Bolig & Miljø 02 2022 by OBOS BBL

Bolig&Miljø

KUNNSKAP OG I N S P I R A S J O N F O R D E G SOM SITTER I STYRET #2 – 2022

TEMA

Uterom Innsikt om god utsikt Side 8–27

PA R K E R I N G

BOLIGHISTOR IE

JUSS

Stadig færre p-plasser

Fellesrom før i tiden

Møteform på årsmøtet

Side 12–15

Side 31–34

Side 43

GRAFISK DESIGN: EGGEDOSIS

DIN TOTALLEVERANDØR

Vi leverer og monterer nøkkelferdige nedgravde avfallsanlegg Vi bistår oppdragsgiver med: Prosjektering, dimensjonering og innhenting av nødvendige tillatelser for etablering av nedgravde avfallsbrønner.

www.steinbakken.as Tlf. 22 80 22 00

Leder

TRÆR Fordeler og ulemper Side 8–11

HAGEARBEID Årsplan for uterommet Side 26–27

DUGNAD Tips til dugnaden Side 37

Plant en solsikke For to år siden var vi alle preget av pandemi og unntakstilstand rundt disse tider. I år fikk vi plutselig krig i Europa, akkurat da jeg tenkte at pandemien var på hell og alt skulle bli bra igjen. Det er dramatiske tider – nok en gang! Men alt er ikke mørkt. Jeg gleder meg over at våren er kommet, lyset er tilbake, og det kan ryddes og plantes på uteområdet. En solsikke i hagen er aldri feil. Den gir ikke bare mat til humlene, men blomsten har fått enorm symbolverdi. Solsikken er Ukrainas nasjonalblomst, og den symboliserer lojalitet, optimisme og nei til atomvåpen. Over natten ble solsikken et symbol på solidaritet med Ukraina. I skrivende stund strømmer det tusenvis av flyktninger til Norge, og snart er de våre naboer. Leserne av dette bladet forvalter til sammen boliger med over 500.000 beboere. Det er mange mennesker og mange nabolag! Husk at gode uteområder er gode møteplasser. Selv har jeg kjøpt solsikkefrø som nå spirer i vinduskarmen. Snart skal jeg plante dem i bakgården, og der skal jeg hilse på naboene. //

Gode uteområder er gode møteplasser.

HENRIK SØRLIE

Design: Hyper Trykk: 07 Media Foto forside: Ilja C. Hendel

OBOS er Norges største boligforvalter og tilbyr tjenester innen økonomi, regnskapsførsel, finansiering, juss, drift, teknisk bistand med mer. Vi forvalter alle typer boligselskaper over hele landet.

Redaktør Henrik Sørlie henrik.sorlie@obos.no Tlf: 926 65 225

RKET TRY K ME

RI KE

Annonsesalg HS Media v/ Randi Oppegård Tlf: 922 61 620 E-post: ro@hsmedia.no

Bolig&Miljø

MIL JØ

Redaktør

IA – 2041

BOLIG & MILJØ 3

Kanskje du har matlaging som din store lidenskap. Kanskje du er en tålmodig nabo. Du kommer uansett til å elske dørene våre. Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål. Som å stoppe innbruddstyver og støy, ruvende flammer og giftig røyk, trekk

og matlukt. Å sørge for at du kan leve et trygt, sikkert og godt liv. Firmaet vårt har også et klart formål. Å hjelpe deg med alt du skulle trenge for å være sikker på at du får den riktige inngangsdøren til leiligheten din. For ikke å snakke om å gjøre det så lett som mulig å bytte til en. Les mer på daloc.no/trygthjem

Entré

Tips Bolig & Miljø! Har dere gjort noe som kan være av interesse for andre? Har du forslag til artikler, ris eller ros? Vi setter stor pris på innspill! Kontakt redaktør Henrik Sørlie på tlf. 92665225 eller henrik.sorlie@obos.no.

T I L S K U D D S O R D NING

Penger til overs Oslo kommune savner søkere til miljøtiltak. Oslo kommune har siden 2020 satt av 120 millioner kroner årlig til miljørettede tiltak, blant annet til borettslag og sameier, men bare litt over halvparten har blitt delt ut. – De siste årene har vi gitt 60-80 millioner i tilskudd. Vi tror at kjennskapen ikke er god nok. I tillegg kan det være kostbare miljøtiltak som det tar tid å få tilbake økonomisk. Derfor har det nok vært en del beboere som ikke ønsker å ta investeringen, sier Bergljot Tjønn, som er teknologirådgiver i Klimaetaten. Hun forteller at de nå ser en økende interesse på grunn av de høye strømprisene, og hun tror

og håper at de får delt ut alle midlene i år. Det er særlig fire kommunale tilskuddsordninger som er aktuelle for boligselskapene i Oslo. Det gjelder solceller, isolasjonstiltak, sykkelparkering og ladeinfrastruktur for elbiler. Det er ingen søknadsfrist, men midlene deles ut fortløpende. Mer info på klimatilskudd.no. Klimafond. Oslo kommune er i en særstilling når det gjelder størrelsen på klimatilskudd. En viktig årsak er at Oslo allerede i 1982 startet med et enøkfond, der innbyggerne betalte ett øre pr. kilowattime til dette fondet. Deretter var det høye renter på

1990-tallet som gjorde at fondet vokste, og i dag tilføres det også penger over Oslo-budsjettet. Det finnes støtteordninger for klimatiltak i en del andre kommuner, særlig til ladeinfrastruktur. Dette gjelder blant annet for Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand – sjekk hjemmesiden til din kommune. //

Se klimatilskudd.no for tilskuddsordninger fra Oslo kommune.

FOTO: HENRIK SØRLIE

ST Ø T T E

Kartlegg miljøtiltak Enova har innført en ny støtteordning for borettslag og sameier, og nå er kriteriene klare. Kartleggingen skal gi konkrete anbefalinger om mulige tiltak med tilhørende teknisk løsning, kostnader og lønnsomhet. Rekkefølge for tiltakene skal

også anbefales. Støttenivået avhenger av antall boenheter, kostnader med gjennomføringen av kartleggingen og om man etter kartleggingen signerer kontrakt på gjennomføring av kartlagte energibesparende tiltak. Mer info på enova.no/kartlegging. //

F ORSØPL ING

Avfall på fortauet? I Oslo har kommunen en tjeneste der du kan melde fra om feil og mangler på fellesarealer som gater og friområder. Ikke alle områder er kommunale, men Oslo kommune forsøker å kontakte de med ansvar hvis området er

privat. Større avfall på fortau kan hindre fremkommelighet og være brannfarlig hvis det står nærme en husvegg eller bygård. Hvis du ser noe på et fortau, kan du gi beskjed på bymelding.no. //

BOLIG & MILJØ 5

Frisk bris på badet? Med Sto etterisoleringssystem stopper du trekken, øker verdien på bygget og sparer strøm. Med vårt fokus på miljø og inneklima har vi den beste løsningen for ditt borettslag.

Skann QR-koden og få informasjonen du trenger om etterisolering til neste generalforsamling.

Entré nyheter Støtte til Ukraina 52 millioner kroner ble samlet inn av byggenæringen dagen etter invasjonen av Ukraina. Pengene er gitt til SOS-barnebyers humanitære arbeid. OBOS støttet med 17,5 millioner, og andre bidragsytere er blant annet Heimstaden, Solon Eiendom, Veidekke, Selvaag, Betonmast, Aspelin Ramm og AF Gruppen.

OBOS

Satser på deleie OBOS skal de fem neste årene tilby minst 8500 leiligheter med nye boligkjøpsmodeller. alle nye borettslagsleiligheter fra OBOS vil bli lagt ut for salg med Bostart og Deleie. I andre deler av landet med lavere boligpriser vil rundt halvparten bli tilbudt med disse ordningene. Med OBOS Deleie kjøper du leilighet sammen med OBOS. Du må eie mellom 50 og 90 prosent fra starten, og leier resten av OBOS til markedspris. Etter det kan du kjøpe deg opp i boligen til du eier hele. Med OBOS Bostart kan du kjøpe leilighet til rundt ti prosent lavere pris enn ordinær markedspris, og du blir eier av hele boligen. Når du ønsker å selge, har OBOS rett til å kjøpe den tilbake til opprinnelig salgspris, pluss eventuell verdiendring som settes etter prisindeksen til Eiendom Norge.

Kravet til egenkapital kan halveres hvis man kjøper bolig med OBOS Deleie.

SYK L ING

K A M PA N J E

Gratis bysykkel

Sykle til jobben «Sykle til jobben» er en årlig kampanje med mål om å få flest mulig i aktivitet. Kampanjeperioden er fra 19. april til 17. juni. Man kan delta individuelt eller som et lag på maksimalt fem personer sammen med

– Vi har jobbet med å utvikle disse modellene siden 2018, og ser av interessen at behovet er stort. OBOS-medlemmene vedtok i generalforsamlingen i fjor at satsingen skal økes kraftig. Dette har vi lyttet til og starter nå en kraftig opptrapping, sier Siraj. Mer info på obos.no/deleie og obos.no/bostart. //

venner eller kollegaer. Alle som registrer aktivitet er med i trekningen av premier som blant annet sykler, turer og treningsutstyr. I 2021 hadde «Sykle til jobben» mer enn 40.000 deltakere. Se sykletiljobben.no. //

Fra 25. april til 1. mai kan du få en uke gratis bysykling i Oslo, Bergen og Trondheim. Last ned Bysykkel-appen for din by, og rull våren i møte. // FOTO: NYE BILDER

Satsingen vil gjøre det mulig å komme inn på boligmarkedet i Oslo og andre pressområder for mange som i dag faller utenfor. En person med 600.000 kroner i årslønn har i dag bare mulighet til å kjøpe fire av hundre nye boliger i Oslo, selv med en halv million i oppspart egenkapital. Med OBOS Deleie vil samme person kunne kjøpe 51 av 100 boliger. – Det er vanskelig for folk med en vanlig god lønn, som lærere og sykepleiere, å kjøpe leilighet i Oslo alene. Det er nesten umulig uten hjelp fra foreldrebanken. Det vi gjør nå hjelper alle som har betjeningsevne og absolutt bør ha en vei inn i boligmarkedet, sier konsernsjef Daniel K. Siraj i OBOS. I Oslo-området betyr opptrappingen at rundt 70 prosent av

BOLIG & MILJØ 7

Trær – til glede og besvær Hvordan leve side om side med trærne? TEKST: HEIDI RØNEID

8 BOLIG & MILJØ

FOTO : ILJA C. HENDEL

Uterom trær

år jeg sitter i sofaen eller står ved vinduet ser jeg på det store asaltreet. Det er unikt – det må ha vært her siden sameiet ble bygget. Det er ikke hvert år det blomstrer, men når det har blomstret og får oransje bær, kommer stæren. En gang tror jeg det kom det flere hundre stær og nappet av bærene. Jeg synes treet er enestående, sier Gitte Fjeldstad. Hun er 90 år gammel og har bodd i sameiet Bjerregaardsgate 29 på St. Hanshaugen i Oslo siden 1988. Ofte står hun foran vinduet i stua og betrakter bakgården. – Min utsikt, noen kaller det en bakgård, men det gjør ikke jeg, fordi jeg synes det er en nydelig hage, sier hun. Konflikter. Det er ingen tvil om at trær er noe mange beboere

setter stor pris på. – Det er mange fordeler med trær. De produserer oksygen og fanger opp karbon – og klimaet er «in» for tiden. Trær er pene å se på, de er positive for den psykiske helsen, forhindrer innsyn og utsyn, håndterer overvann og binder støv, sier Christian Langvad. Han er arborist – en fagperson som jobber med planting, vedlikehold og felling av trær.

Min utsikt, noen kaller det en bakgård, men det gjør ikke jeg, fordi jeg synes det er en nydelig hage. Gitte Fjeldstad

Foran vinduene står en Hjortesumak (Rhus typhina). Den kan bli opptil 10 meter høy og 3-4 meter bred. En trost bor i bakgården, og den liker bær fra asaltreet (Sorbus intermedia).

Gitte Fjeldstad setter stor pris på trærne i Bjerregaardsgate 29. Her står hun ved en Hjortesumak.

Det er heller ingen tvil om at trær fører til konflikter. Der noen ser et flott bladverk og yrende fugleliv, ser andre et hinder for utsikt. – Det er selvfølgelig også ulemper med trær, som allergi, skygge og nedfall av blader, kongler og nåler. Ofte kan problemene løses uten å felle treet. Når et borettslag eller sameie tar kontakt og sier at de har et tre som må felles, kommer jeg på befaring og får høre mer om problemet. Er det for eksempel nedfall av kongler og barnåler på biler kan løsningen være å beskjære treet, så det ikke er grener over parkeringsplassen. Det er en billigere løsning enn å felle hele treet, sier Langvad. Retningslinjer. For å unngå konflikter har Frydenlund borettslag på Ellingsrud i Oslo BOLIG & MILJØ 9

Uterom trær

FAK TA

FOTO: G ET T Y IMAG ES

Vi kommer ofte inn altfor sent. Det er grenser for hvor mye du kan beskjære om gangen. Christian Langvad gjennomført et arbeid med å revidere retningslinjene for felling av trærne i borettslaget. Bjørn Edvard Engstrøm og Astrid Kjellevold bor begge i borettslaget. De forklarer at det er ulike holdninger til trærne, og det har skapt konflikter: – I fjor var det en Facebookaksjon hvor flere beboere engasjerte seg. Det fremkom ulike oppfatninger, og mange var opprørt over trefellingen som da var i gang. Vi ville ha ryddige forhold og tok initiativ til å revidere retningslinjene for felling av trær i borettslaget, sier Kjellevold. Styret satte ned en arbeidsgruppe med to styremedlemmer og tre beboere. Gruppen utarbeidet et forslag til nye retningslinjer, som styret har gjennomgått og vurdert. – Retningslinjene inneholder skjemaer som skal fylles ut, med gradering av fordelene og ulempene etter viktig og mindre viktig. Det skal gi en totalvur-

10 BOLIG & MILJØ

dering om treet skal felles eller ikke. Det skal også være en plan for replanting, sier Engstrøm. Tidlig ute. Arborist Langvad forteller at styrene ofte tar kontakt når trær skaper problemer. – Vi kommer ofte inn altfor sent. Dersom borettslaget er plaget av løv i takrennene, kan vi beskjære treet så det blir lavere enn takrennen. Men det er grenser for hvor mye du kan beskjære om gangen, så det er bedre å være føre var og beskjære treet før det blir for høyt og skaper problemer, sier han. Han anbefaler å ha en plan for trærne. – I planen kan det gjerne være tidsintervaller for når en arborist skal komme og beskjære trærne. Da har styret en oversikt over når kostnadene kommer, for eksempel at trærne skal beskjæres hvert tredje år. Man bør ha langsiktige planer, både for trærnes skyld og for å holde kostnadene nede. //

Beskjæring av trær Trær som er såkalte blødere (som lønn, bjørk) og alle steinfrukt-trær (som kirsebær) blør hvis de blir beskåret om våren. De bør derfor beskjæres om sommeren eller høsten.

Noen årlige oppgaver følger med, som raking eller løvblåsing. Ammerudlia borettslag har oppgradert uteområdene, og de gamle trærne bidrar til en flott helhet.

Alm er et treslag som har vært forbundet med mye sykdom, og mange trær i Europa har bukket under. Sykdommen overføres via en bille som flyr når det er over 20 grader ute. Dersom almen beskjæres om sommeren, infiseres trærne lett, så alm bør beskjæres på senhøsten eller vinteren. KILDE: ARBORIST CHRISTIAN L ANGVAD

TIPS

Trebevaring Bjørn Edvard Engstrøm og Astrid Kjellevold har i regi av Naturvernforbundet utarbeidet en brosjyre om trefelling som de gjerne deler med andre borettslag og sameier. Brosjyren «Ta vare på trærne i ditt borettslag» finnes på Naturvernforbundet.no.

Hvem avgjør trefelling? I utgangspunktet er det styret som avgjør hva som skal fjernes.

borettslag og sameier regnes trepleie som drift og forvaltning, og styret kan i de fleste tilfeller beslutte hvordan trær skal vedlikeholdes. Unntaket er dersom endringen har stor innvirkning i hvordan uteområdet oppleves, for eksempel dersom et stort tuntre skal fjernes. Da kan beslutningen kreve totredels flertall på generalforsamlingen, fordi det anses som en endring av bygg og grunn. – Det blir sjelden konflikt når man rydder kratt, det er når de store trærne skal fjernes at det vekker følelser. Noen synes de er vakre og skal få stå, mens andre er lei og mener de tetter sluk, sier Terje Sjøvold, juridisk direktør i OBOS. Dersom et tre skal beskjæres eller fjernes, bør styret undersøke på hvilken eiendom treet står, for å unngå å fjerne et tre på naboeiendommen eller kommunes grunn. Det er også andre bestemmelser styret bør være oppmerksom på. – Hule eiker er fredet i sin alminnelighet, så de kan ikke fjernes. Det er også spesiel-

le reguleringsbestemmelser i ulike områder – for eksempel Ekebergskråningen i Oslo, sier Sjøvold. I boligselskap hvor andels- eller eierseksjonseierne har hager, anbefaler han å lage husordensregler som regulerer beplantningen. – Husordensregler er en fordel for alle, for da vet alle hva de har å forholde seg til, både de som elsker trær og de som vil at trærne skal fjernes. En regel kan for eksempel være at eier kan fjerne kratt, og at kratt defineres som vekster med en stamme på ti centimeter i diameter, sier han. //

Det blir sjelden konflikt når man rydder kratt, det er når de store trærne skal fjernes at det vekker følelser. Terje Sjøvold

Ta vare på trærne i ditt borettslag/ sameie Trærne er viktigere enn du tror!

Undersøk reguleringsbestemmelser og hvem som eier tomten treet står på før du feller det.

Trær på grensen? Er boligselskapet ditt i diskusjon med naboeiendommen angående trær og trefelling? Regler om dette finner du ved å google «trefelling og naboloven».

Tre tretips Sørg for å plante trær på riktig sted, slik at de trives og ikke kommer i konflikt med beboere når de vokser seg til. Ha en plan for trærne, så de kan bli vedlikeholdt og formet på en måte som både tilfredsstiller de som liker trær og de som ikke vil ha nedfall på bilen. Ta kontakt med en arborist dersom et tre virker sykt. Kanskje er det bare et dårlig år for dette treslaget, og arboristen kan gi råd om treet bør felles – eller om man bør se det an i to-tre år.

KILDE: ARBORIST CHRISTIAN L ANGVAD

BOLIG & MILJØ 11

Kamp om plassen Det blir stadig færre p-plasser. Hva skjer med reisevaner og parkeringsbehov?

FOTO: G ET T Y IMAG ES

TEKST: HENR IK SØR LIE

12 BOLIG & MILJØ

FOTO: AR ASH NE JAD

Uterom parkeringsplass

et er usikkerhet knyttet til utviklingen av reisevaner i etterkant av koronapandemien. Hvilken betydning vil hjemmekontor ha å si for bilbruken og kollektivtrafikken? Hvor langt inne sitter det for nordmenn å kvitte seg med egen bil til fordel for bildeling, sykkel og kollektivtransport? – Det dummeste myndighetene kan gjøre nå er å redusere kollektivtilbudet. Da blir det en ond sirkel. Og det bør lages gode billettløsninger tilpasset hybridhverdagen, sier Susanne Nordbakke i Transportøkonomisk institutt (TØI). Hun er forskningsleder i Avdeling for reisevaner og mobilitet, og forteller at bilbruken har holdt seg etter at samfunnet åpnet i fjor høst. Siste halvår har det til tider vært høyere bilbruk enn for tre år siden. – Det skyldes en kombinasjon av smittefrykt og at folk har endret preferanser under pandemien. Vi har blitt mer vant til å bruke bil, sykkel eller gange til jobben. Trolig vil kollektivandelen øke

igjen, men det er mer usikkert om bilparken vil reduseres med det første. – Det sitter nok langt inne for mange å kvitte seg med bilen. Men alle trenger ikke å ha egen bil. Bildeling kan være et reelt alternativ, i hvert fall hvis det er enkelt tilgjengelig, sier Nordbakke. Hun legger til at andelen som tar førerkort har hatt et lite oppsving siden 2017. Det skyldes dels at flere blir sponset av foreldrene. – En annen grunn kan være at bilen har fått et bedre miljørykte på grunn av elbilen. Problemet er at også elbiler skaper kø, svevestøv og tar opp plass.

Det dummeste myndighetene kan gjøre nå er å redusere kollektivtilbudet. Susanne Nordbakke

Styreleder Anne Elton i Ammerudlia borettslag, som har 986 boliger og 460 p-plasser.

Knapphet på p-plasser. Antall bileiere påvirker parkeringsbehovet i borettslag og sameier. Parkeringsplass er et velkjent knapphetsgode mange steder, inkludert i Ammerudlia borettslag i Oslo. Det ligger i drabantbyen Ammerud, og borettslaget består av hele 984 andeler. Det er riktignok mange ettroms, men totalt deler beboerne på «bare» 460 parkeringsplasser. Etterspørselen etter p-plass er stor, og i dag er det omtrent halvannet års ventetid for å få egen plass. – Tidligere kunne vi bruke Ammerudveien til gateparkering, men nå er disse erstattet med sykkelsti, forteller styreleder Anne Elton. De har inngått en bildelingsavtale, og to p-plasser i borettslaget er reservert Zipcar. Dermed står det en Citroën C3 og en VW Caddy til disposisjon for beboerne. Disse bilene har en leiekostnad på 49 kroner pr. time pluss tre kroner pr. kilometer. – Foreløpig ser det ut til at tjenesten ikke blir så mye brukt. Jeg vet ikke årsaken, kanskje er det for lite kjent. Men jeg tror bildeBOLIG & MILJØ 13

FOTO: AR ASH NE JAD

Uterom parkeringsplass

TIPS

Bildelingstjenester Det finnes ulike aktører for korttidsleie, deriblant Zipcar og Otto, som OBOS har inngått samarbeidsavtaler med. I tillegg finnes plattformer som kobler bileiere og leietakere, som Nabobil og Getaround, eller ordninger der man eier sammen, som Bilkollektivet. Søk etter bildeling på forbrukerraadet.no for mer info om de ulike aktørene.

FAK TA

For nybygg blir det stadig færre p-plasser som følge av nye parkeringsnormer Roger W. Wiksnes ling må bli en løsning for flere i tiden fremover. Det er i hvert fall uaktuelt å omgjøre grøntområder til bilparkering, sier Elton. Hun legger til at de nylig har fått fire store sykkelboder på det oppgraderte uteområdet. Det viste seg at det var mange flere sykler i borettslaget enn de hadde regnet med. – Det er mange som har hatt dyre sykler på balkongen, men nå bruker de i stedet sykkelbod. Vi må nok bygge enda flere, for behovet er tydeligvis stort. Men jeg tror at sykkel og elsykkel for mange kommer som tillegg til bilen. Vi har i hvert fall ikke sett noen nedgang i etterspørselen etter p-plass, sier styrelederen i Ammerudlia. Kutter gateparkering. I storbyene, særlig i Oslo og Bergen, er det mye som gjøres for å redusere biltrafikken. Et av virkemidlene 14 BOLIG & MILJØ

er å fjerne parkeringsplasser. Bare i 2020 ble det fjernet 731 kommunale p-plasser i Oslo. De fleste ble fjernet til fordel for sykkelfelt. Byrådet i Oslo har dessuten mål om at 600 p-plasser skal være reservert bildeling innen utgangen av 2022. Boligsoneparkering (beboerparkering) er også et viktig tiltak for å gjøre det mindre attraktivt å ta bilen til sentrale deler av byen. Nye nærings- og boligområder pålegges lavere parkeringskapasitet, blant annet langs bybanen i Bergen: – For nybygg blir det stadig færre p-plasser som følge av nye parkeringsnormer, forteller prosjektleder Roger W. Wiksnes i OBOS Nye Hjem i Bergen. Han jobber med et boligprosjekt på Sandsli i bydel Ytrebygda i Bergen. I dag er det lov å bygge 0,6 parkeringsplass pr. 100 kvadratmeter boareal. For fire år siden var det lov med opptil det dobbelte. – Det er dessuten ganske dyrt å bygge en parkeringskjeller med såpass få plasser. Nærmere sentrum ligger parkeringsnormen enda lavere for nye boliger – på mellom 0,4 og 0,6 parkeringsplasser pr. 100 kvadratmeter. De som både skal bo og bruke bil i sentrum, må nok venne seg til bildeling, sier Wiksnes. //

Styreleder Anne Elton ved bildelingsplassene til Zipcar. Gateparkering i Ammerudveien har blitt erstattet av sykkelfelt. De nye sykkelbodene i Ammerudlia ble fort fylt opp.

Visste du at… …på landsbasis har 95 prosent tilgang til parkering i nærheten av bolig, inkludert gateparkering. Oslo ligger lavest med 84 prosent. …90 prosent av den voksne befolkningen oppgir at de har førerkort. I aldersgruppen 18-24 var det 74 prosent med førerkort i 2020, mot 80 prosent i 1991. …56 prosent mener at tilgangen til kollektivtransport er god eller svært god, mens 32 prosent mener det motsatte. KILDE: NASJONAL REISE VANEUNDERSØKELSE (RVU) 2020

Elsykkel erstatter bilkjøring 60 prosent av elsyklistene oppgir at de hadde tatt bil til jobb eller andre aktiviteter hvis de skulle latt elsykkelen stå. Halvparten av elsyklistene oppgir at de også bruker elsykkelen om vinteren. Dette viser rapporten «Elsyklisten 2021» gjennomført av Norsk Elbilforening. – Trygg sykkelparkering er viktigere enn bedre sykkelveier for elsyklistene. Trygg sykkelparkering kan løses på flere måter, både gjennom gode boder med tilrettelagte, trygge stativer for låsing eller sykkelskap med plass til enkelt-sykler, sier seniorrådgiver Hulda Tronstad i Norsk elbilforening.

Utnytter garasjeplassen En digital tjeneste gjør det enklere å administrere og gi tilgang til fellesgarasjer.

Reduser strømkostnadene på belysning med opptil 90% Connect serie R, er en familie av armaturer fra sensorspesialisten STEINEL. Slankt og tidsriktig design. Behovsstyrt belysning med et jevnt lysbilde Behagelig og dimmet lys når ingen er tilstede Skap lysgrupper med Bluetooth-teknikk Mulighet for nødlys.

MILJØ – SIKKERHET - KOMFORT Ta kontakt med oss for en uformell prat.

Vi hjelper deg med å finne den rette belysningsløsningeni ditt sameie/borettslag

FOTO: PARQIO

borettslaget Frysjalia (bildet) i Oslo har de tatt i bruk Parqio, som gjør det enkelt å åpne og dele tilgang til garasjeanlegget. – Det fungerer bra og er enkelt å administrere for styret. Vi har reservert en av p-plassene til en varebil fra delebilsordningen Otto, og vi har også gitt tilgang til beboerne i nabobygget. Der skal de få en el-leiebil som vi i Frysjalia kan få tilgang til, sier nestleder Anders Lindgren i Frysjalia. Han antar at det alltid er minst 20-30 prosent med ledige plasser i garasjen, selv om samtlige p-plasser er solgt. Ledig garasjekapasitet var utgangspunktet for at noen norske gründere fikk ideen til Parqio. De har satt seg som mål å lage en plattform som muliggjør effektiv utnyttelse av garasjeanlegg: – Vi kartlegger hvem som eier hvilke plasser. Deretter kan man leie ut plasser internt i boligselskapet, eller til tjenesteaktører som delebil og hjemmesykepleie. Etter hvert som gateparkering blir borte, er det stadig større behov for å utnytte plassen i garasjene, sier daglig leder Ketil Høigaard i Parqio. Det er naturligvis opp til boligselskapet å avgjøre hvordan de ønsker å utnytte kapasiteten, men den digitale oversikten åpner for en rekke muligheter. Brukerne kan åpne garasjeporten på flere måter via mobilen, blant annet med Parqio-appen eller appen til OBOS-nøkkel. Porten kan også åpnes automatisk når du kommer kjørende med bil eller på sykkel – så lenge du har mobilen med deg. Mer info på parqio.no.

tlf: 22 72 50 00 | post@vilan.no | www.vilan.no

Et grønnere Pilestredet Park

Uteområdet har gjenoppstått i frisk og grønn drakt etter mange år med forfall. T E K S T O G F O T O : T H O M A S B J Ø R N F L AT E N / N Y E B I L D E R

16 BOLIG & MILJØ

Uterom oppgradering

tbyggingen av Pilestredet Park i Oslo var et miljøprosjekt langt forut for sin tid da det hele sto ferdig i 2003. Gjenbruk og miljøvennlige løsninger preget prosessen da det gamle Rikshospitalet ble transformert til 19 boligselskap med totalt 1430 boliger. Statsbygg la 70 millioner kroner i potten for å gjøre uteområdene attraktive for beboerne. For å bevare uteområdene ble Pilestredet Park Økodrift (PPØ) opprettet som driftsselskap, og dette selskapet eies av nærings- og boligeierne i Pilestredet Park. Vanskelig vedlikehold. Tidligere leder for PPØ, Bjørn Løvlie, så hvordan uteområdene ikke helt hang med i tiden, og klagene fra misfornøyde beboere hopet seg opp i innboksen.

– Utbyggerne gjorde veldig mye bra da Pilestredet Park ble utbygget, men uteområdene var vanskelige å vedlikeholde og videreutvikle med de knappe budsjettene PPØ disponerte over. Spesielt utfordrende var de mange områdene som manglet belysning som igjen førte til at rusmisbrukere samlet seg og skapte utrygghet blant beboerne her. Flere av grøntområdene i uterommet fungerte heller ikke

Det er utrolig viktig å få med beboerne for å skape det engasjementet som trengs. Bjørn Løvlie

Mona Hansen bruker de lange trappene til trening. Eve Lina Bakland er hobby-birøkter og passer på bikubene som er plassert midt i Pilestredet Park. Uansett hvor du befinner deg i Pilestredet Park er det grønt. Bjørn Løvlie er storfornøyd med resultatet etter den store oppgraderingen.

etter vår tids standard. Det var ikke mange fristende svermeområder for humler og bier inne på området her, og de få plantene vi hadde var vanskelige å vedlikeholde. Vi måtte gjøre noe, sier Løvlie. Stort engasjement. Han hentet inn en tidligere slottsgartner for å få beboerne til å engasjere seg og få opp motivasjonen til å gjennomføre en stor oppgradering. Den erfarne gartneren Tor Smaaland fra selskapet Små Landskap gjennomførte en gjennomgang av hele uteområdet i Pilestredet Park og lagde et forprosjekt som ble presentert for beboerne på et allmøte. – Det er utrolig viktig å få med beboerne for å skape det engasjementet som trengs for å igangsette et slikt prosjekt. BOLIG & MILJØ 17

Uterom oppgradering

Tre i Pilestredet Park Hva synes du om det oppgraderte uteområdet?

Erik Andersson – Jeg flyttet til Pilestredet Park i 2012, og har fulgt med på hele prosessen. Det har blitt utrolig fint her, og beboerne er virkelig stolte.

Vi har blitt en grønn lunge midt i byen, som ikke bare beboerne i Pilestredet Park bruker. Bjørn Løvlie Dette løste vi sammen med gartner Smaaland, som i sin tid var med på å lage sommerengene i Slottsparken. Etter presentasjonen fikk ting virkelig fart på seg og flertallet for oppgraderingen var sikret. – Vi klarte dette fordi engasjementet blant beboerne ble stort, og villigheten til å bla opp de nødvendige økonomiske ressursene kom som en naturlig del av prosessen, mener Løvlie. Humler og bier. Totalt havnet oppgraderingen på to millioner. 18 BOLIG & MILJØ

Arbeidene skulle vare i to år, og det meste sto klart våren 2020, akkurat i tide til den store lockdown-perioden. – Det skulle vise seg å bli utrolig kjærkomment for de mange beboerne som plutselig også tilbragte arbeidsdagene sine innenfor de historiske smittemurene til det gamle Rikshospitalet. Aldri før hadde vi vel hatt mer behov for et velfungerende uteområde, sier Løvlie. Han forteller at de holdt budsjettet og føler at de har fått veldig mye ut av det. – Vi har blitt en grønn lunge midt i byen, som ikke bare beboerne i Pilestredet Park bruker. Hit kommer også mange studenter og beboere som lever i den tette bybebyggelsen i nærheten. Her kan de ta en pause fra hverdagen og nyte blomsterenger, bikuber og moderne treningsfasiliteter med god belysning. //

Monica Lein var flittig bruker av treningsfasilitetene i koronaperioden, og hun kommer til å fortsette med det. Humlevennlige planter er prioritert i Pilestredet Park.

Mari Røst – Hele området føles trygt. Det er virkelig en oase i byen som det er gøy å invitere venner til. Jeg er ofte ute på hundelufting og finner alltid noe fint å se på i blomsterengene.

Vann og gress skaper trivsel.

Zina Zolic-Karlsson – Det er veldig fint med alle de grønne partiene med blomster. Dessuten er det velholdt og pent. Ingen som tør å forsøple her nå.

Kundetilpassede løsninger SULO helt nedgravde avfallscontainere Casinetto borettslag lakkerte de nedgravde innkasthusene i samme farge som tilhørende bygningsmasse. • Flere typer innkasthus, trommel/skuffe • Rask og funksjonell montering • Lager – kort leveringstid • Gratis befaring/konsultasjon

LED LYS SOM TILBEHØR!

Miljøhus for std. plastbeholdere

Bærekraft i felles uteområder

Kapasitet 240–1000 liter. Føres med brannsikker stålkonstruksjon, trepaneler eller vedlikeholdsfri poly-plank. Kundetilpasses med farger, luker, trilleramper og justerbare ben. Krever minimalt med grunnarbeid.

Helt vedlikeholdsfrie benker og sittegrupper i stål med paneler i enten resirkulert plast eller polyplank (resirkulert plast/ trevirke). Se flere spennende og miljøvennlige løsninger på enviropac.no

EnviroPac AS er en del av San Sac Group, Skandinavias ledende leverandør av maskiner og utstyr til kildesortering, komprimering og behandling av avfall. Salg & service i hele Skandinavia.

Tel. 400 06 130 info@enviropac.no www.enviropac.no

NAYAX BETALINGSLØSNING:

NÅ MED VIPPS BETALING!

Betalingsløsningen NAYAX er installert på over 6000 utsalgssteder i Norge. Kunden betaler raskt, uten å taste pinkode, med VISA, Eurocard og Mastercard (chip, magnetstripe og kontaktløst). Kunden kan også betale med: Vipps, Apple Pay, Google Pay, Monyx mobilapp eller verdikort. NAYAX - et trygt valg.

Noen bruksområder:

Til d admi eg som felles nistrere r va ladin skeri elle g av e r lbil

Fordeler:

FELLESVASKERIER

•

LADESTASJONER FOR ELBIL

• •

SELVVASK AV BIL TOALETTER

•

GOLFBALLAUTOMATER PÅ DRIVING RANGE

•

KAFFEMASKINER

•

Åpent døgnet rundt hvis du ønsker det. Kunden kan betjene seg selv. Frigjør tid til andre arbeidsoppgaver. Alltid oversikt med Online back office system med rapporter for salg, drift, prislister og lagerstyring i sanntid. Skreddersy rapportene slik du selv ønsker. Se salgstrender, kostnadsanalyser og fortjenestemargin. Alarm til sms og epost for driftstans ved strømbrudd eller annet. Kundestøtte på norsk

NAYAX tar betalt når du gjør andre ting!

Ta kontakt for mer informasjon og tilbud.

EBS Digital AS Glynitveien 21, 1400 Ski Tlf. 66 80 50 20 | ebsdigital.no

Uterom produktnytt

Nytt til uterommet På tide å friske opp uteområdet? Her er noen produkter valgt ut av redaksjonen. TEKST: HEIDI RØN EID FOTO : PRODUSEN T EN E

Sjakkbord Legg til rette for sosialt samvær med et solid sjakkbord med tilhørende benker. Modellen på bildet veier 400 kg. Den består av porselensfliser, aluminium, vasket betong og treverk. Se ulike varianter på Norfax.no.

Kombinasjon Dette fargerike utendørsmøblementet kan fungere både som benk og som blomsterkasse. Kontakt Nola.se for pris og mer informasjon.

Nye farger

FOTO: NYANSER.NO OG ASAK MIL JØSTEIN

Nå trenger du ikke lenger ha grå stein på uteområdet. Asak miljøstein har inngått et samarbeid med KOI fargestudio om nye farger på miljøsteinen. Les mer på Asak.no.

Trebenk Gamle trær er viktige for å bevare biologisk mangfold, og denne benken er bygget for å ha en trestamme i midten. Slå deg ned og følg med på insektlivet mens du nyter en kopp kaffe. Kontakt Vestre.com for pris og mer informasjon. 20 BOLIG & MILJØ

Kombikasse Nå skal uterommet tilrettelegges for biologisk mangfold. Decay Edge er både kompost og plantekasse, og skal skape et levende mikrohabitat hvor insekter kan finne mat og gjemme seg. Kontakt Vestre.com for pris og mer informasjon.

Blomsterkasse Sett farge på uterommet med en fargerik blomsterkasse fra LOG. Kontakt Log.no for pris og mer informasjon.

Trening Hva med et utendørs treningsapparat for voksne? Armgang vridd fra Søve kan brukes til armgang, pull-up og lignende øvelser. Les mer på Sove.no.

Stol Len deg godt tilbake i Kinn Loungestol og nyt sommerdagen ute. Stolen er laget av minst 75 prosent resirkulert aluminium, og kan stables og flyttes rundt ved behov. Kontakt Vestre.com for pris og mer informasjon.

Mattestativ Dette huset er et kombinert lekestativ og matematikkhus, hvor barna kan lære mer om tall og geometri. Huset er Svanemerket og kommer med et hefte med matteoppgaver. Les mer på Sove.no. BOLIG & MILJØ 21

“ Ladeløsning Circle K tar ansvar for hele prosessen slik at lading skal bli enkelt for deg

til borettslaget Circle K har ladeløsninger for alle behov. Vi tilbyr både styret, elbil-eiere og resten av borettslaget gode løsninger og fordeler ved Circle K’s ladetilbud: • Styret får ett kontaktpunkt • Circle K tar ansvar for hele prosessen fra a-å Som ladekunde og medlem i Circle K EXTRA får beboerne blant annet: • Koppen 2022 til alle som kjøper ladeboks • 10% rabatt på Circle K sine ladestasjoner Vi har også gode fordeler til beboerne uten elbil som blir medlem av Circle K EXTRA, der alle i boligselskapet får 35 øre per liter i drivstoffrabatt, i tillegg til flere andre fordeler.

Les mer om tilbudet og fordelene her:

Balkonger fra Balco – Et klimasmart valg for fremtiden! Balco har all kompetanse i eget hus når det gjelder balkongprosjekter. Egen produksjon og produktutvikling av alle typer bærekraftige balkongsystemer i moderne og effektive lokaler i Sverige. Ta kontakt med oss for å komme riktig i gang!

www.balco.no

TwinViews smale aluminiumsprofiler gir et mer åpent preg fra innsiden av balkongen, og vi blir enda mer klimasmarte, ettersom vi har klart å redusere aluminiumet i rammeprofilene med 12 prosent.

Bergen

Balco AS Lars Hilles gate 18 5008 BERGEN Telefon 459 76 830

Oslo

Balco AS Sandstuveien 60 A 1184 OSLO Telefon 23 38 12 00

Trondheim

Balco AS Pirsenteret 7010 TRONDHEIM Telefon 902 36 179

KA MP AN JE VERDI

Vedlikehold i borettslaget?

20.000,-

Mesterbedriften LUND utfører alt arbeid med yttervegger, rekkverk, gjerder, balkonger, vinduer med mer. Få maling til en verdi av kr 20.000 ved avtalesignering i april 2022. Prosjektets omfang må være fra kr 199.000 ink. mva. Ta kontakt i dag for gratis befaring!

Telefon 64 92 58 28 | post@mesterbedriften-lund.no

mesterbedriften-lund.no

ARKIVFOTO: THOMAS BJØRNFL ATEN

Innspill UTEROM

Få fine fellesområder Når prosjekter utendørs skal gjennomføres, hvem skal du ringe? GRO KJENNER Landskapsingeniør i OBOS Prosjekt

nsker om etablering av nye sykkelboder, nedgravd avfall og generell oppgradering og vedlikehold utendørs blir ofte utløst av mer presserende tiltak, som for eksempel drenering av bygg og fuktsikring av underjordiske byggkonstruksjoner. Når det likevel skal graves er det alltid lurt å vurdere om andre planer kan fremskyndes og gjennomføres samtidig. Dette sparer beboerne for flere runder med redusert adkomst, støy fra arbeidene og prisen på rigg og drift. Hvem skal du ringe? Aller først bør det avklares om tiltaket, eller deler av tiltaket, er søknadspliktig. Da er det lurt å ringe til en LARK, som betyr landskapsarkitekt, da denne yrkesgruppen er der for nettopp å bistå byggherren gjennom hele planleggingsfasen av et byggeprosjekt utendørs. LARK 24 BOLIG & MILJØ

kan, og bør, følge prosjektet til ferdigstillelse. Ofte kan landskapsarkitekten enkelt svare på spørsmål rundt søknadsplikt. Andre ganger anbefales en forhåndskonferanse med kommunen. Dette kan landskapsarkitekten også hjelpe byggherren med. Dersom tiltaket viser seg å være søknadspliktig, kan en landskapsarkitekt bistå som ansvarlig søker for prosjektet. Anleggsgartneren er aktøren som bygger alle våre utendørsanlegg. Vær oppmerksom på at dette er et bredt fagfelt, og at ulike anleggsgartnere kan ha ulik spesialisering. De fleste er spesialister på det «grå», som belegningsstein, asfalt, kantstein og murer. De skal også være gode på oppbygging av plantefelt. Noen er også gode på egnede plantevalg og har oversikt over hvilke arter som er tillatt å plante. I tilfeller der generalforsamlingen ber om mindre vedlikehold og reparasjoner av det eksisterende uteområdet, kan styret ta direkte kontakt

med anleggsgartneren uten å gjennomføre et forprosjekt. Det er viktig at styret da sørger for å utarbeide en beskrivelse av arbeidene som anleggsgartnerne kan prise. Det bør inviteres minst tre anleggsgartnere på en felles tilbudsbefaring, slik at alle tre har det

Aller først bør det avklares om tiltaket, eller deler av tiltaket, er søknadspliktig. samme tilbudsgrunnlaget. Deretter kan styret sammenligne pristilbudene på riktig grunnlag. Når skal styret ta kontakt med en sertifisert arborist? En sertifisert arborist er spesialist på trær og kan bistå styret med en kontroll av trær som ser farlige ut eller begynner å bli gamle.

Arboristen kan sørge for riktig beskjæring i forbindelse med kronereduksjon, fjerning av lave eller farlige greiner, sikring av farlige trær, foruten vanlig, årlig skjøtsel av trær. Arboristen kan også utarbeide en langsiktig treplan som ivaretar foryngelse av «treparken» i et anlegg. For mindre gårdsrom med bare ett tre, er det enda viktigere å ta vare på treet. Da trenger styret en plan for dette. Uansett: La aldri noen andre enn arboristen utføre arbeider på trær! Når arbeidene er i gang og byggefase pågår, anbefales det at en fagperson følger opp arbeidene. Dette bør gjøres av en person som har kompetanse som anleggsgartner eller landskapsingeniør. Denne personen bør også bistå styret ved overtakelsen av ferdigstilt byggeprosjekt. Landskapsingeniøren kan også bistå byggherren med administrering av prosjektet; prosjekt- og byggeledelse. Herunder SHA – byggherrens ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. //

ER DU KLAR - LA OSS HJELPE DEG! FOR VÅREN? ER DU KLAR FOR VÅREN? - LA OSS HJELPE DEG! - LA OSS HJELPE DEG!

FOR VÅREN?

– LA OSS HJELPE DEG!

VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING

CONTAINER TIL VÅRRYDDING

GRØNTTJENESTER

I overVÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING 80 år har vi stått til tjeneste for våre kunder. Vaktmesterkompaniet kanGRØNTTJENESTER hjelpe deg med CONTAINER TIL VÅRRYDDING å rydde opp til våren. Vi tilbyr feiing av gårdsplasser og veier, container til vårrydding, VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING CONTAINER CONTAINER TIL TILVÅRRYDDING VÅRRYDDING GRØNTTJENESTER GRØNTTJENESTER gartnertjenester, graving og asfaltering. Vi hjelper alt fra store bedrifter og I over 80 år har vi stått til tjeneste for våre kunder. Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg med borettslag til Ingen eravfor liten, ingen jobbcontainer er forkan stor. Vi tilbyr feiingkunder. gårdsplasser og veier, til vårrydding, I over 80 åårrydde harprivate viopp ståtttilhjem. tilvåren. tjeneste for jobb våre Vaktmesterkompaniet II over over 80 80 år år har har vi vi stått stått til til tjeneste tjeneste for for våre våre kunder. kunder. Vaktmesterkompaniet Vaktmesterkompaniet kan kan hjelpe hjelpe deg deg med med

gartnertjenester, graving og feiing asfaltering. Vi hjelper alt store bedrifter hjelpe deg medopp å rydde opp tiltilbyr våren. Vi tilbyr feiing av gårdsplasser og veier, åå rydde rydde opp til til våren. våren. Vi Vi tilbyr feiing av av gårdsplasser gårdsplasser og ogfra veier, veier, container container til tilog vårrydding, vårrydding, container til vårrydding, gartnertjenester, graving og asfaltering. Vi hjelper alt borettslag til private hjem. Ingen jobbVi erhjelper for liten, jobbbedrifter er for stor. La oss gjøre jobben! gartnertjenester, gartnertjenester, graving graving og og asfaltering. asfaltering. Vi hjelper alt altingen fra fra store store bedrifter og og fra store bedrifter og borettslag til private hjem. Ingen jobb er for liten, ingen borettslag borettslag til til private private hjem. Ingen Ingen jobb jobb er er for for liten, liten, ingen ingen jobb jobb er er for for stor. stor. jobb er forLastor. Ta kontakt med oss i dag!hjem. Befaring er selvfølgelig gratis! oss gjøre jobben!

Tlf 00 / post@vk.no vk.no er selvfølgelig gratis! La23 oss17La gjøre jobben! La22 oss gjøre gjøre jobben! jobben! Taoss kontakt med oss i dag! / Befaring

Ta kontakt med salgssjef for en hyggelig prat og en uforpliktende befaring! 23 17vår 22 00oss / post@vk.no / vk.no Ta TaTlf kontakt kontakt med oss ii dag! dag! Befaring Befaring er er selvfølgelig selvfølgelig gratis! gratis! Knut Atle Olsen: med kao@vk.no / 406 10 948

Tlf Tlf 23 23 17 17 22 22 00 00 // post@vk.no post@vk.no // vk.no vk.no

23 17 22 00

vk.no

23 17 22 00 o 00 22.n 23 17vk

vk.no

VINTERTJENESTER VINTERTJENESTER || FEIING FEIING OG OG SPYLING SPYLING || CONTAINERUTLEIE CONTAINERUTLEIE || GARTNERTJENESTER GARTNERTJENESTER || GRAVING GRAVING OG OG ASFALTERING ASFALTERING

Container til fastpris uansett vekten på avfallet Ragnsells.no

Trustscore utmerket - 4,7 av 5 - basert på 3123 tilbakemeldinger

Årsplan for

Se hva som

Vår MARS • Fjern løv og søppel fra sluk og rister, slik at snøen kan renne unna når den tiner. • Rydd bort søppel som dukker opp etter snøsmelt og fjern grus fra plenarealer, veier og gangstier. • Vent med å rydde i gammelt løv og planterester til mai. Insekter og pinnsvin overvintrer ofte i gammelt løv og råtnende treverk. • Forkultiver frø av spiselige vekster innendørs, som kan plantes ut senere om våren. APRIL • Planlegg hva dere vil ha i blomsterkassene. Husk å velge planter som de pollinerende innsektene liker, og som blomstrer til ulike tider gjennom sesongen. Blomstermeny.no har gode tips.

Sommer • Plant sommerløker. • Tulipaner, krokus, pinseog påskeliljer blomstrer. Pass på at du ikke klipper plen hvor disse blomstrer før de har visnet helt ned (i juni). Klipper du for tidlig vil det redusere neste års blomstring. • Plenen kan luftes, særlig i Oslo hvor det er mye leirjord. Bruk en rake e.l. til å stikke hull i jorden, så det kommer oksygen ned i jordlaget. • Tett hull i plenen med sand, eller sand blandet med godt omdannet kompost. • Gjødsle plenen. • Få utført en sikkerhetssjekk på lekeplassen. • Planlegg dugnaden. • Vann vintergrønne busker som får vårsol. Dekk dem til med strie dersom telen sitter lenge i bakken.

MAI • Skjær bort grener som har fått skader i løpet av vinteren. • Klipp gressplenen, men sørg for å ha høy klippehøyde de første gangene. Bruk gjerne en gressklipper med bioklipp, som kutter opp gresset og lar det ligge igjen. • La gjerne en del av plenen forbli uklipt, og se hva som vokser opp, det gjør livet lettere for insektene. • Tilfør kompost på plantefelt eller trær ved behov. • Arranger dugnad. • Sørg for at hageavfall kjøres bort til et godkjent mottak. • Beskjær tujahekken. Pass på at den ikke får en vaseform, men at den heller er smalere i toppen enn i bunnen. • Roser kan beskjæres i mai eller juni, når det ikke lenger er frost. • Plant ut sommerblomster i krukker ved inngangs-

partiene i slutten av mai eller i begynnelsen av juni, etter hvordan været er. Sørg for at krukkene er drenert og at det er en plan for hvordan plantene skal stelles. JUNI • La brenneslen få stå i et område der barna ikke leker, slik at neslesommerfugler får bedre leveforhold. • Brudespireaen kan tynnes i juni, da får den en fin blomstring året etter. • Sørg for å vanne nyplantede planter nøye, da de er ekstra utsatt for tørke. Dette gjelder særlig vintergrønne planter som står i solen. JULI: • Pass på at plantene får stell gjennom sommeren. • Ikke plant i juli, da det fort kan bli tørke og plantene krever ekstra mye stell og vanning.

uterommet

bør gjøres når.

T E K S T: H E I D I R Ø N E I D

Høst

Vinter

AUGUST • Beskjær tujahekken. Denne bør klippes to ganger i året, både på vår/forsommer og i august/september. • Høst bær som er modne.

gjødsling. NB! Ikke la løvet ligge i store klaser på plenen, da blir gresset borte. • Sørg for at hageavfall kjøres bort til godkjent mottak.

SEPTEMBER • Sett ut blomsterløk for tulipan, krokus og muscari, som du kan glede deg over til neste vår. • Høst inn frukt og bær. • La gjerne nedfallsfrukt bli liggende på bakken så rådyrene kommer og spiser disse. • Tillat dere å ha noen rufsete områder på uteområdet, med løv og planteavfall hvor insekter kan overvintre. Og pass på at disse ikke ryddes i før i mai året etter. • Håndter løv, ta det for eksempel ut på plenen og knus det med gressklipperen eller blås det under buskene som

OKTOBER • Nå kan det komme frost. Pass på at alt av sluk og takrenner er rensket for løv så ikke vann blir stående, fryser og får takrenner til å sprekke. • Fjern eller bind opp husker på lekeplassen. Når det er frost i bakken er ikke underlaget lenger godkjent som fallunderlag. • Sjekk at lyspunktene fra lamper fremdeles når ned til bakken, hvis ikke beskjær plantene så lyset treffer der det skal. • Steng utekraner, skru av sommervannledninger og tøm dem for vann.

NOVEMBER / DESEMBER / JANUAR / FEBRUAR • Lag en plan for hvor snø • Undersøk hvor mye vekt skal legges hvis det blir taket på bygningen og mye snø. særlig garasjen skal tåle. • Fjern tung snø fra utsatte Sørg for at det ikke blir planter for å unngå brekliggende for mye snø. kasje. • Noen løvfellende busker • Pass på istapper og snøog trær kan beskjæres i ras fra tak. januar og februar.

KILDER: L ANDSK APSARKITEKT ANNE CECILIE OTERK JÆR I OBOS BLOCK WATNE OG L ANDSK APSING ENIØR G RO K JENNER I OBOS PROSJEKT.

Ta vare på insektene! Det er en fordel om uteområdet ikke ser helt striglet ut. Noen gamle trær kan gjerne bli stående, da disse gir bolig til en rekke insekter. Bladhauger kan ligge så lenge som mulig, siden insekter overvintrer der. Og blomstereng er bedre enn kortklipt plen! Det er smart med planter som blomstrer til ulike tid, slik at pollinerende insekter har mat gjennom hele sesongen. Hjelp sommerfugler, humler og bier! På blomstermeny.no finner du oversikt over egnede stauder, sommerblomster, trær og busker.

AVFALLSBRØNNER • Vi har kun fokus på avfallsbrønner! • Vi tilbyr prosjektering, prosjektledelse og komplett

Ring 48 300 500 og få GRATIS befaring!

leveranse inkl. grunnarbeider/montering! • Et bredt spekter av opsjoner!

-30%

SOLSKJERMING OG GARASJEPORTER

DERFOR INVESTERER «ALLE» I SOL- OG INNSYNSSKJERMING __________________________________________________________ __

Tlf. 97 61 92 91

www.conservomiljo.no

UTEMILJØ

PRODUKTER TIL UTEMILJØET - når kvalitet er viktig!

welandutemiljo.no | 46 93 91 00

• Fjerner sjenerende sollys • Mørkere soverom • Reduserer varmeinnslippet gjennom vinduene • Fjerner reflekser på TV´n • Reduserer innsyn • Er dekorativt

Min erfaring styreleder

Ti år som styreleder I 2012 flyttet Per Eide-Olsen inn i et nybygd sameie og ble styreleder. Det har blitt aktive år. TEKST: HENR IK SØR LIE FOTO : HELGE HANSEN

er Eide-Olsen (73) flyttet fra hus i Bergen til leilighet i Os da han var blitt pensjonist, etter ti år som salgs- og markedsdirektør i Hurtigruten. Nå skulle det bli roligere dager på balkongen i sameiet Sjøfronten Os. Som nyslått pensjonist drev han fortsatt et eget firma, og i tillegg tok han vervet som styreleder. Det ble mer jobb enn beregnet. – Det var ganske brutalt å bli styreleder. Jeg hadde aldri forventet at det skulle bli så mye jobb med reklamasjoner, spesielt i forbindelse med en fuktig garasje. Det ble mange møter med leverandørene. I tillegg var det diverse møter med kommunen

Det var ganske brutalt å bli styreleder. Jeg hadde aldri forventet at det skulle bli så mye jobb med reklamasjoner. Per Eide-Olsen

på grunn av utbygging i området rundt sameiet vårt. De første årene som styreleder var en heltidsjobb, før ting begynte å falle på plass, sier Eide-Olsen. Selv om startproblemene for lengst er over, har han hatt aktive år som styreleder. – Du velger litt din stil som leder. Jeg har valgt å alltid være tilgjengelig for beboerne. Det er mange av dem som trenger hjelp til stort og smått, og jeg prøver å bidra. Han forteller at drift og vedlikehold har stått sentralt for styret. De ønsker å ta godt vare på bygningsmassen. Derfor har de inngått en langsiktig vedlikeholdsavtale, og to ganger i året tas en gjennomgang for å se hva som må gjøres. – Vi har knyttet til oss faste håndverkere, slik at de kjenner bygget. Vi er opptatt av bygningsmassen, teknisk drift og verdiutvikling, forteller styrelederen. Han tror det grundige vedlikeholdsarbeidet har bidratt til at sameiet er populært. Det har også vært en stor byggevirksomhet i Os, og de har fått mange flere servicetilbud i nærheten. I tillegg får de drahjelp av tunne-

Sameiet Sjøfronten Os ble bygd av StorBergen Boligbyggelag, som fusjonerte med OBOS i oktober 2014. Per Eide-Olsen har vært styreleder fra sameiet sto nytt i 2012.

len mellom Os og Bergen som skal åpne i høst. Lyshorntunnelen er 9300 meter lang, og den vil ha mye å si for reisetiden til Bergen. – Toppleilighetene ble solgt for sju millioner da de var nye. I dag går de for omtrent det dobbelte. Styret har planer om en stor beboerfest i august, når sameiet fyller ti år. Samtidig har styrelederen planer om å gi seg om ikke lenge. – Jeg synes styrevervet har gitt mye personlig utvikling. Du lærer masse om tekniske og praktiske ting. Men jeg tenker at det er på tide å gi stafettpinnen videre når det er valg til styreleder neste år. Det har jeg gitt beskjed om allerede nå, slik at det er god tid til å finne en ny, sier Per Eide-Olsen i Sjøfronten Os. //

FAK TA

Sameiet Sjøfronten Os I nnflytting i 2012 86 leiligheter fordelt på 4 bygg Ligger i Osøyro i Bjørnafjorden kommune

BOLIG & MILJØ 29

DESIGN TANK FOTO EINAR ASLAKSEN

Briskeby Location

Designer

Produsert i

The Plus

Andreas Engesvik

Skandinavia

vestre.com

Livstidsgaranti mot rust

200 RAL-farger

Historisk fellesrom

Anne-Kristine Kronborg: Kunsthistoriker med bolig- og byhistorie som spesialitet, jobber som formidlingsrådgiver i OBOS.

Fellesrom og fellesskap Det er mange som snakker varmt om fellesskapsløsninger for tiden. Det var det før også.

FOTO: OBOS

et er trendy å kjøpe brukt og kult å dele, og ordet kollektiv har mistet noe av sin hippieklang. I boligbransjen begynner flere å stille spørsmål om det er ønske om – og marked for – boliger med flere fellesløsninger. Det nyskapende boligprosjektet Vindmøllebakken i Stavanger har fått stor oppmerksomhet. Under mottoet «Gaining by sharing» er borettslaget utstyrt med et allrom, kjøkken, verksteder, vaskerom, bibliotek og gjestehybel i tillegg til takterrasser, veksthus og gårdsrom. Og på Vollebekk i Oslo har OBOS åpnet sin Living Lab – en boligblokk som skal fungere som en testarena for nye boligtyper, nye tekniske funksjoner og nye muligheter for deling og fellesskap. Også her er det store felles oppholdsrom med kjøkken, felles vaskerom og felles uterom, og en hel etasje utformet som et bokollektiv der beboerne deler både kjøkken og bad. Jovisst er det innovativt. Men fellesrom og fellesskap er likevel slett ikke noe nytt i borettslagssammenheng. Å bo i lag. Både selve boligsamvirket og ikke minst borettslagsformen er basert på en form for fellesskap. Riktignok først og fremst i juridisk og økonomisk forstand, men også det formelle funker bedre når folk føler at de er sammen om noe. Å skape den følelsen var viktig etter andre

Det måtte skapes rom for det sosiale miljøet i de nye boligstrøkene.

I Øvre Haugen borettslag på Furuset satset man på fysisk fostring og innredet treningsrom. Borettslaget sto ferdig i 1976, og beboerne i de 12 blokkene fikk over tusen kvadratmeter til felles disposisjon.

BOLIG & MILJØ 31

FOTO: OBOS

FOTO: UK JENT/ARBEIDERBE VEG ELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

Historisk fellesrom

verdenskrig, da det for alvor kom fart i den kooperative boligbyggingen. Det ble stiftet boligbyggelag og bygd borettslag over hele landet, og stadig flere ble introdusert for den nye måten å bo på. Folk i byene var vant til å være leietakere. Nå skulle de bli kooperative boligeiere som selv måtte ta ansvar for styre og stell, løse praktiske oppgaver sammen og rett og slett finne ut av det med hverandre. Å bygge sterke sosiale fellesskap i de nye boligområdene ble derfor oppfattet som viktig av mange. OBOS etablerte blant annet en egen velferdsnemnd for å støtte det sosiale arbeidet i borettslagene. Hobbyklubber. Nordre Åsen var ett av de første store borettslagene fra denne perioden, med drøye 300 leiligheter i 16 blokker, bygd helt på slutten av 1940-tallet. Her flyttet det inn omkring 1500 mennesker. I 1954 besøkte Arbeiderbladet det nye nabolaget, og kunne konstatere at fellesskapsbyggingen allerede var i full gang. «Det er klart at velferdsarbeidet må være en av de viktigste oppgavene i et slikt lite samfunn som vi har her på Nordre Åsen», sa formannen i borettslagets eget velferdsutvalg, og ramset opp en rekke tiltak: Skiskole og skirenn for barna i borettslaget og nærområdet, juletretenning og juletrefest og St. Hans-feiring med bål, fyrverkeri og dans. Borettslaget hadde til og med planer om å bygge et eget 32 BOLIG & MILJØ

hus med hobbyrom for både barn og voksne. I 1950-tallsblokkene var det gjerne flere rom i kjellerne som borettslagene kunne innrede selv, og mange slike rom ble tatt i bruk nettopp for fritidsaktiviteter. Borettslaget Keyserløkka Nord, for eksempel, innredet hobbyrom i kjelleren. Her var det gymnastikkpartier for gutter og jenter to ganger i uken. Rommet ble også utstyrt med et piano, og borettslaget engasjerte en musikklærerinne for å undervise barna i laget to ganger i uken. I hobbyrommet hadde dessuten Dameklubben Key møte én gang i måneden, og borettslaget hadde også sin egen bridgeklubb som holdt til i hobbyrommet. I blokkene i Etterstad Nord ble det innredet hele fem fellesrom. Tre ble brukt som selskaps- og møtelokaler, hvor blant annet nabolagets husmorlag og sjakklubb holdt møtene sine. De andre to var innredet som hobbyrom tilrettelagt for diverse aktiviteter fra søm til snekring. Bordtennisbord fantes også. Mye av velferdsarbeidet var rettet mot barna, men også husmødrene bidro til å skape et aktivt miljø i borettslaget. På Lille Ekeberg ble det organisert husmorgymnastikk, og i Gjøvikgata borettslag på Bjølsen arrangerte kvinnene fester, utflukter, teaterbesøk og kurs. Gjennom kursprogrammet her kunne husmødrene opparbeide seg ferdigheter i finere søm og bløtkakepynting, samt i å tilberede

Lettvint og moderne, sosialt og trivelig. Arbeiderbladet rapporterte begeistret fra de nye boligstrøkene i 1954. Hektisk aktivitet og hypermoderne maskinpark. Fellesvaskeriet i Nordre Åsen borettslag var som en drøm, fortalte en av husmødrene.

Kurvfletting for jentene i Myrahagen borettslag. Hobbyklubber var populært, og mange borettslag innredet hobbyrom.

FOTO: OBOS

Mye av velferdsarbeidet var rettet mot barna, men også husmødrene bidro til å skape et aktivt miljø i borettslaget. kabareter og lage lampeskjermer. OBOS’ velferdsnemnd samarbeidet for øvrig med studieforbundet AOF og formidlet en rekke kurs til borettslagene. Kurstilbudet i 1960, for eksempel, omfattet fotokurs, språkkurs, sykurs, gitarundervisning og kunstsirkel, samt kursene «Alt om bilen» og «Matlaging for menn». Servicehuset. Velferdsarbeidet som foregikk i borettslagenes hobbyrom, enten det var snakk om bridge eller bordtennis, handlet om å skape gode bomiljøer og få folk til å engasjere seg i styre og stell. Men fellesfasiliteter i boliganlegg trenger ikke nødvendigvis ha et sosialt siktemål. Det kan også være snakk om å dekke behovet for service og tjenester på en rasjonell måte. Helt på tampen av 1930-tallet prosjekterte OBOS et helt spesielt boliganlegg som nettopp gikk ut på det. Boligkom-

plekset skulle ligge på Bjølsen, og var planlagt med en rekke fellesfunksjoner. Målgruppen var familier der også kvinnene var i arbeid utenfor hjemmet, og hensikten var å skape en boform som kunne gjøre det mulig å kombinere yrkesliv og familieliv. Ergo måtte boliganlegget ha sin egen barnehage med fast ansatt pedagogisk personale. Klesvasken skulle besørges i anleggets vaskeri, også det betjent og tvers igjennom profesjonelt. Og ikke minst skulle borettslaget ha storkjøkken og restaurant. Her kunne familiene innta alle måltider, hvis de ønsket det, eller de kunne få ferdig mat levert opp i leilighetene. I tillegg skulle beboerne disponere et felles bibliotek, gymnastikkrom og røkeværelse. Boligprosjektet kom aldri lenger enn til prosjekteringsfasen før andre verdenskrig brøt ut og det ble full stopp i boligbyggingen. Men idéen er interessant. Ikke minst er det verd å merke seg at konseptet var basert på kommersiell drift, og at man rettet seg mot et betalingsdyktig publikum. Boligene her ville blitt et godt hakk dyrere enn i andre OBOS-borettslag fordi beboerne ikke bare måtte betale for de store fellesarealene, men også for driften av barnehagen, vaskeriet og storkjøkkenet. Interessant er det også at det ikke fantes noen uttalte ambisjoner for det sosiale livet i servicehuset. Her var det ikke fellesskap som var poenget, men å tilby tjenester som kunne lette yrkesaktive kvinners hverdag.

Selv om 1950-tallet var selve husmorepoken i norsk historie, var det behov for barnepass i de nye boligstrøkene. I noen tilfeller etablerte borettslagene egne barneparker. Her fra barnehagen på Keyserløkka.

BOLIG & MILJØ 33

Historisk fellesrom FOTO: UK JENT/ARBEIDERBE VEG ELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

Hygiene og fellesskap var to av etterkrigstidens kjerneverdier. Fellesvaskeriet i borettslagene ivaretok begge. Her kombinerer to kvinner i Stjerneblokkveien borettslag klesvask og kaffe.

Fellesvaskeri. Det går ikke an å snakke om fellesrom og fellesskap i borettslag uten å komme inn på fellesvaskeriene. Fellesvaskerier med moderne maskiner ble vanlige i borettslagene etter andre verdenskrig. Det revolusjonerte husmødrenes hverdag. De aller fleste som flyttet inn i de nye boliganleggene kom fra bygårder eller hus med gammeldags vaskekjeller, hvor klærne måtte vaskes for hånd og klesvasken fort kunne utgjøre et dagsverk. Det spesielle med fellesvaskeriene er at de fikk både en praktisk og en sosial funksjon. De representerte en tids- og arbeidsbesparende måte å løse høyst konkrete arbeidsoppgaver på, samtidig som de utgjorde et sosialt omdreiningspunkt i borettslagene. Det siste trolig på godt og vondt, for det ble nok utøvd en god porsjon sosial kontroll mellom vaskemaskinene og tørkeskapene, og ikke minst en viss konkurranse mellom husmødrene. Selv om femti- og sekstitallet var selve husmorepoken i norsk historie, var det også behov for barnepass. I fravær av offentlige tilbud var det flere borettslag som ordnet dette på egen hånd. På Nordre Åsen, for eksempel, bygde borettslaget barnepark på dugnad, og ansatte en egen barnehagelærerinne til å ta vare på borettslagets barn. Etter hvert som kvinnene for alvor begynte å søke

Fellesvaskeriene var praktiske men utgjorde også et sosialt omdreiningspunkt i borettslagene. 34 BOLIG & MILJØ

seg ut i arbeidslivet på 1970-tallet, ble behovet for barnepass prekært. På Furuset, syttitallets største drabantby, var det flere av borettslagene som innredet fellesrommene som barnepark, og selv sto for driften. Ellers var lekerom en gjenganger i borettslagene på seksti- og syttitallet. Nye rom for fellesskap? «Målet med det vi driver er selvsagt å sveise sammen folk her på Nordre Åsen til én stor familie», proklamerte borettslagsformannen høystemt til Arbeiderbladet i 1954. Men innrømmet straks: «Det er ikke lett». Selvsagt var ikke alle interessert i å bli bestevenn med naboen. Det storstilte fellesskapsarbeidet fra de første etterkrigsårene dabbet noe av etter hvert. Likevel ble det bygd fellesrom i borettslagene helt til 1980-tallet. Arkitekter, boligbyggere og ikke minst Husbanken, som finansierte det hele, var enige om at det måtte skapes rom for det sosiale miljøet i de nye boligstrøkene. Det har vært dårlig med fellesrom i nye boliganlegg de siste to-tre tiårene. Det forklares ofte med høye kvadratmeterpriser. Den egne boligen er dyr nok om man ikke skal bruke penger på fellesarealer i tillegg. Men kan ikke nettopp høye kvadratmeterpriser være et argument for å dele mer på plassen? Det er mange som hevder det, og begrepet delemeter er lansert. I tillegg kommer spørsmålet som arkitektene bak Vindmøllebakken stilte seg: Hvordan kan arkitektur motvirke ensomhet? I OBOS Living Lab er eksperimentet i gang. Her skal det forskes på alle aspekter ved det å dele på arealene. Beboerne har vært på plass i et halvt år, og det fellesrommet som foreløpig seiler opp som favoritt – både sosialt og funksjonelt – er: Fellesvaskeriet! //

Rekkegarasje? Snakk med oss! Vi har lang erfaring med å bygge kostnadseffektive og funksjonelle rekkegarasjer, både som en del av nye prosjekter og i forbindelse med rehabilitering. Besøk oss på www.karlshus.no

En tradisjonsrik leverandør av rekkegarasjer Karlshusgarasjene har levert rekkegarasjer til borettslag og sameier på Østlandsområdet i over 40 år. Når du bruker Karlshusgarasjene får du en leverandør som kan håndtere hele prosessen fra A-Å, fra prosjektering og byggesøknad til grunnarbeider, betongarbeider og montasje av bygg.

Tlf: 69 29 42 00 post@karlshus.no www.karlshusgarasjene.no

• Vi utfører vaktmestertjenester for over 60 borettslag og sameier. • Vi er opptatt av at kundens behov blir ivaretatt til en fornuftig pris. • Kan også være behjelpelig med å vikariere ved ferie/ sykdom hos Deres faste vaktmester. post@novak-vaktmester.no Tlf.: 992 18 110 Selma Ellefsensv. 2, OSLO www.novak-vaktmester.no

IKKE STØRST, MEN BEST PÅ EIENDOM

ILOQ – et digitalt låsesystem, helt uten batterier! iLOQ 5-serien er et fleksibelt og programmerbart låssystem som lar kunden velge hva slags «nøkkel» de ønsker å bruke: digital nøkkel, mobilnøkkel, nøkkel-FOB eller bare en kode.

PORTTELEFON OG ADGANGSKONTROLL

POSTKASSER

ASSISTENT PARTNER AS

LEVERANDØR AV ELEKTRO- OG LÅSESMEDTJENESTER

DØRAUTOMATIKK

Assistent Partner er registrert elinstallatør og leverandør av tradisjonelle elektro- og låsesmedtjenester, med dørautomatikk, porttelefon, adgangskontroll og elektroniske låsesystemer som spesialfelt. Vi leverer også postkasser med elektronisk lås tilpasset adgangskontroll-systemet. Assistent Partner – din digitale låsesmed i Oslo, Viken, Vestfold/Telemark og Rogaland.

KONTAKT OSS PÅ TEL. 48 10 11 00

Drammen – Oslo Sarpsborg – Stavanger assistentpartner.no

Guide

Velkommen til GUIDE-seksjonen! På de neste sidene finner du nyheter, tips og råd som skal gjøre styrehverdagen litt enklere, enten du har lang eller kort erfaring.

VÅRRENGJØRING

Tid for normal dugnad Hverdag og fest er tilbake etter år med pandemi. TEKST: PELLE A A RSBOG

or to år siden møtte vi våren med restriksjoner. Til tross for at den nasjonale dugnadsånden har stått sterkt i befolkningen, har den tradisjonelle dugnaden blitt avlyst, utsatt eller gjennomført med strenge smitteverntiltak. Hva med å gjøre litt ekstra stas på årets dugnad og invitere til en sosial feiring i etterkant? Organisering. God organisering er halve jobben. Styret har best oversikt og kan lage en plan for arbeidet som må gjøres. Bruk gjerne påmeldingslister i forkant, enten på nett eller som fysiske oppslagsverk i fellesarealene, så kan beboerne melde seg til ulike oppgaver. Husk at du kan bruke Vibbo til å lage små meningsmålinger, for eksempel hvilke oppgaver de ulike beboerne ønsker å gjøre på dugnaden, eller for å sjekke hvilke datoer som passer best. Hvordan? Opprett en nyhet på Vibbo, trykk på plusstegnet og velg «håndsopprekning». Da kan du stille et spørsmål og lage så mange svaralternativer du ønsker.

Avfallshåndtering. Trenger dere container? Husk at OBOS har samarbeidsavtaler med både Franzefoss og Ragn-Sells. Avtalene gir sameier og borettslag over hele landet gode priser på containerutleie, rørinspeksjon og suge- og spyletjenester. Se obos.no/styre/rabattavtaler. Feiring. Mange setter pris på å bli invitert til noe sosialt etter at dugnadsjobben er ferdig. Sosialt samvær bidrar til felles eierskap

og et godt naboskap. Dere kan for eksempel fyre opp grillen og stelle i stand en liten fest med god mat. Noen arrangerer også aktiviteter for barna.

En grillfest etter dugnaden er tradisjon i mange borettslag og sameier.

Premiering. Det er mulig å premiere innsatsen til de som stiller på dugnaden, for eksempel med reduserte felleskostnader for en enkeltmåned. Derimot er det mer tvilsomt om man kan ilegge gebyr til de som ikke stiller. Mer om dette på side 40. // BOLIG & MILJØ 37

Guide diverse

F L AG G DAG E R

SYK L ER

Har dere flaggstang?

God sykkelparkering

Her er de offisielle flaggdagene for april-juli 2022:

Er det på tide å organisere syklene på en smartere måte? Her er tips til hva du bør tenke gjennom.

17. april – 1. påskedag 1. mai – Arbeidernes dag 8. mai – Frigjøringsdatoen av 1945

MITT Ø KO NO M IT IPS

17. mai – Norges nasjonaldag

Rabatt på Felleskjøpet

5. juni – 1. pinsedag

Bogerud borettslag i Oslo forteller at de drar nytte av rabatten som gis av Felleskjøpet.

7. juni – Norges uavhengighetsdag 1905 4. juli – Dronning Sonjas bursdag 20. juli – Kronprins Haakon Magnus´ bursdag

e har blant annet kjøpt inn røykvarslere til de 24 oppgangene og andre fellesrom, vannslanger og barneleker til uterommet, som leketraktor. – Vi sparer penger der vi kan. Felleskjøpet har gode rabatter, og vi har fått bra service i avdelingen på Ski. Felleskjøpet har blitt en mer folkelig butikk, og er ikke bare for bønder, sier styreleder Anne Berget i

29. juli – Olsok

Bogerud borettslag. OBOS har samarbeidsavtale med Felleskjøpet som gir boligselskapene blant annet 15 prosent rabatt på hageredskaper og planter. For småmaskiner, som kantklipper og løvblåser, gis det sju prosent rabatt. Mer om alle rabattavtalene finner du på obos.no/styre/ rabattavtaler. //

R U S K E N - K U P O NG

Gratis å levere avfall

e må da kunne fremvise en Rusken-kupong som fås når man melder seg på Vårrusken. Kupongen kan brukes fra 25. april til 30. juni, og avfallet leveres hos Ragn-Sells i Lørenskog. Husk at avfallet ikke må inneholde farlig avfall, elektrisk avfall eller rester fra oppussing. Hageavfall skal leveres til Oslo kommunes gjenbruksstasjoner. // Mer info på rusken.no/ varrusken. 38 BOLIG & MILJØ

FOTO: MIK AEL LUKSEPP

Borettslag og sameier i Oslo kan levere avfall gratis når de er påmeldt Vårrusken.

Velg sykkelstativ som er enkelt å låse mange ulike sykkeltyper til. Et godt stativ gir i tillegg sykkelen god støtte slik at den ikke velter. Hvor mange sykler trengs det plass til i dag? Hvor mange plasser bør det være dersom flere begynner å sykle og besøkende kommer på sykkel? Er det tatt hensyn til mopeder, lastesykler, elsykler, barnevogner eller større rullestoler? Skal syklene merkes med navn og leilighetsnummer? Sperrer sykkelparkeringen for rømningsveier? Må man bære i trapper og gjennom mange døråpninger for å komme til sykkelbod? En elektrisk døråpner er kjekt å ha. Er det mulig å få til låsbare sykkelboder utendørs? Er det mulig å tilrettelegge for lading av elsykler, enkle reparasjoner og vask av sykkel og utstyr? Hvis man skal tilrettelegge for spyling av sykler, bør det være et fettfilter i sluket. Se også guide om god sykkelparkering på klimatilskudd.no/ sykkelparkering-i-borettslag-og-sameier. KILDE: OBOS PROSJEKT

Sømløs lading hjemme og langs veien

Smartlading fra Mer Lad bilen trygt og enkelt hjemme, og bruk samme ladebrikke og app i hele vårt landsdekkende ladenettverk – med 15% rabatt!

Med smart ladeløsning fra Mer får ditt borettslag eller sameie et fremtidsrettet ladeanlegg som sikrer rettferdig fordeling av både strøm og kostnader. Vi er totalleverandør og tar oss av hele prosessen fra prosjektering og planlegging til fakturering og drift av ferdig anlegg. Vår ladeløsning er trygg og enkel i bruk for både styret og deg som beboer! Du kan enkelt bestille din egen ladeboks, så tar vi oss av resten. I vår app og kundeportal får du full oversikt over egen lading både hjemme og i vårt landsdekkende ladenettverk.

For mer informasjon Scann QR-koden eller besøk mer.no/brl

Guide spørsmål og svar

Noe du lurer på?

OBOS mottar daglig en rekke spørsmål fra styrene om drift og forvaltning. Her har vi samlet noen av spørsmålene som ofte blir stilt.

BESLUTNINGSM Y ND I G H E T

Hvilke avgjørelser om stort og smått kan styreleder i et borettslag ta selv, og hva må styret godkjenne? Svar: Når det gjelder formelle beslutninger treffes disse av styret som kollegialt organ, og som hovedregel i møte. Styreleders fremste oppgave er å lede styrets arbeid, hun har etter loven ingen enekompetanse når det gjelder å ta beslutninger som forplikter borettslaget. I praksis vil det imidlertid kunne være et betydelig behov for å ta løpende beslutninger i tilknytning til lagets drift, og kanskje særlig der laget har gående vedlikeholdsprosjekter eller det skjer noe uforutsett. Det er derfor ganske vanlig at styreleder har en viss

fullmakt til å treffe løpende beslutninger, og at hun utad vil være legitimert til å forplikte borettslaget i forhold til avtaler med håndverkere og leverandører. Slik fullmakt kan være uttrykkelig og angi rammene for styreleders beslutningsmyndighet, eller den kan være underforstått og bygge på langvarig praksis i borettslaget. Noen helt klar grense for hvor omfattende fullmakter styrets leder bør ha til å treffe beslutninger på egen hånd er ikke så enkel å trekke, det vil blant annet avhenge av borettslagets størrelse og det konkrete behovet for raske avgjørelser. Et alminnelig råd er imidlertid at det utvises en viss forsiktighet med slik alenegang, og at styreleder i størst mulig grad søker å forankre beslutninger i styret, noe som med dagens elektroniske hjelpemidler er blitt ganske enkelt. //

DUGNADSGEBYR

DUG NADSG EBYR

Kan man pålegge andelseierne å møte på dugnad og gi gebyr til de som ikke møter? Svar: I utgangspunktet kan man ikke pålegge andelseierne arbeidsplikt i form av noen egentlig møteplikt på dugnad. Det må anses som klart at noe slikt ville forutsatt lovhjemmel, og det har man ikke. Om man kan ilegge dugnadsgebyr for de som ikke møter på dugnad er et vanskeligere spørsmål, som ikke kan anses endelig avklart rettslig. Noen høyesterettsdom som tar stilling til spørsmålet finnes ikke, og der den juridiske litteratur kommer inn på emnet er den ikke entydig i sine konklusjoner. Det må legges til grunn at borettslaget i en viss utstrekning kan gi andelseiere valget mellom å selv utføre arbeid ved egeninnsats

(dugnad) og å betale for at borettslaget utfører arbeidet i stedet. I en dom fra 2006 kom Eidsivating lagmannsrett til at et borettslag som i utgangspunktet gjennomførte beising av boligene på dugnad, kunne beise andelseiers bolig der denne nektet å utføre dugnadsarbeidet for deretter å kreve kostnadene tilbake fra denne. I denne aktuelle saken var kostnaden som ble belastet andelseieren borettslagets faktiske, konstaterbare utgifter forbundet med å engasjere en profesjonell til å gjøre jobben. Det er langt fra gitt at vurderingen ville blitt den samme dersom det hadde vært snakk om å gi noen et standardisert gebyr som ikke var knyttet til lagets faktiske kostnader med å kjøpe inn profesjonelle tjenester. //

Har du et spørsmål? Har du spørsmål som også er relevant for andre boligselskap? Nye spørsmål og svar blir trykket i neste utgave av Bolig & Miljø. Send inn til redaktør Henrik Sørlie, henrik.sorlie@obos.no.

KILDE: TERJE SJØVOLD, JURIDISK DIREKTØR I OBOS

40 BOLIG & MILJØ

Griller i uterom Utviklet og produsert i Skandinavia

Grillprinsen 700S med avlastningsbord

Grillene leveres i tre størrelser

Svært solide - omtrent umulig å ødelegge

700 leveres også i terrasseuørelse med hjul

Dobbel kappe—ingen brannskader

Yerkappe i syrefast stål, kortén stål eller lakkert

Asketømming hvert 4-5 år

Forventet levealder 20-30 år

Minimalt med vedlikehold

FRILUFT AS www.frilu.no

Ta gjerne kontakt på info@frilu.no eller tlf. 32 89 50 50

Foto: Charlotte Wiig

Kjenner dere vedlikeholdsbehovet? En tilstandsrapport med vedlikeholdsplan gir forutsigbarhet.

Ta vare på dine verdier OBOS Prosjekt er styrets naturlige medspiller når boligselskapet skal planlegge og gjennomføre vedlikehold, rehabilitering og ombygging. Vi kjenner prosessene som skal til for riktige vedtak og gjennomføring av kvalitetsmessige gode og helhetlige prosjekter i boligselskapene. Byggeprosjekter fra A-Å • Prosjekt- og byggeledelse • Byggherreforskriften • Uavhengig kontroll • Skadevurderinger • Tilstandsvurderinger • Vedlikeholdsplaner • Utredninger og forprosjekt • Internkontroll • Innemiljø

• • • • • • • • •

Miljøkartlegging VVS og våtrom Enøk og energitiltak Heis Elektrotekniske anlegg Betongskader Brannsikkerhet Uteområder Avfallshåndtering

Tlf. 22 86 57 96 | obosprosjekt@obos.no | obosprosjekt.no

Prosjekt

Guide juristen

MØTEFORM

Årets årsmøte Kan styret bestemme om det skal være digitalt eller fysisk? TERJE SJØVOLD Juridisk direktør i OBOS

Spørsmål: I styret har vi tenkt å avholde digital generalforsamling i år. Det er ikke annet på dagsorden enn de faste sakene – og ikke noe kontroversielt. Et par andelseiere ønsker imidlertid å ha tradisjonell fysisk generalforsamling, uten at de har noen egentlig begrunnelse for dette, har de krav på det? Svar: Etter endringen av borettslagsloven i 2021 er digital generalforsamling, enten ved hjelp av møteapplikasjon eller ved egnet fjernmøteteknologi i utgangspunktet likestilt med tradisjonell fysisk generalforsamling. Styret vurderer og beslutter om generalforsamlingen skal avholdes fysisk eller i en eller annen digital form. Dersom man velger å holde generalforsamling uten fysisk møte, er det et grunnleggende krav at det er forsvarlig å avholde møtet digitalt eller som fjernmøte. Forsvarlighetsvurderingen vil være en utpreget bred vurdering der viktige momenter vil være: Hva slags saker som er på dagsorden. Er det vanskelige sak som forutsetter informasjon, spørsmål og meningsutveksling i sanntid og for åpen scene, eller er det rutinesaker som skal «avnikkes»? Erfaring viser at digitale generalforsamlinger har større deltakelse enn tradisjonelle fysiske møter. Demokratihensyn kan derfor tale for digitale

generalforsamlinger. Tilgjengeligheten av egnede verktøy og deres sikkerhet med tanke på å gjennomføre generalforsamlingen på en god måte. I et lite borettslag der alle kjenner alle kan det være forsvarlig å holde generalforsamlingen på Teams. I et stort borettslag vil dette normalt ikke la seg gjøre på noen god måte. Beboermassens digitale modenhet. Er folk fortrolig med å bruke digitale verktøy og møteapplikasjoner, eller føler de seg fremmedgjort? Selv om styret vurderer det som forsvarlig og ønskelig å holde generalforsamlingen uten fysisk møte, er ikke styret helt suverent når det gjelder denne beslutningen. Dersom mer enn én tidel av andelseierne (men minst to) krever fysisk møte, skal det holdes fysisk møte. Det kreves i denne anledning ingen annen begrunnelse for kravet enn at man finner dette ønskelig og hensiktsmessig. Spørsmål: En andelseier har rett til å sende fullmektig i sitt sted på generalforsamlingen, men kan andelseier møte sammen med fullmektigen slik at begge deltar på generalforsamlingen? Svar: Svaret på spørsmålet er ikke helt opplagt, men jeg mener i hvert fall at man ikke både kan gi

Styret vurderer om det er forsvarlig og ønskelig å holde generalforsamlingen uten fysisk møte.

fullmakt og samtidig møte selv. For det første er det vanskelig å se noe saklig behov for et slikt arrangement. Hvis man selv er i stand til å møte, er det jo ikke noe behov for å gi noen andre fullmakt til å møte. Dersom andelseier trenger bistand for å ivareta sine interesser på generalforsamlingen, kan andelseier ta med seg en rådgiver. Selv om rådgiver ikke har talerett med mindre generalforsamlingen tillater det, bør generalforsamlingen i et slikt tilfelle åpenbart samtykke i at rådgiveren fører ordet dersom andelseier ønsker det. For det andre har fullmektigen i kraft av fullmakten i utgangspunktet overtatt alle andelseierens rettigheter på generalforsamlingen, herunder møteretten. Så lenge fullmakten består er det formelt sett ikke åpenbart at det er noen rettigheter igjen til andelseieren som denne kan utøve (fullmakten kan når som helst trekkes tilbake). For det tredje, og forutsatt at vi kan tenke oss at begge har møterett, vil det råde uklarhet med tanke på hvilke andre rettigheter andelseieren kan utøve på generalforsamlingen. Dersom både andelseieren og fullmektigen skulle ha talerett vil det i praksis bety at andelseiers syn blir framført med dobbelt tyngde, noe som kan være problematisk i relasjon til prinsippet om like retter for alle andelseierne på generalforsamlingen. // BOLIG & MILJØ 43

Annonse

Si ja til valgfri TV-avtale i borettslaget – Mange borettslag tviholder fortsatt på pålagte TV-avtaler for alle beboerne. Ingen naboer har helt like TV-preferanser, så hvorfor skal dere da påtvinges helt lik avtale? Borettslagsbeboere kommer dårlig ut av slike løsninger da det fjerner retten til å velge selv, sier Strimsjef Jérôme Franck-Sætervoll. Sett TV-avtalen på agendaen og ta valgfriheten tilbake! muligheten til å velge sin egen TV-avtale og -løsning. Og skal du først velge deg en ny avtale finnes det mange gode løsninger: enten dere finner en fiberleverandør med valgfri TV-avtale, som OBOS OpenNet og HomeNet, om du kun ønsker deg strømmetjenester som Netflix, HBO Max og NRK, eller om du ønsker en kombinasjon av TV-kanaler og strømmetjenester, slik som Strim tilbyr.

MANGE BORETTSLAG HAR PÅTVUNGNE AVTALER I mange borettslag har alle beboere en felles TV-avtale som en del av fellesutgiftene. Dermed er leverandør og kanalpakke bestemt for deg, og ikke tilpasset hver enkelt sine behov. – Om du er blant de som foretrekker å strømme innhold, betaler du altså penger til en påtvunget TV-avtale du ikke hadde trengt. Er ikke det litt gammeldags? spør Franck-Sætervoll. – I dag handler TV-titting om friheten til å velge hva du skal se på og hvor og når du ser det. Sammenlignet med for 10 år siden, hvor man hadde tilgang til 10 - 20 kanaler, har vi nå tusenvis av filmer og serier å velge i. Vi er i en helt ny epoke når det kommer til tilbydere og seervaner. I dag hopper de fleste av oss mellom flere strømmetjenester og kanaler, og er vant til å forholde oss til flere leverandører enn tidligere. Vi er også vant til å bestemme selv hvilke løsninger som passer oss best, og hvilke vi velger bort. Derfor synes vi i Strim det er rart at mange beboere ikke får

– De som bor i borettslag er selvfølgelig helt vanlige folk med de samme seervanene som folk i enebolig. Likevel må mer enn halvparten av de forholde seg til en TV-avtale de ikke har valgt selv. Det er veldig rart i 2022, sier Strimsjefen. SLIK KAN DU PÅVIRKE TV-AVTALEN I DITT BORETTSLAG Men hva kan du gjøre med det? Jo, det er flere borettslag der ute som har gått over til å ikke ha en felles TV-avtale i det hele tatt, slik at beboere kan velge fritt etter ønske og behov. Sånn burde det være i alle borettslag, mener vi. – Det du selv kan gjøre er å spørre styret hvorfor dere fortsatt har en avtale som gjelder alle i borettslaget, eller melde det inn som et punkt til generalforsamling. Du er mest sannsynlig ikke den eneste som synes dette er et problem. Styret burde enten reforhandle avtalen eller finne en annen leverandør av bredbånd som kan tilby den valgfriheten man fortjener. Det viktigste er at du får muligheten til å betale for det du faktisk bruker og vil betale for, mener Franck-Sætervoll. Ønsker du kun å betale for det du selv ser på? Enten du velger Strim eller noe helt annet håper vi borettslaget setter valgfrihet på agendaen. Det skulle tross alt bare mangle.

FEM RÅD FRA FORBRUKERRÅDET At hele borettslaget har samme TV-avtale kan ha store økonomiske konsekvenser for beboerne, og har dere først landet en dårlig avtale kan det ta flere år å rive seg løs fra den. Forbrukerrådet har utarbeidet fem punkter de anbefaler alle styrer å ha med seg når de skal forhandle frem en ny bredbånds- og TV-avtale: 1. Finn ut hvilke behov beboerne faktisk har. Medievanene er i stor endring, og det er ikke sikkert det er like stort behov for en fellesavtale for både TV og internett. 2. Tenk dere godt om før dere aksepterer én kollektiv standardløsning for hele boligsammenslutningen. Dette gir i praksis én leverandør monopol til å levere både TV- og internettsignaler til hver enkelt beboer. 3. Legg ut tjenestene på anbud og se etter flere tilbud. Leverandøren av bredbånd trenger ikke være den samme som leverer TV-tjenester. 4. Inngå korte (maks tre år) eller løpende kontrakter. Den teknologiske og markedsmessige utviklingen gjør at mye kan skje på kort tid. I tillegg hindrer lange, kollektive avtaler konkurranse og prisjustering i markedet. 5. Pass på at boligsammenslutningen eier infrastrukturen i bygget. Det vil gjøre det enklere å forhandle på pris, samtidig som dere blir prisgitt bare én leverandør.

Guide digitale løsninger INSPIRASJON

Lag innhold til Vibbo Trenger du inspirasjon til Vibbo-sidene? Ta turen til Vibbotoppen! TEKST: A NNE MIKKELSEN

lere kunder har kontaktet OBOS for å få hjelp til hvordan man kan bygge opp en inspirerende og velfungerende Vibbo-side. Det er jo ikke så lett å vise fram «de beste i klassen» siden Vibbo er en lukket tjeneste for hvert enkelt selskap. Derfor har vi lansert Vibbotoppen, en

åpen Vibbo-side der vi legger ut gode eksempler på temasider, nyheter og oppslag. Her kan dere klippe og lime så mye dere måtte ønske. Mange av sidene har også illustrasjoner, bilder og filmer som dere kan laste ned og bruke fritt på deres egne Vibbo-sider.

Vibbotoppen er et fiktivt borettslag med åpen nettside for å inspirere til Vibbo-innhold.

Om dere har godt innhold dere kan tenke dere å dele med andre av våre kunder, setter vi stor pris på å få innspill! //

Vibbotoppen finner du på vibbo.no/vibbotoppen.

VIBBO

Nyheter fra Vibbo SMS fra Vibbo

Nye kalenderfunksjoner

Filtrering av meldinger

Visste du at du nå kan sende hurtigmeldinger via SMS fra Vibbo? Under «administrer beboere» finner du en blå knapp der det står «Send SMS». Enklere blir det ikke!

Visste du at kalenderen i Vibbo har fått enda flere funksjoner? Nå kan du angi tilgjengelighet per dag og sette tidsbegrensninger. I tillegg har vi gjort det mulig å reservere pr. dag eller døgn, som er nyttig om dere disponerer en gjesteleilighet.

Visste du at du kan filtrere meldingene i Vibbo? Får dere mange meldinger er det enkelt å søke på alle meldinger knyttet til en spesifikk leilighet, et tema, en person eller alt som er linket til et spesielt tema. Dermed blir det enklere å holde orden på meldingsstrømmen.

BOLIG & MILJØ 45

Bolig & Miljø dette er obos

Hjelp oss å bli bedre

Kurskalender

Årsmøtene er i gang, og med det også vår årlige kundeundersøkelse. Dere som har vært styreledere en stund er kjent med denne, og vi håper som tidligere at alle som mottar undersøkelsen vil sette av litt tid til å svare. Spørsmålene sendes fra rådgiveren deres, og svarene i undersøkelsen brukes først og fremst i vårt utviklingsarbeid. Dere involveres i stadig større grad for å hjelpe oss med å utvikle eller forbedre eksisterende produkter og tjenester, spesielt de digitale løsningene. Slik sikrer vi at vi er på riktig vei. Det er like viktig for oss å tilpasse de individuelle tjenestene dere får. Kundeundersøkelsen er ikke ment å erstatte en løpende dialog for et godt samarbeid. Vi tar veldig gjerne imot tilbakemeldinger og innspill året rundt. På forhånd takk for hjelpen!

Temawebinar: Administrer beboere på Vibbo På dette webinaret ser vi nærmere på «administrer beboere». Der får du full oversikt over hvilke beboere styret kan kommunisere med på Vibbo. Når: Onsdag 20. april 16.30 - 17.15 Pris: Gratis Temawebinar: Økonomi, fakturahåndtering og utlegg på Styrerommet

Visste du at …

50%

…hvis du er pensjonist og skal motta styrehonorar må du ordne deg et nytt skattekort for ikke å bli trukket 50 prosent skatt?

…boligselskapet ditt kan få gode rabattavtaler med våre avtalepartnere? Se obos.no/styre/ rabattavtaler.

På dette webinaret setter vi fokus på økonomidelen av Styrerommet. Når: Torsdag 12. mai 16.30 - 17.15 Pris: Gratis Webinar: Introduksjon til Styrerommet Styrerommet.no gjør det enkelt å håndtere økonomi, gjennomføre HMS og avholde styre- og årsmøter. Vi tar en grunnleggende gjennomgang av innholdet.

…vi ferdigstiller 5108 regnskap i løpet av årets fire første måneder?

…søknad om bruksoverlating kan gjøres på Vibbo?

Når: Tirsdag 24. mai 16.30 - 18.00 Pris: Gratis Webinar: Styrearbeid for nybegynnere

VIL DU VITE MER OM DETTE? Snakk med rådgiveren din!

Noe av hva vi tilbyr

Hjelp til vedlikeholdet OBOS Prosjekt er et av Norges største prosjekt- og byggelederfirmaer, med spesialkompetanse innen rehabilitering og vedlikehold. Få hjelp med forprosjekter, tilstandsvurderinger, vedlikeholdsplaner og gjennomføring av små og store rehabiliteringer. Se obosprosjekt.no.

46 BOLIG & MILJØ

Rabatt til uterommet Våren er her, og det er på tide å tenke på uteområdene. Våre samarbeidsavtaler med LOG, Felleskjøpet og Maxbo gir gode rabatter på utemøbler, planter, redskaper og annet til uterommet.

Hjelp til forsikring Vår forsikringsavdeling hjelper dere med å innhente tilbud og finne den beste løsningen for deres behov, samt oppfølging av skader og dialog opp mot forsikringsselskapet. Vi fører også logg over skader, så styret til enhver tid kan holde oversikt. Ta kontakt via Styrerommet eller forsikring@obos.no.

Hva vil det si å være styreleder eller et styremedlem? Et styreverv består av mange oppgaver. Noen er enkle og tydelige. Noen bærer preg av rutine, mens andre kan virke utfordrende. Når: Torsdag 2. juni 16.30 - 18.00 Pris: Gratis

Mer informasjon på obos.no/kurs.

Det har aldri vært enklere å kutte i strømregninga!

Nå får du nemlig støtte fra Enova til å kartlegge smarte energitiltak i ditt boretslag eller sameie

Få anbefalinger til konkrete tiltak som er effektive og lønnsomme for ditt borettslag

Når dere har funnet tiltakene som passer best kan dere søke på klimatilskudd.no til: - Ladeinfrastruktur til elbil - Isolasjonstiltak - Solceller

Gratulerer! Du bor nå i et mer klima- og energismart borettslag eller sameie

Klimatilskudd.no

Anleggsgartnere

Postkasser

Brannsikring

BRANNSIKKERHET! Oslo Brannsikring utfører brannsikringsarbeid hos borettslag og sameier

Postkasser for innebruk og utendørs bruk, montert på stativer

www.oslobrannsikring.no

• Vi leverer ferdig montert til bruk, stor referanseliste. • Demo rom med postkasser og utlån av prøvekasser. • Forhandler for Stansefabrikken.

Tlf.: 22 88 45 80

vaktmester-oslo.no – 916 70 720

Avfallshåndtering

Elektriker

Radonmåling

Radonmålinger - Radontiltak

BORETTSLAGETS ELEKTRIKER!

Container til fastpris uansett vekten på avfallet

Vi utfører alt innen elektroinstallasjon. Feilsøking • Utvidelser • Nye anlegg • Elbil Inngår gjerne rammeavtale med ditt borettslag/sameie.

Spesialrabatt til borettslag/sameier!

Bestill på ragnsells.no Tlf. 23 08 52 00 • post@elektro-nytt.no www.elektro-nytt.no

RAGNSELLS.NO - 22800800 Avfallshåndtering Avfallsbrønner

Vaktmestertjenester

Tlf. 21960350 www.radonlab.no

Vindu - dør montasje

salg, installasjon, service og vask

Vaktmestertjenester

Totalentreprenør

Epost: post@borettslags-service.no Tlf. 916 70 720

vaktmester-oslo.no

64 80 29 00

strombergs.no

Spesialister på utskifting av vinduer og dører. Rådgivning – Prosjektering – Service – Vedlikehold

Blikk/kobberslagere

Oppmerking

www.vdmontasje.no Skadedyrkontroll

Fasade og tak – vår sak!

® Bemannet døgnvakt - Hele Norge

Kakkelovnskroken 2, 0954 OSLO Telefon: 22 15 46 90 – www.blikkenslager.no

23 88 46 56 • pelias.no

helgecontainer.no

FASTPRIS KAMPANJE!

NORGES RÅESTE

T! HE

Baktrappa

Jeg driver ikke vitenskap når jeg ser på skyer og trær. Da er det opplevelsen som teller. ARNE NÆ SS, FI LOSOF

Fotball- og fotohistorie

Test deg selv!

OBOS-quizen av Eddie Chr. Thomas 1.

Hva heter elven som renner gjennom Ukrainas hovedstad Kyiv?

8. I hvilket afrikansk land finner du Krüger nasjonalpark?

2. Hvilket vinterlig fremkomstmiddel heter «kick-sled» på engelsk?

9. Hvem har skrevet bøkene om detektiven Adam Dalgliesh?

3. Hvem vant 50 kilometeren i Holmenkollen i år?

10. Hva heter kongeriket der Elsa og Anna bor i Disney-filmen Frost (Frozen)?

4. Vinter-OL 2022 i Beijing er over, i hvilket land arrangeres Vinter-OL 2026?

11. Hvilket instrument er Yo-Yo Ma kjent for å spille?

5. Hva het musikkgruppen som ga ut albumet London Calling i 1979 og hadde en stor hit med en låt med samme navn?

12. Hva heter bydelen i Bergen som deler navn med en amerikansk delstat?

6. Hvilken cocktail nyter du når du har blandet vodka, ingefærøl og limejuice?

14. Hvor mange egg går det på et snes: 6, 12 eller 20?

15. «Påskenøtter» på NRK ble sendt første gang i 1984: Hva het programlederen?

Fra hvilket land kommer retten stifado, en kjøttgryte som gjerne lages med kaninkjøtt eller lammekjøtt?

13. Hva er det norske navnet på stedet i Jerusalem der Jesus ble korsfestet?

Bergen og Oslo har museer som stadig byr på nye utstillinger med byhistorie. I Bergen kan du for tiden se utstillingen «Byen & laget» på Bryggens Museum. Ifølge anmeldere skal utstillingen gi et godt bilde av historien om Brann, men også et innblikk i Vestlandets hovedstad. I Oslo kan Bymuseet by på blant annet malerier med temaet «Oslo i kunsten», og de har en digital utstilling med foto fra «Vinter-OL i Oslo 1952». I slutten av mars åpnet utstillingen «Kvinner med kamera», som viser fotografier tatt av seks kvinner som var tidlig ute i fotoyrket. Bildet av Alf Prøysen er fotografert av Rigmor Dahl Delphin, som står oppført som medlem nr. 1 i Pressefotografenes Klubb. Bymuseet i Frognerparken har gratis inngang på lørdager. FOTO: RIG MOR DAHL DELPHIN

1. Dnipro eller Dnepr 2. Sparkstøtting 3. Martin Løwstrøm Nyenget 4. Italia (Milano og Cortina d'Ampezzo) 5. The Clash 6. Moscow Mule 7. Hellas 8. Sør-Afrika 9. P.D. James (Phyllis Dorothy James) 10. Arendelle 11. Cello 12. Florida 13. Golgata 14. 20 15. Roald Øyen (til og med 2010)

Radio Gaga

BOLIG & MILJØ 49

Må felleskostnadene økes? Dette er et spørsmål mange beboere stiller når det blir snakk om rehabilitering. Som kunde i OBOS har du og resten av styret en dedikert rådgiver i OBOS-banken, som kan gi råd om hvordan små og store rehabiliteringsprosjekter bør finansieres, og hvordan felleskostnadene påvirkes. Det gir større trygghet når det skal tas beslutninger om økonomi og vedlikehold.

Ring oss på 22 86 58 00, eller finn din rådgiver på styrerommet.no

Søve har, som eneste produsent, nærmere 500 svanemerkede produkter. Det sikrer at kunden enkelt kan velge et produkt som er produsert på en miljøvennlig måte.

På tide å skape den gode samlingsplassen? I over 40 år har Søve produsert leke- og aktivitetsapparater. Produktene blir produsert på samme sted hvor det hele startet, på Ulefoss i Telemark. Lokal produksjon sikrer rask levering, den ypperste kvalitet, og de beste garantier. Hva skal til for å skape en samlingsplass som inviterer til smil, latter, lek og aktivitet? Kontakt oss, vi hjelper deg fra idé til ferdig lekeplass! Finn inspirasjon på sove.no www.sove.no

Sammen skaper vi leke- og aktivitetsglede som varer

Returadresse: Bolig & Miljø, Postboks 6666 St. Olavs plass, 0129 Oslo

OBOS bygger fibernett! Fiber har nærmest ubegrenset kapasitet, og med hjemmekontor og nye underholdningskanaler kommer det godt med. OBOS OpenNet dekker fiberetablering for boligselskapet og følger dere gjennom hele overgangen.

- Frihet til å velge, og å velge bort.

Valgfri TV og internett Raskt og stabilt Enkelt og trygt å bytte

Skann QR koden for å lese mer

Les mer på obosopennet.no