Putsj #02/11

STASJ ON SØR

EKSTRA SKATT

$

kr. 4000

Kjøp en klimakvote!

SVERIGE

kr.

60.000.000.000

EKSTRA SKATT

$

Kjøp en klimakvote!

NORGE

kr.

72.000.000.000

kr. 6500 Kjøp en klimakvote! kr. 8000

BEDRE MILJØRYKTE

$

EKSTRA SKATT

SOM MERJOBB

?

SJANSE

STASJON NORD

kr.

40.000.000.000

NR. 2/11 KR. 25,-

START

Du passerer start og blir miljømillionær!

Motta kr. 1.000.000

INNHOLD

JUNI 2011 Forside: Kirsti Wetterhus Torkjell Trædal Ingvild wollstad

03..... Leder – Redaktør Torkjell Trædal 04… Aktuelt 06… Forbrukskart – Sånn ville verden sett ut hvis forbruket bestemte 08… Miljøplukk 10… Seieren er vår! – Beviset på seieren i kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja 12… This is how we party – Natur og Ungdom veit hvordan man skal feire 14… Med miljø som varemerke – Markedsfører bedrifter miljøkamp eller seg selv?

16… Gull og grønne skoger – Millionstøtter til miljøet: miljøkamp eller ryktekamp?

18… Miljøgrill – Vi griller landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 20… Fem om sommeren 21… Tema: Nord og Sør 22… Fåmannsveldet – I klimaforhandlinger er det de få, rike landene som vinner 28… Ventetiden – Reportasje om unge på asylmottak 32… Kvoteinnføring - Putsj kjøper en klimakvote, hva nå enn det måtte bety

Ansvarlig redaktør:

Ola Skaalvik Elvevold olase@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Torkjell TRÆDAl torkjellt@putsj.no 23 32 74 29

redaksjonssekretæR:

Kirsti Wetterhus kirstiw@putsj.no 23 32 74 23

visuell vedlikeholder:

Ingvil:-d ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

Tekst Torkjell Trædal, Kirsti Wetterhus, Bente Lorentzen, Stian K. Rognhaug Taraldset, Øyvind Aukrust, Eline Lund Fjæren, Mari Landsverk, Elin Østvik, Arnstein, Vestre, Magnus Delsett, Ola S. Elvevold, Eivind Trædal, Tage Erlend Tellnes, Eirik Gran og Minis Kristjansson Foto og illustrasjon Ingvild Wollstad, Olov Källgarn, Christopher Owe, Andreas Fossheim, Einar Svendsby, Therese Alice Sanne Korrektur Torkjell Trædal, Kirsti Wetterhus, Arnstein Vestre, Øyvind Aukrust, Ingrid Rønning Strand, Anton Petter Hauan, Vågard Erdahl Nyaas, Ina Bjørnrå, Ola Solberg Christoffersen, Tage Erlend Tellnes OPPLAG 9500 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året.

Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

Dette nummeret er laget med støtte fra Fritt Ord og tryg.

34… Et nord-sør-spørsmål? – Hvem bestemmer over hvem i Norge?

36… Tenketing – Om oljeframtida i nord 38… Olas tale og appell 40… Når ferien blir til arbeid – Du får de beste sommerjobbtipsene 42… Kulturplukk 44… Fra Senjahopen til Spydeberg – Bli med bandet Senjahopen i studio

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

46… Miljøyrket

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

47… Kalas – Simen Derås fra «Gullungene»

Neste nummer kommer i AUGUST 2011

UTROPSTEGN

!

LEDER

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk?

Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no). Send oss ditt bidrag!

HVA ER DET MEST

OPPRØRSKE

DU HAR GJORT? Rop ut din historie til verden i putsj! Alle utrop som kommer på trykk får en putsj-button, og nummerets utvalgte får boka Klima X.

Send din beskjed til putsj@nu.no.

Ta med navn og adresse.

Det beste hadde vært hvis nord og sør var i samme retning.

FOTO: Ola Solberg Christoffersen

HØYRE OG VENSTRE. Vått og tørt. Lyst og mørkt. Den finnes mange slike kontraster i verden. En av dem er nord og sør.

Nord og sør er forskjellige på flere måter. Nord er i den ene retningen, sør i den andre. I nord kan man bade i sjøen bare to-tre måneder i året, i sør nesten hele tiden. I sør spiser de den maten de får tak i, i nord spiser vi maten som smaker mest som den fra sør.

DET ER OGSÅ forskjeller på nord og sør i Norge. I nord er annenhvert ord de sier et banneord, mens sør snakker de nesten dansk. I Sør-Norge bor det ganske mange, i Nord-Norge bor det ikke så mange. I nord bestemmer folk ingenting om hva som skal skje i sør, men i sør bestemmer folk det meste av hva som skal skje i nord.

For oss som jobber for miljøet er det enda flere forskjeller på nord og sør. I sør vil 150 millioner mennesker være klimaflyktninger i 2050, i nord tenker politikerne på de flotte handelsmulighetene nedsmeltinga av nordpolen vil gi. Landene i nord som forurenser mest kan forurense enda mer fordi vi kan betale, mens landene i sør som forurenser minst må forurense enda mindre fordi vi i nord sier at de må det. Mens folk i sør er redde for klimaendringene, er folk i nord er redde for hva man skal gjøre hvis man ikke får fortsette å øke forbruket.

AT NORD OG sør er så forskjellig fra hverandre kan kanskje være spennende av og til, men det er ikke særlig hyggelig. I alle fall ikke for miljøet. For eksempel er som regel mangel på tillit mellom nord og sør noe av grunnen til at politikerne sliter med å få noe nyttig ut av klimaforhandlingene. Mye av grunnen til at verden og klimaet sliter, er forskjellene mellom nord og sør, og at ingen av landene i nord er særlig interessert i å jevne dem ut.

Verden har ikke kommet særlig godt i gang med å stoppe klimaendringene og de stadig større forskjellene mellom nord og sør. Klimaforhandlingene står i stampe, isen smelter og ørknene blir større. Det blåser nordavind fra alle kanter, og det er ikke mye som tyder på at nord og sør har planer om å bli enige med det første heller.

MEN NOEN SA en gang at de som håper på en god avslutning, ønsker seg en vanskelig begynnelse. Vi får satse på at den som sa det har rett. Og med den starten verden har fått, bør avslutninga bli ekstra bra. Uansett hvor forvirrende det vil være, er det viktig at pilene på kompasset begynner å peke samme vei.

Torkjell Trædal, redaktør 03

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

Hei…

… Marius Holm, Seniorrådgiver i PR-byrået Burson-Marsteller.

Du er den andre miljøpersonligheten på kort tid som går til Burson-Marsteller. Hvorfor er miljøvernere så ettertrakta i PR-bransjen?

– Fordi miljøbevegelsen er en god skole som er flink til å kommunisere. I for eksempel Natur og Ungdom går kunnskapen i arv fordi de nye lærer av de eldre, og i Bellona er det mange som har jobba med å kommunisere miljø i tiår. Næringslivet ser at miljøbevegelsen setter dagsorden.

Er veien fra miljøorganisasjonene og PR-bransjen blitt kortere?

– Det kan hende. Miljøbevegelsen har blitt mindre stereotyp enn for 10-15 år siden. Da syntes nok næringslivet at miljøbevegelsen var radikal og venstrevridd, mens den har blitt bredere politisk og appellerer til flere.

Vil selskapet nå hjelpe flere organisasjoner eller selskaper som jobber for miljøet?

– Ja, jeg tror det. Man skal ikke tillegge selskapet noe annet motiv enn å tjene penger, men jeg tror selskapet ansetter flere fra miljøbevegelsen fordi de tror vi vil være interessante for bedrifter som for eksempel jobber med fornybar energi.

Hjelper du miljøet i din nye jobb, eller hjelper du de som vil ha et bedre miljøimage?

– Jeg håper å kunne jobbe mest mulig for bedrifter som vil tjene på miljøløsninger. Det er jeg komfortabel med. Men å jobbe med grønnvasking er ikke like festlig. Derfor vil mitt råd til kunder være at det å framstå som miljøvennlige utenpå uten å være det på innsiden, er lite smart og kortsiktig.

Tradisjonelt sett er det ikke miljøvernere som har brukt mest penger på PR-rådgivning. Vil det ikke først og fremst være de store selskapene som kjøper tjenester av deg og Burson-Marsteller?

– Jo, det vil det nok. Men jeg tror også at store selskaper er ute etter å tjene penger på gode miljøløsninger. De er ikke ute etter å være snille eller noe sånt, men store selskaper vil nok ha miljøråd fordi de tror det vil kunne lønne seg å være miljøvennlige i framtida.

04

STATOIL: – Oljesand er veien å gå Mer oljesand og samarbeid med snuskete selskaper. Statoil har ingen planer om å trappe ned på oljesandutvinninga i Canada.

FOTO: Natur og Ungdom

Statoil utvinner oljesand i Canada som aldri før. Nå ønsker selskapet å utvinne enda mer enn det de gjør, forteller nestleder i Natur og Ungdom, Silje Lundberg, som var i Canada i april.

– Statoil holder på for fullt på anlegget Leismer, men har flere lisenser de vil bruke. De sier at når det er slutt på verdens lett tilgjengelige ressurser, som for eksempel olje i havet, så er det på tide å utvinne vanskelig tilgjengelige energikilder som skifergass og oljesand, sier Lundberg Hun forteller at det er mye som gjør det lukrativt å utvinne olje fra oljesand i Canada for Statoil.

– Oljeprisen i Canada er høy, de må betale lite for å slippe ut CO2 og de må betale lite skatt.

Mens oljeselskapene betaler mye til staten i Norge, betaler de lite i Canada. De tjener rett og slett fett med penger på oljesand, sier Lundberg.

Kjemikalier og utslipp Utvinning av oljesand er veldig forurensende. Enten graver man sanda opp, eller så blåser man damp ned i oljereservoarene. Til dette brukes det mye vann og kjemikalier forteller Lundberg.

– Man bruker tre fat vann for å få tak i ett fat olje, og man bruker veldig mye kjemikalier for å håndtere og rense vannet. I tillegg er olje som kommer opp med oljesanden ekstra tung, slik at man må bruke ekstra energi og kjemikalier for å behandle den.

Utslippene knyttet til oljesand er fem til ni ganger så store som utslippene knyttet til olje-produksjon på norsk sokkel.

Snusk Forurensing og press fra folk om at selskapet bør trekke seg ut av prosjektet har ført til hodebry for Statoil det siste året. Men selskapet har også flere problemer. Statoil samarbeider nemlig også med et Thailandsk selskap som har blitt kastet ut av Australia og som har støttet militærdiktaturet i Burma. Og i vinter ble Statoil anmeldt for 19 lovbrudd i forbindelse med feilrapportering av hvor de får vann til utvinninga fra, og hvordan de håndterer vannet.

VIL IKKE HA HAVVIN D Olje- og energiminister Ola Borten Moe vil ikke ha utbygging av havvind i Norge. Han mener utbygginga vil være for dyr. I stedet ønsker Borten Moe å bygge ut mer vannkraft. – Lønnsomheten er problemet. Vi trenger virkemidler for å få ned prisen på vindmøller til havs, og der tenker jeg vår rolle blir å bidra til teknologiutvikling, sier Borten Moe til Stavanger Aftenblad. Men han har ingen planer for hvordan Norge skal drive teknologiutvikling uten å bygge ut vindkraft til havs.

TRUA KORALLREV Tre av fire korallrev i hele verden er i fare. Det viser rapporten Reefes at risk revisited. Trusselen mot korallene har økt med 30 prosent på ti år.

Overfiske og fiske med dynamitt og gift er den største trusselen mot de tropiske korallene, men også utbygging av kystområde.

Forurensing fra land og global oppvarming påvirker korallrevenes levekår.

Investerer i hogst Mens miljøverndepartementet jobber for å verne regnskog i Indonesia, investerer Oljefondet store penger i selskaper som vil hogge den ned.

FOTO: Wiki commons

Samtidig som Regjeringa i mai i fjor inngikk en avtale med Indonesia om at Norge skulle bidra med nesten 6 milliarder kroner for å verne regnskog, kjøpte ifølge Aftenposten Oljefondet seg kraftig opp i fem selskaper som blir beskyldt for ulovlig tømmerhogst i landet. Indonesia ligger helt på toppen når det gjelder klimagassutslipp, og mesteparten av utslippene kommer fra avskoging.

– Bør selge seg ut – Dette er nok et eksempel på at Oljefondets investeringspolitikk er i strid med hva Norge prøver å oppnå når det gjelder regnskogbevaring og reduksjon av klimagassutslipp, sier Lars Løvold, som er leder i Regnskogfondet, til Aftenposten.

Han mener at Oljefondet må selge seg ut av selskapene. Det samme mener Truls Gulowsen i Greenpeace.

– Regjeringen har en feig og passiv innstilling når de ikke bruker den økonomiske makta de har gjennom Oljefondet til å oppnå det man mener er politiske mål.

Store penger Oljefondet eier aksjer for 1,6 milliarder kroner i selskapene i Indonesia. Regnskogfondet mener Oljefondet økte sine investeringer i selskaper som er med på å ødelegge regnskog fra to til 14 milliarder kroner i fjor. I 2010 trakk fondet seg ut av det malaysiske hogstselskapet Samling, men fortsatt står mange selskaper som driver regnskoghogst på investeringslista.

– Oljefondet skal ikke være investert i selskaper som medvirker til grov miljøkriminalitet, og ulovlig hugst er et eksempel på det. Hvis etikkrådet finner ut at disse selskapene medvirker til ulovlig hogst, vil vi vurdere uttrekk på vanlig måte, sier statssekretær i Finansdepartementet, Hilde Singsaas til Aftenposten.

– Jeg føler meg trygg på at etikkrådet gjør de vurderinger som er nødvendige.

NATUR OG UNGDO M BEDRE ENN OLF Norske journalister synes Natur og Ungdom er bedre enn Oljeindustriens landsforening til å markedsføre sakene sine. Journalistene har i en undersøkelse blitt bedt om å rangere interesseorganisasjoner etter hvem som er best til å markere seg og ha kontakt med pressen. Bellona topper lista, Naturvernforbundet er nummer fem og Natur og Ungdom nummer 7. OLF er på niende plass.

PROBLE MER I SKOGE N Den russiske barskogen utsettes for store endringer som følge av klimaendringene. Trærne i barskogen, som strekker seg fra Norge og gjennom hele Russland, Alaska og Canada, tåler ikke det varme været og blir færre. Samtidig flytter nye tresorter som er mer vant til varmen inn i skogen. Spesielt i Sibir er endringene tydeligere, og den nye skogen vil bidra til varmere vær i nord.

05

TEKST: Arnstein Vestre

MILJØPROBLEMET blir ofte framstilt som et spørsmål om «teknologiske løsninger». Gode nok teknologiske løsninger, teknologiske løsninger som kommer innen en viss tid, teknologiske løsninger med lysende muligheter for vekst og fortsatt velstand. Men kan vi fortsette å ha en levestandard som i rike land i dag, og fremdeles ha en sjanse til å løse miljøproblemet? Om vi ikke finner en måte å bruke verdens ressurser veldig mye mer effektivt på enn i dag, vil nok det kreve litt urettferdig fordeling.

OM MAN SKULLE tegnet et kart hvor hvert land, hvor hver verdensdel, var på størrelse med sitt eget forbruk, ville noen ulikheter fort kommet for dagen. Kartet til høyre er et slikt kart. Det viser forbruket for hvert land over hele verden. Og noen forskjeller åpenbarer seg. Én av dem er forskjellen mellom Nord og Sør. Mellom fattige og rike, i-land og u-land. I en rettferdig verden ville alle land hatt samme størrelse som på et vanlig kart. Skal man opprettholde en bærekraftig verden vil det kreve mer enn at vi løfter andre ut av fattigdom.

Å PÅKALLE MORAL er ofte det man ender opp med når man snakker om personlig forbruk. Ser man på kartet er det lett å tenke at det har noe for seg.

Men kan et så stort problem løses av enkeltmennesker – én og én mot den forbrukende røkla? Til det kan man stille seg spørrende. Det er liten grunn til å tro at dagens fattige vil ta til takke med å være de som drar lasset – og holder seg selv nede.

06

Slik ser verdenskartet EGENTLIG ut:

FAKTA: – FNs utviklingsprosjekt (UNDP) måler verdens utvikling i ulike land. Som en del av det måler de det personlige forbruket til innbyggerne i hvert land, penger brukt på varer, personlige artikler og tjenester.

– Kartet er laget slik at gjennomsnittsforbruket tilsvarer vanlig størrelse. Kartet er delt i regioner for å gjøre fremstillingen enklere – Dersom alle verdens innbyggere skulle forbrukt like mye som nordmenn, ville vi trengt 4 jordkloder for å skaffe nok ressurser.

07

MILJØPLUKK

MILJØHOROSKOPET: VÆREN // 21. mars - 20. april Du har glemt fire ting denne måneden. Nå gjelder det å finne ut hva så fort som mulig, ellers vil en stor sjanse gå tapt. Hint: Hesten gråter stillest ved soloppgang.

TYREN // 21. april - 20. mai En god magefølelse viser seg å være en allergisk reaksjon på det biodynamiske juletreet du ennå har i stua. Husk at jula ikke varer lenger enn til påske.

TVILLINGENE // 21. mai - 21. juni I seiersrusen over at Lofoten, Vesterålen og Senja ikke skal bygges ut, har du glemt nesten alle argumentene mot veiutbygging. Husk at miljøkampen aldri blir helt ferdig.

KREPSEN // 22. juni - 23. juli Du bygger en mobillader som skal gå på bølgekraft, for å kunne spille angry birds så lenge du vil på bademadrassen din i sommer.

Pass opp for tsunamier.

LØVEN // 24. juli - 23. august Alle dine drømmer går i oppfyllelse denne måneden, da du finner ånden i panteflaska. Dessverre har du dårlig fantasi, og resultatet viser seg snart å være skuffende. Sett deg større ambisjoner neste gang.

KJÆRE TANTE GRØNN. Kjære Tante Grønn. Jeg har lenge hatt en ide om hvordan vi kan løse klimaproblemene. Hva om vi ganske enkelt finner opp en tidsmaskin, og putter en liten tidsmaskin på alle fabrikkpipene og eksosrørene slik at CO2-en og resten av dritten for eksempel blir sendt hundre år fram i tid? Eller kanskje vi kunne sende den tilbake til da dinosaurene levde, slik at det ikke blei noe problem lenger? Jeg har sett mange tidsmaskiner på film, og lest om dem i et par bøker, men jeg er ikke sikker på om de finnes i virkeligheten. Brødrene Dahl hadde en på 90-tallet, men den var for stor, det jeg tenker på er en ganske liten tidsmaskin, i lommeformat.

PS: jeg skriver dette i fortida, men du svarer trolig på det i framtida. Håper alt går bra.

Hilsen fra April 2011, 1994 KJÆRE APRIL 2011, 1994.

Jeg antar at det første er tidspunktet du skreiv dette på, og at det siste er fødselsåret. Hvis ikke er dette et veldig gammelt brev skrevet av en nesten nyfødt tidsreisende. Begge deler er uansett interessant. For å komme til poenget, er det veldig usikkert om vi har funnet opp tidsmaskiner eller ikke.

Men hvis noen finner opp en tidsmaskin i framtida, burde de så fort som mulig reise tilbake og gi oss tidsmaskina, slik at vi kan putte CO2, søppel og andre ting vi vil bli kvitt, og sende dem til fortida. Men dette er naturligvis risikabelt, for det kan jo hende at noen i framtida eller fortida eller nåtida reiser tilbake og gir dem tidsmaskiner, slik at de begynner å sende for eksempel dinosaurer tilbake. Selv om det hadde vært fint å bli kvitt miljøproblemene, er jeg redd vi ville måtte betale dyrt for det, blant annet gjennom dinosaurer i gatene.

Dette er nok mye av grunnen til at brødrene Dahl ødela sin tidsmaskin. Vi blir nok nødt til å satse på andre former for teknologi for å løse disse problemene.

Hilsen Tante Grønn 08

JOMFRUEN // 24. august - 22. september Din birolle som bekymra miljøverner i filmen ”Hjelp vi er russ” viser seg å bli mye oversett, da du er med i den eneste scenen uten nakne pupper. Husk at timing er alt.

VEKTEN // 23. september - 21. oktober Skolerevyen blir en suksess, og ditt langdikt ”5000 argumenter mot oljeboring” er showets høydepunkt. Pass allikevel på å legge inn toalett-, mat-, og sovepauser underveis.

SKORPIONEN // 22. oktober - 21. november Fastlegen din har gitt opp å diagnostisere hudsykdommen din, men det viser seg at du bare har grønne fingre. Dette er tida for å sette i gang noen nye skogholt i nabolaget.

SKYTTEN // 22. november - 21. desember Dine nye miljøvennlige resirkulerbare lenker viser seg å være for skjøre til å fungere godt. Politiet bryter opp sivil ulydighetsdemonstrasjonen med en saks. Husk at man alltid må ha riktig verktøy for jobben.

STEINBUKKEN // 22. desember - 19. januar Du ser fram til sommerjobben som livvakt for rødlistede sjøfulger, men har mista svømmeknappen. Stol på din egen naturlige autoritet for å vinne deres tillit.

VANNMANNEN // 20. januar - 19. februar Forbrukeraktivismen din har gått så langt at du bare kan kjøpe tre varer på butikken. Vurder å finne butikker med større vareutvalg, eller prøv å finne gode argumenter for å senke litt på kravene.

FISKENE // 20. februar - 20. mars Du har vervet alle på skolen din inn i Natur og Ungdom gjennom et snedig pyramidespill. Nå skylder utvekslingsstudenten dere 15 000 vervinger. Denne våren er det vinn eller forsvinn.

«Vi har jobbet med å bedre vannkvaliteten i Akerselva de siste 30 årene, så at vi har forurenset nå er veldig beklagelig for oss.»

– Direktør Per Kristiansen i vann- og avløpsetaten, etter at 6000 liter klor lakk ut og drepte alt liv i elva i 8 år framover.

KALENDER: 10.-12. JUNI: 1.-5. AUGUST:

Spa’tak seminar Kontakt: oyvinda@nu.nu

Sommerleir i Trøndelag Kontakt: orgsek@nu.no

Øyafestivalen

12. SEPTEMBER:

Lokalvalg

DEATH ROW:

10.-14. AUGUST:

Kontakt: oya@nu.no Kontakt: klima@nu.no

DILEMMA: Ville du hatt overkroppen til et menneske og underkroppen til en and, eller vært personlig ansvarlig for innføringen av datalagringsdirektivet?

SULTEN: Tro det eller ei, men fiskerkatten er en hund etter fisk.

Fiskerkatt Fiskerkatten, Prionailurus viverrinus, er et kattedyr som lever i Sør- og Sørøst-Asia som ble funnet for første gang i 1833. Katten kan bli opptil 85 cm lang, veier mellom 8 og 14 kilo og har en hale på 25-35 cm. Pelsen er grå med sorte flekker. Katten har stort hode, store poter og korte bein.

Fiskerkatten lever som regel rundt elver, innsjøer, myrer og sumper. Den er glad i å spise fisk, frosk, slanger,

innsekter og skalldyr, og av og til spiser den fugler og mus også, akkurat som andre katter. Man har faktisk forsket på bæsjen til fiskerkatten og funnet ut at maten til fiskerkattene i en nasjonalpark i India på et år bestod av 76 prosent fisk, 27 prosent fugl, 13 prosent innsekter og 9 prosent smågnagere.

På grunn av at fiskerkatten er avhengig av våtmark, er den spesielt sårbar for jordbruk, overfiske, drenering og bebyggelse. Derfor er fiskerkatten en truet art, og man antar at bestanden kan ha blitt redusert med minst 50 prosent siden 1990.

09

SEIEREN ER VÅR! 11. mars sa Regjeringa nei til konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Putsj gir deg den beste setninga fra den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten – på ei fjøl!

TEKST / FOTO: Kirsti Wetterhus og Torkjell Trædal

10

MILJØDINGSEN

Better Place

TEKST: Magnus Delsett / FOTO: flickr.com/greenlagirl

NÅR DU KJØPER en liter bensin har du betalt for at noen skal pumpe olje opp av bakken og lage den til bensin. Så betaler du for å lagre og transportere den, og til slutt betaler du for byggingen av bensinstasjonen. Du betaler med andre ord for masse infrastruktur og energi som er laget for at bilen din skal bevege seg framover.

Når du kjøper selve bilen, betaler du altså ingenting for denne energien og infrastrukturen.

Den kjøper du på bensinstasjonen.

DET AMERIKANSKE selskapet med det dårlige navnet «Better Place» vil gjøre kjøp av el-bil likere kjøpet av bensinbil. I dag kjøper du batteriet som driver el-bilen sammen med bilen, men Better Place vil produsere, lade, transportere og selge deg elbilbatterier separat. I Israel er Better Place nå i gang med å bygge ladestasjoner for elbiler, og en stor solenergifarm som skal levere energien til disse stasjonene. Men ikke bare det; Better Place bygger også helt egne batteribyttestasjoner EN BATTERIBYTTESTASJON er nesten det samme som en bensinstasjon. Man kan kjøre inn med elbilen i en form for maskin, som automatisk henter ut det gamle batteriet ditt, og bytter det ut med et som er fulladet. Og prosessen tar kortere tid enn det tar å fylle en tank med bensin. Du kjøper et abonnement og får dermed mulighet til å låne et bilbatteri hos Better Place. Med det nye abonnementet og det lånte bilbatteriet klart, kan du kjøpe en såkalt e-kilometer. En e-kilometer er nå akkurat det samme som bensin, og prisen skal innen 2020 være 30 ganger mindre enn det koster for en liter bensin i dag. Altså godt under 50 øre literen.

KAN DETTE egentlig fungere? Vel, det ser i hvert fall ut til å fungere i Israel, hvor Better Place er godt i gang med målet om å gjøre landet uavhengig av bensinbiler innen 2020.

Eller spør drosjesjåførene i Tokyo hvor de er godt i gang med å elektrifisere bilparken sin i partnerskap med Better Place.

ER DETTE den endelige gamechangeren?

Kommer elbilrevolusjonen snart? Besøk putsj. no og se foredraget til Shai Agassi i Better Place og vurder selv.

BETTER PLACE: Sånn ser det ut når en bil lades opp på en Better Place-stasjon.

11

THIS IS HOW WE PARTY! Miljøet seiret over oljebransjen da regjeringa sa nei til konsekvensutredning utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. Sånn så det ut da Natur og Ungdom feiret seieren fra nord til sør.

ELSE KÅSS FURUSETH SORTLAND: Folksom feiring på Sortland!

Foto: Lise Blekasta d

om er glade! ø Natur og Ungd TROMSØ: Troms nsen, iTromso.no Foto: Åsgeir Joha

TRONDH EIM: Tut-tut! Vi er fra Tron dheim og glade i miljøet!

Foto: Ida Lovise Skylstad

lo.

g uten korps i Os OSLO: Ingen feirin Foto: Line Lønning 12

Stadig flere merkevarer og bedrifter markedsfører seg med at de er miljøvennlige. Men veier miljøet eller varemerket tyngst?

TEKST: Eline Lund Fjæren / ILLUSTRASJON: Andreas Fossheim

Sommeren er festivaltid. Men med festivalene kommer det ikke bare sol, musikk og fest. Det har nemlig nesten blitt enn regel at festivalene skal være miljøvennlige. Musikkfestivalene Hovefestivalen og Slottsfjell satser begge på miljøvennlig transport og søppelsortering, og i fjor satset Roskildefestivalen i Danmark stort på sine såkalte «Green footsteps». Øyafestivalen velger også å ha fokus på miljø, med miljøvennlig mat, gjenvinning og flere år med Natur og

FESTIVALKOS? Dyrene koser seg på miljøvennlig musikkfestival, men er festivalen miljøvennlig for dyras skyld?

14

ungdom som «renholdere» under festivalen.

Markedsrådgiver på Øyafestivalen, Linnéa E. Svensson forteller at festivalen er glad i miljøet –Vi forsøker å være miljøbevisste i de fleste valgene vi tar. Vi fokuserer på miljø så bredt som mulig, sier Svensson.

Likevel er det ikke å stikke under stol at festivalen markedsfører seg på at de er miljøvennlige. Men selv om det går nærmest går konkurranse blant musikkfestivalene i hvem som kan

komme opp med flest og best miljøtiltak, mener Svensson at markedsføringseffekten kommer etter festivalens miljøengasjement.

– Miljø er lidenskap for oss. At noen mener at varemerket vårt har blitt sterkere er en bieffekt vi ikke bevisst planla, sier Svensson, som forteller at festivalen blant annet har miljøpartnere uten at den får noen økonomisk støtte av den grunn.

Miljøvaremerket er viktig På Øya er det altså miljøengasjementet som er grunnlaget for deres miljøsatsning, ikke varemerket, skal man tro festivalen selv. Likevel forteller førsteamanuensis ved BI, Hans Mathias Thjømøe, at det er viktig for bedrifter å satse på miljøet.

– La meg si det med en gang: den bedrift eller organisasjon som ikke tar miljøspørsmål på alvor, vil få store problemer, uansett hvor

Den bedrift eller organisasjon som ikke tar miljøspørsmål på alvor, vil få store problemer. overfor forbrukere i større og større grad, men det er nok fortsatt slik at betalingsvilligheten for miljø er begrenset. Miljø blir slått ut av pris, smak, funksjon og av komfort for de fleste grupper, slår Thjømøe fast.

Kan få motsatt effekt Forbrukerne er altså opptatt av miljø, i alle fall til en viss grad. Hva skal til for å holde engasjementet oppe? Har markedet et ansvar?

– Et stort problem med miljø er at det trekkes inn i all verdens situasjoner. Da kan miljø bli noe man definerer som tull og tøys eller som det bare er noe en gruppe ekstremister driver med, forteller Thjømøe.

– De organisasjoner som arbeider for miljø har en oppgave her, det vil si å ikke gjøre miljøspørsmål av alt mellom himmel og jord, slik at folk flest ikke aner hva de skal forholde seg til. Resultatet kan bli det motsatte av hensikten - folk orker ikke mer miljø og gir blaffen, forklarer Thjømøe.

Alt i alt kan man altså si at miljø har blitt et varemerke. Men om dette vil få negative eller positive konsekvenser overfor miljøet vil tiden vise. På Øyafestivalen opplever i alle fall Linnea Svensson at det er viktig for festivaldeltagerne at festivalen holder en miljøvennlig profil.

– Vi måler publikums tilfredshet hvert år, og de er veldig opptatte av at Øya er miljøansvarlige, avslutter Svensson.

?

?

EIRIKS SUPERQUIZ

?

I hvert nummer av Putsj serverer daglig leder i Natur og Ungdom, Eirik Gran, deg rykende ferske spørsmål i Daglig leders quiz. Kos deg!

Daglig leders quiz OPP OG NED Hva er det norske navnet på animasjonsfilmen «Up» som kom ut i 2009?

1

Hva er nettstedet The Piratebay kjent for?

2

Hva heter den religiøse naboen til Homer Simpson?

3

I 1952 vant en norsk film om en oppdager Oscar for beste dokumentar. Hvilken oppdager handlet filmen om?

4

ØST OG VEST I hvilket fylke ligger kommunen Vestnes?

5

Hva heter Sovjetunionens siste leder?

6

Ligger Kirkenes i Finnmark øst eller vest for Istanbul i Tyrkia?

7

Hvilken verdenskjent amerikansk hip hopstjerne kommer til Øyafestivalen i sommer?

8

NORD OG SØR Norge er verdens beste land å bo i mener FN. I hvilket land mener FN det er minst artig å bo?

9

Hvilke land i verden

10 har høyest utslipp av

klimagassutslipp pr innbygger?

Hvilket land i verden

11 henretter flest men-

nesker pr år?

land har 12 Hvilket færrest prosent ar-

beidsledige: USA, Nicaragua eller Jordan?

SVAR: Opp og ned: 1: Se opp / 2: Ulovlig nedlasting av filer / 3: Ned Flanders / 4: Thor Heyerdahl Øst og vest: 5: Møre og Romsdal / 6: Mikhail Gorbatsjov / 7: Øst / 8: Kanye West Nord og sør: 9: Zimbawe / 10: Quatar / 11: Kina / 12: Nicaragua.

virkelighetsfjerne en del tiltak kan være. Så slikt sett er det både en realistisk sak ved at det er bra for miljøet, men også en motesak, sier Thjømøe.

Det er altså vanskelig å være en bedrift, organisasjon eller festival i dag uten å satse, i alle fall litt, på miljøet. Men mange tiltak lar seg ikke gjennomføre, og flere bedrifter lurer til seg kunder ved å satse på og blåse opp miljøtiltak som er nærmest ubetydelige.

– Ta Toyota Prius. Samfunnsmessig er bilen antagelig en miljøbløff. Tar man med de store energimengdene som går med for å produsere og destruere batteriene, må man kjøre bilen 125000 km før det lønner seg for samfunnet, sier Thjømøe.

– Grunnen til at bedrifter markedsfører seg slik er at mange tiltak ikke lar seg gjennomføre uten store konsekvenser for oss selv. Alle bor ikke på Grünerløkka og kan sykle til jobben.

Man kan ikke ha den holdning at mennesket rett og slett er i veien.

– Men hvor viktig er det egentlig for oss forbrukere at bedrifter og festivaler holder en miljøvennlig profil?

– Yngre mennesker har et entusiastisk forhold til miljø, men dessverre er det ofte slik at mange bare tar ut en liten del av prosessen og ikke ser helheten. Miljøspørsmål har appell

15

Flere millionærer støtter miljøet og miljøorganisasjoner, henger i gjerder og kjemper mot monstermaster TEKST: Mimir Kristiansson / FOTO: Pressefoto og Wikimedia commons

MILJØAKTIVISTEN: Petter Stordalen er en av millionærene som tilsynelatende støtter miljøet. Han hater atomkraft.

Foto: Kjetil Ree 16

Hotellkongen Petter Stordalen (god for 8,7 mrd.) har hengt i et gjerde i protest mot atomanlegget på Sellafield. Investor Jens UlltveitMoe (god for 4 mrd.) har investert hundrevis av millioner i fornybar energi. Og industrilederen Johan Fredrik Odfjell har spyttet millioner inn i Folkeaksjonen Bevar Hardanger AS. De er bare tre av mange. Stadig flere rikinger bruker gullet sitt på grønne skoger.

Men hva vil rikingene egentlig med sin kamp for miljøet? Skjuler milliardærenes nye grønnfarge egentlig en kynisk kamp for mer goodwillkapital? Eller stikker de superrikes miljøengasjement dypere enn som så?

Det er aldri godt å si hva som rører seg inni andre menneskers hoder. Liker Justin Bieber sin egen musikk? Har Kate Middleton egentlig følelser for Prins William, eller valgte hun ham bare for «fame and glory»? Like vanskelig som det er å si noe sikkert om disse brennbare spørsmålene, er det å si noe sikkert om hvor dypt de rikes miljøengasjement egentlig stikker.

Noe vet vi om våre aller rikeste. For det første hater de at andre blander seg i deres saker.

Skatter, avgifter og andre offentlige inngrep er noe herk, mener milliardærene. I Norge er det blitt så mange inngrep at vi er blitt en «Sovjetstat», som Olav Thon (god for 21,3 mrd.) sier det. «Vi er på vei i en sosialistisk retning, som i gamle Øst-Europa», sier Stein Erik Hagen (god for 13,3 mrd.). «Nå er det verre her i landet enn noen gang.».

Noen av inngrepene som er mest plagsomme for de rike er regler som er ment til å ivareta miljøhensyn. Stein Erik Hagen er en av dem som har fått kjenne dette på kroppen.

I mange år har han sammen med kona MilleMarie Treschow (god for 2,2 mrd.) kjempet en intens kamp mot miljøverndepartementet for å holde hagen sin på sytten mål stengt for omverdenen. Enn så lenge har han tapt denne kampen, og det er foreløpig fri ferdsel i hagen til Hagen. Da er det sikkert til trøst at han fortsatt kan pendle daglig fra Larvik til Oslo i helikopter.

Andre regler som begrenser milliardærenes alburom rammer bedriftene deres. 13 av våre 20 rikeste har tjent sine milliardformuer

på shipping, en betydelig kilde til klimagassutslipp internasjonalt. Norsk skipsfart står årlig for utslipp på mer enn 50 millioner tonn CO2, nesten like mye som resten av landet til sammen. Forsøk på å skattlegge eller regulere denne næringen har møtt massiv motstand fra de søkkrike rederne. I verste fall truer de med å flagge ut, og flytte skipene sine til miljøfyrtårn som Bahamas, Isle of Man og Marshall-øyene.

Målet er å slippe unna demokratisk kontroll. Rederen Moritz Skaugen, som også har foreslått at den kinesiske ettpartistaten bør få Nobels fredspris, har forlatt Norge til fordel for USA og Kina, og forklarer det slik: «Verken USA eller Kina er noe skatteparadis. Men vi har en forutsigbarhet som ikke forandres ved hvert valg». Eller ved noe valg, i Kinas tilfelle.

De rike er generelt veldig glad i å bestemme selv. De kan gjerne bidra for miljøet, men de liker ikke å bli tvunget til det. Spesielt ikke hvis det koster penger. Investor Jens Ulltveit-Moe sier det slik: «Folk som ikke klarer å bruke opp pengene i sin levetid, vil ha stor glede av å kunne velge hvilke gode formål de vil gi penger til. Det er klart det er mye morsommere å bestemme selv enn å sende pengene til det politiske systemet.»

Naturligvis er det dét. Men det finnes også en fare for at milliardærer som får bestemme selv hvor mye de skal bidra med til gode formål, bidrar med mindre enn de egentlig burde. Det

Skjuler milliardærenes nye grønnfarge egentlig en kynisk kamp for mer goodwillkapital? finnes også en fare for at det de rike synes er morsomt ikke er det samme som det som er viktig. I Oslo har for eksempel milliardær Christian Ringnes (god for 2,1 mrd.) planer om å bygge en gondolbane opp til Ekeberg. Mens Stein Erik Hagen og Mille-Marie Treschow tidligere har donert et relieff av seg selv til det nye kulturhuset i Larvik.

Selv om noen rikinger er opptatt av miljøet, er de aller fleste mest opptatt av sin egen lommebok. Aller verst er formuesskatten. Når milliardærene hvert valg bidrar med titalls millioner kroner i støtte til Høyre og Frp, er det ikke fordi disse partiene vil kutte klimagassutslippene med femti prosent, men fordi de vil fjerne formueskatten på 1,1 prosent.

Men ikke alle norske milliardærer har kastet seg på klimabølgen. En som har tatt til orde for litt sunn skepsis er investoren Jan Haudemann Andersen (god for 1,05 mrd.). Han tok i 2008 kontakt med VG for å opponere mot det voldsomme klimahysteriet. Ifølge Andersen er klimasaken bare en konspirasjon, planlagt av kommunistene i FN. «Dette er sosialiste-

nes store hevn! Med ett er det bannlyst å kjøre bil. Man skal helst sykle og bo i en blokk, med minimal oppvarming. Du skal ikke fly og reise.

All luksus ble over natten bannlyst. Dette er jo fantastisk for venstresiden. Så finner de sine allierte i FN og tidligere visepresident Al Gore, og kjører et propagandarace verden ikke har sett maken til siden Hitler-Tyskland. Den som opponerer skal bringes til taushet.»

gullkorn også fra Norges rikeste. Men størsteparten av tiden kan man trygt legge hendene over ørene og gaule bæ-bæ-lille-lam av fulle lunger. Da slipper man i alle fall unna den verste sutringen.

Mímir Kristjánsson er journalist i Klassekampen og kommer i høst ut med boken «De rikes røst» om klaging blant norske milliardærer på Forlaget Manifest.

Ja, nettopp. Andersen mener all luksus er blitt bannlyst. Men intervjuet tar plass i hans egen villa på 700 kvadratmeter, med egen tennisbane og statuer i hagen. Han mener de som opponerer blir brakt til taushet (som i Hitler-Tyskland!), men får breie seg over hele VGs forside med sitt budskap. Paradoksene står i kø.

Det er ikke godt å vite hvor mange milliardærer som er enige med «klimarealister» som Andersen, og hvor mange som er enige med miljøvernere som Stordalen og Ulltveit-Moe. Men en ting kan vi være relativt sikre på. For milliardærene er det først og fremst bunnlinja som gjelder. Aller best er det om de kan tjene penger på miljøengasjementet sitt.

Folkeaksjonen Bevar Hardanger AS sin rike onkel Johan Fredrik Odfjell er tilfeldigvis også storinvestor i hyttefelter der kraftlinjene ville krysset Hardangervidda.

Og hvis miljøtiltakene går ut over lommebokene deres, er de raske til å skrike opp om Sovjet-stat og Hitler-Tyskland og det som verre er. Det finnes få mennesker i Norge som klager så høylytt som våre aller rikeste.

Av og til kan det sikkert komme ett og annet

HAGE-HAGEN: Stein Erik Hagen kjemper en innbitt kamp for å nekte folk å oppholde seg i hagen hans.

17

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden.

Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

«Lån-enfordom-aksjon»

MILJØGRILLEN I hvert nummer legger vi en profilert person på miljøgrillen. Se hvem som skal grilles i neste nummer på putsj.no og send inn spørsmål.

Denne gangen griller vi........

Alle har fordommer.

Vi som liker miljø er ofte litt skeptiske til folk i oljebransjen, eller de som elsker å kjøre bil og ikke resirkulerer søpla si.

FOTO: Flickr / Creative Commons

MANGE BIBLIOTEKER har fra tid til annen «lån en fordom» aksjoner, der du får låne en muslim, en kapitalist, en homofil eller en veganer eller noe helt annet. Alt ettersom hva du har fordommer mot.

TANKEN BAK er at mennesker har mest fordommer mot det vi ikke vet så mye om, og ved å møtes og snakke sammen kan man bryte ned noen av disse barrierene.

Antirasistisk senter har denne våren gjennomført kampanjen «teatime» der etniske nordmenn blir invitert hjem på te hos en muslim.

Bakgrunnen til kampanjen er at det de siste årene har vært et økt negativt fokus på muslimer, og at det derfor rett og slett er på tide å bli kjent med hverandre.

AKSJONEN HAR foregått over hele landet, og i skrivende stund er det 300 nordmenn som står på venteliste, men i en periode var den på over 1000. Det har vært arrangert åpent teselskap for barn, og både dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit samt flere politikere har vært på te-besøk.

Lars Peder Brekk, Landbruks- og matminister OLA SKAALVIK ELVEVOLD, leder i natur og ungdom: Hvordan utvikling vil man ha i norsk landbruk?

Vil man ha noe som er mer likt EU, eller bevare det som er unikt med norsk landbruk, småbruk, at man bruker de ressursene vi har i utmark og har et desentralisert jordbruk som tar vare på miljøet og jorda?

LARS PEDER BREKK: 1 milliard mennesker sulter i verden i dag, samtidig blir vi flere folk. Derfor er det nødvendig å øke verdens matproduksjon med 70 prosent de neste 40 årene. Den eneste måten å løse en så enorm utfordring på er at alle land tar ansvar for å utnytte sine ressurser til matproduksjon. Da er det for det første viktig med et aktivt landbruk over hele landet, at vi har gårder som er tilpasset det ressursgrunnlaget som finnes i nærheten. Vi trenger både de små og de store!

De siste seks årene har vi satset kraftig på beitebruk og grasbasert husdyrhold. Likevel har vi store uutnytta beiteressurser som jeg håper vi

18

får tatt i bruk i årene som kommer. Dyr på beite er en av de mest miljøvennlige og solidariske formene for matproduksjon.

JOHN PETTER LØVSTAD, Assisterende generalsekretær i Norsk bonde- og småbrukarlag: Det fulldyrka arealet i Norge har aldri vært lavere enn det er i dag og det har gått ned også under denne regjeringen. Per i dag er det 1,7 dekar pr person. I fjor var det 1,75 og prognosen neste år er 1,65. Synes du det går riktig vei? Og hva har du tenkt til å gjøre for å få de arealene på vestlandet der det har gått ut mye i drift igjen?

LARS PEDER BREKK: En av de viktigste forutsetningene for å holde jorda i drift er at det skal lønne seg å være matprodusent i Norge. Denne regjeringen har økt inntektsmulighetene til norske bønder med over 90.000 kroner pr årsverk. Det har vært et helt nødvendig inntektsløft og vi vil fortsette å

jobbe for denne utviklingen. Samtidig må vi bli flinkere til å ta vare på den verdifulle matjorda vår. Nedbygging av matjord ble redusert med over 1000 da fra 2009 til 2010. Det er bra, men vi har fortsatt ikke nådd målet om å halvere omdisponeringen av matjord i Norge. Derfor vil vi forsterke innsatsen og jeg lover dere at jeg vil minne mine gode kolleger i samferdsel om viktigheten av god arealforvaltning  AKSEL NÆRSTAD, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet: Hva vil du gjøre for å realisere regjeringens planer om å, gjennom bistand, satse på klimavennlig landbruk i utviklingsland? Hva ser du for deg av konkrete tiltak og størrelse på bevilgning?

LARS PEDER BREKK: Som sagt er det behov for en betydelig økning av matproduksjonen for å kunne fø en verden med stadig økende befolkning. Samtidig må denne produksjonsøkningen skje på en klimavennlig måte. Det er behov for en stor økning i norsk og internasjonal bistand til utvikling av landbruket i u-land. I dag går bare 2-3 prosent av den norske bistandsinnsatsen til landbruk. Regjeringen vil videre fremover øke bistanden til utvikling av landbruket. Særlig skal denne innsatsen rettes

En klimaløsning er først robust hvis den ivaretar behovet for økt matproduksjon i verden. mot klimavennlig landbruk. Hvor stor økningen vil bli er ikke konkretisert, dette vil også avhenge av ønskene til våre utviklingspartnere.

Norge er også opptatt av at klimaforhandlingene ivaretar hensynet til landbruksproduksjonen. En klimaløsning er først robust hvis den ivaretar behovet for økt matproduksjon i verden.

KAREN O’BRIEN, Institutt for samfunnsgeografi UiO: Hvorfor er vi så sikre på at norsk landbruk skal bli vinneren når klimaendringene slår til? Og hva ligger bak de modellene som sier at vi skal klare oss?

LARS PEDER BREKK: Det er riktig at norske avlinger og tilveksten i norske sko-ger i gjennomsnitt vil kunne øke med et varmere klima. Forsiktige klimaendringer kan gi oss nordboere en lengre vekstsesong, og gjøre det lettere å dyrke frukt og grønnsaker som tidligere har vært forbeholdt land lengre sør i Europa. Hvis vi sammenligner oss med mange u-land, som allerede rammes hardt av vannmangel, tørke og ekstremvær på toppen av store fattigdomsproblemer, er vi særlig heldige. Samtidig vil klimaendringer også gi norske bønder og sk-

ogbrukere store utfordringer. Klimaendringer krever ny kunnskap om dyrking og jordarbeiding, og siden ikke lysforholdene endrer seg, er det gjerne behov for spesielt tilpassede plantesorter som det er kostbart og tidkrevende å utvikle. Mildere norske vintre betyr også økt fare for spredning av sykdommer og skadedyr som ødelegger avlinger og skogen. Mer nedbør som følge av klimaendringene gir også utfordringer knyttet til drenering av jorder, og kan forsterke forurensningsproblemene fra landbruket, for eksempel avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler og utfordringer knyttet til erosjon. Vi jobber hardt for unngå farlige klimaendringer. Samtidig er det viktig å forholde seg til de klimaendringene som faktisk er i gang.

HEGE SUNDET, fagbladet Økologisk Landbruk: Norske forbrukere vet åpenbart ikke at norske landbruksprodukter som jordbær, epler og poteter er sprøytet med kjemikalier som er svært skadelige. Har regjeringen planer om å gjennomføre en opplysningskampanje om de miljøog helsemessige fordelene ved å spise økologisk mat?

LARS PEDER BREKK: KSL Matmerk har ansvaret markedsføring av økologisk mat i Norge. Høsten 2011 lanserer KSL Matmerk en ny nett-tjeneste som skal bli et virtuelt opplysningskontor for økologisk mat.

Her vil det bli lagt vekt på å få ut informasjon og kunnskap til forbrukerne om ulike sider ved økologisk produksjon, som fravær av kjemiske plantevernmidler i produksjonen, og forhold knyttet til dyrevelferd, miljø og klima. Dessuten gir vi støtte til informasjonsarbeid, for eksempel til organisasjoner som Oikos, som driver informasjonsvirksomhet gjennom sitt fagblad og på festivaler som Øyafestivalen.

OIKOS - Økologisk Norge: Uten et krafttak for å øke offentlig økoforbruk, kommer ikke 15%-målet til å bli nådd. Staten generelt er ikke kommet særlig langt i forhold til å nå målet, mens Forsvaret spesielt har satt seg et mål om å nå 15%-målet allerede i 2012 og har allerede nådd dette i Midt-Norge. Hva vil du konkret gjøre for at andre offentlige institusjoner skal følge Forsvarets glimrende arbeid?

LARS PEDER BREKK: Forsvaret er et godt eksempel på økt forbruk av økologisk mat i det offentlige. Det foregår nå en større satsing for å få opp andelen av økologisk mat i offentlige storhusholdninger. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomfører et prosjekt som har økt forbruk av økologisk mat i offentlige kantiner som ett av målene. Et annet godt eksempel er St. Olavs hospital i Trondheim hvor 30 prosent av råvarene som brukes i maten til pasienter og ansatte er økologiske.

Wikileaks fikk fredspris I mai fikk Wikileakssjef Julian Assange en fredspris for å ha utvist mot i kampen for menneskerettigheter.

FOTO: flickr.com/newmediadaysdk

«HAN BØR drepes med droner» og «alt annet enn dødsstraff er for snilt». Amerikanske politikere raste i vinter over Wikileaks-lekkasjene og Julian Assange, og ville ha han dømt for spionasje og landssvik. I mai mottok Assange Sydney Peace Foundations gullmedalje for fred i London. På fjorten år har medaljen bare blitt delt ut fire ganger. Assange fikk den for å ha ”utvist ekstremt mot i kampen for menneskerettigheter”.

AKSJONISTEN Julian Assange og Wikileaks har siden de slapp videoen «Collateral murder», av amerikanske soldater som skøyt og drepte to Reuters-fotografer og flere sivile, vært i medienes søkelys. Varslernettstedet Wikileaks samler inn materiale og informasjon fra varslere rundt omkring i verden, og frigir informasjonen uten avsender. Flere store avsløringer om blant annet politikk og krigføring har kommet i kjølvannet av forskjellige Wikileaks-slipp.

JURYEN SOM DELTE ut fredsprisen sa blant annet at de syntes Assange og Wikileaks har skapt et veiskille i journalistikk og i ytringsfrihet, og potensielt også i politikk. Juryen kritiserte også australske myndigheter for å ikke ha stått imot amerikanske politikeres voldelige oppførsel. Tidligere vinnere av gullmedalsjen for fred er Nelson Mandela og Dalai Lama.

19

Det er sommer! Vi har intervjuet fem på gata om deres planer for sommeren og hva de tenker om miljøet på sommeren.

TEKST: / FOTO: Mari Landsverk

Medine, 17: 1 Hva skal du i sommer?

2 Tenker du på hvor mye klimagasser som slippes ut når du skal reise?

3 Hva kan man gjøre på sommeren som er bra for miljøet?

Marie, 20: 1. Jeg skal på en del festivaler, og så får jeg besøk fra USA. I sommer skal jeg egentlig bare slappe av, kose meg og være med venner.

2. Nei, egentlig ikke. Tenker litt på det når vi nevner det nå, men ikke ellers. Da tenker jeg bare at jeg skal på ferie.

3. Bare spare på alt egentlig.

Gjenbruk, ikke kaste søppel, spare strøm. Den type ting.

20

1. Jeg skal forhåpentligvis jobbe.

Hvis jeg får meg en sommerjobb. Og så skal jeg prøve å dra en uke til Tyrkia. Jeg er tyrkisk, så jeg skal besøke familien. Og være på ferie selvfølgelig.

2. Nei, ikke i det hele tatt egentlig. Det er ikke noe jeg sitter og tenker på når jeg flyr.

3. Man kan plukke opp søppel, og kjøre buss og tog i stedet for bil.

Kasper, 19: 1. Så langt har jeg ikke tenkt, hehe. Men jeg skal vel jobbe. Og kanskje prøve å dra til Syden.

Jeg skal slappe av og nyte sommeren.

2. Det er ikke den første tanken som slår meg. Vi fokuserer ikke så mye på det i familien, egentlig.

3. Man kan la være å ta fly. Ikke kaste søppel. Man kan jo egentlig gjøre alt fra å ikke spise kjøtt til å ta toget.

Christoffer, 20:

Albin, 21:

1. Jeg skal jobbe for det meste, tjene litt penger. Og så skal jeg på festival. Jeg skal nyte sola og ta mye kollektivtrafikk som tog og buss.

2. Ja, jeg tenker absolutt på miljøet. Jeg synes det er veldig bra å kjøre kollektivt, og jeg reiser ikke mye med fly.

3. Bruk kollektivtrafikk!

1. Jeg skal jobbe på Narvesen.

Skal også til England og Sverige: I England skal jeg bare være på ferie, eller dra på sightseeing som man kaller det. I Sverige skal jeg besøke familien.

2. Nei, egentlig ikke. Men jeg tar ikke så mye fly da.

3. Man kan ta toget, det er jo veldig miljøvennlig. Og så kan man sykle, noe som også holder deg i form!

Klima FN-god kvoten din va r kjent. A lle man ikke dine dø gotrærne r.

TEMA:

NORD & SÿR SJ

E S AN

Oljeselskapet du jobber i har fått tilgang i Baren tshavet.

Ta resten av peng ene.

ader, er tre gr ykk k ø in d turen er. R Tempera og hoteller synk ak. hus ylmott og dine meste as r æ n il t direkte

FR I KO

RT:

Du kom slippe mer fra et I r søke -land og as til Nor yl. Velkomm ge, m en kr. 10. otta 000.

SYNKER: Som du ser er det ikke mye av øygruppa Maldivene som stikker opp av havet. Øystater som dette er livredde for klimaendringene.

Det er de rike landene som dominerer. Mens land i sør risikerer å forsvinne, vil vi i nord merke klimaendringene ved at folk fra sør flykter hit.

TEKST: Øyvind Aukrust og Kirsti Wetterhus / FOTO: Wiki Commons

Endringer i nedbørsmengder og temperaturer gjør matproduksjon vanskelig. Flom og ekstremvær gjør mennesker hjemløse og ødelegger livsnødvendig infrastruktur, tropiske sykdommer spres til nye områder og tilgangen til rent drikkevann forverres. Verden vil få en ny strøm av flyktninger – klimafly-

Retten for alle land til å overleve som land må ligge til grunn i en hver avtale! ktninger. Foreløpig har vi ikke sett så mye til klimaendringene her i nord, men vi er kanskje heller unntaket enn regelen. Mange land i sør er fra naturens side mer utsatt for 22

klimaendringer enn land i nord. De som har lite penger å bruke på klimatilpasning vil bli hardere rammet enn de som har råd til for eksempel å bygge diker mot flom, vaksinere folk mot nye sykdommer og utvikle matplanter for et nytt klima. De fattige landene, landene i sør, må altså ta konsekvensene av klimautslippene fra oss her i nord.

Ingen plan FN tror nesten 50 millioner mennesker ble flyktninger på grunn av klimaendringer i 2010.

Innen 2050 regner man med at det har steget til 150 millioner. Det er vanskelig å isolere akkurat hvilke som per i dag har flyktet på grunn av endringer i klimaet, fordi det sjelden er bare én årsak til at folk flykter.

Lisetta Trebbi fra Flyktningehjelpen forteller at slike klare linjer er enklest å se ved plutselige katastrofer, som tsunamier eller liknende, men at det også finnes mange andre eksempler på at mennesker blir tvunget til å forlate hjemstedene sine. Og det er dette som kommer til å bli det største problemet i fremtiden. Dette er mest problematisk fordi man ikke vet nøyaktig hvor og når det skjer, og at

det ofte er noe som skjer over tid. Per i dag har heller ikke disse flyktningene mange rettigheter.

– Internt fordrevne har krav på beskyttelse gjennom FNs «guiding principles for internal displacement». Men ikke alle stater overholder pliktene de har. Det viktigste her er styrking av implementering av rettighetene. De som er fordrevet over en grense har i utgangspunktet ikke rett til beskyttelse i eksisterende flyktninglovgivning, da den handler om forfølgelse når man føler fare for liv og helse, sier Trebbi – Erik Solheim tror økningen av klimaflyktninger er det vi kommer til å merke mest her i Norge i forhold til klimaendringene, finnes det i dag noen systemer for dette?

– Ikke per i dag. Sverige og Finland har klausuler som sier at folk skal gis midlertidig opphold etter naturkatastrofer. Det har vi ikke i Norge. Veien å gå, internasjonalt, er å lage noe som ligner på prinsippene for internt fordrevne. Ikke traktater, eller harde lover, men prinsipper som stater kan slutte seg til uten å nødvendigvis måtte forandre på nasjonale lover.

Hva nå?

– Akkurat problemet med flyktninger har ikke vært noe konkret tema på klimaforhandlingene. Derimot har øystatene gjort et poeng utav «retten til å overleve». De ser sin egen eksistens som truet. Hva skjer med dem som nasjon og innbyggerne om landet deres forsvinner i havet? Retten for alle land til å overleve som land må ligge til grunn i en hver avtale, mener Trebbi.

Siden FNs miljøkonferanse i Rio de Janeiro i 1992, der FNs klimakonvensjon ble vedtatt, har man prøvd å komme frem til en løsning.

I klimaforhandlingene skal man komme frem til de rike landenes utslippskutt og hvordan de skal hjelpe de fattige landene med å tilpasse seg klimaet og også å redusere sine utslipp.

Ifølge FNs klimapanel er en temperaturøkning på mer enn to grader å regne som farlige klimaendringer. Mest sannsynlig vil det bety slutten for mange av øystatene. For at en større temperaturøkning skal unngås mener de at utslippene må kuttes med opp mot 85 prosent, og kanskje enda mer, før 2050.

– Med et kutt på 60-70 prosent før 2050 kan vi regne med at sannsynligheten er ca 50 prosent for at temperaturen øker mer enn to

grader, forteller Pål Prestrud, som er leder ved Cicero senter for klimaforskning.

– Med målene landene i verden har satt seg gjennom klimaforhandlingene vil temperaturen mest sannsynlig øke med ca. tre grader.

Dette vil gi store konsekvenser for blant annet matproduksjon og biologisk mangfold, betydelig havstigning og mer ekstremvær.

Selv om tallene er klare går likevel forhandlingene om hvordan vi skal gjøre det hele trådt. Bård Lahn er klimarådgiver i Norges naturvernforbund. Han forteller at urettferdigheten mellom land i nord og land i sør, gjør at det er vanskelig å komme til enighet i klimaforhandlingene.

– Det er tydelig at utviklingslandene ser urettferdigheten og ikke vil godta hva som helst. Det er det som har gjort at forhandlingene har blitt så vanskelige de siste årene. De store landene krever store utslippskutt i de rike landene og pengestøtte til både å kutte utslipp i u-land og som hjelp til å tilpasse seg, forteller Lahn.

– Vi må rett og slett jobbe for det beste, men forberede oss på det verste. forts.

Forskjeller i Nord og Sør:

NORD VANN

JORDBRUK

MAT

HELSE

SØR

Innen 2050 vil vanntilgjengeligheten i nord øke med 20-40 prosent. Allerede fuktige områder blir enda våtere og mange områder kan bli helt lagt under vann. Drikkekilder fra isbreer blir borte, andre drikkekilder kan bli forurenset av smeltevann og flommer.

Vannmengden reduseres med 10-30 prosent innen 2050. i dag er det allerede vannmangel mange steder.

Allerede tørre områder, blir enda tørrere. I Afrika vil mellom 75 og 200 millioner mennesker få økte problemer med å skaffe drikkevann innen 2020. I områdene lengst sør vil vannmengden øke som i nord, og flere øystater og lignende blir lagt helt under vann.

Høyere temperaturer og mer nedbør vil gjøre det lettere å drive med jordbruk. Allikevel vil hyppigere nedbør kunne gjøre det vanskelig i perioder.

Ørkenspredning og tørke/ mye ekstra nedbør vil gjøre det umulig å drive med jordbruk mange steder.

Store deler av Afrika vil bli for tørt for jordbruk. Store ris-deltaer i Asia vil bli lagt under vann, eller den høye temperaturen vil uansett gjøre det for varmt før risdyrking.

Bedre jordbruksvilkår vil øke matproduksjonen. Enkelte fiskearter vil bli borte om temperaturen i havet stiger, men nye vil komme sørfra, fordi fisk trekker nordover når temperaturen stiger.

Mest sannsynlig vil Kina mangle 100 tonn mat årlig i 2030. Mange fiskearter vil trekke nordover når havtemperaturene øker. Siden befolkningen vokser mer enn i nord vil også matmangelen komme raskere.

Sykdommer som overføres av mygg eller flått etc vil øke. F eks Spania vil Mildere klima kan få flere typer flaggermus til å trekke nordover, noe som gir en økt fare for rabiesspredning. Dødsfall i forbindelser med hetebølger vil øke.

I tillegg til sult og fattigdom vil man komme til å se en kraftig oppblomstring av malaria og andre sykdommer som smitter lett. Hetebølger og naturkatastrofer vil føre til flere dødsfall. Økt fattigdom gjør folk mindre rustet for å bekjempe epidemier.

23

KON SERT

is

BAD I NG OG SEIL TUR

1 1 0 2 SJ O D E OG N

AK

1.-5 .

AU GU ST

Det blir aksjoner, klimafestival, bading, konserter, surfing, fjelltur, seiltur, innledninger og debatt!

Bli kjent med miljøengasjerte ungdommer fra hele landet!

Vi skal rocke lokalvalget!

Mer info om påmelding: www.nu.no/sommerleir Natur og Ungdom er Norges største miljøvernorganisasjon for ungdom.

Vil du vite mer om oss? Gå inn på www.nu.no.

På sommerleir kan du bli med å sørge for at miljøet vinner lokalvalget til høsten. Selv om mange miljøproblemer er globale finnes mange av løsningene lokalt og da er det viktig at Natur og Ungdom er over alt for å sørge for at politikerne blir stilt til ansvar.

NATUR OG UNGDOM INVITERER TIL SOMMERLEIR 1.– 5. AUGUST PÅ FOSEN I TRØNDELAG!

2011

VALG

L-

LOKA

EB G AT T

Dette mener de forskjellige landene om klimaforhandlingene: De forskjellige landene og stiller forskjellige krav og er villige til å gjøre forskjellige tiltak for å bremse klimaendringene. Men hvordan er situasjonen i landene, og hvem mener hva?

NORGE:

USA:

Norge har vært en pådriver for ambisiøse mål i forhandlingene om en ny internasjonal avtale. På hjemmebane har utslippene likevel økt kraftig de siste årene, først og fremst på grunn av økende olje- og gassvirksomhet. Handel med utslippskvoter er så langt det viktigste tiltaket for å innfri Norges forpliktelser i Kyoto-protokollen, og Norge vil gjøre en tredjedel av alle utslippskutt gjennom kvoter. Mål for 2020: -30 til -40 prosent fra 1990-nivå.

USA har verdens nest største utslipp av klimagasser, kun slått av Kina. I flere år har det blitt arbeidet for at USA skal innføre en ny klimalov, men dette har de foreløpig ikke lykkes med.

I den internasjonale klimaforhandlingene trakk USA seg fra Kyoto-avtalen etter at den var ferdigforhandlet, og er dermed det eneste rike landet uten bindende utslippsmål. I 2009 vedtok den amerikanske kongressen en klimalov som skal redusere utslippene med 4 prosent innen 2020, samenliknet med 1990-nivå (17% fra 2005-nivå). Et slikt klimamål er langt unna hva forskerne anbefaler av utslippskutt.

KINA: Kina gikk nylig forbi USA på listen over landene som forurenser mest. Likevel er utslippene per person mye mindre enn hva det er i USA. Per i dag nekter Kina å binde seg til utslippskutt på samme måte som industrilandene rett og slett fordi det vil bremse utviklingen i landet, og fordi det er industrilandene som er ansvarlige for klimaproblemene. Llikevel jobber kinesiske myndigheter for å redusere landets utslipp kraftig i løpet av de neste fem årene. Mål for 2020: 40-45 prosent redusert utslippsintensitet i forhold til 2005.

RUSSLAND: Russland har verdens tredje høyeste utslipp av klimagasser.

I dag ligger utslippene under 1990-nivå, men selv om Russland i 2020 skal kutte sine utslipp med 15-25 % fra 1990-nivå betyr det likevel at landets utslipp kan øke. Det er på grunn av at økonomisk kollaps tidlig på 90-tallet gjorde at utslippene stupte. Russland er en energisupermakt, og har foreslått at de skal unntas fra alle finansielle forpliktelser i en ny klimaavtale.

EU: Hadde EU vært ett land ville de hatt verdens tredje største utslipp. EU har tradisjonelt blitt sett på som en drivkraft i det internasjonale klimaarbeidet, på grunn av sterk innsats i Kyoto og en viss reduksjon i egne utslipp. De siste årene har imidlertid EU slitt med å bli enige internt om hvilken rolle de skal spille i klimaforhandlingene. EU mener at det vil trengs totalt 100 mrd Euro i året til utslippsreduksjoner og klimatilpasning i fattige land, og at rike land bør betale mellom 22 og 50 prosent av denne regningen. Mål for 2020: -20 til -30 prosent fra 1990-nivå.

26

MALDIVENE OG ANDRE SMÅ ØYSTATER: Små øystater som Maldivene står for bare 0,6 prosent av verdens klimagassutslipp. Utslippene fra Maldivenes 300 000 innbyggere er lavere enn utslippene fra Norcems sementfabrikk utenfor Porsgrunn. Likevel har landet blitt et symbol på klimaendringene: Øygruppa risikerer å forsvinne når havet stiger. Maldivene er en av drivkreftene i Alliansen for små øystater (AOSIS), som mener rike land bør kutte med 45 prosent innen 2020. Selv vil de bli klimanøytrale.

BRASIL: Brasils klimagassutslipp skyldes for en stor del avskoging i de enorme regnskogsområdene i Amazonas. Landet er villig til å påta seg frivillige utslippsmål, men krever ambisiøse bindende utslippsforpliktelser for rike land. Halvparten av bilene i Brasil går på biodrivstoff. Landet mener at rike land må ta bindende utslippsforpliktelser på minst 40 prosent kutt i en ny klimaavtale. Mål for 2020: -36 til -39 prosent i 2020, i forhold til hvor store utslippene ellers ville ha vært.

KLIMAFORHANDLINGER: Hvert år samles alle land i verden på klimaforhandlinger.

VIL DU HJELPE SAUENE MED Å FINNE HJEM TIL GÅRDEN?

80

WTO

SENTER

Ta et grønt spa’tak mot matkrise!

Hvert syvende menneske i verden sulter og det blir stadig flere. Klimaendringene gjør situasjonen verre.

I Norge importerer vi halvparten av maten vi spiser. Vi må ta i bruk den jorda vi har for å produsere miljøvennlig, trygg og solidarisk mat. I sommer kan du være med å

lage miljøvennlig mat på seter eller gård, eller gå beitetilsyn for å passe på sauen og ulven. Få en herlig ferie samtidig som du gjør en innsats for det miljø-vennlige jordbruket! Ta et Grønt Spa`tak!

Påmeldingsfrist: 15. mai.

Påmelding og mer info: www.nu.no/spatak eller spatak@nu.no

ANGREPET: Suliman ble truet og angrepet av Taliban. Nå håper han på å få beskyttelse i Norge.

De sitter, sover og venter. Sånn går dagene for mange unge mennesker i norske asylmottak.

TEKST: Torkjell Trædal / FOTO: Therese Alice Sanne

Snøen har akkurat smeltet fra veien og gresset er bløtt og brunt. Sola varmer og fuglene synger. På gressplenen foran de store, hvite trebygningene på Bjørnebekk asylmottak i Ås, står fem benker vanlige nordmenn nok ville spist is på tomme.

Og fotballbanene et par hundre meter unna hvor norske barn trolig ville løpt rundt i vårsola ligger uberørt.

– Jeg venter, sier Akili Cyimka Mbaraga.

Akili er 21 år og kommer fra Kongo. Akkurat som alle de andre 16.600 beboerne på norske asylmottak venter han. Nå har han ventet i Norge i ett år og sju måneder. På fire forskjellige mottak. Han har fått avslag på asylsøknaden sin, og nå er klagen hans inne hos Utlendingsnemnda. Når han får svar vet han ikke, men han er blitt vant til at ting tar tid.

Alene på mottak Selv om Akili er født i Kongo, forteller han at han ikke kan være der. Stammen Akili tilhører kom28

mer nemlig fra Rwanda.

– Folket i Kongo liker ikke folk fra Rwanda.

De vil drepe oss og sende oss tilbake. På skolen var det tydelig at lærerne ikke likte oss, og fra jeg var 15 prøvde grupper å få meg i militæret. Hel-

Jeg kom hit uten noen andre. Foreldrene mine ble drept i Kongo. Søsknene mine vet jeg ikke hvor er.

Derfor dro jeg. digvis beskytta faren min meg fra det, forteller Akili.

Men da han kom til Norge i 2009 var han helt alene.

– Jeg kom hit uten noen andre. Foreldrene mine ble drept i Kongo. Søsknene mine vet jeg ikke hvor er. Derfor dro jeg.

Mange barn og unge kommer alene til Norge. I fjor søkte nesten 900 såkalt enslige mindreårige asyl her i landet. At noen er enslige mindreårige asylsøkere vil si at de er under 18 år, og kommer uten foreldre. Året før var det 2500. De mindreårige asylsøkerne får skolegang og lærer språket, men da Akili kom til Norge var han over 18. Derfor har han aldri fått gjort noe sånt. Alt han gjør er å vente.

– Det er fred her, men så lenge man ikke får asyl er det vanskelig å være her. Jeg er ikke ute etter pass, men trenger beskyttelse. Jeg vil bare være et sted hvor jeg slipper å rømme, forteller Akili.

Han forteller at de fleste som bor på mottakene ikke trives så godt.

– Man har ikke den samme friheten som andre mennesker har. Av og til blir det problemer. Noen slåss og slår hverandre, og andre har kniver. Folk blir deprimerte av å være her for lenge.

Mister framtiden Akili har ingen gode venner. Blant de 200 personene på asylmottaket er det bare en annen som kommer fra Kongo.

– Men han er eldre enn meg og driver ikke med det samme som meg. Jeg har fått venner andre steder, men det er ikke lett når de kanskje må dra igjen ganske snart, sier Akili.

– Det er ingen du kan være venn med over lenger tid og dele ting med.

Som ungdom flest vil Akili aller helst gå på skole.

– Jeg vil gå på videregående. Jeg vil studere, og aller helst vil jeg bli kokk. Jeg liker å lage mat, forteller han.

Men det må han vente med, så lenge han ikke har fått asyl.

UTRYGG: - Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er bare blitt verre. Jeg kan ikke dra tilbake, sier Suliman.

– Vi sitter og vi sover. Det er det vi gjør her.

Jeg føler jeg mister framtiden min så lenge jeg er på asylmottak.

Akili drar nesten aldri fra mottaket. Han forteller at han bare har vært i Oslo noen få

Rundt en fjerdedel av de som bor på mottak er under 18 år. ganger, for å spille inn sanger han har laget.

Han er nemlig glad i å rappe, både på engelsk, fransk og swahili.

– Jeg rapper og skriver sanger, og det ønsker jeg å gjøre mer av. Jeg har ni sanger jeg har laget på en CD. Å være musiker og kokk har jeg hatt lyst til siden jeg var liten, forteller Akili.

– Hva handler sangene dine om?

Akili smiler og ser ut på åkeren utenfor vinduet.

– Om forskjellige ting. Om krig og kjærlighet. Og livet.

Mange vil ha beskyttelse Hvert år kommer det mange mennesker fra andre land til Norge for å søke om asyl, som betyr at de søker om beskyttelse. I 2009 søkte 17.200 mennesker asyl i Norge, og i fjor 10.100. 2100 av dem var barn og unge som kom sammen med familien sin. Hva disse menneskene søker beskyttelse for varierer fra person til person, forteller Anne Siri Rustad, som har ansvar for alle asylmottakene i Norge som leder for region- og mottaksavdelingen i Utlendingsdirektoratet.

– Det er flere grunner til at folk søker om asyl, men hovedregelen er at man må være for-

forts.

VENTER: Akili Cyimka Mbaraga (21) og Suliman Masood Watanyar (29) bor på asylmottak. Det har de gjort lenge.

29

fulgt eller utsatt for fare i hjemlandet sitt for å få beskyttelse. Og da må det være fare for forfølgelse på grunn av rase, sosial gruppe, religion, nasjonalitet eller politisk oppfatning. Det gjelder også hvis man står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling eller straff i hjemlandet.

UDI vurderer også om sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge kan gi grunn til opphold, sier Rustad.

Hun forteller at det er mange unge som bor i norske asylmottak.

– Ja, det er mange over hele landet. Rundt en fjerdedel av de som bor på mottak er under 18 år.

Rustad forteller at de prøver å gjøre hverdagen så bra som mulig for unge som bor på mottak.

– Det gjøres ganske mye for barn og ungdom. De som er 16 år og yngre går på skole eller er i barnehage. Sånn sett har de noe å gjøre om dagen. I tillegg er det flere organisasjoner som jobber med mottakene. For eksempel er det flere idrettslag som tar med beboerne på aktiviteter, sier Rustad.

Barn og unge i mottak kan blant annet få tilbud om å dra på turer, drive med musikk eller idrett, eller få leksehjelp.

– Mottakene får penger og kan arrangere ting for unge og barn. Og de kan også søke ekstra midler hvis de vil finne på noe spesielt.

Vi er veldig opptatt av at folk skal ha det bra.

Målet vårt er at asylsøkerne, og spesielt barn og unge, skal ha en så normal tilværelse som mulig i den unormale situasjonen som de jo er i, forteller Rustad.

De skal ha det bra Selv om UDI mener de gjør mye for at asyl-

VIL IKKE HJEM: Akili har fått avslag på asylsøknaden sin, men har klaget. Hjem vil han ikke. – Jeg kan ikke dra tilbake.

30

søkere skal ha det bra på mottakene, er det ikke alltid alle trives like godt. Som for eksempel for Akili, som ikke liker at han har måttet flytte så mye rundt.

– Hvorfor må de som bor på asylmottak flytte så mye?

– Det kan være forskjellige grunner til det.

Når noen kommer til Norge må de først i mot-

Man har ikke den samme friheten som andre mennesker har. Av og til blir det problemer. Noen slåss og slår hverandre, og andre har kniver. Folk blir deprimerte av å være her for lenge. tak for ankomst. Der kan de være noen dager eller noen uker, og så må de kanskje til et annet mottak for å komme i intervju. Men etter denne ankomstperioden blir de plassert vanlige mottak, og skal egentlig være der til de får svar. Da må de enten reise hjem eller bli bosatt i en kommune. Men ankomstene av asylsøkere varierer og derfor legger vi fra tid til annen ned mottak eller etablerer nye. Da må vi av og til flytte beboere til andre steder, forteller Rustad.

Teller hvert sekund Fra 2001 og til og med i fjor søkte 11.841 mennesker fra Afghanistan om asyl i Norge. En av dem var Suliman Masood Watanyar. Han er 29 år gammel, og halve livet har han levd på flukt.

– Jeg levde 14 år i Pakistan som ulovlig innvandrer sammen med familien min. Heldigvis

hadde vi det bra der, og jeg fikk gått på skole, forteller Suliman.

Suliman fikk gått på skole i 16 år gjennom barndommen og ungdomstida, og har utdanning innen datavitenskap. Men da han i 2007, seks år etter Talibans fall, kom tilbake til Afghanistan og startet et dataselskap som samarbeidet med blant annet FN og myndighetene om dataløsninger, ble han utsatt for trusler. Fra Taliban.

– Taliban angrep meg på kontoret mitt. Selv om regimet falt seks år tidligere er det fortsatt de som har makta. Jeg måtte flykte igjen, sier Suliman.

I desember 2009 kom Suliman til Norge. Nå sitter han i en slitt sofa i kjelleren på Bjørnebekk asylmottak. Vårlyset treffer ham gjennom vinduet fra den andre siden i rommet. I likhet med Akili venter han. Også han har ventet mange steder. I Vadsø, i Stavanger, i Oslo. Og i Ås.

– Å vente her er vanskelig. Det er som å være i helvete. Vi kan ikke dra hvor vi vil, vi har for små rom og det er hele tiden begrensninger på hva vi kan gjøre. Å bo i asylmottak er som å bo i fengsel, sier Suliman.

Han bøyer hodet og skjuler ansiktet i hendene. Det blir stille en stund.

– Unnskyld, sier han til slutt to ganger med skjelvende stemme.

– Føler du det er verdt å være her når du ikke trives?

– Ja. Det er trygt i alle fall. Men jeg teller hvert eneste sekund.

Ingen endring hjemme For Suliman var ikke levekårene den store forskjellen da han kom til Norge. For han handler det bare om at han ikke har noe å gjøre.

– I Afghanistan er det mange som er fattige, men mange har også en levestandard som

ikke er så annerledes fra den man har i Norge.

Jeg hadde det sånn. Men her får jeg ikke arbeidstillatelse. Det vil jeg selvsagt ha, for jeg vil bare ha noe å gjøre for å få tiden til å gå, sier Suliman.

Han synes han vet mye om data han aldri får brukt.

– Jeg kan mye om det. Og jeg bør kunne få bruke det jeg vet.

For Suliman synes det å være på asylmottak i Norge er bedre enn alternativet.

– Ingenting er annerledes i Afghanistan. Taliban styrer fortsatt og det blir bare verre dag for dag. Man bygger jo veier og skoler, men sikkerhetssituasjonen blir bare verre.

Stille Både Suliman og Akili synes et er tøft å vente i mottak. Men Anne Siri Rustad i UDI forteller at de gir folk flere tilbud slik at de kan trives.

– Er det ikke et problem at unge mennesker må vente så lenge uten å ha noe å gjøre?

– Vi gir asylsøkere i aldersgruppen disse to er i tilbud om 250 timers norskundervisning. Og så kan de være med på de aktivitetstilbudene som mottaket de bor på arrangerer. Men ikke alle asylsøkere får arbeidstillatelse. For å få det må de legge fram godkjente identifikasjonspapirer. Og de mister også arbeidstillatelsen hvis de får avslag på asylsøknaen, sier Rustad.

På grusplassen utenfor asylmottaket på Ås tråkker Akili rundt i store bukser og en grå tskjorte. Han røyker en sigarett og sparker i grusen. Foran han ligger en åker. Men han ser ikke utover den. Det virker ikke som han bryr seg om den varme sola, den skyfrie himmelen eller fuglene som kvitrer i kor. Våren har for alvor tatt tak i naturen rundt Bjørnebekk asylmottak, men det er tydelig at den ikke har tatt tak i de rundt to hundre menneskene som bor der.

FAKTA: – I fjor kom 10.100 mennesker til Norge som asylsøkere.

– Det kommer flest asylsøkere fra Eritrea, Somalia, Afghanistan, Russland og Etiopia.

– Alle asylsøkere får tilbud om å bo på asylmottak, men å bo der er frivillig. Det er til sammen 129 asylmottak i Norge.

– Flest mottaksplasser finnes i Nordland.

– Asylmottakene drives av kommuner, frivillige organisasjoner eller private selskap.

– UDI bruker i snitt åtte måneder på å behandle en asylsak.

ALENE: Foreldrene ble drept, og søsknene forsvunnet. Akili kom alene til Norge.

31

KVOTER –EN INNFØRING Karbonnøytralitet er i vinden, men er det miljøvennlig?

TEKST / FOTO: Kirsti Wetterhus

– Det du har gjort nå er at du har kjøpt, eller enda viktigere slettet, en FN-godkjent utslippsrettighet på ett tonn co2, forteller Christoffer Grønnstad hos Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Jeg trykker på print, og sitter nå med et ganske anonymt bevis på at jeg nå eier retten til utslipp tilsvarende et tonn Co2. Det jeg altså har kjøpt, rent bortsett fra et stykke papir med Ellen Hambros underskrift, er at jeg har tatt fra Norske bedrifter muligheten til å slippe ut det tonnet co2 som jeg nå eier. Til sammen kan altså norske bedrifter nå slippe ut et tonn co2 mindre enn det de kunne tidligere.

– Kvotene er for bedrifter som slipper ut Co2.

Det sendes ut færre kvoter enn hva disse bedriftene egentlig slipper ut, noe som resulterer i at de må slippe ut mindre enn de gjorde i utgangspunktet. Nå som du har kjøpt en av disse kvotene, betyr det at de må redusere enda litt mer, sier Christoffer Enkelt forklart er klimakvoter et markedsverktøy for å få ned CO2 utslipp. European Trading Scheme (ETS) er en av de mest kjente ordningene for kvotehandel. Pr i dag er det 30 land som er medlemmer i denne ordningen. 27 EU-land, pluss Norge, Liechtenstein og Island. Alle land bestemmer sine egne mål basert på Kyoto-målene.

Også for privatpersoner.

Det finnes om lag 140 kvotepliktige bedrifter i Norge i dag. Disse bedriftene står for ca 40% av Norges totale utslipp. Staten deler ut en del kvoter gratis til industri, resten auksjoneres ut.

Petroleumsindustri som er basert ute i havet må kjøpe alle sine kvoter. Om en bedrift reduserer utslippene sine, kan den tjene penger på å selge overflødige kvoter. De kan også spares til senere.

Privatpersoner er aldri kvotepliktige, men når vi kjøper kvoter reduserer vi altså det totale antallet slik at bedriftene må slippe ut litt mindre.

– Er det mange privatpersoner som kjøper dem?

– Ikke så mange som vi hadde håpet, vi må bare være ærlige med det. I 2008, før vi lanserte kvotebutikken vår gjennomførte vi en under32

søkelse der 38 prosent svarte at de var interessert i å kjøpe kvoter for å redusere utslippene sine fra fly bil etc. Så mange er det ikke som kjøper kvoter fra oss, Så de har ikke kommet til oss i hvert fall. Vi har ikke fullstendig kontroll på hvem som kjøper hos oss, så vi vet ikke alltid om det er bedrifter eller privatpersoner. Men det er en del store bedrifter som kjøper, bedrifter som egentlig ikke trenger å kjøpe kvoter, men velger å gjøre det frivillig.

– Hvem er det som får pengene for kvota?

– Pengene for EUA-kvotene følger kvoten. I ditt tilfelle så kjøper vi dem fra finansdepartementet, så pengene går til dem. Om du kjøper en kvote en CER-kvote derimot, går pengene til prosjekt i utviklingsland. Da kan du følge

Privatpersoner er aldri kvotepliktige, men når vi kjøper kvoter reduserer vi altså det totale antallet slik at bedriftene må slippe ut litt mindre. pengestrømmen. Man ser hvem som fikk kvota da den ble godkjent av FN og noen som har eid den på veien så kan man følge dem.

Pengene for kvoten jeg kjøpte av klif går altså videre til Finansdepartementet. Det er de som står for alle kvotekjøpene og kal få Norge til å nå Kyotomålene. Norge har bestemt at vi skal overopfylle Kyotokravene med ti prosent. Dette skal dekke utslippene fra Mongstad samt alle flyreiser statsansatte gjør i perioden. Det betyr at Norge trenger å kjøpe 15-16 millioner kvoter I perioden 2008-2012.

Pengene for kvoten jeg kjøpte har mest sansynlig gått til å kjøpe en CER-kvote.

Ulike systemer Det er nemlig ikke så enkelt at det bare finnes en type kvoter, eller at en kvote er en kvote for den

del. EUA og CER er de mest vanlige, begge disse er godkjent under Kyoto-protokollen. Mens EUA-kvoten enkelt og greit er til for å kutte i landet der den befinner seg, er det litt mer komplisert med CER. Clean Development Mechanism (CDM) har også utgangspunkt i Kyotoprotokollen, men i stede for å kutte i sine egne land som man gjør i ETA-systemet betaler man heller for fornybarprosjekter i utviklingsland. For hvert tonn C02 dette prosjektet fører til at ikke blir produsert, får den som har betalt for prosjektet en CER-kvote.

Altså, Når Norge betaler for et prosjekt som skaper fornybar energi slik at det slippes ut mindre C02, eller investerer i skogprosjekter som samler opp co2, får vi kvoter av det.

Pengene CER-kvoter støtter prosjekter hovedsakelig i utviklingsland. Disse kan du kjøpe for å redusere verdens totale utslipp i stede for å gjøre noe med dine egne. Det spiller egentlig ingen rolle hvor kuttene gjøres, bare de blir gjort. Enkeltpersoner eller bedrifter kan kjøpe disse for å redusere karbonsporene sine. Dette finansierer prosjekter som skogplanting, overganger til fornybar energi eller co2-fangign og lagring. Pengene brukes til både store prosjekter og små lokale.

Teorien er at utslippskutt funker uansett hvor de blir gjort og av hvem. Det produseres 25 billioner tonn co2 i verden årlig, og hvem som betaler for å redusere det har til syvende og sist ingen ting å si. Per i dag er det billigere å kutte i utviklingsland enn i vesten, fordi det rett og slett jevnt over er billigere her. Allikevel blir de fleste kvotekjøpene gjort i industriland. For mange kan det være mer økonomisk å betale for å oppdatere en et kraftverk i India enn å installere en varmepumpe eller kjøre mindre bil.

Usikkerhet og useriøse prosjekter Men mange er allikevel skeptiske til CER. Siden det er et såpass nytt marked er det vanskelig å vite hvor god effekten er. Da Coldplay skulle gi ut albumet sitt A Rush of Blood to the Head kjøpte de kvoter tilsvarende 10 000 mangotrær i India, for å på den måten lansere albumet som

karbonnøytralt. Tanken var at mengden trær de kjøpte skulle suge til seg like store mengder C02 som de produserte ved å gi ut dette albumet. Fans kunne også kjøpe kvoter i «Coldplayskogen» og i motsetning til en litt stusslig PDF-fil, fikk de en hel pakke med info og beviser i en staslig boks. Få år etterpå var alle mangotrærne døde, og de hadde ikke samlet opp i nærheten av så mye C02 de skulle.

Siden det er et nytt marked, og en ny måte å tjene penger på har det vært mange useriøse aktører ute på markedet, mange begynner nå å lukes bort, men de finnes fortsatt. I tillegg er det mange prosjekter som ikke alltid er like bærekraftige. Planting av skog har vært mye diskutert, der det på den ene siden er positivt med mer skog som fanger opp CO2, mens det på den andre siden kan ødelegge for matproduksjon samtidig som store monokulturer er mer mottakelige for sykdommer og at det rett og slett tar tid før trær begynner å fange opp nok til at det betyr noe. Anlegg for vannenergi kan ødelegge økosystemer slik at ressultatet blir mer skade enn positiv utvikling.

Norge har systemer for å kontrollere slike ting, men det er egentlig ingen som vet hvor mye de egentlig vet om prosjektene som settes igang.

For å være sikker på at Norge oppfyller målene sine kjøper Finansdepartementet flere kvoter enn det vi egentlig behøver. Når de leter etter kvoter ser de både etter prosjekter der de er garantert å virke, slik at det faktisk blir en kvote av det, prosjekter i land som hittil ikke har vært særlig mye brukt. Man legger for eksempel vekt på at det er viktig å få igang prosjekter som kan bidra til utvikling, i land der det er viktig å få ned utslippene raskt, prosjekter som kan bidra positivt også etter 2012, eller at de kan bidra til teknologisk utvikling. Kvoter som skal brukes til å oppfylle Kyoto-målene må gjennom strenge kontroll- og kvalitetstester av EU. Norge kjøper kun denne type kvoter. Kun CDMprosjekter man kan bevise at ikke hadde blitt til uten kvotepengene blir godkjent. Man kan kun overføre kvoter mellom land når hele regnskapet er gjort og det er bevist at kvoten faktisk er til overs og klimakvoter fra CDM-prosjekter betales som hovedregel først når prosjektet er gjennomført og når kvotene er godkjent av FN og overført til statens konto i det internasjonale kvoteregisteret.

Bakdelen med å investere i risikable og nye prosjekter er at man ikke kan garantere at man prosjektet vil ressultere i kvoter. Nå som vi nærmer oss 2012 er det mange land som bare går for mer etablerte prosjekter.

Allikevel forteller Jon Kristian Pareliussen i finansdepartementet at India kommer mer og mer inn på markedet og at Norge nylig har satt igang 7 prosjekter i Afrika. På nettsidene til Finansdepartementet ligger det en liste som til en hver tid viser hvilke CDM-prosjekter Norge investerer i.

Kirsti Wetterhus har kjøpt kvoter tilsvarende 1 tonn CO2 (1 kvote)

Fordi det er vanskelig å måle hvor mye nedgang som skylles kvotekjøp, og hva som bare skylles finnanskrise eller andre ting i verden er det vanskelig å si hvor stor effekten av kvotene faktisk kan bli. Til nå har det vært veldig mange aktører inne på markedet, mange av dem useriøse, men de begynner etter hvert og lukes ut. Det er derfor fortsatt ganske vanskelig å vite om kvoter faktisk kan redde verden. Christoffer Grønnstad tror det mest positive med dem ikke er selve kvotekjøpet, men det som skjer rundt det.

– De som kjøper kvoter har genuint ønske om å bidra til et bedre miljø, det vi ser er at de som går seriøst inn i det også gjennomfører planer om store utslippskutt og kjøper kvoter for resten. Da ser vi at de for eksempel kjøper mindre kvoter fra år til år parallelt med at utslippene deres går ned.

Så selv om kvotekjøpet i seg selv kanskje ikke betyr så mye, så gjør de i hvert fall at folk blir mer beviste rundt klima og snakker mere om det.

Og et er jo kanskje det viktigste av alt.

FAKTA – ETS: Markedet, eller systemet, som selger kyotokvoter – EUA: Begrenser utslipp i Industriland (pr i dag Europa, da USA ikke er med på avtalen). En kvote tilsvarer ett tonn Co2.

Kuttene gjøres i tråd med Kyotomålene.

– CDM: Clean Development Mechanism har også utgangspunkt i Kyotoprotokollen, men i stede for å kutte i sine egne land som i ETA betaler man heller for fornybarprosjekter i utviklingsland.

– CER: navn på kvotene innenfor CDM, det er mange som bruker disse begrepene litt om hverandre.

– JI: Joint Implementation, eller felles gjennomføring, blir brukt om prosjekter der land samarbeider om prosjekter som får ned utslippene I begge landene.

33

Nordområdepolitikk har blitt et moteord i departementsbygningene. Er det søringene som bestemmer hva som skal skje i Nord-Norge?

TEKST: Elin Østvik / ILLUSTRASJON: Cristopher Owe

34

Oljesaken er ikke et lokalt spørsmål som bare angår Nord-Norge. her. Vi står overfor en nord-sør-konflikt, sier Hugo Bjørnstad, ordfører i Vågan kommune i Lofoten.

Han reagerte sterkt da Oslo Arbeiderparti i 2010 gikk mot oljeboringa, og uttalte at «vi kommer ikke til å akseptere at kysten av Lofoten og Vesterålen skal settes inn i et varig vern, der turister eller folk sørfra kan komme og se på oss når de har tid og stunder». Bjørnstad mener folk som bor sørpå har stor, kanskje for stor, innflytelse på utviklinga i nord.

– I politikken er det kjøttvekta som rår.

De som er flest bestemmer mest. Men hadde befolkningskonsentrasjonen vært annerledes, hadde resultatet blitt et annet i spørsmålet om konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Allikevel viste en meningsmåling gjort at Sentio like før avgjørelsen ble tatt, at flertallet i sør var positive til oljeboring her. I NordNorge derimot, var flertallet mot.

Mye makt til nord?

Harald Baldersheim er professor i statsvitenskap, og har forsket på lokalt demokrati og kommunalt sjølvstyre. Han mener periferien i Norge generelt har stor innflytelse i politiske spørsmål.

– Se for eksempel på valgordninga. I forhold til folketallet har de som bor i Nord-Norge og Sogn og Fjordane mange flere representanter på Stortinget en det en Oslo-borger har.

– Men er det sånn at våre politiske interesser kun bestemmes av hvor vi bor?

– Det er sjelden vi ser et entydig krav fra periferien. Om et stort flertall i Nord-Norge hadde stått samla for oljeboring, hadde nok kravet stått sterkt, men det var ikke tilfellet.

Samtidig, i saken om mastene i Hardanger var vel lokalbefolkninga tydelige motstandere, men det ble utbygging likevel, så man trenger ofte nasjonale allianser for å vinne gjennom.

Men jeg tror nok det er mange myter ute å går når man tillegger geografisk tilknytning så stor betydning for maktforholdene.

Søring-miljøverner Men selv om det er bygd på myter, og at virkeligheten ikke nødvendigvis er sånn at det er søringene bestemmer alt, er det reelt at en del nordlendinger føler det sånn. En av søringene som har fått merke det, er Ingeborg Gjærum,

tidligere leder i Natur og Ungdom.

– I debatter møtte jeg ofte motstandere som ville gjøre et poeng ut av at jeg kom fra Østlandet, og liksom skulle nekte Nord-Norge en del av kaka. Jeg tenkte en del på dette, men kom fram til at det var min fulle rett å mene noe om oljeboring i nord. Oljesaken er ikke et lokalt spørsmål som bare angår Nord-Norge.

Likevel mener Ingeborg at den lokale motstanden var avgjørende for å vinne fram.

– Jeg blir provosert på Nord-Norge Natur og Ungdoms vegne når noen hevder at det er søringer som vil verne Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeboring. Det var et stort engasjement lokalt. Men saken engasjerte også mange flere. Kombinasjonen av de lokale kreftene og en nasjonal aksjon var det som gjorde dette til en viktig nasjonal aksjon.

Hugo Bjørnstad hevder det er et problem at mange av de som mener noe om Nord-Norge, ikke selv har vært der. Ingeborg selv har ikke tall på hvor mange ganger hun har vært i landsdelen men er likevel uenig i at det burde være et krav.

– Jeg tror vi hadde hatt en stusslig verden om folk bare skulle brydd seg om steder der de selv har vært. Man må kunne være bekymra for hvordan klimaendingene rammer Bangladesh uten å ha bodd der i et halvt år først.

Primitiv argumentasjon I 1966 skreiv Ottar Brox boka «Hva skjer i Nord-Norge». Her analyserer samfunnsforskeren fra Torsken kommune i Troms sammenhengen mellom nasjonale strategier og livsvilkår i nordnorske kystsamfunn. Han uttrykker seg der sterkt kritisk til planleggerne

«vi kommer ikke til å akseptere at kysten av Lofoten og Vesterålen skal settes inn i et varig vern, der turister eller folk sørfra kan komme og se på oss når de har tid og stunder» som kom sørfra for å fortelle hvordan NordNorge burde moderniseres. Hvordan mener han at dette maktforholdet ser ut i dag?

– De reelle konfliktene er ikke geografiske.

Det dannes allianser mellom folk nordpå og folk sørpå. Nordnorske kapitalister allierer seg med sørnorske kapitalister. Nordnorske miljøvernere og kystfiskere allierer seg med sørnorske. Det er ingen grunn til å gjøre oljesaken til en geografisk konflikt. Mange prøver å profittere politisk på å sette nord opp mot sør. Det er en primitiv måte å argumentere på, sier han bestemt.

GJENSIDIG SKEPSIS Nordboere og søringer er skeptiske til hverandre.

Men det er ikke noe nytt.

ORDFØRER HUGO BJØRNSTAD er skeptisk til at søringer kommer og prøver å bestemme over landsdelen han kommer fra, men også osloborgere har vært svært skeptiske til å la nordlendinger ha noe med deres landsdel å gjøre.

PÅ 60-TALLET kunne man visstnok finne boligannonser der det sto at nordlendinger var uønsket. Victoria Helland har skrevet masteroppgave om nordlendinger som flytta til Oslo, og flere av de hun har snakka med opplevde å bli skjelt ut da de prøvde å finne seg en plass å bo.

DE FORTELLER OM myter som at nordlendinger var skitne, vant til å bo i gammer, at de lukta fisk og generelt ikke var til å stole på.

Forestillinga om at Nord-Norge var en underutvikla landsdel var vanlig.

I DAG TRENGER vel de færreste nordlendinger å bekymre seg for å bli utskjelt om de prøver å leie bolig i hovedstaden, men en del av mytene om landsdelen lever fremdeles.

I FØLGE EN undersøkelse utført blant avgangselever i Sør-Norge i 2010 er det en vanlig oppfatning at nordlendinger drikker mye, banner og har mer sex enn folk i resten av landet.

Mange mener at de fleste som bor i Nord-Norge er bønder og fiskere. Undersøkelsen viste også at 58 % av avgangselevene fra Sør-Norge aldri har vært i Nord-Norge.

TEMA: NORD & SÿR

– Det er et problem at mange som ikke har vært nord for Sinsenkrysset har masse meninger om hva som er det beste for Nord-Norge, uten at de har kunnskapen som trengs for å vite hvilke problemstillinger vi står overfor

35

TENKETING I Tenketing inviterer vi en klokperson til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi pratet med oljehistoriker ved Universitetet i Oslo, Helge Ryggvik, om framtiden til olje-Norge og Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har også pratet med Høyre-politiker Siri A. Meling.

Framtida til Lofoten, Vesterålen og Senja kan avhenge av hva høyresida bestemmer seg for å ha som kampsaker ved stortingsvalget om to år.

TEKST: Torkjell Trædal / FOTO: Olov Källgarn / Pressefoto

Regjeringen bestemte i mars at det ikke skulle settes i gang konsekvensutredning for områdene utenfor Lofoten og Vesterålen i løpet av denne stortingsperioden. Men hva skjer etter det? Hvilke konsekvenser kan valget Regjeringa tok få for framtiden i norsk oljepolitikk og Lofoten, Vesterålen og Senja. Helge Ryggvik er historiker ved Universitetet i Oslo, og ekspert på olje. Få kan feltet bedre enn ham.

Hva bestemte egentlig Regjeringa seg for om Lofoten, Vesterålen og Senja i mars?

– Egentlig er det er uklart hva de bestemte seg for, men det som er reelt er at det ikke blir satt i gang noen prosess for å åpne for oljeboring så lenge Regjeringa sitter. Samtidig er det delt ut noen utredningsbiter som det er litt uklart hva betyr, men som de som er for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja klamrer seg til i håp om at det skal åpnes senere. Det som er viktig å huske på er at mens man vernet Lofoten, Vesterålen og Senja, så åpnet Regjeringa store områder i Barentshavet.

Hvorfor droppa de oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?

– Det tror jeg rett og slett handlet om maktbalansen i Regjeringa. SV trengte en seier og det at man sa nei ble en seier for SVs posisjon i Regjeringa. Men så var det jo andre ting som gjorde at det var mulig å si nei. Den viktigste grunnen var nok anslagene om at det ikke var så mye olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som oljebransjen hadde håpet på. I tillegg var det sterk motstand fra flere hold, og oljelobbyen fikk sitt gjennom at man åpnet mye i Barentshavet. Da hadde ikke Regjeringa så mye å vinne på å si ja.

Hva har Regjeringas beslutning hatt å si for hva oljebransjen vil?

– Dette har flytta fokuset til oljebransjen nordover fra Lofoten. Presset fra oljebransjen for å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja er ikke lenger like sterkt som for to år siden, og det kan være godt nytt for området. I tillegg til at man åpnet mange områder i Barentshavet, viste som sagt anslagene fra oljedirektoratet at det ikke var så mye olje utenfor Lofoten som oljebransjen hadde håpet på. Og nå har jo Statoil også gjort oljefunn i Barentshavet hvor man ikke trodde det skulle være noe særlig med olje. Alt dette gjør at oljebransjen retter fokuset nordover, og at Lofoten, Vesterålen og Senja ikke lenger er så viktig. De skjønner at å åpne uten for Lofoten ikke vil redde bransjen, og at framtida ikke lenger ligger der.

Betyr dette at det er større sjanse for at Lofoten, Vesterålen og Senja vil bli verna lenger enn denne Regjeringsperioden?

– Det er vanskelig å si. I utgangspunktet er områdene bare vernet ut perioden, men det vi kaller de objektive forholdene, nemlig at det er mindre olje utenfor Lofoten enn oljebransjen hadde håpet, det er nyåpnede områder i Barentshavet. At det finnes olje der, gjør jo at presset fra oljelobbyen for å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja trolig vil være mindre om to år enn det har vært til nå. Det betyr at selv om man får en Høryre-regjering med for eksempel Høyre og Frp, så må den nye regjeringa forholde seg til en helt annen virkelighet enn den dagens regjering har forholdt seg til. Et ja i dag, er ikke nødvendigvis et ja når situasjonen er annerledes. Sam-

36

tidig er det viktig å se på de subjektive forholdene. Dersom politikere eller folk i nord velger å gjøre åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja til en hjertesak i valgkampen, så vil det selvfølgelig gjøre det lettere å åpne. For mange i Lofoten er åpning en hjertesak. Og selv om oljebransjen ikke presser på like mye som før, så vil de jo alltid åpne området.

Så du tror ikke kampen er over?

– Nei, kampen kommer om igjen, men kanskje om lenger tid. Det kan hende seieren er større enn vi tror. Seieren kom på et tidspunkt da de objektive forholdene forandret seg, så om det blir åpnet fort er som sagt avhengig av om Høyre og FrP vil gjøre det til en kampsak. Samtidig er det jo også avhengig av hva som skjer i verden. Det avhenger av klimakrise, oljepris og om verden får på plass et klimaregime. Og om Norge skjønner at man må satse på noe annet enn olje.

Mange tror det blir olje utenfor Lofoten til slutt uansett, men det tror jeg ikke er gitt.

Har forholdet mellom Regjeringen og oljebransjen endra seg, eller var dette bare et engangstilfelle?

– Nei, det forholdene har ikke endra seg. Åpning og raskere tilgang andre steder, i tillegg til at oljebransjen ikke føler de har tapt så mye på grunn av anslagene viste mindre olje i Lofoten, gjør at de ikke er sviktet av Regjeringa. Selv om de vil slippe til, er det som sagt ikke så viktig for dem lenger. Men det er klart at det ville vært annerledes dersom Regjeringa ikke åpna Barentshavet, det ikke fantes olje der og det var like mye olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som oljebransjen hadde håpet. Da ville de gått aktivt inn for å påvirke makta i Norge.

Hva synes dere om at Regjeringen åpnet store områder i Barentshavet?

– Det synes vi er helt greit. Vi mener generelt at det er viktig at det åpnes flere områder, og spesielt flere attraktive områder. Det er viktig at vi opprettholder produksjonen med tanke på årene som kommer, og at vi kan markedsføre norsk energi i Europa. Og så synes vi det er bra at man åpner nye områder på grunn av utviklinga av den nordligste landsdelen.

Kampen kommer om igjen, men kanskje om lenger tid. Ønsker dere åpne Lofoten dersom dere kommer i regjering?

– Vi har sagt at vi ønsker å ha olje- og gassaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Kommer dere til å ha Lofoten som satsning i valgkampen om to år?

– Først og fremst tror jeg det Ryggvik sier om at oljebransjen vender blikket nordover er en ønsketenkning fra de som ikke vil ha olje og gass i Lofoten. For oss er ikke dette et enten eller, men et både óg. Vi bør åpne både i Barentshavet og utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er en viktig sak for oss. Det var det ved forrige stortingsvalg, og det vil bli det ved neste valg også.

Skal man tro oljeforsker Ryggvik kan det høyresiden bestemmer seg for før neste stortingsvalg ha mye å si for framtiden i Nord-Norge. Siri A. Meling er stortingsrepresentant for Høyre, som i skrivende stund er Norges nest største parti. Hun forteller at partiet synes det var dumt at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ble vernet.

Hva synes dere om utsettelsen av konsekvensutredning?

– Vi er imot utsettelsen. Vi ville helst hatt den utredninga nå med sikte på åpning av områdene. Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja burde konsekvensutredes så fort som mulig så vi vet hva som må til for at vi kan åpne.

Regjeringas utsettelse var ikke bra.

37

FREM FRA GLEMSELEN

APPELL I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Tage Erlend Tellnes er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

Her krever han at alle må ta ansvar for en mer miljøvennlig utvikling i samfunnet i fremtida.

Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

Juletrærne dør!

Tross hard motstand fra de største partiene var det regnet, og ikke miljøvernene, som var surest på 70-tallet.

FOTO: Natur og Ungdom

ØDELAGT NATUR og tomme vassdrag preget SørNorge på 70-tallet. Forurensing fra industrien i Tyskland, England og Russland datt ned over Norge i form av sur nedbør, og fisken fløt med buken opp. Karen Johanne Baalsrud var NU-leder i 1976. Hun forteller at kampen mot sur nedbør engasjerte mange.

– At fisken forsvant var alvorlig, og det gjorde at også mange uten bakgrunn fra miljøbevegelsen engasjerte seg. Det var en politisk betent sak som fikk mye plass i mediene, sier Baalsrud.

Verden har utviklet seg i rasende fart de siste tiårene, men viljen til å løse klimautfordringene står stille. Heldigvis vil Natur og Ungdom presse på i mange år til.

TEKST: Tage Erlend Tellnes

TENK TILBAKE PÅ 1980-tallet, på historietimen eller egen erfaring. Det var den gang Georg Bush senior flyttet inn i det hvite hus, og den tiden da muren falt. Det var da MTV begynte sine sendinger, men også da Tsjernobylulykken rammet store deler av Europa.

Prøv så å lage en liste over alle tingene som ikke fantes. Jeg snakker da om produkter, apparater som eksisterer nå, men som ikke fantes da. For eksempel pulsklokke, Internett, HIVmeidisin, Airbag, MP3-spiller. Eller flatskjermer, charterturer til Thailand, Viagra, GoogleEarth, E-mail, lys som slukker når du forlater rommet eller vannkraner som starter når du stikker hånden under. De siste tiårene har brakt med seg en stor utvikling i dippedutter og annet gøy.

EN TING SOM ikke har gått like raskt som alle disse tingene, er klimaforhandlingene. Politikere og byråkrater møtes flere ganger i året for å løse klimakrisa, men det går altfor sakte. Man sikter seg inn på 2020, 2030 og 2050, mens forskere snakker om 2015. Det trengs innovasjon i klimaforhandlingene om vi skal klare å løse klimakrisa.

BAALSRUD MENER Natur og Ungdom skilte seg fra mange andre organisasjoner på denne tiden.

– Mens andre drev med enkeltsaker på 70-tallet, satt vi ting i sammenheng. Vi likte ikke bare biologien og sånt, men vi fiskedøden i sammenheng med forurensingen fra industrien og energipolitikken. Vi så på årsakene til problemet, forklarer Baalsrud, som sier at kampen mot den sure nedbøren var en morsom kamp.

– Vi sang, jodlet og hadde morsomme aksjoner.

Spesielt på Jæren og i Agder var det mye aktivitet i NU. Hovedmotstanderne var Arbeiderpartiet og Høyre som ville ha mer industri, men som ikke ville ta konsekvensene av industrien, sier den tidligere NU-lederen.

ETTER DEBATTEN og aksjonene på 70-tallet ble problemet med sur nedbør mye mindre. Siden 1980 har nedfallet av svovel i Sør-Norge blitt redusert med 70 prosent.

Hvordan tror du det er om 30 år?

Det er meningsløst at vi bare skal snakke om å kjøpe en el-bil, når den allerede er på markedet. Det er det samme som at politikerne bare skal snakke om å løse klimakrisa, når det egentlig bare er å åpne lommeboka og dra ut på shopping for å velge løsninger.

VI TRENGER EN storsatsning på mange løsninger de neste årene. Blant annet må Norge kutte sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2020 gjennom å satse på de fornybare løsningene og si nei til de som forurenser. Det må investeres i ENØK-tiltak over hele Norge og bevilgningene til kollektivtransport må økes. Det må være nullutslipp i byene innen 2020.

Du har nå kanskje et bilde av hvordan samfunnet var for 30 år siden, og vet nok enda mer om hvordan det er nå. Hvordan tror du det er om 30 år, og hva har du tenkt å gjøre for at utviklingen skal gå mot et klimavennlig og miljøvennlig samfunn?

DET ER NATUR OG UNGDOM som må sørge for at de klimavennlige løsningene er de som blir valgt. Vi må sørge for at oljefyrer fases ut, at bussen kommer oftere og blir billigere, og at forurenserne får nei, gang på gang på gang. Natur og Ungdom fantes ikke for 50 år siden, men det gjør vi om 50. Og da har vi skapt et klimavennlig og miljøvennlig samfunn!

38

buttons t manglet ikke på sur RE DD JU LA: De ot m rte ne sjo gdom ak da Natur og Un llet. nedbør på 70-ta

MÅNEDENS MILJØVERNER

OLAS TALE

Tale Ellingvåg ALDER: 18 LOKALLAG: Grenland NU – Hvor lenge har du vært medlem av NU? – Det er vel rundt to år nå i sommer. Men jeg sympatiserte med Natur og Ungdom før det.

– Hvorfor meldte du deg inn?

– Jeg meldte meg inn fordi jeg kommer fra en familie som var engasjert, fordi jeg hadde lest litt om miljøet og fordi jeg syntes det var mange gode saker NU var de eneste som satte seg inn i.

Da et par venninner dro i gang lokallag i Kragerø, ble jeg med der.

– Hva liker du best å jobbe med?

– Liker å jobbe med samferdsel. Her i Grenland er det mye som bør bli bedre. Det går bare på viljen til dem som jobber med det. Og så synes jeg det var gøy å jobbe med Lofoten, og å vinne den saken.

Sikre vårttegn som snøsmelting og fuglekvitter overdøves igjen av babbelet til tafatte politikere.

FOTO: Ingvild Wollstad

– Hvilken film vil du helst spille i og hvorfor?

– Avatar! Fordi det er en alternativ verden og en veldig kul 3D-film.

– Hva er favorittretten din?

– Fiskeboller i hvit saus med poteter og masse karri. Det er så godt, særlig hvis man moser alt skikkelig godt sammen.

– Hva er favorittdyret ditt?

– Isbjørn. Det var den første bamsen jeg fikk.

– Hvis du skulle sagt noe til en politiker, hvem ville det vært og hva skulle du sagt?

– Akkurat nå ville jeg sagt til Per Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet at jeg ikke er så veldig glad i ham.

NATUR OG UNGDOMS LOKALLAG som jobber for bedre busstilbud, mot rasering av naturområder eller for å kaste ut oljefyrer, har nok alle opplevd det. Ordføreren setter fryktelig stor pris på engasjementet deres, men han eller hun må veie mange ulike hensyn, og ut i fra en helhetsvurdering har kommunen funnet det nødvendig å øke klimagassutslippene, rasere naturmangfold og bygge ned matjord. På denne måten reduserer politikerne miljø og klima til en særinteresse blant mange, og det blir et effektivt skjold mot kritikk fra miljøbevegelsen.

SEIERSRUSEN FRA LOFOTEN, Vesterålen og Senja sitter fortsatt i meg. Norsk olje- og miljøpolitikk blir aldri den samme. Men denne seieren er dessverre unntaket som bekrefter regelen. Fortsatt deler regjeringa ut massevis av andre leiteområder til oljeindustrien. Fortsatt

Det er vår ute, og jeg er optimist. står det gasskraftverk uten rensing. Det bygges fortsatt nye motorveier, og klimagassutslippene øker og verdifull natur går fortsatt tapt. Mye jobb gjenstår, både nasjonalt og lokalt. Og det er på tide politikerne forstår at miljø må spille i en helt annen liga enn kostnadseffektivitet og kortsiktig profitt når politikken skal utformes.

NATUREN VENTER IKKE. Klimaet kompromisser ikke. Man kan vedta så mye elendige klimamål og håpløse utbyggingsprosjekter man bare orker, og man kan utsette alle de avgjørelsene man vet før eller siden må tas – men da vil også naturen svare. Det vil få konsekvenser. Det er naturmangfoldet som gir oss rein luft, reint vann, trygg mat og livsviktige medisiner. Det er et stabilt og forutsigbart klima som i det hele tatt gjør det mulig for mennesker å leve på jorda. Historiens dom kommer til å bli hard over de bablerne av noen politikere som har forsøkt å stemple livsgrunnlaget som en særinteresse.

DET ER VÅR UTE, og jeg er optimist. Natur og Ungdom kommer ikke til å la bablerne få slippe unna. Hver dag jobber vi med å få med oss folk på å avsløre babbelet og sloss fram løsninger på miljøproblemene. Og til høsten, når nye politikere skal velges i alle landets kommunestyrer og fylkesting, skal vi sørge for at færre bablere og flere gjennomførere får makt.

En ny vår i miljøpolitikken er det vi sjøl som sørger for.

Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom 39

I ETT MED NATUREN: Gjeter du sauer får du frisk luft. Og du kan bli god til å breke.

Sommeren er her, og mange ser fram til to måneder avslappende ferie. Men for andre er sommerferie synonymt med jobbing og oppsparing av penger.

TEKST: Stian K. R. Taraldset / FOTO: Torkjell Trædal

Når man først har fri så mange uker som man har om sommeren, er det å jobbe en flott mulighet til å tjene seg opp en ekstra slant. I tillegg får man en god del variert arbeidserfaring, noe som er bra å ha med seg når man skal søke jobb senere. Men det er ikke bare ungdom som drar nytte av den litt spesielle situasjonen som oppstår i arbeidsmarkedet når så mange voksne tar seg fri. Ifølge Hilde C. Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, er det en vinn-vinn-situasjon.

– Det fungerer i utgangspunktet bra for begge parter. Ungdom kommer seg inn i arbeidslivet, og bedriftene slipper mindre aktivitet selv om det er ferie, sier Bjørnland.

Hun forteller at noen bransjer er avhengige av ungdom.

40

– Enkelte typer jobber, for eksempel i butikker og på hoteller, er helt avhengig av sommervikarer for ikke å måtte stenges ned om sommeren. I tillegg er det mye innen reiseliv og turisme som er avhengig av sommervikarer, ettersom disse arbeidsstedene som regel merker økt aktivitet i sommermånedene, forteller professoren.

Det er alltid mange forskjellige jobber å velge mellom, men det kan lønne seg å være tidlig ute. Felles for mange av jobbene er at de som regel ikke krever fagutdannelse eller spesifikk utdanning. Og det er nettopp dette som gjør sommerjobbene til en perfekt inngangsportal til arbeidslivet, for ungdom.

– Hva hadde skjedd hvis ungdom plutselig hadde satt seg på bakbeina, og nektet å jobbe om sommeren?

– På kort sikt ville det selvfølgelig vært problematisk, og mange måtte ha stengt i sommerferien. På lang sikt ville det nok ha ført til økt arbeidsinnvandring fra utlandet, fra for eksempel Sverige, sier Bjørnland.

Kanskje du nå sitter i sommersola og innser at du bør skaffe deg jobb i en fei, eller i det minste finne en til neste år? Da kan det lønne seg å ta en titt på følgende forslag til kule sommerjobber:

Maskot i fornøyelsespark Å jobbe i fornøyelsespark er for mange den klassiske sommerjobben. Som maskot kommer man nærme gjestene, og man er barnas store helt. En perfekt måte å få nye venner på, selv om de fleste egentlig gir blaffen i personen som er inni kostymet. «Det er det indre som teller» gjelder dessverre ikke for maskoter, men på den annen side går jobben i hovedsak ut på det ungdom kan best: Henge og chille.

TIDLIG OPP: … men tidlig ferdig. I tillegg kan du reklamere for det du vil!

HATER DU SOMMEREN? Dette er jobben for deg. Kaldt og godt.

Avisbud Som avisbud starter som regel arbeidsdagen grytidlig. Til gjengjeld er man tidlig ferdig på jobb, og kan bruke resten av dagen til å bade og spise softis med sjokoladestrø. Hvis du er skikkelig crazy, er dette en fin mulighet til å reklamere litt for Natur og Ungdom. Snik inn et Putsj som ekstrabilag i helgeutgaven av Aftenposten, så er man i boks. Men ikke si det til noen.

Gjeter Bruk sommeren til å passe på en flokk med sauer! Det høres kanskje ikke så givende ut, men du vil skifte oppfatning så snart du står der med gjetestokken i hånda. Sauene trengs å passes på, og de er nokså søte. Hvorfor ikke kombinere jobb med lange gåturer og sol i ansiktet? Du blir garantert flinkere til å telle sauer.

Hvorfor ikke kombinere jobb med lange gåturer og sol i ansiktet?

Lagerarbeider på kjølelager Liker du vinteren bedre enn sommeren? Kan du ikke få nok av sprengkulde og frostrøyk?

Da passer en jobb på kjølelageret til Diplom-Is perfekt for deg. Her holder temperaturen 35 minusgrader hele sommeren. Ta på deg blå termodress, lue og votter, og bruk sommeren til noe meningsfylt – nemlig å sørge for at mennesker over hele landet får sin daglige is om sommeren.

Ryktene sier at man kan spise så mye is man vil i pausene.

VIL DU HA EN KLEM? Muligheten er stor for å sanke klemmer for maskoter.

41

KULTURPLUKK

Hei…

… Kulturminister Anniken Huitfeldt (AP) I år som i fjor er idretten den store vinneren når spillemidlene fra Norsk Tipping deles ut.

Er sport viktigere enn kultur?

– Nei, både kultur og idrett er viktig. Det som er den viktigste årsaken til at det er såpass stor forskjell på akkurat fordelingen av spillemidler, er at idretten henter praktisk talt alle sine inntekter fra spillemidler. På kulturfeltet er det jo i tillegg store overføringer over statsbudsjettet.

Hvordan er hovedfordelingen av spillmidlene til kulturen?

– Spillemidler til kultur fordeles mellom Den kulturelle skolesekken, tilskudd til kulturhus og til Frifond, det vil si tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Hva gjør regjeringen for å satse på kultur?

– Kulturpolitikk har vært et satsingsområde for den rød-grønne regjeringen siden 2005. Med innføringen av Kulturløftet er vi på god vei mot målet – at 1% av det totale statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014. Siden vi tok over i 2005 har vi økt budsjettene hvert eneste år, og kulturlivet har fått et formidabelt økonomisk løft, fra drøyt fem milliarder kroner i 2005 til over 8,5 milliarder i 2011.

Kan du komme med noen konkrete eksempler?

– Som ett eksempel på en større satsing kan jeg nevne at vi har innført en momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Dette betyr at organisasjonene får igjen momsen de betaler for varer og tjenester i sitt arbeid, og innebærer et kjempeløft for frivilligheten.

Under denne regjeringen har vi sett en satsing på kulturpolitikk vi aldri har sett maken til, i noe europeisk land. En økning på 60 % i tilskuddene til kulturen er en formidabel økning.

42

«When it hits you feel no pain!»

Reggae-artisten Admiral P har lenge vært en del av den norske musikkundergrunnen. Nå er den norsk-zambiske sangeren i ferd med å gi norsk reggae et ansikt med sin nye EP «Jobbe overtid» med hitlåter som «Spinnvill» og «Snakke litt».

Hvordan er det å være undergrunns-reggaer i kalde norge?

– Det er veldig bra, det er noe jeg har valgt selv så jeg synes det er veldig greit. Det har forandret seg veldig mye på 10 år. Det er på vei opp fra undergrunn.

Hvordan blir musikken mottat?

– Der er litt forskjellig hvordan det blir mottat, kommer egentlig an på hvem som hører. Er det en ignorant person så for man ignorant tilbakemelding, men veldig mange har et åpent sinn og digger musikken.

Er det bra reggae-publikum i Norge?

– Det blir bedre og bedre. Når vi begynte å spille for 10 år siden var det ikke så mange som hørte og fulgte med på musikken som idag. Det er mye lettere å få tak i musikk i dag, med bla. Youtube, facebook, og lignende. Jeg vil si at det begynner å bli en decent reggae crowd sakte men sikkert!

Du har jobbet mye overtid for å komme dit du er i dag, hvor går veien videre?

– Jeg er takknemmlig for alt som er skjedd, og takknemmlig for alle som har støttet musikken hele veien. Det er ikke sånn at vi slutter å jobbe overtid, nei hakke tid til noe annet. Et album er på vei, mere konserter, mere promotion, mer blessings til folka!

Er det forskjell på nord og sørmusikk?

– Musikk er musikk. Vi får fram det vi skal få fram på forskjellig måter. Kansje de i nord er mer relaxed, de får mer tid....det er ikke så mye stress som for xample Oslo eller City life. Fast lane. Men det er det samme, when it hits u feel no pain!

gtips:

s san iral P´

Adm

Nord og Sør

1. Romain Virgo - I am rich in love 2. Chris Martin - Paper loving 3. Konshens - Realest song 4. Jah Cure - Never find 5. Nico D - Nothing nah change

t

or k e n

Lå

o

Dat

tel

Tit

ter

fat

For

:

M

A GR

O PR

EL

T HO LM FI I N E:

T ME

AN RW

DA

SK SOM

R I KE

R

AN N T MA 6:00: E N M Kl 1 ON D OOD D IAM L B : 0 :0 8 1 Kl Kl 20:00: M ITT A FR IKA NATTK I NO: S LU

M DOG

M I LLI

ONAI R

E

Hvilken blogger er du?

Elsker du å gi gode tips om sminke og mote?

Har du fagbrev i å bruke selvutløser på kamera?

Ta testen og sjekk hvilken blogger du er!

1) Hvor mange timer bruker du på badet i løpet av én dag? a) Bare 1-2 timer om morgenen :D b) 1 time før frokost, 1-2 før lunsj og 2 til kveldstell før mannen kommer hjem. c) Det er min private rett å være så lenge på badet som jeg vil.

2) Hvem er din bff? a) Jeg har ikke én bestevenn, men mange gode venner. Elsker dere <3<3<3 b) Mamma selvfølgelig, og lille Hugo i veska. c) Min beste venn er meg selv, men såklart har jeg mange gode venner altså.

3) Hvor mange bilder legger du ut per innlegg? a) Bilder sier mer enn tusen ord! b) Ett fra hver vinkel, så kanskje fem? c) Bilder er ikke så viktig, men jeg prøver å legge ut ansiktet mitt en gang i blant. :-*

«Hvis du fjerner f-en i Fjorden Baby!, så blir det jorden baby!»

– Sturle Kvilekval Vokalist i Fjorden Baby!

4) Hva synes du om rasisme? a) Jeg hater å få stygge kommentarer! Det er så slemt! Jeg skjønner ikke hvorfor noen vil plage andre bare fordi de er pene. En gang slutta jeg å blogge på grunn av det. b) Hva betyr ”rasisme”? c) Jeg hater det, lzm!

5) Hvor gammel er du? a) Snart 15 b) Du skal ikke spørre en vakker kvinne om alderen ;P c) Myndig!

Flest A Du elsker oppmerksomhet, men vil gjerne ha det på dine premisser. Du er verdensstjerne i å bruke selvutløser på kamera og synes ingenting er mer spennende enn å stikke innom Oslo City for å se om noen kikker etter deg. Du ble Voe! www.voe.blogg.no Flest B Du bruker mesteparten av dagen på å finne den beste vinkelen foran speilet og elsker å jogge rundt i byen nysminket. Som hjemmeværende blogger er din største bekymring om mannen din scorer nok mål til å betale regningene.

Du ble Caroline fotballfrue! www.fotballfrue.no

TEST

Flest C Du var den første i klassen som fikk hår i ansiktet, men også den første til å nappe dem bort igjen. Du er alltid klar med trutmunnen i tilfelle noen skulle ha et kamera i nærheten og godtar ingen bilder på facebook så lenge du ikke har tatt dem selv.

Du ble Lars Tangen! www.larstangen.com 43

Har stedet du kommer fra noe å si for musikken du lager? Og er det forskjell på en «søring» og en som kommer «nordfra»?

TEKST: Bente Lorentzen / FOTO: Bente Lorentzen og Einar Svendsby

– Æ skriv og syng på det språket æ kan best, og det e ikke engelsk.

Henrik Sandnes er vokalist i bandet Senjahopen. Å synge med en norsk dialekt gir ikke automatisk 1.plass på VG-lista, men likevel velger mange norske artister å skrive tekster på sin egen dialekt. Senjahopen synger på nordnorsk og spiller for tiden inn oppfølgeren til bandets første album «Bli med på Yttersia» som solgte seg til 17.plass på den norske VG-lista da den kom ut.

I Spydeberg ligger musikkstudioet «Velvet Recordings» som blant annet har huset norske artister som Madrugada, Hellbillies og Anne Grete Preus. I døra står en staut og litt sjenert nordnorsk type. Vokalist i Senjahopen, Henrik Sandnes, ønsker velkommen inn i det store 44

studioet hvor bandet spiller inn sitt andre album «Tåra, pess og blod».

– Vi har allerede 15 låte og det e ivertfall 12 av de som går videre til den nye plata, sier Henrik.

Det er vokalist Sandnes som skriver alle tekstene til musikken. Sangene på den nye plata handler om oljeboring i nord, sprit, svangerskap som ikke var ønsket og litt slåssing.

– Tekstan kommer ofte av ei sann historie fra en virkelighet æ har funnet på. Æ trur at alle historier, selv om de er funnet på, en gang har skjedd med nån, sier Sandnes DET FINNES INGEN FASIT Har dialekt i tekstene noe å si for hvem som hører på Senjahopen? Eller er det først og fremst

musikken som gjør at folk kommer på konsertene deres? Trommis Kent Remi Gabrielsen sier at bandet ikke lenger blir overasket over hvem som kommer for å høre på dem. De har opplevd alt fra eldre damer til unge folk i sæggebukse.Det

Æ skriv og syng på det språket æ kan best, og det e ikke engelsk. finnes ingen fasit på hvem som er det «typiske» publikumet på en Senjahopenkonsert.

– Vi har snakka om det i bandet, men det e vanskelig å si kem som er et typisk publikum for oss, sier tromissen. Du kan si at det er en mann

har kjennskap til fordi da kan man se nyansan i ting. Det e som en lavbudsjettsfilm; vi bruke den location vi leve i, sier Henrik.

Kent Remi legger til: – Vi e fra Nord-Norge og da blir det naturlig og skriv om ting derfra. Men det e litt sånn NordNorge slæsj landsbygda. Distrikt e no distrikt.

Om du bor på fjellet eller i Nord-Norge så e du fortsatt sinnsykt langt unna Oslo.

eller ei dame mellom 0 og 100 år, fra enten NordNorge eller Sør-Norge. Det e ingen fasit.

Henrik forteller om én gang de spilte i en platebutikk i Bodø hvor en av de voksne damene stod og gråt til tekstene fra Senjahopen.

– Det e nok mange fra Nord-Norge som kommer og hører på konsertene våre, men musikken passer for alle. Det eneste som kjennetegner publikumet må være at det alltid e så god stemning.

Senjahopens tekster har mange nordnorske ord og uttrykk i seg. Med tekster som «æ e så lei av byen, æ trur at snart må æ spy» og «måtan folkan bor på, e bedre nordpå» er det lett å få inntrykk av at bandet er en smule patriotiske.

– Det e litt mer sånn at «the local is the universe». Det e mer naturlig å synge om ting man

DET E I NORD-NORGE HJERTET MITT BOR Navnet Senjahopen har de tatt fra en liten plass som heter nettopp det og når de i fjor sommer ga ut sitt første album holdt de to slippfester, én i Oslo og én i Senjahopen. Henrik forteller at de var ganske nervøse i forkant av konserten i Senjahopen siden ingen hadde spurt om lov til å «låne» navnet fra det lille stedet i Troms, men det viste seg at de hadde ingenting å frykte. I Senjahopen møtte ordføreren opp for å hilse bandet velkommen og det lokale idrettslaget hadde laget mat som de solgte til sultne konsertdeltagere.

– Det å spille der va nåkka helt spesielt. Det va unga og gamlinga og alt mulig rart som hadde bestilt Senjahopen t-skjorte på forhånd, sier Sandnes. Det va sikkert også folk som kanskje dreit litt i musikken, men med t-skjortene så var det akkurat som å komme heim til en plass man aldri hadde vært på før.

ekskluderer noen, sier Kent Remi – men i denne saken er det ikke nåkka å lure på.

– Det er heller ingen hemmelighet at Senjahopen e i mot oljeboring, sier Henrik. Senjahopen har vært medlem av Folkeaksjonen lenge. (red: Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja). Eg spurte én gang om det var mulig å tegne «band-medlemskap» i Folkeaksjonen, men han som verva meg forstod ikkje akkurat ka eg meinte, sier han med et smil.

OJEFRITT FRA SENJAHOPEN TIL LOFOTEN Bandet har holdt på siden 2007. Siden den gang har de gitt ut en singel «Heim tell jul» hvor alle inntektene gikk til Redningsskøytas arbeid for å sikre at fiskere og andre som jobber på havet er trygge. I tillegg var Senjahopen en av mange profilerte band og artister som bidro med en sang til «Samleplate for et Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja».

– Når man spiller i band blir man spurt om å støtte masse forskjellig og alle i bandet er enige om at man skal være snille, ta vare på hverandre og alt det der, så vi er litt forsiktige med å slenge oss på alt mulig av sånne støttegreier i tilfelle vi 45

MILJØYRKET I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg. Her har vi besøkt Stein Arild Grønn og Magne Strand som jobber på en gjenbrukstasjon.

GJENBRUKSSTASJON: Stein Arild Grønn og Magne Strand hjelper folk som vil levere avfall.

FUNFACTS

VISSTE DU AT… … isen rundt nordpolen minsket med et område tilsvarende Iran mellom 1979 og 2005? … du må kjøre i 33 timer hvis du skal kjøre fra Lindesnes sør i Norge til Nordkapp i nord? … Sør-Sudan blir det fjerde landet i verden med navn som starter med «Sør» dersom det blir et eget land den 9. juli?

Stein Arild Grønn og Magne Strand, jobber på Haraldrud gjenbruksstasjon Hva gjør man når man jobber på en gjenbruksstasjon?

MAGNE: Jeg er kundeveileder og passer på at folk kaster avfallet i riktig konteiner.

STEIN ARILD: Jeg sitter i en gravemaskin og i en hjullaster, og flytter og trykker

… Nord-Korea har fått tildelt toppdomenet «.kp» til slutten av internettadressene sine, men ingen i landet bruker det?

sammen søppel, og passer på at konteinerne ikke blir for fulle. Men vi gjør andre ting også. Noen er kundeveiledere, noen står i bommen og tar betalt fra bedrifter, og noen jobber med farlig avfall.

Hvordan får man jobb her?

MAGNE: De fleste her søker bare som vanlig jobb, men nå går det an å ta fagbrev også.

STEIN ARILD: Man kan ta fagbrev i gjenvinning, og det tar to år.

Hvordan er en arbeidsdag?

STEIN ARILD: Man kan jobbe to skift. Det første skiftet starter klokka sju og varer til halv tre, mens det andre starter klokka to og varer til kvart over åtte på kvelden.

Hva gjør dere med alt avfallet?

MAGNE: Det blir kjørt forskjellige steder. Metall kjøres til Fredrikstad, mens trevirke kjører vi til Lørenskog. Gips blir frakta til et sted i nærheten her, mens det som

… «Norge» kommer fra ordet Norðrvegr som betyr «veien mot nord»? … hvis du klarer å svømme 600 lengder i et 25-meters svømmebasseng, så klarer du også svømme fra Europa til Afrika? … Antarktis er verdens femte største kontinent?

ikke kan brennes kjøres til Askim.

Hva er det beste med å jobbe på en gjenbruksstasjon?

STEIN ARILD: Det beste er kontakten med folk. Man er aldri aleine, men er et lag som jobber sammen hele tiden.

Og hva er det verste?

STEIN ARILD: Det må være sure kunder. Av og til må vi være litt psykologer og roe ned folk som ikke er i godt humør.

MAGNE: Men vi prøver jo å gjøre dem blide også, da.

46

… Ca. 37 prosent av verdens befolkning bor i India og Kina? … 25 av verdens fattigste land ligger i Afrika?

KALAS

SIMEN DERÅS Simen Derås vant Gullungene på TV Norge, men liker ikke røde folk. Heldigvis har han ikke så mye imot grønne.

FOTO: TVNorge

Hei, Simen. Hvordan var det å lære å jobbe? Kommer du til å fortsette med det i framtida?

– Jeg lærte å jobbe da jeg var ti år gammel, men det kom ikke så bra fram på tv. Og ja, jeg har planer om å fortsette med det.

Hva er ditt beste miljøtips?

– Å sortere søpla i de forskjellige posene man får hjem.

Hva er det mest miljøvennlige dere gjorde i Gullungene-huset?

– Hmm. Jeg veit vi resirkulerte søpla. Det må være det mest miljøvennlige.

Hvis du skulle gått med en button, hva ville du at det skulle stått på den?

– Der skulle det stått «Nei, til sosialisme!».

Er det helt sant at du ikke kjenner en eneste person som er rød og hyggelig?

– Ja. De er jo hyggelige på overflaten, men det er falskt. De blir blendet av sakene sine, og har en skjult agenda som ligger bak det de sier.

bra å kjempe for en grønn planet, og jeg kjenner mange grønne og hyggelige.

Hva synes du om Natur og Ungdom?

– Jeg kjenner ikke noe særlig til dem. Jeg vet bare at folk som jobber for miljøet er bevisst på hva de gjør.

Har du en vits du kan fortelle?

– Nei.

Hva med folk som er grønne?

– Det kommer an på. Det er 47

RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

STASJON ØST

kr. 4000

Vannverket – Nord: kr. 3000 Sør: kr. 1.000.000

Lars Peder Brekks grill og kebab kr. 6000

Ladestasjon for el-bi

Leilighet til salgs kr. 5300 (Nordlending ikke ønsket)

STASJON VEST

SJANSE

kr. 4000

?

kr. 300

K

SE AN

BOTSWANA

LOFOTEN, SENJAHOPEN VESTERÅLEN OG SENJA kr. kr. 3500 14.000.000.000

AS GÅ YL M I OT TA

?

SJ