PUTSJ #3/2018 – EKSTREMVÆR

1

OKT.2018

EKSTREMVÆR HETEBØLGER KLIMAUTFORDRINGER

GLOBALT TØRKE I

LANDBRUKET VANNKRISE I CAPE TOWN

NORSK

KLIMABEREDSKAP

2

BLI MED PÅ

AKTIVISTKURS! Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig NU-aktivist.

Hvordan vinne miljøsaker i din kommune, hvordan jobbe i lokallag, hvordan komme i pressa og masse annet kult? Alt dette lærer du på aktivistkurs.

Kort sagt alt du trenger for å jobbe i et lokallag!

Kurset koster 250 kr og dekker alt av mat, reise og overnatting.

I høst har vi fIre aktivistkurs. De er åpne for deltagere fra hele landet, men meld deg gjerne på der det er enklest reisevei.

Aktivistkurs i Stavanger 9.-11. november Vil du være med? Kontakt regionsekretær Alva Thingnes Førsund på alvaf@nu.no / 472 49 804 Aktivistkurs i Moss 30. november – 2. desember Vil du være med? Kontakt kampanjesekretær Jon Maclik på jonm@nu.no / 957 24 320

3

EKSTREMVÆR

ANSVARLIG REDAKTØR: GAUTE EITERJORD gautee@nu.no 468 92 288

NR.3/2018

REDAKTØR: MARIT WORPVIK marit@putsj.no 938 33 514 NETTREDAKTØR: SIMEN DALEHAVN FAABERG simen@putsj.no 979 82 692

S.18-19

GRAFISK DESIGN: CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ camilla@putsj.no 481 17 591 BIDRAGSYTERE: TEKST: SINA ØVERSVEEN MARIT WOPRVIK CARL ANDERS BRYNILDSEN SØRHEIM MARTINE KULDVERE SUSANNE FERNLØF ARNTZEN TUVA VIK GAUTE EITERJORD ERLE RUNDE SIMEN DALEHAVN FAABERG MARIE HANSEN MARIJA CABUSKINA THOR DUE MARI QVILLER JULIE AKSNES WILLIAMS PAULINE HOVLAND MARI HULT JØRGEN NÆSS KARLSEN ILLUSTRASJON: MARIANNE RASMUSSEN ompfdesign.no KJERSTI SYNNEVA MOEN instagram.com/kjerstisynnevakunst JULIE KRISTENSEN instagram.com/itsjulie____ ØYVIND RUSTAD JOHANSEN instagram.com/oyvindrjillustrasjon REIN FRIMANNSLUND REFVIK instagram.com/reinstgrm_art PAULINE HOVLAND instagram.com/heste.hov.land FOTO: SINA ØVERSVEEN YANN AKER MARTINE KULDVERE SUSANNE FERNLØF ARNTZEN TUVA VIK ERLE RUNDE TALETTE VIDNES AUSLAND SYNNE SKJULSTAD VEMUND BARSTAD BERMINGRUD MARIT WORPVIK HAMAR NU MARI HULT KORREKTUR: OPPLAG: 7500 eksemplarer

S.14-17

4 LEDER 5 VISSTE DU AT? 6 NYTTÅRSORKANEN 7 - 9 TØRKE I LANDBRUKET 10 1968 11 GLOBALE UTFORDRINGER 12 - 13 KLIMABEREDSKAP I NORGE 14 - 17 VANNKRISE I CAPETOWN 18 - 19 FEM PÅ GATA 20 - 21 BRANNSIKKERHET I TØRKEN 22 PÅ TIDE Å FÅ PANIKK? 23 LEGENDARISKE EKSTREMVÆRNAVN 24 - 25 PLAKAT 26 - 27 DØDELIGE HETEBØLGER 28 - 29 STOFFAVHENGIG 30 GAUTES TALE 31 MILJØYRKET: SEABLING 32 - 33 ALT VAR VERRE FØR I TIDA! 34 MILJØVERNEREN & NU-KALENDER 35 LOKALLAG: HAMAR 36 SPISELIGE ANSIKTSMASKER 37 DEATH ROW 38 MODERNE AKTIVIST 39 HISTORISK AKTIVIST 40 - 41 FRISTENDE FROKOST 42 FILMANMELDELSER 43 QUIZ 44 - 45 FJASESIDENE

LIKER DU Å SKRIVE, ILLUSTRERE ELLER FOTOGRAFERE? BIDRA TIL NESTE NUMMER AV PUTSJ! SEND EN E-POST TIL PUTSJ@PUTSJ.NO

S.40-41

NESTE NUMMER KOMMER I DESEMBER Putsj betyr opprør.

Vi skriver om aktivisme, miljøvern og kultur. Putsj lages av en frivillig redaksjon og gis ut av Natur og Ungdom.

Postadresse: PB. 4783 Sofienberg, 0506 Oslo Besøksadresse: Torggata 34, Oslo Telefon: 971 50 079 & 979 82 692 Bankgiro: 5010.05.05492 Nett: www.putsj.no E-post: putsj@putsj.no ISSN-NR.: 1502-3249

S.20-21

Putsj trykkes på 100 g cyclus 100% resirkulert papir produsert i Danmark.

TRYKK: Haakon Arnesens Trykkeri AS ANNONSER: Øyfrid Sollien ved Sollien Marketing

S.31

BLI ABONNENT Skriv til putsj@putsj.no eller ring 233 27 429.

Putsj kommer ut fire ganger i året.

Abonnementet koster 190 kroner for privatpersoner & 240 kroner for bedrifter. Medlemsskap i Natur og Ungdom inkudrerer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner i året.

4

LEDER Nytt magasin, nytt design, nytt tema og ny redaksjon. Det er med en utrolig stor respekt for Putsj, at jeg nylig tok over som redaktør. Jeg har selv vært medlem av Natur og Ungdom, lest Putsj og latt meg inspirere av temaene som har blitt tatt opp. Denne gangen føltes det naturlig å snakke om det det mange virkelig har fått øynene opp for i sommer: ekstremvær.

Da jeg meldte meg inn i Natur og Ungdom i en alder av 12-13 år, så lærte jeg tidlig om klima og de konsekvensene klimagassutslipp ville ha på planeten vår. Vi snakket mye om fremtiden, og vi snakket mye om hvilke tiltak vi måtte sette i gang for at fremtidige generasjoner ikke skulle rammes. Det vi ikke snakket om, var muligheten for at vi selv skulle måtte kjenne på disse konsekvensene.

I sommer måtte bønder slakte sine egne kyr, brannvesenet måtte ut med flere forbud, og det ble satt nye varmerekorder både nasjonalt og globalt. Plutselig kunne man lese om menneskeskapte klimaendringer daglig, i samtlige av Norges aviser. Skal dette bli sommeren som gjorde at det norske folk fikk øynene opp for konsekvensene av klimagassutslipp?

Ekstremvær er dessverre noe vi trolig vil se mer og mer av i fremtiden. I dette nummeret har vi sett nærmere på forebygging, men også snakket med flere av de som har kjent konsekvensene på kroppen i sommer. Vi har sett på utfordringene resten av verden har opplevd, og vi har sett på hvorfor vi ikke endrer egen oppførsel - på tross av at vi vet hvor katastrofale konsekvenser det faktisk kan bli om vi fortsetter i det sporet vi befinner oss i.

Om det skulle bli for deprimerende lesning, så kan du slå opp på side 44-45, og ta et avbrekk med sudoku, tegneserie og kryssord!

Marit Worpvik, redaktør

5

VISSTE DU AT? Tekst: Marit Worpvik

eme ekstr t s r ø f t ...de e ble t i Norg le e s r a v ti sendt u

nes

...i

1994?

nte

...det brukes både mannlige og kvinnelige navn når man gir navn til et ekstremvær?

...man u nngår n forbind avn som es med k o n kjente p gelige o rofiler i g Norge, navn so o g m starte r på Q, W

X og Z?

,

No

tør rge har var reste vi hatt d , og sid en en me d beg Mete ste j elt ul o y t

ro im må logisk åned ling e ene institu n tt i 19 00?

73

..det har blitt sendt ut ekstremvarsel i Norge?

et ngen n, a g e st av n før kk n ...de mvær fi ormen st re ekst 995 og ?

1 var i alt ble k

ar n g A ”

...n å klim r vi s k ove a, så al sna r en ser k vi p ke om 30 å års per været iod e?

”

...for at vi ska l snakke om en orkan, så må vindhastigheten være på

ns verde ni g i l o r ble t lt i ju gerie eratur må l A i . . . p te tem høyes hele ar på v n e D i år?

r.

...å gi eks er noe tremvær n Austra vi har tat avn t fr lia orolog , hvor en m a eteoppk etter omdis alte storm kuter t kere? e politi-

51,3

grade

...D

eath

32,7 m/s i 10 sekunder eller mer?

rdg No r o g else dela Trøn ødelegg i n 2? orka te til i 199 r e ...en ndet før n o a er kr d vestl r a i mill for 2

verdValley i USA s atte fo i so med r varm ens mm r en g este er e k jenn mån o ed n oms r 42,3 nittst oen g d e a m n g rad

er?

per

atur

g på

6

NYTTÅRSORKANEN DEN VERSTE STORMEN SOM HAR TRUFFET NORGE DE SISTE 200 ÅRENE Tekst: Marit Worpvik

I følge forskning.no, så er orkanen som traff Møre og Romsdal, Trøndelag og Sogn og Fjordane 1. januar i 1992, den sterkeste målte orkanen vi har hatt hatt her til lands. Orkanen, som i ettertid ble kalt “Nyttårsorkanen” skapte store ødeleggelser flere steder i Norge. Rundt 50 000 private eiendommer ble skadet. Skadene var verste i Nordvestlandet og Trøndelag, som var områdene som ble hardest rammet av orkanen. Utenom boliger, så ble også skog, infrastruktur, havbruksanlegg og kulturminner rammet av stormen. Den samlede økonomiske skaden ble beregnet å ligge på rundt 2 milliarder kroner, og dette inkluderte ikke egenandeler til forsikringsselskapene eller driftsavbrudd. Det var denne orkanen som gjorde at man bestemte seg for å lage et system for varsling av ekstremvær.

DE FEM KRAFTIGESTE MÅLTE STORMENE I NORGE: 1. Nyttårsorkanen, 1. januar 1992.

2. Dagmar, 26. desember 2011.

3. 24. februar 1997.

4. 15. februar 1989.

5. 15. januar 2007.

INTERNANNONSE

...OG HVA SOM SKJER I NORSK FISKERI- OG OPPDRETTSPOLITIKK? EN K S I F R O HV M O R E M ...OG HVILKE MI ÆRE ?

L A R U F D R L E I LJØTRUSLER M V M O K R E S HAVET STÅR OV VI SPI ERFOR?

DA MÅ DU SØRGE FOR Å KOMME DEG TIL HAVSEMINARET - SEMINARET SOM DEKKER DAGSBEHOVET FOR BÅDE OMEGA 3 OG KUNNSKAP OM FISK! Havseminaret skjer i Bergen sentrum 2. - 4. november. Kost, losji og reise til og fra seminaret er inkludert. Om du bor utenfor Bergen bestiller du reise selv, men får den refundert. Seminaret er for ungdom fra 13 til 25 år. Om du har spørsmål er det bare å kontakte oss på fisk@nu.no!

TEMA: EKSTREMVÆR 7

Tørke i landbruket Arne Østlund er en 21 år gammel bonde fra Hernes i Elverum. Denne sommeren fikk han erfare at tørke betyr mye jobb med lite profitt.

Tekst og foto: Sina Øversveen Illustrasjon: Marianne Rasmussen

8

Sommeren 2018 har preget landbruket i Norge.

Putsj møter Arne på gården hvor han bor og jobber.

I vår fullførte han tre år med studier i landbruksteknikk ved Blæstad, landbruksavdelingen til Høgskolen Innlandet. Helt siden han var veldig ung har han visst at det er dette han har lyst til å drive med. Arne jobber på gården til foreldrene, i tillegg til at han leier jorder for å dyrke korn selv. Gården ble kjøpt av besteforeldrene hans for nesten 60 år siden.

Arne har odel på denne gården. Det vil si at han har rettighetene til å ta over gårdsdrifta etter foreldrene og det har han veldig lyst til!

Han forteller at de vannet i to måneder i sommer.

Det er frustrerende når det er lite økonomisk å vanne korn. Mens vi snakker kommer det tydelig frem at han kjenner et stort behov for å gjøre sitt ytterste for at det skal gå så bra som mulig med avlingene, selv om det er utrolig mye arbeid.

For å få til en bra avling, så må du legge ned en del kroner. Du legger ned mye - ikke minst tid. Vanninga tar veldig mye tid. Man gjør jo det man kan, du sitter ikke på gjerdet og ser på at åkeren din tørker, sier Arne.

Økonomiske utfordringer

Det finnes tiltak man kan gjøre for å tilrettelegge og forberede seg på endringene i klimaet. Slike tiltak og tilrettelegginger for å forbedre jordbruket, er veldig dyrt. Det krever store investeringer. Ofte blir ikke dette prioritert, og bøndene blir liggende på etterskudd når det gjelder disse investeringene.

Det er fordi det er vanskelig å få det til å lønne seg.

Selv om det finnes tilskudd og støtteordninger, så hjelper det ikke alltid, mener Arne.

Han mener det er store utfordringer med å dyrke korn i et klima som endres. I sommer fikk de 200-300 kilo korn per mål. Arne mener arbeidet de la ned for å få den avlingen burde ha vært verdt nesten tre ganger så mye.

Det er vanskelig med klima og framtiden - å møte det med de inntektene vi får av det her. Det vi får igjen for kornet speiler ikke utgiftene, sier Arne.

TEMA: EKSTREMVÆR 9

Økologisk landbruk Gården han bor på har i hovedsak gris, men de driver også med noe dyrking av korn og gress. De dyrker økologisk bygg og havre, som selges som fôr til dyr. Kombinasjonen av gris og korn gjorde at Arne mente en overgang til økologisk gårdsbruk ga mening - de må bli kvitt gjødsla som kommer fra grisen.

Inntjeningen fra økologisk produksjon er bedre, både for salg av kornet og fordi man får mer støtte for å drive økologisk, sier Arne.

Tørken påvirket heldigvis ikke avlingen til Arne så mye, på grunn av flaks og mye hardt arbeid. Fordi fôrproblematikken var verst for ku og sau, så påvirket det heller ikke grisene på gården for mye. Arne forklarer at det er forskjellig typer kraftfôr til forskjellige dyr.

Kuer kan beite og spise gress, men det kan ikke griser, sier Arne. Grisene på gården spiser ikke samme type kraftfôr som kyr gjør, forklarer han.

På tross av alle problemene klimaendringene skaper for framtidig landbruk, vil Arne etterhvert ta over gården. Han finner mye mening i å produsere mat og mener det er veldig viktig.

10

1968

Hva kan vi lære 50 år etter?

Tekst: Carl Anders Brynildsen Sørheim Illustrasjon: Camilla Voutilainen Nordbø I år feirer vi femtiårsjubileum for studentopprøret i Paris – som fant sted mai 1968. Opprørets ideer spredte seg verden rundt, og mange hevder det ga oss det moderne samfunnet.

Studentopprøret har så og si antatt mytiske dimensjoner, og står som selve symbolet på den globale politiske oppvåkningen på 60-tallet. I stor grad er det de radikale studentene fra 1968, «sekstiåtterne», som vi kan takke for seksuell frigjøring, like rettigheter mellom mann og kvinne, opphevelsen av homofiliparagrafen, og ikke minst begynnelsen av miljøkampen.

Store politiske bevegelser medfører ofte debatt. Høyre- og venstresiden har hver sine fortellinger om hva opprøret kan lære oss. For venstresiden er 1968 et prakteksempel på idealisme og handlekraft, et bevis på hva som er mulig hvis man tar til gatene. For høyresiden er det en bevegelse som fikk for mye vind i seilene, og som man delvis må gå tilbake på.

Det kan være lett å romantisere sekstiåtterne. Sort-hvitt bilder av unge studenter med veivende flagg og stoiske ansiktsuttrykk er en estetikk som fortsatt er idealisert. Allikevel, så må man også minnes det litt mindre forbilledlige. Lange og trege forhandlinger, hundrevis av møter, referatskrivning, politiske plattformer og budsjetter, og store mengder kaffe og kjeks, er sannsynligvis noe alle som har vært med i et ungdomsparti eller en ideell organisasjon kjenner igjen. I realiteten er det nok slik det var for sekstiåtterne også. Det var jo tross alt aldri et stort samlet studentopprør i Norge, men en liten gruppe driftige og handlekraftige studenter og engasjerte som arbeidet mot systemet ved å selv bruke systemet. Denne gruppen har nok det største ansvaret for at ideene fra 1968 ble stående.

Man skal ikke kimse av å stå på barrikadene, og det var jo nettopp omfanget og konsekvensene av opprør, slik som i Paris, som ga tyngde til sekstiåtternes kampsaker. Ble man ikke hørt, så var opprør et reelt middel man kunne true med. Den viktigste lærdommen fra 68erne, er kanskje nettopp den litt mer kjedelige pragmatikken som kreves for å gjøre idealene om til praksis. Man skal fortsatt stå på barrikadene, men det skal ligge kunnskap bak krava. Sekstiåtterne kjempet ikke bare imot et etablissement; de kjempet ikke bare for å bryte ned det bestående - de kjempet for et nytt og bedre samfunn.

TEMA: EKSTREMVÆR 11

GLOBALE UTFORDRINGER På tross av nye varmerekorder, blir nok denne sommeren husket for gode badetemperaturer, engangsgrill-forbud og svetteringer for folk flest her hjemme. Temperaturene skapte langt større problemer andre steder i verden.

Tekst: Carl Anders Brynildsen Sørheim

Illustrasjon: Kjersti Synneva Moen

Denne sommeren var unormalt varm i Norge. Med nesten 35 grader på det varmeste, har det blitt satt nye rekorder i Vestfold, Østfold, Rogaland og Hordaland. Det blir likevel vanskelig å argumentere for at denne sommeren har vært problematisk her hjemme når vi ser på utfordringene utenfor våre egne landegrenser. Skogbrannene i Hellas og Sverige har du kanskje hørt om, men dette var ikke de eneste problemene vi så globalt i sommer. Hetebølgen i Øst-Asia og Canada, eller de tusenvis av skogbrannene i California har ikke fått mye spalteplass, men fortjener absolutt oppmerksomhet. Denne artikkelen gir deg en rask oversikt over noen av skogbrann-, hete- og tørke-katastrofene fra sommeren 2018.

Sør-Korea En alvorlig hetebølge har også forekommet i Sør-Korea hvor myndighetene opplyser at 29 mennesker har mistet livet. I juli hadde deler av SørKorea en temperatur som lå på over 35 grader i strekk i to uker. Særlig bønder og de uten air-condition og vifter var spesielt utsatt.

Quebec, Canada Omkring 70 mennesker har mistet livet i en fatal hetebølge i den østlige regionen Quebec i Canada. Med noen få unntak er også her de fleste omkomne syke eller eldre mennesker som bor alene uten air-condition.

California, USA Den mest omfattende skogbrannen i Californias moderne historie har svidd av omkring 5,950 km² med både skog og tettbebyggelse. Delstaten California, som har vært sterkt preget av tørke de siste årene, har hatt problemer med å få tak i vann til slukningsarbeidet da skogbrannene stort sett har vært langt fra kysten. Tusenvis av hus har blitt slukt av flammene, og rundt 14 mennesker har omkommet. Blant dem også barn. De første brannene startet i april, og nådde sitt høydepunkt i sommermånedene.

Slukningsarbeidet er enda ikke avsluttet.

Athen, Hellas.

Ikke et framtidsscenario

De mest brutale skogbrannene i 2018 var de voldsomme brannene på Atikka-halvøya i Hellas. Omkring 93 mennesker er bekreftet omkommet, og i skrivende stund har ennå ikke redningsmannskapene avsluttet søket etter overlevende. Til tross for at det ikke har vært usedvanlig varmt rundt Middelhavet, så har det vært lite regn og mye vind. Dette er forhold som gjør regionen svært utsatt for skogbrann med rask spredning. Hellas, som har vært preget av økonomisk krise det siste tiåret, har fått mye kritikk for dårlig beredskap. Statsminister Alexis Tsipras har selv uttalt at han tar på seg ansvaret for tragedien.

Dette er bare noen av de utfordringene vi har sett rundt om i verden i sommer. Flere har blitt alvorlig skadd etter en omfattende skogbrann ved Algarve-kysten i Portugal, og som kjent har det også vært voldsomme skogbranner i Sverige hvor store verdier har gått tapt. Her i Norge har det også vært en rekke skogbranner, hovedsakelig i Sør-Norge.

Forskerne er enige om at noe av årsaken til det usedvanlig høye antallet av tørker, hetebølger og skogbranner på den nordlige halvkule skyldes uvanlige vindbevegelser. Disse blir ofte kalt «Jetstrømmer», og er et belte med kraftig vind høyt oppe i atmosfæren. Likevel mener flere at også menneskeskapte klimaendringer har mye av skylden. «Global oppvarming har gjort dette verre, det er ingen tvil om det» - sier Bjørn Hallvard Samset ved forskningssenteret CICERO til NTB. Verdens meteorologiorganisasjon hevder at global oppvarming gjør den nordre halvkule varmere og tørrere i et hurtigere tempo enn den sørlige. Ifølge organisasjonen kan dette forklare de omfattende skogbrannene nord for polarsirkelen, bl.a i Sverige og Sibir. Nestleder i Verdens meteorologiorganisasjon, Elena Manaenkova, oppsummerer saken slik: «…Hetebølgene og ekstremvarmen er som forventet. Global oppvarming er ikke et framtidsscenario - det skjer nå.»

Japan Hetebølgen i Japan har gått forholdsvis stille forbi i norsk media tross store tap av menneskeliv. Verst har det vært for eldre og syke, men også skolebarn og enkelte yrkesgrupper. Sykehusene er fortsatt overfylte og japanske myndigheter regner med at mellom 70 og 100 mennesker mistet livet av årsaker knyttet direkte til hetebølgen. Med temperaturer på over 41 grader ble denne sommeren blant de varmeste noen sinne for innbyggerne i Japan.

12

DSB: FOREBYGGING ER ADSKILLIG MER LØNNSOMT ENN REPARASJON Cecilie Daae, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), sier at DSB tidlig ble oppmerksomme på at dette kom til å bli en utfordrende sommer. Hun mener også at vi må belage oss på mer ekstremvær i fremtiden.

Tekst: Marit Worpvik Foto: Yann Akera

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. DSB er pådrivere i arbeidet med å forebygge kriser, ulykker og andre uønskede hendelser, og de skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

Cecilie Daae sier DSB er særlig opptatt av farer som truer samfunnets kritiske funksjoner. Eksempler på dette er stabil forsyning av vann, strøm, ekom, fungerende avløpstjenester og fremkommelighet på vei.

Med gode risiko- og sårbarhetsanalyser kan vi få et oversiktsbilde, som vi kan planlegge for. Ved å utvikle robuste beredskapssystem, så håndterer vi hendelser uavhengig av hva som skjer. Et uforutsigbart klima hører inn i tenkningen om å legge et bredt risikoperspektiv til grunn. Samfunnet som helhet, sektormyndigheter og den enkelte virksomhet skal gjøre samlede vurderinger av hvordan ulike hendelser og farer kan møtes. Da kan vi oppnå effektiv og helhetlig risikostyring, sier hun.

I følge Daae, så var DSB, fylkesmennene, brann- og redningsvesen og Sivilforsvaret forberedt på at dette kunne bli en krevende sommer når det gjaldt skogbranner. Hun sier de ble tidlig oppmerksomme på tegnene om at det gikk i en slik retning, og brann- og redningsvesenet rykket raskt ut med store ressurser. Hun mener at hurtig innsats med skogbrannhelikopter og oppfølging gjennom nasjonale lederstøtteordninger, og omfattende bistand fra Sivilforsvaret på bakken til slokking gjorde at brannene ble slukket mens de enda var små. Det har vært gjort en enestående innsats av brann-redning, Sivilforsvaret, frivillige,skogbruksnæringen og næringsliv og innbyggerne selv. Men vi hadde også marginene på vår side gjennom sommeren - det var lite vind. På det meste i juli hadde vi 22 skogbrannhelikoptre i beredskap.

Sivilforsvaret ble underlagt nasjonal styring og tjenestepliktige mannskaper fra stort sett hele Norge var i innsats i Sør-Norge, forteller hun.

Daae mener ikke at det er vanskelig å få politikerne i Norge til å forstå alvoret

Fra flomvarsel til ekstrem tørke og skogbrannfare

Hun mener politikere må tørre å ta upopulære avgjørelser, og at det må være greit å si nei. - Selv om en utbygging er lovlig, er den kanskje ikke fornuftig? Det er heller ikke slik at det er det nye som bygges som gir størst utfordring. Det er mye eksisterende bebyggelse og infrastruktur, spesielt det som er bygd før dagens plan- og bygningslov, som ligger utsatt til. Derfor er penger til drift og vedlikehold også helt vesentlig for å kunne håndtere ekstremvær, mener hun.

Daae sier at den største utfordringen med et uforutsigbart klima, er nettopp det at det er uforutsigbart.

I våres gikk vi rett fra flomfarevarsler til ekstrem tørke og skogbrannfare. Vi vet ikke akkurat hvor og når ting vil skje, eller hva som vil skje. Men det er heller ikke slik at vi står på bar bakke.

Ingen slipper unna ekstremvær i Norge På spørsmål om enkelte områder i Norge er mer utsatt for ekstremvær enn andre, så sier Daae at ingen områder slipper unna. Hun sier videre at et flertall av landets kommuner har vært utsatt for alvorlige naturhendelser som storm, flom og skred de seneste årene.

I mange tilfeller var hendelsene så alvorlige at innbyggerne i kommunen måtte evakueres.

Over halvparten av kommunene har opplevd at naturhendelser medførte svikt eller forstyrrelser i framkom-

”Globalt vil klimaendringer forverre problemer som fattigdom, migrasjon, sosiale spenninger, konflikter, miljøødeleggelser og svake politiske institusjoner.” av ekstremvær, men mener heller at utfordringen ligger i å få aksept for at forebygging er atskillig mer lønnsomt enn reparasjon. Det er vanskeligere å måle om forebyggende tiltak virker, enn gjenoppbygging. For hvordan skal vi måle at noe IKKE ble skadet i et ekstremvær? Men når det først skjer og f.eks. flommen har ødelagt lokalsamfunn, eller tørken i sommer har alvorlige konsekvenser, tror jeg ikke det er vanskelig for dem å forstå at dette er alvorlig, sier Daae.

melighet for personer og gods. Litt under halvparten har hatt utfordringer med forsyning av energi som følge av naturhendelser. Kommunene nevner også svikt i EKOM, helse og omsorgstjenester og forsynings av vann / avløpshåndtering som utfordringer de har erfart i kjølvannet av naturhendelser.

Det er dette kommunene må ta hensyn til når de planlegger. Til hjelp er det utarbeidet klimaprofiler for alle fylker.

Disse gir oversikter over hvilke spesielle utfordringer som finnes i hvert fylke, og er utarbeidet av Meteorologisk institutt (MET) og NVE. Daae sier vi ikke kan forhindre ekstremvær, men at vi kan jobbe med å redusere samfunnets sårbarhet for ekstremværhendelser.

Man må bygge boliger og infrastruktur på en klokere måte, og på sikre steder.

Det aller meste av bygg og infrastruktur finnes allerede, og til dette må vi ha gode beredskapssystemer for å å kunne håndtere restrisiko. For hendelser vil skje, sier hun.

Mer ekstremvær i fremtiden I følge Daae, så er det i hovedsak materielle skader som oppstår ved ekstremværhendelser i Norge, men dette sier hun at kan endre seg.

Gitt at framtiden står overfor enda mer ekstremvær, må fokuset på forebygging bli enda større slik at ikke også liv og helse vil være utsatt for fremtidige hendelser.

Daae sier vi som følge av klimaendringene må være forberedt på mer ekstremvær i fremtiden. Hun sier videre at det vi bygger i dag må tåle mer og oftere ekstremværhendelser. Å bare reparere etter hver hendelse, i stedet for å forebygge i forkant, blir dyrt. Det er også belastende å måtte evakuere fra hjemmet sitt, få huset fylt med vann eller få avlinger ødelagt av flom eller tørke.

Daae sier at klimaendringene er en av vår tids aller største utfordringer fordi de får konsekvenser for så mange områder i samfunnet. Hun sier vi må jobbe parallelt med å kutte utslippene samtidig som vi forbereder oss på konsekvensene av ekstremvær Globalt vil klimaendringer forverre problemer som fattigdom, migrasjon, sosiale spenninger, konflikter, miljøødeleggelser og svake politiske institusjoner.

Klimaendringer vil ha stor innvirkning på sikkerhetspolitikk, og derfor engasjerer DSB seg også i katastrofeforebygging internasjonalt.

På spørsmål om hvordan klima og ekstremvær Daae tror vi kan se for oss de neste 50 årene, så svarer hun at mye avhenger av hvor flinke vi og resten av verden er til å kutte i klimagassutslipp.

Men mye er allerede sluppet ut, slik at vi nok må forvente mer ekstremvær framover, og mer av det samme vi allerede opplever i dag.

TEMA: EKSTREMVÆR 13

14

TEMA: EKSTREMVÆR

EN BY UTEN VANN Vannkrise er dusjing på maks 90 sekunder, overraskelsen over å finne en tom doskål, og et hamrende hjerte ved synet av rennende vann.

Dette fikk jeg erfare da jeg bodde i Cape Town i fem måneder.

Tekst og foto: Martine Kuldvere Illustrasjoner: Julie Kristensen

I februar i år reiste jeg til Cape Town på utveksling. Før jeg dro, hadde jeg sett avisoverskrifter om at Cape Town snart skulle bli den første byen i verden til å gå tom for vann. Jeg leste om to-minutters dusjer, og vannstasjoner med bevæpnede vakter. Day Zero het den dagen vannet skulle stenges av, og den var forventet to måneder etter at jeg kom til byen. Det første møtet med vannkrisen fikk jeg allerede på flyplassen.

Det var store plakater med oppfordringer om å ikke skylle ned i do, og i den lange passkontrollkøen hørte jeg med jevne mellomrom en stemme over høyttaleren si at besøkende til Cape Town måtte ta hensyn fordi byen for øyeblikket gikk gjennom en seriøs tørke. Da jeg kom fram til huset jeg skulle bo i de neste fem månedene var det lagt fram et ark som beskrev hva vil skulle gjøre i møte med krisen. Dagen før hadde myndighetene trappet opp restriksjonene på vannforbruk til nivå seks.

Nå skulle hver innbygger kun bruke 50 liter vann om dagen. Dette høres kanskje ikke så verst ut, men til sammenligning bruker vi i Norge gjennomsnittlig rundt 200 liter vann i døgnet.

15

16 Strenge restriksjoner For å holde oss på 50 liter vann om dagen var det en rekke punkter vi skulle følge. En dusj skulle ikke overstige 90 sekunder, og vi måtte stå i store bøtter for å samle opp vannet vi vasket oss med slik at det kunne brukes til å skylle ned i do siden. Det å skylle ned i do etter hvert besøk var nemlig et privilegium mennesker i Cape Town ikke lenger hadde. Slagordet var «If It’s yellow let it mellow, if it´s brown flush it down”, men helst kun med dusjvann. Vi kunne ikke skille mellom klær i vaskemaskinen, og den måtte fylles til randen. Å håndvaske oppvask var heller ikke lurt fordi oppvaskmaskiner bruker mye mindre vann.

Da jeg og ei jeg bodde med gikk ut samme dag, så så vi flere personer som bar rundt på store tanker med vann. Dette er seriøst, tenkte jeg. Det viste seg at vi bodde rett ved et sted der det er mulig å ta ut 25 liter vann som kom fra fjellene helt gratis. Noe som forøvrig er nok til en fire minutters dusj. Folk lastet inn vannet i bilen sin, bar rundt på det, eller brukte kreative metoder som skateboard for å frakte det. De prøvde å samle mest mulig vann før Day Zero, eller hadde ikke tilgang på vann hjemme lenger.

I Cape Town ble jeg vant til å se at flere mennesker hadde gått på do før meg. Å la vannet renne mens man pusser tennene ble en av de største syndene man kan gjøre, og å ta et bad ble helt absurd i mine øyne. Universitetet byttet ut såpa med hånddesinfeksjon på alle toalett slik at vi ikke skulle vaske hendene våre, og det finnes plakater på hvert eneste offentlige toalett.

Gleden over regn Reaksjonene på regn var ulik de i Norge. Der vi i Norge tenker på hvor upraktisk det er, ble folk flest ofte glade. Vi utvekslingsstudenter så på hverandre og sa “Dette er bra, ikke sant? Det er bra at det regner?.” For selv om vi egentlig hadde tenkt å dra til stranda eller gå en fjelltur, så visste vi at det var dette vi trengte.

Regn. Derfor byttet vi gjerne bort en stranddag mot en regndag.

Da høsten kom ble regndagene flere. En dag jeg skulle på forelesning, så regnet det så kraftig at jeg bestilte en Uber i stedet for å gå til bussholdeplassen. På de ti sekundene jeg løp fra bilen og inn i bygget hadde jeg rukket å bli helt gjennomvåt. Vel inne ble jeg stående og se litt på universitetsplassen som ble fylt opp med vann. To damer sto og snakket bak meg da hun ene utbrøt “Look at them running, it is so beautiful!”

Faren over?

Etter hvert som jeg bodde der, så ble Day Zero flyttet. Til slutt helt til 2019. Overskrifter i Norge om at vannkrisen i Cape Town var over føltes likevel langt fra sannheten. Faren for å gå tom for vann i 2018 var kanskje over, men det var ikke på grunn av at vi hadde fått så mye regn. Det var mest fordi bønder og andre beboere fant smarte løsninger for vannforbruket sitt. Når jeg skriver dette, over to måneder etter at jeg kom hjem, så er restriksjonene fortsatt de samme. Fra 1. oktober ble det derimot mulig å bruke 70 liter vann om dagen igjen på grunn av en del regn i vinter.

Selv om det å bruke 50 liter vann om dagen gikk greit, var det en omstilling å komme tilbake til Europa og de gamle vanene. På et hotellrom i Amsterdam tok jeg en deilig, lang og varm dusj, noe jeg hadde gledet meg til lenge. Den varte nok ikke mer enn syv minutter. Ute i byen beundret jeg en stor fontene, med et hjerte som banket litt raskere enn vanlig. Ikke at det ikke var store fontener i Cape Town, men denne var med vann! Fontenene i Cape Town vitnet bare om annen tid. En tid da byen hadde nok vann til å sløse noe i det hele tatt. Restriksjoner på nivå fem betyr to minutters dusjer i stedet for 90 sekunder, men det betyr ikke at faren er over. Enda en tørr sommer vil kunne senke vannstanden i reservatene igjen.

Det spekuleres fortsatt i hvordan dette kunne skje. Var det regjeringen som ikke var godt nok forberedt, ville de presse folk for penger, er det global oppvarming, eller bare ekstrem uflaks? Eller alt dette til sammen? Sannheten er i hvert fall at det ikke er det eneste stedet i verden dette skjer. Også andre steder opplever, eller vil oppleve, ekstrem tørke og lite vann. Til og med i Norge har vi håpet på regn i sommer. Cape Town og den økende tørken står som et dystopisk eksempel på det vi håper ikke vil skje oftere i framtida. Kanskje mange kan lære noe av Cape Town om krisen kommer, men først og fremst er det viktig å begrense muligheten for at vannkriser skjer i det hele tatt.

TEMA: EKSTREMVÆR 17

18

FEM PÅ GATA Hva slags holdninger om vær og klima befinner finner vi hos unge mennesker i dag? Putsj har intervjuet fem studenter ved Universitet i Oslo.

Tekst og foto: Tuva Vik og Susanne Fernløf Arntzen

Hva slags konsekvenser tror du ekstremvær vil få for Norge og resten av verden?

– Det ødelegger jo planeten vår. Langsiktig blir det bare verre og verre, men det er vanskelig for oss å gjøre noe for vi er ikke vant til det.

Det skal mye til å gjøre en endring sånn egentlig. Det er jo veldig små ting alle kan gjøre, men jeg vet ikke om det holder. De fleste tenker jo litt miljø, men ikke slik at det blir irriterende for dem. Man tar det aldri så langt at en velger å gjøre noe nytt.

Tror du vi som enkeltpersoner, eller staten, kan endre klimamønsteret i framtida?

– Så lenge alle går i seg selv og gjør ett eller annet tror jeg det har mye å si. Jeg mener det er helt klart at vi kan endre klimaet. Det er jo vi mennesker som er årsaken til klimaendringene, så det er bare vi som kan eller må endre det til det bedre. Vil si at det kanskje er mye fokus på at «alt lille hjelper», noe jeg mener er feil fokus. Det viktigste er at alt store hjelper. Det vil si at vi må sørge for at den energien vi bruker er ren, og at avfallet vårt blir resirkulert. Internasjonalt energisamarbeid vil være viktig i framtiden, slik at vi produserer energi på en ren og fornybar måte når vi har tilgang til den, og har gode løsninger til å lagre denne energien til tider vi ikke har det. Et eksempel ville være at overflødig fornybar energi som produseres i for eksempel Danmark eller Tyskland, og så lagres i vannbasseng i Norge, slik at vi kan produsere energi til dem, når de ellers ville brukt kull resten av året. Vi må slutte å fly så mye, og heller se på muligheter som Hyperloop for kontinentale reiser. Vi må også bruke mer penger på utviklingen av fornybare energikilder og renere transportmidler, og forskning på karbonfangst, og eventuelt kunstige isbreer, for å reflektere mer lys ut av atmosfæren for å kjøle den ned. Jeg mener at hvis vi skal gå hver for oss og prøve å leve så fornybart som mulig vil vi aldri nå målene vi har satt oss, men vi må samfunnsmessig endre levesettet vårt på en stor skala. Da tror jeg vi kan leve helt fornybart, uten av levestandarden vår synker. Et eksempel

TINA DALGAARD (23) STUDIE: LEKTORPROGRAMMET

JENNIE HAMMER (20) STUDIE: LEKTORPROGRAMMET

for å sette ting litt i perspektiv. Hvis vi hadde utnyttet én prosent av den energien sola gir oss i løpet av en dag, ville det være nok til å drive hele den globale sivilisasjonen i et helt år.

Gjør du noe i hverdagen for å bidra til å hjelpe miljøet, som du vil dele til inspirasjon?

- Personlig er jeg bare bevisst på småting i hverdagen som ta med bærenett på butikken istedenfor å bruke plastposer. Og resirkulering! I tillegg spiser jeg mindre kjøtt, bruker mindre strøm og mindre langreist mat er også bra. Men tror at det er de store samfunnsmessige tingene som virkelig teller. Et viktig moment forresten solfangere på taket. Det ville spart oss for masse energi og penger, noe vi som enkeltpersoner kan gjøre!

Tror du det siste årets ekstremvær kommer til å være normalen fremover?

– Ja, det tror jeg egentlig. Det viser seg jo bare at det blir varmere og varmere for hver sommer som går. I år har vi jo hatt en ekstrem varm sommer, egentlig tre måneder på rad uten nesten noe regn, opp mot 35 grader. Så var jo vinteren ekstremt kald og hadde mye snø. Jeg spiller fotball og vi trener ute. Det var ekstremt kalde perioder og dårlige forhold.

Vi fikk ikke bort snøen enda vi brukte traktor med sånn skrape på.

Hva slags konsekvenser tror du ekstremvær vil få for Norge og resten av verden?

– Vi så jo nå i sommer at det gikk hardt utover naturen, dette med jordbruket for eksempel. Der jeg bor var det i mai veldig fine blomster rundt i nabolaget, mens i juni var det allerede helt utbrent og uttørka, og plenene var helt brune. Ja, så det har nok konsekvenser for naturen.

Tror du vi har nådd klimakrisa miljøvernsorganisasjoner lenge har snakket om?

– Det er vanskelig å si. Det har jo vært veldig ekstremt nå, både på vinteren og sommeren. Nå har jeg ikke oppdatert meg så veldig mye på det, men hvor langt kan det fortsette, tenker jeg.

Tror du vi mennesker kan endre denne utviklingen? Har du noen tips til hva vi kan gjøre i hverdagen for å stoppe klimaendringene?

– Ja! Jeg selv er veldig opptatt av resirkulering og kildesortering. I tillegg kan man skru av dusjen når du står og vasker håret, og slå av vasken når du pusser tennene for eksempel.

Man kan si at været har vært ganske ekstremt i det siste med en rekordvarm sommer og en kald vinter. Tror du dette kommer til å være normalen for været fremover?

– Ja, i hvert fall at det kommer til å være mer ekstremvær da. På grunn av klimaendringene… man ser at det skjer noe - det endrer seg.

ADINE LEXOW (24) STUDIE: KUNSTHISTORIE

19

Hva slags konsekvenser tror du været vil få for Norge og resten av verden?

– Det kommer til å komme flere klimaflyktninger, og bli mer sult og mangel på ressurser og sånne type ting.

Tror du vi har nådd klimakrisa som naturvernsorganisasjoner lenge har snakket om?

– Vi har vel alltid vært på vei mot den krisa, men jeg vet ikke når man sier at nå er det krise. Om vi er det eller ikke så kommer vi dit veldig snart.

Tror du vi som mennesker kan snu klimamønsteret i framtida?

– Ja, kanskje... Forhåpentligvis! Det er jo masse forskning og sånt som skjer, så det er jo spennende.

Har du et tips til noe man kan gjøre selv som enkeltperson for å redde klima?

– Spise mindre kjøtt kanskje, og kjøpe mindre ting. Kjøpe brukt og kanskje ikke fly så mye.

MAGNUS MELING (20) STUDIE: HISTORIE

Tror du det ekstreme været vi har sett det siste året kommer til å være normalen for været fremover?

– Godt mulig. Det virker litt ekstremt da. Hadde vært skummelt om det skulle være sånn, når det nesten ikke er vår, men bare sommer og vinter uten overgang.

Hva slags konsekvenser tror du ekstremvær vil få for Norge og resten av verden?

– Jeg tror det mest negative med tanke på sommeren er krisen bøndene hadde. De får ikke gjort noenting nesten, og det er dårlig med avlinger og slik. Onkelen min er bonde og han har delt mye på sosiale medier om det og det ser veldig trist ut.

Tror du vi som mennesker kan snu klimamønsteret i framtida?

– Det skal litt til. De sier jo ofte at det er for sent. Man kan prøve å gjøre noe med det, men jeg tror det må mye til. Jeg vet ikke hva staten kunne gjort, men gitt støtte på en eller annen måte (til bøndene).

Er det noe spesielt du gjør personlig for å redde klima?

– Jeg prøver jo å kildesortere så godt jeg kan egentlig, men ikke noe mer enn det.

Tror du klimakrisa er menneskeskapt?

– Det kan hende det er en periode vi er i akkurat nå, som har kommet på grunn av oss. Jeg tror det er godt mulig, men jeg vet ikke.

Man kan si at været har vært ganske ekstremt i det siste med en veldig varm sommer og en kald vinter. Tror du dette kommer til å være normalen for været fremover?

– Jeg tror at normalen kommer til å være uventet vær, som gjerne går i det ekstreme.

Hva slags konsekvenser tror du ekstremvær vil få for Norge og resten av verden?

– For Norge lurer jeg på om vi er heldigere enn resten av verden. Det er jo ofte slik at de områdene som er utsatt for vekslende vær er fattigere enn Norge. Jeg tror vi er bedre utrustet fordi vi har nok penger til å ta den utfordringen mye bedre enn andre land. Jeg tror ikke at de største forskjellene i været kommer til å være her i Norge, selv om vi har hatt denne varme sommeren.

Tror du vi mennesker kan snu klimamønsteret?

– Snu det kan vi nok ikke, men om vi alle sammen gjør en fantastisk innsats og endrer vanene våre, og land tar ansvar for utslipp, håper jeg i hvert fall det ikke er for sent til at det kan ha en positiv effekt på klima.

Gjør du noe i hverdagen for å redde klima?

– Jeg prøver jo å være bevisst, og passe maten jeg spiser. Jeg passer på at jeg ikke spiser for mye ting jeg vet har en negativ effekt på miljøet. Kjøper kortreist om mulig. Og ikke kan jeg kjøre bil, så det er ikke noe problem for meg. Haha!

KRISTIN VAN DER STARRE (21) STUDIE: PSYKOLOGI

20

SOMMEREN VI IKKE FIKK LOV TIL Å GRILLE Denne sommeren var det dobbelt så mange skogbranner i Norge sammenlignet med brannene vi hadde i 2017. Er dette den nye normalen?

Tekst og foto: Erle Runde

Illustrasjon: Øyvind Rustad Johansen

Denne sommeren har vært reine syden for folk flest i Norge. Vi har slått varmerekorder, og enkelte områder har blitt nektet grilling - selv i egen hage.

Det samsvarer ikke med det de fleste av oss har pleid å assosiere med «norsk sommer».

”Det er veldig vanskelig å nå ut til over en million mennesker på en gang, men vi så det som veldig effektivt å sende ut sms til alle som oppholdte seg i Oslo kommune, og alle som beveget seg ut i marka,” sier Halvorsen.

”Sommerens varme skyldes et veldig stabilt høytrykk som la seg over oss, et såkalt blokkerende høytrykk,” sier Marianne Lund. Hun er klimaforsker i CICERO, senter for klimaforskning.

Engangsgrillen er ikke synderen Etter mye fortvilelse, og forsøk på å gjøre folk oppmerksomme på brannfaren, ble brannvesenet endelig hørt. Halvorsen påstår at folk flest skjønner hva som kan føre til en skogbrann. Han mener at folk stort sett har vært flinke etter at SMS-en ble sendt ut. Selv om engansgrillen har fått mye fokus denne sommeren, mener Halvorsen at den veldig sjeldent har vært synderen. Det som har vært mest utfordrende har faktisk vært været.

Lund forklarer at et blokkerende høytrykk gir pent vær med lite skyer og nedbør, som også er med på å forsterke varmen. Det er disse uvanlig høye temperaturene kombinert med lite regn over veldig lang tid som, i følge Lund, har gitt tørke og stor skogbrannfare.

Sendte 1,4 millioner SMS Knut Halvorsen er Brigadesjef i Oslo Brann- og Redningsetat. Han forteller at antallet skogbranner er mer enn fordoblet sammenlignet med fjoråret, da vi hadde 1050 branner i Norge. Så langt i år har vi hatt hele 1906 tilfeller av brann. Brannvesenet har aldri brukt så mye tid på å informere om skogbrannfare som i år, sier han.

”De mest krevende årsakene er lynnedslag, som ofte skjer på topper og høyder. Vi hadde masse branner i både Nord- og Øst-marka i sommer, hvor vi la slangeutlegg på opptil en kilometer. Det er en krevende operasjon og det tar tid,” sier han.

I tillegg har det vært mye brann langs jernbanen denne sommeren. Blant annet langs Gjøvikbanen, hvor et tog kjørte med bremsene på mellom Jaren

og Alnabru. ”Det var gnister fra bremsene på dette toget som antente en rekke branner nedover langs jernbanelinja. Så i vårt område, altså i Oslo kommune, hadde vi syv skogbranner samtidig,” forteller han.

Hva kan vi forvente?

Om vi går en like tørr og lett antennelig sommer i møte neste år, er det vanskelig å svare på i dag. Marianne Lund i CICERO forteller at vi kan forvente oss varierende somre i fremtiden. ”Vi bor i den del av verden med stor naturlig variabilitet, så vi kan fortsatt forvente oss både varme og tørre og kjøligere og våtere somre fremover,” forklarer hun.

Hun forteller videre at det foreløpig er uvisst når vi får et like stabilt høytrykk som i år, men at forskningen tyder på at når det først kommer, kan de bli enda mer stabile, og derfor også varmere. Dette skyldes at gjennomsnittstemperaturen har økt over hele verden. ”Dette gjør de varme dagene enda varmere og øker risikoen for ekstreme værhendelser,” opplyser hun.

Hun utelukker ikke at vi vil få både liknende, og helt nye vær-opplevelser fremover, dersom temperaturen fortsetter å øke. ”Vi kan forvente flere vær- og klimaoverraskelser, temperaturrekorder og ekstremvær.”

TEMA: EKSTREMVÆR 21

Tørre somre er ikke not nytt Brigadesjef Knut Halvorsen ser ikke på denne varme sommeren som noe ekstraordinært. ”Somre som denne, med ekstrem tørke, har forekommet flere ganger før. Det er ikke noe nytt fenomen, men det er når vi får kombinasjonen av flere avgjørende faktorer at vi får disse nye fenomenene. Det er jo for eksempel hvis vi får denne tørken og ekstrem vind, og i tillegg da får en brann. Det er da vi får disse katastrofale følgene,” sier Halvorsen.

Slokking av skogbrann kan ta flere uker. Han forteller at i Sverige holder de på fortsatt, og det vil ulme og ryke helt til snøen legger seg.

Han ønsker ikke å spå fremtiden, og har ingen formening om vi kan forvente like stor skogbrannfare neste år, men han understreker at det helt sikkert ikke er siste gang. ”Jeg merka meg jo det at vi ikke klarte å slå varmerekorden fra 1947, så det har vært verre! Dette har skjedd før, og det kommer til å skje igjen.”

Han tror derimot at vi fortsatt bør være forsiktige med flammer frem til snøen kommer. ”Jeg tror høsten vil også være ganske tørr - det vil være lett å starte nye branner frem til snøen kommer,” avslutter Halvorsen.

22

DE Å FÅ I T PÅ ?

K K I N A P Miljøpsykolog Per Espen Stoknes forklarer hvordan vi kan gå gjennom en sommer med tørke og skogbranner, uten å sette klimaendringer øverst på agendaen.

Tekst: Simen Dalehavn Faaberg Illustrasjon: Camilla Voutilainen Nordbø

Det er ingenting som motiverer som frykt. Frykt for terrorisme, frykt for kommunisme eller frykt for svineinfluensa - nyere historie er full av eksempler på hvordan frykt har spilt en avgjørende rolle i å forme politikk og samfunn.

Hvorfor er vi ikke da tilsynelatende mer redde for klimaendringer, det mange omtaler som den største trusselen menneskeheten noensinne har stått ovenfor?

Fjern trussel - kort oppmerksomhet Per Espen Stoknes er klimapsykolog, førsteamanuensis på BI, politiker for Miljøpartiet de Grønne og forfatter – kjent for boken Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming – og har forsket mye på nettopp dette.

Han har gjennom forskningen sin identifisert flere innebygde psykologiske barrierer alle har som gjør at det er vanskelig å ta inn over seg, og gjøre noe med, trusselen fra klimaendringene. Den første er distanse: klimaendringer er noe abstrakt, og fjernt i tid og rom, det vil først og fremst ramme andre, ikke meg. Derfor ikke noe akutt vi trenger å bry oss om her og nå.

Selv om til og med vi i Norge for alvor har begynt å merke klimaendringene på kroppen denne sommeren, er det fortsatt langt igjen før de aller fleste av oss ser på klimaendringene som en personlig trussel.

– Hetebølgen har egentlig bare hatt en personlig effekt for bøndene.

Det er fortsatt veldig lett å distansere seg fra klimaendringer, sier han.

Svidde plener og grillforbud er altså ikke nok. Et annet problem er oppmerksomheten vår: Selv om været truer oss direkte, så glemmer vi fort trusselen så snart været slår om og mediene slutter å skrive om det.

– Det er for eksempel gjort studier i New York før, under og etter Sandy (orkanen som traff USAs vestkyst i 2012), der vi så at internettsøkene etter “klimaendringer” var ti ganger over det vanlige under og rett etter orkanen, men tre til fire måneder senere var det tilbake til normalen, kan Stoknes avsløre.

Per Espen Stoknes er psykolog og har engasjert seg for miljøsaken som akademiker, politiker og forfatter

Fryktens bakside Men selv om mediene skulle skrive om ekstremvær hele tiden, ville fortsatt ikke dette vært særlig effektivt for å mobilisere til handling. Da kommer vi inn på en annen psykologisk barriere: dommedagstenkning.

Stoknes forklarer: – Dommedagsinnramminger skaper frykt og skyld hos folk. Frykt og skyld er passiviserende følelser, det gjør at man ikke blir engasjert og at man prøver å unngå både temaet og avsenderne.

Mye snakk om ekstremvær kan derfor virke mot sin hensikt.

– Det som er lett å snakke om når det gjelder klimaendringer - hvor forferdelig det er, at det skjer over hele verden, at kloden blir ødelagt, alle orkanene og brannene og alt det der - er også det som gjør at folk stenger ned, sier han.

Men frykt og dommedagsvarsler er tilsynelatende effektive virkemidler til å skape engasjement på en del andre områder - temaer som innvandring og terrorisme, for eksempel.

Hvorfor er det så lett å spille på frykt i disse tilfellene, men ikke klimaendringer?

– For å si det sånn, om alle verdens utslipp hadde kommet fra et land langt borte styrt av en diktator med mørke øyne, hår og bart, så hadde vi bare bomba det landet sønder og sammen og klimaproblemet hadde vært løst på to til tre uker, sier Stoknes Frykt fungerer best når det er rettet mot noe en tydelig fiende, helst noen utenfra, forklarer han.

– Problemet med klimasaken er at fienden ikke er “de” eller “den”, men meg. Vi er alle deltakere i høyutslippssamfunnet. Når det gjelder terrorisme, innvandring og islamofobi, så er det veldig enkelt å lage det vi kaller inn- og utgruppe; å si at “jeg er god, de er slemme”.

Dårlige nyheter, positive budskap Er det da noen som helst nytte i å bruke ekstremvær, skogbrann og flom når man snakker om klimaendringer? Løsningen, er ifølge Stoknes, å dreie kommunikasjonen over på løsninger og muligheter, fremfor problemer og dommedag.

– Man må balansere kommunikasjonen. En god regel er at for hvert trussel man tar opp, må man også snakke om minst tre løsninger. Om vi for eksempel snakker om hetebølger, må vi også inkludere tre ting som vi kan gjøre med problemet - tre tiltak som også kan være bra for eksempel helsa, økonomien eller landbruket.

«Frykt ikke,» ser altså ut til å være konklusjonen – ikke fordi klimaendringer ikke er noe å være redde for, men fordi det ikke hjelper til med å skape engasjement hos folk flest for å gjøre noe med problemet.

23

10 EKSTREMVÆR

med uforglemmelige navn Siden 1995, så har vi rukket å navngi hele 70 ekstremvær i Norge. Her er en liste over de 10 vi mener har fått de morsomste navnene.

Tekst: Marit Worpvik Illustrasjon: Camilla Voutilainen Nordbø

1. Narve.

Kanskje det er Robert Stoltenberg som har gjort dette navnet artig, kanskje er det det at det rimer på “larve.” Narve var en storm som herjet i Nordland, Troms og Finnmark i 2006.

2. Olrun.

Om man av en eller annen grunn ville oppkalle noen i Ole Brumm sin ånd, så tenker jeg at navnet hadde blitt “Olrun”.

Stormen Olrun sørget for ødeleggelser i Hordaland, Sogn og Fjordane og Trøndelag i 1999.

4. Dyre.

8. Frode.

5. Hårek.

9. Yrjan.

Dyre ser jeg for meg at kan bli det nye hipsternavnet anno 2025. Ja, til mer “Dyre” og mindre “William” i fremtiden. Dyre var en storm som traff Trøndelag og Møre og Romsdal i 2003.

Viking eller ei - Hårek høres ikke spesielt skummel ut. I følge Wikipedia, så var Hårek en kortvarig, sterk storm som traff Trøndelag og Lofoten i 2005 , og som førte til høy vannstand. Kort, sterk storm er vel på en eller annen måte passende til “Hårek” likevel.

Frode er han trivelige, muntre fyren som jobber på din lokale matbutikk, og som alltid har tid til å høre på hvor stressa du er i jobben din om dagen. Likevel, er det Frode man valgte å kalle stormen som herjet i Nordland, Troms og Finnmark i 1996.

Dyre kan fort få konkurranse fra Yrjan.

Yrjan er navnet for de foreldrene som liker navnet Ørjan, men som føler at deres barn burde ha et navn som kun 41 andre i Norge har, og ikke 3605.

- Sa du Ørjan?

- Nei, det er faktisk Yrjan. Med Y. Yrjan var en storm som rammet Vesterålen, Troms og Finnmark i 2002.

6. Dagmar.

3. Berit.

Det er ikke det at det er noe galt med navnet Berit, men går det egentlig an å bli redd eller bekymret av noe, eller noen, som heter Berit? Berit skapte store bølger inn mot land, sterk vind, og det ble også varslet om storm i Møre og Romsdal. Berit var innom Trøndelag, Møre og Romsdal, Helgeland, Salten, Ofoten og Lofoten.

Om vi var på et gamlehjem, så føler jeg det er sannsynlig at dette navnet hadde dukket opp. Kanskje Dagmar og Berit kunne vært blant parene som har vært gift i over 60 år, og som nå hadde flyttet inn sammen.

Dagmar sto for kraftig vind og høye bølger i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag i 2011.

7. Gudrun.

Om ikke Dagmar og Berit hadde funnet hverandre, så hadde nok Dagmar trolig slått seg ned med Gudrun. Gudrun høres ut som en trivelig, gammel dame som strikker ullsokker til alle barnebarna sine og lager vafler hver søndag. Gudrun var en storm som rammet Rogaland og Agder i 2005.

10. Bera.

Neida, denne listen skal ikke bare gi deg inspirasjon til kreative navn på dine fremtidige sønner. Bera er trolig et jentenavn, og kan nok også forvente seg en vekst når hipster-Norge når sitt høydepunkt i 2025. Bera var en storm som herjet i Troms og Finnmark i 1995.

24

25

26

Hetebølger

Det var ikke bare her i Norge at det ble satt nye varmerekorder i sommer, det ble det også gjort globalt. Klimaforsker Marianna Tronstad Lund sier klimaendringene øker risikoen for lange, intense hetebølger.

Tekst: Marit Worpvik Illustrasjon: Rein Frimannslund Refvik En hetebølge kan defineres som en periode med veldig varmt vær, hvor høy luftfuktighet gjerne oppstår i samme periode. Hva som oppfattes som en hetebølge vil være ulikt fra land til land, men det de har til felles er at de som regel skaper store problemer for områdene de rammer.

Unormalt høye temperaturer fører gjerne til svikt i avlinger, og det kan også være farlig for menneskene som bor i det berørte området.

Heteslag tok livet av hele 2190 mennesker i USA mellom 1992 og 2001. Flom tok livet av 880 mennesker, mens orkaner tok livet av 150 personer i samme periode. Dette gjør hetebølger til det mest dødelige værfenomenet vi har i verden. I sommer ble det målt temperaturer på over 40 grader i Japan. Denne hetebølgen tok livet av hele 77 personer på to uker, og rundt 30.000 ble brakt til sykehuset i samme periode. Bare i Europa har minst 127 000 mennesker omkommet av hetebølger siden 2003.

over at ekstremvær blir mer ekstremt. Likevel sier hun at sommeren vi så i Norge i 2018, var både overraskende og uvanlig.

Et viktig spørsmål er om vi har nok kunnskap om og er godt nok forberedt på konsekvensene klimaendringene kan få på samfunnet, også her i Norge, forteller hun.

Marianna Tronstad Lund jobber som forsker for Cicero i Oslo. Hun mener at forskerne som jobber med klima ikke er overrasket over at det stadig settes nye temperaturrekorder rundt om i verden, og heller ikke

I følge Lund, så er enkelte områder i verden mer utsatt enn andre.

Klimaendringene fører med seg en mye høyere risiko for lange, intense hetebølger i mange områder, med mulighet for tørke og med uvanlig

Stabile hetebølger Lund sier at gjennomsnittstemperaturen i Norge, som i resten av verden, vil fortsette å øke dersom utslippene våre av CO2 og andre klimagasser fortsetter. Hun mener utslippskutt er det viktigste tiltaket for å begrense menneskeskapte klimaendringer.

Når gjennomsnittstemperaturen øker, så blir de varme dagene enda varmere. Det er også noen studier som viser at de stabile høytrykkene som ofte gir hetebølger kan bli enda mer stabile i et varmere klima, sier hun.

27

høy luftfuktighet. Særlig områder som Sør-Asia, Afrika, området rundt Middelhavet og USA pekes ut i studier. Tørrere forhold rundt middelhavet og mer hete i Afrika er allerede observert over de siste par tiårene, forteller hun.

hvorfor blokkerende høytrykk oppstår og utvikler seg.

Dette er et aktivt forskningsfelt, hvor man jobber for å forbedre muligheten til å varsle klima på kortere tidsskala som sesong, år eller tiår

Lund sier hetebølger tar livet av folk fordi man blir overopphetet og fordi dette legger press på kroppen. Dette kombinert med dehydrering eller underliggende sykdom, gjør hetebølger farlige.

Ekstra farlige er hetebølger som har både høy temperatur og høy luftfuktighet, fordi den høye luftfuktigheten gjør at man ikke kan kvitte seg med varmen ved å svette. Den følte temperaturen er mye høyere når det er høy luftfuktighet, på lignende måte som kalde vinterdager kjennes ekstra kalde hvis det er vind. De som har sammenlignet det å være i en vanlig badstue hvor det er kastet vann på ovnen har merket dette – plutselig kjennes luften veldig mye varmere ut.

På spørsmål om hvordan vi kan begrense skadene av hetebølger, så trekker Lund frem noen eksempler.

Bedre kunnskap, god varsling og utslippskutt Lund sier at det er mulig å forutse hetebølger til en viss grad, men at det er vanskelig å varsle om dette fra år til år fordi man enda ikke vet hvordan og

1. Bedre kunnskap om sårbarhet. Det vil si hvordan hetebølger kan påvirke ulike sektorer og områder, og hva man kan gjøre for å tilpasse seg.

2. God varsling, spesielt til sårbare grupper som eldre og syke. Det er viktig med kunnskap om hvordan hetebølger skader kroppen og hvordan man kan forebygge dette, og det er viktig å hjelpe mennesker som ikke kan søke tilflukt fra været. Eksempler på dette er hjemløse, fattige eller folk som er avhengig av å jobbe ute.

3. Utslippskutt for å redusere risikoen.

28

HVORDAN JEG BEGYNTE Å SY MINE EGNE KLÆR

Jeg er en vaskeekte amatørsyer med et stort hjerte for miljøet. Å kombinere dette med et – om mulig – enda større hjerte for klær, var hverken enkelt eller billig for noen år tilbake. En symaskin senere og noen nye egenskaper rikere, skulle det vise seg at det kanskje kunne være både ganske enkelt og enda billigere å ha en miljøvennlig, stor, spennende, rar, Tekst: Marie Hansen varierende og utskiftbar garderobe.

Foto: Talette Vidnes Ausland Julen 2015 åpnet jeg en ganske stor, hard julegave.

En symaskin – akkurat den fine, nette Janome-en som mamma og jeg hadde sett på noen uker tidligere! Jeg kunne virkelig ikke sy, men hadde fått øynene opp for redesign og selvsydde plagg. Klesinteressert som jeg er, så fant jeg ut at jeg måtte finne meg en miljøvennlig måte å styre garderoben på, for å ha best mulig samvittighet når antrekkene etterhvert ble flere og flere. Jeg har alltid likt å handle i bruktog vintagebutikker, men fikk da en ekstra giv ved å lete etter de litt rare skattene innerst i hyllene; Kanskje jeg kunne redesigne og gjøre det til mitt eget?

Shoppestopp Jeg bestemte meg for å ha et helt år med shoppestopp. Dersom jeg ville ha nye klær måtte jeg rett og slett sy de selv, redesigne noe fra eget skap eller gå på skattejakt i bruktbutikkene. På “Stoff og Stil”

kjøpte jeg mitt første mønster - en cardigan - og stoff nok til to slike gensere. Samme kveld var den ene genseren ferdigsydd. Det høres kanskje ut som om det var lett? Overhodet ikke. Jeg skjønte virkelig ikke noen ting av mønsteret, alle ordene som stod der var som gresk for meg – og når jeg først skulle klippe ut stoffbitene måtte jeg ligge på alle fire og forvirret kave på gulvet. Jeg søkte på nett, brukte google som min bestevenn, og fant et par blogger som kunne forklare hvordan et plagg blir satt sammen under symaskinen- på en mer menneskelig måte. Etter at jeg klarte å sy de to genserne, var det som om den aller første – av mange – koder var knekt. Det krevde tålmodighet, frustrasjon, nysgjerrighet, vilje, googling og et reelt ønske om å få det til. I etterkant har jeg brukt minst mulig mønster selv, men prinsippet lærte jeg av mitt første mønster.

I dag bruker jeg mye egne plagg som utgangspunkt til mønster når jeg skal sy. Ordentlig mønsterkon-

struksjon skjønner jeg ingenting av. Heldigvis er det heller ikke nødvendig for å klare og lage noe unikt.

Inspirasjonskilder I dag har jeg lært enda litt mer, og føler at jeg kan få til ganske mye. Inspirasjon og motivasjon henter jeg i stor grad fra bilder på nett, mennesker jeg går forbi på gata, klær i butikkene og sist, men ikke minst, Instagram. Etter at jeg opprettet kontoen min @stoffavhengig, og utelukkende fulgte sy-kontoer, «gjør det selv»-kontoer (diy) og andre mote-kontoer, ble engasjementet mitt enda større. Jeg fikk meg et nettverk. ”Venner” med samme interesse og – om jeg får si det selv – samme nerdete syn på klær. Det kan høres rart ut, men det er uvurderlig å ha et slikt nettverk og en inspirasjonskilde liggende noen tastetrykk unna. Jeg fikk respons på klærne jeg laget og folk ble etterhvert interessert i å kjøpe plagg.

Marie Hansen. 24 år. instagram.com/stoffavhengig

29

I takt med dette økte også miljøfokuset mitt, og flere og flere stoff kom fra Fretex: duker, gardiner, dynetrekk, bukser og store, flagrende skjorter og kjoler. Når stoffene er såpass rimelige som dem man finner på Fretex er, så er også terskelen for å gjøre feil mindre. Særlig om det er lommeboken det står på. Duker kan bli gymbager, gardiner bli kjoler, bukser forvandles til skjørt og restestoff til scrunchies. Prøving og feiling, og ikke minst læring, er mer tilgjengelig med rimelig gjenbruksstoff. I mange tilfeller kreves det ikke engang en symaskin for å endre plaggene til det bedre; Man kan bare brette inn en krage, snu litt rundt på en topp, eller knyte på en annen måte.

Fra kjøkkensaks til tekstilsaks Det beste tipset jeg kan gi er å skaffe seg en tekstilsaks. Da klipper man bare av en ekstra lengde på skjorta, bort med en krage eller åpne opp et bukseben. Noe av det første jeg selv endret på var en kjole som ikke passet lenger - den satt rart rundt skuldrene, mens skjørtet var supert. Jeg fant frem kjøkkensaksa og klippet rett av, ganske halvstygt.

Skjørtet funka, og det gjør det faktisk enda, og selv om det har en ruglete kant, bruker jeg det ofte.

Strengt tatt burde jeg ha sydd kanten ordentlig, nå som jeg kan det, men det er også et minne over starten på sy-fascinasjonen min. Poenget mitt er likevel: Med en ordentlig tekstilsaks kan man faktisk få gjort ganske mye (og det blir penere med en bra saks ment for tekstiler, enn med kjøkkensaksa)! De små, enkle justeringene tilgjengeliggjøres, og med

tid og lyst, kan man også sette seg foran egen (eller lånt) symaskin, og finne ut av de større triksene. Det krever egentlig ikke så mye for å komme i gang. På Instagram er det faktisk flust i inspirerende kontoer verdt å følge med på. Kanskje også du kan gjøre garderoben din bittelitt mer miljøvennlig og interessant, et plagg av gangen?

FEM ENKLE TIPS

Drømmer om å satse på design og redesign

2. Bruk Instagram og Pinterest til inspirasjon og veiledning.

Selv har jeg vært veldig takknemlig for alt jeg har fått igjen for sy-kontoen min. Hver dag finner jeg ny inspirasjon, og kan jeg kjenne på at dette er en veldig givende hobby. Jeg får bekreftet av andre kontoer at alt ikke alltid går like lett, men at det som regel er verdt det - det hjelper. Det er ikke alltid undertråden samarbeider, eller at stoffene ligger riktig.

Da er det faktisk ganske fint å se at man ikke er den eneste håpløse amatørsyeren som finnes.

Fremover ønsker jeg å kose meg med syingen. Prøve å bruke opp den enorme haugen med stoffbiter som ligger i påvente av nye prosjekt. Tenke lurt, men samtidig kreativt og gøy. Å fikse på litt plagg og lage flere helt nye, unike klær – til meg selv og andre.

Rett og slett våge litt mer. Jeg har en tanke et sted langt bak i hodet om at jeg et år skal ta permisjon fra jobb, og satse litt på design og redesign. Det er vel lov å drømme litt? Tiden vil vise hva fremtiden bringer. Enn så lenge ligger tanken der som en stor motivator for å kjøre på, med både egen søm og sosiale medier. Tenk å kunne være en inspirator for andre, slik en hel haug har vært og enda er for meg.

Det er ganske fint, det

TIL DEN SOM VIL STARTE Å SY SELV

1. Kjøp deg en tekstilsaks og bruk den flittig.

3. Begynn i det små: legg opp en bukse, sy på noen patches på en genser, klipp av en ekstra lengde på en tilsynelatende ubrukelig t-skjorte, eller montér en gardin fast i begge ender og bruk den som skjørt.

4. Besøk bruktbutikker. Ta deg god tid til å lete etter rare skatter, og husk å se på stoff og mengde stoff, før du begynner med utforming. Let etter gardiner og duker, og la fantasien konstruere nye plagg du kan realisere når du kommer hjem med innkjøpet. Rare prosjekt kan bli megafine de og – og ikke minst en god erfaring.

5. Tro på deg selv, skryt av deg selv, og tillat deg selv å mislykkes - for det er uunngåelig.

30 GAUTES TALE

SOMMAREN

DET VAR ALVOR

Klimaendringane er ikkje noko som skjer med “framtidige generasjonar”.

Dei skjer her og nå, og det er på høg tid at politikarane sluttar å drite i framtida vår.

I sommar gjekk eg fjelltur i Stølsheimen på Voss, og det var ørtande dagen med fint vær. Eg pleier å gå på fjelltur i ferien, men i sommar fekk eg ei heilt ny oppleiving: I steikande sol kunne eg gå tørrskodd over knusktørre myrer, og det var tørrlagte bekkeleier overalt. Det likna ikkje fjellheimen eg pleier å gå i. Mens me gjekk sa ein av dei vaksne: «Ein slik sommar får dokker kanskje ikkje oppleve igjen». Det kunne ein kanskje sagt før i tida, men ikkje nå lenger. Framover er det ikkje råd å vite korleis klimaet vårt kjem til å vere.

I sommar var første gong eg kjente på klimaangsten. Etter kvart som varmen heldt fram, byrja eg å få andre tankar om at varmerekordane stadig blei slått. For nokon betyr sol og oppimot 30 varmegradar iskrem og bading, for andre var det blodig alvor.

Bøndene i Noreg stod i den verste tørken så lenge nokon kan hugse, og måtte slakte dyr fordi dei ikkje fekk store nok grasavlingar til vinterfôr. Både i Noreg og Sverige breidde skogbrannane om seg. Fleire plassar i verda opplevde livsfarlege heitebølger som tok menneskeliv.

Eg har alltid vore redd for klimaendringane, men fram til nå har dei vore noko som har ramma andre folk, folk som bur i Bangla-

desh, på Haiti eller i Kenya. Eg har ikkje tenkt at eg, eller andre som bur i Noreg, verkeleg har kjent klimaendringane på kroppen sjølv. I sommar gjekk klimakrisa frå å vere noko fjernt, som hender med andre, til å bli noko nært, som rammar meg sjølv og landet eg bur i.

Eg har lagt merke til fleire miljøengasjerte venner snakke om klimaangsten. Frykta for at det kan vere for seint å gjere noko, at det allereie kan vere sluppe ut så mange klimagassar i atmosfæren at klimaet vårt blir uforutsigbart og kjem til å gi oss meir farleg ekstremvær uansett kva me gjer.

Nå er det ikkje sant at det er for seint å gjere noko. Det er likevel ei ekkel erkjenning å tenke at det kanskje ikkje lenger handlar om å “stanse klimaendringane”. Me har allereie klart å endre klimaet såpass mykje at nå handlar det om å hindre at det går skikkeleg, skikkeleg gale.

Kva gjer du når du innser at det kanskje ikkje går an å “løyse klimakrisa”? Når du i alle år har fått høre at det framleis er mogleg å fikse problemet, og at det uansett ikkje kjem til å skje noko før i framtida, det rammar “framtidige generasjonar”, ikkje deg sjølv?

Ei mager trøyst av ekstremværet i sommar er at det har vore ein oppvekkar. Fleire har sett kva som står på spel, det er fleire som skriv og snakkar om klima nå enn det var før.

Arbeidet som Natur og Ungdom gjer har aldri vore viktigare. Gjennom å engasjere seg kan ein kanalisere bekymringar, motløyse og sinne inn i noko konstruktivt.

Ein kan gjere som 15 år gamle Greta Thunberg. Med mottoet “Dersom dei vaksne skit i framtida mi, så gjer eg det òg” streika ho skulen i tre veker for å kreve klimahandling frå svenske politikarar. Ho har fått hundrevis av avisoppslag over heile verda, og i Noreg var oppimot 1000 ungdommar med ho i sympatistreik for eit par veker sidan.

Me kan ikkje lenger la dei vaksne politikarane sleppe unna med å snakke om “vår tids største utfordring” utan å gjere noko. Det er alvor nå. Det er for seint å vere pessimist, og på tide å aksjonere, rope og kreve meir!

Gaute Eiterjord, leiar i Natur og Ungdom

MILJØYRKET 31

SMYKKEPROSJEKTET

SE A B L I NG Seabling lager smykker av plastavfall funnet på strender i Norge. Prosjektet drives av Vemund Barstad Bermingrud og Synne Skjulstad.

Tekst: Marija Cabuskina Foto: Seabling

- Hvordan fikk du ideen til Seabling?

Jeg og Vemund var ofte på hytta til mine foreldre i Østfold, og Vemund pleide å rydde søppel og plast på strendene der.

Noen av plastbitene var såpass fine eller interessante at han tok vare på dem.

Så begynte vi å fikle med dem og sette dem sammen. Etter hvert ble det smykker med innslag av sølv og gull. Vi forandrer ikke på plastbitene. Flere av dem har spennende fargenyanser. Noen har ligget i havet lenge og blitt bleket, slipt og formet av tid, vær og vind.

- Hvordan gikk du fram for å gjøre denne ideen til virkelighet?

Smykkene har vokst frem gjennom en ganske organisk prosess. Prosjektet får lov til å utvikle seg i sin egen takt. Vi forsøker å lage smykker som vi selv synes er interessante. I begynnelsen laget vi smykker uten å tenke så mye på hvor dette skulle føre oss. Senere begynte vi å ta bilder av folk som hadde smykkene på, og å formidle deler av arbeidet via Instagram (@seablingsta).

- Hvordan er en typisk dag på jobben?

Vi arbeider for det meste med smykkene hjemme hos oss, mens andre deler av prosjektet har forgreininger inn i min jobb som førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania. Jeg er medie- og designforsker som liker å gjøre ting i praksis, så dette prosjektet er en undersøkelse av hvordan blikket kan vris fra å se plastbitene som søppel, til å se dem som smykker. En typisk dag på jobben er ekstremt vanskelig å beskrive, for det foregår forskjellige ting hele tiden. Det er mye undervisning og skriving av forskningsartikler. Jeg får også møtt bra folk og sett god design.

- Hva er det beste og verste med jobben din?

Det verste er selvfølgelig å tenke på årsakene til at vi finner all denne plasten. Hver dag slippes det ut så mye plast ut i verdens hav at det er vanskelig å ta innover seg. Behovet for en internasjonal bindende avtale mot plastforsøpling er skrikende. Ansvarspulveriseringen er total.

Det beste med jobben min er å kunne sette seg dypt inn i problemstillinger, både gjennom praksis og teori. Mye av det vi gjør er interessant å se på i lys av å forske på visuell kommunikasjon. Det beste er å kunne forvandle egen oppfatning av noe fra søppel til smykker, se på plastbitene med et nytt blikk. Det er også gøy å se denne endringen hos andre. I tillegg er det et fint samarbeid mellom meg og Vemund.

- Har du et smykke du er spesielt stolt av?

Ja. Det er et par øredobber som består av to halv brekte bruskorker – en Pepsi og en Coca-Cola. Disse øredobbene peker til alle de millionene av bruskorker og brusflasker disse to produsentene har laget.

Så havnet de i havet. Rester av denne «bruskrigen» skyller nå tilbake på land.

Som en del av samtidsarkeologi sier de noe om vår nære fortid. I tillegg bærer de med seg et ønske om å stille produsentene til ansvar.

- Hva kan folk bli bedre på når det gjelder miljø?

Det viktigste er kanskje å ta inn over seg at vi må få stanset marin plastforsøpling nå. Det ligger masse plast på havets bunn som ingen tar ansvar for, samtidig som det produseres ny plast uten at vi har globale systemer for håndtering av den. Folk gjør masse bra - de resirkulerer og begynner å endre vaner. Vi har makt som forbrukere, men det på tide at politikerne kommer på banen for alvor og gjør noe med selve problemet globalt.

Vi vet at øredobbene våre ikke redder verden, men vi tenker at alle monner drar. Smykkene bærer i seg muligheten for å tenke på plasten som en ressurs på avveie.

32

KÅSERI 33

ALT VAR VERRE FØR I TIDA! No syns eg folk skal slutte å klage.

Tekst: Thor Due Foto: Marit Worpvik Det er så mykje mas i media no for tida. Klima meg ditt, naturmangfald meg datt. Det har ikkje gått ein dag før ein eller annan sutresnabel har klart å krangle seg til spalteplass i ei eller anna avis eller eit eller anna magasin og skrive noko vissvass om at kloden døyr. Eg seier det eg fortel til alle venene mine som klager over depresjon: Sjå litt lyst på det. Det blir ikkje verre enn kva du gjer det til sjølv.

I Noreg er det kaldt og mykje nedbør. Heldigvis var det ikkje slik denne sommaren. Det var varmt og tørt. Ein kunne bade og ete is. Men det gjekk ikkje lange tida før desse klimahysterikarane skulle øydelegge den gleda og.

Eg blir så eitrande. Er det ikkje nok å klage på bil, fly, gruvedumping og olje?

Må dei klage på veret også?

Etter ikkje så lang tid fekk desse såkalla miljøvernarane selskap frå bondetampar og andre taparar, som brannvesenet. Dei fekk plass på tv og i aviser, og sa at situasjonen var alvorleg. Vi har ikkje fôr til dyra våre og må slakte for tidleg, sa dei. Skogen brenn ned, sa dei.

Kva så? seier eg. Desse bøndene er jo heilt på jordet. Alle veit jo at ein kan kjøpe både fôr og skog frå Brasil no til dags. Det er då ikkje noko å klage på.

Så byrja nokre domedagsprofetar å mase om at vi hadde vassmangel i Noreg.

Igjen må eg himle med auga. Alle veit jo at ein kan kjøpe smartwater sendt på flaske frå England. Det er då ikkje noko å klage på.

Då eg var sytten år og stod på stand for Natur og Ungdom, kom det ein gamal mann til meg og sa «Du må sjå til å lese litt historie, gut!». Så eg byrja på universitet og sette i gang med å lese historie. Og veit du kva eg fann ut? Det desse klimafanatikarane preikar om er ikkje noko å bruke tida si på samanlikna med korleis det var i riktige gamle dagar!

For 251 millionar år sida, til dømes, så steig temperaturen med seks grader. No har temperaturen berre gått opp ein grad. Riktig nok så døydde 96 prosent av alt liv i havet og 70 prosent av alt liv på land for 251 millionar år sida, men det er ikkje så farleg. Og forresten så steig dei seks gradane over nokre hundre tusen års tid, og ikkje på nokre tiår slik dei gjer i dag, men det er ikkje så farleg.

Poenget mitt er at det ikkje er noko problem om bøndene mister avlinga og må naudslakte dyra sine, eller at skogane brenn ned, eller at folk døyr av heteslag, eller at breane smelter til Mjøsa blir grøn, eller at menneske druknar og blir rivne i fillebitar av tyfonar og orkanar. Det er berre akkurat slik det var før i tida, i gode gamle dagar for 251 millionar år sidan.

Eg vil takke den gamle gubben som kom til meg på stand då eg var sytten år og fortalte meg at eg ikkje visste nokon ting. Utan han hadde eg aldri vore der eg er no. Han fekk meg til å innsjå saker eg aldri hadde klart å finne ut av på eiga hand.

Derfor har eg, i rein miskunn, bestemt meg for å hjelpe andre i same situasjon som eg var i då eg var sytten år. Eg vil skrive i magasin og fortelje folk at dei ikkje veit kva dei snakkar om. Berre sjå litt lyst på det, skal eg seie. Det er ikkje så ille at folk druknar, tørster, svelt, eller brenn i hel grunna menneskeskapt ekstremver. Sjå litt positivt på det. Ikkje øydelegg den gode stemninga. Det har jo vore digg å bade og ete is. Dessutan var det verre før i tida, for 251 millionar år sidan.

34

NU-KALENDEREN

MILJØVERNEREN

NOVEMBER&DESEMBER

HAVSEMINAR I BERGEN 2/11 - 4/11 Vil du lære om fiskeri, oppdrett og miljøtruslene havet står overfor? Meld deg på Havseminaret dekker dagsbehovet for både Omega 3 og kunnskap om fisk! Mer info finner du på Natur og Ungdoms facebook-sider, og spørsmål besvares på fisk@nu.no!

VERVEUKE 5/11 - 11/11 I verveuka skal vi få 400 medlemmer til!

Alle deltagere kan se fram til en spennend, morsom og sosial uke med stands, foredrag og aktiviteter over hele landet.

AKTIVISTKURS! Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig NU-aktivist. Hvordan vinne miljøsaker i din kommune, hvordan jobbe i lokallag, hvordan komme i pressa og masse annet kult? Alt dette lærer du på aktivistkurs. Kort sagt alt du trenger for å jobbe i et lokallag! Kurset koster 250 kr og dekker alt av mat, reise og overnatting.

Les mer på nu.no/aktivistkurs/

I STAVANGER 9/11 - 11/11

I MOSS 30/11 - 2/12

NASJONAL AKSJONSDAG FOR EN KLIMAVENNLIG OLJEPOLITIKK 8/12 Save the date! Mer info om aksjon kommer snart i facebookgruppen ”Norsk olje koker kloden”.

Følg med!

Navn: JULIE AKSNES WILLIAMS (17) Lokallag: NORDFJORD 1. Hvorfor valgte du å melde deg inn i NU? Jeg valgte å melde meg inn i NU fordi jeg ønsket å være med å påvirke. Etter at medlemmer kom til Nordfjord og fortalte om organisasjonen, så visste jeg at dette var noe jeg ville ta del i.

2. Hvilken miljøsak synes du er viktigst?

Plast er absolutt min hjertesak. Om dette problemet får utvikle seg, så går vi skremmende og usikre tider i møte. Jeg er ikke imot plast, men mener at vi må få inn flere regler som minsker forbruket, og som kutter unødvendig plastbruk.

3. Hva syns du er best med å være med i et lokallag?

Det beste med å være med i et lokallag er at man blir hørt og at man får dele tanker, meninger og ideer med andre engasjerte. Man kan være med å skape engasjement i sin region og gjøre flere ungdommer mer miljøbevisst.

4. Hva er ditt beste NU-minne?

Mitt beste NU-minne var når flere medlemmer møtte opp til en koselig kveld med maling av vårt kjære “Natur og Ungdom Nordfjord”-banner. Vi hørte på musikk, diskuterte saker, ble bedre kjent og spiste mye godis.

5. Hvilke positive endringer håper du at ditt lokallag kan skape?

Jeg håper at vårt lokallag kan være med å gjøre ungdom i mitt nærområde klar over forandringen de kan gjøre, og forhåpentligvis gjøre det til en trend å være miljøbevisst.

Kjenner du en miljøverner som fortjener litt ekstra oppmerksomhet for sitt engasjement? Tips oss på putsj@putsj.no.:-)

”SYKKELBYEN”

HAMAR

Hamar NU går praktisk til verk.

Tekst: Fylkesleder Hedmark Natur og Ungdom, Mari Qviller (18) Foto: Hamar NU

Hamar kommune har selv omtalt seg om en «sykkelby», men dette mener vi i Hamar NU er feilaktig selvskryt. I den anledning har vi hatt flere kvasse aksjoner og kule ideer, blant annet parkeringsplass-piknik og sykkeltog i Hamars paradegate. Men for å virkelig få med oss Hamars befolkning måtte vi finne en litt annen tilnærming til aksjoneringen: Vi skulle begynne å mekke sykler. Vi lærte opp en gjeng medlemmer i “sykkel 101”, og satte oss på fortauskanten med verktøy. Alt fra gamle damer med kurv på sykkelen, til barn med alt for lett gir stakk innom og fikk strammet bremser og smurt kjeder. Til og med Trine Skei Grande tok turen innom. Det å vise at Natur og Ungdom ikke bare er sinte, men kan gi noe tilbake, gjorde at folk så på oss på en annen måte.

Men det hjelper ikke å bare mekke sykkel.

Derfor hadde vi en nattaksjon natt til mandag 24. september, hvor vi spraymalte sykkelvei i krittspray gjennom hele Hamars paradegate, Strandgata. Til vår store fornøyelse, så møtte en horde av både nye og gamle medlemmer opp for å hjelpe til, og kvelden ble en spennende opplevelse for alle. Først dugnadsopprydding på kontoret, deretter satte vi ut i gata med hendene fulle av sjablonger og plakater. Dessverre kom vi avslutningsvis i kort med politiet, og ble brått forvist fra sentrum, men heldigvis var skaden allerede skjedd. Strandgata var

ugjenkjennelig, med 700 meter signalfarget sykkelvei. Morgenen etter våknet en sliten gjeng aktivister til hissige kommentarfelt om “pøbleungdommen som hadde gjort hærverk på Hamars dyreste gate.” Lokallagsleder, Markus Refsdal, ble ringt i all hast av pressen som ville ha en uttalelse, og debatten blusset opp i media. Vi ble kalt udugelige ungdommer som ikke forsto at man kunne sykle på fortauet, og helst burde vi ta livet av oss i miljøkampens navn.

Men en nesten uventet motreaksjon til kritikken kom – folk begynte å lure på om det faktisk var planer om å bygge sykkelvei, og sykkelveien vi tegnet opp ble tatt i bruk av enkelte.

Ordføreren mente vi hadde bommet fordi det er vegvesenet som eier veien, men i skrivende stund er sykkelveien vår fortsatt synlig, og vi har en pågående åpen debatt i media mot ordføreren, hvor hvert bidige leserinnlegg vi sender inn kommer på trykk. Lokalavisene har for det meste vinklet saken i vår favør, og sykkelkoordinatoren i kommunen har uttalt at de nå skal søke om såkalte «shallows», som er sykkelmerker i veien, for å signalisere at veien må deles av bilister og syklister. Det er et lite skritt, men et skritt i riktig retning, og vi har et lokallag i enorm vekst som fortsetter å pushe på den tafatte kommunen vår.

Hamar Natur og Ungdom har satt sykkel på dagsorden!

35

36 NU-SIDENE: VELVÆRE

SPISELIGE ANSIKTSMASKER Her er to ansiktsmasker med naturlige og sunne ingredienser som de fleste har på kjøkkenet. Alle ingrediensene er like sunne på huden som de er å spise. Det er bare å mikse og eksperimentere!

Tekst: Susanne Ferløf Arntzen Illustrasjon: Camilla Voutilainen Nordbø

FUNKY BLÅ KVISEFJERNER Ingredienser: Sitronsaft, blåbær og naturell yoghurt Framgangsmåte: Rør sammen saften fra 1/2 sitron, 1 dl blåbær og 1 dl naturell yoghurt. Smør masken på ansiktet og la den være på i 10-20 minutter før den skylles av.

Blåbær er fulle av fiber og antioksidanter, som holder huden frisk og fin. Bærene inneholder også noe som heter salisylater, som fjerner døde hudceller, åpner tette porer og har en rensende effekt som kan forebygge kviser.

Yoghurt er fullt av B-vitaminer, og gir kroppen en bra fordøyelse. Når den smøres direkte på huden, kan den redusere kviser, infeksjoner og ringer under øynene. Den holder også huden ung og frisk, og du vil føle at den stråler.

DYPTRENSENDE OPPKVIKKER Ingredienser: Honning, sitronsaft og kaffegrut/eggehvite.

Framgangsmåte: Bland sammen 2 ss honning og sitronsaft fra 1/2 sitron. Tilsett deretter 1 ss kaffegrut og smør masken jevnt over ansiktet. Hvis du ikke har kaffegrut, kan du bruke eggehvite fra 1 egg, og mikse til den får en skumaktig konsistens før du blander den sammen med honningen og sitronsaften. La masken være på i 10-20 minutter før du forsiktig vasker den av.

Honning er et naturlig næringsstoff, som tilfører huden vitaminer og enzymer. Enzymer er nødvendige for blant annet cellenes stoffskifte. Honning er også fuktighetsgivende og dyptrensende fordi den inneholder antibakterielle egenskaper. Honning kan brukes for å fjerne og forebygge kviser, og få sår og arr til å gro og falme fortere. Rå, økologisk honning er å foretrekke, men vanlig honning du finner i butikken har mange av de samme egenskapene.

Sitronsaft er antibakteriell og inneholder masse C-vitamin som styrker immunforsvaret. Sitrusfrukten inneholder også kollagen, som strammer opp huden. Sitron er sunt, men bør, som de andre ingrediensene på lista, brukes med måte.

Kaffegrut kan stramme opp huden og minke rødhet, så lenge den skrubbes forsiktig inn i huden. Kaffe er dessuten rik på antioksidanter og kan beskytte huden mot solas UV-stråling. I denne masken er kaffegruten en naturlig skrubb. Det er en smart måte å gjøre bruk av gammel kaffegrut.

Eggehvite er proppet med proteiner. I tillegg har den en «sammentrekkende» effekt når den brukes direkte på huden.

NU-SIDENE: DEATH ROW 37

FJELLREVEN

Fjellreven er per i dag regnet som en kritisk truet art på rødlista i Norge. Internasjonalt er den likevel ikke regnet som truet. Den trives i arktiske tundraområder og høyfjellet, og lever over hele den nordlige halvkule. I 2017 var det ca. 135 voksne rever og 40 valpekull (med minst 135 valper) i Norge. I Finland er det kanskje ingen igjen.

Tekst & illustrasjon: Pauline Hovland På slutten av 1800-tallet fantes det mange fjellrever i Skandinavia, men på grunn av sin fine, tette pels ble den jaktet på. Denne pelsen gjør at fjellreven kan klare seg på temperaturer langt under 40 minus. Til tross for at den er en tøff, liten type, var den på 1930-tallet nesten forsvunnet som følge av jakt. Av den grunn ble den fredet i både Finland, Sverige og Norge. Tross dette har ikke bestanden tatt seg opp. En av årsakene er at klimaendringene gjør at tregrensa gradvis trekker seg lenger oppover i fjellet. Dermed innskrenkes områdene fjellreven trives i. Samtidig erobrer fjellrevens konkurrent, rødreven, fler og fler områder. Rødreven er større og sterkere, og fordriver fjellreven fra områder med egnede hi og mattilgang. Rødreven er også en direkte trussel ettersom den fint kan ta livet av fjellreven, og da særlig valpene.

Ulvens bortgang har også påvirket dette forholdet, ettersom ulven oftere tok rødrev enn fjellrev.

En annen årsak, som blant annet snøugle og flere andre rovdyr i fjellheimen også påvirkes av, er de sjeldne smågnagerårene de siste 20 åra.

En annen årsak er at det har vært svært få smågnagerår de siste tjue åra. I tillegg til fjellreven, påvirkes også snøugle og flere andre rocdyr av dette. Fjellreven får bare valper når det er mye mus og lemen. Uten regelmessige smågnagerår kan fjellreven forsvinne helt. Årsaken til disse svingningene i antall smågnagere er forskerne usikre på, men det er nok ikke fordi det iblant reg-

ner lemen, slik man trodde før. På 1600-tallet trodde faktisk naturforskeren Ole Worm at han kunne gi en vitenskapelig forklaring på hvordan lemen dannet seg i skyene. Det viste seg å ikke stemme helt, selv om vi fremdeles må vente på en annen forklaring.

Fjellreven er i dag avhengig av hjelp for at bestanden skal komme seg opp til et livskraftig nivå. Blant annet blir det lagt ut mat i spesialbygde fôringsstasjoner rødreven ikke kommer til i. Et annet tiltak er å avle dem opp i fangenskap, for så å sette dem ut i områder den er utdødd i eller i fåtall. Rødreven blir også fjernet fra enkelte områder i høyfjellet. Fjellreven blir overvåket, og hiene registrert, slik at man kan måle hvordan bestanden utvikler seg, følge valpene over tid, og se hvilke forvaltningstiltak som burde iverksettes. Det ser ut til at menneskelig hjelp fungerer, og de siste årene har et omfattende avlsprosjekt gitt resultater. For ti år siden var den nesten utdødd i Sør-Norge, men nå har bestanden tredoblet seg takket være dette.

Forresten, har du kanskje lagt merke til Fjällräven-produktene?

Navnet kommer av stifterens assosiasjoner til fjellrevens egenskaper, som for eksempel oppfinnsomhet og motstandsdyktighet. I tillegg støtter selskapet svensk fjellrev i et bevarings-og overvåkningsprosjekt på Stockholm University.

38 MODERNE AKTIVIST

HARPER NIELSEN

Harper Nielsen har de siste ukene preget nyhetsbildet verden over for sin protest mot Australias nasjonalsang. Jenta er bare ni år gammel og har allerede fått føle på sterk kritikk fra noen av landets høytstående politikere, som har kalt henne «en drittunge».

#HARPERNIELSEN

Tekst: Susanne Fernløf Arntzen

Trosset tradisjonen For noen uker siden, skulle elevene ved Kenmore South State School i Queensland, Australia, synge nasjonalsangen. Ifølge tradisjonen skal elevene stå under sangen for å vise respekt til nasjonen. Men ni år gamle Harper Nielsen nektet. Nielsen fortalte det amerikanske nyhetsselskapet CNN at hun ikke ville stå under nasjonalsangen «Advance Australia Fair» fordi hun mener teksten er respektløs overfor urbefolkningen i landet.

En av strofene i sangen lyder; «Australians all let us rejoice, for we are young and free.»

Til dette kommenterer hun at da sangen ble skrevet, betød «Advance Australia Fair» bare hvite mennesker. Hun legger til; – Når den (sangen) sier «we are young», ser den fullstendig bort ifra urfolkene i Australia som var her før oss i 50 000 år.

– Jeg ville gitt henne et spark i baken Flere høytstående politikere i Queensland, staten Nielsen bor i, sier at hun burde bli kastet ut fra skolen. Den kontroversielle høyre-politiske senatoren Pauline Hanson kommenterte til hendelsen at australske skoler ”hjernevasker” barn. Hun postet en video på Twitter og Facebook der hun ytrer at Nielsen bør bli utvist. Hanson sier i videoen at nasjonalsangen handler om hvem Australia er som nasjon, og legger til; – Jeg skal si deg, jeg ville gitt henne et spark i baken, som kommentar til Nielsens protesthandling. Senatoren skylder på foreldrene for protesten.

Australias tidligere statsminister Tony Abbott uttalte i et intervju med Sydney-radiokanalen 2GB at Nielsen burde følge reglene. – Det er et tegn på gode manerer å stå under nasjonalsangen, sier han. Den liberal-nasjonale politikeren for Queensland og vara-utdanningsministeren Jarrod Bleijie, tar også avstand fra Nielsens handling, og kaller henne dessuten «en drittunge» i en Twitterpost. Han mener Nielsen burde bli utvist fra skolen hvis hun fortsetter å sitte under nasjonalsangen.

Støtte og stolthet Til tross for den sterke kritikken, angrer ikke Harper Nielsen på protesten. Det som startet som en gjensitting har utviklet seg til en storm mellom politikere og samfunnsdebattanter, men den unge jenta er standhaftig. I et intervju med CNN sier Nielsen; – Jeg er ikke en som bare godtar reglene til eldre mennesker kun fordi de er eldre.

Nielsen har vekket mye oppmerksomhet, og foreldrene er stolte av datterens standpunkt og styrke, som de presiserer at kom fra henne alene. Yvette Miller, Nielsens mor, er overrasket over at datterens ikke-voldelige protest blir tråkket så hardt ned på. Faren til Nielsen, Mark Nielsen, sier i et intervju med CNN at han både er forundret og stolt av datteren sin. Han påpeker styrken hennes til å stå opp mot det hun mener er galt, og forteller at Harper har fått utrolig god respons fra blant annet urfolksamfunn i Australia. Til politikernes kritikk kommenterer Mark Nielsen at å kalle Harper «en drittunge», uten å engang ha møtt henne, er veldig smålig. Likevel står familien fast på at folk burde få si hva de mener.

«Jeg er ikke en som bare godtar reglene til eldre mennesker, kun fordi de er eldre.»

Australia-spaltisten i det britiske mediehuset The Guardian, Van Badham, støtter Harper Nielsen fullt og helt i hennes sak. Hun påpeker at nasjonalsangen tross alt ble skrevet i 1878, og gjenspeiler tiden den ble skrevet i. Man finner blant annet referanser til «terra nullius» i teksten, en lov som gjorde at Australia ble sett på som «tomt land» som britene kunne sende krigsfanger til, og ellers utnytte ressursene av så mye de ville uten å ta

hensyn til urfolkene. Teksten har blitt endret flere ganger for å tilpasse det moderne samfunn, men røttene fra kolonitiden lyser fortsatt gjennom. Nielsen syns det er trist at vi fortsatt lever med følgene fra fortiden. Van Badham skriver i en spalte i The Guardian at Nielsen fort vil lære at å gjøre motstand mot noe man føler er feil eller ikke tror på; – ... egger raseri og fordømmelse fra de, hvis følelse av status og autoritet, avhenger av uforstyrrede ritualer om tankeløs lydighet. #HarperNielsen Den unge jenta har definitivt egget opp en debatt som vekker sterke følelser på begge sider av den politiske skalaen. Hun har til og med fått sin egen emneknagg på Twitter, #HarperNielsen, som støttespillere bruker sammen med oppmuntrende meldinger. I ettertid har hun blitt kalt «Australias mest fantastiske og brilliante drittunge» og «helten Australia ikke fatter at vi trenger».

En talsperson fra utdanningsdepartementet i Queensland, sier at skolen Nielsen går på tilbyr henne valget mellom å stå i korridoren eller slippe å synge under nasjonalsangen. I juni i år tok australske myndigheter første steg mot en traktat med forskjellige urfolk. Mange urmennesker sier at en eller flere traktater er den beste måten å gi dem erkjennelse på i Australia, det eneste Commonwealth-landet som ennå ikke har en slik avtale med urbefolkningen.

Forhåpentligvis vil lovene endre seg, slik at urbefolkningen i Australia får bedre levekår og erkjennelse i landet som har vært deres hjem i årtusener. Uansett har Harper Nielsens protest skapt debatt og bevissthet. Den ni år gamle jenta viser verden at uansett hvem du er, kan du gjøre en forskjell hvis du står opp for det du tror på.

HISTORISK AKTIVIST 39

JOHN MUIR Nasjonalparksystemet ble skapt av en skotsk innvandrer som helst ville bo i villmarken for seg selv.

Tekst: Simen Dalehavn Faaberg

På 1800-tallet var Amerikas forente stater en nærmest grenseløs nasjon. Fra sin spede begynnelse var amerikanerne godt i gang med å legge under seg alle landområder mellom øst- og vestkysten, og de var i ferd med å innse hvilket potensiale som lå i Amerikas uendelige naturressurser. For en ambisiøs, ung nasjon fantes det endeløse muligheter for økonomisk vekst; Det enorme kontinentet var en uuttømmelig kilde til enger å beite på, skoger å hugge i og mineraler å utvinne.

Det var i dette miljøet at idéen om nasjonalparker - at noen landområder skulle være tilsidesatt og vernet fra menneskelig inngripen - oppstod. Og den mest innflytelsesrike pådriveren var en skotsk innvandrer ved navn John Muir.

Einstøing og forfatter John Muir ble født i 1838 i Dunbar, en forblåst liten landsby på Skottlands østkyst. I sin selvbiografi beskriver han en tøff, men ikke uvanlig, barndom med mye hardt arbeid, og en streng far som ikke hadde kvaler med å slå barna om de ikke oppførte seg.

Familien utvandret til USA i 1849, og etter en kort utdannelse levde Muir et omflakkende liv i USA og Canada, ofte på vandring i villmarken innimellom sporadiske jobber.

Omsider slo han seg ned i San Fransisco, men han valgte vekk storbylivet og tilbrakte i stedet mesteparten av tiden sin i den storslåtte Yosemite-dalen. Her bygde han seg en hytte som han bodde i i to år, mellom 1869 og 1871. Der begynte han å skrive på det som skulle bli en jevn strøm av artikler og bøker om geologi, naturhistorie og det lokale plante- og dyrelivet, og bygget seg opp et rykte som en usedvanlig dyktig og kunnskapsrik naturformidler.

Han ble tilbudt, og avslo, et professorat ved Harvard.

Muir skrev mye om hvordan menneskelig innblanding gikk ut over landskapet; blant annet hvordan stor

sauedrift i Yosemite har ført til overbeiting og naturødeleggelser. Budskapet hans var klart: Sårbart naturlandskap måtte bli beskyttet av føderal lov.

På dette tidspunktet eksisterte allerede en håndfull “nasjonalparker”, som stort sett var regulert på delstatsnivå og med store sprik i graden av beskyttelse og håndhevelse. Muirs mål var kraftig utvidelse av eksisterende nasjonalparker, og strengere, statlige reguleringer av nasjonalparkene.

Sammen med likesinnede stiftet han miljøvernorganisasjonen Sierra Club i 1892, som drev med grasrotmobilisering og lobbyvirksomhet for naturvern - en organisasjon som fortsatt er aktiv i dag, med tre millioner medlemmer.

Telttur med presidenten Muirs rykte ble etter hvert så stort at president Theodore Roosevelt - selv en ivrig villmarksentusiast - i 1903 oppsøkte ham i Yosemite. Roosevelt ble så imponert over Muir at presidenten der og da ble med på en ukes spontantur i villmarken - helt uten sikkerhetsvakter eller annet støtteapparat. Innen turen var over, var Roosevelt overbevist: USA trengte et nasjonalt lovverk for beskyttelse av nasjonalparker.

Det neste tiåret ble antallet nasjonalparker i USA doblet, og i 1916 ble National Park Service opprettet for å administrere det stadig voksende nasjonalparksystemet.

Inspirert av den amerikanske modellen etablerte flere andre land lignende modeller og reguleringer i tiårene som fulgte.

Muir selv slo seg til slutt ned og stiftet familie, men kjempet utrettelig for beskyttelse av verneverdig natur helt til det siste. Han skrev til sammen tolv bøker og over tre hundre artikler, og ble kjent som både “villmarkens skytsengel” og “nasjonalparkenes far”. Etter sin død i 1914, så har han figurert på amerikanske frimerker, og fått fjell, asteroider og universiteter oppkalt etter seg.

40

GRØNNE OPPSKRIFTER FROKOST MED MARI HULT

Mari Hult ble veganer for åtte år siden. Ved å gi seg selv begrensninger, synes hun at det å lage mat ble interessant. Hver gang hun klarte å få til noe bra, tok hun bilder av retten og la det ut på sin nye blogg: Vegetarbloggen. I dag leses “Vegetarbloggen” av mellom 3000-4000 mennesker hver dag. I 2016 ga Mari ut boken “Sykt godt”, som raskt ble en bestselger. Nå er hun ute med “Sykt enkelt”, som består av 100 oppskrifter på mat som du lager på maks 30 minutter, og med maks 10 ingredienser. Oppskriftene du kan lese på disse sidene er alle tatt fra frokost-kapittelet i boken.

Mari forteller Som veganer er det to veldig viktige, ja, nesten livsviktige, spørsmål som blir stilt deg hver gang du møter nye folk. Noen er interesserte og nysgjerrige, noen er bekymra og noen gjør seg bare vanskelige.

Men spørsmålene er alltid de samme: 1. Hvordan får du i deg protein?

2. Hva spiser du til frokost?

Når det gjelder proteinene, pleier jeg bare si at det går fint. For med en gang det svaret er unnagjort, kan jeg begynne å snakke om frokost. Jeg er en av dem som, uavhengig av hvor mett jeg er når jeg legger meg, ligger og drømmer om mat hele natten. For de fleste er frokost ensbetydende med brødskiver, gjerne med ost eller kjøttpålegg av en eller annen variant. De skulle bare visst hvor mye mer spennende de plantebaserte alternativene er! I min nye bok “Sykt enkelt” finner du massevis av fristende oppskrifter som smaker like godt enten du er veganer, vegetarianer, allergiker, eller bare har lyst til å prøve noe nytt.

Italiensk bønnepålegg Vegetarpostei laget av bønner er proteinrik, holder seg en god stund i kjøleskapet og passer kjempegodt til å smøre på både brød, knekkebrød og kjeks. Aller best synes jeg den er på ristet brød sammen med et glass appelsinjuice. Nevnte jeg at det er et av de enkleste påleggene du kan lage, og at det kan varieres på tusen (minst!) måter?

Ingredienser: 1 boks (ca. 4 dl) store hvite bønner* 2 ts kapers 3 stilker basilikum 0,25 kinesisk hvitløk 1 ss olivenolje 10 kirsebærtomater *du kan også bruke 2 dl tørka bønner her, men de må bløtlegges i minst 8 timer for deretter å kokes møre.

Framgangsmåte: Sil laken av bønnene og skyll dem i kaldt vann. Ha dem i en bolle og tilsett kapers, basilikum (stilk og blader), hvitløk og olivenolje.

Kjør det raskt med en stavmikser eller lignende slik at du får en grov masse. Smak til med salt, pepper og eventuelt litt mer hvitløk om du er glad i det. Skal du oppbevare pålegget, dekker du det til og setter det i kjøleskapet.

Rett før servering skjærer du tomatene i to og vender dem inn i bønnemassen.

Variasjonsmuligheter: Er ikke kapers og basilikum helt din greie?

Hvis du i stedet bruker tahini og sitronsaft, får du en marokkansk variant. Du kan også bruke soltørka tomat og nori-ark (sånne til sushi, vet du) for et pålegg som smaker av hav. Her er det kun fantasien som setter grenser.

41 Kanelbolle-smoothie Ingredienser: 2 frosne bananer* 2 medjooldadler 1 ts kanel 0,5 ts kardemomme 1–2 dl mandel- eller soyamelk (spe til ønsket konsistens) *bananene må fryses ned på forhånd. Skrell dem, skjær dem i skiver og legg frys ned. Perfekt å ha i fryseren. Da er du klar til smoothies når som helst.

Framgangsmåte: Fjern steinene fra dadlene. Ha alle ingrediensene i den respektive oppskriften i en blender eller foodprocessor. Kjør det hele til du har en jevn smoothie.

HAR DU LYST TIL Å TESTE UT FLERE AV MARI SINE OPPSKRIFTER? HUN HAR GITT OSS TO BØKER VI KAN DELE UT TIL TO HELDIGE LESERE! ALT DU TRENGER Å GJØRE ER Å SVARE PÅ FØLGENDE SPØRSMÅL: HVA ER FORSKJELLEN PÅ EN VEGANER, EN VEGETARIANER OG EN PESCETARIANER? SEND OSS DITT SVAR PÅ PUTSJ@PUTSJ.NO, MERK EMNEFELTET MED ”KONKURRANSE” INNEN 1. DESEMBER.

Rå frokostblanding Dette er en kjempegod frokostblanding som ikke skal varmes opp i det hele tatt. Dadlene bidrar med sødme og gjør blandingen klebrig. Nøtter, frø og kjerner kan du variere etter hva du har stående i skapet. Pass bare på at mengdeforholdet blir omtrent som i oppskriften. Jeg har valgt å toppe med mango fordi det er en søt, saftig og smakfull frukt, men her står du selvsagt fritt til å ha i det du liker best.

Ingredienser: 10 medjooldadler 3 dl valnøtter 2 ss linfrø 2 ss gresskarkjerner 1 dl kokosmasse* 0,5 ts kanel bitte litt havsalt 1 mango Framgangsmåte Rens ut steinene fra dadlene. Ha fruktkjøttet i en foodprocessor og tilsett mandler, linfrø, gresskarkjerner, kokosmasse, kanel og salt. Bruk «pulse»-funksjonen og kjør en liten stund til du får en klebrig masse. Skjær mangoen i terninger. Server frokostblandingen med mango og eventuelt en plantemelk eller -yoghurt.

* (den blå posen du kjøper til jul, vet du)

42 FILMANMELDELSER

Samfunnskritisk og naturskjønn Tittel: Into the Wild Regissør: Sean Penn År: 2007 Land: USA Tekst: Marija Cabuskina Tjuetoåringen Chris McCandless dropper ut av universitetet, gir alle sparepengene til veldedighet, kvitter seg med ID-kortene og døper seg om til Alexander Supertramp.

Landstrykertilværelsen tar ham etter hvert til i en strandet buss i Alaskas utmark. Historien om den to år lange haiken gjennom USA kryssklippes med Alexanders trange kår i Alaska og bildene av den sønderknuste familien som venter på sin bortkomne sønn. På vei til den iskalde halvøya treffer Alexander mange vennlige innstilte folk (deriblant noen joviale dansker), men han også blir utsatt for vold og byråkratisk likegyldighet.

Det beste med filmen er bildene av den storslagne og mangfoldige amerikanske naturen. Knusktørre ørkenområder fører fram til frodige kornåkere og brusende havgap for så å

bli erstattet av skummende elveløp og bratte fjell. Det som er uheldig for historien litt er den den utstrakte bruken av voiceover. Vi hører ofte fortellerstemmen til hovedpersonens søster som dessverre ser ut til å dominere vår opplevelse av karakteren. Hele filmen bæres på den unge skuespilleren Emile Hirschs spinkle skuldre. Denne krevende emosjonelle – og ikke minst fysisk krevende – oppgaven utfører han med glans.

Alexander i filmen er full av sjarm, pågangsmot og karisma, noe som inviterer til empati og refleksjon.

Er Alexander en tragisk helt? Eller er han et foregangsbilde på en nøktern og naturnær person? Er opprøret hans bare en fase i oppveksten eller er det en forsvarlig reaksjon mot det kapitalistiske samfunnet? Er dette en historie om uflaks eller varsler den om at en enslig opprører sjelden er vellykket? Foretar Alexander seg et ego-trip av proporsjoner eller er han selvoppofrende? Filmen gir ikke konkrete svar, men peker mot interessante problemstillinger.

Plottet er basert på en sann historie du kan lese mer om i en bok av Jon Krakauer med samme tittel.

Foto: Paramount Vantage

Utfordrer normalen Tittel: Leave No Trace Regissør: Debra Granik År: 2018 Land: USA Tekst: Marit Worpvik Vi befinner oss i skogen. Tom og faren fyrer opp bål, spiller sjakk og deler telt for å holde på varmen. De er lykkelige, de er fri og båndet mellom de to er sterkt. En dag blir de oppdaget, og det blir bestemt at de to nå skal leve i et hus. Overgangen er vanskelig, og det er tydelig at en sykkel, eget soverom, en stue og mat i et kjøleskap, ikke er definisjonen på lykke for dem begge. De reiser videre, og finner til slutt et samfunn som møter dem på halvveien. Er dette stedet hvor de endelig kan slå seg til ro?

Debra Granik er en kritikerrost regissør, og i ”Leave No Trace” ser man helt klart at dette er fortjent. Filmen har nydelig scenografi, den er nytenkende og den er utrolig godt produsert.

Det beste av alt, er at filmen både er aktuell og viktig. I et samfunn hvor vi har lært at gjenstander og penger er noe å strebe etter, så vil ”Leave No Trace” tvinge deg til å møte deg selv i døren. Hvem er jeg i denne filmen? Hvem ønsker jeg å være? Hvorfor verdsetter jeg alle disse tingene som ikke har noen betydning for disse menneskene?

Filmen er smart, samtidig som den legger opp til at seeren får lov til å være det samme.

I motsetning til de typiske Hollywood-filmene, hvor vi konstant blir fortalt hva vi skal føle og hvordan vi skal reagere, så er denne filmen unik fordi den lar oss trekke konklusjoner og tolke.

Kontrastene fra skog til hus kunne vært enorme, men her velger Debra å vise disse gjennom noe så lite som at en person tar gjentatte selfier på mobilen sin. Om du, som meg, trenger et friskt film-pust, som ikke bare gjør noe med deg mens du ser filmen, men også i tiden etter, så er dette filmen for deg.

Foto: Scott Green

PUTSJ QUIZ EKSTREMVÆR GJENNOM TIDENE 1. Hva het orkanen som traff den armerikasnke golfkysten i 2005?

2. Hvor mange døde som følge av Orkanen Maria, som traff Puerto Rico i 2017?

3. Hva kunne du få en bot på 500 dollar for å gjøre i California i 2014?

4. Hvilke to verdensdeler er mest utsatt for ekstremvær?

5. Hva slags værfenomen i Japan tok etter et jordskjelv i 1923 livet av 38.000 mennesker?

SOMMER 2018 1. Hvor høy var den varmeste målingen fra Norge i sommer?

2. Omtrent hvor mange erstatningskrav fra bøndene har det kommet etter den varme sommeren?

3. Hva var gjennomsnittstemperaturen i Death Valley, California i juli måned?

4. Hvor mange fotballbaner tilsvarte området Enskogen-brannen brente av i sommer i Sverige?

5. I Oman ble tidenes varmeste natt målt 27. juli. Hvor varmt?

GODT OG BLANDET 1. Hvilket amerikansk band hadde en hit i 1971 med låta Riders of the storm?

2. Hvilken filmserie kombinerer tornadoer med en type fisk?

3. Hvor ligger bygda Flåm?

4. Hvilke britisk grime-artist har et navn forbundet med sterk vind?

5. I hvilken tegneserie finner man superhelten Storm?

JØRGEN NÆSS KARLSEN, QUIZMASTER I PUTSJ

Vinn kinobilletter!

Mail oss riktig svar på putsj@putsj.no

43

44 KRYSSORD

SUDOKU lett

middels

vanskelig

PAUSESIDER 45 Tegneserie

Av Camilla Voutilainen Nordbøa

MÅNEDENS BILDE Putsj-leser og miljøentusiast Elisabeth Adams Kvam har spottet lokalt miljøengasjement på en Kiwi-butikk på Grünerløkka i Oslo. Saga, Leanna og Olivia, som vi antar er tre miljøeengasjerte elever fra en skole i nærområdet, har laget en plakat med tre enkle tips om hvordan man kan redde verden ved å bruke mindre plast.

Vi i Putsj syntes det var en veldig god idé å henge plakaten på matbutikken der folk handler, slik at de kan bli minnet på å ta bevisste valg når de skal gjøre innkjøp. På plakaten står det at det er bedre å bruke tannbørste laget av tre enn plast, handlenett i stedet for plastposer og voks-papir i stedet for plastfolie. Det står ikke noen videre kontaktinfo om den flotte plakatens kunstnere enn signaturen oppe i høyre hjørne, men Putsj håper det er i orden at vi deler plakaten videre til inspirasjon for flere lesere.

46 ANNONSER

BIR gir inntil 1000 kr. i komposttilskudd

Ă˜nsker du mer informasjon?

Se bir.no eller ring 55 27 77 00 facebook.com/BIRrenovasjon

ANNONSER 47

For kystens verdier www.rafisklaget.no

48 RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

HA DET KULESTE VERVEUKE-ARRANGEMENTET!

VINN PREMIE TIL LOKALLAGET!

I VERVEUKA SKAL VI VERVE MINST 400 NYE MELDEMMER! FOR Å FÅ TIL DET, SKAL VI HA DE FINESTE STANDSA, DE BESTE FOREDRAGENE OG HYGGELIGESTE STRANDRYDDEDAGENE. START PLANLEGGINGEN I DAG! TRENGER DU HJELP? TA KONTAKT MED ANSVARSSENTRALISTEN DIN. WWW.NU.NO/VERVING