Putsj #01/11 by Miljømagasinet Putsj

NR. 1/11 KR. 25,-

TEMA:

OLJEALDEREN Gro Brækken / Reportasje fra Lofoten Oljeværstinger / Nordlendinger / Olje

ANNONSE

BĂ¸, Notodden, Porsgrunn, Rauland og Drammen

HELTENE FRA TELEMARK Â&#x2018;QVNHU GX n VWXGHUH QRH PHG PHQLQJ RJ In WHWW IDJOLJ RSSIÂĄOJLQJ L HW JRGW VWXGLHPLOMÂĄ" 6WXGHU L %ÂĄ +HU ERU GX EUD RJ ELOOLJ .RUW DYVWDQG WLO VNROH VHQWUXP RJ Ă RWW QDWXU Ă&#x2DC;kologi og naturressurser Forurensning og miljĂ¸ Friluftsliv, kultur- og naturveiledning

IdĂŠhistorie Reiseliv med Ecotourism Kultur - arrangering, formidling og forvaltning

Se omtale av disse og andre studier pĂĽ hit.no. Her kan du ogsĂĽ fĂ¸lge hĂ¸gskolens bloggere.

UTROPSTEGN

LEDER

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no). Send oss ditt bidrag!

FREMTIDA DEN E VÅRRES Dag Kajander 1979, Lofotselskapet

En sang sier det bedre enn tusen ord. Spesielt denne.

E sett å ser utover havet E ser på båtan som ligg å dreg E sett å tenke kos’n det vil være vess oljeboringsplatforman låg der -Gud trøste å bære d vil’kje se ut! E bli førrbanna når æ får hør det At oljeboringa snart skal ta tel Og at regjeringa sør i landet Samt alle storfolk i nord vil ta del -det blir ikkje snakk om det brygga te kamp! REF: Kom jente, gut, gammel og ung og ta sammen Fremtida den e vårres og ongan skal ha mat Ikkje stå dær me hua i handa og tru at fesken kan berge seg sjøl Mot olje og kaksa som vil ha meir å profitere på

De ska ikkje tru at vi ikkje e rede! Vi har kultur som e veldig gammel Med gård- og feskbruk som e i hevd Og tradisjona fra da kong Øystein Regjerte øyen med sett sverd -de ska ikkje tru at vi ikkje e rede! Førr skulle olje giganteriet Med sine yankees og forurensning Kom tel Nordland og ødlegg livet Tel fugel, fesk og alle oss som bor der -Da tar vi dem på garnan og heng dem på hjell! REF: Kom jente, gut, gammel og ung og ta sammen Fremtida den e vårres og ongan skal ha mat Ikkje stå dær me hua i handa og tru at fesken kan berge seg sjøl Mot olje og kaksa som vil ha meir å profitere på Fremtida den e vårres og ongan ska ha mat Ikkje sett dær me hendern i fange og tru at fesken kan berge seg sjøl Mot olje og kaksa som vil ha meir å profi-te-re på!

FOTO: Olov Källgarn

SÅ STÅR JEG HER med en svær Lofotskrei mellom nevene. I stummende mørke, klokka fire om natta. Nordlyset strekker seg over nattehimmelen og jeg prøver å flytte tyngden fra det ene beinet til det andre i takt med bølgene. Men til tross for frisk luft, varme votter og selskap av verdens hyggeligste fisker, får jeg en uggen følelse når jeg står her ute på bølgan blå. Det kan godt hende det er fordi jeg ikke er vant til å være på sjøen, men noe sier meg at det er noe langt mer alvorlig enn det. For det er ikke lenge til avgjørelsens time. Det er ikke lenge til vi får se om de som bestemmer fortsatt har et snev av samvittighet. Det er ikke lenge til vi får vite om den rødgrønne Regjeringa sier ja eller nei til å konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. OG NÅ TROR JEG at jeg skjønner hvorfor det er lett å føle seg uvel. Det er på grunn av konsekvensene. Ikke på grunn av konsekvensene som følger av at man setter en landkrabbe på en sjark midt i svarteste natta. Men på grunn av konsekvensene et ja til konsekvensutredning kan få for verden, for Norge, og aller mest for folket og miljøet i og utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er fint å se soloppgangen sammen med 700 torsk. Jeg kommer sikkert til å få en uggen følelse hvis jeg noen gang får gjort det igjen. Men da håper jeg at jeg er sjøsyk, og at vi alle er på stø kurs ut av oljealderen. Torkjell Trædal, redaktør

ANNONSE

INNHOLD

MARS 2011 FORSIDE: KIRSTI WETTERHUS TORKJELL TRÆDAL INGVILD WOLLSTAD

ANSVARLIG REDAKTØR:

OLA SKAALVIK ELVEVOLD olase@nu.no 23 32 74 03

REDAKTØR:

TORKJELL TRÆDAL torkjellt@putsj.no 23 32 74 29

REDAKSJONSSEKRETÆR:

KIRSTI WETTERHUS kirstiw@putsj.no 23 32 74 23

VISUELT SYSSELSATT:

INGVIL:-D ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

03..... Leder – Redaktør Torkjell Trædal TEKST TORKJELL TRÆDAL, KIRSTI WETTERHUS, OLA S. ELVEVOLD, EIVIND TRÆDAL, BJØRNAR SANDBERG, STIAN K. ROGNHAUG TARALDSET, ØYVIND AUKRUST, MARIT FIKSDAL, JOHN MAGNUS DAHL, KNUT ARNE OSEID, MAGNUS DELSETT, KARI ELISABETH KASKI, RAGNHILD GJÆRUM

06… Aktuelt

FOTO OG ILLUSTRASJON INGVILD WOLLSTAD, OLOV KÄLLGARN

12… Mer olje i Nord – Vi har snakket med lederen i OLF, Gro Brækken

KORREKTUR TORKJELL TRÆDAL, KIRSTI WETTERHUS, ARNSTEIN VESTRE, STIAN TARALDSET, INGVILD WOLLSTAD OG ØYVIND AUKRUST

14… Vi klarer oss uten olje – En rapport viser at en framtid uten olje er fullt mulig

08… Oljeeventyret vs. oljemotstanden – Få et innblikk i historien 10… Miljøplukk

16… 8 i Lofoten – Dette mener ungdom fra Lofoten om oljeboring

OPPLAG 9500 EKSEMPLARER

18… Dårlig selskap – Reportasje fra Lofoten

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS

22… Oljetoppene – Her er oversikten over de norske oljetoppene

ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80

24….Tenketing – Er bærekraftig utvikling funnet opp for miljøet?

BLI ABONNENT SKRIV TIL PUTSJ@NU.NO ELLER RING 23 32 74 23 PUTSJ KOMMER UT 5 GANGER I ÅRET. PRIS: KR 200 PER ÅR MEDLEMSSKAP I NATUR OG UNGDOM INKLUDERER ABONNEMENT OG KOSTER 50 KRONER FØRSTE ÅRET, DERETTER 100 KRONER. DETTE NUMMERET ER LAGET MED STØTTE FRA FRITT ORD OG TRYG.

26… Olas tale 27… Appell 28… Aksjon – Og de beste argumentene mot olje utenfor LoVeSe 29… Frem fra glemselen 30… Fra det ene til det andre – De tidligere NU-lederne har fått seg nye jobber

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 PUTSJ ER TRYKKET PÅ 100 GRAM CYCLUS, SOM ER 100% RESIRKULERT PAPIR PRODUSERT I DANMARK.

32… Midt i smørøyet – Alle ser mot Lofoten. Der sitter Vågan NU 33… Vil ha oljefri fremtid – 16 år gamle Tommy Bensvik har kjøpt seg en sjark 34… Det sorte gull – Er vi avhengige av olje? Og hvordan ville vi klart oss uten? 36… Når ting skal bestemmes – Kan miljøbevegelsen hamle opp med oljepenger? 38… Miljøyrket – Linnea er miljøansvarlig på Øyafestivalen

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

40… Kulturplukk

NESTE NUMMER KOMMER I JUNI 2011

42… Fornybarsamfunnet – Miljøbevegelsen vet hvor den vil 44… Kalas – Else Kåss Furuseth

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

Hei…

… Snorre Valen, SVs miljøpolitiske talsmann. Nye meningsmålinger viser at flertallet i nord ikke vil ha oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. Hva synes du om det? – Det underbygger det vi sier hele tida om at oljeboring ikke er et folkekrav i nord. Når ordførerne i Lofoten og Vesterålen reiser hit og sier at de har folket i ryggen, så er det i beste fall en sannhet med modifikasjoner. 1. mai i fjor gikk mange i tog mot oljeboring i Nord-Norge, men ordførerne var ikke å se noe sted. Hvilken beskjed gir dette til Regjeringa og Stortinget? – For oss er det positivt budskap, og det er en viktig påminner til AP. Det er flertall mot olje hos AP-velgerne, og altså også i nord hvor AP står sterkt. Det bør de høre på, og det ville i alle fall jeg gjort hvis jeg var dem. Kan dette få noe å si for hva Regjeringa bestemmer seg for? – Ja, absolutt. Hadde meningsmålingene vist stort flertall for, så hadde jeg blitt nervøs. Men jeg tror propagandaen fra oljeindustrien kommer for fullt nå. De har mye ressurser og mye penger, så det er viktig å holde trykket oppe. Har du noe du vil si til de som fram til nå har ment at det er et folkekrav i nord for olje? – Jeg merker meg at mens oljemotstanderne i nord er mest opptatt av faktaene vi har fått gjennom mange utredninger og de reelle bekymringene for fisket og konsekvensene et utslipp vil få, så driver oljetilhengerne med følelsesbasert og villedende argumentasjon. Oljemotstandernes argumenter er gjennomdokumenterte og solide, det er ikke argumentene til oljetilhengerne. Et eksempel på dette er debatten om konsekvensutredning, og det at man framstiller det som om at velferdsstaten står på spill. Vi må huske på at det bare er snakk om olje tilsvarende ti måneders produksjon på norsk sokkel. 06

Shell infiltrerer nigerianske myndigheter Oljeselskapet Shell har lenge hatt folk på innsiden i alle de viktigste departementene i den nigerianske nasjonalforsamlinga. FOTO: Flickr.com/zieak

Ifølge dokumenter fra WikiLeaks har Shell flere ansatte på innsiden av den nigerianske nasjonalfosamlinga. Det skriver The Guardian. Dette gir oljeselskapet full oversikt over hva nigerianske politikere foretar seg rundt det oljerike Nigerdeltaet, hvor selskapet opererer. I samtaler med amerikanske diplomater har sjefen for Shell i Nigeria fortalt at «de vet alt som blir gjort i de forskjellige departementene». Videre mener Shell-sjefen at nigerianske myndigheter har «glemt» selskapets infiltrering, og derfor ikke lenger vet hvor mye Shell vet om dem. Enorme miljøødeleggelser Nigeria er Afrikas ledende oljenasjon, produserer mer olje enn Norge og er verdens åttende største oljeprodusent. Likevel lever 70 prosent av den nigerianske befolkningen i fattigdom. En rapport fra FN frikjente nylig Shell, men selskapet anklages likevel stadig for å forårsake enorm forurensing og skader på miljøet i Nigerdeltaet. Både Shell og nigerianske myndigheter nekter for at Shell har kontroll over myndighetene, men man kjenner til flere tilfeller hvor Shell har fått tak i i utgangspunktet hemmelig informasjon fra myndighetene. I oktober 2009 fortalte sjef for Shell sør for Sahara, Ann Pickard, USAs ambassadør at Shell blant annet har tilgang til brev sendt mellom nigerianske myndigheter og kinesiske selskaper angående oljekonsesjoner. Shell er mektigst Shell påstår at de ikke har noe å gjøre med nigeriansk politikk. I virkeligheten jobber Shell dypt inne i systemet, og har lenge utnytta politikken i Nigeria til fordel for seg selv. Det sier Ben Amunwa i olje-vaktbikkje-organisasjonen Platform til The Guardian. Celestine Akpo Bari i Social Action Nigeria mener Shell er aller mektigste i Afrikas mest folkerike land. – Shell er overalt. De har folk på lønningslistene alle steder, og kommer seg derfor unna med det de vil. Shell er mektigere enn de nigerianske myndighetene i Nigeria.

FLOMMEN I AUSTRALIA SKYLDTES KLIMAENDR INGER Katastrofeflommen som tok en rekke menneskeliv i Australia i januar, kan ifølge forskere knyttes opp til klimaendringene. Ifølge klimaforskning ved University of New South Wales i Sidney, er havet rundt Australia varmere enn noen gang. Det ga mer fuktighet til atmosfæren i Queensland og det voldsomme regnværet i Australia. Det australske instituttet for meteorologi bekrefter at luftfuktigheten i det østlige Australia har vært rekordhøy de siste 12 månedene. Temperaturen i havet rundt Australia er nå mer enn 1,5 grader celsius varmere enn nivåene før 1970.

RIIS-JOHANS EN IVRER ETTER MER OLJEBORING

Norsk miljødebatt ga canadisk oljesandsjokk Miljøvernministeren i Canada vurderte strenge tiltak mot utvinning av oljesand etter å ha hørt norsk klimadebatt. I ettertid innrømmer Canada dårlig miljøkontroll.

I januar presenterte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen 50 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Under presentasjonen kunne Riis-Johansen forsikre oljebransjen om at norsk sokkel skal være et attraktivt sted å være i tida framover for små og store oljeselskaper. Han sa også at aktivitetsnivået på norsk sokkel ligger an til å bli svært høyt de neste årene, og at dette vil gi positive ringvirkninger over hele landet.

FOTO: Flickr.com/zieak

Den 27. mai 2009 sa den canadiske miljøvernministeren, Jim Prentice, at han så på oljesand som en ressurs Canada kom til å utnytte på en ansvarlig måte. Men WikiLeaks-dokumenter Aftenposten fikk tilgang til viser at Prentice egentlig var dypt rystet etter å ha hørt den norske klimadebatten. Motstand mot oljesand Statoil er bare én av aktørene som driver med oljesand i Canada, men ifølge Aftenposten fryktet Prentice at Statoils prosjekt kunne ramme Canadas internasjonale rykte etter å ha hørt hva folk i den norske debatten mente om «skitten olje». Før besøket mente flere aksjonærer i Statoil at selskapet burde trekke seg ut, og samtidig hadde KrF, Venstre, Frp og Høyre krevd hastedebatt om oljesand. I tillegg hadde miljøvernminister Erik Solheim angrepet Statoil for det miljøødeleggende oljesandprosjektet. Denne norske miljøkritikken og debatten rund oljesand førte til at Prentice skal ha hatt tanker om å ta grep og regulere oljesandutvinningen hvis Canadas rykte ble ytterligere forverret, og han mente regjeringen ikke reagerte nok på «skitten olje»-merkelappen oljesandprosjektet hadde fått i Norge. Innrømmer feil John Bird er miljøvernminister i Canada nå. Han ble ifølge Aftenbladet også sjokkert da han fikk høre om den norske debatten om «skitten olje», og satte ned et utvalg for å granske oljesandprosjektet. Etter granskingen var utvalget opptatt av den totale mangelen på oversikt over miljøkonsekvensene av oljesand, og at det ikke er riktig av regjeringen i Canada å si at prosjektet er miljømessig forsvarlig. Miljøvernminister Baird har i ettertid innrømmet at regjeringen ikke har fulgt nøye nok med på effekten oljesand har på luft, vann og jord, og mener regjeringen har famlet i blinde. Miljøbevegelsen i Canada var fornøyd med innrømmelsene, men aktørene i det meget forurensende oljesandprosjektet har fortsatt planer om å doble utvinninga av oljesand innen 2020.

NORGE BLIR GASSNASJO N I 2011 vil Norge for første gang utvinne mer gass enn olje. Det skriver Aftenposten. Norsk oljeproduksjon har falt med 40 prosent de siste ti årene, mens gassproduksjonen er forventet å øke til minst 2020. Sammenlignet med toppåret i år 2000 vil Norges oljeproduksjon være halvert i 2014. I den samme perioden dobles gassproduksjonen.

HAVSTIGNIN G FARLIG FOR KARIBIEN En ny rapport viser at en havnivåstigning på én meter vil føre til at 3000 kvadratkilometer på de karibiske øyene vil gå tapt. Dette vil i følge rapporten medføre at over 110.000 mennesker må flyttes, 21 flyplasser bli skadet, 567 km vei blir ødelagt og 35 havner blir lagt under vann. Ikke minst vil det skade minst 149 multimillion-dollar-turisthoteller. Bahamas, Surinam, Guyana, Trinidad og Tobago og Belize forventes å måtte betale den høyeste prisen.

Over 40 år med olje og oljemotstand. TEKST: Stian Taraldset

1971

Juni - Oljeproduksjonen starter på Ekofiskfeltet, og den første norske oljen strømmer opp. Stortinget slutter seg til «de ti oljebud», hvor det blant annet går fram at utviklingen av oljeindustrien må skje under hensyn til eksisterende naturog miljøvern. At virksomheten kan få miljømessige konsekvenser er nevnt, men sikkerhetsaspektet er utelatt.

23. desember Phillips Petroleum annonserer at oljeriggen Ocean Viking har funnet olje i Nordsjøen. Oljefeltet, som får navnet Ekofisk viser seg å være et av de største funnene til havs noensinne.

1965

1975

1984

1979

1974

Statfjordfeltet, Norges og Nordsjøens største oljefelt, påvises.

1970

1986

Regjeringen tillater oljeleting nord for 62. breddegrad, i Norskehavet.

Norge produserer for første gang mer olje enn landet forbruker. Vi var blitt en nettoeksportør av olje.

Statoil og Oljedirektoratet blir opprettet.

Statfjord A settes i produksjon. Gassfeltet Troll, et av verdens største gassfunn til havs, blir funnet.

1975

Natur og Ungdom dannes.

1974

NU er med og arrangerer "Alternativ Oljedebatt" under en oljekonferanse i Stavanger.

NU krever at utbyggingen av Statfjordfeltet utsettes.

1977

Bravoulykken la grunnlaget for strengere miljøkrav på norsk sokkel, og økte oppmerksomheten rundt sikkerheten.

NATUR OG UNGDOMS OLJEMOTSTAND

1988

Osebergfeltet i Nordsjøen settes i produksjon. Nord-Europas nest største oljeterminal settes i drift på Mongstad.

1980

1985

1991

1978

NU har aksjon mot Conocos oljeboring i Barentshavet. To NUere lenker seg fast til boreriggen før den skal taues ut fra Stavanger. Dette var den første direkte aksjonen mot oljeboring i Norge. Det blir innført Co2-avgift, noe som førte til at oljeindustrien satte i gang en rekke tiltak for å redusere utslippene fra produksjonen på sokkelen.

NU er med og arrangerer Nordisk energiaksjon, en kjempemønstring der en rekke miljøorganisasjoner og grupper forsøkte å få fram sin alternative energipolitikk. Det var markeringer på mer enn 120 steder i hele Norden.

DET NORSKE OLJEEVENTYRET

Stortinget vedtar utbygging av gassfeltene Sleipner Øst og Troll Fase I.

Det blir funnet gass på Snøhvitfeltet, i Barentshavet.

1976

1967

1985

Den første Nordsjøgassen blir ilandført i Norge gjennom rør fra Statfjord til Kårstø.

1980

1972

1969

1977

22. april – Bravoutblåsningen. Det skjer en ukontrollert utblåsning på Bravo-plattformen på Ekofisk. Store mengder olje strømmer ut i sjøen, men løser seg opp før det når viktige fiskebanker i Nordsjøen, samt strendene rundt Nordsjøen. Det skulle ta åtte dager å stanse utblåsningen. Det ble i etterkant rettet sterk kritikk mot oljevernberedskapen.

1982

NU kritiserer norske myndigheter for å være med på Sovjetunionens oljeleting i Barentshavet.t.

2007

Ormen Lange og Snøhvit settes i produksjon. Oljeutslipp fra Statfjord når et tankskip laster om bord råolje fra en lastebøye. Utslippet dekket dagen etter et område på 23 km2.

2002

Kampen om Barentshavet er igang. Utbyggingen av Snøhvit blir godkjent av Stortinget, og skaper stor politisk debatt. Miljøbevegelsen argumenterer for petroleumsfrie soner der en for fremtiden ikke skal drive med leting eller produksjon av olje og gass.

1997

Det blir gjort funn i dypvannsområdene i Norskehavet. Et av funnene er Ormen Langefeltet, som er det nest største gassfunnet på norsk sokkel.

2000

2010

2005

Ny områder i barentshavet åpnes for leting etter olje og gass. Prøveboringer gjenopptas.

Det blir funnet olje på Goliatfeltet i Barentshavet. Letingen i de nordlige områdene er svært kontroversielle, og den stanses etter regjeringsskiftet Regjeringen i 2001 i påvente av en beslutter å gjenåpne konsekvensanalyse. Barentshavet for petroleumsvirksomhet.

2003

1995

Troll A-plattformen på Trollfeltet settes i produksjon. Oljen fra Troll blir ilandført via rør til Mongstad.

1990

1995

2011

2009

Avgjørelsen om oljeboring utenfor Lofoten,Vesterålen og Senja skal tas. Skaper stor debatt og regjeringa er delt.

Stortinget støtter utbygging av Goliatfeltet i Barentshavet, noe miljøbevegelsen har kjempet mot i lengre tid.

2000

2005

2010

2002

1993

NU og Bellona går til aksjon mot utskipingen av en borerigg fra Stavanger. Organisasjonene aksjonerte på nytt, i åpen sjø, da selve boringen skulle starte i Barentshavet. Nu lager en alternativ oljemelding som redegjorde for de negative konsekvensene av boring i de planlagte områdene, arrangrete en landsomfattende markeringsdag og drev aktiv lobbyvirksomhet på Stortinget.

Oljebransjen jobber dag og natt med å få regjeringa til å si ja til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

1997

2000

NU aksjonerer mot gasskraftverk på taket av Stortinget.

I forbindelse med anleggsarbeidene med Snøhvit ble en rekke aksjonister fra Natur og Ungdom arrestert etter å ha sperret anlegget i ti dager.

Fellesaksjonen mot gasskraftverk blir stiftet i all hemmelighet. NU mobiliserer folk til sivil ulydighet. Det ble i løpet av året samlet 3000 aksjonister. Arrangerte miljøtreff mot gasskraftNU arrangerer verk som samlet 1000 Miljøtreff mot gasskraft i deltakere. Trøndelag og oppretter Klimaalliansen, et samarbeid mellom NU og 21 andre organisasjoner mot bygging av forurensende gasskNU mobiliserer opinraftverk. NU lanserer begrepet ionen mot gasskraftverk. petroleumsfrie områder på en NU samler sammen med NU arrangerer en informasjonsturné i Nord26 andre organisasjoner varslingsturne mot Norge. 100 000 underskrifter Snøhvit i Troms og mot gasskraftverk. Finnmark.

2001

1996

1998

2004

NU starter Stopp Goliat-Alliansen og arrangerer konferanse mot oljeboring i nord, og arrangerer tokt mot olje. De besøker over 60 byer og tettsteder. NU samarbeider tett med Bellona og følger alle formelle prosesser for å hindre prøveboringene på Goliat i Barentshavet.

MILJØPLUKK

MILJØHOROSKOPET: VÆREN // 21. mars - 20. april Du blir ekstra overtroisk denne måneden, og ønsker å bli overnaturverner. Husk at naturvern ikke er noen spøk. Motto: Ta ikke alt fra god fisk. TYREN // 21. april - 20. mai Distrahere deg la ikke. Måneden kommende den i baklengs tenke vil du. Motto: Ikke bader, fryser som den.

TVILLINGENE // 21. mai - 21. juni Hvordan kan man få bedre busstilbud bare ved hjelp av ballonger? Svaret på dette kan komme denne måneden. Motto: Jeg vil ha en blå ballong, og en hatt med nese på. KREPSEN // 22. juni - 23. juli Du har grønne fingre denne måneden. Vær mer forsiktig med tusjen heretter. Motto: Dampveivalser må man bare legge seg flat for. LØVEN // 24. juli - 23. august Du finner årets første blåveis. I januar. Inni en isbjørn. Klimaendringene blir bare verre denne måneden. Motto: Den dårlige dykkeren drukner i arbeid.

JOMFRUEN // 24. august - 22. september Planen om å tatovere seg mot oljeboring er god, men husk at «Lofoten, Vesterålen og Senja» er ganske langt å skrive. Motto: Ingen vinnere spiser fløtemysost.

KJÆRE TANTE GRØNN. Jeg er bekymret for at regjeringa kommer til å åpne for oljeboring i Lofoten og Vesterålen i år. Siden det er kommunevalg i år, lurte jeg på om det går an å stemme ekstra hardt i kommunevalget, slik at jeg kan påvirke sammensetninga på Stortinget? I så fall kunne jeg tenke meg å skifte min stemme, jeg var nemlig sofavelger i forrige valg, men nå angrer jeg på at jeg stemte på sofaen. Sofaen kom inn på Stortinget, men har bare blitt stående i gangen i hele perioden, selv om den lova å gjøre en innsats mot oljeboring. Er det noe jeg kan gjøre? Hilsen Sofavelger – 94 HEI SOFAVELGER! Jeg har litt vanskelig for å forstå om du stemte på sofaen i 1994, eller om du er født i 1994. Hvis det førstnevnte stemmer, tror jeg ikke du har mulighet til å omgjøre stemmer fra så langt tilbake. Men hvis du er født i 1994, er du åpenbart en god kandidat. Hvis du klarte å stemme under valget i 2009 selv om du er født i 1994, er du allerede ganske god til å stemme. En venn av meg påstår at det skal være mulig å stemme på stortingsvalget selv i kommunevalg, hvis man putter stemmen sin i en gylden konvolutt og merker den «TIL STORTINGET», og kaster den ekstra hardt ned i valgurnen. Eventuelt kan du naturligvis få innflytelse på sofaen ved å sette deg på gangen i stortinget, og bruke den til å komme i kontakt med politikerne på Stortinget i dag. Lykke til i alle fall! Hilsen Tante Grønn 10

VEKTEN // 23. september - 21. oktober Du ønsker å jobbe lokalt og tenke globalt, men å legge butan-lightere i vaskemaskin er ikke gasskraftrensing. Motto: Selv ikke 253 svaler gjør en sommer. SKORPIONEN // 22. oktober - 21. november Du ønsker å gjenopplive lokallaget. Sørg for at hjertestartere går på fornybar energi. Motto: Terningen er bortkastet. SKYTTEN // 22. november - 21. desember Leserbrevet du sendte i flaskepost er endelig kommet fram. Dette er tiden for å lære nye kommunikasjonsformer. Motto: Ingen røyksignaler uten ild. STEINBUKKEN // 22. desember - 19. januar Spørreundersøkelsen du lagde på nett har fått 5 millioner underskrifter, men de fleste er virus. Husk at alt liv er hellig. Motto: Det er bedre å være en god vinner enn en dårlig taper. VANNMANNEN // 20. januar - 19. februar Dette er tida for isbading. Vær påpasselig med å sage hull i isen før for eksempel militærstup. Motto: ENØK-tiltak kan fort gi en kalddusj. FISKENE // 20. februar - 20. mars Du ønsker å organisere fisk mot oppdrettsanlegg. Husk at det ikke er lett å gjøre alle til laks. Motto: Den som sover, jogger ikke.

«Jeg kjenner meg enormt ensom som oljeunge i Oslo.» –Aslak Sira Myhre

KALENDER: 9. MARS:

Fakkeltog mot oljeboring i Oslo

17.-21. MARS:

Aksjonscamp i Lofoten

UKE 12:

Verveuke

28.-29. MAI:

Møte for Natur og Ungdoms landsstyre

Fotfølgingsaksjon for et oljefritt LoVeSe Kontakt Silje: Siljel@nu.no

Fotfølgingsaksjon for et oljefritt LoVeSe Kontakt Sigrid: sigrida@nu.no / 47648388 Kontakt: verving@nu.no Kontakt Mari: mariw@nu.no

1.-5. AUGUST:

Sommerleir i Trøndelag Natur og Ungdoms øverste organ mellom hvert Landsmøte. Kontakt: sommerleir@nu.no

DEATH ROW:

SURF`S UP:

HAITIALMIQUI Haitialmiquien er en furespissmusart, også kalt almiquier, som bare finnes på øya Hispaniola, som deles mellom Haiti og Den dominikanske republikk. Den ble oppdaget i 1833 og delte tidligere øya med en lignende art, Solenodon marcanoi, men har vært alene siden 2003. Haitialmiquien er litt mindre enn en katt, veier mellom 0,6 og én kilo, er mellom 28 og 33 cm lang, og har en 25 cm lang hale. Pelsen er brunrød og dekker store deler av kroppen, men Haitialmiquien har ikke pels

www.omodern.com Trodde du Ole Ivars var et skikkelig danseband? Tro om igjen. Her får du de beste bandbildene fra svenske danseband på 70-tallet.

www.engrish.com It is hard to overset other sprawks to english.

på ørene, nesa eller halen. Arten lever i skog og busklandskap, gjemmer seg om dagen og lever livet med insekter på natta. Dyret er et sosialt dyr som er glad i å omgås med andre av samme art, og lever i huler med opptil åtte individer på en gang. Haitialmiquien har i flere år vært oppført som utrydningstrua på verdens naturunions rødliste, og bestanden er stadig synkende. Man vet ikke hvor mange individer det finnes av arten, men på den Haitiske delen Hispaniola regnes den som kritisk truet på grunn av at populasjonen er isolert og truet av forfølgelse og tap av areal.

MER OLJE I NORD 12

Gro Brækken mente aldri at vi må bore etter olje i nord for barnas skyld. Vi må gjøre det for kunnskapen. TEKST: Kirsti Wetterhus / FOTO: Pressebilder

Klimaendringene er reelle og de er menneskeskapte. Det er det på tide at vi tar ansvar for nå, sier Gro Brækken. Vi sitter på kontoret hennes hos Oljeindustriens Landsforening (OLF), på Majorstuen i Oslo. Vi snakker om klimaendringer og er overraskende enige. COP16 er akkurat ferdig, og vi er begge litt frustrerte over at det går så sakte, selv om det jo tross alt gikk litt bedre i Mexico enn i København. Hun forteller om da hun var på Kyotoforhandlingene i ’97. Hvor urettferdig det er at det er de svakeste som rammes, og at vi i de rike landene har et moralsk ansvar for å hjelpe de fattige landene i sin utvikling. Som tidligere styreleder i Flykningerådet og generalsekretær i Redd Barna, vet hun hva hun snakker om. Men som hun sier selv, det er i oljebransjen hun hører hjemme. Hun skulle alltid tilbake dit. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet meg av lederen i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for de norske oljeselskapene, men et klimaengasjement var det definitivt ikke. Hvordan får hun det til å gå sammen; å være en av oljeindustriens viktigste forkjempere og samtidig vite, kanskje bedre enn de fleste, hva det fører til? Får hun sove godt om natten? – Jeg ser helt enkelt ikke på det på den måten, da kunne jeg aldri jobbet med det her.

Hvis vi vil ha en utslippsfri fremtid, så må vi også forstå at olje og gass er en del av den utviklingen. Verdifull kunnskap I skrivende stund venter både OLF og Miljøbevegelsen på svaret om regjeringen vil åpne for en konsekvensutredning på områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Miljøbevegelsen mener at nok er nok. Å åpne nye områder for oljeboring i en tid da Norge skal kutte sine klimagassutslipp er utenkbart. Brækken derimot, mener det er nettopp derfor det er vi som må fortsette. – Norge er jo tross alt, og dette mener jeg virkelig… Hun banker i bordet, for å understreke at dette er viktig, tar en liten pause og fortsetter. – Tross alt har Norske myndigheter stilt krav til norsk olje- og gassindustri som gjør at vi nå er den som produserer med lavest klimagassutslipp per produserte enhet. Det er nå en gang sånn at verden fortsatt er avhengige av olje og kommer til å være det i ganske lang tid fremover. Enn så lenge så er det behov for det, og om vi slutter å produsere eller ikke kommer ikke

til å endre på det faktum. Jeg mener det er bra at det produseres på norsk sokkel. For å gi oss noe å leve av og fremfor alt for kunnskapsutviklingen i Norge. Allikevel er hun klar på at fossile brensler må fases ut. – Vi snakker hele tiden om 50 år til, det er den tiden det vil ta å få et samfunn vi alle håper skal bli et fornybarsamfunn. Men om det er en overgang fra fossil til fornybar energi vi alle er ute etter, bør ikke Norge da gå foran med et godt eksempel og ikke starte opp nye oljeprosjekter nå? – Om Norge virkelig skulle gå foran med et godt eksempel her så mener jeg at vi fra i morgen av må slutte med fossile brensler. Om vi vil at verden skal slutte å være avhengig av fossile brensler, så må vi gjøre det selv. Da hadde vi vist at det gikk an. Men OLF jobber vel for åpning av nye områder for oljeboring? – Det er jo klart jeg ser dilemmaene her, men de er internasjonale. Vi kan ikke ta alt i Norge. Vi ser for oss at levetiden for olje- og gassindustrien i Norge vil ha et perspektiv på 100år. Nå er vi på vel 40. Om vi ser på hva som har skjedd på de siste 40 årene, så er det leverandørindustrien og den kunnskapen vi sitter igjen med som er mest verdifull. Den mener jeg er det vi kommer til å leve av i fremtiden. Det er den kunnskapen vi har tillært oss etter 40 år i oljebransjen som kommer til å være forutsetningen for at vi skal kunne få til store vindkraftutbygginger i havet for eksempel. Jeg tror det underkommuniseres hvor enorm teknologiutviklingen har vært. Vi var en amerikanskbasert industri da vi startet og nå er den norskbasert. Det er vi som er ledende på mye av teknologien som brukes i verden og derfor er jeg opptatt av kontinuiteten. Vi kan ikke stoppe all produksjon av fossil energi nå, og så starte opp igjen med noe annet senere. Naturgass i overgangsfasen OLF har jo også sluttet seg til FNs 2-gradersmål, hvordan tenker dere at det skal fungere om vi samtidig skal fortsette med produksjon på norsk sokkel i 50 år til? – Vi støtter det 2-gradersmålet som du sier, men klimaproblemene er en global utfordring, og det er det som er litt av dilemmaet nå. Skal den rike delen av verden få fortsette med olje og gass, mens den fattige delen ikke skal få tilgang til det som er vår forutsetning for å utvikle velferd? Vi mener det på den ene siden er en energiutfordring og et spørsmål om hvordan fattige land skal få lov til å utvikle seg, samtidig som man med bruk av fossile brensler får de klimautfordringene vi har. På Statoils høstkonferanse i fjor uttalte Helge Lund at gass er den mest lovende nye hovedkilden til energi i Norge. Brækken er på mange

måter enig. – Norsk naturgass sammen med vindkraft, kan være en måte å nå EUS 2020-mål på og komme raskere bort fra kull i den overgangsfasen vi snakker om. Om det er et mål, så må man gjøre noen ting som reduserer klimautslippene nå. Det som er kjent og tilgjengelig, det er naturgass. Og da kan man bruke det som en svingprodusent.

Om Norge virkelig skulle gå foran med et godt eksempel her så mener jeg at vi fra i morgen av må slutte med fossile brensler. En utfordring Men først skal det altså avgjøres om det skal åpnes for konsekvensutredning i nord. I begynnelsen av februar gjennomførte Nationen en undersøkelse som viser at 43,3 prosent av de spurte i landsdelen ikke ønsker oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. – Dette viser at det ikke er et folkekrav i NordNorge for oljeboring i de sårbare havområdene våre, sier Sosialistisk Venstrepartis miljøpolitiske talsmann Snorre Valen til Nationen. Brækken tror allikevel oljeboringen vil kunne være positivt for regionen. – Ta Hammerfest for eksempel. Det har tatt mange år å bygge ut Snøhvit, men nå har de både inntekter og arbeidsplasser og man har snudd en fraflytting som var permanent nedadgående. Sånn er det i hele Nord-Norge, men i Hammerfest er det nå et fødselsoverskudd. At områdene er spesielt sårbare her ser hun ikke som noe problem, heller en positiv utfordring. – Sannsynligheten for at en ulykke skal skje er ikke større enn at det skal krasje et Boeing 737 på Karl Johan, men i olje- og gassindustrien så må vi allikevel ta innover oss at det kan skje, særlig der man ønsker å lete såpass nære kysten. Da er det ekstra viktig å ta innover seg den helt usannsynlige hendelsen at noe går galt. Om vi starter en konsekvensutredning vil det ikke være klart før om 3-4 år uansett. Og så går det i hvert fall 10 år bør man bestemmer seg for en utvinningsløsning, og om man ser bakover så ser man at man kan stille enormt strenge krav. Man kan bruke petroleumsloven, og myndighetene har styring på hvilke krav man stiller til tekniske løsninger og backup om man trenger det. Det er dyrt og krevende og lite sannsynlig at det vil bli brukt, men det positive med det er jo at vi får ny kunnskap og at det utvikles ny teknologi hele tiden. Det banker på døren, de 30 minuttene våre er over og OLF-lederen må videre i et annet møte. – Jo mer teknologisk avanserte vi blir, jo mer nytte vil vi kunne få av den på andre områder, ikke bare innen energiproduksjon. Det er sånn industri utvikler seg. Hvis vi vil ha en utslippsfri fremtid, så må vi også forstå at olje og gass er en del av den utviklingen. 13

Petroleumsindustrien og Norge vil de neste årene tjene mindre og mindre penger på oljeproduksjon. Men selv om olja forsvinner trenger vi ikke frykte for den norske økonomien, viser en rapport fra Statistisk Sentralbyrå. TEKST: Knut Arne Oseid / FOTO: Studio Vest og Torkjell Trædal 14

leumsvirksomheten, hvor store blir utfordringene for norsk økonomi?». Sammen med makroøkonomene (forskere med spesialfelt innen nasjonal og internasjonal samfunnsøkonomi) Torbjørn Eika og Ådne Cappelen har de i litt over et år undersøkt analyser og statistikk over den norske petroleumsindustrien, rettet inn mot norsk økonomi. Resultatet ble så rapporten som bl.a. viser at Norge i svært liten grad lever av oljen. Norge har en høy avkastning etter salg og produksjon, og disse summene settes så i såkalte oljefond, der det spares blant annet opp til pensjoner og eventuelle fremtidige økonomiske kriser. Vi er altså ikke avhengig direkte av oljeinntektene.

Så lenge det finnes nok arbeidsplasser og man har nok tjenestestillinger rundt om i landet, vil man ikke merke betydelige økonomiske forskjeller om vi borer etter olje eller ikke.

Før eller siden vil både den norske og den internasjonale petroleumsvirksomheten trappes ned: Festen tar slutt en gang, og det vil ikke være mye kake igjen. Og den Norske stat har allerede begynt å tenke på refrenget. Oljeproduksjonen i Norge nådde sitt toppunkt i 2001 og har siden sunket jevnlig. Gassutvinningen i landet har derimot vokst de siste årene, men også denne industrien vil oppleve nedgang etter 2015. Hva gjør man så, skal man koke på oljegryta til den er brukt opp eller gjøre radikale satsninger på alternative energikilder? Tre makroøkonomer og forskere fra Statistisk Sentralbyrå ser lyst på saken. Ingen olje – ingen katastrofe – Selv om oljen vil ta slutt kan man oppsummere vår rapport med at det vil gå bra, sier Joakim Prestmo. Han er en av tre som har laget den 70-siders lange rapporten «Nedbyggingen av petro-

Løsningen er nok arbeidsplasser Det er ikke til å stikke under en stol at olje og gassressursene har gitt Norge store økonomiske fordeler, og mange er i dag av den oppfatning av at dette er den viktigste næringsåren for å opprettholde velferden. Konklusjonene til Prestmo, Eika og Cappelen sier noe litt annet. – Så lenge det finnes nok arbeidsplasser og man har nok tjenestestillinger rundt om i landet, vil man ikke merke betydelige økonomiske forskjeller om vi borer etter olje eller ikke, sier Prestmo. Han mener flere i det siste har fått et nytt syn på oljespørsmålet, blant annet på grunn av rapporten. I dag har Norge 206 000 sysselsatte i tilknytning til denne industrien. Hvis en nedgang i oljesektoren vil finne sted i årene fremover vil det også si at det blir færre arbeidsplasser. Prestmo er likevel ikke bekymret. – På nittitallet var det få som var klar over at IT-bransjen ville bli så stor som den er i dag. Etter våre beregninger vil vi tro at innen 2030 vil man ha gjort store forandringer i Norsk og internasjonal energiindustri, og innen den tid vil man også kunne komme opp med nye virksomheter rettet inn mot dette, som en erstatning mot petroleumsindustrien, mener Prestmo.

forening (OLF). Ettersom nesten en fjerdedel av statsinntektene kommer fra nettopp utvinning og salg av gass og olje, til tross for avkastningen, tror OLF opprettholdelsen av industrien vil fortsette i lang tid fremover, også forbi 2030. – Vi har så langt produsert rundt 40 prosent av de ressursene vi antar finnes på sokkelen, så vi er naturlig nok avhengig av nye letearealer for å opprettholde fremtidig petroleumsproduksjon, forteller Roger Pedersen informasjonssjef for næringspolitikk i OLF. Pedersen legger heller ikke skjul på at de regner med å få medhold fra Stortinget til å gå løs på de omdiskuterte ressursfeltene i Lofoten og Vesterålen. Og selv om det skulle bli vanskeligere å hente opp olje i årene som kommer vil de kunne sette opp oljeprisene slik at inntektene forholder seg noenlunde likt som før. Informasjonssjefen fra OLF engster seg heller ikke når det gjelder å holde på arbeidsplassene i industrien. – Med høy produksjonsaktivitet gis det mange arbeidsplasser. Man er altså igjen avhengig av nye utvinningsområder for å opprettholde sysselsettingen, forklarer Pedersen. Finnes alternativer Men sysselsettingen OLF mener må opprettholdes gjennom mer oljeutvinning, er altså ikke SSB-forsker Prestmo særlig bekymret for. Det som imidlertid er sikkert, er at oljen som vi i dag utvinner er sammen med gass en enorm eksportvare. I Norge brukes oljen i hovedsak til transport og oppvarming, noe som ikke er nødvendig i dag da vi har utviklet flere alternative veier til energi, særlig når det gjelder oppvarming. Et ordtak sier at vi kan ikke leve av å klippe håret til hverandre. Men ser man på rapporten fra statistisk sentralbyrå og de miljøvennlige løsningene som er i vinden om dagen ser det ut som om vi faktisk kan nettopp det. Er man så villig til å tørre å satse på nye teknologier vil man kanskje se at oljen ikke behøver å være den eneste utvei, og ifølge SSB heller ikke når det gjelder arbeidsplasser. At både norsk og internasjonal energipolitikk vil forandres tviler verken OLF eller makroøkonom Prestmo på, så da kan vi like godt hoppe på toget til fremtiden siden vi likevel skal dit en gang?

Redusert oljeindustri innen 2030 Om virksomheten vil forsvinne fullstendig er han mer usikker på. – Det er vanskelig å si noe sikkert, men om det så ikke er en avsluttet oljeindustri vil den være svært redusert i årene etter 2030, sier Prestmo. En som stiller seg noe uenig med forskerne fra statistisk sentralbyrå er Oljeindustriens lands15

Flertallet i nord er mot oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen viser en undersøkelse i Nationen. Hva mener egentlig ungdommen?

2. Hvorfor?

Elias Feierschøl:

Magnus Berg:

1. Jeg er mot.

2. Det gir jo masse arbeidsplasser og sånn, men jeg er ikke helt sikker. Jeg er nok mot.

2. Det sparer miljøet. Det er ikke noe vits i å ta noen sjanser.

Tor Peter kristiansen:

Lisa Hagen:

1. Jeg er mot.

2. Vi kan ikke garantere at det ikke blir noen utslipp, det kommer i så fall til å gå veldig ut over fiskenæringen som vi lever av her oppe, noe som kan resultere i at vi ikke kan bo her lenger.

2. På grunn av fiskeriet. Jeg går fisk og fangst nå, og skal ta kystskippersertifikat. Om man starter opp her og det skulle skje noe så har jeg ikke noen jobb lenger.

1. Er du for eller mot oljeboring?

1. Mot

Louise Johansen:

Jonas Andersen:

1. Jeg er nok mest mot.

1. Jeg er for.

2. Samtidig er jeg kanskje litt for, det gir jo mange arbeidsplasser og vi kan tjene litt mer penger.

2. Vi trenger flere arbeidsplasser

Karoline Johnsen:

Niklas Karlsen:

1.Jeg er mot.

1. Jeg er mot.

2. Lofoten lever av fisk, det er det vi er kjent for og starter man opp med oljeboring blir det mye forurensning og man ødelegger for fisket. De arbeidsplassene kan bare være.

2. det ødelegger fisket, som er veldig viktig for Lofoten.

Har du husket å betale medlemskapet i år?

SEND NU BETAL TIL 2077 Tjenesten koster 100 kr.

ER DU USIKKER på om du har betalt, eller vil du ha en giro i posten? Send en e-post til medlem@nu.no. NATUR OG UNGDOM er avhengige av å være mange for å vinne kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Husk å betale medlemskapet ditt, ellers mister vi nødvendig gjennomslagkraft både i denne og i andre viktige miljøsaker. Gå inn på nu.no/ny, og se hva du kan gjøre for miljøet!

Oljebransjen frister med nye arbeidsplasser i Lofoten, men mange som allerede jobber her frykter at oljeboring betyr kroken på døren. TEKST: Kirsti Wetterhus / FOTO: Olov Källgarn

– Ja, det her er da Nordland VI. Det er de samme feltene som skal brukes til å utvinne olje som vi bruker i kystfiske. Nøyaktig de samme feltene. Vi er midt på havet sammen med Børge Iversen. Klokken er langt over midnatt, og vi er enda ikke fremme ved der linene til Børge ligger. Man må nesten fiske på natten, forklarer han. De som

Den dagen de plasserer en plattform eller et produksjonsfartøy på feltene her, så kan vi bare legge inn årene.

skal ta imot fisken vil gjerne at man skal levere så tidlig som mulig, og da må det bli på denne måten. Han beklager at han ikke har ryddet, men han pleier å være alene, og da er det jo ikke så farlig. Før var de både 3 og 4 fiskere på en båt, men det er ikke økonomisk lønnsomt lenger. – Det her er kanskje et av de viktigste fiskefeltene vi har i hele Norge, kanskje i hele verden. Så det blir jo spennende å se om regjeringen går inn 18

for den her konsekvensutredninga, sier Børge. Her på overflaten ser det ikke videre merkverdig ut, men etter to runder med seismikkskyting har det vist seg at under overflaten, er dette et av de mest lovende områdene å bore etter ny olje. – Det er en arealkonflikt mellom petroleumsindustrien og fiskeriet. Sånn har det vært i 40 år nå. Det er rett og slett ikke plass til begge deler. Den dagen de plasserer en plattform eller et produksjonsfartøy på feltene her, så kan vi bare legge inn årene. Han tenner seg en ny røyk, mens han styrer båten utover i mørket. – Dere røyker ikke dere, kanskje? Ikke det, nei. Urørt merkevare – De fleste tenker nok mest på folk innen miljøbevegelsen og folk på venstresiden i politikken når de ser for seg en oljemotstander. Men fra vår side handler det ikke om politikk, men om å ta vare på det vi har rundt oss og grunnlaget vårt for å drive business også i fremtiden, sier Sigvald Rist. I Lofothallen er det utdanningsmesse for ungdomsskoleelever i området, og som deleier og daglig leder i Lofotprodukt AS er Sigvald på plass sammen med flere ansatte. De deler ut fiskekaker, tørrfisk og infohefter. De er der for å for-

telle ungdommen at det finnes arbeidsplasser å flytte tilbake til etter at de har vært ute og tatt utdanning. De var seks-syv ansatte da de startet opp i ´97, forteller Sigvald. I dag er de godt over hundre, og i stadig vekst. Han mener deres fortrinn er at de er fra Lofoten, og det å kunne fortelle at de selger mat som er produsert her. – Veldig mange har sterke assosiasjoner til dette stedet. De tenker på naturen, fjell og fjord. På kystkultur, rorbuer og fiskebåter, alt det der. Derfor tror jeg at petroleumsaktivitet vil være veldig skadelig for merkevaren Lofoten. Lofoten er noe annet. Lofoten er litt jomfruelig. Noe urørt, ekte og naturlig. Petroleumsaktivitet passer ikke inn i det bildet. En livsåre Lofotfisket, som hører til våre mest tradisjonsrike fiskerier, strekker seg så langt tilbake som historie og muntlige overføringer rekker. På båten til Børge begynner vi å nærme oss målet. Han viser hvordan han har lagt inn linene på kartet, sånn at de skal være enkle å finne igjen. Tenner seg enda en røyk. Litt lengre fremme ser vi gjenskinnet av en refleks som viser hvor den første linen ligger. Det er den 35. vinteren Børge fisker. Lofotfisket starter hvert år i januar når torsken trekker inn til kysten for å gyte, og er den mest produktive perioden i området. Fisket her gjorde Lofoten til det økonomiske kraftsenteret i Norge en periode på 1800-tallet og torsk herfra har vært med å finansiere både Nidarosdomen og bryggen i Bergen, forteller Børge. Lofotfisket er fortsatt det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Før påske skal det avgjøres om det skal startes opp en konsekvensutredning, det vil si det første leddet i en åpningsprosses. Erfaringen på norsk sokkel tilsier at en konsekvensutredning etter petroleumsloven fører til åpning for oljeaktivitet. Hvordan tror du det vil gå med fisket om det settes i gang oljeboring her? – Jeg tror det blir svært vanskelig. I hvert fall med den teknologien som finnes i dag. Det

Lofoten er litt jomfruelig. Noe urørt, ekte og naturlig. Petroleumsaktivitet passer ikke inn i det bildet. er ikke bare vanskelig, jeg anser det som helt umulig. Det her de kaller for sameksistens, det er ikke mulig. – Hva tror du vil skje med området her om fiskerinæringen legges ned? – Nei, da tror jeg det blir vanskelig for folk å eksistere. Du skal huske på det at hele Lofoten er bygd opp rundt fiskeriet og fiskerinæringen. Det er derfor folk har bosatt seg her, fordi det

er så nært havets ressurser. Kystfiske er grunnlaget for både næringsliv og bosetting i Lofoten. De her oljetilhengerne argumenterer jo med at det skal skapes så mange arbeidsplasser. Flere tusen arbeidsplasser. Men det er bare noe forbanna svadatull. De sier ingenting om hvor mange arbeidsplasser de ruinerer. Nei, det er liksom livsåren i lokalsamfunnet her, fiskeriet. Vi er fremme ved målet. Med røyken i munnviken tar Børge på seg digre hansker og en oransje regnbukse utenpå varmedressen. – Da var uniformen på, sier han og flirer. Verdens vakreste sted – Vi har ikke jobbet spesielt aktivt mot oljeboring, men vi blir ofte spurt, og da har vi vært tydelige og ærlige på hva vi mener. Vi må heller utvikle de næringene vi har her. Verdien for oss er mye større der, forteller Sigvald. Reiselivet har de siste årene blitt en av de største næringene i Lofoten. Mellom 2001 og 2008 hadde næringen en vekst på 36,7 prosent. Størst vekst ser man i den delen som driver med opplevelser. I samme periode var veksten på landsbasis bare på 13, 9 prosent. – Denne saken burde være noe alle innen denne bransjen engasjerte seg i, sier Ola Skjeseth. Han driver Svinøya rorbuer i Svolvær, som

både holder på med overnatting og opplevelser. Han forteller at det ikke har vært så mange som har vært på banen så langt, men at det begynner å komme seg. – Reiselivet har ikke hatt noen nøytral organisasjon i ryggen som kan informere om hva som faktisk kan bli konsekvensene, både positive og negative. De som hjelper oss med slike ting til vanlig har alle politisk tilknytting. Nordland reiseliv får pengene sine fra fylket og har ikke villet uttale seg, Innovasjon Norge fra staten. forts.

Da bestemte jeg meg for å sette meg inn i saken selv, og det var bare å begynne å google. Det jeg fant da sjokkerte meg, og jeg viser det til alle jeg snakker med. Et ilandføringsanlegg som det de har i Hammerfest ville vært en katastrofe for Lofoten. Jeg har tenkt mye på hvor de even-

tuelt kunne hatt det om man kommer til at man må prøve å kompromisse, men det passer ikke inn noe sted. Det eneste positive man har sett tidligere er at hotellbransjen får en oppsving når slike anlegg bygges, men det stabiliserer seg relativt fort. Nei, da tror jeg mer på verden-

sarvstatusen. Lofoten er det neste norske området som skal vurderes for nominering til Verdensarvlisten. Området har potensielle verdensarvverdier både på kultur- og natursiden. Søknaden ble levert i 2009 og skal avgjøres sommeren 2012. – En slik status tror jeg kunne gitt langt flere stabile arbeidsplasser. Det skumle er jo hva

Det er ikke bare vanskelig, jeg anser det som helt umulig. Det her de kaller for sameksistens, det er ikke mulig. oljeboring gjør med imaget til Lofoten utenfor Norges grenser. Området her har vunnet flere internasjonale kåringer som verdens vakreste sted. Mange blir sjokkert når de hører hva som kan skje her nå. De skjønner ikke hvordan Norge som allerede er så rikt kan ødelegge et område som dette. Det er en unødvendig risiko. De skal bore så nære kysten som de ikke har gjort før, i et tøft klima, så nære land. Det kan få katastrofale følger. Det har skjedd før. Sigvald er enig. – Skrekksenarioet er jo at det skjer en ulykke. Men jeg tror det vil være negativt selv om alt går bra. Jeg tror ikke vi blir nedlagt den dagen det startes petroleumsdrift her, verden er ikke svart og hvit. Men det vil ikke være positivt. Skjer det en ulykke derimot, da er det nok kroken på døra. Seismikk Når vi kommer opp på dekk ser vi dagslys for 20

første gang, nesten 10 timer etter at vi la ut fra kaia. Det vi trodde var midt på havet, viser seg å være overraskende nære land. Børge står på akkurat samme sted som vi gikk fra ham noen timer tidligere, da han syntes vi burde få oss litt søvn. Fortsatt med røyken i munnviken. Fortsatt i full gang med å dra opp og bløgge fisk. Man skjærer over hovedpulsåren på fisken for å la den blø ut i rennende vann, forklarer Børge. Da blir kvaliteten på topp. Det ser litt brutalt ut, men det må nå til. Sånn er det bare. Inne i båten viser Børge oss hvor smal kontinentalsokkelen er her på kartet. Et oljeutslipp her ville vært en katastrofe. Men det er ikke bare utslipp som bekymrer fiskerne. Da det ble gjennomført seismikkskyting i området i 2008, hadde Fiskarlaget og OLF kommet frem til at de skulle få skyte i en periode på 4 uker under lavsesongen i juli, men han forteller at det endte opp med å vare i 4 måneder. – De førte oss totalt bak lyset. De skremte pinadø bort både sei og hyse. Hysa var pinadø borte i flere måneder. Og seien, den fant vi ikke på de vanlige feltene. Den fant vi pinadø innpå fjordene på innlandet. Så det var den dialogen. Mens han beveger seg fra luken der man sender fisken ned under dekk og tilbake til lina tenner han seg en ny røyk. Han har fått om lag 500 fisk nå, men det er fortsatt en line igjen. Han drar opp fisk med sånn rutine, at det hele ser ut som en lang sammenhengende bevegelse. Slenger av gårde torsk på mange kilo, som om de ikke veide noe som helst. – Men det er jo typisk. Det er jo vanlig praksis at de kjører fiskerne utover sidelinja. Det har de gjort i Nordsjøen i 40 år. Det er ikke noe nytt. Blir det åpnet her så blir det ikke bare ett seismikkskip. Da blir det kanskje ti og tolv.

Og da blir det skyting året rundt. Det er snakk om elleve blokker bare i Nordland 6. Det er et selskap på hver blokk, med hvert sitt seismikkskip. Da skal det bli gøy her. Da skal det bli gøy her, ja.

De førte oss totalt bak lyset. De skremte pinadø bort både sei og hyse. Hysa var pinadø borte i flere måneder. Folkemotstand På utdanningsmessen begynner dagen å gå mot slutten og Sigvald og de andre har gått tomme for fiskekaker. Tidligere på dagen har Nationen lagt frem en undersøkelse som viser at flertallet i Norge er for oljeboring her. I Nord-Norge er det derimot flertall mot. – Dette viser at det ikke er et folkekrav i Nord-Norge for oljeboring i de sårbare havområdene våre, sier Sosialistisk Venstrepartis miljøpolitiske talsmann Snorre Valen til Nationen. Lederen i Stortingets energi- og miljøkomité, Erling Sande (Sp) støtter Valens tolkning. – Framstillingen av at folk i nord er for oljeboring stemmer ikke med disse tallene, sier Sande. I en pressemelding sendt ut fra OLF samme dag står det at de ønsker en avklaring så fort som mulig, og at en konsekvensutredning av disse områdene er den eneste løsningen næringa kan akseptere. Alt tyder på at kampen bare kommer til å tilspisse seg i ukene fremover. Etter en runde i hallen viser det seg at bare èn av de ungdommene vi snakker med er for

oljeboring. Sunniva Moi som også jobber i Lofotprodukt forteller at dette er en sak de aller fleste mener noe om, men det er allikevel ikke noe de snakker så mye om til daglig. Sigvald nikker. – Jeg synes det er et så stort og viktig spørsmål som gjerne skulle engasjert mer. For å si det sånn, jeg sterkt i mot, det sier jeg til alle som spør, men jeg vet jo også det at oljen er grunnen til at ungene mine går på en god skole, det gode velferdstilbudet, og lever i et godt samfunn på alle måter. Vi har petroleumsnæringen å takke for mye av det. Men at det nå viser seg at flertallet her faktisk er mot, tror du det vil bli tatt hensyn til? – Det er snakk om så store penger at vi får se hvor lenge vi klarer å stå i mot. La oss si det sånn. En stor jævla kanon På båten til Børge er all fisken ombord, og vi har startet på tilbakeveien. Telefonen hans ringer i ett sett. Ved siden av å fiske sitter han både i kommunestyret og er leder i Ballstad fiskarlag. Og det er mye å ta tak i om dagen. – Nei, det her var en bra dag. Fint vær og fin fisk. Bra med fisk, ja. Telefonen ringer igjen. De som jobber på kaia lurer på om det er lenge til han er tilbake, og Børge forteller at vi er på vei og nok er fremme om et par timer. Han ser utover havet. – Nei, om de starter en konsekvensutredning her, så putter vi Helge Lund i en stor jævla kanon og ser hvor langt vi kan skyte ham av gårde. Hæ-hæ. Han tenner seg en røyk, tar seg en slurk kaffe. – En stor jævla kanon, ja.

Her er en kjapp guide til de viktigste kjipingene i oljekampen! TEKST: Arnstein Vestre / FOTO: Pressebilder

Helge Lund (48) Guri Ingebrigtsen (58) Styreleder LoVe Petro

Oljelobbyen, avdeling nord VISSTE DU AT... Guri Ingebrigtsen har vært ordfører i Vestvågøy og Sosialminister for Ap? OFTE SETT: Med et begrenset syn på næringsutvilking i nord.

Odd Eriksen (55)

Konsernsjef i oljeselskapet Statoil Oljesjefen sjæl, i spissen for Norges største forurenser «Oljesand er viktig for verden. (...) Fordi folk skal løftes ut av fattigdom, ikke minst de 1,6 milliarder mennesker som ennå ikke har tilgang til elektrisitet.» OFTE SETT: I Nord-Norge mens han kysser føttene til landsdelens ordførere.

Tore Killingland (57)

Fylkesrådsleder i Nordland

Strategi- og «miljø»-direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF)

Politisk ringrev på jakt etter olje

Vær forsiktig, «grønn» oljelobby!

VISSTE DU AT... Odd Eriksen tidligere har vært Handels- og næringsminister?

VISSTE DU AT... Tore Killingland har vært leder for Natur og Ungdom og generalsekretær i Norges Naturvernforbund?

OFTE SETT: Med øynene festet på sin egen navle.

OFTE SETT: I en debatt nær deg.

Jens Stoltenberg (51) Siv Jensen (41)

Leder i Fremskrittspartiet En hund etter mer olje i nord «Klarer vi å starte arbeidet med en konsekvensutredning på 100 dager, så gjør vi det (...) Vi skal åpne Lofoten og Vesterålen raskt!» (før valget i 2009) OFTE SETT: Forbløffet og sjokkert.

Gro Brækken (57)

Adm. direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF) Leder, oljelobbyen avdeling sør

Statsminister og leder for Arbeiderpartiet Vente-på-mer-kunnskapsminister og miljøversting VISSTE DU AT... Stoltenbergs hovedoppgave fra universitet handlet om strategier for optimal utvinning og bruk av oljepenger? OFTE SETT: Med et blikk tilslørt av konsekvensutredning, på jakt etter «kunnskap».

Terje Riis-Johansen (42) Olje- og Energiminister

Mannen på toppen av oljebyråkratiet

VISSTE DU AT... Gro Brækken for under ett år siden var generalsekretær i Redd Barna?

VISSTE DU AT... Terje Riis-Johansen er så over gjennomsnittlig glad i tran at da han skulle besøke Natur og Ungdoms landsmøte tok han like gjerne med seg en flaske på deling?

OFTE SETT: Mens hun bruker barn i Nord-Norge og deres fremtid til å slukke sin egen oljetørst.

OFTE SETT: I så godt humør at du ikke helt klarer å bestemme deg for om han pønsker på noe lurt.

TENKETING I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert John Magnus R. Dahl til å skrive om Bærekraftig utvikling. John Magnus er 22 år, sitter i fylkesstyret i Hordaland NU og studerer retorikk på Universitetet i Bergen.

«Berekraftig utvikling». Har du eigentleg tenkt skikkeleg på kva uttrykket tyder, veit du kvar det kjem frå? TEKST: John Magnus R. Dahl / FOTO: Pressefoto

AKKURAT KVAR OG når ord og uttrykk oppstår er vanskeleg å seie, men ein kan ganske trygt hevde at omgrepet «Berekraftig utvikling», eller «sustainable development» på engelsk, blei allemanseige hos miljørørsle, internasjonale toppolitikarar og folk flest etter Brundtland-rapporten, «Our Common Future». Det var vår kjære landsmor og verdas fyrste miljøvernminister, Gro Harlem Brundtland, som leia FN-kommisjonen som skreiv denne rapporten i 1983. Og den har vore utruleg viktig for all seinare forståing av at miljøproblema er problem som er skadelege for menneska. Kort sagt er hovudpoenget i rapporten at fattigdom og miljøproblem er uløyseleg knytt saman, og at dei berre kan løysast saman, gjennom berekraftig utvikling. ETTER DENNE RAPPORTEN blei alle samde om at berekraftig utvikling var den einaste løysinga for at jorda og menneska skulle klare seg. Ganske få har spurt seg kva omgrepet eigentleg tyder, og kva verdiar det byggjer på – sentrale spørsmål når ein skal kjempe for å omsetje innhaldet i omgrepet til praktisk politikk! LA OSS GJERE ei litt sær, men ganske nyttig øving: Næranalysere dei to orda «berekraftig» og «utvikling». Vi byrjar bakfrå: «Utvikling» er eit positivt lada ord i daglegspråket vårt. Vi snakkar av og til om negativ utvikling, men det er ikkje det vi tenkjer på når ordet «utvikling» står aleine. Det gjeng rett og slett ikkje an å vere imot «utvikling», sidan det blir sett på som synonymt med «forbetring». «Utvikling» nyttast ofte i samanhengar der det tyder «vekst» eller «modning»: Fosteret utviklar seg til eit born, som igjen utviklar seg til eit vaksent menneske. Kreative og hippe (og uhippe, til dømes Statoil) næringsverksemder modnar idèar til planar gjennom «konseptutvikling». Og ikkje minst: Vi har «utviklingsland»; underforstått land vi i Vesten meiner bør bli likare oss for at dei skal få det betre. Utvikling er altso mykje av det same som vekst – berre ekstra positivt lada. «BEREKRAFTIG» ER EIT ord henta frå byggeverksemd og ingeniørkunst. Eit berekraftig bygg er eit bygg som klarar å stå på eigne bein – altså halde seg sjølv oppe. 24

«Berekrafitg utvikling» er då ei utvikling som kan halde seg sjølv oppe – ei vekst som kan halde fram, potensielt sett i det uendelege. ER DET SÆRSKILT bra for miljøet? For ver ikkje i tvil: Det er økonomisk vekst og utvikling det er snakk om her – dei fleste som sat i kommisjonen som skreiv Brundtlandrapporten var økonomar og finanspolitikarar, ikkje biologar og meterologar! Dei ser at vi ikkje kan halde fram på same måte som før, med rovdrift på naturen, men dei ser samstundes ikkje andre alternativ enn vidare vekst, som dei omdefinerar til berekraftig utvikling. Rett nok aksepterar kommisjonen at Vesten må redusere forbruket sitt, men det er til fordel for auka velstand i utviklingslanda. Som det står i rapporten: « (..) a new era of economic growth, one that must be based on policies that sustain and expand the environmental resource base. And we believe such growth to be absolutely essential to relieve the great poverty that is deepening in much of countries of the global South.» INGEN ER USAMDE i at fattigdommen i Sør er eit stort problem, og ingen er usamde i at det trengs økonomisk vekst i Sør – men problemet med Brundtland-rapporten er at den ikkje ser naturen som noko anna enn ein hage mennesket må få maksimalt ut av – ein hage der vi kan auke avlinga vår kvart år. Skilnaden på ein hage og den globale naturen er at vi ikkje kan få oversyn over alt som skjer i den globale naturen. Den er rett og slett for stor og overveldande, vi kan ikkje vite alt, kan ikkje få full kontroll. Dessutan: Dersom vi armar ut jorda i hagen vår, kan vi berre dyrke opp ein ny hage ein annan stad. Det kan vi ikkje med jordkloden. Ein gong må vi rett og slett seie stopp, no er det nok, no klarar ikkje jorda meir. Konseptet «berekraftig utvikling» inneber å halde fram med auka ressursutnytting i det uendelege – og sjølv om ressursane på jorda kan utnyttast betre og meir varsamt, er dei faktisk endelege. BEREKRAFTIG UTVIKLING er sjølvsagt betre enn ikkjeberekraftig utvikling, men ein gong må vi faktisk redusere

NOREGS LANDSMOR: Gro Harlem Brundtland leidde arbeidet som førte til omgrepet berekraftig utvikling. Men kva for utvikling ønska ho og utvalet eigentleg?

forbruket vårt, byrje å dyrke eigen mat i større grad, slutte med fossilt brennstoff. Ein gong må vi få eit samfunssystem som måler suksess og levestandard i andre ting enn BNP og talet på fjernsyn pr. innbyggjar. Kan hende må vi til og med ein gong akseptere at ikkje heile verda kan vere kopla til verdsveven. Miljøvenleg teknologi er bra, auka levestandard i Sør er verkeleg bra, men det er ikkje den endelege løysinga på miljøproblema, slik Brundtlandrapporten hevdar.

Det har lite å seie for miljøet på jorda om utsleppa kjem frå ei smart teknologisk løysing som hjelp Sør ut av fattigdommen, eller frå eit skittent polsk kolkraftverk. OG DEN HEVDAR det bra: Rapporten er eit verkeleg velskrive stykke litteratur med særs overtydande retorikk, som køyrer knallhardt på tesa si og ikkje opnar for debatt eller avvikande synspunkt. Slik har den klart å bli premissleverandør for all seinare diskusjon om miljøproblema. Slik har den latt Stoltenberg kunne påstå at norsk gasskraft er miljøvenleg – fordi den bidreg til å utvikle reinseteknologi og dessutan er reinare, meir berekraftig, enn kolkraft i Europa, som den liksom skal erstatte. CO2-utsleppa kjem jo like fullt, og medverkar til farlege klimaendringar. Vi må re-

dusere klimagassutsleppa straks, altså må forbruket ned straks – og det har lite å seie for miljøet på jorda om utsleppa kjem frå ei smart teknologisk løysing som hjelp Sør ut av fattigdommen, eller frå eit skittent polsk kolkraftverk. Og kva med naturen sin eigenverdi? Brundtland-rapporten nemner den iblant, i små bisetningar, men det er klart at det ikkje er den som står i fokus. Naturen sjåast fyrst og fremst på som noko med instrumentiell verdi – noko vi kan nytte for å auke rikdommen vår. Dei fleste menneske, meg sjølv inkludert, meiner at menneske bør setjas i sentrum når det verkeleg gjeld. Men ein viktig del av tanken om klassisk naturvern – miljørørsla sitt opphav! – at dersom vi ikkje må utnytte naturen, bør vi la han vere i fred, fordi den har ein verdi i seg sjølv. Dette er ein viktig, måtehalden tanke som ikkje passar inn under paraplyen «berekraftig utviklig». Uendeleg vekst føreset jo at vi snik oss inn i kvar minste vesle myr, at vi utnyttar kvart einaste dyr og kvar einaste plante på planeten. Det er altså ikkje så rart at naturen sin eigenverdi ikkje køyras sterkt fram hjå ho Gro. IKKJE MISFORSTÅ: Berekraftig utvikling, og Brundtland-rapporten, har vore ekstremt viktig for å setje miljø på dagsorden. Likevel bør vi tenkje over kva for ord vi har blitt overtalte til å tenkje med. For det er faktisk ord og omgrep vi tenkjer med, og mange ting, særskilt abstrakte idéar, fanst ikkje før dei fekk ord. Og då bør òg vi i miljørørsla hugse at eit av våre honnøruttrykk, «berekraftig utvikling», fyrst og fremst vedkjem økonomisk vekst, ikkje miljøet. 25

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

Å stikke av hjemmefra og nekte å komme tilbake er en av de enkleste aksjonsformene i hele verden. FOTO: Line Lønning

Å STIKKE AV hjemmefra og nekte å komme hjem igjen, er en effektiv måte å protestere på. Aksjonsformen er flittig brukt verden over, og som regel ender det opp i suksess. Oppskriften er enkel: Finn noe du er uenig med noen i. Snik deg ut hjemmefra, gjerne ut av et vindu og ned masse laken du har knytta sammen, og flytt ut i skogen med en pinne med et tørkle i enden hvor du har en skalk og litt ost. Ikke kom tilbake før du har fått det som du vil. Flytter fra nord I januar benyttet NU-ere og andre miljøvernere fra NordNorge seg av denne typen aksjon. De ga beskjed til ordførere i Nord-Norge om at de nektet å flytte hjem dersom det blei oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Og som alle veit: fraflytting er en distriktsordførers største frykt. Aksjonistene overleverte en flybillett fra Oslo til NordNorge til ordførerne. Prisen: Et oljefritt Lofoten og Vesterålen. 26

En av de som aksjonerte var Kristine Wika Haraldsen. – Jeg nekter å flytte hjem til nord hvis det blir oljeboring. Jeg vil bo i Kabelvåg i Lofoten hvis området er bygga på mine verdier, og ikke på oljeboring. Hvis det ikke blir oljeboring lover jeg å flytte hjem igjen, sier Kristine. Kjendisaksjon Men rabiate miljøvernere er ikke de eneste som benytter seg av denne aksjonsformen. Tegneseriefigurene Tommy og Tigern er også blant de som stadig vekk stikker av hjemmefra. Og det funker alltid, for som regel ender de opp med en kopp kakao og ekstra snille foreldre. En annen kjendis som har benyttet seg av aksjonsformen, er Henrik Ibsen. Han flyttet fra Norge i protest, og bodde flere steder rundt i Europa. I dag er Ibsen norgeshistoriens mest kjente dikter.

MÅNEDENS MILJØVERNER

OLAS TALE

Natalie Ekroll ALDER: 15 LOKALLAG: Nordstrand Natur og Ungdom – Hvor lenge har du vært medlem av NU? Det har jeg vært i to og et halvt år. – Hvorfor meldte du deg inn? – Fordi det var en fyr jeg var kjempeforelska i som var medlem! Og så dro jeg på et seminar og fikk oppgaver i lokallaget, og etter det har det balla på seg. – Hva liker du best å jobbe med? – Naturmangfold! Jeg er glad i naturen og glad i å bruke den. Det er viktig at den blir bevart. – Hvilken film vil du helst spille i og hvorfor? – Jeg ville spilt i «The Battle in Seattle». Det er en film som handler om det første WTO-møtet i USA. Folka der er så bad-ass, så jeg får bare lyst til å være med og lenke meg fast i noe. – Hva er favorittretten din? – Auberginelasagne. Det smaker litt som kjøtt. Jeg liker kjøtt, men får dårlig samvittighet. – Hva er favorittdyret ditt? – Ugle. – Hvorfor er du mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja? – Fordi Norge har forurensa så mye og tjent så mye penger på å skape klimaendringer, at vi bør kutte selv. Å be andre kutte utslipp mens vi selv fortsetter å forurense er som å be lillebroren din slutte å pelle nese mens du selv står med fingeren i nesa hele tiden.

Kjenner DU noen skikkelige miljøvernere der ute? Send en mail til Putsj: putsj@nu.no

Rydd plass i historiebøkene! Natur og Ungdom skal sikre et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, og vinne vår tids store miljøkamp! FOTO: Ingvild Wollstad

DET KOKER I DEBATTEN om oljeboring i nord. Vi har ventet så lenge nå at det nesten er litt uvirkelig. Men nå er altså avgjørelsen om oljeboring like rundt hjørnet. Nå teller hvert leserbrev, hver aksjon, hvert medieoppslag – hver uke, hver dag og hver time. En historisk seier for miljøet er innen rekkevidde. Et nei til oljeboring kan bety at Norge endelig er klar for å begynne å sette grenser for vår verste klimaforurenser. Et nei til oljeboring vil signalisere at fornybare ressurser får forrang framfor fossile. Et nei til oljeboring vil vise at selv landets mektigste næring må vike i møte med sårbar natur. Det er ikke alle mennesker, og heller ikke alle NUere forunt å være med på en så historisk kamp som den vi nå står midt i. Men de kommer med ujevne mellomrom, de kampene som virkelig flytter norsk miljøpolitikk framover. Kampen mot utbygging i Alta-vassdraget på slutten av 70-tallet og tidlig 80-tallet. Gasskraftkampen på 90-tallet. Og andre kamper kjempet som få NUere i dag bruker særlig mye tid på å dvele ved. Jeg tror ikke NUerne anno 1975 eller 1990 var særlig mye mer geniale enn vi som utgjør organisasjonen i dag. Forskjellig er at vi ser bedre ut på håret, kan si fra til ordføreren på Facebook-wallen hans og lager penere bannere.

Vinner vi denne gangen, er det vi som har overtaket videre. SNART ER DET VÅR tur til å bli skrevet inn i historiebøkene. Slik at NUerne i år 2031 kan lære om hvordan Natur og Ungdom i 2011 endelig satt grensa for oljeindustrien. De kan lære om hvordan Natur og Ungdom fotfulgte statsrådene i regjeringen i flere måneder, overalt hvor de reiste. De kan lære om hvordan over 200 NUere møttes til aksjonscamp i Kabelvåg i mars 2011, og slo spikeren i kista for oljelobbyens planer. Og de kan se hvordan seieren i oljekampen i 2011 ble det vendepunktet norsk miljøpolitikk hadde ventet på. Men får vi det til da? Varig vern får vi vel ikke? Selv hvis vi vinner denne runden, så kan jo en annen regjering sette i gang etter neste valg? Jeg tror miljøbevegelsen har lært mange ganger at få seire er endelig. Omkamper vil kunne komme, og de gode miljøkampene må gjerne vinnes både to og tre ganger. Men vinner vi denne gangen, er det vi som har overtaket videre. Det er vi som holder høyden. Skrekkscenarioet med en flertallsregjering av Høyre og Fremskrittspartiet som starter åpningsprosessen i 2013 burde ikke gjøre oss deppa – men heller bestemt på aldri å la disse to partiene styre landet aleine. Jeg tipper jeg ikke er den eneste som dagdrømmer om hvordan den store dagen blir. D-dagen. Når avgjørelsen kommer, en gang rundt påske, og vi har vunnet. Fristelsen er stor til å begynne å kjøpe inn fyrverkeri og ballonger. Men la oss ikke ta noen ting for gitt. Fram til påske er det blod, svette og tårer som gjelder. Historien venter – vi sees i Kabelvåg! Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom 27

APPELL I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Bjørnar Sandberg er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Her krever han at norske politikere må velge fornybar energi fremfor mer oljeboring.

De snakker om at Lofoten, Vesterålen og Senja endelig skal få sitt oljeeventyr. Endelig skal det igjen bo folk i husan der nordpå. «Endelig skal Nord-Norge reddes», hviskes det fra oljelobbyister i ørene til ordførere og næringsliv. TEKST: Bjørnar Sandberg / FOTO: www.flickr.com/photos/aitorgavi

FOR LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA står på randet av et stup. Åpner vi ikke for oljeaktivitet, går samfunnene her oppe under. For sånn som det er i dag, er det ingenting av verdi i hverken Lofoten, Vesterålen eller Senja. Right? KRISEMAKSIMERING, kunne man være snill og kalle det, hadde påstanden inneholdt et snev av sannhet. Bedrageri burde det nok heller kalles. Lofoten, Vesterålen og Senja står ikke på randen av noe stup. Vi snakker om tilholdsstedet til et av verdens største fiskerier, destinasjonen til et hav av turister og en region med et enormt potensial for utbygging av fornybar energi. Vi snakker om en region som er verdenskjent for sin skjønnhet, sitt naturmangfold og sitt bidrag til verdens matfat.

Sats på det fornybare! I HUNDREVIS AV ÅR har fisk fra Lofoten, Vesterålen og Senja vært internasjonalt ettertraktet. I hundrevis av år var Lofotfiske en av bærebjelkene i norsk økonomi. Fortsatt er fisk herfra internasjonalt ettertraktet. Fortsatt er fikseriene viktig for norsk økonomi, og essensielle for nordnorsk økonomi. Når man i Sør-Europa betaler i dyre dommer for klippfisk fra disse havområdene, er det fordi man vet at man betaler for kvalitet. Blir det oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er plutselig ikke disse sårbare havområdene like uber28

ørt som de er i dag. Og vips, har man ødelagt en merkevare bygd opp iløpet av hundrevis av år. MED OLJEAKTIVITET, blir fiskeriene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for første gang undergravd av en annen industri. En industri som ikke nøler med å permittere fiskere for å få forkjørsrett. Sokkelen i områdene det er snakk om er syltynn. Det blir ikke plass til både kolje og olje. Man anslår det er olje akkurat der hvor de beste fiskebakkene er. Og man kan ikke fiske i et oljefelt hvor det er aktivitet. Aktivitet medfører seismikk. Seismikken trenger plass. Plass fiskerne i dag bruker. En konflikt vi ikke vil ha. PÅ KORT OG mellomlang sikt trenger vi olja, hevder mange. Og ja: oljeaktivitet kan medføre penger i trengende kommunekasser. Men nei: ikke i det lange løp. Man må satse på det fornybare, og evne å velge bort det fossile. Å ønske oljeboring er å velge bort turismen, fiskeriene og troen på at vi heller trenger fornybare energikilder. For oppi alle konfliktene oljeaktivitet vil medføre, finner man klimaendringene som er både farlige, urettferdige og attpåtil allerede i gang. Skal man pumpe opp skitten olje, når man vet at det ødelegger klimaet? Eller enda mer relevant: skal man satse i en fossil retning, når man vet det ikke er framtiden? NEI. Sats på det fornybare! På fiskeriene, på turismen, på fornybar energi. Olje er ikke framtiden. Ikke for verden, ikke for Norge og i hvert fall ikke for Lofoten, Vesterålen og Senja.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

DING LE R M E D B E IN A: demonstre rer mot heis Aksjonistene planene ve Prekestole d n.

I 1991 startet den kampen mot oljebransjen som vi ser i dag. FOTO: Natur og Ungdom

Våren 1991 pakket Natur og Ungdom seg inn i søppelsekker, og la seg ned foran olje- og energidepartementet for å protestere mot prøveboring i Barentshavet. Målet var å se ut som dyr som var tilgrisa av olje, for å vise konsekvensene oljeboring i Barentshavet kunne få. Alle sakers mor Thomas Palm var nestleder i Natur og Ungdom i 1991, og har senere jobba for Bellona, vært rådgiver for olje- og energiminister Einar Steensnæs, og jobber nå i miljøorganisasjonen Zero. Han forteller at kampen mot prøveboring i Barentshavet var en viktig og spesiell sak. – Det var kjempesvært, og saken er den direkte foranledningen til hvor vi står i dag, sier Palm.

Han forteller at miljøbevegelsen gjennom saken fant ut at de måtte gå hardere til verks. – Før hadde man bare ment ting, men nå skjønte miljøbevegelsen at de måtte gå ordentlig mot oljebransjen. Saken ble alle sakers mor: Den inneholdt naturvern, klimapolitikk og også systemkritikk. På den måten ligner det veldig på den debatten vi har i dag, og etter demonstrasjonene mot prøveboring i Barentshavet vokste en ny energi- og klimagenerasjon fram i miljøbevegelsen, forklarer Palm. Samme kamp som nå Ifølge Palm var motstanden miljøbevegelsen møtte i kampen mot oljeboring i 1991, er den samme som den møter mot oljeboring i 2011. – Samme gjengen vi kjemper mot nå ville ha

prøveboring i Barentshavet. Arbeiderpartiet og Høyre, jerntriangelet bestående av stastministerens kontor, oljedepartementet og finansdepartementet, og en del av de store oljeselskapene. Og LO, da, sier Palm. Han og de andre i Natur og Ungdom trente på aksjonene i bakgården ved NUs lokaler. – Vi trente på dette i bakgåren, og vi la oss ned

Målet var å ta de ansvarlige i departementet foran inngangspartier også ved andre demonstrasjoner. Da måtte de ansvarlige tråkke over oss for å komme fram. Og miljøbevegelsen gikk etter de ansvarlige. – Ja, aksjonene ble bygget som eliteaksjoner. Målet var å ta de ansvarlige i departementet, avslutter Palm. 29

Når lederne i Natur og Ungdom slutter i Natur og Ungdom må de finne på noe annet. Flere av dem jobber for folk som har oppnådd alt annet en miljøseiere. TEKST: Torkjell Trædal / FOTO: Jo Straube, Stig Marlon Weston / SV, Helge Markusson / Polarmiljøsenteret

Det er gått 44 år siden Natur og Ungdom ble stiftet i 1967, og med tiden har både medlemmer og miljøpolitiske saker kommet og gått. Det samme har Natur og Ungdoms frontfigurer gjort. NU har hatt 27 tidligere ledere siden 1971, og på Landsmøtet i januar gjenvalgte NU-medlemmene den 28. For mange kan det kanskje være naturlig å tro at dersom man en gang blir NU-leder, så er man fulltids miljøverner resten av livet. Sånn er det imidlertid ikke. Fra miljø til olje I 1971 ble Tore Killingland leder av Natur og Ungdom. Senere har han jobbet som generalsekretær i Norges Naturvernforbund. Nå jobber han i Oljeindustriens landsforening, OLF, som representerer en rekke oljeselskaper og ivrer for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Mange vil karakterisere dette som et sidebytte i kampen for miljøet, men Killingland mener likevel at han ikke har bytta side etter at han gikk fra miljøjobb til oljejobb. – Nei, absolutt ikke. Det er klart det er

I OLF og oljebransjen er det stor vilje til å gjøre bransjen så miljøvennlig som mulig motsetninger i at OLF vil ha flere arealer til oljeproduksjon, og at miljøbevegelsen ikke vil det, men det betyr ikke at det ikke er en miljøjobb å gjøre i OLF også, sier Killingland. Killingland forteller at han valgte jobben i OLF fordi han kunne mye om miljøtiltak i oljebransjen. – Hele mitt voksne liv har jeg hatt med oljebransjen å gjøre. Jeg kjenner den godt og kan miljø der, på samme måte som jeg i Naturvernforbundet jobbet sammen med Statoil om å finne miljøløsninger. Bransjen er mer miljøvennlig nå enn den var for 20 år siden, og det er også viktig å jobbe med miljøet når Natur og Ungom står på hele tiden og passer på, fastslår Killingland. – Men OLF er for mer oljeboring. Miljøbevegelsen er mot. Jobber du ikke da 30

mot miljøet? – Nei. Jeg føler at jeg aldri har hatt større miljøinnflytelse enn i det jeg har nå. I OLF og oljebransjen er det stor vilje til å gjøre bransjen så miljøvennlig som mulig, sier Killingland, som ikke vil svare på om han er for eller mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Flere til politikken Killingland er ikke alene om å bruke kunnskapene sine i nye jobber. Tidligere daglig leder i Natur og Ungdom, Marius Gjerset, har blant annet jobbet med CO2- håndtering i Statoil etter NU-karrieren på 90-tallet. Nå er han imidlertid tilbake i miljøbevegelsen som ansatt i Zero. Også de politiske partiene har vært et trekkplaster for flere tidligere NU-ledere. Blant dem er statssekretær for SV, Heidi Sørensen, som var NU-leder i 1993-1994, og Senterpartipolitiker og politisk rådgiver i landsbruksepartementet Ane Hansdatter Kismul, som var leder i NU fra 2003-2005. En tredje NU-leder som ble partipolitiker, er partisekretær i SV, Silje Schei Tveitdal. Hun forteller at hun begynte å jobbe på Stortinget rundt 2006, åtte år etter at hun sluttet som leder av Natur og Ungdom. – Jeg meldte meg inn for å bli lokalpolitiker på Grunerløkka. Jeg ville gjøre noe for nærmiljøet og hadde hele tiden hatt sympati med SV, sier Tveitdal. Da hun sluttet i Natur og Ungdom, jobbet hun først i bioenergiforeningen. Og Tveitdal sier at miljøet fortsatt er hennes felt. – Jeg føler at jeg får jobba for miljøet her også, og at jeg fortsatt er like prinsippfast. Men det er jo ulike roller. NU er en miljøorganisasjon, mens vi er et parti i regjering med 6,2 prosent oppslutning. Da må vi jo gå med på kompromisser. Men tross partiets mange lovord om miljøet, har SVs miljøseire de siste årene har vært få. Sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet har de blant annet investert store summer i oljesand i Canada gjennom Statoil, utsatt rensing av både Kårstø og Mongstad, åpnet store deler av Barentshavet, og tillatt oljeboring på Goliat-feltet. – Føler du ikke at la fra deg kamplysten for miljøet da du gikk inn i politikken?

– Nei, jeg har ikke lagt fra meg miljøet. Det blir jo et personlig valg, men jeg føler jeg får gjort mye på heltid i politikken. Men jeg kunne nok sikkert gjort like mye for miljøet andre steder, sier Tveitdal. NU-leder til PR-byrå Den siste avgåtte NU-lederen, Ingeborg Gjærum, startet den 3. januar som rådgiver i den internasjonale PR-byrået Burson-Marsteller. Selskapet har tidligere fått mye kritikk fra folk og organisasjoner i hele verden. På rullebladet står PR-arbeid for diktaturer og tobakksindustri. I 1979 drev de PR-arbeidet til atomfabrikkprodusenten Babcock & Wilcox, etter en alvorlig ulykke ved atomanlegg i USA, og så sent som i 2007 hjalp Burson-Marsteller det private militær- og sikkerhetsselskapet Blackwater USA i etterspillet etter firmaets drap på 17 sivile i Irak. Men selv om hun jobber for et selskap som har fått mye kritikk, forteller Gjærum at hun fortsatt gjør mye bra for miljøet. – Jeg bruker fritiden min tid til å jobbe i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja og mot Oljeindustriens landsforening! sier Gjærum. Ifølge Gjærum velger hun selv hvilke kunder hun vil hjelpe som rådgiver i Burson-Marsteller. – Når jeg velger å jobbe deltid her, er det fordi miljøbevegelsen må bli enda flinkere til å snakke sånn at folk forstår. Vi når ikke nok fram til folk eller politikere, og det er viktig at også miljøbevegelsen lærer å kommunisere enda bedre enn i dag. Da kan vi bli enda større og sterkere, sier Gjærum. Den tidligere NU-lederen forteller at hun har sagt ifra til Burson-Marsteller at det er områder hun ikke kan jobbe med. – Det viktigste for meg er at det er uaktuelt å jobbe for oljeindustrien, og jeg vil ikke støtte opp bedrifter som gjør dårlige ting mot miljøet. – Men du jobber vel i et firma som har jobbet for folk som har gjort veldig gale ting? – At selskapet har gjort dårlige ting er det ikke tvil om, og jeg skal ikke nekte for at jeg ikke tenkte mye på det før jeg begynte her. Jeg sier ikke at dette selskapet aldri igjen vil jobbe for ting som får folk til å rynke på nesa, og jeg forsvarer ikke alt det Burson-Marsteller har gjort og gjør. Men samtidig de kan de få gjennomslag for ting, noe miljøbevegelsen også må lære seg, avslutter Ingeborg Gjærum.

… og fra det andre til det ene.... Selv om flere NU-ledere gjør andre ting enn miljøpolitikk i dag, finnes det folk som gjør det motsatte. Øystein Dahle er miljøverner. Han har vært styreleder i en rekke naturog miljøorgansiasjoner, og er blant annet kjent ha vært styreleder i Worldwatch Institute, som arbeider med overgangen til et miljømessig bærekraftig samfunn. Men før han ble miljøverner, jobbet han 32 år i oljeselskapet Esso. – Ja, jeg jobba i Esso i mange år! Jeg starta som sjef på raffineriet på Slagentangen i Vestfold, deretter jobba jeg med planlegging for Esso i New York i to år, før jeg ble sjef for verdens største oljeraffineri utenfor Venezuela. Og så kom jeg tilbake til Norge og ble sjef for Essos landbaserte oljevirksomhet her i landet, forteller Dahle. Dahle sier han er glad for at han byttet side, men angrer ikke på at han jobbet i oljeindustrien. – Jeg lærte mye i Esso, og når jeg treffer på problemstillingene rundt miljø og oljeindustrien, så vet jeg nok mer en oljeindustrien gjør selv, sier han. 72-åringen, som er sterkt imot oljeboring i Lofoten og Vesterålen, ville likevel ikke gått fra å jobbe for miljøorganisasjonene til å jobbe for oljebransjen. – Nei, det ville vært å gått i feil retning. Vi snakker mye om klimaproblemet, men klimaendringene er jo mer symptomer på et annet problem. Dersom vi ikke gjør noe drastisk nå, så tar vi knekken på oss selv, sier Dahle.

MIDT I SMØRØYET Både miljø-Norge og olje-Norge har øynene rettet mot Lofoten, Vesterålen og Senja denne våren. Og der holder Vågan Natur og Ungdom til. TEKST: Torkjell Trædal / FOTO: Olov Källgarn

På en café i Svolvær, Lofotens hovedstad, sitter Sandra Edvartsen (17) og Ulrikke Kristoffersen (16). De er begge en del av Vågan Natur og Ungdom, NUs eneste lokallag i Lofoten. Og om ikke lenge skal lokallaget få besøk av over 250 unge miljøvernere når Natur og Ungdom arrangerer aksjonscamp i Kabelvåg. – Det er så viktig at det skjer ting her, og ikke bare utafor Stortinget. Og selv om selve aksjonscampen er full, har vi hørt at mange likevel kommer for å være med på aksjoner og sånt. Dette blir artig! sier Ulrikke. – Vi gleder oss masse til å få gjort ting her oppe som vi vanligvis ikke får gjort, sier Sandra. Lærer bort om olje Sandra er leder av lokallaget i Vågan med rundt ti aktive medlemmer. Hun forteller at oljeboring utenfor Lofoten er et tema mange ungdommer er opptatt av. – Det er jo en del som ikke bryr seg,

men når folk her først er opptatt av oljeboring, så virker det som om de er veldig opptatte av det. I høst har vi i Vågan NU snakket mye om det overalt, så jeg tror annen ungdom vet mer

Det er så viktig at det skjer ting her, og ikke bare utafor Stortinget. om oljeboring nå enn før, forteller Sandra. – De som er for olje er for arbeidsplasser og penger, og har ofte lyst på en storby i Lofoten. De tror Svolvær kommer til å bli stort, sier Ulrikke. – Og mange tror fisket ikke vil vare så mye lenger uansett, sier Sandra. – Faren min sitter i kommunestyret

for Arbeiderpartiet, og han sier at de snakker mye om hvor lenge fiskerinæringa vil klare seg uansett. Han er forresten for oljeboring også. Mange mot Selv om Sandra er uenig med faren sin, forteller hun og Ulrikke at mange unge er mot oljeboring og ofte spør dem om emnet. – Det hender at folk kommer til oss og spør og diskuterer om olje siden vi er NUere. Flere fordi de vil lære mer om det, sier Ulrikke. Og de to er klare på hva de sier til folk om hvorfor de er mot olje utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. – Vi kan ikke leve med risikoen for at det kan skje en ulykke. Når jeg vil komme hjem som voksen, vil jeg komme til en hel og fin natur. Og vi har penger nok som det er, sier Ulrikke. Sandra er enig. – Jeg tror verdensarvstatus hadde vært dritbra for Lofoten, sier Sandra. Det er fiske og reise vi selger. Folk vil se fjell og nordlys, ikke oljeplattformer. Men fjell og nordlys er ikke det eneste som skjer i Lofoten. Som nevnt arrangerer NU aksjonscamp i midten av mars, men det er også mer som skjer i vår, ifølge Ulrikke. - Folk må komme på VM i skreifiske i slutten av mars! Da trenger vi hjelp. - Vi skal ha aksjoner og få besøk utenfra. Det skjer mye nå i februar og mars, forteller Sandra.

VIL HA OLJEFRI FRAMTID 16 år gamle Tommy Bensvik ser fram til framtida som fisker. Derfor har han kjøpt seg en sjark. TEKST: Torkjell Trædal / FOTO: Privat

– Jeg var første gang på sjøen og fiska da jeg var fem, og har hele livet visst at det er fisker jeg vil bli. Det er det jeg trives med, forteller Tommy Bensvik. Tommy er snart 17 år og bor på Værøy, en av de ytterste øyene i Lofoten. Her bor han med rundt 750 andre mennesker, uten forbindelse til fastlandet, med en vegg av fjell i ryggen og havgapet brølende utafor inngangsdøra. Kjøpte sjark Nær halvparten av befolkninga på øya er sysselsatt i fiskenæringa, og de eksporterer hvert år fisk for 600.000 kroner per innbygger. Derfor er det kanskje ikke så rart at Tommy, etter å ha vokst opp på Værøy, har valgt å satse på fisket. – Begge besteforeldrene mine og faren min er fiskere. Så jeg har det vel derfra, sier han. Og derfor kjøpte han før jul sin første sjark, en litt mindre fiskebåt. Sjarken har han kalt «Kveita». Men å bli fisker er ikke like lett som før, forteller Tommy

– Jeg kjenner andre på min alder som også har kjøpt seg sjark, men det er dyre kvoter og dårlige rekrutteringsordninger i fiskeindustrien. Derfor er det vanskelig å komme seg inn i fisket uten foreldre eller slekt som fisker fra før av.

Vi så hvor ille det gikk i Mexico-gulfen. Dersom det skjer en sånn ulykke her vil det bli enda verre, siden området er så sårbart. Olja kan ødelegge Men å bli fisker kan bli enda vanskeligere i framtida, frykter Tommy. I alle fall hvis det blir oljeboring utenfor Lofoten. – Det er lite plass til å bore olje på her. Det vil gå utover oss fiskere, for det er vanskelig å få til fiske og oljeboring samtidig.

Han er også redd for en eventuell ulykke. – Vi så hvor ille det gikk i Mexicogulfen. Dersom det skjer en sånn ulykke her vil det bli enda verre, siden området er så sårbart. Da oljebransjen lette etter olje med såkalt seismikkskyting utenfor Lofoten fra 2007 til 2009, opplevde flere nordnorske fiskere at det var mindre fisk enn før seismikkskytinga. Det er Tommy redd for skal skje igjen. – Hvis de skal bore etter olje, kommer de til å skyte seismikk hele tida. Det er ikke bra. Framtid på Værøy Tommy trives på Værøy, og merker at motstanden mot olje er stor blant de som bor der. – Vi har drevet med fiske siden vi kom hit for 6000 år siden. Alle i klassen min var mot oljeboring, og flere kunne tenke seg å komme tilbake hit etter de hadde studert. Men ingen ville jobbe i oljeindustrien, forteller Tommy. Han ser for seg årene som kommer som fisker på Værøy. – Det er her framtida mi er, sier 16-åringen. – Men skal du ikke gå mer på skole før du begynner å jobbe? – Nei, jeg skal ikke gå på videregående. Jeg skal ta kystskipperkurs. 33

Vi er vant til å høre at velferdsstaten Norge er tuftet på olje, men hadde vi egentlig klart oss så dårlig uten? TEKST: Marit Fiksdal og Kirsti Wetterhus / FOTO: www.flickr.com/photos/kjelljoran

Det er ikke uten grunn at olja har blitt kalt «det sorte gullet». De siste førti årene har oljeproduksjonen på norsk sokkel brakt inn store penger til statskassa. Ingen tvil om at petroleumsindustrien spiller en viktig rolle i Norge. Ikke bare gir den arbeidsplassene til en masse mennesker, det er en industri som produserer produkter som per dags dato er nødvendige for ulike sektorer i samfunnet. Vi hører stadig om at Norge var et av Europas fattigste land før oljen kom og reddet oss, men om man ser på BNP pr. hode, lå Norge faktisk bare litt under gjennomsnittet for de 16 rikeste OECD-landene (forum for økonomisk samarbeid og utvikling mellom industriland) i 1950. Norge var også et av de landene som innen utbruddet av første verdenskrig i 1914 var å finne i den gruppen avland som hadde opplevd det man kaller «moderne økonomisk vekst». Faktum er at alle de vestlige industrilandene oppnådde vekst og velstand i perioden 1950-1973, også de uten olje. De europeiske industrilandene, Australia, New Zealand og Japan greide å skaffe seg og ta i bruk avansert produksjonsteknologi, og tette det teknologiske gapet til lederlandet USA. Norge ville nok ikke vært blant de rikeste, men alt i alt ville vi nok klart oss tålelig bra vi også. – All fremveksten vi har hatt hadde ikke funnet sted om vi ikke hadde funnet oljen. Men norsk økonomi hadde ikke stått på stedet hvil. Det er umulig å si hva vi hadde gjort i stede, men det er jo nærliggende å se til nabolandene våre som Sverige og Finland. Finland har jo slått seg stort opp på mobiltelefoner. Sverige har det ikke gått så bra med, de var gode på industri lenge før Norge, men etter det har det egentlig bare gått nedover, men de er jo ikke noe u-land av den grunn. Jeg tror nok Norge også ville klart seg ganske bra, forteller Rögnvaldur Hannesson, professor i økonomi ved NHH. Velferdsstaten – Den siste perioden av 20-årene og i løpet av mellomkrigstiden så var vi et av de rikeste landene i Europa. Det har nok å gjøre med den samfunnsmodellen vi og de andre Nordiske landene gikk over til her. Man fikk en forhandlingsøkonomi, der man forhandlet om alt fra lønner til råvarepriser, noe som gjorde at arbeidslivet roet seg, og man fikk ikke lenger de hyppige streikeavbrud34

dene og liknende som man fortsatt så mange andre steder, forteller Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved UiB. – Dette var også starten på det vi i dag kalte velferdsstaten. En velferdsstat er en stat der de statlige styresmaktene tar på seg ansvaret for at ingen forkommer på grunn av dårlig økonomi eller mangel på

Alle pengene vi har fått med oljen kan føre til at vi på sikt blir mindre interesserte i å jobbe, drive næringsvirksomhet eller være flinke på skolen, rett og slett fordi vi aldri egentlig har behøvd det. andre ressurser. Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon. Hvor omfattende velferdsstaten varierer fra stat til stat, men de fleste industrialiserte land kan sies å være velferdsstater i en eller annen form. Vi hører ofte at vi har oljen å takke for den fantastisk flotte velferden vi har i her i landet, men hadde velferdsstaten Norge sett så annerledes ut uten oljepenger? – Det som kjennetegner den norske, eller egentlig hele den Nordiske modellen er at velferd innefatter alle. I England og flere land på kontinentet har ikke alle rett til å få hjelp om de trenger det, forteller Nina Berven, forsker ved institutt for sammenliknende politikk på UiB. – Men de andre nordiske landene har jo ingen olje, hvordan henger det sammen? – Nei, det er sant, og fremveksten av velferdsstaten startet jo allerede før Norge fant oljen. Noen regner helt fra 1800-tallet. Folketrygdsystemet vårt ble ferdig på 60-tallet, før vi i startet med oljeproduksjon. Den har nok vært med på å opprettholde det, i motsetning til i Sverige har Norge sluppet å gjøre en del upopulære kutt.

Men at Norge er så spesielt på grunn av oljen tror jeg ikke. – Ville det vært sånn at velferdsstaten kollapset den dagen vi må basere oss på andre inntekstskilder? – Nei, det jeg tenker er spesielt med den norske modellen er at så stor del av den voksne befolkingen er i lønnsarbeid, det betyr mye skattepenger som opprettholder og finansierer velferden vår. Vi har gode familiepolitiske ordninger som igjen gir høye fødselstall. Det betyr mange nye skattebetalere inn i systemet, det der er en helt egen dynamikk. I første omgang har det ikke med olje å gjøre, det er et hjul som går uansett. Lat av naturressurser Naturressurser har utvilsomt vært et av Norges sterkeste kort, men den raske økonomiske veksten vi har fått av oljen kan like godt bety kjepper i hjulene lengre frem i tid. Alle pengene vi har fått med oljen kan føre til at vi på sikt blir mindre interesserte i å jobbe, drive næringsvirksomhet eller være flinke på skolen, rett og slett fordi vi aldri egentlig har behøvd det. Når oljealderen er over finnes det en risiko for at vi sitter igjen her som en tafatt gjeng som ikke helt vet hva vi skal ta oss til når svenskene for lengst har dratt for å skrelle bananer et annet sted. Aarebrot forteller at Norge på mange måter har vært Europas fetter Anton. – Norge har alltid levd av å eksportere råvarer og ressurser. Trelast, fisk, aluminium. Sånn sett har jo Norge sluppet å tenke selv noen gang. Det er det motsatte av Sveits for eksempel, som ikke har noen naturressurser og derfor har måttet finne opp gjøkur og sveitserost og alt det der. Oljen er bare den siste råvaren i en lang rekke av flaks. Om vi ikke hadde funnet den så hadde vi jo, Gud forby, kanskje måtte begynne å tenke selv. – Hva gjør det med samfunnet vårt? – Tja, om vi sammenlikner oss med Sverige og Danmark, som kanskje er det mest nærliggende, så leverer begge avanserte, ferdige produkter. Vi leverer bare råvarer og halvfabrikat. Selvfølgelig kreves det mer hjernekraft for det første. Nivået på hva vi eksporterer ligger omtrent på samme nivå som Nigeria. Man kan jo se litt på hva som blir verdsatt her i samfunnet, noen av de som har høyest lønninger er nettopp oljearbeidere og finansmenn, mens forskere for eksempel, blir mer og mer misfornøyd. På sikt er det klart at det kan bli problematisk for oss. Den dagen oljen tar slutt og vi må begynne å bruke hodet, er jeg nok redd vi kommer til kort.

NÅR TING SKAL BESTEMMES Oljeindustrien gir Norge enorme inntekter, og har tette bånd til mektige politikere og byråkrater. Klarer likevel miljøbevegelsen å påvirke de som bestemmer? TEKST: Øyvind Aukrust / FOTO: Natur og Ungdom

– Det er knapt noe annet område i næringspolitikken hvor man må ta så vanskelige avveininger som i oljepolitikken. Det sier Einar Steensnæs, som var Olje- og energiminister for KrF fra 2001 til 2004, under den andre Bondevikregjeringa. – Olja gir Norge mange arbeidsplasser og store inntekter, vi er verdensledende på teknologi og vi har strenge miljøkrav. Samtidig er olje- og gassvirksomhet alltid forbundet med miljørisiko, sier han. Steensnæs tror at hva folk mener ofte avgjør hvilke hensyn som får veie tyngst. – Vi kan ikke bare proppe igjen oljebrønnene, men det er heller ikke forsvarlig å utvinne mest mulig, slik oljebransjen synes å ønske. Partiene 36

opererer ikke i et vakum; de er avhengige av folkeopinionen, og at det bygges opp et press nedenfra. Der har miljøvernorganisasjonene en viktig rolle. Lettere enn før å påvirke Elin Lerum Boassen er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt, og var leder i Natur og Ungdom fra 2001 til 2003. I 2005 forsket hun på hva slags hensyn og interesser som styrer norsk oljepolitikk. Konklusjonen ble at miljøinteressene hadde lite makt, mens oljeindustrien og olje- og gassforvaltningen hadde stor betydning. – Oljebransjen trenger ikke gjøre noe særlig for å skaffe seg innflytelse. De er prioritert gjen-

nom lovverket og sine tette forbindelser til de som bestemmer, og kan bare bruke kanalene og kontaktene de har. De har mer makt enn de fleste næringer som forurenser, forklarer hun. Olje- og Energidepartementet var ofte de som i praksis avgjorde viktige miljøsaker, nesten uten debatt i media, og miljø ble sjelden vektlagt. Men Boasson mener at miljøbevegelsen har fått større betydning de siste årene. I 2008 fikk for eksempel organisasjoner høringsrett for utdelinger av konsesjoner (tillatelser til olje- og gassutvinning). Tidligere kunne bare fagetatene, som Direktoratet for Naturforvaltning og Havforskningsinstituttet, si hva de mente. Andre fikk ikke se hvilke områder regjeringa ville gi oljeindustrien, før utlysningene var vedtatt. Fagetatenes vurderinger var hemmelige til 2005. Nå er de tilgjengelige for alle interesserte. – Det har vært vanskelig å skape debatt om oljepolitikken, siden man ikke fikk innsyn i viktige fakta. Nå er det enklere. Grunnen til at vi får vite mer nå er stort sett at miljøbevegelsen har krevd det og fått politisk støtte for dette, sier Boasson.

Terje Riis-Johansen og Ola Elvevold møtes over et glass tran på NUs landsmøte. Men klarer Ola påvirke Terje?

Hun mener at Natur og Ungdom er flinke til å skape debatt. – NU er flinke både til å jobbe utadretta for å sette saker på agendaen, og til å jobbe med detaljer i lovverket. Dere samarbeider også bedre med interesseorganisasjoner nå enn før. Tidligere støttet for eksempel NHO (Norges Handelsorganisasjon) nesten alltid oljeindustriens krav i klimapolitikken. Slik er det ikke lenger. Miljøbevegelsen har blitt flinkere til å presentere troverdige alternativer, samtidig som oljeindustrien har fått noen alvorlige riper i lakken, sier Boasson.

langt mer sårbare enn man trodde, eller de er uenige i beslutningen som ble tatt. Slik kan en enkelt regjering bestemme hvor det skal bores i flere tiår framover. Hans Geelmueyden er leder for reklamebyrået Geelmueyden Kiese. Han mener miljøbevegelsen har lite å si når oljeavgjørelser skal tas, og er som smågutter i forhold til oljebransjen.

– Money talks Selv om miljøbevegelsen har fått mer å si de siste årene, blir den fortsatt sjelden hørt når avgjørelser om olje skal tas. I den såkalte TFOordninga (tildeling i forhåndsdefinerte områder) kan for eksempel regjeringa gjøre havområder tilgjengelige for oljeindustrien permanent. Senere regjeringer kan ikke endre dette, selv om områder som har blir delt ut viser seg å være

– Norsk oljepolitikk påvirkes primært av finansdepartementet. Oljeindustrien er jo motoren i norsk økonomi. Money talks. Geelmueyden mener regjeringa ikke trenger å bry seg om miljøbevegelsen slik den fremstår nå. – Miljøbevegelsen mener for mye forskjellig. Det så man jo senest i Hardangersaken, hvor miljøbevegelsen ikke var enig med seg selv. Da trenger ikke regjeringa ta hensyn til dere, sier han.

Oljeindustrien er jo motoren i norsk økonomi.

Bygger press nedenfra Tidligere Olje- og energiminister Einar Steensnæs mener derimot at miljøbevegelsen har spilt en viktig rolle i å påvirke den norske oljepolitikken. – Da vi i regjering skrev Utredning for Lofoten og Barentshavet lyttet vi mye til WWF, for eksempel. De forsto at en regjering ikke kan gå for langt i den ene eller andre retningen, og forholdt seg til det. WWF hadde innspill som var realistiske og konkrete. Dermed fikk de innflytelse. Steensnæs mener at Natur og Ungdom har stor troverdighet i folket, og forstår hva som fungerer i media. – NU er veldig flinke til å få fram budskapet sitt på en enkel og lettfattelig måte, og har folkelig tilknytning. Derfor kommer dere lett til i media. Dere skal ha en stor aksjon mot oljeboring nå den19. skjønner jeg. Slikt er viktig. Det bidrar til å påvirke hva folk mener.

MILJØYRKET I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg. Her har vi besøkt Linnea Svensson som er miljøsjef på Øyafestivalen.

FUNFACTS

VISSTE DU AT… … man kan lage kunstige hjerteklaffer av olje?

Linnea Svensson, miljøsjef på Øyafestivalen Hvor lenge har du vært miljøsjef? – Det har jeg vært siden 2008.

Hvordan blir man miljøsjef på en musikkfestival? – Da er man personlig interessert i emnet, og vil gjøre en forskjell. Og man synes det er gøy å jobbe for å få en effekt. Da er det gøy å være miljøsjef. Jeg har egentlig ikke så mye studiekompetanse om området. Det er mer sånn at jeg synes det er et område jeg synes det er gøy å jobbe med.

… BP slapp å undersøke hvilke konsekvenser en ulykke i Mexicogulfen ville få, fordi amerikanske myndigheter anså det som usannsynlig? … de første som lette etter olje i Canada gravde med spader? … ordet ”petroleum” ble brukt første gang i 1556?

Hvordan er arbeidsdagen din når det ikke er festival? – Jeg gjør andre ting enn miljø også, blant annet jobber jeg med sponsorer. Jeg har ofte møter med andre festivaler. Neste uke har vi og Roskilde samarbeid på by:Larm så folk kan gi oss tilbakemelding så vi kan bli bedre på miljø. Det er mye møter og foredrag, og planlegging før festival i august.

Og hvordan er det når det er festival? – Det er kjempehektisk! Det er fra 15-19 timer om dagen, men veldig gøy. Jeg har ansvaret for mange mennesker og passer på at de har det bra, og så har jeg mange omvisninger for andre arrangører og bedrifter, og viser fram mye av det vi gjør på miljøsiden. Ellers møter jeg en del journalister , arrangerer debatter og andre småaktiviteter, så blir lite musikk.

Hva er det beste med å jobbe som miljøsjef? – At det er så konkret. Man ser fort resultatet av arbeidet. I fjor kutta vi energibruken med 80 prosent, og det var kult. Og så er det gøy å være med i internasjonale nettverk hvor vi lærer miljø av andre.

Hva er det verste? – Det verste er at jeg må velge mellom jobben min og det å være hjemme med barnet mitt. Det er en jobb som er så morsom at jeg kan gjøre det hele tiden, men så vil jeg jo være med familien min også.

Er det stort miljøengasjement på jobben din? – Ja, jeg vil si at det er bra engasjement. Men mange sier at det er en litt ensom jobb som miljøansvarlig, sånn at det er viktig å gjøre litt andre ting ved siden av. Jeg har laget en miljøgruppe på jobben, sånn at vi er flere om det, og jeg opplever at folk er stolte over det vi gjør. 38

… oljefondet har økt med 6500 prosent siden 1996? Nå er fondet på over tre billioner kroner. … Statoil driver på i 40 land, og ligger på rundt 30. plass på lista over verdens største oljeselskaper? … bookmakere satte odds på hvilke truede dyrearter som kom til å dø først etter ulykka i Mexicogulfen? … det slapp ut like mye olje under Exxon Valdez-ulykka i 1989 som hvis du lar kjøkkenkrana stå på full guffe i ti år? … mennesker brukte råolje for 5000 år siden?

VIL DU HJELPE SAUENE MED Å FINNE HJEM TIL GÅRDEN?

WTO

SENTER

Ta et grønt spa’tak mot matkrise! Hvert syvende menneske i verden sulter og det blir stadig flere. Klimaendringene gjør situasjonen verre. I Norge importerer vi halvparten av maten vi spiser. Vi må ta i bruk den jorda vi har for å produsere miljøvennlig, trygg og solidarisk mat. I sommer kan du være med å

lage miljøvennlig mat på seter eller gård, eller gå beitetilsyn for å passe på sauen og ulven. Få en herlig ferie samtidig som du gjør en innsats for det miljø-vennlige jordbruket! Ta et Grønt Spa`tak! Påmeldingsfrist: 15. mai.

Påmelding og mer info: www.nu.no/spatak eller spatak@nu.no

KULTURPLUKK

Livets Sirkel Stange Vgs Ambassadøren Turnekompaniet På Hamar Teater i januar, februar og mars

Miljøteater!

Engasjementet i miljøkampen er stort, og nå har miljøet også inntatt teaterscenene her til lands. Det er på scenene i innlandshovedstaden Hamar det skjer denne våren:

18. OG 19. MARS spiller 3. klasse på dramalinja ved Stange videregående skole sin avslutningsforestilling «Livets sirkel» i Hamar Teater. I en klasse hvor alle er medlemmer i Natur og Ungdom var det nesten en selvfølge å bygge forestillingen rundt et miljøtema. Stykket tar utgangspunkt i filmen «Løvenes Konge» men er bearbeidet og modernisert, og handler nå om dagens forbruk av olje, og hvilke konsekvenser videre oljeutvinning kan gi. Så for dem som ikke er på aksjonscamp i Kabelvåg den helgen: dra på teatertur til Hamar!

TEATER 29. JANUAR TIL 4. FEBRUAR spilte Turnékompaniet sin forestilling «Ambassadøren» på Hamar teater. Kompaniets introduksjon til forestillingen sier det bedre enn de fleste: «Dette er historien om da Turnékompaniets daglige leder lot teater være teater og satt seg på rompa i lenkegjengen

AMBASSADØREN: «Ambassadøren» på Hamar teater handlet om utbygginga av E6. Foto: Jonas Tomter

til Natur og Ungdoms protestaksjon mot utbyggingen av E6 i Hedmark.»

LA OSS HÅPE flere norske teatermiljøer blir inspirert, og måtte miljøteater bli den nye dillen! Ragnhild Gjærum

or k e n

Lå

O PR

AM R G

E LM E: LOR I F IN

att

f For

tte

T: E M

SO ZO

LJ E

NAFT AYE H H E T MA 6:00: BACH 1 Kl V STATOIL KYGG E N A S I : 0 :0 8 1 l

K Kl 20:00: TH E R E WILL B E B LOO NATTK D I N O: SYR IA N

FOTO: www.flickr.com/photos/40132991@N07/4420332059/sizes/l/in/photostream/

TEST: Oljeavhengig?

Hvor avhengig er du av olje? Du er en ekte miljøverner, ikke sant? Du mener vel at du ikke er oljeavhengig? Sannheten kan være en annen. Ta testen og finn det ut her!

3) Hvordan kommer du deg til skolen? a) Går b) Setter meg på en omega-3-tablett og glir til skolen c) Kjører bil 4) Hvor ofte ligger du inni et svart bildekk og ruller ned en bakke? a) Sjelden b) Fortsatt på leting etter et bildekk laget av soyaolje c) Nesten hver dag 5) Hva er favorittsteinen din? a) Tannstein b) Olivenstein c) Asfalt

1) Hva har du på frokostblandinga di? a) Melk b) Tran c) Olje

SVAR:

2) Hva drikker du brus av? a) Glassflaske b) En tom krilloljeflaske c) Plastflaske

Flest B Du er litt glad i ikke-fossil olje. Det går greit.

TEST

Flest A Du er ikke oljeavhengig.

Flest C Du er oljeavhengig! 41

Den misoppfatningen folk kan ha av miljøbevegelsen, er at den mangler visjoner. Heldigvis har den flere. TEKST: Magnus Johannesen Delsett / FOTO: www.flickr.com/photos/giantginkgo

Hva tror du folk tenker når de hører ordet miljøverner? Mest sannsynlig vil nok spørsmålet gi mange ulike svar, avhengig av hvor mange du spør. Mange klarer kanskje ikke å formulere noe entydig inntrykk av akkurat hva en gjennomsnittlig miljøverner egentlig er for noe. Likevel kan man kanskje driste seg til en påstand: Den jevne mannen i gata forbinder naturverneren mest av alt med motstand og avvisning. I en Harald Eiasketsj ville miljøverneren hatt grønn Fjellrevenjakke og en stor NEI!-button! Med andre ord lever altså den den jevne nordmann meget mulig i en villfarelse om vår helt miljøverneren, som slett ikke stemmer. For det å være miljøverner handler vel først og fremst om å være for noe? Det kan vel ikke være mange42

len på visjoner som er miljøbevegelsens største problem? Mange løsninger ”Hva er løsninga på klimaproblemet?” Har du argumentert for at klimagassutslippene må ned, og det helst fort, har du helt sikkert hørt dette spørsmålet tidligere. Ett problem krever én løsning, er den enkle logikken som ser ut til å ligge til grunn for spørsmål som dette. Som god miljøverner vet du nok at klimaproblemet ikke har én løsning. Det har mange. Selv om det er viktig at vi kjører mer buss, vil ikke flere busser alene kunne kutte utslippene av klimagasser med 90% innen 2050. Flere vindmøller er avgjørende dersom vi skal klare å produsere nok ren energi.

Men noen møller alene kan ikke stoppe klimaendringene. Miljøvernerens Soria Moria er derfor ikke en quickfix av en løsning. I enden av vår regnbue finnes det ikke bare en fancy renseteknologi eller en elektrisk familiebil med rekkevidde fra Trondheim til Arendal. Miljøverneren drømmer ikke bare om den dagen da alt søppelet i hele Norge kildesorteres. Miljøverneren kan heller ikke drømme om èn enkelt miljørevolusjon. Miljøverneren må drømme om flere. Den hellige gralen har fått navnet lavutslippsamfunnet. Som så mange andre kjære barn, har også lavutslippssamfunnet flere navn. Fornybarsamfunnet. Framtidssamfunnet. Bærekraftsamfunnet. Drømmesamfunnet. Hvorfor gidder vi? Mye er sagt om fornybarsamfunnet. Mye er enda usikkert. Det eneste som er helt sikkert, er at i fornybarsamfunnet skal alle kjøre el-bil, akkurat som venstresida ifølge filmen ”Gymnaslærer Pedersen”, skal drikke te etter revolus-

jonen. Men ellers er det vanskelig å si noe veldig bestemt om akkurat hvordan fornybarsamfunnet blir seende ut. Det er tusenvis av puslebiter som må på plass, i det som er en omfattende visjon for et veldig annerledes samfunn. Fornybarsamfunnet skal ikke bare dekke de behovene vi stiller idag, men også de behovene som framtidige generasjoner kommer til å melde etterhvert som de er så heldige å få vokse fram. Livsgrunnlaget for oss, eller generasjonene etter oss, skal ikke ødelegges. Dette er ingen bagatell

Hvorfor gidder vi? av en visjon. Funksjoner må endres og veldig mye må gjøres annerledes. Hvordan klipper man for eksempel gresset i lavutslippssamfunnet? Bruker man dyrebar strøm, animalsk muskelkraft eller flytter sauene ganske enkelt inn i byene sammen med oss? Skal vannkokere fortsette å bruke unødig energi på å koke opp mer vann enn vi egentlig bruker? Hvor mange ulike typer drivstoff må du velge mellom hvis du skal kjøpe en miljøbil? Kan vi i det hele tatt forvente å bruke strøm akkurat

på samme måte som vi gjør det nå? Eller må vi finne på lure løsninger for hvordan strøm kan mellomlagres før det brukes? Midt oppi alt dette kan det være lett å spørre seg om hvorfor vi egentlig vil utsette oss for å gjennomføre denne smertefulle omstillingen? Omstilling er jo ikke bare lett. Det kan faktisk være ganske vanskelig. Dessuten koster det penger. Som oppegående miljøverner vet du det åpenbare svaret. At det ikke finnes noe alternativ til det fornybare samfunnet. Før eller senere må vi enten fornye oss eller dø. Det er ikke vi som setter begrensingene på hva økosystemene våre tåler. Det klarer faktisk økosystemene helt fint selv. Flere grunner Men det er flere grunner også. Gode miljøløsninger har nemlig flere ting til felles enn at de ikke slipper ut CO2. De aller fleste gode miljøløsninger er faktisk langt bedre enn de fossile løsningene vi kjenner så alt for godt til idag. Ta for eksempel flyreiser. Skal du reise fra Oslo til Trondheim med fly, får du knapt en time oppe i lufta. Resten av tida må du farte til og fra flyplassen og vandre gjennom en endeløs rekke av ulike køer. Med en lyntogforbindelse kan du reise fra sentrum til sentrum, og bruke hele reisetiden på å

slappe av, eller jobbe. Eller hvordan hadde ankomsten til en storby, som for eksempel Beijng, vært dersom det ikke fantes noen andre kilder til utslipp enn dem som slapp ut vanndamp? Storbyen Beijing fikk store problemer med luftforurensing når de skulle arrangere OL i 2008. Store summer ble brukt på å rydde opp i byen i forkant av olympiaden, og omtrent jevnstore summer brukes sikkert på helsekonsekvensene av forurensingen idag. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om økningen i livskvalitet som kommer fra å bo i en ren by, framfor en skitten by. Eller vindmøller. Evighetsmaskiner som foredler det som ellers ville blåst oss hus forbi til en verdifull råvare. Råvare som kan produsere verdifulle industriprodukter med lave utslipp, eller drive motoren uten å varme opp kloden. Slik går det an å fortsette. De aller fleste klimaløsninger bærer i seg løsninger på mange andre problemer i samme slengen som de kutter utslipp. God miljøpolitikk kan også skape gode arbeidsplasser. Og det er nettopp slik fornybarsamfunnet skal skapes. Gjennom å legge lag på lag med nye, gode, smarte og robuste løsninger oppå hverandre.

KALAS

ELSE KÅSS FURUSETH Else Kåss Furuseth trodde hun var medlem i Natur og Ungdom. Helt til hun snakket med Putsj.

Hva synes du om Natur og ungdom? – What´s not to like?

FOTO: Scanpix/Tv2

Hvor miljøvennlig er Torsdag kveld fra Nydalen? – Tipper vi er mye mer miljøvennlige enn et jagerfly - men mindre miljøvennlige enn pappa som står og sorterer mandelpotetskrell fra beatepotetskrell. På privaten går sikringene hele tiden og jeg har verdens minste varmtvannstank, så jeg tror ikke jeg tar så mye plass i det store miljøregnskapet.

Burde dere vært mer miljøvennlige? – Alle burde vel vært mer miljøvennlige? Ja, til konkrete tiltak som funker og nei til jordklodentatoveringer. Holdt på å bli overbevist til å ta en på Roskilde, men klarte å stå i mot. Glad for det i dag, hadde ikke gjort noen noe godt. Verken miljøet eller meg.

Hvem i Torsdag kveld fra Nydalen er minst miljøvennlig? – Tipper Morten Ramm er den minst miljøvennlige av oss, han har et flak av en bil med alt fra rompevarme til koppholder. Jeg har ingen bevis på at den er en miljøversting, men den føles nesten for god til å være sann. Kan du en vits om miljøet? – Du må ringe Sigrid Bonde Tusvik, hun ringer alltid jeg når jeg trenger det.

Hvordan har det vært å ha gått rundt i mange år og vært sur fordi du ikke var medlem i Natur og Ungdom da du var yngre? – Jeg har alltid trodd at jeg var medlem av Natur og Ungdom, jeg. Har jeg ikke vært det? Hva er øvre aldersgrense? Hvorfor bør man ikke bore olje i Lofoten og Vesterålen? – Det er vel ikke vits i å åpne en ny konfekteske når vi allerede står og forsyner oss raust av en buffet.

ANNONSE

FOSEN FOLKEHØGSKOLE

r a t i V ’ e m dæ B e t A fra Ruteopplysning 177 - SMS 2027 - www.atb.no

– økologisk jordbruk og hest – håndverk og design – båtbygging – naturkokk – friluftsliv – seiling

ANNONSE

ęĊĎēĊėĕĊĉĆČĔČĎĘĐ ĚęĉĆēēĎēČ Et aktivt valg for framtiden Ȉ Þ § ȋ͕͔͜ Ȍ Ȉ § ȋ͕͔͜ Ȍ Ȉ ¤ ȋ͚͔ Ȍ Ȉ ȋ͕͖͔ Ȍ Ȉ Ǧ

STEINERHØYSKOLEN | OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

www.rshoyskolen.no

RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

FOTO: Ingvild Wollstad

NESTE PUTSJ KOMMER I JUNI!