Bolig & Miljø nr. 2 2024 by OBOS BBL

Uterom

De dyrker

blomster,

mat og godt naboskap. Med på laget har de bybonden. Side 11→14

Lekeplass Oppgradering, anbefaling og styrets ansvar.

Side 16→18

Proptech Er vi noen strømsløsende latsabber?

Side 21→24

Dugnad Historisk tilbakeblikk og tre vellykkede gjennomføringer fra i fjor.

Side 28→34

Mars 2024

Utgave № 2

Vi utfører utvendig

Vi utfører utvendig drenering, isolering og fuktsikring av grunnmurer

og fuktsikring av grunnmurer

Våre høyt kvalifiserte fagarbeidere er spesialister på kartlegging av årsaker til fuktskader på bygningskonstruksjoner i grunnen, håndtering av overflatevann og utbedring av fuktproblemer i kjellere.

drenering, grunnmurer

www.steinbakken.as Tlf. 22 80 22 00

Takarealer forutsetter et visst tilsyn, spesielt med sluk og andre gjennomføringer.

Å kontrollere takets tilstand med jevnlige inspeksjoner og vedlikehold er en svært rimelig og god forsikring mot uforutsette overraskelser.

Et tøffere klima med mer ekstremvær og større nedbørsmengder vil kunne resultere i store belasninger på taket ditt. Her kan du som huseier være i forkant, og sørge for at taket er best mulig rustet for å tåle klimaendringene.

Takarealer forutsetter et visst tilsyn, spesielt med sluk og andre gjennomføringer.

Les mer på våre nettsider: www.protan.no/takforvaltning

Kontakt oss for en takprat:

Terje: 907 40 424

Øyvind: 908 63 428

Ove: 991 29 531

Christian: 940 05 636

PROTAN tilbyr sjekk av taket med skriftlig rapport om hvordan tilstanden er på taket ditt, samt oversikt over hva som bør utbedres og hva som bør gjøres av vedlikeholdsarbeid.

Å kontrollere takets tilstand med jevnlige inspeksjoner og vedlikehold er en svært rimelig og god forsikring mot uforutsette overraskelser.

belastninger på taket ditt Her kan du som

PROTAN tilbyr sjekk av taket med skriftlig rapport om hvordan tilstanden er på taket ditt, samt oversikt over hva som bør utbedres og hva som bør gjøres av vedlikeholdsarbeid.

e-post: takforvaltning@protan.no

Les mer på våre nettsider: www.protan.no/takforvaltning

Kontakt oss for en takprat:

Terje: 907 40 424

Øyvind: 908 63 428

Ove: 991 29 531

Christian: 940 05 636

e-post: takforvaltning@protan.no

Få hjelp til vedlikehold

Det å kartlegge den faktiske situasjonen før beslutninger blir tatt er viktig for å sikre riktige valg. OBOS Prosjekt har fagkunnskapen, og kan bidra med kartlegging, rapporter, gode verktøy og råd.

obosprosjekt@obos.no

obosprosjekt.no

Side 26→27 Tøyinnsamling

Gratis innsamlingsbokser i boligselskapene kan utgjøre en forskjell.

Side 37 Heis

Styrets vedlikeholdsansvar av heisene er ikke det samme som heiskontrollen.

Side 39 Uterom

Med våren i sikte skal mange rydde og renske utendørs. Her er noen tips.

Side 43→44 Digitale løsninger

Med enkle grep kan boligselskapet sikre et økonomisk og bærekraftig vedlikehold.

Leder Lysere tider

Telen trekker tilbake. Våren er i anmarsj. Det betyr at beboerne snart skal samles og sosialiseres i tradisjonell dugnadsånd. Noen elsker det, andre «hater» det. Kanskje vil noen heller betale for arbeidet gjennom fellesutgiftene?

Men de aller fleste synes nok det er ganske ålreit å bidra til fellesskapet. Det er tross alt et viktig arbeid der beboerne tjener flere enn seg selv. Likevel, trenger dere litt inspirasjon til årets gjennomføring?

I denne utgaven tar vi et historisk tilbakeblikk på dugnadens opprinnelse. Fra det gamle bondesamfunnet, og betydningen av dugnadsarbeidet videre inn i det moderne samfunnet vi kjenner i dag. Du leser også tre vellykkede gjennomføringer fra borettslag og sameier i fjor, som alle gjennomførte og feiret dugnadsarbeidet på hver sin måte.

Kanskje dette er året å gjøre ekstra stas på dugnaden, og samtidig få enda flere til å delta?

En liten grillfest slår sjelden feil. Det er også et godt virkemiddel som takk for deltakelsen i dugnadsarbeidet som historisk sett anses som frivillig tvang.

Pelle Bohn Aarsbog Redaktør Bolig&Miljø

Redaktør: Pelle Bohn Aarsbog pba@obos.no Tlf: 452 58 848

Annonsesalg:

HS Media v/ Kjetil Sagen

924 22 644, ks@hsmedia.no

Design: Bielke&Yang

Trykk: Aksell

Forsidefoto: Lars Petter Pettersen

OBOS er Norges største boligforvalter og tilbyr tjenester innen økonomi, regnskapsførsel, finansiering, juss, drift, teknisk bistand med mer. Vi forvalter alle typer boligselskaper over hele landet.

Entré Vått nytt vær. Kan maskinlæring være løsningen for oversvømte kjellere og byer som renner over?

Klima, terreng, harde flater. Alt har stor påvirkning på hvor vannet renner.

Selvsagt kan geolog Helge Jørgensen mye om regn. Han er tross alt fra Bergen. Som daglig leder og med-gründer i teknologifirmaet 7Analytics er han likevel over snittet oppdatert sammenlignet med andre bysbarn. Selskapet spesialiserer seg på fysisk klimarisiko, med fokus på faren for skred eller overvann i gitte områder. Til dette bruker de en maskinlæringsmodell som kobler store mengder

● ↑ Klimaendringene har skapt nye krav til risikotenkning. – En hundreårsflom er noe vi må forvente oftere enn før, sier Helge Jørgensen.

Foto:

Pernille Münster

data om alt fra geologi og hydrologi, til historiske skadedata. — Når dataene kjøres gjennom vår nyutviklede teknologi, ser vi sannsynligheten for flom på akkurat ditt bygg ved overvann. «Her kommer det en meter vann oppover bygget, og her er hele parkeringsplassen oversvømmet».

Ifølge NVE koster skader fra overvann mellom 1,6 og 3,6 milliarder kroner årlig, og det er spesielt i byene at vannmassene er et problem. Foruten utdatert infrastruktur for å lede bort over-

vann, ser Jørgensen to hovedkrefter bak den økte flomfaren: Økt urbanisering og eskalerende klimaendringer.

— Urbane områder vokser på bekostning av skog og landbruk, altså flater som kan håndtere vann. Det gir flere tette flater. Da har ikke vannet noe sted å gå, og øker også i hastighet. Kombinert med klimaendringene får du et problem, også på steder som tidligere ikke har opplevd flom. Det betyr økt behov for tjenestene til selskap som 7Analytics. OBOS har blant annet fått hjelp til å planlegge boligbyggingen på Fornebu, og er nå gått inn på eiersiden. Internasjonalt blir systemene brukt i alt fra forsikringsselskapers prismodeller til solparker. Et samarbeid med StormGeo om værdata muliggjør flomvarsel for enkeltbygg fram i tid, som gir tid til forebyggende tiltak. For med økte flomtilfeller, forventes også forsikringspremiene å øke. Og da kan det lønne seg å ta nødvendige forholdsregler. Her hjemme sier Jørgensen at analysene kan hjelpe borettslag og sameier som vil unngå oversvømte kjellere i framtiden. — Vi har utviklet en database med sannsynlighet for flom for alle bygg i Norge i dag. Vi har også et verktøy som kan redigere terreng for å undersøke hvor vannet kommer til å renne. Så kan man simulere en grøft og se om vannet kommer til å renne et annet sted. Og det kan bli gull verdt i en verden med stadig mer ekstremvær. Målet om et mer klimarobust samfunn motiverer gründeren. — Når jeg ser verdien vi får ut av tilgjengelige data, kvikner nerden i meg til. •

Har ditt borettslag adresse i Oslo?

Da kan du søke om støtte til etablering av ladeinfrastruktur.

Få skreddersydd ladeløsning til ditt borettslag eller sameie!

Mer tilbyr skreddersydde ladeløsninger for deg som ønsker rask, sikker og enkel lading i ditt borettslag eller sameie. Som din totalleverandør tar vi oss av hele prosessen, fra installasjon og drift til vedlikehold og service. Mer er 100% eid av Statkraft og en anerkjent leverandør i lademarkedet.

Vi tilbyr:

• Lading med spotpris

• Effektiv samtidig lading med automatisk lastbalansering

• Tilpasset betalingsordning

• Smarte kvalitetsladere som innfrir alle sikkerhetskrav

• Enkel selvbetjening og full oversikt i appen eller innlogget i Mer Hub

• 24/7 kundeservice

Spør oss og vi hjelper deg!

Kontakt Marte Klavenes for en hyggelig ladeprat!

Marte Klavenes

Entré Sparer millioner. Boligselskapene slo spotpris med grønn strømavtale.

Rundt 1300 boligselskaper kunne nyte godt av strømavtalen OBOS har med Entelios i fjor. De er den største leverandøren av strøm til bedriftsmarkedet. Til sammen sparte boligselskapene 46 millioner kroner sammenlignet med det de hadde betalt med spotpris.

Nådd målet i åtte år

Avtalen fungerer slik: Entelios leverer miljøvennlig strøm fra norske kraftprodusenter til boligselskapenes fellesarealer. Forvalterne i Entelios jobber for å slå gjennomsnittet for spotprisen i løpet av et år. Det OBOS-forvaltede boligselskaper betaler i snitt per kWh gjennom hele året, skal altså være mindre enn gjennomsnittsprisen i strømmarkedet.

Dette målet har forvalterne i Entelios nådd de siste åtte årene. I fjor betalte kundene en strømpris som var 17 prosent lavere enn spotprisen.

— I 2023 klarte vi å slå spotprisen med 14,07 øre per kWh som følge av vår aktive forvaltning, sier Christer Jensen, kundeansvarlig i Entelios for OBOS-avtalen.

Storkundefordeler

Den aktive forvaltningen er en viktig årsak til at avtalen er så gunstig. Det eneste OBOS-forvaltede boligselskaper betaler i tillegg til nettleie, er spotpris med et fast påslag på 0,5 øre per kWh –uansett hvor stor besparelsen blir.

— Etter å ha sammenlignet kundenes eksisterende strømavtale med OBOS-avtalen over lengre tid, er det tydelig at dette er en veldig god avtale. Det gjelder særlig for boligselskapene med lavt eller normalt strømforbruk. De får nemlig en strømavtale med storkundefordeler, noe de kanskje ikke ville fått ellers, sier Jensen.

Boligselskapene i Elvias nettområde får i tillegg en rabatt på forbruksav-

Sammenlign

Få hjelp til å sammenligne nåværende strømavtale med Entelios sin OBOS-avtale. entelios.no/obos

giften fra netteier. Det skyldes at strømmen som kjøpes er gjenvinningskraft. Derfor betraktes det også som miljøvennlig strøm. Dette gir igjen rett på reduserte avgifter. Elsertifikater er også inkludert i prisen.

— For boligselskapene som ikke tilhører Elvias område, handler vi likevel inn strøm med opprinnelsesgaranti. Dermed er det fortsatt en miljøvennlig avtale for alle, forteller Jensen. •

●

↑ Christer Jensen forteller at Entelios har slått spotprisen i åtte år på rad, noe OBOSforvaltede boligselskap kan nyte godt av.

Foto: Pernille Münster

Griller i uterom

Utviklet og produsert i Skandinavia

Grillprinsen 700 S med bord

Grillkongen 1200 S med bord For ﬂere modeller se www.frilu.no

Grillprinsen 700 S med bord

Grillkongen 1200 S med bord

Grillkongen 1200 S med bord For ﬂere modeller se www.frilu.no

ﬂere modeller se www.frilu.no

For ﬂere modeller se www.frilu.no

Grillprinsen 700 S med bord For ﬂere modeller se www.frilu.no

For ﬂere modeller se www.frilu.no

Grillene leveres i tre størrelser

700 leveres også i terrasseutførelse med hjul

Ytterkappe i syrefast stål, kortén stål eller lakkert

Forventet levealder 20-30 år

Svært solide - omtrent umulig å ødelegge

Dobbel kappe ingen brannskader

Asketømming hvert 4-5 år

Minimalt med vedlikehold

Dyrking Organisering

Fra jord til bord

Med bybonden på laget dyrker de både mat og sosiale bånd. Det skaper samhold i nabolaget.

Tekst

Caroline Korsvoll Foto

Hampus Lundgren

Mange borettslag og sameier ønsker å legge til rette for dyrking. Noen steder blir det bygd store hager, mens andre steder er det bare plass til pallekarmer med grønnsaker og urter, eller kanskje bygging av et lite insektshotell. Enten engasjementet kommer fra styret eller naboene, så er det en del ting det er greit å vite før man setter i gang. Aller først må man legge en plan, og kartlegge hvilke steder i borettslaget eller nabolaget som egner seg for å skape grønne møteplasser.

Hvor er det best solforhold? Hvor bør benkene og kassene stå? Og hvor mye koster det? For å finne svarene på dette er det noen som etablerer en «grøntgruppe» i nabolaget, eller setter vaktmesteren i sving. Det viktigste er å bare komme i gang, om vi hører på ekspertene.

Noen kontakter en landskapsarkitekt for å se på løsninger for utemiljøet, og får råd om alt fra plassering av sykkelskur, til planting av frukttrær og blomster. Andre søker råd hos etablerte anleggsgartnere som U.Reist.

1 Squash på menyen! Om høsten får beboerne «høstemeldinger» én gang i uka med beskjed om hvilke grønnsaker de kan ta med seg hjem.

Hansen Janzso, styreleder i Høvleriet borettslag i Kvarteret.

Mat og mennesker

— Vi pleier å si at vi dyrker mat og menneskemøter. Vi utvikler, bygger og drifter grøntområder, med spisskompetanse på grønne tak og spiselige vekster, forteller Anna Karlsson.

Hun er bybonde i U.Reist, en totalleverandør som gjør alt fra utgraving, bygging og beplanting av nye uteområder. Når uteområdet står ferdig, tilbyr de også vedlikehold og skjøtsel.

— Når vi er inne i et boligselskap med etablering og skjøtsel av uterom, kan vi også tilby drift av et eget samdyrkelag. I et slikt samdyrkelag settes noe av fellesarealene av til dette formålet. De beboerne som ønsker det, kan bli med og lære om dyrking, jord og alt som hører til. Samdyrkelaget driftes av en profesjonell bybonde fra oss, sammen med innsats fra andelshaverne, som kjøper sin andel i dyrkingsområdet. Dyrkearealet er felles, og innsats, risiko og grøde deles mellom de som er med. På den måten engasjeres og trekkes mennesker fra nærmiljøet inn i driften, forteller Karlsson.

Binder bygg og beboere sammen

I boligprosjektet Kvarteret i Lillestrøm, er det et eget samdyrkelag som møtes en gang i uka for å jobbe sammen i parsellhagen. Det bidrar til inkludering og en positiv kultur i et nytt borettslag, der det å knytte sammen byggene og beboerne, er viktig. De arrangerer også høsttakkefest hvor andelshaverne lager et måltid med råvarene de har dyrket selv.

— Andelshaverne var med på reisen fra de første frøene gikk i jorda, til dyrkeområdene sto grønne og frodige etter sommeren. Da kunne de både se og smake resultatet av felles innsats. I tillegg har forbipasserende kunnet nyte synet av den bugnende hagen, og pollinerende insekter har fått seg et nytt matfat, forteller bybonden.

Sosial og koselig møteplass

Styreleder Monica Skovdal Hansen Janzso i Høvleriet borettslag i Kvarteret er også strålende fornøyd med den grønne og sosiale møteplassen.

● ↑ Monica Skovdal

2 – Mange ønsker å lære mer om dyrking. God organisering, solid kunnskap og vanning i ferien er viktig. Derfor har vi landet på samdyrkelag som modell, sier bybonde Anna Karlsson.

3 Beboerne i Kvarteret i Lillestrøm samles for å nyte sosialt samvær og egendyrket mat.

4. De dyrker alt fra kål, beter og gulrøtter ... 5 ... til blomster og sukkererter.

Bybondens tips for å komme i gang

❶

Tenk gjennom hva dere vil oppnå. For eksempel å dyrke til en felles høsttakkefest, opparbeide en fargerik og pollinatorvennlig hage med informative skilt, eller for å styrke samholdet blant beboerne.

God organisering og forventningsavklaring er lurt når det er snakk om felles areal og felles innsats. Tenk på hvordan dere vil bruke det som skal dyrkes og høstes, og hvem som skal ha ansvar for ulike arbeidsoppgaver.

Ha en vanningsplan i ferien. Du kommer langt med en enkel vannspreder. Aller helst vannslanger med dryppvanning, men husk at et slikt system krever tilsyn.

Ha realistiske forventninger og ikke bli for skuffet hvis det er noe som går litt galt. Hvis du ikke høster mye grønnsaker, har du garantert høstet lærdommer.

Det er gøy med god avling, så sørg for å gi nok næring. Gjødselprodukter basert på husdyrgjødsel eller planterester er godkjent for økologisk dyrking, og et godt valg. Se anbefaling om mengde og bruk på produktene.

❻

Lite erfaring? Da er det fint å starte med det som er lett å lykkes med. Poteter, squash, bønner og salat er relativt sikre kort. Ringblomster er en annen sikker vinner som blomstrer lenge, og lyser opp med sine sterke farger.

6 OBOS tok kontakt med U.Reist for å gi beboerne i Kvarteret i Lillestrøm muligheter for å dyrke der de bor. Nå er felles dyrkeområder blitt en del av de endelige uteområdene i boligprosjektet.

— Flere av beboerne kommer fra boliger med egne hager, så dette er en flott mulighet for de som savner å «grave i jorda». I tillegg får de som ønsker å dyrke noe av sin egen mat, et mulig alternativ. Hageparsellen tilfører også en sosial og koselig lunge for de som svinger innom. Nå ser vi fram til våren og ny vekstsesong, sier Hansen.

Grønne midler

Det koster penger å etablere grønne initiativer, og i mange kommuner og bydeler er det mulig å søke «grønne midler». Det er en tilskuddsordning til aktiviteter og tiltak som gir et positivt bidrag til klimaet, miljøet og nærmiljøet. Mange styrer setter også av en egen pott i budsjettet for å bidra til det grønne engasjementet.

OBOS har dessuten inngått rabatt- og samarbeidsavtaler som styrene kan benytte seg av: Avtalen med Felleskjøpet gir OBOS-forvaltede boligselskap rabatterte priser på produkter og tjenester til uterommet. Det betyr gunstige priser på

blant annet traktor, maskiner, småredskap, jord og planter. Avtalen med LOG gir boligselskap som er forvaltet av OBOS rabatt på utemøbler og øvrig sortiment innen utemiljø. LOG er en av Norges ledende grossister innen gartneri, hagebruk, utemiljø og hagesenter.

Inviter til kurs

Hvis ikke et samdyrkelag er mulig eller ønskelig, kan U.Reist og andre aktører bistå dem som ønsker å legge til rette for grønt engasjement med frittstående kurs eller arrangementer. — Vi har for eksempel gode erfaringer med å sette opp ett eller flere kurs i løpet av sesongen. Her kan beboerne få både teoretisk og praktisk kunnskap som kan brukes på egen balkong, terrasse eller hageflekk. Det er også sosialt og trivelig å få litt jord under neglene, og en mulighet for naboer å bli kjent på tvers. Hvis det gjøres gratis for beboerne, så oppleves det naturligvis ekstra inkluderende, sier Karlsson. •

Tips

Samdyrkelaget på Vibbo

Har dere en egen hagegruppe?

Da kan de få sin egen side på Vibbo. Her kan de planlegge, og dele bilder og erfaringer med hverandre.

Fem fordeler med OBOS-nøkkel

Effektivt styrearbeid

OBOS-nøkkel kan brukes av godkjente tjenesteleverandører for varelevering, postpakker og hjemmetjenester. Ingen trenger å være hjemme. 1 2 3 4 5

Styret slipper å holde kontroll på fysiske nøkler, og trenger ikke være til stede for å slippe inn vaktmester, renholdere eller andre tjenesteaktører.

Reduserte kostnader

OBOS-nøkkel kan ikke mistes. Boligselskapet sparer derfor kostnader knyttet til bestilling av fysiske nøkler og utskifting av slitte nøkkelsylindere.

Bedre oversikt

Det er enkelt for styret å se alle digitale nøkler og hvem som har tilgang hvor, inkludert delte nøkler. Fjern også tilganger med ett enkelt tastetrykk.

Enklere hverdag

Beboere har alltid ett sett med nøkler på telefonen, og kan når som helst dele nøkler med familie, venner og andre med behov for tilgang.

Framtidsrettet infrastruktur

Les mer på: obos.no/obos-nokkel obosnokkel@obos.no

Lekeplass Ansvar

Lek og alvor

Det er ikke bare lek med lekeplass. Noen må ha kontroll.

Tekst Henrik Sørlie Foto Pernille Münster

Styret har ansvar for at lekeplassutstyr monteres i henhold til produsentens anbefalinger, og at det deretter er regelmessig tilsyn og vedlikehold.

— For øvrig vil ikke styret ha noe ansvar for selve bruken av lekeplassen. Det skjer på brukerens egen risiko så lenge utstyret er forsvarlig montert og vedlikeholdt, sier juridisk direktør Terje Sjøvold i OBOS.

Hva er forsvarlig vedlikehold?

Ole-Christian Wiig er daglig leder i Lekeplassinspektøren, og han har lang erfaring med å kontrollere lekeplasser i barnehager, skoler og boligselskap. Ifølge Wiig har en del kommuner fått bøter på 250.000-600.000 kr hvis dårlig vedlikehold har ført til personskader.

— Myndighetene har skjerpet kravene, og fra 2020 ble det pålagt å ha en uavhengig kontroll av nye lekeplasser. Vi opplever ganske mye feil på montørsiden, og jeg anbefaler å ta høyde for dette i kontrakten. Ikke godta å overta anlegget før en uavhengig tredjepartskontroll har vurdert anlegget som feilfritt, sier Wiig.

Jevnlig vedlikehold Wiig forteller at det er tre nivåer av vedlikehold som styret må sørge for at blir gjennomført, og tidsintervallet avhenger av bruken.

— I et borettslag med noe bruk av lekeplassen bør det gjøres en visuell inspeksjon annenhver uke, og gjerne oftere. Kanskje ser du noe som er ødelagt, eller det kan være steiner og henslengte sykler under lekeapparatene. Samti-

dig bør du se etter gjenglemte hoppetau som er bundet fast til sklier og klatrestativ. Slike tau er en vanlig årsak til skade blant de minste barna. Et grundigere ettersyn skal gjøres med 1-3 måneders mellomrom. Det kalles felles funksjonsettersyn, og da bør man ha litt mer kunnskap om apparatene enn ved visuell inspeksjon.

— Ofte gjøres dette av en vaktmester. Det viktige er å følge leverandørens anvisninger, som etterstramming av skruer og muttere. Dessuten må det noteres når og hvem som utførte ettersynet. Det kreves som del av internkontrollen.

● ↑ Ole-Christian Wiig, daglig leder i Lekeplassinspektøren

En hovedkontroll skal gjøres én gang i året, ifølge den europeiske standarden for lekeplassutstyr, NS-EN 1176.

— Da blir alt gjennomgått, inkludert kontroll av underlaget. En slik kontroll krever god kunnskap om lekeplasser, noe en sertifisert lekeplassinspektør innehar, sier Wiig.

Lekeplass til sommeren?

I disse dager er det en del boligselskap som vurderer å anlegge eller utvide dagens lekeplass. Produsent Søve forteller at bestselgerne er hus-

● ← Tarita Sunde er salgsog markedssjef i Søve. Hun forteller at husker og sklier er blant bestselgerne, gjerne i kombinasjon med klatrestativ.

ker, sklier og vipper, gjerne i kombinasjon med lekehus og klatrestativ.

— I tillegg er det populært med en benk eller to, slik at foreldrene har et sted å sitte. Mange av lekeapparatene kan tilpasses det området som er tilgjengelig. Vi kan hjelpe til med å lage løsningsforslag, sier salgsog markedssjef Tarita Sunde i Søve.

Hun legger til at det også har blitt populært med uorganisert idrett på treningsapparater for ungdom og voksne. Dette er et lavterskel treningstilbud, og en inkluderende sosial arena.

Rammeavtale

Husk at dere får rabatt på kontroll hos Lekeplassinspektøren. Legg ved bilder og fakturainfo ved forespørsel.

→ lpi.no

«Ikke godta å overta anlegget før en uavhengig tredjepartskontroll har vurdert anlegget som feilfritt.»

OLE-CHRISTIAN WIIG

— Egenvektapparater er mest vanlig, og disse kan leveres med skilt som viser ulike øvelser, sier Tarita Sunde i Søve.

To forskjellige regelverk Lekeplassinspektør Wiig bemerker at slike apparater bør monteres med god avstand til lekeapparatene.

— Det er to ulike regelverk for lekeplass- og trimutstyr, blant annet når det gjelder krav til fallunderlag. Det strengeste regelverket må følges hvis treningsapparatene står sammen med lekeapparatene. Alternativt kan man kjøpe litt mer avanserte lekeapparater som også kan brukes til trening, sier Wiig.

Han har vært på utallige lekeplasser og observert hvordan barna leker.

— Husk at barn er sosiale vesener som liker å være sammen. Jeg anbefaler å investere i ett lekeapparat med mange funksjoner framfor å spre små apparater over et større område. Tenk langsiktig når du skal ha lekeplass. Kjøp det som er av kvalitet, og apparater som kan bygges ut, råder Ole-Christian Wiig. •

●

↑ Husker er populært også blant de eldre barna, forteller daglig leder OleChristian Wiig i Lekeplassinspektøren. Han anbefaler å investere i et lekeapparat med mange funksjoner framfor å spre små apparater over et større område.

Ny lekeplass?

Dette bør dere tenke på:

• Hvor mye areal har dere til rådighet? Lekeapparater krever ofte en sikkerhetssone, og kan derfor ta mer plass enn man tror. En lekeplass trenger ikke være en stor investering.

• Ta hensyn til ulike aldersgrupper. Det finnes apparater for alle aldre.

• Lag en plan for vedlikehold og ettersyn. Husk at nye lekeplasser skal ha en uavhengig tredjepartskontroll.

• Boligselskap som er forvaltet av OBOS får 30 prosent rabatt på Søve-produkter, og 20 prosent på andre varer solgt gjennom Søve. I tillegg gis det gratis befaring og rådgivning rundt oppgradering eller nyetablering av leke- og aktivitetsapparater.

sove.no/obos

SIKKERHETSGRUPPEN AS

Totalleverandør av sikkerhetsløsninger

Vi er et lokalt selskap i Oslo og er en totalleverandør av sikkerhetstjenester. Vi hjelper deg med å skreddersy løsninger etter dine behov.

◦ Kameraovervåking

◦ Intelligent videoanalyse

◦ Innbrudds- og brannalarm

◦ Vakthold og inspeksjoner

◦ Heisalarm

◦ Adgangskontroll og lås

◦ Kontroll og HMS

I OBOS-banken får styret

ť God økonomisk rådgivning

ť Lave gebyrer på lån, ingen gebyrer ved endring av lån

ť Mulighet for delutbetaling av lån i forbindelse med et rehabiliteringsprosjekt

ť Full kontroll over lån og søknader på

Styrerommet

Les mer på: obos.no/boligforvaltning/bank

Teknologi Duppeditter

Fiffig strømsparing

Å skru opp (!) varmekablene kan være en måte å spare strøm på. Potetkoking på fjernvarmeanlegget er definitivt ikke det.

Tekst

Paal Kvamme Foto

Helge Hansen

Nordmenn synes strøm er dyrt, men det er ikke mange som faktisk sparer. Det var en som sa til meg at Norge ikke har en strømkrise. Ikke så lenge alle har utelysene på midt på natta, sier Tommy Hagenes.

36-åringen er gründer og daglig leder av rådgivingsselskapet Energy Control og innovasjonshuben Proptech Bergen. Han gjør dumme bygg smarte, og mener at vi sløser mye energi. Vel så ille synes han det er at Norges strømnett knaker i sammenføyningene.

— Infrastrukturen er et stort problem i Norge. Elbilladere er koblet til en infrastruktur som egentlig ikke finnes. Norske husstander kan trekke 1015 kW på peak. Fortsetter vi å kjøpe elektriske komponenter, har strømnettet et problem.

— Er vi noen svimete sløsehoder?

— Vi mener nok selv at vi er flinke, siden vi installerer sparepærer. Men nordmenn er late. Vi går ikke fysisk ut og setter kontakten i elbilen klokken 23.00. Vi setter bilen på lading når vi kommer hjem, det er jo så enkelt.

Snakkesalige ladere

Om ikke annet, så mener han at potensialet for å spare er enormt, også for borettslag og sameier.

— Norge skal spare ti terrawattimer årlig innen 2030. Enova sier at hvis vi energieffektiviserer eksisterende bygningsmasse, inkludert boliger, så kan vi spare det doble.

Energieksperten mener det er mye å hente på å bruke strøm riktig. Mye handler om at store

● ↑ Oppvarming er noe av det vi bruker mest energi på i kalde Norge. Bittesmå sensorer kan til dels redusere mye av utgiftene. →

energiforbrukere, som elbil og varmtvannstank, bør bruke strøm på gunstige tidspunkt.

— Det som har størst effekt, er elbillading. Det bør ikke finnes borettslag og sameier i dag som ikke har smarte ladere som snakker sammen. Men hele borettslaget, og hele bydelen, må være tilrettelagt for dette.

En annen stor strømsluker er varmtvannstanken. Med en liten investering kan man spare store beløp. Det gjelder uansett om man har egen bereder, eller om borettslaget har felles løsning.

— Varmtvannstanken din er dum. Når du dusjer om morgenen kommer berederen straks til å bruke to kilowatt i et par timer. Den vet ikke at dette kanskje er den dyreste timen i døgnet, og at du ikke kommer hjem på ni timer, sier Hagenes.

Berederen kan fint vente noen timer, til pris og belastning har roet seg.

— Med sensor kan den styres til å varme vannet når det er minst belastning, eventuelt også hvis vannet går under 50 varmegrader. Da er det gjerne 25-50 prosent å spare, sier energieksperten.

At nettleien ofte er lavere om natta, er også en gulrot for nattlig strømbruk. På badet ligger alle sparetiltaks bestefar: Varmekabler med nattsenking. Også her ser bergenseren muligheter, i hvert fall på termostater med innebygget wifi. Han forklarer at betonggulvet er en termisk masse som lagrer energi, og at det faktisk kan være penger å spare på å skru opp (!) varmen.

— Hver dag klokken 13.00 får vi vite hva strømmen koster neste døgn. En smartboks kan enkelt øke varmen med to grader når strømmen koster minst. Denne varmen lagres i betonggulvet, og holder seg gjerne i 14 timer.

Sensorene kjenner deg God ventilasjon er naturligvis også viktig. Ikke for å unngå mugg og sølvkre, men for å unngå sløsing. — Et balansert ventilasjonsanlegg i enebolig kan spare 10.000-11.000 kWt i året ved å gjenvinne rundt 80 prosent av varmen, gratis. Det er strålende, så lenge ting fungerer. Men hvis drivreimen ryker eller ting ikke virker, så gir ikke dumme ventilasjonsanlegg beskjed. Da brukes masse strøm på et anlegg som ikke gjenvinner varme. Men, det kan ofte monteres sensorer som varsler hvis ting ikke fungerer.

For eksempel går ventilasjonen på soverommet døgnet rundt, selv om du bare er der åtte timer. Hagenes sier at CO2-sensorer kan måle hvor mange som er i boligen, hvilke rom disse er i, og så prioritere disse sonene. Da kan ventilasjonen gå på sparebluss når boligen er tom, og på maks når det er full fest og mye folk.

— Men tiltakene koster en del? — Ja. Det er billigere å installere noe som leverer masse energi, enn noe som leverer riktig energi. Det er kjempedyrt å overventilere tomme bygg. Det kan være mye penger å spare på proptech. Ta for eksempel matteskifting og gangvask. Dørsensorer kan fortelle hvor mange som kommer og går. Lite tråkking gir lite behov for renhold, og renholderne kan gjøre jobben etter behov. Hvis mange er bortreist i påskeferien, trengs det kanskje ikke renhold den uka. Uka etter, når folk tråkker inn med skisko fulle av sørpe, bør det kanskje vaskes to ganger. Hagenes mener at framtiden handler om å hente inn data, og ta avgjørelser deretter. Da han sjekket data fra et boligkompleks, var resultatet en øyeåpner.

— De eneste som var i trapperommet den uka, var de som vasket og byttet matter.

Hagenes tror likevel at vaktmesteren ikke blir arbeidsledig med det første. Han mener at proptech gjør at vaktmesteren slipper å bruke tid på tungrodde løsninger, og får frigjort krefter til andre

● ↑ En av Tommy Hagenes' favoritter: Temperatursensor fra Disruptive Technologies. →

● ← Lassie er Tommy Hagenes' elektroniske kjæledyr, men også et innblikk i en framtid der roboter kan gjøre visse arbeidsoppgaver. – Lassie handler om å få transportert menneskers øyne, følelser og data ut på bygget, å slippe å reise fysisk.

ting. Som å gjøre uteområdene fine, og dermed øke trivselen. Kjøpes det inn vaktmestertjenester, kan smart styring gi lavere utgifter: Vaktmester rykker først ut når sensorene melder et behov.

Fjernvarmebuffet

Det er blitt vanlig med fjernvarme, og tanken er gull: Energien fra brenning av søppel varmer opp vann, som pumpes ut til næringsbygg og boliger. Man blir både kvitt avfall og får varme uten å belaste strømnettet. Men fjernvarme koster. Hagenes mener at vi utnytter energien på slepphendt vis. Siden fjernvarme ofte er inkludert i fellesutgiftene, står varmen gjerne på fullt om beboerne er hjemme eller ei. Det er som nordmenn på buffet; det skal etes til du blir uvel. Det er jo billigere jo mer du tar for deg.

— Den største feilen er at temperaturen ut i bygget er altfor høy. At folk i gamle borettslag sier de knapt bruker varme, er fordi hele veggen er en stor stråleovn. I dag er det ofte antall kvadratmeter som bestemmer, uansett om du bor alene eller har 14 unger, sier han.

Med sensorer kan fjernvarme gjøres smartere, og gi beboerne rettferdige priser.

— Det er enkelt å klipse på en dings som måler temperaturen på vannet inn i leiligheten, en som måler temperatur på vannet som går ut igjen, og hvor mange liter som har gått gjennom. Da vet du nøyaktig hvor mye du skal betale, sier Hagenes. Han humrer i skjegget, og forteller om en familie i Bergen som mente de kokte potetene gratis.

— Det var så varmt vann fra fjernvarmeanlegget at de satte potetene under flommende varmtvann i vasken. De brukte tusenvis av liter varmtvann på å koke potetene, uten å forstå at de selv betalte, forteller han.

Hjelp å få — Vi bistår boligselskap med energireduserende tiltak og kutting av kostnader, sier Morten Brustad Kjærland, avdelingsleder for energi og miljø i OBOS Prosjekt.

De bistår også med alternative energikilder, for eksempel solceller. Det første de sjekker er tilstanden på klimaskallet: Vegger, vindu og tak.

— Så ser vi på energiforsyning, for eksempel til felles varmtvannsanlegg. Kanskje kan det få smart styring, eller en annen energikilde enn strøm, som bergvarme, sier Kjærland. •

● ↑ Smarte sensorer koster penger, men kan redusere kostnader. Dette er Space Plus fra norske Airthings, en inneklimasensor som blant annet måler radon, temperatur, lufttrykk, luftfuktighet og ulike skadelige gasser.

Kledelig klimatiltak

Bukseboks?

Kjolekasse? Kall det hva du vil, så lenge du ikke kaster klærne i restavfallet.

Måten nordmenn bruker klær i dag er et klimaregnestykke som ikke går opp. Årlig kjøper vi i snitt 12,65 kilo klær per person, samtidig som vi samlet kaster nesten 100.000 tonn i restavfallet. Butikkene har et usolgt overskudd på minst 825 tonn, hvor 80 prosent går rett i en forbrenningsovn. Kun tre prosent av brukte klær går til ombruk. Dessverre, kan vi si. Ifølge en FN-rapport er gjenbruk av klær nemlig et av de mest effektive klimatiltakene vi kan gjøre, og det finnes stor etterspørsel i både Øst-Europa og Afrika. Derfor har både Kirkens Bymisjon og Røde Kors nå gjort det enkelt å få plassert innsamlingsbokser for tøy i borettslag eller sameier som er forvaltet av OBOS. Disse utplasseres kostnadsfritt i fellesarealer og driftes av organisasjonene. Tekstilene går til sorteringsanlegg i Europa og videre til steder i verden hvor etterspørselen er stor. Rundt 80 prosent av tekstilene gjenbrukes direkte, mens 14-16 prosent går til materialgjenvinning, og to til seks prosent går til forbrenning. Også slitte og ødelagte tekstiler skal nå gjenvinnes. Ifølge NRK skal alle kommuner ha løsninger for sortering av tekstilavfall på plass innen 2025.

→ kirkensbymisjon.no/tekstil/obos

→ rodekors.no/tekstil/obos

Vi kaster nesten 100.000 et enormt CO2-avtrykk

... å kjøre 77.000 ganger rundt jorda med bensindrevet bil

... produksjonen av 150 millioner burgere

Kilder: Framtiden i våre hender og Kirkens Bymisjon

100.000 tonn klær i året. Det utgjør CO2-avtrykk som tilsvarer ...

Bymisjon Illustrasjoner: Nicole Kamenović

... produksjonen av 27 millioner kilo storfekjøtt

... over 1500 fullbooka flyvninger fra Oslo til New York

... at alle i Bergen og Stavanger kan krysse Atlanterhavet med cruiseskip

... over 150 tusen tonn plast. Det tilsvarer vekten til 6100 tomme fly

Anne-Kristine Kronborg Kunsthistoriker med bolig- og byhistorie som spesialitet

Ja, vi duger!

Vi har lange tradisjoner for dugnad her i landet.

Noen vil kalle det en del av vår identitet. Andre vil helst bli i sofaen.

Det hevdes gjerne at vi er verdensmestre på dugnad her i landet, og at vi nærmest har en slags opphavs- og enerett på fenomenet. Det er en overdrivelse. De driver med sånt i andre land også. Men selvfølgelig er det en grunn til at dugnad er blitt kåret til Norges nasjonalord. Dugnad er nemlig en av våre eldste tradisjoner. Dugnad er noe vi har holdt på med i minst tusen år, og mens samfunnet har gjennomgått enorme forandringer på den tiden, er prinsippene bak dugnaden uforandret. I boka «Den norske dugnaden», som merkelig nok er den eneste som finnes om temaet, definerer sosiologen Håkon Lorentzen og journalisten Line Dugstad dugnad som når flere går sammen om å gjøre et arbeid samtidig. Arbeidet er ubetalt og avgrenset i tid – og krones gjerne med sosialt samvær og noe godt å spise.

Fra bondesamfunnet

Dugnaden oppsto i det gamle bondesamfunnet. Det var en arbeidsmåte man grep til når for eksempel en låve skulle reises, et skip trekkes på land eller det skulle stelles i stand til bryllup. Et borettslag har ikke mye til felles med middelalderens bygdesamfunn, men likevel ser denne førmoderne arbeidsmåten ut til å passe ekstra godt her. Det er fristende å forklare det med bo -

rettslagets kollektive natur, men egentlig startet det som en dyd av nødvendighet. Under bolignøden etter andre verdenskrig var det verken tid eller penger til å opparbeide uteområdene i de nye boligstrøkene. Det var her, i gjørma mellom blokkene på steder som Etterstad, Keyserløkka og Lambertseter at den moderne borettslagsdugnaden oppsto. Gressplener, blomsterbed og lekeplasser ble anlagt i fellesskap på fritiden. Og som ellers i samfunnet på 1950-tallet var oppgavene strengt kjønnsdelt: mennene håndterte spader og spett, kvinnene sørget for kaffe og vafler.

Få jobben gjort

Dugnad handlet først og fremst om å få jobben gjort, men den fikk også en funksjon utover det. Samarbeidet skapte fellesskap helt av seg selv. I boligsamvirket heiet man litt ekstra på dugnaden fordi man håpet at det kollektive arbeidet skulle bidra til å skape en kooperativ eiermentalitet og til å vekke ansvars- og eiendomsfølelsen hos andelseierne i borettslagene. 1950-tallet er nærmest blitt mytisk i borettslagssammenheng, og dugnaden er en del av bildet. Men det var nok grenser for hvor sterk dugnadsånden var den gangen også. I 1954 foretok Arbeiderbladet en reportasjerunde i byens nye boligstrøk, og mens de fleste borettslagene skrøt av hva de fikk til i fellesskap,

● ↑ Å bygge hus på dugnad er en tusen år gammel tradisjon som fikk et ekstra oppsving rett etter andre verdenskrig. Her blir rekkehusene i Soltoppen borettslag på Lambertseter reist av andelseierne i fellesskap i 1950.

var det også noen som var gått lei allerede. «Vi går inn for å avskaffe dugnaden», uttalte formannen i Storo borettslag. En dyktig vaktmester kunne gjøre jobben bedre og mer effektivt, mente han, og dugnad skapte dårlig stemning mellom beboerne. Ikke alle hadde mulighet og overskudd til å bli med på dugnad: «Det er ikke moro å ligge rett ut på divanen, mens en vet at naboen spar og svetter». Nei, det er ikke det. Og der satte

styreformannen på Storo fingeren på noe helt vesentlig ved dugnaden som fenomen.

Frivillig tvang

Nemlig at den er frivillig. I hvert fall i prinsippet. Helt siden middelalderen har dugnad skilt seg fra annet arbeid gjennom sin status som frivillig og ulønnet. Og like lenge har fraværet av tvang blitt veid opp av en sosial og moralsk forpliktelse til å →

«Dugnad er en eldgammel form for delingsøkonomi som er tuftet på gjensidighet innenfor et fellesskap.»

delta. Det er det som gjør det så effektivt å kalle inn til dugnad, nesten på grensen til det manipulerende. Og denne egenskapen ligger faktisk i selve ordet. På norrønt betyr ordet dugnad to ting; hjelp og dyd, altså gode egenskaper hos et menneske. «Her ser vi dugnadens doble karakter; som praktisk hjelp og uttrykk for personlig moral», skriver Lorentzen og Dugstad. Når man kaller inn til dugnad, enten det er et borettslag som skal rydde uteområdene til 17. mai eller et idrettslag som skal arrangere loppemarked, så ber man om en praktisk innsats og appellerer til det beste i oss. Dugnad har rett og slett en veldig god klang, og derfor

føles det ikke bra å bli værende hjemme på sofaen. Motsatsen til dugnad er pliktarbeid. I praksis er ikke alltid forskjellen så stor. Det høres bare helt, helt annerledes ut.

Arbeide sammen

Dugnad er en eldgammel form for delingsøkonomi som er tuftet på gjensidighet innenfor et fellesskap: Fra bygda i middelalderen til korpset, idrettslaget eller borettslaget i dag. Det er nok den særegne blandingen av økonomi og idealisme som har gjort at tradisjonen har holdt seg levende, og at det fortsatt funker å kalle inn til dugnad. •

● ↑ «Det er dugnad til 17. mai og alle har vært ute med raker og spader og samla papir og skrot. Kjellergangen og tilfluktsrommet er rydda, gamle juletrær er kasta på bålet og asfalten er spylt så den glinser som et svart lakkbelte i sola. Vi sitter på benker utafor oppgangen og inntar belønninga, kaffe og boller til de voksne, en liten Solo og en bolle hver til oss ungene.» Fra «Skyskraperengler» av Tove Nilsen.

Din leverandør av elektroog låsesmedtjenester

Assistent Partner er registrert elinstallatør og leverandør av tradisjonelle elektroog låsesmedtjenester, med dørautomatikk, porttelefon, adgangskontroll og elektroniske låsesystemer som spesialfelt. Vi leverer også postkasser med elektronisk lås tilpasset adgangskontroll-systemet.

Assistent Partner – din digitale låsesmed i Oslo, Viken, Vestfold/Telemark og Rogaland.

Dugnad Organisering

Dugnadsånden

God organisering og en matbit er aldri feil.

Her er tre eksempler på vellykket dugnad.

Tekst og foto

Henrik Sørlie

God stemning trumfer økonomiske lokkemidler, er erfaringen fra Ola Narr borettslag ved

Carl Berner i Oslo. De lar dugnaden gå over fire timer, og oppfordrer folk til å være sultne.

— Vi har grillmat og pizzaservering gjennom hele dugnaden, slik at folk kan ta en matpause når det passer. Tidligere bestilte vi pizza mot slutten av dugnaden, men da stoppet alt opp, sier styreleder Aleksander Løkke-Sørensen i Ola Narr.

Han forteller at de tidligere premierte deltakerne med å trekke fra 500 kroner i felleskostnader.

— Det var nesten ingen som ville ha pengene, så vi kuttet det ut. Suksessen er å gjøre det til en «festdag». Hvis det ligger an til masse regn, tror jeg det er smart å flytte dugnaden.

Borettslaget har 204 andeler fordelt på sju blokker og store grøntarealer. Selv om de har egen vaktmester, arrangerer de dugnad to ganger i året.

— Med dugnadene får vi gjort ting som vaktmesteren ville brukt evigheter på, som å legge ut 13 kubikk med kompost i blomsterbedene. Vi sparer nok litt penger, men det viktigste er det sosiale. Det virker som pandemien førte til at folk har blitt dårligere til å snakke sammen, og da blir det sosiale desto viktigere, sier Løkke-Sørensen.

Gir oppgaver til barna

Gamlelinja borettslag på Holmlia i Oslo består av 46 rekkehus med 180 boliger. Her bor det mange barnefamilier. Ved å inkludere barna i dugnaden, har de klart å øke deltakelsen til foreldrene.

— Vi har et oppgaveark for barna der de skal klare sju av 15 oppgaver. Disse er av ulik vanskelighetsgrad. Når de har gjort sju oppgaver, får de en button med Gamlelinja-logo, og muffins, frukt og godteri, forteller styreleder Audun Westad. Dugnaden er på to timer – to dager på rad. Dette gjør at flere finner et tidspunkt som passer. Gamlelinja kaller det dugnadsfestival, og arrangerer det både om våren og høsten.

— Jeg tror det viktigste for oppslutningen er å fjerne pliktfølelsen og skape noe lystbetont som bygger fellesskap. Det har hjulpet mye å frigjøre tid for de voksne ved å involvere barna.

Borettslaget har vaktmestertjeneste, og styrelederen synes det er vanskelig å anslå besparelsene fra dugnadsinnsatsen.

1 James Arnfinsen lager italiensk pizza på dugnaden til Ola Narr. Grillsjef Kaur Grønlien sørger for burgere og pølser.

2 Barna i Gamlelinja deltar også på dugnad, blant annet Maja Kristoffersen Thom og Benjamin Chylenski Lunde. Her med styreleder Audun Westad (til høyre) og Alec Thom.

3 Uteområdet har fått seg et løft på dugnaden i Seilduksgata. Fra venstre: Jan-Erik Egeberg, Audhild Solberg og Stewart Stanbra.

— Det viktigste er det sosiale. Slike arrangementer skaper trivsel, og trivsel er økonomisk lurt, sier Westad.

Satser på et godt måltid Seilduksgata 20 og 22 er to bygårder som ligger i et kvartal på Grünerløkka. I fjor arrangerte de dugnad på samme dag. Et langbord ble dekket i bakgården, og utpå kvelden var det god stemning. Lene Lagergren er dugnadsansvarlig i Seilduksgata 20. Tidligere ga de fratrekk på 250 kroner hvis folk deltok. Dette ble droppet. I stedet har de hevet nivået på grillmat og tilbehør.

— Det er mange matglade folk, og vi satser heller på et godt måltid i etterkant av dugnaden. En ting er de praktiske oppgavene, men det handler like mye om å samle folk, sier Lagergren. •

Tips for godt oppmøte

• Gjør dugnaden til en uformell og sosial opplevelse. Matservering er ofte et godt trekkplaster.

• Aktiviteter for barna bidrar til at flere foreldre har mulighet til å delta.

• Lag en liste med konkrete oppgaver, og la folk velge hva de vil bidra med. Samtidig er det smart å ha en dugnadsansvarlig som kan hjelpe til med å fordele og prioritere oppgavene.

• Opplys om dugnadsdato god tid i forveien. Vurder å endre dato hvis det er spådd skikkelig dårlig vær.

• Start presis, og ikke hold på for lenge. Gjør det dere rekker i det annonserte tidsrommet. Sørg for å ha utstyret som trengs, fra feiekost til kaffe og konteiner.

• Skriv hva som gikk med av utstyr, mat og drikke. Da blir det enklere å planlegge neste dugnad.

Fire om dugnad

❶ Hva er viktig med en slik dag?

❷ Hva har du bidratt med?

Leif Magne Torstensen (37)

Beboer

Gamlelinja borettslag (180 enheter)

Søndre Nordstrand i Oslo

Ragni Rønneberg Hernes (31)

Beboer

Ola Narr borettslag (204 enheter)

Grünerløkka i Oslo

Morten Iversen (54)

Beboer

Boligsameiet Seilduksgata 20 (15 enheter)

Grünerløkka i Oslo

Audhild Solberg (48)

Beboer

Borettslaget Seilduksgata 22 (9 enheter)

Grünerløkka i Oslo

ER FOR

❶ Jeg synes det er sosialt viktig. Du blir kjent med naboer, og det er stas for barna med premier og godteri. Det handler om trivsel og godt naboskap. Det er viktig å ha det pent rundt seg. Det er samlende og innbyr til å bruke uteområdene.

❷ Jeg har plukket søppel, vasket et gjerde, og beskåret busker og hekk.

❶ Mat er viktig på en dugnad. Det bidrar til å øke samholdet og gir deg mulighet til å prate med naboene. Og vi har i tillegg egen pizzakokk! Det føles bra å bidra til fellesskapet. Jeg synes det er gøy med hagearbeid, rydde opp og gjøre det fint.

❷ Jeg har raket løv, luket bed og kastet en gammel hekk i konteineren.

❶ Jeg mener at dugnad driver Norge – og har alltid gjort det. Jeg har seks barn i alderen 8–32 år, og da følger det med en del dugnadsinnsats på ulike arrangementer. Dugnad handler like mye om det sosiale som jobben.

❷ I dag har jeg som vanlig stått for grillingen. Det er hyggelig å avslutte dugnaden med en liten vårfest.

❶ Dugnad handlar ikkje berre om rydding og luking, det handlar også om å vere ein del av fellesskapet. Det er viktig at styret har ein plan med dugnaden. Ein dæsj potetgull, brus og øl, og kanskje ein pizza til slutt skadar heller ikkje!

❷ Eg kastar meg som regel over riva, og rakar og lukar i bed og skråningar. Det bur ein liten hageeigar i meg.

VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING

over å rydde gartnertjenester, borettslag

kontakt

ER DU KLAR FOR VÅREN?

-LA OSS HJELPE DEG!

VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING

I over 80 år har vi stått til tjeneste for våre kunder. Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg med å rydde opp til våren. Vi tilbyr feiing av gårdsplasser og veier, container til vårrydding, gartnertjenester, graving og asfaltering. Vi hjelper alt fra store bedrifter og borettslag til private hjem. Ingen jobb er for liten, ingen jobb er for stor.

CONTAINER TIL VÅRRYDDING

VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING

La oss gjøre jobben!

CONTAINER TIL VÅRRYDDING

Ta kontakt med oss for en hyggelig prat og en uforpliktende befaring!

GRØNTTJENESTER

over 80 år har vi stått til tjeneste for våre kunder. Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg med rydde opp til våren. Vi tilbyr feiing av gårdsplasser og veier, container til vårrydding, gartnertjenester, graving og asfaltering. Vi hjelper alt fra store bedrifter og borettslag til private hjem. Ingen jobb er for liten, ingen jobb er for stor. oss gjøre jobben!

GRØNTTJENESTER

La oss gjøre jobben!

kontakt med oss i dag! Befaring er selvfølgelig gratis! 23 17 22 00

kontakt med oss i dag! Befaring er selvfølgelig gratis! 23 17 22 00 / post@vk.no / vk.no

Ta kontakt med oss i dag! Befaring er selvfølgelig gratis!

Tlf 23 17 22 00 / post@vk.no / vk.no

Ta kontakt med oss i dag! Befaring er selvfølgelig gratis! Tlf 23 17 22 00 / post@vk.no / vk.no

23 17 22 00

Balkonger fra Balco – et klimasmart valg for fremtiden!

Balco har all kompetanse i eget hus når det gjelder balkongprosjekter. Egen produksjon og produktutvikling av alle typer bærekraftige balkongsystemer i moderne og effektive lokaler i Sverige.

Ta kontakt med oss for å komme riktig i gang! Les mer på www.balco.no

Guide

Kontroll på nedturen

Husk at vedlikehold av heisen er noe annet enn heiskontrollen.

● ↑ Rammeavtalene for heistjenestene er nylig reforhandlet og kvalitetssikret. Foto: Pernille Münster

Styret har ansvar for at det blir utført vedlikehold og kontroll av heisene.

Det er strenge krav som er nedfelt i Plan- og bygningsloven §29-9. Blant annet skal heiser annethvert år kontrolleres av en uavhengig part. Dette må ikke blandes med vedlikehold og ettersyn.

— Kontrollørene våre i Heiskontrollen får ofte høre at «dere var jo her nettopp», men da har folk misforstått. De blander oss med serviceleverandøren, sier salgssjef Dagfinn Damm i Norsk Heiskontroll.

Datterselskapet Heiskontrollen AS er akkreditert som kontrollorgan. Det betyr at de kan kontrollere, men ikke reparere eller tilby service. Omvendt er det for heisleverandører som Otis, Kone og Schindler.

— Vi kontrollerer 25.000 heiser i året. En vanlig merknad er at toveiskommunikasjon i heisen ikke fungerer. En årsak kan være at styret har sagt opp mobilabonnementet, og ikke skjønt at dette var knyttet til varslingen. Ved slike tilfeller stenger vi heisen inntil feilen er rettet.

Heldigvis finnes det gode patenter som sikrer at heiser ikke detter ned. Oppfinnelsen av fangapparat ble gjort på 1850-tallet. Før den tid ble heiser sett på som utrygge blant folk flest. Selv om heis er trygt i dag, kan det oppstå problemer. Ifølge Damm er dørene den vanligste årsaken til heisstans.

— Traller som dunkes borti heisdørene er en typisk årsak. Da er det bare å tilkalle serviceleverandøren. Vaktmester kan fjerne grus i dørterskel, sier Dagfinn Damm.

Styret har ansvar for at det utføres vedlikehold, ettersyn og reparasjoner. I praksis ordnes dette gjennom en serviceavtale, og antall ettersyn avhenger av bruken og FDV-instruksen fra leverandør.

OBOS-forvaltede boligselskap får rabatt hos Schindler, Kone og Otis på service og vedlikehold av heis. Avtalene er nylig reforhandlet. Det gis også gode priser på lovpålagt kontroll utført av Heiskontrollen AS. Mer info på Styrerommet under leverandører og avtaler •

Kurskalender

Utvalgte kurs og webinarer i nær framtid.

Få et bedre utemiljø

Lunsjwebinar

Sett av en halvtime i lunsjen, og få gratis tips til hvordan dere kan skape et bedre utemiljø for alle.

Når 4. apr 11.30–12.00 Pris Gratis

Innføring i OBOS-nøkkel

Webinar

Bruke mobilen som nøkkel? Bli kjent med den digitale nøkkelen, fordelene med den og hvordan det fungerer.

Når 9. apr 16.30–17.30

Pris Gratis

Høstseminar 2024

Norge

Det blir høstseminar med faglig påfyll i år også! Påmelding blir snart mulig på obos.no/kurs. Dette er høstens datoer:

Hamar 11. sep

Tønsberg 16. sep

Oslo 23. sep

Fredrikstad 25. sep

Oslo 10. okt

Bergen 14. okt

Ålesund 15. okt

Trondheim 21. okt

Stavanger 22. okt

Påmelding, mer informasjon og flere kurs obos.no/kurs

Opptak av tidligere kurs på nett obos.no/webinar

AirKey - Smart re� og sle�

Fordeler med AirKey

• Send nøkler �l smar�elefoner online

• Gra�s app og ne�administrasjon

• For små og store �lgangssystemer

• Kvalitet og datasikkerhet fra EVVA

Airkey sylindere og vegglesere kan beny�es både innendørs og utendørs. IP65, –25 °C �ll +60 °C.

For tilbud og forhandler kontakt oss på e-post: post@boyesen-munthe.no merk henvendelse: OBM24

Gjør hverdagen enklere og gir mer frihet.

Med AirKey kan du låse opp dører med mobilen, sende nøkler via SMS og organisere hele låsesystemet.

AirKey gir maksimal frihet og maksimal sikkerhet –på jobb eller hjemme.

Sikkerhetsprodukter fra en fri og uavhengig leverandør www.boyesen-munthe.no

Guide Ta vårpussen.

Gjør klart for bier, blomster og styrtregn.

Tekst

Henrik Sørlie

Illustrasjon

Nicole Kamenović

Med våren i sikte er det mange som skal rydde og renske opp utendørs. Kanskje skal dere ha dugnad i mai, men noe bør gjøres allerede i mars og april.

Som en start kan man fjerne løv og søppel fra sluk og rister, slik at snøen kan renne unna når den smelter. Samtidig bør sandfang sjekkes. Styrtregn, fulle overvannskummer og trange rør er oppskrift på oversvømmelser. Med disse enkle trinnene kan du være godt forberedt på våren og unngå uønskede overraskelser.

— Etter en vinter med strøing av sand og grus er det et godt utgangspunkt for en sjekk av overvannskummene. Løft opp kumlokket og ta en visuell sjekk. Tømming bør foretas når halvpar-

Rammeavtaler

Franzefoss og Norsk Gjenvinning gir rabatt på vannog avløpstjenester, avfallshåndtering, konteiner- og sekkeutleie til boligselskap forvaltet av OBOS.

franzefoss.no/obos ngn.no/borettslag

ten av lagringsvolumet er fylt opp. Hvis slammet er nær utløpet i kummen, bør du bestille sugebil snarest, sier prosjektleder Per Skorgan i Franzefoss Gjenvinning.

Planter, plen og insekter

I april er det tid for å planlegge hva dere vil ha i blomsterkassene. Vann vintergrønne busker som får vårsol, og dekk dem til med strie hvis telen sitter lenge i bakken. Dersom dere har mye leirjord, kan det være smart å lufte plenen ved å stikke hull i jorda med en metallrake. Da kommer det oksygen ned i jordlaget. Deretter kan plenen gjødsles, lekeplassen kontrolleres og dugnad planlegges.

Det er en fordel om uteområdet ikke ser helt striglet ut. Noen gamle trær kan gjerne bli stående, da disse gir bolig til en rekke insekter. Bladhauger kan ligge så lenge som mulig, siden insekter overvintrer der. Og blomstereng er bedre enn kortklipt plen.

— Det er smart med planter som blomstrer til ulik tid, slik at pollinerende insekter har mat gjennom hele sesongen. Slik kan dere hjelpe sommerfugler, humler og bier, sier avdelingsleder Gitte Bjerkelund i OBOS Prosjekt.

På blomstermeny.no finner du oversikt over egnede stauder, sommerblomster, trær og busker.

Beskjæring

Fram til starten av mai kan dere skjære bort grener som har fått skader i løpet av vinteren. Tilfør kompost på plantefelt eller trær ved behov. Beskjær tujahekken, og sørg for at den er smalere øverst enn nederst for å unngå vaseform. Generelt bør beskjæring unngås fra begynnelsen av mai til sankthans. Unntaket er roser som beskjæres i mai eller juni når det ikke lenger er frost. Klipp gressplenen, men sørg for å ha høy klippehøyde de første gangene. Bruk gjerne en gressklipper med bioklipp som kutter opp gresset og lar det ligge igjen.

— Sommerblomster i krukker kan settes ut i slutten av mai eller i begynnelsen av juni, etter hvordan været er. Sørg for at krukkene er drenert og at det er en plan for hvordan plantene skal stelles, sier Bjerkelund. •

Ta kontakt med oss for gratis befaring!

Nå er det på tide å planlegge for utvendig vedlikehold av borettslaget!

Mesterbedriften LUND har over 40 års erfaring med vedlikehold av blokker og rekkehus.

Vi har spesialisert oss på vedlikehold av borettslag, og tilbyr både maler- og tømrertjenester.

Vi har fokus på håndverk av høy kvalitet, pålitelige håndverkere, ryddig og bærekraftig prosjektledelse, samt HMS.

Telefon 64 92 58 28 | post@mesterbedriften-lund.no | mesterbedriften-lund.no Malertjenester

Beboerne er kjempe fornøyde!

Driftsleder på Ødegården borettslag, Ole Joveng.

• Vi utfører vaktmestertjenester for over 60 borettslag og sameier.

• Vi er opptatt av at kundens behov blir ivaretatt til en fornuftig pris.

• Kan også være behjelpelig med å vikariere ved ferie/ sykdom hos Deres faste vaktmester.

post@novak-vaktmester.no

Tlf.: 992 18 110

Selma Ellefsensv. 2, OSLO

www.novak-vaktmester.no

Noe du lurer på?

OBOS får ofte spørsmål fra styrene om økonomi, drift og forvaltning. Her er noen av spørsmålene som blir stilt.

❷Hvordan skal styret behandle en krevende sak til årsmøtet?

Kan et enstemmig årsmøte vedta hva

som helst?

Svar: Nei, som regel ikke. Eierseksjonsloven og borettslagsloven inneholder enkelte bestemmelser som regulerer at noen beslutninger må avgjøres med enighet fra eierne i boligselskapet. Enten kreves det tilslutning fra alle eller fra de eierne som er berørt av endringen. Beslutninger av denne typen kan normalt ikke besluttes i et årsmøte, fordi det krever at alle er til stede og stemmer for. Derfor må eventuelle signerte samtykker som regel innhentes i forkant eller etterkant av årsmøtet. Et stadig diskutert eksempel er at årsmøtet ønsker å endre på hvordan man fordeler en felleskostnad. I henhold til lov kreves det da tilslutning fra de berørte eiere. Når det gjelder endring i fordeling av en felleskostnad er alle berørte, uavhengig om du får en økt eller redusert del av kostnaden. Det holder derfor ikke bare å behandle saken på et årsmøte, med mindre alle eiere er representert.

Svar: Noen saker kan være vanskelig å behandle og presentere for årsmøtet. Det kan være kontroversielle saker som skaper stort og spredt engasjement, uklare saker som skaper usikkerhet eller saker som enkelte eiere har et spesielt forhold til. I teorien skal alle innkommende forslag behandles på årsmøtet, men styret kan kreve at visse kriterier er oppfylt. Styret kan be forslagsstilleren om å formulere en mer forståelig tekst, og kan kreve at det må framgå tydelig hva det skal stemmes over. Alle innkomne forslag må behandles av styret før innkallingen sendes ut, og styret bør skrive sin innstilling til hver sak. For å kunne gjennomføre effektiv behandling av krevende saker på årsmøtet, bør det settes klare rammer

❸Hva gjør vi hvis et protokollvitne nekter å signere protokollen?

for eventuell diskusjon. Hvis det ligger an til mye diskusjon, kan det være smart å vedta kjøreregler, som for eksempel antall minutter per innlegg. Møteleder bør være tydelig på at diskusjonen må avsluttes dersom det ikke lenger framkommer ny og nyttig informasjon tilknyttet saken som behandles. Det er en klar fordel å ha en dyktig og erfaren møteleder. I utgangspunktet er det styreleder som skal lede årsmøtet, men det er mulig å velge andre. Ta gjerne kontakt med boligselskapets rådgiver ved behov for en profesjonell møteleder.

Kilder: Minda Grodås Christiansen, Aleksander Svinddal Gripstad og Heidi Kiplesund, fagansvarlige boligforvaltning i OBOS Eiendomsforvaltning.

Svar: Det følger av borettslagsloven og eierseksjonsloven at årsmøtet skal velge minst én eier som skal signere protokollen sammen med møteleder. Det er møteleder som har ansvar for protokollføringen. Protokollvitnets eneste oppgave er å sjekke at vedtakene er riktig referert i protokollen. Er det valgt flere protokollvitner, er kravet oppfylt når én eier har signert med møteleder. Hvis et protokollvitne nekter å signere, anbefaler vi at dette blir beskrevet kort i protokollen der signeringen skulle stå. Hvis det er valgt ett protokollvitne, og denne nekter å signere, kan møtelederen få en annen eier som var til stede til å signere. Vedtakene er gyldige selv om protokollen ikke blir underskrevet av protokollvitner, men det kan gjøre at det blir mer tvil om hva som er vedtatt.

Har du et spørsmål?

Har du spørsmål som også er relevant for andre borettslag og sameier? Nye spørsmål og svar blir trykket i kommende utgaver av Bolig & Miljø. Ditt engasjement er verdifullt!

Send inn til redaktør Pelle B. Aarsbog på pba@obos.no

UTEMILJ Ø

PRODUKTER TIL UTEMILJØET

- når kvalitet er viktig!

Les mer om våre utemiljø- og trafikkmiljøprodukter.

weland.no | 46 93 91 00

Kundetilpassede løsninger

Miljøhus for std. plastbeholdere

Kapasitet 240–1000 liter. Føres med brannsikker stålkonstruksjon, trepaneler eller vedlikeholdsfri poly-plank. Kundetilpasses med farger, luker, trilleramper og justerbare ben. Krever minimalt med grunnarbeid.

Bærekraft i felles uteområder Helt vedlikeholdsfrie benker og sittegrupper i stål med paneler i enten resirkulert plast eller polyplank (resirkulert plast/ trevirke). Se flere spennende og miljøvennlige løsninger på enviropac.no

EnviroPac AS er en del av San Sac Group, Skandinavias ledende leverandør av maskiner og utstyr til kildesortering, komprimering og behandling av avfall. Salg & service i hele Skandinavia.

Tel. 400 06 130

info@enviropac.no

www.enviropac.no

Guide

Holdbare hus Få hjelp til vedlikehold og bærekraftige løsninger.

Tekst Henrik Sørlie Illustrasjon Nicole Kamenović

Hållbarhet er det svenske ordet for bærekraft. Det handler om å finne holdbare løsninger for både hus og klima. Uansett hva du kaller det, finnes det hjelp å få når styret skal vedlikeholde og finne gode løsninger. Et av hjelpemidlene er modulen «Vedlikehold og bærekraft» i Styrerommet.

– Med denne modulen kan styret kartlegge vedlikeholdsbehov, sikre struktur og kontinuitet. Et boligselskap skal bestå i svært lang tid, men styret skiftes ut. Det er en fordel å samle all dokumentasjon digitalt på ett sted. Da sørger du for at nye styrer enkelt kan sette seg inn i historikken. Oversikt over framtidige tiltak gjør det enklere å planlegge utgifter og eventuell økning av felleskostnader, sier regionleder Helge Skaftnes i OBOS Prosjekt.

Han forteller at det har vært en dobling av antall brukere de siste månedene, men at det fortsatt er mange som ikke har kommet i gang med «Vedlikehold og bærekraft» på Styrerommet.

– Modulen skal fungere uansett byggeår og størrelse. Derfor har vi lagt inn alle slags bygningsdeler. Det kan kanskje virke overveldende, men husk at du skal tilpasse modulen til ditt boligselskap. Du trenger heller ikke legge inn alt om alt. Senk terskelen, og start med de store og kostbare prosjektene som er aktuelt for boligselskapet ditt, og skill mellom drift og vedlikehold. Det viktigste er å komme i gang med kartleggingen. Da blir det enklere å prioritere og lage en plan.

Hjelp til selvhjelp

Modulen «Vedlikehold og bærekraft» er lagd som en selvhjelpsløsning. Under fanen «Tips og råd» er det en rekke artikler om både uteområder og bygningsmasse, hva dere skal se etter, og hva som er forventet levealder på en bygningsdel. Det gis en rekke forslag til bærekraftige tiltak. Hvis dere er i tvil, kan det være smart å hente inn profesjonell hjelp.

– Styret kan få hjelp til å vurdere tilstanden på deler av bygningen, for eksempel taket. Alternativt kan dere bestille en vedlikeholdsplan med prioritering av tiltak som bør utføres de neste fem årene, og inntil 30 år fram i tid. OBOS Prosjekt kan lage en fullstendig vedlikeholdsplan, men vi tilbyr også rådgivningsmøter til en langt lavere kostnad. Å ha kontakt ofte tror jeg er viktigere enn at styret en sjelden gang får en omfattende vedlikeholdsplan. Om ønskelig kan vi ta et rådgivningsmøte hvis dere ønsk-

● ↑ Helge Skaftnes, regionleder i OBOS Prosjekt.

er hjelp til å komme i gang med modulen. Det finnes også gratis nettkurs der vi viser funksjonaliteten. Se obos.no/webinar, sier Skaftnes.

Ekstra funksjonalitet I modulen tilbys ekstra funksjonalitet ved å betale 3100 kroner i året. Da får du mulighet til å legge inn alt av estimerte behov og planlagte tiltak for de neste 30 årene. Dessuten kan du enkelt skrive ut en pdf med både gjennomførte og planlagte prosjekter. – Med ekstrafunksjonen er det enklere å holde styr på framtidige vedlikeholdsbehov. Samtidig får →

du en oversikt som kan sendes til eiendomsmeglere og andre som etterlyser historikk og planer.

Kostbart å sløse energi

Skaftnes forteller at det kommer til å bli stadig mer kostbart å unnlate å gjøre energisparende tiltak. EUs nye energidirektiv vil påvirke norske regler. Ifølge direktivet skal bygninger i snitt spare inn 16 prosent av energibruken innen seks år. Mer enn halvparten av reduksjonen skal komme fra bygninger som presterer dårligst i dag. Det vil imidlertid gjøres unntak for en del hytter og historiske bygninger.

– Det kommer til å bli et ekstra press på boligselskap som er lite energieffektive. Trenden er blant annet at disse vil få dårligere vilkår hos bankene.

Støtteordninger

Skaftnes minner om at det finnes ulike støtteordninger. Oslo kommune støtter ladeinfrastruktur, og Enova støtter kartlegging av klima- og energitiltak. I fjor høst lanserte Enova ytterligere en støtteordning for borettslag og sameier:

– Enova støtter energibesparende tiltak med inntil 30 prosent av kostnadene. Maksimal støttesum for et prosjekt er ti millioner kroner, sier Skaftnes.

Det kan være smart å skynde seg hvis man ønsker Enova-støtten. Det er konkurranse om midlene, og Enova har antydet at ordningen blir avsluttet ved utgangen av 2025. De neste søknadsfristene er 24. mai og 30. august. Info om ulike støtteordninger er samlet på klimatilskudd.no. •

Fakta

Slik kommer dere i gang

• Gå inn på Styrerommet.no, klikk på menyen helt øverst til høyre, og klikk på «Vedlikehold og bærekraft»

• Start med «Bygningskartlegging», som ligger i tannhjulet oppe til høyre. Her fyller du ut overordnet info om antall bygninger, bygningstyper og uteområdet.

• Trykk på «Tilstand» og legg inn vurderingene god, redusert eller alvorlig. Start gjerne med bygningsdeler hvor dere antar at noe snart må gjøres. Legg inn foto og relevant dokumentasjon. Dette blir automatisk lagret i relevant FDV-mappe i «Filer og dokumenter» på Styrerommet.

• Under «Tips og råd» kan du lese mer om ulike bygningsdeler, forventet levetid og tips til bærekraftige tiltak.

• Under «Tiltak» kan du planlegge og lage en tidslinje for framtidige tiltak, samt skrive ut vedlikeholdsplan.

• Under «Avtaler» ligger dokumenter som er lagt inn i «Leverandører og avtaler».

OBOSʼ produkter og tjenester

Husk at OBOS tilbyr en rekke markedsledende tjenester og produkter som forenkler styrehverdagen. Her er noen av dem.

Rehabilitering og vedlikehold

OBOS Prosjekt er et av Norges største prosjekt- og byggelederfirmaer, og har spesialkompetansen dere trenger.

opas@obos.no obos.no/byggteknisk

Advokattjenester

Advokatene i OBOS har lang erfaring med rådgivning og tvisteløsning, med særlig kompetanse på eiendomsrett.

22 86 55 00

juridisk@obos.no obos.no/advokat

Digitale nøkler

OBOS-nøkkel lar deg åpne og lukke dører enkelt fra mobilen, og du har alltid en ekstranøkkel tilgjengelig.

obosnokkel@obos.no obos.no/obos-nokkel

Raskt og stabilt fibernett

Med OBOS OpenNet i veggen velger dere selv den TV- og internettleverandøren som gir best kvalitet og pris for dere.

21 01 61 50 salg.opennet@obos.no obos.no/fiber

Banktjenester

OBOS-banken har gode betingelser for borettslag og sameier, og tilbyr alt av banktjenester. Du har også en dedikert rådgiver.

22 86 58 00 bank.obos.no/styre

Vedlikehold- og bærekraftmodulen

Styret kan sikre et godt planmessig, økonomisk og bærekraftig vedlikehold ved å ta i bruk modulen på Styrerommet.

opas@obos.no styrerommet.no

Rekkegarasje? Snakk med oss!

Vi har lang erfaring med å bygge kostnadseffektive og funksjonelle rekkegarasjer, både som en del av nye prosjekter og i forbindelse med rehabilitering.

Skann QR-koden for mer informasjon:

En tradisjonsrik leverandør av rekkegarasjer Karlshusgarasjene har levert rekkegarasjer til borettslag og sameier på Østlandsområdet i over 40 år. Når du bruker Karlshusgarasjene får du en leverandør som kan håndtere hele prosessen fra A-Å, fra prosjektering og byggesøknad til grunnarbeider, betongarbeider og montasje av bygg.

Tlf: 69 29 42 00 post@karlshus.no www.karlshusgarasjene.no

Ragn-Sells hjelper både borettslag og sameie med god avfallshåndtering, som er til det beste for miljøet, under dugnaden eller oppussingen.

Container til fastpris uansett vekten på avfallet

Bestill utstyr for en rekke typer avfall i nettbutikken

Ved bestilling i nettbutikken kan fakturaen sendes rett til fakturamottak.

Bestill ved å scanne QR-koden eller besøk ragnsells.no

NB! Hjelp oss med å unngå branner på gjenvinningsanleggene, kast aldri batterier sammen med annet avfall.

Partneravtaler

Ikke glem at OBOS har inngått samarbeid med leverandører av noen av de vanligste tjenestene som trengs i et borettslag eller sameie. Dette er oversikten over rabatt- og samarbeidsavtalene dere har.

Les mer på Styrerommet → Leverandører og avtaler → OBOS-partnere

Lovpålagt heiskontroll

Den landsdekkende rammeavtalen med Norsk Heiskontroll sikrer gjennomføring av den lovpålagte heiskontrollen annet hvert år. kundeservice@nhk.no nhk.no/obos

Service på heis

Avtalen med Kone gir dere rabatterte tilbud på heistjenester, service og vedlikehold. Besparelser på opptil 30 prosent.

obosavtalen@kone.com kone.no

Service på heis

Otis gir dere et helhetlig og rabattert tilbud på service, vedlikehold og andre heistjenester, med opptil 30 prosent besparelse.

954 07 346 daniel.danielsen@otis.com otis.no

Service på heis

Samarbeidsavtalen med Schindler gir dere tilbud på service, vedlikehold og andre produkter og tjenester knyttet til heis.

918 68 602

service-storkunde.no@schindler.com schindler.com/no

Ladeløsning for elbiler

Movel tilbyr skreddersydde ladeanlegg, og prosjektering, installasjon, drift, service og fakturering. Avtalen sikrer best mulig pris.

475 04 041 post@movel.no movel.no/obos

Ladeløsning for elbiler

Med smart ladeløsning fra Mer får dere et framtidsrettet og komplett opplegg som sikrer rettferdig fordeling av strøm og kostnader.

928 09 623 marte.klavenes@mer.eco no.mer.eco/obos

Gass og biofyringsolje

Få rabatt på propangass og biofyringsolje fra Flogas. Gjelder alt fra gasstanker til nøkkelferdige gassanlegg.

902 48 000 flogas.no

Bærekraftig energi

Avtalen med Entelios gir dere rabatt på 100 prosent fornybar strøm fra norsk kraftproduksjon til boligselskapets fellesarealer.

957 75 505 christer.jensen@entelios.com entelios.no/obos

Utstyr og produkter til uterommet

Avtalen med Felleskjøpet gir rabatter på 5 til 20 prosent for utvalgte produkter og varekategorier innen maskin, utstyr og planter.

72 50 50 50 firmapost@felleskjøpet.no felleskjopet.no

Lekeplass og aktivitetsapparater

Samarbeidsavtalen med Søve gir dere gode priser på høykvalitets leke- og aktivitetsapparater med minimalt vedlikeholdsbehov.

35 94 65 65 tarita@sove.no sove.no/obos

Produkter til utemiljø

Avtalen med LOG gir 15 prosent rabatt på produkter til utemiljøet, og kostnadsfri rådgivning på produkt og løsninger.

815 20 100

utemiljo@log.no log.no/obos/

Byggevarer

Maxbo gir dere 15 prosent rabatt på maling og malingsutstyr, og 10 prosent på øvrige varer. Rabatten gjelder på ordinære priser.

06292 kundeservice@maxboproff.no maxbo.no

Lekeplasskontroll

Lekeplassinspektøren er en kvalitetssikret leverandør, og tilbyr gode priser på årlig kontroll av små og store lekeplasser.

913 13 692 ocw@lpi.no lpi.no

Skadedyrkontroll

Anticimex tilbyr effektiv og bærekraftig skadedyrkontroll. Avtalen gir en årlig besparelse på cirka 25 prosent.

41 41 41 28 firmapost@anticimex.no

Radonmåling og sikring

Radonmannen garanterer godkjente radonnivåer etter sanering. Samarbeidsavtalen sikrer god kvalitet med inntil 40 prosent rabatt.

63 81 60 00 radonmannen.no/obos

Belysning

Lightmakers er ledende totalleverandør av belysningsløsninger, og tilbyr den nyeste teknologien tilpasset ditt boligselskap.

22 72 19 09 obos@lightmakers.no lightmakers.no/obos

Containere til opprydding

Norsk Gjenvinning gir gode priser og miljøvennlige løsninger til dugnad og opprydding. Få også råd og gratis materiell på nettsiden.

987 09 700 ngn.no/borettslag

Innsamling av tøy Kirkens Bymisjon tilbyr gratis innsamlingsbokser for klær, sko og tekstiler. Bidra til miljøvennlig retur og støtt arbeidet.

990 92 199 kirkensbymisjon.no/tekstil/obos

Avfall, vannog avløp Franzefoss gir opptil 15 prosent rabatt på avfallshåndtering, container- og sekkeutleie, samt 20 prosent på vannog avløpstjenester.

22 80 08 00 firmapost@franzefoss.no franzefoss.no/obos

Innsamling av tøy Røde Kors gjør det enkelt å gi bort tøy. Innsamlingen skjer gjennom pakkeløsning på dugnad eller utplassering av innsamlingsboks.

911 25 747 tekstil@redcross.no rodekors.no/tekstil/obos

Reduser strømkostnadene på belysning opp til 95%

CONNECT 5100-SERIEN

SENSORARMATUR FOR GARASJE

Byporten Shoppings P-hus i Oslo sentrum er en av mange garasjer hvor gammeldags, energikrevende belysning er byttet ut med Connect Serie 5100.

Kapslet armatur med bevegelsessensor, utstyrt med integrert Bluetooth Mesh som gir mulighet for enkel, fleksibel og rask sammenkobling av flere armaturer.

Elnr 3304201 - Connect 5100, sensor Elnr 3304203 - Connect 5100, slave

Har du en garasje der belysningen trenger å byttes ut? Kontakt oss på prosjekt@khs-as.no

Tlf: 22 75 50 00 | www.khs-as.no

Lekeplassinspektøren AS

Er du usikker på om lekeplassen deres er trygg?

Lekeplassinspektøren AS utfører lovpålagt kontroll av lekeplasser slik at den oppfyller kravene til regelverket, og du slipper å bekymre deg.

Ta i bruk Lekeplassinspektørens kontrollsystem som gir dere

• Tydelige og brukervennlige rapporter basert på norske krav

• Gode beskrivelser for gjennomføring av tiltak og utbedringer

• Et internkontrollsystem som tilfredsstiller kravene til internkontrollforskriften

• Rapporter som beskriver pålagte interne tilsyn mellom de årlige kontrollene

Støtdempende underlag

Er det eksisterende underlaget godt nok, eller er det behov for nytt?

Vi tester alle typer støtdempende underlag. Vi utfører vår sertifiserte test etter HIC-metoden i henhold til Norsk Standard 1177, som gir et klart svar om det støtdempende underlaget oppfyller kravene til støtdemping.

AS blir til

Lekeplassinspektøren AS Våre inspektører er godkjent gjennom akkreditert sertifisering, og har bransjens lengste erfaring.

Vi tilbyr

• Årlig hovedettersyn

• Funksjonsettersyn

• Uavhengig tredjepartskontroll (Pålagt krav for nye lekeplasser fra 2020)

• HIC-test av støtdempende underlag

• Kurs innen sikkerhet på lekeplassen

Ta kontakt med oss for en bedre og tryggere lekeplass

Bjørn Bergskaug, salg Karl H Strøm AS

Vilan

Baktrappa Slutten på blekka, men fortsettelsen på styrehverdagen

OBOS-quizen

av Eddie Chr. Thomas

1. Når fikk Norge sitt første vinmonopol med «selvplukk»: 1994, 1999 eller 2004?

2. Må Vinmonopolet holde stengt på påskeaften?

3. Hva het den overmodige karen i TV-kampanjen om fjellvettreglene første gang sendt på NRK i 1989?

4. Hvem var statsminister i Norge da Tyskland angrep Norge 9. april 1940?

5. Med et navn som består av en dans og et dyr: hva heter det rødhvit-stripete godteriet som ble oppfunnet av svenske Amalia Eriksson på 1850-tallet?

6. Hva heter langfredag på engelsk?

7. I Sverige går barna hus til hus og bytter til seg godteri i påsken, litt som julebukk. Hva kler de seg ut som: harer, gamle koner eller kyllinger?

8. Påskekrim: Hvem har skrevet bøkene om politietterforsker William Wisting?

9. Påskeliljen er gul, hvilken farge er det på bladene til en pinselilje?

10. Når lanserte Freia sjokoladen Kvikk Lunsj: i 1937, 1957 eller 1977?

11. Fjällrevens ryggsekk er trolig verdens mest solgte. Hva heter den?

12. Hvilken norsk TV-personlighet gav i 2023 ut tur-selvbiografien «Min tur»?

13. Fra eventyrenes verden: Hvor måtte høna gå til for at ikke verden skulle forgå?

14. På hva slags dyr red Jesus inn i Jerusalem palmesøndag?

15. Hvor mange gullmedaljer vant Norge under OL på Lillehammer i 1994?

OBOS kjøper

Bergensmeieriet

Eiendommen der Tine tidligere hadde meieri er ferdigregulert. Det betyr at byggingen kan komme raskt i gang.

OBOS har inngått avtale om å kjøpe boligprosjektet Bergensmeieriet av UNION Residential. Eiendommen ligger sentralt på Mindemyren i Bergen, og skal huse rundt 600 leiligheter. Med kort avstand til begge bybanelinjene blir reisetiden til sentrum på rundt 12 minutter. Planleggingen av utbyggingen starter umiddelbart, og målet er å starte salget av de første leilighetene rundt årsskiftet 2024-2025. obos.no/nyheter

«LillehammerOL er de beste vinterlekene som noen gang er arrangert.»

– JUAN ANTONIO SAMARANCH

SVAR 1.1999 2.

● ← Utbyggingen av Bergensmeieriet blir en del av det store transformasjonsprosjektet som skal bli til Mindebyen.

Nei

(lovlig fra 2017) 3.-Sev erin Suveren 4.Johan Nygaardsvold (Ap) 5.Polkagris 6.Good Friday 7.Gamle koner eller hekser 8.Jørn Lier

Horst 9.Hvite 10.1937

11.Kånken 12.Anne Lindmo 13.Dovrefjell

14.Et esel 15.10 gull

(samt 11 sølv og fem

bronse)

Søve & OBOS

Søve er Norges ledende leverandør av miljøsertifiserte leke- og aktivitetsapparater for utendørs bruk.

Som stolt samarbeidspartner med OBOS, tilbyr vi eksklusive rabatter til OBOS borettslag- og sameier.

Les mer om fordelene på sove.no/obos

Vi i DSI Systemer AS er svært tilfreds med betalingsløsningene levert av EBS Digital

Vi har implementert Nayax betalingsterminaler for våre vaskeriløsninger i borettslag, sameier og på campingplasser. EBS Digitals løsninger har gjort det enkelt for brukerne og har bidratt til økt tilfredshet og effektivitet.

EBS Digital er pålitelige og innovative, og supportavdelingen er tilgjengelig og responsiv.

Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med EBS Digital og dra nytte av deres betalingsløsninger for våre vaskeriløsninger.

Thomas Bjur

Daglig leder DSI Systemer AS

Vi har også betalingsløsninger for elbillading, kaffemaskin, vareautomat, toalett etc.

Ta kontakt for en hyggelig prat!

NAYAX betalingsterminal

Les mer her!

Visste du at

dine dagligdagse gjøremål hjelper oss med å varme opp tusenvis av

hjem og arbeidsplasser i Oslo?

Fiber helt inn i stua

OBOS OpenNet leverer 100% fiber til borettslag og sameier. Velg den internetthastigheten og TV-kombinasjonen som passer best – helt uavhengig av naboen. Du kan også velge å ikke ha TV i det hele tatt.

Vi tar kostnaden for installasjon av fibernettet!