Putsj #05/05

5 / 05

Kr. 35

1

j s t Pu

o t g n w i l v 2 d sterdi p rt m o u f e d 1 ss g roqu korn d 50 d o s iv us r n b k g 1 o r bolle

tid for tog

- n책r naturen f책r velge

www.jbv.no

6 BAKERBRÅK 8 MAT FOR MONS 14 GLAD LAKS? 17 I DE FATTIGES NAVN? 20 BRASILS HJERTE 26 MATMANGEL 28 OSTEAKTIVISTEN 30 HANDLING UTEN PENGER 37 PRATMAKER SAUL WILLIAMS Bakerne baker ikke lenger

Løgn og fanteri Det er no tre år sidan eg var med å arrangere ein urettferdig fotballkamp på Torgallmenningen i Bergen. Det var i forbindelse med toppmøtet i Johannesburg, kampen var mellom U-laget og I-laget, og sjølvaste bistandsminister Hilde Frafjord Johnson skulle vere med å spele. Vi ville at ho skulle spele på I-laget. Fordi det er der Noreg er, og det er I-landa vi samarbeidar med. Men det ville ikkje Hilde, som meinte ho var på dei fattige si side. Så ho fekk spele på U-laget, med sandsekk på ryggen og dommaren i mot seg. Ja, ja, då vann ho i alle fall ikkje.

Eg synes det er så frekt. Så frykteleg arrogant, faktisk. Måten norske myndigheiter brukar U-land på, tillegg dei meiningar som tjenar Noreg si sak. Tar dei til inntekt for oss når det passar, gløymer dei når det er det greiaste, motarbeider dei når det er det vi tjener pengar på. Det grellaste eksemplet er nok Thorhild Widvey sitt siste skrik som olje- og energiminister, der ho påstar at oljeboring i nord er uhjelp. The nerve of that woman! Heldigvis var det berre eit desperat utbrot frå ein minister som no er historie.

Ikke alle elsker kjøttkaker

Lakseoppdrett fører til mindre mat i verden

Er det virkelig sant at norske bønder dreper sine sydlige kolleger?

De Jordløses Bevegelse vil produsere sin egen mat.

Hvordan skal det gå når vi blir 10 milliarder mennesker?

Vi har møtt José Bové

Nok syting. Tid for æksjen!

er poet og hip-hoper

Skumlare er det korleis det skjer i WTO-forhandlingane. Her betyr det faktisk noko at norske myndigheiter nærast har gjort det til ei sanning at auka handel er det einaste som kan hjelpe U-land å bli I-land. Sjølv om vi veit dette må kombinerast med mange andre virkemiddel for at det skal ha mogelegheit for å fungere; det krevst eit stabilt demokrati, tiltak mot korrupsjon, utdanning, miljøregelverk…

Manglar dette, er det stort sett berre storselskapa og vi i rike land som tjener på handelen. Kall spaden ein egoist, det er det den er.

Regjeringa lyg. Det er kanskje ikkje noko nytt. Men vi må hugse på å seia det iblant, likevel. Det er viktig at alle veit det.

Siri Helle, redaktør

Kjære Putsjredaksjon!

Jeg må sige at jeg ikke lenger forstår meg på Deres medlemsblad. Skriften er uvant, og artiklene kommer hulter til bulter iblandet bisarre tegninger. Ikke alt er like oppbyggelig. Jeg kjenner ikke alle ordene dere bruker, for eksempel «lipglossaktivisme». Mitt oppslag i Aschehougs konversasjonsleksikon fra 1932 gav ingen oppklaring. Jeg har studert i mange år –hva hadde jeg igjen for det? Jeg ber derfor om at dere ikke lenger sender meg Putsj. Jeg vil likevel fortsatt være støttemedlem i Natur og Ungdom. Det er nemlig viktig at noen tenker på fuglene!

Med vennlig hilsen Terje Kronen, Oslo.

November 05 2005

Vedr. artikkel om tran og miljøforurensninger i bladet Putsj 03/2005

I sin utgave 03/2005 har miljømagasinet Putsj artikkelen «Tran blir giftbombe!». Artikkelen omhandler nye regler fra EU angående innhold av miljøforurensninger. Illustrasjonen som er brukt er en flaske Möller’s Tran med sitronsmak.

Jeg mener denne artikkelen er meget uklar og misvisende, basert på følgende argumenter: – Det dras i tvil om tran er sunt. Tran anbefales av norske helsemyndigheter til alle fra fire ukers alder pga. sitt innhold av vitamin D og omega-3fettsyrer. Omfattende forskning verden over viser at omega-3-fettsyrer er viktige bl.a for optimal utvikling og vedlikehold av både hjerme, nervesystem og synsfunksjon.

– Bruk av Möller’s Tran som illustrasjon er sterkt beklagelig, da det drar produktets kvalitet i Kjære Terje Kronen tvil. Möller’s Tran renses og er ren. Dette kan beDu må skaffe deg Gyldendals utgave, den er mye kreftes ved henvendelse til Mattilsynet. Se også bedre! I 1932 utgaven står det: aktivisme - bet. for www.matportalen.no hvor tran fra alle de tre store en pol. bev. i Sverige, rekruttert fra forskjellige pol. aktørene i Norge, nemlig Möller’s, Nycomed og partier, som i beg. av Verdenskrigen vilde føre en Pronova erklæres rene og trygge. aktiv pol. mot Russland med Finnlands frigjørelse – Det dras i tvil om kvaliteten på tran, og som mål. Ordet a. brukes nu i flere lands pol. termiMöller’s Tran, vil vedvare med de nye reglene. En nologier. Ordet lipgloss kommer fra engelsk og er et sammensatt ord, lip og gloss. Det var vel ikke på offentlig anbefaling av tran til spebarn allerede moten i 1932. Et ord man derimot brukte på den ti- ved fire ukers alder forutsetter at tran er ren! Som den var Bastard bet. på barn født utenfor ekteskap. største tranprodusent i det norske markedet, legger Med andre ord; Vi sier ikke at verden går fram- Peter Möller stor vekt og ressurser på å til enhver tid ha trygge produkter. over eller bakover, men en viss språkutvikling er En meget stor andel av den norske befolkningen det, også når det gjelder betydningen av ordene. drikker tran. Som en viktig og seriøs aktør i markePutsj vil også forandre seg med tida, selv om ikke det, ville det være riktig overfor leseren at Putsj ved alle setter pris på det.

Vennlig hilsen redaksjonen neste anledning redegjør for denne misvisningen.

Med hilsen fra Peter Möller, Torill Emblem Nysted, Ernæringskonsulent.

«Ikke alt er like oppbyggelig.»

Siri Helle siri@nu.no ingeborg husbyn aarsand ingeborg@nu.no harald frøland harald@smalltownsupersound.com ole magnus drægni olemagnus@nu.no ELIN ØSTVIK elinmedmelis@hotmail.com Thomas Røst

Redaktør redaksjonssekretær grafisk formgiver Miljøplukkansvarlig kulturplukkansvarlig ForsideFOTO

Miljøplukk: Ole Magnus Drægni Kulturplukk: Kristian Loose, Håvard Lundberg, Lars Petter Storaker, Elin Østvik og Ingeborg Husbyn Aarsand Tekst: Silje Haugland, Siri Helle, Marit Hepsø, Halldis Hobæk, Marianne Røise Kielland, Ane Kismul, Frøydis Kvaløy, Aase Kristine Aasen Lundberg, Runa Borch Skolseg, Hanna Østby Stub, Andreas Kokkvoll Tveit og Ingeborg Husbyn Aarsand Bilder: Thea Børsting, Bård Bårdløkken, Harald Frøland, Jørgen Gomnæs, Hanna Østby Stub, Thomas Reisæter, Thomas Røst, Emma Skåret, SIGNE LINDBRÅTEN, STEINAR JOHNSEN og Ingeborg Husbyn Aarsand.

ILLUSTRASJON: Geneviève Castrée og Harald Frøland NETT: Pablo Reyes Korrektur: HANNA, INGIGERD MARIT, RUNA Opplag: 6500 Trykk: Haakon Arnesens Trykkeri as Annonser: Kabate, Gunnar Waarnhus, e-post: gtw@c2i.net, tlf: 22 59 91 80 Neste nummer kommer 4. februar

Adbuste?

Har Shell betalt for å ha logoen utover hele sida, eller er det bare noe man har der for å...? Ad-buste? Möller’s Tran er ikke farlig Natur og Ungdom og Putsj beklager at en flaske Skjønner ikke helt det der, jeg.

Simon Bensnes Möller’s Tran ble brukt som illustrasjon til artikkelen «Tran blir giftbombe». Det er sant som Torill Emblem Nysted skriver at Möller’s Tran er renHei Simon Bensnes set og derfor også sunn. Det er også tranen fra de Putsj tar ikke imot annonser fra selskaper som er andre to store aktørene på det norske markedet, i direkte konflikt med Natur og Ungdoms kampNycomed og Pronova, så sånn sett kan artikkelen saker. Dette gjelder bl.a. alle selskaper som driver virke misvisende. med oljevirksomhet. Samtidig er en av Natur og Vi tar det som en selvfølge at produsenter som Ungdoms viktigste kampsaker å øke produksjonen i dag renser produktet sitt fortsetter med det, men av ny, fornybar energiproduksjon. Dette samarbeinår regelverket i EU gjør det lovlig å selge tran med der vi med flere selskaper om å få til. Flere av selet høyere innhold av PCB og dioksiner i Norge er skapene som i dag produserer/planlegger å produrisikoen stor for at noen typer urenset tran også blir sere miljøvennlig energi er store energi- og oljesel- å finne på markedet her i landet. Det er verken proskaper. Natur og Ungdom arbeider derfor sammen dusenten av Möller’s Tran, forbrukeren eller miljøet med de avdelingene som står for miljøvennlig tjent med. energiproduksjon i flere av de store energi- og olVennlig hilsen Solveig Firing Lunde, jeselskapene. Vi tar igjennom dette arbeidet både Miljøgiftrådgiver i Natur og Ungdom imot eventuelle midler og annonser fra disse firmaene. Vi har tatt kontakt med Shell for å endre deres annonse til Shell renewabels, fordi det er den delen av virksomheten deres vi samarbeider med.

Hilsen redaksjonen

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Nett: E-post: Issn nr.

pb 4783 sofienberg, 0506 oslo Torggata 34, Oslo 23 32 74 00, 23 32 74 23 5010.05.05492 www.putsj.no putsj@nu.no 1502-3249

PUTSJ ER TRYKT PÅ 100G HIPPORETURKARTONG. HIPPORETURKARTONG PRODUSERES I NORGE, HOVEDSAKLIG AV INNSAMLEDE DRIKKEKARTONGER, MED LAVT FORBRUK AV ENERGI OG KJEMIKALIER.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Tips oss!

Send tips om ting vi kan skrive om til: putsj@nu.no, eller ring: 23 32 74 23.

Vil du bidra i Putsj?

Vi trenger skribenter, illustratører og fotografer. Ta kontakt!

Illustrasjon av Geneviève Castrée

Art Al ikk l me e me el ege tte. E nnesk n n er

1:

og ma hve ha leg sine v t og r har r rett s pla ge f ra enne er ver rett t til å s i s r e . t s p En akk eg h Inge den l f ritt pise s h int ver ede akke n m til si å dy eg ang ernas har re potet og s å tvin n fam rke s rep jona tt t er f pad ges ilie in f ra le s il lo ra s e til til Pu W elsk ven upe for å tsjk TO ap s b rm de om mi . T ers esky arke l for sjon akk inn d t en, for blan telse et. nov m ma din em ten g e ot ber ller .

20 05

Den enes brød - den andres død Boller og brus eller brød og vann?

Ligger norske bakeres framtid begravet i polsk krem og fransk syltetøy?

Tekst: INGEBORG HUSBYN AARSAND Foto: THEA BØRSTING

D

et er fredag ettermiddag i Oslo, og sola skinner over Karl P. Nordby bakeri på Tøyensenteret. I 1978 ble bakeriet tildelt Aftenpostens arkitekturpris. Tida virker å ha stått stille siden da.

– Har’u no nappoleonskaker?

Inn døra kommer en kar med skjegg og arbeidsuniform. Han skal heim og ta helg.

– Jeg skal ha fem støkker, jeg, sier han og peker på kakene.

– Det er freda’ i da’ vettu.

Mannen med napoleonskakene har blitt et sjeldent syn de siste åra. Nordmenn vil ikke ha napoleonskaker, grovbrød og rosinboller lenger. De vil ha frosne bagels fra Danmark, polsk brøddeig og halvstekte baguetter fra Frankrike.

Billig bakst I fjor importerte vi halvstekte produkter og deig til Norge for 1,3 milliarder kroner. Wienerbrød, loff, kaker, rundstykker og brød.

Foccacia, panini, ciabatta, bagels og baguetter. Bakeren på hjørnet utkonkurreres av frysedisken. Halvfabrikata fra EU selger så det ryker. Norske bakere baker mindre, og antall bakerårsverk går ned.

– Tendensen er bekymringsfull, sier Anders Vangen i Næringsmiddelbedriftenes Landsforening.

– Smaker ikke norsk bakst godt nok?

– Jo, det gjør den. Spesielt brødutvalget er mye bedre her enn i andre land. Men folk reiser mer. De registrerer spesielle typer bakverk som de etterspør når de kommer hjem. Det er trist hvis dette ødelegger for norsk brød og bakeproduksjon.

Anders Vangen forteller at den viktigste grunnen til at vi importerer så mye er at det er billigere.

– Tollen på mel i ferdigvarer er lavere enn i råvaren mel.

Dessuten er det mer lønnsomt å lage bakervarer som er arbeidskrevende i land med billigere arbeidskraft. Det lønner seg altså ikke å bake selv lenger. Utenlandsk mel har høy toll for å beskytte norsk kornproduksjon. Det hjelper lite når butikker og bakerier kjøper ferdig vare og ikke trenger norsk mel lenger.

Vangen vil ha like rammebetingelser som andre land. Det betyr lik pris på mel.

– Vi vil konkurrere på lik linje med våre handelspartnere. Vi vil ikke ta livet av norske bønder, men det er nok noen motstridende interesser her. Det skal samtidig sies at norsk korn er godt korn, som igjen gir godt mel.

Det blir færre og færre gårder i Norge som driver med korn.

Hvis prisene på norsk korn settes ned til verdensmarkedsnivå vil sannsynligvis norske bønder bare få solgt halvparten av kornet sitt.

Flagger ut Det finnes bakerikjeder med planer om å flytte produksjonen til utlandet, for så å importere halvfabrikata tilbake til Norge.

Anders Vangen tror ikke nordmenn har patriotiske nok mager til å stoppe flyttestrømmen av wienerbrød og loff.

– Tror du ikke kundene ønsker seg lokalprodusert mat?

– Nja. Jeg vet ikke. Jeg tror ikke kundene er lojale. De venner seg til nye smaker. Det er mange flinke norske bakere som produserer mye flotte bakverk, men de må sloss for å klare å overleve konkurransen.

Får Anders Vangen gjennom sitt ønske om lavere råvarepriser er det andre enn bakerne som må sloss. Lars Fredrik Stuve, administrerende direktør i Norske Felleskjøp, mener at det blir brakklegging på bygdene hvis etterspørselen etter norsk korn fortsetter å gå ned.

– Etisk sett er dette problem i en verden hvor det tross alt er mange som ikke har mat nok til livets opphold. Over tid vil ikke et samfunn tjene på å legge jorda brakk.

Stuve forteller at de siste åra har vi produsert 75 prosent av matkornet vårt selv, og at prisene har gått ned siden 1980.

Stuve sier at de høye norske råvareprisene er en myte.

– Det at råvareprisen på mel i Norge er så høy er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Når du snakker med større grupper av bakere er det ikke noe entydig svar at norske melpriser er vesentlig dyrere enn det du finner i andre land. Enkelte ynder å framstille råvareprisene som en hovedutfordring. Hva med lønnskostnader, høyere avgifter, geografi, de lange avstandene?

Stuve mener utflagging er å sage av greina vi sitter på. Han tror store selskaper vil tjene mange penger hvis vi ikke bruker kornet vårt.

– Kornprodusenter og bakere har en felles interesse av å bruke det norske kornet. Med fri handel kommer andre aktører til å overta. Da blir det ingen verdiskaping i Norge. Det vil gå ut over bakerne selv.

Containerklatreren

Striskjorte og havrelefse?

Tekst: RUNA BORCH SKOLSEG Foto: THOMAS REISÆTER

I Sverige spiser de pølser med vaffel og i Polen elsker de surkål på pizza. Det er mange grunner til at folk eter det de eter. Smaken er som baken og vaner er vonde å vende.

Møt bodybuilderen, planteeteren. Og han som som spiser det andre kaster.

Eivind er 19 år og mener Norge burde takke ham.

– Jeg sparer det norske samfunnet for masse unødvendig søppel.

Eivind holder til på Grünerløkka i Oslo. Han jobber som lærling, da er det bra å ikke bruke mye penger på mat. Eivind forteller om dumpsterdiving.

Det er å bruke ting andre har kastet, og da mener han alt fra mat til møbler.

– I Norge kaster vi utrolig mye, man finner noe brukelig over alt. Seinest i går fant jeg et par bukser i en park. Riktignok passet de ikke meg, men det er en bruk-og-kast-kultur i Norge som er kvalmende.

Jeg vil ikke være med og støtte økt produksjon av masse unødvendig dritt når det finnes bedre alternativer. Eivind finner mye rart når han er på jakt, men han får også mange rare blikk.

– Det er mange som synes det jeg driver med er litt ekkelt, spesielt det at jeg finner mat. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, det er jo ingen som bruker containere som do! En container er et sted man kaster søppel, ja, men definisjonen på søppel er så mangt.

Veganeren Marianne er 18 år og går på Steinerskolen i Oslo sentrum. Når hun er ferdig med det, vil hun bo på en økologisk bondegård et stykke utenfor Oslo.

Der skal hun bade i planteprodukter. For et år siden bestemte Marianne seg for å slutte helt å spise kjøtt, eller produkter som kommer direkte fra dyr. En veganer er en som ikke benytter seg av dyreprodukter i mat og klær.

– Jeg støtter ikke dyremaskineriet, det er noe jeg ikke identifiserer meg med i det hele tatt. Det virker som mange mennesker setter seg selv høyere enn dyrene, mange tenker at dyrene er her for menneskene og ikke som en del av økosystemet.

Marianne forteller at det også er et miljøperspektiv i det, i dag tar det mer tid, penger og ressurser å produsere kjøtt, melk og egg. Planteprodukter er billigere å produsere og flere munner ville blitt mettet hvis man hadde kuttet ned på produksjonen av animalske varer. Marianne har aldri vært en av dem som lager spylyder når bestevennen legger en stor biff i panna, hun er veganer fordi hun selv har hatt et sterkt ønske om det, dessuten gleder hun seg over å spise produkter fra planter. Det er ingen gourmetmåltider i sikte for Marianne, men det finnes redningsbøyer der ute, Blitz og Black eyed bean er to steder som serverer veganermat i Oslo. De blir ofte holdeplasser. Marianne ser ikke for seg en framtid med fråtsing av kjøtt, hun håper på å kunne benytte seg av planteprodukter resten av livet.

Kroppsbyggeren Yma Karlstad (30) bor på Strømmen og jobber som miljøarbeider. Før var hun en av Norges beste kvinnelige bodybuildere. En bodybuilder er en som bygger opp musklene i kroppen til det ytterste. Tre måneder før konkurransene trente Yma seks dager i uka, gjerne to økter om dagen, og levde på proteiner og karbohydrater. Det som skjer når man spiser mye karbohydrater og proteinpulver er at fettprosenten går ned, musklene fylles med vann og blir mer synlige. I tillegg til å spise sunt og trene ekstremt mye, skal man være glinsende brun når man stiller i en konkurranse, så hvis du skal være blant de beste tar det all din tid. For Yma er storhetstiden over, hun tar livet betraktelig mer med ro.

– Hjemme hos meg er kylling og tunfisk kattemat, noe både jeg og katten priser oss lykkelig over.

10

Mon tro hva nissen har i sekken sin?

En artig kopp? Elektrisk nesehårklipper? Den nye boka til Paulo Coelho?

Sørg for at nissen ikke sliter ut ryggen sin på å slepe rundt på drit, gi heller bort medlemskap i Natur og Ungdom, eller et abonnement på Putsj.

Gaven for alle sofasynsere, pratmakere og «skulle-gjerne-ha-gjort-noebra-for-verden-men-øøøhvenner.»

Fyll ut skjemaet under, så sender vi deg giro i posten, og et fjongt medlemsbevis som kan pakkes inn og legges under juletreet.

NU-medlem: 50,- (Alle medlemmer får Putsj i posten) Studentmedlemskap: 100,NU-venn: Som NU-venn betaler du et fast, valgfritt beløp til Natur og Ungdoms miljøarbeid hver måned (min. Kr 50,-). Beløpet trekkes automatisk fra din konto.

Abonnement på Putsj: 120,- (Har du organisasjonsangst, er dette greia) Gavemedlemskap til:

Giver av medlemskap (du får giro og medl.beviset i posten):

Navn: ……………………………………………………

Adresse: ……………………………………………………

……………………………………………………

Fødselsdato: ………………………………………

Tlf: ……………………………………………………

Epost: ……………………………………………………

Lokallag: ……………………………………………………

Vanlig medlem/ student: ……………………………………………………

Navn: ……………………………………………………………

Adresse: …………………………………………………………… …………………………………………………………………………

Tlf: ………………………………………………………………

Natur og Ungdom Svarsending 3150 0092 Oslo

FN frykter flere miljøflyktninger Det har alltid vært snakk om at klimaendringene vil skape flere flyktninger, men tallene har vært usikre. Lederen for FNs klimapanel sa for noen år siden at han fryktet at så mange som 200 millioner mennesker i Sørøst-Asia , Afrika og Kina, kom til å bli drevet på flukt innen 2100.

Nå har FN kommet fram til nye, mer skremmende tall. De klimaendringene

«Oljeboring i Barentshavet er u-hjelp. Hvilken rett har vi da til å skru igjen?”

– Tidligere olje- og energiminister Thorild Widveys siste sprell i Aftenposten

Genkatastrofe i Latin-Amerika I fjor feiret bioteknologiindustrien og dens venner den økte bruken av genmodifiserte planter i jordbruket. De mente at store og små bønder kom til å ha glede av dette, og at det kom til å bli lettere å lage mer, billigere og bedre mat. Og dermed ville dette rett og slett gagne miljøet.

Det som har skjedd er at det slettes ikke er de små bøndene som bruker den genmodifiserte soyaen til å selge lokalt, men de store bøndene som produserer for eksport. Storskala industribønder dyrker store soya-monokulturer som utarmer jordsmonnet i Amazonas til det ubrukelige.

Dette har ført til at skog hugges for å gi mer jordsmonn, noe som går sterkt utover det rike dyrelivet i skogene. I tillegg til selve produksjonen som krever mye sprøytemiddel og gir mye genetisk forurensning, skaper det behov for en økt transportinfrastruktur som går utover økosystemer og beslaglegger store områder.

Men det verste for Latin-Amerika er redusert matsikkerhet. Store deler av den jorda som før ble brukt til produksjon av hvete, dyrefôr eller frukt har blitt gjort om til åkre for soyaeksport. Det betyr at de er mer og mer avhengig av matimport.

Kanskje man ikke skulle ha hørt på genteknologene når det gjelder miljø?

Du kan lese mer på www.GMOwatch.org

som er i gang vil føre til enorme konsekvenser for lokalbefolkningen i utsatte områder. Stigende havstand, ørkenspredning og flom som følge av mer ekstremvær er bare noen av miljøkonsekvensene som allerede tvinger folk på flukt, ifølge FN-instituttet for miljø og sikkerhet.

En rekke miljøendringer er i ferd med å skje, og en del av disse får store konsekvenser for lokalbefolkningen i utsatte områder. De frykter nå at i løpet av de fem neste årene kan inntil 50 millioner bli tvunget på flukt.

– Det er god grunn til engstelse og for å si at antallet som flykter fra miljøkatastrofer vil øke betraktelig etter hvert som verden opplever mer av klimaendringer og andre fenomen, sa Janos Boardi, leder for FNs institutt for miljø og sikkerhet til the Guardian.

WWF på oljelaget Mens Natur og Ungdom lenker seg til verft for å stoppe oljeboring i det sårbare barentshavet, har WWF en litt annen agenda for oljeboring i nord. Til NRK Nordland sa de ja til oljeboring i Barentshavet dersom Lofoten, Vesterålen, Tromsøflaket og de nære kystområdene utenfor Finnmark blir vernet.

Verdens naturfond har innsett at de ikke kan stoppe «utviklingen» og gir derfor samtykke til oljeutvinning i Barentshavet.

Rasmus Hansson i WWF sier at utenfor de kystnære områdene kan det startes oljeleting. «Fra et klimaperspektiv er en økning i den norske oljeproduksjonen helt uansvarlig, men vi registrerer at det er et politisk faktum at det kommer til å skje og det er derfor vi sier at man bør ligge unna de aller mest sårbare områdene.»

Hva syns Natur og Ungdom om utspillet til pandavennene sine? Bård Lahn i oljegruppa til Natur og Ungdom sier «I dag vet vi nok til at store deler av Barentshavet bør vernes for oljeutvinning. I de resterende områdene vet vi ikke om det er forsvarlig med utvinning eller ikke. Vi håper at den nye regjeringa venter på forvaltningsplanen der vi får vite hva slags konsekvenser oljeutvinning vil gi. Når WWF påstår at det er greit, virker det som at de glemmer helt at vi mangler kunnskap.»

Miljøpresten slår til igjen!

Først var han mot gasskraftverk, så var han mot offshore-VM i Trondheimsfjorden og nå er det økologisk mat miljøbiskopen i Nidaros bispedømme Finn Wagle etterlyser. Ifølge biskop Finn Wagle fokuserer norsk dagligvarehandel i altfor stor grad på pris.

– Norge er et rikt land. Likevel er vi ekstremt fokusert på prisen på matvarer. Det skyldes kanskje at vi så langt ikke har hatt store matskandaler som i andre deler av Europa, hvor det som et resultat av dette er økt fokus på matvaresikkerhet, kvalitet og transport. Land som Tyskland og Sveits satser nå i betydelig grad på økologisk mat, mens dette i Norge blir vektlagt altfor lite, sier Wagle til Adresseavisen.

Finn Wagle etterlyser flere varer og mer av varetransporten over fra vei til jernbane for å redusere klimagassutslippene – Vi får stadig sterkere tilbakemeldinger fra Moder Jord om at vi ikke tar vare på skaperverket. Både av denne grunn, og for å bekjempe fattigdommen i store deler av verden, må vi erkjenne at endringer i vår livsstil er nødvendig. Kirken er en miljøbevegelse og Den norske kirke har i samarbeid med andre kirkesamfunn i verden som målsetting å bidra til at FNs målsetting om bekjempelse av fattigdommen blir oppnådd. De valg hver enkelt av oss gjør i butikken kan bidra til det, sier Wagle.

Putsj kan forøvrig nevne at ifølge den nye rødgrønne regjeringserklæringa vil 15 prosent av maten vi produserer og spiser være økologisk innen 2015.

Hver dag forsvinner 50-100 arter.

For godt.

Det er raskere enn noen gang tidligere de siste 65 millioner årene. I Deathrow presenterer vi arter som man snart kanskje bare kan se i bøker.

Liten Salamander (triturus vulgaris) Vi har ikke så mange amfibier her til lands, og færre kan det kanskje bli. Den lille salamanderen står nemlig oppført på Norges rødliste, lista over arter som snart kan bli borte. Tap av leveområder er det som kan føre arten inn i glemmeboka. Denne lille krabaten kan bli 10 cm lang og er brungrå eller svart.

Triturus Vulgaris liker seg i vannansamlinger, som dammer og tjern i myr og skog. Arten er tussmørkeaktiv, det betyr at den ikke liker seg så godt i fullt dagslys.

I likhet med andre amfibier lever salamandere både på land og i vann.

Salamandere legger egg i et tjern eller en dam på forsommeren. De voksne dyrene tar seg deretter opp på land og lever skjult på kjølige og skyggefulle steder i nærheten av yngledammen. Eggene klekkes til larver og disse lever i vannet til ut på sensommeren eller høsten. Da forvandles larvene til små salamandere og disse kryper opp på land. Om vinteren ligger sala-

12

manderne i dvale på et frostfritt sted på land, gjerne under bakken med et beskyttende snølag over. Både mens de er på land og i vann lever salamanderne av små virvelløse dyr, særlig insekter, krepsdyr og mark.

Den lille salamanderen har i Norge to tilsynelatende forskjellige utbredelsesområder: Fra svenskegrensa i Østfold rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten til Stavanger. Den lille salamanderen er videre utbredt i Trøndelagsområdet fra Nordmøre og nordover på østsida av Trondheimsfjorden, samt derfra sparsomt til Vefsn. Den lille bestanden i Vefsn er, etter hva vi kjenner til, verdens nordligste.

I Vefsn holder den blant annet til i områdene rundt Vefsna, elva den nye regjeringa endelig vil ha verna.

Kanskje er det at regjeringa velger å verne elva etter mange års miljøkamp, det som gjør at den lille salamanderen overlever.

Hei Tante!

WTO ministermøte i Hong-Kong, 13. - 18. desember

Jeg har hørt at det finnes masse gift i norske fjorder. Hva skjer om man spiser fisk som er fisket i for eksempel Trondheimsfjorden?

Hilsen Elin

Den nye rød-grønne utenriksministeren, Jonas Gahr Støre reiser til Hong-Kong. Vi passer på.

Klimaforhandlinger i Montréal, 28. november - 9. desember Verdens politikere samles for å finne løsninger på klimaproblemet og hva man skal gjøre etter Kyoto. Dra ut å aksjoner med lokallaget ditt og krev handling, ikke bare tomprat.

Aktivistkurs i Natur og Ungdom, mange plasser, mange ganger Vil du bli nok tøff i trynet til å banke hvem som helst i debatt eller vil du vite hvordan man legger lure planer som kan vinne saker? Bli med på aktivistkurs. Send mail til region@nu.no om du lurer på når det er der du bor.

Landsmøte i Natur og Ungdom, 4. - 8. januar Det er klart for nytt landsmøte i Natur og Ungdom. Vi skal legge kursen for norsk miljøpolitikk i 2006.

Du bør ikke bli hjemme.

Back in Business Eirik Raude raser igjen.

Den forrige regjeringa slapp boreriggen Eirik Raude løs i Barentshavet for å bore etter flere nye områder, til tross for store protester fra miljøbevegelsen. En forutsetning for at oljeselskapene skulle slippes løs i Barentshavet var løftet om nullutslipp. Regjeringen og Stortinget krevde at oljeselskapene ikke skulle slippe ut giftige kjemikalier i det sårbare Barentshavet, en oppgave som har vist seg å være vanskelig, sist gang Eirik Raude boret der var det nemlig hele tre utslipp.

I begynnelsen av oktober lenket aksjonister fra Natur og Ungdom seg fast til verftet Vestbase i Kristiansund for å prøve å stoppe en ny og risikabel tur for Eirik Raude opp til Barentshavet.

«Utslippene fra den planlagte boringen på Goliatfeltet er langt større enn Stortinget var klar over da det ble åpnet for oljeleting i Barentshavet. Boringene kommer før forvaltningsplanen for området er klar, og uten at boretillatelsen er ferdig behandlet. Den nye regjeringen har all grunn til å stoppe denne boringen», sa Ane Hansdatter Kismul da. Senere i måneden gav den nye miljøvernministeren, Helen Bjørnøy (SV), ENI tillatelse til å letebore.

– Det er oppsiktsvekkende at SV godtar videre oljeaktivitet i dette området, sier Kismul til Miljøplukk.

Da tsunamien slo til i romjula i 2004 gjorde den utrolig stor skade. Noen av dem som ble rammet var den miljøvennlige kystflåten til Sri Lanka.

Utviklingsfondet og Naturvernforbundet som har jobbet med utvikling i Sri Lanka laget da Kystaksjonen.

Kystaksjonen er en innsamlingsaksjon som hjelper fiskere i de hardest rammede områdene på Sri Lanka til å komme i gang igjen med fisket etter at tsunamien ødela de fleste båtene.

Mens andre organisasjoner i stor grad har satset på

13

Hei Elin

Det er rett. Visse typer sjømat frå visse fjorder og havner bør ikke spises. Fisken fra Trondheimsfjorden er sunn, det er lever og blåskjell fra havneområdet som er for fulle av gift. I mange år har bråkete fabrikker og slemme skitne miljøbøller sluppet ut gift og dumpet søppel, som har ført til at kjemikalier, som for eksempel bromerte flammehemmere og PCB, har havnet i næringskjeder i sjøen. Det er oftest sjømat som fiskelever og blåskjell som har usunt store mengder gifter i seg. Får man i seg for mye av disse giftene kan faren for å utvikle kreft øke dramatisk. Kvinne som ammer eller er gravide, overfører giftene til sine barn; dette kan føre til fosterskader og hemme utvikling psykisk og fysisk. Slettes ikke noe hyggelig. Vil du vite hvilke havner og fjorder man bør unngå kan du gå inn på matportalen.no og se på «Hva bør jeg ikke spise» på venstre side.

I tillegg er all lever for full av gift til at barn og kvinner i fruktbar alder bør spise den. Du tenker kanskje at du ikke ville spist leveren uansett, men er du nordlending ville du nok gjerne det, for det er veldig godt.

Men styrer du unna giftig sjømat er all annen fisk og havmat å anbefale.

Bon appetit!

Hilsen Tante Grønn

nybygg, har Kystaksjonen bygd opp et nettverk av reparasjonsstasjoner langs kysten.

– Det er flere grunner til at vi foretrekker å reparere, sier Kystaksjonens leder Gunnar Album.

- For det første har vi kontroll på hvem som får hjelp.

Fiskerne kommer med båtene, de blir reparert og levert tilbake til eieren. På denne måten sikrer vi oss mot oppbygging av for mange båter.

I løpet av september passerte Kystaksjonen 2000 fartøy reparert og bygd på Sri Lanka. Drøyt tusen båter gjenstår.

Fritt fiske «Frihandel er Guds diplomati, og det er ingen annen sikker måte å forene folkene i fredens lenker.»

Richard Cobden, i 1857 Tekst: SIRI HELLE Foto: STEINAR JOHNSEN, FJORD SEAFOODS

S

itatet over er henta frå Det norske utenriksdepartementet sine ungdomssider om handelspolitikk og økonomisk samarbeid. Med frihandel skal verda reddast, altså. Men er ikkje Noreg eit land tufta på mjuke verdiar, medmenneskelegheit, solidaritet, sosialdemokrati og samvirkelag? Vi som støttar u-landa og norske bønder på ein gong i WTO-forhandlingane. Til og med Jan Petersen har forsikra at «regjeringen legger stor vekt på at utviklingslandenes interesser ivaretas i forhandlingene».

Hm. Er det nokon som snakkar med to tunger her?

Den store stygge (oppdretts)fisken La oss begynne med hovudnæringane. På toppen finn vi olje. Men den har vi skrive om før, så i dag trur eg vi hoppar over den og går vidare til nummer to: Fisket.

Noreg er allereie verdas tredje største fiskeeksportør.

Men vi tenker ikkje stoppe der.

– Dersom du skriv at oppdrettsnæringa ynskjer ei fem-dobling av produksjon og eksport, så tar du i alle fall ikkje for hardt i, seier fiskeriekspert Bente Aasjord til Putsj.

NHO og oppdrettsnæringa ynskjer rett og slett at Noreg skal klatre til toppen av fiskeeksportlista, og myn-

digheitane har slukt kravet rått.

– Men verda treng jo meir mat?

– Jo, men å produsere ein kilo oppdrettslaks krev mellom tre og fire kilo fisk, seier Bente.

– Skal vi i Noreg fem-doble lakseoppdretten endar vi opp som nettoimportør av fisk. Fisken vi forar laksen med var matfisk før fiskeprotein vart mangelvare på verdsmarknaden. No er det berre vestleg oppdrettsnæring som har råd til å kjøpe fisken.

– Vi brukar dei fattige sin mat til å produsere laks til dei rike, seier Bente Aasjord. – Noreg tar mat i staden for å produsere mat. Og om ikkje vi, med vår kystlinje, klarar å forsyne verda med fisk, kven skal då gjere det?

Fisken som no blir malt opp og fôra luksuslaksen var den einaste kjelda til animalsk protein for folkemassar i utviklingsland.

– Proteinimperialisme, kallar Bente Aasjord det. Om vi gjennomfører femdoblinga kjem Noreg til å male opp ti prosent av verdas fiskeriressursar. For å fôre opp luksuslaksen.

Gje meg ein FRI! Gje meg ein HAN! Gje meg ein DEL! All denne laksen må jo omsettast ein plass. Til no har dei viktigaste markeda vore EU, USA og Russland. Men særleg EU har dei siste åra vist seg vanskelege, og innført beskyttelsestiltak. Det trengs tilgang til nye marknader. Det trengs lågare tollsatsar på import av fisk. Det trengs –ein WTO-avtale?

Fiskeri er ein del av NAMA-forhandlingane i WTO. – I NAMA snakkast det ikkje om politikk, seier Steinar Alsos.

Han er tidlegare leiar i Attac og har vore med å skrive rapporten Alt for Noreg, om Norges rolle i WTO-forhandlingane.

– Det vert forhandla om formlar for å redusere toll, som er for teoretiske og kompliserte til at sjølv forhandlarane alltid forstår dei. Her har Noreg ei heilt anna rolle

14

NAMA står for Non Agricultural Market Access.

Desse forhandlingane omfattar i praksis alle produkt som ikkje kjem under landbruks- eller tjenesteforhandlingar. NAMA-produkter inneber med andre ord alt frå fiskeri til skogbruk, elektronikk, tekstilar og kjemikalier.

Forhandlingane siktar mot å redusere og fjerne handelshindringar. Det forhandlast mot ein felles tollsats for alle produkta. I tillegg vert det forhandla om null-toll på ei rekke områder.

Noreg går inn for at fiskeri skal vere eit av desse områda.

n «Produksjon av mat ka ikkje sidestillast med ler produksjon av spiker el støvsugarar»

enn den vi vanlegvis høyrer om. Det er Jan Petersen og kompani som pusjar på for full frihandel med fiskeriressursar. Noreg pålegg u-land si fiskerinæring samme krav som vi forsøker unngå i jordbruksforhandlingane. Fordi vi veit slike krav ville ført til nedlegging av jordbruket i Noreg.

– Anti-globaliseringsrørsla i Noreg har for lenge sidan oversatt NAMA med Norsk Aggresiv MarkedsAdgang, seier Steinar Alsos.

– Produksjon av mat kan ikkje sidestillast med produksjon av spiker eller støvsugarar, seier Bente Aasjord.

Støgg politikk Dette har fleire u-land og forstått. Korea har i ein offisiell kommentar til forhandlingane hevda at heile diskusjonen er basert på eit grunnleggande feiltak: Å nærme seg fiskeri utan å ta omsyn til bærekraftig bruk av ein uttømmeleg naturressurs. I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er 75 prosent av fiskeressursane i verda allereie fullt -eller overutnytta. Korea påpeikar vidare at 94 prosent av fiskarane deira er små-skala produsentar med fisk som einaste mulege inntekt. Det einaste dei kan gjere for å kompensere for tapte inntekter, er å fiske endå meir. Fleire u-land har på bakgrunn av dette kravd å få ta opp fiskeri som eige tema innanfor WTO. Fylgjande er Astrid Holten ved Fiskeridepartementet sitt svar: «Etter vår mening vil dette stikke mange kjepper i hjulet på vei til økt liberalisering. (…) Ulike land har andre agendaer når det gjelder fisk. Noen bruker fiskerinæringen som sysselsetting.»

Stopp! - lat det sige inn. Okei, fortsett.

– Detta e støgt! tordnar Bente Aasjord.

– Som om ikkje Noreg har gjort akkurat det! Vi frårøvar U-land sjansen til å benytte dei verkemidla vi har brukt i årevis.

I landbruksforhandlingane understrekar Noreg den store skilnaden på mat og andre kommersielle varer. Regjeringa snakkar om miljø, matvaresikkerheit, kulturlandskap og bosetning. Kvifor ikkje i fiskeripolitikken? Kva har kua, som laksen ikkje har?

Triste auge?

Victoriasjøen: No Fish for the Fishermen

– Ein gjennomsnittleg fabrikk har omlag 200 tilsette, fortel Eirik G. Jansen.

Han er sosialantropolog og har forska på fiskeriutviklinga ved Victoriasjøen i mange år.

– Dersom fisken hadde blitt produsert lokalt, ville det ha gitt omlag 5000 ekstra arbeidsplassar i det samme området.

Fiskeriet rundt Victoriasjøen, særleg i Tanzania, har gått frå lokalt fiske til industriell eksportproduksjon i løpet av 25 år. Alt lokalbefolkninga sit igjen med er råtne skjelett og proteinmangel.

Særleg blant kvinner har arbeidsløysa auka.

Fisken som dei før foredla og selde går no rett til fabrikkane. Alt kvinnene får no er det som er råttent eller sit fast på skjeletta etter filetering. I blant ikkje eingong det. Internasjonale helseinspektørar kontrollerte området og klagde over at avfallet blei dumpa utanfor fabrikken; dei var redde det gjekk ut over kvaliteten på fiskefilètane. Så no går det meste avfallet rett til fiskemelsfabrikkar i Kenya, og blir brukt som fôr i kyllingoppdrett.

Historia om industrifisket i Victoriasjøen begynte egentlig på 50-talet, då dei britiske koloniherrane sette ut Nil-Abbor i innsjøen. Lenge var dette ei viktig inntektskjelde for befolkninga rundt sjøen. Mennene fiska, kvinnene tørka og selde fisken på lokale marknadar.

Så, på 80-talet, oppdaga internasjonal fiskeindustri denne ressursen. Fleire foredlingsbedrifter opna produksjonsfabrikkar i området, støtta av EU, internasjonale bankar og bistandsorganisasjonar. Produksjonen auka frå 100 til 500 000 tonn. Men velstanden blant lokalbefolkninga auka ikkje tilsvarande.

Arbeidsløyse, fattigdom og feilernæring derimot – det auka.

15

No er det ingen i Tanzania som har råd til å ete Nil-Abbor lengre. Bortimot all fisken som blir produsert i desse fabrikkane går rett til eksport, 60 prosent hamnar i EU. Akkurat ja, det samme EU som har gitt utviklingshjelp til å modernisere fabrikkane. Med vestleg hjelp har Nil-Abbor gått frå å vere mat til ei svolten og proteintrengande lokalbefolkning til å bli eksotisk luksusmat på europeiske delikatessebord.

– Det kan sjå ut som om EU bryr seg meir om kvaliteten på fisken som kjem til Europa enn om innbyggarane rundt Victoriasjøen, avsluttar Eirik Jansen.

Putsj sjokoladekakespesial

Topping: ¾ dl kakaopulver 300 g WTO 110 g bittersøt sjokolade 1 ¾ dl sukker 2 ½ dl matsikkerhet 200 g matsuverenitet 3 ¼ dl kokende vann

- med ordbok for matentusiaster Kokker: SIRI HELLE og AASE KRISTINE AASEN LUNDBERG

Utstyr: 20 cm/diameter bakeform eksport import 2 bakeboller blender

Slik gjør du:

Ingredienser: I kaka: 2 ½ dl mel 1 dl frihandel ¾ dl kakaopulver ¾ ts salt 250 g toll ¾ ts bakepulver 2 ½ dl sukker 4 ss industrijordbruk 170 g silken tofu 6 ss vegetabilsk olje 2 dl MUL-land 1 ¼ dl melk 2 ts vanilje

1.

Liberalisering av handel. Forvarm ovnen til 175 jordbrukssubsider. Begynn med eksportsubsidier, produksjonsstøtte og vannet til toppingen. Hakk sjokoladen.

4.

Topping: Pisk sammen kakaopulver, sukker, sjokolade og kokende vann.

Når ministermøtet har løst seg opp, heller du toppingen over hovedrådsmøtet i formen.

2.

Sikt sammen forhandlingsdelegasjon, mel, salt, forhandlingsrunde, bakepulver og kakaopulveret.

5.

Steik i 45 – 50 minutter. Ta ut av ovnen og la kaken kjølne til formen er netto eksportør av mat, så du kan håndtere den med hendene (kaken skal fremdeles være varm). Flytt kaken over på et serveringsfat, ta bort netto importør av mat. Sjokoladen vil flyte utover hele kaken.

3.

Bland tofu, forhandlingsgrupper, melk, olje, sukker og vanilje med en blender til det er glatt. Hell tofublandingen i mel-blandingen og rør det sammen. Spre G10, G20 og G33 utover i en usmurt bakeform.

Ordliste

6.

Serveres med en skje vaniljeis.

dette har ført til at bønder i u-land har blitt ut utkonkurrert av billig mat fra i-land. Det er spesielt EU og USA som har høye eksportsubsidier.

Import: Kjøp av varer inn til et land.

Produksjonsstøtte: Støtte som blir gitt til bønder i eget land. På denne måten kan land støtte selve matproduksjonen.

Eksport: Handel med varer ut av det landet varen ble produsert i.

WTO: World Trade Organization (Verdens Handelsorganisasjon) ble opprettet i 1994 og lager regler for verdenshandelen, som gjelder for alt fra matvarer, spiker og tjenester som utdanning og vannforsyning.

I 2004 hadde WTO 148 medlemsland, som står for 97 % av verdenshandelen og de har hovedkontor i Genève.

Frihandel: Kjøp og salg av varer mellom land uhindret av toll, subsidier og andre handelshindringer.

Toll: Dette er en avgift som kommer i tillegg til prisen når varen blir innført fra et annet land. Dette gjør at den importerte varen blir dyrere. Toll er den mest effektive måten å beskytte egen matproduksjon på, fordi den blir mer konkurransedyktig i forhold til importert mat.

Nettoeksportør av mat: Land som eksporterer mer mat ut av landet enn de importerer. Altså et «overskudd» i egen produksjon.

I-land: Industriland, rike land.

Nettoimportør av mat: Dette betyr at et land importerer mer mat inn i landet enn det eksporterer ut av landet.

U-land: Utviklingsland, fattige land.

Multinasjonale selskaper: Et selskap med aktivitet i to eller flere land som for eksempel Nestlé, Bama og Nike. I 2004 fantes det over 60 000 slike selskaper.

Liberalisering av handel: Fjerning av handelshindringer.

MUL-land: Dette er de 49 fattigste og minst utviklede landene i verden. Flertallet av disse landene er afrikanske.

Matsikkerhet: I følge FNs matvareorganisasjon er dette at alle mennesker har tilgang på den maten de trenger for å leve et sunt liv til enhver tid.

Subsidier: Når et land subsidierer jordbruket sitt, betyr det at bøndene får betaling direkte fra staten i tillegg til det de tjener på salg av varene sine. Det er flere måter å subsidiere jordbruket på.

Matsuverenitet: Betyr at hvert land skal ha rett og reelle muligheter til å føre den politikken de mener er nødvendig for å sikre egen befolkning tilstrekkelig tilgang på basismatvarer.

Eksportsubsider: Når mat eksporteres ut av landet kan staten gi støtte til denne eksporten. Da blir varen lavere enn den lokalproduserte og

16

Handel for alle penga?

Tekst: INGEBORG HUSBYN AARSAND Foto: OLE MAGNUS DRÆGNI og GINA MARIA GRØNLIEN ØSTMOE

S

ommeren 1999 var jeg på interrail sammen med to venner fra Bergen. Vi var 16, 17 og 18 år gamle. Jeg ville helst dra rett ned til Barcelona og henge på stranden, eller drikke øl i mørke kjellere i Praha, men de to andre mente vi burde dra til Køln i Tyskland. Der skulle nemlig mektige G8-menn samles og diskutere viktige saker. Det gikk rykter om at Bono skulle komme. Ikke for å holde hender med Bill Clinton men for å synge for alle demonstrantene. Jeg og vennene mine reiste på lavbudsjetts-tur, derfor bodde vi på en aksjonistcamp litt utenfor byen. Der bodde det mange tyske pønkere med hundene sine, og 500 indiske bønder. Ordet lavbudsjettstur fikk et nytt innhold da vi fikk vite at de indiske bøndene hadde spart penger i flere år for å komme. «Min mann passer jorden og barna våre, mens jeg er her for å drepe Monsanto, før de dreper familier som oss,» sa Kumud Showdhary fra Gujarat i India til nyhetsbyrået Inter Press Service. Sammen med britiske miljøvernere hadde hun reist rundt i Europa før toppmøtet og sådd økologiske grønnsaker på Monsantos forsøksåkre for genmodifiserte planter. Den britiske journalisten og forfatteren John Madeley, skriver at nettopp Monsanto, sammen med blant annet General Motors var de første til å komme med initiativet til TRIPS-avtalen innenfor Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Avtalen skulle kunne gi selskaper rett til å ta patent på for eksempel såfrø som familien Showdhary sådde.

WTO forhandler om det meste. Privatisering av vann, patent på medisiner, prisen på melka du drikker. WTO kan forvirre de

17

fleste. En søttenåring på interrail for eksempel. Jeg tror ikke jeg skjønte hva alle inderne gjorde i Køln. Fire måneder senere var det klart for «Battle in Seattle». U-landa protesterte mot liberalisering, aktivistene utenfor forhandlingene stengte fysisk dørene for WTO-toppene. En ny bevegelse var født. Aktivisme var hot, WTO var not. Nå, seks år etterpå, skal avtalen som gir oss fri handel, forhandles ferdig. Om en måned møtes ministrene i Hong Kong. Ikke alle håper de blir enige.

I Norge har debatten om WTO handlet om forholdet mellom bønder i nord og i sør.

«Spørsmålet er hvor mange afrikanske liv Marit Arnstad synes jobben til norske bønder er verdt,” skrev Trygve Hegnar om Senterparti-politikeren i Dagens Næringsliv. Trygve Hegnar er lei av at vi betaler skatt som igjen går til å subsidiere norsk landbruk. 10,8 milliarder faktisk. Det er tallet på overføringer fra staten til norske gårdbrukere, bare i fjor. 478 503 428 er et annet tall. Det er formuen til Trygve Hegnar. Han burde ha råd til å betale de ekstra kronene det koster for å kjøpe rettferdig kaffe for eksempel. I stedet sikler han etter lavere priser på kjøtt og melk.

Make poverty history. Det er lett å være for gjeldslette. Men det er ikke like lett å faktisk slette gjelden. I Køln ble det lovet 100 milliarder dollar i gjeldslette til fattige land. Cirka halvparten har blitt gitt per oktober 2005, ifølge Aksjon slett u-landsgjelda.

U-landa kan altså ikke stole på at vesten holder det de lover. Gammelt nytt, vil mange si. Men kan handel være suksessoppskrifta som får indiske bønder til å holde seg hjemme?

Kan de stole på frihandelen? I følge journalist Simen Sætre i Morgenbladet 5. august, kan de det: «Muligheten til varig endring går gjennom handel. Eksport. Og hva kan u-land eksportere? Jordbruksprodukter.» Dette har vært premissene for debatten hjemme. Handel er veien. De tre økonomene Birdsall, Rodrik og Subramanian er uenige.

De har jobbet med FN’s tusenårsmål ved Harvard og i Pengefondet. De skriver i Foreign Affairs (et populært amerikansk blad om utenrikspolitikk) at liberalisering av jordbrukshandelen i stor grad vil komme forbrukerne og skattebetalerne i de rike landene til gode. De mener at innbyggere i rike land vil få mye glede av at statlige subsidier til eget landbruk kuttes. En ny rapport fra Verdensbanken viser at de fattige landa bare får 20 prosent av «gevinsten» ved full liberalisering, det vil si kutt av all toll og subsidier.

Resten havner hos oss rike. Det betyr mer penger til veier, skoler og skattelettelser her hjemme. Det er lett å mistenke norske krøsuser for å ha egeninteresse av at landbrukssubsidier kuttes. Ikke bare kan bedriftene deres tjene mer penger, handlekørja blir billigere også. Klirr klirr, hørte jeg Onkel Skrue?

Det er utopisk å tro at u-landa kan komme seg opp av myra gjennom handel alene. Det er en nesten forhistorisk tankegang. De fleste er enige om at gjeldslette og bistand må til.

Men det er ikke nok. U-land må få lov å bli noe mer enn råvareprodusenter.

Det tjener ikke afrikanske sukkerpro-

dusenter at danskene lager sukkerbiter av sukkeret deres. Da havner pengene fra sukkersultne nordmenn i feite, søte, danske lommer. Adgang til vestlige markeder er et rettferdig krav fra u-landene.

Men det må ikke bety at de tvinges til å åpne egne markeder, at verdens mest sultne folk tvinges til å slakte egne kyr fordi de ikke får solgt melka si i nærbutikken. WTO er uegna til å handle med mat. Målet med WTO er ikke å sørge for mat på bordet til de 800 millioner menneskene som legger seg sultne hver kveld. WTO har som mål å øke handelen, ikke redusere sulten. Alle u-land har ulike problemer. Dermed kan ikke én avtale løse alle problemene.

WTO er en ung organisasjon. To av fem ministermøter har brutt sammen, i Seattle i -99 og i Cancun -03. I desember kan det samme skje i Hong Kong.

Et nytt sammenbrudd i forhandlingene vil være et hardt slag i den oppblåste WTO-magen. Land kan begynne å se seg om etter andre løsninger. Den internasjonale organisasjonen for småbønder, Via Campesina, krever at mat og landbruk må tas ut av WTO. De vil ha en alternativ organisasjon som har som formål å løse fattigdomsproblemene og marginaliseringa av bygdefolk over hele verden. Mer enn halvparten av verdens befolkning er småbønder. Har ikke de rett til å leve av jorda si?

«Et nytt sammenbrudd i forhandlingene vil være et hardt slag i den oppblåste WTOmagen.»

18

Nesten hele verden er enig i at vestens eksportsubsidier, som fører til dumping av matvarer i u-land, må vekk. Når Nestlé får støtte fra EU for å selge tørrmelk til under produksjonspris, sliter de lokale melkeprodusentene på Jamaica.

Men å beskytte seg mot importen, ved å for eksempel innføre toll på Nestlémelka, får de ikke. Det som skjer i WTOforhandlingene er at USA vil gå med på å kutte disse subsidiene, så lenge ulanda kutter sine tollsatser. Det hjelper ikke å gi med den ene hånda så lenge du fiker til med den andre. I vesten har vi kunnet beskytte vår egen matproduksjon i hundre år. Det er sånn vi har klart å bli så rike. Alle land må ha rett til å beskytte sin egen matproduksjon og sørge for mat til egen befolkning først. Ikke bare USA, EU og Norge. Per Bottolf Maurseth er forsker på Norsk utenrikspolitisk institutt og mener norske bønder og småbønder i fattige land ikke har noen felles interesser. Mange norske journalister mistenker den norske miljøbevegelsen og solidaritetsbevegelsen for å ha en skjult agenda. Hvorfor samarbeider Natur og Ungdom med norske bønder?

«Om hundre år er det ikke sikkert at historikerne vil fremstille Berlin-murens fall som den største begivenhet på 1980-tallet. Kanskje vil de fokusere oppmerksomheten om Ronald Reagan og

USAs initiativ i GATT-forhandlingene for å få full frihandel med matvarer.

Var det starten på en prosess der menneskene - i naiv tro på fremskrittet og vitenskapen - ødela sitt eget livsgrunnlag?»

Det skrev Aslak Bonde i en kommentar i Aftenposten 2. april 1996.

John Kanywithia Mutunga jobber i en organisasjon for kenyanske småbønder. Han mener bønder i nord og sør er forskjellige på mange måter, men at vi har en felles interesse av å sørge for trygg og sikker mat. Han mener påtvunget liberalisering har ført til arbeidsledighet og fattigdom i Kenya. Kampen står ikke mellom nord og sør, mellom Norge og Kenya.

Kampen står mellom de som ser på mat som en handelsvare og de som mener mat er en menneskerettighet, mellom multinasjonale selskaper og småbønder over hele verden. Den indiske miljøforkjemperen Vandana Shiva gir multinasjonale selskaper skylden for at mer enn 25.000 indiske bønder har begått selvmord siden 1997.

Jeg vet ikke hvordan det gikk med indiske Kumud Showdhary og familien hennes. Jeg håper de har det bra.

Alle mennesker må ha rett til å dyrke mat til seg og familien sin. Selv om det går på handelen løs.

WTO vakler Bård Lahn (22), fra landbruksbygda Stange, er nestleder i Natur og Ungdom. Han har deltatt på mange forhandlingsrunder, både i Cancun og Genéve, og har sett hva som skjer når kjempene møtes. Han tror WTO kan få trøbbel i Hong Kong.

– Hvis ministermøtet i Hong Kong skulle bryte sammen slik vi så i Cancun, er det umulig å si hva som vil skje med WTO. I ytterste konsekvens kan det stoppe hele forhandlingsrunden og true WTOs posisjon som en sterk internasjonal organisasjon. Et annet mulig utfall er at forhandlingene deles opp slik at vanskelige spørsmål som jordbruk kan utsettes eller behandles for seg. Bård fnyser av påstandene om at norsk miljøbevegelse har en skjult agenda i samarbeidet med bøndene.

– Norske bønder kjemper selvsagt for sine interesser, og Natur og Ungdom er ikke alltid enig i deres prioriteringer. Men når kampen står mellom lokal matproduksjon og økt eksportretting av verdens jordbruk er det naturlig at vi samarbeider. Alliansen mellom småbønder og miljø- og utviklingsorganisasjoner finnes i hele verden, og jeg er stolt av at vi har oppnådd spesielt mye med denne alliansen her i Norge. Vi har fått norsk landbruk med på å kutte eksportsubsidiene våre!

19

FOR DE FATTIGES SKYLD? Mange steder handler mat fortsatt om å overleve. Vi har snakket med De jordløses bevegelse om frihandel, jordbruk og miljø.

Tekst: HALLDIS HOBÆK Foto: EMMA SKÅRET

M

at må vi ha. Men hvor skal vi få den fra?

Hvordan skal den lages? I diskusjonen rundt begge disse spørsmålene blir fattigdom i sør brukt som argument. Frihandelsforkjempere mener åpne markeder og fri konkurranse vil gi mindre fattigdom i sør. Tilhengere av industrijordbruk er enige. Samtidig hevder de at om en ikke dyrker på deres måte, vil matproduksjonen synke og de fattige sulte. Motstanderne av frihandel påstår også at deres måte å gjøre ting på vil minske sult og fattigdom. Alle skyver de fattige foran seg for å få det som de vil.

Men hva synes «de fattige i sør» selv? Hva vil de?

Hvor synes de maten skal komme fra, og hvordan skal den lages?

Eksport for de få Selma Santos (24) og Tiago Alves (21) jobber i MST, De jordløses bevegelse i Brasil. Denne høsten er de i Norge, på utveksling for å samarbeide med bonde-, miljø- og solidaritetsorganisasjoner her.

Av Brasils 180 millioner innbyggere lever en tredjedel under fattigdomsgrensen, og fordelingen av ressurser og eiendom er noe av det skeiveste i verden – en prosent av befolkningen eier halvparten av all dyrkbar jord.

MST kjemper for å skaffe jord til de mange som ikke eier noe, og som trenger levebrød – de jobber for jordreform. Ønsker de seg frihandel? Om jordbrukssubsidiene i den rike verden blir kuttet og markedene åpnere, tror de at fattige brasilianske bønder vil få det bedre da?

– Det argumentet der er en forfalskning av virkelig-

20

heten, sier Tiago, - og det kommer fra de store multinasjonale selskapene som driver innenfor jordbruk og matvarer.

Det er nemlig disse selskapene som eksporterer mat fra land i sør til Europa og USA. Tiago forteller at i Brasil, og i resten av Latin-Amerika, driver multinasjonale selskaper det som kalles agro-business – industrijordbruk på enorme eiendommer. Her dyrker de blant annet soya, bomull og eukalyptus for eksport. Vanlige brasilianere ser ikke stort til verken det som dyrkes eller inntektene som skaffes.

– Vi har hørt at de som vil ha subsidier til jordbruk, for eksempel her i Norge, blir beskyldt for å mene at én norsk bonde teller mer enn mange afrikanske, sier Selma.

– Men for oss er dette bare nok et forsøk på å rettferdiggjøre en politikk som gagner de store selskapene.

Det er det samme i Afrika som i Brasil, det er ikke småbrukerne som selger til det norske markedet!

Befolkningen i landene der store jordeiere og multinasjonale selskaper opererer får ingen fordeler av virksomheten deres. Selv om folk ikke har nok å spise, finnes det ingen støtte til matproduksjon for det interne markedet. Subsidiene går i stedet til de store selskapene som eksporterer maten og tar med seg fortjenesten ut av landet. Både Selma og Tiago har lang erfaring fra kampen i Brasil, og å se saken fra den andre siden av verden, i Norge, gjør dem enda sikrere: – Å kutte subsidier til norsk småbruk vil aldri gjøre noe med fattigdom i sør.

Giftige løgner

Mat og mennesker – og miljø

Selma og Tiago ønsker seg ikke frihandel. Men hva med måten maten dyrkes på? MST arbeider i et land der en tredel av befolkningen er fattige. Millioner av brasilianere er underernærte. Likevel går MST inn for økologisk jordbruk, en form for dyrking vi stadig blir fortalt vil gi mindre mat. Er de ikke redde for at sultproblemet skal bli verre om jordbruket blir lagt om?

– Nå gjentar du enda et høyreideologisk resonnement, sukker Selma.

Hun bruker plantegifter som eksempel: Innfødte og andre bønder som driver tradisjonelt har aldri trengt å forgifte jorda for å skaffe seg mat. Likevel påstår agrobusiness at sprøytemidler er nødvendige for å få store nok avlinger. I jordbruket skaper giftene en ond sirkel, der en stadig må bruke større mengder kjemikaler.

– Maten som produseres på denne måten er ikke sunn, slår hun fast, - over hele verden er det folk som får kreft, eller enda verre: Barn med misdannelser på grunn av plantegifter.

Tiago blir irritert av fokuset på store avlinger i industrijordbruket.

– Det er klart det er mulig å brødfø jordens befolkning med tradisjonelt jordbruk, eller økologisk om du vil.

Det er jo det vi alltid har gjort! Akkurat dette er helt sentralt for MST: Det som skaper fattigdom er skeiv fordeling av jord og inntekter. Og sult kommer av fattigdom, ikke matproduksjon uten gift.

For Tiago er konklusjonen klar, folk må få jord slik at de kommer i gang med å dyrke det de selv trenger.

– Først da kan vi få gjort noe med sulten i verden.

Så hvis de fattige bøndene i sør verken vil ha frihandel eller industrijordbruk, hva vil de da? Spør du MST vil de ha jordreform, med en jordbrukspolitikk som setter mat og mennesker i sentrum. Matvaresuverenitet er nøkkelen til utvikling i sør slik MST ser det. De er ikke mot eksport av matvarer, men mener myndighetene må sikre at befolkningen har nok mat før en begynner å eksportere.

Men hva er sammenhengen mellom jordløs og miljøbevisst? Hvorfor er MST så opptatte av miljø? Selma og Tiago skjønner ikke spørsmålet med en gang – sett fra Brasil er det er så innlysende at fattigdom og miljøproblemer har samme årsak. For store jordeiere og multinasjonale selskaper skaper ikke bare fattigdom, de ødelegger også miljøet. Utarming av jord og forurensing av elver fra store agrobusiness-eiendommer er blant de største problemene i Brasil nå.

– For oss er det helt opplagt at sosial rettferdighet og miljøspørsmål henger sammen, sier Tiago.

– Kanskje ser ikke dere europeere denne sammenhengen så klart fordi ødeleggelsene ikke er like store hos dere?

– Vår kamp for de jordløse i Brasil henger nøye sammen med miljøkampen, avslutter Selma, - for det det dreier seg om er å forsvare livet. Hvordan overlever du uten reint drikkevann, for eksempel? Miljøkampen er også de fattiges kamp.

21

MST – Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra, De jordløses bevegelse på norsk.

– Jobber for jordreform i Brasil. For MST betyr det omfordeling av jord, men også en annen organisering av samfunnet generelt og jordbruk spesielt. MSTs jordreform omfatter spørsmål om miljø, helse, utdanning og mye mer.

– Brasils, og Latin-Amerikas, største sosiale bevegelse med nærmere to millioner mennesker.

– Minst 4,5 millioner mennesker er jordløse i Brasil – Viktigste virkemiddel: okkupasjon av jord.

Dette gjør bevegelsen omstridt. Okkupasjon gjør også at MST oppnår mer enn fine ord: siden 1984 har MST vunnet jord for en halv million familier.

Rundt 200 000 mennesker deltar i MST-okkupasjoner akkurat nå

UnStealing Hugsar du surkålpoeten? Den mystiske undergrunnspoeten Elling som stolt spreidde sitt lille dikt gøymt inni surkålpakkar? Legg til eit politisk bodskap, og du har ein aksjon.

Numéro sinquo: Avstjeling!

U

nstealing, eller avstjeling på morsmålet, er akkurat det motsatte av å stjele. Det handlar om å spreie din eigen politiske bodskap gjennom varer i vanlege, kommersielle butikkar – varer som folk skal kjøpe. Her kan du gjere nesten kva du vil; trykk på Tskjorter og heng tilbake i butikken, legg små dikt/løpesedlar/mini-manifest i bøker i bokhandelen, snik din heimesnekra CD inn mellom Katie Melua og Jamie Cullum på Platekompaniet, surkålpakkar er allereie nemnt, og sjansen er stor for at den lokale Remaen har fleire utfordrande innpakningar å by på. Eller kvifor ikkje legge igjen fanzina di blant høstens debutantar på Nordli? Tenk kor artig å finne eit gratis hefte i bokhandelen, som ikkje er reklame for ein ost- og vinbokklubb!

Felles for alt dette er at du tar eit produkt, gjer det til ditt eige, og set det tilbake i si opprinnelege setting. Slik får du bodskapen din ut på ein heilt ny marknad. Hadde ikkje du blitt glad om du fann ei poetisk innføring i fiskeriministerens inkompetanse i Grandis-pakken din ein ettermiddag..?

Du treng:

• eit bodskap (i form av eit slagord, dikt, manifest, teikning, låt, eller kva du no er bra på.)

• ubrukte varer å formidle bodskapen gjennom (T-skjorter, surkålpakkar, bøker, eller noko anna du kan finne på å «avstjele».)

• tøymaling, sjablongar, penn, papir eller liknande.

• instrument, mikrofon, PC med CD-brennar, blanke CDar.

Bankerott eller Røkke?

Kjem heilt an på kva slags varer du siktar mot. Å kjøpe alle Tskjortene på H&M kan bli dyrt (og frykteleg politisk ukorrekt… huff!). Eit alternativ kan vere å kjøpe kle på Fretex i staden, mange kjedekler endar sine dagar der. Tenk og på aksjonar som ikkje krev førehandskonsumering, som for eksempel å legge lappar i bøker i bokhandelen.

Bra å bruke fordi: I tillegg til å spre di meining om den saka du brenn mest for akkurat no, gjer du ein trøtt forbrukar ein sikkert tiltrengt oppkvikkar i kvardagen. Samtidig er aksjonen i seg sjølv ein artig kommentar til heile vårt absurde forbrukarsamfunn og ein sjanse til å slå storselskapa på deira eigen heimebane!

Viktige ting å hugse på: Sjølv om vi veit at avstjeling er akkurat det motsatte av stjeling, er det ikkje sikkert Securitasvaktene på H&M veit det. Å ta eit plagg opp frå ein sekk kan sjå ganske likt ut som å putte eit plagg ned i ein sekk. Om du blir tatt burde Securitassen skjønne poenget når han ser trykket på skjorta (eller løpeseddelen i surkålpakka..). Det er nok uansett lurt å ta med kvittering på kjøpte varer. Forklar fint for vakta at nei, du er ingen butikktjuv.

Dette er noko mykje større og viktigare. Dessutan har sikkert vakta óg sett Elling.

Kven kan delta?

Alle med litt is i magen og sans for nye, spennande aksjonar.

Perfekt for deg som er litt lei av stand-og-løpesedlar-på-torgetkvar-lørdag og er klar for å ta kvardagsaktivismen din til nye høgder.

22

Vi er ikke overbevist Miljøkampen har ikke blitt mindre viktig selv om vi har fått ny regjering.

Tekst: ANE HANSDATTER KISMUL, leder i Natur og Ungdom

To dager tidligere hadde jeg aksjonert mot oljeplattformen Eirik Raude i Kristiansund for å hindre oljeboring i nord. Nå sto jeg i et hjørne på Soria Moria med den rykende ferske regjeringserklæringen i hånda. Jeg prøvde å tenke ut et godt svar. Var Natur og Ungdom fornøyd med den nye regjeringen?

Det første jeg sjekket ut var selvfølgelig oljepolitikken. Og jeg kunne ikke blitt mer skuffa. Det er ikke laget noen petroleumsfrie områder. Det er ikke satt noen grenser for norsk oljeindustri. Tvert imot, det ser ut som om oljeindustrien selv har stått for politikken.

Men heldigvis, det er åpnet for omkamp. Slaget om Barentshavet er utsatt til neste år.

Etter å ha bladd litt i erklæringen fant jeg en seier. Regjeringen skal fjerne forurensingen fra gasskraftverket på Kårstø! Humøret gjorde en u-sving. 90-tallets største miljøsak er vunnet! 15 års intens kamp mellom miljøbevegelsen og forurensingsligaen er over.

Fra hjørnet mitt kunne jeg høre selveste Jens Stoltenberg, mannen som brukte halve 90-tallet til å forsvare sterkt forurensende gasskraftverk, holde lange innlegg om hvor fantastisk det skal bli med renseteknologi.

Jeg kom til Soria Moria med store forhåpninger. De rødgrønne måtte i alle fall kunne levere mer miljø enn Bondevik hadde gjort de siste fire årene. Det skal tross alt ikke mye til. Jeg dro med en følelse som i beste fall kan kalles blandet. En stor seier, en omkamp på olje iblandet løfter om en bedre kollektivtrafikk og masse ren energi.

Miljøproblemene løses ikke med fine ord. Det er kanskje det viktigste vi har lært etter fire år med Bondevik-regjering. Bondeviks regjeringserklæring var full av fagre løfter. Fire år etter er miljøsvikene så mange at det er vanskelig å telle dem. Hvordan det går med den rød-grønne miljøpoltikken vet vi først ved neste valg. Mye er opp til politikerne, men jeg er helt sikker på at jo mer bråk Natur og Ungdom lager, jo større er sjansene for at de fagre løftene er innfridd i handling, ikke i feige bortforklaringer. Det er faktiske miljøseire som teller. Hvert eneste tonn med klimagasser som kuttes, hver eneste bil som blir borte fra de lange bilkøene og hvert eneste petroleumsfrie område som opprettes. Det er det regjeringen skal måles på om fire år, og vi skal følge dem hver eneste dag.

5 på McDonalds: – Hva er det beste du veit?

Tekst: HANNA ØSTBY STUB Foto: SIGNE LINDBRÅTEN

Randi Midtstuen (14), Rakkestad – Taco døtta sammen så det blir en stor kladd.

Kristina Setså (18), Oslo – Indisk kyllinggryte, sånn som du får på indisk restaurant.

Frikk Adrian Bering (14), Oslo – Bobbos pizza. Da er det bare skinke og ost på.

Siri Sølberg Heli (22), Orkdal – Kalkun og pinnekjøtt, for det spiser jeg så sjelden. Til pinnekjøttet må det være kålrotstappe og til kalkunen brokkoli, rosenkål, potet og ei blanding av viltsaus og fløtesaus.

23

Kris Mikkelsen (23), Oslo – Biff!

Mellom-Amerikas framtid ligger under vann. I årevis har stormer og uvær skyllet innover Mexicogulfen, og ødelagt hus og hjem. Om morgenen den 10. oktober i år ble landsbyen Panabaj i Guatemala erklært som massegrav. Landsbyens 1400 innbyggere ligger begravet under et 12 meter tjukt lag med leire. Flere dager med kraftig regn laget ei elv av vannmasser, jord, leire, steiner og trær. Landsbyen ble begravet mens de som bodde der lå og sov. Orkanen Stan sine herjinger i Mellom-Amerika har ødelagt livsgrunnlaget for 1,8 millioner mennesker i Guatemala, og 1,9 millioner i Mexico, anslår den meksikanske presidenten Vincente Fox.

FNs klimapanel slår i sine forskningsrapporter fast at været er unormalt, og at klimaendringene er menneskeskapte. Norge er verdens tredje største oljeeksportør. Det tjener vi mange penger på. Norge har gode muligheter til å gjøre nye, store olje- og gassfunn i Barentshavet og ikke minst Lofoten. Det gir grunn til å være optimist på hele Norges vegne. Da er det kanskje ikke så farlig at Panabaj sin framtid ligger begravet under 12 meter leire. Statoil forandrer hverdagen.

1,3 milliarder sultne kinesere er på vei inn i det globale supermarkedet.

Hvor lenge er det mat nok til alle?

Tekst: MARIT HEPSØ Illustrasjon: HARALD FRØLAND

D

u har sikkert hørt det før. Mens millioner av mennesker sulter, har vi rikinger mer mat enn vi orker å spise.

Det er mat nok til alle i verden, men den er urettferdig fordelt. Statistikken forteller at vi aldri har hatt mer mat enn i dag. Det produseres mer korn, mer ris, mer hamburgere og pølser enn noensinne. Men det blir også stadig flere munner å mette.

Ikke bare et spørsmål om fordeling Magnar Norderhaug er instituttleder i World Watch Institute, som hvert år gir ut en rapport om jordas miljøtilstand. Magnar mener det er vanskelig å spå om framtida.

– Men vi bør lese skriften på veggen. Der finner vi nå urovekkende signaler, sier han.

World Watch mener at framtidas matsikkerhet ikke bare er et spørsmål om rettferdig fordeling.

Rapporten Jordens tilstand 2005 handler om sammenhengen mellom matsikkerhet og miljøproblemer. Ifølge rapporten går vi en skremmende framtid i møte, med rekordlave kornlagre, global matmangel og flere konflikter om maten som mulig resultat.

– En voksende befolkning undergraver mulighetene for matproduksjon fordi kornarealene minker mens vannmangelen øker, advarer Magnar Norderhaug.

Kineserne kommer Magnars skrekkscenario kan være i ferd med bli virkelighet i Kina. Å sette verdensrekord i økonomisk vekst har konsekvenser. Til nå har Kina stort sett vært selvforsynt med mat, men i dag bygges det veier, byer og parkeringsplasser på matjorda.

Hva skjer når to milliarder kinesere vil følge vårt eksempel og kjøre rundt i svære biler og dytte i seg hamburgere?

– På lang sikt vil det være nødvendig å øke matproduksjonen i verden, mener Aksel Nærstad i Utviklingsfondet.

Aksel jobber med matsikkerhet og miljø i utviklingsland.

– Men det må skje på en bærekraftig måte.

Problemet i dag er ikke bare feil fordeling, men et industrijordbruk som ikke tar hensyn til naturen, fortsetter han, og nevner overforbruk av grunnvann som eksempel.

– I Kina synker grunnvannet med en halv meter i året, det sier seg selv at dette ikke kan vare. Jeg mener vi må se på landbruket i et evighetsperspektiv.

– Mat er en menneskerett Verdens kornlagre minker i rekordfart. De siste årene har Kina brukt flere millioner tonn mer korn enn de har produsert. Resultatet er at kornlagrene har sunket med to tredjedeler fra 2000 til 2004. Hvis giganten Kina begynner å importere maten sin fra verdensmarkedet, vil prisene etter regelen øke i takt med etterspørselen. Skal du spise deg mett, må du betale for deg. Aksel Nærstad mener vi må tenke på mat på en helt ny måte.

– I dag behandles mat som en hvilken som helst annen vare man kan kjøpe for penger. Men mat er først og fremst en menneskerett, sier Aksel.

Dyrere mat er ikke noe problem for Kina. Handelsoverskuddet sørger for en velfylt lommebok om kornlagrene på hjemmebane skulle ta slutt. Andre, fattigere land i Asia, Latin-Amerika og Afrika blir taperne. Hvem skal bla opp for maten i Etiopia? I Niger? På landsbygda i Honduras?

Oljerike heldiggriser Selv om vi skulle gå matmangel i vente, blir neppe brød og melk mangelvare i norske nærbutikker.

– Altså, katten min vil aldri sulte, for å si det sånn. Norge er en rik oljenasjon. Folk i det sørlige Afrika er fortsatt de som kommer til å sulte hvis prisene øker, sier Aksel.

Selv om han er bekymra for det som skjer i Kina, mener han at det er mer et spørsmål om hva vi spiser, enn hvor mye korn det finnes per person.

– Jeg mener det er fullt mulig å produsere mat til dobbelt så mange mennesker som i dag på en bærekraftig måte. Men det går jo ikke om alle spiser som i USA.

26

« Idag behandles mat som en vare man kan kjøpe for penger. Men mat er først og fremst en menneskerett » Hvem bestemmer over maten?

På tross av optimismen, mener verken Aksel eller World Watch Institute at det går rett vei i dag. Over 800 millioner mennesker er underernærte, og flesteparten av de som sulter bor i land med matoverskudd. FN har et mål om å halvere andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom innen 2015.

Aksel viser oss et regnestykke som sier at det vil gi en lønnsomhet på 500 prosent å gjennomføre dette. Bare inntektene fra økt arbeidskapasitet og mindre utgifter til helse- og nødhjelp kan gi svære gevinster.

– Vi kan gjerne spørre hvorfor vi da ikke bare gjennomfører disse tiltakene. Men her snakker vi om ulike interesser. Rike kvegeiere i Brasil er ikke interessert i å ta hensyn til fattige bønder, sier Aksel.

Han mener likevel at den største trusselen mot global matsikkerhet, er at kontrollen over matproduksjonen havner hos de store selskapene. Liberalisering av handel med mat fører kort sagt til at noen få bestemmer over mange, ifølge Aksel.

Langtidsvarsel: Flom og orkaner Framtidas matsikkerhet trues ikke bare av de store selskapene. Industrilandbruket er dårlig forberedt på en varmere verden. FNs matvareorganisasjon la i vår fram en rapport som viser at klimaendringene kan få dramatiske konsekvenser for matsikkerheten flere steder i verden. I framtida kan det bli umulig å dyrke mat der vi gjør det i dag.

27

«Matsikkerhet er et mye mer komplekst spørsmål i dag enn for bare en generasjon tilbake», mener Lester Brown, leder i Earth Policy Institute. I fjor gav han ut boka Outgrowing the Earth, som utpeker klimaendringer og overforbruk av vann til de største truslene mot matsikkerheten i framtida. «Det finnes erstatninger for olje, men ingen erstatning for vann», skriver han i boka.

Klimaendringene rammer fattige land i Sør hardest. De aller fleste steder er det rett og slett ikke mulig å flytte jordbruket. Ikke bare vil nedbør og temperatur endre seg med klimaendringene.

Det vil også bli flere flommer, sterkere stormer og mer ekstremt vær, og dette får konsekvenser for jordbruket. I Kina merker de allerede at Himalayas isbreer er i ferd med å smelte på grunn av global oppvarming. Landbruket i Asia er helt avhengig av vannet fra disse breene, og 500 millioner mennesker kan trues av vannmangel hvis snøen fortsetter å smelte. I USA stoppet orkanen Katarina utskipinga av korn i flere uker.

«Mange amerikanere ser terrorisme som den største trusselen mot sikkerheten», skriver Lester Brown og fortsetter: «Men for de fleste mennesker i verden er vannmangel og klimaendringer en langt mer alvorlig trussel.»

Vil du vite mer om matsikkerhet?

Se www.u-fondet.no eller www.worldwatch-norden.no.

Trenger ingen styrkedrikk José Bové pløyet opp gresset rundt Eiffeltårnet med traktor og demonterte en McDondalds med bare hendene. Putsj møtte den ustoppelige Roquefortbonden i Oslo.

Tekst: SILJE M. HAUGLAND Foto: HARALD FRØLAND

E

r du aktiv frihandelskritiker? Opptatt av EUs skadelige landbrukspolitikk? Eller bare fransk? Da har du sikkert hørt om ham. José Bové er innen mange miljø blitt et symbol, med en vill kultstatus. Kultbonde, kan man kanskje si. Han er nemlig en matglad fransk ostebonde med styrke som Asterix.

Antidumping «Disse reglene er laget av EU og USA og de er laget for EU og USA», sier Bové fra talerstolen på Håndtverkeren. Bové er på konferanse i Oslo hvor han snakker om EUs usolidariske matproduksjon og om hvordan Verdens Handelsorganisasjon, WTO, ødelegger for bønder både i u-land og i-land. Han raser mot dumpingen, det ekstreme billigsalget av Vestens overproduksjon av mat, som ødelegger for bønder i fattige land slik at de ikke lenger kan leve av det lokale jordbruket.

«Vi dreper bønder i u-land med våre eksportsubsidier», fortsetter han.

Bové er ikke akkurat kjent for å være feig i uttalelsene. Han er sterk og klar, veldig sterk og klar. Både i ord og handling.

28

Ideolog og aksjonist Han virker så koselig der han står og veiver bak talerstolen. Ikke så veldig høy, med matogvinmage og en bart som ville fått enhver trønder grønn av misunnelse.

Han forteller Putsj at engasjementet hans våknet med et smell av atombombene.

Og siden har det gått slag i slag. Bové var med på Greenpeace sin båt Rainbow Warrior mot atomvåpen, har ledet en drøss spektakulære aksjoner, og har blant annet stiftet sin egen fagforening for et tradisjonelt og bærekraftig landbruk, Confederation Paysanne. De originale og voldsomme aksjonene han har arrangert har gitt hans kampsaker enorm oppmerksomhet, men også kostet ham noen korte opphold i fengsel.

– Går det noen grense for aksjonismen? spør jeg.

Bové skjønner ikke spørsmålet, men ser uforstående og undrende på meg.

– Det handler jo bare om engasjement. Jeg mener, om man bryr seg om en sak, og den er viktig, så må man jo gjøre det man kan. Man kan ikke bare si at den er viktig, men ikke gjøre noe!

For Bové er dette klinkende klart, logisk og greit. For ham er ikke engasjement noe det går an å bare ha i kjeften. Franskmannen er dessuten ikke av typen til å bare kritisere, han kommer også med konkrete løsninger.

«Matsuverenitet burde være en egen lov, en egen del av menneskerettighetene. Norge burde begynne med å sette dette prinsippet inn i grunnloven!»

Bové er engasjert på talerstolen. Venezuela har nemlig gjort det allerede, og Mali er på vei. Det ville gi en stor effekt, både symbolsk og i praksis, om Norge også slo fast at hvert land skal ha rett til en egen matproduksjon, og til å beskytte seg mot genmodifisert mat, mener Bové.

Skummel mat Bové hater juks og genmodifisering av maten slik de gjør i USA og Latin-Amerika.

Disse GMOene (genmodifiserte organismene) mener han er en stor trussel mot det trygge landbruket og et eksempel på hva det industrialiserte jordbruket fører med seg av skumle saker. I 1997, i Nerac i Frankrike, destruerte han derfor så mange sekker genmodifisert mais han klarte før politiet arresterte ham. I rettsaken som fulgte proklamerte han at det eneste han angret på var at han ikke klarte å ødelegge større mengder genmat før han ble arrestert. Bové synes genmat er skummelt. Han forteller at det kommer mer og mer genmat inn i butikkene uten at noen har kontroll.

– Norge importerer kjøtt fra EU, gjør dere ikke? spør Bové. Da importerer dere kjøtt som er fôret opp på genmat. Det er jo ganske fælt at dere ikke kan vite om dere kjøper genmat i butikkene, når det egentlig er ulovlig i Norge!

Han tenker seg om et øyeblikk.

– Hva om Norge krevde at kjøttet de importerte fra EU måtte være merka! Da

tvinger man også EU til å måtte merke hvilken mat som er genmanipulert.

Bové jafser engasjert i seg en stor bit av smørbrødet han har fått servert. Putsj spør ham hva han syns om den norske maten. Bové ser et øyeblikk trist ut. Han rister på hodet med munnen full av mat og utbryter: «C´est de la merde!» Direkte oversatt: Sandwichen smakte dritt. Så har han da også smuglet 30 kg Roquefort ulovlig med seg da han skulle til USA. Bové har gått til korstog mot det han kaller «la malbouffe», den dårlige maten. Der USA med sin McDonaldization av mat er et skrekkeksempel. Når det kommer til mat er Bové kompromissløs.

Asterix Bové er faktisk så frittalende og handlekraftig at han nesten blir sett på som en trussel. I Frankrike har han fått en egen tegneserie oppkalt etter seg. Vi må drepe José Bové heter den. Der er Bové jaget av all verdens griske rikinger, fordi han er en trussel mot verdenskapitalismen. Det har også Business Week fått med seg, de har satt ham på lista over de 50 mektigste i Europa. José Bové er bøndenes egen Asterix. Både med bart og heltemot. Og kanskje med Obelix´ lidenskap for mat.

Vi kunne godt tenke oss en liten ferie på Bovés ostebondegård.

29

Foodfighters

Mat er ikkje lenger berre noko vi et. Mat har for lengst blitt politikk òg. Det handlar om makt, miljø og rettferd. Heldigvis finst det mykje ein kan finne på for å lage motstand og moro ut av det!

Tekst: HANNA ØSTBY STUB og SIRI HELLE.

Slemt produkt?

Nei takk!

Boikott Israel! Boikott Nestlé! Boikott Ringnes! Boikott Coca Cola, McDonalds, Marlboro – boikott USA! Å boikotte eit produkt er nok den vanlegaste formen for kvardagsaktivisme. Den enklaste måten for kvinna i gata å gje uttrykk for at ho meiner noko. Men hjelp det?

Ei av dei viktigaste oppfordringane Bush kom med til det amerikanske folket etter 11. september, var å snarast muleg begynne å handle igjen. Shop till you drop! Og litt til. Folk var redde, heldt seg innandørs og let vere å go to the mall – meir skulle det ikkje til for at leiinga blei redd økonomien skulle krasje. Gandhi brukte økonomisk boikott som eit viktig virkemiddel i kampen mot det britiske imperiet. Fransk vinindustri fekk lide då franskmennene fann det for godt å prøvesprenge atomvåpen i Stillehavet i 1995. Sommaren 2003 teipa bartendarane i Stavanger igjen Ringneskranane sine, i protest mot at Ringnes ville legge ned det lokale bryggeriet Tou. Boikotten førte til ein svikt i ølsalet på 40 prosent i sommervarmen.

Vel, Tou blei nedlagt, men EC Dahls i Trondheim får sannsynlegvis leve ei stund til. Matvarer av ymse slag er eit ynda mål for boikottar. Ikkje så rart kanskje, dei fleste av oss kjøper trass alt øl litt oftare enn vi kjøper ny bil. Eit merkeprodukt folk kjøper ofte, brukar i kvardagen, og som har lett tilgjengelege alternativ, er utan tvil det mest effektive utgangspunktet for ein boikott. Men Ringnes er ein ting. Dei er jo ganske nærme og ikkje så frykteleg store. Då er det vel noko anna med

Krig? Nei takk, ikkje med mine pengar!

Velg og vrak ditt favoritt-boikott-produkt.

verdsdekkande stor-konsern? Ikkje i følge fredsforskaren Johan Galtung. Eit amerikansk selskap si forteneste er berre omlag seks prosent, hevdar han i artikkelen Økonomisk boikott som ikke-vold: «Følgelig vil selv en boikottkampanje med beskjeden deltagelse ha vesentlige konsekvenser; selv en salgsnedgang på tre prosent, må kunne antas å vekke dilemmaet. Altså rommer økonomisk boikott et reellt potensial, og er dertil forholdsvis enkelt å organisere - og alle kan delta» På eit tidspunkt midt på 90-talet var det faktisk så mange vegetarianarar og veganarar i den svenske byen Umeå at McDonalds-restauranten gjekk konkurs. Det kan skje igjen.

30

Go bananas!

Bananen er kanskje den artigaste frukta som finst. Vi har ikkje sett mykje bananaksjonisme i det verkelege liv, men vi har for all del høyrt om det.

Om du ser ein slik banan på gata, så gå utanom.

Du veit aldri om nokon har lagt han der med vilje.

Kor mange gonger har ikkje til dømes Donald Duck sklidd på eit bananskall som tilfeldig ligg på bakken? Dette er eit artig triks, særleg på film, og kunne kanskje blitt god aksjonisme. Sjå for deg Jens Stoltenberg som i findressen sklir og dett så lang han er og med Pinocchio-nasen rett i asfalten. Grunnen til at vi ikkje har sett det er kanskje at ideen er god, men at gjennomføringa ikkje blir deretter? Ikkje berre er bananen glatt og sleip, han har òg ei utruleg artig form. Kva med det gamle trikset å stappe ei banan i eksosrøret til naboen?

Samtidig kan du henge ein lapp på garasjedøra med teksten «bilen forureinar», så har du med eitt fått eit politisk bodskap på kjøpet!

Food, not bombs!

Punkt 1: Butikkar kastar sinnsjuke mengder mat som eigentleg er heilt etande.

Punkt 2: Mat burde vere ein rett, ikkje eit privilegium.

Punkt 3: Summen som blir brukt på våpen i verda på ei veke, kunne fødd heile jorda i eit år. Folk treng mat, ikkje bomber!

Slå saman 1, 2 og 3 og du har ei Food not Bombs gruppe, eller folkekjøkken om du vil (Folkekjøkken er mat inne, som kanskje kostar ein tiar, Food Not Bombs er gratis mat på gata). Maten som butikkar kastar blir ein ny ressurs i hendene på aktivistar verda over; gratis måltid til meg, deg og andre som er svoltne. «Det krevst fantasi og hardt arbeid å skape ei verd utan bomber», skriv Keith McHenley i boka Food Not Bombs – How to build a Society and Feed the Hungy.

«Food Not Bombs tar vår del av jobben ved å tilby næring til folk på demonstrasjonar og andre politiske situasjonar sånn at dei kan fortsette kampen mot militarisme». Eller WTOs markedsliberalisme, eller oljeboring. Ete må vi alle, og utnytting av ein gløymt ressurs som søppel gjer maten billigare, som igjen fører til at vi kan bruke mindre tid på å tjene pengar, og meir tid til å redde verda.

Men det er sjølvsagt ikkje berre dei politisk opplyste som er svoltne. Ein viktig del av Food Not Bombs er å gjere maten tilgjengeleg for alle, derfor delar dei den ut på gater og torg, i ungdomshus, fattighus og kommunesenter. Dei fleste som møter Food Not Bombs ser nok ein tallerken varm mat, og kanskje eit gratis brød til å putte i veska. Men bakom ligg det eit aktivt, ikkje-valdeleg standpunkt. Fattigdom vert sett på som vald, og svelt eit uttrykk for dette: «Gjennom å bruke pengar på bomber i staden for mat, forlengar og forverrar vår regjering denne valden. Food Not Bombs 31

har valt å ta eit aktivt standpunkt mot vald. Vi har bunde oss til ikkje-valdeleg sosial forandring ved å dele ut gratis vegetarisk mat. Gjennom dette feirar og fôrar vi liv.»

På nettsida www.foodnotbombs.net finn du eit oversiktleg sju-trinns program for korleis du kan starte ditt eige folkekjøkken der du bur. Alle er vi vel einige om at det er hyggelegare å ete saman.

Post Punk Kitchen – vegansk TV-kjøkken på open kanal

To halvpunkete jenter med passeleg mange tatoveringar steiker veganske crêpes på ein gasskomfyr. Kompisane filmar. The Post Punk Kitchen sender favorittmaten sin ut i dei tusen heimar. Dei lar kommersielle matprogram mele si eiga kake og lagar sitt eige TV-kjøkken!

Med handholdt kamera heime på kjøkkenet filmar og kokar dei sushi og enorme amerikanske muffins heilt utan animalske ingrediensar. Fordi dei elskar mat-TV, men er lei av at dei kommersielle kanalane berre lagar mat basert på kjøtt og eit særdeles velutrusta kjøkken. I Post Punk Kitchen lagast det mat for alle, uavhengig av økonomi, kokekunnskapar, allergiar, diettar og kjøkkenstorleik. Lekkerbitane vert sendt ut til TV-kikkarar i Manhattan og Brooklyn via Public Acces-kanalen Manhattan Neighborhood Network. Public Acces betyr at kanalen er ikkje-kommersiell, og at alle som bur i området kan få vist innslag der.

Jentene har og ei super nettside, www.theppk.com, med oppskrifter, klipp frå programmet, og sjølvsagt effekter. T-skjorter og forkle. Her er all mat herleg full av karbohydratar, sukker og feitt, langt borte frå storkanalene sin low-fat-no-carb kyllingsalat med lekker kalorifri vinaigrette. Tenk på Banana Berry Coconut Muffins, Mocha Chip Muffins, Chocolate Bomb Pudding Cake... berre orda smakar fantastisk. Snart kjem dei med eiga kokebok og. Alle magar gledar seg!

Stopp den gräddosten!

The Post Punk Kitchen is about happiness and fluffy white bunnies and running through the daisy fields barefoot, throwing Tofu at passers-by and sprinkling all the earth›s creatures with magical Nutritional yeast.

«Unnskyld, vi kjem frå norsk kjøttkontroll, har du kjøpt med deg ost eller kjøtt frå utlandet?»

Natur og Ungdom har ein lang tradisjon for mataksjonar. Høyballaksjonen har vorte ein moderne klassikar.

Tre traktorar rulla opp foran Landbruksdepartementet og sette ned kvar sin høyball slik at dei sperra inngangen. Aksjonistane krevde at regjeringa måtte snu jordbruket i meir miljøvennleg retning.

Den artigaste historia er likevel denne: «Unnskyld, vi kjem frå norsk kjøttkontroll, har du kjøpt med deg ost eller kjøtt frå utlandet?» I 2001 blei kyr brent over heile Europa for å stoppe smitten av munn- og klovsjuke. Natur og Ungdom ville ikkje ha sjukdommen til Noreg. Derfor sperra sju aksjonistar svenskegrensa og hindra med stort hell ein svensk gräddost i å komme seg over grensa.

Unni Berge som då satt i Natur og Ungdoms sentralstyre hugsar aksjonen godt: «Vi gjorde det

Hjelp! Bønder i byn! Traktorar ved Landbruksdepartementet!

for å tvinge fram eit importforbud. Det artige er at det kanskje er den minst planlagte aksjonen, som har vorte den mest vellukka nokon sinne. Ein halvtime før vi var framme ved Svinesund fikk vi høyre på radio at Natur og Ungdom hadde aksjon og da vi kom fram, viste det seg at vi hadde med oss feil banner. Men vi fikk kjempemasse presse, og seinare 32

på dagen innførte Noreg importforbud.»

Og enda har det vorte arrangert mange fleire aksjonar. Lista er lang, og du kan gjere ho enda lengre.

Odd Eriksen

(Nærings -og handelsminister) I denne serien om skurker og lurendreiere vil vi presentere forbrytere som mange ser på som store helter. Mange steder vil til og med banditten bli sett på som en moderne Robin Hood. I virkeligheten er bandittene kaldblodige slyngler, noksagter som må fakkes av sheriffer og detektiver, og settes bak lås og slå.

O

dd Eriksen er vår nye næringsog handelsminister. Kanskje ikke den ministerposten som kan gjøre mest skade for miljøet, tenker du? Sannheten er at denne mannen er det nærmeste vi kommer personifisering av olje og gass i Norge i dag. Og stolen hans i regjeringskvartalet befinner seg midt i oljefatet.

Nei, vi ikke skal dømme noen før de har begynt. Ja, vi skal gi regjeringen en sjanse. Men når folk trer inn i styrende posisjoner med et lederverv i Norsk Gassforum i bagasjen er det grunn til å sette i gang etterforskning.

Etterforskningen bar frukter. Eller fossile energikilder, om du vil. Olje- og gassutvinning i Lofoten er Odd Eriksens våte drøm. «Jeg vil aldri akseptere at Lofoten skal være et miljøalibi som blir forhandlet bort til fordel for fortsatt olje- og gassvirksomhet i Barentshavet», sier han. «Ved et gassfunn unngår man mulige konflikter med utslipp i forhold til fiskeri, fugl og strandsoner», mener han også.

Men hva med mulige konflikter med Kyotoavtalen, Eriksen? Hva med global oppvarming og ekstremt vær, og hva med solidariteten, hæ, din sosialdemokrat? Dersom denne mannen får styre går det bare en vei – til bunns under reservoirene.

Dusøren på Odd Eriksen er satt til tusen arbeidsplasser på et biopelletsanlegg.

33

Klipp, lim, vreng!

Det fines fanziner for alt. Film, fotball, feminisme, frokost, foto, frimerker, frukt.

For å ta en bokstav. Alle kan lage dem, det eneste du trenger er en god idé og tilgang til en kopimaskin. (Skolen, jobben, kommunehuset, naboen, lokalavisa etc.) Nå får du kjøpt Adbusters sitt magasin Vreng, i fanzineutgave. Den første utgaven handler om aktivisme og allerede på innholdssiden viser de at de mener alvor.

Veit de at det er Halloween?

Halloween er over for lengst, og det er det mange som er glade for. Blant annet «The North American Halloween Prevention Initiative». Denne gjengen så seg nemlig lei på markeringa av denne natta, som de mener er en amerikansk feiring av frykt og terror. Mange artister slutta seg til initiativet, og i en klassisk veldedig-

50 måter å redde verden på Boka til tidligere NU-medlem, nå journalist Annicken Vargel, gir deg det store privilegiet å kunne være med å redde verden. Hun presenterer 50 enkle tips, og det er opp til leseren om han/hun ønsker å velge ett av dem, tre, eller alle.

Poenget er at man burde gjøre noe for å redde planeten, istedet for bare å sitte i sofaen og kritisere samfunnets vei mot den dype avgrunn.

Men nå har folka som av latskap har pådratt seg liggesår flaks, for tipsene i denne boka gjør det mulig for selv den tregeste av oss å delta i redningsoperasjonen. At rådene kanskje er enkle har lite å si for kvaliteten på dem.

Selv den høyest rangerte miljøverner er ikke alltid nødvendigvis så flink til å sortere søpla si. Boka kan på denne måten friske opp gamle gode vaner.

I tillegg nevner den også de personlige fordelene som kommer ut av det hele. Du kan for eksempel pådra deg

hetssang spør blant annet Sonic Youths Thurston Moore, Yeah Yeah Yeahs Karen O og Arcade Fire verdenssamfunnet om hjelp til å fjerne Halloween. Inntektene fra salget av «Do they know it’s Halloween» går til Unicef. Du kan høre den på http:// myspace.com/ nahpi. Så kan vi bare vente på den norske oppfølgeren, «Sammen mot 17.mai».

EØ «KOPIERING OG VIDEREDISTRIBUERING DER PENGER IKKE ER INVOLVERT OPPFORDRES». I blekka kan du lese om armbåndsaktivisme og du kan lære å utnytte media, «Journalister snakker bare ett språk – deres eget.

Hvis du skal nå fram må du snakke deres språk». Bakerst i blekka er det dessuten morsomme «lær og lek» oppgaver, hvor du blant annet kan hjelpe Sambo ut av fattigdommen eller kle på politikerdukker. Du kan kjøpe Vreng: om aksjonisme på Tronsmo bokhandel i Oslo, få en venn til å kopiere et eks til deg, eller bestille på www.adbusters.no.

IHA

god samvittighet av å kjøpe «kingsize» neste gang du er i godteributikken.

Om man ikke har levd under Natur og Ungdoms jernhånd i mange år, følger det også med masse spennende informasjon til hvert tips om hvorfor man burde følge akkurat dette. Visste du at du kan betale penger til en organisasjon som kan plante trær for å nøytralisere CO2-utslippene du står for, når du for eksempel vil fly istedet for å ta tog til Australia? Visste du at om alle mennesker hadde norsk levestandard, måtte vi ha tre og en halv jordkloder for å dekke ressursforbruket?

Disse og mange andre fakta deler Annicken ut til leseren på en veldig sympatisk måte, og unngår å fremstille seg selv som en mønsterelev, men heller forteller hvor fint det kunne vært om man prøvde å gjøre en liten innsats, selv om det ikke alltid er like lett.

Det kuleste med boka er vel kanskje at du ikke slipper unna å gjøre minst én eneste god gjerning om du kjøper den, for deler av salget går faktisk til Leger Uten Grenser. Lite trekk for kjønnsfacisme i klestipset som oppfordrer til å kjøpe kvalitetssko. Ikke alle jenter elsker vill kleshopping selv om Vargel åpenbart gjør det.

KL

Surf’s up!

Quickdonations gir deg mulighet til å støtte flere viktige saker «in the touch of a button». Klikk hver dag for mat til sultrammede mennesker, freding av truet regnskog og bekjempelse av brystkreft. www.quickdonations.com

Etisk forbruk gjør det lett å ta vare på miljø, mennesker og dyr i hverdagen din. Nettsiden viser hvordan forbrukerhverdagen din kan være med på å utgjøre en forskjell for resten av verden. Med innspill på hvilken appelsinjuice og smøreolje du burde velge er dette nettbibelen for alle som mener fred, krig og kjærlighet er viktige kampsaker. www.etiskforbruk.no

34

Putsj utvidar kulturbegrepet og anbefalar ein sport: Bondens billiard Som alle som har gått på skule veit: Det er ulike aktiviteter som gjeld. Nokre sit inne og snakkar, nokre spelar basket , nokre spelar kurrong , medan andre spelar fotball. Både fotball, snakking og basket burde vere kjent blant dei fleste, men kurrong? Artig navn, litt som suppekrutong, men kva er det eigentleg det er igjen?

Kurrong heiter eigentleg couronne, men blir og kalla bondens billiard. At det er dei norske bøndenes forverra situasjon etter WTO-forhandlingene det hintast til her betvilast, men det hintar i alle fall til at det er litt enklare og billigare enn det meir kjente billiardspelet. Poenget er imidlertid omtrent det same: det handlar om å få brikker vekk fra eit brett, og ned i rett hol. Brettet kan kjøpast, men det kan og lagast sjølv.

Sjå http://hem.passagen.se/storen/ couronne.htm for intruksjonar. Der finn du og meir detaljerte reglar. Kurrong is the new sudoku.

Leieboerportalen har samlet inn terningkast på utleiere fra leieboere over hele Norge. Hvis du har tenkt å finne deg et nytt sted å bo, men mangler gronker til å kjøpe og et lån frister lite, burde du stikke innom her først. Da finner du lett ut hvilke utleiere du burde ligge unna og hvorfor. Du kan også trille terningen over din egen husvert. www.leieboerportalen.no

Calvin Johnson

Rider Når man starter et band er det to ting som er viktig å få avklart: 1) Hva skal bandet hete?

2) Hva skal vi ha på rideren når vi blir store og berømte?

Rider (uttales raider) er i denne sammenhengen ikke noe man gjør på en hest. Ordet betyr tillegg, og er ei liste over det bandet krever å få for å spille en konsert, i tillegg til honoraret. Ofte består rideren av en mengde tekniske duppeditter, som ni stykk identiske toveis aktive monitorer og en Fender Twin. Eventuelt super reverb med tilhørende fotpedal til reverb/tremolo (hvis dette sier deg lite kan du sende inn forslag om å få det forklart i en annen utgave av bedrevitenskap). Men et band med respekt for seg sjøl har mer enn teknikk på ønskelista.

Morten Abel blir ikke helt fornøyd om han ikke får servert Nordlandspils bak scenen, mens Silver har både dundersalt og reine boksere på ønskelista si.

Alkohol er ofte populært, og Turboneger har fått mye pes for sitt krav om femti liter øl og sprit. Der noen krever mye går andre motsatt vei, og i 2004 gjennomførte Ralph Myerz and the Jack Herren Band en turné der de ønsket seg dårlige dusjmuligheter og billig gatekjøkkenmat.

Black Debbath setter pris på å få ferdige frankerte postkort med motiver fra lokalmiljøet, HGH synes det er bra å ha ei flaske extra virgin olivenolje på scenen, Gatas Parlament vil helst ha lokalprodu-

«Before the dream faded» (K records) Den mørke baryton, platepusheren og soloartisten Calvin Johnson, må være verdens yngste 40-åring. Vokalisten med den mandige stemmen, fra 80-tallets minst macho undergrunnsband, Beat Happening, har bekka førti men er fortsatt tenåring i hjertet.

Fra før du var påtenkt har Olympia, Washingtons dype røst uuttrettelig spredt sitt budskap om desentralisering, pysjamasparties og D.I.Y. K records er plateselskapet som har gjort opprør mot den kommersielle platebransjen siden 1982. At Kurt Cobain hadde K records tattis på arma vet du allerede hvis du har deltatt på en eller fler av de stadig mer populære musikkquiz-er. Kanskje vet du også at Cobain spilte gitar i ett av Johnsons mange band, Go team, på slutten av 80-tallet.

Denne samtalen mellom Kurt og Calvin har du neppe lest før, selv om du er Nirvanafan på din hals.

25. September, 1990, Boy Meets Girl show, KAOS-FM, Olympia.

Calvin er programleder, Kurt er gjest: Calvin Johnson: – Kurt Cobain´s here.

You know, Kurt Cobain from Aberdeen. (pause) Til Cobain: – What›s going on Baby?

Kurt Cobain: – Not a damn thing.

Calvin Johnson: – I see.

Kurt Cobain: – How are you?

Calvin Johnson: - I´m pretty groovy.

Kurt Cobain: – Do a lot of people ask you that?

Calvin Johnson: – Umm, not really.(…)

Calvin Johnson: – So, uhh, what´s going on. You got some new tunes?

You gonna share ´em with us or what?

Kurt Cobain: – Yes, I´m gonna share some new tunes with you.

Calvin Johnson: – Cool.

Kurt Cobain: – And everyone else.

sert brus, mens Gartnerlosjen koser seg om de får et eget rom dekket av lomper.

Mang en arrangør har nok klødd seg i hodet og strevd med å oppfylle ønskelistene, men det er ikke alltid så farlig om ikke alt er på plass. Det hender banda ønsker seg middag og dessert, men ender opp hjemme hos seg sjøl og tar en kopp kaffe. Det er kanskje sånn at det er artigere å ønske seg lomperom enn det er å henge ut der annenhver kveld.

EØ

))<>(( Andre juledag kan du se amerikansk indie-film på sitt beste. Me and you and everyone we know er filmdebuten til Miranda July og vant fire priser på årets Cannesfestival. I Me and You oppfører de voksne seg som barn, og barna som voksne. Og de gamle er fortsatt eldst.

Robby (7) og Peter (14) sjekker damer på internett.

35

Umm, I just wrote most of the lyrics this evening.

Calvin Johnson: – On the… In the car on the way up here?

Kurt Cobain: – While I was driving with one foot.

Nåvel, historien om Kurt Cobain kjenner vi alle, men hei Calvin!

– What´s going on Baby?

For å komme til poenget her, Kurt Cobain er død, men Calvin Johnson lever i beste velgående.

Mannen har gått hen og lagd en oppfølger til 2002’s What was me.

Before the dream faded er et glimrende eksempel på filosofien hos den nordamerikanske vestkystens musikkscene, nemlig samarbeid – ikke konkurranse.

På platas ti spor har Johnson nemlig sluppet til ti produsenter, alle sammen lokale artister, med eller uten tilknytning til plateselskapet. Det er langt fra Olympia til Norge og Alarm, By: larm, Zoom og NM i rock. Calvin Johnson trenger aldri å konkurrere med noen. Ingen andre synger som han.

Hans dype baryton treffer ikke alltid de tonene du tror han skal treffe, det er det ikke alle som liker. Nå for tida synger alle som Ian Curtis (Joy Division) eller Jonathan Richman (Modern Lovers), da er det fint at noen fortsatt høres ut som seg selv.

Gitar-baserte og fengende «Deliverance» er platas beste låt, sammen med funky «Rabbit blood». Dette er også de to sangene hvor Johnsons stemme høres mest streit ut, og hvor instrumenteringa fungerer best. Kjærlighet og revolusjon er gjengangertema. Calvin Johnson bruker Emma Goldmans (litauisk-amerikansk forfatter, anarkist og feminist) kjente ord «If I can’t dance it’s not my revolution» og svarer selv «You start writing, I’ll provide the music.»

Before the dream faded er både mer ungdommelig og dansbar enn det et boyband noen gang kan bli, og passer for tenåringer i alle aldre.

IHA

Parkeringsplass D

et var ikke sånn at jeg måtte gjøre noe de neste par timene. Det vil si egentlig burde jeg strengt tatt ha sovet, men det er og var jeg for barnslig til å tenke på. Så jeg gikk inn på parkeringsplassen i nærheten av der jeg bodde. Dette er noen år siden nå, seks år og et halvt og to måneder for å være ganske nøyaktig. Året var 2005 og måneden oktober. Jeg var 21 år.

Det hadde gått et jordskjelv. Presidenten i Langtvekkistan, var det Pakistan? Vi sier det, han hadde spurt om hjelp. To fyrer døde i en jakthytte i Setesdalen. De hadde glemt å slå av gassovnen, kanskje. I Groruddalen hadde man tilkalt både politi og ambulanse fordi en gutt lå livløs i veibanen ved siden av sykkelen sin. Slik går det når man tryner og samtidig har akutt kjærlighetssorg så man ikke gidder reise seg.

Jeg på min side, tror jeg ikke hadde andre motiver enn rastløshet. Det var derfor jeg hadde gått til parkeringsplassen og det var derfor jeg gikk så resolutt til enden av den og lot meg sige ned langs veggen.

«Sånn» tenkte jeg, «sånn, nå slutter vi å kødde mer.

Sitt her lenge nok, så skal du se det blir ro.»

«Ok,» mumlet jeg til meg selv og ventet. En bil kjørte forbi, men alle parkeringsplassene var reservert Seba – et arkitektfirma tror jeg. Det burde ikke være noe problem heller, tenkte jeg, det er midt på natten, herregud man kan parkere selv en dinosaur på denne tiden uten å få så mye som en bot.

He, he, det er jo ikke så lenge siden i grunnen.

Men det blir selvfølgelig fort slik. Teorien min er den samme nå som da: Livet går raskere og raskere fordi stadig mer av det man opplever ofte oppfattes som noe lignende det en har gjennomlevd før. På den ene eller den andre måten. Til slutt, når vi er gamle, er alt bare mer eller mindre likt eller variasjoner over det samme tema og vips, livet er trallalla forbi. Sånn sett skal jeg ikke klage over at det virker så lenge siden nå.

Uansett. Det var jo ikke det jeg ville si. Jeg ville bare si hvor sterkt jeg trodde den gangen at om noen års tid, ville det bli roligere. Bedre. Det må allerede ha vært krig noen år i Irak, også var det dette jordskjelvet, pluss New Orleans og noen flommer, kanskje i Mexico. Jeg vet ikke, jeg tenkte kanskje ikke særlig på det. Bare denne ene natten på parkeringsplassen, det var nok første gang jeg merket hvordan verden bråkte. Det var problemet: Jeg kunne plutselig føle hvordan det brant under føttene mine.

Det er vanskelig å tenke tilbake uten å bli patetisk sentimental. Litt er naturlig og tilgivelig kanskje,

tross alt. Det var så mange ting, så hemskt mye å velge i. Det forstyrret meg faktisk. Hele livet dreide seg i stor grad om å finne sine egne begrensninger.

De kunne jeg nok ha ramset opp. Hollywood-stjerne f. eks kunne jeg ikke lenger bli. Jeg var også for gammel til å bli fotballspiller, eller god i noen sport sånn egentlig, men ellers mener jeg at jeg nærmest følte jeg kunne velge og vrake. I mobiltelefoner. Og det var ganske big deal hva slags klær jeg hadde på meg – til og med undertøy brydde jeg meg til en viss grad om. Og hvilket strømselskap som var viktigst, herregud, det var et pes – hva er billigst? Hva er billigst?

Strøm liksom? Yeah. Tine og Synnøve Finden måtte man velge mellom i ostehylla og det var selvsagt bare begynnelsen. Jeg kunne navn på ti sorter kaffe og det kan jeg faen fremdeles.

Jeg vet det høres håpløst dumt ut å si sånt i ettertid, men det var nok noe rart som skjedde i hodet mitt den natta. Det var en ganske stor del av folk som trodde på Gud fremdeles, men jeg var ikketroende, så det var ikke noe religiøst. La meg si det så platt: Jeg hadde en følelse av at noe var i ferd med å skje. Jeg har ikke noe annet bevis for det enn at det selv da ikke ofte falt meg inn å gå ut og sette meg på en tom parkeringsplass om natta. Det var riktignok noe jeg hadde for vane en stund, jeg likte å sitte der og få verden til å se enkel ut. Og det var nok noe av temaet der jeg satt for meg selv. Jeg savnet mangelen på enkle sammenhenger. Stemmer, jeg tror det var første gangen jeg tenkte noe sånt som «Jeg savner regn om høsten og tyn hver morgen.» Jeg syntes verden var så uoverkommelig komplisert. Alle valgene, som jeg nevnte i stad, var en ting, men i tillegg begynte jeg denne natta å tenke hvor vanskelig det er å stoppe. Når noe først er begynt. Så vanskelig å begrense seg. Faktisk tror jeg tankene mine gikk til det faktum at det fantes flere overvektige folk enn undervektige. Merkelig. Jeg var ikke ihuga miljøinteressert, men jeg mener jeg i alle fall hadde merket meg at de ikke ville verne Barentshavet. Og dette med at Nordpolen smeltet litt etter litt.

Men mer var det kanskje ikke. Jeg ble sittende bare til jeg ble helt død kald. Og kanskje var det andre ting som ødela natta for meg. Jeg kan ikke motsi det. Jeg tror jeg hadde gitt opp en slags affære og en venn trodde han var blitt syk. Små ting, du vet. Men det var likevel rart hvor opprørt jeg ble over at asfalten var helt lys sånn den pleide. Det stemte liksom ikke. Ja, jeg mener det: Jeg trodde virkelig noe var i ferd med å skje. Jeg hadde rett.

36

Marianne Røise Kielland kommer fra Hov i Land og er født i 1981. Hun liker å lese tyske ukeblader og gav ut boka Kjøttsøvn i 2004. Etter det fikk hun Aschehougs debutantstipend. Marianne har gått på Skrivekunstakademiet i Bergen, har vært skribent i Putsj og er redaktør i bladet Avsagd Hagle.

A change is gonna come Saul Williams snakker ut Tekst: INGEBORG HUSBYN AARSAND Foto: JØRGEN GOMNÆS

37

«Nordmenn ser ut som en – Jeg er fra hip-hop generasjonen, vi gjør hva faen vi vil, sier Saul Willams med en streng mine.

Musikeren, poeten, skuespilleren, opprøreren, filosofen og multikunstneren fra New York sitter i en rød sofa på Øyafestivalen i Oslo. Han har ganske store ringer under øynene, han drikker vann og virker sur og sliten. Snart skal han stå på scenen. Jeg husker ikke hva det var jeg spurte Williams om engang. Han virker i alle fall ikke som han trives.

– Flyet mitt hit ble mange timer forsinka på grunn av flystreik. Sånt er utrolig irriterende, men jeg har forståelse for de som streiker for sine rettigheter.

Selv om mannen er i dårlig humør er han ikke urimelig ovenfor streikere. Williams setter de trøtte øynene i meg. Jeg føler meg som en dust tabloidjournalist.

Penna mi klarer ikke å følge de lange politiske resonnementene hans. Men så: – Nordmenn ser ut som en gjeng hipstere som har det altfor godt. De minner om kule New Yorkere som bor i loftsleiligheter i Williamsburg (red. anm: særdeles hipt nabolag).

Willams kaster med hodet mot festivalområdet som syder av boxfreshe sneakers og svenske dongribukser. Jeg svarer beskjemmet på vegne av festivalgjengerne: – Vi har det dritbra.

– Det vises.

– Problemene i USA er større enn én mann. Det blir for enkelt å bare skylde på Bush. Problemet er at folket har glemt hvordan demokrati virker. En gang fikk Saul Williams spørsmålet: «Hvis du skulle stille som president, hvem ville du valgt som din visepresident?» «Julia Butterfly Hill», svarte Williams.

Den oppvakte leser vil kanskje se for seg ei barfot jente høyt oppe i et tre.

Hill bodde to år i toppen av tusen år gamle Luna for å stoppe hogst i en av USAs gjenværende gamle skoger. «Hun har vist oss mange måter å vise motstand på, jeg tror det er mye vi kan gjøre for å bruke mindre av verdens naturressurser i dette landet,» sa Williams til det amerikanske musikkbladet Venus.

Williams selv har valgt å dele av sine personlige ressurser. Utdanning er noe av det han er mest opptatt av, og amerikaneren forteller om venner som jobber i den offentlige skolen.

– Jeg gav dem penger til å kjøpe penner og papir.

– USA er et fantastisk eksempel på hva som skjer med et land når folket ikke er utdanna.

Visste du at bare 14 prosent av amerikanerne har pass? spør Williams og sperrer opp øynene.

– Ja, hvisker jeg.

– Amerikanere drar ikke til Europa på ferie vet du, de drar til Jamaica. Hvordan kan Bush verdsette utdanning når han ikke har utdanning selv? 90 prosent av folka som var med i Ku Klux Klan slutta skolen etter highschool.

Nå renner det ut av Saul. Humøret stiger samtidig med engasjementet. Willams selv gikk ut av college med en grad i filosofi, og fulgte opp med en mastergrad i drama. I 1998 hadde han hovedrollen i filmen SLAM, som vant priser både på Sundance-festivalen og i Cannes. Nå bor han i LA, er gift og har barn. I fjor slapp han sin siste plate så langt, «Saul Williams».

Selv karakteriserer han musikken sin slik: «Låtene omfatter både politikk og kjærlighetsforhold, og politikken i kjærlighetsforhold. Jeg endte opp med noe som fanget og blandet det myndige og kule i hip-hop, det lekne i rocken, den rå, følsomme pinen du finner i emo og screamo og faenta-holdinga i pønken.» Å blande alle slags uttrykk, både musikalske, kunstneriske og politiske, faller veldig naturlig for Williams, han gjør som kjent akkurat det som passer ham.

Slappe av, derimot, gjør han ikke.

– Jeg vil stå på samme scene som resten av menneskeheten. Vi kan ikke slappe av. Ikke før problemene er løst.

Saul Williams har vist at han har en autoritær side. Å snakke rett ut er det han gjør best, enten det handler om hippe nordmenn eller amerikansk politikk.

Det er kanskje ikke så rart. Moren er lærer, faren er prest.

«Moren min måtte hentes i all hast fra en konsert med James Brown for å føde meg. På den konserten sang han ‹Say It Loud, I´m Black and I´m Proud›.

Det satte seg i blodet mitt. Jeg ble født med det i meg».

Williams har delt scene med store stjerner som Fugees, Erykah Badu, De La Soul og beat-poeten Allen Ginsberg. Han har gitt ut tre album, en EP, tre diktsamlinger og spilt i fem filmer. Når andre artister slenger dritt og spytter øl, spytter Williams ut slampoesi på små scener i New York mens videoene hans ruller over MTV, en kanal han ikke synes å ha mye til overs for.

– De unge i USA i dag er ikke det du ser på MTV. De er en hel generasjon som oppdager at de er mennesker med muligheter til å forandre verden. Mange av oss vil få makt. Vi kan forandre den politiske agendaen.

Saul Williams har forsøkt å forandre verden på mange måter. Etter at USA gikk til krig i Irak ga han ut låta «Not in our name» til gratis nedlasting og oppfordret folk til å lage egne remixer og spre dem. Samtidig uttalte han følgende: «George Bush er ikke min president. Han representerer ikke mitt syn. Han påberoper seg en autoritet over det amerikanske folk som han ikke har fortjent. De som følger ordrene hans er blitt villedet.» Likevel mener han problemet er større enn Bush.

Saul Williams spiller på John Dee 18. desember, og det er 18 års grense.

38

gjeng hipstere som har det altfor godtÂť

39

Den

Grønne

Revolusjonen

– kun et blomstrende gode?

Jordbruksrevolusjonen i Sør førte til høyere matproduksjon. Men har den brakt med seg høyere velstand?

Tekst: FRØYDIS KVALØY er stipendiat ved Senter for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

D

en Grønne Revolusjonen (GR) ble drevet fram på bakgrunn av en kombinasjon av flere faktorer på 1950-1960 tallet. Verden stod overfor sultproblemer som et resultat av en raskt voksende befolkning i Sør. Hovedformålet med GR var derfor å fø jordas voksende befolkning ved å øke matvareproduksjonen i Sør. Tidsperioden da GR hadde sitt utgangspunkt, var preget av optimisme både i forhold til troen på vitenskap med henhold til å veilede tradisjonelle bønder og å kontrollere naturen, og i forhold til hva som kunne oppnås ved teknologisk utvikling. De tidlige resultatene av GR hvor stor matproduksjonsøkning ble oppnådd med relativt enkle midler, reduserte sannsynligvis ikke denne optimismen. Både navnet «Den Grønne Revolusjonen» og det faktum at Nobels fredspris i 1970 ble tildelt norsk-amerikaneren Norman Borlaug for GRs resultater viser det internasjonale samfunns anerkjennelse.

40

Et mer intensivt jordbruk

GR var basert på ideen om at et blomstrende landbruk er viktig. Fordi muligheten for oppdyrking av nye landområder var ansett som begrenset, var det avgjørende å øke produktiviteten på det eksisterende landområdet.

Det nye ved GRs teknologi var utvikling av nye sorter primært av ris, hvete og mais som produserer mer korn enn de tradisjonelle sortene. Et karakteristisk trekk ved de nye sortene er at plantene er lavere enn de tradisjonelle. Hensikten er blant annet å øke plantens andel korn og minske andelen halm.

Et annet trekk er at de produserer mer korn enn de tradisjonelle kornplantene med bruk av kunstgjødsel. Et tredje trekk er at de har kortere modningstid. Dette medfører blant annet at disse plantene klarer seg bedre enn de tradisjonelle når det er begrenset vanntilgang. I mange tilfeller har bøndene blitt i stand til å dyrke en ekstra avling i året. Et fjerde trekk er at plantene produserer mer korn enn de tradisjonelle. Dette krever imidlertid økt vanntilgang, noe som har medført en mer mekanisert form for jordbruk med økte investeringer i vanningsanlegg. Denne intensive formen for jordbruk krever også ofte sprøyting med insekt- og ugrasmidler.

For å nå målet med økt matproduksjon, ble noen strategiske valg gjort i forhold til hva som skulle prioriteres høyest. For eksempel ble det å produsere mer mat i Sør sett under ett, prioritert framfor fordeling mellom forskjellige sosiale grupperinger og geografiske områder. På grunnlag av de strategiske valgene som ble gjort var sannsynligvis noen av effektene forventet, mens andre var uventet.

Fordeling av godene

I oppstart av GR ble det fokusert på spesielt utvalgte områder hvor potensialet for økt matproduksjon var ansett som høyest. Tiltakene var konsentrert både om utvalgte land i Sør og bestemte regioner innen landene. Ved strategisk å satse på spesielt egnede områder, er det ikke overraskende at GR hadde enorme gjennomslag enkelte steder. GR har blitt kritisert for å gagne en liten, mer velstående elite, mens de fattigste er i samme eller dårligere situasjon enn tidligere.

Områdene med høyest potensiale for suksess ble valgt ut på grunnlag av visse forutsetninger. Det ble som sagt satset på spesielle kornsorter innen ris, hvete og mais. Det var en bevisst strategi å satse på områder som ble regnet å ha et høyt produksjonspotensial med denne typen korn og teknologi: Dette var områder med næringsrik jord, rikelig tilgang til vann, og en infrastruktur som ga bøndene tilgang til nødvendige innsatsmidler, jordbruksfaglig ekspertise og markedsmuligheter. I begynnelsen ble teknologien introdusert til egnede regioner i Mexico, Pakistan og Filippinene og ble gradvis også viktigere i andre land i Asia og Latin-Amerika.

På tross av stor uenighet om hva slags effekter GR har hatt og om de er overveiende negative eller positive, synes det å være stor enighet om at GR alt i alt har bidratt til en økt matproduksjon. Noen mener at avlingene av de viktigste korntypene ble doblet eller tre-doblet i løpet av 1960- og 1970-tallet. Land som India, som i perioder var utsatt for regional hungersnød, ble i løpet av få år etter introduksjon av de nye plantesortene selvforsynt med korn.

Økologiske effekter

GR innebar en sterk intensivering av jordbruksproduksjonen med investeringer i kunstige vanningssystemer, kunstgjødsel, sprøytemidler og høytytende frø for å øke avkastningen. Det kan imidlertid settes spørsmålstegn ved bærekraften i denne strategien. Det er mange som mener at slik intensiv utnyttelse av jorda ikke kan opprettholdes over tid. I flere av GRs hovedområder har matproduksjonen flatet ut blant annet som et resultat av bruken av kunstgjødsel og kunstig vanning for å opprettholde og øke produksjonen.

Det finnes også en positiv økologisk virkning av GR. Fordi det ble oppnådd økt matproduksjon på jordbruksarealer som allerede var i bruk, har det vært mindre behov for å rydde nytt land, noe som uten GR sannsynligvis ville resultert i negative miljømessige effekter som jorderosjon, tap av skog og utryddelse av ville dyre- og plantearter.

Bruk av jordbrukskjemikalier En av de negative virkningene av GR er giftproblemer. At en intensiv bruk av jordbrukskjemikalier gir forurensingsproblemer er ingen overraskelse. Dette gjelder også for kunstgjødselen som kan føre til problemer med algevekst i elver og vann. Men en langt alvorligere forurensningskilde utgjør sprøytemidlene som brukes i bekjempelse av skadedyr, plantesykdommer og ugras. På lang sikt vil sprøytemidlene i mange tilfeller faktisk gjøre problemene enda større, gjennom blant annet utvikling av immunitet hos skadedyrene. Forgiftning av mennesker som en konsekvens av sprøytemiddelbruk er et alvorlig helseproblem i Sør blant annet på grunn av mangel på verneutstyr. I tillegg rammer giftstoffene annet dyre- og planteliv i området. På tross av sprøytemidlenes negative sider, ser de ut til fortsatt å representere det mest sentrale middelet i bekjempelsen av skadedyr.

41

Intensiv vanning og bruk av kunstgjødsel En annen negativ virkning er at intensiv vanning og bruk av kunstgjødsel går utover jordsmonnet på forskjellige måter. Kvaliteten i jordsmonnet endres over tid. Det kan oppstå mangler på enkelte stoffer som plantene trenger, eller det kan bygges opp salt eller giftstoffer i jorda.

Det blir færre mikroorganismer som bidrar til å bryte ned organisk materiale til næringsstoffer, og ofte også mindre organisk materiale i jorda. Disse problemene fører til redusert produksjon, og i verste fall kan forsalting som følge av langvarig vanning med høy fordamping rett og slett gjøre jorda ubrukelig for jordbruksformål. Mange bønder har erfart at om tilførselen av innsatsmidler blir holdt konstant, gir denne typen intensivitet en reduksjon i avkastning over tid, og bare gjennom kontinuerlig økning av mengden kunstgjødsel kan avkastningen opprettholdes. Det vil dermed si at det blir dyrere og dyrere for bonden å produsere den samme matmengden.

Tap av genetisk mangfold Tap av tradisjonelle sorter og biologisk mangfold i jordbruket, er kanskje den mest alvorlige økologiske virkningen av GRs fokus på noen få plantesorter og dyrking i monokulturer (betyr at man dyrker samme sort på et stort område). GR har betydd en ensretting. Teknologien la opp til prioritering av bare én kornsort (noen få sorter av ris, hvete eller mais). I motsetning til dette består de tradisjonelle jordbruksystemene av dyrking av flere planter i samme område – for eksempel bønner, linser eller andre belgvekster sammen med flere kornsorter. Denne endringen har også stor betydning for bonden.

Utskifting av lokale plantesorter truer bevaringen av det biologiske mangfoldet i jordbruket. For eksempel skal antall hvetesorter i Kina være redusert fra nesten 10,000 sorter i 1949, til omkring 1,000 sorter innen 1970, altså en reduksjon på 90 prosent på kun 30 år.

Den genetiske ensrettingen som GR har medført, innebærer en risiko fordi plantene vil være mer sårbare overfor de samme sykdommer og insekter. Faren for dette blir enda større, og virkningene enda mer katastrofale, ettersom GR har medført at genetisk identiske planter ikke bare dyrkes i samme åker hos hver enkelt bonde, men i enorme områder. Genetisk mangfold representerer en viktig ressurs i tilfelle dagens mest brukte jordbruksplantearter og -sorter viser seg ikke å være tilstrekkelig for å brødfø verdens befolkning i framtiden.

Fra byttehandel til multinasjonal industri Jeg tror den aller viktigste overgangen fra det tradisjonelle jordbrukssystemet til et system basert på GR-prinsipper er at bøndene har blitt mer avhengige av ytre faktorer. I det tradisjonelle systemet var bøndenes såfrø i stor grad et resultat av en utvelgelse som sikret best kvalitet ut fra egne avlinger fra tidligere år. Frø ble også utvekslet etter behov mellom naboer og slektninger uten større behov for penger. Dette er et system som fortsatt er i bruk blant mange små og marginale bønder i Sør, men disse systemene er i rask nedgang på verdensbasis. Jordbrukssystemene er i rask endring til et system hvor bønder er avhengige av å kjøpe såfrø fra den nasjonale landbruksektoren eller fra multinasjonale selskaper. GR har bidratt sterkt til overgangen fra den ene typen system til det andre. Overgangen til GRs teknologi betyr betydelige pengeutlegg for bøndene. Det er behov for penger til innkjøp av kjemiske gjødslingsmidler, sprøytemidler mot ugress og skadedyr og kunstgjødsel, samt etablering av vanningsanlegg. Det nye systemet betyr en stor endring i egen kontroll over såfrø.

«Ny Grønn Revolusjon»

Ifølge enkelte forskere er vi i ferd med å nå et tak for jordbruksveksten. Hva er årsakene til denne nedgangen? Skeptikere til GR hevder at problemene med dårligere jordsmonn forårsaket av GR vil bidra til en nedgang i jordbruksproduksjonen mange steder. Tilhengere til GR på den andre siden, er fortsatt optimistiske til hva ny teknologi kan bidra med, og drømmer om en såkalt «Ny Grønn Revolusjon» som skal unngå de negative konsekvensene av GR blant annet ved bruk av genteknologi i jordbruket.

42

Annonser

Annonser

:2@33 )9,;; :;(77 :290=,)3622

7<;:1

C g Yj aZkZgZg Yg^``Z`Vgidc\ZcZ Y^cZ i^a \_Zck^cc^c\! \_©g Yj YZ\ hZak d\ b^a_©Zi Zc i_ZcZhiZ# 6k[VaahbZc\YZcZ Wa^g b^cYgZ d\ YZ gZijgcZgiZ `Vgidc\ZcZ `Vc Wa^ i^a cnZ! Ã cZ eVe^gegdYj`iZg hdb h`g^kZWad``Zg! `dgi d\ WaVYZi EJIH?# K^a Yj k^iZ bZg db ]kdg[dg `Vgidc\Zg W©g \_Zck^ccZh d\ ]kV YZ Wa^g i^a! \ ^cc e lll#]^eed#cd ZaaZg lll#gZijg`Vgidc\#cd#

:i jikVa\ h`g^kZWad``Zg [gV =^eed! aV\Zi Vk gZh^g`jaZgiZ Yg^``Z`Vgidc\Zg#

Ia[/ '' ,* '( %% Z"edhi/ [^gbVedhi5]^eed#cd

92x124 08.06.05 10:19 Side 1

Du har krav på pause

(hvis du vil)

Hvis du jobber mer enn 5 1/2 time per dag har du krav på pause.

Har du fått deg sommerjobb, men er usikker på saker som kontrakt, lønn eller feriepenger?

På loungdom.no kan du sjekke hva du har krav på og t.o.m. laste ned en arbeidskontrakt.

Lurer du på noe eller trenger råd, ring Sommerpatruljen på telefon 8 100 1999.

God sommer!

« Kvardagsaksjonisme handlar om å spørje seg sjølv ‹Kva er det eg et no?

Er dette ein røykt laks, ein karbonade, ein salami?› »

Arne Brimi er kokk, nykrona

med St. Olavs orden, har vore mykje på tur og pratar ein vanskeleg, men sjarmerande dialekt. Til vanleg serverer han karbonadekaker laga på gamlemåten til svoltne middagsgjestar.

Tekst: ANDREAS KOKKVOLL TVEIT Foto: BÅRD BÅRDLØKKEN

– Når legg du deg om kvelden?

– Det var eit lett spørsmål, gut. Eg legg meg nok aldri før 23.00 og sjeldan etter 02.00. Det vert lett slik når ein lever av å vere seint oppe. Vi har gjestar her på serveringstaden vår kvar kveld, og dei går ikkje og legg seg så tidleg.

– Kvifor står du opp om morgonen?

– Eg tykkjer faktisk at det er godt å stå opp! Det er kanskje vanskeleg å forstå når ein er yngre, men det vert faktisk ganske så fint med alderen. Ein må opp og få med seg dagen.

– Korleis ser det ut heime hos deg?

– Heime hos oss er det relativt ryddig, men det er ikkje mi skuld. Kjerringa held orden på det meste av slikt. Vi bur i ein ganske alminneleg heim i ei lita bygd i Vågå i Gudbrandsdalen, med eit trehus og småbruk.

Diverre har vi lagt ned drifta på garden. Den moderne tida har blåst vekk den sjansen.

– Kva ville du bli da du var liten?

– Det hugsar eg ikkje heilt, men eg hadde heilt sikkert nokre enkle, tradisjonelle ønsker. Fram til eg var 14 hadde eg vore for oppteken av naturen og livet kring meg til å bry meg om spissfindige ting som vaksenliv og yrkesval, men så bestemte eg meg for å bli kokk.

Brannkorpset i Øvre Gudbrandsdalen er ikkje så stort, så det var vanskeleg å bli brannmann.

– Kven ville du helst skjelt ut og kvifor?

– Eg har ei lang liste over folk eg kunne både skjelt ut og kaldkvelt, men problemet er at det sjeldan hjelp.

Sjølve sakene er det viktigaste, folka bak idiotien er det ikkje så mykje vits å hengje seg opp i. På lista mi står til dømes både mat-, helse- og miljøvernministrar som ikkje har vett til å leggje avgifter på unødvendige ting som sukker og eingongsgrillar. I løpet av sommaren har eg funne og rydda vekk minst 15 av den sistnemte sorten.

– Miljøpolitikk som gjer deg forbanna?

– Å sjå alle trailerane som går på E6 oppover Gudbrandsdalen gjer meg forbanna. Det er latterleg at ein ikkje satsar på toget og byggjer dobbeltspora jernbane. Då kunne vi fått både tungtransport og vanleg privatbilisme over på den.

– Har du ein personleg rekord?

– 8,30 på på 60-meteren! Ein gong i tida kasta eg og nokså langt med liten ball, men hugsar ikkje lengda.

Eg likar ikkje å skryte av jakt- og fiskerekordar, men eg har i alle fall tatt ein laks på åtte kilo på stang.

– Når laug du bra?

– Eg lyg sjeldan, men i dag vart eg utsett for ein artig spøk: Ein kar ringte og utgav seg for å vera frå den nye regjeringa, og lurte på om eg kunne tenkje meg å bli minister. Det var sjølvsagt berre tull, men mange av dei 50 som vart oppringte, hadde visst bite rett på (red.anm.: Den ikkje ukjende miljøkrigaren Kurt Oddekalv var mellom dei som ikkje tok spøken, og «var svært æra over eit slikt tilbod»).

– Ville du helst vore Iggy Pop eller Kåre Willoch?

– Eg tykkjer Kåre Willoch er ein fenomenal kar. Det var synd at han gav seg lenge før han var på topp.

– Har du eit tips til kvardagsaksjonisme?

– Kvardagsaksjonisme handlar om å spørje seg sjølv «Kva er det eg et no? Er dette ein røykt laks, ein karbonade, ein salami?» og så stille det same spørsmålet i butikken. Ingen av oss vanlege dødelege forstår alle dei måtane produsentane fuskar med råvarer på.

Det er så mykje at det er fenomenalt. Ver skeptisk!

Mat handlar både om helse, kultur og miljø.

– Kva er det beste med Natur og Ungdom?

– Det beste er at dei skaper engasjement. Likesæle er det verste som finst i eit samfunn.

46

r! ø t k a d e r y n Putsj treng Putsj er eit ungdomsblad for alle som er interessert i miljøvern, aktivisme og kultur. Putsj er eit gammalt ord for opprør. Med bladet Putsj vil vi ta opprøret tilbake.

Vil du fortelle sanninga om politikarane, grave deg ned i viktige miljøvernsaker eller har du ein journalist i magen? I så fall søker du på vervet som redaktør i Putsj. Som redaktør er du ansvarleg for Natur og Ungdom si viktigaste informasjonskilde utad. Bladet sendast ut til heile NU-Norge, og blir lest av alt frå ungdomsskuleelevar til regjeringsbyråkratar.

Redaktøren er øverste ansvarleg for Putsj saman med Natur og Ungdoms leiar. Redaksjonen består av frivillege skribentar, fotografar og illustratørar som i samarbeid med ein lønna redaksjonssekretær og layoutansvarleg lagar fem utgåver i året.

Søkar bør ha tatt i ein journalistisk tekst før, ha interesse for miljøvern og sympatisere med Natur og Ungdom. Vi leitar etter ein idèrik, skrivedyktig og engasjert person som og kan motivere andre. Vi held til på Natur og Ungdom sitt hovudkontor i Oslo.

Redaktørvervet er ikkje lønna. Tiltredelse i løpet av januar.

Send oss ein søknad (gjerne med skriveprøver) innan fredag 2. desember 2005. Aktuelle søkarar vil bli kontakta for intervju kort tid etter fristen er utgått. Merk konvolutten med «Putsj redaktørverv».

Søknad sendast til: Putsj, Natur og Ungdom, p.b. 4783 Sofienberg, 0506 Oslo.

For meir info ring 23 32 74 29 eller mail putsj@nu.no.

Trykking og klargjøring av tidsskrifter er et av våre spesialfelt, derfor trykker vi bl.a.

«PUTSJ»

BOK- OG OFFSETTRYKKERI

Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf. 22 65 90 20 – Fax 22 65 02 34

B-BLAD ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING. RETUR: PUTSJ, PB 4783, SOFIENBERG, 0506 OSLO