Hytteeieren påsken 2020 by Hytteforlaget

HYTTEeieren Medlemsblad Norsk Hyttelag | Mars 2020 | Hyttefolkets beste venn | norskhyttelag.no

FLÅ: FØRST I HALLINGDAL - Vi besøker Bjørneparken - Norges nyeste hytteområde - På besøk hos Farmen-jentene

Fikk hjelp fra Norsk Hyttelag: Sparte 40 000 på festeavgiften!

På Skrukkefylla i påskeferien?

VI TESTER ELBIL TIL HYTTA

MEDLEMMER AV NORS ALLTID GODE RABATT Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

FAST MEDLEMSRABATT

-20% PÅ KJØKKEN FRA

Avbildet kjøkken: Oak Line Coffee

Medlemsrabatter gjelder ikke nettopriser og kampanjepriser, da dette er allerede rabatterte priser. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på hytta.no.

RSK HYTTELAG HAR TER HOS MONTÉR

-20% -30% -36% -40%

PÅ BAD OG GARDEROBE PÅ BALKONGDØRER PÅ BYGNINGSISOLASJON PÅ FESTEMIDLER

Innhold 6: Jan Tore Sanner om hytteskatt PÅSKENUMMERET

8: Sparte 40 000 i festeavgift 10: Bjørneparken på Flå 14: Kortreiste naturopplevelser 17: Hyttehos Farmen-jentene 20: Bærekraftig hytteliv på Høgevarde 25: Navnet forteller: Skrukkefylla 26: Liljene på festningsvollen 28: Stort påskekryssord

Har du fått ny kommune? Sørg for at du har registrert riktig hyttekommune, så sørger vi for at du får riktig informasjon fra oss. 1. Klikk deg inn på norskhyttelag.no 2. Velg «Min side» 3. Logg deg inn med ditt medlems nummer og passord 4. Sjekk at opplysningene vi har registrert er riktige 5. Velg hyttekommune i menyen og klikk på «Rediger»

30: Vi tester elbil til hytta 36: Hyttekos med varmepumpe

6. Visste du at du også kan inngå avtale om AvtaleGiro fra Min side?

LEDEREN

Har du fått ny kommune i år? Som hytteeier er sannsynligheten stor for at du har fått ny kommune i år, enten hjemme eller på hytta. Fra 1. januar 2020 er Norge delt inn i 11 fylker og 356 kommuner. 109 kommuner er slått sammen og har gjenoppstått som 43 helt nye kommuner. Vi leser i avisene at en tredjedel av alle nordmenn har fått ny hjemkommune. Årsaken til at det ikke er flere, er at alle som bor i hovedstaden har fått beholde både kommune og fylke. I resten av landet er endringene enda mer omfattende. Om en tredjedel av oss har fått ny hjemkommune, har minst to tredjedeler fått ny hyttekommune eller nytt hyttefylke. Liten betydning? For oss hytteeiere betyr det nok ikke så mye om rådhuset må flytte i en ny storkommune. Etter hvert vil vi nok merke at de nye kommunene skal harmonisere kommunale avgifter, gebyrer og eiendomsskatt. For noen blir det dyrere, men for mange blir det billigere.

Kommunereformen skal gjøre kommunene mer effektive og dermed billigere i drift. Da er det ironisk når noen bevisst går motsatt vei. Jeg spurte nylig en ordfører hva de hadde brukt eiendomsskatten til. – Inntektene gjør at vi slipper å slå oss sammen med nabokommunen, var svaret. Statistisk signifikans De som merker kommunereformen best, er kanskje de som jobber med statistikk. I Norsk Hyttelag følger vi nøye med på utviklingen i kommunale avgifter, og vi utarbeider nøkkeltall som kan avsløre kommuner som krever for mye i renovasjonsavgift, som forskjellsbehandler på vann og avløp eller hvor hytteeierne faktisk betaler mest eiendomsskatt.

løpet av året ta initiativ til endringer i kommunenes innrapportering av nøkkeltall til departementet. Uansett om du har hytte i stor eller liten, ny eller gammel, raus eller grådig kommune, kan du stole på at vi i Norsk Hyttelag passer på. Slik at du kan nyte påskeferien i ro og mak. Ha en riktig god påske! Audun Bringsvor Generalsekretær

I år er det nesten umulig å få til gode statistikker som kan sammenligne 2020 med tidligere år, noe som gjør at viktige tidsserier brytes. Det gjør det vanskeligere å dokumentere forskjellsbehandling. Derfor vil vi i

Forside: Bjørnen Anton ønsker velkommen til Flå. Foto: Bjørneparken Utgiver: Norsk Hyttelag Redaktør: Audun Bringsvor Adresse: Bogstadveien 46 A, 0366 Oslo Telefon: 22 32 31 10 E-post: medlem@norskhyttelag.no Opplag: 10 000 ISSN 2464–1375 Layout: PoliNor Fagpresse AS Trykk: PoliNor AS Annonsesalg: Sissel Bjerkeset (sissel@polinor.no, 922 10 891)

hytteeieren

Les mer på www.norskhyttelag.no

Lad bilen raskere og tryggere –også på hytta

5 års

garanti

Elfag-elektrikeren garanterer kvaliteten på sitt arbeid, materialer og utstyr i 5 år.

Finn din lokale elektriker over hele landet på www.elfag.no

HYTTEPOLITIKK

Sanner

sine ord I januar i år tiltrådte Jan Tore Sanner som landets nye finansminister etter Siv Jensen. Norsk Hyttelag ser positivt på utnevnelsen. Jan Tore Sanner har i flere år vært Høyres tydeligste motstander av eiendomsskatt på fritidsbolig. Før valget i 2009 skrev Jan Tore Sanner et innlegg om hytteskatten på sin egen blogg: Eiere av de store hyttepalassene har ikke problem med dette, men for de mange pensjonistene, lærerne og sykepleierne som møysommelig har spart til en hytte, kan hytteskatten bli den dråpen som gjør at hyttedrømmen brister. Denne skatten innebærer også et demokratisk problem fordi man betaler skatt i en kommune hvor man ikke har stemmerett. I et leserinnlegg i Hytteavisen skriver han videre at «hytteskatten er usosial og rammer tilfeldig». I innlegget kritiserer han lovendringen som gjorde det mulig å beskatte fritidsboliger og tar til orde for å fjerne hele skatten. Setter pris på støtten fra finansministeren I Norsk Hyttelag er man glade for å høre disse uttalelsene fra finansministeren. – Den endringen som ble gjort i 2007 som åpnet for skattlegging av

hytteeieren

hytter, var på mange måter et arbeidsuhell, sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Den har hatt så mange uheldige konsekvenser som lovgiver ikke forutså, og som ikke har blitt reparert i ettertid. For det første forutsetter loven likebehandling, men kommunene greier ikke å likebehandle så ulike skatteobjekter. Det finnes ingen løsninger på dette i loven. Utfordringen med demokratisk underskudd som følge av manglende stemmerett, er heller ikke løst. Det foreligger heller ingen retningslinjer for hva skatten skal brukes til; om hyttefolket i det hele tatt har rett til å få noe igjen for skatten. For noen år siden skjønte politikerne at den omfattende takseringen kommunene gjennomførte representerte en enorm sløsing med offentlige midler. Fattige kommuner har brukt flere hundre millioner på å utarbeide takster for å kunne skattlegge. Derfor ble det bestemt at man i stedet skulle bruke skatteetatens boligverdi, men

Foto: Marte Garmann

denne kan ikke brukes for fritidsbolig. Dermed ble forskjellsbehandlingen enda større. Med økt forskjellsbehandling stiger konfliktnivået, og kommunene bruker nå store ressurser på taksering og klagebehandling. – Dette er ressurser de helt sikkert kunne brukt på mer fornuftige ting, sier Bringsvor. Erna-regjeringen har strammet inn Rett skal være rett. Sanners forgjenger i finansministerstolen, Siv Jensen, har forsøkt å stramme inn. Fra og med i år er den maksimale skattesatsen for eiendomsskatt redusert fra 7 promille til 5 promille. Samtidig er det innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent som reduserer selve skattegrunnlaget. – Utfordringen med disse endringene er at de er lette å omgå, forklarer Bringsvor, og det har kommunene også gjort. Norsk Hyttelag har spurt landets 356 kommuner om hvordan de har forholdt seg til de nye reglene, og svarene er nedslående. Skattekutt ga skatteøkning Undersøkelsen viser at 75 prosent av kommunene med eiendomsskatt

Eksempler

har endret skattesatsen fra 2019 til 2020. Av disse har hele 64 prosent økt skattesatsen eller redusert bunnfradraget for å omgå regjeringens skattekutt. Noen har greid å beholde samme skatteinngang som før, mens flere kommuner faktisk har økt skatteinntektene. Nærmere 18 prosent av kommunene med endret skattesats har likevel redusert skatten. – Dette dreier seg i all hovedsak om kommuner som har hatt en skattesats over 5 promille i 2019, forklarer Bringsvor. – På grunn av den nye maksimalsatsen, har de vært nødt til å kutte. Men her har flere kommuner vedtatt omtaksering som trolig trer i kraft allerede i år. Dermed vil også disse kommunene trolig ende opp med en skatteøkning i forhold til i fjor. En mann for sitt ord Nå gjenstår det å se om Jan Tore Sanner er mann for sitt ord. – Vi har stor tro på nye kutt i eiendomsskatten under Jan Tore Sanner, både for å bli kvitt forskjellsbehandling og demokratisk underskudd, men også for å bli kvitt unødvendig ressursbruk og konflikter i kommunene, avslutter Bringsvor. n

Hol kommune, Viken Skattesatsen er økt fra 2 til 3 promille. Endringen er gjort for å kompensere for obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent. Skatteøkningen er noe høyere enn det reduserte skattegrunnlaget isolert sett tilsier.

Arendal kommune, Agder Skattesatsen er redusert fra 7 promille til ny maksimalsats på 5 promille. Arendal har fra før en frivillig reduksjonsfaktor på 60 prosent. Endringen gir en betydelig reduksjon i kommunens inntekter.

Lund kommune, Rogaland Skattesatsen er økt fra 2 promille til 2,4 promille for å kompensere for obligatorisk reduksjonsfaktor. Målet er å beholde inntekter tilsvarende fjoråret.

Røros kommune, Trøndelag I Røros er skattesatsen økt fra 3,75 promille til 4,75 promille. Endringen skyldes innføringen av obligatorisk reduksjonsfaktor og et mål om å unngå reduserte inntekter.

Gildeskål kommune, Nordland Kommunen har en skattesats på 4,3 promille som er uendret fra i fjor. Kommunen har nylig taksert alle eiendommer, og nye takster gjelder fra 2020. Det foreligger et politisk vedtak om å forsøke å beholde samme skatteinntekter som i 2019.

Nordkapp kommune, Troms og Finnmark Skattesatsen er økt fra 3 promille til 4 promille for å kompensere for obligatorisk reduksjonsfaktor. Endringen er imidlertid ikke tilstrekkelig til å beholde samme skatteinngang som i fjor.

Sykkylven kommune, Møre og Romsdal Sykkylven har økt skattesatsen fra 1 promille til 1,7 promille. Årsake er trolig at kommunen ønsker å beholde samme skatteinngang som i fjor til tross for obligatorisk reduksjonsfaktor.

Tysnes kommune, Vestland Skattesatsen er økt fra 3,4 promille til 4,45 promille. Årsaken er innføring av obligatorisk reduksjonsfaktor og et ønske om å beholde samme inntekter i 2020.

Nissedal kommune, Vestfold og Telemark Skattesatsen er økt fra 2 promille til 2,86 promille for å kompensere for obligatorisk reduksjonsfaktor. Kommunen er en av få som har økt skattesatsen helt tilsvarende justeringen, uten å falle for fristelsen til å runde av oppover.

Etnedal kommune, Innlandet Kommunen har økt skattesatsen fra 4 promille til maksimal skattesats på 5 promille. Regjeringen har varslet ny maksimalsats på 4 promille fra 2021. Etnedal har varslet omtaksering med nytt skattegrunnlag fra 2021.

PAskenummeret

TONÅSEN

Fikk hjelp av Norsk Hyttelag:

Tonsåsen Hytteforening (illustrasjonsbilde). Foto: Lene Hovi / Valdres Friluftsråd

Kim og Lysbeth sparte

42 220 kroner i festeavgift Et tyvetalls hytteeiere på Tonsåsen i Etnedal jubler etter å ha kommet til enighet om ny festeavgift. Da tomtefesteloven ble endret i 2015, fikk de fleste hytteeierne i området krav om ny årlig festeavgift på 11 378 kroner. Det syntes de var veldig mye, og det syntes Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag også. – Det var veldig mange hytteeiere over hele landet som mottok skyhøye krav om festeavgift på den tiden, forteller Bringsvor. – Mange grunneiere trodde engangsløftet betydde at de automatisk kunne øke festeavgiften til maksimalbeløpet, og vi ble nedringt av fortvilte hytteeiere. Han forteller at de fleste sakene ble løst ganske raskt når grunneier ble orientert om reglene. Tøffe tak på Tonsåsen Etter at de fleste sakene var løst, gjensto det en grunneier på Tonsåsen som ikke ville gi seg. – Ikke nok med at grunneieren sto på sitt, han var også representert av en av Norges fremste tomtefesteadvokater, husker Bringsvor. – Dermed var det mange hytteeiere som vurderte å betale fordi de ikke turte ta opp kampen. Lysbeth Leistra og Kim Tolfsen fra Nordre Toten har hytte på Tonsåsen, og var blant de som mottok kravet.

hytteeieren

– Vi vet ikke om vi hadde turt å ta opp kampen mot grunneier og advokatene hans alene, forteller de, men vi har følt oss veldig trygge sammen med Norsk Hyttelag, og det samme gjelder de fleste av hyttenaboene våre. Har spart 42 220 kroner I samråd med Bringsvor i Norsk Hyttelag har de fortsatt å betale den gamle festeavgiften frem til nå. Det har de spart 10 555 kroner i året på, til sammen 42 220 kroner hittil. Nå har vi blitt enige med en ny festeavgift på 3 000 kroner i året, noe som er nesten 8 400 kroner lavere enn kravet fra grunneier. – Det betyr i praksis at vi vil spare ytterligere 84 000 kroner de neste 10 årene, ler Kim, så du kan godt si at vi har spart inn medlemskontingenten til Norsk Hyttelag og vel så det! Da brevet fra advokaten dukket opp i sin tid, ble det et stort oppslag i VG.

Kim Tolfsen er en av mange hytteeiere som har spart titusener etter å ha fått hjelp fra Norsk Hyttelag.

Den gang forsvarte advokat Sveinung O. Flaaten i advokatfirmaet Hjort seg slik: – Hva loven gir grunnlag for, vil det kunne være saklig grunn til uenighet om mellom partene. Da er det viktig at partene forsøker å få til en dialog for å se om ting kan avklares uten at saken kommer på spissen i en rettssak. Audun Bringsvor ler. – Akkurat det hadde han jo rett i ... n

DESIGN DIN EGEN MUNNBLÅSTE OG HÅNDSLIPTE LAMPE HADELAND-GLASSVERK.NO/BELYSNING | FØLG OSS PÅ INSTAGRAM/FACEBOOK | BELYSNING@HADELAND-GLASSVERK.NO

PAskenummeret

Verdens beste park å være dyr i For 10 år siden overvintret det en hannbjørn i Vassfaret, men skal du være sikker på å få se bjørn i Norge, så vil vi anbefale Bjørneparken. – En av de beste parkene i verden å være dyr i, sier direktør Kees Ekeli. Tekst: Sigbjørn Larsen

– Rugg er den største bjørnen vi har her, sier Kees. Du klarer ikke å favne rundt nakken på den om du hadde prøvd! Jeg er ganske blasert etter mange dyreopplevelser rundt omkring i verden, men det å få være med inn i hiet i Bjørneparken er noe av det flotteste jeg har fått oppleve. Bjørneparken og Thon Hotel Bjørneparken henger nøye sammen. Den første vi møter er Synne. Hun kommer fra Vest-Telemark, men flyttet til Oslo. Hun skulle aldri mer flytte på landet, sa hun. Nå bor hun i en hytte på fjellet og

hytteeieren

bestyrer resepsjonen på Thon Hotel Bjørneparken!

for min skyld. Hun viser oss krokodillene, skilpaddene, og de merkelige ullgrisene.

Synne har oversikten, ordner med bestillinger. I skrivende stund bygges restauranten om. Det gjør ingenting, for frokosten inntas i Bjørneparken. Den er deilig med bacon, egg, bønner, oster, laks, spekemat, syltetøy, croissanter og kaffe. Kort sagt slik en herlig hotellfrokost skal smake.

Populære hotellpakker – Bjørneparken betyr kjempemykje for hotellet, sier Synne, og hotellet betyr mykje for parken. Samarbeidet er godt og turistene mange. Om sommeren er det mange norske barnefamilier. – Mange kjem innom på vegen mellom aust og vest. Bjørneparken er noko unikt som Flå heve fengje. Og så har me mykje natur og ekstremt fine skiløyper her. Hotellet har doblet vinteromsetningen takket være aktiviteten

Hun blir med på en runde i Bjørneparken for å vise oss omkring. – Her kan du få holde en slange. – Nei, tusen takk, ikke

Kees Ekeli er daglig leder i Bjørneparken.

på Turufjell. Med den utvider også Bjørneparken sesongen og åpner allerede i vinterferien. Det har blitt en suksess, selv om bjørnene ligger i hi. Bjørnen sover Folk står i kø for å få et glimt av bjørnene der de ligger i hiet. Sovende bjørner TV-overvåkes, og en dyrepasser forteller levende om den største og den minste. Folk vil jo gjerne vite hvordan de sover, hvor lenge de sover og om det er lenge til de våkner når de kommer fra Japan eller Gjøvik for å få et glimt av bjørnene. Og de er fornøyde etter å

ha sett dem sovende i hiet. Og drømmer om å komme tilbake til sommeren, når bjørnene er våkne. En verdensnyhet til Bjørneparken Neste dag møter vi Kees. Han er sjefen for både Bjørneparken og hotellet. Han kan fortelle om en stor nyhet som er på vei til Bjørneparken til påske. Som en av svært få dyreparker i verden har Bjørneparken blitt tiltrodd det spennende oppdraget å være med på å redde den utryddingstruede Amur-leoparden, også kalt sibirsk leopard. Den er verdens

Synne Seltveit har ansvar for hotellet.

mest sjeldne kattedyr. Det er bare noen ganske få eksemplarer igjen i verden, kanskje så få som 30 ville individer. Uten hjelp og avl vil de være utryddet om kort tid. – Bjørneparken er med i et verdensomspennende nettverk av dyreparker som deltar i prosjekter for å redde utryddingstruede arter, sier Kees. Leopardene tåler godt kulden i Norge og en helt ny og stor innhegning står klar til å ta mot de langveisfarende gjestene. Bjørneparken har gjennomgått en grundig screening fra interna-

PAskenummeret

BJØRNEPARKEN sjonale dyrefaglige eksperter før de ble funnet verdige til å delta i prosjektet. – De undersøkte alt fra fasiliteter til økonomi og drift, sier Kees. – Det er klart at vi er stolte. Hallingdals største attraksjon – Bjørneparken har 75000 besøkende i året, sier Kees. – På en sommerdag kan det være 2 000 mennesker i parken. I år er første gang vi er åpne i vinterferien. Vi har solgt voldsomt med pakker med både hotellovernatting og inngang i parken. Flå har hotell, McDonald’s, kjøpesenter og mange andre tilbud. Mye takket være Olav Thon. Bjørneparken åpnet

hytteeieren

i 1996. Ti år senere var det så lite aktivitet her at Olav Thon ikke fikk med seg 50-sonen. Dermed ble han stoppet av lensmannen, som mer enn gjerne fortalte om Flå. Resten er historie. Etter åtte år og 100 millioner i investeringer, trakk Olav Thon seg ut. I dag er Bjørneparken i hovedsak eid av de ansatte, og den drives med overskudd. Vi har doblet besøkstallet. – Hemmeligheten ligger i produktet, smiler Kees. – Hva du leverer og hvordan du leverer er viktig, og reisetid og beliggenhet er viktig. Bjørneparken har greid å lansere en ny stor attraksjon hvert år, og alt overskudd pløyes tilbake i parken og gjør den bedre hele tiden.

Mye mer enn bjørn De norske dyrene som rein, rev, elg og gaupe har også fått plass i parken. Barna elsker å være med på matingen. Reinsdyrene spiser gladelig reinlav av hendene på barna, og det samme gjør revene. – Dere må gjemme maten bak ryggen og rekke den frem med flat hånd når jeg sier fra, ellers kommer de tammeste revene og stjeler maten før jeg gir klarsignal, sier dyrepasseren. På signal strekker alle barna hendene ut og de fryder seg når revene kommer på nært hold og forsyner seg ved å nappe maten forsiktig ut av hendene. En slik nærkontakt med barn og dyr kan ikke overvurderes. n

EN VIKTIG NYHET I

BJØRNEPARKEN AMURLEOPARD (sibirsk leopard) er verdens meste utrydningstruede kattedyr, og det finnes kun ca 100 ig jen i naturen. Dersom ikke vi tar grep vil dette fantastiske dyret være utryddet om kort tid. Bjørneparken engasjerer seg for bevaring av dyrene i naturen, og hos oss kan du nå oppleve en av verdens mest fantastiske skapninger.

bjøRNEpaRKEN.No PAskenummeret

SPØR ADVOKATEN TURUFJELL

Foto: Audun Bringsvor

Turufjell

Ordfører Merete Gandrud sto for den offisielle åpningen av Turufjell.

– kortreiste naturopplevelser Halvannen time fra Oslo ligger Norges største kommende hyttefelt sørvestvendt i fjellhellinga med lys og luft inn på alle tomter, rikelig med snø og langrennsløyper så langt øyet kan se.

Her bygger Olav Thon og Ivar Tollefsen det som skal bli den nye «fjell-landsbyen» i Norge. Sammen med tre lokale grunneiere utvikler de reisedestinasjonen Flå med 2020-standard og trykker til med alt av infrastruktur; vann, vei, kloakk og strøm. Det er viktig med kapitalsterke eiere når et nytt hytteområde skal opp og stå på rekordtid. Tim Midtskau Rønning og styreleder Håvard Staff Brenno i Turufjell (bil-

hytteeieren

det øverst til høyre) smiler fra øre til øre. Det første skitrekket er allerede åpnet. Det er kø i skiheisen, solen skinner og 90 tomter er allerede revet bort. – Vi har fått en veldig bra start, sier de. Det er 1900 tomter igjen. Hva er hemmeligheten bak denne suksessen? – Det er mange fine områder i Norge, men en ting du ikke får gjort noe med, er reiseveien og beliggenheten, forklarer Tim. – Turufjell ligger bare

90 minutter fra Oslo, og gir Oslofolket tilgang til kortreiste naturopplevelser. – I tillegg har vi turt å tenke stort og satse ordentlig, sier Håvard. – I mange områder får du kanskje godkjent 100 hytter som en start, og er avhengig av salg for å realisere feltet og bygge ut veier og slikt. Her har vi laget en stor plan med 2 000 tomter som kommer, og så trykker vi på med infrastruktur som vann, vei, kloakk og strøm. Tre lokale grunneiere står bak prosjektet sammen med Olav Thon og Ivar Tollefsen. Det gir trygghet for gjennomføring.

Foto: Sigbjørn Larsen

Ut på ski – alltid blid Reiseavstanden fra der du bor har mye å si for hvor mye fritid du får på hytta. Reisevei blir stadig viktigere. Og så vil folk ha tilgang til naturen, og her er det mye natur. Alpinbakken har allerede åpnet, langrennsløypene strekker seg fra Flå til Hemsedal, og det går rykter om noen av Sør-Norges beste fiskevann. – Her var det ingenting for 2 år siden, sier Tim og Håvard. – Se hvor langt vi har kommet allerede! Og alt er halt nytt med 2020-standard! n

Akkrediterte analysetjenester av drikkevann Vann skal være fritt for tarmbakterier, uten fremtredende lukt, farge eller smak og skal være fritt for giftstoffer. • Bakteriologisk analyser av drikkevann • Kjemisk analyse av drikkevann

Foto: Audun Bringsvor

Kontakt oss i dag for et uforpliktende tilbud til konkurransedyktig pris. Vi betjener kunder over hele landet!

Internett: http://www.vestfoldlab.no Epost: post@vestfoldlab.no Telefon: 33 37 90 60 Åslyveien 21,3170 SEM Åpningstider: 08:00—15:30

PAskenummeret

UNIKE OPPLEVELSER

Kurs & Konferanse

Thon Hotel Bjørneparken ligger i naturskjønne omgivelser på Flå i vakre Hallingdal. Her kan du få unike og skreddersydde konferanser eller arrangementer. Hva med å kombinere møter og arrangementer med vinsmaking og grilling av reinkjøtt i lavvoen vår, eller et besøk med egen guide til Bjørneparken. Mulighetene er mange! Ta kontakt for en hyggelig prat og et uforplikted tilbud Tlf: 32 05 35 70 eller e-post bjorneparken@olavthon.no

thonhotels.no/bjorneparken 16 hytteeieren

BEITOSTØLEN

Foto: Audun Bringsvor

Vant Farmen

og hytte på Flå Tonje Frøystad Garvik og Lene Sleperud ble rikskjendiser da de deltok på Farmen 2018. Det sympatiske kjæresteparet ble raskt populære, og nå kjenner alle dem bare som Farmen-jentene. Det var Tonje som til slutt stakk av med seieren – og et byggesett til en splitter ny hytte. Tonje og Lene valgte seg Turufjell, og nå er hytta endelig innflyttingsklar. De er i full gang med vedhogst og pølsegrilling på den nye bålpanne da vi ankommer den nye Farmen-hytta på Turufjell. – Vi er så takknemlige og føler oss virkelig varmt velkomne her, sier de. Området er en drøm med skiløyper, snø og utsikt. Hytta ligger i det nye området Turufjell på Flå, og jentene er i ferd med å bo seg inn. Boblebadet og peisen er på plass. Nå er det bare å hogge ved. Det var Tonje som først meldte seg på Farmen. Så tok hun like godt og meldte på kjæresten Lene også, uten at hun visste det. Vi skulle egentlig på

en lang sommerferie og nyte paraplydrinker og kose oss. Plutselig kom det melding om at de var kommet med begge to! Tonje gikk helt til topps. Hun vant til slutt i en kunnskapstest. Rollemodeller De to er svært bevisste på at de er rollemodeller for mange unge jenter med samme seksuelle legning. – Hvis vi kan hjelpe andre til å tørre å være den de er, så er mye oppnådd med det vi har gjort i mediene, sier de. – Jeg har alltid hatt backing i familien hjemme i Ulsteinvik for den jeg er sier Tonje.

– Vi er begge to veldig glade i å være på fjellet og glade i aktivitet. Vi kommer til å bruke hytta mye. Det vet vi. Så kjøpte vi heller en billigere leilighet og valgte å investere i hytta. Området ser utrolig fint ut, det er mindre vind her, de virker veldig profesjonelle, og vi føler oss godt ivaretatt. Farmen-jentene er også glade for at det er mulig å bruke hytta både sommer og vinter. – Nå skal de lage sykkelstier i området, og det er satt opp flere gapahuker som vi kan bruke til grilling og kos. Hytta betyr veldig mye for oss, og vi ser for oss flere generasjoner her. Hytta er et sted vi kan være sammen med familien, og et sted vi kan gi videre til barna våre. Lokale kjendiser I det daglige tenker vi ikke på at vi har

PAskenummeret

REPORTASJE

Foto: Audun Bringsvor

vært med på reality-TV. Da er det morsomt når folk her oppe kjenner oss igjen fra Farmen. Da vi skulle kjøpe kjetting for å være sikre på å greie alle bakkene opp fra Flå, var det en som plutselig utbrøt: – Å ja, det e dokke to, ja! Jeg tror at de som sitter og ser på Farmen kanskje ikke er så vant med at to jenter er kjærester. Vi har kanskje utfordret de vanlige rammene litt. Da vi var på Maxbo, kom det en far bort og sa: – Datteren vår er lesbisk. Det er skikkelig fint å se dere to! Det er fint å kunne bety noe for andre. Borte bra men hjemme best! Jentene har sin unge alder til tross opplevd å bo i Mexico, Bali, Canada og USA. Lene var skiboms i Canada i et år. Nå er de begge to tilbake i Norge og gleder seg til å nyte hverandre og hyttelivet på Turufjell. n

hytteeieren

Foto: Audun Bringsvor

J Ø R N H I L M E -S TE M N E T, V A L D R E S | D E N STO R E I NTI M E F O L K E M U S I K K F E STI V A L E N

5 . – 12. JULI 20 20 19 6 0–202 0 :

FOLKEMUSIKK BYG D E D A N S GAMALDANS K O N S E RTA R KAPPLEIK KURS

JA SLANG EN 2 0 2 0 :

K IM RYSSTAD FOTO: ANNE-MARTE FØR

M ED BAND

W W W. H I L M E . N O PAskenummeret

REPORTASJE

Høgevarde:

Fra hyttetomter

til helårs reiselivsbedrift På Flå satser Høgevarde på helårsturisme, bærekraft og lokal verdiskapning. Det eldste hyttefeltet i kommunen viser vei som helårs reiselivsbedrift. – Høgevarde var den første store hytteutviklinga i Flå kommune, sier Harald Haaland i Høgevarde, og vi har bana vegen for det som de siste 10 årene har kommet av storstilt utvikling relatert til hyttebransjen i kommunen. Han forteller at det er solgt rundt 550 tomter hittil. – Området har alpinanlegg, omfattende løypenett for langrenn, og hytteeierne kan til og med få tilbud om jaktrett i området. – Eierne av selskapet er også grunneiere i utbyggingsområdet, forteller Haaland. – De er opptatt av kvalitet og helhetlig utvikling på Flå. De har fokus på lokal verdiskaping og lokale arbeidsplasser. – Vi har en langsiktig tankegang og store ambisjoner for årene fremover, fortsetter han. – Vi ønsker å utvikle Høgevarde fra ”kun” tomte- og hytteutvikling til å bli en helårlig reiselivsbedrift. Det er stort potensiale for vekst også i sommer sesongen, med de kvalitetene om rådet har å by på og den store turisttrafikken som beveger seg på riksveg 7 i sommermånedene.

hytteeieren

Nå vil Høgevarde legge enda mer vekt på bærekraftig hytteutvikling. Det legges til rette for skikkelig infrastruktur, rensing, biokraft og ivaretakelse av naturen. – Vi tenker bærekraft og fornuftige klimaløsninger, og vil gjøre vårt for å bevare de fine og snørike vintrene vi har her oppe, forklarer Haaland. Også de sosiale møteplassene skal være tilgjengelig for alle som har lyst til å besøke fjellet. En åpen lavvo har blitt et populært treffsted. Lavvobygget ligger i tilknytning til familiebakken, der det også er servicebygg med toaletter, kiosk og bar. Her arrangeres quizkvelder og det er mulig å leie bygget til private arrangement. Usjenert hytteidyll Fjellnaturen er ivaretatt med klare grenser for hyttebygging, slik at store naturområder ligger urørte. Ulike hytteløsninger skaper liv i feltet fremfor standardiserte og like enheter. Det gir mangfold og godt arkitektonisk miljø. Tomtene

rundt hytta er rikelige slik at alle har god plass rundt seg, og det kuperte terrenget gjør at du ikke ser rett inn i nabohytta til enhver tid. – Vi kommer også til å satse på tun med felles overnattingshus for gjester, slik at flere hytter kan bruke samme gjestehus, sier Haaland. Biodrivstoff og elektrisitet Tråkkemaskinene går allerede på biodrivstoff, og nå har Høgevarde kjøpt sine første el-snøscootere. Som en prøveordning er det også etablert et samarbeid med det lokale taxiselskapet som gjør det mulig å reise kollektivt til hytta. Nå får du fastpris på drosje fra ekspressbussen eller jernbanestasjonen og opp på fjellet. – Hytteeierne er våre beste ambassadører, og derfor er vi opptatt av at de skal ha det bra og få gode fjellopplevelser, sier Haaland. – Mange er også svært miljøbevisste og opptatt av det miljøavtrykket fjellturismen innebærer, sommer som vinter. n

Fremtidens bærekraftige høyfjellsdestinasjon Under 2 timer fra Oslo LEILIGHETER - TOMTER - HYTTER

hogevarde.no

PAskenummeret

Moderne hytter inviterer

naturen med inn Den største trenden i hyttemarkedet i dag er at stadig flere ønsker å invitere naturen med inn i hytta. Vi har snakket med sjefen for Maxbo i Flå, Per Rune Andersen. – Her i Hallingdal har vi både høystandard-hyttene på Høgevarde, Nesfjellet og Kikut og alle de andre hyttene med mer normal størrelse, sier Per Rune Andersen. – Folk er mer opptatt av å komme hit for å slappe av, og de er mer opptatt av skiløyper, natur og stillheten. Skryter av Flå Andersen understreker at Flå er en ja-kommune. – Jeg har aldri møtt maken til ja-kommune noe sted, og i denne kommunen finnes det noe for alle. Uansett hyttedrøm, så skal det være mulig å finne drømmehytta her på Flå. Når vi snakker med Per Rune, har han akkurat kommet tilbake fra Turufjell, hvor han har ønsket Farmen-jentene velkommen til sin nye hytte. – Det er moro å se jentene flytte inn i ny hytte og være frelst fra første stund! De fikk akkurat den nerven de var på jakt etter.

hytteeieren

Den perfekte hyttedrømmen, fred og stillhet, VM i skiløyper og servicetilbudet på Turutunet. Nærhet til naturen Et er mye større vinduer i hyttene nå. Før var det gjerne små vinduer i fjellhyttene, for å gi mest mulig ly for vind og vær. I dag bygger man hytter med så store glassflater som mulig, nettopp for å slippe inn lyset, naturen og det skiftende været. Det finnes jo ikke noe bedre enn å sitte inne på hytta med peisen på høyre side og kaffekoppen på venstre, mens man kikker ut på været. Det er like stas uansett om det er finvær eller uvær. Store terrasser med og uten tak hører også med for utekos med god mat og god drikke. Folk flest bruker også mye mer high-end produkter, slik som steinfasader, for å pynte opp. Hyttene kan gjerne ha fire-fem soverom, et par stuer og garasje.

Hyttedrømmen har forandret seg, forteller Per Rune Andersen. Foto: Sigbjørn Larsen

Vi ser også at mange bruker mer på utstyr til hytta. Du kan for eksempel forlenge sesongen med terrassevarmere – det slår ikke feil i høstferieuka. Når det begynner å snø, kan du sitte ute et par uker ekstra om du har en terrassevarmer på 2-3 000 watt. Og så skal det naturligvis være alt av infrastruktur i form av internett, vei, vann, kloakk og strøm. Selv om noen også bevisst velger å reise bort fra alt dette, til stillheten og roen fjernt fra det maset vi opplever til daglig. – Kona og jeg startet selv med håndsag uten strøm, men vi investerte snart i et strømaggregat og skikkelig sirkelsag, forteller Per Rune. – Da kapper du materialer 25 ganger fortere, men jeg måtte si til kona at jeg ikke har noe budsjett på fiskeutstyr og verktøy. n

Maxbo hyttemodell Kikut 125. 125 m2, 4 soverom 2 bad. Bilde fra oppsatt hytte på Kikut.

Maxbo hytta ble født i Hallingdal og er markedets mest kortreiste hytte. Maxbo har varehus på: Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal og på Geilo. Vi hjelper deg gjerne med alt til din hyttedrøm – ute og inne.

PAskenummeret

MØT OSS PÅ HYTTEMESSEN!

17-19 april er vi på HYTTEMESSEN på Hellerud i Oslo. Velkommen innom!

Når naturen kaller, er det godt med litt sivilisasjon. Cinderellas forbrenningstoaletter er i verdensklasse. De krever verken vann eller avløpstilkoblinger. De er luktfrie og miljøvennlige. Ingen avfallshåndtering, kun litt aske som må tømmes.

Modeller for strøm eller gass

Ingen frostsikring

Krever lite plass

Kun aske som sluttprodukt

Barnesikkert

Enkel installasjon

Høy kapasitet. 4 personer i timen, 10-12 personer i døgnet

Trenger ikke vann eller avløpstilkoblinger

For hus, hytte og fritidsboliger

Lær mer om Cinderella på 24 hytteeieren www.cinderellaeco.com

Foto: GettyImages

Moderne og miljøvennlige toalettløsninger til hytte og fritid

NAVNET FORTELLER

På ski over Skrukkefylla Foto: Jørn Eriksson

På Skrukkefylla i

påskeferien Du har sikkert hørt om Vassfaret, et stort område mellom Hedalen i Valdres og Flå i Hallingdal. Kanskje har du til og med lest noen av Mikkjel Fønhus sine skildringer fra området. Fra gammelt av har en stor bjørnestamme holdt til her, og vi vet at bjørn har overvintret her så sent som i 2009. Midt gjennom Vassfaret går grensen mellom Buskerud og Oppland. Unnskyld, jeg mener naturligvis Viken og Innlandet. Like ved Flå følger fylkesgrensen innsjøene Nevlingen og Aurlandsfjorden. På en tur i området oppdaget jeg at det lå et mindre vann mellom disse to innsjøene. Jeg hadde havnet på Skrukkefylla!

levde opp, og hun het Berte. Etter hun giftet seg i 1891, hele 37 år gammel, flyttet hun og mannen til Hallingdal noen år. Da hun og mannen kom tilbake til Vassfaret, var stua på Skrukkefyllhaugen brent ned. Det kan ha vært et uhell, men mange mener at det var fattigstyret i Hedalen som sto bak.

Berte Skrukkefyllhaugen En av de gamle boplassene i Vassfaret heter Skrukkefyllhaugen. Plassen ble ryddet rundt 1850 av Østen og Marit. De fikk bare et barn som

De siste årene Berte bodde på Skrukkefyllhaugen, var fjøset så dårlig at hun hadde dyrene inne i stua. Berte flyttet etterhvert til Flå, hvor hun døde i 1950, 96 år gammel. I dag er husene

Berte Skrukkefyllhaugen (c) Bagn Bygdesamling

bygd opp igjen, og har du lyst kan du til og med overnatte der. Det er fire sengeplasser i stua og 2 sengeplasser i fjøset. Om sommeren følger det med både båt og kano. Kontakt Vassfaropplevelser for mer informasjon. Skrukkefylla Men hvordan har vannet fått sitt navn? På lokal dialekt er en skrukke en fiskeveske av bjørkenever. Siden det var godt fiske i vannet, var det lett å fylle skrukka si. Dermed ble vannet kalt Skrukkefylla, og slik fikk også Berte navnet sitt.

PAskenummeret

NATUREN RUNDT OSS

Liljene i fyrhagen Av: Sigbjørn Larsen

Påskeliljer, pinseliljer og tulipaner har vi ofte i hyttehagene. Løkblomstene er hardføre, tåler kulda og er gjerne blant de første hageblomstene som kommer opp om våren. Tar du de inn, liker de godt litt snø i vasen. Da holder de seg lenge. Noen lurer kanskje på hvorfor de gule påskeliljene kan få stå i fred for rådyret mens det spiser opp alt annet. Det skal være fordi rådyret avskyr duften av påskeliljer. Navnet har nok blomstene fått fordi de blomstrer til påske, mens pinseliljene ofte blomstrer litt senere og har dermed fått navnet pinseliljer. Det finnes både enkle og doble liljer av disse blomstene og helt hvite pinseliljer og noen pinseliljer med en fin rød ring i midten av blomsten. På latin er påske- og pinseliljer av Narcissfamilien, uten at det synes å være noen

Foto: Peulle

hytteeieren

klar forbindelse mellom etymologien der narsissisme betegner en tilstand av «selvforelskelse» i den greske gudelæren. Det har vært foreslått at den bedøvende duften kan henspille til narcosi-narkotikum, men også denne historien mangler tilknytningspunkter. Av tulipaner finnes det en rekke slag, men jeg vil likevel trekke frem villtulipanene i fyrhagene på Oksøy Fyr ved Kristiansand og på Lille Torungen ved Arendal. Disse vakre ville gule tulipanene kom med ballastjorden i seilskutetiden. Skutene gikk ofte med jord i ballast for å stabilisere skutene dersom de ikke hadde med seg annen last tilbake. Vel hjemme ble denne jorden tømt ut i hagene. I de små karrige skortene ute i fyrhagene vokste det snart opp et teppe av gule villtulipaner. Det morsomme

er at disse utenlandske innvandrerne har blitt til noe av det norskeste vi har. De gule tulipanene finner vi nemlig igjen i rosemalingen i Setesdalen! Noen vakre påskeliljer jeg fant på festningsvollen en vårdag på Bergenhus inspirerte meg til å skrive dette diktet om fredsliljene på den militære bastionen: En gang en bastion for krig, kanoners drønn og sukk og stønn. I vikingtid vår stolte skald, kvad ærerikt om Håkonshall! Herfra Haakon utsyn fikk, men Tyskland gav deg sår og stikk! I dag på festningsvollen står, liljer, nikker smilende mot vår, i dets kroner fredens sus, over gamle Bergenhus! n

PAskenummeret

KRYSSORD 28

hytteeieren

Bålpanne fra Espegard Vi trekker en heldig vinner som får den originale bålpannen fra Espegard. Denne klassikeren passer like godt på fjellet som ved sjøen, og uansett om du vil ha bål for varme, kos eller matlaging. For å vinne må du sende oss den skraverte løsningssetningen fra kryssordet innen 20. april. Send ditt svar på e-post til kryssord@norskhyttelag.no eller på et postkort til Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo. Husk løsningssetningen samt navn, adresse, telefon og medlemsnummer.

PAskenummeret

KRYSSORD

Norsk Hyttelag tester elbil til hytta! En splitter ny Nissan Leaf ble stilt til rådighet av Andre Sande i Sande Auto i Bergen. Modellen er blant de mest solgte i markedet. Hvordan er det med rekkeviddeangst og startproblemer midtvinters? Ville det gå greit å kjøre elbil til hytta gjennom halve Norge midtvinters? Vi tok turen fra Bergen til Flå. Tekst og foto: Sigbjørn Larsen

Det begynte på verst tenkelige vis mellom elbilen Nissan Leaf og Norsk Hyttelag. Vi hadde lenge snakket om å teste en elbil til hytta. Hva har skjedd? Er det fortsatt rekkeviddeangst? Går det greit å lade? Hvordan er den på vinterføre? Problemer i minusgrader? Spørsmålene haglet og det var midtvinters og snøstorm. Hardangervidda var stengt. Og i Bergen var det ikke en eneste ladestasjon å oppdrive. Snakk om akterutseilt by. Er ikke de over alt liksom? Nei, de er ikke det. Etter lengre tids spaning fant vi to ladere bak Thon-hotellet. De var avhengig av brikke for å få ladet. Vi

hytteeieren

hadde ikke brikke. Olav Thon hadde ikke brikke. Naboen Radisson hadde strømuttak i garasjen, men det fikk vi ikke låne, for parkeringshuset ble bestyrt av Europark, selv om strømmen var Radissons. Hvilken fantastisk el-service på hotellene i Bergen! Ikke engang i byens parkeringshus var det ladere for elbil. Er det mulig? Der var det i alle fall et strømuttak. Men selvfølgelig ingen strøm. Ikke fikk vi av ledningen på bilen igjen heller. Måtte vi kjøre med en ledning ut av fronten? Langt om lenge gikk det opp en lysholmer for oss at den måtte løses ut med en bryter inne i kupeen. Så langt det grønne skiftet i

Bergen. De må nok holde seg til seilskipet Statsraad Lehmkuhl en stund til. Rundt midnatt fant vi endelig noen ladere bak McDonald’s flere kilometer ut av byen. McDonald’s er geniale. De vet hva som kommer; veganburgere og elbiler. De vet også at de får solgt minst en burger mens bilen står og lader. Tidlig neste morgen var bilen ladet og vi ved godt mot. Kursen ble satt mot Voss. Der hadde vi belaget oss på å lade på nytt. Vi skulle tross alt om Hemsedalsfjellet siden Hardangervidda var stengt. På Voss var det en drøss med ladere, men ingen virket. Vi måtte faktisk ringe for å få en til å virke. Stressnivået steg faretruende etter at displayet forkynte at laderen var låst. Vi ringte opp igjen og gav damen inn. Tålmodig forklarte hun at meldingen betydde bare at laderen var låst til bilen og at det ikke var noe galt. Ordlyden bør endres, så selv grønnskollinger forstår det. Igjen måtte nød-

for å stresse kan stresser ned, og i stedet Elbil kan føre til at du se på en vakker foss

Med dette gliset stilt til råd ighet av Andre Sande ved Sande Auto i Bergen, skulle vi teste elb ilen Nissan Leaf til hytta midtvinters.

damen, det er. Nei da, sa al. ng le et rk m det sk en ikke vi jeg at lader alt virker so Her trodde en er låst til bilen og el b betyr at ka

knappen brukes for å løse ut laderen. Vi hadde for lengst glemt at den skulle løses ut ved en bryter inne i kupeen. Blodtrykket var til tider til å ta og føle på. Halvannen time for å lade opp en bil? Tenk om du skulle ha stått i halvannen time for å fylle opp en bensintank? Jeg lever i tiden og forlanger effektivitet. Langsomt tok imidlertid elbilen tak i sjel og sinn. Det var jo fint å gå en liten spasertur på Voss mens bilen ladet også. Hunden måtte jo ut en tur likevel. Jeg kjørte videre med et åpent sinn. Fornøyd og merkbart roligere. Jeg tok meg til og med tid til å se på de vakre fossene jeg kjørte forbi. Bilen lå godt på veien på vinterføre. Ikke et problem om bakkene til Hemsedalsfjellet. Det var snøkav, minus 7 kalde og nordavind fra alle kanter. Ingen startproblemer. Jeg hadde planlagt å lade på nytt i Hemsedal, men

nå imponerte rekkevidden meg. Etter en sjekk på GPS-en hvor mye som var igjen av strøm, ville jeg klare det med 30 kilometer igjen. Jeg tok sjansen, og suste forbi Hemsedal. Jeg hadde imidlertid ikke regnet med bakkene det siste stykket opp på fjellet. Fra Flå og opp til Turufjell forsvant strømmen fortere enn toget. Jeg kjørte med hjertet i halsen det siste stykket, men det var min egen feil. Det gikk akkurat. Og jeg kunne koble til strømmen på hytta med en stakkarslig prosent igjen. En vanlig strømkurs på ei hytte gir imidlertid ikke like bra effekt som kraftkioskene til BKK. Etter to timer var det bare fem prosent og jeg skulle ned i bygda. Nå kom aha-opplevelse to. Bilen lader seg selv i nedoverbakke! Jeg rullet ned fjellveien til Flå, bilen gikk som en klokke og det var fortsatt fem

McDonalds er geniale. De vet at de kommer til å selg e minst en burger mens bilen står til lading.

prosent da jeg kom fram. Jeg hadde gjort alle nybegynnerfeil som det var mulig å gjøre, men langsomt ble vi gode venner, elbilen og jeg. På Flå var det også McDonald’s med ladestasjoner utenfor. Her kunne jeg betale med SMS, og det var uproblematisk. Jeg lo litt av min egen bakstreverskhet og uvilje mot å ta i bruk ny innovasjon. Herfra gikk alt som en lek. Tilbake ladet jeg i Hemsedal og gikk innom Kiwi og handlet. Da var bilen allerede så fulladet at jeg kunne kjøre videre i trygg forvissning om å nå Voss. Men igjen viste Nissan Leaf at rekkevidden er mye lengre enn før. Jeg suste forbi Voss og kom trygt hjem til Bergen. Elbil på hytta midtvinters i snøstormen. Hva er problemet? n

PAskenummeret

Skiløyper til rekreasjon og hodebry Stadig oftere oppstår det utfordringer for hytteeiere på fjellet når det skal tas stilling til spørsmålet om brøyting av vei eller preparering av skiløyper. I denne artikkelen vil aktuelle interessekonflikter belyses og det vil redegjøres for den enkelte hytteeiers rettsstilling, herunder betydningen av vedtatt reguleringsplan. Foto: Audun Bringsvor

Brøyting av vei eller preparerte skiløyper – kolliderende interesser Det er mange hytteeiere som setter pris på flotte og preparerte skiløyper. Bruk av naturen og skiløyper er en viktig del av folkehelsen, og allemannsretten til bruk av friluft og utmark står sterkt i den norske folkesjela. Andre hytteeiere ser kanskje større verdi i adkomst til egen hytte, herunder at veien deres skal være tilgjengelig og om nødvendig, brøytes. For grunneier kan også andre interesser gjøre seg gjeldende. Noen kan ha utbyggingsplaner for å videreutvikle området og vil derfor være positivt innstilt til preparerte løyper og andre tiltak for å øke og interessen for området. Andre har kanskje en noe mer restrik-

hytteeieren

tiv holdning til utbygging og opplever langrennsløper som negative inngrep på deres eiendom. Den politiske viljen i kommunen står også sentralt ved beslutninger om fremtidig bruk av arealene. Kommunen kan enten ønske å tilrettelegge for utbygging og tilvekst for fortsatt utvikling av området, eventuelt kan andre hensyn anses mer tungtveiende, herunder vernehensyn, hensynet til landskap og naturmangfold eller andre, lokale interesser. Interessekonfliktene aktualiseres i takt med samfunnsutviklingen, som de siste årene kjennetegnes ved at utvikling av nye og eksisterende hytteområder har skutt fart. Kjente eksempler inkluderer Venabygdsfjellet

i Gudbrandsdalen, Gjevilvassdalen i Oppdal og i Hallingdalsløypa mellom Geilo og Norefjell. Mange grunneiere har skiløyper over hytteeiernes eiendom, uten annet rettsgrunnlag enn langvarig tradisjon. I disse tilfellene er det ofte en forventning fra allmennheten og lokale ski- og løype foreninger om at løypens trasé skal forbli der den alltid har vært. Det er heller ikke sjeldent at seterveier og andre adkomstveier brukes til skiløyper om vinteren. Dette er praktisk ved at det harde underlaget gjør at man får lagt løypa fortere, samtidig som man slipper å gjøre ytterligere inngrep i naturen for å klargjøre for løypekjøring. Siden seterveiene også er adkomstveier til hyttefelt kan skiløpene være proble-

Audun Bringsvor

derimot som ”udyrket mark som etter foregående ledd ikke regnes like med innmark”. I utmark er utgangspunktet at enhver kan ferdes til fots og på ski hele året. Man kan også ferdes på ski i innmark om vinteren, så lenge det ikke er til utilbørlig ulempe for grunneieren. Når det gjelder ferdsel med motorisert kjøretøy, herunder for løypekjøring om vinteren, er dette i utgangspunktet ikke tillatt i utmark med mindre grunneier gir tillatelse til det.

matisk for hytteeier som ønsker helårs vei og for grunneier som tar sikte på fremtidig utbygging. Interessekonfliktene reiser vanskelige spørsmål som ikke har noe klart svar. Spørsmålet om hvilke interesser som skal få gjennomslag beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak. Rettslig utgangspunkt Adgangen til ferdsel i henholdsvis innmark og utmark er noe ulikt regulert. Innmark er i friluftsloven definert som ”gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker”. Utmark regnes

Grunneiers rett til å nekte løypekjøring over sin grunn er begrunnet i den private eiendomsretten. Privat eiendomsrett har stått sentralt i vestlig rettstradisjon, og er en av bærebjelkene for den norske rettsstaten. At en grunneier kan nekte motorferdsel på sin eiendom, selv om det er utmark, er slik sett dypt forankret. Dette innebærer at grunneier kan stille vilkår for at løypa går over eiendommen, samt at grunneier kan nekte at skiløypa går over eiendommen. Det offentlige har etter dagens rettstilstand få virkemidler til å gripe inn og pålegge en grunneier å samtykke. Kommunen kan imidlertid gjennomføre sin poltikk ved å fastsette fremtidig arealbruk i kommuneplaner og reguleringsplaner. Reguleringsplaner er mer detaljerte arealplankart med bestemmelser som angir et områdets bruk, vern og utforming av areal samt fysiske omgivelser. Utgangspunktet er at nye tiltak, eller en utvidelse av allerede eksisterende tiltak som er i strid med bindende planer, ikke er lovlig. Nye tiltak omfatter ”endringer” som gjennomføres etter at planen er vedtatt. Dersom man for eksempel begynner å brøyte en vei som vanlig-

vis benyttes som skiløype, vil dette kunne anses som en ”endring” i lovens forstand, og vil bare kunne gjennomføres så langt det er i tråd med bindende arealplan. En ny plan vil imidlertid ikke få betydning for eksisterende bruk. Det betyr at en grunneier som allerede praktiserer brøyting av en vei, ikke er nødt til å innrette seg etter ny plan som utlegger det samme arealet til skiløyper. Spørsmålet om reguleringsplaners betydning kom på spissen i en sak som ble avgjort av Høyesterett ultimo 2019. Ny Høyesterettsavgjørelse Høyesterett avsa i slutten av 2019 en interessant dom som viser hvordan en slik konflikt kan oppstå. Saken gikk i korte trekk ut på at en seterveg, som om sommeren ble brukt som tilfartsåre til en rekke hytter, ble regulert til skiløype om vinteren. Hytteeierne hadde anskaffet veien fra grunneierne allerede før det ble pålagt å skaffe offentlig tillatelse til å anlegge veg. Veien ble sporadisk brøytet og brukt om vinteren. I slutten av 2015 fremsatte syv av hytteeierne krav om jordskifte overfor jordskifteretten for etablering av fast vinterbrøyting på setervegen. Hytteeierne fikk ikke medhold i Høyesterett. Reguleringsplanen ble ansett bindene for hytteeierne, selv om hyttene og adkomstveien var eldre enn planen. Fast vinterbrøyting hadde nemlig ikke skjedd tidligere, og måtte derfor regnes som et nytt tiltak (en endring) som ville være i strid med reguleringsplanen. At hytteeierne hadde utført sporadisk brøyting av veien var ikke tilstrekkelig til å anse brøytingen som ”eksisterende bruk”. Den sporadiske vinter-

PAskenummeret

ARTIKKEL

brøytingen hadde dermed ikke vern mot reguleringsplan som regulerte området til skiløyper. Høyesterett har altså fastslått at private, ikke-benyttede rettigheter, ikke har vern mot bestemmelser i en reguleringsplan. Brøyting av veien vil dermed kreve enten en dispensasjonstillatelse eller en omregulering ved ny plan. Slike spørsmål må imidlertid alltid vurderes konkret. Til illustrasjon vant hytteeiere som ønsket brøyting frem i en annen sak for Høyesterett i 2018. Denne saken gjaldt et veilag som var organisert som et samvirkeforetak. Jordskifteretten hadde avgjort at medlemmene i veilaget kunne vinterbrøyte veistrekninger for egen regning, dersom ikke foretaket brøytet. Veilagets årsmøte vedtok derimot å

anse avgjørelsen fra jordskifteretten som en nullitet, og at det fortsatt skulle anlegges skiløype på enkelte av veitraseene, i tråd med tidligere praksis. Høyesterett kom enstemmig til at veilagets vedtak var ugyldig. Dommerne ga noe ulike begrunnelser for dette resultatet, men alle begrunnelsene var knyttet til at veilaget hadde gått utenfor sin beslutningsmyndighet. Noen råd og tips Som privatperson og hytteeier kan det være vanskelig å vite hvordan man skal angripe en sak som berører en av problemstillingene som nevnt over. Vi vil anbefale at du følger nøye med på hva som skjer i kommunen der du har hytte, og holder deg informert om kommunale planleggingsprosesser som foregår.

Enhver kan delta i planprosessen ved å inngi høringsuttalelse og eventuelt påklage vedtaket dersom det berører dine rettigheter. Dersom du ønsker å foreta et tiltak som viser seg å ville være i strid med eksisterende reguleringsplan, er det også mulig, og fornuftig, å søke kommunens plan- og bygningsetat om dispensasjon fra reguleringsplanen. Advokatfirmaet Kvale har kompetanse på disse områdene og kan hjelpe deg dersom du trenger råd eller annen bistand. Ikke nøl med å ta kontakt dersom du ønsker bistand i en eksisterende sak, eller ønsker ta dine forholdsregler nettopp for å unngå å havne i en konflikt senere. Riktig god påske. n

Vi konstruerer aluminium båter eksklusivt på ordre. Det betyr at du bestemmer hvordan din unike hytte båt skal bli seendes ut. Vi leverer robuste båter helt opp til 40 ft. med div layout. Bjørn-Toni Bakken 94 24 91 02

hytteeieren

En båt like unik som hytta di! Drømmer du om en ny båt på hytta. En som er robust. Som du kan frakte byggevarer med, fiske med eller bare dra opp på en strand uten at den tar skade. Da kan aluminiumsbåtene fra AluVenture være noe for deg.

– Vi er ikke de eneste som leverer aluminiumsbåter, forteller Bjørn-Toni Bakken fra AluVenture, men vi er kanskje de eneste som spør hvorfor denne type båter må være så grå og kjedelige. Vi møter Bjørn-Toni på en flytebrygge i Oslofjorden, og allerede på lang avstand har vi lagt merke til båten hans. Brygga har plass til hundrevis av båter, men den oransje aluminiumsbåten skiller seg helt klart ut i både form og farge. Båten er en AluVenture 6500 CC, det vil si en båt på 6,5 meter med senterkonsoll. Sikkert en størrelse det finnes mange av blant norske hytteeiere. På hekken henger en motor på rause 300 hk. Kanskje ikke like vanlig ... – Vi bygger bare båter etter ordre, og du kan selv være akkurat så involvert i design og bygging som du ønsker, sier Bjørn-Toni entusiastisk. – Du kan velge et eksisterende skrog og få det lakkert i egne farger, tilpasse en eksisterende modell eller skreddersy en båt helt etter egne ønsker. Det er jo litt morsomt å ha en helt unik hyttebåt som ingen andre har maken til!

Hvordan er denne båten i forhold til andre modeller dere leverer? – Dette skroget på 6,5 meter er det minste vi produserer, men vi leverer båter helt opp til 12 meter. Akkurat nå bygger vi en 12 meter lang båt som skal ha 3 Yamaha-motorer på 425 hk hver på hekken. Det blir 1 275 hk til sammen. Men de fleste velger mer fornuftige motorpakker. – Akkurat denne båten fungerer fint fra 140 til 300 hk, og de fleste kundene ender på 200 hk, forklarer Bjørn-Toni. – Da gjør båten i overkant av 40 knop.

Båtene fra AluVenture er svært robuste med høyt fribord og tykke marine aluminiumsplater og det er kort avstand mellom både langsgående og tversgående spant. Som eneste merke på det norske markedet har båtene en unik vannballast-kanal som går langs kjølen. Dette skal gi en mer stabil båt når den ligger i ro. Disse unike båtene blir nok ikke allemannseie langs kysten. Men det er lov å drømme! n

PAskenummeret

KRYSSORD

Hyttekos med

varmepumpe Varmepumper har blitt et etablert produkt i de fleste hjem. Nå får stadig flere av oss også varmepumpe på hytta. Det er kanskje ikke så rart når det er den minst energikrevende oppvarmingen som finnes. En varmepumpe brukt til oppvarming utnytter energi fra sol som er lagret i jord, fjell, luft eller vann. Å bruke denne energien er både økonomisk gunstig og miljøvennlig. Tekst: Stig Jørgensen

Lite tilsyn Produktutviklingen har vært rivende og modellene har blitt mye mer spesialiserte for vårt harde nordiske klima og vår måte å bruke varmepumpen på.

Air-condition på kjøpet De fleste varmepumper kan også brukes til kjøling, og du kan holde en komfortabel innetemperatur selv på varme sommerdager. Med en normal norsk sommer trenger varmepumpen minimalt med energi for å kjøle ned boligen din. Dette skyldes at temperaturforskjellen mellom uteluft og inneluft er liten, og at det bare er behov for kjøling noen få timer i døgnet.

En varmepumpe trenger lite tilsyn, gir jevn og god temperatur og er enkel i bruk. De aller fleste varmepumper kan fjernstyres med WiFi via smarttelefon, nettbrett eller datamaskin. Har du en varmepumpe som er riktig montert, trenger den minimalt med ettersyn og lite vedlikehold. Dette er en stor fordel, spesielt i de periodene du ikke er på hytta.

Varmepumpen utnytter energien svært effektivt, og er derfor et miljøvennlig alternativ til andre oppvarmingsløsninger. Varmepumper kan erstatte fossil oppvarming med olje og gass, og dermed redusere klimagassutslipp. Når varmepumper erstatter elektrisk oppvarming, frigjør de elektrisitet som for

En varmepumpe gir deg mange fordeler. Samtidig som den kan spare opptil 70-80 prosent av oppvarmingskostnadene, får du et bedre inneklima og ikke minst betraktelig bedre komfort i hytta.

hytteeieren

eksempel kan brukes i miljøvennlige elbiler. På denne måten vil en mer effektiv bruk av elektrisitet også bidra til reduserte klimagassutslipp. Varmepumper har ingen lokale utslipp, og trenger ingen lagring eller transport av brensel. Icebreaker Den nyeste toppmodellen fra Panasonic, Icebreaker Premium, bygger videre på tidenes mestselgende nordiske varmepumpe. Den er som skreddersydd for bruk på krevende fjellhytter eller på hytter ved sjøen. Foruten å gi deg maksimal energieffektivitet og energisparing, så gir den også svært høy varmeeffekt i vinterkulden. Den er testet av uavhengige SP (Svensk Provningsinstitut) helt ned til 35 kuldegrader.

Realiserte hyttedrømmen på Brokke i Setesdal Vi har besøkt familien Pedersen som realiserte hyttedrømmen på Brokke i Setesdal like før jul i fjor. Hytta ligger både kaldt og værutsatt til på 750 meters høyde på høyfjellet, så de har brukt tid på å vurdere ulike oppvarmingsløsninger. Til slutt valgte de å gå for en moderne luft-varmepumpe. Hvorfor valgte dere luft-varmepumpe til hytta? Vi begynte tidlig i byggeprosessen å se på ulike oppvarmingsmuligheter og vurderte luft-varmepumpe først og fremst fordi vi har en hjemme som vi er fornøyd med. Strømregningen har gått betraktelig ned etter at vi byttet panelovnene hjemme til fordel for varmepumpe. Et annet viktig kriterie for oss i valg av oppvarmingsløsning var

muligheten til fjernstyring når vi ikke fysisk er på hytta. Oppvarmingsløsningen måtte også passe inn i budsjettet vårt så av de alternativene som fantes var luft-varmepumpe det beste alternativet for oss. Når ble varmepumpen installert? Varmepumpen var klar til bruk den dagen vi overtok nøklene til hytta, som var veldig kjekt. Siden vi visste tidlig at vi skulle gå for luft-varmepumpe kunne vi legge det inn i byggeprosessen. En fordel med det er at alt fra montasjen er skjult noe som er veldig greit. Etter at vi tok over gikk det noen uker før fiberløsningen på hytta var oppe å gå, altså fikk vi kjenne litt på hvor greit funksjonen for fjernstyring egentlig er. Da hadde vi ikke mulighet til å stille opp

varmen før vi fysisk var kommet opp på hytta og da tok det en drøy time før vi hadde behagelig temperatur. Nå som internett er oppe og vi har tilgang til APP-styring setter vi opp temperaturen når vi reiser hjemmefra så er hytta varm og god til vi kommer opp. Enkel luksus synes vi! Hvor stor er hytta og hvordan er planløsningen? Hytta er på 150 kvadrat og går over to etasjer. Til sammen har hytta fem soverom, to bad, to stuer, gang og bod. I andre etasje har vi bad, tre soverom og loftstue. Hvilke andre oppvarmingskilder har hytta? I tillegg til varmepumpen har vi varmekabler på begge badene og i gangen i første etasje. I stuen har vi vedovn.

PAskenummeret

SPØR ADVOKATEN

ICEBREAKER Premium

Nå får du

TOPPMODELLEN til 25 900,Med forsikring med på kjøpet!

KLIMAEKSPERTENE GIR DEG MER

7 år garantert trygghet - Medlemmer av Norsk Hyttelag får ved kjøp av Icebreaker Premium nå hele 7 års forsikring med på kjøpet! Verdipakke - Du får også en verdipakke med tilbehør og montering til en verdi av cirka kr 8000,Fjernstyring - Full kontroll og fjernstyring av hytta hjemmefra! Se mer og kontakt oss på: klimaekspertene.no/icebreaker-premium Tlf 406 98 200 og post@klimaekspertene.no Prisen gjelder ferdig montert varmepumpe på hytta de fleste steder i landet.

hytteeieren

Hvordan har oppvarming av hytta fungert så langt? Hovedoppvarmingskilden er uten tvil varmepumpa, men vi bruker også varmekablene på badet på lav temperatur. Det vi var mest spente på var soverommene på loftet og hvordan temperaturen ville bli der da vi kun har varmekabler på badet der oppe, men det har ikke vært noe problem med temperaturen. Vedovnen har vi mest for kos og det blir den også brukt til, så langt har vi testet den ut to ganger. Hvor i hytta er varmepumpen plassert? Montøren anbefalte oss å plassere varmepumpen i det største oppholdsrommet for best spredning av luften fra varmepumpen. Siden vi har åpen stue og kjøkkenløsning plasserte vi varmepumpen i stua. Legger dere merke til lyd fra varmepumpen? Vi har så langt ikke lagt merke til varmepumpen og har enda ikke testet ut stillefunksjonen som montøren nevnte da han gikk gjennom varmepumpens funksjoner med oss. På grunn av god takhøyde i stua så blåser den ikke rett på oss når vi sitter i sofaen, så det kan jo også være en årsak til at vi ikke legger merke til den. Vi har god takhøyde i stua hvor varmepumpa er plassert og sitter ofte rett under den uten å tenke noe over at den er der. Hvilken luft-varmepumpe modell og merke har dere? Vi valgte å gå for Panasonic og Klimaekspertene sin toppmodell som heter Icebreaker Premium. Grunnen til at vi valgte akkurat denne modellen er fordi den scorer best på tester, kan varme ned til -35 og den er alene om å ha anti-korrosjonsbelegget Bluefin i utedelen som gir ekstra beskyttelse mot vær og vind.

Fakta Fakta om Icebreaker Premium: • Varmeeffekt på opptil 7,3 kW • Leveres med isolasjonsbeskyttelse av rørene ved utedelen • Leveres med svenskprodusert isolasjonshette til ventilene i utedelen for å minimere varmetap • Har spesialdesignet tak på utedelen som beskytter mot både regn og store snømengder • Leveres med hyttefunksjon som er en trinnløs vedlikeholdsvarme fra 8 til 15 grader som gir maksimal energibesparelse • Har en helt unik korrosjonsbeskyttelse kalt «Bluefin» som er perfekt for både fjell- og sjøhytter • Leveres med innebygget WiFifjernstyring via App som gir deg en rekke muligheter • Kan også styres med SMS om du ikke har WiFi på hytta, men vi anbefaler styring via WiFi for å få tilgang til de praktiske funksjonene for styring og overvåkning • Vi anbefaler alltid profesjonell installasjon som betyr ekstremt mye for levetid og ytelser. Det er grunnen til at Norsk Hyttelag har valgt å samarbeide med Klimaekspertene, som nå tilbyr 7 års garantert trygghetsforsikring.

Siden hytta er spesielt værutsatt høyt oppe på fjellet var vi opptatt av kvalitet, både i produkt men også installasjon. Klimaekspertene sin installasjon skilte seg ut fra andre fordi vi fikk mer med på kjøpet enn «bare» varmepumpen og en totalpakke hvor alt var inkludert. Vi fikk også med en flott verdipakke som vi ikke betalte ekstra for. At det kun var en pris å forholde seg til var veldig greit, da de fleste andre vi sjekket ikke inkluderte tilbehør som er nødvendig for en varig god installasjon og montering.

Fjernstyring på hytta Med innebygd WiFi og styring via App får du perfekt kontroll på hytta uansett hvor du befinner deg. Du kan alltid se både inne- og utetemperatur på hytta, og du kan styre temperaturen opp og ned etter eget ønske. Du kan også bytte modus mellom vedlikeholdsvarme, varme, kjøling og så videre. Og hvis du har glemt å ringe hytta varm, kan du bare sette den på POWERFUL mens du er på vei til hytta, så kjører den ekstra kraftig oppvarming for å ønske deg velkommen.

Hva liker dere mest med Icebreaker-varmepumpen? Det vi benytter oss mest av er muligheten for fjernstyring. Den gjør det enkelt å følge med på både ute og innetemperatur på hytta og legge inn justeringer dersom det trengs eller vi skal reise opp. Det at man kan ha flere brukere i appen gjør det også enkelt å la hele familien ha tilgang. Ellers er vi veldig fornøyd med at det går raskt å få temperaturen opp til et komfortabelt nivå om vi plutselig finner ut at vi skal ta en tur opp på hytta. n

PAskenummeret

SPØR ADVOKATEN

Er stigen på plass på taket? Fra 2017 kom det nye regler som sier at fritidsbolig skal feies av kommunen på samme måte som helårsbolig. Det er ikke sikkert at du har hatt besøk av feieren enda, men du har ganske sikkert fått faktura i posten (fakturering har tydeligvis høyere prioritet enn feiing i de fleste kommuner). Kanskje har du også fått melding fra feieren med krav om montering av takstige.

Norsk Hyttelag har fått mange spørsmål om takstiger de siste årene. – Når det gjelder feiegebyr, fokuserer vi først og fremst på de kommunene som bruker hytteeiere til å subsidiere andre tjenester, forklarer generalsekretær Audun Bringsvor. – Om en kommune som har kapasitet til å feie hvert fjerde år fakturerer 400 kroner hvert år i stedet for 1 600 kroner etter hver feiing, legger vi oss ikke bort i det. Men når kommunen bruker feieavgiften til å finansiere nytt datasystem hos brannvesenet, så protesterer vi. Ulike tak, ulike løsninger Krav til sikring varierer fra kommune til kommune. – Vi opplever at kravene blir tydeligere år for år, og samtidig blir de gjerne strengere, forteller Ørjan Ruud fra firmaet Stiger til tak. – Det kan virke som om enkelte kommuner nøler med å innføre nye regler, fordi de ikke ønsker å være strenge. Han har selv snakket med feiere som forteller

hytteeieren

at de har ramlet ned fra hyttetak, men tenker at «sånn er det bare». Da er det lett å forstå kommunene som forsøker å stramme litt inn på reglene. Stiger til tak holder til på Ål i Hallingdal, men leverer over hele landet. Du velger om du vil få stigen levert på hyttedøra og montere den selv, eller om du vil

ha den ferdig montert. Stigene settes sammen av moduler, så det er lett å finne en stige som passer, uansett tak. Stige på torvtak Ørjan har fått mange spørsmål om stige til torvtak. – Mange mener at det er unødvendig, og det kan jeg i og for seg forstå, sier han, men feieren må ofte

opp på taket når det er vått og sleipt – han kan ikke utsette til en annen dag slik som du og jeg. Skal du montere stige på torvtak, må du velge en helt annen patent enn vanlige takstiger. – Vi har et unikt system hvor takstigen festes i torvstokken i ene enden, og så i en genial mønebøyle på toppen. For å unngå å skade taket, fester vi ikke mønebøylen på mønet, men i en wire med strekkfisk som skjules i torven og festes på motstående torvstokk. – Det er en veldig elegant løsning som gir et svært godt resultat. Norsk Hyttelag har nå inngått en avtale med Stiger til tak som gjør at våre medlemmer får 15 prosent rabatt på alt utstyr. Om du går sammen med hyttenaboene og bestiller samlet, kan du i tillegg få 10 prosent rabatt på montering. Les mer på norskhyttelag.no. n

Som mange etterhvert er kjent med skal hytta di nå feies av det offentlige. Som hytteeier er det ditt ansvar å sørge for sikker tilkomst til pipe.

Som medlem i Norsk Hyttelag får du nå 15% på en komplett takstige. Vi i Stiger til tak har spesialisert oss på takstiger og kan levere direkte på hytta, eller montere takstigen for deg. Kontakt oss for et uforpliktende tilbud, eller bestill i vår nettbutikk. Rabattkode: Hyttelaget

post@stigertiltak.no

32 08 67 72

stigertiltak.no

PAskenummeret

Foto: Audun Bringsvor

I Nesbyen er det fra i år innført eiendomsskatt i hele kommunen, men bestemmelsen som gir fritak for fritidsbolig er benyttet. Årsaken er nok ikke at hyttefolket skal slippe å betale, men at det tar tid å taksere alle hyttene. Fra 2021 må nok hyttene også betale.

Knytta til hytta Det har kommet mange bøker om kroppen i det siste hvor tittelen er på rim. Har du lest «sjarmen med tarmen», «gleden med skjeden» eller «manus om anus». Endelig kommer boka som anerkjenner at hytta er en viktig del av oss: «Knytta til hytta». Boka har undertittel «på sporet av den norske lykken» og bør absolutt få plass i bagasjen i påskeferien.

Gårdbrukere i Oppdal har sett seg lei på at sauer setter seg fast i dårlige gjerder eller midlertidige strømgjerder. Det holder ikke at kommunen sender ut gjerdeveileder på e-post, sider de, og krever kommunalt hyttetilsyn. De er også kritiske til noen av sine egne, og oppfordrer spesielt til å rydde i gammel piggtråd.

Skatteøkning i Kragerø

Mer hytteskatt i Kvitfjell Mange hytteeiere satte kaffen i halsen da de nye skattetakstene kom i 2019. Nå har kommunen tenkt seg om – og bestemt seg for å endre takstreglene. Dermed får alle hyttene i Kvitfjell et påslag i taksten på 16,7 prosent. I tillegg er skattesatsen økt fra 3,1 til 4,1 promille.

Ber om hyttetilsyn

Foto: Audun Bringsvor

Skattefritak for hytter

Foto: Henrik Sandklef

NORGE RUNDT

hytteeieren

Regjeringen har vedtatt at eiendomsskatten skal ned. I tillegg til at maksimal skattesats er redusert til 5 promille, er det innført en reduksjonsfaktor på 30 prosent. Kragerø svarer med å øke eiendomsskatten med 55 prosent. Det har de greid ved å taksere alle eiendommene på nytt. Norsk Hyttelag kjenner til hytteeiere som må betale mer enn 50 000 kroner per år i eiendomsskatt.

Foto: Audun Bringsvor

Dyrere hytter på fjellet

Foto: Tempelseter Fjellstue

Eiendom Norge skriver at hytteprisene på fjellet stiger som aldri før. Nå koster en gjennomsnittlig fjellhytte 2 millioner kroner, opp 2,6 prosent siden i fjor. Det er i kommuner som Trysil, Ringsaker, Krødsherad og Sigdal det selges flest hytter, men de dyreste hyttene finner vi i Øyer, Hol og på Flå. Årsaken til at Flå ligger så høyt, er trolig at det er en høy andel helt nye hytter i tallgrunnlaget.

Dyrt på Tempelseter

Foto: Erik F. Brandsborg

Hytteeiere på Tempelseter i Sigdal protesterer på høye kostnader for vann og avløp. Gebyrene har økt med 40 prosent på tre år, og nå betaler alle drøyt 7 500 per hytte. Samtidig går det kommunalt eide vann- og avløpsselskapet med store overskudd.

Ski satser på sykkel Vaset vekst planlegger en større satsing på terrengsykkel. Nå vil de bruke 12,5 millioner kroner på å bygge 61 kilometer sykkelsti. Planene omfatter både sentrum, Vaset stadion, langrennsområdet, Brennabu og fjellet. Frontfigur for sykkelsatsingen er, artig nok, Svein Erik Ski.

Ny arvelov fra årsskiftet Etter mye frem og tilbake er den nye arveloven endelig vedtatt. Loven trer i kraft 1. januar 2021 og får betydning for mange nordmenn. Den er spesielt viktig for folk med større verdier i form av for eksempel en hytte. Øker pliktdelsarven Trodde du at du selv kunne bestemme over alt jordisk gods du etterlater deg? Reglene om pliktdelsarv sier at dine livsarvinger er sikret en arv på 15G (1,5 millioner kroner) hver, og at det kun er det overskytende du kan disponere fritt. Gi bort hytta Tidligere kunne du ikke testamentere hytta til et av barna om det ikke er nok penger igjen til å dekke pliktdelsarven til hvert av de andre barna. Med den nye loven kan du likevel bestemme hvem som får hytta, men arvingen må da kjøpe ut de andre. Må avtale avkorting I dag kan arvelater dele ut forskudd på arv og selv bestemme at dette skal avkortes ved endelig arveoppgjør, noe som har kommet som en overraskelse på enkelte. Det skal fortsatt være mulig å avtale avkorting, men nå må dette være avtalt slik at arvingene har mulighet til å takke nei til gaven om hun ikke aksepterer betingelsene. Dette er spesielt viktig om du vil overlate hytta (gjerne med livslang bruksrett) til et av barna mens du fortsatt lever. Uskiftet bo I dagens lov er det et forbud mot å gi bort fast eiendom mens du sitter i uskifte. Det absolutte forbudet oppheves, men det vil fortsatt ikke være tillatt å gi bort gaver som «står i misforhold til formuen» i uskifteboet.

Gifte og samboere Om du etterlater deg både livsarvinger og en ektefelle, vil ektefellen fortsatt arve en fjerdedel (og en minstearv på 4G). Samboere med felles barn har også arverett, men denne kan både begrenses og utvides gjennom testamente. Har du samboer uten felles barn, arver samboeren ingenting. Som hovedregel har samboere uten felles barn heller ikke rett til å sitte i uskiftet bo. Hytte på gården Det finnes en del landbrukseiendommeri Norge som eies av dødsbo. Dermed unngås bo- og driveplikt, og arvingene kan bruke gården som fritidsbolig. Norges Bondelag har argumentert for å endre disse reglene. Det fikk de ikke gjennomslag for i denne omgang, men Norsk Hyttelag har grunn til å tro at dette likevel vil bli endret i nær fremtid. Må jeg lage testamente? Nei, for de fleste vil lovens hovedregler fortsatt være tilstrekkelige. Om du planlegger generasjonsskifte eller ønsker å fordele arven på en bestemt måte, bør du søke råd hos Hytteadvokaten. Vi kan bistå med gavebrev, fremtidsfullmakt, testamente, arveavtaler og så videre. Har du allerede laget testamente, bør du sjekke om dette fortsatt er gyldig under den nye arveloven. Kan jeg unngå arveavgift? Det er ikke arveavgift i Norge i dag, men vi får mange henvendelser fra hytteeiere som frykter at arveavgiften gjeninnføres etter stortingsvalget i 2021. Planlegger du å overføre hytta til neste generasjon, kan det være smart å starte prosessen nå.

PAskenummeret

KRYSSORD

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING Nyhet!

rsikring o f s i t a r G veri mot ID-ty inkludert

Den beste hytteforsikringen er den som er tilpasset din fritidsbolig. Vi gir deg gode råd om hvilken forsikringsdekning du bør velge, og som medlem i Norsk Hyttelag er du sikret gode vilkår og god pris. Medlemmer i Norsk Hyttelag får prisgaranti. Blir du Select-kunde, får du også 15 prosent kundebonus på alle dine forsikringer.

Ring oss på 67 20 60 01 watercircles.no/norskhyttelag

hytteeieren

Vrakpant på båt

en suksess

For to år siden ble det innført en returordning for småbåter. Mange var skeptiske til ordningen, i og med at panten var så lav som 1 000 kroner per båt. Nå kan vi likevel fastslå at ordningen har vært en suksess. Så langt er 20 000 fritidsbåter levert til gjenvinning, og 20 millioner kroner utbetalt til «båt-pantere» over hele landet. Tidligere har slike båter i stor grad blitt dumpet i naturen, hvor de har forsøplet skjærgården og samtidig utgjort en betydelig miljøtrussel. I følge Kongelig Norsk Båtforbund ble nærmere 5 000 båter regelrett dumpet hvert år før panteordningen ble innført.

Tina Skudal hos Bir forteller til midtsiden. no om en som kom innom med en gummibåt han hadde kjøpt på Jula for et par hundre kroner. Han lurte på om han kunne få 1 000 kroner i pant for den. – Gummibåten var rigga for påhengsmotor, men hadde ikke kjøl, så den måtte vi avslå, ler Tina.

Hvilke båter kan du levere • Du kan levere båter inntil 15 fot (4,57 meter) til kommunalt mottak. • Du kan levere båter inntil 49,2 fot (15 meter) til godkjent mottak for store fritidsbåter. • Du kan finne ditt nærmeste mottak på sortere.no.

Ordningen videreføres I første omgang var returordningen et prøveprosjekt i to år. Nå er det besluttet at ordningen skal videreføres, og at den også utvides til å gjelde aluminiumsbåter. Nå argumenteres det for at vi også skal få et obligatorisk båtregister for småbåter. Det er nemlig mange båteiere som ikke panter båtene sine. Etterlatte båter med ukjent eier er et stort problem langs hele kysten.

Ordningen gjelder også kano og kajakk, surfebrett samt gummibåter med kjøl.

Ifølge Skjærgårdstjenesten for Oslofjorden ble det bare i Hvaler hentet 35 båtvrak i strandsonen. I Fredrikstad ble det tatt hånd om ti jollevrak. Bjørn Heidenstrøm i Oslofjordens Friluftsråd forteller om minst 150 vrakbåter innenfor Drøbaksundet. Problemet er enormt – og disse båtene frigir store mengder mikroplast og nanoplast når de ligger og rugger mot bunnen. – Vi støtter kravet om et båtregister, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Det vil gjøre det mye enklere å finne eierne av disse vrakbåtene. Det er dyrt å samle inn disse båtene, og det er helt feil at regningen skal gå til fellesskapet. n

PAskenummeret

MEDLEMSFORDELER KRYSSORD

Medlemsfordeler

Ditt digitale medlemskort finner du på min side, eller ved å sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 26112.

Norges beste hytteforsikring

Inntil 40% rabatt hos Montér

I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Medlemmer i Norsk Hyttelag får prisgaranti, og blir du Select-kunde får du også 15 prosent kundebonus på alle dine forsikringer. Nyhet: Nå får du forsikring mot ID-tyveri inkludert.

Skal du pusse opp, bygge på eller bare vedlikeholde hytta, er det lønnsomt å være medlem i Norsk Hyttelag. Vis medlemskortet ditt og få rabatt på «alt» (med unntak av kampanjevarer og fast lavpris). Få 10 prosent på elektroverktøy GDS, 18 prosent på takrenner og 40 prosent på skruer og spiker.

Gratis juridisk rådgivning

Gratis teknisk rådgivning

Dette er en medlemsfordel vi håper du aldri har bruk for. Likevel er det kanskje den viktigste fordelen. Hytteadvokaten kan hjelpe deg med alle juridiske utfordringer du får på hytta.

Våre erfarne eksperter gir deg råd og veiledning om små og store utfordringer på hytta. Send oss en e-post, og vi gir deg gode råd og smarte løsninger – eller veileder deg videre til eksperter og fagfolk om nødvendig.

Medlemsbladet Hytteeieren Fire ganger i året får du medlemsbladet Hytteeieren i postkassa. Her kan du lese artikler, reportasjer og nyttig stoff som er spesielt relevant for deg som er hytteeier. Hytteeieren kommer ut før påskeferien, før sommerferien, før høstferien og før juleferien.

20 % på inngang svømmehall og 20 % på bowlingspill.

Besøk Beitostølen og få 2-for-1 på kjøring i bobbanen 2-for-1 i svømmeanlegget på Radisson Blu

Besøk Langedrag Naturpark og få halv pris på alle barnebillett. Tilbudet gjelder hele året unntatt juli.

20 % rabatt på kjelkekjøring i Skarslia Ski- og Akesenter.

Flere medlems

fordeler Se flere rabatter og medlemsfordeler på norskhyttelag.no.

Ellevill bademoro for hele familien. Hos Tropicana på Gol får du nå hele 50 % rabatt for både store og små!

Som medlem får du 20 % rabatt på: • bobkjøring sommer og vinter • kjelkekjøring • inngang hopptårn

For mer informasjon om dine medlemsfordeler og rabatter, se www.norskhyttelag.no. 46

hytteeieren

Nye medlemsfordeler 2020

Takstige til alle slags tak

Varmepumpe fra Klimaekspertene

Vi har inngått avtale med selskapet Stiger til tak om levering av alle typer takstiger til våre medlemmer. Det finnes egne løsninger for takstein og platetak, tretak, papp- og shingeltak, skifertak og til og med torvtak.

Vil du ha en stabil og miljøvennlig varmekilde på hytta. Da bør du vurdere luftvarmepumpe. Vi har inngått en avtale med Klimaeksperene, som er en landsdekkende kjede med varmepumpe-installatører som samarbeider om installasjon, support og salg av varmepumper.

Som medlem får du 15 prosent rabatt på alle modeller. Om du går sammen med en eller flere naboer og bestiller samlet, får du i tillegg 10 prosent rabatt på montering.

Spesialpris for medlemmer: Toppmodellen Icebreaker Premium fra Panasonic til kun 25 900,Inkludert 7 års trygghetsforsikring for medlemmer Inkludert verdipakke med tilbehør (verdi 8 000,-) for medlemmer. Les mer på norskhyttelag.no.

Du kan bestille takstige levert til hytta (forutsetter kjørevei helt frem) i løpet av 2-3 dager om du vil montere selv, eller du kan bestille stigen ferdig montert. Stiger til tak monterer over hele landet.

Medlemsrabatt hos Elfag

Hadeland Glassverk

Elfag er Norges største og mest kjente elektrikerkjede med hele 110 medlemsbedrifter over hele landet. Nå får du som medlem enda større rabatter hos Elfag-elektrikeren:

Nå inviterer Hadeland Glassverk våre medlemmer til en spennende utstilling om norsk designhistorie. GLASS tar deg med på en reise fra 1700-tallets start på det norske glasseventyret, gjennom 1800-tallets overdådige krystallproduksjon, 1900-tallets modernisme til dagens moderne kunstglassdesign.

Du får 10 prosent rabatt på timeprisen (ordinært kr 925,- inkl mva) Du får 25 prosent rabatt på materiell. Avtalen dekker inntil 20 km kjøring innenfor bosted. Utgifter til servicebil og dokumentasjon kommer i tillegg. Vil du at Elfag-elektrikeren skal sjekke det elektriske anlegget på hytta? En el-sjekk er en overordnet gjennomgang av sikringsskap, kabler, stikkontakter og brytere der man tar stikkprøver ved mistanke om avvik. Nå tilbyr Elfag spesialpris på El-sjekken til medlemmer i Norsk Hyttelag. Spesialtilbud på El-sjekken kr 1 950,- inkl mva. Dekker inntil 20 km kjøring innenfor bosted. Utgifter til bomvei/ ferge kommer i tillegg.

Medlemmer i Norsk Hyttelag får 20 prosent rabatt på billetter. Billetter kjøpes ved inngangen. Husk at medlemmer også får 20 prosent rabatt på pizza fra Mester Pizzeria, 20 prosent rabatt på dagens ferske brød fra Håndverksbakeriet og ikke minst 20 prosent rabatt i fabrikkutsalget. Åpningstider i påsken: Mandag-onsdag i påskeuken 10-16. Skjærtorsdag og 2. påskedag 11-17. Øvrige dager stengt.

PAskenummeret

Glem lange ladekøer og rekkeviddeangst

SLAPP HELT AV, OGSÅ PÅ HYTTA! Glem lange ladekøer og gnagende uro for at bilen ikke rekker ned til første ladestasjon på hjemreisen. Med testvinner-laderen fra DEFA kan du slappe helt av og nyte hytteferien til det fulle.

Les mer på norgeseliten.no/hyttelading

eRange® Uno fra DEFA. Kontakt din lokale installatør for pris.

Dobbel testvinner Norges mest solgte Laget for norske vintre Vi har 5 års garanti på hele installasjonen.

Hytteeieren påsken 2020

Articles inside

Sparte 40 000 i festeavgift

Liljene på festningsvollen

Hyttehos Farmen-jentene

Bærekraftig hytteliv på Høgevarde

Jan Tore Sanner om hytteskatt

Bjørneparken på Flå

Navnet forteller: Skrukkefylla