Putsj #03/07

3/o7 25,-

Jubileum KLimavalg putsj_03_07_2.indd 1

28-06-07 10:27:08

putsj_03_07_2.indd 2

28-06-07 10:27:09

I vinter mente Høyre-leder Erna Solberg at klima og miljø ikke hadde noe i et lokalvalg å gjøre: ”Klimaspørsmålet er først og fremst internasjonal politikk.

Vi ønsker at lokalvalgkampen skal dreie seg om saker som lokale politikere kan gjøre noe med”, sa hun til Dagsavisen i januar.

Skal vedde på at hun angrer litt på det nå.

For første gang på over ti år sier nemlig norske velgere at miljø er den viktigste saken for dem. Klimaendringer ser ut til å bli en av de største sakene i høstens lokalvalgkamp. Til og med forurensningskameratene i Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har begynt å snakke om klima. Det er bare å gratulere. Og da snakker vi ikke om å gratulere verken Erna, Jens Stoltenberg eller Siv Jensen. Jeg tviler ikke et sekund på at de alle skulle ønske de heller kunne fronte veiutbygging og eldreomsorg i valgkampen, og sluppet unna den slitsomme miljøpolitikken.

Klimaspørsmålet er ikke, som Erna Solberg sier, ”først og fremst internasjonal politikk”. Det er først og fremst internasjonal retorikk. I over tjue år har klimaendringer og miljøvern stort sett vært tomprat på kjedelige politikerkonferanser. Kanskje det er på tide å gjøre noe med problemene der de faktisk oppstår? Tusenvis av politikere og byråkrater omkring i Norges land

tar en hel masse miljøvalg hver eneste dag. Bygge vei eller satse på bussen?

Brenne søpla eller resirkulere? Støtte vindkraft eller gasskraft?

Det er helt åpenbart at lokalvalget skal handle om miljø. Men det er ikke helt åpenbart at politikerne faktisk kommer til å gjøre noe for å kutte klimaforurensningen.

Og det er her du kommer inn. For er det noen som skal ha klapp på skuldra for å ha satt miljøvern på dagsorden, så er det Natur og Ungdom. I høst fyller vi 40 år, og det er noe vi skal være vanvittig stolte av. Uten alle de titusenvis av medlemmene som har vært innom i løpet av alle disse åra, hadde vi ikke vært der vi er i dag. Vi har løftet klimadebatten i Norge, og det kommer politikerne til å merke i valgkampen, enten de vil eller ikke. Nå er det viktigere enn noensinne at du er med i Natur og Ungdom.

PUTSJ betyr opprør. Vi vinner ikke miljøkampen ved å skrive høringsuttalelser – vi må tørre å slåss for det vi tror på! Gratulerer med dagen, og takk for meg!

Marit Kathrine Hepsø, avtroppende redaktør redaktor@nu.no

putsj_03_07_2.indd 3

28-06-07 10:27:23

putsj_03_07_2.indd 4

28-06-07 10:27:24

nnhold

Juli-august 2007

Redaksjonssekretær Jo Straube jo@putsj.no

Grafisk formgiver

Hans Marius Midtgarden

6

wormz1@gmail.com

Miljøplukkansvarlig

Ola Skaalvik Elvevold olaselv@start.no

Kulturplukkansvarlig Emma Frydenlund Skåret pygme_emma@hotmail.com Miljøplukk: Ola Skaalvik Elvevold, Solveig Firing

12

Lunde, Håvard Lundberg og Ola Innset.

Kulturplukk: Live Østvik, Morten Søndenå, Silje Lundberg, Emma Frydenlund Skåret, Ola Skålvik Elvevold, Alexandra Faksvåg Skenteri, Jana Noel, Kristine Kleppo, Lars Petter Storaker og Siri Pettersen.

Tekst: Marit Kathrine Hepsø, Håvard Lundberg, Håvard Brede Aven, Ane Nordgård Brohaug, Inga Ydersbond, Jo Straube, Andreas Johannesen Delsett, Ingunn Parker Bekkhus, Hanna Østby Stub, Eivind Trædal, Bård Lappegård Lahn, Åshild Lappegård Lahn, Live Østvik, Guro Fjellanger, Ingeborg Arvola og Susanne Lund Johansen.

Bilder: Jo Straube, Natur og Ungdoms arkiv, Håvard Brede Aven, Ane Nordgård Brohaug, Inga Ydersbond, Hanna Østby Stub og Helga Lerkelund.

20

Illustrasjon: Hans Marius Midtgarden og Francesca Vimme.

Korrektur: Andreas, Randi, Pernille, Håvard, Kristine, Susanne, Erlend og Gørild.

Takk til: Alexandra Faksvåg Skenteri og Marit Strand , og gulvvasker Jostein Tostrup.

26

Opplag: 15.000 Trykk: Haakon Arnesens trykkeri AS Annonser: Kabate, Gunnar Waarnhus, Epost: gtw@c2i.net Tlf: 22 59 91 80

Postadresse: Pb 4783 Sofienberg, 0506 Oslo Besøksadresse: Torggata 34, Oslo

PUTSJ er trykket på 100 gram Cyclus, 100%

Telefon: 23 32 74 00, 23 32 74 23

resirkulert papir, som er produsert i Danmark.

Bankgiro: 5010.05.05492

PUTSJ betyr opprør. Vi skriver om aktivisme,

Nett: www.putsj.no

miljøvern og kultur. PUTSJ lages av en frivillig

E-post: putsj@putsj.no

redaksjon og gis ut av Natur og Ungdom.

ISSN NR. 1502-3249

Neste nummer kommer i begynnelsen av oktober!

20: Politikergrillen. PUTSJ griller ungdomspolitikere.

26: Flerkulturell klimakamp. Vi møtte Yousef på Furuset.

28: Klimaskeptikere – sutrer og klager over sensur 32: Kommunebook. Den ny hypen etter Facebook. Bli kjent med kommunestyret ditt!

37: Miljøets Valgdag. Og DU kan bli med!

38: Tenketing med tidligere miljøvernminister Guro Fjellanger.

16: Miljøplukk 34: Kulturplukk 36: Frem fra glemselen. Action på Gaustad gård.

42: Ingeborg Arvola i Digt og Forbandet Løgn.

43: Susanne Sundfør redder regnskogen i Kalas.

FAST SPALTE

Marit Kathrine Hepsø marit@putsj.no

VALG/KLIMA

Redaktør

6. Vi vant! – En seierskavalkade.

8. Tre NU-lokallag i levende live.

12: Alternative oljetanker. NU ypper seg mot oljeindustrien.

18: Enden er nær! Ellerrr..?

24. Midtsidemoro. – Riv ut og heng opp!

40: Historien om PUTSJ og alle de tøffe folka som har jobbet der!

JUBILEUM

Forside/baksidefoto: Jo Straube

putsj_03_07_2.indd 5

28-06-07 10:27:45

Visst vant vi!

I førti år har Natur og Ungdom (NU) jobbet med utallige miljøsaker, lokalt og nasjonalt. Her presenterer vi et knippe viktige miljøseire, vunnet av ungdom landet rundt.

Tekst: HÅVARD LUNDBERG Foto: NATUR OG UNGDOMS ARKIV

Ingen norsk atomkraft Norge har ikke atomkraft, men på 1970-tallet var det skremmende nære på. På en pressekonferanse i 1973 hevdet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at hvis Norge skulle klare å dekke sitt energibehov i framtiden, måtte man bygge atomkraftverk, og de lanserte 20 steder i Norge hvor disse skulle bygges. Aksjon mot atomkraft ble stablet på beina i rekordfart, og NU samlet alle ungdomspartiene i et felles opprop mot norsk atomkraft.

NVEs planer ble aldri gjennomført på grunn av den massive, folkelige motstanden.

CO2-avgift på gass

Stoppet hogst i verneverdig skog Verning av Norges siste store uberørte villmarkområde, Trillemarka-Rollagsfjell i Buskerud, ble en kampsak for NU i 2000. 3. mars 2003 hindret aksjonister ulovlig hogst i området, og aksjonen førte til at miljøvernminister Børge Brende (H) dagen etterpå satte i gang verneprosess for hele området.

Trondheimstrikken består I Trondheim kan du kjøre trikk.

Uten NU hadde ikke det vært mulig. Sommeren 1987 vedtok Trondheim bystyre å legge ned Trondheimstrikken. Trodde de i alle fall. Fjerningen av trikkeskinnene kom raskt i gang, men en gruppe ungdommer satte seg ned på skinnene mellom sentrum og Lian.

Politiet ble tilkalt, men de kom aldri.

Rivningsarbeidet ble utsatt, asfalt ble lagt ved siden av trikkesporene, og to år senere gikk det igjen trikk i Trondheim.

Som verdens første land, innførte Norge en avgift på klimagassen CO2 i 1991. Til tross for at gass fører til CO2-utslipp, slapp gassfyring unna denne miljøavgiften.

I 2001 satte NU i gang en kampanje for å få innført CO2-avgift på gass. Det ble gjennomført flere sivil ulydighetsaksjoner mot gassrør i Norge og endelig, i 2006, kom avgiften på plass.

Stoppet forurensende gasskraftverk i 15 år Forurensende gasskraft vil bli husket som det viktigste, enkeltstående miljøspørsmålet i norsk historie, på grunn av NU. For første gang gikk en regjering av på en miljøsak, etter at NU hadde samlet inn over 100.000 underskrifter mot bygging av gasskraftverk og mobiliserte til sivil ulydighetsaksjoner mot utbygging. Uten NU hadde det vært bygget forurensende gasskraftverk i Norge for over 15 år siden.

Vi sier nei, nei, nei Som første miljøvernorganisasjon sa NU i 1989 nei til norsk medlemskap i den Europeiske Union, og ble sentrale i nei-bevegelsen. I 1994 stod slaget om norsk EU-medlemskap og NU satte alt annet arbeid til side og fokuserte kun på EUsaken. I november endte folkeavstemningen 52,2 prosent mot medlemskap og Norge stod fritt til å forme sin egen, uavhengige miljøpolitikk.

putsj_03_07_2.indd 6

28-06-07 10:28:10

Reddet ungdomskort

Stanset farlige atomskur

Det er fortsatt vinter i Bodø, året er 2003. 150 ungdommer gikk i tog og ropte ”Hva er problemet – Torhild Skogsholm?!”. Nordland fylkeskommune hadde sagt at de ville doble prisen på ungdommenes busskort og kutte studentrabatten til ti prosent. Takket være Bodø NUs utallige demonstrasjoner med flammeblåsing og sint ungdom ble saken raskt en het potet. Etter flere måneder vant de fram og ungdomskortet fredes.

Over lengre tid ble radioaktivt avfall fra atomreaktorene på Kjeller og Halden oppbevart i enkle skur. Sommeren 1999 tok aksjonister fra NU seg inn på området der avfallet ble oppbevart, og klippet seg gjennom gjerdet med TV2 på slep. Innen dagen var omme hadde regjeringen innfridd NUs krav, bevilget ekstra penger til å ruste opp skurene og satt ned et utvalg som skulle utrede et permanent lager.

Klimadebatten

Vassdragsnatur vernet

I 2003 begynte Mosjøen NU å jobbe for at vassdraget Vefsna i Nordland skulle vernes. Når kommunen skulle avgjøre om de var for eller imot vern, arrangerte lokallaget fakkeltog med 200 deltakere. I Soria Moria-erklæringen har regjeringen lovet å verne Vefsna for godt. Å ta vare på norsk vassdragsnatur er den saken norsk miljøbevegelse har jobbet aller lengst med, og resultatet av Alta-kamp og årevis med arbeid er at over 340 vassdrag er vernet her i landet.

I dag snakker alle om klimaendringene, men slik har det ikke alltid vært... På 1980-tallet stod NU og miljøbevegelsen nesten alene og advarte mot klimaendringer. I særlig ett politisk parti gikk det sport i å undergrave klimadebatten: - Dette er et potensielt problem om 100 år. Vi har nok av andre problemer, sa Carl I. Hagen i 1997. - Vi må se på hva det for eksempel vil koste å bygge diker og demninger hvis vannet stiger. En tilpasning kan bli langt billigere enn å hindre at klimaendringen skjer, sa han året etter. I dag vet alle at dette ikke er tilfellet.

Kongsberg kaster ut oljefyrer Da Kongsberg NU fant ut at kommunen varmet opp sine bygg med olje, satte de i gang en kampanje for å få byttet ut oljen med miljøvennlig bioenergi. Møter med politikere, utallige lesebrev og aksjoner førte til at varaordføreren skrev under på at alle oljefyrene i kommunens bygninger skal ut innen 2007. NU jublet og feiret med champagne hos ordføreren.

Stoppet giftlager på Dovre Sommeren 1992 gikk 500 demonstranter i tog på Dovrefjell. Planene om et giftlager på Hjerkinn hadde møtt massiv motstand fra NU, Greenpeace og folkeaksjonen ”Redd Dovrefjell”. Media spådde ”Alta-tilstander på Dovre” og det lokale politiet ba om forsterkninger på flere hundre politimenn. Demonstrasjonene ble støttet av blant annet trønderrockerne Åge Aleksandersen og Terje Tysland.

Miljøvernminister Torbjørn Berntsen (Ap) hevdet aksjonistene ikke visste hva de snakket om og at avfallet kom til å bli sendt til Dovre. Etter å ha brukt syv millioner på lageret, utsatte Berntsen så saken på ubestemt tid, og planene ble til slutt skrinlagt.

putsj_03_07_2.indd 7

28-06-07 10:28:40

Lokallag redder verden Natur og Ungdom har over 80 lokallag fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. PUTSJ har besøkt tre av dem for å finne ut hva de egentlig driver med.

Parkeringsplasspiknik Kristiansand Natur og Ungdom et gjerne lunsjen sin på ein grå parkeringsplass midt i sentrum.

Tekst og foto: HÅVARD BREDE AVEN

– Vi skal vise alternativ til bilbruk i byen, seier Malin Jacob (18) frå Kristiansand Natur og Ungdom. På Verdas Miljødag, 5. juni, arrangerte ho og resten av lokallaget piknik på parkeringsplassar i Kristiansand, for å få stjele plassane frå parkerte bilar, og for å få ned bruken av privatbilar i sentrum. – Målet vårt er ei bilfri bykjerne, seier Malin.

Sukkertjuvar på lokallagsmøte – Før brukte vi alltid å vere her når vi skulle ha møte, fortel Reidar Strisland.

– Vi var her ikkje berre på møte, vi var her alltid elles òg! presiserer Malin.

– Vi tok som regel med oss ei stor skål med sukkerbitar til bordet, og åt opp alle i løpet av eit møte. Det er kanskje derfor dei har byrja legge to sukkerbitar ved kvar kaffikopp i staden?

Reidar, Malin, Agnethe Karlsen og fleire i Kristiansand Natur og Ungdom har møte på kaféen Wok, og er i gang med å planlegge markeringa av Verdas Miljødag 5. juni. Lokallaget har bestemt seg for å betale for fleire parkeringsplassar i Kristiansand sentrum midt i rushtida og arrangere piknik der.

– 35 prosent av klimagassutsleppa i Kristiansand kjem faktisk frå transport, og vi må få fram til folk at vi må gjere noko med det, argumenterar Malin.

– Kristiansand har problem med

luftforureining, og det er òg på grunn av biltrafikken, legg Reidar til.

- Det kan nok bli ein del sinte bilistar under aksjonen, seier Malin. – Vi må bli einige om kva vi skal seie til dei, og kva vi skal seie til media.

– Kanskje vi burde dele ut noko, dersom folk er negative? Økologisk kaffi? seier Reidar. – Og sjokolade?

– Vi må òg få fram at vi må tenke globalt, og handle lokalt, seier Thale Østrådal.

- ”Malin Jacob, hvorfor er det viktig å tenke globalt, og handle lokalt?”

Reidar etterliknar ein TV-journalist, og har intens stemme og stikkande auge. ”-Asså, det er jo ikke slik alle de norske utslippene kommer fra Stortinget, lissom!” svarer Malin på austlandsdialekt, medan ho gestikulerer dramatisk og lenar hovudet framover. Heile møtet byrjar å le, men Malin blir brått seriøs igjen: – Noko av det aller viktigaste vi må få fram med aksjonen, er at det ikkje går an å legge til rette for meir biltrafikk, dersom vi vil redusere bilbruken i byen.

teppe, og legg det ned på parkeringsplassen, mellom vassdammane.

– Kan nokon betale for parkering?

Eg har masse småpengar her.

Reidar og dei andre byrjar å spele volleyball, medan Malin og Agnethe set rundstykker og juskartongar ut over. Snart dekkar hagestolar, piknikteppe og volleyballspelande ungdom-

Medias favoritt

Våt piknik – Der er ein ledig parkeringsplass!

Det høljar ned i Kristiansand sentrum, og fleire av butikkane er utseld for paraplyar, men piknikaksjonen går som planlagt. Malin tar fram eit stort

mar store deler av Skippergata, og fleire forbipasserande stoppar opp for å spørje om kva som skjer. Dei sinte bilistane, som lokallaget førebudde seg på, glimrar med sitt fravær. Dei fleste som køyrer forbi smiler nysgjerrig før dei leitar vidare etter ein plass å parkere. Ei dame som kom gåande forbi, var attpåtil så støttande at ho ga lokallaget 50 kroner til å betale for parkeringsplassane.

– Det er betre kollektivtilbod vi har jobba mest med i Kristiansand NU, men i valkampen er det mykje fokus på parkeringsplassar i sentrum, seier Malin. – Og det er jo for så vidt to sider av samme sak.

Malin vil heller ha piknik enn å køyre bil, og prøver å lese avisa før regnet

– Lokallaget har jobba i mange år for å få betre kollektivtransport, seier Agnethe. –Vi har gjort alt fra å samarbeide med busselskapa og Transportarbeiderforbundet, til å dele ut 2000 bollar på aksjon for å beløne dei som tok bussen.

Også i løpet av dei siste månadane har dei jobba mykje med samferdselspolitikken i byen.

putsj_03_07_2.indd 8

28-06-07 10:28:49

– Vi hadde aksjon utanfor bystyresalen for nokre månader sidan, der vi delte ut godteribilar til politikarane. ”Spis bilen, før bilen spiser byen!”

– Det blir stadig lettare å få kontakt med både presse og politikarar, og det skjer også mykje oftare no at dei tar kontakt med oss, seier Malin. Ho fortel at då lokallaget var på klimaføredrag med Siri Kalvig dagen før, kom politikarar frå fleire parti og ba om møte med lokallaget, og journalisten frå Fædrelandsvennen var meir interessert i å få intervju med Malin enn med nokon av dei andre frammøtte.

I løpet av aksjonen kjem journalistar frå både avisa og NRK, i tillegg til ordførarkandidat frå Arbeiderpartiet, Mette Gundersen. Gundersen får både økologisk kaffi og sjokolade frå Reidar og Malin, samt eit munnbind for å beskytte seg mot luftforureininga som biltrafikken fører til. Dei har førebudd seg godt på kva dei skal seie: – 35 prosent av utslippa i Kristiansand kjem frå privatbilisme, i tillegg til at det skaper mykje svevestøv. Vi håpar at du vil vere med på å unngå dette, og jobbe aktivt for betre buss og bilfri by! oppfordrar Malin.

putsj_03_07_2.indd 9

28-06-07 10:28:54

Ut i skogen, opp i grustaket?

– I Natur og Ungdom får man mulighet til å virkelig

PUTSJ ble med Eiker Natur og Ungdom ut i skogen.

gjøre en forskjell.

Tekst og foto: ANE NORGÅRD BROHAUG

KRISTINE GULLIKSEN (18)

– Jeg tror dette er en av de minst miljøvennlige kommunene i landet, sier en oppgitt Kristine Gulliksen (18).

Vi er ute i skogen som Eiker NU jobber for å ta vare på. Ved første øyekast ser det riktig så idyllisk ut, en åpen skog med høye, fine trær og blåbærlyng. Men når vi har gått noen hundre meter, åpner landskapet seg opp, og vi ser grustaket som et stort sår i skogen. En masse trær i nærheten av grustaket har blitt hugget ned.

– Det kan tyde på ulovlig utvidelse av grustaket, forklarer Kristine.

Ville gjøre en forskjell Etter å ha vært medlemmer i NU i ett års tid, ville Ida Katarina Brox (19) og Kristine bli mer aktive og starte opp lokallag. De var allerede opptatt av politikk og miljø, men så at det ikke skjedde noe med miljøproblemene i nærområdet.

– I Eiker har vi forurensende industri, dårlig kollektivtrafikk, en stor motorvei som går gjennom kommunen og politikere som ikke forstår og ikke vil ta tak i problemene, ramser Ida og Kristine opp. – Men det betyr jo at det er enormt potensial for å få gjort mye! legger de fort til.

– I Natur og Ungdom får man mulighet til å virkelig gjøre en forskjell, og til å få gjort noe, sier Kristine.

Allerede på oppstartsmøtet i mars hadde det nyoppstartede lokallaget mange forslag til hva de kunne jobbe med, og etter hvert som de lette, fant de bare flere og flere saker.

– Når man først er klar over mulighetene, får man lyst til å gjøre mye med miljøproblemene der man bor, og vi ser mange ting det er lett å gjøre noe med, sier Ida ivrig.

Ulovlig grustak i skogen De fant fort ut at det var lurt å konsentrere seg om én eller noen få saker, og det første de har valgt å jobbe med er en sak mange i nærmiljøet er opptatt av. En gårdeier i nærheten har fått tillatelse av kommunen til å drive et grustak i skogen, som ligger like utenfor Hokksund i Buskerud. Problemet er at gårdeieren har utvida grustaket uten å søke kommunen om tillatelse.

– Det første vi gjorde var å be om et møte med kommunen for å ta opp saken, sier Kristine. Det viste seg at kommunen ikke engang visste om dette, så de syntes det var bra at NU tok det opp.

– Bare litt urovekkende at en gjeng ungdommer må passe på at naturen ikke blir ødelagt, når det egentlig er kommunens oppgave…

– Det var faktisk ganske gøy å dra på det første møtet i kommunen og snakke om hva vi ville gjøre, vi hadde opplysninger som den miljøansvarlige i kommunen ikke visste om! sier Ida. – Vi snakka med ham om bioenergi og CO2-utslipp, og kom med mange forslag og løsninger de ikke hadde tenkt på, sier hun og ler. – Ja, han virka jo nesten som om han ville at vi skulle aksjonere mot grustaket hvis det ikke skjedde noe! legger Kristine til. – Men så var han jo en gammel

– Bare litt urovekkende at en gjeng ungdommer må passe på at naturen ikke blir ødelagt, når det egentlig er kommunens oppgave.

KRISTINE GULLIKSEN (18)

Naturvernforbundet-kar også...

Klare til å aksjonere Eiker NU har ikke slått seg til ro med et par møter med kommunen. Ida er klar til å lage bråk for å redde skogen: – Om ikke kommunen skjønner at de må gjøre noe med dette, er det klart at vi må ty til andre midler enn å bare gå på koselige møter, sier hun.

– Det verste som finnes er politikere som ikke gjør noe, bare snakker masse svada.

De ramser opp en masse ting de kan gjøre for å vise at de mener alvor, for eksempel lage stor underskriftskampanje, få politikerne til å krangle

om dette i valgkampen…

– Og lage masse aksjoner! legger Jon-Trygve Bergsåker (18) ivrig til.

– Vi er veldig klare for å jobbe med miljøvern i valgkampen.

10

putsj_03_07_2.indd 10

28-06-07 10:29:04

Redder regnskogen

Tekst og foto: INGA YDERSBOND

Tønsberg Natur og Ungdom vil at det skal bli forbudt å rasere regnskogen for noen skarve hagemøbler.

- Vil du vinne billett til Slottsfjellfestivalen? spør Line Johnsen (20) og leder Tone Gramer Foss (18) forbipasserende utenfor et kjøpesenter i sentrum av Tønsberg. Heten dirrer og i bakgrunnen spiller en liten gutt den samme sangen på trekkspillet sitt om og om igjen.

Tønsberg Natur og Ungdom står på stand, og i dag har rundt ti stykker møtt opp for å kjempe for lokallagets hjertesak: å hindre at verdens regnskoger hugges ned. For å vinne billett må de interesserte svare på et spørreskjema om tropisk trevirke.

NU samarbeider med Slottsfjellfestivalen for å gjøre den mer miljøvennlig, og som belønning får miljøvernerne penger til lokallaget og billetter til festivalen.

Presset gir seirer Men hvorfor akkurat regnskog av alle gode saker man kan jobbe for?

- Det er nødvendig at noen jobber med regnskog, fastslår Oda Krogh Læret (15).

- Vi er det eneste NU-lokallaget som jobber med regnskog, tror jeg. Hvert år kuttes tropisk regnskog tilsvarende halve

Norges areal ned, sier Monica Bjørnstad (16). Hvis nedhuggingen fortsetter i dagens tempo vil all regnskog sannsynligvis være borte om 40 år. Hvert år utryddes rundt 1000 arter fordi regnskogen hugges ned. I tillegg er regnskogen hjem for millioner av urfolk. Derfor bør man ikke kjøpe produkter av tresorter som teak, akasie og eukalyptus.

- Mange tror at trærne kommer fra plantasjer, de vet ikke at det er stor sjanse for at det ikke gjør det og at det er mye korrupsjon i bransjen, forteller Line.

For å bevisstgjøre folk om konsekvensene av å kjøpe tropisk trevirke og å få forretninger til å slutte å føre produkter med trevirke fra regnskoger, har de arrangert konserter, stands, demonstrasjoner og hatt såkalte byggvareundersøkelser to ganger. Da gikk de rundt i butikker og undersøkte hvem som solgte tropisk trevirke fra regnskogen, og dermed bidro til miljøødeleggelsene.

Arbeidet har gitt et par store seirer: Byggmakker, som før hadde mye tropisk trevirke, har nå erstattet det, mens Gulvnett har lovet å slutte med trevirke fra regnskoger i år. Men helt fornøyd er lokallaget ikke. I fjor dro de

til miljøvernminister Helen Bjørnøy med 1200 underskrifter og en oppfordring om å forby tropisk trevirke i Norge.

- Hun lovet å gjøre så godt hun kunne, men foreløpig har det ikke blitt forbudt i Norge. Og møbelprodusenten Hødnebø har fortsatt mye tropisk trevirke i sine butikker, forteller Tone engasjert.

”Rock for Forest” I dag har Tønsberg NU 20 aktive medlemmer og 250 medlemmer totalt, og stadig flere melder seg inn. Så langt har de arrangert tre ”Rock for Forest”konserter for regnskogen med lokale band (som ikke må forveksles med ”Fuck for Forest”, som påstår at de driver med porno for å redde regnskogen). Oda skryter av konsertene: - De har gitt nye medlemmer, og det har vært veldig vellykket for å opplyse folk om regnskogen. Og så er det gøy for lokale band å vise seg fram for en god sak!

11

putsj_03_07_2.indd 11

28-06-07 10:29:15

Oktober 2004: Badende ungdommer i Ă˜len.

12

putsj_03_07_2.indd 12

28-06-07 10:29:22

Alternative oljetanker

Hadde det ikke vĂŚrt for Natur og Ungdom hadde ikke oljeindustrien hatt en eneste fiende her i landet.

TEKST: JO STRAUBE FOTO: JO STRAUBE, NATUR OG UNGDOM

13

putsj_03_07_2.indd 13

28-06-07 10:29:28

norske oljeeventyret” startet for alvor i 1971, da det ble satt i gang produksjon av olje på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Oljeutvinninga ble økt i takt med at det ble gjort nye funn, og oljevirksomheten ble en av de store samfunnsdebattene på 1970-tallet.

Man var usikker på hvilke konsekvenser den nye næringa ville få for landet, utover raske og høye inntekter.

Miljøbevegelsen og fiskerinæringa fryktet at oljevirksomheten ville gå utover fiskeriet, og føre til reduserte inntekter og færre arbeidsplasser i landets viktigste eksportnæring.

de den ene dagen sier at klimaendringene er farlige, men neste dag kjøper opp et oljesandselskap, sier hun.

- Når man ser på enkelte andre petroleumsselskaper, er det faktisk noen som er mye mer framtidsretta og satser skikkelig også på alternativ energi. Problemet med Statoil er at de omtaler seg selv som en del av staten.

Men Statoil er jo først og fremst et selskap som ønsker å øke sin egen profitt, og ikke nødvendigvis det beste for folk flest.

Fishy business

Natur og Ungdom kom ordentlig på banen i oljesaken først i 1973 og -74.

Sola skinner og den kalde vårluften I 1974 ble den store oljekonferansen kommer strømmende inn gjennom de Offshore Northern Seas (ONS) for

- Jeg hater Statoil. Jeg gjør det.

1970-tallet: Natur og Undom sprer alternative oljetanker i Stavanger.

- Skru opp, skru opp! Hør, det er jo hele grunnen til at vi er her, utbryter Morten Søndenå (20) begeistret.

Elisabeth Sæther (21) skrur opp og lar Michael Jackson synge for fullt volum, mens Lofot-fjellene farer forbi på begge sider.

Heal The World Make It A Better Place For You And For Me And The Entire Human Race Michael Jacksons sprakende stemme fra kassettspilleren blir nesten overdøvet av de skingrende stemmene til Morten og Elisabeth. De er to av fire medlemmer i oljegruppa til Natur og Ungdoms sentralstyre, og har lånt en gammel bil og er på turné i Nord-Norge for å bygge opp lokal motstand mot oljeboring, i forkant av lokalvalget nå til høsten.

Oljen har lenge blitt sett på som Norges utømmelige kilde til rikdom og lykke. Men nå er det kanskje på tide å tenke at Norge kan tenke alternativt og eksportere annet enn klimagassutslipp. Ren energi for eksempel.

I 2007 har Natur og Ungdom jobbet mot oljeindustrien og advart mot miljøkonsekvensene av norsk oljevirksomhet i mer enn 30 år. ”Det

Kystfiskarlaget: Morten og Elisabeth på besøk hos Kystfiskarlaget i Lofoten.

åpne vinduene i leiebilen. Musikken for øyeblikket er Hans Rotmo og «Blå blå vind», utvalget av kassetter er ikke det helt store.

Vi er på vei til Sortland for å møte PFLV (forkortelse for Petroleumsfritt Lofoten og Vesterålen), en liten gruppe av lokalpolitikere og engasjerte ungdommer som jobber mot oljeboring. Elisabeth er oppgitt over at statsselskapet som skaffer de største inntektene til landet vårt prøver å kjøpe seg miljøtroverdighet, men så investerer i det motsatte. Hun vil heller diskutere det enn å høre på arbeidermusikk fra syttitallet.

- Jeg hater Statoil, jeg gjør det. Når

Teltcamp: Mens de ventet på Eirik Raude... én måned.

første gang arrangert i Stavanger, med alt fra arabiske oljesjeiker til ingeniører og kommunepolitikere, i alt 5000 deltakere. De eneste som ikke var invitert var fiskerinæringa og miljøvernere.

Dette var grunnen til at NU, i samarbeid med Naturvernforbundet og bonde- og fiskeriorganisasjoner, arrangerte en parallell konferanse som skulle sette søkelyset på de negative sidene ved oljeindustrien.

- Oljeindustrien har også alltid prøvd å dysse ned konflikten med fiskerinæringa, og risikoen for oljeulykker, mener Morten.

- Oljevirksomheten har alltid vært problematisk. Frem til 1977 trodde de fleste at oljevirksomhet var helt uproblematisk, men etter det vet vi at dette ikke er tilfelle.

Bravo-utblåsningen i 1977 var den første og kanskje mest alvorlige oljeulykken på norsk sokkel noensinne, og inntil da hadde regjeringa og oljenæringa avfeid all risiko ved oljeutvinning. Det var ingen som brydde seg om miljøvernernes bekymringer.

Men da oljeplattformen Bravo plutselig sto i fyr og enorme mengder olje og gass sprutet ukontrollert rett ut i havet, visste ingen hva de skulle gjøre.

Det tok ti dager før man klarte å få kontroll på den enorme utblåsningen på oljeplattformen.

På tross av konsekvenser for fuglelivet og fiskeressursene i Nordsjøen, fikk ikke Bravo-ulykken store konsekvenser for oljenæringa. NU og flere andre mente man skulle sette begrensinger på hvor man kunne bore etter olje, og at det skulle tas hensyn til spesielt sårbare områder for fiskebestanden. Et viktig krav var å ikke bore etter olje lenger nord, der vinteren er hardere og det er mørkt større deler av året, ettersom dette er faktorer som vanskeliggjør redningsarbeid ved ulykker.

Klimatrøbbel Åge Aleksandersen nynner i bakgrunnen og fyller bilen med trøndersk optimisme: ”Myttji lys og myttji varme, tru og håp det ska du få med…”.

- Varige oljefrie områder er den eneste måten å begrense oljeindustrien, sier Elisabeth.

- For oljeindustrien har ingen områder hvor de syns det er uakseptabelt å drive oljevirksomhet. De ønsker å pumpe opp olje overalt, fra Arktis til ørkenen og regnskogen.

Oljeindustrien setter ingen egne grenser, og derfor er det viktig at politikerne tør å sette grenser for dem, fortsetter Elisabeth.

Barentshavet, Lofoten og Vesterålen er spesielt viktige for NU å verne fordi de også er sårbare og viktige gyteområder for fisk. Boringer i sårbare områder utgjør i tillegg en fare for fiske- og fuglebestander. Bølger, mørketid og lave temperaturer gjør redningsarbeidet ved en oljeulykke vanskelig i nord.

Ifølge Bellona ville ikke oljevernet fungert en av tre dager i året. Under vinterhalvåret ville det bare fungert en av to dager. Derfor ble disse områdene og nordområdene generelt viktig for miljøbevegelsen å holde fritt for petroleumsvirksomhet.

Idet Åge Aleksandersen synger «ka vil framtida gi», stopper Morten å synge med for å skyte inn: - De ser bare ”nye utfordringer”, ingen ”problemer”. De ser ikke at klimaproblemet er noe som skulle tilsi at man ikke bør ta opp mer olje.

Utover på 70- og 80-tallet ble miljøbevegelsen stadig mer bekymret for klimaet. Den viktigste grunnen til at NU jobber mot oljeindustrien i dag er fordi den er landets største forurensningskilde.

- Oljenæringa er den største grunnen til at Norge er en klimasinke.

Utslippene fra oljeutvinninga har økt med 80 prosent siden 1990, og det er så sinnsykt mye mer enn industri og transport. Hvis vi fortsetter dagens utvinningstempo blir det vanskelig å kutte utslippene hjemme, sier Elisabeth oppgitt.

Hun mener at politikerne aldri har turt å sette miljøhensyn foran oljeindustrien, og at de må tørre å vise

14

putsj_03_07_2.indd 14

28-06-07 10:29:59

handlekraft.

- De må se sammenhengen mellom økt oljeutvinning og økte klimautslipp, som NU har påpekt lenge.

Snøhvit og de 5000 ungdommene

Etter en stille periode på nittitallet, fikk NUs arbeid mot oljeindustrien en skikkelig oppsving i 1999. I 2000 lanserte NU en rapport om oljeutvinning i sårbare områder, og krevde at det skulle opprettes ”petroleumsfrie områder” i nord. Takket være NU ble det til et velbrukt begrep. I 2002 mobiliserte man til sivil ulydighetsaksjoner mot oljeutvinning i Barentshavet, og hadde store aksjoner mot utbyggingen av gassfeltet Snøhvit.

I to år, mellom 2001 og 2003 stengte Bondevik-regjeringen Barentshavet for oljeleting, fordi man skulle lage en såkalt ”forvaltningsplan” for området.

NU hadde kampen mot olje i nord som sin hovedsak i disse årene, og fikk stor medieoppmerksomhet: 16. januar 2003 skrev Aftenposten: “Oljetoppene frykter Natur og Ungdoms innflytelse. I veien står en organisasjon - Natur og Ungdom - med knapt 5000 medlemmer og med en gjennomsnittsalder på under 18 år.

Organisasjonen har et budsjett på nær 6 millioner kroner til drift. Det er vel omtrent hva to konserndirektører i Hydro eller Statoil koster i godtgjørelse i året?”

Selv om Snøhvit ble bygget og NU tapte saken, klarte de å gjøre Barentshavet til en betent sak. Etter Snøhvit-kampen fulgte arbeidet fram mot forvaltningsplanen i 2006, som Elisabeth var med på.

- Vi hadde jobba mye fram til den ble lagt fram, men resultatene ble likevel skikkelig skuffende. Egentlig var det helt jævlig, vi fikk nesten ikke igjennom noe av det vi hadde jobba for. Lofoten og Vesterålen fikk bare midlertidig vern, frem mot 2010.

Derfor er det nå stille etter stormen som var da. Målet med denne turen å mobilisere motstanderne mot oljeboring i Lofoten slik at man ser at

2002: Mens andre ungdommer var på Roskilde-festivalen, var noen ildsjeler i Hammerfest for å stoppe utbyggingen av Snøhvit.

de finnes, at det blir en sak i valget, og at de rette politikerne sitter med makten i 2010, når Lofotens skjebne skal bli endelig avgjort.

Den lokale motstanden Vi har kjørt land og strand rundt, sett de fleste Lofotfjellene gjennom bilvinduet og snakket med alle våre alliansepartnere og tvilerne om olje i nord.

Den siste dagen besøker vi Kystfiskarlaget og møter NU-lokallaget i Vågan på Præstengbrygga i Kabelvåg. Etter en solid porsjon bacalao, snakker vi litt med Bente Lorentzen (19) og Vågard Erdahl (18) som er leder og nestleder i Vågan NU. – Vi skal arrangere et stort klimamøte nå før valget, forteller Bente oss.

– Til høsten skal vi grille politikerne og se på om hva hvert enkelt parti kan love, sier Vågard videre. Planen for å få klima og petroleumsfritt Lofoten på dagsorden i valget er klar. Elisabeth og Morten nikker, og tror at dette skal gå bra.

Men det å jobbe mot oljeboring i Lofoten er ikke så lett, kan lokallagslederen fortelle.

– I avisene skriver de at olje er bra for miljøet fordi «norsk olje er renest i verden», sier Bente oppgitt. – Vi prøver å få debatten opp på et høyere nivå, og få folk til å se at oljeboring i Lofoten kan gå ut over hovednæringene vi har nå, som er turisme og fiske, forteller hun.

– Det vi prøver å fortelle lokalavisa og folk i Lofoten, er at petroleumsfrie områder er den beste måten å kutte klimagassutslippene, legger Vågard til.

Morten skryter av lokallaget, og mener de er flinke til å holde debatten levende.

- De er noen rakkere på å være synlig motstand. Og det er veldig viktig bare det! Nå gjelder det bare å få folk i Lofoten til å bli hardbarka oljemotstandere, så lokalpolitikerne vet hva de skal gjøre.

Det norske ”oljeeventyret”

Vårluft: Morten og Elisabeth puster på en strand i

- 13.300 millioner tonn CO2 er den samla klimaforurensningen fra norsk oljeindustri fra 1971 til i dag.

- Dette tilsvarer over 300 ganger de totale årlige norske CO2-utslippene (2004). …eller utslippene fra ca 5,1 milliarder biler, altså sinnsykt mange flere biler enn det som finnes i verden i dag.

- 21. 300 millioner fat olje er blitt pumpet opp fra norsk sokkel. (1 fat er 159 liter.)

- 1. 061 milliarder Sm3 (standard kubikkmeter) gass er også blitt pumpet opp. Det er like mye gass som 2.000 gasskraftverk bruker på ett år.

Natur og Ungdoms oljehistorie

• 1974: Alternative oljetankerarrangement • 1970-tallet: bred debatt om hvorvidt man skulle bore etter olje nord for 62 breddegrad. NU mobiliserte stort mot dette. Først i 1980 ble det satt i gang leteboring nord for 62 breddegrad.

• 1977: Bravo-ulykken.

Oljeplattformen Bravo fikk utblåsning.

Det tok ti dager å få kontroll på plattformen. Argumentene fra miljøbevegelsen fikk mer gehør.

• 1991: Norge innførte en avgift på CO2-utslipp.

• 2000: NU stoppa seismikkskyting utenfor Lofoten med sivil ulydighet og lanserte begrepet oljefrie områder.

Dette var første gang staten gikk inn og satte begrensninger på oljeindustrien.

• 2001: Bondevik-regjeringen stengte oljevirksomheten i Barentshavet i to år.

• 2002: Snøhvit ble snikåpnet, NU aksjonerte med sivil ulydighet i Hammerfest. SV støttet aksjonene.

• 2004: Campet en måned i Ølen, Rogaland, mens man ventet på at leiteriggen Eirik Raude skulle fraktes til Barentshavet. Da riggen dro lå aksjonister fra NU og Bellona i vannet og sperret for riggen.

Lofoten, underveis på informasjonsturnéen.

15

putsj_03_07_2.indd 15

28-06-07 10:30:18

MILJØPLUKK Kalender

23.-27. juli: Sommerleir, miljøfestival og jubileumsfeiring Årets hotteste sommerleir finner sted på idylliske Malungen Gjestegård i Hedmark. NUs sommerleir betyr miljøvernere fra hele landet, kanopadling, konsert, debatter, låvedans, bading, sol, grilling og mye, mye mer. 26. juli blir det også miljøfestival, hvor vi feirer organisasjonens 40-årsjubileum i år. www.nu.no/sommerleir

8.-11. august: Øyafestivalen Øyafestivalen arrangeres nok en gang i samarbeid med Natur og Ungdom, som er med på å lage en miljøvennlig festival. www.nu.no/oya

Økologisk blir sexy

Den norske nettbutikken www.fundies.no selger miljøvennlig undertøy, som er laget av økologisk bomull og farget med de mest miljøvennlige fargestoffene.

OSE

Høst: Seminarer og fylkesårsmøter over en lav sko Utover høsten blir det seminarer og fylkesårsmøter nesten overalt i NUNorge. Her kan du lære om viktige saker i ditt fylke, og bestemme om veien videre. Følg med på www. nu.no/aktiv

Folk flest vil kutte hjemme

OSE

Svensk fjernvarme fjerner utslipp

Sverige har vist muskler i klimasaken.

Etter å ha byttet ut oljefyring med fjernvarme, ser det ut til at de vil nå sine Kyotoforpliktelser med fire prosent større kutt enn forventet.

- Utfasingen av oljefyr i husholdninger har gått betydelig fortere de siste årene. Denne utviklingen skyldes de statlige bidragene for overgang fra olje til fjernvarme, varmepumper og pelletskaminer, sier Eva Jernbäcker i det svenske Naturvårdsverket, tilsvarende norske SFT, til Dagens Nyheter.

Sverige er et av de få landene i EU som faktisk har klart å redusere sine klimagassutslipp.

HL

OSE

Nordmenn sparer mer strøm

I takt med høyere strømpris, har forbruket av strøm i norske hjem gått ned de siste årene. I perioden 2001 til 2004 har det gjennomsnittlige strømforbruket sunket med over 11 prosent.

De høye strømprisene har ført til at flere og flere har prøvd å spare inn på forbruket sitt og at flere har erstattet panelovner med varmepumpe og

EU svikter miljøet

De fleste nordmenn vil at Norge skal kutte klimautslippene sine i hjemlandet. En undersøkelse gjort av Norstat for NRK viser at 3 av 4 nordmenn mener at Norge skal ta ansvar for egne utslipp fremfor å gjennomføre klimatiltak i utlandet.

Dette samsvarer ikke med politikken til landets to største partier, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

De vil ikke sette mål for innenlands klimakutt.

Siv Jensen (FrP) kan ikke forstå hvorfor folket ikke er på hennes side Hun sier til NRK at hun er sikker på at folk vil endre mening så snart regjeringas klimatiltak kommer på bordet.

Hett i Hollywood

På seinsommeren kommer verdens første klimanøytrale film. Evan Almighty er oppfølgeren til filmen Bruce Almighty og handler om en kongressmann som får hjelp av Gud til å redde verden. Regissør Tom Shadyac ville gjøre filmens miljøbudskap om til handling og satte filmcrewet til å plante trær og sykle til og fra jobb.

Filmsettet ble resirkulert etter at filmen var innspilt.

I tillegg kan du forberede deg på å le av amerikansk klimapolitikk. Til høsten kommer komedien Everything’s cool. Dokumentarfilmen følger en gjeng dedikerte, deprimerte og engasjerte mennesker som forsøker å advare amerikanerne mot klimaendringene.

vedovn. Sammenlignet med andre nordiske land er Norge fortsatt det landet der strøm utgjør hoveddelen av energiforbruket i husholdninger, med hele tre fjerdedeler. Til sammenligning består danskenes energiforbruk kun av en femtedel med strøm.

HL

http://www.ssb.no/husenergi/

EU-kommisjonen og president José Manuel Barroso svikter miljøet. Det er dommen fra Green 10, et nettverk av miljøorganisasjoner hvor blant andre Natur og Ungdoms internasjonale paraplyorganisasjon Friends of the Earth deltar. Barroso viser fortsatt ingen tegn å gjøre EU energi- og ressurseffektivt, konkluderer Green 10 i rapporten ”Could try harder” som vurderer kommisjonens rulleblad på miljø. På en skala fra 1 til 10 får kommisjonen karakteren 4,4, med andre ord under middels. Innsatsen mot klimaendringer trekker opp, men når det gjelder genmodifiserte organismer, skog, kjemikalier, handler og en rekke andre felt skårer unionen riktig dårlig.

OSE

Ny atomdebatt

Stadig flere har begynt å ivre etter thoriumbaserte atomkraftverk som en løsning på klimaproblemet. Samtidig har det blitt kjent at Statkraft vurderer bygging av thoriumkraftverk i Norge. Nå har også Norsk Industri og direktør Stein Lier-Hansen sluttet seg til de som ønsker at Norge skal ta i bruk såkalt ”snill” atomkraft. Natur og Ungdom mener derimot at thorium ikke er noen mirakelløsning på energiproblemene.

- Hvis thorium brukes med dagens atomteknologi får vi akkurat de samme avfalls- og sikkerhetsproblemene som ved vanlig atomkraft. Den framtidige thoriumteknologien som det har vært mye snakk om i Norge i det siste, ligger fortsatt mange tiår fram i tid, og det er svært usikkert hvor miljøvennlig den ender opp med å bli, sier Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom.

Regjeringa har nedsatt et uavhengig utvalg som skal vurdere thoriumkraftverk i Norge. Utvalgets rapport er ventet i løpet av året.

OSE

16

putsj_03_07_2.indd 16

28-06-07 10:30:26

Russisk NU-leder arrestert

Hei tante!

Jeg har hørt mye snakk om kjøp av personlige klimakvoter i det siste, for å gjøre opp for utslipp man bidrar til når man flyr. Hvordan fungerer dette? Er selgerne til å stole på? Jeg lurer også på hvorfor det er så mye fokus på dette, i forhold til f. eks. biltrafikk? Står ikke flytrafikk for en ganske liten del av klimagassutslippene? Det virker som om det er ganske delte meninger om slike kvoter i miljøbevegelsen.

Hilsen Nils Kjære Nils

Du har rett i at kjøp av såkalte klimabilletter er veldig i vinden for tiden.

Klimabillettene fungerer slik at man betaler inn penger til en organisasjon i forhold til mengden klimagasser du slipper ut, slik at organisasjonen kan gjøre en tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp et annet sted i verden, gjerne i fattigere land. Det internasjonale kvotemarkedet er ikke noe å rope hurra for, og kjøp av en klimakvote på markedet garanterer ikke utslippsreduksjoner. I Norge tilbyr blant andre Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender kjøp av såkalte ”klimakutt”, og dette er noe annet, som jeg personlig stoler mer på enn klimakvoter. Pengene herfra går til konkrete prosjekter som for eksempel bedre isolering av skoler i tidligere østblokk-land. Det er sant at flytrafikken står for en relativt liten del av de globale klimagassutslippene, omtrent 3 prosent.

Likevel gir de en noe større klimaeffekt fordi de høye luftlagene flyene flyr i er langt mer sårbare enn lengre ned, der bilene kjører.

Det er, som du sier, delte meninger om dette i miljøbevegelsen. Mitt råd til deg er å undersøke nøye hvor pengene fra din klimabillett havner hen!

Torsdag 7. juni ble Vitaly Servetnik, lederen av Natur og Ungdom i Murmansk (Priroda i Molodiezh) arrestert på havna i Murmansk. Dette gjorde at det planlagte møtet med Jens Stoltenberg gikk i vasken.

- Det er klart at politiet ikke ønsker at vi skal møte den norske statsministeren med våre synspunkter på miljøsituasjonen på Kola. Myndighetene har svært lav toleranse for kritiske røster, og vårt arbeid mot den mektige atomkraftindustrien er ikke velkomment, sier Vitaly til PUTSJ. Vitaly fikk oppgitt flere grunner for arrestasjonen, blant annet hevdet politiet at han var mistenkt for et væpnet ran dagen før og at han ikke hadde godkjent tillatelse for møtet.

Men møtet var avklart med statsminsterens følge, russiske sikkerhetsfolk og guvernørens kontor. Stoltenberg tok selv kontakt med guvernøren i

Murmansk da han fikk høre om arrestasjonen, og guvernøren sørget for at den russiske NU’eren ble løslatt en time senere.

Vitaly skulle overlevere statsministeren et brev med Murmansk NU sine krav til norsk innsats for atomsikkerhet på Kola. Natur og Ungdom i Murmansk er kjent for sitt arbeid mot atomkraft og for fornybar energi på Kola. Les mer om saken på www. nu.no SFL

StatSol

Hjertelig hilsen, tante Grønn

Grønlandshval (Balaena mysticetus)

Grønlandshvalen er en bardehval i retthvalfamilien som lever av dyreplankton. Den kan trolig bli opp til 20 meter lang og veie over 100 tonn på sitt aller største. Hvalen trives best i kalde arktiske farvann og forflytter seg nordover om sommeren og sørover om vinteren, i samme rytme som iskanten og drivisen. Grønlandshvalen forekommer ofte i områder med meget tett is og på dybder inntil 100 meter. Den opprinnelig bestanden er beregnet til over 50 000 individer. Fra 1600-tallet og fram til begynnelsen av dette århundret ble grønlandshvalen utsatt for en omfattende kommersiell fangst, og samtlige bestander ble sterkt redusert i antall. I dag finnes omkring 9 000 til 12 000 dyr totalt, hvorav trolig nærmere 8 000 dyr lever i Stillehavsområdene, først og fremst

i Beringstredet utenfor Alaska og Canada. Anslagene varierer imidlertid.

I isfylte farvann mellom Øst-Grønland og Frans Josefs Land finnes en liten restbestand, antakeligvis mindre enn 50 reproduserende individer.

Fangsten av grønlandshval er kvoteregulert, og inuittene i Alaska driver fortsatt lovlig fangst på arten. Norge driver imidlertid ikke fangst av denne arten: striden om norsk hvalfangst har først og fremst stått om vågehvalen.

Truslene mot grønlandshvalen er mange. Giftutslipp til land og vann, fangst, ødeleggelse og fragmentering av leveområder og klimaendringer er alle faktorer som truer artens eksistens. Grønlandshvalen er klassifisert som kritisk truet (CR) på Norsk Rødliste 2006.

Det er sommer det er sol, og hvert år kommer det nok energi fra sola til å dekke menneskenes energi behov femten tusen ganger. Altså mer enn nok til å få lagt ned hver eneste oljeplattform fra Hammerfest til Øst-Timor. Dessverre har Jens og økonomene for lengst bestemt at vi ikke kan redde klimaet hvis det koster penger. Derfor har Bellona spilt dem et puss og regna ut at Norge kan tjene en hel haug med penger på å investere oljefondet i et nytt statlig solenergiselskap: StatSol. Ved å investere 30 milliarder kroner årlig kan StatSol bli en gigant på solcellemarkedet samtidig som vi er med på å redde verden. Bellona foreslår at StatSol skal kjøpe solcelleanlegg produsert ved hjelp av fornybar energi eller fossil energi med CO2-håndtering, og i løpet av 50 år vil Norge ha stått bak produksjonen fornybar energi tilsvarende 60 millioner tonn CO2. Slik kan Jens slå seg på brystet i 98-årsdagen sin og si: «Jeg gjorde Norge karbonnøytralt!»

OI

Sitatet:

”Det vil være en svært kostbar og alvorlig prinsippiell feil om regjeringen gjør knefall for folkemeningen i en så viktig sak som miljø, arbeidsplasser og økonomi.”

LO-økonom Eystein Gjelsvik.

- Ja, demokrati og folkets røst har aldri hørt sammen...

SFL 17

putsj_03_07_2.indd 17

28-06-07 10:30:31

Enden er nær!

Det er jaggu meg ikke lett å være optimist.

Tekst: ANDREAS JOHANNESEN DELSETT Illustrasjon: HANS MARIUS MIDGARDEN

trengte av de råstoffene som fantes der man bodde. Derfor bakte ivrige NU-ere kraftfôrbrød og sjølbergingsboller som de delte ut på stands sammen med lange løpesedler om økofilosofi. Bollene skal visstnok ha smakt mest som sagmugg, men det politiske budskapet var helt alvorlig ment. I Skog og Mark fikk man også tips til hvordan man kunne lage sin egen ryggsekk, lage mat av ting som vokste vilt i skogen, og så videre.

Av og til tenker jeg at det bare er å pakke sammen, flytte til Steigen og bli potetbonde. Dyrke jorda og pusle med mitt, slippe å tenke på alt det vanskelige som skjer rundt oss. I juni skrev Aftenposten at nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder å bekymre seg for klimaendringene.

Jeg må innrømme at jeg er ikke så rent lite bekymra sjøl. Forferdelige rapporter om jordas tilstand, klimarapporter og stadige reportasjer om tørke, sult og byer som legges under vann, er veldig vanskelig å tenke på, og enda verre å skulle ta inn over seg. Uansett om denne følelsen av frykt er rasjonell eller irrasjonell, er den ektefølt.

Verdens undergang

Sjølberging og pessimisme Frykt følte de også på 1970-tallet, i de første årene etter oppstarten av Natur og Ungdom. Muligheten for atomkrig var høyst reell, og bøker som Limits to growth og Den tause våren ga seriøse bevis for at verdens ressurser ikke var uendelige og at naturgrunnlaget var i ferd med å raseres.

– Vi hadde nok et ganske pessimistisk syn på framtida. Jeg så egentlig ikke for meg en verden etter år 2000, sier Marit Sandboe. Hun var en av de første jentene i Natur og Ungdom (NU) på begynnelsen av 70-tallet. I lokallaget i Larvik drev de med ringmerking av fugler og forskjellige aksjoner for å sette fokus på overforbruk og forsøpling.

Forurensing av drikkevannet og søppel fra båttrafikken på fjorden så de som konkrete eksempler på den alvorlige utviklinga.

Frykten for overforbruk og befolkningsvekst var helt sentral i miljøbevegelsen på 70-tallet. Derfor kom også ideen om sjølberging til å bli betegnende for aktiviteten i NUs første leveår. Tydelige eksempler på det finner man i datidas medlemsblad, Skog og Mark. I 1975 hadde Skog og Mark en spesialutgave viet til sjølberging: ”Det er et tidsspørsmål hvor lenge naturen og dermed menneskene kan tåle denne belastningen, og hvis utviklingen fortsetter vil det før eller senere ende med katastrofe, økokrise.”

Løsningen var at hver og en skulle greie seg selv ved å lage det man

Kjelleren i hytta er fylt med enorme mengder hermetikk og ting man trenger for å overleve verdens endelikt.

Da jeg var liten, pleide jeg å dra på sommerferie til ei lita hytte sammen med familien min. Hytta var bygd på ’70-tallet av en mann som var medlem av en religiøs sekt som mente at verden kom til å gå under. Kjelleren i hytta var fylt med enorme mengder hermetikk og ting man trengte for å overleve verdens endelikt, ting som fortsatt står der i dag, 30 år senere.

Miljøbevegelsen var kanskje ikke like godt forberedt på dommedag som hyttemannen. Marit Sandboe høres ikke ut som om hun var helt der under sin tid i NU. Like fullt var alvoret stort, og framtidsspådommene dystre, sjøl om man ikke bygde seg noen hytte og satte seg ned for å vente på at verden gikk under. Det var handling som telte, og utover 70-tallet ble NU stadig mer handlingsorienterte og aksjonistiske i sine arbeidsmetoder. Sjølberginga ble mer eller mindre lagt død, og NU-erne kom ut av skogen.

Oljeulykker og politisk fokus Bravo-utblåsningen i 1977 er en av de verste ulykkene på norsk sokkel, og det var med den at fokuset på de negative konsekvensene av oljeindustrien for alvor kom på agendaen. En ny generasjon miljøvernere kom nå inn i NU. De stod for en mer politisk tilnærming til miljøproblemene og dreide derfor fokuset over på politiske krav og aksjoner. Bjart Holtsmark var leder for NU i 1977.

– Kampen mot oljeutbyggingen i Nordsjøen var en viktig sak for oss. Vi fryktet at den skulle skade fiskebestandene ytterligere, samtidig som overfiske hadde vært et stort problem siden 60-tallet, forteller han.

I 1979 var NU også svært delaktig i Alta-aksjonen.

18

putsj_03_07_2.indd 18

28-06-07 10:30:32

Vannkraftutbyggingene og de alvorlige naturødeleggelsene det medførte, stod også svært sentralt på denne tida.

I dag mener Bjart at det kanskje ikke har gått så ille som man fryktet for 30 år siden. For en urolig ung sjel som meg selv, kjennes det godt å få noen kloke ord fra en gammel aktivist. Mange miljøproblemer er det jo faktisk fullt mulig å gjøre noe med.

– Kanskje er det en parallell mellom den overdramatiseringa vi så på 70-tallet, og den frykten vi ser i dag? At det faktisk går an å løse dagens problemer også, sier Bjart.

Klimatrussel og tro på forandring

– Vi hadde nok et ganske pessimistisk syn på framtida. Jeg så egentlig ikke for meg en verden etter år 2000.

Samtidig har andre problemer kommet opp. Lars Haltbrekken ble medlem i NU i 1988, og var leder for organisasjonen i 1995 til 1997. I dag er han leder i Norges Naturvernforbund. Han forteller at FNs første klimarapport i 1990 var en skikkelig øyeåpner for et problem man tidligere ikke hadde ant omfanget av. Lars avviser likevel at dommedagsprofetier preget miljøbevegelsen på den tida. I hvertfall ikke for hans egen del.

– Jeg gikk inn i NU fordi jeg trodde det gikk an å gjøre noe med problemene. Trua på det har alltid vært der.

Så er det kanskje ikke så ille som jeg av og til tenker. Selv om vår tids alvor er enormt stort og kan føles uangripelig, er vi jo faktisk sinnssykt mange som forsøker å gjøre noe med det. Jeg sitter på NU-kontoret og skriver ferdig artikkelen, og stadig kommer noen forbi og spør hva jeg holder på med. Deres reaksjon på det hele er i seg selv lettende for en urolig sjel: – Vi er jo her fordi vi tror at det går an å gjøre noe!

Kanskje nettopp det er vinneroppskriften: et enormt alvor kombinert med en ukuelig tro på at forandring er mulig. Kanskje jeg kan legge potetbonden i meg på hylla og bli med å tenke framover?

Når jeg tenker meg om kan det likevel kanskje være greit å ha ryggsekken med hermetikk og overlevelsesutstyr stående i skapet – sånn i tilfelle.

Marit Sandboe, NU-er på 1970-tallet

19

putsj_03_07_2.indd 19

28-06-07 10:30:32

Tekst: INGUNN PARKER BEKKHUS og MARIT HEPSØ Foto: JO STRAUBE

PUTSJ sparket i gang valgkampen og ba ungdomspolitikerne på grillfest.

En etter en ramler lederne for landets ungdomspartier ut på Natur og Ungdoms glovarme takterrasse. Tilsynelatende en gjeng vanlige ungdommer samlet til grillfest på en litt shabby terrasse, men denne gjengen er mer enn gjennomsnittlig opptatt av politikk. PUTSJ har fått dem hit for å høre hva de vil gjøre for å redde verden, og leder i Natur og Ungdom (NU), Bård Lahn, sender rundt kald saft og lurer på hva lederne for de politiske ungdomspartiene egentlig synes om NU. - Vi tar det kort, sånn i ett ord, sier Bård, med en viss frykt for politiker-taleflommen som et sånt spørsmål kan medføre.

- Gråt! sier Lars Henrik Michelsen i Unge Venstre.

Kirsti Berstø i Sosialistisk Ungdom (SU) sier aktivisme, mens Martin Henriksen i AUF sier engasjement. Kjell Ingolf Ropstad fra KrFU forbinder NU med optimisme og Henrik Asheim, nestleder i Unge Høyre, sier stayer-evne: - Fordi NU alltid har vært like engasjert i miljø, selv når ingen andre brydde seg og saken var helt ut. Det er imponerende! sier han.

De gamle er så treige - Jeg håper at miljøvern blir en viktig sak i valgkampen, sier Martin fra AUF. - Vi skal i alle fall gjøre vårt for at det skal bli det! Miljø har blitt viktig for velgerne, og det har til og med Arbeiderpartiet forstått, mener han.

Det nikkes rundt bordet, de aller fleste har allerede satt i gang arbeidet frem mot høstens lokalvalgkamp.

- Men har dere egentlig noen innvirkning på de treige voksenpartiene? spør Bård fra NU forsamlingen.

Svaret er et samstemt ja, alle er overbevist om at det nytter å engasjere seg i politikk: - Ungdomspartiene har helt klart makt! sier Henrik fra Unge Høyre.

- Det var vi som sørget for miljøuttalelsene på Høyres landsmøte, for eksempel, forteller han.

- Vi fikk gjennom mye av AUF sin politikk på Arbeiderpartiets landsmøte, men det kan vi også takke Al Gore og FNs klimapanel for, mener Martin.

- Til og med bestemora mi er jo opptatt av miljø nå, og når fru Henriksen i Harstad er bekymra for klimaendringer, da har vi kommet langt!

Lite hokus pokus Kirsti i SU er opptatt av makten som ligger på grasrota, blant folk flest, og mener at det i valgkampen er nettopp trykket nedenfra som teller.

- Ungdom er opptatt av miljø, men

de bruker ofte ikke stemmeretten sin, sier hun. - Særlig ikke i lokalvalget. Og det er synd, for det er veldig viktig hvem som styrer i kommunen!

Lars Henrik i Unge Venstre er enig: - Det finnes 431 kommuner i dette landet, sier han. - Tenk på alle de sære politikerne i kommuner som verken har ungdomspartier eller NU-lokallag! Vi dekker kanskje bare halvparten av landets kommuner til sammen. Det er vel så viktig å sette inn støtet her, som å jobbe med valgkampen i Oslo eller Trondheim, mener han.

- Ofte er det faktisk ganske enkelt å komme inn i kommunestyret selv, eller påvirke politikken. I hvert fall

20

putsj_03_07_2.indd 20

28-06-07 10:30:44

Skittent spill: ÂŤKick me baby one more timeÂť 21

putsj_03_07_2.indd 21

28-06-07 10:30:56

Miljøvalg og strikkegenser

«Tihi, der tråkka jeg i salaten!» i små kommuner, sier KrFU-Kjell Ingolf.

- Men når man er ungdom uten stemmerett, virker det ofte som om man ikke har noen politisk makt til å forandre samfunnet, påpeker Bård.

Det kan virke vanskelig å skulle endre politikken alene, sier Martin fra AUF. - Men det ligger mye makt i det å engasjere seg i en organisasjon. Og da mener jeg ikke bare partipolitiske.

Natur og Ungdom, Changemaker og alle de der er gode alternativer hvis du vil forandre verden. Det er ikke så mye hokus pokus, men de gode gamle, trauste triksene som funker, mener han. Henrik fra Unge Høyre er enig: - Den der myten om at unge ikke er engasjerte, den biter jeg ikke på, sier han. - Når vi er ute på skoler og snakker med folk så skjønner man fort at ungdom er engasjerte i politikk. Men de er ikke nødvendigvis engasjerte i partipolitikk.

- Det er utrolig bra med alt fokuset på klima, og at nesten alle politikerne endelig er enige i at klimaendringene er menneskeskapte, sier Lars Henrik. - Faren er jo at hele debatten blir avpolitisert, sånn at det blir opp til hver enkelt å skulle løse klimaproblemet, i stedet for at politikerne tar grep. Hvis det skjer, da vinner FrP, advarer han. Kirsti fra SU nikker, og minner om hva som skjedde etter det forrige ”miljøvalget” i 1989. Hun mener at problemet den gang var at debatten ble individualisert, og dreid over på enkeltpersoners forbruk, i stedet for de store grepene som må tas.

- Men heldigvis har debatten forandret seg en del siden åttitallet.

Jeg ser for meg Erik Solheim i hjemmestrikka ullgenser på TV, med en sparepære i hånda, ler hun.

- Ja, så utrolig usexy! sier Henrik fra

- Storbritannia sier de vil kutte åtti prosent, og da kan ikke Jens Stoltenberg være dårligere, så han slår til med hundre prosent kutt. Du kan ikke gå høyere enn det, liksom!

- Ja, men det er viktig med store mål, og at noen går foran, mener Martin fra AUF. - Det minner meg om et sitat fra Reiulf Steen, en gammel Arbeiderparti-politiker som sa ”Lederen må gå foran flokken, men ikke så langt foran at flokken mister ham av syne.”

- Apropos, hvor ble det av Jens Stoltenberg, sier PUTSJ’ utsendte, og vi ler godt av tanken på Jens som forsøker å lede en forvirra flokk av gamle AP-politikere.

- Det er bra med store mål, sier Kirsti fra SU. - Men det er jo ikke folk flest som kan ta de store kuttene, det blir helt feil når vi vet hvor mye oljeindustrien forurenser. Det er

Varm vinter og klimakjendiser Erlend Fuglum, leder i Senterungdommen (SUL), har akkurat kommet som sistemann til festen, han ble sittende i et møte, men nå kaster han seg over både klimadebatten og restene fra grillmaten.

- Det viktigste er at vi ikke kan starte med å bare forby ditt og forby datt, folk må oppleve at det ligger en gevinst i det for dem også, mener han. - Akkurat nå er det veldig stor «Klimaendringer til tross, det er jo litt deilig at det blir litt varmt i været!»

- Når folk skjønner at politikerne ikke gidder å rense gasskraftverket på Mongstad, er det ikke rart at de spør seg selv ”Hvorfor skal jeg gjøre en innsats?” (Kjell Ingolf Ropstad, leder i KrFU) Unge Høyre.

Forvirret flokk De er alle enige om at det er bra Norge endelig har satt seg noen mål for hvor mye vi skal redusere klimaforurensninga, men til tider har det kanskje sett mer ut som en tallkonkurranse enn konkrete løfter om klimakutt: - Det har vært litt om å gjøre å si det høyeste tallet, mener Henrik.

sterke krefter og en massiv oljelobby som ligger bak, og det er der vi må begynne, mener hun.

Kjell Ingolf tar opp tråden: - Ja, når folk skjønner at politikerne ikke gidder å rense gasskraftverket på Mongstad, er det ikke rart at de spør seg selv ”Hvorfor skal jeg gjøre en innsats?”

miljøvilje i folket, og det første som må gjøres er å gjøre det enklere å være miljøvennlig.

Kjell Ingolf fra KrFU tror på sin side at det var litt tilfeldig at klimadebatten kom akkurat i vinter. - Jeg tror FrP var litt sure for at snøen aldri kom, for å si det sånn, sier han.

- Ja, ingenting fenger nordmenn mer enn Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang som med tårer i øya sier at skisporet er borte, ler Henrik fra Unge Høyre.

- Debatten har jo forandra seg drastisk, nå er det til og med om klima i Vanity Fair! sier Martin entusiastisk, og Kirsti hiver seg på: - Nå mangler vi bare en klimaforside på Se og Hør! Se for deg overskriften: ”Miljøkjendisene Petter Stordalen og Siri Kalvig: Sammen holder vi varmen”!

- Nå mangler vi bare en klimaforside på Se og Hør!

(Kirsti Bergstø, leder i SU)

Ungdomspolitikerpølsespisekonkurranse 22

putsj_03_07_2.indd 22

28-06-07 10:31:37

- Den der myten om at unge ikke er engasjert, den biter jeg ikke på (Henrik Asheim, nestleder i Unge Høyre)

Kirsti en smule amper. - Og SV har heller ikke tapt på å sitte i regjering.

- Jo, SV har tapt mange miljøsaker i regjeringa, forsvarer Henrik fra Unge Høyre. - Man må på en måte regne med å måtte svelge noen kameler, men SV sitter og snakker om hvor godt de smaker hele tida!

…men hvem er best i fotball?

Vi skjønner at vi er i ungdomspolitikernes kjerneområde når de både krangler om regjeringsmakt og kameler, men siden vi tross alt er på en grillfest, foreslår Bård å løse konfliktene over fotballbordet: - Vi kan jo avgjøre valgkampen her og nå, sier han og drar med seg hele gjengen bort til fotballbordet med røde og blå spillere. - Dere får velge lag og farge selv, hehe.

I første omgang blir det AUF og SU mot Unge Høyre og KrFU. Bård er

dommer, og står klar til å kaste inn ballen. Erlend fra Senterungdommen står på sidelinja og humrer: - Nei, dropp den i sentrum. Han sier at han føler seg verken helt rød eller helt blå, men ender opp med å heie på den røde venstresida.

Blå side leder voldsomt, men Martin klarer å klaske til ballen med hodet til en av spillerne sine, og header ballen inn i mål. Venstresidas eneste hittil. - Fy søren, Unge Høyre og KrFU er redda av flaksen og høyere makter, utbryter Martin i det blått lag seirer i andre omgang.

Til tross for bittert nederlag er ikke Kirsti klar for å gi opp: - Vi møtes igjen! truer hun. Det er jo ikke så lenge til den ordentlige valgkampen…

«Åh! Kjell Ingolf, vi er som skapt for å spille på samme lag!»

Om å få seg en knekk og svelge kameler Til tross for grilling og god stemning; med så mange prinsippfaste ungdommer på ett sted, er det ikke til å komme fra at vi på et tidspunkt havner midt i en opphetet ideologidebatt.

- Vi ungdommer er mer idealistiske enn voksne, sier AUF-Martin.

- Ja, sier Kirsti fra SU. - Vi bruker utrolig mye tid på å snakke om ideologi. For eksempel: kan markedet løse miljøproblemene sånn som høyresida tror, eller har markedet skapt miljøproblemene?

Påstanden henger et øyeblikk i lufta før tilsvaret kommer kontant fra andre siden av bordet: - Nei, det blir for svart-hvitt å sette

et sånt skille. Man kan faktisk sette krav til markedet, mener Lars Henrik fra Unge Venstre. Unge Høyre-Henrik er enig, og plutselig diskuterer hele bordet markedskrefter, liberalisering av kraftsektoren og andre innvikla politiker-tema.

- Men tilbake til dette med makt, bryter Kjell Ingolf inn i ideologidebatten. - Når man først får regjeringsmakt, er det vanskelig å skulle stå 100 prosent på prinsippene…

Og det er jo det samme SV opplever nå som KrF opplevde i sin regjeringstid, man får ikke gjennom alle sine standpunkter, og partiet får en knekk…

- Nei, vi har ikke noen knekk! SU har fått flere medlemmer og vi har vokst som organisasjon, avbryter

«Fy søren, Unge Høyre og KrFU er redda av flaksen og høy-

- Til og med bestemora mi er jo opptatt av miljø nå (Martin Henriksen, leder i AUF)

De politiske ungdomspartiene

Alle de politiske partiene i Norge som sitter på Stortinget i dag har egne ungdomsorganisasjoner.

Unge Høyre: Leder: Torbjørn Røe Isaksen. 2039 medlemmer.

Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU): Leder: Kjell Ingolf Ropstad.

Ca 2000 medlemmer.

Unge Venstre: Leder: Lars Henrik Michelsen. Ca 700 medlemmer.

Senterpartiets Ungdomslag (Senterungdommen; SUL): Leder: Erlend Fuglum. Ca 1000 medlemmer.

Fremskrittspartiets Ungdom (FpU): Leder: Trond Birkedal.

1750 medlemmer.

Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF): Leder: Martin Henriksen.

7721 medlemmer.

Sosialistisk Ungdom (SU): Leder: Kirsti Bergstø. Ca 2000 medlemmer.

23

putsj_03_07_2.indd 23

28-06-07 10:32:19

Jeg vil gjerne gratulere Natur og Ungdom med 40 år i år!!!!!!!! Dere gjør et viktig arbeid og på godt og vondt har nå resten av verden endelig skjønt det. Så jobb og kjemp hardt framover, vi har aldri trengt det mer enn nå og i fremtiden. Men akkurat nå, kos dere med de 40 årene og feir masse!

Stor klem fra Mira Craig

Foto: Raymond Julin

Gratulerer med dagen Natur og Ungdom! Fortsett med det dere gjør.

Hilsen Bigbang. Øystein Greni, Olaf Olsen, Lasse Weeden.

Gratulerer Fremtiden i Våre Hende med førtiårslager brosjyrer om hva d dagen, og fortog jeg burde gjøre, men a sett det gode helt får til. Bellona synser o arbeidet! Hvis olje og gass og får godt beta Nordpolen det av Statoil. Miljøvernforbund smelter og overvåker fjorder på Vestlandet og trives best med loven i isbjørnene hender. Naturvernforbundet har to grantrær som log tar seg inn til Førti og og er stort sett mest opptatt av hva som skjer langt ferdig? det norske i skauen. Natur og Ungdom fyller det store hullet i fastlandet og - Så langt norske miljøkampen. Politikk, aktivisme og holdn i fra. Natur begynner å og samme organisasjon. NU har skjønt hvor mye og Ungdom spise menspill og hvor mye som skal til. Gratulerer med d Eirik Glambek Bøe, har bidratt til nesker, så er Kings of Convenience det i hvert fall å skolere, ikke ikke Natur og bare egne medGratul Ungdoms feil. lemmer, men Knut Nærum politikere, journa40-års lykke lister og opinionen den. D for øvrig. Vår egen kloden Heidi Sørensen er en I 40 av dem som har gått utford “NU - skolen”, og politik som har kommet miljøet ut som en meget alvor. Det er in kompetent og ikke om at engasjementet minst engasjert miljøpolipåvirket politikken i en riktig tiker. Og hvis det er sant som I dag er engasjementet der det sies at “life begins at 40”, kan viktigere enn noen gang. T jeg vente meg enda mer av dere menneskeskapte klimaen framover enn det dere har gjort konsekvenser av dette er til nå. Gratulerer med 40den største utfordringen årsjubileet!

Kristin Halvorsen, overfor i det 21. århund finansminister rask og effektiv handli fra SV Gratulerer med 40 flere aksepterer nå at Foto: Rune år! NU utgjør en forskjell. en trussel om menne Kongsro.

Uten NUernes sterke engasjeklimaendringer som ment og synlighet i debatt og matisk forverre me aksjon solid forankret i miljølivsvilkår på jorden og samfunnskunnskap ville derfor at dere vil f norsk natur sett annerledes med å provosere ut. Håpet om at vi skal klare å dre mange miljø løse miljøproblemene er lysere nistre og andre med dere. også de neste

Pål Prestrud, direktør ved Cicero, norsk senter for klimaforskning

Min gratulas til en vit synlige te jon al førtiåri g n på førtiå ikke allti ng uten rskri de vært dårl nig med dere, m se! Jeg er slett igere sti lt uten d en Norge hadde pådriver ere. fo dårlige s r natur og miljø Rollen som amvittig og politi het keres Per-Kris tian Fos gjør dere godt. s, H

øyre.

Børge Brend miljøvernm fra Høyre

Foto: Richard

Jeg gratulerer med de 40 aar og minnes samarbeid og strid, slik det skal vaere mellom en ungdomsorganisasjon og den eller de generasjonene som sitter med ansvar paa vegne av oss alle!

Staa paa!

Hauglin og

Gro Harlem Brundtland Sent wirelessly via BlackBerry from T-Mobile.

Gratulerer med 40 unge år! Det var takket være NU jeg fikk rulleblad, min første bot og min første rettssak. Vi skulle stoppe en vei oppe i Nord-Trøndelag, som jeg nå trives godt med når flybussen kommer fort fram til Værnes flyplass. Jeg aner dessverre ikke hva som skjedde med fuglelivet vi hadde tenkt å beskytte der oppe. Men jeg ser at NU holder koken, at NU kan sette dagsorden og at NU ikke er redd for å gå i nærkamp med politiske partier, både til høyre og venstre. Fortsett, bare fortsett!

Magnus E. Marsdal Forfatter, tidligere leder av Attac Norge 24

putsj_03_07_2.indd 24

28-06-07 10:32:57

Gratulerer så mye med 40-årsdagen og 40 år med beinhard jobi Våre Hender Gratulerer bing for miljøet, stå på videre! yrer om hva du Sandra Lyng Haugen med de første 40 gjøre, men aldri år! Natur og Ungdom har gjort ona synser om Kjære vaksne Natur og Ungdom! en imponerende stor innsats for å år godt betalt for Eg dristar meg til gratulasjonar på vegbevisstgjøre spesielt ungdom, men vernforbundet ne av alle snøelskande i dette smale, lange også andre, for det ansvaret vi alle med loven i egne landet. Lenge før klimakampanjen Hvit har for miljø, natur og skaperverket. trær som logo Vinter var påtenkt, stod NaturUngdomar Lykke til videre med et veldig viktig m skjer langt ute i Holmenkollen med banner om kva eit arbeid! store hullet i den Kjell Magne Bondevik endra klima kan ha å ha seie for snøen. me og holdningsarbeid i én Foto: Ingunn Strand De er flinke som spelar på så mange strengar. Natur og Ungdom kan ønt hvor mye som står på godt bli endå skarpare, etter min smak. Stoltenberggenerasjonen ulerer med dagen! bør trugast med at ingen kjem til å pleia dei, når dei gamle og ligg på kend aldersheimar, viss dei ikkje tar skikkeleg tak i klimagassutsleppa no. e kjem og imp o På vegne av Hvit Vinter, jeg: pet for m nerend min e Gratulerer med Gudmund Skjeldal deb iljøet e at Natu Det e fem n rt u å r d t r v Foto: Jo Straube 40-årsjubileet, og grat etter a ar me a lenge og Ung ankeve kuler dom d Th t Na r e n lykke til i fremtie sielt t e n r for h med flo ur og Un Limits “godt v har to G den. Det behøver klim jelpe gdo tt in Gratu ro oksne a m n ler Jørg -råd til h n med å sats i fir ble sta wth i 19 ” kloden vår! mye m er så e a 7 r e f e gam n Rand ndling. å omsat tiår, og tet. Jeg 2, I 40 år har dere en ma d 40-års jub t Lav takk ers mel rkert o ileet. N e regj utsli milj utfordret oss som g synli har sa atur o ppsu r speø tt gs g Fot ering tvalg o: J o ens verner politikere til å ta g j e n n søkelyset p amfunnsd Ungdom er ets og l ebatta Straub Lav å man om å e u r g n e der miljøet mer på det en e t tslip n e f gasjem e . J e g h a viktige spø som o p r s utva r stor r mer a Gratulerer med dagen. 40 er ent so vor. Det er ingen tvil respe sm å l lg vN m kt for enig, m atur og Un utøves av ein risikabel alder.

Det er då ein gasjementet deres har medle gdom en i et m. Vi er man s demo gjerne blir patetisk. Ikkje bli ken i en riktig retning! ikke tå k derfor r opp for de rati er det v alltid det! ementet deres kanskje iktig a t man - gratu t tror p med 4 lerer m Are Kalvø noen gang. Trusselen om å og 0å ed inn satsen Siv Je r. apte klimaendringer og og nsen, for er av dette er antageligvis Frem mann i skritt utfordringen verden står spart iet et 21. århundre, og krever ffektiv handling. Flere og Natur og Ungdom er epterer nå at vi står foran en av våre aller viktigste ungel om menneskeskapte domsorganisasjoner! Det er en ndringer som kan draorganisasjon som har vist evne til forverre menneskenes Jeg var 4 år gammel da å tenke både nytt og kreativt - og kår på jorden. Jeg håper Natur og Ungdom ble på den måten sikre stort gjennomr at dere vil fortsette født og burde ha meldt slag! Jeg vil særlig rette en takk for d å provosere og utformeg inn da. Men jeg var NUs innsats i klimaspørsmålet - en mange miljøvernmiumoden. Nå er det vel sak dere var veldig tidlig ute med tre og andre politikere for sent? Gratulerer med å sette på den politiske agendaen! gså de neste 40 årene.

Børge Brende tidl. dagen!

Behovet for NU er dessverre ikke miljøvernminister Petter A. Stordalen mindre enn for 40 år siden - jeg ønfra Høyre sker derfor alt det beste for NU i årene Hotellkonge Foto: Richard Hei Natur og Ungdom! Gratulerer masse med 40 (red.anm. Neida, Petter! Det fremover!

Hauglin og MD årsdagen! Dere holder dere unge må jeg si! ;-) Tusen Knut Arild Hareide, tidl er aldri for seint. Meld miljøvernminister, KrF takk for flott innsats i alle år på alle måter og lykke til deg inn i NUs venvidere! Dere gjør verden til et bedre sted å være! Spis ner!) masse velfortjent kake, så sees vi snart igjen! Koz og Klemz,

Kristin Jensen Hopalong Knut og Samvirkelaget

Jeg var med i Natur og Ungdom rundt 1980, og på den tiden var nok interessen for ungdom like stor som interessen for natur, om jeg ikke husker feil - uten at det gjorde meg så mye. Det jeg ellers husker best var den totalt løsslupne fantasien og de ofte ekstremt radikale synspunktene som ofte kom til syne i kampanjene og aksjonene. Måtte begge deler fortsette til evig tid -- gratulerer med dagen, og ikke gi opp!

Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi

putsj_03_07_2.indd 25

ur r r at t fo i ha n e r or v ld s f eho n a nå. ard t a b e ns ar m nn ga er s in ri h rre, er e de r e r Ø ul å ld tø m at 40 ø! A rt s tet ed r ø j t G ed il væ y R m g m ats er n en o ns ell rg in t h Jø de nut

K

28-06-07 10:33:42

Vår stemme vil bli hørt

Yousef Abu Afifi (26) mener vi må innse at erstatning for klimaendringene er et juridisk spørsmål. tekst og foto: HANNA ØSTBY STUB

- Det gikk ikke opp for meg før jeg så bilder av de oppsvulmede sauekadavrene. Først da skjønte jeg at det faktisk var sant.

Det er verdens miljøverndag, det er sommer, det er sol. Vi befinner oss på Furuset i Oslo. Men akkurat nå er vi ikke på Furuset. Vi er i Syria, og i byen Palmyra, kjent som Ørkenens Brud, er det flom. I en av Syrias tørreste byer har det regna like mye på ett døgn som det vanligvis gjør på et helt år.

- Bor man i Bangladesh hjelper det ikke hvor mye man roper, det er uansett ingen som hører det. Men som bangladesher i Norge kan man gjøre noe, sier han når han er ferdig med innlegget. Han har snakket for SV om hvorfor han, sammen med flere andre med innvandrerbakgrunn, har starta den nye organisasjonen. – Flere av oss kommer fra land som allerede er hardt rammet av klimaendringene.

Gjennom kontakt med familie og venner og besøk til hjemlandet, kjenner de konsekvensene av klimaendringene. Selv om enkelthendelser ikke kan knyttes direkte til klimaendringene, mener han at endringene i Syria er lette å få øye på.

-Det blir merkelig når Jens

Stoltenberg drar til Indonesia for å fortelle dem hvordan de bør

- Men det er ikke bare sauer som dør av klimaendringene. Det er mennesker også.

Yousef Abu Afifi holder innlegg på et åpent møte for Oslo SV. Han er en av initiativtakerne bak den nyoppretta organisasjonen Global Migrants for Climate Action. Kledd i svart dress og hvit skjorte skiller han seg ut i mengden av shortskledde SV-ere. Mens han stryker hånda gjennom håret og kjenner etter om det er jevnt klippet, kan han fortelle at for få timer siden vokste håret så viltert at han ikke så annen råd enn å ta et tak med barbermaskina. Han kunne jo ikke møte opp slik. Yousef er opprinnelig palestiner, men farfaren ble kastet ut under krigen mot Israel i 1948. Derfor er han født og oppvokst i Syria. Tretten år gammel kom han til Norge.

Å brenne ned andre folks hus

kutte utslippene sine.

- Farfaren min ville alltid tøye grensene. Derfor boret han ti-femten meter ned i bakken etter vann, og folk syntes han var gal! I dag må man hundre meter ned for å finne drikkevann.

Når Yousef snakker om klimaendringer, går det rett til hjertet. Man merker lett at han har en nærhet til det han snakker om, oppriktigheten og alvoret ligger bak hvert ord. Idet han kommer inn på erstatninger etter klimaendringer, øker intensiteten i stemmen enda et hakk.

26

putsj_03_07_2.indd 26

28-06-07 10:33:50

- Når man brenner ned andre folks hus, må man betale erstatning. Slik må det også være når man ødelegger andre land. Det må vi snart begynne å snakke om.

Oppriktig opprørt legger han til: -Erstatning er ikke et moralsk spørsmål, det er et juridisk spørsmål. Når man må betale for skadene man påfører andre, vil det også bli et tiltak som kan forhindre nye utslipp.

- Jeg tror at når folk blir oppmerksomme på koblingen mellom Vestens CO2-utslipp og de enorme konsekvensene man ser i andre deler av verden, vil de engasjere seg. Det er viktig at ingen tror at man må ha vært med lenge for å kunne bidra.

Sjøl har han trua på et gjennomslag.

- Vi skal bruke oss sjøl som ressurs. Vår stemme kommer til å bli hørt.

Global Migrants for Climate Action ble startet i april i år. De jobber for å engasjere flere innvandrere i klimakampen og for å kutte CO2-utslippene.

Særlig fokuserer de på hvordan klimaendringene forsterker forskjellene mellom rike og fattige. De har som mål å bli en global organisasjon. Alle som har et globalt perspektiv på klimaendringene, uansett alder og nasjonalitet, kan bli medlemmer.

Les mer om organisasjonen på www.climateact.org

Yousef har filosofert mye rundt disse spørsmålene, og mens vi snakker kommer tankene løpende. Før jeg har rukket å notere det han sier og komme med et nytt spørsmål, har han allerede gått videre til et nytt tema.

Bare en gang under intervjuet blir han svar skyldig: Når jeg spør hva han synes om den norske klimadebatten.

- Eeh... Hva? Om jeg har et annet perspektiv på den fordi jeg ikke er oppvokst i Norge, er det det du mener..?

Dobbeltmoralsk Stoltenberg Yousef mener vi allerede har vist at det er mulig å finne løsningene på klimaproblemet – hvis vi bare vil. Å be fattige land om å kutte utslippene sine, uten at vi selv er villige til å kutte våre, er ingen god løsning.

- Det blir merkelig når Jens Stoltenberg drar til Indonesia for å fortelle dem hvordan de bør kutte utslippene sine, når han ikke engang vil sette klare mål for utslippskutt i Norge.

Selv om Norge ”bare” slipper ut 0,2 promille av de globale utslippene, er dette like mye som Nigeria med sine nærmere 130 millioner innbyggere – også et oljeproduserende land, vel å merke.

Majoritetens stemme - Minoriteten i Norge representerer majoriteten i verden, poengterer Yousef. Derfor vil han ha med seg flere innvandrere og mennesker med et globalt perspektiv i kampen mot klimaendringene, også ungdommer: - Hvis vi ikke har med oss ungdommene, har vi ikke noen framtid.

Selv har han ikke alltid vært opptatt av miljø og klima. Politikk har han likevel et lengre forhold til. Som journalist i den flerkulturelle avisen Utrop har han skrevet om temaer som opptar det flerkulturelle Norge. Det var også gjennom kolleger her at han først ble oppmerksom på klimaproblemet. Det var da han begynte å lese det han kom over av bøker og rapporter. Dette er mindre enn ett år sia.

-- Når man brenner ned andre folks hus, må man betale erstatning. Slik må det også være når man ødelegger andre land, mener Yousef Abu Afifi, koordinator for Global Migrants for Climate Action.

27

putsj_03_07_2.indd 27

28-06-07 10:33:54

28

putsj_03_07_2.indd 28

28-06-07 10:33:58

”Klimaskeptikerne” har blitt færre, men mer aggressive. Nå roper de på ytringsfrihet.

TEKST: EIVIND TRÆDAL ILL: FRANCESCA VIMME

Miljøbevegelsen latterliggjort

8. mars i år ble dokumentarfilmen The Great Global Warming Swindle sendt på britiske Channel 4. Filmen var ment som en kritisk gjennomgang av teorien om global oppvarming, men som navnet antyder, var den et tabloid angrep på miljøbevegelsen og FNs klimapanel. Så ille var det, at enkelte av de som ble intervjua i filmen, som oseanograf Carl Wunsch, sier seg direkte feilsitert. Blant de mer ekstreme feilene var påstanden om at miljøvernerne har skyld i fattigdom i Afrika, noe som er vanskelig å forstå når u-land er fritatt fra Kyotoavtalen.

Hvem har blitt latterliggjort mer de siste tiårene enn nettopp miljøbevegelsen? Ikke minst av klimaskeptikeren Lomborg. De som nå påberoper seg status som undertrykte underdogs, er ikke sjelden de samme som latterliggjorde miljøvernere for ikke mange år siden. Når stemningen nå har snudd, endrer de strategi: Angrep er det beste forsvar! De framstiller seg nå, fantastisk nok, som vår tids Galileo Galilei i kamp mot det undertrykkende meningshegemoniet.

Det kan absolutt være farlig å latterliggjøre, særlig om man gjør det mot bedre vitende. Men er det like ille å avskrive Lomborg som å avskrive FNs klimapanel? Om miljøvernerne og klimaforskerne har sånn en enorm makt, hvorfor fortsetter norske og internasjonale klimagassutslipp å vokse, på tross av Kyotoavtalen? Det hele kan minne om situasjonen i USA, der republikanerne har sittet med total politisk kontroll, mens de stadig sutrer om at media er ”venstrevridd”.

Sannheten er at det er få andre forskere som blir møtt med så mye skepsis som klimaforskere.

Stakkars sensurerte skeptikere Filmen skapte naturligvis debatt. Så mye debatt at skaperen, klimaskeptiker og TV-produsent Michael Durkin, uttalte at han følte seg sensurert. Han langet også kraftig ut mot dem som kom med innvendinger mot filmens påstander. Klimaforskerne Armand Leroi og Simon Singh, to av filmens kritikere, ble møtt med motargumenter som ”go and fuck yourself”.

Det er få andre ”sensurofre” som får kringkaste sine meninger på nasjonale TV-kanaler i beste sendetid, og det er få som likestiller sensur med saklig, offentlig kritikk, og attpåtil møter den med raseri og skjellsord.

I Norge har vi også fått en lignende sensurdebatt, blant annet drevet av tenketanken Civita, som ivrig publiserer den ”skeptiske miljøverneren” Bjørn Lomborg. Kristin Clemet fikk sjansen til å sukke sin nød over dårlig debattklima på baksiden av Morgenbladet i april i år. ”Hele debatten har tatt en voldsom vending etter at FNs klimapanel la frem sin rapport. Nå brukes alle tenkelige teknikker for å latterliggjøre dem som mener noe annet enn majoriteten”, skriver Clemet. ”Alle tenkelige teknikker” er sterke ord for pengene, når hovedeksempelet er at miljøvernminister Helen Bjørnøy har ledd av Bjørn Lomborg under et intervju. Stakkars Lomborg blir ikke tatt på alvor: ”...vi [vet] at det er dyp uenighet blant forskere på feltet.

Det burde være nok til å låne øre til en kritiker som Lomborg. Men i stedet for å lytte til ham og argumentere mot ham, blir han nå bare møtt med enkle stemplingsmekanismer, avvisning og mistenkeliggjøring” hevder Clemet.

Er det noe FNs klimapanel sin siste rapport virkelig viser, så er det

nettopp at det er stor vitenskapelig enighet på feltet. Når man i tillegg tar i betraktning at Lomborg har fått en egen vitenskapskomité til å gå gjennom påstandene i den første og mest kontroversielle boka si, og at det finnes nettsider der motdebattanter og eksperter på sine felt går gjennom boka avsnitt for avsnitt, med motargumenter og innvendinger, er realiteten så fjernt fra Clemets virkelighetsoppfatning det er mulig å komme. ”Debatten har også blitt uvitenskapelig”, skriver Clemet, og viser til at FNs klimapanel ikke har ”presentert en endelig sannhet”. De av oss som forholder seg til nettopp vitenskapelige rapporter og ikke til utenforstående synsere som Lomborg eller Durkin blir altså fremstilt som ”uvitenskapelige”. Velkommen til bakvendtland! At klimadebatten har tatt en voldsom vending etter at FNs nyeste klimarapport ble lagt fram, skulle bare mangle.

Det er få andre ”sensurofre” som får kringkaste sine meninger på nasjonale TVkanaler i beste sendetid

Klimadebatten står ofte mellom fagfolk og synsere utenfra, som kvasi-statistikeren Lomborg eller TVprodusenten Durkin. Jens Stoltenberg vil som kjent ta oss med på en ny månelanding, men under den første turen til månen slapp ingeniørene og forskerne bak romprogrammet å forholde seg til en hærskare av utenforstående skeptikere som kunne fortelle omverdenen at det ikke ville gå, at det ville bli for dyrt, at man heller burde bruke en katapult og at månen kanskje egentlig ikke fantes.

Det er ikke sånn at alle meninger er likestilte. De som i 2007 betviler at klimaendringene er menneskeskapte, eller attpåtil at de i det hele tatt forekommer, som Durkin, må regne med å møte kraftig motbør. Hvis vi skal vente med drastiske utslippskutt fram til den siste skeptiker har blitt overbevist, vil vi aldri kunne gjøre noe med klimaendringene. Og det har vi faktisk ikke tid til.

29

putsj_03_07_2.indd 29

28-06-07 10:34:02

BLA BLA

Ikke mer

I 40 år har Natur og Ungdom hengt på

politikerene som en klegg.

TEKST: Bård Lahn, leder i NU FOTO: JO STRAUBE

I 1990 demonstrerte Natur og Ungdom mot en stor internasjonal miljøkonferanse i Bergen. Vi var lei av at alt det internasjonale miljøpratet ikke ble fulgt opp med handling.

Slagordet var ”No more BLA BLA – we want action now!”

For 40 år siden, det året Natur og Ungdom ble grunnlagt, sto følgende sitat på trykk i PUTSJ sin forløper Skog og Mark: ”I de siste årene har det krydd av svulmende fraser og talemåter om hvor viktig det er med effektivt naturvern.

I praksis blir det imidlertid gjort ynkelig lite. Naturvernet må vekk fra pratestadiet!”

Aksjonen i 1990 kunne like gjerne blitt arrangert i dag. Sitatet over kunne like gjerne vært hentet fra bladet du holder i hånda. Fortsatt er det sånn at politikerne prater for mye og gjør for lite med miljøproblemene. Det er milevis mellom Jens Stoltenbergs løfter om kraftige kutt i klimaforurensingen, og hva han er villig til å faktisk gjøre for å redusere utslippene fra biltrafikk og oljeindustri.

Avstanden er stor fra Senterpartiets løfte om å redusere oljeutvinningen, og til Senterpartiets Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen som behandler oljeselskapene som bortskjemte unger som får alt de peker på.

Natur og Ungdom ble grunnlagt i 1967. Vi har hengt på politikerne som en klegg i 40 år. Vi har aldri latt dem glemme ansvaret de har og løftene de har gitt. Det har betydd mye for norsk miljøpolitikk, og jeg er stolt av å kunne være med på den jobben.

Mengden ”BLA BLA” fra politikerne øker dramatisk når det nærmer seg valg.

Nesten alle partier har utpekt klimaendringene til hovedsak i kommunevalget. Det er bra. Men det betyr også at Natur og Ungdom trengs. Fram til valget skal vi kreve klare svar på hva partienes listetopper og ordførerkandidater vil gjøre for å redusere klimagassutslippene fra sin kommune.

Men jobben stopper ikke der. For hvem skal passe på at alle ordene følges opp med handling når valget er over? Vi kan ikke regne med at politikerne gjør alvor av løftene sine hvis ikke Natur og Ungdom lager bråk. Det har vi gjort i 40 år. Og det har vi tenkt å fortsette med.

Hvorfor ble du med i NU?

Lene Liebe (21), nestleder: Jeg meldte meg inn på nett. Fra før var jeg medlem av Blekkulf. Så verva jeg to venninner og tok dem med på seminar. Jeg ble stormforelska i NU, og den forelskelsen har holdt seg. Jeg skjønte at man kan redde verden, og at jeg kunne gjøre det gjennom Natur og Ungdom.

Elin Lerum Boasson (29), tidligere leder i NU: Jeg ble medlem som 13-åring, fordi jeg var glad i blomstene og redd for atomkrigen. Jeg meldte meg inn selv, etter at Bergen NU hadde lagt ut løpesedler. Jeg ble med på søndagsmøter i Bergen NU. Mitt inntrykk var at de var veldig useriøse. Dette var rett etter en stor konferanse, så de var slitne og leie.

Men det ble bedre etter en stund, og under EU-kampen ble det veldig bra.

5 i NU

Preben Senland (15), Stavanger lokallag: Jeg er opptatt av å ta vare på naturen og meldte meg inn på nettet. Senere har jeg vært på aktivistkurs.

Mitt inntrykk er at Natur og Ungdom er en veldig hyggelig organisasjon med mange koselige folk.

Hanne Kjærland Olsen (16), fylkesleder i Finnmark: Det kom noen fra Natur og Ungdom og holdt foredrag på skolen min. Jeg var en av få som ble engasjert. Resten av klassa sov på pultene bak meg! Først var det bare jeg som ville starte lokallag, men jeg tvang vennene mine med, og tok dem med på landsmøtet. Etter hvert ble de interessert også.

Martin Haraldsen (21), regionsekretær: Jeg ble med i Natur og Ungdom etter å ha funnet PUTSJ på skolen min.

Jeg syntes at det var et bra blad. I tillegg sto det om The Spectacle, som var et av yndlingsbandene mine. Egentlig så hadde jeg ikke tenkt til å søke på jobben som regionsekretær. Jeg ville begynne på universitetet, men ble overtalt til å søke.

30

putsj_03_07_2.indd 30

28-06-07 10:34:22

være å s s a ul pl

nk

e vært U N r har mer å 0 4 I gdom n u r fo

I 40 år ha politik r NU lært opp ere i m iljøvern norske

I 40 år har NU gjort en forskjell - Det viktigste du kan gjøre for miljøet er å melde deg inn i Natur og Ungdom.

- Bli med du også! 40 år er bare begynnelsen...

NU-medlem: 50,- (Alle medlemmer får Putsj i posten) Over 25 og student? Bli studentmedlem i Norges Naturvernforbund og få Putsj på kjøpet: 175,NU-venn: Som NU-venn betaler du et fast, valgfritt beløp til Natur og Ungdoms miljøarbeid hver måned (min. Kr. 50,-). Beløpet trekkes automatisk fra din konto. Mer info kommer i posten.

Abonnement på Putsj: 150,- (Har du organisasjonsskrekk, er dette greia) Institusjoner: 200,- (Bibliotek, kafé, ungdomshus, tannlegekontoret osv) Navn:

……………………………………………………………………………………………………

Adresse: ……………………………………………………………………………………………………

……………………………………………………………………………………………………

Fødselsdato: …………………………………………

Tlf: …………………………………………

Epost: …………………………………………………………………

Lokallag: …………………………………………………………………

Vanlig medlem / student: ………………………………………………………………………………………

VIL BLI AKTIV: ……………………………………………………………………………………………………

Natur og Ungdom Svarsending 3150 0092 Oslo

31

putsj_03_07_2.indd 31

28-06-07 10:35:29

kommunebook

Profile edit

Friends

Networks

Hvordan takle Senterpartiet?

Bjarne Breivik

Search

Applications

is liv laga.

edit

Photos Groups 31

Profile

Updated 9 minutes ago edit

Events Marketplace

Networks: Sex: Releationship Status: Birthday: Hometown: Political Views: Religious Views:

None Male Married May 1, 1960 Din kommune, Norway Moderate Grasrota

Information

edit

Contact Info Email:

bjarne@grasrota.no

Personal Info Activities: Interests: Favorite Music: Favorite TV Shows: Favorite Movies: Favorite Books: Favorite Quotes: About Me:

Inbox

Kommunestyreaktivitet, 4H, holde bygda liv laga Økologisk landbruk Odd Nordstoga Der ingen skulle tru at nokon kunne bu Jonny Vang, 1732 Høtten, nye filmer som kommer på bygdekinoen Kjell Aukrust - Simen, bonden og bror min Jeg er havren, jeg har bjeller på. Med en 20tror jeg på hvert strå. Bonden kaller dem for mine fold. Gud velsigne ham denbondeknoll. -Havren Stem på meg ved valget i høst!

Her er det lett match. Dersom det er mange SP-ere i kommunestyret er sjansen stor for at du lever på et sted som er utflyttingstrua. Fortell at ungdommen som har flytta ut snart vil komme tilbake fra svevestøv og astma i byen, men bare dersom de sørger for å holde bygda miljøvennlig.

Likestill også kampen mot klimaendringene med kampen mot EU.

more Astrid Solfjeld

Profile

Hvordan takle Høyre?

is markedstyrt.

Kjenn dine kommunepolitikere!

Tekst: EIVIND TRÆDAL Foto: Jo Straube

PUTSJ har klart å samle sammen et representativt utvalg av kommunepolitikeres profiler på det kjente kommunepolitiske nettstedet kommunebook. Pugg profilene og våre hete tips til angrepsmetoder, så du er best mulig rusta for å takle dine kommunepolitikere, både før og etter valget.

Updated 2 hours ago edit

Networks: Sex: Relationship Status: Looking For: Birthday: Hometown: Political Views: Religious Views:

None Female Engaged Friendship July 1, 1960 Din kommune, Norway Conservative John Stuart Mills vitner

Information

Contact Info Email:

edit

astridpus@oldschool.no

Personal Info Activities: Interests: Favorite Music: Favorite TV Shows: Favorite Movies: Favorite Books: Favorite Quotes: About Me:

Kommunestyreaktivitet, tennis opera, riksmål, skattekutt klassisk, D1sound Herskapelig Foretrekker Nasjonalteateret “Hva var det jeg sa” av Trygve Hegnar There is no such thing as society - Margaret Tatcher Stem på meg ved valget i høst!

Alf Tønnesen

Profile

Kjør på med teknologioptimisme.

Høyre er litt som pappa: de lyser opp når de forstår at et problem kan løses med å kjøpe en ny og ganske dyr teknologisk dupeditt.

Vis Høyre-representantene en Bellona-rapport på glansa papir, fortell dem at miljøteknologi er framtida, og si at kommunen ikke må falle i bakleksa på vei mot det nye CO2-nøytrale samfunnet.

Hvordan takle Venstre?

is liberal.

Updated 10 minutes agoedit

Networks: Sex: Releationship Status: Looking For: Birthday: Hometown: Political Views: Religious Views:

None Male In an Open Relationship Random play May 1, 1960 Din kommune, Norway Other Bahá’í

Information

edit

Contact Info Email:

tønna@liberal.no

Personal Info Activities: Interests: Favorite Music: Favorite TV Shows: Favorite Books:

Favorite Quotes: About Me:

Kommunestyreaktivitet, dyrk,ing av medisinske urter, seiling rollespill, finkultur klassisk Forbrukerinspektørene, bokprogrammet Dostojevskij, Kafka, Haruki Murakami og andre forfattere som FRPere ikke har hørt om

Disse er til forveksling like Høyre, og de samme virkemidlene er på sin plass. Fortell dem at de ikke må falle i bakleksa overfor Høyre på vei mot det nye CO2-nøytrale samfunnet. Forslå eventuelt en måte de kan kombinere piratkopiering, legalisering av hasj og klimakutt i din kommune, for maksimal pressemeldingseffekt. Dette er saker der Venstre kan bevise at de ikke er Høyre.

“Hai mammaa” - Vendela Kirsebom Stem på meg ved valget i høst!

32

putsj_03_07_2.indd 32

28-06-07 10:35:53

home account privacy logout Turid Isaksen

Profile

is heftig og begeistret.

Updated just a moment ago edit

Networks: Sex: Relationship Status: Birthday: Hometown: Political Views: Religious Views:

Contact Info Email:

Favorite Music: Favorite TV Shows: Favorite Movies: Favorite Books: About Me:

None Male Married February 1, 1960 Din kommune, Norway Conservative Halleluja

Networks: Sex: Relationship Status: Birthday: Hometown: Political Views: Religious Views: edit

Information

edit

Contact Info

svturid@hvamedbarna.no

eivindtraedal@hotmail.com

Email:

Personal Info Activities: Interests:

Profile

Updated 5 minutes ago edit

None Female In an Open Relationship January 1, 1960 Din kommune, Norway Very Liberal Human-Etiker

Information

Tore Salvesen is salig.

Personal Info Kommunestyre, kulturskolen, bokringen Fargerike og etniske klær, den tredje verden, den fjerde verden, kunst og kultur, skoærn, keramikk Cohen på norsk Migrapolis Broene i Madiseon County, den der til han Michael Moore FRP-koden, Stem på meg ved valget i høst!

Activities: Interests: Favorite Music: Favorite TV Shows: Favorite Movies: Favorite Books: Favorite Quotes:

About Me:

Kommunestyre, kirkegåing, salighet teologi, avholdssak, åpningstider, guds skaperverk Maria Arredondo Søndagspreken the passion of the christ, fra himmel til helvete Bibelen “da lammet åpnet det syvende seglet, ble det stille i himmelen i omtrent en halv time” (Johannes åpenbaring) Stem på meg ved valget i høst!

Hvordan takle Sosialistisk Venstreparti?

Hvordan takle Kristelig Folkeparti?

Selv om det hender de glemmer det i regjeringa, er lokale SV-ere glade i miljøvern, og de fleste var det i gamle dager også. Dra opp fotoalbumet, vis dem bilder fra Mardøla og Alta, og gjenoppvekk gamle følelser. Dagen før viktige avstemninger i kommunestyret kan det være en fordel å ringe dem og blæste Halfdan Sivertsens «Høre tell på jorda» gjennom telefonrøret, da vokser klumpen i halsen og i magen hos SV-erne, og de vil huske på miljøet.

Skaperverket, skaperverket, skaperverket! Miljøvern kan fort bli teknisk og fullt av nye teorier og begreper (nyere enn 3000 år i alle fall), da vil en oversettelse være på sin plass. «Vi må ta vare på Guds skaperverk» går rett hjem hos de fleste.

Sindre Folkevik

Profile

Contact Info Email:

Networks: Sex: Releationship Status: Looking For: Birthday: Hometown: Political Views: Religious Views:

None Male It’s Complicated Whatever I can get March 1, 1960 Din kommune, Norway Very Conservative Folk Flest

Information

edit

bamsegutt60@folkflest.no

Personal Info Activities: Interests: Favorite Music: Favorite TV Shows: Favorite Movies: Favorite Books: Favorite Quotes: About Me:

Profile

Updated one minute ago edit

Updated 9 minutess ago edit

Networks: Sex: Relationship Status: Looking For: Birthday: Hometown: Political Views: Religious Views:

Berit Berg is kraftig, sosialistisk.

is furten.

None Female Married Friendship May 1, 1960 Din kommune, Norway Moderate Trond Giskes folkekirke

Information

edit

Contact Info Email:

berit@kvotehandel.no

Personal Info Kommunestyreaktivitet, folkelig aktiviteter bensinpriser, den norske kulturarven Sånt som man kan danse til Holmgang, Tabloid Venter i spenning på filmversjonen av Eli Hagenbiografien Ayna Rand - Atlas Shrugged “Welcome to earth, motherfucker” -

Activities:

Kommunestyreaktivitet,

Interests: Favorite Music: Favorite TV Shows: Favorite Books:

stø kurs Arbeiderboys Med hjartet på rette staden Haakon Lie - “slik jeg ser det”, og den spennende oppfølgeren “slik jeg ser det 2, electric bogaloo”“Vi skal styre skuta støtt, som Noa mot Ararats fjell” Torbjørn Jagland Stem på meg ved valget i høst!

Favorite Quotes: About Me:

Stem på meg ved valget i høst!

Hvordan takle Fremskrittspartiet?

Hvordan takle Arbeiderpartiet?

Disse kara kan virke vanskelige, men i virkeligheten er det svært lett å overtale selv et rom fullt av FrP-ere. Bare ta på deg grilldressen, slå deg på brystet og brøl ut: «Det skal ikke være sånn at vi vanlige folk må slite med dårlig samvittighet for resirkuleringa når politikerne på Stortinget ikke tar ansvar for å redusere klimautslippene!». FrP elsker å klage på handligssvake politikerkolleger, og dette åpner for et miljøvennlig FrP i kommunestyret. Folk flest skal jo ikke måtte redde miljøet på egen hånd i verdens rikeste land?

Ap er en tøff nøtt å knekke. De er garantert enige med deg, men det betyr ikke at de kommer til å gjøre noe. Tett oppfølging er et stikkord. Ring dine Apere et par ganger i uka og spør hvordan det går med miljøtiltakene i komunen.

Forklar at Stoltenberg aldri vil komme seg til månen dersom noen sakker etter, man fram et bilde av din kommune som en løs skrue i Apollo. En skitnere metode er å ringe dem og utgi seg for å være Martin Kolberg, og true dem med partipisken. Partipisken er det Ap-ere frykter mest av alt.

33

putsj_03_07_2.indd 33

28-06-07 10:36:23

KULTURPLUKK Musikk til lyse sommernetter

Ponniklubben

- Jeg kjøpte den billig av min onkel, jeg tror ikke det er noen forskjell.

Kanskje den er mer kompakt, sier bassist Stian Sævig om sin hodeløse bassgitar. I sommer skal han og bandet Kakkmaddafakka spille på Natur og Ungdoms sommerleir.

Med sin glade og lettbente pop er bergensbandet Kakkmaddafakka perfekt å danse til i gresset på en sen sommerkveld. Selv kaller de musikken sin gladmusikk og er blant annet inspirert av the Beatles og Beach Boys.

Bandet hadde en noe miserabel begynnelse under en opptreden på Lynghaugen skole, men er nå på vei mot ære og berømmelse.

- Konserten på Lynghaugen skole var vår andre konsert noensinne og det gikk skikkelig dårlig. Lyden var elendig, mikrofonene klikket og publikum gikk opp på scenen...

Senere gikk det heldigvis meget bedre.

- Det har egentlig bare gått oppover. Jeg håper at det fortsetter i samme retning, sier Stian.

Av personlige musikalske høydepunkt nevner han konserten de holdt på Hulen i Bergen. I tillegg har bandet imponert både på Vossajazz, årets By:larm i Trondheim og på Musikkens Dag i Oslo.

Blant de som har trykket bandet til sitt hjerte er Sondre Lerche som nylig skrøt av dem i et intervju med Bergens Tidende. Når det gjelder det miljømessige er det likevel fortsatt forbedringspotensiale

- Vi er et trivelig band som spiller trivelig musikk, sier Ola Innset, vokalist og gitarist i bandet My Little Pony.

Når PUTSJ spør hvorfor de er oppkalt etter leketøyet My Little Pony, viser det seg at bandet My Little Pony ikke liker å bli assosiert med de små søte plastponniene.

- Det er vel ingen ponnier som har lilla hår! klager Simen.

- Vi tok navnet fordi det er en kul Beatles-låt som heter Dig a Pony.

Dessuten spiller vi musikk som er litt halvcountry, forklarer Ola. Musikken til My Little Pony kan beskrives som skranglete country-pop.

Med sanger som MacGyver Blues og Me Tarzan You Jane er de inspirert av sine barndomshelter. MacGyver Blues ble til etter at Ola hadde hørt et rykte om at skuespilleren som spilte ham var død. Det viste seg å være usant.

Richard Dean Anderson lever faktisk fortsatt. Han spiller nå General Jack O`Neal i tv-serien Stargate og i 2006 gjentok han rollen som MacGyver i en episode av The Simpsons.

- Poenget er at MacGyver bruker kreativiteten sin. Han er jo pasifist.

Det må jo være det beste å se på en ettermiddag når en sitter og venter på at mamma og pappa skal komme hjem fra jobb, påpeker Ola. Til tross for det myke og sjarmerende inntrykket, hevder My Little Pony hardnakket at de har en samfunnskritisk undertone.

- Vi er en protest mot leketøysindustrien. Vi har alle jobbet i barnehage og vi mener det er viktig at barn får andre

Bandet My Little Pony kan ikke fordra plastleken med samme navn.

My Little Pony kan du høre på myspace.com/ponniklubben

ting å leke med enn små plastponnier.

- Hva bør barn leke med da?

- Treklosser. De må få en mulighet til å bruke fantasien sin, sier Ola. Han har selv fått en streng politisk korrekt oppdragelse.

- Er dere ikke litt moralistiske nå?

- Det er veldig postmodernistisk av deg å hevde at vi er moralister. Vi er ute etter å glede. Det er et tydelig bittersøtt element i vår musikk, påpeker Ola litt fornærmet.

- Det er litt som å smile gjennom tårer. Det er det fineste smilet, vet du, når du først har grått og så sier du noe artig, legger Simen til.

KK

- Jeg har akkurat fått lappen, så om jeg skulle hatt et miljøforsett ville det vel blitt at jeg skal kjøre mindre bil, innrømmer Stian.

JN

Avkjøling til hete sommerdager Fyll opp ballongen med vann

Av LARS PETTER STORAKER Kast ballongen ca 1 - 2 meter rett opp i været

Lukk øynene

Du trenger: 1 stk vannballong Tilgang på vann

34

putsj_03_07_2.indd 34

28-06-07 10:36:34

Godt & blandet – søtt, salt og syrlig

NRK-dokumentar om NU

Mortens vitsehjørne Denne gang: Politikervitser!

Vet du hva politikere og bleier har til felles?

Begge to må skiftes av og til, av samme grunn.

Hva får du om du krysser rotnorsk arbeiderbevegelse og jamaikansk musikkarv?

Et samvirkelag er en økonomisk organisasjon som skal arbeide for å bedre medlemmenes økonomiske stilling. Samvirkelaget er Hopalong Knut og Gatas Parlament i herlig forening.

De to bandene, fra to forskjellige byer i Norge, møttes på festival og blei forelska. Og hva oppstår i forelskelse, om ikke søt musikk?

Til sammen er de tolv forskjellige evner og instrumenter. Et sammensurium som ikke kan beskrives på noen bedre måte enn et samvirke.

Det handler om det gode fellesskap! I starten besto varesortimentet i samvirkelaget av kun 4 varer: hvetemel, havremel, sukker og smør.

Den nye plata til Samvirkelaget, som har fått navnet Musikk, består av 12 hitviser. Her er blant anna gamle revolusjonære slagere i ny drakt som ”Itjnå”, ”Virvelstevet” og ”Bella Ciao”, men også nye låter som ”Streikevakt”, ”Stopp Volden” og ”Adlyd Ordre”. Er det kun søttitallsnostalgi, eller er det den revolusjonære bevegelsen som igjen ulmer for å gjenoppstå og ta roret? Som det står i coveret på Musikk: “Sjøl om foreldregenerasjonen til Samvirkelaget gjorde mye viktig og bra arbeid på søttitallet, både politisk og kulturelt, er det ingen grunn til å hvile på laurbæra”. Sangene har et kritisk blikk på samfunnet og samfunnsutviklinga, de røsker opp i samvittigheta vår og sier klart fra hvor skapet bør stå. Dette kunne nådd helt opp til Mount Everest.

Men et bra liveband ganger to blir ikke alltid dobbelt så bra. Noen liker surt og andre liker søtt eller salt. Men alt på en gang kan kanskje bli for mye av det gode? De gamle er eldst, og det vises også på Musikk. ”Itjnå” og ”Bella Ciao” er høydepunktene, men ”Ikke Snakk Til Meg Om Interiør” er også en hit. Kjøp Samvirkelagets Musikk på nærmeste samvirkelag eller platebutikk, velg sjøl!

Mandag 28. mai sendte NRK1 dokumentaren Den utålmodige aktivist.

NRK Faktor har fulgt nestleder i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum, og resten av sentralstyret i to måneder i vår. Den utålmodige aktivist varer i 30 minutter og viser hvordan aktivistene på sentralt hold i Oslo jobber mot klimagassutslippene generelt og for rensing av Kårstø-kraftverket spesielt.

I dokumentaren sier Ingeborg at man må komme bort fra ideen om klimaendringer som noe som ligger langt inn i framtida. Klimaendringene er allerede i gang. Nestlederen understreker også hvor viktig det er for NU å vise hvilke partier som er reelle miljøpartier, og hvilke som bare prater.

For de som ikke fikk med seg Den utålmodige aktivist, er det ikke for seint. Dokumentaren ligger på NRK nett-TV: www1.nrk.no/nett-tv/klipp/258169 OSE

Sint på verden?

Natur og Ungdom har sammen med 22 andre ungdomsorganisasjoner gått sammen for å lage en nettside der du kan si hva du mener om det som opptar deg. Her finner du artikler om innen- og utenriksstoff, såvel som kultur og sport. Mediemakt.no vil gi ungdom erfaring med media og en mulighet til å bli hørt i samfunnsdebatten.

AF

– Min onkel var kandidat i stortingsvalget i fjor, sier Lars.

– Jaså, hva gjør han nå da, spør Anders.

– Ingenting, sier Lars. Han ble valgt!

Den gamle Høyre-mannen lå for døden. Det var klart at han bare hadde få timer igjen. Han samlet hele familien rundt sengen og sa til sin sønn: – Sønn, ring og meld meg ut av Høyre og inn i Arbeiderpartiet!

– Hva?!!? Utbryter sønnen. Du som har vært Høyre-mann i all din tid?

Hvorfor?

– Jo, sa den gamle, jeg skal snart dø, og det er bedre at det dør en Arbeiderparti-mann enn en Høyremann.

Oppsnappet samtale i et av våre departementer i Oslo : – Nå er arkivene våre så fulle, sa sekretæren til en politiker, at vi rett og slett må ødelegge all korrespondanse som er eldre enn seks år!

– Det er i orden, svarte sjefen, men ta for all del kopier av alt før du kaster det!

Det er kommet et nytt ord i ordboka:

Miljøkjendis Leonardo di Caprio er en av de som lenge har vært kjent som miljøaktivisti Hollywood. Han har både hybridbil og solcelle-panel på huset sitt. Han uttaler også at han har sluttet å kjøre privat fly og gått over til vanlig rutefly – om han må fly da. Nå kommer også han med miljøfilm, hvor han mener at mennesket har behandlet planeten hensynsløst siden dampmaskinen.

Om han ikke var drømmeprinsen din allerede, blir han det i alle fall nå!

Om du går inn på hjemmesiden hans www.leonardodicaprio.com, vil du også finne en del miljøstæsj. Madonna gjør også sitt for miljøet, og nå har hun gitt ut en singel til nedlasting. ”Hey you” fungerer slik at når den lastes ned gir Microsoft ca 25 øre til fordel for miljøet.

Sangen kan lastes ned på http://liveearth.msn.com/green/Madonnadownload EFS

ANTIKLIMAKS av Siri Pettersen

LØ

35

putsj_03_07_2.indd 35

28-06-07 10:36:45

PUTSJ har hundrevis av gamle aksjonsbilder i arkivet.

I denne spalten viser vi frem noen av dem, og gir deg historien bak bildet.

Høl i topplokket på Gaustad Oslo NU ville redde en gammel, verneverdig gård fra gravemaskinene.

Det endte med at de gikk til rettssak mot staten.

TEKST: LIVE ØSTVIK FOTO: NATUR OG UNGDOMS ARKIV

Høsten 1993 gikk Natur og Ungdom, med Oslo NU i spissen, til rettssak mot staten. Det skulle bygges nytt rikshospital, og Gaustad gård skulle rives for å få plass til det nye hospitalet. Området var et helt spesielt grøntområde, et fantastisk kulturlandskap.

- Staten ville bygge uten å sjekke ut konsekvensene av å rive gården.

Vi krevde at gravinga ikke skulle startes før spørsmålet var behandla i retten. Det er Kjersti Album, tidligere Oslo NU-aktivist og husokkupant, som mimrer om Gaustad-aksjonene etter å ha blitt oppringt av PUTSJ. Det begynte med demonstrasjoner da utbyggerne startet hoggingen av de første trærne. Oslo NU fant ut at det var tryggest å okkupere huset for å passe på.

- Vi brøyt oss inn i huset gjennom et vindu i kjelleren, sier Kjersti.

- Inne i huset fant vi en nøkkel som vi brukte da vi skulle inn og ut. Vi bodde der i hele tre måneder før vi blei kasta ut. Mens vi bodde der hadde vi søndagskafé med vafler, kulturarrangementer og seminarer. Dette var midt på vinteren, og vi feira også jul på gården.

Til å begynne med var sentralstyret i NU skeptisk til okkupasjonen og søksmålet mot staten. Det gikk med mye ressurser da saken ble stor, og politi, tv og aviser kom stadig mer inn i bildet. NU’ere fra andre lokallag kom også for å bli med på aksjonene, kan Kjersti fortelle.

- Det blei til og med arrangert et nasjonalt seminar på gården, sier hun.

Selv om sentraltkontoret var skeptiske i starten, ble de etter hvert mer overbeviste og engasjerte i saken, som Oslo NU jobbet lenge og grundig med på 90-tallet.

- NU fikk mye bra publisitet på Gaustad-saken, sier Kjersti i dag.

Arbeidet på jordene rundt gården startet våren 1994. Natur og Ungdom blei kasta ut av huset. Politiet pakket alle tingene deres, også nøkkelen til gården, og kjørte det til NU-kontoret. Alt merket med beslagnummer.

- Vi bodde i teltleir i nærheten av gården for å passe på. Vi forberedte oss på nye aksjoner, og låste oss på nytt inn på gården med nøkkelen som vi hadde fått igjen fra politiet. Jeg tror ikke de tenkte på at den nøkkelen var til gården, ler Kjersti.

Da gravemaskinene kom for å rive huset, klokka 06 om morgenen den 19. mai 1994, klatret noen opp på maskinene, mens Kjersti og to til låste seg inn i huset og sprang opp på loftet.

- Jeg husker at en Securitasvekter tok tak i jakka mi i det vi løp inn, men jeg tenkte at om han ikke holdt hardere, fikk det være, mimrer Kjersti. Vektere og politi forsøkte uten hell å komme seg inn i huset for å hente ut aksjonistene. Til slutt måtte de hogge seg gjennom taket med gravemaskin, og fikk tak i Kjersti og de to andre okkupantene på loftet.

I mai 1994 ble Gaustad gård revet.

Oslo Natur og Ungdom trakk saken mot staten.

- Det var veldig trist, husker jeg, sier Kjersti. – Men vi fikk tatt med oss noen av de bjelkene som ikke ble ødelagt, og bygde en vegg av dem på Oslo NU-kontoret. Jeg tror de står der den dag i dag.

36

putsj_03_07_2.indd 36

28-06-07 10:36:52

Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet. Denne gangen kan DU være med på aksjonen!

Kampklare: Stavanger NU er klare for Miljøets valgdag.

Andre gode tips for å sette politikerne til veggs i valgkampen:

Du er herved invitert til å være med på aksjon 3. og 4. september!

TEKST: INGUNN P. BEKKHUS FOTO: HELGA LERKELUND

- Ikke alle ungdommer har stemmerett i det ordentlige valget, men på Miljøets valgdag kan alle stemme! Alle kan være med å kreve at politikerne tar ansvar for klimaet, forteller Helga Lerkelund til PUTSJ. På Natur og Ungdoms kontor sitter Helga sammen med Signe Lindbråten og organiserer en egen nasjonal aksjonsdag for miljøet. 3. og 4. september, akkurat en uke før det ordentlige lokalvalget, har de bestemte seg for å arrangere et eget miljøvalg.

Pakke i posten Helga og Signe har laget en stor valgkamppakke som de skal sende ut til alle som har lyst til å arrangere aksjonsdag der hvor de bor.

– Det er stilige løpesedler og nesten ordentlige stemmesedler som

folk kan putte i en egen valgurne, sier Helga. Signe forteller at Miljøets valgdag kommer til å finne sted over hele landet, og at dette blir en vekker til politikerne: De kommer nemlig til å få en strøm av grønne stemmesedler som de ikke kan overse.

– I tillegg blir det en vekker til folk som skal stemme i det ordentlige valget om å stemme miljøvennlig, sier hun.

Og dersom du ikke kan lage en egen valgdag der du bor, kan du i alle fall gjøre det aller viktigste: nemlig å sende inn din egen underskrift for at politikerne skal gjøre noe med klimaproblemet. I midten av bladet finner du en stemmeseddel. Det er også mulig å stemme på www.nu.no/valg

Signe og Helgas miljøvalg-triks: •Bestill valgkamppakken fra klima@nu.no •Ha stand i gågata eller i skolegården (få tillatelse fra kommunen eller skoleledelsen).

•Ring avisa og fortell at dere skal arrangere Miljøets valgdag.

•Ta med noen klimavenner og flash opp et bord som dere kan ha stemmesedler og annet materiell på.

•Spør folk som går forbi om de vil stemme i miljøvalget, og få dem til å skrive under for at politikerne skal gjøre noe, ikke bare prate.

•Send inn stemmesedlene til Natur og Ungdom.

- Du kan bidra! Det er lett som bomull, bare følg denne lista.

•Finn en politiker. I disse valgtider er det ganske lett. De er overalt.

Skoledebatt, valgstands, kommunens hjemmeside og Facebook.

•Hils på den utvalgte politikeren, og still et kritisk spørsmål. En sikker vinner er: ”Hva har DU tenkt å gjøre for å få ned klimagassutslippene i [din kommune]?”

•Det går også an å sjekke hva politikeren har sagt om miljø før (se f.eks. på valgprogrammet til partiet), og stille spørsmål ut i fra det.

•Noter løftene du får fra politikeren. For løfter får du sikkert mange av. Men det holder ikke å love hvis man ikke følger opp. Etter valget er det viktig å minne politikerne på hva de lovet i valgkamprus.

•Et triks for å få politikeren til å holde løftet er å gå ut i avisa og si hva han/ hun har lovet. Det er vanskeligere å bryte et løfte som hele byen har lest om!

•Si takk for deg, kjøp en is og vær fornøyd med deg sjøl. Du har bidratt til at miljø blir en viktig sak i valgkampen. hilsen Elin Østvik

37

putsj_03_07_2.indd 37

28-06-07 10:37:01

I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Guro Fjellanger, som er tidligere miljøvernminister og nå bystyrekandidat for Venstre i Oslo, til å skrive om utviklinga i klimadebatten.

Fra globalt problem til lokale løsninger?

Foto: SIV SEGLEM

Tekst: GURO FJELLANGER

I år er det er 20 år siden Brundtlandrapporten Vår felles framtid lanserte begrepet bærekraftig utvikling, og 10 år siden vi fikk Kyoto-protokollen, som forplikter de landene som er med til å kutte sine utslipp av klimagasser.

Klima og miljø blir en av hovedsakene i lokalvalgkampen. Hvorfor skjer dette nå? Hva har ei global utfordring som klima å gjøre i en lokalvalgkamp? Og hva skal til for at dette ikke bare blir enda et blaff?

10 år siden Kyoto Da jeg representerte Norge som Venstres miljøvernminister i Kyoto i desember 1997, var det fremdeles mange som hevdet at klimaendringene ikke var menneskeskapte.

Svært mange store industrier med tunge økonomiske interesser var representert for å hindre en avtale med forpliktelser om kutt i utslippene, mens forsikringsbransjen lobba for en avtale. Resultatet var en avtale som i snitt påla de rike landene å redusere utslippene i 2008-2012 med 5,2 prosent i forhold til nivået i 1990.

Norge var ett av tre land som fikk øke sine utslipp med 1 prosent, men det var i forhold til 1990-nivå. I praksis betyr det likevel relativt store kutt fordi vi allerede i dag slipper ut 8 prosent mer enn vi har lov til, og disse utslippene vil øke kraftig dersom vi ikke gjør noe aktivt for å få utslippene ned.

Klimadebatt og gasskraft Debatten før og etter Kyoto-forhandlingen var preget av store tall og lite handling. Mange opplevde debatten som ganske teknisk med sine prosenter, kvotehandel og opptak i skog osv. Fokuset var i stor grad på hvilke negative konsekvenser den ville få for hver enkelt av oss: ville strømmen og bensinen bli dyrere? Ville vi måtte fryse i våre egne hjem? Ville all industri måtte legge ned eller flytte?

Da jeg i 1998 la fram ei stortingsmelding med forslag til tiltak som i første omgang ville dekke halvparten av de kuttene Norge er forpliktet til, ble flere av dem nedstemt i Stortinget uten at alternative tiltak kom på plass.

Verden blir varmere. Her aksjonerer Natur og Ungdom mot klimaendringer i 2004.

Samtidig sto miljø og klima høyt på den politiske dagsorden. Et av de viktigste spørsmålene var hvorvidt Norge skulle ta i bruk gasskraft uten å rense CO2.

Den debatten førte til at jeg i mars 2000 ble verdens første miljøvernminister som fikk med meg ei regjering på å gå av på grunn av klimaspørsmålet og sentrumsregjeringa med Venstre, KrF og Senterpartiet ble verdens første og hittil eneste regjering som har gått av på ei miljøsak.

Hvorfor nå?

Fra mars 2000 har klimadebatten vært nesten død, inntil den blusset opp for et halvt års tid siden. Hva har skjedd?

Hvorfor er klimadebatten et så hett

tema nå? Jeg tror det er flere grunner.

En av dem er den snøløse vinteren i Norge. Dessuten har vi i det siste sett hvordan klimaendringene kan gi dramatiske konsekvenser over hele verden. Isbreer og pol-isen smelter, vi har sett flom, orkaner, ekstrem tørke og små øysamfunn som allerede er i ferd med å bli slukt av havet. FNs klimapanel slår fast at det ikke lenger er noen grunn til å diskutere når klimaendringene kommer, de er her allerede. Nå er oppgaven å begrense endringene i klimaet mest mulig, slik at gjennomsnittstemperaturen ikke stiger med mer enn 2 grader. Det betyr at vi må kutte de globale klimautslippene med mellom 60 og 80 prosent.

Hvorfor kutte i Norge når det er billigere i Kina?

Regjeringa har varslet at de vil kutte klimagassutslippene 10 % prosent mer enn det Norge er forpliktet til i Kyoto-protokollen, de vil redusere utslippene med 30 % prosent innen 2020 og at Norge skal bli såkalt ”klima-nøytralt” innen 2050. Spørsmålet er hvor mye vi skal kutte i egne utslipp og hvor mye vi skal betale for utslippskutt i andre land?

Kyoto-avtalen åpner for å kjøpe utslippsreduksjoner i andre land. Ei viktig forutsetning er at dette skal være et supplement til kutt i egne utslipp.

Det er mange grunner til at hovedde-

38

putsj_03_07_2.indd 38

28-06-07 10:37:10

Din kommune som klimahelt eller...?

Hvis hoveddelen av Norges forpliktelse til å kutte våre klimagassutslipp skal tas hjemme, må altså også kommunene bidra. Spørsmålet er om det vil skje. Jeg tror ei viktig forutsetning er at Regjeringa går foran og tar noen tøffe grep nasjonalt. Det holder ikke å peke på kommunene og deres utslipp, sjøl om det er lokalvalg. Vi trenger både et nasjonalt klimaforlik som sikrer store kutt, klare tiltak nasjonalt og ikke minst en langsiktig politikk uavhengig av regjeringsskifter. Vi trenger også en mer ambisiøs internasjonal avtale i neste runde, sammen med satsing på gode klimaløsninger lokalt. Først da vil det gi mening å ta de riktige valgene når det gjelder arealplanlegging, slik at behovet for transport reduseres og erstattes av kollektivtransport. I tillegg må kommunen erstatte olje til fyring med fjernvarme, rense metanutslipp fra lokale søppelfyllinger., velge å bruke el-bil eller kjøretøy med lave utslipp der det er mulig, og legge til rette for at innbyggerne kan gjøre det samme gjennom ladepunkt for el-bil og stasjoner for tanking av bio-drivstoff eller hydrogen. Kommunene må få en bevisst politikk for klimavennlige innkjøp, for eksempel ved å stille krav om at produkter og tjenester skal være Svanemerket eller tilfredstille samme krav.

Foto: NATUR OG UNGDOM

len av kuttene bør tas hjemme. Jeg vet ikke et eneste land eller et eneste språk hvor et supplement er større enn hva det skal supplere. Det står med andre ord svart på hvitt i avtalen at hoveddelen av kuttene skal tas i egne utslipp.

Muligheten for å kjøpe kutt i andre land var omstridt, og vil ikke bli mindre kontroversiell framover dersom de rikeste landene som Norge ikke også kutter kraftig i egne utslipp. De rikeste landene har de største utslippene av klimagasser, både i sum og per hode.

Hvis ikke vi er villige til å kutte, hvordan skal vi da overbevise andre og fattigere land om at de må begrense egne utslipp? Det er utslippene fra de rike landene som har skapt problemet, vi

har hovedansvaret for å løse det.

Norge som foregangsland Kyoto med sine kutt på 5,2 prosent var bare en sped start, det vi trenger er kutt på opp mot 80 prosent. Vi har et spesielt ansvar for å vise resten av verden at det er mulig å ha et høyt velferdsnivå nesten uten klimagassutslipp. Alle land må før eller siden kutte i egne utslipp og finne mer klimavennlige løsninger innen transport, energi, avfall og industri.

Hvorfor vente i stedet for å lede an i utviklinga av ny teknologi og skape framtidas arbeidsplasser?

En rapport fra det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget viser at

det er fullt mulig å kutte så mye som 50 – 80 prosent i Norges utslipp uten at det påvirker velferden negativt.

Noen av de tiltakene de foreslår må tas nasjonalt, som CO2-fangst fra gasskraft og industri, elektrifisering av sokkelen og satsing på fornybar energi. Men andre tiltak kan og må i stor grad også skje lokalt, som overgang til lav- og nullutslippskjøretøy, energieffektivisering, overgang til fjernvarme og biobrensel og innsamling og bruk av metangass fra blant annet avfall.

De kommunestyrene som velges i september, vil styre kommunene i det meste av den første Kyoto-perioden.

De valgene de tar, vil være avgjørende for om din kommune blir en del av klimaløsninga eller ikke. Det er derfor viktig at du stiller spørsmål til oss alle som er kandidater ved lokalvalget om hva vi de vil gjøre i den kommunen du bor i, og at du aktivt deltar i debatten lokalt.

Mange vil hevde at det er skremmende at klimaendringen vi ser i dag er menneskeskapte. Det er det sjølsagt. Men det betyr også at vi mennesker har makt til å endre vår adferd og gjøre noe med det. Også lokalt.

Godt grønt klimavalg!

39

putsj_03_07_2.indd 39

28-06-07 10:37:16

Med som startgrop I 35 år har medlemsbladet til Natur og Ungdom vært skolebenk for norske journalister, redaktører og illustratører.

TEKST: SUSANNE LUND JOHANSEN

40

putsj_03_07_2.indd 40

28-06-07 10:38:21

Natur og Ungdom fikk sitt første medlemsblad i 1972 da de begynte å gi ut bladet Skog og Mark, som til da hadde vært utgitt av Oslomarkgruppen i Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern. Den gang handlet bladet mest om feltbiologi og fuglearter, i tråd med interessene til Natur og Ungdom på 60 og 70-tallet. Siden den gang har mange redaktører, redaksjonssekretærer, illustratører og skribenter kommet og gått, og mange av dem kan skryte av en karriere innen norske medier, organisasjonsliv og kulturliv, med medlemsbladet som springbrett.

Fra Skog og Mark til PUTSJ En av dem er Geir Arne Bore som var redaktør fra 1988 til 1990. Da hadde medlemsbladet byttet navn til Natur og Samfunn, og begynt å inneholde saker om andre viktige temaer i samfunnet enn naturvern og miljø. Bore er nå nyhetsredaktør i Dagsavisen, og har vært politisk journalist i både Vårt Land og Dagsavisen. Han mener han har fått verdifull kunnskap av å jobbe

for medlemsbladet til Natur og Ungdom.

- Man får et overblikk over miljøområdet som er gull verdt, særlig nå som miljø er kommet på dagsorden igjen. De som kan føre an på dette området er de som har kunnskap. En slik redaksjon er jo et lite og ukomplisert sted, men du lærer det grunnleggende om å motivere andre til handling og å lage et OK produkt.

Ingrid Røise Kielland var redaktør da bladet skulle døpes om fra Natur og Samfunn til PUTSJ i 2000. Med ny layout og flere nye bidragsytere i redaksjonen skulle bladet bli mindre ”fagnerdete”, som Kielland kaller det, og mer interessant for et bredere publikum.

- I PUTSJ lærte jeg meg det meste jeg har trengt å kunne som journalist seinere, sier Kielland. Nå er hun redaktør for bladet Avsagd Hagle og har jobbet i Dagsavisen, Dagbladet Fredag og som sommervikar i magasinet til

Dagens Næringsliv.

- Lite av det jeg har gjort siden har vært like morsomt og givende som tiden i PUTSJ. Åse Brandvold er i dag journalist i Klassekampen og har vært redaktør for Adbusters-magasinet Vreng. Det var imidlertid som redaksjonssekretær i PUTSJ at Brandvold fant ut at det var journalist hun ville bli.

- PUTSJ var min billett inn i journalistikken, det var der jeg lærte faget. Særlig lærte jeg å formulere meninger og politisk argumentasjon. Det er jo noe alle i Natur og Ungdom gjør, men jeg lærte nok ekstra mye fordi jeg fikk skrive så mye i PUTSJ.

Og når vi snakker om tegneserier kan det være verdt å nevne Morten Harper. Han var redaktør i Natur og Samfunn fra 1996 til 1998. Nå er han fast tegneseriekritiker i Dagens Næringsliv og i den nordiske utgaven av Le Monde Diplomatiqe. Han har dessuten skrevet tre bøker om tegneserier, og vært utredningsleder i Nei til EU. I sommer får PUTSJ igjen ny redaktør. Det er ikke få skribenter og fotografer som har vært innom redaksjonen i løpet av bladets 35 år lange liv. Og hvem vet – kanskje ser vi noen av dem igjen som innflytelsesrike redaktører, forfattere eller organisasjonsledere om få år? Med PUTSJ i bagasjen er alt mulig.

Tegneserier og brettebilder Philip Hauglin var grafisk formgiver for PUTSJ på samme tidspunkt. Han skapte furore med sine eksperimentelle PUTSJ-forsider og -baksider.

Dersom du har lest tegneseriebladet Nemi har du med stor sannsynlighet sett Hauglins brettebilder eller tegneserier. Han har nemlig vært fast bidragsyter i Nemi i tre år, og har dessuten laget tre barnebøker for Damm.

41

putsj_03_07_2.indd 41

28-06-07 10:39:13

Ingeborg Arvola er født i Honningsvåg i 1974, vokste opp i Pasvikdalen og Tromsø. Hun debuterte med Korellhuset (1999), og har siden det skrevet romaner og fortellinger. Blod, snørr og tårer (2000) er en roman for barn, mens Forsiktig glass (2004) er en roman som vil angå alle som har et forhold til barn eller som husker hvordan det er å være barn.

I Straffe (2003) foregår handlingen i en oppdiktet by som ikke kan være annet enn nordnorsk. Leseren blir kjent med fraflytting, arbeidsledighet og russiske prostituerte i campingvogner.

Digt & forbandet løgn I hvert PUTSJ slipper vi til en forfatter. De får skrive om akkurat det de vil.

© Foto: Vidar Høyvang

Den fine dama di I stua sitter dama di med nesa i atlaset. Hun blir visst aldri lei, og du spør ikke lenger om dere skal danse.

Hun blar og blar og blar. Pekefingeren følger breddegradene, tommelen legger seg tungt over en eller annen amerikansk storby, og den røde prikken forsvinner, byen utslettes.

Forsvinner. Du stryker over håret i nakken hennes. Kanskje har dere ingen fremtid sammen, tenker du, og går bort til de støvete stueplantene.

Hadde hun bare ikke vært så fin. Sånn går visa i skolten. Lårene og puppene og det forsiktige smilet. Hadde hun bare ikke vært så fin når hun lukker en dør, eller smatter på kjøkkenet.

Hybelkaninene rører på seg når du krysser over til vinduet. De omgrupperer. Et par av dem klamrer seg til sokken. Du gnir dem vekk, og tenker på dans. Utenfor vinduet forsøker naboen å presse en fiskestang inn i en allerede fullstappet Volvo.

Kreftene hans er klønete, og du trekker på smilebåndet. Selvfølgelig ser han opp i samme sekund, hatsk i blikket, mens fiskestanga buer seg til det ytterste, og da mister naboen taket.

Boing. Smellet under haka sender han padlende bakover i shingelen.

Du danser taust rundt stolen hennes. Hadde det vært noe håp, ville hun reist seg, tenker du, og snurrer ved stollenet så skjortefliken flagrer over atlaset.

Hadde hun bare ikke vært så fin.

Hadde du selv vært mer enn du er.

Eller mindre, rettere sagt. Nesa di er et håpløst tilfelle av vill vekst. Tynn hud har du også, så snyteskaftet er ofte rødt. Før lurte du på hvorfor hun valgte deg. Nå tenker du at hun verken ser deg eller snyteskaftet. Hun ser jo aldri opp fra det fordømte atlaset.

Senere. Hun nynner, og smatter sammen en sausemiddag. Dere spiser i taushet. Atlaset ligger oppslått ved bordenden. Maten er god. Jævlig god.

Poff, så bikker tankene over i pluss. Du slapper av, og forteller om naboen og fiskestanga. Hun ler med mat i munnen, spytter riskorn på vinduet, og du begynner også å le, enda du slett ikke er komfortabel med din egen latter.

Du liker ikke strømmen av varme som fosser opp i ansiktet når du ler.

Nesa di er vel nær ved å ta fyr, men du greier ikke å stanse. Dere hikster. Dere skramler med fat og bestikk.

Så henter hun øl, tannpirkere og en flatklemt muffins, og du sier ikke at muffins og øl er feil. Du lener deg bare velbehagelig tilbake, smyger beina inn mellom anklene hennes, og spør hvorfor hun bestandig blar i det der atlaset. ”Vet ikke helt.” ”Du leser ikke annet.” ”Alle bøker er i atlaset, for alle historier fins i verden, og verden fins i atlaset,” sier hun lavt, og blander muffins med øl. ”Ikke science…” ”Det er i hvert fall sånn jeg vil det skal være,” avbryter hun. ”Hvis alt er der, kan alt sees og forstås, og…”

Hun ser spørrende på deg med muffinssmuler i munnviken, og du dveler ved det brune, bustete håret hennes. ”Er alt der, eller er alt ikke der?” spør du etter en stund. ”Det er det jeg ikke vet!” Ivrig bukserer hun atlaset inn mellom dere. ”Se!” sier hun. ”Polisen! Antarktis smelter, men det ser du ikke her! Burde ikke polene krympes for hvert år som går? Da ville varsellampene begynt å blinke… ” Du sitter framoverlent, og nikker.

Det er jo innlysende. Eller - i hvert fall interessant. ”Jeg lurte på å klippe vekk polisen, klippe den ut og ned i størrelse, og lime den inn igjen.” Hun drar en saks opp av lomma, og klipper luft for å understreke poenget. ”Men da ville ikke biten passe. Det blir et tomt hull rundt isen.” ”Symbolsk,” foreslår du. ”Jeg vil ikke ha hull!” svarer hun. ”Jeg vil ha det sånn som det er. Jeg vil forstå.”

Du trommer raske takter på lårene, mens hun kikker på polisen fra forskjellige vinkler. Lårtrommen øker i tempo. Slik kunne du danset, tenker du atspredt, før du ser pekefingeren hennes lete etter svar langs lengdegradene. Du napper til deg saksa. ”Vi trenger ikke klippe noe i stykker!” sier du selvsikkert.

Den gode følelsen får varme til å skyte opp i ansiktet, og en liten stund er du fylt opp av nese, snyteskaft, nese, innretningen som får enkelte til å miste munn og mæle, men så glir det over, puh, og du kaster saksa ut av vinduet med et smil. ”Trenger vi ikke saksa?” ”Vi kan gjøre noe annet!”

Du danser over gulvene, til skatollet, mens hybelkaninene snurrer rundt i kjølvannet og besvimer. Du returnerer med oljestiftene, åpner skrinet, og plukker ut blåfargene.

Mer trenger dere ikke si. Dere fargelegger polisen. Dere kutter vekk hvite felt med blå farge, ikke mye, men nok, noe som må stemme sånn omtrentlig, dere tilpasser, ark for ark, tause og konsentrerte. Av og til ser dere på hverandre. Når det mørkner har hun blitt blank i blikket. Selv blunker du vekk en tåre. Plutselig bare er den der. Sånn er det altså fatt med

verden, med alt, dere blar dere gjennom de tilpassede kartsidene. Isen forsvinner. Den har forsvunnet. Den smelter i et hav av lyseblått, kongeblått og fiolett.

Så sitter dere på hverandre. I hverandres fang. Vugger hverandre på gulvet, gråter og kliner, våte tunger og kinn, og gjennom det åpne vinduet hører dere at naboene endelig kjører av gårde med den fullstappede bilen. ”I morgen ser vi på skogene.” Hun lener panna mot nesa di. ”Ja.” Du plukker en støvdott vekk fra øret hennes. ”I morgen ser vi til regnskogene, men først må vi danse.” ”Må vi?” ”Vi må alltid danse,” avslutter du, en anelse flåsete.

42

putsj_03_07_2.indd 42

28-06-07 10:39:21

FOTO: JANEMIL KOLSTØ

- Reketråleren til Røkke provoserer meg. Den er laget av

Mot Røkke, for regnskogen

regnskog fra Burma.

TEKST: SUSANNE LUND JOHANSEN

Da Susanne Sundfør (21) var liten ville hun bli supermodell. Likevel kjenner du henne nok best fra radioen. I år slapp hun sitt første album, på sin 21-årsdag, og har rukket innom flere festivaler i løpet av sommeren.

- Hva er ditt forhold til Natur og Ungdom?

- Jeg tenker mye demonstrasjoner.

Det er jo spesielt retta mot ungdom og det synes jeg er veldig bra. Ellers vet jeg ikke så mye om Natur og Ungdom, men jeg er medlem av Regnskogfondet da, og det vet jeg en del om.

- Hvorfor står du opp om morgenen?

- Jeg liker å stå opp tidlig, men det er det sjelden jeg klarer. Hvis jeg har spillejobb må jeg ofte opp klokken fem eller seks for å rekke et fly eller noe.

- Hvordan ser det ut hjemme hos deg?

- Jeg har peis på soverommet, for jeg bor i en stue i et kollektiv. Siden jeg bor i første etasje kan jeg se ut på alle som går forbi. Det er litt skummelt, for det

hender det er slåsskamper rett utenfor vinduet mitt.

- Hva ville du bli da du var liten?

- Frisør og supermodell! Jeg likte godt å pynte meg og se fin ut. Tror nok jeg var litt annerledes da enn jeg er nå...

- Hvem ville du helst skjelt ut og hvorfor?

- De utrolig dårlige musikkanmelderne i Norge! Hvem som spilte bass i det og det bandet for ti år siden, det er ærlig talt ikke spennende. Å skjelle ut er ikke min greie, men jeg har i alle fall veldig sterke meninger om akkurat det.

- Miljøpolitikk som gjør deg forbanna?

- Reketråleren til Røkke provoserer meg. Treverket i den båten er fra regnskogen i Burma. Og så synes jeg

det er irriterende at allting går så tregt, når vi hele tiden får høre hvor galt det bærer av sted med miljøet. Det er for eksempel merkelig at folk flyr stadig mer og at det ikke blir noe bedre jernbane. Det burde vært mer action i miljøpolitikken!

- Hvem ville du helst vært av Kåre Willoch og Iggy Pop? - Iggy Pop. Jeg stemmer ikke Høyre og vil ikke være politiker, er ikke typen til det. Jeg er mer typen som klager på politikere.

- Hvem er den kuleste superhelten?

- Spiderman. Det er kult når han slenger seg fra bygning til bygning. Og så er han nørd, han er litt antikul.

- Musikk og bøker. Da vet du at du har mange gode opplevelser i vente. Sist kjøpte jeg en bok av Susan Sontag som heter The Volcanolover.

- Har du et tips til hverdagsaksjonisme?

- Folk må kildesortere! I kollektivet mitt er vi kjempeflinke og sorterer alt: papp, plast, glass og metall.

- Hva er det beste med Natur og Ungdom?

- Det er veldig bra at det finnes en ungdomsorganisasjon som kjemper for noe som er så viktig, for det er ungdom som er fremtiden. Dessuten tror jeg det er en veldig bra måte å være sosial på, når man kan kombinere det med å kjempe for en god sak.

- Hva liker du best å bruke penger på?

43

putsj_03_07_2.indd 43

28-06-07 10:39:28

Trykking og klargjøring av tidsskrifter er et av våre spesialfelt, derfor trykker vi bl.a.

«PUTSJ»

BOK- OG OFFSETTRYKKERI

Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf. 22 65 90 20 – Fax 22 65 02 34

GRATULASJONSHJULET

44

putsj_03_07_2.indd 44

28-06-07 10:39:51

Vi får Norge til å gro

Tjen penger på strømmen du ikke bruker.

Fastpris med returrett:

Ingen andre kan tilby deg denne strømavtalen, som er blitt rost både av SINTEF og NVE. Les mer på www.trondheimenergi.no

www.bondelaget.no

www.trondheimenergi.no

telefon 02450

kundeservice@trondheimenergi.no

45

putsj_03_07_2.indd 45

28-06-07 10:39:54

Norges framtid

Vi tar miljøet på alvor Ikke la byen se ut som et grisehus!

I Oslo finnes det over 2000 kommunale søppelkasser.

Bruk søppelkassene – og vi får en renere by.

Se filmen:

ne

Oslo en grisefri so

etaten.no

www.samferdsels

Les mer på www.norskindustri.no Norsk Industri - En landsforening i NHO

                          

 

                 

46

putsj_03_07_2.indd 46

28-06-07 10:40:05

Foto: Thor Renslemo

Ta et løft for framtiden! er et samarbeid mellom en rekke aktører og Miljøverndepartementet.

Målet er å redusere klimagassutslippene. Enten du er privatperson, representerer en bedrift, en kommune eller offentlig etat, inviteres du herved til å bidra.

Klimaløftet

Kontakt Klimaløftet for å få vite hvordan din innsats kan gi størst effekt, for å komme med tilbakemeldinger eller for å gi oss nye ideer.

Samarbeidet starter på www.klimaloftet.no

47

putsj_03_07_2.indd 47

28-06-07 10:40:05

RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

putsj_03_07_2.indd 48

28-06-07 10:40:20