Putsj #3/2016 by Miljømagasinet Putsj

NR. 3 /16

TEMA: NETTAKTIVISME SOPHIE ELISE ISACHSEN // GUIDE TIL NETTROLL AKTIVISME + INTERNETT = SANT? // BIRGIT SKARSTEIN

ANNONSER

NY TID

månedsavis for norsk internasjonal orientering Som en økologisk orientert månedsavis er vi opptatt av klimapolitikk, miljøvern og livskvalitet.

www.bir.no

815 33 030

Prøv avisen tre måneder (150 kr) via www.nytid.no/avis Prøv avisen i tre måneder for 150 kr på eller sms 450 20 044 www.nytid.no/avis/ 1605 KK2.indd 1

02/06/16 13:34

INNHOLD

OKTOBER

2016

05… Leder

FORSIDEFOTO:

06… Aktuelt – Havstrategien

FRED JONNY

08... Miljøplukk Ansvarlig redaktør:

Ingrid Skjoldvær ingridsk@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Marte Rømoen marte@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

Maria Birkeland Olerud maria@putsj.no 23 32 74 23

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

Tekst

10... Nettaktivisme – funker det? 14... Internasjonal nettaktivisme 16... Portrett – Unge samfunnsdebattanter 19... Hvorfor unge ikke tar debatten 20... Sophie Elise Isachsen 27... Meningstekst – Sensur og ytringsfrihet 28... Guide til nettroll

Olav Nicolai Larsson Aga, Edvard Granum Dillner, Solveig Skaugvoll Foss, Tora Fougner-Økland, Mia Frogner, Villvin Gulbrandsrød, Dina Henden, Guro Holte Igesund, Fredrik Alexander Fjær Matre, Anna Birkeland Olerud, Maria Birkeland Olerud, Marte Rømoen, Ingrid Skjoldvær, Henriette Stoltenberg, Torgeir Vestre, Evert Whitehouse, Gjertrud Øvretveit, Saih: Inga Marie Nymo Riseth & Stian Antonsen

30... Ungdomspartiledernes chatdebatt

FOTO OG ILLUSTRASJON

36... Wikipedia

Fred Jonny, Eline Whist Bredesen, Thor Due, Saih, Per-Åge Eriksen, Flickr (Anonymous9000, 5Chw4r7z), Mia Frogner, Villvin Gulbrandsrød, Tord Hustveit, Kilian Munch, Jørgen Nordby, Nu-Arkivet, Anna Birkeland Olerud, Amanda Iversen Orlich, Rookiemag, Solveig Gjørv Røraas, Saih, Anne Charlotte Scholl, Andrea Sjøvoll, Sortere.no, Klara Totland, Rod Waddington, Wikipedia, Kristine Øvergaard Korrektur

Maria Birkeland Olerud, Marte Rømoen, Susanne Fernløf Arntzen, Edvard Granum Dillner, Gaute Eiterjord, Tora Fougner-Økland, Dina Henden, Syvert Tuntland Kråkenes, Rein Frimannslund Refvik, Sigrunn Johanna Thorkildsen, Bendik Hugstmyr Woie, Guro Aasaaren Opplag

8 000 Eksemplarer

32... Internett 25 år! 34... Aktivistplukk – Suffragetter 35... Aktivistplukk – Farlig aktivisme i Honduras og Guatemala

37... NU-sidene – Putsj-prisen og jurymedlem Moddi 38... NU-sidene – Ingrids tale og månedens miljøverner 39... NU-sidene – Mer jazz, mindre gass 40... Test deg selv! 42... Vegetaroppskrifter 44... Quiz 45... Anbefaling: Rookie Mag 46... Kalas – Birgit Skarstein

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@PUTSJ.no eller ring 23 32 74 29. Putsj kommer ut 4 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 29 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@PUTSJ.NO ISSN NR.: 1502-3249 Putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i desember 03

UTROPSTEGN

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov? Kom på trykk i utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på putsj@putsj.no eller sms 95187326 eller Twitter og Instagram.

GLADNYHET: Kjempepandaen er ikke lenger utryddningstruet! DÅRLIG NYHET: Før dette ble kjent hadde Putsj skrevet en tekst om pandaen som nå ikke lenger er aktuell.

SKRIVE FOR PUTSJ? VIL DU SKRIVE, ILLUSTRERE ELLER TA BILDER FOR PUTSJ? Vi vil ha bidragsytere både til bladet og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no 04

INSTAPUTSJ!

REDAKTØR

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ Av @miljomagasinet

I verdensvevens tidsalder Av @naturogungdom

Etter Internetts gjennombrudd har hele prosessen for informasjonsspredning blitt raskere og mer effektiv. Jeg har ikke lyst til å komme med denne klisjeen, men jeg føler jeg må: «Det er både på godt og vondt.» FOTO: Amanda Iversen Orlich

Det begynner å bli flere uker siden samfunnsdebattant Kaja Hilleren opplevde å bli utsatt for massiv hets etter et innlegg i Dagbladet, men da vi begynte å jobbe med dette nummeret av Putsj hadde det ennå ikke skjedd. Styrken til Internett ligger i nettopp dette: det som publiseres er umiddelbart, det når ut til folk uavhengig av slike ting som gjør at papirmagasiner sakker ut. At jeg nå nevner Hilleren er kanskje ikke lenger aktuelt.

Av @nuaskerogbaerum

På den andre siden kan det også være skadende at det beveger seg så raskt. Dette opplevde Sophie Elise Isachsen, som pryder denne utgavens forside, da private bilder av henne ble spredt i lynfart. Men Norges bloggdronning kan også det å bruke nettet til sin fordel, noe hun viste ved påsketider i fjor, da hun mobiliserte en kjempeboikott og aksjon mot Freias bruk av palmeolje i påskeeggene sine. Du kan lese vårt intervju med henne på side 20, hvor hun blant annet snakker om sitt miljøengasjement. Isachsen skrev seg da inn i en rekke av mennesker som virkelig vet å benytte seg av verdensvevens tempo: nettaktivistene. Utstyrt med søkemotorer, emneknagger og tastatur kjemper nettaktivisten på de virtuelle barrikadene, men fungerer det? Det kan du lese mer om i hovedsaken på side 10. Nettaktivisten har imidlertid flere fiender, deriblant nettrollene. Heldigvis har vi lagt ved en guide til alle blivende aktivister om hvordan man bekjemper nettroll på side 28. Også sensur kan være svært hemmende når man ferdes på Internett. Nylig ble Facebook kraftig kritisert etter at de hadde en storstilt sensurering av det kjente bildet av «napalmjenta» av Huỳnh Công Út fra Vietnamkrigen. Noen av problemene med sensur kan du lese mer om i en meningstekst på side 27. Helt til sist: HEI! Jeg er den nye redaktøren for Putsj, og grunnen til at jeg ikke har presentert meg før nå er at Putsj #3 trykkes på papir, og informasjonen kom dermed ikke rask nok. Marte Rømoen, redaktør

AKTUELT

IKKE GLEM HAVET I HAVSATSINGA, ERNA! Med pomp og prakt annonserte statsminister Erna Solberg i mai at havet er Norges nye satsningsområde. TEKST: Olav Aga, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom / FOTO: Kilian Munch

Havnæringene skal lære av hverandre, og Norge skal bli best i verden. Fiskeriminister Per Sandberg vil ha monsteroppdrett i samme størrelse som oljeplattformer, og oljeog energiminister Tord Lien vil at også barnebarna våre skal få oljeunger. Slik skal Norge redde verden.

Solberg på norsk olje og gass' årskonferanse i 2015.

strategi for hvordan utnytte og utarme havene på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Havet er stort. Såpass har Regjeringen Solberg skjønt. At det ikke er stort nok for både fisk og olje sitter litt lengre inne. Enten det er den smale kontinentalsokkelen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, eller det faktum at olje ikke kan samles opp fra isfylt hav, så står den døende oljenæringa i veien for friske hav og fiskerier som kan vare i årtusener. Fiskeri og sjømat er sannsynligvis de eneste næringene i Norge som kan bære en grønn økonomi etter oljen. Det er det stor enighet om i det politiske Norge. Derimot er det stor uenighet om når siste kapittel av oljeeventyret skal skrives. Å klamre seg til oljenæringa i et krampetrekk er den sikreste måten å drukne i et hav av muligheter. I sin satsing har Erna valgt å utelate natur og miljø helt, og isteden kun framsnakke industriog næringsmuligheter. Naturens tålegrenser burde danne grunnlaget for all næringsvirksomhet, særlig i komplekse økosystemer som havene. Forutsigbare rammevilkår har blitt en floskel for fornemme politikere. Det som burde sette rammene er livskraftige økosystemer. Det er paradoksalt at næringer som er avhengige av sunne og friske økosystemer ikke selv ser at de er tjent med reguleringer og miljøkrav. I en fjord full av lakselus og sykdom dør også oppdrettslaksen i hopetall, ikke bare den ville fisken. Skal oppdrettsnæringa bli den nye oljen, må den drives på naturens premisser. Da må vekst og satsning stanses, inntil vi har tiltak og reguleringer som gjør den bærekraftig. Det trengs en offensiv for å ta vare på havene. Siden 2001 har det blitt arbeidet med marine verneområder. Til slutt fikk vi opprettet tre områder. Omtrent 0,7 prosent av Norges havområder er nå vernet. Vi har fortsatt en lang vei igjen å gå, og det er nok hav å ta av. I dag er kartlegging av naturmangfold i havene stort sett basert på modellberegninger. Det er rett og slett det eneste verktøyet i verktøykassa som har sjanse til å dekke de enorme områdene. Skal havene forvaltes på en god måte trengs grundigere kartlegging, særlig av de områdene næringslivet vil ha kloa i.

Dessverre vil havstrategien neppe bestå av nye idéer og bedre løsninger, men en drøyere, mer dumdristig og dødelig variant av den politikken Høyre og Frp allerede utsetter kysten vår for. Det skal bores til Nordpolen, dumpes gruveavfall i fjordene, og kysten vår skal fylles med forurensing og sykdom fra oppdrettsanlegg.

Forskerne roper varsko om klimaendringer, havforsuring, samlet belastning og sviktende kunnskap, men det ser ikke regjeringen Solberg ut til å bry seg om. Slikt tjener man ikke penger på, og det er dessuten vanskelig å sette pris(lapp) på naturen. Det trengs sårt en strategi for kysten og havet, men ikke en

Vi vet alt for lite om havene. Dette til tross for at Norge har langt større arealer i havene enn på land. Fjordene, som kanskje er Norges fremste merkevare, er ikke en gang kategorisert på Rødlista på grunn av datamangel. Kunnskapsgapet er enormt. Vi trenger en havsatsing som setter havet, ikke næringslivet, først.

SAGT OG HØRT MILJØYRKET OM INTERNETT MILJØPLUKK

ØKOLOGISK FRISØR

Frisør Hans-Erik Langås har fått tilbake luktesansen etter at han begynte å drive økologisk. TEKST: / FOTO: Villvin Gulbrandsrø

«Internett blir torget for morgendagens globale landsby.» – Bill Gates, grunnlegger av Microsoft

På Sofies Plass, en kort spasertur langs stadionet fra Bislett-krysset ligger nye ThinkGreen økologiske frisørsalong. Langås møter meg utenfor, sittende på hagestolen i sola. Langås har verken drevet økologisk eller vektlagt grønne tiltak tidligere. Han har jobbet 20 år som frisør, og tok over ThinkGreen for tre måneder siden. Da hadde han hatt et års pause fra frisøryrket. – Merker du stor forskjell fra tidligere? Det første Langås viser til er produktene. Han har selv vært skeptisk til økologisk hårpleie og farging. Flere har kommet til ham og fortalt at de har prøvd sånt før, men at fargen ikke sitter. Ble så fine krøller Det har skjedd mye de siste årene i utviklingen av økologiske hårpleie- og fargemidler. Hos ThinkGreen sverger de til det danske merket Zenz. – Håret ser mye finere ut, rett og slett fordi det er sunnere, sier han. Tidlig i oppstartsfasen ble han nervøs for en som ville ha økologisk permanent, men det gikk helt fint. – Det ble så fine krøller. Færre allergier – Ellers har jeg fått tilbake luktesansen, hehe. Langås ler lett av seg selv. I andre salonger må frisørene hver dag skylle vann fra vask og farging ut gjennom filtre før det lovlig kan gå i sluket. Det er ikke uvanlig for frisører å utvikle allergier eller andre plager etter flere års eksponering for syntetiske produkter. Han har selv jobbet i innestengte lokaler under høyt press og tempo, men kan nå se seg ferdig med de stressende dagene. – Jeg merker at kundene er mer avslappa her, sier han. Gjenbruksmøbler Salongen han driver selv på Sofies plass er lys og innbydende, og på solfylte dager holder han døra åpen. Da stikker gjerne en nabo eller stamgjest innom. Hagemøblene på utsiden er ting han har funnet brukt. Han leter gjerne i containere. Gjenbruk er et hovedfokus som nevnes på ThinkGreens nettsider. Begge salongene på Bislett og Alexander Kiellands plass har interiører preget av gjenbruk. – Du trenger ikke en million for å innrede her. Langås har bygget disken selv. Det henger to lysekroner i taket med plastdiamanter i hundrevis i det stilfulle, hvite og grønne lokalet. – De skal vekk, da, sier han og ler.

«The Internet has been a boon and a curse for teenagers.» – J.K. Rowling, forfatter

«Datamaskiner er ubrukelige. De kan bare gi oss svar.» – Pablo Picasso, maler

«Jeg tror det er et verdensmarked for opptil fem datamaskiner.» – Thomas J. Watson, businessmann

«Bredbånd og hat er selve lykken.» – Marie Simonsen, journalist

«The internet to me is kind of like a black hole, and I never really go on it.» – Jennifer Lawrence, skuespiller

MILJØTEKNOLOGI

NU-KALENDER

AKTIVISTKURS 14.-16. oktober: Hamar 11.-13. november: Bergen

21.-23. oktober: Tromsø 25.-27. november: Oslo

Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig NU-aktivist. Kurset koster 250 kroner og dekker alt av mat, reise og overnatting. Se nu.no/aktivistkurs/ for mer informasjon.

«YOUNG PEOPLE’S BURDEN» 18. oktober kl 18:00 Seminaret «Young People’s Burden» i samarbeid med Spire og Concerned Students. Den anerkjente klimaaktivisten og forskeren James Hansson lanserer sin nye rapport med samme navn.

NETTGUIDE TIL KILDESORTERING Hos sortere.no finner du svar på alle dine spørsmål om søppel og avfall, og litt til! TEKST: Marte Rømoen

Sortere.no er et nettsted proppet fullt med informasjon om avfallshåndtering og sortering av avfall. Nettstedet er et samarbeid mellom LOOP, en stiftelse som jobber for å motivere til mer og bedre kildesortering, og flere andre aktører i bransjen. Dette er blant annet Avfall Norge, Grønt punkt og Infinitum. De får også årlig støtte av Klima- og miljødepartementet. Alt du kunne komme til å lure på om sortering og avfall er samlet på sortere.no. På startsiden kan du blant annet velge mellom å se leveringssteder i kart, ofte stilte spørsmål, og grunner til å kildesortere. De har også en praktisk søkemotor for lettere navigering. Hvis du for eksempel synes at denne utgaven av Putsj ikke holder mål, eller vil kildesortere det etter at du er ferdig, kan du søke på «magasiner». Da får du opp at «“Tidsskrift” sorteres som Papir», og Putsj skal derfor kastes i papirsøpla. Sortere.no gjør det med andre ord enklere å vite hva du skal kaste hvor, og gjør det mye lettere for miljøengasjerte å tilegne seg informasjon.

ORGANISASJONSFRIHET I RUSSLAND Folkets hus, Oslo, 29. oktober Seminar om organisasjonsfrihet i Russland. Folkets hus, Oslo, kl 19.00.

SEMINAR OM OLJE I ARKTIS 30. oktober kl 10:30-11:30. Oslo Kongressenter. Seminar om organisasjonsfrihet i Russland. Folkets hus, Oslo, kl 19.00.

NORDOMRÅDEKONFERANSEN 25.-27. november. Tromsø. Seminar om organisasjonsfrihet i Russland. Folkets hus, Oslo, kl 19.00.

Landsmøtet, 4.-8. januar 2017 Landsmøtet er NUs høyeste demokratiske organ og skal vedta hva organisasjonen skal jobbe med det kommende året, samt hva organisasjonen skal være.

DEATH ROW

ØSTGORILLA Østgorillabestanden er redusert med 70 prosent de siste 20 åra. TEKST: Maria Birkeland Olerud / FOTO: Rod Waddington

Verdens største primat er den østlige gorillaen (gorilla beringei). Hunnen veier 70-90 kg, mens hannen kan veie 200 kg og være 1,9 meter lang. Apen er en av menneskets nærmeste slektninger, og er delt i to underarter. Den berømte fjellgorillaen (gorilla beringei beringei) lever i åsområdene i Rwanda, Uganda og Den demokratiske republikken Kongo, og har tett pels så den holder varmen opp til 400 meter over havet.

Den mindre kjente østlige lavlandsgorillaen (gorilla beringei graueri) lever i regnskogområdene øst i Den demokratiske republikken Kongo. Grunnet ulovlig jakt på kjøtt og kroppsdeler er bestanden av østgorilla stadig minkende. Det er 800 fjellgorillaer igjen, mens bestanden av lavlandsgorilla er på 3 800. Dermed anser verdens naturvernunion gorillaen som «kritisk truet», en betegnelse som betyr at arten har 50 prosent sjanse for å være utrydda 10-100 år fram i tid. Da østgorillaen i september flyttet fra «sterkt truet» til «kritisk truet»-kategorien, ble den møtt av andre store primater som orangutang, sjimpanse og dvergsjimpanse.

Tekstforfattaren avbilda under #jeglenkermeg-kampanjen. FOTO: Natur og Ungdom

AKTIVISME

+INTERNETT

= SANT? Ein kjem ikkje utanom Internett som moderne aktivist, men fungerer det eigentleg å drive aktivisme på nettet? TEKST: Gjertrud Øvretveit, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Nettaktivisme finst i mange former, og er like forskjellige som menneska bak dei. Det kan vere grunnleggaren av WikiLeaks, Julian Assange, som publiserer hemmelegstempla dokument i kampen for eit opnare samfunn. Det kan vere eit opposisjonsparti som tweetar til tusenvis av følgjarar at den sitjande regjeringa har gjort noko gale. Eller det kan vere eit medlem i Natur og Ungdom som deler eit bilete med hashtaggen #jeglenkermeg. Det alt dette har til felles, er at det hadde vore umogeleg før Internett. Kort sagt – dei siste 20 åra har måten aktivistar jobbar på blitt endra for alltid. På godt og vondt. Det som kanskje er den største endringa er at det har blitt enklare å spreie informasjon. Før var ein avhengig av å kome på Dagsrevyen eller bli vener med ein journalist i ei stor avis for å bli lytta til. No kan du nå tusenvis med eit godt Facebookinnlegg eller med emneknagg #dax18 på Twitter. Med kampanjar som #jegharopplevd og #blacklivesmatter har enkeltindivid gått saman for å informere om noko ein vanlegvis risikerer å bli kalla hysterisk eller dramatisk om ein snakkar høgt om.

Massemobilisering som funkar Men aktivisme er ikkje berre å spreie informasjon. Skal ein få til endringer, må ein få med andre på å bidra. Eit godt eksempel på dette er YouTube-prosjektet «Project for Awesome». I 2007 starta brødrene Hank og John Green opp eit prosjekt dei kalte «Brotherhood 2.0» på kanalen sin «Vlogbrothers» på den nye plattformen YouTube. Tanken var å kommunisere med kvarandre berre med tekst i eit heilt år. Den gang hadde dei cirka 500 sjåarar. Sidan den gong har følgjarskara deira vakse til 2,8 millionar abonnentar på YouTube, og John Green vart i 2014 kåra til ein av verdas 100 mest innflytelsesrike folk av TIME Magazine. Dei når med andre ord langt ut, og vel ofte å nytte dette til å oppmode sjåaren til å røyste, eller engasjere seg i politikk og humanitært arbeid. Gjennom prosjektet «Project for Awesome», ein 24-timars livestream med Green-brødrene og ymse andre YouTubepersonlegdomar får dei sjåarane til å donere pengar til prosjektet og røyste på den saka dei har lyst å støtte. I fjor fikk prosjektet inn 1,5 millionar dollar, og begge to har fått anledninga til å møte USA sin president, Barack Obama, for å snakke om saker dei synest er viktige.

forts.

Og for å kalle ein spade for ein spade, så er det jo jæskla kult at to tilfeldige folk kan mobilisere så mange menneske over heile verda til å engasjere seg. Folk frå USA til Kina til Bangladesh og Kongo sat der og gav pengar til veldedige føremål! I ei verd der vi jamnleg ser kritiske teikningar om mobiltelefonar som et opp fjeset til folk og den oppvaksande generasjon blir kritisert for å sitje med fjeset i skjermen og aldri gjere noko samfunnsnyttig, er det sjukt fint å kunne dra fram gode eksempel på kva ein kan få til med internett. Ein kan få til ting som aldri hadde vore mogeleg for 20 år sidan.

Men så floppa det, idet ekspertar kom frå alle hold og sa at den ikkje holdt vatn. Heile kampanjen var ei farse frå ende til annan. For det første er det problemet med feilinformasjon. Organisasjonar, universitetsprofessorar, forskarar og lokalbefolkninga i dei berørte områda kritiserte den for å presentere eit forenkla bilete av situasjonen, og til dels påstandar som rett og slett var løgn. I tillegg er det lite effektivt å seie at om du berre deler denne videoen, så har du gjort ditt. Dette førte til at Invisible Children blei beskulda for å oppfordre til slacktivism – å dele og like ting for

Slacktivism – Når nettaktivisme feilar Men trass i at heile verda no ligg føre føtene dine, og suksess ofte kjenst ut som om det berre er eit tastetrykk unna, så er det ikkje alltid like enkelt. Saman med nettaktivisme kom omgrepet «Slacktivism». Dette omgrepet omfattar alt det du gjer på nett som får deg til å kjennast at du har engasjert deg, utan å eigentleg løfte ein finger eller påverke den faktiske situasjonen. Som å like eit innlegg på Facebook, eller kanskje berre sjå ein video om noko og skrive ein sint kommentar. Ei av årsakene bak dette handlar om korleis informasjonsspreiing på nett fungerer. Det blir fort ein konkurranse om kven som kan rope høgast og gjere si sak mest mogeleg «klikkbar». For å få merksemd, må du ha den mest grusomme saka, dei mest sjokkerande fakta og spele nok på folk sine kjensler til at akkurat di sak skil seg ut frå massane. Viss ikkje, endar du opp med eit opprop som 35 personar har skrive under på. Det er i beste fall ein flopp, og i verste fall kan det bli brukt mot deg – dersom ingen har skrive under på det, betyr det at ingen bryr seg. Om du mot formodning skulle lukkast i å nå ut, kan det vere vanskeleg å nå lenger enn eit klikk. Folk blir bombadert med inntrykk heile dagen, og om dei ser noko som går innpå dei, så deler dei det på Facebook eller diskuterer det på Twitter. Men det dei nesten garantert ikkje gjer, er å engasjere seg nok til å snakke med beslutningstakarar eller bli aktiv i ein organisasjon. Nettet har, på mange måtar, gjort det enklare å sluntre unna med æra i behald. Kony til skrekk og åtvåring Eit skrekkeksempel på nettaktivisme «gone wrong» er kampanjevideoen «Kony 2012», laga av organisasjonen Invisible Children. Du hugsar den kanskje godt. I løpet av filmen blir det teikna eit bilete av den grusomme krigsherren Joseph Kony som herjar det sentrale Afrika, kidnappar barn og tvingar dei til å bli barnesoldatar i hæren hans. Idet du sit der og tørkar tårene, blir du oppmoda til å dele filmen for å tvinge beslutningstakarar til å «Stop Kony». Som kampanje i seg sjølv var den fenomenal – den gjekk viralt, vart sett over 100 millionar gonger og alle var einige om at Kony var det verste mennesket i heile verda.

FOTO: Flickr-bruker 5chw4r7z

å føle at du har bidratt, sjølv om du eigentleg ikkje har påverka situasjonen. Internett er eit komplisert verkøy å bruke i kampen for eit betre miljø og eit levelig klima. Twitter er vanskeleg, Facebook sine algoritmer kan vere vanskelege for einkvar å forstå seg på og det er ikkje så lett å vite korleis ein skal få dei på andre sida av skjermen til å engasjere seg. Men ein må jo berre prøve! Når alle dei viktige diskusjonane er flytta over på sosiale medier, blir du iallfall ikkje lytta til om du ikkje eingang prøver å vere ein del av det. Så spre informasjon, mobiliser til kampanjer og opprop

og få folk ut i gatene som best du kan! Men når du sit der og blar gjennom Facebook og ser eit innlegg som gjer deg sint, tenk deg om to gonger før du berre trykker «liker» og fortset å bla. Er dette noko du har lyst å bruke tid og krefter på å faktisk gjere noko med og bli ordentleg engasjert i? Det er lett å føle at ein har engasjert seg berre ved å bli sint og skrive ein kommentar, og så gløymer ein lett at enkelte ting er verdt å ta ordentlig tak i. Det må vere greit å vere litt slacktivist iblant, det er vi alle. Så lenge ein hugsar på at enkelte ting er verdt å gå den ekstra mila for.

FOTO: Anonymous9000

FOTO: William Murphy

#Aktivismeikkeslacktivisme Internasjonal aktivisme og solidaritet har blitt mye tryggere og mer effektiv med Internett. Dette vet Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) godt. TEKST: Inga Marie Nymo Riseth, leder i SAIH; Stian Antonsen, SAIH-aktivist på Fredskorps-utveksling i Zimbabwe

Sosiale medier har blitt en stor del av hverdagen vår. Vi bruker det til å holde kontakt med vennene våre, følge med på livet til kjendiser og oppdatere oss på de siste motetrendene. Men sosiale medier brukes også av studenter over hele verden for å fremme politiske krav og jobbe for endring, og flere steder får det stor effekt. – SAIH er Norges største studentbevegelse for internasjonal solidaritet. Vi fokuserer på høyere utdanning og har som visjon at all ungdom skal ha tilgang til god utdanning slik at de kan jobbe for en rettferdig verden. Ved bruk av humor og kreative metoder forsøker vi å sette søkelys på problemstillinger som studenter og unge mennesker i det globale sør møter, og sosiale medier har blitt en vik-

tig del av våre kampanjer. Det er vi ikke alene om. Studentaktivster i det sørlige Afrika bruker også sosiale medier for å mobilisere til endring. Sør-Afrika: Fees must fall Du har kanskje hørt om kampanjen #Feesmustfall fra Sør-Afrika i fjor høst? Den var en kampanje for å redusere de høye skolepengene på universiteter i landet. Det hele startet imidlertid som en kampanje mot en statue. Dette høres kanskje litt rart ut, men statuen av koloniherren Cecil Rhodes, sentralt plassert på University of Cape Town, ble et symbol på manglende transformasjon på høyere utdanningsinstitusjoner i Sør-Afrika. Selv om Apartheid er over og svarte student-

Profilbilder med Zimbabwes flagg til kampanjen #thisflag.

er har mulighet til å ta høyere utdanning er det fremdeles slik at undervisningsmateriell og lærebøker reflekterer europeiske verdier og tradisjoner. Kampanjen #Rhodesmustfall førte etter mange protester til at statuen av Rhodes ble fjernet. I kjølvannet av dette startet studenter å organisere seg for å protestere mot andre forhold som påvirker studentvelferden. De siste årene har skolepengene økt kraftig, samtidig som professorer unner seg svære lønnsøkninger som ligger langt over gjennomsnittet. Økningen av skolepenger rammer svarte studenter spesielt, ettersom økonomien i Sør-Afrika fremdeles er svært ujevnt fordelt, og det store flertallet av den svarte befolkningen lever i fattigdom. Studentaktivismen har dermed gått fra statuer til protester over høye skolepenger. På sosiale medier ble hashtaggen #Feesmustfall brukt, kombinert med protester på flere av de store universitetene i landet. Til slutt måtte president Jacob Zuma gi etter for presset, og skolepengene økte ikke i 2016. Studentene i Sør-Afrika kjemper fortsatt for å få ned skolepengene, slik at høyere utdanning blir en mulighet for alle.

Zimbabwe: studentaktivister møtt med tanks og vold I Zimbabwe opplever studenter at skolepenger øker og øker for hvert år. Professorer og ansatte blir i perioder ikke betalt, studentboliger mangler strøm og vann og det er generelt dårlige forhold for studenter. På University of Zimbabwe er skolepengene nå over 1000 dollar i semesteret, i et land hvor arbeidsledigheten er skyhøy og hjerneflukten er enorm, det vil si at mange ressurssterke mennesker flytter til andre land hvor mulighetene er større. I november i fjor demonstrerte kvinnelige studenter fra Zinasu, den nasjonale studentforeningen i Zimbabwe. De var lei av mangel på studentboliger, seksuell trakassering og høye skolepenger. Stian Antonsen, som har vært på utveksling for SAIH i Zimbabwe var til stede under demonstrasjonen: – Studentene hadde fått tillatelse til å demonstrere. Likevel dukket politiet opp med vannkanoner, tanks og balltre. Studentene ble banket opp og kastet i fengsel. Selv ikke en funksjonshemmet jente slapp unna slagene fra politiet, forteller han. Nettaktivisme i Zimbabwe I Zimbabwe har folket gjort opprør mot regimet gjennom sosiale medier. Landet er et diktatur, og 92 år gamle Mugabe har styrt siden frigjøringen av landet i 1980. Det er forbudt å kritisere presidenten, og de som våger å protestere blir utsatt for vold, arrestasjon og

i verste fall drap. 9. mars i fjor ble journalist og aktivist Itai Dzamara bortført av Mugabes menn etter at han hadde en underskriftskampanje hvor han krevde presidentens avgang. Siden har ingen sett ham. Kampanjen #BringItaiBack forsøker å få ham tilbake. Så langt i 2016 har det vært en rekke koordinerte kampanjer på sosiale medier i Zimbabwe. Den første er #thisflag, som ble startet av pastoren Evans Mawarire. Han la ut en video på YouTube i april som foreløpig har over 64 000 visninger.

«Studentene hadde fått tillatelse til å demonstrere. Likevel dukket politiet opp med vannkanoner, tanks og balltre. Studentene ble banket opp og kastet i fengsel. Selv ikke en funksjonshemmet jente slapp unna slagene fra politiet» Mawarire forteller i videoen at han ikke klarer å være stolt av flagget og landet sitt fordi han er skuffet over korrupsjonen og Mugabes dårlige lederskap. I kjølvannet av dette har en rekke aktivister brukt hashtaggen #thisflag, sammen med et profilbilde ikledd Zimbabwes flagg for å vise motstand mot regimet. En annen hashtag som har trendet i Zimbabwe er #tajamuka, som kan oversettes til «vi gjør

opprør». En av aksjonene som er tilknyttet #tajamuka er protesten mot visepresident Phelekezela Mphoko. Mphoko har bodd på et luksushotell i snart to år, noe som har kostet skattebetalerne omtrent én million dollar. Det er stort sett ungdom og studenter som deltar, både på sosiale medier og i demonstrasjoner. Kampanjen #Thisgown viser studenter som har blitt uteksaminert, men som på grunn av dårlig økonomi ikke får seg jobb. En rekke humoristiske bilder av studenter som spiller fotball og selger tomater illustrerer hva studentene gjør når de ikke får seg arbeid. Kampanjen setter dermed fokus på den politiske og økonomiske situasjonen i landet. Global studentaktivisme Sosiale medier gjør det mulig å aksjonere i land der det å demonstrere i gatene kan være livsfarlig. Man når enkelt ut til mange veldig fort, og er derfor en virkningsfull måte å aksjonere på. I tillegg åpner det for at studentaktivisme lettere får internasjonal oppmerksomhet. Nettopp internasjonal solidaritet og oppmerksomhet utenfor sine landegrenser har flere ganger blitt fremhevet som kjempeviktig av studentaktivister fra det globale sør. Når studenter over hele verden står sammen for menneskerettigheter og demokrati har vi stor kraft, og sosiale medier gjør det enklere for oss å gjøre det. Følg SAIH på facebook og twitter og bli med når vi lanserer ny kampanje om global studentaktivisme!

Fra en demonstrasjon for #feesmustfall FOTO: Wikipedia

UNG

SAMFUNNSDEBATTANT FOTO: Privat

tiden har jeg engasjert meg sterkt i kampen mot skamkultur og sosial kontroll, og det er viktig for meg at kvinner og menn uavhengig av bakgrunn, religion, hudfarge og seksuell legning tar eierskapet i sine egne liv. Hvorfor har du valgt å ta del i samfunnsdebatten? Jeg har valgt å ta del i samfunnsdebatten fordi jeg ikke vil være en del av en taus majoritet som er vitne til urett, men som ikke gjør noe for å verken si fra eller gjøre en forskjell. Ved å ta del i samfunnsdebatten kan helt vanlige mennesker være med på å påvirke samfunnet de lever i, og det er viktig i et demokratisk samfunn. Hva slags respons har du fått på engasjementet ditt, både av bekjente og folk du ikke kjenner? Jeg blir ofte kalt naiv av de jeg kjenner som er eldre enn meg, og da jeg begynte å engasjere meg gjennom Amnesty for fem år siden fikk jeg beskjed om at jeg ikke kan forandre noe som helst. Særlig i foreldrene mine sitt hjemland, Libanon, blir engasjementet for menneskerettighetene latterliggjort. De siste årene har jeg likevel fått mer støtte på hjemmebane. De fleste vennene mine er selv engasjerte og interesserer seg i samfunnsproblemer. Av folk jeg ikke kjenner har responsen vært overveldende positiv og konstruktiv, men jeg har også vært mottager for hat. Jeg sjekker ikke kommentarfeltene under mine egne innlegg på en dårlig dag.

NANCY HERZ (20) Hvem er du, og hva er det som engasjerer deg? Jeg heter Nancy Herz, er 20 år, og jusstudent fra høsten av. Mitt engasjement begynte i veldig ung alder, og jeg var 13 da jeg skrev blogg om å «redde verden». De siste årene har jeg engasjert meg både

gjennom forskjellige organisasjoner, og som meg selv. Hjertesakene mine er kampen for ytringsfrihet, kampen mot diskriminering av minoriteter og kvinner, samt viktigheten av at alle kjenner til sine menneskerettigheter. Jeg vil arbeide for en verden hvor alle kan nyte sine menneskerettigheter. Den siste

Hvis du kunne forandre på én ting i samfunnet, hva ville det ha vært? Det er sikkert juks å si noe så stort som dette, men jeg ville sørget for at systemene og lovene som beskytter menneskerettighetene våre blir fulgt opp og respektert. I flere land er det lover som skal beskytte, men som ignoreres. Her på hjemmebane ville jeg tatt et oppgjør med nettroll og de som truer og sjikanerer andre på nett. Hvilke tips har du til andre unge som vil engasjere seg? Finn ut hva det er som gjør deg sinna og finn en organisasjon som kjemper for din sak! Ikke vær blyg, si ifra hvis du har noe du kan bidra med! Ikke la noen fortelle deg at du ikke kan gjøre en forskjell fordi du er ung, eller at engasjement er verdiløst. Det er bedre at noen gjør litt, enn at ingen gjør noe som helst.

HULDA HOLTVEDT (17) Hvem er du, og hva er det som engasjerer deg? – Jeg er Hulda fra Grønn Ungdom, og klimasaken engasjerer meg fordi den handler om hvor bra vi skal ha det i fremtiden. Klimapolitikk for meg handler om å sikre velferd og gode livsvilkår for alle mennesker og dyr.

FOTO: Privat

Hvorfor har du valgt å ta del i samfunnsdebatten? – Fordi klimasaken er en generasjonskamp, og det er viktig at unge tar den debatten, først og fremst. Om vi ikke hadde vært på vei mot fem-graders global oppvarming hadde jeg gjerne engasjert meg i noe hyggeligere, men det er dette som er viktigst nå.

Hva slags respons har du fått på engasjementet ditt, både av bekjente og folk du ikke kjenner? – Jeg har fått veldig god respons fra alle, og de fleste jeg har møtt er veldig opptatt av at unge snakker høyt, selv om de ikke alltid er enige i det vi sier. Hvis du kunne forandre på én ting i samfunnet, hva ville det ha vært? – Da ville jeg ha fjernet oljesubsidiene og flyttet pengene til investeringer i grønt næringsliv. Hvilke tips har du til andre unge som vil engasjere seg? – Bli med i en ungdomsorganisasjon! Enten et ungdomsparti eller en interesseorganisasjon, der møter man mange likesinnede og lærer hvordan man kan bruke engasjementet sitt.

KAMILLA ELENE SAMUELSEN (16) keltmennesker kan gjøre en forskjell. Jeg hadde i utgangspunktet ikke planlagt å bli så aktiv i samfunnsdebatten som jeg nå har blitt, men etter at jeg ble med i Natur og Ungdom innså jeg hvor viktige stemmer ungdom faktisk har. Hva slags respons har du fått på engasjementet ditt, både av bekjente og folk du ikke kjenner? – Responsen jeg får varierer veldig. Folk jeg ikke kjenner har vanligvis ikke helt forståelse for hva jeg faktisk gjør og de forstår enda mindre hvorfor jeg gjør det. De jeg kjente før jeg ble politisk aktiv har vært utrolig støttende, og uten dem tror jeg nok ikke jeg hadde hatt så stor tro på meg selv som jeg har i dag. Hvis du kunne forandre på én ting i samfunnet, hva ville det ha vært? – Hvis jeg kunne forandret en ting i samfunnet, ville jeg fjernet tvilen. Ikke bare de som tviler på at klimaendringene er menneskeskapte, men også de som tviler på seg selv. Tvil er et stort hinder i samfunnet vårt, og uten tvilen tror jeg vi kunne fått til underverker.

FOTO: Anna Birkeland Olerud Hvem er du, og hva er det som engasjerer deg? – Jeg heter Kamilla Elene Samuelsen, er 16 år og har verv som fylkesleder i Finnmark Natur og Ungdom. Fjordsakene, LoVeSe og fremtiden engasjerer meg. Jeg synes verden er ufattelig urettferdig, og det er ikke en

verden jeg vil leve i. Derfor engasjerer jeg meg for å gjøre en forskjell. Hvorfor har du valgt å ta del i samfunnsdebatten? – Jeg valgte å heve stemmen min i samfunnsdebatten, fordi jeg har troa på at en-

Hvilke tips har du til andre unge som vil engasjere seg? – Aldri tvil på deg selv. Tro på deg selv, fordi du kan gjøre en forskjell. forts.

FOTO: Anne Charlotte Schjoll

JAKOB SEMB AASMUNDSEN (20) Hvem er du, og hva er det som engasjerer deg? – Jeg heter Jakob Semb Aasmundsen. Jeg er grunnlegger og leder av organisasjonen World Against Prejudice, journalist i Tønsbergs Blad og student ved Universiteit Leiden i Haag, Nederland. Jeg startet World Against Prejudice fordi jeg tror på at vi behøver å snakke om fordommene våre for å bekjempe dem. Noen fordommer er roten til større samfunnsproblemer som rasisme, kvinneundertrykking og homofobi, mens andre er ufarlige og bidrar til morsomme stereotyper som kan være fint å spøke om. Åpenhet, dialog og humor vil i de fleste tilfeller bryte barrierer og føre til mer forståelse for det som er annerledes. Hvorfor har du valgt å ta del i samfunnsdebatten? – Å få lov til å delta i, eller starte, debatt er noe av det mest givende som finnes. Menin-

ger er til for å utfordres og utvikles, og det blir de neppe hvis du ikke deler dem. Jeg har tro på at man kan forandre og forbedre mange sider ved samfunnet gjennom å benytte seg av ytringsfriheten vår. Hva slags respons har du fått på engasjementet ditt, både av bekjente og folk du ikke kjenner? – På 17. mai i fjor sparket jeg i gang nasjonaldebatt med en litt ukonvensjonell 17. mai-tale. Den startet slik: «Hei. Jeg heter Jakob. Jeg er feminist. Jeg er ateist. Og jeg er homofil». Folk ble både sinte og opprørte over temaene jeg tok opp og jeg fikk mye kjeft. Kritikk kommer med jevne mellomrom, men det pleier som regel og være en indikasjon på at det er noe viktig jeg tar opp. Familien min støtter meg fullt ut. Når jeg står i stormen er de gode å ha. Jeg tror det hadde vært vanskelig å stikke meg fram hvis jeg ikke hadde hatt et så godt nettverk som jeg har.

Hvis du kunne forandre på én ting i samfunnet, hva ville det ha vært? – Mannssjåvinisme og macho-oppførsel, uten tvil! Nesten alle kriger, alle voldtekter og all diskriminering kommer av en macho og/ eller kvinneundertrykkende holdning hos en stor del av verdens mannlige befolkning. Dette må ta stopp. Da hadde vi sett en fredeligere, grønnere og mer mangfoldig verden. Hvilke tips har du til andre unge som vil engasjere seg? – Finn ut hva du brenner for. Du trenger ikke å ville «redde verden», men kanskje du har lyst til å gjøre en forskjell for lokalmiljøet ditt? Eller kanskje føler du at skolehverdagen din kunne blitt bedre? Uansett om målene dine er store eller små er trikset å tørre å si sin mening. Det vil alltid være personer som kan mer og som har mer erfaring enn deg, men ikke la deg skremme av det. Din mening betyr like mye av den grunn. Din stemme er vel så viktig som alle andres.

DRIT I Å HETSE Det er ikke lett å komme seg opp og fram når en må gjennom en hinderløype, et brennende hjul og en labyrint først.

KOMMENTAR: Solveig Skaugvoll Foss, regionssekretær for Natur og Ungdom / ILLUSTRASJON: Kristine Øvergaard

Jeg tror at alle mennesker, fra naturens side, ønsker å uttrykke seg. Noen vil uttrykke seg kreativt, andre politisk. Noen vil uttrykke seg til hele verden, andre til noen få. Enten det er gjennom å synge en sang, male et bilde, skrive et leserinnlegg eller gjøre noe helt annet, tror jeg alle mennesker har et budskap eller en mening de ønsker å formidle videre. Selvfølgelig er målet at flere unge stemmer skal nå fram. Ikke bare er det viktig å vite hva en så stor del av befolkningen mener. At de tar større plass i ordskiftet, kan også føre til at de får mer plass i samfunnet forøvrig.

«Veien er kort fra saklig meningsbryting til ville tilstander, men heldigvis er det ikke deg det er noe galt med. Det er dem.» Treffer helt hjem Likevel er det mange som velger å ikke uttrykke seg. Jeg tror at årsakene til det kommer utenfra. Vi ser det hele tiden. De voldsomme reaksjonene som enkelte velger å komme med når de er uenige med noen. Det er ikke så nøye om de har lest innholdet engang. Kommentarfeltet skal likevel domineres. Når en ser at såpass mange utsettes for grov hets etter å ha gjort noe så simpelt som å fortelle hva de tenker om en sak, er det forståelig at en vegrer seg for å gjøre det samme. Spesielt for unge kan presset føles for stort. Haagen Poppe, fylkestingsrepresentant for Høyre i Aust-Agder, sier det slik i Agderposten: «Jeg ble mobbet på skole og skolevei. Hjemme var jeg trygg. I dag kommer mobberne inn i hjemmet til folk – helt inn på gutte- og jenterommet.» Å utfordre det etablerte Tendensen er at de som kjemper for å bevare konservative strukturer er de styggeste på nett. Det er en grunn til at uttrykket «hvite menn som pusher 50» har oppstått. Ifølge en undersøkelse utført av InFact for Agderposten er det oftest de som sympatiserer med SV og Rødt som opplever mobbing på sosiale medier, men til tross for at enkelte standpunkt blir hardere straffet, er det en bred allianse av politiske farger som står opp mot netthets. Det er gledelig å se at statsråd Sylvi Listhaug refser sine egne tilhengere for å være verbalt for grove idet de protesterer mot et innlegg som kritiserer nettopp Listhaugs innvandringspolitikk. Aller helst ville det ikke vært nødvendig. Veien er kort fra saklig meningsbryting til ville tilstander, men heldigvis er det ikke deg det er noe galt med. Det er dem. Om du har så gode ytringer at de som er uenige ikke klarer å kontre med motargumenter og må ty til hets, er det ikke annet enn et kompliment til deg. Og du hadde garantert vunnet debatten om du hadde svart på hetsen, men ikke bruk tid på det. Bruk tid på å forandre verden.

SUPERSOPHIE

Bokaktuelle Sophie Elise Isachsen bruker sin store påvirkningskraft til å snakke personlig om miljøet, og har et hittil hemmelig forhold til Natur og Ungdom. TEKST: Marte Rømoen / FOTO: Wikipedia

Denne utgaven om Miljømagasinet Putsj handler om nettaktivisme, om å bruke Internett som en plattform for politisk engasjement. I bladet har vi en «Guide til nettroll», som viser kjennetegn og måter å bekjempe dem på. Hva er et nettroll for deg, og hvordan går du mot dem? – Et nettroll er et menneske som hater over nettet og gir uttrykk for det. Da tenker jeg ikke på kon-

struktiv kritikk, for det er ikke det samme som hat. Hat er å spy ut sine innerste, mørkeste tanker om andre menneskers situasjoner uten å tenke på at det sitter mottakere på andre siden. Jeg møter hat på den måten at jeg ikke møter det. Jeg lukker det ute, og bruker ikke noe tid på det. Du har snakket ut om flere politiske kampsaker, deriblant flere som handler om klima og miljø. Hvilket miljørelatert

problem opptar deg mest? Hvilken sak er du mest opptatt av? – Jeg er opptatt av at folk skal spise mindre kjøtt og tenke over hvilke valg man tar i hverdagen som forbruker, ettersom det faktisk har mye å si.

Hvorfor er det nettopp dette som opptar deg? – Fordi det er det viktigste i verden, enkelt og greit. Om vi ikke tar vare på jorden, som er hjemmet vårt, har vi ingenting. I tillegg føler jeg til tider på dårlig samvittighet fordi lønnen min er basert på at unge mennesker skal kjøpe flest mulig av produktene jeg reklamerer for. Hva tror du kan gjøres for å løse dette problemet? – Shoppe mindre, tenke over hva man kjøper og spørre seg selv «Hvor kommer dette

plagget / sminkeproduktet / maten / plasten fra? Hvor havner det når det kastes?». Det er ikke så veldig vanskelig. Det er mange forskjellige grunner til å kutte ned på kjøtt og bli vegetarianer. Noen gjør det på grunn av miljøutslippene eller dyrenes velferd, andre for sin egen helse. Hva gjorde at du ble vegetarianer? – Dyrevelferd først. Jeg ble vegetarianer som 17-åring og da tenkte jeg ikke engang over hvordan miljøet påvirkes av det. Jeg har lest meg opp, og nå har jeg så mye informasjon på emnet at det absolutt er begge deler. Jeg veier begge aspektene like tungt. Har du noen tips til andre som vil bli vegetarianere? – Ikke tenk på alt du skal kutte ut, men alt du legger til. Jeg spiser akkurat det samme som før, bare uten kjøttet. Det finnes så mange gode erstatninger som smaker helt likt! Oppsøk informasjon. Gruppa «Veggispreik» på Facebook er et fint sted å starte, med et hyggelig miljø blant medlemene. Hvilke valg har du aktivt tatt for miljøets skyld? Har du følt at du har måttet ofre noe? – Blitt vegetarianer, er veldig god på resirkulering, å kjøpe brukt istedenfor nytt, investere i ting jeg kommer til å ha lenge istedenfor «bruk og kast», gi bort ting jeg ikke bruker istedenfor å kaste det, kutte ut all mat som inneholder palmeolje og å reise kollektivt så mye som mulig. Jeg har ikke ofret noe, jeg ser heller på det som at jeg gir til både meg selv og miljøet. Det handler om innstilling.

bevisstgjøring. Det kommer så klart med en bakside. Fordi man også kan ta meg personlig på det om jeg skulle ha feil, eller at jeg enda er i en læringsprosess. Men jeg er bare menneskelig, jeg har ikke all verdens ressurser og jeg er ikke høyt utdannet. Jeg er heller ikke en skrikende aktivist og jeg bor ikke i en trehytte i skogen. Jeg er «normal», og jeg ønsker virkelig å gjøre en forskjell - det vil jeg vise at andre kan også, og jeg tror - og håper - det har påvirket mange. Reklamen du gjorde for Infinitum som oppfordrer til å pante er både kjempemorsom og for en veldig viktig miljøsak. Den viser også selvironi, og har humor som spiller på det bildet av deg som gjerne presenteres på nettet. Hva gjorde at du bestemte deg for å bli med på den, og hvordan føler du responsen på reklamen har vært? – Reklamen har fått overveldende respons med over en million visninger på sosiale medier (om ikke mer), og det var en enkel og humoristisk måte å få fram et viktig budskap. Jeg tvilte ikke et sekund på å si ja. Ikke bare er panting viktig for meg – og miljøet, men med et så bra team bak var jeg sikker på at det kom til å fungere. Mange kritiserer deg for å være så åpen om kropp og ditt eget forhold til den, og hva du kler deg med. Denne kritikken går ofte på at hvis man for eksempel går lettkledd så er man dum, eller at man er «løs». Hva legger du i begrepet «slut shaming», og kan du fortelle hvordan du

håndterer det? – Slut shaming er å nedverdige noen på grunn av deres kropp og/eller seksualitet, og gjerne kvinner. Jeg håndterer det ved å gjøre nøyaktig det jeg vil, og kle meg nøyaktig slik jeg vil, uten å la meg påvirke. Om jeg vil vise kroppen min, så gjør jeg det. Hvorfor skal man ikke kunne ha nakenbilder ute av seg selv og likevel

«Om vi ikke tar vare på jorden, som er hjemmet vårt, har vi ingenting.» kunne være statsminister? Om Erna gjorde en nakenshoot hadde jeg hoppet i taket av glede, tenk så fantastisk det hadde vært. Du skal snart gi ut bok, som skal ta for seg noe av det indre mørket du har inne i deg. Hvordan føles det å skulle slippe boken ut i verden etter å ha jobbet med den så lenge? – Helt fantastisk, men samtidig litt tomt. Det har vært en så stor del av hverdagen min og på en måte blitt en del av min identitet det siste året. Men jeg kommer til å skrive mer, enten for meg selv eller som forfatter igjen. Man får bare se det an, hvor mye mer jeg er komfortabel med å dele ettersom boken er veldig sårbar. Og helt til sist: Kan jeg verve deg til Natur og Ungdom? – Jeg er allerede medlem! :)

Du er jo fra Harstad. Hva synes du om å ha en ordfører i Harstad som mener det er en trend at man er opptatt av natur og miljø, og at det er derfor folk er imot oljeboring i nord? – Det finnes vel egentlig ingen ord som kan uttrykke hvor sterkt hat jeg føler for akkurat det utsagnet. Om det så er en trend, så er det absolutt en positiv trend og et steg i riktig retning. Akkurat det utsagnet symboliserer veldig godt hva som er galt med menneskeheten. Kortsiktig tankegang og grådighet, uten tanken på et trygt og fint liv for alle på jorden. Tror du at det har en effekt at du snakker personlig om politiske spørsmål? Føler du at du har måttet forsvare dine egne synspunkt etter at du ble mer bevisst på miljøspørsmål? – Det er veldig få som snakker personlig om det i det offentlige rom, men for meg er det personlig. Jeg snakker ikke på vegne av et parti, og jeg tror fort den politiske eller veldig offisielle stemmen kan bli vanskelig for unge mennesker å forstå, og å relatere seg til. Jeg merker at det har en effekt på det yngre publikum i form av

DET ER BRA DU ER ENGASJERT!

Hadde Natur og Ungdom fått en 50-lapp hver gang en voksen sier «Det er bra du er engasjert», hadde organisasjonen vært rikere enn Donald Trump. Dessverre er det ikke så lett. Verv en NU-venn i dag og få kule premier! Les mer på nu.no/verving.

ALT DETTE KAN BLI DITT, OM DU VERVER NOK! Samle så mange vervepoeng du kan for å få nettopp den premien du ønsker. Når du har nådd målet ditt; send en mail til verving@nu.no og si ifra om hvilken premie du ønsker. Da vil du få tilsendt premien i posten! HTTP://NU.NO/VERVEPREMIER

YTRINGSFRIHET OG SENSUR

- VANSKELIG BALANSEGANG? Skaper sensur av kommentarfelt et bedre debattmiljø?

TEKST: Evert Whitehouse, samfunnsdebattant / ILLUSTRASJON: Kristine Øvergaard

En av de viktigste følgene av Internetts fremvekst er at det har gitt alle en stemme. Aldri før har det vært enklere å uttrykke sin mening om absolutt alt man skulle ønske. Samtidig kan det påstås at et av de største problemene med Internett er nettopp at alle har en stemme. Der mange ytrer gjennomtenkte argumenter og tanker, bruker en høylytt minoritet stemmen sin for å hetse andre. Nettroll har blitt stadig mer vanlige, og finnes nå i de fleste kommentarfelt. Mens et «troll» før var en som prøvde å provosere mest mulig for sin egen underholdning har betegnelsen nå utvidet seg for å beskrive folk som hetser og mobber i kommentarfeltene. Samtidig er det blitt enklere å finne kontaktinformasjonen til en hvilken som helst person, på godt og vondt. Nylig ble 16 år gamle Kaja Hilleren hetset via flere grove tekstmeldinger på grunn av en tekst hun skrev om innvandring. Til sammenligning har jeg hatt nesten ti år som offentlig debattant, og jeg har aldri opplevd maken til hets som Kaja gjorde. Men det jeg kjenner meg veldig godt igjen i er kritikken hun har fått angående alderen hennes. Det er ofte hovedelementet i kritikken jeg har mottatt, at jeg er for ung til å vite hvordan

verden fungerer, og at vi bør la «klokere, eldre hoder» ta seg av tenkingen. Det hadde ikke overrasket meg om dette var et argument de fleste unge engasjerte møter på et eller annet tidspunkt. Hovedsaklig er ikke dette et argument, men heller en form for hersketeknikk. Spørsmålet er om mer sensur av kommentarfeltene vil skape et bedre debattmiljø eller ikke? Dilemmaet som oppstår hver gang vi skal vurdere balansegangen mellom ytringsfrihet og loven er langt fra enkel. For det første, om vi sensurerer kommentarer prøver vi i realiteten å sensurere vekk holdninger. Dessverre blir de ikke borte av

den grunn, det eneste vi oppnår er å skyve dem under teppet. Resultatet er at meningene blir gradvis mer ekstreme når folk opplever å ikke bli hørt, fordi noe som garantert blir lagt merke til er ekstreme kommentarer. Det er lettere å debattere og bekjempe holdninger når de er ute i det åpne enn når de ligger og sturer under overflaten, skjult på lukkede forum og Facebookgrupper. Det andre viktige elementet er faren for et tankepoliti, som regulerer hvilke kommentarer som er akseptable. Det finnes en naturlig grense for ytringsfriheten, nemlig loven.

Grensen går ved trusler og personangrep, og vi bør holde oss til lovens tydelige rammeverk. Et stort meningsmangfold er viktig for helsen til ethvert debattmiljø, spesielt nå som meningene blir stadig mer polariserte. Når meningene blir mer polariserte blir det mindre plass til de ukontroversielle meningene, det blir mindre plass til meningene til sånne som Kaja. Det har blitt sånn at når vi snakker om ytringsfrihet, så snakker vi alltid om rettighetene til de med ekstreme ytringer. Av og til bør vi heller tenke på rettighetene til resten, de med de ukontroversielle meningene. Det er slik vi kan opprettholde balansen og moderere den offentlige debatten. Tekstmeldingene Kaja Hilleren mottok vitner om en fordervelse av debattmiljøet i Norge. Jeg sier ikke at det er galt å være uenig med Kaja, men folk bør heller skrive innlegg enn tekstmeldinger om de er uenige. Jeg kan ikke anse de tekstmeldingene som noe annet enn et forsøk på å hindre Kaja i å ytre seg, som en til form for hersketeknikk. De tekstmeldingene hører ikke hjemme i den offentlige debatten.

NETTROLL (Insultatius Digitalis) I kampen mot nettroll kan du lene deg på denne guiden for tips og triks! TEKST: Tora Fougner-Økland / ILLUSTRASJON: Klara Totland

Nettroll (Fra engelsk: Internet, og norsk: troll) har blitt en vanlig del av faunaen i digitale biotoper. Det finnes flere underarter, fra ganske ufarlige skøyere til innbitte og rabiate villdyr. Felles for dem alle er at de lever av å provosere og plage. De anses som skadedyr, og det anbefales å gjøre seg kjent med trekkene deres og hvordan de kan begrenses. Kjennetegn Nettrollenes viktigste kjennetegn er talen deres. Den kan først virke normal, men raskt merker man at de snakker et helt annet språk, der det ikke finnes regler for tegnsetting eller rettskrivning, og drap- og voldsmetaforer brukes som fyllord. Noe kan man likevel forstå om man legger godviljen til, men da vil man merke at ordene som strømmer ut av trollene aldri kunne blitt sagt på åpen gate. Er du usikker på talen, kan du se etter fysiske kjennetegn. Nettroll er nesten alltid krumbøyde fra lange timer over tastaturet, og skylappene rundt øynene deres har gjort dem så trangsynte at de ikke har sidesyn i det hele tatt. Dette gjør også at de sliter med å ta hensyn til ting som ikke er rett foran dem. Ser du nøye etter i øregangen til et nettroll (dette frarådes grunnet høye ørevoksforekomster) vil du ofte se et utslitt, gammelt høreapparat. Nettroll er nemlig nesten døve, og høreapparatet er en rest fra den gang de fortsatt forsøkte å lytte til de rundt seg. Unge nettroll som er i ferd med å etablere seg på nye steder holder gjerne høreapparatene sine ved like, slik at de kan høre hverandre og plukke opp tips fra nabotroll. Noen nettroll har en spaserstokk som de støtter seg tungt på, laget av treslaget Ytringsfrihegg. Denne stokken er solid og god, men er sjelden beregnet for nettroll, og ser ut som at den holder på å knekke under vekten deres.

Atferd Nettroll bruker nesten all tiden sin på det de lever av: å skrive hatefulle debattinnlegg eller trusler. Noen mener hvert ord, andre fisker bare etter sinte svar (såkalte trålertroll). Hvis du først finner ett nettroll, finner du gjerne flere. Nettroll har nemlig et sterkt flokkinstinkt, og begynner ett nettroll å skrike, kommer resten av flokken løpende for å skrike med. Til slutt kan hele flokken tilsynelatende smelte sammen til en stor, øredøvende støymaskin. Til tross for slik flokkdyroppførsel mangler nettroll regler for sosial omgang. Høflighet og empati er fremmede konsepter, og prøver du å håndhilse på et nettroll vil det som regel bite hånden av. Kanskje på grunn av denne mangelen på sosial smøring har ikke nettroll noe sterkt bånd til andre medlemmer av flokken sin. Ellers er trollene ofte veldig beskyttende ovenfor skattepengene sine, som de aldri helt gir slipp på, samt fantasifulle, eldgamle kulturer og språk de hevder eierskap til. Utbredelse og leveområder Små nettroll vokser gjerne opp i kommentarfeltene på nettaviser og sosiale medier, men store nettroll må av og til ta avstikkere i e-poster, SMS-er, og brev for å få nok næring. Se etter ekstra frodig grobunn: kommentarfeltene rundt religion, innvandring, fotball, feminisme eller seksualitet. Disse er svært næringsrike og her vil du nesten garantert støte på et vakkert eksemplar. Når trollene vokser og formerer seg kan de til slutt danne et tykt og ugjennomtrengelig mudder på bunnen av et kommentarfelt, som kveler det meste av annet liv og suger energi fra omgivelsene. Et slikt hardt angrepet område kalles gjerne Dovreguggens Hall. Kosthold Nettroll er kløppere på å tilegne seg næring. De trives best på en diett av likes, positiv eller

negativ oppmerksomhet, samt andres sinne eller fortvilelse, men de kan også periodevis leve på selvgodhet og forsikringen om at de har rett. Klarer de å etablere seg på et felt, vil de i tillegg beite ned alt av sunn diskusjon og meningsutveksling.

Jakt og populasjonskontroll Å observere nettroll kan være morsomt en liten stund, men grunnet skadene de kan forårsake lønner det seg å ta grep mot dem. Heldigvis har de svakheter som trolljegere kan utnytte. For det første gjør det unike språket til nettroll ofte at de ikke tas på alvor, får mindre oppmerksomhet og dermed mindre næring. I tillegg er nettroll avhengige av Internettforbindelse og strømtilgang (unntatt de som sender brev med bokstaver klippet ut fra Se og Hør). En løsning kan derfor være å stenge av strømmen eller klippe over Internettkabelen til trollet. Dette krever riktignok hærverk og nærkontakt med nettrollet, som kan være ubehagelig, farlig og vanskelig. Som andre troll, sprekker mange nettroll i dagslys. Etterpå skrumper de inn, og i stedet for piggete, brølende uhyrer blir de glatte, stumme og uskadelige. Å møte eller ringe opp et angripende nettroll kan ha en liknende effekt, eller man kan gjøre som enkelte mediehus og vise dem frem i en TV-serie. Det diskuteres hvorvidt denne gapestokk-behandlingen er den mest effektive eller humane. Er du ikke av den aggressive trolljegertypen, kan du hemme trollveksten. Du kan forsøke å spe ut begynnende slimdannelse ved å selv dykke ned i et angrepet felt, forsøke å konfrontere nettrollenes påstander og håpe at de gir seg. Dette krever en del innsats, og kan kombineres med debattmoderasjon for mer effektiv virkning. Et helt gjengrodd kommentarfelt kan saneres av en moderator, men virkningen er ofte kortvarig, da nettroll gjerne blir hisset opp av å føle seg krenket eller sensurert. Variasjonen blant nettroll gjør det vanskelig å anbefale én enkelt behandling, og mange foretrekker å ignorere trollene helt. Dette er en grei overlevelsesstrategi, men det gjør ikke at trollene forsvinner, og som ved andre behandlingsmetoder risikerer man å hisse dem mer opp. Antakelig er trollene så etablerte og fleksible at de ikke kan utryddes helt. Viktigere er det å hindre at trollslimet ikke gror fast og hemmer vanlig, fruktbar debatt, og å sørge for at vanlige stemmer høres over nettrollenes skrål.

CHAT-DEBATT Putsj havnet tidlig i august i en chat med Andrea SjĂ¸voll, leder av Sosialistisk Ungdom og Tord Hustveit, Leder av Unge Venstre. Vi snakka om sensur og netthets, og Ă¸vde oss pĂĽ bruk av emojies. Halla! Hva synes dere egentlig om det som skjedde med Kaja Hilleren forrige uke?? Det er sykt, egentlig! Hvordan skal man fikse sĂĽnt? Andrea Hei! Tord Enig! Det er ikke greit ĂĽ mĂ¸te unge som vil delta i samfunnsdebatten pĂĽ den mĂĽten. Vi mĂĽ kunne forvente mer av voksne mennesker :( Andrea Det syns jeg var skikkelig skremmende! đ&#x;&#x2DC;ą At unge jenter skal mĂ¸te den typen hets nĂĽr de uttaler seg i debatten bidrar til ĂĽ begrense retten og friheten til ĂĽ si sin mening. Det er skikkelig đ&#x;&#x2019;Š Tord HĂĽper hun anmelder de som kommer med trusler. Virker som mange tror det er greit ĂĽ si hva som helst nĂĽr man sitter bak et tastatur :@ đ&#x;&#x2DC;Ź

Tord *:-@ Andrea dsgfdgdfg đ&#x;&#x2DC;Ą

Nettavisene pleier jo ĂĽ redigere og slette kommentarer som er hetsende, og allikevel er det sĂĽ mange kommentarer som er dust i hodet đ&#x;&#x2DC;° Hva er det som da havner i sĂ¸pla, lizm, som vi aldri ser?? Andrea Ja, det er et godt spĂ¸rsmĂĽl!! Det vil jeg egentlig ikke vite tror jeg đ&#x;&#x2DC;Ź

Andrea Hun er jo en av vĂĽre medlemmer og selv har jeg vĂŚrt i kontakt med henne om ĂĽ anmelde noen av de verste kommentarene iaf. Det viktigste for meg var i alle fall ĂĽ vise henne at hele SU stĂ¸tter henne og oppfordre henne til ĂĽ ta ordet i debatter igjen Likevel sĂĽ er jeg redd for hva dette vil gjĂ¸re med andre, spesielt unge jenter, som ikke har deltatt i en debatt fĂ¸r eller skrevet et innlegg. Vil de vegre seg for ĂĽ ta ordet? Andrea Men đ&#x;&#x2018;? at Sylvi Listhaug stĂ¸tta hennne i etterkant!!! bare sĂĽnn btw

Tord Tror det er bra de redigerer, ren hets og personangrep hĂ¸rer ikke hjemme noe sted Andrea E9! De ulike nettavisene, men ogsĂĽ andre aktĂ¸rer som Facebook, Twitter etc. mĂĽ vĂŚre klare over sitt ansvar i dette. De mĂĽ ha tydelige retningslinjer pĂĽ at de skal slette hatytringer som bryter med disse retningslinjene. Samtidig mĂĽ samarbeidet mellom slike aktĂ¸rer og myndighetene (styrkes) slik at man fĂĽr tak i de som sprer hat og trusler og evt. anmeldt dem.

Tord OgsĂĽ viktig ĂĽ slĂĽ et slag for det personlige ansvaret. Vi er redaktĂ¸rer pĂĽ vĂĽr egen facebook og har et medansvar om noen kommer med hets og sjikane pĂĽ trĂĽder vi har startet, pĂĽ samme mĂĽte som nettaviser har det i sine kommentarfelt (H) Ă&#x2026;pen debatt kan vĂŚre med pĂĽ ĂĽ vise de med ekstreme meninger at det er deres standpunkt som er pĂĽ side, men da forutsetter det at vi faktisk tar oss bryet med ĂĽ svare. Andrea

Ja, for tenk om den som redigerer kommentarer sletter noe som ikke burde vĂŚrt sletta! Fordi hun/han er uenig med den?

Andrea

Ja, da har redigeringen gĂĽtt for langt. Vi har jo ytringsfrihet đ&#x;&#x201C;˘

Det skal ikke vĂŚre barebare ĂĽ delta i offentlig debatt! Og det tror jeg de fleste er klar over(hĂĽper det i alle fall). Men jeg tror de fleste forventer ĂĽ bli mĂ¸tt med saklige motargumenter, ikke hets

Mitt inntrykk er likevel at det er flere som burde vĂŚrt sletta enn det er innlegg som blir slettet pĂĽ grunn av uenighet. Tord Virker som det varierer mellom ulike medier. Ser ogsĂĽ at stadig flere fra mediehusene deltar i kommentarfeltet, det er Andrea Det er seff sant. Man mĂĽ mĂ¸te uenighet med saklig response, ikke bare ĂĽ slette kommentarer. Men debatt er jeg for! Jeg tenker en god ramme for debatten om debatten (7kt meta) er ĂĽ tenke at MIN ytringsfrihet â&#x203A;&#x201D; der den begrenser min ytringsfrihet! nei! mente MIN ytringsfrihet stopper der den begrenser DIN ytringsfrihet! Tord

Tord

lol, ja

Er alltid en fare for det Den beste mĂĽten ĂĽ hindre at det skjer er ĂĽ ha en kontinuerlig debatt om hva som er akseptabelt Bare pĂĽ den mĂĽten kan vi fĂĽ gode rammer for ytringsfriheten

Samtidig skal ytringsfriheten gjĂ¸re litt vondt đ&#x;&#x2DC;Ż men det skal vĂŚre fordi andre kan si ting jeg er helt uenige i, eller kritisere ting jeg mener. Ikke fordi de hetser som person đ&#x;&#x2018;&#x152;

Tord E9 Andrea Men tnx for praten, 2rd! Jeg gtg - skal mĂ¸te faren min til lĂ¸nsj đ&#x;?&#x201D; Vi fĂĽr fortsette denne debatten i offentligheten en annen gang, kanskje vi fĂĽr endra litt pĂĽ debattklimaet og fĂĽr flere unge til ĂĽ delta i debatter? Det viktigste er jo at unge stemmer hĂ¸res i debatter, siden de ikke har stemmerett â&#x153;&#x160; Tord Takk for diskusjonen! Det er jeg sikker pĂĽ at vi gjĂ¸râ&#x153;&#x152; HĂĽper flere unge vil delta i debatten, min erfaring er at de er mer reflekterte og nyanserte enn mange eldre đ&#x;&#x2122;&#x201A; Vi snakkes! Nice! Snakkes, folka!

Seen by everyone

DARPA var et prosjekt som jobbet for å lage et datatransportnett på 60-tallet. FOTO: Wikipedia

ET KVART ÅRHUNDRE MED INTERNETT Internett fyller 25 år, og vi tar derfor et tilbakeblikk på nettets spedbarnsår og opprinnelse. TEKST: Marte Rømoen

I 1991 lanserte forskningsteamet ved CERN den allment tilgjengelig fri-varen som mange regner som det første ordentlige Internettet, noe som betyr at Internett i år er et kvart århundre gammelt. World Wide Web besto av en rekke servere, og hadde tidligere blitt brukt internt til utveksling av dokumenter. Fra ARPANET til INTERNET Grunnlaget hadde imidlertid blitt lagt allerede

INTERNETT I TALL 340,282,366,920,938,463,463,374,607, 431,768,211,456 er tallet på hvor mange IP-adresser IP versjon 6 i teroien kan ha. Enklere sagt er dette 2^218. Hvis du lurer på hvordan du uttaler det, er dette 340 undesillioner. Den første nettsiden kom i 1991.

på slutten av 1960-tallet, da det amerikanske forsvarsdepartementet via DARPA-prosjektet jobbet for å lage et effektivt datatransportnett. I 1969 klarte de å koble sammen fire institusjoner som jobbet med forskningsarbeid for det amerikanske forsvaret i ARPANET. På 1970-tallet kom de første lokalnettene, og man merket et behov for å koble disse nettene sammen. For å klare dette måtte man bygge overganger mellom nettene som

I 2010 hadde Internett 2 billioner brukere, eller 2,000,000,000, og i 2014 rundet det 3 billioner. I august 2016 er tallet på 3,4 billioner.

kunne takle å motta og sende forskjellig typer informasjon, i et system som er basis for dagens Internett kalt TCP/IP. Berkeley-universitetet bygde dette inn i selve operativsystemet sitt, og DARPA gjorde dette til standard i 1983. Dette nettet som bandt de mindre nettene sammen sammen ble kalt INTERNET, innlemmet under ARPANET. Begge deler ble fort overflødige og gammeldagse da rutere og robuste faste linjer i et virrvarr av nettverk tok over på slutten av 1980-tallet. Nettet kommersaliseres Nettet ble åpnet for kommersiell bruk på 1990-tallet. Derfor var WWW-tjenesten i stand til å slå igjennom for fullt i 1993-1994,

Over 700 millioner tonn med CO2-utslipp hittil i år skylles Internett. 783 milliarder GB med internettrafikk har blitt brukt hittil i 2016.

40 prosent av verdens befolkning har i dag Internett. I 2014 nådde Internett 1 billion nettsider. Over 75 prosent av disse nettsidene er inaktive. 3 billioner søk blir gjort på Google hver dag.

Vil du se flere statistikker over Internett kan du se på http://www.internetlivestats.com/ som oppdateres hele tiden.

Kartet viser hvor stor andel av befolkningen som bruker Internett. og ble så vanlige at man kunne finne det i private husstander, biblioteker og skoler i vestlige land. Internettkafeer ble også stadig vanligere. På slutten av 1990-tallet ble Internett, kringkasting og telefonlinjer samlet under en felles Internett-protokoll, IP. Denne samlingen av IPadresser er grunnen til at man blokkerte telefonnettet når man skulle koble seg til nettet, og skapte frustrasjon i mange hjem på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Det ble snart klart at dette systemet ikke ville holde, da behovet for IP-adresser var

for stort. Dette problemet jobbes fremdeles med i dag, men er midlertidig løst gjennom IP versjon 6, som ble utviklet allerede rundt 1998. Den kom ikke i bruk før 6. juni 2012, og denne dagen kalles World IPv6 Launch. Underholdning og arbeidsplass Mobiltelefoner ble stadig mindre og mer effektive, og etter 2010 ble også mobile datanettverk bygget i stor fart. Mange tilbringer nå store deler av sin tid på nett med mobilen, og man kan få informasjon og koble seg til

enheter over hele verden. Kontrasten til det tidlige nettets restriksjoner er store. Der man først hadde fire tilkoblingspunkter for å effektivisere amerikansk forskningsarbeid, brukes nå Internett til alt fra underholdning til arbeidsplass, og av et bredt spekter av mennesker fra hele verden. Mange av oss kan vanskelig se for oss en skole- eller arbeidshverdag uten nett, men det er først nå at vi har en generasjon som har vokst opp med Internett som en del av hverdagen fra barnsben av.

INTERNETT-TIDSLINJE: Fire institusjoner kobles sammen i ARPANET.

AKTIVISTPLUKK

HISTORISK AKTIVISME:

SUFFRAGETTER Suffragett er ikke bare en by i David Bowies musikkunivers, ei heller en spillefilm fra 2015 spekket av skinnende skuespillerinner. TEKST: Marte Rømoen

En suffragett blir arrestert av britisk politi i London 1910-1915. FOTO: Wikipedia Stemmerettskamp Suffragettene var opprinnelig kvinner som kjempet for sin stemmerett i Storbritannia. Ordet kommer fra engelsk suffrage, som betyr “stemmerett”. Suffragetter ble regnet som radikale, i motsetning til sufragister, som var med i den tradisjonelle kvinnerettsbevegelsen. Det som gjorde suffragettene radikale var deres metoder i kampen for stemmerett. De gjorde veldig uvanlige ting for å få oppmerksomhet, og mange var sjokkert over at slik oppførsel kom fra kvinner, men i dag er mange av disse metodene mer

vanlige former for demonstrasjon. I 1903 stiftet Emmaline Pankhurst og hennes døtre organisasjonen Women´s Social and Political Union (WSPU), som ble en ledende aktør i suffragettenes kamp. WSPU arrangerte mange store demonstrasjoner, hvor de blant annet satte fyr på en rekke tomme hus og knuste vindusruter. Mange hundre av suffragettene ble arrestert en rekke ganger, og Pankhurstene så mange som 20 ganger. Dette protesterte de ved å organisere sultestreik i fengselet, noe som førte til at britiske myndigheter i 1913

innførte den såkalte katt-og-musloven. Den gikk ut på at hvis man kunne slippe ut fangene når de var utmattet av sultestreiken, og fengslet dem igjen etter at de var kommet til hektene. Den mest dramatiske hendelsen skjedde i 1913, da Emily Davidson i protest skal ha kastet seg foran kongens hest under hesteløpet Epsom Derby, og kort tid etter døde av skadene. Kravene møtes Suffragettenes krav ble etterhvert møtt, men etter mange andre vestlige land, deriblant Australia, Finland og Norge. Stemmeretten kom likt mange andre steder gradvis. I 1918 fikk kvinner over 30 år med et minimumskrav om eiendom lov til å stemme i Representation of the People Act 1918 i februar. I november samme år kom dessuten Parliament (Qualification of Women) Act, som også lot kvinner over 30 stille til valg. Den nedre aldersgrensen for menn var i begge tilfeller 21, og det ble argumentert for at kvinner måtte ha høyere aldersgrense for å hindre overrepresentasjon etter

at så mange menn hadde dødd under første verdenskrig 19141918. På tross av dette hadde krigen hatt god effekt på stemmerettsbevegelsen. Suffragettene hadde vært nødt til å sette saken sin litt på pause, og heller trådt inn i arbeidsrollene mennene ved fronten hadde etterlatt tomme. Kvinnenes inntog i den tradisjonelt mannsdominerte delen av arbeidsmarkedet overbeviste mange om at kvinner også måtte få stemmerett. Stemmeretten ble utvidet til å gjelde kvinner fra 21 år og opp i 1928 i og med The Representation of the People Act 1928, og britiske kvinner hadde da stemmerett på lik linje med menn. Suffragettenes pågangsmot og tunge kamper lever videre i historiebøker og populærkulturen også i dag. Fjorårets suksessfilm Sufragette, regissert av Sarah Gavron, er den første filmen i historien som har fått tillatelse til å filme i Houses of Parliament. Dette illustrerer bevegelsens fortsatte viktighet og aktualitet. Det er fremdeles flere land hvor kvinners rettigheter er innskrenket, for eksempel har ikke kvinner i Saudi-Arabia lov til å kjøre bil, og i mange land inkludert Norge, er tradisjonelle kvinneyrker dårligere betalt enn mannsyrker. Vi har kommet langt siden Pankhurstene satte dagsorden, men vi har fremdeles et godt stykke igjen.

Paraderende suffragetter, i New York i 1915. FOTO: Wikipedia

COPINH-banner FOTO: Candelaria Ochoa

HONDURAS OG GUATEMALA ER FARLIGST FOR MILJØAKTIVISTER 65 prosent av drapene på miljøaktivister skjedde i Latin-Amerika i 2015, skriver Amnesty International i en ny rapport. FOTO: Maria Birkeland Olerud

Et halvt år etter det internasjonalt fordømte drapet på den hondurianske miljøaktivisten Berta Cáceres, er det stadig farligere å kjempe for miljøet, skriver menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International i rapporten «Vi beskytter jorden med blodet vårt».

Åtte og ti drap I 2015 skjedde 65 prosent av alle drapene på aktivister som jobber med jordrettigheter og miljøsaker i Latin-Amerika, skriver Amnesty i rapporten. Av dem var hele åtte drap i Honduras og ti i Guatemala, opplyser menneskeret-

tighetsorganisasjonen i en pressemelding. – Å beskytte menneskerettighetene er et av de farligste yrkene i Latin-Amerika, men å våge å beskytte naturressurser tar disse risikofylte jobbene til et nytt og potensielt dødelig nivå, sier Amerika-direktør Erika Guevara-Rosas for Amnesty i pressemeldingen. Demonstrerer mot gruveutbygging Det var den 2. mars i år at Cáceres ble funnet drept i sitt eget hjem. Cáceres var leder for den honduranske urfolksorganisasjonen Consejo Cívico de Organizaciones Populares e Indígenas de Honduras (COPINH). Organisasjonen jobber blant annet mot en demning i Gualcarque-elva, og det er aktivister derfra og fra søsterorganisasjonen MILPAH (Movimiento Indígena Lenca de la Paz Honduras) at de drepte aktivistene kommer. I Guatemala har aktivister som går mot gruveutbygging blitt drept. Aktivistene opplever jevnlige svertekampanjer i mediene. I en annonse i avisa Prensa Libre går direktøren for gruveselskapet ut og kaller aktivistene terrorister. – Hvor mange flere menneserettighetsforkjepere som Berta må dø før myndighetene tar ansvar for å beskytte menneskene som jobber for planeten vår, spør Amerika-direktør Guevara-Rosas i pressemeldingen.

DET DEMOKRATISKE

LEKSIKONET Et av verdens største nettsider er ukommersiell og demokratisk. TEKST: Edvard Granum Dillner / FOTO: Wikimedia

Menn dominerer Historien er i det store og hele kun være skrevet av menn. Wikipedia lider av det samme. Hvorfor det? – Mannsoverskuddet skyldes nok flere ting. Wikipedia kan virke som en klassisk tek-nerdeting som det er flest menn som holder på med, at det er forskjell på hvordan kvinner og menn bruker tiden sin. I tillegg er en tilbakemelding jeg oftere hører fra kvinner enn menn at de vil være litt sikrere på at de kan nok om tema før de setter i gang med å skrive om det. Det kan være vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som er grunnen til skjevheten, men noe som er klart er at Martinsen jobber med å rekruttere flere kvinnelige bidragsytere, blant annet gjennom skriveverksteder for kvinner. For mange er Wikipedia en uvurdelig kilde til informasjon. Elever og studenter over hele verden bruker Wikipedia hver dag, samt at det ellers er et kraftfullt verktøy i hverdagen. Nettleksikonet driftes av Wikimedia, der prosjektleder Jorid Martinesen jobber. Jeg fikk anledning til å lære en del av å snakke med henne. En viktig stemme Wikipedia redigeres ikke av noen elite, den redigeres av alle. Nettleksikonet fungerer som en demokratisering av kunnskap og preger alle nettbrukeres verdensoppfatning. Dette gjør at Wikipedia har en viktig stemme. Det har både stat og næringsliv skjønt. Dersom du søker opp noe på nettet, vil en Wikipedia-artikkel av høy sannsynlighet være et av toppresultatene. Det sier seg selv at de det gjelder vil være interessert i hvordan de omtales på Wikipedia. Det er likevel vanskelig å kontrollere en artikkel, med tanke på at alle kan redigere. Det finnes også en Twitter-konto, @wikistorting som deler alle redigeringer fra anonyme brukere fra Stortinget eller regjeringskontorene. Uenigheter kan ellers oppstå mellom ulike enkeltpersoner. – Redigeringskriger finner sted på Wikipedia, og jo mer kontroversielt et tema er generelt, desto mer omdiskutert blir det ofte på Wikipedia også. For eksempel er artikler om likestilling, fascisme og alternativ behandling mye diskutert. Redigeringsmuligheter er uansett langt fra bare negativt. Det sørger for at bidragsyterne må finne sterkere kilder og argumenter for å underbygge sine synspunkter.

Folkets leksikon Å tiltrekke flere bidragsytere generelt er også viktig for Wikipedia. – Det handler jo om å få flere til å skjønne at Wikipedia faktisk blir bedre av at hvem som helst kan bidra – du trenger ikke være ekspert på et tema, men bidra med det du kan eller det du er interessert i å være med på å finne gode kilder på. Wikipedia har altså en sterk posisjon i dag, men hvordan ser Wikipedias fremtid ut? – Vi ser at tilliten til Wikipedia har blitt høyere. Det brukes mer i undervisning, som utgangspunkt for å finne gode kilder og som innføring - mye av dette skyldes jo også at Wikipedia har blitt bedre og at kravene som stilles til kildebruk på artiklene følges bedre opp blant bidragsytere, avslutter Martinsen.

FAKTA OM WIKIPEDIA Et av verdens største nettsted Åpen for bidrag fra alle Lansert i 2001 287 språkutgaver, to av dem norske Utgis og driftes av den ideelle stiftelsen Wikimedia

MODDI VIL SE «PUNK-ATTITUDE» UNDER PUTSJPRISEN Den første sangen Moddi skrev var mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Nå sitter han i juryen til Putsjprisen. TEKST: Dina Henden / FOTO: Jørgen Nordby

Putsjprisen 2016 er i gang. Ved skrivekonkurransen ønskes det å vise frem ungdommers engasjement og kunnskap om klima og miljø, og bidra til at flere tør å utøve sitt samfunnsengasjement. I juryen sitter blant annet Pål «Moddi» Knutsen. Han er en norsk musikkantropolog fra Senja. Hans musikk har blitt beskrevet som en blanding av folkemusikk og pop, selv om han omtaler seg selv som sanger og historieforteller. Moddi er også anerkjent som en politisk aktivist Han startet å skrive sanger på grunn av sitt engasjement til Natur og ungdom. – Den første sangen jeg skrev var i forbindelse med kampen mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Gleder seg til velskrevne tekster Hva gleder du deg mest til ved å sitte i Putsjpris-juryen, og hva vektlegger du i en god tekst? – Jeg gleder meg til å se engasjement og å få lest mange velskrevne tekster. Jeg er veldig glad i konkrete tekster som helt åpenbart handler om en sak. Det er kanskje det vanskeligste å skrive. Jeg ville satt pris på litt direkte «punk-attitude». Moddi har deltatt på flere album, protester og demonstrasjoner mot inngangen til oljeselskapene i NordNorge og Arktis. Musikk, kunst og tekst er hans måte å drive aktivisme. Trenger noe mer framtidsrettet enn olje Moddi studerer ved Senter for utvikling og miljø på UiO og skriver for øyeblikket en masteroppgave om smelteverksindustriuen. – Hva tenker du selv om skrivekonkurransens tema, livet etter Olja? – Det er viktig å prøve å kombinere næring og bærekraftig. Alt som slipper ut Co2 må nødvendigvis ikke legges ned. Norge trenger noe mer framtidsrettet enn oljebransjen. Moddi har de siste tre årene jobbet med et nytt album. Unsongs er en bemerkelsesverdig samling av sanger som har, på ett tidspunkt, blitt sensurert. Med stor følsomhet og fantasi, har Moddi gitt dem nytt liv og skapte et rørende og tankevekkende album. – En av låtene, «Where is my Vietnam» fra det nye albumet, er relevant til temaet for Putsjprisen 2016 da den handler om den pågående konflikten med Kina om oljeproduksjon i Sør-Kina-havet.

Vil få unge til å tenke «hva nå?» om olja Det forteller lederen i Skolelederforbundet. Sammen med Natur og Ungdom og Putsj gir forbundet 5000 kroner til vinneren av skrivekonkurransen Putsjprisen. TEKST: Maria Birkeland Olerud

Skolelederforbundet, miljømagasinet Putsj og Natur og Ungdom inviterer unge til skrivekonkurranse. Arrangørere oppfordrer to aldersgrupper, 13-18-åringer og 19-25-åringer, til å sende inn sine bidrag med temaet «livet etter olja» før 31. oktober. – Valget av temaet er selvfølgelig fordi olja har vært en vesentlig faktor i Norge, men vi ser at den ikke får samme betydning i framtida. Vi ønsker å gi et dytt i en annen retning og få unge til å tenke «hva nå?», sier Solveig Hvidtsten Dahl, som er leder i Skolelederforbundet. Miljøet avgjørende for lys framtid Skolelederforbundet har bevilget 5000 kroner til vinneren i hver aldersruppe, 3000 kroner til andreplassene og 1500 til tredjeplassene. Dahl mener det gode grunner til at forbundet setter av midler til Putsjprisen. – De vi i Skolelederforbundet jobber for er barn og unge, og de er framtida vår. Da er et bærekraftig klima og miljø helt avgjørende for at de skal få et godt liv og ei lys framtid. Det er første gang Putsjprisen er en skrivekonkurranse. De forrige årene har prisen gått til den beste miljøideen. Tegneserieskaper Jenny Jordahl vant i 2015 penger til å dekke klimaforhandlingene i Paris med sin karakterisitiske penn, mens 2014-vinnerne var Kristina Holt og Niklas Barre. De oppfant en pantering en kan sette rundt søppelkasser, så flasker ikke går i søpla, men heller til hjemløse som trenger et par kroner. Oppfordrer til å tenke alternativt Dahl forteller at utgangspunktet for Putsjprisen var diskusjonen om fly og klimakvoter i 2007. – Våre medlemmer reiser en del i jobb. Istedenfor å gi penger til en organisasjon, ville vi finne et formål mer i tråd med den målgruppa våre medlemmer jobber for, sier Dahl. Dermed konsentrerte Skolelederforbundet seg om unge mennesker. – Det vi var veldig spesifikke på da vi utviklet prisen, var å stimulere til å tenke alternativt om energi og miljø. Vi ønsket å oppfordre barn og ungdom til være kreative og innovative.

PUTSJPRISEN Putsjprisen er en skrivekonkurranse for unge i aldersgruppene 13-18 år og 19-25 år. Temaet for konkurransen er «livet etter olja», og sjangeren er fri. Bidraget skal likevel ha klare sjangertrekk. Fristen for å sende inn bidrag til putsj@putsj.no er 31. oktober. Vinnerne kåres av en jury bestående av representanter fra Skolelederforbundet, Natur og Ungdom og Putsj. Vinnerbidragene i hver aldersgruppe premieres med 5000 kroner, andreplassene med 3000 kroner og tredjeplassene med 1500 kroner. Vinnertekstene trykkes i Putsj og Skolelederen. 37

INGRIDS TALE

Kjære Sophie Elise, du er min miljøhelt! Hva har jeg og Sophie Elise til felles? Ikke så mye, trodde jeg. FOTO: Amanda Iversen Orlich

Vel og merke kommer vi begge fra Nord-Norge og er omtrent like gamle, men jeg har aldri vært særlig opptatt av hår og sminke og har tilbragt store deler av de siste åra ropende bak et banner eller på seminar med Natur og Ungdom på en sliten ungdomsskole. Sophie Elise driver en av Norges mest leste blogger og skriver om både hår og sminke – og miljø da. I tillegg til å være engasjert i Natur og Ungdom har jeg en kanskje litt mørk hemmelighet. Jeg elsker å lese blogger og aller mest liker jeg rosablogger. Men Sophie Elise skiller seg ut fra mengden av rosablogger. For det handler ikke bare om extensions, tannbleking og festing. Sophie Elise skriver velartikulert og smart om psykisk helse, dyrevern, livet og miljøet, da. Miljøproblemene i verden er enorme. Vår eksistens på jorda trues av menneskeskapte klimaendringer. Til tross for dette hogges det ned regnskog i et urovekkende tempo og her hjemme åpner regjeringa for stadig mer oljeboring i Arktis. FNs klimapanel har slått fast at dersom vi skal ha sjanse til å stanse de aller verste konsekvensene av klimaendringene så må vi redusere utslippene globalt med opp mot 70 prosent fram til 2050. For at dette skal gå så er de fleste enige om at rike land som Norge som har vært med å forårsake de problemene vi nå ser må ta en ekstra stor del av ansvaret for å kutte utslipp. Sophie Elises miljøengasjement ble for alvor kjent rundt påsketider i 2015 da Sophie Elise skrev et innlegg på bloggen der hun oppfordret leserne til å boikotte Freia påskeegg fordi de inneholdt store mengder palmeolje. Innlegget satte i gang en stor debatt og ertet på seg Mondelez, eierne av Freia. Ikke småtterier der altså… Siden har hun blant annet samarbeida med Regnskogfondet og vært med i en holdningskampanje for å få flere til å pante. Mange reagerer på at Sophie Elises miljøengasjement og kaller det for overfladisk og hult. Og det kan godt være, om det å være miljøengasjert innebærer at du også må kjøpe alt brukt, være veganer, bare bruke økologiske produkter, aldri ta fly og aldri dra på ferie for å ha troverdighet. Om du gjør alle disse tingene så er du utrolig flink, men vi har ikke råd til å gjøre miljøkampen til en kamp for de få og perfekte. Til det er kampen for et levelig klima for min generasjon, våre barn og barnebarn altfor viktig. For å sitere Sophie Elise sjøl: – Det er bedre med dobbelmoral enn ingen moral. Jeg elsker kjøtt og hadde jeg fått masse penger i morgen så hadde jeg sannsynligvis brukt dem på å kjøpe en useriøst dyr veske, men jeg har også brukt 10 år av livet mitt på å engasjere meg i Natur og Ungdom og for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Og for å skryte så har jeg blitt ganske god til å kildesortere og reparere ødelagte klær. Vi kan alle gjøre litt hver og bidra til klimadugnaden. Med blogginga så viser Sophie Elise at alle kan gjøre noe for miljøet uavhengig av bakgrunn og det gjør henne til en av de kuleste damene jeg vet om. Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom

MÅNEDENS MILJØVERNER

KARIN GJØRV RØRAAS ALDER: 16 år LOKALLAG: Oslo Nord Hvorfor engasjerte du deg i Natur og Ungdom?

– Storesøsteren min var medlem. Hun fortalte masse om sommerleir og aksjoner. Jeg fikk medlemskap i julegave, og meldte meg på landsmøte i samme slengen. I tillegg var moren min leder sent på 80-tallet og jobber fremdeles med miljø. Vi har permer hjemme med avisutklipp av henne som tjueåring, og det synes jeg er skikkelig kult.

Hvilken miljøsak synes du er viktigst?

– Jeg har vært opptatt av samferdsel helt siden jeg begynte i NU. Det er gøy med saker som er aktuelle der man bor. Og i Oslo skjer det alltid mye når det kommer til samferdsel. Oljefritt LoVeSe har også vært en hjertesak for meg helt siden sommerleir 2013.

Hva er ditt beste tips til å få andre til å engasjere seg i miljøkampen?

– Å spille på de økonomiske ulempene eller helseskadene kan ofte hjelpe. Jeg tror mange er vant til å høre miljøbevegelsen snakke om isbjørnene og utrydningstruede arter, men mange har problemer med å se hvordan det påvirker dem. Da kan det hjelpe å vise saken fra flere sider. Men jeg synes også det er viktig å ikke late som NUere er noe annet enn ungdommer som bryr seg om verden. Man må ikke kunne mye for å engasjere seg. Magien i NU er at kunnskapen kommer etterhvert, ved å for eksempel dra på seminar eller lese Putsj.

Hvilken rolle hadde du under årets sommerleir?

– Jeg hadde ansvar for sommershowet. Min oppgave gikk egentlig mest ut på å passe på at alle på aktiviteten hadde det mest mulig gøy, men også fikk satt sammen et lite show de var stolte av å vise frem. Vi hadde veldig, veldig kort tid. Heldigvis er folka i NU kreative og effektive!

Hva er ditt favoritt-NU-minne?

– Jeg har en tradisjon hvor jeg synger på landsmøtet, og i år på sommerleir også. Har alltid gode minner fra det. Du skal lete lenge etter et bedre publikum. I tillegg tror jeg hele årets sommerleir er et minne jeg sent vil glemme.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

JOBBSØKER HALTBREKKEN Lars Haltbrekken er går i disse dager av som leder av Norges Naturvernforbund for å stille som kandidat til stortingslista for Sør-Trøndelag Sosialistisk Venstreparti, men dette er ikke hans første runde som jobbsøker. TEKST: Marte Rømoen

I 1997 hadde Naturkraft A/S planer om Norges første gasskraftverk i Øygarden, og utlyste derfor en stilling som gasskraftverksjef. Det var imidlertid ikke alle søkerne som ble like godt mottatt. Det viste blant annet fra Fellesaksjonen mot gasskraftverk ved tidligere Natur og Ungdom-leder Lars Haltbrekken og daværende nestleder i Natur og Ungdom, Alfred Fidjestøl, som fikk blankt avslag på sine ironiske jobbsøknader. – Dette var en fin anledning til å si fra om vår mening, sa Haltbrekken til Nationen, som i sin søknad hadde skrevet at hans

første handling som kraftverksjef ville være å stanse driften. Både Haltbrekken og Fidjestøl var ovenfor Nationen klare på at Natur og Ungdom ville gjennomføre sivil ulydighetskampanje for å hindre utbyggingen. De første aksjonistene var på plass i mai, og fra juni satte miljøbevisste folk fra Øygarden, Natur og Ungdom og flere andre opp teltleir på den planlagte byggeplassen. Det endte med en jublende seier for miljøbevegelsen, og gasskraftverket i Øygarden ble ikke bygget.

– Det er et svik mot min generasjon «Mer jazz, mindre gass!» var fanen da Møre og Romsdal Natur og Ungdom demonstrerte mot gassindustriens bransjekonferanser i Molde under jazzfestivalen. TEKST: Fredrik Alexander Fjær Matre / FOTO: Thor Due

I midten av juli i år samlet norsk gassindustri seg i Molde. De skulle delta på bransjekonferansene JazzGass og Gassknutepunkt Nyhamna sin Rundebordskonferanse samtidig som MoldeJazz 2016. Natur og Ungdom troppet opp. – Gassindustrien må innse at det grønne skiftet kommer ved mindre bruk av fossile brensler, ikke mer, sier daværende fylkesleder i Møre og Romsdal Natur og Ungdom (NU), Thor Due. Han sto utenfor Scandic Seilet, hvor begge konferansene ble avholdt, bak ett banner hvor de anklaget Shell for å være en del av problemet og ikke løsningen på klimaendringene.

Hemmeligholdte gassdokumenter På programmet til JazzGass, den åpne av de to konferansene, var det blandt annet poster om «Gassens rolle i det grønne skiftet» og «Innovasjon i det grønne skiftet – omstilling til hva?» Aktivistene fra NU reagerte på hvordan gasselskapene prøver å markedsføre seg som grønnere enn de er. – På disse konferansene diskuteres det nettopp hvordan man kan øke bruken av fossil energi. Det er å gå i helt feil retning, og et svik mot min generasjon, sier Due. Rundebordskonferansens dagsorden var hemmeligstemplet, men fylkesleder Due fikk innsyn i dokumentene. De viste at bak lukkede dører ble det holdt diskusjoner om «Hvordan bør en arbeide for å oppnå større industriell bruk av gass i Norge?» og «Hvordan kan norsk naturgass konkurrere i Europa?» Due viser dokumentene og legger til: – I stedet for å prioritere å skape arbeidsplasser i fornybare næringer, vil politikerne gi fåfengt førstehjelp, gjennom subsidier og tilrettelegging, til en bransje i sine siste dødskramper, den druknende oljebransjen. Trenger trygge arbeidsplasser Shell ble pekt ut som en næringslivsaktør i Møre og Romsdal som aktivistene fra NU ikke ønsker seg i fremtiden. Som hovedsponsor av MoldeJazz 2016 hadde Norske Shell et stort banner i Storgata mens Rundebordskonferansen hadde reklame ved mange av MoldeJazz sine konsertlokaler. Aksjonistene fra NU tok til motmæle med egne bannere hvor de anklaget Shell for å grønnvaske gassutvinning og bannere hvor det sto «Fornybar energi er framtida mi! Mer jazz, mindre gass!» Due understreker at videre satsing på petroleumsindustri i regionen vil være et svik mot neste generasjons arbeidstakere. – Når jeg og min generasjon skal tre inn i arbeidslivet, trenger vi trygge arbeidsplasser som varer inn i fremtiden. Det er ikke det petroleumsbransjen representerer, og det kommer den ikke til å gjøre i framtiden heller, sier Due.

SOFAAKTIVISTEN «Lik og del om du er enig» - og visst er du enig! Du både liker og deler alt du kommer over av mishandla dyr og poster om regnskogen. Det har til og med hendt at du har signert en underskriftkampanje på nettet. Det er bra du engasjerer deg, men husk at det ofte skal mer enn et likerklikk til for å redde verden. Er engasjementet ektefølt, eller blir du snart avslørt som imagebygger?

Likes er målenheten med vellykkethet

Hva betyr likes for deg?

3 min siden

MEDLEM I NATURVERNFORBUNDET AKA IKKE NETTAKTIVIST

Aldri

Når la du sist ut en selvskrevet tekst?

HVILKEN NETTAKTIVIST ER DU?

Du er opptatt at miljøet, men har ikke internett der du bor i hytta i skogen. Slike nymotens greier er bare fjas. Du legger heller ut på vandring i fjellet for å verne et vassdrag. Greit nok at du ikke liker Snapchat, men husk at budskapet ikke når langt uten internett. Nå er det livestrøm fra lenkegjengen som gjelder!

Verdensveven er kaotisk. Vi hjelper deg med å finne deg sjæl. TEKST: Anna Birkeland Olerud

Netflix og klær Bruker du internett?

Hacking

Hva er dine hobbyer?

Nei

Min fanesak er...

Demokrati og rettferdighet

Nei

Har du noen gang blitt arrestert?

Ja 40

På hemmelig adresse Datalagringsdirektivet Hvor bor du?

På gutte/jenterommet

BLOGGDRONNINGA Internett er mest selfies, dagens outfit og videoblogger - men også en og annen politisk sak som engasjerer deg. Og når du skriver om det for dine 200 000 lesere smeller det. Sophie Elise og palmeoljen kan gå og legge seg. Nå er det du som setter dagsorden og blir invitert på debatter!

Har slutta å telle

Mobilkamera og Twitter er dine våpen! Du er sannhetsvitnet på barrikadene som dokumenterer bomber, undertrykking og overgrep med livet som innsats. Bilder, video og sosiale medier er en mektig kombinasjon. Du starter revolusjoner!

NDET

ikke gen. s. Du et for t du budnett. ngen

OPPHAVET TIL DEN ARABISKE VÅREN

Sommer og solarium

Vår WIKILEAKER’N

Hva er din favoritt årstid?

Brannbombe

Nei Kim Kardashian Hvorfor var du sist i livsfare?

ti og ghet

Du er Robin Hood på internett! Korrupte politikere og maktsjuke militærsjefer skjelver når du kommer. Med tastaturet som brekkjern hacker du fram og deler hemmeligstemplede dokumenter fra lyssky virksomhet. Du og din venn Edward Snowden forandrer verden!

Forfulgt av CIA PIRATPARTIETS LISTETOPP

Har du lapp på øyet?

Hvem er ditt forbilde?

Jack Sparrow

Opphavsrett og paywalls hindrer fri informasjon og gir kapitalister i Hollywood rett til å forfølge frie enkeltmennesker! Du er jyskla god på Piratebay, DVD-ripping og fildeling, og nå tar du steget ut av pikerommet for å kjempe for fri tilgang på kunnskap og kultur. Blir det stortingsplass i 2017?! 41

OPPSKRIFTER FRA MIA FROGNERS

GREEN BONANZA PEANØTTSAUS PÅ EN-TO-TRE

THAISALAT MED MANGO, PEANØTTER, KORIANDER OG KOKOS- OG CURRYDRESSING

Det er lett å lage egen peanøttsaus! Gjenta etter meg: Det er lett å lage egen peanøttsaus! Sånn, nå trenger du aldri mer løpe til nærmeste nudelsjappe for å få peanøttsaus.

This is it. Jeg kan legge ned Green Bonanza. Jeg har funnet den ultimate salaten med den ultimate dressingen. I kid you not. På toppen av alt er det så enkelt, så enkelt!

Vegansk + glutenfri Mengde: As much as you like Arbeidstid: 5-10 minutter Det fantastiske vidunderet peanøttsaus. Jeg kødder ikke! Har du aldri smakt peanøttsaus har du gått glipp av noe. Absolutt alt blir bedre med peanøttsaus, spesielt når du beveger deg i retning asiatisk mat. Nudler, tofu, friske grønnsaker, urter, soya – alt går til peanøttsaus! MILD PEANØTTSAUS

HOT PEANØTTSAUS

2 ss peanøttsmør

2 hvitløksfedd

2 ss soyasaus

1 tommel ingefær

0,5 ts toasted sesame oil

1,5-2 ss soyasaus

0,5 ts riseddik

0,5 ss riseddik

0,5 ts agave (evt brunt sukker eller honning)

2 ss sriracha eller chilliflakes

3 ss varmt vann

2 ss naturell peanøttsmør 0,5 ss agave eller honning 3 ss varmt vann

FREMGANGSMÅTE: Det er en fordel å bruke varmt vann, da det gjør det lettere å blande ut peanøttsmør, som jo ofte er en klissete affære. Ingredienser som chilli og hvitløk bør raspes på en liten rasp, før det røres inn. Smak deg gjerne frem med både eddik, soya og agave. Visp lett med en gaffel til du har en jevn saus.

Vegansk + glutenfri Arbeidstid: 10-20 minutter KOKOS- OG CURRYDRESSING 2,5 dl ren kokosmelk (ikke lightversjon) 2 ss peanøttsmør 2 ts currypaste (feks hjemmelaget) 1 lime, presset

Mengde: ca 2 porsjoner THAI-SALAT 2 håndfull grønn salatblanding 1 avocado i skiver 1/2 mango i skiver (eller mer, om du vil!) 1 vårløk, finhakket 2 ss tørristede peanøtter Frisk koriander

FREMGANGSMÅTE: Du kan, om du vil, kjøre alle ingrediensene til dressingen i en blender eller stavmikser, men jeg vispet dem bare sammen for hånd, det går helt fint. Sett den kaldt så lenge du har tid til å la den stå i fred. Vask og gjør klar salatingrediensene, og bland dem sammen enten i en serveringsbolle eller porsjonsfat. Strø frisk koriander og peanøtter over til slutt, og server med dressing. Masse dressing! Om du vil spise den med bakt tofu: Del fast tofu i staver, og legg dem i en brødpose sammen med 1 teskje currypaste. Blås litt luft i posen, og rist forsiktig så tofuen dekkes av currypaste. Legg tofuen utover et bakebrett, og bak på 200 grader midt i ovnen i 15 minutter. Om du vil spise den med stekt tofu: Kutt tofuen i terninger, varm opp nøytral olje i en stekepanne, og stek tofuen gylden på alle kanter. Serveres varm.

Konkurranse! Mia Frogner slipper sin bok Grønn Bonanza. Potetpizza, sommerruller og blomkålwings den 20. september, noe vi vil markere med å gi bort et eksemplar av boken til en av dere! Legg ut et bilde av en vegetarrett du har laget på instagram, og tagg @miljomagasinet og @greenbonanza, så er du med i trekningen!

KOKOSMELK-IS MED SJOKOLADE OG SJOKOLADEBITER Vegansk

Mengde: 6-8 ispinner

Arbeidstid: 10 min

DU TRENGER: 2 kartonger Coconut Cream

2 ss honning, lønnesirup

100 gram mørk kokesjoko-

1 ss kokosolje

eller agave

lade FREMGANGSMÅTE: 1. Ha kokoskremen over i en blender, matmølle eller kjøkkenmaskin med visp, og la den bli enda mer fluffy ved å vispe i tre-fire minutter. Samtidig smelter du 60 prosent av sjokoladen (jeg brukte dronningsjokolade) i et vannbad sammen med kokosoljen. Det gjør du enkelt ved å ha litt vann i en kjele og sett den på medium/høy varme (trenger ikke fosskoke), og ha en bolle eller litersmål i tykt glass oppi. Ha sjokoladebitene og kokosoljen oppi der, og rør forsiktig mens det smelter. Pass på at det ikke kommer noe vann oppi, da skiller den seg. 2. Resten av kokesjokoladen grovhakkes. 3. Når vannbadet er ferdig, har du blandingen samt honningen over i kokosmelka mens den går på lav hastighet. Ha blandingen over i et litersmål eller noe annet som er bedre å helle fra, rør inn sjokoladebitene, og fordel blandingen i ispinneformer. 4. Sett i fryseren, og vent 3-4 timer før du spiser.

Utgiveren Cappelen Damm sier om boken: «I Grønn Bonanza handler det om ren og skjær matglede, om å legge til istedet for å trekke fra, om gode råvarer, om å bruke opp alt, vite hva man spiser og hvor det egentlig kommer fra. I tillegg til over 60 oppskrifter inndelt etter råvaren som er i fokus, gir forfatteren en personlig vinkling på matglede. Hun er oppvokst på landet og vet hvor potetene kommer fra og kjenner daglig på gleden ved å handle god mat, kokkelere, spise, og kaste mindre. Hun er opptatt av å formidle et godt og kjærlig forhold til råvarene, kokeprosessen, resultatet og det å dele et måltid. Boken er bruksvennlig og kan leses både for inspirasjon, brukes i hverdagen og være et oppslagsverk med oppskrifter.»

KULTURPLUKK

QUIZ

ANMELDELSER

QUIZMASTER: Torgeir Vestre

INTERNETT: 1. Hvilket år ble den første nettleseren oppfunnet? 2. Omtrent hvor mange mennesker regner man med at er brukere av Internett? 3. Hvilket språk er mest brukt på Internett? 4. Hvilke type anlegg er de nordiske landene blitt en attraktiv lokasjon for, takket være vårt kalde klima og billige strømpriser? 5. Hva betyr Wi-Fi?

AKTIVISME: 6. Når ble den kjente presten og borgerrettsforkjemperen Martin Luther King drept? 7. I hvilken bevegelse var Emmeline Pankhurst en sentral person? 8. Hva heter den russiske protestgruppa som er kjent for å lage pønkemusikk i protest mot blant annet Vladimir Putins konserative politikk? 9. Hva heter den kritikerroste dokumentaren om varsleren Edward Snowden som kom ut i 2014? 10. Hva heter fjellet ved Førdefjorden i Sogn og Fjordane der over 80 personer lenket seg fast i vår for å stoppe planene om dumping av gruveavfall i fjorden?

LOV OG RETT: 11. Hvilket år fikk Norge sin Grunnlov? 12. På hvilket fjell fikk Moses de ti bud? 13. Hva regnes som den første moderne grunnloven fremdeles i bruk? 14. Hvilket år ble giljotinen sist brukt til å fullbyrde en dødsdom? 15. Hvordan er det mulig å miste stemmeretten sin i følge norsk lov? SVAR: 1. Den første nettleseren, bare kalt WorldWideWeb, ble oppfunnet i 1990 av Tim Berners-lee da han jobbet ved CERN i Sveits. 2. Om lag 3,4 milliarder mennesker, 46% av verdens befolkning, anslås å være Internettbrukere. Tallet vokser hver dag.(Kilde:http://www.internetlivestats.com/internet-users/) 3. Engelsk er fortsatt regnet som det vanligste språket på Internett, men stadig flere Internettbrukere bruker i dag andre språk, slik som kinesisk eller spansk (Kilde: https://en.wikipedia.org/ wiki/Languages_used_on_the_Internet) 4. Serverfarmer, store anlegg for lagring av nettsider og andre filer. 5. Wi-Fi er en teknologi for å koble seg trådløst på Internett. Selve ordet betyr ingenting, men er en merkevare lansert i 1999 som et ordspill på forkortelsen Hi-Fi, for “High Fidelity” 6. King ble skutt og drept den 4. april 1968 på et hotell i Memphis, Tennessee, USA. 7. Kampen for kvinners stemmerett i England; de såkalte «Suffragettene» 8. Pussy Riot 9. Citizenfour 10. Engebøfjellet 11. 1814 12. Sinai-fjellet 13. Den amerikanske grunnloven 14. 10. september 1977, i Frankrike15. Landssvik eller forbrytelse i fobindelse med valg, men bare i maksimum 10 år.

ANBEFALT:

ROOKIEMAG.COM TEKST: Henriette Stoltenberg

Liker du Skam? Da bør du sjekke ut nettmagasinet Rookie! Akkurat som Skam har Rookie deilig ærlighet om tema som aldri blir utdatert: forelskelse, vennskap, identitet, feminisme og anti-rasisme, pent pre-

DIKT

Til statoil, eller andre som måtte føle et moralsk ansvar for karbonutslippenes påvirkning på klimaendringene Av: Guro Holte Igesund

Statoil. Going down into the soil Making our pension fund boil taking our climate with it in a downward facing coil. Statoil. I can give you a bill. for your treating of ill and the sooting of our will. But the heat raise and the spill will be there still when the bottle is empty and we sit there on our hill. With bad taste in our mouths, our backs getting a chill. When we realise we have nothing prepared for the victims of our blind will to kill. Statoil. Who are the victims of your effect perfection? Will climate change strike the ones soothed from your oil collection? I don't see a connection between the ones benefitting from your protection and the ones affected by the consequences of your action. Statoil. Please be sane, I know if you try, and seriously aim you can stay in the game. You can shape our common future, and prove that green ain't lame! But you have to act fast, all else will be in vain. Our earth needs you now. Don't let us down.

sentert. Magasinet er litt som Topp eller Det Nye, bare lagd med systemkritikk og gjørdet-selv. Der andre ungdomsmagasin trykker i deg motehusenes (les: hovedsaklig gamle menns) idéer, gir Rookie deg inspirasjon fra andre unge. Da redaktøren Tavi Gevinson var 12 år var hun for kul til å skjemmes over å være sær. Motebloggen hennes var full av antrekk som lett ville blitt gjort narr av på en gjennomsnit-

tlig ungdomsskole, og den ble så populær at hun blant annet ble invitert til moteuka i Paris. Tre år senere utviklet hun bloggen til å bli et nettmagasin, som nå tar imot fotoserier, tegninger, artikler, dagboknotater og dikt fra særlig jenter over hele verden. Her finner du videoer med råd til aktivister og miljøvernere, tegneserier om angst, forklaring av fysikkens fjerde dimensjon, printbare kollasje-kit, spillelister og hijab fashion advice - alt det beste!

KALAS

BIRGIT SKARSTEIN

Birgit Skarstein er kjent gjennom NRK-programmet Ingen grenser, og er aktiv idrettsutøver i både roing og langrenn. Hun var et av Norges store håp i Paralympics i Rio de Janeiro. TEKST: Marte Rømoen / FOTO: Per-Åge Eriksen

Hvem er du? – Jeg er ei energisk, involvert og engasjert dame som driver med idrett. Hva er planene dine fremover? – Konkurrere i Paralympics i Rio de Janeiro. Etter det blir det litt ferie etter år med forberedelser og hardt arbeid, før høsten tar til med videre idrettssatsing og litt annen jobbing.

Beskriv ditt forhold til trening med tre ord! – Målrettet, ambisiøst og grundig. Hva er den største forskjellen mellom å konkurrere i roing og å konkurrere i langrenn? – Du bruker ulike muskelgrupper, og teknikken er helt annerledes. Jeg bærer i større grad kroppsvekten opp bakker i langrenn, mens roingens eksplosive natur stiller store krav til fysisk styrke og mental kapasitet. Fortell om ditt stolteste øyeblikk! – Kanskje da jeg ble verdensmester i singlesculler i VM i Amsterdam 2014, eller da vi greide å klatre helt til toppen av Snøhetta i Ingen Grenser, etter 30 dager krabbende gjennom gjørme og mellom kampestein. Hva engasjerer deg? – Urettferdighet og åpenbare feilslutninger, spesielt om de som får store konsekvenser for de som kommer etter oss. Når føler du at du er i ditt ess? – Når jeg kan jobbe med heftige mål sammen med dyktige og engasjerte mennesker. Hvem er ditt forbilde? – Hadia Tajik. Hvordan kombinerer du din rolle i bystyret og andre verv med en aktiv idrettskarriere? – Jeg bidrar med det jeg kan der jeg er. Jeg stiller i møter og på aktiviteter når jeg er i landet og har kapasitet, mens jeg heller bidrar på andre måter, som skriftlig eller via telefon, mens jeg er på reise. Det meste går bra med god planlegging, idrettslivet er relativt forutsigbart. Hva er det mest opprørske du har gjort i ditt liv? – Flytte til Thailand for å drive barnehjem i jungelen. Hva ville du ha lenket deg for/ mot i protest? – Unødvendig utbygging i Oslomarka.

ANNONSER

REN ENERGI

for fremtidens generasjoner

Vi støtter ungdom med Miljøengasjement

www.zephyr.no | post@zephyr.no

zephyr

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO