PUTSJ #2/2019 – REISELIV

#2/2019

REISELIV

EL-FLY

INTERRAIL

REISEBREV FRA HAIKETUR KLIMAKVOTER

NORGESGUIDE

1

2

HVA DRØMMER DITT LOKALLAG OM Å GJENNOMFØRE?

Natur og Ungdom har et stort lokallagsfond som vi vil dele ut til kule prosjekter i lokallagene.

Kanskje dere vil lage en konsert, arrangere seminar om buss, ha byttekveld, trykke plakater eller besøke en nasjonalpark?

Det er enkelt å søke på www.nu.no/lokallagsokonomi Der finner du et søknadsskjema, gode tips til økonomiarbeid, og tips til kule prosjekter man kan bruke penger på i lokallag!

3

MARIT DROPPET Å FLY FOR MILJØET s.6-9

ANSVARLIG REDAKTØR: GAUTE EITERJORD gautee@nu.no 468 92 288 REDAKTØR: MARIT WORPVIK marit@putsj.no 938 33 514

REISEBREV FRA HAIKETUR s.52-54

GRAFISK DESIGNER: CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ camilla@putsj.no 481 17 591 TEKST: SINA ØVERSVEEN MARTINE KULDVERE SUSANNE FERNLØF ARNTZEN CARL ANDERS B. SØRHEIM THOR DUE MARI HULT INGRID MAIN BRUSTAD MARIT WORPVIK GAUTE EITERJORD MATILDE LØVVIK PAULINE HOVLAND AURORA HENNI KROGH SIGRID DAAE MÆLAND EIVIND HOFF-ELIMARI CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ MATINE GRORUD IDA MARIE LUND BRATLIEN ILLUSTRASJON: FORSIDE: PETER BERKE www.peterberke.com PAULINE HOVLAND instagram.com/heste.hov.land STIAN TRANUNG stranung.no YAN TONG www.tszyantong.com ØYVIND RUSTAD JOHANSEN instagram.com/oyvindrjillustrasjon OLINE BERGEBAKKEN SUNDT instagram.com/olinebs CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ instagram.com/cami.vono HOBBE STRöMBERG Putsj betyr opprør.

Vi skriver om aktivisme, miljøvern og kultur. Putsj lages av en frivillig redaksjon og gis ut av Natur og Ungdom.

DNT-HYTTE FOR EN 50-LAPP s.11

REISELIV #1/2019

INNHOLD 4 LEDER 5 VISSTE DU AT 6-9 MARIT MATHIESEN 10 VERDENSMESTERE TIL Å FLY 11 MILJØVENNLIG HYTTETUR: DNT 12-13 MUSIKERNES KLIMAANSVAR 14-15 FEM PÅ GATA 16-17 EL-FLY 18-21 FRA STREIK TIL HANDLING 22-27 NORGESGUIDE 28-29 CRUISETURISTER TIL BESVÆR 30-31 KLIMAKVOTER 32-33 DEN GRØNNE BEDRIFTSLEDEREN 34-35 SAMMENLIGNING AV TRANSPORTMIDLER 36-37 PLAKAT 38-39 FRITT ORDS PRIS: TALE 40-41 KUTTER KJØTT OG FLY FOR MILJØET 42-43 INTERN FLYSKATT PÅ UNIVERSITETET 44-49 INTERRAIL 50-51 KOMMENTAR: WIDERØE 52-54 HAIKEGUIDE 55 LOGG OVER TRAVBANESAKEN 56 MILJØVERNEREN 57 GAUTES TALE 58-59 THORS KÅSERI 60 KALENDER 61 DEATH ROW 62-63 ANMELDELSE: OUR PLANET 64-67 KOSEHJØRNET 68-70 VEGANSK SOMMERMAT Postadresse: PB. 4783 Sofienberg, 0506 Oslo Besøksadresse: Torggata 34, Oslo Telefon: 971 50 079 & 979 82 692 Bankgiro: 5010.05.05492 Nett: www.putsj.no Instagram: @miljomagasinet Facebook: facebook.com/putsj E-post: putsj@putsj.no ISSN-NR.: 1502-3249

THORS KÅSERI s.58-59 NORGESGUIDE s.22-27

Putsj trykkes på 100 g cyclus 100% resirkulert papir produsert i Danmark.

TRYKK: Haakon Arnesens Trykkeri AS OPPLAG: 8600 ANNONSER: Øyfrid Sollien ved Sollien Marketing

LIKER DU Å SKRIVE, ILLUSTRERE ELLER FOTOGRAFERE? BIDRA TIL NESTE NUMMER AV PUTSJ! SEND EN E-POST TIL PUTSJ@PUTSJ.NO

BLI ABONNENT Skriv til putsj@putsj.no eller ring 233 27 429.

Putsj kommer ut fire ganger i året.

Abonnementet koster 190 kroner for privatpersoner & 240 kroner for bedrifter.

Medlemsskap i Natur og Ungdom inkudrerer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner i året.

NESTE NUMMER KOMMER I SEPTEMBER

4

LEDER

Det å reise har alltid vært blant opplevelsene som har gitt meg mest i livet. Om jeg så har vært på en solseng i Malta, på en konsert i London, på et marked i Vietnam eller på et utested i Nice, har det vært en verdifull opplevelse. Jeg møter ulike mennesker, jeg nyter varmen og jeg føler meg helt enkelt utrolig fornøyd med tilværelsen.

Jeg har alltid rettferdiggjort turene mine med at jeg generelt er flink til å leve miljøvennlig, og at disse turene er noe jeg fortjener. Etter å ha jobbet i Natur og Ungdom i nesten ett år nå, og etter å ha lært at vi kun har 11 år på å kutte nesten halvparten av utslippene våre, så tenker jeg litt annerledes.

Jeg kan faktisk ikke rettferdiggjøre flyturene mine, uansett hvordan jeg snur og vender på det. De blir ikke mer miljøvennlige av at jeg ikke kjøper nye klær, av at jeg mener jeg fortjener dem, av at jeg ikke har tid til å benytte meg av noe annet enn fly, eller av at jeg virkelig vil til syden. Men hvor mye

er det jeg egentlig ofrer ved å kutte ned på flyturene?

Egentlig ikke så veldig mye.

For ikke så mange uker siden, tok jeg bussen til Göteborg med noen venner. Det tok litt over tre timer fra Oslo før vi var på plass i en ny by - med nye mennesker, nye restauranter og nye utsteder. Vi bodde i en kjempekoselig leilighet som vi betalte noen hundrelapper hver for å bo i hele helgen, og bussbillettene kostet 150 kroner hver vei. Selv om det bare var en helg, føltes det som at jeg hadde vært borte lenge da jeg kom hjem søndag kveld. Jeg følte at jeg hadde opplevd utrolig mye spennende, møtt masse nye mennesker og at turen i sin helhet hadde gitt meg mye.

du vil teste ut haiking? Martine Grorud ville til Lofoten, men hadde ikke spesielt mye penger.

Derfor pakket hun sekken, lagde et skilt og stilte seg ved veien.

Turen hennes kan du lese om på side 52-54. Camilla Nordbø, som jobber som grafisk designer i Putsj, har skrevet en kort novelle på side 44-49 om sin opplevelse med interrail for noen år tilbake. Hun hadde aldri gjort noe lignende tidligere, og det var flere ting som ikke ble som hun forventet.

Det finnes heldigvis alternativer til cruiseskipene, bilen og flyturene. Jeg håper dette magasinet kan inspirere deg til å ville prøve noe nytt, og at du vil se på “grønn ferie” som en spennende utfordring. Kanskje

Jeg håper du får en skikkelig fin sommer. At du nyter dagene, skaper minner for livet og at du går høsten i møte med nytt pågangsmot!

Du kan også lese om reiser og opplevelser du kan ha i Norge, og om mulighetene vi har i vårt langstrakte land, på side 22-27, om klimakvoter på side 30-31, el-fly på side 16-17 og om Marit (side 6-9) og William (side 40-41) som begge vil fly mindre.

Marit Worpvik, redaktør.

VISSTE DU AT...?

TEKST: Ingrid Main Brustad ILLUSTRASJON: Camilla Voutilainen Nordbø

...i 2018 tok nordmenn seg 5,3 millioner turer, innen- og utenlands? ...og at 2,4 millioner av disse reisene var med fly, mens kun 500 000 var med buss eller tog?

...siden 1990 ...å fly tur/retur London har utslippene fra forurenser omtrent like transportsektoren mye som å kjøre bil i et ...transportsektoren økt med 22%? halvt år? står for 30% av klimagassutslipp i Norge? ...Barcelona har satt grønt fokus på ...hvis du reiser til Bergen med turistindustrien sin, ved blant annet å fly vil utslippet være på 64,3 kg bruke utslippsfrie transportmidler på CO2e, hvis du reiser med tog er sine sightseeing tours? det 6,7 kg CO2e, det vil si at det er nesten 10 ganger så miljøvennlig å reise dit med tog? ...Kyotoavtalen krever kun rapportering av ...utslipp som kommer fra innenlands utslipp fra reiser utenlands er frivillig luft- og sjøfart, og fiske? å rapportere, dette er noe Norge har valgt å gjøre til FNs klimakonvensjon? ...på alle områder i den norske transportsektoren, har utslippene gått nedover siden 2016?

...selv om fly enkeltvis forurenser mer enn en bil, er bilparken den som forurenser mest innenfor trafikksektoren i Norge?

...elbiler har høyere klimagassutslipp før de begynner å kjøres, fordi det krever mye energi å produsere batteriene?

Men når de blir brukt er de mer energieffektive, og kan lades opp med fornybar energi. Dermed innhenter de seg som mer miljøvennlige i løpet av livssyklusen.

5

6

OFRER TUR TIL BER 11 år gamle Marit Mathiesen har endret familiens ferieplaner.

Hun vil heller ta tog, og få en bra fremtid, enn fly og få en dårlig fremtid.

TEKST+FOTO: Marit Worpvik

Da familien til Marit Mathiesen begynte å snakke om å fly til Berlin, sa Marit nei. Dette respekterte foreldrene, og de gikk med på å utforske andre alternativer. Familien sjekket da mulighetene for å ta tog, men kom frem til at det ville bli for mange reisedøgn totalt.

Turen til Berlin ble dermed avlyst.

– Jeg vil gjerne dra til Berlin, men jeg vil ikke fly. Jeg vil heller droppe å fly til Berlin, og få en fin fremtid, enn å dra på tur til Berlin, og få en fæl fremtid, hvis du skjønner hva jeg mener, forklarer Marit.

VIL IKKE TVINGE DATTEREN TIL Å FLY Marit forteller at foreldrene var litt undrende da hun sa hun ikke hadde lyst til å fly, men at det var noe de begge respekterte. Faren til Marit, Lars Bjørgan Schrøder, mener at dette er noe hun må få velge selv, og synes det er fint å ha en såpass engasjert datter.

Moren hennes, Sølvi Mathiesen, sier seg enig.

– Det hadde vært et dårlig utgangspunkt å tvinge Marit og si at hun må fly, forklarer hun.

Marit mener at det er viktig å fly mindre, og hun har tenkt på flere mulige løsninger til hvordan man kan få ned flytrafikken i Norge.

– Jeg synes at man burde se litt mer på tog for eksempel, om det går tog til de stedene man skal. Og kanskje det burde bli dyrere å fly, forteller hun.

TIL STOCKHOLM MED GOD SAMVITTIGHET Familien har nå bestemt seg for å reise til Stockholm med nettopp tog i stedet for å ta fly til Tyskland. Marit fortviler ikke over at planene er endret, og tenker at en tur til Stockholm kan bli like bra som en tur til Berlin.

– I hvert fall om man kan dra med god samvittighet, smiler hun.

11-åringen har vært engasjert i klima og miljø i 4 år, og ser blant annet på “Supernytt” for å lære mer om de utfordringene vi nå står ovenfor. Hun har også en egen «Youtube»-kanal hvor hun formidler det hun lærer videre. Her forteller Marit om miljøkrisa og hvordan man kan være mer miljøvennlig, og deler klipp fra hverdagen sin.

RLIN FOR MILJØET! Marit synes ikke det er helt problemfritt å stå over Berlinturen. På spørsmål om hun synes det er vanskelig å gjøre den type ofringer for klimaet, nikker hun.

– Ja, det er blir jo litt vanskelig. Jeg hadde jo gledet meg til å dra til Berlin, men man må liksom bare gjøre det, sier hun målrettet.

VANSKELIG Å REISE TIL EKSOTISKE STEDER MED TOG For et år siden var Marit med familien sin i Sri Lanka og tok dykkersertifikat. Da var ikke Marit like bevisst på hvor skadelig flyturer er for miljøet.

– Jeg har kanskje blitt litt mer engasjert dette året. Før tenkte jeg ikke på at fly var en del

– VI HAR SNAKKET OM AT DET KANSKJE GÅR AN Å FLY OM VI SKAL PÅ EN LANG SOMMERFERIE, MEN AT VI KAN DROPPE HELGETURER

av miljøgreiene, jeg tenkte mest på klær og sånt. Så jeg har nok begynt å tenke mer på det i år, forklarer 11-åringen. Å dykke er noe hun og faren har som en felles interesse som de begge er veldig glade i. Moren til Marit tenker at det kan bli vanskelig å dykke i varmere strøk om man skal unngå flyturene helt.

– Vi har snakket om at det kanskje går an å fly om vi skal på en lang sommerferie, men at vi kan droppe helgeturer, forklarer hun.

Selv om det er vanskelig å ta tog til eksotiske steder for å dykke, så er Marit optimistisk. Hun skyter raskt inn en mulig løsning.

– Det går jo an å ta tog til flere steder i Europa hvor man kan dykke, og det går an å dykke i Norge også, sier 11-åringen bestemt.

EN PRINSIPPFAST JENTE MED GODE ARGUMENTER Det er tydelig at Marit har to foreldre som er stolte av henne. De forteller at hun alltid har vært reflektert og tatt gjennomtenkte valg.

– Marit er ganske prinsippfast, og har som regel veldig gode argumenter for det hun mener. Ikke noe lettvinthet, sier Sølvi med et smil.

Hun forteller at hun lenge hadde gledet seg til at de to kunne reise sammen på

7

8

– DET ER MANGE VOKSNE SOM IKKE HØRER PÅ OSS FORDI VI ER SÅ SMÅ, OG TROR AT VI IKKE FORSTÅR POLITIKK OG SÅNT, MEN DET ER HELT FEIL

turer til byer som London og Berlin nå som Marit endelig har blitt gammel nok.

– Jeg har hatt litt dårlig samvittighet for sånne turer. Jeg er jo enig i at man ikke skal reise unødvendig ofte med fly, forteller hun.

Sølvi og Lars er også opptatte av miljøvern, så det er lett å si seg enige med Marit.

– Vi fikk jo likevel et ekstra push da Marit ikke ville fly, innrømmer Sølvi.

HAR KLART Å ENGASJERE VENNENE SINE Da Marit fortalte vennene sine at hun ikke skulle dra til Berlin fordi hun ikke ville fly, svarte de at de syntes det var teit. Da sa Marit at de kunne ha deres meninger, og hun kunne ha sine. Likevel klarte hun å få med flere på skolestreik for klimaet 22. mars.

– Det var veldig mange som ikke visste helt hva klimakrisen gikk ut på før jeg forklarte

dem det. Det var etter at jeg forklarte dem det, at de sa “daså, da blir jeg med”, forteller hun.

Det er ikke en spesifikk person som har inspirert 11-åringen til å engasjere seg, og hun forklarer at hun synes det er vanskelig å trekke frem enkelte forbilder. Det er likevel et navn som blir sentralt for engasjementet rundt streik.

– Det var på en måte Greta Thunberg som inspirerte meg til å streike, forklarer hun.

Hun synes det er kult at så mange streiker for miljøet om dagen, og håper at det engasjementet vi ser hos unge i dag vil hjelpe.

– Det er jo veldig mange voksne som ikke hører på oss fordi vi er så små, og tenker at vi ikke skjønner politikk og sånt, men det er jo helt feil egentlig, avslutter 11-åringen.

9

9

10 10

VERDENSMESTRE TIL Å FLY Kun fem prosent av befolkningen flyr. Det er ganske rart å tenke på at noe som er så naturlig for oss, er fjernt for de fleste andre.

TEKST: Matilde Løvvik Du har kanskje opplevd at de rundt deg ikke stresser så mye med klimaendringene, det har i det minste jeg. Jeg har ofte lurt på hvorfor det ikke er en selvfølge at man velger tog fremfor fly, dersom det er mulig. Hvorfor har ikke alle som flyr nok klimaangst til å kutte ut flyreiser? Man sier det er menneskelig, dersom faren ikke kjennes på kroppen, gjør vi heller ikke noe med et problem som vi heller ikke kan se.

Vi er utrolig dårlig på å være føre var når det gjelder klimaendringene. Det rare er jo at man kan se klimaendringene. Kanskje ikke akkurat der du er akkurat nå, men man kan se de globalt ved at blant annet polene smelter. De stedene man ser klimaendringene mest, er dessverre ikke de samme stedene som flytrafikken dominerer. Nordiske land som Norge, Sverige, Danmark og Finland er alle på topp fem av de som reiser mest med fly i verden. Vi er også blant de landene som er best rustet til å takle klimaendringene, og de aller fleste av oss kjenner ikke klimaendringene på kroppen sånn til hverdags, enda i det minste. Det er langt fra rettferdig, spør du meg.

endringer. Store endringer som lyntog, nattog og tog til europa - tog, tog, tog. Og de endringen skal vi også kreve! Men i første omgang må vi kutte ned på antallet flyreiser, nettopp fordi det er urettferdig at fem prosent av verdens befolkning tar valg som rammer alle andre, og fordi vi vet at det er det beste man kan gjøre for klimaet.

Så neste gang du treffer noen som sier at de bryr seg om klimaendringene men “ikke klarer” å slutte å fly, og som dessuten sier at det ikke gjør noe forskjell om de flyr eller ei, kan du svare “skjerp deg”. Det er som regel alternativer, hvert fall om man ser på reiser innenfor egne landegrenser. Det går faktisk tog mellom Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim, og man kan også velge å feriere et sted hvor man ikke må fly.

Visste du at bare fem prosent av verdens befolkning flyr eller har flydd?

Å kutte i antall flyreiser er det beste du kan gjøre som enkeltperson for å bidra i kampen mot klimaendringene. Selv de som har et bevisst forhold til klimaendringene, virker allikevel ikke opptatt av å kutte i antall flyreiser per år. Jeg hører stadig oftere ting som “jeg bryr meg jo om klimaendringene, men…” eller “jeg har jo lyst til å reise med tog, men jeg føler at hva jeg gjør ikke har noe å si”.

Jeg kjenner ingen som tror at det er miljøvennlig å fly, men de flyr likevel hit og dit og frem og tilbake. Det virker som at koblingen mellom klimaendringer og flyreiser har totalt kortsluttet hos oss.

Visste du at bare fem prosent av verdens befolkning flyr eller har flydd? Det betyr at bare fem prosent av verdens befolkning må kutte ut flyreiser, og blant de fem prosentene er nordmenn blant de som flyr mest. Ja, det betyr at vi må gjøre

Tusenvis av nordmenn gjør tiltak for å kutte i sine klimagassutslipp, men å slutte å fly, det er fjernt for de fleste. Dersom alle skulle flydd like mye som oss nordmenn, så ville utslippene fra flytrafikken vært katastrofale.

Dette burde være nok til å revurdere sin neste flyreise, for det blir nemlig verre.

Det planlegges nye rullebaner i Norge og det er stor vekst i flytrafikken, og det er fordi vi fortsetter å fly som om det ikke var dårlig for miljøet. Endringene kommer altså ikke fort nok ovenfra, derfor er det viktig at vi tar ansvar, reduserer antall flyvninger og ikke minst krever bedre alternativer.

11 11

RIMELIG OG MILJØVENNLIG HYTTETUR:

For kun en 50-lapp kan man legge hytteturen til Oslomarka Den Norske Turistforeningen (DNT) har over 500 betjente og ubetjente hytter over hele landet, og 85 av disse ligger i Osloområdet. En vanlig onsdag i april bestemte vi oss for å sjekke ut hvordan selvbetjent-hyttene i Oslomarka var.

TEKST: Carl Anders Brynildsen Sørheim ILLUSTRASJON: Øyvind Rustad Johansen Hytta vi valgte heter «Stallen», og er en liten, ubetjent ettromshytte. Med buss fra Oslo S tok det ikke mer enn 30 minutter ut til Hammer bru. Derfra gikk turen videre inn i skogen via grusvei en drøy mil, før vi gikk et par hundre meter på sti den siste biten inn til hytta. Vi visste selvfølgelig ikke veien og brukte nesten tre timer på turen, men er man litt nøyere med kart og kompass rekker man det fint på halvparten av tiden og vel så det.

En stor fordel med å leie DNT-hytte kontra telt, er at du kan pakke forholdsvis lett. Du slipper å ta med telt, soveposer, og eventuelle liggeunderlag. I tillegg er hyttene velutstyrt med kjøkkenredskap og alt man kan trenge av servise. Det eneste du trenger å huske på er egentlig

lakenpose eller sengetøy, og det betyr at det er mer plass til å pakke med god mat og drikke!

«Stallen» er plassert helt nede ved vannkanten ved Røyrivannet, og er ideell hvis du vil padle kano eller fiske. Hytta ble i gamle dager brukt som ly for tømmerhoggere i Østmarka, før den ble pusset opp i 2017. Selv om hytta er nyoppusset er den enkelt og trivelig innredet med et lite kjøkken, tre senger, vedovn og sittegruppe med spisebord. Noen meter ovenfor den lille hytta ligger «Røyrivannskoia», hvor det er seks soveplasser til. Det var ingen i Røyrivannskoia når vi var der, men om man er ute i god tid kan man altså reise en gjeng på hele 10 -12 personer til hyttene ved Røyrivannet.

Vi besøkte hytta i midten av April. Det var enda en del snø på bakken, men å komme seg fram til hytta var ikke noe problem. Det var litt is på vannet, og de fleste mindre stiene var enda nedsnødd. Hytta er uten strøm og innlagt vann, men det er jo også noe av poenget. Vi holdt oss inne, fyrte i ovnen og spilte brettspill. Selv om vi stortrivdes er nok dette en hytte som er aller finest på sommerstid, med gratis kanoutleie og gode fiskemuligheter.

Er du ikke DNT-medlem anbefales det på det sterkeste og melde seg inn. Det koster bare litt mer å melde seg inn enn det koster å leie hytta én gang uten medlemskap, og alle medlemmer under 26 får leie flere av de ubetjente hyttene til en 50-lapp.

1212

TEMA: REISELIV

MUSIKERNES KLIMAANSVAR: å spre musikk, ikke CO2 Er det mulig å leve som «grønn musiker» i Norge i dag?

Bassisten Eskild Myrvoll har tatt et standpunkt for miljøet, og reiser miljøvennlig til spillejobbene. Putsj har snakket med Myrvoll, og deltatt på debatten om temaet på Norges musikkhøgskole.

TEKST: Susanne Fernløf Arntzen – Hvor kommer forventningene om kule gigs fra? Hvorfor får du så mye anerkjennelse hvis du reiser mye og langt med fly som musiker? Sverker Rundquist, leder i Studentutvalget ved Norges musikkhøgskole, luftet disse spørsmålene til magasinet “Ballade” i forkant av debatten «Karriere og karbonavtrykk: globalisert

MILJØ-MUSIKER: ESKILD MYRVOLL Veslemøy Narvesen fortalte under debatten at band-kollegaen Eskild Myrvoll hadde stor innflytelse på hennes miljøbevissthet da han bestemte seg for å ta tog til spillejobbene.

Myrvoll forteller om den skambelagte følelsen av å reise med fly, og sier at det var enklere å følge magefølelsen og heller begynne å ta toget.

TEKST: Susanne Fernløf Arntzen – Reiser du kun miljøvennlig?

Hvordan oppsto denne bevisstheten rundt klimautslipp tilknyttet transport?

– Jeg prøver i hvert fall alltid å reise så miljøvennlig som mulig og unngår å fly. Denne bevisstheten var en naturlig følge av å ha ungdomstiden min i organisasjoner som NU og Sosialistisk Ungdom og å bli vegetarianer ut i fra et miljøperspektiv, sier Myrvoll.

musikkliv og klimakrise». Han påpekte at det er en norm i musikkbransjen som tilsier at å ta fly henger sammen med fete spilleoppdrag. Likevel ser det ut til at den nye generasjonen av musikere stiller seg kritiske til denne trenden. For oppmøtet var ikke lite da Studentutvalget ved Norges musikkhøgskole (NMH) arrangerte debatten 30. april i år.

Panelet - bestående av Rolf Engelsen fra Kulturrådet, professor ved NMH Are Sandbakken, trommeslager og student ved NMH Veslemøy Narvesen og Tone Østerdal fra Norske konsertarrangører - snakket om hvordan musikerlivet blir påvirket av verdens globalisering. CICERO konstatere i forkant av debatten at når musikere er på turné, er det i noen

tilfeller bedre å fly kollektivt enn å kjøre bil alene. Likevel skårer flyreiser høyt i CO2-utslippsstatistikken på grunn av de enorme avstandene musikere krysser for å komme til spillejobber. I musiker-beskjeftigelsen øker stadig forventningene om å reise og turnére. Hvordan kan man være en vellykket musiker i dag og fortsatt leve relativt miljøvennlig? Øyvind Skjerven Larsen, fagansvarlig i Norsk Jazzforum og festivalsjef for Oslo Jazzfestival, åpner debatten med å snakke om hvilke krav og forventninger musikere står overfor i dag. Til dette fortalte Narvesen at hun som musiker er avhengig av å reise mye, og at det å gjøre en

ESKILD MYRVOLL ER EN 22 ÅR GAMMEL MUSIKER OG STUDENT VED NMH. PUTSJ HAR VÆRT I KONTAKT MED MYRVOLL, OG SNAKKET OM MUSIKKBRANSJEN, MILJØ OG DET TA ET STANDPUNKT.

Likevel påpeker han at han ikke er en miljøhelgen, og forteller at han skal på Europaturné i bil neste sommer. Rett og slett fordi det er den eneste løsningen som lar seg gjennomføre økonomisk og praktisk.

For det er visst ikke bare en dans på roser å transportere alt som må med på en turné.

tere for det overfor arrangører og bandmedlemmer. Spesielt på dårlig betalte konserter hvor man dekker reiseutgifter selv, sier han.

– Har du støtt på noen utfordringer ved å reise miljøvennlig?

Myrvoll nevner forventningen i dagens musikkmarked om å reise fort, og ofte langt, for å nå spillejobbene. Han uttrykker et ønske om at prisen på flyreiser skal rykkes opp på et nivå hvor de svarer til de medfølgende utslippene.

– Hele tiden! Kombinasjonen av at togreiser som regel er både dyrere og mer tidkrevende enn flyreisene kan gjøre det vanskelig å argumen-

– En av de store utfordringene for en mer bærekraftig musikertilværelse er jo at det i det globaliserte musikklivet stilles krav til musikere

1313 endring, krever at man tar et standpunkt.

Professor Sandbakken har selv lang erfaring fra bransjen, og forteller at det å være en aktiv musiker, det vil si en som reiser langt og mye til spillejobber, ofte blir sett på som å være vellykket.

Han påpeker at eksponering er viktig i musikkbransjen, men at det ikke burde være nødvendig å reise så langt og raskt; at å ta toget for eksempel, gir større rom for stille ettertanke og sjelsro, enn hva en flyreise gjør.

Likevel beskriver han seg selv som en romantiker og trekker frem dilemmaet ved at etablerte musikere kan si nei til en spillejobb i New York, mens ferske musikere kanskje ikke «har råd til» dette.

Så hvordan kan man tilrettelegge for å minimere forventningen om å «ta verden med storm»?

Kanskje veien å gå, er å tilrette-

og arrangører som kan være uforenlige med bærekraft. Publikummere forventer å kunne se favorittartisten sin i sin hjemby, og mange festivaler opplever at de må stille med en toppet internasjonal lineup for å holde seg aktuelle. For at dette skal kunne endres må hele feltet jobbe i samme retning, og vi må bli flinkere til å sette fokus på de kortreiste kulturopplevelsene, forteller han.

Myrvoll ser likevel han positivt på fremtidens turnéliv, og mener at det er mye å hente på bedre samarbeid mellom konsert- og festivalarrangører. Han har et ønske om at arrangørene skal konkurrere om et bærekraftig alternativ, slik at det fokuseres mer på miljø, også på et høyere nivå enn å bytte ut plastkopper med pappbegre. For det er mange aspekter ved kulturlivet; og transporten er tydelig den største utfordringen når det kommer til å tenke miljø.

– Man også møter mye positiv respons fra kolleger og arrangører, og jeg tror det kommer til å skje mye på

legge selve transporten. Østerdal argumenterer likevel for at vi må passe oss for å ikke tenke at «klima er dyrt». Som en med lang erfaring med å arrangere konserter, sier hun at det handler om forhåndsarbeid og god planlegging.

– Tid er penger. Ta den ekstra tiden til å planlegge for å tilrettelegge for å reise klimavennlig, sier Østerdal.

Hun sier at det er viktig å heve bevisstheten i musikkbransjen, og at denne debatten er en god start, og at man deretter må implementere bevisstheten i musikkpraksisen. Narvesen er enig, og sier at musikere og band må begynne å ta valg og sette krav, slik at flere kan se at det er mulig å reise miljøbevisst. Hun sier at for å få gjennomslag for en mer miljøvennlig transport, er det viktig med god kommunikasjon mellom musikeren, arrangøren og bookingselskapet.

dette området de neste årene.

Man ser også positive tegn til endring på andre områder, sier han og refererer til Kulturrådets nye prøveordning for å kompensere økonomisk for klimavennlige tiltak i kulturprosjekter.

– Tror du at musikere og andre som jobber i kunst- og kulturrettede yrker har et særskilt ansvar for å gjøre miljøbevisste valg, siden jobbene ofte innebærer mye transport?

– Absolutt. Mange musikere har et uforholdsmessig stort karbonavtrykk på grunn av reisevirksomheten sin. Dessuten når musikere ut til mange mennesker gjennom sitt virke, og å bruke den privilegerte posisjonen til å statuere et eksempel for bærekraftig atferd tror jeg er noe av det viktigste man kan gjøre, sier han.

– Tror du det er en styrke å jobbe innenfor formidling? Og

Det ser ut til at debattantene kommer til en enighet om at alle aktørene rundt et spilleoppdrag har ansvar for å tenke miljøbevisst. Likevel har kanskje musikerne som enkeltindivider makt til å sette standarden. Mot slutten av debatten, tar Narvesen opp et viktig spørsmål: er det viktigere å eksponere musikken enn å tenke klima? Hun forteller om opplevelsen av at folk generelt, og de som jobber innen kulturbransjen spesielt, nærmest unnskylder CO2-avtrykket man etterlater seg med deres kulturelle bidrag.

Narvesen er ikke enig i dette selv, og etter å ha latt publikum tenke seg om litt, besvarer hun sitt eget spørsmål: – Vi må slutte å unnskylde oss og gjøre noe nå, avslutter hun.

formidler dere fornuftige miljøtiltak gjennom musikken?

– Jeg tror i hvert fall det er viktig å bruke plattformen sin til å være et godt eksempel. Vi har ikke noen utpreget miljøtematikk i låtene, og jeg tenker at selv om vi er i en klimakrise så er det viktig å fortsette å lage kunst som handler om andre ting. Som kunstner og musiker vil jeg heller bruke plattformen min til å fremme disse perspektivene utenfor kunsten. Men jeg tror det er utrolig viktig innad i miljøet at alle som ønsker å leve mer bærekraftig tar et tydelig valg, og at smitteeffekten av dette kan være veldig stor, forteller Myrvoll.

– Har du noen oppfordringer til andre musikere for at de skal føre en mer miljøvennlig livsstil knyttet til arbeidslivet?

– Tør å ta et tydelig standpunkt, selv om det innebærer å ofre noe og husk at du er en del av nøkkelen, avslutter han.

14

5 PÅ ATELIERET

Putsj har snakket med 5 av studentene ved Einar Granum Kunstfagskole om deres ferieplaner, og tanker rundt klima og reise. Det var et fåtall som som takket ja til å la seg bli intervjuet, og det kunne virke som om flere elever ved skolen følte på skam knyttet til at de skal fly i sommer.

TEKST+FOTO: Pauline Hovland

GEORG (32)

INDIANNA (21) Det blir buss og tog til Telemark, og fly til Finnmark. Om man skal reise lange distanser, slik som nå i påsken da jeg var i Kina, tar det altfor lang tid å reise om man ikke flyr. Jeg lever på et studentbudsjett, og har heller ikke mye tid å sette av til å reise. Ved kortere avstander er det lettere å reise alternativt til fly. Å reise med tog kan være en opplevelse! Jeg er veldig ”for” å reise kollektivt, og jeg har ikke lappen. Men det er mest fordi jeg er redd for å kjøre bil da!

LOTTE (21)

Jeg skal reise en del til sommeren, selv om jeg ikke hadde sett det for meg. Moren min har lagt planer for oss begge, noe som ofte skjer når det er ferie. Jeg skal reise på hytta med bil, på Sørlandet med tog, og fra sted til sted i Sør-Europa. På den siste reisen tar vi båt og fly. Moren min og jeg flyr kun annethvert år.

Hun har klimaangst og prøver å redusere sitt fotavtrykk på verden, av både økonomiske og miljømessige hensyn. Jeg har sjelden ferie, og derfor vil jeg få mest mulig ut av den. Nå i sommer må jeg også prioritere å jobbe for å tjene penger, og velger derfor å fly en strekning for å spare tid. Om jeg hadde reist med tregere fremkomstmidler ville ”reisen vært målet”, noe som også kan være fint.

15

Jeg skal reise med familien til Nord-Norge, til både Harstad og Senja. Også skal jeg på camping. Vi kommer til å ta fly til Harstad, og bil til Senja. Det er så tidkrevende med buss og tog, i tillegg til at det er veldig dyrt hele veien til Nord-Norge. Da ville i så fall reisen vært ferien.

MORTEN (30) MALIN (21)

København hadde vært fint, i så fall ville jeg tatt buss via Sverige. Det er ganske billig, faktisk. Jeg skal sikkert til Kristiansund med familien, men dit går det ikke tog. Bussen til Kristiansund stopper såpass langt unna at man uansett må kjøre bil for å komme fram, så da forsvinner poenget litt. Så vi må ”ty til fly”, både for å spare tid og penger. Jeg synes folk burde bli mer glad i nærområdet sitt, det har blitt en så stor greie at alle skal ut å reise hele tiden. Norge er veldig fint! Men reis da med buss eller tog, noe som for øvrig skulle vært billigere. Det er synd, for jeg er veldig glad i å ta tog.

Juvasshytta for å stå på snowboard, det hadde vært fint! Om jeg drar dit, sitter jeg på med en venn som kjører.

Og nei, vi hadde ikke vært en gjeng som dro. Jeg er ikke en gjeng-person.

Egentlig vil jeg reise ut i verden. Jeg mener det er sunt for et menneske å reise. I stedet for å fly kan man for eksempel seile. Slik situasjonen min er nå, har jeg uansett ikke råd til å fly.

Det blir fattigmannsferier. Eller DIY-ferie, om du vil.

16

Er elektrisk luftfart fremtiden?

17

I dag er det å fly noe av det mest forurensende man kan gjøre. Avinors kommunikasjonsrådgiver Gurli Høeg Ulverud, opplyser om at elektriske fly vil bli en del av norsk flytrafikk snart.

TEKST: Sina Øversveen ILLUSTRASJON: Oline Bergebakken Sundt I denne utgaven av PUTSJ finnes det mange spennende alternativer til å reise med fly, som vi vet står for store klimagassutslipp. Sannsynligvis vil fly være en stor del av transporten rundt omkring i Norge framover, og en voksende andel av flytrafikken i Norge kommer fra utenlandske turister som er på besøk. Putsj har snakket med Avinors kommunikasjonsrådgiver, Gurli Høeg Ulverud. Hun sier at elektriske fly er på vei, men dette er ikke den eneste måten luftfartsindustrien forsøker å redusere utslipp på.

Høye utslipp, stort potensiale for å redusere I Norge er det flere grunner til at mange velger å fly. God økonomi, store avstander og dårlig utbygd tognettverk, er blant grunnene til at nordmenn flyr ti ganger så mye innenriks som andre mennesker i Europa. Flystrekningen mellom Gardermoen og Værnes (flyplassen i Trondheim) er den fjerde mest trafikkerte flystrekningen i Europa, ifølge Eurostats trafikkdata-rapport. Det vil si at kutt i både antall flyvninger, og utslipp per flyging, vil ha stor betydning.

Avinor, som har ansvaret for de statlig eide flyplassene i Norge, har et klart miljø- og samfunnsansvar. De har tro på elektriske fly.

–Vår visjon er at innen 2040 er all innenriks luftfart i Norge elektrifisert, men det finnes ikke to streker under dette svaret, svarer Høeg Ulverud på spørsmål om hvor fort vanlige rutefly kan være elektriske. Hun forklarer også at dette kun er en visjon, og at det er usikkert.

Elektriske fly finnes Det er en stund til 2040, men Avinor har allerede kjøpt inn ett elektrisk fly. Flyet er eid sammen med Norges luftsportforbund og har bare 2 seter, men det kan fly over 13 mil på batteri. Det er tilsvarende avstanden mellom Oslo og Gjøvik eller Skien. På mange flyruter i Nord-Norge kan man komme ganske langt selv med dette lille flyet.

–Basert på informasjon fra fly- og flymotorprodusentene, mener vi det er sannsynlig at vi vil se de første batterielektriske eller hybridelektriske flyene i passasjertrafikk i norsk luftrom rundt 2025, forteller Høeg Ulverud. Hun utdyper at de forventes å være små og ha begrenset hel-elektrisk rekkevidde. Mye er opp til produsentene, og både batterikapasitet og vekt har mye å si for hvor effektive elektriske fly kan være, forklarer hun.

Håp for fremtiden Til sammen har Avinor ansvaret for 44 flyplasser i Norge. De markedsfører seg som en pådriver for det grønne skiftet i luftfarten, og ved Gardermoen kan fly blant annet tanke med drivstoff som har opp mot 50% biodrivstoff.

Biodrivstoff kan lages av bærekraftige råvarer som blandes rett inn i det fossile brennstoffet, noe som reduserer klimagassutslippene drastisk. Det forutsetter imidlertid at råvarene er bærekraftige. Så langt har mye palmeolje blitt brukt i drivstoffet i Norge. Regjeringen vil heldigvis fase dette ut. Det er også verdt å huske på at mengden biomasse man kan lage drivstoff av alltid vil være begrenset, og at flytrafikk er spesielt energikrevende.

Veksten i flytrafikken ligger også så langt an til å spise opp forbedringene, ifølge en rapport fra organisasjonen International Council on Clean Transportation (ICCT).

På kort sikt kan biodrivstoff være et positivt alternativ, mens på lengre sikt kan man se for seg en utskiftning til elektriske motorer i lufta, slik vi i stor grad ser på norske bilveier.

Selv om det er økende fokus på konsekvensene av klimagassutslipp, så øker stadig flytrafikken i Norge. Det er derfor svært positivt at elektriske fly og bedre drivstoff tilhører fremtiden. Frem til dette har blitt en realitet, vil den mest miljøvennlige flyreisen alltid være den man ikke tar.

18

”–Når vi skal inn i forhandlinger til høsten etter lokalvalget, så vil jo de vi forhandler med se at det ikke bare er MDG som vil dette.”

– Une Bastholm

FRA STREIK TIL HANDLING 22. mars 2019 streiket 40 000 skoleelever over hele Norge, og kom med klare krav til politikerne. Une Bastholm fra Miljøpartiet De Grønne ønsker at kravene skal bli en realitet.

TEKST+FOTO: Marit Worpvik ILLUSTRASJON: Pauline Hovland

Putsj møter Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, utenfor Stortinget en solfylt dag i slutten av april. Noen uker tidligere var denne plassen fylt med unge mennesker som hadde mistet tålmodigheten. De streiket for at politikerne skulle gjøre mer for å redde planeten, og et flertall var tydelig misfornøyde med at statsministeren ikke var til stede. Barna ropte “Hvor er Erna?” igjen og igjen, men statsministeren dukket ikke opp.

Ola Elvestuen var derimot på plass, men så ikke ut til å ta til seg budskapet som de 20 000 personene som hadde møtt opp i Oslo fremmet. For da leder for Natur og ungdom, Gaute Eiterjord, overleverte kravene til skolestreikerne, kunne han ikke love at noen av disse kravene ville bli innfridd i nærmeste fremtid.

Kravene lyder som følger: 1. Ingen flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og skap nye klimavennlige jobber i Norge.

2. Øk det norske klimamålet og kutt mer enn halvparten av norske utslipp innen 2030 (minst 53 % kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå).

3. Vis solidaritet med barn og unge i det globale sør som rammes av klimaendringene vi er skyld i: Gi mer støtte til finansiering av klimatiltak og klimatilpasning. Støtten må trappes opp til minst 65 milliarder årlig.

4. Erklær at vi er i en krisesituasjon for klima og natur, og følg opp med tiltak for å løse krisene Et parti som nå ønsker å følge opp disse kravene, er Miljøpartiet De Grønne, som har valgt å fremme kravene på Stortinget.

Bastholm beskriver det som skjedde 22. mars som historisk, og sier det aldri har skjedd tidligere at 40 000 barn og unge i Norge har samlet seg rundt fire krav.

–Derfor syns jeg at det er det er den mest naturlige tingen i hele verden at Stortinget behandler kravene. Også håper vi også på en åpen høring hvor ungdomsorganisasjoner kan komme og levere argumentene sine, forklarer hun.

At det er akkurat Miljøpartiet De Grønne som nå fremmer disse kravene vil nok kanskje ikke overraske mange. Bastholm sier kravene går under deres politikk, men likevel er det spesielt et krav som de har valgt å ta til seg.

–Det som vi har sett nærmere på, og som vi har latt oss dytte av, var den årlige overføringen av klimabistand. Vi har pleid å foreslå at 1 % av BNP skal tas fra oljefondet hvert år, og overføres til det grønne fondet til FN. Dette fondet sikrer klimatiltak og klimatilpasning i fattige land. Det har vi nå økt til 2% av BNP, men som fortsatt skal tas fra oljefondet.

Det som var bra med det, var at vi gikk inn og så på hva som var grunnen til at det var akkurat 65 milliarder. Vi ser jo at det både er veldig gjennomtenkt og rettferdig, forteller politikeren.

SAKEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

19

20

UNE BASTHOLM FORAN STORTINGET

ET GENERASJONSRAN At flere av disse unge menneskene ikke har stemmerett enda, er noe Bastholm syns er en sentral faktor for hvorfor politikerne burde lytte.

–Barna har sendt det sterkeste signalet de kan sende som barn. Fordi man har en skoleplikt og en skolerett i Norge. Noe av det mest ulydige man kan gjøre som barn er å nekte å gå på skolen for en politisk sak, sier hun.

To dager før det ble avholdt skolestreik i Oslo,streiket flere tusen personer i Bergen. Den samme dagen valgte regjeringen å lyse ut 90 nye oljeblokker. Olje- og gassutvinning står for hele 28% av Norges

utslipp. Selv om dette er høyt tall, er det først når oljen brennes i landene Norge selger oljen til at de virkelig store utslippene oppstår.

Bastholm omtaler utlysningene som et generasjonsran.

–Man tar fra dem som er barn i dag samme muligheten til frihet, velferd og muligheter som dagens klima- og miljøminister og dagens olje- og energiminister har hatt, mener hun.

I følge Bastholm vil fremtidige generasjoner ha mindre penger å bruke om man ikke håndterer klimaendringene nå.

–Barn i dag, som min datter på under to år, vil komme til å måtte bruke penger på ting som å sikre at veier er trygge, sikre matjord og skolebygg mot flom og generelt håndtere masse vann i byene. Det store bildet er jo at det blir en mye mer utrygg verden. Det er en trygghet min foreldregenerasjon har tatt for gitt, uttaler politikeren.

BLE MØTT MED BUING Erna Solberg deltok ikke på streiken i mars, men dukket opp på streiken som ble arrangert i mai.

Statsministeren ble møtt med buing, og det var tydelig at de unge som hadde møtt opp ikke var fornøyd med innsatsen Solberg har gjort for

21

”DET HAR BLITT LITT LETTERE Å VÆRE GRØNN ETTER KLIMASTREIKEN”

klimaet. Tidligere har statsministeren uttalt at hun ikke vil oppfordre noen til å streike. Gaute Eiterjord mener Solberg ikke har skjønt poenget, og at dette ikke handler om hva elevene gjør eller ikke gjør på skolen.

–Det handler om at hun har makta, og at akkurat nå svikter hun de unge. Skolestreiken burde ikke vært nødvendig for å få regjeringa til å innse alvoret, men når de ikke gjør nok, så må vi handle, sier han.

Han håper at regjeringen skjønner at klimaet er viktigere enn et vitnemål.

–Det er ikke noe vits å studere for ei framtid som politikerne ødelegger.

Regjeringa og de voksne som styrer skal være forbilder, men de skulker

unna ansvaret. Gjennom klimastreiken har titusenvis av unge brukt stemmen sin og vist at nok er nok, forklarer han.

Eiterjord tror det kan bli en hard kamp for å få gjennomslag, men han og resten av Natur og Ungdom har ingen planer om å gi seg.

–30. august planlegges det ny nasjonal streik. Stortinget skal jo stemme over kravene våre i løpet av våren, men enn så lenge tror jeg ikke de vil bli vedtatt. Derfor er det viktig at vi fortsetter å protestere. Vi vil også forsøke å vinne frem på andre måter, for eksempel gjennom klimasøksmålet mot staten som kommer opp i lagmannsretten 5. november, forteller han.

At kravene fra klimastreikerne kan bli innfridd i nærmeste fremtid, er noe Bastholm har troen på. Hun tror også at kravene kan bidra til at politikerne i alle partiene flytter seg litt.

–Når vi skal inn i forhandlinger til høsten etter lokalvalget, så vil jo de vi forhandler med se at det ikke bare er MDG som vil dette. Det er masse barn og unge som ikke har stemmerett, og de vet at alle foreldrene til alle disse barn og unge har noen hjemme som ønsker dette. Streiken har vist at det er bred støtte til klima og miljøtiltak. Det har blitt kulere og lettere å være grønn etter klimastreiken, avslutter Bastholm.

22 22

KOM DEG UT OG UTFORSK NORGE! HVOR MYE AV NORGE HAR DU EGENTLIG SETT? Denne guiden vil forhåpentligvis inspirere deg til å ville se mer!

TEKST: Samferdselsgruppa til Natur og Ungdom ILLUSTRASJON: Stian Tranung

23

Norge er et vakkert, langstrakt land der det er mye å oppleve. Siden landet vårt både er langt og bredt, burde reisen i seg selv være en del av turen. Langs Norges utallige buss- og togstrekninger, er det både storslått natur og og minneverdige severdigheter det er verdt å få med seg.

Samferdselsgruppa til Natur og Ungdom, har samlet flere gode reisetips til hvordan man kan komme seg fra a til b, på en miljøvennlig og morsom måte. Vi har valgt ut fire ruter som er spredt utover det ganske land, der vi kommer med tips til ting man kan se og gjøre på turen.

(OBS: vi har kun valgt ut én av de mange reisemåtene til den aktuelle strekningen. Hvis du er nysgjerrig på alternative reiseruter, bruk Entur-appen eller gå inn på entur.org).

TIPSET OVER ALLE TIPS: Dersom du mot formodning ikke skulle finne drømmereisen her eller på Entur sin reiseplanlegger, kan du ringe kundesørvisen deres (61279088). De har stålpeiling på både den beste reisemåten og prisen, også i Europa! De vil dermed kunne gi deg all infoen du trenger for å planlegge den perfekte reisen, både i og utenfor Norge. *PS: Vi har tatt utgangspunkt i ungdoms- og studentpriser.

Dette, samt at pris avhenger mye av sesong og hvor tidlig man bestiller billetten, gjør at det alltid er lurt å sjekke ut pris god tid i forkant av turen.

24

Larvik --- Narvik (de røde prikkene på kartet) Dette er turen for deg hvis du ikke går lei av å se på trær (i likhet med Morten i samferdselsgruppa), synes det er stas å reise på tur med venner, vil oppleve hvor mye bedre norske tog er sammenlignet med svenske tog, eller har lyst til å se nordlys.

Første strekk på turen er å komme seg til Oslo. Her går det både buss og tog. Hvis man ønsker å spare en god slump penger, tar man buss, mens man tar tog hvis man har dårlig tid. Er det lenge til toget går videre fra Oslo, anbefaler vi å ta en matbit i Østbanehallen, en gåtur langs Karl Johan opp mot slottet eller en fotoshoot ved Operaen med utsikt utover Oslofjorden. Videre går turen med SJ-tog til Sverige.

Her må man bytte tog to ganger, før man til slutt sitter på nattoget til Narvik.

Dette er en ganske lang tur (litt i overkant av 24 timer), så her er det lurt å planlegge noe gøy å gjøre. Er det for eksempel noe du har lyst til å lære deg? Nå har du tid til å teste strikking, hekling og kryssord, om dette skulle være noe du drømmer om å kunne. Kafèen på toget er også en perfekt arena for flørting. Hvem i vennegjengen klarer å få napp hos en vaskeekte svensk godbit? For samferdselsgruppa er nattog synonymt med leken mafia. Hvis man ikke har en kupè, er det av erfaring best med hviske-mafia for å ikke bli uvenner med de andre passasjerene. Det er også selvfølgelig viktig å sove i tide, så man får mest mulig ut av destinasjonen også!

AKTIVITETER FOR VIDEREKOMMENDE: Gå ut på perrongen og se hvor mange dører man klarer å løpe forbi når toget stopper på en stasjon.

Hvem kan navnet på treslagene dere kjører forbi?

Det er populært å skryte av at man velger tog/buss over fly i Sverige.

Ta et bilde av at du suser gjennom den svenske landsbygda, og si at du skulle ønske det var et like bra togtilbud i hele Norge! #VY #skyldfriferie Level 1: Utgi dere for å være svenske, og se om noen på toget tror dere.

Level 2: Flørt med en svenske på svensk - hvem tør å holde det gående lengst?

Framme i Narvik er det noe å gjøre for de fleste, med både krigsmuseum og gode muligheter for å gå på nordlyssafari.

I tillegg kan Narvik sees på som porten mot Troms og Finnmark, siden det går busser herfra til de mest populære stedene i begge fylker.

Pris* Larvik-Oslo: kr 169 (Vy), Oslo-Narvik: 805 kr/1185 kr (SJ)

25

Mo i Rana --- Mo i Surnadal (de blå prikkene på kartet) Dette er turen for deg som liker friluftsliv, gamle kirker med uvanlig struktur og tog i Nord-Norge.

Første del av reisen er en 6,5 timers lang togtur til Trondheim. Et ganske hett tips er å ta denne strekninga om natta, så slipper du å bruke penger på å sove over i Trondheim. Da kan du heller bruke tiden din der på å ta en lunsj ved Gamlebrua, se på Nidarosdomen, eller gjøre noe annet gøy.

Fra Trondheim tar du buss til Røv, som tar ca. to timer. På turen kan man for eksempel spille 20 spørsmål, øde øy, eller andre snakke-spill. Fra Røv er det bare en halvtimes fottur til den lille grenda Mo i Surnadal. Mo ligger i umiddelbar nærhet til både gode turfjell og lakseelva Surna. I sommer arrangeres Camp Villaks i Surna for ungdom mellom 14 og 18 år. Opplegget er lagt opp slik at det skal appellere til alle, om de har mye eller lite erfaring med å fiske villaks.

I grenda finner du også Mo kirke. Kirka er ikke bare den femte eldste kirka på Nordmøre, men også en av bare fem y-formede kirker i Norge. Denne kirka er altså et “must see” for deg som liker kirker som er litt utenfor det vanlige. Man kan også finne et fint sted å sette opp telt i grenda, så har man tak over hodet så lenge man har lyst til å bli værende.

Pris* Mo i Rana-Trondheim: 579 kr (VY), Trondheim-Røv: 245 kr (FRAM)

26

Stavanger --- Førde/Stavang (de gule prikkene på kartet)

Denne ruta er for de som virkelig vil få med seg alt det fantastiske vestlandet har å by på.

Reisen begynner i Stavanger, der man hopper på en buss som kjører langs E39 og og hvor fjorder, fjell og ferger vil prege store deler av reisen.

Før bussbyttet i Bergen - hvorfor ikke ta en tur innom den kjente Bryggen og ta en matbit hos et av de mange spisestedene?

Videre går reisen via Fjordekspressen, som også kjører langs E39. Dere er så heldige at dere får oppleve fergefulle E39, og det må selvfølgelig feires med ferge-photoshoot!

Ta bilder av hverandre og få andre hyggelige turister/vestlendinger til å fotografere dere på de ulike fergeturene, med de dype fjordene og høye fjellene i bakgrunnen. Og husk alltid det viktigste på fergeturen - ekte vestlandssveler!

FORSLAG TIL REISEBINGO, VESTLANDET-EDITION

Spott en statoil-/circle k-/shell-bensinstasjon og vis fingern til den

Få øye på en toglinje

Spis en svele

Turister fra Asia setter seg på bussen

Kjør gjennom fire ulike tettsteder som ender på -vik

Verv et nytt NU-medlem/en ny NU-venn

Gå bort til en familie som reiser med buss/tog og takk dem for å ha valgt et miljøvennlig kollektivtransportmiddel

Hold en spontanaksjon mot fergefri E39 på en av fergeturene

Se kuer som beiter

Vel fremme i Førde anbefales det å ta et lite stopp med overnatting.

Førde Vandrehjem er et billig og hyggelig alternativ. I likhet med Bergen er også Førde omringet av høye fjell.

Du kan for eksempel bestige Hafstadfjellet (706 moh) eller Førdsnipa (867 moh), og oppleve den fantastiske utsikten på toppen!

For de som ønsker å fortsette reisen, og oppleve den majestetiske og unike Førdefjorden, er det bare å hoppe på den drøyt én times lange bussturen til Stavang. Få maksimalt ut av reisen ved å holde en presentasjon for resten av passasjerene om sjødeponi, og hva Førdefjorden står i fare for å bli utsatt for. I Stavang venter både bading, fisking, gode turer og muligheter for camping/telting.

Hele strekningen, fra Stavanger i sørvest til Stavang i midtvest, tar omtrent 11 timer. Dette kan føles langt, men en klassisk reisebingo, som både får deg til å nyte utsikten hakket bedre og får konkurranseinstinktet på plass, gjør at du alltid skulle ønske at turen varte enda lengre.

Pris* Stavanger-Bergen: 329 kr (Nor-way), Bergen-Førde: 265 kr (Nettbuss), Førde-Stavang: 120 kr (Kringom)

27

Hol --- Halden (de rosa prikkene på kartet)

Turen som både inneholder mulighet for Allsang på Grensen OG videre miljøvennlig reise mot kontinentet.

Turen starter i Hol kommune, nærmere bestemt skiferie-destinasjonen Geilo. Denne gangen beveger vi oss med tog fra høyfjellet og sørøstover mot svenskegrensa, nærmere bestemt Halden. Bergensbanen er en av de høyestliggende togstrekningene i Europa. Fra Geilo (794 moh) beveger du deg gjennom praktfullt fjellandskap, før det etterhvert går nedover mot Oslo, der turen fortsetter langs Oslofjorden, til du ankommer Halden.

Turen tar rundt fem og en halv time - akkurat lang nok til at man kan drømme seg vekk med musikk på ørene, men for kort til å komme seg gjennom siste sesong av Game of Thrones. Er dere en vennegjeng eller familie på tur? Kapre en firer og sett i gang med et godt, gammeldags kortspill - kortstokken tar liten plass i baggen, men er alltid en garanti for mye moro. Amerikaner, boms og president og bridge er eksempler på spill som gjerne kan ta god tid hvis man ønsker det.

Fremme i Halden (den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen), er et besøk til Fredriksten festning et must. Kommer man i løpet av sommeren, er det også mulig å få med seg tidenes god stemning-show; Allsang på Grensen. Men det er ikke bare festningen som består av gammel arkitektur og historie - både Norges eldste scene (Rosenlundsalen) og Norges eldste bevarte barokkscene (Fredrikshalds teater) ligger her - så en byvandring for å få med seg alle de skjulte skattene, er absolutt å anbefale.

Halden er også veien til Europa - ta tog videre til Gøteborg, deretter København, og ført du vet ordet av det, toger du deg gjennom Alpene og vingårder ned til Middelhavet. For flere tips til ulike interrail-ruter i Europa, gå inn på europarundt.no.

Pris* Geilo-Halden: 641 kr (NSB)

Reiser du alene, er dette en super anledning for å få seg noen nye reisevenner! Pek ut dem som virker gira på litt underholdning, og inviter dem med på en runde kortspill i kafeen. Etter å ha funnet tonen, og small-talken virkelig har tatt seg opp, snik inn en setning om klima og miljø og fortell om alt det fantastiske vi gjør i Natur og Ungdom. Når spillet og turen er over, er målet både å ha skaffet nye venner, samt sikret deg en verving eller to!

28

CRUISETURISTER TIL BESVÆR Bra for turistnæringen, men dårlig for miljøet.

Cruiseturistene strømmer til Norge for å se naturen de er i ferd med å ødelegge.

TEKST: Martine Kuldvere ILLUSTRASJON: Hobbe Strömberg

Det er ingen hemmelighet at cruiseskip er skadelig for miljøet. Ifølge “Framtiden i våre hender” ligger reiser med cruiseskip på toppen av verstinglista, nest etter flyreiser. Ofte er disse to fremkomstmidlene også kombinert ved at turistene tar fly dit cruiset starter.

Cruiseskip er et populært fremkomstmiddel for turister i Norge. Ifølge en rapport fra 2018, foretatt av “Transportøkonomisk institutt”, var reiser med cruiseskip i Norge firedoblet fra år 2000 til 2018. I 2018 var det omtrent 789 000 cruiseturister i Norge.

I 2060 regner de med at det vil det være 1,6 millioner cruiseturister her.

Dette er bra nytt for turistnæringen, men det er dårlig for klimaet hvis utslippene fortsetter som dette.

Ikke velkomne I dag er det på Vestlandet de merker turistene aller mest, og Flå kommune er et av stedene hvor det er mange skip i havnene. I 2014 meldte “ABC Nyheter” at bonden Anders Fretheim bestemte seg for å skrive på rundballer at cruiseskipene ikke var velkomne. Fretheim var bekymret for klimaet, og mente at nok var nok. Det var derimot ikke alle som var enige med bonden. Lederen i “Flåm Guide Service” syntes det var flaut, og “Fjord Norge” mente det skadet turistnæringen på hele Vestlandet.

29

I 2018 la 71-årige Svein Ingvald Opdal ut et nakenbilde på Facebook i protest mot cruisetrafikken.

Han er lokalpolitiker for Miljøpartiet De Grønne og har hytte i Olden i Nordfjord, og så seg lei på de mange cruiseskipene som la til havn.

Ifølge TV2 fikk han mange støtteerklæringer etter nakenstuntet. Stuntet var ikke planlagt, men provosert fram av de mange store skipene som kom dit med jevne mellomrom.

Ikke bare dårlig klimanytt Det er derimot ikke bare dårlige nyheter med tanke på utslippene til cruiseskipene. Når det gjelder Flåm er det fra mars av lagt strenge restriksjoner på utslippene skipene i verdensarvfjordene kan ha.

Verdensarvfjordene er Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Det skal for eksempel ikke være lov å slippe ut kloakk og gråvann. I 2026 har stortinget bestemt at det skal være utslippsfri transport i disse fjordene. I tillegg forskes det rundt om i verden på hvordan man kan lage effektive skip som går på hydrogen.

Før de store utslippene til cruiseskip er forbedret, er det nok likevel best å unngå denne reisemåten om man ønsker en klimavennlig reise.

30

HVORDAN FUNKER KLIMAKVOTER? Hva snakker vi egentlig om når vi snakker om klimakvoter?

Putsj tar for seg dagens kvotemarked, samt dets utvikling.

Er klimakvotesytemet faktisk effektivt, eller er det rett og slett å kjøpe seg god samvittighet?

TEKST: Aurora Henni Krogh ILLUSTRASJON: Camilla Voutilainen Nordbø Klima-debatten står kanskje, endelig, på forsidene over landets aviser, og uttrykk som bærekraftig, utslippskutt og resirkulering ligger langt mer komfortabelt i folkemunnen en de gjorde for knapt fem år siden. Blant alle de grønne løsningene finner vi også et begrep de fleste har hørt, men som kanskje ikke er det mest tiltrekkende å gå i dybden på, nemlig klimakvoter.

Klimakvoter har en enkel ordlyd, men et langt mer komplisert innhold enn for eksempel kilde-sortering. For hva er egentlig klimakvoter, og hvordan brukes de for å gjøre kloden til et bedre sted?

Ett tonn Kvotesystemet kan virke forvirrende med alle forkortelsene og markedene, men i bunn og grunn er det ganske enkelt. En klimakvote er tillatelsen til å slippe ut ett tonn CO2 i atmosfæren.

Norge er en del av EUs kvotesystem, også kjent som EUA, og om lag halvparten av våre klimagassutslipp er knyttet opp til dette systemet. EUs kvotesystem er godkjent under Kyotoprotokollen. Kyotoprotokollen er Klimakonvensjonens protokoll, og EU har godkjent denne avtalens innhold og inkorporert dette inn i sin egen klimapolitikk. Dette gjør at EUs kvotesystem internasjonalt brukes både som politisk virkemiddel og for å redusere klimautslipp.

EUs system avsetter så og så høye årlige kvoter for bestemte sektorer, og målet er at disse gradvis reduseres, som igjen teoretisk sett vil bidra til reduserte utslipp. Målet er at innen 2030, skal utslippene være redusert

”Når en privatperson kjøper en kvote forsvinner den ut av systemet. Dette er med på å begrense utslipp fordi det da blir en mindre utslippskvote tilgjengelig for industrien.”

med 40% fra 2005-nivå. Men, siden taket for de forskjellige sektorene er kjent flere år frem i tid, kan en teknisk sett operere med kvotene for hele denne perioden. Dette gjør det mulig å bruke både mer enn sin satte kvote, i tillegg gjør dette klimakvotene til et lukrativt spekulasjonsobjekt.

Hvis en bedrift for eksempel klarer å redusere sine utslipp drastisk, kan de selge sine ekstra kvoter med høy fortjeneste. På grunn av lønnsomheten ved kvoteoverskudd, er det i dag også alt for mange kvoter under EUsystemet. Mye av overskuddet stammer fra finanskrisen i 2008, og det er anslått at et overskudd på 900 millioner kvoter i perioden 2008 – 2012. Dette betyr også at bedrifter i realiteten kan slippe ut mye mer enn kvotetaket for deres sektor.

Hvem må kjøpe klimakvoter?

Begrepene kvotepliktig brukes om de sektorene som er pålagt å kvote sine utslipp. Dette gjelder gjerne selskaper og sektorer som står for høye utslipp. For eksempel er norsk olje- og gassproduksjon kvotepliktige, mens vannkraftproduksjon, som har lavere utslipp, ikke er kvotepliktige. Med andre ord, jo høyere utslipp, jo mer sannsynlig er det at

bedriften er kvotepliktig. Andre sektorer som luftfart har spesifikke regler basert på hvor flyene flyr. Dette er fordi kvotesystemet kun gjelder innad i EU og EØS. Privatpersoner er ikke kvotepliktige, men kan kjøpe klimakvoter om de måtte ønske det. Når en privatperson kjøper en kvote forsvinner den ut av systemet. Dette er med på å begrense utslipp fordi det da blir en mindre utslippskvote tilgjengelig for industrien. Om dette har noe effekt er en omstridt diskusjon, men i all hovedsak vil alle monner dra.

Bjørn Samset, klimaforsker ved Cicero, uttalte til Dagbladet at “Kjøper du kvoter for å kompensere for flyturer, bidrar du med penger inn i et system vi prøver å bruke til å få ned utslippene, og det er bra. Men det er viktig å huske at utslippene dine er der uansett”. En kan godt kjøpe litt ekstra god samvittighet på denne måten, men det er viktig å huske at reelle personlige utslippskutt kan være vel så effektive.

Internasjonalt system Det er ikke bare EU som har et klimakvotemarked. Enkelte delstater i USA har liknende systemer, noen gjennom skatt, andre med kjøp av kvoter. Kina jobber også for å få et marked

31

på beina, men innføringen av et slikt system kommer ikke uten motstand og komplikasjoner.

Den ideelle løsningen ville selvsagt vært å ha et internasjonalt marked med felles regler slik at retningslinjene var like for alle. Professor Michael Hoel, ved Universitet i Oslo, uttalte i et intervjue med Energi og Klima at «Det ideelle for verden ville selvsagt vært et internasjonalt kvotesystem. Og vi kan nok på sikt tenke oss at EUs kvotesystem vil knyttes opp mot andre lands, så man kan sette tak på utslipp over større deler av verden. Men slikt er ikke gjort over natten.»

Som vi ser er klimakvoter både så enkelt, men samtidig så komplisert. Og det store spørsmålet som gjenstår nå er - funker klimakvotesystemet egentlig, eller er de kun en økonomisk og idealistisk buffer for store bedrifter. Har klimakvotesystemer blitt et luftslott for god samvittighet uten handlingskraft, eller bidrar det faktisk til reelle utslippskutt?

Teoretisk sett kan kjøp, salg og bruk av klimakvoter, og systematiseringen av utslipp føre til reduksjon av CO2 utslipp. Men som Naturvernforbundet skriver på sine sider er det dessverre slik at systemet så langt ikke har vist seg

å fungere. «Hovedgrunnen til dette er at det er tildelt alt for mange kvoter». Kun i EUs kvotesystem er det frem til 2020 anslått et overskudd av omlag 2 milliarder kvoter.

Mye av dette kvoteoverskuddet stammer fra finanskrisen. EU fikk tildelt kvoter basert på forventede utslipp, men grunnet nedgangen i produksjon i denne perioden sto de igjen med et gigantisk overskudd.

Dette overskuddet henger fortsatt ved, og kvotespekulasjon bidrar i sin rekke til at en fortsetter å ha store kvoteandeler tilgjengelig.

Når en i tillegg tenker på at det i resten av verden er marginalt med effektivisering av kvotemarked, og at mange deler av verden ikke opererer med tak på kvoter i det hele

tatt, er det lett å se hvorfor klimakvotene ikke har den ønskede effekten. Det stilles rett og slett for lave krav.

Klimakvotemarkedet er, heldigvis, i endring. Taket for kvoter reduseres gradvis i takt med at kjøp av kvoter blir dyrere. Flere land ser, som nevnt, på muligheten for egne markeder. Vi har nok fortsatt en vei å gå, men det er ikke for sent å håpe på et globalt marked hvor retningslinjene satt kan føre med seg faktiske og reelle utslippskutt, og at klimakvotene kan spille en rolle mot et grønnere skifte.

32

DEN GRØNNE BEDRIFTSLEDEREN Et brått dødsfall gjorde at Jan Christian Vestre forlot politikken og tok over familiebedriften. I dag ønsker han å bruke “Vestre AS” til å utfordre “bruk og kast”-samfunnet.

TEKST: Sigrid Daae Mæland Da Jan Christian Vestre var 25 år døde faren hans. Dette gjorde at han måtte bestemme seg for om han skulle ta over familiebedriften eller ikke. På den ene siden tenkte han at det var greit å ansette noen med mer kompetanse og erfaring, men på den andre siden hadde han vokst opp med familiebedriften som han nå følte et stort ansvar for. Valget falt til slutt på å ta over, og dette er ikke noe han har angret på. Det ble en bratt læringskurve, men i dag gjør selskapet det mye bedre enn før. “Vestre AS” har snart tredoblet omsetningen sin, og de har etablert seg i USA og flere europeiske land. Bedriften ønsker å produsere møblene sine på en grønnere måte, og har som mål å bli verdens mest bærekraftige møbelprodusent.

FOTO: Nicolas Tourrenc Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut på jobben din?

–Ingen dager er like, og det gjør det gøy å gå på jobb. Selv om Vestre har vokst mye de siste årene, er vi fortsatt en forholdsvis liten og uformell organisasjon der alle tar mye ansvar og får tillit. Jeg er som regel på jobb kl. 8. Noen dager har vi kontormøter for å planlegge uka og fortelle hverandre om prosjekter og oppgaver. Så besøker jeg fabrikkene ganske ofte og jobber sammen med resten av teamet med nye produkter, markedsføring og prosjekter.

Utemøbelprodusenten Vestre AS har integrert 9 av FNs 17 bærekraftsmål i sin forretningsfilosofi.

Hvilke er disse, og hvordan får dette følger for deres praksis?

For snart tre år siden integrerte vi 9 av FNs 17 bærekraftsmål i vår forretningsfilosofi. Det er mål 4 om utdanning, mål 7 om fornybar energi, mål 8 om anstendig arbeid, mål 9 om innovasjon, mål 10 om mindre ulikhet, mål 11 om bærekraftige byer, mål 12 om ansvarlig forbruk, mål 13 om å stanse klimaendringene og mål 15 om livet på land. Innenfor hvert område gjennomfører vi helt konkrete prosjekter.

Det handler om alt fra å bli selvforsynt med egenprodusert solenergi og elektrifisere interntransport, til å velge kortreiste materialer, fjerne uønskede kjemikalier fra impregnering av treverk og lage produkter som lever lenge.

All vår produksjon skjer i Norge og Sverige. Vestre leverer alle møbler med

livstidsgaranti mot rust, og vi garanterer for eventuelle reservedeler så lenge produktet er i bruk. Har vi ikke reservedelene, lager vi dem for kunden. Hos oss går nemlig ingen produkter ut på dato.

Noen av de første benkene vi leverte på 1950-tallet i Haugesund, er fortsatt i bruk. Nå jobber vi med noe som vi kaller for «Vestre Vision Zero» der vi utforsker hvordan vi kan lage møbler som aldri må skrotes, gjennom vedlikeholdsprogrammer og ved at de etter mange år kan returneres til fabrikken, restaureres og så sendes ut i byrommet igjen for å glede nye generasjoner. Dette er sirkulært i praksis; bra for miljøet og billigere for kunden.

Inntil videre medfører all fremstilling av metall ganske betydelige klimagassutslipp. Derfor er det så viktig at vi lager ting som varer lenge, slik at vi kan produsere mindre. ”Bruk og kast”-samfunnet er en av hovedårsakene til klimakrisen. Vi må bort fra denne vanvittige tankegangen. Det er ikke vanskelig å lage ting som varer lenge, som kan repareres og som til slutt kan tas fra hverandre og resirkuleres.

Du har uttrykt et ønske om en mer offensiv næringspolitikk fra statlig hold. Hvis alt var opp til deg, hvordan ville denne politikken sett ut, og hva må prioriteres ned for å frigjøre ressurser til den?

Jeg er utålmodig på vegne av det grønne skiftet og mener at vi trenger en mye mer offensiv næringspolitikk for å sette fart på de grønne næringene. Det handler ikke om at staten må eie bedriftene, men at vi gjennom et samspill mellom offentlige og

private krefter bygger nye næringer der vi har størst potensial. Ta for eksempel flytende havvind og karbonfangst- og lagring. Hva har de til felles? Begge prosjektene har stor klimaeffekt, kan skape titusenvis av arbeidsplasser og enorme eksportinntekter, og Norge har kompetanse og ressurser som gjør at vi kan bli størst og best. Teknologien finnes her hjemme, men både flytende havvind og karbonfangst- og lagring er foreløpig for dyrt til at det kan bygges ut på kommersielle vilkår. Så snart vi kommer skikkelig i gang, vil derimot kostnadene falle dramatisk. Akkurat som med elbilene – prisene synker og rekkevidden øker når det blir bygget flere biler. Hvert år bruker staten over 5 milliarder kroner på elbilsubsidier.

Det har ført oss til elbiltoppen i verden, men det skaper ikke så mange arbeidsplasser i Norge. Hadde vi brukt samme beløp på å få i gang våre egne grønne industrieventyr, ville det hatt større effekt både for klima og for arbeidsplasser. Derfor ønsker jeg meg politikere som er mer visjonære, som tør å tenke større og som er utålmodige på vegne av det grønne skiftet. Hvis det var opp til meg ville jeg sluttet å kutte de generelle skattene til næringslivet og heller investert disse pengene i å bygge verdens største testpark for flytende havvind, og verdens største anlegg for karbonfangst- og lagring i industrien.

Begge prosjektene kan være spleiselag mellom staten og privat kapital. Staten skal ikke nødvendigvis plukke teknologier eller enkeltbedrifter, men avlaste risiko og sørge for at det faktisk skjer. Så får næringslivet konkurrere om de beste og mest effektive løsningene. I mitt hode er dette moderne næringspolitikk, men det ser

NU-SIDENE: MILJØJOBB 33

dessverre ikke ut som at regjeringen har visjoner eller handlekraft til å gjøre det.

I et intervju med Dagens Næringsliv fra 2015 sa du blant annet ”vi kan aldri, og skal aldri, konkurrere på pris. Men det er minst fire andre konkurranser vi kan vinne: kvalitet, innovasjon, design og miljø”.

Kan du utdype litt om hvordan disse konkurransene utarter seg?

I mange år har vi hørt enkelte næringslivsfolk og politikere som klager over rammevilkårene i Norge, typisk at det er så dyrt her, at fagforeningene er for sterke eller at formuesskatten står i veien for å investere i industrien. Jeg er helt uenig.

Jeg kommer ikke på noen land i verden som er mer næringsvennlige enn de skandinaviske velferdsstatene. Poenget er at vi må konkurrere på vår banehalvdel.

Det betyr: vi vil alltid ha konkurrenter der ute som kan underby oss, som ikke bryr seg om miljøet og som lar barn jobbe på fabrikker i stedet for å gå på skole. Men vi skal ikke gå den veien. Vi skal lage produkter og tjenester som kanskje er litt dyrere i innkjøp, men som til gjengjeld har best design, best levetid, best kvalitet og best miljøpåvirkning. Og innenfor disse fire konkurransene er det få som har bedre potensial til å bli best enn oss.

Derfor er jeg veldig optimistisk på vegne av norsk fastlandsindustri.

Tenker du at du som bedriftdirektør har større samfunnsinnflytelse enn om du var politiker? Er det næringslivet som sitter med den egentlige nøkkelen til å håndtere miljøkrisene som masseutryddelse, forurensning og global oppvarming?

Jeg tror at alle kan bidra og at næringslivet har et spesielt ansvar. For mange år siden skrev nobelprisvinner i økonomi, Milton Friedman, at det eneste samfunnsansvar private bedrifter har, er å øke sin profitt mest mulig. Jeg kunne ikke vært mer uenig i denne påstanden.

Selvsagt må bedriftene være lønnsomme, slik at vi kan investere i nye maskiner, betale vår skatt med glede og bidra til trygge og gode arbeidsplasser. Men det er virkelig ikke nok. Vi kan ikke lukke øynene for at vi står overfor en klimakrise, at det biologiske mangfoldet er truet og at forskjellene i verden øker. Det er kortsiktige turbokapitalister sammen med dårlig politikk og for svakt internasjonalt samarbeid som har ført oss dit. Vi har alle et valg, og jeg vil i alle fall ikke være en bedriftsleder som tenker at alle andre får ordne opp i problemene.

Du opplevde terrorangrepet på Utøya i 2011, og har vært styreleder for gjenoppbyggingen av

stedet med et læringssenter og minnested i etterkant. Hvordan har de erfaringene preget livet ditt og din måte å se på verden?

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å være med på å gjenreise Utøya. Terroristens mål var å strupe rekrutteringen til et bestemt politisk parti. Nå har AUF rekordmange medlemmer, og sommerleiren er tilbake. Mange ungdomsorganisasjoner bruker stedet aktivt.

Og tusenvis av skoleelever besøker hvert år Utøya for å lære om demokrati, toleranse og om hvordan vi kan forebygge hatefulle ytringer og ekstremisme. Det var nok ikke det terroristen så for seg, tenker jeg.

For egen del har jeg blitt mye mer opptatt av at demokratiet ikke er en selvfølge og at vi må skape flere inkluderende arenaer som bidrar til fellesskap, tilhørighet og tillit. Det høres kanskje pompøst og slagordpreget ut, men jeg vet at det fungerer. Konflikter og motsetninger mister grobunn når mennesker lærer hverandre å kjenne og blir trygge på hverandre. Derfor er alle arenaene for fellesskap i hverdagen så viktige.

Benker, stoler og bord på Times Square, i New York. Disse er laget av treverk fra Småland og Nord-Vestlandet, stål fra Rogaland og Torsby og lakkerte i Larvik. Møblene skal ikke behøve å skiftes ut, men vare over gode perioder før de eventuelt kan repareres.

FOTO: Júlia Martins Miranda

34

HVILKE TRANSPORTMIDLER ER MEST MILJØVENNLIGE? Er du litt usikker på hvordan du skal reise med god samvittighet?

Borgar Aamaas, forsker ved CICERO, gjør det lettere å få oversikt!

TEKST: Marit Worpvik ILLUSTRASJON: Camilla Voutilainen Nordbø

Du har funnet frem et stort verdenskart, tre tekopper og du setter deg godt til rette i sofaen med de to vennene du skal ut å reise med i sommer.

En av dere vil reise med fly, og bruker som argument at det er bedre å fly til et bestemt sted og tilbake, enn å bytte en haug av tog for å komme seg til samme destinasjon. Dette stusser du litt på, men du vet jo faktisk ikke hvor ille tog er sammenlignet med fly. Kanskje vennen din har et poeng, og at det faktisk èr bedre å benytte seg av fly i et par timer, enn å reise med tog i et døgn eller to. Den andre føler seg helt sikker på at tog er bedre, selv om reisetiden vil øke. Plutselig er det opp til deg. Hvordan finner du fasiten for utslippene for akkurat din reise?

Det finnes mange ulike klimakalkulatorer på nett hvor man kan sammenligne utslipp for en gitt strekning med ulike transportmidler. Kalkulatoren man finner på SAS sine hjemmesider dekker flyreiser, mens kalkulatoren på myclimate.org/compensate dekker cruiseskip, bil og fly. Likevel er det ikke bare bare å vite hvilke av disse som er mest pålitelige. Borgar Aamaas jobber som forsker i CICERO, senter for klimaforskning. Han kan opplyse om at klimakalkulatorer gir ganske forskjellige overslag.

–I dag vil jeg anbefale å bruke klimakalkulatoren til SAS og gange med 1,8 for å inkludere indirekte effekter slik som oppvarming fra kondensstriper, forklarer han.

Aamaas er klar på at det er fremkomstmidler med lave utslipp per km som er best for miljøet. Eksempler på dette er tog, buss og elbil - eller bil om bilen er full. På spørsmål om hvilket fremkomstmiddel som er verst, så er svaret litt mer komplisert.

–Dette er veldig avhengig av situasjonen. De kan faktisk komme ganske likt ut. Hvis man ser på transport av varer, er store tankskip omtrent det beste, på linje med tog, mens fly er det verste.

Hvis man ser på hurtiggående båter som sluker drivstoff (som vi har noen av i Norge), er det langt verre enn fly. For vanlige ferger i Norge er det nokså likt med å fly per personkm, forteller han.

Hvor ille er det egentlig å fly?

Det er visst ikke alltid at det å fly er det verste alternativet. I følge Aamaas kan det være bedre å fly enn å kjøre bil i enkelte tilfeller.

–For bil vil det være helt avhengig om du reiser alene eller bilen er full når vi tenker på utslipp per person. Hvis du er alene, kan en flytur være vel så bra som å kjøre bil, forklarer forskeren.

Det er de lange flyturene som har størst utslipp. For Oslo-Miami tur/ retur ligger utslippene på 1900 kg CO2-ekvivalenter, mens Oslo-Athen ligger på ca 850 kg, Oslo-London på ca 500 kg og Oslo-Madrid på ca 800 kg. Om man ønsker å reise til disse stedene på en mer miljøvennlig måte, er det et transportmiddel det kan være smart å velge.

–Generelt sett vil tog være det beste alternativet for disse strekningene, men jeg kjenner ikke til en kalkulator som gir overslag for disse strekningene. Cruiseskip vil kanskje være på linje med fly og i bil alene, men dette avhenger helt av hvordan du regner på det, sier Aamaas.

Det at tog stort sett er elektrifisert i Norge, mens de fleste biler ikke er det, er hva som gjør tog til et bedre alternativ ifølge forskeren. Han trekker også frem at større enheter ofte er mer effektive enn mindre, og at dette også gjelder for fly. Likevel finnes det også utfordringer knyttet til miljøet for tog også.

–Det kan jo være store miljøbelastninger av å bygge et tognettverk. For eksempel vil det være veldig store CO2-utslipp av å bygge ut hurtigtog i Norge med tunneler og betong m.m. som må til, opplyser forskeren.

35

”Det er viktig å legge til rette for togreiser, for eksempel med hurtigtog.

Den satsingen på elbiler som vi har sett i Norge den siste tiden, er jo et eksempel på hvordan man kan lykkes.”

Biodrivstoff – en komplisert debatt Den siste tiden har det vært skrevet mye om biodrivstoff i norske medier. Biodrivstoff lages av biomasse, og er i utgangspunktet fornybart.

Dette er fordi at biodrivstoff fremstilles av karbon som allerede er i omløp. Biodrivstoff kan også fungere som et alternativ til fossilindustrien, men om det faktisk er et bedre alternativ, er omdiskutert.

Avinor skriver til Putsj at det finnes både bra og dårlig biodrivstoff, og at de bruker biodrivstoff som tilfredstiller EUs bærekraftskrav. Det betyr at de styrer unna drivstoff produsert av palmeolje og palmeoljeprodukter. De mener at riktig bruk av biodrivstoff kan redusere klimagassutslippene betydelig.

Aamaas bekrefter at det finnes mange typer biodrivstoff med veldig forskjellige utslipp. Ved å blande inn 40% biodrivstoff i drivstoffet til et fly, sier forskeren om at de fossile utslippene vil reduseres med 40%. Dette er likevel ikke synonymt med at biodrivstoff alltid vil være et godt alternativ.

–Dette avhenger helt av hvor store utslipp det var for å produsere biodrivstoffet. De fossile CO2-utslippene reduseres med 40 %, men påvirker i mindre grad kondensstripene. Noen typer biodrivstoff

gir faktisk større utslipp enn vanlig fossilt drivstoff. Noe av drivstoffet blir klassifisert som avansert eller bærekraftig biodrivstoff, og på sikt er målet at vi bare skal bruke det, sier han.

Det er ikke bare biodrivstoff enkelte klør seg i hodet av. Mange har nok lenge tenkt at det å benytte seg av båt, er et godt alternativ til å fly. Men stemmer det? Aamaas opplyser om at det også her er bruken av drivstoff som fører til Co2-utslipp.

–Men i tillegg fører cruiseskip til luftforurensing. Dette kommer igjen av drivstoffet og/eller at de ikke klarer å rense eksosen for partiklene - litt som biler hvor filtersystem og gode motorer er vanlig i dag, men ikke i gamle dager. Det har blant annet vært en del svovel i drivstoffet, som blir til sulfat i atmosfæren. I byer og trange fjorder er det luftforurensning som er problemet, forklarer han.

Det går likevel an å gjøre store båter mer miljøvennlige.

–Mer effektive motorer, renere drivstoff med mindre av de tingene som gir luftforurensing og bedre filtrering bidrar. Nyere skip er vanligvis mer effektive. Ved havner kan landstrøm brukes. Ellers er jo enkelte ferger nå hybrid og elektriske, sier forskeren.

Det må bli billigere å velge miljøvennlig Aamaas mener at den mest klimavennlige måten å reise på også burde være den billigste og enkleste, og at dette er en måte politikerne kan gjøre det å reise mer miljøvennlig.

–I dag er det jo litt frustrerende at å reise mellom Oslo og Bergen/ Trondheim. Det er både raskest og billigst med fly, ikke med tog.

Utslipp må da prises mer. I tillegg er det viktig å legge til rette for togreiser, for eksempel med hurtigtog. Den satsingen på elbiler som vi har sett i Norge den siste tiden, er jo et eksempel på hvordan man kan lykkes.

Det kan kanskje virke vanskelig å velge en “grønn ferie”, men forskeren mener at det absolutt er mulig.

–Reis kort og klimavennlig.Det eksisterer mange flotte feriemuligheter i nærområdet ditt. I fjor, med den sommeren som var, hadde jeg det helt greit her i Norge, avslutter han.

Pressefoto: Borgar Aamaas

KLIMASTREIK

36

PAULINE HOVLAND

37

38 38

“Nokre prøver å avpolitisere og umyndiggjere ungdomsengasjementet. Mange politikarar tar ein selfie med ungdommar som klimastreikar og kallar det eit “viktig engasjement”, utan å følge opp med å vedta nye tiltak.”

NATUR OG UNGDOM VANT FRITT ORDS PRIS 2019 SAMMEN MED GRETA THUNBERG. HER ER TALEN NU-LEDER GAUTE EITERJORD FREMFØRTE UNDER PRISUTDELINGEN. TEKST: Gaute Eiterjord FOTO: Mia Langås Flåta Kjære styre i Fritt Ord, kjære samarbeidspartnerar og kjære nåverande og pensjonerte NU-arar, Det er ei stor ære å på vegne av Natur og Ungdom takke for årets Fritt Ord-pris. Det er ein pris som går til alle dei ungdommane som står og har stått på for miljøet.

Og det er ein pris som går til ein svensk miljøaktivist som på kort tid har fått til heilt utruleg mykje. Greta Thunberg har vore til stor inspirasjon for meg og mange andre i Natur og Ungdom sidan me først arrangerte skulestreik i Norge fjor haust. Det er med stor ære me deler Fritt Ord-prisen i lag med henne.

Me i Natur og Ungdom er utruleg glade for å motta denne prisen, for den er ei stor anerkjenning av arbeidet me gjer, og den motiverer og inspirerer oss til å fortsette i det som er vår tids viktigaste kamp.

Ikkje minst betyr ein pris som dette mykje for ein frivillig ungdomsorganisasjon. Me er vant til å få mykje miljøvern ut av kvar krone, og eg kan forsikre om at desse pengane vil bidra til at me får engasjert mange fleire ungdommar for miljøet.

For det trengst. På tross av alle lovord om at klimakrisa er “vår tids største utfordring”, og at me har ei regjering som seier dei skal etterlate kloden til dei unge i minst like bra stand som det det dei overtok han i, så peikar framleis pilane feil veg.

Naturen vår forsvinn. FNs naturpanels rapport som kom denne veka understreker alvoret: 1 million av verdas 8 millionar kjente dyre- og planteartar held på å bli utrydda.

Dagens klimapolitikk tar oss til ein klode som er tre-fire gradar varmare - noko som betyr katastrofale klimaendringar.

Likevel får me høre at det framleis er typisk norsk å vere god. At me har så mange el-bilar at det ikkje er måte på. Og politikar etter politikar gjentar den norske livsløgna om at olja og gassen vår er så rein, at me berre kan fortsette som før.

Det skjer ikkje nok, og det er grunnen til at Natur og Ungdom, saman med Greenpeace, Besteforeldrenes klimaaksjon og ein rekke andre i november drar den norske staten for retten i klimasøksmålet mot grunnlovsstridig oljeboring i Arktis. Fordi me, slik som dei vaksne, har rett til eit leveleg miljø. Det burde vore sjølvsagt, men den norske staten set i dag rekordar i oljeleiting som om klimakrisa ikkje finst.

Me er utruleg glad for at Greta Thunberg har valt å donere sin del av Fritt Ord-prisen til søksmålet, og er med oss i kampen mot meir oljeleiting. Det kjem utruleg godt med.

Det er ingen som har prøvd eit slikt søksmål før, så me veit ikkje utfallet, men me må bruke alle middel me har for å kjempe for vår framtid, også rettsvesenet.

Framover skal me også mobilisere fleire i miljøkampen. For - på trass av dystre framtidsutsikter i dag - når me ser tilbake på åra sidan Natur og Ungdom blei stifta i 1967, så ser me at det er mogleg å vinne sigrar for miljøet. Ungdom har stått i spissen for mange kampar som viser at det nyttar å engasjere seg.

Det har blitt bilfritt sentrum i Oslo og bybane i Bergen - etter Natur og Ungdom jobba for det. Noregs største skogvernreservat blei oppretta i Trillemarka - etter at Natur og Ungdom jobba for det. Me har fått has på industriavfall som blei dumpa ulovleg, stansa forureinande gasskraftverk og våre mest sårbare område i Lofoten, Vesterålen og Senja har blitt redda frå oljeindustrien.

Stundom er det eldre folk som etterlyser ungdomsopprør, men dei gløymer at ungdom i Noreg har lenge stått i spissen for miljøet. Ungdommar har aksjonert sivilt ulydig - mot vegar, oljeboring eller gruvedumping i fjordar.

Og dei har skrive høringsuttaler og dratt på møte medlokale og nasjonale politikarar.

Det siste halvåret har for alvor vist at ungdomsopprøret lever i beste velgåande. Men ein må jo nesten spørre seg kvifor ein etterlyser ungdomsopprør? Kvifor det var det at ungdom nekta å vere på skulen som skulle til for å få klima på dagsorden.

Burde det ikkje vere alle foreldres oppgåve å jobbe for at ungane deira fekk nyte dei same goda ein frisk natur og eit fungerande klima gir oss? Burde det ikkje vere oppgåva til dei som styrer landet, som signerer konvensjonar om naturmangfald og internasjonale klimaavtaler, å følge dei opp?

Det er jo faktisk ikkje noko nytt det me snakkar om. Politikarane, som ofte er ein del eldre enn oss, har jo trass alt visst om miljøproblema, kor alvorleg det er, og tiltaka som trengst for å løyse dei, ganske lenge.

Noreg sette sitt første klimamål i 1989, før eg blei fødd. Likevel er Noreg eit av dei einaste landa i Europa med høgare klimagassutslepp nå enn i 1990. Dei siste 30 åra har me vore vitne til ei historisk ansvarsfråskriving frå foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Viss nokon synest det er rart at unge protesterer som dei gjer, har dei ikkje følgt med i timen.

Ikkje misforstå, alle foreldre er heller ikkje like. Mange av dei som sit i denne salen idag, som er over 25, jobbar på spreng for miljøet, som enkeltpersonar i til dømes Naturvernforbundet eller Besteforeldrenes klimaaksjon.

Me treng fleire gode førebilete som dokker!

39 39

Hos dei vaksne er det nokon som tar ansvar, og nokon som sluntrar unna. 22. mars i år var me 20 000 ungdommar utfor Stortinget som streika skulen for klima. Det som blei ropt mest var: Kor er Erna?

Statsminister Erna Solberg, regjeringa, og dei fleste politikarane i landet har visst om klimakrisa lenge.

Det finst rapportar om klimatiltak i bøtter og spann, så det manglar ikkje løysingar. Kvifor løyser dei ikkje klimakrisa då?

Det finst inga orsaking, dette handlar utelukkande om prioriteringsevne. Mens ein snakkar om at klima skal gjennomsyre alt, prioriterer regjeringa heller motorvegutbygging, ny rullebane på Gardermoen og meir olje og gass. Mens ein snakkar rein sjømat, om å rydde plast og redde livet i havet, så gir ein løyve til nye gruver som skal dumpe millionar av tonn med giftig slam i fjordane våre.

Er det noko det siste halvåret har vist er det at ungdom, over heile Noreg og heile verda, er lei dette hykleriet. I mars var det meir enn 1,8 millionar ungdommar som deltok på skulestreikar i 131 land.

22. mars var det meir enn 40 000 som deltok i Noreg. Eg trur ein ganske sikkert kan seie at dette er eit ungdomsopprør utan sidestykke i verdshistoria.

Nokre prøver å avpolitisere og umyndiggjere ungdomsengasjementet. Mange politikarar tar ein selfie med ungdommar som klimastreikar og kallar det eit “viktig engasjement”, utan å følge opp med å vedta nye tiltak.

Enkelte vaksne har reagert med hets på nettet, og oppmoding om at skulestreikande ungdommar burde kutte ut all flytrafikk og bilkøyring, sjølv om det ikkje er ungdommane som har skapt dette systemet.

Eg håper me framover kan begynne å snakke om kvifor ungdommen gjer opprør, kvifor me streikar, og at det faktisk skjer noko. For det er det me ønsker. Men sidan den massive skulestreiken i mars har ikkje regjeringa kome med eit einaste nytt klimatiltak.

Det einaste dei har gitt ungdommen er det dei kallar “ungdommens klimatoppmøte” kor dei mellom anna vil ha elevane til å snakke om korleis dei sjølv kan gjere meir miljøvennlege val. Men dette handlar ikkje om våre val. Det handlar om at regjeringa sluntrar unna, og det er me lei av.

Norske politikarar må innsjå alvoret. Dei bør erklære ein nasjonal krisetilstand, for me ser at ekstremværet er her allereie - berre spør

ein bonde som opplevde tørkesommaren i fjor, som ser ut til å kome igjen. Og ei erklæring av at me er i ei klimakrisa må følgast opp av vedtak.

Me må innsjå at me ikkje kan fortsette å leite etter meir olje og gass, og byrje å skape andre arbeidsplassar me skal leve av i framtida.

Me må kutte dei norske utsleppa nå - ikkje ein gong om ti år - og gjere vårt rettferdige bidrag til å løyse klimakrisa gjennom å gi meir klimabistand.

Fram til me får faktiske gjennomslag vil ungdomsopprøret fortsette. Det er planlagt ein ny nasjonal skulestreik i Noreg 24. mai, og i Natur og Ungdom opplever me ein medlemseksplosjon med nesten 1900 innmeldingar sidan nyttår. Me har i det siste fått mange nye lokallag med ungdommar som vil kjempe for miljøet der dei bur.

Ungdom organiserer seg til kamp for miljøet som aldri før. Dei handlingslamma politikarane er gjennomskoda og har ingen plass å gøyme seg lenger. Dei skal vite ein ting: Me kjem ikkje til å gi oss før me får det som me vil.

Takk for merksemda!

40 40

KUTTER BÅDE KJØTT OG FLYTURER FOR MILJØET Som 13 åring trodde William Eitrem at politikerne ville ta tak i den globale oppvarmingen han stadig hørte mer om. I voksen alder har han innsett at dette ikke er tilfellet.

TEKST+FOTO: Marit Worpvik William Eitrem er en 23 år gammel jusstudent som er bosatt i Oslo. Han begynte å forstå alvoret av global oppvarming for rundt 10 år siden. I begynnelsen tenkte han at han ikke trengte å gjøre så mye selv, i og med at både myndigheter og forskere var klar over hvor viktig og akutt problemet faktisk var.

–Som naiv 13-åring, tenkte jeg at politikerne ville ta tak i det, forklarer han.

Rundt årsskiftet 2016/2017 bestemte William seg for å slutte å kjøpe kjøtt. Han spiser fortsatt kjøtt om han får det servert eller hvis det begrenser matsvinn, men han ønsker ikke å bidra til produksjonen av kjøtt.

–Kunnskapen om at det å spise storfekjøtt faktisk var en av de største bidragsyterne til klimautslipp ble mer utbredt på den tiden – jeg hadde i alle fall ikke hørt om det tidligere. Jeg ville gjøre mitt, og det var og er den beste måten. Det begynte med storfe, men «spredde» seg fort til det at jeg også droppet å spise svin og kylling, forteller han.

Ville gjøre enda mer Ikke lenge etter, på høsten i 2018, slipper FN en omfattende rapport. IPCC-rapporten forklarer hva som kommer til å skje dersom vi ikke klarer å kutte rundt 50% av utslippene våre globalt de neste 11 årene, og vi når en global oppvarming på mer enn 1,5 grader. Rapporten trekker blant annet frem at havnivåer vil stige, korallrev vil dø, ekstremvær vil bli mer ekstremt og at økosystemer vil bli ødelagt.

–Da tenkte jeg at jeg måtte gjøre enda mer, og flyturer er den tingen for forbrukere, ved siden av konsum av storfekjøtt, som har størst innvirkning på klimaet, sier han.

Valget om å slutte å fly står han fortsatt fast ved, selv om han mener at det begrenser mobiliteten betraktelig.

–Det gjør jo at reisene jeg skal ta i fremtiden tar mer tid, og at de koster mer penger, forklarer han.

Kan ikke fortsette som før 23-åringen er klar på at både systemet og forbrukerne må gjøre endringer. Han mener forbrukerne må innse at måten man har levd på de siste tiårene, med overforbruk av blant annet mat, strøm, flyturer og biler, er over.

–Ingen liker å måtte endre vanene sine. Folk i Norge har jo vokst opp med ideen at det å spise kjøtt er helt uproblematisk, og det samme med flyturer både innenlands og utenlands. Selvfølgelig er det vanskelig å måtte omstille seg til at det faktisk ikke er tilfellet, men det er det som må til. Likevel er det begrenset hvor mye forbrukerne kan gjøre på egenhånd – det er enormt behov for sterk politisk styring for å nå Parismålene, som burde være et minstekrav, sier William.

Han mener systemet må endres drastisk, men at den type politisk ledelse som trengs ikke finnes i Norge for øyeblikket.

–Det nærmeste vi kommer er byrådet i Oslo, sier William.

Han forklarer at de personene som jobber for et bedre miljø og klima i Oslos byråd har vært med på å engasjere han i kampen for miljøet.

–De blir utsatt for så mye hat og trusler at det er helt uforståelig at de orker å fortsette. Det er inspirerende, forteller 23 åringen.

41 41

– De fleste liker å skylde på at det er politisk endring som må til, som jo er delvis riktig. Derfor tror jeg mange synes jeg er en irriterende påminnelse på at man kan forsøke å gjøre en endring som forbruker.

Blir gjerne kritisert av mennesker som sliter med å endre egne vaner Vennene til William deler ikke hans engasjement. Han oppfatter at flere av dem mener det han gjør er meningsløst.

–Vennene mine mener jeg har mistet forstanden fullstendig, forteller William.

Han tror hans valg strider fundamentalt med hvordan de tenker livet skal være.

–Man har jo vokst opp med at ferie er noe kult og fint og ikke noe man skal ha dårlig samvittighet for å gjøre. Det er litt det samme med kjøtt, med grilling om sommeren og en biff i ny og ned. Et fellestrekk er at folk sliter med å endre egne vaner, så da tenker de at det jeg gjør er veldig «far-out», forklarer 23 åringen.

En irriterende påminnelse 23 åringen forteller at de fleste han omgås vet hvor kritisk planetens tilstand er, men at det likevel er få som gjør store endringer.

–De fleste liker å skylde på at det er politisk endring som må til, som jo er delvis riktig. Derfor tror jeg mange synes jeg er en irriterende påminnelse på at man kan forsøke å gjøre en endring som forbruker, forklarer han.

William syns det er slitsomt å stadig møte kritikk og motstand for de valgene han har tatt. Han føler at andre mennesker konstant skal prøve å finne feil og «ta» han.

–Jeg kan ikke forklare hvorfor, men jeg opplever utrolig ofte at folk forsøker å overbevise meg om at jeg er en hykler. Det morsomste eksempelet jeg kommer

på er en som sa «greit nok, du har sluttet å fly, men du dusjer fortsatt daglig». Man får utrolig lite godvilje og utrolig mye motstand, forteller han.

Mulige løsninger Det er ikke så mye 23 åringen kan trekke frem på spørsmål om det er noen fordeler med å ikke fly, men han kan likevel nevne noe.

–Jeg sparer penger i form av det at jeg mye sjeldnere tar ferie til utlandet, sier William.

Likevel tenker han at det finnes noen gode alternativer til fly om man vil reise rundt i verden i sommer.

–Interrail er selvfølgelig en fantastisk feriemulighet. Bilferie i europeiske land virker også kult, avslutter William.

42

INTERN FLYSKATT PÅ UNIVERSITETET: SPENNENDE, EFFEKTIVT OG UDRAMATISK

Det er for billig å fly. Få flyr mer enn forskere.

Norges ledende klimaforskningsuniversitet vil gjøre noe med det.

TEKST: Eivind Hoff-Elimari, redaktør for Pan og aktiv i MDG.

PUTSJ og nettmagasinet PAN samarbeider om å dele tekster for å få et enda bedre og mer variert innhold til våre klimaengasjerte lesere. Denne teksten ble først publisert på www.haverstmagazine.no/pan 12.04.2019

43

Styret ved Universitetet i Bergen diskuterte 11. april et forslag om å blant annet innføre en intern flyskatt på opptil 3000 kroner per tonn CO2. Det er nesten 100 ganger mer enn de dyreste "FN-klimakvotene", som i dag markedsføres overfor flypassasjerer med dårlig samvittighet. 3000 kroner per tonn kan bety ca. 600 kroner for interne reiser i Norden, 900 kroner for reiser i Europa og 9000 kroner for lange reiser til andre verdensdeler. Sammen med andre tiltak på universitetet, kan det gi hele 20 % årlige kutt i universitetets klimagassutslipp – og totalt kutt på 89 % innen 2030. Det vil ta universitetet godt innenfor hva som kreves for å oppfylle "sin" del av 1,5-gradersmålet.

Forslaget er inspirert av et liknende forslag ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim, om en internskatt på 1000 kroner per tonn CO2. På styremøtet 11. april ble tre forskjellige ambisjonsnivåer diskutert – med 1000 kroner som det laveste og 3000 kroner som det høyeste. Diskusjonen i styret gikk i retning av høye ambisjoner, til tross for at forslaget var blitt kritisert for å gi Universitetet i Bergen et handikap i å pleie forholdet til myndigheter og samarbeide med forskere andre steder.

Da er det verdt å minne om at flyprisene har kræsjlandet de siste tjue årene. I 2003 ble reisende på Gardermoen spurt om hva de hadde betalt for flybillettene sine.

De som skulle til Bergen hadde i gjennomsnitt betalt 1745 kroner.

Siden den gang har lønninger i Norge steget med ca. 70 %. Jeg kan nå velge mellom flere forskjellige avganger fra Oslo til Bergen om et par dager for 1588 kroner.

Om min arbeidsgiver hadde lagt på 600 kroner i internskatt, ville prisen målt i forhold til min timelønn fortsatt være ca. 25 % lavere enn i 2003. Det var ingen den gang som klaget over at det var håpløst for Universitetet i Bergen å konkurrere med forskere i Oslo.

Transportkostnaden var de vant til, og bergenserne hadde i hundre år vist at de kunne få til verdensledende forskning på flere områder – ikke minst meteorologi og klima.

Det er urealistisk å få Stortinget til å vedta en flyavgift i den størrelsesorden. For mange vil bli bekymret for hvem som skal få nyte godt av pengene deres. Derfor er forslaget om internskatt så godt: Da forsvinner ikke pengene fra Bergen. Forslaget er å putte pengene i et klimafond som kan finansiere alt fra bedre videokonferanseutstyr, til investeringer i CO2-kutt i laboratorier ved universitetet (noen av dem slipper ut ganske mye CO2 i dag). Men i prinsippet er det ingenting i veien for at en internskatt kan fordeles tilbake igjen til fakultetene for å finansiere vanlig drift. Det kan gjøre at tiltaket oppleves som mer rettferdig, overbevise skeptikere – og spre seg til andre virksomheter.

Nå går saken tilbake til komiteen som hadde forberedt saken, og som skal legge fram et forslag til vedtak på slutten av sommeren.

Da kan Norges ledende klimaforskningsuniversitet vise at de leder også i klimahandling.

44 44

Da vi loopa Europa – reisebrev fra interrail i 2009

Hva gjør man når man har lyst til å reise på sommerferie med en god venninne, men ikke vil ligge låst fast i en solseng på et hotell i to uker i strekk?

Drar på interrail, vel!

TEKST+FOTO: Camilla Voutilainen Nordbø Sommeren til andre klasse på videregående, ville jeg og min beste venninne Frida reise på ferie sammen alene for første gang.

Da vi satte oss ned for å planlegge, falt tankene raskt på solsenger og partygater i Syden. Litt på tull foreslo en av oss at vi kunne dra på Interrail, slik foreldrene våre hadde snakket så idyllisk om at de gjorde da de var unge. Den tullete idéen som føltes litt umoderne, viste seg å ikke være så dum. Da vi sjekket hva det kostet for en billett med tilgang på de fleste tog i Europa i tre uker, forstod vi at vi kunne reise lenger, se mye mer og møte mange flere folk på tiden og pengene vi hadde til rådighet. Plutselig var Syden glemt, og i dag har jeg mange flere verdifulle minne fra disse tre ukene enn fra strandferiene jeg har hatt i mitt liv.

Vi bestilte interrail-billett på NSB. Den ville gi oss adgang på så å si alle tog i Europa de neste tre ukene. Det betydde at vi kunne reise så mye vi ville i dette tidsrommet, så da måtte vi sette i gang med planlegging av plasser å besøke. Begge hadde vi noen byer og steder vi gjerne ville se, og etter hvert dannet det seg en naturlig sløyfe gjennom kontinentet som startet og sluttet i vår egen hjemby, Oslo. Vi pakket en sekk hver på størrelse med oss selv. De var så tunge at vi hadde litt problemer med å reise oss når vi hadde spent dem fast på oss, men vi måtte jo ha med nok klær og utstyr til å klare oss på sparsommelige hosteller og netter på tog gjennom tre uker. Verdisakene puttet vi i diskrete rompetasker som vi gjemte under genseren vår fordi mamma hadde sagt at vi kunne støte på tyver, og at det var best å ha det viktigste så tett på kroppen som mulig. I tillegg hadde vi en veske hver lett tilgjengelig rett under topplokket på sekken. I

den la vi lesestoff, notatbøker, kortstokker, headset og proviant – alt man trenger når man skal sitte og stirre ut av et vindu på et tog i timesvis. Vi var klare for tre uker med spennende opplevelser og hyggelige togvenner – et europeisk eventyr lå for føttene våre!

Det ble en litt turbulent start. Vi var så opptatte med å dobbeltsjekke at vi hadde med oss alt vi trengte at vi kom for sent til trikken som skulle ta oss til Oslo S. Pappa, som skulle forte seg på jobb, måtte kjøre oss et lite stykke, før vi hoppet over i en taxi som råkjørte ned til stasjonen. Vi hadde tatt ut euro til turen, og måtte sprekke den første seddelen hos sjåføren, da vi ikke hadde regnet med å trenge norske kroner på en stund. (Dette var lenge før Vipps og bankkortene våre fungerte ikke i drosjer siden de hadde en slags ungdomssperre på. Det var tider, det!) Vi rakk toget på sekundet, og slang oss andpustne ned på toggulvet med

Vakt i P raha

ryggen først og landet på sekkene våre. Det tok ikke lang tid før vi var i Malmø, der vi skulle bytte tog til København, vårt første stopp på turen.

Vi vandret rundt på togstasjonen og kjøpte Festis og mini-Pringles. Vi visste at det neste toget vårt skulle gå om ikke lenge, og gikk til perrongen for å finne det. Der stod det et tog, så vi satte oss ned for å vente til vårt skulle komme. Klokken nærmet seg angitt tidspunkt, men det kom ikke noe nytt tog. Avgangstiden til toget vårt til København skulle gå kom samtidig som det toget på perrongen kjørte avsted. Det kom ikke noe nytt tog vi kunne gå på. Det var da vi forstod at toget vårt var det som hadde stått der hele tiden! Altså hadde vi gjort bommert nummer to.

Men som Mayoo fra Paradise sier; Livet er et lære, man må alltid lære.

Nå visste vi at vi måtte gjøre ferdig dobbeltsjekking av bagasje litt før, og at vi måtte lese på toget på perrongen for å skjønne om det var vårt eller ikke, for i noen tilfeller står det klart lenge før avgang.

45 45

8 Runde nr. 918 med ”Idiot”

Sol

Praha

gulvet g o t å p Frida

Heldigvis er Malmø-København en strekning med høy frekvens, så det tok ikke mange timene før vi var på plass på hostellet i den danske hovedstaden.

Etter et døgn eller to i den solfylte byen, hadde vi spist falafel (noe jeg trodde var beslektet med smalahove fordi jeg syntes ordlyden i navnene lignet) i Christiania, snakket med syngende indianere på Rådhusplassen og ruslet lenge langs Søene. Vi syntes byen var fin, men hadde forventet flere bekjentskapet, og ble litt nervøse for om det bare skulle være oss to gjennom resten av turen. Vi satte snuten mot Berlin. Da måtte vi tilbake til Malmø, hvor vi hadde sjekket at det skulle gå et nattog.

Da vi kom dit, viste det seg at plass på nattog måtte bookes 24 timer i forveien, selv om man hadde interrailbillett. Så da stod vi der og blomstret. Igjen. Heldigvis møtte vi en konduktør som sendte oss av går-

glim

tiW

ien

Merk el i Køb ig syn enha vn

de på en vanlig rutebuss mot en ferge som skulle til Rostock, et gudsforlatt sted nord i Tyskland. Derfra kunne vi ta toget til Berlin, sa han. Rutebussen hadde så dårlig tid at vi fikk sitte på gratis, de orket ikke å ta stilling til de fumlende lommebøkene våre uten riktig valuta, og en svett halvtime senere tumlet vi inn på fergen med sekkene våre, fremdeles ikke helt ferdige med å forstå at vi skulle komme oss til Berlin på en helt annen måte enn vi hadde planlagt. Interrailbilletten virket jo på tog, men på fergen, som minnet mistenkelig mye om en slags østblokkversjon av Danskebåten, krevde vanlig betaling. De dumme ungdomskortene våre funket ikke her heller, og det virket som de som satt i skranken var litt lei av sånne som oss.

Etter ganske desperat og skjelvende masing, tok de oppgitt imot restene av den sprukne ti-Euroseddelen min, samt en haug med klirrende danske mynter som betaling, og sa vi fikk gå og legge oss der vi ville. Noen lugar var det ikke snakk om at vi skulle få.

Vi fant en koselig plass på det teppebelagte gulvet og lagde en liten borg av sekkene våre som vi kunne krølle oss inntil for natten. Vi brettet ut lakenposene vi hadde med, en slags tynn versjon av soveposer, og la oss oppi med varme klær på. Vi stakk ørepropper i ørene, og lukket øynene med sommerfugler i magen.

Etter en liten stund gikk det opp for oss at dette dessverre ikke skulle sørge for en god natts søvn for vår del. Vi glippet med øynene og kikket uskyldig rundt oss.

Blikkene våre møttes, og uten å behøve å si det, forstod vi at vi begge syntes at det var litt ekkelt at han sleske fyren som satt litt lenger borte på gulvteppet og lente seg inntil en spillautomat, spilte stygg technomusikk og stirret på oss uten å blunke, selv da vi så på ham tilbake. Uten et ord rullet vi sammen posene våre og drasset sekkene våre langs gulvet på jakt etter et nytt sted å slå leir for kvelden. Vi fant en stengt restaurant og la oss under et bord. Det føltes som om den hvite duken som hang over bordet beskyttet oss mot resten av båten, selv om vi ikke akkurat fikk noen skjønnhetssøvn på det harde gulvet.

46 46

I Rostock møtte vi ikke mange mennesker som var glade i det engelske språk. Da vi forsøkte å spørre de få personene vi så om veien til togstasjonen, var svaret utelukkende viftende hender og hoderisting. Heldigvis fant vi den til slutt. Toget hadde to etasjer og var tomt og nytt. Vi la oss til langs to seter med rødt trekk hver, og falt fredelig i søvn med solstråler ansiktet mens Tyskland for forbi utenfor vinduene. Helt til en skoleklasse kom på. Det ble fullt og vi måtte sette oss opp. Dette var nok et forstyrrende element i vår plan, for vi hadde jo tenkt at vi skulle sove på turen, slik at vi kunne være våkne i den store, kule byen! Vi fikk ta til takke med å lene oss mot veggen og sove. Akkurat da søvnen meldte sin ankomst på nytt, satte skoleklassen i gang med å gaule en sang jeg hadde forventet å slippe unna utenfor Norge; Fairytale av Alexander Rybak. Ikke bare en gang, ikke bare to ganger, men kanskje 897 ganger, altså hele veien til Berlin.

Flaks at solen skinte så skarpt i øynene på folk, så ikke barna så de hatefulle blikkene jeg og Frida sendte dem.

enn Togv

Nøkkelknippeattraksjon

I Berlin hadde vi bestilt to små rom på et slags pensjonat. Vi gikk for å ta en powernap på tyve minutter, og våknet mange timer senere på hvert vårt rom.

Allerede her viste det seg at man på interrail enten måtte være fryktelig strukturert og planlegge alt til punkt og prikke, eller så måtte man la seg selv “go with the flow”, og ta ting som de kom. I og med at vi ikke helt visste hva vi hadde begitt oss ut på, ble vi nødt til å gå for den siste holdningen. Det nytter ikke å bli sur for spilt tid, når uforutsette ting skjer. Vi visste ikke engang hva vi ville se i Berlin, siden vi ikke hadde fått lest nok om byen i Europaboka vår, noe vi hadde planlagt at vi skulle ha fått gjort på turen fra København. Vi rakk altså ikke spesielt mye i den byen, men fikk en hyggelig kveld med mat på restaurant og kortspill på rommet til Frida, som var det største. Ettersom vi i utgangspunktet skulle være i Berlin hele den dagen som gikk bort til Fairytale-togturen og den altfor lange powernapen, var turen videre allerede booket og bestemt, og mindre enn et døgn siden forrige togtur, satt vi på vei til den historiske byen Praha i Tsjekkia.

Frida på plassen i Praha

Urgammel klokke

Vi delte togkupé med to menn fra USA. Vi hadde fremdeles litt underskudd på søvn, og i en smålig overtrøtt tilstand ble det mye fjasing og masse fnising.

Jeg sang “Tengo la camisa negra”, nok en hit i 2008, minst like mange ganger som skoleklassen hadde sunget sin sang dagen før. Jeg syntes visst det var greit å irritere med repeterende melodier, bare det var min strupe den kom fra. Vi hadde en hyggelig prat med amerikanerne. Frida, som alltid har vært en smule mer politisk aktiv enn meg, kunne holde lange diskusjoner om fordeler og ulemper med EU, mens jeg kikket ut av vinduet og falt ut av samtalen. Mitt bidrag var å spørre om de kunne høre at vi ikke hadde engelsk som morsmål når vi snakket. Sjokkerende nok svarte de ja.

Eiffeltårnet i Paris

Danseg

ulv

47

Så glad blir man av hoste llsenger

Vel fremme i Praha, sjekket vi inn på hostellet vi hadde forhåndsbooket. Før vi reiste fra Oslo, hadde vi meldt oss inn som medlemmer i en internasjonal hostellkjede ved navn HI-Hostels. De har hosteller over hele verden, og når man er medlem får man pris- og bookingfordeler. Det beste med hostellet, var at det var folk der. Folk! Det var det vi hadde drømt å møte siden vi lå på ryggsekkene våre på vei mot Malmø. Dette var ikke hvilke som helst folk heller. Det var det nasjonale rulleskøytehockey-teamet fra Budapest. Tenk så heldige vi var, som var akkurat der, akkurat da. Hvem andre kan skilte med at de har møtt dem, liksom? Andre ting jeg husker fra Praha er massevis av edderkoppspinn langs veiene med massevis av store edderkopper, metervis med marionettedukker og et mangeetasjers diskotek med forskjellig musikk for hvert rom og gulv som lyste opp når man tråkket takten til musikken på dem. I Praha følte vi at ting begynte å gå smoothere, at tilværelsen som interrailer lignet mer det vi hadde forestilt oss enn den var de første dagene.

Tog ven n

er

Frid a

med i hån boken den

De neste ukene rullet videre, og vi var innom Wien, Verona, Venezia, Genéve og Paris med litt varierende antall dager per sted. I Wien spiste vi Wienerschnitzel, tok trikken og spiste is langs kanalen. I Verona sov vi i et hus uten elektrisitet på en veldig italiensk ås, hvor alt var grønt og gult og frodig og tørt på en gang, og vi vasket tøyet vårt med Biotex-pulver i vasken i et rom med himmelblå vegger.

Om kvelden dro vi på opera og så Aïda, men siden ingen av oss kan italiensk, endte det opp med at vi sovnet. Det var likevel en flott opplevelse å sitte på steintrappene i den eldgamle tribunen. I Venezia leide vi padlebåt med briter fra hostellet og gikk oss vill i de små og kronglete gatene mellom kanalene. Frida mistet mobilen på bussen, men vi fikk den tilbake fordi bussjåføren hadde ringt stefaren til Frida med den og snakket til ham på italiensk. I Genéve traff vi noen hyggelige tyskere vi fremdeles har kontakt med i dag, ti år senere.

Og i Paris var vi praktisk talt profesjonelle interrailere, og fryktelig verdensvante i forhold til et par uker tidligere. Det føltes som om vi hadde vært borte i månedsvis, og livet var enkelt og gøy.

Operatribunen i Verona

Alt som betydde noe var å komme seg på toget til rett tid, lokalisere hostellet i den nye byen, sette fra seg bagasjen og traske ut i sola for å finne det viktigste byen hadde å tilby i følge Europaboka, og de morsomste å henge med på hostellet. På togene spilte vi kortspillet “idioten” så kjapt at de andre passasjerene smugkikket imponert mens vi lot som om vi ikke la merke til det, men egentlig var vi veldig stolte. På hostellene hadde vi knukket koden til hvordan vi skulle nærme oss andre interrailere, og i byene hadde vi skjønt hvordan vi skulle legge opp dagene for å få mest ut av dem. Alt gikk på skinner! Helt til vi en dag stod og hadde latterkrampe med en fjollete jente fra New Zealand på metroen i Paris. Jeg hadde blitt så eplekjekk av hvor glatt alt hadde gått i det siste, at jeg hadde blitt slapp på sikkerhetsrutinene mine.

Da vi kom fram til togstasjonen i Nord-Paris, hvor vi skulle videre til Amsterdam, åpnet jeg vesken min for å hente ut den hemmelige verdisak-rompetaska mi, som mamma hadde sagt at jeg skulle ha rundt magen for at den ikke skulle bli tatt av tyver. Siden jeg ikke hadde hatt den rundt magen hadde den blitt tatt av tyver.

48 48 Det er viktig å høre på mora di!

Passet mitt, interrailbilletten og alle pengene mine var borte.

Sånn går det når du er mer opptatt av å le så mye at du tisser på deg av dårlige jokes på metroen, enn å være obs på tingene dine. Ikke at det nødvendigvis ville skjedd med alle, men jeg tror det kan være greit å følge noen få sikkerhetsrutiner for å unngå situasjoner som dette. Det ble en lang og flau telefonsamtale hjem til mor og far, og Frida måtte snakke på sin skolefransk med politiet på togstasjonen, mens jeg satt og tutet ned i min tomme veske. Vi hadde veldig flaks og fikk ordnet nødpass, sperret kort og kjøpt ny billett, og heldigvis ble det dekket av forsikringen. Likevel bremset det oss en dag, og den strålende kjepphøye interrail-selvfølelsen min fikk seg en liten knekk.

Siste by for denne loopen ble Amsterdam. Vi hadde kun et par dager igjen på togbilletten, og visste at den siste turen hjem

ville ta over 24 timer med alle togbytter og ventetider (det kan man nemlig sjekke på deutschebahn.com). Dermed hadde vi ikke mye tid til rådighet i treskoenes og tulipanenes by, men vi fikk i det minste testet trikken (der og), lest morsomme gatenavn, spist hamburger som vi kjøpte ut av en luke i veggen og sett på stygg turist-merch med harry hasj-tema.

Om kvelden fikk vi en historie fra en amerikaner om hvor gøy det er å ta dop som hørtes alt annet enn gøy ut da den blant annet inkluderte et glass med appelsinjuice som avgjørende for hans følelse av å skulle leve eller dø.

Omsider satte vi oss på toget på vei oppover mot norden igjen.

Etter så mange steder å se, så mange skritt å gå, så mange timer på tog og så lenge borte hjemmefra, var vi et relativt slitent oppsyn. Omtrent på nivå med da vi lå på røde togsetene på vei mot Berlin, bare at ingen av klærne våre var rene lenger, skoene våre var hullete og kroppene våre stive etter så mye bæring og vandring,

Regnkveld

Not

re D

ame

!!!

Gelato

t Padlebåt med hostelle

Frida speider etter gondoler i Venezia

og soving i mer eller mindre loppete hostellsenger. Vi var ved godt humør, da. Vi hadde jo opplevd så mye og hatt det gøyere enn vi noensinne før hadde hatt det. På vei mot Oslo fra Amsterdam, møtte vi flere andre interrailere, og den morsomste var nok en amerikaner som gledet seg veldig til å komme til Norge fordi han røtter der. Han var veldig sjenert, men ble gira av å møte folk med samme aner som ham. Han hadde stylet håret og skjegget sitt som en viking. Jeg kommer aldri til å glemme det barske utseendet med den lille, sky personen inni. Det kan også være at jeg ikke glemmer ham siden han ufrivillig slapp en fis rett i fjeset på meg og Frida mens han skulle speide etter et tog mens vi lå og slappet av på bagasjen vår på perrongen i Hannover, og at ingen av oss kunne anerkjenne at han feis fordi han var så sjenert. Jeg tror jeg og Frida sprengte noen blodkar grunnet innestengt latter.

Vel hjemme visste vi at vi hadde valgt rett reisemåte for oss da det åpnet opp for så mye mer vi trivdes med enn å gå for det valget som de fleste andre av vennene våre gikk for på den tiden med Sydenturer. Vi følte at vi hadde møtt mange flere likesinnede og opplevd mye mer, og selv om det er ti år siden, kan vi få latterkrampe av å snakke om alle weirdosene vi møtte, alle de dumme tingene vi gjorde feil, og hvordan vi lærte litt mer om hvem vi var og hvordan folk fra forskjellige kulturer er. Vi visste begge to at vi ville reise igjen neste år, og med den første turen som grunnlag slapp vi unna tyverier og forsentkomminger. Det skjedde utrolig mye gøy på den turen og, men det får jeg skrive mer om siden. Jeg vil likevel nevne at den andre gangen reiste vi med fly til Dubrovnik og tok toget gjennom Øst-Europa tilbake til Norge. Det er nok ikke like miljøvennlig, men det ga oss muligheten til å se flere steder på den samme billetten som vi loopet med året før. Da fikk vi sett fantastiske steder som Budapest og Ljubljana, som ga oss litt andre inntrykk enn Paris og Amsterdam.

Jeg anbefaler virkelig interrail!

49 49

HER ER EN LISTE MED TIPS TIL DE SOM HAR TENKT Å REISE PÅ INTERRAIL I SOMMER: 1. PASS PÅ VERDISAKROMPETASKA DI!

Alte

rna

tivt

2. HUSK Å BOOKE NATT-TOG I FORVEIEN, OG SJEKKE OM ANDRE TOG KREVER EKSTRABILLETTER. DET ER IKKE SÅ GØY Å MÅTTE SOVE PÅ TOGSTASJONER. SPØR GJERNE PERSONALET PÅ TOGSTASJONEN NÅR DU KOMMER TIL EN NY BY OM DET ER NOE SPESIELT DU TRENGER Å VITE TIL AVREISEN NÅR DU SKAL DRA DERFRA IGJEN.

tørk esta

tiv

3 .HA EN KOPI AV PASSET DITT PRINTET UT PÅ TO FORSKJELLIGE STEDER I BAGASJEN DIN I TILFELLE ROTTEFELLE. 4. LAKENPOSE, MINIHÅNDKLE OG VASKEPULVER TIL Å VASKEN ANBEFALES DA DET IKKE BESTANDIG TILBYS PÅ HOSTELL. OBS: OM DU VASKER TØY, SJEKK AT DU FÅR TØRKA DET FØR DU SKAL VIDERE PÅ NESTE TUR, FOR INGENTING STINKER VERRE ENN HALVVASKA HALVTØRKA TØY SOM MUGNER I EN POSE INNE I EN VARM SEKK PÅ ET STAPPA TOG I TI TIMER.

i pp o t s ikke am r t e rd Rar mste A

5. BESTEM DEG FOR OM DU VIL HA EN SPONTAN HOLDNING TIL TUREN ELLER OM DU VIL PLANLEGGE ALT. DU KAN SELVSAGT BLANDE DE TO, MEN GJØR DEG OPP EN MENING OM HVORDAN DU VIL REISE FØR DU DRAR. DU GÅR GLIPP AV MULIGHETER UANSETT HVA DU VELGER, MEN SPØRSMÅLET ER OM DU VIL LA TILFELDIGHETENE STYRE OG DERMED OPPLEVE UFORVENTEDE TING OG MENNESKER, ELLER OM DU REISER FOR Å SE BESTEMTE SEVERDIGHETER OG REKKE ARRANGEMENTER. PLANLEGGING ER KEY, ALTSÅ. UANSETT. 6. REIS MED NOEN DU STOLER PÅ.

Wiener

7. SNAKK MED FOLK OG LEGG VEKK MOBILEN. DEN KAN DU HENGE PÅ NÅR DU KOMMER HJEM IGJEN (MEN TA DEN FRAM NÅR DU SKAL HA LITT BILDER DU KAN MIMRE OVER OM TI ÅR).

schnitze

l i Wien

8. DET ER LURT Å HA MED EN BOK HVOR DET STÅR LITT OM STEDENE DU SKAL OG SOM HAR KART. DETTE KAN DU SELVSAGT FINNE PÅ INTERNETT, MEN DET ER IKKE ALLE STEDER SOM HAR WIFI ELLER 4G. EVENTUELT KAN MAN PRINTE DET UT ELLER SCREENSHOTTE DET PÅ FORHÅND HJEMME. 9. TA MED EN GOD BOK OG LAST NED EN BRA SPILLELISTE OG NOEN GODE PODCASTER TIL DE TOGTURENE HVOR DET IKKE FINNES FOLK Å SNAKKE MED ELLER DU ER FOR SLITEN TIL SOSIALISERING.

en

egg v i er urg terdam b m Ha i Ams

10. SELV OM DENNE FORTELLINGEN NESTEN BARE ER FRA STORE OG KJENTE BYER, ANBEFALER JEG Å DRA TIL LITT MINDRE STEDER FOR Å FÅ MINDRE TURISTETE OPPLEVELSER OGSÅ.

50 50

HVORDAN ØDELEGGE NORSK NATUR MEST MULIG PÅ 14 DAGER Hvorfor ikke slå to fluer i en smekk, og forurense naturen samtidig som du tar bilder av den? “Norge Rundt-billetten” til Widerøe gjør det mulig!

TEKST: Marit Worpvik Du har kanskje lenge tenkt at du vil “ta et bad i Oslofjorden på mandag”, og “slenge snøret ut fra ripa i Lofoten på onsdag”. At du vil “utforske byens severdigheter og kaféliv torsdag” og “slippe jubelen løs på toppen av tinden søndag.” Dette er argumentene Widerøe selv bruker for å selge inn “Norge Rundt-billetten” - den magiske billetten som lar deg fly akkurat så mye du vil i Norge i 14 dager til en billig penge. Ikke nok med det, det er visst ikke skadelig for miljøet heller. Mange vil nok tenke at dette høres for godt ut til å faktisk være sant, men Widerøe forklarer heldigvis hvordan dette er mulig på nettstedet “vakrenordnorge.no”. Nettsiden er et samarbeid mellom Widerøe og NordNorsk Reiseliv.

De skriver følgende: “I Nord-Norge er Widerøe å regne som en del av kollektivtransporten og du kan fly med god samvittighet. Store avstander og få alternativer gjør at fly er helt nødvendig for at folk skal komme seg frem, f.eks. til jobb, skole og sykehus. Flyene vil gå uansett hvor mange (eller få) som sitter ombord, så hvis du flyr i stedet for å kjøre egen bil bidrar du faktisk til å spare CO2-utslipp.

Kombinerer du i tillegg Norge Rundt-billetten i luften med sykkel på bakken, se wideroe.no/flyandbike, så har du en ferie uten ekstra Co2-utslipp.”

Her er plutselig skillet mellom å fly fordi det er helt nødvendig, og det å reise opp, ned, bort og frem i 14 dager som turist, visket vekk. Å kalle flyreiser som turister benytter seg av “kollektivtransport” er mildt sagt problematisk. Ja, flytrafikk kan gå under kollektivtransport, men dette ordet er ikke valgt tilfeldig. Widerøe er helt tydelig bevisste på hvilke positive assosiasjoner folk flest knytter til dette ordet. Det forbindes med transportmidler med lave utslipp, som buss, trikk og tog. Å oppfordre til et to ukers flymaraton, er noe ganske annet enn å ta fly til et viktig møte eller til sykehuset.

Det blir vanskelig å ta disse argumentene seriøst når de forsvarer noe helt annet enn hva flyselskapet faktisk selger.

Widerøe velger å trekke frem at det er nødvendig med fly slik at folk kan komme seg frem til jobb, skole og sykehus. Når ble det normalt å fly til skole eller jobb i Norge? Folk flest kan faktisk sykle, ta buss eller tog til skole og jobb. Studenter som studerer langt hjemmefra og som vil raskt hjem, benytter seg nok ofte av fly. Likevel er det å fly hjem til jul, noe annet enn å fly Norge rundt fordi det er lagt til rette for det.

”UANSETT HVORDAN WIDERØE SNUR OG VENDER PÅ DET, SÅ ER DET STØRRE PROFITT OG FLERE AVGANGER SELSKAPET JOBBER FOR MED DETTE SAMARBEIDET MELLOM DEM OG NORDNORSK REISELIV. FLERE AVGANGER VIL ALLTID BETY STØRRE UTSLIPP.”

NU-SIDENE: KOMMENTAR

Widerøe påstår at du kan rettferdiggjøre disse flyturene fordi flyene ville fløyet uansett.

Det blir litt som at selskapene som driver med dyretesting skulle sagt at dyrene hadde blitt torturert uansett. At pyromane sier at noen andre ville brent ned bygningen om ikke de gjorde det, eller at barnearbeid er uproblematisk, fordi de hadde hatt det grusomt uansett. At Widerøe hadde vært pådrivere for å ødelegge naturen og klimaet vårt, selv om det ikke var marked for det, er ikke noe godt argument. Ikke er det sant heller, for det er faktisk ingen selskaper noe sted i verden som flyr rundt uten passasjerer over lengre tid. Anbudsruter eller ei - et tilbud vil alltid påvirkes av behov. Lav etterspørsel ville ført til færre avganger.

Uansett hvordan Widerøe snur og vender på det, så er det større profitt og flere avganger selskapet jobber for med dette samarbeidet mellom dem og NordNorsk Reiseliv. Flere avganger vil alltid bety større utslipp.

Og å si at man skal bruke sykkel på bakken, etter å ha flydd rundt hele Norge i to uker…?

Joda, alle monner drar, men dette er litt som å bestille en enorm meny fra Burger King, mens du passer på at brusen er sukkerfri fordi du er på slanker’n.

Å fly 1 kilometer med fly forurenser i snitt 340 gram CO2 per person. Til sammenligning havner buss på 27 gram, tog på 24 gram og elbil på 19 gram. Å skape et marked for noe som i snitt forurenser godt over 10 ganger mer enn tog og buss, med feilinformasjon og grønnvasking, hører ikke hjemme i Norge i 2019. Transportsektoren er den største kilden til utslipp i Norge, og den står for hele 30% av utslippene våre. Nordmenn flyr stadig mer, og lufttrafikken i Norge har hatt en stabil økning siden 1990. Vi har nå 11 år igjen på å kutte rundt 50% av utslippene våre globalt. Om dette ikke skjer, vil havnivåer stige, økosystemer vil bli ødelagt og vi vil få flere skogbranner. Vi kan vente mer tørke, raskere utryddelse av flere dyrearter, og korallrev vil være noe som tilhører fortiden. Det vil bli mer flom, og rent drikkevann vil om få tiår bli en global mangelvare som mange land vil måtte kjempe om. Å oppmuntre til å feie over norsk natur med unødvendige utslipp for å nyte synet av den, er motsigende.

Hadde ikke “Norge Rundt-billetten” eksistert, hadde det nok fortsatt vært et marked for å fly fra den ene kanten av Norge til den andre. Likevel er pris og tilretteleggelse virkemidler som har stor innflytelse på valgene vi tar.

Selskaper som Widerøe må slutte å grønnvaske seg selv ukritisk. Å reklamere for en utslippsfest uten sidestykke, for så å påstå at det kan gjøres med god samvittighet, er ikke noe annet enn ren idioti.

Marit Worpvik

51

51

52

52

TOMMEL OPP for billig og miljøvennlig ferie

Hva gjør du når du har mye tid til overs, lite penger, og er eventyrlysten?

Setter deg et mål, får ut tommelen og haiker deg avgårde vel!

TEKST+FOTO: Martine Grorud

Sommeren 2017 var jeg arbeidsledig, drittlei av å skrive jobbsøknader, hadde altfor mye fritid, og altfor lite penger. Jeg hadde lenge drømt om å dra til Lofoten, og en dag bestemte jeg meg for å oppfylle drømmen. Jeg pakket backpackersekken min, lagde et skilt hvor det sto «håper du har plass», og stilte meg i veikanten med tommelen ut. Jeg hadde plenty med tid, så det var ikke noe hastverk.

Men det føltes flaut å stå der, så jeg mistet litt motet etter som tiden gikk.

Etter omtrent to timer, fikk jeg min første haik. Det hadde stoppet et par andre før han her, men magefølelsen min sa at jeg ikke skulle sette meg i en trailer med en russer som verken kunne engelsk eller norsk. Jeg tror det er veldig viktig å følge magefølelsen på en slik tur.

DEN FØRSTE DAGEN gikk unna, og jeg hadde kommet meg fra Oslo til Ringebu før jeg innså at det var på tide å ta kvelden.

Jeg ante ikke hvor i Ringebu jeg kunne slå opp teltet, og spurte ei dame. Når man reiser alene, blir man tøff nok til å ta kontakt med andre mennesker. Tilfeldighetene skulle ha det til at hun hadde en leilighet som hun leide ut på AirBnB, men akkurat denne natten var det ingen som skulle sove der, så jeg fikk lov til å bo i denne leiligheten gratis. Snakk om gjestfrihet, og en helt syk bra start på haiketuren! I tillegg kom jeg til dekket bord med nybakt brød morgenen etter.

53

53

NESTE DAG kom jeg meg fra Ringebu til Sparbu. Av en eller annen grunn, takket jeg ja til å sitte på med en utenlandsk trailersjåfør denne gangen. Han spurte om jeg ville ha øl, noe jeg takket høflig nei til. Da det begynte å nærme seg kvelden, spurte jeg om han kunne slippe meg av. Han lurte på hvorfor jeg skulle av nå, da han skulle kjøre lengre, men jeg begynte å få en litt dårlig magefølelse, så jeg ba igjen pent om å bli sluppet av. Han ble litt grinete, men han slapp meg heldigvis av.

Igjen var det store spørsmålet hvor jeg skulle sove. Jeg fikk vite om en lysløype, hvor det var litt skog jeg kanskje kunne finne plass i, så jeg traska innover.

Plutselig var det noe som beveget seg inne i skogen, og bare noen meter foran meg, løp skogens konge! To av dem faktisk.

Jeg fortsatte å traske rundt, men fant ikke noe sted å sette opp teltet. Jeg gikk derfor tilbake, og la meg på terrassen til en idrettshytte.

54

DAG TRE ble helt fantastisk. Eller, den avsluttet helt fantastisk. Jeg haika med flere, men da jeg kom til Grong, ble jeg stående en stund før noen stoppet. Jeg hadde vel egentlig gitt litt opp da det stoppet en liten bil med ei dame i. «Vil du sitte på langs Helgelandskysten, til Brønnøysund?»

Om jeg ville! Dette ble kanskje den beste dagen - vi dro til en øy som heter Vega, som ligger på UNESCOs verdensarvliste. Det var utrolig flott natur, og med en solnedgang jeg aldri kommer til å glemme.

DAG FIRE startet med ferje fra Vega og til Tjøtta. Denne dagen gikk det unna igjen, og jeg fikk haik på haik.

Veldig ofte var det kortere strekninger, men jeg var glad bare jeg kom meg et skritt nærmere målet. Min siste haik denne dagen, var en fetter og kusine som skulle i begravelse. De fikk jeg sitte på med gjennom hele 30 mil.

Da de slapp meg av, kunne jeg se Lofotveggen i det fjerne. Nå var det bare en liten haiketur og en litt lengre ferjetur mellom Lofoten og meg, og neste dag visste jeg at målet ville bli nådd. Jeg var så gira!

Takket være 17 forskjellige personer som hadde plass, kom jeg meg fra Oslo til Lofoten på fem dager.

Da hadde jeg haiket hele 1455 kilometer. Lofoten var fantastisk. Jeg haiket meg rundt her også. Jeg møtte snille folk som kjørte meg litt lengre enn hvor de skulle, og som ga meg tips til hvor jeg kunne overnatte i teltet. Jeg skjønte i løpet av denne turen at det norske folk er ikke så nesevise som man skal ha det til. Jeg møtte på så mange gjestfrie mennesker, både unge og gamle, menn og kvinner.

Tenk på alt jeg fikk oppleve fordi jeg haika. Jeg sitter bare igjen med gode minner, og gjør det gjerne igjen! Om du vil følge meg videre på eventyr, kan du gå inn på instagramprofilen min: Martine_grorud.

I høst syklet jeg fra Nordkapp til Brønnøysund, og i sommer skal jeg fullføre sykkelturen «Norge på langs». Da går turen fra Brønnøysund til Lindesnes.

Håper du vil følge med!

NU-SIDENE: LOKALLAG 55 55

Logg over Trondheim Natur og Ungdoms arbeid i Travbanesaken 24. September 2017 ble det bestemt at man skulle bygge ned matjord i Malvik kommune, til gode for travsporten.

Dette ville ikke Trondheim Natur og Ungdom, og de startet derfor en kamp mot byggeprosjektet.

TEKST+FOTO: Trondheim Natur og Ungdom

26. oktober 2018 begynte Trondheim Natur og Ungdom å jobbe mot denne nedbyggingen, redd for at vi var for sent ute.

19. desember 2018 hadde lokallaget en ni timers nattaksjon hvor det ble hengt opp to banner på Malvik rådhusets område. Sammen med bannerne lagde lokallaget en travbane som okkuperte parkeringsplassene til de ansatte.

Denne nattaksjonen fikk oppmerksomhet i den lokale avisen i Malvik, og plutselig satt lokallaget i Trondheim med en fast journalist som hjalp med publisering, og som delte informasjon til oss.

I februar 2019 hadde det fortsatt ikke kommet nytt om hva som skulle skje med travbanens plassering.

Trondheim Natur og Ungdom arrangerte da “Sofaprat! Hva skjer med travbanen?”. Bønder, Trøndelags landbruksdirektør, Det Norske Travselskap og aktivister møtte hverandre for å snakke sammen.

21. mars reiste Trondheim Natur og Ungdom til Malvik for å snakke med bønder i nærområdet til den planlagte travbanen, sammen med Klassekampen.

I artikkelen som kom etter, fulgte en beskjed til Malvik kommune fra landbruksministeren om at man burde tenke seg om to ganger før man velger å ta bort matjorden.

28. april hang lokallaget opp banner før møtet som skulle holdes dagen etter.

På møtet skulle det bestemmes en gang for alle om travbanen bygges på matjorden, eller om Det Norsk Travselskap måtte finne seg et nytt område.

Morgenen 29. april våknet Malvik til et banner på kulturhuset og et leserinnlegg i sin lokale avis, hvor Trondheim Natur og Ungdom og Trondheim LO, heiet på at riktig valg ble tatt.

29. april 17:20: Matjorden ble beskyttet og Det Norske Travselskap måtte finne seg nytt område. Matjord er i Norge en nedprioritering vi ser gang på gang, Malvik er ikke et unntak. Men desto mer vi i Trondheim Natur og Ungdom jobbet med denne saken, lærte vi om matjorden og hvordan Malvik-området er en skatt.

Matjorden som trues av en travbane, er i et område som i 2006 ble vedtatt som et kjerneområde for produksjon.

Jorden ligger nemlig på havbunn, og er derfor rik på mineraler. Den gang var det usikkert å være bonde, noe som medførte at mange satset på nettopp bondelivet. Da vedtaket kom, var det mange som oppfattet det som at det endelig skulle være trygt å være bonde de neste 50 årene.

Ikke bare er det viktig jord som må bli tatt vare på, men det er også bønders levebrød som vil bli utsatt.

For om travbanen først får mulighet til å legges over matjorden, hva slags signal sendes da ut til andre aktører?

I kampen mot travbanen har vi møtt på flere argumenter for travbane, og et gjennomgående argument er at jorden skal flyttes slik at man fortsatt kan dyrke mat. Dette er ikke et godt argument, for å flytte matjord er ikke en mulighet. Man må grave dypt ned for å få med seg havbunnen, samt at gangene som marken har gravd under jorden vil kollapse.

Vi i Trondheim Natur og Ungdom har jobbet med dette i et halv år.

Vi begynte da det allerede var “for sent” og en “tapt sak”. I dag kan vi se tilbake på alt vi har fått til, og si at ingenting er tapt før en travbane er ferdig bygd. Dette har vært en kamp for matjorden, for bøndene, for fremtiden. Om kommunen skulle bestemme seg for at Det Norsk Travselskap skal få lov til å bygge på matjord i fremtiden, så er vi klare for ny kamp.

56 NU-SIDENE: MILJØVERNEREN 56

MILJØVERNEREN NAVN: Susanne Moseid Bryhni ALDER: 18 LOKALLAG: Trondheim, men snart Svalbard/Longyearbyen Hvordan valgte du å melde deg inn i NU? Anna og Marie fra Trondheim maste og lokket med rebelsk nattaksjon. Vi spiste pizza, og tagga NU-logoen og §112 på busskur og bygninger. Etter det var jeg hekta!

Hvilken miljøsak synes du er viktigst?

Global oppvarming er jo helt klart den viktigste miljøkampen. Jeg vil ikke leve i en fremtid der store deler av befolkningen sulter ihjel og må flykte fra maktmangel og ødeleggelser etter ekstremvær. Det er vanskelig å velge spesifikt, treplanting, olje, CO2fangst, atomkraft og mye mer er så utrolig viktige miljøkamper en må ta opp for å kjempe mot klimakrisa.

Hva syns du er det beste med å være med i et lokallag?

At en er mange ulike folk som kjemper for samme sak. De i lokallagene

har så mange talenter, og når vi legger sammen de sterke sidene får vi utrettet mye mer enn om vi skulle jobba hver for oss.

Hva er ditt beste NU-minne?

Konserten med Brenn på årskonferansen var ganske gøy. Vi trønderne mekka jo hele stemninga! ;) Hvilke positive endringer håper du at du og ditt lokallag kan skape?

Nå skal jeg jo flytte til Svalbard og starte lokallag der, så jeg håper vi både kan jobbe med energi og olje. Energien til Svalbard kommer fra kull, og en bør jo kunne finne alternative energikilder som vind eller atomkraft som gir mindre CO2-utslipp. Svalbard ligger jo også en del lengre nord og nærmere Barentshavet enn Norge, så å bekjempe Goliat-plattformen ville vært en kul sak også!

Hvordan tenker du at folk burde reise i sommer?

Miljøvennlig! Med tog, med buss, med sykkel, og i hvert fall ikke med fly. Det bør bli slutt på sydenturer og flyturer rundt i Europa. Ja til interrail, eller å være en plass veldig lenge om en først må fly!

Hva er dine planer for sommerferien?

Håper å finne en sommerjobb i starten, og ta helgeturer på hytta her i Trøndelag. Familien skal ned på fjelltur i Jotunheimen og besøke mormor og morfar på Sørlandet, så blir vel å slenge meg på. Så skal jeg på sommerleir med natur og ungdom, og vi i lokallaget skal seile dit! Etter det skal jeg på en årlig dykketur på Hitra, og det blir gøy fordi det blir det første året jeg kan sitte med de voksne og drikke øl.

Etter dykketur skal jeg bli med kjæresten opp til Tromsø og møte familien hans, så dere får alle krysse fingrene for at det går bra!

Kvifor skal du studere for ei framtid du ikkje får?

NU-SIDENE: GAUTES TALE 57 57

40 000 norske ungdommar streika skulen for klima 22. mars.

Og det er berre byrjinga.

FOTO: Amanda Iversen Orlich Då eg vart fødd i 1995 visste politikarane om klimakrisa. I fleire tiår allereie hadde forskarane forska på samanhengen mellom utslepp av klimagassar og oppvarminga av jordkloden. Kloden var allereie blitt varmare. Forskarane ga politikarane klar beskjed om at stadig aukande utslepp var ei farleg utvikling, og politikarane visste om ei rekke tiltak som måtte til for å løyse problemet.

Nå, 24 år seinare, har det skjedd altfor lite. Heile mi, og andre unges levetid, har me vore vitne til ei ansvarsfråskriving utan like. Den begrensa mengda me har til å bruke fossil energi har foreldre- og besteforeldregenerasjonen i stor grad brukt opp.

Kva står att til oss? Det er ikkje rart unge over heile kloden er forbanna og nå krev handling.

Er det noko som er blitt klart denne våren så er det kor mykje kraft som ligg i ungdom som organiserer seg og engasjerer seg. For samstundes som me er vitne til stadig kortsynte politikarar, som lar raske pengar gå

over natur og klima, så er me også vitne til eit ungdomsopprør verda aldri har sett maken til. 15. mars var det over 1,6 millionar unge over heile kloden som skulestreika for klima!

Då me etter jul fann ut at me ville mobilisere til ein nasjonal skulestreik i Noreg 22. mars, visste me ikkje kor mange som ville dukke opp, men det gjekk over all forventning. Elevar streika skulen meir enn 70 stader i Noreg, og over 40 000 (!) deltok.

Etter alt å dømme er dette den største ungdomsdemonstrasjonen i Noreg nokonsinne.

mot oljeverksemd i sårbare Lofoten, Vesterålen og Senja på landsmøtet sitt i april. Vedtaket hos Noregs største parti gjer at fleirtalet ikkje lenger støttar oljeverksemd i våre mest sårbare område og flyttar tyngdepunktet i norsk miljøpolitikk slik at det ikkje lenger er oljelobbyen som får diktere alt. Neste steg blir å få fjerna skattefordelane som premierer oljeleiting, og sette ein stans for meir oljeleiting.

På den måten kan me starte omstillinga av ein oljeavhengig økonomi og skape dei arbeidsplassane me skal leve av i framtida.

Verdshistoria har truleg aldri sett ei liknande mobilisering av ungdommar for ei sak, og dette er ikkje ei døgnfloge. Dei 40 000 som deltok på skulestreik 22. mars vil halde fram engasjementet sitt, og det ser me mellom anna gjennom at Natur og Ungdom har fått 1900 nye medlemmar sidan nyttår.

Politikarane, både på Stortinget og i kommunestyra, kan ikkje lenger gøyme seg bak falske lovnader og ros om at det “er flott unge engasjerer seg”. Nå er ein heil generasjon lei av å bli ignorert, og vil halde fram med å protestere til me får gjennomslag. Det blir ny nasjonal skulestreik for klima 24. mai og det er berre å bli med!

Allereie har me fått det første gjennomslaget då Arbeidarpartiet gjekk

Gaute Eiterjord, leiar i Natur og Ungdom

58

Det er din feil at foreldra Eit alvorleg oppgjer med dagens unge og ei forklaring på kvifor foreldra dine har gjort alt rett.

TEKST: Thor Due FOTO: Marit Worpvik

Skulestreiken fekk meg til å innsjå nye ting. Eller, ikkje skulestreiken, men all kritikken mot han. Eg innsåg at alle dei 40 000 som streika for klimaet i mars ikkje hadde noko dei skulle ha sagt fordi dei sjølv har forureina ein eller annan gong i laupet av livet. For eksempel har dei vore med foreldra sine på flytur. Viss du er ein av dei, så er denne alvorspraten til deg.

Det er ikkje foreldra dine sin feil at familien flyg. Det var jo innmari langt dit dokker måtte på ferie.

Faktisk så hadde det tatt fleire timar å reise dit på noko annan måte. Og så var det jo absolutt naudsynt. Mamma og pappa trong den ferien. Det var jo viktig å sjå Maldivene før heile landet forsvinn i havet.

Dessutan er det jo kjempelenge sidan sist foreldra dine flaug. Førre gongen var jo julehandleturen til München i fjor. Ja, viss vi ikkje reknar med den konferansen som pappa flaug til i førre månad. Eller den toppturhelga som mamma drog på i Troms. Men det var jo jobb, så den konferansen tel ikkje.

Og den toppturhelga handla jo om å vere i naturen, så den er unnskyldt.

Så dersom nokon spør foreldra dine kva dei gjer for å redde klimaet, kan dei svare at dei flyg veldig lite. I alle fall samanlikna med naboen. Det same brukar eg å svare om nokon spør kva eg har gjort for å betre arbeidsmiljøet på kontoret der eg jobbar.

– Det er veldig lenge sidan sist eg slo nokon ned, kan eg svare.

– Eg har forsøkt å trappe ned på valdsbruken i det siste. Så no slår eg berre folk når det er heilt naudsynt. Eksempelvis dersom det tar veldig lang tid å bli einige om noko ved ordna samtale, eller om eg verkeleg treng ein slåsskamp. Det blir berre eit par gongar i året.

– Dessutan slår eg veldig lite samanlikna med naboen.

Det hender at kollegaene mine ikkje er heilt nøgde med det svaret. Men dei spurte jo kva eg hadde gjort for å betre arbeidsmiljøet, og sjølv om eg ikkje har gjort noko for å betre miljøet, så har eg gjort litt færre ting som øydelegg arbeidsmiljøet. Det må då gå for det same. Det å gjere litt færre dumme ting, er det same som å gjere gode ting.

NU-SIDENE: THORS KÅSERI 59

a dine flyg!

Det er veldig lenge sidan sist eg slo nokon ned!

Vi har altså vist at det å gjere færre dumme ting er det same som å gjere gode ting. Vi har også vist at foreldra dine gjer veldig få dumme ting. Med andre ord gjer dei ein veldig stor innsats for klimaet. Men likevel er det slik at nordmenn flyg ti gonger så mykje innanriks som folk i EU. Nokon må ha skulda, og viss det ikkje er foreldra dine, kven er det då?

I det siste har ein del avisredaktørar og andre mektige folk som skriv i avisa, stilt nettopp det

spørsmålet. «Kvifor er det ingen som har fiksa klimaproblemet?

Kvifor har ingen stansa flytrafikken? Til dømes nokon avisredaktørar eller andre mektige folk som ofte skriv i avisa?», skriv dei i avisa.

På eit finurleg vis endar det som oftast med at det enten er ungdommane eller miljøorganisasjonane som har skulda - og eg trur dei vaksne som skriv i avisa har rett. Du som er ung og engasjert for miljøet: det er din feil! Det einaste du har gjort, er å gjere

som du har fått beskjed om. Og viss du ikkje har gjort det, så har du berre laga kvalm ved å gjere noko anna enn det du har fått beskjed om, din drittunge! Kvifor har du ikkje stoppa foreldra dine? Kvifor fekk du ikkje klimagassutsleppa til å gå ned for 20 år sidan?

Og no står du der på barrikadane og klagar på den vaksne generasjonen, samstundes som du ikkje røymer heimanfrå når foreldra dine skal ta deg med på flyferie.

DIN SJARLATAN!

60 60 NU-SIDENE: KALENDER

AUGUST NU-KALENDEREN

JUNI GRØNT SPATAK Har du lyst til å lære om bærekraftig matproduksjon i sommer? Gå i fjellet og passe på sauene på sommerbeite? Lære og yste og melke? Luke i ugrasåkeren eller stå i siloen?

Gjennom Grønt Spatak får ungdom mellom 16-30 år muligheten til å jobbe frivillig på en gård, ei seter eller ha beitetilsyn i ti dager i løpet av sommeren.

Her får du ta del i bondens hverdag, og lære om miljøvennlig jordbruk i praksis. I tillegg blir du kjent med hyggelige folk og dyr. Dette kan rett og slett bli sommerens grønneste eventyr! Og det beste av alt, det er helt GRATIS! Både reise, kost og losji dekkes for alle deltakere.

Mer info finner du på www.spatak.no

JULI

FESK FØRR FRAMTIDA Vardø i Finnmark 12.-16. august Fiskeriarbeidsuke for deg mellom 16 og 26 år som vil oppleve hvordan fiskeri foregår i Norge, hvilke muligheter ungdom har i næringa, og hvorfor fiskeripolitikk er en miljøsak.

Søk om plass: NU.no/FFF

ØYAFESTIVALEN 6.-10.august I år igjen skal Natur og Ungdom være frivillig på Øyafestivalen! Hundrevis av ungdommer kommer fra hele landet for å være med på å gjøre Øyafestivalen til en av Europas grønneste festivaler. Bli med som frivillig på Øyafetivalen fra 6.-10.august

NASJONAL SKOLESTREIK 30. august Ungdommene bak skolestreiken den 22. mars melder ny streik den 30. august.

De mener politikerne ikke har forstått alvoret i klimakrisa, selv ikke etter at 40000 norske barn og unge tok til gatene.

SOMMERLEIR I TRØNDELAG Drageid leirskole, Flatanger 24.-28. juli

SEPTEMBER

Norsk olje koker kloden, og vi må stoppe oljekappløpet så fort vi kan. Derfor samler vi oss sammen en uke i sommer for å diskutere, lære, aksjonere, bade, seile, gå idylliske turer med nye venner, og mye mer som skal bidra til å bygge et slagkraftig Natur og Ungdom, klare til å vinne klimasøksmålet og en haug andre miljøsaker i høst.

LEDERSEMINAR 13.-15. september Vi samles på Ellingsrud skole i Oslo for å få skolering i hva det vil si å sitte i ulike styreverv, samtidig som vi får en god skolering i Natur og Ungdom sine viktigste saker. Lederseminaret strekker seg over helga 13.-15. september.

Påmeldingsfrist er søndag 8. september, men meld deg gjerne på med en gang!

Arrangementet er gratis å delta på

NU-SIDENE: DEATHROW 61

KINESISK BLØTSKILPADDE Fremtiden ser dyster ut for den kinesisk bløtskilpadden. Ikke bare er den funksjonelt utryddet, men det siste kjente leveområdet er nå truet av vannkraftutbygging.

TEKST: Sigrid Daae Mæland ILLUSTRASJON: Yan Tong

KINESISK BLØTSKILPADDE (Rafetus swinhoei) er verdens største nålevende ferskvannsskilpadde. Dietten består av krabber, fisk, snegler, frosker, blader og planter. Arten kan bli over 100 år gamle, og opptil 100 kg i vekt. Den største skilpadden man har funnet var 1 meter lang, og 70 centimeter bred. På engelsk heter arten «Yangtze giant softshell turtle», etter Yangtze-elva i Kina. Skilpadden holder til i sørlige og østlige Kina, og nordlige deler av Vietnam. Denne skilpadden trives best på dypt vann, noe som gjør den vanskelig å få øye på.

kjønn de to viltlevende i Vietnam er av. Kinesiske forskere har siden 2008 prøvd febrilsk å bringe arten videre, både ved naturlig og kunstig befruktning. Det er ikke klart hvorfor ingen av disse forsøkene har gitt noen levedyktige avkom; enten har ikke eggene klekket, fostrene omkommet før de får klekt, eller så var ikke eggene fruktbare. En teori var at kosten til foreldrene inneholdt for lite kalsium, men endringer i kosten førte dessverre ikke til bedre resultater.

På Verdens Naturunion (IUCN) sin rødliste er skilpadden kritisk truet, da funksjonelt utryddet ikke regnes som en kategori.

Testet både naturlig og kunstig befruktning I dag er det kun tre kjente skilpadder igjen. En i fangenskap og to observert vilt i Vietnam. Siste kjente hunkjønn døde 13. april i år i Suzhou dyrepark, 9 mil vest for Shanghai.

Arten er dermed nå funksjonelt utryddet; skilpadden i fangenskap er en hann, og man vet ikke hvilket

En av grunnene til at den kinesiske bløtskilpadden i dag er tilnærmet utryddet, er jakt. I et land med 1 milliarder mennesker, er det mange som jakter for livets opphold. Skallet og beina til skilpadden brukes blant annet i alternativ medisin. Hodeskallen blir ansett som et anerkjent trofè i enkelte jaktmiljøer. En annen grunn

er at man i stor grad har ødelagt skilpadden sin naturlige habitat, på flere ulike måter. Kjemikalier i elvene, forsøpling og oppdemming av elver er alle faktorer som trolig har spilt inn. Nylig ble det også lagt planer om å bygge et nytt kraftverk i “Den røde elv” i Kina. Dette vil i så fall legge hele dens kjente gjenværende habitat under vann.

Er det håp?

Selv om arten er funksjonelt utryddet finnes det kanskje håp. Det kan hende en av de to bløtskilpaddene i Vietnam er hunner, og at man er i stand til å fange henne om dette skulle være tilfellet. Videre er man avhengige av at hunnen og hannen finner tonen, og at de får levedyktig avkom. Om alle disse betingelsene møtes, vil man likevel få utfordringer med biologisk mangfold og innavl i fremtiden. Det aller beste hadde vært om det skulle vise seg at det finnes enda flere ville bløtskilpadder, som er veldig flinke til å gjemme seg.

62 ANMELDELSE: OUR PLANET

63

Hva vi gjør de neste 20 årene vil avgjøre fremtiden for

ALT LIV PÅ JORDEN.

David Attenborough er tilbake i kjent stil med seieren “Our Planet”. Den britiske programlederen som pleier å beskrive naturen og dyreriket på en engasjerende og optimistisk måte, er i denne utgaven langt mer kritisk.

TEKST: Ida Marie Lund Bratlien

5. April hadde Netflix premiere på dokumentarserien «Our Planet», oversatt til «Vårt utrolige hjem». Serien er produsert av Silverback Films, i samarbeid med WWF, for Netflix.

David Attenborough har tidligere hatt samme rolle i lignende serier som «Blue Planet» (2001), «Planet Earth» (2006) og «Frozen Planet» (2011).

Dette er alle serier som presenterer unike bilder fra dyreliv og natur, og hvordan dette samspiller seg i havet, på land og på is. “Our Planet” er intet unntak, men denne gangen har skaperne et viktigere budskap enn å bare vise flott natur.

I de første sekundene av episode èn «One Planet», hører vi legenden over alle voice-overe gjenfortelle den første månelandingen i 1969.

Mens man ser illusjonen av å være på månen, kommer plutselig den lille planeten vår krypende opp i horisonten. Attenborough forteller videre at dette var første gang vi mennesker kunne se tilbake på jordkloden utenfra. Han nevner at på de femti årene som har gått siden månelandingen har menneskeheten fordoblet seg, og planeten vår er i stor endring. “…This series will celebrate the natural wonders that remain, and reveal what we must preserve to ensure people and nature thrive.”

– David Attenborough.

Serien forteller historier fra hele verden, og består totalt av 8 episoder – «Tilfrosne steder», «Jungler», «Kystfarvann», «Fra ørkener til gressletter», «Åpne hav», «Ferskvann» og

«Skoger». Episodene viser samspillet og funksjonene mellom ulike dyr og natur, ikke minst deres nåværende, kritiske tilstand. Alt fra hvordan isen smelter, til de drastisk krympende junglene, som så mange arter er avhengige av, viser at planeten vår er i endring. Et enormt forbruk av fossile brennstoffer, forsøpling og mennesker som tar for seg det vi måtte ønske av ressurser, gjør at det er ingen tvil om at det er vi som har skapt ubalanse og forandringer i miljøet, som ikke bare påvirker dyr og natur, men også oss selv.

"For the first time in our history, the stability of nature can no longer be taken for granted. All across our planet, crucial connections are being disrupted, the stability that we and all life relies upon is being lost. What we do in the next 20 years will determine the future for all life on Earth."

– David Attenborough

Serien viser natur som de aller fleste av oss aldri kommer til å få oppleve med egne øyne. Skaperne av serien har gjort disse utrolige bildene tilgjengelige for oss alle, og kameraene kommer ekstremt nært. Hvert bilde er nøye utvalgt, og de viser hvor mektig, men også hvor skjør naturen er. Musikken er veldig imponerende, og bygger opp under de følelsene skaperne vil at vi skal sitte igjen med.

Attenborough skuffer heller ikke, han er både leken og seriøs i måten han

formidler historiene. Han er en mann man får lyst til å lytte til, og det han har å si er ikke særlig dumt, det heller. Han gir mening, og man skjønner alvoret i tonen i stemmen hans fra første sekund. En mann som brenner for temaet - en mann som brenner for å redde planeten vår.

Selv om episodene bærer preg av alvor, er det også deler hvor tonen er lett og nesten optimistisk - noe som gjør at serien både kan røre og engasjere oss. Historiene handler ikke bare om hvordan dyrene finner mat, finner en partner eller unngår å bli spist, men samspillet mellom dyr som prøver å tilpasse seg på en planet i endring. Isen smelter, havene blir varmere og vi kan ikke lengre fastslå et klima. Alt dette er faktorer som forstyrrer naturens balanse.

Attenborough forteller at harmonien mellom dyr og mennesker har fungert godt i generasjoner, men at i løpet ett menneskeliv, har alt forandret seg. På bare 50 år har alt av vilt liv minsket med 60%.

Ikke bare er serien lærerik og nydelig produsert, den har også et viktig budskap. Den verden som vi, dyrene og naturen eksisterer i i dag, er truet.

Se serien, bli inspirert og nyt de fantastiske bildene. Om vi fortsetter i den retningen som vi går i nå, kan det medføre at vi aldri får muligheten til å oppleve verden på denne måten igjen!

Besøk https://www.ourplanet.com og se hvordan du kan gjøre en forskjell!

64 64

KOSEHJØRNET

65

SUDOKU Middels:

Lett: 8 9

8

1

1

4 2

3

9 3

8 5

7 7

5

7

6

5

8

3

1

7 1

4

6

6

4

1 4

5

2 9

4

2

4 8

7

3

4

8

3 2

7 8

5 9

1

5

3

1

4 8

3

1

7

5

4

4

7

2

3 5

1

1

8

4

8 9

9

2 8

6

4 © Bulls

Vanskelig: 3

2

6

9

7

4

7

8

1

3

6

3

8

5

6

7

6 9

7

1

2

5 5

8 3

1 8

3 6

6 2

6

1

9

9

8

1

2

2 6

2

3 7

1

1

© Bulls

3

6

4

8

5 4

7 4

7

8

3

3

3 6

1

7

4

ANNONSE

8

2 8

9

8

9

7

9

1

6

3

© Bulls

1

5

1 6

Middels:

Lett:

4

5

© Bulls

1

7

8

6

6

8

8

1

8

4

5

5

8

3 6

7

6 2

2

6 3

6

3

Vanskelig:

7 1

9 © Bulls

© Bulls

66 NU-MEMES <3 66

Fargeleggingsoppgave til lange togturer i sommer <3

67

68 68

SOMMERMAT MED MARI HULT

Til dette nummeret har matblogger Mari Hult delt noen gode sommerretter til Putsj sine lesere. Mer vegetarisk matinspirasjon finner du på bloggen hennes www.vegetarbloggen.no TEKST: Mari Hult FOTO: Erik Sæther Jørgensen

CREAMED CORN - TILBEHØR TIL GRILLMATEN Det blir vel ikke mer amerikansk enn dette her, og er det noen som har troen på grillmat så er det vel nettopp våre venner i vest. Dette er en veldig enkel rett som passer med det meste.

Mais, hvitløk og chili kokes med fløte, og rett før det er ferdig kjører vi det forsiktig med stavmikseren. Ikke verre enn det. Alt i alt tar det maks et kvarter å lage denne retten, og den er rett og slett veldig god.

FRAMGANGSMÅTE: Finhakk hvitløk og chili. Varm opp oljen til medium varme i en liten gryte. Ha i hvitløk og chili og surr det i noen minutter.

Hell laken av maisen. Ha mais og fløte i gryten og la det koke opp. Ha på lokk, skru ned varmen noe og la det småkoke i et kvarter.

INGREDIENSER:

Kjør cirka halvparten av blandingen jevn med en stavmikser eller i en blender (det er varmt, så pass på at du ikke brenner deg).

•0,5 kinesisk hvitløk •0,5 rød chili •olje til steking •2 små bokser mais (eller én stor) •3 dl vegansk matfløte •salt og pepper •eventuelt næringsgjær og/eller sitronsaft etter smak •eventuelt chiliflak til pynt

Smak til med salt og pepper, og eventuelt næringsgjær og/ eller sitronsaft.

Serveres varmt, gjerne med noen chiliflak på toppen.

SØTPOTETSALAT Nydelig til grillmat, til taco eller om du bare vil ha en ny vri på søtpoteten.

INGREDIENSER: •1 stor søtpotet •olje til steking •0,5 granateple •1 rød chili (eventuelt mindre) •2 avokadoer •1 boks hermetisk mais (eventuelt skjær av fra en maiskolbe) •0,5 lime •salt og pepper

FRAMGANGSMÅTE: Skrell søtpoteten og skjær den i terninger. Varm opp olje til medium varme i en panne, stek søtpotetbitene til de er møre. Sett pannen til sides.

Ta ut kjernene fra granateplet.

Skjær chili i ringer, avokado i terninger.

Hell av laken fra maisen.

Bland sammen søtpotetbiter, granateplekjerner, chili, avokado og mais i en skål. Press limesaften over, smak det hele til med salt og pepper.

Server salaten med en gang, eller dekk den til med litt plast og oppbevar kaldt.

Dersom salaten ikke serveres med en gang – pass på at alle avokadobitene dekkes av limejuice – så blir de ikke brune.

69 69

FALAFELBURGERE

FRAMGANGSMÅTE: Bløtlegg kikertene over natten eller i minst 6 timer. Sil av vannet og skyll kikertene.

Ha de i en gryte med vann og litt salt og la det koke opp. La kikertene småkoke under lokk i 20-30 minutter – de skal ikke bli helt gjennomkokte. Sil av vannet og avkjøl kikertene.

Rens sjalottløk, hvitløk og chili og ha de i en food processor med s-blad. Ha i persille, koriander, spisskummen, salt og pepper og kjør til det meste er finhakket.

Ha i kikertene og kjør til de er ganske godt knuste. Ha i mel litt etter litt til deigen fester seg litt.

Ha over i en bakebolle og elt deigen til den er klebrig og ganske fast, slik at det går an å forme burgere av den.

Kjempegode på grillen!

Falafel er utrolig godt, og med en liten variasjon i oppskriften passer det bra som burgere.

Disse burgerne forsteker vi i ovn, for deretter å steke på grillen. Da holder de fasongen mye bedre, i tillegg er det lett å ta til side noen om du vil fryse ned til neste gang.

INGREDIENSER: •4 dlr tørka kikerter •2 sjalottløk •1 kinesisk hvitløk •0,5 rød chili •noen stilker persille •noen stilker koriander •2 ts spisskummen •salt og pepper •3-4 ss kikertmel og/eller hvetemel

Dekk til med plastfolie og sett kaldt i minst en halvtime (deigen står fint til neste dag om du vil være ute i god tid med forberedelsene).

Dersom du vil steke burgerne i pannen så er det bare å forme burgere av deigen og steke de i litt olje på medium/høy varme, 4-5 minutter på hver side.

Vil du ha burgerne på grillen så er det forsteking i ovn som gjelder.

Forvarm stekeovnen til 180 grader, kle et stekebrett med bakepapir. Form burgere av deigen, bruk gjerne en ring for å få de like store. Her har jeg brukt en med diameter på cirka 8 centimeter.

Fordel burgerne utover stekebrettet, forstek i 10 minutter slik at burgerne blir litt faste.

Nå kan de fryses, settes i kjøleskapet eller grilles – noen minutter på hver side er alt som skal til.

RÅ GAZPACHO MED VANNMELON Forfriskende, mettende og spennende smakskombinasjoner – denne suppen er perfekt å servere i sommervarmen. Vannmelon er en av mine absolutte favorittråvarer (kanskje til og med nummer én på lista). Her har jeg brukt den i en nydelig rå sommersuppe. I varmen ligger alle ingrediensene vanligvis i kjøleskapet hos meg, så den trenger ikke noe ytterligere nedkjøling før servering, men om du vil funker den fint med noen isbiter i.

Den tåler også å stå en stund i mugge i kjøleskapet. Mengden av de ulike råvarene trenger du ikke følge slavisk. Det viktigste er å smake seg til her.

INGREDIENSER TIL TO PORSJONER: •0,25 av alm. str. vannmelon.

(Bruker du en spesielt stor melon trenger du færre prosent av den) •8-10 kirsebærtomater (eventuelt 2 store tomater) •0,5 agurk •1 sjalottløk •1 kvast basilikum •1 kvast persille •1 sitron •Eventuelt litt salt og pepper

FRAMGANGSMÅTE: Skjær av noen biter av vannmelon, tomat og agurk som skal brukes til garnityr. Ha resten av de i en food processor eller blender med løk, basilikum, persille og saften fra sitronen. Kjør til du har en relativt jevn suppe. Smak eventuelt til med salt og pepper om du foretrekker det.

Skjær resten av vannmelon, tomat og agurk i terninger.

Anrett suppen i skåler.

70 70

Sommermat med Mari Hult

SANDWICH MED PULLED JACKFRUIT

Vi trenger ikke kjøtt for å lage grillmat! Her bruker vi istedenfor jackfruit, som du finner blant den hermetiske frukten i internasjonale matbutikker. Den passer helt supert i denne retten. Det eneste er at den har en del naturlig sødme (det er tross alt en frukt), så det er en fordel om vi bruker barbequesaus med lite eller ingen sukker.

Her har vi den revne jackfruiten på en sandwich med litt salat og en chipotleaioli, men den fungerer også til annet tilbehør.

INGREDIENSER: •1 boks jackfruit (i lake, ikke i sirup) •1 ss chilipulver, eventuelt chilisaus •1 ts spisskummen •1 ts salt •1 ts hvitløkspulver •1 ts løkpulver •1 sjalottløk •0,5 kinesisk hvitløk •olje til steking •1 dl vann •1,5 dl barbecuesaus (gjerne en med lavt sukkerinnhold)

FRAMGANGSMÅTE: Hell laken av jackfruiten og skyll bitene godt. Kutt av den harde trekanten innerst på de, denne er fra stilken og kan kastes.

Rør sammen chilipulver, spisskummen, salt, hvitløkspulver og løkpulver i en bolle. Ha i jackfruit og bland det hele godt sammen slik at all frukten dekkes av krydder.

Finhakk sjalottløk og hvitløk. Varm opp oljen til medium varme i en gryte og ha i. La det surre et par minutter til det blir blankt. Ha i jackfruit, pass på at alt krydderet blir med.

La det surre et par minutter til, du skal begynne å lukte alle krydderene godt.

Ha i barbecuesaus og vann. La det hele koke opp, ta på lokk, skru ned varmen og la det småkoke i 20-25 minutter til frukten begynner å bli mør.

Så er det på tide med siste finish, denne kan du ta enten på grill eller i stekeovn. På grill så kjører du direkte varme, men med folie mellom grillristen og frukten. I stekeovnen på 175 grader i 20 minutter.

Mens du griller frukten (eller etter den er ovnsbakt) bruker du to gafler og drar den fra hverandre, slik at du får «pulled pork»-konsistensen.

Server på brød med salat.

ANNONSER 71

Tid for engasjement!

Søk på Sund folkehøgskole: ‣ FN og internasjonal politikk ‣ Regnskog Amazonas

‣ Solidaritet Nord-Sør www.sundfhs.no

SANDNES KOMMUNE

72 RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

SKOLESTARTSKAMPANJE AUGUST-SEPTEMBER! Den perfekte muligheten til å verve nye aktive medlemmer til lokallaget ditt!

Hver høst starter massevis av nye elever på ungdomsskolen og VGS. De er spente, nervøse og leter kanskje etter en fritidsaktivitet som er meningsfull OG hvor de kan få seg nye venner.

Da skal vi være tilgjengelige for å verve dem til NU! Spør om å få stå på stand på skoler med lokallaget ditt og bestill skolestratspakken med bra stesj og verveblokker til standen!

Det blir også nye, fete vervepremier!

Bestill skolestartspakken ved å sende epost til medlem@nu.no.