er tilstede. Anerkjennelse av innsatsen er

svært viktig, og tilsvarende negativt hvis det uteblir. Det er fortsatt grupper som faller utenfor denne ordningen i dag. Stabsoffiserer i internasjonale staber og observatører reiser ofte ut og kommer hjem alene, eller i mindre grupper. I rapporten komme det frem at denne gruppen og deres familier faller utenfor oppfølging og hjelpeapparatet. - Dette er ikke overraskende. Dagens ordning er tilpasset de som drar ut med en stor avdeling og hvor forsvarsgrenene har et oppfølgingsansvar for dem. Det er meget beklagelig at FN-observatører ikke får tilbud om stressmestring. De opererer mye alene eller kanskje kun sammen med andre nasjonaliteter når de er ute, og er gjerne ute i lange perioder av gangen, og har derfor et minst like stort behov for oppfølging som andre, sier Lysenstøen. FVT melder at de er på saken, og at gruppen vil bli bedre ivaretatt i fremtiden. - I fjor begynte vi å gjennomføre ”etterlandinger” for denne gruppen. Etterlandingene gjennomføres - etter mal av de mer etablerte mellomlandingene - i Norge,

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 7

:aktuelt: ute

FA K TA 66 stadig tjenestegjørende veteraner er dybdeintervjuet. De fleste har tjenestegjort i Afghanistan i perioden mellom 2010 og 2012.

- Jeg vil berømme Forsvaret for den innsatsen de har gjort for veteranene de siste fire årene. og samler flere ulike enkeltindivider og mindre grupper som ikke har vært på mellomlanding. I disse dager gjennomfører også Forsvaret de aller første ”avslutningssamlingene” for stabsoffiserer og FN-observatører. Avslutningssamlingene gjennomføres cirka ett år etter hjemkomst. Vi vil i tillegg vurdere om vi skal ta et initiativ

med tanke på ytterligere tiltak overfor styrkeprodusentene som har ansvar for denne gruppen, sier oberstløytnant Brændeland. Rapporten viser også at tiltakene Forsvaret har gjort de siste fire årene har hatt en effekt, og mye er forbedret. - Jeg vil berømme Forsvaret for den innsatsen de har gjort for veteranene de siste fire årene. De har tatt soldatene på alvor, og med handlingsplanen er vi på riktig vei mot en komplett veteranivaretakelse. Allikevel er det fortsatt en del områder hvor man ikke er i mål, og det er svært viktig at det nå blir ryddet opp i disse forholdene, slik at vi virkelig kan si at vi har verdens beste ivaretakelse av veteraner, sier Lysenstøen.

13 veteraner som har sluttet i Forsvaret, og nå har sivil arbeidsgiver, er intervjuet. Denne gruppen består av personer med grad fra menig til oberstløytnant. De har gjennomsnittlig tre kontingenter hver. De vært i Afghanistan, Libanon, Makedonia og Tsjad, og har deltatt i tiden 1983 til 2012, de fleste i 2008 og 2009. Ni skadde er intervjuet. Disse fordeler seg på seks fysisk skadde og tre psykisk skadde. De fleste er skadd i Afghanistan. Seks av de intervjuete arbeider fortsatt i Forsvaret. Tre har sluttet etter å ha deltatt på kontrakt i en internasjonal operasjon for Forsvaret, og er nå i arbeid hos sivil arbeidsgiver delvis med tilrettelagt stilling eller studerer. Alle har deltatt i to eller flere kontingenter i internasjonale operasjoner. Det er gjennomført en gruppesamtale og to enkeltintervju med etterlatte etter åtte omkomne, de fleste under tjeneste i Afghanistan i tiden 2009 til 2011. De som ble intervjuet var alle i nær familie med den omkomne: Ektefelle, samboer, foreldre eller søsken. Skjemaet ble sendt ut til ca. 7660 personer i tiden 12. – 20. november. 12. desember 2012 ble undersøkelsen endelig avsluttet. Bare veteraner fikk anledning til å fylle ut. Av 1535 svar totalt er 1125 svar fra veteraner. 289 skjemaer ble returnert som ikkeveteran, 46 ønsket ikke å delta og 75 var ufullstendige som derfor ble forkastet.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 8

Evig sjøma

Jon Michelet klarte å vekke til live sjøfartsnasjonen Norge. Det har vært et eventyr, mener han. 8

AV KATRINE SVILAND

Tanken om å skrive om krigsseilerne var fortsatt umoden hos Michelet da han reiste ut som ung sjømann for å ”oppdage verden” - men den lå der. - Jeg møtte krigsseilerne både ombord, og på kneiper og sjømannskirker. Noen av dem sa ingenting, men noen hadde så mange spennende historier å fortelle, og jeg var nok en god lytter. Jeg likte å høre på fortellinger. Da Michelets forelegger foreslo at førsteopplaget på romanen om krigsseileren

Halvor skulle trykkes opp i 5000 eksemplarer, kom reaksjonen kontant fra forfatteren: Nå er du dristig, Geir. Nå har den første romanen i den planlagte triologien om krigsseileren Halvor Skramstad solgt over 55000 eksemplarer, og ble julens bestselger. - Det ble full klaff, jeg tror jeg traff noe i folkesjela. Minutter tidligere sto Norges for tiden mestselgende forfatter i slagstøvler og

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 9

mann

:aktuelt: hjemme

- Det viktigste er jo at jeg seilte med krigsseilerne da jeg var sjømann på 60tallet; da var det ennå ganske mange krigsseilere igjen som var aktive sjøfolk i Handelsflåten. Mange av dem hadde reist ut som veldig unge, så mange var ikke så gamle heller da jeg dro ut på 60-tallet, sier han. I barndommen så han dem også - de ble kalt fylliker og uteliggere. - De bodde i uteliggerhytter i skauen. Så jeg fikk historiene om de som gikk til grunne, fordi det norske samfunnet ikke greide å ivareta dem og fordi de fikk en dårlig behandling etter krigen. På alle måter. Etter hvert som det begynte å gå opp for meg hvor dårlig de ble tatt i mot, tenkte jeg at dette her må jeg kanskje skrive om eller engasjere meg i på en måte. Som sin hovedperson hadde Michelet lav rang i hierarkiet på båten. - Han står nede og over han er skipper og regjering. Og det var også mitt perspektiv, og jeg synes det er et spennende perspektiv.

ventet i oppkjørselen idet taxien kjørte inn til det gule trehuset han bodde i som liten gutt. Det er en av de vinterdagene der kulden blir avbrutt av et mildt drag og det ligger en tung, våt dis over bakken. Michelet viser vei over tregulvet. Det lukter peis, stearinlys og kaffe. Huset til Michelet har mye historie, som man sier, her er veggene fylt med anekdoter fra et liv levd i store deler av verden. Så hvorfor en roman om krigsseilerne?

Skogsmatrosen åpner i 1939 da 18 år gamle Halvor har tatt hyre som lettmatros på et av skipene til Wilhelmsen. En titusentommer som havner i det fjerne Østen og Australia. Selv reiste Michelet med samme type båt til de samme stedene. - Jeg var riktignok ute 17 år etter krigen, men båtene og mennesketypene var ikke veldig forandra. Jeg har opplevd noe av det. Halvor er ikke sånn som meg, han har litt annen bakgrunn, men jeg kjenner meg igjen i noe av han. Han har en kommunistisk far og en veldig religiøs mor. Det hadde ikke jeg. Faren min var vel arbeiderpartimann, han ville aldri si hva han stemte - Det er hemmelig valg, sa han. Og mor var ikke spesielt religiøs, men veldig litterært interessert. Men å se verden gjennom øynene til en

eventyrlysten ung gutt har ikke vært vanskelig. Og Michelet kjenner seg igjen i hovedpersonen. - Når du kommer ut i verden som 18åring så er du utrolig var for inntrykk. Og jeg har da en ganske merkelig fotografisk hukommelse, så jeg kan se for meg ting. Og jeg må si at noen ganger når jeg har skrevet om Halvor - og når jeg har skrevet nå, så er jeg på en måte 18 år igjen, sier han. - Dette er den unge mannen som skal ut i verden og oppleve jævlige ting. Og alle

- Jeg var riktignok ute 17 år etter krigen, men båtene og mennesketypene var ikke veldig forandra. har som 18-åringenr en erfaring med å gå ut i noe nytt - det er en helt universell erfaring. Da begynner du voksenlivet. Så er det noen som får en veldig tøff erfaring fordi de blir soldater - eller som Halvor havner i en krig. For hans vedkommende kommer den til å vare i fem år, og mer enn det og. Dette er en roman, men hvor mye av historiene henter du fra virkeligheten? - Den er jo diktet opp, men den er basert på enkelte ting jeg opplevde selv som ung sjømann, stormer og tafuner og sånn. Og havner som jeg selv har vært i. Kanskje litt mer dramatisk enn jeg opplevde det. Og historier som jeg har hørt eller har funnet på, men som kunne ha hendt. Det er en historie i denne boka om at det driver en død hest ombord midt i havet utenfor Australia. Og jeg har sagt til folk FORTS NESTE SIDE

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 10

at den historien har jeg hørt av sjøfolk. Men så er jeg plutselig ikke sikker på om det kan være noe jeg har drømt. Men det er en roman som ligger så tett innpå virkeligheten som det er mulig for meg å komme, som ikke opplevde andre verdenskrig på havet.

Så var også hensikten å reise et litterært monument over krigsseilerne. Selv om Michelets karriere som dekksgutt var relativt kort i forhold til alt han skulle innom av yrker senere, har sjølivet - og krigsseilerne - vært berørt i flere av bøkene i forfatterskapet. - Dessuten vil jeg vise at krig er jævlig. Ansiktet får et alvorlig drag. - Det er viktig å minne om det i en epoke der vi begynner å innbille oss at krig for

oss bare er å sitte i et kontrollrom og trykke på et tastatur, og sende noen droner dit og noen jagerfly dit, og så ...krig på bakken i Afghanistan, sånn som det var og sånn som det kan bli i Mali, det er helt

Og det jeg er ute etter med mine skildringer er å vise hvor jævlig krigen er. forferdelige greier. Selv om vi fra vår rike del av verden er overlegne og har gode våpen og godt utstyr, så er det fryktelig. Og påkjenningene er der, og jeg synes vi i Norge i dag har lulla oss inn, regjerings-

politikerne vil ikke engang si at vi er i krig når vi er midt i en blodig krig i Afghanistan - så er vi ikke i krig. Og når vi bomber Libya, så er det en glatt, strøken operasjon. - Hallo, vi drepte masse folk på bakken i Libya med de bombene! Og vi lager sånne falske uttrykk "ta ut". Han rister på hodet. - Ta ut betyr å drepe, ødelegge, smadre. Men politikerne og maktmenneskene har laget et språk for å glatte over det som skjer. Og det jeg er ute etter med mine skildringer er å vise hvor jævlig krigen er, å vise at med et sannere språk og sannere skildringer av dette - hvordan det kan skade folk. For det er mange paralleller mellom dagens veteraner og krigsseilerne, mener Michelet.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 11

:aktuelt: hjemme

var meget farlig og veldig overlegen, altså det tyske ubåtvåpenet. Miner. Bombefly. De vi har sendt til Afghanistan har vært profesjonelle og de har hatt et utstyr som har vært overlegent fiendens utstyr. Og tapstallene har vært mye lavere enn det var i Handelsflåten. Hadde våre syv tusen soldater i Afghanistan hatt like store tap som sjøfolka under krigen, så hadde vi fått hjem syv hundre kister. Og hvordan hadde det norske samfunnet reagert på det? Og likehetene? - Det er at så mange av dem mener at de ikke får ordentlig behandling for psykiske plager. Det er den skummelt høye selvmordsraten. Jeg har hørt et tall på 200 av våre veteraner og det er meget, meget høyt. Og det er en slags mangel på anerkjennelse og raushet i det norske samfunnet.

Det er mange paralleller mellom dagens veteraner og krigsseilerne. - Jeg har møtt en del veteraner opp gjennom åra. Men det å møte dem organisert var spesielt for meg. Parallellen til krigsseilerne er der; våre veteraner nå... det er noen forskjeller. For det første er de vi sender nå profesjonelle soldater. Krigsseilerne var sivilister som ikke visste at de kom til å havne i en krig. Så lærte de seg, noen av dem, å krige. De ble utdannet skyttere. De slåss mot en motstander som

Det er den norske småligheten du vil til livs? - Det finnes i Norge noen inngrodde holdninger som vi må gjøre opp med. "Ja, de har vært der og tjent millioner av dollar og røyka hasj og kosa seg", ikke sant? Samfunnsdebattanten i han kommer synligere frem. - Krigsseilerne fikk høre: " ja dere slapp å gå her og sulte under krigen, og dere hadde rom og coca cola og... damer og gratis røyk og - det var ikke noe synd på dere. Og det er den jævla norske janteloven. "Ja, dere har vært der nede og kriga mot noen jævla taliban nede i Afghanistan, er det så jævla tøft da?" Du fornemmer de holdningene? - Jeg vil gjøre noe konkret med de. Nå har jo boka mi blitt en bestselger. Virkelig. Det var fjorårets mest solgte norske roman. Og den ligger pinadø på topp på bestselgerlista igjen, det har gått litt opp etter jul. Og det betyr at jeg kommer til å

tjene en god del penger, mer enn jeg har gjort før. Noe av det har jeg tenkt til å bruke til å lage et fond som forhåpentligvis blir så stort at rentene hvert år kan gis til et prosjekt som for eksempel kan være å dokumentere krigsseilas og følgene av det. Det finnes enorme mengder av brev og

- Jeg var motstander av at Norge skulle gå inn i Afghanistan-krigen - veldig klart og tydelig. dokumenter av krigsseilere som ikke er blitt offentliggjort. Det finnes sikkert hundre flere bøker som ingen har lest. Jeg har fått en del brev og dagbøker nå, som ikke har blitt lest av andre enn nærmeste familie. Men Michelet vil også gi et signal om at han tar veteranene på alvor. - Det andre jeg vil gjøre er et fond til prosjekter for dagens veteraner, de som ikke har fått adekvat behandling, enten ute i felten eller ved hjemkomsten. Det kan være strid om dokumentasjon, kanskje noen trenger hjelp fra en journalist eller andre. Det kan eventuelt komme fra det fondet etter søknad. Så jeg må lage et fondsstyre av fornuftige folk som kan vurdere søknader - og selvfølgelig, dette vil ikke dreie som millionbeløp, men det kan hjelpe. Du har vært aktiv krigsmotstander... - Jeg var motstander av Norge skulle gå inn i Afghanistan-krigen - veldig klart og FORTS NESTE SIDE

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 12

:aktuelt: hjemme

tydelig. Jeg ble litt lettet da general Robert Mood stilte spørsmålet: var det verdt det? Altså at noen fra den kanten stilte det samme spørsmålet jeg hadde stilt hele tiden. Men for demokratiet. - Selv om jeg er imot krigen så er jeg en borger i det norske samfunnet. Jeg har kunnet ytre meg på alle måter i et fritt land at jeg er i mot krigen. Men flertallet har bestemt det, og det må jeg innrette meg etter. Kanskje jeg, som krigsmotstander, mer enn noen annen må stå i første rekke når det gjelder å ta vare på de som er veteraner. Så er det noen som sier, vil ikke det at du lager et fond som støtter veteranprosjekter bare oppmuntre til at Norge fortsetter med kriger? Men da svarer jeg at det vil det ikke fordi, la oss si, hvis det blir dokumentert, at noen har en alvorlig krigsskade, så blir det jo også dokumentert at krig er grusomt. Jo mer materiale du får fram om at krigen ikke bare er et dataspill, jo bedre er det for norsk offentlighet og for oss alle - og særlig for de som har blitt rammet.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 13

:tilbakeblikk:

Og det samsvarer med hvordan han alltid har tenkt, mener Michelet. - Jeg har aldri vært ute etter personlig rikdom. Da hadde jeg aldri blitt forfatter. Jeg vil skjære gjennom den diskusjonen og si at jeg gjør det jeg mener er riktig. Dette er penger jeg har tjent på en bok og jeg kan disponere slik jeg mener er riktig. Og stå for det. Det er min tankegang. Hva sier veteranene om boka? - De veteranene som har lest boka sier at de kjenner seg igjen. For det første kjenner de seg igjen i den røffe humoren og sjargongen. Overalt hvor folk er samlet på en liten båt eller en leir, så vil det oppstå et språk omtrent, med en fagsjargong eller en humor eller noe sånt. Og så kjenner de seg igjen i kameratskapet. Der er vel det de sier er det viktigste. - Og så er det jo en som var så forbanna over at den livbåten de måtte gå ombord i var så dårlig utstyrt. Og lurte på om det virkelig var sånn. Og det var det jo. Det er basert på mange autentiske skildringer, så da reagerte han på at de hadde lite å

Nordmenn er ikke så flinke til å lytte - særlig på flyktningbarn. hjelpe seg med i en nødssituasjon. Hvorfor de pokker ikke hadde radiosender i livbåten, som er helt naturlig at en fagmilitær person tenker. Sånn ser de på det. Han kaller møtet med dagens veteraner "inspirerende". - Det er noe med å i handling vise at man er solidarisk med de som har fått et trøkk.

Hvordan forklarer man interessen for boka om krigsseilerne med jantelovens Norge? Kommer dagens veteraner til å bli satt like stor pris på når det har gått en tid? - Mitt håp for det norske samfunnet er at

- Jeg har aldri vært ute etter personlig rikdom. Da hadde jeg aldri blitt forfatter. vi.... det jeg liker med at boka har blitt en bestselger er på en måte at folk lytter til en stor fortelling. Om noe som nesten ingen av dem har vært med på, og at noen tar med seg historien om krigsseilerne - som de kanskje har hørt om gjennom en onkel eller gjennom en far - og at vi alle sammen kan bli flinkere til å ta innover oss fortellinger fra de som har vært ute på noe. Lytte mer, prøve å skjønne mer, ikke dra ned rullgardina så fort som vi ofte gjør for erfaringer. Være mer parat til å ta innover oss mer det andre har opplevd. Og man kan ta det fra en gammel sjømann, og en som faktisk har status som krigsveteran i Zambia, der han fulgte kona (som jobber i Flykninghjelpen) og hjalp de unge swapoene med journalistikk. - Jeg og kona mi drev opplæring på et trykkeri. Vi jobbet for frigjøringsfronten som var i eksil i Zambia. Hun hadde jobben, mens jeg var medfølgende ektemann, men drev litt opplæring i journalistikk for noen av de unge swapofolka. Vi som var der har faktisk fått status i Zambia som war veterans. Fordi vi støttet frigjøringskampen. Vi ler litt av det fordi

vi ikke var ved noen front. Men det er klart, det var jo farlig, det forekom sørafrikansk terror mot swapo. Og det var bombehøl i muren ved trykkeriet og sånn. Og det er det også; nordmenn kan være et navlebeskuende folkeslag, et faktum som blir tydelig når man har tilbrakt mye tid utenfor landet. Og i samtalene med kona. - Nordmenn er ikke så flinke til å lytte særlig på flyktningbarn.Vi må ikke bli avstumpa og ikke ta innover oss at det er kriger i verden og at det er millioner av folk som lever i fattigdom og i storbyslum. Ellers blir vi en forferdelig folkeferd som sitter på den gylne gren og blir oss selv nok - gir faen i alle andre. Det er faren ved et så vellykket samfunn som det norske, at vi blir oss selv nok, sier han. - Vi blir fiendtlige mot de som ikke er sånn som oss. At det bare et vellykkethet og suksess som teller, det er fryktelig skummelt for oss om vi skulle utvikle oss i den retningen. Kanskje ikke et dårlig tegn med en boksuksess om krigsseilerne altså.

FA K TA

Jon Michelet Aktuell med: Romanen En sjøens helt – Skogsmatrosen, den første i en varslet triologi om krigsseilerne. Han kaller det sitt livsverk. Bakgrunn: fire år som sjømann, journalist, redaktør i Klassekampen, forlagssjef i Oktober, programleder.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 14

Hva er din historie?

Alle har hver sin erfaring fra tjenesten i en internasjonal operasjon. Ă&#x2026; dele din egen historie med andre kan ha stĂ¸rre effekt enn du kanskje trodde. AV KATRINE SVILAND

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 15

:aktuelt: hjemme

Nettjenesten kameratstøtte.no samler for tiden inn personlige historier fra soldater, veteraner og deres venner og familier. Prosjektet er unikt i norsk sammenheng, og nytteeffektene kan bli stor, mener prosjektansvarlig fra Mental Helse, Lene Pettersen. - Vi vet at mange sitter inne med svært ulike erfaringer etter endt oppdrag i internasjonale operasjoner. Hver og en har sin egen historie, som andre kan ha nytte og interesse av å lese om. Det å lese andres personlige beretning kan være med på å belyse og bekrefte at det finnes flere med lignende erfaringer, og gi en opplevelse av at ”det er ikke bare jeg som sliter med dette”. For mange, kan det også være til stor nytte å lese om hvordan andre har løst utfordringer, og om hvordan de kom seg videre, sier hun. Gjennom kameratstøtte.no, under lenken "Min historie" kan de som har en eller annen tilknytning til utenlandstjeneste, anonymt skrive inn om egne opplevelser på godt og vondt; det være seg alt fra erfaringer fra tiden i tjeneste, til hvordan livet fortonet seg i tiden etter hjemkomst. - Noen av nytteeffektene disse historiene kan ha, er at vi kan bruke erfaringene eller deler av den i en aktuell nyhetssak

FA K TA For deg som ønsker å skrive inn din historie, er det viktig å huske på at erfaringene må være fra/ha et brukerog/eller pårørendeperspektiv, og ha en tilknytning til tjeneste i internasjonale operasjoner. Det må også være din historie/erfaring/refleksjon du skriver om. Innskriver eier selv rettighetene til sin historie. Det vil si at man når som helst kan inngå en avtale med et forlag/utgiver om å gi den ut i bokform, artikkel i en antologi eller tidsskrift. Etter hvert som

for å belyse en sak. De innsamlede historiene kan også vise oss tendenser som vi kan ”løfte opp” via våre kanaler, og på den måten sette i gang undersøkelser, forskning og så videre. En annen viktig side ved det å skrive om vanskelige livshendelser og ulike reaksjoner på dette, er den personlige gevinsten, sier Pettersen. - Vi vet at dette på sikt kan gi en god helseeffekt. Forskning viser at det å skrive endrer måten hendelser er representert i hukommelsen vår på. Stressende minner er dårlig organisert, og legger derfor beslag på arbeidshukommelsen vår. Skriving gir en struktur som avlaster arbeidshukommelsen og øker muligheten for problemløsning og bedre helse, sier hun. Hovedtjenesten på den nylig relanserte siden kameratstøtte.no er en nettbasert veiledningstjeneste - i tilegg til et forum med vennefunksjon hvor brukerne kan kommunisere seg imellom. På nettsiden kan man også lese andres historier og finne mye relevant informasjon. Vi har god oversikt over ulike hjelpetilbud, og kan informere og veilede i forhold til dette. De som jobber med tjenesten har taushetsplikt, og alle får svar tilbake fra en fast ansatt veileder med utenlandserfaring innen 24 timer. Kameratstøtte.no er et supplement til eksisterende helsetilbud.

historiene kommer inn, vil vi legge dem ut på siden vår. Man kan når som helst trekke historie tilbake, og få den fjernet fra våre nettsider. Vi håper nå at Kameratstøtte.no har fått det løftet den trengte slik at tjenesten vil bli brukt av deg som; ønsker å skrive inn for å få støtte og råd fra en veileder med utenlandserfaring, eller for deg som vil kommunisere med andre brukere i forum og vennetjeneste, eller for deg som har lyst til å fortelle om egne opplevelser under ”Min historie”. 15

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 16

Piratjegerne Mannskapet p책 KNM Fridtjof Nansen er klar for piratjakt.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 17

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 18

Skipssjef kommandørkaptein Petter Kammerhuber ombord.

Piratene flyktet fra området etter de to fregattene og et Sea Hawk-helikopter fra Sydney dukket opp. AV HEGE KOFSTAD

- Mayday mayday mayday, this is MV Dubai Princess! We are experiencing a pirate attack and are in need of immidiate assistance! Slike anrop var ikke uvanlige da fregatten KNM Fridtjof Nansen patruljerte Adenbukta i 2009, i den EU-ledete operasjonen "Atalanta". Den gangen, på selveste 17. mai, var det den australske marinens fregatter HMAS Sydney og HMAS Ballarat som svarte på nødanropet fra MV Dubai Princess. Piratene flyktet fra området etter de to fregattene og et Sea Hawk-helikopter fra Sydney dukket opp.

16. oktober i fjor var forsvarsministeren på besøk på Haakonsvern. - NATO har

bedt Norge om å ta lederrollen for Standing Nato Maritime Group 1 (SNMG1) i andre halvår 2013, sa hun. Og dermed var det bestemt. Norge skal igjen ut og kjempe mot pirater i Adenbukta. Gjennom denne rollen vil fregatten og staben også lede operasjonen Ocean Shield, en NATOledet operasjon. - Vi har forberedt oss i flere år, sier kommandørkaptein Petter Kammerhuber, skipssjef på KNM Fridtjof Nansen. - Selv om vi først offisielt fikk dette oppdraget i fjor høst, startet vi tidlig med opplæring. Den besetningen vi drar med er fullt operative, de mestrer alle de krigføringsferdighetene en fregatt skal kunne gjøre, sier han. Nå har tiden kommet. 15. mai kaster

fregatten loss fra kaien i Bergen, og setter kurs mot Adenbukta. Reisen kommer til å ta nærmere tre uker, inkludert en stopp på Kreta, der Norge offisielt tar et lederskapet for operasjonen. Om bord er 123 personer, som utgjør den vanlige besetningen på KNM Fridtjof Nansen. I tillegg er det med personell med andre spesialområder - marinejegerne, et kirurgisk traumeteam, prest og militærpoliti, som skal drive bevissikring og eventuelt straffeforfølging av pirater. Inkludert en internasjonal stab, er det totalt 165 mennesker ombord på båten. - Det er mange, og flere enn vi noensinne har hatt før. Det blir en utfordring det også, som vi må trene litt på, sier Kammerhuber. Fregatten har måttet bygges om fra 148 køyer, til 170; et par

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 19

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 20

ekstra i tilfelle forsvarssjefen kommer på besøk. Nærmere 25 000 fartøy passerer Adenbukta hvert år, noe som gjør området til verdens mest trafikkerte havområde. Til enhver tid befinner cirka hundra norskeide fartøy seg i området, noe som betyr at det alltid er 200-300 norske sjøfolk i området. - Det er i Norges interesse å være med å hindre den piratvirksomheten som forgår utenfor kysten av Somalia. Somalia er et relativt lovløst samfunn, uten evne til å hindre denne virksomheten på egen hånd, sier Kammerhuber. Det piratene gjør er å kapre fartøy, ta dem med seg inn til kysten av Somalia og ankre de opp der, for deretter prøve å få løsepenger for besetning, last og fartøy. Amund Engh Johansens rolle er operasjonsbestyrer, og han skal blant annet sørge for at andre marinefartøyer klarer å nå dem, hvis de trenger. I 2009 var Engh

Johansen en fersking ombord på båten i Adenbukta. - Vi var jo godt trent da også, men det er vanskelig å se for seg akkurat hvordan det kommer til å være. Det var mye venting, dager med lite aktivitet, men så når det skjedde noe, skjedde det veldig mye på kort tid, sier han. - Handelsfartøy som ropte på hjelp, og måtte tverrsnu skuta og sette inn i toppfart mot dem, og lettelsen til kaptein og mannskap da vi viste oss i horisonten. Da vet du at du har gjort en god jobb, sier Engh Johansen. KNM Fridtjof Nansen var flere ganger i skarpe situasjoner i 2009. Siden den gang har antall angrep på fartøy i regionen gått kraftig ned. I dag er det 108 mennesker ombord på fire fartøy, som er kapret og ankret opp ved kysten av Somalia. - Det er all grunn til å tro at denne nedgangen har med tilstedeværelsen av militære fartøy i området, i tillegg til at

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 21

mange fartøyer har begynt å ha væpnede vakter ombord, sier Kammerhuber. - Pirataktiviteten i området har vært veldig synkende, men jeg forventer at vi får oppdrag der vi skal inspisere fartøy, avverge angrep, vi skal beskytte handelstrafikk og så videre. Det vil vi gjøre daglig. Om vi kommer i skarpe situasjoner, vet vi ingenting om, men det er vi forberedt på. Forrige gang var man oppe i skarpe situasjoner, så jeg er ganske sikker på at vi i løpet av perioden vår kommer opp i den type situasjoner, som vi må løse, sier skipssjef Kammerhuber. Besetningen på KNM Fridtjof Nansen skal være ombord i ti uker, før de blir flydd hjem til Norge, og byttet ut med besetningen på Roald Amundsen, som tar sin tørn. Så er det åtte uker på igjen før operasjonen er over for denne gang. - Vi er veldig glade for den relativ korte rotasjonsordningen. Både på grunn av slitasjen på personell og med tanke på

inngripen i livene vi har hjemme, sier Kammerhuber. Akkurat nå ligger Fridtjof Nansen i dokken på Haakonsvern og ser mer ut som et anleggsplass enn en fregatt. Staute norske marinefartøy må tilpasses afrikanske farvann. Temperaturen i vannet i området kan komme opp i over tredve grader, derfor har Fridtjof Nansen måttet utbedre kjølesystemene sine med et og et halvt tonn tunge kjølekompressorer som skal kjøle ned både våpensystemer og tekniske rom, i tillegg til personellrom. - Selv om det blir trangt, og en logistisk utfordring skal vi prøve å gjøre det så komfortabelt som mulig å bo om bord, sier Kammerhuber. 22. desember legger KNM Fridtjof Nansen igjen til land i Bergen.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 22

Forsker på veteraner Generalmajor Rune Jakobsen deler ut medaljer til personell som har tjenestegjort i NCC og NSE stab i Afghanistan.

Denne våren settes det i gang fire nye forskningsprosjekter på veteraner. Elin Gustavsen på Institutt for Forsvarsstudier (IFS) skal finne ut hvordan veteraner ser på seg selv. AV HEGE KOFSTAD

- Prosjektet skal se på hvordan veteraner opplever sin situasjon, i samfunnet og livet etterpå, sier Gustavsen. Utover våren skal hun intervjue i underkant av 40 veteraner. - Dette kunne blitt gjort på forskjellige måter, men jeg har valgt to hovedgrupper - veteraner som fortsatt jobber i Forsvaret og bor på mindre, mer forsvarsdominerte steder, og veteraner som bor på et større sted og har sluttet i Forsvaret. På sikt kommer jeg også til å intervjue familiene

til disse to gruppene, sier Gustavsen. Hensikten en er å se forskjellen på de som har et nettverk og noen å dele erfaringene med, og de som ikke har det. - Jeg har ikke begynt med intervjuene enda, det skal jeg gjøre nå snart, så enn så lenge prøver jeg å holde meg helt nøytral i forhold til hva veteranene kommer til å si. Jeg har jo noen ideer og tanker om at det er forskjeller på de to gruppene, men jeg er også åpen for at jeg kan bli overrasket, og at det ikke er det, sier Gustavsen. Gustavsen har jobbet med militærsosiologi helt siden hun skrev mastergrad om menns holdninger til kvinner i Forsvaret, for to år siden. Siden har hun jobbet med to studier av vervede hos IFS. - Jeg har gjort meg noen tanker om hva det vil si å være veteran. Først og fremst tenker jeg på veteraner som en kompetanse og ressurs. Og så oppdaget jeg tidlig at

det er en gruppe som er veldig sammensatt. Veteraner har hatt mange forskjellige roller, og vært ute på veldig forskjellige steder. Jeg tror det ofte blir litt borte i samlebetegnelsen veteraner, sier Gustavsen. IFS samarbeider med Norges Idrettshøgskole/Forsvarets institutt, Krigsskolen og Luftkrigsskolen om dette forskningsprogrammet, som omhandler de norske Afghanistan-veteranene og deres plass i det norske samfunnet. Programmet består av fire delprosjekter, som på ulike måter belyser hvordan denne gruppen mestrer og gir mening til sine krigserfaringer. Så langt er det bare IFS-prosjektet som har kommet ordentlig i gang. Prosjektet ved KS begynner neste år. - Paraplyen for alle prosjektene kan du si er mening og mestring. Det er forskjellig fra alle andre prosjekter som har forsket på veteraner i Norge tidligere, sier Gustavsen.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 23

:aktuelt: hjemme

FA K TA

Forskningsprosjekter Veteranprogram under ledelse av FHS IFS samarbeider med Norges Idrettshøgskole/Forsvarets institutt, Krigsskolen og Luftkrigsskolen om dette forskningsprogrammet som omhandler de norske Afghanistanvetera-nene og deres plass i det norske samfunnet. Pro¬grammet består av fire delprosjekter, som på ulike måter belyser hvordan denne gruppen mestrer og gir mening til sine krigserfaringer.

Delprosjekt 1 (Gustavsen/IFS)

Elin Gustavsen

Alle prosjektene skal ta for seg Afghanistanveteraner, og er finansiert av Forsvarsdepartementet (FD). - Det gjort lite forskning på hvordan det er å være veteran i Norge. Tidligere har det vært prosjekter som har gått på militæret som yrke, men ikke veteraner. Personlig syns jeg det er fascinerende å forske på noen som har gjort noe som er så annerledes enn livet vi lever i Norge - at de har vært ute i en krig, noe som er så langt fra virkeligheten her hjemme, og hvordan det påvirker dem. Det er nok mye det som motiverte meg da jeg bestemte meg for å gjøre prosjektet, sier hun. Det siste tiåret har Forsvaret gått gjennom store forandringer, og spesialisert seg. Gustavsen tror det også kan ha innvirkning på hvordan veteranene ser seg selv. - Jeg tror veteran er et begrep som er i endring, og det er interessant at man

prøver å revitalisere det, og fylle det med et positivt innhold, så det er derfor jeg også er veldig nysgjerrig på hvordan veteranene selv opplever dette. Er det viktig for dem å være veteran? Jeg har inntrykk av det kan være forskjeller mellom generasjonene her, at for de som fortsatt jobber i Forsvaret; er det unaturlig å snakke om at man er veteran, når man bare er mellom oppdrag. Men på den annen side, kanskje det er viktig, men at de bare snakker om det på en litt annen måte – med andre ord. Men dette vet jeg jo ikke enda, det er en av de tingene det blir spennende å finne ut av, sier hun. Forskningsprosjektet skal resultere i tre artikler, og rapporteres tilbake til FD. - Hva som skal gjøres med resultatet av forskningen, kommer naturligvis an på hva dette resultatet er, men det er viktig at forskningen kommer tilbake til de det dreier seg om, nemlig veteranene, sier Gustavsen.

Dette er et kvalitativt forskningsprosjekt som skal belyse hvordan norske veteraner fra Afghanistan og deres familie mestrer sin livssituasjon hjemme i Norge. Prosjektets overordnede mål er å undersøke hvordan forhold knyttet til anerkjennelse og verdsetting påvirker meningsdannelse og livsmestring, med utgangspunkt i hvordan veteranene og deres nærmeste opplever at Forsvaret, det politiske Norge og samfunnet rundt forholder seg til deres krigserfaring. Det vil fokuseres på hvilken verdi veteranene selv legger i å få anerkjennelse, samt betydningen av dette for dem selv og deres familie. Dette er en intervjustudie, med fokus på veteraner som både arbeider i og har forlatt Forsvaret, veteraner med ulik geografisk tilknytning og i ulike familiesituasjoner. Studien går over fire år, med oppstart høsten 2012. Prosjektet er finansiert av Forsvarsdepartementet. (Kilde: IFS)

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 24

:aktuelt: hjemme

- Psykisk sterkere etter internasjonal tjeneste

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mottok Afghanistan-undersøkelsen i Oslo Militære Samfund.

Av afghanistanveteranene mener 40 prosent at de føler seg psykisk sterkere etter tjenesten. Fem prosent melder at de føler seg psykisk svakere. Det sa sjef for Forsvarets sanitet, John Maxfield Steineger, under fremleggelsen av en ny rapport om veteranenes psykiske helse.

AV KATRINE SVILLAND

Steineger overrakte mandag 18. februar rapporten Afghanistan-undersøkelsen 2012 til forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen i Oslo Militære Samfund. For første gang siden UNIFIL-undersøkelsen tidlig på 90-tallet, har man kartlagt den psykiske helsen til et stort antall veteraner i etterkant av en internasjonal tjeneste. Totalt 4053 afghanistanveteraner som har tjenestegjort i landet i perioden

2001-2011 deltok i undersøkelsen. Undersøkelsen viser blant annet at et stort flertall av veteranene har god psykisk helse fire år etter de har kommet hjem fra Afghanistan, mens en andel på 4.4 prosent viser tegn på sannsynlig psykiatrisk diagnose som PTSD eller depresjon. En lavere prosentandel av afghanistanveteraner melder om psykiske plager etter tjenesten, sammenlignet med funnene i undersøkelsen av UNIFIL-styrken. I Afghanistan-undersøkelsen kunne 6.2

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 25

:aktuelt: hjemme

prosent melde om betydelige stressplager fire år etter hjemkomst, hvorav 2.7 klassifiseres som alvorlige stressplager og 3.5 prosent moderate stressplager. I UNIFIL-studien meldte fem prosent av veteranene at de hadde alvorlige stressplager sju år etter hjemkomst og fem prosent meldte om moderate stressplager fem år etter hjemkomst. - Det kan tyde på at profesjonaliseringen av soldatene de siste årene, og en bedre seleksjonsprosess har gitt en effekt, sier NVIOs generalsekretær, Thor Lysenstøen. Studien viser høyere innslag av stressplager den første måneden etter hjemkomst, hvorav nesten ti prosent av veteranene fremstår med enten moderate eller alvorlige stressplager. Stressplagene hos veteranene som gruppe hadde tendens til å falle etter det. Ifølge undersøkelsen befant flertallet av veteranene i gruppen med plager første måneden, i normalgruppen fire år etter tjenesten. Det ble også funnet en sammenheng mellom grad av belastning og stressplager etter tjeneste. Veteranene ble delt inn i to grupper - en med lav og en med høy grad av belastning. Gruppen med høy belastning hadde et utslag på nesten 15 prosent i forekomst av stressplager, mens den andre gruppen hadde 8.3 prosent. - Tilbakemeldingene jeg får fra veteraner er at det er noen få som sliter virkelig. Det er ingen stor andel, men noen har store problemer. Med denne undersøkelsen forplikter myndighetene seg til å sette i gang tiltak for å hjelpe denne gruppen veteraner, sier Lysenstøen. - Forrige store undersøkelse om en veteranpopulasjons psykiske helse kom med UNIFIL-undersøkelsen i 1993. Da fikk vi en del svar på den gruppen, og har ventet i spenning på rapporten om afghanistanveteranenes mentale helse. I motsetning til UNIFIL-undersøkelsen mangler denne rapporten selvmordsstatistikk, og det er synd. Dødsårsak er relevant i en undersøkelse om psykisk helse. Det ville styrket rapporten, sier han. Afghanistanveteran og forfatter av boken ”Brødre i blodet”, Emil Johansen,

Soldater fra taktisk transport tropp på skytebanen utenfor Mazar E Sharif i Afghanistan hvor de trener på skyting med HK416

uttalte i forrige uke at han kjente til selvmordsforsøk blant Afghanistan-soldater. - Det er ikke sånn at norske soldater er supermennesker sammenlignet med resten av verden. Statistikken vil komme til å

bite oss i ræva en dag, sa han til VG Helg. Under overrekkelsen mandag, kunne Steineger opplyse om at dødstall med dødsårsak vil bli presentert i en årsrapport i midten av april.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 26

:aktuelt: hjemme

Forsvarsministeren besøker NVIO og juletrefest med forsvarsminister

- Vi har kommet milevis I sin forrige periode som forsvarsminister var Anne-Grete StrømErichsen sterkt involvert i veteranarbeid. I slutten av januar besøkte hun NVIO for å få en gjennomgang av organisasjonens virksomhet, med fokus på familiestøtte, kameratstøtte og Stiftelsen veteranhjelp. AV KATRINE SVILAND

- Jeg må bare si, nå som jeg er tilbake, at jeg er veldig imponert, sa hun. Strøm-Erichsen understrekte viktigheten av samarbeidet mellom NVIO og Forsvarsdepartementet i forkant av utarbeidelsen av handlingsplanen for veteraner, før under og etter tjeneste.

- Hadde ikke dere opptrådt på den måten dere gjorde, så hadde vi ikke vært der vi er i dag. Jeg ble møtt med konstruktiv dialog og et fokus på å finne gode løsninger, sa statsråden. Forsvarsministeren mener vi har kommet milevis i arbeidet ivaretakelse og anerkjennelse av veteranene. - Det er også viktig at NVIO erkjenner hvor langt vi har kommet siden vi begynte for syv år siden, sa statstråden. Vi kan ha våre feil og mangler, men jeg vet ikke hvilket land som har kommet lengre enn oss, sa hun. - Så skal vi sørge for at de som ikke har fått den hjelpen de trenger, at de blitt ivaretatt. Om utarmet uran: Under besøket fikk statsråden mulighet til å utdype regjeringens reaksjon på den

senere tids mediedebatt om kosovoveteraner og utarmet uran. - Uansett hvor mange rapporter man henviser til om at utarmet uran ikke henger sammen med kreft, og selv om ingen kan påvise at utarmet uran henger sammen med kreft, er det slik at når de tilfellene dukker opp i media, er det mange som stiller spørsmål, og det er mange som blir usikre. Mange blir engstelige for at den kreften de har fått skyldes tjenesten de har hatt i Kosovo, sa statsråden. - Det vi gjorde var å ta et møte med Forsvarets sanitet, og de har nå klart å samle alle soldatene som har vært i Kosovo (3500) i et register. Målsettingen er å koble det til kreftregisteret for å se om det er en overhyppighet av kreft blant de som vært i tjeneste i Kosovo. Vi vil også sjekke dødsårsaksregisteret. Hvis vi finner ut at det har vært en overhyppighet vil vi gå

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 27

:aktuelt: hjemme

Støtter kamerater Hva svarer man egentlig en veteran som sier at han har problemer med å finne roen etter endt utenlandstjeneste? Eller en som sier han føler seg ensom, og ikke klarer tilpasse seg hverdagen i Norge igjen? Det er blant utfordringene på lederne for kameratstøtte fikk på sin årlige konferanse. Lene Pettersen fra Mental Helse, som driver nettsiden kameratstøtte.no i samarbeid med NVIO, var veileder. - Vi ser en liten økning i antall yngre veteraner som skriver inn. De fleste skriver at de sliter med uro og engstelse, etter de kom hjem fra tjeneste. Vi ser at vi kan være en god tjeneste å benytte seg av både ved siden av annet behandlingsopplegg, og for de som bare trenger å lufte hodet litt. Vi har også god oversikt over hjelpetilbud, og kan fungere som veiledere, sier Pettersen. Kameratstøtte.no er også et tilbud for pårørende til veteraner. I tillegg får deltagerne orientering og skal diskutere fordeler og utfordringer ved kameratstøttetelefonen. Konferansen byr videre å se hvilken type kreft det er overhyppighet av, forklarte hun. Statsråden håper Forsvaret nå får dette på plass slik at ytterligere studier kan foretas senere. - Kreft er noe som kommer krypende, som vi vet, og det kan ta tid før det utvikles - og det kan skje om noen år, sa hun. - Så kan det jo hende at det ikke er noen forskjell, fagfolkene tror jo det. Men vi må likevel undersøke. Forsvarsministeren sier hun opplever at prosessen er i et godt spor. - Hvis vi lykkes med denne sammenligningen med kreftregisteret, bør ikke dette ta så lang tid, sa hun.

også på foredragsholdere. - Hvis man skal komme seg videre, må man slutte å leve i fortiden, og ta ansvaret for sitt eget liv. Det er ikke statens skyld at jeg kastet bort 20 år av mitt eget liv.

I Serbia finner man ennå høye verdier etter Kosovokrigen

Det er min skyld. Men det er jeg ferdig med nå. Nå har jeg det bra, sa lørdagens foredragsholder Vidar Hansen. Les mer om kameratstøtte på www.kameratstøtte.no.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 28

:aktuelt: hjemme

Bikere hjelper veteraner Charitybikers består av vanlige folk som har lyst til å bedrive humanitært arbeid, og som har en interesse for motorsykkel. Flere i gruppa møttes gjennom annet humanitært arbeid i 2012 og har god erfaring fra tidligere organisasjon- og innsamlingsarbeid.

- Under en innsamlingsaksjon i 2012 møtte vi noen veteraner som fortalte oss om forholdene mange veteraner lever i den dag i dag. Vi bestemte oss for å starte Charitybikers og ta fatt i veteransaken på vår måte, sier Linda Jacobsen. Medlemmenne i Charitybikers var i utgangspunktet ikke så godt kjent med veteransaken, og inngikk derfor etter hvert et samarbeid med NVIO. - Vi har bestemt oss for å støtte Stiftelsen veteranhjelp i 2013. For å styrke stiftelsen har vi siden årsskiftet bedrevet aktiv nett-

verksbygging. Vi planlegger nå stand på MC messa, som er Norges største messe for motorsykkel interesserte, som avholdes 1.-3. mars. Til messa har Charitybikers invitert veteranmotorsykkelklubben NorVetMc med på standplass for å øke deres synlighet ovenfor potensielle medlemmer. Charitybikers har også inngått et samarbeid med Sølvguttene, som har sagt ja til å holde en veldedighetskonsert. Inntektene går uavkortet til styrking av Stiftelsen veteranhjelp. - Når vi forteller andre om Stiftelsen veteranhjelp merker vi fort en positiv interesse i forhold til stiftelsens korte behandlingstid, og at saksbehandlingen utføres av folk som selv har veteranerfaring. Folk skal ikke behøve å vrenge sjela si for å få litt bistand, og hjelpen skal komme raskt og treffe godt, sier Jacobsen. Sven Atle Kopperud, bedre kjent som Silenoz, gitaristen i Dimmu Borgir og drivkraften i bandet Insidious Disease er ett eksempel på en som synes det å støtte

veteranene er en god sak, og er blitt en aktiv medspiller, som blant stiller opp på MC-messa. - Sven Atle har også ett stort nettverk i musikermiljøet, som vi håper å kunne dra nytte av i vår aksjon. Det skal bli spennende å se hvilke muligheter av samarbeid han kan lede oss inn i løpet av året, sier Jacobsen. Charitybikes har også fått laget støttepins, og alle som donerer 100 kroner eller mer til stiftelsen Veteranhjelps egen konto: 7058.31.07302 får en pin som bevis på deltagelse. Med denne pinsen får også motorsykkelførere 20 prosent rabatt. i forretningen til Bullfigther Oslo ut året. - Pinsen er også en kjørepins for vår kortesje den 8. mai, da skal nemlig våre veteraner få litt ekstra oppmerksomhet med en egen MC-kortesje som går fra Eidsvollsbygningen til Akershus festning. Kortesjen er åpen for alle som ønsker å vise sin støtte. Mer informasjon om Charitybiker kan du finne på www.charitybikers.no.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 29

Stiftelsen Veteranhjelp :

Veteraner hjelper veteraner Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akutt økonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner og pårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; den medmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.

NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater og deres nærmeste pårørende.

ranhjelp Stiftelsen Vete

Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 30

siden 5 år t til 3 t e er d le send tt år b opeOm e styrker lta i FN- binde or ke nors on for å d t. I den f m en e n d a n n te o a Lib en i l Sjekkpos er frem n o j s ra mm er rt nu skriv else lse i hve et for are ff hend synstre IFIL som r det N en til gj ATT I/ U st 2013. E skal B i u NOR res i aug ønsker v e u rang delse d g! ? en eldin en h krive om tilbakem s s io.no @nv Gi os d a t .kofs hege

Libanesisk kvinne baker brød. Foto: John Anders Elvrum

Møte med lokalbefolkningen For mange i Norbatt 1 ble fotografering en fin hobby. Det finnes utvilsom mange fine minner som er festet til filmrullene rundt omkring i de mange hjem.

Det ble det også for John Anders Elvrum, som var fotograf og mørkeromsmann under særdeles kummerlige forhold i Libanon. - Dette er et bilde jeg av og til kommer tilbake til, sier Elvrum. - Jeg tok bildet i løpet av april - mai 1978. Det var ikke bestandig vi møtte så mange sivile, men det var flott når vi gjorde det, og kunne hilse på dem med et smil. Nesten som hjemme! Men det var nød, og det gjorde selvfølgelig inntrykk, sier Elvrum. Den gamle kona på bildet møtte Elvrum i Fouckhar. Hun hadde nettopp fått mel. - Hun var, etter min mening, preget av

lite mat. Etter å ha fått melet startet hun prosessen med å bake. Vann, salt og mel og til slutt fyrte hun under baksterpanna. Fra mitt hjem hadde vi ingen tradisjon for å bake på denne måten med å lage små porsjoner og deretter ved hjelp at raske bevegelser, uten bakstefjøl, trylle fram flotte leiver som ble plassert på baksterpanna. Jeg vet ikke hvor sulten den gamle kona var, men da den første var ferdig stekt rakte hun den fram til meg. Dette minnet vil nok følge meg i lang tid ennå. Jeg kunne ikke hennes språk og sikkert ikke hennes tankegang, men er helt overbevist om at i den gamle kona, som helt sikkert hadde lidd mye, var det omsorg og gjestfrihet som betød at en selv kommer i andre rekke. En viktig forutsetning for fred i et område som har lidd mye i mange år på grunn av onde menneskers krig. Det hører også med til historien at jeg takket høflig nei til serveringen, sier Elvrum.

Presse- og informasjonsoffiser Per Jevne, jobbet tett med Elvrum. Sammen produsert de bladet Blue Beret. - Den første tiden, regntiden i mars april, lå vi åttemannstelt i søla og hadde det ikke noe hyggelig, men avisarbeidet startet umiddelbart og John Anders var meget god å ha. Det første mørkerommet mener jeg John Anders hadde på et loft i et utbombet hus, noe som medførte utrolige mengder med støv på både film og person. Befolkningen hadde ikke noe imot å bli avbildet, de stilte gjerne opp, sier Jevne. Bildene har Elvrum stort sett tatt vare på. - Det kan fra tid til annen være godt å ta frem bilder og se på kjente ansikter fra 35 år tilbake. For min del husker jeg hvor og hvordan situasjonen var da bilder ble tatt og føler at det bare er å knipse med fingrene så er en tilbake der og da, sier Elvrum.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 31

:kontakt: med leseren

Julegaver fra Hødnebø gård til Camp Nidaros

Dag Og Målfrid Hødnebø og Sivert Wille Svane NVIO Aust Agder

Ekteparet Dag og Målfrid Hødnebø er produsenter av honning- og ringblomstkrem, som i følge brukere fungerer som alt fra sårkrem til kuldekrem. - Som skogsarbeider og jeger går jeg alltid med lærstøvler og blir fort fuktig og svett på beina, det medfører fotsopp og kløe. Under elgjakta for noen år siden brant jeg meg på kaffekjelen, det var da Dag introdiserte meg for kremen han og kona produserer, sier Siver Svane. - I utgangspunktet var jeg skeptisk, men den virket svært godt som sårsalve, og da jeg prøvde den på beina så forsvant fotsoppen også.

Jeg har også smørt inn beina med denne salven når jeg skal ut på posteringsjakt eller isfiske i sterk kulde og den har en veldig god effekt på å holde beina varme, sier han. Siden har Sivert alltid hatt en boks med salve i sekken. Da Målfrid spurte om ikke Hødnebø gård kunne sende julegaver til våre soldater i Afganistan, sa Svane ja med en gang, på vegne av NVIO Arendal. - Vi ønsket å sende en personlig takk til de soldatene som er ute å gjør den viktige jobben de gjør, sier Målfrid Hødnebø. Og da var jo Ringblomstkremen som virker mot sår og fotsopp den bestejulegaven vi kunne gi, sier hun. I November ble 150 pakker ring-

blomstkrem sendt fra Hødnebø gård via forbundet og ned til Camp Nidaros, Afghanistan. I løpet av januar shar Målfrid og Dag fått flere takkekort og mailer fra soldater i Camp Nidaros som takker for en gave som virker og som gir glede også i hverdagen. - Som veteran så husker jo vi alle hvor godt det var å få en hilsen fra hjemmlandet, spesielt i jula, derfor oppfordrer vi i NVIO aust agder alle som har mulighet til dette å sende gaver slik som de fra Hødnebø gård har gjort, sier Svane. Mer informasjon om Hødnebø gård og ringblomstsalve s kan finnes på internett: www. Hodnebo gard.com 31

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 32

lokalforeningene

Julebord i Drammen

Fjorårets julebord i NVIO avd Drammen ble feiret med tradisjonell libanesisk julemat. For godt kameratstøttearbeid fikk Rolf Larsen, Martin Hjare og Njaal Standal-Bent tildelt NVIOs hederstegn i bronse.

Vårtur til St. Petersburg NVIO avdeling Trøndelag har merket interessen for ny tur til Russland og St. Petersburg, og inviterer dermed til vårtur i april - denne gangen med hjelpesending til Sillamae i Estland.

Det blir avreise fra Stjørdal 11. april kl. 12.00 hvor turen går til Stockholm med ferge over til Tallin. Oppholdet i

St.Petersburg blir fra 15. 18.april, og reisefølget vil få med seg både Helsinki og Stockholm på vei tilbake til Trøndelag. Er du interessert i å være med? På grunn av visumplikt må påmelding skje så fort som mulig, og senest 10. mars. Kontakt Roger Størseth for mer informasjon på e-post: rstorset@broadpark.no

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 33

lokalforeningene

Twitret fra juletrefest med veteraner - Det er flott å se et sånt kameratskap, twitret forsvarsministeren etter hun deltok på MC-gruppas juletrefest på Norway House i Lommedalen. Det var Oslo-foreningen som arrangerte festen, som tiltrakk seg veteraner fra et bredt spekter av internasjonale operasjoner.

Er du veteran fra NORBATT 1? I mars 2013 er det 35 år siden de første norske styrkene dro til Libanon som del av United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL). I samarbeid med bataljonstaben arrangerer NVIO gjensynstreff for deltakerne i NORBATT 1 i Oslo 30. august - 1.september i år. Arrangementet holdes på Radisson BLU Scandinavia Hotel (NVIO har forhåndsreservert rom). For de som ennå ikke har meldt seg på, eller trenger mer informasjon om treffet, vennligst kontakt Knut Østbøll på e-post: kostboll@nvio.no eller på telefon: 911 76 351.

Kampanjepris på vårt restlager! Kampanjepris på Mini maglight før kr. 250,-

nå kr. 125,Mini Maglight

Kr 250,-

Kr 125,Nå

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 34

:kontakt: med leseren

NVIO inviterer på påsketur Bli med NVIO en uke på fjellet i påsken!

I fjor ble 16 store og små med på NVIOs påsketur, og kunne rapportere om en uke med alpint, langrenn, aking, spill og grilling, både i form mat på grillen og badstubesøk. Etter en vellykket påsketur i fjor, har NVIO også i år leid en flott hytte på Trysil i påsken (24.- 31 mars). Høyfjellstua har 32 sengeplasser fordelt på åtte soverom. For påmelding eller mer informasjon om årets påsketur, kontakt sekretariatet på epost: post@nvio.no. Det må påregnes en liten egenandel per familie.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 35

:kontakt: med leseren

Veteranene – en ressurs Mange arbeidsgivere er klar over at veteranene har med seg kompetanse og ferdigheter som er overførbare til sivilt arbeid. De forstår at veteranene er lagspillere, har evnen til å arbeide under stress og håndtere vanskelige situasjoner, er villige til å påta seg ansvar og har lederferdigheter. AV RASMUS FALCK

En fersk undersøkelse fra England foretatt blant dem som ansetter nye medarbeidere i små og mellomstore bedrifter, konstaterer at det vanskeligste er å få tak i nye medarbeidere du kan stole på (58%), som har evnen til å håndtere stress og vanskelige situasjoner (55%), med gode mellommenneskelige og kommunikasjonsferdigheter (47%), villige til å ta ansvar (47%), gode til å planlegge og prosjektlede (36%) samt gode lederferdigheter (32%). Dette er nettopp områder der veteraner, etter min oppfatning, kan bidra. Det er den britiske kampanjeorganisasjonen “Supporting Britains Reservists & Employers” (SaBRE) som gjennomførte undersøkelsen. Det var de rekrutteringsansvarlige i bedriftene som ble intervjuet. Nesten 2/3 av de intervjuede svarte at de gjerne ansetter veteraner. 40 prosent svarte at grunnen til dette er de helt praktiske fordeler. De oppfatter at veteranene bidrar med ferdigheter de har ervervet i det militære. I følge en undersøkelse foretatt av Leeds Business School mottar en infanterist i Territorial Army, som er britenes HV, årlig opplæring som er relevant for vedkommende’s sivile arbeid tilsvarende en verdi av litt over 70.000 kroner. Dette er ti ganger mer enn det gjennomsnitts arbeidsgiveren investerer i opplæring av en medarbeider.

TA er akkurat som HV styrkebrønn for utenlandsoperasjoner. Ferdigheter tilegnet før en mobiliseringsperiode inkludert trening før deltagelse i internasjonale operasjoner, som er overførbare til sivil stilling, tallfestes til 83.000 kroner for en menig, 146.000 kr for en sersjant og 184.000 for en offiser. Dette i følge en nylig britisk undersøkelse. Resultatene er godkjent av “Chartered Management Institute”. Lederen for prosjektet påpeker at allerede mens vi foretok vårt arbeid fant vi at mange vanlige militære kurs inneholder betydelige elementer, som er direkte overførbare til det sivile arbeidssted. Treningen foregår i uniform, men teamarbeid, lederskap og kommunikasjonsferdigheter, som utvikles, er like aktuelle på kontoret eller produksjonsgulvet. Å lære seg å lede et team, enten det er i en bedrift eller under en militær operasjon,

krever at man utvikler mange av de samme evner og nøkkel ferdigheter. Undersøkelsen viser at veteraner har lært seg en rekke grunnleggende ferdigheter, som en sivil arbeidsgiver kan dra nytte av, uttalte lederen av evalueringsutvalget i “Chartered Management Institute”. I forbindelse med undersøkelsen er det også utarbeidet beskrivelser myntet på bedriftens personalavdeling, som på bedrifts terminologi, redegjør for hva veteranen har tilegnet seg med vekt på nytten for bedriftens bunnlinje. Etter min oppfatning må det være en oppgave for veteranadministrasjonen å få kartlagt den overførbare kompetansen returnerte soldater fra Afghanistan, og på jakt etter sivil jobb, kan bidra med på en sivil arbeidsplass og på næringslivets eget stammespråk.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 36

:kontakt: med leseren

Fiske i Altaelva

NVIO avdeling Alta holder på sin årlige tradisjon, og arrangerer fiske i Altaelva for NVIO-medlemmer. Fra 14.- 16. juni har du muligheten til å prøve fiskelykken med Altaforeningen. Vi tilbyr fluefiske i en av verdens beste lakseelver. Hvis du ikke er kjent med fluefiske fra før, kan tilbyr vi også kurs. Lokalforeningen står for overnatting i lavvo, båt, fiskeutstyr, mat og transport, for de som trenger det. Ta kontakt med lokalforeningsleder Sigurd Pedersen for påmelding eller mer informasjon, på e-post: sijepe@gmail.com eller mobil: 990 42 240. Påmeldingsfristen er 1. juni.

Nå kan du kjøpe INTOPSringen INTOPS-ringen er tilbake i produksjon og har for tiden en pris på kr. 4.800, hvorav kr. 200,- går til Stiftelsen veteranhjelp. Prisen inkluderer gravering på innsiden og justering av størrelse ved behov. Ringen produseres hos gullsmed R. Ølstad's eftf. (585 gull og emalje, lukket modell for å forhindre fuktighet. Det tar noe prisforbehold på grunn av svingende gullkurs. For bestilling, kontakt produsent Ola Harsheim på e-post: ola.harsheim@hotmail.com. 36

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:17 Side 37

:medlemsservice:

FACEK BOO

Forbundstyret i NVIO 2012/2014 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: 408 34 501 Tlf: 38 08 74 89 oholsen2@gmail.com

WEB

Styremedlemmer: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no

Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 Mobil: 481 85 079 oleynden@online.no

4. Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29 3268 Larvik Mob: 988 97 971 knut@vet-intops.no

Einar Haarberg Breimyrsåsen 11 4628 Kristiansand S Mob: 934 61 295 einar.haarberg@netcom. no

Varamedlemmer: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf: 51 52 44 97 Mob: 911 73 305 post@rogaland.nvio.no

5. Hugo A. Benjaminsen Konsulbørsgt 15 5006 Bergen Mob: 958 97 123 unbilly@gmail.com

Bernt Ove Røthe Postboks 310 5702 Voss Mob: 473 72 014 bernt.ove@online.no

Facebook og web For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: 800 48 500 Mental Helses hjelpetelefon 116123 Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 33 321 Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: 800 30 445 Hærens styrkers senter for pårørende: 800 89 520

Sjøforsvarets pårørendetelefon 800 87 850 Luftforsvarets pårørendetelefon 69 23 71 96 Kirkens SOS 815 33 300 Bekymringstelefonen Voksne for barn: 810 03 940 Anonyme alkoholikere: 911 77 770 anonyme narkomane: 90 52 93 59

Visepresident Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: 943 01 188 heidi.brudal@online.no

Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no

2. Torfinn Sollund Trostveien 4 c 8207 Fauske Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no 3. Sigurd J. Pedersen Aronnesvn 70, 9514 Alta Mob: 990 42 240 sijepe@gmail.com

Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest, Havøysund, Kvalsund, Midt-Finmark, SørVaranger, Tana, Finmark

Hitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal, Romsdal, Rørås og Fjellregionen, Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag.

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og TMbn veteranforening, Rana.

Bent Ove Røthe: NVIO avd Bergen, Førde, Haugaland, Kvinnherad og Voss.

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og

Einar Haarberg: NVIO avd AustAgder, Kristiansand, Mandal og Lister, Rogaland.

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og Toten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark, Kongsberg, Valdres og Ringerike Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum, Drammen, Follo og Indre Østfold, Nedre Romerike, Oslo, Sandefjord og Nordre Vestfold, Vestfold og Telemark, Østfold og Øvre Romerrike.

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:18 Side 38

:medlemsservice:

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO

Lokalforeningsoversikt

NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: 78 60 08 51, Mobil: 99 04 22 40 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no

NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: 99231886 o-hartveit@hotmail.com post@forde.nvio.no www.forde.nvio.no

NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker Mobil 97479965 Privat 66783316 post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75754696, M: 90821766 - T (a): 75710522 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no

NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 93 03 45 85 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina Telefon: 61191672 Mobil:40634124 post@gjovik-toten.nvio.no www.gjovik-toten.nvio.no

NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf Arnesen Kollåsen 50 5116 Ulset Mobil: 91301697 Tlf: 55 20 32 72 post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no

NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: 41 39 93 44 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: 91 53 60 22, Telefon: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Øyvind Rusten Olav Aukrusts veg 11 A 2618 Lillehammer Mobil: 48261386 Tlf:61260095 post@gudbrandsdalen.nvio.no www.gudbrandsdalen.nvio.no

NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen Telefon: 32834649 Mobil: 900 39 575 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61326370, Mobil: 92459912 post@hadeland.nvio.no www.hadeland.nvio.no

NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 90 57 90 44 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no

NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: 91633656 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no

NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: 91736198 post@hammerfest.nvio.no www.hammerfest.nvio.no

NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 terje@petroservices.no www.harstad.nvio.no NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 90 99 65 55 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: 61262801, M: 47900454 post@hedmark.nvio.no www.hedmark.nvio.no NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44 3617 Kongsberg, Mobil: 48273922 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: 38 040 08 38 Mobil: 93 24 88 91 post@kristiansand.nvio.no www.kristiansand.nvio.no NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78463788, Mobil: 41573546 post@kvalsund.nvio.no, www.kvalsund.nvio.no

NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Sund Haugaveien 14 5460 Husnes Tlf: 53472362 post@kvinnherad.nvio.no www.kvinnherad.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Mobil: 48185079 Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 oleynden@online.no www.midt-finnmark.nvio.no NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 91312731, tlf: 74270294, post@namdal.nvio.no www.namdal.nvio.no NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 12 2013 Skjetten Mob.tlf 97060084 post@nedre-romerike.nvio.no www.nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 1 6530 Averøy M: 95892509 post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 76 95 70 83 oystein_paulsen@hotmail.com www.ofoten.nvio.no

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:18 Side 39

:medlemsservice: NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 90834719 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no NVIO avd. Oslo Leder: Atle Paulsen Ravnkolbakken 39 0971 Oslo Mob:922 99 678 post@oslo.nvio.no www.oslo.nvio.no NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Oscarbakken 1, 8618 Mo i Rana Mobil:90880728 morten.urvik@bos.no www.rana.nvio.no NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . Brudal Steinliveien 7 3518 Hønefoss Mob:943 01 188 post@ringerike.nvio.no www.ringerike.nvio.no NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: 41215939 post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 72 40 63 11 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no

NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum 6000 Ålesund Telefon: 70 13 19 18 Mobil: 99 71 86 21 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: 94132607 post@svalbard.nvio.no www.svalbard.nvio.no NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon Masdal Nordre Vartdal 6170 Vartdal post@sore-sunnmore.nvio.no www.sore-sunnmore.nvio.no NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: 78999469, Mobil: 99094967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18 Mobil:41 25 03 93 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no

NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47255678 steinsrud11@hotmail.com, www.valdres.nvio.no NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: 480 13 168 post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 46897710 Telefon: 76134206 post@vesteralen.nvio.no www.vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 91148811 ntveka@hotmail.com, www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Erik Torp Mobil: 90645977 Adresse: Gustava Kjellandsvei 7 3610 Kongsberg Mail: Erik.Torp@kongsberg.com

NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 40029817 post@troms.nvio.no www.troms.nvio.no

NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: 69196321 Mobil: 91609746 post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no

NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 90946083 post@salten.nvio.no www.salten.nvio.no

NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 Tromsø Mobil: 91576335 post@tromso.nvio.no www.tromso.nvio.no

NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjord Tlf: 997 93 383, Mobil: 99793383 post@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no

NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 91 61 69 20 post@trondelag.nvio.no, www.trondelag.nvio.no

NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 90 56 89 92 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no Sist oppdatert 21.02.13

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 94 01 22 00 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Katrine Sviland Mobil: 93883600 e-post: katrine.sviland@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 91 17 63 51 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012201, e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 94012200, e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: 90 87 08 85 e-post: bjonaes@online.no Helse: Geir Stamnes Mobil: 99 72 13 24 e-post: gstamne@online.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO 39

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:18 Side 40

Returadresse: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Verv en veteran - vinn flotte premier NVIO er stadig det største veteranforbundet i Norge, med over 7000 medlemmer. Men vi vet det finnes mange veteraner der ute, og vi vil gjerne introdusere disse for kameratskapet - og for arbeidet NVIO gjør for veteraner.

Men da trenger vi deres hjelp! NVIO har rekruttering som et hovedsatsingsområde, og vi ønsker spesielt å nå ut til flere

yngre veteraner. Målet er å øke medlemsmassen med 25 prosent. Vi oppfordrer derfor alle medlemmer til å verve nye veteraner i tiden fremover! I vervekampanjen for 2012 vil det bli flere flotte hovedpremier som ved slutten av året vil bli trukket blant medlemmer som andre har vervet. Hovedpremiene blir avslørt i andre nummer av Sjekkposten 2013. Husk at vinnersjansen øker jo flere nye medlemmer du verver!

Verver du 3 nye medlemmer får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull» eller caps m/logo

Verver du 5 nye medlemmer får du termokrus m/logo eller drikkebelte fra Craft

Verver du 7 nye medlemmer

får du Rosendahl vannkaraffel med 6 vannglass

Verver du 10 nye medlemmer får du en stor og praktisk bag med hvit logo Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO

Fullt navn: ........................................................................................... Adresse: .............................................................................................. Postnummer/sted: .............................................................................

Fødselsdato: ....................................................................................... Telefon/mobil: ....................................................................................

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap. Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

E-post: ................................................................................................. Tjenestegjorde i: .................................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt. Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo