Putsj #04/06 by Miljømagasinet Putsj

Nr 04/06 Kr 25

SKROT OG RÆL

Kor e´ t toge ? e n n æ h in egen Top s J S T U P , e ri Ma r kenes. Der ha ir K a fr r e l, e Mod nnmarkinger fi m o S . g to e de ikk ge en av de man flest er dette gjør henne tingene som g lle vet jo at to a r o F . rt e m ri t! dep ge alternative li n n e v jø il m t ei er de tråler av lykk s n u h r o v h e Men s ed referanser m e rt jo k -s T sin nye pop-kultur! k s n a k ri e m a til så for bare Få den du og en finnes i 100 kroner! D grønn og kan sort og oliven fo@nu.no. in a fr s e ll ti s e b

den Tusen takk til ingen på n e tj e b e g li e iv tr ingen leketøysforretn slo! i Torggata i O

Innhold Tøff, tøff! I sommer har det vært mye skrot i avisene. Øverst på lista troner utvilsomt Dagbladets sommerspalte: «Vekk politikerne, send inn bilde av Norges dårligste vei». Biljournalist Ralf Lofstad har fått boltre seg på mangfoldige sider hver eneste tirsdag. Han ser veldig alvorlig ut på byline-bildet sitt, for dette er alvorlige saker. Det er synd på oss nordmenn, spesielt de av oss som har bil. – Dagbladet testet E6 gjennom Helgeland, en skam! kunne førstesiden til den kulturradikale avisa melde tidligere i sommer. Hele fem sider hadde de valgt å spandere på denne viktige saken. – Veien er nok ikke så bra den, men jeg syns ikke det er noe å klage over. Hvis man først skal kjøre så forbereder man seg jo på det, og da går det jo greit, sier en kamerat fra Bodø på telefon. Det er nok ikke bare vi Grünerløkka-kaffe-latte-miljøvernerne som synes det finnes viktigere ting enn veier. Her om dagen syklet jeg til stranden. For å komme dit må jeg sykle gjennom Bjørvika, der hvor de bygger ny opera. Der er det flott vei der! Fil på fil med snorrett, plan asfalt, ikke en hump. Og du må holde pusten når du sykler gjennom. Er det sånn vi vil ha det? Det var her NU sperret trafikken i vinter, i protest mot den skyhøye luftforurensingen i Oslo sentrum. Og dårlig luftkvalitet er bare en av de lokale konsekvensene. Noen som har hørt om global oppvarming og CO2-utslipp? Det som faktisk er alvorlig, og kanskje til og med en skam, er at togene fra Stockholm til Oslo må sette ned farta når de krysser grensa til Norge fordi skinnegangen er så dårlig. At NSBs nye tog ikke kan kjøre i nærheten av maksfart fordi jernbanenettet er så gammeldags. At det koster 107 kroner å ta toget i 40 minutter fra Moss til Oslo, og at toget antageligvis kommer til å være forsinka. Toget er et miljøvennlig alternativ og tilbudet bør bli mye billigere. Forhåpentligvis sørger regjeringen for at det er dette som blir prioritert i høstens budsjett, og ikke flere veier. Ola Innset, redaktør

Søppelsortering Hvordan kan noe være vanskelig i Oslo og lett i Kristiansand?

Trillemarka Nye hytter eller biologisk mangfold?

Gjenbruksguide MacGyver løser dine problemer.

26 33

Hurra Torpedo Musikalske hvitevarer.

Indie-litteratur Det finnes flere forfattere enn Anne B. Ragde.

Sept/okt 2006 Hyklerisk av Putsj I PUTSJ nr. 3/06 kaller redaktør Ola Innset EUkommisjonens president hykler fordi han kjører rundt i en SUV samtidig som han vil bevisstgjøre EUs innbyggerne om global oppvarming. Ja, det er hykleri. Omtrent like hyklerisk som å gi ut et blad om miljøvern finansiert av kull- og oljeindustrien. For når PUTSJ på fjerde side skryter av at bladet er lagd av miljøvennlig Hippokartong(?), kunne det i tillegg stått kull og olje. Det nevnes ikke før på de siste sidene av bladet. Det er nemlig der annonsene er plassert. En av annonsørene er Store Norske. Store Norske er et selskap som har tjent seg rikt på å bidra til global oppvarming. Ifølge sin egen årsrapport produserte de i 2003 nesten 3 millioner tonn kull. I 2004 fikk de et hyggelig resultat på 217 millioner kroner. Noen av disse pengene bruker de altså på å støtte bladet PUTSJ. Store Norske er ingen grønn engel. Det er NU enig i. I et åpent brev til Bondevik 2-regjeringen skrev de: «Hvis Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK) får det som de vil, blir det ikke satt noe tak på hvor mye kull som skal utvinnes hvert år fra den nye gruva i Svea.» Det samme selskapet er det altså som finansierer PUTSJ. «Når vi likevel har solgt sjelen til djevelen kan vi vel likegodt ta den helt ut». Noe slikt tenker nok PUTSJ-redaksjonen. For Store Norske er slett ikke de eneste miljøsynderne som støtter PUTSJ. Det gjør også Norsk Industri, en forening under organisasjonen for de rike og mektige, NHO. (…) Men det stopper ikke med den annonsen. Faktisk er det vanskelig å finne annonsører som ikke er miljøsyndere. Cruiseskipselskap og energiverk som legger våre siste fosser i rør har også fått plass. Derfor sitter vi igjen med det kjempeparadokset at PUTSJ tjener på at det blir hentet opp mer olje og kull, at tungindustrien får gjøre som den vil og på at cruiseskipene pumper ut CO2 fra sine miljøfarlige aggregater. Hva var det du sa igjen, Innset? Hykleri? Stian Nicolajsen

Hei N icolajsen, Å si at «PUTSJ tjener på at det blir hentet opp mer olje og kull», er å dra det ganske langt. PUTSJ tjener ingen penger. PUTSJ er et underskuddsprosjekt finansiert av Natur og Ungdom. Bladet lages av en frivillig redaksjon. For at bladet vårt skal kunne bli enda bedre, har vi valgt å ha annonser slik at vi kan få mer penger på fotobudsjettet, trykke opp flere blader etc. Natur og Ungdom har retningslinjer som regulerer hvor mye annonser vi kan ha i PUTSJ, hvem vi kan annonsere for og hvor annonsene skal trykkes i bladet. Retningslinjene bestemmes av landsstyret. Vi skulle veldig gjerne ha reklamert for bare «snille» bedrifter som Cultura Bank og Jernbaneverket, som er blant våre viktigste annonsører. Dessverre er det vanskelig å finne penger som ikke på et eller annet vis er «skitne».

Natur og Ungdom får for eksempel statsstøtte. Den norske stats desidert største inntekt er som kjent oljepenger. Skal vi nekte å motta denne støtten? Som du sier er det vanskelig å finne annonsører som ikke er miljøsyndere, vi lever i et samfunn som livnærer seg av olje og gass, det er kjipt, men vi jobber med saken! Innset

Faktasjekk Til Putsj og Kjetil Mygland Interessant artikkel om øl i forrige Putsj. Miljøaspektet i saken har en tilleggsdimensjon for de 200000 barna som vokser opp med alkoholiserte foreldre, de 1,5 millioner nordmenn som hvert år føler seg plaget av fulle folk på offentlige steder, og sannsynligvis også de 1200-1600 personene som hvert år dør av alkoholskader, bare i Norge. (…) Grunnen til at jeg fant frem penn og papir var for å korrigere din faktaboks nr 4. Skadene på «kropp, sjel og inventar» (som du kaller det) beløper seg ifølge beregninger til mellom 20 og 65 milliarder kroner hvert eneste år her i landet. Det dekkes med andre ord på langt nær inn av de 8-9 milliardene staten tar inn i avgifter. Og om vi ikke er sikre på hvor mye vi kan drikke før det blir skadelig, vet vi at det blir større skader når vi drikker mer. Hvis ingen drikker er det ingen som får problemer av det. Forøvrig håper jeg både PUTSJ og Natur og Ungdom er sitt ansvar som ungdomsarena bevisst, og fortsetter å være en alkoholfri sone. (…) Eivind M. NU- og Juvente-medlem

Hei Eivind M, Først og fremst vil jeg understreke at Natur og Ungdom er, har alltid vært, og vil alltid være, en alkoholfri organisasjon. Poenget med denne saken er miljøaspektet ved lokalproduserte varer, og som Mygland påpeker er øl en av de siste lokale handelsvarene. Kjetil er glad i øl og det synes jeg er hyggelig for ham. Jeg tror dere vil være uenige i om øl er bra eller dårlig. Den diskusjonen får dere ha et annet sted. PUTSJ anbefaler også andre lokalproduserte handelsvarer, for eksempel brus. Men husk å pusse tennene etterpå! Hilsen Ola I

Forside/baksideFOTO: Jo Straube Forsidefristelse: amerikansk grønnsaksblanding Redaktør redaksjonssekretær ass. red. sekretær grafisk formgiver Miljøplukkansvarlig kulturplukkansvarlig

OLA INNSET ola@putsj.no Jo Straube jo@putsj.no Marit Kathrine Hepsø marit@putsj.no harald zissou frøland post@haraldfroland.com Ola S. Elvevold olaselv@start.no ELIN ØSTVIK elinmedmelis@hotmail.com

Miljøplukk: Ola Skaalvik Elvevold, Marit Kathrine Hepsø og Lene Liebe Kulturplukk: Live Østvik, Silje Lundberg, Marit Kathrine Hepsø, Lars Petter Storaker og Siri Pettersen. Tekst: Ola Innset, Marit Kathrine Hepsø, Lene Liebe, Aslak Rødder, Inga Ydersbond, Bård Lappegård Lahn, Jana Noel, Kjersti Hellesøy, Runa Borch Skolseg, Ellen Engelstad, Arild Hermstad, Simon Stranger og Silje Marie Haugland. Bilder: Jo Straube, Marit Kathrine Hepsø, Tom Hellik Hofton, Kristine Garvin, Thea Børsting, Sara Johannessen, Ola Innset, Runa Borch Skolseg, Ellen Engelstad, NOAH, Jana Noel, Harald Frøland, Det Norske Teatret Illustrasjon: Harald Frøland, Francesca Vimme, Håkon Hagesæther og Håvard Lundberg NETT: Pablo Reyes Korrektur: Randi Alsos, Silje Haugland, simen brekke, thomas nygreen og lene liebe Opplag: 7000 Trykk: Haakon Arnesens Trykkeri as Annonser: Kabate, Gunnar Waarnhus, e-post: gtw@c2i.net, tlf: 22 59 91 80

Neste blad kommer i midten av november!

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Nett: E-post: Issn nr.

pb 4783 sofienberg, 0506 oslo Torggata 34, Oslo 23 32 74 00 / 23 32 74 23 5010.05.05492 www.putsj.no putsj@nu.no 1502-3249

PUTSJ ER TRYKT PÅ 100G HIPPORETURKARTONG. HIPPORETURKARTONG PRODUSERES I NORGE, HOVEDSAKLIG AV INNSAMLEDE DRIKKEKARTONGER, MED LAVT FORBRUK AV ENERGI OG KJEMIKALIER.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Tips oss!

sj@nu.no, kan skrive om til: put Send tips om ting vi 23. 74 32 eller ring: 23

? Vil du bidra i Pur,tsj grafer. Ta illustratører og foto Vi trenger skribente kontakt!

Den gode, den onde og den grusomme Tekst og foto: Marit K. Hepsø

Sortere eller brenne? I Oslo synes politikerne at det er fryktelig vanskelig å resirkulere søpla til folk flest. På det blide Sørland har de holdt på i ti år allerede.

– Vanskelig, nei! – Det e´ nå bare å sedde opp ei brun dunk her og ei grønn dunk der, sier Håvard Kjærgaard kjekt på sørlandsk. Håvard er 20 år gammel og har sommerjobb som søppeltømmer i Kristiansand. Klokka er noe-med-seks om mårran, og en sur og stram lukt av halvråttent søppel henger etter bilen der den manøvrerer seg mellom de små, hvite trehusene med stakittgjerder og blomsterbed rundt. – Mange tror at søppelsortering e´ så pinadø møe jobb. Det e´ jo ikke det, i hvert fall synes ikke vi som jobber med det at det e´ sånn.

Sortere, sirkulere, fraksjonere… Håvard hopper kjapt ut og inn av førersetet og fester store, svarte restavfallsdunker på metallkrokene bak på bilen. Et display viser hvor mange kilo søppel som tømmes og registrerer hver enkelt dunk. Selve tømminga tar også bilen seg av selv, det brummer og gynger mens Håvard trykker på mange forskjellige røde og grønne knapper. I det hele tatt litt mer hi-tech enn man ser for seg jobben som søppeltømmer. – Det e´ alltid noe å gjør, så det e´ jo en himla grei jobb, forteller han. På Håvards røde søppelbil står det «Smart sortert» med store hvite bokstaver. – I mårra ska æ kjøre ei rude med plast, men i dag e´ det vanlig søppel. Grønne, svarte og brune dunker står lina opp foran hvert hus, morgengatene er folketomme. I Kristiansand har de hatt resirkuleringssystem i alle husstander siden 1995. Her går matavfall, papir og papp, spesialavfall og restavfall i hver sin dunk. Plast, glass og metall kan folk levere på en av byens mange miljøstasjoner.

Brenner med god samvittighet – Forbrenningsstrategien står fast, sier Peter N. Myhre fra Fremskrittspartiet (FrP), som er byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune. I Oslo fungerer byrådet litt som en regjering, og bystyret som et slags storting. Det sier seg selv at det ikke alltid er enighet om saker og ting. I juni vedtok bystyret ny avfallsplan, der står det at målet er å innføre full resirkulering av blant annet matavfall og plast innen 2009. Men byrådskameratene FrP og Høyre stemte mot planen. – Vi har svært gode erfaringer med forbrenningsanlegget, og det blir bærebjelken i Oslos avfallspolitikk i overskuelig fremtid, sier miljøbyråden. Han mener det er en miljømessig god måte å bli kvitt avfallet på, fordi energien fra anlegget går til fjernvarmenettet og varmer opp bygninger i Oslo. – Alternativet er å bruke olje eller gasskraft. Eller kullkraftverk, slår FrP-byråden fast.

«Vi har svært gode erfaringer med forbrenningsanlegget, og det blir bærebjelken i Oslos avfallspolitikk i overskuelig fremtid»

Håvard tar en kaffepause

4687 yoghurtbegre hver

Søppelsortering i blodet

Aldri før har vi nordmenn brukt og kasta så mye som nå. I fjor kvittet vi oss med hele 407 kg søppel hver i gjennomsnitt, og ifølge statistikken ble 49 prosent av dette sortert ut til gjenvinning. I Oslo går brorparten av søppelberget usortert rett til de svære forbrenningsovnene på Brobekk og Klemetsrud, like utenfor byen. Her brennes plastikk, middagsrester og gammal hårspray i en salig blanding. «Brenner´n» på Brobekk er en av Oslos største forurensningskilder, og den største enkeltkilden til CO2-utslipp i kommunen.

– Dette med sortering har gått inn i blodet på kristiansanderne, det skjærer jo i hjertet når vi kommer til Oslo og må kaste alt i det samme gapet. Øystein Holvik har vært miljøsjef i Kristiansand kommune i mange år, og har en doktorgrad i gjenvinning. I 2005 ble 60 prosent av søpla i Kristiansand sortert ut til gjenvinning. Øystein er ikke enig i at det er lurt å brenne all søpla. – Her i Kristiansand fungerer systemet veldig bra, forteller han. –Vi lager kompost av matavfallet, og vi får faktisk ganske god avsetning på det. Det er jo ikke særlig god brennverdi i matavfall heller, vet du. Det er jo vått.

Peter N. Myhre holder en knapp på forbrenning fordi det uansett ikke er så mye som kan resirkuleres i hovedstaden: – Det er veldig lite plast og matavfall det er snakk om her. Et gram eller to fra ditt yoghurtbeger betyr ingenting i den store sammenhengen. Myhre har rett i at det er mer plastavfall fra industri og næringsliv i Oslo, enn fra private husholdninger. Her har Oslo kommune gode ordninger for gjenvinning, men likevel: I hovedstadens søppeldunker ligger det faktisk også en del tonn søppel som kunne ha vært resirkulert. En tredjedel av restavfallet fra husholdningene er matavfall. Plastikk utgjør 11 prosent. Hvis vi måler plasten i Myhres yoghurtbegre blir det hele 4687 yoghurtbegre i året per Oslo-borger. Det blir litt over 12 yoghurter hver dag, det.

På sitt eget kontor i kommunen har Holvik også en egen plastdunk, og det har også vært planer om å hente plast på døra hos menigmann i kommunen. Blant annet i Trondheim og på Hamar er det flere slike prøveprosjekter på gang. Selv om kommunen har høy grad av resirkulering, øker den totale søppelmengden hvert år. – Vi burde også hente plastikk hos folk, men det koster en del. Vi har det under vurdering, så får vi sette opp flere returpunkter i mellomtiden, sier Holvik.

Kaffepause og flaskepant

- Myhre er proppen

07.25. Ute i felten gnir Håvard seg trøtt i øynene og lengter etter kaffeautomaten på Shell. – Hvis æ e´ trøtt så tar e´ gjerne en femdobbel espresso. Auan står ud av skallen, vettu, hehe.

– Det er vedtatt av alle, minus byrådspartiene FrP og Høyre, at det skal bli gjenvinning i Oslo, sier Rina Mariann Hansen som sitter i bystyret for Arbeiderpartiet (AP). – Det vi driver med i dag er sløsing av ressurser. Dessuten er det pinlig at landets hovedstad er dårligst på resirkulering. Da avfallsplanen skulle vedtas i bystyret gikk Arbeiderpartiet og de andre opposisjonspartiene sammen og trumfet gjennom en mer ambisiøs avfallsplan enn det byrådet la opp til. Blant annet skal det bygges et biogassanlegg som kan gi Oslo energi og resirkulering på én gang, i tillegg til ett eller to sorteringsanlegg til ca 100 millioner kroner per stykk.

Håvard forteller at en kompis av ham som kjører søppelbil, tjener 15 000 kr ekstra i året bare ved å plukke ut de flaskene som folk ikke har giddet å pante. – Og han graver ikke ned i posane engang, han tar bare de som ligger på toppen! Håvard innrømmer at han ikke alltid resirkulerer selv: – Næh, gidder ikke, sier han og trekker på skuldrene. Men søppel med pant er jo ikke så dumt. Bak førersetet ligger ti-tolv tomflasker, og i løpet av turen plukker han med seg et par til mens han smiler lurt. Nede på gjestehavna i Kristiansand står en diger konteiner i nitti graders vinkel opp i lufta, og søpla ramler ned i gapet på Håvards bil. Båteier Govert Kaaløy tar en morgentur på kaia og ler litt av oss som tar bilder av søppel og skrot. – Nei, jeg synes det går helt greit å resirkulere, du blir jo fort vant til det, sier han. – Papir hit og matrester dit, liksom! Govert ler og sier at han gleder seg til å få bildet sitt på trykk i Putsj. Klokka er snart ni og displayet viser at bilen har fått i seg over fem tonn søppel allerede. Verandastoler, pizzaesker og sur melk knuses sammen til en herlig blanding, og lukta sprer seg med formiddagssola og varmen. Håvard prøver å gjette hva dagens lyd er i «Lyden av Norge» på radioen, og drømmer om å vinne 50 000 kroner. – Ei gang hørte æ hva det var, det var et søppellokk som blei åpna og ei tømmelyd, sier han fornøyd.

Rina skryter av renovasjonsetaten, som i utgangspunktet la fram et omfattende forslag til avfallsplan. – Så stopper hele greia i politisk ledelse, sukker hun. – Det er helt klart at det er Myhre som er proppen.

Treig saksbehandling Intensjonen var å ha en ny avfallsplan klar før sommeren 2005, men ting trakk ut i tid. – Byrådet brukte en hel periode på å få behandlet saken ferdig, forklarer Rina. – Den gamle avfallsplanen gikk ut i 2004, så faktisk har Oslo vært uten avfallsplan i ett og et halvt år. Hun tror saksbehandlinga gikk treigt fordi byrådet ikke var enige i det renovasjonsetaten hadde foreslått. – Etaten ville jo ha mer resirkulering, noe bydelene faktisk også var positive til. Rina lar seg heller ikke imponere over Myhres miljøargumenter for å brenne søpla. – Hvilken del av miljøvennlig er det egentlig han sikter til? sier hun oppgitt.

«Vi ekke så dumme som vi ser ud til, vi sørlendinger»

«Det er helt k Myhre som e

klart at det er er proppen»

– Å brenne plast gir dobbelt så mye CO2-utslipp som å brenne olje, det er helt åpenbart at dette ikke er miljøvennlig. I avfallsplanen står det at Oslos politikk er basert på avfallshierarkiet, som sier at det beste er å bruke mindre og resirkulere materialene. Det har også vært diskutert å bruke bioenergi til fjernvarme i stedet. – Å brenne søppel kommer nederst på lista, forklarer hun. Rina tror likevel at den nye planen vil bli gjennomført. Fremover vil det stå på viljen, og informasjon til folk flest. – Og så må byrådet prioritere det i budsjettet, legger hun til.

– Vi politikere ekke spesialister! – Det er klart vi skal prioritere det i budsjettet! svarer Svenn Kristiansen fra FrP, som ledet arbeidsgruppa for avfallsplanen i bystyret. – Men det er jo så mye som skal prioriteres, vet du. Svenn sier at den nye avfallsplanen skal gjennomføres på lang sikt og at det dessuten er vanskeligere å få til et resirkuleringssystem i Oslo enn i mindre byer og småkommuner. – Dette skal vi greie! sier han entusiastisk. – Det er jo full enighet om dette. Men det er ikke bare å knipse i fingra. – Men FrP var jo egentlig ikke enige, dere stemte jo mot forslaget i bystyret? – Neida, vi var enige i saken, men ikke i tidspunktene! Vi synes det blir feil å sette et nøyaktig tidspunkt, vi vet jo godt hvor mye jobb dette er. Hva om det koster oss 200 millioner? 250? Dessuten er det mye avfall som det er best å brenne, mener Svenn. Akkurat hva som er best å brenne kan han ikke svare på. – Vi politikere ekke spesialister på detta! Derfor har vi fagfolk til den biten.

Den siste hvile

dastolen og den sure melka på deponiet. – Se på de haugan´ med rød og blå bark, sier Håvard og peker ut vinduet. – Æ tror det der blir kompost eller no´. Store dynger med sand, jord og støv står stabla langs veien, og vi tar en kjøretur rundt på området for å se om vi finner noe spennende å ta bilde av. Dagens siste oppgave er å spyle bilen og bli kvitt litt av søppelstanken. Over hundre dunker er endevendt og minnebrikken med dagens søppeltall er levert i skranka. – Vi ekke så dumme som vi ser ud til, vi sørlendinger, smiler Håvard og gleder seg til å kjøre mopeden sin hjem og dusje av seg søppel og svette.

På Støleheia avfallsanlegg like utenfor Kristiansand velter mer enn ni tonn søppel ut av en fullasta, rød søppelbil. Håvard er ferdig med dagens runde og nå ender alle de klissete Rema- og Kiwi-posene, veran-

Søppeldynga Tekst: Marit K. Hepsø og Ola Innset Ill: Harald Frøland

Verden er full av unødvendige greier som vi burde ha kvitta oss med for lengst, men som folk av en eller annen grunn tror vi trenger. Putsj har hatt stor-rengjøring og samla sammen gammelt skrot det er på tide å kvitte seg med.

Amerikansk grønnsaksblanding Du vet, vasne firkanta gultrotbiter og neongrønne erter. Noe som ligner på blomkål. Urhgh. Ikke bare er det den kjipeste formen for grønnsaksblanding som finnes, vi er faktisk litt usikre på om det i det hele tatt ER grønnsaker. Det smaker og ser ut som Play-Doh. Beviset for at alle kjipe ting kommer fra Amerika.

Krig Kanskje det funka for et par hundre år siden, middelalder og bajonetter og alt det der. Men med dagens våpenteknologi er det rett og slett ikke bærekraftig lenger. Her har vi funnet opp demokrati, diplomati og moderne kommunikasjonsteknologi. Mulighetene er mange. Men å bombe mennesker du ikke liker trynet på tilbake til steinalderen, er fremdeles løsninga for mange.

Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund «Vindmøller er ugress i naturen». «Natur og Ungdom er virkelighetsfjern ‹caffelatte-ungdom› fra Oslo som tror de kan redde verden med vindkraftutbygging». Etter å ha utropt kampen mot vindmøller til årets toppsak, har miljøbølla Kurt og hans «Green Warriors» (hallo!) også rukket å aksjonere mot giftopprydding i Oslofjorden med kjetting og finlandshetter i nattens mulm og mørke. Vi trenger miljøvernorganisasjoner, men det er jo en fordel om de jobber FOR miljøet…

Atomkraft For alle som liker en sakte og smertefull død, og tonnevis av livsfarlig avfall som varer i hundre tusen år, velbekomme. For alle andre: Slutt å kose med George W. Bush og det internasjonale atomenergibyrået! Det ligger hard og pengesterk lobbing bak «atomkraft er trendy» - bølgen. Vi aner ikke hvor vi skal gjøre av alt det livsfarlige avfallet, og radioaktiv stråling fører til kreft og andre skumle sykdommer. En liten menneskelig glipp er alt som skal til før det smeller. Atomkraft er verken løsninga på klimaproblemet eller noen andre problemer.

Trendanalytikere Hva slags yrkestittel er dette egentlig? Nesten like humbug som coacher, kaospiloter og prosessdesignere. Vil vi høre mer om Yummy mummies, kaviarvenstre og pophøyre? Nei. Klipp fippskjegget og få dere en ordentlig jobb!

Jens Stoltenberg, statsminister og leder for Det Norske Arbeiderparti Kraftsosialisten kommer! Se opp for mobile gasskraftverk og gniene statsbudsjett i årene som kommer. Jens kvitta seg med de grønne sertifikatene som skulle gi mer penger til fornybar energi, allerede i vinter. Etter å ha delt ut Barentshavet i passende biter til en hungrig oljeindustri, er det vanskelig å finne igjen grønnfargen i den oljeflekkete regjeringa.

Ut i skogen, opp i trærne Tekst: LENE LIEBE Foto: TOM HELLIK HOFTON

På tre år og fem måneder skal Norge stanse tapet av biologisk mangfold. Samtidig har det blitt pinlig å ikke ha hytte med tre etasjer, boblebad og heis. Hvor er Trillemarka i den store sammenhengen?

rillemarka ligger i Buskerud og er Norges største verneverdige naturskogområde. Skogen er rik, vakker og sagnomsust. Dit skulle jeg dra. Til området Dagens Næringsliv omtalte som en krigssone mellom naturvernere og grunneiere… Jeg gledet meg som en unge, og la meg tidlig kvelden i forveien. Men vekkerklokka ringte for seint, og selv om jeg antagelig satte ny verdensrekord på strekningen Majorstua - Bussterminalen, var det ikke nok. Sønderknust måtte jeg se bakruta på bussen forsvinne alene mot Trillemarka.

Biologene er enige med Lars. Trillemarka-Rollagsfjell, som området egentlig heter, har alt. Stor artsrikdom, områder med urskog og internasjonalt verneverdige bekkekløfter, i tillegg til at det er samlet i ett stort, sammenhengende areal. Som om ikke det var nok, står 82 av artene i Trillemarka på Norges liste over truede og sjeldne arter, den berømte rødlista. Dette er unormalt mange.

Trillemarka skal vernes i høst. Men likevel flyter Lars sitt skrivebord over av papirer om Trillemarka. Er ikke slaget allerede vunnet? Nei. Det er nemlig sånn at miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) skal bestemNedslått og desillusjonert ruslet jeg rundt i me om hele eller bare halve området skal vernes. asfaltjungelen. Miljøverndepartementet lå og hutret i – Vil du ha alt, Lars? skyggen av de militære murbygningene. Jeg innser at – Ja. Hvis miljøvernministeren velger det minste det jo er her slaget om Trillemarka skal stå! Da må jeg vernealternativet, faller store deler av verneverdikunne finne Trillemarka her i Oslo, langt fra de stille ene utenfor. Det er hun som har ansvaret for å redde skoger. denne skogen. – Hva skal vi redde den fra, egent«Det er den største Lars Haltbrekken er leder i lig? utryddelsen siden Naturvernforbundet, og morgenfrisk – Hyttebygging. Skogbruk i dette som få, på en regntung mandags mor- dinosaurene døde området er ikke økonomisk, men det er gen. Han er blond og blid, byr på kaffe ut for 65 millioner stort press for flere hytter. og te, og kommer med kontraspørsmål år siden.» og et lurt smil når jeg lurer på om han Han finner fram Soria Moria-erklæhar vært i Trillemarka: ringen. Under punktet om økt barskog– Selvfølgelig, har du? vern er det en tjukk kulepennstrek. Heldigvis kan jeg svare ja, og vi er enige om at det – Se, dette har regjeringen lovet, og Trillemarka er utrolig fint der. er den første prøvesteinen. Sammen med løftet om – Men hvorfor skal vi verne Trillemarka? mer skogvern, har regjeringen lovet å stoppe tapet – Det skal vi fordi det er det siste store sammenav naturmangfold innen 2010. En klarere sak kan de hengende, relativt urørte, skogområdet i Norge. Det ikke få. Naturen har lidd under den hellige alliansen er unikt. mellom Høyre og Arbeiderpartiet i tredve år fram til Han teller på fingrene. Én, to. slutten av nitti-tallet. Nå vet ikke Arbeiderpartiet hva – Det er to grunner: Én: Norge har vernet for lite de skal mene, mens Senterpartiet ikke vil verne. skog, og nå har vi en kjempesjanse til å øke denne andelen, noe som er helt nødvendig. To: Det inneholder mange av de viktige kvalitetene et skogvernområde bør ha.

«Ikkje få panikk! Ikkje få panikk!» I Flukten fra Dyreskogen må en gjeng nynorsktalende dyr flykte fordi menneskene skal bygge vei gjennom skogen de lever i. Menneskene synes bare som et par støvler og en gravemaskin. Det kan være vanskelig å ikke få panikk. Hver dag utryddes mellom femti og hundre arter fra kloden, i et tempo som er tusen ganger raskere enn normalt. Menneskene er skyld i at artene forsvinner, det er sikkert. Lars viser til en FN-rapport eller to. Ingen kan overleve hvis de ikke har noe sted å bo, og når vi stadig gjør større og mindre inngrep i naturen, kan det ikke gå bra. – Globalt er det jævlig skremmende det vi står overfor. Det som skjer nå er den sjette største masseutryddelsen av liv i jordas historie. Det er den største utryddelsen siden dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden! Tenk på det! – Får du panikk? – Ja. Naturvernerne er redde. Jeg blir vennlig fulgt ut, men er likevel litt fortumlet. Fra trappa speider jeg etter et tre, men ser ingen i mils omkrets. Bare asfalt. Er det sånn det vil ende? Eller er det bare skremselspropaganda? Jeg må sette meg ned for å puste litt, men finner ingen svar og savner hakkespettboka. Litt panikkslagen selv kontakter jeg Senterpartiet. Like ved Stortinget, i et kontor med et stort grønt kløverblad på veggen, sitter de og vil ikke verne hele Trillemarka. Er de ikke glade i naturen? – Vi stiller oss helt bak målsetningen om å stanse tap av biomangfold før 2010. Den beste måten å gjøre det på er en kombinasjon av fornuftig bruk i tilegg til vern, sier organisasjonsrådgiver Karoline Bjerkeset. – Men dere vil ikke verne hele Trillemarka? – Senterpartiet mener regjeringen bør velge det alternativet som lokalbefolkningen ønsker. Trillemarka er et viktig område, men det er vesentlig å kunne holde to tanker i hodet samtidig. Vernepolitikken bør legges opp på en måte som gjør at den i minst mulig grad går utover tradisjonell bruk av arealet. Men den bør ha som fokus å hindre nye inngrep.

Hun svarer ikke ordentlig på spørsmålet mitt om luksushytter kan kalles tradisjonell bruk, og jeg vet ikke helt om jeg føler meg beroliget. Hyttebygging i sårbare områder er et hett tema. Nordmenn har blitt ville etter hytter. De siste årene har kjøp av hytter økt eksplosivt. Selv om meglerne tror at toppen er nådd, hindrer det ikke at det også siste kvartal var en stor økning i salget. Buskerud er det nest største hyttefylket i landet, og mellom tjue og tredve hyttefelt planlegges i og like ved Trillemarka-Rollagsfjell. Men har store urørte naturområder en plass i hjertet til en som lever av å bygge nettopp hytter? Mesterhus er Norges største boligbygger, men kjedeleder Arve Solheim er mer opptatt av sentralfyring og golfbaner enn verdifull natur.

«Fortsatt er det noen som ikke spiller golf.»

Naturen er kanskje bare et bakgrunnsteppe når folket vil ha spa-senteret maks fem minutter unna hytteveggen. Helen Bjørnøy vil naturfiendtlig hyttebygging til livs, og mener at hytter ikke bør bygges i store sammenhengende naturområder, i områder med truede og sjeldne arter, eller nær verneområder. Dette burde vel hindre hyttebygging i slike områder som Trillemarka? Mesterhussjefen er klar på at dette ikke stopper noen så lenge det ikke er en lov. Det høres ikke ut som han har tenkt noe særlig på Bjørnøys utsagn. – Hytter er for mange kommuner en vekstnæring. Det blomstrer opp rundt hyttebyggingen og dette kan gi kjærkomne inntekter til kommuner som sliter økonomisk og med fraflytting, sier Arve. Er vi ikke begeistret for naturen lenger? Nei, ikke så veldig, skal vi tro denne mannen. Noen er det vel som bygger alene, på en tomt ute i skauen, men de fleste klumper seg sammen. Trysil fikk en oppsving etter at de bygde bowlingbane og alpinbakke til turistene. Han tror ikke det vil gjøre et område mer attraktivt at det ligger i nærheten av det som kan bli Norges største skogvernområde. Det er plasseringen i forhold til skibakker og diskoteker som er viktig. – Drar ikke folk på hytta for å gå på tur? Arve tenker seg om. Det er tydelig at kontoret hans ikke blir nedrent av folk med fjellsko. – Joda, noen syns nok at det er en ålreit aktivitet når de er på hytta. Det er fortsatt noen som liker å gå på langrenn, gå i skogen og plukke bær. Fortsatt er det er det noen som ikke spiller golf. De siste hundre årene har fire femtedeler av norsk villmarksnatur forsvunnet. Den gjennomsnittlige hytteprisen har nådd én million. Trillemarka ligger og glitrer, like fristende som et Soria Moria, både for ivrige hyttebyggere og naturvernere. Fortsatt er det noen som ikke spiller golf og kanskje har også miljøvernministeren panikk. Jeg rakk ikke bussen, men traff Trillemarka i Oslo, uten å lengte noe mindre ut i skogen av den grunn. Min mor ville sikkert sagt at jeg ikke skulle stresse med at jeg ikke rakk bussen, skogen ligger der i morgen også. Men kan jeg egentlig være så sikker på det?

«Om tjuefem år, hvis ingen tar til vettet, er det Natur og Ungdom og Bellona som skal få høre det, om Snøhvitfeltet og Goliat. At de hadde rett hele tiden, men at det ikke er noe å gjøre med det nå.» Anders Heger, forfatter, forlagsredaktør og fast kommentator i Dagsavisen. Finansminister på grillen Finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen møtte til miljøgrill på Natur og Ungdoms sommerleir i Hedmark, og debatten gikk mye i gasskraft, oljeboring og jernbane. Fylkesleder Silje Lundberg fra Troms NU var skuffet over at forvaltningsplanen for nordområdene ikke ga noen oljefrie områder. Ministeren mente på sin side at forvaltningsplanen er et «anstendig kompromiss» og understreket at planen skal opp til behandling på nytt i 2010. Erik Natvig fra Hordaland NU lurte på hvorfor NVE har gitt konsesjon til gasskraftverkene på Mongstad og Tjeldbergodden uten CO2-håndtering fra dag én. Halvorsen kunne love at Soria Moriaerklæringa er utgangspunktet når klagesaken skal behandles. Klarest var finansministeren på spørsmål om jernbanesatsing: Hun vil satse mer på tog og kollektivtrafikk, og sa at toget må utbedres før det bygges nye motorveier. Sterke pengeinteresser presser på for veibygging, derfor trengs det en breiere samferdselsdebatt hvor også klimaperspektivet spiller inn. I innledningen roste Halvorsen NU for viktig drahjelp i miljøsaker. – Jeg møter nok av mektige næringsinteresser og dere er en viktig motvekt til dette. Stå på videre, oppfordret finansministeren. OSE

Doha i koma? Etter kollaps i forhandlingene i Genève i sommer, står Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Doharunden, også kjent som «Utviklingsrunden», igjen i stampe. EU og USA kjekler om hvem som har skylda for sammenbruddet, mens næringslivet klager over mangelen på framdrift i liberaliseringa av verdenshandelen. Samtidig jubler bønder, miljøvernere og andre frihandelsmotstandere, som mener at ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale. Nestleder i Natur og Ungdom, Gøril Andreassen, ser på bruddet som et tegn på at mange land ønsker lokal matproduksjon framfor mer frihandel. Hun mener den «tenkepausen» WTO nå har erklært er en historisk mulighet til å flytte fokus i forhandlingene fra økt frihandel til miljø og reell utvikling. – Nå er det på tide at verdens ledere spør seg om hvordan de ønsker at maten vår skal produseres. Vil de satse på frihandel og miljøfiendtlig industrijordbruk, eller vil de gi den lokale, miljøvennlige matproduksjonen en sjanse, spør Gøril Andreassen. OSE

Fossilgass slipper avgift Mens olje og bensin lenge har vært avgiftsbelagt med over 300 kroner per tonn CO2, er det gratis å forurense med gass til oppvarming og drivstoff. Dette vil Natur og Ungdom ha en slutt på. Sammen med AUF har NU skrevet brev til finansminister Kristin Halvorsen og krevd avgifta på plass i statsbudsjettet for 2007, som legges fram i oktober. Bakgrunnen for forslaget er at gass utkonkurrerer fornybare energikilder, slik som bioenergi. – Dersom regjeringa mener alvor med satsing på bioenergi, må en avgift på gass på plass, fastslår nestlederne Ingeborg Gjærum i NU og Martin Henriksen i AUF. I dag brukes gass lite til oppvarming, men det internasjonale energibyrået IEA rapporterer at gass vil være den energiformen som øker mest i de kommende årene.

Isbjørn

Ursus maritimus Kongen av is og snø, og verdens største landlevende rovdyr. Isbjørner kan svømme opptil 160 km (puh!) og vandre 1000 km i året, ettersom isen smelter og fryser til. Men kongeriket er i ferd med å forsvinne, og isbjørner og global opp-

Regjeringa har lovet en gjennomgang av alle miljøavgifter. – En slik gjennomgang blir helt meningsløs om regjeringen ikke griper fatt i CO2 fra fossilgass. Denne avgiften er en prøvestein på regjeringas miljøgjennomgang, sier de to nestlederne. OSE

varming er en dårlig match. Og som om ikke det var nok: Alle miljøgiftene vi mennesker har pøst ut de siste hundre åra, fraktes til Arktis med vær og vind og hoper seg opp på toppen av næringskjeden. Isbjørn, fisk og sel i Arktis er i dag fulle av gifter som forstyrrer hormonbalansen og fører til store problemer med reproduksjonen. Dårlig immunsystem, nedsatt levealder og høy barnedødelighet er noe av det gifter som f.eks. PCB fører til hos isbjørn. Det er til og med observert dyr som er så giftskadde at de er blitt tvekjønnede. På Norges rødliste har isbjørnen status «bør overvåkes». Det er slett ikke sikkert våre barn og barnebarn noen gang vi få muligheten til å se dette majestetiske dyret annet enn på bilder, om trenden fortsetter som i dag. MKH

Kalender 4. oktober: Aksjon! Hele Natur og Ungdom skal aksjonere for halvering av Norges klimagassutslipp, og vi vil ha med deg! Send en mail til energi@nu.no for å bli med. 6.-8. oktober: Kollektivt Krafttak, Oslo Miljøbevegelsen, fagbevegelsen og kollektivnæringa står sammen om å kreve bedre kollektivtilbud. Bli med og lad opp til kollektivkamp i din kommune! 19.-22. oktober: Globaliseringskonferansen 2006 Norges sosiale forum Globaliseringskonferansen, kanskje landets hotteste grasrot-happening, går av stabelen i Oslo. Stikkord er globalisering, handel, krig og fred, velferd, aktivisme, kultur og miljø. Sjekk www.globalisering.no. 27.-29. oktober: Valgseminar Vil du lære hvordan lokallaget ditt kan sette klimaendringene på dagsorden i valgkampen til neste år? Kom på seminar! Mer info? Send epost til valg@nu.no. 4-5. november: Kurs om vindkraft Lær mer om hvordan du kan få bygd vindparker i nærheten av der du bor. Mer info? Send epost til energi@nu.no. 6.-17. november: Klimaforhandlinger i Kenya Verdens miljøvernministre samles igjen, denne gangen i Nairobi, for å finne løsninger på klimakrisa og se på utsiktene for en ny avtale etter at Kyotoavtalen går ut i 2012. En flott anledning for lokallag å sette dagsorden rundt om i landet. Aktivistkurs i 17 fylker Vil du lære å knuse en politiker i debatt? Lære hvordan du vinner den store saken der du bor? Kort sagt, hvordan du redder verden? Ta kontakt med regionsekretæren din, og finn ut hvor og når du kan dra på aktivistkurs. Seminarer og fylkesårsmøter nesten overalt I høst er det seminar i 15 fylker, hvor du kan lære om forskjellige saker som er viktige i ditt fylke. Følg med på ditt fylke på aktiv.nu.no

It ain’t over ’til it’s over! Gasskraftkampen er tydeligvis ikke over enda: I begynnelsen av juli bestemte Norges Vassdragsog Energidirektorat (NVE) seg for å drive litt politikk, og ga konsesjon til forurensende gasskraftverk på Mongstad i Hordaland og på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal. Stikk i strid med regjeringas politikk, og til sterke reaksjoner fra miljøbevegelsen. En drøy måned etter rykket olje- og energiminister Odd Roger Enoksen ut og åpnet for at det planlagte gasskraft-

Söta bror i atomtrøbbel Som kjent har vi mye å lære av svenskene når det gjelder miljøpolitikk. Men en ting svenskene har som er mindre beundringsverdig, er atomkraftverk. Vel vitende om at svenske atomkraftverk regnes for å være blant de sikreste og mest moderne i verden, har de selv aldri vært så fryktelig urolige for ulykker. Men i begynnelsen av august gikk alarmen ved kraftverket i Forsmark. Først stanset en av de tre reaktorene etter at kjølesystemet

Heisann Leif

Hei Tante Grønn!

Jeg ser at Natur og Ungdom ofte sier at lokalprodusert mat er «miljøvennlig, trygg og solidarisk.» Jeg skjønner at det er mer miljøvennlig å spise mat som ikke har reist så langt, men hvorfor er det også trygt og solidarisk? Er maten jeg kjøper på innvandrerbutikken min utrygg? Er det usolidarisk å spise eksotisk frukt? Jeg skjønner ikke… Hilsen Leif En nasjon av flyfiller Antallet flyreiser øker eksplosivt, særlig på grunn av stadig billigere flybilletter. Norges største flyplass, Gardermoen, har bestemt seg for å ta enda flere grep for riktig å befeste seg som hotspot for forurensing. Det diskuteres om det er behov for å bygge ut en tredje rullebane for å legge til rette for en fortsatt økning i flytrafikken. Dette vil bety store mengder ny forurensing fra flyplassen, i tillegg til støyproblemer for minst 10 000 av innbyggerne i området. Siste nytt er at det også skal utvides til hele 15 351 parkeringsplasser på området, noe som nesten er en dobling på åtte år. Kollektivandelen for reiser til og fra flyplassen har gått ned, samtidig som bilbruken går dramatisk opp. I tillegg bygges nå Rygge Sivile Lufthavn i Østfold, den tredje flyplassen på Østlandet. Natur

verket på Skogn i Nord-Trøndelag kan bygges uten renseteknologi på plass fra dag én. Dette vil slippe ut 2,1 millioner tonn CO2 i året, og øke norske klimagassutslipp med fem prosent. Leder i Natur og Ungdom, Bård Lahn, er sjokkert over at statsråden tar til orde for å bryte regjeringas viktigste miljøløfte, og krever at partilederne i regjeringa kommer på banen og stadfester Soria Moria-erklæringas løfte om CO2-rensing. – Norges klimagassutslipp ligger allerede langt over våre internasjonale forpliktelser, og hver eneste økning er et uakseptabelt bidrag til farlige klimaendringer, sier Bård Lahn. OSE

begynte å svikte. Man klarte med nød og neppe å få kjølesystemene på plass igjen i tide. Dager seinere konkluderte bedriften bak et atomkraftverk i

Nei da, maten på innvandrerbutikken er neppe farlig, og det er greit å spise ananas en gang i blant. Men grunnen til at Natur og Ungdom sier at lokalprodusert mat er trygg, handler om spredning av sykdommer. Når mat transporteres både hit og dit, gjør det at sykdommer som kugalskap og fugleinfluensa spres raskt over store områder, og dette har store konsekvenser for både mennesker og dyr. Lokalprodusert mat er også solidarisk. Dette er fordi man da støtter lokale småbønder som lever av å dyrke jorda, framfor et eksportorientert industrijordbruk, slik man har i USA og EU. Alle skjønner at ikke all mat kan produseres i Norge. Men alt som kan produseres lokalt her i Norge, slik som kjøtt, grønnsaker og øl, burde produseres lokalt. Og det kan vi forbrukere bidra til, ved å sjekke produksjonssted og være bevisste. Tenk globalt, kjøp lokalt! Hilsen Tante Grønn og Ungdom har jobbet mot prosjektet i mange år, både på grunn av klimaforurensing og utslipp av giftige kjemikalier. Rygge Sivile Lufthavn vil trans-

portere 750 000 reisende hvert år, hvorav halvparten skal være nye reisende. Innen seks år skal passasjerantallet dobles. I juni aksjonerte NU sivilt ulydig ved å henge i kontrolltårnet med et digert banner en hel dag, noe som førte til at miljøvernministeren og samferdselsministeren måtte stå til ansvar for nok et prosjekt som vil øke Norges utslipp av klimagasser. LL

Oskarshamn at de ikke kunne håndtere en episode av det slaget som inntraff i Forsmark, og stengte to reaktorer. Den svenske kjernekraftkonsulenten Lars-Olov Höglund sier at bare flaks forhindret total nedsmelting og ei ulykke på størrelse med Tsjernobyl. Dette ville medført store mengder radioaktiv stråling og avfall innover Norge. Samtidig lobber atomindustrien stadig hardere for å få flere land til å bygge mer atomkraft. OSE

«There is no alternative», sa Margaret Thatcher for lenge siden. Hun mente at det ikke finnes noen alternativer til et fullstendig liberalisert verdensmarked. Vi tror noe annet.

Det finnes et alternativ -WTF WTO? En aksjonists bekjennelser Tekst: Aslak Rødder Foto: Kristine Garvin

et tok oss nesten førti timer med reise (inkludert pauser og togventing), for å komme oss dit vi ville. Førti timer med halvsøvn, overtrøtthet, butikkferdigsmurte matpakker og en hel masse godteri. Når vi endelig kommer frem til målet, møter vi en steikende sol som prøver alt den kan å smelte oss vekk. Sekkene (eller trillekoffertene) hjelper heller ikke med saken, og svetteflekker dukker opp på oss alle, til og med vi som vanligvis ikke svetter så mye. Vi er dødstrøtte alle sammen, og ikke akkurat i vår beste form etter alle togturene. I det minste er hostellet, som vi så fint kalte det, et ganske allright sted. Det mangler bare aircondition i heten. Vi er altså i Genèves solfylte gater i vakre Sveits, her hvor store deler av internasjonal politikk utformes og styres. En by med god kollektivtrafikk, en haug med dresskledde mopedister og mange sosser. Det var fint, men det skal vi ikke legge oss for mye opp i, for dette er hjembyen til «fienden», eller Verdens handelsorganisasjon.

Dagen vi kom fikk vi vite at G6, en allianse av verdens kanskje mektigste land (USA, EU, India, Brasil, New Zealand og Australia), hadde brutt forhandlingene. Det vil si at det mest sannsynlig ikke kom til å bli en fornyet avtale i år heller. Nå kan man jo spørre seg om hvorfor seks land skal bestemme over hele WTO, som tross alt går for å være en demokratisk organisasjon. Det vet nok ingen. Ikke en gang jeg. Men vi kan spekulere: I WTO bestemmes alt ved konsensus, det betyr at alle, absolutt alle, må være enige. Og det er jo vel og bra. Men dette virker ikke alltid helt som det skal, for når USA og EU og alle de andre store landene vil ha sitt forslag igjennom konsensusen, så «bestikker» de andre land. De kan si at de ikke lenger vil kjøpe spiker fra Uganda, og da blir Uganda plutselig velvillig med på saken deres. Eller at Malawi får 10 milliarder kroner i gjeldsslette, da sleper jommen Malawi seg etter også. Selvfølgelig må man inngå kompromisser her og der, men til syvende og sist får stormaktene det sånn noenlunde slik de vil. Og hvis det da står et par land igjen og sier nei, så begynner alle andre landene å kalle dem for reaksjonære og teite. Psykisk gruppepress, for å forklare det veldig enkelt. Det G6 skulle gjøre, var å lage et utkast til en ny avtale. Denne ville nok blitt forandret på, men hoveddelen ville stått igjen, og dette ville gagnet landene i G6.

Forhandlingene hadde altså brutt sammen, hele møtet stod på spill, og mest sannsynlig kom ingenting til å skje. Det stakk i magen og vi lurte på om førti timers reise var verd det for å komme frem til ingenting. Men istedenfor å begynne å sutre startet vi heller med det alle ensomme NUere gjør når de føler seg litt nedenfor: Aksjonsforberedelser! En stopp i forhandlingene skulle ikke forhindre oss i å gjøre vårt, nemlig å støtte de landene som er imot avtalen.

Aksjon! Vi tok en «Pimp my Ride» på en to meter høy tysk handlevogn, stæsja den opp med plakater hvor det sto «WTO: Hands Off Our Environment!», puttet hjemmelagede trær, gulrøtter, «vann» og en stor banan i den, og dro ut i demonstrasjonstog. Til gallionsfigur hadde vi en vakker pulesau fra Kondomeriet, som vi alle ble ganske glad i, den preget hele toget med sin skjønnhet. Det var storslagent, og sammen med de tyske vennene våre ble vi en stor gruppe i et stort tog. Det var også asiater og sveitsere i toget, som

ropte sine egne særegne kamprop, blant annet en lang remse med uforståelig fransk og asiatenes «daw daw dobbel tee åhh!». Engelsken var kanskje ikke på topp, men vi var alle gira og klare til kamp. Vi nordmenn holdt oss til litt enklere slagord på godt engelsk og selvfølgelig «Leva livet» og «Nordmannen». Det var nydelig.

Vår andre aksjon gikk ut på å spille monopol med WTO-regler. WTOpoly med andre ord. Her kledde vi oss ut som dressmenn, fattige, miljøet, menneskerettigheter og demonstranter, og fikk spillerne (internasjonale selskap) et dårlig terningkast, var det bare å godsnakke med WTO (og gi dem litt penger), så fikset de på det. En toer kunne godt se ut som en syver. Til sist gikk demonstrantene til angrep, det ble revolusjon og verden ble til slutt rettferdig, med miljøet, verdens fattigste og menneskerettighetene ved makta. Hva var det vi utrettet? Det er vanskelig å si. Kanskje ingenting, siden forhandlingene allerede var brutt sammen. Men vi tror vi i det minste viste vår støtte. Vi tror det er viktig at så mange som mulig viser at WTO faktisk ikke er så bra som glansbildet de selger er. For WTO ødelegger for mange mennesker, WTO øker kløften mellom rik og fattig i verden, WTO ødelegger naturen vår og står i veien for klimabevarende avtaler og WTO ignorerer mange grunnleggende menneskerettigheter. Vi er glade for at det er en pause i forhandlingene, slik at land kan stå sammen for å skape et bedre og mer rettferdig WTO, hvor mennesker og ikke handel står i fokus. Men helt til den dagen kommer vil vi forsette med å demonstrere til hendene våre blør av å ha holdt for mange håndplakater og stemmene våre forsvinner i heshet etter å ha brølt våre slagord.

Fun facts • •

• •

•

WTF – What The Fuck på dataspråk. 6-7 land (New Zealand, Australia og USA for å nevne noen) vil tjene på å senke tollgrensene til null, slik WTO vil. De resterende 150 vil kun tape på det. Ved den avtalen som G6 skisserte ville fattige land tape mer enn 90 prosent av inntektene sine hvert år. Amerikansk mais selges for 30 prosent av produksjonskostnadene i Filippinene, dette kalles dumping av mat. Ca. 70 prosent av maten som importeres til Norge er fra EU, mens under en prosent kommer fra de fattigste utviklingslandene.

Naken for saken Å kle seg naken og demonstrere er genialt for å skaffe seg oppmerksomhet. Det har både nakensyklister, kjendiser og dyrevernere erfart. Tekst: Inga Ydersbond Foto: NOAH

Dyrevernorganisasjonen NOAH sto avkledd sammen med søsterorganisasjonen Djurens Rätt foran Stortinget i juli. Thomas Olsen er pressekontakt i organisasjonen, og har stort sett positive erfaringer fra demoen: – Vi demonstrerte fordi vi selvsagt er mot pelsindustrien og vil ha en slutt på den i Norge. I Sverige fases den ut fordi strengere regler gjør at det blir for dyrt, så farmene må legge ned, sier aksjonisten.

{ aksjon }

Kle av en kjendis! Pelsmotstandere har kledd av seg i årevis, og de har fått mange kjente kvinner til å gjøre det samme: Kylie Minogue, Pamela Anderson og Cindy Crawford er bare noen av berømthetene som med sine nakne kropper har vist avsky mot pelsdyrindustrien. Det er bemerkelsesverdig hva en pupp og en rumpe kan få til! Noen har også blitt kjendiser av å kaste klærne: De middelaldrende medlemmene av en kvinneklubb i Yorkshire i England lagde hvert år en kalender med landskapsmotiver til inntekt for et veldedig formål. Da en av kvinnenes menn døde av leukemi bestemte de seg for å posere nakne for neste års kalender, i håp om å selge litt flere det året, og skaffe mer penger til kreftforskning. Kalenderen ble en internasjonal suksess og solgte mer enn Britney Spears sin kalender samme år. I 2003 ble historien til filmen Calendar Girls. Empatisk handling Thomas ble ikke kjendis av å kle av seg, og det var heller ikke derfor han gjorde det. Han forteller at grunnen til at de gjorde det er symbolsk. Pelsdyr blir strippet for pels slik at de blir «nakne». Dyrevernerne vil heller gå nakne enn med pels på grunn av behandlingen dyrene har fått. – Jeg har ikke for vane å kle meg naken, men gjør det gjerne for dyras skyld. Pelsdyr lider av direkte tortur: De lever i et fengsel og blir drept og ribbet for pelsen, for vår forfengelighets skyld. Det

var ikke først og fremst oppmerksomhet vi tenkte på, men vi fikk mye av det fra pressen. Mer enn hvis vi ikke hadde kledd av oss, så det var en stor bonus! Dyreverneren mener at fordelen med å demonstrere uten en tråd er at det gir mye mediedekning og at folk blir nysgjerrige og kommer bort for å prate. – Det var greit å stå der i det fine været, det var en positiv opplevelse, sier den engasjerte pressekontakten. Nakensykling Et nyere fenomen som brer om seg, er nakensykling. World Naked Bike Ride organiseres i flere og flere byer rundt om i verden hvert år, og deltakertallet er økende. Målet er tredelt: Å protestere mot overdreven bruk av olje og bensin, å demonstrere for å bedre syklistenes kår, og sist men ikke minst; feire kroppen som den er. Aksjonistene får stor oppmerksomhet og bruker slagord som: «As bare as you dare», «Less gas, more ass!» og «No Iraqi died to fuel this bike». Thomas opplyser at NOAH ikke har tenkt å gjenta aksjonen med det første. For mange nakenaksjoner kan gjøre at NOAH blir kjent som «nakenorganisasjonen», slik PETA i USA ofte oppfattes. Men han vil ikke utelukke at det kommer en og annen nakenaksjon i framtida også!

The final countdown Hver eneste dag forsvinner mer enn hundre dyre- og plantearter fra jorda. De stikker ikke av. De dør. Tekst: BÅRD LAHN, leder i Natur og Ungdom

Når en art blir borte, mister naturen en viktig del av det som får den til å henge sammen. Hvor mange arter som kan forsvinne før hele sammenhengen rakner, er vanskelig å vite. Og ikke så hyggelig å tenke på. Vi kan sitte og telle antall arter som forsvinner, eller vi kan gjøre noe med saken. Regjeringen har lovet å stoppe utryddelsen av arter innen 2010. Men foreløpig har den ikke gjort noe særlig annet enn å telle. Om under fire år skal det være slutt. Da har regjeringen lovet at det ikke lenger skal utryddes plante- og dyrearter i Norge. I høst vil det vise seg om miljøvernminister Helen Bjørnøy mener alvor med løftet… I Norge er over tre tusen arter truet eller sårbare. Blant dem finner vi alt fra den bitte lille damfrosken til den mektige hønsehauken. Likevel har de en ting til felles: De trenger et sted å bo. Nesten halvparten av dem bor i skogen. Men gammel, urørt skog blir det stadig mindre av. Naturskog, den mest verdifulle skogtypen nest etter urskog, har vi bare noen få områder igjen av.

Fem om skrot Hva ville du skrotet og hvorfor?

Det holder ikke med fine løfter for å stoppe utryddelsen av arter. Hvis Bjørnøy skal holde løftet sitt, må hun ta vare på den skogen som de truede artene lever i. Denne høsten får hun sin store sjanse.

deles opp og bygges ned av hytteveier og feriehus, forsvinner mange arter fra området. Det kan hende de truede artene i Trillemarka klarer seg uten at området vernes. Men det kan også hende at de blir borte for alltid.

Trillemarka-Rollagsfjell er et stort skogområde i Buskerud. Faktisk det største området med naturskog i hele Sør-Skandinavia. Det strekker seg over grønne åser, eventyrskoger, fjellområder, bekker og vann. Litt av området er allerede vernet. Men hva som skjer med resten er foreløpig uvisst. Trillemarka kan fortsette som hjem for noen av de tre tusen truede og sårbare artene våre. Eller det kan bli fritt fram for hyttebygging og skogsdrift.

Valget til Helen Bjørnøy står mellom å sikre vern av hele Trillemarka-Rollagsfjell, eller å verne bare deler av området. Det valget burde ikke være så vanskelig å ta. Hvis regjeringen mener alvor med at det ikke skal utryddes flere arter etter 2010, har de ingen skog å miste. Og de har dårlig tid. Hvis ikke regjeringen bruker sjansen de får i høst til å verne hele Trillemarka-Rollagsfjell, lurer jeg veldig på hva de skal gjøre de neste åra for å holde løftet sitt. Tida går. Viktige deler av naturen forsvinner hver eneste dag. Skal vi telle ned høyt, alle sammen?

I områdene rundt Trillemarka-Rollagsfjell brer hyttene seg utover. Det er hyggelig å være på hytta. Men når stadig mer av den verdifulle naturen

Snorre Duun Strømsborg, 17 år, Ski – Bush. Enkelt og greit fordi han ødelegger verden.

Randi Manso, 39 år, Bergen – Biler kunne jeg fint ha klart meg uten! Det er fordi jeg bruker kollektivt og foretrekker det.

Stian Didriksen, 23 år, Hobøl – Forurensing! Bioutslipp! Alt slikt! Det er ikke noe jeg ville ha savnet.

Tore Holmesland, 66 år, Fredrikstad – Jeg ville ha skrotet pompøse hytter, de med vaskemaskiner og all den luksusen. Fordi: Less is more!

Tekst og foto: JANA NOEL

Camila Figuera, 16 år, Bergen – Tyngekraften! Fordi da ville jeg ha kunnet fly!

Gjenbruk med

Han har bekjempet kriminelle over hele verden, kun bevæpnet med skrot, ræl og vegetarmat. Her er MacGyvers egne tips til hvordan du kan komme deg ut av kniper, på en miljøvennlig og ikke-voldelig måte. pinne + strikk + teip = sprettert MacGyvers kommentar: Kjekt å ha til å true slemminger med hvis du trenger å komme deg ut av en vanskelig situasjon. Men husk å bare lade med våte papirlapper. Vi vil jo ikke at noen skal komme til skade.

kopp + kopp + tråd = avlyttingsutstyr MacGyvers kommentar: Uunnværlig når man skal avsløre skurkenes planer. Bare husk å be den du skal avlytte om å dra i koppen sånn at snora strammer seg.

bobleplast + kaustisk soda + kulepenn = bombe MacGyvers kommentar: Artig liten sak som kommer til nytte når man har blitt sperret inne av kjeltringer og trenger å åpne døra. Husk å søke dekning når bomben går av!

tyggis + binders + flaske = småfly MacGyvers kommentar Den beste måten å unnslippe onde gerilja-grupper i jungelen og andre slyngler som har tatt deg til fange på et fjerntliggende sted. Husk å be om landingstillatelse når du nærmer deg målet.

Hurra for NU! Rocken er dĂ¸d, og artistene bryr seg bare om lommeboka og sitt eget ego. Hurra Torpedo, derimot, spiller kun pĂĽ kasserte hvitevarer. Tekst: Ola Innset Foto: Sara Johannessen

– Dette er jo mye av det samme som vi i Hurra Torpedo gjør på scenen! utbryter Aslag Guttormsgaard (alias Farbror Blå) i det han blir geleidet inn på Natur og Ungdoms søppelsorteringssentral. – Vi sorterer vaskemaskiner, komfyrer og frysere hver for seg, er det ikke kildesortering det kalles? – Eh… joa, sier NUs festivalansvarlig Ingvild Kilen Rørholt, hun har fått i oppdrag å gi hvitevarerockerne en orientering om NUs arbeid på Øyafestivalen. – NU har 80 frivillige som jobber med å rydde og sortere søppel fra festivalområdet. De jobber to dager og til gjengjeld får de to dager fri adgang til festivalen. – Helt rått! sier Egil Hegerberg (alias Farbror Blå). Bandets tredje medlem, Kristoffer Schau (alias Farbror Blå), svirrer mest rundt i bakgrunnen og virker ikke overdrevent interessert.

Gjenbruk Hurra Torpedo er et av de mange bandene fra plateselskapet og vennegjengen Duplex. Andre band fra samme krets er blant annet Black Debbath, The Cumshots og Thulsa Doom. Duplex har en gjenbruksvennlig profil, og medlemmene Kristoffer, Egil og Aslag kastes ikke etter bruk, men resirkuleres i mange av de andre bandene også. Hurra Torpedo gjorde sin brakdebut på TV-programmet Lille Lørdag i 1993 hvor de framførte en uforglemmelig versjon av Bonnie Tylers «Total eclipse of the heart». Egil sang og spilte gitar, Aslag slo på komfyr, og Kristoffer spilte på diverse kjøkkenutstyr. Den oppskriften har de fulgt siden, og etter at videoklippet fra Lille Lørdag havnet på nettet ble bandet en hit også i USA. Musikken er

skranglete og rytmebasert. Litt som Tom Waits, bare mye dårligere. Til gjengjeld snakker de tullesvensk fra scenen og har tettsittende blå treningsdresser. I vår kom bandet med sin første fullengder Kolossus of Makedonia, den inneholder blant annet låta «Spenser» hvis tekst her gjengis i sin helhet: Rock’n roll Whoohoo Rainbow

Våpen – Er det din pistus, Kristoffer? spør Egil og plukker opp en lekepistol fra kontaineren. – Nei, jeg fant den i søpla! sier Kristoffer fornøyd. – Dere må bare beholde ting dere finner, sier Ingvild og fortsetter å fortelle om NUs arbeid: – Søppelplukkere går rundt og plukker søppel, og så har vi små elektriske golfbiler som henter søppelkassene. Alt havner her på miljøstasjonen, hvor det sorteres. I tillegg er det pant på ølglass, pappstoler og pizzaesker. Kristoffer er visst ikke så opptatt av NU og søppelsortering. Ikke vil han svare på spørsmål heller. Han er mer opptatt av å skyte seg selv i tissen med sin nyfunne gummipilpistol. Men vi får klemt ut av ham at han mener Evalett, Elektrolill og Grepa er de beste komfyrene. Ice Cold er merket han foretrekker når det kommer til frysere, og han får stjerner i øynene når han snakker om sin favorittvaskemaskin, AEG Tournamat: – Det er verdens beste vaskemaskin. De måtte ta den ut av produksjon fordi den aldri gikk i stykker, de solgte jo ingen! Låter som ei kule! sier han, før han forsvinner for å skyte veps med gummipiler. Vi så ikke mer til ham.

Konsum Aslag og Egil virker derimot oppriktig imponert over NUs frivillige, og Ingvild er rask til å sette dem i arbeid: – Dere kan tømme de flaskene der og sette dem i kassene til panting. De glade søppelsorterere går i gang, og lar seg straks sjokkere over hvor mye som er igjen i mange av brusflaskene, noen er faktisk helt fulle: – Dette er sløsing! sier Egil. – Vi lever i et konsumsamfunn hvor folk kaster ting før de er utbrukt! stemmer Aslag i. – Men NU tar ansvar, og det er bra!

Papirknuseren Daglig leder av Øyafestivalen, Stein Arne Blomseth (aka Mini), stikker innom, og Ingvild tar imot masse ros: – Vi er så fornøyde med den jobben dere gjør, sier han før han stresser videre. Imens har Aslag og Egil funnet papirkompressoren: – Tøff maskin! sier Egil, og Bente Lorentzen, en av de mange frivillige, går i

gang med å demonstrere hvordan maskinen komprimerer store mengder papp til en stor papp-ball som senere blir til nytt papir. – Jeg er stum av beundring, konstaterer Aslag, før han og Egil må forte seg tilbake til teltet sitt og gjøre seg klare til konsert. – Jeg har fått et helt nytt syn på NU, sier Egil i det han forlater de unge heltene. Og har ikke folk sluttet å kaste søppel enda, ja så står de nok der og sorterer fremdeles.

Engler mot gasskraft «Siri Bjerke suger, Stoltenberg han juger». Det er kanskje vanskelig å se for seg et englekor synge disse ordene på melodien til «Deilig er jorden». Men i gasskraftkampen tidlig i dette årtusen ble alle midler tatt i bruk. Til og med et englekor i oktober. Fortalt til: KJERSTI HELLESØY Foto: TRONDHEIM NU

Aksjonen er så gammel at deltakerne faktisk ikke husker hvorfor de kledde seg ut som engler i det hele tatt. I 2001 var Arbeiderpartiet i mindretallsregjering og Siri Bjerke var fremdeles miljøvernminister. Aase Kristine Aasen Lundberg er en av englene på bildet. – Av en eller annen grunn skulle det være regjeringskonferanse i Trondheim, så hele regjeringen var i byen. Dette var under den verste gasskraftkampen, høsten 2001, og Trondheim NU brukte alle muligheter vi hadde til å si fra om at gasskraftverk var en dårlig idé. Vi var et skikkelig aksjonslokallag og hadde aksjoner hver gang det kom noen å aksjonere mot. Sindre Østby Stub var eneste gutt på aksjonen og skulle egentlig bare på lokallagsbesøk. – Vi sto i englekostymer og sang gasskraftsangen vår på melodien til «Deilig er jorden». Jeg var egentlig bare på besøk. Aase Kristine forteller at det var i oktober, en god stund til juletider, så hvorfor de var engler er fremdeles litt uklart. – Bakgrunnen for å være engler var kanskje at engler er veldig rene og uskyldige? sier Aase Kristine. Sangen derimot var ikke så uskyldig… – Kanskje vi så ut som engler, men det var jo lite uskyldig det vi sang. Det ble foreslått å sensurere sangen, det er jo ganske drøyt å si at Siri Bjerke suger. Dessuten var det litt dumt at vi ikke kan synge. Folk som gikk forbi lo mye av oss. Som seg hør og bør når ministre er i nærheten, var politiet på plass. Sindre ser ikke bare tilbake på aksjonen med glede: – Det var litt usikkert om vi fikk komme inn der ministrene var. En politimann sa at det var «seks jenter her for å aksjonere» over walkie-talkien. Det var litt pinlig… – Kostymene besto av hvite kjortler og glitter i håret, og et par palestinaskjerf, forteller Aase Kristine. – Så det var kanskje ikke så rart at politimannen som skulle slippe oss inn sa at han sto der med seks jenter. Noe av det jeg husker best fra aksjonen er da Sindre protesterte høylytt med pipestemme «Æ e itj jente!» Englene kom seg både i Adresseavisa og på lokal-TV. – Det var litt dumt at vi ikke kunne synge, for det gjorde seg ikke så bra på TV. Vi stod midt i Nordre og kauka, og kan ikke ha hørt ut som noe englekor, sier Aase Kristine. – Men vi var kjempefornøyd med aksjonen etterpå, vi hadde jo sunget for Siri Bjerke! Hun sa ingen ting, hun bare lo litt overbærende. Hvem husker vel henne som miljøvernminister uansett?

Skrottinget Tekst: Marit K. Hepsø og Ola Innset Foto: Thea Børsting og Ola Innset

« Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget… » Grunnloven av 1814 30

Løvehoder og hybelkaniner. Demokrati er vel og bra, men jaggu fins det mye skrot på Stortinget også. PUTSJ sine sommerrenovatører besøkte demokratiets høyborg. Det var ikke akkurat et berg av søppel som møtte våre to renovasjonsarbeidere da de snek seg inn bakveien til vårt lands nasjonalforsamling. – Stortinget er egentlig et usedvanlig ryddig sted, utbrøt Marit. – Men det er på overflaten, korrigerte Ola. – Med så mange sure utslipp som kommer herfra, er det nødt til å være masse skrot her. FrP 22,1 prosent, jeg sier ikke mer.

Grafitti «Dørene åpnes automatisk», stod det skrevet på dørene inn til den berømte vandrehallen. «For oljeindustrien» tillot Marit seg å påføre med korrekturlakk. – Rett skal være rett, påpekte hun, og så ganske så tøff ut der hun snek seg videre forbi toalettene med hetta over hodet, og arbeidshanskene på. – Nei, se her! knegget Ola og plukket opp et kulørt ukeblad fra gulvet utenfor dametoalettet. Sommerutgaven av Se&Hør viste seg å inneholde en solid artikkel om funn av narkotika på Stortinget, og våre venner leste sjokkert om oppdagelsen. – Tror du det var på dette toalettet Se&Hør fant

sikre spor etter amfetamin? spurte Marit sin følgesvenn. – Helt sikkert, og den pålitelige avisen brukte den idiotsikre metoden «Drug-Wipe» for å finne sporene, så disse bevisene må vi regne som sikre. Hvem tror du det er? – Åslaug Haga. Helt sikkert. Har du sett øyeeplene hennes på nært hold eller?

Historikk – Det historiske rom? Her var det i hvert fall fullt av skrot! sa Ola idet han entret et av parlamentsbygningens mange kamre. – De gretne gamle Eidsvoldsgubbene på veggen er jo en ting, men se på alt det gamle papiret som flyter rundt her! – Her må det ryddes opp! sa Marit med alvor i stemmen. – Hva er dette for noe? Gru…l…ven 1814… Jeg klarer ikke å lese hva det står her jeg, de skrev jo så stygt på den tida. Og hva skal dette forestille? 7. juni-erklæringen? Det er jo lenge siden det og. – Sånt gammelt skrot kan vi ikke spare på, sa Ola skråsikkert. – Dette må til papirresirkulering. Jeg må bare knuse glassmonteren først. – Og glasset skal i egne innsamlingsbokser for glass og metall! tilføyde Marit kjapt.

Kyot op

rotok som ollen var br yd de se det visst g om i , den ngen pol it lå i s øpla. ikere

Det aller helligste «… Stortingssalen er et av de festligste parlamentsrom i Europa, den er både intim og storslått, enkel og detaljert…», Thomas Thiis-Evensen, professor og arkitekt. – Festlig og festlig, herr Evensen, her er det i hvert fall ganske glorete, sa Marit i det hun steg inn i stortingssalen. – Lysekroner og juggel, ikke akkurat etter min smak, men parlamentarikerne vil vel ha sin egen stil. – Men hva er den sammenkrøllede papirlappen i søppelkurven der? nærmest ropte Ola, tydelig fornøyd over endelig å ha funnet noe ordentlig skrot. – Det er jo Kyoto-protokollen! Neimen har de ikke skrotet den også. Skammelig! Tidenes viktigste dokument for bekjempelse av global oppvarming slenger de i papirkurven, mens gamle gulnede papirlapper fra 1814 stiller de ut i glass og ramme! Her har de åpenbart problemer med prioriteringene.

Unge kvinner Ungdommen er også representert på Stortinget. Anna Ljunggren fra Arbeiderpartiet er Stortingets yngste, og hun sier jommen mye skrot. I et intervju med bladet Lixom uttalte hun seg i følgende vendinger om oljeboring i Barentshavet: «Det som har vært den viktigste saken for meg er å ikke verne noen områder fordi de er spesielt sårbare. De områdene vil alltid forandre seg og hvis du verner et sårbart område i dag så kan det om femti år ikke lenger være sårbart. (…) Det er ikke noen vits i å ha et fint og flott miljø hvis ingen skal bo der.»

– Hør, hør! nikket Ola. Eller, det er egentlig ikke så mange som har hørt Anna Ljunggren, hun er faktisk den stortingsrepresentanten som har snakket færrest ganger fra Stortingets talerstol. Nærmere bestemt ingen ganger. – Tenk å si noe sånt, da trodde jeg man måtte være gammel og treig, men her har de faktisk fått tak i en på vår alder til å snakke tull på Stortinget, snerret Marit indignert. – Ja, det er godt ungdommen er representert, sa Ola kjølig.

Pervers miljøkosmetikk På vei ut døra snublet våre venner over Trond Nordby, tidligere søppelmann og nå gammel professorluring. Trond har skrevet mange tjukke bøker om Stortinget, og kan være ganske kritisk. Men han syntes allikevel ikke at vi trenger å skrote hele greia: – Jeg har respekt for demokratiet og politikerne. Men jeg ville ha skrota de politiske partiene. Politikerne er jo blitt helt fanga av stemmejaget, de mister alle hemninger i jakten på velgerne. De lover varm middag til alle skoler og så har de ikke råd til å gi dem et eple engang! skravlet Trond engasjert. – Kanskje vi skulle starte et politisk parti, undret Marit. – Så kunne vi møtt opp på debattene og sånt også. Ikke bare sovet på stortingskontoret vårt og bli jagd ut til avstemmingene. – Ja, det kunne vært kampsaken vår! Delta på debattene og stem med hjertet! sa Ola ivrig. Trond tenkte seg om og fant enda et par ting han ville skrote:

– Mange av vedtakene som fattes i Stortinget er skrot. Politikerne er fanget i et nyliberalt system hvor det eneste saliggjørende er økonomisk vekst for enhver pris. Her snakker vi om kosmetiske hensyn til miljø. Dette med kvotehandel av klimaforurensing for eksempel, det er jo helt perverst! Vi i Norge skal få gasse oss i velstand. Nei, her er det store deler av politikken som må skrotes!

Pultost – Men nå må jeg gå og spise lunsj, avbrøt han seg selv midt i taleflommen. – Jeg glemte matpakka mi i dag, ser du, jeg er en matpakkens mann. Min politiske kampsak for tiden er for øvrig bedre pultost. Sånn som de hadde i gamle dager, da ble det matpakke da. Våre venner delte ikke interessen for pultost og beveget seg i stedet ut den majestetiske utgangsdøra. Løvene glefset mot dem på stortingstrappa, og de var fornøyde med renovasjonsøkten. I det fjerne mente Ola å se nye oppdrag: – Hva er det jeg ser der borte på slottet? Kjekkasen Haakon Magnus? Med en så trendy kronprins er det vel på tide å kvitte seg med monarkiet. – Ja, det er bare så 1600-talls, sa Marit og himlet med øynene. – Og like over gata ligger Siv Jensens nye kontorer. Sjekk ut de harry plastblomstene i vinduet! Her er det bare å brette opp arbeidshanskene og sette i gang, Ola!

Ser s

s nå?

kta os

etsva ikkerh

Indielitteraturen har kommet til Norge

og Aschehoug forlag bestemLei av at adm.dir i Gyldendal nsen jobber med saken. mer hva du skal lese? Tom Ha Tekst: Runa Borch Skolseg Illustrasjon: HARALD FRØLAND

For et par år siden leste Tom Hansen en artikkel i avisen, der var det skrevet ned noen tall som festet seg på netthinna hans. Blant annet at åtti prosent av alle manus som blir sendt inn til de store forlagene aldri blir lest. Som ung og håpefull litteraturstudent valgte han å ta sakene i egne hender, og dersom alt går etter planen skal han få stabla opp et selvstendig forlag. – Jeg har alltid drømt om å kunne leve av skrivingen min, jeg har vært klar over at det er en tøff bransje, men når jeg så de tallene var det et lite realitysjokk. Jeg forstod at jeg antageligvis ikke var en av de tusen som får den sjansen, selv om jeg hadde fortjent det, sier Tom. – Det er så mange flinke folk der ute, og det er viktig for meg å ta tak i dette, fortsetter han. – God litteratur skal ut, og det er det mye av der ute!

Monopol Det er selvsagt et politisk aspekt ved det hele også. De store forlagene blir stadig større og kontrollerer alle aspekter ved formidling av litteratur: – Vi vil gjerne fungere som en motvekt mot de store forlagene. Det er trist at det nesten ikke finnes noen selvstendige bokhandlere lengre, alle kjedene blir kjøpt opp av de store forlagene. Det hele er en ond sirkel, mener han. Forlaget har fått kontor, men enda ikke navn. I første omgang skal de publisere poesi, noveller, skjønnlitteratur og fanziner. – Hvis det går riktig bra har vi lyst til å ta steget lengre og tenke film og musikk også. Men nå tenker jeg langt, for alt vi vet kan vi være ute av markedet før vi er inne i det. Dessuten er det viktig at vi ikke mister fokuset vårt. Vi er en gjeng som er glade i litteratur og vil få ukjent litteratur opp og frem! sier Tom optimistisk.

Al Gore til filmen Film: An Inconvenient Truth «Hi! I´m Al Gore, I used to be the next president of the United States of America». Slik presenterer Al Gore seg selv, ikke helt uten selvironi, i begynnelsen av filmen An Inconvenient Truth. Etter at George W. Bush stakk av med stemmene for seks år siden, har konkurrenten Gore reist land og strand rundt, og holdt over tusen foredrag, skrevet bok og laget film om klimaendringer. Her snakker vi selvsagt dokumentar og foredrag «the american way», i Hollywood sparer man som kjent ikke på effektene. I tillegg til et skremmende og bra foredrag fra Al sjøl, får vi se scener fra orkanen Katrinas herjinger, skrekkscenarier av et oversvømt New York, og nedsmelting av Himalayas isbreer. Her er det politikk og fakta i snedig blanding, for som tittelen antyder er selvsagt en del av målet å rakke ned på klimaverstingen Bush, som bruker millioner av dollar på å dekke over sannheten om klimaendringene. På slutten av filmen får vi heldigvis også presentert noen løsningsforslag: Ny teknologi og miljøvennlig energi er noe av det Gore foreslår. Filmen er beregna på et amerikansk publikum, så om du ikke takler den obligatoriske «Al Gore er en myk familiemann som nesten mista sønnen sin, snufs-hulk»-scenen, så lukk øya i fem minutter. Resten av filmen er verdt din tid. På den andre siden må det være lov å stille spørsmål ved hva i huleste Gore dreiv med de ni årene han var visepresident for Bill Clinton. Dersom han har vært opptatt av klimaendringer helt fra ungdomstida av, burde han jaggu ha brukt makta si lenge før. Men for all del, bedre sent enn aldri! Sjekk også www. climatecrisis.net, filmens fancy nettside. MKH

Surf’s up! Søppel Vi vil at du skal bli flink på søppel, men vi vil jo også at du skal lære hvordan du kan bli kvitt alt søppelet. Det kan du lære å gjøre på http://www.epa.nsw.gov.au/litter/index.htm Ikke bare får du nyttige fakta om søppel her, men du får nyttige tips til en travel og heftig søppelhverdag.

Visdom

Gøy!

Om du har problemer i din travle hverdag, har følelser som sitter inne og som du ikke får ut, bør du sjekke ut http://www.helpmebubby.blogspot.com Her får du hjelp av den 88 år gamle bestemora Bubby, som gjerne deler sin livsvisdom med de som trenger litt ekstra hjelp. Du kan jo også forsøke å stille henne spørsmål om alle miljøproblemene verden står overfor, men hennes visdom ligger altså i menneskers liv og følelser.

For å hjelpe deg i din kamp for å redde verden har vi funnet en side hvor du kan ta en timeout. Det er slitsomt å være aktivist. Ved hjelp av http://www.123spill.no får du tid til deg selv og dine tanker. Vi vil nemlig at våre aktivister skal ta vare på seg selv. LØ og SL

Anti-klimaks av Siri Pettersen:

DOT Hva gjør du om du vil lage en stor danseproduksjon, men ikke har penger til det? Jo, du fjerner alle de dyre elementene. Hva står du da igjen med? En dot. Dansegruppa Plire Multi har vunnet flere priser i England, blant annet publikumsprisen på The Place Price Award. Deres siste forestilling DOT er en absurd, men samtidig realistisk forestilling. For hva skjer om verden vi lever i plutselig stopper opp? Jo, man later som ingenting, og fortsetter dansen. Det er dette som er grunnelementet i handlingen. Danserne beveger seg i en virtuell verden og forholder seg til elementene på skjermen bak som om de var virkelige. Resultatet er imponerende. Plire Multi turnerer for tiden rundt omkring i Norge og dersom du får sjansen til å se dem, bør du gripe den og la deg bli overrasket av visuelle virkemidler, imponerende koreografi og musikk som gjør at du sjøl vil ta på deg danseskoene og bli med på forestillinga. Sjekk www.pliremulti.com for mer info. SL

MÅNEDENS TRIKS

Luksus loppemarked Mølla miljøverksted henter skrot fra søppelfyllingen som de reparerer og selger billig.

En torsdag ettermiddag i fellesferien er Mølla miljøverksted i Bærum ganske folketomt. Men oppe i brunevareavdelingen, mellom en vegg dekket av PCer og en dekket av høytalere og forsterkere, treffer vi Heidi Rücker. Hun titter rundt, men prøver å la være å kjøpe for mye. – Jeg har vært her alt for ofte, innrømmer hun. Hun har en hybelleilighet hun har innredet med ting fra Mølla, i tillegg til at hun har tre døtre hun ser etter ting for. I dag er oppdraget å kikke etter en sofa til datteren som har flyttet hjemmefra. – Det er mange skatter her, men man må jo begrense seg. Jeg leverer også inn ting til Mølla. Heidi jobber som interiørarkitekt, så det er med ekspertblikk hun gransker gjenstandene. Hun forteller at selv om stedet ligger litt gjemt, går ryktet med jungeltelegrafen, og utenom sommeren er det mange flere kunder her. – Jeg tipser ofte andre om dette stedet. Om de for eksempel mangler en lampe som ikke finnes i vanlige butikker, forteller jeg at det godt kan hende de finner en her.

Tekst og foto: Ellen Engelstad

«Mange går rundt og peker og sier: – Å, sånn husker jeg vi hadde før, sånn hadde tanta mi»

Selger skrot I 2005 hentet Mølla miljøverksted ca 114 tonn med gjenstander fra ISI, Bærums søppelfylling. Det tilsvarer over 312 kg hver dag, hele året gjennom. Av dette blir nesten alt reparert, klargjort og solgt i bruktbutikken. Alle varene i butikken blir fikset før de selges. – På møbler snekrer vi for eksempel de delene som mangler, forteller Aweys Sharif Abdisamad, som er utplassert fra Møllas hovedkontor for en periode. Når folk kommer for å kaste ting på ISI, kan de velge å legge skrotet sitt i Møllas kontainer. Miljøverkstedet henter skrotet, fikser det i verkstedet sitt, og selger det billig. Et permanent loppemarked med ekstra service, kan man si. I sin treetasjers butikk har de alt: Elektrisk utstyr, bøker, plater, bilder, leker, kjøkkenutstyr, møbler, fritidsutstyr og sykler. – Syklene er særlig populære, kan Aweys avsløre. Mølla er også et miljøverksted på en annen måte: De hjelper folk med å komme i arbeid. I tilegg til vikarene fra hovedkontoret, som Aweys, har de faste ansatte og folk med ulike problemer, som er deltakere i Møllas arbeidstreningsprogram. – Mølla gir folk en sjanse til. Vi hjelper dem med arbeidstrening, CV og videre jobber, forteller han. – På sykkelverkstedet jobber det for eksempel én ekspert og tre til fire deltakere.

Bortgjemte skatter Norske søppeldynger bare øker og øker. Søppelet er et resultat av økningen i det private forbruket: Når man har mye penger, kaster man gjerne ting som helt fint kan brukes bare fordi man har gått lei av dem, eller vil ha den nyeste modellen. Heidi Rücker synes utviklingen er skremmende. Hun ser gjerne etter gamle, brukte ting, heller enn nye, og er i dag på jakt etter en sofa i antikvarisk stil, gjerne fra

rundt forrige århundreskifte. – Det er skummelt hvordan det kom inn mange helt fine TVer på søppelfyllingene før VM, bare fordi folk ville ha det absolutt nyeste utstyret, sier hun. Men mye av det som er skrot for noen, er skatter for andre. Bruktbutikker som Mølla har ofte gjenstander samlere leter etter i årevis. Her finnes kassetter med god musikk, ikke bare «Superhits of the 80´s», og en kunde som er på vei ut når vi kommer, kan fornøyd konstatere at de har masse 78-plater. – Og det er jo nesten umulig å finne! Det elektriske utstyret er også imponerende, DJ´er og lydfriker kan trolig finne høyttalere, spillere og forsterkere av kvalitet de selv hevder ikke lages mer. Heidi forteller at folk hun tar med, ofte blir overasket over alt som finnes i Møllas bruktbutikk. – Mange går rundt og peker og sier «Å, sånn husker jeg vi hadde før, sånn hadde tanta mi». Men møblene er nede, så Heidi forlater oss mens vi blir med Aweys for å inspisere verkstedet, en gigantisk garasje innredet for snekring, sykkelmekking og reparasjon av vinter- og friluftsutstyr. Det minner om sløydrommet på skolen, men er fem ganger så stort, og med mye tøffere utstyr. Utenfor har Heidi funnet fram hunden Goliat som skal være med å inspisere sofaene Aweys kan friste med. De står i en egen stor garasje. Godt bortgjemt i et hjørne ser Heidi noe som ser veldig ut som det hun leter etter. Etter en del flytting av møblene foran, får vi kjempet oss fram, og Heidi kan se at sofaen er perfekt og i god stand. Etter en rask prøvesitting vender hun tommelen opp. – Denne er jo kjempefin, konstaterer hun. Det er virkelig utrolig hva folk kaster. Mølla miljøverksted ligger i Løkkstadveien 17, Rud, Bærum www.moella.no/bruktbutikken

Skal vi vinne miljøkampen trenger vi enda flere folk. Alle kan verve en venn, en til og enda en, til Natur og Ungdom. Og du kan til og med få fete premier for å gjøre det! 3 vervinger: T-skjorte med Natur og Ungdom-logo 5 vervinger: Atom-, buss-, skog- eller tog-T-skjorte 8 vervinger: Pennal, drikkeflaske, filofax eller lue med Natur og Ungdom-logo De tre som verver flest nye medlemmer i løpet av 2006 kan velge mellom to interrailbilletter, en sykkel eller en Ipod! Og det lokallaget som verver flest får et digitalkamera. På www.nu.no/aktiv kan du lese mer om verving og bestille verveblokker.

NU-medlem: 50,- (Alle medlemmer får Putsj i posten) Over 25 og student? Bli studentmedlem i Norges Naturvernforbund og få Putsj på kjøpet: 175,NU-venn: Som NU-venn betaler du et fast, valgfritt beløp til Natur og Ungdoms miljøarbeid hver måned (min. Kr 50,-). Beløpet trekkes automatisk fra din konto. Abonnement på Putsj: 120,- (Har du organisasjonsskrekk, er dette greia) Institusjoner: 175,- (Bibliotek, kafé, ungdomshus, tannlegekontoret osv)

Navn: ……………………………………………………………………………… Adresse: ……………………………………………………………………………… ……………………………………………………………………………… Fødselsdato: ………………………………………… Tlf: ……………………………………………… Epost: ……………………………………………… Lokallag: ……………………………………………… Vanlig medlem/ student: ………………………………………………

Natur og Ungdom Svarsending 3150 0092 Oslo

Hjelp, vi flyr! Flytrafikken tar av, og politikerne feier alle avgifter og hindringer av banen for det mest forurensende transportmiddelet som finnes. Tekst: ARILD HERMSTAD er daglig leder i Framtiden i våre hender. Han er utdannet geograf, og i tillegg til å jobbe med miljøsaker, har han bakgrunn fra internasjonalt solidaritets- og menneskerettighetsarbeid. Fremtiden i våre hender startet i vår opp nettstedet www.mittklima.no, om flytrafikk og klima. Illustrasjon: FRANCESCA VIMME

ar det slått deg at flyreiser og shopping henger sammen? Nei, jeg tenker ikke på tax-free og rådyre butikker på flyplassen. Jeg tenker på hvordan Elle, Dagbladet Søndag, og for den saks skyld Aftenposten, guider oss til de kuleste shoppingparadisene med tilhørende billigbilletter. Hva får man ikke kjøpt på et par dager i Roma eller i Hamburg? Europas historiske bysentra omgjøres sakte, men sikkert til shoppingsentre for kvinner og fremadstormende urbane metromenn. Det slår meg at det er idiotisk å overforbruke CO2 bare for å kjøpe sko og klær, eller bo på hotell-ting du like gjerne kan gjøre i gangavstand eller med en kort bussreise. Men vårt private forbruk er mer hellig enn Indias kyr, enten det gjelder flyreiser, klær eller hotellbruk. Klimaendringene er et anerkjent samfunnsproblem, mens drivkraften bak er det ikke. Forbruket tilhører intimsfæren, nesten som sex-livet. Derfor skal man ikke bråke for mye med folks forbruksvaner. Fra 1990 til 2005 økte husholdningenes forbruk med 47 prosent, mens økningen i flytrafikken var på 149 prosent. Så lenge vi streber mot økonomisk vekst er flyveksten i tråd med politikernes planer: Flytrafikken

{ tenketing }

vil øke mer enn kjøpekraften også i årene fremover. Over 30 prosent av det norske folk sier de vil bruke eventuelle økte lønninger på å reise mer. I årets seks første måneder økte flyreisene i Norge med mer enn 10 prosent, noe som bidro til økte klimagassutslipp tilsvarende 200 000 nye biler! På Østlandet er det allerede to store flyplasser for persontrafikk, og i Rygge i Østfold er de i gang med å bygge én til. Siste nytt er at også Gardermoen vil ha flere rullebaner. Flyreiser forårsaker nå nesten 12 prosent av de norske CO2- utslippene, oljeindustrien inkludert. Globalt vokser flytrafikken med om lag 6 prosent årlig. Nordmenn flyr for eksempel tre ganger så ofte innenriks som svenskene, selv om landene er like lange. Vi er verstinger i overforbruk av et gode som bare noen skarve prosent av klodens befolkning har tilgang til. Det er gjevt å fly. Hver gang jeg setter meg i et fly kjenner jeg en egen pirring. Ikke bare følelsen når vi tar av, men også all denne avstanden jeg legger under meg på kort tid. Flyreiser er et fantastisk gode. I en globalisert verden, hvor alle er avhengige av alle, er det nødvendig. Hvordan bli enige om forbud mot landminer om man ikke kan møtes ansikt til ansikt? Eller stanse klimaendringene? Flyreiser gir muligheter til å utvikle et globalt fellesskap, lære om andre kulturer og få innsikt i andres levemåter. Men grensene for hva klimaet tåler er passert. Ikke bare er energibruken ved å frakte folk i høyere luftlag uforsvarlig høy, det er også slik at utslipp i høyere luftlag har større påvirkning på klimaet enn utslipp langs bakken. De lærde strides om

ekstraeffekten er det dobbelte eller fire ganger verre. Uansett vet vi at flytrafikken ikke kan øke til evig tid, og må innse at det ikke bare er Røkke, fotballagenter og andre milliardærer som må ta dette innover seg. Flyreiser blir billigere og billigere. «Milano til kr 59,-. Minneapolis tur/retur kr 2349,-». Snart får vi vel også: «Jorda rundt til kr 9999,opphørssalg – reis før det er for sent!». Det er ikke til å tro at lavprisselskapene tjener penger med slike priser. Selv om vi vet at flyselskapene subsidieres: Sammenlignet med drivstoffavgiftene på biler og busser slipper de årlig unna nesten tre milliarder norske avgiftskroner. Lokale myndigheter sponser flyplassene sine og bedriver merkevarebygging for millionbeløp for å få flere turister til å lande på nettopp sin flyplass. Fly utkonkurrerer nå også det langt mer bærekraftige toget på pris. Avgifter er et effektivt virkemiddel, og svenskene innførte en ny miljøavgift fra 1. juli. Det fikk Ryanair til å proklamere at de ville satse på andre markeder enn Sverige. En stor miljøseier! I Norge har vi stadig færre avgifter på flyreiser, innenlands er CO2-avgiften i dag kun 53 øre per liter. Frankrike innfører nå en ny solidaritetsavgift på en til fire euro for en flytur på økonomiklasse. Pengene skal gå til helsetiltak i Afrika. Norge innfører også avgiften, sies det, men fordi norske passasjerer allerede betaler CO2-avgift, synes SV-erne Solheim og Halvorsen at det får være nok. Billettene må jo ikke bli dyrere for passasjerene! Triksing med tall, vil jeg kalle det, og neppe et eksempel til etterfølgelse når andre land oppfordres til å innføre solidaritetsskatt. Som om ikke nordmenn har råd til noen skarve ekstra kroner på flybilletten.

Dersom hver og en av oss var nødt til å velge mellom for eksempel kraftkrevende industri og flyreiser, tror jeg industrien ville tape. Når vi vet at fly i lang tid fremover vil være avhengige av fossil energi, betyr det trolig at andre sektorer vil kutte sine utslipp før flytrafikken. Derfor haster det med å få internasjonal flytrafikk inn i et ansvarlig klimaregime. Avgifter er et nødvendig virkemiddel på kort sikt, men de vil kanskje ikke bli høye nok til at flytrafikken avtar vesentlig. Framtiden i våre hender har satt i gang et nytt prosjekt kalt Mitt klima. Her tilbys flyreisende å kjøpe kvoter tilsvarende de utslippene reisen medfører. Responsen så langt har vært stor, siden april har vi solgt klimabilletter for 70 000 kr, og bidratt til utslippsreduksjoner på 350 tonn. Dette viser at det er mange som er villige til å veie opp for sine utslipp. Våre prosjekter er i India og Burkina Faso, og følger standardene for utslippsreduksjoner definert i Kyoto-protokollen. Ordningen er en modell som vi mener kan bidra til at vi finner løsnin-

ger på klimaproblemet. Likevel er frivillighet utilstrekkelig, og vi må kjempe for et obligatorisk globalt rammeverk som omfatter alle typer CO2-utslipp. Vi tror også at mange kan oppdage fordelene med å utforske sitt eget nærmiljø, fremfor å la seg rive med av fly- og shoppingfeberen. Skal du reise, reis langsomt, og velg rett fremkomstmiddel. Vi må stemme på og dyrke frem politikere som slutter å la forbrukerne være i fred med uvanene sine. Personlige kvoter for flyreiser og annet miljøsvineri kan innføres, med mulighet for kjøp og salg, men med stadig skrumpende totalkvote. Ramaskriket fra de forbrukende masser i nord ville sikkert nådd helt frem til fattigfolkene i sør som rammes av utslippene. Men dog. Vi trenger modige politikere som tåler en støyt. På kort sikt må de også stå i mot presset fra flyselskapene som fortsatt krever særbehandling i form av subsidier og null avgifter.

«De lærde strides om ekstraeffekten er det dobbelte eller fire ganger verre.»

To tredeler av utslippene fra nordmenns flyvaner skattlegges ikke i det hele tatt, de foregår nemlig til og fra utlandet. Internasjonal lufttrafikk er ikke omfattet av klimaforpliktelsene i Kyoto-protokollen. Vi må kreve at all flytrafikk teller med i klimaregnskapene, og at flyselskapene må kjøpe kvoter for utslippene de påfører klimaet. Betalingsviljen for å fly er relativt høy. Folk vil neppe være med på å betale for oljefyringsutslipp når det fins alternativer som er like billig. Men få vil nok kutte flybruken drastisk, så lenge de har råd til å betale for utslippene.

{ tenketing }

Simon Stranger (1976) debuterte i 2003 med romanen Den veven av hendelser vi kaller verden, og kom i 2005 den illustrerte barneboken Krusedullen. Han bor i Oslo og jobber med den store andreboken, Mnem, som vil komme i 2007, og barneboken Gjengangeren som kommer i september 2006. Teksten under er et lite utdrag fra Mnem. Simon liker sjokolade. Og bøker. Og mye annet.

Denne romanen er bygget opp som en by. Hver gate har et kapittel, og hvert kapittel sine mennesker, fortellinger og skjebner. Her er et utdrag fra Energaten:

ENERGATEN f. eks. presentert gjennom vepsen som flyr over biltakene på vei til et bol under takrennen i nummer 57: bzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz zzzzzzzzzzzzzzzzzz mens vingene slår hundre ganger i sekundet. (Hvilke farger ser den? Ser den refleksjonene i biltakene? Dokkene i utstillingsvinduene? Ser den avisen på det ene cafébordet og kommer på en gang den ble slått inn mot vindusruten inne på et soverom (lukten av sukkertøyet til mannen som lå på sengen og leste?)) eller gjennom den tjueto år gamle autistiske gutten som går i rette vinkler fra leiligheten og til spesialskolen tre kvartaler unna: et bombardement av inntrykk; et blinkende reklameskilt, gjenskinnet i en våt flekk på asfalten, en naken kvinnearm eller sollyset som plutselig kan slå imot ham idet han runder et hjørne; alt dette kan få ham til å skjelve, til å riste i hendene og bli stående med ujevn pust mens rykningene brer seg utover i kroppen, som bølgene i et laken som strekkes * Noen vokser opp i denne gaten og vil senere huske hvordan de løp på fortauet, kastet ball mot veggen i en av bakgårdene, stjal sjokolade i en av aviskioskene eller smugtittet på de erotiske bladene. Noen vil huske lus-epidemien blant barna, kjemmingen med kam, og den sterke lukten fra hårkurene. En voksen mann vil se opp fra asfalten, og opp på en sky som sklir over husene, på skyggen av en fugleflokk som farer over fasaden, få tårer i øynene og tenke dette er alt, og noen, noen ytterst få, vil se ut av vinduet fra en leilighet eller en drosje eller en sykebil, liggende på båren mens alderdommen langsomt slukker tankene, slik en blomst folder seg sammen om kvelden, og de vil se ut av det smale bilvinduet, se de blå smellene av lys på husveggene, og i et øyeblikk huske hvordan det var da byen var ny.

Hippies don’t lie Ingrid Bolsø Berdal er den unge trønderen som spiller i høstens skrekkfilm Fritt vilt. Hun har i tillegg en av rollene i den kjente hippiemusikalen Hair som er hot på Det Norske Teatret i disse dager. Ingrid synes det er håpløst at kollektivtrafikk koster mer enn ti kroner. Tekst: Silje M. Haugland Foto: Det Norske Teatret

Når legger du deg om kvelden? Prøver å legge meg etter Kongen av Queens. Sånn i tolvtida. Hvorfor står du opp om morgenen? Fordi jeg ikke har noe valg… Pliktene

kaller, selvfølgelig. Om jeg har fri, blir etter hvert lengselen etter kaffe for stor. Men jeg er ekstremt glad i å sove.

alle at strøm er så dyrt, ikke sant, men det handler jo om andre ting enn bare oss selv akkurat nå. Vi burde orke å tenke litt!

Hvordan ser det ut hjemme hos deg? Inntil nå har det vært ekstremt rotete. Det er sånn at jeg må gå på høye hæler for å komme fram til senga! Det blir litt sånn som i den Ikea-reklamen, at man ikke har lyst til å gå hjem.

Har du en personlig rekord? Det første jeg kom på nå, er da jeg tok «Sauviksmila» på ca ni minutter. Vi har nemlig en egen rekordbok i familien. Hele familien står i den og det er en stor ting. Jeg har også et mål om å klare å slå rekorden. Ellers fisket jeg 99 makrell i sommer! Det er jo også ganske bra!

Hva ville du bli da du var liten? Hmm… Husker at jeg på ungdomsskolen ville bli psykolog. Ble ikke noe av det, nei! Hvem ville du helst skjelt ut, og hvorfor? Tja… Jeg har vel egentlig ikke noen tro på at det er noen vits i å skjelle ut noen. Jeg prøver heller å oppnå kontakt på en mer konstruktiv måte. Men det er jo forferdelig dyrt med kollektivtrafikk! Jeg synes at man heller kunne la det koste ti kroner turen. Dessuten, med alle som sniker nå på grunn av prisen, ville det ha blitt like dyrt. Miljøpolitikk som gjør deg forbanna? Ja, det er jo helt utrolig at vi, når vi ser på alle prognosene, alt som skjer i verden, at vi bare fortsetter og fortsetter! Vi lever bare i nuet og klarer ikke å tenke langsiktig! For eksempel sier jo

Når løy du bra sist? Eh… I natt. Punktum. Hva gikk løgnen ut på? Eh… Hvordan kan jeg få sagt dette på en måte så det ikke blir trøbbel… Eller, egentlig så prøver jeg jo ikke å lyge, for jeg mener at det er veldig viktig å være ærlig. Jeg mener at det er noe av det viktigste vi mennesker kan gjøre. Men… Nei, farsken ta. Det var for å unngå pine kan man si. Hvem ville du helst vært av Kåre Willoch og Iggy Pop? Herregud! Det må bli Iggy Pop. Selv om it´s hard to be a rock´n roller, tror jeg ikke jeg hadde taklet ansvaret til politikeren. Man ønsker jo å være i en posisjon nettopp for å gjøre noe bra,

men jeg hadde ikke taklet presset. Hmm… Nei, æsj, jeg ville vel ikke ha vært noen av dem! Har du et tips til hverdagsaksjonisme? Ja, det må være å hilse på folk, smile til folk. Det å være ekte, ærlig. Jeg tror at glede genererer glede, noe som gjør at vi får det bedre. Når det gjelder miljø, er jeg jo veldig tilhenger av kollektivtransport da. Også er jeg litt sånn «ikke mobb kameraten min». Ikke vær redd! Og ikke vær redd for at noen skal synes du er dum eller prippen! Hva er det beste med Natur og Ungdom? Jeg synes det er helt fantastisk at det finnes en organisasjon hvor engasjert ungdom kan samles og utveksle ideer. Hvor fremtidens eiere kan møtes og… Hvordan skal jeg si det? At dere gir næring til sunne holdninger på en måte. Dere er jo en motvekt til hele kapitalismen, til alt dette jaget som finnes i dag. Noe som har noe ekte i seg, noe sunt i seg! Dere er jo kjerringa mot strømmen på en måte! Og det er bra at dere er unge folk, slik at det går an å få til noe på sikt!

{ kalas }

{ annonser }

http://www.nu.no/

Er du lei av de 10 år gamle nettsidene våre? Det er vi også. I oktober får vi nye nettsider! Følg med på www.nu.no.

{ annonser }

Norges framtid

Vi tar miljøet på alvor

Les mer på www.norskindustri.no Norsk Industri - En landsforening i NHO

Bblad

ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING. RETUR: PUTSJ, PB 4783, SOFIENBERG, 0506 OSLO