Vårt Syn julenummer 2012

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 1

VÅRT

SYN

JULENUMMER 2012

MEDLEMSBLAD FOR NORSK FORBUND FOR SVAKSYNTE – 4/2012

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 2

Blind fotograf. Er det mulig?

For en tid tilbake viste NRK en dokumentarfilm om tre fotografer. En svaksynt og to blinde, som i USA er respektert og kjent for sine fotografier.

Vi tok kontakt med en av dem, Bruce Hall med spørsmål om å få gjengi noen av bildene. Han har stilt alle sine fotos til disposisjon for Vårt Syn. Vi er beæret.

Bruce Hall er blind fotograf, lærer og 2

musiker. Han er internasjonalt anerkjent fotograf med utstillinger over hele verden.

Halls arbeid har blitt publisert i lærebøker, magasiner inkludert National Geographic, samt vist i kunstutstillinger internasjonalt og nå altså i Vårt Syn i Norge.

I 1970 ble bladet Playboy oversatt til punktskrift. Førti år senere var Bruce og Pete de første blinde til å fotografere for Playboy.

Vi kommer tilbake med en lengre artikkel om dette. www.brucehallphoto.com

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 3

Innhold: Er det jul alt?

3

Øyet er en viktig kroppsdel

4-6

Gratulerer MOSS

7

Likemannsarbeid

8-9

Nye Ruterautomater

10-11

Støtte til bruk av digital hjelp

12

Teknisk forum

13

Vi svarer på spørsmål

14

NfS vil takke alle de som har støttet oss!

VÅRT

SYN Vårt Syn nr 4 - 2012

Medlemsblad for Norsk Forbund for Svaksynte Redaktør: Niels Høegh Mail til bladet: styrk@mac.com Ansvarlig utgiver: Norsk Forbund for Svaksynte Adresse: Enebakkvn. 457, 1290 Oslo Tlf: 22 61 60 60, Fax: 33 39 69 35 email: nfs.post@svaksynte.org hjemmeside: www.svaksynte.org Postgiro: 0531.56.41642 (medlemskap) Bankgiro: 1607.57.21963

K O M M E N TA R E N

:

Er det jul alt?

Har du lagt merke til det hvite som ligger på bakken? Sola står lavt på himmelen og så er det bikkjekaldt! Har du tenkt på hva dette betyr? Ikke det? Da skal jeg fortelle deg det.

Det er snart jul! ”Å jøye meg”, tenker du kanskje nå, og hva du sier etterpå egner seg kanskje ikke på trykk. ”Som julekvelden på kjerringa” het det før når noe kom litt vel brått på. Er vi kommet i en situasjon der vi skjønner at vi ikke bare er litt seint ute, men altfor seint ute, må vi foreta oss noe. Vi kan jo gjøre oss følgende betraktning: Hvor viktig er det at det skal være reint alle steder i huset til jul? Hva er vitsen med å vaske vinduene utvendig nå om vinteren, nå når de blir like skitne kort tid etter vindusvasken?

Selvfølgelig er det kjekt at det er reint alle steder og at alle 7 kakesortene er bakt, o.s.v.

Er du seint ute så må du ta konsekvensene av det. Da må du prioritere og kun gjøre det aller nødvendigste. Om du synes at det er umulig å få alt klart til jul, så ordner det seg nok.

Hva vil vi egentlig med julen? Først og fremst vil vi ha det stille og fredelig, enten vi er alene eller sammen med familie og venner. For mange er julens budskap og juleevangeliet viktig, for andre er dette mindre viktig. Det vi alle sikkert er enige om er at vi ønsker oss litt god mat og drikke, ha det godt og varmt i huset og kose oss med litt lesestoff. Det er vel slik vi vil ha det? Vær så god: Her kommer julegaven fra NfS, juleutgaven av Vårt Syn. Der ser du. Det er som Astow Ericson skrev i siste linje av siste vers i ”Julekveld i skogen”: ”Det ble jul allikevel!”

God jul og godt nytt år.

Ingvard Aam

3

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 4

Øye er en viktig kroppsdel!

Svaksynthet er ikke bare svart, grått og uskarpt, men mye mer.

Det kan være bølgende trestammer, lodne hull, et mylder av farge og en glødende sol der det ikke skal være noen sol.

- Altfor mange glemmer at øynene er en kroppsdel som kan bli syk på lik linje med resten av systemet vårt. Egentlig burde alle etter fylte 40 år ta en årlig sjekk hos en øyespesialist, uansett om synet føles bra eller ikke. Det burde være en selvfølge på lik linje med andre årlige helsesjekker, sier Rim N. Alme, spesialist i øyesykdommer 4

ved Huseby kompetansesenter i Oslo.

- Den vanligste formen for synsforstyrrelse er uskarpt syn som kommer av at vi ikke har optimale lysbrytningsforhold i øyenlinsen.

Dette lar seg enkelt reparere med briller og linser, sier Alme.

KRONISKE SYKDOMMER Men så er det sykdommene som bare eksperter på området kan diagnostisere, slik som de kroniske øyesykdommene Stargardts sykdom, Lebers Opticus Atrofi, Retinitis pigmentosa og Maculadegenerasjon.

En del av disse lidelsene er også uhelbredelige - i alle fall foreløpig.

- Det forskes intenst på området. Selv tror jeg at vi står foran et gjennombrudd, sier øyespesialisten.

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 5

ØYEDRÅPER OG ENKLE INNGREP - Det er også de relativt vanlige øyelidelsene som har store konsekvenser dersom de ikke behandles i tide, men som er forholdsvis enkle å kurere ved hjelp av kirurgiske inngrep, medisiner og endringer i livsstil. Dette gjelder både grønn og grå stær og diabetesrelaterte øyeproblemer.

- Grønn stær gir et relativt økt trykk i øyet som kan ødelegge synsnerven. Vi har ingen sjanse til å merke eller regulere dette trykket selv. Det har for eksempel ingen direkte relasjon til høyt blodtrykk, sier Alme.

- Veldig ofte oppdages den ved rutinemessige undersøkelser hos optiker eller øyelege.

Da er det lett å holde i sjakk med dråper, men ubehandlet fører det til blindhet, sier hun.

- Grå stær er heller ikke like lett å oppdage, i alle fall ikke i første omgang. Øyenlinsen blir uklar - og ofte er dette en gradvis prosess som går over flere år - selv om det også kan skyldes akutte skader og sykdom. Grå stær er veldig enkel å behandle ved at man erstatter den matte linsen med en klar linse.

SUNN LIVSSTIL - Skader på netthinnen som følge av dårlig regulert diabetes hos diabetes 1 og 2 pasienter, forekommer ofte. Det kan forebygges ved at man spiser riktig, medisinerer seg korrekt og har kontroll både på det daglige blodsukkernivået og langtidsblodsukkeret, sier Rim N. Alme.

Hun har et universelt helseråd som ikke minst angår synet vårt: - Stump røyken! Som alt annet går røyking også utover synet. Nikotin er kanskje den største enkeltstående livsstilsfaktor som skader øyehelsen vår, sier hun. Å bli synshemmet i voksen alder er et stort traume, men det finnes hjelp å få.

- Å få nedsatt syn er en stor utfordring som snur opp ned på livet. Vår oppgave er å få folk tilbake i jobb og til en normal hverdag så raskt som mulig, sier synspedagog Reidun Leirvåg ved Huseby kompetansesenter i Oslo.

Hun er leder av rehabiliteringstilbudet som er et statlig spesialpedagogisk senter som tilbyr rehabilitering til voksne i yrkesaktiv alder som har fått et alvorlig synstap.

Felles for deltagerne er at de har gått fra å være fullt seende til svaksynte/blinde i voksen alder og har behov for rehabilitering.

Ulik livssituasjon gjør at behovene er forskjellige. Huseby prøver derfor å skreddersy rehabiliteringstilbudet til den enkelte ved Huseby kompetansesenter.

ULIKE BEHOV Å få tidlig hjelp er avgjørende for å komme i gang.

- Noen mister synet brått, andre langsomt.

Hva som oppleves som verst, er individuelt, sier synspedagog Inger Marie Aas, Reidun Leirvågs kollega.

Et såkalt progredierende sykdomsforløp går over lengre tid. Det kan innebære en stadig tilvenning til dårligere syn hvor man hele tiden spør seg selv: Blir jeg helt blind, eller får jeg beholde en synsrest?

- Det å ikke vite, er en stor psykisk belastning i seg selv, sier Leirvåg.

FORTS. NESTE SIDE

+

FAKTA: • synet utgjør 80 prosent av sanseinntrykkene våre • synshemmede har rett til mobiltelefon, pc, internett, tv og nettbrett med ekstra utstyr eller programvare som oversetter tekst til tale, punkt eller forstørret skrift • netthinnen er kroppens mest energikrevende vev? Det er 120 millioner sanseceller i hver netthinne og disse åpner og lukker seg i ett kjør for å slippe næring ut og inn.

• netthinnen er nervevev og en forlengelse av sentralnervesystemet?

Kilde: Rim N. Alme, NHI 5

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 6

Øye er en viktig kroppsdel!

FORTS. FRA FORRIGE SIDE

De som ønsker det, får også tilbud om psykolog på kompetansesenteret. De fleste som får alvorlige problemer med synet, blir henvist til Huseby av fastlege, øyelege, sykehus eller hjemkommune - og de kommer fra hele landet.

- Folk kommer hit eller vi oppsøker dem, alt etter behov, sier Inger Marie Aas som selv har en synshemning i likhet med flere andre som jobber ved kompetansesenteret.

KURSING OG HJELPEMIDLER - Huseby tilbyr ikke bare opplæring for dem som nylig har mistet synet, men også kursing av familie, venner og lokalt hjelpeapparat, blant annet i mestring av hverdagslige gjøremål, forteller Leirvåg.

Mobilitetstrening kan også være en del av «pensumet» - det å bevege seg «elegant og uanstrengt» med og uten ledsager.

6

Det finnes mange hjelpemidler som de fleste ikke vet noe om, for eksempel spesiallys, luper, kikkerter, skjermforstørringsprogram, skjermlesere, mobiltelefon med tale, talende termometre, kjøkkenvekter og mikrobølgeovn.

- Behovene varierer veldig - alt etter hvilket synshandikap man har, sier Aas. - Problemet mitt er for eksempel å se detaljer, mens andre ikke ser annet enn detaljer med det begrensede synsfeltet sitt.

EN UENSARTET GRUPPE - Vi regner med at det blir ca. 400 nye synshemmede pr. år. Da er gruppen over 67 år ikke regnet med og heller ikke dem som får synsforstyrrelser på grunn av hjerneslag.

Dette er en betydelig gruppe, sier Inger Marie Aas. Faren for sykdom som gir dårligere syn øker ved høy alder. Det finnes ca. 130.000 blinde og svaksynte nordmenn, men ikke noe offentlig register.

- Selv om vi ikke favner alle, men fortrinnsvis den yrkesaktive aldersgruppen med mer og mindre akutte problemer, savner vi en skikkelig oversikt, avslutter Reidun Leirvåg.

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 7

Jobber med å fjerne hindere i gågata

Gratulerer MOSS!

Gågaten i Moss begynner å skinne. Kommunen tar i et tak for å oppgradere den.

– Gågaten i Moss har generelt svært god universell utforming.

Men Mossetrappa har flere mangler.

Det fastslår professor Sigmund Asmervik i en rapport han har laget på oppdrag fra Moss kommune.

Bakgrunnen for gjennomgangen av gågaten er at det i fjor ble slått alarm om at blinde og svaksynte har problemer med å ta seg fram der.

– Gågaten har blitt veldig fin. Men det er noen utfordringer som det må tas tak i, og det er Moss kommune nå i ferd med å gjøre.

Med litt tilpasninger blir gågaten lettere framkommelig for alle, ikke bare for funksjonsfriske, sier Simen Aker. Han er leder for rådet for funksjonshemmede i Moss.

– Innføring av oppmerksomhetsfelt og en beskjeden bruk av ledelinjer i området der gågaten endrer retning vil kunne bedre forholdene for blinde og svaksynte, påpeker han.

Asmervik konkluderer med at den største hindringen er et betydelig antall reklameplakater som flyttes rundt omkring.

– Det er positivt at det er få sykkelstativer, og at de er plassert ved endene av gågaten eller i møbleringssonene. Det er ikke observert mange sykler tilfeldig parkert i gågaten, anfører Asmervik.

Kommunalsjef Jens Terkelsen sier at det vil bli lagt fram en sak om gågaten og universell utforming for rådet for funksjonshemmede og utvalg for miljø, teknikk og samferdsel til høsten: – Vi vil anbefale for politikerne at forslagene til forbedringer fra Asmervik og rådet for funksjonshemmede blir gjennomført.

7

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 8

Likemannsarbeid, et viktig arbeid Livet endrer seg radikalt når synet blir borte. Svaksynthet er et typisk handicap mange ikke ser ved første øyekast og dermed kan man lett bli behandlet deretter. Tharald Beck ser tilbake på Likemannstjenesten og hvordan denne fungerer i dag.

8

I den vanskelige tiden som følger etter at man er erklært svaksynt er det mye nytt man skal igjennom. Det er også mange vanskelige hindere i form av kommunale og statlige instanser som med mer eller mindre velvillighet og tid ønsker å ta tak i deg for å hjelpe deg videre. Det er i dette rommet at Likemannsarbeid har startet opp.

- Det er ønsket om å snakke med en likesinnet som har vært igjennom det samme som du nå står foran, som har drevet Likemannstjenesten frem, sier

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 9

Tharald Beck, generalsekretær i NfS. - Målet med vår likemannstjeneste er å vise at man kan leve et godt og fullverdig liv som svaksynt, fortsetter Beck.

KUN FOR FAGFOLK? -Tidlig på 80-tallet ble de som drev Likemannstjenesten kritisert for at de drev på med noe de ikke kunne noe om. Dette skulle fagfolk ta seg av. Men hvem var de beste fagfolkene i mange av tilfellene? Det var jo oss selv! Vi som gjennomlevde problemene hver eneste dag, sier Tharald Beck til Vårt Syn. I dag er er situasjonen helt annerledes.

Myndighetene har sett hvor viktig arbeid Likemannstjenesten er og hvor riktig det er at svaksynte hjelper svaksynte gjennom egen erfaring. Det gis offentlig tilskudd for å drive likemannsarbeid, noe som er velkommen i en til tider hektisk hverdag med mange telefoner og besøk.

FORSKJELLIG TYPER ARBEID -Likemannstjenesten består av flere typer hjelp, men kan enklest deles inn i tre områder. Det er hjelpekontakt, mentor og medlemskontakt, sier Tharald Beck.

-Vi prøver å være tilstede på de fleste nivå for våre medlemmer og andre som ønsker hjelp. En hjelpekontakt driver med oppsøkende virksomhet og er samtalepartner for oppmuntring og støtte, mens mentoren kan være en som er i ordinært arbeid og med ulik grad av synshemming. De deler sin erfaring med yrkeslivet og gir råd og veiledning i forhold til dette. En mentor er også en god samtalepartner når man er i jobbsøkermodus. En medlemskontakt driver aktivt medlemsarbeid og er ”limet” mellom gamle og nye medlemmer. Hans oppgave er å informere mellom lokallag og være

bindeledd mellom de sentrale institusjoner og den enkelte synshemmede.

-Og du Tarald, hvilken del av dette driver du?

-Jeg er nå godt plassert med en fot i alle leire, sier han og fortsetter: NfS er en organisasjon med lav struktur. Våre medlemmer skal ikke heftes ved at det er for mange ledd i organisasjonen. Det er kort vei til den rette, sier han.

-Det har vært et av mine mål med Likemannstjenesten fra starten av, avslutter Generalsekretæren.

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 10

Nye Ruter-automater skal gjøre reisen din enklere

Et 30-talls nye Ruter-automater skal på plass i Oslo våren 2013.

Ruter har bestemt seg for å gjøre hverdagen lettere. Men blir den det også for svaksynte?

Etter planen skal de nye automatene være klare til utplassering innen våren 2013.

– De vil bli plassert på nye steder i tillegg til at de vil erstatte de gamle, gule automatene, som det er noen få igjen av. De første vil bli plassert på Jernbanetorget, som er det største kollektivknutepunktet i Oslo. Øvrige automater vil bli plassert på sentrale steder i Oslo, hvor vi mener det er behov. På 10

Holtet, Ljabru og Tonsenhagen vil det blant annet komme ny automat, for der er det langt til kommisjonær og behov for en kjøpsmulighet, sier Gro Janborg i Ruter.

UNIVERSELT DESIGN De nye automatene er fortsatt under utvikling, men mye er også på plass. Det har vært en lang prosess for å sikre maksimal brukervennlighet. Ikke minst har brukertester vært viktig.

Didrik Voss er prosjektleder i Ruter, og han understreker at i anbudsprosessen stod kravet om universelt design helt sentralt. I tillegg var det viktig at maskinene enkelt kan endres hvis man ser behov for det.

– Vi valgte til slutt automaten fra Vix, det er den beste på markedet for oss, sier Voss.

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 11

Men et hjertesukk fra oss i NfS på tampen må vi få lov til å komme med: Til neste år er automatene på plass, nå håper vi også at stoppknappene kommer opp på et mer synlig sted.

Det finnes ingen busser hvor stoppknappene er likt plassert. Enten er de i en konsoll i taket og i sort slik at vi som trenger kontraster ikke finner knappen, eller den er til venstre under vinduet.

Hvor er den gammeldagse snora, spør vi.

BRUKERTESTER Det er designbyrådet Livework som har hatt oppgaven med å utforme maskinfronten for Ruter.

– Det skal være enkelt og intuitivt, sier Marianne Rolfsen, en av designerne fra Livework. Hun og kollega Anders Kjeseth Valdersnes har flere ganger vært ute på gaten for å observere folks vaner når de kjøper billetter og for å la folk prøve ulike løsninger. Utstyrt med brukertester fikk de kartlagt hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Som hvordan de ulike elementene skal plasseres og balanseres i forhold til størrelse, lys og bakgrunn.

– Det skal være raskt og enkelt å få kjøpt billett. Vi ser særlig at det er viktig å få en enkeltbillett raskt. I tillegg må det finnes en egen knapp for honnør, sier Valdersnes. Det vil også bli mulig å søke opp riktig pris avhengig av hvor man skal reise, og man kan kjøpe flere billetter samtidig.

AUTOMATER FOR ALLE Flere forbund inkludert NfS har vært med på utviklingen underveis. I motsetning til de gamle automatene skal de nye kunne brukes av alle. Taktile merkinger og bruk av tale skal gjøre reisehverdagen enklere, også for svaksynte.

– Det gjør også at automatene blir bedre for oss alle, sier Valdersnes.

Valgt til president Arnt Holte ble 12. november valgt til president for World Blind Union. Det skjedde på WBUs åttende generalforsamling i Bangkok i Thailand.

Dermed er Norges Blindeforbunds assisterende generalsekretær leder for 285 millioner blinde og svaksynte i verden.

WBU er verdens største organisasjon av funksjonshemmede. Det er første gang at en nordmann har hatt vervet som president for WBU. Holte overtar vervet fra australske Maryan Diamond som har vært president de fire siste årene. Det var på generalforsamlingens første dag at Holte ble valgt til president. Valgene vil skje forløpende i løpet av generalforsamlingen. Under selve åpningen deltok Thailands kronprinsesse, Hennes kongelige høyhet Maha Chakri Sirindhorn.

Vårt Syn gratulerer!

11

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 12

Støtte til bruk av digitale verktøy

Personer med nedsatt syn er helt avhengige av ulike typer digitale verktøy for å kunne utnytte ressursene sine på lik linje med andre.

IKT-hjelpemidler er særlig viktig som leseog skriveverktøy og gjør kommunikasjon mellom synshemmede og seende mulig.

ELEVENS RETT TIL OPPLÆRING Opplæringsloven gir synshemmede elever rett til opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler. For å ha effektiv nytte av hjelpemidlene, må eleven, foreldrene og personale ved skolen få nødvendig opplæring i hvordan utstyret brukes. Statped gir kurs og veiledning om dette.

12

OGSÅ VOKSNE KAN HA RETT TIL OPPLÆRING Personer som får et synstap i voksen alder, må få opplæring i hvordan IKT og digitale verktøy kan brukes når synet er nedsatt.

Ofte må ferdigheter læres på nytt og på andre måter. Også her gir Statsped muligheter og støtte til dette. ØKT TILGANG Vi er alle enige om at utviklingen innen IKT har gitt synshemmede større muligheter for å kommunisere med omverdenen, skaffe seg informasjon og delta i samfunnsdebatten. IKT øker også synshemmedes tilgang til ulike samfunnstjenester.

Statsped har mye informasjon om hjelp og støtte på side sider. Du leser mer på www.statsped.no

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 13

TEKNISK FORUM:

Israelsk firma med smartmobil for blinde og svaksynte Smartmobiler begynner å bli allemannseie i mange land, men enkelte grupper er utelukket fra fordelene med en slik enhet.

Blinde og svaksynte er blant disse. Men nå ser det ut til at også denne gruppen snart kan ta i bruk smartmobiler. Israelske Project Ray har sammen med brikkeprodusenten Qualcomm utviklet smartmobilen Ray, som er beregnet for nettopp blinde og svaksynte, skriver IT-bransjens nettavis Digi.no.

Enheten skal kunne erstatte en mengde relativt kostbart spesialutstyrt for blinde og svaksynte, inkludert lydbokleser, fargeleser, navigasjonsverktøy, musikkspiller og punktskriftleser,» skriver Digi.no.

Mobilen er under felttesting med hundre deltakere i Israel. «Brukergrensesnittet definerer et nytt språk for menneskemaskin-samhandling som fra bunnen av er bygget for synsfri bruk», sier Boaz Zilberman, administrerende direktør i Project Ray, i en pressemelding.

«Brukeren berører enhver posisjon på skjermen, og denne posisjonen blir så startspunktet for å velge en lydbok, meldingsutveksling eller annen aktivitet. Navigasjon er muliggjort med noen få, enkle fingerbevegelser i ulike retninger.

Telefonens innebygde vibrasjonsmuligheter og talefunksjonalitet gir brukeren tilbakemeldinger, og brukergrensesnittet tilpasser atferden basert på brukerens ønsker og brukermønster», forteller Zilberman.

Mobilen støtter en rekke tjenester, inkludert vanlig taletelefoni, tekstmeldinger som leses opp for brukeren, objektgjenkjennelse, navigasjon, sosiale medier, fjernassistanse, lydboklesing og andre fritids- og underholdningstilbud.

Mobilen er i alle fall i første omgang tilpasset israelske brukere. Den er blant annet integrert med Sentralbiblioteket for blinde, svaksynte og funksjonshemmede i Israel, slik at abonnenter kan laste ned bøker og tidsskrifter via mobilnettet i stedet for å få det tilsendt som CD-kopier, Qualcomm viser til WHO, som opplyser at det finnes 39 millioner blinde og 246 millioner svaksynte i verden. 65 prosent av disse er mer enn 50 år gamle. Omtrent 90 prosent av disse i utviklingsland. Det opplyses foreløpig ikke hva Ray-mobilen vil koste eller i hvilke land den vil tilbys, skriver Digi.no.

Du finner mer info på www.project-ray.com

13

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 14

Du stiller spørsmål - vi skaffer svarene

I denne spalten hjelper vi deg med å svare på de spørsmpålene du aldri har fått svar på. Send inn spørsmål til oss på email: styrk@mac.com Kan jeg få stønad til lese- eller sekretærhjelp som svaksynt?

arbeid etter endt skolegang eller etter avsluttet attføring.

Ja, utgifter til lese- og sekretærhjelp til blinde eller svaksynte kan dekkes for ett eller flere av følgende formål:

Fungere i høvelig arbeid.

Gjennomføre utdanning, opplæring eller arbeidstrening med sikte på å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. Det kan også gis stønad til nødvendig hjelp til å søke

Eiker Eiendomsutvikling AS Stasjonsgata 72-74 3300 HOKKSUND Tlf. 32 75 59 59

1411 KOLBOTN Tlf. 66 81 90 90

Nærbø Fargesenter AS Jadarv 6, 4365 NÆRBØ Tlf. 51 43 33 11

Rica Park Hotel Drammen Gamle Kirkepl. 3 3019 DRAMMEN Tlf. 32 26 36 00

Delta i organisasjonsvirksomhet, politisk eller sosialt arbeid.

Fungere i dagliglivet.

St Marie g 76 1706 SARPSBORG Tlf. 69 15 38 85

Coop Mega Førde

Frisørkjelleren

Langebruv. 22 6801 FØRDE Tlf. 57 83 07 40

Gate 1 nr 11 6700 MÅLØY Tlf. 57 85 00 53

4100 JØRPELAND Tlf. 51 74 30 00

Bergens Indremisjon

Walberg Ur-Optikk 6401 MOLDE Tlf. 71 24 59 90

Øvre Østfold Regnskapskontor AS Gulbringa 1 1825 TOMTER Tlf. 69 92 22 52

Specsavers Kristiansund

Hvaler kommune Rådhuset 1680 SKJÆRHALLEN Tlf. 69 37 50 00

Brillehuset Brønnøysund AS

(Holmen Optik Kristiansund AS) Storgaten 1 6509 KRISTIANSUND N Tlf. 71 40 48 00

Vestre Muralmenning 5011 BERGEN Tlf. 55 54 13 30

Torggata 6, 3724 SKIEN Tlf. 35 52 52 90

Valter Jensen & Sønn A/S Valter Jensen Eiendom ANS 0207 OSLO Tlf. 22 12 46 60

Arendal Dyreklinikk Centralg 12, 4836 ARENDAL Tlf. 37 02 48 05

Rådhuset 5745 AURLAND Tlf. 57 63 29 00

3015 DRAMMEN Tlf. 32 21 15 00

2846 BØVERBRU Tlf. 61 19 91 00

Havnesenteret, Storgata 58 8900 BRØNNØYSUND Tlf. 75 1 85 01

Marker kommune Psykisk Helse Kontor/Dagsenter Marker bo - servicesenter,PB 114, 1871 ØRJE Tlf. 69 81 05 00 www.marker.kommune.no

Specsavers Gjøvik Storgata 10, 2815 GJØVIK - Tlf. 61 60 34 40 E-post: gjovik@no.specsavers.com

Jernbanev 6, 2900 FAGERNES Tlf. 61 36 02 86

Lofoten Turist og Rorbusenter Ørsvågvær,8310KABELVÅG Tlf. 76 07 81 80 E-mail: booking@orsvag.no www.orsvag.no

14

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 15

Tannlege

Tor Frost Nielsen

Advokat

Optiker

Jon Reidar Aae

Torstein Nyhus A/S

Røros Aut. Trafikkskole

Strandg. 19 5013 BERGEN Tlf. 55 32 67 24

Orkedalsv 53 7300 ORKANGER Tlf. 72 48 79 90

Stasjonsvegen 23 3800 BØ I TELEMARK Tlf. 35 95 11 76

Gymbygget, BM Mullersv 10 7374 RØROS Tlf. 72 41 12 64

5943 AUSTRHEIM Tlf. 56 16 20 00

Seland Optikk Sola AS

Molde Synskirurgi AS

Solakrossvegen 26 4050 SOLA Tlf. 51 69 58 90

Myrabakken 10-12 6413 MOLDE Tlf. 71 20 68 80

Kjøpmannsgata 34 7500 STJØRDAL Tlf. 74 60 20 71

Harstad kommune

Spa-Hotell Velvære AS

Specsavers Optikk Moss

Kommunehuset 9479 HARSTAD Tlf. 77 02 60 00

Løenv 5 1653 SELLEBAKK Tlf. 69 36 57 00

4130 HJELMELAND Tlf. 480 50 600

Dronningens gate 1 1530 MOSS Tlf. 69 25 55 60

Specsavers Søtvedt Optikk

Specsacvers Optikk - Optiker Wøllo AS

Lensit.no AS

City Nord

Bankparken 3 2211 KONGSVINGER Tlf. 62 88 29 99

Stiftelsen

Trasoppklinikken Trasoppterr. 25 0672 OSLO Tlf. 23 34 82 00

9404 HARSTAD Tlf. 77 05 81 00

Øvre Torgg. 4 3017 DRAMMEN Tlf. 32 89 89 50

Rana Gruber AS Mjølanv. 29 8622 MO I RANA Tlf. 75 13 73 00

En virksomhet i Stift. Signo Sentrumsbygget 3240 ANDEBU Tlf. 33 43 88 00

Brillehuset Gifstad Sverres gate 19 7800 NAMSOS Tlf. 74 27 28 30

Veritasv 1, 1322 HØVIK Tlf. 67 57 99 00

Øyeoptikk

Apotek 1 Hammerfest

Nils Teigland

Strandgt 8 9600 HAMMERFEST Tlf. 78 40 74 60

Vestre Torggaten 18 5015 BERGEN Tlf. 55 33 89 70

6863 LEIKANGER Tlf. 57 65 60 00

Hamar Aslak Bolts gate 48 2316 HAMAR Tlf. 62 52 34 80

Ringv 71 B(9018 9275 TROMSØ Tlf. 77 60 99 99

Slemmestad Optikk AS Rortunet 3470 SLEMMESTAD Tlf. 31 28 29 54

Stensland Specsavers Optikk Strandg 30/32 (8656) 8651 MOSJØEN Tlf. 75 11 33 33

Idrettsvegen 20 1400 SKI Tlf. 64 87 50 30

Markedsgata 26 8450 STOKMARKNES Tlf. 76 15 21 22

Seland Optikk Sandnes AS

(Optiker Stokke AS)

Langgata 4 4306 SANDNES Tlf. 51 68 53 90

Kvassnesvegen 11 5914 ISDALSTØ Tlf. 56 35 14 66

Porsgrunnsveien 48 3733 SKIEN Tlf. 35 52 70 80

ANONYM STØTTE

Seland Optikk Sola AS Solakrossvegen 26 4050 SOLA Tlf. 51 69 58 90

Specsavers Optikk Trondheim Synsentrum John E. Wiig Prinsens gate 39 7011 TRONDHEIM Tlf. 73 87 66 60

Brumunddal Optikk AS Brugata 16 2380 BRUMUNDDAL Tlf. 936 27 310

Specsavers Viksveien 30 3530 RØYSE Tlf. 55 55 33 33

Gunnar Hippe A/S Gammelv. 6 B 2391 MOELV Tlf. 62 35 98 50

Jernbanegata 1 D 3110 TØNSBERG Tlf. 33 31 18 12

Amistar Buss DA Hurumv 41, 3474 ÅROS Tlf. 31 28 99 12

Brillehuset Skien

Tele Blikk AS

Amfi Moa nord 6018 ÅLESUND Tlf. 70 14 91 90

Kverndalsgt 4 3717 SKIEN Tlf. 35 52 34 89

Merdev. 2 A 3676 NOTODDEN Tlf. 35 01 17 53

Strandv 106 9006TROMSØ Tlf. 76 11 16 15

Specsavers Optikk Arkaden

avd Balsfjord

Rælingen videregående skole

Edv Køhn Bok og Papirhandel AS

Bruene 1 3724SKIEN Tlf. 35 53 48 90

Bergneset 9050 STORSTEINNES Tlf. 77 72 01 35

Bjørnholthagan 8 2008 FJERDINGBY Tlf. 63 83 53 00

Tuvenbøygen 2 3676 NOTODDEN Tlf. 35 01 34 30

Torgg. 34, 2317 HAMAR Tlf. 62 52 90 25

Storg. 50, 2870 DOKKA Tlf. 61 11 88 70

Klippoteket NAV Hole

Plate- og sveiseverksted Sletten Senter - 2. etg.

Tlf. 55 28 50 00

Furene, 6100 VOLDA Tlf. 70 07 47 00

Moa Optikk AS

Ewos AS

Optiker MNKF

Kongens g 2 3601 KONGSBERG Tlf. 32 72 60 00

Storg. 26 6413 MOLDE Tlf. 71 21 80 75

Specsavers Optikk Vesterålen

Haugomg 4 1811 ASKIM Tlf. 69 88 84 00

Zoologen AS

Jupitervegen 2 4340 BRYNE Tlf. 51 21 68 68

Dronning Åstasg 20 3511 HØNEFOSS Tlf. 32 17 05 00

Brillehjørnet

Oscar Nissensg. 3 3674 NOTODDEN Tlf. 35 01 16 93

Specsavers Bryne

Toyota Hønefoss A/S

Follo Ur og Brillesenter Synsam

Avd Tuven Libris 1302 SANDVIKA Tlf. 67 81 70 00

AV-senteret A/S

Anders Bruget NOF Fjellhaug, 2133 GARDVIK Tlf. 62 97 42 82

Stormyra, 8008 BODØ Tlf. 75 80 33 00

Bilxtra Askim

J L Bruvik A/S 5871 BERGEN Tlf. 55 53 51 50

Austbøvegen 15 5542 KARMSUND Tlf. 800 30 599

Alvhild Jørgensen Eftf Garn og Brukskunst

Mo i Rana / Mosjøen / Sandnessjøen

Specsavers Optikk Lillestrøm

Nøtterøy Ur & Synssenter AS

Storgata 12 2000 LILLESTRØM Tlf. 63 80 15 90

Smidsrødveien 15 Teie 3120 NØTTERØY Tlf. 33 39 98 33

Kårstadv. 5 6100 VOLDA Tlf. 70 05 61 40

Mosand AS Optiker Lars Mosand og Ståle Viken Servicebygget 7863 OVERHALLA Tlf. 74 28 11 42

Erik Børresens allé 9 3015 DRAMMEN Tlf. 32 80 80 80

Optikeren Solagården, Solakrossen 2 4097 SOLA Tlf. 51 65 22 99

PedagogiskPsykologisk Teneste Luster Rådhuset 6868 GAUPNE Tlf. 57 68 55 19

15

vårt syn 4-2012_Layout 1 16.12.12 11:17 Side 16

MPANJEN! A K E V R E V R E G VI FORLEN

B

AVS: EDDAVEIEN 17 B, 0772 OSLO

Vinn tur til solrike Algarve Norsk Forbund for Svaksynte ønsker å vokse slik at vi kan hjelpe flest mulig som har et synsproblem, og da behøver vi din hjelp.

Kanskje kjenner du noen som har problemer med synet, eller noen som bare ønsker å være medlem for å støtte en god sak.

Fyll ut skjemaet under og send det til: Vervekampanjen Norsk Forbund for Svaksynte Enebakkveien 457, 1290 Oslo eller gå inn på nettsidene: www.svaksynte.org, der finner du link til vervekampanjen og innmeldingsmulighet .

Trenger du flere skjemaer, så ta kontakt og vi vil sende til deg, eller du kan skrive opp på et ark selv, men husk da å få med alle opplysninger.

Introduksjonstilbud

kr 60,for 6 mnd medlemskap

Les mer om vervingen på svaksynte.org

................................

Navn på Verver: ..............................

Vervepremier: 1-2 medlemmer Krus med NfS logo.

3-4 medlemmer

Koffert/bagasjebånd med NfS logo

5-10 medlemmer

Du kan velge mellom følgende produkter: • Blender • Knivsett eller • Digital fotoramme.

SUPERPREMIE!

Alle som verver mer enn 4 medlemmer innen 31.01.2013 er med i trekningen om en ukes gratis opphold i ferieleilighet i Algarve. Gåavstand til strender og restauranter. Turen leveres av Portugalferie.com og vinneren trekkes og tilskrives straks trekningen har funnet sted.

All info vedr leilighet og opphold vil følge med i tilskrivet.

Les mer om Algarve på www.portugalferie.com

..................................

Medlemsnummer:.........................

....................................

Navn: .......................................... ..................................

Fødselsår:.....................................

.....................................

Adresse: .................................... ....................................

Postnr/Sted:................................

................................

Telefon: ..........................................

............................

E-post: ...................................

panjen - Norsk Kupongen sendes til Vervekam 16 kveien 457, 1290 Oslo Forbund for Svaksynte, Enebak

Verveperioden gjelder frem til 31.01.2013