Putsj #04/08

NR. 3/08 KR. 25,-

TEMA:

02

LEDER

JEG ER VEL IKKE ALEINE om å være redd for hva som vil skje i framtida. Vi er mange som frykter konsekvensene av alle de store miljøproblemene. Det er ikke så rart at noen håper at klimaendringene bare er bløff, og at miljøproblemene er overdrevne. Det hadde vært herlig å våkne opp en dag i en verden som blei stadig bedre igjen, og ikke verre og verre.

DET ER IKKE BRA å leve i frykt, det kan få fram mange av de verste sidene i oss. ”Fearmongers” sier man på engelsk om noen som tjener på å spre frykt. ”Dommedagsprofeter” kan man risikere å bli kalt her hjemme. Men miljøvern handler ikke bare om å skremme, budskapet også at vi må ha mer omsorg, tenke på hele menneskeheten, hele jorda, og ikke på inntektene på kort sikt. Denne gangen skriver Putsj om kjærlighet. Vi snakker med noen som elsker hverandre, noen som elsker naturen, noen som elsker å tulle med kjærlighetens klisjeer og noen som måtte kjempe for å få lov til å elske. Vi har lyst til å lære litt om kjærlighetens kraft, så klisjéfylt det enn kan virke.

STATOILHYDRO-SJEF HELGE LUND tar på seg fårepelsen og sier at vi bør pumpe opp olje og gass for å skaffe energi til de fattige i verden. Men norsk oljeutvinning er ikke noe filantropisk prosjekt. Kortsiktighet, grådighet og ignoranse, særlig i oljepolitikken, gjør Norge til en miljøversting. Det er det motsatte av nestekjærlighet. Derfor trenger vi også mer kjærlighet i verden, det er like sant i 2008 som i 1968.

Kjærlighet til menneskene og til naturen. Betyr det at miljø ”bare” er et verdispørsmål? Man skulle kanskje tro det den gangen vi hadde en prest som miljøvernminister. Svaret er nei. Sammen har vi alt å tjene på å redde miljøet, selv dem med et hjerte av stein kan se det. Men å stoppe klimaendringene vil ikke være lønnsomt eller enkelt på kort sikt. Derfor trengs det mer enn bare fine regnestykker, det trengs tro, håp og kjærlighet også.

Eivind Trædal, redaktør

03

UTR OPSTEGN

!

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 47374123, mms, post, telex, fax, via wap, på internett, på bloggen, per telefon, på voicemail, brevdue, papirfly, telegram, muntlig, som sang, som tegnspråk og som kroppsspråk.

En heldig vinner får en Natur og Ungdom hettegenser.

Fly mindre! (hvis du ikke har tilgang på en Pterosaur, da) Du som leser Putsj tviler ikke på at menneskeskapt oppvarming er et økende globalt problem. Vi trenger ikke overbevise deg om at noe må gjøres. Du er kanskje aktivist, prøver å påvirke politikere og næringsliv, og jobber for brede løsninger og politiske tiltak. Det støtter vi deg i!

Klimakrisa må bekjempes gjennom vedtak, avtaler og rammeverk, og å jobbe for dette er det viktigste du kan gjøre.

Men vi mener også at det er på sin plass å tenke på de personlige utslippene våre. Ideelt sett burde selvsagt politikerne legge til rette så vi slipper det, men når de ikke gjør det, er det ingenting i veien for at vi som enkeltpersoner kan ta ansvar, gå foran, og vise at vi er utålmodige.

Det er tusen ting du kan (og bør!) gjøre, men hvis du er en som flyr, er det å fly mindre den mest effektive måten du kan redusere ditt personlige klimagassutslipp på.

Ikke alle er klar over hvor forurensende en flytur er. Andre vet det, og føler de bør fly mindre, men synes det er bittert å gi avkall på godet når alle andre farter til Berlin og til New York, til Bali, Thailand, New Zealand og Egypt. Derfor laget vi aksjonen Slutt å fly! Inne på www. sluttafly.no har vi samla informasjon, argumentasjon og et regnestyk-

ke som viser hvor mye CO2 du kan unngå å slippe ut hvis du velger buss, tog eller Pterosaur framfor fly. Og ikke minst: en underskriftskampanje der du kan love å fly mindre enn i fjor, og ser lista over alle andre som har lovt det samme. Det har blitt en del, så da blir du ikke helt alene igjen her nede på jorda.

Gå inn på www.sluttafly.no og skriv under! Og skryt av det til alle du kjenner. Ved å skrive under på at du synes det er greit å fly mindre,

Økologisk! Økologisk, skinner de flotte bokstavene framfor meg. Mat, klær, hudpleie, og smarte dingser, alle føler seg litt grønnere når de har tatt et slik "øko-valg".

Ok, men hvorfor henger en del "fagfolk" etter ?

Jeg var innom et helt nytt dag-spa, og der så jeg glinsende flasker, med smukke snirkelbokstaver.

Men.. bakpå var alle parabener oppramset, og en del DEA, PEG,

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt. Men vi er glade for ny bestikkurv i oppvaskmaskinen.

-Samlede sentralister

viser du politikerne at du vil forsake noe. At de ikke trenger være så redde for å miste stemmen din hvis de tar noen upopulære valg.

Hilsen Maja Nøkleby, gravlundsarbeider og illustratør Ingvild H. Rishøi, barnehageassistent og forfatter Sara Li Stensrud, løsarbeider, student og forfatter

PABA, forkortelser av fæle greier, men det var næmmen ikke det siste, på et annet merke, sto det og "mineralolje"! Grøss...

Det samme som finnes i bilen og symaskinen...

Men da jeg spurte hun som er utdannet som hudpleier, sa hun slik: økologisk? Nei, sånt finner du ikke her inne. Hun påsto at sånt varer knapt 1 uke, til sammen.

Nei sa jeg, ok da, svarte hun kanskje

3 uker...

Jeg har en hudrens som har en holdbarhet ut året, og den er øko og i tillegg veggis =) Ok, verden er rar, som da Frp, fikk en sveiser til å sveise ihop en klimaplan.

Og at visse folk, tror øko-kjøtt er 1000% bedre enn, huff, vanlig kjøtt... (noen tror også på fair-trade kjøtt) Men det vil jo tære mer på deres natur (de fattige), i tilegg til Klima-monstret.

Ps: takk så meget for en flott artikkel (en vegetarisk utfordring.)

Hilsen miljø-veggisen i nord, Carita Eriksen.

Statoils siste olje Jeg så dokumentaren om oljesand i Canada ”Statoils siste olje” på tv, for noe dritt! Tenk at Norge skal bidra til å utvin ne noe av den mest forurensende og skitne olja i verden, mye vits for meg å sortere plastavfallet mitt!

- Forbanna, Stjørdal

MGP Junior To sanger på MGP junior handla om miljø! Er det noen som har verva ungene inn i NU ennå? Fus! -Rockerolf

Ok, verden er rar, som da Frp fikk en sveiser til å sveise ihop en klimaplan.

04

INNHOLD

august 2008 Forside Espen fribrg www.espenfriberg.com

redaktør

EIVIND TRÆDAL eivind@putsj.no

redaksjonssekretæR

einar lie slangsvold einar@putsj.no

GRAFISK FORMGIVER

ERland BANGGREN www.erlandbanggren.com (Takk for meg!)

Tekst Ingeborg Gjærum, Håvard Brede Aven, Eivind Trædal, Susanne Lund Johansen, Tale Reiersen, Kjersti Salicath, Pernille Hansen, Erlend Storsul Opdahl, Arne Andreas Opheim, Torkjell Trædal, Johan Harstad, Silje Lundberg, Victoria Hageselle Durnak, Einar Lie Slangsvold og Kaja Heir Senstad Foto og illustrasjon Stine Belden Røed, erland banggren, Jo Straube, Erlend Storsul Opdahl, Håvard Brede Aven, Eivind Trædal, Kristine Kristine Kleppo, Thea Børsting, Torkjell Trædal, Operasjon Dagsverk, yokoland, Mia Frogner, Susanne Lund Johansen, Anne Liv Ekvold og Carl-Frederic Salicath MILJØPLUKK Eivind Trædal og Einar Lie Slangsvold Kulturplukk Kjersti Salicath, Kristine Kleppo, Eivind Trædal og Einar Lie Slangsvold Korrektur Magnus Røed Hestvik, Ellen Marie Winther, Eivind Trædal, Åshild Lappegård Lahn, Kristine Vika Haraldsen, og Eirik Gran OPPLAG 11000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året.

Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

3… Leder – Falske dilemmaer. Ved redaktør Eivind Trædal 4… Utropstegn – Miljøvern gjør folk poetiske og fly forbanna 6… Stille før stormen – Putsj møter flomofre i Bangladesh 8… En vegetarisk utfordring – Om kjøttspising, Krishna og dårlig samvittighet 10… Head off, game over – Hellacopters er ute på sin siste turné, og vil redde fisken 12… Alan vismann – Et intervju med forfatteren av The World Without us 16… By og land – hand i hand – NU-ere blir budeier for en sommer 20… Keyboardkidsa – Digitalt skyggeteater og casiopop fra Bergen 22… Ei campingvogn til begjær – Alle mener noe om Amerika, men hva mener amerikanerne?

26… Miljøplukk 28… Krisepriser – Hvorfor har vi matkrise?

30… Økologisk hårdag – Lei av kjemikalier i håret? Prøv en økologisk frisør 32… Ingeborgs tale og Fem på nerdefotballcup 34… Apell – Siste nytt: kysten konkurs!

36… Kulturplukk 38… Den mørke ridderen vender tilbake – En innføring i tivolikunst, Øst-Europa og Batman

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249

40… Rapport fra grensen – Vi tar en harrytur til Sverige 42… Langt ark ledig – Med forfatter Johan Harstad 43… Aksjon – Skoleaksjon: miljøaktivistens sikreste høsttegn 44… Kalas – En fest med Ingerid Stenvold

putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i oktober.

05

LESTER BROWN ER EN GURU FOR MILJØBEVEGELSEN I HELE VERDEN. NÅ HAR BOKEN HANS PLAN B 3.0 KOMMET UT PÅ NORSK «Lester betyr ullsokker i nord-norge», forklarer olaf randen, oversetteren av boka plan b 3.0 Idet han gir forfatter lester brown et par hjemmestrikkede ullsokker i gave etter foredraget hans på litteraturhuset i Oslo.

Nå har ullsokken skrevet bok om å redde verden.

- ”Dette er ikke plan A, å kjøre videre på gamle spor. Det er Plan B, en mobilisering som om det er krig, et svar som står i forhold til den trusselen som global oppvarming utgjør for vår framtid”, skriver Lester Brown i boken sin.

EN PLAN FOR ALT 74 år gamle Brown har svar på det meste. I Plan B står oppskriften på hvordan løse energiproblemene, bekjempe fattigdom og hiv/aids, om å stabilisere befolkningen i verden på rundt 8 milliarder, naturmangfold og mye mer. Når PUTSJ spør ham hvordan alt dette henger sammen svarer han at det er lett: -Dersom vi ikke begrenser spredningen av 06

HIV og utrydder fattigdommen i verden vil vi ikke få stabilisert verdensbefolkningen, og da er det også ekstremt små sjanser for at vi klarer å ta vare på naturmangfoldet og stabilisere klimaet.

Og stabilisere klimaet må vi. Fortere enn svint.

50 BØKER Når Lester Brown forteller om hva han har drevet med de siste 50 årene høres det skrekkelig imponerende ut: For eksempel har han reformert Indias jordbrukspolitikk Han har skrevet eller bidratt til over 50 bøker som er gitt ut på mer enn 40 språk. Han startet World Watch Institute som er det første instituttet i verden som så på internasjonale miljøproblemer, og han startet også utgivelsen av den årlige boken Jordens Tilstand. Og så er han USAs 4. beste løper i aldersklassen 70-74.

FORFULGT AV KINESERE I tillegg har han gått fra å være forhatt og bannlyst i Kina til å bli en av de personene som kinesiske

myndigheter lytter mest til: I årene etter 1995 var Lester praktisk talt forfulgt av kinesere som protesterte mot en bok han hadde skrevet («Who will feed China»). De var opprørte over teoriene hans, og myndighetene forbød boka Etter et år med sinte protester fra salen på alle foredrag han holdt, uansett hvor han var i verden, kom de kinesiske myndighetene fram til at teoriene hans egentlig stemte. Etter det har alle i kommunistpartiet lest boka, og det ble innført strakstiltak etter Lester Browns anbefalinger. I dag er Lester Brown mer kjent i Kina enn i USA, sitt hjemland.

JORDENS TILSTAND Mest kjent er han likevel for bokserien Jordens Tilstand som også PUTSJ har hyllemeter på hyllemeter av. "Ideen til Jordens Tilstand fikk vi fra Verdensbankens årlig rapport over utviklingen i verden (World development report). Det aller første opplaget vårt ble både oversatt til flere språk og gitt ut i flere eksemplarer enn Verdensbankens

s Plan

B:

atsikre m e flom, r e s u d re r for å nye træ on. te n la P b r a lagre k er. jord og rområd , are natu b r å s å vtrafikk re p kollekti r e - Ta va m l ja ti biler og gift på ier. v a l ti lve - Ja for gikrav g sykke re ener gang- o fø n in g er o lyspær vanlige y b r o F vne hy ger. vinddre g bygnin o ft kra på vind . satsing g solfangere lt ti s r o r e - Sto ll nne e r, solc ere grø t blir fl kt. bridbile e d t a te slik eidsinn temet attesys e skatt på arb k s i r V dr ar for å og min oner p liardli il skatter, m 0 20 mil sjon til Jorden på 8 preven å s p ti n a r e g g - Gi folknin ere be stabilis e hivå stopp r fo er. lk r til fo ndome ratis ko g t u le - De ien. land. epidem til fattig ld je g nslette igste la nd må 44 fatt - Rike la e d i j ang. leluns skoleg tis sko res gra barna mat og fø n In e e 90 r å sikr ærmer n d e dene fo e m sjetten itærbud il m b. tt re plan - Ku finansie å r fo t prosen

Lester

Brown

rapport noen gang har blitt gitt ut i. Noen ganger går ting bedre enn man forventer!"

NEI TIL MERKEL

ker stort er at han mener at Kina kan doble sin strømproduksjon dersom de begynner å satse på vindmøller. Virkelig satser. PUTSJ lurer på hvor mange vindmøller som må bygges da, sånn ca?

Forbud mot lyspærer vil alene kutte utslippene i verden med 12 %.

Lesters verste episode som miljøverner var i 1977 da han ble kontaktet av den tyske miljøvernministeren som ville skrive en bok om miljøvern sammen med ham. Dette i seg selv var ikke så ille, men han hadde utrolig mye å gjøre på den tiden og tre andre bøker som måtte ferdigstilles det året, så han sa nei til forslaget. Dette hadde kanskje heller ikke vært så ille dersom den tyske miljøvernministeren ikke hadde hett Angela Merkel. Angela er nå Tysklands forbundskansler og en av verdens mektigste kvinner; selv om hun i Norge er mest kjent for å ha alt for stor utringning på åpningsfesten til den nye operaen. "Jeg kunne vært berømt!», sier Lester. «Jeg vurderer å kontakte henne i dag og minne henne på forslaget".

HØY PÅ PÆRER Til tross for at han bommet litt på akkurat det bokforslaget er Lester Brown en skikkelig viktigper og reiser rundt i hele verden for å snakke med miljøvernministere og presidenter. De tingene han repeterer oftest er at utslippene må kuttes med 80 % innen 2020. En av løsningene han foreslår er å forby vanlige lyspærer. Dette kan høres smått ut, men Lester tenker ikke smått. Han tenker stort: Forbud mot lyspærer vil alene kutte utslippene i verden med 12 %, og 705 kullkraftverk vil kunne legges ned. Et annet eksempel på at Lester ten-

«500 000», sier Lester uten å blunke. (Til sammenligning så krangler vi i Norge om bygging av 68 vindmøller her og 32 der.)

OND SIRKEL Når de fattige landene taper kampen om maten er dette en faktor som gjør dem enda mer sårbare.

Og som Lester selv sier: ”dersom ikke de fattigste landene løftes ut av fattigdom vil vi ikke ha en sjanse til å stabilisere klimaet på jorda, og dersom vi ikke stabiliserer klimaet har vi ingen sjanse til å løfte de fattigste landene ut av fattigdom.” Dette kalles en ond sirkel, men i boken har Lester løsningene: ”Vi må sette inn virkemidler på alle områder, og med en gang”, sier Lester, og skisserer intet mindre enn forslag til løsninger på omtrent alle verdens problemer. Det kan man kanskje tillate seg når man er en ullsokk på 74 år.

DIREKTELINJE FOR MAT Lester er også utrolig opptatt av mat, men ikke på helt samme måte som Jamie Oliver: «Forrige gang jeg var på besøk i Kina foreslo jeg for de kinesiske myndighetene at de burde få seg en direkte telefonlinje fra energidepartementet til matdepartementet. Den nye virkeligheten er at energidepartementet vil få aller størst betydning for framtidig matvaresituasjon". Det Lester Brown påpekte for kinesiske myndigheter er at Kinas og resten av verdens energipolitikk fører til klimaendringer. Klimaendringer som blant annet fører til smelting av de isbreene som gir vann til Kinas og Indias viktigste elver og dermed vann til matproduksjonen i ellers harde tørketider. Dersom disse isbreene smelter dramatisk vil også matproduksjonen gå kraftig ned. Lester påpeker at en fremtidig matmangel i disse områdene vil bli et verdensproblem fordi Kina og India er de to største produsentene av hvete og ris i verden. En dramatisk nedgang i produksjonen av hvete og ris vil føre til en enorm konkurranse om maten hvor de fattigste landene vil tape.

07

8

VAR SAMANBROTET I WTO-FORHANDLINGANE I SOMMAR INNLEIINGA TIL EI NY VERDSORDEN? ER NORSKE BØNDER BAKSTREVERSKE EGOISTAR? KAN FRIHANDEL REDDE MILJØET? PUTSJ PRØVER Å FORSTÅ LITT MEIR AV VERDSHANDELEN. Tekst: Håvard Brede Aven / Illustrasjon: ”Norwatch” av Rolf Groven (2004)

- EG VIL IKKJE SEIE at forhandlingane gjekk i dass, akkurat. Den dassen har i alle fall ikkje eg vore på.

Jonas Gahr Støre brukar store ord om WTO, FN, internasjonal handel og utvikling for Studentersamfundet i Oslo. Ein student har nettopp spurt om framtida for Verdshandelsorganisasjonen (WTO) etter at forhandlingane om ein ny internasjonal handelsavtale gjekk "i dass" i sommar. Lett humring spreier seg i salen.

- Dei gjekk ikkje i dass... Det er nok meir som ei forstopping. Ei sju år lang forstopping, held han fram, til småforvirra, men etter kvart høglydt latter i storsalen i Chateau Neuf.

Kan ein sosialdemokratisk utanriksminister frå Oslo Vest verkeleg bruke avførings- og tarmsystemmetaforar om regulering av internasjonal handel? Og kva er eigentleg dette som Jonas Gahr Støre så freidig samanliknar med ei forstopping? Putsj spør Eyvind Søraa, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, som var til stades i Geneve under WTO-forhandlingane.

FORSTOPPINGA – Det som skjedde i sommar, var at Pascal Lamy, generaldirektøren i WTO, tromma saman til ministermøte på ganske kort varsel. Ministermøtet er det høgste organet i WTO, der alle medlemslanda kan møte. No i sommar var det meir eit slags miniministermøte, med rundt 40 av medlemslanda til stades, seier han.

Målet for forhandlingane var å få til ein avtale om eit fullstendig sett med reglar for internasjonal handel. Ved starten av forhandlingane meinte Pascal Lamy at det var over 50% sjanse for at dei ville komme fram til ein slik avtale, men slik gjekk det ikkje: 29. juli kollapsa forhandlingane om ein ny jordbruksavtale.

– India og Kina fekk det til å stoppe opp, dei velta forhandlingane, forklarer Søraa.

Grunnen var sterk usemje mellom desse landa,

samt fleire av u-landa, på den eine sida og USA på den andre sida, over det som blir kalla Special Safeguard Mechanism (SSM).

– Special Safeguard Mechanism er eit avtalepunkt som G33 (ei gruppe av hovudsakleg u-land, journ.anm.) krevde for å kunne beskytte eigen industri og landbruk. Det går ut på at om ei vare blir seld skikkeleg billig fordi den er heftig subsidiert av eit land, må det gå an for andre land å auke tollen på den vara raskt. Det endelege forslaget til avtale gjorde denne mekanismen totalt ubrukeleg.

KRISE? KVA KRISE? Årsaka til at Natur og Ungdom har fulgt WTOforhandlingane og jobba opp mot den norske forhandlingdelegasjonen, er at den auka verdshandelen WTO går inn for er miljøskadeleg på veldig mange punkt.

– Meir handel over store avstandar fører med seg meir transport og dermed høgare klimagassutslepp. I tillegg kjem lettare spreiing av dyresjukdommar, og at jordbruket blir meir einsidig, ramsar han opp.

– WTO anerkjenner ikkje at vi har eit miljøproblem. Den forhandlingsrunden vi er inne i no, Doha-runden, vart innleia i 2001, altså før klimakrisa fekk så stor merksemd som den har fått dei siste åra, seier Søraa.

– Likevel forhandlar ein etter same mandat som då, eit mandat som ikkje ser klimagassutslepp i samanheng med handelsavtalar.

Linn Herning frå Attac var også i Geneve under forhandlingane. Ho meiner det er paradoksalt kor lite WTO tar verda inn over seg, med tanke på forhandlingsrunden no skulle vere ein utviklingsrunde.

– I klimaforhandlingane seier ein at klimaendringane er eit stort hinder i til dømes å nå tusenårsmåla til FN. Men ingen nemner klima i WTO, sjølv om det er dei same landa

Det verkelege potensialet for matproduksjon i verda ligg i Afrika. som forhandlar. WTO grip også for langt inn i medlemslanda sin økonomi og nasjonale regelverk.

– Den norske regjeringa seier til dømes at Noreg ikkje kan forby import av regnskogstømmer, på grunn av avgrensingar i WTO-avtalen.

Ikkje eingong viktige omsyn som miljø har noko å seie så lenge det går på bekostning av friare verdshandel, seier ho.

FRIHANDEL GÅR PÅ BEKOSTNING AV MILJØET – Det blir om å gjere å produsere varer billegast mogleg, og det kan gjerne gå på bekostning av miljøet, meiner Ole-Jacob Christensen, som er styremedlem i Noregs Bonde- og Småbrukarlag.

Han viser til Brasil som eit døme.

– Der kan det lønne seg å brenne eller hogge ned regnskog for å dyrke soya, og det fører til eit dobbelt problem. For det første blir det frigjort CO2, og kanskje metan, når skogen blir brend.

Så blir soyaen seld til land som Norge og brukt som dyrefôr, noko som igjen fører til utslepp der. På toppen av det heile kjem ureininga frå transporten.

– Når du skal tenke miljø, må du tenkje heilskapleg, frå vugge til grav. Det blir ei kjempeutfordring å kjempe mot klimatrusselen samstundes som u-landa må få utvikle høgare levestandard, seier Gunnstein Instefjord i Kirkens Nødhjelp. Han meiner at u-landa sin rett til utvikling også inneber retten til å sleppe ut meir CO2, og at dei rike landa må ta omsyn til dette.

- Ein kjem ikkje utanom at utsleppa må ned der dei faktisk er størst, og det er i dei rike landa.

09

EGOISTISKE BØNDER? ”De forenklede argumenter om at hvert land i hovedsak bør drive sin egen jordbruksproduksjon hører til i en annen tid. (…) Soldyrkede tomater fra Marokko gir langt mindre klimautslipp målt mot drivhustomater fra Norge, transportutslippene medregnet” skreiv Dagens Næringsliv på leiarplass rett etter samanbrotet i forhandlingane (DN, 31. juli). Fleire andre norske media har fokusert sterkt på at norske tollbarrierer og jordbrukssubsidier hindrar marknadstilgang for bønder i u-land, og at dei norske bondeorganisasjonane har urimelege krav. Er norske bønder bakstreverske, egoistiske og miljøfiendtlege?

– Eit berekraftig norsk landbruk står ikkje i strid med utvikling i u-land, meiner Eyvind Søraa.

– Og sjølv om det heilt sikkert finst unntak frå regelen om at lokalprodusert mat er miljøvenleg, og sjølv om mykje av verdshandelen er heilt nødvendig, blir det helt feil å bruke det som argument for ei uavkorta støtte til auka frihandel og WTO. Det er ikkje klimaomsyn som ligg til grunn i forhandlingane i WTO. – Norske bønder og norsk jordbruk er ikkje eit problem for Afrika, sidan Noreg ikkje har nokon nemneverdig eksport av jordbruksvarer.

Norske forhandlingsposisjonar, derimot, der ein ikkje går klart imot alle former for eksportsubsidiar i dei andre rike landa, er eit mykje større problem, seier Linn Herning.

Gunnstein Instefjord er samd, men meiner at Noreg òg er nøydd til å opne opp for meir import frå u-land.

– Det verkelege potensialet for matproduksjon i verda ligg i Afrika. Eit regelverk som har som

TO?

KVA ER W

utgangspunkt at alle land produserer nok mat til seg sjølv, vil ikkje gje tilstrekkeleg stimuli til å produsere for fullt i desse områda, seier han.

- Ta Zambia, til dømes. Der er det eit enormt potensiale for jordbruket, og 70 prosent lever på bygda. Likevel, når ein kjem dit ser ein dansk smør, fransk kylling osb. på hotella i staden for eigenprodusert mat. Det er heilt horribelt.

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt. Men vi er glade for ny bestikkurv i oppvaskmaskinen.

DOBBELTMORAL Via Campesina er ein verdsomspennande paraplyorganisasjon for småbønder. Dei har lenge hevda prinsippet om matsuverenitet, at alle land har rett til å dyrke mat til eiga befolking.

– Alle medlemsorganisasjonane i Via Campesina seier at landbruksproduksjon for eige forbruk ikkje er noko problem for dei, seier Ole-Jacob Christensen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og seier seg einig med Attac.

– Problemet er heller eksportsubsidiane i dei rike landa. Og her legg Noreg seg tett opp til USA og EU i forhandlingane, i tillegg til at Noreg har køyrt hardt på liberalisering av handel med tenester og industri, spesielt fisk, seier han.

Christensen meiner det er dobbeltmoralsk å kreve lågare tollbarrierer for eksport av norsk fisk samstundes som vi vil halde på retten til å

World jonen eller elsorganisas blei stifta i d an sh d er -V O) isation (WT Trade Organ 1995. i verda fleste land sland. Dei m og le d ed an m sl 3 us - 15 m anna R lo el m en m er med, anfor.

Iran står ut de for meir mål å arbei m so r då ha O - WT mslanda ve ellom medle mene le ed M r. frihandel m ie og subsid ll to gjend en ne el e bygg for hand fram reglar r la d an rh fo . ndelsavtalar nom ulike ha inr jordbruk, talene er fo er (GATS) av te as ig kt - Dei vi A), tenest (fork. NAM dustrivarer ) S r (TRIP og patenta rt srunden ve forhandling e til nd k ra to ve e - Den no rhandlingan -runden (fo den, og kalla Doha viklingsrun ut r le el ) ar at Q i Doha i i 2001. blei innleia enige av kons O er avheng T lle A W i e. d ar m al - Avt er sa medlemene rett. sus – at alle to ve et p ip prins landa har i

10

beskytte vårt eige landbruk.

– I fjor importerte Noreg over halvparten av maten som blei eten her, og sjølv om vi har potensiale for å dyrke meir, kan vi ikkje dyrke alt vi treng. Vi må framleis importere til dømes frukt og sukker, seier Christensen.

Han ser for seg ei ordning der Noreg har eit tett landbrukssamarbeid med eitt eller to afrikanske land som har kapasistet til å eksportere

mat.

– Slik kan ein sikre berekraftig drift, og rettferdig handel. Det gjer det òg lettare å foredle råvarene i landet der dei er produsert, meiner han.

NY VERDSORDEN? – Det er slutt på den verdsordenen der USA og Europa kunne bestemme. Den rolla er overtatt av Brasil, av India, alliansar av fattige land – og ikkje minst det mektige Kina. Det er ikkje mogleg å bli samde i WTO utan at desse er med, seier utanriksminister Støre til studentane i Oslo. Denne gongen utan å ty til likningar om fordøyingsmekanismar for å understreke poenget.

– Dette er uhyre viktig, seier Gunnstein Instefjord om samanbrotet , og peikar på at det var u-landa sine krav som stoppa forhandlingane.

NATUR OG UNGDOM OG NORGES NATURVERNFORBUND ARRANGERER KONFERANSEN «STUDENT OG KLIMA 08» 25.-26. OKTOBER PÅ CHATEAU NEUF I OSLO.* Her skal politikere, journaister, akademikere, samfunnsdebattanter og studenter møtes for å ta klimadebatten et skritt videre.

Hva gjør vi nå?

Hvem sitt ansvar er klimaendringene? Hvor ligger de effektive Løsningene? Kan norge fortsette å leve av olje? Hva er studentenes rolle i klimadebatten?

Konferansen er gratis og det vil bli servert økologisk mat. Lørdags kveld blir det konsert på betong i det norske studentersamfund. Ved påmelding påforhånd er du med i trekningen av to konsertbilletter!

FOR PÅMELDING ELLER MER INFO TA KONTAKT MED KARI ELISABETH: STUDENTKLIMA (A) NU.NO, ELLER SE WWW.NU.NO/STUDENTKLIMA

k o b d n å h s n aktivistee for salg! er ut Aktivistens håndbok er et must for alle NU-ere. Den gir deg en innføring i hvordan du finner, jobber med, og løser miljøproblemer der du bor. Boka inneholder aksjonsoppskrifter, tips til å arbeide med presse, innføring i lobbyisme og mye mer. Den er liten og hendig, passer i baklomma og har vanntett omslag. Dessuten er den pen og morsom. Hva mer kan man ønske seg?

Bestill den i dag!

For bestilling: send en mail med navn og adresse til info@nu.no.

Sideantall:160 sider / Pris: 99 kroner, pluss porto.

HVA OM MAN HADDE EN EKTE FOLKEAVSTEMNING OM VIDERE OLJEPRODUKSJON I NORD? Tekst: Eivind Trædal, Illustrasjon: Faye Kølbel

TENK DEG AT VI hadde tilgang til en enorm energikilde, som ville skaffe billig energi i mange tiår framover, men hadde store konsekvenser for miljøet, lokalt og globalt.

Akkurat dette er i dag tilfellet med de enorme og skadelige planene for oljeutvinning i Lofoten og Barentshavet. Det er også tilfelle med atomkraft i mange land. Flere av disse har, særlig etter katastrofen på Tsjernobyl, gjennomført folkeavstemninger om atomkraftutbygging på grunn av frykten for miljø- og helseskader.

Kunne vi gjort det samme med norsk oljeutvinning?

FOLKET VIL HA MILJØ – Miljøhensyn har lett for å vinne fram i folkeavstemninger, forklarer Tor Bjørklund, professor i statsvitenskap og forfatter av boka ”100 år med folkeavstemninger”.

I Sveits er de ivrige på folkeavstemninger.

Tre miljørelaterte folkeavstemninger har blitt gjennomført: for omlegging av tungtrafikk til tunneller av hensyn til alpene, for beskyttelse av våtmarksområder, og for et moratorium (midlertidig forbud, journ.anm.) fra 1991 til 2001. Atomkraftavstemninger er spesielt vellykka. Atomkraft har blitt stoppa eller utsatt ved folkeavstemning i Sverige i 1980, Østerrike 1978, og Slovenia i 1996. Italia har også hatt folkeavstemninger for å trappe ned atomkraften sin på slutten av 80-tallet. Omtrent i samme periode blei en lokal uoffisiell avstemning mot atomkraftutbygging holdt på Taiwan, også der stemte folket mot utbygging og for miljøet.

VILJESTYRKE OG HANDLINGSROM Hva ville folket si, om vi blei spurt om et forbud mot oljeutvinning i Lofoten og et forbud eller langvarig moratorium på andre nye oljeprosjek14

FEM I RØDT PÅ GATA: Hva elsker du?

- Först min tjej och sän hockey, för jag har spelat hockey hela mitt liv.

- Min datter, fordi hun er verdens beste lille jente.

- Å reise! Det er både utfordrende, lærerikt og spennende.

- Musikk. Fordi man trenger det.

- Jeg elsket kjæresten min, men hun gikk fra meg for to dager siden, og jeg vet ikke hvorfor.

JESPER HANE

LINN MARIA INGULFSEN

HILDE JØRGENSEN

ELINE ABRAHAMSEN

FRANK SCHWARM

ter i norske farvann?

Hvis du spør om en politiker har lyst til å stoppe klimaendringene, vil vedkommende som regel si ja. Hvorfor er de så redde for å støtte effektive tiltak? Kanskje er de redde for at de vil tape i neste valg hvis de gjør ting som kan virke drastiske. De ville uten tvil få mer handlingsrom

Miljøhensyn har lett for å vinne fram i folkeavstemninger hvis de visste at over halvparten av befolkninga var for å bremse og kanskje til og med trappe ned norsk oljeutvinning.

SLIPP UNGDOMMEN TIL! Det er mange ting som må avgjøres med en folkeavstemning. De politiske partiene må anerkjenne den, man må bestemme når den skal holdes og nøyaktig hva den skal dreie seg om. Man må også avgjøre hvem som skal bli spurt. Kanskje burde for eksempel alle over 16 få stemme, for å sørge for at vi som er unge får være med å bestemme?

EN KAMP DET ER VERDT Å TAPE Det var få i Norge som markerte seg som ”mot” eller ”for” Eu før folkeavstemninga i 1972. Tenk om hele Norge plutselig begynte å markere seg som ”for” eller ”mot” oljeutvinning i Nord!

Det er lov til å drømme. Folkeavstemninger virker polariserende, det skaper mer uenighet i samfunnet. Men det skaper også mer bevissthet.

En folkeavstemning om oljeutvinning føre til at

nordmenn ville få ekstremt mye mer informasjon om hva oljebransjen foretar seg. Hvis befolkninga sa ja til mer oljeboring, ville det knapt nok utgjøre noen forskjell fra dagens situasjon. I dag gjør oljebransjen gjør akkurat som de vil, med eller uten folkets velsignelse.

MARDØLA Thor Bjørklund mener folkeavstemninger ofte fører til positive utfall for miljøet.

– Folkeavstemninger kan virke konservativt, det er noe reaksjonært over det. Men det er ganske entydig at forsvar av miljø særlig lokalt, er effektivt, forteller han.

Han mener allikevel at utfallet avhenger av interessene som står på spill.

–Energi og miljø er knytta til lokale interesser.

Disse kan være forskjellige. Da fossen ved Mardøla, skulle legges i rør i 1970, var en del av bygda for og en annen mot, helt avhengig av hva man skulle vinne på det. Det er en god illustrasjon på hvordan miljøhensyn er blanda sammen med økonomiske betraktninger, sier han.

HVORDAN VILLE NORGE SE UT ETTER DEN STORE OLJEAVSTEMNINGA? Fiskere mot oljearbeidere, nord mot sør, miljø mot rovdrift. En sånn avstemning ville forandre mye. Det er kanskje derfor vi neppe vil se noe til den. Tør Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Framskrittspartiet, Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti, Rødt og Sosialistisk venstreparti å utfordre Norge til å ta et standpunkt?

13

ORGANISASJONSLIVET ROMMER MER ENN LEDERE OG SENTRALSTYRER. PUTSJ HAR FÅTT BREV FRA TRYSIL NATUR OG UNGDOM. I TRYSIL, EN KOMMUNE med mye natur og litt mindre ungdom, har noe blitt annerledes. Den 20. 08. 2008, en stilig dato forøvrig, ble Trysil Natur og Ungdom stiftet. Ingen bilister kan lenger føle seg trygge når de lar bilen stå på tomgang utenfor Samvirkelaget, ikke et bananskall vil havne i restavfallet ubemerket og kollektivtilbudet må regne med å bli sparket litt, selvfølgelig da i riktig retning.

I BEGYNNELSEN AV august ble jeg kontaktet av regionssekretær Ingeborg Fossestøl, som hadde hørt nyss om at det var ønske om å starte et lokallag i Trysil. Ingeborg fortalte meg om hvordan et lokallag fungerer og hva slags arbeid det fører med seg. Hun ville gjerne hjelpe til med å starte i Trysil og vi avtalte en dag Ingeborg kunne komme og ha et informasjonsmøte om Natur og Ungdom.

PLAKATER BLE TRYKKET og hengt opp på strategiske steder i Trysil sentrum noen dager i forveien. Gratis lokale var fikset, druer, kjeks og annen kos var kjøpt inn og fra Trondheim om Ingeborg. Det var bare å vente på strømmen av miljøengasjert ungdom.

Ti minutter etter møtestart satt vi fire stykker i lokalet.

Ingeborg, Pernille Eline Langaanes, Hanna Sofie Sørhus og meg selv. Men vi var ikke misfornøyde av den grunn. Vi var akkurat mange nok til å starte et lokallag!

Papirer ble underskrevet, vi følte oss ganske viktige, og Trysil NU var offisielt grunnlagt.

Neste skritt var nå å finne en miljøsak å arbeide med. Det var nok å ta av, for eksempel kildesortering, oppvarming og kollektiv-transport. Vi valgte å gå for det siste. Busstilbudet mellom Trysil og Elverum er veldig skralt, med tanke på at det er mange som pendler både til skole og jobb. Da er det upraktisk at siste buss til Elverum går kl 16.

16

DET ER IKKE HVER dag nye ungdomsorganisasjoner starter opp i Trysil, og i den anledning hadde Lokalavisa blitt kontaktet for å knipse litt bilder og skrive noen ord om det ferske lokallaget. En flott mulighet til å få litt oppmerksomhet fra politikere og potensielle NUere. Journalisten stilte mange

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt. spørsmål vi ikke var helt forberedt på, men vi ble reddet av Ingeborg, som hadde gode svar på alt. Uansett fikk vi frem at vi var i gang, at miljø er viktig og at vi gjerne vil ha flere medlemmer.

Det hele resulterte i en flott artikkel med bilde. God PR! ET PAR UKER senere hadde vi fått en avtale med rektoren på ungdomsskolen, slik at vi kunne gå rundt i klassene og fortelle om Natur og Ungdom. I håp om å få flere medlemmer informerte Hanna og Pernille alle klassene på hele skolen, og jammen ga det resultater! På det påfølgende møtet fikk vi ett nytt medlem!

Vi ville gjenta suksessen, denne gangen på Trysil videregående skole. Vi bakte boller og malte et finfint banner som vi skulle bruke til en stand på skolen. Det var riktignok flere som forsynte seg med boller enn som meldte seg inn, men uansett så vet nå flere at NU fins i Trysil! Allikevel hadde vi i løpet av dagen fått med en kar til i lokallaget og

15

Å BE RUSMISBRUKERE INN PÅ EN KOPP KAFFE. Å BESKYTTE URBEFOLKNINGEN I REGNSKOGEN. Å GÅ GJENNOM POLITI-INTERVJU OG VENTE I MÅNEDSVIS FOR Å KUNNE VÆRE SAMMEN MED DEN DU ELSKER. VI HAR SNAKKET MED LISA, ANDERS OG IDUN OM KJÆRLIGHETENS KRAFT. Tekst: Hanna Østby Stub og Marit Kathrine Hepsø Foto: Mia Frogner og Marit Kathrine Hepsø

ors pil gjen m A n

MIDDAG OG MENNESKEVERD – Dette er et kjempespennende sted å jobbe, sier Lisa Jacobsen. Vi sitter på kafeen Møtestedet i Skippergata i Oslo sentrum, en grå og massiv bygate som ikke akkurat har rykte på seg for å være spennende; avisoppslag om Skippergata handler ofte om negative ting som rusmisbruk og prostitusjon. Møtestedet er da heller ikke en hvilken som helst kafé, men et lavterskel-tilbud for folk med rusproblemer og andre i gatemiljøet, som Lisa kaller det.

– De gjestene som får liten tilgang til andre kafeer og restauranter kan komme hit, forklarer hun. – Her kan alle komme som de er, for å spise middag, lese avisa, snakke om været, sånne ting som man gjør på kafé. Vi prøver å unngå at folk snakker om rus. Dette skal være et fristed.

– Respekt betyr å se om igjen Møtestedet startet opp i 2001 og drives av Kirkens Bymisjon. Kafeen driver ikke aktiv misjon, men Lisa mener at folk forventer å møte en viss type verdier her på grunn av det kristne grunnsynet.

– Det gir oss et spesielt ansvar for å være mest mulig reale og medmenneskelige, forklarer hun.

om ti d e ne

ÅR X

146 f.kr

– Målet vårt er å skape et inkluderende miljø i en by som kanskje ikke er så flinke på akkurat det. Men det går begge veier: narkomane og rusmisbrukere har også et ansvar, like mye som de har rett til å ikke bli spylt bort fra gata.

Verdighet må også komme innenfra. Eller er menneskeverd noe man bare kan kreve å få?

Lisa tenker høyt mens hun prater, ler innimellom og fortsetter tankerekka: – Respekt betyr å se om igjen, å se en gang til. Jeg tror kjærlighet handler om å tørre å være spørrende. Når man jobber her møter man så mange mennesker. Og så får man liksom kjørt seg litt på egne fordommer! Man sitter og prater med en fyr med bustete hår, slitne klær, litt utenfor normalen, ikke sant, og så sier han plutselig ”Ja, da jeg var helikopterflyver…”! Folk har mer ressurser enn de kan se ut til, og det er utrolig fascinerende!

HARD JOBBING OG HJEMMELAGA SAUS Noen ord kan fort bli for store og høytidelige, og det kan være vanskelig å snakke om kjærlighet uten å havne i en privat og pinlig samtale om følelser. Men Lisa lar seg ikke vippe av pinnen selv når vi spør henne ut om hva hun føler om både det ene og det andre.

600 f.kr

ÅR X

ÅR 0

id, ni rav å ve en t. ikt r g ke s pa et, d lighe ar. pise f rd e t et p e e e s v f r n h k d h a te ølg rlig kjæ kri hu e i kk litt git il å str rlig ulle og . If ss at skj s fi ert vn a t m ng kjæ kte kjæ sk n bo na ket j . So aken et for Kan Jesu terhv sa per lir e le elst man es e s y . t b k v t L k n s v ø ty s a å ryk a H el r.) nb tro el g? k e ya g tt før n t se sh e f.k kert. amm til ud s i da no aø on jellig mme ns t ha spi ikke til u r a 6 e i f e l m G n i k r g 4 k a 1 va n d de t b tor a a til å ne vet alo ors il sa ter et. ca ielt en e s M me å de his t i Ev lov kun pph dik ligh vS of mt s til ho er d p å je en kjær kre om t r, so m spe n, m e. lir det t me re, s el. : sk lske fikk g og vis o s e b o n r r f n k f e e f t a g e få on en ap bis se ier gå sen likev s ( om e ed r k for ikk å se synli lom r d an lla å s e m a b Jo n s e p n .: S les a e dt an Sa ndle en m He ett p kulin end 0: i hu hadd sken osef .kr pp, Ev blin te h å kle San f r g e a d d å ø g n s s r J h 0 to s o så iss e er. a kk ok Ko ma ir og Ca re fo som ere t for 60 net nti nn m sn am var n v ynn ng t a me ke vis Ca , ja Ro n g ba nge tid fl øye Ad am t ha beg in le de lom ster var a a m r h e I s d l o m i e l n m idl g t A ep ha en t". o me re t gut im ppin av tte hag fruk væ ung ho må dt i den n n e ru orbu "F

18 16

– Kjærlighet er jo egentlig hard jobbing! Den romantiske kjærligheten, den som man synger om og ser på film og alt sånn, det er jo et veldig snevert syn på hva kjærlighet er, mener hun.

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt.

og Amasonas med drømmen om å finne en indianerstamme som ville la ham bo hos seg.

Det ble matsesene, en stamme som først ble kontaktet av omverdenen for bare 20 år siden.

– Det lå hele tiden i kortene at jeg skulle reise til regnskogen, kanskje for bestandig. Da jeg kom dit, fikk jeg bekreftet det jeg trodde og fant det jeg ville. Men samtidig så jeg alle problemene. Det fikk meg til å skifte retning

– Er kjærlighet en del av det som driver deg i arbeidet? spør vi.

– Ja, haha, hver dag! Når jeg vasker og står over grytene, helt utslitt og alt! Lisa ler høyt.

– Men altså, det ligger nok i bånn, det preger stedet og de folka som jobber her. Når man ser hvor mye kjærlighet de legger i de hjemmelaga sausene, hvor fint de ordner maten på tallerkenene. Det å ha lys på bordet, blomster, å være ekstra rause med kremen på vaflene, hehe. Det er også kjærlighet!

REGNSKOGENS EGENVERDI – Jeg føler en fysisk smerte når jeg ser regnskogen bli ødelagt og når jeg ser indianerne bli misbrukt, sier Anders Krogh og tar seg til brystet. Regnskog og urfolk har alltid vært en del av identiteten hans.

– Så lenge moren og faren min kan huske har jeg vært veldig engasjert i regnskogen, og som 4-5-åring ble jeg introdusert for urfolk.

De ble for meg eksemplene på de beste menneskene som finnes, slik de lever i pakt med naturen, og ble etter det min lidenskap, forklarer han. Anders forteller at han aldri har hatt noen tro på samfunnet han har vokst opp i. Allerede fra barnsben av mente han at mennesket er underlagt det økologiske samspillet.

– Jeg har alltid visst at det er blant urfolk jeg skulle leve, bare der kunne jeg bli lykkelig.

– Klima kan være redninga Som 22-åring satte han derfor kursen for Peru

30 e.Kr

900 e.Kr

1100 e.Kr.

1509 e.Kr

1595 e.Kr

e om ha my t es ke love ) e arte Så r. nd k n i e v k å. kone e for l s ow tlig l p l i r r e , y e n v de om n B en to å b jellig tiden m, .

S hu te m Da eg lie e et en måt rt…

Ju e o e. gh forsk nne av d ge ette i l m l d o r j ø n e , l og a Ha r g d en ndr e æ i f ge d s j ( d o g d k y e e a . o på en va e k se k l er e j len il G ge te om my på ken av ltis hv dd or e t or et rR de over v kir det ha . Hv e…

Ke uten ve idd ele N for d vis. d i : r r n a t f o m a t h sk ha na m lde liv . h n u es e h gre er håre eldig re s; dale edø Iso sitt n 8 de ter gg h rfa ov ea su b de ele sep å hu og leve sp Je Mag e å Hå sket ørste lutt, k n e d i k s r r l a t d k t å po ria kel en fo lle a t ti ral her r b tils ha ris n pro Ma en : H tte ku nød : T en :S Ha an elle nne e : A til en 09 må e s k 00 ør 95 0: r h e 30 hold til d 15 han dett tigno 11 ller d 15 90 n fø klipp an h for opp at r at rik he ha kke kk h er Fo han ytt. å i nt fi e j ble n p k me

17

i livet.I dag er Anders prosjektkoordinator i Regnskogfondet og forvalter 18 prosjekter i Peru. Målet er å sikre noen av de siste ukontaktede urfolksgruppene i verden retten til å forbli ukontaktet, og å beskytte regnskogen de lever i.

– Helt fra klimadebatten kom opp, har jeg sett at det kan være redninga for regnskogen.

Men det er trist at alt det fantastiske som regnskogen er, skal bli redusert til et lager for klimagasser. Det mangfoldet av liv som finnes i regnskogen, menneskene som lever der, det har på en måte forsvunnet litt i den debatten.

RESPEKT OG EGENVERDI Når vi spør hva det er som driver ham, er det ikke tvil: – Det er en veldig kjærlighet for de menneskene som lever i regnskogen. Det er mer og mer det, tror jeg. Og det fantastiske økologiske samfunnet som er der.

Men der det fins kjærlighet, fins det også noe som ligner hat.

– Jeg er så forbanna på kristendommen! utbryter plutselig Anders.

– De store verdensreligionene, særlig kristendommen, har ødelagt økosystemets egenverdi og satt mennesket over naturen. Alt må begrunnes med nytteverdi for menneskene. Man slår aldri ned på miljøødeleggelse fordi det er uetisk! Anders snakker seg varm nå.

– Jeg tror at alle mennesker har en kjærlighet til naturen inni seg, men at den er undertrykt av verdensreligionene og vulgærkapitalismen.

– Ja, hva er egentlig kjærlighet for deg? spør vi.

–Eehh… Det har jeg aldri vært så opptatt av å definere. Det må vel være respekt, tenker Anders høyt.

Så kommer han tilbake til egenverdien og slår fast at det også er en del av definisjonen på kjærlighet: – Du har ikke kjærlighet for noe hvis du bare ser nytteverdien av det!

STOR KJÆRLIGHET, LANG VENTETID - Det var mange som var skeptiske og som

1796

1811

1836

1830

1893

, tes . . mø m te i e t rie bla r . n ø g lo e ne ev Cu ner ro av mel n m hun e se tsbr e h r n l u s r d l fi e od i h m e Pie og dlert ratoår tte ig øle so rligh n W bl i n r n må kel for og o gF oe tia dt ie mme ør im lab 7 å ark t lyk rget as von to , n e kjæ r f b 1 g a u n t d e av e m e M sa r s røm are n mo dde n sø orn n S unn m ium . De enno e b F t a o e u l f r i h n b a r e ha H el tor reft g gj Jo å gr se n g st a v va og 61. k se r m ora an og e p ror. ori n leo me me lab rere ført ict n hu 840 i 18 art. po iens rom ett ikk og b m l a V l e v e 1 s o re r e i t r d n ku r på v N tor e e u s s d r C s f i d a g i k o his es S eg ty ien dele ka ha illa ran s f n s dom ns rt. t s av alltid ine v am ve nne jem et som de ste or pri lbe fte e ph e a : C får h g he on s A e gi død seg Au og F : K av liv noe gene r se nipp 0 3 o e K n 3 t d an de 9 e o n n ri : :J k 18 n d ven Ja the 18 sten ut av tråli 36 n p og il h led 96 l et 1: tol 18 tere an(!) elt t og k me elha Re net av s .

17 er ti 81 3: S t h h t r t e 1 n e f W ø e l p a gg id 1 f ti a ve 18 fri tesk av li be arbe ek ten rie s e r

20 18

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt. var redde for at jeg hadde latt meg lure, forteller Idun Heir Senstad. I januar var hun hjemme på ferie fra studiene på Cuba, og kunne fortelle familie og venner at hun hadde fått seg kubansk kjæreste og skulle gifte seg allerede i februar.

– Forholdene på Cuba er vanskelige, og noen er villige til å gjøre hva det skal være for å komme seg bort derfra. Så jeg skjønner skepsisen, de hadde jo aldri møtt ham, sier hun.

Da Idun skulle flytte til Cuba, fikk hun ei venninne til å ordne et sted å bo. Det ble hos Gilbert, som hun nå er gift med.

- Han bor sammen med moren sin, så vi ble tre personer i en toroms leilighet. Det er egentlig ikke lovlig å leie ut sånn, så moren hans sa til alle naboene at jeg var forloveden til Gilbert, ler Idun.

- En løgn som ble til sannhet, legger hun til med et smil.

POLITI-INTERVJU I mars søkte de om familiegjenforening, slik at Gilbert kan komme til Norge. Det er ikke bare, bare: – Behandlingstiden kan ta opp til tolv måneder, og man får ingen opplysninger underveis, sier Idun. Nå er hun innkalt til politi-intervju slik at politiet kan undersøke om det dreier seg om såkalt proforma ekteskap (falskt ekteskap) bare for å gi Gilbert opphold i Norge.

– Det er så mye man må bevise. Jeg må ha fast jobb og inntekt på minst 215 000 kroner i året, i tillegg må vi ha et sted å bo som er godkjent for to, forklarer Idun. Derfor er hun nå på boligjakt og har tatt seg barnehagejobb to dager i uka. Det blir mye for en som i tillegg tar fullt studium på universitetet. Politiet vil

1936

også se bilder og film fra bryllupet.

– Man føler seg jo litt mistenkeliggjort. Skal jeg liksom sitte der og se på filmen fra min egen bryllupsfest sammen med politiet? spør Idun.

VERDT Å KJEMPE FOR I tillegg til mye byråkrati og lang ventetid, kommer store kulturforskjeller og viten om en skyhøy skilsmissestatistikk.

– Men man kan jo ikke veie det på den måten, at når det blir litt vanskelig, så skal man bare gi opp. Dessuten har vi det jo enklere enn mange andre som søker om familiegjenforening, sier Idun med tanke på asylpolitikken. Mange som søker om familiegjenforening med ektefeller, barn og søsken, får avslag, og nylig er reglene for flyktninger og asylsøkere strammet betydelig inn av den norske regjeringa.

- Jeg føler meg sikker på at Gilbert får komme inn, selv om det er lenge å vente. Man har helt klart noen fordeler som nordmann, reflekterer hun.

- Akkurat nå er hele livet mitt organisert rundt det å få ham til Norge. Men kjærligheten er jo noe det er verdt å kjempe for! Det er jo drivkraften for hvorfor jeg gjør alt dette.

Idun forteller at kjærligheten er mer åpenlyst til stede på Cuba enn i Norge.

– Når Gilbert introduserte meg for kamerater jeg ikke hadde møtt kunne han si ting som ”dette er kvinnen i mitt liv!”, ler Idun. – I Norge er vi mye mer reserverte. Det er kanskje litt tabu å snakke om kjærlighet her, det blir liksom så privat. Men når man tenker på kjærlighet så ser man som oftest for seg to mennesker som skal være sammen, og det er jo egentlig veldig fint!

1968

1979

2001

ÅR X

s å enia ste or . ng ie tf tta te ko tor før n, bri askil yld John te rhis er or este r i f l k o s o t h e til es St n fr ær n f m rb d . nd ite sv e e t so om de bli hol lie se hv en ikk ighe n s med Ju ko t for tt" den d e l o v o l d Y re p på og e jærl e . e s itte seg o t m t e k n e sk n g no led eg å a ed om se gifte il A se en inn rs rp ev r t rin r. ra rR r f å få n L hun tte ter p age ifte tyde rokk ve i e h ø r g i d ø sk Jo år . s for en us m n re "tr ta m sine og s n gn so " ka n 8 er ea en jen alle de Keis no eatle Ma Noe ting sp m d O n e l e r . s o t s fi g e k B a o i åk ari e fe ha dv dia ok p ule att lig : E In n. : H -M nd : J n f kke :S : Y t op 36 og so 01 tte re 79 De r ly 95 68 tte 19 nge Simp 20 e Me tage e".

19 ng. leve 15 19 spli Ko allis lig d "u to b ga de ha W me ent og "m

19

APPELL

Oktober

Det er ikke lett å finne en partner i miljøkampen. Putsj har smugkikka i en ung miljødaters dagbok.

Uke 41

Mandag 13 Sjære dagbok. Hvor finner man egentlig de heiteste miljøguttene og de søteste miljøjentene? De som velger buss fremfor bil og bruker dopapiret på begge sider?

Seriøst lizm.Hvordan skal jeg klare å finne en gutt der ute som er hot og like opptatt av miljø som meg? Ikke her hjemme i alle fall. Eller?

Tirsdag 14 Kjære dagbok. I dag hørte jeg noen på bussen snakke om at Miljøagentene skulle demonstrere utenfor Stortinget. Et sparelys blei tent i øynene mine. Miljøagenter! Jeg så for meg grønne versjoner av James Bond. Denne demonstrasjonen måtte være en prima sjanse til å finne en miljøgutt! Den perfekte! Jeg hoppa rett inn i den røde kjolen og de matchende skoene jeg kjøpte på bruktmarkedet jeg raida forrige helg, og småløp bort til demonstrasjonen. Jeg var dritspent og det lyste sikkert lang vei (sikkert mye mer enn av en sparelyspære, som en hallogenpære, eller et miljøfyrtårn, minst)! Men tror du ikke det bare var smårips der? De eldste var like gamle som lillebroren min liksom. De voksne som var der lurte til og med på om jeg kom for å hente noen småsøsken. Jeg skulle ønske Cernreaktoren skapte et sort hull som slukte hele jorda, så jeg slapp ydmykelsen. Flau og rød som en tomat løp jeg hjem og gjemte meg her under dyna og nå sitter jeg her og skriver i mørket, håper du forstår håndskrifta mi kjære dagbok.

Onsdag 15 Kjære dagbok. Skuffa og fortsatt dritflau over at første forsøk gikk rett i do prøvde jeg i dag å finne den perfekte miljøgutten her hjemmefra. Jeg logget meg inn på facebook og fant gruppa ”Vi som tenker 100% på miljø og klima og sånn” hvor det foregikk en ganske interessant diskusjon om bruken av plastikk. Noen mente at man burde lage kondomer av resirkulert hamp, jeg blei litt skeptisk. Tenker de folka bare på en ting eller? Men så så jeg en gutt som mente at man kunne spare mye energi på å omfavne hverandre i solnedgangen.

Endelig en romantisk gutt!!?! Jeg poka ham, men fikk ikke noe poke tilbake, så jeg installerte ”superpoke”. Av med silkehanskene! Nå fikk jeg endelig et superpoke tilbake, og pokinga fortsatte langt ut på ettermiddagen. Jeg oppdaget til min store forbauselse at den jeg hadde fått kontakt med var han søte gutten som gikk noen år over meg på ungdomsskolen! Han kjente meg igjen også, og vi begynte å chattepriv! Etter en stund spurte han om vi skulle spise lunsj sammen en dag. Jippije!:)! Er det virkelig facebook som er løsningen? Nå legger jeg meg i senga, og ber en bønn til Knut Jørgen Rød-Ødegaard om at Cern-reaktoren ikke skal skape et svart hull allikevel.

22

Torsdag 16

Uke 41

Kjære dagbok. Daten var en total fiasko!!! Å møte en person man treffer på internett er som å spille russisk rullett (med et vanngevær da, jeg er jo pasifist, men for eksempel med eddik i geværet så det lukter drit og svir noe innmari hvis man får det i øynene).Jeg tenkte at han sikkert ville like å gå på veggisrestaurant, så miljøinteressert som han var, men absolutt hele lunsjen gikk med til klaging over at restauranten ikke hadde verken biff eller kongekrabbe eller kylling fra en kyllingfarm. Han gjorde masse narr av vegetarianere, og høydepunktet var da han starta en flåsete og høylytt diskusjon med kelneren fordi han hadde sko laget av lær. Alle de andre gjestene satt brydd og stirra, og jeg skulle ønske jeg kunne synke i jorden og komme ut i Kina hvor ingen kjente meg igjen. Uheldig som jeg er var eieren av restauranten kineser og hadde hele slekta fra Kina på middag akkurat denne dagen. Typisk altså!

Det er noe av det flaueste jeg har opplevd noensinne! Jeg blei så distrahert at jeg klarte å spise servietten min og drikke av blomstervannet fra vasen som stod på bordet. Glemte veska mi der også så nå må jeg til og med dra tilbake til restauranten i morra…

Fredag 17 Kjære dagbok. En disaster av en date holdt på å få meg til å gi opp hele forsøket med å finne en perfekt miljøgutt, helt til noen venner av meg i dag snakka om at det skal være miljøfestival i sentrum av Oslo i helgen. Jeg bestemte meg for ikke å gi opp allikavel, storesøsteren min sier at man er nesten garantert klinings på festival! Musikken var kjempekul, og jeg gikk litt rundt og så på de kjekke guttene, for seriøst: her krydde det! Jeg smilte til en av de søteste guttene, og tror du ikke han kom bort til meg med en flyer om et klimaseminar som skal være til helgen, og sa ”sees på seminar!” mens han blunka til meg.

Gosh! Han kan umulig ha unngått å se rødmen som kom oppover halsen. Dritflaut!

Der og da skulle jeg ønske en vampyr kom og sugde alt blodet ut av meg sånn at jeg ikke kunne rødme, eller kanskje heller at han sugde så mye blod at jeg ikke kunne rødme men at jeg overlevde, og at gutten kanskje kunne drepe vampyren og redde meg, men jeg ville ikke rødma da heller. Uansett, det seminaret skal jeg definitivt dra på!

Lørdag 18 / Søndag 19 Kjære dagbok. Seminaret i helgen var råbra. Jeg har aldri sett så mange heite miljøgutter samlet på ett sted! Jiizlouis og hønselouvisa! Jeg traff igjen gutten fra miljøfestivalen, og vi snakket kjempemasse. Jeg klina med fire stykker, for sikkerhets skyld, men jeg holder en knapp på han første. Han sa ”du og jeg sammen er et bra ENØK-tiltak”. Dessuten kunne han hele nummeret til kykkelikokos! Vi passer som varmepumpe i et sparehjem. Endelig har jeg funnet ekte miljøkjærlighet...xoxoxoxo

21

MENSEN OG NAKENHET, PROMPING OG KJÆRLIGHET. ETTER Å HA VÆRT FAST INNSLAG I PONDUS OG DAGBLADET KOMMER ZOFIES VERDEN MELLOM STIVE PERMER I BOKA "UTEN EN RØD TRÅD".

Tekst: Kjersti Merete Salicath, Foto: Mia Frogner Illustrasjoner: Norunn Blichfeld Scherven og Grete Nestor

MED ROMANSESTRIPER OG småabsurde snakkebobler spriter Norunn Blichfeldt Schjerven og Grethe Nestor opp hverdagen med tegneserien Zofies verden.

Zofies verden lages på det jentene selv kaller ”Zofie-måten”. De tar en stripe fra bladene Romantikk, Diabolik eller Agent X9 og tilsetter spreke farger og ny tekst. En metode som gjør selv de mest alvorlige situasjoner i originalen, morsomme og spreke.

POP-ART – Vi ble inspirert av pop art-kunstneren Lichtenstein, forteller de. Han finner striper i sorthvitt og tilsetter fine farger. Vi tar det enda lenger med enda mer farge og en totalt ny tekst.

Det er nettopp teksten som viser seg å være cluet. De tuller med både kvinner og menn, med politiske saker og ikke minst med sex.

– Hvorfor det er så mye kuk og fitte i stripene deres?

– Hvorfor ikke?! svarer Norunn.

– Mange reagerer på at tegneserier, som tidligere var forbeholdt barn, inneholder elementer som provoserer puritanerne, men forsidene på avisene er som oftest mye verre enn stripene

våre. Dessuten er det fint å tulle litt med sex. En baktanke er jo at ved å bruke humor ufarliggjør man det, sier Norunn.

Også forskjellene mellom kvinner og menn blir grundig behandlet: – Hvorfor er mennene myke og damene guttete i Zofies verden?

– Er de det? utbryter Grethe.

– I utgangspunktet er damene i romanseseriene veldig pene og stille og mennene er veldig ordentlige og maskuline. Det er morsomt å tulle med veldig pene menn i dress. Dessuten er det utrolig artig å tøyse med oppfatningen av at pene piker ikke promper. Det som ikke er lov er gøy, forteller damene.

KLINING OG HEST Det er med skrekkblandet fryd Zofies verdenjentene leser romansebladene fra ungdomstiden om igjen.

– Det er ikke rart vi ble som vi ble, ler Grethe.

– Og det er en grunn til at det er mye kyssebilder i Zofies verden! Norunn derimot leste mest i Din hest siden hun drev med ridning.

– Der var jentene litt tøffere. De var mer praktisk anlagt og det var ofte et mysterium som

skulle løses, forteller hun.

Også politisk humor er det plass til i Zofies verden. De har både tullet med miljøbevegelsen og FrP. – Det er selvfølgelig morsommere å sparke oppover enn nedover sier Norunn, og forteller om en stripe hvor Zofie sitter og ser på stjernene med en mann og sier hvor pent det ser ut. Han kommer med en tørr kommentar at det ikke er stjerner, det er bare hull i ozonlaget. På den andre siden tuller de også med at FrP fremdeles påstår at det ikke er hull i ozonlaget..

DELTE TILBAKEMELDINGER – På en måte favner vi alle aldre og begge kjønn, sier jentene. Det kan være fordi de tuller med klisjeer alle kjenner til.

– Det er veldig morsomt og vi blir veldig stolte når folk skriver til oss for å fortelle at de aldri har lest tegneserier fast før, men Zofies verden

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt. elsker de, forteller Grethe.

-Mange menn trodde at de ikke likte jentehumor. Og det er noen som ikke har tørt å innrømme at de alltid har gjort det, men som tør å si at de liker Zofies verden.

–Det er på en måte sosialt akseptert, sier de.

Noen ganger får de tilbakemeldinger av en litt annen karakter. En mann sendte dem for eksempel en e-post klokken tre natt til søndag for å fortelle at han syntes Zofie var den deiligste dama han hadde sett og at han tente på henne.

– Det var egentlig litt trist, syntes Grethe og Norunn.

Men de får også endel negative reaksjoner.

Noen skriver til dem og sier at de ikke er ordentlige tegneserieskapere, siden de ikke tegner selv. Andre mener at jentene burde ”finne seg en ordentlig jobb”.

– Mange tror at andre står bak, at Grethe og Norunn er et psydonym, sier serieskaperne.

– En mann skrev at han var helt sikker på at det egentlig var en mann som lagde serien. Som om jenter ikke kan være morsomme.

KJÆRLIGHET ER EN SELVFØLGE FOR NOEN, OG EN KAMP FOR ANDRE. DE HOMOFILE HAR KJEMPET I OVER 50 ÅR. Tekst: Inga Ydersbond, Foto: Lars Brønseth

24

11. JUNI 2008 er en historisk dag. Odelstinget vedtok en felles ekteskapslov med stort flertall.

Ni dager senere er Operaens lekre, hvite marmortak fullstappet av rundt to tusen i alle aldre, størrelser og fasonger. De er samlet for å feire at flere tiårs kamp for like juridiske rettigheter for homoseksuelle er over. Ingen ser ut til å la seg affisere av den sure vinden denne vakre sommerkvelden. Putsj møter fire glade og feststemte damer: Mette Hartander (34), Malene Gundersen (25), Cicilie Stømner (37) og Cathrine Schøne (40).

– Hva betyr innføringen av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven for homofile i Norge?

– Æ føler at det er den siste skansen lovmessig. Dette er en viktig sak for alle mennesker i Norge. Homofile må ikke lenger nøye seg med en B-variant av ekteskapet, sier Mette. De andre samtykker.

– Homofili blir normalisert. Jeg har tanteunger som ser det som like naturlig som kjærlighet mellom kvinner og menn, kommenterer Cicilie.

HOLDNINGSREVOLUSJON Hvordan fikk den homofile bevegelsen dette til, bare 36 år etter at homofili var forbudt ved lov i Norge? De homofile har lenge kjempet om å få like rettigheter. Forrige milepæl var i 1993, da Stortinget vedtok partnerskapsloven. Putsj møter Siri Hall Arnøy, som er blitt kalt ”den felles ekteskapslovens mor” på kafé. Hun er tidligere NUer og SV-politiker. Nå holder hun imidlertid på med doktorgrad ved NTNU. – Hvorfor kommer en felles ekteskapslov først i 2008?

Siri påpeker at det er vanskelig for oss å forestille oss hvordan det offentlige tenkte i 1993.

– Ti år tidligere var det modig å ta opp grunnleggende rettigheter for homofile og lesbiske, selv om mange ønsket seg det. Allmennheten måtte bli vant til nye tider. I 1993 fikk man til det man kunne. Forskning har vært nødvendig, og det har tatt tid. Barn må ha hatt homofile foreldre i 15-20 år for at oppvekstene deres skal kunne forskes på.

Siri mener at samlivsrevolusjonen har vært viktig for å berede grunnen for årets seier.

Mange barn har erfaring med foreldre som ikke er deres biologiske, men som likevel er gode omsorgspersoner. Dette er nesten blitt en selvfølge i dag. Samtidig har økning i skilsmisser og nye samlivsformer vist at 50-tallets kjernefamilie ikke er den eneste måten å leve på. Tidligere kunne barn bli nektet å komme i bursdager på grunn av skilte foreldre.

OVERRASKENDE PRIVAT LOVFORSLAG Våren 2004 står som en et vendepunkt i arbeidet som munnet ut i den store seieren juni 2008. Da la Siri Hall Arnøy og May Hansen fra SV frem et dokument-8 forslag (privat lovforslag red. anm.) som en kjønnsnøytral ekteskapslov for Stortinget. De valgte imidlertid å trekke forslaget slik at Ap skulle få ta opp saken på sitt landsmøte senere samme vår, for SV var avhengige av Aps støtte. Landsmøtet til Ap stemte for lovforslaget.

– Det at endringsforslagene i ekteskapsloven ble fremmet sammen hadde en viktig symbolfunksjon, for den forandret debatten, som tidligere hadde vært veldig knyttet til adopsjonsspørsmål. Det ble mer fokus på fakta om at omsorgsevne er likt fordelt, forteller Siri Hall Arnøy.

SV hadde hatt like rettigheter for alle programfestet i lengre tid. Forslaget kom noe uventet for Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH).

Smilet endrer seg til et bredt og meget fornøyd glis når han forteller om hva som skjedde i forkant av Høyres landsmøte i 2005.

LLH hadde sendt ut e-post til alle landsmøterepresentantene og spurt om deres holdning til homofiles rettigheter.

– Vi fikk en e-post om at vi var forstyrret i hodet og burte gå til psykolog. Det var en gavepakke å få noe slikt skriftlig! Vi ventet til dagen før landsmøtet med å fortelle mediene om brevet, og fikk førstesideoppslag i Dagsavisen og helside i Dagbladet neste dag. Etterpå måtte jeg gå ”lysløypa” fra redaksjon til redaksjon i TV og radio.

NETTVERKSBYGGING En viktig del av jobben var å treffe stortingspolitikere og fortelle dem om budskapet på en saklig måte, og å vise dem dokumentasjon om at homofile var like gode omsorgspersoner som andre. Organisasjonen hadde kontakter både innad i partiene og i forvaltningen og fulgte nøye

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt.

– Organisasjonen visste at det kom og hva det inneholdt, og det kom før jeg gikk inn som leder i landsmøtet juni 2004. Derfor dannet vi snart etter en rettspolitisk gruppe, forteller Jon Reidar Øyan, nylig avtroppet leder i LLH. I dag jobber han i Geelmuyden Kiese. Jon Reidar lener seg engasjert frem over kafèbordet og forteller om det særdeles omfattende arbeidet organisasjonen og andre gjorde før seieren kunne hales i land.

STRATEGI SLO TIL – Vi laget et maktkart over hvilke personer og organisasjoner vi kan spille på og vite hvem vi må forholde oss for å vite hvem som er med oss, hvem er usikre, hvem som er mot oss, og hvem som er gode motstandere.

– Hva er en god motstander?

– Dette er typisk Krf-ere, som har stemt mot alle lovforslag for å styrke homofiles rettigheter.

Drømmemotstander! Enda bedre er de enda mer ytterliggående, som Øyvind Benestad i foreningen MorFarBarn.no. Man trenger et ekstremt motpunkt for å få oppmerksomhet i media.

Det er viktig med tydelige motstandere for å få offentlig debatt, sier han med et smil.

med på hva som skjedde. LLH fant ut hvilke byråkrater som førte lovforslaget med pennen og sendte dem gjennomarbeidet informasjon som de nærmest kunne kopiere og lime rett inn i saksdokumentene.

– Vi måtte tilpasse argumentasjonen underveis. Vi lagde forskjellig argumentasjon ut ifra de forskjellige partiene: vi konsentrerte den om medmenneskelighet og verdier til Senterpartiet.

Til Høyre argumenterte vi ut ifra likestillingsperspektiv og samfunnsøkonomisk perspektiv. Da vi møtte dem og andre var det viktig å få frem hovedbudskapet klart og raskt, så jeg hadde noen ”holding statements”, noen argumenter jeg brukte igjen og igjen, forteller strategen.

Disse partiene stemte ikke over lovforslaget i sin helhet på sine landsmøter, så da saken kom opp i Stortinget, var representantene fristilte.

Dette hadde homonettverkene innad i partiene gått inn for. En del av strategien var å pleie omgangen med politikere, blant annet ved å gå på pub og kafé med dem. Nettverksbyggingen var essensiell. I spillet om innflytelse lå ikke rent lite psykologi.

– Det er viktig å gjøre politikere til helten.

De elsker å være helten, at de skal få komme

25

MIL JØPLUKK

Hei tante grønn!

Jeg har et lite spørsmål som på mange måter er pinlig for meg å skrive kan du si, nå rødma jeg litt allerede, huff, håper det ikke smitter av på papiret. Problemet mitt er at jeg har en kjæreste, og hun kan bli litt kranglete av og til når vi snakker på telefon eller mailer eller chatter eller snakker på skype eller poker hverandre på facebook (det er et avstandsforhold). Det er visstnok fordi hun har tanta si, Rød, på besøk. Jeg har aldri chatta med eller skrevet på wallen til tanta til kjæresten min, men jeg synes det er synd at hun får kjæresten min i så dårlig humør. Kjenner du tante Rød? Kan du be henne komme på besøk litt sjeldnere?

Hilsen fortvila, Hammerfest Hei fortvila Familie kan ofte være vanskelig, se bare på Romeo og Julie, som ikke fikk hverandre, eller den forrige kongen av Nepal, som måtte drepe hele familien sin med et maskingevær. Når det gjelder tante Rød tror jeg i grunn du skal være takknemlig for at hun kommer på besøk av og til.

Det kan faktisk hende du kommer til å savne henne om hun plutselig ikke dukker opp på noen måneder, enn så rart det kan høres ut. Lykke til med avstandsforholdet!

Fortvila, Hammerfest har nå skifta status til ”it’s complicated” på facebook (red anm.)

W:

DEATH RO ENSOMME GEORG

Ensomme Georg er antatt å være den siste gjenlevende av Geochelone nigra abingdon, en underart av galapagosskilpaddene. Han har blitt kalt ”det sjeldneste vesenet på jorda”, og er anslått å være mellom 60 og 90 år gammel. Arten hans blei nesten utrydda på grunn av innføringa av villgeiter på øya deres. Juli i år klarte han å pare seg med en skilpadde av en beslekta art, eggene har ennå ikke blitt klekka. Når de gjør det, vil resultatet bli en blandingsart. Geitene på øya til Georg har nå blitt utrydda fullstendig (skjebnens ironi!) og økosystemet begynner å komme seg igjen. I mai 2007 fant forskere en skilpadde på en naboøy som delte halvparten av DNA-et til Georg, det betyr at det sannsynligvis finnes andre individer av arten hans der ute. Kanskje vil Georg en dag ikke være ensom lenger.

26 28

:

SURF`S UP

http://www.gronnboks.no/ Energibedriftenes landsforening vil gjerne at flere skal jobbe med miljøvennlige temaer, og har laga kampanjen ”grønn boks”. Fine nettsider har de også. Bra for den som trenger en boks å bli plassert i. http://www.environmentalgraffiti.com/featured/moss-grass-graffit - her kan du se ”grønn grafitti”. Ingen grunn til å slippe ut KFK-gasser, plant heller noen budskap på veggen på gamlemåten. http://www.sluttafly.no/ for dem som vil slutte å fly.

Forresten, på den oljeriggen – og jeg er sikker på at mange av dere har hørt denne historien – du kan se ned, og det er fisk overalt! Fisk overalt! Jepp, fisken elsker å være rundt de oljeriggene, så ikke bare er de bra for energitilgangen, de kan skaffe oss noen gode måltider også .- den republikanske presidentkandidaten John McCain forklarer de mange fordelene ved bygge flere oljerigger i amerikanske farvann (vår oversettelse) .

R:

KALENDE

25.-26.OKTOBER: Student og klima - studentkonferanse i Oslo. Se nu.no/studentklima

5.-7.desember: Aktivistkurs i Oslo. Påmelding til sigrida@nu.no

1.-2.november: Naturmangfoldskonferanse på Hamar.

Send e-post til anemarte@nu.no for mer info.

7.-11.januar 2009: Landsmøte i Natur og Ungdom. Alle lokallag kan stille med minst to representanter.

14.-16.november: Aktivistkurs i Trondheim. Påmelding til ingeborgf@nu.no.

November og desember: Fylkesseminarer og -årsmøter over hele landet. Ta kontakt med styret i ditt fylke for mer info.

15.-23.november: Nasjonal verveuke! Verv til krampa tar deg.

WALL-E

SPLITTER NAKEN SÅPE

Også digre selskaper som Disney ser at miljøet er i fare, dermed har en av årets største animasjonsfilmer et skikkelig miljøbudskap. Filmen Wall-E, laga av Pixar, handler om en rydderobot som er overlatt til seg selv på jorda, 800 år i framtida. Jorda ser ikke bra ut, oversvømt av søppel og plaga av sandstormer. Det er ikke en plante å se. Det viser seg at menneskene har reist ut i verdensrommet i store romskip, der de ligger tjukke som saccosekker i hver sin svevende stressless mens de spiser snacks og kommuniserer via dataskjermer. Har vi langt igjen dit? Putsj grunnet på dette spørsmålet der vi lå i myke kinoseter og proppa i oss popkorn mens vi ble underholdt fra en skjerm foran oss.

For å demonstrere mot for mye emballasje på såper og selvpleieprodukter, arbeidet de ansatte hos den amerikanske kosmetikkjede Lush en dag uten klær, melder Miljøjournalen. Arbeiderne hadde bare på seg et lite forkle for å dekke over de mest kritiske delene av kroppen. Selv forsøker kjeden å bruke så lite emballasje som mulig på sine produkter. De selger for eksempel såpestykker i løsvekt i stedet for flytende såpe på plastflaske. Putsj gir Lush-medarbeiderne et klaps på baken som honnør for det gode tiltaket.

ET MILJØAGENTENE VANT REKLAME FOR ALVOR Det er Kreativt Forum som arrangerer konkurransen der premien er en gratis reklamekampanje fra et profesjonelt reklamebyrå. Alle frivillige organisasjoner kan være med å konkurrere om juryens gunst, og i år gikk Miljøagentene av med seieren. Konkurransen har gått av stabelen hvert år siden 1990 og tidligere vinnere har vært blant andre WWF og Natteravnene. Alle reklamebyråer som er medlemmer i Kreativt Forum kan sende inn forslag til reklamekampanje for Miljøagentene og vinnerkampanjen ble offentliggjort under et arrangement i Botanisk hage på Tøyen torsdag den 25. september.

ELS

RETT SKAL VÆRE RETT I September vant Greenpeace Storbritannia en historisk seier i retten. Aksjonister blei stevna for tredve tusen pund etter å ha malt på en skorstein på et kullkraftverk i Kingsnorth i England. Aksjonistene fikk medhold i at de hadde såkalt ”lovlig begrunnelse”, fordi aksjonen blei gjennomført for å beskytte verden mot klimaendringene. En av verdens ledende klimaforskere deltok i rettsaken, og brukte anledningen til å angripe statsminister Gordon Brown for hans kullkraftpolitikk.

Dommeren la vekt på at skadene som forbrenninga av kull forårsaker er langt større enn ”skadene” fra aksjonen. En stor seier for miljøbevegelsen i England og i verden!

ET

ELS

27

Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig nu-aktivist.

Du lærer å legge strategi, jobbe med media, bli tøff i debatter.

Kort sagt det du trenger for å vinne miljøsaker. I tillegg blir du kjent med andre NU-ere.

Et aktivistkurs er ei helg du sent vil glemme.

For mer info, send e-post til elino@nu.no, eller sjekk www.nu.no/aktivistkurs

!

VETIPS A G 50,E L U J GDOM: OG UN

,OK: 100 TUR HÅNDB T A N IS I IV P T G AK 0,MSKA MEDLE HANDBOK: 10 G UNGDOM O T O R IS U IV T T A K A IN MSKAP MEDLE PLAKAT: 100,- 0,D 20 EN HAN FOREDRAG: om. Vi E L O K S og ungd n av ET a Natur R: 500,fr A mottakere r l IN ti ve a M m g o le d ju g så n e r ET SE U e lig b g n iljøven .desem Natur o lle før 12 u kjøpe m og en hilsen fra ti d s n e a b k å r, k i fjo ave Hus I år, som lekort med din g n til deg. t ju er i poste sender e g en giro komm ,o julegaven r fram til jul. ke k re /julegave n gave w.nu.no w w å p ll gaver og besti Les mer

30

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden.

Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

DET FINNES MANGE MÅTER Å FORMIDLE ET BUDSKAP PÅ. NOEN GÅR I TOG MED HÅNDPLAKATER OG ANDRE SKRIVER LESERBREV. ANDRE IGJEN FÅR FRAM BUDSKAPET VED Å OVERREKKE SYMBOLSKE GJENSTANDER. Tekst: Åshild Marie Vige, regionsekretær i Natur og Ungdom Foto: Arne Hofseth, Bergens Tidende

I SEPTEMBER BESØKTE samferdselsminister Liv Signe Navarsete Bergen for å blant annet snakke om jernbane. I den anledning hadde en gruppe ungdommer fra lokallaget troppet opp utenfor møtelokalene i kjent NU-stil, med banner og slagord som vakte mye oppmerksomhet. Det som vakte enda mer oppmerksomhet, var at fylkesleder Amalie overrakte ministeren fire dobbeltspor, i form av briotogskinner som var limt sammen to og to. Disse representerte til sammen de tre strekningene på det såkalte Intercitytriangelet på Østlandet; Oslo-Lillehammer, Oslo-Halden og Oslo-Skien, samt strekningen Arna-Bergen.

SELV OM PRESSEN som var tilstede ikke skrev et ord om selve aksjonen, var avisartikkelen dagen etter prydet med et bilde av Natur og Ungdom med banner og Liv Signe med togskinnene. Som kjent kan et bilde si mer enn tusen ord, og akkurat det bildet sa kanskje mer enn man kunne håpet på å få med i et intervju. Ved denne overrekkelsen fikk lokallaget fram budskapet sitt til tross for at de ikke fikk et eneste ord på trykk, samtidig som pressa fikk bra bilder. Her kommer noen forslag til andre typer overrekkelser: SELV OM NATUR OG UNGDOM kanskje har rykte på seg for å være sinna, trenger vi ikke alltid være det. Hva med å bruke litt tid på å oppmuntre de som faktisk gjør noe bra for miljøet og ikke alltid jakte etter nye miljøsvin å slå kloa i? Dette kan for eksempel gjøres ved å dele ut boller på bussen til de som reiser kollektivt framfor å ta bilen. Ikke bare er boller noe av det beste som finnes, men kanskje gir denne bollen passasjeren den anerkjennelsen hun eller han trenger for å fortsette å reise miljøvennlig.

EN ANNEN MULIGHET er å lage en egen miljøpris. Har hjørnesteinsbedriften i byen din byttet ut den forurensende oljekjelen med en biobrenselsovn? Eller har den lokale frisørsalongen lagt om til økologisk drift? Forær dem lokal-

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt. lagets egen miljøpris! Hvem vet, kanskje fører dette til at konkurrentene følger deres eksempel?

MAN SKULLE TRO at våre folkevalgte lett kan sette seg inn i de mest kompliserte problemstillinger, men dette viser seg ikke nødvendigvis å være riktig. For eksempel skulle man tro at det var lett å velge når man blir stilt overfor problemstillinga ”fisk eller olje?”. I og med at olja vinner hver gang, kan det være greit å minne politikerne på hva som er konsekvensene av det de gjør. Noen ser enkelt og greit ikke fisken for alle oljepengene, så kanskje vil hun eller han tenke seg litt bedre om dersom Natur og Ungdom overrekker en fisk som ligger i en bøtte full av olje?

NÅR EN NY ORDFØRER blir valgt har det lett for å bli mye kakespising og snorklipping, og vedkommende kan lett glemme det ansvaret hun eller han har for å kutte ned klimagassutslippene i kommunen sin. Hvorfor ikke overrekke en stillingsinstruks til ordføreren første dag i ny jobb med alle kravene lokallaget har til miljøvennlige endringer som må til i kommunen? Denne kan gjerne rammes inn sånn at kravene kan henge på veggen og minne ordfør29

Putsj drar på Moldejazz for å høre den særeste musikken med de mest entusiastiske fansen: Jazz.

Av: Andreas Johannesen Delsett og Eivind Trædal

30

Den blide bussjåføren ser på oss: – Molde ja, skal dokke ha studentbillett da?

Impulsivt griper vi mot lommebøkene.

– Neinei, dokke trenger ikke å vise studenbevis, I stole på dokke, smiler sjåføren.

Romsdalinger er trivelige, det er det ingen tvil om, men elsker de jazz? Elsker ungdom jazz?

Er det noen som elsker jazz? Er jazzen politisk?

Putsj-skribent Andreas elsker jazz, sier han.

Eivind, fotograf for anledningen, forstår den ikke helt. Molde lager jazzfestival uansett. Hva annet kan vi gjøre enn å dra dit for å finne noen svar?

Hvorfor er det to bassister når han ene høres ut som han spiller gitar? Hvordan kan man høre hvilken låt de egentlig spiller?

Den største barrieren er alle navnene. I popen holder det å huske det kule bandnavnet og kanskje navnet på vokalisten og gitaristen, i jazzen heter gruppene ting som Ingebrigt Haaker Flaten Quintet, og man skal huske navnet på alle involverte, også han som gjorde en gjesteopptreden på lommetrompet i den tredje låta på plate nummer tre av 14 det bandet ga ut i fjor.

Fotografen fortviler.

JAZZASJE – Dere skriver for Putsj ja. Men hvorfor skal dere skrive om Jazzen da? Er ikke Putsj et ungdomsblad?

Spørsmålet kommer fra en medpassasjer, og det skal ikke bli siste gang vi hører det i løpet av to hektiske døgn på Molde Internasjonale Jazzfestival – eller Jazzen, som den heter blant moldenserne. Det mest overraskende er ikke at folk flest i Molde vet hva Putsj er, men at de tror at jazzmusikk ikke er noe for ungdom.

Vi går gjennom storgata. En mann tilbyr ”jazzasje” i et lite telt. Butikkene reklamerer med ”jazzsalg”. Det er jazzuvenirer og jazzuppekjøkken og jazzsengeplazzer i jazzhotellet. Jazzen er et vidt begrep her i Molde.

POLITISK JAZZ Ved siden av oss på første rad sitter en jazzveteran fra Valdres. Han forteller oss at jazzen, den kan være politisk. Han liker i allefall jazz, og han har selv vært sivil ulydig sammen med NU. Ikke alle er enige med ham.

– Jazzen er kanskje ikke så politisk, men den knytter iallefall sammen folk på tvers av raser og landegrenser, konstanterer Rolf Hestad.

Han sitter sammen med en lystig gjeng langs et langbord ute i Alexandriahagen. Molde korforening er samla for å nyte festivalstemninga.

Detta er den folkelige jazzen. Det er ingen som kan nekte for at de ser ganske sammenknytta ut der de sitter rundt bordet, selv om de ser ut til å være moldensere alle sammen.

ORNETTE COLEMAN Vi sitter inne i Bjørnsonhallen og hører på den rundt 150 år gamle Ornette Coleman, en slags guru i jazzen. Fotografen er full av spørsmål.

HIPPIEJAZZ Jazzen er mangfoldig. Det finnes en frodig underskog av begreper som flyter over i hverandre, og du kommer i hvert fall ingen vei med å

orientere deg i ei jazzfestivalavis uten å kjenne i hvert fall en ti-tjue av dem. Noen liker avantgarde, mange liker New Orleans og storbandjazz. De aller fleste tolererer ECM-jazz, slik Tord Gustavsen spiller.

– Hippiejazz er det beste, forklarer jazztrommis Dag Erik Knædal, som spiller opp til jam hver kveld etter siste konserten. Han tar seg en matbit med Putsj.

– På 70-tallet reiste saksofonisten Pharoah Sanders på turne med hele familien, men ikke som reisefølge. Han ga dem like godt oppgaver på scenen sammen med bandet. Det ble mye rytmepinner og triangler for å si det sånn.

– Og kjærlighet, legger Andreas til.

MOLDES MØRKE HEMMELIGHET Et par hundre mennesker sitter på stolene sine på Manu Katché-konsert mens de stirrer ned i fanget sitt, nikker og rister forsiktig på hodet og trommer distré på lårene med fingrene.

Folk beveger seg annerledes til jazz. Det er ingen som danser eller veiver hendene i lufta som om de rett og slett ikke bryr seg. Jazzbevegelser er mer innadvendte. Ideen er vel at det ikke skal være en organisert dans, men resultatet er at alle beveger seg likt. Jazzentusiast Andreas er ikke med på dansen.

– Dette fløyt rett inn øret og ut rævva, konstanterer han.

Vi får en jazzpause i Moldes eneste jazzfrie sone: Sportsbaren. Her spiller de 50 cent.

Bartenderen lener seg over disken, og nesten visker til oss.

– Ingen i Molde liker egentlig jazz. Til og med Knut Borge (jazzguru i NRK. Red.anm.) har blitt observert her på Sportspuben når han har fått et par øl under vesten. Desillusjonerte forlater vi Sportsbaren. Det begynner å bli seint..

PULE OG DANSE Neste dag går vi på rockekonsert med Patti Smith. Der treffer vi Hedda Rosenberg og Beate Sildnes (begge 17), som pleier å være på Jazzen, selv om de ikke går på så mange jazzkonserter. De er på Patti Smith og skal selvfølgelig høre Mary J. Blige. De synes jazzen er litt rotete,

begynne med frikejazz hvis du skal introdusere noen. Jaga jazzist kan derimot være en bra start, mener Hanna.

Fotografens pule- og danseteori er det nok noe i, mener jentene. Men det er en myte at man ikke kan danse til jazz. Pulinga kommenterer de ikke.

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt. litt sær. Fotografen er øyeblikkelig på deres side.

– Kan vi unge like musikk som man ikke kan pule eller danse til? Spør han retorisk. Joda, denne rytmeteorien tror de nok det kan være noe i.

– Et tiltak for å gjøre jazzen mer for ungdom ville være å få inn litt yngre jazzmusikere, sier Hedda.

– Men savner de ikke jazz i livene sine? Spør jazzentusiast Andreas fortvilet. De rister på hodet.

IKKE FRIKEJAZZ Hanna Lønning Gjerdi (18) og Kaja Finborud (20) møter vi etter en konsert med danskene i Jazzkamikaze.

– Folk må skjønne at jazz er mye forskjellig, sier Kaja. Hun liker mange typer jazz. Joakim Dafgard (18) og Hannas storebror Audun (20) henger sammen med jentene etter konserten.

Mens Audun er selverklært jazzbarn, er Joakim litt mer nøktern.

– Jazzen er ofte vanskelig og sofistikert. Jeg er for å blande sjangre, men når det ikke er melodi i ting...

Hanna tar ordet: – Vi sier såklart ja til jazz, men du kan ikke

HARDT SOM LIVET – Do you want musiiiic!!? Do you want enargiiii!!? Aaa you leadiiiii!!?

Plutselig står det en småfet mann på scenen i et kostyme som krysser Blues brothers og 50 cent på en særdeles lite tiltalende måte.

Han er frontfigur i japanske Soil and ”PIMP” session, han spiller ikke noe instrument, hans eneste rolle er å holde oppe stemninga og gjøre ekstravagante dansebevegelser i retning den personen som spiller solo, samt å rope høyt med rar engelskuttale at you give us enargiiii!!

Arigato.

Før vi rekker å tenke over den absurde overgangen fra de lett rystende, innadvendte publikummerne på Manu Katché til denne absurde mannen, entrer resten av bandet scenen. Han ene ser ut som Diana Ross på håret, han andre som en teletubbie. Bassisten gjeninnfører den klassiske rottehalen. Hva er dette her egentlig?

Har det en sjanger? Ikke vet vi, men fett er det.

Geir Svensson (28) svinger seg på gulvet til det som må være et av DJ Sunshines absolutt beste sett – i hvert fall som vi har hørt.

Geir kan oppklare hva det er med japanerne.

De spiller deathjazz.

–Hva er deathjazz? Spør vi.

31

ØYAFESTIVALEN PRØVER HARDT Å VÆRE EN MILJØVENNLIG FESTIVAL, OG NATUR OG UNGDOM BIDRAR MED Å RESIRKULERE OG RYDDE SØPPEL. PUTSJ HAR DRATT PÅ FESTIVAL FOR Å SNAKKE MED DE MEST MILJØVENNLIGE NYE BANDENE, RESULTATET VAR ETT HIPPIEKOLLEKTIV OG NOEN UNGE GUTTER FRA HOLMESTRAND. Av: Andreas Johannesen Delsett og Eivind Trædal

HIPPIER I HJEMMESNEKRA BUSS – Vi har kun har sovet to timer de siste 24 timene, forteller Jim og Ben i Dark Meat etter konserten sin på Øyafestivalen. Det kunne man ikke akkurat gjettet. På scenen er det 11 musikerne i bandet som gir usedvanlig mye av seg selv. De har sine egne danse-moves, kaster mat på hverandre og publikum, og spiller utrolig bra folk-rock!

Dark Meat er et band og kollektiv fra Athens, Georgia og består til vanlig av ikke mindre enn 17-18 personer, alt ettersom hvor mange som henger seg på. Når Putsj spør hvordan Dark Meat kom i gang kommer de raskt inn på bakgrunnen på den amerikanske landsbygda.

JOSHUA TREE – Athens er en by med cirka 80 000 innbyggere (på størrelse med Kristiansand Red.Am.) og er generelt en by som elsker musikk og hvor man blir oppfordret til å drive med noe kreativt. Music is a totem for Athens, sier Jim og Ben, vokalist/gitarist og bassist i bandet.

Det var Jim og Ben om startet Dark Meat. De møttes da de var 16-17 og har drevet med musikk sammen siden da, i 12-13 år. Siden har folk bare hengt seg på og blitt med på det de er åpne

34

for og på det de liker. To av låtene på albumet “Universal Indians” er tatt opp i Joshua Tree nasjonalpark.

–Det var noe spesielt å være i skogen, den er som en oase i skogen, sier Jim HJEMMEBYGD BUSS – Vi ønsker å drive med musikken og jobbe minst mulig, så vi har ikke så mye penger, sier Ben. Uavhengig av inntekt har Dark Meat en annerledes livsstil; de bor sammen, spiser sammen og spiller musikk sammen. Bandet bor hovedsakelig i to hus på landet, men noen av medlemmene bor for seg selv, men ikke mer enn en mile (1,6km) fra hverandre. I kollektivet kan alle bidra med det de kan best; noen er flinke til å male, andre er elektrikere og noen kan sy. I tillegg har de bygd en buss sammen som de reiser med rundt omkring for å spre det musikalske budskapet. Bussen ble funnet i veikanten og en av de to trommisene som også er mekaniker reparerte den. Deretter fjernet de alt interiøret og satte inn senger slik at den kan brukes som tour-bus.

– Bussen går på diesel nå, men vi har planer om å bygge den om slik at den kan gå på bio-diesel i stedet, forteller Ben. Dette er helt i tråd med Or-

ange Twin Conservation Community i Athens, en såkalt øko-landsby som Dark Meat er tilknyttet

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt. der man driver med alt fra jordbruk til teater og konserter. Ben holder i tillegg til musikken på med kunst, malerier og tegninger. Han har også laget det visuelle innholdet til bandet. Hvis du liker kollektive løsninger også i musikken, sjekk ut plata ”Universial Indians”.

HELTER FRA HOLMESTRAND Hvis du går i platebutikken og spør etter Master Piece of Cake vil du nok dessverre gå tomhendt ut igjen. Bandet som består av fire 20-åringer fra Holmestrand har ennå ikke gitt ut noe, men det stopper ikke journalistene fra å omtale dem som norsk rocks fremtid, så kan man lure på om det sier mer om bandet eller journalistene.

Dino, Fredrik og Tor er i alle fall ikke nybegynnere. De har spilt sammen siden de var 13, og de startet karrieren i Fredriks fars bryllup hvor de spilte Beatles-låter. Siden den gang har Simen på bass kommet til etter at han besto de interne opptakskravene (å spille utrolig bra på en streng).

RETT-FREM-ROCK Master Piece of Cake spiller det de selv kaller

”rett-frem-rock” og målet deres er å spille med energi og ha det gøy – både på scenen og blant publikum. Når Putsj møter dem etter Øyadebuten deres er de vel fornøyde med dagens innsats. De snakker nesten i munnen på hverandre, men budskapet er tydelig: – Gøy å spille på Øya, man så at folk kosa seg!

Master Piece of Cake har sine egne teorier om hvorfor de fikk spillejobben.

– I 2006 dro vi til Tønsberg og prøvde å komme oss inn på Slottsfjellfestivalen, men det gikk ikke. Men året etter spilte vi der. I 2007 dro vi til Oslo og prøvde å komme inn på Øya, men kom ikke inn og måtte tilbringe natten på noen harde benker i øverste etasje på Plaza og ble kastet ut klokka 6. I år spiller vi der. Ikke at vi er overtroiske, men neste år drar vi til Roskilde uten billett, siden vårt neste mål er å spille der, sier Fredrik.

låtene deres heter ”Don’t piss on me and tell me it’s raining.

– Vi gidder ikke å pakke inn ting i poetisk svada!, sier Fredrik.

FITTEVITS I begynnelsen av intervjuet overhører Putsj en vits. Når jeg spør om vi kan få høre den igjen sier de at de egentlig ikke får lov å fortelle fittevitser, men at det får gå for denne gangen, Dino lar det stå til: – To fitter gikk over en vei. Så ble den ene påkjørt. Da sa den andre: ”come on, Siv Jensen...” En kort, rå latter følger. Han føler for å presisere.

–Vi er egentlig ikke noe ”politisk band” altså, men hun driter seg ut.

PISSER I REGN Når jeg påpeker at det eneste som er å finne i platebutikken av dem er på promoplata til Øya forteller de at de fikk tilbud om å spille inn en demo etter By:larm i februar, men at de ikke ville forhaste seg.

–Vi har blitt bedre siden den gang.

– Vi er kanskje litt perfeksjonistiske, fortsetter Tor. – Vi vil ikke masseprodusere musikken og vil helst at ting skal komme av seg selv.

Det gjenspeiles også i tekstene. De begynte med coverlåter og først for 2-3 år siden begynte de å skrive egne låter. Der vil de si ting som de er, si det rett frem og med humor og ironi. En av

33

KULTURPLUKK Utstilling: Steder der vi bor, på Nobels Fredssenter frem til Februar 2009.

Utstillingen Steder der vi bor , er en provoserende og veldig enkel utstilling med et engasjerende budskap. Den består av en rekke fotoinstallasjoner som viser 20 familier i fire forskjellige slumområder i verden.

Mannen bak prosjektet er Jonas Bendiksen, han er den første i Norden som har fått plass i stallen til det prestisjetunge fotobyrået MAGNUM. Bendiksen har besøkt fire slumområder som han har valgt ut for å få mest mulig geografisk spredning i dokumentasjonen av slumfolkets hverdag. Utstillingen tar for seg fire samfunn som er ekstremt fattige, og hvor høy arbeidsledighet og skjev fordeling av makt er en del av hverdagen.

Utstillingen er en vandreutstilling som vises for første gang i Oslo.

Utstillingen består av fire båser som det er dannet et fotografisk rom inni. Vi kommer inn i 20 forskjellige familiers hjem i disse båsene, familiene er fotografert i hjemmene sine, og publikum får se dem naturlig og blottet for verden. Deres historie blir fortalt over høytalere og alle de 20 familiene får fortelle om sin livssituasjon. Mens bildene sakte blir skiftet rundt oss, må man stå i sakte bevegelse for å hele tiden få overblikk over hva som skjer inni båsene, en effekt for å engasjere publikum På utsiden av båsene er det store striesekker som er bundet opp med forskjellige sitater av slumfolket. Og et hjørne er fylt opp med puter hvor man kan slå seg ned og ta en titt på boken Steder der vi bor , med bilder tatt av Bendiksen. Rommet er også dekorert med små hus i leire som er laget av norske barn.

Helhetlig er utstillingen veldig enkel og ønsker å vise den

vestlige verden de økonomiske vanskelighetene som millioner av mennesker lider under hver dag.

Utstillingen er først og fremst en kunstutstilling, bildene er rå og lyset er dårlig, men det skaper en spesiell stemningfor publikum som får mulighet til å stå i slummen i noen få minutter, mens bildene stadig skifter. Putsj savner større variasjon mellom delene av utstillingen, og publikum burde få mulighet til å engasjere seg mer i det de ser. Likevel er dette en viktig utstilling som er verdt et besøk, bare for å få mulighet til å vandre gjennom en for oss ukjent del av verden og se nærmere på hva som skjer på steder vi ikke ante fantes.

Tekst og foto: Guro Christine Hellenes

Filmprogrammet: Matine: Tim Burton's Corpse Bride Klokken 16:00: Livet er herlig Klokken 18:00: Paraplyene i Cherbourg Klokken 20:00: Love Actually Nattkino: Siderhusreglene

34

Modig debut Med utgangspunkt i en arbeidsleir lar Leikvoll en ukjent person lose oss i gjennom et miljø som ligger helt på grensen av det menneskelige.

Jan Roar Leikvolls Eit vintereventyr er en fantastisk og grusom debutroman om menneskets begrensninger, vilje og kjærlighet til seg andre og selve livet.

Handlingen foregår i et miljø vi får vite lite om, vi skjønner at det dreier seg om en arbeidsleir, men det er ingen referanser til hvem jeg-personen egentlig er, hvor romanen foregår eller i hvilken tid vi befinner oss.

Leikvoll leker imidlertid med leserens tolkningsrammer; små hint om at arbeidsleiren egentlig er en konsentrasjonsleir satt opp for å utrydde de såkalte ”sjuke” og at handlingen kan forgå i Auswitz. Språket i romanen oppholder på denne måten leseren og inkluderer han eller henne i historien ved hjelp av sin egen tolkning.

Hele romanen fortelles fra jeg-personens synsvinkel.

Han fremstiller seg selv på mange måter som en nøytral person; han er ”kjønnsløs” ved at han er feminin, slank og mjuk, kler seg i kvinneklær hvis han kan og tenker på kjærligheten han kan gi unge gutter, samtidig blir han fremstilt på en annerledes måte i forholdet til romkameraten og kollegaen Hans, der er han en mer maskulin person, dette ser man også i forholdet til sin egen kropp. Denne tvetydigheten både forfører og skremmer. Man aner at dette ikke er et varig sted for jeg-personen, samtidig skjønner man at han kan gjøre en forskjell ved at han fremdeles innehar menneskelige trekk i en verden der menneskelighet ”Klimaboka” Gyldendal forlag Daniel Sellevoll og Tuva Thorsø (ill.)

Miljøagentenes Daniel Sellevoll har skrevet en oversiktlig og lærerik, men kanskje litt skummel, klimabok for barn. ”Klimaboka” gir, på en enkel måte, barn fra ti år og oppover forklaringer på hvorfor polisen smelter og hvorfor vi får mer ekstremt vær. Tuva Thorsø har illustrert boka og med fargerike og morsomme tegninger gjør hun den gjennomført og stilig. Det er imidlertid en fare for at bokas budskap kan virke litt skremmende på de unge leserne.

Det er selvfølgelig ikke et ideal å fremstille klimaproblemene på en positiv måte, ettersom druknende isbjørn er alt annet enn positivt, men anmelderen etterlyser et klarere fokus på at det er de voksnes og ikke barnas oppgave å gjøre noe med klimaproblemene.

Likevel skal boka ha ros for at den i stor grad er løsningsorientert. I bokas siste kapittel kommer forfatteren med ti forslag til enkle tiltak barna selv kan gjøre for å redde

og empati er fraværende.

Jeg-personens indre og ytre er bare noen av kontrastene man finner i Eit vintereventyr. Man finner grusomhet og glede, menneskelighet og motbydelighet, kjærlighet og konspirasjon. I arbeidsleiren er alle de moralske konvensjonene vil forholder oss til i det daglige borte, noe som både er provoserende og underlig. Evnen til å gjøre seg selv nødvendig eller uunværlig gjør at jeg-personen og Hans hele tiden må strekke seg så langt som mulig for å tilfredsstille de overordnedes ordre. Dette gjør at ikke bare at leserens egen tolkning blir utfordret, men leserens egen oppfatning av de grusomme handlingene som blir beskrevet blir utfordret. Kan drap rettferdiggjøres? Hvor langt kan man strekke seg for å overleve?

På tross av at romanen foregår i et slags vakuum er det en refleksjon av livet på utsiden som gjør at jeg-personen makter å overleve. Personen lengter etter inntrykkene på utsiden, luktene og lydene. Dette benytter jeg-personen enhver anledning til å suge inn og fantasere omkring.

Også kameraten Hans lengter etter livet på utsiden, men da kun kjæresten Merle. Siden Hans bare blir beskrevet fra jeg-personens synsvinkel forblir hans historie mer eller mindre ukjent.

Eit vintereventyr gir oss en historie som er både rørende, opprørende og sterk. Jan Roar Leikvoll formidler dette i et enkelt språk full av både ekle detaljer og vakre beskrivelser som man ikke skulle tro omgivelsene ga grunnlag til.

En lovende debutant.

Kjersti Merete Salicath

verden. Dette er enkle, hverdagslige ting som å skru av lyset i tomme rom og spare vann i dusjen, blandet med morsomme aktiviteter som å lage sitt eget papir. Miljøtiltakene er alldeles overkommelige, for såvel barn som voksne.

Boka er utgitt av Miljøagentene og det viktigste tiltaket boka foreslår for å bekjempe klimaendringene, er derfor å bli miljøagent. ”Klimaboka” kan dermed gi inntrykk av å være et vervetiltak fra Miljøagentenes side. Det er ingenting galt i å forsøke å verve medlemmer, men budskapets avsender er alltid viktig å ha i bakhodet når man leser en tekst, enten det dreier seg om avisartikler, fagstoff eller barnebøker.

Det finnes få bøker som på en enkel måte forklarer unge lesere hva som er i veien med klimaet vårt. Også barna merker at noe er galt med klimaet og har krav på en forklaring. ”Klimaboka” er dermed et godt tilskudd til høstens strøm av miljøbøker og et flott gavetips til nevøer, nieser, småsøsken og andre bekymrede barn.

ELS

35

INGEBOR GS TALE

DU HAR SIKKERT SETT DEN. MED FLYTENDE MELKEKARTONGER OG GASSBALLONGER PÅ HODET PRØVER STATOILHYDROS NYE REKLAMEKAMPANJE Å OVERBEVISE OSS OM SELSKAPETS MILJØENGASJEMENT. ”ALLE MÅ GJØRE LITT. VI MÅ GJØRE LITT MER” SIER STATOILHYDRO. Tekst: Ingeborg Gjærum, Foto: Ingvild Wollstad

STATOILHYDRO BØR IKKE gjøre litt mer. De bør gjøre veldig mye mer enn folk flest. Nordmenn slipper ut langt mer per person enn verdensgjennomsnittet.

Men bak disse tallene skjuler det seg ei næring, oljeindustrien, som nesten har doblet sine utslipp siden 1990.

Frekt Det er frekt av StatoilHydro å late som de bare må gjøre litt mer. Det er frekt av StatoilHydro å kjøre en enorm klimakampanje etter et år der de har gått på miljøsmell etter miljøsmell i Barentshavet, Nordsjøen, Canada, Russland og Alaska - på ett år! Men det er lov å være frekk. Det som ikke er lov, er å villede forbrukerne. Det er forbudt i følge markedsføringsloven.

Det ser ikke StatoilHydro ut til å ta så tungt.

STATOILHYDRO-REKLAMEN SKRYTER av at selskapet på Snøhvit-prosjektet i Hammerfest pumper CO2 ned i bakken. Det er for så vidt sant. CO2 fra gassen StatoilHydro henter opp fra Barentshavet inneholder for mye CO2 til at StatoilHydro kan selge den. Den overflødige CO2’en puttes tilbake i bakken der den kom fra. På Sleipner-feltet i Nordsjøen har vi i mer enn ti år sendt CO2 tilbake der den kommer fra, til fjellformasjonene langt under havbunnen. Nå gjør vi det samme på Snøhvit i Barentshavet, skriver StatoilHydro som om alt var såre godt. Det kan virke som om StatoilHydro har glemt at Snøhvitprosjektet i 2007 brakte Norge til tidenes høyeste klimagassutslipp.

Katastrofeutslipp StatoilHydro har ikke glemt skandaleutslippene fra Snøhvit. Noen ganger er det bare så mye greiere å ikke fortelle hele sannheten. Som når sannheten er at Snøhvit slipper ut langt mer klimagasser enn det de fjerner fra oppstrømsgassen for å pumpe ned igjen. Gasskraftverket på Snøhvit står i dag urenset, og slipper ut like mye som 375 000 biler. I tillegg kommer ekstrautslipp 38

fra faklingen selskapet må gjennomføre fordi de ikke får sitt prestisjeprosjekt i nord til å fungere.

Snøhvit-utslippene er en katastrofe. Men i stedet for å legge seg flate og beklage, kjører altså Helge Lund i gang en kampanje hvor prosjektet fremstilles som en gudegave for verdens klima.

DET ER INGEN grunn til å la seg overraske over at StatoilHydro prøver å tåkelegge situasjonen rundt klimagassutslippene fra Snøhvit. Etter at Statens Forurensingstilsyn i sommer oppfordret Erik Solheim til å vurdere å pålegge StatoilHydro å rense utslippene

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt. fra gasskraftverket, har forventningene om rensekrav til selskapet vært store blant miljøvernere og politikere. Det alvorlige i at StatoilHydro nå tåkelegger situasjonen rundt utslippene, er at dette forkludrer debatten og kravet om rensing av gasskraftverket.

NATUR OG UNGDOM har vunnet i Forbrukerombudet før. I fjor klagde vi inn Toyota fordi de helt uriktig reklamerte for sin Prius-modell som verdens mest miljøvennlige bil. I 2005 ga Forbrukerombudet oss medhold i at Statoil ikke kan markedsføre bruk av gass som miljøvennlig. Med et økt fokus på klima, synes grønnvaskingsprosenten blant selskaper og produkter å øke. Det er farlig, og Forbrukerombudet må følge nøye med.

ETTER HVERT SOM kampen om Lofoten og Vesterålen hardner til, vil vi nok se flere kampanjer der StatoilHydro forsøker å gjøre sine hoser grønne.

Alle må juge litt.

Vi må juge litt mer.

Alle husstander i Norge kan juge litt for at vi alle skal få bedre klimasamvittighet. Store selskaper må juge litt mer. Vi som jobber med olje og gass erkjenner at nettopp olje og gass er en del av problemet. Vi har en ekstra del av ansvaret, og mer å skyve under teppet. En viktig jobb er å få nordmenn til å tro at vi driver med miljøvennlige prosjekter. Derfor bruker StatoilHydro ti millioner kroner på å opprettholde livsløgnen her i Nord.

37

APPELL Ellen Marie Winther er russlandssekretær i Natur og Ungdom. Her skriver hun om situasjonen til vårt nabolands miljøorganisasjoner og viktigheten av miljøsamarbeid over landegrensene.

RUSSLANDS MILJØPROBLEMER ER OGSÅ VÅRE MILJØPROBLEMER. MILJØPROBLEMER BLIR IKKE LØST før de blir identifisert som virkelige problemer av både mannen i gata og makthavende mennesker. Derfor er det viktig at Natur og Ungdom støtter opp om russiske miljøorganisasjoner. Bare slik får folk flest øynene opp for miljøproblemene – og hva som kan gjøres for å løse dem. Dessverre er det slik at naturen i Russland er ekstremt påvirket av menneskers innfall – og ødeleggelse. Dette kan vi forandre, ved hjelp av organisasjonsbygging og visshet hos våre russiske kollegaer.

UNDER TSAREN DET GAMLE Russland var organisert virksomhet så godt som ikke-eksisterende. Under Sovjetperioden var organisasjonsarbeid noe alle skulle delta i, ja, man kan gå så langt som å si at hele samfunnet var organisert.

Men samfunnsritiske røster ble slått ned på. Helt dødt var det imidlertid heldigvis ikke, løpet av de sytti årene med kommuniststyre dukket det opp forskjellige temagrupper på universitene, en av dem hadde fokus på økologi ble kalt druzjina. Druzjinaene ble startet av biologistudenter ved Moskvas statlige universtitet. Etter hvert ble disse gruppen sted hvor man kunne være uenige med regimet – innenfor området naturforvaltning og økologi.

SLIK STARTET MILJØORGANISASJONENE i vårt naboland, som stille, vitenskapelige grupper. Under den politiske oppmykningsperioden kalt glasnost, fra 1989 til 1991 ble det å stille spørsmål rundt regimets styring av landet lettere, og miljøorganisasjonene ble for mange den spede begynnelse på en karriere innenfor politikk eller politisk aktivisme.

Natur og Ungdom har i snart ti år jobbet i Nordvest-Russland. I 1989 dro sytti NUere til Kolahalvøya på sommerleir.

I 2008 har Natur og Ungdom to fulltidsansatte som jobber med miljøproblemene i Nordvest-Russland, gjennom et sterkt samarbeid med vår søsterorganisasjon Priroda i Molodezh (PiM) i Murmansk og Aetas i Arkhangelsk.

SIBIR, 2007: – Hvilke miljøproblemer står dere ovenfor her ved Bajkalsjøen? spør et knippe utlendinger de innfødte i et lite tettsted med en gammel, forfalt gullgruve, et lite bibliotek, et miniatyrkapell og 17 løse hester.

– Her ved Bajkalsjøen har vi ingen problemer, lød svaret fra flere av de spurte.

At det ikke finnes miljøproblemer i Russland er en holdning man ikke bare ser i små tettsteder, men også i større byer, og dessverre oftest hos mennesker i trangere kår, som heller ikke er utsatt for annet enn tabloide medier. Kanskje må

38

denne holdningen sees i lys av et samfunn der menneskene er vokst opp der sosiale og økonomiske problem ikke fantes.

I alle fall ikke på papiret. På samme måte finnes det ikke miljøproblem i det moderne Russland.

EN HOLDNING SOM DENNE viser hvor viktig det er å drive med miljøvern, hvor viktig det er å utdanne unge mennesker til å vite hva som skjer når menneskene begår inngrep i naturen og skape holdninger som gjør at ikke bare vet når skogen er forgifta, men også vet hva man skal gjøre med det.

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt.

Det er dette Natur og Ungdom gjør i Norge. Vi har lokallag over hele landet som kan sette lokale fokus på miljøproblem og som kan rette skyts mot lokale politikere. Dette prøver Natur og Ungdom å skape i Russland. Men utfordringene til Natur og Ungdom i Russland er, ikke overraskende, annerledes.

DE SISTE ÅRA HAR det blitt vanskeligere og vanskeligere å være uavhengig miljøorganisasjon i Russland. I 2006 kom det en lov som gjorde at alle organisasjoner som mottar støtte fra utlandet må skattlegges, og alt av aktiviteter, referat, hendelser og økonomi må rapporteres til myndighetene. Dersom ikke alt som trengs blir framlagt får ikke organisasjonen løyve til å være organisasjon, og må umiddelbart stoppe all aktivitet. Om dette høres rimelig ut kan det nevnes at dokumentet som trengs for å bli godkjent må være på rundt 300 sider. Mye av tiden til flinke miljøvernere må derfor brukes til byråkrati.

MED DAGENS RESSURSØDELEGGENDE olje-, gass- og profittjag er Russland langt fra å kunne opprettholde en bærekraftig natur. Norge har sine egne svin på skogen.

Men dette betyr ikke at den norske regjeringen kan hvile på laurbærene når det gjelder miljøødeleggelsene i nabolandet vårt, heller det motsatte. Norge har en plikt til å engasjere seg i vårt naboland, om det så er bare å oppfordre til større spillerom for russiske miljøorganisasjoner.

NATUR OG UNGDOM ER de som har best forutsetning for å jobbe med unge, engasjerte mennesker, mennesker med et ønske om å forandre. Å være tilstede i Russland er viktig.

Viktig for at russiske myndigheter ikke med lett hånd skal

39

LANGT ARK LEDIG ERLEND LOE (f. 1969) har etablert seg som en viktig og særpreget norsk forfatter med romaner som Naiv. Super. og Doppler. Han har også skrevet fire bøker om Kurt, i tillegg til en rekke filmmanus. Denne teksten er hentet fra den nye boka ”Kurtby” som nylig er utgitt på Cappelen Damm forlag. Boka er illustrert av Kim Hiorthøy.

"OG DESSUTEN KOMMER FOLK SOM SOVER FOR LENGE TIL HELVETE!" Neste morgen vekker Kirsti Brud dem grytidlig.

Opp med dere, kvitrer hun strengt. Kurt skal på jobb og ungene skal på skole og barnehage og Anne-Lise skal fikse i huset. Og dessuten kommer folk som sover for lenge til helvete!

Men vi skal jo til Mummidalen, sier Bud. Snikksnakk, sier Kirsti Brud. Dere skal være her. Og forresten kommer alle som drar til Mummidalen til helvete.

Hva er helvete? spør Bud. Nei, nå gir jeg meg over, ler Kirsti Brud. Vet du ikke hva helvete er?

Nei, sier Bud. Kom og sett deg på fanget mitt så skal jeg fortelle deg om helvete mens Kurt steller seg og tar på seg pastor-klærne.

Skal jeg barbere meg også? spør Kurt.

Neida, sier Kirsti Brud. Vi liker at pastoren vår har skjegg.

Det minner oss om Jesus, som vi elsker, det glemte jeg kanskje å si, men vi elsker Jesus, og siden vi elsker Jesus og Jesus har skjegg, så blander vi ham litt sammen med pastoren, hvis pastoren har skjegg, vel og merke, og det har jo du, Kurt, så du passer perfekt. Og forresten så kommer pastorer som ikke har skjegg til helvete. Hvor var jeg?

Du skulle fortelle meg om helvete, sier Bud. Helvete, ja, sier Kirsti Brud, jajamensann. Det er et fryktelig sted hvor alle de som ikke tror på Jesus kommer etter at de er døde. Og der blir de kokt og spiddet og grillet og knipset på tissen for alltid, og når jeg sier alltid så mener jeg evigheters evighet. Sånn er det med den saken.

Kirsti Brud setter Bud ned på gulvet igjen og rufser ham liksom-koselig i håret og så roper hun til Kurt at de må komme seg av gårde hvis de skal rekke morgengudstjensten.

Men hva skal jeg finne på? spør Anne-Lise som er litt misunnelig for at det er oppstyr rundt Kurt og ikke rundt henne.

Deg forventer vi oss ingen verdens ting av, sier Kirsti Brud.

Du skal bare hjelpe og støtte pastoren og ellers stelle hjemme og hekle grytekluter eller sånne underlag som man setter eggeglasset på når det er påske.

Men jeg hater å hekle, sier Anne-Lise.

Da blir det helvete på deg, sier Kirsti Brud og ruser ut døra mens hun trekker en pastor-kledd Kurt etter seg.

Det er en fin dag med sol og allting, og mens de går mot forsamlingshuset føler Kirsti at Jesus befaler henne å holde Kurt i hånda, så hun tar hånda hans og smiler mot ham. Kurt 42

syns det er litt merkelig.

Jeg vet ikke om Anne-Lise syns det er så fint å tenke på at du holder meg i hånda, sier han.

Men det vet hun jo ikke noe om, sier Kirsti. Og dessuten var det Jesus som sa at jeg skulle gjøre det.

Var det? sier Kurt imponert.

Jepp, sier Kirsti Brud.

Men jeg er jo gift med Anne-Lise og ikke med deg, sier Kurt.

Det der med å være gift spiller ikke så stor rolle så lenge Jesus vil noe annet, sier Kirsti Brud.

Så det er med andre ord han som er sjefen? spør Kurt.

Jesus er sjefen over alle sjefer, sier Kirsti. Har du forresten møtt ham siden sist?

Niks, sier Kurt. Jeg har ikke sett snurten av ham.

Det sier vi ikke noe om til de andre, sier Kirsti.

Nei vel, sier Kurt.

De blir så glade hvis du har møtt Jesus, sier Kirsti, og du vil vel ikke skuffe dem?

Nei, det er klart, sier Kurt.

Under morgengudstjenesten står Kirsti Brud tett inntil Kurt og hvisker med sammenbitte tenner det hun mener han skal si.

God morgen gode mennesker, hvisker hun, og så sier Kurt det samme med høy stemme slik at alle som er til stede tror at det er Kurt som selv finner på det han skal si.

Jeg er så glad så glad for at jeg har kommet til dere, hvisker Kirsti og sier Kurt. Vi trives allerede i det flotte pastor-huset dere har gitt oss og vi kommer til å bli her så lenge dere vil ha oss. På veien hit i dag møtte jeg forresten Jesus og han ba meg hilse å si at han syns dere er en herlig gjeng. Miskunn!

Alle i salen jubler og klapper.

Han ba meg også si at det er han som er sjefen og at etter han så kommer jeg og rett bak meg kommer Kirsti Brud, eller han mente vel ikke at Kirsti var bak, akkurat, jeg tror han forsøkte å si at Kirsti var omtrent på høyde med meg, eller i hvert fall ikke bak, på en måte, hvis dere skjønner hva jeg mener, jaja, uansett: Leve Kirsti Brud!

Hun leve! gjentar forsamlingen.

Og leve Jesus!

Ja, han leve! roper forsamlingen.

Og hva med meg? hvisker Kurt til Kirsti. Leve meg også?

Hvorfor ikke? hvisker Kirsti.

Kurt leve! Og miskunn! Masser av miskunn!

Disse bildene er sendt inn av Idunn Bjørdal, på vegne av Bergen NU. Lokallaget holdt aksjon under Liv Signe Navarsetes besøk i byen. De overrakte ministeren briotogskinner som var limt sammen to og to. Skinnene skulle representere dobbeltspor.

Har dere hatt en bra aks jon? Har dere fåt t tatt noen bra bilder av Ikke bare send dem til lokalavisaden? , send dem til Putsj og så!

I Putsj nr. 3/09, vil vi kåre den førs

contest. Det beste aksjonsbildet

te vinneren av NU-vision bilde-

blir premiert med evig heder og tre personer fra deres lokallag.

Underveis vil alle som sender inn bilder fra aksjoner komme på trykk. Plukk opp kameraet og kom deg ut og aksjonér! ære, samt gratis sommerleir for

41

Geoparken:

08

Pü Kjerringholmen i Stavanger, landets oljehovedstad, kan man finne minner etter jakten pü det sorte gull. Borrehoder, rør, blüser og kraner har blitt til lekeplass, skatepark, sandvolleyball og fri grafittiscene av arkitektfirmaet Helen & Hard. Kunne man ikke resirkulere hele oljeindustrien?

Tekst og bilder: Carl-Frederic Salicath

043 43

KALAS

EGIL HEGERBERG, KJENT FRA GRUPPER SOM BARE EGIL BAND, IKKE BARE BARE EGIL BAND BAND, BARE BARE BAND OG BARE EAGLES BAND ER VELDIG OPPTATT MED Å SYNGE OM FONDUE FOR TIDEN. Tekst: Einar Lie Slangsvold

Din singel "Pump opp oljen" går for tiden med høy rotasjon på radio. Er låta ment ironisk, eller er vi i Putsj nødt til å skrive en ny, krass artikkel om artister som går oljebransjens ærend? ”Pump opp oljen” er et innlegg for økt norsk oljeutvinning, men jeg vil understreke at dette dreier seg om utvinning av matolje, da mineralolje er lite egnet til fondue.

Hva gjør Egil for tiden?

Egil er på turne med Bare Egilfestivaler over hele landet og det er stor stas. Bare Egil Band, Bare Bare Band, Ikke Bare Bare Egil Band Band og Bare Eagles Band skaper stor stemning hvor de enn kommer.

Hva skal du bli når du blir stor?

Nå har jeg ligget stabilt på 180 cm i godt over ti år og jeg regner ikke med å bli lengre. Noen ekstra kilo kan man jo forvente etterhvert som alderen krever sitt, men det prøver jeg å holde i sjakk med intensiv trening, så egentlig forventer jeg ikke å bli særlig større. Jeg har heller ingen planer om å utvikle meg eller forandre meg på noen måte. Jeg er helt rå og det akter jeg å fortsette å være.

Hva er det mest opprørske du har gjort?

Jeg har alltid vært superstraight og har aldri gjort noe som helst som er i opposisjon mot noe som helst. Jeg går alltid med strømmen, alle strømmer, samtidig.

Hva synes du om Natur og Ungdom?

Terningkast fire. Mye bra damer, men de er dessverre litt unge for meg.

44

Hvilken superhelt ville du helst vært?

Asfaltarbeidermannen, en som er ekstra flink til å legge vei.

Hva gir deg håp for framtida?

Dessverre ikke så veldig mye, men jeg har effektive fortrengningsmekanismer så det trenger jeg ikke å tenke på. Sånn, nå var det glemt igjen. Puh! Har du et godt slagord som kan trykkes på en button?

Ikke noe som er bedre enn det som står på mine egne Bare Egil Bandbuttons: Jeg er helt rå! Bedre enn som så blir det nok neppe.

Mange takk.

Vær så god

45

46

47