Putsj #01/16 by Miljømagasinet Putsj

NR. 1 /16

TEMA: DET GRØNNE SKIFTET HVA ER DET GRØNNE SKIFTET? // MYTHBUSTERS MIO TESTER MILJØPOLITISK PLATTFORM // JENNYS PLANET INTERVJU MED VIDAR HELGESEN

ANNONSER

Bidra til at jordas ressurser forvaltes på en best mulig måte

Studér økologi, miljø og naturforvaltning Verden står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer, redusert biologisk mangfold, bruk av jord- og vannressurser og spredning av miljøgifter til luft, jord og vann. Naturutdanningene ved Høgskolen i Sørøst-Norge gir deg viktig kunnskap for fremtiden: • Årsstudium i natur og miljø • Bachelor i økologi og naturforvaltning • Bachelor i forurensning og miljø • Master i natur-, helse og miljøvern, akvatisk økologi og Alpine Ecology • Ph.d. i økologi

usn.no Kunnskap for fremtiden

INNHOLD

MARS 2016 FORSIDEFOTO:

05… Leder

Amanda iversen orlich

06… Aktuelt – Aksjonene ved Førdefjorden 07... Aktuelt – Anne-Line, styremedlem i Vevring og Førdefjorden miljøgruppe

Ansvarlig redaktør:

Ingrid Skjoldvær ingridsk@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

martin gukild martin@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

Eirin Høiseth eirin@putsj.no 23 32 74 23

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

08... Miljøplukk 10... Det grønne skiftet – hva er det? 12... Vekk fra olja 14... Det grønne skiftet blir ikke fett 16... Mythbusters – det grønne skifte 18... Fem ord som kan erstatte det grønne skifte! 20... Det grønne skifte lokalt

Tekst EIRIN HØISETH, INGVILD HØYSTAD STAVEM, TORA FOUGNER-ØKLAND, MATILDE SOLBERG CLEMETSEN, TORGEIR VESTRE, INGRID SKJOLDVÆR, INGAR KRISTIANSEN, PAUL JOAKIM SANDØY, EDVARD GRANUM DILLNER, HALVARD HAGA RAAVAND, EMMA PERNILLE SØRSTRØM, ANNE LINDGJERDET, MARTIN GUKILD Foto OG ILLUSTRASJON ANNE BIRKELAND OLERUD, AMANDA IVERSEN ORLICH, MARTIN GUKILD, EIRIK HELLAND URKE, ZERO, NU-ARKIVET Korrektur EIRIN HØISETH, MARIA MYRVOLL KNUDSEN, KRISTINE HJORTH-GULBRANDSEN, ANNA JAKOBSEN, MARTIN GUKILD OPPLAG 8 000 eksemplarer

22... Broen til framtiden 24... Intervju Vidar Helgesen 26... Klimategneserie 32... Møt Engebøaktivistene! 34... NU-sidene – Ingrids tale og månedens miljøverner 36... Mio tester miljøpolitiskplattform 38... Det kulturelle skiftet 40... Kulturplukk 42… Kalas – Anders Jektvik

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@PUTSJ.no eller ring 23 32 74 29. Putsj kommer ut 4 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 29 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@PUTSJ.NO ISSN NR.: 1502-3249 Putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i JUNI

UTROPSTEGN

TRISTE DYR AV JENNY JORDAHL

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov? Kom på trykk i utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på putsj@putsj.no eller sms 95187326 eller Twitter og Instagram.

Kjære Oslo Natur og Ungdom Vi tenkte vi bare skulle minne på om at dere må sende inn registreringsskjema for lokallag. Som det største lokallaget i Akershus er det viktig at dere blir registrert som aktive. Hilsen Akershus Natur og Ungdom #osloerenbyiakershus

Erna stjerna Stjerna Erna? Erna stjerna, stjerna Erna! Stjerna, stjerna, Erna stjerna Stjerna Erna Det stjerna i Erna stjerna har blitt til et stort svart hull som suger til seg alt av olje og gass på norsk sokkel. Klimafornekter fornekter, 19

SKRIVE FOR PUTSJ? VIL DU SKRIVE, ILLUSTRERE ELLER TA BILDER FOR PUTSJ? Vi vil ha bidragsytere både til bladet og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no 04

INSTAPUTSJ!

REDAKTØR

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ Av @miljomagasinet

Av @miljomagasinet

DET GRØNNE SKIFTET Svineinfluensa, naving, askefast, listen over årets ord er lang og celeber, og nå trer også det grønne skiftet inn i dets rekker - men hva betyr det egentlig? FOTO: Amanda Iversen Orlich

Av @miljomagasinet

Tilbake til barneskolen. Da jeg gikk på barneskolen lærte jeg en sang som gikk som det her: Fidelibom det kan bety hva du vil, at du er glad, god morgen, farvel og lykke til! Fidelibom var et fint ord. Det kunne bety akkurat det jeg ville at det skulle bety. Litt sånn er det dessverre blitt med det grønne skiftet og. Det har blitt årets ord, og det er ingen tvil om at det er politikernes yndlingsord i disse dager. Klima er viktig og det grønne skiftet skal skje. Hva det er, hva som skal skje, hvordan det skal skje, og hvor raskt det skal skje, blir fort detaljer som man ikke har tid til. Det faller i bakgrunnen når man heller vil snakke om omstilling, om investeringer og grønt næringsliv. Men det grønne skiftet taper når det blir redusert til fine ord og abstraktheter. Det motsatte må skje. Vi må la alle de fine ordene gå over til handling, og det raskt. Vi lurer oss selv hvis vi tror politikerne snakker om det samme når de snakker om det grønne skiftet. Det prates om vidt forskjellige ting, og forskjellige framtider for vår planet. Så kjære politikere, legg penga på bordet, putt handling bak orda, og led vei gjennom dette skiftet. Martin Gukild, redaktør

AKTUELT

FJORDAKSJONENE Siden 1. februar har aksjonister fra hele landet gått til verks med sivil ulydighet for å stoppe de omstridte planene om å dumpe gruveslam i Førdefjorden. TEKST: Martin Gukild / FOTO: Anne Birkeland Olerud

Nordic mining har fått tillatelse til å drive gruvedrift på Engebøfjellet, og gikk i begynnelsen av februar igang med prøveboringer. Målet med boringene er å kartlegge de geologiske forekomstene for de første 15 årene av gruvedrifta. Magnus Strømseth som aksjonerte på Engebøfjellet, forklarer at aksjonene handler om å vise at vi mener alvor med å stoppe Nordic mining. – Vi har nå gjennomført den lengste sivilt ulydige aksjonen siden aksjonene mot Alta-Kautokeinovassdraget på 70-tallet. Det har foregått på en ryddig og ordentlig måte, og vi har fått fram vårt standpunkt. Totalt har aksjonistene fått bøter på mer enn en million kroner. Flere av aksjonistene har valgt å ikke godta boten.

– I etterkant av aksjonene har alle som ble pågrepet av politiet fått et forelegg fra politiet på 10 000 kroner. Jeg har selv valgt å ikke godta dette, og det vil i sin tid gå til en rettsak. Jeg mener bøtenivået de har satt er for høyt. I tillegg til ungdom fra hele landet, har også lokal befolkningen engasjert seg kraftig i saken. – Vi har vært helt avhengige av støtten fra folka som bor her. De har stilt opp med alt fra middager til skyss og tak overhodet, de gjort det mulig å gjennomføre aksjonene. Det har også vært viktig for meg personlig å kjenne at de som bor her og blir påvirket av saken står på vår side. Det styrker troen på at det vi gjør er det eneste riktige. – Jeg aksjonerer fordi jeg vet at å fylle på med gruveavfall i en fiskerik fjord ikke er det rette å gjøre. Å dumpe avfallet på havet er en industri som hører fortida til. Vi vil ha en gruveindustri for framtida.

ANNE-LINE THINGNES FØRSUND Anne Line er styremedlem i Vevring og Førdefjorden miljøgruppe, og med i kampen mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. TEKST: Vår Hjulstad Tvedt

Hvorfor valgte du å engasjere deg i dennne saken? – Det var umulig å ikke engasjere seg, det handler både om framtiden for Førdefjorden og om hvordan de unike, verdenskjente norske fjordene skal forvaltes. Det å dumpe astronomiske mengder gruveavfall og kjemikalier midt i matfatet, i en av Vestlandets reneste, mest arts- og fiskerike fjorder, det er forhistorisk industripraksis. Det er et risikoprosjekt for fjorden, frarådd både av uavhengige faginstanser og næringene i sjømat og reiseliv. Arbeidsplasser blir brukt som argument, men denne virskomheten vil fortrenge varige arbeidsplasser. Man må lære, i Kirkenes gikk Syd-Varanger Gruve nylig konkurs og alle mistet jobben, tilbake ligger en død Bøkfjord. Når aksjonene nå er avsluttet sier Strømseth man ikke må tro at kampen er over eller at engasjementet er noe svakere. – Det vi nå har vist er bare en forsmak på hva som vil skje hvis arbeidet begynner for fullt. Vi har vist at vi er villige til å ty til sivil ulydighet, og at vi klarer å gjennomføre. Så langt har bare fem prosent av de som står på aksjonsliste vært med, så dette kan komme til å bli skikkelig stort.

DETTE ER SAKEN: Selskapet Nordic Mining har fått tillatelse til å dumpe 6 millioner tonn med giftig avfall i den nasjonale laksefjorden Førdefjorden. Nordic Mining skal utvinne rutil fra Engebøfjellet. Natur og ungdom og Naturvernforbundet har klaget inn prosjektet til EØS-domstolen ESA, og klagen er enda ikke behandlet.

Opplever du at lokalbefolkningen står samlet bak aksjonen og mot gruvedumpingen eller er lokalmiljøet splittet? – Lokalt er motstanden stor mot gruvedumping i fjorden. De store bykommunene Førde og Florø med cirka 27 000 innbyggere har begge vedtak imot gruvedumpingen. Kun Naustdal og Askvoll med samlet 6000 bosatte har flertall for, vel og merke i kommunestyret. Hvilke konsekvenser får gruvedumpingen på kort og på lang sikt? – Vi regner jo ikke med at dette vil komme til å skje. Men velger myndighetene å se bort fra miljølovgivningen, så viser det at myndigheten er villige til generellt å dumpe miljøstandaren i Norge. Fjorden er fremtiden, den gir mat og arbeid, men gruvedumping vil ødelegge både matfatet vårt og verdifull natur. Førdefjorden har mange rødlistede arter som feks blålange, spisskate, pigghå og totalfredet ål. Rødlistet elvemusling som finns i i nærliggende vassdrag kan dø ut, samt havørn som hekker her. Flere aksjonister forteller om god mat, stor velvilje og fantastisk velkomst. Hva har dere gjort for aksjonistene skal få denne opplevelsen? – Det finns knapt ord for hvor dypt inntrykk det gjor på oss at ungdom strømmer hit fra hele landet og med veldig alvor og innsatsvilje gårinn i kampen for å redde Førdefjorden. Det gir oss håp og mot. Dermed viser folket her sin takknemlighet og støtte og har med glede åpnet hjemmene for de tilreisende, fisket og laget mat. Vi, lokale folk og tilreisende aksjonister, står sammen om målet: Regjeringen må nå legge kunnskap og erfaringer til grunn og avvise utslipp av gruveavfall I Førdefjorden.

MILJØPLUKK

MILJØYRKET JANNIKE ØSTERVOLD ASSISTERENDE BANKSJEF, CULTURA BANK TEKST: Martin Gukild / FOTO: Privat

Cultura bank er ikke som alle andre – for dem står miljø sentralt.

SAGT OG HØRT OM FREMTIDEN «Vi burde alle være opptatt av fremtiden, for det er der vi skal tilbringe resten av vårt liv.» – Mark Twain

Aller først, hva er Cultura Bank? – En helt unik bank! Jeg tror det er mange som ikke tenker over at de pengene de setter i en bank blir lånt ut til andre. Andre norske banker fungerer som en «black-box» der du setter inn penger, men aner ikke hva banken låner dem ut til. Det som skiller oss fra de andre bankene er at vi forteller kundene våre hvilke prosjekter vi finansierer, så de kan se hva de er med på. Og det er mye bra – for eksempel økobønder, bilkollektiver, omsorgsprosjekter, miljøboliger og kulturprosjekter. Hva er det dere gjør? Vi låner ut penger til prosjekter som er bra for mennesker og miljø. Vi pusher ikke forbrukskreditt på kundene. Ellers gjør vi jo mye av det samme som andre banker – du kan ha brukskonto, sparekonto, nettbank og kort hos oss, og pengene er like trygge som i andre norske banker. Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Det er stort sett veldig forskjellige arbeidsdager, så noe av jobben er å kunne ta ting på sparket og beholde roen når det er mange ting som skjer på en gang. Ofte er det et par møter eller telefonmøter i løpet av dagen, og så blir det en del timer foran skjermen. Alt fra å skrive artikler til å svare på en stri strøm av e-post. Er det annerledes å jobbe hos dere enn i andre banker? Jeg tror at de som jobber her ikke kan unngå å bli påvirket av miljøet og verdigrunnlaget til banken. Jeg er selv blitt mye mer bevisst på mitt eget forbruk og på hvor viktig det er å støtte opp om dem som produserer økologisk og som driver bærekraftige virksomheter. Hvilke reaksjoner får du fra folk på det du driver med? For noen år siden pleide folk å si «Cultura Bank, den har jeg ikke hørt om». Nå er det heldigvis flere som sier «Å ja, Cultura, jeg tenkte at jeg kanskje skulle åpne konto der…» Det hender også faktisk at jeg treffer folk som allerede er kunde. Da blir jeg kjempeglad! Utfordringen er å forklare veldig kort hva Cultura Bank står for. På engelsk finnes det jo et innarbeidet begrep som heter «Social banking», men det er ikke noe innarbeidet tilsvarende begrep på norsk ennå.

«Du kan ikke unngå morgendagens ansvar ved å ikke gjøre det idag.» – Abraham Lincoln

«You can never plan the future by the past.» – Edmund Burke

«Gårsdagen har gått, morgendagen er her enda ikke. Vi har bare i dag. La oss sette igang.» – Mor Teresa

«This is a new year. A new beginning. And things will change.» – Taylor Swift

«Folk sier alltid at ting kommer til å endre seg med tida, men det er faktisk du som er nødt til å skape forandringen selv.» – Andy Warhol

MILJØTEKNOLOGI

NU-KALENDER

ÅRSKONFERANSE / 8.-10. APRIL Vårens mest kick-ass seminar for NUere fra hele landet! Gå inn på nu.no/varkonferanse, så sees vi i Oslo.

NASJONAL VERVEUKE / 18.-24. APRIL Jo flere vi er sammen - jo gladere vi blir! Bli med å gjøre NU enda større over hele landet, og verv en venn.

AKTIVISTKURS / APRIL OG MAI Kom på aktivistkurs i Bergen den 22.-24. april eller Drammen den 27.29 mai. Ta kontakt med Bergen: sarav@nu.no, eller Drammen: Nataliat@nu.no, eller gå inn på nu.no/aktiv.

SOMMERLEIR! / 27.-31. JULI Det virker kanskje langt unna, men du kan allerede nå melde deg på sommerens fineste eventyr! Gå inn på NU.NO/sommerleir for mer info.

DEATH ROW

APP MOT MATKASTING LUNDE Restauranter kaster hvert år store mengder mat – nå kommer en løsning også til Norge. TEKST: Martin Gukild

Lunde, også kalt lundefugl, er en mellomstor alkefugl. Den gjenkjennes ved sitt store fargerike nebb. TEKST: Emma Pernille Sørstrøm / FOTO: NTNU

En ny telefonapp gir restauranter mulighet til å selge overskuddsmat til en billig penge. Når arbeidsdagen snart er over, kan de se hvilke retter de har igjen, og legge dem ut på appen. Så kan brukere av appen bla gjennom dagens tilbud på alle restauranter som er i nærheten. I Danmark ligger prisen for et måltid på mellom 20 og 40 kroner. Bare den første måneden skal appen ha hindret 300 tonn med mat fra å bli kastet. Siden appen ble lansert i oktober har flere hundre restauranter i Danmark, Tyskland og Frankrike sluttet seg til. Nå skal det begynne i Norge og Oslo er først ut. Grunnleggerne satser på at det vil spre seg raskt til flere byer. – Noen restauranter selger 30-40 porsjoner daglig, andre mindre, sier sier Sophie Wiik, som leder arbeidet i Norge. Et annet alternativ i appen er å kjøpe mat som gis til hjemløse. I København løses dette gjennom frivillige som henter maten som er kjøpt og bringer den til herberger og andre steder hvor hjemløse kan hente den. Ved hjelp av en oppdatert restaurantliste, GPS som kan vise hva som er nærmest samt guide deg til stedet og en enkel betalingsløsning oppleves appen som enkel å bruke. Vi gleder oss.

En voksen lunde blir vanligvis 26-29 cm lang, og veier omkring 300600 gram. En typisk lunde lever til den er omkring 20-25 år. Høyest kjente alder for en fugl merket i Norge er 41 år. Lundene tilbringer store deler av året på åpent hav, men i hekkeperioden april til august er den ikke på de åpne hav å finne. Da inntar de fuglefjellene på begge sider av Nord-Atlanteren, fra østkysten av NordAmerika og De britiske øyer i sør til Grønland, Svalbard og Novaja Semlja i Russland i nord. I Europa hekker store deler av bestanden langs Atlanterhavkysten. I Norge hekker lunden fra Vestlandet og nordover. Den største kolonien i Norge befinner seg på Røst i Lofoten. I 2005 ble kolonien av lunde på Røst anslått av eksperter til cirka 433 000 hekkende par. Lunden er oppført på Nasjonal rødliste og regnes som en sårbar art. Hvert år overvåkes bestandene langs Norskekysten. Resultatene viser at de fleste koloniene stuper i antall hekkende par, spesielt på Røst utenfor Lofoten. Da overvåkingen startet i 1979 var antall hekkende par estimert til 1,5 millioner på Røst, i 2014 telte forskerne 310 000 hekkende par. Årsaken til nedgangen er sammensatt, men endringer i næringstilgang på grunn av fiskeri og endringer i klima antas å være primærårsakene.

DET GRØNNE SKIFTET Uttrykket pryder avisforsider og festtaler – men hva innebærer det egentlig? TEKST: Martin Gukild / FOTO: Amanda Iversen Orlich

Det grønne skiftet har blitt politikernes samlebetegnelse for alt som gjelder framtida, miljø og klima. Det handler om alt fra grønne investeringer, konkurransekraft og arbeidsplasser til nye skatter, avgifter og lover. I denne jungelen av politiske lovnader og fine vendinger er det viktig å være bevisst at politikere, organisasjoner og media kan virke enige i at det grønne skiftet er på vei, men at definisjonene som ligger til grunn er forskjellige. Hastighet er avgjørende De brede trekkene i dette skiftet er vi enige om. Det handler om overgangen til et lavutslippssamfunn. Den store uenigheten handler om hvor raskt dette skal skje. Hvor mye haster det? Miljøbevegelsen krever at det skal skje hurtig, for å kunne nå klimamålene som er satt. Uenighetene knyttet til veien mot lavutslippssamfunnet bunner i en rekke årsaker. Klima er en viktig sak for de fleste politikere, men arbeidsplasser og velferd gis ofte minst like stor vekt. De fleste politikere er opptatte av å vinne valg, og hodene deres går ofte i fire år om gangen-sykluser. Da er det ikke alltid like lett å få med seg folk på en omstilling som vil ta tiår. Olje og gass Siden siste halvdel av 1900-tallet har Norge tjent store penger på å utvinne olje og gass. Petroleumsvirksomheten er en av våre største utslippsposter og må reduseres i et skifte til et lavutslippssamfunn. Forskere anslår at hele tre fjerdedeler av alle oppdagede olje- og gassressurser må bli liggende i bakken om vi skal holde oss under to graders oppvarming. Når det nå i 2016 deles ut nye oljeområder for leting, såkalte konsesjoner, er det verdt å huske på at et felt gjerne er operativt i 30 år. Det er forventet at norsk utvinning vil ligge på dagens nivå fram til 2020, før det begynner å avta. Hvor raskt dette skiftet vekk fra oljen

skjer er avgjørende for hvorvidt Norge når utslippsmålene som er satt for framtiden. Klimaverstingen kull De som støtter en treg nedbygging av norsk oljeindustri trekker ofte fram kull som årsaken. I 2012 utgjorde kull nærmere 30 prosent av verdens energibruk. Kull er den mest forurensende energikilden vi benytter oss av. Noen hevder derfor at når man først trenger energi, er det bedre at det er olje eller gass, enn kull. Det internasjonale energibyrået, IEA, har laget forskjellige energiscenarioer for framtiden, som kan fortelle oss mye om hvordan utviklingen må gå, om målene skal nås. I et scenario med to graders global oppvarming må kullforbruket reduseres med en tredjedel innen 2040. Gass er derimot forventet å øke, også i et togradersscenario. Det er likevel snakk om en svært moderat økning, kontra hvor mye gassbruken hadde vokst hvis vi ikke hadde som mål å holde oss under 2 grader global oppvarming. At det de neste tiårene fortsatt vil eksistere olje og gass, er de fleste enige om. Men spørsmål blir da hvem som skal få utvinne det. Rike land som Norge, eller fattigere land? Transport Vi nordmenn reiser med fly mer enn 20 millioner ganger i året. Dette skyldes i hovedsak to faktorer: Mangel på alternativer og økonomi. På en kort jobbreise til Trondheim tar toget for lang tid, når man kan fly dit på under en time. Dessuten har mange av oss svært god råd. Vi reiser jorden rundt for å kjøpe klær. Vi drar på helgeturer til europeiske metropoler, og lengre ferier med familien. En skulle tro det ville være enkelt å avgiftslegge dette, og på den måte bidra til det grønne skiftet, men den gang ei. Regjeringens forslag om å innføre flyseteavgift ble møtt med

et ramaskrik. Dette er et godt eksempel på at vårt samfunn nedprioriterer klima og miljø idet personlig økonomi, ferieplaner eller arbeidsplasser står i fare. Det er ikke bare IAE som forsøker å spå fremtiden. Statoil forsøker også, men med litt andre prognoser. Statoil forventer ikke den samme nedgangen i utvinningen av fossile energikilder, men snarere at elbilen skal bli så god, så raskt, at allerede i 2040 vil kun 20 prosent av bilene i Europa være bensin- eller dieselbiler. Det er viktig å legge til, at dersom elbiler faktisk skal være miljøvennlige, må strømmen være produsert av fornybar energi. Hvis ikke faller miljøgevinsten bort. En x-faktor i det hele er hydrogenbiler, som også trekkes fram av såkalte teknologioptimister, som noe som kan revolusjonere transportsektoren. Men her beveger vi oss inn i utrygt farvan. Ingen vet nemlig hvor raskt disse nye teknologiene kan komme, og hvor raskt de kan tas i bruk. Mye av uenigheten rundt omstillingen ligger i troen på framtidens teknologi. Teknologioptimisme For dem som tar til ordet for et mindre radikalt grønt skifte, er utviklingen av ny teknologi avgjørende. Deres argument er at vi per i dag ikke kan se for oss hvilke løsninger forskere og bedrifter vil trylle frem om 10-20 års tid. Hydrogenbiler, karbonfangst og -lagring er blant løsningene man kan håpe på. Altså vil det ikke være nødvendig å tvinge samfunnet gjennom et smertefullt skifte nå, når vi kan gjennomføre en rolig omlegging, og vente til teknologien kommer oss til unnsetning. Enkelte går så langt som å mene at vi med karbonfangst kan fortsette å tjene penger på olje. Vi vil nemlig kunne hindre at CO2-gassen slippes ut i atmosfæren, men heller lagres unner bakken. Det høres bra ut, men det frembringer to problemer. Hva om løsningene ikke kommer? Hva om de kommer for sent? Løsningene Gjennom de siste tiårene er det en todelt unnskyldning som gjentas hver gang noen vil argumentere for hvorfor det grønne skiftet ikke kan gjennomføres. Det handler om at vi for det første ikke har nok kunnskap om klimautfordringene, og for det andre at vi ikke har løsningene. De argumentene holder ikke i dag. Vi har enorm kunnskap om omtrent alle aspektene ved klimakrisen vi befinner oss i. Vitenskapen etterlater ikke rom for tvil, og vi ser at det er stadig færre som forsøker å spre denne tvilen. På en rekke av de tidligere klimakonferansene som FN har arrangert, har den amerikanske senatoren Jim Inhofe holdt foredrag for å overbevise folk om at global oppvarming kun er en bløff. I år har han holdt seg hjemme, han mente det ikke lenger var mulig å overtale folk. Seieren om kunnskapen er i ferd med å vinnes, men kampen for handling har såvidt begynt.

Hva skal vi skifte fra? Politikere, med Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i spissen, har konkurrert om å gjenta den populære frasen oftest. Nå tenker du kanskje «det er jo bra»? For det er jo egentlig det. Problemet er at verken Erna eller Jonas har skjønt at skal man ha et skifte, så må man skifte fra noe. For mens de på den ene siden bruker flotte ord om fornybare satsinger, holder de munnen lukket om den skitne fossil-industrien vi skal skifte fra. Det vil si, Jonas Gahr Støre kom i 2014 til å si at klimahensyn måtte få føringer for norsk oljepolitikk. Dessverre gikk det ikke lang tid før Støre søkte tilgivelse med å klemme en oljeplattform. Vi må slutte med olja, og det må skje på en kontrollert måte. De oljefeltene som i dag er i produksjon skal selvfølgelig fortsette å produsere olje og holde liv i arbeidsplasser i omstillingsperioden, men vi må stoppe nye tildelinger til oljeindustrien.

VEKK

FRA OLJA! Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har ikke skjønt det grønne skiftet. Vi må skifte fra det vi gjør i dag. TEKST: Halvard Haga Raavand, Greenpeace Norge

Visste du at Norge på tidlig 2000-tallet var verdensledende på solenergi, den raskest voksende fornybare energikilden i dag? Eller visste du at Norge i dag produserer verdens reneste silisium, en av hoveddelene i solcellepaneler? Eller at Norge er verdensledende på offshore teknologi, teknologi som må videreutvikles for å gjøre offshore havvind lønnsomt. Ledende politikerne synes heller ikke å vite det, at Norge har et stort fornybart potensiale. For mens verden på tampen av

fjoråret landet en ambisiøs klimaavtale, som Norge også var enig i, sier klimaminister Vidar Helgesen at han ikke kan love at Norge kommer til å kutte klimagassutslippene våre de to neste årene. En av hovedgrunnene til at Helgesen ikke kan love dette er fordi olje- og gassindustrien, som siden 1990 har hatt en ukontrollert vekst i klimagassutslipp på over 90 prosent og som i dag står for rundt 30 prosent av Norges klimagassutslipp, skal få fortsette å forurense.

Framtida er fornybar Selv om både AP, Høyre og FRP ser ut til å ha en urokkelig tro på at Norge skal leve av olja også de neste årene, viser markedet at de tar feil. Samtidig som oljeprisen har rast nedover de siste årene, med det beklagelige resultat at flere titusener har mistet jobben sin i oljebransjen her til lands, har prisen på fornybar energi også rast. Det har medført at fornybar energi i 2015 i USA var så billig med fornybar energi at 60 prosent av all ny installert elektrisk kapasitet var fornybar. I Europa var 100 prosent av netto ny installert elektrisk kapasitet fornybar. Solenergi er nå billigere enn kullkraft i India ifølge den indiske energiministeren, det i et land som er i verdenstoppen i kullforbruk. Hva med jobbene? Et spørsmål som ofte blir reist når man snakker om at vi må fase ut oljeindustrien og starte med mer fornybar energi, er at fornybar energi ikke skaper jobber. USA har de seneste årene hatt en real oljeboom, og det er en av grunnene til at oljeprisen har rast. Likevel har fornybar energi skapt flere arbeidsplasser i USA enn oljenæringa. Det gir troa på at vi kan få til det i Norge også. For det er et faktum at oljeindustrien ansetter mange mennesker. Dette er mennesker med kompetanse og erfaring som er kjemperelevant for å utvikle offshore havvind. Det har blitt skrevet bøker om at denne næringa kan ansette 50 000 folk. For å få til det må politikerne tørre å satse. De må investere i framtidige næringer, akkurat som de gjorde da de la grunnlaget for oljeeventyret vi har hatt her til lands. Det tok nemlig Norge flere år å tjene penger på olja. Man hadde politikere som turte å satse. Pengene til den nye investeringen kan man ta ved å kutte subsidiene på årlige 30 milliarder til oljeindustrien og deres leting etter mer olje. Dette vil være nyttige, årlige innskudd for å sparke i gang et fornybart eventyr, når oljeeventyret sier snipp snapp snute.

DET ER BRA DU ER ENGASJERT!

Hadde Natur og Ungdom fått en 50-lapp hver gang en voksen sier «Det er bra du er engasjert», hadde organisasjonen vært rikere enn Donald Trump. Dessverre er det ikke så lett. Verv en NU-venn i dag og få kule premier! Les mer på nu.no/verving.

DET GRØNNE SKIFTET

BLIR IKKE

FETT

Klimakampen har gått fra sur pessimisme til kul optimisme. Men kanskje har vi blitt for optimistiske. TEKST: Paul Joakim Sandøy, Civita

Fem år siden: Jeg er på min første klimakonferanse. Etter en rekke inspirerende foredrag er vi samlet til festligheter. Politikere, kjendiser og miljøarbeidere klirrer med glassene. Høye stetter og enda høyere stiletter. Og der er Ari Behn, også. Noen tar ordet for å fortelle at lavutslippssamfunnet ikke bare er mulig, det blir et «mye fetere samfunn». Vi nikker, smiler og klapper. Hipsterelektronika strømmer ut i lokalet. Frederic Hauge fra Bellona viser fram den kule nøkkelen til den kule Teslaen sin (nøkkelen er en kul liten Tesla). Ari kommer bort og insisterer på at jeg må beholde barten min også etter Movember: «Den ser helt nydelig ut,» sier han. Før han ser seg rundt, smiler lunt og legger til: «Alle her er nydelige.» Var det akkurat slik det foregikk? Vanskelig å si, jeg var på mitt fjerde glass gratis champagne. Men det føltes slik. Klimakampen har gått fra å være ledet av sinte raddiser i turklær, til å bli anført av teknologioptimister i Tigerdress. Klimakampen har blitt – i mangel av et bedre ord – kul. Isolert sett er det bra. Vi skal ikke lenger enn ti år tilbake før vi finner en ganske annen klimadebatt. Klimaskeptikerne var på offensiven. Miljøvernerne var pessimistiske dommedagsprofeter som ville ødelegge hverdagsgledene til folk flest.

I dag bruker Gunhild Stordalen kjendisstatusen til å arrangere EAT-konferanse. Nina Jensen i WWF er #klimaoptimist. Annenhver kommune og bedrift er sertifiserte klimafyrtårn. Zero vil bekjempe klimaendringene med positivitet og sponsing av teknologi. Narrativet er at klimatilhengerne er moderne og de andre er bakstreverske. Dette handler om opplysning. Om å være på vinnerlaget. Det grønne skiftet blir fett. Tilnærmingen kan ha gitt avkastning. De siste ti årene er antall mediesaker om klima tidoblet. Ifølge Klimabarometeret er stadig flere velgere opptatt av klimasaken. Og alle politiske partier, med mulig unntak av Frp, forsøker å markedsføre seg som klimaparti. Men er det noe som skurrer? Vel, vi har visst om klimautfordringene ganske lenge nå. Fortsatt gjør vi lite av det som har stor effekt, og mye av det som har liten effekt. Politikerne bevilger mer penger til klimasaken enn noen gang, men subsidier er ikke særlig effektivt. Hvorfor gjør vi ikke mer? Kanskje ligger noe av svaret i en annen statistikk fra Klimabarometeret: Stadig færre er bekymret for konsekvenser av klimaendringer. Det er ikke så rart, når budskapet er at det grønne skiftet går av seg selv, så lenge alle bare er opplyste og positive. Så lenge alle ønsker å

MENING

gjøre en forskjell. Om det ikke holder, kan vi sikkert skylde på FrP. Dersom vi skal gi klimapolitikere og -aktivister noe av æren for det positive, bør vi også gi dem noe av skylden for det negative. Og det negative er at vi - verken politikere, forbrukere eller næringsliv - er klare for å gjøre de endringene vi virkelig trenger å gjøre. Fordi vi ikke sier hele sannheten: Det grønne skiftet blir ikke bare fett. Klimapolitikk er enkelt når det handler om å subsidiere luksusbiler med hundretusener eller forby oljefyr som nesten ingen har. Men hva når det begynner å bli vanskelig? Ifjor sommer lanserte jeg ideen om en klimaavgift på både norsk og importert kjøtt. Jordbruket er den eneste utslippsintensive sektoren i Norge som fullt og helt er unndratt klimaavgift eller kvotepris. Selv om bøndene (og dyrene deres) står for rundt 10 prosent av norske utslipp. En slik avgift kan fremskynde klimatiltak og teknologiutvikling i jordbruket. Hvis ikke, vil det bety at særlig rødt kjøtt blir dyrere. Å spise mer fisk og lyst kjøtt er noe av det beste vi kan gjøre for klimaet. Ideen er ikke ny. Den har vært foreslått i nesten samtlige rike land i verden. Likevel har den foreløpig ikke blitt gjennomført noe sted. Landbrukslobbyen har satt foten ned hver eneste gang. Det er liten grunn til å tro at det vil være annerledes i Norge. Dyrere kjøtt er jo ikke hyggelig, og bøndene er jo viktige. Nedlegging av industriarbeidsplasser er heller ikke hyggelig. Derfor gir vi fastlandsindustrien ekstrasubsidier når klimapolitikken begynner å virke, med miljøbevegelsens velsignelse.

Jeg er ingen klimadystop. Jeg er faktisk klimaoptimist. Gjerne med hashtag - hvis du insisterer. Vi behøver ikke gå tilbake til såkornsamfunnet, eller adoptere Kinas ettbarnspolitikk. Økonomisk vekst er fullt ut forenlig med reduserte utslipp, og lavutslippssamfunnet vil antakelig bli et enda bedre samfunn enn det vi lever i nå. Dommedagsprofetene bør ikke få sette agendaen. Men det grønne skiftet er ikke bare kortreist quinoa på Aker Brygge. Eller hytteferie i Hydro Powerhouse. Eller kjendisfest hos Al Gore, sponset av Coca-Cola - med gjesteopptreden fra Bono. Det grønne skiftet er også reelle, og til dels upopulære, politiske beslutninger. Det betyr nedlegging av arbeidsplasser og oppretting av nye. Det krever omskolering og hardt arbeid. Og, ja, også avgifter og endring av livsstil. Dersom klimaglansbildet blir for glossy, gjør vi det vanskeligere å innføre tiltak som virkelig har effekt. Tøffe politiske beslutninger vil ikke møte den forståelsen de trenger og fortjener. Og kanskje stiller ikke velgerne like strenge krav til at tiltakene som innføres faktisk er effektive - vi merker jo ikke noe til dem uansett. Det er lett å forstå hvorfor så mange av oss ønsker å fremstille det grønne skiftet som noe utelukkende positivt. Men vi kommer nok lenger hvis vi innrømmer at det ikke bare blir en piknik i det grønne.

Og sånn går dagene. Det er bred enighet om at en universell avgift på klimautslipp er den mest effektive måten å frikoble utslipp fra økonomisk vekst. Likevel er vi langt unna en internasjonalt forpliktende klimaavtale. I stedet foretrekker vi kvotemarkeder, kanskje fordi vi ikke merker dem direkte. Kvoter har potensielt stor effekt, men foreløpig er de så underpriset at de knapt spiller noen rolle. Blant annet på grunn av alle unntakene, for å unngå velgernes vrede.

Uff, det grønne skiftet. Er det et stort skifte? Hvor mye må skifte? Kan vi aldri dra på ferie igjen? Det finnes så mange ubesvarte spørsmål - så la oss få litt klarhet i dette! TEKST: Matilde Solberg Clemetsen

Konseptet kan virke som en vag fremtidsillusjon, noe som skal skje «snart» men aldri egentlig blir satt i gang. Men, som 2015 har vist oss ved å kåre ordet til årets nyord: Det grønne skiftet har kommet for å bli, og har allerede blitt en del av den norske kulturen. MYTE: Vi må spise mindre, reise mindre og kjøpe mindre for å gjennomføre det grønne skiftet. Vi har sett det mange ganger. De som vil leve mest miljøvennlig, med lave klimautslipp er sånne som flytter inn i huler, bare spiser bær, holder på med dumpster diving og går med klær de har funnet på gata. Betyr det at et grønt skifte innebærer at vi alle må leve slik? Kort sagt: nei. Det er ikke det handler om. Poenget er at vi skal gjennomføre et skifte, en omstilling, slik at vi i stor grad kan beholde de godene vi liker så godt. Det handler ikke om at vi må å slutte å kjøpe ting, men heller at vi må produsere og transportere varene annerledes enn det vi gjør nå. I tillegg kan vi vri forbruket i en annen retning. Blir vinterskoene dine ødelagt er det bedre å gå til en skomaker for å fikse skadene, enn å kjøpe helt nye sko. Og dette trenger nødvendigvis ikke være verre for oss. Mange av de grønne valgene vil være de mest lønnsomme.

MYTE: Folk må tvinges til å gjøre de grønne valgene. Folk er elendige til å velge grønt, og da må de tvinges til å leve miljøvennlig. Vel, dette er egentlig et spørsmål om man skal drive eselet frem med gulrot eller pisk. Eselet er da alle oss mennesker. Det hjelper ikke å bare piske frem klimavennlige løsninger, det må finnes grunner som folk ser på som positive også. Mennesker vil ofte velge det de ser på

som best for seg. Gjør vi det enklere og mindre kostbart å velge alternativer som er godt for miljøet, vil folk velge dette selv. Samtidig må man kanskje legge noen negative konsekvenser til de ikke-miljøvennlige alternativene. Slik kan de grønne valgene også bli de naturlige valgene for forbrukere. Altså. Gulrot og pisk sammen. MYTE: Karbonlagring er lurt. Kjempelurt! Da kan vi forstatt slippe ut masse CO2, og Norge kan eksportere olje og gass med god samvittighet. Vi kan jo bare lagre gassen under bakken! Tja. Men, her hjelper det ikke å utsette problemene. Koden koker, og vi har allerede mange grønne løsninger. Det hjelper ikke å skyve støvet under teppet, for støvet blir faktisk liggende der, det samler seg opp, selv om man ikke ser det. Problemene vi er langt inne i, vil da bare virke mindre, selv om de i realiteten vil vokse. Det finnes andre hindere med karbonlagring også. Plutselig må det bygges en infrastruktur for transport av karbon, og hvem skal betale? Oljeselskapene kommer ikke til å ville legge ut for høye summer. Karbondeponi er ikke en løsning, men et slags drømmeønske for alle som vil unngå det grønne skiftet. MYTE: Vi mister mange arbeidsplasser dersom vi gjennomfører det grønne skiftet. Det går rykter om at så mange som én million mennesker arbeider på de ulike oljeplattformene knyttet til Norge. Hva skal alle disse stakkars menneskene gjøre uten jobb? For det første, er det snakk om 250 000 arbeidsplasser i den norske oljen. For det andre trenger vi fortsatt ingienører og arbeidskraft til utvikling av nye, grønne løsninger innenfor fornybar energi, kollektivtransport og byutvikling.

Det er kanskje ikke så lurt å studere for å bli akkurat oljeingienør akkurat nå. Det grønne skiftet skal gjøre at vi satser på ikke-olje-arbeidsplasser. Dette må gjøres før folk blir sagt opp. Man kan rett og slett være føre var ved å gjennomføre det grønne skiftet. Satse på grønne løsninger og omstillinger før det er nedgangstider i oljebransjen. Slik blir det ikke plutselig mange arbeidsledige mennesker på en gang, fordi vi allerede har skapt en forespørsel etter de grønne energialternativene, som igjen betyr arbeidsplasser for mange av de som risikerer å bli sagt opp. MYTE: Det grønne skiftet skjer av seg selv ved hjelp av markedskrefter. Som Siv Jensen har påstått: Hvis vi fortsetter å satse på oljesektoren, vil det komme nye, grønne ideer ut av den, rett og slett fordi det er kreative og kloke hoder som jobber sammen. Saken er at de som taper på klimaendringer ikke er de samme som forurenser. Markedskrefter vil ikke alene løse et problem som bedrifter i stor grad skaper, men som ikke påvirker dem. I tillegg kommer gevinstene etterhvert, og ikke alltid til de som investerer. Her må det dyttes i riktig retning, ved å for eksempel regulere de som investerer i klimaskadelige sektorer, samtidig som gir subsidier til utvikling av

«Saken er at de som taper på klimaendringer ikke er de samme som forurenser.» ny teknologi. Akkurat nå ser vi at de fleste oljeselskaper i verden, inkludert Norge, forventer en økning av salg av olje. Samtidig som vi akkurat har signert en klimaavtale der verdens land er enige om at 2-gradersmålet, helst 1,5 grader, er det vi burde sikte på. Dette går ikke hånd i hånd med det oljeselskapene forventer av vekst innen ettespørsel etter olje, og viser at markedet ikke vil være villig til å gjøre de nødvendige endringene. Hvis man tjener penger på noe, vil man jo ofte fortsette med det, det er såre enkelt. Her hjelper det ikke at man bare blir litt grønnere, og lever litt renere olje.

5 BEGREPER SOM KAN ERSTATTE

DET GRØNNE SKIFTET Naturen har mye fint for seg. Ikke bare er den fin å se på, men i tillegg produserer den oksygen, noe du kanskje kjenner igjen som det som holder deg i livet. Man skulle tro at vi valgte å ta vare på noe så viktig, men sannheten er av vi fucker den så mye over at vi kunne kalt den industrielle revolusjonen for 50 Shades of Green. TEKST: Ingar Kristiansen

Personlig starter jeg å tvile på begrepet «Det grønne skiftet». Til tross for å bli kåret til årets ord i fjor, sier det ikke mye for den vanlige nordmann, som er det nærmeste han kommer et grønt skiftet når han maler huset på nytt. Derfor har jeg laget fem nye begreper som jeg tror vil slå bedre an enn «Det grønne skiftet». De lyder som følger … Det brune skiftet Ikke la deg skremme av navnet. Jeg prøver ikke innføre raseskille, jeg lover. Derimot kan vi være på tur mot et samfunn uten en veldig viktig ressurs. Nemlig, sjokolade. De fleste er enig i at sjokolade er den beste oppfinnelsen siden mat. Det er vanlig at par gir hverandre sjokolade på Valentin, fordi ingenting sier «jeg elsker deg» like mye som høyt blodsukker. Mørk sjokolade kan til og med være sunt. «Men Ingar», spør du naivt, «Hvorfor bringer du uskyldig sjokolade inn i det som åpenbart er et menneskelig problem?». Jo, kjære leser, sjokolade er faktisk ikke så uskyldig som den ser ut. Mer spesifikt, så er det produksjonen av sjokolade som gjør den skyldig. Før den brune platen når sin planlagte destinasjon – kjeften din – er det mye som må gjøres, og noe av det fører til avskoging. Avskoging gir masse ekle bivirkninger, som store endringer i klimaet, til og med utenfor området hvor skogen brukte å være. Så klart, du kan feie dette av som problemet til naboens barn. De er noen dritunger uansett. Men hva om jeg fortalte deg at sjokoladen selv kan være truet? Om du ikke vet det så kommer sjokolade, utrolig nok, fra naturen. Effektene av global oppvarmingen fører til dårlige forhold for kakaoplantasjene, som betyr at det til slutt pro-

duseres mindre sjokolade. Allerede i dag er det en større etterspørsel på sjokolade enn det er tilgang til. Denne etterspørselen forventer vi skal bare øke, fordi hallo, sjokolade. «Det brune skiftet» minner leseren på om det som står på spill. Hvorfor ta bilen når du kan ha sjokolade? Det luftige skiftet Selv om navnet umiddelbart kan minne om noe som oppstår etter for mye bønner, er det ikke det jeg sikter til. Men for å fortsette på det tankesettet, se for deg at fetteren din som alltid småfiser forfølger deg hver eneste dag, og at smygerne hans i tillegg forårsaker kreft. Da vet du cirka hvordan innbyggerne i Bejing har det. Forurensningen i Kina er ille. Super duper ille. De har flere tilfeller av lungekreft og fødselsskader, og forurensningen i luften er 40 ganger høyere enn det jeg antar WHO definerer som «luft verdt å puste». Dette kommer hovedsakelig av kullkraftverk. For de som bor i storbyen Bejing er det mer skadelig å gå ut å puste enn å forbli inne. Kjenner jeg den vestlige verden rett, så starter vi vel snart å selge dem flasker med frisk luft. Vent, du sier at Canada gjør det allerede? Og det selger som varmt hvetebrød? «Men Ingar» avbryter du. «Det er jo i Asia. Hva har det med meg å gjøre?». Ikke misforstå, jeg prøver ikke å sitte på min høye hest og leke moralpoliti, mest fordi jeg ikke eier en høy hest. Poenget mitt er at global oppvarming vil påvirke oss alle, uansett. I tillegg er det ikke bare i Asia det er dårlig luftkvalitet, men Tromsø hadde for eksempel farlig høye luftforurensningsnivåer i vinter. Og gjett hva som skjer med den svære skyen av død når den er lei av kinesere? Jepp, Europa next.

«Det luftige skiftet» handler om den friske luften vi vil ha, fordi pusting er gøy. Gjennom å sette færre ting på fyr, så kan vi få en luft som ikke fører til lungekreft eller fødselsskader. Hurra! Kanskje-vi-burde-gjøre-noe-før-vi-ikkekan-leve-her-lengre skiftet (forkortet

raktisk forkortelse. Kanskje til og med at begrepet er for langt. Men da har du åpenbart ikke forstått poenget. Dette begrepet minner oss på hvorfor det grønne skiftet er så viktig. Det er ikke alltid man har tid å forklare hvorfor vi trenger et grønt skiftet, spesielt Putsjlesere, som er opptatt med å være så fordømt attraktiv hele tiden. «Kanskje-vi-burde-gjøre-noe-før-vi-ikkekan-leve-her-lengre skifte» er begrepet som fremtidige skolelever kommer til å takke meg for, når de må skrive to sider om emne. Når den tid kommer, vil jeg de skal vite jeg tar både gavekort og kontant. Er du glad i katten din skiftet Det er en fin katt du har der. Synd hvis noe skulle skje med den. Neida, jeg kødder. Hadde jeg kidnappet katten din ville jeg behandlet den med ytterst stor omsorg. Imidlertid kan jeg ikke love at global oppvarming gjør det samme. Hadde global oppvarming vært en person, hadde han vært fyren i klassen som låner blyanter og leverer dem tilbake med tyggemerker, hvis han i tillegg skapte store naturkatastrofer og utryddet dyrearter. Fuck den fyren. I første omgang er det kanskje ikke katten din du trenger å bekymre deg over. Biene er en av de artene som holder på å forsvinne, og de er fast bestemt på å ta oss med ned. 84% av blomstervekster er avhengige av bier og humler, og vi er avhengige av blomstervekstene igjen. «Vel, shit» tenker du. «Hva gjør vi nå?». Vel, du spør godt. Blant annet kan du la vær å bruke plantevernmidler, ettersom biene tar med seg den forpestede pollen tilbake til bikuben, noe som er like lurt som å ta med eksen hjem fra byen. Ellers kan man kjøpe organisk mat fra lokale bønder, skulle du klare å spore de opp. «Er du glad i katten din skiftet» spiller på leserens emosjonelle side. Den gir det følelsen av å miste noe du er glad i, samtidig som du blir delvis paranoid, fordi forfatteren truet med å kidnappe katten din.

kvbgnfviklhl skiftet) Er det en ting jeg har lært om mennesker, er det at vi er mest motivert når vi er redd, om det så gjelder å springe fra en sint bjørn, eller rydde huset før mor kommer hjem. Det er nettopp denne motivasjonen kvbgnfviklhl skiftet prøver å frembringe. Jeg sier ikke nødvendigvis at skremsel-

steknikker er den rette veien å gå. Jeg sier bare at det å høre at klimaendringene kan utslette menneskeheten, og ikke tenke «oida, ja, jeg burde kanskje gjøre noe», skal godt gjøres. Personlig er jeg veldig glad i å eksistere. «Kvbgnfviklhl skiftet» forklarer seg selv. Så klart, du kan argumentere at det er en up-

Det irrgrønne skiftet Jeg liker bare irrgrønt bedre, for å være ærlig Okey, så innrømmer jeg at ikke alle disse nye begrepene fungerer like bra, og jeg burde antagelig aldri få navngi noe igjen, noen gang (Batman Kristiansen får nøye seg med et vanligere barnenavn). «Det grønne skiftet» er faktisk et godt uttrykk, fordi de inneholder alle punktene ovenfor. Hvis vi skal skape en bærekraftig fremtid som de neste generasjonene kan leve av, må vi ta for oss alle problemene ovenfor, og finne mer naturvennlige måter å leve livene våre på. Å lage kompromisser om framtiden er som å drite i cornflakespakken; hvorfor faen vil du gjøre det. Nå, hvis du unnskylder meg, så har jeg katter å mate.

DET GRØNNE SKIFTET

DER DU BOR Mål for utslippskutt settes globalt, men er avhengige av lokale tiltak, og det grønne skiftet innebærer at hverdagen i lokalsamfunnene våre blir bærekraftig. Dette er en stor oppgave for lokale myndigheter, men her får du eksempler på hvordan noen av utfordringene kan løses. TEKST: Tora Fougner-Økland

SAMFERDSEL OG AREALPLANLEGGING I Norge kommer rundt 30 prosent av klimagassutslippene fra transport. God arealplanlegging som begrenser transport- og energibehovet vårt er derfor noe av det viktigste lokale myndigheter kan gjøre for å kutte klimagassutslipp. Boligblokker er mer energieffektive enn eneboliger, og effektiv arealbruk gir kortere reisevei, slik at flere kan gå eller sykle. Bygger man boliger og butikker rundt kollektive knutepunkt, blir behovet for biler enda mindre. Det samme gjelder arbeidsplasser: Utbyggingen av Bjørvika-området har samlet 12 500 arbeidsplasser fra hele Oslo-området på ett sted. Kontorområdet ligger like ved sentralstasjonen, og ifølge Transportøkonomisk Institutt sparer utbyggingen Oslo for 6250 bilturer i døgnet. Eksempel: Kristiansand Hver fjerde biltur i Norge er under tre kilometer, og mange av disse reisene kunne vært foretatt på sykkel. I dag har Kristiansand landets høyeste andel reisende på sykkel, på ti prosent, etter en langvarig sykkelsatsing. Det er satt av til sammen en milliard kroner til en handlingsplan som skal øke antall syklister med ti prosent i året. Strategien omfatter et utbredt sykkelveinett og tilskudd til kjøp av elsykler, men også en ekspressvei for syklister ut fra sentrum. Den skal gjøre det mulig for 67 000 innbyggere å sykle komfortabelt fra sentrum og hjem på under 30 minutter. Et kollektivtilbud med hyppige avganger og kort vei til holdeplasser reduserer bilbruk, og lokale myndigheter kan også få kollektivparken over på strøm, biogass, eller hydrogen, som i Østfold, der alle bussene nå kjører på biogass. Avgifter og andre restriksjoner på bilbruk gjør bilkjøring mindre attraktivt. I tillegg til å redusere trafikken, må bilene over på miljøvennlig drivstoff. Overgangen til en fossilfri bilpark er godt i gang, og lokale myndigheter kan 20

bidra til omleggingen ved å legge bedre til rette for lavutslippskjøretøy. For eksempel har Hordaland fylkeskommune siden 2010 ledet et samarbeid for å bygge et ladestasjonnettverk langs hovedveiene i fylket, og Bergen kommune planlegger i tillegg storinnkjøp av elbiler til kommunale tjenester. Eksempel: Freiburg I Freiburg i Tyskland har miljøhensyn styrt byplanleggingen i årtier. Allerede i 1973 begynte man å begrense biltrafikken i sentrumsområdene, med store fotgjengersoner og lave fartsgrenser. Siden fulgte blant annet høye parkeringsavgifter, subsidierte bussbilletter og utbygging av sykkelvegnett og kollektivtraseer. Samtidig har byplanleggere jobbet for å holde byen kompakt: Nye bydeler som ble bygget på 90-tallet skulle kombinere kompakte boligblokker med butikker og åpne grøntarealer. I 2006 reiste hver innbygger kollektivt nesten hver dag, og syklister utgjør nå hele 27 prosent av alle reisende.

AVFALL Vårt enorme forbruk gjør at vi bruker opp viktige ressurser, og mye som ender på søppelfyllingen kunne blitt brukt annerledes. Dette problemet må takles lokalt, fordi lokal avfallshåndtering har mye å si for hvor mye vi klarer å gjenvinne. Byer som San Fransisco, New York og Buenos Aires tar ansvaret på alvor og har lovet å bli såkalte zero-waste cities. Uansett er god informasjon og enkle systemer for kildesortering viktig, og mest mulig materiale bør utvinnes før søppelet brennes. Dette gjelder også matavfall, som heller kan brukes til produksjon av biogass og kompost. Aller viktigst er det å minske mengden søppel, ved å kjøpe mindre og jobbe for gjenbruk. Ordninger for gjenbruk er utbredt allerede: Fretex og UFF samarbeider med renovasjonsetatene for gjenbruk av klær og møbler,

gjenvinningsstasjoner tar imot gjenstander til ombruk, og noen kommuner har egne interne gjenbruksordninger. Eksempel: Capannori Italienske Capannori ble den første kommunen som signerte EUs Zero Waste-strategi i 2007, og skal gjenvinne alt avfall innen 2020. De innførte først en avgift for hver sekk med restavfall som en husstand kaster, og delte ut gratis beholdere til kildesortering. Senere etablerte de et gjenbrukssenter som reparerer og selger klær, el-apparater og møbler, samt gir opplæring i blant annet søm og snekring. Et internasjonalt forskningssenter jobber for å minske avfallet enda mer, og tiltakene er mange. Man har kontaktet Nescafé for å utvikle resirkulerbare kaffekapsler, apo-

tekene selger tøybleier, offentlige bygg bruker ikke engangsbestikk, og kommunen deler ut handlenett. I tillegg støtter lokale skatteordninger butikker som lar kunder handle varer i medbrakt emballasje – også vaskemiddel. Takket være videresalg av gjenvunnet materiale, er prosjektet også lønnsomt og gir dermed inntekter til nye tiltak.

FINANS Akkurat som at staten forvalter Oljefondet, forvalter mange kommuner og fylker mye penger i fond. Disse investeringene kan styres mot bærekraftige alternativer.

Eksempel: Eid kommune I 2015 la Eid kommune om kapitalforvaltningen sin. Kommunen har trukket pengene ut av kullselskap og bestemt at de skal ha maksimalt syv prosent av pengene investert i fossilindustrien. I tillegg skal minst ti prosent plasseres slik at de støtter fornybare næringer.

ENERGIPRODUKSJON OG ENERGIFORBRUK Fornybar energi Norge har høy vannkraft, men produksjonen av

er en global mangelvare. produksjon av strøm fra har potensiale for å øke andre fornybare energiform-

er. Fordi overskudd fra norsk strømproduksjon eksporteres til andre land, kan det bidra til å fase ut kullkraft, og derfor bør vi også jobbe for å redusere strømforbruket vårt. Eksempel: Hvaler Hvaler kommune lanserte i 2015 et solcelleprosjekt som gir huseiere tilskudd til å bygge solcellepanel på taket, mot at de er tilkoblet strømnettet og kan selge strømmen ut på strømnettet. Ordningen var så populær at kommunen økte midlene med 100 000 kroner bare to måneder etter lanseringen, og det er nå montert nesten 70 solcelleanlegg i kommunen. Ved å øke kunnskapen om solceller, blir de også billigere og mer tilgjengelig i resten av landet.

NY STATSRÅD FOR KLIMA OG MILJØ:

VIDAR HELGESEN Vidar Helgesen har tatt over stafettpinnen etter Tine Sundtoft, og det er ingen rolig søndagstur som står foran ham. TEKST / FOTO: Martin Gukild

Hva er det du håper å ha oppnådd i løpet av din periode som minister? – Det viktige nå er oppfølgingen av Parisavtalen, og definere 2030-målene, som vi skal nå sammen med EU. Det blir to tunge prosesser som vi går i møte, men så er det mange saker utenom det. Vi har en naturmangfoldsmelding som er i Stortinget nå, som jeg fremmet etter bare to dager som minister! Du kan jo tenke deg hvor mye jeg hadde med den å gjøre. Så skal vi også lage en friluftslivmelding, men den dominerende saken vil være klima – både i sitt alvor og krav til politiske prosesser. Jeg vet ikke hvordan man blir spurt om å være minister. Kom det som en overraskelse da du ble spurt? – Nei jeg var jo ikke helt overrasket. Jeg visste at Tine, som jeg har kjent lenge, hadde indikert at det var Paris som var hennes milepæl. Jeg jobbet ganske mye både med klimaspørsmål og grønn konkurransekraft gjennom min stilling som EU-minister og fra statsministerens kontor. Så det kom ikke som noe sjokk da jeg ble spurt. Du har gått fra å være en av de minste synlige statsrådene til å nå være minister for klima, som de aller fleste mener noe om. Hvor annerledes er det? – Det er en stor overgang fra å være stabssjef på statsministerens kontor, hvor du nærmest skal være usynlig, og EU/EØS-minister, som ikke er et område hvor det er noe særlig debatt, til denne posten jeg nå har. Jeg er bevisst at dette er en rolle med større medieinteresse, og mer ekstern aktivitet. Interessen i Stortinget er veldig mye høyere, hvis du for eksempel ser på antall skriftlige spørsmål jeg mottar, så er det jo mange mange flere nå enn før. Og det er ikke bare klima, det er også mange lokale saker som mange bryr seg om. Hvor raskt skal det grønne skifte skje? – Det overordnede svaret er at det må gå fort. Det som er mindre enkelt å si er

hvilke utslag det får år for år. Det er det jeg forsøkte å formidle til Aftenposten, og som skapte litt rabalder. Miljødirektoratet har gjort framskrivinger som sier at utslippene kan ha gått opp i 2015, og at den kurven vil fortsette i år og i 2017. Så derfor skal jeg være svært forsiktig med å love at de totale utslippene går ned. Men at vi nå skal innføre tiltak i år og de neste årene som har virkning, det er det ingen tvil om. Aftenposten og miljøbevegelsen hoppet på ditt utspill, men bak det hele: Er problemet at det ikke finnes raskvirkende tiltak, eller at vi ikke ønsker å gjennomføre dem? – Nei, det finnes raskvirkende tiltak, men om de kan motvirke veksten som primært er i olje-, gass- og samferdselsektoren, det er vanskelig å si. Men hva med utslippene fra fastlandsNorge? – Jeg er sikker på at industrien kommer til å fortsette å kutte, og jeg er trygg på at vi de neste årene vil få ned utslippene fra transportsektoren, men hvor mange tusen tonn vi får ned i den delen kontra veksten i gass og olje, det vet jeg ikke. Det er viktig å nevne at olje- og gassektoren er en del av EUs kvotesystem, og slikbidrar til utslippskutt på EU-nivå. Hvorvidt kuttene skjer i Norge eller andre europeiske land, er ikke det viktigste. Du nevnte transportsektoren, hvor regjeringen økt tilskudd til jernbane, samtidig som det bygges ny E18. Hvordan skal man få til kutt her om man ikke er villige til å prioritere bane over vei? – Hvis du ser hva som har skjedd i noen storbyer, spesielt Oslo, så er det ganske formidabel styrkning av kollektivtrafikken uten veldige restriksjoner på bilbruk. Så jeg tror at det er mulig å få tatt veksten med kollektive løsninger, som er ambisjonen. Jeg har bodd i Sverige i åtte år, et land som er veldig pro-

gressive på miljøområdet, men jeg har ikke hatt en svenske på besøk i Norge, som ikke undrer seg over vår dårlige veikvalitet. Men hva er det Sverige har klart som ikke vi klarer, siden de kutter sine utslipp? – De har hatt en ganske annen utvikling. De har mistet mye industri. I totalregnskapet er det sannsynligvis olje og gass som gjør den store forskjellen. Det handler også om større sentralisering i Sverige, samt at de har hurtigtog som er med på å ta mye av trafikken vekk fra fly og bil. Som du sier er det olje og gass som utgjør de store utslippene, og man får høre at⅘ av de kjente olje og gassressursene må minst to tredjedeler bli liggende for

ekspertisen vi har i olje- og gassektoren er relevant også for fornybar energi. Samtidig som olje- og gaselskapene, eller energiselskaper som de nå kaller seg, ser også på bredden i porteføljen sin. Man ser at mange fornybarsatsinger er sårbare, og derfor tror jeg både kompetansen og kapitalen fra oljeselskap vil være svært nyttig. Også tror vi at gassen gir en trygghet til Europa, at vi ikke plutselig står uten energi når solen ikke skinner. Regjeringen har fått kritikk for å ikke ville bruke tiltak som gjør litt vondt. Man bygger mer jernbane, men også mer vei, man satser mer fornybart, men utvinner olje som før. Er det godt nok? – For det første tror jeg den kritikken ikke bare kan rettes mot vår regjering, men alle politikere. Vi arvet et utslippsregnskap fra forrige regjering som har et stort underskudd, derfor har statsministeren sagt at det blir krevende å nå de målene. Så har Paris gjort at vi må tenke oss om, vi skal ikke bare gå mot 2 grader, men 1,5. Det er ingen tvil om at dagens tiltak ikke er nok, og det sier vi også. Noe vi ble enige med Venster og Krf om i fjor var at vi skal ha et grønt skatteskifte – altså flere skatter og avgifter på ting som forurenser. Dét er ikke behagelig for alle, så det er ikke slik at vi ikke gjør ting som kommer til å smerte også.

å holde temperaturstigningen under 2 grader. Er det ikke en logisk brist når man da utlyser nye leteblokker? – Nja, altså, vi vet at verden ikke kommer til å være hundre prosent fossilfri de neste 20 årene, men vi har et behov for at det skjer så fort som mulig. Når energibehovene da skal dekkes, så gjør vi klokt i å ta med olje og gass en god stund til. Vår olje er som sagt underlagt kvotesystemet og bidrar på den måten til utslippsreduksjoner. Gass, dersom den på 10-20 års sikt kan erstatte europeisk kull, vil gi en klimagevinst. Så ser vi jo også at kullselskaper går konkurs, og det går også nedover med verdiene til olje- og gass-selskaper. Men det er jo ingen på det norske Stortinget som sier at vi skal skru av kranene i morgen. De planene som er igang, de går videre og det er der

Tord (Olje- og energiminister. RED.ANM) har blitt litt misforstått når han har sagt at markedet vil avgjøre hvorvidt det blir gjort bruk av konsesjonene. Men vil vi klare å gjøre begge deler samtidig? Vil vi klare å satse nødvendig på det grønne skiftet, eller vil det hele bare bli utsatt 20 år, til vi ikke lenger kan holde på med olje og gass? – Nei vi har jo økt klimateknologifondet Enova, langt over klimaforliket. Vi har økt satsinger på Innovasjon Norge, og i Paris var vi med i en koalisjon som sa vi skal doble investeringene på fornybar energi innen 2020. Mye olje- og gassrikdom går jo med til dette. Teknologiutvikling vil være et veldig viktig svar på klimaproblemet. Mye av teknologien og

Klimapolitikken er preget av mange samarbeidspartnere, alt fra Storting, regjering, bedrifter og organisjoner, hvor vanskelig er det å balansere alle de forskjellige interessene? – Det er krevende. Alvoret er stort, oppgavene er store, og det er det en betydelig forståelse for. Det er naturlig at det er sterk politisk debatt om de enkelte tiltakene i klimapolitikken. Samtidig er det en velsignelse at vi er et land hvor vi har gått fra å ha Stortingets mest venstreorienterte parti til det mest høyreorienterte i regjering, uten at det har blitt veldig brå kast av det. Det er noen forskjeller, men ingen vil si at at det har skjedd en revolusjon. Norge er preget av en bred konsensus. De fleste vet hva det betyr å sitte med ansvar, og ser verdien av bred enighet. Så blir det mye debatt om enkelttiltak og virkemidler, og om vi gjør nok. Det mener jeg er en stor fordel. Der er miljøorganisasjonene viktig. Jeg forventer ikke at de skal gjøre livet mitt mer behagelig, men deres rolle er avgjørende for at det går framover. Både prinsipielt for demokratiet, men det er også veldig viktig for å holde oppmerksomheten oppe om klimaspørsmålet. For i hverdagen, også i politikken, så er det konkurrerende hensyn hele tiden, og da trenger vi at noen minner oss på det aller aller viktigste. Så jeg har et avslappet forhold til twitteriader mot egen person, fordi det er helt avgjørende, både prinisipielt sett og for resultatene.

anse for tredje gang på rad og der det i år også var representanter fra bondeorganisasjoner, Islamsk råd, for første gang. Hva er de viktigste tiltakene man kan gjøre for det grønne skiftet og hvem er det som spiller den viktigste rollen i omstillingen? – Alle er like viktige i å bygge broen til framtiden, men alle har ikke like sterk kraft og makt og det å forandre samfunnet sånn at vi klarer å få levelige forhold for nye generasjoner mennesker, dyr og planter. Vi vet er at det krever sosial makt for å få til en omstilling og det som ihvertfall er helt sikkert er uten at man får fagbevegelsen til å være aktiv og kjemper med for de nye jobbene, så blir klimajobber bare en god idé. En av de helt sentrale målsetningene for Broen til framtiden at fagbevegelsen står i spissen for kampen for de nye klimajobbene. Det ønsker vi å få til og vi ønsker å få større og større deler av fagbevegelsen involvert. Vi mener at det å ha støtte fra trosamfunn og miljøbevegelsen, er med på å gi det ekstra trøkken som gjør at fagbevegelsen kan spille en nøkkelrolle i omstillingen av det moderne Norge.

BROEN TIL

FREMTIDEN Fredag 19. februar arrangerte Broen til framtiden folkets klimakonferanse. Vi tok en prat med Andreas Ytterstad, en av intiativtagerne bak Broen til framtiden TEKST: Edvard Dilner

Hei Andreas! Hva er broen til framtiden? – For å si det enkelt, så er Broen til framtiden å kreve jobber som får ned utslippene raskt nok. Hvis vi skal få ned utslippene med i hvertfall 80 prosent de neste tjue årene i Norge, så må vi ha mange nye klimajobber. Broen til framtiden er tydelig på at de nye arbeidsplassene må komme i stedet for en masse nye i olje og gass, og at det må være et politisk ansvar å få disse jobben på plass. 24

Hvem er det som står bak Broen til framtiden? – Broen til framtiden er en konferanse som arrangeres nå for tredje år på rad, men det er også en allianse av mange ulike organisasjoner. Dette er kirkelige organisasjoner, fagforeninger, flere miljøorganisasjoner, Besteforeldrenes klimaaksjon og mange flere. Mange av medlemsorganisasjonene har kommet til underveis. I år arrangerte vi den store Folkets klimakonfer-

Hvis ungdom i dag ønsker å være en del av det grønne skiftet, hvilken måter kan man bidra på og hvilke utdanninger vil være relevant? – I dag finnes der masse ungdom rundt omkring i landet, også på universiteter og høgskoler, som har kunnskap som trengs for å omstille Norge. Men de har ikke jobber å gå til. Mange unge har kanskje bare hatt jobb i oljeindustrien enn så lenge. Vi kunne godt hatt mer fokus på klima i utdanningssektoren også, men hovedproblemet i Norge er ikke det at vi ikke har kompetanse på klima og miljø. Hovedproblemet er at hele økonomien vår er innstilt på at vi skal pumpe opp hver siste dråpe olje og gass. Vi trenger studenter til å endre de holdningene. Hvordan ser du for deg arbeidslivet i framtiden? Hva vil være de største endringene? – Jeg tror at gitt at vi har så mye kompetanse knyttet til olje gass og aktiviteter utenfor kysten at der ligger det en masse kompetanse som kanskje først og fremst må brukes i utviklingen av fornybar energi sånn at 50 000 ut av de 100 000 klimajobbene, som er et av kravene, blir i hav og vind. Vi vil også trenge mange jobber som ikke er så høyteknologiske. Vi vil trenge mye mer kollektivtrafikk, for vi må redusere biltrafikken og da vil det være behov for mange flere bussjåfører, togkonduktører og så videre. Det å renovere og isolere hus sånn at det slipper ut mindre energi og bruker mindre energi, der vil det også dukke opp masse arbeidsplasser framover. Så jeg håper på at bygningsarbeidere også er med på å utgjøre de klimajobbene som trengs.

Etter 20 år med forhandlinger fikk verden i desember endelig en klimaavtale. Men hvorfor har det tatt så lang tid? Og hva med selve avtalen? Tegneserieskaper Jenny Jordahl rapporterte for Putsj i Paris. Nå har vi visst om klimaendringene i skikkelig lang tid. Så hvorfor har vi ikke gjort noe enda, kan man jo spørre seg. Jeg skal prøve så godt jeg kan å forklare. Det handler om rettferdighet og fordeling, og at de ulike landene ikke er helt enige om hva som er rettferdig. Det første man må forstå er at vi ikke alle har like mye skyld i den kjipe situasjonen vi befinner oss i.

PUTSJPRISVINNEREN 2015

I høst fikk tegneserieskaper Jenny Jordahl Putsjprisen for å lage en tegneserie fra klimaforhandlingene i Paris. Putsjprisen er en miljø- og klimapris som deles ut av Skolelederforbundet, Natur og Ungdom og Miljømagasinet Putsj og består av 20 000 kroner. På de neste sidene kan du lese resultatet:

Her kommer en metafor: La oss se for oss atmosfæren som en kake som skal fordeles mellom alle landene. Hvor mye kake hvert land får, symboliserer hvor mye klimagasser de får slippe ut.

Tidligere visste vi ikke hvor stor kaka var – altså hvor mye Co2 det var plass til i atmosfæren.

Da føltes det mye enklere å dele den, siden man lett kunne forestille seg at kaka var veldig stor.

Og utfordringene stopper ikke der.. I løpet av de siste årene har en del av de fattige landene opplevd en stor industriell vekst, og dermed også fått et større utslipp av klimagasser enn tidligere. Så nå har vi tre grupper.

Men i dag har det vist seg at kaken er.. vel.. litt mindre enn forventet.

Disse midt-i-mellom landene har gjort at de rike landene ikke har lyst til å stå alene om å gjøre noe lenger. Plutselig syntes ikke de rike landene at det var så moro å dele lenger.

Men det føles selvfølgelig ikke like rettferdig for de andre.

Det er et steg i riktig retning, selv om målene landene har meldt inn ikke holder. Hvis vi summerer opp dagens bidrag vil man trenge 2,5 kaker

Dette var en av grunnene til at forhandlingene gikk ad undas i København i 2009. ..og det har vi ikke. Fordeling og rettferdighet var derfor viktig for å få til enighet under klimaforhandlingene i Paris.

Så nå har vi laget en ny plan. I stedet for å lage en avtale som fordeler kaken ovenifra-og-ned, som har vist seg å skape masse trøbbel og uhygge, prøver vi på en nedenifra-og-opp-løsning. Alle land får selv lov å si hvor mye eller lite de vil redusere utslippene sine – altså hvor mye kake de føler de trenger. Det har fått landene til å snakke sammen igjen.

KLIMAAVTALEN ER VEDTATT!

«Verden holder pusten», sa COP-president Laurent Fabius mens vi ventet på den siste avtaleteksten. 12 desember ble den endelige avtalen lagt frem. «Take it or leave it.»

Frankrikets ekte president, François Hollande, bønnfalt verden om å akseptere avtalen. Han brukte så store og flotte ord at selv den engelske tolken ble rørt. Det var sterkt. Vi måtte holde pusten lenge. Det ble mange utsettelser. Skumle rykter florerte. Fantes det feil i teksten? Ville USA sette seg imot? Noe om at det sto «should» og ikke «shall» et sted i avtalen. Folk ble redde. Om teksten ble åpnet for endringer igjen, ville det hele falle i grus. Dessuten begynte de å gå tom for mat i cafeene. Folk startet en desperat hamstring av baguetter. Men så skjedde det.

Vi har fått en avtale. Det er FANTASTISK! Avtalen i seg selv er riktignok ikke så innmari fantastisk. Den stanser ikke klimaendringene, men det visste vi at den ikke kom til å gjøre. Den er full av løfter, men det skorter på handling. Så det får vi ta hånd om selv, tenker jeg. Teksten som har blitt knadd, klippet og endret i noe som føles som et århundre, har blitt vedtatt. Mange er begeistret, mange ikke, men alle land er med. ALLE har klimamål! Noen kutter så mye de kan, noen kutter mindre enn de bør. Ingen kan gå tilbake på det de har lovet Men stort sett er folk mye mer optimistiske enn tidligere. Vi kan fortsatt redde verden.

Avtalen sier også at verdens utslipp skal kuttes «så fort som mulig». Er det raskt nok, mon tro? Verden skal også bli klimanøytral i løpet av siste halvdel av dette århundre. Altså at vi ikke skal slippe ut mer enn det trær og slikt greier å fange opp. «I siste halvdel av siste århundre» er jo en litt.. eh.. vag formulering, for å si det pent. Det er også alt for lang tid, om vi skal nå målet på 2 grader. Verden skal heller ikke bli karbonfri, så Norge får beske seg i farlig olje i god tid fremover (Hvis folket tillater det da, og det gjør vi vel ikke?)

Jeg tør ikke å begi meg ut på en inngående analyse av avtalen, men litt har jeg jo plukket opp her i konferansehallene. For eksempel at ikke hele avtalen er bindende. Det betyr at en del av det som må gjøres for å unngå megaalvorlige klimaendringer, er frivillig, og det er jo ikke superbra. Men selve MÅLET i avtalen er bra. Global oppvarming skal begrenses til 2 grader, og vi skal gjøre (sånn ca) vårt beste for å klare 1,5. Det er skikkelig bra for mange, spesielt øystatene. Det er jo tross alt hele deres eksistens det er snakk om.

Jeg har skrevet mye om de mest sårbare landene i løpet av tiden jeg har vært her. Fordi det er de som rammes hardest og raskest av klimaendringene, og det er dem vi bør lytte til. Avtalen er langt fra perfekt for de mest utsatte, men de har nådd frem med målet på 1,5 grader. Heldigvis. Verdens rike land har også gitt store summer til klimatilpasning og utvikling av grønn energi fattige land, og de lover å gi enda mer fremover. Hvor disse pengene skal komme fra, har jeg ikke fått helt taket på. De rike landene skal også lage en slags plan for hvordan man skal håndtere situasjonen, når sårbare land rammes av klimakatastrofer. Jeg håper den planen blir veldig, veldig god.

For å greie dette, er vi nødt til å skjerpe klimamålene i tiden som kommer. Helst hvert femte år, men det er frivillig ifølge avtalen. Landene kan altså gjøre litt som de vil med den saken. Hm.

I tillegg er fly- og skipsfart ute av avtalen, fordi ingen skjønner hvem som skal ta ansvar for utslipp i lufta og på havet. «Lufta er for alle». Eller for ingen?

På tross av avtalens mange feil og mangler, var jeg glad. Sliten, men veldig glad. Dette kan bety en annen fremtid. Men det er mye som må gjøres. Hjemme i Norge kan vi jo for eksempel starte med å stoppe oljesirkuset.

Den første vi bør få med på laget, må jo være vår nye miljø- og klimaminister Vidar Helgesen. Han har blant annet jobbet med å selge inn norsk gass til EU, så han kan nok trenge litt hjelp på veien. Spesielt nå som vi skal bli enige med EU om et felles klimamål.

Vi får begynne å gå i riktig retning, så følger nok politikerne etter.

Jeg greier ikke helt å legge skjul på at jeg fremdeles er bekymret. Det er mye å ta tak i, men jeg har trua på at vi kan få det til. Det venter en bedre verden i andre enden.

LES MER PÅ JENNYSPLANET.NO 31

MØT ENGEBØAKTIVISTENE!

I tre uker i februar hindret aktivister borearbeidet til Nordic mining ved Førdefjorden - men hvem er disse menneskene? TEKST: Ingvild Høystad Stavem

OLAV (22), FUSA

Jeg lenket meg fast til boremaskinene fordi det er galskap å skulle dumpe 250 millioner tonn giftig gruveavfall i fjorden. Ute av syne ute av sinn tankegangen er gammeldags og hører fortiden til. Når jeg satt på

maskinene kom sjefen og tvang arbeiderne til å starte opp, med oss oppå. Det har hverken skjedd før eller siden. Videre bør vi fortsette kampen blant annet gjennom å få til et nasjonalt forbud mot dumping av gruveavfall.

KARIANNE (20), ALTA Jeg lenket meg fordi jeg ikke synes det er greit at Norge er en av fem land i verden som driver med dumping av gruveavfall i sjø – den gammeldagse og miljøskadelige måten å kvitte seg med gruveavfall på. Siden vi ikke har klart å få Regjeringa til å forstå at det ikke går an gjennom lovlige virkemidler syntes jeg det var nødvendig å være en av aksjonistene som ble med på sivil ulydighet. Å lenke seg var ikke så skummelt som jeg hadde trodd. Jeg var med på aksjoner totalt fire ganger og ble hentet av politiet to av gangene. Den første gangen vi ble hentet var det litt skummelt, men politiet var veldig greie å ha med å gjøre. Den andre gangen jeg ble båret bort var det nesten til og med litt hyggelig, siden samme politimannen som arresterte meg sist arresterte meg igjen. Nå er jeg klar for å fortsette kampen, både i Førdefjorden, men også til å vende snuten hjemover for å forsvare Repparfjorden i Finnmark - der også med lenker om det trengs.

HILDE (19), MOSS

Det var veldig engasjerende å aksjonere! Man sitter der på et fjell og føler at man faktisk gjør en forandring, man sitter ikke lenger bare bak en PC skjerm og skriver leserinnlegg. Jeg følte på en måte at jeg hadde litt makt over Nordic Mining. Man føler seg litt viktig. Her sitter det ei litta mossejente og vinner litt over kapitalen. Samtidig følte jeg meg også veldig liten, der jeg satt i en stor termodress, mens politibetjenter bærer meg bort og frakter meg vekk på en sekshjuling. Når man blir kjørt bort fra politistasjonen, så slår tanken én: hvorfor gjorde jeg det her?

Det er jo helt absurd at regjeringa har bestemt at å dumpe masse gruvedritt i fjorden, noe som vil drepe en fjord som byr på utrolig mange ressurser. Det at hvitfarge til tannpasta er viktigere enn matressurser og masse liv i, er jo helt skutt i hue. Jeg lenket meg fordi jeg tror og håper at dette vil gjøre en forskjell, at folk skal få øynene opp å skjønne hvor dumt det er med sjødeponi, ikke bare i Førdefjorden, men også i Repparfjorden. Videre håper jeg jo på en stor seier. Jeg må nok også betale ned boten jeg har fått, men det er en liten pris å betale for å bevare førdefjorde.

INGRIDS TALE

MÅNEDENS MILJØVERNER

MATHILDE ANGELTVEIT ALDER: 16 år LOKALLAG: Sandefjord Hvorfor engasjerte du deg i Natur og Ungdom?

– Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre noe med miljøproblemene. Da jeg hørte om NU gjennom mormoren min, ble jeg medlem nesten med en gang. Deretter sendte jeg en mail til regionsekretæren min, Sigrid, som hjalp meg med å starte et lokallag i Sandefjord.

Hvilke miljøkamper står øverst på agendaen for deg?

ULYDIGE I FJORDENS NAVN De aller fleste av oss er oppdratt til å være lydige og oppføre oss, men hva gjør du når samvittigheten din sier en ting og loven sier noe annet? FOTO: Marta Valentinsen

På Natur og Ungdom-kontoret henger det et avisutklipp. Det er fra en kampanje Natur og Ungdom hadde for mange år siden. På ene siden står der: Sivil ulydighet er en ikkevoldelig handling som åpenbart er i strid med gjeldende lov, der hver deltaker han en personlig moralsk overbevisning om at de handler riktig. På den andre siden står det: Giftutslipp er en ikkevoldelig handling som åpenbart er strid med gjeldende lov som gjøres i full offentlighet, der hver deltaker mangler personlig moralsk overbevisning om at de handler riktig. Den gamle avisannonsen har på nytt blitt aktuell . I Repparfjord i Finnmark og Førdefjorden i Sogn og Fjordane vil gruveselskaper dumpe giftig gruveavfall rett i fjordene. Regjeringen har gitt tillatelse og kaller det et lovlig fattet vedtak å rasere to av våre mest verdifulle laksefjorder. Det er miljøkriminalitet. Sakene er så alvorlige at så langt har 2200 folk sagt seg villige til å ty til sivil ulydighet, eller på godt norsk, å lenke seg fast for å hindre prosjektene. Da jeg meldte meg inn i Natur og Ungdom hadde jeg helt sykt lyst til å lenke meg. Ti år skulle det ta før jeg fikk sjansen. Tirsdag 2. februar ble premieren da jeg og tretten andre aktivister lenket oss sammen på veien opp til Engebøfjellet for å hindre prøveboringene til Nordic Mining. Politiet kom etter hvert og klippet lenkene, bar oss vekk og ga oss en klekkelig bot. Fra den dagen og tre uker framover aksjonerte mer enn 100 personer ulovlig for å beskytte fjorden. Sivil ulydighet er ikke noe en skal ta lett på. Og lenketerskelen min har nok blitt høyere med åra, men noen ganger er det nødvendig å være ulydig. Noen ganger kan man ikke finne seg i det politikerne bestemmer. Av og til må du si fra og kjempe for det du mener er rett. Selv om regjeringa sier de har gjort et lovlig vedtak når de har tillatt å gjøre Førdefjorden om til søppeldynge, så betyr ikke det at det er et riktig vedtak. De aller smarteste havforskerne, lokalbefolkninga og miljøorganisasjonene sier det er en dårlig idé, men regjeringa hører ikke etter og det er framtida vår de ødelegger. I tre uker blokkerte aksjonistene anleggsarbeidet til Nordic Mining. Under fem prosent av de som står på aksjonsliste aksjonerte. 2100 personer står klar til nye aksjoner. Kjære Erna: Om du ikke har skjønt det enda så kommer vi til å fortsette og sette oss i veien for deg og den ræva miljøpolitikken til regjeringa di. For som det står i fjellvettregel nummer 8: Det er ingen skam å snu. Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom

– For meg er jordvern veldig viktig, både fordi jeg kommer fra Vestfold som har masse jorder, familien til moren min er bønder så jeg er litt inni det, og det opplagte med at vi trenger mat også for framtida. Jeg syntes det er så rart og frustrerende når politikerne ikke ser det opplagte vi trenger ren luft, vann og mat og det er faktisk viktigere enn store veier og eneboliger med fine hager.

Hva er ditt beste NUminne?

– Vanskelig å plukke ut bare ett godt NUminne... Men syntes arrangementet Natt på Museet var ganske kult, når de andre var i Paris. Jeg hadde også arrangert klimamarsj to uker i forveien, og var skikkelig gira på å få en klimaavtale. Så da var det gøy å være sammen med andre NUere når vi fikk det!

Du har en politiker foran deg, hvem er det og hva spør du om?

– Hmm, hvis jeg må velge én, ville jeg spurt Siv Jensen hvordan hun kan klare å unngå å tro på 99,99 prosent av verdens klimaforskere. Og hvordan hun kan klare å gå glipp av den åpenbare sammenhengen mellom befolkningsvekst, forbrenningen av fossile energier, og klimaendringene/ global oppvarming: som hadde vært naturlig hvis det hadde skjedd over mange hundre eller tusen år; men ikke på et par tiår. Jeg ville spurt hvordan hun klarer å ikke tro at menneskene har en effekt på klimaet, når vi forsøpler havet, jorda og lufta For det får jeg bare ikke til å gå opp.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

THOR MED VERVEBLOKKEN STORTINGSREPRESENTANT MOT SNØHVIT I 2002 aksjonerte Natur og Ungdom mot utbygging av naturgassfeltet Snøhvit. TEKST: Vår Hjulstad Tvedt

I 1984 påviste Statoil gass på Snøhvitfeltet, og i 2002 godkjente Stortinget utbyggingen av naturgassfeltet på Tromsøflaket. Ikke alle på Stortinget var like fornøyde med avgjørelsen. I 2002 hadde Natur og Ungdom flere aksjoner mot utbyggingen av Snøhvit. Sammen med 17 aksjonister fra Natur og Ungdom lenket stortingsrepresentant, og tidligere NUleder, Heidi Sørensen (SV) seg til en lekter som Statoil skulle bruke til å frakte anleggsmaskiner til Snøhvitfeltet. «Jeg gjør dette av samvittighetsgrunner», sa Sørensen til NRK Dagsnytt om aksjonen. I kjølvannet av aksjonen fikk Heidi Sørensen kritikk av daværende stortingspresident Jørgen Kosmo (AP). «En stortingsrepresentant bør holde seg for god til å begå sivil ulydighet uansett hvordan man ser på det gode formålet», uttalte Kosmo til NRK angående aksjonen. Tross krass kritikk fra Kosmo slo Sørensen tilbake. «Min samvittighet blir ikke mindre som stortingsrepresentant. Han må ikke glemme at også mindretallet har rettigheter, og dette var så alvorlig at jeg måtte gå til aksjon», svarte Sørensen til NTB etter at hun slapp ut fra politistasjonen.

18.–24. april smeller det i gang med verveuke for å gjøre vårt kjære Natur og ungdom enda større. Vi har tatt en prat med regjerende vervemester, Thor Due, om vervingens hemmeligheter. TEKST: Martin Gukild / FOTO: Anna Birkeland Olerud

Thor, du har alene vervet over 50 medlemmer i året som gikk hvordan får du det til? – Du vet, det er jo min naturlige sjarm. Neida, joda. Jeg tror det handler om å ha mange gode argumenter på lager, skreddersy det man sier til hver enkelt person og å virke som om du kan det du holder på med. Det er ikke så farlig om du vet hva du snakker om, så lenge det virker slik. Det viktigste er at du kommer deg ut blant folk og prøver deg. Så er det jo en fordel å være like sjarmerende som meg, men det er nok for viderekommende. I hvilke situasjoner er det best å verve? – Mange vil helst unngå å prate om miljøvern og politikk. Andre liker å snakke om politikk, men liker ikke å bli konfrontert med at de selv er miljøsvin. Derfor gjelder det å finne en situasjon der hvor folk ikke stikker av. Gode eksempler er hvis du er på svømmetur, konsert eller på bussen. Hvis du kjenner noen på bussen som kjenner noen andre, så introduser deg selv og prat i vei. Et tips her er å lede inn samtalen på hvor dårlig busstilbudet er, og at NU jobber for å forbedre det. Hva er det du sier for å overtale folk? – Jeg skreddersyr argumentene etter situasjonen, men noen ting går ofte igjen. Jeg starter gjerne med å spørre om folk har hørt om Natur og Ungdom. Jeg driter som oftest i svaret. Deretter forteller jeg dem hva NU er. Her pleier jeg å tegne et ganske dystert bilde av verden, der jeg framstiller oss ungdommer som den store redningen. Av og til så klarer jeg å skape et så unyansert heltebilde av NU at jeg tror jeg kunne gjort karrière innenfor det Nord-Koreanske propagandaapparatet. Noen ganger, når jeg har gjort en god jobb, så trenger jeg ikke å spørre offeret om hen vil bli medlem, ettersom vedkommende selv spør om hvordan de kan bidra. Dette hører med til sjeldenhetene, så som oftest avslutter jeg med «Vi trenger alle vi kan få med for å skape en bedre verden, så nå står jeg rett og slett her og spør deg: vil du bli med på vinnerlaget for en bedre framtid?». Dersom verveofferet da begynner å nøle fortsetter jeg å prate i fem minutter til, helt til hen enten går derifra eller lar seg verve. Hva er vervemålet for i år? – I fjor hadde jeg et mål om å verve en i uka, og det klarte jeg. I år vil jeg ha et større fokus på å få flere medlemmer aktive, og å få dem til å verve mer. Hvem ville du helst ha vervet til Natur og Ungdom? – Jeg har en hemmelig drøm om å verve noen i regjeringen som NUvenn. På demonstrasjoner har jeg jo møtt noen statsråder og konsernsjefer, men hver gang vi begynner å prate, så snakker vi alltid om olje, gass, klima eller gruver, så jeg rekker aldri å spørre om de vil bli NUvenn før de sier at de har viktigere ting å gjøre. Erfaring viser jo at det er enklere å verve ungdommer enn gamlinger, så jeg tror jeg prøver meg på barna til statsministeren i første omgang. De er jo i perfekt alder.

MIO MIN BIO Steffen Mio Kristiansen er 23 år og daglig leder i Natur og Ungdom. Han er ansvarlig for daglig drift og økonomi, og kan skryte av å ha gått i tre og en halv forelesning i samfunnsøkonomi på universitet. Til vanlig bor han med SteinRocco og Nikko.

MIO TESTER: MILJØPOLITISK LIVSGRUNNLAG

Det er på tide å gi dere et innblikk i verdenen jeg lever i. En verden der jeg tester miljøpolitiske livsgrunnlag. TEKST: Mio Kristiansen / FOTO: Anna Birkeland Olerud

Et samfunn «basert på solidaritet, med respekt for alle mennesker» og «som forvalter ressursene til felles beste». Natur og Ungdoms miljøpolitiske plattform er krystallklar, vi har et felles ansvar om å bygge samfunn som tilrettelegger for fornuftig ressursbruk, både i dag og i fremtiden. Som Daglig Gleder i denne organisasjonen ser jeg meg selv i speilet hver morgen, og stiller det samme spørsmålet. «Hvilke deler av plattformen skal du leve opp til i dag?»

PRIMÆRNÆRINGENE Norge må øke sin selvforsyningsgrad betraktelig. Det må være et klart mål å bli mindre avhengig av import av mat og fôr. Jeg lever mine late dager på Grünerløkken, en trendy forstad til Oslo sentrum. Mine samboere, Stein Rocco og Onkel Ronko, deler mine bekymringer for klodens fremtid. Sammen har vi derfor gått inn for å øke vår selvforsyningsgrad betraktelig. Rocco har enkeltemner som anleggsgartner, og er derfor den naturlige produksjonssjef. Ronko tar ansvaret for vanning på oddetallsdager, mens jeg er selvutnevnt forsøkskanin.

De egenproduserte tulipanene fra forrige uke satte meg flere år tilbake i utviklingen, men jeg lar meg ikke stoppe. Denne uken er det Ronkos bananblader og karse på menyen, og jeg må si guttene har gjort jobben. Både bananbladene og karsen ser nydelig ut, det er liten tvil om at Onkel R sin egenkomponerte vannblanding gir resultater. Ved å vanne plantene på oddetallsdager sikres det at plantene skriker etter vann tre dager i uken, noe som er avgjørende for utvikling av smakskvaliteter og farge. Jeg setter meg godt til rette, og gleder meg til å drøvtygge gjennom dagens måltid. Karsen og bladene utfyller hverandre som pianoet og saksofonen i Guru Josh sin monsterhit, Infinity, fra tidlig 90-tall. Jeg kjenner hvordan de grønne vekstene fyller meg med energi, og tankene mine drar meg allerede mot neste mål i miljøpolitisk plattform.

NATURARVEN Verneverdige kulturlandskap må holdes i hevd. Gjengroing må bekjempes gjennom aktive skjøtselstiltak.

Når det kun er et par millimeter igjen dypper jeg hodet i vann, og er klar for siste finish – Steinskrubben. Jeg henter inn Stein Rocco, som står klar med to steiner. Han gnir dem mot hvert kinn, og tredagersskjegget tar form. Etter noen raske drag over ansiktet er forvandlingen et faktum. Én ting er at skjegget passer bedre i denne sivilisasjonen, langt viktigere er det faktum at ilden har tent en gnist i meg, og forberedt meg på dagens siste miljøpolitiske innslag.

Sjeldent har beskjeden fra speilet vært tydeligere enn nå. Dagens gjøremål handler om Naturarven, og det er gjengroing som må bekjempes. Skjegget har i det siste vokst ut av sine proposisjoner, og pådratt seg flere kommentarer enn vanlig: Kebabgjengen på hjørnet flirer når jeg spaserer forbi, og Magda i fjerde har sendt kritiske blikk og bedt meg gjøre noe med «udyret som vokser frem på kjakan!» Selvforsyningsgraden er så til de grader økt de siste ukene at barbermaskiner og annet elektrisk utstyr er erstattet med mer primitive verktøy. Det er kommet til enighet i leiligheten om at vi burde være kapable til å mestre det samme som våre forfedre har gjort, og skjegget skal derfor fjernes med ild og skarpe steiner. Jeg tenner en fyrstikk. Speilbildet vegrer seg i det flammen danser stadig nærmere ansiktshårene. Hele kroppen kjemper imot, men ilden lar ingenting stå i veien for sin ferd mot skjegget. Med ett tar den fatt i de lengste hårene, og sprer seg raskt til naboene i øst og vest. Etter kort tid står hele busten i fyr, og reduserer taktfast lengden på skjegget.

TRANSPORT

Kollektivtrafikken må ha flere avganger, god komfort og konkurransedyktige priser. Innenfor ti minutter fra leiligheten har jeg flere dusin reisemuligheter. Busser kjører meg over hele byen, T-banelinje fem er kjent som en klassereise fra Øst til Vest og trikken lar meg studere byen akkompagnert av et behagelig lydbilde. I kveld lander valget på trikkelinje 12 som tar meg Nordover i byen. Antallet avganger kan jeg ikke klage på, der leverer kollektivselskapene godt i hovedstaden. Det som derimot kan bedres er komforten og prisene. Konkurransedyktige priser er lite konkret, og vanskelig for meg å gripe fatt i. Kveldens miljøpolitiske innslag blir derfor en kvalitetsmessig opprustning, og det er ikke tilfeldig at valget faller på linje 12 mot Kjelsås.

Det er ikke til å unngå at enkelte sender lange blikk i min retning der jeg står. Som komfortsøkende trikkepassasjer er det fort gjort å tiltrekke seg oppmerksomhet, noe jeg lever godt med. De færreste revolusjoner har passert i stillhet, og sånn sett passer oppsikten meg godt: Komfortrevolusjonen vil kreve at noen står frem og viser hvordan kollektivtrafikken kan bedres. Trikken stopper. Passasjerer ut. Erstattes av nye. Alt er som det skal være denne fredagskvelden. Jeg har sett meg ut benkeraden bakerst i trikken, og til min store lettelse er benken ledig. Jeg legger meg godt til rette, puten perfekt plassert i ryggen og dynen over føttene. Den bærbare radioen stilles inn til favorittkanalen «P9 Retro», termosen plasseres på magen ved siden av bollene, og livet nytes i sakte film. I det trikken seiler oppover Torshovdalen og solen sender sine siste stråler over storbyens slitne sjeler tenker jeg at livet i bunn og grunn er ganske greit.

KULTUREN

GIR OSS MAKT! Det grønne skiftet er ikke bare politikk - det er også kultur! TEKST: Ingvild Høystad Stavem

Det er ofte politikere og fagfolk som snakker om det grønne skiftet, og det kan lett virke fjernt og abstrakt. Men hva er det egentlig som driver et samfunn fremover og har makt til å styre lederne i ulike retninger? Jo, det er kulturen og folkets holdninger. I en vid forstand, er alt vi gjør kultur. Fra musikken du hører på radio, maten du spiser til lunsj, hvor du drar på ferie, hvilken klestrend du velger å følge denne våren. Det DU, og til sammen hva VI gjør, utgjør nåtidens kultur. Det gir oss stor makt. Gjennom alle våre enkelthandlinger i hverdagen, fra resirkulering til shoppis på loppis, er vi med på å skape det grønne skiftet gjennom kulturen og holdningene våre.

MUSIKK Visstnok er det mye kulere å skrive sanger om hjertesorg, penger og krig. Etter mye leting har vi i Putsj fått skrapt sammen en liste med sjangre alt sprikende fra punk til country. GRØNN SPILLELISTE: Love Song to the Earth – Paul McCartney feat. Various artists Big Yellow Taxi – Joni Mitchell Earth Song – Michael Jackson Still Want You – Brandon Flowers Impact (The Earth Is Burning) – Orbital Lunch I det grønne – Dumdum Boys We are the World – U.S.A for Africa The Times they are a-changin’ – Bob Dylan Monkey Gone to Heaven - Pixies We Can Do More – Didrik Solli-Tangen Love-a-lution – Diana Lindley Valget er ditt – Grønt Punkt Norge (resirkuleringsreklame feat. St.Halvard guttene) Thrift Shop – Macklemore Don’t go near the water – The Beach Boys Don’t go near the water – Johnnie Cash Clear blue skies – Crosby, Stills, Nash og Young Wake up America – Miley Cyrus License to Kill – Bob Dylan On and on – Jack Johnson Fear – Lenny Kravitz

MAT – DU ER DOBBELT SÅ MILJØFIENDTLIG SOM BESTEFORELDRENE DINE! Det blir stadig større fokus på hva man spiser, hvor maten er laget, og hvordan den ble produsert. Spiser folk sunt fordi det er miljøvennlig, eller spiser folk miljøvennlig fordi det er sunt? Det vil nok variere, men fokuset på å kutte ut matvarer i hverdagen som er dårlig for miljøet, har blitt større. I følge statistikk fra Helsedirektoratet har kjøttforbruket per nordmann over doblet seg siden slutten av 50-tallet, men det ble allikevel funnet en liten nedgang i kjøttforbruket etter siste måling, fra 2014. Ved påsketider i fjor ble det stor blest rundt de ødeleggende konsekvensene av palmeoljeproduksjonen da superbloggeren Sophie Elise oppfordret alle sine landsmenn til å boikotte Freias sjokolade påskeegg. Folk er også blitt mer skeptiske til kunstige tilsetningsstoffer og kunstig gjødsling av råvarer, og stadig flere velger å styre unna slike produkter. Ettersom kunstig gjødsel er meget skadelig for omgivelsene, og kan være ødeleggende for enkelte arter og økosystemer er dette veldig positivt, selv om de fleste kanskje gjør valget av personlige helseårsaker. Sannheten er at vi har en lang vei å gå før vi i det hele tatt nærmer oss et like miljøvennlig kosthold som våre foreldre var oppvokst med, men det gjør ikke kampen mindre viktig og den er i gang!

LITTERATUR MOTE Presseansvarlig for Fretex, Trine Gjermundbo, snakker om en økt interesse for brukthandel av klær, noe hun sier kommer frem ved blant annet hashtags og blogging rundt bærekraftig mote. – Selv om Fretex har fått større fokus i media har ikke salget resultert i en like stor økning. Holdningen rundt det å kjøpe brukt endres, et plagg fra for eksempel Fretex er ikke lenger nest best, men heller førstevalget for mange! Fler og fler ser på plagg fra Fretex som noe eksklusivt og unikt, fremfor masseproduserte klær en finner i vanlige kjedebutikker. Hun legger ikke skjul på at kjendiser som Jenny Skavlan har spilt en aktiv rolle i denne bærekraftige motetrenden. Nå gjelder det bare at flere folk går fra hashtags til handling! #loppiserpoppis #Fretex #Vintage #gjenbruk #JennySkavlan

Kampen for klima startet ikke i går, og det finnes mye flott litteratur fra de siste tiårene som tar for seg dette på ulike former. Romanen Uår av Knut Falbakken er en klassiker enhver naturforkjemper bør lese! De siste årene har også «slam poetry» blitt populært, en form for fremførelse av dikt, gjerne politiske eller samfunnsrelaterte. Her er det bare å google «slam poetry» og «climate», virkelig verdt et søk! Prince Ea med SORRY er et must. Vår store dikter Rolf Jacobsen var tidlig ute med å kritisere samfunnets teknologiske og materialistiske retning gjennom lyrikk, her gjennom «Landskap med gravemaskiner»: LANDSKAP MED GRAVEMASKINER De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine. Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder uten øyne og øynene i baken. De svinger med kjeftene på lange skaft og har løvetann i munnvikene. De eter og spytter ut, spytter ut og eter, for de har ingen strupe mer, bare en diger kjeft og en rumlende mave. Er dette et slags helvete? For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner? De har blindede øyner og lenker om føttene. De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust og kald sol fra projektører. Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

FERIER – «HJEMLØS FLYR PÅ FØRSTEKLASSE» Prisene på å fly har aldri vært billigere, og aldri har vi flydd mer. Denne (u)kulturen sitter kanskje lenger inne hos mange nordmenn å skulle endre, enn å for eksempel skulle kutte kjøtt en gang i uka. Hadde du sagt nei takk til påskeferie i Thailand om foreldrene dine fortalte de hadde fått tak i noen billige flybilletter? Rollingstone Magazine skrev nylig en artikkel om Ben Schlappig, en hjemløs kar som flyr rundt på førsteklasse hele året. Han er ingen millionær, men billige flybilletter og gunstige bonusordninger tillater han altså å flyte rundt og forurense himmelen nesten gratis. Ikke for å nevne at det som oftest er billigere å fly til storbyer som London og Paris, enn å ta toget fra Oslo til Bergen. Kanskje er det på tide at staten innfører høyere flyavgifter?

KULTURPLUKK

QUIZ

QUIZMASTER: TORGEIR VESTRE

GRØNT ER SKJØNT: 1. Hvilke to farger kommer henholdsvis rett før og rett etter fargen grønt i regnbuen? 2. Hva heter stoffet som gir planter sin grønnfarge? 3. Hva heter karakteren som tegneseriefiguren Bruce Banner inntar når han blir sint? 4. Hvilken stat hadde en ensfarget grønn overflate som sitt flagg fram til 2011? 5. Hvilket år ble Miljøpartiet de Grønne stiftet i Norge?

MOTE OG KLÆR: 6. Hva er en Catwalk? 7. Hvilke byer utgjør de “Fire store” som regnes som det 20. århundrets globale motehovedstader? 8. Hva var det orginalt tiltenkte bruksområdet for de legendariske Chuck Taylor All-Stars-skoene, da de ble lansert av selskapet Converse i 1917?

FILMANMELDELSE

STABUKKER Gretne, gamle gubber i ullgenser er ganske så underholdende. TEKST: Eirin Høiseth

Det er mye sau i den islandske filmen Stabukker, men det er nok ikke dem tittelen refererer til. Brødrene Gummi og Kiddi er naboer og sauebønder, men har ikke snakket med hverandre på 40 år. De skjeggete, ullkledde og stillferdige mennene bor separat, side om side, med en felles kjærlighet for saueflokkene sine. De lever ensomme, rutinepregede liv og er fornøyde med det. Men når det oppdages skapesyke i dalen og sauene må avlives, endres brått livene for de to enstøingene. Dette er ingen actionfilm, men likevel blir den aldri kjedelig. Dagliglivet og de nye utfordringene formidles med humor, og forholdet mellom brødrene er både nært, rått og følelsesladet. Stabukker er et godt, menneskelig drama, med fokus på jordbruket og relasjoner mellom mennesker. Foruten fine personbeskrivelser, er filmingen vakker, ikke minst av det fantastiske islandske landskapet.

PODKASTANMELDELSE

9. Hvilket klesplagg omtales ofte som “den lille sorte”? 10. Hvilket språk stammer ordet dongeri fra?

PRESIDENTER, PUTSJ OG PARADIGMESKIFTER: 11. Hva er navnet på øya i det sørlige Atlanterhav, der Napoleon Bonaparte døde? 12. Hvilket av de nordiske landene er det eneste som aldri har hatt en kvinnelig statsminister eller president? 13. Revolusjonen i 1917 der kommunistene tok makten i Russland kalles ofte Oktoberrevolusjonen. I hvilken måned var det egentlig denne revolusjonen skjedde? 14. Hva var navnet på den latinamerkanske generalen og frigjøringshelten som gav sitt navn til landet Bolivia? 15. Den Arabiske Vår startet i 2010 ved at gønnsakshandleren Mohammed Bouazizi gjorde hva utenfor rådhuset i den tunisiske byen Sidi Bouzid?

SVAR: 1) gul og blå 2)Klorofyll 3) Hulken, eventuelt The Incredible Hulk 4) Libya 5) 1988, mer bestemt den 29. oktober 6) En lang scene brukt på moteshow hvor modeller demonstrerer kleskolleksjoner 7) London, Paris, Milano og New York 8) Basketballsko 9) En svart kjole som kan brukes til alle anledninger 10) Hindi (Fra den indiske lansbygda Dungri) 11) St. Helena 12) Sverige 13) November 14) Simon Bolívar 15) Boazizi tok sitt eget liv ved å sette fyr på seg selv 40

HANDELSDEBATTEN Sliter du litt med å forstå hva TISA er, eller hvorfor vi har toll? Da er kanskje denne podkasten noe for deg. TEKST: Eirin Høiseth

Handelsdebatten er en podkast i ni deler fra Handelskampanjen, som ligger gratis på internett. Episodene er 10-15 minutter lange, og er passelige doser lettfattelig info om det som egentlig er veldig kompliserte temaer. Podkasten tar for seg hvordan internasjonal handel henger sammen med temaer som miljø, helse og demokrati. Hver episode handler om et tema, for eksempel matsikkerhet: Er det egentlig nok mat i verden? Hvorfor subsidierer vi norsk matproduksjon? Vi får perspektiver fra eksperter, bønder, internasjonale aktivister og politikere, i det som er en slags lydreportasje. Podkasten er en god introduksjon til handelsspørsmål og har mye spennende fakta. Visste du for eksempel at Norge har et kornlager som skal vare i et år, i tilfelle noe skulle skje med vår kornforsyning? Men at India kjemper i Verdens handelsorganisasjon for å få lov til å sikre matsikkerhet til egen befolkning. God lytting!

VISSTE DU AT...?

OPPSKRIFT

…på fem år gikk Portugals strømnett fra 15 prosent til 45 prosent fornybar energi? …i Bangladesh alene har det blitt installert over 3 000 000 solcellepaneler på hus og hjem? …det ble investert rundt 270 milliarder dollar i fornybar energi i 2014? …bladet/vingen på en vindmølle kan nå en fart opp mot 320 kilometer i timen?

MANGOSALSA Det er så fort gjort å tenke at det tar lang tid å lage sin egen salsa, men det gjør ikke det! Det tar bare fem minutter, og den smaker minst fem ganger bedre enn den du kjøper på glass. TEKST / FOTO: Mia Frogner

Vegansk + glutenfri Mengde: Uendelig! Arbeidstid: 5 minutter Vi har alle vært borti tomatsalsa på glass, som vel smaker mer ketsjup enn tomatsalsa. Salsa skal være frisk, søt, syrlig og gjerne litt sterk på en og samme tid, og den beste måten å få til det på, er å bruke gode og friske råvarer – og altså fem minutter på kjøkkenbenken.

…at én time med sollys inneholder like mye energi som vi bruker på jorda i løpet av et år? …fornybar energi skaper flere arbeidsplasser enn fossilindustrien gjør? …prisen på solcellepaneler har falt med 99 prosent de siste 30 årene? FOTO: AleSpa / Wikipedia

DU TRENGER: 1/2 stor mango

1 ss eddik

1 liten sjalottløk / 1/2 rødløk

1 ss olivenolje Saft fra 1/2 lime

Rød chilli, juster mengde 3-4 ss finhakket frisk koriander

FREMGANGSMÅTE: 1. Skrell løken, Rensk mangoen, og del den i små terninger. Jo mindre jo bedre, men her går det jo tross alt på tid, så du bestemmer selv. 2. Finhakk løk, chilli og koriander, og ha det oppi sammen med eddik, olivenolje og limesaft. 3. Rør rundt, og voila! Mangosalsa på fem minutter.

KALAS

ANDERS

JEKTVIK

Etter gjennombrudd i Norske Talenter har Anders Jektvik blitt en av Norges mest folkekjære artister, med tekster om både de nære og de størres tingene – på trøndersk.

TEKST / FOTO: Anne Lindgjerdet

Hva gjør du om dagen? – Jeg sitter i studio og spiller gitar, og lager kladder på sanger. Av og til går jeg en tur i byen og drikker kaffe og filosoferer, i alle fall nå på vinteren. På sommeren kjører jeg gjerne en tur på Harleyen. Hva er planene dine fremover, får vi et album nummer fire? – Det jobbes hele tiden med å skape sanger, og sakte men sikkert formes neste plate. Hva synes du er det beste med å være artist? – Det beste med å være artist er at man styrer sin egen arbeidstid. Det er en ganske uforutsigbar situasjon i et nokså forutsigbart liv. Når bestemte du deg for å bli artist? – Jeg hadde bestandig en plan om å bli artist, helt siden jeg var en liten pjokk. Jeg tenkte at så lenge man følger drømmen, er man tro mot seg selv. Alt annet ble feil for meg. Hva tror du er det beste og det verste med å være ungdom i dag? – Det beste med å være ungdom i dag er vel akkurat det samme som det beste med å være ungdom før i tiden også. Det er jo at man er ung og har livet framfor seg. At man føler mer, og har mer energi. Forventningene er store. At du tror at du sitter på sannheten. Likevel er det jo kanskje morsommere å være ungdom i dag, fordi

det virker som det er mer tilrettelegging for denne gruppen. Det verste med å være ungdom i dag, vil jeg tro er at man gikk glipp av en verden uten internett og smarttelefoner. Og kanskje er forventningene enda større i dag, men det er vel også da skuffelsene. Hva gjør deg forbanna? – Teknologi som er skapt for å gjøre hverdagen enklere, men som ikke virker. For eksempel: Digital romnøkkel på hotell. Eller at internettleverandøren skrur ned hastigheten på kvelden. For ikke å snakke om dorullene som er pakket inn i plastkonteinere på offentlig toalett, det er nesten umulig å få ut noe, man må stikke hånden sin oppi konteineren og klore til seg en flik. Hva er galt med god gammeldags naken dorull? Wi fi på tog og buss virker aldri som det står at det skal, heller! Hva ville du ha lenket deg fast for? – Tror det er ganske dumt å lenke seg fast til noe i utganspunktet, hehe. Hva er det mest opprørske du har gjort? – Det mest opprørske jeg har gjort må forbli en hemmelighet, men det mest opprørske jeg gjorde som barneskoleelev, var å skrive med tykk sprittusj på veggen i gangen på skolen: «fuck skolen til helvete». Lærerne var meget skuffet over meg. Tror ikke jeg stavet riktig heller..

SOMMERLEIR PÅ KNATTHOLMEN

Kom på sommerleir 27.-31. juli og bli med på sommerens vakreste eventyr! Det blir bading, leirbål, politiske verksteder, gårdsbesøk og konserter sammen med aktivister fra hele landet.

MELD DEG PÅ I DAG!

www.nu.no/sommerleir

ANNONSER

Off Cru Fred. Olsen & Co.

Sogn Jord- og hagebruksskule

ANNONSER

For kystens verdier www.rafisklaget.no

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

Foto: Rune Kongsro

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?

Mange tror at Tine får melken fra de store gårdene. Sannheten finner du hos Ove André, melkebonden på Kjøllesdal. Han har 24 melkekyr i fjøset, og ligger dermed helt på gjennomsnittet blant Tine-gårdene i Norge. Hver morgen rusler Ove André grytidlig over tunet for å sørge for at melkekyrne har det godt. Han har selv sådd og dyrket og høstet gresset de spiser. Han har fulgt nøye med på vestlandsværet for å så og gjødsle i rett tid. Han har tatt slåtten akkurat når timoteien skyter de første skuddene på forsommeren, da gresset er på sitt mest næringsrike. Ove André vet nøyaktig hva melkekyrne trenger. Riktig mat, godt stell, faste rutiner – og noen godord fra en bonde som har kjent dem siden de ble født.

Innsatsen gir mer enn bare fornøyde melkekyr. Den gir også melk i særklasse. Det får Ove André papirer på, hver eneste uke. All melken fra Kjøllesdal og de 10 000 andre Tine-gårdene blir grundig analysert på vei inn til meieriet. Den aller beste melka kaller vi elitemelk. De bøndene som klarer å levere elitemelk hver dag i 15 år, hedrer vi med Sølvtina – vår høyeste utmerkelse. Ove André har levert plettfri melk 5 500 dager på rad. Slikt kommer ikke av seg selv. Det krever fagkunnskap, yrkesstolthet og kjærlighet til både dyra og naturen vi spiller på lag med. Hvert år deler vi ut Sølvtina til dyktige melkebønder fra store og små gårder i hele Norge. Ove André er én av de vi vil takke for at vi kan starte hver dag med kanskje verdens fineste melk.