Putsj #02/10 by Miljømagasinet Putsj

NR. 2/10 KR. 25,-

M U E L BI

R E M UM

! R Å 0 1 J S PUT

UNGDOM BLI MED TEMA: UNGDOM

15 AGAIN / JAVED HEYDARI / UTENLANDSKE MILJØAKTIVISTER / TWEENS / PUTSJHISTORIKK

KLIMAVENNLIG BY! Kampen om 책 bli NUs beste Samferdselslokallag!

Meld p책 ditt lokallag til klimaby@nu.no

LEDER

Med dette nummeret har Putsj eksistert i ti år. Jeg har snart vært med på tre av dem. FOTO: Ingvild Wollstad

Men medlemsbladet til Natur og Ungdom har eksistert nesten fire ganger så lenge, i forskjellige utgaver. Det er morsomt å bla i gamle blader, og se hvordan det var å være miljøverner i gamle dager. Sjøl synes jeg slutten av 80-tallet er den beste perioden. Alle hadde svarte dongeribukser, ullgensere, Doc martens-sko og var blodseriøse. Og så skreiv alle med a-endinger. Men det er jo sånne ting Putsj skulle være et alternativ til. Bladet som blei til for ti år siden skulle være lekrere, morsommere og mer tilgjengelig. Kanskje det var en del av tidsånden. Alle trauste gamle ting fikk nye navn og stiligere logoer på 90- og 2000-tallet. Her skal det ikke være noe trøtt gammalt Televerk. Til og med Statoil fikk seg en stilig ny logo for ikke så lenge siden, og lagde dyre reklamekampanjer for å vise at de var blitt et helt nytt selskap.

Men overgangen til Putsj innebar ikke bare ett nytt navn og en ny logo, det fulgte også en større satsning på bladet. I ti år har Putsj vært et av de mest påkostede medlemsbladene blant norske ungdomsorganisasjoner. Det har gjort det mulig å skrive mange gode saker om miljø, engasjement og aktivisme, som forhåpentligvis har vært til inspirasjon for leserne, på samme måte som leserne er til inspirasjon for alle som har vært med på å lage det. For det er du som holder dette bladet som kan være med på å kjempe den kampen som vi vil skrive om. Som kan aksjonere, skrive leserbrev, lage bøker og plater, drive forskning, bygge vindmøller, bli politiker, drive økologisk bondegård, eller bygge et seilskip og flykte fra syndfloden. Miljøbevegelsen vokser seg stadig sterkere, Natur og ungdom får flere medlemmer for hvert år. Standpunkter som før var radikale, er nå akseptert av de aller fleste. Kanskje er det ikke nødvendig å lengte tilbake til slutten av 80-tallet. Putsj seiler i medvind. De første ti årene er tilbakelagt, jeg gleder meg til fortsettelsen. Eivind Trædal, redaktør

UTROPSTEGN

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 98659517, mms, post, telex, fax, via wap, på internett, på bloggen, per telefon, på voicemail, brevdue, papirfly, telegram,muntlig, som sang, som tegnspråk og som kroppsspråk. En heldig vinner får en Natur og Ungdomhettegenser.

UTROPSTEGN – BLOGGSPESIAL Blogging er ungdommens medium, og all blogginga har gått hardt ut over lesebrevskrivinga blant våre lesere. Derfor skaffer Putsj her et utvalg av Norges mest leste ungdomsblogger.

«Nå skal jeg tilbake til slaveriet.

Mamma tvinger meg til å rydde mitt eget rom og mitt eget bad før jeg skal dra til Oslo med flyet klokken fem. Som om jeg ikke har gjort nok husarbeid allerede denne uken!? I går skrudde jeg på oppvaskmaskinen liksom. Herregud. Jaja, gleder meg til jeg flytter for meg selv og ansetter en polsk søt hushjelp som kan hete Dorota eller noe, hihi. Jeg ditchet treningsplanene mine i dag, og tok heller sol i 45 minutter på Brun og Blid.» – Selverklært «gayblogger» Lars Tangen vil oppover i næringskjeden

«Har hatt en helt jævli natt. Spiste

jo brødmat i går og litt godteri på lørdag, siden i helgene skal jeg ha litt flere valgmuligheter på hva jeg kan spise. Tror kroppen min fikk

Love :-)

en eller annen reaksjon på dette, siden jeg bare drikker shake som mat ellers. Spøy og stresset i hele natt, og trodde seriøst at blindtarmen måtte fjernes. Like før jeg ringte 113 og ba de komme å ta livredning på meg. Ammagad, seriøst. Nå går det heldigvis bedre, men saster på at det ikke skjer igjen. Nå løper jeg avgårde på trening, så blogges vi senere. Love :-)» – Fordøyelsesblogger Kristina Andersen har hatt en røff helg

«Denne fargen gjør meg hvit som

en snømann, og jeg ser ut som... en snømann. Med brunt hår. På toppen av det hele har jeg sovet med åpen munn i hele natt, så jeg er tørr som en sviske nedover hele halsen, inkludert leppene, som jeg nå også har plukket til blods. FINT. Nå vet dere ned til minste detalj hva kroppen min foretar seg.» – Den levende dokka «living doll»

«Og til dere som fremdeles vil ha noen å kjefte på, kjeft på mr. Ø som fortalte meg at hun var supergira, men han var ikke. Rart jeg fikk feil inntrykk?.. Jeg bryr meg ikke lenger. Men for all del, jeg tar alltid godt i mot nye haters som bygger hatet sitt på tom grunn. Velkommen til julianyland. com <3» – In-your-face-blogger Julia Nyland

rapporterer om livet med menneskekropp

ønsker nye og gamle haters velkommen til bloggen sin

Hihi. Jeg ditchet treningsplanene mine i dag, og tok heller sol i 45 minutter på Brun og Blid.

«Vi gikk med onepiece til Rema 1000 i stad, haha, vi føler oss alltid som to kladder når vi går med dem. Men det er jo så digg at jeg ikke bryr meg om at folk stirrer, så. Vi har kjøpt 1 pose med frukt, så nå blir det en heftig fruktsalat!» – Kladd-blogger Voe hamler opp med janteloven

«Yes. Der fikk jeg den! Tidenes

mest såre magesekk er prisen jeg må betale for en fantastisk kveld på byen. Men det er faktisk helt greit. Jeg føler meg ganske reparert i dag. Dagen i går forsvant med altfor mye, men trengende søvn, nødvendig trashfood og roping på elgen.» – Fotballfruebloggeren «Fotballfrue»

«GOD MORGEN! KLOKKEN ER.... NI FOLKENS!! OM MORGENEN!!! Og jeg er forsåvidt våken! Nå skal vi forte oss til byen for å få med oss godbitene på det store salget! Har allerede en leppestift og en rouge på listen, hvem vet om det blir noe mer? Uansett, sjokka over at jeg kom meg opp. Det er vel dere også? Fikk faktisk noen som spurte på msn igår: «Skal Anna stå opp 8??????? SER DET FOR MEG!!!» Frekt! Men sant..» – Morgenblogger Anna Edwin slår tilbake mot msn-kritikk

beklager seg under tittelen «Støl i magesekken»

Besøk gjerne Putsj-bloggen på www.putsj.no 04

INNHOLD

MAI 2010 Forside: Ingvild wollstad Kirsti Wetterhus Eivind Trædal CARL FREDRIC SALICATH

03..... Leder – Redaktør Eivind Trædal

Forsidefoto: CARL FREDRIC SALICATH

06… Aktuelt

04… Utropstegn – bloggspesial

Ansvarlig redaktør:

Ola Skaalvik Elvevold olase@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

EIVIND TRÆDAl eivind@putsj.no 23 32 74 29

redaksjonssekretæR:

Kirsti Wetterhus kirstiw@nu.no 45 43 68 61

VISUELL VASKEKJÆRRING:

Ingvild Wollstad ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

08… Som sønn, så far – Javad Heydari fikk faren til å si opp jobben som diplomat, i protest mot regimet i Iran. 12… Miljøplukk 14… Fire i verden – møt unge miljøaktivister fra hele verden. 16... Ung og naiv? – minsker engasjementet når alderen øker? 18… Forbrukere i lyserosa – Putsj har tatt en titt på tweensa -----------------------------------------------------------------------

Tekst Eivind Trædal, Kirsti Wetterhus, Susanne Lund Johansen, Ola s. Elvevold, Bente Lorentzen, Kjersti Salicath, Torkjell Trædal, Andreas Delsett, Philip Hauglin, Åse Brandvold, Guttorm Andreassen, Endre Helgeland Karlsen, Reidar Strisland, Jo Straube, Ida Warholm Bjørken, Ingunn Parker Bekkhus, Ragnild Gjærum, Berit Kristoffersen, Erik Rosen, Ola Innset, Andreas Hindal Grimsæth Foto og illustrasjon Andreas Fossheim, Kirsti Wetterhus, Endre Helgeland Karlsen, Reidar Strisland, Jo Straube, Ingunn Parker Bekkhus, Ida Warholm Bjørken, Christopher Owe, Ingrid Aas, Ingvild Wollstad Korrektur Eivind Trædal, Kjersti Salikath, Susanne Lund Johansen, Jørgen Teslo, Kirsti Wetterhus, Elin Østvik

21… JUBILEUMSDEL: 22… Ledere – tidligere redaktører 24…. Nye sexy Putsj – hvordan ble Putsj egentlig til? 26… Putsj? – hva betyr egentlig navnet? 28... 10 år - Forsidebonanza 32… Vårt lille opprør – Putsj anno 2001 og 2002 34… Framtida e vårres – Ti nye år med Putsj!

OPPLAG 8000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80

36… Midt mellom barn og voksen -----------------------------------------------------------------------

42… 15 again - Eivind får en andre sjanse på ungdomsskolen. 44… Framtiden kan du være sjæl

Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

46… Sortlands trompet – Ungdomsopprør mot olje 48.... Olas tale 49.... NU-vision bildecontest

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249

50… Frem fra glemselen 52… Aksjon 54… Appell

putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

56.... Kulturplukk

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

58.... Alt man ville når man var liten

Neste nummer kommer i AUGUST

60.... Langt ark ledig 62.... Kriserammet, javel 64... Kalas – Sjur Lyseid 05

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

BUDSKAP TIL ELITENE: Vi må alle gjøre det vi kan der vi er, sier Erik Assadourian fra World Watch Institute.

men på bussen sier «hvorfor ikke ta en helgetur til Paris?», kan reklamen si «hvorfor ikke bli hjemme og ta en tur i skogen?». Det handler om å påvirke folks holdninger. Men det er ikke bare reklamebransjen og media som kan bidra til en opprettholdbar verden. WWI har i tillegg til disse identifisert fem arenaer der miljøvern må bli kjerneverdier: utdanningssystemet, næringslivet, staten, det sivile samfunn og tradisjoner. – Vi trenger innsats i alle disse institusjonene for å bekjempe forbrukerindustrien. Utdanningssystemet er svært viktig. Med «Tradisjonen», mener vi gamle sosiale systemer som religionene. Utgivelsen av den «grønne bibelen» for et års tid siden, der kristne fikk en samling gode argumenter for å være miljøbevisste på grunnlag av sin tro, er et godt eksempel på dette. Ny journalistikk – Som borger i samfunnet har jeg mange roller, blant annet er jeg kanskje medlem av en fagforening som vil ha høyere lønninger. Da er vel jeg også en del av forbrukerkulturen? – Ja, vi må innse at vi alle bidrar til dette gjennom de forskjellige rollene vi spiller i samfunnet. Men vi kan alle gjøre noe innafor disse rollene. Hvis du er med i en fagforening, kan du forsøke å få den til å kjempe for flere fridager istedenfor mer lønn. Hvis du er journalist, kan du vinkle sakene dine på en måte som fremmer bærekraft. Al Gore påpekte her om dagen at klimajournalistikken i USA gjerne har hatt en form der man trekker inn en person som er skeptisk til klimaendringer i artiklene. Hvorfor ikke gjøre det samme i økonomisk journalistikk? Hver gang noen skryter av vekst og oppgang i markedet, kan man trekke inn i artikkelen noen som er skeptiske til mer vekst. Det er fullt mulig! Det handler bare om å ha en annen kultur. Vi må alle gjøre det vi kan innenfor de institusjonene vi har innflytelse over.

Kulturrevolusjon? Miljørapporten State of the world 2010 har kommet ut. I år vil de lage kulturrevolusjon. – Kulturen må endres for at samfunnet skal kunne gå i bærekraftig endring, insisterer Erik Assadourian, seniorforsker hos Worldwatch-instituttet (WWI) i Washington foran oppmøtte journalister på Choice hotell i Oslo en blygrå februardag. Anledninga er State of the Worldseriens 22. årgang. Som vanlig er det klodens framtid som står på agendaen. WWI mener at en fundamental endring i kulturen må til for å bremse reisen mot økologisk kollaps. – Alle sosiale prosesser som får det kunstige og menneskeskapte til å virke naturlig, kan kalles kultur, forklarer Assadourian. – Bare se på hvordan hamburgere og påmmfri er blitt en «naturlig» mat, mens mer miljøvennlige sagolarver er tabu. Slik er det overalt. Forbrukersamfunnet er unaturlig, men forbrukerkulturen får den til å virke naturlig. Epler er snart like knytta til god frukt som til stilige datamaskiner. Det er dystre data som illustrerer hvordan forbrukskulturen har skapt et uopprettholdbart samfunn. 1.6 milliarder mennesker er overvektige, mens jorda etter anslagene til WWI bare tåler 5 milliarder mennesker som lever på et middels forbruk. Kun 1.2 milliarder kan leve med et amerikansk forbruk. Antiforbruksreklame Assadourian mener at forbrukersamfunnet kan avskaffes med mange av de samme virkemidlene man brukte for å innføre det. – Bilindustrien, matindustrien og turistnæringa er eksempler på næringer som har brukt mye penger på å gjøre sine produkter «naturlige», noe folk fortjener. Men istedenfor at rekla06

Endagersuka Øystein Dahle, WWIs styreleder i Norden, mener vi må gå over fra en tingfokusert økonomi, til en tidfokusert økonomi. Han har tidligere tatt til orde for endagers arbeidsuke, og mener forbruket må reduseres til en tiendel i hele verden. – Folk vil snart skjønne hvor deilig det er å ha mer tid til overs. Dette er et optimistisk budskap, selv om det høres skremmende ut. – Men det er jo mange, selv i rike land som Norge og USA, som trenger inntektene sine for å skaffe seg mat og tak over hodet. De endringene dere forkjemper, må vel innebære omfordeling av rikdom hvis det skal fungere? Erik Assadourian sier seg enig. – Det er klart at man ikke har tid til å bekymre seg for miljøet når man lever under trange kår. Dette poenget er kanskje så gjennomsyrende i rapportene våre at vi glemmer å nevne det eksplisitt. Denne rapporten er retta mot eliter i samfunnet, det er gjerne dem endring kommer fra. Folk med tid og krefter til overs, som kan bidra til å dytte samfunnet i riktig retning. Internasjonalt har jo dette fått uttrykk i klimarettferdighetsbevegelsen. Vi kjemper ikke for omfordeling av rikdom for sin egen del, men miljøtiltak vil ofte være gode redskaper for å sørge for at godene blir fordelt mer rettferdig. U-hjelpsprosjekter som hjelper miljøet, er et eksempel på dette. Dahle mener også oppgaven ligger hos eliten. – Jeg spør ofte retorisk: «Hvem skal lære oss gleden ved å klare seg med mindre?» Dette er viktig, sier den tidligere Esso-toppsjefen. – Jeg har blant annet utfordra kirka på dette områet. Prosessen med å stoppe forbrukerkulturen må starte i den rikeste delen av verden.

Surt hav Det amerikanske miljøbyrået EPA vurderer nå å bruke en lov som beskytter landets vannressurser for å redusere klimautslipp. Grunnen er at havet har blitt 30 prosent surere siden den industrielle revolusjon. Havet er surere enn det har vært på 20 millioner år, og forsuringa har store konsekvenser for livet i havet. Utviklinga er desto mer dramatisk: de neste hundre åra forventes havet å bli ytterligere 150 prosent surere. Lignende forsuring har tidligere ført til masseutryddelse av arter som det har tatt mellom to og ti millioner år å erstatte. Richard Feely, fra the National oceanic and atmospheric administration i Seattle, mener det er et akutt behov for handling. – Beslutningene vi tar de neste 50 årene, har konsekvenser for hundretusener av år, uttalte han.

Reduserte bøter til aksjonister I Februar i år blei flere aksjonister fra Natur og Ungdom arrestert for å ha drevet sivil ulydighetsaksjoner mot Sanderstøl-konferansen, der oljetopper og samfunnsledere møttes for å diskuktere oljepolitikk. Silje Lundberg og Magnus Røed Hestvik fikk i utgangspunktet 6000 kroner i bot, men disse bøtene har nå blitt halvert fra 6000 til 3000 kroner i Oslo tingrett. Retten slo fast at botsnivået var satt høyere enn normalt, og at politiet holdt aksjonistene for lenge på glattcelle. Silje Lundberg, som tilbragte over 24 timer på cella, er fornøyd med dommen. – Dette var en viktig aksjon for å sette fokus på udemokratiske oljeforhandlinger. At bøtene blir satt ned, viser at det ikke går an å behandle aksjonister slik Oslo politikammer gjorde, sier hun. Silje planlegger ikke å anke saken videre.

NU stengte Torggata

Av og til trenger man ikke gå langt for å aksjonere. Oslo Natur og Ungdom stengte av gata utenfor kontorene sine for å markere at de ønsker seg bilfritt Oslo sentrum. v og til trenger En hel lørdags formiddag var bilene erstatta av konserter, stands, fotballspilling og lovlig grafitti. Oslo NU krever at politikerne regulerer den voksende biltrafikken i norske byer. Statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen var til stede under markeringa. Hun var åpen for å redusere biltrafikken i byen.– Regjeringen kan ikke overstyre lokalpolitikere i spørsmålet om bilfrie sentrum, men jeg har stor tro på at man gjennom virkemidler som belønningsordningen vil kunne kutte utslippene fra transport i norske byer uttalte hun.

MØTTE STATSSEKRETÆR: Kampen er langt fra over, sier Ola Elvevold.

NU mobiliserer mot mobile gasskraftverk Fredag før påske ble det klart at Olje- og energidepartementet gir Statnett dispensasjon fra konsesjonsvilkårene til de mobile gasskraftverkene i Møre og Romsdal. NU møtte statssekretær i Olje- og energidepartementet, Sigrid Hjørnegård, for å varsle kamp til målstreken mot Norges skitneste kraft. Over halvparten av Norges energiforbruk er allerede fossilt. Natur og Ungdom har flere ganger påpekt ovenfor regjeringen at MidtNorge ville komme til å trenge mer fornybar energi. – Vi har flere ganger sagt at det er en grønn krisepakke Midt-Norge trenger, sier NUs leder Ola Skaalvik Elvevold.– Dette har blitt totalt oversett fra Regjeringens side, og nå sitter vi i saksa og kan risikere at klimagassutslippene øker ytterligere. Natur og Ungdom har jobbet lenge mot gasskraftverk. Da de rødgrønne vant valget i 2005 hevdet de at 15 års gasskraftkamp var løst av den rødgrønne Regjeringen. – Kampen er langt fra over. Natur og Ungdom kan ikke tillate kullsvart gasskraft i Norge. Vi vil gjøre alt i vår makt for å stoppe gasskraftverkene, om nødvendig også ulovlige aksjoner, sier Elvevold.

Naturmangfoldloven håndheves Direktoratet for Naturforvaltning har nå sendt ut forslaget til forskrifter for prioriterte arter og utvalgte naturtyper ut på høring. Artene som man foreslår å prioritere er fjellrev, elvemusling, storsalamander, dverggås, svarthalespove, rød skogfrue, honningblom, dragehode, elvesandjeger, sinoberbille, eremitt og klippeblåvinge. De foreslåtte utvalgte naturtypene er slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker.

Miljølan-spillene vokser! I forrige Putsj skreiv vi om hvordan man kan gjennomføre miljøLAN, der man spiller dataspill på miljøvennlige måter. Nå har spillbransjen tydeligvis fått ferten i det voksende markedet, og spillet Bus driver har allerede blitt sluppet i demoform. I spillet kan man spille som bussjåfør, tjene penger og kjøpe nye busser. Game on!

Etter presidentvalget i Iran demonstrerte 17 år gamle Javad Heydari mot presidenten, valgfusk og vold. Og mot sin egen pappa. TEKST: Torkjell Trædal / FOTO: Ingrid Aas

I fjor sommer, etter presidentvalget i Iran, så Javad Heydari det de iranske myndighetene nektet å se. Han så hvordan unge mennesker mistet livet i demonstrasjoner mot den gjenvalgte presidenten Mahmoud Ahmadinejad og regjeringa hans. Han så hvordan den helt uskyldige 27-åringen Neda Agha-Soltan ble skutt og drept på åpen gate, og han så hvordan millioner av Iranske stemmer ble ignorert. Javad Heydari er 17 år gammel, men hadde allerede sett nok. 08

Derfor var han en av dem som deltok på en demonstrasjon utenfor den Iranske ambassaden i Oslo etter valget. Ute på gaten samlet han og andre demonstranter seg, og ropte slagord mot det iranske regimet. Inne i ambassaden satt diplomat Mohammed Reza Heydari, faren til Javad. – Etter at president Ahmadinejad juksa ved valget, krangla jeg og faren min mye, forteller Javad. Noen mente at vi var en del av regjeringa når faren min jobbet på ambassaden. Jeg følte det ikke sånn. Jeg måtte demonstrere. Redd for regjeringa – Jeg er sønnen din. Jeg ser hvordan de dreper mennesker. Hvorfor jobber du for dem? spurte Javad faren sin for rundt åtte måneder siden.

– Hva skal jeg gjøre? spurte Mohammed sønnen sin tilbake. – Jeg tenker jo som deg, men når jeg snakker mot regjeringen, går det utover familien i Iran. Mohammed hadde allerede bedt de han kjente om å stemme på opposisjonsleder MirHossein Mousavi ved valget. Hvis han gjorde mer opprør mot Ahmadinejad var han redd regjeringa skulle reagere mot ham. Derfor ble det Javad som protesterte mot valgresultatet og det regjeringa gjorde i Iran. Og farens jobb ved

Noen mente at vi var en del av regjeringa når faren min jobbet på ambassaden. Jeg følte det ikke sånn. Jeg måtte demonstrere. ambassaden. Javad fortsatte å krangle med faren sin. Mohammed ble vist youtube-filmer av opptøyer og demonstrasjoner i Iran hvor folk ble drept. På ambassaden var ingen kritiske til Ahmadinejad, men hjemme kom ikke Mohammed unna diskusjonene med Javad. Etter en lang høst med vedvarende protester i Iran kom Muharram, en av de hellige månedene i den islamske kalenderen hvor det er forbudt å bruke vold. Med Muharram kom Ashura den 27. desember, sørgehøytiden denne måneden, og med Ashura kom igjen det som ikke skulle komme. Volden. Minst åtte mennesker ble drept i opptøyene i Teheran denne dagen. – Faren min så det på TV. Han ble sint, forteller Javad. Så sint at han ringte ambassaden og sa han ikke ville jobbe mer med dem. Den 7. januar i år sa Mohammed Reza Heydari opp jobben som konsulat ved den iranske ambassaden, i protest mot det Iranske regimet. Mistet alt – Nå er faren min en stor person i verden. Han tenkte som meg, men han kunne ikke si noe, sier Javad. Han sitter på kortsiden av kjøkkenbordet i leiligheten de leier av ambassaden i Oslo. I sofaen på stua sitter resten av Javads familie. Faren Mohammed, moren, broren, onkelen og noen til. – Faren min mista alt da han sa opp. Han mista jobben han har hatt i 22 år, en jobb alle vil ha. Regjeringa i Iran har tatt bilen hans, leiligheten i Teheran og leiligheten i Isfahan. Han mista alt, men det han får igjen, er at mennesker liker ham. De liker at han gjorde noe for dem, noe for friheten. Faren til Javad har blitt kontakta av 27 iranske diplomater som har vurdert å gjøre det samme som ham. Likevel ser Javad ned i bordplata foran seg. – Han jobba for dem i 22 år, sier han ut i lufta.

FAR OG SØNN: Javad og Mohammed Heydari er begge kritiske til regimet i Iran. – De er i mot mennesker. De tenker ikke på frihet, de tenker bare på å drepe mennesker. Leiligheten de bor i er stor. Men snart må de ut, alle sammen. De har ikke noe annet sted å bo enda, men Javad håper det ordner seg. Selv om de finner seg et nytt sted å bo, er det likevel ikke lett for familien. De har vært to år i Norge, og

Jeg er sønnen din. Jeg ser hvordan de dreper mennesker. Hvorfor jobber du for dem? har nylig fått innvilga politisk asyl av UD. – Jeg og broren min har det bra. Vi kan norsk og har venner. Men for faren og moren min er det vanskeligere. De har ikke noen å kontakte bortsett fra andre Iranere, forteller Javad. Å dra tilbake til Iran er farlig for foreldrene til Javad. Det har de merket ved at den militære organisasjonen Basij, som opererer som et slags ekstra politi for regjeringa, har oppsøkt famil-

ien i Iran og plaget dem. – Staten tok alt. For meg starter livet nå, men faren og moren min må begynne livet på nytt. Noen ganger ser jeg at faren min gråter. Det er veldig vanskelig. Diktatur Dagens Iran er ifølge Javad et diktatur. – Etter presidentvalget i 2005 snakket Ahmadinejad om frihet og god økonomi, og alle trodde han var den beste presidenten i Iran. Han fjernet det vi hadde av frihet. Friheten til Ahmadinajad var bare en drøm, forteller han. Og selv om Iran er verdens fjerde største oljeprodusent, merker ikke folk noe særlig til god økonomi heller. – Jeg bodde i Iran da Ahmadinejad var president. Jeg har sett hvordan mennesker har det, jeg har sett hvordan de bor. Oljeprisen har vært høy under Ahmadinejad, men folket klarer likevel ikke kjøpe noe godt til barna sine engang. Derfor støtter Javad, faren hans og resten av forts.

FÅTT ASYL: Javad og familien får bli i Norge. Javad vil studere politikk. familien Mousavi, som er en av få Iranske politikere som sitter i Iran og snakker mot Regjeringa. – Det var rundt 500 iranere som stemte ved den norske ambassaden. Rundt 450 av stemmene gikk til Mousavi. Det hjalp ikke når Ahmadinejad juksa. Alle vet han juksa, sier Javad. Han mener også at Ahmadinejad tror Iran er større enn det det er. – Det er viktig å først ordne opp i Iran før vi kan ordne opp i andre land. Ahmadinejad tenker at vi er en stormakt, men det er vi egentlig ikke. De viser på TV at vi har bomber og våpen som kan angripe USA. Sånne ting er idiotisk. Da blir det bare en ny krig, og da mister vi alt. Ahmadinejad og lederne dør ikke i krigen. Vanlige mennesker går i krigen, vanlige mennesker dør i krigen. De fleste voksne Iranere har vonde minner fra krig. Krigen mellom Iran og Irak, fra 1980 til -88, var en av de blodigste konvensjonelle krigene siden andre verdenskrig. Opp mot en million mennesker døde, en stor andel av dem sivile. Statsvitenskap I tillegg til å bo i Iran og Norge, har Javad også bodd i Tyskland og Georgia i forbindelse med farens jobb. Selv om Javad bare er 17 ville han begynne på universitetet i høst. Det fikk han ikke lov til uten å ha gått påbygning på norsk 10

videregående skole et år først. Fra Iran har han vitnemål fra matematikk- og fysikkstudier, nå går han på Elvebakken videregående og til høsten håper han å komme inn på statsvitenskap på universitetet i Oslo. – Faren min har jobba i utenriksdepartementet i Iran, og jeg vil jobbe i utenriksdepartementet i Norge. Det er målet.

Nå er faren min en stor person i verden. Han tenkte som meg, men han kunne ikke si noe. Javad ble interessert i politikk allerede da han var 13 år gammel. – Under presidentvalget i Iran i 2005 bodde vi i Tyskland og der ble jeg interessert i politikk for første gang. Faren min ville stemme på Khatami, som hadde vært president i årene før. Jeg støttet også han. I årene da Khatami styrte Iran, årene før 2005, hadde folk mer frihet, mener Javad. – Jeg følte meg som en del av regjeringa når Khatami styrte. Det gjør jeg ikke nå lenger.

Nå må Moussavi bli presidenten vår. Virkelig, Moussavi er presidenten vår. Angrer ikke Etter at Norge i februar ga asyl til Javad og resten av familien, reagerte Iran med å utvise en norsk diplomat. Norge svarte med samme mynt, og sendte hjem en iransk diplomat. Hadde familien dratt tilbake ville faren til Javad trolig blitt satt i fengsel. Nå må de starte på nytt i Norge. Likevel er Javad glad for at faren hans sa opp jobben. – Ja, det var bra han sa opp. Og jeg er glad jeg protesterte. Han følger det som skjer i Iran tett og er med i grupper på Facebook hvor han støtter Mousavi og protestene mot regimet. – Alle på skolen vet hva som har skjedd i Iran. Jeg har snakket med dem, og de skjønner situasjonen. Jeg føler at jeg har gjort noe for Iran, smiler Javad. Javad unnskylder norsken sin, selv om man skjønner hvert ord han sier. – Jeg håper jeg får jobb her i Norge en dag. Jeg må jobbe hardt for det, sier han bestemt. – Og så må Mousavi bli president, da, sier Javad enda en gang. – Det må han bli.

, 0 # % / a ) 4 / ",5*7*45& '03 4"-( &3 65& Aktivistens håndbok er et must for alle NU-ere. Den gir deg en innføring i hvordan du finner, jobber med, og løser miljøproblemer der du bor. Boka inneholder aksjonsoppskrifter, tips til å arbeide med presse, innføring i lobbyisme og mye mer. Den er liten og hendig, passer i baklomma og har vanntett omslag. Dessuten er den pen og morsom. Hva mer kan man ønske seg? Bestill den i dag! For bestilling: send en mail med navn og adresse til info@nu.no. Sideantall:160 sider / Pris: 99 kroner, pluss porto.

He Vi i i! fler Natu mil e me r og U d j <N øpro på l ngdo b og U M leme aget m tre fo E bli n n me DLE e. Se r å lø ger dle se M m!. > t nd il 2 07 7,

REDD MILJØET PÅ 5 MINUTTER! DU TRENGER BARE fem minutter for å gjøre miljøet en stor tjeneste. Send en melding til alle du kjenner mellom 13 og 25 år, med teksten som står i displayet. Slik kan vi få enda flere som støtter de viktige sakene Natur og Ungdom jobber med. Dagens gode gjerning, på bare fem minutter. Det koster bare 50 kr og om du gjør det nå, er du medlem også i hele 2010!

MILJØPLUKK

MILJØHOROSKOPET: VÆREN Det er vår, men du har ingen sommer hatt. Du tråler alle loppemarkeder på hattejakt, men ender opp med å sende hatt-mail i hytt og vær. Husk at sola skinner både på Jørgen hattemaker og kong Salomon. Motto: Fem fjær i hatten er bedre enn grønn stær. TYREN Du bestemmer deg for å selge en million rasfare.no-skilt til bruk på isbreene på Grønland, men grønlenderne insisterer på å betale deg i tran. Vær glad for de helsebringende effektene. Motto: Et knips er et knapt klapp for en slapp stakkar. TVILLINGENE Uansett alder, er tvillingen glad i en skikkelig russefeiring. Dessverre blir det russeknute på tråden i det du forsøker å sykle på russesykkelen etter for mye økologisk vørterøl. Forsøk å gjenvinne balansen før 17. mai. Motto: Slik humlen flyr, slik skal du ake.

KJÆRE TANTE GRØNN Jeg er en gutt/mann som har fulgt nøye med på programmet «gjerne vask» den siste måneden. Jeg føler at jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Er jeg ansvarlig for mine gjerninger eller ikke? Dette er viktig, for jeg har oppdaga at en del av vanene mine er veldig lite miljøvennlige. På grunn av en sterk interesse for reptiler, og et dårlig isolert hus, bruker jeg nesten tjue ganger mer strøm til oppvarming enn en vanlig husstand (øglene mine må ha det varmt). I tillegg har jeg en veteranbil fra krigen som går på kull. Er disse vanene biologisk determinert, eller nå jeg skifte livsstil? Vennlig hilsen Freddy «freddy» Tunstad

HEI FREDDY! «Gjerne vask» er et program som har satt tankene i sving hos mange. Reptilinteresse stammer som regel fra reptilhjernen, som er en gjenlevning fra den tida menneskene red på dinosaurer (ca. 1000 år f.kr). Interessen din for reptiler er derfor trolig biologisk determinert. Du har rett til skattefradrag for strømutgifter som er påført som følge av ordre fra reptilhjernen. Når det gjelder bilen din, bør du vurdere å implementere CO2-fangst og lagring. Hilsen Tante Grønn

DILEMMA: Ville du helst bevart alle artene som finnes på jorda, eller lagd en ny art for hver som blir borte? 12

KREPSEN 1. April var ingen spøk. Utlysningene av nye oljefelter viste seg å være alvor. Forsøk å ta det med godt humør, selv om du koker av sinne og blir rød som en hummer. Motto: Flaks! Sa feieren da han vant sju og en halv million i Lotto. LØVEN Pollensesongen innledes med snørr og tårer, noe som gjør leserbrevene dine uleselige og kortslutter tastaturet ditt. Hold deg til muntlig kommunikasjon til situasjonen er under kontroll. Motto: Den som vet hvordan potetmos og sparkstøtting lages, vil snart få avsmak for begge deler JOMFRUEN Du bruker mye tid på å utvikle en elektronisk og mer miljøvennlig fax, men patentbyrået opplyser per mail at oppfinnelsen er overflødig. Motto: Livet er for kort for myke gulerøtter. VEKTEN Du har ikke veid deg siden advent, og er bekymra for bikinisesongen. Heldigvis er klimaendringene farlige, urettferdige og allerede i gang, og sommeren vil bli regntung. Motto: En dvale gjør ingen vinter. SKORPIONEN Du rydder stranda for søppel som del av en kystnær rusken-aksjon, men tråkker på en giftig fjesing. La denne face-offen være en lærepenge. Motto: Lev livet 50 % eller mer. SKYTTEN Du gleder deg så mye til sommerleir at du forsover deg til muntlig eksamen. Her nytter det ikke med politisk fravær. Motto: Man må knuse noen påskeegg for å lage påskeomelett. STEINBUKKEN Du er så revet med av den nye sesongen av ”Paradise hotel” at du glemmer at badetøy ikke er akseptabel klesdrakt i alle situasjoner. Til oppsiktsvekkende aksjoner passer det imidlertid perfekt. Motto: Ingen vits i å være førstemann til mølla i potetløpet. VANNMANNEN Du slår deg opp som gjøgler, og forsøker å sykle Norge rundt mens du sjonglerer. Dette viser seg å være lettere sagt enn gjort, og kompromisset blir interrail i Østfold med klovnenese. Motto: Det er ikke lett å bløffe seg ned fra et jugekors. FISKENE Oppdrettsnæringa gjør deg rasende, og du ønsker å gjenskape «Free Willy» med tre hundre tusen laks istedenfor en spekkhogger. Husk at det ikke er lett å gjøre alle til laks. Motto: Svømmer du mot strømmen, må du regne med å få tang i munnen.

«Jeg er ikke udelt begeistret for (…) nye, store satsinger på kullkraft.»

– Erik Solheim forklarer hva han mener om at Norge finansierer en enorm kullkraftutbygging i Sør-Afrika

KALENDER: 7.-9. MAI:

Spa’tak seminar Info: eirikg@nu.no

JUNI-AUGUST: FRA 21 JUNI OG UTOVER: 26.-30. JULI:

10-14 AUGUST: AUGUST:

Spa’tak Info: eirikg@nu.no

Stopp dem! – Oljetokt. Info: olje@nu.no

Sommerleir – Energirevolusjon i Rogaland!

www.lazyenvironmentalist.com

Info: sigrida@nu.no

Denne organiasjonen jobber for å senke CO2-en blogg om deg som vil være miljøvennlig på en enkel måte.

Øyafestivalen i Oslo

www.ecorazzi.com

Info: linel@nu.no

kjendiser og miljøvern? Ja takk begge deler!

Skolestartkampanje

www.ecogeek.org

Info: ingeborgf@nu.no

DEATH ROW:

SURF`S UP:

MAKRELLSTØRJE Makrellstørja, eller sushi, som de kalles i Japan, har blitt utsatt for et kraftig rovfiske de siste tiårene. Siden 1970 har populasjonen sunket med 90 %. De store fiskene kan bli over 450 kilo tunge, og er en av verdens største beinfisker. Det største eksemplaret som har blitt fanga, var på nesten 700 kilo. Fisken kan svømme veldig fort, og dykke en kilometer under vann. De kan også bli opp til 30 år gamle, men de fleste blir fiska opp før den

Dingseblogg for miljøvernere.

tid. Fisken har vært en populær matfisk siden oldtida, og er i dag særlig populære i det Japanske kjøkken. Japanerne er ikke de eneste som ønsker å slå mynt på makrellstørja: I Kroatia er fisken avbilda på baksida av to kunes-mynten. Flere stater, blant annet USA, Frankrike og Monaco, har gått inn for å forby kommersielt fiske av, og handel med, makrellstørje, men den er foreløpig ikke verna.

I Norge finnes det mange måter for ungdom å engasjere seg i miljø, men hvor lett er det i andre land? TEKST: Ragnhild Marie Valstad / FOTO: Privat

MISFORNØYD: Ely Cuadras er ikke fornøyd med myndighetene.

Et alternativt levebrød Charles Latimer (25) tilbrakte høsten 2009 på Madagaskar som frivillig for WWF. Her jobbet han med en rekke prosjekter knyttet til bevaring av korallrev og utvikling av bærekraftige leveveier for lokalbefolkningen. – Madagaskar er et svært fattig land med et korrupt og isolert styresett. Generelt fungerer aktivisme som politisk verktøy fordi man kan organisere seg, og jobbe målrettet opp mot de ansvarlige styresmaktene. Myndighetene på Madagaskar prioriterer overhode ikke miljø, det finnes rett og slett ingen å henvende seg til. De få ressursene de har, brukes til skolegang og andre primærbehov. Så Madagaskar trenger et regimeskifte før det er noe håp for miljøaktivismen? – Jeg er ikke sikker. Da den forrige presidenten forsøkte å selge store jordbruksområder til et Koreansk selskap, uten å forhøre seg med lokalbefolkningen, ble mange sinte. De dro til hovedstaden og protesterte noe som etter hvert førte til at presidenten mistet makten. Om leveveiene til folk er direkte truet så kjemper de hardt for å beholde dem. Slike tilfeller er derimot sjeldne, som regel er forholdet motsatt. Mye ulovlig skoghogst foregår på Madagaskar, i det lange løp fører dette til ørkenspredning og dårligere jordbruksforhold. På kort sikt derimot, gir det mat på bordet og derfor protesterer ikke folk på at det foregår. Hvordan opplevde du å være der som «vestlig» miljøaktivist? – Det var vanskelig å se situasjonen på så nært hold. En av mine oppgaver var å lære lokalbefolkningen hvordan de kunne tilpasse seg de kommende miljøendringene. Problemet er at det

korte perspektivet alltid vinner over det lange. I det lange løp innebærer klimatilpassning å redusere fisket og slutte med skoghogst. På grunn av dyp fattigdom er det helt uaktuelt før de har et alternativt levebrød. Derfor bestod også mye av mitt arbeid i å lære dem nettopp det, vi prøvde å lære dem alternative måter å overleve på. I de vestlige landene har vi mulighet til å presse og påvirke internasjonale selskaper som opererer i utviklingslandene. Denne kampen må vi ta, siden dem det går utover ikke har mulighet til det selv.

Selv om vi ikke alltid når frem politisk og får det som vi vil, vet jeg at vi blir hørt. Å føle konsekvensene av klimaendringene så tett på kroppen som jeg gjorde på Madagaskar gav meg ny energi til å fortsette å kjempe, uansett hvor jeg befinner meg. Mye natur, lite vern Ely Cuadras (18) er fra Ensenada, Baja California Norte i Mexico, hun er engasjert i miljøvern, men deltar ikke politisk. – I byen jeg bor er det dårlig tilrettelagt for miljøvern. Resirkuleringsordninger finnes ikke, men vi prøver å gjøre nytte av de tingene naturen gir oss. Myndighetene i Mexico burde tilrettelegge bedre for miljøvern her. Vi ser allerede at naturkatastrofene og klimaet endrer seg i flere delstater. Den 21. mars er den offisielle «renselsesdagen» i Mexico, men sånn som det ser ut her, burde vi feire rensedag hver dag. Hvor engasjerte er egentlig meksikansk ungdom? – Mange bryr seg bare ikke, og om man faktisk klarer å samle en gruppe av unge folk som vil gjøre noe, så vil myndighetene bare ignorere dem allikevel. Men det går fremover. I sør finnes det nå flere øko-byer, i Oaxaca foregår det en kampanje for å redde en truet skilpaddeart. Det samme gjelder for hvalreservatene i Baja California, og sommerfuglreservatet i Micohacan.

Vi har en vakker flora og fauna. Det eneste vi mangler er at flere engasjerer seg i å ta vare på det. Miljøspørsmål er ekstremt viktige. Kamp mot oljesand Rebecca Beaton (24) er miljøaktivist i British Columbia, Canada. – Slik jeg ser det er det to måter å kjempe for et bedre miljø: Vi kan prøve å legge press på de lokale MPene (Members of Parliament) gjennom bevisstgjøring av befolkningen, telefonkampanjer og lobbyvirksomhet. Det andre alternativet er å jobbe mer lokalt, å kjempe direkte i nærmiljøet og i provinsen. For eksempel er tjæresandutviklingen i naboprovinsen Alberta en stor sak her i BC Er det mange miljøaktivister i BC? – Ja, men det er vanskelig å si hvor mange siden man ikke kan sette alle i samme bås. Noen er bare sinte og vil sloss mot alt mulig uten å egentlig vite hvorfor. Andre er veldig idealistiske og prøver å fokusere på lokale initiativer, mens noen er veldig negative igjen. Spesielt har jeg truffet en del eldre aktivister som har blitt pessimistiske og nærmest bitre etter år med motgang. Hva motiverer deg til å fortsette? – Selv om vi ikke alltid når frem politisk og får det som vi vil, vet jeg at vi blir hørt. Jeg har flere ganger fått sterke positive reaksjoner fra involverte naboer, politikere og vanlige folk på gata. Det er utrolig motiverende og holder meg gående på tunge dager. Jeg er klar over at noen mennesker vil alltid på død og liv prøve å beholde status quo, men jeg vet at ting vil endre seg med tiden. Jeg er optimistisk fordi vi ikke har noe annet valg! Folk må endre vaner. Juliana Pajeú (20) er fra byen Olinda, i Brasil. Hun har vært involvert i sosiale bevegelser siden hun var 14, og er i dag en av lederne i utdanningsarbeidet for en frivillig organisasjon kalt CEAEC - Senter for kunst, utdanning og kultur. – Folk i mitt distrikt er lite opptatt av miljøet og global oppvarming, selv om vi allerede kan se endringer i klimaet vårt. Jeg tror det er en

SURFEBRETT: Charles Catimer vil bevare korallrev. begrenset bevissthet fordi det er et veldig fattig samfunn. De ser ikke viktigheten av samarbeid og bevisstgjøring av hver enkelt av oss og at endringer er nødvendig. Lederne våre må begynne å ta problemene til innbyggerne i fattige nabolag på alvor. Blir det ikke noen endring snart vil det få alvorlige konsekvenser. Vi må opprette en reutdanning, få folk til å endre vaner som å kaste søppel på bakken. Vi må ta tak i håndtering av vannavfall, bruk av energikilder og nedhogging av skog. Forandring skjer bare om vi endrer holdningene våre. – Selv om svært lite er gjort så langt i mitt distrikt har det vært noen fremskritt. Dessuten forstår jeg at folk andre steder allerede deltar i diskusjoner, bevegelser og seminarer som løser dette problemet. Og selv om vi bare kan be folk om å kjempe, vet vi at prosessen er langsom, men viljen til forandring er mye større. Så når vi kaller alle til kamp kan vi nå vårt store mål, som er å se vårt klima, vårt miljø og vår verden reddet.

BEVISSTGJØRING: Julian Pajeù fra Brasil vil lære flere om lokale miljøproblemer.

«Den som ikke er radikal når han er ung har intet hjerte, men den som ikke er konservativ når han er gammel har ingen hjerne» TEKST: Andreas Delsett / ILLUSTRASJON: Andreas Fossheim

I min familie var det gamle advokat Eggesvik som ble tilskrevet dette akk så berømte og akk så tåpelige utsagnet om radikalisme og konservatisme. Det var, og er fortsatt, den beste hersketeknikken og samtidig den store trøsten for de mer konservative deler av min familie når de blir konfrontert med radikale politiske meninger. Men er det egentlig et tåpelig utsagn, eller kan det faktisk hende at man blir mer konservativ og klok når man blir eldre? Putsj tar saken. Først litt bakgrunn: Ofte blir Winston Churchill oppgitt som kilde til sitatet. Min gamle samfunnsfaglærer fra ungdomsskolen hevdet på 16

sin side at Otto von Bismarck var kilden, mens andre tilskriver sitatet George Bernard Shaw. Wikiquote avviser alle disse som kilde, og hevder at det heller var den franske statsmannen og historikeren François Pierre Guillaume Guizot som først skal ha påstått at det er en sammenheng mellom ungdom og radikalisme på den ene siden, og konservatisme og alder på den andre. Og alle har vel en gang hørt en eller annen versjon av påstanden fra sine foreldre, eller fra en gammel konservativ onkel som ikke orker å ta inn over seg klimakrise, urettferdig fordeling og andre vanskelige spørsmål.

Fremdeles raddis En som ofte har støtt borti sitatet er Aslak Sira Myhre, daglig leder på Litteraturhuset og tidligere leder av Rød Valgallianse. Han mener påstanden er et falskneri. – Dette er høyresidas forsvar mot at de i moderne tid har manglet idealister og gode saker, at de har forsvart krig, nedskjæring, fattigdom og opprettholdelse av ulikhet. Du trenger noe å legitimere det med: At vi er fornuftige mens dere er gale idealister. Jeg har ingen sans for det. Men hva ville den 16 år gamle jeg sagt hvis han så deg i dag, spør Putsj? – Det er et jævlig godt spørsmål, innrømmer Aslak. – Han ville nok ha vært overrasket over at jeg i dag banner så lite og går så mye på ski. Men politisk sett ville han nok være ganske fornøyd. I framtoning innrømmer riktignok Aslak at han

tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen la jeg av det barnslige»... Forma i ungdommen Lykkeforsker Ottar Hellevik har skrevet mye om hvordan holdninger kan beholdes eller bli borte i løpet av livet. – Når det er snakk om aldersforskjeller, som man jo finner mellom mennesker, så kan de forklares på to måter: Den ene er at man har å gjøre med det som kalles en «livsfaseeffekt», at man påvirkes av de erfaringene man høster, aldringsprosessen, endring i sosial situasjon osv. dermed forandrer en oppfatning og levemåte, og kanskje også holdninger. Det er altså livsfaseeffekt Churchill, Eggesvik og mine foreldre har snakka om hele denne tida, men hva er alternativet? Hellevik har to andre forklaringer. – En annen mulighet er at aldersforskjeller avspeiler generasjon. Erfaringene man gjør seg seinere i livet tolkes gjennom det perspektivet man fikk i ungdommen. Det har blitt antyda at

Folk blander livsstil og politikk.

er mindre radikal enn han var. Og her mener han at nøkkelen ligger i at høyresidas påstand så ofte blir tatt for god fisk. – Folk blander sammen livsstil og politikk. Du er mer radikal i livsførselsen som 19-åring, men ytre endringer trenger ikke gjenspeile en politisk endring. Jeg selv har forandret meg i det ytre, men jeg har beholdt holdningene mine. På toppen av dette kommer behovet for trygghet og forutsigbarhet, som er større hos voksne med barn. – Midt i livet har man mer å miste, aller viktigst her er unger. Når man er ung eller rik er det lett å undervurdere betydningen av å få lønn hver måned. Og det er derfor ungdommen er så viktig. Gammel og konservativ? – Din onkel er ikke alene om dette, utrolig mange kommer med det sitatet, forteller tidligere statsminister Kåre Willoch. Han mener at det er et utpreget eksempel på noe som er morsomt, og som ikke stemmer. Willoch har allikevel endra mening i mange ting i livet sitt. – Man kan jo endre mening av mange årsaker. Kanskje kommer man til at meningen var feil, eller kanskje dukker det opp ny kunnskap. Klimaspørsmålet var totalt annerledes da jeg var 16.

For eksempel. Willoch mener at generasjoner gjerne får forskjellig kunnskap om verden rundt seg. – Se på Israel/Palestina-debatten: Det finnes ingen unnskyldning for å vokse opp i dag med de holdningene vi hadde i denne saken. Den «informasjonen» vi fikk, var dels feil, dels direkte løgnaktig. Willoch mener også at det er viktig å myke opp standpunktene sine over tid. – Mange unge mennesker er litt for stive i tankegangen, spesielt motstanden mot vannkraft i miljøbevegelsen. Dette er en annen form for tankemessig kortslutning: man er farget av tidligere overdrivelser. Dette blir som en religion, man vil være tro mot sine tradisjoner. Gro Brækken, administrerende direktør i oljebransjeorganisasjonen OLF, har tidligere vært generalsekretær i Redd barna og jobba for Flyktninghjelpen. Hun føler allikevel ikke at hun har endra standpunkt ofte, og tror hennes 16 år gamle selv ville vært imponert. – Jeg opplever det ikke slik som i sitatet ditt, og vil svare med sitat fra Paulus berømte tale om kjærligheten, hans første brev til korinterne, kap 13, vers 11: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn,

15-20-årsalderen er en viktig fase. Hellevik mener disse forskjellige forklaringene har ganske forskjellige utfall. – Hvis endringer er livsfaseeffekt, betyr det at befolkningas oppfatninger kun kan endres ved at befolkningssammensetninga endrer seg, for eksempel hvis det blir flere ungdommer eller flere eldre i samfunnet. Det skjer jo sjelden på kort tid. Men hvis det er generasjonseffekter, kan det få en dramatisk effekt. Eldre faller fra, ungdomskull blir voksne. Hvis disse gruppene er veldig forskjellige, og man beholder de opprinnelige holdningene sine, så kan man få ganske store forandringer i holdningene i et land på relativt kort tid. Miljøbølgen Hellevik mener at det er ulikt hvilke holdninger som endrer seg, og hvilke man beholder gjennom livet. – Man ser en del forskjeller som helt klart har med livsfase å gjøre, mens andre helt klart ser ut til å være generasjonsforskjeller. Likestilling er et typisk område der folk beholder sine holdninger, mens risikovillighet er et eksempel på en holdning som endrer seg når man blir eldre. Det finnes også en tredje effekt, en «periodeeffekt»; alle i en befolkning kan bli påvirka av dramatiske hendelser. Miljøholdningene er et eksempel. Miljøbevissheten nådde en topp på slutten av 80-tallet, så gikk det ned, og har gått opp igjen de siste årene. Periodeeffekter er viktige i politikken. Det var altså kanskje ikke helt sant, det Eggeviken sa. Om ikke stemningsbølger feier meg av gårde, vil jeg beholde mange av holdningene mine til jeg blir gammel. Og kanskje vil miljøengasjementet som finnes hos meg og andre føre til en annen politikk i landet. Men da har vel mine unger fått nye og rare holdninger igjen. 17

TWEENS: Emilie og Lise liker Miley Cyrus.

De har begynt å bruke maskara, men leker fortsatt dukketeater med kosebamsene sine. Tweensa roter til skillet mellom barn og tenåringer. TEKST: / FOTO: Susanne Lund Johansen

Emilie Sorkness Ihler åpner CD-spilleren på sitt lille, svarte stereoanlegg og legger på den siste skiva til Miley Cyrus. Hit’en The Climb fyller rommet. Hun og venninna Lisa Opheim Hvidsten er ti år gamle. De befinner seg dermed midt i søkelyset til en rekke klesbutikker, TV-kanaler og moteblader som vil ha pengene deres. Eller rettere sagt: pengene til foreldrene deres. De er såkalte tweens, det vil si ungdommer, oftest jenter, i aldersgruppa åtte til tolv år. Ordet kommer av det engelske ordet between. De er ikke blant de yngste barna lengre, men de er 18

heller ikke tenåringer. I dette grenselandet har markedsanalytikere skapt en liten hær av nye forbrukere, ved å skille dem ut som en målgruppe med egne forbilder og kleskoder. Etter Hannah Montanas fødsel Det store forbildet til Lisa og Emilie er Miley Cyrus som spiller Hannah Montana i TV-serien med samme navn. Dessuten er de fan av Vanessa Hudgens fra High School Musical-filmene. – De er pene, sier Emilie. – Og så har de gjort det så bra i karrieren sin, legger Lisa til. Hannah Montana handler om fjortenåringen Miley Stewart som lever et dobbeltliv. Hun er en vanlig skolejente til daglig, men hun er også popstjerne under navnet Hannah Montana, en identitet hun skjuler for de fleste på skolen.

MASKARA: Jentene bruker sminke, men føler seg som barn.

Siden Disney Channel begynte å sende serien i mars 2006, har markedet flommet over medHanna Montana-utstyr : såper, lommebøker, pennaler, karaokemaskiner, bukser, kjoler, Hannah Montana-Barbiedokker med Hannah Montana-Barbiehester, servietter, fotoapparater, sminkevesker, sykler. – Før hadde jeg veldig lyst på alle ting med Hannah Montana og High School Musical. Jeg bare måtte ha det, forteller Emilie. På forsiden av siste utgave av bladet Julia, smiler Miley Cyrus til unge kjøpere. – Hannah Montana og High School Musical er superpopulære blant målgruppen vår. Vi tror mye av det ligger i at mange jenter drømmer

Før hadde jeg veldig lyst på alle ting med Hannah Montana og High School Musical. Jeg bare måtte ha det. om et liv som popstjerne, skuespiller, musikalstjerne eller lignende, sier Martine Larsen Rygh som er produktsjef i Julia. – I tillegg er skuespillerne søte og kjekke, og har en veldig snill humor. Gratis reklameplakater – Hvis dere hadde 500 kroner, hva ville dere brukt dem på? – Klær, svarer Emilie. Selv om hun i andre enden av rommet har et skap med 18 hvite metallkurver fulle av klær. – Jeg også. I forhold til andre jenter i klassen har jeg lite klær, sier Lisa. – Hvor vil dere helst kjøpe klær? – Det er ikke så viktig hvor de er kjøpt, bare jeg liker dem, sier Emilie. – Men jeg pleier å like klær fra Bikbok og Wow. Jeg liker godt å gå i joggedresser, og det har de mye av. Og så er det ikke så dyrt der. Kleskjeden Wow åpnet i 2005, og retter seg kun mot jenter i alderen åtte til femten år. Ti- og elleveåringene er de som handler mest. Kristina Farstad Bjerkek er grafisk designer i kjeden. Hun sier de ikke bruker så mye penger på markedsføring.

– Vi er så heldige å ha en målgruppe hvor mange er veldig fan av oss. Noen av jentene som liker klærne våre går nesten bare med dem. Jenter i den alderen er heller ikke redde for å gå med samme genser som venninnene sine, så vi får en del gratis hjelp. Hun forklarer at de er opptatt av å ha hyggelige medarbeidere i butikkene som prater med jentene. De skal føle at de er like mye kunder som foreldrene. Samtidig er nettopp foreldre svært viktige. – Vi retter oss mot jentene i måten vi tar bilder på til reklame og kataloger. Men jentene har jo ikke egne penger, så vi prøver også å nå foreldrene og besteforeldrene deres gjennom gode tilbud og lave priser.

leit at de får signaler fra omverdenen om at det viktige er hvordan de ser ut, og at de presses inn i en mal hvor hovedpoenget er hvordan du ser ut, og ikke hva du gjør. Nielsen mener man ikke kommer noen vei ved å moralisere over markedet eller mediene. – De gjør det de tjener penger på, vi kan ikke forvente at markedet skal beskytte barna våre. Isteden bør foreldre og lærere stå sammen og prøve å bli enige om hva som skal være akseptert og ikke blant barna i en klasse. En tiåring vil være som andre tiåringer. Hvis det først er blitt en norm blant jentene å for eksempel bruke maskara er det veldig vanskelig for en forelder alene å stå opp imot det.

Maskara på skolen Sist Emilie var i bursdag tok hun på seg moteriktig tunika og tights. Hun følte hun hadde pyntet seg, men sier at mange av jentene i parallellklassen går på skolen mer pynta enn hun var da. Lisa sier de går med fine, diamantlignende smykker og flere har begynt å bruke maskara til daglig. Emilie liker også å bruke maskara. Mamma Anita Sorkness er ikke begeistret. – Jeg synes ikke det er greit at hun bruker det til hverdags. Litt maskara ved spesielle anledninger er kanskje greit, men jeg skjønner ikke hvorfor de skal bruke det i det hele tatt. De er jo så fine uansett. Hun synes det er veldig viktig at foreldre forteller ungene sine at utseende ikke betyr alt. – Det viktige er hvordan du oppfører deg mot andre mennesker, sier hun. Harriet Bjerrum Nielsen er professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universtitetet i Oslo. Hun mener det er litt absurd at ti år gamle jenter begynner å sminke seg. – Jenter i ti-elleveårsalderen er veldig sterke og aktive. De er flinke til å organisere og driver ofte med mange fritidsaktiviteter. Derfor er det

Jeg liker fortsatt kosebamsene mine. Skinnet kan bedra På veggen på rommet sitt har Emilie hengt opp en plakat av Zac Efron fra High School Musical. På døra henger et bilde av Madonna slik hun ser ut på coveret til sitt siste samlealbum, Celebration. Og på gulvet ligger en stor brun bamse med rumpa i været. – Leker dere fortsatt? – Nei, det er barnslig, svarer Emilie. De to jentene fniser litt, kikker på hverandre og nøler. – Men… noen ganger lager vi dokketeater for hverandre. Da henger vi opp et teppe mellom sofaen her og en skuff, og så sitter den ene bak teppet og lager teater for den andre. – Jeg liker fortsatt kosebamsene mine, medgir Lisa. – Føler dere at dere er barn eller ungdom? – Barn! Svarer jentene uten å blunke.

40 30 20 10 0 -10 -20 -30

BRUKES OLJE TIL OPPVARMING I DIN KOMMUNE?

Mest sannsynlig er det nok slik. Kanskje på din skole? Eller arbeidsplassen til foreldra dine? For å lære mer om hvordan du kan endre dette, og dermed sørge for at de varmer opp på en mer miljøvennlig måte, gi beskjed til energigruppa om at du er interessert i å jobbe med dette. Natur og Ungdom skal i løpet av høsten trappe opp arbeidet for å få fjerna oppvarminga med olje i norske bygg. Vi vil ha ditt lokallag med i kampen! FOR PÅMELDING ELLER MER INFORMASJON SEND EN EPOST TIL OLJEFYR@NU.NO

10 ÅR

Vi har bedt tre gamle Putsj-redaktører om å skrive hver sin ledertekst til jubileumsnummeret. FOTO: Putsj

FRA ORD TIL HANDLING

Jeg var med da Natur og Samfunn blei til Putsj. Overgangen hadde mye med utseende å gjøre. Det gamle bladet så veldig 70-talls ut, og innholdet var for det meste natur- og miljøstoff. Det gamle medlemsbladet kunne skape kontroverser det også. I et av de siste bladene før Putsj var det en snøskuter på forsida. Cato Fossum og Tord Lejon hadde vært på Svalbard, og tatt noen tøffe bilder. Vi skulle liksom være Natur og Ungdoms ansikt utad, og så var det snøscooter på forsida. Det blei ikke godt mottatt, vi var jo mot ferdsel i utmark!

Jubileumsbilag

Forsidene til Putsj har vært en ting jeg har vært opptatt av. Den viktigste leseren av Putsj er den som aldri har sett Putsj før. Siden må si «her er jeg», den må fange oppmerksomheten, det må til før man kan formidle et budskap. Noen av bladene som har vært siden jeg har sluttet har gått mer tilbake til et medlemsblad, og det synes jeg er synd. Jeg tror det er viktig å prøve å treffe dem som ikke allerede er med.

Innholdet i Putsj har endra seg, og det har miljødebatten også. Da jeg var redaktør, var det viktig å få overbevist folk om at menneskeskapte klimaendringer var i gang. I dag er alle enige om det. Før kunne man tenke seg at hvis alle blei overbevist om klimaendringene, så ville de samle seg og gjøre noe, men nå har vi klimaforliket, der nesten alle partiene er enige om at klimaendringer er viktig, og allikevel går miljøarbeidet sakte. For lite skjer for seint. Klimautfordringene er en utfordring som hjernene våre ikke er tilpasset gjennom evolusjonen. Alle får en umiddelbar følelsesmessig reaksjon hvis en person blir utsatt for blind vold, slik er det ikke med det samlede utfallet av handlinger som ikke er vondt ment, som å kjøre bil. Særlig når alle rundt oss også kjører bil, og også er enige i at det er viktig å gjøre noe med klimaendringene. Det var lettere da det bare gjaldt å vinne debatten om klimaendringene, det er vanskeligere å gå fra ord til handling. Alle politikere som bestemmer hvordan lover og sånt skulle bli, burde ha studert psykologi i minst ett år. Men det skjer nok ikke med det første. For å redde klimaet, er det like viktig å forstå våre egne hjerner, som å forstå naturen rundt oss. Erik Rosen, tidligere redaktør i Putsj

FARLIGE TIDER

«Alle» er liksom enige med NU nå. Det er skummelt, for det er jo vi som skal være opprørerne. Vi lever i farlige tider. Kampen mot klimaendringer har blitt ført av miljøbevegelsen i årevis, men de siste årene har den plutselig blitt allemannseie. Alle er opptatt av klimaendringer nå, ikke bare du, vennene dine, og han kule samfunnsfagslæreren. Nå er politikerne med på laget også, og gjennomsnittsfamilien, og gründerne, og fiskerne, og media, og kongefamilien, og styrelederne, og til og med noen av drosjesjåførene. Alle er med nå, og vil bidra i kampen. Og det var jo det vi ville hele tida, ikke sant? Verdens ledere trommes sammen til enorme krisemøter om klimaendringer, avisene er fulle av klimastoff, investorer snakker om grønn energi og «bærekraftig drift i alle ledd», og alle bedrifter har plutselig sin egen miljøprofil. Og det er jo kjempeflott dét, det er jo dét vi alltid har kjempa for, men vent litt: Putsj betyr jo egentlig opprør. Var det ikke vi som var outsiderne, de som så tvers igjennom hele opplegget og syns at politikerne og bedriftslederne og folk flest var uansvarlige idioter? Var det ikke vi som hadde rett, helt alene? Og hvem er det som gjør opprør i dag? Det er ikke de som arrangerer seminarer om klimaendringer og leser klimaboka til Ole Mathismoen på senga, for å si det sånn. Å nei, vi som en gang var aktivister har plutselig blitt de politisk korrekte nå. Vi har blitt de som heier på Norges miljøvernminister i klimaforhandlingene, og synes at Siri Kalvig gjør en kjempeviktig jobb.

Vi må holde tunga rett i munnen, og følge nøye med på alle våre nye venner og meningsfeller. Vi må finne ut hva alle disse nye aktivistenes motiver for å engasjere seg egentlig er, og vi må til og med være forberedt på å samarbeide med dem selv om vi ikke nødvendigvis liker motivene deres. For det er kampen mot klimaendringene som betyr noe, og det er i disse farlige tidene at opprørske, kritiske, og intelligente miljøvernere som NU trengs mer enn noen gang. Ola Innset, tidligere redaktør i Putsj

STOLE PÅ FOLK OVER 25?

En bro sprenges av terrorister. Helt tilfeldig blir den uskyldige 17-åringen Marcus Yallow arrestert fordi de voksne med makt har kastet idealene på dynga. Det gamle slagordet «Don’t trust anyone over 30» skrives om, og skoleeleven stoler ikke lenger på folk over 25. Det skjer i Cory Doctorows glimrende roman «Veslebror ser deg». Sammen med andre ungdommer vinner Marcus kampen mot prinsippløse styresmakter. Akkurat det har også mange av Putsj sine lesere opplevd de siste ti årene. «I mange hundre år har ulydighet forandret samfunnet til det bedre», skrev jeg i Putsj sin barndom. I en verden full av glossy sladder ville vi lage ungdomsmagasin med mening. Som NUere var vi kritiske, fulle av pågangsmot og prinsippfaste. Nå er Putsj ti år! Og jeg har tippet 30... En god dæsj standard, norsk hverdag, og en skvett saken-har-flere-sider er tilsatt livet mitt. Likevel er verdisynet jeg valgte i NU-tida fortsatt innbakt i mine holdninger og handlinger. For idealene og de kritiske holdningene kan leve videre hos oss gæmliser også. Hvis vi vil. Det handler nemlig ikke om hvor vi kommer fra, men først og fremst om hvor verden skal. Men sånn for sikkerhets skyld: Ikke stol på oss over 25. Andreas Hindal Grimsæth, tidligere redaktør i Putsj

Jubileumsbilag

Hvis vi skal være litt strenge med oss selv, (og det bør man nok være innimellom), så er kanskje opprørsrefleksen en viktigere del av hvorfor vi i det hele tatt ble med i NU enn vi liker å tenke på. Og det er en sunn refleks å ville gjøre opprør mot samfunnet og ikke minst måten vi behandler naturressursene våre på, men klarer vi å skille mellom hva som er opprør for opprørets skyld, og hva som er et nødvendig opprør mot en totalt uforsvarlig forvaltning av vår felles klode? Hva om noen hadde starta en kritisk klimaskeptikerorganisasjon full av kule folk som gjør opprør mot klimahysteriet? Hadde lillebroren din blitt med?

23 23

Til Natur og Ungdom. Jeg sier opp mitt medlemskap. Jeg er 83 ½ år og Putsj er grunnen. TEKST: / FOTO: Ingunn Parker Bekkhus

Jubileumsbilag

For ti år siden ville tre unge, ambisiøse bladsmørere ta makta fra sentralstyret i Natur og Ungdom. Det tidligere medlemsbladet Natur og Samfunn skulle vrakes - Et blad som stort sett appellerte til de som allerede var aktive NU-ere – og gamle damer. Det nye medlemsbladet, som ble døpt Putsj, skulle lure til seg de som kanskje ikke visste ennå at de var opptatt av miljøvern en gang, men som kunne bli det, bare de fikk smart og underholdende lesestoff. Eller, som det sto i en egenreklame senere, det nye bladet skulle også være for de som vil redde verden litt. – Vi ville nå ut til alle unge som var engasjert, både i miljøvern, men også for eksempel rasisme og globalisering og skoledemokrati. Og vi ville skrive til dem i en måte som ikke var sånn gammelmannsungdom-aktig. Vi ville ikke høres ut som en bok i samfunnslære, sier Ingrid I februar 2010 møtes Ingrid, Cato og Philip igjen på kafe Sara i Oslo, rett ved Natur og

Ungdom-kontoret. Her satt de mye for nøyaktig 10 år siden, men ikke like mye som sentralstyret. Putsj hadde nemlig flyttet inn på nytt kontor i NU-huset, og hadde skaffet sofa. Mens streberne i sentralstyret planla møter i departementer og skrev høringsuttalelser, satt Putsj-redaksjonen i sofaene sine og planla hvordan de skulle lage et blad som gjorde at folk flest ville bli opptatt av miljøvern. Ingrid var redaktør i 2000. Hun mener at navnet Natur og Samfunn egentlig sier det meste om hvordan bladet var før, og hva de ville bort fra. – Vi ville at Putsj skulle bli litt mer «glossy» og trendy og ja, kanskje noen ville sagt sexy, men det ordet er det vel ikke lov å si lenger? – Jo, det var jo det vi prøvde på. Cato var redaksjonssekretær og hadde allerede jobbet i Natur og Samfunn-redaksjonen i ett og et halvt år. Mye av tiden hadde gått med til en gradvis endring av bladet, godt hjulpet av tidligere redaktør Erik Martinussen og lederen i NU den gangen, Einar Håndlykken Populistisk For å engasjere flere folk måtte redaksjonen bli mer tabloid. Natur og Samfunn-redaksjonen hadde vært dominert av folk fra sentralstyret i NU, og gjerne med temanummer etter hvert saksfelt på arbeidsprogrammet. Når man hadde vært igjennom alle saksfeltene, snudde man bunken. Putsj banet vei for både nye temaer, og nye innfallsvinkler, som å skrive reportasjer fra en sivil ulydighetsaksjoner eller intervjue engasjerte band. I tillegg solgte de bladet på Narvesen og små bokhandlere – og noen av de første numrene ble delt ut gratis i tusenvis på videregående skoler. Det var viktig for redaksjonen å nå ut til flere enn de aktive NU-medlemmene. I begynnelsen hentet de inspirasjon fra andre magasiner, sånn som Spirit og Dagbladet Fredag, og prøvde å herme etter dem.

For Ingrid var den baksiden hvor de tullet med sexfikseringen i ungdomsbladet [mag] et høydepunkt: – På samme tid som vi forsøkte å kopiere andre redaksjoner og magasiner, så parodierte vi dem også, sier Ingrid. – Sånn som den famøse VaGbladet-baksiden, tilføyer Philip. - Jeg var så utrolig fornøyd med den etter en lang natts arbeid rett før deadline. Men det var kanskje ikke så lurt å plassere ett par enorme pupper på baksiden. Gjennom å skrive enkle og kule saker med nye

Vi ville at Putsj skulle bli litt mer «glossy» og trendy og ja, kanskje noen ville sagt sexy, men det ordet er det vel ikke lov å si lenger? ideer og stilig layout skulle de snike miljøvern ut til folk flest. Et kanskje heller mislykket forsøk på dette er fra det aller første Putsj. NU jobbet mot skytefeltet Regionfelt Østlandet på den tiden, og tanken var å lage en helt annerledes type miljøsak, en moteserie fra området der skytefeltet var planlagt. En stor delegasjon med fotograf, modeller og stylister reiste derfor til området for å lage en fotoreportasje. – Problemet var at vi ikke hadde tenkt på hva fotoreportasjen skulle kommunisere, sier Ingrid nå. – Ja, det ble rablet ned noe svada noen minutter før deadline som jeg i tillegg ga en helt uleselig «eventyr»-font, ler Philip. – Sånn går det når man gir for mye makt til fotografen! Men bildene ble jo fine, selv om redaksjonen fikk litt kritikk fra landsstyret for å ha brukt de få dyrebare fargesidene de hadde til rådighet på noe som ingen skjønte noe av. – Det var også litt flaut å møte de lokale aksjonistene i skytefeltet, minnes Ingrid.

– Da de spurte hva vi egentlig skulle gjøre, så ble vi litt svar skyldig. «Er du forbanna?» Da Putsj ble lansert kom Ingrid til si «jævlig» i et TV-intervju. I etterkant fikk de leserinnlegg om at de ikke skulle tro de var så innmari kule bare fordi de bannet på TV. Også folk fra lokallagene i NU og enkelte fra sentralstyret syntes nok at Putsj kunne bli litt i det kuleste laget for gode, gamle NU. På kafe Sara blar Ingrid, Cato og Philip igjennom gamle Putsjblader og forstår noe av kritikken: – Det var visst ganske viktig for oss å prøve å provosere, sier Ingrid og ler..

– «La det swinge, for faen» er ingressen til den faste spalten som het Aksjons Grand Prix! Vi ville gjerne skrive om aksjoner som lokallagene gjorde, men alt måtte liksom være på en ny og tøff måte, og da kunne det bli litt krampaktig. Et annet eksempel er da Putsj lagde oversikt over tomme hus som kunne okkuperes i Oslo, hvor ingressen er «Blir du forbanna over husleiepriser på 4300 kroner måneden?» – Men den saken fikk presse, sier Cato. Det ble forside i Dagsavisen. – Vi hadde på mange måter svimlende ambisjoner for Putsj, og en av ambisjonene var å sette dagsorden i nasjonal presse med minst én sak i hvert nummer. Det

var veldig kult når vi innimellom klarte det! Det må også nevnes at historien om 83 ½-åringen faktisk er sann. – Tenk at 80-åringer faktisk leste medlemsbladet til Natur og Ungdom, sier Cato. – Det er ikke rart noe måtte gjøres.

Ingrid Røise Kielland jobber i dag i Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2. Cato Fossum skal levere masteroppgave ved Universitetet i Oslo om to måneder. Og Philip Hauglin jobber som webdesigner.

Jubileumsbilag

GAMLE HELTER: Cato Fossum, Ingrid Røise Kielland og Philip Hauglin skapte Putsj.

25 25

Vi svarer på det vanligste spørsmålet som blir stilt til redaksjonen. TEKST: Eivind Trædal

– Utgangspunktet for å forandre navnet var at det gamle navnet «Natur og Samfunn» var helteit, forteller Philip Hauglin. Han var

Utgangspunktet for å forandre navnet var at det gamle navnet «Natur og Samfunn» var helteit,

Jubileumsbilag

tilknytta Natur og ungdoms medlemsblad i over fem år, og bidro til overgangen fra det trauste Natur og Samfunn, til nye, kule Putsj. – Det gamle navnet var en levning. Det var en fraksjon med naturvernere og fuglekikkere, og en fraksjon med miljøvernere som var mer orientert mot samfunnet og politikken. Den gangen var det en stor krangel innad i NU om hva man skulle kalle bladet. Kranglenen handla om medlemsbladet skulle dreie seg om om natur eller samfunn, og kompromisset blei «Natur og samfunn».

Salgbarhet – Jeg kjempa hardt for å få bytta fra «Natur og Samfunn» til noe som faktisk er et navn. Da jeg endelig satt i redaksjonen selv, sammen med fant vi ut noen stikkord vi jobba ut fra. «opprør» var et av dem. Vi gikk gjennom ordbøker, fant synonymer og definisjoner på stikkordene våre. Redaksjonsmedlemmene kom fram til tre forslag til landsmøtet der det skulle avgjøres. En av dem var «Plan B», et annet var «Reak-

tor», det tredje var «Putsj». – Vi slo opp «opprør» i ordboka, og fant blant annet Putsj, som vi synes var et søtt ord. Vi fikk mye kritikk i etterkant, særlig av eldre NUere. Mange hadde gått inn i ordbøker og funnet ut at den egentlige betyninga er «militærkupp», eller «overtagelse av makt ved hjelp av tvang». I Syd-Amerika er visst den vanligste måten å ta makta på at en general utfører et «Putsj», Men i vår ordbok stod det «lite opprør», og da vi oppdaga de andre definisjonene var vi kommet så langt at vi ikke kunne gått tilbake. Hitler En av de mest kjente putsjene i historien er nemlig ikke et miljømagasin for ungdom, men Adolf Hitlers lite vellykka «Øl-putsch», fra 1923. Kuppet kalles «øl-putsjet» fordi det blei lansert i en tradisjonell tysk ølhall, Bürgenbraukeller i München. Hitler fikk fem års fengsel, og rakk å skrive Mein kampf under sitt opphold. Overgangen fra Natur og Ungdom gikk heldigvis fredeligere for seg. – På landsmøtet hang de andre sivilarbeiderne og drakk kaffe, mens jeg og resten av redaksjonen holdt småforedrag og dreiv hektisk lobbyvirksomhet. Vi ville overbevise folk om å bytte navn. Det var ganske lett å få folk til å bli enige om at det gamle navnet var elendig, men vi var spente på om vi ville greie å få folk med oss på å kalle det Putsj. Det var så vidt det gikk, har jeg på følelsen. Bladet kunne likeså godt hett Natur og Samfunn i dag, forteller Philip. Tittelen på bladet har også sin egen font, denne var det Phillip som utforma. – Jeg ville å gjøre noe spesielt. Vi prøvde først å sette opp en del forskjellige fonter og bokstaver, men fant til slutt et par vi likte, og lagde en form for blanding, forteller han.

VIL DU HJELPE SAUENE MED Å FINNE HJEM TIL GÅRDEN?

WTO

Ta et grønt spa’tak mot matkrise! Hvert syvende menneske i verden sulter, og klimaendringene gjør situasjonen verre. I Norge importerer vi halvparten av maten vi spiser. Vi må ta i bruk den jorda vi har for å produsere miljøvennlig, trygg

SENTER

og solidarisk mat. I sommer kan du være med å lage miljøvennlig mat på seter eller gård, eller gå beitetilsyn for å passe på sauen og ulven. Få en herlig ferie samtidig som du gjør en innsats for det miljøvennlige jordbruket! Ta et grønt spa`tak! Påmeldingsfrist: 15. mai.

Påmelding og mer info: www.nu.no/spatak eller spatak@nu.no

Jubileumsbilag

10 책r. 50 putsjforsider.

33 29

Jubileumsbilag

Lyst til 책 se innsiden av disse bladene? Alle Putsj-numrene er n책 lagt ut i digitalt format p책 www.issuu.com/putsj

33 31

Putsjredaksjonen anno 2001 og 2002 var knyttet et lite ungdomsopprør til en global bevegelse.

Jubileumsbilag

TEKST: Åse Brandvold og Berit Kristoffersen

Da man la om profilen til NUs medlemsblad fra Natur og Samfunn til Putsj, var man opptatt av at det ikke bare skulle være et miljøblad, men et bredere ungdomsblad som kunne selges på Narvesen. I tillegg til miljøsakene ble ungdomskultur og generelt engasjement på ungdoms egne premisser viktig. Putsj-redaksjonen som tok form etter at Åse Brandvold tok over som redaksjonssekretær etter Cato Fossum sommeren 2000, og Andreas Hindal Grimsæth tok over som redaktør i begynnelsen av 2001, var mer radikalt innstilt. Vi ville ikke bare ha et bredere miljøblad, vi ville også knytte miljø til spørsmålet om globalisering. Det resulterte blant annet i reportasjer om fiskere og miljøaktivister i Chile som sultestreiket i protest mot norske Marine Harvest, og om afrikaliknende tørke i Guatemala. Fra Seattle til Gøteborg En typisk artikkel i Putsj i denne tida var for eksempel «Det du ikke lærer i samfunnsfagen»(5/01) hvor et av temaene er: «WTO-en ulovlig institusjon». Mange av sakene i Putsj var kritiske til overnasjonale organisasjoner uten folkelig legitimitet som WTO,

IMF og Verdensbanken. Vi var enige i kritikken fra den globaliseringskritiske bevegelsen, som påpekte at disse organisasjonene overkjørte nasjonale regjeringer og styrte verdens miljø og utvikling i gal retning. Det var «The Battle of Seattle» i 1999, der 40 000 demonstranter protesterte mot globalisering, som virkelig hadde satt disse spørsmålene på agendaen. Vi var inspirert av denne nyradikale bølgen, og reiste for å demonstrere og rapportere på toppmøter både i Praha i 2000 (IMF og Verdensbanken) og i Gøteborg i 2001 (EU). Begge steder utartet det seg med tåregass og gateslag. Vi ble ikke mindre radikale av å se politivold og massearrestasjoner av aktivister på nært hold. I tillegg til å lage Natur og Ungdoms medlemsblad, bidro vi til debatten etter toppmøtet i Gøteborg med rapporten «Gøteborg 14.-17.juni 2001 – femten norske beretninger fra EU-toppmøtet», som ble produsert på Putsjkontoret i samarbeid med rettssosiolog Thomas Mathiesen. Angrepet på tvillingtårnene i New York 11. september samme år, gjorde også inntrykk på Putsj-redaksjonen. Vi tegnet «fredskart» og lagde en midtsideplakat med et sterkt

fredsbudskap. Den vant faktisk også en pris i en konkurranse NRK arrangerte. Konflikt med sentralstyret Men ikke alle var glade for retningen Putsj tok. Enkelte sa til oss at vi ikke måtte spre oss over så mange temaer, men holde oss til miljøsakene. Det var ingen urimelig kritikk. Men i bunnen av dette lå det også en uenighet om hva miljø-

Vi ville ikke bare ha et bredere miljøblad, vi ville også knytte miljø til spørsmålet om globalisering. saker er. Vi hadde nok en bredere definisjon av dette enn sentralstyret i NU, som ikke i samme grad som oss hadde det systemkritiske blikket på miljøspørsmålene. Mot slutten av 2001 kom vi skikkelig på kollisjonskurs med sentralstyret. Sterkt inspirert av Adbusters lagde vi i hvert nummer en bakside og en midtside som også kunne fungere som plakat. Som oftest var det miljøsaker som ble

gjenstand for dramatisering (vi tullet blant annet mye med erkefienden Statoil). Men i dette nummeret, som var et spesialnummer som skulle distribueres til alle skolene, bestemte vi oss for å tulle med Dagbladet på baksiden. Vi lagde «VaGbladet», som var en blanding av VG og Dagbladets logoer. Budskapet var at Dagbladet ikke er noe bedre enn VG, selv om de liker å se på seg selv som det. På Vagbladets forside slo vi opp den meningsløse nyheten «Katt nøs» illustrert med en liten katt mellom to gedigne pupper som var så store at to konjakkglass balanserte fint på toppen av dem. Denne katteforsiden virket provoserende på jentene i sentralstyret. Leder Elin Lerum Boasson stoppet hele utsendingen. Abonnentene fikk bladet, men ikke skoleelevene. Klimakvotedebatt NU´erne og putsjere var litt forskjellige miljøer på denne måten: NUerne gikk i møter på Stortinget og satt på sine kontorer og skrev utredninger om blant annet petroleumsfrie fiskeriområder, mens vi satt i vår lille selvstyrte sone og var kritiske til det systemet de jobbet innenfor. Denne ulikheten kom til overflaten på NUs landsmøte i 2002. To måneder tidligere hadde det blitt enighet om Kyotoavtalen på klimatoppmøtet i Marrakech. Handel med utslippskvoter fikk en sentral plass i avtalen. Dette var Putsj kritiske til. Vi mente at rike land ikke skulle kunne kjøpe seg fri fra utslippsforpliktelsene, og vi lagde en adbust-annonse hvor vi latterliggjorde denne pakkeløsningen (SE ILLUSTRASJON). Samtidig var de politiske realitetene at regjeringen ville oppfylle sine Kyoto-forpliktelser gjennom å kjøpe kvoter i utlandet. I forkant av årsmøtet lagde sentralstyret et utkast til en årsmøteuttalelse som gikk inn for at 20 prosent av reduksjonene i de norske utslippene kunne dekkes av kvotekjøp i utlandet. Det reagerte vi i Putsj på. Vi mente at som en ungdomsorganisasjon måtte Natur og Ungdom på prinsipielt grunnlag kunne ta avstand fra regjeringens forsøk på å kjøpe seg fri. Resultatet, ble en heftig kvotedebatt på årsmøtet, med nattlige fraksjonsmøter og stadig nye utkast til uttalelser. Det endte med at vi tapte. Vi ble ikke kvitt de 20 prosenten i uttalelsen, men retorikken ble skjerpet. Det ble understreket at Norge må satse på å kutte innenlands og gå i bresjen for å forhindre juks og utnyttelse av Kyotoavtalen. Dagens Putsj har mye av den samme energien som da vi var aktive. Det virker også som om bladet har bedre dialog med resten av Natur og Ungdom, og det er nok bra både for Putsj og NU. Vi er i alle fall stolte over at Putsj fortsatt lever, og at de tre bestanddelene: Miljøvern, aktivisme og ungdomskultur fortsatt er til stede i hver utgave. Samtidig er det gøy å se at spalter vi fant opp som «tante grønn» og «death row» fortsatt eksisterer. Gratulerer så mye med jubileet!

ADBUST: Denne adbusten markerte Putsj` motstand mot Natur og Ungdom når det gjaldt CO2-kvoter.

Vi tar på oss framtidsbrillene, og spår hvordan Putsj vil utvikle seg se ut de neste ti åra. TEKST: / ILLUSTRASJON: Eivind Trædal og Kirsti Wetterhus

Jubileumsbilag

2011: Putsj blir et hesteblad etter at redaktør Eivind Trædal slutter sommeren 2010 og andelen gutter i organisasjonen går under det kritiske 30 %-merket. Bladet «Miljøhesten» faller mellom mange stoler, og antall abonnenter synker dramatisk. Kriminelle elementer fra travmiljøet tar over Miljøhesten, og underslår alle annonsepengene. Etter seks måneder omgjøres bladet igjen til et miljøblad, under navnet «Natur og Samfunn». Like før jul bestemmer redaksjonen seg for å gjøre profilen mer allmenngyldig og ungdommelig. Bladet endrer navn til «Putsj», og blir et mer glossy magasin.

2012: verden går under. Heldigvis viser akopolypsen seg å være en Hollywood-produsert metafor, brukt som ledd i markedsføringa av Avatar 2. Forsiden på neste Putsj, med teksten «HVA VAR DET VI SA?» blir dermed en pinlig affære. 2013: Roboter tar over Norge etter en arbeidsulykke på NTNU. Hele Putsj blir skrevet av roboter, og bladet utgis i seks måneder som binærkode, inntil statsminister Trond Giske returnerer fra sitt eksil i Sverige og egenhendig stopper maskinenes kortlivede regime ved å kutte strømmen til hovedbasen på Svartlamoen. Filmen om hendelsene blir regissert av Tommy Wirkola, men den får en lunken anmeldelse i Putsj.

Roboter tar over Norge etter en arbeidsulykke på NTNU. Hele Putsj blir skrevet av roboter, og bladet utgis i seks måneder som binærkode. 2015: NU blir kjøpt opp av Coca-cola, og Putsj blir gitt ut som gorker. Da putsjgorken «sugen på en date?» blir skrevet feil som «sugd på date?», blir det mye kontrovers, Natur og Colas landsstyre trekker tilbake gorkene, og Cola selger seg ut. Putsj går tilbake til å bli et miljømagasin, under navnet «Natur og Samfunn». Kort tid seinere innser redaksjonen at denne profilen blir for traurig for bladets mange unge lesere, og etter en hard kamp på landsmøtet i moderorganisasjonen, gjenoppstår bladet i ny, fresh form under navnet «Miljø og hest».

2016: Miljø og hest har knapt kommet med en første utgave (med fokus på islandshestens hemmelighet), da papirmedier blir kort tid etterpå forbudt av ressurshensyn. Miljø og hest nekter å digitalisere seg, og gis ut som illegal fanzine på serviettpapir. 2017: Den illegale serviettfanzina Miljø og Hest blir avslørt ved en tilfeldighet under et raid fra mattilsynet på Torggatas mange kebabsjapper. Redaksjonen hevder det hele har vært en sivil ulydighetsaksjon, og slipper unna med en bot. Bladet gjenoppstår som seriøst miljøtidsskrift under navnet «Natur og Samfunn». 2018: Natur og Samfunn-redaksjonen synes bladet bør få en ny og freshere profil, som apellerer til en bredere leserskare. I valget mellom å orientere seg mer mot ungdom og aktivisme, og å bli en folkelig digital postordrekatalog, faller organisasjonen ned på det første, og nettmagasinet gjenoppstår under navnet «Putsj» samme høst.

bladet fanga i kryssilden i den store digitale nettsamfunn-borgerkrigen samme sommer, som etterlater Facebook som den eneste gjenværende nettsida. En eksklusiv papirversjon av facebook page-versjonen av Putsj blir gitt ut, og blir en stor suksess under navnet Natur og Samfunn. 2020: En brukerunersøkelse på Facebook viser at papirmagasinet Natur og Samfunn er for stivt i formen. Redaksjonen bestemmer seg for å gjenlansere bladet som et mer allmenngyldig og attraktivt magasin under navnet «Putsj». Det første nummeret av det nye magasinet inneholder rapport fra COP 25, der de siste forhandlingene om en oppfølgeravtale til Kyoto blir gjennomført. Resultatet blir en ikke-bindende målsetning om å se nærmere på en felles løsning mellom Eurasia og Øst-asia.

2019: Miljøsaken blir stadig viktigere. Putsj blir Norges viktigste digitale avis, og flytter inn i det for lengst forlatte Dagbladet-huset. Dessverre blir

Jubileumsbilag

2014: Putsj lanserer skoledagbok, som kun inneholder oversikt over dagene man har politisk fravær. Dessverre kuttes antall dager politisk fravær rett før det nye semesteret starter, og dagboka blir en flopp.

Aller først, gratulerer med dagen! Jeg har blitt bedt om å skrive en slags faglig, høyt personlig vurdering eller anmeldelse av Putsj sine første 10 år, og ikke minst si om det har vært en slags utvikling. TEKST: Kulturformidler Guttorm Andreassen

Jubileumsbilag

ALLER FØRST MÅ jeg få si at jeg er fan! En stund fikk jeg bladet tilsendt, og da leste jeg Putsj med stor appetitt. Redaksjonsledelsen kan jo sånn sett se på dette som en søknad om å bli satt på listen igjen. Putsj på sitt aller beste, og oftest, er friskt, spennende, annerledes, morsomt, kreativt, alternativt og visuelt flott! Og innimellom forutsigbart, gjentagende, messende, innadvendt og lukket. Omtrent som en hvilken som helst gjennomsnittlig 10-åring, som er på vei fra å være barn til å bli stor tenåring. Jeg tror jammen jeg skal holde 10-åringssimilen litt til. For det er ganske lett å se på bladet at det har vært en utvikling. De første numrene etter profilomleggingen i 2005 er ville, sprudlende og impulsive laget etter innfallsmetoden og tungt preget av DIY-estetikk, både i layout og innhold. Det som ikke holdt helt innholdsmessig slapp man unna med på sjarmen og innsatsviljen, og man vant mye med den ville, delvis barnslige layouten. I dag er alt mye stødigere, rettere i kantene, spaltene ligger der de skal og de som intervjues ser ofte mye alvorligere ut i portrettene sine. Det ser mye proffere ut og litt av den ville, umiddelbare sjarmen er byttet ut med tyngre, og både viktigere og bedre stoff. Alle har en utvikling, og Putsj står nå definitivt på terskelen til å bli voksen.

PUTSJ ER FLINKE til å finne spennende og annerledes intervjuobjekter med gode ting å fortelle. Ikke mange andre ville skrive om skateboardingens historie i et opprørsperspektiv eller ha et godt intervju med folk som driver bruktbutikk med tidligere fengselsinnsatte. Jeg liker veldig godt at dere har temablader . Jeg synes mange av de faste spaltene med litt tungt stoff er spennende og utfordrende. Og jeg er utrolig glad for at de som skriver i Putsj stort sett skriver på en personlig måte og får lov til å slippe løs både litt entusiasme og sinne. Ved å slippe å forholde dere til den til enhver tid gjeldende journalismen, blir bladet annerledes og spennende. Jeg liker gode overskrifter som "Homeparty mot oljeboring" og saker om gaming og miljø. Jeg liker bildene i Putsj. Og layouten! Fint at det ennå er litt DIY og fanzine igjen.

HVIS JEG SKULLE ønske noe, så var det at dere ble enda strammere i profilen. Putsj er aller best når dere er fagblad, og ikke speiderblad. Dere er medlemsbladet til Natur & Ungdom. Nå må ingen ta dette personlig, dette er bare et eksempel,

Jeg er utrolig glad for at de som skriver i Putsj stort sett skriver på en personlig måte og får lov til å slippe løs både litt entusiasme og sinne. men jeg kan overhodet ikke se hvorfor Bob Hund får 3 sider i Putsj (04/09). Jeg har vært Norges største Bob Hund-fan siden 1997, men selv etter å ha lest reportasjen ser jeg ikke noe journalistisk poeng med å ha dem i bladet, uten kanskje at der hvor de tilfeldigvis spilte (Øya) har et slags samarbeid med NU. Det synes jeg er for dårlig knagg til å gi dem 6 % av bladet. Og sånn tenker jeg ofte nok til at det irriterer meg litt. Film-, bok- og plateanmeldelser? Jeg skjønner veldig godt at det er gøy å skrive dem, det er jo det jeg driver med selv, men har virkelig det noe i et natur- og miljøblad å gjøre? Plateanmeldelser kan man lese overalt, entusiastisk miljøstoff er det nesten ingen som har. Alle radioprogrammer, aviser, blader og tv-sendinger skal være "Magasin" for tiden, altså littavhvertavalletingogsåsmilerviallesammenmensvisnakkerimunnenpåhverandreogler. Jeg er overbevist om at Putsj har mye å hente, ikke minst fra fornøyde lesere, ved å bli et enda strammere medlemsblad for grønn ungdom. Klar profil gir klare lesere! THEN AGAIN, jeg er en gammel mann som innser at jeg lever langt fra hva en miljøinteressert 15-åring er opptatt av. Men gode blader er gode blader er gode blader. Putsj er et godt blad, lykke til med de 10 neste årene!

Jubileumsbilag

Putsj setter seg tilbake på skolebenken. TEKST: Eivind Trædal / FOTO: Kirsti Wetterhus

Første time, matte. Jeg er på Majorstuen skole i Oslo, og skal prøve meg som elev for en dag. Det er ni år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, og jeg husker knapt hvordan det var å gå der. Forskjellen kunne nesten ikke vært større mellom Majorstua og min ungdomsskole hjemme i lille Tvedestrand. Men jeg har høye ambisjoner. Akkurat som Zac Efron i filmen «17 again», har jeg fått en ny sjanse. Nå skal jeg ta ungdomsskolen med storm. Jeg er blitt eldre, smartere og kulere. I dag skal jeg bli kongen av 10b. – Dette er Eivind, han er ny elev i klassen, og han kommer fra Tvedestrand. – Hei Eivind! Oi, de rundt 20 jentene og fem guttene i klassen er ikke sjenerte. Tenker de får seg et sjokk når jeg brenner igjennom oppgavene i rekordfart. Men jeg får en røff start: Det er mattetime, 42

mitt dårligste fag. Vi skal regne volum og areal. 4πr3/3. Dette er ikke lett. Nils-Ola har tegna en mann som flyr på en dinosaur på tavla, for han har sett Avatar, og dette handler om 3d.«Ja Eivind, hva blir dette hvis vi regner om til ku-

Dette er Eivind, han er ny elev i klassen, og han kommer fra Tvedestrand. bikk?» Jeg blir litt svett. Skal jeg trekke fra tre eller fire nuller? – 4,73? Feil! Læreren rister smilende på hodet, og spiller ballen videre til de andre elevene.

– Det blir 0,473! Svarer Amanda triumferende fra første rad. Ungdomsskolen er vanskeligere enn jeg hadde trodd. Første friminutt Da jeg gikk på skolen, blei man fort kalt viggo venneløs hvis man blei stående aleine i friminuttene. Heldigvis kommer Souhayla raskt bort for å prate med meg. – Er du miljøverner? Kult! Jeg er med i SU. I dag skal jeg gå i tog for hijab. Jeg gikk med hijab en stund, men så slutta jeg, det var litt rart. Men hvorfor skal noen få si hva folk skal ha på seg, liksom? Hun er fra Haugerud, og litt fra Marokko, og politisk engasjert. I dag er det kvinnedagen, og hun skal demonstrere. – Skal du få med noen andre fra skolen da? – Nei, dette er mer på vestkanten, ikke sant.

De holder seg mer hjemme og sånn. De lever litt i et nøtteskall. Hun her for eksempel – Souhayea griper tak i klassevenninna Helle, som går forbi – Var veldig redd for å gå av på Furuset! Helle ler. – Jeg gikk opp på stasjonen på Furuset, og så bare løp jeg rundt og ned igjen og tok t-banen tilbake til Majorstuen! Østkant, vestkant. Jeg føler det som om jeg snubler inn i eksjugoslavia uten å kjenne til noen av konfliktene. Heldigvis bor jeg i midten av byen, så da er jeg kanskje nøytral i deres øyne? Andre time. Naturfag. Daniel Kvernmo har tegna opp masse C-er og H-er på tavla. «Karbonatomet vil ha åtte elektroner i ytterste skall, så det trekker til seg hydrogenatomene», forklarer han. Vips, så har vi metan. Jeg skjønner ikke. Hvorfor vil karbonet absolutt ha åtte elektroner? Jeg spør de bak meg om hvor mange skall karbonatomet skulle ha. – Skjønner ikke du det heller? Velkommen til ungdomsskolen. Men Amanda på første rad har visst skjønt alt sammen, og noen har sett på hennes svar. Noen skriker til. «Hei, du så på svarene til Amanda. Diss på deg ass!». Steike! Amanda slår meg igjen. Jeg har hatt liten sjanse til å briljere i noen av fagene så langt. Tredje time, engelsk. – Teen pregnancy in the UK. Berit Johanne Henjum har printa ut to artikler til oss om temaet. Dette er et tema det kanskje er like greit å ikke være best på. Vi skal skrive referat. Klassen er flink, men snart har mange blitt ferdige, og vi begynner å bråke litt. «Psst, Emil! Hva er forsker på engelsk?» «Scientist, s-c-i-e-nt-i-s-t-i-s-t» «Scientistist?», «Nei, s-c-i-e…» Det er mange ting som gjør tenåringer gravide, sier forskererne i artikkelen. Alkohol, narkotika, mangel på framtidsutsikter og ambisjoner, dårlig seksualundervisning og fattigdom. Kanskje har det noe med arv og miljø å gjøre også? For noen måneder siden var Harald Eia og gjorde opptak til serien Hjernevask i klassen. Emil er fornøyd. – Kødder du eller, jeg er på TV i dag. Halv elleve, serr. Noen av oss leser opp referatene. Jeg innser at jeg har skrever referatet på norsk, og ikke på engelsk, og akkurat som de andre elevene, kikker jeg nervøst bort i det Berit skanner rommet på jakt etter frivillige til å lese opp. Heldigvis blir det friminutt før hun rekker å velge meg. Langefri Kleskodene på skolen er ganske lette å knekke, men det er ikke billig. «Juicy-buksene koster 2000 kroner, uggs koster 1800, og jakkene kan koste opp til 7000 kroner», sier Souhayea. Hun og Amanda K og Helle prater med meg ved kantina, der det er grønnsaker og frukt. Joggebukser til 2000 kroner! Det svimler for meg. Jeg tror ikke jeg ville klart å passe inn til den prisen. Jeg tar sjansen på at det finnes noen andre rare folk

VANSKELIG: Matte i første time.

her uten dyre klær. Jentene rister på hodet. – De som ikke er sosser, prøver å være sosser. –Men hvis jeg var ny på skolen, måtte jeg blitt invitert på fest da, eller er det elevkvelder og sånn? – Nei, da måtte du dradd på fest, men da må du være med dem som røyker og drikker og sånn. – Hva om jeg var ny i klassen og blei forelska i en av jentene, hva skulle jeg gjøre da? Be henne på date? Jentene rister på hodet. – Det er nesten ingen i klassen som dater hverandre. Vi har ett par på trinnet.

Jaja, facebook er livet. Lite har endra seg siden forrige gang jeg gikk på ungdomsskole: jeg har teite klær og ingen sjanse til å få meg kjæreste. Men hva gjør de andre på fritida? Jeg spør om det er noen som kjører moped, men det er de ikke gamle nok til ennå. – De driver med COD. – Kådd? – Call of duty, skytespill. Alle gjør det. Jenter også. – Så alle spiller masse data? Da jeg gikk på skolen het de datanerder. – Vi sier ikke datanerd. Det er skytespill, og så drar man på treningssenter. – Hva med Facebook? – Jaja, Facebook er livet. Puh, denne gangen er det visst ingen som vil kalle meg datanerd. Det viser seg at jentene er blant dem som er mest aktive foran skjermen. Heidi Alexandra i A-klassen driver bloggen Life of Barbie, som er en av Norges mest populære. Fjerde time. Samfunnsfag. Jeg har nesten gitt opp å være flinkest i klassen, og kommer aldri til å få like mange lesere som

Heidi Alexandra. Kanskje jeg kan være klassens klovn? Det viser seg at konkurransen er hard. Før samfunnsfagen starter, får jeg tak i Lyder, han er visst morsomst. Lyder har skrevet en stil om øreflippene sine, og laga youtube-videoer, men dem vil han ikke vise meg . – Får du ikke anmerkninger for å vitse i timen? Jeg fikk nedsatt oppførsel i åttende. – Det gjelder å smiske samtidig, sier Lyder med et lurt smil. Jeg får ikke spurt mer før samfunnsfagstimen starter. Klassen skal snart ha prøve. Cecilie Wiik driller oss i nøkkelbegreper, og alle holder hånda i været. Det handler blant annet om subkulturer. – Eivind, miljøvernere er jo en subkultur, hvordan ser dere ut? Det er kanskje ikke så mange som går med pels? spør Cecilie. Jeg forklarer at det i gamle dager var mest ullgensere og svarte dongeribukser, Doc Martenssko og palestinaskjerf, men at miljøvernere i dag ser ganske vanlige ut. Jeg er ikke helt sikker på om de tror meg. Femte og sjette time. Kunst og håndverk. Dobbeltime kunst og håndverk på slutten av dagen er perfekt. Kunst og håndverkslærer Kari Feiring har gitt oss i oppdrag å bygge et «hus» av ting vi finner utendørs, og jeg får gjennomslag for ideen om å lage et lite fuglehus. Vi går ned i Frognerparken, finner noen planker og gjenglemte skistaver for barn fra barnas holmenkolldag. Dette blir litt av en konstruksjon. Men timene går fort, og vi har ikke rukket å gjøre mer enn å tegne en tegning og vaske noen av tingene vi fant, før vi må rydde sammen. – Dette blei kaos, men det er den beste klassen å ha kaos med, smiler Kari. Vi støvsuger og rydder. Mange av de andre har pakka sakene sine, og er allerede på vei ut av døra. Jeg har ikke fått spurt de andre, men jeg har en sterk følelse av at min gjenkomst til ungdomsskolen ikke var like triumferende som jeg hadde trodd. Det ser ut til at verken jeg eller den har forandra seg så mye. 43

Ok, de unge er kanskje framtiden, men har vi egentlig mulighet til å være med å forme den? TEKST: Kirsti Wetterhus / ILLUSTRASJON: Christopher Owe

– Når det gjelder klodens framtid, så synes jeg det er helt naturlig at ungdom engasjerer seg mer enn 80-åringer. Det er tross alt ungdommen som skal leve med planeten i årene fremover, sier Ivar Frønes, sosiolog og forsker ved UiO, forsker på ungdom. – På femtitallet, før ungdom ble ansett som et problem, snakket man ofte om at «ungdommen er fremtiden» voksne i mellom. I dag bruker man det mer i situasjoner der man vil inkludere ungdommen. Det er en grunnleggende tanke at også ungdom er en del av samfunnet de lever i, og at det er forventet at vi engasjerer oss deretter, at vi tar ansvar for vår egen fremtid, forteller Frønes. – Men er det ikke problematisk å legge så mye ansvar over på en gruppe mennesker som ikke har skyld i problemene, og der ikke alle en gang har stemmerett? – Jeg vil ikke si at det er problematisk, det finnes mange måter å påvirke på, men det er jo absolutt et argument for å senke stemmerettsalderen. Det er jo dere som kommer til å få det i trynet senere, for å si det sånn. Uinteressant gruppe En av hovedårsakene til at Obama ble valgt til president i USA, var velgere mellom 18 og 29 år. Prosentandelen av unge som stemte var nesten like høy som i rekordåret 1972, og i flere stater var det de unges stemmer, som avgjorde det demokratiske flertallet. – Blant generasjonen 18-29 finnes det en utbredt grunnleggende tanke om at man vil gjøre verden til et bedre sted, sier John Della Volpe, ved Harvard Institute of Politics til US news i etterkant av det amerikanske valget. – De trodde bare ikke at det var mulig å gjøre det gjennom å stemme. Lav valgdeltakelse blant unge har ikke bare vært et problem i USA, det er også et globalt problem. I Norge ligger den på under 50 %, noe som er mye lavere enn i resten av befolkningen. Men det er ikke bare i valg unge kan være med å ta politiske beslutninger. Aldersgruppen 18-29 år utgjør 15.3 % av befolkningen, andelen i samme aldersgruppe som er valgt inn på stortinget derimot ligger pr i dag kun på 4,94 %. Altså langt i fra å være representativ i forhold til befolkningsandelen, på 44

tross av at listekandidater i samme aldersgruppe lå på nesten 16 %, og at gjennomsnittsalderen blant stortingsrepresentanter bare er 46,2 år. Valganalytiker og statsviter Svein Tore Marthinsen tror grunnen til at ungdom er så lite synlig i politikken, er at det er en ganske uinteressant gruppe for politikerne. – Den lave valgdeltakelsen og det at unge er en

Det er jo litt merkelig at man skal kunne være med å bestemme hvem som sitter med makten, men ikke kunne kjøre bil. såpass marginal samfunnsgruppe gjør at det ikke er noe stort poeng for politikerne å appellere til dem, rett og slett. De vinner alt for lite på det. – Vil det å senke stemmerettsalderen kunne være et grep for å gjøre unge til en mer attraktiv gruppe? – Bør man egentlig ha en stemmerettsalder som ikke harmoniserer med myndighetsalderen? Jeg synes ikke det. Det er jo litt merkelig at man skal kunne være med å bestemme hvem som sitter med makten, men ikke kunne kjøre bil. Det finnes jo prøveordninger med at 16-åringer skal få stemme, men også dette handler i bunn og grunn om egeninteresser fra partienes side. De som tjener på det er veldig for, mens de som ikke tjener på det er i mot. Og sånn det ligger an nå, så ser det ikke ut som om det er noe som vil inntreffe med det første. – Men er du enig med Ivar Frønes i at det kan forventes at ungdom skal engasjere seg like mye som de voksne, når de har så dårlig utgangspunkt? – I utgangspunktet er jeg helt enig. I klimasaken som Frønes nevner, ser heller ikke jeg noen grunn til at ungdom ikke skal være de som engasjerer seg mest, men spørsmålet er om de egentlig blir hørt, for slik det ser ut i dag, er det jo helt åpenbart at politikere gjør alt for lite.

Mer opptatt av enkeltsaker Finanskrisen var trolig en av de største årsakene til at så mange unge stemte i det amerikanske valget i 2008. At unge ofte er de som rammes hardest av økonomiske kriser, og at det for første gang på lenge ser ut til at den kommende generasjonen ikke vil oppleve samme økonomiske vekst som deres foreldre, ble nok en vekker for mange. I en undersøkelse gjort av Ungdomsstyrelsen i Sverige i fjor, viser det seg at ungdom er opptatt av samfunnet rundt seg, men de har liten kunnskap om hvordan de kan være med å påvirke det. En annen klar tendens var at ungdom interesserer seg mer for enkeltsaker enn for politikk generelt. Det gir utslag ved at flere kan tenke seg å melde seg inn i politiske organisasjoner som jobber for konkrete saker. Hans Kristian Hernes, som forsker på interesseorganisasjoner og demokrati, er allikevel usikker på om det er veien å gå, om man vil ha større innflytelse. – Miljøorganisasjoner og andre politiske organisasjoner har en viss innflytelse i norsk politikk, det vil jeg si, men det er vanskelig å se at de har noe særlig påvirkningskraft sammenliknet med økonomiske organisasjoner. Deres mulighet til innflytelse ligger stort sett i å påvirke opinionen, noe som er uhyre effektivt, men ofte vanskelig å få til. Er man ute etter større mulighet til innflytelse, vil det nok være lurest å melde seg inn i organisasjoner som fagbevegelsen. Ungdom er jo en interessant gruppe for disse organisasjonene også, og derfor legger de ofte mye vekt på deres situasjon. Martin Henriksen, leder i Auf, synes derimot ikke det er noe problem å bli hørt som ungdomspolitiker. – Jeg synes vi vinner gjennom på de fleste sakene våre. Vi har et godt utdanningssystem, gratis skolebøker og unge har generelt gode rettigheter i Norge. – Hva med utover de rene ungdomssakene? – Jeg synes unge klarer seg fint der også, Natur og ungdom er jo et godt eksempel på det. Med sine 7000 medlemmer har man jo fått gjennomslag for mye mer enn man skulle tro var mulig. Det viser jo bare hvor viktig det er at unge engasjerer seg, og faktisk sørger for å bli hørt. Det er ingen som kommer til å gi unge, eller andre grupper, innflytelse helt uten videre.

Hvordan er det å være ung og kjempe mot oljeboring når de voksne vil ha arbeidsplasser? Putsj har snakka med miljøvernere i Sortland. TEKST: Bente Lorentzen / FOTO: Natur og Ungdom

I Vesterålen bor det nøyaktig 30059 mennesker, sier wikipedia. Jeg møter to av dem, Ingrid Skjoldvær og Maren Reierth. Ingrid og Marens brennende engasjement mot oljeboring har gjort dem til synlige skikkelser i lokalmiljøet. Ingrid ble den 28. januar kåret til årets Sortlending av den lokale avisen Sortlandsavisa. Bakgrunnen for nominasjonen var hennes brennende engasjement for miljø som har gitt henne en synlig rolle i det lokale miljøet som leder for Sortland Natur og Ungdom. Det er ikke bare bare å krangle med sambygdinger om storpolitikk. – Jeg tror at de fleste som sier at de er passive til oljeboring eller mange av de som sier ja til det, kanskje ikke vet alt om konsekvensene som oljeboring kan ha her. Når de får høre tall som at det ligger olje for 100 milliarder under havbunnen så tror de jo at mesteparten av det skal gå tilbake til lokalsamfunnet, men det er jo ikke tilfelle, du kan jo bare se hvordan det var med Goliat-utbygginga. – Hva gjør dere lokalt for å stoppe oljeindustrien? – Vi har jo en masse aksjoner og markeringer for å vise at vi ikke gir kompromisser til oljeindustrien på oljeutvinningen, og så prøver vi å være synlige her lokalt for å få fram våre synspunkt. Blant annet har vi jo samlet masse underskrifter, vi har stått på torget og hatt stand, holdt foredrag og hatt nattaksjoner. Det har jo ført til at både Natur og Ungdom og oljesaken har blitt en snakkis her. – Så dere tror det hjelper? – Det er klart det hjelper, sier Ingrid. «Årets Sortlending»-kåringa betyr veldig masse for meg, for det viser at det er folk som synes det er kult at ungdom engasjerer seg. Det viser at folk synes at oljekampen er en viktig kamp. Det er noe som er verdt å legge merke til, og at det er verdt å legge merke til oss som engasjerer oss. Jeg tror det vekker ganske oppsikt at vi er unge og engasjerte, noe som kanskje ikke har vært så veldig vanlig her. – Hva ville dere si til stortingspolitikere hvis dere har muligheten til å si noe til de som skal 46

avgjøre saken? – Tenk på framtida, sier Ingrid alvorlig. – Tenk på de som allerede lider på grunn av klimaendringene. Og tenk på den siste gjenlevende torskebestanden og på hva som vil bli ødelagt. Så vil man se at verdien av å ta vare på Lofoten og Vesterålen istedenfor å ødelegge den er mye større. Ikke la dere bli blendet av oljetåka, det er fornybar energi som er framtida. Det er ikke bare lett å være mot en industri som lover velstand og vekst til en utflytningstrua landsdel. Men Ingrid tror det er mange som støtter dem i kampen mot oljeboring. – Man kan jo fort bli litt deprimert når noen kommer bort til deg og sier at «du skal drite i å engasjere deg fordi det kommer olje uansett». Det er lett å legge mer merke til de negative kommentarene enn til de positive. Men jeg har i alle fall begynt å tenke litt annerledes, legge litt bedre merke til de gangene det for eksempel kommer en gammel dame bort til deg og sier: «så utrolig fint at du engasjerer deg, og den oljeboringa skal vi ikke ha noe av», det er liksom det som gjør det verdt det. Jeg føler at vi i løpet av i år har klart å påvirke holdningene her. Fra å være nesten utelukkende positiv til å bli i større grad negativ til oljeboring. Maren er enig – Jeg har lært meg å sette mer pris på de positive tilbakemeldingene. Før

når folk sa at «ja, det er flott at ungdommen engasjerer seg», så tenkte jeg, «ja, det sier de alle», men jeg tror faktisk de mener det, og det er godt å høre folk som støtter opp om deg. Man er jo litt mer utsatt når man engasjerer seg i et såpass lite miljø som vi bor i. De fleste vet hvem du er eller så kjenner de besteforeldrene dine, også tenker de sitt. Man blir litt mer utsatt og sårbar for kanskje negative kommentarer. – Det betyr jo da enda mer når man får en positiv kommentar, sier Ingrid. – Jeg har fått en del positive kommentarer fra eldre folk og det betyr virkelig veldig mye. De lever jo ikke her om 20 år, og de har jo egentlig ingenting å vinne på

verken å si nei eller ja til oljeboring, men de bryr seg fordi de vet at det er de framtidige generasjonene som må leve med dette. – Tror dere at dere gjør den store forskjell i den store sammenhengen når det kommer til klimaendringene? – Vel, ja. Hva skal jeg si, alt som skal endres

Man kan jo fort bli litt deprimert når noen kommer bort til deg og sier at «du skal drite i å engasjere deg fordi det kommer olje uansett». på det må man jo bare begynne med. Et lite tiltak blir jo et stort tiltak i den store sammenhengen. Enten det er det å kutte ut bilen til jobben og gå isteden. Man kan ikke bare fraskrive seg ansvaret. Selv om vi får negative tilbakemeldinger så har vi også fått dem som slenger med leppa til å tenke på klima. Selv om det kanskje ikke er så reflekterte tanker de gjør seg så har vi fått dem til å tenke på det, og bare det i seg selv er ganske bra Å kjempe mot fraflyttinga er en viktig del av den lokale oljedebatten. Jentene er usikre på om de selv ønsker å bli i hjembygda når de blir eldre. – Jeg tror ikke jeg skal bo her, sier Ingrid. – Eller, jeg kan ikke bo her når jeg skal ta

utdannelsen min, men jeg blir nok å flytte tilbake hit når jeg blir litt eldre, når jeg skal stifte familie og sånne ting. For jeg synes dette er en veldig fin plass å bo. Jeg håper og tror at vi skal få muligheten til å bo i et Lofoten og Vesterålen uten olje og gassvirksomhet, når vi er ferdigutdanna. Hvis ikke vil jeg ikke bo her, ler hun. – Føler dere at de lokale politikerne hører på dere? – Jeg har kanskje et inntrykk av at de egentlig ikke tar oss helt med i vurderinga. Vi har jo liksom møtt ordføreren og sånn, men det har jo mest vært symbolsk. Det har ikke skjedd så utrolig masse og det kan jo være litt frustrerende. Oljeboring har liksom ikke vært et tema for politikerne her. Det er ikke noe de har tatt spesielt stilling til. – Men når det gjelder andre spørsmål, som for eksempel at det må bygges vindkraft, så har kraftselskapet spurt om vi vil være med i et utvalg som skal se på mulighetene for det, og være med på møtene som de har. Det synes vi er kjempemessig. Nylig lanserte Oljeindustriens Landsforening en meningsmåling som viste at 7 av 10 nordmenn ønsker en konsekvensutredning av område ne utenfor Lofoten

og Vesterålen. På bakgrunn av dette hevdet organisasjonen at motstanden mot oljeboring ikke er så stor i landet. – Det er bare tull. Vi ser motstand mot oljeboring hver dag, blant ungdom, blant voksne og blant gamle. Vi vet jo at det er masse folk her som synes at oljeboring er en utrolig, utrolig dårlig idè. I den her meningsmålingen så var det snakk om hvem som ville ha en konsekvensutredning og mange vet jo ikke at en konsekvensutredning egentlig bare er en godkjenning for oljeboring. Det har omtrent aldri skjedd en konsekvensutredning uten at havområdet har blitt åpnet for oljevirksomhet. De fleste vet ikke at en konsekvensutredning er en godkjenning, sier Ingrid. Maren er enig. – Hva er neste skritt på veien? – Det er at vi vinner kampen om Lofoten og Vesterålen, noe annet er ikke aktuelt, avslutter Ingrid. En lengre versjon av dette intervjuet kommer snart på trykk i artikkelsamlingen «Flere sider mot saken».

LOKAL MOTSTAND: Ingrid Skjoldvær og Maren Reierth er to av medlemmene i Sortland Natur og Ungdom. 45

OLAS TALE

Våren er her. Få av deg vinterklærne, rask med deg løpesedler, banner og kom deg ut og sloss for energirevolusjonen! FOTO: Ingvild Wollstad

VINTEREN KUNNE VÆRT bedre. Ikke misforstå, jeg er strålende fornøyd både med OL-medaljene og skiføret her hjemme. Det er den «nye» klimadebatten jeg snakker om. Vinteren ble dødskald, og forutsigbart nok griper Fremskrittspartiet sjansen begjærlig til å forsøke å avlyse klimakrisa. Ulike «klimaskandaler», som har det til felles at de er blåst ut av alle proporsjoner, hjelper på for FrP. De såkalte klimaskeptikerne kjenner sin besøkelsestid. Vi andre har lært oss om forskjellen på vær og klima på skolen. KLIMASKEPTIKERNE HAR fått herje ganske fritt i media. Resultatet er synkende oppslutning om at klimakrisa

Når politikerne overbyr hverandre i å snakke om det enorme alvoret i det vi står overfor, hvorfor skjer det ikke mer? er alvorlig og at tiltak trengs. Men ærlig talt så skjønner jeg det godt, for når politikerne overbyr hverandre i å snakke om det enorme alvoret i det vi står overfor, hvorfor skjer det ikke mer? Hvor er rushtidsavgifta, vindmøllene, jernbanen og de petroleumsfrie områdene? Retorikken blir stadig kraftigere, samtidig som det går like sakte med tiltakene på bakken. Da blir det lett å tenke at klimaproblemet umulig kan være så ille som alle sier. NOK ER NOK. Det er på tide med en energirevolusjon. Franskmennene i 1789 ville ha frihet, likhet og brorskap, og måtte halshugge noen kongelige. Russerne i 1917 krevde fred, brød og land, og stormet Vinterpalasset. I 2010 må menneskeheten revolusjonere måten vi produserer og bruker energi på. Fra dagens klimaødeleggende brenning av kull, olje og gass, til rene, fornybare energikilder. Og det må skje 48

raskt. Vinterpalassene våre er hvert et oljefelt, hvert et gasskraftverk og hver en motorvei. DET HANDLER OM å velge. Valgene mellom fossilt og fornybart kommer på løpende bånd. I Midt-Norge har politikerne laget krafttrøbbel, da de bygde ut gassanlegget Ormen Lange, uten å tenke på hvor de skulle hente krafta si fra. Nå sitter de og lurer på om de skal fyre opp to mobile gasskraftverk, den skitneste energiproduksjonen du finner i landet, for å fikse problemet. Vi snakker om å sette fyr på buksa si for å holde seg varm. De kan i stedet satse på vindkraft og energisparing, og gjøre Midt-Norge til en foregangsregion for resten av landet. OGSÅ TRANSPORT handler om energi. Regjeringa har planer om å satse tungt både på nye veier og på mer jernbane. Problemet er at nye veier lager nye klimagassutslipp, og spiser opp gevinsten jernbane gir. Finansminister Sigbjørn Johnsen har varsla at vi skal tebasjatt tell handlingsregæln, så nå blir det budsjettkutt i samferdsel. Kutt veiene da! Slik kan vi kutte både kostnader og utslipp. Det står i dag tre forurensende, urensa gasskraftverk i drift i Norge. Det blir ingen energirevolusjon før disse anleggene enten er rensa eller lagt ned. Og ikke minst: mot slutten av året i år skal regjeringa avgjøre skjebnen til Lofoten, Vesterålen og Senja. Det handler ikke bare om fugl og fisk, men også om hva vi skal bruke de store pengene og de kloke hodene på de neste tiåra: fossilindustri eller klimaløsninger? 1. MAI MARSJERER FOLK over hele landet bak paroler for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Heldigvis demonstrerer NU-ere langt oftere enn bare 1. mai. 26. juli samles vi i haugevis til sommerleir i Rogaland for å stake ut veien videre. Energirevolusjonen nærmer seg.

Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom

Nesodden NU vinner gratis som merleir i år, med en kreativ og fotogen aksjon. Dette superfine bildet er fra Verveaksjonen den 04.03, her me d de karakteristiske gule gummistøvlene, som de fles te etterhvert kjenner igjen. Dette er den siste NU-vision. Fra nest e nummer vil månedens lokallag også bli presentert i Putsj.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

Natur og Ungdoms medlemsblad på 70-tallet var håndtverk og pionérarbeid. TEKST: Eivind Trædal / ILLUSTRASJON: Rasmus Hansson

I 1978 het Natur og Ungdoms medlemsblad Skog og mark. Hva slags rare spørsmål var de opptatt av den gangen? I andre utgave kan vi finne et spesialnummer om temaet «Fiskeripolitikk», skrevet av Lenvik Natur og Ungdom. Undertittelen på en av hovedsakene er «Oljeutvinning, stadig like aktuelt!». Oljeboring i nord er særlig upopulært. Det vil «medføre store problemer for folk i utkantstrøkene, fordi det vil bety en forskyvning fra primærnæringene til sekundær- og tertiærnæringene. Ergo vil man føre til større press på de store sentra». Se opp, Svolvær! Oljeboring nord for 62. breddegrad var en viktig kampsak. Høres det kjent ut? I blad nummer fem 1977, var det en større artikkel om miljøorganisasjonen WWF, under overskrifta «WWF- avlat for miljøgriser?» Tidligere Skog og Mark-redkatør Rasmus Hansson har tydeligvis begravd stridsøksa, og er i dag leder i WWF Norge. Han forteller at bladet var pionérer innen miljøjournalistikk. – Bladet blei laga med samme formål som Putsj blir i dag. Vi ville forsøke å informere og påvirke, sparke til ting som vi ville sparke til. Det fantes knapt nok informasjon om slike saker i media. Man fikk vite at noe skulle bygges ut, men ikke hvilke konsekvenser det ville ha, så miljøvinklingene måtte vi finne på selv. Det fantes ikke noe miljønytt.no, og ingen Ole Mathismoen. På 70-tallet var det ikke noen scannere, digitale kameraer, pc-er eller Indesign. – Skog og mark er håndtverk. Vi hadde lite ressurser, skreiv for hånd, satte opp sidene med limstift og teip, og sendte det til et tryk48

keri på Gjøvik. Det blei mye nattarbeid. Det var nok morsommere å få Skog og mark i hånda etter en sånn innsats enn det er å få et pc-laga magasin i kasser fra trykkeriet. Vi hadde spikka det selv. Hansson er ikke overraska over at Skog og Mark skreiv om mange av de samme tingene som Putsj skriver om i dag.

Det fantes ikke noe miljønytt.no, og ingen Ole Mathismoen. – Det viser jo at bladet ikke var helt på jordet i disse sakene, selv om vi fikk lite innsikt. Det viser jo også hvor massivt misforholdet er mellom de ressursene som miljøinteressene har, og hvor store ressurser oljebransjen har. Det er ennå et enormt misforhold i økonomisk og politisk styrke. Innføringa av oljealderen var starten på kursen som Norge har holdt seg på siden seint 70-tall. Natur og Ungdom, og medlemsbladet, hadde riktig analyse fra starten av. Den jobben NU gjør i dag, kom fort i gang, og er riktig og viktig. Men ikke alt er likt. Medlemsbladet til Natur og Ungdom har gått igjennom flere navneskifter siden 70-tallet. Hansson ønsker seg mer skog. – Det er kanskje en sammenheng mellom at NU ikke mobiliserer så mange permanente naturvernere og at dere av og til er mer opptatt av politikk enn natur. Ikke glem skogen!

VI TRENGER EN ENERGIREVOLUSJON! Vi trenger en storstilt energiomlegging i Norge. Over halvparten av energiforbruket vårt er fossilt. I dag har vi tre forurensende gasskraftverk som spyr ut CO2, og utbyggingen av vindkraft står i stampe. Nå er det på tide med en snuoperasjon fra det fossile til det fornybare Norge - det vi trenger er en energirevolusjon! Siden politikerne tydeligvis ikke vil sette i gang en energirevolusjon med det første, trenger vi deg og ditt lokallag! Vi vil at dere skal komme med bidrag til energirevolusjonen - og sende inn bilder og annet til energirevolusjon@nu.no. For mer informasjon om hvordan du og ditt lokallag kan bidra, sjekk ut www.nu.no/energirevolusjon. Du kan også bestille nytrykte hefter og klistremerker som vil hjelpe godt på veien mot energirevolusjonen - send en epost til energirevolusjon@nu.no

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

Hva gjør du når intolerante homo-hatere vil demonstrere på skolen din? Bruk aksjonsjudo! FOTO: Matt Muchowski

32 50

WESTBORO BAPTIST CHURCH er en ganske spesiell aksjonsgruppe. Den lille menigheten ledes av predikanten Fred Phelps, og består for det meste av medlemmer av familien hans. Menigheten er mildt sagt kritiske til homofili, jøder og abort, og demonstrerer over hele USA med budskapet «god hates fags», og lignende slagord. I noen stater har man måttet innføre lover mot å demonstrere i begravelser, etter at WBC i 1998 demonstrerte i begravelsen til den unge homofile mannen Matthew Shepard, som blei slått i hjel på grunn av legninga si. WBC har demonstrert i mange begravelser, særlig dem som holdes for døde soldater. Fred Phelps forklarte at døde soldater var et bevis på at Gud straffer USA for å tolerere homofile.

Phelps, der han fortalte hvor bra det var at deres demonstrasjon kunne bidra til å samle inn penger. Samtidig deltok hundrevis av studenter i en humoristisk motdemonstrasjon, der de gjorde narr av WBC med tullete slagord som «God loves everybody, even cats».

DA MENIGHETEN SKULLE demonstrere mot jødiske synagoger på universitetet UIC i Chicago i mars i år, ville studenten Jason Connell prøve å ta brodden av det giftige budskapet. Løsninga var å sette opp en stasjon ved siden av demonstrasjonen, der forbipasserende kunne donere penger til de samme organisasjonene som WBC demonstrerer mot. Penger blei samla inn til bekjempelse av AIDS, og organisasjoner som støtter homofile rettigheter i USA og Israel, og for hver donasjon lagde han et eget takkekort til lederen Fred

nighet, mener kjærlighet vinner over hat. – Vi liker ikke denne hatgruppen, men vi veit at de ikke kommer til å høre på oss hvis vi diskuterer med dem. De vi kan nå fram til, er unge homofile, lesbiske og transseksuelle her på universitetet, som har blitt fortalt at de skal hate seg selv, og at Gud hater dem. På denne måten strekker vi ut en hånd, slik at de kan overvinne trangsyntheten, fortalte han til nettavisa Gapers Block.

LOKALE PRESTER STØTTA Connells positive aksjon. Kurt Esslinger Lee, en presbyteriansk prest i en lokal studentme-

«God loves everybody, even cats»

Har du husket å betale for medlemskapet ditt i 2010?

I SLUTTEN AV JANUAR sendte vi ut giro til medlemmene våre. Kontakt oss på medlem@nu.no hvis du ikke har mottatt giro for 2010. Har du glemt å betale kan du overføre 100 kr til 5010 05 87154. Merk betalingen [medlem 2010 «ditt navn eller medlemsnummer»]. Du kan også betale via SMS. Send [NU BETAL] til 2077. Da trekkes du 100 kroner fra mobilabonnementet.

BLI MED PÅ Å GJØRE NU STERKERE! Natur og Ungdom blir lyttet til i miljøsaker. Uten alle medlemmene våre ville vi ikke hatt samme gjennomslagkraft. Bli med og styrk Norges eneste miljøorganisasjon for ungdom. Klipp ut slippen ved siden av og verv en venn. Da får du aksjonistens håndbok til en verdi av 100 kr. Verv flere og få kule vervepremier. VERVEPREMIER: (1p) pennal eller lue (3p) t-skjorte (5p) filofax eller flaske (6p) CD-gavekort på 150 (9p) Hettegenser (15p) sekk eller halv pris på sommerleir (20p) CD-gavekort på 500 (30p) iPod Nano 4 GB (40p) Digitalkamera til verdi av 2000 (50p) Sykkel til verdi 3000 Send en e-post til verving@nu.no for å få tilsendt ønsket vervepremie, eller verveblokker.

VERV EN KLASSEKAMERAT! Verv en klassekamerat og få en gratis T-skjorte. I tillegg får du ditt første vervepoeng. Oversikt over vervepremier finner du på www.nu.no FYLLES UT AV NYTT MEDLEM: Navn:........................................................................................................................................... Adresse:.................................................................................................................................. Postnummer:..................................................................................................................... Fødselsdato:....................................................................................................................... Telefon:..................................................................................................................................... Kjønn:

Jente

Gutt

Underskrift:.......................................................................................................................... FYLLES UT AV VERVER: Vervet av:................................................................................................................................ Dato for inbetaling i bank:..................................................................................... Kvittering på innmelding Navn: .......................................................................................................................................... Betalt beløp:......................................Dato:..................................................................... Vervet av:.................................................................................................................................

APPELL I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Ragnhild Gjærum er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom og har energi som et av sine arbeidsfelt. Her krever hun ENERGIREVOLUSJON!

Jeg har lært om mange revolusjoner. På skolen, på film, på tv og ikke minst av Magnus som jeg deler kontor med. Nå skal jeg selv være med på min første revolusjon: ENERGIREVOLUSJONEN! TEKST: Ragnhild Gjærum / FOTO: Jo Straube

OVER HALVPARTEN AV energiforbruket i Norge er fossilt. Over halvparten! Samtidig blir klimaendringene større og mer omfattende for hver dag som går og hvert tonn CO2 som spys ut både i Norge og i resten av verden. Her hjemme kommer over en tredel av utslippene fra oljeindustrien, likevel ser vi fortsatt at det ikke settes grenser for Norges skitneste foretak: oljenæringa. DET ER DE fossile formene for energi – kull, olje og gass – vi må til livs. Vi må få erstattet dem med fornybare og miljøvennlige energiformer, som vindkraft og bioenergi. Dette vet vi, og dette vet politikerne. Problemet er bare at vindmøllene ikke bygges, samtidig som gasskraftverkene står urenset. Noe har åpenbart gått galt.

Nå er alle renseplaner lagt på is. Hva skjedde? Var ikke klimaproblemet så viktig å løse lenger? RENSING I 2009, så 2012, sa regjeringa om Kårstø. Nå er alle renseplaner lagt på is. Hva skjedde? Var ikke klimaproblemet så viktig å løse lenger? Kunne Jens Stoltenberg bare drite i å rense det forurensende gasskraftverket han sjøl ga tillatelse til å bygge, fordi klimaet plutselig ville ha mer CO2? Er det virkelig sånn statsministeren tror det funker? Om ikke Regjeringa, med Jens Stoltenberg i spissen, renser gasskraftverket på Kårstø, må det legges ned. Noe annet er uakseptabelt. 54

3 TWH INNEN 2010, var regjeringens mål for vindkraft. Nå er vi inne i målåret, og hva har vi? Rundt en TWh, under en prosent av Norges totale strømproduksjon kommer fra vindkraft! I tillegg har vi en utenriksminister som mener vi slett ikke trenger denne rene kraften. Hva skal gi energi til hus, industri, en voksende elektrisk bilpark, elektrifisering på norsk sokkel og et forhåpentligvis bedre jernbanenett? Vi trenger vindkraft! Og vi har gode parker og prosjekter som står i kø for å bygges ut, de mangler bare pengene. Penger Regjeringa må bevilge. SKAL VI TA klimaendringene på alvor, skal vi skape et fornybart Norge som kan fortsette inn i fremtida, ja, da må vi gjøre noe med energiproduksjonen og energiforbruket. Vi må spare strøm, og vi må produsere og bruke fornybar energi fremfor fossil. Dette må gjøres over hele landet. «En storstilt omlegging av den norske energibruken» ville kanskje politikerne kalt det. Vi kaller det for det, det som egentlig er: Energirevolusjon! MANGE AV REVOLUSJONENE jeg har lært om var voldelige og lite trivelige. En sånn revolusjon er det ikke Natur og Ungdom setter i gang. Vi bruker de våpnene vi har som vi vet har best effekt: å snakke med folk, ha stands i gågata, møter med politikere, kule aksjoner, presseoppslag, foredrag og ikke minst bøttevis med ungdommelig engasjement og sjarme. Det er ingen som kan sette i gang denne revolusjonen på en bedre måte enn Natur og Ungdom. Jeg er klar for å gjøre mitt, er du?

Sjekk ut www.energirevolusjon.no for mer info!

KULTURPLUKK

Pelle og Proffen Giftige løgner Ingvar Ambjørnsen

FORRIGE GANG MILJØSAKEN engasjerte så mye som nå var på slutten av 80-tallet, da miljøvernere ikledd stenvaskede dongeribukser og islandsgensere demonstrerte i gatene. To av disse dongeri-kledde miljøvernerne er Pelle og hans følgesvenn Proffen. Giftige løgner er den tredje av Ingvar Ambjørnsens bøker om Pelle & Proffen som undertegnede slukte en gang på midten av 90-tallet. Her står mysterier, idiotiske voksne og kameratskap i sentrum når Pelle og Proffen, mutter, fatter og lille My drar på nye eventyr til sørlandsidyllen Steinsundfjorden. Der er lokalbefolkningen og Bellona i harnisk over en forgiftet fjord, noe som trigger Pelles eventyrlyst og Proffens sans for gåter. Sammen med de nye kompisene Gerd og Espen lurer de seg ut om natten for å finne ut av hva som foregår. På de neste sidene lurer både glupske hunder, laboratorier i campingvogner og industrieieres innfløkte planer for å komme unna med miljøkriminalitet. Gjensynet med Ambjørnsen og 1989 er bedre enn forventet. Ikke bare byr Giftige løgner på spenning fra første side, dialogen og språket i boken er fantastisk og nærm-

BOK Libanon Regi: Samuel Maoz Med: Yoav Donat, Michael Moshonov, Oshri Cohen, Itay Tiran

HELT I TRÅD med suksesser som «Generation Kill» og kinoaktuelle «The Hurt Locker», skildrer israelske «Libanon» de menneskelige og absurde sidene ved krig. De politiske og/ eller religiøse årsakene som ligger til grunn for krigføringen er uangripelige for de fire soldatene vi følger i filmen. Hele handlingen foregår på innsiden av en tanks i de tidlige stadiene av den israelske invasjonen av Libanon i 1982. Det vi ser av hendelsene på utsiden ser vi gjennom siktet på tanksen, et skremmende blikk hvor alt observeres fra en utilnærmelig distanse som gjør det hele enda mer klaustrofobisk. I et svært begrenset rom skal ordre gis og følges. Fire menn skal samles om et mer eller mindre diffust mål, et mål som til stadighet endres fra høyere hold. Det militære hierarkiet skal opprettholdes blant fire soldater stuet sammen i en stålboks. Regissør Samuel Maoz var selv soldat under denne krigen og det har tatt ham over 25 år å få den nok på avstand til å kunne fortelle sin historie. Med det spesielle grepet å la alt foregå på innsiden av tanksen, skaper han en tidløs og ekstrem intens film. Heldigvis tar ikke dette grepet overhånd, det

FILM 54

est litt eksotisk over 20 år etter at den ble utgitt første gang. Et eksempel er en filosofisk samtale mellom de to heltene midtveis i boka: –Trur du det går til helvete, Pelle? At det er for seint å snu utviklinga? At menneskene bare fortsetter å droppe dritten sin overalt helt til alt er så fullt av gift at vi rett og slett stryker med av det? –Veit ikke. Det haster i hvert fall. Går ut fra at det eneste vi kan gjøre er å stå på sjøl. Trur ikke det nytter å sitte og vente på de derre politikerne i hvert fall. –Nå høres du jammen meg ut som far din! –Det er ikke alltid gammer’n er helt på jordet, sa jeg. –Dessverre! I denne boken kommer perlene på en snor både språklig og i form av en historie leseren lar seg rive med. Det viser seg at Ambjørnsen er like aktuell i dag, og at han kan forhåpentligvis engasjere også dem som ikke har opplevd 80-tallet. Ragnhild Gjærum

føles aldri iscenesatt eller påklistret. Det skyldes i første hånd fantastiske skuespillere, et ektefølt manus og stram regi. Det er en ubehagelig reise Maoz tar oss med på, en reise vi mer eller mindre er tvunget til å ta. Man sitter fast i tanksen, sammen med disse unge mennene. Hjelpeløst observerer man krigens grusomheter, det uforståelige og umenneskelige. «Libanon» vant en velfortjent, men for mange overraskende, Gulløve under filmfestivalen i Venezia. Forhåpentligvis fører det til at mange ser den. Den stiller mange spørsmål det er viktig å diskutere og den løfter frem det menneskelige aspektet ved slike kriger. Det er lett for oss her i trygge nord å mene mangt og mye, men det er når du tilbringer en halvannen time på innsiden av en tanks hvor du virkelig begynner å tenke. «Man is Steel, The Tank is only Iron» står det skrevet på veggen i tanksen. I ”Libanon” er det snarere «The Tank is Steel, The Man is only Human.» Lars Inge Spydslaug

rt o k e

Lån

Dat

tel

Tit

ter

fat

For

T: E M

A GR

O PR

ØS

M TL FIL ine: RO S Mat : KID

G UN

:00 KAP Kl 16 MMENS RÅS O D G N U : 0 Kl 18:0 Kl 20:00: HVIT O LEANDER Nattkin o: FRID A MED HJERT ET I HÅ NDEN

Plastic Beach Gorillaz

GORILLAZ ER TILBAKE med et nytt album etter 5 år. Denne gangen spinner temaet rundt forbuk, forsøpling og måten vi skaper oss et miljø av falske produkter. Tekstene er ikke moralistiske, temaet blir tatt opp med en blanding av alvor og humor, og ofte som et bakgrunnsteppe for andre temaer. «On Melancholy Hill» er f.eks en flott låt om kjærlighetssorg plassert på en topp (søppelhaug?) under et plastikktre. Det var i utgangspunktet ikke meningen at dette albumet skulle bli gitt ut som Gorillaz, og det er lett å høre hvorfor. Der de tidligere har gitt ujevne album satt sammen av enkeltsanger, er «Plastic Beach» et gjennomført album med bra låter og et mangfold av sjangere. Her finner man pop, rap og elektronika om hverandre, og sjangerblandingen gjør det til en variert og helhetlig op-

plevelse. Et stort antall gjesteartister er ofte et tegn på at artisten har gått tom for egne ideer, men Gorillaz gjør gjestene til sin store styrke. Utfordringen med å samarbeide med andre artister har tydeligvis fått kreativiteten igang for fullt. Lou Reed, soullegenden Bobby Womack (som visst nok besvimte under innspillingen) og Little Dragon er bare noen av gjestene som gjør en god innsats her. Kun den meningsløse Snoop Dogg-introen «Welcome to Plastic Beach» virker overflødig, men er lett glemt når resten av albumet starter. «Plastic Beach» sitter ikke ved først gjennomlytning, men gi den noen runder og det vil bli lyden av våren 2010. Helt klart et av årets beste album til nå!

I HELE 2009 var dokumentarfilmen The Cove den store snakkisen på festivaler og blant dokumentarfilmskapere. Nylig vant filmen den gjeve Oscar-prisen for beste dokumentarfilm og fikk dermed hele verdens oppmerksomhet rettet mot seg. I The Cove tas vi med til Taiji Wakayama i Japan, der vi følger en gruppe aktivister dokumentere den årlige jakten og slaktningen av delfiner, som i Japan blir utnyttet av mennesker til både underholdning og mat. Dokumentaren tar også opp problematikken om kvikksølvinnholdet hos delfinene – og forurensningen fiskelivet får i vannet. Vi ser hva slags helseproblemer dette medfører for mennesker hvis

de spiser forurenset delfinkjøtt. The Cove formidler et bilde av delfiners situasjon langt unna det vi kjenner fra Flipperserien. Filmen er rå, direkte og kompromissløs. The Cove er en film om dyremishandling, dyrevern og hvilke konsekvenser forurensning og foregripelse av havet får for menneskeheten. For det norske publikumet er The Cove tilgjengelig på DVD og bak filmen står den anerkjente naturfotografen Louie Psihoyos, som i denne dokumentaren debuterer som filmregissør.

PLATE The cove

FILM

Endre Helgeland Karlsen

Sandra Mileo

Da vi var barn drømte vi om å kunne gjøre som vi ville hele tida. Men er det egentlig så gøy som vi forestilte oss? Putsj har testet barndommens gleder i voksen alder. TEKST / BILDER: Endre Helgeland Karlsen og Reidar Strisland

BARNEFØLSOM Som barn har man ingen sperrer, heller ikke når man blir sint eller lei seg. Vi skal handle inn til middag og handlelisten er klar. Men i det godterihyllen passeres får Endre veldig lyst på sjokolade og prøver å overtale Reidar til å kjøpe en. Siden det ikke er lørdag (og Reidar er en dust), får han kontant avslag. Endre reagerer med sinne. Det sutres, hyles og sjokolader blir kastet i gulvet, men til ingen nytte. Å reagere som et barn er ikke å anbefale. Man blir ikke populær hos dem man henger med, og resultatet var nedslående.

BURSDAGSFEST De fleste barn har bursdagsfestene som store høydepunkt. Vi ønsket å teste om det er like artig også etter at man er ferdig på barneskolen. Desserten, som jo er det viktigste bursdagsmåltidet skulle bestå av brownies og is. Dessverre ble kakedeigen spist opp før den ble til kake, så bursdagsgjestene fikk kun servert is. Bursdagsbarnet Reidar gledet seg veldig til å bli sunget for, men opplevelsen kan ikke sies å være den samme som da vi var barn. Blåsinga av lys derimot, er stadig like artig. Denne gangen med 21 lys på kaka. Bursdagsfesten hadde vært en soleklar sekser om vi hadde fått servert kake og om sangopplevelsen hadde vært bedre. Dessuten er det tross alt gavene som er det viktigste . 58

HOPPE I VANNDAM I et trafikkert gatekryss finner vi en ypperlig dam av vann og søle som har fristet oss en ukes tid. Vi hopper uti, og allerede ved første treff begynner vannet å sive inn gjennom skoene. Etter 30 sekunders tid er vi slitne og gir oss. Vi er glade og fornøyde helt til vi ser de skeptiske blikkene fra de forbipasserende. Å hoppe i vanndammer er uten tvil veldig underholdene, men det har sine negative sider. Ikke bare blir man veldig våt; Når en er over 20 år blir man stemplet som ustabil.

DØGNING Cola, popcorn, fire pc'er, FIFA10 på PS3 og Star Wars på TV'en var blant ingrediensene da gutta kom på besøk for å døgne. De første timene var sykt artige. Dessverre ble det fryktelig slitsomt utover natta. Og hadde det ikke vært for at vi har sett Star Wars-filmene femten ganger før, så hadde filmopplevelsen virkelig blitt ødelagt. Det var hardt å få OMFG, LOL, ROFL og WTF ut av vokabularet i ettertid. Døgning nådde derfor ikke helt opp.

SLÅ SEG LØS I LEKEPARK Å slå seg løs i en lekepark er sterkt undervurdert. Testpanelet vil allikevel være klare på at det er store variasjoner i kvalitet, og at lekeparker ikke når opp til en sekser om de ikke inneholder en skikkelig sklie eller et snurreapparat som kan gjøre deg svimmel. Skulle du ha sukkersjokk eller en annen form for redusert bevissthet kan turen bli ekstra morsom. NB! Ta hensyn til barn som er mindre enn deg!

GODTERI FØR MIDDAG Godteri før middag er fantastisk. Og de som prøver å si at du mister matlysten gjør oss i testpanelet sinte. Du må selvfølgelig ikke spise deg stappmett på godis, men en pakke vepsebol, et par kindersjokolader, en pose knott, nox, fox og noen colasutter er ikke noe problem i det hele tatt. Å spise godteri før middag fikk oss til å føle oss som barn igjen. Det føltes godt. Og da gjør det ingenting at middagen ble et par timer utsatt.

BARNE-TV 06.30, lørdag morgen: Vi har stått opp for å få med oss alt av barne-tv denne morgenen. Vi er veldig trøtte, men gleder oss vilt! Til vår store overraskelse begynner ikke programmene før kl 07.00, men nå er vi endelig i gang! Skuffelsen er stor når Bamse Bjørn kommer på. Vi vil ha action! Klokka 08.47 begynner Winx club,som er overraskende bra! Her blandes hekseslåssing med tenåringsforelskelser, og vi stortrives. Dagens høydepunkt er her 09.37: idet Pokemon går på lufta merker vi spenningen i kroppen. Hva vil Team Rocket finne på denne gang? Endre vedder på at ildpokemonene vil vinne kampen, og tjener raskt 20 kr til godteri. En sterk avslutning på en litt lang morgen.

KAKEDEIGFRÅTSING Vi har lenge hatt lyst til å dytte i oss deig, men voksensperra sto i veien. Nå hadde vi endelig muligheten. De første skjeene var nydelige. Smaken sto til en sekser på terningen. Men når spiseskje nummer tolv med brownie-røre gle ned i halsen var det ikke lengre mye behagelig. Et par skjeer senere ble vi nødt til å stoppe opp. Kvalmen førte til en toer på terningen.

onklusjon: Det var gøy å være barn! Og det er fremdeles gøy å K spise godteri før middag eller å feire bursdagen sin med kake, men dessverre er det ikke det samme som det var for 10 år siden. Så til alle barn: Ikke la dere lure. Gjør det mens dere ennå kan! Vi som er litt eldre kan fremdeles trives med noen av barndommens gleder, men vil nok helst gjøre voksne ting. Det er nemlig ikke så galt å være voksen heller. Og fordelen vår er jo: Vi kan gjøre som vi vil!

LANGT ARK LEDIG PÅ HUKOMMELSEN.WORDPRESS.COM blogger Ida Warholm Bjørken (veldig sporadisk) om oldemoren sin, som snart har levd i hundre år. Denne teksten har hun skrevet til Putsj.

HVA SKJER NÅR ET MENNESKE, fordi det snart har levd i ett århundre – begynner å falle? Det ble et samtaleemne, over telefonen, over kaffen. Jeg tror hun faller. «Hu dætt sjø.» Men hun vil ikke si noe om det til oss andre. DET BLE ET VENDEPUNKT FOR DEG, at tyngdekraften plutselig tok over når du stod på gulvet ditt. Nå bor du på et hjem hvor de ansatte kommer løpende når det skjer. 100 år i historieboken føles som et glimt, men et århundre risset inn i et ansikt er så uendelig lang tid. Alle de fysiske sekundene, svingningene i et atom i atommurene, som har blitt til dine år, et levd liv. JEG TENKER PÅ ALT DU HAR SETT, hørt og luktet. Da du stod bøyd over en vaskestamp i konfirmasjonsalder, med ansvar for arbeidstøyet til både faren din og de andre mannfolkene som bygde Nordlandsbanen. Fyringa med ved for å få vannet varmt, deretter bæringa av de tunge tjukke plaggene ned til elva. Den lave nattlyden av moren din som satt oppe og strikket da du egentlig skulle sove. Moren din som jobbet hele tida, hun som startet en av den første arbeiderkvinneforeningene i Nord-Trøndelag. Duftene og fargene fra de forskjellige blomstene i butikken på Levanger hvor du jobbet en periode. Pipelukta i huset til ingeniøren da du var hushjelp. Eller parfymene til damene du ekspederte i Botuiqe31 i Trondheim. Følelsen av kjolestoffene du rettet, la opp og sydde, mot håndflatene dine, mot fingertuppene. ALLE BILDENE I ALBUMENE, hvor du sitter omringet av multer, tytte- eller blåbær med et smil. Hvilende på knauser og fjellplatå. På oversida av jordskorpen på en 4.5 milliarder år gammel klump snurrende rundt seg selv. Da falt du ikke. Da kjørte du bil, med Oldefar. Over hele Norge og Sverige, roadtrips langs kysten og i innland, på befriende måfå. Med en stor oransje combicamp montert til tilhengerfestet. HVIS NATURLIG BETYR VANLIG, så må det være fordi naturen er. Det kan ufrivillig minne om en gudstjeneste, ordene. Men det var der dere fikk være dere selv. For dere selv. På steder valgt ut fra horisonten sett fra et bilvindu. Jeg har et bilde i meg, av at du slår opp øynene mot et impregnert appelsinfarvet bomullsmekka fylt med dagslys, står opp og går ut og kjenner på sola. Du stiller deg kanskje med ryggen inntil et tre og hører vinden ta tak i tjukke seige greiner like over hodet ditt. Barfot mot planeten, tuslende i lyng mens kroppen tar opp frie elektroner, som var de antioksidanter, fra lagene av jord, sand og fjell. Helt ned til den kontinentale litosfæren. Flerfoldige kilometer innover, der under fotbladene. Energi helt fra mantelstrømmen, lavamassen, drevet av den heiteste varmen fra det innerste i en blågrønn globus. HVA SKJER NÅR MAN FALLER? Er det magnetfeltet som sender ut en påminnelse? Som en kjerne som sakte men sikkert trekker en mot seg. Tilbake til gode gamle Tellus, som allikevel er så ung. Et fall mot jorden. Som en bemerkelseverdig Mufasa med beinskjørhet og perlekjede. Først du. Så meg. En annen gang. 60

Få steder har finanskrisa rammet så hardt som på Island. Men musikklivet på øya blomstrer som aldri før.TEKST / FOTO: Jo Straube

– Det har blitt hardere, alt er dyrere, forteller Guðmundur Óskar (23). Han er bassist i bandet Hjaltalín og spilte 120 konserter utenfor Island i fjor. Dagen før har bandet vunnet prisen for årets popalbum i Icelandic music awards. Økonomien overskygger det meste på Island. Når jeg får tid til snakke med et av medlemmene i et av landets mest lovende nye band dagen derpå, er det lett å snakke om penger. Frihandelsdrømmen har blitt til et mareritt for innbyggerne på øya. – Det brukte å være så billig for oss å spille utenfor Island, men med sju bandmedlemmer blir det fort dyrt nå som alle utgifter blir fordoblet. Konserter utenom festivalene betaler ikke så mye, så utgiftene er uansett høyere enn inntektene. Da finanskrisen rammet Island gikk den islandske krona fra sterk til svak, og alt utenfor Island ble dobbelt så dyrt for islendingene. Vi kommer alltid hjem i minus. Hjaltalín band har akkurat kommet hjem til Reykjavik etter fem dager med konserter i England. De fikk sovet litt på flyet, men fra flybussen var det rett på lydprøve for kveldens prisutdeling, der de 62

både skal spille og motta priser, etter nok en konsert samme kveld. Med striden rundt Icesave, hvor islandske vikinger har stjålet sparepengene til stakkars engelskmenn, kunne man forvente at de ville få blandet mottakelse i England. – De var nysgjerrige på situasjonen, og faktisk bekymret for oss. Vi fikk mye sympati, egentlig for mye. Vi føler oss ikke stakkarslige bare fordi vi er

Jeg ønsker å tro at det vil bli bra, vil ikke tenke på at det ender i katastrofe – de vil finne en løsning. fra Island. – Krisen har ikke rammet oss i bandet, annet enn at det har blitt dyrere å turnere. Men det gir music awards.

De unge flykter Krisen har ikke rammet bandet, men det er merkelige tider. Stadig kommer det nye tall på hvor mange som har forlatt Island siden krisen. Den største gruppen er unge mellom 20-29 år. – Jeg kjenner mange unge som har reist ut for å studere. De har fått nok av alt, av situasjonen og det å ikke få jobb, forteller Guðmundur Óskar, eller Gummi. Noen drar ,istedenfor å etablere seg i et land med usikre jobbmuligheter. Andre har sett seg nødt til å komme hjem, fordi studielånet ble langt mindre verdt, og alle utgifter plutselig ble fordoblet. – Men tristest, mener Gummi det er med de som sparte penger hele livet og jobbet hardt for å spare penger til sine eldre dager og til barn og barnebarn. – Banken var den de kunne stole på, så de kunne ikke forstå at pengene bare kunne bli borte! Selv mistet jeg ingen penger, for jeg hadde ingen penger å miste.

– Jeg var så skuffet over at jeg hadde problemer med gitaren at jeg glemte å glede meg over prisen, sier Gummi dagen etter at bandet vant prisen for Årets pop-album.

Backstage på NASA etter lydprøvene på operaen. Det er bursdagsfest for Páll Óskar, Islands folkekjære gladhomo og popartist, og de skal spille et par sanger sammen med han.

Opptreden på Icelandic Music Awards.

Blomstrende kulturliv Uten penger kunne man tro det ble stuslig og stille i Reykjavik. Men trodde du det, tok du feil. Hele musikk- og kunstscenen i Reykjavik blomstrer som aldri før. - Artistene tar seg mer tid til å jobbe, tror jeg. For ingen har jo jobb lenger, så da blir det mye bedre, er Gummis lakoniske forklaring. – Vi har ikke hatt noen store konserter siden krisen. Det gir ikke mening å få store artister hit for så store summer, når vi i realiteten må betale dobbelt på grunn av kursen. Men det positive er jo at folk hører på islandsk musikk! Ny mentalitet Krisen har forandret mye i mentaliteten til folk på Island. Gummi har lite til overs for måten folk levde på Island på starten av 2000-tallet. – Hele samfunnet, hvordan vi tenkte var latterlig! 100 % lån på huset var liksom ok, og folk kunne kjøpe fancy biler for lånte penger. Gummi er ikke i tvil om at krisen har endret måten folk tenker på. Men veldig bekymret over

framtiden er han ikke. Ingen av hans nære venner har reist ennå. – Vi har et flott land, og har alt vi trenger. Vi må bare finne en vei gjennom de harde tidene. Vi er avhengig av at Regjeringen jobber for oss. Regjeringen vi har nå er elendig, men av det vi har å velge mellom er den det beste alternativet. Problemet er at de ikke samarbeider, og samarbeid er den eneste måten å komme gjennom det her, når vi bare er 300.000 mennesker. Skatten går opp, men det gjør ikke lønningene. Mange går derimot over fra å tjene penger til å motta trygd. – Vi må vite hva framtiden vil gi, og hva resultatet av Icesave vil bli, om det blir en løsning med nederlenderne og engelskmennene. Hva om vi må betale alt? Hvis situasjonen forstsetter å være slik lenge vil folk gi opp og dra. Folk kan ikke tåle uvissheten mye lenger. – Jeg ønsker å tro at det vil bli bra, vil ikke tenke på at det ender i katastrofe – de vil finne en løsning.

Högni Egilsson, Guðmundur Óskar og Hjörtur Ingvi har akkurat landet og venter på å gjøre unna lydprøver i Reykjaviks opera.

Valdís Þorkelsdóttir, trompetist som er med bandet for anledningen. På det nye albumet er seks av sangene spilt inn med symfoniorkester. Ikke alle er begeistret over at de har gått litt vekk fra indie-popen. 63

KALAS

Mens mange sliter med å slå igjennom med et band, har Sjur Lyseid gjort det med to. Little hands of asphalt og Monzano, som skal spille på jubileumsfesten til Putsj. FOTO: Natur og Ungdom

Hva holder du på med nå? – Jeg driver et studio, så jeg har ymse band her, som jeg setter sammen plater for. Nå er vi nettopp ferdig med Youth Pictures of Florence Henderson, og nå holder jeg på med My Little Pony, som kommer med ny plate til høsten. Monzano gav jo ut ny plate for litt siden, har det gått fint i etterkant? – Ja, man får jo litt mer anmeldelser for hver gang, og de vi har fått har stort sett vært gode. Også har vi jo fått endel radiospilling, noe som ikke er alle forunt. Så har vi 64

vært på norgesturne i 10 dager, som er omtrendt max av det som er mulig i Norge. Det er jo ikke så mange store byer her. Som moddi sa jo du også nei til statoilstipendet under by:larm tidligere I år, hvorfor gjorde du det? – Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor så få sier nei. Det er jo ingen logisk kobling mellom musikk og skulle brukes for et stort oljeselskap. Et generelt miljøengasjement burde være nok til å si nei til et sånt stipend.

Hva er det mest opprørske du har gjort? – Å, det er så vanskelig. Jeg har ikke gjort noe spesielt opprørsk. Men jeg var jo en pønkerkid, hadde litt blått hår på et tidspunkt og sånt. Men det var mest sint opprør. Jeg har ikke vært med i NU eller noe sånt. Ville du reddet arter som ble utryddet, eller laget en ny art helt fra bunnen av? – Er ikke begge deler ganske bra egentlig?

Jo, men om du lager en ny er det jo en sjansefor at du ødelegger økosystemer for eksempel. – ja, da ville jeg selvfølgelig reddet et eksisterende. Gleder du deg til å spille på jubileumsfesten til putsj? – Absolutt. Å spille for unge folk som er interessert i ting jeg og er interessert i er alltid gøy. Det blir jo et fellesskap med engasjerte mennesker. da får man en bra kjemi med publikum, så det ser jeg frem til.

Oljeindustrien er norges største klimaforurenser. Nå vil oljelobbyen bore i lofoten, vesterålen og senja. De får ikke kødde med framtida vår. 2010 blir året vi stopper oljeindustrien! Så langt har over 1 000 sluttet seg til demonstrasjonene mot Statoil, Oljeindustriens Landsforbund og Olje- og energiministeren. Bli med du også! Gå inn på www.stoppdem.no og slutt deg til demonstrasjonene. På blogg.stoppdem.no kan du si hva du mener om oljeindustrien.

RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

E -

! N ! O N J O S RG E J U S L U O LEV RT NOYRBGAERT NO O V R EG IFORNRYEBTA FORN R I R G E N E RE NR FORRELTEIR FO juli! li! ir 26.-30. ju . 0 le 3 r ir 26.-omme ne ermiteerrle er tilinsgene ebra- re løsninge stival, I MME om E s v il L t y in fe n r n R s r e E SO e lø t de fo stival,arranger itere dom rnybarfo atter. re, r. g deb e ar nageroelife ke SOM M o-g UngdNoamtuinr ovrggeUfonrgaktadnedfo ebalettdeninger o et og bli u kseørreg, arrrd pr ogtid e r d o ti n r lan r, in g bli l utf inge u sø rleir poli Natu kan d omme ordre Vi ska nledn nsertendet o a hele . in g ko ele la mer fr åisskal utffossile leir h m ertear,ding rofr mmer sileP deog konesr, .V rg bomme rate ungdo På so s taattdein n s fo jo d e s g d r akrte un iljøengasje volusjon! b e r r, tt li e b ta n s leir n! nergire detengasjemed m r aksjo e jø kjent girevolursejo ir mmer det bli t med milB li ener forbe de me.nrle .no/so m u n e o å d je s e å k / r w p Bli rbe med .no ww å å fo ww.nulding: es eneste med p ing: w påme te g

s or ld m es enee m. påmreinfoNo m rN rg . for ung.ndoo www.nu.no fo om Moem erogoUngudnogdosm in n u r jo .n e p d r w M g tu n for anisa ww å inn å og Un Na isilajøsvjoern?orGgå inonmpåoss? G Natur rnorgan s e mer m m osit e miljøv ite merVo il du v v u d Vil

! AR FE STIVAL YB 29. JU LI FE STIVAL FORN RNYBAR

RENNESØY RENNESØY utenfor Stavanger utenfor Stavanger 26.-30. JULI 26.-30. JULI

SOLENERG I

N E I!

S R E N Ø! ST KÅR

S R E N Ø! ST KÅR EBØLG ! T KRAF

B IO E L! S DI E

KON SE RT

KONS ERT

KL INI

B IO E L! S E I D

KL INI

AKSJON EBØLG ! T KRAF

N E I!

AKSJON

29. JU LI!