Putsj #05/08

NR. 5/08 KR. 25,-

ANNONSE

LEDER

TENK DERE EN VERDEN snudd på hodet! Det hadde selvfølgelig ikke vært noe morsomt. Alt vannet ville rent ut i verdensrommet, og fjellene ville bli snudd til dype daler, et merkelig landskap. Det går i alle fall an å tenke seg en verden snudd på hodet, men vi bør tenke oss godt om før vi velger å gjennomføre det.

Grunnen til at jeg tar det opp, er at dette handler om nord.

Vi snakker med nordlendinger og søringer og mange andre om blant annet klimaendringer, nazister, rock og fisk. Det er her ”verden på hodet”-metaforen kommer inn. Jeg er nemlig villig til å kaste ut en brannfakkel: nord er det nye sør. Sør, den utflytende verdensdelen med de mange ressursene, har fått mye oppmerksomhet i form av invasjon, okkupasjon, utplyndring og krigføring i løpet av de siste hundreåra. Det stod på som hardest på den tida verdensøkonomien var bygd på slaver, diamanter og elefanttenner. Nå er det olje og gass som gjelder, og nordområdene er blitt poppis igjen, fra Alta til Alaska.

Som et av landene med flest kolonier i nordområdene, er Norge med på moroa. Moro er det åpenbart, i alle fall for verdenslederne. Det virker som de ikke helt har forstått hva som foregår med klimaet, og hver gang de hører om det, tolker de nyhetene helt feil. ”Smelter all isen på Nordpolen sider du?

Snakker om flaks! Da kan vi åpne flere handelsruter, kanskje kan vi utvinne olje og gass i de nyåpnede havområdene også?”.

Som mamma pleier å si: det er fint og bra med klimaendringer, helt til noen mister et øye. Eller en øy.

God lesning, og god jul!

Foto: Ingvild Wollstad

Eivind Trædal, redaktør

03

UTROPSTEGN

!

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 47374123, mms, post, telex, fax, via wap, på internett, på bloggen, per telefon, på voicemail, brevdue, papirfly, telegram, muntlig, som sang, som tegnspråk og som kroppsspråk.

En heldig vinner får en Natur og Ungdom hettegenser.

Lille meg vs. ett tonn stål og kompresjonssone

Jeg er en sykkelist.

Jeg har ikke lappen.

Jeg har ikke busskort.

Jeg har en sykkel. Den er rød.

Jeg vil med dette lette sinnet mitt for den totale forrakt og mangel på respekt som eksisterer overfor de myke trafikkanter der ute. Det er slik at bilen står for en god porsjon dødsulykker hvert år, sykehusplasser opptas og enorme ressurser brukes hvert år for at bilismen skal opprettholdes.

I mellomtiden er det en gruppe mennesker som prøver å ferdes saktere enn 100 km/t, som ikke er redde for vann ovenfra og som daglig risikerer livet i møte med en infrastruktur dominert av prosjektiler på ett tonn som deiser rundt i hastigheter et sted mellom 30 og 120 pluss.

Jeg har respekt for de med ti barn som skal til ulike skoler og barnehager, jeg respekterer også de som handler stort eller skal besøke bestemor i en fjellbygd uten

bussforbindelse. Anleggsmaskiner må vi vel også ha. Det jeg ikke respekterer er joyriders som føler for å bruke et tonn stål og metall som leketøy. Jeg respekterer ikke matpakkependlere og aggresive buisnissnisser som trenger en penisforlenger for å kompensere for tapt selvbilde og stor mage!

Myke trafikanter er svært utsatt.

Myke trafikkanter nedprioriteres.

Spis en bil!

Alle disse er ting som fort kan kveste en trøtt pendler med pedaler.

I tillegg plasseres alltid anleggmaskiner på fortauet og asfalten er full av hull fordi veiene prioriteres. En kveld holdt jeg på å bli myrdet (føltes det som) av en grå betongblokk noen hadde satt midt i sykkelfeltet.

Skal virkelig de som prøver å

Skjønna du ikke??

Hei, du, din søring! Koffør drikk du kaffen din utav et sånn derre pappbeger? Skjønna du ikke at du forurensa? Prøv å tipp kor mye papir som går med til kaffekoppa i året. Du veit ikke? Ikke æ heller, men det e mye!

To be continued.....

- Kaffesjura

Grønn ernæring

Jeg respekterer ikke matpakkependlere og aggresive buisnissnisser som trenger en penisforlenger for å kompensere for tapt selvbilde og stor mage!

Joda, man bygger sykkelfelt, noen steder, og fortauene er jo der. Men sykkelfeltene er en meter brede og bilene suser forbi ørene på en i 80+. Fortauene er tryggere men nå er det slik at de er for de gående.

Selv uten folk til bens er fortauene en eneste stor skog av lyktestolper, trær og livsfarlige fortauskanter.

gjøre en forskjell bli straffet slik?

Skal vi sykelister og gående få smulene fra bilismens bord? Skal nye sykkelfelt komme på bekostning av fortauene eller veiene de prøver å erstatte?

Carl-Frederic Salicath

Vær miljøvennlig – spis en bil.

- Miljøvennlig tenkesmie

Status:

Fortsatt kaldt...

Oslo-kontorene

Anti-jul

Jeg vikke ha noen julegaver, jeg vil ha miljørevolusjon!

-NU-svinet

Skal nye sykkelfelt komme på bekostning av fortauene eller veiene de prøver å erstatte?

PUTSJ-BLOGG Putsj-bloggen oppdateres støtt og stadig. Få Putsj-stoff flere ganger i uka på www.putsj.no 04

INNHOLD

DESEMBER 2008

NR. 5/08 KR. 25,-

Forside Ingvild wollstad

Ansvarlig redaktør

Ingeborg Gjærum Ingeborgg@nu.no 23327403

redaktør

EIVIND TRÆDAl eivind@putsj.no 23327429

kulturredaktør

Kjersti Merete Salicath kjersms@student.hf.uio.no 47602832

redaksjonssekretæR

einar lie slangsvold einar@putsj.no 23327423

GRAFISK FORMGIVER

Ingvild Wollstad ingvildw@putsj.no

Tekst Malin Jacob, Kari Elisabeth Kaski, Einar Lie Slangsvold, Andreas Johannesen Delsett, Eivind Trædal, Ingeborg Gjærum, Magnus Johannesen Delsett, Marianne Meløy, Elin Østvik, Carl-Frederic Salicath, Emilie Ekeberg, Pernille Hansen, Helga Lerkelund, Erik Steigener, Kjersti Merete Salicath, Guro Christine Hellenes, Ellen Marie Winther og Susanne Lund Johansen.

Foto og illustrasjon Ingvild Wollstad, Luka Tomac, Kristine Wika Haraldsen, Andreas Johannesen Delsett, Eivind Trædal, Sebastian Uul, Lasse Berre, Will Foster, Justin Carter, Andreas Fossheim, Trond Wormstrand, Alf Waage, Helga Lerkelund, Christian Steel, Erik Aavatsmark, Elisabeth Høiberg, Magnus Johannesen Delsett og Susanne Lund Johansen.

Korrektur Kjersti Merete Salicath, Kristine Wika Haraldsen, Ellen Marie Winther, Eivind Trædal og Einar Lie Slangsvold.

03..... Leder – redaktør Eivind Trædal snur verden på hodet 04… Utropstegn – sykkelklager, tull og tøys 06… Pedalkraft – kraftkunst i Rogaland 09… Direktøren for det hele – møt Helge Lund, hvis du tør 10… De lange linjene – Putsj møter Besteforeldreaksjonen 12… Miljøplukk 14… Aksjon – det er kult, det forvirrer, det er flashmob 15… Oljevisjoner – dystre og litt rare spådommer for nordområdene 16… Ønskelister – hva ønsker julenissen og atmosfæren seg til jul?

18… Den enes brød – hvordan gikk det med Hammerfest etter Snøhvit?

20… Tenketing – Attac serverer løsningen på finanskrisen

OPPLAG 8000 eksemplarer

22… Humlens flukt – naturmangfold? Er det no’ fett a?

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS

24…. Lunefulle krefter – bli med til Nordvest-Russland

ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80

27… Ingeborgs tale - Det er ikke lett å være truet

Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året.

Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

28… Appell – Stopp Goliat!

30… Vilt, vått og vakkert – Putsj tar tempen på oljemotstanden i nord 32… Kappløpet mot nord – stormaktene slåss om nordområdene 34… Kulturplukk

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i Mars.

36… Langt ark ledig – Marianne Meløy skjeller ut seismikken 37… Frem fra glemselen – Oljeslag med fiskestank 38… NU-vision bilde-contest – Bodø NU er denne utgavens stjerner 39… Nazistisk voldsorgie – ”Død snø” er en feelgoodnazizom

biesplattergrøsser 40.... Heia Laura! – er det ferske bodøbandet pop eller ei?

42.... Et knallhardt spark i balla – lytt til My Little Ponys nye plate sam-

men med Ola Innset 44.... Kalas! – møt Knut Joner, alias Gunnar Sønsteby og Arild

05

SKOTTEN JUSTIN CARTER GÅR RUNDT OG SAMLER PEDALKRAFT FOR Å BØTE PÅ KLIMAPROBLEMENE. Tekst: Carl-Frederic Salicath / Foto: Will Foster og Justin Carter

JUSTIN CARTER fikk i oppdrag fra Rogaland Kunstsenter å lage en installasjon i Stavanger i forbindelse med byens rolle som Europeisk kulturhovedstad i 2008. Oppdraget var helt åpent og han startet med å ta utallige turer rundt i byen, til alt fra økologiske gårder til oljeselskapers kontorer, for å gjøre seg kjent med området og menneskene der.

Andre steder ble besøkt på ren måfå, men han vendte stadig tilbake til et spesielt sted. Det var hverken et travelt torg eller en stor og fin bygning, men derimot den grå og nedtaggede undergangen under Bybrua. Resultatet ble prosjektet Pedalpower. Han installerte et sett diodelamper drevet av tre oppladbare batterier i undergangen og i ti dager tok han med seg batteriene sammen med pedaldrevne generatorer omkring til kafeer, treningssentre, parker og museer for å tilby folk han møtte å gi litt av sin egen energi til en felles innsats for lys under broen.

Putsj har snakket med kunstneren selv for å høre om hans tanker og intensjoner rundt det miljøvennlige lyspunktet.

DEN STORE SAMMENHENGEN – Jeg ville invitere innbyggerne til å gi av deres energi til å forandre byrommet, om så bare for en kort stund, inspirert av dugnadstradisjonen. Jeg ville også sjekke potensialet for et felles spatak mot forbruksveksten, forteller kunstneren om ideen bak installasjonen.

06

Man kan vel knapt tenke seg noe mer miljøvennlig enn menneskelig energi. Er dette en ubrukt ressurs?

– Jeg tror ikke menneskelig energi er en effektiv fornybar energikilde å møte de globale klimaendringene med, men som en symbolsk handling som kanskje motiverer folk til å tenke om igjen, hadde kanskje prosjektet en viss nytte, sier Carter.

Forandring kan bare komme fra enkeltindivider eller samfunn – Forandring kan bare komme fra enkeltindivider eller samfunn. Styresmaktene kommer ikke til å gjøre de store beslutningene i tide, det ville vært politisk selvmord. Vi lever i en liten og sammenbundet verden og jeg tror fokuset på den store sammenhengen gjør at du føler deg deprimert og betydningsløs, fortsetter han.

STANDARDUTSTYR PÅ SPINNINGSYKLER? Da Justin Carter fikk telefonen fra Rogaland Kunstsenter var han ikke klar over Stavangers posisjon som Norges oljehovedstad. Det fant han først ut når han gjorde research til prosjektet. I Det store Utland blir Norge sett på som et

grønt og øko-bevisst land.

– Jeg begynte snart å fokusere på energi og ville bringe energispørsmålene ned på et menneskelig nivå. Pedalpower gjør energi mer håndgripelig, synlig og noe mennesker til slutt har kontroll over, mener han.

Når alt kommer til alt skal det vel et realt krafttak til for at menneskeheten kan sykle bort det stadig økende behovet for energi, selv om vi antagelig hadde kvittet oss med mange kostholdsrelaterte sykdommer i samme slengen.

– På de fleste steder Pedalpower-generatorene ble plassert var verdien mer symbolsk eller poetisk, medgir kunstneren.

Likevel ga prosjektet liv til en stor idé. Sykkelgeneratorer kan nemlig brukes i spinning-timer på treningssentere. På en av hans kraftinnsamlingsrunder spurte Carter en mann utenfor Domkirken om han kunne tenke seg å gi litt energi til ”Jim”, en av generatorene. Mannen ville gjerne bli med og fortalte at han uansett var på vei til trening. Uten videre gikk han ned til treningsstudioet, skiftet, og kom tilbake i treningsdrakt noen minutter senere. Deretter fullførte han en 40 minutters trening midt på Domkirke-plassen.

Carter spurte ham hvorfor han sa seg villig til å donere av sin energi.

– Vel, ellers hadde det bare gått til spille, svarte mannen.

Trening: Sykkelgeneratorer kan brukes i spinningtimer p책 treningssentre

07

rnodd

Foto: A

s

Håpne

Meld deg inn her: Navn:.............................................................

Adresse:........................................................

Postnummer og sted:.....................................

Fødselsdato:..................................................

Tlf:........................... Mobil:............................

E-post:...........................................................

Kjønn:

Jente

Gutt

Vervet av:........................................................

Send inn til: Natur og Ungdom Pb. 4738 Sofienberg 0506 Oslo

Legg ved 50,- eller sett inn 50,- på kontonr: 5010.05.87154 og merk betalingen med ditt navn.

PUTSJ FÅR 13 MINUTTER MED HELGE LUND, SJEF I STATOILHYDRO Tekst og foto: Eivind Trædal

Det er fredspriskonferanse i Stavanger. Fredsprisvinnere fra hele verden skulle samles, men så blei det bare sjefen for FNs klimapanel og statsministeren i Sør-Korea. Ikke så verst bare det. Og så Helge Lund da. Oljebyen Stavanger spiller gjerne på lag med sine rike velgjørere.

Putsj møter ham i øverste suite i SAS-hotellet i Stavanger. Herfra ser man nesten helt ut til oljeplattformene, det er så en hører kjenningsmelodien til «Offshore». Han kommer inn døra, direktøren for hele den vonde norske oljedrømmen. Mr. Helge Lund i fin dress, og med to assistenter. Vi har 13 minutter.

– Hva synes du om NU? – Dere er en aktiv deltager i en viktig debatt.

Uten å være spesifikk på NU, så tror jeg miljødebatten ville kunne styrkes om den hadde vært mer preget av dialog og mindre overskriftsdreven.

– Er du selv redd for klimaendringene?

– Jeg tror at det er veldig viktig å bruke energien sin på å prøve å finne løsninger på dette, på utfordringa. Vi lever som energiselskap i et veldig vanskelig grenseland. Verden trenger energi for å styrke økonomisk vekst og ta folk ut av fattigdom, samtidig som at den virksomheten vi og andre driver har noen negative sider, der den kanskje viktigste er klima.

Det vi kan gjøre med det er selvfølgelig å bruke vår teknologiske kunnskap, vår evne til å gjennomføre prosjekter og kunnskap på energimarkedet kan bidra til å både kjøre vår olje- og gassvirksomhet mer CO²-effektivt i de områdene vi er, men samtidig som vi steg for steg også utvikler fornybar energi.

– Oljenæringa har snakka mye om å hjelpe U-land. Hvis dere er så opptatt av å hjelpe de fattige, kunne det vært aktuelt å gjøre som Hugo Chavez, og subsidiere olje og gass til dem?

– Subsidier har vist seg å være et vanskelig og lite langsiktig hjelpemiddel. Det er viktigere, og gir mer framskritt, dersom man jobber med energieffektivitet. Som industri kan vi mer direkte finne løsninger på Co²-utslippene. Jeg tror det er bedre enn subsidier.

– Støtter Statoilhydro målet om å ikke øket temperaturen med mer enn to grader, som Norge og EU jobber mot?

– Vi støtter oss til det arbeidet FN og andre gjør, og vi som økonomisk aktør må rette oss etter de avtaler og de rammeverk som blir utvikla i deres regi. Det er vår selvsagte plikt, og det gjør vi.

– Du har sagt at fossil energi kommer til å være en veldig viktig del av energiforbruket i framtida. Hva ligger til grunn for denne påstanden?

– Jeg har i alle fall ikke sett en analyse som sier at det finnes noe realistisk alternativ i stor skala til hydrokarbonene de neste ti årene. I Norge har vi en tendens til å nasjonalisere miljøpolitik-

Utslippene kommer først når man bruker oljen og gassen, og det er det privatpersoner som gjør. ken, men det eneste fornuftige perspektivet er det globale. Jeg synes også det er viktig at man jobber med de tiltakene som er billigst, og realiserer dem først samtidig som man jobber med dyrere tiltak, for eksempel CO²-deponering. Det er også viktig for de landene som har mindre ressurser enn det vi har. Det absolutt viktigste tiltaket vi kan ha, er en høyere pris på CO², det vil gi oss incentiver.

– NU er i ferd med å anmelde dere for villedende reklame. Er du enig i at reklamene deres kan føre folk bak lyset?

– Det vi har vært opptatt av i denne kampanjen er å prøve å få fram et helhetsbilde, og vise til at olje- og gassindustrien, spesielt Statoilhydro, faktisk gjør mye innenfor dette området, som det er viktig for oss å formidle. Vi har vært opptatt av å få fram sammenhengen i det å finne fram energi, og det å være med på å bidra til å løse klimaproblemer med spesifikke tiltak (rett før trykking av dette bladet fikk Natur og Ungdom medhold hos Forbrukerombudet, og Statoihydro fikk kritikk for ulovlig villedende reklame, red. anm.).

– Slagordet ”Alle må gjøre litt, vi må gjøre litt mer”, er ikke det problematisk? Statoilhydros utslipp er mye større enn alle nordmenns forbruk?

– Det er en helt merkelig problemstilling. Du kan ikke sette et stort selskap som forvalter store olje- og gassressurser opp mot en person.

Utslippene kommer først når man bruker oljen og gassen, og det er det privatpersoner som gjør. Det er viktig at man får fram helhetsbildet.

Vi gjør mye, vi skal gjøre mer, vi er ikke en politisk organisasjon, men et børsnotert selskap, det er politikerne som legger rammebegrensningene.

09

BESTEFORELDRE GÅR TIL KAMP FOR KLIMAET. MED PÅ LAGET ER BLANT ANDRE KÅRE WILLOCH OG REIULF STEEN. Tekst: Einar Lie Slangsvold / Foto: Trond Wormstrand / Framtiden i våre hender

Høgskolebibliotekar Halfdan Wiik tok initiativ til Besteforeldreaksjonen allerede i 2006, før klima ble en motesak.

– Når vi blir besteforeldre skjer det noe med oss som gjør at vi blir mer opptatt av framtiden og de lange linjene enn tidligere, forteller Wiik.

Kjente navn som Erik Damman, Ebba Haslund, Reiulf Steen og Kåre Willoch har aktivt støttet Besteforeldreaksjonen, som driftes av Framtiden i våre hender.

Kåre Willoch mener det er viktig at eldre markerer et behov for en bedre klimapolitikk og viser vilje til å ofre noe for miljøet.

– Dersom politikerne skal gjøre noe med klimaproblemene, trenger de press fra opinionen, og det presset må skapes av en rekke forskjellige bevegelser, forklarer den tidligere Høyrestatsministeren.

Besteforeldreaksjonen er ingen medlemsorganisasjon, og kanskje nettopp derfor har de klart å engasjere mange, på tvers av politiske skillelinjer. I forbindelse med forrige valgkamp, manet Besteforeldreaksjonen politikerne til å tenke store tanker, også i valgår.

– Vi håper å kunne bidra til at klimasaken blir værende på dagsorden, forteller Halfdan Wiik. Aksjonen har engasjert pensjonerte politikere både fra høyre og venstre, og grunnleggeren tror de tidligere partipolitikerne har hatt godt av å få partispillet på avstand.

– Noen tror at eldre mennesker ikke er i stand til å tenke nytt og bare fortsetter i samme spor. Jeg har imidlertid inntrykk av at når man får sitt politiske yrke på avstand, tenker man ofte nye tanker, mener Halfdan Wiik og legger til at klima er en sak som overskrider alle tradisjonelle partigrenser.

10

Cafétreff Aksjonen har en egen gruppe i hovedstaden som arrangerer kafémøter i bistroen på Det norske teatret. Initiativtager er Grethe Horn Mathismoen, mor til Aftenpostens Ole Mathismoen. De har blant annet sørget for å skolere miljøengasjerte eldre om mulighetene for å bygge høyhastighetstog i Norge. Disse møtene vil fortsette utover høsten og vinteren, kan både Grethe Horn Mathismoen og Halfdan Wiik forsikre.

– Folk i vår alder aksjonerer sjelden i gatene, og aktivistorganisasjoner som Naturvernforbundet jobber ofte på måter som apellerer mer til unge enn til eldre, tror Wiik.

Spillet om velgerne – Unge engasjerer seg i Natur og Ungdom, og Besteforeldreaksjonen forsøker å dra med seg de eldre. Hvor blir det av de midt i mellom, som faktisk sitter i politiske verv og andre maktposisjoner?

– De er muligens oppslukt av jobb og familie og har ikke samme overskudd og tid til refleksjon og ettertanke. De har nok med å løse problemene som ligger rett framfor dem eller venter rundt neste sving. Vi som nærmer oss pensjonsalderen har jo egentlig ganske god tid! forklarer Halfdan Wiik.

Han mener vi er avhengige av folkeopplysning og at noen stiller krav og yter konstant press for at politikerne skal involvere seg mer i klimasaken. Wiik legger heller ikke skjul på at det evinnelige spillet om velgerne påvirker politikernes vilje til å tenke stort og visjonært om klima.

DEMONSTRERER: Det er ikke så ofte eldre demonstrerer i gatene,

– Kampen om norske velgere er knallhard, sier han.

– Ingen kan stole på norske velgere, og Frp. ødelegger muligheten for en god debatt.

CAFÉTREFF: Besteforeldreaksjonen arrangerer skolering om høyhastighetstog i Norge.

Folk i vår alder aksjonerer sjelden i gatene Foreslår noen å øke bensinprisene, står Frp. klare til å ta imot velgerne. Befolkningen har nærmest gått i vranglås og Frp. er en trussel mot politikere som tenker store tanker og har høye ambisjoner, fortsetter initiativtakeren.

– Ungdom og besteforeldre er litt mer distansert og er bedre på å se problematikken utenfra, tror Ingrid Rønning Strand, leder i Oslo NU. Hun mener foreldregenerasjonen langt på vei er en del av det etablerte systemet som må forandres for å løse klimaproblemene.

– De unge er de som skal ta over jorda, og er derfor opptatt av hva foreldregenerasjonen etterlater seg, avslutter hun.

11

MILJØPLUKK

HEI TANTE GRØNN! Kjære tante Grønn, jeg synes det har vært altfor lite konkrete miljøtips i denne spalta i det siste. Jeg håper du har et godt svar på mitt praktiske spørsmål: I går klarte jeg ved et uhell å en plastikkpose, nå er jeg flau, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Kan du hjelpe meg?

Hilsen anonym med rødt hår og gul genser i klasse 9 B på Fossbekk skole i Asker, tredje pult fra høyre bakerst i klasserommet.

KALENDER: 24.-26. DESEMBER:

Jul Pakk miljøvennlig og kos deg i jula

31 DESEMBER 1 JANUAR :

Nyttår Fest med måte

8-11. JANUAR:

Landsmøte i Natur og Ungdom Her møter minst to representanter fra alle lokallag i Natur og Ungdom for å bestemme hva som skal være hovedsatsningene i 2009, hva vi skal mene om forskjellige miljøsaker, hva vi skal bruke penger på.

HEI ANONYM! Hei anonym, jeg beklager hvis du ikke synes det har vært nok miljøstoff her den siste tida. Man kan ikke alle til lags, som de sier. Det er helt vanlig å en plastikkpose, ingenting å være flau over. Se etter om posen har noen hull. Hvis den har det, dekker du til dem med teip til det er helt tett. Fyll posen med potetmel, og klem på den.

Hører du hvordan det knitrer, hvordan potetmelet høres ut som tørr snø? Nå har du fått den rette julefølelsen. Da er det på tide å posen. Gjør det fort, men bestemt, som når man river en gips av en arm. Forhåpentligvis vil ikke posen forårsake mer skade for miljøet. Lykke til!

-Tante Grønn

RUSSERFARERE FRIKJENT I sommer måtte sju NU-medlemmer gjennom flere avhør hos russiske immigrasjonsmyndigheter etter å ha avholdt en banneraksjon i Apatiti i Nordvest-Russland. De norske ungdommene deltok på en EU-støttet sommerleir for miljøengasjert ungdom i Russland, og ble forsøkt ilagt en bot for å ha aksjonert på offentlig sted. Immigrasjonsmyndighetene mente det ikke var tillatt å aksjonere når man reiste på turistvisum. NUmedlemmene anket boten, og fikk i oktober medhold i retten. De slipper derfor prikker på sitt russiske rulleblad.

STATOILHYDRO REKLAMERTE ULOVLIG Forbrukerombudet gir Natur og Ungdom medhold i at Statoilhydro brøt markedsføringsloven med reklamekampanjen ”Alle må gjøre litt, vi må gjøre litt mer”.

Ombudet mener reklamekampanjen, som har kostet Statoilhydro 10 millioner kroner gir et ”villedende helhetsinntrykk av Statoilhydros virksomhet og miljøengasjement”. Statoilhydro uttaler at de tar Forbrukerombudets beslutning til etterretning og vil rette seg etter den i fremtiden. Forrige gang Natur og Ungdom klaget Statoilhydro inn for Forbrukerombudet, markedsførte de innenlands bruk av gass som miljøvennlig. Også da fikk Natur og Ungdom medhold.

ELS ELS TROMSØ NU VANT I OL-SAKEN Idrettsstyret sa nei til å søke om OL til Tromsø i 2018.

Dermed har Tromsø NU vunnet fram. Dermed blir det ikke bygget sportsarenaer i sårbare områder som Blåtinden og Håkøybotn, og man trenger ikke firedoble kapasiteten på flyplassene rundt Tromsø. Man har også spart regionen og klimaet for 15000 flyavganger og ganske mange kilometer ny vei.

ELS

HALVDAN PÅ LAG MED OLJEBRANSJEN Ettersom Bodø ikke har en eneste platebutikk, ble Halvdan Sivertsen nødt til å signere plater på den lokale Statoil-stasjonen da han skulle lansere sin siste utgivelse ”Mellom oss” i hjembyen, melder Avisa Nordland. - Det er rett og slett pinlig at Bodø ikke har en eneste platebutikk, uttaler Sivertsen til samme avis, og legger til at en bensinstasjon er det mest spesielle stedet han har holdt platelansering.

ELS

12

Blubb! Blubb blubb!

- Julenissen

SURF’S UP www.grist.org Artige og annerledes miljønyheter og iblant river de i en og annen morsomhet også.

www.theecologist.org Dette er hjemmesiden til britiske miljømagasinet The Ecologist. Flere av artiklene deres finnes på nett, men det smarteste er kanskje å bruke siden til å bestille papirutgaven.

www.greenhomebuilding.com Stygg side, artig idé. Du kan bygge ditt eget hus av leire, eller jord for den sakens skyld.

www.grontpunkt.no Trykk på linken til Samler-spillet til høyre og gjenopplev Kykkelikokos

DEATH ROW:

AMERIKANSK BISON Denne arten er ikke helt utrydningstrua, men det var nære på, og bisonen er sannelig ikke hva den engang var.

Bisonen var en gang kongen av prærien i USA. Den er det største landdyret på kontinentet. Som så mange andre, traska den over Bering-stredet for omtrent 10 000 år siden, og slo seg ned på de digre slettene i Nord-Amerika.

Bisonen var så utbredt at den forma hele landskapet, ved å gresse ned vegetasjonen. Den var i sin tid den største enkeltstående arten av store, ville pattedyr på jorda. På 1800-tallet hadde den hvite mann virkelig begynt å befolke bisonens leveområder, og de digre, hårete kyrne blei skutt nærmest for moro skyld. Fra millionvis av dyr blei de i løpet av kort tid redusert til bare noen hundre overlevende på midten av 1880-tallet.

I dag finnes det over 350 000 bison i Amerika, 250 000 av dem avles fram for matproduksjon.

13

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden.

Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

DET HELE ER OVER PÅ ET ØYEBLIKK. LIKEVEL ER DET NOK TIL Å FORVIRRE, BEGEISTRE ELLER SPRE ET BUDSKAP. Tekst: Malin Jacob / Foto: Luka Tomac

EN GRUPPE MENNESKER samler seg på et offentlig sted.

Plutselig utfører alle sammen en merkelig handling, for så å spre seg i folkemengden igjen. Det er fascinerende. Det er effektivt. Det er flashmob.

EN TILSYNELATENDE VANLIG januardag på Grand Central terminal i New York. Togstasjonen er full av mennesker, slik som togstasjoner ofte er. Plutselig fryser 200 mennesker, og i fem minutter står alle 200 helt stille, som statuer. De travle togpassasjerne er oppslukt av det forunderlige synet.

Noen må til og med berøre de menneskelige statuene, for å forsikre seg om at de er av kjøtt og blod. Med ett våkner menneskene til liv igjen, og blander seg med resten av mengden som om ingenting har skjedd. Tilskuerne står tilbake som spørsmålstegn.

FLASHMOB-AKSJONEN på Grand Central Terminal var uten politiske baktanker, men arrangert kun for nettopp å forundre og overraske. Denne aksjonsformen blir som regel benyttet til dette, men kan også brukes til å få frem et politisk budskap.

Under European Social Forum i Malmø i år organiserte den europeiske miljøbevegelsen for ungdom en Flashmob-aksjon utenfor energiselskapet E.ON. Et selskap som baserer seg på forurensende gasskraft. Ungdommene beveger seg mot den politibevoktede inngangen. Lovens lange arm blir svett i pannen av denne radikale miljøungdommen med banner og brennende slagord. Journalistene strømmer til som ulver rundt en saueflokk. Politiet forbereder seg på opptøyer. Før man vet ordet av det faller hele miljøbevegelsen om på bakken, «døde». Midt i blant dem står to jenter med banneret «How many people have to die, before we act on climate change?».

Etter kort tid våkner aksjonistene til live, og også disse forsvinner i folkemengden. Bilder fra aksjonen ble trykket i flere av Sveriges største aviser.

14

DETTE ER ET EKSEMPEL på at en lynkjapp aksjon kan være et meget effektivt politisk virkemiddel. Når man organiserer en slik aksjon med politisk hensikt, er det viktig at man er tydelig på budskapet ettersom ingen muntlig forteller publikum hva de opplever. Et banner er et nyttig redskap. Like viktig er det at de skrevne ord er lett å knytte til handlingen i aksjonen.

I en tid hvor mannen i gata ikke lengre blir overrasket av en sinte håndplakater, er det viktig å være kreativ, alternativ og nytenkende. Selv om Flash Mob ikke er et rykende ferskt fenomen, så vekker det fremdeles oppsikt, og forundrer både folket, media og politikerne.

HMOB: NI SE RE EN FLAS HVOR DAN ORGA sak, og kling på din lokale gjen– Finn en kul vin al sk n ne sjo ak ordan obililegg planer for hv m av ansvarsfordeling senomføres. Avtal es pr g, rin afe gr to aling, fo sering, bannerm melding. for at det spunkt, og sørg – Fastsett et tid r fort, så gå n rsom aksjone overholdes. (Ette nt.) se r fo er m m en ko er det dumt om no kan gjøres ingen tidlig. Dette – Start mobiliser ebook. eldinger eller fac via e-post, tekstm llt banner – Mal et meningsfu til pressen – Send invitasjon nd inn til Putsj – Ta bilder, og se

FINNES DET EI FRAMTID I NORD? HVA VIL DEN I SÅ FALL BRINGE? VI SØKTE SVAR PÅ ALTERNATIVMESSA I TROMSØ.

Tekst: Elin Østvik / Illustrasjon: Ingvild Wollstad

Vi leiter oss fram mellom aloe vera-drikker, trommende sjamaner, sammenleggbare badstuer og urtetè-selgere på jakt etter svar. Første stopp blir pendelavdelingen.

Håp i hengende pendel?

En pendel er en liten stein som henger i en snor. Poenget er at du skal holde den med den ene handa, og begynne å snakke med den og spørre den om det du har på hjertet. Jeg blir enig med pendelen min om at hvis den begynner å snurre i ring mener den nei, og om den svinger frem og tilbake er den mer positivt innstilt.

utenfor Tromsø, Bodø og Bergen (!).

– Olje? spør jeg. Han nikker bekreftende.

Finnes ikke tvil.

– Oljeindustrien kommer til nord. Det blir ikke pent. Spesielt ikke når russerne kommer etter. Russerne, de er et bruk og kast-folk. Vi vil se flere og flere naturkatastrofer, og det vil ende med forferdelse!

Sopp og dommedag Dette var noe annet enn den goda och positiva pendelens svar. Russerne er skumle, enden er nær, og det er ingenting vi kan gjøre. Eneste trøst er at Nord-Norge vil oppleve noen gode bær- og soppår. Hurra.

Jeg er litt fortumla når jeg endelig kommer

meg ut av teltet. Over en Aloe Vera-shot tenker jeg at det profeten sa egentlig ikke skiller seg så veldig fra rapporten til FNs klimapanel.

Fortsetter vi å ta opp stadig mer olje, og øke klimagassutslippene våre, vil det antageligvis gå skikkelig dårlig. Forskjellen er at FN sier vi faktisk kan hindre det.

Folk får tro på hva de vil. Pendel eller profet, eller ingen av delene. Jeg for min del støtter meg til Jørn Hoels hit ”Har en drøm”, og tror det bor ei framtid i nord, for folk og miljø, men ikke skitten oljeindustri.

Hvem får rett? Avgjørelsen tas av politikere nær deg. Framtida skaper vi sjøl.

Russerne, de er et bruk og kast-folk.

– Kommer Tromsø noen gang til å få OL?, spør jeg. Pendelen går tydelig i ring, og jeg føler at halve alternativmessa skuler olmt på både meg og den. Jeg er fornøyd. Det er sant det som står i reklamen: at pendelen ”öppnar dörren for det goda och positiva”. Neste spørsmål.

– Blir det oljeboring på Goliat?

Først går pendelen i ring. Så fram og tilbake.

Så i ring igjen. Deretter beveger den seg i noe som minner om et åttetall. Symboliserer ikke det evighet? Prøver den å si olje til evig tid?

Nei da, der går den rolig rundt i en helt streit ring, som om ingenting unormalt skulle ha skjedd. Ingen olje her.

Billig profeti Det holder ikke med bare én spådom. Som vi kan lese i avisa, betaler folk i dyre dommer for spåkonetjenester via telefon. Det er fullt mulig å bruke penger på messe også, men Putsj har begrensa midler. Begeistringa er derfor stor når jeg ser at Jesus-teltet tilbyr profetier, helt gratis!

Jeg prøver en ung profet fra Møre.

– Dette kan jeg ikke ta på sparket, du må gi meg litt tid, er svaret når jeg spør om han kan si med noe om framtidsutsiktene for nord Mens Møre-profeten går og spiser/ber bønner, tar vi et meditasjonskurs. Når vi møtes igjen i det røde Jesus-teltet, er profeten alvorlig. En profetvenn av han har nemlig hatt et syn. Store vannsøyler som sto opp av havet, 15

JULA STÅR FOR DØRA. PUTSJ HAR FÅTT TILLATELSE TIL Å TRYKKE NOEN ØNSKELISTEMAILER. Tekst: Eivind Trædal

Atmosfæren to Verdens befolkning

More options

Nov 20 (3 hours ago)

Kjære verdens befolkning: Jeg er nesten overvelda over hvor mye dere har gitt meg de siste årene, både av gasser og avfall og giftige stoffer. Det er fint at dere vil gi av dere selv, men av og til kan det bli for mye av det gode. Derfor ønsker jeg meg bare en slankebok til jul, og kanskje en parykk til å dekke over ozonlaget, jeg har blitt litt tynn på toppen de siste årene.

Hilsen Atmosfæren - Show quoted text -

Reply Reply to all Forward Invite Verdens_befolkning@Utforbakke.com to Gmail

Atmosfæren to Verdens befolkning

More options

Nov 20 (3 hours ago)

Kjære verdens befolkning: Jeg beklager rotet, i stad ba jeg dere om mindre karbon og en parykk, men nå har jeg barbert meg på hodet, og så kom jeg på at jeg har mer lyst på en iPhone isteden. Går det greit? Med mer karbon blir det jo mer liv og røre, varmere, våtere og villere, jeg gleder meg til å få et nytt image.

– Atmosfæren igjen - Show quoted text -

Reply Reply to all Forward Invite Verdens_befolkning@Utforbakke.com to Gmail

Verdens befolkning to Atmosfæren Kjære Atmosfæren: Hva skal vi gjøre med denne parykken da?

-Verdens befolkning - Show quoted text -

Reply Reply to all Forward Invite Atmosfæren@Sykehjemmet.com to Gmail

16 14

More options

Nov 20 (3 hours ago)

Jens to Julenissen

More options

Nov 20 (3 hours ago)

Kjære Julenissen: Jeg ønsker meg bare noen gode løfter til nyttårstalen min. Det må være noe saftig, så folk glemmer den der månelandinga jeg nevnte for et år siden. Det har ikke gått så bra med den, så jeg er nødt til å få dem til å glemme den flausen.

Kanskje jeg skal si at jeg bare kødda i fjor? Uansett, hvis jeg kunne fått litt miljøtroverdighet på en eller annen måte, ville dette blitt årets beste julaften!

Hilsen Jens - Show quoted text -

Reply Reply to all Forward Invite Julenissen@Plaskedammen.com to Gmail

Julenissen to Jens

Nov 20 (3 hours ago)

More options

Kjære Jens Takk for brevet ditt. Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med miljøtroverdigheten. Jeg har imidlertid et ønske til deg: Alt jeg ønsker meg til jul, er et nytt sted å bo. Dessverre smelter Nordpolen stadig raskere, jeg blir våt på sokkene når jeg må vasse rundt i slapsen. Kanskje jeg kan flytte kontoret til Svalbard?

Hilsen Julenissen - Show quoted text -

Reply Reply to all Forward Invite Jens@Luftslottet.com to Gmail

Nord Norge to Sør Norge

More options

Nov 20 (3 hours ago)

Kjære Søringa Vi lurte på om vi kan få en bærekraftig framtid til jul av dere? Eller i det aller minste et vinter-OL? - Nord-norge - Show quoted text -

Reply Reply to all Forward Invite sørnorge@oslo.no to Gmail

Sør Norge to Nord Norge

More options

Nov 20 (3 hours ago)

Kjære Nordboere Bærekraftig framtid? Husker ikke helt hva det betyr, kan dere minne oss på det? Har det noe med jernbane å gjøre?

Har fått helt jernteppe her…

PS: sorry, men verdens beste vinter-OL blei tross alt holdt i Lillehammer, hva er vitsen med flere OL etter det? Vi har jobba mot alle vinter-OL etter Lillehammer, og det kommer vi til å fortsette med.

Hilsen Sør-Norge - Show quoted text -

Reply Reply to all Forward Invite nordnorge@harendrøm.no to Gmail

17

SNØHVIT HAR SKAPT UTVIKLINGSBONANZA I HAMMERFEST OG OPTIMISMEN RÅDER. DET ER FOR GODT TIL Å VÆRE SANT. Tekst og foto: Andreas Johannesen Delsett

– Er det ikke fint her? Dette er Snøhvit-penger vet du! Kristine Jørstad Bock (Ap) er ordfører i Hammerfest og viser stolt fram det nyeste resultatet av kommunens massive eiendomsskatteinntekter fra Snøhvit. Hammerfests ”blå diamant” er et kulturhus til 180 millioner kroner.

– Det er ingen tvil, Hammerfest ville ikke vært noe uten Snøhvit, sier ordføreren, og forteller at den negative utviklinga med fraflytting og pessimisme er snudd. Nå er det netto tilflytting i aldersgruppen 25-35 år og fødselsoverskudd.

Det er produksjonsanlegget på Melkøya som er kilden til velstanden. Her produseres det flytende gass (LNG) fra gass som tas opp på Snøhvit-feltet, og deretter skipes med båt til Europa. Siden 2002 har det blitt investert mer enn 50 milliarder i Hammerfest, med ringvirkninger for lokalt næringsliv, arbeidsplasser og massive inntekter til kommunekassa. Ordføreren er synlig tilfreds, og forteller oss den vakre historien om en by som har gått fra ingenting til alt. Det 18

virker nesten for godt til å være sant. Det er for godt til å være sant.

Norges største klimaproblem Snøhvit-anlegget på Melkøya har blitt et klimamareritt av verste slag. Bare på de seks

Det er fristende å si ”hva var det vi sa? første månedene med drift stod anlegget for 1,1 millioner tonn CO2, og i februar 2008 måtte StatoilHydro søke om utvidet utslippstillatelse fra Statens forurensningstilsyn. 1,5 millioner tonn CO2 vil mest sannsynlig bli resultatet i år, et utslipp som tilsvarer 600 000 privatbiler.

– I 2002 ble vi kritisert for å komme med skrekkscenarier. Dessverre har det gått enda verre. Det er John Erik Prydz som sier dette.

I 2001/2002, da kampen mot Snøhvit var på sitt mest intense, var det han som frontet Natur og Ungdoms motstand mot utbygginga lokalt. Putsj ringer John Erik for å høre hva han tenker i dag, seks år etter at han ble landskjent for å ha måttet tåle skjenn og slag fra byens eldre, og hets og trusler fra en illsint taxisjåfør.

– Det er fristende å si ”hva var det vi sa?” CO2utslippene er enorme og i fjor var det sotnedslag fra fakkelen på anlegget som førte til at hele byen ble sort av sot, sier John Erik, som ikke har endret mening om Snøhvit.

Ordfører Jørstad Bock har ingen sympati for John Eriks synspunkter. Putsj spør om hun ikke er bekymret for klimaendringene.

– Ja… det skal man jo være… Eller, er vi ikke alle det?, sier ordføreren megetsigende. CO2- og sotutslipp er visst bare for tekniske problemer å regne, og norsk gass minsker makten til despotiske regimer i Afrika. Argumentene er som hentet ut av munnen til Helge Lund. Båndene mellom politikk og næringsliv er tydelig sterke i Hammerfest.

JACOB WEST: Jacob West har liten tro på at det går an å stoppe oljeindustrien. gir oversikt, med utsikt til det skinnende blå kulturhuset. Fakkelen på Melkøya er synlig i horisonten, fra nesten overalt i byen.

– Det var mye mer ekstremt i fjor vinter, da stod flammen 300 meter til værs og lyste opp hele byen. En trivelig ung kar har tatt oppstilling ved siden av Putsjs journalist, og sammen står vi og kikker på kulturhuset og Snøhvitfakkelen. Mannen påpeker det mildt ironiske i at byen som var Norges første med elektrisk gatebelysning hele forrige vinter klarte seg

Jeg har unger som må ha noe å gjøre i framtida

KULTURHUSET: Etter at oljepengene kom til Hammerfest, har de fått råd til nytt kulturhus.

Ifølge planen skal Snøhvit være i drift i 40 år Det er 40 år med 900 000 tonn CO2 i utslipp, hvert år – forutsatt at StatoilHydro holder seg til planen, slik de overhodet ikke har gjort til nå.

– Skal Hammerfest leve av virksomhet med utslipp tilsvarende 360 000 privatbiler i 40 år?

– De bilene har vi jo ikke i Hammerfest.

Mitt utgangspunkt er jo at jeg ønsker det beste for byen og befolkningen her, sier ordføreren.

Om man bare tenker lokalt er det lett å si ja takk til raske penger og voldsom utvikling. Ja takk, begge deler.

Pest eller kolera – Hvis du har valget mellom pest og kolera, er valget enkelt, sier Jacob West. Han er fisker og medlem av Finnmark fiskarlag, som hele tida har støttet Snøhvit-utbygginga, om enn motvillig.

– Det handler om å være realistisk. Makta til oljeindustrien er så stor, og ingen tror det ikke

vil være olje og gass her i framtida. Derfor er det bedre å samarbeide og forsøke å påvirke.

Jacob forteller at Finnmark fiskarlag jobber aktivt med å stille krav til oljeindustrien. Når Putsj spør hva han tenker om klimaendringene, blir han ettertenksom.

– Det er klart at klimaendringene bekymrer meg, og mange flere i Hammerfest. Men uten Snøhvit hadde det faen ikke vært noe her om ti år.

– Kan tenkes at Snøhvit ble en enkel løsning på et komplisert problem?

– Det er klart det. Helst skulle ting vært gjort annerledes fra dag én, men dette er Davids kamp mot Goliat, vi har ikke ressurser til å stå imot. Jeg har unger som må ha noe å gjøre i framtida. Derfor samarbeider vi med oljeindustrien om å gjøre ting best mulig.

Skepsis i fakkellys Det har blitt mørkt i Hammerfest når samtalen med Jacob er over. En tur langs kaia i byen

godt med bare lyset fra fakkelen. En mild overdrivelse kanskje, men erfaringene med Snøhvit har gjort noe med folk, sier han.

– Snøhvit er jeg redd vi må leve med. Men jeg må si at det der opplegget med Goliat og Lofoten/Vesterålen, det er jeg fryktelig skeptisk til. Jeg har sjøl vært på havet. Alle som har vært det, vet at hvis katastrofen er ute, så…

En enkel og umulig løsning En fisker som vil gi ungene sine ei framtid.

En ordfører som vil det beste for byen og befolkningen. Det er lett å sympatisere når man ser hvor vanskelig situasjonen faktisk er for et nedleggingstruet lokalsamfunn. Oljebransjen kan kanskje tilby raske penger. Men hvor lenge vil det vare, og til hvilken pris?

– Vår måte å jobbe med energi på er framtida, sier ordføreren gledesstrålende, og ramser opp flere olje- og gassprosjekter som skal skape enda mer vekst for Hammerfest. De heter Nucula og Sjtokman, Lofoten, Vesterålen og Goliat. Snøhvit er visst bare begynnelsen.

Men prisen for festen er ordføreren tydeligvis lite bekymret for. Den regninga får noen andre ta. I mellomtida får Hammerfest 50 milliarder, smiler og tar imot. Kanskje blir resultatet både pest og kolera?

19

TENKETING I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Emilie Ekeberg, leder i Attac Norge til å presentere løsningen på finanskrisa.

DEN GODE NYHETEN ER AT VI KAN GJØRE NOE MED DET. Tekst: Emilie Ekeberg / Illustrasjon: Andreas Fossheim (www.fuzzheim.net)

KLIMAKRISE, MATVAREKRISE, OLJEKRISE, finanskrise, fattigdomskrise, bankkrise, boligkrise. Det er hard kost å lese avisa om dagen, man kan bli dommedags-profet av mindre. Men krisene har en fellesnevner og en årsak: Når kortsiktige profittmotiver får styre, går det ut over mennesker og miljø. Når dette i tillegg manifesterer seg i et omfattende og verdensomspennende politisk prosjekt for å slippe markedskreftene fri, ender vi opp med økologiske og menneskelige kriser.

DEN GODE NYHETEN oppi det hele, er at de krisene som markedsentusiastiske politikere har lagt grunnen for, også kan løses ved hjelp av de rette politiske vedtakene. Det skjer ikke av seg selv, men bare om alle vi verden over som kjemper for miljø, demokrati og menneskerettigheter står sammen og stiller krav.

FINANSAKROBATER HAR SPEKULERT i boliglån, og solgt dem videre til blant annet banker og forsikringsselskap, som også ville være med på moroa. Når boligprisene begynte å falle i USA for noen år siden, og boliglånene som var spredt rundt i systemet ble «råtne», så spekulantene seg om etter nye ting å tjene penger på. Valget falt på råvarer, prisene på matvarer ble spekulert opp, og flere mennesker ble kastet ut i fattigdom.

FOR TI ÅR SIDEN rammet en finanskrise en rekke land i Asia. Resultatet ble en dyp økonomisk nedgang for landene som ble rammet, og millioner av mennesker ble kastet ut i arbeidsledighet, fattigdom og nød. Nå viser prognoser fra en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner at også den finanskrisen som rammet USA og spredte seg til resten av verdensøkonomien i 2008, vil få negative konsekvenser for vanlige folk, i form av økt arbeidsledighet og fattigdom.

FNs arbeidsorganisasjons ILO, spår at 20 millioner mennesker vil miste jobben neste år, som følge av finanskrisa. 100 millioner mennesker vil bli såkalte ”arbeidende fattige”, altså at de lever under fattigdomsgrensen fordi lønnen de mottar er svært lav.

20

SPEKULASJON MED VALUTA var en sentral årsak til finanskrisa i Asia i 1998. Denne gang er det spekulasjon med boliglån som har skapt krise, men det er ikke hele forklaringen. De bakenforliggende, strukturelle årsakene til denne og forrige finanskrise er de samme. De siste tiårene har et globalt politisk prosjekt for å bygge ned alle hindringer for kapitalens frie flyt, gjort det mulig for finansspekulanter å spekulere i hva som helst, hvor som helst, når som helst.

Samtidig har både rike og fattige land opplevd et stort press for privatisering og liberalisering. Stadig flere samfunnsområder er gjort til spekulasjonsobjekter, som pensjoner, offentlig infrastruktur og klimakvoter. Dette har ført til en oppblåsing av finansmarkedene.

En like viktig bakenforliggende årsak til finanskrisa, er økonomisk ulikhet. Konsentrasjon av rikdom gjør spekulasjon mulig, og skaper press for å bygge ned reguleringer, og nye spekulasjonsobjekter. Dette er en ond sirkel, der økonomisk ulikhet fører til mer spekulasjon, samtidig som denne spekulasjonen fører til oppblåste finansmarkeder som sprekker, som igjen skaper krise og øker den økonomiske ulikheten.

DEN 15. OKTOBER lanserte vi i den internasjonale Attacbevegelsen en erklæring med en rekke krav for å bryte finansmarkedenes dominans, både på nasjonalt og globalt nivå. Prinsippet vi legger til grunn for kravene, har vi henta fra dere i miljøbevegelsen: Spekulanten betaler! Som i prinsippet om at forurenser betaler, mener vi at regninga for finanskrisa, både for offentlige krisepakker til bankene, og for arbeidsledighet og økonomisk nedgang, skal betales av de som har skapt krisa og tjent seg styrtrike på finansspekulasjon.

VI KAN SENDE REGNINGA videre ved å skattlegge finanstransaksjoner på børsen, en lav skatt på Oslo Børs på 1,5 prosent kunne skaffet staten cirka 20 milliarder kroner i skatteinntekter, og ved å skattlegge kapitalinntekter progressivt. Skattepengene vi får inn på dette, kan vi bruke til offentlige investeringer, for eksempel for en sosial boligpolitikk og for en skikkelig jernbanesatsing.

Slike investeringer kan skape jobber til de som ellers ville blitt arbeidsledige som følge av finanskrisa, og bolig til de mange nyetablerte på boligmarkedet som nå går usikre tider i møte. I tillegg er en stor offentlig sektor en beskyttelse mot finanskriser i seg selv, fordi det da er færre samfunnsområder man kan spekulere i.

FOR Å BESKYTTE OSS mot fremtidige finanskriser må vi også styrke den demokratiske kontrollen med finansmarkedene. For at disse tiltakene skal få effekten vi ønsker, er kampen mot skatteparadisene sentral. De rikeste kan omgå skattereglene ved å flytte kapitalen til kontoer i skatteparadiser, som tilbyr dem en veldig lav eller ingen skatt. Dessuten er skatteparadisene også kjennetegnet ved hemmelighold.

Det betyr at det er vanskelig, for ikke å si umulig, å regulere de aktørene som har registrert seg i skatteparadiser.

DET NORSKE OLJEFONDET har også bidratt til oppblåste finansmarkeder. Fondet, som ved årsskiftet hadde en verdi på cirka 2.000 milliarder norske kroner, er investert i Coca-Cola, Shell, Total og cirka 7.000 andre selskaper, ut fra ett kriterium: Høyest mulig økonomisk avkastning for det norske oljefond. Vi må stille krav om en annen forvaltning av oljeformuen, en forvaltning som tar inn over seg at Norge har bidratt betydelig til klimakrisen ved å tjene seg rik på oljeproduksjon, og at Norge har bidratt betydelig til finanskrisa ved å tjene seg rik på finansspekulasjon med sitt oljefond.

Begge disse krisene rammer mennesker i både rike og fattige land, derfor må vi opprette nye fond for investeringer i samfunnsnyttige formål, i Norge og ellers i verden. Vi i Attac har foreslått tre nye fond: Ett for utvikling i Sør, ett for forskning på miljøvennlig teknologi, og ett for investering i bærekraftig infrastruktur, som jernbane.

POLITIKERE VERDEN OVER snakker nå om at tiden for kasinoøkonomien er forbi. I tiden som kommer skal det avholdes en rekke internasjonale toppmøter om den økonomiske krisa. Det er nå skapt et rom for å skape et nytt økonomisk/politisk system til fordel for mennesker og miljø.

Det er nå vi må komme på banen, om det ikke bare skal bli med snakken.

21

NY NATURMANGFOLDLOV! GJESP? LES VIDERE; DETTE ER DEN VIKTIGSTE NATURVERNSAKEN PÅ FLERE TIÅR. Tekst: Erik Steigener, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Foto: Christian Steel (SABIMA)

SOMMERFUGLEN LAKRISMJELTBLÅVINGE har fått navn etter planten lakrismjelt, som sommerfugllarvene lever på. Siste eksemplar av sommerfuglen ble observert i Norge i 2007, og alt tyder på at arten nå er utryddet.

Flere andre sommerfugler er kritisk truet. Sist sommer fastslo forskere at 15 bie- og humlearter er utryddet her i landet. Når en art forsvinner, får det alltid ringvirkninger. Bier og humler har en viktig rolle i blomsterbestøvningen. Derfor går det ut over plantenes frø- og fruktproduksjon når insektene forsvinner.

VI MANGLER EN LOV som kan stanse tap av biomangfold. I dag er det ingen lover som pålegger myndighetene å forhindre utrydding av arter eller ødeleggelse av deres levesteder. I motsetning til vikingskip og andre kulturminner, som er automatisk fredet hvis de er fra før 1537, er våre naturskatter nærmest for fritt vilt å regne.

Arbeidet med utforminga av en ny naturmangfoldlov er på god vei. Dagens naturvernlov er nesten 40 år gammel. Siden den ble vedtatt i 1970 har naturødeleggelsene økt dramatisk, og det aller meste har skjedd uten at loven er brutt.

Tiden er med andre ord overmoden for en ny og oppdatert lov, som tar hensyn til all den nye kunnskapen vi har om samspillet i naturen.

Den nye naturmangfoldloven vil gjelde i lang tid framover. Men det er sterke konflikter i Regjeringen om innholdet, og stortingsbehandlingen er stadig blitt utsatt. Nå ser det ut til at den kommer før jul i år.

BÅDE MILJØORGANISASJONER, statlige myndigheter og FN har skrevet mange hyllemetre med rapporter om hva som kan skje om ikke ødeleggelsene av naturens mangfold blir stanset. Allerede i 1987 skrev Brundtlandkommisjonen i sin rapport: Det er avgjørende for framtidig utvikling at mangfoldet i levende natur blir bevart. (…) Det er fortsatt tid til å redde arter og deres økosystemer. (…) Hvis vi unngår å gjøre dette, vil kommende generasjoner aldri tilgi oss.

SENERE HAR VI FÅTT Biomangfoldkonvensjonen og flere andre internasjonale avtaler som skal bidra til å snu utviklingen. Men det norske lovverket har ikke holdt tritt med det som står i 22

disse avtalene. I 2001 satte Miljøverndepartementet derfor ned et utvalg som skulle «legge fram forslag til ny lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold».

Forslaget kom i 2004. Selv om det hadde mange svakheter, var det likevel en stor forbedring i forhold til den gjeldende loven.

SELV OM EN ART er fredet, er det lovlig å ødelegge naturen der den lever. Grunneieren kan for eksempel ødelegge eller fjerne plantene: Området ved Kjevik lufthavn var inntil i fjor ett av tre kjente leveområder for sommerfuglen rødknappvikler. Da Avinor søkte Kristiansand kommune om utbygging av flyplassområdet, fikk de avslag fra et enstemmig kommunestyre.

Ikke lenge etter sprøytet Avinor området slik at vertsplanten rødknapp forsvant.

DET HJELPER IKKE at den sterkt truete orkideen myrflangre er fredet, så lenge det er lov å grøfte myrene den vokser på, eller «plukke» den med gravemaskin for å bygge industri. Det er lov å fylle igjen dammer der storsalamanderen og andre fredete og sårbare amfibier lever. Ingen

Vi kan ikke ha det slik at det fortsatt er lovlig å utrydde arter hindrer en skogeier å snauhogge skogtyper der det finnes truete planter og dyr.

ARTSUTRYDDELSENE ER ET enormt og økende problem på hele jordkloden. Hastigheten kan sammenliknes med masseutryddelsene etter at jorda ble truffet av en meteoritt for 65 millioner år siden. Til nå har den viktigste årsaken vært ødeleggelse av artenes leveområder.

Overbeskatning, forurensning og introduksjon av fremmede arter truer også biomangfoldet. Men alt tyder på at klimaendringer i de nærmeste tiårene vil få stadig større betydning, spesielt hvis økosystemene er svekket fra før.

Ved siden av å bekjempe klimaendringene, er vi derfor nødt til å stanse naturødeleggelsene nå!

DEN POLITISKE DRAGKAMPEN om naturmangfoldloven har vært uvanlig hard og langvarig. Det er ikke lett å lage en lov omfattende nok til å beskytte artsmangfoldet. Høringsrunden viste at mange næringsinteresser i distriktene var redde for at loven ville begrense deres økonomiske virksomhet. I fire år har representanter for ulike departementer hevdet sine særinteresser.

De vil beholde sine «revirer» og liker dårlig at en ny lov skal gripe inn i forhold de selv vil regulere.

NOEN EKSEMPLER: Olje- og energidepartementet har jobbet for at havet bør unntas fra loven. Landbruks- og matdepartementet er skeptisk til deler av lovforslaget fordi det kan begrense grunneiernes råderett over egen eiendom.

Utenriksdepartementet mener at havrett er så komplisert at naturmangfoldloven bør begrenses til å gjelde innenfor 12 nautiske mil fra kysten.

Det ser nå ut til at Regjeringen blir ferdig med sine kompromisser i høst, slik at Stortinget får framlagt lovforslaget før jul. Det blir ren ”sandpåstrøing”, der det neppe skjer endringer av betydning. Det er fare for at loven blir for svak i forhold til truslene mot naturmangfoldet, og at unntaksbestemmelsene blir mange.

FOLK FLEST ER DYPT bekymret for naturødeleggelsene, og krever bedre tiltak mot utrydding av arter. Den nye loven skal gjelde i lang tid framover, og må bygge på all den kunnskapen vi har i dag. Derfor må vi også ha strenge regler for innførsel og utsetting av fremmede arter, både planter og dyr.

I dag representerer slike arter, som for eksempel iberiaskogsneglen, lakseparasitten Gyro samt alger og krepsdyr fra ballastvann, en økende trussel mot norsk natur. Loven må dessuten gjelde all natur i norsk territorium, både til lands og til havs. Vi kan ikke la enkelte byråkrater forsøke å begrense lovens virkeområde fordi havrett er vanskelig.

DET VIL NOK KOMME nye avisoppslag om sommerfugler, bier og andre arter som er utryddet fra norsk natur. Forhåpentligvis blir den nye naturmangfoldloven et skritt i riktig retning. Vi kan ikke ha det slik at det fortsatt er lovlig å utrydde arter.

UTRYDDET: Den vakre klippebl책vingen fotografert p책 artens siste levested i Norge like utenfor Halden 3. juni 2007.

23

24

ET ISFRITT POLHAV ER MER ENN BARE EN TRUSSEL MOT ISBJØRNEN. DET KAN OGSÅ SETTE FART PÅ DEN GLOBALE OPPVARMINGEN. Tekst og foto: Susanne Lund Johansen

Tolokonka, russland To grønne spadeblader trenger ned i den fuktige sanden med taktfaste mellomrom. I en elveskjæring ved Tolokonka i Nordvest-Russland har geologene Astrid Lyså og Eiliv Larsen nettopp funnet et lag med grå, tettpakket leire.

Leiren kan fortelle dem mer om hvordan isen under siste istid beveget seg og hvor den lå.

Dette kan gi oss bedre forståelse av hvordan is, hav, land og atmosfære påvirker hverandre.

Ettersom isen i polhavet smelter bort er slik kunnskap viktigere enn noen gang. Isen på jordkloden virker nemlig avkjølende på klimaet. Forsvinner isen kan den globale oppvarmingen øke raskt.

Skumle spiraler – Studier av fortida gir oss forståelse av prosesser som har et mønster og som kan gjenta seg i framtiden, forteller glasiolog Olav Orheim.

Han leder den norske forskningsinnsatsen under Det internasjonale polaråret, som nå går mot slutten. Eksempler på slike prosesser er det forskerne kaller positive tilbakekoblinger. Dette er selvforsterkende endringer i klimaet. De er resultater av global oppvarming, samtidig som de øker oppvarmingen.

Isen på jorda har en viktig funksjon ved at den reflekterer solvarme ut i verdensrommet. Dette kalles isens albedo. Mens snø og is reflekterer inntil 90 prosent av solenergien som

treffer, absorberer åpent hav over 90 prosent.

Når havet blir varmere, smelter mer is, mer åpent hav åpenbarer seg og enda mer solvarme absorberes.

–Sterke tilbakekoblinger kan settes i sving når overflaten forvandles fra hvit is til mørkt hav. Dette kan forsterke den globale oppvarmingen, sier Orheim.

Arkiv fra istiden Lukten av diesel fyller perrongen på togstasjonen i Sankt Petersburg. Det grønne og blå toget freser utålmodig. Om få minutter skal det ta fatt på den 24 timer lange turen for å frakte Eiliv Larsen, Astrid Lyså og reisefølget deres til byen Kotlas. Kotlas ligger i Arkhangelsk-regionen Nordvest i Russland, om lag 90 mil øst for Sankt Petersburg. Derfra er det tre timers

Vi vet at den globale temperaturøkningen antagelig blir mer enn to grader. kjøring til Tolokonka, hvor geologenes store drøm ligger: den uutforskede elveskjæringen ved en av Russlands største elver.

Mens toget skrangler av gårde, forteller Eiliv

Larsen at isen under siste istid er et godt eksempel på effekten av en tilbakekobling.

– Den kjølende effekten til isbreen under siste istid var enorm. Sammen med flere andre tilbakekoblinger sørget den for at gjennomsnittstemperaturen på jorda var seks til åtte grader lavere enn i dag, sier han.

Avstanden mellom jorda og sola varierer i faste perioder som kalles Milankovitch-sykluser. Disse endrer innstrålingen fra sola og setter i gang istider. Mindre innstråling i seg selv gir imidlertid bare en liten nedkjøling. Resten av avkjølingen fikser tilbakekoblingene.

– Det trengs bare en ørliten tue for å velte hele lasset.

Forbi vinduet bak hodet til Larsen passerer det enorme industriområdet ved byen Tsjerepovets. Gulaktig og stålgrå røyk åndes ut av fabrikkpiper i alle størrelser. Noen høye og smale. Andre massive, svarte, kjegleformede.

Fra to spinkle metalltårn brenner gule flammer.

I 1930-årene var området et prestisjeprosjekt for Sovjetstaten. I dag er det fremdeles en viktig del av Russlands jern- og stålindustri.

En industri som spyr ut 83 millioner tonn CO² årlig ifølge tall Russland rapporterer til FNs klimakonvensjon.

– Fra en geologs synsvinkel kan verdens utslipp av drivhusgasser være ganske skremmende, sier Larsen ettertenksomt.

– For vi vet hvor hårfint klimasystemet er.

25

Metan fra hav og tundra Cecilie Mauritzen er oseanograf ved meteorologisk institutt på Universitetet i Oslo, og medforfatter av den fjerde rapporten fra FNs klimapanel. Hun forteller at det ikke bare er smeltende is som kan sette i gang en tilbakekobling.

– Når det blir varmere fordamper mer vann fra havene. Vanndamp er den viktigste drivhusgassen på jorda. Hvis det blir mer av den kan den globale oppvarmingen øke. Dermed fordamper enda mer vann, som holder på enda mer varme i atmosfæren.

Mauritzen forklarer at enorme mengder metan ligger lagret i permafrosten i nordområdene. Dette kan begynne å lekke ut hvis permfrosten tiner og gi nok en tilbakekobling.

Også havbunnen kan begynne å slippe ut metan.

Funn fra en forskningsekspedisjon i det Østsibirske hav i september, kan tyde på at dette allerede er i ferd med å skje. Professor Örjan Gustafsson fra Stockholms universitet var forskningsleder for ekspedisjonen, og skrev blogg underveis. Her forteller han at de kom over områder hvor metaninnholdet i vannet var 100 ganger så høyt som bakgrunnsnivået, altså den normale konsentrasjonen. Med ekkolodd registrerte de også hele gassbobler som steg opp til overflaten fra havbunnen. Metan gir 20 ganger så sterk drivhuseffekt som CO², og Gustafsson beskriver funnene som urovekkende.

Smal ekspertise Eiliv Larsen sitter i elveskjæringen i Tolokonka 26

og skraper på den grå leireveggen med murskjeen sin. Sand og ujevnheter fjernes fra det to kvadratmeter store snittet. Grensene mellom de ulike lagene kommer skarpt til syne.

I nesten 30 år har Larsen forsket på miljøet i Nord-Europa under siste istid. Han har vært på feltarbeid i Russland siden tidlig på 90-tallet.

Nå har nytteverdien av hans smale fagfelt blitt dagsaktuell.

– Hadde vi ikke hatt modeller for fortidas klima, ville vi ikke visst noe om hvordan klimaet varierte før menneskene hadde mulighet til å påvirke det. Da hadde vi ikke hatt noe å sammenlikne dagens oppvarming med.

Gjennomsnittstemperaturen på jorda er i dag blitt 0,7 grader høyere på 100 år, i følge FNs klimapanel. Det høres kanskje beskjedent ut, men Larsen minner om at etter siste istid økte antagelig temperaturen med seks til åtte grader på 5000 år. Temperaturen øker ti ganger så fort i dag. Hvis det mest pessimistiske scenariet til FNs klimapanel slår til, vil temperaturen øke med seks grader i løpet av dette århundret.

Globale konsekvenser – Det er vanskelig å si noe om hvordan det vil bli akkurat i Arktis, og hvor stor rolle Arktis vil spille i klimasystemet, sier Cecilie Mauritzen.

Hun er oseanograf ved Meteorologisk institutt, og medforfatter av den fjerde rapporten fra FNs klimapanel.

Hun mener at så å si alle klimaforskere er enige om at den globale oppvarmingen er delvis menneskeskapt. Usikkerheten blant klimaforsk-

ere dreier seg om hvor fort klimaendringene vil skje, hva som vil skje lokalt og hvilke konsekvenser endringene får.

– Vi vet at den globale temperaturøkningen antagelig blir mer enn to grader. Hvis vi ikke reduserer våre utslipp blir den kanskje fire eller fem grader, noe som vil være katastrofalt. De viktigste problemene vil knytte seg til vannforsyning, matproduksjon, flom og tørke.

Mauritzen mener usikkerheten som gjenstår ikke er noe argument mot å gjøre noe med klimaproblemet.

– Nøyaktig hvor og hvordan klimaendringene vil bli katastrofale er det usikkerhet rundt.

Men vi vet mer enn nok til å vite at vi nå må handle drastisk for å unngå de verste konsekvensene.

Fra en geologs synsvinkel kan verdens utslipp av drivhusgasser være ganske skremmende.

I den svære elveskjæringen ser geologene ut som små barn i en diger, bratt sandkasse.

I lyseblått og oransje regntøy sitter de huket sammen, med spade og skriveblokk i hånden.

Et barns bekymringsløshet er de imidlertid ikke forunt. Trusselen om global oppvarming gir faget deres en alvorlig og viktig dimensjon.

INGEBORGS TALE

«DET ER LANGT DETTE LANDET, DET MESTE ER NORD» SKRIVER ROLF JACOBSEN I MITT FAVORITTDIKT. Tekst: Ingeborg Gjærum / Foto: Ingvild Wollstad

DET STEMMER EGENTLIG IKKE. Det meste er faktisk hav. 85 prosent av norsk natur finnes i havet. I norske lover er det i dag ingen beskyttelse for trua arter i havet. Synd for lundefugl, uer og grønlandshval, som er noen av de som sliter med tilværelsen.

DET PRØVER NATUR OG UNGDOM å gjøre noe med.

Den kanskje viktigste seieren vår i 2008 var at vi fikk tatt vare på Trillemarka. I januar fikk vi beskjed om at dette store og fantastisk rike skogområdet i Buskerud skal vernes for ettertiden. Skogvern er kanskje det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på norsk natur – over halvparten av de trua plantene og dyrene lever i skogen.

Med hvilken rett er det vi mennesker bestemmer hvilke planer og dyr som skal få overleve og ikke?

VI TRENGER NORSK NATUR også. Noen ganger virker det som om pandabjørner og papegøyer er viktigere enn å ta vare på norsk natur. Men om vi skal holde systemet i orden, må vi i Norge ta vår del av ansvaret. På samme måte som Brasil må ta vare på sin regnskog, og India må ta vare på tigeren, må vi i Norge ta vare på våre unike planter og dyr.

DET ER IKKE DET at det er så lett å være truet plante eller dyr på land heller. Og dem er det en del av. Det er over 3800 planter og dyr i Norge – på land og i havet som risikerer å ende sine dager som et bilde i ei bok om arter fra fortiden.

VI MENNESKER trenger naturen. Vi trenger naturen fordi det er den som gir oss mat og medisiner. Den gir oss rent vann og ren luft. Den er nødvendig for at vi skal overleve.

Og med hvilken rett er det vi mennesker bestemmer hvilke planter og dyr som skal få overleve og ikke?

DU HAR SIKKERT HØRT om økosystemer og næringskjeder i naturfagstimen. Den ene spiser den andre, og blir spist av en tredje som blir spist av den fjerde og sånn fortsetter det i en sirkel av liv, som de sier i Løvenes konge. Poenget er at ting henger sammen.

Derfor må vi slutte å utrydde dyr etter dyr, plante etter plante fra systemet.

NATURMANGFOLDLOVEN HETER en ny lov politikerne jobber med for tiden. Og den er omtrent like kjedelig å lese om som det høres ut som. Men det betyr ikke at den ikke er viktig. Tvert imot. Dersom politikerne vil, kan de lage en lov som gjør det ulovlig å herje rundt i norsk natur som man vil. Loven kommer like sikkert som julaften. Og innen du leser dette, har den kanskje kommet.

EN LOV ER IKKE BRA i seg selv. Den er bra hvis den er sterk nok til å hindre dem som vil ødelegge naturen.

Den er bra hvis den tar vare både på dem som lever i havet og dem som lever på land. Det er mitt høyeste juleønske: En sterk naturmangfoldlov. Får jeg det, lover jeg å være snill hele neste år. I alle fall mot dem som ikke kødder med naturen.

Ingeborg Gjærum, leder i Natur og Ungdom 27

APPELL

Å STOPPE UTBYGGINGEN AV OLJEFUNNET GOLIAT I BARENTSHAVET ER NATUR OG UNGDOMS HOVEDSAK I 2008. GOLIAT ER IKKE BARE ET OLJEFUNN BLANT MANGE, DET ER TVERT I MOT HELT SPESIELT. Tekst: Kari Elisabeth Kaski / Foto: Kristine Wika Haraldsen

AV OG TIL blir vi spurt om hvorfor vi gidder å bry oss om Goliat. Det er tross alt et oljefunn blant mange, og Stortinget har aldri før sagt nei til utbygging av et oljefunn.

Det er det italienske oljeselskapet ENI som vil bygge ut Goliat-funnet, som ligger ekstremt nært kysten, kun 48 km. i fra land. Goliat ligger også i et av de rikeste og mest sårbare havområdene som vi har. Goliat er helt spesielt og skiller seg ut fra alle andre oljefelt i Norge. Det er nettopp derfor vi gidder å bruke tid på å stoppe nettopp denne utbyggingen.

GOLIAT VIL TRUE store verdier. Et oljeutslipp herfra vil kunne true det svært sårbare livet i og omkring Barentshavet. Samtidig vil en utbygging av Goliat innebære store klimagassutslipp i mange år framover. Dette er utslipp vi ikke kan ta oss råd til! Vi vet at klimaendringene er farlige og allerede i gang. Allikevel har oljeindustrien ført til at Norge satte utslippsrekord i 2007. Vi kan ikke late som ingenting og fortsette som før, vi må ta klimaendringene på alvor. Å sette foten ned for oljeindustrien er et svært viktig steg på veien.

Oljeindustrien er en skikkelig klimasynder. Siden 1990 har oljeindustrien doblet sine utslipp, de står nå for en fjerdedel av Norges totale klimagassutslipp. Industriens utslipp, i likhet med Norges, går bare én vei, oppover. En utbygging av Goliat vil bidra til å forverre klimaproblemet.

Oljen fra Goliat vil føre til CO²-utslipp fra andre land som skal bruke oljen som pumpes opp her. Samtidig vil produksjonen på Goliat i seg selv forverre det norske utslippsregnskapet.

KLIMAENDRINGENE SOM OLJEINDUSTRIEN er med på å skape, truer det sårbare livet i Arktis og i Barentshavet. Barentshavet huser store naturrikdommer og ressurser, men er samtidig svært sårbart. Det skal veldig lite til for å ødelegge den skjøre balansen i økosystemet.

I dag er Barentshavet under press fra flere kanter, blant annet fra forurensing, skipstrafikk og fra klimaendringer.

Klimaendringene fører til at forholdene i havet endrer seg, vannet blir varmere og fremmede arter kommer til. Alt dette gjør at livet i Barentshavet tåler stadig mindre. Oljevirksomhet vil være en belastning på toppen av alt annet.

En belastning som kan få begeret til å renne over.

Der det er oljevirksomhet vil det alltid forekomme mindre utslipp av olje og kjemikalier, og dette vil også gjelde ved Goliat. Hvert enkelt utslipp trenger ikke få store kon28

sekvenser, men over lengre tid kan den samlede belastningen få katastrofale konsekvenser for livet i havet.

NÅR OLJEINDUSTRIEN ARGUMENTERER for virksomhet i sårbare områder sier de at sjansen for utslipp er forsvinnende liten. Men risikoen for akutte utslipp vil alltid være til stede. Oljeindustriens landsforening gikk i vår ut og sa at «ingen næringsvirksomhet kan garantere mot ulykker».

I løpet av det siste året har oljeindustrien stått for 166 oljeutslipp på norsk sokkel. Det er en økning på 36 prosent fra året før. Ett av disse var oljeutslippet på Statfjord A i 2007, det nest største oljeutslipp i Norge noensinne. Det er ufattelig at noen vil slippe til en industri som har så lite kontroll i et av de mest sårbare områdene som finnes. I et område der regjeringen selv har sagt at det ikke bør forekomme oljevirksomhet.

Politikerne skal ikke få slippe unna.

DET ER STORTINGET som til våren som skal si ja eller nei til Goliat. Det er politikernes sjanse til å vise at de skjønner hvor alvorlig klimaendringene er. I 2009 er det også klimaforhandlinger i København.

Jeg lurer veldig på hvordan regjeringen har tenkt å få andre land til å kutte sine utslipp hvis de samtidig lar oljeindustrien få gjøre som den vil. Hvordan kan vi med troverdighet si at Brasil må verne regnskogen sin, når vi åpner for at den skitne oljeindustrien får boltre seg fritt i det sårbare Barentshavet? Hvordan skal vi forsvare overfor dem som kommer etter oss og overfor verdens fattigste som allerede kjenner klimaendringene på kroppen, at vi visste hvor farlige klimaendringene var, og allikevel åpnet vi et nytt havområde for oljevirksomhet?

MÅNEDENE FRAMOVER mot Stortingets avgjørelse blir de viktigste månedene i den lange kampen som har vært mot Goliat. Politikerne skal ikke få slippe unna, de skal vite at vi ikke aksepterer en utbygging av Goliat. Og jeg tror vi greier det, når over 6000 NUere maner til kamp.

Da er det ikke tvil om hvem som vil hale seiren i land!

29

TIL VÅREN SKAL STORTINGET VEDTA OM OLJEFUNNET GOLIAT I BARENTSHAVET SKAL FÅ BYGGES UT. OLJEGRUPPA I NATUR OG UNGDOM DRO TIL FINNMARK FOR Å MÅLE TEMPERATUREN PÅ DEN LOKAL MOTSTANDEN. Tekst og foto: Helga Lerkelund

Bølgene tar et kraftig tak i den lille fiskebåten og kaster den fremover. Vinden river i håret, suser i ørene, leker med bølgene. Hendene mine er blåfrosne, i mangel på votter. Likevel tviholder jeg fast i rekka så godt jeg kan.

Bølgene får det til å kile i magen. Foran meg står Johnny Ingebrigtsen, fisker og leder av Finnmark SV, som en konge på dekk. Han styrer skuta med én hånd, mens han skuer utover havet. Bølger og skyer smelter sammen i horisonten. Det er vilt, vått og vakkert.

Unikt økosystem Johnny smiler.

– Er det ikke friskt og deilig? roper han. Jeg nikker nervøst, mens jeg klamrer meg fast i rekka. Johnny har tatt oss med ut i fiskebåten sin, for å vise oss Gjesværstappan. ”Stappan” er en øygruppe nord for fiskeværet Gjesvær, og det første området på land som vil bli truffet 30

av oljen ved en ulykke på Goliat. Øyene har Norges største sjøfuglkoloni og består av et unikt økosystem hvor fisk og fugl lever i et skjørt samspill. Gjesværstappan er vernet som naturreservat. Likevel ønsker oljeindustrien å pumpe opp oljen på Goliat, kun 48 kilometer unna.

På dager hvor det er stjerneklart og nordlys, ser vi ikke annet enn flammen og røyken fra anlegget.

Johnny er bekymret for hva som vil skje med fisken dersom Goliat bygges ut.

– Det spesielle i dette området er de store konsentrasjonene av organismer og fisk. Noen

ganger kan faktisk hele årsgytingen av lodde være her utenfor Vestfinnmark. Ved en oljeulykke kan en hel gyting gå tapt, konstaterer han. Det ville i så fall vært katastrofalt for de mange fiskeværene langs kysten av Finnmark: – For Gjesvær betyr fisken alt. Tar man bort fisken, vil det ikke ta lang tid før folk må flytte.

Johnny Ingebrigtsen har liten tro på oljeindustriens forsikringer om at det vil være trygt å utvinne olje i Barentshavet.

– Oljevernberedskapen er bedret i løpet av året, men den vil aldri bli så god at det er helt trygt. I dette området er det sjeldent så rolig på havet at lenser som brukes for å samle opp oljen kan virke. Vi har ising og mørketid som ikke finnes i Nordsjøen, sier han Oljeulykker Ingebrigtsen får støtte fra faglig hold. Ifølge målinger fra Meterologisk Institutt viser års-

LYSER OPP: Snøhvit ødelegger for nattehimmelen og hindrer en i å se nordlyset på klare kvelder.

gjennomsnittet for bølgehøyde i Barentshavet at mekanisk oljevern ikke virker en av tre dager i året. Statens Forurensningstilsyn påpeker at uansett hva slags utstyr man bruker ved en oljeulykke, vil man aldri klare å samle opp all oljen. Man vil aldri klare å oppnå 100% effektivitet.

Vi merker at mange har blitt mer kritiske enn før.

Vi har forflyttet oss inn i kahytten i den lille fiskebåten, og Johnny serverer oss kokende varm kaffe. På bordet foran oss ligger en liten duk som hindrer at koppen sklir selv om båten vugger opp og ned.

– Det farligste ved en oljeulykke på Goliat, vil være at alt vi fiskere skal dra opp av havet, må vi da dra gjennom en hinne av olje. På grunn av strømforholdene vil også livet i vannmassene og på bunnen bli berørt, og komme i direkte kontakt med djævelskapen. Det vil få konsekvenser for de flere tusen tonn med egg og yngel i området. Økt motstand i nord Det er ikke bare fiskerne som er bekymret for at oljevernberedskapen på Goliat ikke kommer til å være god nok. Etter en uendelig lang kjøretur på svingete veier, møter vi omsider Ingalill

Olsen, ordfører i Måsøy kommune og leder av Finnmark Arbeiderparti.

– Finnmark Arbeiderparti er i utgangspunktet positive til Goliat. Dette forutsetter imidlertid at ENI (det italienske oljeselskapet som er operatør på Goliat ”journ.anm.”) velger en løsning hvor de frakter oljen til et anlegg på land før de bearbeider den, sier hun.

– I tillegg krever vi strenge krav i forhold til beredskap. Slik det er i dag, er vi bekymret for at beredskapen ikke vil være god nok. Hvis ikke kravene til en god beredskap oppfylles, er ikke Finnmark Arbeiderparti redde for å snu i saken, forklarer Ingalill.

– Vi er jo nødt til å ta hensyn til hva folk her mener. Det har vært et stemningsskifte, og vi merker at mange har blitt mer kritiske enn før.

Grønn olje?

Dersom man for eksempel sammenligner Snøhvit med andre gassanlegg i verden, kan man male den grønn i forhold, har ordføreren i Hammerfest sagt. Ni ungdommer møtes på oppstartsmøte i Hammerfest Natur og Ungdom. De deler ikke ordførerens virkelighetssyn.

– Snøhvit er et miljøproblem som vi bør jobbe imot, sier Jonathan Jæger, nyvalgt leder i Hammerfest NU. Utbyggingen av gassfeltet Snøhvit markerte en åpning for olje og gassindustrien i et nytt og sårbart havområde. Utbyggingen har økt presset for å utvinne mer olje og gass i Barentshavet. I 2007 stod gassanlegget alene for 2 prosent av Norges klimagassutslipp. Statoil-

hydro hadde beregnet at Snøhvit ville slippe ut 920 000 tonn CO² i året. En feil medførte imidlertid at selskapet bare i løpet av våren 2008 måtte slippe ut 1,5 millioner tonn CO² ekstra. I tillegg ble 2200 tonn sot sluppet ut over Hammerfest by.

– Snøhvit ødelegger for nattehimmelen. På dager hvor det er stjerneklart og nordlys, ser vi ikke annet enn flammen og røyken fra anlegget, forteller Lena C. Solvang, medlem i lokallaget.

Møtet med lokalbefolkningen i Finnmark viser at kampen mot Goliat slett ikke er over.

Fakta om Goliat i Barentshavet og – Goliat er et oljefunn fra kysten. Det var ligger kun 48 kilometer pet EN I som fant ska sel olje det italienske ker de å pumpe oljen på Goliat, og nå øns den opp. e som er definert – Goliat ligger i et områd valtningsplanen som særlig sårbart i For ulykke vil oljen en Ved for Barentshavet. ark på ett og et kunne nå kysten av Finnm ingen god nok dag i halvt døgn. Det finnes kunne takle vil som p ska red oljevernbe ulykker så nærme land.

31

RUSSLAND RASLER MED SABLENE, USA VIL BORE ETTER OLJE I NATURRESERVATER I ALASKA OG NORDØSTPASSASJEN ER SNART ÅPEN. MIDT OPPI DET HELE STÅR JONAS GAHR STØRE OG 460 000 NORDLENDINGER. Tekst: Magnus Johannesen Delsett / Illustrasjon: Sebastian Uul

Soria Moria snudde Norgeskartet opp ned.

Russere i øst, smeltende polis, uoppdagede energiressurser, og et hav av fisk gjorde sitt for å redefinere norske interesser. Men det er mange om beinet i nord. Russland har allerede plassert flagget sitt på havbunnen under nordpolen. Dette har man selvsagt merket seg i Washington og Brussel. Vi kan forvente at også G8- landet Canada og EU-landet Danmark, vil melde seg på kappløpet mot nord. På toppen av dette geopolitiske bålet, kan vi hive havrettsforhandlinger og svalbardtraktat.

Dette er altså det utenrikspolitiske klimaet Jonas Gahr Støre skal manøvrere i, og fremme de norske kravene om en bærekraftig forvaltning. Kanskje en litt i overkant stor oppgave, selv for læregutten til Gro Harlem Brundtland, bærekraftighetsbrepets jordmor?

– Det Norge først og fremst kan gjøre noe med er norsk sokkel. Det er viktig å ha som utgangspunkt. Norge blir ikke troverdig uten å gå foran, og bestemmer seg for å verne det jeg oppfatter som spesielt viktige fiskeriområder utenfor Lofoten og Vesterålen for alltid, sier petroleumsforsker Helge Ryggvik.

– Også er selvfølgelig Barentshavet noe helt annet. Dette er en potensielt farlig situasjon politisk, i dag. Alt dette startet litt på nytt med det presidentvalget vi hadde i USA i høst. Vi hadde John McCain som gikk til valg på en aggressiv håndtering av amerikanske interesser.

Det kunne skapt en tilspisset konflikt om de restererende oljeressursene i verden.

Mer trøkk i Arktis Uavhengig av hvem som sitter i det hvite hus, så er en ting ihvertfall sikkert. Det kommer til å bli mer trøkk i Arktis. Energipoolen Arktis er alle oljekaksers klissete drøm, og med en oljekåt utenriksminister, har oljebransjen kanskje det glidemiddlet de trenger.

32

Hva skjer da med Støres troverdighet?

Hvis vi lar forvaltningsplanen være lakmustesten på utsiktene for bærekraft i området, er det grunn til å være bekymra for mljøet når Arbeiderpartiet vender blikker nordover.

– Forvaltningsplanen er et resultat av politisk hestehandling mellom de som ønsket oljevirksomhet og de som ikke gjorde det, ikke hva som var best for miljøet. Det beste eksemplet er kanskje at de har tillatt oljevirksomhet i de samme områdene som de mente var for sårbare for oljevirksomhet. Regjeringen prater og prater om Nordområdene, men det er åpenbart ikke miljøet de er opptatt av, sier leder i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum.

Heller ikke i Lofoten og Vesterålen er det miljøet som er det viktigste for Arbeiderpartiet.

Her ble sommeren brukt til å skyte seismikk mot havbunnen. Seismikk er gjennom petroleumsloven definert som oljevirksomhet, og vi vet sørgelig lite om de langvarige konsekvensene seismikken har for fisken. Det vi derimot vet, er at seismikk har en betydelig skremmeeffekt. Fangsten kan gå ned med mellom 50- 85 %, inntil 33 kilometer unna skytefeltet. Fisket utenfor Lofoten og Vesterålen ble derfor dårlig i år. Dette ser ikke ut til å plage fiskeriminister Helga Pedersen (Ap.) nevneverdig.

– Jeg har grunnleggende tro på sameksistens mellom ulike næringer, ikke minst fordi mange kystkommuner så sårt trenger flere bein å stå på, sa hun til fagbladet ”Norsk Sokkel” i juni i år. Håvard Jacobsen fra Norges Kystfiskarlag stiller spørsmålstegn ved fiskeriministerens praktisering av denne ”sameksistensen” – De erfaringene vi har etter to år med seismikk er at fiskerinæringen ikke blir hørt, og at myndighetene kjører sitt løp uavhengig av føringene i forvaltningsplanen. Store økonomiske tap for fiskeriene, og utestenging

fra fiskefelt gjør at skepsisen til oljevirksomhet i disse sårbare områdene er større enn noen gang. Jacobsen deler ikke fiskeriministerens tro på sameksistens.

–- Hvis det blir sånn at fiskeriene fortrenges og blir tapende part kan man ikke kalle det sameksistens, men overkjøring.

Nord-Norge: en u-landsdel?

Ifølge fiskeriministeren trenger altså NordNorge flere næringsbein å stå på. Dette synet deler hun også med flere oljetilhengere i nord.

Uavhengig av om det blir oljeutvinning eller ikke, slår regjeringen i sin nordområdestrategi fast at ”menneskene lever sine liv på land.”

Men hva skjer egentlig på land? Syder det av optimisme og framtidshåp? Det gjør ihvertfall ikke det blant Nord-Norges folkevalgte. De snakker som regel bare om problemene. Fraflytting, arbeidsledighet og enda mer fraflytting.

Og det eneste som kurerer fraflytting er oljeindustri. Kan det være at denne oljepessimismen skygger over de mulighetene som fins? Fins det muligheter uten olje?

Vi spør Erik Reinert, utviklingsøkonom og professor ved Talinn University of Technology om det egentlig finnes noe håp for Nord- Norge uten olje?

– Jeg vil si at det fins mange muligheter for Nord-Norge uten olje. Det som skal til er lokalt initiativ som sikrer lokal videreforedling, at man får folk som tør å satse. Det krever entreprenørskap, og statlig støtte som vris fra

bevarende “trygd” til nyskapende entreprenørskap. Det må være lett å starte egne bedrifter for folk som vil skape arbeidsplasser. Norge har mye å lære fra Finlands økonomiske satsning i Lappland, som hadde et mye dårligere utgangspunkt, forteller Reinert.

Det Norge først og fremst kan gjøre noe med er norsk sokkel. Det er viktig å ha som utgangspunkt. Norge blir ikke troverdig uten å gå foran.

Oljeinntektene drar sørover Forskninsstiftelsen FAFO tror ikke oljen vil redde Nord-Norge.

«Ser vi på det som faktisk skjer, tyder alt på at utviklingen ikke vil snu Norge på hodet.

Tvert imot. De sterkeste ringvirkningene fra utbyggingen i nord vil merkes i sør», kunne FAFOs Jon Hippe slå fast i forbindelse med presentasjonen av en rapport om mulig ringvirkninger av oljeutvinning i Nord- Norge.

I følge FAFOs rapport, vil tyngden av oppdrag og kompetansebygging finne sted der den alt ligger lokalisert i dag, nemlig på Vestlandet, i Trøndelag, Oslo og Akershus - og i utlandet.

“Det skal mye til før det blir betydelige sysselsettingseffekter i Nord-Norge, selv med flere drivverdige funn i havet utenfor,” sa Hippe til Aftenposten den gangen. Heller ikke den tidligere så berømte optimismen i Hammerfest gjør at FAFO endret sitt syn. “Det er grunn til å tro at effekten av Snøhvit-utbyggingen selv for Hammerfest, allerede har toppet seg. Antall sysselsatte i Nordland i oljerelatert industri er temmelig beskjedent, få kommuner har vært berørt,” sier Gudmund Hernes, tidligere statsråd for Ap, og nå forsker hos FAFO. Bærekraftig framtidstro Hvordan ser Nord-Norge ut om femti år?

Burde Nord-Norge stole på FAFO- forskerne, og forsøke seg på næringssatsning uten olje og gass? Lofotaksjonen Vern Nordland VI og VII sier klart ja. Aksjonsgruppa krever en betydelig satsning på forskning og utvikling av andre næringer, med utgangspunkt i de fortrinnene man har i regionen. Lokal videreforedling, og entreprenørskap, med andre ord.

Framtidstro og optimisme er nok viktig når man skal bygge en landsdel. Da kan ikke NordNorge stå med hua i handa overfor en grådig oljeindustri. I mellomtida får Nordlendingene trøste seg med disse nordnorske julesalmestrofene fra Trygve Hoff: «Verg dette lille du gav oss den dagen du fløtta oss hit.

Så vi kjenne Du aldri vil la oss forkomme i armod og slit» 33

T: E M

KULTURPLUKK

M

A GR

O

R MP

E ELT

IO

B NS

FIL ine: OR ANIC Mat 0: TIT

:0 Kl 16 IVISEREN Kl 18:00: VE Kl 20:00: KILL BULJ O Nattkino : TELEG RAFIST EN

Amerikansk kineser Egmont Serieforlaget Gene Luen Yang

TEGNESERIEROMANEN Amerikansk kineser handler om en kinesisk gutt som bor i USA. Boka er skrevet av en kineser. Når hovedpersonen flytter til et nytt sted må han nok en gang heve seg over fordommene hos de nye klassekameratene, lærerene og resten av samfunnet rundt ham.

Boka består av tre historier som veves sammen, og i de to andre får vi kjennskap til legenden om apekongen og den akk så irriterende Tjing-Tjong som er en manifestasjon av alle de forutinntatte holdningene ikke-kineserere kan ha til Kina og de som bor der; de spiser katter og hunder, de klarer ikke å uttale R og de har et kvinnesyn som er avleggs.

Ikke bare presenterer Gene Luen Yang utfordringene innvandrere generelt står overfor når de flytter til et nytt land, han viser også hvilke meninger det amerikanske folket har om kinesere.

Tegningene av både mennesker og dyr er gode, og ut-

trykker nyansene som er nødvendige for at historiene skal fremstå som troverdige og lettfattelige. Gene Luen Yang holder seg til samme fargespekter i alle de tre historiene.

Han eksperimenterer med tegneserierutenes begrensninger og med språket som skal til for å vise forskjellene mellom de ulike nasjonalitetene.

Videre bruker han synsvinkelen til tre forskjellige personer for å flette sammen de tre historiene. Amerikansk kineser er en tegneserieroman som utfordrer formspråket til litteraturen og lesernes referanserammer. Kanskje får man et mer nyansert bilde av verden og de forskjellige menneskene som bor der ved å lese Amerikansk kineser.

Det kan uansett ikke skade å ta en kikk, den er i tillegg underholdende både for ungdom og voksne.

LEONARDO DICAPRIO går grundig til verks når han skal forklare oss hva som er i veien med jorda. Dokumentarfilmen The 11th Hour som nå har kommet på DVD er et lysbildeshow, kryssklippet med forskerintervjuer, og intensjonen er å få mennesker til å engasjere seg for å hindre at klimaet løper løpsk. Leonardo di Caprios kommentarer binder det hele sammen.

Filmen begynner med begynnelsen. Den forklarer oss hvordan vår art har havnet på toppen av næringskjeden, og den viser hvordan befolkningsveksten skøyt i været da vi fant oljen. Videre forklarer filmen hvordan oljen og andre fossile energikilder har vært drivkraften i vår teknologiske utvikling og velstandsvekst helt fram til vår egen tid. Når det historiske grunnlaget er på plass, forklarer forskere, forfattere og journalister oss hva det enorme forbruket av fossil energi gjør med jorda vår. De forklarer hvordan overforbruk, befolkningsvekst og en rekke andre faktorer får jordas økosystem i ubalanse og klimaet til å løpe løpsk.

Men filmen fokuserer ikke bare på problemene. Regissørene Leila Conners Petersen og Nadia Conners har i

samarbeid med produsent Leonardo di Caprio også fått forskere, politikere, arkitekter og andre til å komme med forslag til hvordan vi kan ”gjøre menneskehetens svarteste øyeblikk til det lyseste”. Og det er ikke noen lettvintløsning di Caprio og co. foreslår: Hele verden er nødt til å endre sin produksjon, sin transport og sin livsførsel fra et system der fossil energi er drivkraften og over til et system der alt går i kretsløp etter modell av naturen og menneskenes virke er aldeles utslipps- og søppelløst. Intet mindre.

Det er ingen tvil om at The 11th Hour er en spennende film. Den er engasjerende og grundig, men den kan til tider virke noe ensformig. Jeg savner flere konkrete eksempler på at klimaendringene allerede er i gang som avveksling fra forskerintervjuene, i stedet for kjedelige arkivbilder av fisk, dyr og hav. Dersom filmen hadde vært hakket mer spektakulær, hadde den kanskje fått snurre noen runder på norske kinoer også, før den hadde havnet på DVD.

BOK The 11th Hour Regi: Leila Conners Petersen og Nadia Conners Med: Leonardo di Caprio, Lester Brown, Wangari Maathai m.fl.

FILM 34

Kjersti Merete Salicath, Kulturredaktør i Putsj

Einar Lie Slangsvold

t

or k e n

Lå

o

Dat

tel

Tit

ter

fat

For

SKAIDI Victoria Teater, Oslo 8. november

Feber Nobels Fredssenter Permanent utstilling

Foto: Elisabeth Høiberg

KONSERT SKAIDI, MED JOIK av Inga Juuso og kontrabasstoner fra Steinar Raknes, leverte finurlige og tradisjonelle toner fra nord, i en blanding av jazz og joik. Lørdag 8. november kunne nordområdene bokstavelig talt høres på Victoria Teater i Oslo. Inga eide scenen med sitt store oransje sjal og sølje. Hun joiket i lekent og utradisjonelt samspill med Raknes på kontrabassen. Hun joiket både andres joiker (en joik kan tilhøre en enkelt person) og sine egne egenkomponerte, blant annet én til sin avdøde lillesøster, som

rørte de fleste. Til felles med andre urfolk i nord, har også den samiske kulturen en form for strupesang, overraskende likt tradisjonell musikk fra det nordlige Kanada. Etter en slik spenstig mix av jazz og nordlig joik var vi meget opprømte, særlig da Inga fikk hele publikumet til å joike med.

Hvorfor må det en ”World Music Festival” til for å vise fram slike talenter i hovedstaden?

DENNE UTSTILLINGEN BLE ÅPNET den 11. september 2007 og er en av de permanente utstillingene på Nobels fredssenter. Den er satt sammen i regi av fredsprisvinner Al Gore og Rajendra K. Pachauri fra FNs klimapanel.

Dette er en veldig konseptpreget utstilling, med en noe spesiell fremstilling. Hensikten er å sette søkelyset på verdens katastrofale klimaendringer, men fokuset er på en rekke store fotografier av fredsprisvinner Al Gore. Han står pyntelig plassert ute i naturen, foran et tre, bak et tre og med en pinne på nesa. Dette skal helt sikkert fremstille en veldig klimaaktuell person i et naturlig og friskt element, men bildene er dårlige og Al Gore kunne ikke sett mer maltplassert ut. Plasseringen av fotografiene er imidlertid god, med nok rom og lys imellom seg, slik at vi får gode muligheter til å observere ”storheten”.

Utover de biografiske portrettene av Gore, er det laget en sirkel av små fotografier hengende på plansjetter ved inngangspartiet. De viser forskjellige naturkatastrofer og mennesker som lever med dem. Det er også lagt vekt på

skriftlig dokumentasjon av katastrofene, men svært mye og veldig liten skrift gjør det hele til et skrekkscenario.

Man må rett og slett ta seg skikkelig i nakken for å ha tålmodighet til å lese tekstene, som ikke er særlig originale heller. Det er stort fokus på prisvinneren og lite fokus på de faktiske naturkatastrofene.

Feber er en todelt utstilling, og har en filmatisk side i tillegg til den fotografiske. Det er lagt stor vekt på dokumentasjon av klimaendringer rundt i verden, med Gores film En ubehagelig sannhet, og en dokumentar som handler om fredsprisvinnerne, FNs klimapanel og Gores arbeid. Begge filmene er av solid lengde, så her må man ha god tid for å få med seg alt sammen.

Sitatet ”Jorda har feber og feberen må stoppes” av Al Gore, slynger seg bortover gulvet i utstillingslokalet, men Putsj har fått nok og rusler avgårde, ganske skuffet over den lettfattelige fremstillingen av et så seriøst problem som klimaendringene faktisk er.

Ellen Marie Winther

UTSTILLING Guro Christine Hellenes

35

LANGT ARK LEDIG MARIANNE MELØY (f. 1970) er oppvokst i revybygda Alsvåg i Vesterålen. Hun er kåsør og ansatt som skuespiller på Trøndelag Teater.

Meløy er for tiden aktuell med teaterstykket "Under Skruen- ei ravgal Nordområdesatsning" på Hålogaland Teater.

Tekst: Marianne Meløy / Foto: Lasse Berre / Trøndelag Teater

Æ lura på om æ ska ta på mæ ei stortromma og defilere inn på fødeavdelinga på St.Olavs Hospital i Trondheim i lag med et musikkkorps, og så sætt i gang Gammel Jegermarsj og fyr opp nån nyttårsreketta, nån skikkelige hylera, også sjå ka som skjer. Om mor og barn bli stressa.

Det e jo sånn torsken har det. Førr det sprenges seismikk i havområdan utfor Lofoten og Vesterålen. Nu e det vårres tur! Oh happy day. Oljevekkelse og Nordområdesatsning. Statsråda sei at norgeskartet e snudd opp ned. Jo, fra nu av bli det smell mæ på tjukken og få mæ nordover!

Og de seismiske fartøyan dræg kabla på flere tusen meter etter sæ. En luftkanon skyt trykkbølga - KABONG KABONG KABONG Ka med å ta med sæ et trykkluftsbor og en vindmaskin inn på fødeavdelinga?

Og det e ikkje så ueffent å trekk fram akkurat St. Olavs Hospital. For nån måneda sida, på grunn av innsparinga, kom man te å fløtte ei fødende kvinne mens ho fødde. Jau, klokka 19.30 trilla de ho avgårde. «Æ beklager, men klokka 20 stænge vi, knip igjen også reise vi på turné te ai anna avdeling, heng på, trill laus, det her e ikke nå press, men ikke press. Vi ska over ei bru!»

Ja du hørte riktig, de fløtta mora over ei bru mellom de to avdelingen.

En gang vandra vi ned te elvebredden, fødde uten å ha en seismisk samtidsmusikkfestival etter oss – også plukka vi opp ongen, telte tær og fingra og heiv morkaka i elva og det va ikkje ainner lyda enn en måltrost og et lite plask fra etterbyrden. Sidan har det gått framover, men ro og fred, det har aldri gått av fødselsmoten.

Og personalet gjør jo sitt beste og det gikk jo bra, men 36

jordmora uttalte «Det er ikke tvil om at mora bør få være i ro på ett sted til fødselen er over.»

Ho Tordis Torsk, ho har og ei fødestua. Og det e utfor Lofoten og Vesterålen. Ho Tordis uttale «Nu må dokker vær gjæv å hold fred, hut og snask, førrbainna seismiske svemmelskoilta, dokker ska nu ha så mange slags takk!»

Og han Torleif Torsk han knegge i skjegget, han e jo og med på gytinga og melke, han betegna situasjonen med seismisk sprenging som en turn-off.

Nu e ikkje æ nåkka marinbiologisk gyteekspert, men de har vesst sin egen måte å gjør det på. Han Torleif Torskefar han gyv ikkje bærre på, han høre sin egen indre musikk, og leike fram en urgammel gytemelkedans, og æ meine ikkje å lage nåkka erotisk skreiporno her, men æ trur ikkje det e bra å sett på Absolute Seismisk Music 20 mens torsken e i stemning.

Oljeindustrien mener derimot at konsekvensene av seismikken er små. Det meine de jo alltid.

«Konsekvensene, de e så bittebittebittesmå» uttale oljeindustrien, mens det utslæppes i Nordsjøen - æ meine nullutsleppes. Og skjer det et utslepp så heite det ikkje utslepp, det heite hendelse, akkurat som i Telenor, når 14 arbeidera dør i Bangladesh så bruka han Baksås et så tilforlatelig ord som hendelse. Ja, hør kor smått det høres ut.

«Nu e æ utsatt førr en hendelse», tenke han som ramla ned 53 meter fra et usikra teletårn.

Og torsken kain bli hørselskadd av seismikkskytinga.

Han Torleif Torsk han rope på ho Tordis. «Juhu, Tordis, æ har fuinne ei himmelsk gyteplass, kom og gyt! Kom og gyyyyt!» Men ho Tordis e blitt en tunghørt torsk. «Æ finn pinadø ikkje rytmen, æ ska gje dokker sameksistens, førrbainna, guanohau!» uttale Torleif Torsk om han hadde kuinna.

Frem fra glemselen Putsj har hundrevis av gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et par av dem, og gir deg historien bak

KAMPEN MOT GOLIAT OG OLJE I LOFOTEN OG VESTERÅLEN ER IKKE DET FØRSTE PETROLEUMSSLAGET NU HAR UTKJEMPET. I 1998 VAR DET SNØHVIT SOM GJALDT. Tekst: Pernille Hansen / Foto: Alf Waage

– Natur og Ungdom hadde ikke jobbet noe særlig med olje de siste fire-fem årene. Denne aksjonen var noe av det første vi gjorde da vi begynte å jobbe med olje i nord igjen, forteller Elin Lerum Boasson, som satt i sentralstyret i 1998 og var med på aksjonen.

Råtten fisk Under mesteparten av 90-tallet sto det andre slag på agendaen. Natur og Ungdom hadde hendene fulle med å holde Norge utenfor EU og stoppe bygginga av forurensende gasskraftverk.

Men så kom olje i nord inn i arbeidsprogrammet, og det hele startet med aksjon mot oljekonferansen ONS i Stavanger høsten 1998.

Kongen og daværende statsminister Kjell Magne Bondevik skulle besøke konferansen, men Natur og Ungdom stengte dørene med fiskegarn, tang, fisk og aksjonister.

– Fisken hadde vi kjøpt dagen før, og lagt den ute om natten så den ikke skulle råtne, men likevel stinket det råtten fisk lang vei. Da politiet kom og arresterte oss, la de meg på gulvet, så la de Stine Lundgren (en av medaksjonistene) oppå

meg med garnet imellom, og fisken tøt ut og var overalt. Vi satt på glattcelle i fire timer med råtten fiskestank, minnes Elin.

Mer oljearbeid Elin skulle senere bli leder i Natur og Ungdom og være med på flere sivilt ulydige aksjoner, men dette var første gang hun ble arrestert.

NU aksjonerte mot konferansen for å holde oljeindustrien unna det sårbare Barentshavet.

Snøhvitfeltet var det første olje- og gassfeltet i Barentshavet det var aktuelt å åpne for utbygging.

Natur og Ungdom var imot å slippe oljeindustrien til av hensyn til både klimagassutslippene og det biologiske mangfoldet i det sårbare havområdet.

– Etter aksjonen begynte NU å reise rundt i Finnmark, og oljearbeidet ble trappet opp i årene som kom. På sett og vis var denne aksjonen begynnelsen på noe som ble mye større, sier Elin.

Trøblete oppstart Snøhvit-saken ble utsatt både én og to ganger før Statoil til slutt fikk tillatelse til å hente opp gass fra feltet i 2002, etter mye politisk debatt. Natur

og Ungdom stoppet anleggsarbeidet ved anlegget i 10 dager den sommeren ved hjelp av sivil ulydighet.

På sett og vis var denne aksjonen begynnelsen på noe som ble mye større.

Etter fem år med bygging var anlegget klart for drift i august i fjor. Siden da har problemene stått i kø for Statoilhydro og Snøhvit. På grunn av tekniske problemer har de vært nødt til å stoppe drifta i flere måneder av gangen.

Snøhvit har forurenset mye mer enn de opprinnelig fikk lov til, i januar i år sendte de inn søknad om å få slippe ut 1,5 millioner tonn ekstra det neste halvåret, tilsvarende godt over 600 000 biler.

37

NU-vision bilde-contest bringer denne gang bilder fra Bodø NU. De arrangerte kurs om oljevirksomhet og på kvelden gikk en storstilt konsert mot oljeboring i nord av stabelen.

HAR DE RE HATT EN BRA AK SJO N? HAR DE RE TATT NOEN BRA BIL DE R AV DE N? IKK E BARE SE ND DE M TIL LO KALAVISA, SE ND DE M TIL PUTSJ OG SÅ!

I Putsj nr. 3/09, vil vi kåre den førs te vinneren av NU-vision bilde-con test.

Det beste aksjonsbildet blir premiert med evig heder og ære, samt grat is sommerleir for tre personer fra dere s lokallag. Underveis vil alle som sender inn bilder fra aksjoner komme på trykk.

Plukk opp kameraet og kom deg ut og aksjonér!

38

SPLATTER: Det gikk med 450 liter blod i produksjonen av filmen

HVORFOR SKAL MILJØENGASJERT UNGDOM GÅ OG SE EN FEELGOODNAZIZOMBIESPLATTERGRØSSER MED STORE MENGDER SNØSCOOTERKJØRING I UTMARK? Tekst: Einar Lie Slangsvold / Foto: Euforia film

–«DØD SNØ» ER SPESIELL. Det er faktisk den første nazizombiesplattergrøsseren i Skandinavia, forteller Tomas Evjen.

Han er produsent for filmen som har premiere i januar 2009. Handlingen i ”Død snø” starter allerede i 1945, mens Norge fortsatt er okkupert av nazistene. I den lille bygda Øksfjord i Finnmark, er forholdene temmelig ille. Okkupantene voldtar og plyndrer over en lav sko, og en dag har sivilbefolkningen fått nok. De går løs på nazistene, og slakter dem ned én etter én. Noen få slipper imidlertid unna og stikker til fjells, hvor de etterhvert fryser ihjel. Mange år senere er en vennegjeng på vei innover fjellet på påsketur.

Turen blir ikke helt som ventet, når de oppdager at nazistene som frøs ihjel i ’45 ikke var helt døde likevel.

– Filmen er blodig, brutal, morsom, spennende og veldig voldelig. Publikum skal synes den er litt ekkel, de skal skvette litt innimellom, men gå ut av salen med et smil, lover produsent Evjen.

anser til andre filmer, spesielt ikke i forhold til Kill Buljo, som jo var en parodifilm, forklarer Wirkola.

– Død snø er likevel sterkt inspirert av andre filmer, som for eksempel Braindead og Evil Dead, legger han til.

Til tross for at Død snø inneholder store mengder snøscooterkjøring i utmark, mener Wirkola at Putsj-leserne kan gå på kino med god samvittighet.

– Det er endel snøscooter-kjøring i filmen, men som alle vet er det ikke snøscooterne som som setter evige spor i naturen, det er firehjulingene. Så det eneste som er litt sketchy her er bensinforbruket. Men hvis man blir konfrontert

GOD SCOOTER-SAMVITTIGHET Filmens regissør heter Tommy Wirkola. Han hadde også regien på parodifilmen ”Kill Buljo” fra 2007, men publikum bør ikke forvente seg like mange parodiske referanser denne gangen.

– Det vil nok ikke være mange direkte refer-

med nazizombier, så hadde man ikke tenkt to ganger på om man skulle løpe, for å spare miljøet, eller å komme seg til helvete vekk på en snøscooter, uansett om man var livtidsmedlem i Greenpeace, tror han.

Det er så mye faenskap i verden at det iblant kan være gøy å se nazister få skikkelig juling.

MYE FAENSKAP I VERDEN Wirkola og Evjen har også fått den kjente regissøren Harald Zwart med på laget som medprodusent for Død snø.

– Zwart fungerer som en slags mentor og støttespiller i produksjonsprosessen, forklarer Tomas Evjen.

I likhet med Kill Buljo, er Død snø en lavbudsjettfilm. Kostnadene har ligget mellom 13 og 14 millioner kroner, men det hindrer ikke produksjonsselskapet Miho film i å gå skikkelig til verks med spesialeffektene.

– Dette er Skandinavias største fysiske spesialeffekt-film, hevder Evjen. Store penger har gått med til sminke, kunstig blod og andre spesialeffekter, men det var høyst nødvendig, tror produsenten.

– Det er foreløpig umulig å gjøre slikt like bra på data, forklarer han.

Død snø er imidlertid totalt blottet for politisk budskap.

– Man skal gå og se Død snø for å bli underholdt, forklarer Evjen.

– Det er så mye faenskap i verden at det iblant kan være gøy å se nazister få skikkelig juling.

39

BODØ HAR INGEN PLATEBUTIKKER, MEN BAND HAR DE. Tekst: Kjersti Merete Salicath / Foto: Ingvild Wollstad

Putsj møter Laura i Oslo, dagen før de skal spille sin første konsert utenfor hjemfylket. Selv hevder de at de spiller enkel musikk, men at de egentlig bare prøver å «peis på». Andre har karakterisert musikken deres som pop, men selv stiller de spørsmålstegn ved dette.

– Er vi egentlig pop? spør Henriette.

– Eller er vi alternativ pop, kanskje? undrer hun. Til slutt blir de enige om at indiepop kanskje er den mest passende båsen.

– Men indie er jo også en musikkstil som ikke har noen spesifikke kjennetegn, sier Silje. Så er vi kanskje like langt. Lauras tekster er på norsk, og de synger på dialekt, noe få andre band på deres alder kan skilte med. Likevel er jentene klare på at det er nordlandsdialekten som passer best for dem. Det norske språket faller dem mest naturlig, forteller de.

– Når man synger på norsk blir det ærligere og mer sårt enn på engelsk. Dessuten er det lettere å uttrykke seg på norsk. På engelsk kan det bli litt rart, forteller låtskriver Henriette.

Siden musikkmiljøet i Bodø, som alle andre steder, er veldig dominert av gutta prøver Laura å fronte jentene i musikken.

– Vi prøver å inspirere og vise frem hva jenter kan, sier Silje og forteller at stadig flere jenter blir engasjerte i musikken enn før. Hun mener det er viktig å ”backe” jentene.

Erfarne fans Den norske jazzvokalisten, tekstforfatteren og komponisten Live Maria Roggen, som blant annet er kjent fra gruppa Come Shine og fra samarbeidsprosjekter med blant andre Bugge Wesseltoft og Lars Lillo-Stenberg forteller at hun falt pladask for Laura da hun oppdaget dem på Myspace. Det var minimalismen, enkelheten og det særpregede i låtene som sjarmerte spelemannsvinneren.

Live liker måten Laura presenterer den lokale identiteten, både i musikken og gjennom bildene de har lagt ut på Myspace. Live ble også betatt av Lauras lydbilde, som hun betegner som «søplete og rått».

– Så heia Laura! utbryter Live.

– Dritkult! utbryter band-jentene, når Putsj forteller dem hva Live Marie Roggen har sagt om dem.

– Det er artig at noen liker det vi gjør, sier Katarina.

40

– Og det er fint å få tilbakemeldinger, både positive og negative, fortsetter hun. Videre avslører de at grunnen til at låtene kan høres litt «søplete» ut på Myspace kan være at de ble tatt opp i et lokale der ventilasjonsanlegget ikke var helt i orden og lagde en durelyd som ifølge dem selv er veldig tydelig på opptaket.

Lite miljø Jentene spilte i to «reinskåra popband» før de bestemte seg for å slå seg sammen. Det er et lite musikkmiljø i Bodø og alle kjenner alle, så det var kanskje bare et spørsmål om tid før de ble et band. Laura forteller at menneskene rundt dem og andre band de kjenner, er viktige inspirasjonskilder. Men også naturen spiller inn.

– De rolige omgivelsene gjør jo at jeg blir inspirert, sier Henriette.

Vi prøver å inspirere og vise frem hva jenter kan.

– Man behøver bare å gå til bussen om morgenen, så ser man fjorden ligge fremfor seg. Det er kanskje der sanger som Ved soloppgang, Blarne fall og Havet ligg klart kommer fra.

Plateplaner Konserten med Laura går av stabelen på Chateau Neuf, og jentene gleder seg.

– Jeg gleder meg sykt! utbryter Silje.

Medlemmene i Laura legger ikke skjul på at de også har et miljøengasjement, og er skeptisk til oljeboring i nordområdene. Henriette forteller at folk begynner å gjøre seg opp et standpunkt for eller imot oljeboring hjemme i Bodø. Katarina sier klart i fra: – Det hadde vært helt jævlig dersom det ble boret i sjøen utenfor byen.

Hva som skjer med Laura framover, er litt usikkert, men Silje forteller at de vurderer å gi ut plate. Katarina derimot er sikker i sin sak.

– Klart vi skal gi ut plate!

I NATUREN: Laura henter mye inspirasjon i naturen n책r de lager musikk.

41

PUTSJ BESØKER OLA INNSET I DET MILJØVENNLIGE OG RESIRKULERBARE INDIEPOPBANDET MY LITTLE PONY FOR Å HØRE GJENNOM DERES NYE PLATE «THINK TOO MUCH».

Tekst og foto: Eivind Trædal

– Jeg intervjua Will Sheff på mandag, fra Okkervil River, og nå holder jeg på å skrive et sånt meta-intervju, sier Ola. – Dette er jo også et meta-interjvu.

– Det jeg holder på med nå, er å skrive hvor rart det er å intervjue noen, hvor rar situasjon det er.

– Det er jo det.

– Så kommer du og intervjuer meg!

– Hvordan har mottakelsen vært?

– De fleste anmeldelsene har vært hyggelige, men vi fikk en der det stod at hele plata skreik «Fuck me, I’m sensitive», og at den er «Kalkulerende». Jeg tror premisset hans er at vi later som vi er hyggelige for å få pult. Det er jo et fint syn på verden.

Ola setter på plata.

Side A �Skipping down the street� – Første linja i sangen handler om å bli robba i Buenos Aires. Hvem har opplevd det?

– Jeg har det.

– Ordentlig? Med kniv? Eller bare med muskelkraft?

– Ja, eller, trusler om muskelkraft. De stod liksom tre stykker i ring rundt meg, og så sa jeg «neeeei», for det hadde funka en annen gang, men da begynte de å forsyne seg i lommene mine. Da sa jeg «øy». Så stakk de. Det var ikke så veldig skummelt da. Man skal ikke ta andres ting, men det er jo veldig lett å gjøre det. Hvis jeg har lyst på lua til den barnehageungen der nede på gata er det jo bare å ta den, og hvis jeg vil albue ham i hodet kan jeg jo gjøre det, men jeg gjør det ikke. Det er jo det samfunnet er 42

bygd på. I sangen blir jeg rana i krysset mellom to gater i Buenos Aires, men egentlig var det krysset mellom to andre gater. De jeg valgte hadde mye finere navn. Det er litt flytende skiller.

– Det havner om savn også da, noe med at dama er igjen hjemme.

– Ja, jeg liker å ta utgangspunkt i noe enkelt, og så ta det videre derfra. �A Song For You (On Your 40th Birthday)� – Ok nå har vi kommet til en bursdagssang.

Foreldrene dine har sex, det synes jeg er morsomt.

– Ja, ikke mine foreldre da.

– Husker du den serien «Familien Larkins»?

De hadde masse koselig, middelaldrende voksen kose-sex. Nå henger jeg meg litt opp i det.

– Alt handler jo egentlig om foreldre som har sex. Det er en forutsetning for livet. Men det var det jeg skulle si i stad, om å skrive om en spesifikk ting og så relatere det til noe litt mer generelt. Det blir fort sånn da, for man går jo rundt og tenker på sånne jente- og gutteting ganske ofte, da relaterer man liksom alt til det, så da blir det sånn liksom automatisk.

– Så uansett hva som skjer så skriver du om kjærlighet?

– Ja, det blir sånn: «The busman said hello/ blablabla /and I really miss you», haha. �Comic relief� – Er dette sånn selvransakende «moroklumpen i klassen som ingen tar alvorlig»- låt?

– Nå er ikke dette dagboka mi da, haha.

Men den sangen her er jo fin, for kompet er så

innmari trist, men teksten har en positiv avslutning. De andre sangene har artigere melodier, men tristere tekster.

– Når man spiller den på konsert, er det morsomt å se dem som ikke gjennomskuer det, er det en liten lek?

– Vi er mer opptatt av den ene som faktisk hører etter. «Han hører etter, han skjønner det», det er gøy.

– Det var jo folk som sang med på den forrige konserten deres.

– Ja, det er fint. Det er stygt da. Det verste er når de klapper. Hvis vi ville ha perkusjon på den låta ville vi jo lagt det på liksom. �Stars� – Det var ei som anmeldte oss som var så opptatt av at vi var helt like Belle and Sebastian, og hun påstod til og med at jeg lesper på denne sangen her, med vilje, for å bli mer lik.

Jeg har hørt gjennom mange ganger, og jeg gjør ikke det altså.

– Lesping er jo ikke et kult triks, det er en talefeil.

–Ja, det er viktig det altså, jeg lesper ikke her.

Få det med: LESPER IKKE. Vi må passe på å ta en pause etter neste låt forresten, vi vil at det skal være litt som på en LP. Helst skal vi ta ut CDen og legge den inn igjen. �Do You Really Love Me, Or Am I Just In Your Network� – Dette handler litt om networking. Det er bra å ta inn sånne nye ting tenker jeg. Rock er jo en litt gammelmodig sjanger.

– Ja, man må bli litt moderne også. Jeg

Ola Innset Simen Herning Nina Bø Jørgen Nordby Henriksen Marie Sneve Martiniussen

tenkte litt på en person som har veldig mange venner men som kanskje ikke har forstått verdien av…

– Nære relasjoner?

– Ja, hehe. Det er litt sånn belærende tekst.

Moralistisk.

– Det er sånn SV-moralisme også. «Det er sikkert vel og bra med ny teknologi, men egentlig blir ting bare verre».

– Litt sånn baklengs inn i framtida.

Side B – Er du klar for B-sida? Ola tar ut cd-en av spilleren, og setter den inn igjen, skipper til sang 6.

–Vil du si at plata slår an en annen tone nå?

– Jeg vil si at den slår an en tone.

– Er det sånn at mange av låttitlene lurer deg?

The Sunshine Goodtime Song� – Ja. – Her er det en jævlig fin saksofonsolo. Vi kan jo ikke noter en gang, Sjur og jeg, så vi gir mer «karakterer» til instrumentalistene. Vi ville at han soloen skulle ha «mye melankoli i livsbejaenheten sin». Vi hører på den livsbejaende melankolien, assosiasjonene begynner å ta overhånd. �I Don’t Know Pt.2 � �I Don’t Know Pt.1 � – Nå har vi rota oss bort litt. Dette er sangene «I Don’t Know» en og to. Begge to handler om å ikke skjønne ting, den ene om kjærlighet, den andre om død.

– Ja. Denne er den fineste sangen synes jeg.

Men den er sykt trist. Part 2 kommer før part 1. Det er en liten referanse, til Paul Simons plate Hearts and Bones. Der kommer låta «Think too much B» før «Think too much» A. På konserter spiller vi alltid den første før vi går på, og den andre når vi går av. Men det er det ingen som har skjønt. Hele plata er egentlig bare en eneste stor Paul Simon-referanse, haha. Her kommer det forresten en sånn fuge, mellom to låter. Den er vi fornøyd med. Som i Bach. �West Wing� – Det kommer jo en ny president snart.

– Ja. Denne sangen er jo litt sørgelig om en president som sitter der aleine i huset sitt. Jeg ser for meg at Bush er mye aleine om dagen.

– Han skjønner at han er inkompetent og dum, og ingen bryr seg om han lenger. Han har jo vært alkis. Tenkte du på Martin Sheen eller Bush når du skreiv denne?

– Jeg har egentlig tenkt på det i tegnefilm faktisk, i en drøm. Jeg ser for meg en liten nisse.

Her er forresten enda en referanse ingen har skjønt: «Roadmap to Beliz» rimer på «Roadmap to peace». Og hør nå: nå kommer temaet fra «I don’t know pt. 1». Det er det heller ingen som skjønner, men nå kan jeg si det til deg.

– Det er jo en farlig lek da, med masse sånne små hint til folk, hvis ingen tar dem.

– Det er ganske mye som er ganske tilgjengelig også. Det er ikke «utilgjengelig» det har stått i anmeldelsene liksom, «Jeg liker det, men jeg veit ikke hvorfor». «Et knallhardt spark i balla». Ingen har skrevet sånne ting.

– Et knallhardt spark i balla! Det skal bli

tittelen på denne saken.

– Will Sheff er jo veldig opptatt av Black Metal, de drepte hverandre og spiste hverandres hjerner.

– Kanskje indiepopen trenger det?

– Ekthet?

– Et knallhardt spark i balla?

– Jeg synes i alle fall indiepop er den mest ekte musikken, siden man ikke later som man er noe annet enn det er. �MacGuyvers Blues� – Kor e alle heltar hen part 2?

– Ja, det handler om gamle helter som blir borte.

– Jeg hadde aldri TV2 da jeg var liten, så jeg veit ingenting om MacGuyver, jeg har bare faka i alle år.

–Det er som han der Sartre.

Vi prater litt om fransk filosofi man ikke skjønner.

– Jeg trodde en stund at vi bare lagde musikk for sånne som oss sjøl, veldig musikkinteresserte folk som ikke bare kjøper CDer som en forbruksvare, men så viser det seg at vi er litt folkelige egentlig. Særlig er det mye unge jenter.

– Kanskje folket har tatt dere igjen?

– Ja, eller kanskje vi bare blir misforstått.

43

KALAS

DET ER NOEN ÅR SIDEN KNUT JONER HADDE HOVEDROLLEN I BARNE-TV-SERIEN ARILD OG DEN USYNLIGE BYEN. NÅ SPILLER HAN MOTSTANDSHELTEN GUNNAR SØNSTEBY I FILMEN OM MAX MANUS. Tekst: Einar Lie Slangsvold / Foto: Erik Aaratsmark / Filmkameratene AS

Filmen om Max Manus omtales som en av de største norske filmsatsingene de siste 20 årene, og du spiller rollen som Gunnar Sønsteby. Får du prestasjonsangst av det?

– Gunnar er jo folkeeie, akkurat som mange andre ting i filmen er det. Mange har tanker og følelser rundt denne historien, og det betyr jo at vi har måttet ha en god del ærefrykt overfor oppgaven. Men jeg tenker at om Gunnar er fornøyd når han har sett filmen, er jeg det også. Å få angst hjelper liksom så lite.

44

Hva gjør Knut for tiden?

– For tiden ferdigstiller vi en film som heter Transithall. Det er en indie-spillefilm om ungdom på 2000-tallet. Den skal være premiereklar i februar, så vi må tråkke litt på gassen.

Hva skal du bli når du blir stor?

– Forhåpentligvis glad og fornøyd Hva er det mest opprørske du har gjort?

– Jeg tissa på en vekterbil en gang, hehe. Neida, opprør er viktig, men ikke holdningsløst opprør for opprørets skyld.

Hva synes du om Natur og Ungdom?

– Jeg liker at det finnes en miljøvernsorganisasjon som henvender seg til ungdom både som en utdannende ting, og for å bruke de resurssene ungdom har.

Det er nok mange eldre folk som ikke føler de har tid eller ork til å tenke så mye på de tingene der.

Hvilken superhelt ville du helst vært? Her er det ikke lov til å svare Max Manus eller Gunnar Sønsteby.

– Batman! Han skjønner at man noen ganger må bryte reglene for å gjøre det rette.

Hva gir deg håp for framtida?

– Om det er sant at det må bli verre før det blir bedre, så er vi jo på god vei.

Har du et godt slagord som kan trykkes på en button?

– «Hvem er vi lei a’? Harald Eia!» Men det passer kanskje bedre som et kamprop?

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

te le

IN

FO

@

ljø

e

am

nt

fe

nsats, men en in e r gjø ye av deg, vil ke m k i m . so rever r arbeid s k e n r o m et asj sher er alternativ for medlem she m u r p er i året. u o g f p n iljø n r e i lokalla ø M ikke jobb ga si g. Å være milj m ler lignende m m o o s r el d e g m i l e y j d e n g for Nat ue an ur og Un etyr p e b r n t øpusher får du op me pdrag i posten om m i lj k t. m . ifts r So get inneholder pla k s .NO r e k i a d a U r t n e r, Putsj, u pd N lm Op s v a n r f a o r r ok a å l å meret ditt. f s i p r u g e på skolen o d um n m n so fo I LJØPUS M I L L I B HER ; SEN LT I RÅ A O M D EN F og pgi adressa d å p o p i, hv å går ilken sk u u d e l sk o H