PUTSJ #1/2018 – FORBRUKERNE OG SYSTEMET by Miljømagasinet Putsj

NR. 1 /18

FORBRUKEREN OG SYSTEMET

Søppel, søppel, søppel! + Hvordan minske personlig forbruk

Spire & Jenny Jordahl: Klimakamp er kvinnekamp

Drømmen om minihus Klimasøksmål 2.0

MARS 2018 FORSIDE Helene Fjeldstad PLAKAT: Line Lønning

ANSVARLIG REDAKTØR:

GAUTE EITERJORD gautee@nu.no 46 89 22 88

REDAKTØR:

MARTE RØMOEN marte@putsj.no 97 15 00 79

NETTREDAKTØR:

SIMEN DALEHAVN FAABERG Simen@putsj.no 97 98 26 92

GRAFISK DESIGNER:

LINE LØNNING linel@nu.no 97 40 79 50

05... Leder 06... Aktuelt – NU saksøker staten vol. 2 08... Miljøplukk 10... Miljøptips: Menskop

TEKST

Susanne Fernløf Arntzen, Ludvig Bakke, Karoline Biendl, Marija Cabuskina, Thor Due, Gaute Eiterjord, Helene Fjeldstad, Grethe Gunneng, Jon Benjamin Håvie, Jørgen Karlsen, Kajsa Haabet Kleivane, Vilde Lied, Julie Rødje, Marte Rømoen, Magnus Westbye, Tone Ørvik, Sina Øversveen, Guro Aasaaren FOTO & ILLUSTRASJON

Ludvig Bakke, Karoline Biendl, Tara O’Brien, Amalie Driveklepp, Helene Fjeldstad, Guerrilla Plastic Movement, Rikke Løe Hovdal, Hudkreft, Jon Benjamin Håvie, Jenny Jordahl, Nora Hua Ly Kok, Helene Hartmann Landaas, Line Lønning, Pixabay, Rein Refvik, Marte Rømoen, Eirin Torgersen, Wikimedia Commons, Peter Witte KORREKTUR:

Susanne Fernløf Arntzen, Kaja Bratt Bakke, Gaute Eiterjord, Helene Fjeldstad, Alva Førsund, Simen Dalehavn Faaberg, Vilde Lied, Marte Rømoen, Guro Aasaaren OPPLAG

11... Kapitalismen og forbuket 14... Handelsavtalers rolle for miljøet 16... Zero Waste - hvordan gjør man det? 18... Fra søppel til kunst 20... Klimakamp er kvinnekamp 27... Emergence 28... Minihus-drømmen 30... Klimaprofittørane 32... Pønkebandet Hudkreft 34... Enkle endringer for en bedre hverdag

7 000 eksemplarer

36... Aktivistplukk – Me too

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS

37... Aktivistplukk – Martin Luther King jr.

ANNONSER ØYFRID SOLLIEN E-POST: SOLLIEN@NU.NO TLF: 48 27 53 95 BLI ABONNENT SKRIV TIL PUTSJ@PUTSJ.NO ELLER RING 23 32 74 29. PUTSJ KOMMER UT 4 GANGER I ÅRET. PRIS: KR 190 FOR PRIVAT & 240 FOR BEDRIFT PER ÅR. MEDLEMSSKAP I NATUR OG UNGDOM INKLUDERER ABONNEMENT OG KOSTER 50 KRONER FØRSTE ÅRET, DERETTER 100 KRONER I ÅRET.

38... NU-sidene – frem fra glemselen 39... NU-sidene – Gautes tale 40... NU-sidene – Miljøverneren og lokalsak 42... Kultur: Guerrilla Plastic Movement 44... Quiz 44... Amalies IKEA-kjole 45... Enkle bananpannekaker

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 97 15 00 79 / 97 98 26 92 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@PUTSJ.NO ISSN NR.: 1502-3249 Putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i Danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

LIKER DU Å SKRIVE, TEGNE ELLER TA BILDER? VIL DU BIDRA I NESTE PUTSJ? SEND BIDRAG TIL PUTSJ@PUTSJ.NO!

NESTE NUMMER KOMMER I JUNI 3

Av @nu.hamaroy

INSTAPUTSJ

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ Behovspyramide under landsmøtet til Natur og Ungdoms Av @tromsnu

Av @nu_egersund

Av @naturogungdom

Av @bergen.nu

REDAKTØR

Foto: Eirin Torgersen Av @naturogundgom

ER JEG ET SØPPELMENNESKE? Jeg tok nylig en test for å måle mitt personlig forbruk, og r esultatet var mildt sagt nedslående. Den gjennomsnittlige nordmann har et forbruk som krever 2,7 jordkloder hvis alle i verden skulle hatt det samme forbruket. Med andre ord, ressursene til en ekstra 1,7 jordklode trengs for at alle skal leve som oss i Norge.

Av @naturogungdom

Quizen som forandret alt Jeg gikk derfor i gang med denne quizen sikker på at jeg skulle gjøre det bedre, jeg jobber tross alt for NU! Det gikk veldig fint helt fram til siste spørsmål: «Hvor mange timer har du flydd det siste året?» Hjertet mitt sank, og resultatet ble deretter: Hvis alle i verden skulle hatt mitt forbruk ville vi trengt 3,1 jordklode. Jeg følte meg hyklersk. Her sitter jeg og lager magasiner som oppfordrer til å være miljø vennlig, og så er jeg selv så dårlig til det? Jeg tok testen på nytt for å se hvor stor forskjell flyreisene utgjorde, og flyttet antall timer ned til fem. Da ble resultatet 1,3 jordklode. Dette betyr at jeg i fjor hadde et høyere forbruk på flyreiser enn noe annet. Det er for dårlig! For jeg ser jo på meg selv som miljøvennlig. Og allikevel er jeg verre enn den gjennomsnittlige nordmannen. I søpla Noe jeg prøver å bli flinkere på er å lage mindre søppel, inspirert av et av mine store idoler, Lauren Singer, en av dronningene i Zero Waste-bevegelsen. Hvis vil lese mer om hva dette innebærer og få tips til hvordan du selv kan bli flinkere, så se saken på side 16. Det er også viktig for miljøet hvordan du bor, og på side 28 kan du lese om Line og Ola Ravns minihus, et miljøvennlig lite bygg på 35 m2, altså mindre enn et vanlig klasserom.

Av @tromsnu

En annen måte å takle søppelproblemet vårt på er å lage kunst av det. På Kragerø kunstskole er dette en del av pensum, og du kan lese mer om prosessen på side 19. Guerrilla Plastic Movement har også spesialisert seg på lage politiske kunstverk av plast funnet i naturen, og på side 42 står det mer om dette. Oljeprofittørene fikk et slag i magen da regjeringsforhandlingene viste at LoVeSe er trygt i fire år til. Dette er en av sakene NU slåss mest for i fjor, og det ga resultater. Ung dommene vant over kapitalistene, og det ble feiret i lokallag over hele landet. På side 41 kan du lese om hvordan Moss og Hamarøy feiret seieren, i tekster de har skrevet selv! Vil du se ditt eget lokallag på trykk, er det bare å sende inn til magasinet. Her går ingen tekster i søpla.

Marte Rømoen, Magasinredaktør

KVA HAR SKJEDD I KLIMASØKSMÅLET?

AKTUELT

Mykje har skjedd med klimasøksmålet sidan førre papirutgåve av Putsj. Natur og Ungdom, Greenpeace og Besteforeldrenes klimaaksjon har fått dom i saka og anka til Høgsterett. Tekst: Thor Due Foto: Nora Hua Ly Kok

Det var i oktober 2016 at Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte staten for brot på Grunn lovas paragraf 112. Seinare blei Besteforeldrenes klimaaksjon med. Staten hadde delt ut mange nye oljelisensar i Barentshavet gjennom 23. konsesjons runde (ein konsesjonsrunde er ein tildeling av nye felt for oljeboring). Naturvern organisasjonane meinte at nye oljelisensar i A rktis ikkje stod overeins med Grunnlova sine setningar som seier blant anna: «Alle har rett til eit helsesamt miljø (…) Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane.» Frikjend i retten Som skriven i førre nummer av Putsj, var saka oppe i Oslo tingrett i november 2017. I Januar 2018 fekk Natur og Ungdom dommen. D ommen frikjende staten for krava frå naturvernorganisasjonane om at 23. konsesjonsrunde må stoppast, men anklagarane vann fram på eit viktig punkt. Tingretten slo fast at Miljøparagrafen, altså paragraf 112, er ei rettsbestemming. Staten meinte det motsette. Ifølgje Haldis Tjeldflaat Helle, som er nestleiar og jobbar med klimasøksmålet i sentralstyret til Natur og Ungdom, er dette ein stor framgang. 6

– Før fanst det i praksis ingen bestemming for kva rett på miljø folket i Noreg hadde. Staten såg på paragrafen som eit godt råd dei kanskje kunne følgje. No er det slått fast at alle har ein rett på eit helsesamt og leveleg miljø, og dette må staten følgje opp, forklarar Helle. Eksportere utslepp Men kvifor vart staten då frikjend? Tingretten meiner at det eksisterer ei grense for kva miljø skadar som kan verte tillaten. Men tingretten meiner ikkje at 23. konsesjonsrunde overstig denne grensa. Hovudgrunnen til dette er at dommen ikkje tek e ksporterte utslepp med i rekninga. Men eksporterte utslepp, kva betyr det? – Eksporterte utslepp er den olja og gassen som Noreg hentar opp her og sel til andre land, der det blir brend, seier Helle. Eksporterte utslepp er altså nesten alt av utslepp frå norsk olje og gass, ettersom over 90 prosent av det som blir henta opp, blir eksportert. Om ein ikkje rekner med det, er det klart at det ikkje blir mykje att. – Det er litt som å seie at dersom Noreg sender

opp ein rakett, og han landar i et eit anna land, til dømes Storbritannia, så er det Storbritannia sitt ansvar, og ikkje Norge sitt, fortel Helle. – Alle skjønar jo at det ikkje heng på greip. Rett til Høgsterett? Med bakgrunn i dette bestemte Natur og Ungdom, Greenpeace og Besteforeldrenes klimaaksjon å anke saka. Organisasjonane valde å anke direkte til Høgsterett. Altså er det mogleg at saka kan hoppe bukk over lagmannsretten, det nest høgaste retslege nivået i Noreg, og ta kortare tid. Helle seier dei valde å sende saka direkte til Høgsterett fordi klimaendringane og naturmangfaldet hastar. Då har ein ikkje tid til å vente i kø. – Det er ikkje sikkert at vi får saka direkte til Høgsterett, det er om lag ei sak i året som får lov til det, men sidan vår sak er såpass spesiell, har vi trua, klargjer Helle. – Om ikkje får vi berre gå gjennom lagmannsretten. Vi er førebudde på det óg. Vi har trua på å vinne uansett, avsluttar ho. I skrivande stund har domstolane enno ikkje av gjort om dei vil ta opp saka i Høgsterett, men ei avgjerd er forventa om ikkje lenge.

Helle (tredje fra venstre) utanfor Tinghuset. 7

MILJØYRKET

Hvordan endte du opp som miljøkoordinator på Oslo Bislett Games? Jeg jobbet på Øyafestivalen i mange år, og hun som var Miljøansvarlig der, Linnéa Svensson, jobber nå for Oslo Bislett Games. Hun spurte om jeg ville være med å jobbe med bærekraft og miljø, og jeg sa ja. Så man kan kanskje si at det var nettverket mitt som fikset jobben for meg? <3 Nettverk <3

MARTE STRAND

MILJØKOORDINATOR HOS OSLO BISLETT GAMES

Hva er det beste med jobben din? At jeg får være med å bestemme hvordan vi skal jobbe for å nå de målsettingene Oslo Bislett Games har for miljø og bærekraft, og deretter være med å gjennomføre alle de bra tiltakene vi kommer opp med. Det er også ganske kult å se på nært hold hvordan Oslo Bislett Games bidrar til at partnere, leverandører og idretten generelt beveger seg i en mer bærekraftig retning. Og de kule folka jeg jobber sammen med. Hvordan er er en typisk dag på jobben? Ingen dager er like! Én dag sitter vi og jobber med dokumenter til en ISO-sertifisering, den andre teiper jeg oransje gaffa med «#altsorteres» på 30 bøtter som skal brukes under gjennomføring, og andre dager igjen går med til å formidle de miljøtiltakene vi gjør på sosiale medier. Hva tenker du om framtida til miljøet? Jeg tenker at det er akkurat nå vi må gjøre alt vi kan for å sikre at miljøet har en god fremtid. Heia miljøbevegelsen og heia miljøet! Hvilken øvelse ser du mest fram til å se? Jeg gleder meg til å se hekkeløper Isabelle Pedersen do her thing! Hun er rå!

Årskonferansen 6.-8. april i Oslo Her kan du møte noen av de som har stått i miljøkampen, og lære hva du kan gjøre. Det blir konsert, mulighet til å lære masse om ulike temaer du kan velge selv, og verksteder med botanikere, redesign og folk som jobber med å bygge fornybar energi.

AUG 30

NU-KALENDEREN 8

Oppdrettsseminat 13.-15. april på Hamarøy Vestlandsseminaret 27.-29. april utenfor Bergen På en søt hytte på Kvamskogen blir det workshops for å fikse klær og drive med redesign, grilling og diskusjonsgruppe om klimasøksmålet, og foredrag om mange forskjellige interessante saker. Vi skal også få et felles presseklipp for Vestlandet!

ZETEKFROSK

Atelopus zeteki

RIP

DEATH ROW

Fra en sunn populasjon gikk den gylne zetekfrosken til å bli utryddningstruet på under ti år. Tekst: Marte Rømoen Illustrasjon: Line Lønning

Zetekfrosken, Atelopus zeteki, er egentlig en padde og kalles lokalt for gullfrosk i Panama på grunn av sin gyllengule farge. Den er rundt fem centimeter i lengde, hvorav hunnene er litt større, og veier maks 15 gram. Frosken symboliserer med sin knallgule farge at den er giftig, og kan i store doser være dødelig for rovdyr. Tidligere var den å finne ved fjell bekker i Panama, og ble regnet som et nasjonalsymbol. Raskt forsvinningsnummer Sent på 1990-tallet begynte frosken å forsvinne fra sitt naturlige habitat i Panama. Mange amfibier har i løpet av de siste tiårene bukket under på grunn av soppinfeksjonen Chytridiomycosis, og denne regnes også som en av hovedgrunnene til zetekfroskens utryddelse. Globalisering er en stor faktor, da soppen ofte har fulgt menneskets spor. Mennesket er også s kyld i tap av habitat, med gårder, plantasjer og mer i områder der frosken tidligere holdt til. Arten er regnet som utryddet i vill tilstand. Den

ble sist ble observert under en dokumentarinnspilling i 2006, og det er kun de avlede individene i fangenskap som er igjen.

Aktivistkurs Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig NU- aktivist, slik som hvordan man vinner miljøsaker, jobber i lokallaget, hvordan man kommer i pressa og masse annet kult. Kort sagt alt du trenger for å jobbe i et lokallag!

Folkefest i Kvalsund ca 15.-17. juni Det blir konsert med blant annet Isak, aktiviteter, mat fra fjell og fjord, og kurs om sivil ulydighet. Alt ved flotte Repparfjord som vi vil holde fri for gruveslam! Spørsmål? Ellai@nu.no

Kurset koster 250 kr og dekker alt av mat, reise og overnatting. Aktivistkurs i Oslo 27.-29. april Påmelding og spørsmål sendes til regionsekretær Lasse Eriksen Bjørn på lasseb@nu.no

Det er satt i gang flere programmer og prosesser for å redde zetekfrosken. Blant annet finnes det kolonier over flere universiteter og dyrehager på hele det amerikanske kontinentet. Den har vist seg forholdsvis lett å avle i fangenskap, men da soppinfeksjon fremdeles er en trussel, vil den ikke overleve å settes ut igjen i naturen.

Sommerleir 25.-29. Juni på Utøya i Tyrifjorden Det blir spennende debatter, turer, musikk, bading, fotball, bygging og foredrag som gir deg tro på morgendagens løsninger. Og ikke minst blir det mange andre engasjerte ungdommer fra hele landet! Påmelding før 24. mai på nu.no/sommerleir

Aktivistkurs i Kristiansand 11.-13. mai Påmelding og spørsmål sendes til regionsekretær Erlend Kok på erlendk@nu.no

MILJØTIPS

MENS- KOPP! Mensproduktet som er bra for planeten, kroppen og lommeboka. Tekst og foto: Helene Fjeldstad @gypseahelene

Menskopp, eller damebeger om du vil, er en kopp du bruker under menstruasjon. Den er laget i silikon, og kan brukes over lengre perioder enn tamponger. Sammenlignet med andre sanitetsprodukter, er menskopp mye mindre «ekkelt» enn hva navnet kanskje tilsier. Hvorfor bytte til menskopp? Flere hundre tusen tonn avfall i året, hvor mye er plast, kommer fra bind og tamponger. I motsetning til tamponger, kan menskoppen brukes igjen og igjen, til jubel for planeten vår. Ikke nok med at den er miljøvennlig, den er også vennlig for lomme boka. Menskoppen er allergivennlig og tørker ikke ut skjeden. Du unngår også risikoen for toksisk sjokksyndrom, som kan skje ved bruk av tamponger. Hva bør du vite? På samme måte som å bli vant til å bruke en tampong første gang, må du kanskje gi menskoppen noen forsøk før du føler deg komfortabel med å bruke den. Koppen må kokes i minst 20 minutter før hver syklus, så vit gjerne på forhånd når mensen kommer, så koppen er klar til bruk. Ikke overbevist enda? Under tegnede kan rapportere om at den holdes stabil under trening, er perfekt å ha på reise når sanitets produkter ikke er like enkelt å få tak i alle steder, og er luktfri – så følelsen av å føle seg fresh hele måneden er mulig! Menskopp kommer fra flere forskjellige produsenter og kan kjøpes på nett, hos apoteket og noen daglig varebutikker. 10

SYSTEMATISK OVERFORBRUK Dagens forbruk er for stort til at kloden kan overleve. Tekst: Guro Aasaaren

Foto: Helene Fjeldstad

Hvert år forbruker vi nordmenn 3,3 ganger så mye CO2 som det globale gjennomsnittet og i fjor kastet vi 2 227 000 tonn avfall, eller 433 kilo hver. Forbruket øker hvert år. Kan vi fortsette? Og hvem er det som tjener og taper på dette forbruket? Ikke bærekraftig Kapitalismen er det rådende økonomiske systemet i dag, og baseres på evig vekst. Denne typen forbruk bidrar til at vi produserer enorme mengder ting, og store mengder avfall. Et stort antall produkter utvikles også med planlagt kort levetid; Vi lever i et bruk- og kastsamfunn. Dette har alvorlige konsekvenser for både mennesker og økosystemer, og er ikke bærekraftig. Samfunnet er i stor grad konsentrert rundt det å forbruke. Vi blir pepret med reklame og andre inn trykk hver dag, som prøver å overbevise oss til å kjøpe nye og flere ting. Det er alltid noe som er nyere og bedre. I følge FN-sambandet vil vi trenge 2,7 jordkloder hvis alle mennesker på jorda skulle ha samme for bruk som en gjennomsnittlig nordmann. Vi i Norge kan øke forbruket vårt uten at det tilsynelatende har noen konsekvenser for oss. Men vårt forbruk skaper store problemer andre steder i verden; både sosiale og miljømessige. Bak en billig genser For eksempel har den billige genseren du kjøpte på H&M fordi den var på salg, hatt et langt liv før den havnet i klesskapet ditt. Produktet startet som råstoffet bomull på en bomullsplante. Den ble kanskje dyrket på en bomullsmark i Kina. Deretter blir den bearbeidet i en annen fabrikk i lavkostnadsland som Bangladesh, til fibre man kan veve bomullstoff av. Videre blir stoffet sendt til en annen fabrikk i samme land eller et annet lav kostnadsland for å bli sydd, farget og bearbeidet til det ferdige produktet. Produktet sendes så til distribusjonslagere rundt om i verden, før det blir shippet til Norge, hvor du kjøpte genseren på salg

i butikken. Arbeidsvilkårene og lønnen i produksjonskjeden er generelt dårlige, og det er mye bruk av såkalte sweatshops. Fargingen og bearbeidelsen av klær medfører også store miljøutslipp. Det blir brukt mange farlige stoffer, og mye avfall genereres under produksjonen.

«Vi trenger 2,7 jordkloder hvis alle mennesker på jorda skulle ha samme forbruk som en gjennom snittlig nordmann.»

Flere store selskaper etablerer seg i land som har dårlige miljøreguleringer. Da sparer de mye penger, og kan slippe stoffene de bruker samt av fallet rett ut i naturen. Dette får store påvirkninger på naturen og folks helse i nærområdet og på fabrikkene. Men avfallet og kjemikaliene kjenner ingen landegrenser, de sprer seg ut i havet og påvirker naturen i hele verden.

og andre vestlige land som må føre an, og ta ansvaret for en større omlegging av systemet vi har i dag. Staten som aktør har makt, og det er viktig at den brukes til å stimulere til lavere forbruk og bidra til å endre vanene til individer.

Likt for alle? I det kapitalistiske systemet lempes eksterne kost nader systematisk over på miljøet, mennesker og fremtidige generasjoner. Mange land har fortsatt et behov for økonomisk vekst og et økt forbruk for å sikre sine innbyggere bedre levestandard. Vi kan imidlertid spørre oss selv om det samme gjelder rike vestlige land som Norge, hvor inn byggerne legger beslag på en urettmessig stor andel av klodens ressurser?

Selv om det ikke er individer som alene skal berge jorda, betyr ikke det at vi som individer ikke har makt og innflytelse. Forbrukermakten er sterk. Vi som fellesskap må bli flinke på å dele. Å dele ting ved kollektivt eierskap, hyttekollektiv, bilkollektiv, redskaper og verktøy; gjennom offentlig eierskap, som bibliotekene, eller ideelle delingsformer som Turistforeningen. Disse formene for deling fører til at vi kjøper og produsere færre ting, som er bra både for miljøet og lommebøkene våre.

Forbruk henger uløselig sammen med ressurs bruk. Jo høyere forbruk, desto mer bruk av ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er miljømessig bærekraftig. Vi har bare en klode, og hvis vi overforbruker får det konsekvenser for hele jorda. Det er begrenset med naturressurser, og miljøet lider under de menneskeskapte klima endringene. Skal vi løse de utfordringene vi står overfor i dag, er vi nødt til å forbruke annerledes.

Vi trenger å skape en økonomi som er tilpasset klodens økosystemer, der det som er bra for naturen og folk også er bra for økonomien. S tadig økt forbruk kan ikke fortsette å være normen. Vi må innse at ressursgrunnlaget vårt og klodens bæreevne er begrenset, og at vekst ikke kan være et mål i seg selv. Bruk- og kastsamfunnet er ikke bærekraftig. Ting må lages for å vare og forbruket må gjenspeile hva vi trenger, ikke hva vi vil ha.

Systemet og individet Reduksjon av forbruket krever strukturendringer, fordi økt forbruk er drivkraften bak det kapital istiske systemet. Derfor er det en ansvarsfraskrivelse å legge ansvaret på individene. Det er Norge

Vi er nødt til å gi rom for handlingsalternativer som ikke finner sitt grunnlag i regnestykker om kostnads effektivitet og i kostnad-nytte-analyser, men i rettferdig fordeling, menneskelig livskvalitet og naturens egenverdi. 13

HANDELSAVTALENES

HEGEMONI

Frihandelsavtalene har en stadig mer avgjørende rolle i hvordan vi behandler våre viktigste ressurser. Men er det plass til demokrati og bærekraftighet i avtalene? Tekst: Magnus Westbye

Illustrasjon: Rein Refvik / @reinstgrm

«Nordic Mining ASA kan potensielt gå til sak mot den norske stat om det skulle blitt innført et forbud mot sjø deponi.» Frihandelsavtaler spiller en sentral rolle i en stadig mer globalisert verden. De legger premissene for hvordan vi behandler temaer som miljø, demokrati og arbeiderrettigheter, og har enorm innflytelse på hvordan verden ser ut og hvordan vi lever livene våre. Mange spørsmål om bærekraft, for urensning og naturmangfold blir i praksis avgjort under forhandlinger om frihandelsavtaler. Men blir dette ansvaret ivaretatt av statene og selskapene som forhandler om avtalene? Profitt over miljø I utarbeidelsen av handelsavtalene fremstår miljø og demokrati som hindre. Når bærekraftighet og folkestyre møter profittjaget, er det ved flere til feller de transnasjonale selskapene som kommer seirende ut. Vi skal se på noen typiske trekk ved handelsavtalene der nedprioriteringen av både bærekraftighet og miljø gagner selskapene. Et element som går igjen i en rekke handelsavtaler er den såkalte investor-stat-tviste løsningen (ISDS). Dette er en løsning hvor et s elskap kan saksøke en stat, hvis det har blitt innført reg uleringer som svekker deres fremtidige profitt. Dette har allerede blitt gjort, på bekostning av miljøet: Det svenske selskapet Vattenfall er midt i et søksmål mot den tyske staten, fordi de igangsatte utfasing av atomkraftverk. Eller at selskapet som planlegger å dumper gruveslam i Førdefjorden, Nordic Mining ASA, potensielt kan gå til sak mot den norske stat om det skulle blitt innført et forbud mot sjødeponi. Hvis selskapet blir solgt til en utenlandsk eier, eller en av deres

utenlandske aksjonærer velger å gå til sak, kan det utløse tvisteløsningen gjennom ISDS. Teknologinøytralitet I TISA-avtalen derimot, har Norge tidligere vært med på å fremme innføringen av teknologi nøytralitet. Det innebærer at det ikke skal forskjells behandles mellom energikilder. Om et land som tilhører TISA-avtalen velger å legge til rette for investeringer i fornybar energi, må de gjøre tilsvarende for ikke-fornybare ressurser. TISA-avtalen er enda ikke ferdigbehandlet av norske myndigheter, men når vi ser hvordan den norske stat forholder seg til allerede eksisterende frihandelsavtaler er framtidsutsiktene dystre: I EFTA-avtalen heter nemlig at miljøpolitikk kun kan innføres når det er «otherwise consistent with the agreement», som betyr at bærekraftig kun prioriteres når det ikke går på bekostning av frihandelsavtalens grunnleggende prinsipper. Rettferdig globalisering? Under utarbeidelsen av avtalene er det i stor grad de transnasjonale selskapene som sitter med definisjonsmakta, og som vist har det ført til et skeivt maktforhold mellom miljøet og s elskapenes profittjag. Det er derfor essensielt at vi krever åpenhet rundt avtalene, og at vi selv får være med på å legge premissene for den stadig økende globaliseringa. For å kunne utarbeide rettferdige frihandels avtaler, må vi gjenopprette balansen i de skeive maktforholdene, og sette bærekraft foran profitt, og demokrati over selskapenes hegemoni.

SØPPELFRI

FOR EN GRØNN KLODE Zero Waste-bevegelsen er i vinden som aldri før, men hva er det? Og er det overkommelig å leve søppelfritt, uten å fullstendig endre livsstil? Vi har tatt et dypdykk i Zero Waste-fenomenet. Tekst og foto: Helene Fjeldstad / @gypseahelene

Søppel er overalt. Det har nærmest blitt en invasjon av søppel på kloden vår. Enten det har lurt seg ned i magesekken på de største svømmerne i havet, fargelagt hvite strender på ferieparadis verden over, eller tatt hjem i steder ingen kunne tru at søppel kunne bu – søppelet gjenspeiler forbrukersamfunnet vårt, og det på en ganske skitten måte. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå genererer Norge 433 kilo husholdsavfall per innbygger i året. Tar vi et dykk ned i havet ser vi at det slippes ut 300 millioner tonn med plast hvert år på verdensbasis. 24 prosent av dette er engangsplast: fra tannkoster og bestikk til emballasje og plastposer. Med så mye søppel, hvor det meste av det vil ta flere hundre år å bryte ned, har noen funnet sin løsning på problemet. De Fem R-ene Via blant annet sosiale medier har Zero Waste-bevegelsen spredt seg som ild i tørt gress. Bildet av en glasskrukke med søppel i er k anskje selve symbolet til Zero Waste-bevegelsen. Enten det er bloggere som Bea Johnson, Lauren Singer eller norske Stine Friis du har sett avbildet med en glasskrukke full av søppel, har det nok vekket nysgjerrighet og kanskje lysten til å prøve fenomenet på egenhånd. Søppelet i krukken er 16

alt søppelet de har samlet på ett år, noen over lengre tid. Det jentene deler er Bea Johnson sitt mantra om «de fem R-ene», som er fem trinn til å leve søppelfritt. Refuse. Si nei til det du ikke trenger. Enten det er posen på butikken, eller shampo på hotellet. Hver gang du sier ja, skaper du et krav om for bruk. Reduce. Reduser hva du allerede har. Gi bort de fem ekstra buksene du aldri bruker. Noen kan kjøpe dem brukt, og du får mer rom og oversikt i hjemmet ditt. Med færre ting i hjemmet ditt tar du bedre vare på det du allerede har. Reuse. Bruk om igjen! Syltetøyglasset egner seg perfekt til oppbevaring av supper og smoothies, og gjør det lett å ta med seg i sekken på vei til jobb eller skole. Eller hva med et lommetørkle i vinterhalvåret i stedet for kleenex? Recycle. Finn ut hvor du kan resirkulere i kommunen din. Prøv å bare kjøpe varer som kan få nytt liv. Rot. Ha restematen i komposten. Om du ikke har kompostbinge hjemme allerede, men ønsker det, kan BIR støtte deg med opp til 1000 kr.

Mindre resirkulering Gjenvinning er viktig for å ha en sirkulær økonomi hvor begrensa ressurser blir brukt om igjen, men vi må og gå hardere til verks og minimere mengden avfall. For noen innebærer dette å redusere avfallet til nær null. Man må rett og slett gå hardere til verks for å gjenvinne planeten vår, og for noen er det å minimalisere søppelet sitt til nær null. Ifølge Kristine Ulleland, jenta bak bloggen «Grønare Kvardag», handler ikke Zero Waste om å resirkulere mer, men faktisk å resirkulere mindre. I en TED-talk forteller hun at poenget er ikke å spare miljøet med å resirkulere. Det er å passe på at søppelet ikke havner i deponier i første omgang, og heller oppfordre til gjenbruk. Forbruk genererer søppel, så hemmeligheten ligger i å kjøpe mindre for å løse søppelproblemet. Å leve et zero-waste liv høres kanskje helt umulig ut. Det er det ikke, og med noe planlegging og tilrettelegging går det an å gjøre enkle grep i hver dagen for å minimere søppelet. Vi har samlet 10 tips til deg som er klar for å minimere søppelet på en helt overkommelig måte:

Invester i produkter uten plast. OppvaskbĂ¸rste i tre? Ja takk! Oppbevares fint i et gammelt syltetĂ¸yglass. 17

TOPP TI OVERKOMMELIGE ZERO-WASTE TIPS: 1. Kjøp brukt. For eksempel på Tise, finn.no, Fretex eller loppis. Mulighetene er mange! rodukter. 2. Gjør det selv! Lag dine egne p Såpebar, vaskemiddel, shampo, eller maskara. Så og si alt kan lages selv. 3. Arranger klesbyttekveld med venner. Du kan holde kles-manien i sjakk uten å generere til mer forbruk. 4. Unngå bruk av engangs-plast. Ha med eget bestikk når du er på farten, og si nei til sugerør i drikken. 5. Dropp Narvesen-kaffen på vei til skole og jobb. Ha med egen kopp eller termos. 6. Invester i en barberhøvel som kan resirkuleres, for eksempel fra Safety Razor. 7. Bruk en nedbrytbar tannbørste. Humble Brush er ett av mange merker som selger tannbørster i bambus, og kan kjøpes i de

fleste dagligvarebutikker. Suppler gjerne med din egen tannkrem laget av kokos nøttolje, natron og peppermynteekstrakt. 8. Reduser forbruket av kosmetikk. Bruk for eksempel olivenoljen som står i kjøkken skapet som hudkrem, sminkefjerner, hårmaske og ansiktskrem. 9. Ha med handlenett i butikken. Handle i bulk om mulig, samt kjøp frukt og grønt emballasjefritt 10. Si «nei takk!» Gratisprøver er gøy, særlig oodiebags som ofte blir delt ut ved studie g start. Men er det noe du trenger? Å leve et søppelfritt liv trenger ikke være et mål i seg selv. Men å gjøre et forsøk og å møte seg selv og sine behov der man er i dag, er et flott grep for miljøet. Man øker bevisstheten for sitt eget forbruk og kanskje kan en være til inspirasjon for andre i samme sleng! Nedbrytbare tannkoster finner du i de fleste dagligvarebutikker.

Egne sminkeservietter kan enkelt hekles selv. Hos LUSH kan man kjøpe såpe uten emballasje og pottene kan du levere tilbake i bytte mot et nytt produkt.

SØPPEL PÅ LERRETET Det er ikke rart at studentene ved Kragerø Kunstskole tenker miljø, for skolen ligger rett i vannkanten, med utsikt over Kragerøskjærgården. Tekst: Tone Ørvik og Grethe Gunneng

I flere år har kunstner og lærer i Land Art og i nstallasjon Grethe Gunneng, sam arbeidet med marinbiolog Per-Erik Schulze fra Naturvern forbundet. Schulze mottok nylig Hold Norge Rents prestisjetunge pris Gullklypa. Søppelprint De har tatt studentene med ut til Jomfruland, der de har plukket plastsøppel. Dette lager student ene kunst av – installasjoner og skulpturer – for å øke bevisstheten om plastforsøpling og m iljø. Installa sjonene er blitt vist under årsmøtet til Norges Naturvernforbund, på Zoologisk M useum i Oslo, under Filosofifestivalen i Kragerø, og i Kragerø Bibliotek, og et arbeid ble antatt på Sørlandsutstillingen 2017. – Konsept-prosjektet «marin forsøpling» er desidert min favoritt av alt jeg har vært med på så langt ved Kragerø Kunstskole. Vi plukket søppel og gjorde det om til kunst. Mitt engasjement for miljø og kunst smeltet sammen til en enhet, sier 1.-årsstudent Helene Hartmann Landaas. Som medlem av både Grønn Ungdom og Natur og Ungdom har hun vært aktiv i miljøbevegelsen fra og med 2014. – Nå får jeg utløp for miljøengasjementet gjennom skolen. Det er fantastisk. Nylig har Kragerø Kunstskole søkt og fått tildelt midler fra Plastretur til et nytt prosjekt: fra plastsøppel til utvinning av plasttråd til 3D- printing. Kunstner Bård Tørdal er lærer i digital kunst. Han forteller at selv om plastmaterialet de brukte var basert på kornstivelse (PLA), så ble det likevel fraktet fra utlandet med fly og trailer – ikke særlig miljøvennlig. Resirkulert kunst Med dette nye prosjektet kommer kunstskolen til å kunne bruke plast som er ryddet fra strendene, særlig PP-flasker, herunder også snusbokser! Denne plasten blir vasket og resirkulert i en egen kvern, for så å bli til plasttråder, eller filament, for

Foto: Helene Hartmann Landaas

3D-printere. Med den samme kvernen kan feilprint fra 3D-printer også gjenbrukes. Gjenbruk er stadig et tema ved Kragerø Kunstskole. Skolen resirkulerer leire. Skulptur lærer Tone Ørvik henter vindusglass på fyllinga eller hos den lokale glassmesteren. Studentene lager skulpturer av tekstiler som blir gitt fra brukt butikker i nærområdet, og linoleumsrester fra den lokale teppeforretningen brukes til trykk med linosnitt. Fra Helenes synspunkt er dette viktig: – Skolen er veldig åpen for innspill fra studentene om hvordan vi kan gjøre skolen bedre. Flere tiltak for miljøvennlighet og prosjekter med miljø som fokus er på dagsorden. Jeg gleder meg til å se skolen fortsette å utvikle seg i en grønn retning.

Foto: Peter Witte

KLIMAKAMP ER

KVINNEKAMP,

KVINNEKAMP ER KLIMAKAMP

Klimaendringene er urettferdige. Selv om tørke, flom og ekstremvær rammer hele jorden, er det fortsatt de med færrest ressurser som rammes hardest. Klimaendringene har også en kjønnsdimensjon. Flertallet av verdens fattige er kvinner, og kvinner glemmes ofte i klimatiltak. Vi kan derfor ikke lenger tro at vi kan arbeide med klima uten å også arbeide med likestilling, eller å arbeide med likestilling uten å ta inn klimaspørsmålet. Tekst: Julie Christina Rødje, sentralstyremedlem i Spire Illustrasjon: Jenny Jordahl, @jenjord

Hva er sammenhengen? Globalt spiller de sosialt konstruerte kjønns rollene mellom kvinner og menn en nøkkelrolle for kontroll over, tilgang til og bruk av ressurser. Klimaendringene har størst konsekvenser for de som er direkte avhengig av naturressurser for sin overlevelse, og de som har minst ressurser til å tilpasse seg. I Afrika sør for Sahara er størstedelen av småbøndene kvinner, og disse står for 60-80% av lokal matproduksjon. Småbrukere og fattige på landsbygda er ekstra utsatt for klimaendringenes konsekvenser fordi de har begrensede ressurser til å tilpasse seg endringene. Disse samfunns gruppene har få andre inntektskilder og er svært avhengige av avlingene i landbruket for å overleve. I tillegg får kvinner svært ofte ikke eie sin egen jord. Det gjør at de i liten grad har økonomisk eller sosial forhandlingsmakt I saker som dreier seg om produksjon og eiendom. Å eie egen jord kan også være en forutsetning for å ta del i større bondeorganisasjoner eller kooperativer som både har mer makt og gjerne får ekstern støtte.

Kvinner er videre viktige aktører i tiltak, tilpasning og skadebegrensing knyttet til klimaendringer. Inkludering av kvinner som aktører i klimapolitikk og klimatiltak har fått positive ringvirkninger lokalt og globalt, både med tanke på klima og i arbeidet for likestilling. FN anslår at dersom kvinner h adde hatt tilgang til de samme ressursene knyttet til land, teknologi, finansielle tjenester, utdanning og markeder som menn, ville de kunne økt sin produksjon med opptil 30 prosent. Dette kunne igjen fått 100-150 millioner mennesker ut av sult. Det handler altså også om å jevne ut urettferdighet langs andre dimensjoner.

at de har fått status som tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk og bistand. Når både kjønnsperspektivet og de a spektene ved klima endringene som særlig påvirker kvinner ikke vies oppmerksomhet, står vi i fare for at kvinner rammes dobbelt av klima endringene. I første omgang rammes kvinner og andre marginaliserte grupper ekstra hardt av klimaendringene, i andre omgang blir de samme gruppene glemt når det kommer til klima tilpasning, krisehåndtering og andre klima tiltak. Dersom klima politikk eller prosjekter implementeres uten at kvinner er aktivt

involvert, kan det både redusere effekten og øke de eksisterende kjønnede ulikhetene. FNs bærekraftsmål tydeliggjør hvordan ulike politikkområder må ses i sammenheng og hvor dan tiltak i en del av verden påvirker situasjonen et annet sted. Vi mener at dersom Norge mener alvor med sin klima- og likestillingspolitikk, må det iverksettes konkrete tiltak på en rekke politikk områder innenfor miljø, utvikling og likestilling, og styrke samstemtheten mellom disse.

Historier fra Malawi Catherine Mkandawire er en ung kvinnelig små bonde og aktivist i Malawi. Gjennom organisa sjonen Network for youth development lærer hun andre unge om hvordan å best mulig tilpasse seg klimaendringene og sikre avlingene. I tillegg arbeider hun aktivt opp mot lokale ledere for å få dem til å høre på både unge og kvinner for å sikre at deres stemmer blir hørt. Hun trekker fram hvordan infrastrukturen som blir ødelagt av for eksempel flom gjør det vanskeligere å komme til sykehus eller skolen. Videre tar hun opp hvordan fattigdom som følge av tapte avlinger og ødelagt jord bidrar til at flere familier føler seg tvunget til å gifte bort døtrene sine. Selv om barneekteskap er forbudt i Malawi, ser mange på det som eneste løsning. Hva har dette med Norge å gjøre? Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge voksne som har en pågående kampanje om denne tematikken. Og vi mener at Norge har et stort ansvar og kan være med å gjøre noe for å ta tak i denne skjevheten. For det første har Norge som en rik oljenasjon bidratt uforholdsmessig mye til globale klima utslipp og klimaendringer. Selv ser vi relativt lite til klimaendringene globalt sett. Likevel vet vi veldig godt hvordan de går hardest ut over verdens fattige og mest sårbare, hvor kvinner er en overrepresentert gruppe. Det er derfor vår plikt å tilbakebetale gjelden vi har gjennom å bidra til at fattigere land takler klimaendringene på best mulig måte. I tillegg må den norske olje utvinningen utfases mye raskere enn planlagt, og utslipp fra andre viktige sektorer som transport, bygg og anlegg, energi og jordbruk må begrenses. For det andre er, med få unntak, norsk klima bistand og klimapolitikk kjønnsblind. Dette til tross for at både kvinners rettigheter, like stilling, klima og miljø anses som så viktige for bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon 22

Catherine i utdrag fra utstillingen «Kvinnekamp er klimakamp: historier fra grasrota» som forteller historien til tre kvinner i Malawi som kjemper både en likestillings- og en klimakamp. Utstillingen er laget av Differ Media og tegneserieskaper Jenny Jordahl i samarbeid med Spire.

BESTILL EN SENTRALIST! Så står du der da, med lua i den ene hånda, og megafonen i den andre. Trenger du inspirasjon og hjelp til å drive lokallagsarbeidet videre? Lurer du på hvordan ditt lokallag kan få større gjennomslagskraft? Ønsker ditt lokallag mer informasjon om oljeboring, klima, aksjonsforberedning, miljøjournalistikk eller klimaforhandlinger? Vet du ikke helt hvordan regnskapet skal føres? Frykt ikke, du kan bestille en sentralist!

LES MER OG BESTILL PÅ NU.NO/BESTILL-EN-SENTRALIST

Morgendagens helter er ungdom som i dag kjemper for at klimakrisa og miljøproblemene ikke blir morgendagens utfordringer. Meld deg på Natur og Ungdoms sommerleir for spennende debatter, turer, musikk, bading, fotball, bygging og foredrag som gir deg tro på morgendagens løsninger.

SOMMERLEIR

25. — 29. JUNI 2018 UTØYA I TYRIFJORDEN

NU.NO/SOMMERLEIR

MORGEN- DAGENS H E LT E R

KAPITALISME SOM ET EMERGENT FENOMEN Hvordan oppsto kapitalisme? Hvordan klarte m enneskeheten å komme opp med dette kompliserte systemet? Tekst: Marija Cabuskina Illustrasjon: Pixabay

En interessant måte å forklare opphavet til kapitalisme på er gjennom begrepet «emergens» (eng. emergence). Emergens er en betegnelse på fenomener hvor kompliserte og større enheter oppstår som produkt av mange interaksjoner mellom enklere små deler. Dette resulterer i at egenskapene av det store systemet ikke lenger kan spores tilbake til egenskapene av de små delene. Den første til å bruke selve ordet var filosofen G. H. Lewes i 1875, men nå brukes begrepet for å forklare fenomener i ulike fag, blant annet i biologi, fysikk og sosiologi. Mennesker og maur Et godt eksempel på emergens i naturen er en maurtue. Ingen av de individuelle maurene har oversikt over hvordan maurtuen fungerer. Det finnes ingen ledere, ingen vedtatt plan eller strategi. All styringen skjer gjennom små interaksjoner mellom maurene som kommuniserer gjennom lukt. De utveksler informasjonen om hverandres oppgaver ved å skille ut stoffer med ulik lukt, og på denne måten kan de andre maurene få oversikt over hvilke oppgaver som blir gjennomført og hvilke «stillinger» som har ledig

kapasitet for tiden. Maurtuer trenger ingen styring fordi de individuelle maurene styrer seg selv ved å utføre handlinger som er naturlige for dem.

vil si at kapitalisme kan sees som et produkt av samarbeid og kompromiss, heller enn et system som styres ovenfra.

Menneskesamfunn er uhyre mer kompliserte en maurenes, men kanskje det gir mening å snakke om kapitalisme som et emergent fenomen?

Det er vanskelig å forklare emergente fenomener, nettopp fordi at de er mer kompliserte enn bestand delene de består av, og fordi det er umulig å kartlegge absolutt alle interaksjonene som er relevante for å forstå mekanismene bak emergensen. I tillegg er vi mennesker tilbøyelige til å tro at vi har egen vilje, og det kan virke deprimerende å tenke på seg selv som et tannhjul i det store kapitalismemaskineriet.

Systemet Tross alt kom ikke kapitalisme til oss som en guddommelig åpenbaring. Menneskeheten måtte ta flere steg, fra jordbruksamfunnet til den industrielle revolusjonen og foreta mange små justeringer underveis. Selvfølgelig hadde kapitalisme sine ideologer og ledere, men det ville vært umulig for disse personene å tvinge det store flertallet til å jobbe for kapitalismen. I tillegg kjennetegnes den vestlige kapitalismen av mange ideer fra de antikapitalistiske kreftene. Pensjon og velferdsordninger er noen eksempler på sosialistiske idealer som har sneket seg inn i kapitalismen vår. Det

Når det er sagt, så oppstår det ulike strukturer i samfunnet hele tiden, og selv om kapitalisme er den rådende økonomiske strukturen nå, er det ikke sikkert at den ikke blir erstattet av et nytt emergent fenomen. For menneskets fortsatte eksistens får vi bare håpe at det nye fenomenet blir mer miljø- og menneskevennlig. 27

FAKTA Tiny House Movement har i de siste årene fått svært økt popularitet, som en reaksjon på trenden for stadig større og dyrere hus. Sarah Suskanas The not so big house (1997) regnes som en av de første innenfor bevegelsen. Det er ingen regler for hvor lite et hus må være for å defineres som minihus, men de fleste er under 50 m2. Mange minihus er bygd for å kunne flyttes, med har fasader som ligner tradisjonelle hus heller enn campingvogner.

BO LITE – LEV STORT De ville ha et miljøvennlig hus, men også frihet uten boliglån. Derfor bygger Ola og Line et minihus. Teks: Marte Rømoen Foto: Rikke Løe Hovdal

Ola Ravn Hassel (26) og Line Fjørstad (24) er i gang med å bygge et minihus. Huset skal måle 35 kvadratmeter, mens gjennomsnittlig norske boliger er på rundt 120 kvadratmeter, altså over tre ganger så stort. Ola Ravn sitt barndomshjem er ei kommunal leilighet i en gammel bygård i Trondheim sentrum hvor han bodde sammen med mora si og broren sin. På ungdomsskolen ble han med i Natur og Ungdom, og var aktiv fra 10. klasse til slutten av videregående. Sammen med gode venner fikk han stabla opp et solid lokallag. Etter å ha tatt studiespesialisering gikk han befal skolen og brukte et par år i forsvaret før han fant ut at det ikke var gøy nok. Så fikk han jobb som hjelpearbeider i tømrerfirmaet til faren sin. Der var han heldig og møtte en kanadisk håndverker med lidenskap for faget. Det smitta over på Ola Ravn. Etter ei stund som hjelpearbeider ble han voksen lærling og bestemte seg for å ta deler av læretida i utlandet. Han jobba som møbelsnekker i Irland og som tømrer i Tyskland før han tok resterende læretid hos et firma som bygga arkitekttegna boliger i Trondheim. Da han var ferdig der starta han sitt eget snekkerfirma – Vill Ved. Line vokste opp sammen med mor, far og søsken i en enebolig på Tiller i Trondheim. Foreldrene hennes bor der fremdeles. Etter fullført videre gående opplæring studerte hun bevegelses vitenskap ved NTNU. Gjennom studietida bodde hun i ei familieeid leilighet i Trondheim sentrum, på sida av studiene ble hun politisk engasjert. I dag er hun leder i Grønn Ungdom Trøndelag og bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Trondheim bystyre. I Putsj #1/2010 er du, Ola, toppløs coverboy, kan du fortelle litt om det? Det stemmer. Ei artig tid var det. Vi skulle gjentatt dette snart… Har dere bestemt dere for cover til denne utgaven? Hvorfor bestemte dere dere for å lage minihus?

Vi er forelska og drømmer om ei framtid sammen hvor vi lever i harmoni med naturen. Er det vanskeligere å bygge enn et annet hus? Nei. Det finnes jo mange ulike hus der ute, men en fordel med minihus er at de er små. Alt går kjappere og blir mer overkommelig. Hva slags materialer bruker dere? Bygningskjelettet er stort sett ny gran. Ellers er det mye gjenbruksmaterial av gran og furu. Mye av det gamle har høyere kvalitet enn det nye. Dette kommer av at det var bedre tilgang på god skog før i tida. I dag er skogen drevet etter et prin sipp om maksimert profitt, noe som er synd fordi trærne får dårlige styrkeegenskaper når de vokser for fort. Hva er fordelene/motivasjonen? Vi ønsker å bo nøkternt og mest mulig sjølforsynt. Naturlig ventilasjon for et sunt inneklima har også vært viktig for oss. Hvor viktig er det for dere å være økonomisk selvstendige, og hvordan har det vært med finansieringen av prosjektet? Det ser ut til at vi klarer å bygge huset på opp sparte midler slik at vi ikke trenger å ta opp lån. Dette gir oss frihet til å leve slik vi vil uten å tenke på at vi må ha høy nok inntekt til å kunne betjene lånet. I vår livsfilosofi er det et mål å ha mer tid til å leike seg. Hva tenker dere om måten folk bor i dag? Det er jo mange ulike boformer i Norge i dag. Ola Ravn er mest skeptisk til en del av husene som ble bygd etter 70-tallet. De er pakka inn i plast, har tjukke vegger fylt med mineralull og er malt med plastmaling. Ideen er å forsøke å skille seg mest mulig fra elementene og være mest mulig energieffektiv. Problemet oppstår når man får en liten vann- eller luftlekkasje. Isolasjonen blir søkk blaut og vil ikke tørke fordi veggen er bygd for å være tett. I det skjulte vil skaden forverre seg og når man først oppdager skaden har det pågått så lenge at hele eller deler av huset vil ha sopp-

og råteproblemer. Inneklimaet blir også regulert med såkalt balansert ventilasjon. Det mistenkes at disse systemene kan ha en sammenheng med astma- og allergiproblematikk. Holdbarheten på et vanlig hus er 30 år. Ser vi på antikvariske bygg som har stått i 100 år eller mer så er det helt andre prinsipper som gjelder. Alle lagene i vegger og tak er bygd for å transportere fukt, man har brukt tran- og linoljemaling som tillater treverket å puste samtidig som det beskytter. Det er en byggeform som er mer organisk og robust. Det er disse prinsippene vi i Vill Ved bygger etter. Føler dere at det blir nok plass og god nok livskvalitet? Ja. For tida bor vi i ei campingvogn. Det går helt greit. Vi får mer enn nok plass i minihuset, så vi har unngått løsninger som stadig krever at vi må flytte på ting. Det er dessuten bra for livskvaliteten vår å slippe gjeld. Hva slags smarte løsninger har dere valgt i huset? Vi skal samle opp regnvann og montere solceller på taket. Videre kommer vi til å bygge møbler som passer perfekt og integrere den lagringsplassen vi trenger. Hva vil dere si til andre med minihus- drømmer? De kan få tegninger av oss og gode avtaler på konstruksjonspakker. Medlemmer av Natur og Ungdom får spesialbehandling.

Arbeidstegningen av Ola og Lines minihus

KLIMAPROFITTØRANE Samstundes som nokre kjempar med nebb og klør for å stoppe klimaendringane, er det andre som ser på klimarisikoen som eit middel for å skape profitt. Tekst: Vilde Gjerde Lied

Illustrasjon: Rein Refvik / @reinstgrm

Det einaste som står i hovudet på kapitalistane er pengar og profitt. I dette systemet er menneske redusert til eit produksjonsmiddel i ein produksjons prosess, medan naturen og miljøet ikkje har større verdi enn pengane ein kan skape på dei. Det er ulike måtar å tjene på global oppvarming. Det er dei som tjener på prosessane som fører til klimaendringar, dei som tjener på konsekvensane av dei, og til slutt dei som tjener på grønt entreprenørskap og klimaaktivisme. Alt for vekst Desse kapitalistiske kreftene manar til auka forbruk, fortsetta oljeboring og industrialisering og effektivisering av våre primærnæringar. Alt for økonomisk vekst. Myndigheitene opnar for oljeboring i stadig meir sårbare områder, og stadig meir land blir okkupert på færre hender. Vi veit at olja må bli liggande og at industrijordbruket må erstattast med eit landbruk som vernar om jorda, i staden for å utnytte ho, men dette inneber å nekte storkapitalen næringa den krev. Samtidig opplever vi stadig smeltande polar, kraftige orkanar, flaum og tørke. For kapitalen er ikkje dette noko problem. Smeltande isbrear skapar berre meire bart fjell, der vi kan kan bore etter dyrebare mineralar, samtidig som eit stigande havnivå skaper større havrom der vi kan dumpe massane vi ikkje tjener pengar på. Kapitalen har lært seg å sjå moglegheitene i klima endringane. Med klimaendringane kjem ressursknappheit, blant anna ved vassmangel og matmangel. Her er dei som ønsker å tjene pengar på ein varmare p lanet og ustabilt vêr. Dette skaper høgare risiko, noko som får selskapa til å sikle etter utsikta til høgare avkastning. Med stadig mindre tilgang til vatn og dyrkbar matjord har ein sett selskap som i ein svært liberalisert marknad kjøper opp vassreservoar og matjord i andre land. Selskap som Water A sset Management frå New York kjøpar opp rettar til vatn i andre land, medan sveitserar blir oppmoda til å kjøpe opp land i blant anna Australia. Ikkje mitt utslepp Ei stadig meir globalisert verd har opna moglegheiter for å flytte produks30

«Dersom den økonomiske veksten i EU byrjar i å auke igjen, vil nok klimagassutsleppa auke i takt med denne.»

jonen der det er billigast. Dei siste åra har ein sett at det er få ting ein ikkje kan «outsource» til andre land, sjølv klimagassutsleppa. Dette skjer både ved at produksjon av varene skjer i andre land og gjennom klima kvoter. Gjennom klimakvotene kjøper blant anna Noreg seg til eit ønska klimarekneskap, medan utsleppa frå norsk olje, og andre norske selskap, i utlandet ikkje blir rekna med. Økonomisk vekst har sterk samanheng med utslepp av klimagassar. Dette er ein av grunnane til at EU har hatt mindre klimagassutslepp dei siste åra. Dersom den økonomiske veksten i EU byrjar i å auke igjen, vil nok klima gassutsleppa auke i takt med denne. Dette heng også saman med at EU i stor grad har flytta produksjonen ut av regionen, samt at ein har kjøpt seg ut av klimagassutsleppa gjennom klimakvoter. Grøn profitt Det er ikkje berre såkalla kapitalistar som profitterar på klimaendringane, men også «grøne» entreprenørar eller klimaaktivistar. Al Gore har gjennom si klimaaktivsme tjent fleire millionar dollar, blant anna gjennom eit selskap for karbonhandel. Vidunderbarnet Elon Musk har på si side opparbeida seg ei milliardformue på grunn av sine teknologiske tiltak for å stoppe klima endringane. Det vi kan lære frå desse selskapa, er evnen dei har til å sjå moglegheiter i klimaendringane. Moglegheiter til å endre og forme samfunnet slik vi ønsker det. Og det første steget må vere å gå vekk i frå det kapitalistiske samfunnet som skaper dei.

MILJØ, PUNK

OG HUDKREFT! Fire punkrockere om hva som er galt med kapitalismen. Tekst: Ludvig Bakke Foto: Hudkreft

«Samfunnets moderne hungersnød, pengene flyr som gammelt støv. Så pakk skapet med merkeklær før du dreper flere trær». Musikken runger på Øvingshotellet når PUTSJ er ute for å møte punkrockerne i Hudkreft. Gruppa, som består av medlemmene Leah Røkke, Roksana Niebrzegowska, Stella Lindeberg og Smirna Simeonova, som synger og skriker om politikk og det de ser som vanskeligheter i samfunnet. – Vi spiller om kapitalisme, vi er ikke så glad i det, vi er ganske radikal ungdom, sier Stella humoristisk, mens resten av bandet ler. Gruppa ble startet etter at Stella og Leah deltok på bandleieren LOUD! i 2016 og siden det har de blant annet spilt på Askerfestivalen og F rysjastock og selv arrangerer de Helt OK Festival.

– Derfor valgte vi punk, følger Leah opp med. – Også kan man skrike, og det er gøy, sier oksana. R Helt sjukt uten sjukehus! Musikken deres handler om alt fra innvandring til fraværsgrensa, og de er ikke redde for å fortelle hvor skapet skal stå. Med låter som «I saksen» og «Tid er penger» tar de politikk og samfunnet på kornet og retter søkelyset mot egoisme, fremmed frykt, overforbruk og ikke minst kapitalisme. – Kapitalisme er egentlig bare det at det funker fett for de som har masse cash, også funker det ikke like bra for de som ikke har så mye penger. Det skaper utrolig store forskjeller i samfunnet som er dritkjipt og det gagner bare de rikeste, forteller Stella.

– Shoutout til LOUD! roper jentene i kor. Bortsett fra vokalist og gitarist Leah, kunne ingen i bandet spille instrumenter før de ble med i Hudkreft, Roksana som er bandets gitarist, spilte egentlig bare ukulele og bassisten Smirna visste ikke at hun var med i bandet en gang, før de andre hadde bestemt at hun var bandets bassist. Trommisen i bandet, Stella, hadde heller ikke spilt trommer før bandleieren. – Det er egentlig ingen av oss som har noen talenter, punk er det eneste man kan spille da. Det er bare vokalisten vår som kan ting, resten bare slår på ting, forteller Smirna. 32

Selv forteller de at det kapitalstyrte samfunnet har behandlet dem bra, og Stella og Leah kommer for øvrig fra vestkanten og Asker, noe de begge kan se ironien i. – Tingen er at jeg har kommet veldig godt ut av det, men jeg ser at ikke alle har kommet like godt ut av det og derfor er det viktig for meg å uttale meg, forteller Stella. Leah sier seg enig og forteller at hun ble helt satt ut etter valget, et resultat som førte til det hun omtaler som en megadepresjon, noe som gikk utover låtskrivingen.

«Det er egentlig ingen av oss som har noen talenter, punk er det eneste man kan spille da.» – Men vi er back on track nå. Og vi holder på med en ny låt, forteller hun. Stella forteller at hun likevel ikke synes at Norge er det verste landet å bo i, og sikter til USA. – Som ikke har gratis sjukehus en gang! – Det er helt sjukt, utbryter alle etter hverandre. Masseproduksjon og klimakrise Selv om det i hovedsak er det sosiale aspektet ved kapitalisme Hudkreft kritiserer i låtene sine, ser de en klar link mellom miljøproblemene og kapitalismen. – Kapitalisme kan påvirke miljøet på ganske mange måter. I hvert fall hvis mange oljefirmaer og lignende er privatiserte, de kan gjøre som de vil og man risikerer mye mer. – Også når ting masseproduseres som et helvete, så blir det masse unødvendig plast og søppel overalt som kan føre til enda større miljø problemer, det ligger litt på kapitalismen, de miljø katastrofene vi har på gang, sier Stella.

TRE ENKLE ENDRINGER

FOR MILJØET OG LOMMEBOKA Du trenger ikke være supermann, skogmann eller lekmann for å gjøre en innsats for miljøet. Tekst og illustrasjon: Ludvig Bakke

Går lufta ut av deg når du hører om et klima i stadig endring, poler som smelter, arter som dør ut, mikroplast i drikkevannet og korallrev som koker bort? I virvaret av forskjellig og demotiverende inform asjon kan det være vanskelig å vite hvor man skal starte for å bidra i kampen for en bedre fremtid. Det kan også virke overveldende når en hører om de umulige utfordringene som må overvinnes for at menneskeheten i det hele tatt skal ha en sjanse. Det kan virke som om det eneste som hjelper vil være å flytte ut i skogen og bare leve av barnåler og regnvann, men det er nok lite fristende for de fleste av oss. Så her er tre tips til hvordan man kan spare m iljøet og lommeboken uten å måtte ty til alt for drastiske tiltak. 1. Bruk bibliotekkortet når du skal pusse opp Skal du henge opp en ny hylle hjemme, men mangler både drill og vater? Ingen av vennene dine har verktøy og alt stipendet gir råd til er en 34

skrutrekker fra IKEA? Da kan du prise deg lykkelig for bibliotekkortet. Tøyen bibliotek i Oslo har siden i sommer hatt en låneordning der du kan låne alt av verktøy du måtte trenge for å overvinne ut fordringene hverdagen hiver mot deg; Tool Pool. Alt du trenger er å være myndig og ha et bibliotekkort. Det går ikke an å reservere verktøyene, man må komme i bibliotekets betjente åpningstider og man har en maks lånetid på én dag, noe Oddvar Thorsen, programansvarlig på Tøyen bibliotek, synes fungerer bra. – Mange har sagt at det er bra, for da blir de ferdige med det det de skal gjøre. Da slipper man å ha for eksempel en list liggende i gangen i tre år, forteller han. Holmlia bibliotek har også fått den samme ordningen og Torshov bibliotek er nå i gang med å søke midler av bydelen for å gå til innkjøp av opp mot 15 verktøy til utlån.

2. Stump røyken (men ikke på bakken) Du har kanskje tenkt på å slutte å røyke på grunn av lungene, økonomien eller det sosiale (merk: lukta). Som om ikke det var nok, er det her tre ekstra gode miljøgrunner til å slutte: For det første er produksjonen av tobakk ekstremt ressurskrevende: ifølge Verdens helse organisasjon var et område på 42 000 kvadrat kilometer dedikert til dyrking av tobakk i 2011 - det er cirka samme størrelse som Danmark. I tillegg forsvinner 2000 kvadratkilometer med skog hvert år på grunn av tobakksproduksjonen. Til sammenligning er Luxembourg 2 568 kvadrat kilometer. For det andre, gjør sigarettsneiper utrolig stor skade. Seksjonsleder i Miljødirektoratet, Thomas Hartnik, forteller at de kan bli spist av fugler og andre dyr. Sneipen kan også finne veien til a vløpet og ende opp i havet. En sneip inneholder rundt 4 000 kjemikalier og en

rekke giftstoffer, blant annet ammoniakk, arsenikk og nikotin. Tidligere studier viser også at én sigarettsneip i én liter med vann er nok til å ta livet av halvparten av fisken som svømmer i vannet. Til slutt: Dyrevernalliansen kan også fortelle at sigaretter og ingredienser fremdeles testes på dyr. De viser blant annet til en rapport fra testforsøk på mus. I forsøkene ble musene utsatt for sigarettrøyk fra ni sigaretter per time, over to timer hver gang, to ganger om dagen og seks dager i uken over rundt ti uker. Selv om det var kinesiske sigaretter som h adde blitt brukt i dette forsøket, svarer Dyre vern alliansens daglige leder og organisasjonens nasjonale ekspert for alternativer til dyreforsøk, Anton Krag, kort og kontant på spørsmålet om det er noen sigarett-typer man spesielt skal holde seg unna. – Nei, hold deg unna alle!

3. Skaff deg handlenett Bæreposer av plast er ikke bare dårlig for miljøet, det er heller ikke supergunstig for lommeboka. I 2014 ble det, ifølge miljødirektoratet, brukt rundt 930 millioner plastbæreposer i Norge, tilsvarende 180 poser per innbygger. 80 prosent av disse ble brukt til å kaste husholdningsavfall, men en del endte også opp som avfall eller forsøpling i naturen.

«I 2011 var et område på 42 000 kvadratkilometer dedikert til dyrking av tobakk –det er cirka samme størrelse som Danmark.»

Hvis du fikk hakeslepp av hvor mye plastposer det går i her i landet, ta heller å investere i et heftig, kult og ikke minst fasjonabelt Putsj-handlenett. Og når vi er inne på plast - betaler du 36 kr for to kilo med isbiter i butikken? Skaff deg isbitbrett istedenfor. Etter engangsinvesteringen på rundt samme pris som én pakke med ferdige isbiter har du nå muligheten til å lage så mye is du bare orker, i ro og mak i ditt eget hjem, og det uten plastsøppel.

#METOO Hashtag og grasrotkampanje, endringer i samfunnet som startet med tweets.

AKTIVISTPLUKK

Tekst: Sina Øversveen Illustrasjon: Line Lønning

Årets person 2017 ifølge Time Magazine var #metoo-kampanjen og alle menneskene bak. En enorm, verdensomspennende grasrot kampanje som startet da internett satte søke lys på overgrep, trakassering og ukultur, både internasjonalt og i Norge. Kampanjen som spredde seg på internett – i stor grad på t witter, men også andre sosiale medier – har pågått siden oktober 2017 og er fortsatt aktuell. Opp fordringer om å dele historier og erfaringer for å sette fokus på hvor stort omfanget av seksuell trakassering ble nok en oppvekker for mange. Setter spor Internasjonalt har mange store kjendiser støttet kampanjen og kommet med sine egne h istorier, i tillegg til at det har fått konsekvenser for flere, særlig menn i maktposisjoner. Skuespiller K evin Spacey er kanskje det beste eksempelet fra kjendisverden i USA. Han ble redigert ut av All the Money in the World og Netflix brøt alle avtaler med ham som resultat av saker som kom fram gjennom metoo-kampanjen. Kamp anjen

har satt synlige spor både innenfor tv og film, som har vært særlig tydelig med markeringer på prisutdelinger etter nyttår. Hashtagger har preget kampanjen, #whywewearblack og #timesup har vært støtte på internett, mens kjendiser på pris utdelinger som Golden Globes og BAFTA har kledd seg i svart for å støtte kampanjen og protestere mot seksuell trakassering. I både Norge og Sverige har rundt 600 kvinne lige skuespillere i hvert land deltatt i oppropene #tystnadtagning og #stilleforopptak. Det har i tillegg vært tilsvarende kampanjer innen blant annet musikkbransjen (#nårmusikkenstilner), fagforeninger (#ikketilforhandling) og helsefag (#utentaushetsplikt). #metoo har vært viktig innenfor en rekke bransjer, både i USA og andre steder. Oppgjør Overgrep, trakassering og ukultur er alvorlig, og #metoo-kampanjen har satt søke lyset på både alvorlige saker og dårlige holdninger. I

norsk politikk har flere historier sett dagens lys gjennom kampanjen. Trond Giske, Ulf Leirstein og Kristian Tonning Riise er stortings representanter som har trukket seg fra posisjoner etter varsler og bekymrings meldinger. #Metoo har i stor grad preget den norske politikken og kampanjen har fått bidratt til endringer som m uligens ikke ville skjedd uten. Kampanjen har fått mange til å ta oppgjør med oppførsel og holdninger, både felles og for seg selv, men den har også møtt en del kritikk for å være moraliserende og bidra til en «heksejakt». Uansett er kampanjen generelt sett på som en solidaritetsaksjon for å skape bedre forståelse og respekt i samfunnet. Kampanjen har gjort det mulig å rope høyt om ting som ikke er greit – og i mange tilfeller har ropene blitt hørt og tatt alvorlig. Det er et tydelig bilde på hvordan endring kan skje når mange går sammen og media skaper oppmerksomhet rundt en sak.

MARTIN LUTHER KING JR. Det er 50 år siden Martin Luther King jr. ble myrdet for sin aktivisme og kamp for svartes rettigheter. Tekst: Susanne Fernløf Arntzen Foto: Wikimedia Commons

Rebell fra første stund Martin Luther King jr. sin familie hadde dype røtter i kristendommen, da Kings far og bestefar begge var prester. Til tross for foreldrenes febrilske forsøk på å skjerme King jr. og søsknene hans fra rasisme, var dette noe de stadig opplevde, på grunn av deres afroamerikanske bakgrunn. Martin Luther King sr. kjempet mot samtidas sterke rasistiske tendenser, fordi han mente det var imot Guds vilje å sette noen mennesker over andre. Dette var til stor inspirasjon for den unge King. Likevel var King jr. skeptisk til religiøs praksis i ungdomsåra, sannsynlig vis som en motreaksjon på foreldrenes sterke deltakelse i kirken. Det var først da han selv begynte å oppsøke bibeltimer at han begynte å se for seg en karriere som prest. King jr. var en sterk student, men studietiden hans var også preget av fester og alkohol, som sto i sterk kontrast til hans fars konservative holdninger. King jr. gjennomførte likevel studiene med glans, og ble pastor ved en baptistkirke i Montgomery, Alabama. I 1953 giftet han seg med Coretta Scott. De fikk fire barn sammen. Sosiale spenninger og store protester Selv om privatlivet til King jr. hadde medgang, kunne han ikke unngå de sosiale spenningene i samfunnet i 1950- og 60-tallets USA. Landet var preget av rasistiske holdninger og segregerte offentlige plasser var et eksempel på dette. Afroamerikanere ble etter utgangen av slaveriet sett på av rasistiske amerikanere som «undermennesker» som ikke var likeverdige sine hvite medborgere. Derfor var også offentlige busser delt i to separate deler: én for «white» og én for «colored» . Da Rosa Parks i 1955 nektet å gi fra seg bussetet sitt til en hvit mann, ble hun arrestert og fikk bot for sivil ulydighet. Dette var bakgrunnen til bussboikotten i Montgomery, som King jr. ledet. Nå var det på tide å sette ned foten for undertrykkelsen. Som King jr. sa;

– We have no alternative but to protest. For many years we have shown an amazing patience. We have sometimes given our white brothers the feeling that we liked the way we were being treated. But we come here tonight to be saved from that patience that makes us patient with anything less than freedom and justice. Dette var starten på noe stort. King jr. organiserte i stor grad Washington marsjen i 1863 og leverte den verdensberømte talen «I have a dream», som senere har blitt et av symbolene på borgerrettighetsbevegelsen i USA. I 1964 mottok presten og menneskerettighetsforkjemperen Nobels Freds pris i Oslo. Han viet livet sitt til å kjempe for menneskers rettigheter før han ble myrdet i 1968. Kampen fortsetter Martin Luther King jr. utøvde ikke-voldelige metoder i sin menneske rettighetskamp. Han ble mislikt av noen grupper på grunn av dette, siden han ble anklaget for å være for «vennlig» i sin framgangsmåte. Dette har ikke stoppet amerikanerne fra å anerkjenne ham som en sterk leder og retoriker. Han har til og med fått en nasjonal helligdag oppkalt etter seg: Martin Luther King jr.-dagen. 2018 er det første året Martin Luther King jr.-dagen ble markert under Donald Trumps presidentskap. Donald Trump har uttalt at han beundrer King jr.s arbeid og vesen, men likevel var hans første år som president i USA preget av kontroversielle rasistiske kommentarer. For eksempel refererte han til nigerianske inn vandrere som at de «will never go back to their huts» etter at de ankommer USA. Ambivalente kommentarer fra presidenten i USA er et bilde på hvor dan rasistiske holdninger fortsatt eksisterer i stor grad.

UNORMALT KOSELIG PLAKAT FREM FRA GLEMSELEN

For 25 år siden hadde Tinn NU et eksklusivt kakaomøte. Tekst: Marte Rømoen Foto: Ellen Lien

Det kan gjemme seg mye rart på et gammelt loft! Dette vet Ellen Lien, som nylig fant en plakat fra sine gamle NU-dager på morens loft. Den forseggjorte plakaten bruker tegneseriefavorittene Tommy og Tigern for å lokke til møte med Tinn Natur og Ungdom, der kakao skulle være et viktig punkt på agendaen. Om selve møtet forteller Lien: – Jeg husker ikke om det kom mange på dette møtet, det stod i alle fall ikke på plakaten...

NUSIDENE

GAUTES TALE:

PLAST, GRUVER OG HISTORIER SOM GJENTAR SEG Det er gammaldags å kaste avfall på sjøen. I fjor blei det ramaskrik då ein kval blei funne utfor Bergen med magen full av plast. Det har aldri vore så mykje engasjement for å stanse forsøplinga av havet. Politikarane overgår kvarandre i å otte seg for fisk og sjøfugl med plastavfall i magen, men når det gjeld gruveindustrien i Noreg møter dei seg sjølv i døra. Klima- og miljøministeren stiller gjerne opp i støvlar og regnklede og plukkar plast på ei strand på vestlandet, seier med ei bekymra mine at «plast er det ekte sjømonstret», men gir likevel løyve til nye gruver som vil dumpe millionar av tonn med slam i fjordane våre. Avfall i sjøen er plutseleg ikkje lenger så viktig dersom me kan få arbeidsplassar og pengar. Eit lastebillass i minuttet Ved Førdefjorden i Sogn og Fjordane har regjeringa gitt grønt lys for ei gruve som skal dumpe 250 millionar tonn gruveslam i fjorden. Like mykje som eit lastebillass i minuttet i 50 år, rett uti ein rein, levande og fiskerik fjord. Dei som driv med sjømat i området er ikkje blide. Miljødirektoratet er dei som gir løyve til å forureine i Norge. Dei sa først nei til gruva, miljøskadene var for store. Så blei dei bede om å gjere ei ny vurdering, og sjå meir på det dei kalla «samfunnsnytte» – arbeisplassar, skatteinntekter, pengar. Då endra dei meining, sjølv om fjorden ville bli like øydelagt. Samfunnsnytten i ein rein fjord og rein sjømat måtte vike for 170 arbeidsplassar i ei gruve som skulle drive i 50 år. Nå viser det seg at det berre blir 110 arbeidsplassar lokalt, og 29 år med drift. Med andre ord er vilkåra for dumpinga snudd på hovudet. Verdien i ein levande Førdefjord er derimot like uerstatteleg som før. Næringar må vike Det er ikkje berre Førdefjorden som er truga. I Repparfjord i Finnmark vil selskapet Nussir etablere kopargruve, og dumpe 30 millionar tonn giftig

gruveslam i fjorden. I starten av februar reiste eg til Repparfjord for å arrangere debatt på kafeen i idrettshallen. Sjølv på ein liten plass kom det meir enn 30 folk for å høre Nussir-direktør Øystein Rushfeldt bli grilla av miljøvernarar, reindriftsutøvarar, og fjord- og laksefiskarar. - Alle gruvene eg har jobba i har hatt hundreårsjubileum, sa Rushfeldt på debatten. Då lurte eg på om han såg ironien. Rett før fortalde reindriftsutøvar Nils Mikkel Utsi at slekta hans har hatt rein her i hundrevis av år. I fjorden og elva har ein fiska heilt sidan menneska busette seg så langt nord. Nå må både reindrift og fiske vike for gruva dersom den kjem i gong. Historia treng ikkje gjenta seg Ein veit kva som skjer når ein dumpar gruveslam i fjordar. I Jøssingfjorden i Rogaland dumpa ein gruveslam fram til 80-talet. I fjor sommar var Havforskingsinstituttet og såg på korleis det står til med Jøssingfjorden no. Sjølv 30 år etter dumpinga stansa er det nesten ikkje liv på fjordbotnen. Det står i sterk kontrast til det Nordic Mining, Nussir og regjeringa seier om at livet vender tilbake innan 10 år etter ein har slutta å dumpe. Også på 80-talet åtvara havforskarar mot dumping av gruveslam i fjordar, og Natur og Ungdom aksjonerte sivilt ulydig. Til slutt måtte Titania slutte å dumpe avfallet i sjøen. Historia treng ikkje gjenta seg. No etter jul har me fått ei ny regjering, der Venstre er blitt med. Regjeringa vil greie ut eit forbod mot å dumpe gruveslam i sjø og ikkje gi nye løyve til dumping. Det er uvisst kva dette får å seie for gruvene ved Førdefjorden og Repparfjord, som allereie har fått løyve. Ein ting er sikkert: Viss det skal vere ein miljøsiger, så må det bety at ein stansar dumpinga i dei uerstattelege fjordane våre! PS! Som om det ikkje var nok at gruveslam kan innehalde giftige k jemikalie og tungmetall, så viser nye undersøkingar frå Naturvernforbundet at slammet også vil innehalde, du gjetta det, plast! Gaute Eiterjord, Leiar i Natur og Ungdom 39

NUSIDENE

MILJØVERNEREN Navn: Maxim Smits Alder: 18 år Lokallag: Drammen Hvorfor engasjerte du deg i NU? Valget om å sette av tid til å engasjere seg i en organisasjon som Natur og Ungdom bestemte jeg meg for å gjøre på grunnlaget av hvor utrolig få ledd det er mellom en alminnelig ungdom og menneskene som gjør tar de avgjørende bestemmelsene som påvirker alt rundt oss. Noe jeg fant ganske abstrakt før jeg ble med på Natur og Ungdoms sommerleir på Ramberg i Lofoten, og fikk møtt på ungdom som utnytter akkurat dette til å opplyse, engasjere og påvirke!

Foto: Marte Rømoen

Hvilken miljøsak engasjerer deg mest? De siste månedene siden jeg ble med i organ isasjonen har jeg jobbet for å skape et tilgjengelig og trygt lokallag i Drammen der ungdom kan møtes for å være med andre engasjerte i en lærerik og hyggelig gruppe, og sammen jobbe for et grønnere samfunn. Og av den grunn har jeg med andre faktorer i tillegg til dette, ikke fått tid til

å virkelig sette meg inn for en spesifikk miljøsak, men heller litt av alt, som jeg da har videreført til andre i lokallaget. Likevel ser jeg for meg at jeg kommer til å jobbe mer med sakene innenfor Russlands prosjektet, og videre hvordan vi kan få til å videreutvikle den svært samfunnsviktige norske luftfarten til å bli enda grønnere. Hvis du kunne vervet hvem som helst til NU, hvem ville det ha vært? Det ultimate vervet hadde uten tvil vært mine to superkule søstre, med den grunn av at Natur og Ungdom er herlig organisasjon der man kan dyrke/ videreutvikle lederegenskaper, få mye kunnskap, lære å finne frem til de beste løsningene for alle, og ikke minst ha det skyhøyt med livlig moro! Hva er ditt beste tips til å få andre til engasjere seg for miljø? Dersom jeg fremmer at det kommer mange kloke forskere og politikere på seminarer arrangert av oss i Natur og Ungdom på grunn av utbyttet de får for å snakke foran en haug engasjerte ungdom, pleier jeg å få motpartens fulle opp merksomhet! Deretter kliner jeg til med å fortelle dem om Russlandsprosjektet, og vipps – et nytt tipp-topp medlem!

HAMARØY FEIRET LOVESE Fire nye år med oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja! Tekst: Kajsa Haabet Kleivane og Karoline Biendl Foto: Karoline Biendl

Gratulerer med dagen til alle dere som har kjempet denne kampen og som fortsetter å kjempe kampen. Lofoten, Vesterålen og Senja forblir oljefritt de neste fire årene! Nå feirer vi en viktig delseier i arbeidet for Norges klimaansvar og for å ta vare på våre sårbare og verdifulle øko systemer og fiskeressurser. Denne uka la den nye regjeringa fram sin politiske plattform, der Jan Mayen, iskanten, Lofoten, Vesterålen, Senja, Skagerak og Mørefeltene forblir oljefritt, men her ligger det litt lurerier. Regjeringen bruker nemlig en annen definisjon av iskanten enn det som er logisk. De oljeblokkene i 23. konsesjonsrunde som Natur og Ungdom 40

og Greenpeace krever at trekkes tilbake i klimasøksmålet, ligger ikke innenfor regjeringas definisjon av iskanten, og forblir dermed ikke olje frie. Jeg håper på at venstre setter strengere krav til hvor iskanten skal gå, sånn at det heller ikke blir mulig å borre etter olje i Barentshavet. – Jeg håper dette er en trend fra regjerninga sin side at man begynner å lytte til miljøfaglige råd, sier Kajsa. Denne uka har flere lokallag i Natur og U ngdom feiret at det ikke blir oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja denne stortingsperioden. Vi i Natur og Ungdom Hamarøy feiret på tirsdagen

med is, kake og seiersdans. Vi håper at vi en dag kan få feire varig vern av dette området. – Det at vi har vunnet denne kampen 6 ganger på rad siden 2001 beviser at dette er en sentral sak som har mye å si for befolkningen. Det er helt sjukt at vi må ta denne kampen vært 4 år for å bevare det sårbare og rike området for oljesøl, sier Karoline. Lokallaget har jobbet mye med at området forblir oljefritt. Nå skal vi fokusere mer på oppdrett av laks og vi kommer til å ha et seminar i løpet av våren, der vi lærer om miljøkonsekvensene av oppdrettsanlegg.

FEIRING FOR 4 NYE ÅR MED ET OLJEFRITT LOVESE

Moss Natur og Ungdom var et av flere lokallag som feiret at LoVeSe forblir oljefritt. Tekst og foto: Jon Benjamin Håvie

Torsdag 18. januar hadde Moss Natur og Ungdom feiring for 4 nye år med et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Tønsberg NU ble med på denne feiringen sammen med oss. Vi ble totalt 15 personer på denne feiringen, som er veldig sterkt for Moss NU. Det startet med at lederen, Jon Benjamin Håvie, pratet om hvorfor vi har denne feiringen. Etter det satt vi sammen to og to for å diskutere hvorfor LoVeSe er så viktig. Siden vi har fått en del nye medlemmer i Moss, så satt vi sammen sånn at de som kunne mye fra før satt med de nye. Vi informerte dem om hva NU

står for og våre hjertesaker. På denne feiringen hadde vi et snacksbord med brus, snacks og frukt. Det ble mye sosialt og noen sosiale leker, der vi prøvde å lære litt om hverandre. Vi hadde tenkt til å se en klimarelatert film, men desverre så funket ikke projektoren vår. Da ble det bare mer sosialt istedenfor. Med denne feiringen har vi klart å få de nye medlemmene våre til å føle seg velkommen og fylt dem med informasjon om LoVeSe. Vi har alle blitt bedre kjent og mer trygge på hverandre.

Fra venstre: Hedda Lynum (17 år), Kasper Andersen (18 år), Ulrikke Hansen (17 år), Magdalene Thuv (17 år), Kajsa Haabet Kleivane (17 år) og Frøya Hveding (17 år).

GUERRILLA PLASTIC

- SØPPEL SOM STATEMENT Tonnevis av plastavfall ender i havet hvert eneste år. Den enorme skaden dette gjør på naturen er ikke noe Guerrilla Plastic Movement kan stå og se på. Tekst: Susanne Fernløf Arntzen Foto: Guerrilla Plastic Movement

Målet vårt er å påvirke til å begrense og stanse bruken av plast, og erstatte den med andre, bærekraftige materialer.

Aksjonsgruppa bruker kunst som virkemiddel for å dokumentere plastproblematikken. Putsj møtte noen av gruppas medlemmer på en utstilling bev-

FAKTA Guerrilla Plastic Movement sloss for en plastfri verden ved hjelp av visuelle, verbale og kunstneriske virkemidler; aksjonskunst med humor og alvor. Facebook & Instagram: @guerrillaplastic

egelsen satte opp i forbindelse med Klimafestivalen 2018. Gruppa består av åtte medlemmer med bakgrunn innen forskjellige former for kunst og visuell kommunikasjon. Målet deres er å informere enkeltmennesker og organisasjoner om plastforurensning og medfølgende konsekvenser, og å få erstattet plast med andre bærekraftige materialer. Visuell og humoristisk miljøbevegelse Flere av gruppas medlemmer hadde hver for seg reagert på plastproblemet, og var klare for å gjøre noe. De ble offisielt en gruppe etter en helg på et av medlemmenes sommersted på den plastforurensede Bohuslänkysten i Sverige. Grunnet strømmer i havet skylles tonnevis med søppel opp på kysten her hvert år. De ryddet søppel i tre

dager, iscenesatte og tok bilder. Det ga en sterk, direkte og egenartet visuell signatur. Bevegelsen var startet. Store mengder av plasten mennesker bruker i dagliglivet går rett i søpla etter bruk. Fokuset bør rettes mer på hva vi kan gjøre for å endre daglig forbruk, og til mer miljøvennlige og langvarige materialer. Guerrilla Plastic Movement ønsker å kommunisere dette budskapet ved hjelp av visuelle virkemidler. Verkene deres har en fin balanse mellom humor og alvor, og dette er også en del av poenget. – Humor og alvor går hånd i hånd. Man når ikke fram med å bare prate og komme med pekefin-

MOVEMENT

geren. Folk orker ikke det, og det går ikke inn, sier et av medlemmene. Søppel på utstilling I oktober arrangerte gruppa en rekke verksteder for barn og unge på Zoologisk museum i Oslo i forbindelse med museets Finn-Plasten-aksjon. Utenfor museet ligger fortsatt den 27 meter lange Plast-Midgardsormen, som de bygget av plastfunn fra forskjellige strender, og inne brukte barna plast funnet i havet til å lage figurer som så ble fotografert. Slike verkstedsprosjekter gir anledning til å snakke med både voksne og barn om plastforurensningen, og retter oppmerksomheten mot miljøvern på en engasjerende måte. Kunstverkene og installasjonene gruppa selv har laget blir omtalt som aksjonskunst, og denne formen for kommunikasjon har fått mange nysgjerrige øyne rettet mot seg. I august lagde gruppa en svær plastdrage i Sandvika for å øke bevisstheten rundt plast som havner i havet. Gruppas medlemmer arbeider med prosjektene med stort engasjement ved siden av sine vanlige jobber. Likevel arbeider ikke bevegelsen kun lokalt. Mengden forespørsler er stor, og de søker stadig etter assosierte samarbeidspartnere. Utstillingen deres i forbindelse med Klimafestivalen 2018 på Deichmanske bibliotek i Oslo er en fin måte å vise fram verk til publikum, men også en måte å komme i kontakt med andre kunstnere med samme brennende engasjement for plastforsøpling. For slike kunstnergrupper er det behov for.

Tro på SoMe Bevegelsen er flittige brukere av sosiale medier som Facebook og Instagram, og bruker disse plattformene til å nå ut til mennesker og grupper i hele verden. De har tro på sosiale mediers innflytelseskraft, og gruppas følgerskare øker stadig. Guerrilla Plastic Movement kobler seg opp mot alle de kan finne som jobber med plast og søppel over hele verden, og de blir lagt merke til på verdensbasis. De ble nylig oppdaget på Instagram og invitert til å stille ut noen av sine verk på en på en miljøkonferanse i San Diego i vår. I mars i år skal de også komme og snakke og holde kurs for lærere som etterutdanner seg på Høyskolen i Oslo, for at de igjen kan spre budskapet om en mer bærekraftig plastbruk i grunnskolen.

«Man når ikke fram med å bare prate og komme med pekefingeren.»

– Før i tiden var det mye vanskeligere å finne likesinnede kunstnere. Sosiale medier gjør det enklere å bli oppdaget og skaffe kontakter over hele verden. 43

PUTSJQUIZEN Quizmaster: Jørgen

Næss Karlsen

MILJØFIENDTLIG FRIHANDEL 1. Hvilke to handelsavtaler forhandles nå mellom blant annet USA, EU, og Norge? 2. Hva forkortes EUs energibyrå til? 3. Hvilke tre land inngår i handelsavtalen NAFTA? 4. Hva står forkortelsene WTO og IMF for? 5. Hvilke fire land er medlemmer av EFTA, som er den ene halv- delen av EØS avtalen?

SYDDE ÅRETS KJOLE 14 år gamle Amalie la ut et bilde av ballkjolen sin på Instagram. Så tok det helt av.

FORBRUK 6. Hvor mange tonn mat kastes det årlig i Norge? 7. Og hvilken gruppe står for over 60 prosent av det avfallet?

Tekst: Marte Rømoen Foto: @made_by_amalie

8. Hva er plast hovedsakelig lagd av? 9. Hvor lang tid tar det for plast å bryte ned? 10. Hvor stor del av Norges klimagassutslipp kommer fra avfall og avfallsbrenning? Den 18. januar la Amalie Driveklepp ut et bilde av sin nyttårsballkjole på instagramkontoen sin @made_by_amalie. Den var laget av blå ikeaposer og vant prisen «Årets kjole». Responsen på innlegget var enorm, og bildet ble mye delt på sosiale medier. Amalie ble også invitert på blant annet God morgen Norge for å snakke om kjolen sin.

CRAPITALISM, AMIRITE? 11. Hvem skrev This Changes Everything: Capitalism vs. The Climate? 12. Hvilken skotte krediteres ofte som kapitalismens far? 13. Hvem skrev Kapitalen (Das Kapital)? 14. Hvilken stor hendelse i det 21. århundre kan man skylde på såkalte Subprime-lån for? 15. Hvilket utrykk brukes for å beskrive eller kritisere det nåværen de stadiet i kapitalismen?

1. TTIP og TISA 2. ACER 3. USA, Canada og Mexico 4. World Trade Organization og International Monetary Fund 5. Norge, Island, Liechtenstein, og Sveits 6. ca. 350.000 tonn (2015) 7. Forbrukerene 8. Olje 9. 500 – 1000 år 10. ca. 4% (2016) 11. Naomi Klein 12. Adam Smith 13. Karl Marx 14. Finanskrisen i 2007 15. Senkapitalismen (Late Capitalism/Late stage capitalism)

FASIT: 44

Hva var grunnen til at du lagde den kjolen? I starten ville jeg bare prøve å lage noe annerledes. Så fant jeg ut etterhvert at det ville bli kult også fordi det viser at du trenger å kjøpe en dyr kjole for å gå på ball. Jobbet du med et mønster, eller bestemte du underveis? Jeg jobbet ikke med mønster, nei. Jeg hadde en tanke i hodet, og så prøvde jeg det ut og forandret litt etterhvert. Var den klam å ha på? Det gikk fint, men var jo litt klam, da, den er av plast, hehe. Når begynte du å interessere deg for å sy? Begynte for to år siden, litt i det små. Denne kjolen er det første plagget jeg har sydd uten mønster. Har du tips til andre? Bruk det du har, ikke kjøp dyre stoffer. Gamle sengetøy fungerer fint!

ENKLE BANANPANNEKAKER Disse pannekakene er superenkle, har bare fem ingredienser, og smaker fantastisk! Tekst og foto: Marte Rømoen

Ingredienser: To modne bananer Ca 2 dl havregryn 1 dl vegansk melk ½ ts bakepulver ½ ts kanel (valgfritt)

Bananpannekaker er kjempegodt. Disse er de både veganske og glutenfrie, og kan varieres i det uendelige. Hva med å ha i sjokoladebiter, rosiner, nøtter, eplebiter eller nøttesmør i røra? Bare fantasien setter stopper!

og glatte pannekaker blendes de med stavmikser.

1. Mos alle ingrediensene med gaffel, og la stå noen minutter så røra får svelle. For ekstra myke

3. Smaker kjempegodt med peanøttsmør eller syltetøy!

2. Stek på middels varme i nøytral olje eller smør. Snu pannekakene når undersida har en fin gyllen farge.

ANNONSE

Bidra til at jordas ressurser forvaltes på en best mulig måte

Studér økologi, miljø og naturforvaltning Utdanningene kombinerer bred fagkunnskap og praktiske ferdigheter i laboratorie og felt. De gir en god og helhetlig forvaltningskompetanse og kvalifiserer til viktig og variert arbeid ute og inne, i organisasjoner, det offentlige eller det private. Naturutdanningene ved Høgskolen i Sørøst-Norge gir deg viktig kunnskap for fremtiden: • Årsstudium natur og miljø (campus) og naturfag (nett- og samlingsbasert) • Bachelor i natur og miljø, med fordypning i økologi og naturforvaltning eller forurensning og miljø • Master i natur-, helse- og miljøvern • Ph.d. i økologi

usn.no Kunnskap for fremtiden

ANNONSE

zephyr

ANNONSE

Design: Form til fjells

zephyr Utdanning for framtida

zephyr

ANNONSE

Vil du jobba med økologisk landbruk eller berekraftig samfunnsutvikling? Sogn Jordog Hagebruksskule gir deg kompetansen. Her finn du eit jordnært og sterkt fagmiljø innan husdyr, grønsaker, frukt, foredling, garden som ressurs og mykje meir.

ANNONSE

sjh.no

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

MORGEN- DAGENS H E LT E R Morgendagens helter er ungdom som i dag kjemper for at klimakrisa og miljøproblemene ikke blir morgendagens utfordringer. Meld deg på Natur og Ungdoms sommerleir for spennende debatter, turer, musikk, bading, fotball, bygging og foredrag som gir deg tro på morgendagens løsninger.

SOMMERLEIR

25. — 29. JUNI 2018 UTØYA I TYRIFJORDEN NU.NO/SOMMERLEIR