Putsj #01/06

1 | 06 kr | 25

{ annonser }

:2@33 )9,;; :;(77 :290=,)3622

7<;:1

C g Yj aZkZgZg Yg^``Z`Vgidc\ZcZ Y^cZ i^a \_Zck^cc^c\! \_©g Yj YZ\ hZak d\ b^a_©Zi Zc i_ZcZhiZ# 6k[VaahbZc\YZcZ Wa^g b^cYgZ d\ YZ gZijgcZgiZ `Vgidc\ZcZ `Vc Wa^ i^a cnZ! Ã cZ eVe^gegdYj`iZg hdb h`g^kZWad``Zg! `dgi d\ WaVYZi EJIH?# K^a Yj k^iZ bZg db ]kdg[dg `Vgidc\Zg W©g \_Zck^ccZh d\ ]kV YZ Wa^g i^a! \ ^cc e lll#]^eed#cd ZaaZg lll#gZijg`Vgidc\#cd#

:i jikVa\ h`g^kZWad``Zg [gV =^eed! aV\Zi Vk gZh^g`jaZgiZ Yg^``Z`Vgidc\Zg#

Ia[/ '' ,* '( %% Z"edhi/ [^gbVedhi5]^eed#cd

6 8: 14: 17: 20: 26: 30: 30: 36:

………………………………… ENDEN ER NÆR

Ble verden bedre eller verre i 2005?

…………… ROBOTER & FLYGENDE BILER

FUTURAMA Prøv å tenke på noko heilt nytt. Noko som ingen har sagt, gjort, spelt, skrive eller laga før. Vanskelig? Mm, eg veit. Det er det som kallast framtida, er det ikkje? Nye ting som ingen visste om eller trudde var muleg?

Kva vil det bety å slutte å forholde seg til fortida? Å slutte å tenke på kva vi må: Normer vi må forholde oss til, rutiner vi må gjennomføre, og korleis vi liksom må planlegge livet og samfunnet vårt. Kva om vi begynner å tenke på framtida som vi eigentleg vil ha den. Er det muleg? I ein del samanhengar er eg sikker på at det er nødvendig. Tenk om vi kunne klare å slutte å tenke på framtida som styrt av teknologiutvikling og økonomisk vekst, for eksempel. Det er jo ikkje sjølvklart, om du tenker etter. Berre veldig godt fundert.

Det er ufattelig umotiverande å tenke på alt framtida ser ut til å bli som eg ikkje vil den skal vere. Fossil. Patriarkalsk. Beståande av rike folk som tener på at det finst fattige folk.

Av forteneste som betyr meir enn folk. Det er då det er viktig å vere bevisst på at notida, fortida og det vi kallar samfunn, er skapt av bevisste val, ikkje det som synest tilfeldig og nødvendig. At det som blir tatt for gitt no, ikkje nødvendigvis treng å vere det rette.

Det hjelp óg å vite at eg er eit sjølvstendig individ i den framtida. At eg kan velge vekk kjernefamilien dersom eg vil det. Boikotte kjøpefesten. Skape noko som er verkeleg og rett for meg. Og så gjere mitt beste for å få andre til å skjønne greia.

Dette blei ein idelogileiar. Men det må vere lov å bli litt filosofisk når ein skal slutte med noko. Tenk på at framtida faktisk kan bli skapt av menneskeverd og solidaritet. Det er stort, det er flytande, men det er kanskje det viktigaste av alt: Du kan gjere akkurat det du vil, og ingen kan hindre deg i det. Tru på det.

Og bruk det.

Takk for meg!

Siri Helle

Hva har vi i vente?

……………………………… SKRAPHAUGEN

Cruiseskipet The World, E-boka, nedfrysing av mennesker

………………………………… LYS FRAMTID

Putsj har fått seg krystallkule

…………………………… HOBBYHJØRNET Ny spalte

…………………………………… GASSKRIG

Vil Russland holde verden varm i framtida?

…………………………………… VANNSTANS

Det går an å tjene penger på at vi trekker ned i do

…………………………… SLIK BOR DE HER

Vi har vært hjemme hos noen som bor kjempemiljøvennlig

……………………………… …PORTRETTET

Natur og Ungdom har fått ny leder

Hei Putsj!

Putsj er det beste bladet jeg vet om. Jeg gleder meg alltid til det kommer et nytt nummer. Derfor er det synd at jeg ikke alltid orker å lese alle artiklene. For å gå rett på sak: NYNORSKEN plager meg.

For all del, jeg har ikke noe i mot nynorsk generelt. Nydelig språk å lese dikt på en gang i blant.

Det er også ok å lære det på skolen, synes nå jeg.

Mangfold er bra. Likevel, å lese lange artikler på nynorsk er stress for meg. Kanskje det feiler meg noe, men når jeg ser en nynorskartikkel som ser veldig spennende ut, tenker jeg: «Shit, den må jeg huske å lese seinere, når jeg orker å ta meg sammen for å lese denne nynorsken». Det blir som en jobb jeg vet jeg bør prioritere, men som jeg ofte ikke gjør. I begynnelsen følte jeg meg ganske ond, tenkte at det var jeg som var sløv. Men så tenkte jeg på alle intervjuer og undersøkelser jeg har sett angående ungdom og nynorsk. Det er mange som synes nynorsk er vanskelig, noen hater det. Derfor tar jeg rett og slett den populistiske holdningen: Hva er viktigst for Putsj? Hva er viktigst for den største partipolitisk uavhengige miljøvernorgansisasjonen for ungdom?

Jeg mener svaret er klart: Vi må ofre nynorsken. Kanskje ikke hele nynorsken, noen har jo denne som sitt morsmål, men det meste av den.

Jeg mener det er dumt om Putsj og Natur og Ungdom blir en pakkeløsning. En pakkeløsning for alt som er bra og riktig og politisk korrekt. Jeg er med i Natur og Ungdom fordi det er en organisasjon som har alle muligheter til å samle flest mulig om miljø. Nettopp fordi den er partipolitisk uavhengig og fokuserer på det som er viktig: «Å redde verden». Nynorsken, stakkar, er ikke så viktig.

Kjære Spynorsk

Vennlig hilsen Spynorsk

Eigentleg har eg berre lyst å sei synd for deg – du går glipp av masse bra artikler om du ikkje klarar å lese nynorsk. Men det ville jo vere usakleg, så det skal eg ikkje gjere. Men nynorsken kjem nok til å bestå i Putsj så lenge det er nokon som vil skrive den.

Putsj er eit blad som skriv om miljø, aktivisme og kultur. Eg er einig med deg i at miljø er det viktigaste. Eg er ikkje einig med deg i at nynorsk ikkje er så viktig. Natur og Ungdom hadde ikkje vore den største partipolitisk uavhengige miljøvernorganisasjonen om det ikkje hadde vore for at vi er opne for alle, og då og nynorskbrukarar. Vil vi samle flest muleg om miljø, må vi også ha med nynorskbrukarane. Nynorsk er ein viktig del av identiteten til mange norske ungdommar, og å ekskludere det frå bladet vårt trur eg vil sende frå oss fleire lesarar enn det skapar. At lesarane kan kjenne seg igjen i språket vi brukar, så vel som problemstillingane vi presenterar, trur eg er eit viktig kriterium for at dei vel å engasjere seg. Og jo mindre nynorsk det finst, jo vanskelegare blir det å forstå.

Som eit tips til deg og andre bokmålsavhengige

vil eg anbefale å begynne med dei korte, lettare sakene i Kulturplukk, aksjonsspalta eller leiaren.

Les dei fyrst, og gå så vidare til lengre tekstar. Etter kvart trur eg du vil oppdage at du ikkje merkar kva for eit språk du les på. I bunn og grunn trur eg berre det handlar om vane og fordommar, begge to er ting som går an å endre.

Lykke til, helsing redaktøren.

Våre medarbeidere MARIT (23) jobber som researcher i Putsj. Har jobbet som frilanser i London i tre år, og har gått på United World College i Barcelona før hun ble blitt utdannet tekstforfatter ved Westerdals school of communication. Elsker sushi og franske nouvelle vague-filmer.

OLE (20) har vært på loffen i Asia i to år, snakker flytende fransk, engelsk, kinesisk og en litt rusten thai. Liker clubbing, festivalsommer og mojitos.

Prisvinnende slampoet som lager noen feite kjøttkaker. Har møtt Bono, og var den første norske journalist som brukte begrepet freakfolk.

HANNA (22) er halvt ungarsk og har studert litteratur ved universitetet i Budapest. Har jobbet som kulturanmelder i Morgenbladet. Setter pris på en god gulasj. Kom på topp ti i Dagbladets kåring over Norges beste blogger i 2005.

Har underholdt mange med sin skarpe penn og vittige tolkninger av norsk og øst-europesisk ny litteratur.

RUNA (18) har jobbet som mote og trendjournalist i Cosmopolitan og Henne. Driver et galleri på Torshov. Årene på Whitney Museum of American Art Independent Study Program, New York regner Runa blant sine beste. Klekker ut sine ideer i badekaret med «Prison Break» på TV´en og en Fernet Branca i hånden. Designet kjolen Märtha Louise brukte i sin tredveårsdag.

KARI (22) har på sin merittliste flere kortfilmer, en diktsamling og vant en pris for sin performance «kul ku klan». Har stått på lønningslista til the New York Times. Kari er ei fjellvant jente, og besteg i sommer Mount Everest sammen med en av sine kolleger fra the Big Apple. Bor og arbeider i Helsinki.

FEBRUAR 2006 ForsideFOTO: Jørgen Gomnæs Forsidemodell: BroR

Redaktør redaksjonssekretær grafisk formgiver Miljøplukkansvarlig kulturplukkansvarlig

Siri Helle siri@nu.no ingeborg husbyn aarsand ingeborg@nu.no harald frøland www.haraldfroland.com ole magnus drægni olemagnus@nu.no ELIN ØSTVIK elinmedmelis@hotmail.com

Miljøplukk: Ole Magnus Drægni, Siri Helle, Trine Wiik og Ingeborg Husbyn Aarsand Kulturplukk: Siri Helle, Marit Hepsø, Glenn Olsen, Siri Pettersen, Øistein Refseth, Lars Petter Storaker og Ingeborg Husbyn Aarsand Tekst: Kirsti Taylor Bye, Eirik Glambek Bøe, Siri Helle, Marit Hepsø, Lars Petter Holm, Nils-Øivind Haagensen, Kari Kinn, Ane Kismul, Kristian Loose, Runa Borch Skolseg, Hanna Østby Stub, Andreas Kokkvoll Tveit, Inga Ydersbond, Elin Østvik og Ingeborg Husbyn Aarsand Bilder: Anders Bonden, Kirsti Taylor Bye, Thea Børsting, Forsvaret, Harald Frøland, Kristine Garvin, Jørgen Gomnæs, Guro Hauge, Kjersti Hellesøy, Hydro, Kari Kinn, Per Marstad, Aksel Nærstad / Utviklingsfondet, Solveig Prestegard, Hanna Østby Stub, Thomas Røst, Emma Skåret, Markus Thorsen, barrett doke og Ingeborg Husbyn Aarsand.

ILLUSTRASJON: Anneli Hoel Fjærli, Yokoland og harald frøland.

NETT: Pablo Reyes Korrektur: HANNA, INGIGERD, kari, ola, erik og silje Opplag: 6200 Trykk: Haakon Arnesens Trykkeri as Annonser: Kabate, Gunnar Waarnhus, e-post: gtw@c2i.net, tlf: 22 59 91 80

Neste blad kommer i midten av april

Postadresse: pb 4783 sofienberg, 0506 oslo Besøksadresse: Torggata 34, Oslo Telefon: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 Bankgiro: 5010.05.05492 Nett: www.putsj.no putsj@nu.no E-post: Issn nr.

1502-3249 PUTSJ ER TRYKT PÅ 100G HIPPORETURKARTONG. HIPPORETURKARTONG PRODUSERES I NORGE, HOVEDSAKLIG AV INNSAMLEDE DRIKKEKARTONGER, MED LAVT FORBRUK AV ENERGI OG KJEMIKALIER.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Tips oss!

kan skrive om til: Send tips om ting vi eller ring: 23 32 74 23.

putsj@nu.no,

?

Vil du bidra i Pur,tsj grafer. Ta illustratører og foto Vi trenger skribente kontakt!

Illustrasjon: ANNELI HOEL FJÆRLI

I 2005 ble det solgt 10 millioner hvite armbånd bare i England.

I Afrika dør det et barn hvert 3,5 sekund. Det er et halvt sekund mer mellom hvert barn enn før.

Betyr det at verden går framover?

Tekst: INGEBORG HUSBYN AARSAND Illustrasjon: ANNELI HOEL FJÆRLI

Starten Noen mennesker synes at verden står på hodet. For mange ser framtida svart ut. Enkelte er svimle, historien gjentar seg og verden går i sirkel og. Blir verden et bedre sted å være eller går vi baklengs inn i en fossil framtid? Noen mener vi går rundt oss selv, mens andre heller mot pendelteorien. Vi svaier som fulle sjømenn. Fram og tilbake. Men noe ble vel bedre i 2005? Jo da, 18 U-land fikk strøket gjelda si. Tre milliarder mennesker så Live 8 på teve. Hullet i ozonlaget er nesten tetta.

På 80-tallet spådde mange at enden var nær. På 70-tallet også. Og ikke minst på slutten av 60-tallet. Foreldrene våre fikk ikke sove om nettene. De var redde for atomkrig. Nå er det NOT å være pessimist. Miljøbevegelsen får kjeft av skjeggete professorer som mener vi er for sure. Både Frank Aarebrott og Valgerd Svarstad Haugland ba miljøungdommen om å skryte mer av politikerne i året som gikk.

Mens andre kaster kaker, har miljøbevegelsen begynt å gi dem bort.

Midten I u-landa har de ikke kaker, ikke brød heller skal vi tro den gjengse nordmann. Seks av ti nordmenn tror at mer enn halvparten av u-landsfolka er underernærte. Heldigvis ser virkeligheten bedre ut. 17 prosent er FNs offisielle tall.

– iPoden får mer og mer gigabyte og vi får enda flere medisiner sånn at vi slipper å bli syke, svarer naboen min når jeg spør henne om verden går framover eller bakover.

– Men verden er delt i to. I den ene delen går det bedre og bedre, i den andre delen blir det verre. Hun snakker om de som ikke har MP3-spillere. Der ungene dør et halvt sekund sjeldnere enn før. Tar naboen feil? Siden 1990 har det blitt 130 millioner færre ekstremt fattige. Men skillet mellom fattige og rike blir større. Norge eksporterer mer og mer våpen.

Og atomtrusselen ser ut til å bli overskrifta for 2006.

«We will not do anything that harms our economy, because first things first are the people who live in America.»

– George W. Bush

Slutten «Det er bare i kompromisser man driver verden framover». Det sa bistandsminister Erik Solheim til Dagbladet i fjor. «Det er klart at SV ønsket å gå lenger i miljøpolitikken», sa han. Fortsatt vet vi ikke om den rød-grønne regjeringa forvandler seg til en skittenbrun og sleip masse, ikke ulik oljen i nord. De vil ikke si hva de skal finne på i Lofoten og Barentshavet. Når du i desember skal lage topp-10 filmliste fra året 2006 og tar fram dette bladet for å se hva Putsj egentlig mente om Brokeback Mountain, vet du hva som skjedde i nord. Du vet om buksene var trange eller vide i 2006 og hvilken båndfarge som solgte mest.

Da 2005 skulle oppsummeres var det noen som sa: «Dette har vært et år som aktivister vil huske. Global aktivisme mot fattigdom uten sidestykke har vært fantastisk i 2005.» Andre sa dette om 2005: «Aldri har så mye blitt lovet til så mange av så få og så lite blitt levert.»

Blir vi lurt til å tro at tingenes tilstand er bedre enn den virkelig er? Eller har vi ikke oversikt? De fleste barn som dør av sult rekker ikke å bli telt en gang. De blir født og dør uten at så mange får det med seg. Vi vet ikke hvor mange folk som bor i Kina. Jeg klarer ikke å finne ut om verden blir bedre eller verre. Jeg har ikke kjøpt sånn bånd. Ikke iPod heller.

Dette er slutten på artikkelen. Da er det meninga at den som skriver saken skal si noe litt positivt som gjør at du som leser ikke blir så trist at du synker ned i sofaen og tenker at alt er håpløst. For det er det jo ikke. Verden tar ofte to skritt fram og ett tilbake. Så selv om noe går veldig dårlig, går noe annet bra.

Og det er mye å glede seg over. Folk får flere nære venner enn før. Det er færre kriger.

Mange er opptatt av å hjelpe andre. Andre er mest opptatt av seg selv.

«We will not do anything that harms our economy, because first things first are the people who live in America.» George W. Bush, president.

Brad Pitt og de andre folka i Make Poverty history ville gjøre fattigdommen til historie på ett år. Det klarte de ikke. Men mange andre kan klare det. Og snart er det vår.

a d i t a m m d a i o r t F m a fr «Følelsan dæm slit i mæ, ka vil framtida gi?» spør Åge Aleksandersen i «Lys og varme.»

Den som hadde visst det. Putsj dro til Rosenborg ungdomsskole i Trondheim for å høre hva de som skal leve i framtida, tror at den vil gi dem.

Tekst: ELIN ØSTVIK Foto: KRISTINE GARVIN

Det er tirsdag, og klokka er ni om morgenen. Jeg sitter i ei brakke, en sånn som bygningsarbeiderne bor i mens de bygger hus. I denne brakka bor det imidlertid ingen arbeidere. Her har nemlig åttendeklassingene på Rosenborg ungdomsskole klasserom, mens den ordentlige skolebygningen endelig blir pussa opp. Jeg sitter sammen med trettenåringene Ida, Martin, Eskil og Aisha. Det var de som vant lotteriet læreren deres arrangerte for å finne ut hvem som skulle slippe engelsktimen, og i stedet fortelle meg hva de tror om framtida.

– Hva tenker dere når jeg sier framtida?

– Penger! Martin svarer raskt og kontant. – Jeg vil bli rik!

De andre ler og ser ikke ut til å være helt enige.

Eskil er i hvert fall ikke så opptatt av å bli rik. Han gleder seg bare til å bli ferdig med skolen.

– Du får jo ingen jobb uansett, men det blir bra å slippet alt maset.

De andre er enige, og legger ut om alle prøvene og framføringene de må ha. Egentlig skulle de ha framføring nå, så de vil gjerne at jeg skal bruke så lang tid som mulig på spørsmålene mine, sånn at de kanskje slipper.

– Hva skal dere gjøre når skolen er ferdig?

Den lille forsamlinga blir stille. Det eneste som høres er knaskelyden når noen tar et tygg av pepperkakene de fikk av skolens luciajenter.

– Det der var et vanskelig spørsmål, sier Aisha.

Etter en ganske lang tenkepause utbryter Martin: – Bartender! Det skal jeg bli. Det er en bra jobb.

– Roboter, det er litt sånn kjipt. Vi vil jo gjøre noe sjøl!

Snart kommer det fram at Eskil vil bli skuespiller, og Ida ser for seg en framtid som dyrlege. Aisha veit ikke helt. Det er uansett enda ei god stund til mine intervjuobjekter skal ut i arbeidslivet. Tror de verden vil ha forandra seg på noen måte innen den tid?

– Det vil være nye folk som bestemmer, tror Eskil.

– Så vil nok teknologien utvikle seg. Men det er vanskelig å si hvordan. I gamle dager tenkte de nok at vi ville få fly som kunne gå over skyene og sånt.

Men nå har vi jo fått det, sier Ida. – Ja, vi har alt vi trenger, konstaterer Aisha.

Eskil er ikke helt enig i at vi har alt. Han har nemlig hørt at det er mulig å få biler som kan gå på bare vann, og han tror det er en god idé. Nå blir de andre ivrige også.

– Vi kan jo også få biler som går under vann, foreslår Martin.

– Og i lufta!

– Biler overalt!

Fra venstre: Eskil, Ida, Martin og Aisha.

De roper i munnen på hverandre, og høres nesten ut som om de er på et seminar for bilindustrien. Men Aisha har fått med seg at ikke alt er positivt med bilene, i hvert fall ikke de vi har i dag.

– Det må være biler som ikke forurenser. Biler uten eksos. Vi må finne på ei maskin som tar bort all eksosen. De andre er enige i at det er en forutsetning, men Eskil tviler på at de gode idéene deres vil bli gjennomført.

– Det spørs om det blir sånn. Folk er så gale etter makt. Det eneste de vil finne opp er nye atomvåpen. Aisha sukker oppgitt.

– Huff!

I tillegg til atomvåpen er roboter antakeligvis noe vi vil se mer til i framtida, om vi skal tro åttendeklassingene fra Rosenborg. Aisha er litt skeptisk.

– Roboter, det er litt sånn kjipt. Vi vil jo gjøre noe sjøl!

– De kan rydde opp etter oss, mener Martin.

– Nei, det er ikke nødvendig at de hjelper til så mye i hjemmet. Men kanskje de kan reparere ting som vi ikke får til sjøl. Men jeg tror ikke det vil skje i vår tid altså.

Folk er så gale etter makt. Det eneste de vil finne opp er nye atomvåpen.

Bush De fire ungdomsskoleelevene ser ikke helt lyst på framtida, med onde maktmennesker og oppfinnelser vi ikke trenger. Hva må til om det skal bli bedre?

– Jeg håper Bush kan bli satt i fengsel, sier Aisha Ingen av de fire ser ut til å ha særlig mye til overs for USAs president.

– Jeg tror ikke vi blir kvitt han med mindre han blir skutt, sier Eskil, og det virker som om han veit hva han snakker om.

– Han må nok bli skutt av terrorister.

Det synes Aisha er å gå litt langt. Selv med Bush finnes det grenser for hva man kan gjøre.

– Ingen fortjener å dø!

Verdensrommet Det er ikke lett å si hva framtida vil bringe, men mange har prøvd. Blant annet har mange filmregissører kommet med sine framtidsspådommer. Det har Martin fått med seg.

– I sånne filmer blir jorda lagt øde og så forsvinner sola. Det kommer masse romvesener, og så må alle flytte ut i verdensrommet.

– Blir det sånn?

– Ja, det hadde vel vært greit det, sier Martin.

– Det er litt dumt hvis alle menneskene flytter, mener Ida. Martin modererer seg litt.

– Okei, halvparten kanskje.

– Hvis sola forsvinner må vi i hvert fall få ei kunstig sol. Og så må vi lage et romskip som beveger seg med lysets hastighet. Da går det nok bra, tror Eskil. Husk at i framtida vil vi ha alt vi trenger.

Det blir ikke noe problem.

Nå er ikke gjengen helt sikker på om de tror på disse filmene. Men de har hørt om folk som sier at jorda vil eksplodere og bli til et svart hull, og det kan jo være noe i det. Ikke det at de frykter det vil

10

skje akkurat nå.

– I byen er det noen som går rundt med en lapp som sier at dommedag er nær.

Eskil viser fram sitt skuespillertalent, spretter opp på gulvet og parodierer Trondheims dommedagsprofeter.

– Jeg tror ikke de helt veit hva de snakker om.

– Nei, jeg tror det går rimelig bra, nikker Ida. Norge Om ikke dommedag er nær, kan framtida by på utfordringer. Hva vil for eksempel skje med Norge?

– Oljen vil ta slutt snart. Da får vi problemer, mener Eskil.

– Etter hvert må vi kanskje gjøre noe annet.

Turisme, for eksempel, foreslår Ida. – Norge er ikke akkurat det varmeste landet da, minner Martin om.

Ida er likevel ikke pessimistisk til Norge som turistmagnet.

– Vi har en del fine landskap.

– Ja, Geiranger! Der er det kjempefint! Aisha er tydelig begeistra. Men vi må passe på å ikke ødelegge naturen vår.

Drømmer – Hvis dere fikk bestemme, hvordan skulle framtida blitt?

– Vi skulle hatt en mer miljøvennlig jord, mener Ida. – Ikke rasisme, sier Aisha.

– Ikke røyk heller, legger Ida til.

– Jeg drømmer om at hele verden blir én nasjon. Så slipper vi å krangle, sier Eskil.

– At alle skal ha samme gud. Så slipper vi å krige om religion, mener Aisha.

– For å få til det trengs det en genial oppfinner.

Petter Smart kanskje. Det hadde nok blitt en del oppdrag på han, konstaterer Eskil.

– Hvilke drømmer har du om framtida, Martin?

– Min drøm er å bli kjent.

– Skulle ikke du bli bartender?

– Jo, jeg skal bli en kjent bartender. Norgesmester.

Om Martin blir bartender, og om vi får en mer miljøvennlig jord, med eller uten roboter, er det bare framtida som vil vise, som det heter seg. Men når er egentlig denne framtida? Eskil har svaret: – Framtida, den begynner nå. Den skjer når den skjer, og den blir bare mer og mer komplisert.

– Åja, huff ja, sukker Aisha. Vi må vel bare stå på og satse på at det går bra.

SKITNE TRIKS I WTO Verdas rike land seier ofte at dei er opptekne av å kjempe mot fattigdom. Men det er langt frå festtalar til forhandlingsbord.

Tekst: ANDREAS KOKKVOLL TVEIT Foto: AKSEL NÆRSTAD/Utviklingsfondet

Eitt nytt ministermøte i Verdas Handelsorganisasjon (WTO) er avslutta. Medlemslanda har nettopp blitt einige om ei slutterklæring, eit vedtak for frihandelsvegen framover, fra Hong Kong.

Verdas rikaste land har nok ein gong fått det som dei ville. Forslaget deira gjekk gjennom, til tross for at nærare 100 utviklingsland to dagar tidlegare hadde samla seg om eit motforslag. Kva har skjedd?

– Det er ingen grunn til å tru at det ikkje har blitt brukt tvilsame metodar og spisse olbogar og på det siste WTO-møtet, seier Helene Bank som jobbar med handelspolitikk i sør-organisasjonen SEATINI. Fra SEATINI sitt hovudkvarter i Zimbabwe har Helene Bank følgt WTO tett i mange år.

Både som medlem i Uganda sin forhandlingsdelegasjon og som representant for ulike organisasjonar har ho sett korleis spelet i WTO fungerer.

– Eg har slutta å bli overraska over alle triksa som vert brukt for å presse meir frihandel på dei fattige landa. Den rike delen av verda, mellom dei Norge, er ekspertar på fine ord om utvikling i festtalar og politiske program. Men vi er endå flinkare til å bruke alle moglege pressmiddel for å få vilja vår på kostnad av utviklingslanda.

Forslaget som vart pressa gjennom i Hong Kong, gjer det enda lettare for multinasjonale selskap å tene pengar i fattige land. På dei aller fleste områda skjedde det ingenting, men i GATS-forhandlingane, der ein forhandlar om liberalisering av handel med tenester og i kor stor grad dei skal vere offentlege eller private, viste dei rike landa

at makta rår i WTO. Dei fattige landa krevde meir høve til å bestemme kva politikk dei vil ha. Ikkje mindre. Likevel er det ingen av dei som vågar å seie nei til dei rike landas forslag, og dermed blokkere for avtalen. For å finne forklaringa, må ein sjå på kva som tidlegare har skjedd i liknande tilfelle.

Ein treng ikkje leite lenge.

Det er ikkje vanskeleg å finne døme på at utvikligsland stillteiande har godtatt ting dei eigentleg ikkje var samde i. Boka Power Politics in the WTO er gitt ut av organisasjonsnettverket Focus On The Global South. Den er fylt med døme på korleis rike land har pressa gjennom vilja si. Utviklingsland har blitt freista med meir bistand, gåver eller investeringar i byte mot å godta det dei rike landa ønsker.

Andre land har blitt truga med å bli fratatt bistand dersom dei nektar å bøye seg og det har blitt sendt brev der land har blitt bedne om å fjerne forhandlarar og diplomatar fordi dei «ikkje bidreg til å oppretthalde det gode tilhøvet mellom våre to nasjonar». Helene Bank er ikkje i tvil om at dette har skjedd i Hong Kong.

– Dei rike landa fekk det akkurat slik dei ønska i GATS-forhandlingane, sjølv om nesten alle utviklingslanda var sterkt usamde. Trass i dei rike landa sine ivrige forhandlingsteknikkar er det framleis usikkert om det vert ein ny WTO-avtale i løpet av 2006. Utviklingslanda har – heldigvis – blitt betre og betre organiserte. I dag står dei meir samla enn nokon gong. Spørsmålet er kor sterke trugsmål og pressmiddel dei rike har å leggje på bordet.

Slik steller politiet med fredelege aksjonistar på WTOtoppmøte. Hong Kong hadde 9000 politifolk og 2000 glattceller klare for tilreisande demonstrantar.

11

Fossilnytt Oljesjeikene i Statoil har med hjelp av fire studenter på sommerjobb funnet kullreservoarer som tilsvarer tre ganger mer enn alt kjent, utvinnbart kull i verden. Studentene fra NTNU var hyret inn for å stagge Statoils nysgjerrighet på hvor mye kull som egentlig fantes på norsk sokkel. Da de var ferdig med jobben hadde de kartlagt intet mindre enn 3000 milliarder tonn.

Denne nyheten trenger ikke nødvendigvis få enhver bangladesher til å skjelve i buksene. Fagmagasinet Geo, som presenterte nyheten om funnet, sier at C02-utslippene ikke kommer til å skape pro-

«Man må slutte å tenke på miljøhensyn som viktigere enn sysselsetting, oljeaktivitet, økonomi og energitilgang», Per Terje Vold, Oljeindustriens Landsforening Friskmelding På åttitallet startet Natur og Ungdom opp «Ungdom for ozonlaget» og værmennene begynte å si at man måtte smøre seg inn med solkrem på fjellet i påska.

Sur nedbør og hull i ozonlaget var tiårets store miljøproblemer. Nå ser det ut til at datidas miljøkamp får resultater.

Norsk luft og vann er renere enn på lenge, og jordas solbriller er på vei tilbake til det de en gang var. Lufta har blitt renere fordi svovelutslipp til luft i Europa har blitt redusert. Ikke siden målinger startet i 1973 har konsentrasjonen av svovel i luft vært lavere, viser rapporter fra Norsk institutt for luftforskning (NILU).

I Norge er vannkvaliteten redusert på grunn av sur nedbør, spesielt på Sørlandet. Dette har ført til at mange fiskebestander er skadet eller helt ødelagt. Nå viser det seg at innsjøer og elver går samme vei som lufta. Vannet har ikke vært mindre surt på 30 år.

– Dette skyldes i stor grad at store, internasjonale avtaler har vært en suksesshistorie. Landene har fulgt dem, sier seniorforsker ved NILU, Wenche Aas. Også på globalt plan er det kommet hyggelige nyheter det siste året. Ozonlaget er på bedringens vei. Mengden av KFK-gasser, som bryter ned ozonlaget, minker og uttynningen har stoppet opp. Årsaken er at utslippet av KFK-gasser har blitt drastisk redusert siste 15 år, som følge av omfattende internasjonale restriksjoner. Var det noen som sa at det ikke nyttet?

12

EU vs. Nike Nike har mange ganger blitt stempla som uetiske og blitt skjelt ut av aktivister for deres sweatshops.

Derfor har Nike tatt noen bra miljøvalg, de har gjort en innsats for å resirkulere sko, og de prøver å bruke mest mulig økologisk bomull.

Men nå har Nike igjen fått svin på skogen. Det viser seg at gassen de pumper inn i sine Nike-AIR sko er verre en tåfis. En ekstremt sterk klimagass, som i verste tilfelle kan virke 24.000 ganger mer effektivt enn CO2 tilsettes skoene. Dette gjør at EU har foreslått å gjøre det ulovlig med noen typer joggesko som inneholder dette stoffet. Det er ikke bare joggesko som bruker den snart kanskje ulovlige gassen, men også kjøleskap, brannslukkere og air-condition i biler.

blemer: «Alle avfallsstoffer kan sendes ned i kullreservoaret igjen, det blir jo enorme hull der nede hvis kullet skal utnyttes».

3000 millarder tonn kull er nok til å dekke hele Norge med et syv-åtte meter lag kull. I dag finnes det ingen teknologi som kan utnytte de enorme mengdene med kull på havbunnen, og Statoil selv sier at det nok ikke er snakk om å utnytte disse ressursene før oljen og gassen er på hell.

Forsvaret dropper miljøgift I mange år har forsvaret skutt ut mer enn 60 tonn hvitt fosfor i 14 av landets skytefelt. Før 1993 har man liten oversikt over hvor mye som er blitt brukt, det meste er forsvunnet i eksplosjoner, men overraskende mye ligger igjen i naturen. Nå fraråder forsvaret folk å drikke vann i skytefelt, eller på annen måte få i seg rester av giften. Smågnagere, fugl og fisk kan dø etter å ha spist hvitt fosfor. Stoffet er også dødelig for mennesker.

Hvitt fosfor brukes for å produsere røyk, og ble inntil nylig brukt i artilleri- og bombekastergranater. All bruk av hvitt fosfor er nå stanset over hele landet. Det er innført skyteforbud for de aktuelle våpnene inntil konsekvensutredningen er ferdig.

Dette har skjedd etter en undersøkelse i MaukenBlåtind og Setermoen skytefelt.

Forsvaret undersøker fortsatt andre skytefelt.

Noen plasser er det store mengder hvitt fosfor i terrenget. Men forsvaret sier de er på saken og skal komme med løsninger.

Hver dag forsvinner 50-100 arter.

For godt.

Det er raskere enn noen gang tidligere de siste 65 millioner årene. I Deathrow presenterer vi arter som man snart kanskje bare kan se i bøker.

Rosamelkriske

En art du mest sannsynlig ikke har sett eller hørt om er rosamelkriske.

Eller lactarius acris, som den heter på latin. Dette er en av mange sopparter som står oppført som sårbar i Rødlista. Soppen finner du i rik bøkeskog, fortrinnsvis på kalkgrunn. Arten holder til sør i Europa, med noen nordlige utposter i Skandinavia. I Norge finner man den hvis man leter godt i

Vestfold og Aust-Agder. Den heter rosamelkriske fordi melkesaften blir øyeblikkelig rosa i kontakt med luft. Den har en hatt på 3-8 cm, og kan variere fra beige til daddelbrun i fargen. Den har tette skiver, som først er hvite og som så blir kremfarget. Må ikke forveksles med rosakjøttriske, som kun har melkesaft som rødner litt og dessuten færre sporer.

Det er arealendring som er årsaken til at arten har blitt sårbar for utryddelse. Hytte- og veibygging og hogst er ting som kan kjøre denne arten rett inn i de naturvitenskapelige historiebøkene. Nå har arten ingen vernestatus, og ingen gjenoppbygging- og restaureringstiltak er gjort.

Skal rosamelkrisken og vennene dens bli trygg, er man nødt til å verne økosystmene og habitatene den holder til i.

Kalas! Putsj har slippefest for blekka du holder i hendene nå. Stedet er Spasibar, Oslo. Tid: torsdag 16. februar klokka 21. Autostrada spiller. Inngang er gratis men du må være 18 år.

Lavutslippsutvalget har åpen høring i Oslo fredag 17. februar. Ta kontakt med ingeborg@nu.no hvis du vil henge med.

Hei Tante Grønn Der jeg bor har vi bare en ekkel matbutikk hvor de bare selger billigprodukter i gigapakninger. Jeg finner aldri noe jeg har lyst til å spise til middag, og dette gjør meg trist og lei. Hvor kan jeg få tak i mat som er bra for meg, økologisk mat for eksempel?

Hilsen Lise

Nordland fylkesstyre arrangerer aktivistkurs for alle kule medlemmer i Nordland, 17.

– 19. februar i Kabelvåg. Meld dere på hos fylkesleder Bente på nordland@nu.no eller telefon 97 16 86 13.

Aktivistkurs på sørlandet 17.-19. februar. Ring 51 52 87 78 og meld deg på.

Energiseminar for miljøvernere Energi- og klimautvalget i Naturvernforbundet arrangerer skolerings- og strategiseminar for aktive i Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Turistforeningen 11.-12. mars på Hadeland.

Reise og opphold dekkes av Statnett.

Påmeldingsfrist 17. februar. Påmelding og mer informasjon: er@naturvern.no.

Vårseminar i Oslo NU, helgen 31.mars -2. april.

Meld deg på til oslo@nu.no Være med og banke den grisete oljeindustrien ned i reservoarene? Natur og Ungdom arrangerer nasjonalt seminar om olje 21.-23. april . Mer info på www.nu.no

Redd skogen, så redder den kanskje deg?

Frisk mangroveskog reddet trolig flere tusen menneskeliv under tsunamien i Asia i forfjor. Miljøorganisasjonen World Conservation Union (ICNU) har sammenlignet dødstallene fra to landsbyer i Sri Lanka da tsunamien slo til andre juledag i 2004. Rundt den ene landsbyen var det tett mangroveskog, og to mennesker mistet livet. I en annen landsby, hvor den samme vegetasjonen hadde blitt

Kjære Lise Det er kjempebra at du vil spise økologisk mat!

Det tenker jeg vil få opp humøret. Lokalprodusert økologisk mat er det aller mest miljøvenlige vi kan spise. Økologisk landbruk tar mye mer hensyn til natur og dyr enn konvensjonelt landbruk. Men det er dessverre et utbredt problem i Norge at det er vanskelig å få tak i økologiske varer om man ikke bor på større steder. Markedet for økologiske varer har økt de siste årene, men enda ikke nok til at alle butikker har tatt inn økologiske produkter. I dag er det for det meste Helios-butikker, store senterbutikker og en del Coop-butikker som har økologiske varer. Som forbrukere er det vi som må kreve økologiske produkter i nærbutikkene våre. Du kan for eksempel skrive brev til daglig leder i nærbutikken

ryddet bort, mistet 6.000 mennesker livet.

Den spesielle vegetasjonen har lange røtter og tåler saltvann svært godt. Mangroven vokser i vannkanten og til dels utover i sjøen. Forskning har vist at disse vekstene kan absorbere mellom 70 og 90 prosent av energien i vanlige bølger, men det er ukjent hvor mye de kan redusere kraften av en tsunami. Tidligere har mangroveskogen mange steder blitt ryddet unna for å gi plass til turistanlegg og skalldyroppdrett. Nå ønsker naturlig nok mange å få vekstene tilbake igjen.

Uvær mot Snøhvit «Gasskraft sponser uværet» er et kjent, gammelt Natur og Ungdom-slagord. Nå ser det imidlertid ut til at uværet har bytta side. Stormen Narve blåste i januar så hardt mot Melkøya utenfor Hammerfest at Statoil måtte evakuere alle arbeiderne og stanse arbeidet i fire dager. Øya skal bli mottaksanlegg for gassen fra Snøhvit-plattformen, som vil øke Norges klimagassutslipp med to prosent.

Aksjoner mot Snøhvitutbyggingen, 2002

din og kreve at de tar inn økologiske produkter.

Får du med deg flere, kan det være dere får presset butikken til å ta inn økoprodukter. Jeg vil også anbefale deg å få et innlegg i lokalavisa om at du ikke får kjøpt økologiske varer i nærbutikken. Dette kan være med på å presse butikken i riktig retning. Skulle det vise seg at dette ikke fører fram, er det også andre ting du kan gjøre. Det finnes økologiske gårder i hele Norge som dyrker og produserer økologiske produkter. Det kan være det finnes en i nærheten av deg som du kan kontakte.

De kan ha grønnsaker, melk, kjøtt, korn og egg som du kanskje kan få en avtale om å kjøpe. På nettsiden www.naturianer.no finnes det en oversikt over hvilke butikker i ditt fylke som selger økologiske matvarer. Der er det også oversikt over gårdsutsalg og «levert på døren»-ordninger i fylket ditt. Der står det også en del fakta om økologisk mat. Er det noe du lurer på om økologiske produkter, forhandlere, eller rett og slett hva økologiske varer er, finnes det flere nettsider du kan gå inn på: Helios (www.helios.no) er en stiftelse med en konsekvent økologisk profil. Har også egne butikker. Oikos (www.oikos.no) er en medlemsorganisasjon som jobber for å fremme økologisk landbruk i Norge. Debio (www.debio.no) er kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon. www.alternativ-mat.no er leverandør av økologiske varer. www.agropub.no er et nettsted med siste nytt om økologisk landbruk.

Hilsen Tante Grønn

Miljøkamp på liv og død Har du sett «Giftige løgner» med Pelle og Proffen der massevis av fisk dør på grunn av det forurensende vannet? Ja vel, bytt ut sørlandsbygda med en kinesisk landsby, bytt ut fjordvannet med brønnvann, og bytt ut norsk film fra åttitallet med det som kunne vært verdens fæleste reality-tv. Byen Huangmenying i Henan-provinsen i Kina har på folkemunne blitt omdøpt til kreftlandsbyen. Kinas miljøpolitikk, eller kanskje heller fravær av den slags politikk, har ført til en rekke dødsfall og krefttilfeller. Elven Shaying forurenset grunnvannet så sterkt at 118 personer har dødd av kreft de siste femten årene. Flere byer langs den farlige elva er rammet, men myndighetene gjør hva de kan for å tie det i hjel.

Det forurensede grunnvannet har i tjue år vært den eneste kilden til drikkevann for svært mange av byens innbyggere. En ulykke i en kjemisk fabrikk, og ingen rensetiltak er det som har skjedd. Vannet inneholder tungmetaller som forårsaker kreft. Politikerne stiller ingen krav til fabrikkene. En lokal miljøverner, Huo Minjie, sier til Aftenposten at fabrikkene allierer seg med lokale politikere siden begge har interesse av at fabrikkene fortsetter sin produksjon.

Lokale myndigheter vil overhodet ikke at utenlandske journalister tar seg inn i landsbyen for å rapportere hva som skjer der. Da Aftenposten var i landsbyen og pratet med et par lokale miljøvernere, ble miljøvernerne arrestert og advart mot å prate med utenlandske journalister.

13

j s Put På Putsj sitt loppemarked kan du få kjøpe alt noen trodde du trodde du kom til å trenge i framtida, men som likevel ikke ble det helt store.

Tekst: KARI KINN Illustrasjon: HARALD FRØLAND

Esperanto

Produktbeskrivelse: Språk konstruert av L.L. Zamenhof på 1800-tallet. Designet for å være hele verdens andrespråk og dermed gjøre internasjonal kommunikasjon mer rettferdig.

Pris: Lav, tatt i betraktning at språket er lett å lære. Høy, når du oppdager at språket ikke på noen som helst måte lever opp til ambisjonen om å være verdensomspennende.

14

Minidisk

loppe-

Produktbeskrivelse: Musikkmedium for deg som er på farten. Tar mindre plass enn CDspilleren og skrangler merkbart mindre enn kassetten.

Pris: En slikk og ingenting. Men i tillegg trenger du en stor tube tålmodighet til å smøre deg med mens spilleren suser og knirker og gjør seg klar til innsats. Blir det tålmodighet til overs, kan du bruke den mens du spiller over låter fra CD eller PC. Musikk på minidisk er nemlig ikke å få kjøpt.

Stalinisme

Produktbeskrivelse: Styresett som gir partieliten stort spillerom til å forme samfunnet som de vil.

Pris: Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet og tilgang på forbruksvarer for resten av befolkningen.

r a m

Nedfrysning av mennesker

d e rk

Produktbeskrivelse: Legg deg selv på is når du er død. Når tiden er inne, vil du bli tatt ut av frysetanken og gjenopplivet.

Pris: Lav, hvis du fordeler kronebeløpet (eller mest sannsynlig dollarbeløpet) på antall år du blir liggende i tanken. I likhet med mye annet frossent kjøtt, har du små utsikter til noen gang å bli opptint, med mindre fryseren må avrimes.

Leilighetsskipet «The World»

Produktbeskrivelse: Luksusskip fylt med leiligheter du kan selge til folk som har noen titalls millioner å svi av.

Pris: For høy til at det lønner seg. I tillegg må et visst ubehag påregnes i forbindelse med demonstranter som venter i hver havn og roper etter lik fordeling av verdens ressurser.

Romturisme Håndholdt e-bok Produktbeskrivelse: Hendig skjerm som brukes til å lese elektroniske bøker når du sitter på bussen.

Pris: Avhenger av om du velger gammel eller ny utgave. Til den gamle kreves en stor dose selvbeherskelse når du finner ut at landets største bokhandlere svarer «Hva mener du?» og «Nei, det selger vi ikke» når du spør hvilke eboktitler de kan tilby. Til den nye utgaven kan du laste ned bøker på nettet.

Til gjengjeld er apparatet ganske nøyaktig på størrelse med en pocketbok.

Og sammenliknet med pocketboka er e-boka steindyr.

Produktbeskrivelse: Endelig kan du dra til Mars og se på stein! Er du ekstra heldig, får du kanskje også et glimt av rester etter frossent vann.

Pris: Ventes ifølge Aftenposten snart å være nede i 15.000 dollar per person. Men vær oppmerksom på at reisetiden kan komme opp i flere år, og at du må ta med egen nistepakke.

Pillemat anbefales!

15

Lys framtid Én skal retusjere pornoblader og en annen skal bli kokk med måne på høyfjellshotell. Rumble in Rhodos spår egen framtid.

Rumble in Rhodos har spilt tre sanger i en gymsal i Østfold når vokalist Thomas roper: – Jeg hadde helt glemt lukten av en svett gymsal.

Noen gauler tilbake: – Thomas can I have your baby? Rumble in Rhodos har turnert de fleste steder, men tilbud om barn i en svett gymsal, pølser, brus og hang out med fjortiser på Natur og Ungdom-leir står vanligvis ikke på raideren. I mange år har vi hørt godord om Follos store sønner. Sjette februar kom deres debutplate, og det hersker mange forventninger rundt utgivelsen.

– Vi har stilt oss selv spørsmålet; når skal dette flyet med stemplet ung og lovende styrte? Det er et kult stempel å ha, og vi vil gjerne ha det med oss når vi skal ut og erobre verden, sier bassist Henrik Lie. Rumble in Rhodos stammer fra en voksende norsk musikkscene med mange nye og spennende band. Bandet tror ikke den scenen blir mindre, tvert i mot.

– Jeg tror mange av de små og selvstendige plateselskapene vil vokse og banke de store, og ut i fra disse selskapene vil de spennende bandene som vil prege musikkscenen komme, tror Frode Kristensen (gitar). Musikken til Rumble in Rhodos er beskrevet som eksplosiv indie og er linket til band som Blood Brothers, At the Drive-In og Les Savy Fav. Da EP-en deres kom i 2003, ble den lovprist av musikkanmeldere i de fleste aviser. Siden oppstarten samme år har Rumble in Rhodos spilt de fleste steder i Norge.

– Alta er seriøst det sykeste stedet vi noen gang har spilt. Der var det MC-guttene og studentene som hadde funnet veien til konserten, og det var MC-gutta som regjerte.

De hoppa opp på scenen og dansa syke danser, mens mange av studentene satt og spilte brettspill.

Det er ikke bare Putsj som har troa på follofolket. Bandet er nominert som beste, nye, internasjonale band i en kanadisk musikkpris.

Om de vinner får du vite 1. mars, uansett spiller Rumble in Rhodos i Toronto to dager etter.

16

Det er ikke bare spåkjerringer som kan se inn i framtida lenger. I 2006 stiger oljeprisen og det kommer enda flere helgemagasiner.

Putsj har sett i krystallkula, og dette er det vi fant: Et pølsespisende rockeband og to gutter som liker å tegne.

Tekst: RUNA BORCH SKOLSEG Foto: EMMA SKÅRET Illustrasjon: YOKOLAND

Yokocrush Da Espen og Aslak var 17 år, tenkte de at de måtte være like tøffe som de kuleste designavdelingene de så opp til, de som hadde både rare og fancy navn. Siden deres gode venn Thomas fra Fetsund på denne tiden hadde en liten crush på Yoko Ono tok de like så godt og døpte deres eget land til Yokoland.

– Yokoland er vel egentlig det samme som Metronomicon sin designavdeling, men vi har hatt det navnet siden vi var 17 og det klinger fint, synes Aslak Gurholt Rønsen.

Yokoland er to kamerater som jobber med forskjellige prosjekter, mest innenfor grafisk design. De har laget platecovre, plakater og løpesedler for det vesle plateselskapet Metronomicon audio, men de har også jobbet med foto, hatt en utstilling, vunnet en konkurranse hvor premien var å lage en musikkvideo for Kim Hiorthøy, og nå kommer de med bok.

– Vi lager mest innen grafisk design, så PC-en blir mye brukt. Ellers er vi veldig glad i å tegne forteller Espen Friberg. Stilen til Yokoland er karakteristisk.

– Vi liker det banale, farger og kollasjer.

Jeg tror man kan kjenne igjen stilen vår hvis man har sett et par andre ting vi har lagd.

Om 10 år er Yokoland blitt 34 år gamle.

Hva driver de med da mon tro?

– Vi vil gjerne drive en liten kopibutikk så vi kan tjene litt penger, og ellers fortsette å ha det gøy med Metronomicon. Det er planen, sier Yokoland.

Yokoland med flere gir også ut bladet Happy halloween Sagdalen, som selges på mindre platesjapper i Oslo.

17

Putsjarkivet Dette er det ungdommen trodde om framtida for 25 책r siden. Putsj tar p책 seg lisseslips og trykker utdrag fra temanummeret om Ungdom og framtid, gitt ut av datidens Putsj; Natur og Samfunn - aktuelt ungdomsmagasin, nr. 5, 1981.

18

Stem på Putsj! Vi tar enkeltmennesket på alvor og arbeider for valgfrihet til alle, politikkhandleromåtavalgogomåinngåkompromizzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz.

Du kan ikke stemme på Putsj, men du kan abonnere på oss.

Vi kommer fem ganger i året og skriver ikke om kompromisser men om oljedop, bråkebøtter, folk som mener noe og folk som gjør noe.

Fyll ut skjemaet under, så sender vi deg Putsj i et år.

NU-medlem: 50,- (Alle medlemmer får Putsj i posten) Over 25 og student? Bli studentmedlem i Norges Naturvernforbund og få Putsj på kjøpet: 175,NU-venn: Som NU-venn betaler du et fast, valgfritt beløp til Natur og Ungdoms miljøarbeid hver måned (min. Kr 50,-).

Beløpet trekkes automatisk fra din konto.

Abonnement på Putsj: 120,- (Har du organisasjonsskrekk, er dette greia) Institusjoner: 175,- (Bibliotek, kafé, ungdomshus, tannlegekontoret osv)

Navn: ………………………………………………………………………………

Adresse: ………………………………………………………………………………

………………………………………………………………………………

Fødselsdato: …………………………………………

Tlf: ………………………………………………

Epost: ………………………………………………

Lokallag: ………………………………………………

Vanlig medlem/ student: ………………………………………………

Natur og Ungdom Svarsending 3150 0092 Oslo

Er det en regntung dag midtvinters, og du har lite å finne på? Du tenker at det eneste som venter deg er lekser og repriser på komiserier på tomsekassa. Slutt å tulle!

Dra til deg øya! HOBBYHJØRNET skal framover lære deg enkle ting som alle kan gjøre.

Tekst og foto: KIRSTI TAYLOR BYE

GÅ OG KLISTRE

DU TRENGER:

Alle liker klistremerker. Jeg liker å samle klistremerkene mine i en spesiell klistremerkebok. I Tyskland lager ungdommer store klistremerker av Ronald McDonald, Bush og pornostjerner, og klistrer dem opp på hus. Natur og ungdom lager klistremerker med slagord og busser, som vi klistrer på skateboardet vårt, eller kanskje pennalet. Klistremerker er rett og slett gøy, gøy, gøy, og derfor skal vi fortelle dere hvordan dere kan lage deres egne miljøvennlige klistremerker på en- to- tre.

•

Tusj, maling eller noe annet å sette farge med. Er du tøff, bruker du spreimaling. Liker du å ta vare på miljøet, bruker du fettstifter. Det er ett fett.

•

Klistrelapper. Disse kan du for eksempel kjøpe på bokhandelen (det var der de brukte å ha bøker før, let blant tusjer og gul-lapper).

Hvis du vil tenke på miljøet framfor holdbarheten, bruker du resirkulert papir som du klipper ut og lager mel-klister (kok opp mel og vann til det blir en seig røre) til å klistre dem opp. Hvis du vil ha klistremerker som sitter på i hundre år og har en tilsvarende forurensende produksjonsmåte, kjøper du klistrefolie fra et trykkeri.

•

Saks. Du kan også rive.

20

MOTIV Finn et motiv som du kan tegne eller male. En hund eller en sopp eller noe annet vakkert fra na turen. Du kan også skrive slagord og lig nende. Mal eller tegn det fine du har be stemt deg for.

Klipp det ut, og du er klar for klistring.

HVOR KAN JEG KLISTRE? Hvor er det så bra å klistre klistremerkene? Det er hærverk å klistre på offentlig eller privat eiendom, med mindre du har tillatelse fra dem som eier til å klistre der.

Så det bør du unngå å gjøre. Et hett tips er å klistre oppå der noen andre har klistret noe før. Det føles i hvert fall litt mer lovlydig. Hvis du er en sånn en som driver med adbusting, så er det jo veldig enkelt å klistre på reklameplakater. Det kan være en fin aksjonsmåte, å dekke reklamer for oljefyring med klistremerker som sier at klimaendringer er dødsfarlig. Da sitter klistremerkene som regel ganske

godt også. Det er også veldig virkningsfullt å klistre på bøker, er det skolebøker klistrer du utenpå bokbindet. Klistre på sekken din, veska di, skoene dine og hva du enn måtte ha som vises godt, og som ikke blir helt ødelagt av å bli klistret på.

Sett ekstra farge på hverdagen din med klistremerker. Lager du mange nok kan du gi bort til venner og bekjente, og fortelle dem om hvor de kan klistres.

gå hit: erker kan du em tr is kl m o row.net Vil du lese mer www.yellowar ing.org b m o http://b e.com iv ct lle co www.wooster rs.no www.adbuste rt.no www.streeta

21

Sveltestreik

Vi har nok alle vore borti det ein eller annan gong då vi var litt mindre. Eg har klare minner av å ha stengt meg inne på rommet i sinne og lova at eg aldri skulle komme ut igjen. No skulle eg jammen svelte ihjel, så skulle dei bli lei seg, dei urettferdige foreldra. Eg er ikkje aleine. Mange store namn har benytta dette kjende trikset.

Nummer seks: Sveltestreik.

Som så mykje anna blir dette óg litt meir alvorleg når ein blir vaksen. Det uungåelege resultatet av ein fullført sveltestreik er organtap, tap av synet, hjerneskade og død. Heavy shit. Ikkje alle går så langt at dei mistar lever og nyre, likevel. Mange vinn saka si, mange gir opp. På sjølvaste Christmas day slutta 84 terrorist-mistenkte Guantanamofangar å ete i protest mot rettslause tilstandar og hard behandling. Palestinske fangar i israelske fengsler har gjort det samme. Den irske IRAaktivisten Bobby Sands oppnådde nærmast martyrstatus etter at han omkom av ei 66 dagar lang sveltestreik i britisk fengsel i 1981. Han streika med krav om status som politisk fange.

Over 100 000 menneske fulgte gravferda hans.

Bonden Harry Moe i Ørsta blei noko av ein mediekuriositet da han i høst gjekk ut i sveltestreik mot at kommunen ville bygge ein ny veg over jorda hans. Aksjonen var imidlertid alvorleg nok: 42 dagar heldt han ut før kommunen bestemte seg for å utsette vegbygginga i seks år, og sjå etter alternative trasear for vegen. Siger!

I år er det 25 år sidan sveltestreik vart brukt i ei anna viktig miljøsak i Norge. Kampen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget vart ein milepæl for norsk miljørørsle. 8. oktober 1981 satte ei gruppe samar opp ein lavvo framfor Stortinget og innleia ei 30 dagar lang sveltestreik for å få stans i utbygginga av elva. Denne enda

22

med ein halv siger, då statsminister Oddvar Nordli lova å utsette anleggsarbeidet. Desverre vart jo vassdraget utbygd til slutt: Samane vann slaget, men tapte krigen.

DU TRENG: • Ei sak du brenn skikkeleg mykje for, og som nærmar seg avgjering rimeleg snart.

• Tid. Du kan ikkje rekne med å få gjort så mykje anna medan du sveltestreikar.

• Ein telefon med batteri og telefonnummer til presse.

• Vatn. Det er lov sjølv om du sveltestreikar.

• Ei støttegruppe som kan passe på deg og snakke for deg. Denne bør kanskje inkludere ein lege.

BANKEROTT ELLER RØKKE? Næ, pengar treng du nok ikkje så mykje av. Ei ok helseforsikring er kanskje ikkje så dumt, berre.

BRA Å BRUKE FORDI: Vanskeleg å finne aksjonsformer som viser større grad av personleg overbevisning. Sveltestreik er fortsatt eit så ekstremt verkemiddel at du er garantert mediemerksemd. Ansvarlege politikarar blir óg pukka nødt til å forhalde seg til deg når du ligg utanfor kontorvindauget deira og nektar å ete. Medansvarleg til sjølvmord er ikkje akkurat ein velgarmagnet..

VIKTIGE TING Å HUGSE PÅ: Du kan dø! Eller få varige skadar.

KVEN KAN DELTA? Nei, etter nøye gjennomgang av plussar og minusar oppfordrar nok ikkje Putsj nokon til å innleie eller delta i ei sveltestreik.

Jo flere vi er sammen Når man blir eldre, er det fort gjort å angre Tekst: ANE HANSDATTER KISMUL, avtroppende leder i Natur og Ungdom

Etter ti fantastiske år i Natur og Ungdom er det slutt. Jeg har passert 25 år og den magiske grensa.

Jeg er for gammel. Reglene til Natur og Ungdom er laget for at gamle damer som meg skal komme seg ut og finne seg et annet sted å henge.

Jeg har vært i en del 50-, 60- og 70- årsdager. Der har jeg lært hvordan man skal oppføre seg når man blir innhentet av alderen. Når man er gam-

mel skal man se tilbake på ting, humre litt og si at man kanskje ikke ville gjort akkurat det samme hvis man skulle gjort det om igjen i dag. Når folk blir gamle tar de ofte avstand fra det sprøeste og sinteste de har gjort. Jeg skulle ønske at jeg kunne se tilbake på mine ti år i Natur og Ungdom og si at jeg ikke angrer på noe. Men det er ikke sant.

Noen voksne tror kanskje at jeg angrer på noen av aksjonene jeg har vært med på. At vi nesten reiv ned julegrana på torget hjemme for å få hengt opp et banner. At jeg har blitt arrestert både her og der for å stoppe klimagassutslipp og for å redde skoger. At vi erklærte krig mot regjeringen og fotfulgte dem dag og natt helt fram til valget. Men tvert i mot.

Jeg er stolt av å ha fått være med på mange av de aksjonene som har gjort Natur og Ungdom til den mest kjente miljøorganisasjonen i Norge.

Men kunne jeg gjort alt om igjen ville jeg vervet mange flere medlemmer til Natur og Ungdom.

FEM OM FRAMTIDA

Hvordan tror du det går med saken du kjemper for i framtida?

Kim Friele, kjemper for homosaken – Det ligger i min natur å være optimist. Vi har fått større formelle rettigheter, men det står mye igjen i holdningsarbeidet.

Holdninger er viktigere for ungdom enn å vite at de kan inngå partnerskap når de blir voksne.

Ole Kopreitan, leder Nei til Atomvåpen – Kampen for atomnedrustning må lykkes. Hvis ikke vi tar knekken på atomvåpnene, tar de knekken på oss. Man er nødt til å tro at nedrustning kommer til å lykkes.

Atomvåpnene er menneskeskapt, og det som er menneskeskapt, kan mennesker gjøre noe med.

Kjell Haaland, formann for Trafikkaksjonen – Det går til helvete på første klasse. I Kina, i India og alle steder selges det massevis av biler. Alle skal leve som oss, og da kan man spørre om hvordan det skal gå med atmosfæren. Vi må stritte imot, ellers går det enda fortere den gale veien.

Hvis det er en ting jorda trenger så er det flere miljøvernere. Flere som protesterer når noe er galt. Flere som kjemper for de miljøvennlige løsningene. Flere som ikke lar seg lure når politikerne opptrer som nikkedukker for oljeindustrien.

Flere som kan verve nye miljøvernere som igjen kan verve enda flere. Ofte skal det ikke mer til enn å spørre en tilfeldig forbipasserende; vil du bli med i Natur og Ungdom?

Alle er enige i at verden må reddes. Da er det jo egentlig ikke noe å tenke på. Mange på skolen min ble med i Natur og Ungdom da vi starta lokallag, men vi kunne sikkert blitt mange flere.

Alle jeg møtte i friminuttene, på volleyballtrening og på fest, det kan jo hende at de ville hatt det like gøy og vært med like lenge som det jeg har vært. Derfor må du spørre.

Tusen takk for meg og lykke til videre.

Tekst: KARI KINN Foto: KARI KINN og Private foto

Erling Frydenlund, prosjektmedarbeider i Amesty – Flere vil støtte oss i arbeidet for menneskerettigheter, og flere myndigheter tar oss alvorlig. Det viser seg gjennom mediadekningen, for eksempel i Guantanamo-saken. Jeg tror det går bra fordi menneskerettighetene er grunnleggende verdier som alle har.

Anna Elisa Tryti, generalsekretær i Norges Musikkorps Forbund – Vi ser en lysning for det frivillige kulturlivet med den nye regjeringen. Det er opprettet en ny tilskuddsordning for nye instrumenter. Opplæringsmidlene er det skåret ned på, men vi håper det skal rettes opp i det reviderte budsjettet.

23

24

Sort gull - blått hav «Den som ikkje leitar, kan ikkje finna, den som ikkje vågar, kan ikkje vinna.» skrev Ivar Aasen. Vi tror et nytt industriløft er mulig. Økt olje-og gassaktivitet i nord er drivkraften som kan reise en hel nasjon.

En offensiv satsing med kompetente medarbeidere er avgjørende for å gi klarsignal for «Oppdrag Nord».

Et hav av muligheter Norge er en av verdens største produsenter av olje og gass til havs. Nå går vi nordover. Å arbeide i olje-og gassindustrien er verdifullt. Vi har muligheter som ingen andre, og vi er klare til å gripe dem. Søker du en utfordrende jobb, vil du sikre deg en personlig og faglig ut-

vikling i tråd med forretningsmessige behov, spennende karrieremuligheter og personlig utvikling i et internasjonalt miljø med prestasjonsorientert bedriftskultur i fokus? Er dette din ambisjon? Da bør du søke vårt traineeprogram nå.

For å nå vårt «Oppdrag Nord» trenger vi deg som: • Ser skogen for bare trær • Ser at ikke alt som glitrer er gull • Tar utfordringer på strak arm • Vet at synet kan bedra • Har erfart at det er bedre med en fjær i hatten en ti høns på taket • Vet at brent barn skyr ilden og dessuten lukter svidd • Er den skarpeste kniven i skuffen

Vårt konserntraineeprogram er kåret til Norges mest attraktive. Hvert år får mange unge en unik start på sin karriere. Programmet går over to år og gir deg erfaring fra ulike deler av virksomheten. Hver trainee har sin egen veileder gjennom hele perioden.

Du deltar også på læringsmoduler og traineesamlinger.

Navn: Alder: Sted: Min målbare visjon i tre setninger:

25

Vasser i gass Det er ikke bare russisk vodka som varmer: I framtida vil verden varmes opp av fossil, russisk gass.

Tekst: MARIT HEPSØ Foto: HydroWindgas, Save the Pine Bush

It’s a gas, gas, gas. Mens vi venter på fred i verden og at oljen skal ta slutt, spår Det internasjonale energibyrået (IEA) at verdens energiforbruk vil øke med hele 50 prosent innen 2030. Og forurensende fossil energi blir den store vinneren. Oljesjeik-solbrillene kan imidlertid legges bort. Det er på tide å se østover. Kina står klare i kullgruvene. Russerne bygger gassledninger og venter i spenning på at den globale oppvarminga skal smelte Arktis og Sibir, så vi får tilgang på enda mer fossil energi.

Hvor ble det av den fornybare framtida? Karen O’Brien fra Cicero senter for klimaforskning er forsiktig optimist.

– Den internasjonale solenergiforeningen mener at IEA har for lave anslag for bruk av ny fornybar energi, sier hun. Karen mener at vi er på vei mot en fornybar framtid.

– Men på den andre siden er det stadig større rift om oljereservene, sier hun.

Rift, ja. Eller krig, som det også heter. «No

26

blood for oil», stod det på plakater mot Irak-krigen for et par år siden. Fredsforsker Stein Tønnesson skriver i en artikkel i Morgenbladet at «territorier er i dag sjelden grunn til konflikt. Det er energiressursene striden kan komme til å stå om». «No blood for gas» neste? Tønnesson mener at energisparing og utvikling av fornybar energi bør defineres som en fredsoppgave. I dag er det Irak og Gulfen vi sikler etter. Vår oljesmurte livsstil har lenge ført til miljøproblemer, krig og korrupsjon, men en dag går selv brønnene i Midtøsten tomme. Dessverre tar nok ikke den fossile tidsalderen slutt av den grunn.

IEA peker på gass. Energibyrået mener at gass vil vokse mest av alle energikilder i årene fremover.

Leiv Lunde, tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, peker på Russland.

– Russland sitter på verdens største gassreserver. Kina og India vil ha disse østover, mens USA og EU vil ha dem vestover, sier han. Han mener Norge fort kan bli en brikke i spillet om Russlands gass.

– Vesten er for avhengig av Gulfen, og dette skaper nervøsitet, hevder Leiv.

Hva med å bli avhengig av Russland i stedet?

Etter å ha reddet Kyoto-avtalen og ønsket markedsøkonomien velkommen, ser det enorme landet lyst på framtida.

– Russland er allerede en energistormakt, sier Arild Moe fra Fridtjof Nansens Institutt. Han har skrevet mye om russisk energi- og klimapolitikk, og spår at landet vil øke gassproduksjonen fremover,

blant annet i Barentshavet og Sibir.

– Men det vil ta tid. I dag har de ikke råd til å investere tilstrekkelig i nye olje- og gassfelt, argumenterer Arild.

Lille Norge, derimot, er stinne av oljepenger, og bruker dem gjerne på å hjelpe russerne ut i Barentshavet. «Alt som er mulig må gjøres for at norske selskaper kan delta i russisk olje- og gassutvinning i Barentshavet,» skrev Thorbjørn Jagland fra Arbeiderpartiet i en kronikk i VG i fjor. Men er det russisk olje- og gassutvinning om Norge betaler?

Arild Moe tror også at Sibir, som er delt mellom Russland og Kina, kan bli et konfliktområde i framtida.

– Russland har et ambivalent forhold til Kina.

På den ene siden vil de gjerne handle med kineserne, på den andre siden er russerne engstelige for den raske utviklingen i Kina. Det folkerike Kina er interessert i de store naturressursene i det russiske Sibir, hvor det bor få mennesker. Denne verdifulle ødemarken kan bli et konfliktfylt grenseområde i framtida, mener Arild.

Varmere verden, mer penger. Den globale oppvarminga er allerede i full gang med å smelte isen i Arktis og permafrosten i Sibir. Den frosne tundraen er i dag lager for over 70 milliarder tonn metan, en drivhusgass som er 25 ganger så effektiv som CO2.

En fjerdedel av all metan på jordoverflata er lagret i tundraen, her ligger klimaforurensning tilsvarende 72 ganger verdens totale årlige klimagassutslipp.

Hvis tundraen skulle smelte, står vi ifølge klimafor-

skerne ovenfor et «irreversibelt økologisk skred».

Russland, derimot, kan tjene mer olje- og gasspenger når isen smelter.

– Folk flest i Russland er ikke særlig opptatt av klimaendringer. Energidebatten er langt viktigere enn klimadebatten, både politisk og økonomisk.

President Putin er allerede i gang med å omgjøre energimakten til politisk innflytelse, sier Arild Moe. Seinest i januar viste Moskva muskler: Russland stengte av gasskranene til Ukraina på grunn av krangling om gassprisen. Frankrike mistet 30 prosent av gassen sin, Ungarn 40 prosent. Nervøse EU-menn i dress hastet av gårde til krisemøter. I år skal Russland lede G8-landene, gruppen av verdens mektigste land, og ironisk nok har de utpekt energisikkerhet til hovedtema.

Global gasskrig i 2050? I den ferske rapporten State of the World 2006 skriver World Watch Institute at Kina og India kan bli framtidas supermakter, men vil de redde miljøet og verdensfreden? Om Russland blir Kinas konfliktfylte gasstank, eller om verden går over til fornybar energi, kommer an på hvilke valg vi tar. Da IEA la fram sine dystre spådommer om mer fossil energi i fjor, sa IEAs nestleder William C. Ramsay at det haster å få verden til å skifte kurs. «Vi må bidra til å unngå et slikt utfall og få planeten over på en energimessig bærekraftig retning.» Karen O’Brien er enig:

– Det er et spørsmål om sikkerhet for mennesker og samfunn, sier hun. Det vi nå ser av klimaendringer er bare en liten begynnelse. Det haster å gå over til rene energikilder og øke energieffektiviteten, advarer Karen.

Den siste olje?

Geologen M. King Hubbert spådde i 1956 at toppen på oljealderen ville bli nådd rundt 1970. Midt i 1950-tallsoptimismen vendte han tommelen ned for evig oljerus. Hubbert selv fikk etter hvert stor tro på solenergi som løsningen på den kommende energikrisa. I dag fører nettsteder som hubbertpeak.com og oljekrisa.no budskapet videre, og hevder at vi i dag forbruker fire fat olje for hvert vi produserer. Richard Heinbergs bok The Party’s over fra 2005 er ikke mindre pessimistisk: Verden slik vi kjenner den i dag, er så avhengig av olje at vi står overfor totalt sammenbrudd om vi ikke snur i tide.

27

DEN SORTE PLAGE

Kva er eigentleg greia med olje? har eg lurt på ei stund. Kvifor er det slik at ei svart gugge får styre heile verdsandedrettet og skremme livskiten ut av såvel irakiske barn som patriotiske amerikanarar?

Og kvifor er det ingen som vil snakke om kva som skjer når den tar slutt?

Tekst: SIRI HELLE Foto: GURO HAUGE, NATUR og UNGDOM

«sen bombar vi på måndag…» Putsj har prøvd.

Men plutseleg er det ingen forskarar som vil snakke så langt som 30 til 60 år inn i framtida.

Det er som om det legg seg ein mørk skugge over ansiktet deira når eg spør, omlag som i Harry Potter når nokon nemnar Voldemort ved namn. Lettare å late som om han ikkje eksisterar, ikkje tenke på den dagen ein må kjempe mot han igjen. Ikkje lett for forskarane å tenke på den dagen vi må finne noko anna enn olje å varme oss på heller, kanskje. «som är dagen då vi deklamarar att på tisdag…»

Men det hadde vel likevel vore lettare å begynne på noko nytt allereie no? Eg meiner, hvis du drikk siste mjølkeskvetten om kvelden og veit at du vil ha mjølk på müslien før butikkane opnar i morgon, går du ut og kjøper ny sjølv om du ikkje skal drikke den med ein gong. Du set ikkje kartongen tilbake i kjøleskapet og satsar på at den skal fylle seg opp til i morgon på eiga hand.

28

«är det dags att skriva under ett fördrag som onsdagsmötet…» Men slik er det ikkje med verda si energiforsyning. På trass av at stabil energitilgong er så viktig at vi gjerne går til krig for å betre litt på den. Kan det vere at dei gamle travarane Makt og Pengar har skitne fingrar med i spelet? Muleg. Det begynte i alle fall å gå rundt i hovudet på meg då eg prøvde å finne ei logisk forklaring på nytenkingsangsten. Rundt, som i historia gjentar seg. Rundt, som i …nykolonisering? «kan förkasta, och då bombar vi på torsdag…» Lat oss sjå på Irak. Staten Irak blei danna av Storbritannia rett etter 1. verdskrig, og noko av det fyrste britane gjorde, var å sikre seg retten til Irak si olje. Rett nok fekk dei aldri særleg glede av den. Irak lot vere å pumpe opp oljen før dei fikk nasjonalisert den på starten av 70-talet.

Omlag samtidig klatra ein på den tida ukjent karakter målbevisst oppover i Baath-partiet, og etter eit militærkupp satt med makta i Irak. «mest för syns skull, för att fredsavtalet som på fredag…» Mannen heitte Saddam Hussein, og han hadde eit klart mål: eit så sterkt nettverk at ingen kunne klare å kaste han når han kom til makta. Oljepengane gjorde planen til ein suksess. Etter at Irak knapt hadde klart å halde på ein statsminister eit år under heile perioden frå statsdanninga, styrte Saddam landet i tre tiår. «läggs på posten ska få extra slagkraft under lördagskvällens nyhetssendning…» Heilt til britane kom tilbake igjen, med USA som nykolonist.

Herfrå veit vi godt kva som skjer. Men situasjonen er ikkje unik. Det å få masse oljepengar mellom hendene har aldri vore noko pluss for ustabile og lite utvikla nasjonar. Makta til statsleiarane aukar, og korrupsjon blir eit lett virkemiddel å ty til når pengane pumpast opp. «som berättar att på söndag är det dags att bomba lite extra inför…» Slik veks det fram nye diktatorar, som må gravast fram frå jordholene dei gøymer seg i. Til det treng vi ein hær. Tanks, u-båtar og jagarfly. Titusen dollar til dei som gjettar kva som driv desse fartøya framover.

«måndag som är dagen då vi deklarerar…» Norge støttar ikkje invasjonen i Irak, 18. desember i fjor var alle norske soldatar trygt heime. Men oljeingeniørane blei igjen. Det Norske Oljeselskap (DNO) sin borestart i Nord-Irak gav oss internasjonal merksemd. Direktør Helge Eide hevdar boringa er i tråd med Iraks nye grunnlov, og eg tvilar ikkje på at han har rett. Om krigen var for olje er vel grunnlova gjerne skriven for det samme. I Irak kan utenlandske oljeselskap ta ut fire til fjorten gongar større avkastning enn det som er vanleg for liknande prosjekt i andre land, i følge Klassekampen. Dette kan koste Irak opp til 200 milliardar dollar. Og om alt skulle gå til helvete må det vere fint for DNO å vite at dei har norske politikarar i ryggen når oljetjuvane tar frå dei fattige og gir til dei rike. Norge brukar 27 millioner bistandskroner på oljesamarbeid i Irak. «att på tisdag så bombar vi för olja…» Så var både låten og teksten tilbake der vi starta: Kva er greia med olje? Mange er avhengige av den for å fylle på bilen, varme opp huset, halde på si adresse i 10 Downing Street eller White House.

Den startar krigar, innset og kastar diktatorar.

Lite nytt under sola? Nei, greia med olje er at den tar slutt ein gong, sjølv om verdssamfunnet nektar å tru det. Lat oss håpe vi får oppleve dagen då oljen tar slutt. Det skal bli herleg å sjå alle andre bli tatt på senga.

Inneholder utdrag frå låta «Nu bomber vi» av Albin Baltazar Lundberg; www.makten.com

LOVLIG SNØ

Å tægge er ikke lov. Men vent litt! Snøtagging er den nye vintersporten. Endelig et sted grafittifjernerne i kommunen ikke bryr seg om.

Snøen smelter, det er sikkert som banken, derfor kan du trygt tægge i det hvite. Slik gjør du:

1:

Legg sjablongen din på et yndet snødekket sted, og finn fram sprayboksen

2:

3:

4:

5:

6:

Finn fram hagehanskene

Spray inni sjablongen

Se, så fint!

Rist

Vises ganske godt på avstand også

www.ehow.com/how_1602_make-stencils-painting.html www.stencilrevolution.com/tutorials/tutorialsview.php?id=1

29

I de fattige delene av Sør-Afrika selges vann på samme måte som ringetid til mobiltelefonen din.

Tekst: KRISTIAN LOOSE Illustrasjon: HARALD FRØLAND

Reklamevann Det finnes en gammel reklame for en spesiell sort flaskevann der en dame jages rundt i en ørken. Hun bærer på en flaske vann som man får inntrykk av at hun aldri ønsker å gi fra seg. Hakk i hel i løper banditter og tjuvpakk. Alle har de lyst på flasken, som er innpakket i aluminiumsfolie.

Mange fnyser nok av denne reklamen. Kanskje fordi de ikke er tilhengere av science-fiction, eller fordi de synes det er en dårlig reklame.

På samme måte fnøys folk av den franske sci-fi forfatteren Jules Verne, da han på 1800tallet skrev om enorme undervannsbåter og turer til månen. Vannreklamen ligger faktisk nærmere nåtiden enn man skulle tro: I mange land må innbyggerne betale dyrt for å få vann i springen. Dette skjer fordi private selskaper klarer å skaffe seg ansvaret for å forsyne folk med vann.

Det at alle mennesker er avhengige av vann, gir disse profitthungrige firmaene gode muligheter for fortjeneste. Ifølge FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, er vann en menneskerett.

Dette har ofte vist seg å kollidere med de store vannselskapenes interesser. Disse baserer seg på å tjene penger i så høy grad at det har oppstått flere situasjoner der folk som ikke har hatt råd til prisøkningen, rett og slett får kuttet vannforsyningen sin.

Fattigvann I Sør-Afrika har privatisering av vannet ført til dramatiske konsekvenser for lokalbefolkningen.

Her har det store franske firmaet Suez, gjennom datterselskapet Johannesburg Water, skapt mye

30

bråk. Et av de privatiserte områdene er fattige Soweto. Suez har innført et system som likner på kontantkort til mobiltelefon, bortsett fra at det er vann man må fylle opp, ikke ringetid. Hver måned får hver husstand utdelt 6000 liter vann gratis. Det de bruker utover dette må betales for, hvis ikke blir vanntilgangen kuttet. I boken The Water Buisness gir den svenske journalisten Ann-Christin Sjölander Holland et godt overblikk over vannprivatisering verden over. Hun nevner at siden 1994 har 10 millioner mennesker fått vanntilgangen kuttet. Noen over kortere perioder, men mange også over flere måneder. For å gjøre saken klarere kan det nevnes at man i Norge bruker gjennomsnittelig 7000 liter vann i måneden, per person. Da er det ikke vanskelig å tenke seg at det blir rift om vannet i mange sørafrikanske husstander, der det ofte bor over ti personer.

For mange er det mildt sagt bittert å måtte betale for tjenester som blir sett på som en selvfølge. I de svarte bydelene i Fort Beaufort har prisen på vannet høynet med 600 prosent fra privatiseringen ble innført i 1994 og frem til 1996.

For fattige folk kan det være fristende å bruke penger på mat før vann. Er man heldig kan vann fra bekker være en erstatning. Men har man virkelig uflaks, kan det ende som det gjorde i KwaZuluNatal i Sør-Afrika i 2000. Her døde 265 av kolera, mens 120 000 ble alvorlig syke. Det finnes også eksempler på mennesker som henter vann i elver fulle av krokodiller.

Rikmannsvann Samtidig som mange svarte husstander i SørAfrika betaler dyrt for å kunne spyle ned i do to ganger per dag, og kun kan prøve å slukke husbranner om de har kjøpt «påfyll» i tide, er situasjonen i tradisjonell sørafrikansk stil en helt annen for de hvite. Disse kan ligge i svømmebassengene og gjøre sitt fornødne der, eller de kan vralte seg til nærmeste toalett og skylle ned så mange ganger de vil, helt gratis. Så upopulær har vannprivatiseringen blitt, at utbyggingen av systemet må bli gjort med hjelp av politi og sikkerhetsvakter. For eksempel er det vanlig at de som installerer vanntellere må ha livvakter for ikke å bli banket opp.

Vannmotstand The Coalition Against Water Privatisation (CAWP) leder innbyggerne i motstandskampen. De

Flaskevann

Det er ikke bare i Afrika man etterhvert har måttet betale dyrt for vann. Selskaper som Ringnes og Coca Cola Company frister nemlig flust av nordmenn til å kjøpe vann på flaske.

På de dyreste utsalgsstedene betaler kontinentale nordmenn opptil 40 kroner per liter vann. Har de glemt at vi har verdens beste vann i springen?

Den sistnevnte giganten tapper vannet fra Glomma, Norges lengste elv. Er man så heldig å få se denne elvas farge, vil nok mange bli stolte over dagens teknologi som gjør så skittent vann gjennomsiktig, og ikke minst drikkbart. Filosoferer man enda mer rundt vannet som tilbys på flaske,

hevder vannselskapene driver en «krig mot de fattige», en krig som til slutt ender med død for de som ikke har råd til å betale. Gjennom kampanjen Operation Vilamanzi (Vann for alle) hjelper de til med å fysisk unngå kontrollmekanismene vannselskapa har innført. Målet er gratis vann, men resultatene er mange: I tillegg til å drive aktiv sabotasje mot selskapene og gi innbyggerene stabil vanntilgang, gir arbeidet deres jobb og et steg ut av fattigdommen for mange.

Kilder: Fellesrådet for Afrika: www.afrika.no. African news agency, uavhenging nyhetsbyrå med afrikanske nyheter: www.afrol.com. Anti-Privatisation Forum (APF), Sør-afrikansk motstandsbevegelse: www.apf.org.za

kan det virke ganske paradoksalt at nordmenn betaler rundt dobbelt så mye, av og til langt mer, per liter vann, som for bensin. På verdensbasis produseres det årlig omlag 89 milliarder liter med flaskevann. I produksjonen av flaskene kreves det mer enn 1,5 millioner tonn plastikk. I følge Verdens helseorganisasjon og Verdens matvareorganisasjon er det ikke lagt opp noen retningslinjer for hvor mye mineraler flaskevann bør inneholde.

Der det er et godt ledningsnett for vann, vil dette derfor si at flaskevann ikke nødvendigvis er sunnere, og hvertfall ikke mer miljøvennlig enn vann fra springen.

31

Blokklykke Hva skjer når man setter inn flest mulig miljøtiltak når man bygger boligblokk? Familien Stefansen er storfornøyd med Klosterenga.

Tekst: INGA YDERSBOND Foto: MARKUS THORSEN

I 2000 var boligblokken Klosterenga i Gamlebyen i Oslo innflyttingsklar. EU, Oslo kommune, Forskningsrådet og Husbanken bidro med midler slik at Boligbyggerlaget USBL fikk bygge ei boligblokk med flest mulig miljøtiltak. Dette sees blant annet ved at det på taket er en gigantisk solfanger og at gårdsrommet har plass til både bærbusker og sykkelparkering. Familien Stefansen stortrives der: – Det er fine leiligheter med gode løsninger. Her er det bra for småbarn, sier sosiolog Kari Stefansen mens de to små jentene hennes, Anna og Åse, leker i bakgrunnen.

Leiligheten ligger i første etasje. Utenfor har de en liten hageflekk med bærbusker og bod. Gårds-

rommet har også lekeapparater, lekehus og en vanndam barna kan leke i. Leilighetene rundt skjermer slik at det er fredelig, trygt og stille der.

– Å bo her er veldig behagelig, synes Ketil Skogen, som også er sosiolog.

Et vindu står på vidt gap hos familien, uten at det blir trekkfullt inne. Gulvet er godt og varmt – her bruker ingen tøfler!

– Det er gulvvarmen, det er sjeldent i normalprisede leiligheter.

Filtre i ventilasjonsanlegget gjør at vi ikke puster forurenset byluft. Selve oppvarminga er ekstremt effektiv, og det er det heis og garasje i kjelleren, forteller Ketil.

Framsynt arkitektur – Dette prosjektet er unikt fordi det benytter solenergi både aktivt (solfanger) og passivt (solinnstråling). Dessuten har det vannrensesystem, og det er bygget av sunne materialer, forteller en av hovedarkitektene bak miljøbygningen, Asle Strøm i USBL. Anna og Åse liker tydelig at det er lunt inne.

De leker med klær som de like gjerne kunne hatt på seg om sommeren. Hvordan tror arkitekten at dagens unger kommer til å bo når de blir voksne?

– Energitiltak kommer til å tvinge seg fram.

EU-direktiver vil få fram mer energivennlige boliger.

I tillegg ønsker arkitektene selv å lage bærekraftige og miljøvennlige boliger. Da må utbyggerne satse på for eksempel varmepumper, varmegjenvinning og ekstra isolasjon. Problemet med boligarkitektur er at markedskrefter styrer boligbyggingen og at utbyggerne er mest opptatte av hva som selger, svarer Asle Strøm.

32

Levende hus Den ene siden av Klosterenga vender mot sør og er preget av en grå glassfasade. Der gjør et dobbelt lag med glass at luften blir forvarmet, at bygningen får god isolasjon og at leilighetene får mye dagslys.

Beboerne kan regulere temperaturen innendørs ved at de åpner persiennene om dagen og lukker dem om natten. Da slipper man inn lys og varme om dagen og holder varmen inne om natta. Om sommeren kan de bruke persiennene motsatt for å få det passe kjølig innendørs.

– Huset lever med døgnet og med årstidene, sier arkitekt Asle.

En annen faktor som bidrar til behagelig innetemperatur, er at kjernen i huset er av betong. Det holder på varmen i huset. Gulvvarme er kanskje ikke det man forbinder med miljøvennlige boliger, men denne komforten kan man nyte med god samvittighet på Klosterenga. For gulvene varmes opp av vann fra solfangeren på taket. På sommeren kommer all oppvarming fra solenergi. I vinterhalvåret varmes en del av vannet i en varmtvannsbereder.

– Jeg er stolt av at vi har gode leilighetsplaner.

Det er en varm kjerne i midten, oppholdsrom mot syd der det kan være varierende temperatur og soverom mot nord. Leilighetene får mye dagslys, noe som er en kvalitet i seg selv, mener Asle.

Den store, grønne kompostreaktoren «Grisen» spiser kompost og bæsjer ut god jord. All jorden blir brukt i hagen eller i barnehagen der barna går.

Grisen er så grådig at tre borettslag må fore ham for at fordøyelsen skal fungere bra.

Miljøfolket samler seg Rett ved Blindern i Oslo bygges nå Forskningssenter for miljø og samfunn, eller Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research (CIENS). Der samles institusjonene Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), Transportøkonomisk institutt (TØI), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Senter for klimaforskning (CICERO), Norsk institutt for naturfors-

Framtidshus Lavenergihus spås å være vanlige i Norge innen få år. Men ser vi litt lenger fram i tid, vil det også komme energiproduserende hus. Hus som får energi fra fornybare energikilder, og som gjennom solceller og solfangere produserer mer energi enn de bruker. Byggforsk vet mye om hvordan man bygger hus. De har evaluert prosjektet på Klosterenga for å finne ut om miljøboligene ble miljøvennlige. Konklusjonen deres ble ja.

Inne hos familien Stefansen ser det ut til at ungene får tegne rett på veggen. Den ene veggen har blitt rød, gul og rosa. En av jentene søler økologisk melk utover bordet.

– Hvor mye må dere bidra selv for at hus og hage skal fungere?

– Her er det mange avanserte høyteknologiske løsninger, mange filtre som skal skiftes. Men vi bruker kanskje bare to timer i året pluss tid til dugnader, tror Ketil.

– Bygget krever noe egeninnsats med kompostering, sortering og riktig bruk. Folk er veldig flinke til å møte opp på dugnader, smiler Kari.

kning (NINA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU). Disse institusjonene skal samarbeide tverrfaglig og vil få 15000 kvadratmeter å boltre seg på.

Institusjonene kan selvsagt ikke være bekjent av å jobbe i noe annet enn et miljøbygg.

Derfor skal senteret ha gode miljøløsninger når det gjelder byggematerialer, energiløsninger og tilrettelegging av utearealer. Senteret skal være ferdig til høsten.

33

Sauer og kåte kugutter At årets beste film handler om sauegjeting burde glede alle naturvernere. Ang Lees Brokeback Mountain er en stille hyllest til naturen og kjærligheten – og kugutters hemmelige begjær.

At man allerede i februar kan snakke om hva som var den beste filmen på norske kinoer i 2006, er uvanlig.

Men Brokeback Mountain er også en uvanlig film.

Lojalt adaptert fra Anne Proulx´ novelle følger vi to unge, fattige cowboyer fra de møtes som sauegjetere på Brokeback Mountain i Wyoming i 1963 og utviklingen i livene deres fram til begynnelsen av 1980-tallet.

Filmens langsomme oppbygning følger guttene opp på fjellet, og arbeidet deres gjennom en sommer. Smått begynner et vennskap å vokse mellom dem, et vennskap som utvikler seg til et sterkt, men uforløst kjærlighetsforhold. Ennis Del Mar og Jack Twist (glimrende spilt av Heath Ledger og Jake Gyllenhaal) klarer ikke å sette ord på hva de føler for hverandre – de vet bare en ting: At de ikke er sopere. Når sommeren er slutt, drar de hver til sitt og gifter seg med kjærestene sine og starter mer eller mindre vellykkede familieliv. Etter noen år møtes de igjen og starter et hemmelig forhold som tillater dem å møtes et par ganger i året på fisketurer, hvor det er lite fisking som pågår. Begge ønsker å starte et nytt liv sammen, men begge vet det er umulig. Alt de kommer til å ha er sommeren på

Surf’s up!

Don’t hate the media – become the media. Her er tre nettsteder som gjer deg interessante nyheitar garantert frie for kipe eigarinteresser: Spis de rike er eit mediekollektiv av aktivistar i hovudsak basert i Oslo, men det fins og ei nystarta gruppe på Lillehammer. Om seg sjølv seier dei av at dei sprer den informasjonen som corporate media ikkje prioriterar og ofte sensurerar. Dette er motpropaganda som «alltid tar side for dei undertrykte mot undertrykkarane». På heimesidene deira

34

Brokeback – en sommer som stadig virker fjernere i minnet.

Ikke bare er dette den beste filmen om et homofilt kjærlighetsforhold siden Wong Kar-wais Happy Together i 1997, det er et gjennombrudd for Hollywoods behandling av temaet. Det er tydelig at fem sesonger med Seks fot under og flere år med Will and Grace har gjort mainstreamen klar for gutter som kysser gutter, men Ang Lees bragd med denne filmen er å ha laget et mesterverk som overskrider spørsmål om seksualitet. Dessverre er det slik i dag at filmer med homser i hovedrollene blir ansett som underholdning for spesielt interesserte og ikke går spesielt bra på kino. 2006 blir året hvor Hollywood tester sine egne grenser på dette området. Brokeback Mountain er nemlig ikke for spesielt interesserte – det er en universell kjærlighetshistorie som burde bli sett av alle. Det er en utypisk Hollywoodfilm, fylt med stemninger, subtile skuespillerprestasjoner og en fortelling som kunne fått John Wayne til å gråte.

For meg minnet Brokeback Mountain om den japanske melodramamesteren Kenji Mizoguchis filmer fra 1950-tallet.

Han laget noen av de vakreste filmene i filmhistorien – filmer som viser verdens skjønnhet og menneskets forsøk på å leve ut sin kjærlighet i et fiendtlig og trangsynt samfunn. Tiden er alltid menneskers verste fiende, mennesker blir gamle, og det er umulig å holde fast på de gode øyeblikkene. Som Jack sier: «Never enough time. Never enough.»

Brokeback Mountain er med sin detaljrike skjønnhet og lune humor, gjennomsyret av tristhet – ikke ulikt japansk kulturs dyrking av skjønnheten i det triste.

Dette er en film som får tilskueren til å tenke over livet sitt. Den gir ikke slipp på deg når rulleteksten kommer, men blir sittende i kroppen i flere uker senere. Men den vekker også lysten til store naturopplevelser – og sauegjeting. Er dette den beste reklamen Natur og Ungdom har fått for sine gjeterprosjekter noensinne? ØSR

finn du informasjon om demonstrasjonar i inn- og utland, nyheitar, filmsnuttar og ein aldri så liten infobutikk. Beste alternative nyheitssida i Norge? www.spisderike.net Yelah Stor svensk nettside som gjer deg dagsaktuelle nyheitar verda rundt, nettversjon av magasin- og radioYelah, butikk, og store, tematiserte link-, bildeog tekstarkiv. Bak sida står Kulturföreningen Yelah, som ein kan bli

Tenåringsmutantene «Sometimes we made jokes about it…but it was no joke - we were scared shitless.» Tenåringsangst har aldri vært skumlere enn dette. Charles Burns tegneseriebok Black Hole foregår i 1970-åras Seattle, hvor byens unge innbyggere rømmer til skogs, smitta av «the bug». Ulykkelig kjærlighet, dop og sex er ingredienser i Black Hole, som kanskje handler om AIDS, men mest av alt om å være veldig, veldig utafor. Black Hole er ute nå, men foreløpig bare på engelsk og kan skaffes på www.tronsmo.no IHA Vitamin for øret Trodde du at det var umulig å gjøre noe fornuftig med en gitar i det Herrens år 2006? La Putsj få lov å overbevise deg om noe ganske annet.

6. Mars slipper Seattle-bandet Pretty Girls Make Graves sitt tredje album, Elan Vital, og det er en fryd å høre bandets to gitarister Nathan og Jays innovative lek med tidenes definitivt viktigste musikkinstrument. Bandet selv mener at dette er deres mest ambisiøse album til nå, og hvem er vi til å motsi dem? Elan Vital viser at Pretty Girls Make Graves er på rømmen fra punk og hardcore-røttene sine, med det mål for øye å fornye og revitalisere popmusikken slik vi kjenner den.

Gled deg!

GO medlem av om ein er ein «modern, frihetligt sinnad, vänsterperson». Om du ynskjer å bli opplyst, engasjert, inspirert eller aktivisert – dette er sida for deg. www.yelah.net AlterNet kan, som dei fleste nettsider med amerikansk utspring, ikkje akkurat kallast vakker. Informativ og grundig er derimot dekkande ord. I tillegg til å ha faste kommentatorar og linkar til gode artiklar i andre medie, skriv dei og djuptgravande artiklar sjølv. Sjekk Envirohealth- menyen. Litt for langt og tungt til å lesast på skjermen kanskje, men bruk printaren, og vit at det er vel verdt arbeidet. www.alternet.org SH

A&R

De fleste ulykker skjer i hjemmet

Sted: By:larm i Tromsø, februar 2006.

Deltakere: 1) Full, middelaldrende mann (A&R) med øl i barten og sikkel i munnvikene.

2) Ung jente med kassegitar og sigøynermote.

Dette skjer: Fulle mannen: – Æ SKA GJE DÆ PLATEKONTRAKT (sikle, sikle) Ølglass knuses.

Ung og håpefull jenteartist: – EEEEH. OK. Dette dikta vi opp akkurat nå, men det kunne vært sant. Sann våre ord. Dette er hverdagen for en A&R, eller talentspeider som de over 50 kaller det. A&R står for Artists & Repertoire og er en yrkestittel i musikkbransjen. Arbeidsoppgavene til en A&R består i å se mange konserter og høre på enda flere demoer. Så hender det de tilbyr band platekontrakt og hjelper bandet med å gi ut plate.

På søttitallet løp A&R-ene nesten av seg de trange dongribuksene sine for å skaffe nok dop til artistene. Historier om kokain i strie strømmer florerer. Det heter seg at bandet Blondie fikk så mye pulver av sine A&R-folk at de ikke visste hva de skulle gjøre med alt sammen. De endte opp med å dele ut til alle som ville ha. Halleluja. Knutsen og Ludvigsen hadde nok ingen A&R til å servere dem karsk, derimot skrev de en fin sang som går sånn: «Sleip liten fisk, forhekset prinsesse.» Er det talentspeideren de synger om? Sleip er i alle fall et viktig kjennetrekk ved en A&R. Hør bare hva de anbefaler stakkars Rich: (og dette har vi ikke dikta opp!)

«I am 32, look 25 and am in a band with a 22 & a 23 year old. Am I too old to get signed to a major

Bok: Dave Reay Climate Change Begins at Home – Drit i å vente på politikerne, kutt dine egne klimagassutslipp med 60 prosent. Dette er Dave Reays klare beskjed til selv den mest innbitte bilavhengige, burgerelskende villaeier i boka Climate Change Begins at Home. Life on the two-way street of global warming. Og hvorfor skulle en bilavhengig, burgerelskende villaeier bry seg om dette? Fordi, som Reay viser i boka, klimaendringene kommer til å oversvømme villakjelleren, rive asfalten av veiene, gi deg matforgiftning, dyrere forsikring og pollenallergi året rundt, for å nevne noe. Klimaendringene er den største trusselen mot menneskeheten. Du trodde kanskje vi rikinger skulle slippe billig unna? Tro om igjen.

Dave Reay går gjennom alt fra bilkjøring, mat, julefeiring, husbygging, søppel, og til og med død og begravelser, og viser hvordan vår klimaforurensning vil slå tilbake på oss som en bumerang. Reay er en britisk klimaforsker som har satt seg som mål å gjøre klimaendringene til noe gjennomsnittspersonen og -familien kan gjøre noe med. Til tross for at han selv har forsket på alger, er det ikke mange fremmedord eller moralske pekefingre i boka. Her er idéer til hva du, bestemora di eller en amerikansk småbarnsfamilie, for den saks skyld, kan gjøre. Hvor mange kilo utslipp kan du for eksempel kutte om du jobber hjemmefra et par dager i uka, kjøper energimerka kjøleskap eller dyrker dine egne epler i stedet for å kjøpe jetlag-frukt fra New Zealand? Boka er enda ikke kommet på norsk, og mange av tipsene er beregna på land hvor strømmen kommer fra kullkraft. Ikke Norge, altså. Bortsett fra det, er boka like bra for ekstrem-miljøverneren som for den enda ikke overbeviste bilisten. De første kapitlene kan bli litt opplagte for den erfarne, men bær over med forklaringa av hva drivhuseffekten er og alt det der. Det kommer tips og fakta du garantert aldri har tenkt på selv. Dave Reay driver også nettsida www.ghgonline.org MKH

label, if so why? Thanks, Rich.»

Sjefs-A&R i stort amerikansk plateselskap: «No. You are not too old to get signed to a major label. Basically if you look as young as you say you do and are playing too and getting over with young crowds as you mentioned, than you should be fine. I would recommend, though, that if you really look 25; Start telling people you are 25.»

A&R-ene selv er som regel utgamle. Det er derfor de liker så godt å være A&R. Da holder de seg unge lenger. Ingenting er som å gå ut fem ganger i uka og oppdage nye band. Spesielt når de kan skryte av å ha spist middag med Bryan Adams eller en annen 90-tallsstjerne. Som A&R får du dessuten masse gratis mat og drikke. Når A&R-en skal bestemme seg om han skal tilby platekontrakt eller ikke, tar han som regel bandet med på middag med påfølgende drinks. Så du kan tenke deg de får tjukke mager av så mye middagsmat! De som får jobb som A&R er som regel de som kritiserer platebransjen høyest, musikkjournalister og fallerte studentradioDJ-er, som undertegnede. For eksempel. Har du lyst til å prøve deg som talentspeider, burde du først lese boka Please Kill Me, den usensurerte historien om pønken. Hvis ikke du allerede er skremt bort.

IHA

35

J

eg fant jeg fant!

Askeladden lever.

Han trasker rundt på Stortinget i slaskete jeans.

Tekst: HANNA ØSTBY STUB Foto: THOMAS RØST

36

D

et regner og er grå og trist januar-sørpe i Oslo. Bård Lappegård Lahn, nyvalgt leder i Natur og Ungdom, på Løvebakken står dryppende utafor Stortinget. Han skal møte ei vennligsinna Arbeiderparti-dame sammen med nestlederen i AUF. – Hun er helt ny på Stortinget, så egentlig burde jeg ha snakka med henne om alt.

Men det blir vel mest olje, sier Bård.

Bård minner om en slags moderne blond og blåøyd Espen Askeladd som ankommer kongsgården for å erobre prinsessa og halve kongeriket, sotete i fjeset og med pågangsmot og ivrig sjarm à la Fredrik Skavlan 1998 som eneste virkemidler. For, ser han ikke litt for ung og lettlurt ut her han kommer, like slapsete som været, i ei hengslete dongeribukse og med litt for langt hår som er pjuskete av regnet? Er han klar over at han skal på Stortinget? Burde han ikke gå i dress? Likevel ser Bård ut som om han hører naturlig hjemme på Stortinget, han er komfortabel, har vært her før. Idet vi kommer inn, skjønner vi at det har vært spørretime på Stortinget. I vandrehallen vrimler det av politikere og journalister.

Vi møter vår dame i Ap, og går inn i kantina.

Bård er skrubbsulten og må ha seg litt statssubsidiert mat. Men aller først må han høre med henne om noen har stilt spørsmål om olje i spørretimen.

– Hvem da? Hva svarte statsrådene?

Ap-dama svarer villig vekk.

– Men det er jo veldig bra!

Bård viser seg, i likhet med eventyrenes Espen Askeladd, å ikke være særlig lettlurt.

Han er allerede i gang med å tenke ut hvordan han kan utnytte svarene til sin fordel, hvilke presseutspill Natur og Ungdom bør lage av dette. Og slik går møtet slag i slag.

Bård presenterer hva Natur og Ungdom jobber med. Det blir oljepolitikk, oljepolitikk, oljepolitikk. Førsteinntrykket av ungdommelig blåøydhet forsvinner i de lange argumentasjonsrekkene. Bård snakker sammenhengende. Rekker han å puste? Ja, innimellom stopper han opp, smiler og slipper de andre til. Han er god til å samtale, høflig, og samtidig ivrig etter å få sagt mest mulig på kortest mulig tid.

37

Den nye Natur og Ungdom-lederen er 22 år og kommer fra Hamar. Det vil si, egentlig Vallset, den lille bygda utafor det lille stedet Stange utafor Hamar. Sjøl presenterer han seg som en fyr som er ute etter å redde verden. En som nesten litt tilfeldig dumpa borti Natur og Ungdom og skjønte at det var der han hørte hjemme. Skjønt tilfeldig? Ryktene forteller at Bård hadde Blekkulf-plakater over senga allerede fra han var liten gutt og at han hørte så mye på Blekkulf-kassetter at det ble i meste laget for mamma Lappegård. Men nå kan hun innrømme at det jo kom noe godt ut av det.

– Ja, jeg tror til og med at jeg var med i en pandaklubb eller noe lignende, som WWF hadde, kommenterer Bård ryktene.

Bortsett fra å høre på en syngende blekksprut med caps har Bård hatt mange andre fritidssysler.

Han har allerede flere lysende karrierer bak seg.

Han har vært fløytist, redaktør for sitt eget barneblad og Ung-sidene i lokalavisa, skuespiller i utallige stykker og dessuten programleder i Newtons Hage og Nysgjerrigperiskopet med sitt eget innslag «Bård på tur» som gikk på NRK på 90-tallet.

– Mange av disse tingene går ut på det samme, nemlig å synes. Det må man hvis man skal få til noe her i verden, sier Bård.

Spesielt teateret ligger Bårds hjerte nær. Moren og faren hadde ei egen teatergruppe for barn der Bård har gått, deretter ble det ei teatergruppe for ungdom og dramalinja på videregående. Han har også kommet videre til andre opptaksrunde til Teaterhøgskolen. Og ifølge Bård er det mange likheter mellom politikk og teater.

– Alle spiller en rolle det er forventa at man skal spille. For eksempel er det artig å høre hvordan folk legger om stemmen når de får en mikrofon foran seg. Ja, jeg gjør det sjøl også. Og så er det lobbystemmen. Jeg bruker armene mer og legger an en overbevisende tone. Jeg veit ikke om det virker, jeg, smiler han.

Vi har vassa gatelangs for å finne oss en kafé.

– Du får vise vei. Jeg må bare… Hvis det er greit? sier Bård og holder opp telefonen mens vi går. Handsfree’en er allerede i øret. De ubesvarte anropene etter stortingsbesøket er visst mange.

Idet vi endelig slår oss ned, sier Bård: – Ja, hva vil du vite? og slår ut med armene i en slags «fyr løs! jeg er til din disposisjon»-bevegelse.

– Hvis du kunne være hvem du ville for en dag og gjort hva du ville, hva ville du gjort da? spør jeg Bård. Han må tenke seg litt om.

– Absolutt hvem jeg ville? Hmm, det var vanskelig...

Nysgjerrigper

«Man er nødt til å være flink til «å leke voksen» for å oppnå noe i politikken.»

38

Så kommer det bastant: – Jeg ville holdt meg i Norge. Norge kan spille en stor rolle.

Bård legger trykket på «stor», sender samtidig et alvorlig blikk, som for å overbevise hvem det skulle være. Han kommer til at han ville vært statsminister den dagen nyttårstalen skrives og lovt som Sverige at Norge skal gjøre seg uavhengig av olje og gass innen 2020. Og trikset med budsjettet sånn at det vi har tjent på å forurense verden med klimagasser blir brukt til å bli verdens mest miljøvennlige land og gå foran for å stoppe klimaendringene. Fredrik Skavlan-sjarmen kommer fram igjen når Bård blir ivrig. Om det var sjarmen, eller mer det at han var til disposisjon, som gjorde at han ble plukket opp av lokallaget på Hamar i 1998, er ikke sikkert.

«Han sto der på sidelinja og vi trengte noen til å være med og bære plakater, og så dro vi han med», fortelles det om 1. mai-toget på Hamar samme år. Siden har han sittet i det meste av styre og stell i organisasjonen. Nå har han en Snøhvit-aksjon (gassfeltet, ikke hun med dvergene), to Regionfelt Østlandet-aksjoner, utallige høringer i samferdselskomiteen, et ukjent antall ferdigleste konsekvensutredninger om olje og tre år som nestleder bak seg.

– Åh, er du så ung? utbrøt Dagblad-journalisten til Bård da de møttes på klimaforhandlingene i Montreal før jul. Ikke fordi Bård er så forferdelig ung, men fordi Bårds e-poster skulle tilsi noe helt annet, høflige og velskrevne som de er. Den nye NU-lederen går for å være en usedvanlig ordentlig fyr. Uansett hvem man spør får man det samme svaret: ordentlig, seriøs, flink, nøyaktig, systematisk, snill og grei. Ingen har noe å utsette på Bård. Eller, det er mulig han en gang dumpa en kjæreste på en ikke så ålreit måte. Jeg ringer Ane Kismul, nylig avgåttt leder i Natur og Ungdom, som har jobba tett sammen med Bård de siste årene. Hun må jo vite.

– Har Bård noen dårlige sider? Noe må det være!

– Nei, han er bare supernøyaktig og ordentlig. Det er ingen tvil i min sjel, det kommer til å bli helt fantastisk med Bård som leder!

Det finnes altså ingen juicy historier å grave fram. Er han overmenneskelig? Har han ingen rampete egenskaper?

– Nei, jeg har lurt litt på det…

Bård må le litt. Og innrømmer at han er veldig ordentlig av seg. Gutten liker rett og slett å gjøre ting grundig.

– Den mest rampete egenskapen min er vel at jeg er veldig glad i å ha rett. Jeg hadde for eksempel en del høylytte diskusjoner med rektor i skoletida. Ellers er jeg vel mest rampete i Natur og Ungdom-sammenheng. Å lenke seg foran ei gravemaskin må vel kunne sies å være litt rampete? spør Bård før han modererer seg.

For sivil ulydighet er ikke noe man driver med for moro skyld. Det handler om moral og personlig overbevisning. Samtidig setter han pris på å få være litt opprørsk innimellom.

– Det er mange voksne som undrer seg over at ungdommen ikke engasjerer seg lenger. Men jeg syns ikke det er så rart. Hvis man prøver seg på å jobbe politisk, blir man automatisk tvunget inn i ei voksen innpakning.

Bård forteller at han satt i kommunestyret for ungdom i Stange. Der var det de voksne som la til rette, og de la opp sakene på samme måte som for det voksne kommunestyret.

– Man er nødt til å være flink til «å leke voksen» for å oppnå noe i politikken. Det er det som er så bra med Natur og Ungdom. Vi bestemmer sjøl, og kan være flinke til å være både ungdom og voksne samtidig. Vi er på en måte litt innafor og mye utafor Stortinget på samme tid.

I år skal Bård hindre oljeindustrien i å gå inn i Barentshavet og Lofoten. Han skal få de mest sårbare områdene varig verna og sørge for at miljøkravene blir så strenge at det aldri kommer så mye som en dråpe olje i nærheten av havoverflata. Bård er fortsatt litt statsminister -og litt Askeladden.

– Det handler om å være visjonær. Tenk på president Kennedy som bare bestemte seg for at de skulle klare å lande på månen. Og det gjorde de, fordi de hadde bestemt seg for det. Så stort må vi tenke. I Bårds visjon skal Natur og Ungdom bli en enda større organisasjon med enda flere medlemmer. De skal vinne den lange kampen mot oljeutvinning i Barentshavet og Lofoten. Og tanken på klimaendringene skal ligge til grunn for alt vi mennesker gjør.

– For jo lenger tid vi bruker på å redusere klimagassutslippene, jo verre blir klimaendringene, sier Bård før han trykker på den grønne knappen på mobiltelefonen og igjen forsvinner inn i en lang og «viktig» samtale.

39

Bygg & bo

Hvorfor er miljøbevegelsen mer opptatt av det som skjer på Hardangervidda enn av det som skjer i byene?

Tekst: EIRIK GLAMBEK BØE bor i Bergen, hvor han

har gjort seg til talsmann for bybane, er den ene halvdelen av Kings of Convenience, og studerer hva arkitektur gjør med psyken vår.

Foto: BARRETT DOKE

Først litt idéhistorie:

Bylivet har problematiske kulturelle overbygninger. I Bibelen nevnes byene interessant nok oftest i beretninger om menneskelig fortapelse. Babylon, Sodoma og Gomorra var steder der menneskene glemte Gud, og ble ledet ut i synden. I kontrast til dette har vi Edens hage, Sinai, og ørkenen der herren talte til Jesus. I bibelsk tradisjon kan det se ut som om veien til frelse går ut av byen og inn i naturen.

Innenfor miljøbevegelsen kan de religiøse aspektene variere, men de grunnleggende forestillingene om naturens renhet og sårbarhet er lette å kjenne igjen. Den urørte naturen har en sterk symbolsk kraft, og ingenting kan mobilisere flere miljøorganisasjoner enn planer om å legge vassdrag i rør eller oljeutvinning i Barentshavet.

Engasjementet for naturområdene er helt nødvendig, men det kan virke som om miljøbevegelsen er lite opptatt av stedene der de fleste miljøsyndene tross alt blir begått.

Oljen utvinnes ute i havet, men det er den evig økende etterspørselen etter bensin i byene som driver utviklingen fremover.

40

{ tenketing }

Verdens byer vokser

I en tid der individets vekst og utfoldelse står i høysetet, er det å bo i by blitt det eneste alternativet for mange. Byen er blitt et synonym for valgfrihet og et spennende liv. Om ikke alt for lenge vil byfolk utgjøre 60 prosent av jordens befolkning, og i Norge vil folketallet bare i de fire storbyområdene snart passere to millioner.

Måten byene organiserer sin vekst på i årene fremover blir helt avgjørende for hvorvidt vi vil klare å nå målsettingene om å redusere forurensningen. USA har som kjent verdensrekord i klimagassutslipp per innbygger, noe som igjen skyldes måten amerikanere flest bor på. Den amerikanske modellen for byutvikling er basert på spredt bebyggelse og privatbilen som det eneste mulige transportmiddelet.

Tenke globalt, handle lokalt

I de siste femti årene har de norske byene latt seg inspirere av den amerikanske by-modellen. Mange nordmenn er by-skeptikere og sverger til idealet om at barna må få vokse opp i naturskjønne omgivelser. Når folk i til-

legg forventer at hver familie skal disponere en privat hage utenfor huset, blir det veldig vanskelig å hindre byspredningen. I kjølvannet av denne spredningen har biltrafikken økt kraftig, og med den forurensningsproblemene. Dette skaper igjen en ond sirkel, fordi forurensningen hele tiden rammer de sentrale bystrøkene hardest. Kanskje mottoet for «ut av byen»- kampanjen burde vært uttalt klart og tydelig; «hage til meg og mine, astma til deg og dine».

Mange byer rundt om i verden tar nå konsekvensen av at veksten i biltrafikken skader miljøet og påfører samfunnet store utgifter. I Nederland og Danmark er det investert store summer i gode sykkelveinett og styrking av kollektivtilbudet. I London ble det for et par år siden innført veiprising for å få flere av bilistene til å reise kollektivt. Inntektene fra veiprisingen blir sprøytet direkte inn i kollektivtrafikken for å bedre tilbudet. Snart skal også Stockholm forsøke seg på denne modellen.

«Hage til meg og mine, astma til deg og dine» Byen er bra:

Mye ville ha blitt bedre hvis flere byfolk bodde urbant, det vil si i den delen av byen der man kan klare seg med å gå, sykle eller reise kollektivt. For at dette skal la seg gjøre, må byene satse på at det bygges flere boliger og næringslokaler i sentrale strøk og færre langt ute i utkanten av byen. Arealpolitikken i hver kommune blir på den måten et viktig verktøy i kampen for et bedre miljø.

Natur og Ungdom er en organisasjon som blir hørt på. Min oppfordring til dere er å være med i debatten om byutvikling på hjemstedet deres. Før neste byggefelt med BlockWatne hus bygges ut, to mil fra sentrum og fem kilometer fra nærmeste bus�stopp, må noen stille opp med bannere og ropert og si «Ja til bærekraftig byutvikling!».

{ tenketing }

41

Nils-Øivind Haagensen ble født i Ålesund i 1971 og nei, vent litt, var det ikke i Parral i 1904? Eller kanskje Charleville i 1854?

Neinei, hallo, det var i Stratford-upon-Avon i 1564, ikke sant? Jo, eller nå ble jeg usik-

ker, kanskje han ble født i Firenze i 1265?

Kan det stemme?

Eller, eller, vent litt, jeg har det nå: År 469 før Kristus i Athen, yes, han vokste opp der helt til han kom hit.

De sa «drottningar» (på Rinkebyskolan) Jeg så to jenter på skjermen i dag tidlig to elever på Rinkebyskolan i Stockholmsbydelen Rinkeby de holdt rundt hverandre og sa drottningar til kamera drottningar (sa de) på et litt stillferdig muntert vis som om ansiktene deres alt hadde gnidd ånden ut av lampa og her kom stemmene med ønsket drottningar så enkelt bli drottningar være drottningar i et rom rom for bare jenter bare drottningar som et løseørd et shibboleth og går det an (spurte jeg de to) går det an å skrive til en som du vet ikke leser det? ei død søster f eks eller en eks-kjæreste eller ethvert menneske man ikke kjenner ikke lever i samme verden som ikke skjønner språket til eller bare Børje Ehrstrand som er rektor på Rinkebyskolan som ser ut som Pompel (ikke Pilt) og som sier at disiplin er det viktigste går det an å skrive til han? som sier at disiplin er det viktigste og det at noen er der, at noen passer på hver dag hele dagen hele året Pompel som fjerner grafitti Pompel som har nulltoleranse

42

Pompel som ikke lar deg slåss med medelever Pompel som ikke lar deg forstyrre andre Pompel som ikke lar andre forstyrre deg det er de enkle reglene til Pompel og de sloss mot tomheten i deg tomheten i alle elevene de sloss mot strukturene som truer med å drepe 400 elever fra 60 forskjellige land for en skole er uvirkelig nok en skole er tom nok om mårran om ikke 400 elever skal komme og tømme den ytterligere og jeg savner skolen og jeg savner jentene og jeg savner rommene og jeg savner korridorene og trappene og jeg savner bare å være der uforstyrra og jeg har nettopp våkna det er torsdag morgen i senga mi og på skjermen ser jeg to jenter som holder rundt hverandre og sier drottningar de sier drottningar den ene hånden på ryggen til den andre den andre halvt hevet som satt de allerede på tronen drottningar jeg hører lyder fra trapperommet drottningar det er ungene til naboen som skriker jeg får ikke med meg hva de skriker drottningar jeg ser sollys på piper og tak ut vinduet jeg ser sollys innerst i rommet oppunder taket jeg hører lyder fra trapperommet jeg våkner visst

{ annonser }

Skule for livet

Skule for livet Me har VK1 og VK2 økologisk landbruk med sommarkurs i mellom

Enova arbeider for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge.

Hjå oss lærer du: :: å stella husdyr :: å dyrka grønsaker, frukt og bær :: å foredla produkt frå garden :: å laga din eigen arbeidsplass :: å bruka arbeidshest :: å bruka og vedlikehalda traktor :: å nytta skog og utmark :: og mykje meir

Søk no for to innhaldsrike år i livet ditt!

Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger.

HAVFORSKNIN G

NS SI

TITU TTET

SPENNENDE JOBBER I INTERNASJONALT MILJØ Havforskningsinstituttet forsker og gir råd på spørsmål som:

Hvordan ta vare på livet i havet?

Hvordan påvirker klima og forurensning livet i havet?

Hvordan drive oppdrett i pakt med naturen?

Sogn Jord- og Hagebruksskule 5745 Aurland Tel: 57 63 26 50 Fax: 57 63 26 51 sjh@sf-f.kommune.no www.sjh.vgs.no

{ annonser }

HiNT

Ei grønn framtid på en grønn høgskole

Høgskolen i Nord-Trøndelag tilbyr studier hvor du lærer å forvalte naturens ressurser på en fornuftig måte, på naturens premisser og for framtidas samfunn. Noen av studiene kan du ta som deltidsstudent.

• Naturforvaltning (bachelor) • Miljøledelse (årsstudium) • Utmarksforvaltning (bachelor og årsstudium) • Husdyrfag (bachelor) • Husdyrvelferd (årsstudium) • Landbruksøkonomi (bachelor og årsstudium) • Natur- og kulturminneoppsyn (årsstudium) Kontakt Olve Hølaas, tlf. 74 11 20 22, olve.holaas@hint.no

CICERO jn

www.hint.no

Høgskolen i Nord-Trøndelag

HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG SERVICEBOKS 2501 • 7729 STEINKJER TELEFON: 74 11 20 00 TELEFAX 74 11 20 01 E-POST: postmottak@hint.no

HØGSKOLEN I TROMSØ

Ønsker du å bidra til å gjøre nordnorske olje- og gassutviklingen så trygg og miljøvennlig som mulig?

Høgskolen i Tromsø tilbyr nå studier som gir deg den rette kompetanse.

Les mer om studietilbudene på våre hjemmesider: www.hitos.no, eller ring 77 66 03 00.

CICERO ev - Foto: Marit Hommedal, Statoil

Utdanning og venner for livet > Estetiske fag, drama, kunst- og musikkfag > Historie, religion og filosofi > Kroppsøving og friluftsliv > Lærar- og lektorutdanning > Mediefag og journalistutdanning > Sosial- og helsefag > Realfag, matematikk, natur- og miljøfag > Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, IKT > Undervisningsfag > Samfunnsfag, offentleg administrasjon og leiing > Språk- og litteratur

HØGSKULEN I VOLDA | Boks 500 | 6101 Volda www.hivolda.no | T: 70 07 50 00 | F: 70 07 50 51

HVO-generell-nu.pmd

Lindum Ressurs og Gjenvinning

Lindum Ressurs og Gjenvinning AS - Lerpeveien 155, 3036 Drammen Tlf. 32 21 09 00 - Fax 32 21 09 15 www.lindum.no - E-mail:post@lindum.no

VINTERBUSSEN 03./17.12.05 – 23.04.06

Vinterbussen til Hafjell!

Se www.opplandstrafikk.no for rutetider.

www.hivolda.no/tilbod

Studer sikkerhet og miljø!

I Volda har du råd til å vere heiltidsstudent i eit oversiktleg og inkluderande studiemiljø med godt utbygte velferdsordningar og lave levekostnader. Aktive og kreative studentar gir deg høgde-punkt som VEKA og dokumentar-filmfestivalen.

1

19.12.2005, 11:28

{ annonser }

www.umb.no

Universitetet for miljø- og biovitenskap Norges nyeste universitet • akvakultur • arealplanlegging • biologi • bioteknologi • eiendomsfag • geomatikk • husdyrfag • informatikk • kjemi • landskapsarkitektur • lærerutdanning • matematikk og statistikk • matvitenskap • miljø og naturressurser • miljøfysikk • plantevitenskap • ressursforvaltning • skog, miljø og industri • teknologi (siv.ing,) • utviklingsstudier • økologi og naturforvaltning • økonomi og næringsutvikling www.umb.no

Ofte det greieste...

AGRA INDUSTRIER

Blomster-Finn er ikke vanskelig å be. Men han hadde ett krav for å takke ja til Kalas-invitasjon. Han ville ha med seg sin dansepartner Lena. Finn Schjøll er nemlig blant kjendisene som skal lære seg selskapsdans på TV i vår.

Tekst: LARS PETTER HOLM Foto: THEA BØRSTING

Når legger du deg om kvelden?

– Jeg legger meg tidlig. Klokka elleve kanskje. Jeg er så glad i å stå tidlig opp!

Hvorfor står du opp om morgenen?

– Jeg står opp fordi jeg må. Men jeg synes ærlig talt jeg må gjøre det når jeg har muligheten til det.

Plutselig en dag ligger jeg der og får det rett og slett ikke til lenger.

Hvordan ser det ut hjemme hos deg?

– Det ser helt strøkent ut, du.

Hva ville du bli da du var liten?

– Jeg var aldri en guttunge som på død og liv skulle bli brannmann og sånt. Nei, jeg ville bli gartner, jeg.

Jeg bodde jo på et gartneri. Men hva ville du bli? spør Schjøll Lena .

Lena vrir seg litt og svarer fjellklatrer. Nå gliser Finn Schjøll. Det velter ut en liten latterkule før han legger til: – Det ble du jo også. Min dansepartner.

Hvem ville du helst skjelt ut og hvorfor?

– Jeg ville skjelt ut den første og beste idioten jeg møtte på. Det finnes så mange idioter rundt omkring, du. Og jeg har møtt et par av dem, for å si det sånn. Skjelle ut idioter er faktisk noe jeg kan ta meg bryderiet med å gjøre.

46

{ kalas }

Miljøpolitikk som gjør deg forbanna?

– Kildesortering. Det er helt forferdelig at Oslo kommune ikke klarer å kildesortere avfallet i byen. Kan du tenke deg noe så pinlig? Det synes jeg dere skal jobbe med, faktisk.

Har du en personlig rekord?

– Ja. Jeg har rekord i å snakke lenge uten at det betyr noe som helst. Det gjør jeg hele tiden. Jeg kan snakke med deg i 60 døgn, altså. Uten å ha sagt en dritt til deg. Men Lena har jo ordentlige rekorder da, NM-gull og kongepokaler og sånt. She lifts me up where I belong.

Når jugde du bra?

– Alltid! Bare skriv det.

Ville du helst vært Iggy Pop eller Kåre Willoch?

– Da ville jeg vært Kåre Willoch. Jeg aner ikke hvem Iggy Pop er. Men Kåre Willoch har jeg sansen for, du. Han blir klokere og klokere for hver dag. Etter han ga seg i politikken altså. Han og Kaci kunne jo være ganske ufordragelige, om jeg skal si det rett ut. Men nå sier han veldig mye flott, synes jeg.

Har du et tips til hverdagsaksjonisme?

– Nei, jeg vet ikke, jeg. Jeg mener nå at man skal begynne med noe smått hvis man skal få til noe stort, jeg, da. Men hverdagsaksjonisme, jeg vet ikke. Jeg er opptatt av alle skal rydde opp etter seg og sortere søpla si. Bare Oslo kommune kunne fulgt det opp da.

Hva er det beste med Natur og Ungdom?

– Jeg synes det er flott at dere tør å være litt frekke og jeg synes ikke det gjør noen ting at enkelte av uttalelsene deres kanskje er litt uoverveide. Min generasjon trenger sånne som dere. Dere er jo generasjonen man elsker å klage på. At det er dere som er de store forbrukerne og de som skaper problemer. Det der er bare sprøyt. Det er oss mellom 40 og 60 som er verstingene. Det er vi som skal ha mange biler og store hus og store hytter. Problemet med sånne som meg er at vi blir så bedagelige og late. Da er det fint at dere finnes.

«Jeg kan snakke med deg i 60 døgn, altså. Uten å ha sagt en dritt til deg.»

{ annonser }

10:59

Side 1

Telenor skal være - og oppleves som - en ansvarlig bedrift og en positiv bidragsyter til samfunnsutviklingen

24 000 medarbeidere � 17 land � fornybar energi � etiske retningslinjer � innovasjon � nye arbeidsformer � samarbeid og støtte � telenors samfunnsansvar � etiske indekser � rapporter � antikorrupsjon � menneskerettigheter � miljøeffektive bygg � Telenor tar ansvar for konsernets innvirkning på mennesker, miljø og samfunn. Les mer om hvordan:

www.telenor.no/samfunnsansvar

VEST-AGDER KOLLEKTIVTRAFIKK

Bblad

ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING. RETUR: PUTSJ, PB 4783, SOFIENBERG, 0506 OSLO