Putsj #02/09 by Miljømagasinet Putsj

NR. 2/09 KR. 25,-

ANNONSE

LEDER

Foto: Ingvild Wollstad

NÅ ER VI LEI av nyanser i Putsj, på tide å ta for oss et tema som er svart-hvitt og klart som glass: lover. Det burde jo være enkle greier. Enten så er noe lov, eller så er det ikke lov. Forurensning er for eksempel ikke lov i Norge. Vi har notert oss at det er noen som forurenser allikevel, og ringt rundt for å sjekke hvordan det kan ha seg. Den nye naturmangfoldsloven er heller ikke helt klar, «natur» er visst bare noe som finnes på land. Etter litt undersøkelser viser deg seg at lover ikke er så enkle å ha med å gjøre allikevel. Det forklarer kanskje hvorfor det er så vanskelig å bli en god advokat, eller Idol-dommer. DET VAR ENKLERE med lover før. Da skreiv Gud dem ned på en steintavle i en enkel ti-punktsliste som det er lett å forholde seg til. I dag er det litt mer rotete. Noen steder får du drikke alkohol når du er 15, andre steder må du vente til du er 21. I Norge var skating ulovlig nesten hele 80-tallet. Noen steder kan du få dødsstraff for å vise håret ditt, andre steder deles det ut gratis heroin. Det er ikke mange lover som er skrevet i stein lenger. Derfor må man kjempe for at gode lover lages og håndheves, at dårlige lover avskaffes eller endres, av og til må

vi kanskje til og med bryte loven for å få det som vi vil. ”Man har et moralsk ansvar for å overholde rettferdige lover, og et moralsk ansvar for å være ulydig mot urettferdige lover”, som Martin Luther King sa. FOLK PRATER MER om lover og rettigheter enn noensinne. Hver uke hører jeg noen som vil at de skal få lov: «Jeg må jo få lov til å si at pingviner har for lange føtter» kan noen si, eller «Det må jo være lov å gå med litt sure sokker på jobben». StatoilHydro mener at de må få lov til å bore etter mer olje, slik at fattige folk skal få lov til å utvikle seg. Men miljøet kan ikke reddes bare ved å la folk i dag få lov til ting på kort sikt. Det er ikke lett å holde tunga rett i munnen når man skal argumentere ut fra rettigheter. Hva med naturens rett til å eksistere, artenes rett til å ikke bli utrydda, hva med rettighetene til alle de menneskene som kommer etter oss, og som vil lide mer av klimaendringene enn oss? Hvis alle sitter og tviholder på sine rettigheter til å tråkke på gassen når vi nærmer oss stupet, går det ille. Det må det være lov å si. Eivind Trædal, redaktør

UTROPSTEGN

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 98659517, mms, post, telex, fax, via wap, på internett, på bloggen, per telefon, på voicemail, brevdue, papirfly, telegram, muntlig, som sang, som tegnspråk og som kroppsspråk. En heldig vinner får en Natur og Ungdom hettegenser.

OM GLADMELDING OG BLÅVINGER

Det er godt når vi i blant får gladmeldinger om natur, for det kan saktens være mangelvare. Men jeg er redd vi må helde kaldt vann i blodet når det gjelder blåvingene på Lesja. Vi har 16 arter av blåvinger i Norge. Noen er ekstremt vanlige, mens noen få er meget sjeldne. Flere er svært like hverandre, og man må ha mye erfaring for å skille dem. Lakrismjeltblåvingen er dessverre trolig utryddet. Den har så langt tilbake vi vet kun eksistert i spesielle miljøer noen få steder innerst i Oslofjorden, og har nok aldri vært på Lesja. På Lesja finnes imidlertid mange andre blåvingearter, og du kan f.eks. godt ha sett idasblåvinge - som faktisk er svært lik en liten utgave av lakrismjeltblåvinge. For å skille den sikkert fra argusblåvinge må finne fram en kraftig lupe og se om bakfoten har en liten tagg eller ikke. Send oss gjerne bilder, så kan vi prøve å finne ut hva du har sett. Vi trenger samtlige 16 blåvinger og alle de andre artene vi har for at naturen skal kunne fungere! Vanlige arter fyller åpenbart en viktig funksjon i økosystemene, og sjeldne artene kan ha spennende egenskaper for medisin og annen industri. Derfor må vi ta mye bedre vare på naturen og artene der, slik at ikke de sjeldne skal forsvinne og de vanlige bli sjeldne. Vi kan ikke holde på å utrydde arter slik vi gjør nå i rike Norge! Christian Steel Seniorrådgiver SABIMA

FINT PUTSJ!

1000-takk for et utrolig vakkert Putsj. Siste nummer av bladet var så fint at jeg fikk lyst til å henge hele greia i glass og ramme på veggen. Og klippe ut de fineste delene og lime inn i dagboka mi. Og dele ut noen eksemplarer til venner og familie. Og alle andre som ikke har lest det ennå! Særlig godt likte jeg regnskogsartikkelen til Åshild. Jeg ser frem til å følge med på at NU redder

INNHOLD

MAI 2009

Den norske staten må ut på handletur med kvoter.

de siste små restene med norsk regnskog. Både den boreale regnskogen i Trøndelag og Nordland og den tempererte regnskogen på Vestlandet. Kan dere love meg å få det i boks innen 2010? Så får jeg sove bedre om natta og regjeringen får innfridd sitt løfte om å stoppe ødeleggelsen av biomangfoldet innen 2010 : ) Stå på! XO, gammal NUer

Energy Exchange hvor EUs kvoter omsettes, viser voldsomme kurssvingninger med topper på over 30 euro per tonn i 2006 til 11-12 euro høsten 2008. Forurensning blir stadig billigere. I regjeringens Perspektivmeldingen for 2009 anslås det at Norge vil slippe ut 57,3 millioner tonn C0²ekvivalenter i 2010. Prognosene for markedsprisene på. Norge har dessuten egne, gratis utslippkvoter i henhold til Kyoto-avtalen. Den

Vi trenger samtlige 16 blåvinger og alle de andre artene vi har for at naturen skal kunne fungere! KVOTEHANDEL – BUSINESS AS USUAL

Kampen mot klimatrusselen krever en omfattende innsats fra land over hele kloden. Summen av alle lands klimautslipp må reduseres kraftig. Da er det nødvendig med internasjonale avtaler der i hvert fall de landene som står for hovedtyngden av utslippene, må forplikte seg til konkrete mål for sine utslippsreduksjoner hjemme. Slik burde det ha vært, men rike Norge har mulighet til å betale seg vekk. På Arbeiderpartiets landsmøte i 2007 la Stoltenberg sin prestisje i at vi skulle bli «klimanøytrale» innen 2050 og overoppfylle Kyotoavtalen. Dessverre sa han lite om hvordan dette skulle la seg gjøre. De norske utslippene innen petroleumsvirksomhet og transport øker stadig, og Kyoto-forpliktelsen om kun 1% totaløkning i forhold til 1990-nivå innen 2012 er uoppnåelig. Derfor er det bare èn mulighet igjen. Den norske staten må ut på handletur med kvoter, Kyotoavtalens sentrale redskap for CO²reduksjon. Men hvorfor er dette redskapet udugelig? Kvoter er i praksis utslippsrettigheter og omsettes fritt på energibørser. Her kan finansfolk spekulere som med aksjer, blant annet i framtidige priser. Tyske Euroean

gir oss adgang til å slippe ut 50,12 millioner tonn CO²-ekvivalenter per år i perioden 2008-2012. Dermed trenger vi å kjøpe kvoter for de 7,2 millioner tonn som vi antas å overstige Kyoto-forpliktelsene med. Sett i forhold til prognosene for markedsprisen trenger Norge bare betale umoralsk lave 782 millioner kroner, eller 11% av det som brukes på riksveiinvesteringer i 2009(!). Prisene for CER-kvoter (Certified Emission Reductions) som er en del av Den grønne utviklingsmekanismen i fattige land, er enda lavere. Norge er tilsluttet begge systemene og kan kynisk utnytte markedets mangel på løsninger for jordens framtid. Troen på markedsløsningene i Kyoto-avtalen viser seg også i ønsket om å avvikle ikkekommersielle tiltak som subsidiering og avgifter. I Kyoto-protokoll 2 omtales slike, ofte godt fungerende tiltak som «markedsimperfeksjoner». Jens Stoltenberg og andre markedsliberale politikere i Arbeiderpartiet var allerede på starten av 90-tallet bekymret for kuttene i oljeproduksjonen Gro Harlem Brundtland sin bærekraftig utvikling fra FN-toppmøtet i Rio de Janeiro, ville bety. For å ikke trakke Norges mektigste industri på tærene, tok man initiativ til såkalt internasjonal byrdefordeling. Slik ble norske myndigheter en

av de viktigste premissleverandørene for dagens regime med kvotehandel (Dagens Næringsliv, 21/3/2009). Vi har blant annet investert i sparelyspærer i Mexico og treplanting i Afrika, for at vi selv skal få fortsette produksjon av olje. Samtidig er mange prosjekter utsatt for korrupsjon, og Norge strever med å finne prosjekter med dokumentert effekt. Kommer de i stedet for noe, eller i tillegg? Det er også slik at skal fattige land få bygget opp en selvstendig økonomi med foredlingsindustri, må deres utslipp få lov til å øke. Det vil ikke kloden klare hvis de rike landene lar være å gjøre drastiske endringer. Hvorfor skal man ha kostbare klimainvesteringer innenlands når vi kan betale oss ut svært billig? Som ellers i en markedsøkonomi, vil rike land kunne forstette som før. Natur og Ungdom om resten av miljøbevegelsen bør avvise kvotehandel i klimakampen. Også her trenger verden desperat offentlig og folkelig styring med fortsatt ikkekommersielle tiltak. Dette bør være fokuset når det mobiliseres til klimatoppmøtet i København. Thorleif Berthelsen, Bergen

WOW!!

Forsida på årets første Putsj var rett og slett vakker! Det at jeg elsker løvetann og grønnfarge er vel noe av grunnen til min begeistring, men seriøst, designet var helt nydelig! Etter en slik forside er det vanskelig for innholdet å stå i stil, men shit, det gjorde det! Også at dere har skrevet om sjøkuer da. De har jeg digga fullt ut siden jeg en gang på barneskolen leste om dem i «Tom & Jerry». Masse, masse skryt fra Emilie!

Forside Ingvild wollstad Modell Magnus Røed Hestvik

Ansvarlig redaktør

Ingeborg Gjærum Ingeborgg@nu.no 23327403

redaktør

EIVIND TRÆDAl eivind@putsj.no 23327429

kulturredaktør

Kjersti Merete Salicath kjersms@student.hf.uio.no 47602832

redaksjonssekretæR

einar lie slangsvold einar@putsj.no 23327423

GRAFISK FORMGIVER

Ingvild Wollstad ingvildw@putsj.no 91916565

Tekst Eivind Trædal, Guro Christine Hellenes, Bjørnar Kruse, Susanne Lund Johansen, Jørgen Johansen, Eirik H. Eide, Reidar Strisland, Einar Lie Slangsvold, Kjersti Merete Salicath, Andreas Fossheim, Nina Elisabeth Nordrum Vennevold, Lars Inge Spydslaug, Ragnhild Gjærum, Mailiss Solheim, Ingeborg Gjærum, Thomas Heie Gregersen, Marit K. Hepsø og Christian Valeur. Foto og illustrasjon Ingvild Wollstad, Kjersti Merete Salicath, Bjørnar Kruse, Susanne Lund Johansen, Sebastian Uul, Eivind Trædal, Eirik H. Eide, Christopher Owe, Mailiss Solheim, Eivind Trædal, Andreas Fossheim, Kristine Wika Haraldsen og Einar Lie Slangsvold. Korrektur Marit K. Hepsø, Susanne Lund Johansen, Håvard Brede Aven, Einar Lie Slangsvold og Eivind Trædal. OPPLAG 8000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

03..... Leder – redaktør Eivind Trædal snakker om alt som burde vært lov. 04… Utropstegn – Klar melding inn! 06… Skateboarding is not a crime – en gang var det forbudt å stå på rullebrett. 08… Ulydighetstrening – Einar, sau og gakken øver seg på å bryte loven. 10… Bruktbutikk med meining – Maritastiftelsen gir straffedømte en ny sjans. 12… Miljøplukk 14… Isolasjonens voktere – med rett til å være isolert. 17… Teknologi på tiltalebenken – gjengen bak The Pirate Bay har havnet i retten. 18… Aksjon – bli med på Homeparty. 19… Fem på gata - hvor flinke er ungdommen til å kle seg miljøvennlig? 20… Økofil – Putsj har vært på bilutstillingen i Geneve. 22… Lovløst liv – hvorfor gjelder ikke den nye naturmangfoldloven for havet? 26…. Appell – vern Lofoten og Vesterålen. Just do it! 28… Lovløse tilstander – forurensingsloven virker ikke som den skal. 30… Terror for miljøet – Mengele zoo er aktuell igjen. 32… Tenketing – Jørgen Johansen hyller den sivile ulydigheten. 35… Ingeborgs tale – ikke la politikerne gjøre feil igjen.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249

36… Kulturplukk 38… Langt ark ledig – diktet «Solskinn som forsvinner ned i jorden» av Christian Valeur. 39… Frem fra glemselen – vi mimrer oss tilbake til EU-kampen i 1994.

putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

40… NU-vision bilde-contest – Harstad NU er denne utgavens finalist.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

41… Oljeprotest i Eurovision – Rybakks Grand Prix-låt handler egentlig om olje. 42.... Rapaktiv – Hank og Mari håper å reise fra leir til leir hele sommeren. 44.... Kalas! - Finn Bjelke skal bli tynne-Finn.

Neste nummer kommer i AUGUST

ULOVLIG: Selv om rullebrettkjøring var forbudt, lot ikke skaterne seg stoppe.

Fra 1978 til 1989 var en av dagens dominerende ungdomskulturer og –aktiviteter, rullebrett, forbudt. Men det stoppet ikke skaterne TEKST: Kjersti Merete Salicath / FOTO: Guro Christine Hellenes

En kort historie om skating og lovverk: Etter å ha sett på statistikk fra USA om alle skadene rullebrett førte med seg, satte en komité med blant annet Naturvernforbundet i Norge seg ned for å diskutere om bruk av rullebrett skulle begrenses. Det endte med at Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet innførte totalforbud mot rullebrett i Norge i 1978. Dette gjorde det naturlig nok ikke lett å være skater i Norge. I begynnelsen kjørte man brett på hemmelige baner i skogen, men når rullebrettkjørerne bevegde seg bort fra disse og begynte å kjøre i gatene og gjøre triks på trapper, gelendre, fortauskanter og så videre, førte det til at brettkjørerne oftere ble konfrontert med politiet. Med den såkalte streetskatingen ble kjøringen mer synlig og myndighetene måtte revurdere forbudet. Etter hvert lettet staten også på forbudet og man kunne få dispensasjon hvis man var en rullebrettklubb med en egnet bane. Og da forbudet falt i 1989, blomstrert rullebrettkulturen opp. Lovløs i Larvik Kunstneren Edvard Mehl var en av dem som tilhørte den gamle skolen, en av de gærne ungdommene som ikke hørte på mor og far, og ei heller lot seg skremme av lovens lange arm. Han var nemlig en skikkelig opprørsk skater, hang ut med venna sine på den bare og harde asfalten i nærområdet rundt i hjembyen Larvik. De ble titt og ofte jaget av politiet og fratatt opptil flere brett, som Edvard hadde spart til over flere ukelønner. – Hvordan oppdaga du skating?

– Bruttern kjøpte et brett da han var på korpstur i Sverige. Som lillebror var jeg veldig imponert over alt storebror gjorde og ville herme. Jeg fikk lov til å låne brettet og derfra rullet bare ballen videre. Vi så også litt filmer sammen, spesielt Tilbake til fremtiden husker jeg godt. Den handla vel ikke hovedsakelig om skating, men det var en stor del av filmen. Så vi i kompisgjengen begynte å skate så smått ute i gata og lagde våre egne brett, siden det var vanskelig å få tak i ordentlige brett i Norge.

ulovlige delen til å begynne med i alle fall, det var jo lov til å skate i skolegården og på parkeringsplasser, det var bare ikke lov i gata, noe jeg forstår fordi det var jo en risiko for oss. Vi falt ofte og vi kunne komme i veien for biler og skadene kunne blitt større enn et par oppskrubbete knær. Men vi syntes det var spennende å utfordre litt, så vi bygde oss en hemmelig rampe i skogen. Da sirkulerte politiet rundt utenfor og ventet på å ta oss. Vi hadde jo ikke akkurat byggetillatelse, forteller Edvard.

Gråtende smågutter I dag virker hverdagen på skaterampene på 80tallet nesten surrealistisk; skaterne bygde selv de

Føkk snuten I dokumentarfilmen Brettkontroll forteller blant annet Øystein Greni fra BigBang, snøbrettkjøreren Terje Håkonsen og mange flere hvordan det var å kjøre rullebrett under «forbudstiden». Der forteller også den legendariske rullebrettkjøreren Tony Alva hvordan han oppfordret norske gutter til å «Fight for your right to skate» under en sammenkomst i Sverige. Det gjorde også gutta på rullebrett i Larvik: – Vi synes det var teit at politiet skulle være så opptatt av skatinga, hva med rulleskøyter liksom? Så vi ropte «føkk snuten!» og viste langfingeren mens vi suste avgårde på de hjemmelagde brettene, forteller Edvard.

Vi ropte «føkk snuten!» og viste langfingeren mens vi suste avgårde på de hjemmelagde brettene. hemmelige banene i skogen, så langt fra bilveien som overhodet mulig. Der kunne de kjøre på de hjemmelagde bretta sine, men politiet dukket til stadighet opp og foretok razziaer. Tilbake sto gråtende smågutter. Hemmelige skaterampe i skogen – Skjønte du hvorfor skating ikke var lov da du vokste opp? – Jeg tror ikke vi tenkte noe særlig over den

Drømmen om airwalk – I dag forbinder vi ofte skatekulturen med hiphop. Var det også en interesse for deg som ung skater? – Nei, hiphop var ikke særlig utbredt musikksjanger for oss da, vi hørte på Jimi Hendrix,

Pink Floyd og ikke minst Sex Pistols. Det var en blanda kultur som ikke kunne klassifiseres på noen måte, skating er for alle. I dag er det alle slags typer som har brett, fra pønkere til de mest hiphop-interesserte, men jeg innrømmer at hiphop-klærne er lettere å skate i. Med baggy bukser og brede gatesko får man et godt grep på brettet. Vi skatet i Converse, samtidig som vi drømte om airwalk-sko fra England. – Føler du at du var med på å etablere skating i Larvik? – Ja, jeg kan se i ettertid at mange av de yngre folka hermet etter oss, og vi ble forbilder, på samme måte som min eldre bror var det for meg. Det er en sosial sport som man kan gjøre hvor som helst og når som helst, ihvertfall i dag som loven er blitt mer liberal for oss skatere. Snøbrett på museum I dag kan man diskutere hvorfor rullebrett ble forbudt i Norge, når det var lovlig i resten av verden. Blant annet hadde svenske myndigheter sett på den samme statistikken som Norge begrunnet forbudet i, uten å forby rullebrett. Kanskje rullebrett truet den tradisjonelle norske idretten? Etter hvert utviklet som kjent rullebrettkulturen seg også på vinterstid. I 1980 begynte man å lage snøbrett for å kunne fortsette å kjøre også når snøen la seg. Disse var også hjemmelagde, laget av en sponplate, sykkelslanger og hylleknekter som bindinger. Selv om man en gang ikke fikk kjøre doningene i de vanlige bakkene, henger noen av disse på Skimuseet i Holmenkollen i dag.

Sivil ulydighet er Natur og Ungdoms kraftigste virkemiddel. Mange synes det er vanskelig å bryte loven. Putsj tilbyr enkle øvelser i mild ulydighet, for dem som vil trene seg opp til ekte aksjon TEKST / FOTO: Eivind Trædal / MODELLER: Einar Lie Slangsvold, Sau og Gakken

1. RULL MOT STRØMMEN Mange er bekymra for hungersnød i verden, men overvekt er også et problem. Demonstrer mot overvekt i samfunnet ved å angripe selve kilden: rulletrappa. Som vi veit er antall tjukke folk i samfunnet nesten direkte proporsjonal med antall rulletrapper. Å gå feil vei i rulletrappa, er en sikker måte å demonstrere motstand mot fedmeepedemien, og forbrenne noen kalorier i prosessen. 2. GÅ PÅ RØDT LYS Sentrum skulle vært bilfritt! Alle fotgjengerfelt er en indirekte fornærmelse mot alle oss som drømmer om en by uten biler og eksos. Vis din forakt for all biltrafikk i byen ved å trave over fotgjengerfeltet på rødt lys.

4. BRYT INTIMSONENE! «Where is the love?» sang the Black Eyed Peas. Det samme synger du når du aksjonerer mot de omfattende intimsonene i samfunnet. I kampen for et varmere og klammere samfunn setter du deg tett, tett inntil en fremmed på en benk eller på bussen. Vis at du elsker menneskeheten ved å dele menneskeheten din med andre, gjennom strategisk, uskyldig kroppskontakt. Du kan også kombinere denne nestekjærligheten med en kjapp oppdatering på nyhetene, ved å diskret lene deg over noens skulder og lese avisen deres.

5. MINIBANKPRESS «Dette er skandale!” utbryter du etter å ha lest siste nytt om finanskrisa. ”Disse bankene har drevet gambling med våre sparepenger!». Du bestemmer deg for å gjøre noe med problemet, men du er redd for å ende opp blodig og forslått 3. STJEL SUKKER PÅ 7/11 Du har et brennende engasjement for verdens råvarepriser. ”Sukkerprisene som demonstrantene mot G20-toppmøtet i London. Løsninga er like enkel som er for lave til å skaffe utvikling i fattige utviklingsland!” roper du, i det du gjen- den er genial: lag en minidemonstrasjon foran en minibank. Still deg helt inntil nomfører din raffinerte aksjon: stjeling av alle sukkerposene i kaffemaskina på personen foran, og send et tydelig signal om at bankkrisa puster oss alle i 7/11. Det kompliserte resonnementet og den frekke aksjonen gjør arbeiderne nakken. på kiosken lamslåtte.

Maritastiftelsen gir tidlegare kriminelle ein veg tilbake til samfunnet. Eit alternativ for Raskolnikov? TEKST / FOTO: Mailiss Solheim

DET ER HUNDREOGFEMTI ÅR sidan Dostojevskij forfatta mesterverket Forbrytelse og straff. Her møter vi Raskolnikov som må velje om han skal prøve å skjule ugjerningane sine – eller ta straffa. Det er ei bok om ein forbrytar og hans anger, fortviling og uvisse. Framleis blir kriminelle handlingar straffa, og fengsel er den

Det er beintøft å sleppe ut av fengselet. mest utbreidde straffa. Putsj har møtt Trond Akerholdt frå Maritastiftelsen og snakka om fengsel, forbryting og straff. Trond har meir innsikt enn dei fleste i korleis dagens norske fengselssystem fungerar. I utgangspunktet er han utdanna bilmekanikar, men har sidan -72 via tida si til denne stiftinga som tar nestekjærleik og respekt på alvor. Og i fritida, ja då fikser han gitarforsterkarane til kjente norske rockegrupper. MED FENGSEL SOM STRAFFORM Maritastiftelsen er ei tvekyrkjeleg stifting som primært heldt til i Oslo. Ein gong i månaden besøker dei fengselet, heldt andakt og pratar med dei innsette. Ved sida av fengselsarbeid,

driv stiftinga mellom anna med rusforebygging gjennom tiltak som «rock mot rus». Noko anna ein gjerne forbind Maritastiftelsen med, er Maritabutikken. Det er ein bruktbutikk med både sjarm og eit føremål. Her får tidlegare straffedømde arbeidstrening som ein del av «integreringa» i ein vanleg kvardag. – Det er beintøft å sleppe ut av fengselet og måtte stå andlet til andlet med verda utanfor. Etter å ha vore fengsla over ein lengre periode vert fengselet, med alle reglar og rutiner, det trygge - medan samfunnet elles vert skremmande, påpeikar Trond. Han trekk og inn ei uttaling frå ein fengselsprest om at 90 prosent av alle som er fengsla burde ha hatt ei alternativ straff. – Alternative strafformer vil gjere det lettare for folk å kome attende til samfunnet, men fordi fengselssystemet har grodd fast med våre normer, er det vanskeleg å få igang. I dag er det ikkje lagt opp til at folk skal kunne klare å kome attende til samfunnet etter enda straff. Det er ein sosialsekretær som skal informere om arbeidsmoglegheiter og liknande etter enda dom. Problemet er at det ikkje alltid vert tatt utgangspunkt i den straffedømde sine interesser, så det kan kjennast som om ein vert fortalt kva ein skal like og drive med. Dette fører ofte til ei «ikkje gjer som mora di seier»-haldning. – Vi er skippar på vår eiga skute, og sosialsekretæren burde vere eit springbrett for at dei innsette skal kunne klare å segle si eiga skute,

seier Trond. Han føyer til at det ikkje treng vere fengselet i seg sjølv som har skylda i denne dårlege oppfølginga, men det faktum at det ikkje er nok ressursar til det. LIKEVERD OG MANGFALD Det er nokre ansette i Mariftastiftelsen, men dei fleste arbeidar på frivillig basis. Det etterstrebast å ha eit pulserande miljø med flat struktur, og eit prinsipp om at ein er like mykje verdt om ein er prostituert eller konge. – Dette skal gjere det lettare å få både meistringskjensle og respekt, seier Trond. Fengselsarbeidet til Maritastiftelsen er mangfaldig, dei som arbeider med prosjektet er ulike og fangane forskjellige. Det er ikkje nokon spesifikke krav til kven som kan vere med på fengselsarbeidet, anna enn at ein ikkje kan ha hatt noko med politi og fengsel å gjere dei siste fem åra. NAIV ELLER FORDØMMANDE? Som ein liten digresjon fortel Trond at ved sida av arbeidet i Maritastiftelsen har han ei musikkrelatert fritidssysle. – Sonene mine speler i band som Silver, og er ofte på farten med andre også, og dei kjem stadig heim og treng hjelp til å fikse gitarforsterkarar, ler han. Musikk er også eit virkemiddel i fleire av Maritastiftelsen sine arbeidsområde. Eit eksempel er rusforebygginga og «rock mot rus», i tillegg til musikkverksta-

den som vert arrangert i samarbeid med Sub Scene. – Korleis er samfunnet si generelle haldning overfor straffedømde? spør vi. Trond seier at det er tre ulike oppfatningar. Somme tenkjer «ein gong kriminell, alltid kriminell». Andre gir folk ein ny sjanse men veit at det kan vere vanskeleg å kome på rett kjøl, medan det også finns dei naive. – Ein skal gi folk ein ny sjanse. Vi er alle menneske, og har lov til å gjere feil. Men ein skal ikkje vere naiv - det vil alltid vere freistnadar som prøvar trekkje deg attende til feil miljø. For at desse dragningane ikkje skal verta for sterke, er det viktig med positiv haldning og ha trua på endring. Her kjem Maritastiftelsen sine nettverk godt med; å knytte tidlegare straffedømde saman med eit positivt, helst rusfritt, fellesskap er ofte det som trengs. I 1800-talets Russland gjennomgår Raskolnikov kvaler om kva som er rett og galt og frykter straff i Sibir. For dagens straffedømde er tilveret noko annleis, men overgang frå fengsel til den røynda vi kjenner er likevel stor. Slik som Raskolnikov møter den kristne tru gjennom ei godhjarta jente, er det mange som gjennom Maritastiftelsen møter både nestekjærleik og kristendommen. Den positive haldninga, samholdet, respekten og trua på endring og meistring gjer at dei klarar denne overgangen.

BUTIKK: Én av medarbeiderne hos Maritabutikken i Oslo.

MILJØPLUKK

KALENDER: KJÆRE TANTE GRØNN Jeg har et spørsmål angående vask av penger. Først litt bakgrunn: Jeg får 100 kroner i ukelønn av mamma og pappa, for diverse svart arbeid i hjemmet. Jeg vasker blant annet rommet mitt, tar ut av oppvaskmaskina og mater kaninene. Jeg pleier å vaske disse svarte pengene ved å langkoke dem i fire timer på 30 grader, og så investere noe av pengene i russisk oljeindustri. I det siste har jeg fått dårlig samvittighet for dette, og vurderer å vaske dem mer miljøvennlig. Har du noen tips?

15. MAI:

- Tante Glans

Påmeldingsfrist Grønt Spa'tak. For informasjon, se www.nu.no/spa'tak

29.-31. MAI:

Grønt Spa'tak-seminar i Oslo Seminar for alle som skal delta på Grønt Spa'tak

5. JUNI: HELE SOMMEREN:

Vil du bo ensom i en smeltende iglo på Grønland, eller dele leilighet med en isbjørn på Manhattan?

Verdens miljødag! Sett fokus på miljøproblemene og løsningene der du bor!

SKOLEFERIEN:

Grønt Spa'tak! Jobb på seter, gård eller som beitetilsyn! Få en flott ferie og ta et tak for miljøvenlig matproduksjon.

4.-9. AUGUST:

Sommerleir mot oljeboring! Vi sees i Henningsvær! Se www.nu.no/sommerleir.

11.-15. AUGUST:

SKOLESTART:

Øyafestivalen Vi står på stand, sørger for at festivalen er miljøvennlig, og får med oss masse bra konserter på kjøpet. Vil du være med? Send e-post til oya@nu.no.

Verving Verv medelever til Natur og Ungdom. Bestill NU-timeplaner og annet materiell ved å sende e-post til info@nu.no.

DÅRLIG NYTT FOR NORSKE SKIPSREDERE Nei, det er ikke snakk om økte priser på seilbåter og mokkasiner. Forskning antyder at ett stort containerskip kan slippe ut like store mengder kreft- og astmafremkallene kjemikalier som femti milioner biler! Tallene blir styggere: Bare 15 av verdens største containerskip kan slippe ut like mye av disse stoffene som verdens 760 millioner biler, melder The Guardian. Svovel og Nox er blant stoffene som slippes ut av gigantskipene. Det finnes over 90 000 slike skip i verden, og amerikansk forskning anslår 60 000 relaterte dødsfall årlig i USA aleine. Dette vil hypotetisk sett kunne føre til samvittighetsnag hos noen av Norges rike skipsredere, men vi tviler. ET

OLJESELSKAPENE DROPPER FORNYBART British Petroleum og Shell har vært aktive i arbeidet med å finne gode fornybare energiressurser. Nå reduserer de sine satsninger på fornybare energikilder til fordel for leting etter olje og gass, melder Teknisk Ukeblad. Oljeselskapene tjener mer penger på olje og gass enn på utvikling av miljøvennlig energi, derfor tar de seg ikke lenger råd til å satse på for eksempel vindkraft. – Vi er forretningsfolk, og vi bruker pengene vi har tilgjengelig på måter som gir mest tilbake til aksjeeierne. Hvis det var fornybar energi, ville vi ha brukt pengene der. Det er bare ikke tilfellet, sier Linda Cook i Shell til Wall Street Journal. ELS

OSLOBUSSER DREVET PÅ BÆSJ Beklager, denne overskriften er barnslig. Oslo-busser drevet på promp, skulle det stå. Av og til er man som nordmann redd for at resten av verden, hvis de har hørt om oss, synes at vi er et lite tulleland. Nok et indisie har dukka opp, denne gang i form av en notis på internasjonale Slate.com: under tittelen «bæsjebrennstoff», forteller Slate om raringene i Oslo, Norway, som vil drive busser på menneskelig avføring. Biodrivstoffet til bussene skal nemlig utvinnes fra kloakk. Det er Bekkelaget kloakkrenseanlegg som får æren av å levere de første tankene med menneskeskapt metangass til Ruter, tidligere Oslo Sporveier. Dette gir begrepet grønn bæsj en helt ny dimensjon. ET

CALIFORNIA KAN FORBY SVARTE BILER Dette er et forslag fra Environmental Protection Agency's Air Resources Board (CARB) i California for å redusere utslipp av CO². Svart billakk absorberer mye varme, noe som fører til unødvendig mye soloppvarming av bilene. Da må bilførerne kompensere med å skru på klimaanlegget, og på den måten øke drivstofforbruket, melder VG. Svart er en av verdens vanligste bil-farger og billakkbransjen mener det vil ta svært lang tid å utvikle en svart billakk som ikke absorberer solvarme. Etter at forslaget ble lagt fram i en rapport fra CARB, har det blitt et populært tema på amerikanske blogger og CARB har nå uttalt at forslaget foreløpig er lagt på hylla til billak-produsentene har kommet opp med en miljøvennlig svart lakk. ELS

Jeg vil heller se klimaforhandlingene i København havarere, enn at vi får en avtale som baserer seg på handel av klimakvoter som tillater at man fortsetter med kullkraft. – James Hansen, klimaforsker for NASA.

NU - sommer! NU er med på en rekke arrangementer og festivaler for å verve, informere og samle underskrifter for et oljefritt Lofoten og Vesterålen. Vil du stå på stand, bestill materiell til info@nu.no.

Hilsen Fortvila, Buskerud/Østfold

KJÆRE FORTVILA, BUSKERUD/ØSTFOLD Hvitvasking av penger er jo noe mange tenker på i disse tider. Den mest miljøvennlige måten å hvitvaske penger på, er å vaske dem i elva. Pass på kalkinnholdet i vannet, av og til kan vannet være hardt fordi det har blitt kalka mot sur nedbør. Du trenger ikke vaskemiddel. Bruk en rund, litt flat stein, og hamre løs på pengene til alle spor av skattesnusk er borte. Pass på: sedler kan ta skade av dette. Mitt beste tips er å ta betalt i knapper og glansbilder. Knapper og glansbilder kommer til å bli mye mer verdt enn penger når bankene bryter sammen, det har jeg i alle fall fått beskjed om fra min arbeidsgiver (dette stemmer, red. anm.).

DILEMMA:

P U ’S

F R U

www.lovdata.no Norges lover i digitalversjon. Begynn med Kong Christian Den Femtes Norske Lov fra 1687 og jobb deg oppover.

www.vg.no Fråtser ofte i dystre kriminalsaker. Lesing skjer på eget ansvar.

www.truelifecrimes.com Virkelige krimhistorier. En smule morbid, kanskje.

DEATH ROW:

SALT CREEK-TIGERBILLA Denne tigerbilla er et av de mest truede kjente insektene i Nordamerika. Den liker seg i de saltholdige våtmarksområdene i Nebraska, nord for byen Lincoln. Den er et rovinsekt som fanger andre insekter med kjevene sine. Saltvannstigerbilla er omtrent 12 millimeter lang, metallisk brun-grønn på troppen og metallgrønn på undersida. Lite er kjent om tigerbillas livssyklus. Fra larvestadiet til ferdig bille forpupper den seg flere ganger. Bil-

las leveområe er trua av drenering av våtmarksområder for jordbruksutvikling. Forurensning fra jordbruket og byen Lincoln skader også billene. Billa kom i søkelyset etter at undersøkelser blei gjennomført av et lokalt universitet på midten av 80-tallet. Dybestudier blei satt i gang i 1991, og Salt Creek-tigerbilla blei satt på lista over Nebraskas truede arter på slutten av 90tallet. Fra 1991 til 2005 har billa mista tre av seks av sine leveområer. Antallet eksemplarer blei i 2005 anslått til mellom 700 og 1100. 13

SPOR: Vokterne har blant annet oppdaget bladhytter, bygget av urbefolkningen. joner som gjør. Og det har ikke vært noen enkel sak, forsikrer Angel Félix Veliz, lederen for organisasjonen Bosque, Sociedad y Desarollo (BSD). De er ansvarlige for denne ene av kontrollpostene som skal beskytte indianerne i reservatet. – Den første av kontrollpostene, ved elven Las Piedras måtte stenges etter bare et halvt år, da politimennene som arbeidet der tok betalt for å la ulovlig tømmer passere uhindret. I tillegg er jeg selv blitt anmeldt for å ha vært medskyldig, og har nå en rettssak i vente, sier han.

VOKTERE: WWFs voktere beskytter urfolkene i den peruvianske regnskogen fra omverdenen.

Tre dagers ferd på elven fra nærmeste landsby, ligger reservatet for urbefolkning i frivillig isolasjon. Noen idealistiske parkvoktere er alt som står mellom dem og det moderne samfunnet. TEKST / FOTO: Eirik H. Eide

– Jeg har ikke sett familien min på ett år, sier Gedwin Talexio Torres stille. Ikke med en trist mine, men mer som et selvfølgelig faktum. – Men om tre uker skal jeg endelig besøke dem igjen. Da får vi én uke sammen, før jeg skal tilbake på vakt. Vi er ved «linje 343», kontrollposten ved elven Tahuamanu, én av to kontrollposter inn til reservatet for urbefolkningsgrupper i frivillig isolasjon fra omverdenen. Reservatet er på nesten 7.700 kvadratkilometer, et område større enn Vest-Agder. Det tok oss tre dager i motorisert kano å komme hit fra nærmeste landsby, i

regionen Madre de Dios i det sørøstlige Peru. Prosjektet med kontrollpostene ble startet i 2005 for å hindre uvedkommende i å ta seg inn i reservatet som ble opprettet tre år tidligere etter sterkt press fra flere nasjonale og internasjonale miljø- og urbefolkningsorganisasjoner. Ingen hadde til da sett eller møtt noen av indianerne som bor her, men basert på spor og rester etter overnattingssteder kunne man anta at det bodde ukontaktede stammer i dette paradiset av biologisk mangfold. Den peruanske staten opprettet reservatet, men bidrar ikke til administrasjon eller overvåking. Det er det private organisas-

VELLYKKA VERN Kontrollposten ble ironisk nok brukt som overnattingssted av tømmerhoggere etter nedleggelsen. Nå er det imidlertid opprettet en annen kontrollpost lenger ned ved den samme elven, drevet av et lite lokalsamfunn og finansiert av den norske organisasjonen Regnskogfondet. Her er ikke BSD involvert . WWF har også hele tiden vært en viktig samarbeidspartner og bidragsyter til kontrollpostene. Kelly Soudre, prosjektkoordinator i WWF Peru, er sikker på at prosjektet har bidratt til en positiv utvikling for regnskogen og indianerne i området. – Etter at kontrollpostene ble opprettet, forsvant også mye av den ulovlige virksomheten i reservatet. Og kontrollpostene beskytter jo ikke bare selve urbefolkningsterritoriet, men også hele nasjonalparken Alto Purus (på størrelse med Hedmark fylke, journ. anm.), ettersom de to elvene er inngangsportene til begge

Det er en vanskelig og tøff jobb, men jeg liker det. de beskyttede områdene. Ved bredden av elven Tahuamanu fungerte alt som det skulle fra første dag. Tømmerhoggere og andre bosettere i området ble invitert til samtaler da BSD kom for å utøve vaktholdet. Fraflyttingen forløp eksemplarisk, sier Angel. – De forstod godt meningen med vår tilstedeværelse og hvorfor de ikke kunne være der

lenger. Ikke ett skudd ble avfyrt, og det oppstod ikke en eneste krangel. Det er nå fullstendig rent for ulovlig hogst; nå finnes ingen andre enn de opprinnelige stammene som alltid har bodd der. LITE PENGER Noe særlig til dyreliv finner vi ikke på BSD-leder Angels kontor, men bekymringer for framtiden er i høyeste grad til stede. Penger til drift er en konstant hodepine. – Budsjettet vi har nå dekker det som er mest nødvendig for å holde gutta våre ved kontrollposten noenlunde fornøyde og villige til å fortsette i jobben. Men du vet, det kan være vanskelig å holde til midt ute i skogen, ofte i fem uker i strekk, med de samme personene rundt deg hele tiden, og lite privatliv. Rundt 10.000 nuevos soles (18.000 norske kroner) kreves månedlig for å holde parkvokterne ved kontrollpost 343 med mat, drivstoff og lønn.

– Vi skulle gjerne ha brukt mer for å lette arbeidet deres, til raskere transport og internetttilgang slik at de lettere kan holde kontakt med omverdenen. Tenk om en av vokterne skulle bli utsatt for en ulykke om sommeren, når vannstanden i elven er på sitt laveste. De ville ha brukt over en uke på å komme fram til sykehus. En annen utfordring har rett og slett vært å finne egnede folk som ville jobbe der. – Ja, den største utfordringen vi støtte på var å finne folk med den rette innstillingen; som var idealistiske nok, sier Angel. Parkvokterne som arbeider ved kontrollposten ble altså ansett for å være av «den rette ulla», og kaller da også seg selv for idealister. De vet at de gjør en viktig jobb og at deres tilstedeværelse har hindret tømmerhoggere i å ta seg inn til de verdifulle og sjeldne mahognytrærne i området. Ifølge parkvokter Demetrio Bedzegal Ibarra, ble de siste stanset i februar 2007, og siden har det vært stille.

En hel generasjon ungdommer har blitt vant til å få digital informasjon gratis via torrentfiler. I mars gikk Hollywood til rettssak mot The Pirate Bay-bakmennene. Tekst: Thomas Heie Gregersen Illustrasjon: Andreas Fossheim

Hadde Google hatt et sjørøverskip i logoen og en knapp det stod «piratsøk hele internett» på, ville trolig Google-bakmennene blitt dømt i Stockholms tingrett sammen med de fire som i Sverige står tiltalt for medvirkning til piratkopiering. The Pirate Bay er en søketjeneste som lagrer og organiserer torrentfiler for verdens fildelere slik at de lettere kommer i kontakt med hverandre og kan dele informasjon. Selve fildelingen og åndsverksbruddene skjer mellom private brukere verden over. Det er denne bittorrent-teknologien (en metode for å dele store filer i mange små biter, som fildelere laster ned fra hverandres harddisker raskt og uten å bruke mye serverplass) verdens underholdningsbransje vil bekjempe. The Pirate Bay er blant de største torrentsidene. De har også drevet aktivisme mot underholdningsbransjen og latterliggjort de juridiske truslene fra Hollywood og verdens største plateselskaper.

BOLIG: Vokterne bor ved kontrollposten i lange perioder i strekk. USYNLIGE INDIANERE Ingen av de fem parkvokterne vi er sammen med har noensinne sett folket de faktisk beskytter fra omverdenen. Men de har funnet spor; små bladhytter brukt til overnatting og en ryggsekk flettet av blader. I november 2007 kom imidlertid det absolutte beviset på at opprettelsen av reservatet

Penger til drift er en konstant hodepine. ikke var fånyttes. Forskere fra Frankfurts Zoologiske Selskap, en av samarbeidspartnerne i prosjektet, fløy over området på jakt etter ulovlig tømmerhogst og kom overraskende over en gruppe kvinner og barn på en strandbanke ved elven Las Piedras. Bildene gikk verden rundt. Etter kontrollpostens opprettelse har de ikkekontaktede begynt å bevege seg i områdene de før holdt seg borte fra. I forbindelse med en elvepatruljering inn i reservatet i november 2006 ble det funnet flere små bladhytter, med bladene fortsatt grønne og friske, samt rester etter bål og mat, bare tjue minutter fra kontrollposten. – Det betyr sannsynligvis at de føler seg såpass trygge at de begynner å ta tilbake områdene som før var i hendene på tømmerhoggerne, sier Angel. Kelly Soudre i WWF ser også forsiktig optimistisk på situasjonen for de ukontaktede. – Det ser ut til at det ennå finnes en betydelig befolkning av indianere inne i denne sonen. Det er imidlertid veldig vanskelig å si hvor lenge de klarer å motstå press og påvirkning fra omverden. Men WWF Peru kommer til å fortsette med støtten til bevaring av disse områdene, for vi mener at en av de beste måtene å beskytte regnskogen på er la indianerne selv forvalte den.

MOTORVEITRUSSEL Gjennom provinsen Madre de Dios snor den Interoseaniske motorvegen seg helt fram til Atlanterhavet på den andre enden av kontinentet. Dette vegprosjektet er blitt kritisert for å bidra til enda større ødeleggelser av skogen, ettersom det vil føre til økt bosetting og enklere transport av varer – deriblant tømmer. Angel ser derimot ikke bare negativt på den nye ferdselsåren. – Vi frykter ennå at motorveien vil ha en negativ innvirkning på alt som har med miljø å gjøre. Men det kan hende at vi klarer å skape et godt marked for økoturisme her, og dermed skape arbeidsplasser. Da trenger ikke folk å hugge tømmer for å tjene penger. Byggingen av veien har skapt arbeidsplasser her en stund, men nå som de er i ferd med å avslutte arbeidet, frykter jeg at en haug med arbeidsløse igjen vil ta til med tømmerhogst. Så det haster. Angel sitter med rettsanmeldelsen foran seg. – Det er en vanskelig og tøff jobb, men jeg liker den for jeg tror at jeg gjør det som er riktig. Jeg ønsker for framtiden at mine barn kan spørre meg om hva jeg har gjort i livet, og jeg vil kunne si at jeg har gjort et arbeid jeg er stolt av og som har betydd noe. Tilbake på kontrollpost 343 sitter Javier, Gedwin, Demetrio, Ernesto og Teófilo og skuer utover det brune vannet i elven Tahuamanu og på området de vokter. Om morgenen hender det at jaguarene kommer ned til elvebredden på den andre siden for å slukke tørsten. Om kvelden hyler apene og macaw-papegøyer i glinsende rød fjærdrakt skriker fra tretoppene. Og lenger inn lever altså et ukjent antall mennesker, frivillig isolert fra det moderne samfunnet. Inntil videre.

BESØK: Artikkelforfatteren sammen med noen av de frivillige vokterne.

- Siden reportasjen ble skrevet, har Bosque, Sciedad y Desarollo (BSD) ikke lenger ansvar for «kontrollpost 343», men driften er likevel opprettholdt gjennom en annen organisasjon. - BSD er interesserte i frivillige hjelpere i regionen Madre de Dios. Ta kontakt med Angel Félix Véliz. E-post: agfveliz@hotmail.com - WWF Peru har ingen offisiell ordning for frivillige, men interesserte kan likevel ta kontakt. E-post: fred.prins@wwfperu.org.pe

dem. En torrentfil er like tilgjengelig på Google som hos The Pirate Bay hvis man søker direkte etter filene, mens Pirate Bay i tillegg tilbyr indeksering av filene og topplister over de mest nedlastede produktene. Det er sannsynligvis dette som er grunnen til at bakmennene nå har blitt idømt ett års fengsel hver og 30 millioner svenske kroner i bot. I skrivende stund har dommen falt, men blitt anket. Denne beslutningen er overraskende for mange, men ikke unik. En torrentside i Finland ble dømt til å betale fire millioner svenske kroner i erstatning i 2006, og i Danmark pågår det en lignende sak hvor aktoratet har vunnet en midlertidig seier. Tiltalen mot The Pirate Bay er likevel en prinsippsak som vil få stor betydning for fremtidige saker fordi The Pirate Bay er mye større enn konkurrentene. Dommen har

derfor mye større betydning. Det er anslått at 80 prosent av aktiviteten på internett er torrentnedlastning, og The Pirate Bay har omtrent halvparten av dette via sine sider, det vil si 25 millioner treff fra brukere over hele verden hver eneste dag. Underholdningsbransjen vil kunne bruke en endelig dom til å kunne knuse alle torrentsider. – En fellende dom kan straffe en fullt lovlig teknologi, sa forsvarsadvokat Peter Althin til svenske Dagens Nyheter. – Når ny teknikk utvikles blir samfunnet tvunget til å følge etter og justere seg. Han sammenlikner frykta for fildeling med ubegrunnet frykt for at TV eller opptakskassetter skulle drepe salget av både kinobilletter og musikk på CD.

De mange tilhengerne av Pirate Bay har savnet noe av den bråkjekke tonen når bakmennene ble tiltalt etter først å ha blitt utsatt for en politirazzia i 2006. De tiltalte har unngått alle spørsmål om sine personlige, og den svenske piratbevegelsens, ideologiske holdninger til opphavsrett og de store selskapenes markedsdominans. Dermed har de fremstått unnvikende og opptatt av å begrense sin egen involvering i Pirate Bay-virksomheten, og fremstår ikke som de heroiske, anti-kapitalisitiske aktivistene mange kanskje hadde håpet på. – Å tape vil være en nedtur for hele internett og den frie kommunikasjonen, også store aktører som Google, Yahoo og MySpace. Sånn sett er det en viktig prinsippsak med betydning for flere enn oss, sa The Pirate Bays talsmann Peter Sunde i et offisielt intervju på Pirate Baynettsidene en måneds tid før dommen falt. Et tema i rettssaken har vært om musikkindustrien har forsøkt å straffe andre søkemotorer på internett eller om de ser på The Pirate Bay som fienden. Flere av ekspertvitnene har sagt i rettssalen at de ikke har hatt problemer med Google og dermed ikke trenger å saksøke

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

– KLER DU DEG ØKOLOGISK? Det var en tidlig vårsøndag. Putsj bestemte seg for å ta en tur ut og nyte sola, og siden vi aldri ligger på latsiden når det gjelder natur og miljø, brukte vi formiddagen til å spane ut mote- og miljøbevisste mennesker. TEKST: Guro Christine Hellenes / FOTO: Kjersti Merethe Salicath

TINE – Lua har jeg arvet og vottene er fra bestemor. Veska har jeg kjøpt brukt. KANELBOLLER: Gjærbakst hører ofte med på homeparties

Kan man selge oljemotstand som man selger tupperware og dildoer? Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen tror det. TEKST / FOTO: Eivind Trædal

FØRST ET EVENTYR fra virkeligheten: Det var en gang en liten øy. På øya bodde det forskjellige mennesker (øya og menneskene skal forbli anonyme). En dag flytta det en ny liten familie til øya. Mora i familien inviterte nabokvinnene på «homeparty». Homeparty? Ingen av dem hadde hørt om dette før. En slags fest? På ettermiddagen? De pynta seg slik de pleide for å gå på fest, tok med seg litt vin og møtte opp til avtalt tid. Der blei de mottatt i en stue full av aloe vera-produkter. De gikk hjem igjen noen kroner fattigere, men en opplevelse, et begrep, og et par aloe vera-produkter rikere. Slik fungerer ofte homeparties. Det gjelder å prakke på folk vaskemidler, hudkremer, kanskje til og med (knis) dildoer, i en hjemmekoselig og beklemt situasjon. Men nå har det endelig kommet en form for homeparty som ikke gjør det flaut å samle naboene i stua: homeparty mot oljeboring!

Folkeopplysning er en av grunnpilarene i homeparty-konseptet MEN HVORDAN FUNGERER et homeparty? Putsj bestemmer seg for at førstehånds erfaring er det beste, og lar oss invitere på et homeparty hos Marie Sneve Martinussen. Hun og Elin Østvik er de to miljøvernerne bak ideen. Putsj deltar på et skikkelig streber-homeparty, skjønner vi fort. Natur og Ungdom stiller med to foredragsholdere, og vi har timevis med foredrag foran oss. Lodd får vi også utdelt, et bra triks for å holde på spenninga under hele arrangementet. Med proffe powerpoint-foredrag, grønnsaker, dip, kanelboller og kaffe, blir den lille gjengen med venner og bekjente av 18

vertskapet oppdatert på hvorfor man bør være mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen, og hva man kan gjøre for å stoppe det. PUTSJ ER IKKE de eneste som ikke har vært på homeparty før. Vi deler skjebne med Hanne Mathisen Haga som synes det er et bra prosjekt. – Jeg har veldig tro på dette. Jeg blir inspirert til å engasjere meg mot oljeboring, og får lyst til å holde homeparty selv, sier hun. Også Hannes mor har opplevd homeparty på gamlemåten. – Mamma har kjøpt Tupperware, men dette er mye bedre. Det er en mulighet til å informere mange, uten å bli belærende. FOLKEOPPLYSNING ER EN av grunnpilarene i homeparty-konseptet. – Det skal være lett for folk å lære om olje og hva man skal gjøre mot oljeselskapene, dette passer for alle og enhver, forklarer arrangør Elin Østvik. – Du kan informere hjemme, på kirkekaffe, i langfri, i pausen under fotballkamp, vi er åpen for det meste. Det geniale med homeparty er pyramideeffekten. De som deltar på homeparty mot oljeboring kan selv ta på seg å holde et nytt homeparty hos seg, med andre venner. Slik settes en kjedereaksjon i gang, og stadig flere får informasjon om de farlige oljeplanene i Lofoten og Vesterålen, sier Elin. Elin og Maries jobb er å gjøre denne jobben enklere, noe de blant annet gjør gjennom internett. Folkebevegelsen har en nettside med informasjon om hvordan man kan arrangere egne homeparties, på www.homepartymotoljeboring.org og de kan kontaktes på homeparty@nu.no

ANDERS – Veska er kjøpt i bruktbutikk.

MORTEN – Vottene er brukte, og jakken forresten!

SILJE – Alt er enten arvet eller kjøpt brukt, bortsett fra tightsene som jeg har fått av en venninne.

RITA – Alt jeg har på meg er brukt, til og med meg selv er brukt! Jeg ble funnet på et marked i Makedonia.

Hva er de lekreste bilnyhetene for den miljøbevisste forbruker? Putsj har vært på bilmesse i Genève.

HONDA

TEKST / FOTO: Bjørnar Kruse

Honda FCX Clarity har en rekkevidde på 430km mellom tanking, og hydrogentanken kan fylles opp igjen på noen få minutter. Bilen leases ut i et begrenset omfang i USA. Top Gear kalte den «the future of motoring» og «århundrets viktigste bil» etter å ha testkjørt bilen. Og det er en spesiell bil: Den oppfører seg som en hvilken som helst fossilbil, men utslippet fra eksospotta er rent vann. Dashbordet er også helt rått.

MITSUBISHI

i-MiEV er bilen Think frykter. Mitsubishi starter med produksjon av elbiler og selges i Norge fra 2011. i-MiEV har Li -ion batterier og en rekkevidde på rundt 140 km mellom ladning. Den første elbilmodellen fra Mitsubishi har en effekt på 64 hk mens prototypen på bildet, I-MiEV Sport Air, har 81 hk. Det høres kanskje ikke så mye ut, men husk at elmotorer har bøttevis med dreiemoment så den lille bønna vil sparke bra unna i lyskrysset.

NISSAN

Nissan sier de vil introdusere elbiler på markedet i USA og Japan til neste år og ser for seg masseproduksjon av elbiler i 2012. Om det var sandaler eller nypoteter som var inspirasjonskilden for Nissan da de designet denne bilen vites ikke, men stort verre enn dette kan det ikke bli.

CIRCUTEV

En av de stiligste bilene utstilt på årets Motor shows i Geneve var batterielbilen Dodge EV Circut. Ikke bare ser den pen ut, den er vakker på innsida også: bilen har null utslipp. EV Circut har en oppgitt rekkevidde på mellom 240 og 320 km per ladning og 268 hk. Foreløpig er EV Circut bare en prototype, om den skal settes i produksjon avhenger av at Chrysler får en ny redningspakke fra Obama.

20 14

TATA

Tata Motors i India samarbeider med Norske Miljøbil Grenland om å bygge om enkelte av Tatas bensin modeller til eldrift. Bilene produseres i India, utstyres med elmotor og batterier i Grenland og selges i Norge. Ved siden av denne elbilen sto alle miljøverneres skrekk; verdens billigste bil, Tata Nano som skal selges ny i India for 14 000 kr. CO² -utslippet fra en Nano er lavere enn fra en Prius, men hva skjer med CO²-utslippet i verden om alle i India nå kjøper seg bensinbil? Tata, putt elmotor i Nano i stedet for bensinmotor!

KAKE: Erik Solheim feirer Naturmangfoldsloven

Norskekysten har flest kaldtvannskorallrev i verden, men regjeringen vil ikke gi dem samme beskyttelse som livet på land. TEKST / FOTO: Susanne Lund Johansen

MILJØVERNMINISTEREN, landbruksministeren og fiskeriministeren disket opp med naturmangfoldlov-kake da de presenterte forslaget til den nye naturmangfoldloven rett før påske. Men for dem som bryr seg om natur til havs var det lite å spise kake for denne aprildagen. Regjeringen har lagt fram forslaget til den viktigste loven om naturvern i Norge noensinne, men viktige deler av loven gjelder ikke for havet. Dermed

Nå viser det seg at norskekysten har flest kaldtvannskorallrev i verden. kan den ikke brukes til å opprette verneområder til havs eller frede korallrev som finnes mer enn 12 nautiske mil fra land. KORALLREKORD Rainbow Warrior, det berømte skipet til Greenpeace, vugger forsiktig fra side til side der det ligger til kai i Oslo. Inne i styrhuset står en gammel TV. Bilder av bleke kaldtvannskoraller glir forbi

på skjermen. Greenpeace har nettopp kommet tilbake fra Ålesund hvor de har filmet korallene som lever på ca 300 meters dyp i Breisunddjupet. Dette er sjødyr som ingen ante at vi hadde i Norge for noen tiår siden. Nå viser det seg at norskekysten har flest kaldtvannskorallrev i verden. Dette er arter og naturtyper som regjeringen ikke vil gi samme beskyttelse som livet på land. Det provoserer Frida Bengtsson, havmiljørådgiver i Greenpeace. – Her har Norge hatt 17 år på seg til å få på plass et godt lovverk og så klarer denne regjeringen å komme opp med noe som ikke gjelder havet! Det er visjonsløst av den rødgrønne regjeringen, sier hun. De 17 årene hun sikter til er tida som har gått siden Rio-konferansen i 1992. Da forpliktet Norge seg til å bevare biologisk mangfold. Naturmangfoldloven skal være myndighetenes verktøy for å gjøre dette løftet om til handling. OLJEBRANSJENS RETT – Det er et knefall for oljebransjen at noen av lovens viktigste punkter ikke gjelder havet, mener Rune Aanderaa som er daglig leder i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, Sabima. – Regjeringen vil ikke legge noen hindringer i

TIL NORGE: Greenpeace-skipet Rainbow Warrior kom til Norge for å undersøke revene.

veien for dem. Dette sender signaler til verdenssamfunnet om at når økonomiske interesser kommer i konflikt med naturvern setter man økonomiske interesser først. På spørsmål om hvor viktig hensynet til oljenæringa har vært, svarer miljøvernminister Erik Solheim følgende: – Loven er et kompromiss mellom mange næringsinteresser. Kompromisser blir ofte framstilt som noe negativt men det er ikke alltid det. Dette er en lov som kompromisser mellom den næringa som vi alle i Norge lever av, og naturverninteresser. Statsministeren, Utenriksdepartementet og Oljeog energidepartementet har vært forkjemperne for at deler av naturmangfoldloven ikke skulle gjelde til havs. De fikk viljen sin, og i lovforslaget forsvares dette med at det ville være i strid med Folkeretten om loven gjaldt til havs. Etter FNs Havrettskonvensjon har den norske stat rett til å utnytte naturressurser 200 nautiske mil fra land. Og det gjør den til fulle. Det er her Norge henter opp olje. Men staten har ikke enerådende makt der, og må tillate en del ting som er forbudt på norsk territorium. Likevel holder det ikke å skylde på Folkeretten når loven er unntatt i dette området.

DEMONSTRERER: Miljøbevegelsen demonstrerte utenfor Miljøverndepartementet

– Med noen begrensninger er ikke Folkeretten noe hinder for å la naturmangfoldloven gjelde helt ut til 200 nautiske mil, sier Inge Lorange Backer som er professor i rettsvitenskap og ledet arbeidet med å lage utkastet til loven.

Loven er et kompromiss mellom mange næringsinteresser. BORER NÆR VERNET KORALLREV En naturvernlov som gjelder til havs er sårt tiltrengt. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Samtidig leter oljebransjen etter olje på stadig nye deler av norsk sokkel. Flere av disse områdene vurderes som svært sårbare økosystemer blant annet fordi de inneholder korallrev. Et eksempel er oljeselskapet Gaz de France (GDF Suez) som i løpet av høsten 2009 skal leitebore i verneområdet ved Sularevet. I 1999 var Sularevet verdens første kaldtvannskorallrev

som ble vernet mot trålfiske, og fiskere er pålagt å vise generell aktsomhet i områder med kjente korallforekomster. Marinbiolog Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet synes det er underlig at regjeringen slipper til oljebransjen her. – Sularevet er et utrolig flott korallrev, og når myndighetene først har bestemt seg for å verne det, kan de ikke begynne å slippe til oljebransjen. Fosså mener noen områder på jorda bør være fritatt fra menneskelig aktivitet, og er bekymret for konsekvensene av prøveboringen i verneområdet for Sularevet. – Når man gir tillatelse til prøveboring er det underforstått at hvis man finner olje skal den opp. Da må oljeledinger og andre installasjoner på plass og det kan skade korallene. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen mener oljebransjen ikke har sluppet til ved Sularevet. – Det er først og fremst oljeledninger og borerigger med anker som kan skade revene. Dette skal ikke brukes under leiteboringa. Og man har ikke fått noen tillatelse til å ta opp oljen før man har fått den. Det er helt urimelig at oljenæringa skal få holde på i et område hvor det er så store begrensninger for fiskenæringa. Det finnes enkeltforekomster av koraller

ANNONSE

SKUFFET: Frida Bengtsson i Greenpeace er skuffet over at Naturmangfoldloven ikke gjelder til havs. kun 280 meter sør for brønnen som skal bores. Koraller er skjøre og knuses lett om man kommer borti dem. Dessuten kan økt mengde partikler i vannet være skadelig. Koraller spiser dyreplankton og dødt organisk materiale som de fanger med tentaklene sine. Derfor kan næringsopptaket forstyrres hvis det blir mye fremmede partikler i vannet. – Vi vet ikke nok om hvordan korallene reagerer på boreutslipp, og må derfor anta at de er sårbare, sier Ann Mari Vik Green, leder for petroleumsseksjonen i Statens forurensningstil-

En naturvernlov som gjelder til havs er sårt tiltrengt. syn (SFT). I disse dager behandler SFT oljeselskapets søknad om utslippstillatelse for leiteboringen. Her har de søkt om utslipp av 368 tonn kjemikalier og 276 tonn borekaks til sjøen. Det er hovedsaklig borekaks som fører til mer partikler i vannet. GODT NOK IVARETATT Helga Pedersen mener vern av naturen i havet vil

bli godt nok ivaretatt gjennom sektorlover som petroleumsloven og havressursloven. – Gjennom petroleumsloven er oljeselskapene pålagt å kartlegge korallforekomster og unngå å ødelegge dem. Gjennom havressursloven kan vi forby trålfiske der det er nødvendig. Slik har vi de verktøyene vi trenger for å ta vare på korallrevene. – Dere har verktøyene, men vil dere bruke dem? – Ja, selvsagt vil vi det. Det er veldig viktig for oss å bevare korallrevene. Frida Bengtsson i Greenpeace er mindre optimistisk. – Saken om oljeboring ved Sularevet er et perfekt eksempel på hva det kunne betydd hvis hele naturmangfoldloven gjaldt til havs. Da kunne vi verna revet mot både trålfiske og oljeboring. Sektorlover er ikke nok. Jeg tror ikke noe på at petroleumsloven vil bli brukt til å verne områder mot oljeboring. DÅRLIG NYTT FOR LOFOTEN Høsten 2009 kan dessuten bli skjebnesvanger for havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Den regjeringen Norge får til høsten skal avgjøre om Lofoten og Vesterålen åpnes for oljevirksomhet i 2010. Utenfor Røst i Lofoten oppdaget man for få år siden verdens største dyphavskorallrev. Dessuten er Lofoten og Vesterålen nor-

skekystens viktigste gyteområde for torsken (skreien) og viktigste overvintringsområde for sild. – Fordi disse områdene er så viktige for fornyelsen av de store fiskebestandene, har vi vært veldig tydelige på at man bør unngå oljeboring her, sier Ole Arve Misund, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet. Også Natur og Ungdom har jobbet mye for å få på plass en naturmangfoldslov som gjelder for hele havet. – Det skuffende at oljenæringa overtkjører naturhensyn, sier nestleder i NU, Malin Jacob. En naturmangfoldslov for hele havet, hadde gjort det lettere å opprette verneområder til havs, men slaget om Lofoten og Vesterålen er langt fra tapt likevel. – Kampen for å verne Lofoten og Vesterålen blir hardere men den har akkurat begynt, fortsetter Jacob. – Uten en naturmangfoldslov som gjelder for hele havet, kan man ikke lovforankre vernet av Lofoten og Vesterålen.Nå avhenger det av politisk vilje for å hindre oljegiganteriet i å leke seg på sokkelen. Stassekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, medgir at det vil være vanskeligere å opprette områdevern av Lofoten og Vesterålen uten en naturmangfoldslov som gjelder for havet. – Vi må bruke forvaltningsplanen i steden, sier hun.

NATUR OG UNGDOM INVITERER TIL SOMMERLEIR MOT OLJEBORING HENNINGSVÆR, LOFOTEN

4.-9.AUGUST 2009 Ingen forurenser mer enn oljeindustrien. Likevel vil de bore etter olje i Lofoten og Vesterålen. Natur og Ungdom vil ikke ha mer forurensing. Vi vil stoppe oljeindustrien. Sommerleiren er for deg som vil være med i kampen. Seks dager skal fylles med aksjoner og konserter, bading, grilling og fjellturer, innledninger og debatter. Vi skal vinne slaget om Lofoten og Vesterålen, og vi trenger deg med på laget! Leiren koster 1000 kroner, inkludert reise og mat. Dersom du betaler innen 1. mars betaler du 900 kroner. Velkommen på leir! Vil du hjelpe til å mobilisere til leiren, sånn at den blir tidenes største og beste? Bestill plakater og løpesedler til sommerleir@nu.no. Skriv antall du ønsker samt navn og adresse. Avreise fra Oslo 3. august, ankomst etter leiren blir 10. august. Mer info og påmelding: sjekk www.nu.no/sommerleir, eller send e-post til sommerleir@nu.no. Natur og Ungdom er Norges eneste miljøorganisasjon for ungdom. Vil du vite mer om oss? Gå inn på www.nu.no.

APPELL BENTE LORENTZEN er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom og har olje som et av sine arbeidsfelt. Her oppfordrer hun til å verne Lofoten og Vesterålen mot oljeboring.

Noen ganger må man bare gjennomføre. TEKST: Bente Lorentzen / FOTO: Kristine Wika Haraldsen og Isaac Vega/WWF-Canon

VERDEN ER FULL av planer. Hver vår lager jeg meg en ny plan for noe nytt jeg vil gjøre, lære meg eller dra på. Hvis jeg tar utgangspunkt i alle planene jeg har lagt opp igjennom årene har jeg til nå skatet rundt Australia, stilt ut bilder i Dublin, sydd min egen kjole, rappet med 50cent og startet platebutikk i Sør-Amerika. Ingenting av dette har jeg gjort. Det nærmeste jeg kommer er en bunke reisekataloger fra Kilroy travels og et ubrukt sysett i klesskapet. Det var ingenting i veien med planene. De var store og ambisiøse. Fulle av tegninger og budsjetter, skisser og rutetabeller, kart og spilleplaner. Jeg hadde til og med oversikt over asfaltkvaliteten mellom Karratha og Port Hedland. Hvorfor har ingenting skjedd? VERDEN ER FULL av planer. Mange av disse planene handler om klima. Kunnskapen om konsekvensene av klimaendringene bidrar stadig til å gjøre regjeringens planer større og ambisiøse, men alikevel fullt gjennomførbare. Gjennom klimaforliket i 2008 la regjeringen fram, med god støtte fra alle partier utenom Frp, store planer om at Norge skal være et karbon-nøytralt land innen 2030. Planene er lagt Kartlegging og tilrettelegging. Konsekvenser og tiltak. Et raskt søk på regjeringen.no, og vips så har du over 9000 treff. Hva er det som mangler? IFØLGE FN`S KLIMAPANEL må verdens klimagassutslipp reduseres med opp mot 80% innen 2050 hvis vi skal unngå en oppvarming av jorden på mer enn to grader, og fra 2015 kan ikke klimagassutslippene stige, grafen må peke nedover. Oljeindustrien står idag for en fjerdedel av Norges klimagassutslipp. I februar i år kunne Statistisk sentralbyrå bekrefte tallene om rekordhøye klimagassutslipp fra Norge i 2007. Oppgangen fra 2006 skyldtes først og fremst det nye gassannlegget Snøhvit på Melkøya som sørget for at klimagassutslippene fra oljeindustrien alene økte med 10,5 prosent fra året før. I en tid hvor verden mer enn før trenger at vi tar vare på de ressursene vi har, forventer og ønsker mange at vi skal åpne 26

havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen for petroleumsvirskomhet. Det merkelige er at selv om forvaltningsplanen som ble lagt fram i 2006 allerede da kunne stadfeste hvor viktig nettopp disse havområdene er for store deler av fiskebestandene i Barentshavet hører vi mer enn ofte om politikere som venter på «mer kunnskap» før man vil ta stilling til om områdene bør åpnes for petroleumsvirksomhet eller ikke. Problemet er ikke at det ikke finnes nok kunnskap. Problemet er at den kunnskapen som kom fram i forvaltningsplanen og den kunnskapen som ligger i hovedrapporten til FNs klimapanel ikke er den kunnskapen politikerne ønsker.

Oljeindustrien står idag for en fjerdedel av Norges klimagassutslipp Petroleumsfritt område er et begrep mange rike menn i dress frykter. De frykter det fordi det innebærer mindre cash i kassa. De frykter det fordi det innebærer fornuftig forvaltning av ressurser og de frykter det fordi det innebærer ansvar. Et ansvar norske politikere og norsk oljeindustri må ta. Eksport av norsk olje og gass står årlig for rundt 2,7 prosent av verdens samla klimagassutslipp. Deler vi dette på antall innbyggere får vi en kvote på 133,8 tonn CO² hvert år per hode. Til sammenligning står en gjennomsnittlig amerikaner for nesten 20 tonn CO² årlig. Den eneste måten man kan begrense disse utslippene er å begrense tilgangen til nye sårbare havområder. Å opprette petroleumsfrie områder er den beste måten å gjøre dette på. Å OPPRETTE PETROLEUMSFRIE områder utenfor Lofoten og Vesterålen er en sabla god plan. Det er en plan for fremtiden. En plan jeg deler med tusenvis av ungdom over hele landet. Verden er full av gode planer. Det gjelder bare å gjennomføre dem før det er for sent.

FOTO: Isaac VEGA / WWF-Canon 27

krav, og de har anbefalt krav om rensing av gasskraftverk både på Mongstad og Tjeldbergodden. Høres jo bra ut. Men her kommer en del detaljer med liten skrift inn: Dersom de som søker om å få forurense kan vise at det blir «urimelig dyrt» å installere rensing, kan utslippstillatelser og krav gjøres om. I tillegg vedtok Stortinget i 2004 en ny lov som gjorde at industrien skulle reguleres av klimakvoter. Nåmdal mener kvoteloven bare er et tillegg til forurensningsloven som virkemiddel, selv om flere miljøorganisasjoner mener at endringene som kom med klimakvoteloven svekket mulighetene for å styre utslippene. Før denne loven hadde SFT i prinsippet mulighet til å sette en grense for utslippene fra et anlegg. Etter endringene med klimakvoteloven har de ikke lenger mulighet til dette. Men de har altså fremdeles mulighet til å sette såkalte teknologikrav. Både oljeindustrien, gasskraftverkene og gassanlegget Snøhvit en del av kvotesystemet, og så lenge StatoilHydro kan betale for utslippene sine, kan ikke SFT sette noen grenser for hvor mye som skal slippes ut. For eksempel fra Snøhvit, som er et av Norges største punktutslipp av klimaforurensning. Vi er forvirra. Det er jo i utgangspunktet forbudt å forurense? Forurensningsloven lekker jo som en sil! – Kan dere ikke bare sende søknader som vil føre til masse klimaforurensning i retur? spør vi avdelingsdirektøren. – Nei, vi er pliktig til å behandle søknadene og gjøre en grundig helhetsvurdering i hver sak, sier Nåmdal. – Forurensingsloven er bare ett av mange virkemidler på klimaområdet, mener hun.

Forurensningsloven, trekk, skyt! TEKST: Marit Hepsø / ILLUSTRASJON: Christopher Owe

I den klassiske spaghettiwesternfilmen «The Good, the Bad and the Ugly» gir en av skurkene («The Good») seg ut for å være lovens forlengede arm og angir en av de andre («The Ugly») til den lokale sheriffen. Det viser seg snart at den «snille» banditten ikke har så edle motiver likevel; han slipper fri sin medsammensvorne, hvorpå de deler løsepengene seg imellom og rømmer videre til neste by. På mange måter litt som norsk klimapolitikk, bare med kulere bakgrunnsmusikk. I Norge har vi nemlig en veldig tøff lov som forbyr klimaforurensning; forurensningsloven. Det vil si, det er forbudt å slippe ut klimaforurensning med mindre man har fått en såkalt utslippstillatelse. Men slike tillatelser ser ut til å sitte løsere enn Clint Eastwoods revolver: Mens de store forurenserne casher inn tillatelsen hos Statens forurensningstilsyn (SFT), når de norske klimagassutslippene stadig nye høyder. Er den tilsynelatende lovregulerte klimapolitikken ville vesten? Hvor blir det av sheriffen som skal håndheve den tøffe forurensningsloven? Onkel miljøpoliti – Nei… Det har vel ikke vært noen saker

vi har etterforsket på klima, ikke som jeg kan komme på, sier Hans Tore Høviskeland. Han er leder for Økokrims miljøteam, som blant annet etterforsker brudd på forurensningsloven. Vi så for oss en saftig bunke klimabøter på pulten til onkel miljøpoliti, det nærmeste vi kom en sheriff her til lands, etter rekordhøye utslipp

Det meste av det som slippes ut er jo lovlig. fra både gasskraftverk og biltrafikk. Men den gang ei: – Det meste av det som slippes ut er jo lovlig, bemerker Høviskeland. – Men dersom vi får en anmeldelse, på klima eller andre ting, så tar vi den på alvor. Det har blitt gitt både bøter og fengselsstraff for miljøkriminalitet, men altså ikke på klima som jeg kan huske. På klima er det SFT som er forvalter, og de kan eventuelt anmelde for høye klimagassutslipp til oss, forklarer han.

Statens forurensningstillatelse – En del av ansvaret for å følge opp forurensningsloven er blitt tildelt SFT av Miljøverndepartementet, forklarer Signe Nåmdal, som er avdelingsdirektør i klimaavdelingen hos SFT. Alle som vil bygge noe stort og forurensende, for eksempel et gasskraftverk eller et oljeraffineri, må altså søke SFT om tillatelse til utslipp. Ettersom forurensningsloven ikke brukes på transport, er det først og fremst industri SFT har ansvar for. I prinsippet kan da SFT sette klimakrav, for eksempel om energistyring og CO²-rensing. Men det er altså i prinsippet. SFT kan nemlig ikke sette noen ufravikelige klimakrav, bare gi sine faglige råd i en innstilling til Miljøverndepartementet. SFTs vedtak kan dessuten påklages til Miljøverndepartementet. – Så til syvende og sist er det Miljøverndepartementet og regjeringen som bestemmer hvordan loven skal brukes i gasskraftsakene og andre store industrisaker, sier Nåmdal. Hun mener dette er en god organisering, og at det er viktig for rettssikkerheten at politikerne kan overprøve SFT. Nåmdal peker på at SFT bruker muligheten de har i forurensningsloven til å vurdere teknologi-

Doktor forurensningslov – I utgangspunktet er det en åpen lov som gir SFT anledning til å stille strenge miljøkrav, sier Hans Christian Bugge. Han er professor i miljørett og har skrevet mange bøker om forurensningsloven. Bugge forklarer at i utgangspunktet omfatter forurensningsloven alt som forurenser eller kan føre til forurensning. Men det var lite snakk om klima og CO² da den ble laget i 1981. I praksis er det også mange klimaforurensere som ikke er inkludert, for eksempel biltrafikken. Industrien var i mange år heller ikke med. – I løpet av 1980- og 90-tallet ble loven skjøvet til side til fordel for mer økonomisk regulering, som avgifter og kvoter, sier professoren. – Klimasaken er kroneksempelet på dette; økonomiske virkemidler skulle være mer effektivt enn lovregulering. Men denne vurderingen var et politisk valg, understreker han. Bugge mener at økonomiske reguleringer ikke dekker alt av utslipp, og at de stimulerer lite til ny miljøteknologi. I disse finanskrisetider er dessuten prisen på klimakvoter rekordlav. Har sosialøkonomer som Jens Stoltenberg gått seg vill i de økonomiske virkemidlene? – Bottom line er at de norske utslippene har økt, for å si det sånn, svarer Bugge. – Jeg vil påstå at forurensningsloven med fordel kunne ha vært brukt mer aktivt for å regulere klima-

gassutslipp. Juridisk gassrør I 2003 vant Stavanger Natur og Ungdom en viktig seier: Justisdepartementet avgjorde at den store gassrørutbyggingen de slåss mot måtte søke om utslippstillatelse for utslippene som gassbruken fra røret ville medføre. For første gang i Norge skulle infrastruktur for gassbruk på land behandles etter forurensningsloven. Daværende leder i Natur og Ungdom Ane Kismul sa da at «dette må være første steg mot at denne loven skal gjelde all klimaforurensning her i landet». Siden har NU krevd at både flyplassutbygginger og veiutbygginger må søke om utslippstillatelse fordi de legger til rette for storstilt klimaforurensning. Foreløpig uten hell. Miljøprofessor Bugge var direktør i SFT på 1980-tallet, og mener både politikerne og byråkratene har makt over hvordan forurensningsloven skal brukes. – SFT har et handlingsrom innenfor det politikerne bestemmer, men det er svak tradisjon i SFT for å være i opposisjon til politikerne, mener han. – Politikerne har i noen saker, for eksempel ved utbygging av gasskraftverk, gitt uttrykkelig beskjed til SFT om å ikke bruke forurensningsloven. Hvis politikerne velger å ikke bruke loven der den skulle ha vært brukt, er det et problem, påpeker Bugge. – Det blir en slags juridisk sniking. – Apropos sniking. Burde ikke alt som forurenser klimaet behandles etter forurensningsloven? Utbygging av veier og nye flyplasser, for

Jeg vil påstå at forurensningsloven med fordel kunne ha vært brukt mer aktivt for å regulere klimagassutslipp. eksempel? lurer vi på, og henviser til gassrøravgjørelsen i 2003. – Alt er mulig hvis det er politisk vilje til det, svarer Bugge. – Loven gir myndighetene mulighet til å sette krav, men om de gir dem en plikt til det, er en ganske annen sak. Politikerprat Så hva er det egentlig politisk vilje til å gjøre med forurensningsloven? Vi ringer miljøvernministerens høyre hånd, statssekretær Heidi Sørensen fra SV. Hun humrer fornøyd og bestemt i røret når vi forteller at SFT og byråkratene i departementet alle har henvist oss til hennes kontor og «politisk ledelse» i vår jakt på forurensningslovens øverste sjef. – Ja, det er jo miljømyndighetene som bestemmer over forurensningsloven, selv om mye i praksis avgjøres hos SFT. I noen saker, som teknologikrav til gasskraftverk, er det direkte avgjort av Miljøverndepartementet, forklarer

hun. Hun mener Miljøverndepartementet som oftest følger SFTs faglige anbefalinger og at SFT derfor har mye å si for hvordan loven brukes i praksis, og legger til at i en sak om biodrivstoff har de til og med stilt strengere miljøkrav enn SFT. Sørensen prater besluttsomt om hvor viktig det er at de har satt rensekrav til gasskraftverket

When you have to shoot, shoot, don’t talk! på Mongstad, og mener dette er et godt eksempel på at direkte regulering kan være lurt for å få fram ny teknologi. – Men i vinter kom StatoilHydro med en rapport som viser at den rensinga kan bli fryktelig dyr. Hvordan går det med da rensekravene etter forurensningsloven? spør vi politikeren. – Nå tror jeg ikke at det nødvendigvis kommer til å bli så dyrt som den rapporten sier, parerer Sørensen. – Men den saken ligger hos regjeringen nå, og det er ikke så mye å si om det før den er behandlet. Hm, regjeringen? Var ikke forurensingsloven Miljøverndepartementets område? Sørensen er visst ikke helt sjefen over alle sjefer likevel, viser det seg: – Når det gjelder å være tøffere på å stille teknologikrav, har regjeringen som helhet ansvaret, understreker hun. – Formelt sett er det Miljøverndepartementets ansvar, men dersom det er uenighet mellom departementer avgjør altså regjeringen og flertallet der. Kanskje kommer kongen? Å lete etter sheriffen for forurensningsloven er som å diskutere med Bukkene Bruse. Alle er enige i at de har et ansvar, men de har liksom alltid en større og tøffere storebror som egentlig bestemmer. På regjeringens nettsider står det om forurensningsloven at den forvaltes av «Kongen, Miljøverndepartementet, Statens forurensningstilsyn (SFT), fylkesmannen og kommunen.» Putsj har forsøkt å få en kommentar fra sjefen over alle sjefer, men HMK Haralds kommunikasjonsrådgiver har gitt oss beskjed om at kongen ikke har noen kommentar. Et minneverdig øyeblikk i «The Good, the Bad and the Ugly» er da den stygge skurken («The Ugly») ligger i badekaret og slapper av. Inn døra braser plutselig en gammel erkefiende som trekker pistolen og begynner å messe om at nå skal han skytes, oppgjørets time er inne etc etc. Innen setningen er avsluttet har «The Ugly» trukket sin egen revolver og pang! fienden rett i dørken: «When you have to shoot, shoot, don’t talk!». Det er bedre å være stygg og handlekraftig enn å bare være stygg, eller hva? Kanskje norsk klimapolitikk likevel har noe å lære av spaghettifilmer fra ville vesten.

22 år for bilbrenning I følge FBI sine egne tall står dyre- og miljøforkjempere alene for over 1200 kriminelle handlinger mellom 1990 og 2005. Blant de kriminelle miljøforkjemperne finner vi Jeffrey «free» Luers. I 2000 satte den da 22 år gamle mannen

Luers ble et symbol og en helt blant anarkister og de hardeste miljøforkjemperne i verden.

Mengele zoo beskriver drap og ødeleggelse for miljøet. Men hva er effekten av virkelighetens økoterrorisme? TEKST: Reidar Strisland / ILLUSTRASJON: Christopher Owe

Den norske forfatteren Gert Nygårdshaug gav i 1989 ut romanen Mengele zoo. Det gikk noen år før den virkelig slo gjennom. Det siste tiåret har miljøproblemene blitt mer aktuelle enn noensinne, og terror har plutselig blitt et ord i dagligtalen. Mengele zoo vant prisen «folkets favoritt» under litteraturfestivalen på Lillehammer i 2007. Plutselig ble boka hyperaktuell. Den planlegges nå filmatisert. Sommerfugler og americanos Mengele zoo handler om den lille indianergutten Mino som vokser opp i regnskogen. Livet er preget av fattigdom, men er allikevel svært idyllisk. Det får imidlertid en brå slutt. Amerikanere på jakt etter olje skyr ingen midler. Når landsbybeboerne går til kamp for å beholde området fritt for amerikanernes oljeinstallasjoner blir det sendt inn kamphelikoptere, som på bestialsk vis utrydder hele landsbyen. Mino oppholder seg tilfeldigvis i regnskogen når masakeren finner sted, og er den eneste overlevende. Når han oppdager hva som hadde skjedd, flykter han. Mino vokser opp med en ekstrem kjærlighet

Jordas frigjøringsfront Mengele zoo er fiksjon. Men i følge Nygårdshaug er massakren mot landsbyen til Mino bare barnemat i forhold til slik det er i virkeligheten. Det som kanskje virker mer fantasifullt for leserne av boka er egne terrororganisasjoner som kjemper for å redde jorda. Og det er helt riktig at det ikke finnes noen miljøgrupper som kan sammenlignes med Mariposa. Allikevel finnes det flere miljøgrupper som kjemper med svært ulovlige midler. En av dem er Jordas Frigjøringsfront (ELF). ELF ble grunnlagt i England i 1992, men har etter hvert spredt seg til flere land. I motsetning til Mariposagruppen er ikke målet til ELF å drepe sine motstandere. Målet deres er derimot å påføre dem stor økonomisk skade. Dette blir ofte omtalt som ecotage, en vri på ordet sabotage.

innenlandske terroristtrusler kommer fra ekstremistbevegelser som Dyrenes Frigjøringsfront (ALF) og Jordas Frigjøringsfront (ELF)». Han fortalte videre at kampen mot økoterrorisme er en av FBIs viktigste prioriteringer innenfor USAs grenser, «Vi er forpliktet til å samarbeide med våre partnere for å fjerne og destruere disse bevegelsene, og til at menneskene som begår kriminalitet i dyrevern- og miljøsakens navn blir stilt for retten».

fyr på flere store SUVer i Eugene i Oregon, i protest mot samfunnets overforbruk og forurensn-

ing. Han ble fengslet i 2001 og dømt til 22 år og 8 måneders fengsel. Det var en straff mange reagerte på, fordi han ikke var i nærheten av å skade noen, samt at skadene ikke kom på mer enn 28.000$. Dermed ble det startet en kampanje for å få han ut av fengslet. Den førte til at han fikk en ny rettsak, hvor dommen ble nedsatt med drøye ti år. Luers ble et symbol og en helt blant anarkister og de hardeste miljøforkjemperne i verden. 12.juni holdes det årlige markeringer i flere store byer til støtte for 31-åringen og andre fengsla miljøaktivister. I følge CBS News har FBI sendt ut advarsel til politiet om denne dagen, fordi faren for ulovlige aksjoner ansees som svært høy. Lite effektiv terrorisme I Mengele zoo dreper alle som skader regnskogen, og ELF prøver å gjøre mest mulig økono-

misk skade. Allikevel er det vanskelig å sammenligne «økoterroristene». Mino vokser opp fattig, og blir angrepet uten mulighet til å forsvare seg fredelig. ELFs medlemmer har muligheten til å påvirke verden rundt seg, og aksjonerer ikke for noe de selv føler direkte på kroppen. Dessuten er det lite som tyder på at ELFs økoterrorisme har synlige positive resultater. Snarere tvert i mot. At det blir vanskeligere å snakke miljøets sak på fredelig vis der ELF er aktive er det ingen tvil om. De fleste klimaforskere vil også være enige i at virkemidlene de bruker på ingen måte har merkbare konsekvenser for klimaet. Mengele zoo er ei bok som er ekstremt innholdsrik og spennende. Den klarer å få de fleste engasjerte i regnskogsproblematikk, samtidig som den beskriver folk som tyr til ekstreme virkemidler. Mino og Mariposa er bare fantasifull litteratur, og takk for det.

Ettersøkt av FBI USA er et av landene hvor ELF virkelig har fått oppmerksomhet. Faktisk har flere ulovlige aksjoner ført til at selveste FBI har økoterroristene høyt på lista over uvenner. I mai 2005 møtte visedirektør i seksjonen for antiterror opp i senatet i USA for å snakke om økoterrorisme. Der sa han blant annet «En av dagens mest alvorlige

Gjennom boka følger vi gutten mens han utvikler seg til å bli den ultimate økoterrorist. for regnskogen, og et enormt hat for alle americanos og andre som skader regnskogen. Gjennom boka følger vi gutten mens han utvikler seg til å bli den ultimate økoterrorist. Sammen med sine nærmeste venner starter han terroristgruppen som får navnet Mariposa (oppkalt etter det spanske ordet for sommerfugl). Målet er å redde regnskogen, og metoden er å uskadeliggjøre alle som vil noe annet. I løpet av boka sprenger Mino blant annet en amerikansk skyskraper eid av et selskap som skader regnskogen, og dreper alle representantene på et Verdensbank-møte i Hamburg.

TENKETING I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Jørgen Johansen, forfatter av boka Den nødvendige ulydigheten.

Aksjoner fra en våken og engasjert ungdom er et viktig korrektiv til de gamle makthaverne. TEKST: Jørgen Johansen / ILLUSTRASJON: Sebastian Uul

I NORSK HISTORIE har det siden middelalderen vært bølger av sivil ulydighet i kampen for krav om ytringsfrihet, likestilling, religionsfrihet, stemmerett, organisasjonsfrihet og for en ansvarlig miljøpolitikk. Hver gang har de som har fremmet rettferdige krav blitt møtt med trusler, straff og kritikk for uansvarlighet fra makthaverne. Enhver fornyelse har blitt motarbeidet av de som har tjent på at alt forble ved det gamle. Demokratiet ble ikke innført med demokratiske midler, og en god miljøpolitikk gis ikke som gave av de som profitterer på forurensning! SIVIL ULYDIGHET SOM FENOMEN er langt eldre enn begrepet. Det var den amerikanske freds- og miljøaktivisten, slavemotstanderen, anarkisten og poeten Henry David Thoreau som under et lengre opphold i skogen ved Walden Pond i Massachusetts skrev om viktigheten av at individene ikke lar seg kue av umoralske og ukloke stater. I en enkel livsstil og nære naturen utviklet han sin filosofi. Han støttet praktisk handling mot urettferdigheter og hadde en dyp overbevisning om at man handler rett, selv når lover må brytes. DEN VANLIGSTE DEFINISJONEN på sivil ulydighet i dag har fire kriterier: 1: Handlingen må bryte en lov eller norm 2: Handlingen skal skje i full åpenhet og man skal ta konsekvensene av sine handlinger av den 3: Handlingen skal gjennomføres uten bruk av vold. 4: Aksjonistene skal ha en overbevisning om at de ha dler moralsk rett Alle disse kriteriene er diskutert og analysert i boken Den nødvendige ulydigheten som kan lånes på nærmeste bibliotek. Den boken gir også eksempler på sivil ulydighet norsk historie fra middelalderen og frem til i dag. DET HAR ALLTID VÆRT de våkne, aktive menneskene som har gått i spissen for å skape et bedre samfunn. I full åpenhet har de brutt de gamle lovene, de idiotiske politiske vedtakene og de har tatt debatten som konsekvensene av sine handlinger. Uten voldsbruk har de nektet å føye seg, og med sine egne kropper har de møtt statens maktapparat i demonstrasjoner og blokader. Med en moralsk tyngde har de påpekt hvor galt det kan gå om sneversynte profittmotiv og maktfullkomne politikere får herje som de vil. Bøter og fengsel har ikke hindret disse heltene i å fortsette sitt engasjement for en bedre verden. I DAG STÅR KAMPEN om norsk krigføring i andre land,

om fortsatt utvinning av olje og gass, drivhuseffekt, rasisme, demokrati og om overutnyttelse av havets ressurser. Natur og Ungdoms aktivister av idag står en i lang og stolt tradisjon når de benytter sivil ulydighet mot vår tids trusler. På samme måte som Gandhi, Rosa Parks og Martin Luther King går de i spissen for en framtid der den nye kunnskapen om naturens sårbarhet skal respekteres. HVER GANG DEN VÅKNE ungdommen nekter å la de gamle makthaverne herje fritt sies det at det de gjør er en fare for demokratiet. De som sier dette har ikke skjønt at demokratiet er helt avhengig av at det finnes en radikal opposisjon. Det er når de friske stemmene blir tyste at demokratiet er i fare; at framtiden ser mørk ut. Dagens sivile ulydighet fra NU og andre aktivister er ikke bare en sunn reaksjon på en dåraktig miljøpolitikk; den er en helt påtrengende og nødvendig strategi mot den rådende politikken. Uten en radikal opposisjon vil de gamle strukturene seire og gårsdagens syn på natur og utvikling bli enerådende. Vår tids aktivister er mer enn bare en sunn medisin i en syk samfunnskropp; de er håpet som gjør det meningsfullt å leve videre. JEG TILHØRER EN GENERASJON som har spilt totalt fallitt. Den verden jeg overlater til mine barn er i langt dårligere stand enn den jeg arvet fra mine foreldre. Foruren-

Det har alltid vært de våkne, aktive menneskene som har gått i spissen for å skape et bedre samfunn. sningen er langt alvorligere, krigene er mer brutale, sulten er mer utbredt, klimaet mer trua, antall arter færre, urettferdighetene langt alvorligere og gapet mellom fattige og rike dypere og bredere enn noen gang. Min generasjon kan bare sette sitt håp til den oppvoksende radikale slekt og deres kloke syn på hva som må gjøres. Menneskeheten står i evig skyld til de som våger, orker og klarer å mobilisere for en bedre verden. ALT HVA MENNESKENE skjemmes over i sin historie er gjort av sivilt (og militært) LYDIGE mennesker. Det er den sivile lydigheten som er problemet. Alle de som bare gjør som de

får ordre om; som bare følger med når andre marsjerer i takt. Det var lydige nordmenn som fulgte Quisling i sin tid. Og det var lydige fabrikkarbeidere som tømte cellullose ut i elvene fra Norske Skogs papirfabrikker fram til på 80-tallet. Lydige ansatte gravde ned tønner med gift på fabrikktomtene. Lydige hvalfangere klarte nesten å utrydde de store hvalene. Og det var lydige lokførere som passet på at godsvogner fulle av jøder kom punktlig fram til Treblinka og Auschwitz. Det var lydige mennesker som åpnet gasskranene… TRUSSELEN MOT DEMOKRATIET, miljøet og freden er denne forbannede lydighet som nesten all utdannelse strever etter. På barnehagen, i skolen og arbeidslivet belønnes all lydighet og ulydighet straffes. De menneskene som tenker fritt, klokt og selvstendig blir sett på som «problematiske» og bråkete. Normen er å tilpasse seg majoriteten. Enten det gjelder flyktningpolitikk, rasisme, miljø, landminer, sult eller urettferdighet så er verden helt avhengig av at noen sier fra når for mange går i takt; når den massive lydigheten sprer seg. I NORSK MILJØPOLITIKK går det en rød-grønn tråd fra

Mardøla, via Orkla-Grana og Alta til dagens kamp mot det «petrokjemiske eneveldet» som dominerer maktens korridorer i og utenfor statsapparatet. Om energifanatikerne ikke møter massiv motstand så blir vår verden bokstavelig talt het som helvete! De er derfor utrolig viktig at aksjonene fortsetter og opinionen ikke får domineres av de sklerotiserte hjernene hos makteliten. Den dagen aksjonistene gir opp ser det virkelig mørkt ut for Norge, miljøet og demokratiet. Da er det de mørke kreftene som får dominere utviklingen. Når lydigheten er total er håpet ute og framtiden skremmende. NU HAR I FLERE tiår vært blant de beste av det norske samfunnets stamceller. Det gleder mitt gamle aksjonisthjerte hver gang jeg ser at en ny generasjon fortsetter dette viktige arbeidet. De ganger jeg besøker gamlelandet og vet at hver tredje person jeg møter på gata sympatiserer med FrP så er det vissheten om at NU fortsatt er sterke, ivrige, kunnskapsrike og trofaste sine idealer som gjør at jeg ikke faller i gråt. Norges håp ligger i hendene til våre nye aksjonister, og i at NU fortsatt går i spissen for den sivile ulydigheten.

INGEBORGS TALE

I 1987 åpnet et vannkraftverk i Alta-Kautokeino vassdraget. To år etterpå innrømmet Gro Harlem Brundtland at utbyggingen var unødvendig. Oops! Tabbe. Tekst: Ingeborg Gjærum / Foto: Kristine Wika Haraldsen

VOKSNE SIER OFTE at «i etterpåklokskapens lys» ville de kanskje gjort ditt og datt. Natur og Ungdom synes ikke etterpåklokskap er noe særlig. Vi mener det er veldig mye lurere å være smarte nå. «Sorry seems to be the hardest word», sang Elton John for noen år siden (33 år, red.anm). I miljøsammenheng ser det ut til å være motsatt. Det greieste er å peise på, og så si etterpå at det kanskje ikke var så smart allikevel. Miljøvernerne tapte Alta-saken. Men den vil for alltid bli husket som en av de største og viktigste miljøsakene i Norge.

Denne våren og sommeren må vi alle ut på stand med underskriftslister og løpesedler NÅ STÅR EN NY stor miljøsak på trappene. Kampen om Lofoten og Vesterålen. Skal det finnes noen grenser for hvor mye oljeindustrien skal få forurense? Skal rikingene i oljebransjen få bli enda rikere ved å fortsette å selge olje, gass og klimaforurensing til resten av verden? Lofoten og Vesterålen skal ikke få bli som Alta-vassdraget. Oljebransjen skal ikke først få bore olje mitt i fødestua til torsken, for så å komme tilbake når vi som er dagens Natur og Ungdom har fått rekkehus, Volvo og bikkje, og si at de angrer. VI SKAL SØRGE FOR at politikerne ikke skal kunne sole seg i det berømte «etterpåklokskapens lys». Vi skal fortelle ungdom over hele landet hva det er de voksne politikerne og oljeselskapene driver med. At de prøver å herpe fremtiden vår ved fortsette å la oljeindustrien forurense og varme opp jorda. Denne våren og sommeren må vi alle ut på stand med underskriftslister og løpesedler. Og ja. Det gjelder deg også. Du som holder dette bladet i hånden. Vi må aksjonere. Vi må verve nye miljøvernere. I august skal vi alle møtes til som-

merleir mot oljeboring i sentrum av begivenhetene, i Henningsvær. Oljeindustrien kommer til å betale store reklamekampanjer og dyre middager til politikerne for å overbevise dem. Men vi skal overbevise folk om at oljeindustrien bare er så last year. Jeg har aldri gledet meg så mye til en sommer noen gang som jeg gjør til denne. Denne sommeren skal vi huske som sommeren vi ga oljeindustrien grisebank. DET GIKK IGRUNNEN greit med Gro, selv om hun dreit seg ut i Alta. Hun fikk fete jobber, heder og ære. Man får ikke noe straff for å ha forbrutt seg på miljøet. Eller altså, straffen får vi jo alle når planter og dyr blir borte og klimagassutslippene øker. Men Gro gikk fri. Noen syntes sikkert til og med hun var tøff som turde å innrømme feilene sine. Det synes ikke jeg. Tøff hadde hun vært dersom hun hadde turt å sette ned foten mot dem som ville ødelegge finnmarksnaturen. OM TI-TJUE ÅR tror jeg de vil komme, den ene etter den andre fra den rødgrønne regjeringen. De vil si at ting burde nok kanskje vært gjort annerledes, sånn i etterpåklokskapens lys. Statsminister Jens Stoltenberg vil innrømme at å satse alt på kvotesystemet ikke var så lurt likkavæl. Miljøvernminister Erik Solheim vil si at han burde vernet mer skog. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen vil si at det var ei tabbe å sette Norgesrekord i antall oljeblokker han delte ut til oljeindustrien. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete vil si at det ble kanskje lagt litt vel mye asfalt utover norsk natur mens hun satt i regjering. Og kanskje kommer til og med Helge Lund i StatoilHydro med halen mellom beina, og innrømmer at det var dumt å fortsette å pumpe opp olje og gass midt i klimakrisen. DET BLIR INGEN tilgivelse å få fra oss. Ikke fra naturen eller klimaet heller. De visste hva de gjorde. Ingeborg Gjærum, leder i Natur og Ungdom 35

G RO

MP UDFAR L I F :G

DEN FØRSTE DELEN av Steven Soderberghs epos om ikonet Ernesto «Che» Guevara, er et usedvanlig sobert og pregløst portrett av en av historiens mest avbildete menn. Det begynner bra. Vi møter først Che i 1964 hvor han blir intervjuet av Lisa Howard. Stemningen er spent og Che gir oss noen tanker om hva som ligger bak revolusjonen. Så hopper vi tilbake til 1955 når Che møter Castro for første gang i Mexico og planlegger det som skal forandre Cuba for alltid. Deretter klippes det mellom Ches intervju på Havana, talen han holder for FN i New York, og selve revolusjonskampen som kulminerer i overtakelsen av Santa Clara i desember 1958. Hovedvekten ligger på sistnevnte. Historien burde tilsi at denne kampen skriker etter å filmatiseres, men dvelingen ved kampene og soldatene som kjemper, fungerer dårlig som dramaturgisk grep. Det pirkes kun på overflaten av indre og mellommenneskelige konflikter. Rettferdighet og et fritt folk er viktige (år)saker, men forstår vi hvorfor når vi ser disse scenene? Å se teknisk flotte kampscener er vel og bra, men

det hjelper ikke nødvendigvis på forståelsen av historien og menneskene. I en biografisk film er det utvalget av situasjoner det fokuseres på, som bidrar til å skape en forståelse for historien. De ulike kampscenene i filmen forutsetter god forkunnskap for å kunne henge med. Scenene hvor vi får et lite glimt av mennesket Che blir for trivielle og interessen faller fort. Che er en mystisk figur man gjerne vil vite mer om. Derfor må handlingene hans gi oss mer informasjon om personen. Et velbrukt, men fungerende dramaturgisk grep. Når man første velger å lage film om en så spennende og omdiskutert person, får man forventninger som tilskuer. Soderbergh har valgt å portrettere Che på en måte som virket som en spennende idé, men på lerretet blir det lettvint og uengasjerende. Chedelig.

NOK EN BOK OM KLIMA har sett dagens lys, og det er filosof Arne Johan Vetlesen som er fødselshjelperen. Klima- og miljøbøker – i vid forstand – utgjør snart en egen avdeling i velassorterte bokhandlere. «Retningen er krisen – krisen er retningen.» Slik oppsummerer filosofen med den krasse pennen, boken «Nytt klima». Vi har vi hørt at våre vaner og verdier, handlinger og preferanser i stor grad er styrt av krefter som kollektivt trekker oss i gal retning før. Når det er sagt så går ikke redaktør Vetlesen til felts mot menigmanns forbruk eller holdninger. Derimot retter han flombelysning mot den store, skremmende kapitalismen, eller mer konkret; reisverket og de sterke drivkreftene bak. Som han selv sier: ”Sterke økonomiske og politiske interesser er fast bestemt på å beholde sin makt til å styre kloden mot stupet, og menneskeheten mot vårt kollektive sammenbrudd, (...) Det økonomiske systemet vi har i dag er en universell maskin for å ramponere miljøet og produsere tapere som ingen aner hva man skal gjøre med.” Vi nikker samstemt og ivrig – spesielt nå – men bokens punktum ble satt flere måneder før ordet ’finanskrise’ satt klebret til alles lepper. De siste månedene har derfor gjort Vetlesens antologi desto mer relevant og interessant. Boksjangervalget – antologi – likeså. Boken er velredigert og unngår derfor en velkjent antologi-

felle. Kapitlene er merkverdig lite overlappende og gjentagende – snarere tvert i mot. De ulike bidragsyterne har forskjellige innganger til og dermed annerledes refleksjoner rundt problematikken. Vetlesen selv trekker de lange idéhistoriske linjene. Svein Tveitdal tegner et dysterte bilde av FNs miljøpolitikk, Dag O. Hesse roper på hjelp fra livsstilendring, mens forfatter Sidsel Mørck viser paradoksene med vekstøkonomien. Halvdan Wiik (initiativtakeren bak Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitkk) ser optimisme i politisk handling og prest Ole Jakob Løland finner frem en fotskammel fra kirkerommet, som sikkert flere kan bruke for å finne feste. Vår favoritt er likevel sistemann ut – Freddy Fjellheim. Han tar miljødebatten i uvante, men vidsynte retninger.. For når alt kommer til alt, handler det om oss – ikke bare overordnede strukturer og hyklerske ledere høyt på strå. Det geniale med antologier er at vi kan lese kapitlene i akkurat den rekkefølgen som passer oss best. Derfor anbefaler jeg å lese boken baklengs. Og den gjennomført resignerte undertonen til tross – boken er vel verdt lesningen.

FILM Nytt klima. Miljøkrisen i samfunnskritisk lys Arne Johan Vetlesen

BOK 36

Lå

M RA

KULTURPLUKK

Che – Argentineren Regi: Steven Soderbergh Med: Benicio Del Toro, Julia Ormond

or k e n

T: E M

Dat

tel

Tit

ter

fat

For

B NK JO e A n B i t E Ma :00: TH OS Kl 16 DEN PÅ OSL Kl 18:00: DØ Kl 20:00: DEAD M AN WALKING Nattkin o: A CL OCKW ORK O RANGE

Steffen tar sin del av ansvaret Christian Valeur Aschehoug forlag

VÅRENS ENESTE(?) skjønnlitterære ungdoms-miljøbok handler kort sagt om jusstudenten Steffen som drar på hytta for å bli co²-fri og leve uten bruk av elektrisitet, toalett eller annet å spise enn utgått hermetikk. I utgangspunktet et nobelt tiltak, men vi skjønner snart at det ikke er hensynet til miljøet, som ligger bak Steffens hensikter. Steffen viser seg nemlig snart å være kanskje Norges mest irriterende «miljøverner». Han bruker hensynet til klimaet som en unnskyldning for å slippe unna en krangel med kjæresten, han fokuserer på hvor fælt han selv har det og han protesterer ikke når andre hindrer han i å bli co²-fri. Han er negativ til det meste, og fokuserer dermed også på det negative i ethvert klimatiltak. I tillegg oppfører han seg til tider som en unge i trassalderen samtidig som han er usedvanlig opptatt av kroppslige funksjoner og «koffert-tenkning». Steffen tar sin del av ansvaret er debuten til Christian Valeur, men den er dessverre ikke en «kick-start» i forfatterskapet. Det merkes at forfatteren ikke

er fullmoden riktig ennå. Karakterene er fremstilt som temmelig flate personer som for det meste har én egenskap. Boken bygger på dagboksjangeren, men er skrevet på en slitsom form der alle samtaler, både muntlige, på sms og msn, i tillegg til håndskrevne brev og lister blir lagt frem. Dette er originale grep, men gir her et uferdig og lettvint inntrykk, og boka blir litt vanskelig å lese. I tillegg hopper vi frem og tilbake i tid i teksten og veksler mellom kronologisk nåtid og episoder fra fortiden. Steffen tar sin del av ansvaret er full av overdrivelser, og enkelte mener han kombinerer humor og alvor på samme måte som Erlend Loe. Jeg mener Loe gjør det bedre.

«I'M NOT AN ORDINARY SON», synger vokalist og gitarist Kristian Stockhaus på Ungdomskulens platedebut Crybaby. De har heldigvis ikke blitt mer ordinære på oppfølgeren Bisexual. Siden debuten har de rukket å trekke seg fra nominasjonslisten til StatoilHydro-stipendet, få skryt av plateanmelderene i amerikanske Pitchfork og turnere Norge rundt flerfoldige ganger. Trioen fra Bergen tråkker opp egne stier med 70-tallets progrock som utgangspunkt, kombinerert med pønkens energi og alt-er-lov-innstilling. De er et friskt pust i det norske rockelandskapet, på utsiden av popregelverket og uberørt av flyktige trender. Sangene på Bisexual kan i utgangspunktet virke noe like hverandre og albumets kvaliteter åpenbarer seg først etter flere runder med aktiv lytting. Den røde tråden er balansen mellom de

matematisk presiserockeutblåsningene og de mer utflytende jam-partiene, gjerne i samme låt (hør «Sleep Over Beethoven» og «Idunno»). Avslutningen «Golden Egg/Disposable Hunk/Pink and Blue Checkered Toe Nails» er et godt eksempel på hvordan bandet glir fra forsiktig fingerspill til perkusjonshysteri og tilbake og får det til å låte som den naturligste overgangen i verden. Samtidig føles det som om låtene ikke alltid kommer til sin rett i albumformatet: Uforutsigbarheten og de lange omveiene er noe av det som gjør Ungdomskulen til et forrykende liveband. Allikevel er albumet vel verdt en investering for alle som setter pris på nye, uavhengige veier i norsk rockemusikk.

BOK

Lars Inge Spydslaug

Bisexual Ungdomskulen

Kjersti Merethe Salicath

PLATE

Andreas Fossheim

Nina Elisabeth Nordrum Vennevold

LANGT ARK LEDIG

FREM FRA GLEMSELEN

CHRISTIAN VALEUR (f. 1986) er bosatt i Oslo, der han er født og oppvokst. Han har vært redaktør i Balder magasin for militærnektere, student ved Skrivekunstakademiet i Hordaland, og er for tiden elev ved Westerdals School of Communication. Hans debutbok Steffen tar sin del av ansvaret kom nylig ut på Aschehoug forlag.

Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

TOKT: M/S Ole Wi llassen ved Utne i Hardanger, sommeren 19 94.

Høsten 1994 sto det store slaget om norsk medlemsskap i EU. I juni dro 140 unge aktivister på tokt for å sanke nei-stemmer. Stubben i skogen. Med røttene gripende fast i jorden. Minnesmerke over et tre. Den tørre, gråe gravsteinen. Ekornet gnager en nøtt på stubben. Ekornet ramler ned fra stubben. Skraper snuten, snuteblodet renner. Naturen er konstruert klønete. På stubben kan man tegne løvtunge trær. Man kan sette seg på stubben og se en maurtue bli bygget. True maurtuen med en grein. Greiner er røttene som festet stubben til luften. Naturlig utvalg er basert på at noen er flinkere til å snuble enn andre. Hvis man graver frem stubben, blir den en rot. Hvis man fjerner jorden, vil trærne ramle. Stubben er sivilisasjon. Det er frø fra andre trær som blir til stubber. Når man sår, bygger man en stubbe. Det finnes ingen naturlige stubber. Vinteren gjør stubben gråere i det hvite. Et flettet isfjell under isen. Hver vår dør stubben. Det smelter fram et lik. Om høsten kan man finne et råtnende ekorn ved stubben. Avdekk røttene til stubben. Mal dem gule.

Tekst: Einar Lie Slangvold / Foto: Audun Garberg/Natur og Ungdom

Søndag 12. juni 1994 la den tidligere hvalfangstskuta M/S Ole Willassen ut fra Trondheim. Ombord var en rekke unge EU-motstandere. Nils Tore Skogland fra Natur og Ungdom var én av toktlederne. – Planen var å få miljøargumentene mot EU opp i folks bevissthet gjennom hele sommerferien, ettersom EU-avstemningennærmet seg, forteller Skogland. Han er nå daglig leder i Naturvernforbundet i Hordaland, og minnes at de førte skuta fra Trøndelag og til Oslo. – Vi var til og med en tur innom Strømstad forå vise at vi ikke ble tatt av Svenskesuget, ler han. Agurktid Turen var en måte å kombinere sommerferie med informasjonsarbeid, miljøvern, EU-debatt og konserter, og til sammen var 140 ungdommer innom skuta i løpet av turen. I tillegg til NU-ungdom var det folk både fra Ungdom mot EU, Juvente og Bygdeungdomslaget innom skuta, og oljetoktet besøkte nesten 50 steder langs norskekysten – Det ble stelt i stand arrangementer på de

fleste tettstedene nedover, med blant annet debatter, konserter, demonstrasjonstog, gateteater og tautrekking mot ja-siden. Overalt hvor vi kom ble vi møtt av ordførere, og vi pleide å overrekke EUs Maastricht-traktat til dem, slik at de visste hva EU medlemskap ville føre til, sier Skogland. Mens han og Steinar Alsos holdt oversikt ombord på skuta, satt Kristian Amli på NU-kontoret i Oslo og sørget for å informere lokalpressen langs kysten et par dager før båten full av aktivister kom på besøk. På den måten fikk de god dekning i den sommertrøtte pressen, både lokalt og nasjonalt. – Vi var på Dagsrevyen da vi la fra kai og ble fulgt av riksaviser, radio og TV på flere av stedene vi besøkte. Hardrock for eldre På skuta hadde de også sitt eget husorkester som dro i gang når miljøvernerne nærmet seg en ny havn. De arrangerte også konserter på stedene de var i land med folk som Jan Eggum og Geirr Lystrup.

– Underveis fikk vi en henvendelse fra noen folk på øya Selje i Sogn og Fjordane. De ville gjerne at vi skulle komme innom. På Mørekysten hadde vi fått ombord et band, men vi visste lite om hva slags musikk de spilte. Vi ble spurt om å bidra med appeller og et musikalsk innslag av de lokale arrangørene og var positiv til det. Omtrent hundre mennesker møtte opp i en gymsal. Det viste seg at bandet var et ganske hardbarka rockeband og de fleste publikummerne var ganske gamle, ler Nils Tore Skogland. - Men publikummerne fikk utfordret sine horisonter. De smilte høflig, tok seg en tur ut når det ble for høyt for ørene, og kom tilbake igjen. Vi var jo uansett enige om EU-saken. Skogland synes det er vanskelig å vite hvor mye av æren båtturen i juni bør få for det endelige nei-resultatet på høsten, men det bidro hvertfall til å holde EU-saken varm og aktuell gjennom hele sommeren. – I tillegg fikk 140 ungdommer debattrening, noe som bidro til å få fram miljøbudskapet i EU-debatten, tror Nils Tore Skogland.

Den unge Alexander Rybak har trollbundet hele Norge med sangen «Fairytale», men visste du at sangen egentlig handler om oljeboring i nord? TEKST: Ragnhild Gjærum

FØRSTE VERS Years ago / When I was younger / I kind of liked A girl I knew / She was mine / And we were sweethearts / That was then / But then it’s true Tolkning: Første vers forteller om hvordan oljen raskt ble meget populær, da man så hvor mye penger man tjente på den. Da vi fant vår egen, norske olje ble den straks nasjonens egen «sweetheart». REFRENGET I’m in love / With a fairytale / Even though it hurts / Cause I don’t care / If I loose my mind / I’m already cursed Tolkning: Refrenget inneholder en direkte kjærlighetserklæring til oljeeventyret (derav fairytale), tross i at utvinningen og bruken skader fisk, dyreliv, natur og ikke minst mennesker. Vi bryr oss ikke om oljen går oss til hodet, for vi er allerede hekta. Om dette er Rybaks egen mening, eller om det er en framstilling av flere politikere og folks forhold til olje er uvisst. Vi holder en knapp på det siste. Foto: Sunniva Ihlhaug

Til denne utgaven av Putsj fikk vi inn rekordmange bilder til NU-vision bildecontest. Det setter vi enorm pris på. Ettersom vi ikke hadde mulighet til å trykke alle bildene vi har fått tilsendt siden forrige utgave av Putsj, arrangerte vi en avstemning på nettsidene. Vinneren ble Harstad NU som i vinter arrangerte konsert og aksjon mot Goliat. Dette er siste innledende runde i NU-vision bilde-contest i år. I Putsj nr. 3/09 vil vi kåre en vinner blant de fire aksjonene vi har vist bilder av det siste året. Vinnerlokallaget får tre gratisbilletter til sommerleiren.

Har dere hatt en bra aksjon? Har dere tatt noen bra bilder av den? Ikke bare send dem til lokala visa, send dem til Putsj også! I Putsj nr. 3/09, vil vi kåre den først e vinneren av NU-vision bilde-contest. Det beste aksjonsbildet blir premiert med evig heder og ære, samt grati s sommerleir for tre personer fra dere s lokallag. Plukk opp kameraet og kom deg ut og aksjonér! Send bilde t til putsj@nu.no Foto: Elise Hammari

ANDRE VERS Every day / We started fighting / Every night / We fell in love / No one else / Could make me sadder / But no one else / Could lift me high above Tolkning: Andre vers forteller om hvordan vi oftere og oftere, til sist hver dag, fikk høre folk snakke om hvordan olje er farlig og dumt på grunn av miljø og klima. Men hver kveld (her er dag og kveld brukt symbolsk, med stort hell) når vi så ser rikdommen og alle godene vi har på grunn av oljen, så forelsker vi oss i den igjen. Klimaendringene, tvekjønnet og druknende isbjørn, oljetilsølt, død fisk og ødelagt natur; ingen ting kan gjøre oss tristere og gi oss dårligere samvittighet. Samtidig kan intet annet enn oljen, oljemilliardene og velferden vår gjøre oss så lykkelige. Vi er hekta. TREDJE VERS / BRIDGE I don’t know what I was doing / When suddenly / We fell apart / Nowadays / I can not find her / But when I do / We’ll get a brand new start Tolkning: Tredje vers, bridgen eller hva vi nå velger å kalle det, beskriver hvordan situasjonen ble når miljøbølgen igjen skyllet inn over landet,

og klimakrisen var på alles lepper. Først forstod vi ikke hva som skjedde, men på grunn av klimaendringene og miljøfokuset ble det stilt store spørsmålstegn ved oljeutvinning, og om vi skulle fortsette utvinningen i dagens tempo, åpne nye områder osv. Norge og oljen ble rett og slett drevet fra hverandre. Så vi får ikke utvinne olje i Lofoten og Vesterålen ennå, Goliat- utvinninga går trått, og oljevennlige politikere og industri har miljøbevegelsen på nakken til enhver tid. Det betyr at vi ikke finner mer av herligheten nå om dagen. Men hvis vi åpner enda flere områder og skrur opp oljekranene så det flommer ut mengder med olje, tror vi kanskje at vi får en «brand new start».

SISTE REFRENG I’m in love / With a fairytale / Even though it hurts / Cause I don’t care / If I loose my mind / I’m already cursed / She’s a fairytale Yeah / Even though it hurts / Cause I don’t care / If I loose my mind / I’m already cursed Tolkning: Rybak avslutter med å gjenta kjærlighetserklæringen ytterligere. Putsj håper selvsagt at sangen er ment som en beskrivelse av Norges forhold til oljeutvinning og ikke som et innlegg for økt oljeutvinning fra vår venn, Alexander. (Journalisten er når som helst tilgjengelig for dybdeintervju om dette over en bedre middag og en flaske rødvin, red. anm.).

Har du noen gang blitt så engasjert at argumentene strømmer ut av deg i rasende fart? Da er du nesten en rapaktivist, som Hank og Mari. TEKST / FOTO: Eivind Trædal

Rapduoen Hank og Mari har nylig sluppet albumet Penga eller livet (sluppet på selveste kvinnedagen, intet mindre), spekka med rim, rytme og politiske resonnementer. Sangen «Naturfag», som tar for seg klimakrisa, er også med. – Dere langer ut mot Al Gore. Mener dere miljøvernere er klasseblinde? – Vi valgte side i miljøsaken slik vi velger side i alle andre saker, ved å se hva mennene i dress sto for, og så valgte vi det motsatte. Folk gjennomskuer det så lett når de blir bedt om å gjøre noe for miljøet. Det er ikke folk flest som står for forurensninga her i verden, det er politikere og businessfolk som Al Gore og co. som har skylda, sier Hank.

Vi er hypp på at hiphop og musikk skal være noe folk driver med, ikke noe de konsumerer. – Synes dere det er vanskelig å formidle kompliserte budskap i rapform? Dere velger jo ikke den enkleste vinklinga på klimaendringer? – Vi prøver jo å gjøre det enkelt, selv om vi bruker ord som «artsmangfold». Det var vanskeligere for oss å lage en sjekkelåt. Samtidig er det helt naturlig for oss. Tittelen på plata er jo «Penga eller livet». Verden styres av penger, vi vil at den skal styres ut fra folks liv istedenfor. Da blir det jo enkelt igjen.

AKTIV: Hank og Mari er aktuelle med albumet Penga eller livet og kommer gjerne på sommerleir. 42

– Dere kaller dere jo «rapaktivister», er det en ny sjanger? – Det er jo for å markere hvor vi står i forhold til andre, og hva vi driver med. Det er ikke alle som driver med hiphop som vi liker like godt, sier Mari. – Vi er hypp på at hiphop og musikk skal være noe folk driver med, ikke noe de konsumerer. – Så dere vil helst at folk skal drive med musikk på fritida og gjøre andre ting på dagtid? – Haha, det skal bli like fint å jobbe som å

danse! Neida, vi vil at folk skal få gjøre det de vil når som helst egentlig, men at det ikke skal være noen få som sitter og tjener seg veldig rike på dette. – Har dere valgt rap for å kunne få fram flest mulig argumenter per sang? – Vi har jo likt hiphop fra vi var små, det er jo først og fremst fordi det kulest, men det er jo en uhyre fordel at vi også kan få sagt noe, sier Mari. – Det er jo ikke sånn at ting må sies med så mange ord, det hender jo at det blir mye vås, men det er praktisk. Vi får i alle fall spydd ut alt vi vil ha sagt, sier Hank. – Savner dere at det er flere som er politiske i musikken? – Det er mange som er politiske i intervjuer og sånn, men det reflekteres ikke alltid like mye i musikken, men det er kanskje plateselskapenes skyld, sier Mari. – Derfor må jo vi være ekstra politiske, for å kompensere, skyter Hank inn. – Noen onde tunger påstår at dere lager sanger om så mange temaer som mulig for å komme på flest mulig sommerleirer. Stemmer dette? – Vi er jo veldig glad i sommerleir generelt sett, så ja, vi lengter etter invitasjon til NUs leir Lofoten i år. Vi var nesten på sommerleir hele sommeren i fjor, sier Hank. –Dere har ikke vurdert å lage en sang om oljeboring i nord? – Kollektivtransport er jo mer vår greie, sier Mari. – T-bane med grafitti… – Busser med spinnefelger… – Ja, nettopp. Det er det som gjør hiphop til den mest miljøvennlige sjangeren. Vi må forresten først svare på utfordringa fra My Little Pony. Vi lovte dem å lage en låt om kystbasert bærekraftig fiskeripolitikk. – Jeg veit at My Little Pony er ivrige Putsjlesere. Vil dere sende stafettpinnen tilbake, og utfordre dem til å lage en sang med budskap? – Jeg synes de også skal lage en antimoralistisk feministisk sjekkelåt, gliser Mari.

KALAS

ANNONSE

Finn Bjelke er mest kjent som en noe korpulent programleder i Herreavdelingen på NRK P1. Nå som han har blitt middelaldrende, har han skrevet bok om slanking. TEKST: Einar Lie Slangsvold / FOTO: Lars Monsen

Slankebok. Jasså? – Boken "Gutta på kur" var en dyd av nødvendighet. Kim Bjørnqvist hadde gått ned en haug kilo og provoserte meg nok til å henge meg på opplegget. Nå er jeg blitt litt lettere og får ikke lenger blodstyrtning når jeg skal knytte skoene.

Putsj sitt selverklært tjukkeste redaksjonsmedlem er kvinne, vil hun kunne ha nytte av denne boka? – Boken er for ALLE. Er du lei av å være feit så må du ta tak selv. Vi meldte oss på Grete Roede-kurs og nå har jeg pinadø begynt å løpe (litt). Det neste som skjer er vel at griser begynner å fly.

Hva skal du bli når du blir stor? – Da skal jeg bli førstelagspiller på Lyn.

Hva synes du om Natur og Ungdom? – Glad i begge deler...

Hva er det mest opprørske du har gjort? – Jeg har valgt en helt annen «karriere» enn noen av mine venner. Hvilken superhelt ville du helst vært? – «Samlekassettmannen». En superhelt som trøster kvinner efter at alt det farlige er over og gir dem en skikkelig god samlekassett til odel og eie.

Har du et godt slagord som kan trykkes på en button? – Ja Hva synes du om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen? – Jeg er i mot. Nok er nok. Vi klarer jo ikke å forvalte den oljeformuen vi allerede har og så skal vi utsette det skjøre systemet for enda flere utfordringer.

ANNONSE

FORNYBAR ENERGI!

RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

SOMMERVERVING! Natur og Ungdom trenger flere medlemmer. Det er medlemmene som gjør at vi får gjennomslag for det vi mener om miljøpolitikken. Jo flere vi er, jo sterkere står vi! Nå er det snart sommer, sol og varme. Sommeren er en veldig god anledning til å verve nye medlemmer. Det er masse folk i byene og på badestrendene. Over hele landet er det festivaler, markeder og andre happenings hvor vi kan ha stands og vervedager. Del ut materiell og info om NU og spre det gode budskap. For å bestille materiell og verveblokker kan du sende e-post til info@nu.no. Husk å bestille i god tid, og oppgi hvem du er, hvor du skal verve og hva slags materiell du trenger. Bruk noen dager i sommer til å gjøre NU til en større og sterkere organisasjon. Husk at du får poeng og flotte premier for medlemmer du verver!

Meld deg inn, eller verv en venn her: Navn:............................................................. Adresse:........................................................ Postnummer og sted:..................................... Fødselsdato:.................................................. Tlf:........................... Mobil:............................ E-post:........................................................... Kjønn:

Jente

Gutt

Vervet av:........................................................ Penger overført dato:............................................

Send inn til: Natur og Ungdom Pb. 4738 Sofienberg 0506 Oslo

Legg ved 50,- eller sett inn 50,- på kontonr: 5010.05.87154 og merk betalingen med ditt navn.