Putsj #01/09

NR. 1/09 KR. 25,-

ANNONSE

LEDER

Foto: Ingvild Wollstad

DETTE NUMMERET skal blant annet handle om natur. Naturvern, naturopplevelser, artsmangfold og naturforvaltning. Den brysomme naturen som kommer og lager uorden i hagene og kluss i regnskapene våre. Fra nå av skal forresten Putsj komme ut to ganger om dagen, en morrautgave og en kveldsutgave.

Vi skal utvide opplaget med det tidobbelte, og ansette minst hundre nye journalister. Vi har nemlig så fryktelig mye å skrive, det holder ikke å komme ut fem ganger i året lenger. Vi vil skrive om miljøet, om naturen som dør og oljeselskapene som vinner med skittent spill, om klima som endrer seg og om engasjement og håp som ikke lar seg knekke allikevel.

RAPPORTENE TIKKER INN fra hele verden, mailen min dinger som et maskingevær, knappene på tastaturet har blitt slitt blanke. Aldri har det vært så mye som har skjedd med miljøet og klimaet. Men det er ikke så lett å se hvis man tar en kikk på Norges største tabloider. Engasjementet hos både redaksjon og lesere kan av og til være skeivt. En video fra Gaza på Dagbladets nettside fikk uventa høye seertall i vinter, men så viste det seg at man ved en feil hadde lagt den ut på undersida Kjendis.no. Det er nemlig ikke lett å gjøre alle katastrofer spennende nok for media. Siden det ikke kommer ut noen ny

klimarapport fra FN, og journalistene dermed ikke har noen pressemeldinger å skrive av, må klimaforskere samles til ekstramøte i vår, for at klima-ragnarokket ikke skal bli for kjedelig i ventetida fram mot klimatoppmøtet i København i desember.

DERFOR BURDE PUTSJ altså ta ansvar og uvide radikalt. Det er nemlig ikke inspirasjon, ideer eller viktige enkeltsaker vi mangler i miljøjournalistikken, snarere spalteplass, ressurser og tid.

Men en tilstrekkelig ekspansjon har vi dessverre ikke ressurser til for øyeblikket, så vi får sette det på vent. Det ville jo ikke vært nødvendig hvis de store nyhetsformidlerne brukte sine kanaler for å fortelle folk hvor viktig og akutt miljøproblemene faktisk er, istedenfor Ari Behn og healing og 20 heite sjokoladetips til kroppsmaling på valentines day. I mellomtida får vi alle gjøre vårt beste. Hvis du engasjerer deg i miljøet, er det ingen grunn til å gå stille i dørene. Skriv artikler, blogginnlegg og leserbrev, krangle med klassekamerater, gå i demonstrasjonstog, rop fra vinduet ditt til folk på gata, diskuter på Facebook, send melding, lag bråk du også. Vi har mye vi skulle ha sagt.

Eivind Trædal, redaktør

03

UTROPSTEGN

!

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 98659517, mms, post, telex, fax, via wap, på internett, på bloggen, per telefon, på voicemail, brevdue, papirfly, telegram, muntlig, som sang, som tegnspråk og som kroppsspråk.

En heldig vinner får en Natur og Ungdom hettegenser.

ET EVENTYR UTEN PRINSESSER

Det er på tide å sette grenser for oljeindustrien og stoppe maskuliniseringa og forgubbinga av lokalsamfunnene i Finnmark. Hensynet til fremtidige generasjoner må settes høyest når Stortinget skal ta avgjørelsen om Goliat-utbygginga.

Et nei til Goliat, er et ja til et fremtidig grønt industrieventyr, en langsiktig sysselsettingspolitikk, til reduksjon av klimagassutslipp og til vern av sårbare havområder.

Petroleumsindustrien i Norge står for rundt en fjerdedel av Norges CO2-utslipp. Industrien har doblet sine utslipp siden 1990.

Det var faklingen på Snøhvit som førte til at Norges utslippsmasse økte i fjor. En ny utbygging er en ny klimasynder, Stortinget kan derfor ikke gå for en utbygging av Goliat om de mener alvor med klimapolitikken og målene de setter for utslippskutt. Norge får ikke bruke Finnmark som et fritt tumlerom og en oppbevaringsplass for en industriutvikling vi unge ikke ønsker.

Goliat er ikke et «vanlig» oljefunn. Feltet ligger bare 48 km. fra land, i et av de mest sårbare havområdene i Norge. Statens egne fagetater går mot oljevirksomhet i området. Hvis oljen på Goliat utvinnes, vil det være startskuddet for økt oljevirksomhet nordover på norsk sokkel.

NUPI mener det er fiskerinæringa som vil gi Nord-Norge vekst, ikke oljen. Fornybare ressurser skal overleve de fossile.

Det blir snakket om fremtiden for fisk, men få nevner noe konkret om fremtiden for folk.

Finnmark må ha en sterk og klar stemme som høyt forteller hvordan fylket vi drømmer om og jobber for, skal se ut om ti år, tyve år og hundre år. Mine barn kommer til å fnyse av "nordområde-eventyret".

Utenriksdepartementet av 2006 skrev: "En positiv utvikling i nordområdene forutsetter blant annet at det skapes nye muligheter for kvinner i regionen, og at unge mennesker blir boende og stifter familie der." Dag for dag blir nordområdesatsinga for meg mer og mer et eventyr uten prinsesser.

04

For hvor er kvinnene i fremtidsvisjonene? Er arbeidsplassene oljeindustrien mener å skape langsiktige, stabile og trekker begge kjønn?

Finnmark må feminiseres, kvinner som etablerer seg med familie må trekkes dit. Men da kan man ikke ønske petroleumsindustrien velkommen. Den norske petroleumsindustrien er sterkt mannsdominert. Kvinnene utgjør 15 %, og de fleste av disse jobber i cater-

Det blir snakket om fremtiden for fisk, men få nevner noe konkret om fremtiden for folk. for fremtida, ikke et italiensk selskap, med en macho korrupsjonskultur. Eni er Gazproms største kunde. Eni mener russerne vil trenge Enis penger og tekniske ekspertise. De har uttalt at de skal værerussernesbestevenn.Selvsagt vil de ligge nære Shtokman-feltet.

Det kommer Finnmarks naboskap med Russland til å tape på. Vi kan ikke la italienerne komme i vår forhage for å plukke våre blomster.

For hvor er kvinnene i fremtidsvisjonene?

Er arbeidsplassene oljeindustrien mener å skape langsiktige, stabile og trekker begge kjønn? ing. Kvinner er gjennomgående mer skeptisk til utvinning i Barentshavet. Forskere i NORUT frykter at kvinner kan bli stengt ute fra petroleumsutviklingen i nord. De advarer mot at det er maskuline verdier som dominerer når NordNorge tenker framtid.

Petroleumsutviklingen i nord står i fare for å forsterke den fra før sterke kjønnsdelingen av det nordnorske arbeidsmarkedet. For det første er det mangel på høyt utdannet arbeidskraft i petroleumssektoren. Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i Nord-Norge, skillene er større enn i sør. En petroleumsnæring og en tilhørende politisk arena som framstår som en "gubbearena", kan gjøre petroleum irrelevant når kvinner velger utdannelse og karriere.

Det vil være et tap for samfunnsutviklingen, fordi skjev kjønnsfordeling og mangel på likestilling er et demokratiproblem. For det andre risikerer vi at petroleumsutviklingen i nord vil til bidra en stedsutvikling som forsterker kvinneunderskuddet i rurale områder i nord. Vi har ikke råd til å lage nordområdepolitikk som forteller landsdelens høyt utdannede kvinner at de er uønsket og irrelevante.

Stortinget må velge kvinnfolk

Norut rapporterer i sin følgeforskning etter Snøhvitutbyggingen at etter Snøhvit vil færre ungdom som nå er i videregående opplæring i Hammerfest, bosette seg der. Spesielt er det jenter som ønsker seg bort og aldri tilbake.

Det er på tide å stoppe maskuliniseringa og forgubbinga av Finnmark. SV ønsker at Finnmark skal være et attraktivt fylke å bosette seg i for begge kjønn og går derfor mot en utbygging av Goliat. Alle de politiske ungdomspartiene, bortsett fra FpU, er med i Stopp Goliat-alliansen. Man har en tverrpolitisk enighet om at man ikke vil åpne feltet.

Det er en skam å si ja til Goliat og dermed nei til visjonene vi unge har. Stortinget må skjønne konsekvensene av avgjørelsen de skal ta. De må være med på å forme en fremtid i Finnmark som tar ønskene til de som skal bo her i fremtiden, på alvor. Stopp Goliat!

Mali Steiro Tronsmoen, leder Sosialistisk Ungdom Ingrid Grov Mannsverk, nestleder Sosialistisk Ungdom

KJÆRE, KJÆRE NATUR OG UNGDOM

Jeg skriver ikke bare for å takke for julekortet, men for å kommentere det siste Putsj-bladet som kom ut. Det med fisken på.

Jeg skulle sette meg ned og lese det, og – jeg merket – for første gangen fikk et Putsj-blad tårer til å komme i øynene mine. Det hadde virkelig fanget essensen av NU som en fantastisk organisasjon. En organisasjon full av ungdommer som virkelig bryr seg, og viser det.

Alt som klima var lagt frem slik at jeg ble trist, men full av pågangsmot og engasjement, og det er ikke noe annet jeg kan gjøre nå enn å sette meg ned og skrive leserbrev.

Så, takk for en fantastisk organisasjon som jobber for den viktigste saken i hele verden. Takk for at dere i ledelsen er så flinke og engasjerende og aldri gir opp. God jul og et godt klimaeår! Dere gjør verden til et bedre sted.

Klemmer, Kristin Frøsland, Vest-Agder NU

GLADMELDING!

Jeg leste nettopp i det nyeste putsjbladet at sommerfuglen Lakristmjeltblåvinge (populært kalt blåvinge) er utryddet. Dette kan jeg avkrefte på det sterkeste!

I sommer observerte jeg minst 25 styk. Blåvinger på Lesja under mitt ca. to uker lange opphold på Grønt spa’tak. Det er mulig noen sommerfugler ble telt flere ganger, men blåvingene er hvertfal ikke utryddet. Hvis det er interessant (?) har jeg tatt bilder av den lille blå…faktisk ble jeg overrasket over å se blåvingen. Allerede i 4. klasse på barneskolen hadde jeg prosjekt om «den utrydningstruede blåvingen». Nå går jeg i tredje klasse på videregående. Dette var vel hyggelig?

-Naturverneren

INNHOLD

MARS 2009 Forside Ingvild wollstad

Ansvarlig redaktør

Ingeborg Gjærum Ingeborgg@nu.no 23327403

redaktør

EIVIND TRÆDAl eivind@putsj.no 23327429

kulturredaktør

Kjersti Merete Salicath kjersms@student.hf.uio.no 47602832

redaksjonssekretæR einar lie slangsvold einar@putsj.no 23327423 GRAFISK FORMGIVER

Ingvild Wollstad ingvildw@putsj.no 91916565

Tekst EivindTrædal,TorkjellJonssonTrædal,Kjersti Merete Salicath, Einar Lie Slangsvold, Elin Østvik,PernilleHansen,Carl-FredericSalicath, Ragnhild Gjærum, Håvard Brede Aven, Åshild Lappegård Lahn, Marit K. Hepsø, Dag O. Hessen, Ingeborg Gjærum, Andreas Fossheim, Rune F. Hjemås og Ingunn Parker Bekkhus.

Foto og illustrasjon IngvildWollstad,Carl-FredericSalicath,Solveig FiringLunde,MagnusJohannesenDelsett,Eivind Trædal, Marit K. Hepsø, Sebastian Uul, Kristine WikaHaraldsen,HåvardNielsen,HerborgPedersen, Lars Monsen og Elisabeth Høiberg.

Korrektur Kjersti Merete Salicath, Eivind Trædal, Einar Lie SlangsvoldMaritK.Hepsøe,IngeborgHusbynAarsand, Håvard Brede Aven og Pernille Hansen OPPLAG 8000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året.

Pris: kr 200 per år MedlemsskapiNaturogUngdominkludererabonnementogkoster50kronerførsteåret,deretter 100 kroner.

03..... Leder – redaktør Eivind Trædal forteller om den radikale utvidelsen av Putsj-imperiet 04… Utropstegn – Putsj har fått gladmeldinger fra leserne 06… Algeinvasjonen - Østersjøen ødelegges av alger 08… Geirfuglens blodige hevn! - når naturen kommer og tar oss 10… Den levende skogen ligger like ved - det er ikke lett å være naturverner i Russland 12… Miljøplukk 14… Aksjon – få en kjendis på underskriftslista di 15… Ni tips til bedre naturfoto - bli naturfotograf på en, to, ni 18… Froskenes hemmelige liv - få vet at Nesodden er et froskeparadis 20… Massemønstring for miljø - folk samles til kamp mot oljeboring 22… Ni på topp - Putsj sorterer artene på nytt 24… Appell - redd den norske regnskogen!

26…. 12 på landsmøte - hvem er din favorittart?

28… Klimakvoter, blomsterpotter og bistand - penger til skogplanting brukes på blomster 32… Tenketing - biolog Dag O. Hessen spør hvorfor vi skal verne arter 34… Kulturplukk 36… Langt ark ledig - kortteksten "Pingvin" av Rune F. Hjemås 37… Frem fra glemselen - vi minnes aksjonene i Trillemarka 38… NU-vision bilde-contest - Tromsø NU får heder og ære

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249

39… Ingeborgs tale - den viktigste krisen 40… Fysisk vrøvl - plateselskapet Fysisk format gjør alt selv 42… Kalas! – møt en side med Lars Monsen

putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGESAV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i MAI.

05

TENK DEG AT HAVET DU BOR VED DEKKES AV ET GRØNT, SLIMETE TEPPE. ET TEPPE SOM TØMMER HAVBUNNEN FOR OKSYGEN OG FÅR SJØDYR TIL Å VENDE BUKEN I VÆRET. VELKOMMEN TIL ØSTERSJØEN. Tekst: Torkjell Jonsson Trædal Foto: Redningshelikopter 907/ Sjöfartsverket/ Biologisk Institutt UIO

HAR DU LAGT MERKE til mannen som står med ryggen til Sverige og tisser på de baltiske landene på værmeldinga på NRK? Denne mannen er Østersjøen. Østersjøen, eller det Baltiske hav som det også kalles, er et 413 000 kvadratmeter stort havområde som grenser til Sverige, Finland, Russland, Baltikum, Tyskland, Polen og Danmark.

BENTE EDVARDSEN: Professor i marinbiologi ved Universitetet i Oslo

ALGER: Algeoppblomstring i østersjøen 06

EKSTREMT FØLSOMT HAV Østersjøen er et ekstremt følsomt hav. Lovisa Bergsten er medlem i Fältbiologerna, en svensk miljøorganisasjon for ungdom, og deltar i deres havnettverk. Hun forklarer hva det er som gjør sjøen så sårbar.

– Østersjøen består ikke av saltvann, men av brakkvann og er derfor unik i sitt slag. Østersjøen er nesten helt omringa av land. Tilføringa av ferskvann er stor, mens den lille vannutskiftinga som skjer, skjer gjennom Kattegat. Dette gjør Østersjøen til et ekstra følsomt hav, forklarer Bergsten.

På grunn av brakkvannet er det ikke alle dyr og planter som kan leve i Østersjøen, og ofte er det bare en eller få arter på hvert nivå i næringskjeden. Dersom en art forsvinner får det store konsekvenser, hele økosystemet rammes. I tillegg vil hver enkelt art alltid være presset av enten for lite eller for mye salt i vannet.

Man ble oppmerksom på miljøproblemene i Østersjøen allerede på 1970-tallet. Den gang var det utslipp av ekstremt giftige stoffer som dioksiner og tungmetaller som skapte problemer.

Havørn og gråsel var i ferd med å bli utrydda og sterilitet ble et problem i de forskjellige populasjonene. Utover 80-tallet utvikla dette seg, og overvekst av alger ble et problem. Østersjøen som en gang var et hav med klart vann, var blitt kraftig forurensa.

LIDER AV OKSYGENMANGEL Det er i hovedsak fosfor og forskjellige varianter av nitrogen (som for eksempel nitrat og ammonuim) som i dag er årsaken til algeoppblomstringa.

Disse renner i utgangspunktet naturlig ut i vannet, men på grunn av de 80 millioner menneskene som bor og lever i områdene rundt Østersjøen er tilførselen av disse stoffene mye høyere enn den

bør være. Blant annet kommer mye fra gjødsling og industri. Algene i Østersjøen, som er av typen blågrønne alger, eller cyanobakterier om du vil, livnærer seg på næringssaltene. Næringssaltene trenger de for å vokse. Når været er varmt og utslippene av nitrogen og fosfor er høye, stortrives algene, og dette fører til algeoppblomstring. Problemene kommer når algene dør.

– Når algene dør og har sunket til bunnen som organisk materiale, blir de brutt ned. I denne prosessen bruker nedbrytningsbakteriene oksygen.

Problemet oppstår når store mengder biologisk materiale blir brutt ned. Da brukes mye oksygen, og det blir luft i bunnvannet.

Slik forklarer Bente Edvardsen, professor i marinbiologi ved Universitetet i Oslo, problemet.

– Østersjøen består av to lag vann. Under 60 til 80 meter finnes et saltere og oksygenfattig vannlag, og på toppen et lag med brekt og litt lettere vann. På grunn av denne lagdelinga blir ikke bunnvannet blanda med det vannet på toppen, som av og til kan inneholde litt mer surstoff.

– For at havet ikke skal ha permanent oksygenmangel må vannet skiftes ut. Det må skje en dypvannsutveksling, ettersom vannet lenger ned i havet inneholder minst oksygen på grunn av nedbrytningsprosessen og de to lagene ikke blandes, fortsetter hun.

Men riktige vinder må til for at store mengder vann kan bli skifta ut gjennom det grunne sundet i Kattegat. Det kan ta tiår mellom disse utskiftningene. Og da er det kanskje ikke så rart at Østersjøen med sin minimale vannutveksling blir i dårligere form for hver algeoppblomstring.

OVERFISKE Om vinteren når klimaet ikke tillater algene å vokse, lagres næringsemnene i vannet. Når våren kommer har algene nok fosfor og nitrogen å vokse på. De blågrønne algene i Østersjøen har i tillegg den egenskapen at de kan binde nitrogen rett fra lufta. Ja, i så stor grad at forskere antar at disse algene står for like mye av nitrogeninnholdet i vannet som blir sluppet ut av mennesker. Dermed har algene ubegrensa med næring, og sånn fortsetter det hele fram til det blir for kaldt og mørkt for algene igjen. Med andre ord vil det bli flere og flere alger i løpet av sommeren og

så gjenopptas prosessen for fullt neste vår. De er jammen noen sleipe alger, disse cyanobakteriene.

På 70- og 80-tallet ble den svenske fiskeflåten mye større. Dette har ført til overfiske av torsk.

I mai i fjor kom en forskningsrapport som sa at mengden torsk i Østersjøen påvirker algeveksten. I utgangspunktet bidrar faktisk algevekst til at det blir mer fisk. Så sant ikke oksygenmangelen tar knekken på fisken først, da. Mer plant-

Mange organismer vil etterhvert ikke lenger kunne leve under forholdene eplankton (alger) gir mer mat til dyreplankton. Mer dyreplankton gir mat til dyreplanktonspisende fisker, som for eksempel brisling som finnes i Østersjøen. Brislingen er igjen mat for torsken som er en rovfisk. Når torsken fiskes opp, blir det mer brisling. De spiser igjen opp dyreplanktonet før dyreplanktonet rekker å spise noe planteplankton. Derfor vil algene kunne vokse uten at noe truer dem. Henger du med? Det er med andre ord viktig å opprettholde en stor torskestamme, slik at nok dyreplankton overlever til å spise alger.

ENORME ØDELEGGELSER I følge Verdens Naturfond, WWF, er en sjettedel av bunnen i Østersjøen allerede helt ødelagt. Under 80 meters dyp finnes så å si ikke tegn til liv.

Dette er skremmende tall. For at Østersjøen igjen skal kunne begynne å ligne det havet det en gang var, må tilførselen av fosfor og nitrogen halveres.

– Utskifting av vann i et hav er naturlig. Dersom menneskene klarer å redusere sine utslipp til Østersjøen, vil sjøen på naturlig vis sakte, men sikkert bli bedre, forteller UiO-professor Bente Edvardsen.

Den svenske Naturskyddsföreningen skriver på sine nettsider at forbud mot fosfater i vaskemidler, økning av avgifter på gjødsel, innføring av miljøavgifter for fartøyer som slipper ut skadelige stoffer, og å avslutte overfisket av torsk er noen av flere viktige tiltak for å bremse ødeleggelsen av

Østersjøen. Men det er vanskelig å gjennomføre disse tiltakene når de må vedtas i hvert enkelt land, og ikke for hele EU, slik som Naturskyddsföreningen ønsker. Fiskerinæringa har også sine interesser som den vil stå hardt på.

Hvis ingen tiltak gjennomføres og algeveksten fortsetter vil det kunne få store konsekvenser for artssammensetningen i Østersjøen.

– Det vil føre til at bunnlevende planter, dyr og fisk dør eller må flytte på seg.

Mange organismer vil etter hvert ikke lenger kunne overleve, slår Edvardsen fast.

– Dette fører igjen til at havet vil få en fattigere flora og en fattigere fauna, som kun består av planter og dyr som overlever overgjødslinga, fortsetter hun.

URINVEISINFEKSJON På kort sikt har det vist seg at det har fungert å sette ut mer rovfisk som torsk. Men spørsmålet er hvor lenge en torskebestand kan holde seg stor og sterk når den er avhengig av oksygen og en viss mengde salt i vannet. Derfor må de menneskelige utslippene reduseres.

For 100 år siden hadde Østersjøen klart vann.

For 30 år sida inneholdt den mye fisk. Kanskje, hvis vi mennesker vil, vil vi kunne nærme oss et hav som ligner det havet Østersjøen en gang var.

Eller kanskje noe nytt. Noe skikkelig må gjøres, og det helst ganske raskt. Her virker verken penicillin eller proteinshake, for mannen på værkartet lider av en virkelig alvorlig urinveisinfeksjon.

LES MER PÅ: Naturskyddsföreningen nwww.naturskyddsforbundet.se Stockholms marina forskningscentrum: www.smf.su.se Fältbiologerna: www.faltbiologerna.se 07

SIDEN HORROR-SJANGEREN OPPSTOD HAR DET KOMMET EN UENDELIG REKKE SKREKKFILMER MED DYR OG INSEKTER I HOVEDROLLENE, OPPFØLGERE TIL DISSE, OG IKKE MINST PARODIER. MEN DE SKUMLESTE ER KANSKJE VÅR EGEN TUKLING MED NATUREN. TEKST: Kjersti Merete Salicath / ILLUSTRASJON: Andreas Fossheim

Fobier er kanskje den mest vanlige formen for mentale lidelser som finnes og de kommer i alle mulige former. Hvem er ikke redde for igler, morderbier og slanger? Det finnes mange vesener som vi vet vi burde holde oss unna.

Men hvorfor er noen redd for kyr, mark og uskyldige insekter som verken biter eller stikker?

Noen av disse fobiene kan komme av en frykt som er nedfelt i oss. På samme måte som vi vil brekke oss hvis vi spiser noe som smaker vondt, vil vi trekke oss unna og bli redde dersom vi ser ting som våre forfedre visste var farlige som slanger og edderkopper.

Men fremmedgjøringa fra naturen spiller nok også en rolle. Vi føler oss ikke lenger trygge ute i skogen. Før hadde man kunnskapene og evnene til å overleve i villmarka, og lærte dem bort til neste generasjon.

I dag er nok de fleste usikre på hvilke slanger, insekter og planter som er farlige og hvilke som er trygge. Denne frykten vet Hollywood å benytte seg av.

To plot En av de mest kjente og kultstemplede filmene er Hitchcocks Fuglene fra 1963 og Spielbergs Haisommer fra 1975. Begge bygger på relativt ukjente skjønnlitterære tekster. Plotet i de to filmene er relativt like. Menneskene aner fred og ingen fare før henholdsvis haiene og fuglene går til angrep og ødelegger idyllen. Det er ingen grunn til at marerittet skal utløses der og da, naturen går rett og slett bananas.

Det ryktes at Fuglene kommer i en ny versjon senere i år, med Naomi Watts (fra den ikke ulike filmen King-Kong) i hovedrollen.

Dette er en av to ulike plot disse filmene som oftest bygger på: enten er er det uforklarlige 08

årsaker til at marerittet begynner, eller så er det menneskenes velmenende, men ikke helt gjennomtenkte inngripen som har forårsaket katastrofen.

Prisen for å leke gud Et eksempel på hvordan menneskenes tilsynelatende vitenskapsbegjær og eksperimenter går veldig galt er Jurassic park. Regissøren Spielberg slår til igjen med klonede dinosaurer i en slags zoologisk hage, men katastrofen er et faktum når Isla Nublar blir utsatt for sabotasje og dino er på frifot. Dermed må menneskene som jobber med prosjektet og de som er på besøk, komme seg av øya før de blir mat for kjøtteterne.

Noe av det samme plottet i parodisk form finner man i Knut Nærums bok Monster fra i fjor. Her har menneskene tilsynelatende utryddet isbjørnen, men når det dukker opp noen individer bygger man et slags isbjørnland, en

Naturen går rett og slett bananas! blanding av zoologisk hage og forskningsstasjon, for å beskytte dem. Men isbjørn-arten har utviklet seg på måter man ikke hadde regnet med, og snart er det ikke isbjørnen som er truet, men menneskene.

En annen parodi er filmen Black Sheep. Den kommer fra landet der du definitivt ikke bør være redd for sauer (det er mange av dem),

New Zealand. Her er det nok en gang menneskenes tukling med naturen og genene som fører til at de uskyldige og lodne dyrene utvikler seg til mordersauer. Ikke ulikt filmen Killer Bees fra 1974 og 2002, der såkalte morderbier eller afrikanske bier invaderer et samfunn og utsletter de fleste som kommer i veien for dem.

Kjedelige katastrofer Listen over filmer og bøker om dyr som tar hevn på menneskene er lang. Men hva skyldes det at vi er så redde for denne sinte naturen?

Det er kanskje ikke så rart at vi frykter hva som kan skje når vi tukler med skaperverket.

Det er i alle fall enklere å forestille seg faren som er forbundet med gigantiske haier og insekter enn med «langsomme», men snikende farer som global oppvarming. Hollywood har vel kommet frem til at det å filme is som smelter og regnskog som hugges, ikke vil gi nok action til publikum.

Filmen «The day after tomorrow», tok for seg klimaendringer. Her var det radikal nedkjøling som stod på programmet, men også her var effektene noe raskere og mer spennende enn dagens utvikling. Halve kloden ble islagt i løpet av halvannen time, og ville ulveflokker erobret sporenstreks New York. Men selv om den tar mer enn nitti minutter, kan global oppvarming fort skape farlig mye action. Kanskje vi får se skrekkfilmer om malariamygg som skaper uhygge i Norge om en stund?

Med tempoet på ødeleggelsene naturen opplever i dag, er det kanskje ikke å se bort i fra at virkeligheten på sikt kan bli farlig lik skrekkfilmuniverset. Hevnen til mordermarkene kommer snart til en hage nær deg!

09

DET ER HARDT Å VÆRE NATUR I RUSSLAND. TIDVIS KAN DET VÆRE LIKE HARDT Å VÆRE MILJØVERNER. Tekst: Ragnhild Gjærum Foto: Solveig Firing Lunde

SOM VERDENS STØRSTE land har Russland mengder med natur, og et rikt artsmangfold både i havet og på land. En del steder får naturen være i fred, mens andre steder er det hårreisende hvordan det står til, og hvor lite hensyn som vises natur og dyreliv.

BILDER AV NATUREN RUNDT byen Nikel har gått verden rundt, eller rettere sagt: bilder av det som en gang var natur. Utslippene av tungmetaller og svoveldioksid fra smelteverket i byen har svidd av og drept all vegetasjon i området. Dette er tilfelle flere steder i de ulike regionene rundt om i landet. Utslipp fra industri i i Russland ødelegger store områder med natur, og det stilles svært få krav til å gjøre noe med utslippene.

MEN DET ER MER ENN utslipp fra industrien som ødelegger russisk natur. Utbygginger av veier, byer og ny industri, dumping av giftstoffer, transport og lagring av radioaktivt avfall, samt utslipp fra gamle, utgåtte atominstallasjoner er enorme trusler for både mennesker, dyr og natur i Russland. Man skulle tro at med så mange farer, ville russiske myndigheter arbeide for å eliminere truslene, redusere utslipp og i alle fall ikke fortsette på den linja de ligger

Det er liksom ikke så farlig med miljøet og naturen på i dag. Slik er det imidlertid ikke: for et par år siden, ble det ikke lenger påkrevd å vurdere miljøkonsekvensene ved for eksempel utbyg-

DØDT: Død skog i Murmansk-regionen 10

ginger eller forlengelse av levetiden til gamle atomreaktorer. Det er liksom ikke så farlig med miljøet og naturen.

HELDIGVIS FINNES DET FOLK som sloss for naturen, for artene og for mangfoldet: noen av dem er de unge miljøvernerne i Natur og Ungdoms søsterorganisasjoner Priroda i Molodezh (PiM) og Aetas. Å jobbe i en frivillig organisasjon (Non-Governmental Organization – NGO) er ikke alltid like enkelt. I Russland har det alltid vært strenge lover for hva som er lov og ikke, og disse lovene endres så ofte at det er svært vanskelig å henge med.

Kravene til rapportering har alltid vært omfattende, men i 2006 kom daværende president Vladimir Putin med en lov som strammet grepet ytterligere. All aktivitet skal nå rapporteres, og om man ikke får rapporten sin godkjent, vel, da får man ikke være en organisasjon lenger. Jo mer aktivitet, jo mer rapportering og papirarbeid. Putins NGO-lov resulterte i at antallet frivillige organisasjoner i Russland, sank dramatisk på veldig kort tid.

SOM ALLE ANDRE er både PiM og Aetas pålagt å rapportere all aktivitet i sine organisasjoner. Men for å kunne ha aktiviteter må det gjøres mengder med papirarbeid; skal man ha aksjon må man for eksempel søke om dette lang tid i forveien. Skjemaer skal fylles ut, leveres og godkjennes. Og selv om det er fylt ut helt riktig, skjer det stadig vekk at myndighetene velger å ikke godkjenne søknaden.

Skjemaene må da fylles ut på nytt, men når de da leveres er fristen gått ut, og aksjonen må utsettes eller avlyses. For russiske myndighetene liker svært dårlig å bli kritisert. Verken PiMs

arbeid mot Kola atomkraftverk eller arbeidet for å få vernet Khibinifjellene som trues av en rørledning fra gassfeltet Shtokman, blir spesielt godt mottatt av makthaverne.

TRASEEN FOR RØRLEDNINGEN er ennå ikke valgt, men Khibinifjellene er et hett alternativ. Fjellområdet er så langt nesten urørt, og flere rødlistearter holder til her. En rørledning vil ødelegge for både dyre- og planteliv, og flere arter kan gå tapt.

Sommeren 2008 aksjonerte PiM sammen med norske og finske miljøvernere for opprettelsen av nasjonalpark, og mot rørledningen.

Aksjonen var lovlig, papirarbeidet var i orden, men allikevel skar det seg. Imigrasjonsmyndighetene anholdt både finnene og nordmennene, under påskudd av at de reiste på turistvisum, og da er det ikke lovlig å delta på en aksjon, uansett hvor lovlig og godkjent den måtte være.

Utlendingene ble sendt hjem med bøter, men i januar i år ble samtlige av dem frikjent. Begrunnelsen var at anholdelsen og anklagene kom fra uautoriserte personer, at de juridiske rettighetene til utlendinger ikke ble ivaretatt og at handlingene som var gjort, ikke møtte kriteriene for lovovertredelse.

RUSSISKE MYNDIGHETER er ikke redde for å slå ned på de som kritiserer dem åpent, noe ungdommene i PiM og Aetas har fått erfare flere ganger. Aetas ble stengt ned i åtte uker fordi de ikke hadde brannslukningsapparat på kontoret.

Dette skjedde svært kort tid etter at Aetas gikk offensivt ut mot byggingen av flytende atomkraftverk i regionen. Leder i PiM, Vitaly Servetnik, ble arrestert av russisk politi fordi han lignet på en bankraner som var på rømmen. Arrestasjonen skjedde like før han skulle møte Jens Stoltenberg i Murmansk. Da politiet lot ham gå etter noen timer, hadde Jens reist.

VERN AV KHIBINIFJELLENE er en av hovedsakene PiM skal jobbe med i år. Selve utbyggingen av Shtokman er allerede utsatt, men det er et mål at rørtraseen gjennom Khibini utelukkes så snart som mulig. 2009 er også året PiM fyller 10 år. I 10 år har ungdommer kjempet for at miljøet skal ivaretas i Russland, mot byråkrati, hyppige lovendringer og myndigheter som stadig vekk slår ned på dem som taler makta midt i mot. De trengs, kanskje enda mer enn før, for truslene mot miljøet og naturen er ikke mindre enn de var for 10 år siden. Snarere tvert i mot.

SIDE VED SIDE: Skogen har dødd ut på den ene siden av vannet, mens den fortsatt lever på den andre.

Bildet er tatt i nærheten av Murmansk.

11

MILJØPLUKK

REDD GRUNDEFUGLEN! (?)

Tjære Tante Grønn.

Jeg vil så gjerne redde Grundefuglen, men så føler jeg at det er vanskelig, blant annet fordi jeg ikke veit så mye om den. Finnes Grundefugl? Og i så fall: bør den vernes? Hvis ikke: har den funnes, men er nå død? Hvis den finnes og er utrydningstrua: hvordan kan jeg verne den?

KALENDER: 13. - 15. MARS:

20. - 22. MARS:

TORVALD HINDRER VEIUTBYGGING Vegvesenet ønsker å bygge ut E18 i Grimstad, men det er Torvald (12) uenig i, skriver Dagbladet. Shetlandsponnien bor nemlig 12-13 meter unna den nåværende europaveien og en eventuell utbygging vil spise seg flere meter inn på ponniens boltreplass. Torvald tør heller ikke å gå ut av stallen sin, mens anleggsmaskinene buldrer og bråker, derfor krever han at Vegvesenet betaler for en ferietur, mens byggearbeidene pågår.

Torvald gikk nylig seirende ut av en runde i Tingretten, men nå skal saken opp igjen. I mellomtiden får ponnien beite i fred.

ELS MILJØVENNLIGE OBAMA «Obamas første uke var dribra for miljøet», skriver miljøbloggen Ecogeek: og fortsetter: «Når du sammenligner hans første uke med Bush sine siste åtte år, hjelper det på humøret». Obama starta uka med å ringe the Environmental Protection Agency og godkjenne strengere restriksjoner på bilutslipp i California enn resten av landet. Han satte i gang en plan for å øke effektiviteten til alle biler i USA med 40 % innen ti år. I den finansielle krisepakka finnes det mange gode nyheter. 150 miliarder går til fornybar energi. Så spørs det bare hvordan amerikanerne tenker å betale tilbake to billioner i underskudd på statsbudsjettet.

ET

12

Aktivistkurs i Trondheim Ta kontakt med Thale: thaleb@nu.no

15. APRIL:

Nasjonal vervedag

17. - 19. APRIL:

Nasjonalt seminar

1. MAI:

Arbeidernes internasjonale kampdag

8. - 10. MAI:

Aktivistkurs i Oslo

15. MAI:

Påmeldingsfrist Grønt Spa’tak

29. - 31. MAI:

Spa’tak-seminar

KJÆRE GRUNDE

-Tante Grønn

Lær å legge strategi, komme i media, lage aksjoner, argumentere og mye mer. For info og påmelding i Tromsø, ta kontakt med regionssektretær Line: lines@nu.no I Bergen: Ta kontakt med Åshild: ashildv@nu.no

Med vennlig hilsen Grunde Stensmo

Takk for mange spennende spørsmål! Det er viktig å verne trua arter, og det er viktig å ha en god plan før man setter i gang. Grundefuglen finnes kanskje. Jeg er neimen ikke sikker. Jeg har aldri sett eller lest om Grundefuglen, på den annen side kan det jo hende at den er vanskelig å få øye på, eller veldig kjedelig. Man kan aldri være for forsiktig, derfor synes jeg vi skal være prinsipielt mot utryddelse av Grundefuglen, uavhengig av eksistens. Du kan jo se om du finner folk som eier land der det kan finnes Grundefugl, eller eier tamme Grundefugler (til egg, dun, post eller lignende), såkalte Grund-eiere, og oppfordre dem til å verne Grunden. Hvis den finnes. Lykke til!

Aktivistkurs i Tromsø og Bergen

Bestill verveblokker på: orgsek@nu.no.

Miljøinteressert ungdom fra hele Norge samles til seminar i Oslo. Samtidig lager vi tidenes aksjon utenfor Arbeiderpartiet landsmøte i samme by. Mer info på www.nu.no/nasjonaltseminar.

En god anledning til å sette fokus på miljøproblemer.

Ta kontakt med Sigrid: sigrida@nu.no

Sjekk ut: www.nu.no/spatak.

Seminar for de som skal delta på Grønt Spa’tak.

DEN UDØDELIGE GLASSMANETENES SOMMER Turritopsis Nutricula – en manet som vanligvis bor i Karibien, har nå begynt å spre seg over hele verden. Ikke bare er den flink til å flyt(t)e seg, den er også god på age management. Glassmaneten trenger nemlig ikke å dø. Turritopsis Nutricula er det eneste levende vesenet som er i stand til å omgjøre seg til sin ungdommelige fase. Dette gjør den gjennom en celleprosess som kalles transdifferasjon. Forskere tror at prosessen kan gjenta seg i det uendelige, noe som gjør maneten praktisk talt udødelig. Kanskje vil denne maneten være sommerens store hit? Med sine transdifferensierende evner, er maneten bokstavelig talt Forever Young. La meg være den første til å bøye meg for våre nye manet-herskere.

ET GRATULERER MED DARWIN! Apropos biologisk mangfold: I år er det 150 år siden «Artenes opprinnelse s» opprinnelse. Det var altså i 1859 det banebrytende verket om naturlig utvalg og kreftene blant utviklinga av nye arter blei beskrevet av Charles Darwin. Det er også 200 år siden Darwin blei født. Darwin var som kjent apekatt på farssiden, men familien Darwin utvikla seg overraskende fort, fra bananspising til vitenskapelige gjennombrudd på bare en generasjon. En inspirasjon for alle andre apekatter. Putsj gratulerer.

ET

Hvis naboen min er sprøytenarkoman og han sier han skal sette færre og færre sprøyter, så sier jeg «greit det, men du får faen ikke stikke sprøytene dine i meg uansett!»

- Jone Erland fra Stavanger NU til et forslag om at Norge skal lagre andre lands atomavfall

SURF’S UP www.artsdatabanken.no Les om alle de morsomme dyrene og plantene våre.

www.oslobyttering.no Bytt varer og tjenester. Fint og miljøvennlig. Finnes også andre steder i landet.

www.loop.no Klikk på linken for spill og moro og lek deg med artige miljøaktiviteter.

DEATH ROW:

DEN VEST-INDISKE SJØKUA (Trichechus manatus) Sjøkuer er litt ulike landkuer. Ikke kan du melke dem, ikke kan du velte dem, og det lages ikke burgere av dem. Godt er det, for i Vestindia er de på randen av utryddelse. Som andre sjøkuer, lever de vestindiske sjøkuene i vannet, nærmere bestemt i Karibien. Sjøkuene er rundt tre meter lange, og veier mellom fire og seks hundre kilo. Sjøkukuene er litt større enn sjøku-oksene, men det er ufint å

kommentere det. Sjøkuene blir, akkurat som landkuer, spist og lagd jakker av. Stadig blir det jakta på den i Mellom- og Sør-Amerika. I tillegg krasjer de ofte med motorbåter, ettersom de ikke har GPS. Sjøkuene kalver relativt sjelden, og får få avkom om gangen. Dette er noen av grunnene til at det i dag bare funnes rundt tre tusen vest-indiske sjøkuer.

De er lista som truede arter, og er beskytta i det amerikanske lovverket. Allikevel er det usikkert om de nåværende planene for beskyttelse er tilstrekkelige til å redde bestanden i tiårene som kommer.

13

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden.

Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

KJENDIS: Brad Pitt er sikkert også for dobbeltspor.

VIL DERE SPRITE OPP UNDERSKRIFTSKAMPANJEN DERES LITT? GÅ LØS PÅ EN KJENDIS! Tekst: Pernille Hansen / Foto: Pressefoto

EN UNDERSKRIFTSAKSJON går ut på å bestemme seg for et krav, og så samle inn underskrifter på gata, i klasserommet, på stamkaféen, på bussen eller på internett til støtte for kravet. Om dere enten har samla inn underskrifter en stund og vil sprite opp kampanjen litt, (eller vil ha raske presseklipp enn mange underskrifter) velg kvalitet foran kvantitet: Gå på kjendisene, halvkjendisene og ordføreren framfor mannen og kvinnen i gata.

KRAVET KAN VÆRE ALT fra å få papirsortering i klasserommene på skolen, til å hindre oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Begynn med å finne ut hvem det er som tar avgjørelsen, og tenk over hvem dere kan få med på deres lag. Vil dere kaste ut oljefyren på skolen og heller varme opp med bioenergi eller fjernvarme? Få elevrådsleder, rektor og vaktmester til å skrive under. Jobber dere for en ny bussrute, en ny avgang

Få Lene Alexandras signatur for dobbeltspor i Østfold eller et kollektivfelt? Spør alle bussjåførene og sjefen for busselskapet. Om dere er usikre på hvor de står i saken, kan det være greit å avtale et møte med dem først.

ANTAGELIG KAN DERE FÅ like mye oppmerksomhet om dere får en mer eller mindre kjent person til å støtte kravet deres, selv om han eller hun ikke har noe som helst med saken å gjøre. Få med dere han som nesten kom til finalen i Idol, den lokale Elvis-imitatoren og det lokale idrettshåpet.

Kanskje kommer en eller annen nasjonal A-, B- eller C-kjendis fra nettopp din kommune? Få Lene Alexandras signatur for dobbeltspor i Østfold og Halvdan Sivertsens underskrift for oljefritt Lofoten.

14

KOMMER SAMFERDSELSMINISTER Liv Signe Navarsete, Marit Larsen eller supersvømmer Alexander Dahle Oen på besøk for å holde en tale, spille konsert eller åpne en nyoppussa svømmehall? Her er det bare å gripe sjansen: Tropp opp med noe stort og fint de kan skrive under på. Det ser nemlig bedre ut på bilder å ha et kjempepostkort, en pappfisk, et busskilt eller noe annet stort og symbolsk enn et A4-ark med streker på. Så bruk fantasien og tenk stort! Husk å ringe lokalavisa så de kan komme og skrive om aksjonen.

Og send bilder til putsj@nu.no etterpå.

nsfoten? Her er to Rykker det i aksjo kjappe tilbud: 10 000 -lokallag inn over – Ifjor samlet NU ort for sk ed ån m rifter for at postkortundersk s 200 ak m ste ko nter skal ungdom og stude mpanjen, oss slutten på ka kr. Nå nærmer vi e, vil vi kker underskriften men før vi overre olitikere på ørere og fylkesp ha med oss ordf postkort i vi rykende ferske laget. Derfor har at du kan k til utsending sli størrelse XL klare erskrifter nd ru le inn politike løpe ut og sam nu.no, så f@ m sa en mail til der du bor. Send en. sender vi deg no inn på nd inn til Putsj. Gå se og r, – Ta bilde ksjonen om underskriftsa nu.no/olje og les underet sterålen. Skriv ut for Lofoten og Ve , læren bo og løp ut. Spør na skriftsark derfra , venen er ør kjendisene, ordf eren, A-, B- og CSend . på r te e andre du stø nene dine og all lt etra nt se om tur og Ungd inn arkene til Na fyller dem opp. terhvert som dere

Text og Foto: Carl Fredrik Salicath

1. KJENN DITT KAMERA Enten du drar hjemmefra med et dyrt speilreflekskamera og masse linser eller et lite kompaktkamera, er det viktig du vet hvordan du bruker det. Autofunksjoner er vel og bra, men skal du virkelig få mest mulig ut av bildene må du vite hvordan du tar kontroll selv. Hvor finner du makrofunksjonen for nærbilder? Hvordan slår du av den ekle blitsen? Kan du stille eksponeringen hvis bildet er for lyst eller mørkt? Husk at det er fotografen, ikke kameraet, som tar bildet.

2. PASS PÅ UTSTYRET Dagens elektronikk kan være sensitive overfor vann, støv, direkte sollys og temperaturforandringer. Det er lurt å ha kameraet i en vannavstøtende bag med god fôring.

I tillegg er linsedeksel en nødvendighet. En fin linseklut er god til å få vekk fettflekker og regndråper. Hvis du mister kameraet i vannet, ta ut batteriene og minnekort umiddelbart. Det er ikke nødvendigvis ødelagt, så prøv å tørke det i et varmt rom i flere dager.

3. FANG LYSET Fotografi er å fange lys. Hvordan du utnytter lyset i naturen, vil ha alt å si for bildet. Se deg om og studér skygger, farger og nyanser. Ofte er solopp- eller nedgang den beste tiden på døgnet å ta bilder. Da er lyset mykere, og fargene våkner til liv. Midt på dagen, spesielt sommerstid, vil solen stå høyt og lyset blir flatt og kjedelig. Senere på kvelden begynner skyggene å spille i gresset. Om morgenen kan frost eller dis gi motivet en helt annen karakter. En storm i det fjerne kan sette spiss på et landskap.

15

4. TENK PLAN OG DYBDE Et bilde er i to dimensjoner, mens verden er i tre. På et bilde er det viktig å skape en illusjon av dybde. Du velger deg ut et motiv, for eksempel en liten jaktkoie på fjellet. I bakgrunnen ligger skyene tungt og foran koia ligger det et lite tjern. Nå er det lett å zoome inn på koia og ta til takke med det, men hva med å få med deg tjernet og multeblomstene på bredden? Da bygger du opp en dybde inn i bildet. Kanskje finner du også en vinkel der du kan få med koia, fjellkjeden i bakgrunnen og himmelen?

5. UNNGÅ FORSTYRRELSER. Når man har funnet seg et motiv, kan det være lett å glemme alt rundt det. I bakgrunnen kan det være objekter som tar oppmerksomhet vekk fra motivet. Slikt må man prøve å unngå.

6. GÅ NÆRMERE Naturfoto er mer enn fjellkjeder i vidvinkel. Let etter detaljene i naturen. Blomster, insekter og vanndråper er kanskje det vakreste du finner. Når du tar nærbilder bør du zoome helt inn og sørge for at bakgrunnen er fri for forstyrrelser. Man kan bruke største mulige blenderåpning for å få så liten dybdeskarphet som mulig. Da blir bakgrunnen slått ut av fokus, og du setter motivet inn i et eget lite univers. Men pass på å fokusere riktig, fokusplanet kan bli så lite at motivet blir ufokusert hvis du bommer.

14 16

7. TENK KOMPOSISJON Fotografi er en kunst, og her gjelder de samme komposisjonsreglene som malerne har fulgt i hundrevis av år.

Hva øyet oppfatter som estetisk, er ikke alltid smak og behag, hjernen følger et sett med regler. Det er lurt å unngå at motivet plasseres i midten, heller ut mot siden av bildet. Dette baseres på læren om det gyldne snitt. Øyet vil følge linjene i bildet. Et gjerde som strekker seg nedover en slette, vil lede blikket inn i bildet. Tenk på dette og bildene blir straks mer innholdsrike.

8. FARGER Noen ganger kan et vanlig bilde forvandles til magi når du tar bort fargene. Hvis man jobber litt med kontrastene i bildet i etterbehandlingen kan det gi et kjedelig motiv litt ekstra slagkraft. Sort-hvitt kan også hjelpe deg med å gjøre bildet enklere og mer estetisk.

9. NÅR DU KOMMER HJEM Når turen er ferdig og minnekortet er sprengfullt står mye av jobben igjen. Hvor mye etterarbeid man gjør er opp til hver enkelt, men noen ting kan man kikke på.

Ble utsnittet på bildet bra nok, eller vil du beskjære litt?

Skjeve bilder bør rettes opp, og kanskje du vil eksperimentere med alle mulighetene et digitalt bildebehandlingsprogram gir.

17

NESODDEN ER MEST KJENT SOM ET IDYLLISK BOLIGOMRÅDE AKKURAT PASSE LANGT UNNA HOVEDSTADEN. FÅ VET AT STEDET OGSÅ ER ET PARADIS FOR FROSKER OG SALAMANDERE. Tekst: Einar Lie Slangsvold Foto: Elisabeth Høiberg

Det trekker kaldt fra Oslofjorden når M/S Smørbukk klapper til kai og Putsj går i land på Nesodden. Vi finner rett buss, og drar oppover og innover mot amfibienes rike. Ombord treffer vi Andrea Aasvang og Runa Gidske fra Nesodden Natur og Ungdom. Lokallaget har det siste året vært travelt opptatt med å ta vare på amfibiene på Nesodden. Eiendomsselskapet Ring Eiendom forsøkte nemlig å bygge rekkehus i et område der frosker og salamandere i generasjoner har vandret fra dam til dam.

– De hang opp reklameplakater på bussene og båtene for å få folk til å kjøpe de nye boligene. Vi hang opp våre egne plakater over, hvor det sto: «Vil du ta livet av naturmangfoldet på

Egentlig begynte det med at en gal dame ringte til meg Nesodden? Flytt til idylliske Urtehagen», forteller Andrea som nå er nestleder i Akershus NU. – Frosker er ganske dumme, nemlig. De går bare rett fram, de, og står det et hus i veien, så kræsjer de i veggen, sier Andrea.

18

Nabofrykt Vi går av bussen ganske nøyaktig midt på Nesodden og trasker etter Andrea og Runa innover i et byggefelt på jakt etter Persillengtjern, som er et viktig gyteområde for amfibiene.

– Egentlig begynte det med at en gal dame ringte til meg, forteller Andrea.

– Hun tipset oss om at området som skulle bygges ut var fullt av amfibier. Sannsynligvis var hun skeptisk til utbyggingen fordi hun ikke ville ha nye naboer, men jeg er ganske glad for at hun ringte, fortsetter hun. Lokallaget tok kontakt med biolog Kjell Sandaas som er kjent for sitt ualminnelig store engasjement for frosker og salamandere. Sandås er blant annet kjent for å ha bygget landets første veiundergang for amfibier. Han hjalp Andrea og de andre i lokallaget med faktakunnskap, men det var først etter plakataksjonen, at snøballen begynte å rulle.

– Utbyggerne tok kontakt med oss ganske raskt og ville ha et møte, forteller Andrea. De var forberedt på å gå til kamp for froskene og troppet opp hos utbyggerne med steinansikt og sterke meninger.

– I begynnelsen syntes de at vi var litt teite og mente vi overdrev kraftig, husker hun. Men etterhvert som de fikk forklart hvor viktig disse dammene er for amfibiene, begynte utbyggerne å forstå problemet.

– Nå har de blitt dritopptatt av amfibier og

PERSILLENGTJERN: Andrea Åsvang og Runda Gidske redder amfibienes gytedam snakker om dem hele tiden.

1000 dammer – Det er sannsynligvis seks forskjellige amfibiearter i Norge, forteller Runa.

– Nei, det er sju! avbryter Andrea.

– Vi har jo fått en ny en. Latterfrosken. Den kvekker så høyt at den noen ganger holder folk våkne om natta.

Men den finnes ikke på Nesodden.

Da jeg var liten samlet jeg på frosketing – Her har vi storsalamander, småsalamander, spissnutefrosk, buttsnutefrosk og vanlig padde.

Vanlig padde heter bufo-bufo på latin, kan hun fortelle.

– Spissnutefrosken er forresten også på rødlista over truede arter, legger Andrea til.

– Det kryr av små frosker på Nesodden, forteller Runa.

– De er overalt!

Det er heller ikke få dammer i kommunen der det er amfibieliv. Nesodden kommune trodde det var snakk om rundt 100 dam-

mer, men Kjell Sandaas har konstatert at det sannsynligvis er over 1000 små og store vannansamlinger med amfibieliv i på Nesodden.

– Folk er litt dårlig på amfibiefronten i Norge, kan du si, mener Andrea.

Følget svinger til høyre og inn på et byggeområde. Grå rekkehus er i ferd med å ferdigstilles, og noen steder har folk allerede flyttet inn.

Dette er "idylliske Urtehagen". Boligområdet ble utbygd, men Nesodden NU fikk tilpasset husene, slik at amfibiene fortsatt kunne gå sine vante veier mellom dammene.

Froskesamling Etter møtet med NU, ansatte byggeselskapet Kjell Sandaas som konsulent, etter anbefaling fra miljøvernerne, for å tilpasse husene til froskene og salamandernes behov.

– De har blant annet bygget grunnmurer der amfibiene kan krype under, forklarer Andrea.

I det ene hjørnet av byggeplassen er det slutt på veien, og vi fortsetter videre ut i snøen, på jakt etter dammen.

– Hvor er den, da? Den er jo ganske stor, så vi burde jo legge merke til den, sier Runa.

Borte på byggeplassen blir vi iakttatt av en gjeng byggearbeidere.

– Kanskje vi kan spørre dem? foreslår Andrea.

Reportasjefølget bakser tilbake til byggeplassen

og forhører oss. Byggearbeiderne viser og peker nedover i skogen. Vi bakser videre gjennom hager og skog.

– Der er den! utbryter Runa og peker på et snødekt tjern hundre meter lenger nede.

Vi stamper oss helt ned til bredden av det tilfrossede tjernet.

– Om vinteren går jo salamanderne i hi, forteller Andrea.

– Så det er ikke så veldig mye å se.

Men om sommeren er Persillengtjern et viktig gyteområde for amfibiene.

– Amfibiene gyter ett sted, spiser et annet sted og går i dvale et tredje sted, forklarer Natur og Ungdoms kanskje mest froskeengasjerte jenter.

Men hvordan begynte egentlig den enorme interessen for frosker og andre amfibier?

– Da jeg var liten samlet jeg på frosketing, forklarer Runa.

– Jeg har froskefigurer, froskebilder og mye annet.

– I det siste har folk begynt å gi meg frosketing i gave, sier Andrea. Jeg har blant annet fått en froskeformet refleks og en t-skjorte med frosk på.

Fotografen får sine bilder av jentene ved tjernet og vi gjør vendereis. Et flertall av delegasjonen har snø i støvlene, men livsvilkårene til amfibiene på Nesodden er sikret for en god stund.

19

17. JANUAR VART TO AKSJONSGRUPPER I HØVESVIS LOFOTEN OG VESTERÅLEN SLÅTT SAMAN TIL FOLKEAKSJONEN OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTERÅLEN. HELGA FØR VEDTOK EIT EINSTEMMIG NATUR OG UNGDOM-LANDSMØTE Å ARRANGERE SOMMARLEIR I LOFOTEN FOR Å STØTTE DEI LOKALE OLJEMOTSTANDARANE. Tekst: Håvard Brede Aven Foto: Magnus Johannesen Delsett

– Dette stiftingsmøtet er ein milepæl i kampen mot oljeboring utanfor Lofoten og Vesterålen, seier Gaute Wahl, nyvalt leiar for folkeaksjonen.

– Det var eit av dei mest folkerike politiske møta som har vore her i Lofoten, i alle fall sidan 70-talet, seier Wahl, og ler.

– Det seier jo noko om kor sterkt denne saka engasjerer folk. Vi vil ha med både miljørørsle og næringsliv - og spesielt fiskarane, forklarer han, og viser til at det er dei sistnemnde som har vore mest ramma av oljeindustrien hittil.

Seismikkskytinga utanfor Lofoten - kartlegging av havbotnen ved hjelp av lydbølger - fører mellom anna til auka dødelighet for fiskeyngel og redusert fangst.

Wahls fokus på breidde er tydeleg reflektert i møtedeltakinga: Mellom dei 140 oppmøtte oljemotstandarane var det alt frå lokale Natur og Ungdom-medlemmer og ungdomspolitikarar, til lærarar, næringslivsfolk og fiskarar.

HAV OG FJELL: Ikke langt herfra skal Natur og ungdom arrangere årets sommerleir.

20

Sommarleir mot olje Ein av dei som var med på møtet, er Stian Grundstad, leiar for Natur og Ungdom i Vågan.

Han er nøgd med å få nye allierte, og ser fram til å samarbeide med Folkeaksjonen.

Helga før stiftingsmøtet vedtok Natur og Ungdoms landsmøte einstemmig å arrangere årets sommarleir i Henningsvær, Lofoten, og å arrangere ein stor, open miljøfestival i samme slengen. Lokallagsleiar Grundstad har altså minst to gode grunnar til å fryde seg over vekas hendingar.

– Eg trur folk her blir imponert over at det kjem så mange opp hit, seier han.

– Det kan bidra til at folk vil skjøne at dette er ei sak som gjeld heile landet. Og om den opne dagen blir vellukka, får vi kanskje nokre fleire medlemmer her?

Bente Lorentzen, også frå Vågan, er sommarleiransvarleg i sentralstyret til Natur og Ungdom, og i gang med å spikre programmet for sommaren.

– Det viktigaste med sommarleiren i Henningsvær er at det blir ei tydeleg markering mot oljeverksemda. Både ei politisk markering, og ei markering av at ungdom engasjerer seg sterkt i saka.

Ho har lenge vore grundig irritert over at fleire leiande politikarar i regionen er tilhengarar av massiv satsing på oljeutvinning, og er spesielt forarga over Vågan-ordførar Hugo Bjørnstad.

– Det er litt utruleg at ein kommune som Vågan, som er så heldig og som har så flinke folk, kan ha ein ordførar som er så pessimistisk og lite framtidsretta at han så aktivt kan gå inn for oljeboring, når vi har så mange bevis frå forskingsinstitusjonar for at det er totalt uforsvarleg. Korleis kan han skryte av at Vågan er klimavenleg, og samtidig jobbe for oljeutvinning?

Fellesaksjonen mot gasskraft Det er ikkje første gong Natur og Ungdom arrangerer denne typen sommarleir. Våren 1997 hadde Naturkraft fått løyve til bygging av eit gasskraftverk på Kollsnes i Hordaland og Kårstø i Rogaland. Natur og Ungdom, ein håndfull biskopar og ein bråte andre gjekk kraftig ut mot planane, og Fellesaksjonen mot gasskraft starta opp for å mobilisere til sivil ulydnad. Putsj møter opp på kontoret til Lars

Haltbrekken - no leiar i Naturvernforbundet, då talsperson for Fellesaksjonen - for å høyre historia om gasskraftkampen i 1997.

– Noko av det første vi gjorde, var å planlegge ei stor samling gjennom heile sommaren.

Utgangspunktet var at det skulle vere aksjonar mot gasskraftutbygginga - men så blei utbyg-

Folkeaksjonar med sterk lokal forankring gir mykje meir legitimitet og breidde enn miljøorganisasjonane åleine ginga utsett. Dåverande statsminister Thorbjørn Jagland såg at det kunne bli ei problematisk sak i valkampen, seier Haltbrekken.

På dette tidspunktet hadde om lag 3000 personar sagt seg villige til sivil ulydnad, og hausten før hadde NU og partnarane i Klimaalliansen levert 100 000 underskrifter mot gasskraft til olje- og energiministeren.

– Den gongen var det òg noko nytt at biskopar uttalte seg i miljødebatten, legg Haltbrekken til, og fortel at mellom anna biskop Odd Bondevik offentleg støtta sivil ulydnad. - No gjer dei det jo stadig vekk.

Trass i at Jagland fekk kalde føtter og utsette utbygginga, gjennomførte Natur og Ungdom sommarplanane. Samlinga, med sommarleir og ein todagars miljøfestival på slutten, vart arrangert i Øygarden, i same kommune som Kollsnes. Her var det ei lokal aksjonsgruppe, og halvparten av dei med stemmerett hadde

allereie skrive under mot gasskraft. - Dei var positivt innstilt til leiren lokalt, det var eit kjempesamarbeid! Og vi gjorde ei rekke tiltak i nærmiljøet, seier Lars. - Vi malte eit bedehus, for eksempel. Men det var nok ein del som såg på oss som ein litt sær gjeng.

Bli mange!

– Fellesaksjonen var ein folkeaksjon. Den var litt ulik folkeaksjonen i Lofoten, men det er meir som samlar enn som skil dei, seier Lars, som meiner slike folkeaksjonar er heilt avgjerande når ein jobbar med dei store miljøsakene. Han forklarer at det ikkje kom til noko stort folkeleg engasjement i gasskraftmotstanden før Fellesaksjonen kom i gang.

– Miljøorganisasjonane fører eit språk retta direkte mot styresmaktene. Folkeaksjonar med sterk lokal forankring gir mykje meir legitimitet og breidde enn miljøorganisasjonane åleine, held han fram.

– Den eine, aller viktigaste saka for folkeaksjonen i Lofoten og Vesterålen - endå viktigare enn det er for miljøorganisasjonane - er å ha mange medlemmer.

FOLKEAKSJONISME: Her blir Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen startet.

21

PUTSJ GIR DEG LISTA OVER DE BESTE LISTENE OVER DYREARTER. Carl von Linné regnes som botanikkens far, og skapte et system for å kategorisere arter som har blitt brukt siden. Før Linné brukte man alle mulige måter å kategorisere arter på, man delte opp arter etter hvor stolte de så ut, farge, smak eller dødelighet. Endelig blei det orden i rekkene. Men det kan bli kjedelig med denne kliniske, fornuftige måten å inndele artene på, av og til gjelder det å skjære gjennom, og se på gamle, trøtte arter på nye måter.

Putsj presenterer de ni beste listene over de beste artene i forskjellige kategorier.

8. TOPP FEM ARTER SOM ARKIVERER 5. HAMSTER – hamsteren lagrer nøtter i kinnene sine, og skyter dem ut som et maskingevær når den føler seg trua. Smart!

4. EKORN – ekornet lagrer nøttene sine i jorda, og finner dem tilbake et halvt år seinere. Hvordan får den det til? Den lager et kart over området, og merker stedene med nøtter med en X. Dette for å forvirre andre gnagere, som generelt er skjeløyde, og ikke kan lese bokstaven X. 3. BIER – Bier arkiverer honning til framtidige generasjoner.

7. TOPP FEM MORSOMME DYR VI HAR SETT PÅ INTERNETT 5: DÅNEGEITER – Disse geitene har en defekt som gjør at de faller hvis du skremmer dem. Søk etter «faiting goats» på youtube”.

4: LOLcats.

3: TROLL. 2: APE – Den der apen som lukter på sin egen bæsj.

1: ALFAHANN.

2. PELIKAN – Pelikanen holder til i Donald Duck og co. Den lagrer fisk i posen under nebbet sitt, og sitter der med det lure smilet sitt.

9. TOPP FEM DYR MED RARE VANER 5. ÅLEN – parer seg kun i Sargassohavet, mange av dem innafor det som kalles ”bermudatriangelen”. Dette styrker teorien om at flere av de som har blitt borte i dette området kan være bortført og voldtatt av ål.

4. KATTER – stirrer på vegger.

3. GNU – forsøker å fjerne grafitti med de klumsete klovene sine.

2. TUNFISK – lurer delfiner inn i garn.

1. RINGVASSØYRINGORM – ringvassøyringormen har et rart navn. Allikevel har den blitt vant til dette navnet, og har for vane å presentere seg selv slik. Siden navnet er rart, blir også vanen merkelig.

22

1. LEPRECAUNS – Disse dyrene finnes først og fremst i Irland, og er en avart av Landbrugde.

De arkiverer gullkister på enden av regnbuen på grunn av en gammel misforståelse.

6. SYMBOLTUNGE DYR 5: HVIT HEST – symboliserer syfilis, arvesynden og Jesus i Ibsens stykke «Sandviken».

4: KORTVOKSTE – symboliserer hvor praktisk det er å ikke være kortvokst.

3: SLIMÅLEN – Norges uoffisielle nasjonalfisk etter en studentaksjon på 80-tallet. Symboliserer vårt nye internasjonale image etter at oljeinntektene begynte å ta av.

2: ET SPØKELSE! PASS OPP! Spøkelset ringer fra inne i huset! Se opp bak deg! UHUUUU! 1: Papirtiger – symboliserer hvor sårbart livet er, særlig hvis man er laga av papir.

5. DYR SOM DET ER SUNGET MYE OM 5. BLAKKEN – Fola Fola. Den lange stygge hei og den leie blakken har tatt hardt på. Helst vil han bare stå, ete og gå litt rundt på tunet med veslegut på nakken.

4. REVEN – ”Reven rasker over risen”, går sangen, som i sin tid blei sunget på rismarkene langs Mjøsa før poteten blei innført i landet.

3. JULIUS – alle ville se ham, men mange fikk bare høre ham, i sangen om den kjente apekatten.

2. DYRENE I AFRIKA – i vanlig diskriminerende stil blei alle dyrene i Afrika avspist med en sang til sammen.

1. KATTA VÅR –. Den er gatas skrekk.

2. TOPP FIRE LAVARTER 4. TRØNDERLAV – denne hotte lavarten er et gjenganger i Norges våte, ville regnskoger.

4. TOPP FEM ARTER SOM SMAKER SOM KYLLING

3. REINLAV – En klassiker, «hardangerviddas Ruccola», som den kalles på folkemunne. Deilig i salat.

5. ALLIGATOR – smaker som kylling, biter av deg hodet som en alligator.

2. [HEMMELIGHOLDT – Denne lavarten er for tiden hemmelig, etter instruks fra lavesterett, red. anm.]

4. STRUTS – kan også brukes til å ri på.

3. FLAGGERMUS. OBS: fjern vingene før steiking, vingene er laga av rågummi, og slipper løs farlige avgasser om de brennes.

1. KJUFSEKJAFS – En svært karismatisk lavart

2. KYLLING – har en karakteristisk smak av kylling.

1. SEXY PLANTER

1. MENNESKE – Mennesker er på en måte som et nebbdyr, siden det ikke ligner på noen arter bortsett fra kanskje nebbdyret. Dessuten smaker det kylling.

5. LØVETANN – en villkatt som ikke lar seg stoppe.

4. BJØRK – dette slanke, myke treet svaier forlokkende i vinden, pur og uoppnåelig.

3. VANNLILJE – Ta et nattbad med denne nymfen, og du vil skjønne hva jeg mener.

2. LILJEKONVALL – vakker, men giftig. Denne heite blondina er bokstavelig talt en femme fatale.

1. SOLDOGG – også vakker, også dødelig, med et favntak det er vanskelig å motstå.

3. TOPP FIRE ARTER SOM LAGER RARE LYDER 4. PROMPEPUTA – Legg dette spesielle amfibiet under puta til mormor i konfirmasjonsmiddagen, og festen får seg en «flying start».

3. HUMLER – Fang en humle på den vanlige måten, med sirup og en gammel avis. Legg humla i fryseren og vent til den er helt rolig. Trykk den på magen, du vil høre melodien til Knutsen og Ludviksens slager «Dum og deilig».

2. SVANER – Hvem skulle tro at en så vakker fugl kunne høres så skummel ut? Det siste du hører før svanen knekker nakken din med et velplassert slag fra en diger vinge, er et rasende hves fra den lange, hvite halsen.

1. HUMMER – Når en hummer vaskes i et oppvarmet bad (hundre grader celsius) før servering, slipper den fra seg et frydefullt hvin. Sekunder seinere er den død. Morsomt så lenge det varer!

23

APPELL ÅSHILD LAPPEGÅRD LAHN er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom og har naturvern som et av sine arbeidsfelt. Her argumenterer hun for vern av den norske regnskogen

DET ER IKKE ALLE SOM VET AT VI HAR VERNEVERDIG REGNSKOG I NORGE. HAR FOR EKSEMPEL ERIK SOLHEIM FÅTT DET MED SEG? Tekst: Åshild Lappegård Lahn / Foto: Arnodd Håpnes

DE FLESTE HAR HØRT OM den tropiske regnskogen som regjeringen blar opp penger for å bevare, som for eksempel Amazonas-jungelen. Regnskog er en skogtype med stabilt høy fuktighet og mye nedbør, noe som gir et spesielt klima og et rikt mangfold av planter og dyr. Men det er ikke bare i tropiske strøk det finnes regnskog,i Norge har vi regnskog i Trøndelag og deler av Nordland, som for det meste er granskog, i tillegg til vestlandskysten, som for det meste er løvskog. Miljøvernministeren bruker mye tid på å snakke om regjeringens innsats for den tropiske regnskogen, det er flott og bra. Det er anslått at over halvparten av verdens arter finnes i Amazonas. Så hvorfor vil Natur og Ungdom verne våt granskog i Trøndelag?

HVERT 10. MINUTT utryddes en plante eller et dyr i verden. I Norge står nesten 4 000 planter og dyr på den norske ”rødlista”, en liste over sårbare og truede arter. Det betyr at 1/5 av alle planter og dyr vi kjenner til i Norge står i fare for å forsvinne. Hovedgrunnen til det er menneskelig påvirkning.Vi bygger ned verdifulle naturområder, slipper fremmede planter og dyr inn i de norske økosystemene, slipper ut gift og bidrar til klimaendringer. I naturen henger alt sammen, og planter og dyr er gjensidig avhengige av hverandre. Det er risikosport å utrydde planter og dyr så rakst som vi gjør nå, mellom 1 000 og 10 000 ganger raskere enn det som har vært normalt. Vi utfører nå et eksperiment med naturen som vi ikke aner konsekvensene av.

BÅDE STORTINGET OG regjeringen har satt seg som mål å stoppe tapet av naturrikdommen innen 2010. De begynner å få dårlig tid. For å ta vare på de truede plantene og dyrene er vi nødt til å ta vare på leveområdene deres.

Omtrent halvparten av de truede plantene og dyrene i Norge lever i skogen, derfor er skogvern det viktigste tiltaket for å nå Stortingets 2010-mål.

NATUR OG UNGDOM mener at Norge først og fremst må ta ansvar for den norske naturen, akkurat som vi i klimapolitikken krever at Norge må ta ansvar for norske utslipp.

Regjeringens innsats for naturen i utlandet er flott, men skal Norge gå foran som et godt eksempel, så er vi nødt til vise at norsk natur er verdifull å ta vare på. Vi i Norge liker å tro at vi er best på miljø i alle sammenhenger. Men når det kommer til å ta vare på den mest verdifulle norske naturen, så ligger vi langt bak nabolandene. Både Sverige og Finland har vernet over 5 prosent av sin skog, mens Norge 24

knapt har vernet 1,5 prosent. Den norske regnskogen er unik i verdenssammenheng. Det fins bare noen få andre slike områder i resten av verden. Det fuktige klimaet gir et rikt plante- og dyreliv. Spesielt mange typer lav trives i den norske regnskogen, og den er hjem for mange truede planter og dyr som står på den norske rødlista. Derfor har Norge et internasjonalt ansvar for å bevare denne naturtypen.

I DAG KAN DET virke som det å drive med naturvern er for spesielt interesserte. Det er kanskje derfor regjeringen kan komme unna med å gjøre så lite, og å gi så lite penger til å bevare den norske naturen. Men å ta vare på den verdifulle norske naturen er noe som angår alle. Uansett om du er glad i å gå på tur eller ikke, så er du avhengig av at naturen funker. Naturen gir oss rent vann, ren luft, mat og medisiner.

Uten en natur som funker, så ligger vi dårlig an. Da holder det ikke å budsjettere med en brøkdel av de penga som trengs for å ta vare på den, da holder det ikke å bruke flere år på å verne et skogområde. De aller fleste i Norge skjøn-

Når det kommer til å ta vare på den mest verdifulle norske naturen, så ligger vi langt bak nabolandene ner at vi må ta vare på den norske naturrikdommen. Det gjelder bare å få Erik Solheim og regjeringen til å skjønne hvor viktig det er.

DET ER IKKE SÅNN at vi ikke vet hvor vi skal begynne. I fjor lagde Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund en liste over de 15 skogområdene som må vernes først.

Foreløpig har regjeringen bare klart å verne ett av disse områdene. Vi vet ikke alt om den norske regnskogen i dag.

Vi har ikke full oversikt over hvor mye som er igjen, menvi vet at mye er borte. Fram til 1997 forsvant mellom 60 og 90 prosent av regnskogen i Midt-Norge. Vi vet også at vi har et internasjonalt ansvar for å bevare den norske regnskogen. Fageksperter slo i 2008 fast at regnskogen er blant de skogtypene som må prioriteres høyest i vernearbeidet framover.

Miljøvernminister Erik Solheim har lovet at 2009 skal bli et verneår. Da må han sørge for å verne den unike norske naturen.

Erik: Redd resten av den norske regnskogen!

NORSK REGNSKOG: Kystregnskog i Trøndelag

NORSK REGNSKOG: Aust-Vefsna 25

HVA ER DIN FAVORITTART?

SOLVEIG HOLTE BYGNES: – Jeg liker busker.

– Er det fordi det er den mellomste planten?

– Ja.

INA BJØRNVÅ: - Fluesopp, i mangel av noe bedre.

JOAKIM MARTNI TETLIE: – Vågehval. Den er god å grille.

26

SUNNIVA IHLHAUG: –Løvetann, den gir meg vårassosiasjoner.

NORA MINERVA OVERVOLD GHAFFARI: – Løvetann og sjiraff!

– Er det fordi begge er gule og har lang hals?

– Ja, men også fordi sjiraffen har et hjerte på 12 kilo, det er masse kjærlighet!

OLE ANDREASSEN: – Villaks er bra, den smaker godt.

RAGNHILD MØRCH LIND: – Røsslyng! Den er rett og slett en veldig koselig skogsplante.

LARS ARNESEN: - Anemoner. De er ikke utrydningstrua, jeg synes vi har et fint samspill, uten å skade hverandre.

AISCHA MARIE HEIM: –Jeg liker liljekonvall. De burde ikke ha sagt til meg at den var giftig, for da hadde jeg ikke hatt lyst til å spise den.

MADE ZIIUS: – Koalabjørn, den er kjempesøt.

Og blåveis, den pleide å blomstre på bursdagen min, men nå kommer den mye tidligere.

ØYVIND AUKRUST: – Oi, er du i slekt med Olav og Kjell?

– Ja, jeg tror det. Jeg foretrekker frosker.

– De giftige også?

– Ja, alle frosker er fascinerende.

OLA RAVN: – Jeg passa en papegøye som kunne snakke en jul. Han likte samme musikk som meg, og kunne beatboxe. Sjekke damer kunne han også, akkurat som meg.

ANNONSE

REDD RESTEN!

TA BILDER AV NORSK NATUR! Vil du at vi skal ta vare på den norske naturen, i stedet for å ødelegge den?

Bli med på Natur og Ungdoms bildekonkurranse!

Konkurransen vil gå fram til stortingsvalget i september.

Bildene vi får inn skal ende opp i en gave til den nye regjeringen etter valget, slik at de ser at norsk ungdom bryr seg om naturen. I tillegg vil en jury kåre vinnere og dele ut bra premier.

Ta bilde av den naturen du vil vi skal ta vare på, og send inn til natur@nu.no!

OLJEHOVEDSTADEN STAVANGER VIL PLANTE TRÆR I BYEN ANTSIRABE PÅ MADAGASKAR FOR Å VEIE OPP FOR UTSLIPP FRA KOMMUNENS FLYREISER. DET ER LETTERE SAGT ENN GJORT. Tekst og foto: Marit K. Hepsø

Antsirabe på Madagaskar har oppkalt en gate etter sin vennskapskommune Det er høysommer og regntid i høylandet på Madagaskar, verdens fjerde største øy, som ligger i det Indiske hav utenfor østkysten av Afrika.

Hver ettermiddag omtrent klokka fire begynner det å pøse ned, og alle selgerne, gatehundene og pousse-pousse-sjåførene med sine fargerike vogner gjør seg klar for regnet under gamle plastikksekker og blikktak mens de venter tålmodig.

Midt i Antsirabe sentrum ligger Rue Stavanger, Stavangergata, det nye blå skiltet lyser opp og forteller om lange tradisjoner for norsk vestlandsmisjon og stolte forbindelser til det rike Europa. Det står Stavanger et par andre steder i byen også, på noen av de mange resirkuleringsboksene med grønne, gule, blå og røde dører for plastikk, papir og metall. Overalt lusker hunder og høner rundt og leter etter mat: på markedet, i hovedgata, og inne i den stinkende søppelhaugen i resirkuleringsboksene.

Ingen trær «Flyreisene som sorterer og planter». «Flyr for miljø i vennskapsbyer». «Vil at flere kjøper klimakvote». Siden 2007 har Stavanger kommune kompensert for kommuneansattes flyreiser ved å gi penger til et prosjekt som skal plante trær på Madagaskar, og det har vært mange overskrifter i lokalavisene om miljøprosjektene. Det frivillige 28

klimakvote-prosjektet er en del av kommunens vennskapsby-samarbeid med Antsirabe, en by på størrelse med Stavanger, midt på den store øya. Stavangers politikere og administrasjon har mye fått anerkjennelse for klimaprosjektet, men foreløpig er ikke et eneste tre blitt plantet for klimakvotepengene, og kommunen får hard kritikk av sin egen prosjektmedarbeider som nettopp er kommet hjem etter et år på Madagaskar.

– Stavanger kommune gav inntrykk av at alt gikk på skinner, sier Sofi Halling.

– Men i realiteten var det ingen av prosjektene

De pengene som er blitt brukt, er brukt som planlagt, vi har ikke grunn til å tro noe annet. som fungerte som forespeilet. Resirkuleringsboksene holdt på å falle sammen, og pengene som skulle gå til klimakvote-trær ble brukt til nye blomsterpotter og palmer på innkjøringsveien til byen. Mange av trærne i et annet prosjekt, som ble satt i gang av tidligere prosjektansvarlig, ble dessuten plantet i tørketiden. Jeg fikk vite fra flere kilder at omtrent 80 prosent av

trærne derfor hadde visnet, fortsetter hun.

Halling har tidligere jobbet i Natur og Ungdom, og har det siste året vært ansatt i Antsirabe for Stavanger kommune gjennom et samarbeid med Fredskorpset. Hun har hatt ansvar for de ulike miljøprosjektene Stavanger har vært med å sette i gang, blant annet resirkulering av avfall, og treplantingsprosjektet.

Une ville propre, calme, développée et pilote I avisa Madagascar Tribune står det at Antsirabe gjennom samarbeidet med Stavanger skal bli en foregangsby på utvikling og miljø.

På Madagaskar snakker mange fransk og nesten ingen engelsk. En fortid som fransk koloni setter sine spor gjennom store mengder baguetter på markedet og i de små butikkskurene, her og der en og annen dyr fransk restaurant. Franske titler har de også bevart. Chef de Département Projets et Développement Malala Ranatanasoa og Chef du Service Environement et Développement Agricole, Piterson Rakotondralambo i Antsirabe kommune møter oss til intervju på byens rådhus. Sola steker og på trappa er det samlet masse folk til bryllup. Ranatanasoa er prosjektansvarlig for miljøsamarbeidet mellom Stavanger og Antsirabe, og viser frem en video om miljøprosjektet.

Innbyggerne i Antsirabe produserer ikke mye søppel, men Stavanger kommune har likevel tatt initiativ til kildesortering – Vi har mange prosjekter med Stavanger, blant annet om skattesystemet og god politisk styring. Miljøprosjektene er en del av dette, forklarer hun. På videoen snakker sjefen for avfallsavdelingen om capacity building mens arbeiderne synger og ordføreren ønsker politikere fra Stavanger velkommen på besøk.

– Miljøprosjektene er godt i gang, sier Ranatanasoa.

–Og det er flere prosjekter med treplanting rundt byen. Vi har samarbeidet med Stavanger om treplanting før, og nå skal en egen plantasje settes opp utenfor byen i forbindelse med et karbonprosjekt. Trærne kan ikke plantes nå, fordi det er regntid, men det skal settes i gang så snart vi får overført penger fra Stavanger, forklarer hun.

På videoen sier de ingenting om skogprosjektet, men desto mer om kompostkurs og kapasitetsbygging. Ranatanasoa oversetter fra gassisk til engelsk/fransk, og er tydelig stolt over at en av videosnuttene til og med har blitt vist på nasjonalt TV. Trær for flyreiser – Jeg tok tak i dette med treplanting mer som et middel enn et mål, sier May-Lise Talgø som jobber i miljøorganisasjonen Grønn Hverdag

i Rogaland. For fire år siden jobbet hun gjennom Fredskorpset for Stavanger kommune i Antsirabe og startet opp et såkalt «Green Belt» treplantingsprosjekt med navnet «En spire i dag, en skog i morgen», hvor man kan kjøpe et bevis fra Grønn Hverdag på at man støtter beskyttelsen av regnskog på Madagaskar gjennom treplanting.

– Klimagassreduksjon er en del av det, men noe av det viktigste er å lære ungdommer om den naturrikdommen som finnes i deres eget land. Pengene som er samlet inn her har blant

Stavanger kommune gav inntrykk av at alt gikk på skinner, men i realiteten var det ingen av prosjektene som fungerte som forespeilet. annet gått gjennom en planteskole og til et arboret, forteller hun.

– Vårt prosjekt har plantet rundt 10.000 trær totalt, fortsetter Talgø.

– Jeg er klar over at det er blitt plantet en del trær i midtrabatter inne i byen og slikt, og at en del har visnet, men det føler jeg ikke at jeg eller Green Belt kan stå for. Talgø har i flere omganger har søkt Stavanger kommune om støtte til å reise til Madagaskar og følge opp prosjektet, men ikke fått penger før i år.

Når vi spør hvordan dette treprosjektet henger sammen med Stavangers flykvoter, kommer det et dypt sukk fra Talgø.

– De har brukt våre trær som eksempler, sier hun.

– Men det er ikke blitt plantet noen trær for flypengene foreløpig.

Nå er det imidlertid planer om å koble de to klima-treplantingsprosjektene sammen, og Talgø skal reise til Madagaskar om et par uker for følge opp prosjektet.

– Klimakvoteprosjektet ble vedtatt i 2007, men ingen trær er blitt plantet i prosjektet.

Hvordan kan Stavanger kommune da si at de kompenserer for sine flyreiser?

– Kommunen har et behov for å koble dette opp mot noe. Det er vel av klimapolitiske årsaker, sier Talgø.

– Det er jo en veldig aggressiv oljevirksomhet i Stavanger. Jeg er enig i at klimakvoter ikke er svaret på klimaproblemene, og avlat er jeg ab29

Sofi Halling på Madagaskar Stavanger startet opp vennskapssamarbeidet med Antsirabe i 2004, blant annet med Fredskorpsutveksling og miljø som et hovedsatsningsområde.

– På klima er det særlig tre ting vi har jobbet med Det er treplantingsprosjektet, et prosjekt for å erstatte kull fra regnskogen med biobriketter, og så skal vi sette i gang et prosjekt med solenergi, forklarer Stav. Han innrømmer at alt ikke går etter planen, og mener det er store forskjeller i kulturen og måten å jobbe på som vanskeliggjør arbeidet. Det er ingen hemmelighet at Madagaskar er et land hvor korrupsjon er utbredt, men Stav mener prosjektene

Det er ikke blitt plantet noen trær for flypengene foreløpig.

Det er flere prosjekter med treplanting rundt byen, sier utviklingssjef Malala Ranatanasoa og miljø- og landbrukssjef Piterson Rakotondralambo i Antsirabe kommune solutt ikke for. Men prosjektet er en mulighet for å få gjort noe bra. Vi ville ikke fått en krone uten dette, slår hun fast.

Land nr. 143 – Stylo, Madame? Bonbon, Madame? I Antsirabes gater er det umulig å ikke legge merke til hvor fattig Madagaskar egentlig er. Landet er nummer 143 av 179 på FNs Human Development Index, en rangering som måler økonomi og levekår i ulike land, og hvor Norge ligger på plass nummer to, bare slått av Island, og mye tyder vel på at vi får førsteplassen tilbake i år.

Som hvit vazaha på Madagaskar har man alltid 30

et haleheng av barnetiggere etter seg som spør på dannet fransk om de kan få en penn eller litt godteri. På markedet selges det mengder av brukte flasker av alle slag, gamle sko og alt mulig annet som ennå har en bruksverdi. Det finnes ikke noe organisert system for avfallshåndtering, men så produseres det da heller ikke så mye søppel. Det er ikke bare høner som har funnet veien til resirkuleringsboksene; en sen kveld roter en mor og to barn rundt for å se om det er noe der som kan brukes, kanskje selges.

– Stavanger lever på verdens velferdstopp, mens Madagaskar omtrent er på bunn i levekår, sier Olav Stav, miljøsjef i Stavanger kommune.

ikke har opplevd noen konkrete problemer med korrupsjon eller dårlig styring.

– Vi fornemmer jo av og til at det skjer ting som er litt på grensen. De som har jobbet for oss har jo også tatt opp ting, men det er ting de har sett og hørt som de ikke kan dokumentere noe mer i dybden, sier han.

– De pengene som er blitt brukt, er brukt som planlagt, vi har ikke grunn til å tro noe annet.

– Hvorfor sier deres tidligere prosjektmedarbeider at klimakvotepengene er blitt brukt til helt andre ting enn treplanting?

– Det var snakk om et mindre beløp, svarer Stav.

– Det var avtalt på forhånd med kommunen at dette var i orden. Totalt skal 200.000 gå til klimakvoteprosjektet i året, men disse pengene er ikke brukt enda. Grønn Hverdag har jo plantet mange trær i sitt prosjekt, og vi diskuterer nå om vi skal koble dette sammen.

Stav mener det er gjort ting som ikke burde vært gjort, men fremhever at prosjektet fortsetter med samme ambisjoner som før.

Deler av kvotepengene fra Stavanger er brukt på veiutsmykning, her i form av blomsterpotter – Det har vært noen døde trær, og en del har ikke vokst opp. Men det er jo ikke det store omfanget, uten at jeg har helt oversikt over totalen her. Vi kan jo ikke følge opp alt, og både Stavanger og Antsirabe har jo et ansvar for at prosjektet skal lykkes, fremhever han.

Stavangers ansvar Sofi Halling mener derimot at det er Stavanger som har ansvaret: – Det er de som er giveren, og de må ta ansvar for at prosjektet fungerer, svarer hun.

– Jeg var jo i Antsirabe på oppdrag for dem, men det virket ikke som om de leste mine e-poster og rapporter. Dersom de ville ha mer dokumentasjon burde de fulgt opp det jeg fortalte og bedt om det, jeg var jo der i et helt år, sier Halling.

En kollega av Halling som også jobbet på prosjektene i Antsirabe ville ikke stille til intervju om saken, men støtter opp om at treplantingsprosjektene ikke fungerer, og at Stavanger kommune ikke har fulgt opp tilbakemeldingene om at penger ble brukt feil og tiltak ikke gjennomført.

– Stavanger satte over klimapengene uten å gi noen skriftlig beskjed på fransk om hva pengene skulle brukes til, sier Halling.

– De avtalte kanskje at kommunen kunne kjøpe inn blomster og palmer for å forskjønne veien, men oppfattet ikke at Antsirabe planla å bruke klimakvotepengene på dette.

Hun mener det er naturlig at gasserne ønsker å bruke penger på andre ting enn klimakvotetrær, som nye blomsterpotter og forskjønnelse

av byen, fordi de prioriterer å få flere turister til byen.

– Jeg tror ikke de skjønner hvor forskjellig samfunn vi lever i. Man kan ikke bare komme til Afrika og kopiere et norsk system og forvente raske resultater, sier Halling. – Slik prosjektene fungerer i dag, skader de mer enn de hjelper Madagaskar.

Halling understreker at nettopp fordi Stavanger er en rik kommune, må de kunne ha råd til å følge opp prosjektene sine på en forsvarlig måte.

– Stavanger kommune har store ambisjoner for miljøprosjektet, men det er en total mangel på langsiktig plan og kommunikasjon for å få det til å fungere i praksis, fastholder hun.

Har ingenting med klimapolitikk å gjøre I 2007 kritiserte lokalpolitiker Kjell Hedgard Hugaas fra Stavanger SV klimakvoteprosjektet i Rogalands Avis. «Det er et godt bistandsprosjekt, men man må på ingen måte kalle det klimapolitikk», uttalte han til avisa. Han pekte på at Stavanger må kutte i egne utslipp, og sammenliknet klimakvotene med middelalderens avlatsbrev. Arbeiderparti-politiker Nina Galta, som foreslo å sette i gang prosjektet i bystyret i 2007, understreket den gang at dette ikke dreier seg om offisielle klimakvoter, som innebærer at kommunen får øke sine egne utslipp. Med alle de ulike klimakvoteprosjektene som finnes på markedet kan det være grunn til å stille spørsmål ved om avisleserne og politikerne i Stavanger har oppfattet forskjellen. Mange «godkjente» klimakvoteordninger har dessuten fått kritikk

for ikke å fungere som klimatiltak. Det som er sikkert er at ikke et eneste klimakvote-tre har blitt plantet på Madagaskar for kompensere for Stavanger kommunes flyreiser så langt.

R: KLIMAKVOTE r med utstriland handle du in i Bedrifter omstridt Er . er seg i mellom og prisslippsrettighet is at gr ut lt r blitt de fordi kvotene ha v. la rmed har vært en på utslipp de CD M: , eller den ent mechanism Clean developm , skal ingsmekanismen industrigrønne utviklin fra g ogioverførin nebære teknol tte utslipp gsland, for å ku land til utviklin r å ta opp fo g in ling. Treplant vik ut e ap sk og sjekter må dette. CDM-pro CO2 er en del av giverlanog t en tredjepar te egne godkjennes av at st er å r fo kreditter osjekpr det får karbon ge itisert fordi man gnes re utslipp. Blir kr ne tte ku ps og utslip jon, as tu ter ikke virker, si iv le vært alternat fra hva som vil s. tte ku m utslipp so ikke hvor mye : LI MAKVOTE R” FR IVILLIG E ”K voter” til ak lim ”k r by r til Mange aktøre for egne e er ns for å kompe privatpersoner, kommer tte De . er is re d fly kap, og utslipp, f.eks. ve ns eg offisielt klimar g av en ikke på noe in er fis rti se krav om ert for ut det er ikke noe sk di i CDM. Er om slik at tredjepart, som t”, he tig vit m god sa å være ”kjøp av vner i skyggen. andre tiltak ha

31

TENKETING I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Emilie Ekeberg, leder i Attac Norge til å presentere løsningen på finanskrisa.

FORVALTNING AV NATUR ER ET VANSKELIG POLITIKKOMRÅDE, FYLLT AV DILEMMAER OG VRIENE SPØRSMÅL. Tekst: Dag O. Hessen / Illustrasjon: Sebastian Uul

VERN AV NATUR OG BIOLOGISK mangfold er notorisk vanskelig ikke bare fordi det berører nesten enhver utmarksaktivitet, men også fordi det er en balansegang mellom mange hensyn, og av og til en schizofren øvelse. Skal vi for eksempel være for «naturen selv» eller for menneskelige behov (inkludert naturopplevelse?). Skal vi for enhver pris bevare arter som er sjeldne i Norge, men vanlige andre steder? Når skal vi interessere oss for individene av arten og ikke bare arten som sådan? Skal vi verne villmarka (altså det urørte) eller kulturlandskapet (som vi verdsetter nettopp på grunn av menneskelig aktivitet). Og ikke minst; hvilke arter skal på rødlister og hvilke skal på svartelister?

Og relatert til svartelister; hvilke arter er gode norske, hvilke er immigranter eller invaderende – og er det ren «artsrasisme» å mene at norske arter er å foretrekke framfor fremmede arter?

Dessuten, siden praktisk talt alle norske arter, i alle fall de landlevende, og ferskvannsartene er vandret inn i løpet av de siste 8 - 10 000 år, hvor går grensa for hva som er norsk? Vi verner jo sjeldne ballastplanter som kom med seilskutene, men vil forhindre etablering av nye arter som kommer med ballastvann. Ganske schizofrent – eller?

FOR NATUREN ELLER FOR MENNESKET? For mange av disse spørsmålene finnes ikke noe entydig etisk eller biologisk svar. Den gode nyheten er at det slett ikke behøver være så vanskelig som det kan se ut til. For eksempel er det slik at argumenter for bevaring av natur eller arter gjerne deles i biosentriske eller antroposentriske.

I den biosentriske argumentasjonen er det naturen i seg selv som er målet, i den antroposentriske er naturbevaring et middel til menneskelig velferd – alt fra høsting av mulige genressurser til ren opplevelsesverdi.

Vi står ofte overfor problemer uten en etisk fasit: Det er ikke gitt at bygdas vakre tomt til aldershjem, må vike for en 32

forekomst av sjeldne snutebiller. Vi må imidlertid se så langt fram at vi ser hva den lange rekken av små inngrep vil gjøre med våre omgivelser i løpet av 100 år, 200 år eller 1000 år.

På sikt vil hensynet til natur og hensynet til mennesket være det samme, fordi vi faktisk trenger natur.

Rent praktisk kan det løses ved differensiert arealvern, der man kan skille mellom reservater, nasjonalparker og landskapsvern. Reservater er definitivt for biologien selv, nasjonalparker er for både natur og menneske (om vi nå fastholder en slik todeling), men landskapsvern er primært med tanke på vår opplevelsesverdi – selv om det også tjener til artsbevaring.

Svartelisting av arten kan synes som et snev av «artsfascisme», men det er gode grunner til å begrense antall

Svartelisting av arten kan synes som et snev av artsfascisme nye arter der det er mulig. Også Biomangfoldkonvensjonen har en bestemmelse om at de enkelte land skal fjerne introduserte arter som vil være skadelig for det biologiske mangfoldet forøvrig. Et stort antall av slike introduserte arter følger importerte produkter, men mange kommer også for egen maskin. Er dette virkelig så bekymringsfullt?

I Norsk svarteliste 2007 (utgitt av Artsdatabanken) er 217 av totalt 2483 kjente fremmede arter vurdert med tanke på hvilken risiko de representerer for stedegen flora og fauna.

Av disse er 93 vurdert til kategorien høy risiko. Siden det bare er 10 % av de fremmede artene som er vurdert, er det grunn til å tro at antallet av høy-risiko artene, altså de som er sterkt uønsket, vil være betydelig større. Grunnen til at disse artene er uønsket er dels at de fortrenger opprinnelige

arter, dels at de påvirker den genetiske sammensetningen av opprinnelige arter og dels at de selv er, eller er bærere av, parasitter og andre sykdomsorganismer. For langt de fleste av de artene som er klassifisert som fremmede, har man rett og slett ikke kunnskap om hva de kan utrette på fremmed territorium. Er ikke svartelistingen et resultat av en slags museumsforestilling om at norsk natur skal bevares slik vi kjenner den, fordi det er dette vi subjektivt setter pris på? Er ikke dette i strid med naturens naturlige dynamikk hvor ingenting strengt tatt er uforanderlig?

I det store og hele skal naturen få «gå sin gang», arter vil komme og gå av naturlige årsaker, og ikke minst vil et endret klima nødvendigvis gi endret flora og fauna. Det er strengt tatt ikke mye vi kan gjøre med det, men det er faktisk legitimt, både juridisk, biologisk og moralsk, å tette grensene der det lar seg gjøre – og nå snakker vi om planter og dyr. Vi har en lang liste som viser at invaderende arter kan gjøre stor skade.

MENNSKESKAPT MANGFOLD Vi vil naturligvis bevare villmarka, men hva med det menneskeskapte landskapet?

Kulturlandskapet er per definisjon «kunstig» i den forstand at det er formet av oss selv. For de aller fleste er det allikevel slik at man tenker på en blomstrende slåtteeng som ”naturlig”. Disse, og andre typer kulturlandskap, bruker vi offentlige midler på å holde i hevd. Dette er landskap der mennesket har endret den opprinnelige natur, hogd og brent skogene, grøftet og ryddet, slått graset, latt husdyr snaugnage landskapet. Norsk naturforvaltning har derfor også her et tilsynelatende schizofrent mål, vern og inngrep (skjøtsel) – skjønt i realiteten dreier det seg i begge tilfelle om å verne det bestående. Ønsket om bevaring av en art er ikke sjelden omvendt proporsjonalt med artens størrelse og faktisk ofte dens be-

tydning i økosystemet. Selv om vår klassifisering av arter som «udyr» og «ugress» har blitt mer nyansert, har man tradisjonelt vært mer ivrige på å bevare arter som har økonomisk eller symbolsk status. Populariteten til artene synker fra panda og hval, via andre store og karismatiske dyr og nedover til smådyr eller «skadedyr». Artsvurderingen må nødvendigvis også bli subjektiv. Status for ulv og bjørn, både som art og individer, henger tett sammen med ens forhold til sauehold, slik forholdet til hval er annerledes på Skrova enn i Oslo.

Kamerat Napoleon, den svinaktige diktatoren fra Orwells bok Animal Farm, mente som kjent at alle var like, men noen er likere enn andre. Levende organismer kan graderes på forskjellig vis, men enten vi ser mennesket som vesensforskjellig eller gradsforskjellig fra alt annet liv, så står vi unektelig i en særstilling. Ser vi bort fra oss selv, kan vi sosialdemokratisk hevde, slik kamerat Napoleon gjorde tidlig i karrieren, at alle er like. Det vil også være det naturlige dypøkologiske utgangspunkt, men både mentalt og ellers er det klart at noen er likere – mens andre ikke er til å like i det hele tatt. Mennesket er en art blant andre, og vi har rett til å hevde våre interesser. Det betyr at vi, innen rimelighetens grenser, må ha moralsk rett til å begrense organismer som gir sykdom og spiser vår avling. Av dette følger ikke at vi har noen rett til å utrydde den samme organismen fra kloden.

Mye mer kunne selvsagt sies om dette (noe jeg har forsøkt i boka Natur) og dette er et spennende terreng hvor biologi og etisk filosofi møtes. Selv om det på mange av disse områdene ikke finnes klare etiske fasiter så finnes det noen løsninger som kan ivareta de mange kryssende hensyn. Stikkordet er differensiert vern, og om regjeringen engang manner seg opp til å banke gjennom en ny biomangfoldlov vil vi i alle fall være noe nærmere en løsning på vernets mange dilemmaer.

33

KULTURPLUKK

Merriweather Post Pavillion Animal Collective Domino Records

AMERIKANSKE ANIMAL COLLECTIVE består av multi-instrumentalistene Avey Tare, Panda Bear og Geologist. Kollektiv-betegnelsen oppstod som en paraply for medlemmenes soloprosjekter, men har utviklet seg til å opptre som en enhet.

Siden 1999 har de opparbeidet seg en ekstremt dedikert fanbase som har fulgt dem gjennom sine mange estetiske hamskifter; fra folk-popen i Sung Tongs, via den islandsklåtende Feels og det elektroniske lappeteppet Strawberry Jam.I januar kom deres niende og suverent mest tilgjengelige album, Merriweather Post Pavillion på Domino Records.

For en førstegangslytter kan forrige utsagn virke merkelig: Messende loops, techno-trommer og bruddstykker av munnharpe er ikke definisjonen på tilgjengelighet eller populærmusikk per i dag. Heldigvis greier bandet kunststykket å holde tilbake de mest intense utskeielsene: de kombinerer abstrakte, elektroniske og akustiske lyder på en så uanstrengt og naturlig

måte at sangene aldri føles fremprovoserte.

De to vokalistene har svært ulike tilnærminger til sangstruktur, som gjør at albumet aldri blir en variasjon over samme formel.

Avey Tare skriver I et tradisjonelt pop-format, mens Panda Bear eksperimenterer med atmosfærer og repetisjon. Kontrasten er mest fremtredende på sanger som Aveys Summertime Clothes, med vers og allsang-refrenger, og det mer dvelende Panda Bear-nummeret Daily Routine, som bygger seg opp til et monument av ekko og klang.

Merriweather er kollektivets beste utgivelse så langt, mye takket være at de endelig tør å være en popgruppe. Tidligere utgivelsers avantgardistiske lydeksperimenter er erstattet med et knippe ekstremt fengende, originale og hypnotiske sanger.

En fantastisk start på plateåret 2009!

FØRST KUNNE MAN LESE om Siss og Unn i Vesaas’ Is-slottet, denne gangen er det forfatteren Inger Bråtveit som forteller oss om jentene.

Unn vokser opp i en liten bortgjemt bygd på Vestlandet sammen med Mummy Big etter at faren plutselig forlot dem.

Unn savner faren sin, men klarer ikke å snakke om det til noen bortsett fra det hun skriver i stilboka si. Etter hvert dukker Siss fra Stockholm opp. Hun flytter til den samme bygda sammen med Mamman og Pappan sin. Vennskapet mellom Siss og Unn blir raskt nært, kanskje for fort og de to jentene kan virke både fullstendig avhengige av hverandre, samtidig som de er langt fra hverandre. Men Siss og Unn kommuniserer uten ord, med handlinger og tanker. De to jentene og de to familiene er veldig forskjellige på overflaten: mens Mummy Big sitter i Bohus-stolen hele dagen og ser på TVNorge, er Mamman en driftig husmor med mange baller i lufta og Pappan er en overarbeidet Statkraft-ansatt.

Men etter hvert som Siss og Unn blir bedre kjent, blir det klart at de er likere enn de tror, men at dette ikke nødvendigvis er en fordel.

Siss og Unn handler om å være jente, om forholdet mellom venninner og mellom mødre og døtrene deres. Boken tar også opp det å gå til grunne, psykisk og fysisk. I tillegg handler den om å forlate og bli forlatt, både plutselig og gradvis.

Siss og Unn er en vanskelig bok. Ikke bare fordi den gir oss en sterk skildring av vennskap, sorg og forfall, men fordi Bråtveit bruker språket på en uventet og kanskje forvirrende måte. Hun blander nynorsk, svensk og engelsk, og tar med alt fra utdrag fra salmer til populærkultur i skildringen. Dette er en utfordring for leseren, men gjør også at boken gjør leseren ettertenksom. Boken kan være ekstra spennende for de som allerede har lest Vesaas’ Isslottet eller sett det på teateret, men dersom man ikke har det, kan den også gjøre at man vil lese klassikeren.

Det sterke, lyriske språket, de utrolige og enkle personskildringene og den dempede, men opprivende historien, gjør Siss og Unn til en fantastisk bok.

PLATE Siss og Unn Inger Bråtveit Oktober forlag

BOK 34

Andreas Fossheim

Kjersti Merete Salicath, kulturredaktør i Putsj.

t

or k e n

Lå

o

Dat

tel

Tit

ter

fat

For

M

A GR

O

R MP

T: E M NE

NG

E VIN

RS

A SM

GOD

RE FIL ine: PI R DY O T t K Ma :00: DO

R Kl 16 RBLOMSTE Æ B E S IR K : Kl 18:00 Kl 20:00: INTO T HE WILD Nattkin o: TAR ZAN APEN ES KO NGE

Øyeblikk av øst Marit Opeide Aschehoug forlag

ØYEBLIKK AV ØST er en roman om middelaldrende Margareta som nettopp har mistet broren sin. Vi møter Margareta først på psykologkontoret, før hun setter nesen mot Berlin. Dit hadde hun og Bror planer om å reise sammen før han døde, men de fikk dessverre ikke tid til det. Med seg har hun Dag Solstads bok 16/07/41 som hun bruker for å orientere seg rundt i Øst-Berlin.

I begynnelsen er romanen en beskrivelse av et kaotisk sorgarbeide. Opeide skildrer det universelle et menneske opplever når man mister sine nærmeste. Men Margareta er også sint, ikke bare på grunn av brorens død, men også fordi hun ikke klarer å dele det med psykologen Mog. Hun velger derfor å flykte, først i Norge, så til Berlin. Hun streber etter å forsvinne i mengden, «bli en søt baglady» som hun sier, med trillebag og loppiskjoler. Hun tar et nytt navn for å ikke bli funnet og lusker rundt.

Etter hvert tar galskapen overhånd for Margareta. Hun utvikler tvangshandlinger, virker deprimert og paranoid. Vi skjønner at hun har et problematisk forhold til mennene i livet sitt og det hintes om at hun har utført en kriminell han-

BOK

dling. Dessuten begynner hun å forfølge Dag Solstad, hun går på alle barene han beskriver i boken sin, sitter på en benk utenfor gården han bor i og legger lapper under dørmatten der hun først inviterer ham på middag, så kommer med beskyldninger.

Forlaget skriver at Øyeblikk av øst er «en roman som gjør inntrykk - ved sin avanserte språklige beherskelse, sin store humor og sitt store alvor.» Jeg mener ikke at det er snakk om noen av delene. Språket er til tider en kakkafoni fra hovedpersonens hode som leseren må ta del i, det er ingen form for humor her og alvoret blir lagt frem på en lite troverdig måte. Forfatteren har kanskje forsøkt å benytte seg av Viginia Woolfs litterære teknikker, men med lite hell.

Margareta er irriterende og masete og man merker tidlig at man håper boken skal ta seg opp igjen om noen sider.

Det gjør den imidlertid ikke, og romanen ender som en 300 sider lang tålmodighetsprøve.

Kjersti Merete Salicath, kulturredaktør i Putsj

ORBIS. DIDAKTISK. Erlend Storsul Opdahl

35

LANGT ARK LEDIG RUNE F. HJEMÅS (f. 1982) debuterte med kortprosasamlingen Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd på Samlaget høsten 2008. Rune er født i Trondheim, men bor nå i Oslo. Han skriver også for bloggen Jeg bor her (www. jegborher.net).

Tekst: Rune F. Hjemås / Foto: Herborg Pedersen

Det er fredag torsdag søndag tirsdag begynnelsen av totusentallet små skygger foran solen og de første årene går vi rundt og lager bilder som vi tror på og på et av bildene sitter du i et mylder av duer og smiler mot meg venter på at jeg skal trykke ned utløseren og låse dette øyeblikket som kunne blitt et rent svarthvittbilde hadde det ikke vært for de turkise dobbene du har festet til ørene som jeg ser gjennom den optiske søkeren og du har allerede tenkt ut hva som skal stå ved siden av bildet i albumet du kommer til å lage how i would like to believe in tenderness fra et dikt av sylvia plath eller noe annet du har plukket opp og skrevet ned replikker fra filmer vi har sett sangtekster; et mykt grått nesten elegant femtitallsregn på en kafé i latinkvartalet må du plutselig skrive ned noe på en serviett du sier denne skal inn i albumet men da må du ta et bilde av meg her og nå og på et av bildene ser jeg deg mens jeg legger fingeren på den blanke knappen på et av bildene sitter du på huk på den varme brosteinen en alminnelig tynn jente på et fortau i europa det grå skjørtet som skjuler bena smilet som kanskje skjuler ansiktet duene som bare tripper fargeløse rundt og det er to timer til vi skal videre du har satt sekken hos meg så den ikke skal vises jeg tenker at du ikke vil huske at du reiste bare at du var her som om bagasjen hang sammen med noe overflatisk utålmodig noe som fjernet integriteten i blikket jeg tenker på den gangen du ba meg ta bilde av deg med to bæreposer fra et lokalt supermarked bulende, med en tegning av en slags bie du ville se ut som om du bodde her sa du og kanskje tenker jeg er det slik du vil fortelle det en gang til noen andre kanskje er det slik du vil gjenfortelle livet ditt til en som ikke kjenner deg ennå at du bodde her at du handlet her fikk en eller annen tilfeldig forbipasserende til å ta et bilde av deg her; og på et av bildene havner vi tilfeldigvis i zoologisk hage jeg sier at jeg ikke har vært i dyrehagen siden barnehagen og på et av bildene står du foran akvariet og ser på pingvinene du blir plutselig alvorlig og sier tenker du noen ganger på barn mens vannet får sollyset til å rulle frem og tilbake over huden din barn sier jeg men vi er jo så unge men en dag sier du er vi ikke så unge lenger og jeg blir stående og jeg sier du kommer til å bli en bra mor og du sier hm og stirrer på glassveggen der torpedoformede pingviner fyker gjennom vannet eller jeg ser deg gjennom søkeren og ser duene bevege seg keitete slik pingvinene også hadde gjort der du hadde stått og stirret på dem og jeg hadde tenkt: nesten som hypnotisert; fredag torsdag søndag tirsdag de første årene driver vi og lager bilder som vi tror på og senere er disse bildene alt vi har svære mentale fotoalbum med ting vi etterhvert må begynne å innbille oss fant sted enten de fant sted eller ikke for i hukommelsen er det nesten ingen forskjell husker du det må jeg begynne å si og legge til små detaljer for hver gang og du må nikke og kanskje legge til noe du også noe jeg hadde glemt må du si og slik bygger vi livet vårt slik vokser vi til noe sammen en halvfiktiv biografi som kunst en rocketekst det viktigste er at det er bra så lenge det varer det viktigste er at det er fint ikke sant

36

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet.

Her viser vi frem et par av dem, og forteller om historien bak.

I 2008 BLE URSKOGOMRÅDET TRILLEMARKA ENDELIG VERNET. VEIEN DIT HAR VÆRT LANG. Tekst: Einar Lie Slangvold

Opptakten til Trillemarka-aksjonene begynte da det ble registrert en rekke nye utrydningstruede arter i skogområdet i 2002. 100 kvadratkilometer av urskogområdet var allerede vernet, men rødliste-funnene viste at det var behov for mer vern. Da en av skogeierne bestemte seg for å hugge sin del av skogen, reagerte miljøbevegelsen kraftig. Guro Hauge, som i dag er daglig leder i «Lavenergiprogrammet», satt i 2002 i Natur og Ungdoms sentralstyre, og var sentral i arbeidet med Trillemarka.

– Vi tok kontakt med Viken skogeierforening.

Ettersom de heller ikke var spesielt begeistret for at det skulle hugges i Trillemarka, bestemte de seg for å kjøpe ut skogeieren, minnes Hauge.

Ny hogsttrussel Men allerede året etter, ble det planlagt hogst i skogområdet igjen. NU tok igjen kontakt med skogeierforeningen, men denne gangen var de mer lunkne til å kjøpe ut skogeiere.

– Det hadde blitt endel bråk innad i foreningen forrige gang de kjøpte ut en skogeier, så de mente NU var ganske urimelige som mente de skulle gjøre det samme denne gangen, forklarer Hauge.

Dermed så Natur og Ungdom ingen annen utvei enn å gå til aksjon mot hogsten i Trillemarka.

– Da vi reiste dit, var maskinene allerede i gang. Dette var i februar-mars, så vi gikk på ski innover i skogen. Vi satte oss opp på maskinene

for å hindre dem i å arbeide videre, fortsetter Guro Hauge.

Skogsarbeiderne gjorde ikke så mye for å kvitte seg med aksjonistene, og de ble sittende der hele dagen i bitende vinterkulde. Aksjonene skapte et kraftig medieoppstyr. Om kvelden reiste aksjonistene tilbake til overnattingsstedet sitt og sto opp tidlig neste morgen for å fortsette aksjonene. På vei inn i skogen igjen i fem-seks tiden neste morgen, ringte daværende NU-leder Ane Hansdatter Kismul til NTB, for å fortelle at aksjonistene nå var i ferd med å starte andre aksjonsdag.

– Da spurte NTB Ane om hun hadde hørt nyhetene i dag, forteller Hauge. I løpet av kvelden og natten hadde nemlig miljøvernministeren vedtatt å gi Trillemarka midlertidig vern.

Endelig vernevedtak Selv om aksjonene dermed kunne avsluttes og både aksjonister og skogsarbeidere kunne reise hjem, var kampen for Trillemarka langt fra over.

– Det var en lang prosess for å få på plass et vernevedtak i regjeringen. Først kom fylkesmannen med sitt forslag. Deretter kom skogeierne på banen, men det eneste som var godt nok for NU var at Trillemarka ble omgjort til et naturreservat, sier Hauge.

I januar 2008 kom endelig vedtaket om vern, etter lang drakamp innad i regjeringen. Senterpartiet ønsket ikke mer vern i det hele tatt, SV

ønsket å verne hele skogområdet, mensArbeiderpartiet var et sted midt i mellom. Løsningen ble vern av ca. 50 kvadratkilometer mer skog i Trillemarka.

– Verneområdet ble større enn det var, men ikke så stort som NU ville, forklarer Guro Hauge.

Konflikter med eierne NUs arbeid for å verne Trillemarka, ble ikke bare godt mottatt av skogeierne i Trillemarka.

Det ble unødvendig mye konflikt med skogeierne – Det ble unødvendig mye konflikt med skogeierne, fordi Miljøverndepartementet ikke kom inn i prosessen tidlig nok, mener Hauge.

Hun forteller at skogeieren som ville hugge vinteren 2003 hadde behov for pengene det ville bringe med seg. NU var opptatt av at skogeierne ikke skulle bli økonomisk skadelidende av vernevedtaket. Guro Hauge oppfordrer Miljøverndepartementet til å legge bedre til rette for gode og ryddige prosesser, neste gang det kommer opp en stor skogvernsak.

– Vi kunne jo ikke sitte og se på at Trillemarka ble hogget ned! avslutter Guro Hauge.

37

Konserter mot oljeboring er ikke sjelden kost i Nord-Norge for tiden.

Tromsø NU arrangerte konsert på studenthuset Driv i Tromsø 31. januar.

Bandene «Senit», «Pest & Kolera», «Shroom Invasion», «Ballerina Brutales» og «Alit Boazu» stilte opp for å skjerpe engasjementet mot oljeboring.

Bildene er tatt av Håvard Nielsen.

HAR DE RE HATT EN BRA AK SJO N? HAR DE RE TATT NOEN BRA BIL DE R AV DE N? IKK E BARE SE ND DE M TIL LOK ALAVISA, SE ND DE M TIL PUTSJ OG SÅ!

I Putsj nr. 3/09, vil vi kåre den først e vinneren av NU-vision bilde-contest.

Det beste aksjonsbildet blir premiert med evig heder og ære, samt grati s sommerleir for tre personer fra dere s lokallag. Underveis vil alle som sender inn bilder fra aksjoner komme på trykk.

Plukk opp kameraet og kom deg ut og aksjonér!

38

INGEBORG S TALE

DET HOTTESTE ORDET SÅ LANGT I 2009 ER UTEN TVIL «KRISEPAKKE» Tekst: Ingeborg Gjærum / Foto: Kristine Wika Haraldsen

DET HOTTESTE ORDET så langt i 2009 er uten tvil «krisepakke». Om noen hadde spurt meg for et år siden hva ei krisepakke var, ville jeg sagt at det er en bursdagsgave du må kjøpe på Narvesen på vei til festen fordi du ikke rakk butikkene før de stengte. «Gratulerer med 20-årsdagen, her har du en pose Ahlgrens biler og et Flax-lodd», liksom.

Nå vet jeg bedre. Ei krisepakke er noe vi får når Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen er så stressa for ei krise at de øser ut milliarder for å ordne opp.

DET HOTTESTE ORDET i fjor var «finanskrise». Det visste jeg mer om fra før, det inntreffer en gang hver måned

Sammenliknet med klimakrisen, er finanskrisen en fis i evigheten omtrent når kontoen er tom og det er ei uke til lønn. Nå er det mer dramatisk enn som så: hele verden opplever ei finanskrise. Det stresser Kristin og Jens, så for noen uker siden slang de mer enn 20 milliarder kroner på bordet for å ordne opp.

DET ER JOBBEN til regjeringen å ordne opp i finanskrisen.

Men sårri at jeg sier det: Sammenliknet med klimakrisen, er finanskrisen en fis i evigheten. Millioner av mennesker kan komme til å miste hjemmene sine i naturkatastrofer og livsgrunnlaget for dem som har minst fra før kan forsvinne.

Derfor blir jeg redd når politikerne ser ut til å ha glemt klimakrisen fordi de er så opptatt av finanskrisen. Og jeg blir redd når journalistene mye heller vil skrive om penger enn om klimaet.

JEG TRODDE LENGE at smeltende isbreer, orkaner og sykloner var heftig nok. Jeg skjønner nå at det er ingenting sammenliknet med fallende børstall. I fjor høst var plutselig

oversvømmede jorder og mennesker rammet av tørke erstattet av voksne menn i dress som rev seg i håret og gråt på børsene rundt om i verden. Kanskje er det ikke så rart Kristin og Jens blir litt stressa?

NOEN GANGER HAR JEG tenkt at kanskje vi rett og slett ikke kommer til å rekke å løse klimaproblemet. At det går for sakte. Finanskrisen har vist at jeg tok feil. Finanskrisen har vist at hvis de som bestemmer bare forstår at «nå er vi skikkelig fucka» slik de skjønte med finanskrisen – ja så klarer vi å kaste oss rundt, penga kommer på bordet på et blunk. Vi kan hvis vi vil!

HVORFOR KOMMER DET INGEN klimakrisepakke? Det er jobben til Jens å ordne opp i klimakrisen. Det ser det ut til at han har glemt. Stigende gradestokker er tydeligvis ikke så fønki som fallende børskurser for Jens. Selv om jeg smilte fra øre til øre da regjeringen la frem finanskrisepakka som inneholdt penger til tog, elbilsatsing og energisparing, så trenger vi fortsatt sterkere lut. Så kjære Jens: Jeg foreslår at du tar en titt på klimarapportene fra FNs klimapanel, så vil du skjønne hva ei skikkelig krise egentlig er. Så tar du med deg Liv Signe Navarsete og Kristin Halvorsen og slenger sammen ei skikkelig krisepakke for 2009.

NATUR OG UNGDOM jobber hver eneste dag med vår krisepakke for klimaet. Noen av høydepunktene i krisepakka for klimaet i 2009 er rødt lys til Goliat-utbyggingen, masse jernbaneskinner, billige månedskort, vindmøller og biopellets, og et oljefritt Lofoten og Vesterålen. Og vi skal sikre en bra klimaavtale i København i desember. Klimakrisen løser seg ikke av seg selv. Ei pakke må på plass enten Jens vil det eller ikke. Vi skal bruke 2009 på å få regjeringen til å levere.

Vi nøyer oss ikke med innpakning og fine ord. Vi skal ha innhold i pakka som faktisk kan ordne opp.

Ingeborg Gjærum, leder i Natur og Ungdom 39

ENDELIG ET PLATESELSKAP SOM IKKE HANDLER OM MASSEPRODUKSJON OG OM Å TJENE MEST MULIG PENGER! Tekst: Ingunn Parker Bekkhus Foto: Ingvild Wollstad

Ikke skyll, men brett og stapp Putsj besøker Fysisk Format i platebutikken Tiger i Oslo. Nede i en rotete kjeller med glorete vegger sitter det to menn og bretter papir. Plateselskapet Fysisk Format bretter alle cd-coverne selv, og i dag er det noen covre av The Lost Age som står for tur. Kristian Kallevik som er daglig leder mener at det er en god, selvregulerende effekt at de bretter selv.

– Andre plateselskap blir fort frista til å gi ut dårlige band fordi det er de som selger mest. Det blir aldri vi, mener han. Tusen eksemplarer av hver utgivelse er maks for hva de klarer å brette, for bretting av platecover er en nitidig jobb. En av de trofaste bretterne, Yngve Hilmo, forklarer at det meste han har brettet på en dag er 70 cover.

– Og da hadde jeg krampe i armene etterpå.

Likevel er de enige om at det er godt å ha et mekanisk arbeid å gjøre. For å brette platecovre er et manuelt arbeid som verken krever tankekraft eller at man sitter foran en pc.

– Faktisk er det deilig å være nødt til å legge ned skjermen på laptopen for en stund og bare sitte i sine egne tanker. Det blir litt som det rutinemessige arbeidet til munkene i Tibet, mener Kristian.

Noen av utgivelsene fra Fysisk format 40

Redder verden med en plate av gangen En av grunnene til at Tiger startet opp Fysisk Format var kjærlighet til musikk og misnøye mot resten av platebransjen.

– Plateselskapene lokker fram de sjølmedlidende tekstene hos artistene sine sånn at de ikke skal skrive om politikk og samfunnsforhold, sier Kristian. Ifølge ham er det ekstremt mye musikk

i verden som fokuserer på selvmedlidenhet, og garanterer at utgivelsene til Fysisk Format er selvmedlidenhetsfrie.

– De fleste tekstene inneholder mest vrøvl.

Likevel mener han at Fysisk Format og Tiger «redder verden med en plate av gangen», fordi alle platene inneholder vrøvl som gir folk et håp om at det de driver med utgjør en forskjell.

En annen grunn til at Tiger bestemte seg for å danne Fysisk Format var for å være en motvekt i «kampen som foregår akkurat nå». For ifølge Kristian har musikk blitt en måte å kontrollere og overvåke folk på. Å laste ned musikk på nettet fremstilles som enkelt og behagelig, mens det som egentlig skjer er at man blir proppet full av reklame.

Det blir ofte laget overraskende bra musikk når man ikke prøver så mye – Myspace, for eksempel, er ikke bare et sted å høre på musikk, men et sted å lese nyheter og en måte å selge ting på, argumenterer Kristian.

En klam klem Kristian forteller at de egentlig hadde hatt lyst til å starte et plateselskap lenge, men at de ikke gjorde det før anledningen bød seg i fjor vinter.

Da kontaktet nemlig bandet Silver butikken og spurte om de kunne gi ut en sjutommer.

– sjutommere er det minst lønnsomme av alt,

Kristian Kallevik er daglig leder hos Tiger

Noen ganger selger CD-butikker bøker også

Rettferdig kaffe er viktig så da slo vi til, sier Kristian.

– For det er når man kjenner litt motgang og at ting er litt vrangt, at man vet man gjør noe riktig. Når alt er fryktelig enkelt er det ofte noe fryktelig feil med det også, mener han.

Tiger og Fysisk Format blir ofte kalt små og koselige. Og akkurat som i Natur og Ungdom er det ikke så veldig populært å bli kalt liten og koselig.

– De store plateselskapene kaller Fysisk Format for et «søtt plateselskap». Det gjør de for å avvæpne oss. Men det opplever sikkert dere i NU hele tiden.

Latskap er en dyd Platebutikken Tiger har siden 1996 gått hånd i hånd med nye band og nye ideer, og Kristian sier at de alltid har hatt følelsen av at butikken har ligget på et vulkanfelt. Han mener det er mange band som har et utrolig potensial, men som til nå har blitt marginalisert og gjemt bort. Noen av bandene har vært bortgjemt rett og slett fordi de er litt late.

– Men det blir ofte laget overraskende bra musikk når man ikke prøver så mye, tror han.

Kristian mener at mange band er litt for smarte og planlagte.

– Det kommer mye mer godt ut av å være åpen, sårbar og lat.

Vennene til Kristian er tydeligvis ganske late, for Fysisk Format har bare gitt ut plater av folk de kjenner.

– Og vil dere høre en hemmelighet? Vi har hittil ikke hørt på en eneste av platene før vi har sagt ja til å gi de ut.

Fysisk format-gjengen i gang med brettearbeidetr

41

KALAS

HAN ER KANSKJE NORGES BARSKESTE MANN, OG HVIS HAN KUNNE VELGE, VILLE HAN HELST VÆRT MORGAN KANE. Tekst: Einar Lie Slangsvold / Foto: Lars Monsen

På hjemmesiden din skriver du at du har tilbrakt over 4000 døgn i sovepose og blant annet krysset Canada på tvers. Hvorfor det?

– Fordi jeg trives bedre i naturen enn i sivilisasjonen, setter pris på friheten og de ekte utfordringene og gledene.

Hva gjør du for tiden?

– Nå holder jeg på med en bok om Femundens villmark som skal lanseres i april.

42

Hva skal du bli når du blir stor?

– Da vil jeg spille sjakk på heltid.

Hva er det mest opprørske du har gjort?

– Hehe, det får du nok aldri vite.

Hva synes du om Natur og Ungdom?

– Jeg mener vi har behov for oppegående, kritiske og samlende organisasjoner som NU.

Hvilken superhelt ville du helst vært?

– Det må være Morgan Kane.

Hva gir deg håp for framtida?

– Det jeg leser om Obama, virker veldig lovende, men det gjenstår å se om det blir en reell forandring.

Har du et godt slagord som kan trykkes på en button?

– Mitt motto: alt er mulig.

ANNONSE

NATUR OG UNGDOM INVITERER TIL SOMMERLEIR MOT OLJEBORING HENNINGSVÆR, LOFOTEN

4.-9.AUGUST 2009 Ingen forurenser mer enn oljeindustrien. Likevel vil de bore etter olje i Lofoten og Vesterålen. Natur og Ungdom vil ikke ha mer forurensing. Vi vil stoppe oljeindustrien. Sommerleiren er for deg som vil være med i kampen. Seks dager skal fylles med aksjoner og konserter, bading, grilling og fjellturer, innledninger og debatter. Vi skal vinne slaget om Lofoten og Vesterålen, og vi trenger deg med på laget!

Leiren koster 1000 kroner, inkludert reise og mat. Dersom du betaler innen 1.mars betaler du 900 kroner.

Velkommen på leir!

Vil du hjelpe til å mobilisere til leiren, sånn at den blir tidenes største og beste? Bestill plakater og løpesedler til sommerleir@nu.no. Skriv antall du ønsker samt navn og adresse.

Avreise fra Oslo 3. august, ankomst etter leiren blir 10. august.

Mer info og påmelding: sjekk www.nu.no/sommerleir, eller send e-post til sommerleir@nu.no.

Natur og Ungdom er Norges eneste miljøorganisasjon for ungdom. Vil du vite mer om oss? Gå inn på www.nu.no.

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

FORNYBAR ENERGI!

ANNONSE

RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

NASJONALT SEMINAR! 17.-19.april samles miljøinteressert ungdom fra hele Norge til seminar i Oslo. Samtidig har Arbeiderpartietlandsmøte i samme by. Vi skal lage tidenes aksjon utenfor, og få dem til å forstå at de ikke kan åpne Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet. Vi skal også lære om hvordan vi kan få miljø til å bli en valgsak, ha mange artige verksteder, lære hvordan vi vinner lokale saker og mye mer.

SEMINARET KOSTER 250 KRONER, VI DEKKER REISE FOR MEDLEMMER I NATUR OG UNGDOM PÅMELDING: send navn, adresse, telefonnummer, fødselsdato og evt. matissues til elino(a)nu.no.

MER INFO: send e-post til elino(a)nu.no eller sjekk www.nu.no/nasjonaltseminar

Meld deg inn, eller verv en venn her: Navn:.............................................................

Adresse:........................................................

Postnummer og sted:.....................................

Fødselsdato:..................................................

Tlf:........................... Mobil:............................

E-post:...........................................................

Kjønn:

Jente

Gutt

Vervet av:........................................................

Penger overført dato:............................................

Send inn til: Natur og Ungdom Pb. 4738 Sofienberg 0506 Oslo

Legg ved 50,- eller sett inn 50,- på kontonr: 5010.05.87154 og merk betalingen med ditt navn.