Putsj 1/2017 - Fra olje til plast by Miljømagasinet Putsj

NR. 1 /17

TEMA: FRA OLJE TIL PLAST OLJE I HVERDAGEN // TRASH IS FOR TOSSERS // LEGO NORGES OLJEHISTORIE // VINNERNE AV PUTSJPRISEN 2016

ANNONSER

Bidra til at jordas ressurser forvaltes på en best mulig måte

Studér økologi, miljø og naturforvaltning Verden står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer, redusert biologisk mangfold, bruk av jord- og vannressurser og spredning av miljøgifter til luft, jord og vann. Naturutdanningene ved Høgskolen i Sørøst-Norge gir deg viktig kunnskap for fremtiden: • Årsstudium i natur og miljø • Bachelor i økologi og naturforvaltning • Bachelor i forurensning og miljø • Master i natur-, helse og miljøvern, akvatisk økologi og Alpine Ecology • Ph.d. i økologi

usn.no Kunnskap for fremtiden

INNHOLD

MARS 2017

05… Leder

FORSIDEFOTO & PLAKAT:

06… Aktuelt - Gruvedrift i Sápmi

SOPHIA ZELL

08... Miljøplukk Ansvarlig redaktør:

Ingrid Skjoldvær ingridsk@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Marte Rømoen marte@putsj.no 97 15 00 79

NETTREDAKTØR:

Maria Birkeland Olerud maria@putsj.no 97 98 26 92

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

Tekst

10... Norges oljehistorie 14... Grønn lego 16... Partiene om olje 18... Vinnerne av Putsjprisen! 27... Grønt Spatak 28... Intervju med bloggeren bak Trash is for Tossers 31... Et forrædersk eventyr

Susanne Fernløf Arntzen, Gisken Amanda Eriksen, Fredrik Alexander Fjær Matre, Maria Birkeland Olerud, Marte Rømoen, Esten Segbø, Ingrid Skjoldvær, Sofie Løchen Smedsrud, Carl Anders Brynildsen Sørheim, Sigrunn Johanna Thorkildsen, Torgeir Vestre, Guro Aasaaren

34... Olje i hverdagsproduktene

FOTO OG ILLUSTRASJON

38... NU-sidene - Selvsensur for russisk Natur og Ungdom

Susanne Fernløf Arntzen, Thomas Bjørkan, Erwin Caluya, Timme Ellingjord, Dag Erlandsen, Kenneth Hætta, Linnea Fosli Lillefjære, Helene Lind Jensen, Maria Birkeland Olerud, Mr. Ducke, Mylderfestivalen, Natur Og Ungdom, Nina-No, Ole-Gunnar Rasmussen, Rein Refvik, Tanja Silvestrini, Silje Strøm, Dimitri Svestsikas, Joanne Sørheim, Wikimedia Commons, Ximonic, Zero Emissions Resource Organisation Korrektur

Gisken Amanda Eriksen, Alise Salles Håbu, Amalie Stokkan Kristoffersen, Maria Birkeland Olerud, Rein Refvik, Ragnhild Johanne Risnes, Marte Rømoen, Sigrunn Johanna Thorkildsen, Guro Aasaaren

36... Aktivistplukk - Sara Marielle Gaup Beaska 37... Aktivistplukk - Mahatma Gandhi

40... NU-sidene - Ingrids tale og månedens miljøverner 41... NU-sidene - Hamar lokallag med tredje festival 42... Anmeldelse: Funky Fresh Foods 44... Quiz 45... Oppskrift: Redaktørens Fish’n’chips

Opplag

8 000 Eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@PUTSJ.no eller ring 23 32 74 29. Putsj kommer ut 4 ganger i året. Pris: KR 190 FOR PRIVAT & 240 FOR BEDRIFT PER ÅR. Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner i året.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 97 15 00 79 / 97 98 26 92 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@PUTSJ.NO ISSN NR.: 1502-3249 Putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i Danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

SKAL DU FLYTTE? MELD FLYTTING TIL putsj@putsj.no FOR Å FORTSETTE Å MOTTA PUTSJ I POSTEN.

Neste nummer kommer i juni 03

UTROPSTEGN

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov? Kom på trykk i utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på putsj@putsj.no eller sms 97 15 00 79 eller Twitter og Instagram.

DIKT Hva skal vi ta oss til her oppe når det er slutt på Oljen og profitten må suges av eget bryst? gjøre som Folke Dahlberg flytte til mindre og mindre øyer leve noen somre på hver vår holme

SVs Heikki Holmås snappa banneret til Oslo Natur og Ungdom da lokallaget sammenligna APs kompromissforslag med en viss kroppsvæske.

la innhavet ta oss en vinter? du heiser et flagg på ditt skjær det brenner et bål på mitt og det betyr ingenting – Øyvind Berg, fra diktsamlinga Poe si tid (1993)

En rolig gåtur for to av verdens mektigste menn langs et vann ennå ikke forurenset av deres miljøpolitikk.

INSTAPUTSJ!

REDAKTØR

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ Av @changemakernor

LIVET UTEN OLJA Av @naturogungdom

Da jeg var liten sa foreldrene mine til meg at jeg aldri måtte tre plastposer over hodet, for da kunne jeg kveles og dø. De hadde jo rett, så jeg hørte på dem, og jeg er sikker på at mange andre fikk høre det samme av sine foreldre. Så hvorfor tror vi ikke at det samme gjelder kloden vår? Vi trekker den i plast og ser på at den kveles, men likevel gjør vi ikke stort for å stoppe det. I denne utgaven av Putsj har vi intervjuet ei som aktivt står mot dette. 25-årige Lauren Singer har siden 2012 produsert så lite søppel at det får plass i et Norgesglass. Hun lever et såkalt zero waste liv, som går ut på at hun verken forbruker eller kaster plast, og at det lille hun kaster resirkuleres og komposteres. Lauren er et av mine store idoler, og jeg ble mildt sagt starstruck da jeg intervjuet henne. Les mer på side 28!

Av @lillehammernu

Plasten er imidlertid ikke roten til problemet, det er det oljen som er. Petroleumsindustrien forurenser ikke bare med produktene den ender opp i, men også i prosessen ved å hente den opp. Leketøysprodusenten Lego har innsett problemene ved dette. De har avsluttet sitt samarbeid med Shell på grunn av oljeselskapets planer om boring i Arktis, og leter etter bærekraftige alternativer til plast for de populære klossene sine. Se saken på side 14. Regjeringen ser ikke ut til å synes at olje er et problem, og forsøker derfor iherdig å åpne opp flere blokker for oljeboring. Lofoten, Vesterålen og Senja sikles på mens den folkelige motstanden gjør alt den kan for å holde oljepampene ute. På side 31 kan du lese om hvorfor vi bør gi det norske oljeeventyret en grønn, lykkelig slutt, mens på side 10 får du et innblikk i hvordan dette eventyret har utartet seg. Hvordan hadde så livet etter olja vært? Akkurat det spørsmålet har vinnerne av Putsjprisen 2016 også stilt seg. Du kan lese de seks bidragene som kom på pallen på side 18. Hvis de som sitter med makta bare var halvparten så kreative som disse ungdommene, ville vi ha steget ut av oljealderen i går. Marte Rømoen, redaktør

AKTUELT

Repparfjord. Foto: Helene Lund Jensen

–DE GLEMMER AT VI ER MENNESKER Sametinget slåss mot konsekvensene selskapet Nussirs gruveplaner kan ha for reindrifta i Repparfjord. Nestleder i Noereh!, Anne Karen Sara (21), reagerer på ødeleggelsen fra den norske staten. TEKST: Sofie Løchen Smedsrud / FOTO: Helene Lind Jensen

Miljødirektoratet ga grønt lys til gruvedrift og gruveavfall i Repparfjorden. FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter kritiserte den norske statens økte investeringer i mineralog gruvenæringer i de samiske områdene. Sara oppfordrer til å spre kunnskap om statens systematiske ødeleggelse og fornorsking av den samiske kulturen. Hva er konsekvensen av at reindrifta blir overkjørt av gruveindustrien? – Den gjør så mye større enn skade enn det folk tror. Det er en stor del av beiteom-

rådet som er der. Man trenger jo beiteland for å drive med tradisjonell reindrift, og har man ikke beiteområdet lenger, så har man ikke drifta heller. Å tro at gruvedrift skal få fart på samfunnsutviklinga viser seg ofte å være feilslått politikk. Norge er et velferdsland hvor alle forventer å ha rett til å være i sitt eget hjem og ha rettigheter på arbeidsplassen sin. Hvorfor skulle ikke dette gjelde også for reindrift og de som lever av det? Like mye som reindrift hindrer annen utvikling, hindrer annen utvikling i reinbeiteområder reindrift fra å eksistere fredelig i sitt hjem.

Du har tidligere uttalt deg sterkt om fornorskningen av samekulturen. På hvilken måte bidrar gruvedriften til dette? – Det sitter folk i de store byene våre og tar beslutninger som vil ødelegge og ta fra oss vår natur og kultur. De vet ikke hvordan vi lever, og hva vi tenker. Så hvem har gitt dem tillatelse å bestemme over noe de aldri har sett og så vidt hørt om? Det er en del av fornorskningen, bare en annen vri. De vil betale oss for at vi skal slutte med det, slik at de får plass til mer industri. Men jeg syns at de av og til glemmer at vi også er mennesker. At vi også har våre liv, og våre rettigheter. Hva er det som er viktig for deg med reindrift? – Det er en del av oss som urfolk. Reindrifta er en kulturbærer. Det er på grunn av reindrifta at vi fortsatt har språket vårt, og snakker samisk. Jeg vil at mine etterkommere også skal ha muligheten til å drive med reindrift om de har lyst til det. Jeg vil ikke at jeg

jeg det bekreftet. De snakket mye om reinvekt og kalvevekt og dårlige beiteområder. Hadde jeg hatt muligheten, hadde jeg sagt dette i retten. Den samme staten som krever tvangsslaktning av rein for å unngå overbeite, ja den samme staten tillater utbygginger i de områdene. – Det er en tvangsslaktningsprosess som har foregått veldig lenge nå i Finnmark. Fetteren min (Jovsset Ante Sara red. anm.) er den eneste som har saksøkt staten. Han hadde fått krav om å slakte 75 rein. Det vil si at han ikke har grunnlag til å leve av det lenger, om han følger statens krav. Så da hadde han ingen annen utvei enn å gå til retten. Man ser jo hva staten vil, for å si det sånn. Det vil nok bli anket til Høyesterett, uansett hva som skjer når vi får svar. For jo mindre rein det er i et område, dess mer industri kan det bli der. Det ser ut som om de prøver sakte, men sikkert å få oss alle ut av reindrifta, og å få reindrifta til å bli mer som en bondedrift.

skal være grunnen til at de aldri får sjansen til å velge selv, bare fordi jeg ikke orket å kjempe for deres rettigheter. Selv om jeg aldri kommer til å bli en fulltids-reindriftsutøver, så vil jeg ikke ta det bort fra mine etterkommere. Familien din har reinsdyr ved Repparfjord. Hva synes de om utviklingen av gruveindustrien? – Det er jo helt forferdelig. Det er der kalvingsområdet er, og det er det viktigste området man har. Blir det forstyrra, så går det utover hele drifta. Det er kraftlinjer, store hyttefelter og ting som skal bygges. De har mista veldig mye beiteland allerede, så de har ikke råd til miste mer. – Blir gruvedrømmen en realitet, så er det jo så og si slutt for den næringa. Familien min har jo vært veldig mye i kontakt med Nussir, og har prøvd å få dialog med dem. Kusina mi er advokat og jurist for det distriktet som blir berørt mest av gruvearbeidet, så hun har tatt den juridiske veien for å stoppe dem. Samtidig kjemper vi andre på en annen måte. Nussir snakker mye om at «ja, det gir penger og arbeidsplasser» og så videre, men det er jo allerede arbeidsplasser der. De har eksistert i hundrevis av år. Ga staten deg inntrykket at de systematisk saboterer? – Ja, absolutt. Det var akkurat det inntrykket jeg fikk, og jeg var ikke overrasket. Da fikk

På hvilke måter opplever du fornorskningen i Repparfjorden? – Man kan snakke om rasediskriminering da det virker som om reineiere blir straffet for sitt samiske opphav. Jeg har vanskelig for å tro at norske myndigheter ville gjort det samme dersom enkelte bønder ikke hadde forholdt seg til regelverket. Jeg tror neppe at staten ville gått inn for å straffe alle bøndene. Det er jo sånn at de som driver med rein, kjenner rein best, og vet selv når reinen har det bra. Så da er det litt merkelig at noen folk i Oslo sier hva som er det beste for reinen. Om man ikke slakter ned halve flokken, får man en millionbot. De som slutter næringen får bonuser og tillegg, og de som følger kravene får masse tilskudd. De som ikke følger statens krav, får millionbøter. Sånn minsker de litt og litt av reindrifta. Det er brudd på menneskerettighetene, og det er en kollektiv straff.

Anne Karen Sara. Foto: Helene Lund Jensen

Mongstad gasskraftverk. FOTO: Nina-no, Wikipedia

Gasskraftverk stenges Statoil legger ned gasskraftverket på Mongstad i Nordhordaland grunnet ulønnsom drift. Selskapet tapte 500 millioner kroner i året på verket og stenger driften helt i 2018. Miljøbevegelsen er i himmelen: Atmosfæren spares for CO2-utslipp på 250.000300.000 tonn per år. – Satsing på fornybar energi er uansett løsningen når et varig og utslippsfritt energisystem i Europa skal realiseres, sier Zero-leder Marius Holm til E24. Miljøbevegelsen har vært motstandere av kraftverket siden 1990-tallet, og i 2007 aksjonerte aksjonister fra blant annet Natur og Ungdom sivilt ulydig.

Marius Holm i Zero. FOTO: Zero Emission Resource Organisation

Hval hadde 30 plastposer i magen En syk gåsenebbhval som strandet på Sotra hadde magen full av plast, opplyser forskere ved Universitetet i Bergen. Plastsøppel er det største miljøproblemet i havet, og forskerne anser hvalens triste endelikt som et eksempel på menneskers negative påvirkning på naturen. Førsteamanuensis Terje Lislevand sier til VG at noen av posene hadde engelsk og dansk tekst. – Mennesker har i lange tider hatt en tendens til å se på havet som en mulig søppelplass, sier han. 07

SAGT OG HØRT MILJØYRKET MILJØPLUKK

MONICA AMSEN, FISKER Hvorfor valgte du å bli fisker? – En dag gikk jeg i fjellet og funderte på hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Det var et veldig spesielt lys den dagen, med søyler av lys som traff Gavelfjorden. Midt i ei søyle var det en sjark. Jeg løp hjem til kjæresten min og sa at jeg skulle bli fisker. Gå og prøv, sa han. Dagen etter møtte jeg næringssjefen i Andøy kommune, Bjørnar Sellevoll. Han ringte en lokal fiskar. Jeg fikk komme ombord til han og fikk være med han på havet flere ganger den vinteren. Da høsten kom fikk jeg meg praksisplass på en garnbåt, og etter en sesong fikk jeg meg fast hyre på en annen garnbåt. Der var jeg i to år og ble motivert til å kjøpe min egen sjark. Hvordan ser en typisk dag i jobben din ut? – På en typisk dag står jeg opp i femtida eller før sola. Går ombord. Koker te og gjør sjøklart. Hører værmeldingen kl 05.45. Hører fisketiender fra fiskekompiser og bestemmer meg for hvor jeg skal gå. Så går jeg på fiskefeltet. Finner fisk. Slipper ut. Fyller båten. Går på land. Leverer fisken. Fortøyer. Rydder. Så går jeg hjem og spiser og legger meg, eller det er så seint at jeg sover ombord. Hva heter sjarken din? – Sjarken min heter Fiskerinnen. Det er min andre båt. Den er 34 fot, rigget for juksa og garn med plass til masse fisk. Fortell om det beste ved å være fisker. – Å ro fiske med egen båt er et veldig fritt og godt liv. Jeg står opp om morran og bestemmer selv hvor, når og om jeg skal gå. Alt er opp til meg. Inntekta står i forhold til innsatsen. Jobber jeg mye, tjener jeg mye. Det er deilig å være ute hver dag og kjenne naturkreftene på kroppen. Jeg opplever noe spennende hver dag som hval, spekkhogger, spektakulære soloppganger, vær og vennskap. Hva er dine tanker om framtida til norsk fiskeri? – Norsk fiskeri er viktig i verdens sammenheng. Vi gir middagsmåltider til millioner av mennesker i mange land. Det er ren, sunn og god mat. Norsk fiskeri går godt og det tror jeg det vil fortsette å gjøre så lenge de nasjonale politikerne våre tar de rette beslutningene. Kystnære havområder og oppvekstområder for fisk må holdes rene og fri for forurensende aktivitet som petroleum og gruvedrift. Vi trenger også gode internasjonale handelsavtaler. Jeg mener at mer fisk må fiskes av kystflåten, fordi det er bærekraftig på en sånn måte at det brukes minst drivstoff per kilo landet fisk. Er denne fisken i tillegg fisket med snøre skades ikke bunnforholdene, noe som gjør at tilveksten av biomassen kan gå raskt. Hvilken fiskerett er din favoritt? – Buknafisk er favoritten.

FOTO: Dag Erlandsen, Kyst og Fjord

OM OLJE «Norge har vært preget av mye føleri og forakt for norsk olje og gass. Nå må vi tilbake å se på hvilke muligheter og verdi som ligger i norsk olje og gass.» – Terje Søviknes, Olje- og energiminister (FrP)»

«For oss er dette en hovedkamp. Det dreier seg blant annet om verdens siste gjenværende robuste torskebestand som er mye viktigere for verden enn å hente opp noe olje i fremtiden.» – Ola Elvestuen, Miljøpolitisk talsmann for Venstre

«Arbeiderpartiet står på vårt program om at vi i denne perioden bør starte en konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen.» – Jonas Gahr Støre, leder av Arbeiderpartiet

«Jeg vil benytte anledningen til å avlyse jakten på den nye oljen.» – Erna Solberg, statsminister (H)

«Å bore etter olje og gass I nærheten Lofoten, Vesterålen og Senja er og blir dypt uansvarlig – og stikk i strid både anstendig naturvernpolitikk og anstendig næringspolitikk.» – Rasmus Hansson, leder i Miljøpartier de Grønne

«Den eneste måten å få slutt på den tjue år gamle striden om oljeboring er å droppe konsekvensutredning i disse områdene fullstendig.» – Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstre

«Det virker som dagens kapitalister er lite interessert i å skape noe nytt. Det er olje og gass, eiendom og nå velferdstjenester som gjelder. Hvor ble det av skapertrangen?» – Bjørnar Moxnes, leder i Rødt

«Senterpartiet vil at tildeling av nye areal til petroleumsutvinning skal styres slik at hensynet til miljø, klima og fornybare næringer veier tungt. Det skal ikke åpnes opp for olje- og gassvirksomhet på Møreblokkene, i Lofoten, Vesterålen, eller utenfor Senja» – SPs partiprogram

MILJØTIPS

BAMBUSTANNBØRSTE Selv tannbørsten din kan gjøres mer miljøvennlig! TEKST: Marte Rømoen / ILLUSTRASJON: Rein Refvik

Det kastes årlig mer enn femten millioner plast-tannbørster i Norge. Siden disse tannbørstene ikke er nedbrytbare og kommer fra petroleumsindustrien varer hver tannbørste i rundt 1 000 år. Som mye annen plast finner mange tannbørster veien til havet, hvor de ender opp i magene til dyr som tror de er mat.

Et godt alternativ til den vanlige tannbørsten i plast er derfor en som er laget i bambus. Bambus er den planten i verden som vokser raskest, og er slik sett et svært bærekraftig materiale. En fullvoksen plante vil bli erstattet av en ny etter bare to år. Dessuten inneholder bambus naturlig antibakterielle midler, og kan derfor lett dyrkes økologisk uten potensielt miljøskadelige plantevernmidler. Bambus er også et nedbrytbart materiale, og kan derfor komposteres. Hittil later det til at det ikke finnes et alternativ til nylonen som finnes i selve børste-delen. Nylon kan være helt eller delvis plantebasert, men er likevel ikke nedbrytbar slik som bambus. Det er imidlertid mulig å fjerne nylonen fra børsten slik at den kan komposteres, og etterpå resirkulere busten.

DEATH ROW

TUNFISK Fem av åtte tunfiskarter står i fare for å utryddes. TEKST: Maria Birkeland Olerud / ILLUSTRASJON: Wikimedia Commons

Tunfisken (Thunnus) er en slekt som tilhører makrellfamilien. Blant tunfiskene finner vi blant annet fiskeslagene albakor, gulfinnetun, makrellstørje og storøyd tunfisk. Kroppen er spoleformet og langstrakt. Fisken er dekket av små skjell. Ryggen er metallisk og blå mens buken er hvitaktig. Størrelse og finner varierer etter art. Totalt står fem av åtte tunfiskarter i fare for å utryddes. Atlantisk makrellstørje (engelsk: «Atlantic bluefin tuna») regnes som kritisk truet.

Fisken lever i Nord-Atlanterhavet og har vært fisket i Norge. Nå er bestanden så redusert at en sjelden observerer makrellstørje så langt nord som langs Norskekysten. Gulfinnet tunfisk og albakor regnes som «nær truet». Fisken regnes faktisk som verdens mest populære fisk og bestanden ble redusert med 74 prosent mellom 1970 og 2012. Spesielt verdens økte etterspørsel etter sushi har bidratt til overfiske. WWF rapporterer om at store områder i verdenshavene ikke er kvoteregulerte, og at dette er en av årsakene til overfisket. En annen årsak er ulovlig og urapportert fiske. Dessuten melder Greenpeace om bifangst av hai og skilpadder samt dårlige arbeidsforhold for fiskere. Tunfisk på boks slik vi kjenner den i Norge, er den utryddningstruede makrellstørja og albakoren - eller bukstripet bonitt. Bonittbestanden er rangert som bærekraftig. Her gjelder det å sjekke hvert enkelt tunfiskmerke.

HISTORIEN OM NORGES

SKITNE GULL Få hadde troen på et norsk olje- og gasseventyr ved utgangen av 1950-årene; norske geologer avviste muligheten totalt. Hvor betydningsfull petroleumsnæringen skulle bli for den norske befolkningen og norsk økonomi var det et fåtall som forutså. TEKST: Guro Aasaaren / FOTO: Natur og Ungdom

I dag, nærmere 50 år senere, er olje og gass to av Norges viktigste næringer. Dette er historien om hvordan det ble sånn, og hvilke konsekvenser dette egentlig hadde. Første gassfunn i Nordsjø-området I 1959 fant nederlenderne gass i Groningen. Denne hendelsen åpnet øynene for muligheten for tilsvarende olje- og gassfunn også i Nordsjøen. Funnet førte til entusiasme i en del av verden der energikonsumet i all hovedsak baserte seg på kull og dyr importert olje. I tiden etter Groningen-funnet var det flere selskap som prøvde å få Norges tillatelse til leting i Nordsjøen. I 1963 kunngjorde Gerhardsen-regjeringen Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen. Ny lov slo fast at det var staten som var grunneier og at bare kongen, og i praksis regjeringen kunne god-

kjenne tillatelser til leting og utvinning. Denne kunngjøringen var starten på en petroleumspolitikk som gjorde at Norges innbyggere i dag har kontroll over naturressursene sine og avkastningen deres. Norge inn i olja Første konsesjonsrunde ble utlyst i 1965. Det ble da tildelt 22 utvinningstillatelser for 78 områdeblokker til oljeselskaper eller andre grupper av selskaper. Disse utvinningstillatelsene ga selskapene enerett til undersøkelser, boring og utvinning i konsesjonsområdet. Det var liten fremgang de første årene. De første letebrønnene viste seg å enten være tørre eller ikke lønnsomme nok. Norges oljeeventyr startet først for alvor med funnet på Ekofiskfeltet i 1969, noe som skulle vise seg å være et av de største oljefeltene

noen gang funnet til havs. Produksjonen fra feltet begynte i midten av 1971. I årene som fulgte ble det gjort en rekke store funn.

Åpning av norsk sokkel I 1970-årene lette selskapene etter olje- og gassressurser i områdene sør for Stadt på 62 grader nord. Den norske sokkelen ble gradvis åpnet, og et begrenset utvalg områdeblokker ble lyst ut i hver konsesjonsrunde. I denne perioden ble det gjort funn i verdensklasse, og produksjonen var dominert av store felt som Ekofisk, Gullfaks, Troll og Statfjord. Disse feltene er fortsatt veldig viktige for petroleumsvirksomheten i Norge. I forbindelse med utbyggingen ble det etablert infrastruktur som flere felt har kunnet knytte seg til. Nå minker produksjonen fra flere av disse feltene, samtidig som flere nye, mindre felt har kommet til. Derfor er produksjonen i dag fordelt på flere felt enn før. I startfasen dominerte utenlandske selskaper letevirksomheten, og sto for utbyggingen av de første olje- og gassfeltene. Etter hvert kom det også norske selskaper på banen i form av Norsk Hydro, Saga Petroleum og Statoil. I dag er det stor grad av mangfold og konkurranse på norsk sokkel med i overkant av 50 norske og utenlandske aktive selskaper på sokkelen. Etter hvert ble petroleumsvirksomheten omorganisert. Statoil ble børsnotert, og opererer i

forts.

FOTO: Henrik Ørsted

Fra en aksjon på Goliatfeltet i regi av Natur og Ungdom og Greenpeace i 2005. FOTO: Natur og Ungdom

dag på lik linje med enhver annen aktør på norsk kontinentalsokkel. Statens deltakerandel ble delt i to, én knyttet til selskapet og én knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. En ordning som innebærer at staten eier andeler i en rekke olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg, og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsene. Videre åpningsprosesser I 1979 åpnet Norge for petroleumsvirksomhet også nord for 62. breddegrad. Dette hadde Stortinget og regjeringen tidligere frarådd, fordi man ikke hadde kontroll på hvor store konsekvenser et eventuelt oljeutslipp nord for 62. breddegrad ville ha. Trolig ble regjeringen forført av muligheten for større inntekter fra petroleumsnæringen, som allerede da hadde gitt Norge en smak av rikdom. Det var ingen tvil om at kommersielle interesser presset på for å få åpnet opp flere områder. Leteaktiviteten i deler av Norskehavet og Barentshavet startet tidlig på 1980-tallet, og ble senere utvidet da nye havområder ble åpnet opp for petroleumsvirksomhet. Produksjon i Norskehavet startet i 1993 og i Barentshavet i 2007. Åpningen av leting og utvinning nord for 62. breddegrad markerer starten på en norsk oljepolitikk som legitimerer åpning av stadig flere områdeblokker i nord, og en tid hvor kommersielle interesser har veldig mye innflytelse på norsk petroleumspolitikk. Skillet mellom rollen til norsk forvaltning, politikere og kommersielle interesser er ikke alltid tydelige og flyter over i hverandre. Det finnes eksempler hvor Olje- og energidepartementet har organisert seg i mektige lobbyorganisasjoner med oljeselskaper, industribedrifter og fagforeninger. Denne typen organisering gjør det vanskelig å vite hvem som trekker i trådene når det gjelder åpning av flere områder for petroleumsutvinning. Spesielt når man vet at lob-

Ekofiskfeltet. FOTO: Wikipedia Commons

byorganisasjoner bruker milliarder av kroner på PR, rapporter og utredninger som skal støtte opp om agendaen deres. Det er god grunn til å spørre seg hvor makten ligger. Olje i nord Oljeutvinning nord for 62. breddegrad er fortsatt en omstridt politisk sak i Norge. Diskus-

STRID OM KONSEKVENSUTREDNING En av de store stridighetene i saken har stått om hvilken funksjon en konsekvensutredning vil ha. Oljemotstandere har gått imot konsekvensutredning, og påstått at dette vil være ensbetydende med åpning av områdene. Oljemotstanderne ønsker kunnskap velkommen, men mener altså at det ikke må skje gjennom en konsekvensutredning. Oljetilhengerene på sin side har argumentert for at en konsekvensutredning vil gi kunnskap på bordet i forkant av en beslutning.

jonen om hvorvidt det skal åpnes for oljeboring i nord har rast siden midten av 1970-tallet, og er enda ikke over. Det presses på både fra politisk og kommersielt hold for å åpne flere områder i nord. I 2015 så man at den blå-blå regjeringen fremmet forslag til ny definisjon av “iskanten” i Barentshavet. Den nye iskanten brøt med rådene fra Miljødirektoratet og Polarinstituttet, og trakk grensen for hvor det er mulig å drive oljevirksomhet lenger nord i Barentshavet. Forslaget gikk ikke gjennom i Stortinget, men forsøket viser at regjeringen er villig til å bryte Norges lover ved å omdefinere egne rammer. Særlig tilspisset er debatten om oljeboring i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som til nå har vært politisk midlertidig fredede områder. Dette havområdet er helt unikt, og er et spesielt sårbart område. Her finnes blant annet verdens største tor-

ARBEIDERPARTIETS OLJEUTVINNINGSKOMPROMISS: 2017 Konsekvensutredning startes for Nordland 6. Konsekvensutredning av de mer landnære områdene Nordland 7 og Troms 2 utsettes til etter neste stortingsperiode. Det opprettes en nasjonalpark på Lofotodden. En sone på 5 mil i havet rundt parken, pluss hele Vestfjorden, erklæres som «petroleumsfri sone».

ganger fremmet forslag om varig vern. Arbeiderpartiet er det mer usikre kortet, og har ennå ikke bestemt seg.

skestamme og totalt 70 prosent av all fisk som fiskes i havområdene Norskehavet og Barentshavet besøker områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er oftest i perioder av livet der fisken er veldig sårbar for ytre påvirkninger. Et eventuelt oljesøl vil føre til enorme tap for det biologiske mangfoldet og inntekter for fiskerinæringen. Store planer for LoVeSe Regjeringen Stoltenberg II presenterte i 2006 «Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten». I arbeidet med forvaltningsplanen endte regjeringen opp med å gi havområdene et midlertidig vern fram til 2010, hvor planen igjen skulle revideres. 11. mars 2011 ble planen revidert og det ble vedtatt fortsatt midlertidig vern av området. Mange mente at dette ikke var nok. Med et midlertidig vern vil en ny regjering stå fritt til å åpne områdene for oljevirksomhet dersom den ønsker det. I år er det igjen stortingsvalg, og skjebnen til disse havområdene står på spill. Statsminister Erna Solberg (H) har vært offensivt ute og posisjonert Høyre som en garantist for at det vil bli oljeutvinning her dersom Høyre kommer i regjering. Det samme gjelder Fremskrittspartiet. Derimot er Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt og Miljøpartiet de Grønne mot oljeboring i nord, og har flere

Motstand fra miljøbevegelsen Allerede i 1993 aksjonerte Bellona for første gang mot oljeutvinning i Barentshavet ved å hindre Shell-plattformen Ross Rigg i å bli slept ut på åpent hav. Flere oljeselskaper med Statoil i spissen, presset på for å få bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen. Sammen med lokale krefter og andre miljøorganisasjoner som Greenpeace, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom bygget Bellona en sterk allianse mot oljeselskapene. Motstanden fortsatte utover 2000-tallet og miljøorganisasjonene er på offensiven og har bred støtte i befolkningen. Det ble utført flere store aksjoner. Blant annet prøvde aktivister fra Bellona og Natur og Ungdom å hindre oljeriggen Trans-ocean Arctic fra å bli slept ut i Barentshavet. Kampen mot petroleumsvirksomhet i nord kjempes også i dag. Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte nylig staten for å få stanset tildelingen av oljelisenser i Barentshavet ved den 23. konsesjonsrunde. Saken skal etter planen opp i retten i november 2017. Petroleumsvirksomheten har hatt mye å si for Norges økonomiske vekst og finansieringen av det norske velferdssamfunnet., selv om andre faktorer som økt andel av kvinner i arbeid også har hatt stor betydning. Lite visste vi om hvor betydningsfull denne næringen skulle bli for norsk økonomi, da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet. 50 år senere ser vi at næringens

betydning for norsk økonomi fortsatt er stor. Utviklingen i petroleumssektorens andel av total verdiskaping, investeringer, eksport og inntekter i Norge er et klart bilde på dette. Men betyr det at det ikke er noen alternative inntektskilder for Norge? Fra mange hold fremstilles saken som om det ikke er noe alternativ til petroleumsvirksomheten, og at det ville fått alvorlige følger å slutte med petroleumsvirksomhet. Men er dette virkelig sant? I dag er vi over 30 prosent rikere enn vår nabo Sverige. Det er gjort beregninger som indikerer at Norge ville ligget på svensk nivå uten petroleumssektoren. Vi ville altså ikke vært fattige uten petroleumsøkonomien. I tillegg til dette eksporterer vi enorme mengder sjømat, og det er ventet at eksportverdien av sjømat i løpet av 2035 vil overgå verdien av olje- og gass i Norge. Vi er også en stor eksportør av kunnskap og utstyr til oljebransjen internasjonalt. Den kompetansen og ikke minst kapitalen vi har, kan brukes til å utvikle et alternativ til petroleumsbransjen og skape nye grønne løsninger og grønne næringer. Vi er en nasjon som i nasjonale og internasjonale fora liker å vise at vi er et foregangsland når det gjelder miljø og klima, men det hjelper lite å anerkjenne klimaproblemet om vi ikke er villig til å anerkjenne at en ansvarlig klimapolitikk også handler om å sette grenser for oljeindustrien i vårt eget land. Det er kanskje på tide at politikerne begynner å feie for egen dør? Vi har i dag gjort oss avhengige av en næring som bidrar stort til å øke klimaproblemene i verden. En skitten olje som myndighetene og innbyggerne tviholder på i frykt for hva som vil skje uten den.

KONSESJONSRUNDER DEFINISJON Konsesjonsrunde er et uttrykk brukt om en samlet tildeling av utvinningstillatelser til oljeselskaper for leting etter og produksjon av petroleum på norsk kontinentalsokkel. De nummererte konsesjonsrundene på norsk sokkel omfatter umodne områder. Disse rundene lyses vanligvis ut annenhvert år. Tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO), som omfatter de modne delene av sokkelen med kjent geologi og god infrastruktur, lyses ut årlig. Selskaper som ønsker å bli operatør eller rettighetshaver på norsk sokkel må først prekvalifiseres. Kilde: https://snl.no/konsesjonsrunde

LEGO DROPPER

PLASTEN Leketøysprodusenten Lego avslutter samarbeid med oljeselskapet Shell, og leter etter nye, grønnere materialer å lage sine populære klosser av. TEKST: Marte Rømoen / ILLUSTRASJON: Rein Refvik

Siden 1960-tallet har Lego samarbeidet med oljeselskapet Shell, et samarbeid verdt mange milliarder kroner. Dette har man kunnet se i leketøysproduksjonen, som ved flere anledninger har hatt produkter med Shelltema. Miljøforkjempere har flere ganger ytret at dette er en billig strategi fra Shells side for å bedre sitt omdømme, og leder av Greenpeace Storbritannia har kalt det en «forurensing av våre barns sinn». Nå er imidlertid dette i ferd med å snu. Etter press fra Greenpeace avsluttet nemlig Lego i 2014 samarbeidet med Shell, på bakgrunn av Shells planer om oljeboring i Arktis. Avtalen med Shell var estimert å være verdt mer enn 703 millioner norske kroner. Lego ser dermed ut til å ha planer om å bygge seg opp som et mer miljøvennlig selskap, noe som støttes av at leketøysprodusenten i 2012 annonserte ambisjoner om å avvikle plast som hovedmaterialet for de populære byggeklossene sine og heller gå over til et mer bærekraftig alternativ. Legoklossene ser dagens lys Forgjengeren til de legoklossene vi kjenner til i dag så først lyset i 1949. Klossene var laget i plast, og var svært like de klossene som nå produseres. Før dette hadde grunnlegger Ole Kirk Christiansen laget klosser i tre, men det var først ved overgangen til plast at klossene effektivt kunne festes sammen. Likevel var det flere problemer ved klossene: Det var svært liten feilmargin før klossene ikke lenger passet sammen, og materialet og utformingen var heller ikke de beste for

lekeklossenes potensiale. Christiansens sønn Godtfred var en av dem som så hvilke muligheter som lå i klossene. Han fikk sammen med en leketøysforhandler ideen om å lage et helt system av klosser, perfekt for barn til å utvikle seg og leke kreativt. Dagens kloss ble patentert i 1958, men det tok fire år før materialvalget falt på ABS-plast, som klossene fremdeles lages av. Den problematiske plasten I dag produseres lego dermed av Akrylnitrilbutadien-styren, eller ABS-plast. Dette materialet er petroleumsbasert, altså plast laget av olje og naturgass. Plasten er såkalt hardplast, og selv om den kan resirkuleres er den ikke av plasttypene man kan levere i vanlig plastresirkulering. Den er ikke biologisk nedbrytbar, og hvis legoklossene havner i naturen vil de ofte over lang tid dele seg opp i mindre og mindre biter til de ender opp som mikroplast. Det er med andre ord et lite heldig materiale for naturens del, ikke bare i klossenes endestasjon som mikroplast, men også ved deres begynnelse i en oljerigg. Lego får det aller meste av plasten til klossene sine fra Lanxess, et selskap som i 2004 ble separert fra Bayer AG. Dette ble gjort for på den måten å skille produksjonen av kjemiske midler fra selskapets andre produksjonsområder. Lanxess har svært mange samarbeidspartnere og leverandører, men den mest påfallende av disse er Shell. Selv om Lego har avsluttet sin avtale med oljegiganten er de dermed fremdeles involvert gjennom et indirekte samarbeid.

Lego uten plast Lego delte i 2012 ambisjoner om å fase ut plast fra byggeklossene sine. De startet opp Lego Sustainable Materials Centre i 20152016, og forventer å engasjere mer enn hundre eksperter for å nå sitt mål om å lage lego av et bærekraftig materiale innen 2030. Selskapet skal investere én milliard DKK (ca 1,2 milliarder norske kroner) i søken etter et miljøvennlig alternativ til plasten de bruker i dag. Det ble i 2014 alene produsert 60 milliarder lego-elementer. Hvis Lego når sin ambisjon om å erstatte plast som sitt hovedmateriale vil det redusere selskapets påvirkning på miljøet i svært stor grad. Hva som kommer til å erstatte plast er imidlertid uklart, og det

er dette forskningen vil forsøke å gi svar på. Da Lego annonserte opprettingen av Lego Sustainable Materials Centre uttalte Jørgen Vig Knudstorp, CEO og president av Lego gruppen: – Det finnes ingen felles definisjon på et bærekraftig materiale. Flere faktorer påvirker den miljømessige bærekraften til et materiale – sammensetningen av materialet, hvordan det leveres, og hva som skjer når produktet har nådd slutten

av levetiden sin. Når vi søker etter nye materialer, må alle disse faktorene vurderes. Jakten på de nye materialene vil bli veldig interessant å følge. Det kan gå lang tid før Lego oppnår resultater, men det kan også gå overraskende fort, ettersom det er mange selskaper som også jakter på alternativer til plast. Tiden vil vise, men om ikke annet er det et skritt i riktig retning.

FAKTA

Støpeformene til lego er mer nøyaktig enn mange andre leketøysprodusenter krever av sine produkter, og byttes ut i større hyppighet. Når en form har blitt utslitt og må byttes ut støpes den inn i grunnmuren i fabrikken for å unngå at konkurrenter får tak i dem.

POLITISK KORREKT Mange partier liker å fremstå som miljøvennlige, men konsekvensene følger ikke alltid utredningene, i hvert fall ikke når det kommer til oljeboring. Hvilke partier er politisk korrekte? TEKST: Sigrunn Johanna Thorkildsen

I 2017 står et nytt stortingsvalget for tur, og oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja kommer igjen til å bli et aktuelt tema. De politiske partiene kommer til å uttale seg med fin politisk innpakking om hva de mener, men det kan være vanskelig å vite akkurat hva de forskjellige partiene mener. Noen partier er veldig klare i sin tale, mens andre er mer vage. Det kan være vanskelig å se hvilke partier som tar hensyn til miljøet, spesielt hvis man er førstegangsvelger, men i denne oversikten presenteres partienes egentlige program.

Fremskrittspartiet skriver i sitt partiprogram at de legger vekt på å sikre tilgangen og videreutvikle oljevirksomheten i nord. Dette er fordi de mener det vil gi et løft til næringslivet i den nordlige delen av landet. Frp er klar i sin tale: de ønsker å åpne for konsekvensutredning av havområdene utenfor Vesterålen, Lofoten og Senja med hensikt å åpne de for oljeutvinning. Høyre ønsker fortsatt et å ta opp olje, og vil oppgradere eksisterende felt i tillegg til å byg-

ge ut nye felt. Med strenge krav til miljø og klima, vil Høyre åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for konsekvensutredning, med hensikten å åpne dem for oljeboring. Arbeiderpartiet ønsker å fortsette med oljeutvinning i både nye og gamle områder. I partiprogrammet er de veldig opptatt av at oljeutvinningen skal følge strenge miljøkrav og baseres på den beste kunnskapen, erfaringen og teknologien. Arbeiderpartiet ønsker også å åpne for konsekvensutredning i Lofoten, men

Utsikt fra Segla og Hesten utover Øyfjorden i Senja. FOTO: Ximonic (Simo Räsänen)

FOTO: Wikimedia Commons

altså ikke ha oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Miljøpartiet det Grønne er, som navnet tilsier, et parti som spesielt jobber for klima og miljøet. De sier klart fra i sitt partiprogram at de ønsker permanent vern mot oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, i tillegg til andre sårbare områder. Sosialistisk Venstreparti ønsker å sikre et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. De ønsker å ta vare på de evig fornybare arbeidsplassene og mener Norge har et kjempepotensiale på grønne arbeidsplasser som kan ta over for arbeidsplasser innenfor olje. Rødt ønsker en kontrollert nedtrapping av olje- og gassindustrien samtidig med en oppbygging av framtidsrettede arbeidsplasser. Partiet ønsker altså ikke mer utbygging i oljesektoren, og å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt.

har også sagt at de ønsker å verne noen av delene. I motsetning til Frp, legger Arbeiderpartiet vekt på at konsekvensutredning ikke nødvendigvis betyr at de vil åpne for oljeboring. Arbeiderpartiet blir med det kanskje det partiet som det er mest vanskelig å vite nøyaktig hva vil, da de ofte kan fremstå som uklare i hva bakgrunnen for konsekvensutredningen egentlig er. Venstre har etter hvert fått en klar stemme når det kommer til vern av sårbare områder for

oljevirksomhet. I deres partiprogram skriver de at de vil gi permanent vern av sårbare områder. I det inkluderer de Lofoten, Vesterålen, Senja, Svalbard, Jan Mayen, Skagerak, Mørefeltene og kystnære områder av Finnmark og iskanten. Senterpartiet ønsker ikke å åpne for oljevirksomhet i områder som er verdifulle for fiskerinæringen, i tillegg til områder som er nærme land eller har for stor risiko for ulykker, spesielt med tanke på fiskenæringen. Senterpartiet vil

Kristelig Folkeparti ønsker å verne spesielt sårbare naturområder hvor miljø- og/eller fiskerihensyn gjør oljeutvinning uforsvarlig. KrF vil derfor opprette petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerak. Oljevirksomhet i sin helhet skal reduseres over sikt, og KrF vil bruke oljeteknologien på å utvikle fornybar energi.

VINNERNE AV PUTSJPRISEN 2016 Livet etter olja Det er livet eller penga Olja eller livet Kom og fly med meg Erna La oss fly på en grønn sky Bli med meg til Norge

FØRSTEPLASS 13-18 ÅR:

CARMELA ALONZO Hun er 18 år og går i 3. klasse på samfunnsfaglinja på St. Olav videregående skole i Stavanger. Jobber på Stavanger kunstmuseum og sparer opp til å reise på interrail til sommeren. Skriver også på ei bok om faren sin.

Juryens begrunnelse: Vinnerbidraget henvender seg til den politiske makten med skråblikk og humor innenfor en positiv politisk diskurs. Det benytter seg av gode og gjenkjennelige referanser, sammen med noen mer avanserte, som gjør den både voksen og lettbeint. Teksten har god rytme, og gir rom for tolkning fra leserens side.

Ser du det Erna De puster i konsummasker De bader i gammel olje Røyker ikke men har svarte lunger Dyrene har daua Ser du skapningen med tre hoder, Erna? Oljebarna kaller vi dem Jesus var svart allikevel Men han var aldri vår messias Ser du det Erna De lever av vind og luft og vann Nei de er ikke bakterier - De er oss! De tenker på dem som ikke finnes enda Don Quijote hadde vært livredd Det er ikke like kult å ha tesla Men det vil alltid finnes wunderbaum Matsvinn har blitt til miljøvinn Selv sosse-skløtter klarer seg uten søppelbøtter Det er livet eller penga Olja eller livet Kom å fly meg med Erna La oss fly på en grønn sky Bli med meg og forme Norge på ny

OM PUTSJPRISEN 2016 Skrivekonkurranse for unge mellom 13 og 25 år Temaet for konkurransen var «Livet etter olja», mens sjangervalget var fritt. I juryen satt leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom, Skolelederforbundets kommunikasjonsansvarlige Modolf Moen, Putsjredaktør Marte Rømoen og artist Pål Moddi Knutsen. Vinneren i hver klasse premieres med 5000 kroner, andreplass med 3000 kroner og tredjeplass med 1500 kroner.

FØRSTEPLASS 19-25 ÅR:

OSKAR BAE Han er 24 år, oppvokst i Rødenes, Indre Østfold, og bor i Oslo med kjæresten. Dikter og leser så mye han får tid til ved siden av arbeidet på Maksitaksi, et anarkistisk drevet konsertlokale. Har alltid vært opptatt av politikk og historie, og ser følgelig med gru på «utviklingen».

Juryens begrunnelse: Vinnerbidraget er et imponerende enderimsdikt som fanger problemstillingen på en elegant måte. Diktet engasjerer og fanger leseren i en dystopisk fremstilling av olja. Rytmen er upåklagelig, og teksten har en god bruk av bevegelse og kontraster. Den viser miljøproblemer på en ny og annerledes måte.

Hører du hvordan det knitrer i været? Hører du hvordan det knitrer i været? Hva skjer hvis vår jordskorpe slutter å bære menneskets slingrende slekter? Min venn; Vår jordskorpe brenner til intet igjen. Vi stikker vår nål gjennom havbunnens hinne og tapper svart blod som vi så lar forsvinne gjennom den flakkende flamme og inn i himmelens bærende, storslåtte vind. Det siver en røyk av en etsende syre Fra bølgene under matrosen sin hyre; hvalene vender sin buk dødt imot et himmelhvelv tynget av drepende sot. I fjordene dyrker vi døden som sprer et ørkenhav under som ingen mann ser; laksen forvris i sitt kjøtt der den slår mot teinen i dypet med sviende sår. På land duver åkrenes veldige tepper og kysser alt dødt med genetiske lepper. Granskogen sluker hver li og hver dal hvor løvtrærne formet sin luftige sal. Og vannet som dannet krystallklare elver blir grumset i heten og damper og skjelver; tvunget av tørken forlates de løp som før var i runddans med himmelens svøp.

Det fosser og flommer, det tørker og svir, når elgoksen feller sitt gamle gevir; lusen bak øret formeres og klør, før oksen i avmakt gir etter og dør. Og menneske, menneske! hva skal du gjøre når rusten gjør vaierne røde og skjøre? Stormen vil felle hver høyreiste mast så strømmen forgrenes i høstvindens kast. Ja, menneske, svar meg: hva er det du spiser når traktorens oljeskip stormfylt forliser? Hvor skal du gro all din bugnende hvete når marken er brakklagt av sviende hete? Du trives i lyset, men hvor skal du bo når byen er svartlagt i stummende ro? Hvor skal du hente din kraft og ditt mot når alt er ruiner og kvelende sot? Dykk i deg selv; du må piske det beste av mennesket frem før du møter det neste; tiden blir karrig og mye vil dø, men asken gir grobunn for bortgjemte frø.

ANDREPLASS 13-18 ÅR:

MATHEA KULBOTTEN Hun er 14 år og kommer fra Lillehammer. Glad i å gå på skole, og liker å skrive. Jobber aktivt mot mot pelsdyrnæringen og har en stor kjærlighet for å være ute, gå turer i skogen, leke i snøen og hoppe på trampoline. Yndlingssporten er turn.

Juryens begrunnelse: Denne teksten er skrevet av fremtidens stjernebyråkrat, og skal videresendes til departementet. Den er en saklig utredning med kjærlighet.

Livet etter olja - hva vil skje med Norge? Vi er virkelig heldige vi som bor i Norge. De fleste av oss har mer jordisk gull enn vi egentlig trenger. Vi har nok mat og drikke og ikke minst; vi har nok penger til å overleve. Mange av disse tingene kan vi takke olja for. Olja er Norges største næringsvei, og vi tjener godt på den. Men en (ikke så vakker?) dag vil den ta slutt. Hva gjør vi da? Dette er punktene jeg vil trekke frem når det gjelder vår fremtid som en nasjon uten olje. Hvordan skal vi utnytte den olja vi har igjen? Selv om vi tjener godt på olja, kan vi ikke forvente at den skal vare evig. Alt har en ende, også olja. Derfor bør vi utnytte den på riktig måte! Alternativer kan være å øke prisen på den, slik at den blir dyrere å kjøpe. Vi kan gå over til å kun kjøre el-biler, og dermed spare olja og bruke den til andre ting. Og sist, men ikke minst, så kan vi allerede nå begynne å satse mer på andre næringsveier.

Hvordan blir livet etter olja? Som nevnt i avsnittet over, bør vi begynne å satse mer på andre næringsveier enn olja. Da kan det være lurt å utnytte de særegne ressursene Norge har. Norge har for eksempel store muligheter for å drive fiskehandel, i tillegg driver vi gassproduksjon, som faktisk er en større produksjon enn olje. Vi har også store arealer som kan brukes til utmarksbeite for sau, geit og kjøttfe, eller, dersom vi heller vil ha ulv, kan vi tilby unike turistopplevelser som ulvesafari. Jo flere næringsveier vi kan utnytte og tjene penger på, jo mindre sannsynlig er det at vi vil merke at olja en gang hadde noe å si for oss. Livet i Norge kan fortsatt bli vellykket, selv om vi ikke tjener penger på olje - det skal ikke ende så dramatisk! Men det gjelder ikke bare å sikre penger og fortsatt velstand når olja tar slutt. Vel så viktig er det å finne alternative løsninger der vi i dag baserer oss på olje. Vi må finne gode erstatninger for bensin, plast, asfalt og andre oljeprodukter. Noe er allerede på vei, sånn som el- og hydrogenbiler, andre ting bør vi begynne å tenke på så fort som mulig. Jo mer av dette vi kan produsere lokalt, jo bedre, siden transport sannsynligvis vil bli en av hovedutfordringene. Derfor kan det også være lurt å satse på skin-

ANDREPLASS 19-25 ÅR:

negående infrastruktur. Hva skal vi med de fine veiene vi bygger i dag dersom vi ikke har asfalt til nødvendig vedlikehold? Hvordan vil fremtidige generasjoner se på vår oljebruk? Fremtidige generasjoner vil nok se på olja som en umiljøvennlig og tåpelig næringsvei å tjene penger på, hvis det har seg slik at de fremtidige generasjonene blir mer og mer miljøbevisste. Fordi dagens generasjoner er mer miljøbevisste enn noen gang, har jeg et godt grunnlag for å tro at denne bevissthet en kommer til å øke hos de fremtidige generasjonene. Men trolig vil de være oppgitte over at vi bare brukte opp olja, uten å legge til rette for et samfunn uten olje den dagen den tar slutt. Vi vet jo at den kommer, men mange lukker øynene for dette faktumet og tanker den tid den sorg. Det tror jeg fremtidige generasjoner vil synes var uansvarlig. Jeg vil konkludere med å si at olja ikke kommer til å ha alt å si for oss og at det går an å leve videre uten den. Jeg har tro på flere miljøvennlige valg, flere, større og mer prioriterte næringsveier og et like rikt Norge i fremtiden som nå. Men da må vi begynne å ta gode grep allerede nå. Det er for sent å begynne å tenke nytt den dagen olja er brukt opp.

Materialflyt Kunst: Dag-Arve Forbergskog, 2012

ERLING VAALER Materialflyt

Han er 25 år og elev ved Forfatterstudiet i Tromsø. Tilsig fra filosofien er ofte å spore i arbeidet hans. Han er utdannet ved filosofiprogrammet på Trinity College Dublin.

Juryens begrunnelse Dette er en kreativ, konstruktiv øyeåpner av en tekst som kombinerer innsikt fra kunstlære, filosofi og gjenbrukstenking. Søppel finnes ikke innenfor denne tankegangen.

Inn til byen kommer tog, fly, undergrunnsbaner, biler, busser og lastebiler. De bærer frukt stablet i kasser, tepper stablet i pyramider, busspassasjerer i sirlige rekker, kaffekopper som svinger i passasjerhender, tårn med ferske aviser knyttet sammen i bunter, bord i flatpakker, store partier med syltetøy på glass og hele paller med engangsgriller. Alt mulig tas med inn til denne byen. Alt, kanskje, bortsett fra søppel. Søppelet er det som kommer ut igjen. Denne gangen stables det ikke sirlig og det sammenbindes ikke møysommelig, men heller i total åndsfraværelse truckes det ut på søppelfyllingene. Fra himmelen ser man hvordan søppelmaterialet flyter rundt bykjernen i en brokete kaffe latte-farget ring. Et konglomerat av alt det vi har kastet i søpla. Og hva om vi fyller gruvesjakter med kjemisk avfall? Og fjorder med hagegnomer og andre porselensdyr? Ketsjupflasker med hardtørket snerk rundt tuten. Eierløse bananskall. Vannflasker etterlatt i sikkerhetskontrollen. Motorer hvis reservedeler ikke lenger kan fremskaffes. Vi forsøker å resirkulere, men det er så mye søppel. Også stopper det aldri opp. Som et evig snerk på tilværelsen. Med søppelhåndteringen kommer man aldri ajour. I frustrasjon legges raske løsninger frem. Løsninger, løsninger. Hva hvis vi brenner restavfallet? Og hva om vi graver småelektrisk avfall langt ned i jordskorpa? Og hva om vi fyller gruvesjakter med kjemisk avfall? Og fjorder med hagegnomer og andre porselensdyr? Og hva om vi sender tørketromlene våre til Vest-Afrika? De er ute etter å kortslutte søppelproduksjonens opphav. Når søppelet hoper seg opp, er det lett å glemme potensialet i søppel. Å se på søppel som et onde som trenger løsninger. Men et problem kan ikke løses, sier filosofen Ludwig Wittgenstein. Man kan ikke løse problemet søppel ved å grave det ned, å brenne det, å sende det vekk. Eller å resirkulere. Uansett hvor effektivt det er, stopper ikke resirkulering produksjonen av nytt søppel – stopper ikke løsninger et problem. Et problem kan bare opphøre, sier Wittgenstein. Det vil si, for å gjøre noe med søppelopphopningen må man komme søppelet i forkjøpet. Ikke forsøke å løse problemet, men hindre at problemet oppstår. Problemet er altså ikke at vi har overskytende materiale. Søppel er helt naturlig. Like mye nå som før i verden. Helt brukbart materiale, helt matnyttig eller helt perfekt egnet for et eller annet formål. Problemet oppstår

Bambi. Kunst: Dag-Arve Forbergskog 2016

først når klassifikasjonen søppel kommer inn. Så snart ting skal kastes. Resirkulering hjelper, noe av søppelet forsvinner. Men resirkulering hjelper ikke på det som skaper problemet. Mengden søppel vi produserer er helt fristilt fra mengden søppel vi resirkulerer. Det er hos opphavet til søppelet, produksjonen av søppel, vi kan utgjøre en forskjell. Det er ikke søppelet som vi må slutt på, men produksjonen av det. Hvis vi skal slutte å produsere søppel, må vi først se verdien i overskytende materiale. For at vi skal avlæres det å kaste, må vi først innse at det vi kaster har noe merved seg enn det vi har blitt vant til å se. Vi må skifte perspektiv, for å få øye på søppelet på nytt. For det sitter liksom i ryggmargen å skulle kaste.

forsvinne av seg selv. Produksjon og avfall går opp i opp. Da står de ikke igjen med ketsjupsnerk og endeløse sirkler av resirkulering, endeløse sirkler av problem og løsning. Disse engelske kokkene kjemper for å viske ut begrepet søppel. De kjemper ikke mot søppelet i seg selv. Da skulle de i isteden for å lage mat på avfallet, funnet andre måter å kaste fra seg avfallet på. Der ligger forskjellen mellom å prøve å løse et problem, og det å la et problem selvdestruere. Derfor kalles også denne bevegelsen for zero waste. Ingen søppel. På denne restauranten fins ingen faktor for søppel. Søppelet forsvinner fra ligningen. Inuittene enset ikke søppel, de var hevet over problemstillingen. På Grønland spiste urbefolkningen hele dyret. Hjertet spiste de gjerne rått rett etter fangsten. Vomsekken, med innhold, var deres beste kilde til vitamin C. Skinnet brukte de i tekstiler. Til reisverk og våpen brukte de beina som var igjen. De var zero wase-forkjempere uten å vite det. Zero waste-bølgen søker seg tilbake til inuittene. De vil finne tilbake til et prehistorisk ekvilibrium, kickstarte det naturlige kretsløpet. Men hvordan var det egentlig inuittene levde sammen med naturen? De som zero waste-bevegelsen vil simulere? Det var ikke det at inuittene aktivt gikk inn for å ikke produserte søppel. Inuittene enset ikke søppel, de var hevet over problemstillingen. Søppelet var måten de unngikk skjørbuk på. De åt jo søppelet sitt. Slik kan man også visualisere Wittgensteins dictum. For inuittene var potensialet for søppelproduksjon like tilstedeværende som det er for oss i dag. Men allikevel fantes det nærmest ikke søppel. Søppelet tok aldri form. Alt på dyret, fra nesen ut til halen, hadde sin rolle. Og var dermed helt automatisk innlemmet i kretsløpet. Det var ingenting som ble kastet, fordi å kaste ikke var aktuelt. Så åpenbart er det ikke i dag. Zero waste-bevegelsen må tvinge søppelet inn i kretsløpet. De må klekke ut måter å bruke opp det som blir til overs. Avskjæret fra et nybygd hus, tangvollene som driver i land på Jæren, skåret fra en bolle som har falt i gulvet, potetskrellet i vaskekummen og de tomme vinflaskene i bakgården. For å være zero waste må man tenke seg at dette ikke er søppel. Man må klekke kodene til hvert enkelt fenomen. Tangvoller, har man funnet ut, er fullgodt gjødsel.(2) Arkitekten Mike Reynolds bruker vinflasker og bildekk for å bygge sine karakteristiske earthship-bygninger.(3)

Restauranten Silo i England bruker melk til overs fra kaffe latten til å lage ost. Skrellet fra persille- og selleriroten bruker de til å lage kombucha (en type fermentert te).(1) Personalet på Silo ser forbi søppelet, og jobber i stedet med å endre tankesettet vårt når det kommer til søppel. De er ute etter å kortslutte søppelproduksjonens opphav. Å ikke la noe som skal kastes oppstå. Alt blir værende inne i restauranten, og de lar med det søppelproblemet Trash cooking Foto: Silo, England Kintsugi(6), av Haragayato Å reparere knust steintøy er en egen kunstform i Japan. Kintsugi, som det kalles, bruker gjerne gullegeringer i skjøtene.(5) Naturen rommer alt, vomsekker for eksempel, men det handler om perspektivet man har på denne vomsekken. Den er ikke søppel. Og en knust bolle er ikke søppel. Man må knekke disse kodene fordi man aldri får sendt søppel langt nok vekk eller brent det hardt nok. Fordi det alltids vil være knuste boller, tangvoller på Jæren og vinflasker i bakgården. Fordi et problem løses ikke. Fordi søppel finnes ikke.

TREDJEPLASS 19-25 ÅR:

KRISTINA MOE-KARLSEN

TREDJEPLASS 13-18 ÅR:

EMILY NERLAND Hun er 16 år og går på Oslo Katedralskole i Oslo. Er veganer, aktiv i Grønn Ungdom og engasjert i miljø- og klimapolitikk. Klatrer og er mye ute, både i skogen og i byen.

Juryens begrunnelse Emily Nerlands dikt vinner tredjeplass i klassen 13-18 år fordi teksten ser konfliktene rett i hvitøyet. Den er en lyrisk ørefik og wake-up-call til problemene knyttet til olja, bruker gode språklige virkemidler og har en stram komposisjon.

Olja Olja er voldtektsmannen som offeret dveler ved, uansett hvor mye pårørende ytrer om at det er på tide å legge det bak seg. Olja er en spillemaskin som gir gambleren tilfredsstillelse, selv om han vet det ødelegger livet hans. Olja er depresjonen det virker umulig å komme seg ut av. Olja er den støttende, hjelpende og ansvarlige vennen, som stjeler verdier i skjul. Olja er den alkoholiserte tanten på familiemiddag. Olja er kollegaen som jobber til langt ut på kvelden og setter medkollegaene i et dårlig lys. Olja er hårstrikken jenta stjal fra klassekameraten i 2. klasse som var så fin at hun bare måtte ha den, selv om hun vet hun kan bedre. Olja er sosiale medier, når det studenten egentlig trenger å gjøre er å pugge til eksamen. Olja er dårlige prioriteringer. Olja er dårlig samvittighet. Olja er et hinder. Olja kan være ekskjæresten man husker som en hard men viktig lærepenge. Olja kan være matteoppgaven eleven misforstår på kapittelprøven, men klarer fint på eksamen. Olja kan være 200-lappen man gir tilbake til den rette eier, til tross for den indre følelsen av grådighet. Olja kan være det som popper opp i hodet når noen sier at «alle gjør tabber, men det ordner seg til slutt». Olja kan være depresjonen man ser tilbake på med en stolt følelse av å ha overlevd. Olja kan være hodepinen som endelig går bort, etter den lange turen ut av senga, over gangen og inn på kjøkkenet for å hente paracet og et glass vann. Olja kan være historie. Hvis bare kapittelet avsluttes.

Hun er 20 år og er født og oppvokst i Bergen. Studerer filosofi i Paris og interesserer seg for kunst, skriving og globale og klimarelaterte spørsmål. Glad i å være kreativ.

Juryens begrunnelse Kristina Moe-Karlsens bidrag vinner tredjeplass i klassen 1925 år fordi den er en humoristisk tekst med ærlig skråblikk på oljeavhengigheten. Som alle destruktive forhold er det mulig å komme seg ut av det! Den er tilgjengelig for mange lesere, og lett å kjenne seg igjen i.

Min Tjære... Du har så lenge jeg kan huske vært grunnen til alle mine gleder i livet. I mange år har du varmet meg på de kaldeste vinterdager. Du har bragt meg rikdom. Du har bragt meg frihet. Sammen har vi oppdaget verden og bygget oss et hjem. Et riktig godt hjem. Men vi kan ikke fortsette å leve slik. Med årene har jeg lært å kjenne deg bedre. Nå innser jeg hvor forferdelig blind jeg har vært. Røyken fra vår brennende tjærlighet har skygget for alt annet. Altfor lenge har jeg vandret i tåken. Det er først nå jeg ser at vi er i ferd med å drukne i den overfloden vi har skapt. Oppslukt i deg, ditt skinnende mørke hår og din silkebløte hud, har jeg snudd ryggen til alle andre. Jeg glemte dem helt, der jeg svevde rundt på dine skyer. Men jeg ser dem nå, langt der nede, i et hav av problemer som du og jeg brakte til verden. Kanskje er det enda ikke for sent å strekke ut en hjelpende hånd? Jeg må komme meg ned på jorda igjen. Uten deg. Det blir krevende, men jeg tror jeg kan lære å leve i ditt stormfulle fravær. Kanskje kan jeg søke ly hos dem jeg alt for lenge har sviktet, og skape en bedre fremtid? Jeg håper min avskjed med deg kan bety et nytt og bedre liv for oss alle. Derfor, min tjæreste, gjør jeg det slutt nå - mens det enda er fisk i havet.

ET SPATAK FOR FRAMTIDA Hver sommer sender prosjektet Grønt Spatak nesten hundre ungdommer ut på bygda. TEKST: Marte Rømoen / FOTO: Silje Strøm & Linnea Fosli Lillefjære

Grønt Spatak er et samarbeidsprosjekt mellom Natur og Ungdom og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og har som hensikt å lære ungdom om norsk jordbruk. Siden 1993 har Grønt Spatak gitt ungdom over 16 år muligheten til å være på en gård, seter eller på beitetilsyn ti dager i løpet av sommerferien.

darisk. Grønt Spatak gir ungdom nyansert og unik kunnskap om hvordan man skal løse utfordringer knyttet til klima, om å ta vare på det biologiske mangfoldet og om rovdyrdebatten, sier Silje Strøm, koordinator for Grønt Spatak.

Teori og praksis I forkant av utplasseringen tilbys deltakerne et helgeseminar som skal skolere deltakerne i relevante temaer. – Deltakerne lærer både i teori og praksis, gjennom vårsamling og utplassering på en gård, ei seter, eller ved å ha tilsyn til et beiteområde, sier Silje. Det kreves ingen forkunnskaper for å kunne være med på Grønt Spatak og det koster ingenting å delta, legger hun til.

Viktig og solidarisk – Gjennom Grønt Spatak lærer ungdom om hvorfor norsk jordbruk er viktig og soli-

Prosjektet baserer seg på et gjensidig utbytte. Deltakeren får kost og losji, kunnskap og opplevelser, mens vertsbonden får arbeidskraft og selskap på gården gjennom sommeren. Sommeren 2017 arrangeres Grønt Spatak for 24. gang og sender igjen lærelystne ungdommer ut på bygda.

«Kombinert med ein herleg «ferie» har det for mange blitt eit minne for livet. I år drog eg igjen att til Olestølen for å mjølke geiter. Eg trur ikkje det blir siste gong.»

«Til tross for en spennende ferie med lange utenlandsturer og interrail er det disse rolige dagene med familien Skårdal jeg husker aller best.»

– Gaute Eiterjord, 21 år

Silje Strøm lager ost under sitt eget Grønt Spatak.

– Elisabeth Fagerland

FOTO: Linnea Fosli Lillefjære

Nørrestogo i Øystre Slidre i Valdres. FOTO: Silje Strøm

ET LIV UTEN

SØPPEL Siden 2012 har amerikanske Lauren Singer beholdt alt søppelet hun har laget. TEKST: Marte Rømoen

Lauren Singer står bak den verdenskjente bloggen Trash is for Tossers, i tillegg til firmaet The Simple co., og er kjent for mange nordmenn fra «Live redder verden… Litt.» Singer lever en zero waste-livsstil, noe som betyr at hun ikke lager søppel. Hun beholder søppelet hun produserer som motivasjon, og for å vise andre hvor stor effekt livsstilen hennes har. Alt søppelet hun har etterlatt seg de siste fire årene har plass i et Norgesglass. Hun slo av en prat med Putsj for å snakke om livsstilen sin og det store søppelproblemet som førte til at hun lever som hun gjør. Kan du fortelle litt om hva det betyr å leve et «zero waste»-liv? – Jeg tror grunnen til at jeg startet var for å balansere hva jeg brydde meg om med hva jeg faktisk gjorde. Fordi frem til jeg begynte med denne livsstilen brydde jeg meg mye om bærekraft, men jeg gjorde ingenting som reflekterte det. Jeg var bare snakk og ingen handling. Så det å leve sånn som jeg gjør har hjulpet meg til å sammenfalle søppelproduksjonen min med hvor mye jeg bryr meg om miljøet og bærekraft. Det har også alt i alt utviklet seg til å påvirke helsen min, fordi denne livsstilen har gjort at jeg spiser bedre og stresser mindre. Det hjelper meg til å være mer minimalistisk og renere. Det har hjulpet meg til å starte firmaet mitt, det er jo grunnen til at jeg startet firmaet mitt. Det har gitt meg så mye frihet, både finansiell og arbeidsmessig, for jeg jobber ikke lenger i en jobb som jeg ikke liker. Du vet, det er bare så mange andre ting også, sett bort i fra søppelproduk-

sjonen har det totalt sett vært en livsstilsendring som har forbedret livet mitt. Når jeg tenker på det totalt sett gir det så mening også, spesielt akkurat nå i USA når man ser så mange miljølover som blir fullstendig forkastet på grunn av den politiske situasjonen. Man kan ikke bare vente på at staten skal forandre det, for hvis noe så gjør staten et skifte i den andre retningen. Nå er virkelig tiden for enkeltpersoner som tar ansvar for sin egen søppelproduksjon og ikke lener seg på andre. Hva var det som først inspirerte deg til å leve et liv som zero waste? – I klassen min for miljøstudier var det ei jente som alltid produserte mye søppel, og jeg syntes at det var så rart å bry seg om miljøet og samtidig lage så mye plastsøppel. Det virket så hyklersk! Jeg ble skikkelig sint på henne, og endte opp gjennom sinnet mitt å se på mitt eget liv. Jeg tenkte: «Herregud, jeg bruker så mye plast, jeg lager så mye søppel, og jeg bruker engangskopper. Jeg gjør alle disse tingene som ikke er bærekraftige, mens jeg har vært sint på denne jenta selv om jeg er like ille selv.» Jeg skjønte at jeg var nødt til å se på mitt eget liv og mine egne vaner. Det begynte med at jeg reduserte bruken av plast, og gikk over til å bli en redusering av all søppel. Hva er dine favorittalternativer nå som du ikke lenger bruker engangskopper og lignende? – Jeg elsker gjenbruks-kaffekoppen min, det er så enkelt, og jeg har alltid med meg et handlenett. Det er fantastisk å bare bruke vaskbare tøykluter istedenfor tørkepapir hjemme, og nedbrytbar oppvaskkost i bambus istedenfor svamp. Det er kjempeenkelt å gjøre. I tillegg bruker jeg tannbørste i bambus istedenfor plast, og jeg lager alle mine egne produkter. Ved siden av at det er bedre for miljøet synes jeg også estetisk at bærekraftige alternativer er visuelt penere enn plastvarianten.

Fortell litt om hvordan du kjøper matvarer. – Det forandrer seg litt på vinteren, fordi det er ikke like mye man kan kjøpe på markedet, men på sommeren går jeg på bondens marked hver lørdag for å kjøpe frukt, grønnsaker og egg og sånn. Men på vinteren supplerer jeg ved å kjøpe mye fra kooperativet jeg er med i, og det er fremdeles uten emballasje, klistremerker og i bulk, men jeg går fortsatt på markedet også. Og du kjøper flesteparten av produktene i glassbeholdere og tøyposer? – Ja, nettopp. Glasskrukkene bruker jeg bare for olivenolje og eddik. Kooperatiet jeg har funnet i Brooklyn selger for eksempel eddik i bulk, og epplesidereddikk, balsmaicoedikk og andre typer oljer, og de selger også kombucha-te. Alle disse tingene ville jeg ha kjøpt i emballasje hvis jeg ikke levde som jeg gjør, men nå kan jeg kjøpe dem i samme forpakningen om og om igjen.

«Frem til jeg begynte med denne livsstilen brydde jeg meg mye om bærekraft, men jeg gjorde ingenting som reflekterte det. Jeg var bare snakk og ingen handling.» – Lauren Singer

Hva synes du er de største utfordringene du møter i livet ditt? – Jeg tror egentlig ikke at det er noen, tingene jeg faktisk gjør er veldig enkle. Det største problemet er sannsynligvis søppelet som kommer inn i livet mitt på grunn av andre mennesker. For eksempel hvis jeg har et kameracrew hjemme hos meg, tar de med gaffateip for å markere hvor kameraet skal stå, og jeg sier: «Kan dere ikke bruke, jeg vet ikke, denne trebiten eller vannoppløselig tusj eller noe?» I et forhold er det også en fin balanse mellom å være pågående og å ville at noen skal være mer bærekraftig. Når det kommer til kjæresten min sier jeg ikke at han må være mer miljøvennlig, men jeg gir ham muligheten. Han prøvde tannkremen jeg lager, og syntes at den var bedre. Han kommer ikke til å lage den selv, men hvis jeg lager den for ham kommer han til å bruke den. Det handler om å navigere hvordan man skal åpne andre for nye ideer uten å være pågående eller irriterende.

forts.

Laurens søppel. FOTO: Erwin Caluya

Du har snakket litt om det allerede, men er det noe spesifikt du gjør for å komme folk i møte med mer miljøvennlige alternativer? – Jo mer noen står imot det du gjør, desto mer bør du invitere dem inn for å vise dem hva du gjør. Ikke si til noen at de bør være som deg, men vis dem hvorfor du lever som du gjør. Ingen har sagt til meg at jeg er dum, men de sier ofte: «Å, jeg tror ikke at jeg kan gjøre det.» Da svarer jeg: «Faktisk så er jeg veldig lat, og jeg liker ikke å bruke unødvendig energi, men jeg kan gjøre det. Hvem som helst kan gjøre det.» Jeg inviterer dem med meg på bondens marked, eller lager produkter sammen med dem, eller gir dem noe. Jeg prøver å gjøre det lett og beleilig, og gøy og positivt å bli involvert. Hva er det beste med å leve «zero waste»? – For meg personlig har det handlet om å frigjøre meg fra en jobb som jeg hatet, og å balansere det med hva jeg bryr meg om. Mine to siste kjærester har jeg dessuten møtt fordi jeg har hatt denne livsstilen, og det er ganske kult, hahaha! Det føles som om jeg er en mer lykkelig person, og at måten jeg lever på gjør meg veldig bevisst på hva jeg bryr meg om og hva jeg vil. Alt dette skyldes skiftet i livsstil og hvordan jeg ser på meg selv. Så istedenfor å ikke se på meg selv og skylde på alle andre for hvordan verden er stilt har jeg klart å ta et steg tilbake. Jeg ser på hvordan tingene jeg gjør påvirker tingene jeg ikke tror på, og hvordan jeg kan forandre på balansen mellom dem. Det er noe jeg gjør nesten hver dag. Kult! Hva vil du si er ditt beste tips til å bli mer miljøvennlig? – Jeg tror at mange som hører om «zero

waste» tenker at: «Jeg kan ikke gjøre dette, det er ikke for meg, det er for vanskelig. Denne jenta må ha null venner og ikke noe liv.», men det er ikke sant. Jeg driver to firmaer, jeg har et fullverdig sosialt liv med kjæreste og familie, du vet, jeg lever et normalt liv. Forandringene jeg har gjort har faktisk spart meg både tid og penger. Man trenger ikke gjøre alle forandringene med en gang, det er umulig å bli avfallsfri på en dag eller en uke eller en måned. Jeg foreslår å starte med noe lite, noe som høres enkelt og spennende ut. Det finnes ikke et sted å starte som passer for alle. For noen er det kanskje å skaffe seg en vannflaske, for andre er det kanskje å få en bambus-tannbørste. Uansett hva det er, så begynn med noe lite og lett, og når det har blitt en del av livet ditt prøver du noe nytt. Hvis du fortsetter å prøve nye ting er du avfallsfri før du vet ordet av det. For meg er alle steg mot mindre avfall positive steg. Det er en prosess: du forandrer på vanene dine, og må være snill mot deg selv.

av den svært utbredte bruken av engangsplast, er fullstendig ute av kontroll. Jeg var nettopp på Hawaii, og på Maui bruker de ikke plastposer; det er forbudt. Og verden falt ikke sammen, alt gikk bra, hehe, og de var fremdeles i stand til å gjøre det de ville. De har bare ingen plastposer. Mange tror nok at plast har eksistert for alltid og at verden består av plast, men plast er egentlig nytt. Vi har levd uten det før, og vi kan gjøre det igjen. Jeg tror at den hvalen som ble funnet med over 30 plastposer i magen, uansett hvor trist det er, er et godt eksempel på hvorfor noe så enkelt som å bruke en plastpose kan ha forferdelig påvirkning på noen av verdens vakreste skapninger.

Hvem ser du opp til? – Jeg ser opp til alle som ser på verden og tenker: «Dette liker jeg ikke, så jeg skal gjøre noe med det.» Det er ikke nødvendigvis kjente mennesker, men hvem som helst som tenker at de skal gjøre noe med det de synes er feil. De er handlingsmennesker som ikke skylder på andre, og det er slike mennesker jeg ser opp til.

– Lauren Singer

Hva synes du er det største miljøproblemet akkurat nå? – Jeg synes at mennesker ikke tar nok ansvar. Vi har blitt trent opp til å klandre andre for hva som skjer istedenfor å ta ansvar selv. Ingenting vil forandre seg hvis vi ikke tar ansvar, og det synes jeg er et stort problem. Det er ikke så mye et miljøproblem som en slags psykologisk barriere til bærekraft og løsninger til problemene. Ellers synes jeg at plastforurensing, på grunn

«Man trenger ikke gjøre alle forandringene med en gang, det er umulig å bli avfallsfri på en dag eller en uke eller en måned.» Og til sist, hva er dine håp for framtiden? Jeg håper virkelig at vi kan flytte vekk fra fossile brennstoff, fra engangsprodukter og fra forbrenningsmotorer. Det virker som om forretningsverdenen beveger seg på en måte som er mer bærekraftig, og at gjenbruksøkonomi blir vanligere. Man ser mange butikker som tilbyr sånne produkter, og en vekst i folks bevissthet rundt hvorfor ting som dette er viktig. Jeg håper at engangs-mote eller «fast fashion» blir utdatert. Jeg håper at matproduksjonen beveger seg bort fra fabrikker og storskala gårdsdrift, både for dyrenes og avlingenes skyld, og i retning mindre gårder og mer lokal gårdsdrift. Du vet, det er ganske store ideer, men jeg tror at det er retningen vi beveger oss i. Det startet med individer, det gjør virkelig det.

LAURENS OPPSKRIFT PÅ «ZERO WASTE»-TANNKREM: INGREDIENSER: 3 ss kokosolje 1 ½ ss natron/bikarbonat 25-30 dråper organisk og spiselig eterisk olje med peppermyntesmak

SLIK GJØR DU: 1. Bland de tre ingrediensene i en glassbolle (gjerne en liten krukke med lokk). 2. For å bruke tannkremen tar du ut en liten mengde med en skje og putter det på tannbørsten. Tilsett mer eller mindre peppermynte eller kokosolje avhengig av hva slags tekstur du foretrekker.

OLJA

- ET FORRÆDERSK EVENTYR

I 50 år har vi nytt godt av norsk olje og gass. Er det på tide og si snipp snapp snute? KOMMENTAR: Marte Guldal Bramness, tidligere sentralstyremedlem i Natur og Ungdom ILLUSTRASJON: Tanja Silvestrini

I 1969 begynte oljeeventyret i Nordsjøen. Norge fant Ekofisk, som skulle vise seg å være av de største funnene til havs noen gang. Norge har tjent seg rikt på olje og gass. Det har blitt Norges største eksportnæringen og har bidratt stort til økt velstand. Men oljenæringen er ikke bare til gagn for verden. I dag settes det store spørsmålstegn ved næringens rolle. Hvorfor det og hva er alternativet? Eventyrets konsekvenser Konsekvensene av klimaendringene er alvorlige og omfattende. Endringene fører til havstigning og mer ekstremvær. De fleste som leser denne teksten har ikke opplevd ett år forts.

med normal temperatur på jorda. Uforutsigbarheten påvirker matsikkerheten. Klimaendringer fører til tap av biologisk mangfold. Flere steder opplever tørke, mangel på rent drikkevann eller alvorlige sykdommer. De som har minst får enda mindre. Klimaendringene fører folk på flukt. Det er to til fem ganger flere klimaflyktninger enn andre flyktninger i verden. I dag er det allmennkunnskap at bruk av fossile brensler er skyld i disse alvorlige endringene. De rikes avtale På klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 skulle man bli enige om en internasjonal avtale for å hindre de mest alvorlige klimaendringene. 195 land ble enige om en avtale der målet er å begrense den globale gjennomsnittsoppvarmingen til 2 grader, helst 1,5 grad. Avtalen er ikke juridisk bindende og har derfor fått mye kritikk. Likevel slår den fast at rike land forurenser mest og må ta mest ansvar. Norge har altså et stort ansvar. Men selv om vi ønsket å fremstå som et foregangsland på toppmøtet gjenspeiles ikke dette i våre handlinger: Her hjemme lukkes ørene for miljøfaglige råd og regjeringen gir grønt lys for ytterligere utvinning av fossile brensler. Utslipp hjemme og borte For norske myndigheter virker det nærmest uforståelig at også norsk olje skaper klimaendringer. Ofte argumenterer både oljeindustrien og myndighetene med at norsk olje er klimavennlig. Dette stemmer ikke. Siden 1990 har norske klimautslipp økt med rundt 80 prosent til tross for utslippsreduksjon i mange andre sektorer. Oljeindustrien er vår største enkeltutslippskilde innenlands. Høyest utslipp fra den norske oljesektoren finner vi likevel ikke hjemme. De internasjonale utslippene fra norsk olje og gass er enorme. På ett år slipper norsk olje og gass i utlandet ut ti ganger Norges årlige utslipp ved forbrenning. Dette synes ikke på vårt eget klimaregnskap. Norge eksporterer blant annet enorme mengder olje og gass til EU, hovedsakelig Storbritannia og Nederland, som blir forbrent og blir til mottakerlandets utslipp. Det norske klimaansvaret strekker seg dermed utenfor våre landegrenser. Vi må også ta ansvar for de utslippene vi eksporterer. Det gjør vi ikke. Alt i alt, Paris-avtalen har ikke hatt innflytelse på den norske oljeproduksjonen. Utvinning på norsk sokkel Utvinningstempoet på norsk sokkel er fremdeles høyt. I 2016 delte regjeringen ut oljeblokker i Arktis. Blokkene var lenger nord enn noen gang. Havområdene i Arktis er sårbare og skulle det skje en oljeulykke vil det få store konsekvenser for det unike natur- og dyrelivet. Skulle et eventuelt oljesøl nå isdekte områder vil det bli nærmest umulig å rydde opp. I dag

Natur og Ungdom på vei til klimatoppmøtet i Paris. FOTO: Natur og Ungdom

FOTO: Natur og Ungdom

finnes det ingen tilstrekkelig teknologi for å fjerne olje fra is. Utdelingen ble sterk frarådet av fagfolk, blant annet av Polarinstituttet, og strider imot Paris-avtalens mål. Utdelingen strider også mot grunnloven som tydelig fastslår at vi må ta vare på jorda for de som kommer etter oss. Dette skal myndighetene ta ansvar for. Et ansvar de på langt nær tar i dag. Vernede områder er også blitt truet. Høsten 2016 åpnet Olje- og energiministeren for at selskaper kunne «ønske seg» områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Ministeren måtte gå tilbake på dette. Det er god grunn til at områdene er vernet ut regjeringsperioden. Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har unike naturverdier, slik som verdens største kaldtvannskorallrev utenfor Røst. I områdene gyter verdens siste store gjenlevende torskestamme. 70 prosent av fisken i Norskehavet og Barentshavet tilbringer viktige livsfaser her. På den smale kontinentalsokkelen er det ikke plass til både fisk og olje. Det er skremmende at medlemmer av regjeringen likevel prioriterer økt oljeaktivitet framfor klima, miljø og natur. Bak klimafasaden er argumentene gjennomtrukket av olje. Den nye olja Hva er alternativet til den skitne olja? I dag er flere oljeselskaper i gang med bygging av vindmøller. Kunnskap om hvordan man bygger en vindmølle som står støtt til havs kan vi få fra oljenæringen. Mange år med oljesatsning har gitt mye kunnskap. Denne kunnskapen må vi ta med oss videre og nyte godt av. Ikke i form av angrep på sårbare naturområder og ytterligere oljeaktivitet. Men i form av alternativer som ikke er unnskyldninger, men som gir faktiske utslippskutt. Det virkelige alternativet er en storstilt satsing på miljøvennlige næringer og arbeidsplasser. Miljøvennlig transport har stort potensiale. I dag utgjør transportsektoren over halvparten av de norske innenlandsutslippene. Ved å videreutvikle kollektivtransporten, flytte godstrafikk fra vei til tog og erstatte fossilbiler med elektriske sikrer man mange nye fornybare arbeidsplasser og kutter utslipp. Vi finner også stort potensiale i miljøvennlig fiskeri og vindkraft. Nå gjelder det å ta løsningene i bruk. Da man fant Ekofisk i Nordsjøen i 1969 brukte man årene etter på å bygge opp en storstilt oljenæring. Mye krefter ble brukt og penger investert. Vi har altså kunnskapen om hvordan vi legger krefter inn i de næringene vi mener egner seg best for vår fremtid. Vi kan det med omstilling! Nå mangler bare at vi gjør det og gir oljeeventyret en lykkelig slutt.

HVORDAN KUTTER VI OLJEFORBRUKET

I HVERDAGSPRODUKTER? Når vi tenker på olje, går kanskje tankene oftest til bensin og transport. Men i virkeligheten har den infiltrert hverdagen vår, i alt fra tyggegummi og klær, til bestemor og bestefars tannproteser. TEKST: Gisken Amanda Eriksen / ILLUSTRASJON: Rein Refvik

Listen over alt som har opprinnelse i petroleum er så lang, at vi ikke rekker over alle her. Dermed er det heller ikke overraskende at det på verdensbasis produseres hele 300 millioner tonn plast årlig, hvorav 10 prosent antas å ende opp i havene. Vi har derfor samlet fire

områder i hverdagen hvor du med letthet kan kutte i det daglige forbruket. Selv om olje brukes i en rekke ting som gjør våre moderne liv til det de er, er det også mange ting vi fint kan klare oss uten – ting som brukes og kastes med det samme.

1. PLAST Ser du deg om i rommet du befinner deg i, er så og si alt av inventaret laget helt eller delvis av plast: elektroniske duppedingser, iPhonen din, og kjøleskapet. Det er ikke helt uproblematisk å skulle skifte ut alle disse tingene heller, men det daglige forbruket kan du gjøre noe med. Handleposene og tannbørstene du kjøper på matbutikken er av gammel vane lett å ta med seg i farten. Men tenker man litt ekstra på det, er det kanskje mer latskap å kjøpe tannbørste i plast, enn å lete litt ekstra etter en som er bra for miljøet. I dag finnes det mange butikker og forhandlere som tilbyr tannbørste i nedbrytbar bam-

bus. Handleposene erstatter du også med fine handlevesker i bomull, som du har med deg i vesken. Hva så med søppelposer, sier du? Disse erstatter du med bio-plastpose. På kjøkkenet er fine glasskrukker et alternativ til plastbeholdere, og oppvaskbørsten erstattes med en variant i trevirke.

2. KLÆR Olje gjemmer seg også i klesskapet ditt: i alt fra skosåler, joggesko, klær, sokker og undertøy. Hvorfor er det så mye syntetiske stoffer i absolutt alt? Det er selvsagt fordi de er billig å produsere, og at klærne ser kule ut. Skal du gjøre noe med forbruket av olje, bør du derfor sjekke lappen på innsiden for stoffer som polyester, nylon og akryl. Ikke bare inneholder disse stoffene olje, men de får også raskere svettelukt som kan være vanskelig å få bort. Fleece inneholder også mikroplast som ved vask i vaskemaskin fragmenteres i havet og er umulig å samle opp igjen. For å unngå mikroplast, se etter stoffene polyethylene (PE), polypropylen (PP), polyethelene terephthalate (PMMA) og polymethyl methacrylate (PMMA). Begynn heller å se etter klær i økologisk bomull, lin, hamp, ull og bambus. Da handler du både miljøvennlig og etisk.

fene som nevnt under avsnittet om kosmetikk. Velger du produkter med miljømerket Svanemerket, skal de være biologisk nedbrytbart og giftfritt. Et videre tips er å bruke mikrofiberklut uten plast og vann til den daglige vasken. Da trenger du ikke bruke så mye vaskemidler. Hvis du ønsker å kutte ned på forbruket av plast-emballasjen rundt produktet kan løsningen være å lage dine egne vaskemidler hjemme. I følge eksperter skal de hjemmelagde vaskemidlene være bedre for innemiljø og helse enn de gjennomsnittlige produktene som kjøpes i butikken. Du finner en rekke oppskrifter på nettet som er basert naturlige ingredienser som eddik og sitron. Det er bare å google i vei. Slik kan du kutte i oljeforbruket og unngå astma og allergi i samme slengen, som er resultatet av overforbruket av vaskemidler vi ser i dag.

Forsøplet norskekyst Ifølge Havforskningsinstituttet forsøples det så mye at det finnes 200 kilo plast og annet søppel per kvadratkilometer langs Norskekysten. Fiskeriene og de store næringene antas riktignok å være de største forsøplerne, men globalt kommer 80 prosent av plasten fra hverdagsprodukter og landbaserte kilder. Denne søpla brukes i økende grad av fugler til å lage reir, og resulterer i at vi finner døde dyr med plast i magen hjemme i Norge. Inntil vi får på plass de nasjonale løsninger mot mikroplast og plast vi nå ser i andre land, må vi ta saken i egne hender. Ta et lite steg om gangen, så vil det bli mer overkommelig etter hvert.

3. KOSMETIKK OG HUDPLEIE Bruker du produkter som maskara, vaselin, solkrem, sjampo og tannkrem? Da er sjansen stor for at du smører deg inn med olje. I årtier har mineralolje blitt brukt som hovedingrediens i et drøss av produkter. Mineralolje er et billig fyllstoff som er igjen etter produksjon av bensin og motorolje. Har du for eksempel brukt lypsyl og merket at du blir avhengig? Da er det ingenting annet enn mineraloljen som fører til dette. Den gjør altså ikke huden noe bedre, men virker mot sin hensikt. For å unngå å være en lettlurt forbruker, se opp for mineralolje i disse stoffene: Vaselin, Vaselin oil, Petrolatum, Vaselinum, Paraffin, Paraffin Oil, Liquid paraffin, Ceresin, Polysobutene, Dimethico, Ozokerit, E 905, Paraffinum liquidum, Petroleum og Triethanolomine. Også i hudpleieprodukter bør du se etter mikroplast, spesielt i produkter som tannkrem, skrubber og deodoranter. Kremer kan erstattes med kokosolje og shea-smør, og det er også mulig å lage sin egen deodorant og tannkrem. Man finner mange oppskrifter med et raskt google-søk!

4. VASKEMIDLER I det gjennomsnittlige hjem brukes det mange rengjøringsprodukter med ingredienser som er tungt nedbrytbare og ofte helseskadelige. Her bør du sjekke lappen for de samme stof-

AKTIVISTPLUKK

Marit Myrvoll, president Aili Keskitalo, HH Dalai Lama, Eldar Myrvoll Karlsen og Sara Marielle Gaup Beaska. FOTO: Kenneth Hætta

SARA MARIELLE GAUP BEASKA Beaska belyser urfolks felles kamp i sin store støtte til Standing Rock Sioux-folket. TEKST: Marte Rømoen

Sara Marielle Gaup Beaska er en av de mest profilerte unge joikerne i Norge. I tillegg til musikken er Beaska en aktiv politisk stemme for miljøet og urfolks rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt, og uttrykker også dette i musikken. Hun har hatt samisk joik som en naturlig del av hverdagen fra barnsben av. Fra 2004 har Beaska joiket i den internasjonalt kritikerroste gruppen Adjágas med Arwa Somby. Adjágas er det samiske ordet for tilstanden mellom å være våken og å sove. Hun spiller også i den nyere duoen Arvvas sammen med Steinar Raknes, som spiller musikk som blander Americana med joik.

Standing Rock I likhet med mange andre aktivister har Beaska vist sin støtte til Standing Rock Sioux-folket som protesterer mot den planlagte Dakota Access Pipe Line (DAPL), oljerøret som er planlagt å gå over Missouri-elven. Elven er Sioux-folkets eneste drikkevannskilde, og ligger også i hellig land. Standing Rock-leiren er den største samlingen av urfolk i protest i moderne amerikansk historie. Det befinner seg rundt 8 000 mennesker fra over 280 stammer i leiren, og det har fra april 2016 til nå alltid vært folk der. Protestene har bred folkelig støtte, og tidlige-

re amerikansk president Barack Obama stanset midlertidig utbyggingen for å løse konflikten. Sittende amerikansk president Donald Trump åpnet prosjektet igjen kun dager etter å bli innsatt. Samisk støtte Beaska besøkte Standing Rock for å vise at Sioux-folket har samisk støtte. Der fremførte hun en kamp-joik under en tradisjonell gaveseremoni. Håpet er at økt oppmerksomhet vil hjelpe Standing Rock Sioux til å vinne over staten. Beaska reiste med sin søster Inger Biret Kvernmo Gaup og den svensk-samiske aktivisten Sofia Jannok. De hadde med lavvoer, samiske flagg og rent vann for å symbolisere kampen mot DAPL. I forbindelse med reisen sa Beaska til Nrk: – Det er en sak som er gjenkjennelig for alle urfolk, hvor utenforstående tar over våre land og forurenser, samtidig som vi ikke har så mye vi skulle sagt. Sioux-folket trenger all støtte de kan få. Jo mer støtte de får, jo større makt og oppmerksomhet får de. Da kan ikke staten gjøre som de vil.

Beaska (helt til høyre) med sin søster Inger Biret Kvernmo Gaup og artist Sofia Jannok på Standing Rock.

er ikke bare dette som gjorde inderen bemerkelsesverdig. Han førte en levevei som sto til kontrast for den kommende industrialiserte og kapitalistiske verden vi lever i dag og han mente at mennesker burde leve mest mulig bærekraftig, noe som var forut for hans tid. Moral og opprør Mahatma Gandhi ble oppdratt i et miljø som la stor vekt på moral, noe som kom til å være avgjørende for hans liv. Fra tidlig alder var Gandhi likevel en rebell. Som tenåring gjorde han opprør ved å spise kjøtt og røyke sigaretter, men lovte seg selv etter opprørsfasen å strebe til å bli den beste versjonen av seg selv. I 1888 dro han til England for å bli sakfører, noe han senere jobbet som både i India og Sør-Afrika. Under oppholdet i Sør-Afrika ble han svært oppmerksom på rasediskrimineringen som pågikk der. Han organiserte derfor en motstandsgruppe, som ble det første av mange politiske engasjement. Tilbake i India grunnla Gandhi en skole der han lærte bort mentaliteten han senere skulle bli kjent for, om aktiv og uredd ikke-vold.

GANDHI I 1930 var han det amerikanske magasinet Time's «man of the year». Denne måneden ser PUTSJ nærmere på han som kjempet for Indias frigjøring og som fortsatt inspirerer aktivister jorden rundt. TEKST OG ILLUSTRASJON: Susanne Fernløf Arntzen

Mohandas Karamchand 'Mahatma' Gandhi (1869-1948) er den indiske politikeren som ledet nasjonalistbevegelsen mot det britiske styret i India. Hans ikkevoldsmentalitet vakte stor oppsikt

som middel i demonstrasjoner, og har senere inspirert store frihetskjempere som for eksempel Martin Luther King Jr. Gandhis politiske engasjement førte til slutt til Indias selvstendighet, men det

Kampen om India India var en engelsk koloni, og underlagt Det Britiske Imperiet. Gandhi ledet mange aksjoner mot kolonistyret, for eksempel «saltmarsjen» i 1930 mot britenes monopol på salt. De stadige demonstrasjonene og ytringene mot kolonimakten gjorde at myndighetene etter hvert så på ham som en trussel. Gandhi var fengslet flere ganger, uten at det stoppet hans engasjement for å hjelpe fattige og undertrykte. Hans standhaftighet og iver etter å hjelpe andre ble ikonisk, ikke bare på grunn av ikke-voldsdemonstrasjonene og sultestreikene, men også hans kløkt til å forhandle med britene. Han jobbet i tillegg ivrig med so-

sialt reformarbeid for å fremme bedre kår for den fattigere delen av Indias befolkning. India fikk omsider sin uavhengighet i 1947, men ble delt i en muslimsk og en hinduistisk del; Pakistan og India. Gandhi var skeptisk til delingen, lik majoriteten av den hinduistiske befolkningen, men prøvde likevel å dempe den økende konflikten forårsaket av dette. Hans milde syn på muslimene førte til at Gandhi ble myrdet i Delhi av en fanatisk hindu-nasjonalist I 1948. Gandhis syn på verden lever likevel videre, og det er gode grunner til at han fikk tilnavnet «Mahatma» som betyr «sjelestor». Miljøforkjemperen Mahatma Gandhi Gandhi brukte aldri ordet «miljøaktivist» om seg selv, men handlingene hans gjør ham til forkjemper både for miljøet og for menneskers rettigheter. Miljøsaker var ikke like aktuelt da som nå, men Gandhi var forut for sin tid. I 1909 ga han ut boka «Hind Swaraj» («Indisk Selvstyre»), der han advarte mennesker mot overforbruk, industrialisme og materialisme, som i dag er store årsaker til aktuelle miljøproblemer. Han promoterte en enklest mulig livsstil som besto i å bruke det man trenger, men ikke mer. Ved å leve bærekraftig ville det ikke bare hjelpe underprivilegerte mennesker i dagens samfunn, men også fremtidige generasjoner, mente han. Gandhi levde etter mottoet om at mennesker burde leve i harmoni med omgivelsene, og levde derfor et enkelt liv som vegetarianer og lagde sine egne klær. Dette var delvis for å boikotte Britiske varer, noe han mente var det samme som å støtte imperiet, og delvis for å følge en simplistisk livsstil, noe vi kan bli inspirert av også i dag.

«Earth provides enough to satisfy every man’s need, but not every man’s greed» – Mahatma Gandhi

ORGANISASJONENE

SENSURERER SEG SELV Natur og Ungdoms russiske søsterorganisasjoner står i fare for å bli stemplet som utenlandske agenter. TEKST: Fredrik Alexander Fjær Matre

Russlandsprosjektet er et samarbeid mellom Natur og Ungdom og de to russiske søsterorganisasjonene Aetas og Priroda i Molodezh (PiM). Målet er «at det skal eksistere uavhengige demokratiske miljøvernorganisasjoner for ungdom i Russland» men ‘Utenlandsk Agent’-loven står i veien for det ved å kneble kritikk av det russiske regimet. – Hei, jeg er landsforræder ‘Utenlandsk Agent’-loven ble vedtatt i 2012 og beskriver hvordan organisasjoner som mottar utenlandsk pengestøtte og driver med politisk aktivitet, kan bli definert som utenlandske agenter. Det medfører store rapporteringskrav og krever at organisasjonen omtaler seg selv som utenlandsk agent i all offentlig kommunikasjon, sammenlignbart med å si «Hei, jeg er landsforræder!» Aetas og PiM har lenge slitt med uønsket oppmerksomhet fra russiske myndigheter: arrestasjoner og besøk fra FSB (det russiske føderale sikkerhetsbyrå, tidligere KGB) er ikke uvant. Dette viser til en urovekkende trend for organisasjoner i Russland: russiske myndigheter bruker lovgivning for å minske det politiske handlingsrommet i sivilsamfunnet. Selvsensur – Myndighetene sensurerer ikke organisasjonene, men makten de har fører til en form for selvsensur. Organisasjonene unngår tema som kan bli beskrevet som politiske, sier Timme Ellingjord, tidligere energimedarbeider i Russlandsprosjektet og nåværende prosjektleder for Barentssekretariatet. Dette forteller hvordan trusselen om å bli stemplet som utenlandsk agent påvirker PiM og Aetas ved at de sensurerer seg selv. Russiske myndigheter klarer dermed å ha kontroll over opposisjonen i sivilsamfunnet ved å undergrave organisasjoners handlingsfrihet. Uavhengig-ish PiM og Aetas får organisatorisk og monetær støtte fra Utenriksdepartementet og Barentssekretariatet gjennom Russlandspros-

jektet, noe som gjør det lett for russiske myndigheter å stemple dem som utenlandske agenter. Målet er å sikre uavhengige organisasjoner, men organisasjonene er ennå avhengige av de pengene de får. Det er svært få muligheter for å få slik støtte i Russland, som gjør at organisasjonene er stort sett organisatorisk uavhengige, men ennå økonomisk avhengige av Russlandsprosjektet.

«Myndighetene sensurerer ikke organisasjonene, men makten de har fører til en form for selvsensur. Organisasjonene unngår tema som kan bli beskrevet som politiske.» – Timme Ellingjord

Usikker fremtid Siri Haugan Holden, tidligere koordinator i Russlandsprosjektet, forteller at PiM og Aetas ikke har opplevd særlig interesse fra myndighetene det siste året grunnet et fokus på å unngå å uttale seg negativt om atomkraft. Denne selvsensuren sikrer organisasjonenes foreløpige eksistens, men det betyr også at den russiske miljøbevegelsen vil fortsette å ha liten slagkraft. I det siste har russiske myndigheter vist økt interesse for Aetas med økte rapporteringskrav som kan føre til at organisasjonen blir stemplet som ‘utenlandsk agent’. – Den overhengende trusselen om å bli stemplet som utenlandsk agent skaper en uholdbar situasjon for våre russiske venner. Et frittalende og levende sivilsamfunn spiller en kritisk rolle i ethvert demokrati. Den rollen er umulig å ta i det russiske samfunnet i dag, sier Olav Nicolay Larsson Aga, nåværende koordinator i Russlandsprosjektet. Om Aetas blir satt på listen over utenlandske agenter vil de sannsynligvis bli lagt ned, grunnet problemene med å operere som organisasjon med et slikt stempel.

FOTO: dimitrisvetsikas1969, Flickr creative commons

Deltakerne på PiMs sommerleir 2015 fikk uventet besøk av 15 bevæpnede og maskerte politimenn. Myndighetene påstår det hele var en øvelse. FOTO: Timme Ellingjord

UNDER PRESS Anastasya Kochneva fra Aetas og Nailya Ibragimoova og Alexei Zakharenko fra PiM opplever motstand i sitt arbeid med miljøet. FOTO: Joanne Sørheim

MÅNEDENS MILJØVERNER

INGRIDS TALE

Du vil ikke tro hva som skjer i Lofoten, Vesterålen og Senja! Akkurat nå skjer det noe helt unikt i havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. En verdensbegivenhet, et fantastisk naturfenomen, livsnerven i regionen i mer enn 1 000 år. FOTO: Ole-Gunnar Rasmussen

Skreien, verdens siste store torskestamme, kommer svømmende ned fra Barentshavet for å gyte. Fisket skjer i et av verdens mest unike og rike naturområder – selve indrefileten. Her finnes store bestander av hval, sjøfugl, dramatiske fjell og verdens største kaldtvannskorallrev – Nord-Atlanterens svar på Great Barrier Rief! Denne uka var jeg så heldig å få spise mitt første skreimåltid for i år. Årlig fiskes det fisk tilsvarende 37,5 millioner torskemåltider i Lofoten og Vesterålen alene. Om du omsetter det i penger så genererer skreifisket verdier for over 1,3 milliarder kroner hvert år! Og det er en evigvarende fornybar matressurs om vi forvalter den riktig. Arkeologiske funn tyder på at det har blitt fisket skrei utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i over 6000 år. De siste 25 av disse årene har fiskebegivenheten også fått følge av debatten om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal åpnes for petroleumsvirksomhet. Mektige krefter i det norske samfunnet og store politiske partier står på sida som vil åpne for petroleumsvirksomhet. På andre sida står en samlet norsk miljøbevegelse, alle miljøfaglige råd og et økende, overveldende flertall i folket. Og de som er aller mest mot at matfatet skal åpnes for oljeboring, det er vi: ungdommen. Fem ganger tidligere har vi vunnet. I år er det på ny duket for kamp. Siden sist har motstanden økt på flere fronter, ikke minst i Norges største parti, Arbeiderpartiet. Et flertall av Ap-velgerne er mot åpning, og blant annet fylkeslagene til Troms og Finnmark Arbeiderparti har vedtak mot åpning. På landsmøtet i april kommer debatten til å komme opp, og i et forsøk på å samle partiet har partiprogramkomiteen i Ap foreslått å starte en åpningsprosess for oljevirksomhet i Lofoten. De kaller det et fornuftig kompromiss, men hva i alle dager er det for noe? Nordland 6 er kanskje et av de mest risikofylte områdene å åpne. Sterke strømmer og kort vei til land gjør at et eventuelt oljeutslipp kan gjøre stor skade på hele Lofoten, Vesterålen og Senja. Havforskerne og fiskerinæringa er tydelig på at oljeboring her er gambling med uerstattelige ressurser. Dette er en uakseptabel hestehandel. I stedet for en kunnskapsbasert og helhetlig forvaltning, blir den stykkevis og delt, fordi Jonas Gahr Støre ikke tør å ta et standpunkt som går i mot det olje- og gassnæringa ønsker. Med dette forslaget har Jonas Gahr Støre gitt oljeindustrien akkurat det området de har sikla etter i flere tiår. Det er alt annet enn et kompromiss.

JENNY JÆGER ALDER: 17 år LOKALLAG: Oppegård Natur og Ungdom Hvorfor engasjerte du deg i studentlag? – Jeg har alltid brydd meg mye om rettferdighet og blir lett engasjert. Når det gjelder saker om miljø og klima, blir jeg så provosert over at politikerne ikke gjør nok! Da en venninna av meg spurte om jeg ville bli medlem i Natur og Ungdom, føltes det nesten som en lettelse – endelig kunne jeg aktivt gjøre noe for klima.

Fortell om ditt beste minne fra Landsmøtet. – Åh, det er vanskelig! Jeg syntes alltid det er så gøy å være på arrangementer med NU. Jeg tror kanskje det må bli lørdagskvelden med show og mafia til klokka 4, hehe!

Hva er det morsomste med å være med i NU? – Å møte så mange forskjellige folk! Selv om alle i organisasjonen stort sett har samme syn når det gjelder klimapolitikk, er det så gøy at vi kan være ulike på andre arenaer. De mest givende diskusjonene jeg har hatt, har vært med folk fra NU<3

Hvis du kunne vervet hvem som helst til NU, hvem ville det ha vært? – Donald Trump! Haha!

Hva er ditt beste tips for å få andre til å engasjere seg i miljøkampen? – Jeg tror det er viktig å få folk til å skjønne at dette er noe som angår oss alle. Det er lett å ta avstand fra den store, stygge klimakrisa når den føles så langt unna. Derfor er det viktig å trekke frem ting som folk kan kjenne seg igjen i, og som kanskje gjør dem frustrert slik at de får lyst til å gjøre noe med det. For eksempel at mennesker, I NORGE, i dag dør tidligere pga. forurensing. Og hvor sykt det er at gruveselskapene får lov til å dumpe gift i fjordene våre, som både er matfat og ressurser vi tjener penger på! Og selvfølgelig: Visste du at regjeringa bryter grunnloven?!

Lofoten, Vesterålen og Senja skal gi oss ren natur, ren mat og fornybare arbeidsplasser i minst 1000 nye år. Stadig nye omkamper og politisk spill er det siste vi trenger i forvaltningen av våre mest sårbare havområder. Det er på tide at politikerne begynner å lytte til sunt folkevett. Tiden har kommet for å si ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja en gang for alle. Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom

FOTO: Privat

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

Varmt snakk uten praksis – Gjennom hele nittitallet har vi sett at politikerne snakker varmt om miljø, men ikke følger opp i praksis. Dette er et nytt eksempel, sa Einar Håndlykken, leder i Natur og Ungdom til Dagsavisen. Håndlykken etterlyste en diskusjon om hva politikere har lov til å reklamere for, slik at regelverket rundt politisk reklame skulle bli klarere.

SAKSØKER ARBEIDERPARTIET Året er 1999: Ap ljuger og NU anmelder politikere. Med andre ord er ingenting nytt. TEKST: Marte Rømoen

Natur og Ungdom (NU) anmeldte i september 1999 Oslo Arbeiderparti (Ap) for en reklame partiet hadde gående på det norske kinolerretet. Reklamen gikk ut på at det skulle bli «Et bedre og billigere kollektivtilbud med Arbeiderpartiet», noe NU mente var stikk i strid med Aps gjeldende politikk.

Ap kjenner seg ikke igjen Arbeiderpartiet kjente seg ikke igjen i anmeldelsen, og reagerte kraftig ifølge Pål Martin Sand, fjerde kandidat på Aps bystyreliste. Han ga samtidig Ap æren for vedtaket om dagens T-banering og forlenging av trikkeruter over Aker Brygge og til Rikshospitalet. Håndlykken var derimot uenig i Aps vurdering av egen miljøpolitikk, og viste til at tilskuddene til kollektivtrafikk hadde blitt halvert under Arbeiderpartiets tid som byråd mellom 1991 og 1995. – Disse kuttene er et resultat Arbeiderpartiets politikk både i Oslo kommune og på Stortinget, slo Håndlykken fast.

I GANG MED SIN TREDJE FESTIVAL Den tredje Mylderfestivalen går av stabelen i Hamar park i juni. TEKST: Carl Anders Brynildsen Sørheim og Esten Segbø / FOTO: Mylderfestivalen

Lokallaget i Hamar tar for tredje året på rad initiativ for arrangering av Mylderfestivalen, som går av stabelen den 17. juni. Festivalen setter fokus på ungdom, musikk, miljø, og er basert 100 prosent på frivillig initiativ. Med enda større budsjett og arbeidsvilje enn fjoråret, håper gjengen fra Hamar og omegn at årets festival skal overgå alle forventninger. Komiteen, som består av 18 ungdommer, er allerede godt i gang med planene. Både lokale og nasjonale musikere Musikken på festivalen skal bestå av både lokale helter og store band. Lokallaget vil ikke love for mye, men komiteen har vært i dialog med blant annet Razika som aktuell kandidat. Målgruppen er hovedsakelig ungdom i alderen 13-25 år, og ønsket med festivalen er at den, gjennom musikk, skal appellere til alle unge, ikke bare de som fra før av er engasjert i organisasjonslivet i Hamar og omegn. Håpet er at festivalen skal kunne samle folk på tvers av interesser og organisasjoner, og at det skal være et tilbud for alle. For å feire Natur og Ungdoms 50. års jubileum har komiteen satset høyt med bandene. Siden budsjettet har økt fra fjorårets festival, kan bandene som bookes være større og av bedre kvalitet enn fjorårets. – Festivalen startet med at lokallaget på høsten 2014 bestemte seg for at de ville arrangere en festival. Det gikk kjempebra, så vi fortsatte arbeidet. Dette resulterte i 2 år med suksess, og vi satser på et tredje, sier Emma Bjørgan Dalen, leder av årets festivalkomité. Emma og hennes kompanjonger ønsker alle hjertelig velkommen til Hamar park den 17. juni.

ANMELDELSE

FUNKY FRESH FOODS Smaksløkene danser tango på besøk hos Funky Fresh Foods. TEKST: Frøken Mynte / FOTO: Herr Kråkebolle

Bordkavaleren og jeg var sultne på litt veggismat, og tok derfor turen på en restaurant ingen av oss har spist på før. Det var definitivt ingen bomtur. Fokuset hos Funky Fresh Food i Oslo er på økologisk og vegansk mat med spennende smaker, og mange av rettene er «raw food». Fint for oss, som begge kutter kjøtt på grunn av miljøet! Vi hadde begge lyst på burger, så vi ble enige om å ta hver vår type. Hun gikk for jackfrukt, mens jeg gikk for linseburger med glutenfritt brød. Vi fikk også velge blant et utvalg av dipper med burgeren. Coleslaw og pommes frites var også inkludert. Min linse- og amarantburger med glutenfritt brød hadde god stekestkorpe og var deilig myk inni. Den hadde en tomatbasert krydret og søt dip som ble komplementert av en blanding småbladet salat. Burgeren var i mellom to skiver godt brød, og røpet ikke at det var uten gluten. Bordkavalerens jackfrukt-burger var nteressant og veldig kjøtt-aktig i konsistensen, med en god barbecue-saus som passet ypperlig til den søte frukten. Også denne hadde salat, men hjemmelagde burgerbrød istedenfor skiver. Potetbåtene var litt for myke, og kunne trengt litt mer tyggemotstand og mer spennende krydder, men søtpotetbåtene var nydelige og passet bedre med myk konsistens. Grønnkål-smoothien til min bordkavaler smakte mye banan og litt goji-bær, men ikke kål. Godt avrundet i smak. Kombuchaen min hadde ingen spesiell smak annet enn gjæret, kanskje et hint av sitrus, men det kan like gjerne være en annen frukt. Vi følte oss tvunget til å smake på de fristende kakene, og kunne ikke dy oss til å kjøpe et brett med fire kaker. Kakene var veldig pene å se på, og hadde forskjellige søte smaker. Begges favoritter var sitronka-

TIPS! NORDNORSK KUNSTMUSEUM

Skulle du befinne deg i Tromsø, er det verdt å ta turen til Nordnorsk Kunstmuseum.

ken og ingefær-sjokoladekaken. De andre kakene hadde litt kjedelig sjokolade-smak, hvem skulle tro! Funky Fresh Foods leverer virkelig når de skal, og opplevelsen frister virkelig til gjentagelse!

Museet skilter med å være Norges nordligste kunstmuseum, og har en rik samling på nesten to tusen verker. I første etasje har museet skiftende utstillinger, og hadde frem til januar 2017 en spennende utstilling med skulpturer av Håkon Anton Fagerås. 29. april åpner gruppeutstillingen «I Craft, I Travel Light». Utstillingen har da reist fra Arkhangelsk via Murmansk, og vil vise frem kunsthåndverk, gjenbruk, fornyelse og tradisjon. Den faste samlingen befinner seg i andre etasje, og der kan du blant annet se kjente bilder som Adolph Tidemands «Haugianerne» (1852) og Adelsteen Normanns vakre «Fra Bodø havn» (1885).

Utsnitt fra Adelsteen Normanns «Fra Bodø havn».

Mat: Drikke: ⅘ Dessert: ⅘ Lokale: Opplevelse: 43

KULTURPLUKK

REDAKTØRENS FISH’N’CHIPS Deilige potetbåter og fisk til en kjølig senvinternskveld! OPPSKRIFT: Marte Rømoen / FOTO: Mr. Ducke, Flickr

Fish’n’chips er en veldig populær rett i sitt opphavsland England, og du finner mange restauranter og puber som serverer hver sin variant, og alle påstår de at sin egen er den beste. Noen ganger serveres retten alene, andre ganger spises den med remulade og mushy peas (ertepuré). Men visste du at det ikke er så vanskelig å lage det selv? Her er en enkel og sunnere oppskrift som Putsj-redaktør Marte har laget selv. Se gjerne i Natur og Ungdoms fiskeguide for å finne en fisk som er bra for miljøet hvis du vil prøve den selv!

INGREDIENSER: FISH: Rundt 500 g filetert hvit fisk, som for eksempel skrei

2 ss melk (ris- eller soyamelk funker også)

Ca 3 dl mel 1-2 egg (kikertvann fra én boks hvis du unngår egg)

Ca 2-3 dl smuler (av ristet gammelt brød eller knekkebrød)

1 ss nøytral olje

Salt og pepper Olje til pensling

CHIPS: 500 g poteter, gjerne mandel

Olje til å steke i Salt

ERTEPURÉ: 1 pose frosne erter

1 ss mynte (kan sløyfes)

2 ss olje

2 ss sitronsaft + litt til smak

2 ss vann

Salt og pepper

SLIK GJØR DU: 1. Sett ovnen på 200 grader celcius. 2. Sett på en stekepanne på middels varme med litt olje i. Del potetene på langs, i fire hvis de er små og i seks hvis de er store. Stek potetene i to omganger, da blir de mer stekt enn kokt. Snu på potetene flere ganger slik at de får fin stekeskorpe på alle sider. Dette tar rundt 10 minutter avhengig av størrelsen til potetbåtene. Dryss et tynt lag med salt over potetene ved slutten av steketiden.

3. Varm opp erter, olje, vann og sitronsaft i en kjele til ertene er møre. Trekk kjelen til side og mos innholdet med en stavmikser eller potetstapper. Smak til med salt, pepper, sitronsaft og mynte. 4. Del fisken i passelige porsjonsstykker som er én til to centimeter tykke. Tørk av godt av fisken og legg den til sides. Gjør klar et stekebrett med bakepapir. Forbered tre boller: én med hvetemel, én med egg/kikertvann,

QUIZ QUIZMASTER: Torgeir Vestre

NORSK OLJEHISTORIE 1. Hvilken dato ble det første oljefunnet på norsk sokkel gjort? 2. Hva het oljefeltet der det første funnet ble gjort, som da var verdens største oljefelt til havs? 3. Hvilket år ble Statens Pensjonsfond Utland (Populært kalt Oljefondet) opprettet? 4. Hvilket land er i dag den største importøren av norsk olje og gass? 5. Hvilket år ble det produsert mest olje og gass på norsk sokkel?

SAGAHELTER 6. Hva var navnet på Olav Tryggvasons skip? 7. Hvilken rolle hadde gudinnen Frigg i norrøn mytologi? 8. Hvor mange ben hadde hesten Sleipner? 9. Nevn et årstall da Snorre Sturlasson levde. 10. Hva var det som drepte guden Balder?

LEGO 11. Det finnes 6 «Legoland»-parker i verden, fordelt på fem forskjellige land. Hvilke land? 12. I 2014 avlsuttet Lego-selskapet sitt mangeårige samarbeid med et kjent oljeselskap, etter press fra miljøvernorganisasjoner. Hvilket selskap? 13. Hvor mange kinofilmer er blitt laget basert på LEGO-universet? 14. Hvor kommer navnet LEGO fra? 15. Hvilket år ble Ole Kirk Kristiansen, skaperen av Lego, født?

FASIT:

5. Server gjerne med litt loff og remulade. Bon appétit!

1. 23. desember, 1969 2. Ekofisk 3.1990 4. Storbritannia 5. 2004 6. Ormen Lange 7. Hun var gudinne for skjebne, kjærlighet og ekteskap. I tillegg var hun Odins kone. 8. Åtte 9. 1178-1241 10. En pil laget av misteltein 11. Danmark (Legoland Billund), Storbritannia (Legoland Windsor), USA (Legoland Florida og Legoland California), Malaysia (Legoland Malaysia Resort) og Tyskland (Legoland Deutschland). 12. Shell 13. To. The Lego Movie, og The Lego Batman Movie. 14. LEGO er en forkortning av det danske uttrykket «Leg godt». 15. 1891

olje og melk og én med smuler, salt og pepper. Vend fiskestykkene i hvetemel til de er dekket, dypp dem så raskt i den våte blandingen, før de vendes i smulene og legges på stekebrettet. Pensle fiskestykkene med litt olje før de settes i ovnen. Fisken stekes midt i ovnen i 10-20 minutter avhengig av tykkelse på skivene.

ANNONSER

Tenk miljø: Frakt på sjø! www.sjomannsforbundet.no

Tenk miljø: Frakt på sjø!

www.sjomannsforbundet.no

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO