Putsj #03/08 by Miljømagasinet Putsj

NR. 3/08 KR. 25,-

LEDER

Av Eivind Trædal, redaktør

Jo verre konsekvenser får, jo letter vil det være å samle oss om å stoppe dem, ikke sant? Kanskje ikke. Kanskje vi blir så opptatt av å slukke branner at vi glemmer det store bildet. «Må vi velge mellom mat og miljø?», spurte NRKs ukemagasin «Verden på lørdag», da de skulle dekke matkrisa. «Vi må prioritere mellom økonomien og miljøet», sier USAs president. Putsj har vært i USA, og snakka med amerikanere langs veien om miljø og politikk. Ikke alle er enige med ham. Både NRKs nyhetsavdeling og Bush mener tydeligvis at miljøvern er en spesialinteresse vi bare kan bry oss om når vi har tid og overskudd til det. Når børsen stuper og matprisene øker skal vi slippe alt vi har i hendene og gjøre det vi kan for å løse det kortsiktige problemet. «Vi kan ikke gjøre noe med klimaendringene nå som været er så ekstremt», «Vi kan ikke redusere avhengigheten vår av olje nå som olja er så dyr». Det høres ikke særlig gjennomtenkt ut.

Putsj vil skrive litt om mat og sult. Når vi snakker om abstrakte fenomener som Økonomien Klimaet er det lett å glemme hvordan problemene ser ut for dem som rammes hardest. For dem er ikke klimaendringer eller økende matpriser skremmende statistikk i avisa, det er tomme fat (både oljeog matfat), ødelagte hjem og ekstrem fattigdom. Når matvareprisene stiger kan de ikke bare dra på harrytur til Sverige, som Putsj har prøvd i dette nummeret. Ok, la oss si at vi velger mat istedenfor miljø, og satser på å redd økonomien framfor å stoppe klimaendringene. Hva skal vi så spise hvis avlingene slår feil på grunn av ekstremvær, som i Bangladesh, der Putsj har vært og snakka med flomofre? Hva skal økonomien bygge på når oljebrønnene blir tørre? Hvordan vil økonomien tåle de enorme skadene fra klimaendringene? Det er naivt å tro at vi har muligheten til å velge mellom mat og miljø eller mellom klima og økonomi.

UTROPSTEGN

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 47374123, mms, post, telex, fax, via wap, på internett, på bloggen, per telefon, på voicemail, brevdue, papirfly, telegram, muntlig, som sang, som tegnspråk og som kroppsspråk. En heldig vinner får en Natur og Ungdom hettegenser.

Spaserturtanker Jeg våkner opp en tidlig lørdags morgen. Fortsatt trøtt og sliten etter gårsdagen, tasser jeg ned i stua for å lese dagens aviser. Overskriften på Aftenposten lyder slik: «KLIMAENDRINGENE ER NÆR». Smaalenenes Avis: «BYGGER MILJØVENNLIG». Vårt Land: «TA VARE PÅ SKAPERVERKET». Verdens Gang: «SLIK LEVER DU MILJØVENNLIG PÅ 1-2-3!».¨

Før i tiden var miljøvern forbeholdt aktivister i Natur og Ungdom, kristne som ville ta vare på skaperverket og Al Gore. Nå for tiden gjelder det oss alle. Vi skal alle ta i et tak for å redde Moder Jord, slik at Hun kan få det bedre. Om jeg noen gang skulle drukne, er det ikke fordi Antarktis og Grønland har smeltet, men på grunn av den uendelige massen av miljøvennlig dill og dall som kommer min vei. Skal ikke en stakkar få lov til å leve livet, uten å bli forstyrret? Vi blir stadig minnet på at vi ikke er gode nok. Samvittigheten

Det siste nummeret er det beste Putsj han har lest noen gang!

vår settes på prøve. Du kan velge mellom tynnere lommebok eller god samvittighet. I matvarebutikken får vi valget mellom vanlige bananer fra Costa Rica til 5,90 kr/kg, eller miljøvennlige, økologiske bananer fra Brasil, til 25,90 kr/kg. Hvis du ikke velger de økologiske bananene fra Brasil, bør du skamme deg. Dypt og inderlig. For hvem vil vel ikke være med på å redde kloden? Alle er opptatt av miljø for tiden. Bestemora mi kjøper inn handle-

stadig måtte bli minnet på hva man får lov til, og hva man ikke får lov til. Det er ikke lenger foreldrene dine, læreren, legen eller staten som skal forteller deg hvordan du skal leve livet ditt. Det er handelsstanden og miljøaktivistene. Butikkene bugner over av alskens miljøvennlige tilbud. Slik jeg har forstått det, er klimaendringene farlige, urettferdige og allerede i gang. De er farlige, fordi isbjørnen vil vandre sørover og

Skal ikke en stakkar få lov til å leve livet, uten å bli forstyrret? nett i økologisk bomull (spesialimportert og MADE IN CHINA), miljøvernminister Erik Solheim begynner faktisk å oppfordre folk til å leve miljøvennlig og FrP arrangerer klimakonferanse med en sveiseingeniør fra Sverige. Hvordan skal dette gå? Det er plagsomt å skulle være miljøvennlig. Det er plagsomt å

spise mennesker. Urettferdige, fordi det ikke er forurenseren som må lide (men derimot lille Hong og hans familie!), og allerede i gang, fordi ingen tok Al Gore alvorlig på 80-tallet. Det er snart vår. Kanskje hadde du gledet deg til å gi sykkelen en god vask? Beklager å måtte skuffe deg. Det er bilen som gjelder nå.

Den skal ikke bare vaskes, poleres, støvsuges innvendig og utvendig, og «shines» opp etter alle kunstens regler. Nei, du må bytte til dekk laget i miljøvennlig materiale (jeg har hørt de selger noen på PRIX), du må få den godkjent på EUs miljøkontroll og skifte ut alle glødepærene til sparepærer. Husk også å trekke om setene til brukte skjorter fra Fretex. Det skal godt gjøres den som klarer å leve miljøvennlig. Ha en fortsatt grønn dag! – Linna, bygdejente fra Askim (16) (Innlegget er blitt korta ned en del. – Red.)

Hei hei! Først så skal jeg meddele fra en samboer av meg at det siste nummeret er det beste Putsj han har lest noen gang. Det var masse saker han syntes var informative og gode. Jeg er helt enig, dessuten var det fin forside – Kaja er så pen! Med vennlig hilsen Kjersti Hellesøy

k o b d n å h s n e aktivist for salg! er ute Aktivistens håndbok er et must for alle NU-ere. Den gir deg en innføring i hvordan du finner, jobber med, og løser miljøproblemer der du bor. Boka inneholder aksjonsoppskrifter, tips til å arbeide med presse, innføring i lobbyisme og mye mer. Den er liten og hendig, passer i baklomma og har vanntett omslag. Dessuten er den pen og morsom. Hva mer kan man ønske seg? Bestill den i dag! For bestilling: send en mail med navn og adresse til info@nu.no. Sideantall:160 sider / Pris: 99 kroner, pluss porto.

INNHOLD

august 2008 Forside Espen fribrg www.espenfriberg.com

redaktør

EIVIND TRÆDAL eivind@putsj.no

redaksjonssekretæR

einar lie slangsvold einar@putsj.no

GRAFISK FORMGIVER

ERland BANGGREN www.erlandbanggren.com (Takk for meg!)

Tekst Ingeborg Gjærum, Håvard Brede Aven, Eivind Trædal, Susanne Lund Johansen, Tale Reiersen, Kjersti Salicath, Pernille Hansen, Erlend Storsul Opdahl, Arne Andreas Opheim, Torkjell Trædal, Johan Harstad, Silje Lundberg, Victoria Hageselle Durnak, Einar Lie Slangsvold og Kaja Heir Senstad Foto og illustrasjon Stine Belden Røed, erland banggren, Jo Straube, Erlend Storsul Opdahl, Håvard Brede Aven, Eivind Trædal, Kristine Kristine Kleppo, Thea Børsting, Torkjell Trædal, Operasjon Dagsverk, yokoland, Mia Frogner, Susanne Lund Johansen, Anne Liv Ekvold og Carl-Frederic Salicath MILJØPLUKK Eivind Trædal og Einar Lie Slangsvold Kulturplukk Kjersti Salicath, Kristine Kleppo, Eivind Trædal og Einar Lie Slangsvold Korrektur Magnus Røed Hestvik, Ellen Marie Winther, Eivind Trædal, Åshild Lappegård Lahn, Kristine Vika Haraldsen, og Eirik Gran OPPLAG 11000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

3… Leder – Falske dilemmaer. Ved redaktør Eivind Trædal 4… Utropstegn – Miljøvern gjør folk poetiske og fly forbanna 6… Stille før stormen – Putsj møter flomofre i Bangladesh 8… En vegetarisk utfordring – Om kjøttspising, Krishna og dårlig samvittighet 10… Head off, game over – Hellacopters er ute på sin siste turné, og vil redde fisken 12… Alan vismann – Et intervju med forfatteren av The World Without us 16… By og land – hand i hand – NU-ere blir budeier for en sommer 20… Keyboardkidsa – Digitalt skyggeteater og casiopop fra Bergen 22… Ei campingvogn til begjær – Alle mener noe om Amerika, men hva mener amerikanerne? 26… Miljøplukk 28… Krisepriser – Hvorfor har vi matkrise? 30… Økologisk hårdag – Lei av kjemikalier i håret? Prøv en økologisk frisør 32… Ingeborgs tale og Fem på nerdefotballcup 34… Apell – Siste nytt: kysten konkurs! 36… Kulturplukk 38… Den mørke ridderen vender tilbake – En innføring i tivolikunst, Øst-Europa og Batman

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249

40… Rapport fra grensen – Vi tar en harrytur til Sverige 42… Langt ark ledig – Med forfatter Johan Harstad 43… Aksjon – Skoleaksjon: miljøaktivistens sikreste høsttegn 44… Kalas – En fest med Ingerid Stenvold

putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i oktober.

I Bangladesh er nyheten om en naturkatastrofe nyheten om en tapt avling og enda en sultkatastrofe. Tekst og foto: Arne Andreas Opheim, Leder for Operasjon Dagsverk og tidligere tillitsvalgt i Natur og Ungdom

Vi får opplest siste nytt om syklonen Nargis. I avisene står det at den nå beveger seg svært sakte oppover Bengal-bukta, og at myndighetene har tatt kontakt med de lokale frivillige organisasjonene for å gjøre klar til en eventuell evakuering. Jeg sitter på kontoret til en organisasjon i landsbyen Bagherat i Bangladesh. Mens nyhetene om syklonen blir lest opp for meg tenker jeg på hvor utrolig mange ganger jeg har nevnt Bangladesh og deres klimautfordringer i foredrag for Natur og Ungdom, og senere for Operasjon Dagsverk. Stiger havet med en meter, vil ca 16 % av landet ligge under vann, og 17 millioner mennesker mister livsgrunnlaget sitt. En befolkning på 150 millioner mennesker blir da nødt til å leve på et areal tilsvarende Nordland, Troms og Finnmark. Klimakjennere

Få mennesker kan si de kjenner klimaendringenes effekt bedre enn menneskene i Bangladesh. I et land hvor mer enn to tredjedeler av befolkningen lever av jordbruk, kan en flom eller en syklon være skjebnesvanger for mange millioner. Den avgjørende avlingen som var ventet tidlig på høsten 2007 uteble. Fra midten av juli i fjor startet vannet i de fire elvene som renner gjennom Bangladesh å stige, og i august var den verste flomkatastrofen på nesten ti år et faktum. Ris- og kornavlingen uteble, og befolkningen opplevde i stedet oversvømte jorder, råtne avlinger og tomme matfat. Bøndene som hadde satset alt på denne avlingen satt plutselig uten

arbeid og inntekt, og deres eneste håp var høykalorikjeks fra internasjonale hjelpeorganisasjoner. Men heldigvis er det mulig å få hele tre avlinger i løpet av et år i Bangladesh – et godt år,vel å merke. Penger ble investert og nytt såkorn kjøpt inn til neste avling. Katastrofeflommen på sensommeren hadde satt sine spor, og avlingen i november måtte gå bra. - Bøndene satset virkelig alt på denne avlingen, sier Tilak Kanti Barua. Norsk-bangladesheren er bosatt i Oslo, men følger opprinnelseslandets utvikling tett. – Så skjedde det som ikke skulle skje, fortsetter han. Natt til 15. november 2007 ble en natt ingen i Bangladesh kommer til å glemme. – Utover kvelden så vi at den sterke vinden kom. Hele familien gikk inn i huset. Plutselig så jeg mange store trær som falt, og blikktaket ble revet av huset vårt. Vi hørte kuene hyle og skjønte at skuret de var i hadde kollapset oppå dem, forteller 15 år gamle Arzumanara fra landsbyen Daibaggahati. – Det var helt forferdelig. Alle gråt. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Hele natten var vi i fare, fortsetter hun. Syklonen Cidr forårsaket enorme materielle skader, og et massivt antall mennesker døde. Mer enn 90.000 mål med korn og ris var snart moden for innhøsting, men den forventede avlingen ble nok en gang ødelagt av en naturkatastrofe. Igjen var mange millioner mennesker fullstendig avhengige av nødhjelp.

Et katastrofalt sukk

– Nå ber vi bare om at Nargis skal skifte retning, sier Joel S. Das, Strømmestiftelsens landsjef i Bangladesh. Joel ler humrende hver gang jeg spør om Nargis. Jeg antar det er fordi katastrofen vil være så enorm om en syklon inntreffer nå, at den gamle bistandsguruen ikke vet hvordan han skal snakke om det. Nyhetene om Nargis er nyheten om enda en tapt avling, enda flere høykalorikjeks, tusener av døde og ikke minst et langt steg tilbake for utviklingen i Bangladesh. Det er sent på kvelden tredje mai. Vi sitter inne på hotellrestauranten. Det blåser og regner ute. På storskjermen er det nyheter fra BBC. De snakker om syklonen. Hele restauranten hører etter. Andre mai 2008 traff syklonen Nargis Burma, det lille landet sørøst for Bangladesh. Katastrofen i Burma var enorm, mens hele Bangladesh sukket av lettelse. – Det er vanskelig å forestille seg den enorme katastrofen Bangladesh hadde vært i, dersom

Nargis hadde truffet kysten, avslutter Tilak Kanti Barua. Militærjuntaen i Burma kunne 16. mai rapportere at 133 000 hadde mistet livet etter Nargis’ herjinger. FN og bistandsorganisasjonene rapporterte at tallet trolig var høyere, og den britiske bistandsorganisasjonen Oxfam mente tallet raskt kunne ganges med femten dersom militærjuntaen ikke slapp hjelpearbeidere inn i landet. Bistandspenger skylles vekk

Klimakatastrofer som sykloner og flommer inntreffer stadig hyppigere i en allerede hardt presset region. Bangladesh og Sørøst-Asia er et av de tydeligste eksemplene på at de menneskeskapte klimaendringene vil koste ufattelig mange menneskeliv og mange penger. En syklon betyr langt mer enn ødelagte hus og døde mennesker. De hyppige naturkatastrofene i regionen betyr ødelagte avlinger, sultkatastrofer og epidemier. Få andre steder i verden har bistandsorganisasjoner vært så tungt inne

som i Bangladesh. Allikevel er det vanskelig å få til utvikling når bistandspengene stadig blir skylt vekk av naturkatastrofer. – Huset vårt er fortsatt ikke bygd opp igjen etter Cidr, og jeg vil ikke engang tenke på Nargis, sier Arzumanara 2. mai, da de akkurat hadde fått vite at syklonen sannsynligvis ikke ville treffe Bangladesh. Til tross for høye matvarepriser, stor fattigdom og hyppige naturkatastrofer finnes det håp også for Bangladesh. De alternative inntekstkildene til jordbruk blir stadig vanligere. Blant annet har miljøvennlig oppdrett av kongereker i ferskvann vist seg å være både inntekstbringende og etterspurt. Bangladeshiske organisasjoner har forstått at langsiktig utdanning som tar sikte på å lære ungdom mer enn å lese og skrive nytter. .

Operasjon Dagsverk støtter i 2008 et utdanningsprosjekt for jenter i Bangladesh. Prosjektet tar sikte på å gjøre jentene til sjef i eget liv, og gir dem blant annet opplæring i inntektsbringende yrker.

Vegetarianere kan ha verdens beste samvittighet for både miljøet, helsa og dyrene. Som misunnelig kjøtteter tok jeg turen til Krishnas Cuisine for å bli omvendt. Tekst og foto: Susanne Lund Johansen – Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg ikke er vegetarianer, sier jeg. – Så bra! Sier Tarjei Tarjei Trefall driver vegetarrestauranten Krishnas Cuisine på Majorstua i Oslo, sammen med sin kone Bente. Han har vært vegetarianer i 30 år, og mener dårlig samvittighet er en god start på et nytt og bedre liv som veggis. Ikke-vold

Den som vil ha bare kjøtt og spiser sine venner. Han blir så doven og så trøtt og får så stygge tenner Men – den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille Han er så snill mot dem han kjenner og han får så gode venner og får like fine tenner som en krokodille. (Grønnsakspisersang av Thorbjørn Egner) På disken i restauranten til Tarjei og Bente står en bok. Forsiden viser en tegning av to indiske menn i silkeklær som blåser i konkylier. Det er den tre tusen år gamle indiske teksten Bhagavad 8

Gita – «Guds sang». Det var denne som fikk Tarjei til å se på kjøttindustri og kjøttspising på en helt ny måte. Boken er en de viktigste tekstene i hinduismen og Hare Krishnabevegelsen, og den indiske frigjørings- og fredsaktivisten Mahatma Gandhi valgte denne som sin Bibel. Tarjei og Bente ble straks tilhengere av Hare Krishna-bevegelsen da de hadde lest den. For Hare Krishna-tilhengere er ikke-vold svært viktig, og dette gjelder også overfor dyr. – Hvert år slaktes ti milliarder dyr i verden. Tenk på all volden vi utøver mot våre medskapninger! sier Tarjei engasjert på klingende bergensk. – Du ser hvor redde dyrene er når de skal inn på slakteriet. De vet at de skal dø. Å spise sine venner Når Tarjei sier at ti milliarder dyr årlig dør i kjøttindustrien, er nok dessverre tallet hans foreldet. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) ble nemlig 50 milliarder slaktet i 2003. Inne på kjøkkenet finner jeg en av restaurantens gode hjelpere, Lars Grønseth. Han har satt i gang oppvaskmaskinen og forteller over maskinduringen at han har vært veggis

i 15 år. Den utløsende årsaken var rottweileren han og kona hadde. – En dag spurte jeg henne hva som egentlig var forskjellen på å spise «Rottis» (hundens navn, journ. anm.) og en kalv. Dagen etter ble hun vegetarianer. Lars selv kuttet ut kjøttspisingen noen uker senere, og har aldri savnet det siden. – Å spise kjøtt er rett og slett en vane. Pølsemat og kreft

Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen, Han blir så doven og så lat og veldig tjukk i magen Men – den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter, Tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille. Han blir sånn passe mett i magen, glad og lystig hele dagen og så lett i bena at han ikke kan stå stille På kjøkkenet klirrer det i stål og freser i olje mens Bente Trefall lager innbakt brokkoli. I en liten kjele koker suppe med brennesle, og i en diger gryte ligger dagens gryterett og koser seg. Det

lukter varm olje og indiske krydder: gurkemeie, spisskarve, ingefær, koriander. Mange mener at vegetarmat er bedre for helsa enn kjøttmat. Og da tenker jeg ikke bare på dyra i Hakkebakkeskogen. I november i fjor kom tidenes mest omfattende rapport om kreft og kosthold basert på 7000 ulike kreftstudier fra hele verden. Den viser større risiko for kreft hvis man spiser rødt kjøtt eller bearbeidet kjøtt, som pølse og kjøttdeig. Andre studier viser at vegetarisme er bra for blant annet blodtrykket og for å forebygge overvekt. Promp og avskoging – Mange miljøvernere er veldig hissige på folks bilkjøring. Men hvis du virkelig ønsker å leve mer miljøvennlig må du kutte kjøttforbruket, sier Bente i det hun legger en ny brokkolikvast i den fresende oljen. Ifølge FN-rapporten «Livestock's long shadow» som kom i 2006 er kjøttindustrien ansvarlig for 18 prosent av verdens klimagassutslipp. Dette er mer enn klimagassutslippene fra for eksempel transport. CO²-utslipp fra avskoging (deriblant regnskog), lystgassutslipp fra produksjon av dyrefôr og metangass fra ubehøvlede kuer som promper og raper er blant årsakene til at tallet er så høyt. Det er med andre ord ikke lett å

redde verden så lenge man er kjøtteter. Lederen av FNs klimapanel, Rajendra Kumar Pachauri, har innsett dette for lenge siden og lever sine glade dager som veggis. Snillere av veggismat? Klokken har passert tolv på formiddagen og de første restaurantgjestene har allerede slentret inn døren. Jeg skal til å gå, men får innstendig beskjed om å sette meg ned og nyte en porsjon av hver rett de har laget. Det smaker nydelig, og jeg blir like god og mett som av kjøtt. Jeg trenger ikke å betale – Mon tro om man også blir snillere av å være vegetarianer? I det jeg går ut døra har jeg har tre ganger så mye skyldfølelse som da jeg kom inn, men er tilsvarende nærmere å bli en lykkelig, skyldfri veggis. Med magen full av sqaush, pasta og brokkoli danser og nynner jeg hele veien hjem:

[…] Menden som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille Han er så snill mot dem han kjenner og han får så gode venner og får like fine tenner som en krokodille.

Vegetarisme

– Vegetarianere spiser ikke kjøtt, fisk eller fugl. Ovo-vegetarianere unngår også egg, og lacto-vegetarianere unngår meieriprodukter. Veganere unngår all mat og alle andre produkter av animalsk opprinnelse. – Religion, miljøvern, dyrevern og helse er vanlige begrunnelser for vegetarisme. – Vegetarianere må passe på å få nok av næringsstoffer som protein, jern, sink, kalsium og vitamin B12, som man ellers får mye av gjennom kjøtt. Jenter må passe ekstra godt på å få i seg nok jern Hare Krishna-bevegelsen

Har opphav i hinduismen, og ble etablert i 1966. Tilhengerne følger de ayurvediske prinsippene for matlaging (stammer fra 3000 år gamle indiske skrifter). De unngår blant annet kjøtt, fisk og egg i maten

– Her blir det bra, sier gitarist i Sveriges kanskje største rockeband, Jens Robert Dahlqvist. – Ja, det blir skitbra, samtykker pianist Anders «Boba» Lindström. Jævla skitbra! Mens festivaldeltakerne og publikumet tråkker seg fram gjennom gjørme og ølbokser inne på festivalen, setter de seg på brygga i sola med føttene i vannet, og nyter utsikten over resten av backstageområdet på Hovefestivalen på Tromøya, ti minutter utafor Arendal. – Nei, faen. Det er svaner her. De blir så fort sinte, sier Boba. – Ja, men da flytter vi oss bare over på andre siden, svarer Jens Robert. – Ja, det kan vi jo gjøre. – Norge er en liten fest

The Hellacopters er på festival i Norge for aller siste gang. Etter 14 år har nemlig bandet bestående av Nicke Andersson på vokal og gitar, Kenny Håkansson på bass, Matz Robert Eriksson på trommer, og 10

«Boba» og Jens Robert bestemt seg for å avslutte karrieren. – Vi går ned med flagget til topps, konstanterer Jens Robert. – Det er jo tross alt en hel europaturné igjen, forklarer «Boba». – Så vi går egentlig ikke rundt og tenker på det. Vi tenker som regel helt vanlig. Vi vet det er slutt, men vi bestemte jo at vi skulle gi oss for omtrent et år siden, fortsetter Jens Robert. – Men det kan jo hende det blir litt rart også. Vi fikk liksom en følelse av at det var slutt da vi avslutta i Finland. Kanskje får vi samme følelsen nå? Det ville kanskje ikke være så rart, for gutta liker å spille i Norge. – Vi har jo spilt mye med band fra Norge, sier «Boba». Glucifer, Turbonegro… Ja, Norge blir litt «hjemmebane» med venner og sånt. – Og så er publikum veldig bra i Norge, legger Jens Robert til. Å spille i Norge er en liten fest.

Verdig sisteskive

I april i år slapp The Hellacopters sitt siste album. Det heter Head Off og inneholder bare coverlåter. Alle låtene er hentet fra band som The Hellacopters selv mener har fått for lite oppmerksomhet. – Det var egentlig ikke meningen som en sisteskive da det ble spilt inn, men det ble en bra sisteskive, forklarer Jens Robert. – Albumet er et løft med hatten til band vi har turnert med og andre band vi liker. – Det kan jo liksom virke som en veldig planlagt avslutningssirkel, sier «Boba». – Siden vi covrer våre venner, liksom. Nicke har forresten mast om et sånt coveralbum i ni år. – Ja, he-he. Han har mast om det siden jeg ble med i bandet, smiler Jens Robert. Bekymra for fisken

– Hva er planene etter dere legger instrumentene på hylla? Dere vurderer ikke tilfeldigvis å bli miljøaktivister? – Hva? Det er vi jo allerede! roper

Med nytt album, fiskevern og Duffy på programmet går svenske The Hellacopters ned med flagget til topps. Vi møtte bandet før deres aller siste festivalkonsert i Norge. Tekst og foto: Torkjell Trædal Jens Robert. I fjor ga nemlig The Hellacopters ut et samlealbum sammen med blant annet Millencollin, Backyard Babies og flere svenske rockeband. Albumet het Ge fan i våra vatten, ble støtta av Sveriges Sportfiske- og Fiskevårdsförbund og gikk til inntekt for vern av fiskevann. «Boba» var også med på å skrive debattartikler om saken i flere svenske aviser. – Vi fikk i gang litt der. For eksempel er bunnen i Østersjøen helt ødelagt, og torsken er jo i ferd med å bli borte. Og sånn er det i flere svenske vann. Noe må gjøres. – Kan man se skikkelig forskjell på bunnen i år i forhold til for fem år siden? spør Jens Robert. – Ja, ja. Man ser stor forskjell, svarer «Boba». – Vi drar dessverre ikke inn så asmycket penger på en sånn samleskive, men folk får opp øynene for miljøproblemer og det er vel det viktigste. Neste år skal vi nok lage et større spetakkel rundt saken.

Men selv om «Boba» liker å fiske, så er ikke fiskevannsvern det eneste miljøspørsmålet som engasjerer ham. – Regjeringen har innført noe som heter El-sertifikat også. Det er bra. Det betyr at de gir penger til alternative energikilder. Da blir det bærekraftig med miljøtiltak, noe det ikke er akkurat nå. Guitar Heroes

Selv om miljøkampen fortsetter for «Boba» og resten av rocke-sverige, så er det bare fire timer igjen til slaget om festivalpublikumet i Norge står for aller siste gang. Men dersom du skulle komme til å savne svenskene så kan du enkelt få tilfredsstilt dine behov. Bandet har nemlig med en av sine mer kjente låter, «I’m in the band», på den nye versjonen av Guitar Hero på Playstation. – Spiller dere mye Playstation? – Nei, ikke egentlig, svarer Jens Robert. Men har hørt at vår låt, sammen med Metallicas, skal være den vanskeligste på hele spillet.

Gutta nynner litt på låta. – Ja, det må være den vanskeligste. Men The Hellacopters er ikke helt ferdige. Ikke før i høst. Som nevnt tidligere har de igjen en europaturné, og i tillegg har de igjen en konsert i Oslo. Og før den tid kommer har bandet planer om å nyte festivallivet på Hove. – I kveld skal jeg se The Raconteurs, sier Jens Robert. – Og Duffy! utbryter «Boba». – Ja, Duffy! Hun er bra.

brenne , sett reg nskog en tis Ark i te smel av Tsjernobyl. Han Han har sett isen ruinene på g se vag ler . Nå tar han sett fug ler som mennesker ten u verden en har sett for seg Straube j. Tekst: Eivind Trædal / Foto: Jo trikken med Puts

Den amerikanske forfatteren og journalisten Alan Weisman møter oss på Hotell Continental. Kona hans Beckie Kravetz har også blitt med. Det er hun som vil til Vigelandsparken. Hun er bronseskulptør, og stor Vigeland-fan. De kommer rett fra toget fra litteraturfestivalen på Lillehammer, der han har snakka om sin siste bok, The World Without Us, og diskutert verdens ende i den steikende sommersola. I dag er det enda varmere. Vi kaster oss på trikken mot Majorstua.

– Du har vært på en litteraturfestival i Lillehammer. Kan man si at du har skrevet en svært vitenskapsbasert fiksjon, eller science fiction? –Det er basert på vitenskap, ikke fiksjon i det hele tatt. Det jeg har gjort er å spørre et teoretisk spørsmål: hva ville skjedd hvis Homo Sapiens plutselig ble borte, men etterlot seg alt annet intakt? Hvis vi fjernet menneskeheten fra verden neste uke, hvordan ville resten av naturen utvikle seg, uten alt presset vi legger på den hver dag?

– Hva mener du er hovedstyrken med en slik innfallsvinkel der du stiller slike store, vanskelige spørsmål? – Det er to ting. For det første er dette egentlig en bok om miljøet. Folk som ikke er genuint interessert i miljøet pleier ikke å lese hele bøker om emnet. Det er kanskje fordi de synes det er deprimerende eller skremmende lesing. Ved å bruke denne problemstillinga, trenger ikke leserne å være redde for de vanlige tingene – vil vi alle dø? – fordi jeg allerede har drept alle sammen. Det er lite trolig at noe slikt skjer, men det er akkurat en stor nok sjanse til at folk ikke avskriver boka som science fiction. Den andre fordelen er at denne tilnærmingsformen gjør at folk føler mindre skyld og skam. Den vanlige miljøvernboka sier gjerne «dette er hva vi gjøre med planeten, og hvis vi ikke stopper, vil det skje grusomme ting». Denne

boka handler ikke om oss i det hele tatt. Den handler om naturen, og hvordan den ville ryddet opp etter oss. Noe av det er jo morsom lesning. Det er gøy å lese hvordan hus vil falle sammen og hele byer bli gjort om til skoger. Jeg beskriver dette nøye i boka. New York, Istanbul og flere andre steder går tilbake til naturen steg for steg for steg. Men viktigere er det å se hvilke seriøse miljøproblemer vi etterlater oss. Ved å fjerne menneskene og alt vi har skapt, til det er svært lite igjen, får vi en mye bedre mulighet til å se hvilke andre ting som lever på planeten, og hvordan det vil helbrede seg selv og komme tilbake. Noen arter er så klaret utdødde, og vil ikke komme tilbake, men naturen har til alle tider kommet seg igjen etter masseutrydninger. Naturen vil alltid finne en løsning.

spørsmål i mine øyne: du har intervjua personer og grupper med radikale planer for hvordan menneskeheten skal korrigere sine forbrytelser mot naturen. Personer som kjemper for frivillig utryddelse av menneskeheten, eller som vil gjenskape den ville naturen. Hva bør være en miljøverners endelige mål? Kjemper vi for sivilisasjonen vår eller naturen i seg selv? – Vel. Det er veldig viktig for meg å snakke med mennesker med alle typer perspektiver på dette temaet. Jeg skreiv ikke denne boka fordi jeg vil ha en verden uten mennesker, men vi må åpenbart redusere vår negative innvirkning på naturen noe enormt. Jeg viser i boka at mennesker har levd i balanse med naturen. Nomader i Afrika har vært en del av økosystemet.

Det er ikke noen tvil om at menneskeheten stadig er på vei mot et sammenbrudd. Det vil skje, og det vil bli veldig ugly. Weisman må stoppe midt i setninga, vi er på Majorstua og skal skifte trikk, ipoden fortsetter å ta opp samtalen mens jeg spør trikkesjåføren om vi rekker å hoppe på trikken foran oss, som skal riktig vei. Han sier ja, men det gjør vi ikke. – Tar den ennå opp? Det jeg var på vei til å si er at mitt håp for denne boka er at leserne ser hvor smertefritt og vakkert naturen kan helbrede seg selv uten oss, og tenker: kan vi igjen delta i denne prosessen? Kan vi leve i et sunt miljø, i balanse og harmoni med naturen, uten å overmanne den slik vi har gjort? Vi kommer oss på en buss, setter oss ved siden av en kvinne som smiler og spisser ørene i det hun ser at et intervju er på gang.

– Dette får oss inn på et interessant

Vi går av bussen, «Dette var interessant», sier kvinnen ved siden av oss og smiler. Vi hilser henne farvel. Vi er i Vigelandsparken, på vei til en kafé. Alan og Becky har ikke spist i dag, det var ingen servering på bussen fra Lillehammer. Nå er klokka snart ett. Hvor i alle dager er kaféen? – Becky, du har ingen retningssans, vi bør stoppe og spørre noen om veien, sier Weisman til sin kone, som har leda an. Vi ringer informasjonen, og får en veibeskrivelse. Vi fortsetter samtalen til fots.

– Du anbefaler en ettbarnspolitikk i hele verden? – Jeg er journalist, jeg anbefaler ingenting. Jeg er ikke en miljøaktivist. Gjennom hele denne boka presenterer jeg fakta og lar folk forme sine egne meninger. Hver fjerde dag er det 13

«I Tsjernobyl synger fuglene, mange av dem er albinoer, men de lever. Gnagere dør tidligere, men får flere unger og blir fortere kjønnsmodne.»

en million nye mennesker på jorda. Jeg visste ikke at dette spørsmålet skulle oppta meg da jeg starta å skrive denne boka, men det ble så logisk når alle fakta kom på bordet. Lesere sier det samme. Det kommer til å være ni milliarder mennesker på planeten innen midten av dette århundret om alt forsetter slik det har gjort. For hundre år siden var vi bare 1.6 milliarder. Etter å ha brukt det meste av boka på å spørre «hvordan vil verden være uten mennesker», brukte jeg plass på slutten av boka til å spørre

forskere og demografer, og fant ut at mange av dem ikke ville utforske denne problemstillinga fordi den er politisk betent. Vi går over broa, mellom bronseskulpturene. Bronse er et av de mest hardføre materialene vi bygger med, har Alan funnet ut. Sinnataggen kan i teorien fortsette å være sinna i over ti millioner år. Bronseskulpturene til Becky vil også vare lenge. – Hun spiller stadig den samme sangen,

Det er gøy å lese hvordan hus vil falle sammen og hele byer bli gjort om til skoger. «hvordan vil livet på jorda være hvis vi gjorde som kineserne, og innførte en ettbarnspolitikk på hele jorda?». Jeg kontaktet populasjons14

sier Becky, og peker på en kvinne med trekkspill som sitter lent mot rekkverket med en kopp foran seg.

– Vi var her forrige uke, de burde virkelig lære seg noen nye melodier, sier hun og ler. – Thomas Malthus sine teorier om overbefolkning og populasjonssammenbrudd har nær sagt blitt latterliggjort gang på gang, kanskje med god grunn? Har disse idéene fått ny relevanse i dag? – Nei, nei, de har ikke blitt latterliggjort med god grunn. Og jeg vet ingenting om relevansen. Jeg er en journalist, jeg gjør min egen research. Forskerne jeg snakket med, de som turte å regne på disse tallene, ble overrasket. Dersom hver kvinne fikk bare ett barn hver de neste hundre årene, ville vi kunne komme ned til 1.6 milliarder mennesker igjen. Å si at Malthus ble latterliggjort og derfor tok feil, er bare tull. – Jeg sier ikke det… – Nei, men altså: Rodger Ravelle og hans elev Albert Gore ble latterliggjort da de snakket om global oppvarming. Mario Malina og Sherwood Rowland ble latterliggjort da de publiserte

Becky er stadig like sultne. Vi finner endelig fram til kafeen, og finner et bord i skyggen. – Du vet, kjemikalier er bare en av tre måter moderne jordbruk har økt matproduksjonen. Vi har rett og slett fjernet store villmarksområder og skoger for å dyrke mat. Arter kan ikke migrere over kloden slik de har pleid, fordi migrasjonsrutene deres ikke lenger inneholder noen skjulesteder. I tillegg har vi skapt en mengde planter som har større avkastning, men som er mer avhengige av kjemikalier mot ugress og insekter. Nå kan vi til og med genmodifisere plantene fullstendig uavhengig av naturens vanlige gang. Men dette leder meg til hovedpoenget her, som relaterer direkte til befolkningsspørsmålet: Snakk med en hvilken som helst biolog eller økolog, og de vil fortelle deg at antall individer i en bestemt art vil øke i takt med tilgangen på mat. Etter å ha blitt fortalt, under den «grønne revolusjonen», at ny teknologi ville løse sultproblemet verden over, opplevde vi isteden at befolkningen vokste, og at flere mennesker gikk sultne. Økologer vil

– Men om vi bare klarer å rekruttere færre nye mennesker til å erstatte dem som dør, så vil befolkninga langsomt reduseres. Alle vil kunne få barn, bare ikke like mange. Vi vil komme tilbake til et bærekraftig samfunn. Økonomer vil gjerne ha i pose og sekk. De forklarer hvor viktig det er med vekst i samfunnet, men når de skal gi råd til bedrifter, synes de at bedriftene skal kutte ned på antall ansatte for å bli mer konkurransedyktige. Vi må gjøre det samme på globalt plan, hvis ikke vil naturen kvitte seg med mange mennesker. Malthus blir alltid møtt med de samme argumentene: «vi vil finne teknologiske løsninger, fordi vi er så mektige, så briljante, større enn naturen». Men det stemmer ikke. Naturen er ekstremt viktig. Ikke bare fordi den er pen, men fordi vi ikke kan leve uten den. Vegetarrettene til herr og fru Weisman er endelig kommet. Det har NRK også, det er mange som vil prate med Alan i dag.

Istedenfor å kjempe om ressurser, slik mitt hjemland gjør for olje i Irak, slik Israelerne og Palestinerne gjør om vann, vil jeg heller at vi rolig og kontrollert snur befolkningsveksten.

en studie som konkluderte med at KFK-gasser skapte hull i ozonlaget. Disse menneskene har senere mottatt nobelpriser, fordi de hadde rett. Malthus, og senere Paul R. Ehrlich, som skrev Befolkningsbomben på 60-tallet, ble latterliggjort fordi de snakket om fattigdom, sult og katastrofe på grunn av befolkningseksplosjonen. De hadde helt rett! Men de feilberegna tida det ville ta. Jordbruksteknologi har strukket matressursene, med enorme konsekvenser for miljøet i tusenvis av år framover. Kostnadene for denne formen for jordbruk vil gjøre seg stadig mer gjeldende. Vi har tvangsforet matjorda med kjemikalier. Flere og flere leger er bekymret for at dette kan være en av årsakene til eksplosjonen i mentale sykdommer, alzheimers, ADHD, autisme. Vi snakker om tungmetaller, insektmidler og ugressfjernere. Det er kanskje ikke helt tilfeldig at Alan vrir samtalen over på matproduksjon. Han og

fortelle deg at en befolkning, uansett art, som utarmer sine ressurser, vil oppleve et sammenbrudd i populasjonen. Den går tom for mat. Det blir sult, og de overlevende kjemper for det som er igjen. Det er ikke noen tvil om at menneskeheten stadig er på vei mot et slikt sammenbrudd. Det vil skje, og det vil bli veldig ugly, jeg mener… vi ser det allerede! – Flere og flere frykter en oljepris på 200 dollar innen årets slutt, og matprisene stiger tilsvarende. Vi skriver om matkrisa i dette nummeret, det er svært komplisert å kartlegge alle årsakene… Alan bryter inn. – Jeg synes ærlig talt ikke det er komplisert. Det er lett: vi er for mange organismer, som alle krever ressurser. Her er vi vant til å spise mat utenfor sesongen, frakte frukt fra den andre siden av kloden midt på vinteren. Vi straffes for dette nå. Oljepriser, prisen for usunne økosystemer, presset på matjorda, ørkenspredning og klimaendringer på toppen av dette gjør det bare verre. Istedenfor å kjempe om ressurser, slik mitt hjemland gjør for olje i Irak, slik Israelerne og Palestinerne gjør om vann, vil jeg heller at vi rolig og kontrollert snur befolkningsveksten. Hele verden er en park nå, vi regulerer alt mulig. Plutselig er det for mye hjort i skogen, og så må jegerne ut og skyte hjort for å unngå at de sulter seg i hjel. Jeg vil ikke at vi skal regulere menneskeheten på den måten altså… Vi ler.

– Har denne boka endret måten du ser på jorda? – Jeg startet på denne boka fordi jeg har dekket en masse miljøkatastrofer over hele kloden. Den første store var Tsjernobyl. Jeg dro til Antarktis på grunn av ozonhullene, jeg har vært masse i regnskog, sett dem bli svidd av, nedhogd, overbelasta. Jeg har vært i Arktis og sett permafrosten tine, og sett innsjøer på isbreene. Jeg har sett isbreer fra nord til sør trekke seg tilbake. Jeg var redd for planetens fremtid, og ville skrive en bok som oppsummerte alt jeg hadde sett. Nå er jeg ikke lenger redd på vegne av planeten. Den vil klare seg. 90 % av verdens arter har blitt borte tidligere. Så dukket dinosaurer opp, senere pattedyr. Naturen takler det meste. I Tsjernobyl synger fuglene, mange av dem er albinoer, men de lever. Gnagere dør tidligere, men får flere unger og blir fortere kjønnsmodne… Alan fortsetter å forklare om prøvesprengingsområdet og giftlagre der naturen går sin gang. Statskanalens utsendte begynner å bli utålmodige. Alan avslutter med noen trøstende ord. – Mange mennesker mener at dette er den miljøboka de har lest som gir dem mest håp. Denne verden inneholder kimen til liv. Denne kimen virker nesten uovervinnelig. Livet kommer tilbake på nye, fantastiske måter. Jeg er personlig veldig optimistisk på vegne av denne jorda. Når det gjelder verden slik vi kjenner den, vel, den er i ferd med å endre seg. 15

Hvert år jobber flere titalls Natur og Ungdommedlemmer gratis for norske bønder, gjennom prosjektet Grønt Spa’tak. Putsj har vært på besøk på Tollstadkleiven i Ottadalen, der to unge jenter fra byen er budeier for en sommer. Tekst: Einar Lie Slangsvold, Tale Reiersen og Victoria Hageselle Durnak Foto: Carl-Frederic Salicath

Grønt Spa'tak arrangeres hver sommer av NU og Norsk bonde- og småbrukarlag. Som «spa'takist» bruker du to uker av sommerferien til å jobbe frivillig på gård seter eller i beitetilsyn på fjellet. Det er ikke betalt, men du får til gjengjeld garantert en uforglemmelig opplevelse. For mer informasjon om Grønt Spa’tak og norsk landbrukspolitikk, besøk Natur og Ungdoms nettsider, www.nu.no.

De har spilt for indiekids i Paris, barn i bleiestadiet i Bergens barnehager og ville pensjonister på selveste 17.mai. Putsj møtte norske Casiokids på Roskilde festivalen i Danmark. Tekst: Kaja Heir Senstad / Foto: Thea Børsting

Casiokids har fått æren av å spille under oppvarmingsdagene på Roskilde. De har sjarmert seg vei med sine gamle analoge og trashy casiokeyboard, digitale skyggeteater og norskspråklig pop. Selv beskriver de musikken sin som tecnoinspirert dansbar afropop. I 2002 var bandmedlemmene på festivalen som vanlige festivalgjengere. Dengang kjente ingen hverandre noe spesielt godt. At de seks år senere skulle stå sammen på scenen med sitt eget band var ikke noe de fantaserte om engang.

– Dressin hadde vært saker. Men flere togskinner og egen turnevogn på toget hadde også vært stas sier Kjetil. Bryggen under vann

Når Casiokids ikke er ute på tur har de holdeplass i Bergen. Når vi ber herrene si litt om hva de selv mener er byens miljøutfordringer går skravla i stå. – En forbedring av kollektivtrafikken er viktig. Få den billigere og få bussene til å kjøre flere steder, sier Ketil.

de hater det vi gjør så hater de det, hvis de elsker det så elsker de det. Det er akkurat det samme om du er barn, ungdom eller voksen. – Men barn har ofte mye større opptaksevne, de har ikke hørt så mye av den type musikk vi spiller før og er derfor mer åpne. Folk tenker ikke på å spille sånn musikk for barn sier Ketil Putsj spør om det er noe annerledes å spille for et så ungt publikum? – Ja, altså, når barn danser, så er det

Toppen er nådd

I dag består Casiokids av seks musikere, akkompagnert av fire digitale skyggeteaterdramatisører. I solsteiken blant støvet og folkevrimmelet utenfor Paviljon jr på Roskilde møter Putsj tre av dem. Ketil Kinden Endresen og Kjetil Aabø er faste medlemmer i Casiokids, mens Aslak Helgesen er digitalteaterets leder og guru. – Det er helt fantastisk å få spille på Roskilde. Da vi startet Casiokids satte jeg meg to mål før jeg skulle dø: det ene var å spille på Rockefeller i Oslo, det andre å få spille på Roskildefestivalen. Nå er begge målene nådd, og jeg har enda ikke fyllt 30! sier Kjetil Aabø. – Du må jo ikke dø enda, da. Det er ikke som om folk holder nyttårsforsettene sine heller liksom, kommenterer bandkollega Ketil Kinden Endresen. På turné med dressin

Sommeren er travel for et fremadstormende band og turnélista er lang. Casiokids skal blant annet innom Øyafestivalen, Storåsfestivalen, Kongsberg jazzfestival og altså Roskilde. Selv om det ofte er langt å kjøre, tenker Casiokids på miljøkonsekvensene og velger heller buss fremfor fly når de skal ut på tur. – Men hadde valget stått helt fritt hadde vi så klart valgt dressin! Ketil og Kjetil pumper med hendene og viser hvordan de skulle kommet seg fremover. Det ser ut som de har øvd.

Hvis de hater det så hater de det, hvis de elsker det så elsker de det. – Man burde også gå helt inn i det grunnleggende og lære bergenserne om at man ikke skal kaste søpla rett på bakken, det er i alle fall noe det ser ut som de ikke kan sier Kjetil – Og få vekk bilene i sentrum, legger Ketil til. – Noe må definitivt gjøres. Stiger havet mye mer nå mister vi jo Bergens store stolthet – bryggen går under vann! sier Aslak Casiokids har mange tanker om hvordan man kan redde verden. – Man må bruke mindre. Vi har et altfor stort forbruk. Kanskje en løsning ville være å få færre barn? Sier Kjetil– Men ikke mindre kjærlighet! Et universelt miljøvennlig samliv hadde vært det ultimate, sier Ketil. Turnerer for spedbarn

Casiokids har ikke bare spilt for voksne, de har også gjennomført flere barnehageturneer blant annet i Bergens-området. – Det er veldig interessant å se at både barnehagetantene og ungene har det like gøy sier Aslak. Kjetil er enig; – Publikum er jo publikum uansett. Hvis

egentlig ingen sjanger over dansingen, de bare rister liksom Ketil står med armene opp og viser bevegelsen ved å riste på rumpa. – Ja, akkurat sånn, det blir mer helautomatisk og mindre gjennomtenkt. Det inntrykket de får må være helt enormt! sier Kjetil Råttent bandnavn

2005 var det året ting begynte å skje for Casiokids. Ketil satt i kjelleren og klimpret på den gamle synthen sin, og da han skulle vise en kompis resultatet av det han dreiv med ville han lure ham til å tro at det var et annet band han hadde oppdaget, og av den grunn bare finne på et råttent bandnavn. Casiokids var det første han kom på. – Men det endte jo med at vi ble veldig glad i det da! sier Ketil. Å gjøre elektronisk musikk mer visuell var ideen bak, og målet med Casiokids da de startet opp, og siden har de videreutviklet sin særegne stil til å bli et lite kollektiv som fremfører teater blandet med popmelodier, ofte sunget på norsk. I 2006 kom debutplata «fück MIDI». Hør dem live i sommer eller på www.myspace.com/casiokids. 21

Putsj køyrer rundt i USA for å undersøke kva den gjengse amerikanske campingturist meiner om klimapolitikk i presidentvalet.

Tekst og foto: Håvard B. Aven

Det er sommar i USA. Barack Obama er nettopp blitt utkåra til å vere det Demokratiske partiet sin presidentkandidat. I Washington D.C. har senatet stemt ned eit forslag frå senator Joseph Lieberman om å etablere eit program for å redusere utslepp av klimagassar, Omtrent samtidig møter Putsj eit ungt amerikansk par på ein campingplass i Fairfax, ein av Washingtons forstader. – Eg er skuffa over republikanerane, og ville stemt på demokratane same kven som blei presidentkandidat, seier Jesse, som kjem frå New Jersey og er utdanna dataprogrammerer. Jesse trekk fram handels- og budsjettunderskotet og krigen i Irak som to hovudproblem ved den noverande republikanske administrasjonen. – Dei handlar på kreditt no, men det er vi som må betale når vi blir eldre, seier kjærasten Heather, som er mattelærar, om den økonomiske politikken. 22

Jesse og Heather er misnøgde med Bush sin klimapolitikk, og spesielt over at Bushadministrasjonen trakk USA ut av Kyotoavtalen. – Vi brukar ekstremt mykje energi per innbyggjar, og myndigheitene burde gjere folk klar over det. Dei må også slutte å gi så store skattelette til oljeselskapa. Dei medgir at dei ikkje veit så mykje om skilnaden på Obama og McCains miljøpolitikk, men trur at same kven som blir president, blir han pressa til å satse på fornybare energikjelder. – At bensinprisen stig til fire dollar per gallon (ein gallon er i underkant av 4 liter) har ikkje så mykje å seie her i området, sidan Nord-Virginia er temmeleg velståande, men det merkast andre stader i landet. Dessutan er energiuavhengighet, det at vi klarar oss utan å importere olje frå Midtausten, eit av dei viktigste måla for USA.

Crazy-ass white boy from Ohio Etter å ha køyrt eit monster av ein forureinande campingbil gjennom Virginia og South Carolina, parkerer Putsj i ein RV-park (her er RV forkortinga for Recreational Vehicle, ikkje ei norsk valallianse. journ.anm.) i fjellkjeda Appalachane på grensa mellom North Carolina og Tennesse. Putsj ruslar bort til ein fyr som klipper gras rundt campingvogna si. Mannen introduserer seg som Ben, ser ut som og snakkar som ein skikkeleg tøffing, og fortel at han jobbar dels som Harley Davidson-reperatør og dels med vedlikehald av campingplassen. På spørsmål om politiske sympatiar seier han at han er republikaner, og at dei viktigste sakene for han i valet er våpenrettar, samt skattelette for nedre middelklasse og bønder.

– Kva trur du om klimaendringane? spør Putsj. – Det er ikkje snakk om å tru – vi ser jo at det blir varmare, seier Ben, og strekk ut handflatene som for å kjenne på temperaturen. Dei foregåande dagane har det vore ei hetebølge i statane rundt Washington. – Det er klart vi bør gjere noko med det, men vi må ikkje bli heilt galne heller. Han trur det er umogleg å kutte klimagassutsleppa så mykje som FNs klimapanel har påvist at ein må gjere. – Det vil øydelegge for bruk av alle dieselog bensindrivne bilar. Industrien og alt må endrast, økonomien vil kollapse, og vi får ein ny depresjon. Dessutan kan ein ikkje tvinge folk til slutte å køyre bil utan å gi noko tilbake til dei. Washington må løfte på ræva om dei vil gi folk nokon grunn til å endre vanene sine.

Vi kjem inn på dei stigande oljeprisane, som Ben seier er forferdelege. Han legg skulda på grådige oljeselskap og Bill Clinton. – Eg klandrar ikkje Bush, det vi ser no er konsekvensar av Clinton sin politikk på 90-talet. På grunn av oljeprisen meiner Ben at myndigheitene burde satse meir på alternative drivstoff. – Dei treng ikkje gjere så mykje heller, sidan oljeselskapa og universiteta og slikt allereie tar initiativ. Her i North Carolina er det allereie nokre bensinstasjonar der ein kan fylle med etanol, og det er jo mogleg å lage biodiesel av avfall frå restaurantar og liknande. Hydrogen er jo ein ting, men vi bør satse mest der vi allereie er komt langt. Når eg spør han om konsekvensane produksjon av biodrivstoff har på auka matvareprisar, seier Ben at han ikkje ser nokon nær samanheng. – Problemet med matvareprisane er at frakt blir dyrare p.g.a. oljeprisen. Dessutan kan vi bruke avfall til å lage biodiesel. Eg meiner… ting er jo uansett skrudd når eg kan kjøpe ein diger pakke med sigarettar billegare enn ein gallon med melk. Ben seier farvel med eit uhorveleg solid handtrykk. – Hels til Norge frå ein crazy-ass white boy frå Ohio! Walking in Memphis – Eg er Obama-fan, seier Cheri Boyd. I tillegg til at ho kjem frå same delstat som Obama, Illinois, fortel ho stolt at ho også har diskutert

Få med at åtte av ti her hatar Bush. Han har i alle fall ikkje meir enn maks 30 prosent oppslutnad baseball med han ved eit høve. Putsj snakkar med ho utanfor den svære bubilen hennar, som er parkert i ein bubilpark i Memphis ved breidda av Mississippi. – Eg likar bodskapen om forandring, og det at han er så inspirerande. Eg hatar retningen landet har tatt under Bush, held ho fram. – Eg likar ikkje tanken på oljeboring i Alaska. Når det gjeld oljeprisane, er det viktigare å legge press på bilprodusentane for å få meir effektive bilar og hybridbilar. Men eg er litt usikker på bioetanol, sidan det driv matvareprisane opp. No kjem mannen hennar, Michael, bort og set seg ved benken vi sit på. – Få med at åtte av ti her hatar Bush. Han har i alle fall ikkje meir enn maks 30 prosent oppslutnad, seier han. – Vi har aldri stemt på Bush. Denne fryktgreia, med at det er ein terrorist bak kvart tre… Vel, det stemmer ikkje. 23

Eg kjem nok ikkje til å stemme, nei. Myndigheitene vil ikkje gjere ein dritt for meg.

New Orleans Stomp Etter å ha tilbrakt ein dag i New Orleans, som framleis ber preg av øydeleggingane som orkanen Katarina førte med seg, møter Putsj Debby og Per Olaf Sjöberg som er på ferie på ein campingplass utanfor byen. I følgje Per Olaf tilhøyrer fleire av campingvognene her folk som fekk husa sine rasert av orkanen Katarina. – Om eg trur det er ein samanheng mellom klimaendringane og Katarina? seier Per Olaf, og nøler litt. – Joo, det er nok ein viss samanheng, om ikkje heilt direkte. – McCain’s not my cup of tea, seier Per Olaf når vi begynner å snakke om presidentvalet. – Og kanskje han er litt for gammal? Om Obama blir valt til president, beviser det at alle kan klare det – den amerikanske drømmen. Debby ler litt, og seier noko om at det også gjeld for Per Olaf, som er utvandra svenske. – Det er første gong Per Olaf får stemme i det amerikanske presidentvalet. Han blei statsborger rett etter det forrige valet, seier ho. Eg spør om miljøpolitikk har nokon innverknad på valet deira.

Skal du stemme i presidentvalet? Kven vil du stemme på? Kva er dei viktigste politiske sakene for deg?

Sandra Moore, UFO-suvenirselgar Ja, eg skal stemme, viss ikkje har eg ingen rett til å klage etterpå! Det er ikkje så mykje å stemme på, korkje hos Demokratane eller Republikanarane. Men det blir nok Obama – eg har alltid stemt på Demokratane, og Republikanarane har gjort ein god jobb med å skitne ting til.

Albert Rubio, madrassfabrikkarbeider Eg er ikkje registrert som veljar, og skal ikkje stemme. Valet betyr ingenting, og eg bryr meg ikkje om politikk.

Enrique Duarte, trygdemottakar Eg skal stemme på den beste! Eg ville stemt på Hillary, men det blir nok Obama no. Det viktigaste er å få dei riktige folka i administrasjonen. Bensinprisane burde bli senka. Vi må stoppe krigane – fattige folk, våre folk, blir drept.

Kedra Nrykeen, jobbar i ein jernvarehandel Eg gir faen. Økonomien går nedover same kven som blir valt. Eg har ein to år gammal son, og jobbar heile tida, så… Eg veit ikkje ein gong namna på kandidatane. Det som er viktig for meg er oljeprisen, og å få broren min heim frå Irak – han har vore der i fire år no

Det 56. amerikanske presidentvalget går av stabelen tirsdag den 4. november i år, etter 8 år med George W. Bush som president. Amerikansk lov tillet berre eitt gjenval, kvar presidentperiode varar i 4 år.

– Eg er opptatt av det, veldig opptatt, seier Per Olaf. – I Sverige er vi, hehe, 50 år framfor USA på det punktet. Her er det altfor vanskeleg å resirkulere, det er for lite tilgjengeleg. I huset vårt kan vi ikkje resirkulere plast, mat og så vidare. Vi måtte først finne ut sjølve kva vi kunne gjere, og deretter betale mykje for å kunne resirkulere avfallet vårt. Det viktigaste er å gjere folk her bevisste på konsekvensane

opne opp for oljeboring på nye område off-shore. I 1978 vedtok Kongressen å forby oppstart av vidare oljeboring utanfor kysten, men på grunn av den stigande oljeprisen og ønsket om energiuavhengigheit vil George W. Bush opne for meir oljeboring. Barack Obama har uttalt at «vi kan ikkje bore oss ut av problema vi står overfor», og argumentert for at oljeboring vil ta lang tid og ikkje ha så store positive konsekvensar for energi-

Eg er ikkje heimlaus, sjølv om skiltet seier det, innrømmer han etter ei stund. – Men eg er handikappa, og har ikkje mykje å leve på. – myndigheitene må gå inn. – Eg veit ikkje heilt kva Obama og McCain seier om klima og miljø, men magekjensla seier at Obama ligg litt framfor. Eg har ikkje sett noko særleg til initiativ frå Kongressen eller myndigheitene. Men vi følgjer ikkje så nøye med på det, seier Betty. – Og det er ein dårleg ting, det må eg presisere. Per Olaf trur det er mogleg å kutte i klimagassutsleppa frå til dømes store bilar, men Betty er ueinig. – Folk vil halde fram med å køyre store bilar. Slik som oss, you know what I’m saying? – Nja… men med bensinprisane og slikt, så blir folk pressa til å droppe det, trur Per Olaf. Vietnam-veteran på gata – Eg kjem nok ikkje til å stemme, nei. Myndigheitene vil ikkje gjere ein dritt for meg, seier Scott Smith. Scott sit ved innkøyrsla til WalMart i dei UFO-bortførtes hovudstad, Roswell, New Mexico. Han har eit skilt der det står «Homeless», og ventar på at velståande, eldre folk som kjem forbi skal gi han pengar. – Men eg trur Demokratane vil tape, på grunn av olja. I mai og juni har det vore ein temmeleg omfattande debatt i USA om kor vidt ein skal

forsyninga. Hos Republikanarane har det vore ei viss usemje: Guvernør Arnold Schwarzenegger har gått kraftig ut mot oljeboring utanfor California utifrå hensyn til dyreliv og natur langs kysten, medan fleire andre republikanske guvernørar og senatorar har støtta Bush. Presidentkandidat John McCain (som tidlegare har vore jamt over motstander mot offshore-oljeboring) si linje i skrivande stund er at det må vere opp til kvar einskild delstat å avgjere. – Republikanarane vil opne oljereservane både offshore og i Alaska og andre stader. I tillegg snakkar dei om å bygge fleire raffineri, og atomreaktorar. Bush skapte formua si på olje, han vil opne opp alt – og om han gjer det, blir McCain president, seier Scott, som sjølv er tilhenger av meir oljeboring og -utvinning. – Hell yeah, eg bryr meg om miljøet. Vi skal jo overlate alt dette til barna våre. Synet mitt på miljøet blei endra etter Vietnam, seier han når eg spør om synet hans på miljøpolitikk. – Men klimaendringane, det trur eg er ein spøk. Eg var elleve år i Alaska, og… Vel, isbjørnane dør ikkje av issmeltinga. Dessutan har det alltid vore svingningar i temperaturen, istider og varmare periodar. Dette med global oppvarming er berre tøv og pisspreik. – Og så er det krigen i Irak… Vi kan ikkje berre trekke oss ut, vi må vere der. Det er ikkje

Republikaneren John McCain (72) er ein senator og tidligare kongressmann frå Arizona. Han har vore involvert i nasjonal politikk sidan 1982. Han vil mest sannsynleg nominerast til å vere republikanaranes presidentkandidat. McCain er krigsveteran frå Vietnam, har vorte haldt som krigs-fange, og er kjend som ein venstrevridd republikanar. McCain vil oppretthalde okkupasjonen av Irak. Demokraten Barack Obama (47) er senator fra Illinois, han kjem nok til å bli nominert til å vere demokratanes presidentkandidat. Obama vil vere den første afro-amerikanaren til å bli nominert som presidentkandidat. Han er utdanna jurist fra Harvard. Obama går inn for rask tilbaketrekking fra Irak. I presidentvalget i 2004 var valgoppslutninga 56.69 %. I 2004 stemde 77 % av dei med ein årslønn over $ 50 000, mens berre 48 % av dei med en årslønn under $ 20 000 gikk til valgurnene. Unge, latinamerikanarar, amerikanarar med asiatisk herkomst og folk med lav utdanning er også gruppar med lav velgjeroppslutting. Begge kandidatane vil sette eit tak på utslippa av klimagassar. Obama vil redusere CO²-utslippa med 80 % i forhold til 1990-nivået, inne 2050. McCain vil redusere dei til 60 % innan same tidsperiode. Begge vil satse på CO²-lagring, nye energikildar og miljøvennleg industri.

slik at Irak er eit nytt Vietnam – skilnaden er at der var det vietnamesarane og Viet Cong som kontrollerte alt, i Irak har vi kontrollen. Scott er vietnamveteran sjølv, og slit med skadar etter krigen. – Eg er ikkje heimlaus, sjølv om skiltet seier det, innrømmer han etter ei stund. – Men eg er handikappa, og har ikkje mykje å leve på. Dei brukar hundrevis av millionar på valkampen, men alt eg får er 800 dollar i månaden. Det politiske klimaet i USA er ein vits, og har alltid vore det. Det er tåpeleg å tru at du kan endre noko. Dei som har pengane, styrer showet. Dei seier du skal stemme, men det er dei med pengar som får det som dei vil til slutt. 25

MILJØPLUKK

– Hallo, hallo? Er dette Tante Grønns hjelpetelefon?

– Hvem er dette? Hvordan har du fått tak i nummeret mitt? Jeg har ingen hjelpetelefon. – Jeg fikk det av redaktøren, han kan ha vært litt full. DU! Når jeg først har deg her, hvem scoret det avgjørende målet til Spania i EM-finalen?

– Det vet jeg ikke, jeg er Tante Grønn, ikke Arne Scheie – Veit du hvor vanskelig det er å få tak i nummeret til Scheie eller? Fillern når er det for seint (i bakgrunnen høres musikk). Ok ok, hvilken sang er dette?

– Det er «I will dare», av The Replacements. Hei, du er vel ikke på quiz? Dette er juks, vet du. – Jeg er ikke på quizen akkurat, jeg står utenfor, ellers ville de ha hørt meg ringe. Men du, du, hvem skreiv novellesamlinga Ambulanse? Vi ligger bare tre poeng etter her. – Nå får det være nok! (legger på) (telefonen ringer igjen) – Du, det var greit, det er Johan Harstad. Takk for hjelpa Tante Grønn! (TG legger på) Hvis du har spørsmål til Tante Grønn, eller vil jukse på quiz, kan du ringe Tante Grønn på 975XXXXX (nummer trukket av Tante Grønn, red. anm.), eller sende mail på putsj@putsj.no Jeg var forøvrig ikke full, bare i godt humør. –Red.

Ulv! Ulv!

Ulven i Norge er kanskje ikke alltid like trygg, men i USA har en ny nasjonal dom beordret Bush-administrasjonen til å kategorisere ulven som utrydningstrua. Dette er gode nyheter for amerikas ville ulver, siden reglene for bevaring av utrydningstrua arter er strenge. Putsj krysser fingrene for at isbjørnen også får denne beskyttelsen. Loven er nemlig så streng at amerikanske myndigheter kan tvinges til å innføre klimatiltak dersom utrydningstrua arter blir trua av klimaendringene. ET

Takin’ ova

Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås vet åpenbart hvor de gode ideene er å finne. Han har i alle fall fått med seg saken «Oljebransjehorer?» i forrige utgave av Putsj, og vår eminente journalist Andreas Delsett fikk i oppdrag å gjøre artikkelen om til kronikk. Nå har den stått på trykk, og kan leses i sin helhet på Aftenpostens nettsider. Men da NRKs kulturnytt ville ha en debatt på radio med Kronikkforfatter Andreas og norske artister, var det ingen artister som ville stille opp, de grov mest sannsynlig hodet sitt ned i oljesanda i skam. Samtidig har undertegnede skrevet om overbefolkning i Dagbladet Fredag, i deres «10 gode ideer»nummer. Til sist er Putsj-bloggen i høygir, med nesten daglige bloggposter. Ingen grunn til å sitte på tommelen og vente på neste nummer med andre ord, Putsj er overalt. ET

Månekappløp

Som Sveriges tidligere statsminister så fint sa det: Norge har alltid vært gode til å prate om miljøtiltak. Nå kan vi få konkurranse. Selv om vi er verdensledere i gode intensjoner, er USA muligens på vei til å ta oss igjen. Nobelprisvinner Al Gore utfordret den 19. juni i år den amerikanske nasjonen til å gå helt over til miljøvennlige energikilder innen ti år. Akkurat som Stoltenberg sammenlignet han denne storsatninga med –ja nettopp – Kennedys månelanding. Tiden vil vise om USAs neste president vil ta opp hansken. I så fall vil Norge måtte trappe opp retorikken. Vi kan ikke tillate et gode intensjoner-gap ovenfor USA! ET

Stabburgate

Siden forrige Putsj kom ut, har vi gått over til en ny oljeog energiminister. Farvel Åslaug, god dag Terje. Siden en minister ikke lenger kan ha noen feil eller mangler (jamfør de sju utbyttingene som har skjedd i denne regjeringa), er ikke Terje noen vanlig statsråd. Vår

nye oljeog energiminister blei klona fram på universitetet for miljøog biovitenskap på Ås. Den sittende regjeringa setter ny rekord i oljeog energiministere i samme regjering, med tre totalt. I mellomtida gjør oljebransjen som de vil, som vanlig. ET

Tror ikke på forskning

Mange nekter å tro på forskningsresultatene fordi de ikke følges opp av politisk handling. Det er intervjuer og undersøkelser foretatt i regi av NTNU i Trondheim som konkluderer med at et stort flertall ikke tror klimatruslene er så alvorlige som mediene vil ha det til. Både unge og gamle fra begge kjønn ble spurt i undersøkelsen og hovedkonklusjonen er at så lenge politikerne ikke setter i verk store og kraftige tiltak, tviler folk på budskapet forskerne kommer med om at klimaendringene er menneskeskapte. Putsj synes det er trist hvis politikernes tafatthet i klimasaken skal føre til at befolkningen slutter å bry seg. De burde heller gjort opprør! Forøvrig var vi ganske overbevist om at dette var et tilbakelagt stadium.

SURF’S UP The hunger site Logg inn på denne siden en gang hver dag!. Med et enkelt klikk donerer du 1,1 kopp med ris til sultofre. Risen betales av nettsidens sponsorer og to amerikanske veldedighetsorganisasjoner sørger for at hjelpen kommer frem. The hunger site ble stiftet i 1999 og har siden sørget for donasjoner av over 300 millioner kopper med ris. Denne siden fortjener et bokmerke. www.thehungersite.com

Klimaangst

Det er de unge og velutdanna som er mest bekymra for klimaendringer, viser en meningsmåling Sentio har utført for Nynorsk Pressekontor og Nationen. De spurte måtte rangere påstander på en skala fra en til ti, og 44 % hadde kryssa av på 8 eller høyere til påstanden «Jeg tror klimaendringene vil påvirke livet mitt de neste ti åra». 18 prosent var uenige, og hadde valgt 1-3. Blant dem over 60 var det bare 31% som var så enige, mens hele 28 % ikke var bekymra. Hos de mellom 30 og 39 var hele 53 % enige, og bare 12 % uenige. Skillet var også stort mellom høyre og venstre i politikken. Blant SV-ere var hele 68 % enige, mens det gjaldt bare 35 % av FrP-velgere, altså nesten halvparten.

Mens du er i gang …kan du like gjerne redde litt regnskog også, etter samme prinsipp. www.therainforestsite.com Den endelige løsningen Hvis du er sint på menneskeheten for å ha skapt sult og ødelagt regnskog, kan du jo avreagere med å prøve å utrydden den. I spillet Pandemic 2 kan du designe en sykdom og utrydde hele menneskeheten. OBS: Madagaskar er innmari vanskelig å ta knekken på. www.crazymonkeygames.com/Pandemic-2.html

Millioner av mennesker sulter fordi de ikke har råd til mat. Høyere priser kan forhåpentligvis bli en kilde til utvikling, tror eksperter. Putsj jakter på sannheten om matkrisa. Tekst: Einar Lie Slangsvold / Foto: Centers for Disease Control and Prevention, Georgia, USA Matvareprisene har økt kraftig det siste året. Forklaringene på prishoppet er mange, men produksjon av biodrivstoff har fått mye oppmerksomhet. – Det er veldig enkelt for mediene å peke på den økte produksjonen av biodrivstoff som den viktigste grunnen til de økte matprisene, ettersom sammenhengene mellom biodrivstoffproduksjon og matproduksjon er lette å se, sier Gøril L. Andreassen hos miljøstiftelsen Zero. Hun mener derimot at de høye oljeprisene også må ta mye av skylda. –Drift av landbruksmaskiner, kunstgjødsel og transportmidler blir dyrere når oljeprisen øker, forteller hun. Andreassen har biodrivstoff som ett av sine fagområder, og mener det er vanskelig å lage prosenttall med to streker under som forteller hvor stor del av prisøkningen på mat som skyldes biodrivstoffproduksjon. Verdens største produsenter av biodrivstoff, USA og Brasil, hevder at kun tre prosent av prisøkningen på råvarer skyldes økt produksjon av biodrivstoff. Det internasjonale pengefondet har på sin side anslått at oppimot 30 prosent skyldes biodrivstoffproduksjon, mens FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), mener det er snakk om ca. 10 prosent. I en hemmelig rapport fra Verdensbanken, som den britiske avisen The Guardian har fått tilgang til, hevdes det at så mye som tre fjerdedeler av prisøkningen på mat skyldes økt biodrivstoffproduksjon. – Politiske ledere synes bestemt på å undertrykke eller ignorere de sterke bevisene på at biobrensel er en hovedårsak til de økte matvareprisene vi nå ser, sier Robert Bailey, råd-giver i hjelpeorganisasjonen Oxfam, til The Guardian. Andreassen er uenig. – Mais, hvete og ris er blant råvarene som har hatt størst prisøkning. Mais er den viktigste råvaren i USAs produksjon av biodrivstoff, så 28

her er det en sammenheng. Hvete derimot, er lite brukt i biobrensel. Ris brukes ikke til biodrivstoff i det hele tatt, forteller Gøril. Matvarelagre Christian Anton Smedshaug, rådgiver i Norges Bondelag, tror svigningen i matvareprisene hovedsaklig skyldes at det ikke lenger finnes store lagre med matvarer på verdensmarkedet som kan fungere som en buffer når etterspørselen øker. –Det gjør at alle endringer i markedet påvirker prisene, sier han. På G8-møtet i Japan, etter at dette intervjuet fant sted, besluttet de 8 mektige medlemslandene å sette i verk en rekke tiltak for å dempe matkrisa, inkludert gjenoppbygging av matlagre til bruk i krisesituasjoner. Kontinentale spisevaner Når flere mennesker løftes ut av fattigdom, får de også råd til å spise dyrere mat. – Flere, for eksempel kineserne, begynner å spise mer kjøtt, noe som krever mer av jordbruket, sier Andreassen. 64 prosent av Europas jordbruksarealer brukes i dag til produksjon av dyrefôr, mens 30 prosent brukes til menneskeføde. Kun 6 prosent av jordbruksarealene brukes til å produsere biodrivstoff, i følge tall fra EU. Christian Anton Smedshaug jobber blant annet med U-landsspørsmål i Bondelaget, og mener bildet av verdens kjøttproduksjon er mer nyansert. – Dyr som storfe og sau beiter på arealer som ikke kunne vært brukt til annet landbruk. Dyr som kylling og gris fôres derimot i større grad opp med korn og andre landbruksprodukter som kunne vært brukt til menneskemat. Smedshaug tror vi kan få en endring i jordbruket. – Jeg tror vi vil se en vridning i produksjonen, bort fra dyr som gris og kylling og over på storfe og sau, mener Smedshaug.

Politiske grep Gøril L. Andreassen hos Zero sier at det lenge har vært dårlig samsvar mellom verdensmarkedsprisene på mat og kostnadene ved å produsere maten. Dette skyldes i hovedsak at EU og USA har subsidisert maten de eksporterer (støttet produksjonen med statlige midler, red anm.) og faktisk betalt bøndene for å eksportere maten. Hvis man sammenligner med matvareprisene fra 1980 er prisnivået nemlig ikke så høyt likevel. – Prisene på ris og hvete er omtrent på samme nivå som i 1980, mens prisene på mais faktisk er noe lavere enn de var i 1980, forteller Andreassen. Som følge av de høye subsidiene, har vestlige land oversvømmet verdensmarkedet med billige matvarer, noe som har gjort det svært vanskelig for bønder fra fattige land å konkurrere på pris. Derfor har det ikke lønnet seg å drive med jordbruk, noe som har ført til at matjord har blitt liggende brakk. – Mexico har for eksempel redusert sin maisproduksjon kraftig, ettersom amerikanske bønder kan ta en langt lavere pris for maisen sin. Nå som USA har begynt å bruke mye av sin mais til å lage biodrivstoff, har prisen økt, noe som kan være gunstig for meksikanske bønder, sier Andreassen. Også i det tidligere Sovjetunionen er det betydelig potensiale for økt matproduksjon, spesielt på enorme områder i Ukraina, Russland, på det såkalte svartjordsbelte og Kazakstan. Klimaendringer Også det industrialiserte landbruket i vestlige land, har over flere år slitt med dårlige avlinger. Store landbruksområder, særlig i Australia, har de siste årene vært utsatt for tørke. Man kan ikke si sikkert at tørken skyldes klimaendringer, men muligheten er absolutt til stede. – Jeg besøkte Australia nylig, og en av de største utfordringene i landet for tiden er å få tak i nok vann til jordene, forteller Andreassen.

Sultende jente i Biafra, tatt under krigen mellom Nigeria og Biafra på slutten av 60-tallet.

Til tross for sviktende avlinger og store mengder ineffektiv bruk av matjord verden over, hadde vi likevel tidenes høyeste matproduksjon i fjor. –Utfordringen er bare at etterspørselen har økt enda mer. Kilde til utvikling Ifølge Zero kan økte matvarepriser også bli en kilde til utvikling i mange land, ettersom det kan bli gunstigere for småbønder i utviklingsland å dyrke jorda si. – 70 prosent av befolkningen i utviklingsland bor på landsbygda og kan tjene på de høye matvareprisene. Dette kan også gjøre at færre flytter til byområdene og legger press på dem, fortsetter Andreassen. Det er nemlig den fattige bybefolkningen som rammes hardest av prisøkningen. Norge er nødt til å bidra med nødhjelp til sultende byfolk, mener hun. – Men det er viktig at de får penger og ikke matvarer. På den måten kan de kjøpe mat fra lokale produsenter. Folk sulter ikke fordi det er mangel på mat, men fordi de er fattige, sier Andreassen. – Dette handler om hvordan man kan skape velstandsøkning i et land, sier Andreassen, noe som er et stort problem å gå løs på. Smedshaug hos Bondelaget har heller ikke noen enkel løsning på matvarekrisa, men mener at produksjonen må opp gjennom bedre jordbruksmetoder, først og fremst på eksisterende områder. – Da må bonden være sikret inntekter gjennom stabile priser, støtte, markedsregulering og ikke minst eierskap til jord, sier han.

Hvorfor høyere matvarepriser? - Høy oljepris og lav dollarkurs. - Tørke i bl.a. Australia - Høyere etterspørsel fra bl.a. Kina og India - Biodrivstoffproduksjon okkuperer landbruksarealer - Spekulanter forsøker tjene penger på råvarer og mat Hva skjer? - Produksjonen øker, men det gjør også etterspørselen. Det tærer på lagrene. - Landbruksorganisasjoner tror prisene vil forbli høye eller øke enda mer i løpet av året - Byfolk som ikke kan dyrke egen mat, rammes hardest

Hva kan gjøres? - Verdensbanken og FN ønsker mer pengestøtte med færre bindinger, hjelpe fattige bønder med såkorn og gjødsel samt en revurdering av satsningen på biodrivstoff - Den asiatiske utviklingsbanken foreslår etablering av nødlagre med mat, samt mer utstrakt bruk av subsidier og priskontroll - FNs landbruksorganisasjon og OECD mener mer genmanipulerte kornsorter må til for å løse krisa - The International Food Policy Research Institute (IFPRI) mener et forbud mot mais- og oljefrøbasert biodrivstoff kan senke matvareprisene med ca. 20 prosent. Kilde: Reuters

I august i fjor dukket det opp en økologisk frisørsalong i Oslo. Siden oppstarten har frisørsalongen Lime Organics lyktes godt. Tekst og foto: Erlend Storsul Opdahl

Vi befinner oss i Theresesgate på St. Hanshaugen i Oslo. Like ved Stensgata trikkeholdeplass finner vi Lime Organics, som ved første øyekast ser ut til å være en helt ordinær frisørsalong. I det vi går inn i salongen senkes skuldrene noen behagelige hakk. Musikken som spilles på anlegget er avslappende og omgivelsene er veldig rolige. En av de tre frisørene lyser opp og hilser på oss, timen vår begynner straks. Konkurransedyktig

Det er tre damer som jobber her, Line, Merete og Christine. De jobbet tidligere i en «vanlig» frisørsalong, men gikk sammen om å skape en egen salong litt utenom det vanlige. En nisjeforretning er alltid moro, og av egen interesse valgte de å bare bruke økologiske produkter. Jentene har også gått inn for å skape en frisørsalong som skal være en oase i hverdagen. Lime Organics har vakt oppmerksomhet med sin gjennomført økologiske drift, og Christine kan fortelle at de allerede har fått noen faste kunder. Salongen har et stort mangfold av besøkende, både i alder og stil. Skeptikere har de ikke merket mye til, og de fleste reagerer positivt på konseptet. Dog burde det legges til at jeg traff en ung, hip venninne utenfor da klippingen var overstått, som kunne fortelle at hun ennå ikke hadde turt å gå inn. Alle produktene som benyttes og selges

her er økologiske. Dette har dog ingenting å si på kvaliteten, tvertimot, skal vi tro Christine. – De økologiske produktene er på flere måter bedre enn de ikke-økologiske. De sliter mindre på hår og hud og er sunnere å jobbe med. Den kraftigste haken ved økologiske produkter vil være allergier mot ingrediensene, men det er langt vanligere å reagere på kjemikaliene i vanlige produkter, sier hun. Prisene er heller ikke skremmende. For to herreklipper betalte vi til sammen 700 kroner.

LIME ORGANICS, Theresesgate 18 Økologiske hårprodukter: – Inneholder ikke kreftfremkallende stoffer – Sliter ikke på håret – Er fuktighetsbevarende og fargegivende – Er mer effektive Merker som føres: – John Masters (New York) – Kusco-Murphy (Australia) – Simply Organic

Miljøvennlig

De økologiske produktene er produsert med mest mulig lokale og fornybare råvarer, og man benytter ikke kjemiske/ syntetiske sprøytemidler, mineralgjødsel eller andre kunstige metoder. Bruk av lokale ressurser sparer også utslipp fra transport. Jeg fikk en dansk brosjyre som stolt fortalte at alle produktene var basert på organiske og vegetariske ingredienser, og at all emballasjen var laget av resirkulert materiale. I tillegg er ingenting testet på dyr. – Siden vi startet har vi merket at markedet for økologiske hår- og stylingprodukter har vokst, men markedet er fremdeles veldig lite, sier Christina. Likevel ser vi bare toppen av isfjellet her hjemme. Vi trenger ikke dra lenger enn til Danmark før utvalget av økologiske

frisører er langt større. Bare i København er det 20 tilsvarende salonger. Tilgjengeligheten på produktene er heller ikke særlig stor, og dette merker frisørsalongene fort på kroppen. En kunde som var innom fikk høre at varen hun skulle ha var utsolgt hos produsenten, og at det nok kunne ta lang tid før den kom inn igjen.

INGEBORGS TALE

Foto: Jo Straube

Barentshavet og områdene utenfor Lofoten er blitt kalt verdens matfat. I en tid da verden roper etter en løsning på matvarekrisen, vil oljeindustrien bore etter olje i matfatet. Av Ingeborg Gjærum, leder i Natur og Ungdom

Denne våren har debatten gått høyt om regjer -ingens såkalte seismikkskyting. Seismikk er lydbølger man skyter ned mot havbunnen for å sjekke om det er olje og gass der. Det er ikke akkurat plystring. De enorme smellene kan skremme bort fisken og ta knekken på fisk, fiskeyngel og –egg som måtte befinne seg i nærheten. Kjipt for fisken og kjipt for fiskerne. Fiskerne sier nå at vi ikke har en fiskeriminister i Norge, men to oljeministre, men Helga Pedersen, fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet, ser ikke ut til å ta det så tungt. Hun var selv den som presset gjennom at seismikken skulle gjennomføres selv om fiskerne protesterte høylydt. Men kranglingen om seismikkskytingen handler om mer enn lokale fiskere som føler seg sviktet av den de trodde var deres statsråd. Den handler om hvordan vi skal prioritere når behovene til den fossile oljeindustrien og de fornybare næringene, som fiskeriene, ikke går overens. I Lofoten og Vesterålen gyter den siste store torskebestanden i verden. Hit inn vil oljeindustrien.

Det er ikke det eneste stedet oljeindustrien vil inn i viktige fiskeriområder. I Barentshavet finnes fødestua til flere av de viktigste fiskeartene våre, her vil det italienske oljeselskapet Eni bygge ut Goliat-funnet. Langs kysten av Møre gyter silda, her vurderer regjeringen å slippe til oljeindustrien. Den siste tiden har vi sett hvorfor oljeindustrien ikke er til å stole på. 20.mai sto StatoilHydro-boss Helge Lund på talerstolen under selskapets generalforsamling og sa de hadde lært av Statfjord A-ulykken, Norgeshistoriens nest største oljeutslipp som skjedde i desember i fjor. Mindre enn en uke senere skjedde et nytt utslipp på Statfjord A. Oljeindustriens Landsforening forsøker nå å forsvare seg ved å si at ingen næringsvirksomhet er risikofri. Nettopp! Det er jo derfor, fordi det ikke finnes risikofri oljevirksomhet, at vi må holde oljeindustrien ute av de fiskeririke havområdene våre.

Olje skaper klimaendringer. Økt temperatur og endret klima, svekker matvaresikkerheten og gir mange land dårligere forutsetninger for å produsere mat. Fisken kan, dersom vi tar vare på den, vare inn i evigheten. Den kan gi mat på tallerkenen til grinete fiskehaterunger i all overskuelig fremtid. Men da må vi si at silda og torsken er viktigere enn bankkontoen til StatoilHydro. Og da må fiskerne få gjøre jobben sin – å skaffe mat til deg og meg – ikke bli bortvist fordi fiskeriministeren er på jakt etter olje og gass.

Er du for eller mot oljeboring i nord?

Georg, 17 år Mot. Oljeboring har et dårlig rykte, og man burde ha bedre argumenter for å bore. Økonomiske begrunnelser er litt feige.

Henrik, 18 år Regjeringen burde holde det de lover når det gjelder oljeboring. Jeg er mot dersom det finnes bedre og tilgjengelige og miljøvennlige alternativer til oljen.

Gisle, 22 år Egentlig er det ganske ille at man ikke vet hvor man har sin egen regjering. Så lenge det er olje i Nordsjøen kan de holde seg langt unna Lofoten, det ødelegger for næringen der.

Sjur, 21 år Jeg er for oljeboring. Jo mer olje de finner, jo mer penger.

Odin, 18 år Jeg er for. Det er kjipt for fiskerne, men man skal ikke ta det for tungt. Seismiske undersøkelser i 2D skal ikke skade fisken. Jeg liker ikke fisk, så akkurat det bryr meg ikke heller.

Tekst og Foto: Erlend Storsul Opdahl 32

Har dere hatt en bra aks jon? Har dere fåt t tatt noen bra bilder av den ? Ikke bare send dem til lokalavisa, send dem til Putsj og så! I Putsj 3/09, ett år fra nå, vil vi kår e den første vinneren av NU-vision bilde-contest (tidlige re Aksjons-grand prix). Det beste aksjonsbildet blir premie rt med evig heder og ære, samt gratis sommerleir for tre personer fra deres lok allag. Underveis vil alle som sender inn bilder fra sine aksjoner komme på trykk. Plukk opp kameraet og kom deg ut og aksjonér!

APPELL Silje Lundberg er regionssekretær i Natur og Ungdommed ansvar for Oslo, Akershus, Østfold og Aust-Agder. Her slår hun et slag for kystfiskerne.

I 1890 fant «trollfjordslaget» sted. Trollfjorden i Raftsundet, vesterålen ble blokkert av fire dampbåter som forlangte betaling for å slippe lofotfiskerne inn i den dype fjorden som sto full-pakket av skrei. Den gang vant kystfiskerne mot kapitalkreftene. Nå står slaget på nytt. Resultatet kan bli katastrofalt. Tekst: Silje Lundberg, regionssekretær i Natur og Ungdom Norsk fiskeri er delt i to grupper: Konvensjonell fiske og havfiske. Konvensjonell fiske foregår langs kysten, med båter under 15 meter. Havfisket gjøres med store båter over 15 meter, til havs. Det er det konvensjonelle fisket som har bygget opp Norge, og som er den mest miljøvennlige og bærekraftige måten å utnytte ressursene våre på. Likevel er det havfiskeflåten politikere våre satser på, og som får flest fiskekvoter. Bærekraftig, eller bare kraftig? Det var på 1960-tallet havfisket for alvor kom inn i den norske fiskeriindustrien. Parallelt med at det kom flere store trålere, opplevde kystnorge et ras av konkurser og nedleggelser i kystsamfunnene. Presset på fiskebestandene økte ut over 90tallet og det ble mindre og mindre fisk i norske farvann. Når myndighetene bestemte seg for å sette i gang tiltak valgte de å stenge kystfiskerne ute. Rundt 4000 kystfiskere mistet retten til å fiske. Paradokset er at det var fiskerne som hadde fisket minst på bestanden, og gjort minst skade, som myndighetene valgte å straffe. Havfisket fikk fortsette som før. Problemet med havfisket er at det ikke er bærekraftig. Det består av store båter, som går ute til

havs og som tar all fisk de kommer over, både liten og stor. Det er dette som er det grunnleggende problemet. Det mest bærekraftige for fiskebestanden er å fiske den store fisken: Den som har levd i over 2 år, som har mer kjøtt på beina og som har fått formert seg flere ganger. Havfiske tar ikke denne fisken, ettersom den lever ved kysten. I stedet tas de små fiskene. Dette fører til at fiskebestanden synker. Problemene med dagens fiskeripolitikk Siden 1990 har den norske kystflåten blitt mer enn halvert, gjennom en rekke tiltak som ulike regjeringer, med stortingets tillatelse har satt i gang. I mars 2003 kom den daværende Bondevikregjeringen med det som kom til å bli et av de største feilgrepene innenfor norsk fiskerihistorie: de la frem en stortingsmelding hvor målet var å redusere antall kystfiskere. Målet var å fjerne mellom 15-20% av båtene i kystfiske. Ved å gjøre dette ville mellom 900 – 1200 arbeidsplasser på havet forsvinne. Den samme stortingsmeldingen åpnet for omsettelige kvoter, altså ble fiskeresurssene lagt ut for salg. Siden 2003 har presset mot de norske kystfiskerne vært enormt. Det samme har presset mot kystsamfunnene. Det har derimot ikke vært

noe press på havfiskerne. De har fått fiskerettighetene servert på sølvfat, enda det er havfisket som er den største trusselen mot fiskebestanden. Når de rødgrønne overtok i 2005 var det store ord om en ny fiskeripolitikk, som denne gangen skulle være bærekraftig. Fjernere fra sannheten har man vel aldri vært før. Dagens regjering, med Helga Pedersen i spissen, gikk faktisk enda lengre enn hva Bondevik regjeringen gjorde: Nå ble det også åpnet for at fartøy helt ned til 11 meter skulle bli en del av kjøp-og-salg tankegangen til den tidligere regjeringen. Det sykeste var likevel at regjeringspartiene var strålende fornøyd med en politikk de før hadde betegnet som uforsvarlig og ikke bærekraftig. Det bærekraftige kystfiske I 2004 fisket trålerne og kystfiskerne opp tilsynelatende samme antall torsk. Fangsten i vekt var derimot vidt forskjellig. Der kystfiskeflåten fisket rundt 91 000 tonn landet trålfiske på ca 62 000 tonn torsk. Grunnen var enkel: Kystfiskerne fisket den store fisken. Over 1/3 av torsken var over 2,5 kilo og hadde altså kunnet

reprodusere seg flere ganger, som igjen fører til at fremtidige fiske-bestander ivaretas. Havfiskeflåten er en gjeldstynget flåte. For å kunne kjøpe de store båtene er fiskerne nødt til å ta opp enorme lån for å dekke utgiftene. I 2003 var faktisk gjelda til havfiskeflåten dobbelt så stor som de samla verdiene man fikk av å fange fisken. En slik gjeldstynget flåte er ikke bærekraftig ettersom de har vanskelig for å takle svingninger i fiskebestanden, eller eventuelle fangstreduksjoner som kan være nødvendig å sette i gang for å bygge opp en fiskebestand. De er altså til en hver tid nødt til å ta opp stort antall fisk. Kystfiskeflåten derimot er ikke gjeldsslaver slik som havfiskerne er, og vil kunne tilpasse seg lave kvoter eller restriksjoner på enkelte fiske-bestander for å kunne ta vare på dem. Langs kystnorge har man gjennom en årrekke hatt små kystsamfunn som har overlevd takket være kystfiskerne. Disse er nå i ferd med å forsvinne pga havflåtens trålere som leverer fisken ferdig filetert, pakket og frosset. Hva skal kystNorge leve av om Norge fortsetter å skakkjøre det miljøvennlige, bærekraftige og økonomisk lønnsomme kystfisket?

Et internasjonalt ansvar Havområdene som Norge forvalter er sju ganger større enn landområdene våre. Vi har et ansvar overfor verden om å forvalte ressursene våre på en bærekraftig måte. Ffortsetter å bygge ned det miljøvennlige fisket, og satse på den miljøfiendtlige havflåten, vil Norges fiske-bestander gå dukken. Allerede i dag er 70 % av verdens fiskebestander overfisket, og den norsk-arktiske torsken er den siste store torske-bestanden vi har igjen i verden. Potensielle matkriser i mente, er det essensielt at vi greier å ta vare på de ressursene vi har. Det er derfor uakseptabelt at det er de minste fartøyene og kystsamfunnene som må bære vekten av en feilslått fiskeripolitikk, når vi vet at det er disse vi må satse på. Fiskeriressursene våre må tas av markedet for kjøp og salg, og bli ivaretatt på en fornuftig måte. I 1890 vant kystfiskerne slaget, men ikke krigen. Dersom politikerne våre ikke begynner å se konsekvensene av avgjørelsene deres kan havflåten vinne, og det er mulig at verden ikke lengre vil kunne se opp til oss som fiskerinasjonen Norge. Fordi vi enkelt og greit greide å rævkjøre fiskebestandene våre.

KULTURPLUKK Himmelblomsttreet

Bok: Himmelblomsttreet er den andre boken i trilogien om kampen mot ødeleggelsene av jungelen. I den første møtte vi Mino som fra barnsben av elsket naturen, men når hele landsbyen hans blir utslettet bestemmer han seg for å gå til angrep på de som hugde regnskogen rundt ham for profittens skyld. I Himmelblomsttreet derimot møter vi nordmannen Jens Oder Flirum. Han har en ganske annen oppvekst, var en uengasjert tenåring, men ble brått rykket ut av en trygg tilværelse i Østerdalen. Når vi møter han første gang er han er midt i en aksjon som dessverre går forferdelig galt og han er den eneste som overlever. Men kampen for å overleve stopper heller ikke denne gangen her, utfordringene står i kø for Jens, ikke bare for å redde sitt eget liv, men også for å redde artsmangfoldet i jungelen og plantene og maurene han brenner for. I Himmelblomsttreet begynner Nygårdshaug på slutten og lar handlingen nøstes opp i rykk og napp. Språket er råere, omtrent brutalt, handlingen er råere og personkarakteristikkene er dypere. Jens er på mange måter en helt motsatt person av hva Mino er, men kampen for regnskogen forener dem sammen, først i ånden, så på ordentlig. Likevel er det noe som mangler. Følsomheten som gjorde at vi kjente Minos smerte, er dessverre ikke tilstede når vi følger Jens. Handlingen er mer fjern og komplisert, dessuten hales ting ut i over 400 sider. For all del, Himmelblomsttreet er en god bok, men den utfordrer leseren på flere ulike områder, noe som kan føre til at man faller i fra underveis. Men hold ut, det er verdt det! Av: Gert Nygårdshaug

Slam Av: Nick Hornby

Bok: Slam – å gå skikkelig på trynet mens man står på skateboard. I Storbritannia får 2,6% av alle jenter mellom 15–19 år barn mens de er tenåringer. I 2006 ble det født 45.500 barn av tenåringer, overav 1200 av disse tilfellene var moren under 16 år. Med dette utgangspunktet skulle Nick Hornbys nye bok Slam være midt i blinken for ungdom, i hvert fall for unge briter. Boka handler om kjæresteparet Sam og Alicia, hun kommer fra en velstående akademikerfamilie, han ble født når moren bare var 16 år. Dette har ikke vært uproblematisk for den lille familien gjennom de 16 årene Sam har levd med sin unge mor. I begynnelsen av forholdet til Sam og Alicia er alt helt fantastisk, men Sam slurver med prevensjonen og vips, så er det en liten en på vei. Når Alicia finner ut at hun er gravid er det slutt mellom henne og Sam, som bestemmer seg for å flykte fra hele greia og starte et nytt liv helt alene et annet sted. Men det går ikke helt etter planen. Ikke for å være kjip og avsløre alt, men dette er faktisk det eneste som skjer i boken. I mangel på handling så lar Nick Hornby Sam snakke med plakaten av sin store helt, skateren Tony Hawk, hvorpå Hawk sender Sam inn i fremtiden for å vise ham hva kan vente seg. Som om ikke mangelen på handling er nok, så er Slam preget av dårlig oversettelse fra engelsk til norsk. Vitser som kanskje hadde vært morsomme på engelsk er ikke morsomme på norsk, og omvendt. Temaet for boken er kanskje også mer aktuelt i Storbritannia enn i Norge. Hornby lar oss ta del i alle de små og store problemene man kan forvente seg å oppleve dersom man bestemmer seg for å bli tenåringsforeldre på en enkel og grei måte. Det er også fint å se problemene fra en gutts synsvinkel, til nå er det jentene som har fått skrike høyest, mens gutta har blitt plassert i bakgrunnen uten så mye å si. Fortellerstilen til Nick Hornby er mer eller mindre like bra som i de tidligere bøkene hans, men her har han lagt til noen mer ungdommelige fraser i takt med hovedpersonene. Slam er dessverre en midt-på-treet bok, men utgangspunktet, temaet og synsvinkelen holder mål.

Fighter Med: Semra Turan, Cyron Melville og Xian Gao / Regi: Natasha Arty Film: De beste filmopplevelsene er de du ikke visste at du ville ha før du kom inn i kinosalen. Fighter er en slik opplevelse. Historien lyder velkjent. Aischa er ei muslimsk jente som drømmer om å bli profesjonell utøver i Kung Fu. For å bli god må hun trene på et blandet lag med gutter og jenter. Når broren hennes forlover seg ber familien henne om å slutte treningen for å verne om familiens ære, men Aischa fortsetter. Fighter leker med Karate-kid sjangeren, men bevarer et godt feste i virkeligheten. Du tror du vet hva som vil skje, men blir hele tiden overrasket over filmens vendinger og krumspring. Semra Turan gjør en sterk figur som Aischa. Fysisk styrke kombinert med følelsesmessig sårbarhet gjør henne til en slags tyrkisk Ronja Røverdatter. Cyron Melville gir også et varmt og sympatisk portett av trenings partneren Emil. Han minner heller ikke så rent lite om Birk. Kung Fu mesteren spilles av Xian Giao, som også har trent opp skuespillerne og koreografert scenene. Den forrige filmen han medvirket i het Snikende tiger skjult drage og vant fire Oscar. Selv om budsjettet til Fighter er mye lavere enn det var i Snikende tiger har koreografien til Xian Gao i høyeste grad satt sin signatur på filmen. Sloss sekvensene

far fått en ballett-liknende kvalitet men også beholdt en rå gatefølelse. Istedenfor klining og fumling bruker regissør Natasha Arty kampscenene mellom Aischa og Emil for å vise hva de føler for hverandre. Resultatet er både intenst og rørende. Fighter er intelligent skrevet, vakkert filmet og lydleggingen får deg til å kjenne hvert spark og slag i kroppen. Den er smart og velspilt med kick-ass action sekvenser. Sannsynligvis er Fighter den beste ungdomsfilmen du vil se på lenge. KK

Av og til holder det ikke med muskler og dupeditter, av og til må man ty til revolveren. Kunstneren utfordrer alle konvensjoner hva gjelder perspektiv og anatomi, og sender tankene til klassiske stiliserte tegneserier som Dick Tracy.

Drit i street-art. Banksy er platt og tagging er så 90-talls. Tivolikunst er framtida. Tekst og foto: Eivind Trædal Du går med nesa begravd i klissete sukkerspinn, og med

hånda hengende svett ned til sida, for redd til å gjøre et forsøk på å leie den søte tivolidaten din. Men stopper du av og til og ser på tivolikunsten, de spraylakkerte bildene på karusellene, spøkelseshuset og skyteboden? Ser du hvor vakkert det er? Du trodde kanskje Øst-Europa ikke hadde mer på lager enn vinnerlåter i Eurovision og balkanboogie? Spasibar er lagt ned, men tivolikunsten lever. Tivolikunsten oppsto trolig i Øst-Europa før murens fall i 1989. Noen har vært i Vest-Europa, kanskje til og med i USA. De har sett filmer, lest sladreblader, og kommet hjem med nye inntrykk. De forklarer den lokale maleren og billakkereren hva de har sett. Mon tro om ikke disse kulturelle ikonene vil vekke gjenkjennelsesglede og varme følelser hos vesteuropeerne, dersom de ser dem på tivoli-

Batmans myke sider er mindre åpenbare på skjermen, her har kunstneren valgt å vise fram den sårbare, kanskje forsmådde Batman. Samtidig er han forførende, med et utfordrende blikk, rettet mot hvem?

Robin, den lille guttevennen til Batman, er her på nyskapende vis framstilt med Downs syndrom. Man trenger ikke ha alle kromosomene i orden for å være superhelt, noen ganger hjelper det med godt humør og et stort hjerte (og hode).

attraksjonene sine? Den lett løsemiddelskadede maleren løfter sprøytepistolen, maler det han hører, ukjente, spennende navn. Sylvester Stallone, Woody Allen, Tina Turner, et merkelig navn skiller seg ut: Batman, flaggermusmannen. Løsemiddelskadene øker, men langsomt former det seg vakre bilder på den avskallede malinga. Tenker du på denne malerens offer når du sjangler kvalm bort fra tekoppkarusellen?

Batman er en machomann, men det betyr ikke at han ikke kan bli sassy. Her under en karaokefremførelse av «If I was your girlfriend» av Prince. You go, girl.

Ser du hvordan kunstneren har fremstilt vestlige kultur-

ikoner, tilført det sin helt egne stil? Innser du problemene de stiller oss ovenfor? Er det en kritikk av vesten, eller en hyllest? Er det parodi eller plagiat? Er det vi som ler av dem eller de som ler av oss? Det gjør oss urolige. Det er beviset. Dette er kunst. Eller kanskje overser du det, idet du kaster opp sukkerspinnet bak tekoppkarusellen? Daten er ødelagt. Du får se den nye Batman-filmen The Dark Knight Returns alene. I mellomtida kan du stå der med skjegget i postkassa og smaken av galle i munnen, og se på disse flotte Batman-bildene, sirlig malt på sida av karusellen.

Hvem er din favorittbatmanskurk? Jokeren? The Riddler? Eller er det kanskje Two-face? Her ser vi den misformede skurkens lekne side, med et strålende smil og glimt i øynene, som er artig asymmetriske.

Verdens fattige sulter på grunn av høye matvarepriser. Kan de ikke bare gjøre som oss og dra på harrytur til Sverige? Tekst: Kjersti Salicath / Foto: Mia Frogner

Hypotesen er som følger: Putsj tror at svenskehandel innebærer at eldre damer tar bussen fra Oslo til svenskegrensen for å handle billig bacon, rullings, øl og cola til barnebarna. Dermed er det duket for en ekspedisjon utenom det vanlige for den kjøttetende journalisten og den planteetende fotografen. Men når bussen forlater Ørje, siste tettsted før vi kjører inn i nabolandet, er det bare oss to som er igjen av de som gikk på i Oslo. Den eneste gamle damen har blitt erstattet med noen jenter i tenårene. Med tanke på at nordmenn til sammen tar 6,6 millioner dagsturer til Sverige i året er bussen foruroligende tom. Den durer videre innover i de tette skogene. Det første som møter oss når vi passerer grensen er en kiosk: «BACON*SMÅGODT*TOBACK» Thon-monster Vi er i kommunen Hån, og bussen sakker plutselig ned på grunn av kø. Det bygges en ny og bredere vei inn til Töcksfors, sannsynligvis for å betjene den økende tilstrømmingen av kjøttsultne nordmenn. Foreløpig står Strömstad40

området for 50% av grensehandelen, men de nye handelssentraene Charlottenberg og Töcksfors haler innpå. Så dukker det frem fra skogen: Töcksfors Senter, et av Olav Thons nye melkekuer. Vi spretter av bussen og går inn i det monstrøse bygget. Den eneste andre bebyggelsen vi kan se er kjøttbutikker, ingen bolighus. Følelsen av å være på et konstruert sted blir ikke mindre når vi kommer inn svingdørene. Stemningen er kunstig, senteret er stort med brede gater, men det er få mennesker her. To gode venner Etter å ha gått en runde for å orientere oss møter vi pensjonistene Sigrid fra Mysen og Astrid fra Ørje på en kafé. Endelig skal vår hypotese bli bekreftet. De to damene har sikkert gjemt unna handlevogner fulle av kjøtt, alkohol og tobakk. Så feil kan man ta. Barndomsvenninnene pleier å dra på tur hit, både for å være sosiale, og for turens skyld. Astrids sønn bor over grensen, så hun er i Sverige ganske ofte for å besøke barnebarn, men også for å handle. – I Ørje er det nesten ingen butikker, og det

er kortere å dra hit enn å dra til Mysen, forteller Astrid. Hun fyller imidlertid ikke opp fryseren med kjøtt, slik vi var sikre på at alle svenskehandlende gjorde. – Jeg pleier å kjøpe kaffe her, fordi den er av bedre kvalitet enn den vi får i Norge. Og så kjøper jeg vaskemiddel her fordi jeg er så allergisk og får utslett av de norske typene, fortsetter hun. Harde kår Sigrid og Astrid bekrefter likevel statistikken; de som bor i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark tar oftest turen over grensa, og legger gjennomsnittlig igjen 6000 kroner hver per år. Begge sier at de foretrekker å handle maten sin her også. – På Rema får man bare så store pakninger. Her er det en fin ferskvaredisk hvor man kan kjøpe akkurat det man trenger siden vi bare er to i huset, forteller de. Men damene hamstrer ikke. De kjøper kun de tingene som man ikke kan få tak i, i Norge. Når vi spør om de noen gang har tatt med seg mer enn den lovlige kvoten, svarer de at det synes de er for dumt.

– Vi handler bare det vi trenger, altså. Det er de enstemmig enige om. Astrid og Sigrid tror ikke de vil trappe ned på turene til Sverige på grunn av de økte prisene på drivstoff. – Jeg har jo barn og barnebarn i Sverige, så jeg kommer nok fremdeles til å dra for å se dem, sier Astrid. De to damene spør seg hvorfor ikke Töcksfors er mer populært som shopping-reisemål. – Det er jo så mye lettere å dra hit enn til Strömstad, dit er det så mye mer trafikk.

– Men hva med de økte matprisene? Astrid og Sigrid er ikke bekymet. – Vi kommer nok ikke til å merke så mye til det, sier de. – Men småbarnsfamiliene vil nok det, de bruker jo mye mer penger på mat enn oss fra før av. – Vi bekymrer oss mer for de økende bussprisene. Før kostet det 19 kroner å dra fra Ørje, så plutselig kostet det 33!, sier Astrid. En enslig svenske Vi går videre til en av de enorme matbutikkene for å lete videre etter den typiske Harryhandleren. Mellom hyllene ser vi en mann med handlekurv (ikke vogn!), og handleliste. Det må være en svenske.

–Er du svensk? spør Putsj. – Joda, svarer Daniel, svensk gjestearbeider som jobber i Son og bor i Ørje for sommeren. Vi spør hvordan svenskene ser på at nord-

mennene drar til dem for å gå på Systembolaget og kjøpe flesk. –Nordmenn ser nok mer negativt på hverandre. For oss svenskene er «harry handel» helt greit. Det skaper jo arbeidsplasser på småstedene, Töksfors var ingenting før noen fant på at man kunne tjene penger her, på samme måte som i Strömstad, sier Daniel. På den andre siden av grensen blir butikker nedlagt og nordmenn må ta jobb i Sverige i stedet. Og når svenskene drar til Norge skjønner de hvorfor vi harryhandler. Alt er jo så dyrt i Norge. Det merker nok handelsstanden i Østfold også. Norske butikker tapte hele 9,6 milliarder det siste året på at nordmenn tar turen over grensen, ifølge SSB. Harryhandel Putsj bestemmer seg for å ta seg en handle-

runde selv, og fotografen, vegetarianeren, finner fort ut at kanskje harryhandel ikke bare er for de som foretrekker kjøtt. Utvalget av både veggis varer og økologiske varer er virkelig godt, veggisfotografen legger den ene pakken etter den andre ned i handlevognen. Uansett om du er «allergisk» mot kjøtt, gluten eller melk så er det både billigere og bedre utvalg over grensen. Det ender med at Putsj bruker hele én og en halv time inne i matbutikken, men bacon vil ingen av oss ha. Fotografen, som var skeptisk og avventende tidligere på dagen må innrømme nederlaget: Det er gøy å være på harryhandel.

Ifølge Gronnhverdag.no kan man dra til Sverige med god samvittighet hvis man følger noen tips: – Dra til en ordentlig butikk. – Velg helst en butikk som er miljømerket. – Kjøp økologisk, også på Systembolaget. – Mat og drikke er ikke alt. De fleste svenske butikker har også bedre utvalg av miljømerkede varer av andre slag. – Tenk miljø også når du velger transportmiddel underveis. – Kjører du bil, så sørg for å fylle den opp - både med passasjerer og varer. Uansett hvor du drar for å handle billig: Ikke glem å holde liv i nærbutikken hjemme. Begrepet harryhandel ble «oppfunnet» av Lars Sponheim når han svarte at «Det kunne ikkje falle meg inn; eg synest det er harry» på spørsmål fra Dag og Tid om han dro til Sverige for å handle mat. Det har imidlertid ikke lyktes Putsj å få en kommentar fra den tidligere landbruksministeren. Heller ikke påtroppende Landbruksminister L. P. Brekk ville snakke med Putsj om grensehandel; derimot henviste de oss til finansminister Kristin Halvorsen som også forble stille.

LANGT ARK LEDIG Johan Harstad (f.1979) regnes som en av Norges mest talentfulle unge forfattere. Han har allerede gitt ut romanene Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet og Hässelby. Denne teksten er hentet fra boken B-sider, som gis ut i høst.

Tekst: Johan Harstad / Illustrasjon: Stine Belden Røed

En natt i en tilsynelatende endeløs rekke søvnløse netter hvor reprisen av gamle Dr. Philprogrammer rundt halv fem om morgenen utgjør høydepunktene i min ellers miserable tilværelse, blir jeg oppmerksom på en annonse i avisen ved siden av meg i sofaen. Annonsen er i alt for sterke farger og nærmest uleselige bokstaver reklamerer for et nytt album av en fullstendig ubetydelig sangerinne, men sittende med avisen i fanget tenker jeg for første gang i løpet av alle disse årene på det gamle bandet mitt, og jeg bestemmer meg raskt for at det i det minste er verdt et forsøk. Jeg går straks i gang med å ringe medlemmene, som etter å ha kommet forbi irritasjonen over å bli vekket midt på natten, lar seg fascinere av tanken på igjen å unnslippe hverdagens trivialiteter. De har som meg hatt helt alminnelige jobber i en årrekke nå – bassisten er postbud, trommeslageren selger og den ene gitaristen eiendomsmegler. Jeg ringer vår gamle manager som for lengst er pensjonert, men som fremdeles har den svarte boken med de riktige telefonnummerne, og bare dager senere er vi i gang igjen. På ny øver vi inn det gamle materialet og blander det med nye låter, plakat blir trykket 42

og konserter annonsert, vi spiller på Wembley i London, Hollywood Bowl i L.A., Budokan i Tokyo, hver dag en ny by, et nytt land, vi drikker oss fulle så ofte vi kan, vi tar ulovlige unevnelige stoffer som påvirker evnen til å tenke rasjonelt om til og med de enkleste ting, vi ligger med jenter som nå kunne vært våre barnebarn, samt en og annen gutt, for forandringens skyld, ikke mer, vi spiller i timevis og kollapser på scenen til brølet fra publikum og gjør avisintervjuer, teveintervjuer, MTV, MTV, MTV, MTV, til vi er nær sammenbruddets rand igjen, til vi har vært på veien sammen nærmere et år og gjennom 160 konserter, og knusingen av hotellrom og oppkast i korridorene har blitt regelen snarere enn unntaket. Vi fortsetter det utmattende turnélivet til vi er rundt jorden for tredje gang og på ny spiller for titusener i vår hjemby. Jeg synger de siste strofene, lysene går ned og jubelen eksploderer. Da går vi av scenen. Jeg takker bandet for innsatsen og vi går hjem, hver til vårt, uten den store avskjeden. Bare timer senere sover jeg trygt og godt, som et barn, og morgenen etter, fullstendig uthvilt, går jeg på jobb som vanlig.

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

August betyr skolestart for de fleste av oss, og det er en gylden sjanse til å gi skolen din en miljøvennlig makeover. Her er noen forslag til ting du kan røske opp i. Tekst: Pernille Hansen 1. Skolen din – en klimabølle? Sjekk hvordan skolen din varmer opp. Spør vaktmester, rektor eller læreren din. Ny eller gammel skole – sjansene er store for at du finner en olje- eller gassfyr i en kjeller. Lag et opprop for at skolen skal bytte ut oljefyren med miljøvennlig oppvarming som fjernvarme, varmepumpe og bioenergi. 2. Skolen din – en sløsefant? Om skolen din akkurat har fått seg en splitter ny gassfyr, kan det bli vanskelig å få med seg rektor på å hive den ut med det første, og om klasserommene varmes opp med panelovner på veggene, er det ikke gjort i en håndvending å gå over til bioenergi. Men fortvil ikke, det er fortsatt mye å henge fingrene i. Bli streng, og ta ENØK-sjekken: – er varmen og lyset er slått av i helga? – er det tetningslister rundt dører og vinduer? – er det sparedusjer i gymgarderobene? – står TVer, stereoanlegg og PC-skjermer på standby? – slås datamaskiner av når de ikke brukes? – har skolen en plan for energiøkonomisering (ENØK)? Til sammen er det mye å hente her, både for miljøet og skoleøkonomien. Derfor kan dette lett bli en ja-sak for rektor og vaktmester. Ta gjerne med deg lokalavisa på sjekken.

3. Skolen din – en søppelsinke? Er du fornøyd med kildesorteringa på skolen? Er den like bra som ellers i kommunen? Et minstekrav er at skolen din sorterer papir fra restavfall i klasserommene, for selv i søppelsinkebyer som Oslo og Bergen henter søppelselskapene papir om skolen vil det. Få med deg klassen på å sortere papir i en måned og overrekk søpla til rektor. 4. Skolen din – en giftsynder? Ble skolen din bygd eller pussa opp mellom 1960 og 1980? Da kan den være en giftsynder. I denne perioden ble miljøgiften PCB brukt i doble glassruter og i en liten boks (kondensatoren) i lysrørarmaturer. Ta med kart, kompass og forstørrelsesglass og let fram din indre miljødetektiv. Ser vinduene gamle ut? Vet vaktmesteren om de har blitt skifta siden 80-tallet? Klatre opp på en pult eller noe høyt og sjekk lyset; bak der lysrøret sitter fast er det en boks. Tallet på boksen sier produksjonsmåned og -år, og om den er fra før 1980, inneholder den sannsynligvis PCB. Finner du PCB-kondensatorer kan du gå til politiet og anmelde skolen, 1. januar i år var nemlig siste frist for å bytte dem ut.

Tips på veien: Vil du vite mer om PCB eller biopellets før du setter igang? Gå inn på www.nu.no/saker. Sammen er vi sterke! Få med deg elevrådet på skolen, ungdomsrådet i kommunen eller fylket, andre organisasjoner eller lokale kjendiser. Husk pressa! Ta med deg lokalradioen på aksjonen eller ta bilder selv og ring avisa og fortell hvordan det gikk. Ta bilder med mobilen og send inn til 2440 med kodeord «NU aksjon», så legger vi dem ut på nett.

KALAS

Hils på din nye musikalske ledestjerne! NRK-sportens smilefjes Ingerid Stenvold er ny programleder for musikk flaggskipet Lydverket. Tekst: Einar Lie Slangsvold / Foto: Liv Ekroll/NRK Gratulerer med ny jobb som program-leder i Lydverket! Det blir vel stas? – Lydverket blir kjempestas! En drømmejobb, rett og slett.

Hva skjer i Ingerids liv nå for tiden? – Nå er det OL, OL og OL som preger det meste. NRK skal sende 500 timer TV fra Beijing, og jeg er en liten brikke i det store puslespillet. Det føles litt kaotisk, men det blir framfor alt kjempegøy å få være en del av det hele – i Kina!

Hva ville du bli da du var liten? – Det vekslet mellom lærer, lege og frisør.

Hva er det mest opprørske du har gjort?

Hvilken superhelt ville du helst vært?

– Har vært skuffende konvensjonell og altfor lite rampete, er jeg redd. Men jeg har jo nekta å snakke «bokmål» i NRK, og det ble det en del bråk av i starten.

– Superheltinnen Pippi Langstrømpe. Råsterk og pragmatisk.

Hva syntes du om Natur og Ungdom? – Jeg heier på Natur og Ungdom! De har alltid vært en frisk, alternativ og uredd stemme i offentligheten. Selv om jeg ikke alltid er enig i aksjonsformene de velger, er jeg ikke et sekund i tvil om at vi trenger dem. Og i dag er de viktigere enn noen gang.

Hva gir deg håp for framtida? – Natur og Ungdom, for eksempel. Unge mennesker som viser engasjement og vilje til å skape forandring. Og ikke minst evne til å tenke langsiktig. Og så håper jeg på Barack Obama.

Har du et godt buttonsslagord? – «Nei til billig bensin. Grip sykkelen!»

Oslo kommune

Samferdselsetaten

Det skjedde – en gang i fremtiden Bak den Røde tåken er en spennende beretning om hvordan verden kan bli hvis klimaet løper løpsk. Vi befinner oss i Mellom Europa, fire hundre år fra nå. Store sumper og skoger dekker landskapet. Vi er med på revolusjon og gjenreising av demokratiet. Vi beveger oss mellom slummen og Kommissærens palass.

Ik�e my�

bling-bling å b�m�e på k�s�a!

En stor, episk roman på norsk. To bind på til sammen 850 sider. Kr. 150,- pr. bind. Tilgjengelig i bokhandler eller på nett

www.thodok.no

www.kolofon.com

Pimp our city, treﬀ søp�elkas��!

Vi får Norge til å gro - Vi gir gode og mangfoldige matopplevelser - Skaper grobunn for levedyktige lokalsamfunn - Gjør landet vakkert - Fornyer verdiskapningen fra gården

www.bondelaget.no

HAVFORSKNIN G

NS SI

TITU TTET SPENNENDE JOBBER I INTERNASJONALT MILJØ Havforskningsinstituttet forsker og gir råd på spørsmål som: Hvordan ta vare på livet i havet? Hvordan påvirker klima og forurensning livet i havet? Hvordan drive oppdrett i pakt med naturen?

REIS KOLLEKTIVT – BRUK BUSSEN ! GI DITT BIDRAG TIL ET BEDRE MILJØ. Concordia Bus Norge AS

Hovedkontor: Lysaker Torg 12 1324 Lysaker Tlf. 67819000

Tjen penger på strømmen du ikke bruker.

Fastpris med returrett:

Ingen andre kan tilby deg denne strømavtalen, som er blitt rost både av SINTEF og NVE. Les mer på www.trondheimenergi.no

Avdelingskontorer i: Akershus, Østfold, Vestfold Hedmark og Oppland.

– den foretrukne leverandør av busstjenester www.trondheimenergi.no

telefon 02450

kundeservice@trondheimenergi.no

RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO