OBOS-bladet nr. 1 2024

Mot lysere tider

Sett farge på tilværelsen. Nå er det tid for forsiktig optimisme. → 52

Den som bruker minst betaler minst.

Har du tenkt over at du kanskje betaler for den lange dusjen til naboen?

I de aller fleste boligselskap er ikke betalingen av varmtvann og oppvarming fordelt etter faktisk forbruk. En som bruker lite, betaler like mye for varmtvann og oppvarming, som en som har høyt forbruk.

Vi sørger for at du, og naboene dine, kun betaler for eget forbruk.

Med dagens høye energipriser, er det enda viktigere med rettferdig fordeling av energikostnadene.

For 99 kr/mnd* installerer vi en egen oppvarming- og vannmåler hos deg. Denne regner automatisk ut ditt personlige forbruk hver måned. Enkelt for styret i boligselskapet – rettferdig for beboerne.

Få kontroll på dine energikostnader.

I webportalen vår gir vi deg full oversikt over forbruket ditt, samt hva du har betalt.

Høres dette interessant ut?

Send SMS med navn på boligselskap til 416 70 818 så tar vi kontakt, eller les mer på lyse.no/boligselskap

*prisen er eksl. mva.

Rettferdig fordeling av oppvarming og varmt

vann.

Redaktøren

By i ly

Jeg minnes det seine 80-tallet, i en liten by på Nordmøre og åpning av det første kjøpesenteret, litt utenfor bykjernen. Det ble en attraksjon for både byens innbyggere og de som bodde i de rundtliggende kommunene.

Og ikke minst et sted man kunne få holde den høye sprayluggen perfekt – og fri for vind og regn. Folk kunne oppleve underholdning à la motevisninger og senternisse-besøk, og vi ungdommer hadde et sted å henge og drømme om å få råd til en blå maskara på Adelsten.

Det ble et samlingssted for alle aldersgrupper og et trekkplaster for mange som hadde behov for ærender eller å møte folk – og fortsatt være tørrskodd.

Tall fra NHO Service og handel fra 2022 viser at Norge er et av landene i Europa med est butikker per innbygger, og mange av disse ligger under tak. Kjøpesentrene er en viktig del av livet i og utenfor sentrumskjernene for folk est. Ikke minst er de samlende og viktig for nærmiljøet der folk lever og bor.

Mange er kanskje ikke klar over at OBOS har seks kjøpesenter. Livet mellom husene og at det bygges tilbud i nærområdet, er en viktig brikke for trivsel og et godt liv. Det er også derfor OBOS har sørget for kjøpesenter i de områdene vi har bygget mange boliger. På side 14 har vi dykket inn i historien til kjøpesenterne og ikke minst – hvordan ser framtiden ut?

Et tilbud som er meget populært blant de minste, er gratis skøyteskole fra Vålerenga Hockey. Det er faktisk så populært at det sprenger garderobekapasiteten på Jordal. Les mer om småtassene og livet på isen i denne utgaven.

Agneta Soleim Redaktør

14

❶ Aktuelt: Kjøpesenter

Kjøpesentrene fylles med mer enn butikker og kafeer, og nærsenteret vil spille en viktig rolle for lokal stedsutvikling – også i framtiden. Side 14

E spørsmål, bare 12

Kjøpesenterets utvikling 14 Kronikken 24

Portre et 26 →

Kultur- og likestillingsminister, Lubna Ja ery, er en sånn nabokjerring som Gro snakket om. Hun blander seg.

INNHOLD

❷ Bolig

Fargefest i OBOS-blokk

på Enerhaugen i

Foto: Pernille Münster

Styling: Kathrine Hovind

Ansvarlig redaktør

Hilde Stray Due hilde.stray.due@obos.no

Redaktør

Agneta Soleim agneta.soleim@obos.no

Redaksjonen

Eilert Fredlund Bjander eilert.fredlund.bjander@obos.no

Hampus Lundgren hampus.lundgren@obos.no

Lise Juvkam Kingell

lise.juvkam.kingell@obos.no

Maren Rammen maren.rammen@obos.no

Bidragsytere i de e nummeret

Ali Al-Jboori

Anja Bra

Anne-Kristine Kronborg

Ane e Kristin Bø Andreassen

Anve Aslaksen

Caroline Korsvoll

Einar Aslaksen

Emilija Dubauskaite

Hanne Aardal

Heidi Lauve Hanssen

Hege Irene Asplund

Ida Ane Danielsen

Jon Arne Berg

Jonas Lisether

Kathrine Hovind

Kyrre Edquist-Hansen

Lars Pe er Pe ersen

Lasse Fløde

Leikny Havik

Linn Carin Dirdal

Linn Heidi Stokkedal

Marion Sle edal

Martin Bergesen

Nadia Frantsen

Newslab

Nora Johanne Sørsdahl

Oscar Grønner

Pernille Münster

Sissel Monsvold

Silje Pileberg

Thomas Skjennald

Torgeir Mortensen

Øistein Gamst Sandlie

Medlemstilbud

Christian Fornes christian.fornes@obos.no

Henrik Birkelund

henrik.birkelund@obos.no

Design og art direction Bielke&Yang

Trykk Aller Trykk AS

Opplag 412685 ISSN 0807-9323

Utgi av OBOS, Hammersborg torg 1, Pb 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo. Tlf. 2286 5500 (sentralbord) obosbladet@obos.no

Spar penger på strømregningen med smartbereder fra OSO

Berederen lærer seg husstandens forbruk, og varmer opp vannet når strømprisen er lav. På den måten har du alltid varmt vann tilgjengelig når det trengs, og det til en billigst mulig penge. Mer om våre

Daniel Kjørberg Siraj Konsernsjef OBOS

Snart snur det!

→ Det er grunn til å være optimistisk for boligmarkedet i 2024, men stor prisvekst er nok mindre sannsynlig.

Vi har lagt bak oss et utfordrende år i boligmarkedet, preget av høy rente og lav boligbygging. Usikkerheten har vært stor. I 2023 solgte OBOS 1600 boliger og byggestartet 1700 boliger. Det er langt unna nivåene vi har hatt de senere årene og meget lavt i forhold til ambisjonene våre. På den positive siden har vi ferdigstilt og overlevert veldig mange boliger gjennom fjoråret. 3400 kunder har fått sine nye hjem levert av OBOS i 2023, og vi holder også et bra nivå på boliger under produksjon med totalt 5700 boliger.

Det må bygges

Selv om markedet har ligget lavt er det et betydelig underliggende boligbehov blant medlemmene våre. Det er et ansvar vi kjenner på i OBOS. Vi må ha boliger å selge også i årene som kommer og derfor har vi satt i gang ere prosjekter på tross av lavt salg og små marginer. På Ulven i Oslo har vi til og med byggestartet et prosjekt med over 260 boliger uten å ha forhåndsolgt en eneste leilighet. Markedet vil endre seg og da må vi ha boliger å tilby kjøperne.

Ny temperatur

Akkurat som mange ser frem mot våren, med lysere dager og varmere temperatur, har vi boligbyggere sett frem til et væromslag i boligmarkedet. Jeg tror det omslaget kommer i løpet av 2024. Det går mot lysere tider i markedet og det er det ere grunner til. Lønnsveksten vil påvirke kjøpekraften til husholdningene og gi dem mer rom til å

betjene boliglånet sitt. Samtidig tyder alle signaler på at rentehevingene nå ater ut og Norges Bank har signalisert senkning av styringsrenten mot slutten av året. Da må bankene følge opp og senke utlånsrentene sine, noe som vil øke kjøpernes evne til å nansiere mulige boligkjøp. Disse enkle mekanismene vil gi vind i seilene til alle med et boligbehov. Selv om det ser lysere ut tror jeg ikke temperaturene blir hete. Mange har i lang tid snakket om boligunderskuddet vi vil oppleve

når markedet kommer i gang igjen. Underskuddet på nye boliger levert til kjøperne er reelt, og vil dessverre vare en stund. Alle prosjektene som nå er lagt i sku en eller lagt på is er boliger som IKKE vil bli ferdigstilt de kommende 2-3 årene. Som følge av lange byggeprosesser vil boliger som salgs- og byggestartes i 2024 neppe bli ferdige før 2027. Det vil gi utfordringer og spesielt i pressområdene slår det uheldig ut. Like fullt tror jeg ikke boligunderskuddet vil sende prisene til himmels.

Fortsa høyt prisnivå

Kostnadsnivået husholdningene har i dag, sammenlignet med for noen år tilbake, vil dempe prisveksten. Mat, strøm og andre livsnødvendige varer vil fortsatt holde et høyt prisnivå i årene som kommer. Det samme gjelder renten. Vi kommer ikke tilbake til tilnærmet nullrente på mange år og det er mer sannsynlig at den vil ligge et stykke oppå tretallet. Dessuten er boligene allerede dyre nok for mange. Til sammen gjør dette at husholdningene, som tross alt skal kjøpe boligene, ikke har rom i sin økonomi til en stor vekst i boligprisene.

Jeg tror det er sunt at vi får en moderat prisvekst i boligmarkedet de kommende årene. Det er bærekraftig over tid og gir forutsigbarhet, både for de som vil inn i markedet og de som skal omsette boligene sine. Det forutsetter selvsagt at vi får bygget nok.

OBOS har for lengst plukket opp hansken og byggestartet est boliger i Norden i fjor. Vi lover å holde aktiviteten oppe i år også.

Illustrasjon: Jon Arne Berg/byHands

Meld deg på delegertmøtet i 2024

Hele landet Hvert år arrangerer OBOS generalforsamling hvor representantskapet blir valgt og viktige avgjørelser blir ta . Ønsker du å delta på generalforsamlingen, men eier ikke en OBOS-bolig? Da må du bli valgt som delegat under delegertmøte 16. april. Påmeldingsfristen for å delta på delegertmøte er 9. april. → obos.no/generalforsamling

Medlemsvekst blant

OBOS-medlemmer!

Hele landet Ved utgangen av 2023 har antall OBOS-medlemmer økt med 2,8 prosent sammenlignet med 2022. De e betyr at det totalt er 581.227 OBOS-medlemmer fordelt på Norge og Sverige. Veksten var størst i Oslo-området med over 8000 nye medlemmer. Som OBOS-medlem har du tilgang på over 80 medlemsfordeler. → obos.no/medlemsfordeler

Husk å betale årskontingenten

Hele landet Nå sendes faktura for årskontingenten ut for medlemskapet di . Husk å betale i tide for å beholde et gyldig medlemskap. Har du ikke mo a faktura innen 31. mars ta kontakt med → medlemsservice@obos.no

Vekst for OBOS’ kjøpesentre

Hele landet OBOS sine sju kjøpesentre omsa e til sammen i 2023 for 4888 millioner kroner. Det er en oppgang på li over 6 prosent sammenlignet med 2022. Forvaltningsdirektør Thor L. Bareksten i OBOS Eiendom mener at de e er meget gledelige tall i et krevende marked. Det er tydelig at kundene verdse er lokale møteplasser med et variert tilbud av varer og tjenester. OBOS skal ligge i selen for å fortse e den positive utviklingen. Bareksten ønskerå re e en takk til kunder, leietakere og samarbeidspartnere som står på for at kjøpesentrene fortse er å være a raktive. → obos.no/nyheter

Kjøp med OBOS Bostart

Høye boligpriser, renteøkninger og prisvekst gjør det vanskeligere for stadig flere å kjøpe bolig. De e er noe vi kontinuerlig forsøker å gjøre noe med. Nå gir vi enda flere mulighet til å komme inn på boligmarkedet. Med OBOS Bostart får du nå opptil 20 prosent redusert kjøpspris på utvalgte boligprosjekter i en begrenset periode.

→ obos.no/bostart-kampanje

OVERSIKTEN

↑ Bli med på folkefesten! 9. og 10.mars er det igjen tid for Holmenkollmarsjen og som OBOS-medlem får du 25 prosent rabatt på dagspass og weekendpass. → obos.no/nyheter

Nye Deichman Holmlia har åpnet

Oslo E er e år med omfa ende oppgraderinger, og utvidelse av lokalet med 1000 kvadratmeter, åpnet det nye Deichman Holmlia og Biblo Holmlia i desember. Sistnevnte er et tilbud spesielt for barn og ungdom mellom 10 og 13 år, og blir landets andre rene barne- og ungdomsbibliotek. Det nyåpnede bygget vil være et tre punkt for læring, kulturutveksling og sosialisering. → obos.no/nyheter

Hele landet Er dere flere OBOSmedlemmer i husstanden som får OBOS-bladet? Du kan enkelt avbestille abonnementet di ved å logge inn på Min side på ne siden vår, eller ved å klikke deg inn på Min side i OBOS-appen. Her får du oversikt over medlemskapet di og OBOSabonnementene dine. → medlemsservice@obos.no For mange

Er det ikke fint når noen tar halve regninga?

I år får borettslag og sameier inntil 50 prosent i støtte til ladeinfrastruktur.

Anne-Kristine Kronborg Arkitekturhistoriker og førsteamanuensis

Arkadene

→ De nnes i London, Paris og Milano. Og på Sandaker.

I arkitekturhistorien kalles de arkader eller passasjer, de overbygde handlegatene som ble populære i storbyene på 1800-tallet. De vekket begeistring blant både kjøpeog skuelystne, og særlig blant de såkalte anørene, samtidens dekadente unge herrer som sorgløst slentret gjennom byen og betraktet det moderne, pulserende bylivet.

Det er et stykke fra London til Sandaker, men det var likevel de klassiske arkadene som arkitekt John Engh lot seg inspirere av da han kk i oppdrag å utforme et helt nytt bydelssentrum her i 1966. I tidsskriftet Byggekunst forklarte arkitekten at det var beliggenheten ved Vogts gate som ga ham idéen om å utforme senteret som en 160 meter lang gate med buet tak over, som en moderne versjon av de tradisjonsrike arkadene. Tanken var at senteret skulle fungere som et innendørs fortau langs den tra kkerte gaten.

Komplekset på Sandaker består av selve senteret og blokkene bak. Da det sto ferdig, i 1975, utgjorde det et helt nytt bydelssentrum med borettslagsboliger, trygdeboliger, barnehage, samfunnshus, bibliotek, helsestasjon, legesenter, butikker og spisesteder. Opprinnelig strakte handlegata seg i hele sentrets lengde og hadde et torg i hver ende. Ved det ene torget var det spisesteder, mens biblioteket lå ved det andre. Torgene er blitt borte under senere ombygninger, men gjennom gata under de høye buene er det fortsatt nt å anere.

By under tak Kjøpesenterets

fortid og framtid

Side 14

Lys i sikte

Økonomisk mørke med glimt av dagslys

Side 24

E spørsmål, bare

Mål og mening

Statistikken viser at 80 prosent av oss allerede har brutt nyttårsforsettene. Hva skal til for å lykkes med livsstilsendring?

TEKST: Caroline Korsvoll

FOTO: Linn Heidi Stokkedal

– Endring er ikke en lineær prosess, men en prosess der vi hele tiden prøver, feiler og erfarer – på godt og vondt. For å gjøre en endring, må man ikke bare ha kompetanse og motivasjon, men man må også ha anledning til å gjøre endringen. Har man for eksempel ikke kraft og overskudd i hverdagen, er det vanskelig å endre levevaner.

– Når vi snakker om å endre levevaner tenker vi vanligvis at problemet ligger hos personen, og at det handler om viljestyrke. Vi glemmer ofte at sosiale, kulturelle og økonomiske omgivelser påvirker hva vi gjør. Vi vet for eksempel at det er forskjeller i befolkningens helse, som kan forklares med forskjeller i folks økonomi og utdanning.

– Skal en endring vare, må du selv ønske å endre livsstil. Motivasjonen må komme innenfra. Indre motivasjon gir psykologisk energi og utholdenhet, og opplevelse av mestring gir oss mer motivasjon til å fortsette.

– De som lykkes med å endre levevaner på lang sikt, har ofte et klart og konkret mål for endringen og resultatene de vil oppnå. De spør seg: Hva skal jeg endre, og hva skal denne endringen føre til? De bryter også det store målet ned i ere delmål på veien. Når man begynner i det små, er det lettere å lykkes med det store.

– Det å registrere endringene oppleves også som motiverende. Tilbakemeldinger på resultater likeså. I tillegg er det viktig med sosial støtte. Dersom du har noen som støtter og inspirerer deg, er det større sjanser for å lykkes i å skape varig endring.

Eksperten

NAVN: Gro Beate Samdal (65)

BAKGRUNN: Førsteamanuensis ved VID Vitenskapelige Høgskole i Bergen der hun er oppta av motivasjon for endring av levevaner og helsepersonells teknikker og metoder i veiledning for endring.

ELLERS: Samdal har forsket på e ekten av Frisklivsentralenes tilbud der målet er å fremme sunn kost, økt aktivitet og livsmestring som et ledd i en strategi for å forebygge kroniske sykdommer i befolkingen. Med kollega, professor Eivind Meland, oppsummerte de resultatene fra 48 studier av overvektige voksne som skulle endre livsstil. Studien ble publisert i «International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity».

→

En amerikansk studie utført ved universitetet i Scranton, viser at 80 prosent mislykkes med å holde sine ny årsforse er. De e har Gro Beate Samdal forsket på.

Minister på post Lubna er glad for at hun vokste opp i blokk

Side 26

Livet i labben

Beboerne som har forsket på hvordan vi skal bo i framtiden

Side 34

AKTUELT

Kjøpesenterets utvikling Og framtidens visjOn

Kjøpesenterets tid er ikke forbi, og posisjonen som nabolagets viktigste møteplass står støtt. I framtiden kommer

senterne til å fylles med mer enn butikker og kafeer, og nærsenteret vil spille en viktig rolle for lokal stedsutvikling.

TEKST: Caroline korsvoll FOTO: Lasse Fløde

Jeg har jobbet på Manglerud

Senter i 46 år. Faren min var vaktmester før meg, og vi rakk å jobbe sammen noen år før han ble pensjonist, forteller dri stekniker Rune Enge.

–

Jeg begynte som vaktmester på Manglerud Senter som 16-åring. Nå har jeg jobba her i 46 år. Det har vært litt av en reise, sier driftstekniker Rune Enge. Den høyreiste mannen med arbeidsbukse og grått hår har sett nærsenteret på Manglerud i Oslo forvandle seg fra et utendørs senter med en gågate og store, støpte blomsterkasser til et overbygget senter med marmorgulv og rulletrapper.

Farvel til fiskebilen

OBOS har lang tradisjon med å bygge kjøpesentre i boligområder, og eier i dag seks nærsentre. Manglerud Senter er ett av dem. Nærsenterne poppet opp i takt med at drabantbyene ble bygget etter krigen. Typisk for drabantbyen er at den er planlagt i detalj og bygget som en helhet med et samspill mellom kjøpesentre, skoler og andre tilbud boligene bygges rundt.

→ Manglerud Senter åpnet 26. september 1966. →

– Det har vært mange utbygginger av senteret underveis, men den største forskjellen er nok at dagens anlegg er mer moderne og driftssikre. Tidligere måtte fyrhuset styres manuelt med ngrene! Folk har ikke forandret seg så mye, men selv om arbeidsdagene har endret seg litt, er det også mye som er som før. Jeg er her fortsatt klokka 06.45 hver morgen og åpner senteret klokka 07.00. Så tar jeg en ka ekopp, og så begynner telefonen å ringe. Ingen dager er like. Jeg synes det er spennende og utfordrende, og jeg liker å bli spurt om råd og anbefalinger. Jeg har jo fått litt eierfølelse til dette senteret.

Drabantbyeventyret startet med Lambertseter på 1950-tallet, og i 1958 åpnet Lambertseter Senter som ett av Norges første kjøpesentre. Beboerne kunne dermed vinke farvel til skebil, bankbuss og andre omreisende servicetilbud. «I løpet av våren dukker det opp sensasjonelt nytt på Lambertseter, idet det store og hypermoderne butikksenteret, det aller første i etterkrigstidens norske drabantbyliv blir ferdig», skrev Dagbladet forventningsfullt i mars 1958. Nå hadde folk på Lambertseter alt de trengte i hverdagen, uten å måtte dra helt til sentrum.

– Drabantbyen var ny, oppsiktsvekkende og hypermoderne, og kjøpesenteret spilte en hovedrolle. Da drabantbyene kom, var det en helt ny måte å tenke byutvikling på. Det skulle skapes en hverdagsby, og det ble et mål å skape bydeler som skulle ha alle velferdsstatens kjerneverdier. Bydelene ble til en viss grad selvforsynt, med varer og tjenester, bank, post og o entlige kontorer samt lege og tannlege. Kjøpesenteret kk funksjon som et omdreiningspunkt både sosialt, kommersielt og kulturelt, forteller Anne-Kristine Kronborg. Hun er arkitekturhistoriker og underviser i by- og regionplanlegging ved NMBU.

– I handlegatene på sentrene var det ting å se på og steder å møtes. Her var det folk, liv og røre. Her var det byliv, rett og slett, forteller Anne-Kristine Kronborg.

Forbrukeratferden endres

Siden Lambertseter Senter åpnet tilbake i 1958, har byggingen av kjøpesentre eksplodert i Norge. I boka «Kjøpesenterlandet – planlaus

← Sandaker Senter er li annerledes enn de andre nærsentrene til OBOS siden det ikke ligger i drabantbyen.

norsk stadutvikling» slår forfatter Ronny Spaans fast at Norge har det klart største antallet kjøpesenterkvadratmeter per innbygger i Europa. Vi er også det landet med est bilbaserte kjøpesentre utenfor bysentrum.

Samtidig har kjøpesenterdød og tomme lokaler lenge vært en økende trend i ere land. Butikkdød betyr at fysiske butikker utkonkurreres og må legges ned. I denne sammenhengen er det i hovedsak detaljhandelen det refereres til. I USA hvor omtales fenomenet som Retail Apocalypse. Også i Norge kan man se et økende trendskifte der kjøpesentre opplever marginpress, fallende lønnsomhet og butikker som må reforhandle husleier.

Forbrukeratferden endres. Ny teknologi, demogra sk utvikling og økt søkelys på bærekraftig og miljøvennlig handel, bidrar til endringer i konsumet, og gjør at kjøpesentrene må tilpasse seg for framtiden. Et kjøpesenter i framtiden er ikke bare fylt med butikker, men må også levere tjenester og opplevelser til kundene.

Kjøpesenteret som identitetsmarkør – Et kjøpesenter er ikke bare et kjøpesenter, og i framtiden må det by på noe annet enn kun handel. Opplevelser er et kodeord – opplevelsesbasert handel, forklarer Knut Schreiner. Han er kultursosiolog i Rodeo Arkitekter, og opptatt av hva nærsenteret betyr i og for samfunnet.

– Innen byutvikling har kjøpesenteret blitt litt nedsnakket, men i et land med lange vintere, har kjøpesenteret tatt rollen som innendørs gater og torg. Senteret er en slags piazza med iser, og et sted for å observere, se og bli sett. Det er imidlertid stor forskjell mellom bilbaserte storsentrene utenfor byen og nærsenterne i drabantbyene. I dagens byutvikling, er nærsenterne spesielt interessante og kan spille en nøkkelrolle for lokal stedsutvikling. De har sentral beliggenhet, ofte langs T-banen og togstasjonene, og var en del av den originale områdeplanen da de ble bygget på 50-, 60- og 70-tallet. Nærsenterne både var og er en viktig identitetsmarkør med stor symbolkraft.

OBOS kjøpesentere

• OBOS eier seks kjøpesentere: Lambertseter, Manglerud, Tveita, Holmlia, Oppsal og Sandaker.

• Lambertseter Senter som åpnet i 1958, og var er et av Norges første kjøpesentere.

• Kundene fortsa verdse er lokale møteplasser med et variert tilbud av varer og tjenester.

• OBOS sine kjøpesentre hadde en omsetningsvekst i 2023.

John Engh var en prominent arkitekt som tegnet Sandaker Senter sent på 70-tallet. Hans forbilde var arkadene fra 1800-tallets Paris og inspirert av de e laget han en innendørs gågate under et hvelvet tak på senteret, forteller Anne-Kristine Kronborg.

E er krigen var det stor boligmangel i Oslo, og byutvikling handlet i stor grad om å bygge drabantbyer. Midt i hjertet av drabantbyen lå o e nærsenteret.

→ Manglerud Senter har over 50 butikker og servicetjenester.

→ – Visjonen vår er å være et levende samlingspunkt som kobler mennesker, kultur og handel sammen, og framover blir det enda viktigere for oss å ha et te samarbeid med nærmiljøene, sier Pauline Johansen, eiendomssjef/ senterleder ved Manglerud Senter.

Lokal destinasjon i framtiden

Press på boligmarkedet fører til demogra ske endringer, for når boliger i sentrum blir for dyre, begynner folk å se etter steder å etablere seg utenfor bykjernen. Det stiller nye krav og skaper nye muligheter for morgendagens kjøpesentre.

Det ligger også en kvalitet i det å være et sted med lav intensitet sammenlignet med storsenterne. En rolig atmosfære kan i mange sammenhenger være ønskelig, for eksempel i forbindelse med jobb, studier, servering eller uteopphold, sier Schreiner.

– Byggene er jo der, og de både kan og bør bli til noe mer i framtiden. Hvordan refortolke dem i en ny tid?

→ →

– De som ytter fra sentrum, tar gjerne med seg urbane preferanser, og ønsker seg møteplasser også i drabantbyen. Der kan nærsenterne få en ny funksjon som moderne møteplasser. Gjennom å dyrke og satse på nærsenternes kvaliteter og potensial, kan man skape mer interessante knutepunkter og lokalsentrum. Dette er viktig for å styrke attraktiviteten på steder i den voksende byen. I framtiden kan nærsenterne bli attraktive steder for erbruk, og man kan for eksempel tilby rimelige lokaler til innovative miljøer, verksteder og håndverks- og nisjehandel, sier Schreiner.

Senteret som storstue Tilbake på Manglerud Senter vet senterleder Pauline Johansen at sentrene må omstille seg. De må ta høyde for at kundene blir eldre og mer digitale, at de bor tettere og blir mer miljøbevisste. Hun vet også at et nærsenter der store deler av kundemassen bor i leiligheter og bruker senteret som en lokal møteplass, krever en helt annen tilpasning enn et bilbasert senter der gjennomsnittlig besøkstid er lengre.

– Nærsentrene er noe annet enn de store tra kkmaskinene langs motorveien. Visjonen vår er å være et levende samlingspunkt som kobler mennesker, kultur og handel sammen, og framover blir det enda viktigere for oss å ha et tett samarbeid med nærmiljøene. Det handler om å skape liv mellom husene. Vi i OBOS’ kjøpesentre en såkalt «nær-strategi» der vi åpner senterne for nærmiljøet og ønsker å være en arena der nærmiljøet kan vise seg fram. Det kan for eksempel være et kor som vil holde konsert eller en kunstner som vil ha en utstilling. Uansett hvor digitale vi blir, så er vi mennesker, og mennesker vil alltid ønske å møte andre mennesker fysisk. Det er en styrke for oss som møteplass, sier Pauline Johansen. Hun er senterleder både ved Manglerud Senter og Holmlia Senter. Sistnevnte senter vant «Bærekraftprisen» i 2022. Norsk Kjøpesenterforening deler ut prisen og juryen lot seg spesielt imponere over senterledelsens

«OBOS har et samfunnsansvar, og som nærsenter kan vi blant annet ta sosialt ansvar, for eksempel for å forebygge ensomhet og være godt forberedt når eldrebølgen slår inn.»

Pauline Johansen, eiendomssjef/senterleder ved Manglerud Senter.

engasjement i lokalmiljøet. Juryen trakk fram at senteret har klart å bli et samlingspunkt og tre sted i sitt område gjennom godt samarbeid med lokale foreninger og lag.

Et samfunnsansvar

– Sosial bærekraft var et viktig element i prisen vi vant, og der var nettopp samarbeidet med lokalmiljøet utslagsgivende. OBOS har et samfunnsansvar, og som nærsenter kan vi blant annet ta sosialt ansvar, for eksempel for å forebygge ensomhet og være godt forberedt når eldrebølgen slår inn. Eldrebølgen kan bety økt behov for ere fysiske tilbud og møtepunkter på sentrene, og flere tjenester innen helse i framtiden. På Manglerud Senter har vi nå et samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen og Manglerud kirke om hvordan vi kan gjøre sentrene våre mer demensvennlige. På Lambertseter Senter og Tveita Senter har vi inngått et samarbeid med

OsloKollega der mennesker som har falt utenfor det vanlige arbeidslivet, får muligheten til å jobbe med oppgaver de mestrer. Det er utrolig spennende å teste ut nye ting, og vi senterledere deler erfaringer og samarbeider tett, forteller Johansen.

Nylig ansatte OBOS’ kjøpesentre en egen event-koordinator som skal være bindeleddet mellom senterne og lokale lag, foreninger og mennesker som ønsker å bruke senteret. Koordinatoren kan hjelpe og veilede de som har spørsmål om hva man kan få til på nærsenteret, og hvordan.

– Jeg opplever at vi er framtidsrettet. Det jobber mange engasjerte mennesker her, og vi har stor frihet med tanke på å teste ut nye konsepter. Jeg tror det blir et stort behov for nærsenterne i framtiden også, men vi må henge med i tiden, sier Johansen.

– Ting skjer veldig fort, og vi må fortsette å tilpasse oss, og endre oss raskt for å møte framtiden. → obosbladet@obos.no

–

Det gamle nærsenteret kan være framtiden i drabantbyene, sier Knut Schreiner, kultursosiolog i Roedo Arkitekter.

Sissel Monsvold

Sjefsøkonom i OBOS

KRONIKKEN

Lyset skimtes i mørket

Det er grunnlag for å være forsiktig optimist for 2024 når det gjelder egen økonomi.

Tar vi på oss de økonomiske brillene og har egen lommebok i fokus, så skimtes et lys i mørket. In asjonen er på vei ned, og med utsikter til et bra lønnsoppgjør ligger det an til litt reallønnsvekst. De gjeldstyngede kan se fram til litt lavere rente. Men det blir litt verre før det blir bedre. Og det er fortsatt mye usikkerhet. Vi vet ikke om sentralbankene har dosert rentene riktig for å få ned in asjonen. Har de tatt for hardt i, med kraftig økning i arbeidsledigheten som konsekvens, eller må det mer lut til? Krigen i Ukraina og Midtøsten, anspent forhold mellom Kina og Taiwan, gjør at de geopolitiske utsiktene er mer krevende enn på lenge. Presidentvalget i USA skaper også spenning. Skulle resultatet bli økte handelshindringer og forstyrrelser i yten av varer, tjenester og kapital, kan det medføre at in asjon og renter ikke kommer så raskt ned som mange spår. Samtidig er det også en mulighet for at sentralbankene har tatt for kraftig i, og må senke rentene raskere enn det vi tror nå. Det kan gå inntil tre år før vi ser den fulle e ekten av renteøkningene.

Seiglivet inflasjon 2023 ble nok et år med sterk prisoppgang. Matvareprisene steg fra et allerede høyt nivå. Så sterk årsvekst som 10 prosent har vi ikke hatt siden 1982. Husleiene steg også mer enn normalt. Samlet steg prisene med 4,8 prosent fra desember 2022 til desember 2023. Kjernein asjonen, som viser prisendringen når vi luker ut energi og avgifter, var på 5,5 prosent. In asjonen er likevel på vei ned. Men det går

ikke så raskt og det er et godt stykke ned til 2 prosent som er målet for Norges Bank. Norges Bank antar at dagens rente bringer oss til målet i 2026/2027.

Avventende Norges Bank

Rentene fortsatte heisen opp i 2023. I november 2023 var renten på utestående lån i snitt 5,7 prosent, mot 4,0 og 2,2 prosent på samme tid i hhv. 2022 og 2021. Det er heftig for et folk med gjeldsgrad (gjeld i prosent av bruttoårsinntekt) på nær 330 prosent, og mange enda mer. Rentetoppen er trolig nådd nå, men vi som venter på rentekutt, må smøre oss med tålmodighet. Mye vil avhenge av kronekursen. Norges Bank frykter at svak kronekurs skal løfte in asjonen gjennom økte importpriser og via høy lønnsvekst. Kronekursen påvirkes bl.a. av rentedi eransen til handelspartnerne, og krymper den, kan kronekursen svekkes. Norges Bank avventer derfor trolig rentekutt i USA og i euroområdet før de setter ned renten her hjemme. Vi kan ikke regne med mer enn ett til to kutt i andre halvår i år. Skulle kon ikten i Midtøsten eskalere og fraktprisene øke kraftig, kan det bli færre kutt.

Bedre kjøpekra i 2024

Lønnsveksten i 2023 havnet trolig noe over den fremforhandlete rammen på 5,2 prosent. Med en in asjon på 5,5 prosent ga det nær uendret eller litt fall i reallønnen. I år kan vi få litt reallønnsvekst. In asjonen vil gradvis avta og havner trolig på 4-4,5 prosent for året. Samtidig ventes en årslønnsvekst på vel 5,0

prosent. Får vi rentekutt i 2. halvår, vil også det gi et positivt bidrag til kjøpekraften.

Økte boligpriser i vente

Jeg har tro på et positivt stemningsskifte i boligmarkedet, men 2024 starter trolig med noe svakere boligprisvekst enn vi pleier å ha. Økte boliglånsrenter som slår inn fra februar og et større bruktboliglager enn normalt, trekker ned. Utsikter til ett til to rentekutt og litt bedre kjøpekraft, særlig etter sommeren, kan imidlertid gi sterkere boligprisvekst i 2. halvår enn vanlig. I Oslo ferdigstilles det svært få nyboliger i år. Det taler for noe høyere prisvekst i hovedstaden. Et forsiktig anslag er prisoppgang på 1 prosent for landet samlet og 2 prosent i Oslo fra desember 2023 til desember 2024. De største jokerne er hvordan kronekursen og arbeidsledigheten utvikler seg. Trolig er nedsiden for kronekursen begrenset, og selv om arbeidsledigheten øker noe, blir den moderat. I 2025 kan vi forvente en klart sterkere boligprisvekst. Ytterligere rentenedgang, bedring i kjøpekraften og rekordlavt nyboligtilbud, driver opp. Det ble igangsatt knappe 14 000 boliger i 2023, som er under halvparten av behovet. Det rammer både de som ønsker å bli boligeiere og de som skal leie bolig.

Mange kan trolig se fram mot en bedring i privatøkonomien i år, men bakteppet er mørkt. Krig og konflikt gir inflasjons- og renteusikkerhet, men aller verst, enorme lidelser. Gamle menn erklærer krig, men det er de unge som må kjempe og dø, for å sitere Herbert Hoover.

Stemmen fra de syv ell

Kultur- og likestillingsminister Lubna Ja ery, har sluttet å skamme seg. At hun som barn ble banket på grunn av hudfargen sin, gjør bare at hun roper enda høyere.

TEKST: Hanne Aardal FOTO: Lars Pe er Pe ersen

Lubna er glad for at hun vokste opp i blokk og hadde naboer som så henne. – Jeg bruker ikke så mye tid på det vonde. Jeg fokuserer på det gode – samtidig som jeg har innse at det er viktig at jeg snakker om mobbingen, og ikke later som om alt var perfekt.

I statsrådboligen liker Lubna å spille

Karpe på full gu e og lage mat sammen med kjæresten Øystein. O e går de på konserter – og på fotballkamp. Hun heier på Brann, og han på Vålerenga. Også liker de å gå tur i ellet.

– Jeg er en sånn nabokjerring som Gro snakket om. Jeg blander meg, sier Lubna Ja ery (43). Hun sitter ved langbordet på kontoret sitt i øverste etasje i Grubbegata 1, der Kultur- og likestillingsdepartementet holder til. Ute er det 22 minusgrader, og knallgule persienner skjermer mot den skarpe vintersolen og nysgjerrige telelinser fra avisbygget på andre siden av gaten.

Denne «Gro» Lubna snakker om, er selvsagt tidligere statsminister og Arbeiderparti-kollega, Gro Harlem Brundtland. I en nyttårstale brukte hun nabokjerringen som et symbol på at vi må bry oss mer om hverandre. Et sted i 30-årene bestemte også Lubna seg for at hun ikke skulle se bort lenger.

– Jeg begynte å si fra når jeg opplevde noe ugreit, for eksempel da en fyr på bussen i Bergen slengte drit til en dame med hijab. «Nå synes jeg du skal holde kjeft, dette trenger du ikke å blande deg borti. Hun bryr seg ikke om hvordan du lever livet ditt, så ikke bry deg om hvordan hun lever sitt», sa jeg. Lubna rekker så vidt å trekke pusten før hun fortsetter:

– Jeg gjør det samme når barn blir plaget. Hvis jeg går forbi en gjeng på gaten og ser at noe ikke er som det skal, pleier jeg å spørre: «Går det bra her, eller?»

Havnet i slåsskamp

Selv gikk Lubna bare i første klasse da mobbingen startet. Faren hadde kommet til Norge som arbeidsinnvandrer fra Pakistan i 1971, og åtte år senere fulgte moren etter. Paret bosatte seg på Flaktveit i Bergen, og en tidlig aprildag i 1980, ble Lubna født.

– De første syv årene av oppveksten min var veldig n. Vi bodde i en av de første terrasseblokkene som ble bygget rett nedenfor Liafjellet. Nabolaget besto av en lekeplass og én liten gate. Det bodde barn i alle leilighetene, og vi

var ute og lekte hele tiden, forteller Lubna og smiler.

Da familien yttet til et annet borettslag ikke så langt unna, skiftet stemningen. Familien Ja ery var de eneste i området med pakistansk bakgrunn. Det var det ikke alle som likte. – Miljøet var hardt på deler av Flaktveit, og selv om jeg ikke hadde noe med det å gjøre, var jeg annerledes. Enkelte mente at jeg ikke passet inn. Det gjorde at det kunne bli ganske tøft i friminuttene. Ofte kulminerte det med at jeg havnet i slåsskamp på vei hjem fra skolen. Det var spesielt én gutt fra klassen til Lubna som pleide å gå til angrep.

– Han mente at vi burde reise tilbake dit vi kom fra, noe som ville betydd det første borettslaget vi bodde i, sier Lubna med et skjelmsk smil.

– Fra ung alder var han ganske aggressiv, og jeg ble utsatt for både fysisk og psykisk mobbing. Jeg har nok fortrengt mye av det som skjedde og ikke snakket så mye om det tidligere, fordi jeg har skammet meg over det og tenkt at det var min egen skyld. Hjemme var det ingen sympati å få. «Jaja, du må bare tø e deg opp, dette er en del av det norske samfunnet, de tenker at vi er fremmede», sa foreldrene mine. De hadde ingen begrep om hva de skulle gjøre for å forhindre mobbingen.

Reddet av korpset Bergenseren er overbevist om at mobbingen har formet henne.

– Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans. Så da jeg selv opplevde å bli dårlig behandlet og sto helt alene, gjorde det nok noe med meg. Mobbingen er en del av livet mitt og hvem jeg er i dag.

– Hva drømte du om den gangen?

Lubna ler godt.

– Jeg har en tekst jeg skrev i første eller →

Portre et

NAVN: Lubna Boby Ja ery (43)

JOBB: Kultur- og likestillingsminister i Støre-regjeringen fra juni 2023.

BAKGRUNN: Utdannet statsviter med mastergrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Mellomfag i sammenlignende politikk og grunnfag i hhv. o entlig re og sosiologi. Mamma til Katarina (19), som hun har sammen med eksmannen. Kjæreste med Øystein

«Jeg kunne fort ha bli en av dem som falt ned på feil side av streken.»

→ andre klasse, som handler om hvor jeg så meg selv i fremtiden. Jeg forestilte meg at jeg jobbet som advokat, og at jeg var gift og hadde to barn. Det var vel det jeg ble fortalt at jeg skulle drømme om. Som de este innvandrerbarn hadde jeg foreldre som ville at jeg skulle bli advokat, lege eller ingeniør, sier hun og legger til:

Jeg tok grunnfag i o entlig rett, da! Det kk min mor med seg, og da jeg var ferdig utdannet statsviter, sa hun: «Hæ, er du ikke blitt advokat?» Hun følte seg litt lurt, haha!

Da Lubna var 14, skilte foreldrene seg. Hun, lillebroren Asif og moren, måtte klare seg på den inntekten moren hadde som butikkmedarbeider på Sparkjøp. Familien hadde ikke lenger råd til at Lubna kunne trene taekwondo og spille i skolekorpset. Likevel kset korpsledelsen uniform til henne, og i taekwondoklubben kk hun bidra som trener.

– Jeg kunne fort ha blitt en av dem som falt ned på feil side av streken. Men det at jeg kk lov til å være med på disse fellesskapsarenaene, at jeg kk gå i det korpset, bli klissvåt på 17. mai og slite med å få lyd i den tverr øyten, gjorde at jeg falt ned på riktig side. Den erfaringen bruker jeg ofte i jobben min.

Det største vendepunktet

Lubna hadde fylt 15 da hun så daværende AUF-leder Trond Giskes åpningstale fra Utøya, og meldte seg umiddelbar inn i ungdomspartiet. Kort tid etter ble hun partiets antirasistiske talsperson i Bergen, og to år senere ble hun utnevnt til AUF-leder i Hordaland. En politisk kometkarriere var i gang.

– Hva som har vært det største vendepunktet i livet mitt?

Lubna ler forsiktig før hun legger armen på stolryggen ved siden av, og ser tenksomt ut i luften. Bak henne skinner solen gjennom Pride- agget hun har hengt opp i vinduet.

– Det er vanskelig Livet mitt er fullt av vendepunkter. Det å bli født i Bergen, for eksempel Livet hadde nok vært et helt annet om jeg hadde blitt født i Pakistan, men hva om jeg hadde blitt født i Oslo? Da hadde vi vært én av mange innvandrerfamilier, mens vi i Bergen var én av få – og det ga nok foreldrene mine noen andre perspektiver.

Hun tenker i noen sekunder.

– Det å bli mor var selvsagt også et stort vendepunkt. Da må du liksom gjøre opp status: Hvem er du, hvem ønsker du å være og hva ønsker du å gi videre til barnet? Men det at jeg som tenåring meldte meg inn i en partipolitisk organisasjon, der jeg ble tatt så godt imot og kk lære det politiske håndverket Jeg tror det må være det største vendepunktet, faktisk. Jeg hadde ikke vært den jeg er uten AUF og sommerleirene på Utøya.

Kjemper for vennene Lubna hadde ikke vært den samme uten bergensfjellene heller. Hun savner dem nå som hun pendler mellom øst og vest.   – Jeg må alltid gå en tur i fjellet når jeg er hjemme, sier hun.

Når hun rusler der og nyter utsikten over byen, kanskje sammen med kjæresten Øystein, tenker hun av og til på den mørke dagen

i 2011. Dagen da datteren hennes Katarina, som den gangen bare var syv år gammel, var på vei til Utøya. En venn av Lubna skulle ta henne med, men fordi de kjørte feil, kom de akkurat for sent til fergen – og endte med å spise pølse på en bensinstasjon i stedet.

– Historien ble ganske annerledes enn den kunne ha blitt om de hadde rukket fergen. Vi vet ikke. Jeg tenker ofte på alle vi mistet den dagen og hvorfor vi mistet dem, sier Lubna alvorlig.

– Vi mistet dem fordi en mann mente at AUF og Arbeiderpartiet var en trussel mot det samfunnet vi har i Norge. Men ingen skal få stilne tankene og engasjementet mitt. Jeg må kjempe videre for de vi mistet, for jeg hadde venner som ble drept den dagen. Jeg tenker på alle dem som ikke kk bli voksne. Som for alltid bare vil være 14, 15, 16 eller 17, mens vi andre har gått videre og levd livene våre. Og så tenker jeg av og til på gjerningspersonen, og hvordan det var mulig at vi kunne feile sånn at han ble et produkt av det samfunnet vi lever i.

Datteren til Lubna er i dag 19 år. Hun er student og har yttet i kollektiv i Oslo.

– Hva er ditt største ønske for henne?

– At hun forstår at hun er god nok! Og at hun skjønner at de kampene vi har fordeler av i dag, ikke er utkjempet en gang for alle. Bare tenk på retten til selvbestemt abort og fødselspermisjon. Hviler vi, forsvinner rettighetene. Jeg er opptatt av å gi datteren min det perspektivet – at du må stå på kravene og løfte neven når du mener at ting ikke går i riktig retning. → obosbladet@obos.no

Lubna Boby Ja ery

– Jeg drømte om å være lykkelig. Man gjør vel det før hva man forstår hva ordet lykke betyr. Jeg ville ha det godt og være glad. Jeg drømte nok også om Levi’s-bukser og Ball-gensere – sånne ting som jeg ikke fikk.

– Living Lab er nybro sarbeid for oss i OBOS. Det har vært innovasjon i hvordan vi skal bo, men også i måten vi har jobbet på. Jeg synes det er bra at OBOS tør.

Målet vårt er å ska e boliger til folk, og som Norges største utbygger må vi ta et ansvar. Hvem andre enn OBOS kan vel ta lederskap til framtidens boligbygging, spør Ingemund Skålnes, daglig leder i Living Lab.

Livet i laboratoriet

I over to år har beboerne i OBOS Living Lab på Vollebekk testet og forsket på hvordan vi skal bo i framtiden. Det har bydd på ust av innsikt og erfaringer – og noen overraskelser.

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Hampus Lundgren

Det ser ut som en vanlig boligblokk på Vollebekk, men på innsiden av OBOS Living Lab skjer det noe helt spesielt. I tillegg til at blokka er et hjem for familier, single, gamle og unge, er det også en arena der beboerne selv skal teste ut nye teknologiske, sosiale og fysiske løsninger. Beboerne har forpliktet seg til å delta på et visst antall workshops og andre former for erfaringsutveksling mens de bor der. Målet med å teste, er å lære hva som fungerer i virkeligheten, utvikle ideer i fellesskap og nne ut av hvordan framtidens bolig kan bli enda bedre og mer bærekraftig.

Rask innovasjon

– Det er trangt om plassen i urbane strøk. I framtiden er det større krav til å få mest mulig kvalitet ut av kvadratmeterne, samtidig som vi ivaretar klimaet og bygger boliger til en pris som folk kan betale. Dette var noen av årsakene til at OBOS etablerte Living Lab. Her kan vi teste ut ting, og vi kan måle og sjekke responsen blant beboerne, kjapt. Vi har testet alt fra produkter, materialer og tekniske løsninger til fellesskap, deling og ulike boformer, og vi har lært veldig mye på kort tid, sier daglig leder i labben, Ingemund Skålnes.

Innendørs lyshage

De første beboerne yttet inn høsten 2021, og i løpet av drøye to år har det blitt hentet inn og delt mye innsikt om framtidens bolig. En ting som beboerne har testet er en dagslyshage. Den ligger i fellesrommet i første etasje, og er et sted som scorer høyt på lista til beboerne.

Mange starter dagen her før de går på jobb. – Dagslyshagen er plassert i kjernen av bygget – der det ofte er mørkest og dårligst inneklima. Dagslys skal ha positive helsee ekter på alt fra overskudd og mental helse til søvnkvalitet, og hagen er en del av et forskningsprosjekt der samarbeidspartneren vår Incube Lightning og det spanske universitet ETSAB skal teste hvordan dagslys, simulert dagslys og grønne planter påvirker oss. Dagslyshagen er populær blant beboerne våre, og noe vi tenker er overførbart til eksempelvis seniorboliger der det bor eldre som kanskje sliter med å komme seg ut i den mørke tida, sier Skålnes.

Fellesvaskeriet på topp

Et annet rom som er populært hos OBOS Living Lab, er fellesvaskeriet.

– Det er et veldig overraskende funn. I undersøkelser kommer vanligvis fellesvaskeriet langt nede på lista over hva folk vil ha, men i Living Lab er vaskeriet et av de mest populære rommene. Tilbakemeldingene er at dette delvis har med plasseringen av vaskeriet å gjøre. Det er stort og lyst med store vinduer ut mot gata, og det føles dermed tryggere enn om det hadde ligget innerst i en mørk kjeller. Det er også et stort, praktisk brettebord her som gjør at man kan bli stående litt og slå av en prat med naboen. Det gjør det til en sosial sone der ingen stiller spørsmål til hvorfor du er der. Før i tida kunne vi oppleve de samme små møtene for eksempel i køen på postkontoret, men i dag er mange av de uformelle møteplassene

OBOS Living Lab

• I OBOS Living Lab på Vollebekk i Oslo utforskes fremtidens boliger. I boligblokken er det 34 utleieleiligheter fordelt på seks etasjer, og 50 beboere.

• Her bor det en sammensa gjeng med leietakere som representerer mennesker i ulike livsfaser og bakgrunner, helt vanlige mennesker og familier, unge og gamle, par og single.

• Sammen med OBOS, akademia og samarbeidspartnere skal beboerne være med på å teste nye ideer, konsepter og løsninger. Målet er å finne ut hva som faktisk virker, og hvordan boligen kan hjelpe oss å leve gode liv i fremtiden.

• Et tverrfaglig team av alt fra arkitekter til sosialantropologer jobber med konseptet, og OBOS har med seg en rekke innovative samarbeidspartnere på laget.

←

Naboene i Living Lab møtes gjerne til aktiviteter og fellesskap, og det er både turgrupper, dyrkegrupper og matlagingsgrupper i blokka. Else Bakkehaug skal snart være med på sykurs i fellesstua sammen med naboene.

→

–

Vi tror at framtidens bærekra ige løsninger oppnås gjennom samarbeid. Vi har samarbeidet med store og små aktører, og det krever at vi deler og analyserer ting sammen, sier Ingemund Skålnes. Her si er han i lyshagen – forskingsprosjektet til samarbeidspartner Incube Lightning.

e ektivisert bort. Hvordan kan vi skape disse møteplassene i 2024? Dette er viktige spørsmål for oss som utbyggere, forklarer Skålnes.

Deling i framtiden

I framtiden vil mange av oss bo på færre kvadratmeter, og ulike delekonsepter er identisert som et grep for at framtidens hjem skal møte ambisjonene for både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. I Living Lab testes ulike delekonsepter for å forstå beboernes behov og hvordan de opplever disse løsningene. I bokollektivet i andre etasje deler noen av beboerne både stue, kjøkken og bad.

– Vi må endre måten vi bor på, men det å bo i et kollektiv rokker litt ved den rådende tankegangen for hvordan vi skal bo som voksne. Framtidens bokollektiv skal ikke være et student- eller et «hippiekollektiv», men for folk est – for deg og meg. I dag er delingsøkonomi en naturlig del av livene til mange av oss, men hva ønsker vi å dele der vi bor, og hvordan skal et moderne kollektiv utformes?

Det enkle svaret er at bo-konseptene må være enkle, gode og praktiske.

Skålnes synes bokollektivet har vært og er et veldig spennende prosjekt, og forteller at erfaringene vil komme til nytte når det skal bygges bofelleskap i andre prosjekter senere. – Tilbakemeldingene fra beboerne går blant annet ut på at fellesrommene bør ha avgrensede soner der det er mulig å gjøre ting samtidig med at naboene er der, men uten å forplikte seg å henge sammen. At stuer og fellesrom bør deles opp i ulike soner slik at noen kan se på TV mens andre har besøk. I det store fellesskapet ligger mye i detaljene, alt fra akustikk til om en dør bør ha smekklås eller ei. Dette er innsikt vi tar med oss når vi skaper nye rom i framtiden, og erfaringene skal overføres til andre prosjekter.

Hyggelig og sosialt

– Her bor jeg, sier Else Bakkehaug (67) og åpner døra til rommet hun leier i bokollektivet. Else leide ut huset sitt i Lofoten og yttet

→

Else Bakkehaug fly et fra Lofoten for å bo i bokollektivet i Living Lab på Vollebekk. Hun stortrives på 30 kvadratmeter.

inn i en treromsleilighet i Living Lab sammen med datteren sin i 2021. Da datteren yttet ut, yttet Else videre til en toroms i samme etasje. «Du skal ikke prøve deg i kollektivet, da», spurte en av prosjektlederne i OBOS. – Ja, hvorfor ikke, tenkte jeg og så yttet jeg inn her. Nå har jeg bodd i ulike boliger og etasjer i Living lab, og jeg liker meg aller best i bokollektivet. Det er sosialt og nt. Det er så hyggelig å komme hjem etter en lang dag på jobb, og så står to av naboene og baker brød på felleskjøkkenet og hører på n musikk. Rommet til Else er 30 kvadratmeter stort, og rommer et lite tekjøkken, en sovealkove og en sofakrok. I tillegg har hun eget bad. – Folk er opptatt av ting, men vi trenger ikke så mye. Verden trenger at vi tar litt mindre plass, og deler mer. Jeg synes miljøaspektet ved Living Lab er viktig, og det er gøy å teste alt fra hvordan det er å bruke elsykkel i byen til kildesortering. Det var også interessant å se hva noen minutter i lyshagen gjør for helsa. Det gir de nitivt et pi før man skal på jobb.

– Dette er framtidens hus, og jeg trives godt, selv om jeg er litt eldre enn de andre som bor her. Ikke bare litt eldre, sier Else og ler.

– Hva sier familie og venner om at du bor i kollektiv?

– De som kjenner meg er ikke overrasket. Jeg har bodd i ere kollektiv tidligere, både når jeg har studert i utlandet og når jeg har reist rundt i verden. Barna har dessuten vært med på reisene helt siden de var små, så de er vant til det, og de liker det.

Ved vinduet står det en symaskin og på veggen henger det et verdenskart. Bilder og interiør vitner om en dame som har reist mye. Else kunne ha pensjonert seg fra jobben som språklærer, men er så glad i å være med folk. Pensjonisttilværelsen tenker hun å tilbringe hjemme i Lofoten. I bokollektiv.

– Det står mange store hus rundt omkring som det bor ensomme mennesker i. Jeg drømmer om å reise nordover igjen, kjøpe et stort hus og lage et kollektiv der. Dette er nemlig en veldig n måte å bo på. → obosbladet@obos.no

Vil du være med og forme framtidens

OBOS?

Er du OBOS-medlem som ikke bor i et OBOStilknyttet borettslag? Har du lyst til å være med på generalforsamlingen i OBOS? Da må du melde deg på delegertmøtet!

Fristen er 9. april, og du finner mer informasjon og skjema for påmelding på obos.no/delegat.

Dersom du bor i et OBOS-tilknyttet borettslag, så velges det en delegat til generalforsamlingen i OBOS på generalforsamlingen i ditt eget borettslag.

Viktige datoer i 2024

1. april

Frist for medlemmer til å sende inn forslag til generalforsamlingen i OBOS. Send inn forslag på obos.no/forslag

9. april

Frist for å melde seg på delegertmøtet. Påmeldingsskjema finner du her: obos.no/delegat

16. april kl. 17.00

Delegertmøte for valg på delegater (digitalt møte).

11. juni kl. 16.30

Generalforsamling i OBOS (digitalt møte).

Mange års erfaring innen reparasjon, service, oppussing, ombygging, vedlikehold og vask av alle typer avfallsbrønner og containere.

Husk at avfallsbrønner bør ha service minst en gang i året. Kontakt oss for å få et uforpliktende tilbud.

KrafTek AS www.kraftek.no

E-post: post@kraftek.no

Tlf: 96 95 95 96

OBOS’ boligby e Åge og Inger Lise by a ut hus med ny leilighet

Side 42

Spar smart

Få mer ut av pengene dine i år

Side 49

Hjemme

hos

Pent med pastell

TEKST: Eilert Fredlund Bjander

FOTO: Hampus Lundgren

– Hvordan endte du opp på Ulven?

– Det var litt tilfeldig egentlig. Jeg solgte leiligheten min på Grünerløkka og var klar for å nne et nytt sted å bo. Så fant jeg ut at det var en ledig leilighet her på Ulven og gikk for det. Ettersom leiligheten var ny og hadde fastpris, slapp jeg budrunder, noe som gjorde hele prosessen lettere. Jeg kjøpte leiligheten høsten 2021 og yttet rett inn.

– Hvordan trives du så langt?

– Jeg trives godt, det har vært hyggelig å bli kjent med de som bor her. Vi har blant annet et hagelag her, og et trimrom i kjelleren som er veldig nt. Også er det gøy å ha blitt kjent med området nå som jeg har bodd her litt. Det er for eksempel ikke så langt til Grefsenkollen og andre ne områder.

– Hva liker du best med å bo på Ulven, og hva har overrasket deg mest?

– Jeg liker best de hyggelige naboene jeg har blitt kjent med. Som nevnt er det sosialt her, det skjer veldig mye på Ulven og det synes jeg er bra. Det som har overrasket meg mest er at OBOS er slik en pådriver for å gjøre positive tiltak her. Nabolagshuset for eksempel, som alle beboere kan låne for å ha quiz, temakvelder eller show. Det er en skikkelig god samlingsplass. Også har OBOS en kunstnerbolig her hvor det virker som at kule folk og utstillinger kommer inn.

– Fortell li om leiligheten din, hvilken stil har du gå for i innredningen?

– Tja, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive stilen, annet enn at den er fargerik. Jeg elsker farger og har prøvd å benytte meg av det så mye som mulig. Så prøver jeg å nne ting, mønstre og farger som passer sammen. Veggene har jeg for eksempel malt selv, mens pappa har laget den blå TV-benken min.

Her kjøpte jeg

HVEM: Ane Engelstad (37)

HVOR: Ulven, Oslo

BORETTSLAG: Ulven Park

BYGGEÅR: 2021

ARKITEKT: LPO Arkitekter

HJEMME

↑

Ane Engelstad trives godt i den fargerike leiligheten hun virkelig har gjort til sin egen. Hun kjøpte den i 2021 da den var flunkende ny.

❶

Beliggenheten

Ulven er et område i full utvikling, og Ane lar seg begeistre over tilbudene som dukker opp og livet som blir til der.

❷

Leiligheten

Med sine 81 kvadratmeter er leiligheten av bra størrelse, og gir Ane god plass til å boltre seg. Blant annet har hun plass til et helt eget hobbyrom, med vev og andre gøyale ting le tilgjengelig.

❸

Bore slaget

Det er flust med sosiale muligheter på Ulvenparken Bore slag, noe Ane se er stor pris på. Fra toppleiligheten har hun også oversikt over nabolaget si , samtidig som hun har utsikt helt ned til sentrum.

Et bedre bytte

Åge og Inger Lise følte tiden var inne for å ytte fra eneboligen sin. En leilighet var det naturlige neste steg, men veien dit var ikke like opplagt.

TEKST: Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus Lundgren

– Det ser jo litt trolsk ut. Vi får håpe at tåka letter slik at dere får tatt noen ne bilder.

Åge Syversen (70) blir stående en stund ved vinduet som hindrer trolltåka fra å omfavne stuen også.

Herfra skal utsikten vanligvis være god, lover kona, Inger Lise Syversen (67).

– På oppholdsdager kan vi faktisk se helt ned til Fredrikstad sentrum.

Det er drøye tre kilometer fra Haraldåsen til sentrum, med andre ord ikke en utsikt man skal kimse av. Og det er en utsikt Åge og Inger Lise kanskje aldri hadde fått opplevd, om de ikke hadde snublet over OBOS’ Boligbytte for omtrent et år siden.

Frøet plantes

– Vi diskuterte det i stad, hvordan oppdaget vi denne muligheten? Jeg tror ikke vi visste om boligbytte da vi begynte å kikke etter et nytt sted å bo, forteller Åge.

Det var i januar 2023 at han og Inger Lise begynte letingen. De ville ikke ytte langt, området rundt Fredrikstad var fortsatt det eneste aktuelle. Grunnen til at de i det hele tatt ville ytte var ganske enkel: Den gamle eneboligen var ikke lenger like praktisk som den hadde vært. Åge og Inger Lise var begge pensjonister og ikke lenger noen ungfoler.

OBOS boligby e

• En ordning som lar deg by e inn din gamle bolig med en helt ny bolig fra OBOS.

• Boligen du skal selge må ha vesentlig lavere verdi enn den nye og ligge i et sentralt område.

• Med OBOS Boligby e kan du få en garantert salgssum før du signerer kontrakt for den nye boligen. OBOS fikser alt det formelle med å selge boligen din.

Nei, det er ikke et Tidemand og Gude-maleri, men utsikten utover Fredrikstad fra toppen av Haraldåsen.

→ OBOS sine blokker på Haraldåsen har vakre fasader i tre, som står i klar kontrast til de kalde vinterfargene.

←

Åge og Inger Lise myser mot sola som har begynt å tvinge seg gjennom trolltåka i si nye hjem.

– Vi tenkte på alt rundt, som det å slippe å male huset og å klippe plenen. Vi ville ha alt på en ate, slik at vi skulle klare oss også når vi blir enda eldre, forteller Inger Lise. Åge utdyper at det derfor kun var leilighet som var aktuelt da de bestemte seg for å ytte fra eneboligen. Men det koster med ny leilighet, også i utkanten av Fredrikstad. Og, de måtte få solgt huset, lettere sagt enn gjort i dagens vanskelige boligmarked. Ikke at det var noe å utsette på husets kvalitet, Åge og Inger Lise bygde det tross alt selv, tilbake i 1993.

– Så ja, økonomien var en faktor i yttingen. Hva hadde vi egentlig råd til og hva ville skje med huset? Det var derfor vi fattet interesse for det megleren sa på visning i januar i fjor: «Har dere hørt om boligbytte?», minnes Inger Lise.

Et overbevisende opplegg

Fra sofaen i den moderne stua ser hun for seg hendelsesforløpet sammen med Åge. De har

for lengst trukket tilbake fra vinduene og den fortsatt påtrengende trolltåka.

– Jeg var litt skeptisk i starten, men snudde fort, innleder Åge.

På visningen forklarte megleren dem hvordan boligbytte fungerer. At OBOS da kjøper huset deres for markedspris, slik at de slipper å styre med salget selv.

– Da vi fulgte dette opp ble vi positivt overrasket over hvor seriøst det var. Opplegget virket veldig skikkelig og troverdig, fortsetter Åge.

Inger Lise legger til at det gikk fort i svingene da de endelig bestemte seg for å prøve boligbytte.

– En megler var innom og ga oss en pris på huset vårt, og så kom takstmannen for å kontrollere og veri sere at prisen var riktig. Det var den heldigvis.

Men viktigst av alt var det en pris både Åge og Inger Lise var fornøyd med. Det hadde kun gått noen kalde januardager fra megleren introduserte boligbytte for dem, til de omtrent

Det er varmere i leiligheten, men Åge og Inger Lise stiller seg tappert opp ute i den skarpe vinterkulda på Haraldåsen.

var ferdig med prosessen. Den nye leiligheten de hadde lyst på var bare en hårsbredd unna. Det eneste som gjensto, var en bekreftelse fra OBOS sitt hovedkontor om at de faktisk ville kjøpe huset.

Når enden er god …

– Da satt vi og bet negler, altså, humrer Åge.

Det er langt fra neglebitestemning nå, godt plassert i sofaen i leiligheten de jobbet sånn for. Inger Lise minnes tiden de gikk og ventet på svar fra OBOS.

–

Jeg tror egentlig ikke det tok så lang tid. Hvis jeg husker riktig kom det endelige svaret to-tre uker etter at prisen på huset var satt av takstmannen. Men vi var jo nervøse, så for oss føltes det som en evighet.

Og som man sier i eventyr, når enden er god er allting godt. OBOS ville ha huset, og kjøpte det for prisen som ble satt av takstmannen.

Med midlene fra hussalget på bok, kunne dermed kunne Åge og Inger Lise omsider ska e seg leiligheten de hadde så lyst på.

– Jeg må si, jeg er sannelig ikke sikker på om vi hadde klart å gå for dette om ikke boligbytte hadde entret banen. Det ble ganske avgjørende rent økonomisk, forteller Åge.

De fryktet at de ellers ville sittet igjen med huset, at det ville bli vanskelig å få solgt. For Åge og Inger Lise hadde det vært et marerittscenario, og et de ikke hadde hatt råd til. Med boligbytte ble den risikoen fjernet.

– Det var utrolig deilig å slippe ansvaret med å selge. OBOS selger på en måte huset for oss, og nye kjøpere vil ha dem som motpart, ikke oss. Vi er ute av prosessen, og det er kjempebehagelig.

Åge smiler fornøyd. Både han og Inger Lise trives godt i den nye leiligheten. Den er både praktisk og hjemmekoselig, enkel å vedlikeholde. De har allerede levd 45 år sammen, og på Haraldåsen skal det bli mange gode år til.

Og for det, retter Åge og Inger Lise en stor takk til boligbyttingen som hjalp dem på veien. De ville aldri vært opplevelsen foruten. → obosbladet@obos.no

Skreddersydd lån for deg

OBOS-banken gir OBOS-medlemmer ekstra gode lånevilkår ved kjøp av ny bolig fra OBOS eller OBOS Block Watne.

De gode vilkårene har tre grunner: OBOS ønsker å selge boliger til medlemmene, OBOS tror på sikkerheten i egne prosjekter og OBOS ønsker å ha den beste boligbanken. Vi er spesialister på å nne en nansieringsløsning som passer for medlemmene våre, uavhengig om du skal inn på boligmarkedet for første gang, vurderer OBOS Bostart eller OBOS Deleie, eller ønsker å kjøpe med vanlige vilkår. OBOS Nyboliglån er spesielt gunstig for alle som har fylt 34 år. Så lenge du har lån hos oss, beholder du den gode renten – uavhengig av alder og lånebeløp. Boliglån Deleie er også et spesialtilbud nyboligkjøpere kan vurdere.

Fordeler med lån i OBOS-banken:

• Skreddersydd lån for deg som kjøper i et nytt boligprosjekt fra OBOS eller OBOS Block Watne. Vi ordner alt det praktiske med delutbetalinger og oppgjør.

• Fra 27.11 er renten på OBOS Nyboliglån

5,49%. Låner du 2 mill. kr. over 25 år koster det totalt 3,7 mill. kr. E ektiv rente 5,68%. Kostnad: 1,7 mill. kr.

• Fra 27.11.2023 er renten på Grønt boliglån 5,24%. Låner du 2 mill. over 25 år, koster det totalt 3,62 mill. kr. E ektiv rente 5,41 %. Kostnad: 1,62 mill. kr.

• Du kan låne inntil 85 % av kjøpesummen. Trenger du mellom nansiering, får du den samme gode renten forutsatt at lånet på din nåværende bolig også er i OBOS-banken.

• Når du søker lån til ny OBOS-bolig, får du alltid høyeste prioritet. Med andre ord; vi hjelper deg først.

• Fyll ut vår enkle lånesøknad på obos.no/lan

x Sjekk selv: Sammenlign vilkår på Finansportalen.no. Husk å velge «Alle» på «Forutse er medlemskap» slik at du får opp bankens beste betingelser.

Alle typer bolig

Vi hjelper deg med lån til boligen du ønsker deg, enten den er brukt eller ny, stor eller liten, OBOS-leilighet eller enebolig, sentralt eller landlig.

Evig ung?

Uanse om du kjøper nyeller bruktbolig, får du gode vilkår hvis du er under 34 år. I OBOS-banken kan du beholde fordelene også e er at du fyller 34 år. Produktet kalles Evig Ung, se obos.no/bank.

Over 60 år?

Seniorlånet OBOS Li Extra gir deg mulighet til å låne med sikkerhet i boligen din, uten å betale avdrag. Ta kontakt med OBOS-banken for mer informasjon.

Foto: Nadia Frantsen

Visste du at

dine dagligdagse gjøremål hjelper oss med å varme opp tusenvis av

hjem og arbeidsplasser i Oslo?

Øistein Gamst Sandlie

Administrerende direktør

OBOS-banken

Smart spart

→ Høye boliglånsrenter, økte matvarepriser, dyr strøm og lavere sparing. Hvordan få mer ut av pengene i 2024?

DINE PENGER

Et ny år er godt i gang og for mange gir det ekstra mot til nye rutiner og prosjekter. Jeg skal ikke skryte på meg å være god på nyttårsforsetter, men hvis jeg skal komme med ett økonomisk råd med ikke alt for høy terskel, så er det å ta en titt i nettbanken for en privat «state of the union».

Etter en rekordhøy sparerate på hele 14 prosent i 2021, har prosentvis sparing av disponibel inntekt falt helt ned til 2,9 prosent for tredje kvartal i 2023, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Det er ikke så overraskende at vi sparer mindre når det gjennom de siste tre årene har vært 14 rentehevinger og dyrere levekostnader. Men med mindre sparebu er kan gode råd vise seg å være lønnsomme.

En god øvelse kan være å nne ut hvor du bruker mest penger, og hvor du kan stramme inn. Har du sparepengene dine på en konto med god rente? Har du mulighet til å påvirke lønnen din ved å forhandle, bytte jobb eller ska e deg en ekstra inntekt? Er du sikret ved eventuell sykdom eller uhell?

Få oversikt og kontroll

Det første du bør gjøre er å sette opp et budsjett over faste inntekter og utgifter. Har du dyre lån som kredittkort og forbruksgjeld, bør du legge en plan for hvordan du kan kvitte deg med disse. Deretter bør du se på hvor mye du kan klare å spare fast hver måned. Ingenting er gjort over natten, men veien til bedre kontroll over økonomien starter med å bestemme deg for at du har lyst å ha det.

Når folk søker lån i OBOS-banken, bruker vi

Banken for medlemmer

• Som OBOS-medlem får du de beste betingelsene i OBOS-banken på sparing, lån og daglig bruk

• Ingen årsgebyr, gratis bankkort og mobilbetaling med Apple Pay eller Google Pay

• Sparekonto med 4,25 prosent rente fra første krone

• OBOS-banken tilbyr OBOS-medlemmer personforsikringer gjennom Tryg, til ekstra gode priser Obos.no/bank

SIFOs referansebudsjett til å beregne nødvendige levekostnader. Dette kan du også benytte! Når du får full oversikt, ser du også hvor mye som kan settes av til sparing.

Trygghet med bu er Å spare litt er mye bedre enn ingenting, og det å ha en bu erkonto med fast trekk fra brukskontoen, er noe jeg anbefaler alle. I OBOS-banken får du sparekonto med 4,25 prosent fra første krone, og med 24 gebyrfrie uttak i året, har du har pengene lett tilgjengelig dersom du skulle få behov for dem. Hvor mye penger du bør ha på bu erkontoen avhenger blant annet av hvilken livsfase du er i, og hvilken inntekt du har. En tommel ngerregel fra de este forbrukerøkonomer er at du sparer opp en sum som tilsvarer to ganger det du får utbetalt hver måned. Uforutsette utgifter har en lei tendens til å dukke opp når det virkelig ikke passer, men med bu erkonto i bakhånd, er du bedre forberedt om noe skulle skje.

Livsstilssikring

Avslutningsvis vil jeg slå et slag for personforsikring. Uforutsette hendelser kan skje, der livet kan få en brå vending. De økonomiske konsekvensene kan bli store ved å bli varig ufør, og da er det utrolig viktig at livet og helsen din er forsikret. Som bankmann, ektemann og pappa til to barn er mitt beste råd at du sjekker nøyaktig hvilke forsikringer du har og vurderer om det er tilfredsstillende. Gode personforsikringer er den viktigste tryggheten du kan gi deg selv og familien.

Fargefest

Med malekost ble OBOSleiligheten fra 60-tallet ny

Side 52

3 tips

Hjemmeseier

TEKST: Caroline Korsvoll

FOTO: Ragnar Hartvig/Bohus

– Det er urolige tider. Noen søker skogens ro og det som er trygt og godt mens andre vil ha det eklektisk, moro og fargerikt. For å ta det siste først: Fargene kommer! Vi trekker fargene fra motebildet med oss inn, og tilfører hjemmet vårt mer farger og mønster. Mange av oss vil ha farger som gjør oss glade og i godt humør. Alle valører av rosa – fra den sarte og sukkersøte til magenta –samt blått, gult og oransje gjør seg gjeldene i 2024, sier Rikke Nymoen, kreativ leder i Bohus, om interiørtrendene for 2024.

Bestemor på banen

Nostalgien vekker trygghet og hjemmekos, og den såkalte grandma core-stilen, eller bestemor-stilen, minner oss om verdien av hjem og familie.

Stilen refererer til typisk bestemor-aktige ting som for eksempel småblomstret mønster på tapet og duker, og blonder. Rikke Nymoen er tydelig på hva du bør plukke med deg fra bestemors loft.

– De gamle, forgylte bilderammene og blondedukene samt glass, vaser eller servise i porselen og krystall. Men husk at trender handler om å plukke elementer som gjenspeiler personligheten din – ikke å skape et kataloghjem. Vi begynner å bli lei av de perfekte hjemmene på sosiale medier.

Ordning og reda

Caroline Leithe har rydding som fulltidsjobb

Side 60

Ned på jorda – Formspråket er organisk med buer og runde former, og møblene søker ned mot jorda. Sofaene er voluminøse, de slanke bordbeina har bli ersta et søylefø er og sengene er kompakte og «nedpå». Møblene er bokstavelig talt mer jordnære.

Edgy

Vi henter inspirasjon fra både 60, 70, 80 og 90-tallet, men vi se er ting sammen på nye måter slik at det blir mer edgy. – 70-tallstrenden er mer ren enn vi husker den, og 80-tallet kommer med stålrør og krom i lamper, sofaer og stoler.

Spinnvilt vakker

Ola Bruvik bærer ko en med stolthet

Side 63

INSPIRASJON

Bestemor-stilen

Det er urolige tider i verden, og vi merker nedgangstidene her hjemme. Når det stormer rundt oss, er det ingenting som føles tryggere enn å besøke hos bestemor. – Bestemor-stilen handler om det romantiske, hjemmekoselige og nostalgiske, og vi ser mye blomstermønster, blonder, farget glass og krystall.

Velnyansert

Da Elena og Mathias kjøpte leiligheten på Enerhaugen, var alle ater hvite – et blankt lerret for deres fargerike visjon.

TEKST: Linn Carin Dirdal FOTO: Pernille Münster STYLING: Kathrine Hovind

Elena Bentzen (29) og Mathias Solheim (29) hadde vært på over 30 visninger da leiligheten i en av OBOS-blokkene på Enerhaugen i Oslo dukket opp. De 50 kvadratmeterne fra 60-tallet, var fordelt på en liten entré i én etasje, med trapp ned til stue, kjøkken, bad og soverom.

Leiligheten var ikke stor, men en raus vindus ate på den ene veggen i allrommet, åpnet romfølelsen. Beliggenheten var dessuten helt særegen: Leiligheten lå under gateplan, men i en skråning som ga utsikt til tretoppene fra Gartnerløkka utenfor.

Det var helt unikt å nne en leilighet i krysset mellom Grønland og Tøyen, som lå under bakkenivå, men som likevel hadde parkutsikt!, forteller Elena.

Flere av de originale detaljene var bevart, inkludert spileveggen og rekkverket mellom etasjene. Alle innvendige ater var dessuten hvite – et blankt lerret for Elena, som kriblet etter å fylle hjemmet med farger.

– Vi var egentlig i ferd med å by på en annen leilighet da denne dukket opp, så vi heiv →

→

Vindusveggen i allrommet gjør at leiligheten på Enerhaugen oppleves større, mens dagslyset endrer fargene i interiøret gjennom døgnet. De gule gardinene fra Jotex, er valgt fordi de gir «en god solnedgangsfølelse», ifølge Elena.

Kalmar-stolene i stålrør og kordfløyel, er fra Homeroom.

Malt i rødt står den originale spileveggen som en skulptur i rommet. Velursofaen er fra Sofacompany, flisebordene fra Jotex og lenestolen er retro Ikea. Rislampeskjermene er fra Rusta, festet på en pendel fra Nordic Nest. Med fargepærer kan varmetonen i lyset enkelt endres og fremkalle den lune stemningen paret er så glad i. Veggen er malt i NCS S 2020-Y50R, taket i S 1515-R40B.

→ Knaggskålen av Stine Aas for Northern er perfekt avlastning for både nøkler og handlene ved inngangsdøren.

→ Elena jobber i TV-bransjen, men har vært oppta av interiør siden hun var liten. – Jeg er veldig glad i 70- og 80-tallsretro, men som likevel føles moderne. Og maksimalisme!

oss rundt og kk komme på førvisning. Det var brødsmuler på kjøkkenbenken og sengen var uoppredd da vi kom, men vi falt for den likevel.

Cocktailaktig peiskosstemning

Paret kjøpte leiligheten i 2022, og yttet inn samme sommer. Kort tid etter, kk de besøk av Thea Fremo Amundsen i Couleur fargestudio. Hun brettet ut en haug med fargeprøver og oversatte ønsket deres om å skape en lun, cocktailaktig peiskosstemning om til fargekoder.

– Når alt er beige, hvitt og moderne får jeg hotellromfølelse, da klarer jeg ikke å slappe av. Farger skaper stemning, de gir følelsen jeg ønsker å fremheve i et rom. Jeg visste hvilken

vibb jeg ville ha hjemme, men trengte hjelp fra noen med kunnskap om farger, og kontaktet derfor Thea på Instagram, sier Elena, som jobber som produksjonskoordinator i TV-bransjen.

– Thea har enorm kompetanse på hvordan farger opptrer i ulikt lys, og hvordan de forskjellige nyansene jobber sammen. Hun gjorde meg mindre redd for å bruke tunge farger hvor det ikke er så opplagt. Da jeg sa til henne at jeg ønsket meg lilla tak, fant hun fargetonene som ville spille best sammen med det.

Flere nyanser i samme farge

Det lilla taket i leiligheten er et av Elenas favorittgrep i hjemmet. Fargen opptrer ulikt gjennom rommet – fra mørk lilla over

←

Maleriet på veggen er kjøpt på Fretex for en hundrelapp, og har vært med Elena gjennom flere fly erunder. Pynteputene er fra HM Home, det paisleymønstrede sengetøyet er fra Høie og det blåstripete sengese et er fra Kid.

På soverommet er himlingen blå, veggene aprikosfargede og listverket rosa. Rosatonen er inspirert av et tapet fra rommet Elena sov på hos bestemoren – et kjært minne som nå er ta med videre inn i hennes eget hjem. Rislampen er kjøpt brukt, stumtjeneren er retro Ikea, mens de doble gardinene fra gulv til tak, er fra Jotex.

sofagruppen, hvor lysinnslippet er lite, til nesten hvitt ved vinduet der det kalde dagslyset strømmer inn. Lillatonen er nydelig avstemt med de terrakottafargede veggene i stuen og spisestuen, og det dyprøde kjøkkenet i samme rom.

–

Når jeg setter meg i sofaen for å se på TV, ender jeg ofte opp med å beundre fargekombinasjonene i bakgrunnen i stedet! Vi får også mye sol inn om sommeren. I tre-tiden er det et lysspill bak trærne utenfor vinduet som danser på veggen inne. Måten terrakottafargen på veggen tar imot sollyset på, er noe av det vakreste jeg vet.

Den originale spileveggen er malt i rødt, og binder sammen entreen og resten av leiligheten på hver sin side av trappen. På soverommet

glir blåtonen i taket over i himmelen utenfor på skyfrie dager, og gjør at det lille arealet oppleves større. Rosatonen på listverket er inspirert av en tapet som Elena husker fra rommet hun sov på hos bestemoren: et mykt korallrosa mønster av svaner som øy i okk.

Jeg krøp inntil den tapeten da jeg var liten og skulle sove. Det er et kjært barndomsminne, som vi har bevart her.

Soner i samme rom Farger er ikke bare stemningsskapere i leiligheten. De brukes også aktivt for å dele hjemmet inn i ulike soner, godt underbygget av ulike nyanser av tekstiler, møbler og andre detaljer. Spisestuen ved vindusveggen – innredet med lyst treverk, lysegule gardiner og

→

Det dyprøde kjøkkenet, malt i NCS S 3060-R, framstår som en egen sone i allrommet, hvor flisene fra Flisekompaniet får et lunt preg med sandbrun fug. Bildet på veggen er av Pe er Wang.

Pendelen fra Finn.no, var opprinnelig ma , men Elena har polert den for å gjøre den mer lik en discokule. Vasen er fra &klevering og spisebordet er Ikea x Hay, kjøpt brukt.

→

→

Det lille maleriet på stueveggen er av den kanadiske kunstneren Dana Barrington, som Elena oppdaget på Instagram. Skulpturen og rørlampen er begge fra Ikea.

→ Den originale spileveggen er malt i rødt, og binder sammen entreen med resten av leiligheten i andre enden av trappen. Rislampen er fra Søstrene Grene.

olivengrønne spisestoler – står i kontrast til sofagruppen ved siden av, med konjakkfarget velursofa og avlastningsbord i dyprøde iser.

– Å gå fra spisebordet til sofaen skal føles som å skifte rom, forklarer Elena, som også har et svært bevisst forhold til materialer og over ater.

– Det er det samme med teksturer som med farger, jeg liker når materialene spiller på lag med lyset. Fløyelssofaen for eksempel, gir et tydelig skyggespill i møte med lys. På soverommet er teksturen i de brune, lange gardinene nesten som bobleplast, hvor lyset skaper mønster i tekstilet, forteller hun.

Møblene er stort sett kjøpt brukt, og Elena har en særlig forkjærlighet for vintage Ikea-møbler. Faktisk har hun «retro Ikea» som Finn-varsel, og er aktiv i skattejakten.

Leiligheten har paret malt selv, med hjelp fra begges foreldre.

– De var skeptiske mens vi holdt på, det kunne jo se litt Pippi Langstrømpe-aktig ut underveis. Men da alt kom på plass, så man helheten og visjonen bak. Jeg har aldri følt at fargende er invaderende eller blir for mye, tvert imot – jeg ønsket meg en lun stemning, og det har vi fått, sier Elena. Hun har et råd til andre som har lyst på farger hjemme: – Ikke vær redd for å male mørkt, eller for å male ferdig. En malt vegg i kontrast mot hvitt ser annerledes ut enn når alt er fargesatt. Fullfør og kjenn på det. Blir rommet for dunkelt, nnes det lamper! Jeg er glad i varierte lyskilder i ulike høyder. Slik kan man også skape soner med lys. → obosbladet@obos.no

Rydderevolusjonæren

– Jeg ønsker å hjelpe folk med å lage gode systemer og å få en enklere og mer e ektiv hverdag. Målet er å skape en nasjonal rydderevolusjon, sier Caroline Leithe.

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Lasse Fløde

Ryddeeksperten med det passende etternavnet, har gjort stor suksess. I løpet av to år har hun skrevet en ryddebok, vært ryddeekspert i «Rydderevolusjonen» på TV2, startet nettbutikken boxo.no og fått over 80 000 følgere på Instagram-kontoen @ordenogsystem.

Sparer tid og penger – Jeg har alltid vært en ryddig dame, men jeg ble ekstra ryddig da jeg kk barn for sju år

siden. Livet forandret seg med to barn i huset. Hverdagen ble mer hektisk, og jeg kk mindre tid til å holde det ryddig. Dessuten kom det tusen nye ting inn i huset. Derfor måtte jeg utvikle og forbedre systemene våre for å holde orden. Når man løper mellom jobb, barnehage, fotballtrening og middagslaging, er det ekstra viktig å ha smarte rutiner og faste plasser for tingene sine. Rot skaper mer stress, og det er utrolig mange goder knyttet til det å ha det

←

Alle hjem har en rotesku . Tøm den helt, få oversikt over hva som er der, og del den opp i ulike seksjoner slik at alt får en fast plass.

→ Caroline Leithe har en bachelorgrad i arkitektur fra Oxford Brookes University, og var tidligere interiørarkitekt. Nå lever hun av å inspirere folk til å få orden og system hjemme.

FAGFOLK

ryddig. Vi sparer mye tid på å slippe og lete, og vi sparer penger fordi vi slipper å kjøpe ting vi allerede har, men ikke nner. Målet er ikke at vi skal leve i «magasinperfekte» hjem, men at hjemmet skal være et godt sted å bo og leve.

Sku ene med det rare i Rydding handler om å redusere antall ting vi eier og skape gode systemer for det vi har. Men, for mange kan det å kvitte seg med ting gjøre vondt langt inn i sjela.

– Min erfaring er at folk est ønsker å ha det ryddig, men de sliter med å kvitte seg med ting. Mange av oss legger mye følelser i tingene vi eier, og tenker mye «hva hvis» eller «kjekt å ha». Men om alle tingene er «spesielle» hva er egentlig spesielt da? I snitt har vi over 400 000 ting i hjemmene våre. Alle de tingene er neppe «spesielle». Men husk, når jeg sier at man må kvitte seg med ting, så mener jeg ikke at de nødvendigvis skal kaste det. Det nnes mange alternativer til å kaste. Du kan selge tingene, gjenbruke dem på nye måter, eller gi det videre til noen som trenger det mer enn boden din. Det er bra for deg, samfunnet, økonomien din og miljøet. Og husk, minner bevarer man best i hodet eller hjertet, ikke nederst i en sku , eller bakerst i en overfylt bod.

Begynn i det små

Ryddeeksperten tror at veldig mange ønsker å få mer orden og system, men at de ikke vet helt hvordan. Hun understreker at det er viktig å involvere de vi bor sammen med, slik at alle vet hvor de ulike tingene hører hjemme. – Og ikke begynn med å rydde hele huset, for da blir du bare demotivert. Start heller med en sku eller et skap. Da føler man mestring og får energi til å gyve løs på mer. Og husk at det nnes masse tips, råd og inspirasjon der ute. Rydding, orden og system har blitt veldig «in» de siste årene.

– Hva er dine aller beste ryddetips?

– Det er to gylne regler jeg lever etter: Jeg utsetter aldri å rydde, kse eller fjerne ting som tar mindre enn fem minutter. Og jeg tar alltid med meg noe når jeg forlater et rom. Enten det er leker, fotballstrømper eller for eksempel papirinnsamlingen. Når man sjelden går tomhendt fra et rom, hoper ikke ting og rot seg opp. Og da blir dagene mer e ektive, hyggelige – og ryddige. → obosbladet@obos.no

Pernille Münster Journalist og fotograf

MIN TING

Kulturbærer

For Ola Bruvik representerer koften både opphav og tekstilkunst.

— Det har med identitet å gjøre. Det er kulturen jeg kommer fra, og som jeg viderefører og representerer ved å bruke koften. Det ligger en stolthet i å ta den på, forteller Ola Bruvik.

Han har «vokst opp i en vev», som han selv sier, sønn av to tekstilkunstnere. Til tross for at han startet karrieren i utelivs- og musikkbransjen, dyttet livet ham stadig i retning tekstil. Nå er han daglig leder i Spinnvilt, en butikk på Lilleborg i Oslo som selger utstyr til veving og annet tekstilhåndverk.

Ola har samisk slekt, og da han skulle få sin egen kofte, eller gákti som det heter på nordsamisk, hentet han inspirasjon fra antrekk i gamle bilder av forfedrene fra Jokkmokk. Drakten ble vevet og sydd av søsteren hans.

Det er masse referanser og sosiale kodekser her. Drakten er inspirert av beinsløyd, tresløyd og mønstre fra Jokkmokk-området. Beltet har tre dusker fordi jeg er gift, forklarer han.

Selv om drakten har stor betydning for Ola, spares den ikke til spesielle anledninger. For gákti er, som han presiserer, et bruksplagg. Det siste året har den vært særlig ittig i bruk, i demonstrasjoner mot vindparkutbyggingen på Fosen. Der bruker han og de andre demonstrantene plagget på vranga.

Det er en måte å vise motstand. Vi viser ikke den ne siden. Vi snur den i protest, i sinne.

Det gjorde inntrykk å se demonstrasjonene som var i Oslo, med så mange folk kledd i gákti på samme sted. Å vite at så mange er samlet om saken. Det er et kraftfullt plagg, forklarer han.

Balkonger fra Balco

– Et klimasmart valg for fremtiden!

Balco har all kompetanse i eget hus når det elder balkongprosjekter.

Egen produksjon og produktutvikling av alle typer bærekraftige balkongsystemer i moderne og effektive lokaler i Sverige.

Ta kontakt med oss for å komme riktig i gang!

www.balco.no

BYTT DØRER & SKUFFER!

Vi skifter også benkeplater

- få moderne fulldempende dør- og skuffesystemer 25ÅR I NORGE

RING MEG PÅ 970 53 157 for en GRATIS befaring og en hyggelig kjøkkenprat!

Lennart Forskvist Salgskonsulent, HerjedalsKjøkken

Et balkongsystem med Balcos eget utviklede dreneringssystem CleanLine og ventilasjon VentTec.

Ane e Kristin Bø Andreassen COO Unifractal

FRAMTID

Hjelp i lomma

→ Når varmen forsvinner og lysene blinker, må dagens boligeiere løse stadig mer tekniske utfordringer.

Det er årets kaldeste dag, men gulvvarmen i leiligheten din er borte. Du kontakter naboen for å høre om de opplever det samme, men svaret er nei – og du henvises i beste fall til teknisk dokumentasjon i uoversiktlige fysiske og digitale systemer.

Sammen med OBOS Living Lab utforsker vi i Unifractal hvordan bruk av kunstig intelligens kan bidra til sikker utprøving av nye løsninger. Har du problemer med temperatursensoren? Vis den frem til kameraet på mobilen din og bli tatt direkte til korte lmer som viser hvordan du styrer temperaturen. Hva skal du trykke på når du har utløst brannalarmen? Veiledningen dukker opp på din mobil slik at du enkelt får avstilt sentralen innen brannvesenet dukker opp og kostnadene løper.

Utilgjengelige bruksanvisninger er et eksempel på hva eiendomsbransjen kan løse med innovasjon. Folk er utålmodige, og teknologi er lite relevant før den faktisk løser et konkret behov. Vi i Unifractal ønsker å forenkle hverdagen til folk est, og å gi en enda mer kortfattet, oppdatert og brukervennlig hjelp til å leve med framtidens boligteknologi.

Illustrasjon: Oscar Grønner

På programmet

Kulturopplevelser og festivaler

Side 70

Forbrukerfrues sparetips

Gjør 2024 li le ere for lommeboka

Side 72

Kultur

Lov å le

Mens det er krevende tider for mange, er det sjampanje og galskap på scenen på Nationaltheatret. Det har skuespiller Jan Gunnar Røise tenkt mye på.

TEKST: Silje Pileberg

FOTO: Einar Aslaksen

– Det føles litt rart.

Jan Gunnar Røise (48) har nettopp tatt av seg den rosa dressen han bruker i komedien Karusell

–

Jeg er utrolig opptatt av det som foregår i Midtøsten og Ukraina. Her hjemme er det lange køer foran fattighuset hver dag. Og så kommer vi med dette stykket som ikke nevner det med ett ord.

De har snakket mye om det på teateret, forteller han. Et teater skal jo gjerne bidra i samfunnsdebatten.

– Vi forsvarer det med å spørre om det kanskje er akkurat dette vi trenger nå, en liten godtepose – å le sammen, bli ømme i hjertet og ha det bra? Hvis folk tar med seg denne lykkepillen ut etterpå, og sprer glede, så har vi jo gjort noe.

Drømte om å spille professor – Karusell ble første gang satt opp på Nationaltheatret under andre verdenskrig. Også den gangen trengte folk kanskje å le litt, mener Røise.

Stykket handler om ekteparet Blom, som har samlivsproblemer, og Doktor Holm, som bor i etasjen under og forsker på et hormon som skal gjøre høner livlige. Herr Blom ønsker at hormonet skal brukes på kona.

Men fru Blom lurer alle: Hun later som hun tar hormonene og spiller gal.

Røise har rollen som Doktor Holm. Å spille en tullete professor er noe han drømte om allerede som liten, forteller han. Røise vokste opp på en gård på landet og kk erfare

Jan Gunnar Røise

HVA: Spiller Doktor Holm i teaterstykket Karusell

HVOR: Nationaltheatret

MEDLEMSFORDEL: 20 % raba på teaterbille er

magien med teater gjennom en lokalklubb av organisasjonen 4H.

– Jeg hoppet ut på scenen som Nøtteliten, og så var alle i bygda enige om «ja, nå er han et ekorn». Det er jo helt utrolig; jeg tror det bare er vi mennesker som kan skape et eventyr sammen på den måten.

Skulle bli norsklærer

Selv om Røise elsket skuespill, bestemte han seg for å bli norsklærer. Han studerte i to år og var med i revy på fritiden. Da oppfordret en revy-venn ham til å søke på Teaterhøgskolen. «Det er jo akkurat sånne som deg som går der,» sa vennen.

Røise kom inn.

– Det var litt deilig at det var det det skulle bli. Han fikk tidlig fast jobb ved Nationaltheatret. I tillegg har han gurert i lmer som Knerten og Barn , sistnevnte kk han

OBOS’ medlemsfordeler

Mange kroner å spare på kultur, interiør og aktiviteter

Side 76

Last ned OBOS-appen

Med et digitalt medlemskort på mobilen har du alltid tilgang til våre gode medlemsfordeler

MEDLEM

Amandaprisen for. Men det var først etter rollen som Reiulf Steen i NRK-serie Makta at han skulle bli en som folk hilser på på bussen. Han synes denne kjendistilværelsen kom på et behagelig tidspunkt i livet.

– Jeg er glad for at jeg har kunnet gjøre hva jeg ville både privat og på jobb fram til nå.

En flygende Reiulf Steen

Til forskjell fra mange andre roller Røise har hatt, har Reiulf Steen eksistert på ordentlig. Røise gikk inn i jobben med ærefrykt.

Han leste alt han kom over og snakket med mennesker som hadde kjent Steen eller skrevet om ham. I tillegg reiste han til hjemstedet, Sætre i Hurum, for å få en følelse av hvem han var. Der klatret han rundt i skogen og fant blant annet restene av den gamle sprengstoffabrikken der foreldrene til Steen jobbet.

Da mørket falt på, kom det en stor fugl over ham, kanskje en trane eller hegre. Den hadde lange, tynne bein, store vinger, lang hals og langt nebb.

– Den kikket ned på meg. Da tenkte jeg at det var Reiulf Steen sine lange armer og bein og at han sa: «Du skal få tre inn i mitt liv».

Blir glad i dri sekk-karakterer også Røise ler mens han forteller. Men under ligger et alvor. For det å skulle spille et annet menneske, som har etterkommere, ser han på som et stort ansvar.

Da han tilfeldigvis kk høre at en av Steens sønner syntes han hadde gjort en god jobb, ble han svært lettet.

– I dette yrket begynner man på null hver eneste gang. Målgrupper, format og språk er ofte ulike, og barometrene «kunstnerisk vellykket» og «publikumstall» er ikke alltid parallelle. Når man får være med å oppnå begge deler, slik jeg opplevde skjedde med Makta, skal man være kjempelykkelig.

Røise har etter hvert hatt en mengde ulike roller. Noen har vært usympatiske, som i tv-serien Pørni, der han spiller en pappa som tenker mest på seg selv. Selv denne karakteren har han blitt glad i.

– Det er tilfredsstillende å få folk til å le, og tilsvarende forferdelig hvis du ikke klarer det. E er hvert har det bli mer og mer tilfredsstillende å fortelle historier som berører på andre måter også, sier Røise.

– Skuespillere jobber mye med å forstå hva som skjer mellom karakterer. Vi må prøve å forstå årsakene til at folk handler som de gjør. Da får vi et språk for det å sameksistere, og det er jo sunt. → obosbladet@obos.no

KULTUR: Hos Akvariet i Bergen finner du alt fra pingviner og sjøløver, til fisker og krypdyr. Som OBOS-medlem får du 25 prosent raba for inngangsbille . Les mer på obos.no/akvariet

KULTUR: Ta turen innom det nye Skimuseet på Holmenkollen med 50 prosent OBOS-raba ! Her får du kunnskap om snø, ski og de store polarbragdene. Les mer på obos.no/skimuseum

KULTUR: Norsk Folkemuseum viser kulturhistorie i Norge fra 1500-tallet og fram til i dag. Her får du 25 prosent raba på voksenbille og 10 prosent raba i museumsbutikken. Les mer på obos.no/norskfolkemuseum

Velkommen til Slo s ell 2024

Tønsberg Bli med på en unik festivalopplevelse blant sjø og skjærgård. I juli er det igjen duket for Slo s ell festivalen, midt i Tønsberg. Hit kommer stjerneartister som blant annet Doja Cat, Zara Larsson og Matoma, og flere headlines blir publisert i tiden framover. Det er begrenset antall bille er med OBOS-raba . Les mer på obos.no/slo s ell

Medlemsfordel: 20 % raba

Rockeopera!

Oslo Opplev høstens storsatsning, Jesus Christ Superstar på Folketeateret! En gripendeopplevelse som kombinerer musikk, sterke karakterer og en moderne tilnærming til en tidløs historie. Les mer på obos.no/jcs

Medlemsfordel: 20 % raba

Odeon Kino

Hele landetFilm er best på kino! Kom deg på kino og ta med deg venner eller familie. Li kos i mørket med popcorn og god drikke, og de nye storfilmene på lerretet. Les mer på obos.no/odeon

Medlemsfordel: 15 % raba

Månefestivalen

OBOS er stolte av å presentere Månefestivalen 2024! Musikkfest i den sjarmerende Gamlebyen i Fredrikstad.

Månefestivalen er en av landets eldste og mest sjarmerende musikkfestivaler. Festivalen finner sted i Gamlebyen Fredrikstad den 25.–27. juli med hovedscene på Tøihusplassen. Artistene Bob Geldof, Oslo Ess, No. 4,

Motorpsycho, Delera, Stig Brenner og Team Me er kun noen av de som vil entre scenen i løpet av dagene. Kjøper du bille er til festivalen bidrar du også til dri av et helårs kulturhus i Gamlebyen, en mengde gratis aktiviteter i

DIVERSE: Last ned OBOS-appen! Få medlemsbeviset re i lomma og hold deg oppdatert på medlemsfordelene og medlemskapet di . Du finner den i App Store og Google Play.

løpet av festivaldagene og et helt fantastisk økologisk gartneri. De e har Månefestivalen sammen med si publikum gjort mulig i over 20 år! Det er begrenset antall bille er så her lønner det seg å være rask. Les mer på obos. no/manefestivalen

Medlemsfordel: 20 % raba på festivalpass. Gjelder ikke dagspass

PÅ PROGRAMMET

Velkommen til Festningen!

→ 30.–31. august står blant annet Dagny, Gabrielle og mange ere på scenen! Sikre deg billetter til Midt-Norges største musikkfestival. Medlemsfordel: 20 % rabatt

Utopia 2024!

Stavanger 30.–31.august er det igjen klart for Stavangers største musikkfestival i nydelige Bjergstedparken. I or ble festivalbille ene revet bort og årets festival blir større og he igere enn noensinne! På scenen vil du blant annet kunne se verdensstjernen Kygo, legendene Mods og landets kanskje råeste liveartist, Sigrid. Flere artister vil bli o entliggjort i tiden som kommer. Vi garanterer en festivalopplevelse for minnebøkene! Les mer på obos.no/utopia

Medlemsfordel: 20 % raba

Spar smart i «dyrtiden»

Du og sparekontoen din kan få et lykkeligere 2024 sammen.

TEKST: Ida Ane Danielsen FOTO: Jonas Lisether

Om du kjenner på en trangere økonomi for tiden, er du ikke alene.

Men til tross for høyere boliglånsrenter, dyrere strøm og økte matvarepriser, er det også noe positivt i «dyrtiden» vi er inne i, ifølge siviløkonom Kjersti Grønseth, kjent som «Forbrukerfrue» på Instagram.

–

Vi kan lære mye av å være i en utfordrende økonomisk periode, og bli bedre rustet til å håndtere vår egen økonomi og eget forbruk i fremtiden, sier Kjersti.  –

I tillegg er det viktig å huske på at dette faktisk vil gå over, og at det vil bli bedre tider!

De to viktige p-ene

Med noen enkle grep kan det også se lysere ut for lommeboka i 2024.

Grønseth anbefaler å starte året med en gjennomgang av økonomien, der det er de to p-ene som gjelder: planlegging og prioritering.

– Dette er kanskje enda viktigere enn noen gang. Planlegger du godt, med for eksempel budsjett og ukeshandling, ska er deg oversikt over forbruket ditt og prioriterer det du må bruke penger på, er det lettere å få mer ut av pengene dine, sier Grønseth.

Hun mener det også er viktig å ta innover seg hva økte utgifter betyr.

– Man kan bli handlingslammet når man hører at rentene skal enda mer opp. Mitt beste tips å sette seg ned og regne ut hvor mye det faktisk betyr for budsjettet, og prioritere deretter. Det er jo din faste inntekt, minus de faste utgiftene du må betale, som avgjør hvor mye du har å rutte med i måneden, forklarer hun.

Spar på konto med god sparerente Med høyere boliglånsrenter følger også høyere renter på innskudd. Det vil si; det er lenge siden det har vært så lønnsomt å spare penger på bankkonto som nå.

Om du allerede har en sparekonto, hvor du for eksempel sparer opp til en bu er, bør du derfor sjekke om pengene står på den kontoen du får best rente på, tipser Grønseth.

Selv har hun ere sparekontoer i OBOS-banken, med hele 4,25 % rente fra første krone, som blant annet er øremerket bu erkonto og kjærestetur.

– Renteinntekten utgjør ikke nødvendigvis så stor sum, men det er beløp man ofte glemmer og som blir en n bonus på slutten av året.

Stram inn der du bruker mest

Om du ønsker å spare penger, men ikke har noe igjen når måneden er over, er det lurt å gå over utgiftene dine og se hvor du bruker mest – og hvor du eventuelt kan kutte forbruket.

Bruker du mest penger på mat, går du over hva du har kjøpt og prøver å stramme inn der du kan. Lag handleliste og gjør ukeshandling, så unngår du de unødvendige småkjøpene. Det kan også være mye penger å spare ved å følge med på kampanjer i butikkene og bruke ulike rabattkort.

– Så lenge du kjøper varer du uansett ville kjøpt, er det lønnsomt å slå til på slike tilbud. Vi passer alltid på å handle tørrvarer, som vi vet vi bruker mye av og som har lang holdbarhet, sier Grønseth.

Sparekonto i OBOS-banken

• Sparekonto med 4,25 % rente fra første krone

• Ingen årsgebyr

• Gratis bankkort

• Mobilbetaling med Apple Pay eller Google Pay

• Obos.no/bank

– Vi kan lære mye av å være i en utfordrende økonomisk periode, forklarer Kjersti Grønseth, kjent som Firbrukerfrue.

I perioder der man kanskje har mindre på bu erkontoen er det desto viktigere å ha forsikringer i orden. Sjekk at du har de viktigste på plass, som innbo-, person-, uføre- og livsforsikring, for å være på den trygge siden, tipser Kjersti Grønseth.

Det er dumt å stresse med ting du ikke

kan gjøre noe med. Prøv heller å trene opp musklene du faktisk kan gjøre noe med, som for eksempel å minske forbruket di .

Kjersti Grønseth «Forbrukerfrue»

Prøv mer prisvennlige alternativer på varer du ofte kjøper, som toalettpapir og ost, som varierer veldig i prisnivå.

Et godt tips er å sjekke ingredienslisten, tipser hun. Produktet har ikke nødvendigvis dårligere kvalitet bare fordi det er billigere, ofte kommer det fra samme produsent som de dyrere variantene. Prøver du en ny type, har du plutselig kuttet i ostebudsjettet på et blunk.

I tillegg er «jakten på strømmeabonnement» en klassiker. Har du ere enn du egentlig trenger? Er tiden inne for å prioritere og avbestille noen av dem?

Utfør «spare-stunts»

Trenger du å spare opp en sum raskt, er et «spare-stunt» en n måte å booste sparekontoen på.

– Hjemme hos oss kjører vi av og til «tomt kjøleskap-challenge», der vi i stedet for å handle bruker det vi allerede har.

– Sist klarte vi oss en hel uke ekstra uten å handle mat! Det er også noe tilfredsstillende ved å se hvor kreativ man kan være, og hvor mye spennende vi faktisk kan lage av få ingredienser vi allerede har.

Grønseth og familien har også innført noe de kaller «droppe-sparing».

– Det betyr å droppe noe vi vanligvis unner oss i en periode, for eksempel snacks til helgen, og så setter vi tilsvarende sum vi ville brukt inn på sparekonto i stedet.

Det aller beste sparetipset

–

Mange glemmer at det å øke inntekten sin kanskje er den største sparehacken av dem alle, sier Grønseth.

– Å påvirke lønnen din hvis du kan, er viktig. Kanskje 2024 er det året du skal bytte jobb eller tørre å være «på» i lønnsforhandlinger?

Du kan også ska e deg ekstra inntekt ved å jobbe litt ekstra i en periode om du har mulighet til det, ta ulike småjobber eller leie ut boligen, bilen eller verktøyet som står og støver i boden.

Klarer du å øke inntekten, og samtidig ikke øke forbruket ditt, har du plutselig mye større økonomisk handlingsrom.

Dra ny e av nye vaner

I perioder der renter og priser øker og økonomien blir trangere, er det lurt å prøve å skille mellom hvilke faktorer som er innenfor og utenfor din kontroll, råder hun.

– Det er dumt å stresse med ting du ikke kan gjøre noe med. Prøv heller å trene opp musklene du faktisk kan gjøre noe med, som for eksempel å minske forbruket ditt. Jeg tror vi har godt av å tenke mer dynamisk om egen økonomi, og måtte klare oss med mindre i perioder.

Å ta ansvar, få økonomisk oversikt og å lage seg noen nye vaner er både bra investert tid og energi, ifølge Grønseth.

– Det handler om å øve seg på å se ulike

muligheter. Det tankesettet er verdifullt i seg selv!

Og ikke få panikk om du ikke klarer å spare akkurat nå, råder hun.

– Med noen nye rutiner og vaner på plass, får du raskt mer å rutte med når det blir bedre økonomiske tider igjen. Så lenge du klarer å holde på vanene, da!

Lurt sparegrep

I en undersøkelse om sparing og sparegrep, gjennomført av YouGov på vegne av OBOS-banken, forteller ere at de har kuttet ned på forbruket ved å sette opp trekk til sparekonto på lønningsdag.

– Jeg tenker at sparing er en god ting, og at vi nok alle kan ha godt av å legge til side litt ekstra, spesielt i disse usikre tidene, sier Silje Strand Ekelund, leder for personmarked i OBOS-banken.

I tillegg til en krisebu er på 10.000 kroner som et minimum, mener Ekelund at du bør forsøke å spare opp en sum som tilsvarer cirka to ganger månedslønn etter skatt. På den måten har du en solid bu erkonto som kan sikre deg ved uforutsette utgifter.

– Dagens utgiftsnivå er også årsaken til at mange i dag ikke har mulighet til å spare, i hvert fall ikke så mye. Det er mange som sliter med å få endene til å møtes nå. Det skal man ha respekt for, avslutter Silje Strand Ekelund i OBOS-banken. → obosbladet@obos.no

Fiberne gjort lekende le

Ønsker du også å oppgradere til stabilt, raskt og fleksibelt fiberne ?

Tips styret der du bor. Vi tar installasjonskostnaden.

Frihet til å velge - og velge bort.

Les mer på obos.no/fiber

Les OBOSbladet digitalt

Synes du det blir for mye papir i postkassen?

Du kan når som helst avbestille abonnementet ditt ved å logge inn på Min Side på obos.no, eller ved å klikke deg inn på Min Side i OBOS-appen. I appen får du full oversikt over OBOS-abonnementene dine. Du kan også registrere adresseendringer i OBOS-appen.

→ medlem@obos.no eller på 22 86 59 90 Les OBOS-bladet digitalt her: obos.no/medlem/obos-bladet

Abonnementstjenester Spar penger på strøm

Vinteren har kommet, og med den følger o e høyere strømpriser. Som OBOS-medlem har du et ess i ermet for å unngå å bli lurt av dårlige avtaler og skyhøye strømregninger.Aktiver medlemsfordelen din og last ned Elekt-appen. Den lar deg enkelt sjekke om du betaler mer enn nødvendig, og viser deg nøyaktig hvor mye du kan spare på å by e til den billigste strømavtalen.

Unngå store overraskelser på strømregningen i vinter. Gå inn på ne siden obos.no/elekt og se hvor mye du kan spare – helt gratis!

Medlemsfordel:

Opptil 38 % fast raba på abonnement

Økonomi

God ulykkesforsikring til barn – til god OBOS-pris

Som o est går alt bra, men det koster lite å være forberedt. Med ulykkesforsikring for barn får du utbetalt erstatning dersom barnet di får en varig funksjonsnedse else e er en ulykke. Du får også med flere gode fordeler som VI-appen og Tryg Legehjelp. Tryg og OBOS samarbeider for å gi deg markedets beste forsikringer til en ekstra gunstig medlemspris.

Les mer og få et tilbud på forsikring fra Tryg på tryg.no/obos eller ring 915 04 040.

Medlemsfordel:

Opptil 23 % raba

Sport

Anton Sport

Dra innom en av Norges råeste sportsbutikker. Hos Anton Sport finner du et stort utvalg av klær og utstyr innenfor de beste merkevarene.

Anton Sport gir medlemmene bounspoeng for alle kjøp av varer til ordinær pris. Som OBOS-medlem får du 20 prosent bonus når du handler i Anton Sport sine fysiske butikker og i ne butikken. Bonusen du samler opp kan du bruke som betalingsmiddel i butikk og på ne . 100 bonuspoeng tilsvarer 100 kroner.

Les mer på obos.no/antonsport

Medlemsfordel:

20 % bonus på varer til ordinære priser

Bolig

Maxbo

Hos Maxbo får du 15 prosent raba på maling og malingsverktøy og 10 prosent raba på øvrige varer i alle Maxbo-varehus.

• Raba en gjelder også i ne butikken – rabakoden finner du kun i OBOS-appen.

• Raba en gjelder på ordinære varer og kan ikke kombineres med andre raba er eller kampanjer.

• Raba en gjelder ikke bestillingsvarer som ligger utenfor varehusets hyllesortiment, på gavekort eller på frakt.

• Husk å ta med OBOS-medlemsbeviset di .

Medlemsfordel:

10–15 % raba

Abonnementstjenester

Fresh Fitness

Fresh Fitness er en av Norges største lavpris treningssenterkjeder som tilbyr treningsstudio, PT-timer, topp utstyr og apparater. Her betaler du ikke for å varme opp en badstue eller kjøle ned et kryokammer — for det er ikke derfor folk kommer til dem. Folk kommer til Fresh Fitness fordi de vil trene. Her får du alt du trenger for en god treningsøkt, til en lav pris.

Kvalitetstrening trenger ikke nødvendigvis å være dyrt. Derfor har Fresh Fitness skapt et miljø der medlemmer får tilgang til moderne og funksjonelt treningsutstyr uten å betale for unødvendige tilleggstjenester.

Medlemsfordel: 15 % raba

Transport

Leiebil i vinter

Planlegger du en tur i forbindelse med vinterferien, eller trenger du leiebil i påsken? Som OBOS-medlem får du inntil 30 prosent raba på leiebil hos Avis. Husk at det alltid lønner seg å bestille tidlig.

Slik får du OBOS-raba en:

• Oppgi raba kode (Awd. nr.) 0250801.

• Vis medlemsbeviset di , førerkort og kredi kort ved utlevering av bil.

Bestill på avis.no eller tlf. 66 77 10 10.

God tur!

Medlemsfordel:

Inntil 30 % raba på leiebil i Norge

Kultur Spynorsk. e Musical

Ein musikal av Are Kalvø og med musikk av Ingrid Bjørnov.

Ein ny musikal om demokrati, språk, pågangsmot, vaflar og draumar, og ikkje minst om Ivar Aasen, i spli er ny og nokså uvant superheltlys.

Dato: Premiere 13. april

Sted: Det Norske Teatret, Hovudscenen

Bille er: obos.no/dnt – bille er i salg nå

Medlemsfordel: 20 % raba

Reise

Rabatt på charterreiser med Apollo

Hos Apollo finner du reiser for alle, og du kan reise fra din lokale flyplass! For barnefamilier er Mondo Family-hotellene perfekte. Her kan barna dra i barneklubben mens de voksne kan få en stund alene på stranden. For den aktive kan du kombinere sol og bad, med sve trening på Apollo Sports-hotell.

Slik får du OBOS-raba en: Gå inn på obos.no/apollo for raba kode og detaljer for bestilling.

Medlemsfordel:

Inntil 500 kroner i raba per reisende på alle charter-pakkereiser (fly + hotell)

Kultur

Vildanden

Nasjonalballetten danser Ibsens sterkeste stykke om det rystende familiedramaet!

«Hedda Gabler» og «Ghosts – Ibsens gengangere» er blant Nasjonalballe ens største suksesser, og bli bejublet i inn- og utland. Med «Vildanden» blir Marit Moum Aunes Ibsen-trilogi komple .

Dato: 14. mars–13. april

Sted: Den Norske Opera & Balle , Hovedscenen

Bille er: obos.no/operaen – bille er i salg nå

Medlemsfordel: 20 % raba

Foto: Erik Berg

Kultur DRACULA

Svart humor, grøss og komikk på Rogaland Teater!

Nå kan du bli godt bevandret blant de levende døde! Ungdomsteatret gjenoppliver DRACULA og det er regissør Rolf Alme, sammen med ni unge skuespillere, som vekker ham opp fra søvnen!

Dato: 17. februar–30. april

Sted: Rogaland Teater

Bille er: obos.no/rogalandteater – bille er i salg nå

Medlemsfordel:

25 % raba

Kultur

Nattergalen

H.C. Andersens folkekjære univers løftes inn i vår tid i en ny og gøyal familieforestilling.

Her møter du en filmskaper på søken e er et prisvinnende plot, og en konge som skal lage bursdagsfest, hvor kun det perfekte er bra nok. Begge jakter de na ergalen – som synger så rent og vakkert.

Dato: 21. januar–21. mars

Sted: Nationaltheatret, Kanonhallen på Løren

Bille er: obos.no/nationaltheatret – bille er i salg nå

Medlemsfordel:

20 % raba . Egne barnepriser

Kultur

Menn som ingen treng

Ein nyskriven teatertekst av Frode Grytten, som får tonefølgje av songar frå eire tiår.

Sju menn og sju historier som er bunde saman av musikk og eit fellesskap om å ikkje høyre til. Er det plass til dei, eller er dei berre menn som er til overs? Menn som ingen treng.

Dato: Premiere 6. april

Sted: Den Nationale Scene, Store Scene

Bille er: obos.no/dns– bille er i salg nå

Medlemsfordel:

25 % raba

Foto: Stig Håvard

Kultur e Sound of Music

Opplev tidløs magi på Folketeateret med en hjertevarm klassiker.

Følg historien om Maria, som bringer musikk og kjærlighet til von Trapp-familien under andre verdenskrig. Med uforglemmelig musikk og storslagne scener, er de e en opplevelse for hele familien.

Dato: 11.april–25. mai

Sted: Folketeatret, Oslo

Bille er: obos.no/folketeatret – bille er i salg nå

Medlemsfordel:

20 % raba

Kultur

Miniøya 2024

Velkommen til Miniøya, Norges største musikk- og kulturfestival for barn!

I juni kan publikum glede seg til å se Kvelertak, Thea & The Wild, Rasmus & Verdens Beste Band, Ingrid Jasmin, Flying Seagulls Norge og delta på morsomme aktiviteter.

Dato: 8.–9. juni

Sted: Tøyenparken i Oslo

Bille er: obos.no/minioya – bille er i salg nå

Medlemsfordel:

20 % raba ved bestilling før 24. mai kl. 12.00

Sport

Holmenkollen Skifestival

Klar for folkefest, idrettsglede og Kollen-brøøl?

I mars er det igjen duket for idre sglede på Holmenkollen! Her blir det blant annet 5-mila og den tradisjonsrike Holmenkollsøndagen med hopprenn for både kvinner og menn. Alle OBOS-medlemmer som har kjøpt bille får tilgang til gratis familiecamp på lørdagen hvor det blant annet blir gratis mat og drikke og et varmetelt.

Dato: 9.–10. mars

Sted: Holmenkollen

Bille er: skifest.no

Medlemsfordel:

25 % raba . Inntil fire bille er per medlem

Dine medlemstilbud

Her ser du alle medlemsfordelene dine. Disse nner du også på obos.no/medlem eller ved å laste ned OBOS-appen fra App Store eller Google Play.

Flere fordeler

• Skann QR-koden med mobilkameraet di , og se alle fordelene dine.

Ferie og reise

Bestill din drømmereise

APOLLO: 350 til 500 kroner i raba per reisende ved kjøp av charter-pakkereiser. Les mer på → obos.no/apollo

Borgo Magliano

BORGO MAGLIANO GARDEN RESORT: 30 % raba hos feriestedet i Toscana. Les mer på → obos.no/borgomagliano

Hoteller i hele verden

BEST WESTERN HOTELS & RESORTS: Få inntil 20 % raba på alle Best Western-hoteller. Les mer på → obos.no/bestwestern

Reis fra Oslo til Danmark

DFDS: 15 % på Cruise til København og 10 % på reise mellom Oslo-København og Oslo–Frederikshavn. Les mer på → obos.no/dfds

Strawberry

STRAWBERRY: 15 % raba på hotellrom for OBOS-medlemmer alle dager. Les mer på → obos.no/strawberry

Feriehus i Europa

NOVASOL: 10 % raba på leie av hy er i Norge, feriehus i Danmark og store deler av Europa. Les mer på → obos.no/novasol

Økonomi

En verdig avskjed

FONUS BEGRAVELSESBYRÅ: 3000 kroner i raba på Fonus-gravsteiner, 1500 kroner i raba på ny navn på gravstein og 10 % raba på kister og urner. Les mer på → fonus.no

Trenger du advokat?

LEGALIS: Raba erte priser på juridiske tjenester og kostnadsfri innledende konsultasjon. Les mer på → obos.no/legalis

Banken for OBOS-medlemmer

OBOS-BANKEN: Få e av markedets beste betingelser på boliglån og sparing. Du får også lønnskonto med sparerente og gratis bankkort. Les mer på → obosbanken.no

Forsikring

TRYG: Tryg gir deg markedets kanskje aller beste forsikringer til ekstra gunstige priser. Tlf. 91 50 40 40. Les mer på → tryg.no/obos.

Bolig

Landets største møbelkjede

BOHUS: 12 % raba på alle varer til ordinær pris hos Bohus. Tilbudet gjelder ikke nehandel. Les mer på → obos.no/bohus

Alt du trenger til kjøkkenet!

CHRISTIANIA GLASMAGASIN: 20 % raba på alle varer til ordinær pris på ne og i butikk. Les mer på → obos.no/cg

Spar

penger på strøm

ELEKT: Finn den beste strømavtalen og se når strømmen er billigst. Inntil 38 % raba → obos.no/elekt

Elon

ELON: 12 % raba på produkter innen hvitevarer, småelektronisk, personlig pleie, belysning og lyd. Les mer på → obos.no/elon

Farger til hjemmet ditt

FLÜGGER FARVE: 20 % på maling, trebesky else, tapet og utstyr i butikk og på ne . Les mer på → obos.no/flugger

Tekstil

og interiør til hjemmet

KID INTERIØR: 30 % raba på alle varer til ordinær pris. Krever innmelding i Kid Interiørklubb. Les mer på → obos.no/kid

Alt innen bo- og byggevarer

MAXBO: 15 % raba på maling og malerverktøy, og 10 % på øvrige varer i alle Maxbo-butikker. Les mer på → obos.no/maxbo

Sverige

Visste du at du også har medlemsfordeler i Sverige? Les mer på → obos.se/ medlem/formaner

Landets eldste iskjede

NORFLOOR: 25 % raba på fliser, lim og fug. 10 % på VVS, naturstein og øvrige produkter. Les mer på → obos.no/norfloor

OBOS Bostart

BOSTART: Med OBOS Bostart kan du kjøpe en ny bolig til en lavere pris enn ordinær markedspris. Les mer på→ obos.no/bostart

OBOS Deleie

DELEIE: Med OBOS Deleie kan du kjøpe halve boligen, eller mer, og bo i hele. Les mer på → obos.no/deleie

Selg boligen din trygt og enkelt

OBOS EIENDOMSMEGLERE: Få 5.000 kroner avslag ved salg av bolig. Les mer på → obos-eiendomsmeglere.no

OBOS Forkjøpsrett

FORKJØPSRETT: OBOS Forkjøpsre gir deg som medlem en plass foran i boligkøen. Les mer på → obos.no/forkjopsre

OsloBolig

OSLOBOLIG : Som medlem kan du beny e deg av forkjøpsre på flere av boligene til OsloBolig. Les mer på → obos.no/oslobolig

Solceller på taket

OTOVO: 5000 kroner i raba ved kjøp av solcelleanlegg. Spar penger og hjelp miljøet. Les mer på → obos.no/otovo

Kjenn deg ekstra trygg

SECTOR ALARM: Medlemsfordel på 5355 kroner det første året. Gjelder nye kunder. Les mer på → obos.no/alarm

Få mer plass med Wanda

WANDA: Vi henter og returnerer hjem til deg. Wanda gjør også service på sykler og ski samt reparasjoner av klær og mye mer. 15 % raba . Les mer på → obos.no/wanda

Ny!

Ny!

Anton Sport

ANTON SPORT: 20 % bonus på ordinære varer på ne og i butikk. Les mer på → obos.no/antonsport

Centrum Tigers

CENTRUM TIGERS : 50 % raba på alle hjemmekamper. Bille er kjøpes ved inngangen. Les mer på → obos.no/centrumtigers

Fana Håndball Elite

FANA HÅNDBALL ELITE: 50 % raba på bille er til håndballkamper. Les mer på → obos.no/fanahandball

Kom i form med Fresh Fitness

FRESH FITNESS: 15 % raba på medlemskap ved fremvisning av OBOS-medlemsbeviset. Les mer på → obos.no/fresh

Vinter til fjells

HAFJELL KVITFJELL: 5–10 % raba på fullpris ved kjøp av heiskort online. Les mer på → obos.no/ha ellkvit ell HamKam

HAMKAM : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til HamKam sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/hamkam

Svømming på Lambertseter

LAMBERTSETER BAD: Halv pris på inngang i helgen. Gjelder for én person. Tlf. 22749400. Les mer på → obos.no/lsv

Lillestrøm Sportsklubb

LILLESTRØM SPORTSKLUBB: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på LSK sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/lsk

Alle kamper i OBOS-ligaen

OBOS-LIGAEN: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på alle kamper i 1. divisjon fotball for menn. Les mer på → obos.no/fotball

Spesialister på sport

OSLO SPORTSLAGER: 15 % raba på alle varer til ordinær pris på ne og i butikk. Les mer på → obos.no/oslosportslager

Romerike Ravens

ROMERIKE RAVENS: 2 for 1 på bille er til Romerike Ravens håndballkamper. Les mer på → obos.no/romerikeravens

Vinteropplevelser hele året

SNØ: 20 % raba på SNØpass og medlemskap hos SNØ. Les mer på → obos.no/sno

Stabæk Fotball

STABÆK: 25 % raba på bille er til Stabæk Fotballs hjemmekamper i Eliteserien. Les mer på → obos.no/stabaek

Storhamar Ishockey

STORHAMAR: Som OBOS-medlem får du gode raba er på Storhamar Ishockey sine hjemmekamper denne sesongen. Les mer på → obos.no/storhamar

OBOS-appen

• Skann QR-koden med mobilkameraet di , og last ned OBOS-appen.

Tertnes Håndball Elite

TERTNES HÅNDBALL ELITE: 50 % raba på bille er til håndballkamper. Les mer på → obos.no/tertneshandball

Toppserien

TOPPSERIEN: 50 % raba på bille er til Toppserien for kvinner. Les mer på → obos.no/toppserien

Viking

VIKING : 25 % raba for barn og voksne på Viking sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/viking

Vålerenga

VÅLERENGA : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til Vålerenga sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/valerenga

Vålerenga Ishockey

VÅLERENGA ISHOCKEY: 50 % raba på hjemmekamper i grunnserien. Les mer på → obos.no/valerengaishockey

Teater for alle

DEN NATIONALE SCENE: 25 % raba på inntil to bille er per oppse ing. Gjelder ikke gjestespill. Les mer på → obos.no/dns

Opplev magien i operahuset

DEN NORSKE OPERA & BALLETT: 20 % raba på forestillinger, omvisning og i operabutikken. Les mer på → obos.no/operaen

Scenekunst midt i Oslo

DET NORSKE TEATRET: 20 % raba på ordinære forestillinger. Tlf. 22424344. Les mer på → obos.no/detnorsketeatret

Museet om Nobels fredspris

NOBELS FREDSSENTER: 25 % raba på inngangsbille en. Tlf. 483 01 000. Les mer på → obos.no/nobelsfredssenter

Norsk kulturhistorie

NORSK FOLKEMUSEUM: 25 % raba på inngangsbille og 10 % raba i museumsbutikken. Tlf. 22123700. Les mer på → obos.no/norskfolkemuseum

Kultur Transport

Besøk Eidsvollsbygningen

EIDSVOLL 1814: Barn under 18 år har gratis inngang. Les mer på → obos.no/eidsvoll1814

Folketeateret

FOLKETEATERET: Se forestillinger som Miss Saigon og Annie med OBOS-raba . Les mer på → obos.no/folketeateret

Besøk Kistefos

KISTEFOS: 20 % raba på inngang for inntil fem personer per medlem. Les mer på → obos.no/kistefos

Norges hovedscene

NATIONALTHEATRET: 20 % raba ved kjøp av to bille er. Tlf. 81500811. Les mer på → obos.no/nationaltheatret

Nøtterøy kulturhus

NØTTERØY KULTURHUS: 20 % raba på konserter og forestillinger. Tlf. 33 40 20 01. Les mer på → obos.no/no eroy

Film er best på kino!

ODEON KINO: 15 % raba på kinoforestillinger hele uken. Les mer på → obos.no/odeon

Oslos historie

OSLO MUSEUM: 20 % raba på Bymuseet, 25 % raba på oslobilder.no, 15 % raba på leie av lokaler og 10 % raba i museumsbutikken. Les mer på → oslomuseum.no

Hele byens teater

OSLO NYE TEATER: 20 % raba på ordinære forestillinger. Tlf. 22348680. Les mer på → obos.no/oslonye

Roseslottet

ROSESLOTTET: 20 % raba på inngang for inntil fem bille er per medlem. Les mer på → obos.no/roseslo et

Moderne og klassisk

ROGALAND TEATER: 25 % raba på alle forestillinger. Gjelder ikke gjestespill. Tlf. 51919090. Les mer på → obos.no/rogalandteater

Spesialmuseum for ski

SKIMUSEET HOLMENKOLLEN: 50 % raba på entré til Skimuseet og hopptårnet for inntil tre personer. Tlf. 22 92 32 00. Les mer på → obos.no/medlem

Dinnershow

WALLMANS OSLO: 20 % raba på inntil 6 bille er hos Wallmans i Oslo. Les mer på → obos.no/wallmans

Leiebil i Norge

AVIS: Inntil 30 % raba på leiebil i Norge hos Avis. Les mer på → obos.no/avis

Lading og drivsto

CIRCLE K: 38 øre raba per liter drivsto og 45 øre/kWt i raba på hurtiglading. Les mer på → obos.no/circlek

Dekk, felger og bilservice

VIANOR: 20 % raba på dekkhotell + raba er på dekk, felg, ba eri m.m. Les mer på → obos.no/vianor

Tilbud på strømmetjeneste

STRIM: Hos Strim får du 30 dager kostnadsfri Strim og 10 % raba . Les mer på → obos.no/strim

Mobilabonnement

TALKMORE: 10 % raba på Familieabonnement med datadeling, 20 % raba på alle enkeltabonnement med månedsavgi . Les mer på → talkmore.no/obos

Fornøyelsesparker Abonnement

Norges største akvarium

AKVARIET I BERGEN: 25 % raba på bille er. Inntil 2 voksne og 3 barn per familie. Les mer på → obos.no/akvariet

Bjørneparken

BJØRNEPARKEN: 20–30 % raba på inngangsbille er til Bjørneparken. Les mer på → obos.no/bjorneparken

Van(n)vittig moro

BØ SOMMARLAND: 30 % raba i juni og august, og 15 % raba i juli for OBOS-medlemmer. Les mer på → obos.no/bosommarland

Hunderfossen

HUNDERFOSSEN: Spesialpris for OBOSmedlemmer for inntil 5 bille er per medlem. Les mer på → obos.no/hunderfossen

Magi og spenning for alle

KONGEPARKEN: OBOS-pris på 369 kroner for inntill to bille er per medlem. Les mer på → obos.no/kongeparken

Legoland

LEGOLAND: Besøk barnas danske ferieparadis med 2 for 1 på inngangsbille hos Legoland. Les mer på → obos.no/legoland

Norges største fornøyelsespark

TUSENFRYD: 25–30 % raba på inngangsbille er til parken. Les mer på → obos.no/tusenfryd

Liseberg

LISEBERG: OBOS-pris på ulike typer bille er til fornøyelsesparken Liseberg. Les mer på → obos.no/liseberg

Norsk Folkemuseum

Ta turen til Norsk Folkemuseum og opplev dagliglivets kulturhistorie fra 1500-tallet og fram til i dag. Les mer på → obos.no/ norskfolkemuseum

Gratis glattis

Ikke før barna har lært seg å gå, så skal de lære å stå på skøyter også. Skøyteskolen på Vålerenga gir barna både mulighet og glede.

TEKST: Martin Bergesen

FOTO: Hampus Lundgren

– Jeg har hatt unger på skøyteskole med bleie og smokk.

I sin tid som skøytetrener har Rune Ilseng i VIF Hockey de nitivt vært med på én og annen fra-Bambi-til-Trampe-transformasjon.

Tirsdager er skøyteskoledager på Jordal Am , og ute på isen strekker han armene langt ut til siden mens han bje er som en drillinstruktør: – Henda i været! Henda ut! Henda ned! Opp på knærne! Reise oss! Hoppe litt!

Foran ham har et tredvetalls fem- og seksåringer kommet seg opp på skøytene så lett som bare det og gjør små sprett på isen. Formen til Rune er ikke på topp i dag. En lei hoste henger igjen fra en forkjølelse. Likevel stiller han opp som han har gjort i ti år, som en dirigent for en barne okk som står adskillig stødigere nå enn for bare noen måneder siden.

En livsstil

Skøyteskolen er et gratis tilbud fra VIF Hockey. Her går barna fra å ligge på isen til å gradvis stabbe seg opp på skøytene og – etter hvert – få framdrift og balanse. Underveis er det mye lek.

OBOS stø er de minste

• Vålerenga Hockey tilbyr gratis skøyteskole for de yngste barna.

• Tilbudet er så populært at det sprenger garderobekapasiteten på Jordal.

• OBOS har gi stø e til innkjøp av benker og knaggrekker.

– Vi synger, leker hauk og due eller rødt og grønt lys, og jeg lager hinderbane hvor de går over puter og under pinner.

Med mange småtasser er det mye å holde styr på.

– Jeg er ganske streng, men prøver å være streng på en morsom måte, forteller Rune.

→ Skøyteskolen på Vålerenga gjør at de minste både i nabolaget og Oslo ellers har en mulighet til å lære skøyter uten store investeringer.

OBOS GIR TILBAKE

I det daglige er 50-åringen rørlegger. Hjemme er de en hockeyfamilie. Rune har spilt selv, kona har landskamper og NM-gull, og svigerfaren startet damehockey-satsingen i Vålerenga. Hockey har blitt en livsstil.

Populært tilbud

At Rune skulle bli trener virker nesten selvsagt. Samtidig, er det et mål i Vålerenga at hockey ikke bare skal være en arvesport for dem med en far eller søsken som har spilt.

– Alle skal føle seg velkommen, sier styremedlem Ida Eldholm-Prestø i VIF Hockey.

– Gamle Oslo er en bydel med en høyere andel lavinntektsfamilier og barnefattigdom enn andre bydeler i Oslo. Gratis skøyteskole er en investering i barna.

Uttellingen ser Rune hver uke på isen. Barna har sunget, og nå svinger de i sikksakk mellom kjegler. Ett barn vingler på vei ut av hinderløypa, armene går som løpske vindmøller, men et lite hopp og så er balansen der igjen.

– De går fra å ligge på isen til å mestre å gå på skøyter. Det er fantastisk inspirerende, forteller Rune engasjert. → obosbladet@obos.no

Fonus er et trygt og erfarent

begravelsesbyrå som hjelper deg med å arrangere et personlig farvel.

Fonus begravelsesbyrå bistår med begravelser i Oslo, Viken (Akershus og Østfold), Vestfold samt i Innlandet (størstedelen av Hedmark).

FORDELER SOM OBOS-MEDLEM:

•10 % rabatt på alle typer kister

•10 % rabatt på klede i kister

•10 % rabatt på urner

•3000 kr rabatt på Fonus Gravstener

•1500 kr rabatt på første nye navnsett på eksisterende gravsten (i Oslo, Akershus, Hedmark, Vestfold og Østfold)

•Gratis konsultasjonsmøte gravferdsplanlegging (veiledende pris 950 kr)

MERK. Du får samme fordeler også hos Wang Begravelsesbyrå da de er en del av Fonus-familien.

Norsk natur er vår arv.

Hvem skal arve deg?

Å skrive et testament er å skrive seg inn i liv som skal leve videre. Tilgodeser du SOS-barnebyer med hele eller deler av arven, sørger du for at barn får den stabile familieomsorgen de trenger for å kunne skape seg sin egen framtid. sos-barnebyer.no/testament

Tlf. 23 35 39 00 • Vi kan tilby advokathjelp.

Send inn og vinn Flax-lodd!

Vi trekker tre riktige kryssordløsninger som premieres med fem Flax-lodd hver, sudokuløsningene med tre lodd. Kun OBOS-medlemmer kan vinne. Send løsningsord eller tallkombinasjon innen 8. april til obosbladet@obos.no

Fyll inn tall i de åpne rutene slik at hver linje, hver kolonne og hvert felt bestående av 2 × 3 ruter inneholder alle tallene fra 1 til 6. De fargede rutene danner en tallkombinasjon som du sender inn. Sudoku 2 4 16 2 4 5 15 1 4 3 6 4 236145 541632 623451 415263 154326 362514

Kryssord

OMVENDT OVERLEGEN

FERDSELSÅRE

GJØRE

Løsninger 05/2023

→ Kryssord

→ Sudoku 1 45 53 14 46 2 5326 14 4165 23

2 4 5 3 6 1 3614 52

1 5 4 2 3 6 6231 45

SMEKK

DOEN

SPØKEFUGL BILTYPE GOD REDSEL BØYEN

HAVN

VÆRELSE ES FEKTEVÅPEN HOPPET

FLOTT VÆSKENE

USIKKER TITTEL

KRYSSORD

KLEM

PLANTE

KJØKKENUTSTYR DEN GANG

DRESSERTE

KRYSSORDVINNERE № 5: Vibeke Hande Nordby, Oslo; Hilde Starheim, Oslo; Else-Marie Haakonsen, Vollen

BARE

IGLO UPÅVIRKELIG

MINKE AV MINK RYDDER

BYGNING STORFUGL

MESTERSKAP SLEKTNINGEN BAK HELTE TOPPSJIKT OPPTRINN

PLANTE HÅR FESTE FISK EGENTLIG RANSEL NULL

PLAGG SYNGES RISSE KLOVDYR

TIL DET STEDET SMERTE RADENE

LÅT TAPP SKRATTE ALKEFUGL

TALL HØFLIG TILTALE

BESKYTTET FUGL SVI GEN VÅTE

TALL JUSTERT

PUBLIKUM

PJOKK TOPP ROM SANKT RIKKE PYGME

GRUE SÆRT

FERDIG

FATTIG ROVDYRENE

SMELT ESKER VASSE DYR BRYGG KVIKT

KARAKTER BARNEPIKEN

VÅGER

KASJOTTEN

DRIKK

HAVØRN

SUDOKUVINNERE № 5: Ole Nordlie, Oslo; Grethe Reis, Kråkerøy; Svein Stensvik, Skjærhalden

Marion Sle edal Sosiale medier- og innholdsansvarlig

Siste ordet

Gangsyn

Balansekunst er ikke min favoritt-vinteraktivitet.

ILLUSTRASJON: Jon Arne Berg/byHands

Slaps, søle, stein, grus. En våt sti følger etter meg, på bussen, innom matbutikken, opp i heisen og helt inn i yttergangen hjemme. Brun, skitten snø, som hver dag minner meg på hvorfor vinteren på ingen måte er en årstid som gir overskudd. Bare oversludd.

Og så, vel hjemme. Hvordan komme seg helskinnet inn, med fulle handleposer, jobbveske og alt for stor boblejakke, uten å arrangere sølefest i gangen?

Innenfor døra står tre par sko til tørk. Et utmattet håndkle ligger under som et desperat forsøk på å forhindre at søle trekker inn i parketten, og blir med til våren. Det er i alle fall ikke plass til et ekstra par sko der.

Jeg bestemmer meg for å prøve mine gamle balansekunster. Den ene foten utrygt

plassert mellom to par, og den andre hvilende på kneet. Forsiktig prøver jeg å knyte opp lissen med stivfrosne ngre. Harde snøklumper sitter fast både i lissene og under skoen. Å dægern steike! Jeg var ikke så myk som jeg trodde. Ei heller så sterk. Håndkleet var slett ingen stødig dansematte, og gir etter under vekten av nesten re par vintersko. Det uunngåelige skjer. Beina, føttene, skoen, håndkleet og gulvet gir etter. Jeg ramler, med poser, jakke, verdighet og alt som er. Rett i parketten. Alt som overraskende nok hadde holdt seg tørt, er nå en del av katastrofen. Det er selvpåført, selvfølgelig. Jeg kunne satt fra meg posene, og tatt av meg skoene utenfor døra. Men jeg er kanskje ikke alene om å miste helt gangsyn om vinteren?

Flere gode historier

På OBOS’ nye innholdspla form

Mellom husene får du historiene fra OBOS-bladet, fortalt på en li annen måte. La deg inspirere: obos.no/mellom-husene PDF på ne

Les hele utgaven av bladet som PDF på obosbladet.no

Sosialt facebook.com/obosmedlem instagram.com/obos

Mi blad

Er dere flere enn e OBOSmedlem i familien, slik at dere mo ar flere blader enn dere trenger? Har du fly et? Gi oss beskjed på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90.

Tips oss!

Er det noe du savner å lese om i OBOS-bladet, eller har du tips til saker vi bør skrive?

Send en e-post til redaktør: agneta.soleim@obos.no

Annonsesalg

HS Media

Mona Kalvatn Tlf: 951 19 233 E-post: mona.kalvatn@hsmedia.no

Spørsmål og svar

Har du spørsmål om medlemskap eller forkjøpsre ? Vi hjelper deg på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90

App

Last ned OBOS-appen i App Store eller Google Play. Appen er medlemskortet di .

Trykk

Svanemerket er det o sielle miljømerket og en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. PEFC-merket er en internasjonal standard, som gjør at markedet kan være trygge på at trevarene eller trebaserte produkter kommer fra bærekra ig skogbruk uavhengig av land.

Trykksak 5041-0806 SVANEM ÆRKET SVANEMERKET

Neste nummer: 4. april

4,62 % sparerente

Velkommen til OBOS-banken

Vi har åpne prislister og en ne - og mobilbank som er enkel å bruke.

Flere gode grunner til å bli kunde:

Gratis bankkort som stø er Apple Pay

Lønnskonto med god rente

4,62 % sparerente fra første krone (fra 10.02)

Du kan fly e AvtaleGiroer automatisk på 1-2-3

Bli kunde på obos.no/bank

Vi er håndverkerne som har satt farge på byen.

Din totalleverandør innen ove latebehandling, med spesialister innen mur, blikk, stillas, tømrer- og elektrike aget. Vi omskaper din visjon til virkelighet gjennom personlig service og ekspe ise.