Putsj #01/12 by Miljømagasinet Putsj

NR.1/12 KR. 25,-

TEMA:

LEDERE

VALG I USA SYNNE ØVERLAND KNUDSEN FRA TEAM ME STATOILSTIPENDET SPLITTER MUSIKK-NORGE NY SJEF I NU: SILJE LUNDBERG

ANNONSER

Norges Globale ukemagasin Ny Tid, hjem til deg for kun kr 99,d Sen

: SMS 07 0 2 l i NT t

ssurser. Miljø&Re

ke Buddy tilba

i fjor. r konkursen den. g igjen ette kaffe seg Buddy i gan derer å ans av elbilen n at få vur duksjonen me , pro iler er elb o til Osl er positive På Økern i folk at r lse vise SIL Undersøke EIRO, BRA

r. essurse Miljø&R

ypt vann» d å p « il o Stat

å joner om har ambis lskapet Energise i Brasil. ng ga e nn . rfunn, de ny tt sto en 2020 r gjort et andet inn Statoil ha eproduksjon i utl L olj O, BRASI JANEIR doble sin RIO DE

TIERNO, HESTMANN

RIO DE JAN

å at det tar tid elbiler, og dy- med holdninger. Videre neve som høst ble Bud slått endr pelmotoren, Pure Mobility ner han stem har fått etablert er produsenten nye investorer gikk Skram men ig konkurranse i konkurs, men e produksjonen av særl framstår seg uten år, og i dag inn for å reddelbilen. I 2012 vil mer enn 100 ssikker, forutsigden norske markedstilpasset en som både drift selskapet ha lig. produksjon. i gang bar og rime le vaner og ladeordrebasert RNO, kommet Prisen, gam ar fortsatt til ANN TIE – Vi er nå i Statoil , og tilbidr HESTM en ter igjen ers NA ighe på ferdonen RU mul Ped AV ent svarer nei de snova, Sam med produksjice til de 1200 som d Glad e, der 66 pros ny bil skepsis. Tranentets prosjekt for Tid. det Bår for t i Nord-Norg byr også serv dy allerede, fortellde skal kjøpe , som er - overfor Ny også operatør selsdepartem -utslipp fra trans- BYBIL: Skepsisen er størselbil som alternativ hvis som ikke vurderer elbil . Funnet der må kjører en Bud daglig leder Jan ent rer Statoil er ltet i Brasil, Regulering funnet på 12 og å redusere CO,2 skylder på folks spør smål om de vurde Aker shus er det 45 pros ters re -fe i fjor. ler gründer til Ny Tid. og oren AS sjette sto gjort på 2800 me kk Peregrino en startet i april IC Oslo I sekt e. ELECTR m preblo neste to åren det hele tatt. FOTO: BUDDY rt av port eviddeangst. Petter Skra neder, ble såkalt presalt mil produksjon ltet er ikke et av i hurkelse utfø e en -fe En undersø tidig at 35 pro- rekkdag fins det knappe 20 vil si som alternativ han. havdyp i bassenget, 20 eiro. Peregrino fattes heller ikk jobI sam byene, sier om osen Zero har i Norge, det Sentio, viser te kan se for seg å telsen Zero i Camp ten av Rio de Jan lder saltfelt og iftsregimet. Miljøstiftels tigladesteder som kan lade opp ke komst i Miljøstif sent av de spur husstandens bil oner utenfor kys s anslag, inneho fat det nye avg t Myklebu er flott at 13 prosent bet mye med å få nors er og er som toil er ladestasj på 20 minutter. I løpe kjøpe ha en elbil synes det vurdere elbil peiske millioner 35 Ifølge Sta ent sier det nye er tenke seg å elbil pros 250 50 t 13 en muner til å ning kan det to. euro lag de enn ent . en nummer svarer at kommer hovedbil hovedbil. I lvert i det det mer og Statoil har til- Store forv iplan som ble toil av kort tid esteder rundt om ha elbil som husstandens registrert også invo rosjektet «E-mobinom nye I å teg lt, . Sta elt som gjen uaknet stra at tota er sil aktu elbil olje e i Bra var det svarer at det de to slike hurtiglad Nationen. andel i fun samarbeidsp der mulighetene n i I en i fjor, går det framrnasjonale om å voks vekstambisjon», sier TOIL 52 prosent er desember 2011Norge. t av prosent eiergjort to andre fun ambisjon fram vår , som utre HAGEN/STA le sin inte 0. Ulike e elbil i løpe rundt i landet, skrivalltid ha noe å si, : ØYVIND har en klar viktig bidrag til elbiler i triske varebiler be- lity» av be tuelt å kjøp ker å dob et legg er det kk. elding. FOTO Ø: Statoil e, selv om – Pris vil kommer etter- 5532Det er en stor andel r at for å få flere eleken gikk nylig til fram til 202 ninsalt- øns NORDSJ funnet blir ei pressem – nærmeste årende spurte også sier oner, sier en samme blo re oljefunn i pre gt produksjon r og avgiftsord re NY muligheter. «Dette sil, Kjetil Hove, i forvente ne. Post stambisj men elbil av . tanke på at folkningen. Ingen lete på på veie se av 20 elektriske vare oil i Bra halvparten at elektriske biler i tteregime kan være sto Etter sto vil si i saltlag lan re våre vek ent elbiler n til Ny Tidrt f for Stat t greit ut med affel sil ska det at det ning. lise d Glad Pederse sjonal landssje mener gjo or- ansk deltar i prosjektet. tbe- hver uderes drivstoff i forme vi skal ha 100 pros år. Flere or de kat rna ble at spor bes inte områder, bunnen, valgte Bra og ger gjør tran som te e Bår 20 og ene . kan dekk det inkl g om funnet indirek tjene på et O 2ien de neste åren om biler lys av klimaendring ke veier om Cteor Det siste r også Statoils foraunder hav avgiftssystem in- penger å for selskapet, selv ne andre har d skjer beskatninsfort batterier for Garantien på nors sasjoner har satt et mål og – I om lan inn nlig ling øke sjon stilt av hovet deres. at det i dag er en av kjøp anz 0, om det går gani å legge sprisen. av oljeutv enser produk skelig å samme kte. I mange produksjonsde t kan i Brasil, funn i Kw avast fram er innen 202 rr- kan vi spørre vi ser på de mår t bedre, i til elbil gen føle lang rin Jeg van dire ger .000 m Lis enge blitt – ten De . bilpa er let er pl nno tnin kys ene -er. regule le 100 mellom tilgj ti prosent av batteriene nok, men hvissatt, vil jeg si at vi en, det en gje til ven get utenforgenarbav ne etspotensia alte PSA se områd kje heller gam god balanse rspørsel. Vi får det er under dag, sier Benjamin in rok one gen i dis elt før omleggingtoil lønnsomh i Norge krever stat t avtaler, såk ingelser knyttet bassen i og det er kans i veien. Dette ette lene som er ielt bra er det å se diklhyd tild forvi av år sistår lighet og bredere sortiment ken i Norge Ny Tid. ikke. Sta a å være bet i sosiale prosjekter,. An Hjemme på hele 78 prosen t a,i ut som ble murute. Spes nggol millioner vaner som vekstmarked, der til et ske ogs tt er imidlertid unn Sta fort- er i ntet det er et lable etterhvert triske kjøretøy, slik Myklebust et dannet for erika og Afrika omfattes med billigere pre- en oljeska kapene, både nor ver investering d Pedersen im mtoil sagt, er det elbilsortime blir større. Men er uansett aktører kommer . i r ko – Når det er bedre ladeinfra- at innenfor elek e en bil som dekstor , før Sør-Am slipper der e som er gjort get fra oljesels ke. I Brasil kre - fortsetter Gla e i, bare er den stadig flere ta og støyen er re ha nds pro nen ge lig velg r likevel ikke at vi kan gang behov for man Luf at flere vil finn ov. Flere aktører satt med fun i Campos-bassen og utenla llom fem og 10 n i e forske alt fokusaplasten - delte seg. ASBra en. erne IL sil lå en som bety bruk jobber på ban BR i sk Internasjonr klimtoil 97 milliar NEFun blokker O,net funnsproblemedelse struktur for Oslo kommune det på laurbærene, og vi ene en me ker deres behat elbiler blir mer sverdie or lete sam IR saltblokka . stat s s N sjon felle toil t fo Sta duk et. ntiv et hvile alt rke inse tter JA pro en0 betalte indirekte, RIska g t for vil bidra til ut til et bredere takt med utbrheie på steder i land 400 ladestasjoner utenfor Sta lov O DE ss201 ereggod utenfor Riodet nye regelve , er sent av lse for bruk», såkte nl t for at de gode s, sier Myreduseres i å k- rett NO In avre Ider i direkte og a, og det pilotan 24. feb t. ruar r, men hard ettholde saltolje dtgjøre vanlig og når Skram. har satt opp Jeg velger Ifølge TIER yttelsen N mil liarder i dire t. i Angol ens elbiliste flere for bruk oppr Tid. ■ AN27 av elbiler. engigeher.CDe sier ras «go og ing av pre , for utn O 2-plasåmat selnde e uavh , og tter Skram. STM publikum, til kommun for boring HErge for utvinn silianske Petrobom «royalties» e naturressurser so tter i utla fø i No rst leteuk deles rom dem alle, avslu klebust til Ny sjon avStatoil get,ogs bra bar RUNA og indirekte ska fort -satt be-r prod et stort det er frem r i de andre store ngjordeeanleg ratør, selv - ikkeforny selskapsskatt. AV sin det kun te tonn st nengerssen rt etreann eteni fo . kun ia. Sta være ope t å gjør ivit stasjone harusgjo enn ute er pet Rekkeviddeang m i Buddy ElecTan ere fle ligzan som kan ke selskaper som Det 34 prosen skal delstatene ha - Men akt avge forsk mm Teeletrisk samarbeidiver Benjamin lade ten åletska dhøy hje i od Elek en rt kys Skra M e ere Ve r er ghe pr gj gjo som el. . gg bl nds ndi vi til and ne rådg e m året har det fortJan Pett I tille nnen utenfo utenla ganger så tydelig entbruk lt tar my proGj kedet. året, storfuarnne Teknologisk er også til at e bbet i fir rge,vil r, itBa en mindre st andel og ku fun e i and sen sist vil ha året er orneDe el og tota tric AS legg myter forbundet stør No e jon, uialDe tørerer pårt m sist mange hus til 70 toil kan eie tremibr leeog share-t N r– fo ge rskreerfun milliarder som tilbyr somheten ande i Brasil fra 60 anslår te om 90 mtater etoil gjoereudet Sta tvikBar t soTan sto satt er man zanalia. De råteskader ener dr ak harvid virk selskapet seks vik sk dient vislei stu le plasett i N ark, ha dollar brukte avgifter, mog elen. ten for anStan uga uddet fra an og Haiel av klima ff. e iå Nopi r rge å ut - , som (tidligere i Brasilråog stonen av oversk vil bli tildelt and si- i skatter og g kan både risiko mi ed to up er. år som følge ny rapport. Skr m rd 37 regjeringe dustr rdr millioner har rd-ik ka år gige rre fun bra tidi som enfun rdsrejøen, rt atua til le Johinan Sve aters)ial vhupnetslii kNo Slr mbr dringene, viser til staten, ten sikrer den i No toil. Sam gsbehov være stø r CO msne er2kla vetin, ge UD bevilget væ e rdr av prisene på fossi å og må r ogald n fake ere fra større nfo rst ne rin te Za gt så Sve /Av av ute redus sjo fø å den lan este uk an s på ous og rett På od kartlegging er Brasil proand.attrak, ifølge IEA. i enJoh forsom produk en seg en liggGerrenl duk- inv ndet. verd av prAld kjeller inosksørikile både joologi r øn brensler i 2010 rt g n , i egr fors stekn lianske stat tene fra oljepro ne svæ eg utla sjøe re Per leum es SA er or nl ■ sto tv ia. plikas petro ta og tek i U re funn N vid bygg øra vår, ereuzan – Det er ne for olje- lo e apkon lasttord del av inn e feltene. å i i Tan iljøer det å gjøsåå ream for Arktis. r og ap rter byg- edran diss klim oss. Mejonbbertigog ngsm for presalt skattesysteme i de ulike landen t odukte sta sjonen i tivenifor 12 vik apfor reglene re dForsk Asiaalt erkl im las - sess, pr ter planeneregget i 20 i og rnasjon sindustrien het. Noen lan ropa – De nye lder ikke tidlige n av mill tanl ns inte re- gas kom r. Et som gje være loiard har virk beskatning, meEu utviklinge som en fordi ne en av pikron det ikke er n kan i Brasil erte vi Derfor er med 2012 sjone e skape inngårent naver stor ukt ging odukoms etter FEBRUAR lisenser. funnet vi annons nn har direkte O g å kunn tte 2 NY TID 3. C pr pros sse 14 de r od re netfallspr de og det renset tilgan kog levant for refter pressetalsma . Intefers 2014. glersee lvsagt at advis kvan du Norge ale idyresmu r et av r klimaet til illeg jede i f vi har ubeg t første pro m ponent nytte gang perjonalt.tiden gr tonn i dag, bek hårnas tof tg verdik i verden r de s so milliarder Viinte g foi astmate- for i–året elibruk man ut skadjord med rende plas t13 ljøvennli basert på rås Norner. He og beny tte lter pl ialet isbre sme te 2. MARS os r, 2012 rte en er en mi i dag til e ny.ttige nteret es er som mater statte eksis bruk NY TID100 pr r visjon rbeidsplasse skningsse t som et hje erform årlig en us «Vå vi på ann er T: er NER r od me for tria m nt LO al pr NOR for m us so fra enå elle - sk aterialer so aterialet r bare PI mtidens ind n Lundquist n. Den ble nt CO 2. FOTO: lt i fro ere M se fra rialer. orner er he enssammen m le, ha polym r Morte 40 pro t aserte. –N ing. pilotanlegi verd å se på mu- fossilb med å utvik fossilbaser - til», sieet av den nye t inneholder m feltet lag kte semeld at ke dette Vi begynte e CO 2 so er er i ferd ten så mye dra til å re - tet ykke. Produ ei pres er viktig orge og ik uk bi ar in neset sm – Det es her i N øtten fra heng. ne for å br astmaterial halvp Dette vil oss m St ig klart,mykt. I gjøre kilder rsgg te ld ff. pl by ve Fo he og sto i t land. lig dette. t er ig ge - rå sere bruken av fossile a kan tein tte fra er at de ass, og veld god bar- i et asiatisk r nettopp re både t e bygges . Med stø bygd opp re du ig ale tid re t sik e sik ldig e heng fram ap m gl ør i 2007 rådet har vi s kunnsk dre av e plast. I at det andr - ten so r også en ve Dette gj - staten gang vil de og norsk os g n. knings r, tilegnet på kjemienr. til å lag tenke oss er i proses s Det ha ot oksyge t som mat . neste om iutviklin er veldigi et og ne e ng m så re lle ffe ist D ol er eg tø to og tre re sti qu sto r. kn dt ak r rm ak andre mer- vi emikalet vier, kan framet 100 rie t veldig go , sier Lund r pi- te beidsplasse ner er en n bli tt næ og se CO 2 og de - kj oksid t, de reemballasje Norge støtteioner ar rdifullt. Nor , og dette ka orge. får vi leden ill N mellom verdens store petrose sen, ep vfall. Slik rt produk n en va ve r m pp sjo fo av se sto er Innova ktet med 15 Flere firmaer og vist interes r av bioat avfallsba verden llingsvindu e selskap r sje de rent et utsti også andr r Morten kevare lskaper ha gjort, fortelle . prosen ndquist. lotpro n id et br yten tte kjemise idet vi har til Ny T - sier Lu kroner. te er bane ke minst r Slik ka es, avslu d. ■ ist n bra Ny Ti – Det isk og ik imaet, sie re trekk for arben Lundqu polymerom ist til i til -plaste ernbarrie kl r og Morte direktør fo Oksyge re er CO 2 også ov n teknol bidrag for direktør i Lundqu , er ba er i de ark tig eim ner. den Han Ikke et av sje ford ft- vik rd Stranh orge Telem på Nor imaet, kan tap rådet for kl m emballa lse mot lu Bå prosent naturman- d sjon N t en en so ytte Innova verdens useres me inngåt av leg bedre besk legg d materiPilotan r har også med ett gir gfold red de marke ng. kan dette rengni geren apet rt. gauper lge Norne jonsavtale Selsk re innt rdelen med t og fun ifølge rappo tiv ifø e. t, ek ns Fo sie en de – et eff inte selskap ndenkreditt, å finan s Miljøver for karbo disse re med på ller verden r 12. r krone les i 20 skal væ ndquist ka fel rde t, llia en nte mi enæring erte det Lu parteme har olj AV RUNA

I fjor Redning.

r. surse &Res ø j il M

agass m i l k av Plast

Ukas grønne tall

150

Ukas grønne tall

2,3

redus spart på årene, ifølge te fire sis nforbundet. ver gif ter de CO 2-av ger fra Natur beregnin

Ukasne grøn tall 10.

118

Bestill Ny Tid-abonnement 5 uker: Kun 99 kr,-

WWW.NYTID.NO

Grønt blad NORGES GLOBAL

E UKEMAGASIN

Den siste uka har Norge droppet elbiler og solceller. Me n Ny Tid går mo tsatt vei ved å bli Norges første klimanøytr ale avis. Slik kan ogs å du snu. Side 16-23 Klimavennlig

Denne trykksaken er klimanøytral, CO2-utslippet er kompensert.

KR 39 NY TID 4. NOVEMBE

R 2011

Som Norges første klimanøytrale avis, ønsker vi DEG som støttespiller for en bedre verden.

rge litt o N g o e r d in m n re verde

il gjø

som v Ny Tid er for deg TID 14 NY

AR 201 FEBRU

400

4. – 10. NOVEM BER 2011 NUMMER 40 / 59. ÅRGANG

større.

Bli abonnent, og støtt de stemmer som ønsker å gjøre en forskjell.

(Abonnementet varer 5 uker og er uforpliktende.)

Fakturaadresse:

Navn:.........................................

Adresse:....................................

.................................................

E-post:.......................................

Adressaten betaler for sending i Norge Distribueres av Posten Norge

Ny Tid og Orientering Svarsending 3051 0092 Oslo

Prøv Ny Tid i 5 uker: Kun kr 99,SMS: Send NT til 2007 Epost: abo@nytid.no Tlf: 22 40 18 80 Faks: 22 40 18 81 WWW.NYTID.NO

NORGES GLOBALE UKEMAGASIN

eller se nytid.no for andre tilbud.

INNHOLD

mars 2012 Forsidefoto: line lønning

Ansvarlig redaktør:

Silje Lundberg siljel@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Åshild Lappegård Lahn ashild@putsj.no 23 32 74 29

redaksjonssekretæR:

Kirsti Wetterhus kirsti@putsj.no 23 32 74 23

GRAFISK FORMGIVER:

Ingvil:-d ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

Tekst Åshild Lappegård Lahn, Kirsti Wetterhus, Tora Joensen, Knut Arne K. Oseid, Øyvind Aukrust, Martin Giset, Magnus Røed Hestvik, Elin Østvik, Magnus Delsett, Ola S. Elvevold, Bård Lahn, Eirik Gran, Kjersti Synneva Moen, Silje Lundberg, Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen, Ane Benedikte Haughom Foto og illustrasjon Ingvild Wollstad, Line Lønning, Kjersti Synneva Moen, Christopher Owe, Øyvind Rustad Johansen, Natur og Ungdom, Kirsti Wetterhus Korrektur Kirsti Wetterhus, Åshild Lappegård Lahn, Anton Petter Hauan, Stian K. R. Taraldset

05..... Leder – Åshild Lappegård Lahn 06… Aktuelt 08… Fem på gata – Synes du verdens ledere gjør en god jobb med klimautfordringene? 10… I sjefsstolen – Tora tester sjefenes stoler 11... Miljøyrket – Snorre Sletvold, leder i Elbilforeningen

OPPLAG 9500 eksemplarer

12... Miljøplukk

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS

14… Partiledernes klimatiltak – Hva vil partilederne gjøre for å kutte norske utslipp?

ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95

15… Tema – Ledere

Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året. Pris: kr 200 per år

16… Vanskelig valg i USA – Presidentvalget kan få betydning for miljøpolitikken 22… Ny sjef – Silje Lundberg er ny leder i Natur og Ungdom 24… Den tapte generasjonen – Arbeidsløs ungdom i Europa er krisetaperne 28… Temaplukk – Ledere 30... Statsminister Ole Brum – Hvordan går det opp at Jens og co vil ha både olje og klima?

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

33… Eiriks superquiz 34… Tenketing – Uforente Nasjoner 36… Siljes tale – Tomme festtaler redder ikke klimaet 37… Appel – Øyvind Aukrust krever en snuoperasjon i jordbrukspolitikken 38… Aktivistplukk

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

40… Statoilstipendet splitter musikk-Norge – Dilemma for artistene

Neste nummer kommer i juni

42… Morgendagens helt – Synne fra Team Me sa nei til Statoil-stipendet 45… Kalas – Ola Skaalvik Elvevold

Vil DU sørge for mer lokalt engasjement for vindkraft? Natur og Ungdom starter denne høsten en kampanje for å skape gode holdninger til fornybar vindkraft i Norge. Sammen med vindkraftprodusenter kan du være med på å gi din skoleklasse et innblikk i hvordan norsk vindkraft produseres, og hvor strømmen kommer fra.

BLI VINDFADDER! Ved å adoptere en vindmølle får din klasse en egen vindmølle, et diplom og mer informasjon om møllen og norsk vindkraft. Dere får tilbud om å dra og besøke vindmølleparken, og hjelper til i kampen for mer fornybar energi!

Vil du vite mer? Ta kontakt på energi@nu.no eller ring 23 32 74 00 for mer informasjon.

Du bestemmer!

LEDER

Når ikke politikerne tar ansvaret, så får vi gjøre det sjøl! FOTO: Ingvild Wollstad

HVEM SKAL LEDE oss ut av miljøproblemene? Hvem skal kutte utslippene, verne naturen, bygge vindmøller og togskinner? Det er politikerne som har ansvar for disse tingene, så da er det kanskje like greit å lene seg tilbake og vente på at de ordner opp? SÅ ENKELT ER det dessverre ikke. For det ser ikke ut til at lederne våre har tenkt å ordne opp med det første, verken internasjonalt eller her hjemme i Norge. Klimameldinga til regjeringa er utsatt for fjerde gang, og i USA kappes en gjeng republikanske politikere om hvem som tror minst på klimaendringer. En av dem skal utfordre Obama til høsten. I EU sliter fortsatt mange av landene med den økonomiske krisa, men politikernes løsninger er ikke først og fremst retta mot dem som merker krisa best: de unge som står uten arbeid. DETTE NUMMERET HANDLER om ledere. Ledere skal helst være de som går foran og tør å ta de tøffe avgjørelsene når det trengs. Hvor finner vi slike ledere i dag? Ifølge TNS Gallup sitt Klimabarometer mener 6 av 10 nordmenn at politikerne gjør «altfor lite» for å møte klimautfordringen. Hadde politikerne kjent mer til det presset, så hadde de kanskje turt å være litt tøffere. DU BESTEMMER OM du bare vil irritere deg over politikere som ikke gjør nok, eller om du faktisk vil si klart ifra. Du kan skrive til statsministeren på facebook eller twitter, skrive et leserbrev til avisa eller få med lokallaget på aksjon. Når ikke politikerne tar ansvaret, så får vi gjøre det sjøl! SAMTIDIG SOM DETTE nummeret av PUTSJ kommer ut får vi også nye nettsider. På putsj.no vil du finne igjen flere av spaltene du kjenner fra bladet, i tillegg til noen nye. Der kan du også lese om aktuelle miljøsaker og laste ned vår miljø-podcast Putsjkast! Vårt mål er PUTSJ i alle kanaler, og om du vil kan du være med, som leser og lytter, eller som bidragsyter! Åshild Lappegård Lahn, redaktør

SJEKK UT

.no 05

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

Hei…

… Nina Jensen, ny generalsekretær i WWF. Gratulerer som ny sjef i WWF! Hvordan er det? – Det er helt fabelaktig! Det må være verdens beste jobb. Jeg får både jobbet med de største problemene vi står overfor og sammen med noen av Norges flinkeste naturvernere for å skape gode løsninger. Syns du det var på tide med en kvinnelig sjef i «voksen-miljøbevegelsen»? – Ja, det syns jeg absolutt! Der har jo Natur og Ungdom gått foran med et strålende godt eksempel, og nå har heldigvis deler av den voksne miljøbevegelsen fulgt etter. Det tror jeg er sunt. Hva er de viktigste sakene for WWF framover? – Det blir ikke noen veldig kursendring, arbeid mot tap av biologisk mangfold, sikre mer skogvern og klimakutt blir fortsatt viktig. I tillegg har vi et stort arbeid for å bekjempe miljøkriminalitet, sånn som ulovlig jakt og hogst, og handel med truede dyrearter. Hvordan angår handel med truede dyrearter Norge? – Et eksempel er at Thailand og Vietnam er blant de største markedene for salg av elfenben og neshorn. Dette selges hovedsakelig til vestlige turister, og nordmenn er en av de største turistgruppene som reiser i disse områdene. Det er mange som ikke aner at de gjør noe ulovlig, så det er viktig å få ut informasjon til folk. Hva gleder du deg mest til som generalsekretær? – Jeg gleder meg til å gjøre WWF til en større og mer slagkraftig organisasjon med mer gjennomslag. Og jeg gleder meg til å utfordre politikere på en omstilling til et fornybarbasert samfunn der kostnadene for miljøet tas med i regnestykkene. Skal du prøve å få søsteren din Siv Jensen mer miljøengasjert? – Det må jo være ambisjonen! Miljø og klima må høyere opp på agendaen til alle partier, og partier som ikke tar innover seg miljø- og klimatrusselen tar vi ikke seriøst. Er det noe du syns NU burde bli mer engasjert i? – Jeg vil rose NU for engasjementet de viser hver dag, det gir inspirasjon! En konkret oppfordring til NU er likevel at de ikke må glemme det tradisjonelle naturvernet i kampen mot klimaendringer. Vi må også ha fokus på tap av natur og naturmangfold.

HVA SIER

Denne grafen viser hvor fornøyd folk er med resultatene til ulike samfunnsaktører på klimaområdet: Prosent: 70 60 50 40 30 20 10

11 %

10 %

Regjeringen

Industrien

Tall fra TNS Gallups klimabarometer

13 % Oljeindustrien

Klimaskeptikere avslørt Klimaforsker skal ha lekket dokumenter som avslører pengestøtte og forskningsprosjekter knyttet til klimaskeptikere. FOTO: www.flickr.com/photos/basheertome

Dokumentene avslører blant annet planer om å betale en konsulent i det amerikanske Energidepartementet for å lage en læreplan til skolen som sår tvil om enigheten i klimaforskningen. Elevene skal for eksempel lære at det er «stor vitenskapelig uenighet» om mennesker endrer klimaet. – Vitenskapelig er det ikke uenighet. Politisk er det det fordi politiske interessegrupper skaper uenighet, kommenterte professor Harry Lambright ved Syracuse University. Frustrert klimaforsker De lekkede dokumentene stammer fra den amerikanske tenketanken Heartland Institute, som er kjent for å stå bak mye forskning og informasjon som sår tvil om klimaendringene. Heartland Institute har selv innrømmet at dokumentene stammet fra dem, og at de ble lekket av en som ringte og ga seg ut for å være et styremedlem som hadde fått ny e-postadresse. Kort tid etter lekkasjen sto klimaforsker Peter Gleick fram som den ansvarlige: – Dømmekraften min ble påvirket av frustrasjon over det pågående arbeidet med å angripe klimaforskningen og klimaforskere, skrev Gleick i avisa The Huffington Post. Anonym donor På lista over de som har støttet Heartland Institutes klimaskepsis-prosjekter finner man ikke så mange oljeselskaper, men først og fremst enkeltpersoner. En «anonym donor» skal ha bidratt med over 14 millioner dollar over seks år, noe som har skapt mange spekulasjoner i media. Dokumentene forteller også at flere mer eller mindre kjente klimaskeptikere får rikelig med penger fra Heartland Institute for å gjøre sitt arbeid.

R FOLKET?

Minivindmøller er den nye dillen I Danmark er det stor interesse for mindre vindmøller som privatpersoner kan ha på tomta si, såkalte folkevindmøller. Det skriver Teknisk Ukeblad. Disse møllene sørger for ren strøm til husholdningene som har dem, og i tillegg kan huseieren selge overskuddsstrømmen til lokale kraftverk. Med andre ord blir det et overskuddsprosjekt for huseieren. Folkevindmøllene er også et godt klimatiltak: i løpet av et år produserer en mølle nok energi til å kunne spare inn 15-20 tonn CO2.

Tigerskogen blir tørkepapir Leveområdet til den truede Sumatratigeren i Indonesia forsvinner, fordi skogen hogges og brukes til produksjon av papir, viser en ny undersøkelse gjort av Greenpeace. Treslaget som denne skogen består av er fredet, likevel brukes det av selskapet Asian Pulp and Paper til papirproduksjon, viser Greenpeace sin undersøkelse. – Saken viser nok en gang at skogselskapene som opererer i Indonesia ikke respekterer grunnleggende miljøbestemmelser og at systemet er ute av kontroll, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.

Bellona vil gjøre ørkenen grønn Bellona er en av partene i Sahara Forest Project, som skal bygge et testsenter i ørkenen i Quatar. Teknologier som skal prøves ut der er blant annet å gjøre om saltvann til ferskvann og produksjon av alger, dyrking av grønnsaker og fremstilling av salt. Anlegget skal selvsagt drives av solkraft. – Dette er et spektakulært og potensielt viktig prosjekt, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre da samarbeidsavtalen ble undertegnet i januar i fjor.

Vil stramme inn på kvotene

27 %

26 %

Miljøorganisasjoner

Universiteter / Forskningsinstitusjoner

17 % Bilbransjen

EU-parlamentet har vedtatt et forslag som gjør det mulig for EU-kommisjonen å holde igjen på kvoter i neste kvoteperiode, som er fra 2013 til 2020. I kvoteperioden EU er inne i nå har det nemlig blitt overskudd på kvoter, siden kommisjonen overvurderte hvor mange industrien ville trenge for å dekke sine utslipp. Dermed forsvinner klimaeffekten, fordi industrien heller kjøper kvoter enn å gjøre miljøtiltak. Til tross for EU-parlamentets vedtak er det usikkert om EU-kommisjonen kommer til å stramme inn på antall kvoter. Her er meningene delt om de skal blande seg inn eller la markedet styre kvotesystemet i fred.

KLIMAHANDLING: Natur og Ungdom er lei av politikere som bare prater.

Synkende klimaengasjement Ungdom har blitt mindre opptatt av klima, viser tall fra TNS Gallup. Samtidig viser tall at media skriver mindre om klima enn før, og at folk fortsatt mener politikerne gjør altfor lite. FOTO: Natur og Ungdom

– Det er mye større skift blant de yngste enn hos noen annen aldersgruppe, og det ser ut som de yngste har blitt mest påvirket av lite oppmerksomhet fra medier og politikere, sier Daniel Rees, prosjektleder for TNS Gallups Klimabarometer. København-møtet ble vendepunkt For femte år på rad har TNS Gallup undersøkt nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål. «Klimabarometeret» for 2011 ble presentert i februar, og et viktig funn er at unge er mindre opptatt av klima nå enn i 2009. Mens unge så på klima som den nest viktigste saken i 2009, hadde den høsten 2011 falt til en 11. plass. Etter nedturen på klimatoppmøtet i København i 2009 har også media skrevet langt mindre om klimarelaterte saker. Ungdommens klimaengasjement ser dermed ut til å følge trenden til media. – Forventningene var høye og resultatene nærmest totalt fraværende. I dag skrives det mindre om klima rett og slett fordi fremgangen og resultatene i miljøarbeidet er relativt beskjedne, forteller Rees. 08

Manglende klimahandling At resultatene i miljøarbeidet er beskjedne kommer til uttrykk i nordmenns syn på politikernes innsats. Seks av ti nordmenn mener at norske politikere gjør ”altfor lite” for å kutte klimagassutslipp, ifølge Klimabarometeret. Og tallene på det området har ikke endret seg stort siden 2009: her er vi stabilt misfornøyde, viser tallene til TNS Gallup. Manglende klimahandling fra politikerne bidrar også til å påvirke ungdommens synkende engasjement, ifølge Natur og Ungdom-leder Silje Lundberg. – Når politikerne gjør så lite, tenker ungdom at det kan ikke være så alvorlig. Men faktum er jo at klimagassutslippene øker, sier hun. Hun peker på at det ikke er vanskelig for politikerne å snu trenden, og at regjeringens kommende klimamelding er en god anledning til å starte. – De må jo bare begynne å gjøre noe, sier hun. I klimameldinga må de få på plass tiltak som gjør det enklere for folk å være miljøvennlig. I tillegg må de må tørre å ta et oppgjør med de største forurenserne, understreker Silje Lundberg.

FRA REDAKSJONEN

Syns du verdens ledere gjør en god jobb med klimautfordringene? TEKST / FOTO: Kjersti Synneva Moen

Alexandra (18) Jeg syns verdens ledere bruker litt for mye tid på å skrive under avtaler i stedet for å gjøre noe med problemet. De burde handlet for lenge siden, rett og slett vært litt kjappere i avtrekkeren.

Esten (16) Nei, det syns jeg ikke! Klimaet nå til dags er veldig dårlig. Se på Nordpolen, den forsvinner! Hvor skal isbjørnen bo?

Kristin (16)

På tide å slanke sparegrisen! 11. mars 2011: Tusenvis av miljøforkjemparar hopper i taket av glede. Regjeringa har sagt nei til oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. 17. januar 2012: Same regjering tilbyr 60 nye område langs Norskekysten for oljeboring. Nokre av desse så nær ein kan kome dei sårbare områda utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. TEKST / FOTO: Ane Haughom

Jeg vet ikke helt hva det er de gjør, men de gjør vel så godt de kan. Selv om det sikkert kunne vært bedre… Nå får vi jo bedre biler som ikke har så mye utslipp, slike ting tror jeg hjelper mye. Det blir sikkert bedre, men jeg håper vi ikke dør først.

Verdas CO2-utslepp må byrje å gå nedover innan 2015, om vi skal unngå farlege klimaendringar. Det seier FNs klimapanel. I Noreg er oljen den største hindringa for å greie dette. Det veit norske politikarar veldig godt. Likevel opnar dei no opp for den største satsinga på oljeboring nokon sinne.

Guro (18)

Det finst eit veldig godt og veldig enkelt argument for å ende oljeeventyret no: oljen fører til global oppvarming. Dette i seg sjølv bør vere god nok grunn til å slutte, synes eg. For vi anar ikkje kva klimaendringane vil føre med seg. Alt vi har fått er frampeik på kva som antakelig venter oss: tøffare ekstremvêr, villare naturkatastrofar og lengre tørkeperiodar som vil truge mange menneske på livet.

Nei, det syns jeg ikke. Det virker som om de fokuserer mer på makt, land, krig og økonomi, og da blir klima undervurdert. Jeg syns spesielt Norge kunne gjort mye mer. Når vi nå har kost oss så lenge med oljen kunne vi brukt pengene på å utvikle miljøvennlig energi.

Snorre (16) De har jo begynt å sette mer fokus på det, men jeg syns de kommer med ganske tomme ord og løfter de ikke holder. Jeg syns de skulle ha vært enda mer fokusert på det, og tror det må skje noe virkelig forferdelig for at de skal få opp øynene. En stor naturkatastrofe, eller noe.

Men dette treng ikkje å skje. Siste kapittel er enno ikkje skrive. Det finst SÅ mange alternativ vi kan ta i bruk, alternativ som kan hindre ekstremveret i å vinne. Så kvifor akkurat olje? Hovudgrunnen til at politikarane vil bore, er utan tvil pengar. Det er oljepengane som har gjort Noreg til det rike landet vi er. Mange prøver å lure oss. Seier at: «Slutter vi å bore, får vi mindre pengar, pengar vi kunne brukt på miljøtiltak.» Vel… Er ikkje sparegrisen tjukk nok frå før? Har vi ikkje eit svært oljefond beståande av 3 billionar kroner? Visst ikkje det er nok til å setje i gong nokre miljøtiltak, så veit neimen ikkje eg. Tida er komen for å setje sparegrisen på slankekur. Tida er komen for å setje olja på vent. Tida er komen for å investere i miljøet. For kjære politikarar: det nyttar ikkje å spare til framtida, om denne sparinga fører til at vi ikkje kjem dit. Global oppvarming må vi gjere noko med NO! 09

Hvordan sitter lederne som bestemmer alle de kule tingene? PUTSJ fikk teste noen sjefsstoler. TEKsT: Tora Joensen / FOTO: Line Lønning

WWF-sjefens stol: Stolen til Nina Jensen, påtroppende generalsekretær i WWF, står i hennes hjørne av kontoret hun deler med flere. Over bordet hennes er veggen dekket av lapper og klistremerker med beskjeder, informasjon og stilige slagord. Stolen er enkel, gråfarget og av samme slag som de andre på WWF-kontoret. Da jeg satte meg ned oppdaget jeg at ryggen på stolen er fleksibel, så man kan lene seg tilbake innimellom! Det kan kanskje være flott å ha, når en kjemper og strever dagen lang for naturmangfold og dyreliv?

Terningkast: 4

– Denne stolen har kanskje ikke det mest iøynefallende designet, men den er helt klart en god og pålitelig kontorarbeidsstol!

NU-sjefens stol: Silje Lundberg har nettopp tatt over sjefsstolen i NU, men nå skal jeg også få knabbe meg et øyeblikk i den! Lys grå står den på lederens hjørne av NU-kontoret, og ser ut som en ganske vanlig kontorstol. Siljes stol er ikke like myk som de andre stolene vi har testet, men er da ennå helt grei.

Uansett er det like greit om den ikke er for myk, så blir man ikke søvnig! Her sitter vanligvis Silje og tenker fram mange lure ideer, og har gode svar når noen ringer. Det må hun for at NU, og miljøsakene organisasjonen jobber med, skal gå mest mulig som smurt.

Terningkast: 4

Denne stolen var ikke like myk å sitte i som de andre vi har testet, men likevel helt grei. Pen lysegrå.

MILJØYRKET I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg. Her har vi snakket med Snorre Sletvold, som er leder i Elbilforeningen.

NRK-sjefens stol: NRKs kringkastingssjef er Hans Tore Bjerkaas, som har sitt kontor på NRKs Radiohus. På kringkastingssjefens kontor er det ikke bare hans bord og stol, men også to møtebord omringet av stoler fra 30-tallet og fra tiden da Radiohuset var et helt nytt bygg. Dette er flott historie, men nå er det sjefsstolen vi skal ta en kikk på! Den er ganske ny og moderne i sammenligning, og den er også svært stilig og pen. Som et av de høyeste møblene troner sjefsstolen litt over resten av rommet, der den står ved sjefens skrivebord. Men er det bare utseende denne stolen har? Neida, den er også god å sitte i (til og med hvis en slenger seg sidelengs med beina over armlenet!).

Terningkast: 6

– fordi den var en pen, og ganske kul, og veldig, veldig komfortabel stol.

Konklusjon: Av alle stolene var det helt klart kringkastingssjefens stol som ga de skikkelige sjefsvibbene, stilig designet, smal med sort skinn, enkle armlener og høy ryggstø. Sjefsfølelsen ble også forsterket av at den var på et eget stort og stilig kontor med forværelse. Hos WWF og NU fikk jeg mer inntrykk av at her sitter lederne på samme plan som de andre, og jobber i større grad på grasrotnivå. Men at stolene til sjefene i miljøbevegelsen ikke var like stilige og gode å sitte i er kanskje like greit, så vil de heller bli med ut og aksjonere!

Snorre Sletvold, leder i Elbilforeningen. Når begynte du å engasjere deg i Elbilforeningen? – Sånn skikkelig engasjement begynte for tre år siden, og jeg ble medlem i 2004. Jeg har vært leder siden i sommer. Jeg var faktisk med i NU fra ’89 til utover 90-tallet. Hvordan kan arbeidet du gjør hjelpe miljøet? – Elbilforeningen jobber mye med å informere om hvordan elbiler fungerer og hvordan de er mindre miljøbelastende. Elbil bruker bare en tredjedel av energien en vanlig bil bruker. For de som ikke er opptatt av klima er det andre fordeler, som mindre støy og luftforurensing. Hva går jobben og arbeidsoppgavene vanligvis ut på? – Deler av mine arbeidsoppgaver er å informere, å snakke med media og politikere. Jeg jobber med informasjon til medlemmene, om elbilene og hvordan man tar vare på dem så de varer lengst mulig. Ellers er det noe administrasjon, papirarbeid og regnskap. Hva jobber dere med akkurat nå, og hva er målsetningen? – I langt perspektiv, full elektrifisering av den norske bilparken. Nå jobber vi med en nordisk database, GPS-kart over ladestasjoner, og at hurtigladestasjoner skal være tilgjengelig. Tilrettelegging for varetransport kommer vi ikke utenom, spesielt på grunn av luftforurensing og støy i byene. Vi prøver å sørge for at riktig informasjon kommer ut til potensielle elbilbrukere, og å unngå misforståelser. Hvilke feiloppfatninger har folk om elbil? – Det har blitt påstått at siden vanlig strøm er en blanding av fornybar og ikkefornybar, er ikke elbil så miljøvennlig, men med garantiordning kan du reservere deg til fornybar kraft. Om få år kan elbilen også levere tilbake til strømnettet. Bilen kan brukes som batteribank! Slikt ser vi på og prøver å kommunisere ut til politikere. Hva er din favoritting ved jobben din? – Gleden ved å jobbe med noe jeg bryr meg om, og det å lære bort noe og fortelle de gode historiene rundt elbil. 11

MILJØPLUKK

b g Eriks da Kjære dagbok!

I dag har jeg vært i regnskogen i Brasil igjen. Det kjennes som å komme hjem. Bokstavlig talt som å komme hjem, altså. Det er en stund siden jeg har skrevet nå, kjære dagbok, men siden sist har jeg fått installert de tre siste luftfukterne hjemme i leiligheten på St Hanshaugen. Leiligheten holder nå 28 grader, og når jeg bare får innført et par arter til vil verden bestå av 6% regnskog + 230 kvadratmeter på St Hanshaugen! Jens fortalte meg at høyrebordet snakket om at jeg bruker for mye tid i regnskogen under lunsjen på kontoret her om dagen. Erna og Per-Kristian ledet det som vanlig. Som jeg hater dem! De skulle bare visst! Jeg gleder meg til jeg ikke trenger å leve denne løgnen lengre, men kan fortelle alle om hva dette regskogprosjektet egentlig går ut på. Nei, nå får jeg komme meg tilbake til det jeg egentlig skal gjøre her. Jeg

MILJØDINGSEN

ISOPOR: Sopp er bedre enn isopor.

Sopp er den nye oljen En og en halv kilo olje går med til ett kilo isopor. Men Ecovative har funnet et grønnere alternativ. TEKsT: magnus Delsett

Panelovnen

Hvis du har argumentert for at olja burde ligge igjen i bakken, har du sikkert møtt noen som svarer med at plast er laget av olje, og at det ikke finnes alternativer. Her i miljødingsspalta ler vi rått av slike tullinger. Kan vi sende folk til månen, oppdage nanoteknologi og sende George W. Bush gjennom grunnskolen, så kan vi finne gode alternativer til plast. Faktisk er det naturen som byr på løsningen selv! For hva hadde skjedd om du raska sammen masse matavfall, kasta det oppi en form og lot det gro? Kunne du fått emballas12

trenger nemlig en ny froskeart til rommet til Sofie. Til neste gang, kjære dagbok, Grønn hilsen fra Jungel-Erik. P.S I går oppdaget jeg forresten en ny planteart i stuen, rett nedenfor bbbreolene. Ikke rart jeg er verdens eneste miljø OG utviklingsminister, hehe P.P.S klimameldingen ble utsatt IGJEN. Alle tror det er min feil også. FML ! je til TV-en din, som du etterpå kan kaste rett i blomstebedet hvor det blir til den beste gjødsel? Ja. Faktisk. For i lavutslippssamfunnet tar man vare på ressursene, og bruker dem på nytt og på nytt. Hva kan man lage av matavfall? Sopp. Hva kan man gjøre med sopp? Dyrke den til nyttige ting. Dette er utgangspunktet for Eben Bayer og MycoBond. Eben Bayer og hans selskap Ecovative har nemlig utvikla en ny teknologi som tar ditt matavfall, dyrker fram sopp og plasserer den i «bakeformer». Formene kan tilpasses etter ulike produsenters ønske. Og hva får du? Et sterkt komposittmateriale, MycoBond, som kan erstatte isopor. Isopor er noe skikkelig dritt. Du trenger en og en halv kilo olje for å lage ett kilo isopor. Du kaster som regel isoporen et halvt minutt etter at du har fått den i huset, men du blir ikke egentlig kvitt den. Isoporen kan ikke brytes ned i naturen, og ender derfor til slutt opp i kroppene våre - som miljøgifter vi får i oss gjennom mat. Derfor er Ecovatives’ alternativ så flott. Du dyrker den «nye isoporen» med matavfall, og når du er ferdig med den kan du kaste den i blomsterbedet og få flott gjødsel. Og produksjonen krever ikke store fabrikker og mye utstyr. MycoBond kan dyrkes like i nærheten av fabrikken som trenger emballasje - den er attpåtil kortreist!

Vurdering:

Hva er vel smartere enn å lære av naturen selv? Kretsløp er kommet for å bli. Hvem vil vel ikke heller ha nydelig gjødsel rundt TVen framfor skitten isopor?

TERNINGKAST: 6 - Smart, økonomisk og miljøvennlig. Hva er vel bedre?

KALENDER: 13.-15. april: 13.-15. april:

Aktivistkurs i Tromsø.

Kontakt Runa, runal@nu.no.

Vestlandsseminaret

Kontakt Jon hordaland@nu.no, Karoline sfj@nu.no eller Alice, rogaland@nu.no.

13.-15. april:

Østlandsseminaret

27.-29. april :

Aktivistkurs i Trondheim.

– Ådne Cappelen, forsker i Statistisk Sentralbyrå

Kontakt Andreas, ostfold@nu.no.

Kontakt Stephen, stephenj@nu.no.

4.-6. mai :

Aktivistkurs i Oslo.

1.-5. august:

Sommerleir på sørlandet!

DEATH ROW:

«Fraværet av diskusjon om utvinningstempoet sier noe om hvor tung oljesektoren er i Norge.»

Kontakt Gurminder, gurminderk@nu.no.

Det blir konsert, bading, båttur, sol og sommer. Mer info og påmelding finner du på: nu.no/sommerleir. Kontakt Mari, orgsek@nu.no.

DILEMMA: Vil du helst konstant sikla sjokoladepudding eller ved et uhell ødelegge alle vindmøllene i Norge? Gå inn på putsj.no så kan du stemme på dilemmaet!

SOSIAL ART: Som menneskene pleier også ærfugl å gå på sjekkern på stranda.

ÆRFUGLEN ÆRFUGLEN, SOMATERIA MOLLISSIMA, tilhører en gruppe dykkand som lever av fisk og bunndyr. Til vanlig henter den næring på 10 meters dyp, men er i stand til å dykke helt ned til 50 meter! Næringen er mest blåskjell og andre bløtdyr, foruten en del småkreps. Det er feil når det hevdes at den tar mye yngel av hummer. I mai til juni legger ærfuglen fire til fem grønne, kamuflasjefargede egg, som den ruger på i 25-28 dager. Ærfuglen er spesielt sosial, og hekker gjerne i store kolonier. I eldre tid, særlig i Nord-Norge, var sanking av ærfugldun en betydelig inntektskilde.

Sanking av dunen skjedde heldigvis uten å måtte skade fuglene, tvert om la menneskene til rette for at fuglene skulle komme dit for å hekke. Et annet navn for Ærfugl er ”ea”(hunn) og ”ekall”(hann). Folk bygget ”e-hus”, kunstig overbygde reirplasser, og samlet og tørket tang til ærfuglenes reir. Det trengtes 60-70 reir for å få bare ett kilo dun! Etter 1940-tallet ble slik dunsanking mindre vanlig. Ærfuglen er totalfredet i mesteparten av Norge. Den norske ærfuglbestanden er på ca. 190 000 par (2004) og er stort sett stabil, men bestandsutviklingen varierer i forskjellige deler av landet. Bestanden har generelt tatt seg bra opp, men er mange steder fremdeles betydelig mindre enn på 1920-tallet. På Svalbard har det vært en bekymringsfull nedgang i bestanden. 13

Klimameldinga til regjeringa har blitt utsatt nok en gang, og kommer først i juni. PUTSJ spurte alle partilederne hvilke norske klimakutt de vil starte med først.

Erna Solberg (Høyre) Vi må gjøre en storstilt satsing på kollektivtrafikk, derfor har Høyre foreslått å bruke minst 50 milliarder på dette de kommende årene. Kombinert med mer miljøvennlige biler og drivstoff, samt økt mineraloljeavgift og økt bruk av biogass vil vi få til betydelige utslippsreduksjoner.

Trine Skei Grande (Venstre) Det mest effektive vi kan gjøre på kort sikt er å øke avgiftene på fyringsolje, fjerne gratiskvoter og øke CO2-avgiften på norsk sokkel. I tillegg bør vi enten rense eller rive gasskraftverkene på Kårstø og på Mongstad.

Jens Stoltenberg (Arbeiderpartiet) Jeg ønsker en sterkere satsing på kollektivtransport og å styrke den offentlige innsatsen for å utvikle ny og mer klimavennlig teknologi. Jeg mener også at det er riktig å fortsette omleggingen av bilavgiftene. Endringene har bidratt til å redusere CO2-utslippene fra nye biler med 26 prosent sammenliknet med 2006. Fra neste år vil en enda større andel av de norske utslippene, det vil si om lag 80 prosent, være underlagt kvoteplikt eller CO2-avgift. 14

Siv Jensen (Fremskrittspartiet) Jeg mener vi må legge til rette for økt produksjon av fornybar energi gjennom blant annet å åpne for mer vannkraftproduksjon. Videre bør vi senke de faste bilavgiftene slik at flere kjøper nye biler som forurenser mindre. Vi må også legge til rette for bruk av gass og hybrid, samt bygge mer effektive veier.

Liv-Signe Navarsete (Senterpartiet) For Senterpartiet er det viktig at alle land og alle samfunnssektorer bidrar til å redusere klimautslippene. Av viktige tiltak vil jeg nevne en aktiv skogpolitikk og skogskjøtsel som bidrar til langsiktig binding og opptak av CO2 i skog. Senterpartiet ønsker også et klimafond for tiltak i industrien og tiltak for energieffektivisering i både nye og eksisterende bygg.

Audun Lysbakken (Sosialistisk Venstreparti) Knut-Arild Hareide (Kristelig Folkeparti) Utfasing av oljefyring er det enkleste og billigste tiltaket og kan gjennomføres raskt. Så et det samtidig veldig viktig å sørge for billigere kollektivtilbud i storbyene og prioritere mer og bedre jernbane.

Vi trenger gode ordninger for mer kollektivtrafikk som skaper begeistring for klimapolitikk, bedre framkommelighet og renere luft. Vi må elektrifisere sokkelen ved å bruke ren kraft fra land i stedet for dagens gassturbiner på plattformene. Og vi trenger et klimatiltaksfond, slik at industrien kan redusere utslippene sine samtidig som Norge fortsatt er ledende på miljøvennlig industri.

: A M TE E R E D LE

I USA spisser det seg til i republikanernes kamp for å velge en utfordrer til Obama før høstens presidentvalg. Uansett hvem som vinner er det neppe noen gladnyhet for miljøet. TEKST: Knut Arne K. Oseid og Åshild Lappegård Lahn / FOTO: Gage Skidmore og Natur og Ungdom

TEMA: LEDERE

I det republikanske partiet har de holdt på siden våren 2011 med å finne en motkandidat til Obama. Prosessen blir beskrevet som et race, med oppturer og nedturer, der de republikanske politikerne fra ulike stater konkurrerer om folkets støtte, stemmer og ikke minst kredittkortene deres. Flere og flere har falt fra, og nå mener mange at de tre mest sannsynlige kandidatene er Mitt Romney, Newt Gingrich og Rick Santorum, som alle ligger et godt stykke foran de andre kandidatene. Selve presidentvalget vil være i november i år, men før den tid skal republikanerne ha funnet sin beste kandidat, en som potensielt kan bli en ny leder for det amerikanske folk.

Bestemmer ikke alt Presidentvalgkamper i USA skaper mye blest, og får mye oppmerksomhet, også i Norge. Det skulle jo bare mangle, siden det er «the leader of the free world» som skal velges. Men hvor mye bestemmer egentlig presidenten? – Svaret på det er todelt, sier Hilde Eliassen Restad. Hun er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, og følger den republikanske kandidatkampen tett for bloggen ”Dagens DC”. – I utenrikspolitikken har presidenten fått stadig mer makt siden andre verdenskrig, mens i innenrikspolitikken har han mindre makt. Der har det mer å si hvem som sitter i Kongressen, fordi presidenten er så avhengig av samarbeid med dem, forteller hun. Hun får støtte av Guri Bang fra Cicero, som forsker på USAs klimapolitikk. Hun forklarer at mange ble skuffet etter at Obama ble valgt: – Da Obama overtok håpte mange at USA ville få en mer ambisiøs klimapolitikk, men det fikk de ikke. Det er fordi presidenten er avhengig av Kongressen for å vedta en klimalov og bevilge pengene til å betale for nye politiske tiltak. Hittil har Kongressen ikke vært villig til å gjøre noen av delene, sier hun. – Men hvor mye har det da å si hvem som sitter i det Hvite Hus? – Det kommer an på hvem man spør. Men det som har mye å si er om den personen er en sterk eller svak leder, sier Hilde Eliassen Restad. Hun mener ikke nødvendigvis at Obama kan karakteriseres som en sterk leder. – Obama var flink til å drive valgkamp i 2008, men han var ingen sterk leder de første åra. Det er først nå han virkelig har klart å sette sjøbein, kan man si.

Ingen miljønasjon Amerikanerne følger kandidatkampen gjennom debatter mellom kandidatene og mediene. Der er det ofte et visst utvalg av temaer som diskuteres, noe som kan være med å gjenspeile tidsånden hos det amerikanske folket. Kandidatene er gjerne innom temaene som økonomi, USAs rolle i resten av verden, men også sensitive emner som religion, abort og rettigheter for homofile – det mediene og folk snakker om. Miljø er derimot ikke på topplista over det kandidatene snakker om. Verken demokratene eller republikanerne setter miljø- og klimaproblematikk på agendaen. – Tror du på at global oppvarming eksisterer, skal du jobbe hardt for å få gjennomslag i det republikanske partiet, ler Hilde Eliassen Restad. Hun forteller om en republikansk kandidat, Jon Huntsman Jr., som har vært tydelig på at han vil jobbe for tiltak mot bl.a. global oppvarming. På twitter skrev han: ”Jeg tror på evolusjonen, og stoler på forskerne i spørsmålet om global oppvarming. Call me crazy.”. Det var ikke særlig populært hos partikollegaene. Newt Gingrich har måttet jobbe hardt for å fjerne seg fra sin fortid som mer miljøbevisst. I miljøåret 1989 var han en av politikerne bak et lovforslag til Kongressen kalt «Global Warming Prevention Act», som blant annet sa at klimaendringer «skyldes menneskelig aktivitet». I 2007 støttet han et kvotesystem for industrien kombinert med satsning på fornybar energi. Året etter deltok han og daværende «speaker» i Kongressen, demokraten Nancy Pelosi, sammen i en reklamefilm for klimaforkjemper Al Gore der de sa

«vi er enige om at landet vårt må gjøre noe med klimaendringene». Men de siste årene har han gått i en annen retning, og er på linje med Sarah Palin i hennes «drill, baby, drill»mantra. I et intervju med Fox News tidligere i år sa han at vi «ikke vet» om menneskeskapte klimaendringer er virkelige. Mitt Romney har lenge vært klar på at han tror klimaendringer er menneskeskapt, og at også USA må kutte utslipp. Mange vil si at det viser at Romney har flere gode miljøstandpunkt og tiltak, men det blir tvert imot ansett som en ulempe av mange republikanske velgere. Nå har også han sådd tvil om klimanedringene faktisk er menneskeskapt, og sagt at forskere ikke vil kunne svare sikkert på det før om «10, 20, 50 år fra nå». Mens både Gingrich og Romney er noen vinglepaver, så har Rick Santorum planta bena godt på bakken - langt utpå jordet. Han sier at global oppvarming ikke finnes, og ikke nok med det, ideen er en konspirasjonsteori lagd av de liberale, så myndighetene kan styre mer. Hans favorittenergiformer er kull, olje og gass, og han vil bore overalt.

Miljøengasjement på retur? Nå kan det nærmest virke som de republikanske kandidatene kappes om å drite mest i miljøet for å kapre velgere, men partiet har ikke alltid sett på miljøtiltak som et onde. Det var den republikanske presidenten Richard Nixon som innførte noen av de kanskje viktigste miljøreformene i landet på 70-tallet. Han fikk blant annet gjennom flere lover for å sikre rent vann og ren luft, og tok initiativet til å opprette the Environmental Protection Agency (EPA) i 1970, som kan sammenlignes med en blanding av miljøverndepartementet og Klima- og Forurensningsdirektoratet i Norge. Men nettopp EPA er blitt skyteskive for flere av de republikanske presidentkandidatene. Både Gingrich og Perry, en av kandidatene som nå har trukket seg, har uttalt at man bør legge ned hele EPA. Romney mener at EPA ikke har noe med å regulere klimagassutslipp, slik Obama har innført gjennom nye regler. Romney kommenterte reglene slik til the Boston Globe i november: «jeg puster ut karbondioksid. Jeg vil ikke at de folka skal følge etter meg med en måler for å se om jeg puster for tungt.». Guri Bang fra Cicero sier at det har vært interne stridigheter om EPA innad i partiet helt siden opprettelsen i 1970, men at hele det republikanske partiet har blitt mer skeptiske til klima de siste årene. Og det er mye Tea Partybevegelsen sin skyld. – Vi ser en helt tydelig skillelinje før og etter sommeren 2009, hvor retorikken rundt klimasaken har endret seg. Årsaken er at Tea forts.

TEMA: LEDERE

OBAMACHANGE: Natur og Ungdom krevde handling under klimaforhandlingene i København i 2009.

JOVIAL: Mitt Romney møter velgere.

TEMA: LEDERE

Party-bevegelsen, som har motstand mot klimatiltak som en av sine kjernesaker, vokste fram og fikk stor makt i partiet. Før 2009 var det noen få republikanere som var positive til klimatiltak, men nå er det politisk umulig å være det og samtidig framstå som en valgbar konservativ republikaner, forteller Guri Bang. Det kan virke som det blir helt katastrofe for klimaet med en republikansk president. Men det er en viktig forskjell mellom republikanere og demokrater som kan få innvirkning hvis en republikaner tar over for Obama. Det mener Svend Søyland, som jobber med internasjonal miljøpolitikk i Bellona, og tidligere har jobbet spesifikt med miljøsaker i USA. – Republikanerne er mer businessvennlige, og også mindre proteksjonistiske enn demokratene. Hvis de for eksempel får tro på å få til bedre handel med Kina, så kan de også akseptere en mer ambisiøs klimapolitikk gjennom det, sier han, og peker på at Kina er foran USA blant annet når det gjelder å finansiere fornybar energi.

Svend Søyland påpeker at slik stemningen er i USA for tida, så er klima en vanskelig sak både for republikanere og demokrater. – Klima er en så giftig sak å ta i at ingen kandidat ser seg tjent med å ha en klar profil på klimapolitikk. Det ser vi også ved at Obama heller ikke har våget å ta noen særlig tøffe avgjørelser, sier han. Hilde Eliassen Restad sier det er mange meninger om hvorfor Obama har oppnådd lite på miljøfeltet: – Det er nok en debatt som vil gå lenge, hva Obama kunne eller ikke kunne gjort. Det handler om hva han legger tyngden sin bak, og miljø har kanskje ikke vært øverst på prioriteringslista. Hun peker på at det også fins motsetninger internt i det Demokratiske partiet, at heller ikke alle der er like miljøvennlige. – Det er ikke sånn at demokratene er de «snille» og republikanerne de «slemme» når det kommer til miljø. Men demokratene tror hvertfall at klimaendringene er virkelige, sier hun. Follow the money – For å kunne vinne kandidatracet og deretter bli president i USA, så er det to viktige faktorer i tillegg til lederegenskapene: en smart mediestrategi og støtte, både finansielt og fra de rette folka, sier Hilde Eliassen Restad. Den finansielle støtten til å drive valgkamp er også viktig. Gjennom donasjoner fra firmaer, enkeltpersoner og sosiale medier, får kandidatene inn midler til å drive promoteringsarbeidet. Sitter du på store formuer i tillegg er du så klart enda bedre rustet. Guri Bang i Cicero forklarer at penger har enormt stor betydning

i amerikansk politikk, siden de kan kjøpe både et godt valgkampapparat og reklametid på TV. Nye regler for lobbyvirksomhet har også gjort pengenes betydning enda større. – Tidligere var det begrensa hvor mye penger for eksempel et stort firma kunne gi til en kandidat, men nylig ble reglene for valgkampbidrag endret slik at det er få begrensninger igjen. Derfor kan store firmaer med en kjernesak nå gi nærmest ubegrenset med penger til sin kandidat, sier hun. TV-reklamer er en av tingene kandidatene pøser på med penger til. Og ikke bare hyggelige reklamer hvor de presenterer sin egen politikk og visjon for Amerika. Hittil i nominasjonsvalgkampen har det også vært en del kampanjer der kandidatene sverter sin motstander. Guri Bang forklarer hvorfor: – Meningsmålingsanalyser viser at svertekampanjer er mye mer effektive enn positive kampanjer. Det betyr at hvis en kandidat bare driver en positiv kampanje for å fronte egen politikk har han mindre sjanse for å vinne enn hvis han angriper motstanderne sine.

Personfokus Den amerikanske presidenten er «head of government», eller regjeringssjef, men han er også et samlende symbol for det amerikanske folk. På grunn av det veldige personfokuset er det kritisk at en presidentkandidat viser god retorikk og sterke lederegenskaper. – Når man skal formidle amerikansk politikk må man nå ut til så mange som mulig. Man prater mye om ideologi, visjoner og generelle planer, og ikke så mye om spesifikke tall og programmer. Og man kommer ikke unna litt drittslenging og personfokuset heller, sier Restad. I USA kan ofte en kandidats privatliv bli blåst opp i mediene, og komme i veien for politikken. For eksempel kan Newt Gingrichs tidligere utroskap føre til at en del amerikanske velgere ikke stemmer på ham. – Det er absolutt en fare for at personfokuset overskygger politikken. Siden folk stemmer på personer like mye som på politikk, så handler nominasjonsprosessen om at kandidatene får vist fram et bilde av seg sjøl, sier Restad. Hvis man prøver å se forbi personene som

stiller til valg, og basere seg på politikken, så kan det være vanskelig å finne de store forskjellene mellom for eksempel Newt Gingrich og Mitt Romney. Dermed kan det virke som om personfokuset bidrar til å skape forskjeller som egentlig ikke er der. Restad forteller: – Nominasjonsvalgkampen handler om å vise fram forskjeller som ikke er så store. Derfor må kandidatene i begge partier bevege seg lenger ut på den politiske skalaen i nominasjonskampen, og så går de mer mot sentrum igjen i selve valgkampen. Foreløpig virker nominasjonsprosessen til republikanerne ganske uoversiktlig, uten en klar kandidat, men Restad forteller at det er helt vanlig. – Den vanlige velgeren bryr seg ikke ennå. Og etter nominasjonsvalget stiller hele partiet seg bak den kandidaten som velges der, sier hun. Hun er også overbevist om at Obama ikke må føle seg for trygg: – Mitt Romney er den farligste utfordreren for Obama. Dersom den økonomiske situasjonen fortsetter å være et like stort tema kan han gjøre det veldig bra.

OBAMA Hva har han gjort som president? + Stoppa oljerørledninga Keystone XL fra Canada, som er planlagt bygd gjennom urørt natur + Innført nye regler som sørger for at EPA kan regulere CO2-utslipp + Satt igang utredninger om hvordan klimaendringer vil påvirke viktige naturområder + Gått inn for regulering av utslipp fra skipstrafikk + Innført regler som sikrer at nye biler bruker mindre drivstoff + Gitt økt støtte til fornybar energi som har ført til stor økning i både sol- og vindkraft

stimulerer til mer fornybar energi

÷ Ikke fått ned klimagassutslippene med unntak av under finanskrisa i 2008

Da Obama overtok håpte mange at USA ville få en mer ambisiøs klimapolitikk, men det fikk de ikke, sier Guri Bang fra Cicero

÷ Ikke bidratt nevneverdig til de internasjonale klimaforhandlingene

÷ Er mot Kyoto-avtalen ÷ Åpna for oljeboring utenfor Mexicogulfen og Alaska

TEMA: LEDERE

÷ Gått inn for bygging av flere atomkraftverk ÷ Åpna en stor ny kullgruve ÷ Ikke klart å innføre et kvotesystem som

Kandidatene:

En av disse vil trolig utfordre Obama i presidentvalget:

Mitt Romney

Newt Gingrich

Rick Santorum

Tidligere guvernør for staten Massachussets.

Var «speaker» i Kongressen fra 1995 til 1999. Sluttet på grunn av anklager om brudd på etiske regler

Mangeårig Kongressmedlem fra Pennsylvania

Hva han har gjort: – Regulerte CO2-utslipp fra kraftverk som guvernør i Massachussets

Hva han har gjort:

– 2003: støttet mål om 100.000 hydrogenbiler innen 2010

Hva han står for nå:

– 1989: Fremmet lovforslaget «Global Warming Prevention Act»

– 2012: Kritisert EPA for å «hate arbeidere» da de kom med nye regler for å minimere kvikksølvutslipp

– 2007: Støttet et nasjonalt kvotesystem med insentiver til fornybar energi

– Ønsker økt oljeboring, men vil spare vernede områder Florida

– 2008: Deltatt i en reklamefilm for Al Gore hvor han sier at USA må «gjøre noe med klimaendringer»

– Vil bruke offentlige penger på forskning og utvikling av fornybar energi

Hva han står for nå:

– Åpner for å raskere bygge mer atomkraft

TEMA: LEDERE

– Stått på for mer kullkraft som Kongressmedlem

– 2011: sier at han tror klimaendringene er menneskeskapt

– 2012: sier vi ikke kan vite om klimaendringene er menneskeskapt før om flere tiår

Hva han har gjort:

– Mot regulering av CO2-utslipp

– Sier nå at han «vet ikke» om han tror på klimaendringer

– Mot et kvotesystem med mindre det omfatter hele verden

– Vil legge ned USAs Environmental Protection Agency

– Støtter ikke Kyoto-avtalen

– Mot et kvotesystem – Vil oppheve forbudet mot utvinning av oljeskifer på vestkysten – Vil satse mer på atomkraft for å få ned klimagassutslippene – Vil bruke oljepenger på å finansiere forskning på ren energi – Støtter ikke Kyoto-avtalen

Hva han står for: – Tror ikke på global oppvarming – Vil bore etter olje «overalt» – Mot et kvotesystem – Fjerne all offentlig støtte til energiproduksjon – Mener miljøforkjempere spiller på vårt behov for rent vann og ren luft for å få mer makt – Mener loven som skal bevare truede arter er et hinder for et aktivt skogbruk – Støtter ikke Kyoto-avtalen

ØNSKER DU Å GJØRE EN EKSTRA INNSATS FOR MILJØET? Som miljøpusher er du med på å spre Natur og Ungdoms miljøbudskap. Du får et nytt oppdrag i posten annenhver måned, med materiell som du sprer videre på din skole, den lokale ungdomsklubben, kaféer, bibliotek osv. Det er en enkel, lite tidkrevende men også veldig viktig måte å bidra i miljøkampen på.

Ø bli nsker m Sen iljøp du å u d info en m sher? sek a @n il til u.n o

Silje Lundberg er sikker på at hun ville vært en kjipere person uten Natur og Ungdom.

TEMA: LEDERE

TEKST: Åshild Lappegård Lahn / FOTO: Line Lønning, Carl-Frederic Salicath, Natur og Ungdom

Silje Lundberg (23) ble med i Natur og Ungdom da hun var 12 år, og har dermed tilbragt bortimot halve livet i organisasjonen. Gjennom de snart tolv årene som medlem har hun prøvd seg i ganske mange av de vervene og stillingene organisasjonen har å by på, og i januar ble hun valgt til leder. – Hvordan har den første tida som leder vært? – Den har vært travel, men veldig bra! Det beste har helt klart vært å møte alle folka, alle medlemmene og fylkesstyrene, og høre hva de planlegger for å løse miljøproblemene der de bor. Men jeg var ikke helt forberedt på at det skulle bli så mange møter! Naturlig miljøengasjert Det var storesøsteren som fikk Silje med i Natur og Ungdom. Silje forteller at hun vokste opp i en samfunnsbevisst familie. Med en far som var speiderleder og tok med barna ut på mange turer, og en mor som skrev hovedfagsoppgave om risikoen ved oljeboring i nord, så ble natur og miljø noe som opptok Silje tidlig. – Jeg vet ikke helt hvor miljøengasjementet kommer fra, det bare var der, liksom, sier hun. – Du er den andre NU-lederen på rad fra Nord-Norge. Er det tilfeldig? – Det er jo såklart fordi Nord-Norge er veldig bra! Nei, jeg vet ikke om folk er spesielt miljøengasjert i Nord-Norge, men jeg tror saken om olje i nord, og nå kampen for et oljefritt Lofoten, er noe som har fått mange til å engasjere seg, mener Silje.

«For meg er det ikke et valg å slutte. Da har man liksom gitt opp, og det går jo ikke» Ønsker seg tøffe politikere Silje mener at manglende politisk vilje er et av de største hindrene for at det skjer noe i miljøpolitikken i dag. – For å løse klimaproblemet tror jeg politikerne er nødt til å ta en del avgjørelser som vil være upopulære i dag. Det er ikke nødvendigvis de avgjørelsene som gjør at de vinner neste valg, men i framtida vil det være de tingene vi ser tilbake på som det viktigste de har gjort. Enda har vi ikke sett politikere som tør det. Det er slike politikere som trengs for å ordne opp i det Silje ser på som årets viktigste miljøsak: en god klimamelding. Heldigvis har Natur og Ungdom lokallag med flinke folk over hele landet, som kan ta jobben med å fortelle sine politikere hva som er best for klimaet. – Det er kjempeviktig at lokallagene møter sine lokale politikere. Det handler egentlig litt om klimautdanning, for jeg tror at våre lokallag vet mye mer om klima enn det politikerne gjør, sier Silje. Ikke et valg å slutte – Hva ville du gjort hvis NU ikke fantes? – Jeg tror egentlig at jeg ville vært en mye kjipere person uten Natur og Ungdom. Men jeg aner faktisk ikke hva jeg ville gjort. Da jeg var liten ville jeg bli klovn, og nå har jeg skjønt at det er en del som studerer. Men jeg vet ikke. Jeg ville nok vært en mindre hyggelig person, konkluderer Silje. Det er ikke godt å vite hva NU hadde vært uten Silje, heller. Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken mener hun er en perfekt leder for landets viktigste ungdomsorgan-

SOMMERLEIR: Silje på sin første NU-sommerleir.

isasjon: uredd, kunnskapsrik, omsorgsfull og trivelig. Og forgjengeren hennes Ola Skaalvik Elvevold karakteriserer Silje som smart, tøff, sjølsikker, hardtarbeidende og kreativ. Det er kanskje ikke så rart at miljøvernminister Erik Solheim inviterte henne på kaffe bare et par timer etter at hun hadde blitt valgt til leder. – Nei, jeg føler meg ikke mektig, men Natur og Ungdom er mektige. En av NU sine styrker er at vi bygger opp organisasjonen som det sterke. Mange av de andre miljøorganisasjonene er veldig avhengige av enkeltpersoner, men i NU har vi en øvre aldersgrense på 25 og driver jevnlig og kaster ut folk. Derfor er det ikke bare lederen, men hele organisasjonen som er sterk, sier hun. En sterkere og større organisasjon er også et av Siljes mål som NU-leder: – Da får vi større gjennomslag nasjonalt, og det trengs hvis vi skal vinne flere lokale miljøsaker. Så jeg vil at NU skal bli over 8 000 medlemmer og 100 lokallag. Minst! – Nå har du snart vært med i NU halve livet. Hvorfor fortsetter du? – For meg er det ikke et valg å slutte. Da har man liksom gitt opp, og det går jo ikke, sier Silje.

SNØHVIT: Utkledt som Snøhvit på sitt første landsmøte.

TEMA: LEDERE

Silje mot Snøhvit – Jeg var veldig snill og uskyldig og delte ut boller mot Snøhvit, forteller Silje. En av de første aksjonene hun var med på, var en aksjon på torget i Hammerfest mot gasskraftverket «Snøhvit». Det var nettopp saken om olje i nord, og spesielt planene om gasskraftverket Snøhvit som først engasjerte Silje. – En jentegjeng fra Tromsø NU hadde på seg fiskekostymer som var laget av madrasser, som de hadde tatt med seg på bussen helt fra Tromsø. Og så hadde de en slags fiske-dans, mens jeg delte ut boller. Så var det en kar som het Goggen, som var en lokal fyr fra Hammerfest som hata Natur og Ungdom. Han tok imot en bolle fra meg og kasta den rett på en av fiskene før han begynte å skjelle oss ut. Det var ikke bare enkelt å jobbe mot Snøhvit. Ikke bare ble de skjelt ut av Goggen i Hammerfest, men i lokallaget i Harstad hadde nesten alle foreldre i Statoil, og presset for utbygging var stort. Men Silje er ikke av typen som gir opp når hun møter en utfordring. På sitt første NU-landsmøte kledde hun seg ut som Snøhvit for å konfrontere daværende miljøvernminister Børge Brende med gasskraftplanene. Hun husker ikke helt hva han svarte, men kostymet gjorde hvertfall inntrykk.

TEMA: LEDERE

TEKsT: martin Giset / ILLUsTrasJON: Christopher Owe

De unge rammes hardest «Den tapte generasjon» ble først brukt av forfatteren Ernest Hemingway da han beskrev generasjonen av unge menn som hadde mistet sin ungdomstid i første verdenskrig. senere har kull som kom ut i arbeidslivet midt under en depresjon fått samme betegnelse, for å beskrive mangelen på mulighet og påvirkningskraft over samfunnet som tidligere generasjoner hadde hatt. Den generasjonen som ble født på starten av 90-tallet er nå vitne til at de skrives inn i historiebøkene som en tapt generasjon. Disse er blant de som rammes hardest av de økonomiske problemene i EU. arbeidsledigheten blant unge i EU er doblet siden 2005, og er to til tre ganger høyere enn for voksne, ifølge EU sitt statistikkbyrå Eurostat. mye av debatten om krisa i Europa handler om hvordan EU-landene skal redde kriserammede banker og finansinstitusjoner, men Dag Årnes fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener vi også trenger å diskutere hvordan vi skal hindre at denne generasjonen faller utenfor: – Vi trenger mer av denne debatten og kanskje mindre av bank, og finans- og aksjekursdebatten i Norge. Det er dette som er den viktige økonomisk-sosiale debatten, sier han. Trine Lise sundnes i LO er opptatt av at dette også angår oss i Norge. – Det er en dyp misforståelse at vi ikke trenger å bry oss om resten av Europa fordi alt går bra i Norge. Norge er en del av Europa, og er avhengig av å få eksportert sine varer. Jeg tror heller ikke vi har tatt innover oss hvilken enorm sosial tragedie som utspiller seg i Europa. I tillegg til den høye arbeidsledigheten er det et problem at mange jobber har veldig lav lønn. siden så mange står uten arbeid kan arbeidsgivere fritt kutte i lønningene til lavstatus-yrker og likevel få folk til å ta jobbene. Hver femte fulltidsarbeider i EU-området tjener nå mindre enn to tredeler av gjennomsnittsinntekten. Dette fører til en økning i andelen «working poor», det vil si fulltidsarbeidende med så lav

lønn at de fortsatt klassifiseres som fattige. Denne gruppen består i stor grad av unge som skal ut i arbeidsmarkedet for første gang. midlertidige og ofte svært kortvarige ansettelser, såkalte «minijobs», har også blitt langt mer vanlig. Tolv prosent av arbeidstakerne i Tyskland har nå slike midlertidige og svært usikre stillinger, mens i Polen og spania er hver fjerde arbeider ansatt på midlertidige kontrakter. Ingen jobb - ingen penger - ingen makt - Hvis man står utenfor arbeidslivet så står man på siden av en viktig kanal til samfunnsdeltagelse. De politiske demonstrasjonene kan være uttrykk for misnøye, men å ta til gatene er også et uttrykk for at man ikke har makt gjennom de vanlige politiske kanalene. Det sier Espen Bratberg, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen. Når de står utenfor arbeidsmarkedet mister ungdom i Europa påvirkningskraft over samfunnet de lever i. Uten fast inntekt og med et sviktende sosialt sikkerhetsnett kan mange se seg nødt til å godta kutt i lønn og arbeidsforhold. Det er ikke lett å be om for eksempel fast ansettelse eller økt lønn når mange står klare til å ta over jobben din. Bratberg forteller hvorfor unge blir mer påvirket enn andre av dagens situasjon: – Hvis det er mindre aktivitet i arbeidslivet, og arbeidsgiverne trenger færre, så er det første de gjør å stoppe nyansettelser. Og det merkes først av de som er på vei inn i arbeidslivet. men det at unge rammes i større grad enn voksne kan ha både positive og negative sider. Det påpeker Knut Kjeldstadli. Han er professor i historie ved Universitetet i Oslo, og redaktør av boka Historier om motstand:

kollektive bevegelser i det 20. århundret. – Det at det først og fremst er de unge som mister jobben kan føre til en konflikt mellom generasjoner. På den annen side kan jo det at så mange i bevegelsen er unge, bety at de tenker mindre tradisjonelt, at de er mer åpne for endring.

Slipper ikke til FN slapp tidlig i februar en rapport om ungdomsledighet der over tusen ungdommer, for det meste arbeidsledige eller under utdanning, ble intervjuet om framtidsutsikter og syn på det

«Det er en dyp misforståelse at vi ikke trenger å bry oss om resten av Europa fordi alt går bra i Norge.» å være ung og arbeidsledig. Ikke overraskende følte mange seg fremmedgjort, oversett og at de ikke fikk delta i «voksenlivet». mange opplever avstanden mellom utdanning og arbeidsmarked som stor, og blir frustrert over for store krav til formell utdanning for stillinger som tidligere generasjoner har kunnet «jobbe seg inn» i. Espen Bratberg forteller at det ikke bare er krisa som har skylda for at mange unge står uten jobb: – arbeidsmarkedet i Europa er innretta sånn at det er vanskelig for ungdom å komme inn. Det er et «innsider»-marked der folk har langsiktige arbeidsforhold, og det er et problem for de som vil inn i slike langsiktige arbeidsforhold. Dette problemet blir forsterket nå. En slik virkelighet fører til usikkerhet for de unge som er arbeidsledige eller mangler en trygg jobb. En køståer på vei til å betale den nye elektrisitetskatten i Hellas uttalte til Euronews: «Jeg har intet håp. Hvordan kan jeg kjempe tilbake? Jeg er bare én ung mann. Jeg forts.

TEMA: LEDERE

Generasjonen av ungdom i Europa i dag går inn i voksenlivet med dårlige framtidsutsikter. Ledernes kriseløsninger er ikke retta mot dem, selv om de unge er hardest ramma av krisa.

EU og ImF krevde at Hellas måtte selge det statlige elektrisitetsselskapet for å motta nye lån. - Nå er det et veldig fokus på budsjettbalansen i de landene med størst problemer, og de tiltakene som er satt i verk for å få balanse fører for eksempel til kutt i stillinger. Det er ikke opplagt at det er ungdommene som rammes direkte av det, men det blir færre jobber og det rammer ansatte direkte, sier Espen Bratberg. Kriselånene som er gitt enkeltlandene har i første rekke blitt gitt for å sikre at gjeldstyngede land kan betale gjelden sin til land som Tyskland og Frankrike, ikke

vil gjøre så godt jeg kan, leve videre og bidra til samfunnet. men jeg kan ikke planlegge en eneste dag framover». Espen Bratberg sier at vi ikke vet hvor lenge dagens situasjon vil vare, men at det også vil ha påvirkning på de som i dag er arbeidsledige når økonomien er i orden igjen. – Den nåværende arbeidsledigheten kan føre til at det er noen ungdomskull som får problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet på en skikkelig måte. Når økonomien tar seg opp vil da disse mangle den arbeidserfaringen som trengs for å komme seg inn i arbeidsmarkedet, og det kan bli et vedvarende problem.

TEMA: LEDERE

Sviktet av lederne? Kriseløsningene de diskuterer i EU er ganske langt unna det demonstrantene på gata krever. så langt har problemene blitt møtt med krav om nedskjæringer i det offentlige. Noen ganger nasjonalt som da storbritannia til høylytte protester åpnet for dobling av studieavgiften, andre ganger fra overnasjonalt holdt som når

for å skape nye arbeidsplasser. Hovedbudskapet fra Tysklands forbundskansler angela merkel under World Economic Forum i Davos var at Europa har levd over evne, og at nå må landene være klare til å ta på seg større forpliktelser. Heretter skal EU godkjenne budsjettene til hvert enkelt land, ifølge en ny «finanspakt» som 25 av 27 EU-land har vedtatt. Espen Bratberg kan forstå at de unge føler seg sviktet av lederne. – Jeg kan forstå at de unge oppfatter det som det blir sviktet, men det er også litt vanskelig å se hva alternativet er. Det er flere uheldige ting som har skjedd, vi har hatt både finanskrise og gjeldskrise, og det er vanskelig å unngå at ikke det får konsekvenser også for arbeidslivet, påpeker han. Krever innflytelse på kriseløsningene Over hele Europa har folk demonstrert mot en politikk de mener setter penger foran hensyn til arbeidsplasser og demokrati. I oktober arrangerte Grasrotorganisasjonene Democracia real Ya! (ekte demokrati NÅ!) og Indignados (De indignerte) i spania en marsj fra madrid til Brüssel, som endte i en massedemonstrasjon under EU-toppmøtet der politikerne skulle planlegge den videre veien ut av krisa. samtidig ble det avholdt hundrevis av lokale demonstrasjoner rundt omkring i Europa der frustrerte og sinte demonstranter kunngjorde at de ikke ville betale for en finanskrise de ikke hadde vært med å skape. Historieprofessor Knut Kjeldstadli tror ikke automatisk at slagordene og demonstrasjonene vil føre

til at politikken endres: – Om vi ser på for eksempel sør-Europa i dag, så er myndighetene fokusert på den kursen de har valgt, og de er presset av EU og internasjonale banker. Dersom myndighetene skal endre kurs, må bevegelsen bli enda større og mer utfordrende. Likevel tror han demontrantene har en viss påvirkningskraft: – samtidig har det kommet noen utsagn fra makthavere om at det må tas større sosiale hensyn. Trine Lise sundnes i LO mener det er helt nødvendig å også la de som demonstrerer få ta del i utformingen av kriseløsningen, og at grunnen til at de demonstrerer er nettopp fordi de ikke slipper til. – Hvis man ønsker å unngå sosial uro så er man nødt til å bringe partene ombord og få en rettferdig fordeling. Det gjør man ikke ved å parkere de som står for verdiskapingen nasjonalt i ethvert land. Det er ikke akkurat kimen til dialog å bure inne folk, sier hun om de mange arrestasjonene som har fulgt stordemonstrasjonene. Veien videre Knut Kjeldstadli ser flere likheter mellom dagens motstand mot kuttetiltakene og opprør Europa har sett tidligere. – Nå ligner tida mer på situasjonen før første verdenskrig, før arbeiderbevegelsen virkelig slo gjennom, enn den likner på de forholdsvis stabile og velordnete samfunnene etter 1945. I stedet for å kjempe til seg nye rettigheter står kampen nå om å forsvare det en har vunnet tidligere, sier han. Det er ikke lett å skulle spå om framtida til dagens unge i Europa. men at opplevelsen med å bli utestengt fra arbeidsmarkedet vil sitte igjen er noe vi har sett før, kan Espen Bratberg fortelle. – Det vi har lært av tidligere nedgangsperioder, som den tidlig på 90-tallet, er at slik arbeidsledighet har en såkalt «scarring»-effekt. Det betyr at hvis du er arbeidsledig i en sånn periode så bærer du det med deg senere også. men tidligere erfaringer kan også få oss til å se mer optimistisk på framtida, ifølge Kjeldstadli. – Forskning fra mellomkrigstiden viser heldigvis at hvis folk fikk arbeid igjen, var det ikke sånn at man ble varig sosialklient og ute av stand til å jobbe. De fleste hadde mulighet til å gå inn i arbeid når det igjen var arbeid å få, forteller han.

Venter ingen rask løsning Dan Comarzan har ikke tiltro til at politikerne ordner opp i Europa med det første. Derfor vil han få seg jobb i Norge. TEKsT / FOTO: Åshild Lappegård Lahn

Dan Comarzan er en som har merket konsekvensene av krisa i Europa og nå er uten jobb. Han er opprinnelig fra romania, men bor i Italia. selv om han er arbeidsledig for tiden tror han det er andre som har større problemer enn ham med å få seg jobb. – Jeg finner meg nok en jobb, for jeg har en del arbeidserfaring. Det er nok mye vanskeligere for de som er yngre og ikke har jobbet noe særlig tidligere, sier han. Da Putsj snakker med Dan er han i Norge som turist, men han håper å kunne komme tilbake for å få seg jobb. Han vil gjerne finne seg en jobb utenfor Italia, for der, som mange andre steder, har lønningene blitt mye lavere den siste tiden, kan han fortelle. – Nå er lønna veldig lav, den er på grensa til hva man kan leve av. alle penger går med til å betale det mest nødvendige, som bolig og mat. De som ikke har jobb har jo ikke penger til basisting heller. middelklassen i Europa fins snart ikke lenger. stadig flere må jobbe bare for å klare seg fra dag til dag. Folk blir desperate når de ikke har noen framtidsutsikter.

Han føler ikke at han har noen mulighet for å påvirke hvordan kriseløsningene blir. Han mener også at det har blitt vanskeligere for folk å påvirke politikerne. – Jeg tror ikke de store demonstrasjonene har så stor effekt, det er ikke som før. Demokratiet i Europa står ikke like sterkt, mener han. Hva vil du gjøre framover? – Jeg vil gjerne få meg jobb i Norge. I skandinavia er det mer stabilt, og folk har en helt annen mentalitet her. Jeg har lyst til å jobbe i turistnæringa. men først skal jeg lære meg norsk! Putsj fikk kontakt med Dan gjennom Nav EURES Oslo, som har ukentlige infomøter for nyankomne EU/EØS-borgere.

TEMA: LEDERE

Hva syns du om hvordan politikerne takler krisa? – I EU er det to land som tar ansvar: Tyskland og Frankrike. men i altfor mange land så bare øker de skattene, og det løser jo ikke akkurat problemene. Det er vanlige mennesker som betaler for problemene i Europa. Politikerne må heller se på hva som er årsaken til problemene. Jeg tror det er noe feil med hele systemet, sier Dan.

Hvem styrer egentlig?

TEMAPLUKK

Verdens hotteste ledere:

Alle vet at hvis du lurer på noe, så har internett svaret. Søker du der etter hvem som styrer verden, finner du mye spennende lesestoff. ILLUSTRASJONER: Kirsti Wetterhus

De som står bak nettstedet «Hottest Heads of State» har lagd det de kaller «en vitenskapelig og objektiv rangering av verdens ledere basert på hotness». Som vanlig i utenlandske rangeringer gjør Norge det bra. Her ser du Topp 5.

1 Jens Stoltenberg, statsminister i Norge

Den nye verdensordenen Illuminati er navnet som brukes om den kontrollerende eliten som har som mål å skape denne nye verdensorden. Denne eliten kontrollerer myndigheter, industri og media verden over gjennom sentralbanksystemet. Hovedkvarteret til Illuminati befinner seg selvsagt på et av de skumleste steder i verden: på flyplassen i Denver, Colorado. De siste store krigene er alle satt i gang av denne gjengen som et ledd i å manipulere befolkningen. Målet med den nye verdensordenen skal være å redusere verdens befolkning dramatisk og opprette et fascistisk, globalt styresett som kan få fullstendig kontroll over alle mennesker på planeten.

Jigme Khesar Namgyel Wangchuck, konge av Bhutan

Reptilene tar over En annen konspirasjonsteori går ut på at menneskeheten blir styrt av en gjeng reptiler i forkledning. De skal være mellom 1,5 og 3,7 meter høye, og enkelte mener at de trenger jevnlig tilgang på menneskeblod for å beholde et menneskelig utseende. En av dem som er spesielt opptatt av teorien, forfatteren David Icke, sier at de fleste verdensledere, deriblant Bush-familien og den britiske kongefamilien, er slike reptiler. Dermed er det flere som begrunner prinsesse Dianas død med mannens behov for menneskeblod, siden prinsessen kom uvitende inn i reptilfamilien i Buckingham Palace.

3 Joseph Kabila, president i den Demokratiske republikken Kongo

4 TEMA: LEDERE

Cristina Fernández de Kirchner, president i Argentina

5 Roosevelt Skerrit, statsminister i Dominica

Cowboys vs Aliens En mer velkjent teori går ut på at det egentlig er romvesener som styrer jorda, i samarbeid med enkelte styresmakter. Grunnen til at vi hører så lite om ufoer og aliens og deres påvirkning på menneskene er fordi myndighetene hemmeligholder det som skjer, og kanskje til og med tillater at mennesker bortføres av aliens. Men til tross for at myndighetene forsøker å legge lokk på de mystiske tingene som skjer, som hendelsene i Roswell i USA og «spøkelsesrakettene» over Sverige, så fins det en dedikert gjeng som ikke lar seg lure, og jobber utrettelig for å avdekke sannheten.

Flere kritiske til myndighetene Edelman Trust Barometer måler hvert år hvor stor tillit befolkningen i 25 land har til myndigheter, næringsliv og media. Grafen viser hvor stor prosentandel som ikke stoler på at politisk ledelse forteller sannheten. 100 90 80 70

73 66

60 50 40 30 20

51 46

51 43

40 29

2011

ia nn ir ta b or St

lia Ita

A US

d lan ss u R

il as Br

na Ki

VISSTE DU AT… …Fidel Castro er den statslederen som har hatt makta lengst? Fram til broren Raúl tok over styrte han Cuba i 52 år og 62 dager.

alt ob l G

FUNFACTS OM EUROPA

ige er v S

2012

…Paven er veldig glad i katter. Derfor har en pavehatt beregnet på katter blitt en populær suvenir. …Før Margaret Thatcher ble statsminister i Storbritannia jobbet hun som kjemiforsker, og var blant annet med på å utvikle metoder for å konservere iskrem?

Nye lover i Ungarn gir mer makt til regjeringen, og svekker uavhengigheten til rettssystemet og media. FOTO: Wiki commons

Vi er vant med å tenke at diktaturer er noe som finnes utenfor Europa, men den siste tidas utvikling i Ungarn har fått EU til å følge nøye med. Samarbeidsregjeringen til det konservative Fidesz-partiet og det kristen-demokratiske Folkepartiet har til sammen to tredjedels flertall, og de har blitt beskyldt for å bruke dette flertallet til å utvide sin makt og innskrenke demokratiet. Blant de nye lovendringene den Ungarske regjeringen har fått gjennom er en ny grunnlov som gir dem mer makt over andre områder av samfunnet, som pengepolitikken og rettssystemet. De har også gjort det vanskeligere å endre lover ved å sørge for at det må gjøres med et større flertall. Regjeringen har også fått bedre kontroll over landets medier ved å opprette et nytt medieråd. - Det er ingen i verden som kan fortelle det ungarske folks folkevalgte hvilken lov de skal vedta og hvilken de ikke skal vedta, var statsminister Orbans kommentar til EU-kritikken. Men tydeligvis er ikke alle folk i Ungarn fornøyd med sine folkevalgte. I januar demonstrerte opp mot 100 000 mot de nye lovene, og karakteriserte utviklingen i landet som ”Orbans diktatur”. EU har også kritisert flere av lovendringene i Ungarn for å sette demokratiet i fare. Det er ikke bare ment som en velmenende advarsel, for hvis Ungarn virkelig bryter med demokratiet bryter de også med EUs lover og regler. Dermed kan det være at EU må ta i bruk strenge virkemidler, men hittil har de kun uttalt at flere av de nye lovene bryter med EU sine.

…At George W. Bush har en fortid som cheerleader? …Den eldste presidenten som fortsatt sitter med makta er Israels Shimon Peres, som er 89 år. …At Russlands Vladimir Putin har drevet med judo i mange år, og også skrevet en bok om judo?

TEMA: LEDERE

Lederne tar over

…Albert Einstein fikk tilbud om å bli president i Israel i 1952, men takket nei.

Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet sier ja takk, begge deler til olje og klima. Hvordan får de det til å henge sammen?

TEMA: LEDERE

TEKST: Øyvind Aukrust / FOTO: Regjeringen, Natur og Ungdom

For meg virker målene i oljepolitikken og i klimapolitikken, satt opp mot hverandre, som et skrikende paradoks. På den ene siden skal man utvinne olje tilsvarende mange ganger Norges utslipp hvert år. Samtidig har alle partiene på Stortinget, bortsett fra FrP, erklært at klimaendringene er blant vår tids aller største utfordringer, og at de globale utslippene skal kuttes ned til nærmest mulig null innen midten av århundret. Jens Stoltenberg og de fleste som styrer norsk politikk, ser åpenbart ikke det som noe paradoks. Jeg vil prøve å finne ut hvordan de får klimapolitikken til å henge sammen.

Olje og klima hånd i hånd? I 2008 samla alle partiene bortsett fra Fremskrittspartiet seg bak et klimaforlik. I forliket ble det slått fast at klimaendringer er en av vår tids største utfordringer, og at Norge som et rikt land har særlig stort ansvar for å bidra til en løsning. De bestemte at Norge skal kutte sine utslipp med 30 prosent fram mot 2020, i forhold til referansebanen fra 2007. Referansebanen er utviklinga som kan forventes hvis ingen griper inn for å endre den. To tredeler av utslippskuttene skal skje i Norge. Resten av kuttene kan gjøres ved hjelp av kvotekjøp, altså at Norge betaler land for å kutte sine utslipp, og dermed kompensere for våre. Klimameldinga setter ingen begrensninger for hvor mye olje og gass som skal utvinnes. I Stortingsmeldinga om olje- og gasspolitikken fra 2010, den såkalte oljemeldinga, er utvinningsmålene så høye at selv Fremskrittspartiet har vanskelig for å tro på dem. Frps Ketil Solvik-Olsen har sagt at hvis målene skal kunne nås, må man «ha flaks og finne et eller annet gigantisk oppe i nord, eller noe slikt». Regjeringa jobber for tida med en stortingsmelding om klimapolitikken, oftest omtalt som klimameldinga. Der skal de bestemme mål og

HANDLER GLOBALT: Jens Stoltenberg under klimatoppmøtet i Durban.

Globale løsninger Jens Stoltenberg har vært sentral i å utvikle den norske klimapolitikken. Derfor vil jeg starte med å finne litt ut av hvordan han tenker. Det er ikke så lett å få snakke med statsministeren selv, eller med noen av rådgiverne hans. Derfor ringer jeg Kjetil Bragli Alstadheim, som har skrevet boka Klimaparadokset, hvor han intervjuer Stoltenberg om synet hans på klimapolitikk. Alstadheim oppfatter Stoltenberg som svært opptatt av klima, og har inntrykk av at han og regjeringa ellers i verden blir sett på som en pådriver i klimapolitikken. – Som økonom tror han mest på effekten av de store virkemidlene som treffer mest mulig på en gang. I stedet for å gjøre store kutt i Norge vil han legge høye avgifter på CO2utslipp. Ved å subsidiere tiltak i Norge spesifikt favoriserer man gjerne andre løsninger enn de som er mest effektive, sier Alstadheim. Men Stoltenberg er mindre opptatt enn miljøbevegelsen av hvor mye utslippene kuttes i Norge. Etter hans mening er det som må til at lederne internasjonalt går sammen og finner en

løsning på klimaproblemet, forteller Alstadheim, og fortsetter: – Jens Stoltenberg har blant annet engasjert seg sterkt for å få på plass et internasjonalt klimafond, eller grønt fond, med penger som skal brukes på klimatilpasning og klimatiltak internasjonalt. Slik kanaliseres pengene dit de gjør mest nytte. Det passer godt inn i tilnærmingen hans. Når Jens Stoltenberg likevel vil gjøre en del av kuttene på hjemmebane, og bruke subsidier

gass er med på å forsinke utviklinga dit. Vi trenger en planlagt overgang til klimavennlig energi. Fornybarsamfunnet oppstår ikke av seg selv, påpeker han. Ved siden av å la en del av olja og gassen ligge, mener Larsen at det viktigste Norge kan gjøre for klimaet, er å kutte de norske utslippene. – Det er viktig at vi er med og viser hvordan et lavutslippssamfunn ser ut. Vi kan ikke pålegge Kina og Ghana å være de som utvikler et slikt samfunn, og noen må vise at det går an forts.

«Vi må tenke lenger enn fram til 2020» for å oppnå dem, er det fordi det kan bidra til teknologiutvikling som vil bli viktig for Norge og klimaet på lang sikt. Teknologi som CO2rensing på gasskraft er altfor dyr til at bedrifter tør å satse på den, men hvis myndighetene betaler for utvikling av teknologien kan den på sikt bli billigere og utgjøre en sentral del av løsningen på klimaproblemet. Stoltenberg ønsker ikke å redusere utvinningen av norsk olje, fordi han mener at alternativet til norsk olje og gass er langt mer forurensende energi, som for eksempel kullkraft og oljesand. Kutte lokalt Naturvernforbundets klimarådgiver, Anders Haug Larsen, er ikke enig. – Europa må bli uavhengige av fossil energi. At Norge eksporterer store mengder olje og

Anders Haug Larsen, Naturvernforbundet

TEMA: LEDERE

tiltak for klimapolitikken i mange år framover. Miljøorganisasjonene krever at utslippsmålene i klimameldinga skal være høyere enn dagens mål, og at en større andel av kuttene blir gjort i Norge. Andre, som LOs leder Roar Flåthen, mener at store kutt i Norge blir for dyrt. Hvor store klimakutt som skal gjøres i Norge er ett av de store stridsspørsmålene i regjeringa, men det er lite som tyder på at de vil legge noen begrensning på oljeutvinninga.

HJEMME / BORTE: Miljøbevegelsen vil ha flest klimakutt i Norge.

for et rikt land å være miljøvennlig, sier Anders Haug Larsen. Jeg spør om det ikke egentlig bare er symbolpolitikk å gjøre store, kostbare utslippskutt i Norge, når pengene kan brukes mer effektivt i andre land. Klimaproblemet er jo globalt, derfor har det ikke noe å si hvor man kutter. Larsen mener at kvotesystemet ofte fungerer mest som en sovepute. – For eksempel er det et stort overskudd av kvoter i Europa. På grunn av finanskrisa har europeisk industri produsert mindre enn man regna med når antall kvoter ble bestemt. Dermed har utslippene gått ned, og antallet kvoter på markedet har økt, svarer Larsen. Lite lystig Eirin Sund, som sitter på stortinget for Arbei-

TEMA: LEDERE

Eirin Sund fra Arbeiderpartiet

derpartiet, beskriver problemene påfallende likt som Anders Haug Larsen. Hun forteller engasjert om hvor viktig det er å jobbe for en løsning på klimaproblemet. – Det er jo ikke akkurat lystig det som skjer i klimaforhandlingene. Nå har de jo nesten stoppet opp. Men ingen ting er umulig, og vi må ta tak i de halmstråene som er. Får vi ikke til en avtale kan vi se langt etter målet om at den gjennomsnittlige temperaturen globalt ikke skal øke mer enn to grader, sier hun. Sund mener at kvotesystemet har mange mangler, og framhever i likhet med Larsen kvoteoverskuddet og de fallende kvoteprisene i Europa. Jeg spør om ikke den vanskelige situasjonen internasjonalt er et argument for at Norge skal kutte mer på hjemmebane. – Arbeiderpartiet står bak klimaforliket. I

klimaforliket står det at utslippene skal kuttes med 30 prosent i Norge. Det er et ambisiøst mål. Vi skal kutte hjemme, men jeg ønsker ikke nå å gå inn på hva vi skal gjøre og hvilke tiltak, siden vi er midt i arbeidet med klimameldingen.

«Vi må ha et stort fokus på renseteknologi og øke produksjonen av fornybar energi.» Hun ser ikke noen motsetning mellom å utvinne olje for fullt, og å føre en ansvarlig klimapolitikk. – Verden kommer til å bruke fossil energi i flere tiår fremover. Derfor bør fokuset være på teknologiutvikling. Norge satser stort på å utvikle teknologi; det er jo ikke for ingen ting at vi bruker sju milliarder på å utvikle CO2rensing. Må ikke noen land må la olja ligge hvis klimaproblemet skal kunne løses? – Som sagt vil verden trenge fossil energi i flere tiår fremover. Men vi må ha et stort fokus på renseteknologi og øke produksjonen av fornybar energi, svarer Sund. Uenige økonomer Økonomiprofessoren Bård Harstad, ved Universitetet i Oslo, mener som Jens Stoltenberg og Eirin Sund at fokuset først og fremst bør være på internasjonale løsninger. – Jeg mener at debatten om hvorvidt man skal kutte ute eller hjemme er litt misledende. Hovedprinsippet i miljøpolitikken må jo være at vi skal få mest mulig miljø ut av hver krone. Derfor bør man kutte først der det er billigst. Å gjøre klimakutt i Norge koster ofte mye. Han kan likevel se grunner til å ikke bare gjøre de billigste kuttene. – Det er for eksempel ofte vanskelig å måle effekten av klimatiltak i u-land. Derfor bør man kanskje heller gjøre det som gir sikker

EIRIKS SUPERQUIZ

I hvert nummer av Putsj serverer quizentusiast Eirik Gran deg rykende ferske spørsmål i Eiriks superquiz. Kos deg!

Eiriks superquiz LEDERE Hvem var leder på Apollo 11, romekspedisjonen som først kjent leder plasserte mennesker på 2 Hvilken månen? går under navnet POTUS? Hvilken artist har 8 ledet på den amerihvilket ukentlige 3 Iunderholdningskanske singellista Billmagasin på TV er kvin- board i til sammen flest nen som ble født med uker? navnet Anna Dorothea Hva kalles lærbukser Riseng programleder? 9 på tysk? Europavei 6 (E6) 4 starter Hvilken fotballmai Kirkenes. 10 nager har ledet sitt Til hvilket land leder E6 deg om du følger veien nåværende lag siden 1986 og ble 70 år på nyttårtil enden? saften? er den tilsam5 Hvem Kan sjøvann lede men lengstsittende 11 elektrisk strøm? statsministeren i Norges historie? I hvilket år ble Kong 12 Harald V konge av Hvem er sjefsre6 daktør i avisen Norge? Verdens Gang?

TEMA: LEDERE

effekt, selv om det koster mer. Dessuten kan tiltak på hjemmebane ha en symbolverdi: det er gjerne lettere å forholde seg til klimakuttene som gjøres i Norge enn til det som skjer i utlandet. Bård Harstad mener at Jens Stoltenberg har et poeng når han sier at norsk gass forurenser mindre enn alternativene, men er mer usikker på om det samme gjelder for olje. – Når Norge utvinner mindre olje og gass, stiger prisene på fossil energi. Dermed går forbruket ned. På den andre siden vil forbruket av kull og annen fossil energi som forurenser mer enn norsk olje og gass øke. Disse to effektene må veies opp mot hverandre, sier han. Asbjørn Torvanger er forsker ved Cicero senter for klimaforskning, og har også doktorgrad i samfunnsøkonomi. Han mener det er gode argumenter for å gjøre mye i Norge. – Vi må tenke lenger enn fram til 2020. Derfor kan vi ikke bare velge politikken som på kort sikt er billigst. På kort sikt er det billigst for Norge å kjøpe kvoter, men kvotekjøp legger ikke nødvendigvis grunnlag for store kutt på lang sikt. Dessuten mener han den internasjonale signaleffekten ved at Norge kutter på hjemmebane har mye å si. – Ved å redusere våre egne utslipp over tid viser vi at det er mulig å lage et miljøvennlig samfunn, uten at det blir veldig dyrt. Hvis Norge gjør for lite innenlands, i forhold til å kjøpe kvoter, kan det bli oppfattet som manglende vilje til å utvikle seg i en klimavennlig retning basert på grønne teknologier. Torvanger er enig i Bård Harstad sine betraktninger rundt olje i et klimaperspektiv, og sier i tillegg at det er viktig å tenke på hva som bidrar til et klimavennlig samfunn på lang sikt. – Selv om mer norsk olje og gass skulle føre til mindre forbruk av for eksempel kull på kort sikt, kan det bidra til å forsinke utviklingen av de langsiktige, klimavennlige alternativene, sier han.

Hvem er leder i Natur og Ungdom?

SVAR: 1: Silje Lundberg 2: USAs president 3: God Kveld Norge. Hun er bedre kjent som Dorthe Skappel 4: Sverige (Trelleborg) 5: Einar Gerhardsen 6: Torry Pedersen 7: Neil Armstrong 8: Mariah Carey 9: Lederhosen 10: Alex Ferguson 11: ja 12: 1991

TE NKETING I Tenketing inviterer vi kloke personer til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Naturvernforbundets klimarådgivere Bård Lahn og Ola Skaalvik Elvevold til å forklare hvorfor vi ikke kan overlate til noen få, store land å fikse en klimaavtale.

I desember legger Europakommisjonen frem sin strategi for hvordan EU kan bli et lavutslippssamfunn i 2005, og mange er interessert i at norsk gass skal spille en sentral rolle i den nye strategien. TEKST: Bård Lahn og Ola Skaalvik Elvevold / ILLUSTRASJON: Øyvind Rustad Johansen

TEMA: LEDERE

DET KAN VIRKE vanskelig å se hvordan FNs klimaforhandlinger kan levere de resultatene klimaet trenger. Betyr det at verdens land bør finne andre måter å bli enige om en klimaavtale på? «FNs klimaforhandlinger er bortkasta.» Resonnementet er etter hvert velkjent, og har blitt gjentatt av ulike aktører i klimadebatten de siste åra. Det lyder omtrent som følger. Når 193 land gjennom konsensus skal bli enige om noe som er tilstrekkelig for å angripe klimaproblemet så bredt, så omfattende og så raskt som vi vet trengs, så er det dømt til å mislykkes. Man har forhandlet gjennom FNs klimakonvensjon (UNFCCC) i 20 år nå, og den klimainnsatsen som så langt er produsert er milevis unna det klimaet krever av oss.

enighet, og at man kan regne med at hvis disse først blir enige, vil resten av verdens land også føye seg. Andre igjen synes å mene at problemene bør løses i enda mindre fora. Hvis bare de «to store» - USA og Kina - finner ut av sine uoverensstemmelser, vil det meste være gjort, hevdes det. EN FRISTENDE TANKE? Miljøbevegelsen har jobbet med å påvirke de internasjonale klimaforhandlingene fra første stund, og kan fint skrive under på at resultatene så langt ikke står i samsvar med klimaets behov. Men vil det gi oss bedre resultater å flytte forhandlingene ut av FN? Og mister vi ingenting på veien?

DET ER IKKE RART at forhandlingene er vanskelige. Vi snakker om et ekstremt komplisert saksfelt, som griper dypt inn i så mye annen internasjonal så vel som nasjonal politikk. Når så alle land skal sitte ved bordet, og alle land tilsynelatende få bestemme like mye, er det kanskje ikke overraskende at resultatene lar vente på seg. Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen er blant dem som tar til orde for å droppe FN. Han vil heller «la de store, viktige landene sette seg ned på egen hånd, uten alle forstyrrende stemmer fra små, sære land, fra miljøbevegelse og så videre.»

DET ER TO TYPER problemer med en slik omlegging: Ett prinsipielt, og ett praktisk. Prinsipielt så er FN det mest demokratiske, globale beslutningsverktøyet vi har. FN gir alle land plass ved bordet og rett til å bli hørt på lik linje, mens G8 og G20 er basert på økonomisk styrke. Er disse organene like legitime til å ta avgjørelser på hele verdens vegne, som det FN er? Neppe. Og hvis alle skal akseptere og følge opp internasjonale avtaler, så er vi avhengige av at disse avtalene har legitimitet. Prinsippet om felles regler for alle land handler i bunn og grunn om vi ønsker lov og rett i internasjonal politikk, eller om «den sterkestes rett» skal styre.

HVA ER DE KONKRETE alternativene til FN-forhandlingene? De mest nevnte er G8 eller G20. G8 samler et knippe rike industriland i nord, mens G20 består av 20 store økonomier fra både nord og sør. Påstanden er at disse organene mer effektivt vil kunne framforhandle

EN MER PRAKTISK innvending mot forslaget om å la en liten gruppe land bestemme, er at denne typen framgangsmåte faktisk har blitt prøvd – uten særlig gode resultater. Da klimatoppmøtet i København, det planlagte fødestedet for en ny, internasjonal klimaavtale, strandet i

AT KØBENHAVN-AVTALEN BLE så svak, er ikke spesielt overraskende hvis man ser på landene som utarbeidet den: En samling av de største utslippslandene og de minst progressive aktørene på klimafeltet. På gangen satt lavtliggende øystater og de minst utviklede landene i sør – de landene som allerede sliter med konsekvensene av et klima i endring, og som derfor vil få til mest på klimaets vegne. København-avtalen viser hvor naivt det er å tro at det å samle et knippe storforurensere alene i et rom, vil produsere annet enn festtaler og løse visjoner. Små øystater og brysomme miljøorganisasjoner er ikke bare «sære» forstyrrende elementer, slik Ketil Solvik-Olsen later til å mene – de er også helt nødvendige for å holde ambisjonsnivået oppe i forhandlingene. DET ER NEPPE NOEN som mener at forhandlingene i UNFCCC skal være det eneste forumet hvor verdens

klimaarbeid kommer seg videre. Mye viktig arbeid gjøres allerede gjennom andre internasjonale organisasjoner. Og det aller viktigste vil alltid være at hvert enkelt land legger om sin nasjonale politikk i klimavennlig retning. Ingen internasjonal avtale kan erstatte politisk vilje på nasjonalt nivå. MEN TIL TROSS FOR at FN-forhandlingene definitivt må suppleres av en rekke andre initiativ og prosesser, vil FN alltid være det viktigste og riktigste stedet å diskutere internasjonale regler på klimaområdet. Det er også gjennom FN vi så langt har fått til de resultatene som tross alt betyr noe i det internasjonale klimaarbeidet: Klimakonvensjonen fra 1992 og Kyoto-avtalen fra 1997. DET KAN VÆRE BEHAGELIG å tenke at problemene i FNs klimaforhandlinger skyldes svakheter med FN som organisasjon, eller med forhandlingsprosessen. Den ubehagelige sannheten er likevel at en god del store, mektige land ikke ønsker den ambisiøse og rettferdige klimaavtalen som verden trenger. Disse landene og de interessene de representerer, må kunne utfordres og overvinnes i gjennom åpen debatt. Det gjøres best gjennom en demokratisk, FN-styrt prosess hvor alle parter sitter rundt bordet. Til syvende og sist er det summen av global, politisk vilje som møtes i FNs klimaforhandlinger – verken mer eller mindre. Enn så uforent og delt de Forente Nasjoner kan virke: FN, det er oss – verdens regjeringer og verdens folk.

TEMA: LEDERE

2009, samlet et knippe land seg på bakrommet for å lage en avtale på siden av hovedforhandlingene. Resultatet ble den omstridte København-avtalen – noen sider med intensjonserklæringer, alt i alt et resultat som var altfor svakt til å gjøre særlig framgang i klimaforhandlingene. Mange andre land tok dessuten sterk avstand fra prosessen, og etter mye om og men endte FN-toppmøtet opp med simpelthen å «notere seg» at enkelte land hadde laget dette dokumentet. I åra etter 2009 har klimaforhandlerne brukt mye tid på å bygge opp tilliten mellom landene igjen, etter det som ble oppfattet som et tillitsbrudd overfor det demokratisk forankrete FN-sporet.

SILJES TALE

MÅNEDENS MILJØVERNER

Sigurd Omsted ALDER: 15 år LOKALLAG: Elverum NU VERV: Sitter i fylkesstyret i Hedmark NU – Hvor lenge har du vært medlem av NU? – Jeg har vært med i NU siden høsten 2008. – Hvorfor meldte du deg inn? – Fordi Ingeborg Fossestøl holdt et foredrag på skolen min da jeg gikk i åttende klasse. Jeg hadde alltid lyst til å engasjere meg i ett eller annet, og det ble miljøvern siden jeg syntes det var viktig.

Tomme festtaler redder ikke klimaet Regjeringa har skjøvet på klimaansvaret igjen. Det gjør det ikke superinspirerende å være miljøvennlig SÅ SKJEDDE DET altså igjen. Klimameldingen er utsatt igjen. Det nye tidspunktet er juni 2012, og med det er klimaansvaret skjøvet på nok en gang. Samtidig som regjeringa krangler så busta fyker, både på bakrommet og i avisene, så kommer det meningsmålinger som viser at ungdom ikke syns klima er like viktig lenger. Politikerne blir tilsynelatende forbauset. «Virkelig? Det var synd» sier de, og rister på hodet.

«Til syvende og sist er det kun en ting vi trenger for å løse vår tids største utfordring: politisk vilje.» JEG TROR UNGDOM er like engasjert som før. Jeg tror at det er vi som i størst grad har forstått både alvoret og hvor mye det haster å gjøre noe med klimaproblemet. Nettopp derfor tror jeg også at det er vi som er mest utålmodige, og at det er vi som fortest gjennomskuer de tomme politiske festtalene. «Vi har verdens mest ambisiøse klimamål» har regjeringa sagt. Likevel økte de norske klimagassutslippene i 2010. Hvorfor i alle dager skal Marie på 17 år ta en overfylt buss til skolen når ikke Jens og co vil kutte klimagassutslippene i Norge? Hvorfor skal Marie gjøre noe, når regjeringa utsetter klimameldinga for fjerde gang? TOMME FESTTALER løser ikke klimaproblemet. Til syvende og sist er det kun en ting vi trenger for å løse vår tids største utfordring: politisk vilje. I juni skal altså det hele avgjøres. Da kan regjeringa sørge for utslippskutt som monner. Det er da de har mulighet til å gjøre det enkelt å være miljøvennlig. Vi trenger politikere som tør å ta avgjørelser som kanskje er upopulære i dag, men som vil bli sett opp til og respektert i fremtida. Jeg håper Jens Stoltenberg, Liv Signe Navarsete og Audun Lysbakken i fremtida skal kunne se tilbake og si: vi gjorde alt i vår makt, og enda litt til! Men verken jeg eller NU nøyer oss med å håpe. De neste månedene skal vi lobbe, aksjonere og bråke. Kravet er enkelt: klimahandling nå! 36

– Når ble du med i fylkesstyret? – Jeg har tredd inn for Oda da hun skulle slutte i sommer. – Hva jobber dere med nå? – Vi samarbeider nå med ungdomspartiene for å få tog under ungdomskortet. – Hvilken film ville du spilt i og hvorfor? – Jeg ville ikke spillt i en film i det hele tatt! Jeg ville spilt i yndlingsserien min Chuck, hvor jeg kunne vært en spion som hjalp til på laget hans! – Hva er yndlingsretten din? – Kalkun, med bretagnesaus og ris. Og smørdampet brokkoli! Det er viktig!

En jordbrukspolitisk snuoperasjon I tiårene framover vil verden trenge mer mat. Hvis den skal dyrkes på en miljøvennlig måte kan ikke små gårder legges ned og jorder erstattes med kjøpesentre eller veier! INDUSTRIJORDBRUK ER ET enormt globalt miljøproblem. Regnskog hugges for å gi plass til jorder og beite for kyr. Store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler brukes til å drive opp avlingene. Å produsere nok mat til verdens befolkning, på en miljøvennlig måte, er blant vår tids største utfordringer. NÅR HVERT SYVENDE menneske sulter, kommer det ikke av mangel på mat. Problemet er fattigdom; de har rett og slett ikke penger til å kjøpe maten. Men befolkningen i verden vokser og folk spiser mer ressurskrevende mat. Derfor må matproduksjonen økes kraftig i tiårene framover. Samtidig gjør klimaendringene matproduksjon vanskeligere.

«Politikerne må si nei til nedbygging av matjord, og gjøre det mer attraktivt å drive miljøvennlig jordbruk basert på lokale ressurser, enn å ale opp kylling på importert soya fra Brasil.»

APPELL I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Øyvind Aukrust er koordinator for prosjektet Grønt Spa’tak. Her krever han en snuoperasjon i jordbrukspolitikken.

Når vi produserer mat i Norge, dempes presset på naturressursene i andre land, transportbehovet reduseres, og vi truer ikke andre land sin matforsyning. I DAG BLIR Norge stadig mer avhengig av jordbruket i andre land. Hver dag legges flere gårder ned. Fra 1990 til 2008 ble arealet hvor det produseres mat i Norge redusert med tilsvarende 40 000 fotballbaner. På 20 år, fra 1989 til 2008, økte kjøttproduksjonen med 48 prosent. Produksjonen opprettholdes ved hjelp av importert fôr, men om vi importerer kylling eller kyllingfôr har ingen ting å si for verdens matforsyning. POLITIKERNE MÅ SI nei til nedbygging av matjord, og gjøre det mer attraktivt å drive miljøvennlig jordbruk basert på lokale ressurser, enn å ale opp kylling på importert soya fra Brasil. Det er nødvendig med en snuoperasjon i jordbrukspolitikken!

NORSK JORDBRUK ER en del av løsninga. Vi har lite matjord, men den matjorda vi har er viktig og verdifull. Dessuten har vi store utmarksområder som egner seg til beite for dyr.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

I 1989 HADDE Verdensbanken planer om å gi lån til noen kontroversielle vannkraftprosjekter i Narmada, en av Indias hellige elver i Amazonas i Brasil. Natur og Ungdom var blant dem som protesterte mot dette. Marit Nyborg ble leder i NU det året, og kan fortelle om aksjonen: – Jeg husker best da Verdensbanken hadde møte i de nye lokalene til Norges Bank. Vi skulle demonstrere foran hovedinngangen, men fant den ikke engang! Så vi endte med å gå rundt bygningen og rope slagord, og lot som om det var en del av planen. Det skapte en del forvirring på politiradioen, for de skjønte ikke hva som foregikk da!

Marsj rundt Verdensbanken! I 1989 Utfordret Natur og Ungdom Verdensbanken, selv om de slet litt med å finne inngangen. FOTO: Natur og Ungdom

Hun forteller at det var arbeidet for å bevare regnskogen som fikk NU til å ta opp kampen mot Verdensbanken: – Det var ganske nytt for NU å jobbe med Verdensbanken og finansinstitusjoner. Dette var den spede begynnelsen på å få miljø på dagsordenen i slike sammenhenger, sier Marit Nyborg. Dette ble starten på et arbeid mot Verdensbanken, der et av kravene var åpenhet om hva Norge stemte i Verdensbanken. Dette fikk NU gjennomslag for i 1994.

1.-5. august inviterer Natur og Ungdom til sommerleir på Sørlandet. Lær om lokale og nasjonale miljøsaker og miljøseire! Bli med på aksjoner, politikergrill, konsert og miljøfestival. Opplev sol, bading, leirbål, båttur og møt miljøengasjert ungdom fra hele landet! Natur og Ungdom er Norges største miljøvernorganisasjon for ungdom.

MER IN OG O FO OM PÅ PP M E LD I N U.NO DATE R I N G E R P NG /SOM Å MERL EIR

AKSJON!

AKTIVISTEN I denne spalten inviterer Putsj en av Natur og Ungdoms søsterorganisasjoner til å skrive. Denne gangen slipper vi til Alena Dekhtyareva, leder i Priroda i Molodezh.

Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

«Ut på togturaksjon!» Når vi krev betre satsing på togtilbodet, kan ein god og morosam måte å vise dette være ein togtur-aksjon. Slik kan ein få med seg togbrukarane på kravet! FOTO: Natur og Ungdom

FOR Å VINNE ei sak om tog er det viktig at dei som brukar toget veit om saka. Det kan også gjere stor forskjell om folk flest får moglegheit til å vere med på laget. For NSB er kundane viktige, for politikarane er veljarane viktige. Om ein får engasjert mannen i gata, og på toget, bedrar ein sjansane sine betydeleg. EIN TOGTUR-AKSJON er, ganske enkelt, at ei gruppe aktivistar tek toget ei viss strekning for å informere om saka dei arbeidar for. Ved å ha ein aksjon på ei strekning på toget kan ein få vist til politikarar og media kvifor ein tenkjer at noko kan bli betre med toget. Samstundes er det ei god moglegheit for å få engasjert folk som reisar med tog jamleg. EIN KAN INVITERE politikarar, eller andre leiarar, for å ha eit møte om saken på togtur. Eit slikt møte på toget er noko ein gjerne kan få medieoppmerksemd med. Det kan også vere lettare å belyse årsaka til eit krav for media om ein faktisk er der det hendar. Ein kan også reise utan nokre spesielle gjestar, og heller fokusere på å informere medpassasjerar om saken. Då er det viktig å gjere noko morosamt eller koseleg for å få oppmerksemd.

Krever fornybar energi i Murmansk! Siden 1999 har unge aktivister jobbet i miljøorganisasjonen Priroda i Molodezh for et bedre miljø i Murmansk. FOTO: Priroda i molodezh

PRIRODA I MOLODEZH (PiM, Natur og Ungdom på russisk) bidrar til å utvikle demokrati og forsvare menneskerettigheter, for eksempel retten til et rent miljø. Derfor har flere av de første medlemmene våre fortsatt arbeidet i andre miljøorganisasjoner eller blitt sosiale aktivister. VI ARRANGERER seminarer og aksjoner, og arbeider for nye lover. Vi møter både politikere og aktivister fra andre organisasjoner. Om sommeren har vi aksjonscamp for våre medlemmer. Der kan vi dele erfaringen vår med nye aktivister. PRIRODA I MOLODEZH har alltid mye å gjøre fordi Kola atomkraftverk fortsatt er i drift, og det er planer om å utvinne gassfeltet Shtokman i Barentshavet. Men det er også et stort potensiale for vindkraft her. Det er en miljø- og klimavennlig måte å produsere energi på, og vi vil gjerne ha vindmøller i stedet for miljøskadelig og farlig atomkraft og oljeindustri! Men det er vanskelig å jobbe mot de store russiske selskapene Rosatom og Gazprom siden de får støtte fra staten, og firmaer som jobber med fornybar energi har ikke sjanse til å konkurrere med dem. MEN VI ER likevel optimister. Vi krever fornybar energi i Murmansk!

Mange artister stilles ovenfor et vanskelig dilemma når By:larm deler ut det årlige Statoil-stipendet. For noen band kan det føre til store omveltninger. TEKsT: magnus røed Hestvik / FOTO: Diverse, Trond Isaksen/statoil

Fakta om Statoilstipendet – Delt ut første gang i 2008 – En del av Statoils sponsoravtale med By:larm – Går til en norsk artist eller gruppe som vil lansere seg i utlandet – Ti artister/band er nominert i 2011 – Vinneren får 1 million norske kroner – Nominasjonen og vinneren bestemmes av en jury ledet av Turboneger-gitarist Knut Schreiner

– Man skal ikke dømme de som tar imot stipendet og pengene, men hvis artistene har et problem med stipendet, bør de si ifra. Det sier audun Vinger, som er redaktør for tidsskriftet Vinduet. Han mener norske artister er for lite kritiske til tilbudene de mottar, kanskje med unntak av statoilstipendet som deles ut under By:larm. Han tror flere får problemer når de stilles ovenfor dilemmaet mellom politiske prinsipper eller penger. – Det er klart det er problematisk å sette unge, fattige musikere i en sånn situasjon, sier han, og viser til at synne Øverland Knudsen sluttet i Team me tidligere i år, etter at bandet ble nominert til statoil-stipendet. men han understreker at man også skal respektere de som velger å takke ja til sjansen om å tjene én million kroner. statoil-stipendet er en del av statoils kampanje morgendagens Helter, og er ment å skulle gi artisten som vinner støtte til å jobbe mot et internasjonalt publikum. Det ble første gang delt ut i 2008, da By:larm startet samarbeidet med statoil. Erlend mogård Larsen i By:larm forklarer bakgrunnen for initiativet på denne måten: – Vi har hele tiden vært ambisiøse om å ha store, tunge sponsorer. statoil er en viktig og stabil bidragsyter. Uten dem ville det vært en stor økonomisk utfordring å arrangere By:larm.

mange band kan uenighetene innad starte allerede her. Klangpop-bandet Bendik skjønte tidlig at medlemmene var delt i synet på stipendet, og valgte å takke nei for å unngå en eventuell konflikt internt. men silje Halstensen som er vokalist i Bendik forstår de som likevel søker. – Vi har kjent veldig på hvordan det er når man begynner helt nederst og må bruke opp alle pengene man ikke har, sier hun. selv om debatten rundt stipendet har vært et tema i bandet tror ikke silje de er store nok til at de ville blitt nominert i år. men hun kjenner seg igjen i bildet som audun Vinger tegner. – samtidig gjør det at man jobber hardere, og etter hvert får man betalt, mener hun. Dilemma for artistene Bodø-bandet Kråkesølv sa nei til å bli nominert i 2009 og 2010, blant annet på grunn av sin motstand mot oljeboring i Lofoten. I etterkant mottok de mange sterke reaksjoner. – mange var interesserte i å avvæpne oss med å kalle oss hyklerske fordi vi mottar kulturtilskudd fra staten, eller fordi vi er forbrukere av fossilt brennstoff, sier Fredrik William Olsen (24), gitarist i Kråkesølv. Enkelte fokuserte mer på at bandet ikke var

Var redd for konflikt i bandet I forkant av nominasjonen får alle artister som spiller på By:larm en e-post hvor de blir bedt om å ta stilling til om de ønsker å søke på stipendet. For

Statoil-s

NEI ta 40

G RØN N VASK

Kontroverser rundt stipendet – Ungdomskulen trakk seg som nominert i 2008 på grunn av for strenge vilkår i avtalen. Vinneren kunne blant annet ikke skifte sjanger eller uttale seg negativt om Statoil. By:larm har siden sagt at disse kravene ikke lenger stilles. – The Whitest Boy Alive trakk seg fra de nominerte i 2009

miljøvennlige i alle ledd enn at de var uenige i statoils prosjekter. Tidligere i år skrev Kråkesølvgitaristen kronikken «hyklerkortet» i Dagbladet for å få debatten tilbake på sporet. – Jeg synes dette er en viktig debatt, og det er synd om den skal stagnere fordi man heller vil påpeke feil hos hverandre enn å diskutere det aktuelle, sier han. Erlend mogård Larsen fra By:larm avviser at de stiller artistene ovenfor et vanskelig valg: – Det er overhodet ikke noe dilemma. De artistene som blir nominert har selv søkt om å bli tatt opp, sier han. Han er heller ikke enig i at e-posten By:larm sender ut for å kartlegge hvem som ønsker å søke på stipendet kan oppleves som et dilemma for artistene. – man står fritt til å velge. Jeg vil her påpeke at det er mange artister som ikke har ambisjoner om en internasjonal karriere. Han ønsker imidlertid debatten rundt stipendet og samarbeidet med statoil velkommen. artist siri Nilsen synes debatten som er blitt reist rundt statoil-stipendet er svært interessant, og er glad hun så langt har sluppet å ta stilling selv: – For noen er dette en sterk prinsippsak og for andre er det bare positivt. Jeg har heldigvis ikke

– Kråkesølv sa fra seg muligheten til å bli nominert i 2009 og 2010 – 2011: Artistene Maja Ratke og Elin Øyen Vister karakteriserer Statoil-stipendet som «skitne penger», og oppfordrer By:larm til å bryte samarbeidet. – 2012: Synne Øverland Knudsen slutter i bandet Team Me etter interne uenigheter som følge av at de er nominert til å vinne stipendet. vært puttet i den posisjonen hvor jeg har måttet gjøre meg opp en mening, sier hun. Skaper seg goodwill Natur og Ungdoms leder silje Lundberg syns det er trist at By:larm spiller på lag med et selskap som driver miljøfiendtlig næringspolitikk flere steder i verden. – statoil har skjønt hvordan de skal grønnvaske seg selv. De får markedsført seg gjennom By:larm ut til unge folk med et budskap om at de er en del av fremtida. Det er de ikke, sier hun. silje Halstensen fra Bendik er blant dem som er skeptiske til å ta imot statoil-penger for at karrieren skal skyte ekstra fart. – Jeg føler at det er et punkt i en eller annen slags plan om at de skal bruke penger på å skape goodwill. Dette er noe audun Vinger langt på vei er enig i. – De har tydelig behov for goodwill, sier han. – Folk har behov for pengene deres, ikke å bli knyttet til merkenavnet. De kunne heller donere pengene anonymt! Erlend mogård Larsen i By:larm mener det ikke er noe unaturlig i at stipendet synlig sponses av statoil. – Når du går inn som partner så er det for

å knytte ditt eget merkenavn opp mot et annet merkenavn som oppfattes som bra og solid, og dermed knytte det opp mot et publikum, sier han. Han oppfatter heller ikke at By:larm har spesielt mye sponsing sammenlignet med andre kulturarrangementer og idrettsarrangementer, og påpeker at det i alle sammenhenger er viktig å vite hvor pengene kommer fra. audun Vinger mener det er bra for artistene at By:larm nå holder informasjonsmøter med alle de nominerte før nominasjonen blir offentliggjort. – Det er en ubehagelig situasjon å være i å måtte si nei til en million på grunn av politisk eller estetisk overbevisning, sier audun Vinger.

stipendet

akk! 41

Folk burde mene litt mer, litt sterkere, og litt oftere, sier Synne Øverland Knudsen. TEKST: Elin Østvik / FOTO: Line Lønning

For noen måneder siden spilte Synne i et band. Tjuetreåringen var med på å danne Team Me i 2009, sammen med gode venner fra Elverum. I 2010 ble de nominert til Urørtfinalen, og tidligere i år vant de Spellemannsprisen for årets beste popgruppe. Nå venter turnering både i Norge og i utlandet, blant annet i USA og Storbritannia. Men det blir uten Synne.

– Når du spiller i band med fem andre personer må du av og til bli med på ting du ikke ville gjort om du bestemte alt sjøl. Men noen ting er så viktige at du ikke kan inngå kompromisser, sier Synne. Forlot bandet Grunnen var at Team Me ble spurt om de ville nomineres til konkurransen om Statoilstipendet på 1 million kroner. Flertallet i bandet sa ja, men for Synne var det uaktuelt. «Jeg ville ikke være fanebærer for en bedrift med en primæraktivitet som er med på å ødelegge jorda. Etter min mening burde

man ikke legitimere deres opptreden som en snill bestefar for kulturlivet,» sa hun i et intervju med Dagbladet etter at det ble kjent at hun hadde slutta. Miljøbevegelsen hylla henne for hennes klare tale, store deler av kultur-Norge uttrykte respekt for avgjørelsen og roste motet. Selv om hun fortsatt står fullt og helt for det hun gjorde, sier Synne at hun følte seg nesten litt svak etter avgjørelsen. Behovet for tilbakemelding og bekreftelse fra andre var større enn forventa. – Jeg forlot et band som musikalsk sett var veldig riktig for meg. Jeg er opptatt av at jeg selv, og det jeg gjør, skal være ekte. Musikk er ekte. Da jeg spilte konserter med Team Me opplevde jeg at musikken vår bevega folk på ordentlig. Å spille for folk var definitivt det beste med å være med i band. Det var ikke enkelt eller morsomt å forlate det livet. Jeg ga fra meg noe jeg brydde meg om. Samtidig var nettopp opplevelsen av at hun kunne bety noe for folk medvirkende til at hun valgte å si tydelig ifra om hva hun mente. – Grunnen til at jeg jobber med musikk og kultur er at det har en skikkelig styrke. Der ligger det også et ansvar for å si ifra når noe er feil. Alle må selvsagt ikke skrive politiske sanger eller demonstrere til enhver tid, men som artist har man en mulighet til å si i fra. Flere burde bruke den muligheten. Hvorfor tror du så få velger å gjøre det? – Når en artist mener noe om det som skjer i samfunnet, blir man veldig raskt satt i en bås. Selv om mine meninger om Statoil-stipendet sikkert sammenfaller med mange andres meninger, for eksempel miljøbevegelsens, synes jeg ikke at

jeg skal båssettes. Mine holdninger og meninger bør ikke båssettes, de bør allmenngjøres! I tillegg spiller kanskje økonomien en rolle? – Mange band sliter med å få det til å gå rundt økonomisk. Men de aller fleste band lever ikke av Statoilmillioner. Det er skapt en illusjon i dagens musikk-Norge om at man er avhengig av å føye seg for å overleve. Enten må man akseptere spillet eller så når man ikke ut. Jeg tror ikke at det må være sånn. Godt å engasjere seg – Å være moralpoliti er ikke effektivt, verken overfor artister eller andre. Samtidig mener jeg at de som har mye makt har et stort ansvar.

«Det burde jo være en allmenn oppfatning at vi ikke skal ødelegge jorda!» By:larm burde for eksempel tenke gjennom hva de gjør når de velger å samarbeide med Statoil. Men jeg har ingen formel på hvordan verden kan endres. Jeg prøver å bruke min posisjon til å gjøre det jeg kan. Hun understreker at det ikke bare var enkelt å skrive kronikken der hun kritiserer musikkNorge for å la seg polere av kommersielle hensyn. – Det er skikkelig godt å engasjere seg. Slitsomt, ja, men det er verdt det. Håper jeg. Noe Synne har erfart i kjølevannet av

avgjørelsen, er at folk gir sin støtte til henne uten nødvendigvis å støtte saken. Grunnen til at hun ikke kunne få penger fra Statoil. Det gjelder også de som har støtta henne, og det gjør Synne frustrert. – Folk respekterer at jeg slutta, men de skjønner ikke hvorfor. Skal vi klare å skape mer endring, trengs det informasjon. Der har miljøbevegelsen en mulighet til å bidra. Selv har hun aldri engasjert seg i en politisk organisasjon. – Det må være en lavere terskel for å uttale seg uten at man veit alt, eller representerer ei gruppe. Jeg kan ikke masse om oljepolitikk. Jeg brukte min egen fornuft, som sa at det var feil å støtte opp om Statoil sin virksomhet. Det er litt viktig at det ikke bare er miljøorganisasjoner som kan masse som sier sånne ting. Det burde jo være en allmenn oppfatning at vi ikke skal ødelegge jorda! Folk må mene noe Selv om Synne ikke spiller i Team Me lengre, skal hun fortsette å ytre seg gjennom kunst og kultur, og har både teater- og skriveprosjekter på gang. Hvordan tror du morgendagen ser ut? – Jeg blir redd av sånne spørsmål. Jeg veit virkelig ikke. Det verste jeg veit er viktigperer som tror de veit hva som er feil og riktig. Som om det skulle finnes objektive svar. Men folk må mene noe, og si hva de mener. Hvis flere mener noe kan ting endre seg i verden. Hvis folk faktisk tror på sin egen fornuft, blir det ofte bra. Det gjør meg skikkelig, skikkelig glad, når mennesker er bra. 43

MAGASINET

FOR DEG

SOM TROR PÅ

KLIMAENDRINGER Putsj er et magasin for ungdom og andre som er interessert i miljøspørsmål, og består av et nettmagasin, et papirmagasin og en podcast.

TTM

AG A

TSJ

SIN

PÅ

.NO

Et årsabonnement på papirutgaven koster 200,- og kan bestilles på putsj@putsj.no. Som medlem av Natur og Ungdom får du magasinet tilsendt gratis.

KALAS

OLA SKAALVIK ELVEVOLD Ola har gått fra Natur og Ungdom til Natur og Voksen. Han tror noen isbjørner på fastlandet ville vekket litt oppmerksomhet rundt klimaendringene. FOTO: Natur og Ungdom

Hva holder du på med for tiden? – Nå jobber jeg i Naturvernforbundet og Regnskogsfondet med internasjonale klimaforhandlinger. Hva var det beste med å lede Natur og Ungdom? – Det er vanskelig, for det var mye! Men det jeg satt stadig mer pris på var å få lov til å reise rundt og besøke lokallaga og fylkeslagene - de viktigste folka i NU.

Hva gjorde deg engasjert i miljøkampen? – Det begynte med kampen mot oljeboring i nord. Vi var en gjeng som så at det trengtes et NUlokallag i Tromsø i 2004, og satte i gang. Hvorfor står du opp om morgenen? – Fordi natur er trua, og åpenbart fikser ikke politikerne biffen sjøl. Da trengs det en stadig sterkere miljøbevegelse!

Hva tror du må til for at Norge skal gå foran som en foregangsnasjon på klimafronten? – Til sjuende og sist tror jeg det handler om å erkjenne det klimaansvaret vi som rike land har. Vi har skapt problemet, da hviler også ansvaret på oss til å løse det.

så stor skade på det internasjonale klimasamarbeidet som denne gjengen. Hva er ditt største ønske for 2012? – En ambisiøs og sterk klimamelding fra regjeringa! Isbjørner på fastlandsnorge eller kongekrabber i badekaret? – Uten å ta lett på introduserte arter på badet, vil jeg holde en knapp på isbjørner på fastlandet. Det burde vel vekket litt oppmerksomhet rundt klimaendringene?

Hvem ville du helst satt i miljøfengsel? – Det er nok en del, men kanskje aller mest en del ledende republikanere i USA. Få har gjort

Lofoten Watch

ANNONSER

Vi har skapt et folkehøgskoletilbud for deg som vil g jøre en forskjell. Vår nye linje Lofoten Watch kombinerer friluftsliv og miljøvern - med lofotnaturens fristelser og den store oljekampen som utgangspunkt. Og du får oppleve Svalbards ville verden.

www.lofotenfolkehogskole.no

Ta en aktiv lærerutdanning! Ved Høgskolen i Nesna står aktivitet og friluftsliv sentralt i lærerutdanningen for 5. – 10. klasse i grunnskolen (GLU 5 – 10) Denne utdanningen gir deg kunnskap og erfaring i å bruke naturen og nærmiljøet mer aktivt i grunnskolen! Som student vil du også få muligheten til å boltre deg i aktiviteter på fritiden. Bli med på organiserte turer til grotter, fjelltopper, isbreer, dykketurer, havpadling og mye mer! Studér også: · Master i naturfag · Førskolelærerutdanning · Bachelor i idrett · Årsstudium i idrett, og mange andre studier

| studier@hinesna.no | Tlf: 75 05 78 00

Go id Design

For mer informasjon om den nye lærerutdanningen og andre studier, se våre nettsider www.hinesna.no

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

PUTSJ KAST

En miljøpodcast fra Putsj. P UTS J KAST.P UTS J.N O