Putsj #02/14 by Miljømagasinet Putsj

TEMA:

UTDANNING

STATOIL KAPRER NTNU-STUDENTER HVILKEN UTDANNING HAR MILJØTOPPENE? MØT FREDERIC HAUGE

NR. 2/14

ANNONSER

GI ET GAVEMEDLEMSKAP HOS MILJØAGENTENE!

ET MEDLEMSKAP I MILJØAGENTENE ER DEN PERFEKTE BURSDAGSGAVEN TIL ALLE BARN. KUN Miljøagentene er barnas egen miljøvernorganisasjon. 100 KR Vi vil skape et varig engasjement for natur og miljø hos barn på deres premisser.

BESTILL GAVEMEDLEMSKAP PÅ MILJOAGENTENE.NO/GAVEMEDLEM

INNHOLD

MaI 2014

04… Utropstegn! FORSIDEFOTO: Knut Arne Oseid

05… Instaputsj og redaktør 06… Miljøplukk

Ansvarlig redaktør:

Arnstein Vestre arnsteinv@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Espen A. Breivik espen@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

Knut arne oseid knut.arne@putsj.no 23 32 74 23

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

08… Aktuelt: Hei og siste nytt fra miljøfronten 10... Aktuelt: Storaksjon mot avfallsdumping 12... NTNU: Fossil i sivil 16... Duell: Rød Ungdom mot Unge Venstre om utdanning 17... Kronikk: Oljeuniversitet versus miljøuniversitet 18... Usikker framtid for vindmøllelinja 20... Den glemte klimautdanningen

Tekst Anna Birkeland Olerud, Anniken Wullum, Espen André Breivik, Christina Wong, Knut Arne Oseid, Tina Andersen, Elisabeth Aflekt, Inga Steen, Elfi Bemelmans, Ingrid-Sofie Wærnes Minde, Andrea Isabel E. Østberg, Arnstein Vestre, Einar Helland Berger Foto og illustrasjon Tonje Sofie Eriksson, Eirik Refsdal, Espen André Breivik, Elisabeth Aflekt, Knut Arne Oseid, Ingvild wollstad

22... Finn din grønne studievei 24... Resultater 26... Fra ballettdanser og oppfinner til miljøtopp: Hvilken utdanning har miljøtoppene? 28... Miljøkjemperen: Frederic Hauge dreit i videregående 30... Aktivistplukk

Korrektur Christine Bangum, Mina Røed, Harald Nordbø, Tonje Sofie Eriksson, Einar Helland Berger, Martha Wilhelmine Revheim, Anna Tellnes, Tale Hammerø Ellingvåg, Linn-Marie Ekelund

32... NU-sidene: Arnsteins tale og månedens miljøverner

OPPLAG 8 000 eksemplarer

34... Norsk olje og gass: Tøyer grenser som en tenåring

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 4 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

33... NU-sidene: 5 på aksjon og Frem fra glemselen

36... Kronikk: Mange baller i lufta for generasjon Y 38… Kulturplukk: Anmeldelser, quiz og funfacts 40... Designer fremtiden 42… Kalas: Knut Nærum Håndplakat på en studentdemonstrasjon på Parliament Square i London, 2010. FOTO: bobaliciouslondon / Flickr

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i JULI

UTROPSTEGN

«Da Natur og Ungdom spurte alle FrPs stortingsrepresentanter om de trodde klimaendringene var menneskeskapte, var det ingen som svarte ja. Det synes jeg vi skal klappe for!»

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov? Kom på trykk i Utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på mail@putsj.no eller sms 45677318 eller Twitter og Instagram. Er du heldig, får du et Putsj-handlenett i posten!

Vi har bare en jord Vi har bare en jord, vi har ikke mer. Vi bor her en stund, etter oss kommer fler. Vi eier den ikke, vi låner den bare. Vi må leve deretter, og må kunne klare å gi våre barn en jord i balanse slik at de som oss, får en sjanse til å stikke ut sine veier på denne jord som vi ikke eier. Kjernekraftverk bygger vi fler og fler livsfarlig avfall blir det i alt, mer og mer. Et avfall som er farlig i tusener av år mens jorda vi bor på får dødelige sår. Vi må forske på det som vi vet er rent og det haster, kanskje er det for sent? Vår natur er nå mettet av alt det vi kaster vi må ikke tro at det ikke haster. La oss fjerne atomverk og kjerneraketter og vise hverandre at vi pris på livet setter. Vi har bare én jord og her må vi være, derfor er det livsnødvendig for oss å lære å bruke jorda på dens egne prem-

– Kent Andersen, Oslo FrP, på FrPs landsmøte

isser, den kan gi oss alt vi trenger, bare ikke almisser. Vi har bare én jord, den må ikke drepes, det er her vi bor. I vår streben etter komfort, makt og ære ødelegger vi både jord og atmosfære. Ozonlaget som beskytter oss mot farlige stråler uttynnes stadig, det spørs hvor mye vi tåler. Og kildevannet rent og klart, blir en mangelvare ganske snart. Vi som er så kloke og så mye forstår, begriper ikke engang at vi må høste det vi sår. Vi kan ikke si: vi ville ikke gjort det. Det er for seint å snyte seg når nesa er borte! – Odd Tømmervik, 85 år

Joikefremtid Joik er Nord-Norges fremtid! – Magnus Storvoll Strømseth

PUTSJPRISEN 2014

Vi deler ut 20 000 kr – vær med i konkurransen med ditt lokale klimatiltak! Har du en idé, en oppfinnelse, et nytt produkt, noe du har arrangert eller vil arrangere som fremmer kunnskap om klima og miljø? Eller bidrar til lavere klimagassutslipp i Norge og verden? Bli med i trekningen av Natur og Ungdoms, Putsj' og Skolelederforbundets miljøpris! Juryen består av en representant fra Natur og Ungdom, Putsj og Skolelederforbundet. Les mer om konkurransen på www.putsj.no/ putsjpris. Frist er 15.september.

Vestkantgutt

Terningkast 5

Leste Putsj om mat og landbruk i dag. Jeg er kanskje en blå vestkantgutt, men den var overraskende god. – @erikswasberg

I forrige utgave anmeldte vi boken «Drivhuseffekten – Klimapolitikken som forsvant» av Erik Martiniussen. Boken fikk terning fire, men skulle hatt terningkast fem. God lesing! – Redaktøren

Ha… ha... Veit du hva frukt flest studerer? Jus. – Rebecca Johnsen

Mer natur i NU Ledelsen i Natur og Ungdom består kun av ungdom. Useriøst å ikke ha med én eneste fra Natur. Hva med en bever eller en stor abbor? – @HalvorDahl

Noen må gå Helga Pedersen. Kan du ikke forstå at en fossil framtid i nord, det tror vi ikke noe på! Noen må gå. – Anonym

Hurra! Shout out til vår kjære søsterorganisasjon “PiM” (Priroda i Molodezh) i Murmansk som fyller 15 år nå i mai! – Hilsen Russlandsprosjektet.

Hortulanen min? «Er du virkelig hortulanen min, eller er du bare en sædgås som vil harve over meg?» Hørt under hekkinga på Flagstadmåsan. – Anonym

INSTAPUTSJ!

REDAKTØR

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG TAG DINE BILDER MED #PUTSJ Av Sesicama

Kunnskap er klimaredninga Av Miljomagasinet

Erna har sagt det sjølv, det er kunnskap som skal redde oss etter olja. Men kva skjer når Statoil kaprar dei smarte hovuda? Rakrygga og med skinande ny skulesekk byrja vi som seksåringar i skulen, uvitande om at dei komande åra består av karakterar, stillesitting og prestasjonsangst. Fleire veit frå dag éin at det er jorda dei skal redde og at kunnskapen skal hjelpe dei på vegen dit. Etter kvart set vi skulen til side, fordi vi skjønar at det finnast viktigare saker enn lekser å bruke fritida på. Lesarinnlegg skal skrivast, demonstrasjonar skal fyllast og ytringar tvitrast. Men miljøvernarar skapast på mange måtar. Nokon går den såkalla organisasjon- eller NU-skulen, nokon møter opp med ein mastergrad i lomma, medan andre droppar ut og vier all sin tid til klimasaka. Erfaringane er ulike, også blant miljøtoppane.

Av Shibamira

Fleire og fleire tek høgare utdanning, det er noko Statoil har fått med seg. Gjennom Akademia-avtalen tilbyr Statoil opp til 450 millionar kroner for samarbeid med utdanning- og forskingsinstitusjonar i Noreg. NTNU i Trondheim er eit av universiteta Statoil kaprar studentar frå. Samstundes ser vi at elevar og studentar som ynskjer ei karrière innan den fornybare næringa ikkje har dei same moglegheitene. Det manglar lærlingplassar, linjer står i fare og politikarane sviktar. Nokon vel å dra til utlandet for å leve av draumen innan ei berekraftig næring. Denne utgåva av Putsj handlar om nettopp miljø og utdanning. Alle skjønar at vi treng eit alternativ etter olja, men skulen står dessverre ikkje i bresjen. Det går nemleg frykteleg sakte -nesten baklengs. Heldigvis finnast det håp. I denne utgåva av miljømagasinet Putsj kan du lese om studentar som kjempar mot universitetsleiingane, miljøtoppar som har gått sin eigen veg og eldsjeler som kjemper for det fornybare alternativet. Du kan også teste deg sjølv innanfor dei grøne utdanningsalternativa, lese om studentaktivisme og finne ut kva opprørsk Knut Nærum har gjort i sitt liv. Vi i redaksjonen håper du lærer noko nytt av Putsj også denne gongen. Espen André Breivik, redaktør

MILJØPLUKK

SAGT OG HØRT

MILJØYRKET OM UTDANNING Elisabeth N. Abildgaard Strømmen skal fram, og den skal helst fraktes effektivt og uten tap. Sivilingeniør Elisabeth N. Abildgaard i Statnett jobber med miljøvennlig nettutbygging. TEKST: Anna Birkeland Olerud / FOTO: Julie Evensen

«I en verden som prioriterer forsvar foran utdanning, sitter vi igjen med smarte bomber og dumme unger.»

– Anne-Kat Hærland, komiker

«Når til og med jeg til slutt fikset matematikken, er det håp for alle.»

– Jens Stoltenberg

«Utdanning er det viktigste våpen hvis vi vil oppnå forandring i verden.»

– Nelson Mandela

Hva er sammenhengen mellom strømnettet og miljøet? – Jeg jobber mye med oppgradering av den delen av strømnettet som har høyest spenning. Dette er strømmens regiontog, fordi det frakter store mengder strøm over lange avstander. Reduseres strømtapene under frakten, kommer mer fram uten at kraftproduksjonen må økes. Det kan bidra til at fossil energibruk erstattes med strøm og mer energi fra nye vindparker og små vannkraftverk. Hvordan er en vanlig arbeidsdag? – En vanlig dag tilbringes på kontoret. Mye her handler om samarbeid, ofte på tvers av fagfelt. Derfor er det mye møter og skriving av e-post. Du kan si dette er en typisk åtte-til-fire-jobb, men ikke sjelden er det nødvendig med feltarbeid ute i naturen. Hva slags bakgrunn trenger man i din jobb? – Jeg studerte på sivilingeniørlinja Energi og miljø på NTNU i Trondheim. Hva er det verste og beste med jobben? – Det verste er å stå opp grytidlig for å rekke et fly. Det beste er de spennende arbeidsoppgavene, og konkrete resultater fra disse. Akkurat nå jobber jeg med nye kabler mellom Norge og Tyskland, Danmark og England. Når det er mye sol og vind i Europa, får vi fornybar energi fra dem. Den dagen det er helt vindstille i Europa, får de vannkraft fra Norge. Dermed kan den totale fornybarandelen økes. Da føler jeg vi gjør en viktig forskjell.

«De kan lite på mitt råd, for jeg har sanket erfaringer i livets skole.»

– Henrik Ibsen

«Man kan ikke forvente at en gutt er ødelagt før han har gått i en god skole.» – Hector Hugh Munro, britisk forfatter

«Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet.»

– Karen Blixen, dansk forfatter

FOTO: Jarle Vines

N U-KALENDER

REGIONSEMINARER MAI OG JUNI I vår arrangeres det to regionseminarer. Seminarene er åpne for alle som er aktive og for medlemmer som er nysgjerrig på hva man kan gjøre i NU. Det blir skolering i politiske saker og i organisasjonsarbeid. Sørlandet 30. mai – 1. juni. Kontakt: minar@nu.no Oppland 6. – 8. juni. Kontakt: nataliee@nu.no

HOVEFESTIVALEN 28. JUNI – 3. JULI Bli med som frivillig fra NU og få en festivalopplevelse samtidig som du gjør en god gjerning! Les mer på www.nu.no/hove

SOMMERLEIR I SOLBUKTA FREDRIKSTAD 28. JULI – 1. AUGUST

MÅNEDENS MILJØTIPS

REKLAME, NEI TAKK!

Unngå unødvendig reklame og gratisaviser.

I gjennomsnitt mottar hver norsk husstand 45 kilo uadressert reklame hvert år. På verdensbasis koster dette planeten 100 millioner trær i året. Med enkle grep kan du skaffe deg et klistermerke eller lage din egen lapp med «Uadressert reklame, nei takk!» og unngå unødvendig reklame og gratisaviser. Digipost er også et godt alternativ for digital, mer miljøvennlig og mer effektiv post. Stadig større deler av offentlig sektor lar deg nå hente post fra den digitale plattformen.

MILJØTEKNOLOGI

Lær mer om miljøpolitikk samtidig som du får med deg sol, bading og konserter! For mer info og påmelding se www.nu.no/sommerleir

MILJØFESTIVAL I SOLBUKTA 31. JULI En hel dag fylt med konserter, stands, politiske innslag og grilling. Arrangementet er åpent for alle medlemmer av Natur og Ungdom!

ØYAFESTIVALEN FREDRIKSTAD 28. JULI – 1. AUGUST Jobb frivillig med NU og få en festivalopplevelse samtidig som du bidrar til en mer miljøvennlig festival! Les mer på www.nu.no/oya

DEATH ROW

BIER

Vår betyr at bien kommer tilbake, men hvert år blir bestanden mindre og mindre. Flere biarter er svært utsatte for å dø ut i store deler av verden. Dette kan ha store konsekvenser for matforsyningen fordi biens pollinering bidrar til opptil 30 prosent av verdens matvareproduksjon. Massedød blant honningbier er kjent fra historien tidligere, men har aldri skjedd i så stort omfang som nå. Giftige sprøytemidler, tap av leveområder, endringer i landbruket, utbygging av hus og veiprosjekter og gjengroing er noen årsaker til tap av villbier og humler. Visste du at Vinmonopolet ønsker å redde bien? Les om prosjektet på bie.vinmonopolet.no.

GRØNNE PLASTPOSER Dårlig samvittighet for bruk av mye plastposer? Nå kommer alternativet. Vanlige plastposer er produsert av fossil polyeten, med andre ord olje, og har svært lang nedbrytingstid. Men det finnes alternativer, Papyrus Supplies er en av de første som lanserer grønne poser og sekker i Europa. De grønne posene er tynne, sterke og produsert av fornybar polyeten hvor sukkerrør er råvaren. Selv om man i Norge blir stadig flinkere til å håndtere plastavfall og flere dagligvarekjeder tilbyr klimavennlige poser kan utviklingen være positivt for en hel næring som stadig ønsker å bli mer miljøvennlig.

HEI…

PUTSJ AVSLØRER:

VIL IKKE KUTTE … ANNE THERESE GULLBERG, CICERO-FORSKER OG STATSVITER Studerer norsk og europeisk klimaog energipolitikk, ser spesielt på hvordan beslutninger fattes, interessegruppers deltakelse og lobbyisme. Du forsker blant annet på klimapolitikk i Norge og EU. Hva forsker du på om dagen? – I dag jobber jeg med hvordan norske interessegrupper velger å lobbe i Oslo og Brussel opp mot EU. Kan ikke røpe noe ennå, men bakgrunn er at EU får mer og mer innflytelse i klimapolitikken. Vår undersøkelse, er det noe interessant ved den? – Den stemmer godt med hva jeg tenker representantene mener og partienes partiprogrammer. Fremskrittspartiet har færrest av de som tror på menneskeskapte klimaendringer, Høyre og Arbeiderpartiet er i en midtposisjon om olje og gass, mens Sosialistisk Venstreparti og Venstre tar klimaendringene mer på alvor og er i større i grad villige til å gjøre tiltak hjemme. Senterpartiet er noe splittet innad på klima og miljø. Har du sett liknende trender blant politikere tidligere? – Vi kan se et liknende historisk mønster der partiene plasserer seg likt om miljø og klima. Likevel er det en økende gruppe med folk i Arbeiderpartiet og Høyre som blir mer opptatt av klima, men ikke nødvendigvis klassisk miljøvern. Høyre, Arbeiderpartiet og Frp frykter kutt i norsk olje og gass vil gjøre at det europeiske energimarkedet vil satse på kull. Hva menes med det? – Bakgrunnen er en skifergassrevolusjon i USA. De bruker selv skifergassen og eksporterer billig kull til Europa. Bruk av kull istedenfor gass gir mer utslipp. Likevel ser mange i Europa på gass bare som et overgangsalternativ til et fornybarsamfunn. Norge som eksportør ser derimot på gass som en klimaløsning.

NORSKE UTSLIPP Putsj har spurt alle folkevalgte stortingspolitikere: Et klart flertall mener at kutt i norsk olje og gass ikke vil bremse klimaendringene. TEKST: Knut Arne Oseid

Denne våren har Putsj i samarbeid med klimagruppa til Natur og Ungdom gjennomført en undersøkelse blant norske stortingspolitikere om deres klimabevissthet. 64 prosent svarer de er usikre på om kutt i norske utslipp fra olje og gass vil bremse klimaendringene. Lite overraskende er det at politikerene fra fossilpartiene Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet som trekker opp statistikken. Senterpartiet er splittet. Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne derimot, mener Norge må ta sine kutt og la 2/3 av fossile ressurser bli liggende i bakken om man ikke skal bryte togradersmålet. Det er utslipp som er hovedproblemet til dagens klimaendrigner. Så mindre utvinning vil etter hvert gi mindre utslipp, tydeliggjør Abid Raja i Venstre. Frykter for kullet Arbeiderpartiet har i det siste snakket om å bli det nye grønne partiet. Men partiets klimapolitiske talsmann, Terje Lien Aasland, mener spørsmålet om kutt i norsk utvinnging ikke nødvendigvis er god miljøpolitikk. – Isolert sett ja, men hvis norsk gass benyttes til å erstatte kull er det positivt i klimaregnskapet. Hvis norsk utvinning kuttes vil det kunne føre til det motsatte, ved at kull blir en enda større andel av energimiksen, sier Lien Aasland. Mange politikere i Høyre viste tydelig usikkerhet da vi kontaktet dem med våre spørsmål. Odd Henriksen i Høyre mener at utslipp fra norsk olje og gass fører til klimaendringer, men at å kutte i utvinninga vil bare gjøre vondt verre. – Slutter vi i Norge å produsere olje og gass kommer andre til å gjøre det, til og med på en mer forurensende måte. Og etter all sannsynlighet vil det bli mer bruk av kull, svarer Henriksen. Bare en bløff Leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, mener dette er en uheldig og feilslått retorikk, ofte brukt av politikere. – Norsk olje er ikke spesielt klimavennlig, det er bare en bløff. Den er faktisk svært energikrevende og kostbar å produsere i forhold til andre lands utvinning. Se bare på områder som iskanten og Lofoten, oljeproduksjon her vil ha høye kostnader med tanke på miljø og økonomi, sier Gulowsen. Likevel er gass mer klimavennlig enn kull. Men om norsk gasseksport kommer i konkurranse med fornybar energi, som da taper til fordel for gassen, dør argumentet.

Vi spurte: Mener du kutt i olje og gassutvinning fører til mindre klimaendringer? Her er svarene til Stortinget, Høyre og Arbeiderpartiet: STORTINGET – Påstanden om at norsk gass er løsningen på klimaproblemet, fordi mange vil satse på det, er ikke åpenbart. Norge bruker dessuten mye penger på å lobbe mot fornybar energi, blant annet i EU, fordi Norge vil tape store penger om Europa velger å satse mer på vind og sol og mindre på gass. Gulowsen peker også på at mange land driver med utfasing av kullet og ønsker å satse fornybart. Han mener også at partiene i Norge ikke kan vite med sikkerhet at kutt i norsk olje og gass vil føre til klimaendringer, fordi det vil erstattes med skitten kull. – Denne troen understreker at Arbeiderpartiet og Høyre er og blir fossilpartier. Klimavennlig fremtid trenger minst mulig fossil energi. At gass er renere enn kull betyr heller ikke at Norge ikke har et ansvar. Det blir umoralsk og helt feil. Klimakrisa krever at vi lar fossile ressurser ligge, sier Gulowsen.

HØYRE

ARBEIDERPARTIET

TROR IKKE PÅ IPCC ET SAMLET FRP: Ikke sikker på om klimaendringene er menneskeskapte. I vår undersøkelse ser det ut til at politikere flest tar klimaendringer på alvor. Men ett parti skiller seg ut. – Jeg tror det er solen som er hovedkilden, kommenterer en FrP-politiker fra Buskerud. – Alle ser vel at det er endringer i klimaet, det går vel hele tiden i sirkler, sier en annen FrP-er fra Aust-Agder. Ingen i partiet svarte ja til at klimaendringene vi ser i dag er menneskeskapte. Dette bestrider FNs klimapanel sin rapport som slår fast at det er 97 prosent sikkert at mennesker har skylden.

FrPs STORTINGSPOLITIKERE:

Direkte pinlig Dagbladet plukket opp undersøkelsen til Putsj og reagerte på Frps klimaskepsis. – Det er direkte pinlig at et regjeringsparti avfeier vitenskapelige fakta fra verdens fremste klimaforskere som like før påske la fram sin tredje delrapport, stod det i avisens leder 22. april, som foreslo at kunnskapsminister Isaksen burde skolere i egne rekker. Også Snorre Valen i Sosialistisk Venstreparti mener å benekte Klimapaneletes rapporter er fullstendig vannvidd. – Ja, med helt overveldende sannsynlighet. Det vil være galskap å ikke ta utgangspunkt i det. Se flere resultater fra undersøkelsen på putsj.no

STORAKSJON MOT AVFALLSDUMPING Lørdag 29. mars ble det arrangert storaksjon mot sjødeponi utenfor Stortinget. Det ble en viktig og samlende aksjon for miljøbevegelsen, interesseorganisasjoner og politikere. TEKST: Tina Andersen / FOTO: Espen André Breivik

De 500 oppmøtte besto av miljøvernere, samiske aksjonister, sjømat- og turistnæringen og enkeltpersoner. Markeringen inneholdt sang og appeller, samt musikalske innslag fra Tommy Tokyo. Aksjonen skulle markere motstand mot sjødeponi, som er dumping av gruveavfall i norske fjorder, men den fikk et sterkere fokus på Repparfjorden etter kommunalministerens nylige godkjenning av Nussirs søknad om sjødeponi. 20. mars godkjente kommunalminister Jan Tore Sanner gruveselskapet Nussirs søknad om å dumpe 30 millioner tonn avfall fra en planlagt kobbergruve i Repparfjord i Kvalsund kommune i Finnmark. Planene har fått mange profilerte motstandere, blant annet har Havforskningsinstituttet tatt avstand fra bruk av sjødeponi. – Sjødeponi i Repparfjord kan forgifte matfatet i flere generasjoner, sa appellant Kirsti Guvsám fra Norske samers riksforbund. Sametingets innsigelser har så langt ikke blitt tatt med i vurderingen, men flere samiske organisasjoner lover videre kamp. Sjøsamer i Finnmark føler at deres rettigheter ikke har blitt tatt på alvor og lokale reindriftssamer mener avgjørelsen er tatt uten å høre

på hverken fagkunnskap eller lokale interesser. Norge er ett av fire land som tillater dumping av gruveavfall i fjorder. I de andre landene, Papua Ny-Guinea, Tyrkia og Indonesia diskuteres et mulig forbud. Norge er det eneste landet som planlegger nye deponier av gruveavfall i egne fjorder. - Vi er i en ganske liten klubb i Norge. Det er fire land i verden som fremdeles lar gruveindustrien få ture fram som den vil i fjordene. Vi risikerer å stake ut veien i helt motsatt retning av det resten av verden gjør. Dumping av gruveavfall i fjordene hører fortida til, sier Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom. Han var en av appellantene under stor-

GASS ER VERRE ENN ANTATT Utslipp fra gassproduksjon kan være mer forurensende enn man tror, sier amerikanske forskere til Teknisk Ukeblad. Metangassen har 25 ganger så stor påvirkningskraft som lik enhet med CO2 og er antakelig feilmålt i globale utslippsmålinger av gass. Forskere tror det er sannsynlig at europeiske målinger kan ha underdrevet sine utslipp fordi hvert land måler etter sine egne modeller og ikke faktiske målinger.

7 MILL. DØR AV LUFTFORURENSNING Hvert år drepes syv millioner mennesker av luftforurensning, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Luftforurensning er blant det som har størst påvirkning på den globale helsen. 4,3 millioner dør av innendørs forurensning grunnet oppvarming og matlaging med dårlige ovner. Industri og trafikk fører til 3,7 millioner dødsfall utendørs.

markeringen. Han la også vekt på historikken i saken. I Kvalsund ble det på 70- og 80-tallet drevet gruvedrift med sjødeponi i Repparfjord, med dramatiske konsekvenser. Torskestammen flyktet, og det er først nå, 30 år seinere, at den begynner å ta seg opp igjen. Flere av talerne under markeringen appellerte direkte til klimaog miljøminister Tine Sundtoft (Høyre), som ikke var til stede. Selv om kommunaldepartementet har gitt Nussirs planer i Kvalsund en godkjenning, krever sjødeponi en tillatelse fra hennes departement. Flere la derfor vekt på at hun kan stoppe sjødeponiplanene, og dermed vise at hun hører på kunnskapen som ligger på bordet.

«Det er fire land i verden som fremdeles lar gruveindustrien få ture fram som den vil i fjordene. Vi risikerer å stake ut veien i helt motsatt retning av det resten av verden gjør.»

– Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom

Storaksjonen markerte at det finnes en samlet bevegelse som står mot planene om sjødeponi i norske fjorder. Det er bred politisk motstand, noe leder i Venstre Trine Skei Grande og leder i Sosialistisk Venstreparti Audun Lysbakken viste med sin deltakelse under markeringen. Stormarkeringen viste at aksjonistene ikke gir opp før norske fjorder er vernet fra å bli brukt som avfallsplasser. Som leder i Natur og Ungdom Arnstein Vestre avsluttet med. – Vi er ingen liten bevegelse som står her i dag. Urfolk, fiskere, sjømat, reiseliv og miljø, som krever at Erna og Sanner tar til vettet, og hører etter når vi sier at fjordene vil bli lagt øde. Når vi sier at omdømmet til norsk sjømat vil synke. Når vi sier at framtida er fylt med rene fjorder. Ikke en gruveindustri som skal få ture fram der den vil. La det gå en klar beskjed til Jan Tore Sanner og Erna Solberg: – vi gir oss ikke. Repparfjorden og Førdefjorden får dere aldri, sa Vestre under aksjonen.

USA OVERVÅKET KLIMAFORHANDLINGENE Det mye omtalte amerikanske overvåkningsbyrået NSA (National Security Agency) skal ha spionert på og overvåket klimaforhandlingene i København i 2009. Interne forberedelsesmøter mellom land skal ha blitt avlyttet, skriver den danske avisen Information. Danske forhandlere på klimatoppmøtet sier til avisen at de i 2009 ofte var overrasket over hva USA visste om diskusjoner som hadde blitt ført i fortrolighet.

FORVENTER ALLIGATOR-BOOM Det er mange grunner til å frykte global oppvarming og klimaendringer. For sørstatene i USA vil en konsekvens være økt formering og forflytning nordover av alligatorer, mener klimaforskere. Grunnet økt oppvarming vil reptilene kunne trives i nye og større territorium og kan reise nordover. Arten har overlevd i rundt 200 millioner år og vil trolig leve mange år til.

U NTN – FOSSIL I SIVIL Norges mest ettertraktede sivilingeniører, som kan sitte på morgendagens energiløsninger, befinner seg på NTNU. Samtidig lokker oljeindustrien med festmiddager, finansierte skoleoppgaver og skyhøy startlønn. TEKST: Knut Arne Oseid / FOTO: Eirik Refsdal

TRONDHEIM: Det er bare en vanlig torsdag kveld, men i lobbyen på Thon Hotel står en lang kø med halvpyntede studenter. De har alle til felles at de studerer teknologifag på NTNU (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet) og er blant landets mest attraktive hoder. Eller morgendagens helter, om du vil. Det er klart for nok en «bedpres» - bedriftspresentasjon: en helaften med tapas, drikkebonger og uformell mingling med potensielle arbeidsgivere, som skal si litt om hva de driver med og hvorfor studentene bør jobbe for dem. Boblene er servert og deltakerne tripper utålmodig. Slike

kvelder har blitt ren rutine for mange. Likevel er ikke dette en typisk bedpres for Trondheimstudentene. – Dette er jo et litt annerledes arrangement. I kveld er det debatt om miljø og bærekraftig utvikling, noe som bare blir viktigere og viktigere, også for bedriftene. Uansett hva de holder på med, må de tenke over dette. I tillegg er jeg her for å bli bedre kjent med bedriftene, sier Ragnhild Brekke (22) som jobber i Teknologiporten, og arrangerer slike arrangementer med ingeniørstudenter og næringslivet. Sammen med ingeniørstudentene Karl Otto

Gjeldsvik (24) og Sigurd Holsen (23), er hun nysgjerrig på å høre mer om arbeidsgivere som Hydro, Transnova og Norconsult, som alle skilter med fokus på miljø og bærekraft. Likevel er det andre kriterier som står høyere når de tre studentene selv skal ut i jobb. – I Norge ender jo de fleste av oss opp i petroleumsbransjen eller i konsulentfirmaer som jobber med olje og gass, sier Carl Otto, som selv skal ha sommerjobb i et slikt konsulentfirma. – Det viktigste for meg er at arbeidsoppgavene er spennende, men lønn blir også viktig, mener Sigurd. De tre tror allikevel lønn betyr mye for ingeniørstudenter som søker jobb. – Den er høyere i oljebransjen enn i det fornybare, det kommer man ikke unna, sier Carl Otto. Statoil sponser med 310 mill – NTNU skilter jo med slagordet «kunnskap for en bedre verden», og det skurrer litt når det inngås store avtaler til flere hundre millioner

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Norges nest største universitet 23 000 studenter Gløshaugen er fakultetet for ingeniør- og teknologistudenter NTNU er en sammenslåing av syv høyskoler, blant annet Norges tekniske høgskole (NTH) Begynte med ingeniørutdanning i 1870

med Statoil. I kantina på Gløshaugen i Trondheim sitter Erland Årstøl, bioteknologistudent og tidligere redaktør i studentavisa Under Dusken. Han er en av dem som savner en åpen diskusjon om hvordan universiteter som NTNU samarbeider med oljebransjen. Ved juletider signerte NTNU-rektor Gunnar Bovim kontrakter til 310 millioner kroner, hovedsakelig for å drive oppdragsforskning for Statoil. Dette er gjennom den såkalte Akademia-avtalen og samarbeidsavtalen, som binder Statoil til å finansiere studenter på master og doktorgradsnivå i åtte år. I perioden 2014-2018 er to hovedtema for forskning pekt ut: marin teknikk og petroleumsteknologi. – I avtalen står det også noe om å opprette et par professorstillinger i fornybar energi, men dette blir bare symbolpolitikk. Man må våge å si at hvis vi skal satse på framtiden, så kan vi ikke satse i like stor grad på oljeindustrien, mener Årstøl.

Legger kortet i baren Tilbake på Thon Hotel i Trondheim nærmer det seg middagstid for studentene. Den faglige debatten er over, og deltakerne trekker inn mot baren for å bytte inn bongene mot en enhet. Eller tre. Alt er tilrettelagt for uhøytidlig mingling med bransjelederne. – Ofte er alt eller mye gratis en hel kveld eller en hel dag. Middag, drikke, og gjerne med åpen bar. Også bærer det kanskje ut på utesteder der bransjen legger igjen kortet i baren, forklarer Ragnhild Brekke, Carl Otto Gjeldsvik og Sigurd Holsen. – Føler dere at bedriftene smører studentene? – Aboslutt, nikker de tre studentene gjenkjennende. Og det er ikke uten grunn at bransjene legger så mye i slike bedriftspresentasjoner. Blant teknologistudentene på NTNU, mottok hver avgangsstudent i 2013 gjennomsnittlig minst ett jobbtilbud, ifølge Teknologiportens

undersøkelser. Rundt 80 prosent får fast jobb før endt studie og startlønnen ligger på solide en halv million kroner. – Det gjør dem veldig ettertraktet for arbeidslivet, sier sjef for kveldens arrangement, Andreas Bakken Simonsen, fra Teknologiporten, som mener arbeidsgiverne har mye å tjene på å nå ut til studentene. Statoil, Hydro og DNV-GL er kjent for å ha de største arrangementene. De fyller gjerne hele Samfundet, studentplassen i Trondheim, med 800 personer et par ganger i året. Noe som gjør dem populære og at navnet deres vokser blant studentene, mener Bakken Simonsen. – Det er egentlig en god ting, fordi det gjør også at avstanden mellom bedriftene og studentene blir mye mindre, sier han.

forts.

Miljøhysteri Erland Årstøl er ikke like begeistret for den kulturen næringsbedriftene skaper blant studentene. – Oljebransjen gjør seg veldig attraktive og spesielt Statoil har jo godt rykte og masse god reklame her. Bare studentfestivalen «Uka» får mange millioner fra Statoil, og blir sett på som en viktig velgjører blant studentene. Studentundersøkelsen Universum spør hvert år 10 000 studenter på 29 norske universiteter og høyskoler om hvem de aller helst vil jobbe for. Og vinneren er gang på gang Statoil. Selskapet har tatt førsteplassen 13 ganger blant økonomistudenter og 18 ganger blant ingeniørene. – Konsekvensene av at oljeindustrien blir så attraktiv kan være med på å hindre den demokratiske og kritiske debatten, fortsetter Årstøl. Når alle er enige om at det Statoil driver med er utelukkende bra, sløres det kritiske blikket på hva oljeindustrien egentlig driver med. – Statoil er kanskje ikke verstingen globalt sett, men de har sine svin på skogen. Internasjonalt har Statoil drevet med både forurensende skifergass, utvinning av den minst bærekraftige olja som finnes, tjæresand i Canada, samt investert tungt i flere korrupte stater. Debatt om denne siden av det attraktive selskapet hører man lite om på NTNU. Ofte ler man av det og kaller det et miljøhysteri. Jeg synes det er et holdningsproblem, både blant lærere, ansatte og ikke minst studentene.

Signering av samarbeidsavtaler mellom Statoil og NTNU.

Erland Årstøl er ikke begeistret for kulturen som næringsbedriftene skaper blant studentene.

Prorektor for nyskaping, Johan Einar Hustad, sitter i styret til NTNU-ledelsen og ønsker å ivareta de gode relasjonene til næringslivet.

Studentene Ragnhild, Carl Otto og Sigurd tror fornybare arbeidsplasser vil bli mer og mer attraktive i tida som kommer.

«Akademia-avtalen finansierer for eksempel nye professorstillinger. Og det hender at NTNU mottar «gaver» fra samarbeidspartnere og næringslivet.»

– Johan Einar Hustad

Legger ikke føringer Prorektor for nyskaping, Johan Einar Hustad, sitter i styret til NTNU-ledelsen og har god oversikt over institusjonens samarbeidspartnere. Han ønsker å ivareta de gode relasjonene til næringslivet. – Vi jobber tett med arbeidslivet på ulike måter. Vi har næringslivsringer og studieprogrammene knyttes opp mot bransjene. De er med på å diskutere alt fra problemstillinger og kompetansebehov til oppgaveskriving og praksisplasser. Hustad vil ikke si at de største sponsorene nødvendigvis trekker til seg de beste hodene. Han mener heller ikke at det er noen direkte sponsing av utdanningene, men kaller det samarbeid. – Akademia-avtalen finansierer for eksempel nye professorstillinger. Og det hender at NTNU mottar «gaver» (sponsing red. anm) fra samarbeidspartnere og næringslivet. Men dette skjer først etter at vi har lagt våre strategier og planer for hva vi vil satse på, så samarbeidet skjer etter våre ønsker og premisser,

ikke Statoils, forklarer Hustad. – Men det må jo legge føringer på dere som utdanningsinstitusjon, de vil jo ha noe tilbake? – Nei, det legger ingen føringer på oss. Da er det ikke lenger noen gave og da sier vi nei takk, sier Hustad.

«Selv om man vil inn i Statoil og jobbe med petroleum, så er man i dag nødt til å ha fokus på miljø.»

– Ragnhild, student ved NTNU

«There's no such thing as a free lunch» Årstøl er uenig i at det blir betingelsesløst. – Det er klart at om du oppretter avtaler som Akademia-avtalen, så ligger det en forventning om å få noe tilbake. De er jo ingen veldedig organisasjon, og «det er ingenting som er en gratis lunsj». Men Erland forstår ingeniørstudentenes fristelse til spise fra hånden til bedrifter som Statoil og at det er utfordrende å leve på idealisme. Til slutt skal man også få maten på bordet. – Likevel et det viktig at universitetet ser konsekvensene av dette. De som bryr seg om denne uheldige trenden må mobilisere. NTNU ligger under kunnskapsdepartementet og hvis det skal skje store strukturelle endringer, så må det skje på statlig nivå med strengere reguleringer. Kunnskapsdepartementet sier til Putsj at utdanning og forskning er helt avgjørende for å gjøre noe med klimautfordringene. Spesielt må det satses på yrkesfagene og naturfag, om vi skal nå klimamålene. Noe om hvordan dette skal skje, sier de ikke. Slutter ikke med olje På Thon Hotel har deltakerne på kveldens bedpres fått faglig innput, middag, runder i hotelbaren og anledning til å mingle med potensielle sjefer. Studentene Ragnhild, Carl Otto og Sigurd syntes det var mye interessant som har kommet fram og tror fornybare arbeidsplasser bare blir mer attraktivt i tiden fremover. – Og det må det jo også bli, framtiden er helt klart avhengig av at folk vil velge slike jobber. Vi er også i den fasen der vi kan være med på å utvikle teknologi og gjøre dette stort. Denne utfordringen må tas på alvor, og det tror jeg motiverer mange, forklarer Ragnhild fra Teknologiporten. Likevel spår studentene og bedriftene at olja vil spille en viktig rolle i årene som kommer. – Der ligger det fremdeles store penger, det må vi innse. Og derfor må vi kombinere olje med miljø og finne løsninger som er bærekraftige og miljøvennlige, sier Ragnhild. – For selv om man vil inn i Statoil og jobbe med petroleum, så er man i dag nødt til å ha fokus på miljø.

Universum Studentundersøkelse er en karriereundersøkelse som kartlegger studentenes forventninger til sin fremtidige karriere. Hvert år spør de 10 000 studenter på 29 norske universiteter og høyskoler om hvem de aller helst vil jobbe for.

STARTLØNN PÅ NTNU: STUDIERETNING

Snittlønn (brutto)

Bygg- og miljøteknikk

513.000 kr

Petroleumsfag

512.000 kr

Marin teknikk

493.000 kr

Energi og miljø

491.000 kr

Ingeniørvitenskap og IKT

478.000 kr

kilde: Teknologiporten

AKADEMIAAVTALEN Finansieringsavtale mellom Statoil og forskningsinstitusjoner. Gjelder bl.a. UiO, UiB, Handelshøyskolen og NTNU. Fornyet desember 2013 og gjelder til 2018. Finansierer oppdragsforskning på økt olje- og gassutvinning, ulike professorstillinger og doktorgradstipender. Statoil tilbyr opp til 450 millioner fordelt på fem år.

DUELL: UTDANNING TORD HUSTVEIT, LEDER UNGE VENSTRE Hva tenker du om at universiteter sponses av Statoil gjennom Akademia-avtalen? – Mitt utgangspunkt er at all kunnskap har en egenverdi. Dersom noen ønsker å sponse forskning er det et gode for samfunnet og er med på å gjøre at vi kan strekke oss enda lenger. Selv om forskningen ikke har en umiddelbar nytte i dag, er det umulig å vite om det kan komme til nytte i fremtiden. Samtidig er det et stort problem at for mange velger å gå inn i en industri som ikke har fremtiden foran seg. Løsningen er ikke å forby noen å gi penger til forskning, men å allerede nå begynne å redusere utvinningstempoet på norsk sokkel. Dersom vi er tydelige på at oljeeventyret nærmer seg slutten, og samtidig stiller krav om at den siste resten av petroleum som skal hentes opp på en mest mulig miljøvennlig måte, vil det gjøre at mer av forskningen vil gå på å gjøre oljeindustrien grønnere. Hva ønsker Unge Venstre å gjøre for at flere skal ta grønne yrkesvalg? – Skal flere ta grønne yrkesvalg må det være flere grønne jobber. Vi ønsker å øke støtten til fornybar energi for å skape flere grønne jobber. Vi vil også endre skattesystemet fra skatt på arbeid og istedet ha høy skatt på forurensning. Det vil gjøre at det blir relativt mer lønnsomt å drive med grønt næringsliv og det vil bli skapt flere grønne jobber. Samtidig er det viktig at vi fortsetter støtteordningene vi i dag har for å gjøre norsk industri grønnere.

LINN-ELISE ØHN MEHLEN, LEDER I RØD UNGDOM Hva tenker du om at universiteter sponses av Statoil gjennom Akademia-avtalen? Vi er svært kritiske til at selskaper som Statoil skal finansiere akademia på denne måten. Det sier seg selv at Statoil spytter i potten fordi det er lønnsomt for selskapet, de forventer valuta for pengene. Statoil får på denne måten en udemokratisk innflytelse over akademia fordi det ikke lenger er forskingsinstitusjonene selv som gjør prioriteringene. Dette fører i neste rekke til at det brukes langt mer forskningsmidler på oljebransjen enn på grønn energiproduksjon. Den forskningen som er fornuftig må vike til fordel for den forskningen som er lønnsom. Det er en utrolig kortsiktig og lite bærekraftig tenkning. Hva ønsker Rød Ungdom å gjøre for at flere skal ta grønne yrkesvalg? Først og fremst må vi skape flere attraktive jobber innen grønn industri og miljøvennlig energiproduksjon. Ingen vil jo utdanne seg til en usikker tilværelse der du ikke har utsikter til en trygg jobb. Problemet er at oljebransjen dominerer både forskninga og yrkeslivet når det kommer til energiproduksjon. Dermed er det vanskelig å etablere nye fagmiljøer innenfor fornybare energikilder. Rødt har gjennom rapporten Fornybar framtid vist hvordan det er mulig å skape 50.000 grønne arbeidsplasser i Norge, men det betinger politisk vilje til å satse på grønn industri.

KRONIKK

OLJEUNIVERSITET

VERSUS MILJØUNIVERSITET Norske universiteter sponses av fossilnæringen, men ett universitet setter miljøet høyest. TEKST: Anna Birkeland Olerud og Håvard Hageberg i NU/Naturvernforbundet ved NMBU / FOTO: Helene Lind Jensen

I år ble Universitetet i Ås slått sammen med Norges veterinærhøgskole, til det som nå heter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Samtidig går universitetsNorge i motsatt retning – samarbeidet med oljenæringa er tettere enn noen gang. Ved flere universiteter er det lansert kampanjer for å kutte de tette båndene og trekke universitetets investeringer ut av fossilselskaper. Universitetene har fond og midler investert i fossile selskaper. Klimaforskere sier at 4/5 av de konvensjonelle fossile reservene må bli liggende hvis vi skal nå togradersmålet. Hvis det er feil å ødelegge klimaet, er det feil å tjene penger på at klimaet ødelegges. Universitetene tjener på virksomhet som vil føre til klimaendringer studentene vil føle på kroppen i løpet av sin levetid. Å trekke investeringene fra

fossilselskaper er ikke et radikalt steg å ta. Det er bare å løfte blikket: Nordens største fondsforvalter bytter ut oljeaksjer med solenergiaksjer, Storebrand har trukket sine investeringer i kull, og børsmeglere fra Hong Kong til Wall Street snakker om karbonbobla. Også samarbeidet med oljenæringa er etisk problematisk. Forskning skal ifølge nasjonale retningslinjer «være i overensstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet». Vi mener dagens petroleumsforskning tydelig bryter med dette prinsippet. Forskning på boring i Arktis er ikke bærekraftig. Universitetene har et samfunnsansvar. De som vet mest, har best grunnlag for å ta et framtidsretta valg. Det finnes eksempler på vitenskapsfolk som har valgt feil vei, for eksempel i utviklingen av atombomben. På et punkt må det tas et aktivt

valg i vitenskapen. Nå står vi overfor vår tids største utfordring. Det krever bevisste valg fra dem som skaper nåtid og framtid, utdanningsog forskningsinstitusjonene. Hvordan skal vi komme oss ut av oljealderen når det først og fremst forskes på fossil energi? «Business as usual» er ikke lenger godt nok. Vi må håndtere menneskeskapte klimaendringer og trenger en omstilling til et fornybart samfunn. Denne omstillinga kan starte ved universitetene, i forskningsmiljøene og i utdanningen av de som skal jobbe de neste 40 årene. Ordninger som Akademia-avtalene bidrar til å forlenge oljealderen og stjeler de gode hodene som kunne blitt morgendagens helter. Av NMBU sine 1040 forskningsprosjekter er ingen betalt av fossilselskaper. Det er vi stolte av og glade for. Samtidig ligger det et ansvar i å kalle seg miljøuniversitet. Debatten om oljesponsa universiteter ruller, og nå har nye NMBU sjansen til å vise hvordan vi lykkes med satsing på framtida. Vi ønsker oss at NMBU tar større plass i universitets-Norge og er en tydelig stemme i debatten. Studentene ga klart signal om hvor de står da Energiseminaret 2014 ble arrangert, med et fokus på fornybare løsninger. Nå venter vi på at ledelsen skal ta et like tydelig standpunkt. Vi er stolte over å studere ved et miljøuniversitet. Vi håper NMBU vil vise vei inn i en fornybar framtid! Følg studentbloggen: generasjonlydig.wordpress.com

USIKKER FRAMTID FOR VINDMØLLELINJA Mens Sverige har rundt ti skoler som tilbyr opplæring innen fornybar vindkraft, har Norge bare én videregående linje med uviss fremtid. TEKST: Espen André Breivik / FOTO: Dalane videregående

– Jeg valgte å satse på vindenergi fordi det er spennende og fordi jeg vil være med på å forbedre verden. Vi kan ikke lene oss på forurensende energikilder, de vil forverre klimasituasjonen og de kommer ikke til å være tilgjengelige for alltid. Hans Tore Nygaard går i 3. klasse energioperatør på Dalane videregående skole i Egersund. Skolen er den eneste i landet som tilbyr denne type utdanning innen drift og vedlikehold av vindmøller. I flere år jobbet skolen for å få opp tilbudet, og i 2010 ble opplæringen godkjent av Kunnskapsdepartementet. Likevel sliter de hvert år med lave søkertall. – Det er få som kjenner til tilbudet i det hele tatt, vi synes for eksempel ikke i søkemotoren Vigo og elever må ta direkte kontakt med oss, forteller Frank Emil Moen, utviklingsleder og prosjektansvarlig ved Energioperatør vind og vann. Vil etablere landslinje Skolen er bekymret for linjen som risikerer å bli nedlagt. Flere videregående skoler med opplæring som bare finnes i noen fylker fungerer som landsdekkende linjer og kan motta søkere fra hele landet. Dalane videregående har ikke denne statusen og må derfor begrense seg til søkere fra fylket. – I fjor hadde vi søkere fra Hordaland, men de måtte vi si nei til, forklarer Moen. – Det planlegges store vindparkprosjekter i Norge i tiden fremover, blant annet offshore i Nordsjøen. Næringen er fremadstormende i hele Europa og etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft kommer til å øke. Vi trenger stabile og kompetente krefter også her i landet, eller så er vi avhengig av arbeidskraft utenfra. Linjen på Dalane videregående fungerer i dag som et prøveprosjekt som skal evalueres neste år. Det er opp til fylkeskommunen om de søker Kunnskapsdepartementet slik at linjen kan etableres som en landslinje finansiert av staten. Dette bekrefter Joar Loland, fylkesdirektør for opplæring i Rogaland. – Vi har ikke startet noen søknadsprosess per i dag, men det er nok ikke usannsynlig at det er noe vi kommer til å arbeide for. Derimot er jeg usikker på om departementet lar oss søke. Uansett er dette et spørsmål politikerne må ta stilling til.

Leder i fylkets Opplæringsutvalg, Jan Gunnar Mattingsdal (KrF), er positiv. – Vi er avhengig av å gå over til grønn energi. Jeg er enig i at skolen har et stort potensiale, men det er viktig at også næringen kommer på banen. Vi er avhengig av lærebedrifter for elevene, forteller han. Utfordring med lærlingplasser I år har skolen bare fire søkere som setter linjen som første ønske. Til tross for dette velger skolen å ikke markedsføre linja i alt for stort omfang, da det er en utfordring med få lærlingplasser. – I den grad man kan snakke om tradisjoner innen næringen, er det få som har kjennskap til opplæring av elever. Som en løsning ønsker vi å bygge opp en sterkere skolefaglig utdanning før de går ut i lære, det har også bransjen vist interesse for. Vi trodde vindparken i regionen vår skulle satses på, men parkene har latt vente på seg, både her og i landet generelt. Derfor sliter elevene med å få lærlingplass, sier Moen. Frykter nedleggelse I fjor vedtok Kunnskapsdepartementet en ny landslinje i Hordaland, men før den tid er det lenge siden norske skoler har fått noe annet enn avslag på søknader om etablering av statlig finansierte linjer. For linjen i Egersund er dette avgjørende. – Det å bygge kompetanse har tatt tid, men det opprettholder vi så lenge vi har linja. Vi har skaffet oss nødvendig utstyr til opplæringen og samarbeider med aktører i inn- og utland. Vi har rett og slett utviklet et nytt utdanningsprogram som ikke fantes i Norge tidligere. Det er snakk om en fremtidsretta næring, derfor er det synd om vi må avslutte faget. Putsj tar kontakt med Kunnskapdepartementet, som ikke kan love noe for skolen i Egersund. Søkeprosessen er en del av budsjettbehandlingen i departementet. – Men Dalane videregående skole er selvsagt velkommen til å søke om å få bli landslinje i Energioperatørfaget som alle andre, sier Birgitte Jordahl i departementet. En næring på fremmarsj Til tross for usikkerhet ser Moen positivt på frem-

«Jeg valgte å satse på vindenergi, fordi det er spennende og fordi jeg vil være med på å forbedre verden.»

– Hans Tore Nygaard, tredjeklassing

tiden, men forventer tydeligere signaler fra politikerne. – Vi er en nasjon som har blitt veldig oljeavhengige, spesielt Rogaland. Det er en bekymring at økonomien er så tett knytta opp til olje og gass når man ser femten til tjue år frem i tid. Næringen begynner å fases ut, flere trekker seg ut av investeringer på grunn av usikkerhet i oljenæringen og det blir stadig mer kostbart å utvinne. – Når det nå etableres et hjemmemarked for offshore-vind, må vi være konkurransedyktige for de utbyggingene som vil komme i perioden 2020 til 2030. Ideelt sett burde det fra politisk hold vært sørget for arbeidskraft, i alle fall for de planene som er sikre, sier Moen engasjert. Hans Tore Nygaard fra klassen er enig. – Det er synd om linjen må legge ned. Politikerne og fylket bør gjøre det de kan for å opprettholde linjen så lenge det er søkere, sier han. – Vi trenger i alle fall en landsdekkende linje. Egentlig skulle vi gjerne hatt to, en her og en i midt-Norge, der det planlegges utbygging, avslutter Moen.

VINDKRAFT I NORGE Norge anses som et av de beste landene for bruk av vindkraft i Europa. Fra 2012 til i dag har Sverige bygget ut sju ganger mer fornybar energi enn Norge, mye av produksjonen er basert på vindkraft. Utvikling av moderne vindturbiner startet etter oljekrisen på 70-talet. Danmark og Tyskland var ledende i Europa. I dag produserer Kina størst vindkraftkapasitet globalt. I løpet av et normalt år vil norske vindparker i dag levere mellom 2,2 og 2,4 terawatt-time, som tilsvarer rundt 1,8 prosent av elektrisitetsforsyningen i Norge. Miljøorganisasjoner er uenige om satsing på utbygging av vindmølleparker i Norge.

GLEMTE DEN KLIMAUTDANN INGEN I ti år har Norge hatt en strategi for å sette klima og miljø på dagsorden i skolen. Men ett år før dokumentet utgår er det for lengst glemt. TEKST: Espen André Breivik / FOTO: Elisabeth Aflekt

I 2005 lanserte FN et utdanningstiår med fokus på bærekraftig utvikling. Målet var at elever over hele verden skulle gis kunnskap som setter dem i stand til å gjøre noe med verdens miljøproblemer, så vel som fattigdomsproblemer. I Norge tok man utfordringen på strak arm og laget en «strategi for utdanning for bærekraftig utvikling» med navnet «Kunnskap for vår felles fremtid». I dag, nærmere ti år senere, er det lite som tyder på at strategien har satt spor etter seg. – For det første er det ikke noe tydelig retning på dokumentet. Man peker på enkelte tiltak som skjer løsrevet fra hverandre. Det er få som kjenner til denne strategien eller i det hele tatt er klar over at den finnes, men det skjønner jeg godt. Den er dårlig og ikke verdt å bruke tid på, sier Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal. I strategien står det blant annet at bærekraftig utvikling skal gjennomsyre alle

relevante fag, at skoler skal samarbeide med relevante frivillige organisasjoner og at barnehager og skoler selv skal være bærekraftige enheter. Dokumentet peker på «Den naturlige skolesekken», miljølærenettverket og miljøstatus.no som tilfeldige konkrete tiltak, men gir ikke noe tydelig ansvarsfordeling mellom skole, kommune, fylkeskommune og stat. – Mye av omstillingen til et nullutslippssamfunn må gjennomføres av dagens barn og unge, fordi politikerne ikke har kommet særlig langt. Det hviler et stort ansvar på små skuldre. Vi må gjøre alt vi kan for at de skal være best mulig rustet. Den omveltningen vi står foran krever kunnskap, ferdigheter og engasjement, derfor må utdanningssystemet være selve grunnlaget i klimaarbeidet, sier Handal. Putsj møtte statsminister Erna Solberg da regjeringen inviterte til klimakonferanse i mars. Hun mener utdanning er en svært sentral del av arbeidet mot klimautfordringene.

– Mye av løsningen ligger i kompetanse- og forskningspolitikken, sa Solberg. Likevel var ikke utdanning tema på konferansen. – Vi måtte nok begrense antall temaer, det er mange ting vi kunne gått i dybden på som ikke er oppe i dag på denne konferansen. Og så må jeg ærlig si, vi snakker om utdanning hver dag fra denne regjeringens side, ikke minst meg, legger Solberg til. Utdanningsforbundet fikk ikke plass på klimakonferansen som statsministeren og åtte andre ministere inviterte til. Kunnskapsminis-

igjen å gjøre, sier ministeren. I skolens formålsparagraf, som Røe Isaksen sikter til, står det «Opplæringen i skole og lærebedrift skal bygge på (...) respekt for menneskeverdet og naturen» og «elevene og lærlingene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst». Utdanningsforbundet mener likevel at dette ikke holder. – Jeg skulle ønske vi kunne slå oss til ro med det. Men det er en del som tyder på at

«Jeg er nok mer opptatt av hvordan utdanningssystemet brukes for å nå klimaproblemene, enn å lage flere strategier og planer eller ved å integrere flere typer fag i skolen»

– Torbjørn Røe Iaksen

det ikke er nok. Jeg synes nesten det blir litt hult når man på den ene siden sier at dette er en del av lærerplanen og samtidig er så opptatt av detaljer når det gjelder skole på andre ting.

ter Torbjørn Røe Isaksen var blant de store navnene på invitasjonen, men forlot konferansen etter knappe 20 minutter. Putsj brukte likevel anledningen til å snakke med Røe Isaksen, som ikke var like kritisk til klimakonferansens program. – At vi ikke har utdanning som et eget tema er i og for seg greit. Utdanning, forskning og teknologi gjennomsyrer det møtet her på andre måter. Når vi legger frem utdanningsstrategien for ministeren, er dette et dokument han aldri har sett eller hørt om. Til tross for at strategien går ut neste år og at en revidering bør vurderes.

– Jeg er nok mer opptatt av hvordan utdanningssystemet brukes for å nå klimaproblemene, enn å lage flere strategier og planer eller ved å integrere flere typer fag i skolen, sa Røe Isaksen. – Det står her at all bærekraftig utvikling skal gjennomsyre alle fag der det er relevant. Mener du vi er der i dag? – Det er unødvendig å ha en strategi som sier det, det er allerede ivaretatt gjennom skolens formålsparagraf. Likevel er jeg enig i at vi ikke har kommet langt nok. Vi er ikke flinke nok til å gjøre realfagene og spesielt naturfag anvendbart og praktisk nok. Der er det mye

Verken statsministeren, klimaog miljøministeren eller kunnskapsministeren hadde noen gang hørt om utdanningsstrategien for bærekraftig utvikling. Hva tenker du om det? – Jeg er ikke overrasket, ler Handal i Utdanningsforbundet. – Flere lærere jeg har snakket med har heller aldri sett den. Likevel finnes det mange lærere og elever der ute som har et stort miljøengasjement, men jeg tror mange opplever at dette ikke anses som viktig. Nå må regjeringen vise frem hvilke ambisjoner de har. Utdanningsforbundet har selv en egen strategi for miljø og deler hvert år ut en klimapris til dyktige skoler eller barnehager. Handal forventer at regjeringen følger opp og lanserer en revidert strategi til neste år, en strategi som er mer ambisiøs og konkret. – Skal regjeringen lykkes er de nødt til å jobbe mer strategisk. Det handler om å sette de gode kreftene i kontakt med hverandre og gi elevene en følelse av at de kan bidra og at det vil nytte å delta i samfunnsdebatten rundt klimaarbeid. Klimaspørsmål er en genial inngang til utdanning, fordi temaet kan ses fra svært mange innfallsvinkler, og det er slik det skal være i skolen. Det vi trenger er en spesiell satsing på samfunnsfag og naturfag. – Det er mange planer og avtaler for å si det sånn, og det er nesten en utfordring i seg selv. Det viktigste for bedre miljøforståelse i skolen er ikke nødvendigvis flere planer, det viktigste er å se på hvordan man bruker fagene. Men jeg skal ikke avvise en plan når jeg ikke har sett den en gang, svarer kunnskapsministeren når vi spør om vi får se en ny strategi for neste år. Utdanningsforbundet er i alle fall klare. – Vi kommer til å presse på for å få på plass en ny strategi, avslutter Handal.

FINN DIN GRØN START

Hvor viktig er det å jobbe med noe kreativt?

Viktig Er du opptatt av politikk? Ja

Nei

Er du glad i å synliggjøre arbeidet ditt?

Liker du å jobbe med barn?

Er litt sjenert

De er fremtiden

Finner du glede i å uttrykke deg alternativt? Tilstreber det

Liker du å skrive?

Liker tradisjonelle uttrykningsmåter

Liker best jevnaldrende Frister det å jobbe mye ute?

Nei

Hmm? Nei, dette var vanskelig du. Prøve på nytt?

1. ESTETISKE FAG 22

2. KOMMUNIKASJON OG MEDIER

3. LÆRER OG LEKTOR

4. NATURFORVALTER

NNE STUDIEVEI Mindre viktig Hmmm...

Er du en teoretiker eller praktiker? Teoretiker

Ingen av delene

Praktiker

Er du opptatt av samfunnssystemer og politikk? Ja

Liker du best tall eller vitenskap?

Nei

Liker du lover og regler?

Liker du mye fysisk arbeid?

Regler må tøyes og bøyes

Regler er livets lim

Tall

Vitenskap

Er du opptatt av politiske prosesser?

Er du glad i å lære bort kunnskap?

Liker meg best bak en pult

Litt

Er du teknisk anlagt?

Hva er mest spennende: Energi eller økologi?

Kunne du like å forske?

Økologi

5. SAMFUNNSVITENSKAP

Nei

6. JUS

Energi

7. INGENIØR

Nei

8. ORGANISASJON, ØKONOMI OG LEDELSE 23

RESULTATER: FOTO: Susan von Struensee / Flickr

6. JUS DETTE KAN DU STUDERE: – Jus / Rettsvitenskap

1. ESTETISKE FAG/KUNST

Organisasjoner, staten og bedrifter trenger grønne jurister og advokater som kan jobbe for at miljø-, natur- og klimaregler blir fulgt og samtidig straffefølge de som bryter dem.

DETTE KAN DU STUDERE: – Musikk – Film – Teater – Bildekunst Kunstnere kan påvirke og gi klima og miljø en viktig stemme gjennom musikk, teater, scenekunst, foto og bilder.

FOTO: USACE HQ / Flickr

4. NATURFORVALTER DETTE KAN DU STUDERE: – Agronomi – Landskapsplanlegger – Økologisk landbruk – Oseanografi – Mat og fiskeproduksjon

2. KOMMUNIKASJON OG MEDIER

Du kan jobbe med alt fra matproduksjon og dyrehold, til hav- og skogbruk og landsskapsforvaltning og sørge for mer økologisk og bærekraftig bruk av naturressursene.

DETTE KAN DU STUDERE: – Markedsføring – Journalistikk

5. SAMFUNNSVITENSKAP 3. LÆRER- OG LEKTORUTDANNING

(POLITIKK, ORGANISASJON, FORSKNING)

DETTE KAN DU STUDERE:

DETTE KAN DU STUDERE: – Grunnskolelærer – Yrkesfaglærer

Grønne lærere kan engasjere, jobbe med og bevisstgjøre kommende generasjoner om dagens viktigste utfordringer fra skolebenken i nesten alle fag.

DETTE KAN DU STUDERE: – Fornybar energi – Ingeniørfag

– Byggfag – Arkitektur

Verden trenger sårt mer grønn energi, flere bærekraftige bygninger og anlegg, bedre byplanlegging, tekniske hoder og forskere som blir de ekte morgendagens helter.

– Kommunikasjon – Retorikk

Kunnskap er makt, og media har stor påvirknignskraft på hvilken kunnskap du får med deg. Miljø- og klimabudskapet trenger god, troverdig og forståelig kommunikasjon.

– Lektorutdanning – Barnehagelærer

7. INGENIØR (BYGG, DESIGN, INNOVASJON)

– Utviklingsstudier – Statsvitenskap

– Sosiologi – Psykologi

Som samfunnsviter forstår du hvorfor mennesker, politikere og beslutningstakere handler som de gjør, hvilke prosesser som påvirker oss i dag, og hvordan vi raskere går over til fornybarsamfunnet.

8. ORGANISASJON, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON (LEDELSE, HANDEL/BUSINESS, ENTREPRENØRSKAP) DETTE KAN DU STUDERE: – Økonomi – Administrasjon

– Ledelse – Organisasjonsutvikling

Organisasjoner, bedrifter og næringslivet trenger grønne økonomer, gründere, organisatorer og gode ledere som vil jobbe for en fornybar fremtid.

LIKER DU PUTSJ PÅ

FACEBOOK?

LES PÅ PUTSJ.NO:

JORDLØS LYKKE

Rissa kommune i Sør-Trøndelag planlegger å bygge vei som vil sluke 70 til 100 dekar av kremen av norsk matjord.

LOVLIG KLIMAKAMP

Den bærekraftige omstillinga av Norge er vår tids store samfunnsprosjekt. Derfor trenger vi en norsk klimalov.

FØLG QR-KODEN FOR Å FÅ OPPDATERINGER FRA PUTSJ!

GRUVENÆRINGA ER EN KATASTROFE!

Samisk parlamentarisk råd har lite godt å si om gruvenæringa som er på frammarsj i norden.

MELKEKYR FÔRES PÅ PALMEOLJE

Matgiganten Tine skryter av produkter frie for palmeolje. Likevel fôres norske kuer med produkter basert på rasert regnskog.

FRA BALLETTDANSER OG OPPFINNER

TIL MILJØTOPP Mens noen drømte om å bli lærer eller brannmann, har andre alltid visst at de skulle redde naturen. Putsj har snakket med de norske miljøtoppene. For hvilken utdanning har de egentlig? Og hva skal til for å få jobb i de norske miljøorganisasjonene? TEKST: Inga Steen og Espen André Breivik

NINA JENSEN, GENERALSEKRETÆR I WWF MARIUS HOLM, DAGLIG LEDER I ZERO

ARNSTEIN VESTRE, LEDER I NATUR OG UNGDOM

Hvilken utdanning og arbeidserfaring har du? – Jeg har en mastergrad i økonomi og ressursforvaltning fra NMBU på Ås. Etter utdanning hadde jeg skaffet meg veldig relevant erfaring som sivilarbeider i Bellona, hvor jeg var så heldig å få jobb etterpå. Der ble jeg i ti år, de siste fem som nestleder. Etter et år i rådgivningselskapet Burson-Marsteller kom jeg til Zero, hvor jeg nå er leder på andre året.

Hvilken utdanning og arbeidserfaring har du? – Jeg har grunnskole og videregående, og et halvt år med fransk, som jeg aldri fullførte. Det viktigste er NU-skolen, det er den jeg har hatt mest nytte av i mitt arbeid.

Hva ønsket du å bli da du var liten? Som liten ville jeg ha et praktisk yrke som jeg så i hverdagen på hjemgården i Skiptvet i Østfold, som snekker for eksempel. Hva hadde du drevet med om du ikke var der du er i dag? Jeg ville nok helst ha jobbet i næringslivet med fornybar energi, eller andre produkter som har kraft til å endre verden! Hvilken kompetanse er viktig om man vil bli leder eller jobbe i Zero? I Zero ser vi gjerne etter folk som kan både politikk og noe annet, for eksempel at en kan gjøre tekniske eller økonomiske analyser. Også må man kunne formidle, både skriftlig og muntlig.

Hva ønsket du å bli da du var liten? – Masse. Brannmann, lege, politimann. Og journalist. Og oppfinner. Jeg ville finne på noe som skulle gjøre verden til et bedre sted. Og så ville jeg bli statsminister, men det slo jeg fra meg ganske fort. Hva hadde du drevet med om du ikke var der du er i dag? – Jeg hadde nok studert fornybar energi eller noe annet miljørelatert. Jeg hadde også lenge en plan om å dra til Frankrike. Jeg er glad jeg ble i Norge og fortsatte i Natur og Ungdom isteden. Hvilken kompetanse er viktig om man vil bli leder i Natur og Ungdom? – Å være en god leder handler om å bygge opp de du er leder for, og la de du er leder for bygge opp deg. Du må være kompromissløs når politikerne leverer tåkeprat og dårlig miljøpolitikk. Du må være ambisiøs på organisasjonens vegne, la folk slippe til og slippe til.

Hvilken utdanning og arbeidserfaring har du? – Jeg er utdannet marinbiolog, med bachelor fra James Cook University i Australia og en master fra Fiskerihøyskolen i Tromsø. Jeg jobbet cirka sju år i reklamebransjen. Startet for øvrig å jobbe da jeg var 13 år, i ulike strøjobber, alt fra værelsepike, vaskehjelp, bakeri, servitør og bartender. Hva ønsket du å bli da du var liten? – I løpet av ulike tidsepoker ville jeg bli alt fra veterinær og lege, til danser. Hva hadde du drevet med om du ikke var der du er i dag? – Vanskelig å si, ettersom jeg alltid har drømt om å jobbe i WWF. Jeg ville kanskje jobbet i Leger uten grenser, eller drevet et dykke- og økosenter, jeg vet ikke. Hvilken kompetanse er viktig om man vil bli leder eller jobbe i WWF? – I WWF har vi fire kjerneverdier som er knowledge, optimism, determined og engaging. Deler du disse kjerneverdiene er du et godt stykke på veien. Det kreves god fagkompetanse og gjerne arbeidserfaring innenfor det fagfeltet du skal jobbe med, men nivået vil variere fra stilling til stilling. De viktigste tipsene jeg kan komme med er å ha lidenskap, brenne for det du driver med, og ikke minst aldri miste optimismen og pågangsmotet.

Hvilken kompetanse er viktig om man vil bli leder eller jobbe i Miljødirektoratet? – Av kompetanse er høyere utdannelse og solid ledererfaring nødvendig, samt interesse for og kjennskap til fagfeltet. Vi har et bredt fagfelt, ingen kan være både marinbioloig, kjemiker, jurist og økonom, så vi må samarbeide på tvers av alle seksjoner her. Derfor er evnen til tverfaglighet viktig. Og så er det viktig å ha et hjerte for miljøet da.

TRULS GULOWSEN, LEDER I GREENPEACE Hvilken utdanning og arbeidserfaring har du? – Før jeg begynte i Greenpeace studerte jeg naturforvaltning på Ås. Annen arbeidserfaring er befalsutdanning med pliktår i Panserbataljonen på Setermoen, utredningsjobber om vannkraft i Naturvernforbundet, snekkerassistent på Svalbard og studentpolitikk gjennom NSU. Jeg synes alle disse erfaringene har vært nyttige.

tisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe og generalsekretær i Unge Høyre. Lokalt som folkevalgt i kommunestyret og fylkestinget. Hva ønsket du å bli da du var liten? – Jeg vurderte en stund på å bli fysioterapeut. Hva hadde du drevet med om du ikke var der du er i dag? – Hvis ikke jeg hadde blitt utnevnt som statsråd 16. oktober 2013, ville jeg nok fortsatt jobbet som fylkesrådmann i Aust-Agder. Hvilken kompetanse er viktig om man vil bli leder eller jobbe i Klima- og miljødepartementet? – Det er viktig å være faglig dyktig. En stor del av jobben handler om å kunne sette seg inn i vanskelige problemstillinger på veldig kort tid. Da må man være god på det fagfeltet man jobber med, enten det er klima, biologi eller kulturminner. I Klima- og miljødepartementet har vi ansvar for mange ulike fagfelt.

Hva ønsket du å bli da du var liten? – Jeg ville gjøre noe viktig, og gjerne ute i naturen. Hva hadde du drevet med om du ikke var der du er i dag? – Vet ikke. Jobbet i WWF, kanskje. Eller vært lærer eller miljøkonsulent, som mange av de andre på kullet har blitt.

ELLEN HAMBRO, DIREKTØR I MILJØDIREKTORATET Hvilken utdanning og arbeidserfaring har du? – Jeg har en juridisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo i 1991. Av arbeidserfaring har jeg vært rådgiver og avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet og ekspedisjonssjef i Landsbruks- og matdepartementet. Fra 2007 var jeg direktør for Klima- og forurensingsdirektoratet som i dag heter Miljødirektoratet. Hva ønsket du å bli da du var liten? – Da jeg var 8 år gammel drømte jeg om å bli ballettdanser eller skuespiller. Jeg er veldig glad det ikke slo til. Hva hadde du drevet med om du ikke var der du er i dag? – Vanskelig å si hva jeg ville gjort hvis jeg ikke var her. Jeg ville kanskje vært journalist, eller lærer, eller jobbet et annet sted i forvaltningen.

Hvilken kompetanse er viktig om man vil bli leder eller jobbe i Greenpeace? – Vi ansetter flinke folk som har evne og vilje til å være med å endre samfunnet i en bedre retning. De må vite hva det dreier seg om, kunne samarbeide og få andre med seg, og ha et sterkt indre engasjement for miljøet og de gode ideene. Verden mangler ikke kunnskap om miljøproblemene, men handling for å få oss ut av dem.

TINE SUNDTOFT, KLIMAOG MILJØMINISTER Hvilken utdanning og arbeidserfaring har du? – Jeg har studert økonomi og ledelse og kommer fra stillingen som fylkesrådmann i Vest-Agder. Tidligere har jeg vært regiondirektør for NHO i Agder. Jeg har erfaring fra politikk, både lokalt og nasjonalt. Nasjonalt som vararepresentant til Stortinget, poli-

LARS HALTBREKKEN, LEDER I NATURVERNFORBUNDET Hvilken utdanning og arbeidserfaring har du? – Jeg har egentlig lite utdanning utover videregående skole, forberedende, og påbegynt historie grunnfag. Resten har jeg lært i miljøbevegelsen. Av arbeidserfaring har jeg blant annet jobbet i Småbrukarlaget og hatt sommerjobber i industrien. Hva ønsket du å bli da du var liten? – Da jeg var liten ønsket jeg å bli lokomotivfører. Hva hadde du drevet med om du ikke var der du er i dag? – Om jeg ikke hadde vært leder i Naturvernforbundet ville jeg forhåpentligvis satset på å bli sykepleier, det var det jeg ville bli da jeg sluttet på videregående skole. Hvilken kompetanse er viktig om man vil bli leder eller jobbe i Naturvernforbundet? – Det viktigste er helt klart engasjement. Og tro på at det nytter.

MILJØKJ EMPERE N Miljøtopp Frederic Hauge dreit i videregående. Fire år senere stiftet han og en kompis miljøorganisasjonen Bellona. TEKST: Andrea Isabel Espinoza Østberg / FOTO: Knut Arne Oseid

17 år gammel slutter han på skolen. Fire år senere stifter han miljøorganisasjonen, Bellona, som i dag har kontorer i Murmansk, St. Petersburg, Washington D.C., Brüssel og Oslo. I staben finner du atomfysikere, journalister, sivilingeniører, biologer, økonomer og samfunnsgeografer. 17 åringen er blitt 49 år og kanskje Norges fremste miljøforkjemper. Navnet? Frederic Hauge, selvfølgelig. – Det er bare noen forbanna, gamle, konforme, moralske idioter som tenker sånn. Vi snakker om dagens skolesystem, og Frederic Hauge er ikke happy med det strenge regelverket som gjør det så vanskelig å ta seg fri. – Det er jo helt, helt feil, fortsetter han. I niende klasse hadde jeg en lærer som forstod at jeg klarte meg godt på skolen, men at jeg kjedet meg i hjæl. I fire uker fikk Hauge være hjelpelærer på en leirskole på Hardangervidda istedenfor å

sitte på skolebenken. – Jeg gikk likevel ut med fine karakterer. Om det er idrett, politikk eller Natur og Ungdom du er engasjert i, får du i dag fratrekk om du stiller på for mange landsstyremøter. Sånn var det ikke i Sandefjord på 70-tallet. Øy, det er jo bare å gi dem fingeren det. For meg som arbeidsgiver i dag er det jo den type engasjement som er viktig. Året er 1982. Altasaken er tapt. Frederic Hauge får slengt en haug med pappesker i fanget. Det er lederen i Sandefjord Natur og Ungdom som kaster stafettpinnen videre. – Ta å fortsett a, er oppfordringen. Det gjorde han.

« I niende klasse hadde jeg en lærer som forstod at jeg klarte meg godt på skolen, men at jeg kjedet meg i hjæl.» Begynnelsen 22. april 1977 skjer den første ukontrollerte utblåsningen på norsk sokkel i Nordsjøen. Olje spruter ut av et borehull i Ekofiskfeltet. Frederic Hauge er 12 år gammel og følger ulykken på radio. Året etter vedtar Stortinget å bygge ut Alta-Keitokeino-vassdraget. Demonstranter blokkerer anleggsveien og flere samer sultestreiker utenfor Stortinget. – Det gjør et visst inntrykk, sier han. Hauge har alltid vært glad i sjøen og glad i å være ute. Som ung tenåring drar han på tur med onkelen sin opp til Helgelandskysten, rett ved Myken og Træna, et område kjent for sin vakre natur. – At noen skulle drive oljeboring der var helt uforståelig for meg, sier Hauge.

Han melder seg inn i Sandefjord Natur og Ungdom, og til tross for at det ikke er mye å gjøre i Sandefjord, vokser organisasjonen. Ungdommene deler ut boller til de som kjører flere i samme bil og plukker søppel som de legger utenfor rådhuset. Hauge blir leder for organisasjonen og pendler mye mellom landsmøter i Oslo og hjemstedet, Sandefjord. Han er 17 år, går i andreklasse på videregående og bestemmer seg for å slutte på skolen, flytte til Oslo og bo okkupert. Kampen for miljøet kan for alvor begynne. 21 år gammel etablerer han miljøstiftelsen Bellona sammen med sin kompis, Rune Haaland. Stiftelsen skal vise seg å bli en av Norges mest kjente miljøvernorganisasjoner. Den uskolertes styrker Som uskolert leder er man kanskje litt mindre redd for å ansette folk som er flinkere enn seg selv. Kompetansefrykten, kaller han det. – Jeg ser det blant flere i dag, at de er redde for å ansette folk som er flinkere enn seg selv. For min del har det vært helt åpenbart at jeg må det. Som fersk Bellona-stifter bruker den unge Hauge mye tid på å oversette forskerspråk. – I stor grad ringte jeg forskerne og spurte «kan jeg si det på den og den måten?». Nettopp det at jeg ikke var kjemiker eller av den typen, gjorde at jeg brukte et språk til å kommunisere miljø som folk forstod. Ja, det har vært stunder han skulle ønske han hadde tatt handelshøyskolen, vært jurist, kjemiker og sivilingeniør samtidig, men han får jo jobbe. Noe han har brukt ganske lang tid på å få til. – Og jeg får lov til å jobbe med veldig mange flinke folk. Det er mitt store privilegium. Bellona får i dag høykvalifiserte søkere fra hele Europa. Og som arbeidsgiver er gjennomføringsevne det viktigste han ser etter. – Litt ordentlig med språkkunnskap er også en fordel i dagens internasjonale arbeidsmarked. Ifølge Hauge er samfunnet i ferd med å bli ganske komplisert. – Jeg tror det er mye verre å gå den veien jeg gikk, i dag. Det var ikke den letteste veien å gå for han heller, men det var litt i tiden. Jappetiden. – Det var ingen hemninger! Mangelen på hemninger er akkurat det som har gjort denne mannen til Norges mest profilerte miljøforkjemper. Også internasjonalt har han gjort seg bemerket. I 2007 kåret det amerikanske nyhetsmagasinet, Time

Magazine, ham til en av verdens miljøhelter. – Fy søren så mange ganger folk har sagt til meg at Bellona ikke må gjøre så mange forskjellige ting. Men det er i ferd med å bli vår aller største styrke, fordi det betyr, at vi har en helhetlig oversikt.

«Dersom du vil noe, så må du jobbe. Jobbe, jobbe, jobbe. Det er det eneste. Jobb med noe du selv finner engasjement i, så blir det bra.» Fremover tror han på at flere vil legge deler av hovedutdannelsen sin inn mot andre fag. For å kunne fungere bedre i team. – Jeg er veldig, veldig opptatt av å få forskjellige typer mennesker til å jobbe sammen i team. For å få en miljøvennlig fremtid trenger vi all den utdanningen vi kan få, men de må fungere sammen. Fremtiden Bellona-lederen bruker ikke tid på å evaluere fortiden. Han har så mye som skal gjøres i fremtiden. – Jeg har brukt mye tid på å lære meg innovasjon. Folk glemmer hvor lang tid det tar å bygge industri. Det er ikke Minecraft, det tar 10-15 år. Men å være utålmodig syns han er bra. Han er det selv. Du må bare vite at ting tar tid. – Dersom du vil noe, så må du jobbe. Jobbe, jobbe, jobbe. Det er det eneste. Jobb med noe du selv finner engasjement i, så blir det bra. Forresten så tok han faktisk artium til slutt. Eksamensoppgaven var å gjøre en diktanalyse av Rolf Jacobsens «Landskap med gravemaskiner». – Jeg stilte meg opp på bordet, sa at diktet måtte oppleves og ikke analyseres i hjel. Det var veldig stressende, skulle rekke et møte med olje- og energiministeren rett etterpå. Han gikk likevel ut med en god karakter.

«The only international language is a child’s cry»

AKTIVISTPLUKK

– Eglantyne Jebb

Den historiske aktivisten:

KRAVDE SIN RETT TIL UTDANNING

EGLANTYNE JEBB

James Meredith gjekk gjennom retten for å få lov til å studere, på denne måten vart han den første svarte studenten på Universitetet i Mississippi i USA. TEKST: Espen André Breivik

I ei tid der svarte ikkje hadde noko stemmerett, ikkje kunne ta høgare utdanning, var avskilt frå kvite menneske på bussen og i grunnskulen, nekta James Meredith å høyra på dei som sa at han ikkje kunne. Dette er berre 50 år sidan. Meredith forsto at det han gjorde kom til å vekke oppsikt. Studieplassen han fekk tildelt skapte eit enormt raseri i sørstatbyen. To vart drepen og mange hundre skadd i opptøyar utanfor Universitetet. På grunn av dette fekk James Meredith beskyttelse frå soldatar døgnet rundt og fleire tusen soldatar vart sendt av president John F. Kennedy for å halde orden i byen. Til trass for enorm fare vart Meredith ein viktig karakter i rørsla som aksjonerte for dei svarte sine rettar, målet var like moglegheiter som kvite. Personar som James Meredith og Rosa Parks, kvinna som nekta å sitte bakarst i bussen, har skapt historier som har provosert og resultert i endring. I 1954 slo Høyesterett fast at eit raseskilje mellom kvite og farga born i skulen var i strid med USA si grunnlov. James Meredith vart uteksaminert frå universitetet og heldt fram som borgarrettigheitsforkjemper. Han er i dag 80 år og bur framleis i nærleiken av Universitetet i Mississippi.

IS ON FEI T A SA UC E D TTE R OF E D N A B UAR THA G Y G T ER DIN LI B TAN . A S R MY A rett ve

ar Edw

Det vi idag kjenner som Save The Children startet med fengsling og råtten frukt. TEKST: Elfi Bemelmans

Eglantyne Jebb vokste opp i England på slutten av 1800-tallet, i en velstående familie med et stort samfunnsengasjement. Selv skulle Eglantyne bli kjent som grunnlegger av den verdensomspennende organisasjonen Save The Children, eller Redd Barna som vi kjenner den som her hjemme. Engasjementet som senere skulle få stor betydning for barn over hele verden, startet i en kamp mot etterkrigstidens handelsblokade av Tyskland og Europa. Eglantyne og hennes søster engasjerte seg i 1919 først i Fight the Famine Council (Kjemp mot HungersnødenRådet), mot blokaden som blant annet ble drevet av deres egen regjering. Senere studier hevder at omlag 500 000 tyskere døde av enten sult eller påfølgende sykdommer grunnet blokaden. 15. april 1919 gikk søstrene bort fra rådet og det politiske arbeidet, og startet Save the Children Fund, Redd Barnas forløper, som skulle støtte sultrammede barn i Tyskland og Østerrike. Å arbeide for “fienden”, om det så var barn, gikk ikke helt uproblematisk for seg. Søstrenes første pressekonferanse ble arrangert i det største lokalet de kunne finne, Albert Hall. Dessverre så mange på søstrene som forrædere og møtte opp med råtten frukt. Det som begynte dårlig, endte med en stående applaus etter Eglantyne avsluttet med sitatet: «Surely it is impossible for us, as normal human beings, to watch children starve to death without making an effort to save them». Det samme året ble Eglantyne også arrestert på Tarfalqar Square i London, hvor hun demonstrerte mot blokaden. Hun hadde delt ut flygeblader med et bilde av et sultende østerriksk barn, altså et barn på feil side av etterkrigstidens blokadelinje. Hun representerte seg selv i retten, ble dømt skyldig og fikk en bot på fem kroner. Det sies at hovedaktoren i saken ble så imponert at han betalte boten selv. Dette regnes som fondets første donasjon. Eglantyne døde i 1928, bare 52 år gammel. Til tross for et kort liv fikk hun gjort mye. I tillegg til å stifte Save the Children skrev hun også i 1923 et utkast til Barnekonvensjonen. Dette utkastet ble grunnlaget for Barnekonvensjonen som ble vedtatt i 1989, og som vi i dag tar for gitt.

STUDENTOPPRØRET

I PARIS 1968 Den 22. mars samlet 150 studenter seg sammen med musikere og poeter, for å diskutere klasseforskjellene i Frankrike. Dette møtet var starten på studentopprøret i 1968. TEKST: Ingrid-Sofie Wærnes Minde

Studentopprøret medførte politisk krise for de Gaulle-regjeringen.

Slagord i et klasserom. Opprøret startet for fullt den 5. mai, hvor 600 studenter ble arrestert. Dagen etter gikk 20 000 studenter, lærere og andre som støttet opprøret i demonstrasjonstog mot Sarbonne-universitetet. De slåss for likestilling, menneskerettigheter, arbeid for alle og endring av undervisningsmetodene. Demonstrantene møtte hard motstand av politiet, og det hele utviklet seg til voldsomme gatekamper. Den 13. mai marsjerte over en million mennesker i demonstrasjonstog gjennom Paris. Mot slutten av måneden streiket 10 millioner franske arbeidere. Den gang tilsvarte det to tredjedeler av den franske arbeidsstyrken. Opprøret endte med at den daværende regjeringen nesten kollapset, en opprettelse av et militært hovedkvarter, en oppløst nasjonalforsamling og et nytt valg den 23. juni. Studentopprøret i Paris spredde seg senere til Berlin og London.

MÅNEDENS MILJØVERNER

ARNSTEINS TALE

Håvard Hageberg ALDER: 24 år LOKALLAG: Studentlag i Ås. Hvor lenge har du vært med i NU? – Tjaa... Det må ha vært siden 2008.

Hvorfor bruker du tid i NU ved siden av studiene?

VOKSENOPPLÆRING Vi har hatt «ny regjering» i litt over seks måneder nå. Det har ikke gjort underverker for klimaet så langt. Samtidig har vi fått en ny klimarapport, og stadig flere røde lys blinker. Det som trengs nå er at du tar til gatene. Bli med og krev klimahandling! FOTO: Natur og Ungdom

Før påske fikk regjeringa to nye deler av den siste rapporten fra FNs klimapanel dunkende ned i postkassa. Beskjeden var noe vi i miljøbevegelsen har visst lenge: Klimaendringene er farlige, urettferdige og det haster å få gjort noe med dem. Så langt: Grei skuring. Likevel maler de et ganske annet bilde enn det jeg tror norske politikere går rundt med i hodet. Klimapanelet ga klar beskjed: Over 80 % av alt det forurensende kullet, olja og gassen som er funnet i verden, må bli liggende i bakken. Ja, selv om vi hadde fått med Kina, Amerika og alle verdens land på å stenge kullkraftverkene i morra (ha!), måtte halvparten av olja og gassen blitt liggende. Statoil kan kalle ”naturgassen” sin miljøvennlig så mye de bare orker. Det aller meste

«Det haster, og det handler om vår framtid. Ta kontakt med dine lokale politikere, lag en aksjon, gå i tog eller skriv et leserbrev.» av den kan aldri pumpes opp. ”Fingra av fatet, Helge Lund”, var den klare beskjeden. Men, har Siv Jensen og Erna Solberg egentlig fått det med seg? Har oljeminister Tord Lien fått beskjeden? Det virker ikke sånn. Av de åtte viktigste sakene de nye sjefene i Norge pekte seg ut for et halvår siden, var ikke klima et av dem. I møte med vår tids største utfordring, å få en rettferdig løsning på klimaproblemet, sa Erna og Siv: ”Nei, det får vente”. Pokker heller, det kan det ikke. Før påske avslørte Putsj at det blant Siv sine partikamerater på Stortinget ikke finnes en eneste som svarer ja på om klimaendringene er skapt av mennesker. Jeg tror det har noe å si at landets tredje største parti ikke tror på klimaendringene. Når det kommer til å prioritere klimahandling over ny forurensing, tror jeg det er en av grunnene til at klimaet taper. Derfor er det viktigere enn noensinne at politikerne får høre det: Det haster, og det handler om vår framtid. Ta kontakt med dine lokale politikere, lag en aksjon, gå i tog eller skriv et leserbrev. Det tror jeg teller. Erna og Siv kan ikke sitte stille i båten og vente på at klimaproblemet løser seg selv. Det gjør det nemlig ikke. Du trengs. Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom

– Man kan ikke bruke all tid på studier heller. Jeg får liksom noe mer ut av det. Jeg leverer masteren min nå om inngrep i bynære skogsområder i Oslo, og arbeidet i NU er absolutt relevant til det det jeg studerer.

Hvorfor burde andre studenter engasjere seg?

– Som student får du veldig mye ut av å være aktiv i en organisasjon. Det finnes viktigere ting der ute enn å bare studere. Som student har man tilgang til et universitet og mange ressurser. I tillegg står man ganske fritt til å gjøre noe for en god sak.

Hva arbeider studentlaget i Ås med for tiden?

– Vi hadde nylig et arrangement om oljesponsing av universiteter. Det kom mye folk og engasjementet rundt temaet var stort. Vi kalte det et eksamensavbrekk og serverte pizza og slikt.

Du har en politiker foran deg, hvem er det og hva spør du om?

– Det er finansminister Siv Jensen, og jeg spør om hvordan Norge ser ut om 100 år. Jeg lurer på om FrP er i stand til å tenke langsiktig.

PÅ AKSJON MOT DUMPING I FJORDER

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

1. Hvorfor er du på aksjon mot sjødeponi? 2. Hva fikk deg engasjert i saken? TEKST / FOTO: Elisabeth Aflekt

Jon Nystad (54), Karasjok 1. Jeg er på aksjon for å holde appell, og vise politikerne at man ikke kan dumpe giftig avfall i et så sårbart område. 2. Som samepolitiker er det ikke bare gruvedriften som er en trussel for den samiske befolkningen. Det er en kombinasjon av alle disse inngrepene; gruvedrift, vannkraft, vindmøller, nasjonalparker og verneområder, som er med på å forminske mulighetene til den samiske befolkningen til å leve som de selv vil. Karianne Oppgård Andersen (18), Alta 1. Jeg er her fordi jeg er imot at vi skal dumpe gruveavfall. 2. Jeg er generelt imot at man skal dumpe drit i fjorden. Men da jeg hørte hvor sinnssykt mye det var, at vi skal dumpe 17 lastebillass dritt i timen i over tjue år, i en fjord, syntes jeg det hørtes helt vanvittig ut.

STENGTE ENERGI- OG NÆRINGSDEPARTEMENTETS HOVEDINNGANG 17 NU-ere fikk bot på 2000 kroner hver etter å ha stengt hovedinngangen til Energi- og næringsdepratementet i 1995. TEKST: Elfi Bemelmans / FOTO: Natur og Ungdom Arkiv

Astrid og Elida (10), Oslo 1. Faren til Elida er Lars Haltbrekken, og faren til Astrid jobber i Regnskogfondet og han ville at Astrid skulle være med, også synes vi det er viktig. 2. Naturen blir ødelagt, i tillegg er det viktig for fremtiden.

Tidlig på morgenen den 28. mars 1995 stengte 17 NU-aktivister hovedinngangen til Energi- og næringsdepartementet i forbindelse med FNs klimakonferanse i Berlin, som skulle starte senere samme uke. «Vi demonstrerer foran departementet fordi statsråden, Jens Stoltenberg, må ta ansvar for at Norge har gått bort fra målsettingen om å stabilisere CO2-utslippene» sa leder i Natur og Ungdom, Lars Haltbrekken, til avisen.

Andor Gjelsvik (72) Vevring

«Stengt på grunn av CO2-utslipp» stod det på skiltene NUaktivistene brukte som skjold for å stenge ute blant annet to stortingsrepresentanter som hadde reist hele natten fra Møre og Romsdal for å delta på et møte. Samtidig ropte de taktfast «Norges rolle i Berlin: vi er fortsatt miljøsvin». Aksjonen rettet seg mot NU sitt ønske om at Norge skulle støtte et forslag på klimakonferansen om at i-landene måtte redusere sine utslipp med 20 prosent innen 2005.

1. Det gjelder heimbygda mi. 2. Jeg har jo fulgt med, også har jeg bodd i Oslo i 40 år, men jeg er jo oppvokst ved Førdefjorden og har fiska i fjorden. Sebastian Sahl (14) Oslo 1. Jeg er på aksjon i dag fordi jeg mener sjødeponi i fjorden er idiotisk. 2. I for eksempel saken om oljeboring i Lofoten finnes det noen gode argumenter, mens for dette finnes det ingen gode og forsvarlige argumenter for å gjøre det. Og det finnes andre veldig gode alternativer til sjødeponi.

Etter 20 minutter ble NU-erne slept bort av politiet da de nektet å følge pålegget om å fjerne seg. Det heter i avisutklippene at «Miljøaktivistene valgte som vanlig å gi blaffen i foreleggene, dermed havnet saken i Oslo byrett». Aktivistene ble dømt til en bot på 2000 kroner hver for bot og saksomkostninger. I utgangspunktet la aktor ned en påstand om 3500 kr, men retten har tatt hensyn til at det dreide seg om en aksjon iverksatt av unge mennesker som var dypt bekymret over konsekvensene av økte utslipp av klimagasser».

NORSK OLJE OG GASS TØYER GRENSER SOM EN TENÅRING Klimamålene sprenges, men Norsk olje og gass fortsetter å tøye grensene. FOTO: Tonje Sofie Eriksson

I mars aksjonerte Natur og Ungdom utenfor Norsk olje og gass’ årskonferanse, med temaet «Grensesprengerne». Natur og Ungdom mener det er hårreisende hvordan oljeindustrien gjerne bryter grenser og sprenger klimamål i sin higen etter mer olje. Med banner med påskriften «Ett sted går grensen» og bilde av en brennende oljeplattform i is, håndplakater og sprenging av ballonger formet som jordkloder ønsket organ-

«Nå er det på tide at Storting og regjering tar rollen som ansvarlige foreldre på alvor og setter foten ned for oljeboringsfest i de sårbare havområdene ved iskanten.»

– Ingrid Skjoldvær

isasjonen å sette fokus på det de mener er uansvarlig tøying av grenser. – Med årets tema «Grensesprengerne»,

viser oljeindustrien sitt sanne ansikt. I Arktis driver oljeindustrien grensesprenging på høyt nivå. Her gir de blanke i både miljøutfordringer og klimaendringer i jaget etter enda mer forurensende olje og gass, sier første nestleder i Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær. I disse dager er Olje- og energidepartementets forslag til nye tildelinger av områder til oljeindustrien ute på høring. I forslaget foreslås det å tildele 54 leteblokker i Barentshavet. Over 20 av leteblokkene ligger svært langt nord og i umiddelbar nærhet til iskanten – Norsk olje og gass tøyer hele tiden grenser, akkurat som en opprørsk tenåring. Nå er det på tide at Storting og regjering tar rollen som ansvarlige foreldre på alvor og setter foten ned for oljeboringsfest i de sårbare havområdene ved iskanten, sier Ingrid Skjoldvær. Forrige uke la Miljødirektoratet fram tall som viser et svært gap mellom vedtatte virkemidler for å kutte utslippene og vedtatte utslippsmål. En rapport fra SSB i fjor viser på den andre siden at et av de mest effektive klimatiltakene som kan gjøres her til lands er å kutte i oljeu-

tvinningen. Dette mener Natur og Ungdom står i sterk kontrast til oljeindustriens saliggjøring av olje som framtidens energikilde. – På sine egne nettsider skrive Norsk olje og gass: «Hva skal vi leve av etter oljen? spør noen. Olje svarer vi!» Natur og Ungdom har sett seg lei av at oljeindustriens misvisende framstilling av seg selv. Forurensende og miljøfiendtlig oljeindustri har ingen plass i framtidens lavutslippssamfunn, sier Ingrid Skjoldvær.

NORSK OLJE OG GASS het tidligere Oljeindustriens Landsforening, og er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og bedrifter knyttet til oljevirksomheten i Norge. har hovedkontor i Stavanger. Administrerende direktør er Gro Brækken.

BLI EN KLIMAAKTIVIST!

Endringer i jordens klima driver folk på flukt, smelter polene og utrydder arter. Til tross for dette gjør politikerne alt for lite, og verdens fattige må ta konsekvensene. Du kan si ifra, gjennom å være Klimaaktivist vil du månedlig få aksjonskonsepter og pressemaler, som du selv kan bruke. Registrer deg på nu.no/klimaaktivist

KRONIKK

nebære for ungdoms samværsmønster. I Ung i Norge-studien fra 1992 spurte vi hvor mange ganger de unge hadde hengt på et gatehjørne siste uke. I 2013 kan spørsmålet virke absurd for mange unge. De som henger på gatehjørnet får spalteplass i A-magasinet som Emo og del av en subkultur.

MANGE BALLER I LUFTA FOR GENERASJON Y Gjør forventninger til karriere og engasjement, helse og sosial omgang ungdom mer passive? Guro Ødegård ved Institutt for Samfunnsforskning svarer. TEKST: Guro Ødegård / ILLUSTRASJON: Ingvild Andersen

Ungdom føler at det ikke er nok tid til politisk engasjement. De beskriver sin hverdag som preget av et enormt forventningspress om de beste karakterer, en «sykt god»-karrière og et vellykket familieliv. Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Den offentlige bekymring kretser rundt frafall i videregående skole og PISA-resultater. Dette bidrar samtidig til en krevende fremtidsdisiplinering som gir seg utslag i forventningspress og økning i psykisk stress. Hvilke samfunnsendringer slår inn i ungdomskulturen og gjør denne skikkeligheten til et slikt tveegget sverd? Her gir nyere forskning grunn til forsiktig optimisme på en rekke områder som berører ungdoms hverdagsliv. Nedgangen i problemadferd er markant, og fire utviklingstrekk er verdt å merke seg. Andelen tenåringer som hadde nasket, gjort hærverk eller innbrudd ble nesten halvert fra 1992 til 2010. Fylla er redusert, cannabisbruk er halvert, og 15-åringer som røyker daglig er svært, svært få. I 1999 hadde over halvparten av 15/16-åringene drukket alkohol siste

måned, mens det i 2011 bare gjaldt en tredjedel. På skolefeltet er gruppen som ikke trives på ungdomsskolen gått ned fra 17 til 7 prosent og skoleskulking er tydelig redusert. Nedgangen i valgdeltagelse har stagnert, og i dag bruker flere førstegangsvelgere enn før stemmeretten. Generasjonskløften og ungdomsopprøret som ble borteMens 1960- og 70-tallet var preget av stor avstand mellom unge og voksnes kulturelle, sosiale og verdimessige preferanser, er denne generasjonskløften langt på vei borte. Helt opp til 80-tallet ble ungdomsrelevant pop og rock så å si ikke spilt i radio. Nå fyller ulike sjanger alle kanaler, og foreldre deler gjerne musikksmak med sine barn. De er slik sett på nett med hverandre - både billedlig og bokstavelig talt. At de kulturelle motsetningene mellom generasjoner er svekket betyr ikke at foreldreautoriteten er borte, men den åpne opposisjonen synes erstattet av forhandlinger, større likeverd og delte verdier, både med mor og far. For 20 år siden ante ingen hvilken revolusjon mobiltelefon, Internett og sosiale medier ville in-

Utdanningseksplosjonen Sosiologen David Baker kaller dagens samfunn for det skolerte samfunn. Utdanningseksplosjonen har skapt nye ideer om hvilken kunnskap som er relevant og nye definisjoner av personlig suksess. Utdanning er den dominerende mekanismen bak samfunnets lagdeling og for den enkeltes mobilitet. Mens 60-tallsungdommen fikk sin frihet gjennom arbeidslivet, får 2010-generasjonen friheten gjennom utdanning. Men i utdanningsløpet gis det mindre frihet. Består man ikke de mange testene som Kunnskapsløftet bærer med seg, stenges adgangen til en fremtidig yrkeskarriere. Skoletrøtte 16-åringer kan ikke lenger reise til sjøs, ta seg arbeid på fabrikken eller jobbe på butikk. De blir definert som problematiske «dropouts» - som marginaliserte man prøver å sluse inn igjen i utdanningssporet. Ungdommene vet at de ikke har råd til å trå for mye utenfor. Utdanning og fremtidsplaner bekymrer Endringstrekkene har skapt en mer «konform» ungdomsgenerasjon. Skolen må mestres, kroppen trenes, helsen være god. Unge må forvalte ungdomstiden som en verdifull kapital for fremtiden. Kommer man på etterskudd, har man bare seg selv å takke. I vår individualiserte tid blir strukturelle problemer personlige. Da tilsløres det faktum at karakterer, helseadferd, politisk engasjement og skole-dropouts ikke er jevnt fordelt mellom grupper av unge. Sosial ulikhet i mange former reproduseres fra foreldre til barn - et mønster som er forsterket på flere samfunnsområder siden 1970-tallet. Fremtidsdisiplineringen synes å tære på de unges psykiske helse. Nyere studier indikerer at bekymringer, søvnløshet og håpløshet med tanke på fremtiden er nær fordoblet på to tiår blant tenåringer. I Oslo svarer mer enn halvparten av jentene at de bekymrer seg for mye om ting, og at alt er et slit; vanlige tegn på psykisk stress. For oss som har forsket på ungdom gjennom flere tiår, er det lett å se at forskningens innhold skifter med det som til enhver tid er myndighetenes bekymringer; fra rus- og problemadferd på 90-tallet til bekymring for frafall i skolen på 2000-tallet. Endringene i ungdomskulturen er omfattende. Man bør blant annet spørre seg om det ensrettede trykket på utdanning og fremtidsdisiplinering er så sterkt at det skaper økt psykisk stress - og om det bidrar til en brattere motbakke for dem som får problemer med å mestre et utdanningssamfunn bygd på den privilegerte middelklassens verdier.

STUDIETIDA ER IKKE BARE LESING Det finnes oppgaver som haster mer enn pensum. For eksempel å stoppe klimagassutslippene og tapet av det biologiske mangfoldet.

Miljøkampen trenger ditt bidrag. Enten du vil gjøre mye eller bare litt. Det er lett å kombinere studier med miljøvern. Uansett hva du studerer er miljøkunnskap og erfaring fra miljøbevegelsen lurt å ha med seg videre. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har studentlag på alle de store studiestedene. Vil du bli med å starte lag der du studerer, kan du få tips på www.nu.no/student Meld deg inn på www.nu.no/ medlem eller send sms med kodeordet «Natur student» til 2377. Priser: 50,- (under 25 år), 100,- (over 25 år)

KULTURPLUKK

QUIZ HVA VET DU OM UTDANNING? 1 Hvor ligger Norges eldste barneskole og når ble den bygget? 2 Hvilket studie hadde høyest poenggrense i 2012? 3 Hvilken studieretning er den mest populære i Norge i dag? 4 Hvilke høyskoler og universiteter tilbyr studier innenfor naturforvaltning og natur og miljø? 5 Når ble universitetet i Oslo grunnlagt?

CD-ANMELDELSE

FISKEN, HAVET OG KJÆRLIGHETA Når ei knippe artistar slår seg saman med Folkeaksjonen for eit oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja og Beyond Records er resultatet ei plate til hyllast og påminning om oljefrie naturområder. Albumet «Fisken, havet og kjærligheta», som vart lansert i slutten av mars, er ein hyllast til alle som har vist engasjement, og som framleis står på for å halde havområdene fri for olje- og gassverksamheit. Bidragsytarar er Halvdan Sivertsen, Hans Erik Dyvik Huseby alias Hank von Helvete, Eline Thorp, Bigbang featuring Valkyrien Allstars, Mari Boine, Stefan Sundstrøm, Senjahopen, Magnus Eliassen, Ingeborg Oktober, Kråkesølv, Moddi, Æ og dem, Lars Bremnes, Sondre Justad, og Morten Abel. Samle-CDen har musikk for alle, ulike artistar innan ulike sjangrar. Alle syng på norsk og alle ynskjer å formidle noko om naturvern. På mange måtar er CDen eit svar på oljehysteriet. Det er fisken, naturressursane og menneska mot oljeutvinninga og staten. Fiskarane i primærnæringa mot gigantselskapa. Spesielt vil vi trekke fram «Høre tell på jorda» av Halvdan Sivertsen, «Månedsvisa» av Magnus Eliassen og «Kenneth i Fiskefjord» av Lars Bremnes som spesielt gode, og svært ulike, songar. Albumet er lett tilgjengelig hos Platekompaniet, iTunes og Folkeaksjonens nettbutikk, og overskotet går til Folkeaksjonens arbeid. Albumet finnast også gratis på Spotify. Terningkast: 5

FILMANMELDELSE

6 Hva står NTNU og UiS for? 7

Hvor mange folkehøyskoler finnes det i Norge i dag?

8 Hvor ligger verdens eldste universitet, og når ble det opprettet? 9 Hvor mange universiteter finnes det i Norge? 10 Hvilket land, uten om Norge, har flest norske studenter? Dette er verdens eldste universitet. Men hvor ligger det hen?

OPPRØRSKE OLDEMØDRE Shirley (91) og Hinda (84) har vore politisk engasjert i eit halvt århundre. No vil dei finne alternativet til økonomisk vekst.

SVAR: 1. Christi Krybbe skole i Bergen er Norges eldste barneskole, bygget i 1740. 2. Medisin. 3. Siviløkonomutdanning ved handelshøyskolen i Bergen. 4. Høyskolen i Telemark, Universitetet i Nordland, Høyskolen i Nord-Trøndelag, Høyskolen i Hedmark og Norges miljø, - og biovitenskapelige universitet. 5. 1811 6. Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Stavanger. 7. 78 8. Fes, Morocco. 859. 9. Åtte (UiO, UiB, NTNU, UiT, UiS, UiN, UiA, UMB). 10. Storbritannia. 38

Bruk meir pengar! Enkelt fortald er dette mantraet til amerikanske økonomar for å få bukt med finanskrisa. I filmen prøver Shirley og Hinda å forstå kompliserte samanhengar i verdsøkonomien. Fulle av bekymring for framtida til sine oldeborn, legg dei ut på ei ferd i USA for å finne svar. Reisa får deg provosert, den får deg til å le og tenkje over eige forbruk. Shirley og Hinda reiser frå Seattle der dei bur, til New York og Wall Street. Me får vere med oldemødrene på foredrag, diskusjonar og aksjonar, for å lære meir om kvifor verdsøkonomien er organiserte som han er, og korleis det påverkar utviklinga. Vi er også vitne til alle diskusjonane Shirley og Hinda har seg imellom. Kan verdsøkonomien vekse i det uendelege, når me lev på ei klode med avgrensa ressursar? Opprørske oldemødre er ein annleis dokumentar om finanskrisa, verdsøkonomi, ressursbruk og miljø. Opprørske oldemødre er eit varmt og humoristisk portrett av to gamle vener. Vi får ikkje noko klart svar i filmen, og avsluttinga kan derfor oppfattast brå, men den vekkjer tankar. Terningkast: 5

TEATERANM ELDELSE

VISSTE DU AT...?

…det latinske ordet for universitet er universitas og betyr «helhet» eller «samfunn». …om du har foreldre som har tatt høyere utdanning, er det stor sannsynlighet for at du også tar høyere utdanning når du er ferdig på videregående. URINETOWN Romerike folkehøyskole like utenfor Jessheim sentrum har flere linjer innen både teater og musikk. Da lærerene foreslo å gå sammen om å sette opp miljømusikalen "Urinetown" var elevene straks med. TEKST: Einar Helland Berger

Musikalen ble opprinnelig satt opp på Broadway i 2001, og senere på turné gjennom USA. Siden mars og frem til mai stod den på plakaten i London, og 1. april var det duket for en uke med forestillinger på Jessheim. Gjennom munter sang og dans formidles en dystopisk fremtidsvisjon med en skarp kritikk av dagens samfunn. Tilgangen på rent vann er begrenset, og private vannklosetter er utelukket. Det private selskapet "Urine Good Company" (UGC) hånd i hånd med korrupte politikere kan med sitt monopol ta godt betalt for å bruke deres offentlige toaletter. De som blir tatt i å tisse på gaten blir nådeløst deportert til et myteomspunnet sted som ingen ser ut til å komme tilbake fra... Motstanden vokser, og opprøret starter.

…det er flest kvinner som tar høyere utdanning, men at menn studerer lenger hvis de først velger å ta høyere utdanning etter videregående. …en fjerdedel av elvene som begynner på yrkesfag ender opp med studiekompetanse. …lærerutdannelsen i Norge er den utdannelsen med størst frafall. …ifølge en ny forskningsrapport fra NTNU har Oslo de beste videregående skolene, mens NordNorge har de dårligste. …det er stor etterspørsel etter ingeniører, men at alt for mange velger feil ingeniørutdanning enn hva samfunnet etterspør. …Oxford University i England ble opprettet i 1167, og er verdens femte eldste universitet.

Stykket skildrer revolusjonen, en slags parodi på Les Misérables, med samfunskritikk i alle retninger. Men dette er ingen høyttravende analyse forbeholdt miljøvernere på sivil ulydighetsliste, tvert i mot appelerer den til et bredt publikum gjennom musikalsjangerens folkelighet. En musikal med et slikt budskap kan lett bli en klisjékavalkade, men her brukes dette bevisst for å få frem et alvorlig budskap på en humørfylt måte. Skuespillerne henvender seg stadig til salen og forklarer satirisk når klisjeene er på det verste. På denne måten involveres publikum inn i historien. Som i Tolvskillingsoperaen skal den passive betrakteren bli en aktiv, deltagende part i teateret. Det oppfordres med andre ord til engasjement. Det er fornøyelig å se musikal som lykkes med å være noe annet enn bare lettbent underholdning. Stykkets suksees i USA og London er lett å forstå, og Romerike folkehøyskole gjør på ingen måte skam på dette. Terningkast: 5

Universitetet i Oxford

DESIGNER

FREMTI DEN Bærekraftig design er mer enn økologisk bomull og klær for gamle hippier. Det handler om å lage produkter som varer. TEKST / FOTO: Knut Arne Oseid

– Nå prøver jeg å lære meg ulike teknikker for å brodere. Kanskje blir dette brukt til en duk eller noe slikt, om det blir fint nok, sier Elisabeth Lysholm (23), og syr trær og blomster rundt det danske ordtaket «Gennem livet går der en usynlig tråd» på et stoffstykke. – Veldig poetisk, ler Elisabeth. Jenta fra Trondheim gikk først på designlinja på Ringerike Folkehøyskole, og så to år på klesdesign i Herning i Danmark. Men da hun fikk høre om et studie med design, miljø og bærekraft, skjønte Elisabeth hva hun måtte gjøre. – Jeg har alltid vært glad i klær og design,

men også å gjøre noe nyttig. Og da jeg fant linja i Danmark var jo det den perfekte kombinasjon! Nå er hun ferdig utdannet bærekraftig designer fra fagskolen KEA i København og på jakt etter arbeid, noe som er enklere sagt enn gjort. Likevel tror Elisabeth at markedet er større i Danmark enn for eksempel i Norge. – Bærekraft er vidt. Det kan være å jobbe med økologisk materiale, stoffer som varer lenge, gjenbruk, resirkulering eller redesign. Eller som jeg har fokusert på, zero waste. Andre er også opptatt av arbeid- eller produksjonsforhold og miljøbelastningene, sier Elisabeth.

En forferdelig bransje I sitt design har Elisabeth spesialisert seg i zero waste, der man jobber med få ressurser og forsøker å kaste minst mulig av materialene. – Det er en nisje og bare noen få som jobber slik. Blir jeg god på dette, kan jeg få et fortrinn med et slikt kjennemerke. Mange har i det siste blitt mer bevisste på hvor og hvordan klærne blir til. Etter at klesfabrikken til H&M i Bangladesh raste sammen i april 2013 og førte til at over tusen mennesker mistet livet, fikk de elendige arbeidsvilkårene

«Det trengs 2500 liter vann for å produsere én t-skjorte av bomull.»

– Elisabeth Lysholm, klesdesigner

global oppmerksomhet. – Klesindustrien er forferdelig på mange måter, og jeg vil gjerne bidra med noe nyttig og skape en slags forandring. Kanskje påvirker det andre til å tenke på samme måte etterhvert. Mange skygget unna den svenske klesgiganten, noe som førte til at billigkjeden blant annet svarte med flere bærekraftskampanjer. Det viser at forbrukermakt har noe å si for industrien. – I tillegg til dårlige arbeidsforhold, er det svært ressurskrevende å produsere stoff. Det trengs 2500 liter vann for å produsere én tskjorte av bomull. Om folk kjøper bærekraftige produkter og gjenbruker mer, kan man komme ganske langt, sier Elisabeth. Ingen vil satse Tidligere i år skulle den norske Miljøprisen på Designdagen 2014 deles ut i Oslo. Det ble den aldri. – Ingen bedrifter gjorde seg fortjent til å motta Miljøprisen i 2014. Vi er overrasket over at ikke flere i næringslivet satser på bærekraftige produkter og tjenester, sier prosjektleder Line Aandal Røijen i Norsk Designråd. Miljøprisen deles ut årlig til noen som har utviklet et produkt eller en løsning med gode miljøegenskaper. Fjorårets vinner, møbelprodusenten Scandinavian Business Seating, som er den eneste bedriften som har mottatt prisen to ganger, påpeker at miljøsatsing kan gi gode konkurransefortrinn. – Miljø er en global megatrend som det snart er umulig å komme utenom. Derfor ligger dette i bunnen for vår designfilosofi i hele verdikjeden: fra planlegging, design og konstruksjon til montering, transport, og videre til demontering og gjenvinning, forteller administrerende direktør Lars I. Røiri. – Vi ser ikke på oss selv som idealister. Miljø og bærekraft er en del av vår forretningsstrategi, og gjør at vi skiller oss ut blant møbelprodusenter, understreker Røiri.

Vil skape identitet Foreløpig er Elisabeth en ung designer, men at markedet etterspør miljøvennlig design, er noe hun kjenner igjen. Viljen blant folk til å kjøpe etiske materialer og klær er også tydelig. – Flere sparer kanskje til et plagg de faktisk har lyst på enn å kjøpe noe de er passe fornøyd med. Og det er ikke bare gamle hippier som skal ha økologisk bomull, smiler Elisabeth. I tillegg til ressursbruk og arbeidsforhold er holdbarhet et kvalitetsstempel. – En skjorte fra H&M tåler kanskje å bli vasket et par ganger og så blir den kastet. Og når man investerer lite i et plagg, og kjøper og kaster ofte, får du heller ikke det samme eierforholdet til plagget. Man mister identitetsfølelsen av billigproduktene, sier Elisabeth. Danskene ligger foran Stella McCartney er en kjent internasjonal designer som fronter bærekraft i sitt arbeid. Det finnes også nordiske designere som har gjort seg bemerket. – Vi har jo de norske folka bak merket «Sølv». Så det finnes folk som er godt i gang med dette. En dag håper jeg også på å få til noe slikt i Norge. Elisabeth har nå bodd i Danmark i snart fire år. Hun oppfatter danskene som flinkere til å bry seg om miljøet enn nordmennene. – Kanskje fordi danskene ofte ligger foran oss med trender, arkitektur og mote og har rett og slett mer tradisjon for å tenke fremtidsrettet enn oss?

KALAS

KNUT

NÆRUM Han er mest kjent fra humorserien Nytt på nytt på NRK. Putsj har snakket med komiker, forfatter og tegneserietegner Knut Nærum (53). TEKST: Espen André Breivik

Hei Knut. Om du ikke drev med komikk, hva skulle du gjøre? – Dramalærer i videregående. Det må være ordentlig trivelig. Eller tegner.

spørsmål? Jeg er ikke så opptatt av budskap, klærne bør ikke snakke alt for høyt. Men om jeg skulle velge måtte det bli «dobbeltspor nå!».

Hva ville du bli da du var liten? – Cowboyklovn. Jeg tror det er en som passer på kveg, men også får publikum til å le.

Om du satt i regjering, hvilket område ville du ha ansvar for? – For jeg har så mye å tilføre? Jeg tror jeg ville vært like redd for å gjøre skade som de som sitter der nå, men vært dårligere til å skjule det. Måtte bli et departement der jeg kan gjemme meg. For eksempel fiskeri, for ingen vet hvem hun er.

«Jeg har tatt min misnøye og spredt den tynt ut over et stort område, som et fint lag av surhet.» Hva er det mest opprørske du har gjort? – Kan ikke huske jeg har gjort noe opprørsk. Gått mye i tog. Altså de vanlige tingene. Har vært medlem i RU i mange år og delt ut flyers, stilt på demo og sånt. Jeg har tatt min misnøye og spredt den tynt ut over et stort område, som et fint lag av surhet. Du skal ha på deg en t-skjorte med miljøbudskap i neste sending, hvilken velger du? – Hehe. Et hypotetisk

Hvor lenge skal du være med i Nytt på Nytt? – Det er som på fest, det gjelder å slutte like før du blir bedt om å gå. Tar du ofte bussen? – Ja. Seinest i dag. Gikk til jobb, tok bussen tilbake. Så regner med at diplomet fra NU er på vei. Hva syns du om Natur og Ungdom da? – Tilhenger av begge deler, kombinasjonen av de to må jo være helt suveren.

ANNONSER

SLIPP OSS TIL

– UNGDOM INN I LANDBRUKET

Gardsbruk.no er den viktigste møteplassen for kjøp, salg og utleie av ledige gårdsbruk i Norge. Målet er å øke rekrutteringen til et miljøvennlig norsk landbruk, og øke tilflyttingen til norske bygder. Bak prosjektet står Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Natur og Ungdom og Norges Bygdeungdomslag.

HAR DU HUSKET Å BETALE MEDLEMSKAPET I ÅR?

SEND NU BETAL TIL 2377 Tjenesten koster 100 kr.

ER DU USIKKER på om du har betalt, eller vil du ha en giro i posten? Send en e-post til medlem@nu.no. NATUR OG UNGDOM er avhengige av å være mange for å vinne kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Husk å betale medlemskapet ditt, ellers mister vi nødvendig gjennomslagkraft både i denne og i andre viktige miljøsaker. Gå inn på nu.no/ny, og se hva du kan gjøre for miljøet!

Lofoten Watch

ANNONSER

Vi har skapt et folkehøgskoletilbud for deg som vil gjøre en forskjell. Vår nye linje Lofoten Watch kombinerer friluftsliv og miljøvern i Lofotens storslagene natur. - lokalt og globalt miljøarbeid - kurs i økologi og bærekraft - fjellturer og kajakkkurs - seiling og lofotfiske - havørn og hvalsafari - foto, film og blogging - smart friluftsliv

www.lofotenfolkehogskole.no

ANNONSER

SKRIVE FOR PUTSJ? VIL DU SKRIVE, ILLUSTRERE ELLER TA BILDER FOR PUTSJ? Vi vil ha bidragsytere både til bladet og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no

Vi støtter ungdom med Miljøengasjement

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

SOMMERLEIR

I SOLBUKTA! BLI MED PÅ SOMMERENS KULESTE HAPPENING! 2 8. J 1. AU U LI GU 2 0 14 ST 28. juli - 1. august inviterer Natur og Ungdom deg til sommerleir i Solbukta utenfor Fredrikstad. Lær om lokale og nasjonale miljøsaker, samtidig som at du får med deg sol, bading, leirbål og turnering! Meld deg på nå!

TORSDAG 31. JULI ARRANGERER VI MILJØFESTIVAL MED KONSERTER, STANDS OG GJESTER. Natur og Ungdom er Norges største miljøvernsorganisasjon for ungdom #NUSOMMER