De gamle avløpsrørene fra 1963 måtte byttes ut. I løpet av drøyt to år får 567 leiligheter i Pynten borettslag splitter nye bad. Bli med på operasjon våtrom! TEKST JORUNN WOLD FOTO CHARLOTTE WIIG
36
OBOSBL ADET
SLUTT PÅ KATTEVASK: Eva-Brit Nilsen måtte bo hos datteren da hun fikk nytt og moderne bad. Nå pusser datteren opp hos seg og har flyttet inn med katten Smilla.
HAPPY: Souran Chabkar er svært fornøyd med det nye badet, som også er større enn det gamle. Han og samboeren valgte å ta litt av boden for å utvide badet.
BARNEBARN: Gerd Paulsen har heldigvis tre barn hun kunne bytte på å bo hos mens badet hennes ble nytt. –I to uker fikk jeg låne rommet til barnebarnet mitt, sier Gerd.
LEILIGHET 322
LEILIGHET 421
LEILIGHET 121
FÅR ENDELIG VASKET ALT
HELT NYINNFLYTTET
DEILIG AT BADET ER FERDIG
Eva-Brit Nilsen og katten Smilla er fornøyd med resultatet, men syns oppussingen av badet tok lang tid og resulterte i mye støv.
Souran Chabkar og samboeren flyttet inn bare få uker før rehabiliteringen av baderommene startet.
– Badet mitt var nyoppusset for fem-seks år siden. Derfor var det litt vemodig å måtte gjøre det på nytt nå, forteller Gerd Paulsen.
–Det var tøft mens det stod på, men resultatet ble bra, forteller hun. I fem uker kunne ikke Eva-Brit bo i leiligheten sin. –Da jeg kom tilbake ble jeg møtt av veldig mye støv, selv om de lovet å vaske etter seg, forteller hun. Så da måtte hun vaske ned hele leiligheten, ettersom det lå finkornet støv over alt, også på det hun hadde pakket inn i plast og stengt inne på soverommet. –Vi får se det positive i det, jeg får tatt storrengjøringen, smiler hun. Eva-Britt var en av dem som kunne latt være å rehabilitere fordi badet hennes var forholdsvis nytt, og avløpsrørene i god stand. –Da jeg kjøpte leiligheten i 2009 var badet nyoppusset. Han som bodde her før meg brukte visst lang tid på å pusse opp badet. Da er det jo litt synd å bytte det ut allerede. Men nå får jeg et tipp topp forskriftsmessig bad, og det er en trygghet. Fliser og baderomsmøbler brukte hun litt tid på å velge, og var flere runder innom utstillingsrommet som entreprenøren har satt opp utenfor. –Vi fikk god veiledning til å velge interiør. Det gjorde nok sitt til at jeg ble så fornøyd med resultatet også.
De rakk akkurat å pakke ut flyttelasset før alt måtte stues sammen under tepper for å skjermes for støv. –Da vi kjøpte leiligheten ble vi fortalt at jobben skulle ta tre uker, og var forberedt på å bo hos familie i den perioden. Men etter hvert skjønte vi at vi hadde misforstått, og at det ville ta fem uker. Jeg må innrømme at det ble litt lenge å bo hos andre, men det gikk greit altså. I forbindelse med baderomsrehabiliteringer benytter mange beboere sjansen til å gjøre endringer eller oppgradere badene sine. Souran og samboeren valgte å ta litt av boden for å utvide badet. –Vi har fått større bad og mindre bod. Det syns vi er praktisk. Men det var mer informasjon det nyinnflyttede paret ikke hadde fått med seg, nemlig at strømmen til badet og boden var koplet sammen. Dermed forsvant også strømmen til boden i flere dager på rad. Og i boden hadde Souran en full fryseboks. –Jeg kommer aldri til å glemme den lukta som slo mot oss da vi kom inn i oppgangen. Det stinket råtten mat helt ned til første etasje. Den lukta var ikke god, kan Souran bekrefte.
Hun bor i en treroms leilighet i første etasje, og bestemte seg for å henge seg på rehabiliteringen i borettslaget for å få et solid rørsystem og vannbåren gulvvarme på badet. Enda gjenstår noen småting, men resultatet er blitt kjempefint, synes hun. Riktignok vil fellesgjelden og husleien øke etter at alle de 567 badene er ferdig rehabilitert, men det syns Gerd det er vel verdt. Hun ble anbefalt å flytte ut i fem uker mens arbeidene pågikk. I ettertid er hun veldig glad for at hun bare sov hjemme tre netter i løpet av de ukene. –Ulempen med å bo hjemme er at man må bruke dusj og toalett i brakkene som er satt opp utenfor blokka. Der kan det fort bli kø, særlig om morgenen. Første gang Gerd var hjemme ble hun møtt av støv over alt. Gulv og vegger i hele leiligheten var dekket med lyserødt fint støv. – Det var jo veldig upraktisk med alt dette støvet i leiligheten, men jeg fikk heldigvis god hjelp av barn og svigerbarn. –Jeg er veldig fornøyd med både informasjonen fra styret og med høflige arbeidere som har gått ut og inn hos meg. Om jeg savner at det går arbeidere ut og inn av leiligheten min? Nei, ikke i det hele tatt. Det er deilig at de er ferdig hos meg nå.
OBOSBL ADET
39
SVAL BASE: Med duse farger på veggene fungerer møbler og tilbehør i sink, betong og røft tre som kontraster.
ÅPENT: For å skape illusjonen av større rom har
Katherine og Alexander valgt å ha åpen løsning mellom stue og spisestue, samt halvåpen løsning mellom spisestue og kjøkken.
OBOSBL ADET
43
BOLIGEIER: Gerny Berge (21) har fått lånehjelp av foreldrene, og nå skal hun straks flytte inn i egen leilighet på Hornebergtunet i Trondheim. Leiligheten er på 52 kvadratmeter og kostet 2,3 millioner kroner.
TRONDHEIM: Boligprisene i Trondheim har steget med 11,5 prosent fra april i fjor til april i år, ifølge indeksen til SSB. På landsbasis var økningen til sammenlikning seks prosent. Særlig stort press er det på de mindre leilighetene. Boligbyggingen holder ikke tritt med befolkningsøkningen, og prisveksten ser ut til å fortsette. – Jeg hadde aldri klart å kjøpe leilighet uten å få hjelp av foreldrene mine, sier Gerny Berge, som er NTNU-student. Denne måneden flytter hun inn i en splitter ny OBOS-leilighet i Hornebergtunet, som ligger i Fossegrenda i Trondheim. Foreldrene hjemme i Forsand stilte med lån og egenkapital. Gerny skal eie leiligheten, men hun nedbetaler til foreldrene fremfor direkte til banken. – Ved å eie håper jeg å ta del i prisveksten og forhåpentligvis ha tjent litt på leiligheten når jeg en dag flytter tilbake til Rogaland, sier Berge. BEHOV FOR MINDRE BOLIGER
Andelen aleneboere i Trondheim øker stadig, og i 2012 utgjorde denne gruppen 45 prosent av husholdningene. I tillegg er 20 prosent par uten hjemmeboende barn. Hele 65 prosent kan dermed klare seg med bare
ett soverom. Samtidig er det kun lov til å bygge maks 20 prosent toromsleiligheter i mange sentrumsnære strøk. – Etterspørselen er så stor at minst halvparten kunne vært toroms i de nye prosjektene sentralt i Trondheim, sier analysesjef Jan Håvard Valstad i Eiendomsmelger1. Kommunalråd Geir Waage (Ap) mener det er viktig at det ikke blir for strenge krav til antallet store leiligheter i nye boligprosjekter. Kommunen jobber også med å få til flere boligtomter i arealplanen for det sentrale Trondheim. – Men dette arbeidet tar tid. Vi har fått en del innsigelser fra Fylkesmannen, og nå ligger saken til behandling i Miljøverndepartmentet. MANGLER TOMTER OG ENTREPRENØRER
Prosjektdirektør Arve Heggem i OBOS i Trondheim forteller at mangel på attraktive boligtomter er en viktig grunn til at det ikke blir gjennomført flere prosjekter. – Folk ønsker ikke å bo på en del av de tomtene som er regulert til boligformål i dag. Det er knapphet på gode, tilrettelagte tomter, og dette er svært prisdrivende, sier Heggem. Han legger til at summen av diverse tek-
niske krav også har gjort boligbygging dyrere. Det samme gjelder nye krav til tilgjengelighet. – Intensjonen er god, men det koster. I tillegg sliter Trondheim med at det er få store entreprenører som kan ta de store boligprosjektene. Vi skulle gjerne sett mer konkurranse og flere entreprenører fra utlandet eller Østlandet, mener Heggem. TROR PRISVEKSTEN FORTSETTER
Rundt 1800 boliger ble ferdigstilt i Trondheim årlig før finanskrisen slo til. Fra 2008 har det i snitt blitt knapt 800 nye boliger hvert år. I 2012 økte byggingen litt, og det ble tatt i bruk 1062 nye boliger. Fremdeles er det altfor lite, og analysesjefen i Eiendomsmegler1 har liten tro på at det vil bli bygget nok boliger de nærmeste årene. Han legger til at trønderne fremdeles har lavere gjeldsgrad enn i Oslo-området, og han tror prisveksten vil fortsette hvis det ikke bygges mer. – Våre beregninger viser at prisene kan øke 25 prosent før gjeldsgraden i Trondheim blir like høy som i Oslo. Allerede i dag er det vanskelig for flere grupper å få innpass i boligmarkedet. Det gjelder særlig for single og unge par, eller de som skal etablere seg på nytt etter samlivsbrudd, sier Valstad.
OBOSBL ADET
49
HVA VIL POLITIKERNE? TEKST ÅGE PETTERSEN FOTO THOMAS EKSTRÖM, SIGNE CHRISTINE URDAL, BÅRD EK, CF-WESENBERG@KOLONIHAVEN.NO, NYEBILDER.NO
9. september er det valg. Vi stilte de største politiske partiene på Stortinget to spørsmål om boligpolitikk.
50
OBOSBL ADET
ERNA SOLBERG
AUDUN LYSBAKKEN
TRINE SKEI GRANDE
leder, SV
leder, Venstre
1 Høyre mener det viktigste er å sørge for at det bygges nok boliger og å legge til rette for utbygging av enkel, rask og miljøvennlig transport til nye utbyggingsområder. Bygging rundt kollektivknutepunkter må prioriteres. Staten må forplikte seg overfor kommunene i transportutbyggingen. 2 Vanlige banker skal fortsatt være dit boligkjøperne går for å få boliglån. Vi vil styrke BSU ved å doble sparebeløpet, heve fradragssatsen og heve det årlige sparetaket til 25 000 kr. Høyre vil bygge langt flere studentboliger i pressområdene. Husbanken skal supplere det ordinære kredittmarkedet for å gjøre boligmarkedet tilgjengelig for flere.
1 Boligmarkedet skriker etter politisk engasjement. SV vil ha en nasjonal boligplan hvor Husbanken bidrar mer til økt nybygging, ikke minst med boliger i en prisklasse alle har råd til. I tillegg må vi bygge ut kollektivtilbudet slik at flere tomter blir attraktive boområder. 2 Økt boligbygging er det mest grunnleggende, men ikke nok alene. SV vil at det skal bygges flere billige utleieboliger og ungdomsleiligheter, for eksempel gjennom det som kalles leie-til-eie modeller. Vi vil også bygge minst 2000 studentboliger i året. Dette vil dempe prisveksten i hele leiemarkedet og gi flere råd til å spare til sin første bolig.
1 Venstre har satt et mål om en utbyggingstakt på rundt 40 000 boliger årlig i neste stortingsperiode. Et viktig grep for å øke utbyggingen er å sikre raskere og enklere saksbehandling i byggesaker, blant annet ved å gjennomgå alle forskrifter tilhørende plan- og bygningsloven og redusere kravet til detaljeringsgrad i utbyggingsplaner. 2 Venstre vil øke beløpsgrensene og skattefradraget for BSU og la bankene utøve mer skjønn ved lånetilsagn. I tillegg vil vi blant annet styrke Husbanken, bygge flere utleieboliger, flere studentboliger og flere boliger for ungdom (Ungbo). I sum vil dette gjøre det enklere for førstegangsetablerere.
leder, Høyre
Sterk befolkningsvekst i og rundt de største byene de neste årene krever at det bygges mange flere boliger enn i dag. Hva vil ditt parti gjøre for å stimulere til høyere boligbygging? 1
Hva vil ditt parti gjøre for at det skal bli enklere for førstegangsetablerere å komme seg inn på boligmarkedet? 2
SIV JENSEN
EIRIK SIVERTSEN
leder, FrP
boligpolitisk talsmann, AP
1 FrP vil øke antall boliger i byområdene gjennom å tilrettelegge for nødvendig areal og endre forskrifter som hindrer og fordyrer boligbygging. I tillegg vil vi ha en massiv utbygging av infrastruktur i og rundt de store byene. Folk er ikke opptatt av antall kilometer, men av antall minutter. Dette vil utvide boligmarkedet. Et eksempel er rask utbygging av Inter City på Østlandet. 2 FrP vil reversere egenkapitalkravet og øke antall studentboliger betydelig. I tillegg vil vi øke grensen for BSU-ordningen, slik at man stimulerer ungdom til sparing. Vi vil også redusere byggekravene som gjør boliger dyrere enn nødvendig.
1 Politikere sentralt og lokalt må være pådrivere for boligbygging. Så må vi ha et lovverk som sørger for rask og effektiv arealplanlegging og byggesaksbehandling. Dernest må det bygges boliger av god kvalitet i gode bomiljøer. Boligene som bygges i dag, skal være boliger i mange tiår framover. 2 Det viktigste tiltaket er å bygge nok boliger. Det må settes klare mål for boligbyggingen. Vi vil styrke startlånordningen, slik at flere unge kan få lån til egen bolig. Arbeiderpartiet vil fremme økt utbygging av ikke-kommersielle utleieboliger blant annet gjennom boligsamvirket, og utvikle modeller hvor ungdom gradvis kan kjøpe utleieboligen.
LIV SIGNE NAVARSETE leder, SP
1 Senterpartiet ønsker raskere planprosesser og byggesaksbehandling. Færre byggetiltak bør være søknadspliktige. Plan- og byggesaksprosessene må forenkles. Full elektronisk saksbehandling av byggesaker i alle kommuner er et viktig forenklingsgrep. Bruk av innsigelser må begrenses. Vi vil styrke Husbanken. 2 Senterpartiet vil styrke BSUordningen, ved å øke årlig sparebeløp til 50 000 kroner i året og 500 000 kroner totalt. Vi vil bygge minst 1500 studentboliger i året, blant annet ved momsfritak for studentsamskipnader. Vi vil videreføre gunstige beskatningsregler for primærboligen, men øke formuesverdien på sekundærbolig.
KNUT ARILD HAREIDE leder, KrF
1 KrF ønsker i større grad å bygge høyere. Dette er miljøvennlig, styrker sosial kapital, og er positivt sett i et jordvernperspektiv. Vi ønsker også å styrke utbyggingen rundt kollektivknutepunktene. Vi må legge til rette for at vi kan bo, arbeide og handle på samme sted. KrF ønsker rikspolitiske retningslinjer som sikrer tilstrekkelig boligbygging i pressområder. 2 KrF vil øke beløpsgrensen for BSU til 300 000 kroner for totalt sparebeløp, 30 000 kroner for årlig sparebeløp og økt fradrag til 30 prosent. Vi vil også senke egenkapitalkravet for boliglån i bankene til 10 prosent, til nivået før økningen til 15 prosent.
OBOSBL ADET
51
TIDLIG: Byggeplassen til det nye Hamar Stadion en tidlig morgen i april 2013.
NYTT LIV PÅ STADION Det var på Hamar stadion at Hjallis gikk titusenmeteren på 16.32,6. Nå er stadion borte, og på tomta er et kjøpesenter i ferd med å reise seg – som det største byggeprosjektet på innlandet siden OL på Lillehammer. TEKST TYRA T. TRONSTAD FOTO ALEXANDER BENJAMINSEN
52
OBOSBL ADET
HJEMME: Bjørge og Lise flyttet inn i nybygget hus i februar 2011, nøyaktig ett år etter brannen. Likt på utsiden, mye mer moderne inni.
«Vi hadde noen gamle fotoalbum på hytta. Uten hjelp fra familien, ville vi ikke ha kommet oss gjennom dette.» Lise Johansen
BJØRGE: Det ble raskt bestemt at huset skulle bygges opp igjen slik det hadde vært, oppgradert til dagens standard. Fra utsiden ser det ganske likt ut. Men alt på innsiden er topp moderne. Rommene er litt mindre enn tidligere, fordi de har lagt inn mer isolasjon i veggene enn det var i det originale huset. Jeg må berømme forsikringsselskapet for å ha gjort en formidabel jobb. Vi har fått god hjelp både fra Gjensidige, som hadde forsikringen på bygget, og LO Favør, hvor vi hadde innboforsikringen. Oppgjøret gikk uten problemer. Vi fikk også dekket leieutgiftene det året vi ventet på at det nye huset skulle stå ferdig.
ne hus er jo det tryggeste man kan bo i. Nå har dessuten alle husene i hele borettslaget fått installert brannstiger. Enkelte ting er likevel annerledes enn før. Jeg tenner for eksempel ikke stearinlys lenger. Det hadde jeg helt dilla på tidligere.
Ja, vi var aldri i tvil om at vi skulle flytte tilbake. Vi flyttet inn 26. februar 2011, nøyaktig ett år etter brannen. Den første natten sov jeg ikke mye. Men er det en ting jeg ikke trenger å være redd for, så er det at det skal begynne å brenne igjen. Et moder-
Vi hadde også masse sølv og krystall etter mor og far, og to svære, flotte brudebilder av både mine og Bjørges foreldre. Alt forsvant. Den ene sønnen dro tilbake til ruinene noen dager etter brannen for å se om han kunne finne noe, men han fikk ikke
LISE:
58
OBOSBL ADET
BJØRGE: Etter å ha sittet i kommunestyret
for Arbeiderpartiet i 40 år, og vært varaordfører i gamle Borge i 18 år, hadde jeg ti svære ringpermer med avisutklipp om saker jeg hadde vært med på. Alt det forsvant. Alle 1. mai-merkene, som jeg hadde samlet på et svært skjold gjennom nesten 50 år, gikk også opp i røyk. LISE:
komme inn på branntomten. Heldigvis hadde min søster noen barndomsbilder av sønnene våre. I tillegg til at vi hadde noen gamle fotoalbum på hytta. Uten hjelp fra familien ville vi ikke ha kommet oss gjennom dette. BJØRGE: Jeg kjøpte 50 sekker ved i fjor, for å ha gjennom vinteren. Men jeg har ennå ikke fyrt av en eneste flis. Det viser seg at leiligheten er så god og varm at vi ikke trenger å fyre i det hele tatt. Panelovnene holder i massevis, og likevel har vi lave strømutgifter hver måned. Vi trives godt her. Og det går busser til byen hvert femte minutt. LISE: Det eneste problemet med å bo i andre etasje er trappene. Jeg tenkte ikke på at det kunne bli en utfordring når vi flyttet tilbake. BJØRGE: Hvis vi noen gang flytter, er det på grunn av helsen. Ingenting annet. Her er det nemlig veldig kjekt å bo.
BOLIG | HAMAR | LINÅKEREN
74
OBOSBL ADET
BOLIG | BRUMUNDDAL | BADSTUVEGEN
Langs elvekanten i Brumunddal
OBOS skal bygge 18 leiligheter i rolige omgivelser sentralt i Brumunddal. Her får du elva som nærmeste nabo. Salget starter i august.
80
OBOSBL ADET
BADSTUVEGEN BORETTSLAG BYGGES på en solrik tomt i Brumunddal sentrum. Alle leiligheter får romslig balkong eller terrasse og egen parkeringsplass, og det blir heis. OMRÅDET
Borettslaget blir liggende flott til i rolige omgivelser. Elva blir borettslagets nærmeste nabo i sør-øst. Den renner like forbi inngangspartiet og er kjent som ei meget god ørretelv. Fra borettslaget vil du innenfor en omkrets på under 1 km få tilgang til det meste Brumunddal har å by på. Det er gangavstand til barnehager, skoler, kafeer, kjøpesenter og kommunale virksomheter. Med nærheten til de flotte turområdene i Veldre- og Furnesåsen og med den korte avstand til Mjøsa, ligger alt til rette for en aktiv fritid for både små og store.
BOLIGENE
Totalt vil det nye borettslaget i Badstuvegen bestå av 18 leiligheter fordelt på to bygg over to etasjer. Det første bygget legges ut for salg i august. Dette består av 6 stk 3-roms på cirka 68 kvm og 4 stk 4-roms på cirka 91 kvm. Hver leilighet får parkeringsplass i felles carportanlegg, egen sportsbod samt en romslig og solrik balkong eller en stor og avskjermet terrasse på bakkeplan. Leilighetene får vannbåren gulvvarme og balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Dette gir til sammen en energigevinst, økt komfort og godt inneklima. Alle leiligheter leveres med individuelle energimålere, får livsløpsstandard og tilfresstiller gjeldende krav om tilgjengelighet. TILVALG
Det vil være muligheter for tilvalg på parkett,
NYE BOLIGPROSJEKTER FOR SALG
NYE BOLIGER FOR SALG OBOS bygger og utvikler nye boligprosjekter i Oslo og omegn og i regionene Bergen, Trondheim, Rogaland, Østfold, Vestfold og Innlandet. I denne oversikten finner du alle boligprosjektene som ligger ute for salg nå. Følg også med på www.obos.no/nybolig.
OSLO ØST KVÆRNERBYEN KVÆRNERBYEN TERRASSE TR.1: 47 leiligheter Planlagt innflytting fra sommeren 2016 FRANCISKVARTALET: 131 leiligheter Planlagt innflytting fra 1. kvartal 2015 PELTONKVARTALET: 135 leiligheter Planlagt innflytting fra 2. kvartal 2014 SALG VED: OBOS eiendomsmeglere Prosjekt Kværnerbyen. Benedicte Wien, mob. 476 08 089 og Ellen Dammen, mob. 975 98 855 www.kvaernerbyen.no
OSLO ØST TRASOP
OSLO ØST ENSJØ
OSLO ØST ENSJØ
TRASOPTUNET TRINN 1: 64 borettslagsleiligheter i Hellerudveien 69. Planlagt innflytting første halvår 2015
GLADENGEN PARK: 56 borettslagsleiligheter, planlagt innflytting 3. kvartal 2015
STÅLVERKSPARKEN: 44 borettslagsleiligheter, planlagt innflytting våren 2014
SALG VED: OBOS eiendomsmeglere Prosjekt, tlf. 22 86 82 40. Eiendomsmegler Ulf Petter Binfield, mob. 901 84 052 www.obos.no/trasoptunet
SALG VED: OBOS eiendomsmeglere Prosjekt, tlf. 22 86 82 40. Eiendomsmegler Ulf Petter Binfield, mob. 901 84 052 www.obos.no/gladengenpark
SALG VED: OBOS eiendomsmeglere Prosjekt, tlf. 22 86 82 40. Megler Anne Kari Sterten, mob. 901 72 006. www.obos.no/stalverksparken
OSLO ØST ETTERSTAD
OSLO ØST MORTENSRUD
OSLO NORD NYDALEN
ETTERSTADTOPPEN: 38 borettslagsleiligheter, planlagt innflytting 2. kvartal 2014
STENBRÅTLIA: 34 rekkehus i borettslag, planlagt innflytting 4. kvartal 2014
LILLOHAGEN: 268 selveierleiligheter i Sandakerveien, innflytting fra 4. kvartal 2012
SALG VED: OBOS eiendomsmeglere Prosjekt, tlf. 22 86 82 40. Megler Anne Kari Sterten, mob. 901 72 006. www.obos.no/etterstadtoppen
SALG VED: OBOS eiendomsmeglere Prosjekt, tlf. 22 86 82 40. Eiendomsmegler Alexander Thomassen, mob. 970 44 499 www.obos.no/stenbratlia
SALG VED: OBOS eiendomsmeglere Prosjekt, tlf. 22 86 82 40. Eiendomsmegler Alexander Thomassen, mob. 970 44 499 www.lillohagen.no
86
OBOSBL ADET
NYE BOLIGPROSJEKTER FOR SALG VÆRETRØTOPPEN
HORNEBERGTUNET
FREDRIKSTAD BELLEVUE
TRONDHEIM
TRONDHEIM
BELLEVUEHAGEN: 65 borettslagsleiligheter, planlagt innflytting fra høsten 2014.
HORNEBERGTUNET: 118 selveierleiligheter og 47 rekkehus i Fossegrenda, innflytting fra 3. kvartal 2013 SALG VED: Eiendomsmegler 1, mob. 922 43 704, www.horneberg.no HUSBYÅSEN: 7 selveierboliger SALG VED: Heimdal Eiendomsmegling Tlf. 73 87 15 00
VÆRETRØTOPPEN TRINN 1: 42 leiligheter TILLER - HEIMSTAD HAGE: 24 leiligheter TILLER - SJETNAN NEDRE TRINN 1: 117 leiligheter og 50 rekkehus KONTAKT: OBOS Nye Hjem Nidaros, v/Elin Ingebrigtsen Mob. 454 15 489
SALG VED: OBOS eiendomsmeglere Fredrikstad, eiendomsmegler André Søland, mob. 952 77 103 www.bellevuehagen.no
BJØRKHOL
TRONDHEIM LADE
HAMAR MARTODDEN
HAMAR/RINGSAKER
LADEBYHAGEN TRINN 1 OG 2: 73 borettslagsleiligheter, planlagt innflytting fra høsten 2014
STRANDVEGEN 153 TRINN 1: 12 borettslagsleiligheter, planlagt innflytting sommeren 2014
BJØRKHOL TRINN 1: 4 rekkehus i Ringsaker. Planlagt innflytting 1. kvartal 2014. www.bjørkhol.no
SALG VED: Eiendomsmegler 1, eiendomsmegler Tonje Borthen, mob. 416 05 422. www.ladebyhagen.no
SALG VED: OBOS eiendomsmeglere Innlandet. Eiendomsmegler Terje Berg, tlf 915 98 495. www.strandvegen.no
NYSTUEN: 15 borettslagsleiligheter – innflyttingsklare. www.nystuenbrl.no
HAMAR LUND-VOLL
BRUMUNDDAL
BERGEN KRONSTAD
LINÅKEREN TRINN 1: 15 borettslagsleigheter, planlagt innflytting høsten 2014
BADSTUVEGEN: 18 borettslagsleiligheter, planlagt innflytting 4. kvartal 2014
KRONSTADPARKEN TRINN 1: 93 leiligheter, planlagt innflytting 4. kvartal 2013
SALG VED: OBOS Eiendomsmegler Innlandet Erlend Kvaløy, tlf. 922 22 006 www.obos.no
SALG VED: OBOS Eiendomsmegler Innlandet Erlend Kvaløy, tlf. 922 22 006 www.obos.no/badstuvegen
SALG VED: DnB Eiendom AS, mob. 916 88 655. www.kronstadparken.no
88
OBOSBL ADET
SALG VED: OBOS eiendomsmeglere Hamar, tlf. 22 86 75 20. Eiendomsmegler Terje Berg, tlf 915 98 495.