Putsj #03/12 by Miljømagasinet Putsj

NR.3/12 KR. 25,-

TEMA: VANN – GRUVEPLANER I FØRDEFJORDEN – RETT TIL VANN – HAVFORSURING – STIAN TESTER FREMTIDENS BADEVANN

IC D G R O NIN N I M

Kollektivkampanjen arrangerer 9. og 10. november i Oslo

KOLLEKTIVT KRAFTTAK Neste år skal Stortinget behandle Nasjonal Transportplan for perioden 2014 til 2023. Klimagassutslipp må kuttes og flere bussjåfører må til. Hvor går norsk kollektivpolitikk? På Kollektivt Krafttak møtes politikere, bussjåfører, busselskaper og miljøvernere. Påmelding til: sekretar@kollektivkampanjen.no. Begrenset med plasser. Pris: 200 kr for NU-ere.

INNHOLD

SEPTEMBER 2012 FORSIDE: INGVILD WOLLSTAD MODELL: HANS HEGGHEIM

ANSVARLIG REDAKTØR:

SILJE LUNDBERG siljel@nu.no 23 32 74 03

REDAKTØR:

ÅSHILD LAPPEGÅRD LAHN ashild@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

VILDE BLIX HUSEBY vilde@putsj.no 23 32 74 23

GRAFISK FORMGIVER:

INGVIL:-D ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

TEKST ÅSHILD LAPPEGÅRD LAHN, VILDE BLIX HUSEBY, ØYVIND AUKRUST, MAGNUS DELSETT, SILJE LUNDBERG, INGRID SKJOLDVÆR, HELENE WILLE LUND, ANE HAUGHOM, LIV INGER GABRIELSEN, SIGRID HJØRNEGÅRD, STIAN K. R. TARALDSET, HANNE KRISTINE VEDERHUS FOTO OG ILLUSTRASJON INGVILD WOLLSTAD, TOMAS REHAUG, WIM LASSCHE, CHRISTOPHER OWE, ØYVIND RUSTAD JOHANSEN, KIRKENS NØDHJELP, LISBETH MOEN, LINE LØNNING, MARTIN TROSTERUD, NATUR OG UNGDOM, VILDE BLIX HUSEBY, KRISTIAN AAS

05..... Leder – Åshild Lappegård Lahn

KORREKTUR ÅSHILD LAPPEGÅRD LAHN, LINE LØNNING, ARNSTEIN VESTRE, ANNNA TELLNES OG CHRISTINA WONG

08… Fra redaksjonen

OPPLAG 10 000 EKSEMPLARER TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER ØYFRID SOLLIEN E-POST: SOLLIEN@NU.NO TLF: 48 27 53 95 BLI ABONNENT SKRIV TIL PUTSJ@NU.NO ELLER RING 23 32 74 23 PUTSJ KOMMER UT 4 GANGER I ÅRET. PRIS: KR 200 PER ÅR MEDLEMSSKAP I NATUR OG UNGDOM INKLUDERER ABONNEMENT OG KOSTER 50 KRONER FØRSTE ÅRET, DERETTER 100 KRONER.

06… Aktuelt

10… Vannmangel – Hvem i verden mangler tilgang på drikkevann? 12... Miljøplukk 15… Tema – Vann 16… Fjord i fare – Sjødeponi i Førdefjorden kan få alvorlige konsekvenser 18... Miljøyrket – Helga Gunnarsdottír, Daglig leder i Vannområdeutvalget Morsa 19... X-en i klimaligninga – Hva skjer med havet når vi forurenser? 24… Temaplukk 26... Rett til vann – Vann er en menneskerett, men hvordan fungerer det i praksis? 30... Flaskevann til besvær – Det er ikke uten konsekvenser at vi drikker mer vann på flaske 32… Tenketing – Strøm: må ha det, bare må ha det!

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 PUTSJ ER TRYKKET PÅ 100 GRAM CYCLUS, SOM ER 100% RESIRKULERT PAPIR PRODUSERT I DANMARK. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

NESTE NUMMER KOMMER I DESEMBER

34… Siljes tale og Månedens miljøverner 35... Frem fra glemselen 36… Aktivistplukk 38… Brygger til omkamp – Oljemotstandere og oljetilhengere er klare for ny runde i Lofoten 40… Miljøkontrolløren – Luke Westbury kontrollerer hvor miljøvennlige festivalene er 42… Stian tester: Fremtidens badeplasser! 44... Memoryhouse – popduoen tar både musikken og miljøet på alvor 46… Kalas – Sana El Morabit

EN EKTE AKTIVIST

TRENGER

AKTIVISTENS

HÅNDBOK NÅ KUN 50,LES MER OG BESTILL PÅ WWW.NU.NO/HANDBOK

PUTSJ KAST

UTROPSTEGN

LEDER

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no). Send oss ditt bidrag!

VANN-VITTIG Tekst: Bente Roestad

Det er vann-vanvittig å tro at havet er en diger do prøv nå å ikke glem at havet er mitt kjære hjem vann-vittig! Ta vare på saltvann, ferskvann og kildevann Ta vare på høyvann, lavvann og tidevann Og ikke minst kaldtvann, varmtvann og drikkevann Vann vann, kjære vann vann-vittig vann-vittig Er det vann-vann-vanskelig å se at ansvar begynner et sted? Sjøen er ingen plass der du kan dumpe søppellass vanvittig! Ta vare på saltvann, ferskvann og kildevann Ta vare på høyvann, lavvann og tidevann Og ikke minst kaldtvann, varmtvann og drikkevann

Sjøen er ingen plass der du kan dumpe søppellass! Vann vann, kjære vann vann-vittig vann-vittig Er du vann-vann-vant til å få det meste som du peker på? Så pek på hva som er rent for det er ennå ikke for sent! vann-vittig! Ta vare på saltvann, ferskvann og kildevann Ta vare på høyvann, lavvann og tidevann Og ikke minst kaldtvann, varmtvann og drikkevann Vann vann, kjære vann vann-vittig vann-vittig

Bryteren til alt liv Alle arter på jorda er avhengige av rent vann. Vi mennesker også. Så det er kanskje på tide å slutte å forurense det vannet vi har? FOTO: Putsj

«LUFTA ER FOR ALLE» sier vi. Det er vann også. Rent vann er helt avgjørende for oss mennesker, og for alt liv på jorda. Eller som den canadiske forfatteren Alanna Mitchell uttrykker det: Bryteren til alt liv. Hvis vi sammenligner vannet med en lysbryter, kan vi kanskje si at det vi driver med når vi forurenser vannet er å skru lysbryteren skikkelig fort av og på, mange ganger. Hvis du har prøvd det, vet du at før eller senere går pæra. FOR NESTEN 30 ÅR siden kjempet - og vant - Natur og Ungdom en lang kamp mot et forurensende sjødeponi for gruveslam i Jøssingfjorden i Rogaland. I dag er det planer om sjødeponi i flere verdifulle fjorder, og Førdefjorden er en av dem. Jeg blir frista til å si som Blekkulf: Det er vann-vittig! At vi vil risikere laks og torsk og annet liv i fjorden for at gruveselskapet kan bli kvitt avfallet på en billig måte. Sist gang måtte NU bruke sivil ulydighet før myndighetene tok hensynet til miljø på alvor, jeg håper vi slipper det denne gangen. I GRUVEDRIFTSAKER ER det miljømyndighetene som må gi tillatelse til utslipp, de sitter med makta til å nekte gruveselskapene å slippe millioner av tonn med gruveslam ut i fjorden. Verre er det å hindre de utslippene av klimagasser som sakte, men sikkert gjør havet surere og truer livet der. Det vi tidligere trodde var en buffer mot klimaendringene, at havet tar opp en del av CO2-en vi slipper ut, viser seg å ha alvorlige konsekvenser for livet i havet. Konsekvenser vi ikke kjenner fullt ut i dag. HVORDAN SIKRER VI den menneskeretten rent og trygt vann er, når vi gjør havet surere og risikerer fjordene våre? Ifølge FNs menneskerettighetserklæring er vann en menneskerett, likevel står 283 millioner mennesker uten tilgang til drikkevann på verdensbasis. Hvordan sikrer vi en slik rettighet når ressursen stadig krymper? Og hvordan sikrer vi at «bryteren til alt liv» ikke skrus av? Ikke ved å gamble med de ressursene vi har, hvertfall. Den eneste kjente måten å hindre havforsuring på, er å slippe ut mindre CO2. Og den eneste måten å hindre døde fjorder på, når vi ikke vet hvor stor risiko vi tar med sjødeponi, er å bruke føre var-prinsippet. Så enkelt er det. Åshild Lappegård Lahn, redaktør

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

Hei…

… Cecilie Mauritzen, ny direktør i CICERO Senter for klimaforskning Gratulerer som ny direktør! Hva gjør dere egentlig i CICERO? – Vi er ca 70 forskere som jobber med alt fra stråling i atmosfæren til hvordan vi økonomisk sett omstiller oss til et lavkarbonsamfunn. Vi har sosialantropologer som studerer minoritetsgruppers tilpasning, og vi har forskere som jobber i skjæringspunktet mellom bistand og klima. I tillegg har vi folk som måler konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, bare å overvåke utslippene er masse jobb. Hvordan står det til med verdens klima? – Vi ser stadig tydeligere at klimaet endrer seg som en konsekvens av menneskelige utslipp, i tillegg til de naturlige variasjonerne som foregår. Problemet er jo at de menneskeskapte utslippene ikke går nedover. De bare øker og øker. Det er ikke satt i verk tilstrekkelig med tiltak til å få utslippene ned. I sommer sa du at du var sjokkert over norsk oljepolitikk. Du har altså ikke tro på at Norge skal stå for den rene oljeproduksjonen i verden? – Det blir jo CO2-utslipp så lenge du tar fossile brensler opp av jorda og brenner dem. Det jeg er sjokkert over, er at selv om vi har underskrevet på avtaler for å begrense de globale utslippene, så mener Olje- og energidepartementet at omstillingen til et nytt lavkarbonsamfunn må komme når teknologien er der, og ikke gjennom politisk styring. Vi kan ikke utvinne all oljen vi har hvis vi skal nå togradersmålet, så da må Olje- og energidepartementet ha det med i tankene. Hvilken rolle mener du forskerne skal ta i klimadebatten? – Vi må formidle kunnskap. Vi forsker og forsker, og hvertfall blant naturviterne er vi ganske dårlige til å formidle noe som helst. Vi må formidle så de som skal ta beslutningene, og de som skal ta verdivalg, har nok informasjon. Som forsker er ikke nasjonal politikk mitt område, det er de globale utslippene som må ned. Men hvis alle land sier at det ikke har noen betydning hva de gjør, så kommer vi ingen vei. Derfor tillater jeg meg å uttale meg på prinsipielt grunnlag om norsk oljepolitikk. 06

Verdens kullfo Et strømbrudd i India har gitt økt oppmerksomhet til et globalt problem: 1,4 milliarder mennesker har ikke tilgang til strøm. Kullforbruket kan komme til å øke. TEKST: Vilde Blix Huseby / FOTO: Flickr

STRØMBRUDDET I INDIA varte to hele dager på rad, og påvirket 600 millioner mennesker, noe som tilsvarer halve Indias befolkning. Strømbrudd er ikke uvanlig i India, og de fleste store sykehus og flyplasser har ekstra aggregater, som ofte er dieseldrevne, og kan kobles til i slike tilfeller. Men i landets hovedstad New Delhi stoppet t-banen, som frakter to millioner mennesker daglig, og i Vest-Bengal ble flere hundre gruvearbeidere stengt inne i gruvene under strømbruddet. GLOBALT PROBLEM Etterspørselen etter strøm er mye større enn tilbudet i India, som er verdens andre største land etter Kina. Også i land som Etiopia, Kenya og Myanmar er antallet mennesker som lever uten tilgang på elektrisitet stor, faktisk har 1,4 milliarder av verdens befolkning ikke tilgang på strøm, ifølge Verdensbanken. TILGANG TIL STRØM regnes som en god måte å bekjempe fattigdom på. Elektrisitet kan blant annet gi bedre tilgang til rent vann, øke inntektsmuligheter og legge til rette for bedre utdanning.

Fisk tar over for olje Norsk sjømatnæring vil mer enn seksdobles innen 2050, anslår forskere i en ny rapport fra SINTEF Fiske og Havbruk. De økte inntektene herfra kan kompensere for fallende oljeproduksjon. – Vi vet at olje- og gassressursene en gang vil ta slutt, og det er ingen tvil om at vi trenger andre næringer til å ta over. Sjømatnæringen har evighetens perspektiv og kan få en veldig viktig rolle i å skaffe Norge store eksportinntekter også i fremtiden, sier kyst- og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen til Aftenposten. Det er like vel ikke sikkert at miljøutfordringene vil bli historie, for om lag halvparten av den planlagte økningen i sjømatnæringa vil skje innenfor fiskeoppdrett.

Rekordsmelting på Grønland I sommer viste nesten hele innlandsisen på Grønland tegn til smelting. På bare fire dager i juli gikk andelen is med tegn til smelting fra 40 til 97 prosent. En slik massiv nedsmeltning skjer om lag hvert 150. år. – Den forrige fant sted i 1889, så dette er helt presist. Men dersom vi fortsetter å observere det samme de neste årene, vil det være bekymringsverdig, sier forskningsmedarbeider og glasiolog Lora Koenig i NASA. Denne sjeldne hendelsen kommer også samtidig som at et gigantflak med is løsnet fra en isbre på nordvest-Grønland. Hvis Grønlandsisen smelter, kan havet stige med sju meter.

Stråleskada sommerfugl

rbruk kan øke Land som India må finne en måte å møte etterspørselen etter energi på. Med økt oppmerksomhet rundt klimaendringer, roper flere etter å ta energiveksten gjennom fornybar energi. KULLFORBRUKET KAN ØKE Problemet er prisen. I dag blir store deler av energiforsyningen i India importert, og de ønsker å bli mer selvforsynte i framtiden. Kull er billigere enn andre energikilder, og India, i likhet med Kina, åpner flere kullkraftverk i uka. Etter strømbruddet har det blitt spådd at vi må forvente at kull vil bli framtidens globale drivstoff. Hans Asbjørn Aaheim, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, sier at India er nødt til å skape seg en sikkerhetsventil for å unngå lignende strømbrudd i framtida. Da kan valget lett falle på kull. – Kull er den billigste og enkleste måten å øke energiforsyningen på, det er der det største potensialet ligger. Det er en viss risiko for at kullforbruket kan komme til å øke framover. EN GLOBAL UTVIKLING? Aaheim understreker at det ikke er sikkert at dette vil skje, og at mye er spekulasjoner, men sannsynligheten er likevel stor. – Antakelig vil det gjøre at folk og bedrifter i India vil sikre seg mot strømbrudd i framtida. Det kan gjøre at de vil søke å gjøre seg mindre avhengig av strøm, og sikre seg egne kilder. Da er kull lettest tilgjengelig. ALLE DE RASKEST voksende økonomiene har økning i energiforbruket, og på grunn av den lave prisen på kull kan det tenkes at veksten globalt kan øke, sier Aaheim, og legger til. – India er likevel et spesielt land, fordi gapet mellom tilbud og etterspørsel av energi har vært stort veldig lenge.

Japanske sommerfugler har fått mutasjoner som følge av strålingen fra Fukushima-anlegget, viser observasjoner gjort av forskere. Dette er det første beviset på at strålingen har påvirket genene til levende organismer. Forskere har observert sommerfugler med underutviklede vinger og øyne. De har ennå ikke sett bevis på genetisk påvirkning på mennesker, men funnene gjør at det fremdeles ikke kan utelukkes. Det er over et år siden atomreaktoren på Fukushima ble skadet av et kraftig jordskjelv og en tsunami. Ulykken førte til full stopp i bruk av atomkraft i Japan, men det internasjonale energibyrået IAEA melder at interessen for atomkraft har holdt seg høy i resten av verden.

Setter vei foran tog Senterpartileder Liv Signe Navarsete og samferdselsminister Marit Arnstad har begge gitt signaler om at dobbeltspor i intercity-trianglet på Østlandet ikke kan bygges på bekostning av nye veier. - Jeg er ikke villig til å si at dette prosjektet er viktigere enn å oppgradere veiene våre, sa Sp-lederen til VG i sommer. Dobbeltspor fra Skien, Halden og Lillehammer inn til Oslo er høyt prioritert i det nye klimaforliket. Ifølge Navarsete vil regjeringen beholde fordelingsnøkkelen mellom vei- og jernbaneinvesteringer, altså at enhver økning til toget vil gi en enda større økning i bevilgninger til veibygging. Venstre mener det da blir umulig å få bygd ut hele intercity-trianglet, og umulig å oppfylle klimaforliket. – Jeg hadde trodd at Senterpartiet så at det å bosette seg utenfor Oslo-gryta var miljøvennlig, sier Venstres Borghild Tenden.

FRA REDAKSJONEN

Uforutsigbar avgiftspolitikk Uforutsigbarhet fra staten gjør det problematisk å satse på alternative drivstoff, mener opposisjonen. Det er også problematisk å kalle drivstoff av gass for miljøvennlig, mener miljøbevegelsen. FOTO: Flickr

STATEN BRUKER OFTE avgiftspolitikken som en måte å få folk til å ta miljøvennlige valg. Men alle er ikke enige om hva som skal regnes som miljøvennlig. Nye regler har ført til at et drivstoff som er basert på gass defineres som en mineralolje, istedenfor et alternativt drivstoff. Det gjør at prisen på drivstoffet blir mye høyere. MINERALOLJE ELLER ALTERNATIVT DRIVSTOFF? Drivstoffet heter Gas to Liquid (GTL), og er basert på gass fra enten biologisk eller fossilt materiale, eller en blanding av disse. Det er fritt for gift og kreftfremkallende stoffer og har lavere NOx-utslipp enn vanlig diesel. Derfor har det i utgangspunktet vært definert som et alternativt drivstoff. Men fordi det lages av fossile brensler, har drivstoffet nå fått samme avgift som vanlig diesel. Det har fått Marcus Rolandsen i selskapet, EcoFuel, til å protestere.

Øya viser vei Øyafestivalens kanskje viktigste miljøbidrag er å vise fram hvor lett det er å være miljøvennlig. TEKST: Magnus Delsett / FOTO: Natur og Ungdom

HVA ER EGENTLIG poenget med å legge ned masse innsats i å gjøre en festival miljøvennlig? Hvor store skade kan egentlig en festival lage? For folkene bak Øyafestivalen må spørsmålet ha blitt stilt motsatt vei. Hvor mye kan egentlig en festival få til? OVER MANGE ÅR har Øya lagt ned en stor innsats i å gjøre festivalen så miljøvennlig som mulig. Resirkulering, økologisk mat og scenerigger drevet på utslippsfri strøm er noen av tiltakene festivalen har satt igang. De viser at klimaløsningene ikke handler om å lide, men om å gjøre systematiske endringer i store og små ting, som i sum bidrar til å redusere den skaden vi gjør på klimasystemet vårt. SELVSAGT HAR DETTE betydning når vi kommer tilbake til hverdagen. Hvert år oppdager flere kortreist, økologisk mat. Hvis jeg kan resirkulere på festival, hvorfor skal jeg ikke kunne resirkulere hjemme? Når internasjonale musikkstorheter kan kjøres i klimabil, hvorfor skal ikke den samme bilen være god nok for meg? ALLEREDE NÅR lavutslippsutvalget presenterte sin utredning i 2006, pekte de på hvor viktig det var å få folk med seg. Jernbane, C02deponering og strømnett vil være viktige faktorer i klimapolitikken. Men skal vi skape oppslutning om et problem som kan virke abstrakt for de fleste av oss, er det viktig å også gjøre de små tingene som vi ser og kan kjenne på. DETTE ER KANSKJE det fremste bidraget til Øyafestivalen. De viser at det er enkelt å være miljøvennlig, at det slett ikke trenger å bety at vi går tilbake til steinalderen og at det finnes smarte løsninger allerede idag, på veldig mange av de store problemene vi står ovenfor. FOLKENE SOM STÅR bak Øyafestivalen har derfor større innsikt i klimapolitikken enn Jens Stoltenberg. Vi kan ikke løse klimaproblemet med kosmetiske endringer og kvoter. Vi må endre måten vi organiserer samfunnet vårt på. Da må selvsagt også musikkfestivaler gjøre det de kan, og alltid strebe etter å gjøre mer. 08

LITE FORUTSIGBAR POLITIKK Krfs Knut Arild Hareide, leder av transportkomiteen på Stortinget, ønsker en mer forutsigbar avgiftspolitikk. – Regjeringen har ingen retning i avgiftspolitikken sin. De må legge mer langsiktige rammevilkår. De må bli mer opptatt av miljøvennlig politikk, og ikke bare hvilken politikk som gir mest penger i statskassa. Han trekker fram biodiesel-saken som skapte diskusjon for et par år tilbake som et annet eksemplel på uforutsigbar politikk. Han frykter at denne typen saker er med på å skape usikkerhet for de som vurderer å satse på å skape nye miljøvennlige drivstoff i framtiden. TVIL OM MILJØVENNLIGHETEN Miljøbevegelsen ser ingen grunn til å støtte EcoFuel i deres protest. Eivind Steen, transportpolitisk rådgiver i ZERO, understreker at klimapolitikken er nødt til å kombinere det lokale og det globale.

Klimapris med ringvirkninger Utdanningsforbundets nye konkurranse og klimapris skal inspirere skoler og barnehager til en mer bærekraftig hverdag. TEKST / FOTO: Knut Arne Oseid

– DET HAR LENGE vært et ønske fra våre medlemmer å fremme mer miljø- og klimapolitikk. I samarbeid med Tryg forsikringselskap har vi nå fått penger til å kunne hedre de som faktisk gjør en forskjell og står frem som gode eksempler på at det er mulig å gjøre noe. Eksempelets makt står veldig sterkt, forteller leder for Klimagruppa i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Prosjektet har tre enkle mål: Motivere til miljøarbeid, bidra til en bærekraftig utvikling og skape oppmerksomhet rundt klimautfordringene. – Klimaprisen er kanskje bare en dråpe i havet, men den vil kunne gi ringvirkninger og inspirere videre, sier Handal. EN FLOTT MULIGHET Til sammen skal det deles ut 150.000 kroner til tre vinnere: En barnehage, grunnskole, videregående skole eller lærerutdanningsinstitusjon. Vøyenenga ungdomsskole i Bærum kommune har de siste årene satset på bærekraftig utvikling. Besparende belysning, energiforbruk, redusert papirforbruk, søppelsortering og tilrettelegging for el-biler er noen av resultatene. I tillegg har skolen fått status som miljøfyrtårn. To miljøengasjerte lærere på skolen, Marianne Gjestrum og Bernhard Hesthag, syns en slik pris inspirerer til videre arbeid. – Det kan nok inspirere mange skoler, men jeg tror nok at det appellerer mest til de skolene som allerede er godt i gang med miljø- og klimaarbeidet, og ikke like mye til de som ikke har vist

– For ZERO er det viktigste skillet om det er fossilt eller fonybart. Dette er ikke fornybart. Lokalt miljømessig er selvsagt dette et godt alternativ, men det tar ikke tak i det grunnleggende problemet. Ifølge Marcus Rolandsen derimot, er det problematisk å stadig bruke sammenligningen mellom fossilt og fornybart, framfor å sammenligne mellom ulike typer drivstoff til dieselmotorer. – Å sammenligne bensin og diesel er som å sammenligne epler og pærer. Vi må se på den bilparken vi har idag, som vil vare i 20 år fram i tid. På grunn av tidligere politikk, er denne i stor grad basert på dieselbiler. SETTER STANDARDEN VIDERE Ifølge ZERO burde ikke gass fra fossilt materiale hatt avgiftsfritak i det hele tatt. – Dersom man kun brukte biogass ville det kunne defineres som fornybart. Om drivstoffet hadde vært hundre prosent basert på biodiesel ville de også hatt krav på halvt avgiftsfritak, sier Steen. Også Knut Arild Hareide mener at GTL fortsatt bør ha en viss avgift. – GTL har fortsatt flere negative effekter enn vanlig bensin. Når drivstoffet ikke er fornybart, og også biodiesel har en slik avgift, ser jeg grunner til at de skal ha en viss avgift per idag, sier han.

1. Har du hatt en bra badeopplevelse i sommer? 2. Tenker du over miljøtilstanden i vannet når du skal bade? TEKST / FOTO: Åshild Lappegård Lahn

Linda (18) 1. Jeg er bare på ferie fra Tyskland, så jeg har ikke bada i Norge ennå. Men tidligere i sommer bada jeg i Bodensee i Tyskland. Det var nice! 2. Nei, vi har få problemer med det i Tyskland.

Anne (voksen) 1. Ja, i Danmark var det mye bra bademuligheter. Der var det sommer, det var det jo ikke her i Norge! Vi seilte i Danmark i fem uker, så da bada jeg nesten hver dag. 2. Nei, jeg tenker egentlig ikke så mye på det. Kanskje jeg burde det?

Espen (27) seg fram på det området, sier Bernhard. Marianne understreker at det ser ut til at det er enkelt å delta også for nye skoler. KLIMAUNDERVISNING NEDPRIORITERT Noe av problemet for mange skoler og læringsinstitusjoner er at det kan være utfordrende å tilrettelegge undervisningen. Handal fra Utdanningsforbundet skylder på politikerne. – Politikere flest syntes det er strategisk riktig å satse på regning, skriving og lesing i skolen, mens klima og miljø blir nedprioritert. Det er synd, og frustrerer også lærerne som vil involvere seg på arbeidsplassen deres. Derfor håper vi å gi luft under vingene til ildsjelene som jobber for en bærekraftig fremtid.

1. Ja, senest her på Tjuvholmen i dag. Jeg har vært to ganger i vannet, og hoppa fra hoppetårnet. Det er bra med en sånn mulighet til å bade i byen. 2. Jeg tenkte på det før jeg kom hit at kanskje vannet her var litt mer grisete. Men det var jo egentlig ganske bra.

Marit (22) 1. Ja, forrige gang jeg bada på Tjuvholmen fikk jeg et glimt av Erlend Loe naken! Men selve badinga var kanskje bedre i dag. 2. Det er jo ikke så hyggelig hvis det er forsøpla, men jeg tenker at vi har ganske rene fjorder i Norge.

Kim (26) 1. Ja, jeg har bada på hytta da jeg var der i slutten av juli og vi tøffa ut med båten. Det var ikke veldig varmt, da. 2. Jeg er ikke noen badenymfe, akkurat, så jeg tenker kanskje ikke så mye på det. Men jeg tenkte faktisk på det nå før jeg skulle bade.

Hvilke land i verden mangler tilgang på rent vann? TEKST: Åshild Lappegård Lahn og Anne Bleiklie

Vann dekker 70,9 prosent av jordens overflate.

DE NYESTE TALLENE fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at 89 prosent av verdens befolkning nå bruker drikkevann som er beskyttet mot forurensning. Det er en prosent mer enn målet som ble bestemt i FN i 2000, som skulle verden skulle nå innen 2015. Kina og India er de landene hvor det har vært den største forbedringen i tilgang på drikkevann. PÅ VERDENSBASIS mangler likevel 283 millioner mennesker fortsatt tilgang til rent drikkevann. Det er heller ikke undersøkt om drikkevannet er tilstrekkelig rent og trygt alle steder, eller om vannkildene er bærekraftige. Med klimaendringene blir også tilgangen på drikkevann mer ustabil. 10

Kun 0,3 prosent av alt ferskvann på jorden finnes i elver, innsjøer og i atmosfæren som skyer og damp.

Så mange prosent av menneskene i disse landene har IKKE tilgang på rent vann: 0 - 17 %

49 - 87 %

18 - 48 %

Ingen informasjon

Vann er helt avgjørende for alt liv på jorden.

Om lag 96,5 prosent av alt vannet på jorden finnes i havene. 1,6 prosent er grunnvann, mens 1,6 prosent er frosset vann, hovedsakelig i Antarktis og på Grønland.

MILJØPLUKK

MILJØDINGSEN

MILJØSKRYT! «Nature and Youth are doing an amazing job of keeping the site clean too!» - A Greener Festival på twitter om Natur og Ungdoms arbeid på Øyafestivalen

«Når det blir mørkt på festivalen setter Natur og Ungdom-folkene på lys på sitt område for å sortere søppel. Det er noe selvoppfordrende vakkert ved det. De passer på planeten vår. Jeg liker det bildet.» - Øya-sjåfør Ida Sandnes om sitt beste frivilligminne til Aftenposten

«Jeg har til slutt lyst til å løfte fram én aktør som har vært utrolig viktig, og som kommer til å fortsette å være en av de aller, aller viktigste premissleverandørene for norsk klimapolitikk, og det er miljøbevegelsen. De gjør en kjempejobb, de setter dagsorden, de er tydelige pådrivere. Jeg har spesielt lyst til å nevne Natur og Ungdom, som kombinerer enorm vilje med enorm kunnskap. Jeg tror ikke norsk klimapolitikk ville ha tatt de stegene framover som den gjør nå, uten deres bidrag.» - Snorre Valen (SV) i Stortinget under behandlinga av klimaforliket

Hurtigladere For en miljøverner gjør det vondt, men det er like greit å innrømme det. Fossilbilen er veldig komfortabel. Kan raskere lading være en del av løsningen? TEKST: Magnus Delsett / FOTO: Flickr

ELBILREVOLUSJONEN ER allerede igang. Borte er tida hvor elbilene var små, ukomfortable blikkbokser uten rekkevidde. Stadig større biler med stadig større rekkevidde ruller ut av stadig flere bilfabrikker. Elbilen Nissan Leaf ble kåret til årets bil 2011, og herjer salgssatistikken. Flere biler, også fullverdige familiebiler, ruller snart inn på markedet. Det største hinderet for elbilen er ikke lenger bilen i seg selv. Men bilistenes rekkeviddeangst. FOR SELV OM bilen dekker de aller flestes behov til det aller meste, engster norske bilister seg for å kjøpe elbil. Bilene har en rekkevidde på opp til 160 km. Gjennomsnittlig daglig kjørelengde er ikke lenger enn 42 km. Allikevel er det ikke alltid 160 km er nok. Må vi vente på større batterier? NEIDA. Teknologien er allerede på plass. Svaret er ganske enkelt hurtigere lading! Der vanlig lading av elbil skjer gjennom ordinære stikkontakter, er hurtigladerne kraftigere og kan levere enda mer strøm. Da vil ladetiden ligge mellom 15 og 30 minutter. Det burde kurere bilistenes angst. SÅ HVORFOR venter vi? Hvorfor er ikke laderne mer vanlige allerede? De viktigste utfordringene er en kombinasjon av økonomi og teknologiske standarder. Det vil jo være kjipt om laderen til bilen din ikke skulle passe når du kommer for å lade. Og enda er markedet for lite til at noen har sett sitt snitt til å starte med kommersiell lading i stor skala. MEN HELDIGVIS går det rette veien. McDonalds i Sarpsborg lanserte nylig McCharge, hvor du rekker å hurtiglade bilen mens du spiser en Bic Mac. 20 min lading, nok til omtrent 100 km, koster 20 kroner. Og miljøbevegelsen i Norge vet å ordne opp. Gjennom Transnova er det bevilget penger til å sette opp ladestasjoner. Snart begynner kanskje snøballen å rulle - når flere kjøper elbil fordi de kan hurtiglade, blir det kommersielt grunnlag for flere hurtigladere. VURDERING: Fossilbilen er ikke historiens slutt. Verden går videre og elbilen er kommet for å bli - det kan hurtigladerne sørge for. Terningkast seks.

KALENDER: 14.-16. september: 28.-30. september:

Aksjonscamp i Vevring

Natur og Ungdom vil stoppe planene om gruvedumping, og arrangerer derfor aksjonscamp! Vi lover aksjonstrening, spennende verksteder og mange hyggelige folk. Info og påmelding: sjekk ut nu.no/aksjonscamp

Aktivistkurs i Trondheim Påmelding: region@nu.no

Student og Klima

19.-21: oktober:

Aktivistkurs i Tromsø

2.-4. november:

Aktivistkurs i Stavanger

9.-10. november:

Kollektivt krafttak

23.-25. november:

Aktivistkurs i Oslo

Hele høsten:

Verv nye medlemmer!

DEATH ROW:

19.-20. oktober:

Info og påmelding: student@nu.no

«Jeg er villig til å satse store summer på Intercity, men ikke på bekostning av vei.» – Sp-leder Liv Signe Navarsete om den kommende Nasjonal transportplan

Påmelding: region@nu.no Påmelding: region@nu.no

Info og påmelding: sekretar@kollektivkampanjen.no Påmelding: region@nu.no

Høsten er en flott tid for å verve mange nye medlemmer til Natur og Ungdom og derfor vil det være både verveuker og vervehelger for hele organisasjonen i løpet av høsten. Følg med på nu.no/verving for dato og oppdatering og send en mail til verving@nu.no for verveblokker og stæsj.

DILEMMA: Ville du helst bade i gruveslammet i Førdefjorden eller drikke en liter Plumbo? Gå inn på putsj.no så kan du stemme på dilemmaet!

GO FISH: Selv om axolotlen har fått bein å gå på, kan den ikke løpe fra forurensinga som truer den.

AXOLOTL AXOLOTL (Ambystoma mexicanum) passer godt til kallenavnet sitt «walking fish». Den ser nemlig ut som en fisk som kan traske rundt på sjøbunnen. Men i virkeligheten er ikke axolotlen en fisk i det hele tatt, det er en type salamander som lever i Mexico, opprinnelig i de to sjøene Chalco og Xochimilco. SALAMANDEREN ER vanligvis brunaktig eller svart, men det fins også muterte varianter som er rosa og albinoer. En ting som gjør denne salamanderen litt spesiell er at, selv om den vanligvis puster gjennom gjeller som sitter bak hodet, så har den også lunger som den kan brukes hvis den vil opp til vannoverflaten og trekke litt luft der.

DET TRIKSET TIL salamanderen som kanskje imponerer flest er evenen den har til å «heale» seg selv, til tross for at den ikke har noen healende hender. Om den skulle miste eller ødelegge en kroppsdel, enten det er et ben eller halen, et øye eller en del av hjernen, så sørger den bare for å reparere eller gro ut en ny i løpet av et par måneder. Iblant gjør den begge deler: både reparerer det ødelagte organet og gror ut et nytt. Ja, takk, begge deler, er tydeligvis slagordet til axolotlen. MEN NÅ ER denne salamanderen kritisk truet. Det er fordi fremmede fiskeslag har blitt introdusert i sjøene den lever, og de spiser salamanderen. I tillegg har jordbruket i området gjort at vannet har blitt mer forurensa. Salamanderen kan reparere mye, men ikke forurensa vann. 13

Закройте Кольскую АЭС STENG KOLA ATOMKRAFTVERK! www.stopkolanpp.com I Nordvest-Russland, kun 20 mil fra grensa til Norge, ligger den tikkende miljøbomba Kola atomkraftverk. Tre av fire reaktorer har for lengst gått ut på dato og er umulig å oppgradere til internasjonal sikkerhetsstandard. Ved en eventuell ulykke kan den radioaktive forurensingen nå Norge innen få timer. Russisk og norsk Natur og Ungdom krever sikker stenging av Kola atomkraftverk. Ved å skrive under på underskriftskampanjen og spre den til vennene dine, er du med på å vise at det finnes stor folkelig motstand også i nærliggende land som Norge. Dessverre er det ikke slik at miljøproblemer stopper ved landegrensene. Kola atomkraftverk utgjør en stor sikkerhetsrisiko i både Russland og Norge. BLI MED OG STENG KOLA ATOMKRAFTVERK! LES MER OG SIGNÉR KAMPANJEN PÅ WWW.STOPKOLANPP.COM

TEMA: VANN

REPPARFJORDEN

FØRDEFJORDEN

BØKFJORDEN

Førdefjorden er en av fjordene som kan bli avfallsplass når gruveindustrien igjen blomstrer opp. Sjødeponi er internasjonalt omstridt, og eksperter sier vi ikke vet nok om miljøkonsekvensene.

TEMA: VANN

TEKST: Åshild Lappegård Lahn / FOTO: Wim Lassche, Natur og Ungdom og Kristian Aas/Naturvernforbundet

De siste årene har det vært en oppblomstring i den norske gruveindustrien. Gruver som har vært ute av drift i lang tid har startet opp igjen, og mange nye prosjekter er planlagt rundt om i landet. Noe av grunnen er at storprodusenten Kina har begynt å eksportere mindre, og de globale prisene på råstoff har gått kraftig opp. Det betyr gode vilkår for mineralnæringa i Norge. – Noen har sagt at det skal bli den nye oljenæringa, det mener jeg kanskje er å ta litt i. Men at vi vil se vekst i næringa framover, det er det ikke tvil om. Det sier statssekretær i Nærings- og Handelsdepartementet, Jeanette Moen. Det er heller ikke tvil om at det er mye penger gjemt i våre berg og fjell: Norges geologiske undersøkelse har anslått verdien av norske mineraler til minst 1 000 milliarder kroner. Vi bruker mineraler til alt mulig, fra glass og betong til sminke og mat. Nå er det igjen lønnsomt å hente ut mineralene som ligger rundt i norske fjell. Et av de planlagte gruveprosjektene langs kysten er Engebøprosjektet. Engebøfjellet ved Førdefjorden har en av verdens største forekomster av rutil. Det er et mineral som brukes blant annet som hvitt pigment i maling og kosmetiske produkter, og innenfor medisin til for eksempel implan-

tater. Gruveselskapet Nordic Mining planlegger å utvinne mineralet i 40-50 år framover, og skape rundt 170 nye arbeidsplasser. Gruveavfallet ønsker de å plassere i et sjødeponi i Førdefjorden. Det har fått flere miljøetater til å protestere, og saken er nå til behandling hos miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Omstridt sjødeponi Det planlagte sjødeponiet i Førdefjorden har skapt mye uenighet, både lokalt og i fagmiljøer. Statens egne etater; Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning er alle bekymra for

LOKAL MOTSTAND: Åse Marie Helgheim Thingnes er en av dem som er skeptiske til sjødeponiplanene.

planlagt å dumpe flere hundre millioner tonn gruveavfall og kjemikalier, tilsvarende 11 tonn per minutt i 50 år, forteller hun. Helgheim Thingnes tror lokalpolitikerne er redde for å stille krav til prosjektet av frykt for

«Vi er i utgangspunktet ikke mot gruveindustri, men fjorddeponi er ikke en bærekraftig bruk av fjordene våre.» – Frank Jacobsen, Fiskeridirektoratet

hva slags konsekvenser et slikt sjødeponi kan få for miljøet og fisken i fjorden. En av dem som har engasjert seg lokalt er Åse Marie Helgheim Thingnes i Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe. – I den fiskerike og reine Førdefjorden er det

at det ikke skal bli noe av, så opptatt er de av å få realisert det, mener hun. – Framtidsretta gruveindustri kan ikke basere seg på å ødelegge fjordene våre. De færreste vil være motstandere av gruvedrift og arbeidsplasser, bare det blir gjort på en bærekraftig måte. Hovedproblemet er den planlagte dumpingen i fjorden, sier hun. Avfallsmengdene er den største miljøutfor-

dringen med gruvedrift. For å få ut mineraler fra steinmassen blir den malt opp, og ofte tilsatt kjemikalier. Rutilen i Engebøfjellet utgjør omkring tre til fem prosent av steinmassen. Det betyr at 95-97 prosent av steinmassen ender som avfall som må deponeres, eller inntil 5 millioner tonn hvert år i 50 år, som er det Nordic Mining søker om å få slippe ut. Hvor mye eller hvilke kjemikalier som skal blandes inn er ikke helt klart, det blir først sikkert etter at gruvedriften er starta opp. Anbefalte midlertidig tillatelse Selv om det er Miljøverndepartementet som avgjør om det blir deponi, får andre berørte departementer si sin mening. Tidligere i år gikk Nærings- og handelsdepartementet ut og anbefalte midlertidig utslippstillatelse for Nordic Mining i Førdefjorden, i det omfanget der miljøkonsekvensene vurderes som minst. – Vi anbefalte en begrenset utslippstillatelse. forts.

Tre omstridte sjødeponier i tre nasjonale laksefjorder: FØRDEFJORDEN

REPPARFJORDEN

BØKFJORDEN

– Har ikke vært gruvedrift i området før.

– Gruveselskapet Nussir ønsker å starte opp en kobbergruve.

– Sydvaranger gruve gjenoppstarta i 2009.

– Nordic Mining ønsker å starte rutilutvinning i Engebøfjellet. – Søker om å slippe ut 4-5 millioner tonn avfall årlig i 40-50 år. – Flere fagetater har sagt at vi vet ikke sikkert om avfallet kan spre seg og gjør skade på fisk og andre arter. – Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning har sagt nei til utslippstillatelse. – Skal avgjøres av Miljøverndepartementet. Dersom det blir gruvedrift skal Klima og Forurensingsdirektoratet (Klif) behandle utslippstillatelsen.

(Kvalsund i Finnmark)

– Søker om å få slippe ut 2 millioner tonn avfall årlig. – Klif sine utslippstabeller viser at de planlagte kobberutslippene kan overskride «alvorlige toksiske tilstander». – Direktoratet for naturforvaltning og Mattilsynet er blant dem som sier nei til utslippstillatelse. – Kommunestyret i Kvalsund har sagt ja til planene. Klima- og forurensningsdirektoratet skal behandle utslippssøknaden.

(Sør-Varanger i Finnmark)

– Har tillatelse til å slippe ut 4 millioner tonn avfall årlig, og har nå søkt om det dobbelte. – Undersøkelser gjort av NIVA ett år etter oppstart viser at forholdene på fjordbunnen har gått fra «gode» til «svært dårlige». – Havforskningsinstituttet har sagt nei til ny utslippstillatelse. – Klif skal avgjøre om de får ny utslippstillatelse.

TEMA: VANN

(Vevring, Sogn og Fjordane)

TEMA: VANN 18

Dette er en løsning som tar hensyn til å bevare miljøet, samtidig som man sikrer gjennomføringen av et viktig industriprosjekt. Jeg merker meg at Klif mener at risikoen for transport av finpartikler synes forholdsvis liten, men at det er behov for ytterligere undersøkelser. Dette er noe vi også anbefalte at gjennomføres, forteller Jeanette Moen. Anbefalingen ble ikke tatt godt imot av den lokale miljøgruppa: – Nærings- og Handelsdepartementet kan umulig ha tatt innover seg hva slags miljøkonsekvenser man her faktisk kan stå overfor, mener Åse Marie Helgheim Thingnes. – Vi er veldig glad for at Klif og Direktoratet for naturforvaltning legger vekt på føre varprinsippet. Vi er nødt til å ta på alvor de advarslene som kommer fra våre fremste forskere på marint miljø, sier hun. Miljøkonsekvensene som fjorddumping kan føre til er mange. Ikke bare lokalbefolkning og politikere, men også forskere, strides om hva man skal gjøre med avfallet, hvor det er best å lagre det og hvor farlig fjorddumping virkelig er.

enige i at der sjødeponiet etableres, vil livet på bunnen forsvinne i omtrent 50 år, som er den tida gruvedriften er planlagt å vare. Etter det vil det ta fem til ti år før det har vokst opp ny fauna i området. Uenigheten ligger i hvor mye gruveavfallet vil spre seg, og hvor mye resten av fjorden vil bli påvirket. Uenighetene mellom NIVA og Havforskningsinstituttet gjorde at Miljøverndepartementet krevde nye utredninger fra Direktoratet

Uenige om miljøkonsekvenser Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har utredet miljøkonsekvensene på oppdrag fra gruveselskapet, og de har ment at konsekvensene vil bli små. Havforskningsinstituttet derimot, er kritiske til NIVAs konsekvensutredning. – Vi mener at konsekvensvurderingen bagatelliserer spredningen av partikler. Erfaringen viser at spredningen ofte blir større enn antatt på forhånd. Klima- og forurensningsdirektoratet har også sagt at her er det for mye vi ikke vet, sier Jan Helge Fosså. Han er forsker ved Havforskningsinstituttet, hvor han blant annet ser på hvordan økosystemer blir påvirka av gruveaktivitet. – Når man slipper ut flere millioner tonn med masse i en fjord hvert år, så er det klart at økosystemet på bunnen blir helt ødelagt der massene går ut. Dette kan i sin tur påvirke hele fjordens økosystem, sier Fosså. NIVA og Havforskningsinstituttet er begge

Avviser miljøfare Gruveselskapet Nordic Mining sier selv at miljøkonsekvensene som følge av sjødeponiet vil bli små. Der sjødeponiet skal ligge vil det verken utgjøre en trussel mot laksen i fjorden, eller de andre artene som lever der, ifølge deres undersøkelser. Utredningen der de har kartlagt mulige konsekvenser for miljø, er den største som er gjort innen norsk bergindustri. – Sjødeponi fremstår for oss som det beste og tryggeste rent miljømessig. Det er større miljøkonsekvenser ved å deponere på land, ettersom det vil beslaglegge landområder for svært lang tid. I sjøen er det mest næringsrike området øverst i vannsøyla, dermed påvirker ikke sjødeponiet næringsproduksjonen slik det ville gjort på land, sier Ivar S. Fossum, sjef i Nordic Mining. Ifølge Fossum er risikoen med et sjødeponi langt mindre, siden tyngdekraften stabiliserer avfallsmassene, mens den på land kan føre til at

«Erfaring viser at spredningen av partikler ofte blir større enn antatt på forhånd.» – Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet

for Naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Klif konkluderte med at man måtte gjøre flere undersøkelser, mens DN mente usikkerheten var så stor at Miljøverndepartementet må følge føre varprinsippet og si nei til sjødeponi.

gruveavfallet sprer seg utenfor deponiområdet. Den delen av fjorden som defineres som «nasjonal laksefjord» vil ikke bli direkte berørt av sjødeponiet. Og utslippet er planlagt dypt, slik at det er mindre sjanse for at partikler virvles opp. Nordic Mining er også opptatt av å minimere avfallsmengden. De har blant annet kontakt med et selskap i Nederland som kan benytte noe av avfallet til å bygge diker for å holde vannet borte. Det er likevel lite realistisk å tro at alt avfallet vil bli gjenbrukt, mener Fossum, ettersom det ikke er økonomisk lønnsomt. Derfor er de opptatt av å finne den mest miljøvennlige måten å kvitte seg med resten av avfallet på. – Gruveavfallet ligner på massene som utgjør sjøbunnen i dag. Det er helt naturlige mineraler, som naturen maler enda finere ned enn det vi gjør. Kjemikaliene vi bruker må man sørge for er av en type så vi er trygge på at konsekvensene er begrensede og midlertidige. Der har Norge kommet langt når det gjelder å klassifisere og kartlegge hva naturen kan tåle, og hva som brytes ned og ikke, sier Fossum. Internasjonalt omstridt Naturvernforbundet mener Nordic Mining svartmaler når de sier at løsningen er enten sjødeponi eller landdeponi: – Sånn er ikke verden. Det finnes flere alternativer, sier Mads Løkeland i Naturvernforbundet. Han har arbeidet mye med gruvesaker, og har god oversikt over hvordan andre gruvenasjoner behandler sitt avfall. – Hvis de hadde senka utvinningstakten, ville det være store muligheter for å gjøre bruk av mesteparten av avfallsmassen. Gruveselskapene er pålagt å lage planer for alternativ bruk av avfallet, men det er ingen krav om at de skal sette planene ut i livet. Sjødeponi er langt fra så problemfritt som Nordic Mining påstår, ifølge Løkeland. Tvert imot er det svært omstridt internasjonalt. I

Frykter for naturmangfoldet Faren for naturmangfoldet i fjorden er hvis partikler og kjemikalier sprer seg utenfor deponiområdet, og det er det som bekymrer fageksperter og miljøvernere. Førdefjorden er en nasjonal laksefjord, som betyr at området skal ha særskilt beskyttelse mot inngrep og aktiviteter som kan skade laksebestanden der. I tillegg er fjorden også hjem for flere rødlistede fiskearter, som uer og ål, og en viktig gyteplass for kysttorsk. Det har blitt mange færre kysttorsk i løpet av de siste tiårene, derfor ble det satt i gang tiltak langs hele kysten for å gjenreise bestanden i 2009. Havforskningsinstituttets Jan Helge Fosså advarer om at kysttorsken vil bli negativt påvirket av gruvedriften. I tillegg til at sprengningene vil stresse fisken, kan gruveslammet også skade torskelarver eller gytefelt. Torskelarver spiser nemlig partikler som er på samme størrelse

TRUER FJORDEN: Det er fare for at gruveslammet sprer seg i fjorden og truer fisk og annet liv, mener havforsker Jan Helge Fosså.

som det mest finmalte av gruveavfallet. – Kysttorsken er i faresonen, og det internasjonale havforskningsrådet har anbefalt nullfangst siden 2006. Den dårlige bestandssituasjonen betyr at hvert eneste gytefelt og oppvekstsområde er viktig, forteller Fosså. – Naturmangfoldloven sier at også genetisk mangfold skal tas vare på, og at der man mangler kunnskap skal føre-var-prinsippet gjelde. De lokale fjordbestandene må derfor tas vare på. Havforskningsinstituttet er også skeptiske til kjemikalietestingen som er gjort. Kjemikaliene som skal brukes kan deles i to grupper: flotasjonskjemikalier som brukes for å skille ut rutilen fra steinen, og flokkuleringsmiddel som renser vannet som har vært brukt i prosessen, og binder de minste partiklene sammen, så de skal bli tyngre og holde seg på bunnen. Ingen av stoffene som er planlagt å brukes regnes som miljøgifter, men Havforskningsinstituttet er skeptisk til at kjemikaliene vil hindre avfallet i å spre seg. I sin høringsuttalelse skriver de blant annet «Laboratorieforsøk med Magnafloc (flokkuleringsmiddelet som skal brukes, red. anm.) er uten relevans for virkeligheten. I testen er det brukt en konsentrasjon av Magnafloc som er flere tusen ganger høyere enn det som er planlagt brukt i praksis». Risikoen for spredning er dermed langt større, påpeker de. Det er også en risiko for at avfalls- og kjemikaliemengde endrer seg underveis, mener Åse Marie Helgheim Thingnes. – I flere gruvesaker ser en at forutsetningene for gruvedrift som politikere og myndigheter baserer sine avgjørelser på, blir endret underveis i prosessen. Etter at tillatelsen ble gitt i Bøkfjorden kom nye søknader om økte utslipp, forteller hun. Skal sikre miljøhensyn Etter hvert som gruveindustrien har blomstra opp, har også myndighetene kommet på banen for å fornye og sikre forutsigbarhet i regelverket. I 2009 vedtok Nærings- og handelsdeparte-

mentet en ny minerallov. Den skal være med på å sikre miljøhensyn ved utbygging, blant annet gjennom å kreve omfattende utredninger, forteller Jeanette Moen i Nærings- og handelsdepartementet. Hun understreker at inngrepene som følger av gruvedrift er midlertidige. – All type næringsvirksomhet fører til inngrep, enten det er vindmøller eller en gruve. Jeg er opptatt av at mineralnæringen skal være bærekraftig. Dette krever et nært samarbeid mellom industrien, forskningsmiljøene og andre berørte aktører. Departementet holder for tida på med å lage en mineralstrategi, som skal gi politiske føringer for bergindustri og mineralutvinning i Norge. Strategien har blitt utsatt flere ganger, men nå sier Moen at de regner med å få den ferdig i løpet av året. Krever forbud Både miljøbevegelsen og fagekspertene er klare på hva de ønsker seg i mineralstrategien. – Det viktigste er å slå fast at mineraler er en ikke-fornybar ressurs. Vi må ha et langsiktig perspektiv, og det er det samfunnsmessige behovet, ikke markedsbehovet, som må styre. I tillegg må gruvedriften skje på en miljømessig forsvarlig måte, sier Mads Løkeland i Naturvernforbundet. Han mener Norge bør være like ambisiøse som India i sin mineralstrategi, de har som målsetning å etablere gruver uten avfall. Løkeland mener Norge gjør lite sammenlignet med andre land når det gjelder å minimere avfallsmengden fra gruvedrift. Han peker på at halvparten av avfallsmassen i prinsippet kan fylles tilbake der den hentes ut, hvis man planlegger for det. I tillegg kan man legge en avgift på å hente ut ny stein og grus, for å gjøre det mer lønnsomt å bruke gruveavfallet til andre ting, slik de blant annet har i Storbritannia. Havforskningsinstituttet er opptatt av at mineralstrategien må inneholde klare føringer for hvordan bergindustrien kan drive miljøforts.

TEMA: VANN

Europa er det bare Norge som fortsatt bruker sjødeponi. Land som Kina, USA og Brasil har forbud mot bruk av sjødeponi. Norge har underskrevet Londonkonvensjonen, en internasjonal avtale som regulerer utslipp til marine områder. Det er blant annet her kravet om nullutslipp fra oljeindustrien stammer fra. Men utslipp fra land, som gruveavfall, er ikke med i Londonkonvensjonen. Nå holder FNs miljøprogram UNEP og Londonkonvensjonen imidlertid på å hente inn informasjon om problemstillingen. – Det har vært diskutert muligheten for å utarbeide retningslinjer, men de vil da være frivillige da det faller utenfor virkeområdet til Londonkonvensjonen, sier avdelingsdirektør Signe Nåmdal i Klif. Mads Løkeland i Naturvernforbundet tror likevel at slike retningslinjer kan legge et sterkt press på Norge, siden såpass mange innflytelsesrike land har forbud mot sjødeponi.

forsvarlig. De etterlyser regler tilsvarende de som gjelder for olje- og gassnæringa. Det samme er Natur og Ungdom opptatt av: – Olje- og gassnæringa har strengere regler for utslipp til sjø enn gruveindustrien. Det er kanskje fordi de i større grad har vært i søkelyset når det gjelder kjemikaliebruk og utslipp, sier nestleder Mari Winsents. Hun mener Norge bør innføre forbud mot bruk av sjødeponi, siden vi aldri kan garantere oss mot at avfallet kan spre seg. Og hun får støtte fra Fiskeridirektoratet: – Vi er i utgangspunktet ikke mot gruveindustri, men fjorddeponi er ikke en bærekraftig bruk av fjordene våre. Du kan si at et deponi er midlertidig, men her deponerer man for evigheten, sier seniorrådgiver Frank Jacobsen i Fiskeridirektoratet.

TEMA: VANN

Førdefjorden er avgjørende Alle parter følger spent med på hva som blir utfallet for Førdefjorden. De to kommunene som blir berørt av gruveprosjektet, Naustdal og Askvoll, har begge sagt ja til prosjektet, mens Fiskeridirektoratet har kommet med en innsigelse, altså sagt seg uenige i prosjektet. Derfor skal saken avgjøres i Miljøverndepartementet, av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Selv om han tidligere har uttalt seg negativ til planene, er det andre parter i regjeringa som er langt mer positive til sjødeponi. Det viste seg da Nærings- og handelsdepartementet anbefalte en midlertidig tillatelse. Solhjell har ikke gitt noe tidspunkt for når saken blir avgjort. Kanskje blir de ikke enige før stortingsvalget neste år, og da kan det bli en blå regjering som får bestemme. I mellomtida trapper fjorddeponi-motstanderne opp kampen. I høst gjennomfører Natur og Ungdom aksjonscamp for sivil ulydighet i Vevring. – Sivil ulydighet er et siste virkemiddel. Og når vi møtes i Vevring for å øve på det, er det også et signal til landets politikere. Natur og Ungdom vil ikke tillate at man i denne fjorden setter fornybare næringer og det marine livet på spill for kortsiktig profitt, sier leder Silje Lundberg. – Søknaden om sjødeponi i Førdefjorden er en av flere langs norskekysten. Avdelingsdirektør Signe Nåmdal i Klif forteller at selv om hver sak vurderes individuelt, vil likevel avgjørelsen i Engebøsaken kunne få betydning for senere saker. Det er også en grunn til at Natur og Ungdom har løfta saken høyt. – Men det er også en veldig sårbar fjord som i dag er veldig lite prega av forurensning. Vi frykter at den fjorden kan gå tapt, hvis man tillater et sånt prosjekt, sier Mari Winsents.

ÅSHILD LAPPEGÅRD LAHN REDAKTØR ashild@putsj.no

MILJØYRKET I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg. Her har vi snakket med Helga Gunnarsdottír, daglig leder i Vannområdeutvalget Morsa.

Helga Gunnarsdottír, Daglig leder i Vannområdeutvalget Morsa TEKST: Helene Wille Lund

Hva går prosjektet ut på? – Vannområdet Morsa er en del av vannfellesskapet i Norge. Samarbeidet i Morsa er organisert som et partnerskap mellom 12 kommuner og regionale myndigheter i Østfold og Akershus. Det består av Vansjø/Hobøl – og Hølenvassdragene med kystområder. Formålet er å bedre vannkvaliteten i Vansjø og vassdragene rundt, som gir vann til ca. 60 000 mennesker. Målet vårt er å oppnå god økologisk tilstand i alle elver, bekker, innsjøer og kystvann. Hvilke tiltak har blitt gjennomført? – 2040 boliger har blitt koblet til offentlig avløp eller fått moderne separate avløpsanlegg. Avløpstiltak for over 400 millioner, og jordbrukstiltak for over 150 millioner kroner har blitt gjennomført. Andelen av åker som ikke jordarbeides om høsten har økt fra 30 % til nærmere 80 %. Fosforgjødslingen er redusert med 30 % generelt og 75 % rundt vestre Vansjø. 72 fangdammer er anlagt og andel buffersoner, gras og beplantninger langs vassdraget har økt betydelig. Disse tiltakene har redusert fosfortilførselen, som fører til redusert algevekst. Har vannkvaliteten i vassdraget endret seg siden starten på prosjektet? – Det har blitt mindre alger i vestre Vansjø, som har endret seg fra algesuppe til badevann. Tilstanden for bunndyr i elvene (som er indikatorer for kloakkbelastning) har også blitt bedre. Hva er ditt ansvar i prosjektet og hva gjør du på jobben? – Jeg er både faglig rådgiver og jeg administrer arbeidet. Jeg har også mye foredrag for politikere, bønder, lokale lag og foreninger og skoler. Den viktigste rollen er å være pådriver for at de gjennomfører tiltak som bedrer vannkvaliteten. Hva er det beste og det verste med jobben? – Det beste er at jeg ser resultatet av arbeidet hele tiden. Jeg arbeider også med mange flotte mennesker. Det verste er at det er mye papirarbeid.

TEKST: Ingrid Skjoldvær / ILLUSTRASJONER: Tomas Rehaug

Havet er jordas hjørnestein. 97 prosent av alt vannet på planeten finnes her, og det dekker 70 prosent av jordas overflate. Plankton som lever i havet produserer halvparten av oksygenet vi trenger for å overleve. Opp gjennom årene har havet vært både matfat og søppelplass på en gang. Den utbredte tanken har vært at havet er for stort til å bli påvirket av menneskelig aktivitet. Nå merker vi ikke bare konsekvensene av overfiske og utslipp av miljøgifter, men det begynner å gå opp for oss at havet er den ukjente x-en i klimaligninga. Vi vet allerede at havet spiller en sentral rolle i klimakrisa gjennom havstigning og issmelting. Polarisen er jordas kjøleelementer, men i takt med at polarisen smelter, blir disse kjøleelementene mindre for hvert år som går. Områdene som den smelta isen avdekker absorberer varme, og når havet og landjorda blir varmere, vil enda mer is smelte hvert år. Men det finnes enda flere farer som truer livet på jorda.

«Havforsuring vil fortsette så lenge det er CO2 i atmosfæren, og så lenge vi slipper ut mer vil det bli verre.» Blir surere Forsuring kalles ofte det andre klimaproblemet. Kort forklart absorberer havene omtrent en fjerdedel av den CO2en som vi mennesker slipper ut i atmosfæren. Her blir karbondioksid omdannet til karbonsyre, som gjør havet surere. I naturfagen lærer vi hvordan vi kan måle surhetsgraden i vannet ved hjelp av pH-skalaen. Siden starten på den industrielle revolusjon har pH-en i verdenshavene sunket med 0,1 pH. Det høres ikke mye ut, men det tilsvarer en forsuring på 30 prosent i forhold til det som er normalt, og økningen skjer 100 ganger fortere enn man har sett de siste 55 millioner år. Den er heller ikke likt fordelt i hele havet. Forsuringen øker fortest ved polene, og sprer seg nedover mot ekvator. I fjor inneholdt overflatevannet i de norske havene mer CO2 enn det som er målt tidligere, ifølge en fersk rapport fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Om denne forts.

TEMA: VANN

Det er ikke bare atmosfæren som tar opp CO2-en vi slipper ut, det gjør også havet. Det er enda vanskeligere å reversere, og har alvorlige konsekvenser.

utviklingen fortsetter, kan havet bli 100 prosent surere innen utgangen av dette hundreåret. Karbonat er et stoff som alle organismer bruker til å danne kalk. Forsuring fører til at karbonatet i havet blir ”brukt opp”, slik at kalk ikke lenger blir tilgjengelig som byggestein for livet i havet. Spesielt dramatisk blir det hvis havet blir undermettet og kalk begynner å gå i oppløsning. Ifølge Klif sin rapport er det en fare for at dette vil skje i polhavet i løpet av dette

århundret hvis utslippene fortsetter som i dag. Svært mange marine arter avhenger av kalk, blant annet koraller, krepsdyr og plankton. Men forskere som har gjort eksperimenter med forsuring har funnet ut at det også kan føre med seg andre skadevirkninger: Egg og larver fra mange dyregrupper tar skade av surere vann. Når disse artene skades, påvirkes også arter som lever av disse: Havforsuring truer dermed indirekte både fugl, fisk, pattedyr og til slutt oss mennesker. Vi vet for lite Peter Haugan, professor ved Universitetet i Bergen og oseanograf mener vi vet alt for lite: – Vi trenger mer grunnleggende kunnskap. Selv ikke på de relativt grunne og kystnære havområdene kjenner vi havbunnens form.Mindre enn en prosent av verdens kontinentalsokler er kartlagt med flerstråle-sonar. Grunnleggende fysiologiske mekanismer som avgjør organismenes respons på forsuring er ikke studert. Som på land er også miljøprob-

lemene i havet sammensatte. Peter peker på tropiske korallrev som et eksempel på et økosystem der det ofte er flere faktorer som truer: oppvarming, fiske, utslipp av miljøgifter og forsuring. Her må tiltakene også være flersidige. Vi vet ikke nok om hvordan artene blir påvirket når havet blir surere, hvor mye de blir påvirket eller hvor mye forsuring som skal til før de blir påvirket. Det er heller ikke helt svart-hvitt, mens arter som er avhengige av kalk til skallet eller skjelettet sitt vil bli negativt påvirket, kan det være at andre arter vil trives bedre i surere vann. – Det kan hende noen steder at naturen tipasser seg en lavere pH. Artene som eventuelt

«Vi trenger mer grunnleggende kunnskap. Selv ikke på de relativt grunne og kystnære havområdene kjenner vi havbunnens form.»

TEMA: VANN

bukker under, kan bli erstattet av andre som trives med den nye pH-verdien. Men heller ikke dette vet vi sikkert, og derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan økosystemene fungerer, sier Knut Yngve Børsheim, som er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.

Sea Sick Men negative konsekvenser av havforsuring merkes allerede flere steder. Østersfisket i Nord-Amerika har blitt dårligere og dårligere de siste årene, og forsuring får skylda. Andre steder har man observert deformerte sjøsnegler. Ny forskning viser også at de ekstreme tørkeperiodene som har blitt et stadig mer vanlig fenomen i Afrika skyldes forstyrrelser av havstrømmene i det Indiske hav. En av dem som vet mye om forsuring er den canadiske forfatteren og journalisten Alanna Mitchell. Hun reiser jorda rundt sammen med noen av verdens fremste forskere og ser med egne øyne konsekvensene av vår påvirkning på havet. I boka «Sea sick - det globale havet i krise», ser Alanna nærmere på flere relativt ukjente farer som truer eller allerede rammer havene, blant annet forsuring. Hun sammenligner dagens utvikling med tidligere masseutryddelser på jorda. – Opp igjennom gjordas historie har det vært fem store masseutryddelser. Den største skjedde i perm-perioden for 252 millioner år siden. Om lag 95 prosent av alle artene som fantes på da, døde ut. Forskning viser at alle de fem masseutryddelsene skyltes

«Det er mye vanskeligere å fikse havet enn det er å fikse atmosfæren.» Kan ikke benektes Og det kan ikke benektes at det er våre utslipp som gjør havet surere. Det har ikke vært gjort målinger i havet like lenge som i atmosfæren, men de siste tiårene har man tydelig observert hvordan utviklingen der følger beregningene som er gjort for hvor mye havet tar opp. – For det første er vi sikre på at havforsuring foregår, det vet vi fra observasjonsstasjoner rundt om i verden. Der kan man dokumentere effektene. Og vi vet at CO2-en kommer fra fossilt brensel. Det er ingen som har lagd seg en havforsuringsfornektergruppe, akkurat, sier Knut Yngve Børsheim. Han forteller at siden den industrielle revolusjonen har omtrent halvparten av CO2utslippene våre blitt tatt opp andre steder enn i atmosfæren, det vil si blant annet i vegetasjon og i havet. Havet er dermed med på å bremse den globale oppvarmingen. – For 30 år siden så vi det som en gunstig ef-

fekt, men etter hvert har vi funnet ut at det har en del negative konsekvenser også. Vanskelig løsning Mens CO2-nivået i atmosfæren kan reduseres over relativt kort tid ved hjelp av ulike tiltak, er det nærmest umulig å reversere forsuring. Havet bruker tusenvis av år på å stabilisere seg, og det eneste tiltaket som vil hindre ytterligere forsuring er rett og slett å slippe ut mindre CO2. – For å være pessimistisk så har uhellet allerede skjedd. Det er mye vanskeligere å fikse havet enn det er å fikse atmosfæren, konstaterer Alanna. Men det har ikke stoppa forskere fra å prøve. Flere steder på havbunnen finnes det steder som er naturlig sure, på grunn av vulkansk aktivitet. Disse områdene er urovekkende fremtidslabber som gir oss kunnskap om hvordan forsuring påvirker livet i havet. Enkelte steder har man prøvd å innføre vernede områder til sjøs. Et eksempel på et slikt verna område er Great Barrier Rief i Australia. Ved å redusere andre stressfaktorer, som fiske og utslipp av miljøgifter, så har de styrket havområdets evne til overlevelse. Men det er ingen av tiltakene man har prøvd som har hatt særlig stor effekt. Det eneste tiltaket som vil monne på lang sikt er å redusere mengden CO2 i atmosfæren, sier Knut Yngve Børsheim. – Havforsuring vil fortsette så lenge det er CO2 i atmosfæren, og så lenge vi slipper ut mer vil det bli verre. Bryteren for alt liv Til tross for at havforsuring er en konsekvens av klimaendringene, har ikke det vært like sentralt

i hovedrapportene til FNs. Den neste hovedrapporten er ventet i 2013 og 2014, og skal i større grad handle om havene. Alanna håper denne rapporten vil vri den politiske diskusjonen over på et nytt spor. – Klimaendringer er et idiotisk uttrykk. Det vi i realiteten gjør er å destabilisere planeten vår hinsides noe vi noen gang har sett før. Å gjøre noe med problemet er umulig uten konkrete tiltak og handlekraft, slår Alanna fast. Den eneste virkelige ”kjendisen” som har engasjert seg i temaet har vært prins Albert av Monacco. Han arrangerte en konferanse om temaet og har jobbet opp mot både klimaforhandlingene og Rio+20-konferansen tidligere i år. I Rio var hav et av hovedtemaene, men som mange nok fikk med seg, så var ikke erklæringen som kom ut av konferansen verken særlig utfyllende eller klar på veien videre. Alanna mener temaet trenger større oppmerksomhet. – Skulle alt liv på land forsvinne i dag ville livet i havet ikke merket noen konsekvenser. Det er det som skiller livet i havet fra livet på land: Livet i havet avhenger ikke av vår eksistens, mens vi som lever på land er helt avhengige av livet i havet. På den måten kan du si at havet har bryteren for alt liv, sier Alanna Mitchell.

INGRID SKJOLDVÆR REGIONSEKRETÆR ingridsk@nu.no

TEMA: VANN

at havet ble destabilisert på en eller annen måte. Masseutryddelsen i perm skyldtes tre ting: Forsuring, oppvarming og mangel på oksygen. Den gang var utryddelsen en konsekvens av utslipp fra aktive vulkaner, nå ser vi de samme symptomene igjen og denne gangen skyldes det oss.

TEMAPLUKK

TOPP TI RARE DYR I HAVET Det er mykje rart som skjuler seg i havet. Her er ti av dei kanskje raraste artane som lev i vatn. TEKST: Ane Haugom / ILLUSTRASJONER: Øyvind Rustad Johansen

Blobfisken – Seig, tjukk masse

Fyste gong du ser han kan det vere vanskeleg å vite om blobfisken er ein fisk - eller berre ei seig, tjukk masse. Denne fisken er av menneske blitt kåra til verdas styggaste fisk. Det er kanskje difor han liknar eit trist menneskeansikt med finner.

Sjøkua – Elefanthavfrua

Sjøkua er eit stort, planteetande pattedyr. Hennar vitskaplege namn er Sirenia, som blant anna betyr havfrue. Dette kjem truleg av havfruehalen dei begge har, for sjøkua ser elles ikkje akkurat ut som ei typisk havfrue. Hennar nærmaste slektning er elefanten. Kjekt å vite om sjøkua er at ho har innebygde padleårer, samt at ho har brystvortene sine under armane.

Pistolreka – Ei som har skjønt det med fastfood

Pistolreka (eller knipsereka som den og blir kalla) har ei lita og ei stor klo. Når ho får auge på eit bytte, knipsar ho med storkloa. Knipset lagar ei stor trykkbølgje, og eit kjempehøgt smell. Smellet varar mindre enn eit millisekund, men er så høgt at småfiska rundt døyr. Og der var middagen servert, gitt!

Sjøhesten – Ein ekte flørtepus

Vår alles kjære sjøhest har ein veldig spesiell måte å finne kjærast på. Det er hanfisken som blir gravid, og han er kresen. Før han bestem seg for dame, går han gjennom ein avansert date-prosess og kan flørte i fleire dagar. Da kan dei to skifte farge, ”gå promenade” (vikle halane inn i kvarandre), eller vikle halen fast i sjøgras og snurre rundt saman.

Saghaien – Inkl. praktisk knaggerekke

Denne haien har tenner stikkande ut frå snuten. Når denne haien er ute etter bytte snakker vi motorsagmassakren! Men slapp av, dei føretrekker blekksprut og krepsdyr framfor menneske.

Alticus arnoldorum – Fisken med vasskrekk?

Høyrt om fisken som hopper over bølgjene? Alticus arnoldorum lev i fjæra. Han har gjeller, og tørker ut om han ikkje får fuktighet. Men kjem det ein bølgje, er fisken raskt oppe i lufta.

Svampen – Kaffitraktarens inspirasjonskjelde? Svampen får i seg næring ved å filtrere dei levande og døde næringspartiklane som er i vatnet. Han har nemleg ikkje organar. Likevel greier han på mystisk vis å leggje egg…

SJØHAREN – sneglen med kaninøyre

Sjøharen er ein snegle som lev i havet. Han har to sett med følehorn, kor det bakarste kan sjå ut som kaninøyrer. Ofte kan du sjå sjøharen symjande i overflata ved hjelp av finneliknande dingsar han har på beina.

Ho-guppyen – Havets okse

Oksar blir gale om dei ser noko rødt. Ho-guppyane ved den karibiske øya Trinidad er av same slagen. Dei er nemleg heilt ville etter oransje. Er du ein guppyboy, treng du berre ein oransj flekk, og damene fell som flogar.

TEMA: VANN

Tamoya ohboya – Eit levande romskip

Kult namn, ikkje sant? Ein amerikansk biologilærar, meinte at alle som såg denne maneten berre måtte seie ”Oh boy!”. Skapningen er ein type manet, men liknar kanskje mest på eit romskip.

EIRIKS SUPERQUIZ

I hvert nummer av Putsj serverer quizentusiast Eirik Gran deg rykende ferske spørsmål i Eiriks superquiz. Kos deg!

Eiriks superquiz Hva vet du om vann? Omtrent hvor stor andel av jordoverflaten er dekket av vann?

2 Og omtrent hvor mye vann består ett menneske av? 3 Hva heter torturmetoden som skapte skandale i amerikansk politikk i 2007 og som ble forbudt av president Obama i 2009? Vann fryser ved null grader celsius. Hvor mange grader Farenheit er det når vann fryser?

…varmtvann fryser raskere enn kaldtvann? Det er vitenskapelig bevist. …rotter holder ut lenger enn kameler uten vann?

…ca 2/3 av menneskekroppen består av vann, mens en manet er 95 prosent vann?

Hvilken innsjø er Norges største?

Hvor ble Napoleons siste slag utkjempet?

…når du er tørst betyr det at kroppen din har mista 1 prosent av den totale vannmengden?

Har det blitt funnet vann på planeten Mars?

Hvilke stjernetegn har du om du er født 1. februar?

Hva er den kjemiske formellen for vann?

10 Hva heter det

eksklusive vannet fra Vestlandet som er blitt kjent over hele verden?

SVAR: 1: 70 % 2: 66 % 3: Waterboarding/vanntortur 4: 32 grader 7: Waterloo 8: Vannmannen 9: H2O 10: Voss

VISSTE DU AT…

…pingviner kan gjøre om saltvann til ferskvann? …enkelte skilpadder kan bare svelge når de har hodet under vann? …det går med ca 8 liter vann hver gang du trekker ned på do? …delfiner sover rett under vannflaten, men må opp til overflaten for å trekke luft? …vannet på jorda i dag er det samme som da dinosaurene levde?

TEMA: VANN

FUNFACTS OM VANN

5: Ja

6: Mjøsa

En rett til å eksistere, men på hvor mange liter om dagen? Retten til vann er en ny rettighet, men det er uklart hva den inneholder og hvordan den kan sikres.

TEMA: VANN

TEKST: Liv Inger Gabrielsen / FOTO: Kirkens Nødhjelp

Rent vann er en grunnleggende forutsetning for livet på jorda - det er ikke en særlig kontroversiell påstand. Uten vann vil ikke et menneske overleve mer enn noen få dager: kroppen tørker ut uten drikke. Men mangel på vann kan også true mennesker på andre måter. Vann må til for å dyrke jorda og for dyrehold. Forurenset vann kan bære med seg sykdommer. Uten rent vann er det vanskelig for helsepersonell å behandle pasienter. Likevel er det først nylig at vi har fått grunnlag for å si at vann er en rettighet. Verken FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 eller FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) fra 1966 slår eksplisitt fast at det eksisterer noen rett til vann. Det til tross for at både mat, klær og bolig nevnes. Først etter to vedtak i 2002 og 2010 i ulike FN-organer, har retten til rent vann blitt anerkjent. Det betyr at statene nå kan holdes ansvarlig både overfor egne borgere og overfor verdenssamfunnet dersom de ikke sørger for tilstrekkelig tilgang til vann. Hvorfor har det tatt så lang tid når det er så selvsagt at mennesket trenger vann? Kanskje nettopp fordi det er så selvsagt - heller ikke luft er nevnt i noen av konvensjonene. Men mens de fleste har god tilgang til luft, så er vann en begrenset ressurs. Mengde og kvalitet påvirkes av hvordan vi mennesker utnytter naturen rundt oss, og hvordan levemåten vår påvirker økosystemene. Dersom man skal sikre at alle får tilgang til et slikt knapphetsgode, kan det være lurt å fastslå at det er noe alle har rett på. Men er det mulig å gi noen rett til noe det kanskje ikke eksisterer nok av til alle? Og hvordan kan vi sikre at rettigheten ikke krenkes?

Bare symbolikk? Når FN har vedtatt at vann er en menneskerett, betyr det at medlemslandene i prinsippet er juridisk forpliktet til å sørge for tilgang på vann. Hvis du for eksempel mener at din rett til vann er krenket, kan du gå til domstolen med saken din, og få dommeren til å avgjøre om det stemmer. Dersom en menneskerettighet er brutt, kan dommeren for eksempel kreve at den aktuelle situasjonen rettes opp, at de som har begått bruddet straffes, eller at det ubetales erstatning, avhengig av hvilken rettighet det er snakk om. Problemet med økonomiske og sosiale rettigheter, sånn som retten til vann, er at de som regel er avhengige av ressurstilgang. For det første kan det innebære at domstolene vil være tilbakeholdne med å avsi dom, for ikke å

«Retten til vann betyr at statene nå kan holdes ansvarlig både overfor egne borgere og overfor verdenssamfunnet dersom de ikke sørger for tilstrekkelig tilgang til vann.» ”blande seg” i politiske spørsmål. Og selv om en domstol i et tørkerammet land skulle komme til at staten ikke har oppfylt sin forpliktelse til å levere drikkevann, hjelper det lite så lenge det faktisk ikke er vann å få eller infrastruktur til å distribuere det. Mange stiller derfor spørsmål ved om slike rettigheter egentlig kan håndheves. Betyr det at retten til vann kun er symbolsk? Er det kun en programerklæring?

– Ja, det er nok mest en programerklæring. Alle menneskerettighetene er for så vidt programerklæringer. De krever oppfølging i andre organer, som internasjonale organisasjoner. Men det at vann er gjort til en rettighet bidrar likevel til at spørsmålene kommer høyere på agendaen. Det mener Jonas Ådnøy Holmqvist, som er daglig leder i Fivas, Foreningen for internasjonale vannstudier. – Retten til vann stiller krav til at stater må levere. Det er klart at ressurser og styresett ikke endrer seg over natten. På internasjonalt nivå fungerer menneskerettighetene som en linse til å se på andre spørsmål, og menneskerettighetene er ofte et punkt på agendaen i bilaterale dialoger. Menneskerettighetene må gjennomføres ved at statene legger press på hverandre. Viktig rettighet Malcolm Langford, jurist og forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, uttaler på sin side at retten til vann helt klart kan håndheves: – Retten til vann har vært gjenstand for rettssaker i Irland, Belgia, Sør-Afrika, Argentina og Nepal, for å nevne noen. Det vanskelige i håndhevingsprosessen er hvordan domstolen skal forholde seg til ulike politiske vurderinger eller treffe avgjørelser som påvirker ressursene. I praksis ser vi imidlertid at domstolene fokuserer på minstestandarder når de behandler økonomiske og sosiale rettigheter, og tester hensiktsmessigheten i politiske vedtak opp mot disse standardene. Men når man i stadig større grad fokuserer på rettigheter som ikke lar seg håndheve for en domstol, bidrar ikke det til å ”vanne ut” menneskerettighetene?

forts.

TEMA: VANN

RETTIGHET: FN har bestemt at vann er en menneskerett. Likevel står millioner uten tilgang til vann.

TEMA: VANN

– Dette er en klassisk, pragmatisk innvending. Selvfølgelig kan man ikke fortsette å legge til nye rettigheter i det uendelige. Men økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter ble anerkjent for lenge siden. De er med i verdenserklæringen fra 1948. Historisk sett oppsto retten til overlevelse i tanke og praksis for 800 år siden, lenge før moderne sivile og politiske rettigheter. For mange marginaliserte grupper er krenkelser av økonomiske og sosiale rettigheter blant de mest alvorlige menneskerettighetsbruddene, og vi bør derfor være forsiktige med å trekke slutninger om hva vi mener er de viktigste rettighetene, sier Langford.

Hvor mye vann har vi rett på? På verdensbasis mangler en av seks tilgang til rent drikkevann, ifølge FN. I Norge bruker vi omtrent 130 liter vann per person, per døgn. Med et så skjevt utgangspunkt, og med den knappe ressursen vann er, så er det ikke lett å definere hva som menes med «rett til vann». Hvor mye vann skal hver og en av oss få? – Det er et stridsspørsmål. Forskjellige FNorganer opererer med forskjellige tall. Verdens helseorganisasjon har lagt seg på 20 liter om dagen. De fokuserer kun på overlevelse. FNs utviklingsprogram, UNDP, mener på sin side at tallet må ligge på mellom 40 og 50 liter, ut fra et mer langsiktig perspektiv, sier Holmqvist fra Fivas. Han forklarer at Fivas mener UNDPs tilnærming er best, dersom folk skal ha mulighet til både å kunne drikke og vaske seg. Men er det fysisk mulig å dekke alles vannbehov? – Med unntak av enkelte ørkenstater, som Qatar, har alle land tilstrekkelig med vann til at innbyggere får dekket sine behov. Om de faktisk får det, er i stor grad et fordelingsspørsmål. Hvorvidt fremtidige generasjoner får dekket vannbehovene sine, er et spørsmål om hvordan vannressursene blir forvaltet. Vann inngår i et

kretsløp, det blir ikke borte, sier Holmqvist. Men rett til vann betyr ikke at alt vann skal leveres kostnadsfritt, understreker han. – Nei, noe brukerbetaling må det være. Det er vanskelig å tilby gratis vann til alle. Likevel mener vi at 40 liter om dagen bør sikres uavhengig av dette.

«Med unntak av enkelte ørkenstater, som Qatar, har alle land tilstrekkelig med vann til at innbyggere får dekket sine behov. Om de faktisk får det, er i stor grad et fordelingsspørsmål.» Menneskerettigheter i grunnloven Menneskerettigheter er å finne i internasjonale konvensjoner, men enkeltland kan også velge å ta dem med i grunnlovene sine. Så langt er det kun sju land som har grunnlovsfestet retten til vann: Uruguay, Ecuador, Den demokratiske republikken Kongo, Uganda, Nicaragua, Kenya og Sør-Afrika. De fleste land har systemer som gjør det vanskeligere å endre på grunnloven enn resten av lovgivningen, og som innebærer at andre lover ikke kan være i strid med den. Det gjør at grunnloven er viktigere enn andre lover. Da blir også rettighetene i grunnloven viktigere enn andre rettigheter i lovgivningen. Men i motsetning til internasjonale konvensjoner, medfører grunnloven likevel ikke at staten kan holdes ansvarlig på det folkerettslige planet - altså overfor andre stater. Den norske grunnloven inneholder også

NOK TIL ALLE: FN sier hver av oss trenger 4050 liter vann om dagen. I Norge bruker hver av oss 130 liter. Skjev fordeling er hovedproblemet.

enkelte rettighetsbestemmelser, som frihet fra tortur, ytringsfrihet og vern om eiendomsretten. I 2014 er den norske grunnloven 200 år, derfor ble det i januar i år lagt frem forslag til endringer i grunnloven. Her er det foreslått å gi menneskerettighetene mer plass enn tidligere. Retten til vann er foreløpig ikke berørt. Hallgeir Langeland er stortingsrepresentant for SV, og medlem av kontroll- og konsitutsjon-

Foreløpig har det vært få rettssaker om retten til vann. – I Norge er det ikke et stort problem her regner det jo hele tiden, så vi har enkelt tilgang til vann. Det er likevel viktig at Norge er bundet til konvensjonen ut fra hensynet til global rettferdighet. Men også i Norge kan retten til vann være aktuelt, for eksempel i spørsmålet om privatisering av fossekraften, sier Langeland.

skomiteen, som skal behandle grunnlovsforslaget. Han forteller at det kan være problematisk å putte flere menneskerettigheter inn i grunnloven. – Når forhold som tidligere var politiske gjøres til rettslige spørsmål, kan det svekke den utøvende makt. Vi må velge ut noen rettigheter som er viktige, men vi er ikke tjent med at de folkevalgte mister innflytelse. Han er inne på noe som ofte trekkes frem i den

Kamp mot privatisering Til tross for at flere rettighetsbestemmelser kan bidra til å flytte makten fra politikere til dommere, mener Langeland likevel at vann som en menneskerettighet er verdt å satse på. – Blant annet i Bolivia har vi sett at multinasjonal kapital brukes til å privatisere vannressursene. Dette gjør det vanskeligere for fattige å få tilgang til vann. Menneskerettigheter kan brukes som grunnlag for å stoppe en slik utvikling. Partiene på venstresiden vil nok være mer positive til denne typen rettigheter enn partiene på høyresiden. Det dreier seg om fordelingsspørsmål. Også Fivas mener privatisering av vann er problematisk: – Vi har sett at vann i økende grad behandles som en kommersiell vare, hvor private leverandører bidrar til å skape private monopoler. Fivas er imot å se på vann i markedstermer: Vann er noe alle skal ha rett til, sier Holmqvist. Selv om det per i dag ikke er foreslått å gjøre vann til en grunnlovsfestet menneskerett, er Norge likevel bundet av FNkonvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), som fastslår at alle har rett til vann. Denne konvensjonen er innført i det norske lovverket, slik at den kan håndheves direkte for norske domstoler.

LIV INGER GABRIELSEN SKRIBENT livinger.g@gmail.com

TEMA: VANN

norske debatten om menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Dersom forslaget om å styrke menneskerettighetene i grunnloven vedtas, vil det gi domstolene bredere adgang til å stoppe lover som de mener at strider mot grunnloven. Mange mener at det vil gjøre at politikerne får mindre makt. Med andre ord: hvis vann gjøres til en grunnlovsfestet rettighet vil det kunne begrense hvordan politikerne kan forvalte vannressursene.

Fortsatt omstridt rett Da FN i 2002 og 2010 publiserte de dokumentene som gjør at vi i dag kan si at vann er en menneskerett, hadde grupper i sivilsamfunnet i lengre tid snakket om at vann ikke bare er et grunnleggende behov, men noe man har en rett til. Når noen tar i bruk rettighetsbegrepet er det med andre ord ikke bestandig slik at de viser til noe som allerede står i en konvensjon. Før juss har blitt til lover og regler, er det politikk. Sånn var det også med retten til vann: Påtrykk fra sivilsamfunnet var en av grunnene til at rettigheten fikk fotfeste i FN. Først i 2010 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon, eller en felles uttalelse, som anerkjenner retten til vann som en del av menneskerettighetene. Men selv om 122 land stemte for uttalelsen, var det fortsatt 41 land som valgte å være avholdende, altså å ikke avgi stemme. Verken USA, Storbritannia, Australia, Canada, Danmark eller Sverige stemte for. Begrunnelsene var blant annet at tiden ennå ikke var moden, og at de eksisterende konvensjonene ikke åpnet opp for den tolkningen flertallet støttet opp om. Norge stemte for, og understreket at retten til vann måtte gis høy prioritet. Vann som en menneskerett har med andre ord vært omstridt inntil nylig, og er det nok etter manges mening fortsatt. Ulike land vil stå overfor ulike utfordringer i arbeidet for retten til vann. Det kan derfor være vanskelig å slå fast hvordan rettigheten kan oppfylles. Malcolm Langford viser til 2002-kommentarene fra Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som et godt utgangspunkt for å bestemme hva slags forpliktelser staten har. – Det mest interessante er hvordan en rett til vann utfordrer tradisjonelle utviklingsstrategier og ekspertbaserte tilnærminger. Gjennom retten til vann kan man ta for seg temaer som prisnivå, deltakelse i politikkutforming, begrensninger i mulighet til å kutte vanntilførsel, kvinners rettigheter og hva slags overvåkningsmekanismer man trenger for å sikre at retten håndheves.

TEMA: VANN 30

Vi drikker mer og mer flaskevann. Det er kanskje et sunnhetstegn, men det fører med seg konsekvenser for miljøet. TEKST: Helene Wille Lund / ILLUSTRASJON: Christopher Owe

Flaskevannindustrien vokser fortere enn noen annen drikkeindustri, og har en omsetning på 200 milliarder kroner på verdensbasis. Bare i Norge drikker vi over 100 millioner liter flaskevann i året, ifølge tall fra den norske Bryggeri- og Drikkevareforeningen. I gjennomsnitt drikker hver av oss mer enn 17 liter med flaskevann hvert år. Vann på flaske blir stadig mer trendy, skal vi tro salgstallene. Hittil i år er det solgt 16,6

Miljøutfordringer Internasjonalt brukes det derfor omtrent 50 millioner fat olje for å dekke det globale behovet for plastflasker for vann. Produksjon av plastflasker til vann krever 1,5 millioner tonn plast i året globalt, og flesteparten av disse flaskene blir ikke resirkulert. I Norge er vi flinkere: her panter vi opptil 95 prosent av flaskene som brukes til mineralvann, men det er fortsatt ikke helt problemfritt for miljøet. – Det er ca 30 ganger mer klimagassutslipp fra flaskevann enn fra kranvann, med alt fra tapping, frakt og distribusjon. Selv om vi er gode

Like bra i springen En stor forskjell på Norge og andre land er at vi faktisk har tilgang på vann som ofte er like godt og har like bra kvalitet som flaskevann vi får kjøpt i butikken. Ifølge FN har 100 prosent av befolkningen i Norge tilgang på rent drikke-

vann. Vi har også bedre kvalitet på vannet enn det de fleste andre land har. Det viser seg også i hva slags vann vi kjøper. – 80 % av alt vannet som selges i Norge på flaske er vann med kullsyre. Og av de 20% med stillvann som selges, er en stor andel vann med smak. Det forteller Daniel Skotheim, produktsjef for Hansa Borg Bryggerier AS som eier Olden. Det finnes tre forskjellige kategorier av springvann, kan Skotheim fortelle. Naturlig mineralvann har den høyeste kvaliteten, deretter kommer kildevann og så springvann. Det betyr at flaskevann ofte har bedre kvalitet enn springvann, ifølge Skotheim. Kvaliteten på springvann kan også variere ut fra kvaliteten på rør, vann og rensesystemer. Men forskjellen er ikke så stor, ifølge Arild Hermstad. – Undersøkelser viser at flaskevannet i butikken ikke er noe spesielt bedre enn i kranen. Smaken på kranvannet kan jo variere litt, men du har faktisk krav på at kranvannet ditt skal være drikkelig i Norge. Hvis det ikke er det, kan du bruke EU-regelverket og kreve forbedringer. – Prinsipielt er det bedre med rennende vann enn med vann som lagres over tid før det drikkes.Vann som oppbevares over tid kan få økt bakterieinnhold med mindre det er helt bakteriefritt ved tapping. Det sier Bjørn Tore Kildahl, som er kundeservicesjef for Eurofins Environment Testing AS. Han sier også at kvaliteten på drikkevannet varierer litt rundt om i landet, men at generelt er drikkevannskvaliteten god. Hermstad sitt miljøtips er å planlegge bedre, og å fylle opp tomme flasker med vann fra krana når man skal ut. Men han vil ikke ha noe forbud mot flaskevann: – Det er jo mye sunnere enn å kjøpe for eksempel brus. Og hvis du først skal bruke 30 kroner på et eller annet, så er det bedre å kjøpe en flaske vann enn bensin!

HELENE WILLE LUND SKRIBENT helene.w.lund@gmail.com

TEMA: VANN

prosent mer vann uten kullsyre enn på samme tid i fjor. Mye av grunnen til økningen er at nordmenn har blitt sunnere og at vi er mer på farten, ifølge Nils Nirisrud, som er kommunikasjonssjef for Imsdals eier Ringnes. – Vann blir i større og større grad foretrukket som alternativ til brus, juice og annen drikke når forbrukerne skal kjøpe drikke som skal konsumeres umiddelbart. Dette er vann som fortrinnsvis konsumeres på farten, og av de som ikke har godt springvann tilgjengelig, for eksempel i båt, på hytte også videre, sier Nirisrud.

på å resirkulere i Norge, så er det et forsøplingsproblem her også, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i Våre Hender. Han forteller at flaskevann er forbudt flere andre steder i verden, blant annet i England har en del kommuner vedtatt å kutte det helt ut. En annen miljøutfordring er at en livsviktig ressurs som vann i stadig større grad blir til en salgsvare. – Globalt er det et enormt problem at vann er privatisert, og at drikkevann er dyrt å kjøpe. For eksempel i El Salvador har de ikke tilgang til gratis vann, der må de kjøpe vannet de trenger. Men i Norge er ikke dette et problem. De som kjøper vann i Norge gjør det fordi de har nok penger. Selv om han ikke er for å legge ned all produksjon av flaskevann i Norge, mener Hermstad at myndighetene burde ta et større ansvar med å gjøre vann tilgjengelig på offentlige plasser, ved å sette opp drikkefontener. På den måten kan de sikre et alternativ som både er mer miljøvennlig og mer tilgjengelig, også til de som ikke har 30 kroner å betale for en flaske vann.

TE NKETING I Tenketing inviterer vi kloke personer til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert avdelingsdirektør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge, Sigrid Hjørnegård, til å skrive om vann som energiløsning.

I Norge har vi lagd fornybar strøm av vann i mange år. Den vil være viktig også i fremtiden. TEKST: Sigrid Hjørnegård / ILLUSTRASJON: Lisbeth Moen

TEMA: VANN

SELV OM VI ikke tenker over det i hverdagen, så er vi avhengig av strøm 24 timer i døgnet. Hele samfunnet vårt er bygd opp rundt dette. Det er ikke bare ukomfortabelt hvis strømmen går, det kan også være direkte farlig. Hvis strømmen blir borte i mer enn noen få timer vil du merke det overalt; tele- og mobilnettet slutter å virke, mobiler, PC'er og iPad'er kan ikke lades opp, TV'en stilner, sykehus må gå på aggregat, bankterminaler stopper, mat i kjøleskap og frysere blir ødelagt, vaskemaskinen streiker også videre. Strøm er også en ferskvare. Det betyr at den må sendes ut i strømnettet og inn gjennom stikkontakten det sekundet den lages. Når vi snakker om strøm må vi derfor både være opptatt av at det er nok av den, og at den er på rett plass til rett tid. Hele 2/3 av verdens klimaforurensning kommer fra fossil energiproduksjon. En viktig del av klimafasiten er derfor å finne ut hvordan utslippene kan kuttes, samtidig som vi unngår energimangel. Vi kommer ikke utenom at vi må produsere mer fornybar energi, og at vi må bruke den energien som produseres mer effektivt. Men det er ikke bare tilgangen på nok fornybar energi som er problematisk. Det er også spørsmålet om hvordan vi kan sikre at strømmen fortsetter å komme ut av stikkontakten til enhver tid.

BEHOV FOR EN PLAN B Økt bruk av fornybar energi og mindre bruk av fossil energi er en anerkjent del av klimaløsningen. Men løsningen vil være uakseptabel for politikerne, så vel som folk flest, hvis dette innebærer at strømforsyningen blir dårligere. Mye av den fornybare energien kan ikke lagres til den dagen vi trenger den. Vindkraft kan bare lages og selges når det blåser, og solenergi kan kun utnyttes når solen skinner. Hvis det plutselig slutter å blåse må vi ha en plan B. Med andre ord kan ikke all den fornybare energien komme fra vind eller solenergi. Betyr dette at vi uansett må basere oss

på olje, kull og gass i framtiden? For oss her i Norge har dette aldri vært noe problem, vi har fornybare batterier som naturen selv lader opp hvert eneste år. Vannkraften er nemlig unik blant de fornybare energikildene. Den kan reguleres gjennom bruk av oppdemmede innsjøer, såkalte vannkraftmagasiner, som fylles opp til randen når snøen smelter om våren. Her lagres rett og slett vannet til det er bruk for strømmen. Når vi trenger mer kraft kan man tappe mer vann fra vannkraftmagasinene og dermed øke strømproduksjon i kraftverkene. Over 60 prosent av den vannkraften vi har i Norge i dag kan styres på denne måten. Nær halvparten av alle naturlige vannkraftmagasiner i Europa ligger i Norge. Men hva med land som Tyskland eller Danmark som har mye sol- og vindkraft, men få fornybare lagringsmuligheter? DET OPPLADBARE BATTERIET I dag går det 2 mellomlandskabler fra Norge til Europa. Gjennom disse kablene selger vi strøm til europeerne når de etterspør det, og vi kjøper strøm fra dem når vi har behov for mer kraft her hjemme. Den fleksibiliteten bidrar til at også land i Europa, som ikke har potensial for vannkraftutbygging, har mulighet til å ta i bruk enda mer vindkraft og solenergi uten å behøve å bekymre seg for om strømmen går. Norsk vannkraft kan ikke erstatte hele kraftbehovet i Europa en dag det ikke blåser og sola ikke skinner, men den kan bli et viktig bidrag for at flere land skal kunne fase inn mer fornybar energi, og gradvis bruke mindre og mindre fossil energi. Derfor trenger vi flere mellomlandskabler. GJENBRUK AV VANNET Behovet for mer vannkraft er klart, fordi dens kvaliteter er helt unike. Samtidig må man balansere behovet opp mot andre miljøhensyn, som sårbar natur og truede arter. Derfor mener også Energi Norge at vi må ta i bruk den

VAN(N)VITTIGE MULIGHETER FOR EUROPAS VINDSATSING I CEDREN's forskningsprosjekt har de sett på potensialet for å resirkulere vannet fra 12 kraftverk, som vil få kapasitet nok til å levere fornybar kraft til Europa en til to dager i uken når det er vindstille, overskyet og for lite tilgang på strøm. Ifølge CEDREN vil resirkuleringen av vannet ved disse 12 kraftverkene gi nok energi til å forsyne Tyskland med en tredjedel av den "reservekraften" de må ha i bakhånd om de skal kunne gjennomføre sine ambisiøse planer for videre vindkraftsatsing. Resirkulering av vannet i norske kraftverk kan med andre ord bidra til at Tyskland kan produsere og ta i bruk mer fornybar energi. Bildet er imidlertid ikke bare enkelt. Kraftverkene som resirkulerer vannet på denne måten vil bruke det oftere og raskere enn vi tradisjonelt gjør i Norge. Dette kan ha konsekvenser for livet i og rundt vassdraget, både positivt og negativt. Vi jobber derfor mye for å få mer kunnskap om hvor og hvordan dette bør gjennomføres i praksis, slik at lokale miljøkonsekvenser blir små. HVOR KAN NORGE VÆRE BEST I KLASSEN? Men å hente inn ny kunnskap om hvordan en klimavenn-

lig energiframtid bør se ut, må aldri overta for nødvendige beslutninger om hva vi skal satse på. På samme vis må ikke uendelige diskusjoner om hvordan vi løser klimautfordringene på energisiden, erstatte nødvendig handling. I Norge har vi forsøkt å gjøre noe med dette. I en gruppe kalt Energi21 sitter myndighetene, forskerne og næringslivet rundt det samme bordet og blir enige om prioriteringer innen den klimavennlige energipolitikken, hva Norge bør satse på og hvordan pengene bør brukes. På denne måten blir det en felles retning på energisatsingen i Norge, både for å redde klimaet og for å skape flere grønne arbeidsplasser. De seks hovedanbefalingene fra Energi21 er blant annet styrket næringsutvikling innenfor solkraft og offshore vindkraft, mer kunnskap om hvordan man lager mer fleksible energisystemer og utvikling av vannkraft som kan øke bruken av fornybar energi i Europa. Dette er næringsområder hvor vi mener Norge har naturlige forutsetninger som gir mange muligheter, samtidig som norsk næringsliv og forskningsmiljø allerede ligger i front og kan være konkurransedyktige. MANGE BEKKER SMÅ …. Fornybarindustrien i Norge ønsker å være med på klimadugnaden. Vi vet at fornybar energi er en viktig del av klimaløsningen, og vi har viktig kompetanse å bidra med. I Norge har vi brukt vann som fornybar energikilde i over hundre år, nå trenger miljøet at vi finner flere måter å ta vannet i bruk på for å skape framtidens energiløsninger. Men i klima- og energidebatten framover finnes det like mange alternativer som det er veivalg, og like mange utfordringer som det finnes løsninger. Vi trenger derfor sterke interessegrupper som miljøorganisasjonene med på laget, for å sikre at de riktige hensynene blir veid mot hverandre, og ikke minst for å sikre at de riktige beslutningene blir tatt.

TEMA: VANN

vannkraften vi allerede har i dag på en enda smartere måte. På forskningssenteret CEDREN i Trondheim har de forsket på hvordan vi i Norge kan bruke billig overskuddskraft fra Europa til å resirkulere vannet som brukes til å lage vannkraft her hjemme. På denne måten kan vi produsere mer strøm - når forbrukerne i Norge eller Europa trenger det - uten å bygge nye kraftanlegg. Tanken er at man tar i bruk overskuddskraften fra Europa til å ta vann som har reist gjennom kraftverket, og pumper det opp fossen igjen og tilbake til innsjøen det kom fra. Sagt på en annen måte; kraftproduksjon av resirkulert vann.

SILJES TALE

MÅNEDENS MILJØVERNER

Kristina Moe Karlsen ALDER: 16 år LOKALLAG: Bergen NU Hvor lenge har du vært medlem av NU? – Jeg ble medlem i høsten 2011, og så ble jeg aktiv i lokallaget etter nyttår. Hvorfor meldte du deg inn? – Jeg har alltid vært opptatt av miljøvern, og så leste jeg et leserinnlegg i den lokale avisen om konsekvensene av klimaendringer, som noen i Natur og Ungdom hadde skrevet. Da ble jeg veldig engasjert og meldte meg inn.

Verden er fåkka, men vi skal fortsatt vinne

Hva jobber dere med i lokallaget? – I vår arrangerte vi en konsert for klimameldingen som het Klimaks! Der spilte Natalie Nordnes og noen flere. Jeg fikk ikke vært på konserten, for jeg var på aktivistkurs, men det var veldig artig det også.

Den siste tida har landets intellektuelle glupinger diskutert om det er riktig å se optimistisk eller pessimistisk på fremtida. Det er klart vi skal vinne gjennom!

Hva er det artigste du har vært med på i Natur og Ungdom? – Årets sommerleir, det var kjempemorsomt! Jeg likte best turneringen, og det å høre på foredrag, faktisk. Jeg var på naturgruppa, og vi lærte masse om tilstanden for økosystemene og dyrelivet i Norge, og vi var ute i robåter.

FOTO: Line Lønning

PÅ ETT AV DE første intervjuene jeg gjorde som NU-leder ble jeg spurt om jeg var pessimistisk eller optimistisk med tanke på framtida. Jeg svarte at jeg selvfølgelig var en evig optimist. I hovedsak stemmer det, men ikke alltid. Enten det er når regjeringa tar rennefart og driter i de miljøfaglige rådene mot oljeboring i sårbare strøk i nord, når det kommer en undersøkelse om at ungdom ikke tror på klimaendringene, eller jeg krangler med printeren på kontoret og bruker vanvittig mye tid jeg kunne brukt på bra miljøvern: Da er det lov å bli sint. Det er lov å føle at verden er fåkka, og at verken folka på gata eller politikerne på Stortinget har skjønt noen ting (og i alle fall ikke printeren). DEBATTEN OM AT man enten skal leve på en sky av positivitet eller være en kjiping som kun er negativ er lite hensiktsmessig. På 80-tallet var ofte den herskende holdninga i NU at verden gikk til hælvette, men politikerne skulle søren ikke få det lett på veien dit. Det skulle NU sørge for. Kanskje er det fortsatt litt sånn, men jeg tror folk jobber med miljø fordi de ser at det nytter. Uten alle oss i NU ville Lofoten vært åpna for oljeboring for lenge siden, klimameldinga ville vært uforpliktende og full av store ord men null handling og forhandlingene om klimaforliket ville aldri blitt tatt opp igjen. Men det er også alle de lokale seirene. Som kildesortering i Moss. Ungdomskort til 200 kroner i Troms. Direkteavgang med buss mellom Hamar og Elverum.

«For å vinne gjennom i miljøkampen trenger vi både folket i gata og politikerne på tinget.» FOR Å VINNE gjennom i miljøkampen trenger vi både folket i gata og politikerne på tinget. Da må vi gjøre miljøkampen til noe som er nært og forståelig. Mens disse glupe typene krangler om pessimisme eller optimisme i avisa, så gjør NU jobben. Vi snakker med folka og med politikerne. Og vi bruker hver dag på å pushe fram bedre og mer ambisiøs miljøpolitikk. Når vi vinner folket på gata, vinner vi også politikerne. 34

Hvilken film ville du spilt i? – Jeg er en stor Harry Potter-fan, så det måtte nok blitt en av de filmene. Kanskje jeg kunne vært Lulla Lunekjær, eller Luna Lovegood, som hun heter på engelsk. Hvis du skulle sagt noe til en politiker, hvem ville det vært og hva skulle du sagt? – Det er mye man burde sagt til politikerne, men jeg tenker at nå er det viktigste å si til statsministeren og regjeringen at de må la Førdefjorden leve!

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

Hav er ingen søppelplass! Dritten skal på land! FOTO: Natur og Ungdom

– Jeg trodde at industri og myndigheter hadde lært av den største miljøsaken på 80-tallet, som Natur og Ungdom kjørte fram og vant, sier Rune Haaland. På starten av 80-tallet var han leder i Jæren Natur og Ungdom. I dag er han president i Electric Vehicle Union, men tar seg gjerne tid til en prat om den gangen NU aksjonerte sivilt ulydig for første gang. Fugleentusiasten og punkerne Det var Jæren NU som først engasjerte seg i Titania-saken. Bergverksbedriften på Tellnes i Rogaland utvinner ilmenitt-malm, som brukes til å lage stoffet titan. I flere tiår dumpa de avfallet sitt i et sjødeponi i Jøssingfjorden, og da fjorden begynte å bli fylt opp søkte de om å forlenge utslippsrøret til Dyngadjupet utafor Jøssingfjorden. Da miljøverndepartementet ga dem tillatelse i 1982, bestemte Jæren NU seg for å gå til kamp. Rune Haaland fikk ikke med seg NUs landsstyre, men «fugleentusiasten» Frederic Hauge og noen punkevenner fra Jæren som ble med på å planlegge. Etter at lokale fiskere begynte å finne slam på fisk og teiner langt utenfor det fastsatte deponiområdet, var også fiskerne med på laget mot Titania. Til aksjon Under NUs sommerleir som var 12-15 sjømil unna, gikk de til aksjon. – Vi mobiliserte masse fiskebåter, og vi i NU forflytta oss i en svær fiskebåt som heter Sjødis. To dager senere klatret noen av oss NU-erne opp i lasteanlegget på Titania for å blokkere for malmen som skulle sendes ut. Det var den første aksjonen hvor NU ble arrestert og ilagt bøter, forteller Haaland.

Titania-aksjonene var også de første ulovlig aksjonene i Norge siden Alta. Det skapte selvfølgelig masse oppmerksomhet om saken. – Aksjonistene var jækla skitne av ilmenittstøv da politiet kom og henta dem. Jeg tror politiet hadde leid en buss til å kjøre dem til stasjonen med, forteller Haaland. Men det var bare en av mange aksjoner i Titania-saken, som holdt på i flere år. Haaland forteller at aksjonene var viktig for å holde oppe et trykk, men at mye av jobbinga med saken besto i brev og høringer, og krangling om fakta. Mye av diskusjonen med miljømyndighetene handlet om gruveslammet spredte seg i fjorden utover deponiområdet eller ikke. – Alle med teiner og garn visste at det var strømninger i fjorden, så det var ikke spesielt overraskende at slammet spredde seg, sier Haaland. Slagordene aktuelle igjen Etter mye arbeid ble det i 1990 endelig vedtatt at avfallsdeponiet skulle flyttes på land. Haaland syns det er litt som å se tilbake i tid når vi nå på nytt har diskusjoner om sjødeponi i Førdefjorden, Repparfjorden og andre steder. – Vi må kanskje finne fram slagordene fra 80-tallet: Hav er ingen søppelplass! Vi er nødt til å kreve økologisk gruvedrift, der avfallet også utnyttes til nødvendige formål, avslutter Haaland.

menheng er å ivareta fiskeriinteressene og omdømmet til norsk sjømat, og å jobbe for sameksistens mellom ulike typer bærekraftig næringsvirksomhet. Det er viktig at utslipp fra gruveindustrien ikke skjer på en måte som skader eksisterende og framtidig fiskeri og oppdrettsnæring, slik som gyteområder og oppvekstområder for fisk.

AKTIVISTPLUKK MILJØGRILLEN I hvert nummer legger vi en profilert person på miljøgrillen. Se hvem som skal grilles i neste nummer på putsj.no og send inn spørsmål.

Denne gangen griller vi........

STEIN IVERSEN, ordfører i Flakstad kommune i Lofoten: Rekrutteringen til fiskeryrket er svært lavt. Utdeling av en håndfull ungdomskvoter per år hjelper svært lite. Ser fiskeriministeren dette problemet og i så fall - hvilke tiltak sees det på som kan snu denne forgubbinga? SVAR: Det aller viktigste virkemidlet for å sikre rekruttering til fiskeryrket er å skape trygge arbeidsplasser med gode økonomiske og sosiale ordninger. Jeg er ikke enig i at rekrutteringa til fiskeryrket er dårlig, for det er i dag mange unge fiskere i næringa. Men i likhet med de fleste andre næringer er det en økonomisk inngangsterskel for å kunne etablere seg som eier av egen bedrift. Jeg mener rekrutteringskvoteordninga er et godt virkemiddel for å gjøre det enklere å etablere seg som fartøyeier. Denne ordninga vil jeg styrke.

Lisbeth Berg-Hansen, kyst- og fiskeriminister PER ERIK SCHULZE, fagrådgiver i Naturvernforbundet: Vi får mange klager fra naboer av oppdrettsanlegg. Mener du at det bør gjøres noe med forurensningen og overgjødsling fra oppdrettsanleggene? SVAR: Næringsvirksomhet gir arbeidsplasser og liv langs kysten, men også et fotavtrykk. Vi arbeider for at det skal være så lite som mulig. Men de rapportene vi har viser at utslipp av næringssalter fra oppdrett er et lite miljøproblem i Norge. Vår lange kystlinje og bruk av oppdrettslokaliteter med stor utskifting av vann og god vannkvalitet medvirker til dette. Alle lokaliteter har dessuten en utslippstillatelse gitt av miljøvernmyndighetene.

«Næringsvirksomhet gir arbeidsplasser og liv langs kysten, men også et fotavtrykk. Vi arbeider for at det skal være så lite som mulig. »

TRULS GULOWSEN, Greenpeace: Australia har nettopp vernet tre millioner kvadratkilometer med hav. Når kommer Norge til å gjøre det samme?

ANNE-LINE THINGNES FØRSUND, Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe: Hva vil du gjøre for å sikre Norges omdømme som en av verdens fremste sjømatnasjoner, når gruveindustrien ønsker å bruke fiskerike, rene fjorder som søppelplasser?

SVAR: Norge har allerede innført marine beskyttelses- og vernetiltak i litt over halvparten av sjøarealet vårt. Disse tiltakene omfatter

beskyttelse av korallrev, forbud mot bunnfiske i store områder, trålforbud innenfor territorialgrensen, hummerreservat og periodevis stenging av fiskefelt. Jeg mener det viktigste ikke er antall kvadratkilometer med vern, men at tiltakene er målretta og gir effektiv beskyttelse av sårbare områder og bestander.

SVAR: Regjeringen lager nå en strategi for mineralnæring. Mitt særlige ansvar i den sam-

HARALD SAKARIAS HANSEN, leder i Spire Norge beskytter landbruket sitt med norske tollmurer, men gir ikke norske fiskere den samme beskyttelsen. Hvorfor er det en så stor forskjell? SVAR: Sjømat fra Norge gir 33 millioner sjømatmåltider ute i verden hver eneste dag. Kun 3 prosent av sjømaten vi produserer konsumeres i Norge, 97 prosent eksporteres. Norske fiskere er derfor mindre opptatt av å bli beskyttet, og mer opptatt av å få solgt produktene til andre land. Jeg arbeider for at den norske sjømatnæringens skal ha gode handelsvilkår, blant annet etter krav fra norske fiskere og eksportører langs kysten.

KAROLINE ANDAUR, WWF Vanlig uer har status som sterkt truet på rødlista, likevel tillater norske myndigheter fangst på uer. Hva vil fiskeriministeren gjøre for å sikre at vi har en uerbestand i fremtiden? SVAR: Uerbestanden står ikke i fare for å forsvinne, men det er riktig at den er på et lavt nivå. Vi har satt i verk tiltak for å redusere fisket, ved å stramme kraftig inn fisketidene, og slik bygge opp bestanden igjen. Vi vurderer også hvordan bifangst (utilsiktet fangst) av uer kan reduseres, uten å begrense fisket etter arter som det står bra til med.

«Først trodde jeg at jeg kjempet for å bevare gummitrærne, så trodde jeg at jeg kjempet for å bevare regnskogen i Amazonas. Nå forstår jeg at jeg kjemper for menneskeheten.» – Chico Mendes

Den historiske aktivisten: CHICO MENDES

SKRIVE FOR PUTSJ?

Chico Mendes var gummitapperen fra Xapuri som ble miljøverner og menneskerettsforkjemper. FOTO: Wikimedia Commons

NI ÅR GAMMEL begynte Chico som gummitapper, en som tapper gummitrær for sevje som brukes i ulike gummiprodukter. Gjennom fagbevegelsen deres ble han opptatt av de negative effektene av kvegdrift, veibygging og avskoging. På midten av 80-tallet var han med på å starte opp det Nasjonale rådet for gummitappere, som ble tett knyttet til miljøbevegelsen. Mendes var opptatt av å få til bærekraftig bruk av regnskogen, og at de som jobbet der ikke skulle utnyttes, slik mange ble gjennom plantasjedrift. Han jobbet for såkalte bruks-reservater, der bruk av naturressursene er begrensa til lokale grupper og urfolk. I tillegg gjorde han mye for å stoppe avskoging. I 1988 klarte Mendes å stoppe en gårbruker i å hogge et planlagt reservat. Men rett etter 44-årsdagen sin ble Mendes skutt av den samme gårdbrukeren. Chico Mendes ble tildelt flere internasjonale og nasjonale priser for sitt miljøarbeid, og døden hans vekket stor oppmerksomhet internasjonalt. Det gjorde at flere områder i Amazonas ble bevart mot avskoging. Nå er mer enn 20 slike bruksreservater oppretta.

Alle å p r e n i r g v a n e s e n atom! k r e v t f a kr

rd i 1972) (N U-slago

Vil du skrive, illustrere eller ta bilder for putsj? Vi vil ha bidragsytere både til bladet og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no!

I 2010 vant miljøbevegelsen kampen om Lofoten og Vesterålen. Regjeringa vedtok å ikke starte noen åpningsprosess. Men kampen er ikke vunnet en gang for alle. TEKST: Øyvind Aukrust / FOTO: Line Lønning/ Natur og Ungdom

En ny regjering kan omgjøre vedtaket, og mektige folk i oljeindustrien og politikken har ikke gitt opp. Arbeiderpartiet er delt i saken. Høyre og FrP vil bore snarest mulig. Oljeindustrien brenner etter å få utvide mot nord. Lokalpolitikere framstiller oljeboring som et være eller ikke være for Nord-Norge. Miljøaktivister og de som lever av fiske maner på sin side til kamp på vegne av klimaet og uerstattelige naturressurser, og mange fagfolk er kritiske. Havforskningsinstituttet og det statlige Direktoratet for naturforvaltning har fraråda oljeboring i disse områdene, basert på grundige naturvitenskapelige vurderinger. Truer klimaet og fisken Ola Solberg Christoffersen i sentralstyret til Natur og Ungdom mener oljeboring i nord er

totalt uforsvarlig, både av hensyn til klima og viktig, verdifull natur. – Disse havområdene er veldig sårbare, og naturen er helt unik. Oljeboring der vil sette verdens siste store torskestamme på spill. Klimaet tåler ikke at vi utvinner all olja og

gassen som er funnet. Skal vi unngå farlige klimaendringer må mer enn halvparten av olja og gassen man vet om bli liggende. Norge har et spesielt ansvar for å bidra, siden vi har blitt blant verdens rikeste land ved å pumpe opp klimaforurensning, sier Solberg Christoffersen. Han mener det har vist seg gang på gang at oljeutvinning ikke er trygt, til tross for fagre løfter fra oljeindustrien. Det har skjedd mange større og mindre oljeulykker i Norge. Som et skrekkeksempel viser han til Statfjord A-ulykka, som skjedde i 2007. Når lekkasjen ble oppdaget hadde den pågått i mellom 20 og 45 minutter. I følge petroleumstilsynet ble det sluppet ut nesten 4000 kubikkmeter olje. Dagen etter dekka oljeflaket fra utslippet et havområde på 23 kvadratkilometer. Dagens oljevernutstyr er ubrukelig ved bølgehøyder over 3,5 meter. Når utblåsningen skjedde var bølgene 5,5 meter høye. I Lofoten og Vesterålen er bølgene ofte mye høyere, og på grunn av fisken og den smale sokkelen kan konsekvensene bli langt verre. – Oljeindustrien lover alltid bot og bedring, men så skjer det nye, store utslipp likevel. Heldigvis har det ikke skjedd under de verst tenkelige værforholdene i Norge. Det er vanskelig å forestille seg en risikofri oljeindustri.

Vi kan ikke gamble med verdens siste store torskestamme, sier Solberg Christoffersen. Miljøvennlig olje Oljeindustriens Landsforening (OLF) står på for at det skal åpnes for oljeboring snarest mulig. – For å opprettholde dagens produksjon må vi øke utvinning fra eksisterende felt, finne mer og bygge ut eksisterende funn. Verken tiltak innen økt utvinning eller nye funn er nok for å opprettholde produksjonen på norsk sokkel. Områdene er godt utforska og har kjent biologi, sier kommunikasjonsansvarlig Roger Pedersen. De mener norsk olje og gass er miljøvennlig, hvis man ser den i en global sammenheng. – Norsk olje- og gassproduksjon er en del av løsninga, og bidrar til å redusere klimagassutslippene i Europa. Vi har verdens mest miljøvennlige oljenæring. Alternativet er olje fra steder som produserer mindre miljøvennlig enn i Norge. Det har ikke skjedd noen uhell med alvorlige miljøkonsekvenser i Norge.

«Norsk olje- og gassproduksjon er en del av løsninga, og bidrar til å redusere klimagassutslippene i Europa. Vi har verdens mest miljøvennlige oljenæring.» – Roger Pedersen i Oljeindustriens Landsforening

Havforskere mot oljeboring Havforskningsinstituttet har fraråda å åpne områdene for oljeboring. – Vi gjorde en grundig vurdering i 2003. Konklusjon vi opprettholder fram til nå, selv om vi revurderer den fortløpende, etter hvert som vi får ny kunnskap. Vi er ikke prinsipielt imot oljeboring, men basert på kunskapen

FEIRER SEIER: Natur og Ungdom.

som finnes mener vi det vil være for risikabelt i disse områdene, sier Erik Olsen, som leder forskningsprogrammet for olje og fisk i Havforskningsinstituttet. Han sier det er uvisst hva en stor utblåsning av olje vil medføre av konsekvenser for fiskebestander, og av fuglearter som livnærer seg ved å spise fisk. – Mange bestander har Lofoten som gytefelt. Fisken danner grunnlaget for andre arter, som hval, sel og sjøfugl, og er en viktig fornybar ressurs. Lofoten og Vesterålen er arnestedet for våre store fiskebestander, sier han. I andre områder, som Olsen mener er sammenliknbare med Lofoten, har oljeulykker fått dramatiske konsekvenser. – Store ulykker kan ikke utelukkes. Erfaringen med tilsvarende økosystemer, for eksempel i Alaska, viser at oljeulykker kan få langvarige og svært alvorlige konsekvenser. Kjemper videre Ola Solberg Christoffersen lover at Natur og Ungdom skal jobbe videre, og ikke gi opp

kampen. – Gode argumenter og kunnskap kan være viktigere enn å ha mye penger. Oljeindustrien har mest penger, og kan lage dyre reklamekampanjer. Men vi er flere og har de beste argumentene, sier han. Han mener det er viktig at mange mener det samme, og at man har klart å få til brede allianser. – Natur og Ungdom-lokallag i hele landet har hatt aksjoner og skrevet i avisa. Miljøvernorganisasjoner, fiskere og andre har stått sammen, og ikke latt oljeindustrien få fred. Til neste år skal Natur og Ungdom ha internasjonal sommerleir mot oljeboring, i Lofoten, med ungdommer fra andre organisasjoner rundt omkring i verden.

ØYVIND AUKRUST SKRIBENT oyvinda@nu.no

Hadde det ikke vært greit å hatt som sommerjobb å reise fra festival til festival? Det gjør Luke Westbury, som inspiserer miljøvennlige festivaler over hele verden. TEKST: Åshild Lappegård Lahn / FOTO: Martin Tosterud

A Greener Festival er en frivillig, non-profitorganisasjon som jobber for å hjelpe musikk- og kunstfestivaler å bli mer miljøvennlige. Det gjør de gjennom å spre informasjon, bidra til at ulike festivaler kan lære av hverandre og vise fram gode eksempler. Fra 2007 har de også delt ut en årlig pris, A Greener Festival Awards, der de reiser rundt til festivalene som har meldt seg på, og gir dem en rangering basert på hvor miljøvennlige de er. I år er andre året på rad at Luke Westbury besøker Øyafestivalen. – Oslo er et fantastisk sted, og jeg hadde det veldig bra her i fjor, så derfor hadde jeg lyst til å komme tilbake, sier han. «Outstanding» Øya Øya har de to siste årene fått utmerkelsen «outstanding» («fremragende»), og er dermed en av den håndfullen av festivaler som har høyest score blant de 70-80 som melder seg på. Luke vil ikke forskuttere om Øya kommer til å få like god score i år, men sier at det han har sett så langt er lovende. Når han inspiserer en festival har Luke en liste med mange forskjellige ting han ser etter. Alt fra søppelhåndtering og transportløsninger, til klima40

HOLDER ØYA REN: Natur og Ungdom har i år igjen hatt ansvaret for søppelhåndteringen på Øya. Luke Westbury er imponert over innsatsen.

gassutslipp og skade på landområdene der festivalen arrangeres. Det er veldig forskjellig hvilke miljøløsninger ulike festivaler satser på, men det er mulig å spore enkelte trender. – Det at man går bort fra plast er kanskje den største trenden for tida. Jeg ser ulike løsninger som gjenbrukskopper, eller sånne fleksible drikkeflasker som de frivillige får her på Øya. De er sånne som man kan bruke gjennom hele festivalen, og som forhåpentligvis folk tar med seg hjem og bruker igjen. Og han er imponert over de frivillige. På twitter skrev han følgende: «Another glorious day @oyafestival. Nature and Youth are doing an amazing job of keeping the site clean too! #oya2012». – Natur og Ungdom gjør en fantastisk jobb, sier han til oss også. - Og de er veldig synlige for publikum når de går rundt og rydder området. Jeg liker når en festival gjør mye ut av miljøtiltakene sine. Jeg tror publikum tar det til seg, at det er færre som bare slipper søpla rett på bakken. Publikum er viktig Festivaler er gode arenaer for å spre miljøbudskap til et stort publikum, ifølge Luke. Men han understreker at publikum også spiller en viktig rolle i å gjøre festivaler mer miljøvennlige. På Øya er det et klart miljøbevisst publikum, mener han, og de bidrar til å dytte festivalen i en stadig grønnere retning. Men ikke alle festivaler er like heldige: – Noen festivaler sliter med at de ikke har publikum bak seg, uten at jeg skal nevne noen navn. Det er noen festivaler hvor du ser at publikummet som er der ikke bryr seg om miljøet, og det

kan ikke festivalen gjøre så mye med, annet enn å forsøke å «tvinge» dem til å ta litt mer hensyn. Andre ganger er det festivalen som er lite miljøvennlig. Noen festivaler presenterer seg som langt grønnere enn de er, kan Luke fortelle. Det er også noe av grunnen til at folka i A Greener Festival Awards reiser rundt og får omvisning på festivalene. Det hender at festivaler skryter av gode

«Natur og Ungdom gjør en fantastisk jobb. Og de er veldig synlige for publikum når de går rundt og rydder området.» miljøtiltak som man ikke ser spor av når man kommer dit. Men han understreker at de ikke reiser rundt for å «avsløre» mangler. – Vi er ikke noe «miljøpoliti» akkurat. Det vi ønsker er å viderebringe de gode løsningene så flere kan bli inspirert. Vi har for eksempel en skryteliste på nettsida vår med eksempler på hva enkelte festivaler gjør. Det er også økonomiske grunner til å ha en sånn skryteliste. Mange miljøtiltak koster penger å gjennomføre, og det er tryggere for festivaler å satse hvis de kan se at andre har gjennomført det før dem. Luke syns det er artig å se at gode ideer spres, både ved hjelp av A Greener Festival og uten dem. – Jeg var på en festival i Nederland for to uker sida, og da så jeg for første gang sånne smarte fleksible drikkeflasker som de frivillige har her. Jeg

kjøpte faktisk med meg en sånn fra Nederland for å vise de miljøansvarlige her på Øya, men da jeg kom hit hadde de allerede begynt å bruke sånne! Ildsjelarbeid Luke Westbury er en av grunnleggerne av A Greener Festival, etter at en liten gjeng bestemte seg for å satse på prosjektet i 2006. De begynte med bare Storbritannia, men har vokst seg stort nok til å omfatte festivaler rundt om i Europa, i Australia og USA. Organisasjonen er fortsatt basert på frivillighet: Luke og de andre grunnleggerne gjør alt på fritida, og er avhengige av sponsorinntekter og at festivalene betaler litt for å få besøk av dem. – Det tar en del tid, men det er en utrolig bra ting å gjøre, og ikke minst får man besøke en haug med festivaler. Hvem liker vel ikke det? Det blir ikke så mange festivalbesøk på fritida for Luke, men det syns han er helt greit: – Jeg syns egentlig det er den beste måten å besøke festivaler på, gjennom A Greener Festival. Og jeg får jo tid til å se noen band underveis. Her på Øya blir det Black Keys og Bon Iver, så det blir bra.

STIAN TESTER

Glem den klassisk badestranda med solsenger, ananasjuice og skyggen fra palmeblader. Snart blir du nødt til å tilpasse deg en litt annen realitet når du skal ta deg en dukkert. Stian har testet fremtidens badeplasser. TEKST: Stian Taraldset / FOTO: Åshild Lappegård Lahn / Line Lønning

Dersom vi ikke gjør noe for å få stoppet de stadig økende klima- og miljøproblemene, vil det få store konsekvenser globalt – med blant annet tørke, økt havnivå og mer ekstremvær. Dette fører ikke bare til matmangel, oversvømmelse og klimaflyktninger, men også til at det blir mye mer utfordrende å dra på badetur. I denne testen får du et innblikk i hvordan forurensingen vår vil påvirke fremtidens badeopplevelser forskjellige steder i verden.

Sreepur landsby, Bangladesh Dersom vi ikke bremser klimaendringene, kan den forventede havstigningen føre til at 18 prosent av det lavtliggende landet Bangladesh havner under vann i år 2100. De få barskingene som ikke flykter, har derfor en hard badesesong i vente. Med høyere vann blir det fort vanskelig å rekke opp til baderingen sin. KONKLUSJON: Dette var dritt.

Victoriasjøen, Uganda I en rekke afrikanske land vil klimaendringene føre til redusert nedbør og mye tørke, noe som blant annet vil gå ut over avlinger og føre til mangel på mat og vann. Hvis du likevel insisterer på å bade i den lokale innsjøen, må du forberede deg på en tørr opplevelse. For å se positivt på det, så er det heldigvis lettere å holde seg flytende i sand enn i vann. KONKLUSJON: Dette var dritt. 42

Torggata, Oslo, Norge I Norge blir det ikke engang noe vits i å tenke på å dra på stranda, for med klimaendringene vil det komme stadig mer regn, vind og ekstremvær. Og da er det kanskje like greit bare å gå ut i gata for en real dusj, i stedet for å drukne bort alene på stranda. KONKLUSJON: Dette var dritt.

Førdefjorden, Sogn og Fjordane, Norge Dersom du trosser ekstremværet og bestemmer deg for å bade i en norsk fjord, kan det være lurt å unngå Førdefjorden. For hvis gruveselskapet Nordic Mining får tillatelse til å dumpe fem millioner tonn gruveavfall der hvert år i femti år, så kan badinga bli en bitter opplevelse. Med mindre du er litt spesiell og liker å svømme blant død fisk, da. KONKLUSJON: Dette var dritt. 43

Duoen Memoryhouse tek både musikken og miljøet på alvor. TEKST: Hanne Kristine Vederhus / FOTO: Vilde Blix Huseby

Opptekne av å lage musikk som folk kan identifisere seg med, men også i stor grad opptekne av miljøet såg Memoryhouse fram til å spele på årets Way Out West i Gøteborg. Låtskrivar Evan Abeele og vokalist Denise Nouvion var glade for endelig å få debutere på ei skandinavisk scene. Evan og Denise har spela saman sidan 2010. Dei to ville skape noko saman, og

fant fort ut at popmusikk var noko dei begge kunne fokusere på. At dei no ønsker å leve av musikken, tvilar dei ikkje på. – Å få lov til å reise rundt i verda og møte folk som har ein unik, emosjonell tilknytning til musikk er utruleg inspirerande, fortel Evan. Likevel let dei to seg ikkje fullstendig blende av suksessen, men tek seg tid til å setje pris på han.

– Vi vaks opp i ein liten småby og satte oss veldig ydmyke mål i byrjinga. At vi skulle vere der vi er i dag såg vi ikkje føre oss i det heile teke. Det at mange veit kven du er, og at dei kjenner og set pris på musikken din er veldig spesielt og inspirerande, fortel Evan. Miljøbevisste At musikk har innverknad på både tankar og kjensler er dei også sjølve bevis på. Way Out West var i år 100 prosent vegetarisk, noko Denise tykkjer er eit kjempefint tiltak. Ho vart faktisk sjølv inspirert til å verte vegetarianar grunna eit punkeband som ho såg opp til. – Mange har lite kunnskap om kva det vil seie å vere vegetarianar. Det handlar ikkje

om kva du ikkje kan ete, det handlar heller om kva du kan ete. For meg er det å vere vegetarianar a mind over body kind of thing – det er ein fin måte å vise sjølvkontroll på.

«For meg er det å vere vegetarianar a mind over body kind of thing – det er ein fin måte å vise sjølvkontroll på.» Vidare meinar duoen at artistar generelt står i ein svært unik posisjon til å påverke, då det for desse er mogleg å vere førebileter

for mange. – Når ein får sjansen til å ha ei stemme, er det flott å bruke den til å inspirere til endring. Evan og Denise trur at det er ganske vanleg for artistar å vere interesserte i miljøsaker, og er sjølve bevisste kva angår miljøet. – Vi gjenvinn som galningar, seier Denise lattermildt. Dei kan fortelle at Ontario, heimbyen til dei to, er ein av dei grønaste i heile Canada, med påtvungen gjenvinning. – Då vi mellom anna vart introdusert til gjenvinning i ung alder, er det også naturleg for oss å vere miljøbevisste. Vi sorterar og gjenvinner, og syklar i staden for å køyre bil. I følge Evan er i tillegg Memoryhouse sitt

plateselskap Sub Pop heile 55 prosent grønt, og eit av dei første og einaste plateselskapa i landet som verkeleg går inn for å vere miljøbevisste. Genuint og personleg På spørsmål om råd til andre unge som ønsker å drive med musikk, trekk dei begge fram at det er det å vere tolmodig som er viktig. – I tillegg må ein vere genuin i det ein gjer. Vi prøvar å vere så personlege som mogleg – ein må skrive og synge det ein sjølve vil høyre. Dersom ikkje vi kan identifisere oss med musikken vår, kan vi heller ikkje forvente at andre kan gjere det.

KALAS

SANA EL MORABIT Sana fra SU er en av fire ungdomspolitikere som portretteres i filmen Til Ungdommen. Hvis det blir mye jobb å promotere den, kan hun alltids ta igjen litt søvn på skolen. FOTO: Pressefoto

Hva holder du på med for tiden? – Nå begynner snart lanseringen av "Til Ungdommen" så da kommer jeg til å være opptatt med det, men akkurat nå-nå holder jeg på med å brenne mat og vaske klær på feil temperatur (jeg er alene hjemme). Hva er det mest opprørske du har gjort? – Jeg var i en demonstrasjon en gang og en politimann kastet tåregass mot demonstrantene. Den lille tingen med tåregass havnet rett ved

siden av meg og min første reaksjon var å sparke den tilbake mot han... for så å løpe...

Hva ville du bli da du var liten? – Astronaut. Den drømmen gikk til hælvete, så nå skal jeg bli lærer.

Hvorfor står du opp om morgenen? – Fordi mamma lager digg frokost og jeg går på skole, noe som tvinger meg til å stå opp tidlig. Jeg tar igjen all søvnen når jeg er på skolen, så det går fint. (Hvis det er lærere der ute som kommer til å lese dette så kan du gjerne stryke det siste!)

Er det noe miljøpolitikk som gjør deg forbanna, isåfall hva? – Ja, jeg blir forbanna når billettprisen går opp istedet for ned! Grrrr! Når løy du sist? – Jeg husker ikke helt når, men tror det var en gang i juni. Jeg sa til muttern at jeg skulle på trening, jeg endte opp på en kafé og fikk i

meg to kakestykker, en ismocca, tre kjeks og en kopp te...

Hvis du fant 1 million på gata, hva ville du gjort med det? – Jeg ville kjøpt så mange månedskort som mulig og delt det ut til ungdommer og studenter, også ville jeg kanskje donert noe av pengene til 37 bussen så han får seg nye dekk. 37 bussen er min favoritt buss! Han retweeted meg hele TO ganger på twitter! Gjett om jeg var starstrucked! Hva gir deg håp for framtiden? – Engasjerte ungdommer med store ambisjoner!

ØNSKER DU Å GJØRE EN EKSTRA INNSATS FOR MILJØET? Som miljøpusher er du med på å spre Natur og Ungdoms miljøbudskap. Du får et nytt oppdrag i posten annenhver måned, med materiell som du sprer videre på din skole, den lokale ungdomsklubben, kaféer, bibliotek osv. Det er en enkel, lite tidkrevende men også veldig viktig måte å bidra i miljøkampen på.

Ø bli nsker m Sen iljøp du å u d info en m sher? sek a @n il til u.n o

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

MAGASINET

FOR DEG

SOM TROR PÅ

KLIMAENDRINGER Putsj er et magasin for ungdom og andre som er interessert i miljøspørsmål, og består av et nettmagasin, et papirmagasin og en podcast.

TTM

AG A

TSJ

SIN

.NO

PÅ

Et årsabonnement på papirutgaven koster 200,- og kan bestilles på putsj@putsj.no. Som medlem av Natur og Ungdom får du magasinet tilsendt gratis.