PUTSJ #1/2020 – INSEKTER

1

2

VERVEUKA SKJER 20.–24.APRIL Samme uka som neste internasjonale skolestreik!

I 2019 FIKK VI 3000 NYE MEDLEMMER, MEN VI TRENGER FREMDELES Å FÅ MED ENDA FLERE FOR Å VINNE KLIMAKAMPEN. PLANLEGG VERVEUKA MED LOKKALLAGET DITT NÅ!

VERV DU E ER DU TO N VE PÅ M KINOBILL NNER, FÅ ET E R HAR DLEM@NU T! MAIL O VERV .NO ET NÅR SS DU VI DE DEM, SÅ SEND G BIL LETTE ER N.

www.nu.no/medlem

3

#1/2020

INSEKTER Putsj betyr opprør!

Vi skriver om aktivisme, miljøvern og kultur.

Putsj lages av en frivillig redaksjon, og gis ut av Natur og Ungdom.

ANSVARLIG REDAKTØR: THERESE HUGSTMYR WOIE theresew@nu.no 907 27 377 REDAKTØR: MARIT WORPVIK marit@putsj.no 938 33 514 GRAFISK DESIGNER: CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ camilla@putsj.no 481 17 591 TEKST: Therese Hugstmyr Woie Marit Worpvik Ida Marie Lund Bratlien Sandra Butoyi Tora Fougner-Økland Sina Øverland Kaspara Stoltze Martine Kuldvere Ingrid Main Brustad Vilja Helle Bøyum Jannicke Totland Thor Due Lars Myrvold Mia Chamberlain ILLUSTRASJON: Hobbe Strömberg Luna Kjærstad Askim @lunarabler Kjersti Synneva Moen kjerstisynneva.no Marianne Rasmussen Ompfdesign.no Stian Tranung stranung.no Johanna Warberg @sosialantenne Glad i å skrive, fotografere, lage video eller illustrere?

Kanskje Putsjredaksjonen er noe for deg! Send oss en e-post om deg selv og din motivasjon på putsj@putsj.no.

Gleder oss til å høre fra deg!

INNHOLD: 4 5 6-7 8-10 11 12-13 14-15 16-18 19-21 22-23 24-25 26-27 28-29 30-31 32-33 34-37 38-39

LEDER VISSTE DU AT? THERESES TALE SPØR EN BIE DELIKATESSER KLIMAHUSET EN UTRYDNINGSTRUET ARTSGRUPPE STING FOR STING DØDSSTILLE: EN VERDEN UTEN INSEKTER OG PRISEN GÅR TIL...

FEM PÅ KONTORET LUFTANGREP FRA HIMMELEN PLAKAT UNIKE INSEKTER FRA HELE VERDEN INSEKTER I MAT INSEKT OG MATPRODUKSJON MYGGENS KLIMAKONSEKVENS

40-41 42-43 44-45 46-47 48 50-51 52-53

HVA SKAL NU MENE OM GRØNN VEKST? THORS KÅSERI: EIT NAUDSYNT VONDE HØVÅG NU + DEATH ROW MILJØVERNEREN + NY I NU VEGANSK KOSEMAT MYGGFAKTA + KALENDER KRYSSORD OG SUDOKU + QUIZ

NU-SIDENE:

Trykk: Haakon Arnesens Trykkeri AS Putsj trykkes på Holmen Trend.

Opplag: 10 000 Annonser: Øyfrid Sollien Bli abonnent: Skriv til putsj@putsj.no eller ring 233 27 429. Putsj kommer ut fire ganger i året.

Abonnementet koster 190 kroner for privatpersoner og 240 kroner for bedrifter. Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnementet, og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner i året.

Postadresse: PB. 4783 Sofienberg, 0506 Oslo Besøksadresse: Torggata 34, Oslo Telefon: 938 33 514 & 481 175 91 Bankgiro: 5010.05.05492 Nett: Putsj.no E-post: putsj@putsj.no ISSN-NR.: 1502-3249

4

LEDER

ILLUSTRASJON: Camilla V. Nordbø

Mine første minner som inkluderer insekter er fra barnehagen. Jeg hadde veldig lyst til å leke med guttene, men da måtte jeg imponere dem først. Da de spiste maur og mark, måtte jeg gjøre det samme. Jeg syntes synd på meg selv, men ikke på småkrypene jeg spiste levende.

For insekter er mye mer enn irriterende susing i øret, insektbitt og generell redsel og frustrasjon. Insekter pollinerer, spiser skadedyr, gjør jorda fruktbar, og de er også en viktig næringskilde for et hav av dyr. Insekter er helt enkelt uerstattelige, og uten dem blir livet på jorda ekstremt vanskelig.

Fra barndommen av finnes det mange eksempler på at jeg ikke verdsatte insektene rundt meg. Jeg hadde ingen problemer med å drepe maur som forvillet seg inn i hus, og jeg kunne fint tråkke på dem da jeg var ute i naturen. Det slo meg ikke at jeg burde slippe ut veps eller andre flyvende krabater som stanget i vinduet – jeg tenkte nemlig at insekter fortjener å dø når de flyr inn for å plage deg.

I dette nummeret vil du kunne lese om hva insekter har å si for matproduksjon, og om mat som er spesielt avhengige av de små for å vokse. Du vil kunne lese om unike insekter som lever utenfor Norges grenser, om bier, om utrydningstruede sommerfugler, om mygg og mye, mye mye mer. Om du, som jeg, ikke alltid har verdsatt disse flittige arbeiderne, som gjør så mye for oss, så kanskje du vil se litt annerledes på dem etter å lest dette nummeret.

Selv om jeg i dag slipper ut bier som flyr inn i leiligheten min, lar være å spise maur og mark og prøver å unngå å tråkke på småkryp på bakken, så forsvinner insektene raskere enn noen gang tidligere. Om så lite som 100 år vil de være borte om vi fortsetter å leve på samme måte som vi gjør i dag. Det synes jeg er skikkelig, skikkelig skremmende.

Insektene fortjener at vi kjemper for dem, for de har gjort mye for oss mennesker i lang, lang tid. Å kjempe for insekter, er også å kjempe for oss selv. For maten vår, for blomstene våre, for jorda vår, for økosystemet våre og for planeten vår.

Make INSEKTENE great again!

Mvh, Marit Worpvik, redaktør.

5

VISSTE DU AT...?

TEKST: Ida Marie Lund Bratlien ILLUSTRASJON: Luna Kjærstad Askim … det er opptil 1 million ulike arter i hele verden, som gjør at insekter utgjør 3/4 av alle verdens dyrearter?

… insekter er en sentral del av kostholdet til to milliarder mennesker, hvor larver og biller er mest brukt?

… maur kan løfte over 50 ganger sin egen kroppsvekt, og leve inntil 4-12 år?

… det er registrert rundt 17 700 ulike insektarter i Norge, men det kan finnes opptil 23 000?

… læren om insekter kalles entomologi?

... hele 75 prosent av avlingene våre er insektpollinert?

… mange av Norges insekter er spiselige. Blant annet gresshopper, maur, snegler og larver?

… vandregresshoppen kan fly opptil 100 km uten å hvile?

… kakerlakker er altetende, og kan til nød spise både såpe og lær? ... en tordivel er en bille som lever av og i møkk?

De er veldig sterke og kan flytte hele 1141 ganger sin egen vekt. Det er som om at et menneske skulle flyttet på seks dobbeldekker-busser.

… vingene til knotten slår 1000 ganger i sekundet. Til sammenligning har fuglearten kolibri “kun” 80 vingespenn i sekundet?

… honningbien har et “innebygd kompass?” Forskere har funnet et naturlig magnetisk stoff i kroppen til bien som er forbundet med biens nervesystem. Dette gjør at de kan registrere magnetiske felt, som hjelper dem å navigere.

… snegler kommer oftest frem når det er vått og fuktig, dette av den enkle grunnen at de trenger mye vann sånn at de kan produsere nok slim til å holde seg i bevegelse?

...et lite insekt kalt “snikmorder insekt” er kjent for sin nokså brutale levemåte? Insektet dreper og suger til seg ofrenes innmat, ofte maur eller små biller. En etter en samler insektet likene på ryggen.

Dette gjør den for å kamuflere seg, men viktigst av alt for å skape en gjenkjennelig lukt hos de neste ofrene sine, sånn at de ikke mistenker noe muffins når snikmorderen smyger seg innpå dem.

66

THERESES

TALE

Oljeboring i Arktis er å sparke de som allerede ligger nede.

Når regjeringa denne våren skal avgjøre hvor langt nord grensa for oljeboring skal gå, må vi sørge for at de lytter til et samlet havforskningsmiljø, og mindre på oljenæringa. For artene som lever i iskantsonen har nok av utfordringer, og de trenger ikke oljevirksomhet på toppen av dette.

PÅ TIDE Å LYTTE TIL HAVFORSKERNE

Jeg har egentlig lyst å være en tøff og kul miljøverner som demonstrerer og setter alt på spissen, men jeg ender veldig ofte opp med å grave meg ned i rapporter for å kunne tvinge forskning inn i politikerne med teskje. For eksempel den forskinga som forteller at hele iskantsonen (området i Barentshavet nord for norskekysten hvor det kan være is i løpet av året ) er særlig sårbar for påvirkning fra både klimaendringer og oljevirksomhet.

Klimaendringene skjer dobbelt så raskt her enn hva den gjør på resten av kloden. Isen smelter, arter trekker nordover og havet blir surere. Hvis oljevirksomheten settes i gang her, må økosystemet også håndtere påvirkning av seismikkskyting, kjemikalier og potensielle oljeutslipp som vi ikke har teknologi til å rydde opp i.

Arter som er mest sårbar for dette, er sentral for økosystemene. Vi er heldige som har klart å bevare den enorme biologiske produksjonen i havområdene våre, men vi kan ikke ta den for gitt. Vi må ofre noen potensielle oljefelt for å kunne høste av levedyktige fiskebestander i framtiden.

HAVETS INSEKTER

Hoppekrepsen er bare to millimeter lang, men til sammen veier de 150 ganger mer enn alle mennesker på jorda til sammen.

Dette er mat for all fisk i havet, for hval, fugl og sel. I Barentshavet er mye hoppekreps avhengig av den enorme oppblomstringen i iskantsonen hver vår.

Når vi ikke engang klarer å ta vare på de søte biene som vi alle har sett fly flittig fra blomst til blomst i hagen vår, hvordan skal vi klare å ta vare på de usynlige små organismene i havet - som vi ikke har et forhold til på samme måte?

Verken Høyre, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet har bestemt seg for om de vil lytte til denne kunnskapen, og flytte iskantsonen sørover og verne området fra oljevirksomhet. Dette er den eneste måten dette svært verdifulle området får den beskyttelsen det trenger.

THERESES TALE 7

FOTO: THOR DUE KLIMA

Nå har jeg klart å skrive opptil flere avsnitt om oljeboring uten å nevne de katastrofale klimakonsekvensene som vil oppstå om vi fortsetter å lete etter og utvinne mer olje og gass. For oljeboring i Barentshavet er en så uendelig dårlig idé, selv før du tar i betraktning at verden har funnet mer olje og gass enn hva vi noensinne kan forbrenne uten å sprenge verdens klimamål.

Det går en grense for hvor mye olje og gass verden kan bruke uten å gruslegge vår sjanse til et levelig klima i framtida. Det går også en grense for hvor mye jævelskap fra oss mennesker de sårbare og verdifulle områdene i Barentshavet kan tåle.

Therese Hugstmyr Woie, leder av Natur og Ungdom.

TI FAKTA OM VÅR NYE LEDER: •1997-modell fra Tromsø •Ble medlem av NU i 2014 og valgt til leder av NU etter Gaute Eiterjord på LM i fredrikstad januar 2020 •Har både vært med i sentralstyret OG vært daglig leder på NU-kontoret •Hun og kjæresten har matchende Orderudsokker (mistenkelig... kanskje de har noe med den uoppklarte saken å gjøre?)

• Mens Therese var i lokallag leverte hun forslag på landsmøtet om å endre satsningsområde fra jordbruk til fiskeri, og fikk gjennomslag etter å ha fått Hedmark til å stemme for (det var da de første begynte å hviske om at Therese var den fødte leder) •Har blitt invitert i femtiårslag til en samferdselsbyråkrat

•Har en kreativ side som kommer fram i ny og ne, slik som den gangen hun arrangerte Halloween med lokallaget sitt med tema skumle klimaendring (enda skumlere enn Orderudsokkene...)

•Hun er utrolig glad i å fiske, og savner nok havet i nord. Hun forsøker å få den samme stemningen ved å fiske i Akerselva, men foreløpig har hun ikke fått napp.

•Therese har nylig flyttet til vestkanten i Oslo for å lobbe blant de rike. Første skritt var å skaffe seg et lite dukkehus hun kunne leie i hagen til en velstående dame.

•Som miljøverner har Therese jobbet mye med fiskeri og oppdrett, og er for tiden opptatt av iskantsonen

8 8 TEMA: INSEKTER

PUTSJ SPØR EN BIE Hvordan ville verden sett ut hvis honningbiene var byplanleggere?

Vi har intervjuet dronninga av Slottsparken, Nemi.

TEKST&FOTO: Tora Fougner-Økland/ByBi

Om Tora Fougner-Økland:

I løpet av sine syv år som birøkter, har Tora blitt mer og mer lik en bie.

I dag er 70% av kosten hennes honning og hun klarer ikke å se på veien hvis hun sykler forbi en gressplen med kløver. Nå begynner hun å få teken på biespråket, men noen feil kan forekomme i oversettelsen, da hun har begynt å glemme hvordan man snakker med mennesker.

9

TORA: Dere står nå ved inngangen til våren etter en lang vinter. Er du klar for å møte sola igjen?

NEMI: Ja, nå har vi sittet stuet inne siden oktober og det begynner å bli litt lenge siden vi så sola. Jeg personlig begynner også å bli litt lei av å bare spise sukkerlake. For arbeiderbiene her på huset, som aldri har opplevd en vinter før, er det kanskje kjekt å spise raffinert sukker hele vinteren, men jeg som går inn i mitt fjerde år kjenner jeg det hadde gjort godt med litt variasjon i kosten nå. Og så blir det godt å få luftet ordentlig i kuben når de andre begynner å fly ut for å hente det første pollenet. Det er koselig å sitte tett i tett og holde varmen sammen, men alle trenger jo litt personal space en gang i blant. Særlig en dronning, da.

TORA: Hvordan har året gått så langt?

NEMI: Det har jo ikke vært en veldig hard vinter. Vi var egentlig klare til å komme i gang i januar, så vi satte i gang med å klekke ut nye larver og ta vårrengjøringa. Det var stor optimisme, vi har aldri kommet i gang så tidlig før.

Men blomstringen kom aldri, så vi hadde noen vanskelige uker der vi slet med å holde varmen og skaffe nok proteinpollen til ungene. Vi klarte oss så vidt, men naboene gikk dukken. Så det har ikke vært så lett. Når det er sagt er det jo litt kjekt å kunne ta den første flyturen i januarsola!

TORA: Du kunne egentlig tenke deg å leve i en litt varmere verden?

NEMI: Joda, milde vintre kan være fine en gang i blant. Det er alltid litt vanskeligere å planlegge sesongen i tilfelle det blir kaldt igjen, men det lever jo honningbier mye lenger sør i verden enn Oslo, så milde vintre kan jeg leve med.

Det er verre når det blir så tørt på sommeren at plantene dør før de blomstrer, eller ikke produserer ordentlig nektar. Eller når det regner hele sommeren, så vi ikke får kommet oss ut på tur. Det er også litt vanskeligere å holde seg frisk når man ikke har en god, kald vinter som tar knekken på parasittene vi må leve med, som midd og bakterier. Og så er jeg redd for hvordan det skal gå med alle kollegaene våre i humle-gruppa og solitærbiegjengen hvis de våkner fra vinterdvalen sin for tidlig. Vi har birøktere som kan gi oss litt ekstra sukkerpåfyll hvis vi går tomme for mat, men det har ikke de.

TORA: Byer er ganske grå og kjedelige steder.

Lengter du deg aldri bort til grønne skoger?

NEMI: Det skal sies at det er veldig sjelden jeg krysser dørstokken på bikuben.

Det er jo mest arbeiderbiene som tar seg av sånt. Men i utgangspunktet er det kjekt å være bie i by. Dere mennesker er så glade i å ha et mangfold av farger og lukter i blomsterbedene i parkene og hagene deres, så det er ganske lett å finne noe som frister hele sesongen. Det er ikke nødvendigvis bedre mat ute i jordbruksområdene. Der får du gjerne bare raps å leve på i to uker, og så er det tomt.

Og så er det faktisk litt varmere mellom betongbygg og asfaltflater i byen enn det er ute i skog og mark, så vi får en god og lang sesong til å hente honning. Jeg vet at humlene også synes det er ganske deilig å bo i byer, men det begynner jo å bli en del av oss i byene etterhvert, så jeg vet ikke om sommerfuglene synes det er like kult.

TORA: Men er det ikke finere å bo blant blomsterenger og borealskog enn grå asfalt og glassfasader?

NEMI: Hvis det er fargekartet du spør om, så spiller ikke det noen stor rolle for oss. Vi er opptatte av å være så energieffektive som mulig, så når vi har det travelt, og flyr i over 30 km/t, så registrerer vi ikke farger.

Da er det egentlig det samme om det er asfalt eller skog vi flyr over, alt er grått uansett. Det er mye viktigere at det lukter godt, for det er jo sånn vi finner maten.

10

”Vi honningbier kan streike og skape masse ståhei og presseoppslag, men det tar skikkelig lang tid før dere mennesker merker at de solitære biene ikke drar sin del av lasset lenger fordi levekårene deres har blitt så dårlige.”

TORA: Har du et yndlingsstrøk i byen?

NEMI: Her i Slottsparken er vi veldig glade i kastanjene i Bygdøy Allè, men det er mye godt i Slottsparken også. Og så er det noen områder der det er ekstra mange rødlistede planter som vokser vilt, som er en delikatesse. Men de områdene er det humlene og solitærbiene som har førsteprioritet på, så vi prøver å ikke henge der så mye.

TORA: Du nevnte i stad at du gleder deg til å spise honning igjen etter en lang vinter på sukkerdiett. Har du en favorithonning?

NEMI: Den første honningen vi får på våren er jo den aller beste. Det smaker aldri så godt som når du har levd på sukker hele vinteren. Men honning har mange forskjellige smaker avhengig av hvilke planter vi henter nektaren fra. Selv synes jeg lynghonning er den aller beste, jeg skulle ønske vi fikk mer av den i bykjernen.

TORA: Du er monark for en gjeng med 60 000 arbeidere.

Hvordan holder du orden på dem alle?

NEMI: De gjør egentlig det meste selv. Jeg som dronning får ikke bestemme noe som helst, annet enn hvor mange egg jeg skal legge hver dag. Jeg kan ikke engang velge hvem som skal være etterkommeren min, det er det arbeiderne som gjør når de velger ut hvilke larver som skal få dronninggelè, eller dronningmat da.

TORA: Dere har rett og slett et demokrati der dronningen velges av folket sitt?

NEMI: Ja, du kan si det sånn.

En dronning er bare en arbeiderbie som har fått spesialbehandling fra hun var liten.

TORA: Du er med på en ganske viktig dugnad for oss mennesker.

Rundt en tredjedel av maten vi spiser er avhengig av at gjengen din gjør en god jobb. Blir det litt stort press?

NEMI: Vi er jo mange som jobber sammen, det er ikke bare oss honningbier. Vi har sommerfuglene, villbiene, humlene og en haug andre med oss på laget. Problemet er bare at vi honningbier er så mange og har en sterkere organisasjonskultur enn mange av de andre. Så mye av ansvaret faller jo fort på oss når de andre insektene sliter.

Solitærbiene, for eksempel, gidder ikke engang å fagorganisere seg og insisterer på å holde på hver for seg uten å koordinere arbeidet. Vi honningbier kan streike og skape masse ståhei og presseoppslag, men det tar skikkelig lang tid før dere mennesker merker at de solitære biene ikke drar sin del av lasset lenger fordi levekårene deres har blitt så dårlige. Så om jeg skulle gi dere ett godt råd er det å fokusere litt mindre på hva vi honningbier gjør, og vise litt mer kjærlighet og omsorg for de solitære biene, sommerfuglene, billene og resten av gjengen.

TEMA: INSEKTER 11

DELIKATE INSEKTER fra en skog nær deg

Lyst til å utfordre smaksløkene dine?

Da burde du teste naturens egen snacks!

TEKST: Sandra Butoyi FOTO:Christoph Meinersmann/Piaxabay.com

Det er vanskelig å spå fremtidige mattrender, men selv om fremtiden kan virke langt unna, så er en ting sikkert: insekter vil være en viktig kilde til næring. FNs klimapanel spår at matproduksjonen kan bli rammet av klimaendringene, og da er det viktig å finne gode alternativer. Du trenger ikke å spole flere år tilbake i tid for å finne land der insekter er vanlig å spise. Det sies at det å spise insekter har eksistert like lenge som vi mennesker har. Det er landene i Afrika som stikker av med verdensrekorden for insektspising, men Kina og Thailand ligger også i teten. Noen av de i insektene vi mennesker spiser mest av er larver, termitter og gresshopper.

Hvilke insekter kan vi spise?

I Norge har vi 17.000 insekter å by på. Maur,

Neshornbille, larver av bier, og noen typer snegler, er å anbefale. Selv om insektverden har mye godt å by på, er det viktig å være forsiktig. Noen insekter kan være giftige eller farlige for mennesker å spise Store sneglene og hårete larvene er kroneksempelet på insekter man burde holde seg unna. Blir du veldig ivrig, så kan vi opplyse om at det faktisk finnes insekter som kan spises levende. Maur kan spises levende, men kan også varmes i ovnen og brukes som krydder. Man kan også fryse dem, for så å ta dem frem når du ønsker litt syrlighet i maten. Savner du noe knasende og sprøtt å tygge på, er stekte gresshopper en slager.

Fremtidens matkammer er nærmere deg enn du tror.

Finn frem en bøtte (med lokk!), ta på deg turskoene og jakt etter fangsten!

MORSOMME FAKTA: •Nesten 2 milliarder av de 7 milliardene menneskene på jorda i dag bruker insekter i maten sin på en eller annen måte.

•De fleste insektspisere bor i Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika.

•Insekter inneholder mye animalsk protein – faktisk mer protein enn oksekjøtt.

•Biologiprofessor Alf Ekblad hevder vi får i oss 1 kilo insekter gjennom maten vår i året.

•Thailand er det landet i verden med flest insektfarmer. I alt finnes det mer enn 20 000 farmer i landet, hvor man produserer alt fra melormer og sirisser, til fluer og gresshopper.

12

Det første klimahuset i Norden

Ved Botanisk Hage i Oslo ferdigstilles nå det helt nye Klimahuset. Bygget skal fungere som en arena for forskningsformidling om miljø og klima.

TEKST: Marit Worpvik

Det fjerde klimahuset i verden åpner snart i Oslo. Bygget skal hjelpe barn, unge og familier til å forstå hva klimaendringer faktisk innebærer, og forhåpentligvis inspirere til handling.

Her vil man kunne oppleve forskningsbaserte utstillinger, foredrag, filmer og debatter. Lederen for Klimahuset, Brita Slettemark, mener det aldri har vært mer relevant å formidle kunnskap om miljø og klima enn hva det er i dag.

– Vi ser at spesielt ungdommene i dag, med sitt enorme engasjement, tar miljøog klimautfordringene på alvor. Vi vil gi

ungdommene kunnskap og innsikt i disse spørsmålene og i hvilke løsninger som finnes. Ungdom er vår hovedmålgruppe, forklarer hun.

Natur og Ungdom vil kunne leie amfi gratis Bygget vil inneholde et amfi hvor det vil være plass til omtrent 140 personer. Dette vil brukes til alt fra konserter, filmvisninger og foredrag, til fikseverksted og dialogmøter.

– Dette amfiet vil kunne brukes av skoler, miljøorganisasjoner, lokalmiljøet, klimaforskere, næringsliv og det offentlige. Vi vil også kunne tilby aktiviteter for de aller

minste i form av uteområdet rundt huset. Her kan barna og barnefamilier lære om vær og klima gjennom å oppleve det i naturen selv, med læringsprogrammer, aktiviteter og kunstneriske installasjoner, sier Slettemark.

Kunnskap og håp Utstillingene i Klimahuset vil dekke både naturfaglige og samfunnsfaglige spørsmål, så her vil man kunne lære om jordas klimasystem, om menneskelig påvirkning på klimaet og om effekter av endringer på økosystemene og samfunnet.

– Vi vil ha en utstilling man kan forlate full av kunnskap og håp, og med vilje til å reflektere, handle og gjøre en forskjell i mer miljø- og klimavennlig retning.

Utstillingen designes av byrået SixSides, og vi gleder oss skikkelig til å vise det fram, avslutter hun.

FOTO: Sverre

Ø. Eikill, Naturhistorisk museum

”Her kan barna og barnefamilier lære om vær og klima gjennom å oppleve det i naturen selv, med læringsprogrammer, aktiviteter og kunstneriske installasjoner,”

FOTO: Karsten Sund, Naturhistorisk museum

Visualisering:Lund Hagem arkitekter og Atelier Oslo

13

14 14 TEMA: INSEKTER

15 15

En utrydningstruet artsgruppe En global rapport fra 2019 viser at verdens insekter vil være utryddet innen hundre år om insektdøden fortsetter i samme takt som nå. Hva er grunnen til dette?

TEKST: Sina Øversveen FOTO: Piqsels.com/Creative Commons Zero CC0 Gabriela Piwowarska&Hans Benn/Pixabay

Insektene forsvinner, og det går fort. I en rapport som ble publisert i tidsskriftet “Biological Conservation” i 2019, kommer det frem at over 40% av insektene i verden er truet. De siste tiårene har den totale mengden insekter gått ned med 2,5 prosent hvert år. Det går mye raskere enn for pattedyr, reptiler og fugler. Det er et komplisert problem som vil ha mange konsekvenser, som økologisk kollaps og problemer med matproduksjon. Men hvorfor skjer dette? Hva er hovedgrunnene til denne masseutryddelsen av de små vesene?

Vi mennesker er hovedproblemet Rapporten fra 2019 er den største vitenskapelige publikasjonen når det gjelder insektdød. Ofte er slike rapporter kompliserte og vanskelige å lage et sammendrag fra, men denne rapporten gir èn tydelig forklaring for hvorfor det går dårlig med insektene: mennesker. Vi tar for mye plass, og naturområder går tapt til fordel for intensivt jordbruk og menneskelig aktivitet. Landbruket ødelegger mye av den opprinnelige naturen, og dette påvirker insektene negativt. Store omveltninger i måten vi produserer mat på er viktig for å hindre masseutryddelse av insektene. Redusert bruk

av insektsmidler, og omstilling til mer bærekraftig og økologisk aktivitet, vil ha stor betydning for å begrense de største truslene. Hvis man skal heie på insektene, er det fint å støtte en mer økologisk matproduksjon, og bevaring av naturområder. Utvidelse av byer, hogst av trær og tungt jordbruk endrer og ødelegger områder hvor insektene stort sett har trivdes godt. Villmarken, som er områdene hvor biologisk mangfold har det best, blir mindre og mindre.

Forurensing, fremmede arter og klimaendringer Det er et komplisert tema, og tap av landområder er ikke den eneste grunnen til at insektene blir færre. Forurensing fra jordbrukskjemikalier, fremmede arter og klimaendringer er andre trusler som også bidrar til utryddelsen av insekter. Klimaendringene har størst påvirkning i tropiske regioner, og har mindre betydning for insektene her i nord. Rapporten sier også at forskning på insekter har store mangler, og at det er mye vitenskapen ikke vet enda.

Det er det flere forskere som er enige i. For å finne ut av hvordan insektene kan bevares og hvordan de verste truslene kan minimeres, trenger vi mer omfattende forskning.

16 SHOPPESTOPP

REPARERER BÅDE KLÆR OG PSYKE

sting for sting

Via instagram begynte Eva Kittelsen å fronte synlig reparasjon av klær. Hun mener håndarbeid kan ha en god effekt på den mentale helsen vår.

TEKST&FOTO: Marit Worpvik

I en leilighet på Romsås i Oslo bor Eva Kittelsen med mann og to barn.

Leiligheten er fargerik, og flere av møblene er kjøpt brukt eller arvet. Leiligheten bærer preg av at Eva jobber mye hjemme, og at hun har mange baller i luften. Hun har et eget kontor fylt med symaskiner, perler og ulike stoffer, og ved sofaen ligger stoffer og tråder hun bruker når hun reparerer.

Eva har drevet med kreativt arbeid, som perling og sying, siden hun var liten.

Jeg lærte meg å sy og justere klær som tenåring. Det å drive med reparasjon som en hobby, begynte jeg med for tre og et halvt år siden, forklarer Kittelsen.

Fra innkjøper hos Bik Bok til Fair & Square At Kittelsen skulle bli brukte og ødelagte klær sin store forkjemper, var ikke alltid like sannsynlig. Hun jobbet nemlig som produktassistent og innkjøper for Bik Bok og Wow i rundt 4 år, og fast fashion var en stor del av arbeidsdagen. Det var da hun gikk ut i mammapermisjon at holdningene hennes endret seg.

SHOPPESTOPP 17

”Kittelsen ønsker at reparasjon skal bli en hobby, på lik linje som strikking og sying.”

- Da jeg var i mammaperm så jeg mye på dokumentarer om klesindustrien.

Jeg tok til meg all informasjonen fra dokumentarene mens jeg satt og ammet. Etterhvert bestemte jeg meg for å si opp jobben min i Bik Bok, fordi det ikke føltes rett for meg, forklarer hun.

På denne tiden begynte Kittelsen å interessere seg å reparere på en kreativ og kunstnerisk måte, samtidig som hun begynte å jobbe for Fair & Square. Ikke lenge etter møtte hun veggen og ble utbrent, og siden da har hun vært sykemeldt. I dag prøver hun å komme seg tilbake på beina.

- Jeg bruker reparasjon som en hobby, som et pusterom og som en avkobling opp i alt mulig. Det er det av alt det jeg gjør som treffer mange, og også det jeg trives best med. Det er terapautisk for meg, så det er nok dette jeg kommer til å jobbe mye med videre, sier hun.

Kittelsen mener at det er godt for vår mentale helse å reparere, og at hun har lært mye om hvordan hun skal ta vare på seg selv gjennom søm.

- Det å ta seg tiden til å gjøre rolig håndarbeid på den måten kan ha en god psykologisk effekt på veldig mange. Det finnes mange studier som peker på at håndarbeid er veldig bra for mental helse. Når man i tillegg reparerer, så tror jeg det har enda større effekt på det mentale.

1818 SHOPPESTOPP

”Reparasjon kan fungere som et motsvar på bruk og kastsamfunnet”

#synligreparasjon Da Kittelsen begynte å fronte synlige reperasjoner, var ikke dette utbredt i Norge.

Nå, få år senere, er det flere som har latt seg inspirere, og som vil være med på å gjøre reparasjon til en naturlig del av et plaggs livssyklus. Kittelsen ønsker at reparasjon skal bli en hobby, på lik linje som strikking og sying.

- Det som gjør at reparasjon er en fin greie, er at man ikke trenger mye materiale.

Det er en billig hobby, det er enkelt og det er lett å ha det med seg rundt. Det er minst like mobilt som strikketøy, det er det som er så deilig med håndsøm, sier hun smilende.

At reparasjon kan fungere som et motsvar på bruk og kast-samfunnet, er Kittelsen tydelig på. Hun mener den type holdninger til gjenstander og klær som vi ser i dag, kan skape negative ringvirkninger, og at det også kan påvirke hvordan vi mennesker behandler hverandre og oss selv.

- Man blir vant til raske løsninger, og til å gi opp og legge fra seg ting som ikke er som man vil, i stedet for å bearbeide det.

Prisen opp, forbruket ned Siden januar har Natur og Ungdom, Tise og Framtiden i våre hender promotert “Shoppestopp 2020” - kampanjen organisasjonene sammen har utarbeidet og startet. Siden oppstarten har Kittelsen både vært med selv, og oppmuntret sine egne følgere til å gjøre det sam-

me. Til nå har godt over 7000 personer blitt med, og sammen sparer disse menneskene planeten for over 1000 tonn med CO2.

Kittelsen mener at shoppestopp kan være en sunn måte å utfordre egne vaner i en periode.

- Det er bra med tanke på de konkrete konsekvensene av at folk kjøper mindre, men det er også en læringsprosess hvor man får utfordret seg selv. Man kan gå inn i skapet sitt og se hva man faktisk liker og hva man ikke liker. Man kan lære litt om hvorfor man kjøper det man kjøper, og hvorfor man føler man trenger det. Når man er ferdig med shoppestopp vil man vite mer om hva man burde se etter når man først er ute og handler, sier hun.

Kittelsen ønsker at prisen på klær skal øke - både for at menneskene som produserer plaggene skal ha det bedre, men også for at klærne vi kjøper skal vare lengre.

- Om de som produserer klærne skulle ha bra liv, så ville klær blitt dyrere. Om bedriftene måtte veie opp for den skaden de gjør på miljøet, så måtte prisen gått opp. Da måtte også kvaliteten blitt bedre, for ingen vil kjøpe dyre klær med lav kvalitet. Om det faller på plass, vil folk kjøpe mindre.

Da er det også større sjanse for at man bruker penger på å reparere, for da har man investert mer i plagget, avslutter hun.

TEMA: INSEKTER 19

DØDSSTILLE: En verden uten insekter

I jordens komplekse maskineri er det insektene som får hjulene til å gå rundt. Et omfattende tap av insektbestander kan ha enorme konsekvenser for livet på jorden.

TEKST: Kaspara Stoltze ILLUSTRASJON: Stian Tranung

Våren 2019 ble det publisert en rystende rapport. I den kom det nemlig frem at verdens insektbestand er mer utsatt enn tidligere antatt, og forfatterne hevdet at hele 400 000 insekter står i fare for å bli utryddet. De mest sårbare gruppene viser seg å være sommerfugler, årevinger og tordivler. Om vi fortsetter i samme tempo som nå vil insektbestanden reduseres til halvparten om 50 år, og om 100 år vil det ikke være noen igjen.

80 % AV ARTENE PÅ JORDA ER INSEKTER Det er en viss skepsis til resultatene. England og Tyskland er to av de få landene i verden som har gode tall på insektpopulasjoners størrelse over de siste 50 årene.

Forskere internasjonalt og i Norge etterspør nå bedre kartlegging av insektbestandene. Insekter utgjør den mest varierte og største dyregruppen på planeten med om lag 80 prosent av artene.

OM ESTIMATET til forskerne viser seg å være korrekt, vil jorden oppleve noen enorme omveltninger som resultat av insektenes massedød.

Den svært mangfoldige dyregruppen står for en rekke essensielle oppgaver på kloden.

Først og fremst er de et viktig ledd i næringskjeder over hele planeten.

De er ofte den eneste næringskilden til mange amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr. Hele 60 prosent av fugler er avhengige av insekter som matkilde. Om insektene dør ut vil også artene som er avhengige av dem gå bort. Denne prosessen fortsetter oppover i næringskjeden, og vil skape en snøballeffekt som fortsetter helt frem til artene som lever på toppen av kjeden. Mennesket er den eneste arten som har utviklet syntetiske måter å produsere mat, og kunne trolig overleve på tross av masseutryddelsen.

20 TEMA: INSEKTER

”Ifølge en rapport fra 2017, publisert i Plos One, har insektenes arbeid i naturen en verdi på 57 milliarder dollar i året.”

EN VIKTIG BRIKKE I MATPRODUKSJONEN KAN FORSVINNE Insektenes arbeidsoppgaver kommer i nesten like mange ulike former som kroppene deres. De fungerer ikke kun som næringskilde, men også som nedbrytere, konsumenter, pollinatorer og produsenter av en rekke produkter og stoffer. Den viktigste måten insekter farger kloden vår på er gjennom pollinering.

Bier er de mest kjente pollinatorene, og i Norge er det registrert om lag 180 arter.

Dessverre har det blitt registrert en enorm nedgang i biepopulasjoner verden over. Ifølge en studie publisert i journalen “Nature Communications” har en tredjedel av 353 bie-populasjoner i Storbritannia opplevd stor nedgang mellom 1980 og 2013. Den kraftige reduksjonen i bie- og humlebestander de siste 40 åre-

ne er skremmende, både økonomisk og økologisk.

Disse arbeidsomme insektene er utrolige bidragsytere til matproduksjon. En stor mengde av maten vi spiser må pollineres: frukt, bær, bønner, kakao og kaffe. En kraftig reduksjon av pollinatorer vil gjøre matproduksjon langt mer krevende der kunstig fertilisering av planter vil være krevende, komplisert og dyrt.

Videre vil vi miste en stor del planter og blomster, som ikke overlever uten bienes harde arbeid.

INSEKTER OG VERDISKAPING Store avgjørelser i dag blir ofte tatt med tanke på økonomisk gevinst eller tap. Om vi kun prioriterer økonomi er insektenes sak sterk. Ifølge en rapport fra 2017, publisert i Plos One,

har insektenes arbeid i naturen en verdi på 57 milliarder dollar i året. De mange insektene som finnes har ulike kvaliteter vi har tatt oss nytte av. Noen glemmer at mange av de organiske produktene man bruker i hverdagen er produsert av insekter. Nyttige produkter fra dyregruppen er blant annet honning, voks, lakk og silke. Andre arter som maur har utilsiktet blitt gartnere i naturen. De graver små tunneler i jorden, som fører både vann og luft til planters røtter slik at de lettere tar det til seg. Maurene er kanskje små, men de gjør en enorm jobb. De mange insektene i jordsmonnet bryter ned døde dyr og andre planter som gir jorden næring. Uten denne næringen er det mulig at planter vil ha redusert vekst, og at flere ville forsvunnet.

21

22 TEMA: INSEKTER

Og prisen går til…

Disse fire insektene er gode på å overleve, og har hver sine måter å gjøre det på. Putsj deler ut priser til hver av dem.

TEKST: Martine Kuldvere ILLUSTRASJON: Johanna Warberg

Beste språkøre og fire nobelpriser – fruktfluen Neste gang du irriterer deg grønn over alle fruktfluene som svermer rundt på kjøkkenet, tenk på at de faktisk har vunnet hele fire nobelpriser. Har du vunnet nobelprisen, kanskje? De forskjellige artene fruktfluer kan for eksempel lære seg hverandres dialekter, ifølge forskning.no. Det gjør at vi kan forske på evolusjon i dialekter ved å bruke fruktfluer. De utvikler denne dialektforståelsen for å varsle om farer. Det er spesielt parasittvepsen de må passe seg for.

Mest hardfør – bjørnedyret Okei, bjørnedyret er teknisk sett ikke et insekt, men en mikroorganisme. En så kul mikroorganisme at vi ikke kan la være å skrive om den likevel. Bjørnedyret er flink til å overleve.

Det takler både radioaktiv stråling og ekstreme temperaturer.

Sleng dem i en fryser, de overlever. Noen fikk seg til og med en tur til verdensrommet. Bjørnedyret kan slå av alle kroppslige funksjoner og tørke inn, og så bli gjenopplivet. Likevel tyder helt ny forskning på at også de vil få det vanskeligere når det stadig blir tørrere på jorda vår. Selv om de overlever tørke over kort tid, vil de ifølge forskning.no ha det vanskelig med å bo i helt tørre områder over tid.

23

Mest passende navn – tok tokkien Et insekt som overlever uten regn er tok tokkien. Hver morgen klatrer den opp på den høyeste sanddynen og samler opp fukten fra morgentåken i kroppen sin. Slik overlever den fram til neste dag.

Navnet kommer av at de mannlige tok tokkiene banker rumpa si i bakken for å tiltrekke seg det motsatte kjønn slik at det lager en tok tok-lyd. Navnet er altså et onomatopoetikon.

Mest kontrollerende – parasittvepsen Parasittvepser går inn i en vert, for eksempel kan den gå inn i en larve ved å spise seg inn i den. Der overlever den ved å spise kroppsvæskene til larven helt til den blir stor nok, også spiser den seg ut av larven. Etterpå lager den seg en kokong, og larven forlater ikke kokongen. Parasittvepsen har tatt kontroll over larven. Den oppfører seg som en zombie og beskytter parasittvepsen. Ikke kontroller andre på den måten, ikke vær som parasittvepsen.

24

fem på kontoret om insekter Hvordan mener de ansatte i Oslo at vi burde redde insektene? Og hvilke insekter liker de minst? Dette har vi i Putsj fått svaret på!

TEKST&FOTO: Marit Worpvik

KOLLASJE: Camilla Nordbø

NAVN: MORTEN ALDER: 20 STILLING: SENTRALSTYRET HVA ER DITT FAVORITTINSEKT? Snylteveps fordi de er ufine.

De er faktisk et eksempel på et insekt som er 100% kjipt.

De forplanter seg ved å pine andre insekter.

HVILKET INSEKT LIKER DU MINST? Jeg er veldig lite fan av alle insekter som ikke passer inn i norsk natur. Det er en maur vi har fått fra Tyskland som overtar maurtuer og utkonkurrerer den lokale mauren. Den funker ikke like bra som mat for dyrene her heller.

NAVN: ROBIN ALDER: 25 STILLING: KONTORSJEF Hva er ditt favorittinsekt?

Geithams er favorittinsektet mitt fordi den er egentlig en manifestasjon av frykten man har for den type dyr. Et horror-dyr som eksisterer i virkeligheten.

Interessant at naturen har utviklet et sånt type dyr.

Hvilket insekt liker du minst?

Også geithams, haha. De levde i samme område som meg da jeg bodde i Japan.

Vi fikk beskjed om å komme oss vekk om vi så en.

Har du et minne med et insekt?

Da jeg var 14 år besøkte jeg familien min i Chile, og en morgning mens jeg satt på do, så kom det en sort enke dalende ned fra taket. Jeg slo den, og løp

ut mens jeg skrek. Jeg ropte at det var en edderkopp på badet, men jeg uttalte ordet feil, så familien hørte “det er en appelsin” på badet.

Er du bekymret over insektene sin tilstand?

Selvfølgelig. Selv om man kan synes at insekter er irriterende, så er de enormt viktige for økosystemet.

Hva skal du gjøre for å redde insektene?

Jeg er medlem av Natur og Ungdom, men snart er jeg for gammel og da blir jeg kanskje med i Naturvernforbundet. Jeg skal også kjøpe inn bievennlige blomsterfrø. Dette kan også bestilles inn av lokallagene i stand-pakker til verveuka (hint hint).

HAR DU ET MINNE SOM INKLUDERER ET INSEKT? På barneskolen pleide vi å ha “fight club” med insekter. Vi samlet mange og så hva som skjedde. Mitt moralske kompass som 7 åring var ikke helt på plass.

HVA SYNS DU OM DAGENS TILSTAND FOR INSEKTENE? Veldig trist. Det kommer til å bite oss i ræva, og det er vår skyld. Hvordan vi lever går på bekostning av insektene, som igjen påvirker oss.

HVORDAN SKAL DU REDDE INSEKTENE? Jeg skal ikke klippe plenen til bestemor, men lage slåtteng. Hun har en stor hage, så det funker veldig bra.

Så skal jeg jobbe politisk for mer dyr på beite, og mindre industrielt landbruk.

NAVN: DANIELLA ALDER: 28 STILLING: KOORDINATOR I RUSSLANDSPROSJEKTET HVA ER DITT FAVORITTINSEKT? Sommerfugl.

HVILKET INSEKT LIKER DU MINST? Jeg liker ikke mygg. På forrige sommerleir trodde folk at jeg hadde allergi.

Jeg hadde helt sykt store røde, hovne områder på huden.

NAVN: UNA ALDER: 24 STILLING: ENERGIMEDARBEIDER I RUSSLANDSPROSJEKTET HVA ER DITT FAVORITTINSEKT? De grønne. Gresshopper liksom. De er freshe. Tropiske gresshopper?

HVILKET INSEKT LIKER DU MINST? Bille... ? Er ikke kakerlakk en bille? Bille-arten står langt nede på min liste.

Får jeg en edderkopp i leiligheten, så er det greit.

Jeg dreper den. Bille er sånn «hva gjør jeg liksom?»

*5 minutter senere* ...Vet du hva? Jeg skifter insekt: øyenstikkere er nasty.

HAR DU ET MINNE SOM INKLUDERER ET INSEKT? Det er en lek i Bosnia med noen tunge insekter. Man skal slå dem ovenfra, og samle de i bøtter. Det er om å gjøre å samle flest. Insektetet heter “prdibabe” - som betyr fjerte-kjerringer.

HVORDAN KAN DU REDDE INSEKTENE? Jeg vil oppfordre vinmonopolet til å ha den kampanjen som var sånn «vis leg, redd bier». Det var en bra

HAR DU ET MINNE MED ET INSEKT? Mitt sterkeste minne var da jeg så «The fly» eller «Fluen». Den handler om en mann som blir til en flue. Det var nasty.

HVA SYNES DU OM INSEKTENES TILSTAND I DAG? Tragisk. det viser jo at alt vi mennesker gjør har en konsekvens.

25 25 HVA KAN DU GJØRE FOR Å REDDE INSEKTENE? Jeg kan plante flere blomster, også skal jeg sjekke muligheten for å gjøre takterrassen til sameiet grønnere.

Kanskje man skulle lagd en Marvel-film om et menneske som blir til insekt, og som ikke har det bra. Som møter på problemer som insektene opplever i dag.

kampanje. Som en som kjøper mye vin, er jeg villig til å vise mye leg uoppfordret for å redde bier.

HVA SYNES DU OM INSEKTENES TILSTAND? Assa, om de morer seg, så morer jeg meg?

Hva skal jeg si.

Når jeg ser på dokumenterer, så ser det ut som at de koser seg?

NAVN: ERLEND ALDER: 20 STILLING: FREELANCE KRÅKEOPPDRETT HVA ER DITT FAVORITTINSEKT? Eeeh.. Ehh.. Flatlus, neida. Hahaha.

Timmi-gresshoppe. Nei, hva heter den. Det er en Pixar-film. Jeg husker ikke hva den heter.

HVILKET INSEKT LIKER DU MINST? Jeg har et veldig ambivalent forhold til fluer. Moren min har halvt frosk, så vi pleide å spise det hele tiden i barndommen.

ER DU BEKYMRET FOR INSEKTENES TILSTAND? Jeg tror jeg bekymrer meg for det cirka en gang i uka, og tenker “oi, det er ikke bra.”

HAR ET DU ET MINNE SOM INKLUDERER ET INSEKT? Jeg tror jeg har spist en del opp gjennom. En gang så jeg en film om en fyr som kledde seg ut som en edderkopp og bekjempet kriminalitet.

HVORDAN VILLE DU REDDET VERDENS INSEKTER? Jeg ville krympet meg selv til deres nivå. Snakket med dem og mobilisert dem. Så ville jeg spredd et virus, fått dem til å ta forskere til gissel. Som kunne genmodifisert insekter som var dobbelt så store, og dobbelt så smarte. Så ville jeg lært dem hvordan man skal benytte seg av våpen. Sånn at de kan ta over verden, drepe menneskene og ikke bli utryddet selv.

26 26 TEMA: INSEKTER

LUFTANGREP fra insektverden

På østkysten av Afrika har ørkengresshoppene gjort sitt største comeback siden 50-tallet. Enorme svermer har funnet seg til rette og utgjør en stor trussel for matproduksjonen i flere land.

TEKST: Vilja Helle Bøyum FOTO: REUTERS (https://www.bbc.com/news/world-africa-51234135)

Gresshoppesvermer er en av de eldste bekymringene i verden på grunn av ørkengresshoppenes uforutsigbarhet og evne til å formere seg raskt. Disse gresshoppene kan ødelegge matforsyningen til 2500 mennesker på bare én dag. På det verste kan svermene omfatte rundt 20 prosent av verdensarealet.

De kan fly 150 km på en dag, og det er særlig de fattigste landene som rammes. Ødelagte avlinger Bøndene er dessverre ikke de eneste som blir glade for regn i det ellers tørre ørkenlandskapet. Gresshoppesvermene elsker regn og flom, og formerer seg ekstra raskt etter perioder med mye regn, og nettopp dette har vært tilfellet i Øst-Afrika denne vinteren. Ali Bilal Waqu er bonde i Kenya og bekymret for avlingene sine. I en reportasje av BBC fra januar i år viser han hvordan gresshoppene har ødelagt maisen, som ikke kan spises lengre fordi de ikke er sikre på om gresshoppenes munner er giftige. Han vifter med armene og er oppgitt. «De siste årene har vi ikke fått noe regn, bare den siste tiden har vi vært heldige, og nå har gresshoppene kommet for å ødelegge avlingene”, forklarer han.

Selv om denne typen svermer med gresshopper er negativt for et klart flertall, har enkelte prøvd å snu dette til noe positivt. En innbygger i Adado i Somalia, Abdi Dahi, opplyser BBC om at innbyggerne i byen hans spiser de gresshoppene de får tak i. I en video laget av lokalmedia

viser reporteren oss hvordan man kan tilberede gresshoppene. Selv om dette kan minske antallet, trengs det nok dessverre større tiltak for å få bukt med problemet.

”FNs organisasjon for ernæring og jordbruk (FAO) frykter at svermene kan vokse seg 500 ganger så store innen juni i år. De lokale myndighetene har iverksatt tiltak som spraying av insektmiddel fra fly, men svermene er større og hissigere enn noen gang” Det kan bli mye verre FNs organisasjon for ernæring og jordbruk (FAO) frykter at svermene kan vokse seg 500 ganger så store innen juni i år. De lokale myndighetene har iverksatt tiltak som spraying av insektmiddel fra fly, men svermene er større og hissigere enn noen gang, og FAO melder at det har sprengt lokalmyndighetenes kapasitet. Et rop om hjelp, fra FAO til resten av verden, på vegne av Øst-Afrika.

Det er ikke bare afrikanske land som opplever store utfordringer knyttet til gresshoppesvermer. For noen år siden ble lignende forhold observert i Russland og Australia, og det kan komme til å bli like ille i India og Pakistan. Kaukasia og Sentral-Asia er også sårbare og utsatte.

Hvorfor skjer det?

Regn og varme temperaturer gir perfekte forhold for en gresshoppeinvasjon. De søker som nevnt tidligere

etter vann og fuktighet, og plantene som springer opp fra de ellers uttørkede landområdene gir dem næring og gjør «ekspansjonen» raskere. 2019 var det våteste året på mange år. Nairobi-baserte klimaforsker Abubakr Salih Babiker sier til AP News at befolkningen prøver å forberede seg, men denne invasjonen kom overraskende på dem. Forskeren mener klimaendringene har mye av skylden, derav blant annet oppvarmingen av Indiahavet ved Afrikas østkyst, som bidro til flere sterke tropiske sykloner i fjor. Ekstremvær og naturkatastrofer har som kjent økt drastisk i takt med økningen av klimagasser i atmosfæren.

Det er ikke en umulig tanke at klimaendringene kan forårsake flere slike gresshoppeinvasjoner. Som med så mange andre ekstreme, skadelige og uforutsigbare naturfenomen i vår tid, må vi igjen forklare at mye av årsaken til dette med klimaendringene. Spørsmålet er om verdens ledere, politikere og media vil oppdage det mens det enda er tid til å handle. FAO jobber både forebyggende og i krisesituasjoner. De overvåker gresshoppesituasjonen i verden, sprer informasjon, forbereder og hjelper innbyggere med å håndtere situasjonen.

Insektspray fra fly kan bare kontrollere svermene til en viss grad, og dersom gresshoppene fortsetter å formere seg i samme tempo vil det snart være forgjeves. I tillegg vil en slik redningsaksjon koste mye mer enn de fleste utsatte landene vil ha råd til å betale for.

27

28

Tekst: Martine Kuldvere Illustrasjon: Johanna Warberg @sosialantenne

Neste gang du irriterer deg grønn over alle fruktfluene som svermer rundt på kjøkkenet, tenk på at de faktisk har vunnet hele fire nobelpriser. Har du vunnet nobelprisen, kanskje? De forskjellige artene fruktfluer kan for eksempel lære seg hverandres dialekter, ifølge forskning.no. Det gjør at vi kan forske på evolusjon i dialekter ved å bruke fruktfluer. De utvikler denne dialektforståelsen for å varsle om farer. Det er spesielt parasittvepsen de må passe seg for.

Beste språkøre og fire nobelpriser – fruktfluen

29

30 TEMA: INSEKTER

UNIKE INSEKTER FRA HELE VERDEN Insekter trives i ulike temperaturer, og i ulikt terreng.

Dette er noen av insektene vi ser lite eller ikke noe av i Norge, men som er helt normale i andre deler av verden.

TEKST: Ingrid Main Brustad ILLUSTRASJON: Kjersti Synneva Moen

SPANSK FLUE En type bille med en klar grønnfarge som stort sett lever i Sør-Europa. Den gir fra seg det giftige stoffet Cantharidin som kan forårsake irritasjon, blemmer og blødninger hos mennesker. Historisk brukte kineserne den til å lage verdens første kjente stinkbombe.

Forskere tror også at den kan bli brukt i kreftmedisin, da giftstoffet deres viser tendenser til å angripe fiendtlige cellers genmateriale.

BØKEBØRSTESPINNER Har du noen gang sett en grå, hårete sommerfugl, som ligner litt på en møll? Bøkebørstepinner finnes flere steder i verden, som i Storbritannia, Russland og Japan. I Norden finnes den i Danmark, Sverige og sør i Finland. I Norge ble det oppdaget for første gang i 2008. I larvestadiet er den dekket av hår som nesten ligner et piggsvin sine pinner. I motsetning til andre typer av samme art overvintrer den ikke som egg eller larver, men legger seg i kokong. Hunnen kan legge opptil 500 egg, og nyklekte larver kan spres med vinden ved hjelp av silketråd som brukes som seil.

31

TITANUS GIGANTEUS Som navnet kanskje avslører er dette verdens største bille. Den kan bli opptil 17 cm lang, og flere mener den er såpass sterk at den kan knekke en blyant i to. Den lever i regnskogen i Sør-Amerika, den er ikke aggressive eller farlige, men kan bite og hvese om den føler seg truet. Det er nesten bare funnet hanner av denne arten, og dette er trolig fordi hunnen trives best under bakken, hvor hun befinner seg store deler av livet sitt.

BULLDOGMAUR Denne hissige og giftige mauren lever i Australia. Den har en slank fasong, lange bein og kan bli opptil 40 mm. Den har veldig godt syn, og kan gå etter inntrengere som er opptil en meter unna den. Den er som regel i tuen sin under bakken, men angriper alle inntrengere, uansett størrelse, om de kommer nære. Mauren er ikke nødvendigvis farlig for oss mennesker, men bittet kan påføre stor smerte.

BATTUS PHILENOR Denne sommerfuglen finner man i Nord -og Mellom-Amerika. Den tilhører en gruppe med insekter som går gjennom en ganske interessant forvandling i løpet av livet sitt. Den er først en myk larve, også går den over til å være en puppe som får hardere og hardere skall med tiden. Dette er en hvileperiode hvor sommerfuglens organer forandrer seg, og når skallet er ordentlig hardt begynner prosessen med å omdannes til en sommerfugl. Som sommerfugler beskytter de seg mot andre dyr og insekter ved å spise av giftige planter, som gjør at de har gift i systemet sitt. De kan ha et vingespenn på opptil 13 cm, og de er tydelig blå med oransje prikker.

32 TEMA: INSEKTER

Du spiser trolig flere insekter enn du har peiling på Lus, midd, trips og larver - de dukker alle opp i maten vår fra tid til annen. Her er en liten oversikt over noen av de små luringene som blir med oss hjem fra matbutikken oftest.

TEKST: Marit Worpvik ILLUSTRASJON: Luna Kjærstad Askim

Melmidd Ser melet som har stått en stund i skapet ditt litt rødaktiv ut? Da kan melmidd våre årsaken. Midden lever blant annet i melposer og i pasta, og den kan legge hele 500 egg gjennom sin livssyklus på tre uker om den trives. Om du vil undersøke om det er melmidd i melet du har stående hjemme, så kan du ta en neve med mel og spre det utover en jevn flate. Da vil du fort oppdage bevegelse om melet er infisert. Matvarer med et høyt innhold av midd kan blant annet gi allergiske reaksjoner.

Larver Larver kan dukke opp i ulike størrelser, i flere typer mat. I Norge finner man gjerne larver i frosne frukt og grønt-produkter, og i frosne bær er det tillatt med hele 4 larver pr 500 gram frossen frukt. I USA er det utarbeidet en oversikt hvor man kan sjekke hvor mange insekter som er tillatt i ulike produkter. Oversikten heter “Food Defect Levels Handbook”, og i den kommer det blant annet frem at hele 20 larver er tillatt i en boks med hermetisk sopp, og at hele 100 gram med larver er tillatt per 500 gram med hermetisk tomat.

33

Karmin På produkter som selges i Norge i dag står det ofte at produktet inneholder “naturlig fargestoff”.

Dette høres kanskje helt harmløst ut, men det kan faktisk bety at fargen kommer fra små, røde lus.

“Cochenillelus” brukes for å fremstille fargestoffet “karmin”, som gjerne nevnes med e-nummeret E120. Karmin brukes i dag i mat, kosmetikk, maling og til farging av klær. Fargen skapes ved å avle frem kjønnsmodne hunner, tørke dem og male dem til et fint pulver.

Deretter kokes pulveret og det tilsettes ulike ingredienser.

Om du ikke ønsker å spise lus burde du sjekke innholdsfortegnelsen på syltetøyet, salamien, isen og godteriet du kjøper inn, og på enkelte drops.

Trips Trips er navnet på en gruppe små insekter. Som voksne er de rundt 1-2 mm lange, har vinger med hår og korte ben. Mange arter har flere livssykluser i løpet av et år, men i Norge har de vanligste artene bare èn livssyklus i året. Disse småtrollene kan du blant annet finne i frosne grønnsaker, som brokkoli, rosenkål og asparges.

34 TEMA: INSEKTER

Kva har insekt å seie for matproduksjon?

Kvifor er insekt viktige å bevare? Og kva konsekvensar vil insektdød ha for produksjon av maten både du og eg nyt godt av?

TEKST: Jannicke Totland ILLUSTRASJON: Stian Tranung

35

”Ein studie av 40 ulike matplanter over heile verda viser at insektpollinerte planter førte til større avlingar enn avlingar utan.”

Om du likar insekt eller ikkje, er ein ting iallfall heilt sikkert: me er heilt avhengige av dei. Insekta er talrike og tilstade i nesten alle økosystem, og utan insekta vil prosessar og funksjonar i naturen bryte saman. I terrestriske økosystem speler insekt ei sentral rolle i ulike økologiske prosessar, og bidrar blant anna til å spreie næringsstoff og frø, pollinering i tillegg til å motverke skadedyr. Utanom landsbruket er dei i tillegg til dette ei viktig kjelde til næring for andre dyr i kosten vår.

Driftige pollinatorar Ein sentral grunn til kvifor insekt har ei viktig rolle i matproduksjon er at bidrar til å bestøve avlingane våre. Sjølv om vindbestøva kulturplanter som ris, mais og ulike typar korn står for den største delen av energiinntaket vårt, er insektpollinerte frukter, bær og nøtter ei vesentleg kjelde til eit vari-

ert kosthald. Fleire av dei viktigaste jordbruksplantane og matressursane våre er avhengige av insektpollinering, og av den grunn er insekt essensielle for ein stor del av matforsyninga vår.

Ein studie av 40 ulike matplanter over heile verda viser at insektpollinerte planter førte til større avlingar enn avlingar utan.

Det viser at mangfaldet av ville pollinerande insekt er viktig- og blir stadig viktigare då me dyrkar fleire jordbruksvekstar som er avhengige av pollinering. I følgje Naturpanelet IPBES er mengda av slike vekstar tredobla dei siste 50 åra, men samstundes er det ein nedgang i både førekomst og mangfald av ville pollinerande artar.

Motverkar skadedyr Ein annan viktig funksjon insekt har når det kjem til matproduksjon er at dei er med på å motverke skadedyr. Rovdyrinsekt har ein viktig funksjon i økosys-

36 TEMA: INSEKTER 36

tem ved å saman med parasittar vera ein viktig bidragsytar til å kontrollere omfanget av skadedyrinsekt i dyrka avlingar. Fleire studiar viser at artar som kan livnære seg av eit breitt spekter av byttedyrartar, såkalla generalistar, er med på å redusere omfang av skadedyr i dyrkbar jordbruksmark som bladlus, sniglar, kålfluger og fytofagøse biller.

I bresjen for resirkuleringsbransjen Vidare, er insekt med på å resirkulere næring, som gir grunnlag for nytt liv. Majoriteten av alt plantemateriale som veks og gror, endar livssyklusen sin på bakken. Dette gjeld og plantemateriale som blir ete, som endar på jorda i form av møkk eller daude planteetarar. Saman med sopp, er det fleire essensielle insekt som står i bresjen for denne viktige ryddejobben.

Av desse kan ein nemne midd, maur, meitemark, spretthalar og billelarvar. I tillegg til å rydde bakken for daude plantar og dyr, har dette og ein viktig funk-

sjon ved å bringe næringsstoff i daudt organisk materiale tilbake til jorda og er dermed med på å omdanne jorda til fruktbar jord.

Insekt som mat for andre dyr Sist, men ikkje minst er insekt essensielle i matproduksjon då dei fungerer som mat for andre dyr i kosten vår. Dette gjeld særleg større dyr som fiskar og fuglar.

Fisk i ferskvatn et for det meste insekt – blant anna larvar av mygg og knott, døgnfluger og augnestikkarar. Dette er då nokre insekt held avkomma under vatn til dei er store nok til å overleve over overflata. Under vatn blir mange av dei etne av abbor og aure – som igjen blir mat for oss.

Insekt er og ein sentral rett i kosten til fuglane. Ikkje minst er insekt ei viktig kjelde til næring for fugleungane. Faktisk et åtte av ti norske fuglar insekt, anten som primærnæring eller i tillegg til anna kost. Dette inkluderer gjerne artar me gjerne jaktar på, som fjellrypa og anna skogsfugl.

37 37

Fire matvarer som treng insekt Kaffiproduksjon

Frukt og bær

Sjølv om den vanlegaste kaffiplanta er sjølvpollinert, så får kaffiavlinga eit betydelig større omfang dersom buskane byter pollen. Dette er særleg då kaffiblomen har kort blømingstid, og pollineringa blir effektivisert ved besøk av insekt. Faktisk opp mot 50 prosent jamfør enkelte studiar. Likevel er dette ein bransje som er sterkt truga. Rapportar spår at på ein periode på 30 år vil klimaendringane gjere kaffiproduksjonen i Mellom-Amerika til berre ein tiandedel av det den er i dag. Dette har bakgrunn i studiar som viser at områda som er optimale for kaffiproduksjonen vil flytte seg. Det gjeld og biene som bestøvar kaffien. Problemet er at dei ikkje vil flytte seg på same måte. Konsekvensar av dette er at områda som i utgangspunktet eigna seg for kaffidyrking vil bli kraftig reduserte i tillegg til færre bieartar i dei nye områda for kaffiproduksjon.

Insekta er og ein avgjerande faktor for å sikre betre kvalitet på ulike frukt og bær.

Om ein til dømes aser på jordbær, som er ei såkalla falsk frukt blir insektpollinerte jordbær både finare, større, raudare og fastare enn jordbær som er vind- eller sjølvpollinerte. Dette er og ein fordel når det kjem til lagring og transport og lengre haldbarheit gjev bonden meir profitt.

Liknande effektar gjeld og for andre insektpollinerte avlingar. Epla blir søtare, blåbæra større, raps får større innhald av olje og melonar og agurkar blir fastare. Dessutan er det ingen tvil om at insektpollinerte plantar smakar betre!

Sjokolade Det finst få vesen som er like irriterande som mygg, med faktum er at myggen har ei sentral rolle når det kjem til produksjon av ei matvare me menneske er særs glade i – nemleg sjokolade. Med skrekk og gru varslar nokre produsentar mogleg sjokolademangel i nær framtid. Årsakene botnar i eit resultat av faktorar som klimaendringar og auka sjokoladeforbruk i land som Kina og India. Likevel, er det ein tredje sentral faktor ikkje like mange snakkar om, nemleg ein liten knott – populært kalla sjokoladeknotten. Kakaoblomane er komplisert bygd, og sjokoladeknotten er ein av få insekt som klarer å bestøve dei. Den største delen av kakaoen i verda blir produsert i Vest-Afrika. Med eit endra og varmare klima vil tørkane bli tørrare og hyppigare, noko som får negative utslag hjå både kakaoplanta og sjokoladeknotten. Sist, men ikkje mist er det og dårlege nyhende for tusenvis av småbønder som er avhengig av å dyrke og selje kakao.

Frå mandlar til marsipan Med mandlar og melis som hovudingrediens er det ikkje mykje som skal til for å lage marsipan. Likevel er ikkje mandlane sitt opphav like «piece of cake». Åtti prosent av mandelproduksjonen i verda skjer i California som har eit ideelt klima for intensiv produksjon. Mandlane blir hausta i slutten av september ved hjelp av ein maskin som ristar mandlane ned– som igjen blir hausta av ein diger sugemaskin. Og dette ikkje utan kontrovers. Med eit mål om mest mogleg effektivitet og hygiene, er idealet om at jorda mellom trea skal vera hardpakka og rydda. Det gjer at det ikkje er noko mat å finne for naturlege pollinatorar på lang sikt, noko som mildt sagt er upraktisk når trea er avhengige av dei for å produsere frukt. Som ein konsekvens av dette blir det satt inn ein massiv flytteoperasjon av honningbier kvar februar i USA. Over ein million bikubar blir frakta i lastebilar til California, frå heile landet for å sikre julemarsipanen til deg og meg.

38

Verdens mest dødelige smittebærer kan bli dødeligere Myggen står allerede bak over en million dødsfall i året, og dette tallet kan både øke eller minke på grunn av klimaendringene. Forsker Hans J. Overgaard ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) mener det er vanskelig å spå fremtiden, men at vi burde være føre var.

TEKST: Marit Worpvik FOTO: Michael Cory :https://www.flickr.com/photos/khouri/5609723319

De aller fleste av oss har hørt om malaria.

Sykdommen har fått mye oppmerksomhet de siste tiårene, og dette med god grunn.

Ifølge en artikkel skrevet av Overgaard for “Klima”, et magasin om klimaforskning fra CICERO, fikk 262 millioner personer malaria i 2000. Heldigvis gikk dette tallet ned de neste årene, og i 2015 var det “kun” 214 millioner mennesker som ble syke. Effektive tiltak som myggnett, medisiner, sprøyting av insektmiddel innendørs og bedre diagnostiske verktøy førte til dette.

Likevel ser man nå at nedgangen avtar, og dette skjer blant annet på grunn av faktorer som insektmiddelresistens. Dengue-feber, som også er en sykdom som spres via mygg, er i dag et økende problem. Rundt 390 millioner infeksjoner oppstår årlig på grunn av dengue, hvor rundt 25 % av de smittede får kliniske symptomer. Hvert år dør det omtrent 20 000 mennesker av komplikasjoner forårsaket av dengue, og det finnes for tiden ingen behandling eller effektiv vaksine.

”Klimaflyktninger kan føre til større spredning av denne typen sykdommer globalt, men sannsynligheten for at vi vil oppleve store utbrudd av malaria i Norge er ikke spesielt sannsynlig i dag.”

Uviss fremtid Myggen går gjennom fire faser i livet: egg, larve, puppe og voksen. Overgaard forklarer at disse fasene påvirkes av temperaturen, og at ved økt temperatur kan myggen utvikle seg raskere.

FOTO: Erik F. Brandsborg

TEMA: INSEKTER 39

Malaria årsakes av en parasitt som opptas i myggen når den suger infektert blod, og sykdommen kan spres videre gjennom at myggen suger blod på nytt. Tiden mellom blodmåltider varierer med temperatur. Om det er varmt vil myggen bli i stand til å spre sykdommen fortere, mens kalde temperaturer kan gjøre at det kan gå opptil 30 dager før myggen kan spre sykdommen, sier han.

Likevel er det ikke så enkelt som at høyere temperaturer betyr større spredning av sykdom. Overgaard sier det er vanskelig å svare på hvordan spredningen vil se ut globalt om den globale oppvarmingen fortsetter.

Klimaet vi har i dag kan føre til både nedgang og økning av malaria og dengue. Det kan både bli verre og bedre forhold for myggen og sykdomsspredning beroende på lokale miljø forhold, og hvor sårbare mennesker er. Den beste måten å redusere disse sykdommene er nok å forbedre livskvalitet generelt, forklarer han.

Bedre levestandard fører til mindre sykdom Måten vi lever på har innvirkning på hvor utsatte vi er for sykdommer som blir spredt av mygg. Overgaard opplyser om malaria spredde seg i Norge og flere andre nordlige land for 100-200 år siden.

Dette var fordi mennesker bodde i nærheten av dyrene sine, og det er gjerne mye mygg der det er flere dyr samlet. Bedre hus, som gjør at myggen ikke slipper til, gjør at vi ikke har malaria lengre. Bedre levestandard generelt forhindrer malaria. Gode sykehus, god medisin og tette hus har bidratt til at malaria ikke er et problem i Norge i dag.

Spredningen av malaria vil trolig skje utenfor Norge Det finnes mygg som kan spre malaria i Norge i dag, men det finnes ikke syke mennesker. Den riktige typen mygg må suge blod fra en syk person, og så må sykdommen utvikle seg i myggen før den kan spre den videre. Overgaard påpeker at klimaflyktninger kan føre til større spredning av denne typen sykdommer globalt, men at sannsynligheten for at vi vil oppleve sto-

re utbrudd av malaria i Norge ikke er spesielt sannsynlig i dag.

Mennesker som kommer fra land med mye malaria for eksempel, er gjerne gjennom flere stoppesteder før de kommer til Norge. Det er mer sannsynlig at vi vil se en spredning i de landene flyktningene først ankommer og at den kan spre seg videre derfra, forklarer han.

Selv om det er mange faktorer som må “på plass” for at disse sykdommene skal kunne bli et globalt problem i fremtiden, mener likevel forskeren at vi må følge med.

Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) har publisert retningslinjer for myggovervåkning i Europa. Da er det også naturlig med et sånt system i Norge. Man må ha en idè om hvilke mygg som kommer inn, og hva de bærer på. Dette gjør man ved å samle inn mygg, og identifisere dem og teste om de fører med seg patogener.

Vi kan ikke vente til det er for sent, men heller være føre var, avslutter han.

40 NU-SIDENE

Hva skal Natur og Ungdom mene om grønn vekst?

Under landsmøtet i Fredrikstad ble det bestemt at Natur og Ungdom støtter konklusjonen til FNs naturpanel: Grønn vekst vil ikke løse verdens dypt alvorlige miljøproblemer.

TEKST: Mia Cathryn Haugen Chamberlain FOTO: Thor Due ILLUSTRASJON: Pixabay

“Verden står overfor en global klimakrise. Ifølge FNs klimapanel vil verden varmes opp over fire grader dersom vi ikke endrer kurs. Samtidig varsler FNs naturpanel at vi er i en minst like alvorlig naturkrise: 1 million arter er i fare for å bli utryddet, og hovedårsakene er arealbruk, overutnyttelse av naturressurser og klimaendringer.

Skal vi unngå en menneskelig og økologisk katastrofe, må begge disse utfordringene løses samtidig.” Slik lød de første setningene i uttalelsen som vi vedtok på landsmøtet i 2020.

Dette skjedde dagen etter en opphetet og lang debatt, som handlet om vi som partipolitisk uavhengig organisasjon skal mene noe om “dagens økonomiske system”.

Hva er dagens system? Og når blir det for kommunist å snakke om “system”? Er det mer konkret å snakke om grønn vekst?

Mer penger, mer utslipp Gjennom verdens økonomiske historie har bruttonasjonalpro-

dukt (BNP) alltid sammenfalt med økt belastning på miljøet. Jo rikere et land er, jo mer forurenser det. Det eneste året verdens klimagassutslipp har gått ned de siste 30 årene, er i 2008. Da var verden i en finanskrise. Noen vil hevde at det er mulig å separere størrelsen på økonomien og belastningen på miljøet - en såkalt dekobling. Dette kan gjøres ved å for eksempel bytte ut fossilbiler med elbiler, og ved å bruke vind, vann eller solkraft i stedet for kull på strømnettet. Dette er gode tiltak som Natur og Ungdom støtter helhjertet, men ingen produksjonsformer kommer uten miljøbelastning. Elektrifiseringen av samfunnet vil for eksempel kreve store mengder mineraler som kobber, og produksjonen av disse er en byrde på miljøet og menneskene rundt. Dette er grunnen til at FNs naturpanel i vår konkluderte med at grønn vekst ikke var noen tilstrekkelig løsning på den pågående naturkrisen. Uttalelsen peker på at rike land som Norge må erkjenne at de har mer enn nok materiell velstand, og at

denne velstanden setter naturen, fremtidige generasjoner og mindre økonomisk utviklede land i fare. “Vi kan ikke bare bytte ut eller effektivisere forbruket, vi må også redusere. Samtidig viser flere studier at økt materiell rikdom (i overutviklede land) ikke øker livskvaliteten”, lyder første del av uttalelsen.

Hva betyr grønn vekst, og hvem mener noe om det?

FNs naturpanel mener at grønn vekst ikke er oppnåelig, og at vi heller må få ned levestandard.

De er på alle måter partipolitisk uavhengige. Dermed kan vi rettferdiggjøre at NU har et standpunkt på det samme, kontroversielle temaet. Dette er en debatt i miljøbevegelsen. Organisasjoner som Spire er svært kritiske til grønn vekst, mens stiftelsen Zero lever for konseptet og jubler over hver eneste elbil som produseres.

Så hvorfor skal NU mene noe om grønn vekst? Jo, fordi denne erkjennelsen kan føre til politikk som er realistisk. Vi kan ikke utvinne hver eneste gruve, som for

41

”Jo rikere et land er, jo mer forurenser det. Det eneste året verdens klimagassutslipp har gått ned de siste 30 årene, er i 2008. Da var verden i en finanskrise”

eksempel den ved Repparfjord. Vi må gjenbruke og reparere mer, og bruke mindre. Samtidig må vi finne nye måter å produsere energi på, og andre måter å tjene penger på.

For til tross for at vi mener at grønn vekst ikke er mulig, så må vi fortsatt bruke noe energi og tjene noe penger. Så hvordan mener NU at vi skal gjøre det? Hva er vitsen med å vedta at vi er kritiske til grønn vekst?

En grobunn for god og effektiv miljøpolitikk En ny rapport fra Naturvernforbundet viser at Norge kan bli fossilfritt innen 2040, uten en massiv nedbygging av norsk natur. Dette skal skje ved å satse på energieffektivisering og reduksjon i forbruk, transport og oljeproduksjon. Vi må altså redusere transportbehovet, ikke bare elektrifisere bilparken. I tillegg må vi flytte skatter og avgifter fra arbeid til bruk av naturressurser. Det skal bli vanskeligere å forurense, og enklere å ta miljøvennlige valg. Hvis norske myndigheter anerkjenner at vekst ikke er et mål i seg selv, og tar i bruk midlene Naturvernforbundets rapport skisserer, kan Norge bli fossilfritt i løpet av tjue år.

En god tanke som dessverre ikke er realistisk Natur og Ungdom mener ikke at grønn vekst er dumt - tvert imot.

Dersom det hadde vært mulig med grønn vekst hadde vi vært sjeleglade. Det vi sier er at det ikke er realistisk. Vi tror ikke på at julenissen skal redde klimaet heller. Naturvernforbundet har samlet sammen masse forskning og fakta som viser hvordan vi ved å energieffektivisere, altså bruke energi mer effektivt, og ved å redusere forbruket, så kan vi bli fossilfrie uten å bygge vindmøller over alt. Det er ganske fantastisk!

•At Norge ikke tillater ødeleggelse av naturen til fordel for økonomisk vekst, gjennom for eksempel gruvedumping eller mineralvirksomhet på havbunnen.

•At Norge tar ut produktivitetsvekst gjennom kortere arbeidstid heller enn økt kjøpekraft, og innfører sekstimersdag på norske arbeidsplasser.

•At Norge fjerner mva. fra reparasjoner og utleie.

•At Norge forbyr reklame for svært miljøskadelige produkter som fossil energi og fly.

Natur og Ungdom har utarbeidet noen krav ut ifra dette:

I tillegg til dette vil vi jo ha mindre gruvedrift på områder som ødelegger for tradisjonelle næringer, som ved Repparfjord. Men hvor skal vi få kobber fra da? Jo, vi skal bruke mindre kobber, og bruke mer kobber om igjen. Vi vil også avvikle oljenæringen, og tjene penger på å eksportere ren strøm til andre land. Hvordan kan vi mene alt dette? Jo, fordi vi anerkjenner at grønn vekst ikke er realistisk. Dermed kan vi heller legge opp til en politikk som redder klimaet effektivt!

•At Perspektivmeldingen 2020 ikke legger opp til fremtidig økonomisk vekst •At samferdselspolitikken fremmer nedgang i det totale transportbehovet og kollektive løsninger, gjennom streng arealplanlegging og fokus på kollektivtransport.

•At skatter og avgifter flyttes fra arbeid til bruk av våre felles naturressurser som mineraler og energi.

«iiiiiii

42 NU-SIDENE: THORS KÅSERI 42

i»

iiiiiiiiii

«iiiiiiii

iiiiiiiii

Eit naudsynt vonde

iii»

TEKST&FOTO: Thor Due

Det var den morgonen eg vakna i hytta inne i dei svenske skogane med lyden av ei nøtteskrike i nabotreet og eit ekorn på taket.

E-posten var for lengst satt på feriesvar. Telefonen var skrudd av. Sola glimta mellom trea og sendte strålane sine gjennom vindauget så det stod kolonnar av lys inn i rommet. Hytta var akkurat stor nok til to senger, ein kommode og ein vedomn.

Eg nøyt kjensla av sommarferie og å vere utkvila. Tenk å kunne sove akkurat så lenge ein vil!

Dagen før padla eg langt oppover elva og helste på beveren medan eg speida etter bjørn. Litt seinare på dagen fekk eg fleire abbor og ei stor gjedde på kroken. Ut mot kvelden satt eg nede på stranda og nøyt alle fargene solnedgangen malte himmelen med. Steinflugene flaug i berg- og dalbane over vassflata og med jamne mellomrom la dei frå seg egg som om 3 – 4 år ville vere nye steinfluger.

Medan eg gjekk opp stien til hytta for å legge meg høyrte eg ein rådyrbukk i ville paringsrop i det fjerne.

Eg såg to augnestikkarar som para seg og mora meg over det faktum at hannen set fast ein vokspropp i hoa for å hindre at andre kan pare seg med ho etter enda elskov. Problemet er berre

at dei andre hannane har krokar så dei kan fjerne voksproppen, og det er ingenting hoa vil ha meir enn så mange partnarar som mogleg.

Morgonen etter låg eg og såg opp i taket og takka min Herre Far for at eg fekk oppleve alt dette. Men der eg låg og tok inn dei forteljande linjene i treverket over meg la eg merke til ein anomali. Ein bitteliten mørk flekk i taket bevega på seg.

Eg haldt pusten for å høyre etter. Og jo, jammen kunne eg ikkje høyre eit svakt, høgfrekvent lite «iiiiiiiiiiiiiiiiiii».

Eg er ein enkel mann. Eg likar stein. Insekt er ikkje mitt sterkaste felt, men eg har hatt mange nok timar utandørs til å vite at det dreia seg om ein mygg, nærare bestemt ein stikkemygg.

No var gode råd dyr. Eller i alle fall insekt, men insekt går inn under leddyr som går innunder dyreriket. Eg låg heilt urørleg i soveposen. Det dukka opp fleire «iiiiiiiiiiiii». Dess meir eg lytta, dess fleire «iiiiiiiii» kunne eg høyre. Nærast som ein symfoni. Nei, meir som lyden av orkesteret som stemmer instrumenta før symfonien begynner.

Med eitt var urinstinktet i meg tent. No gjaldt det å forsvare kone og barn. Eg har korkje kone eller barn,

og hadde eg hatt det hadde dei sikkert vore i god stand til å forsvare seg sjølv, men no var det ein gong slik at eg kjente på dette maskuline instinktet.

Sakte la eg planar for å ta livet av orkesteret. Eg har vore ute for vanskelege situasjonar før, og veit at det første ein må gjere er å skaffe seg full oversikt. Eg starta med ein obligatorisk kroppskontroll av meg sjølv.

Det stod i hovudsak bra til.

Men venstre arm låg utanfor soveposen, og eg kunne telje mange raude prikkar. Og nei, det var ikkje kviser. Slikt har eg i andletet. Det måtte altså vere myggstikk.

Forsiktig og lydlaust krølla eg meg sakte saman så eg kunne reise meg opp. Gjennom ein kjapp kalkyle kom eg fram til at avstanden L1 frå skuldra mi til myggen måtte vere mindre enn lengda La frå skuldra til handflata mi. Det gjaldt altså å translatere skuldra til posisjon X1 og plassere kroppen i orientering θ slik at handa kunne mose det litle kreket med impuls ∆p.

Eg nærma meg riktig posisjon. Adrenalinet var til å ta og føle på. Inni hovudet mitt kunne eg høyre David Attenborough kommentere rørslene mine: «As the young male approaches his prey, every sense is in full tension.”

43 43

nne ...Inni hovudet mitt ku orough eg høyre David Attenb mine: kommentere rørslene proaches ”As the young male ap is in full his prey, ever y sense tension.”

» i i i i i i i i i i i i i i i i «iii

«iiiiiii

No var skuldra i posisjon X1. Lik ein kameleon som skyt ut tunga si fór handa til toreguden Thor ut av soveposen med lynet si hastigheit. Eit par millisekund før myggen sin uunngåelege skjebne starta den tovinga organismen si flukt. Eit par millisekund seinare må den ha forstått at den var dødsdømt. Deretter dundra handa mi i taket med myggen som mellomlegg. Jorda var momentant blitt eit liv fattigare. Så starta ragnarok.

Lydbølgene frå handa mi rakk ikkje å ebbe ut før rommet vart fylt av titals små sirener. Ut frå alle vegger og tak flaug det opp små jagarfly med mål om å penetrere huda mi i jakt etter blod.

Til og med ut frå vedomnen kom dei svermande. Eg hadde feila heilt i kartlegginga av situasjonen. Eg var fullstendig overmanna. Eller overkvinna sidan det berre er homyggen som sug blod.

Det eg trudde var under ti fiendtlege individ viste seg

iiiiiiiii

iii»

å vere tjue, tretti, kanskje førti stykk! No var det ikkje tid for noko kalkyle lenger.

Eg slo rundt meg i vill panikk. Men likevel trefte eg på annakvart slag. Stemma til David Attenborough var tilbake att: «What a fatal mistake!». Eg såg ned på handa mi, den vart fylt med mosa mygg og blod. Mitt blod. Gjennom heile natta hadde desse parasittane soge på meg og flaug no rundt i rommet med mine blodlekam.

Eg skjønte eg måtte flykte.

Døra var min einaste utveg, men det surra så mykje rundt meg at orienteringssansen var låg. Til slutt fann eg fram til dørklinka. Eg reiv ho opp og storma ut.

Ned mot stranda bar det.

Eg hoppa berrføtt ned over kvist og stein, flerra av meg dei siste kleda og kasta meg ut i vatnet. Ned under vassflata var eg endeleg trygg. Eg pusta letta ut, men måtte naturleg nok vente litt med å puste inn. «Finally,

the young male has found a safe shelter» sa David Attenborough i bakgrunnen.

Men eg var ikkje ferdig med å lære saker den dagen.

Framom meg var det ein stim med abbor. Ein einsleg fisk såg på meg, opna munnen halvvegs som for å fortelje meg noko, og svømte så bort. Det var då eg forstod det. I går hadde eg tatt livet av fleire abbor. I magen på dei låg vårfluger, nymfer, steinfluger, mygg og stikkemygg. Den livsforma eg for berre nokre sekund sidan hadde forbanna og ønska utrydda frå denne jord hadde ei økologisk funksjon som eg var avhengig av.

Eg brøyt vassflata og gispa etter luft. Ein klegg byrja surre rundt meg. I naturen er det enten slik at ein et eller blir eten. I mitt tilfelle begge delar samtidig. Eg beit tenna saman. Eg fekk vel berre akseptere at mygg var eit naudsynt vonde.

«iiiiiii

iiiiiiiii

iii»

44 NU-SIDENE

Mini-intervju med lokallaget Høvåg:

MESTERNES MESTER!

1. Hvor mange medlemmer er dere?

På oppstartsmøtet var vi 13 stykker, og på møte nummer 2 var vi 9 stykker. Så det varierer litt fra gang til gang.

2. Kjente dere hverandre fra før av, eller har dere blitt kjent gjennom NU? Vi går alle sammen på samme ungdomsskole, så vi har kjent hverandre lenge før NU, men det var ikke før NU at vi alle fant ut at vi alle har en felles interesse, og vi har blitt mye bedre kjent på denne tiden sammen i lokallaget.

3. Hva er Høvågs beste vervetips?

Vårt beste vervetips er å gi litt info på forhånd. Før vi hadde vervestand på skolen gikk vi inn til alle klassene og informerte kort om hva Natur og Ungdom er.

Dette gjorde at det kom mange bort til vervestanden vår. Lærerne våre var også veldig positive, så de la til rette for at vi fikk lov og tid til å gå rundt og informere kjapt til de andre klassene.

4. Hva er deres beste NU-minne?

Vår beste NU-minne er nok sommerleiren som to av oss var med på. Vi lærte masse og ble kjent med mange nye folk. Sommerleiren var også en stor del av det som gjorde at vi ville starte et lokallag har i Høvåg. Vi vil anbefale alle å dra på sommerleir, det blir et minne for livet!

5. Har dere arrangert noen aksjoner/arrangementer?

Vi har ikke arrangert noen aksjoner eller arrangementet enda, men satser på det skjer mye gøy i fremtiden.

6. Hva er det beste med å være i et lokallag?

Det beste med å være i et lokallag må nok være samholdet. Vi visste alle hvem hverandre var før vi startet lokallaget, men vi har blitt mye bedre kjent på denne tiden i lokallaget. Vi har også fått mulighet til å gjøre mye gøyere ting enn det vi hadde klart på egenhånd.

7. Om dere skulle beskrevet dere selv som karakterene i en TV-serie,

hvilken skulle det vært og hvem ville vært hvem?

Vi føler vi passer best til programmet Mesternes mester, fordi vi er alle flinke på forskjellige ting.

8. Har dere tips til hvordan man starter opp et bra lokallag?

Våre beste tips til å starte et bra lokallag er: stå på, ikke gi opp. Ha et gøy og interessant oppstartsmøte. Vær opptatt av at det å gjøre noe, er bedre enn å ikke gjøre noe. Mange trodde først at når de ble med i Natur og ungdom, måtte de gjøre alt, men vi i Høvåg NU synes det er viktig å sette fokus på det vi gjør, og at de små tingene leder videre til noe større.

9. Hva driver dere med for øyeblikket?

Vi har kun hatt to møter, så vi har ikke starta noe store greier enda. En av tingene vi har lyst til å gjøre, er å lage en liten video som viser litt av hva vi gjør på møtene. Når vi spør om folk vil bli medlem er de ofte usikker på hva NU gjør. Derfor vil vi lage en liten video som viser dette.

NU-SIDENE 45

DEATH ROW:

SOMMERFUGLER Varme vårdager, lukten av gress og sommerfugler som stille svever døsig over blomstene. De fleste av oss har nok minner om slike dager. Dessverre er det ikke sikkert at fremtiden blir like fargerik.

TEKST: Lars Myrvold ILLUSTRASJON: Hobbe Strömberg Av de 2200 kjente sommerfuglartene vi har i Norge, er hele 20% rødlistet og 15% direkte utrydningstruet.

Kanskje har du hørt at vi stadig vekk får flere typer insekter i Norge fra utlandet, grunnet endringer i klima på et globalt nivå? Sant nok ser vi flere arter her i landet som vi aldri har hatt tidligere, men det er dessverre flere som forsvinner enn hva det er som dukker opp.

SÅ HVORFOR SER VI EN REDUKSJON I ARTER SOMMERFUGLER? Først og fremst er sommerfugler kravstore. Eksempelvis livnærer en liten sommerfugllarve seg på én type plante, mens en voksen sommerfugl av samme art vil ha nektaren fra en annen type plante. På denne måten er en reduksjon av planteliv en direkte årsak til reduksjon av ulike typer sommerfuglarter. Dessuten finnes det også sommerfuglarter som lever på næringsstoffene som dukker opp i forråtnelsesprosessen når trær og planter på en naturlig måte dør ut og tas opp i økosystemet. Gjennom snauhogst og skogsdrift, menneskelige overtramp ved utbygging i åpne naturområder og kjemikalieutslipp fra sprøytemidler i luft, vann og jordsmonn, forsvinner et mangfold av den naturlige plantefloraen, og de naturlige prosessene i økosystemet hindres. I et større perspektiv har også klimaendringene konsekvenser for sommerfuglenes levedyktighet. Større og stadige vekslinger mellom frost og regn i overvintringen, påvirker bestandene kraftig.

ET SUNT ØKOSYSTEM INNEHOLDER SOMMERFUGLER Ikke bare vil norske økosystem bli mindre fargerike ved en reduksjon av arter sommerfugler, men sommerfuglene bidrar også til pollineringen av planter og blomster slik at nytt liv slår rot. De bidrar til at kretsløpet og forråtnelsen går sin faste gang. Sommerfuglene er dessuten sterkt knyttet til resten av dyrelivet i sitt økosystem. Alt fra fugler til andre insekter lever på nettopp sommerfuglene. Alt i alt kan sommerfugler være et tegn på et økosystem som trives, samt et mangfold av dyr og planter i området.

FLERE GRØNNE OMRÅDER Selv om det er et større antall sommerfugler basert på individer i bjørk- og barskog i Norge, er det størst variasjon av arter rundt Oslofjorden og på Sørlandskysten. Grunnlaget for en reduksjon i antall arter har dermed å gjøre med hvor disse naturlig finnes i større variasjon på samme sted, men også fordi habitatet rundt Oslofjorden og Sørlandskysten ødelegges av menneskelig aktivitet. Skal vi kunne sikre at vi i fremtiden har et mangfold av arter, er vi nødt til å sikre at utbygging og menneskelige overtramp, i urørt natur og kulturlandskap, begrenses og reguleres. Sommerfuglene er ikke alene om å behøve og ønske seg åpne og grønne områder i fremtiden.

46 NU-SIDENE

N E R NE

R E V JØ

MIL

odt m Å e d v o irin H Navn: E

Lokallag: Ringebu/te lefonkiosk Alder: 15 år

1. Hvorfor valgte du å melde deg inn i NU? Jeg bor midt i naturen og den har alltid vært veldig viktig for meg. Men jeg hadde gitt opp troen på at det jeg gjorde kunne ha noen betydning. Så kom det to stykker fra NU til skolen min og holdt foredrag. På et spørsmålet om å hva vi kunne gjøre med problemene vi står overfor, så var det nesten ingen respons. Jeg ble ganske oppgitt, så jeg bestemte meg for å bli med!

2. Hvilken miljøsak synes du er viktigst?

Jeg synes alle sakene NU jobber med er veldig viktige, så jeg klarer ikke å velge én! Men før jeg ble med i NU så var jeg ganske opptatt av gjenbruk, og å forminske forbruket mitt.

3. Hva synes du er det beste med å være med i et lokallag?

Det beste med å være i et lokallag er å ha noen å samarbeide med lokalt som er like opptatt av å redde verden som en selv er.

4. Hva er ditt beste NU-minne?

Mitt beste NU-minne var årskonferansen da arbeiderpartiet sa nei til å bore etter olje i LoVeSe. Det var det første arrangementet jeg deltok på i NU. Jeg hadde ikke satt meg noe særlig inn i saken, så jeg skjønte ikke helt hva seieren betydde. Alle rundt meg var så glade, og det var så god stemning. Jeg relaterte litt til den fulle mannen jeg hjalp med å ta på en gul sydvest. Han var så glad og følte seg nok som en i gjengen når han fikk på seg den sydvesten, for han gikk rundt og danset.

Jeg tror ikke han visste hvorfor...

5. Hvilke positive endringer i samfunnet håper du at ditt lokallag kan skape?

Jeg håper på at vi kan få folk her i dalen til å innse at de er grønnere enn de skal ha det til. Jeg ønsker å påvirke dem til å bli enda grønnere og bry seg om sin egen framtid.

6. Hva er ditt favoritt-insekt?

Mitt favoritt-insekt er øyenstikkere. De er veldig fascinerende og jeg skjønner meg ikke på dem.

NU-SIDENE 47 47

Mitt første halvår som «engasjert ungdom» Navn: Kristin Alder: 13 år Lokallag: Oslo Nord

Jeg ble med i NU en gang mot slutten av sommeren 2019. Da hadde jeg blitt 13 år, og innstillingen var «yes, nå kan jeg bli medlem i NU». Hvor jeg hadde hørt om NU husker jeg ikke, og jeg husker vel egentlig heller ikke hvorfor jeg bryr meg om klimaet. Alle burde jo bry seg om klimaet. Det er tross alt en så sinnssykt stor usikkerhet for hvordan fremtiden vår vil se ut, selv hvis vi gjør noe med krisen. Jeg vil tippe det var da jeg for første gang fant ut at vi lever i en verden som sakte går under at jeg begynte å bry meg om det. Det virker jo logisk.

Jeg føler meg fortsatt ny i organisasjonen, og jeg vil tippe de fleste NU-normene er helt ukjente for meg (samt jeg vet ikke, fordi jeg har ingen idè om hva de er eller hvor mange de er). Man kan også si at jeg sitter på litt mindre livserfaring enn de fleste av dere, og det fører til at jeg ofte må spørre

og at jeg føler meg litt dum (NUere er heldigvis utrolig hyggelige). Den første og eneste aksjonen lokallaget har arrangert i min fartstid, var en banan-aksjon ved Storo i Oslo. Vi skrev klimaorienterte budskap på bananer, sentrert rundt FNs klimarapporter, og delte dem ut til forbipasserende. Poenget med aksjonen var å spre litt bevissthet i hverdagen, eller «tvangs enlightenment», kan man si. Hvis man fant budskapet interessant, ville høre hva vi drev med eller kanskje til og med donere til organisasjonen, kunne de stoppe å snakke, og vi var veldig klare for dem. Det var en vellykket aksjon, med nesten 100 bananer utdelt, og jeg opplevde noe som jeg tror var mitt første møte med en ordentlig (!) klimafornekter.

Jeg var da veldig glad for å ha noen med mer livserfaring der, fordi jeg hadde dessverre blitt målløs av å prøve å ha en samtale med en godt voksen mann som mente at siden det var

varmere et sted på 1930-tallet enn det er i dag, finnes ikke klimaendringer, og de er i hvert fall ikke menneskeskapt.

Jeg liker veldig godt å være med i lokallag. Møtene er for meg som et pust frisk luft hvor jeg møter folk som bryr seg om det samme som meg (de viktige tingene, etter min mening). Mitt dagligdagse miljø er i et veldig homogent område nord i Oslo. Medlemsmassen er ganske stor i lokallaget, men prosentdelen aktive er veldig mye mindre. På tross av det, er det god stemning, og seriøse saker blir behandlet med nydelige mengder selvironi og selvinnsikt, i tillegg til respekt for saken. Jeg applauderer dette, og den kraften det gir meg å se de fantastiske folkene som finnes der ute gjennom organisasjonen. Gleder meg til neste halvår som engasjert ungdom, og flere etter det!

48 OPPSKRIFTER

VEGANSKE KOSEOPPSKRIFTER

Du trodde kanskje du skulle få en oppskrift med insekter i dette nummeret, men vi tenkte vi skulle slå til med litt kos etter alle de skumle artiklene om insektdød og fordervelse. Is av kokosmelk og amerikanske pannekaker med sirup. Mia Frogner/GreenBonanza.no viser deg hvordan du kan lage en god dessert - helt uten animalske produkter!

AMERIKANSKE PANNEKAKER MENGDE: 3 porsjoner/ca 10 pannekaker TID: ca 15 min totalt Ingredienser •200 gram hvetemel •2 ss maizenna •2 ts bakepulver •Ørliten klype salt •2,5 dl usøtet soyamelk •2 ts eplecidereddik •4 ss lønnesirup •3 ss nøytral olje Bland det tørre i en bolle, og det våte i en annen (jeg blander det rett i et litermål, det gjør alt så mye enklere). Visp deretter det våte inn i det tørre til røra er klumpfri, og ganske så tykk.

Disse skal ikke stekes med olje, de skal stekes i tørr panne, gjerne en nonstick-panne.

Varm den opp til medium varme, og bruk en liten øse eller et par spiseskjeer til å legge tre klatter

pannekakerøre i panna samtidig. Du kan godt bruke skjeen til å forme pannekaka rund. La de ligge helt i fred (og da mener jeg helt i fred!) til de er boblete på overflaten, og du ser at kantene begynner å sette seg.

Først da snur du dem, og steker et lite minutt eller to på andre siden også.

Legg dem i en haug, for amerikanske pannekaker spises selvfølgelig i haug, og less på med frukt!

IS AV KOKOSMELK MED BÆR OG KARDEMOMME MENGDE: 4 ispinner TID: 20 min + frysetid Ingredienser •3 dl frosne bær (jeg brukte jordbær og bjørnebær) •0,5 dl hvitt sukker •0,5 ts malt kardemomme •3 dl 100% kokosmelk (to små bokser) Finn frem en liten gryte, og ha bær, sukker og kardemomme oppi den på lav varme. Om bærene er frosne knuser du de lett med en sleiv slik at de blir i mindre biter, om de er friske deler du de i skiver med en kniv først. La alt smealte sammen, samtidig som det blir igjen noen biter av hele bær oppi. Varm opp til sukkeret har smeltet.

Ta kokosmelken over i den varme gryta, og rør forsiktig rundt til alle klumpene har smeltet. Hell alt over i en

kanne med helletut, og fordel det i isformene. Sett pinne ned i om du har slike med pinneholdere, eller vent til de er halvfrosne med å sette i pinne. Om du ikke har isformer gjør det ingenting – bruk store isbitformer eller små pappkrus, sett pinnen nedi når de er halvfrosne.

La isen stå i fem minutter for å slippe forma, eller hold den under lunkent vann i noen sekunder for å løsne den uten å skade isen. Bør spises i løpet av et par dager, holder seg opptil en uke.

ANNONSER

Bidra til at jordas ressurser forvaltes på en best mulig måte

Studér natur og miljø Er du interessert i økologi på land og i vann, biologisk mangfold, bærekraftig forvaltning av naturressurser, klima og utfordringer knyttet til forurensning?

Naturutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge gir deg en god og helhetlig kompetanse og kvalifiserer til spennende og variert arbeid både inne og ute, i privat og offentlig sektor.

Studier våren 2019: • Årsstudium i natur og miljø • Bachelor i økologi og naturforvaltning • Bachelor i forurensning og miljø • Master i natur-, helse og miljøvern, akvatisk økologi og Alpine Ecology • Ph.d. i økologi

usn.no/natur Kunnskap for fremtiden

49

50 TEMA: INSEKTER 50

Morsom fakta om mygg!

TEKST: Marit Worpvik ILLUSTRASJON: Marianne Rasmussen

• Det er bare hunnmyggen som suger blod.

• Det finnes cirka 38 ulike arter av stikkmygg i Norge, og cirka 3500 av myggslekten i verden.

• Myggen har ikke tenner, men den “biter” med en lang sugesnabel.

• Det eneste stedet i verden man ikke finner mygg er i Antarktis.

• Hannen lever av blomsternektar, og den lever i snitt halvparten så lenge som hunnen.

• Det eldste verifiserte myggfossilet som er funnet er 100 millioner år gammelt.

• Myggen kan suge blod som tilsvarer tre ganger sin egen vekt.

ANNONSE

FOR HAVETS SKYLD I 40 ÅR www.nofo.no

NOFO ivaretar oljevernberedskapen på vegne av operatørselskapene på norsk sokkel.

Vi har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og fartøy. NOFO disponerer over omfattende oljevernressurser for å redusere miljøskade ved eventuelle oljeutslipp fra petroleumsvirksomheten.

Dette har vi gjort for havets skyld i 40 år.

NU-SIDENE: NU-KALENDEREN 51

NU-KALENDEREN ÅRSKONFERANSEN KLIMAX 17.-19. APRIL en nasjonal vårsamling for klimastreikere er et helgeseminar som avholdes på Ajer Ungdomsskole i Hamar. Les mer på nu.no/klimax HAVKONFERANSEN 17. APRIL Hva skal til for at vi skal få laget mer bærekraftig sjømat i Norge? På Havkonferansen får du høre spennende foredrag om mulighetene for miljøvennelig sjømat, problemene som må løses for å få det til. Etterpå drar vi sammen til årskonferansen i Hamar - heng deg på! Gratis på Litteraturhuset i Oslo INTERNASJONAL SKOLESTREIK FOR KLIMA 24. APRIL Bli med! Alle er velkomne, uansett alder. For mer info om streiken, hvor det blir arrangert og hvordan du kan starte din egen lokale streik: nu.no/kategori/saker/skolestreik

NATURVERNFORBUNDETS LANDSMØTE I FØRDE 24.-26. APRIL Naturforbundet er Natur og Ungdoms voksenorganisasjon. For å bli med på landsmøtet kan du spørre ditt fylkesstyre i Naturvernforbundet om å dra som delegat.

1. MAI er det mange lokallag som går i tog på arbeidernes dag. For arbeidsplassene i fiskerinæringa som må beskyttes mot forurensende olje- og gruvevirksomhet, og for de nye miljøvennlige arbeidsplassene som må skapes når Norge skal omstille seg bort fra olje og gass.

17. MAI er en fin dag å reflektere over Grunnlovens miljøparagraf 112. Den gir oss rett til et levelig mljø! Vi gleder oss til videre utvikling i klimasøksmålet!

§

§ AKTIVISTKURS-INFO: Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig miljøaktivist.

Hvordan vinne miljøsaker i din kommune, hvordan jobbe i lokallag, hvordan komme i pressa og masse annet kult. Alt dette lærer du på kurset, og det er alt du trenger for å jobbe i et lokallag. Les mer på nu.no/aktivistkurs

LANDSSTYREMØTE 5.-7. JUNI Landsstyret er et vedtaksorgan i Natur og Ungdom som representeres gjennom fylkesrepresentanter fra NU lokalt. Møtene landsstyret har i løpet av året har som funksjon å gjennomføre vedtak mellom landsmøter.

FESK FØRR FRAMTIDA 22.-26.JUNI Natur og Ungdom inviterer til fiskeriarbeidsuke i Vardø 22.-26 Juni 2020. Bli med for å prøve deg som fisker på havet og arbeider på fiskemottak, lære om fiskeripolitikk og oljeboring, og bli kjent med kystsamfunn og en miljøvennlig fiskerinæring. Ta kontakt med sentralstyremedlem i Natur og Ungdom Lasse Eriksen Bjørn på lasseb@ nu.no eller 980 86 887 hvis du har spørsmål!

BLI MED SOM FRIVILLIG PÅ ØYAFESTIVALEN 11.-15.AUGUST! PÅMELDINGSINFO FINNER DU PÅ NU.NO/OYA

AKTIVISTKURS RØROS 13-15. MARS AKTIVISTKURS TROMSØ 20-22. MARS AKTIVISTKURS STAVANGER 8.-10. MAI

OG HUSK: ØYA 11.-15. AUGU ST!

52

KRYSSORD:

Vi beklager pĂĽ det sterkeste at et ekstremt utilgivelig ord var med i det forrige kryssordet. Vi har tatt det opp med de som lager kryssordene for oss, og dette skal ikke skje igjen!

53

KOSESIDENE SUDOKU: 8

6

3 1

2

2

6

1

9

3

3

5

8 9 1 3

5 8

4

2

5 3

7

6

8

6 5

9

3

7

4

2

4

2

5

1

1

4

2 6

5

© Bulls

9

6

7 8

5

6

4

3

5 8

7 3

2

2

9 5

5

MIDDELS

© Bulls

1

7

4 3 VANSKELIG

QUIZ

TEKST: Ingrid Main Brustad

Husker du?

1.Hvor mange årlige dødsfall er myggen skyldig i?

2.Hva kalles læren om insekter?

3.Hvor mange registrerte insektarter finnes det i Norge?

4.Hvor mange finnes det i verden?

5.Hvor mange vingeslag i sekundet har en knott?

Aktuelt 1.Hvilke partier utgjør nå regjeringen etter at Frp gikk ut?

2.Hvilken norsk artist bidrar med musikk til Disney-filmen Frost II? 3.Hva heter viruset som herjer i Kina, og som skaper frykt verden over?

4.Prins Harry og Meghan trekker seg fra kongelige oppgaver, men hvilket land flytter de til?

5.Når avholdes finalen av Melodi Grand Prix?

7

8

6

1 9

4 ENKEL

2 4

6

7

7

9 1

7

3

5 2

6

7

2

8 5

5

9 6

1

4

7

Historie 1.Hvem er kjent for å ha innført parlamentarismen i Norge?

2.Storbritannia er på vei ut av EU, men hvilke seks land grunnla starten på det Europeiske fellesskapet?

3.I hvilket år ble dronning Elizabet II kronet?

4.Hvilket år startet første verdenskrig?

5.I hvilken by ble John F. Kennedy skutt og drept?

Musikk 1.Hvor avholdes Eurovision-finalen i år?

2.Hvilken artist eller gruppe har solgt flest plater gjennom tidene?

3.Bleeding Love var lenge på topplistene i 2007, hvem sang den?

4.Hva het Lady Gaga sin debut single?

5.Alle vet at Kurt Nilsen vant Norges første sesong av Idol, men hvem vant sesong 2?

© Bulls

Svar: Husker du: 1. 1 million +/- 2. Entomologi 3. 17 000 4. 1 mllion 5. 1000 Aktuelt: 1.Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. 2. AURORA. 3. Coronaviruset. 4. Canada. 5. 15. februar. Historie: 1. Johan Sverdrup 2. Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg. 3. 1953 4. 1914 5. Dallas Musikk: 1. Rotterdam nederland 2. The Beatles 3. Leona Lewis 4. Just Dance 5. Kjartan Salvesen

ANNONSER

Tid til engasjement!

Søk på Sund folkehøgskole: ‣ FN og internasjonal politikk ‣ Solidaritet Nord-Sør ‣ Regnskog ‣ Sportsfiske og miljø www.sundfhs.no

Design: Form til fjells

54

Utdanning for framtida

Vil du jobba med økologisk landbruk eller berekraftig samfunnsutvikling? Sogn Jordog Hagebruksskule gir deg kompetansen.

Her finn du eit jordnært og sterkt fagmiljø innan husdyr, grønsaker, frukt, foredling, garden som ressurs og mykje meir.

sjh.no

Kjærlighet til norsk mat Mat er så mye; det daglige brød, matpakka på skolen, middager i familien, festmåltid for venner og kjente, lunsj på jobben, gamle tradisjoner og nye inspirasjoner. Mat, matproduksjon og matlaging er sivilisasjonsbærere i alle land og i alle kulturer. Du er det du spiser.

I Norge har vi laget mat og matråvarer mot alle odds i uminnelige tider. Korte somre, lange vintre, begrenset matjord og lange avstander har preget kosthold, matkultur og matproduksjon i Norge.

Nå er Norge et moderne og høyteknologisk samfunn, åpent for impulser, kulturer og metoder.

Men fortsatt er fundamentet for mat og matkultur vår egen produksjon av korn, kjøtt, meierivarer, poteter, frukt og grønt.

Over halvparten av maten vi spiser er basert på norske råvarer, som kommer fra gårder over hele landet.

Folk flest er trygge på de norske matråvarene, og bruker dem både i tradisjonelt kosthold og i kjøkken preget av grenseløs inspirasjon. Nordmenn bruker mindre av inntekten sin til mat enn de fleste andre i Europa. I dag bruker vi knapt 11 prosent av inntekten på mat, mot ca 40 prosent i 1960. Utviklingen i verden viser hvor viktig det er å bevare og styrke matproduksjonen i Norge og i andre land. Det er økende konkurranse om den maten som er tilgjengelig. Det er for lite mat i verden, og selv i Norge er det underdekning av viktige matvarer. Av mange årsaker er kostnadene ved matproduksjon økt kraftig de siste årene.

Mattradisjonene berikes av inspirasjon fra andre kulturer og tradisjoner, men utfordres samtidig av standardisert fastfood som overkjører både kvalitet og kultur. Mat, matkultur og matkvalitet er ikke lenger en selvfølge.

Matproduksjon i Norge er bærekraftig. Bare tre prosent av Norge er brukelig til matjord. Derfor må vi produsere på den matjorda vi har: i nord, i sør, i øst og i vest. Matproduksjon i innmark og utmark er å sette naturen i arbeid, å produsere og levere fornybare ressurser. Denne formen for bærekraftig produksjon er særlig viktig i en tid preget av klimaproblematikk og finansiell uro, der mange andre verdier synes å være kortsiktige og forgjengelige.

Vårt budskap, uavhengig av politisk oppfatning og ståsted i samfunnet, til deg er: •Vi må styrke matproduksjonen og matkulturen i Norge, og bidra til økt matproduksjon i andre land.

•Vi må ha bønder og gårder over hele landet, verne matjorda mot nedbygging og bruke utmarka enda bedre.

•Vi må satse på den norge matfordelingsindustrien over hele landet, fremme kokkekulturen og kostholdskunnskapene i allmennutdanningen.

•Vi må dyrke norsk matkultur og berike den med verdifulle inspirasjoner fra et flerkulturelt samfunn og grenseløs verden.

•Vi må lage maten vår selv!

Natur og Ungdom stiller seg bak appellen “Kjærlighet til norsk mat”.

Norges Bondelag takker for støtten!

55

56 RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

VI HAR 4 KRAV SOM DE STREIKENDE STILLER SEG BAK:

1.

2.

SENT 5 PRO 5 E P T T KU UTSLIP E K S R AV NO N 2030 INNE

INGEN NYE LETELISENS ER TIL OLJE OG G ASS

3.

4.

ASJONAL VIS INTERN ASTANS TAP T FOR KLIM ET AV SOLIDARITE Å GI NAT M E G R O N U : E R R M E A IK N E GFOLDET STR ADER I KLIM 65 MILLIAR – OG ING ÅRLIG FINANSIER ASTREIKERE INGEN KLIM INE FULGT AV S MÅ BLI FOR TER. MYNDIGHE

Bli med, du og! Alle er velkomne, uansett alder. For mer info om streiken, hvor det blir arrangert og hvordan du kan starte din egen lokale streik:

nu.no/kategori/saker/skolestreik