Putsj #04/11 by Miljømagasinet Putsj

NR. 4/11 KR. 25,-

TEMA:

FOR MYE FRIHET? ARABISK VÅR MATSPEKULASJON STRØMKRISE? KILIMANJARO

Vil DU sørge for mer lokalt engasjement for vindkraft? Natur og Ungdom starter denne høsten en kampanje for å skape gode holdninger til fornybar vindkraft i Norge. Sammen med vindkraftprodusenter kan du være med på å gi din skoleklasse et innblikk i hvordan norsk vindkraft produseres, og hvor strømmen kommer fra.

BLI VINDFADDER! Ved å adoptere en vindmølle får din klasse en egen vindmølle, et diplom og mer informasjon om møllen og norsk vindkraft. Dere får tilbud om å dra og besøke vindmølleparken, og hjelper til i kampen for mer fornybar energi!

Vil du vite mer? Ta kontakt på energi@nu.no eller ring 23 32 74 00 for mer informasjon.

INNHOLD

oktober 2011 Forside: Ingvild wollstad MODELL: Iben Thorkildsen

Ansvarlig redaktør:

Ola Skaalvik Elvevold olase@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Åshild Lappegård Lahn ashild@putsj.no 23 32 74 29

redaksjonssekretæR:

Kirsti Wetterhus kirsti@putsj.no 23 32 74 23

visuelt besserwisser:

Ingvil:-d ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

Tekst ÅSHILD LAPPEGÅRD LAHN, KIRSTI WETTERHUS, MAGNUS DELSETT, OLA SKAALVIK ELVEVOLD, STIAN K. R. TARALDSET, HELGA LERKELUND, CHARLOTTE SYNNØVE GARMANN-JOHNSEN, MARI HENNUM SYRRIST, ØYVIND AUKRUST, BENTE LORENTZEN Foto og illustrasjon INGVILD WOLLSTAD, KIRSTI WETTERHUS Korrektur KIRSTI WETTERHUS, ÅSHILD LAPPEGÅRD LAHN, ANTON PETTER HAUAN

05..... Leder og utropstegn – Åshild Lappegård Lahn 06… Aktuelt 09… Redaksjonen mener – Noen burde få friheten sin innskrenket 10… Strømkrise eller forbrukskrise? – Putsj gir deg en innføring i strømkrisedebatten 12... Miljøplukk

OPPLAG 9500 eksemplarer

14… En fossil framtid? – Er sommerens oljefunn noe å juble over?

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS

16… Fem på gata – Hvor enkelt er det å være miljøvennlig?

ANNONSER Grønn markedskontakt, sverre stakkestad e-post: sverre@gmk.as TLF: 55 10 10 97

17… Tema – For mye frihet?

Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

18… Live free or die! – I New Hampshire er de utrolig glade i frihet 20… Frihet for nasjoner – Verden ser ut til å gå inn i enda en ny matkrise, samtidig tjener noen mennesker store penger på det. 24… Frihet til å være miljøvennlig – Høyre- og venstresida diskuterer miljøvennlig utvikling 26… Kilimanjaros skyggeside – Naturvern kan få konsekvenser for lokalbefolkningen 28… Matspekulasjon – I vår gjennomgikk mange av de arabiske landene en revlusjon, men hva skjer egentlig der nå? 32… For mye frihet? – Fins det miljøutfordringer med det grønne sertifikatsystemet?

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

34… Tenketing – Amal Adens kamp for frihet 36… Appell – Mari Hennum Syrrist om engasjementet som gjelder 37… Olas tale – Kjør debatt! 38… Miljøgrill – Vi griller Magnhild Meltveit Kleppa om togsatsingen hennes

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

40… Kulturplukk

Neste nummer kommer i DESEMBER 2011

42… Miljø + festival = sant – NU har gjort Øya grønn for tiende gang 43… Miljøyrket – Landskapsarkitekt 44… Kalas – Halvdan Sivertsen

ØNSKER DU Å GJØRE EN EKSTRA INNSATS FOR MILJØET? Som miljøpusher er du med på å spre Natur og Ungdoms miljøbudskap. Du får et nytt oppdrag i posten annenhver måned, med materiell som du sprer videre på din skole, den lokale ungdomsklubben, kaféer, bibliotek osv. Det er en enkel, lite tidkrevende men også veldig viktig måte å bidra i miljøkampen på.

Ø bli nsker m Sen iljøp du å u d info en m sher? sek a @n il til u.n o

UTROPSTEGN

LEDER

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no). Send oss ditt bidrag!

REPROSESSERING I siste nr. av Putsj (3/11) står på side 39 under ordforklaringer: Reprosessering. Her er ikke med ett ord sagt at det er ved reprosessering av brukt reaktorbrensel man skaffer seg sprengstoffet plutonium til atombomber (Nagasakitypen). Jeg finner det sterkt beklagelig at dette ikke sies og regner med at dette rettes opp i neste nr. av bladet. Også anriket uran er et sprengstoff for atombomber (Hiroshima-typen). Her er man ikke avhengig av reprosessering. Vennlig hilsen Hermann Nielsen (81)

Når noen misbruker friheten betyr det ofte mindre frihet for noen andre. FOTO: Kirsti Wetterhus

FRIHET ER NOE de fleste av oss setter pris på. FN sin menneskerettighetserklæring begynner med å stadfeste at alle mennesker er født frie, og sier videre at enhver har rett til liv og frihet. Vi som er ungdom nå er heldige. Vi står fritt til å bli omtrent hva vi vil, og ta den utdannelsen vi vil. På fritida står tilbudene i kø: vi kan være med på de fritidsaktivitetene vi vil, høre på den musikken vi vil og se de filmene vi vil. Men kanskje enda bedre er det at vi har frihet til å være med å bestemme. 12. september stemte jeg i kommune- og fylkestingsvalget, og fikk på den måten være med å forme det samfunnet jeg er en del av. Jeg stemte like godt i kirkevalget også, siden jeg syns det er skikkelig artig å stemme, og jo mer innflytelse jeg får, jo bedre! DESSVERRE ER DET også noen som misbruker friheten, og det går ofte utover andre. Da jeg stemte visste jeg samtidig at den rettigheten vi tar for gitt er det tusenvis av mennesker som kjemper for i andre deler av verden. I flere arabiske land har presidenter og statsoverhoder fått holde på som de vil alt for lenge. De har blitt noen skikkelig korrupte og stormannsgale menn, som innskrenker menneskerettighetene for de andre innbyggerne i landet. Det går tydeligvis an å ha for mye frihet. Vi som jobber med miljøvern vet godt at noen tar seg friheter. Ola Borten Moe tror tydeligvis at det er fritt fram å pumpe opp all den oljen og gassen han klarer, og at det er null problem for verdens klima og sårbare havområder. Nå holder vi også på å få en ny internasjonal matkrise, fordi en haug børsspekulanter har funnet ut hvordan de kan tjene penger på andres kjøp og salg av mat. MEN I TILLEGG til å garantere oss frihet sier FNs menneskerettigheter at vi har rett til å organisere oss. Også de som ikke har stemmerett ennå står fritt til å engasjere seg og få innflytelse på utviklingen av samfunnet vi lever i. Vi som er med i Natur og Ungdom har en unik mulighet til å påvirke de som bestemmer i Norge, både lokalt og nasjonalt, og til å si klart ifra til de som misbruker friheten. Åshild Lappegård Lahn, redaktør

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

USA FÅR KRITIKK: Connie Hedegaard syns det er vanskelig å se lyspunkter i den amerikanske klimadebatten.

Hei…

… Ingeborg Gjærum, Nestleder i Naturvernforbundet. Du har nylig blitt valgt til nestleder i Naturvernforbundet. Hvordan har starten vært? – Morsom og hektisk. Jeg ble jo student, gifta meg, flytta til Trondheim og ble valgt til nestleder i løpet av en måned, så det har vært mye nytt!

USA-kritikk før klimatoppmøte Foran klimatoppmøtet i Durban anklager EUs klimakommissær USA for å ha en fastlåst posisjon som strider mot fakta. FOTO: Verdens Økonomiske Forum

Ola Borten Moe kritiserte blant annet Naturvernforbundet for å hindre fornybarsatsning. Har han litt rett? – Nei, han har ikke det. Det er utrolig frekt at en minister fra en regjering som har hatt flertall i seks år kjefter på miljøbevegelsen for at vi har for lite fornybar energi! Både Natur og Ungdom og Naturvernforbundet mener at ikke alle prosjekter må gjennomføres - vi må ha to tanker i hodet på en gang. Jeg har alltid jobba for fornybar energi, og for å si det sånn, det er ikke akkurat miljøbevegelsen det har stått på de siste seks årene.

– JEG ER SJOKKERT over at USA har en debatt som ligger så langt fra vitenskapelige fakta, uttalte EUs klimakommissær Connie Hedegaard til den danske avisen Politiken. Hun syns det er «vanskelig å se lyspunkter» i den amerikanske klimadebatten.

«Når man hører hvordan enkelte amerikanske presidentkandidater fornekter klimaendringene, så ser det mørkt ut» – Connie Hedegaard

Etter Borten Moes utspill har det vært mye fokus på at Naturvernforbundet er mye mindre enn sine nordiske søsken. Hvordan skal dere bli en folkebevegelse? – Vi har en stor jobb med å nå ut til flere og verve flere, men også et kjempepotensiale i alle i Natur og Ungdom. Det beste hadde vært om alle i NU melder seg inn den dagen de fyller 25. Vi har dessverre antakelig ikke løst miljøproblemene ennå når dagens NUere har blitt 25. Hvilke saker blir viktige for dere framover? – Vi kommer til å være opptatt av det som skjer langs kysten: ta vare på fisken, jobbe mot oljeboring og giftstoffer som slippes ut i havet. En annen sak vi vil fokusere på er hvordan vi bruker energien riktig. I tillegg har masse frivillige rundt omkring i landet som jobber med miljøproblemene der de bor.

KLIMAFORNEKTERE PÅ FRAMMARSJ I en fersk spørreundersøkelse fra Yale viser det seg at av de som karakteriserer seg som del av Tea Party-bevegelsen nekter hele 53 prosent for at det skjer klimaendringer. Republikanernes presidentkandidat Rick Perry er også klimafornekter, og skal tidligere ha uttalt at forskere «står fram hver dag» for å avkrefte «en teori som fortsatt ikke er bevist». – NÅR MAN HØRER hvordan enkelte amerikanske presidentkandidater fornekter klimaendringene, så ser det mørkt ut, er responsen fra Connie Hedegaard. EU MÅ TA ANSVAR Med slike forhold i USA blir det neppe noen ny klimaavtale under det kommende toppmøtet i Sør-Afrika, ifølge Hedegaard. I stedet for å satse på en ny Kyoto-avtale under toppmøtet mener Hedegaard at EU sammen med andre vestlige land må forlenge sine forpliktelser om utslippskutt. – I DURBAN VIL vi forsøke å få en plan med deadlines for når vi kan nå frem til en juridisk bindende avtale som også omfatter både USA og Kina, sier Hedegaard.

Klart for Køprising Regjeringen innfører regler for køprising, og Natur og Ungdom håper det betyr at vi kan bli like flinke som Sverige. FOTO: Flickr

SNART KAN BYENE innføre køprising for å få ned klimagassutslippene og forbedre den lokale luftkvaliteten. Reglene for køprising trer i kraft i oktober. – Køprising gir mindre biltrafikk og flere kollektivpassasjerer. I tillegg blir fremkomstmulighetene bedre for kollektivtrafikken og de som må kjøre. Erfaringene fra andre land er svært positive, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Køprising betyr at bilistene må betale for å kjøre på enkelte veier på bestemte tidspunkt. I perioder med mye trafikk blir prisen høyere, mens den går ned i perioder med lite trafikk. Inntektene fra ordningen skal brukes til transporttiltak i området. Tiltak som reduserer behovet for bilbruk vil bli prioritert. NATUR OG UNGDOM har krevd køprising innført i lang tid, og er glade for at regjeringen nå har fastsatt regler som gjør det enklere å få på plass. – Vi ligger langt bak andre land, som for eksempel Sverige, på dette området. Derfor er det bra at regjeringen løfter fram køprising som tiltak, og vi venter i spenning på hvem som blir den første kommunen til å innføre det, sier Embla Helle Nerland i Natur og Ungdom. Køprising som tiltak har vært diskutert i flere byer, blant annet i Trondheim, Tromsø og Moss. Foreløpig er det ikke innført i noen norske byer, mens både Stockholm og London har køprising.

TRAFIKK-KORK: Regjeringen innfører regler for køprising.

Bruker mindre penger på miljøtiltak. Olje- og gassutvinningssektoren, bergverk og industri brukte 8,2 milliarder kroner på miljøverntiltak i 2009. Det er 17 prosent mindre enn året før, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den største nedgangen var innenfor tiltak mot luftforurensning. Alle industrier brukte drøye 1,2 milliarder på tiltak mot luftforurensing i 2009, hele 51 prosent mindre enn året før. Tallene bekymrer Tekna-president Marianne Harg. – I Norge er det nå generelt mindre oppmerksomhet rundt miljø og klimatiltak. Hvis dette også er gjennomgående for arbeidet som gjøres på norsk sokkel er det bekymringsfullt. Jeg har en mistanke om at oljeog gassnæringen ikke investerer frivillig i miljøverntiltak hvis det ikke finnes krav om det, sier hun til Teknisk Ukeblad. Hvor mye de ulike sektorene brukte på miljøtiltak i 2010 får vi ikke vite før i 2012. SSB må vente på selskapenes regnskap før de kan lage statistikken, en prosess som tar svært lang tid.

Dårlig elbilsalg i Europa. Bare 5222 elbiler ble solgt til privatpersoner i EU første halvdel av 2011 viser en undersøkelse gjort av JATO. Selv om det er mange støtteordninger for kjøp av elbiler I EU viser undersøkelsen at det er andre faktorer som råder når det gjelder kjøp av miljøvennlige bilder. I Tyskland der 1020 av bilene er solgt er støtten bare på 380 euro, mens I Danmark der støtten ligger på over 20 000 euro, er det bare solgt 282. Viktige faktorer er hvor tilgjenglige ladepunkter er, hvor urban befolkningen er, kollektivtilbud og køprising. Men selv om det høres lite ut er det en stor økning fra første halvår I 2010 da det bare ble solgt 507 stykker.

Det går bedre for dverggåsa I en gladmelding fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) har tiltakene som er satt inn for å bevare den kritisk truede dverggåsa gitt resultater. At dverggåsa får være i fred i hekkeområdene sine og hindring av ulovlig jakt har bidratt til at flere par får unger. Så mange dverggjess som ble født i år har ikke blitt født siden starten av 1990-tallet.

REDAKSJONEN MENER I Putsj mener slipper vi til redaksjonens meninger. Her skriver Magnus Delsett om at noens frihet bør innskrenkes.

SKRIVE FOR PUTSJ?

Frihet til å forurense Verden er ikke ufri. Vi har ikke for lite frihet. Tvert imot. TEKST: Magnus Delsett / FOTO: www.flickr.com/photos/bike/196792901/

FRIHETEN ER OVERALT, og den er ikke til å holde ut. Friheten har forurenset husene våre, bilene våre, Stortinget og regjeringen. Og vil du finne masse frihet bør du lete i kontorene til store deler av næringslivet vårt. JEG ER LEI av frihet. Jeg vil ha mindre av den. Mindre frihet til å forurense gir meg frihet fra klimaendringer, naturødeleggelser og allskens skitten dritt. Dette er dem jeg helst ser at får mindre frihet umiddelbart. 1. Forurensere av alle slag Det er forbudt å forurense i Norge. Skal du slippe ut farlige stoffer må du spørre først. For å passe på at forurensere i Norge holder utslippene under kontroll, har regjeringen gitt oss Klima- og forurensningsdirektoratet, KLIF. En skulle kanskje tro at KLIF var travelt opptatt med å stoppe selskaper og fabrikker fra å forurense, men neida. Den 17. Januar 2010 kunne NTB melde at på fire år hadde KLIF innvilget 344 utslippsøknader - og avvist 0. 2. Oljelobbyen Tenk deg følgende: du er sjef i et stort norsk oljeselskap, og regjeringen sier de vil føre en ambisiøs klimapolitikk. Blir du nervøs? Selvsagt ikke. Som sjef i et stort norsk oljeselskap har du medlemskap i oljelobbyen, og oljelobbyen får det som de vil. Måtte Statoilsjef Helge Lund gå av når Statoil sto bak norgeshistoriens nest største oljeutslipp i Desember 2007? Selvsagt ikke. Får han kjeft av Jens Stoltenberg når han ikke klarer å rense gasskraftverket på Mongstad i tide? Selvsagt ikke. 3. Biler Bilene har ikke stemmerett, men de har mektige venner. Bilene liker å flotte seg langs veien, men er veldig redd for å bli forlatt alene. De står derfor ofte og henger der du og jeg aller helst vil gå. Det er mange som er allergiske mot biler, siden de river i asfalten og kaster svevestøv opp i luften. Men alt for mange politikere er mer bekymret over at bilen er allergisk mot å betale rushtidsavgift. 4. Klimaforhandlere Lei av forventingspress, prøver og eksamener? Lei av timelister, møter og dårlig kaffe? Vil du se verden, slappe av og få betalt for det? Da har jeg drømmejobben for deg. Bli klimaforhandler! Som klimaforhandler forventes det at du er villig til å reise rundt i verden. Du må være villig til å besøke eksotiske steder som Bali, Cancun og Durban. Fra tid til annen må du også være villig til å gjøre unna litt juleshopping i København. Det forventes at du kan si «nei» på minst fire språk. Kunnskap om klima- og miljøpolitikk ingen forutsetning. FRIHETEN GIS TIL dem som ikke fortjener den. Friheten til å leve i et stabilt klima, med økosystemtjenester som ikke ødelegges, krever at forurensernes frihet bekjempes. Vær alltid skeptisk til floskler og argumenter om mer frihet. Frihetskamp består ofte i nettopp å begrense noens frihet, for å oppnå mer frihet til andre.

Vil du skrive, illustrere eller ta bilder for putsj? Send en mail til: putsj@putsj.no!

Når vinteren nærmer seg blir det ofte fokus på høye strømpriser, og ikke sjeldent får vi en strømkrisedebatt. Men hvor stor krise er det egentlig snakk om, og hva må til for å få en mer stabil energisituasjon? Her er en oversikt over hva strømkrisedebatten går ut på. TEKST: Stian K. R. Taraldset / ILLUSTRASJON: Ingvild Wollstad

Hvorfor er det så mye fokus på strømpriser Nesten all strømproduksjon i Norge kommer fra vannkraft, og er derfor i stor grad avhengig av nedbør og været. Lite nedbør fører til lav vannstand i vannmagasinene, som igjen betyr begrenset strømproduksjon og derfor høyere strømpriser. En annen grunn til fokuset på strømpriser er vårt høye forbruk av elektrisitet. I Norge er det veldig vanlig å bruke strøm direkte til oppvarming, bare tenk på hvor vanlig det er å bruke panelovner som oppvarmingskilde i husstander. Mange klager over at vi har høye strømpriser, men i Norge bruker vi faktisk en mindre del av inntekten vår på strøm enn i mange europeiske land.

Hvorfor eksporterer vi strømmen vår? Norge er med i et felles nordisk kraftmarked som heter NorPool. Her kjøpes og selges strøm på samme måte som på børsen. Vi sender vannkraften vår ut til andre nordiske land, og så får vi tilbake elektrisitet fra for eksempel svensk atomkraft og bioenergi. Det kan virke rart at vi både eksporterer og importerer kraft, spesielt i de periodene hvor vi har lite norsk kraft. Men ettersom nesten all strømproduksjon i Norge er avhengig av nedbør og været, gjør et kraftmarked sammen med resten av Norden at har vi mulighet til å importere mer kraft i de periodene vi har lite selv. 10

Hvorfor blir det strømkrise? Hvis det i en periode regner mye mindre enn normalt slik at vannstanden i magasinene blir lav, og det i tillegg er lite kraft å hente hos flere av de andre nordiske landene, er det fare for at det blir strømkrise. Det kan også oppstå problemer i regioner som har lite overføringskapasitet, altså kraftlinjer som sørger for at den importerte kraften kommer fram dit den trengs. Begge deler var årsaker til kraftunderskuddet i Midt-Norge sist vinter. Da var det lite vann i magasinene til vannkraftverkene og en del av de viktigste kraftlinjene mellom Trøndelag og Sverige var under ombygging og fungerte derfor ikke optimalt. I tillegg til dette var flere av de svenske atomkraftverkene ute av drift, noe som sørget for at vi ikke fikk importert nok kraft. Alle disse årsakene var med å føre til et kraftunderskudd i Midt-Norge, som igjen førte til såkalte ”sjokkpriser”. Det er på dette tidspunktet noen virkelig begynner å klage over at vi eksporterer kraft til utlandet. For ettersom vi er med i det nordiske kraftmarkedet er det slik at vi ikke kan holde all kraften vår for oss selv. Vi har altså gjort oss avhengige av kraftløsninger som ikke alltid viser seg å være stabile og som ofte er ganske sårbare. I Midt-Norge er årsakene bak strømkrisa sammensatte. Likevel ville vi nok vært enda mer sårbare hvis vi ikke hadde vært med i kraftmarkedet med de andre nordiske landene. Siden strøm er ferskvare er vi avhengig av at den kommer når det er behov for den, enten det er til husholdninger eller til industrien.

Hvordan løser vi strømkrisa I strømkrisedebatten er det som regel enighet om at vi bør ta i bruk flere kraftkilder, og at vi ikke skal være avhengige av kun vannkraft. Mesteparten av strømmen vi bruker i hjemmene våre i dag, går faktisk til oppvarming. Dersom forbruket, og spesielt oppvarmingen, kan dekkes av flere energikilder og samtidig effektiviseres vil det gjøre oss mindre sårbare for strømkriser. I perioder med strømmangel er det mange som vil ta i bruk de mobile gasskraftverkene i Midt-Norge. Dette er også hensikten med dem, å starte dem opp dersom det er fare for at kraftsystemet bryter sammen. Problemet er at disse gasskraftverkene i så fall blir satt i gang uten rensing og derfor forurenser svært mye. Det passer dårlig med norske klimamålsetninger. Strømkrisedebatten åpner også for diskusjon om fornybar energi som løsning på den krisen. Mange, deriblant Natur og Ungdom, mener at vi heller bør satse mer på flere miljøvennlige energikilder, i tillegg til vannkraft. Et eksempel er vindkraft. Med flere miljøvennlige energikilder tilgjengelig minsker vi risikoen for strømkrise. Det samme gjør vi med et bedre strømnett som får fram kraften dit den trengs.

Strømkrise eller forbrukskrise? Mange vil si at det faktisk ikke dreier seg om en strømkrise, men heller om en forbrukskrise. Det høye strømforbruket vårt gjør oss sårbare for høye strømpriser og lav produksjon. Hvis vi blir flinkere til å bruke energien mer effektivt, og ikke sløser den bort i like stor grad som vi gjør nå, så er mye av problemet løst. I Norge sløser vi fryktelig mye med strøm, blant annet til oppvarming. Det er mye mer miljøvennlig med bioenergi eller å bruke elektrisiteten i en varmepumpe enn å fyre med olje eller elektrisitet. Hvis vi tar i bruk eksisterende teknologi kan energiforbruket i Norge reduseres med minst en fjerdedel. 11

MILJØTRIKSET

MILJØPLUKK

ÅR! V R E `N SE I E R

Kartonglommebøker! Visste du at vi i Norge forbruker over 2 millioner drikkekartonger hver eneste dag? Det betyr at hver og enkel av oss kaster ca 160 drikkekartonger hvert år. Over halvparten av disse kildesortert og gjenvunnet til ny kartong eller nytt papir, men hvorfor ikke gi drikkekartongene nytt liv helt selv? - som kule og praktiske lommebøker! TEKST / ILLUSTRASJONER: Line Lønning

Kartonglommebøkene har tatt Norge med storm. De kan lages i all slags farger og mønstre, av alt slags drikkekartonger. De er både lette og lage, miljøvennlige og overraskende slitesterke. Alt du trenger er drikkekartonger, saks, kniv, hammer og trykknapper.

Mer vindkraft i Norge!

SLIK GJØR DU: 2 Legg kartongen flatt og brett den to ganger i hvert hjørne. Dette gir bedre plass i rommene i lommeboka.

1 Etter at drikkekartongen er åpnet øverst, skyldt og tørket, klipper du bort bunnen.

Endelig er den første vindparken i Rogaland i drift! ETTER NESTEN TRE ÅR uten noen nye vindmølleparker i Norge kom endelig Høg-Jæren vindpark i Rogaland på plass. Parken ble offisielt åpnet 10. september, og ble den første vindparken i drift i Rogaland. De 32 vindmøllene skal kunne dekke energiforbruket til 12 000 husstander, eller tilsvarende nesten en tredel av Stavanger. NATUR OG UNGDOM har sammen med miljøorganisasjonene Zero og Bellona jobbet for vindparken. Gode vindforhold og relativt liten påvirkning på naturmangfoldet gjorde Høg-Jæren til et godt prosjekt. Da parken endelig åpnet kunne Natur og Ungdom juble for nok et skritt nærmere den energirevolusjonen som Norge trenger.

3 Brett opp ca en tredjedel av kartongen. Dette lager to forskjellige rom til lommeboka.

4 Klipp bort den øverst delen av kartongen, i tillegg til de innbrettede sidene. I sidene klipper du helt ned på den øverste delen. Slik at du står igjen med to klaffer. 5 Brett den ene klaffen ned i rommet foran, som vist på bildet.

I NORGE ER det nå over 17 store vindkraftverk i drift, og 0,7 prosent av energien vår kommer fra vindkraft. De siste ti årene har Natur og Ungdom gått inn for 25 vindmølleparker, som tilsvarer strømmen til 470 000 husstander.

6 Klipp til den andre klaffen slik du ønsker. Den vil fungere som lukket på lommeboka. 7 Ta frem hammeren, pass på fingrene og fest på trykknappen. Ferdig!

«Det er altfor få som altfor lenge har fått lov til å definere vårt verdensbilde rundt disse spørsmålene. Jeg vil møte deres verdensanskuelse med fakta.»

KALENDER: 24.-30. oktober:

Verveuke for hele Natur og Ungdom

4.-6. november:

aktivistkurs i Bergen

11.-13. november:

Verveuke for hele Natur og Ungdom

25.-27. november:

Aktiviskurs i Oslo

DEATH ROW:

28. november9. desember:

– Olje- og Energiminister Ola Borten Moe varsler kamp mot miljøbevegelsen

Kontakt: inab@nu.no og norag@nu.no Kontakt: stephenj@nu.no Kontakt: inab@nu.no og norag@nu.no Kontakt: solveighb@nu.no

Klimaforhandlinger i Durban, Sør-Afrika Kontakt: klima@nu.no

Nordlig hårnesevombat DEN NORDLIGE HÅRNESEVOMBATEN, lasiorhinus krefftii, har fått navnet sitt etter den lille og hårete snuten sin, selv om rompa er minst like nyttig. Ved fare blokkerer den nemlig inngangen til jordhulen den bor i, med sin kraftige brusk-bakdel. I motsetning til hunden er ikke den nordlige hårnesevombaten menneskets beste venn. Den har lange klør til å forsvare seg med, skarpe tenner som vokser hele livet ,og det sies at vombaten lett kan velte en voksen mann. I fjor kunne avisa The Independent rapportere en dramatisk historie fra

DILEMMA: Vil du helst bli adoptert av Ola Borten Moe eller at begge bena dine var lagd av agurker som har ligget litt for lenge i kjøleskapet?

et møte mellom en vombat og en 59 år gammel mann. Etter å ha blitt påført kraftige bite- og kloremerker fra en sint vombat, tok den kanskje enda sintere mannen hevn med en øks. Heldigvis finnes det mennesker som ikke har et like dårlig forhold til de nordlige hårnesevombatene, ettersom de er regna som en kritisk trua art. Den siste kjente kolonien holder til i Queensland i Australia, og trues blant annet av at gresset de lever av forsvinner. Det er nå oppretta en nasjonalpark i området hvor hårnesevombaten lever, i tillegg til at man har satt igang et avlsprogram. Forhåpentligvis betyr det at hårnesevombaten kan fortsette å krabbe rundt i jordtunnelene sine, og kanskje også starten på et bedre forhold mellom vombater og mennesker.

«Dette ikke slutten, ikke engang begynnelsen på slutten, men kanskje slutten på begynnelsen av oljeeventyret». TEKST: Øyvind Aukrust / FOTO: Berit Roald og Flickr

FOTO: Berit Roald Ola Borten Moe har i det siste markert seg med spenstige utspill om energipolitikk. Med dette lett modifiserte Winston Churchill-sitatet kommenterte han sommerens oljefunn i Nordsjøen, som ser ut til å være de største på norsk sokkel siden 1980-tallet. Olje mot klimaendringer Hos Oljeindustriens Landsforening (OLF) gleder man seg selvsagt også over nye oljefunn. – De nye funnene viser at det er mye olje igjen i Nordsjøen; også der det har vært leting

lenge. Dette gjør oss optimistiske for mange år – kanskje flere generasjoner, sier Erling Kvadsheim, som er fagsjef for konsesjonspolitikk i OLF. Fortsatt gjenstår utslipp lik 8,7 milliarder biler på norsk sokkel, hvis man baserer seg på tallene til Olje- og energidepartementet. FNs klimapanel skriver i den siste rapporten sin at vi må kutte verdens klimagassutslipp med opp mot 80 prosent før 2050. De rike landene, som forurenser mest, må også kutte mest. Jeg spør OLF om de mener politikken de arbeider for er forenlig med en slik reduksjon. – Vårt utgangpunkt er at norsk oljeog gassproduksjon foregår på den minst klimabelastede måten, og at alternativet er kull, som forurenser langt mer. Og så skaper petroleumsutvinning store inntekter, og mange arbeidsplasser i Norge. – Mener dere, som Ola Borten Moe, at vi bare ser starten på begynnelsen av det norske oljeeventyret? – Han får stå for det, men det er nok olje å finne. Kull erstatter ikke olje Helge Ryggvik forsker på oljepolitikk ved Universitet i Oslo. Han ser ingen gode klimaargumenter for å utvinne norsk olje. – Dette er en meningsløs argumentasjon. Det er ingen klar sammenheng

mellom oljeproduksjon og kullproduksjon. Olje brukes først og fremst til drivstoff. Der kan ikke kull hjelpe mye. Hvis Norge venter med å utvinne olje fra påviste oljefelt vil den eneste effekten være en svak vekst i oljeprisen, og bensinen blir dyrere. Ryggvik mener oljeindustrien hyper opp betydningen av nye funn, for å drive opp aksjekursene. – Det er en skog av småselskaper som er basert på at de finner mye; jo mer funnene hypes opp, jo høyere vil aksjekursene for disse selskapene være. Oljeindustrien

snakker med to tunger. På den ene siden sier de at dette er enormt stort. Samtidig sier de at hvis ikke nye felter åpnes kommer produksjon til å gå ad undas. Ved siden av det miljømessige, mener han det er gode samfunnsøkonomiske argumenter for å ikke utvinne mest mulig nå. – Antallet ansatte i oljeindustrien øker

MILJØDINGSEN

Oljeindustrien snakker med to tunger. På den ene siden sier de at dette er enormt stort. Samtidig sier de at hvis ikke nye felter åpnes kommer produksjon til å gå ad undas. voldsomt, fordi olja man finner er vanskeligere tilgjengelig enn den man fant før. Samtidig går produksjonen ned. Det blir altså stadig flere som skal leve av en ressurs det blir mindre og mindre av. La oss starte omstillinga til renere alternativer nå. En lykkelig slutt Natur og Ungdom mener det er tid for å satse på fornybar energi, i stedet for olje. – En lykkelig slutt på det norske oljeeventyret kommer ikke av seg selv. Det må vi styre politisk. Hvis land som Norge henter opp all olje og gass vi kan finne, er det umulig å løse klimakrisa. OLF og Ola Borten Moe satser på at arbeidet med å stoppe klimaendringene skal mislykkes, sier leder i Natur og Ungdom, Ola Skaalvik Elvevold.

Strømbuss!

TEKST: Magnus Delsett / FOTO: www.flickr.com/photos/jurajkovac/4710503584/

Du som leser dette er mest sannsynlig ganske opptatt av miljø. Derfor vet du at buss er topp. Selv om bussen kjører på diesel og slipper ut C02, blir utslippene mye lavere hvis flere bytter ut bilen med buss. MEN TENK HVOR miljøvennlig bussen hadde vært dersom den ikke hadde brukt diesel i det hele tatt. Gleden ved å gjøre miljøvennlige ting er jo som kjent omvendt proporsjonal med klima- og miljøskaden alternativet lager. Eller sagt på en annen måte; jo renere bussen kjører, jo bedre kommer du ut sammenlignet med venner, familie og kjente som kjører skitten privatbil. Lenge har biodieselbussene vært alene i klassen for nullutslippsbusser. Til gjengjeld er de blitt ganske vanlige i Oslo. Men nå er det en konkurrent på vei. Et amerikansk firma som kaller seg Proterra (som vel kan oversettes til det noe kleine «for jorden»), har nemlig utviklet en el-buss! Store batteripakker på taket og under bussen gir den et nesten futuristisk utseende, og gjør at den kan kjøre i 65 kilometer på 10 minutters lading. Og som om ikke det var nok; den skal klare å kjøre 10 kilometer for kostnaden av en liter amerikansk diesel. Men selv om dirftskostnadene er lave, koster bussene veldig mye å kjøpe fra fabrikken. Og det vil de nok fortsette å gjøre. Ihverttfall fram til økt interesse for bussene gir rom for storskalaproduksjon. Ifølge Proterra skal det være mulig å erstatte 80% av alle bybusser med denne elektriske saken. Det gir jo et ganske stort markedspotensiale, og da er det vel ikke så rart at General Motors har kastet seg inn på finansiseringssiden til vår nye favorittbuss. VURDERING: Å flytte masse mennesker fra bil til buss er alltid en sikker klimavinner. Og klimagevinsten blir bare enda større når bussen ikke slipper ut noe C02. Lavere driftskostnader burde jo dessuten slå ut enten i form av lavere billettpriser eller drift av et enda større rutenett. Helst begge deler. At batteripakkene er under bussen kan allikevel by nå noen begrensninger. Trinnløs på- og avstigning er viktig for at rullestolbrukere skal kunne ta buss. Uten at dette løses, vil bussene vanskelig kunne innføres her til lands. TERNINGKAST: 5 - ingenting er som en god, utslippsfri og billig buss!

1 Er det enkelt å være miljøvennlig?

2 Hva skal til for at du velger miljøvennlig?

Niklas (28): 1. Det er lettere i Norge enn i mange andre land, men fortsatt ikke lett nok. Mange matvarebutikker har lite økologisk og vegetaralternativer å tilby.

2. Jeg mener det må bli tilrettelagt bedre gjennom lovverk og regler. Folk er late, det er ikke gitt at de velger grønt. Derfor må det bli enklere.

Oda (19): 1. Jeg syns ofte det er dyrere og vanskeligere å være miljøvennlig enn å ikke være det. Selv om det er greit å kildesortere, er det vanskeligere for eksempel å ikke kjøre bil eller ta fly når man ikke har noe annet alternativ. 2. Jeg prøver å være miljøvennlig, men det er en del ting jeg ikke får gjort så mye med, for eksempel mindre emballasje og sånn, annet enn å la være å kjøpe det. Jeg tror det er viktig at det opplyses bedre om hva som er miljøvennlig.

Monika (23): 1. Nei, jeg syns ikke det er lett å være miljøvennlig. Det er ikke så godt merka hva som er miljøvennlig, og det er dårlig opplyst om hvor man skal kaste ting.

2. De miljøvennlige alternativene må være lett tilgjengelige og de bør ikke være dyrere enn andre alternativer. Men tilgjengelighet er det aller viktigste.

Dastan (27):

FO R MYE F R I H E T ?

1. Ja! I dag har du mange muligheter til å sortere søppel, du kan sende klærne dine til Fretex for gjenbruk og det er et bra kollektivtilbud i Oslo. Alt det gjør folk veldig bevisste. Jeg tror også at Oslo er mye bedre enn Bergen, hvor jeg bodde før. Der var lufta mye dårligere.

2. Jeg begynte å sortere da jeg flytta til Oslo, men vil at det skal bli enda bedre system. Hvis jeg skal kjøre mer kollektivt må det bli billigere. Det er mye bra i Norge, men Finland er bedre!

Sebastien (25): 1. Norge er ganske bra på miljøvennlighet, jeg vet at folk kildesorterer for eksempel. Men det er ikke bare enkelt å være miljøvennlig, det kan nok bli bedre.

2. Jeg syns noen ganger det koster litt mye å velge det miljøvennlige alternativet. Hvis staten kunne subsidiere de miljøvennlige løsningene ville det helt klart hjelpe.

FO R MYE F R I HE T ?

TE M FOR A: M YE FR I H ET ?

FO R MYE F R I H E T ? 18

Om USA er frihetens hjemland, må New Hampshire være den frieste staten. TEKST: Åshild Lappegård Lahn / FOTO: www.flickr.com/photos/nealaus/

å eie kniver, selv ikke for dømte forbrytere, reklamerer aksjonistene på sin nettside. Altså nesten alt en ekte libertarianer kan ønske seg. Et annet argument for å flytte hit er hvor lett det er å påvirke i valg her. Siden det er så få innbyggere trengs det ikke mange frihetselskende aktivister for å få innflytelse. Oppfordringen på nettsiden deres er klar: flytt til New Hampshire! Frihetsfestival New Hampshire er selvsagt stedet når Free State Project arrangerer sin årlige frihetsfestival, The Porcupine Freedom Festival. Der kan alle som vil få oppleve hvordan det er å leve i et libertariansk samfunn, med minimal innblanding fra myndighetene. De har til og med lagd sitt eget pengesystem, med laminerte biter av sølv og gull, for å kunne kjøpe og selge av hverandre med minst mulig innblanding fra myndighetene. – Hvis han forgifter meg, vil jeg ikke kjøpe maten hans, og får han et slikt rykte må han

«Jeg har et enkelt syn. Det er at myndigheter og frihet er motsetninger, og jeg heller mot det siste selv om jeg ser at man trenger litt av det første for å få et fredelig samfunn.»

The Land of the Free Frihetstanken står sterkt i USA. Visste du for eksempel at det er minst 13 byer og tettsteder i Statene ved navn «Freedom»? Historisk har millioner av mennesker flyttet til Amerika for å unnslippe religiøs eller politisk forfølgelse, eller for å få frihet til å skape seg et bedre liv. Selv om det ikke alltid virker sånn, har USA faktisk mer enn to politiske partier. Nest etter Demokratene og Republikanerne er The Libertarian Party, Libertarianerpartiet, USAs største politiske parti. De bygger på verdiene til den ideologiske retningen libertarianisme, som ønsker enda mindre statlig innblanding og mer individuell frihet. Det finnes en rekke ulike teorier og retninger innenfor den libertarianistiske tankegangen, blant annet frihetlige sosialister, kapitalistiske anarkister og øko-libertarianister. Flytt til New Hampshire! Enkelte drar kanskje frihetsbegrepet lenger

enn andre. The Free State Project er en aksjonsgruppe som ønsker seg et samfunn der myndighetene kun skal være til for å beskytte innbyggernes liv, frihet og eiendom. Der skal de gjøre drastiske kutt i skatter og statlig styring, og utvide individuelle rettigheter og det frie markedet. For å kunne overbevise resten av USA og verden om hvor flott dette konseptet er vil Free State Project gjennomføre planene sine i en stat først for å sette et eksempel. Til dette formålet har de valgt seg ut New Hampshire. Tilfeldig, tenker du? Kanskje, men aksjonistene mener det er gode grunner for å starte nettopp her. Ikke bare er statens offisielle motto «Live Free or Die», men New Hampshire er også rangert som den av USAs stater det er best å leve i. I tillegg er det kanskje en av statene med minst statlig innblanding: de har lite skatter og avgifter, og de har verken krav om bilbeltebruk for voksne eller restriksjoner på

Stiller til valg Nylig ble det kjent at en politiker tilknyttet Free State Project for første gang stiller til valg i New Hampshire. Jack Thorsen er en kandidat til bystyret i Portsmouth, og håper på den måten å gjøre byen mer frihetsvennlig. – Jeg har et enkelt syn, forteller han til en lokalavis. – Det er at myndigheter og frihet er motsetninger, og jeg heller mot det siste selv om jeg ser at man trenger litt av det første for å få et fredelig samfunn. Men for Thorsen holder det ikke med bare en organisasjon for å få innflytelse. I tillegg til Free State Project er han aktiv i Tea Partybevegelsen, og medlem av stort sett alle lokale politiske organisasjoner, bortsett fra Rotaryklubben, ifølge ham selv. Så gjenstår det å se om Thorsen klarer å bli valgt inn, og om Free State Project klarer å nå målet sitt om å få 20 000 personer til å flytte til New Hampshire – frihetsstaten. Telleren på nettsidene deres forteller at de foreløpig ligger på 947.

FO R MYE F R I HE T ?

snart legge ned, forteller en av deltakerne til radiokanalen NPR. Dermed blir både mattilsyn og sikkerhetsregler overflødig. Festivaldeltakerne får muligheten til å delta på kurs i alt fra våpenbruk til å lære om hvordan man best kan undervise barna hjemme i stedet for å sende dem på skolen. I tillegg kan de være med på guida turer til forskjellige regioner i New Hampshire, for å bli frista til å flytte dit.

Hva er statens ansvar når det gjelder å legge til rette for klimavennlig utvikling, og skal staten styre hvor lite eller mye miljøvennlige vi kan være, eller skal hver enkelt av oss kunne velge hvilke miljøløsninger vi vil bruke? Vi inviterte Eirik Løkke fra Civita og Snorre Valen fra SV til å diskutere. TEKST: Åshild Lappegård Lahn / FOTO: Pressefoto fra SVs arkiv og Civita

EIRIK: Jo mindre moralisme vi har i debatten, jo bedre, syns jeg. Gjør det dyrere å kjøre bil hvis du mener det, men slutt å moralisere. Vil man løse disse tingene så er jo prismekanismer guds gave til menneskeheten. Rushtidsavgift er det mest lønnsomme tiltaket du kan bruke. Innfør heller det enn å oppfordre til kompiskjøring og sånn tull og tøys! SNORRE: Jeg er egentlig veldig enig. Den moralistiske inngangen til miljøkampen er jeg veldig skeptisk til. Men jeg tror det offentlige har et ansvar for å legge til rette for at folk føler seg som en del av innsatsen. Jeg ønsker meg mer sånn lavterskeltilbud, som at du får litt støtte for å putte mer glava i taket. Det tror jeg endrer måten vi tenker miljø på også. EIRIK: Politisk så kan du ha rett i at man må gjøre noen sånne ting, men i en ideell verden hadde vi avgiftsbelagt det som er skadelig, og så hadde markedet sørget for at det som er mest effektivt er mest effektivt.

FO R MYE F R I H E T ?

SNORRE: Høyre ville vel vært mest uenig hvis du tok det til den konklusjonen.

EIRIK: Jeg tror Ap er mer opptatt av å subsidiere miljøskadelige ting enn det Høyre er. SNORRE: Men hvis vi tredobla CO2-avgifta over natta ville norske utslipp gått raskt ned, men da hadde vi også lagt ned mesteparten av aluminiumsindustrien i landet. EIRIK: Spørsmålet er om det er noen katastrofe, da.

«Hvis vi tredobla CO2-avgifta over natta ville norske utslipp gått raskt ned, men da hadde vi også lagt ned mesteparten av aluminiumsindustrien i landet.» - Snorre Valen

SNORRE: Jeg syns det. Problemet med mange utslippskuttmekanismer som folk foreslår er at staten ender opp med å betale for ting som ville skjedd uansett. Det er mye bedre med en blanding av pisk og gulrot som gjør at alle bidrar. EIRIK: Det er alltid tiltak man ikke får gjennomført fordi det går utover noen. Men hvis du skal gjøre noe som ikke går utover noen, så får du ikke gjort noen ting. Og det er en enorm motsetning mellom den virkeligheten politikere beskriver og hvilke tiltak de er villige til å gjennomføre. Jonas Gahr Støre sa under klimaforhandlingene i København at dette er det største problemet vi står overfor, da tenker jeg: men så gjør noe med det! Hvor mye ansvar har man som privatperson? EIRIK: Jeg syns ikke man skal gå rundt å kreve at folk skal sykle

eller reise kollektivt, men heller legge til rette sånn at flere kan velge det. Vi må få til en vridning til et grønt skattesystem. Hvorfor har man for eksempel veiavgift? Den er bare der for å gi penger til statsbudsjettet, så man kan støtte lokalsjukehuset i Indre Gnomvoll, som man sikkert burde lagt ned uansett. Avgiftene burde være på det man bruker i stedet, vi burde ha veiprising i stedet for sånne tulleavgifter. Da hadde du kanskje fått folk med.

Hvis du skal gjøre noe som ikke går utover noen, så får du ikke gjort noen ting. - Eirik Løkke SNORRE: Jeg tror det avhenger veldig av økonomien til folk hvor mye man kan kreve av dem. Minstepensjonister og studenter har et litt annet utgangspunkt, og da har jeg forståelse for at de må ta hensyn til økonomien i sine valg. Uten at dette skal handle om moral, så må det ligge en vekstkritikk her også. Målet til markedet er å skape vekst, og begge deler er faktisk ikke mulig. Hvor mye av ansvaret for utslippskutt skal ligge hos U-land, og hvor avhengige skal de være av rike land i miljøkampen? EIRIK: Det ligger et historisk ansvar der, at vi historisk har sluppet ut mer enn de fattige landene. Deres første prioritet er utvikling, og det har jeg stor forståelse for. SNORRE: Men det er ikke mulig å nå de utslippsmålene vi må nå for å klare togradersmålet uten at også fattige land må bidra. Samtidig går det ikke an å hevde at U-landene har et like stort ansvar som oss til å kutte. Du får ikke til å kutte i U-land hvis ikke de ser at de rike landa har begynt å kutte først. Det er det jeg har sett på klimatoppmøtene også, at det er det som holder igjen en klimaavtale. EIRIK: Vi skal ikke bestemme over Kina, India eller Brasil. Som alltid i internasjonale sammenhenger må man gi og ta. Men mange U-land er jo de som vil merke de største konsekvensene av klimaendringene, og da vil de jo også ha en egeninteresse av å gjennomføre tiltak.

tro på det private markedet enn staten når det gjelder å utvikle ny teknologi. Så lenge noen kan tjene seg rike på det, så tror jeg noen vil gjøre det. Jeg tror en utfordring er at politikere ikke tenker så langsiktig, bare fram til neste valg. Vi må bli flinkere til å forklare problemene, og ikke minst gå over på å snakke mer om løsningene. Samtidig må vi være tydelige på at det kommer til å koste noe med en slik omstilling. SNORRE: Staten har lagt mange av rammebetingelsene for industrien vi har i Norge. Og hvertfall fastlandsindustrien har vist at de er positive til å gjennomføre utslippskutt. Stein Lier Hansen i Norsk Industri, for eksempel, tror jeg bare venter på de politiske signalene. Oljeindustrien mener jeg må betale mer. CO2-avgifta ble halvert i 2000 på grunn av at oljeprisen var lav, men nå er oljeprisen kjempehøy og CO2-avgifta er fortsatt den samme.

empel å satse på bruk av biogass. Og så må vi få på plass en ny internasjonal klimaavtale. Men vi har vært forbausende enige, det gir jo grunn til optimisme at venstre- og høyresiden er såpass enige! Da kan vi kanskje få samlet Stortinget om en del viktige ting. EIRIK: Den forrige klimameldinga dere kom med fikk dere jo en klam klem fra Ketil Solvik-Olsen. Det var vel ikke akkurat det dere ville høre, at Frp var fornøyd med tiltakene deres? SNORRE: Jeg tror Ketil Solvik-Olsen vil være med på det nye klimaforliket, jeg!

EIRIK: Jeg er ikke uenig, men oljeindustrien er jo viktig for norsk velferd. Så da må man jo samtidig se om man har råd til de velferdsbusjettene som hvertfall SV ofte vil ha. Det er den delen der som politikere ofte ikke vil prate om. SNORRE: Svalbard-debatten er egentlig en slags mikroversjon av den norske debatten. Selv om det er tomt for kull der om 20 år, ber gruveselskapet Store Norske om tillatelse til å drive i 10 år til. Hvordan får vi opp debatten om hva vi skal leve av når kullet og olja tar slutt? Hva er løsningene? EIRIK: Få CO2-avgiften på samme nivå som for ti år siden er en god start. Endre bilavgiftene til at man betaler for bruken i stedet for å ha de teite avgiftene vi har i dag. Rett og slett få i gang et grønnere skattesystem. SNORRE: Jeg tror det er mange konkrete tiltak som må gjennomføres, for eksempel å få på plass et CO2-fond, og å ta i bruk de mulighetene vi allerede har, for eks-

Hvor mye skal staten styre utviklingen mot et mer klimavennlig samfunn? EIRIK: Jeg har mye mer

FO R MYE F R I HE T ?

SNORRE: Men det er vanskelig å gjøre det uten at det lukter kolonialisme. Den utfordringen har du for eksempel med regnskogsprosjektet vårt i Indonesia, det er jo et maktforhold der. Vi sitter på masse cash og de gjør ikke det.

MATSPEKULASJON For bare tre år siden gikk verden gjennom den verste matkrisen vi noen gang har sett. Millioner av mennesker sultet, mens andre tjente store penger på det.

FO R MYE F R I H E T ?

TEKST: Kirsti Wetterhus

– Jeg tror bare prisene kommer til å øke. Selv om de gikk litt ned etter forrige boble, så stabiliserte de seg mye høyere enn vanlig. Vi kommer til å få mange flere kriser av denne typen, og de vil være veldig komplisert sammensatt akkurat som i 2008, men at det var noen pådrivere bak er jeg ganske sikker på, forteller assisterende generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, John Petter Løvstad. Selv om vi ikke så mye til det i Norge så økte matvareprisene fortere globalt i 2007 og 2008 enn vi noen gang har sett maken til, noe som førte til at tallet på mennesker som sulter i verden økte med over 40 millioner på under ett år. Mennesker over hele verden, som bare måneder tidligere ikke var definert som fattige, måtte nå lete etter mat i søplekasser for å mette hele familien. Det hele var en perfekt storm. Den høye oljeprisen hadde økt prisen på kunstgjødsel, noe som førte til at produksjonen av biodiesel blomstret opp. Kineserne var blitt rikere og ville ha kjøtt men ble samtidig rammet av svineinfluensa, det var tørke i Australia, og finanskrisen hadde gjort at mange hadde dårligere råd enn tidligere. Det er mange ulike meninger om hva som var hovedårsaken, men det er liten tvil om at det satt folk på Wall Street som tjente store penger på at resten av verden bekymret seg over nettopp dette.

Fra markedsplass til børs I dag er det slik at de som dyrker korn, skjelden er de samme som de som lager mel

«Spekulanter er enkle mennesker, ser de en pris som går oppover og vil fortsette å øke så kommer de til å hive seg på.» eller selger brød. Helt siden 1800-tallet har man brukt et børssystem for råvarer der bøndene selger og alt fra møllere til matbutikker til McDonalds kjøper. Prisen på råvarer har alltid variert. Har det vært tørke og mye av kornavlingen har gått tapt, så vil prisene gå opp fordi det er mange som vil ha tak i det kornet som er igjen. Er det mye korn et år, derimot, går prisene ned. Det er to måter å kjøpe råvarer på. Enten kjøper du til spotpris, du trenger råvaren med en gang og kjøper den til prisen den ligger på i øyeblikket. Eller du kjøper en slags kontrakt på fremtidig levering, der man bestemmer pris og for hvilken periode den skal gjelde. Når varene er levert går kontrakten ut. Dette systemet ble utviklet over tid for å gi bonden en mer stabil inntekt, kjøperne muligheten til å forhandle og for å fordele risikoen. På dette tidspunktet kom også speku-

lantene inn. Dette var mennesker som ikke hadde behov for råvarer, men tjente penger på å kjøpe kontrakter fra bøndene når prisen var lav, og selge de videre like før levering, når prisen forhåpentligvis hadde steget litt. Bøndene var bare glade for at det kom flere kjøpere inn i markedet, mens produsentene på sin side syntes det var greiere å handle med spekulantene enn med bøndene. I 150 år fungerte dette som planlagt. Bøndene var fornøyd, spekulantene tjente penger, og produsentene fikk større mulighet til å forhandle, samtidig som matvareprisene holdt seg stabile. Åpnet for spekulering På 90-tallet hadde man gjort det mulig å investere i nesten alt det går an å tjene penger på, med unntak av mat. Matmarkedet var fortsatt såpass regulert at det var vanskelig å komme inn for utenforstående. I 1991 lanserte den amerikanske banken Goldman Sachs et nytt investeringsprodukt, der de fulgte 18 ulike råvarer, alt fra metall, til kjøtt til korn som det nå skulle bli mulig å investere i. Man regnet ut verdier og gjorde noe så enkelt og konkret som mat om til kompliserte regnestykker.

Enorme pengesummer Den første store bølgen spekulanter kom etter at internetboblen sprakk i 2000, men den radikale endringen kom først i forbindelse med den globale finanskrisen i 2007. Investorer som nå hadde tapt massevis av penger så etter steder der de kunne tjene noe av det tilbake. I Australia, en av verdens største kornprodusenter, var over halvparten av jordbruksområdene plaget av en vedvarende tørke. Samtidig ble den økende middelklassen i Asia mer og mer interessert i kjøtt. To klare tegn på at hveteprisene bare ville gå oppover. I løpet av de to første månedene av 2008 ble det investert for 55 billioner dollar, om lag en syvendedel av det totale hvetemarkedet. Peter Wahl jobber som forsker ved World Economy, Ecology and Development (WEED) i Bonn, og har blant annet skrevet en rapport om hva som skjedde på finansmarkedet i denne perioden. – Fra oktober i 2007 til slutten av mars i 2005 økte antallet kontrakter ved Chicago Mercantile Exchange (USAs største hvetebørs red.anm) med 65 prosent uten at man så noen faktisk økning i produksjon av hvete. Om man ser på Lehman Brothers investment banks, som nå er konkurs, så ser man at volumet av denne type spekulasjoner økte med 1900 prosent fra mars 2003 til mars 2008, den største økningen skjedde i slutten av denne perioden. Etter hard lobbyvirksomhet fra banker og finansspekulanter ble råvaremarkedet på

begynnelsen av 90-tallet åpnet for at nesten hvem som helst fritt kunne spekulere. Normalt utgjør spekulantene en femtedel av markedet, men nå var det det fire spekulanter per virkelig kjøper. Antallet kontrakter i markedet økte fra 500 000 i 2003, til 2,5 millioner i 2008. Dette gjorde at det var prisen på hveten som ikke enda fantes som dominerte, ikke prisen på hveten som faktisk ble solgt. Frem til nå hadde de som kjøpte kontrakter kjøpt nye hver gang de solgte. De nye spekulantene kjøpte opp enorme mengder kontrakter, men når de var like ved å gå ut, kjøpte de opp nye som de slo sammen med de gamle kontraktene for å på den måten utsette

Omtrent samtidig begynte egyptere å demonstrere mot høye brødpriser. De høye matprisene skapte opprør i over 30 land. leveringen og skape en kunstig etterspørsel i markedet. Øystein Dørum, sjefsøkonom ved DnB NOR Markets forteller at hvis det blir så stor andel spekulanter i markedet, vil det kunne gjøre markedet ustabilt. – Investorer er blinde, de investerer i hvilke markeder som helst bare de kan hente ut en avkastning. Disse fremtidsmarkedene vil aldri være helt løslatte fra aktuell spotpris, men spekulantene kan drive prisene veldig opp i perioder. Nå har ikke jeg helt grep om hvor mye av prisøkningen de sto bak i 2008, det tror jeg det er få som har enda, men det jeg kan si, er at spekulanter er enkle mennesker, ser de en pris som går oppover og vil fortsette å øke så kommer de til å hive seg på. Bankene har lave renter, og de som har mye penger vil lete etter andre steder å legge dem der de kan få høyere avkastning.

Fatale konsekvenser Da prisene begynte å øke trodde mange økonomer at dette skulle bli starten på en bedre tid for mange fattige bønder i øst. Samtidig steg oljeprisene, noe som gjorde at kunstgjødsel ble dyrere, og de høye kornprisene gjorde det vanskelig for mange å ha råd til å så nye avlinger, så de økte inntektene kom aldri. Wahl forteller at selv om det var spekulantene som var den utløsende årsaken, så skapte det en slags panikk i markedet som mange utnyttet grovt. – De høye prisene i kontraktene fører også til en økning i spotprisen. Kjøperne i spotmarkedet kjøpte mer enn de hadde behov for, som de la på lager i redsel for at prisene skulle stige enda mer. Selgere holdt igjen på avlingen og skapte en større etterspørsel. Det var fullstendig kaos. Omtrent samtidig begynte egyptere å demonstrere mot høye brødpriser. De høye matprisene skapte opprør i over 30 land. I India avsluttet parlamentet møter fordi opposisjonspartiene arrangerte demonstrasjoner i nasjonalforsamlingen mot de stigende prisene. Flere land, til og med USA, la nye regler for hvor mye mat som kan eksporteres ut av landet, fordi man var redd man ikke skulle ha nok mat til sin egen befolkning. For land som har liten mulighet til å produsere mat selv var dette katastrofalt. – Myndigheter i mange land i Asia så at prisene ble så høye at de valgte å stenge grensene. Produksjonen ble øremerket landets innbyggere. Det gjorde at prisene ble lavere i disse landene, men samtidig bidro det til å kjøre prisene opp andre steder, fordi det nå ble mye mindre ris på verdensmarkedet, sier Dørum. forts.

FO R MYE F R I HE T ?

Det nye systemet ble kaldt Goldman Sachs Commodity Index (GSCI), og da det raskt ble en suksess fulgte snart alle de store bankene etter. Under det første tiåret holdt markedet seg ganske stabilt. Man hadde fortsatt samme regler for salg av kontrakter som man alltid hadde hatt, og det lå ikke an til at det var særlig mye penger å hente, så det var andre markeder som var mer interessante for investorene. Men etter kraftig lobbyvirksomhet fra bankene ble i 1999 en del av reguleringene rundt handelen med kontrakter tatt vekk, og det var ikke lenger noen begrensninger for hvor mye mat bankene kunne kjøpe opp. Frem til nå hadde det bare vært mulig for de som faktisk hadde noe med matproduksjon å gjøre. GSCI gjorde om et marked som baserte seg på kjøp og salg til noe som liknet mer på det vanlige aksjemarkedet. Det var laget for lange investeringer, men det var ikke tatt høyde for at man også må selge unna. Dette ble grunnlaget for den største inflasjonen vi har sett i matmarkedet i moderne tid.

Matvarepriser

FO R MYE F R I H E T ?

Verden slet fortsatt med etterdønningene av finanskrisen, og mens myndigheter over hele verden gikk ut og oppfordret befolkningen til å handle for å få sving på økonomien igjen, var det svært mange som så vidt hadde råd til mat. I 2008 begynte tallet på antall mennesker som ikke hadde tilgang på mat å øke. I løpet av ett år hadde antall mennesker som sultet i verden bikket en billion. Etter hvert kom man til et punkt der markedet ikke klarte mer. Når bobler sprekker er spekulantene raske til å trekke seg ut, forteller Dørum. – Selv om investorene er enkle, så er de ikke dumme. Om mennesker ikke har råd til å kjøpe mat lenger, så vil det jo ikke være mulighet for videre vekst, og da kan de ikke drive med dette lengre. De kan drive prisene vekk fra det man kaller fundamentale forhold til en viss grad, men man er også avhengig av at de følger en primær etterspørsel. Om det ikke er potensial for at prisene kan øke, så vil ingen lengre være interesserte i å investere. Da spekulantene trakk seg ut stabeliserte prisene seg, men på et mye høyere nivå enn tidligere. En del mennesker fikk etterhvert råd til mat igjen, men fortsatt er det mange flere som sulter enn det var før matboblen.

Uenighet om årsak – Denne matboblen har langsiktige årsaker som har utviklet seg over tid. Det er ikke mulig at denne boblen var spekulasjonsdrevet. Kloden er begrenset, vi har ikke hatt noen særlige teknologiske fremskritt innen landbruket, og det har ikke vært noen særlig økning av mengden mat vi produserer. Dessuten har vi sett en kraftig vekst i produksjon av biodrivstoff. Når dette tar opp landområder som tidligere har vært brukt til produksjon av mat, i tillegg til tørke og lignende i den perioden, så er det klart at det ble produsert for lite mat, sier professor i økonomi ved UMB, Ole Gjølberg. Wahl er helt uenig. – Når prisene blåste i været i 2007 var det ingen som brydde seg noe særlig om spekulantene. Man så heller på faktorer som utvikler seg over tid, slik som biogass, befolkningsvekst og etterspørsel. En studie gjort av verdensbanken hevdet til og med at biodrivstoff bidro til 70 prosent av prisøkningen. Men i en undersøkelse gjort av United Nations Conference on Trade and Development like etterpå slo man fast at det ikke kunne bidra mer enn maks 50 prosent på en slik kort periode, og selv det er lite trolig. Ta ris for eksempel, prisen økte med 165 prosent. Ris kan ikke brukes som biogass, og det finnes heller ikke noe substitutt i landene der det dyrkes ris. Han forteller at mange legger stor vekt på den økende middelklassen i Kina og India og deres nye matvaner, men man kom til et punkt der selv ikke de hadde råd til meieriprodukter og kjøtt lengre, og allikevel

fortsatte bare prisene å øke. Prisen på meieriprodukter falt veldig da boblen sprakk, og det er lite sannsynlig at så mange mennesker ble kjempeinteressert i disse produktene en periode, for så å miste interessen helt i løpet av et par år. – Det er riktig at andre faktorer som økende etterspørsel, lav produksjon og økt bruk av biodrivstoff bidro til prisøkningen, og at de vil ha enda større innvirkning fremover. Men de alene kan ikke forklare at matindeksen økte med 71 prosent på bare 15 måneder, for så å falle tilbake til 2006-nivå. Dette kan man bare forstå om man ser på hva som skjedde blant spekulantene.

«Andre faktorer som økende etterspørsel, lav produksjon eller økt bruk av biodrivstoff er faktorer som får innvirkning over tid. De kan ikke forklare at matindeksen økte med 71 prosent på bare 15 måneder, for å så falle tilbake til 2006-nivå.» inngå en avtale om å leie halvparten av alt dyrkbart land på Madagaskar til produksjon av mais og planteolje. Såkalt «land grabbing» er ikke et nytt fenomen, men det vi ser av dette i dag er i stor grad et resultat av forrige matkrise. Det var mange som ville tjene penger på de høye prisene, og det ble kjøpt opp store landområder for produksjon av mat og biodrivstoff. En studie publisert av verdensbanken i 2010 viser at det ble solgt over 46 millioner hektar land mellom oktober 2008 og august 2009, hele to tredjedeler av dette i Afrika. I en undersøkelse gjort av Land Deal Politics Initiative våren 2011 viser det seg at tallet nå har økt til over 80 millioner dekar. På Madagaskar førte det til flere opprør, som til slutt var en av årsakene til at regjeringen måtte gå av. John Petter Løvstad mener dette er noe som kommer til å skape enorme konflikter fremover. – Det forteller noe om absurditeten i dette når fattige land selger områder man kan produsere mat på for å tjene penger, mens deres eget folk sulter i hjel. Det har ikke vært så mye fokus på dette enda, det begynner å komme noen oversikter, men det er så utrolig konfliktfylt og ekstremt politisk at det er en vanskelig sak å ta tak i. Det er vanskelig å si hvor hardt fremtidige finanskriser vil ramme, og om mange land blir stående på konkursens rand, så vil de først og fremst redde seg selv. Det viser bare hvor viktig det er å sikre lands matsikkerhet, og retten til å produsere

mat til egen befolkning, sånn at alle har mulighet til å komme seg gjennom slike kriser. – Vil finansuroen vi ser nå føre til en ny matkrise? – Nå er vi inne i en fase hvor prisveksten har bremset litt opp, men svaret er delvis ja. I en verden med lave renter så vil alle muligheter for å tjene penger være interessante for spekulanter, herunder råvarer. Men nå som verdensøkonomien ser ut til å gå inn i en ny krise så vil behovet for råvarer som metall og energi bli lavere. På samme måte som råvarepriser driver hverandre opp, så trekker de hverandre også ned. Da vil matprisene også synke, så det kommer til å stoppe seg selv en gang, sier Dørum. – Men det er jo ingen trøst for alle de som ikke kommer til å ha råd til mat i vente på det.

ORDFORKLARINGER: HEDGEFOND: Et samlebegrep for en profesjonell forvaltet fondsinvestering, som har relativt frie rammer for hvor og når de kan investere. Det er også mulig å belåne porteføljen, i motsetning til vanlige verdipapirfond. Hovedsakelig skjer investeringene i aksje-, rente- og valutamarkedet, eventuelt også i råvaremarkedet og i andre finansielle markeder. Formålet er å tjene penger. SPOTPRIS (i råvaremarkedet): Man handler til dagens pris som varierer med årstid og avling, og får leveringen i løpet av et par dager. KONTRAKTER (futures): partene inngår en avtale om fremtidig levering og pris. Prisen baserer seg på hva man forventer at spotprisen er når leveringen skal skje. LAND GRAB: Land eller firmaer kjøper eller leier områder i andre land til å dyrke mat eller biodrivstoff på. Land fordi de ikke har mulighet til å dyrke nok mat selv, firmaer fordi det ofte er billigere enn- eller de ikke har mulighet til å dyrke mer hjemme. FOOD INSECURE: Mennesker som bruker så store andeler av inntekten sin på mat, at de ikke har råd til mat når det skjer store prisøkninger.

FAKTA: – I 2010 var nesten en billion mennesker i verden klassifisert som «food insecure» (FAO) – Mellom 2007 og 2008 økte antallet mennesker som sultet med minst 40 millioner (FAO) – Mellom 2005 og 2008 økte maisprisen med 127 prosent, hvete med 170 prosent (verdensbanken) – Prisen på ris økte med 165 prosent mellom april 2007 og april 2008 – Fra 2003 til 2008 økte spekulasjonen på matvarebørsen med 1900 prosent (WEED) – De første månedene i 2008 økte prisen på en del gjødselstyper med mer enn 160 prosent, og gjorde det dyrere for mange også å dyrke mat (FAO)

FO R MYE F R I HE T ?

Internasjonal uro Nå har prisene begynt å stige igjen. I februar lå prisene godt over hva de gjorde i 2008, og selv om de hadde sunket litt på målingen som ble gjort i august, ligger de fortsatt 20 prosent over hva de gjorde i august fjor. Årsaken til at prisene har sunket er mest sannsynlig nedgangen i oljeog meieriproduktprisene. John Petter Løvstad i Norsk Bonde- og Småbrukarlag tror vi vil se mange av denne type komplekse kriser i fremtiden. Det foregår alt for mye i verden på en gang. Den dårlige økonomien i Hellas og mange andre land innen EU har gjort at mange spekulanter har gitt opp Euroen, og flyttet seg over til andre markeder igjen. Samtidig som mange land har blitt urolige for at de ikke skal ha mulighet til å fø sin egen befolkning i fremtiden. I 2009 prøvde et sørkoreansk selskap å

Jørgen Jensehaugen, stipendiat ved Historisk Institutt ved NTNU Hvordan har opprøret påvirket folkets mentalitet på godt og vondt? Den viktigste endringen er nok at fryktbarrieren er borte, om ikke helt borte så er den sterkt svekket. Før skulle det ekstremt mye til før folket protesterte. I tillegg har det skjedd en radikal psykologisk endring hos lederne. For første gang må de forholde seg til folket som en maktfaktor, og dette er en helt ny måte å tenke på for dem. Det krever en ny form for lederskap, spesielt i Egypt og Syria. Hvilke utfordringer går folket og styresmaktene i disse landene i møte etter opprørene? Veldig mange. Korrupsjon er nok den største. Spesielt i Egypt, men også i alle de andre landene. Korrupsjon er en stor grunn til misnøye, penger forsvinner i et stort sluk. Problemet med korrupsjon er at det går så dypt. Alle ledd i samfunnet fungerer gjennom korrupsjon, dette er kanskje den største kilden til elendighet. En annen stor utfordring er det å bygge opp demokratiske partier, nå eksisterer det ingen partistrukturer. Hele den demokratiske tradisjonen må bygges opp. Vil de bruke det vestlige demokratiet som en modell? Det er veldig vanskelig å si. Mange av disse landene er svært religiøse, derfor er det et stort uutalt ønske blant folket å ikke ende opp som Iran. Andre ser på inkorporering av religion som en løsning. Det er nesten umulig å utelukke islam når så stor andel av befolkningen er muslimer, slik som vi i Norge har kristendommen i vårt lovverk. Dette er noe man må se langsiktig på, det som haster er bunnstrukturene, partistrukturene og få satt i gang valg. Så vil ideologien komme etter hvert.

FO R MYE F R I H E T ?

Har demokratiseringen blitt tilbakesatt eller fremskyndet ved at folket tar tilbake makten på denne måten? Fremskyndet, helt klart. Folkeopprørene er helt klart riktig vei hvis demokrati er målet. Disse samfunnene har vært diktaturer i en årrekke. Eliter med enorme kontaktnettverk har styrt disse landene svært lenge. Disse elitene vil fortsatt vært i en posisjon til å kunne kapre makt, men det vil fortsatt være mye vanskeligere enn før. Folket lar seg ikke pille på nesa lenger.

Finnes det en risiko for at man bare får et nytt diktatur? Det er vanskelig å gå tilbake til før dette startet, men det er ikke dermed sagt at disse landene ikke kan bli diktaturer igjen. Landene må forholde seg til hva som har skjedd i år, derfor må de gjøre inngrep for å ta problemene ved roten. En ny sterk leder som tar korrupsjonen ved roten vil kunne være en løsning, men dette må sees som en konsekvens av frigjøringskampene.

Våren 2011 har allerede gått inn i historien som den arabiske våren der revolusjon og frigjøring har stått på agendaen. Land etter land har gjort opprør mot et styre som har gitt dem en hverdag preget av arbeidsløshet og fattigdom, voldelig politi og brudd på menneskerettighetene. Denne våren har vært preget av opprør i de arabiske landene. Men hva skjer nå? TEKST: Charlotte Garmann-Johnsen

TUNISIA Det første store opprøret startet den 17. desember i Tunisia, angivelig fordi en høyskoleutdannet gateselger satte fyr på seg selv i protest da handelsvognen hans ble konfiskert av myndighetene. Dagen etter eskalerte dette i store gateslagsmål. I løpet av de neste dagene kunne et sjokkert nyhetssamfunn få høre de bakenforliggende årsakene av Al Jazeera; ”den dødelige kombinasjonen av økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykkelse, de tre kjennetegn på de fleste arabiske samfunn.”. Etter hvert spredte demonstrasjonene seg videre til flere byer, og presset mot president Ben Ali økte, til han 14. januar valgte å flykte til Saudi-Arabia. Deretter overtok først statsministeren, og litt senere lederen

av nasjonalforsamlingen, styringen i landet, i påvente av at et valg kunne gjennomføres.

STATUS: Knut S. Vikør, professor i Midtøsten- og Afrikastudier ved UiB: Nå er frustrasjonen stor over at overgangsstyret i stor grad er satt sammen av gamle menn, og mange av ungdommene og demonstrantene er redd for at mange av dem egentlig sitter igjen fra det gamle styret. De venter på å gjennomføre valg, som har blitt utsatt til slutten av oktober. Partiet som står sterkest er det islamistiske Ennahda. Det er usikkerhet knyttet til hva de vil, selv om de har sagt at de ikke har en islamistisk agenda, men karakteriserer seg som et vanlig konservativt parti. Det har vært flere demonstrasjoner, men ikke mot det nye styret. Situasjonen nå er først og fremst avventende.

JORDAN

STATUS:

I Jordan marsjerte folket den 14. Januar i alle de store byene i landet for at regjeringen skulle gå av, etter å ha satt opp matprisene. Som et forsøk på å roe ned situasjonen senket regjeringen brennstoffprisene som de også hadde satt opp uten forvarsel, men dette var ikke nok for Jordan, og etter to uker med store protester kunngjorde kong Abdullah 2. at regjeringen var gått av og en ny ville snart samles for å utarbeide strakstiltak for å senke matprisene.

Knut S. Vikør, professor i Midtøsten- og Afrikastudier ved UiB: Kongen i Jordan er eneveldig, og et av hovedkravene har vært en mer demokratisk struktur med mer makt til parlamentet og de folkevalgte. Demonstrasjonene i vår har vært splittet, noe som har bidratt til å svekke opposisjonen. Responsen på demonstrasjonene fra kongen var først å erstatte regjeringen med militærgeneral Marouf al-Bakhit, som skulle danne en ny regjering. I ettertid har kongen også sagt fra seg retten til å utnevne statsminister og regjering, og varslet flere demokratiske reformer, men foreløpig har lite skjedd.

ALGERIE, 29. januar Våren 2011 raste det en bølge av selvantennelser som virkemiddel for å bli hørt over Algerie. Den spontane reaksjonen kom av at matvareprisene ble satt drastisk opp over natten og en akutt husmangel hadde tvunget familier ut på gatene. Demonstrasjonene i Algerie ble erklært ulovlige av politiet, ettersom Tunisia har hatt unntakslover siden 1992, og opprøret ble dermed dysset ned.

STATUS: Knut S. Vikør, professor i Midtøsten- og Afrikastudier ved UiB: I motsetning til i Tunisia og Egypt, truet ikke demonstrasjonene i Algerie egentlig regimet på noe vis. Deres reaksjoner på opprøret var økt pressefrihet og noen økonomiske innrømmelser, som bedre lønnsnivå. Sammen med kontroll fra politiet og militæret, førte dette til at videre demonstrasjoner ble avverget. Men selv om opprøret førte til enkelte endringer, har ikke det politiske systemet i landet blitt forandret. Algerie har en historie med borgerkrig og konflikt, derfor har de kanskje et sterkere behov for stabilitet enn enkelte av de andre landene som har sett opprør.

EGYPT

forts.

I Egypt ble det demonstrert mot nærmest alle sider ved hvordan landet hadde blitt vanstyret av president og enehersker Hosni Mubarak de siste 30 årene. Etter en svært voldelig start på året med mer enn 3000 skadet og over 300 mennesker drept, ble det 11.februar kunngjort at Mubarak gikk av som president.

Rune Thorkildsen Slettebak (stipendiat ved institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU): Den opprømtheten som preget den første perioden etter revolusjonen er i stor grad erstattet med oppgitthet og frustrasjon. Framgangen etter en revolusjon går aldri så raskt eller smertefritt som de revolusjonære har ønsket. Forhåpentligvis oppnår de tilstrekkelig framgang til at det ikke koker over igjen. Veien fram til et fungerende demokrati er (som

regel) lang og krokete, og krever betydelig tålmodighet. Tiden vil vise om Egypts revolusjonære har den tålmodigheten, eller om protestene kommer tilbake når framgangen ikke er så rask som de hadde håpet.

FO R MYE F R I HE T ?

STATUS:

Anonym kvinne, Egypt – Hva tenkte du da revolusjonen brøt ut i Egypt? – At denne revolusjonen minner veldig mye om den forrige. Jeg bodde i Egypt etter første periode med Nasser, og akkurat som forrige gang skapte det en veldig sterk optimisme og entusiasme hos folket. Folket står veldig samlet. – Tror du Egypt kan klare overgangen til et demokrati? – Jeg er veldig pessimistisk. Den optimismen vi så i begynnelsen har begynt å overgå i frustrasjon over at endringen skjer så sakte. Folket må forstå at dette er en lang prosess. Motløsheten og den utstrakte voldsbruken i etterkant har på visse områder reversert demokratiseringsprosessen. Dette er en lang prosess, men det kan virke som om vi har kommet til et punkt det folk ikke orker mer. Lønnsnivået har ikke steget på 10-15 år. Intelligente, arbeidsomme mennesker sliter, da skjer et opprør med alt det håp det innebærer. – Hva er de største utfordringene nå? – Forfattere og politikere er fremdeles svært utsatt, revolusjonen er så tett på enda. Folket er redde for å snakke selv om det var noe av det revolusjonen dreide seg om – frihet til å snakke. Folk er ikke frie. Noe av det viktigste man må gjøre er å få slutt på all korrupsjonen. Egypt er ikke et fattig land, men korrupsjonen ødelegger virkelig. – Hvordan blir fremtiden, tror du? – Dette kommer helt an på den nye lederposisjonen. Folke er svært redd for et islamsk lederskap. Jeg har sett en stadig endring mot mer islamisme. Kvinnene gikk friere i gatene før, nå er det langt strengere for dem. Mange blir hånet om de ikke dekker seg til. I tillegg til sorte strømper og sko er det ikke uvanlig å se kvinner bruke sorte bomullsvanter. Ved sist besøk var våre unger nieser, som pleide å løpe fritt i shorts og vanlig vestlig sommertøy, helt tildekket. Det trengtes helt klart et regimeskifte. Folket ville ha mer frihet, også kvinner.

LIBYA

STATUS:

I midten av januar startet de første opptøyene i Libya. Her var også mattilgang og mangel på hus utløsende faktorer, og da demonstrantene etter bare en ukes demonstrasjoner fikk positive reaksjoner i form av et fond til husbygging og fornying av landet til 24 milliarder dollar, bredte det seg en bevissthet blant folket om at når de fikk dette til på en uke, kanskje tiden nå var inne for å få slutt på eneveldet til Gaddafi. Utover våren ble opprørerne flere, og store bydeler kom gradvis under demonstrantenes makt. Gaddafi gikk i sommer i skjul, og denne høsten utkjempes forhåpentligvis de siste frigjøringskampene i et nå krigsherjet Libya.

Rune Thorkildsen Slettebak: Det finnes få regimer som ansees som mindre demokratiske enn Gadaffi-regimet. En vedvarende borgerkrig er en av de få situasjonene som er verre. To viktige faktorer der er derfor hvor lang tid det vil ta å gjøre slutt på den nåværende konflikten, og om de ulike gruppene av opprørerhæren vil klare å unngå intern krig etterpå.

JEMEN I Jemen ble det i midten av januar foreslått en endring av grunnloven som et tiltak for å bedre lønnsnivået i landet. De foreslåtte endringene var ikke tilstrekkelige og i dagene som fulgte var det voldelige sammenstøt mellom politi og demonstranter i hovedstaden og andre store byer. Politiet i landet slo hardt ned på opptøyene og arresterte 19 politiske aktivister. 3 dager senere brøt det ut enorme demonstrasjoner i Egypt, og det var akkurat som om dette ga Jemen fornyet mot da de 2 dager senere igjen kjempet for president Salehs umiddelbare avgang. Flere statsråder trakk seg i protest og sluttet seg til demonstrantene. Demonstrantene ba om president Ali Abdullah Saleh sin avgang. I juni ble presidenten skadd i et angrep, og måtte sendes til Saudi-Arabia for behandling, og i hans fravær har vise-presidenten tatt over styringa.

FO R MYE F R I H E T ?

STATUS:

Knut S. Vikør, professor i Midtøsten- og Afrikastudier ved UiB: President Saleh har fortsatt ikke returnert fra Saudi-Arabia, men insisterer på at han skal komme tilbake. Siden han forlot landet har det vært slutt på krigen, men demonstrasjonene i Jemen har nylig startet opp igjen. Jemen er et lappeteppe av konflikter, og når presidenten har forlatt landet har flere konflikter blusset opp. Blant annet har en radikal jihadistisk gruppe tatt over en kystby sør i landet, og klart å holde den i flere måneder. Mange av de ulike gruppene har også danna et felles opposisjonsråd som arbeider for at presidenten må gå av, men det er uvisst hvor koordinerte de egentlig er.

BAHRAIN I det lille landet Bahrain ønsket de større politisk frihet og at menneskerettighetene ble fulgt, men de ville også beholde monarkiet sitt. Demonstrasjonene var fredelige, helt til politiet rykket drastisk ut og drepte sovende demonstranter. Etter dette snudde store deler av folket i ønsket om å beholde monarkiet og etter en måned med uro erklærte myndighetene unntakstilstand.

STATUS: Knut S. Vikør, professor i Midtøstenog Afrikastudier ved UiB: I etterkant av

Jomo Mohammed, Syria – Hva syns du om opprøret i Syria? – Opprøret er bra. I Syria bestemmer presidenten og systemet over alles liv, du kan ikke gjøre noen ting. Det trengs at noen gjør opprør mot det. Det var derfor vi kom til Norge. Jeg håper at USA og EU eller noen andre kan gjøre noe, for president Bashir al-Assad dreper så mange folk. Det er nok nå. Folk vil ha livene sine tilbake. – Hvordan har du selv opplevd opprøret? – Det er vanskelig å ikke kunne gjøre noe siden jeg bor i Norge, og det er så trist at så mange har blitt drept. Jeg har familie i Syria, så jeg har ringt dem mange ganger, og jeg ser på nyheter, som al-Jazeera, for å følge med på det som skjer. Jeg har vært i Norge i sju år nå, og har en liten gutt som heter Isak. Jeg vil så gjerne dra tilbake til Syria med sønnen min, men jeg får ikke reist tilbake hvis ikke situasjonen blir bedre. – Hva er de største utfordringene i Syria framover? – Det trengs andre folk til å styre landet hvis forholdene skal bli bedre i Syria. I dag er situasjonen veldig dårlig, og det er ikke et så godt og demokratisk system der som i Norge. Jeg ønsker at Syria får et sekulært styresett med ledere som er demokratisk valgt. Jeg vil ikke ha en religiøs stat, så jeg håper ikke det kommer noen til makten som ønsker det. Men det kommer an på folket om Bashir al-Assad vil gå, og om vi får valgt noen andre til å styre landet.

ain

hr Ba

– Hva tror du vil bli resultatet av opprøret? – Jeg håper det blir bedre, men jeg vet ikke. Jeg håper resten av verden kan hjelpe folket i Syria.

SYRIA

STATUS: Rune Thorkildsen Slettebak: Voldsbruken i Syria gjør at også vanlige folk blir involvert, og det er vanskelig å se for seg at folkets forhold til myndighetene skal bli bedre slik det er nå. Hvordan situasjonen utvikler seg i praksis er en annen sak. Det er fortsatt bare en liten del av befolkningen som er direkte involvert, mens svært mange sliter på grunn av den forverrede økonomiske situasjonen. Dermed kan det fort skje at det folk er mest opptatt av er å få en stabil hverdag, og ikke bryr seg så mye om politiske styreformer.

FO R MYE F R I HE T ?

at opprøret ble slått ned har det vært rapportert om omfattende undertrykking, spesielt av shia-muslimer, som er i flertall i det lille landet. De blir behandlet svært negativt, mister jobbene sine, eller blir fengslet uten grunn. Men i motsetning til enkelte av de andre opprørene har ikke Bahrain-opprøret klart å mobilisere verdensopinionen. Det kan ha sammenheng med at hvis shia-flertallet får mer makt i landet, vil det kunne styrke Iran, som også har flertall av shia-muslimer. Et styrket Iran blir sett på som negativt av mange land, og dermed tillater de undertrykkingen og overgrepene i Bahrain, så lenge det skjer i skjul.

I Syria startet opptøyene i januar med at en person satte fyr på seg selv som en protest mot Ba’ath regimet som har hatt makten siden 1963. Denne våren og sommeren har vært den blodigste i Syrias nyere historie og revolusjonen pågår fremdeles.

KILIMANJAROS SKYGGESIDE Internasjonalt blir Kilimanjaro Nasjonalpark fremstilt som et suksesseksempel på bærekraftig utvikling. Dette står imidlertid i sterk kontrast til lokalbefolkningens egne fortellinger om vold, trusler, trakassering og manglende tilgang på grunnleggende naturressurser.

FO R MYE F R I H E T ?

TEKST / FOTO: Helga Lerkelund

Kilimanjaro befinner seg i den nordlige delen av Tanzania, på grensen til Kenya. Med sine 5 895 meter er vulkanen ikke bare Afrikas høyeste, det er også verdens høyeste frittstående fjell. Kilimanjaros unike skjønnhet har lenge vakt internasjonal oppmerksomhet og berømmelse. I 1987 ble området innskrevet på UNESCOS liste over områder med verdensarvstatus. Kilimanjaro faller i kategori VII, det vil si områder som bør ivaretas som følge av en eksepsjonell naturlig skjønnhet av estetisk verdi. Kilimanjaro er imidlertid ikke bare kjent for sitt vakre utseende. Omkranset av tett skog og hyppige regnfall utgjør Kilimanjaro også en viktig kilde til å forsyne både Tanzania og Kenya med rent vann. Den frodige skogen rundt fjellet er avgjørende både for å regulere vannbalansen og for å forhindre erosjon av jordsmonnet. I tillegg utgjør den et viktig område for dyreliv og et rikt naturmangfold. Snøsmeltingen på Kilimanjaro At snøen på det berømte fjellet er i ferd med å forsvinne vekker internasjonal bekymring. Globale klimaendringer og lokal avskoging gis skylden for den dramatiske smeltingen. Dersom tempoet fortsetter som i dag, antas det at den permanente isen på Kilimanjaro vil være helt forsvunnet i 2015. Lokal avskoging gis også skylden for omfattende miljøødeleggelser som jorderosjon, redusert vanntilførsel og tap av biologisk mangfold. For å sikre området en strengere form for vern ble nasjonalparken derfor i 2005 utvidet til også å omfatte skogreservatet rundt nasjonalparken. «Halv-kilometers-stripen»,

dit ulovlig. Og hvis de finner en kvinne inne på området slår de henne med en stokk eller voldtar henne. Jeg har et eksempel. Det var en kvinne fra nabolandsbyen her. I mars ble hun voldtatt av parkvaktene. Hun døde på sykehuset av skadene.

Den vellykkede parken Til tross for miljømessige utfordringer, regnes Kilimanjaro Nasjonalpark som en av de mest suksessfulle parkene i Tanzania. Helt siden nasjonalparken ble åpnet for turister i 1977, har Kilimanjaro vært en attraktiv turistdestinasjon. Hvert år besøker rundt 40 000 fjellturister fra hele verden parken med en drøm om å nå toppen av det sagnomsuste fjellet. Den stadig økende andelen av fjellturister gir også gode inntekter til parkadministrasjonen. Per i dag er Kilimanjaro den nasjonalparken i Tanzania som genererer høyest inntekter. Ikke engang safariturismen slår Kilimanjaro’s økonomiske suksess. På internasjonalt nivå har parken blitt presentert som et vinn-vinn tilfelle av flere mektige aktører. Ifølge FN og FNs utviklingsprogram er Kilimanjaro Nasjonalpark et vellykket eksempel på hvordan vernede områder kan beskytte naturmangfold og samtidig bidra til å forbedre levekårene til den fattige lokalbefolkningen. Denne fremstillingen støttes imidlertid ikke av lokalbefolkningen selv. De nærmeste naboene til parken forteller at hverdagen har forverret seg dramatisk de siste årene som følge av den omfattende utvidelsen.

Konflikt, vold og trakassering De strenge restriksjonene har ifølge lokalbefolkningen ført til økt konflikt og et dårlig forhold mellom naboene og parkadministrasjonen. – Det er overhodet ikke noe bra forhold mellom folk og parkadministrasjonen, utrykker en av naboene. – Og måten de behandler lokalbefolkningen på, de oppfører seg som om de er guder! Vi har ingen rettigheter overhodet, vi har ingenting vi skulle ha sagt. Mangel på samarbeid og informasjon, ekskludering fra forvaltningen av skogen, fra møter og planleggingsprosesser er bare noen av temaene som vekker misnøye. Parkvaktenes oppførsel vekker imidlertid den største frustrasjonen hos lokalbefolkningen. Ifølge naboene risikerer de ikke bare bøter dersom de beveger seg over nasjonalparkens nye grense. Svært mange forteller om utbredt bruk av vold og trakassering blant de militære parkvaktene som patruljerer området. Disse parkvaktene er ikke som andre mennesker, de viser ingen nåde! sier en av landsbyenes ledere. - Mange har ikke noe annet valg enn å gå

Ønsker samarbeid Den dårlige behandlingen til tross. Naboene utrykker likevel at de mener nasjonalparkens eksistens er viktig. - Det er hensiktsmessig å ta vare på skogen i dette området, forklarer Peter. – For oss naboer er skogen en viktig kilde til rent vann og andre naturressurser. Gjennom å verne skogen sikrer vi vannforsyningen. Han har imidlertid en klar oppfordring til parkmyndighetene: - Vi ønsker å samarbeide! Ikke at lokalbefolkningen tar over hele ansvaret selv, men vi ønsker å bli inkludert i forvaltningen. Som nabo kan jeg se alle kriminelle som beveger seg inn i skogen her for å drive ulovlig tømmerhogst. Derfor ønsker vi å samarbeide, slik at vi best kan ivareta miljøet.

FAKTA

Helga Lerkelund har skrevet masteroppgave om lokalbefolkningens perspektiver på vern og forvaltning av Kilimanjaro Nasjonalpark. Masteroppgaven er skrevet som en del av det tverrfaglige forskningsprosjektet Protected Areas and Poverty in Africa (PAPIA).

EKSTRA UTSATT: Det er ofte kvinners oppgave å samle gress, noe som gjør dem ekstra utsatt for overgrep (kvinnene på bildet har ikke noe med saken å gjøre).

FO R MYE F R I HE T ?

en såkalt buffersone mellom landsbyene og skogreservatet har også blitt implementert som en del av den nye utvidelsen. Buffersonen fungerte tidligere som et fellesområde for lokalbefolkningen til å samle grunnleggende naturressurser som gress og fôr til kuene og ved til matlaging. Området ble forvaltet av lokale myndigheter i samarbeid med lokalbefolkningen.

Den lokale fortellingen En av naboene som har fått kjenne endringene på kroppen er "Peter”. Etter at parkmyndighetene tok over hele skogområdet er det bare et provisorisk stålgjerde som skiller mellom eiendommen hans og grensen til Kilimanjaro Nasjonalpark. Dersom han eller noen i familien tråkker utenfor, risikerer de å bli arrestert og få høye bøter. - Situasjonen har blitt veldig vanskelig nå, forteller han. – Tidligere levde vi av husdyr og kunne samle gress og fôr til kuene fra buffersonen. Etter at det ble forbudt har vi imidlertid blitt tvunget til å selge dem. Det har blitt veldig vanskelig å finne en måte å overleve på. Vi var avhengige av å selge melken fra kuene. «Revocatus» er også nabo til parken og tidligere medlem av landsbyens miljøkomité. Han mener at mangelen på en buffersone mellom landsbyene og skogen ikke er mulig å gjennomføre i praksis. – Man er nødt å ha en buffersone! Hvis en ku bryter seg løs og løper inn i skogen, skal du da ikke kunne hente den? Det er snakk om medmenneskelighet, man kan ikke bare ta fra oss kua. Eller kan du forestille deg hvis barnet ditt er ulydig og løper inn i skogen, skal man da måtte reise helt til Marangu for å få tillatelse til å hente barnet? Er det mulig? Si meg, er ikke dette som et fengsel?

Overgrep mot kvinner Ettersom kvinnene ofte har ansvar for å samle gress til husdyrene og ved til matlagingen er disse særlig utsatte for overgrep. Parkvaktene hevdes også å bruke fantasifulle metoder til avstraffelse. – Vi var fire kvinner som gikk for å samle gress til kuene. Det var da parkvaktene oppdaget oss. Jeg klarte å rømme, men de tre andre ble tatt. Som straff ble de tatt med til et av parkvaktenes hovedkvarter og tvunget til å sitte i iskaldt vann.

Grønne sertifikater skal gi oss mer fornybar energi, men finnes det miljøutfordringer ved det nye systemet?

FO R MYE F R I H E T ?

TEKST: Åshild Lappegård Lahn / FOTO: Natur og Ungdom

– Vi har jobba i alle fall ti år for å få det til. Grønne sertifikater gir et tydelig og langsiktig insentiv til å investere i fornybar energi, i motsetning til å være avhengig av årlige budsjettbehandlinger i Stortinget som tidligere, sier Dag Christensen. Han jobber med fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge, som organiserer ca. 270 energibedrifter. Grønne sertifikater, eller el-sertifikater som de også kalles, er regjeringens nye strategi for å bygge ut fornybar energi. Ordningen fungerer slik at produsenter av fornybar energi får grønne sertifikater for den energien de produserer. Så fastsetter myndighetene hvor mange grønne sertifikater kraftselskapene må kjøpe. Dermed får man en forutsigbar, markedsbasert støtte til fornybar energi, og markedet avgjør prisen på sertifikatene ettersom hvor mye fornybar kraft som bygges ut. Cicero-forsker Asbjørn Torvanger har også tro på at den nye ordningen kan stimulere til mer fornybart. – Gitt at man har en målsetning om økt produksjon av fornybar kraft er sertifikatordningen samfunnsøkonomisk smart, siden den sørger for at de energiprosjektene som er nesten lønnsomme blir lønnsomme, sier han. Tidligere har staten tildelt penger til ener-

giprosjekter gjennom et statlig foretak som heter Enova. Dag Christensen i Energi Norge sier at støtten man har fått ikke har vært tilstrekkelig, derfor har den ikke ført til store investeringer. Sverige har hatt et sertifikatsystem siden 2003, og der har det fungert veldig godt. Tempoet i utbygging av fornybar energi i Sverge har også vært et helt annet enn i Norge de siste åra. Nå skal Norge og Sverige innføre et felles sertifikatmarked, og har satt seg et mål som vil øke den samlede kraftproduksjonen i landene med omtrent 10 prosent. Mange har ment at dette målet har vært for lavt, fra Natur og Ungdom i Norge til Socialdemokraterna i Sverige. Teknologinøytralt både bra og dårlig Måten det nye sertifikatmarkedet er skrudd sammen kan ha både fordeler og ulemper. Noe som har vært diskutert er at sertifikatordningen skal være teknologinøytral, det vil si at ingen av de ulike fornybarteknologiene, som vindkraft, vannkraft og jordvarme, skal prioriteres over de andre. Asbjørn Torvanger i Cicero sier det kan være en fordel. Da kan myndighetene bestemme politisk hvor stor produksjonen av fornybar energi skal være, og overlate til markedet hvilke teknologier som bygges ut.

– De slipper å gjette på hva som er «vinnerhesten» blant ulike teknologier. Samtidig påpeker han at teknologinøytraliteten gir lik pris til produsentene per kilowattime uansett om det er snakk om vannkraft eller vindkraft. Da vil de teknologiene som er mest lønnsomme i dag hovedsakelig bli bygd ut. – Det vil bli veldig lønnsomt å bygge ut småkraft, sier Cathrine Hagem. Hun forsker på energi- og miljøpolitikk i Statistisk Sentralbyrå(SSB). Mye lønnsom småkraft kan gi press på å bygge ut verdifull vassdragsnatur. Dette har vært hovedankepunktet mot ordningen for Natur og Ungdom, som ellers har heiet frem de grønne sertifikatene. – De grønne sertifikatene er en viktig seier for Natur og Ungdom og for miljøet, når de sikrer økt utbygging av miljøvennlig vindkraft i Norge. Det kommer likevel med en bismak når også vannkraft er del av ordningen, sier Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom. Han påpeker samtidig at regjeringen fortsatt har mulighet til å stoppe dårlige vannkraftprosjekter gjennom konsesjonsbehandlingen i Oljeog energidepartementet. Ingen klimaløsning alene For å kutte utslipp i Norge trenger vi mer fornybar energi som kan erstatte den forurensende. Grønne sertifikater er en del av klimaforliket, og dermed et av regjeringens virkemidler for å oppnå Norges klimamålsetninger. Men Cathrine

EIRIKS SUPERQUIZ

I hvert nummer av Putsj serverer daglig leder i Natur og Ungdom, Eirik Gran, deg rykende ferske spørsmål i Daglig leders quiz. Kos deg!

Daglig leders quiz FRIHET I hvilket sultrammet land er Mogadishu hovedstad?

I hvilken by er den nordnorske artisten Halvdan Sivertsen født?

– ble lovet av den rødgrønne regjeringen i Soria Moria-erklæringen fra 2005 – ble vraket av regjeringen igjen året etter, til fordel for en like god eller bedre støtteordning – var igjen en del av regjeringens klimapolitikk etter klimaforliket i 2008 – innføres fra 1. januar 2012 – markedsbasert støtteordning for å bygge ut fornybar energi – erstatter tildelinger fra Enova med penger fra statsbudsjettet – felles fornybart-marked med Sverige – målet er 26,4 TWh ny kraft til sammen i de to landene innen 2020

«For folk flest» er slagordet til et frihetselskende politisk parti i Norge. Hvilket?

Hva er navnet på de Hvem tok Norges ennå utdøde duefu10 este medalje under glene som levde på øyer friidretts-VM i august og i det indiske hav? september? Hva heter Harry 5 Potters Hvilket år slapp Nelettersøkte 11 son Mandela ut i frigudfar? het etter 27 år i fengsel? 6 Frihetsgudinnen Hvem spiller den utenfor New York 12 fritenkende faren i er en gave fra folket i et europeisk land. Hvilket? filmen Sønner av Norge?

FO R MYE F R I HE T ?

GRØNNE SERTIFIKATER

Hvilken film er i følge leserne av det kjente filmnettstedet imdb.com verdens beste film?

Hva heter den muslimske høytiden som markerer slutten på fastemåneden ramadan?

SVAR: 1: Somalia 2: Tromsø 3: Frihetens regn (The Shawshank Redemption) 4: Dronter 5: Sirius Black (Sirius Svaart) 6: Frankrike 7: Afghanistan 8: Id al-fitr (Id eller Eid) 9: Fremskrittspartiet 10: Andreas Thorkildsen 11: 1990 12: Sven Nordin

i SSB mener ikke sertifikatsystemet er en god klimaløsning. – Hvis det gjør at myndighetene vil stille strengere krav til forurenserne, så vil sertifikatsystemet fungere som et virkemiddel. Men det har vi ingen garanti for. Faktisk kan det nesten fungere mot sin hensikt, mener hun. Siden sertifikatsystemet kan gi billigere strømpriser, kan det bli mindre attraktivt å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Det må derfor være en forutsetning å redusere og fase ut den fossile energien, hvis ikke kan resultatet bli at den økte energiproduksjonen bare gjør at vi bruker mer energi. Dag Christensen i Energi Norge forstår resonnementet. – På kort sikt er det riktig, men på lengre sikt kan økt produksjon føre til at man kan strammer til på kvoter til industrien. I tillegg er det viktig å bruke ressursene på kreative måter. Vi har stor tro på å fase ut fossil energi, ved å bruke elektrisitet i blant annet transporten og industrien, sier han.

I hvilket land foregår krigsoperasjonen amerikanerne kaller «Enduring Freedom»?

TENKETING

FO R MYE F R I H E T ?

I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. I denne selvbiografiske fortellingen møter vi et barn som overlever et borgerkrigsherjet Somalia, og en ungdom som overlever en trøstesløs tilværelse i indre Oslo øst. Amal Aden kom til Norge som 13-åring etter å ha levd som gatebarn i sju år. I dag er hun selvstendig næringsdrivende - og har skrevet tre bøker. Min drøm om frihet er et gripende dokument om oppvekst i Somalia og Norge. Det handler om Adens liv, slik hun husker det, og hennes erfaringer og refleksjoner.

JEG SOM HAR levd i krig, må klare å leve sammen med Yassin. Jeg har et barn i magen, og det er på tide å ta ansvar og være sjef i mitt eget liv. Jeg skal selv bestemme hvordan jeg vil leve, det er mitt liv og Yassin skal ikke lenger få lov til å psyke meg ned. Jeg prøver å få Yassin til å innse at jeg er voksen. Jeg skal bli mor og ønsker positive mennesker rundt meg, ikke en mann som rakker ned på meg hele tiden. Som vanlig er det som å snakke til en vegg. Det eneste Yassin sier, er at han håper det ikke er en jente jeg venter, da vil hun bli like gal som meg, og det er ingen som vil ha henne. Det er godt å se hvor snille Liv og Rune er mot lille Silje og hverandre, de gjør alt for at hun skal ha det bra. Det er slik jeg vil ha det. Foreldre som er snille mot barnet sitt og hverandre. Hvis Yassin mener at det ikke ligger i vår kultur å være snille og omsorgsfulle, bestemmer jeg meg for å bli alene med barnet. I dag skal jeg til sykehuset og ta ultralyd. Liv og lille Silje skal være med meg. Jeg må legge meg på en benk. Legen tar en kald gelé på magen min, så begynner undersøkelsen, jeg er kjempespent. Han holder på en lang stund uten å si noe, har ser veldig konsentrert ut, jeg er redd det er noe galt. Jeg har ikke lyst til å forstyrre legen, men til slutt må jeg spørre; – Er det noe galt? Legen bare smiler. – Neida, her ser alt bra ut. Du venter tvillinger, gratulerer. – Tvillinger, hva er tvillinger? – Du har to barn i magen, sier Liv. – To barn i magen?

JEG KAN NESTEN ikke tro det. Så heldig jeg er. Jeg føler meg som verdens lykkeligste person. Tenk, to barn samtidig. Jeg ringer Yassin, som er i Oslo. Han er ikke glad denne gangen heller. – Det er bare Gud som kan vite hva som er inne i magen, sier Yassin bestemt. – Legen har utstyr, Yassin. Hvorfor er du en gledesdreper hele tiden? NOEN DAGER SENERE får jeg telefon fra Oslo. Det er en ukjent mann. Han sier navnet sitt, og at vi tilhører samme klan. Yassin har vært i kontakt med ham, og mannen har fått vite at Yassin og jeg har problemer – det er viktig at vi kommer til enighet,sier han. VI MÅ KOMME til megling. Mannen sier at fordi jeg er gravid, er det mulig Yassin fortsatt vil ha meg, selv om jeg ikke oppfører meg bra.Mannen sier videre at det er min feil at vi har problemer, men at kvinnene i vår klan lenge har vært vanskelige. Den ukjente mannen er opptatt av at jeg må slutte å gjøre skam på klanen. Jeg har hørt nok og legger på røret. Jeg ligger på sofaen og tenker ikke på annet enn at jeg skal bli mor.Mor til to. Tanken på at jeg venter to barn samtidig, er skremmende, men samtidig føler jeg meg som verdens lykkeligste. Jeg leser bøker og hefter jeg har fått låne av Liv om fødselen og barseltiden. Jeg skal klare å oppdra barna mine uten Yassin og hans familie. Mine barn skal oppdras som lille Silje, de skal bli høyt elsket. Det går

tre dager, jeg hører ingenting fra Yassin eller hans klan. Etter fire dager uten et ord, hører jeg Yassin låse seg inn. Jeg kjenner det koker inni meg, ikke et ord har jeg hørt fra ham siden jeg ringte og fortalte om tvillingene. Yassin sier at jeg må være med ham tilbake til Oslo. Klanene våre skal megle for oss. Det skal megles om hvorvidt vi fortsatt skal være gift, eller om vi skal skilles. Jeg syns ikke det er noen god løsning, men er det dette som skal til for at Yassin og jeg skal bli skilt, har jeg ikke noe valg.Yassin og jeg er uenige om mye, men enige om å gå fra hverandre. Vi tar bussen til Oslo en onsdag ettermiddag. Yassin er irritert over at jeg har kledd meg i bukse og genser, han mener jeg burde vise ham respekt og kle meg i tradisjonelle somaliske klær. En mann fra Yassins klan møter oss med bil på busstasjonen, han kjører oss til leiligheten hvor meglingen skal finne sted. Leiligheten er full av mennesker. Kvinner og menn fra Yassins og min klan. Kvinnene og barna er på kjøkkenet, mennene er i stua. Alle er ukjente for meg. Mennene ber Yassin sette seg med dem og ber meg gå inn på kjøkkenet til de andre kvinnene mens de diskuterer. Skal disse ukjente mennene sitte her og ta avgjørelser på mine vegne? Nei, det går jeg ikke med på. – Nei, ingen skal ta avgjørelser på mine vegne, sier jeg. Det blir helt stille. Etter det som virker som en evighet, er det en av mennene i min klan som bryter stillheten: – Du er en skam for klanen, Amal. JEG OVERHØRER KOMMENTAREN. Det er tydelig at ingen tar meg alvorlig. Det eneste mennene er opptatt av, er hvordan jeg er kledd, og at jeg som kvinne ikke kan forvente å bli hørt i en slik megling. De har allerede hørt Yassins mening, og det er hans mening som gjelder. Før Yassin og jeg reiste til Oslo, trodde jeg vi var enige om at vi skulle skilles. Nå sier han til mennene at han stoler på at de tar den riktige avgjørelsen. Mennene snakker i munnen på hverandre. Jeg gidder ikke å høre mer. Jeg reiser meg fort opp. Det blir stille noen sekunder, og jeg får sagt det eneste jeg har å si: – Jeg vil skilles.

HAN AVSLUTTER MED å si at jeg ikke fortjener å leve. Yassin er helt svart i øynene. Han tar tak i en tallerken og kaster den i gulvet. Den knuser rett foran bena mine. Jeg er redd. Hjertet banker hurtig, jeg er svimmel og svett. Jeg løper opp til Liv og Rune og forteller hva som har skjedd. – Du er ikke trygg her, sier de alvorlig. Liv kjører meg til krisesenteret i Tønsberg. Mitt liv som gift er over. Mitt liv i frihet begynner.

FO R MYE F R I HE T ?

JEG FORLATER LEILIGHETEN. Det er ingen som prøver å stoppe meg. Jeg småløper mot busstasjonen. Jeg har vondt i hodet. Jeg tar trikken det siste stykket. Neste buss til Holmestrand går om en halv time. Bussturen til Holmestrand går fort siden jeg sover mesteparten av turen. Jeg gleder meg til å komme hjem. Klokka er snart 21, jeg er trøtt og har fortsatt vondt i hodet. Jeg skvetter når jeg ser at døra er ulåst. Yassin er hjemme, han har kommet før meg, noen må ha kjørt ham med bil. Nå starter et helvete. Med en gang jeg kommer inn i leiligheten, skriker han mot meg: – Eier du ikke skam? Ingen mann vil være gift med en kvinne som går i bukse! Det er ingen mann som vil være gift med en kvinne som ikke tar hensyn til sin egen klan!

APPELL I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Mari Hennum Syrrist er organisasjonssekretær i Natur og Ungdom. Her oppfordrer hun alle Putsj-lesere til å engasjere seg lokalt i miljøsaken.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

Sikker lagring NÅ! Det er ikke hver gang Natur og Ungdom aksjonerer og får gjennomslag samme dag. FOTO: Natur og Ungdom

Hvordan skal Norge nå målet om mer fornybar energi, kommunale bygg uten forurensende oljefyr, et bedre og billigere kollektivtilbud og restriktive tiltak mot økt biltrafikk? Svaret er lokalt engasjement. FOR MANGE KAN det til tider virke som at tiltakene for å kutte Norges klimagassutslipp må komme fra politikerne på Stortinget og i regjeringen. Selvfølgelig er vi avhengige av nasjonale politikere som er tøffe nok til å ta de store kuttene, men klimagassutslippene kommer fra alle små og store steder rundt i vårt lange land. De tiltakene som innføres i din kommune kutter de nasjonale utslippene, som igjen er en del av den globale klimadugnaden. FESTTALER OM ET viktig miljøengasjement preger til tider nyhetsbildet, men om ikke de store og flotte ordene bunner ut i et ekte engasjement, et ønske om endring og mot til å handle, blir festtalene tomme ord uten mål og mening. Det vi virkelig trenger er handling. Ny- og gjenvalgte ordførere og byrådsledere landet over må ta dette ansvaret og sette i verk tiltakene som monner. Så er det Natur og Ungdoms ansvar å være tilstede og stille strenge krav om bilfrie byer, mer fornybar energi, bedre kollektivtilbud og vern av viktige og sårbare naturområder til lands eller til havs.

EN TIDLIG JULIMORGEN i 1999 klatret åtte aksjonister opp på taket av et lager for høyaktivt atomavfall på Kjeller ved Lillestrøm. Natur og Ungdom hadde da i lengre tid jobbet med å avsløre hvor avfallet lå lagret, ettersom myndighetene ikke var spesielt åpne på det punktet. – Vi var litt dokumentrotter og gikk gjennom mange 1000 sider for å finne ut hvor lagerne var, forteller Erik Martiniussen, som var en av aksjonistene. Mens de andre hadde bannerdrop på taket, sto Erik Martiniussen nede på bakken og snakka med de ansatte ved atomlageret, fra Institutt for Energiteknikk (IFE). – De var ganske irriterte. Det var ganske lurt at jeg sto der nede, så hadde de noen å diskutere med. IFE meldte raskt fra til politiet for å få aksjonistene fjerna, men politiet mente det ville være for risikofylt å ta dem ned. Og aksjonistene hadde med matpakke, de var forberedt på å være der lenge. – Vi satt der nesten hele dagen, med oppdateringer på radioen nesten hver time. Og så stilte vi noen realistiske krav, og de kravene gikk Høybråten med på samme dagen på Dagsnytt 18, forteller Erik. Dermed ble både sikkerheten og åpenheten rundt norske atomanlegg bedre som følge av aksjonen. Erik Martiniussen var fornøyd med effekten av aksjonen: – Den viser at direkte aksjoner fortsatt er viktige i miljøkampen, mener han.

Om ikke de store og flotte ordene bunner ut i et ekte engasjement, et ønske om endring og mot til å handle, blir festtalene tomme ord uten mål og mening. GJENNOM MIN TID i Natur og Ungdom har jeg hørt mange historier om hvordan man kan bli med i Natur og Ungdom og hvordan lokallag har oppstått. For mange kan det være en ren tilfeldighet. Kanskje har du en venn som alt er med eller som starter opp et lokallag på egenhånd? Muligens er den kjekke gutten eller den søte jenta i klassen lokallagsleder, eller så har du fått et besøk fra Natur og Ungdom på din skole. OM DU IKKE er med i et lokallag og det ikke finnes et i din hjemby, så er det ingen grunn til å ikke starte opp et. Det er nødvendig og avgjørende med gode miljøtiltak i hver krok av vårt langstrakte land, derfor trenger vi også flere som setter fingeren på problemene, flere som synliggjør løsningene og ansvarliggjør politikerne for den fremtiden de skaper for oss. Dette er vår felles oppgave, som ungdom og som NU-ere.

isasjon

an er en klatre-org KLATRE R: N U k. ta på som liker å klatre

MÅNEDENS MILJØVERNER

OLAS TALE

Ida Arentz Taraldsen ALDER: 19 år LOKALLAG: Trondheim NU – Hvor lenge har du vært medlem av NU? – Siden 2008, men ble først aktiv nå i 2011. – Hvorfor meldte du deg inn? – Jeg har alltid vært opptatt av miljøet, så når jeg fikk høre hva NU sto for var det ikke noe spørsmål.

I stedet for å ta tak i dem som forurenser aller mest her i landet, og gi oss løsninger på klimaproblemet, velger Ola Borten Moe å gå løs på miljøbevegelsen.

– Hva liker du best å jobbe med? – Vi skal begynne å jobbe mer med kildesorteringa i Trondheim nå, det tror jeg blir veldig bra.

FOTO: Natur og Ungdom

– Hva er ditt beste vervetips? – Ikke gi opp! Snakk med alle, uansett om du tror det er noen mulighet for å få verva dem, om du får nei, har du kanskje iallefall fått dem til å begynne å tenke over spørsmål rundt miljø- og klimatiltak. – Hvilken film ville du spilt i og hvorfor? – Det må bli i Harry Potter. Jeg tror jeg ville spilt Hermine. Må jo være en av hovedpersonene hvis jeg først får velge! – Hva er favorittdyret ditt? – Hund, hjemme har jeg en liten og spretten kongepuddel som heter Luna. – Hvis du skulle sagt noe til en politiker, hvem ville det vært og hva skulle du sagt? – Akkurat nå måtte det blitt Jens Stoltenberg: Tusen takk for den fantastiske innsatsen din etter 22. juli!

NÅ HAR JEG fått det bekreftet igjen: Ola Borten Moe og jeg ser ut til å leve i hver vår verden. I Ola Borten Moes verden er gasseksport miljøvern, oljeeksport er utviklingshjelp og kulleksport er et viktig bidrag til en god «energimiks» i verden. Miljøbevegelsen er en gjeng som har for mye makt i Norge, med en dominerende «verdensanskuelse» det trengs å tas et oppgjør med. Du kjenner deg ikke helt igjen i dette du heller? Nei, tenkte meg det. Hvis du hadde fylt Stortinget og regjeringa med de ungdommene som møter på Natur og Ungdom sitt landsmøte, ja da tror jeg nok mye ville sett annerledes ut her i landet. Så at miljøbevegelsens verdensanskuelse dominerer er verken korrekt eller noe kompliment, det er simpelthen bare tull. FAKTUM ER AT Natur og Ungdom og resten av miljøbevegelsen aldri kommer til å la storforurenserne slippe unna på den måten Ola Borten Moe lar dem. Det er kanskje nettopp derfor oljeog energiministeren tidligere i høst gikk ut og erklærte krig mot miljøbevegelsen. Rett nok nyanserte han kritikken noe etter hvert, og plasserte Natur og Ungdom i en mer «konstruktiv» kategori. Men når Borten Moe forsøker å legge ansvaret på miljøbevegelsen for at utbygginga av fornybar energi går treigt her i landet, da lukter det ansvarsfraskrivelse lang vei. Vi har sagt ja til en hel haug med vindparker i 11 år nå, og hadde departementet som navnebroren min nå styrer sørget for å bygge dem ut, ville det vært et sjumilssteg mot fornybarsamfunnet. Men selvsagt er det mer behagelig å skyve ansvaret over på miljøbevegelsen, enn å innrømme at seks år med Senterpartiet i Olje- og energidepartementet har gitt oss mye prat, men få vindmøller.

Poenget med fornybart er jo ikke å kombinere det med olje, gass og kull slik at vi bare får enda mer energi. MEN DET STOPPER IKKE der. Ola Borten Moe kritiserer oss også for ikke å ha skjønt at norsk oljeutvinning er miljøvern i reineste form, siden ren norsk olje kan erstatte kull og det som verre er. Da glemmer Ola at han både støtter utvinning av tjæresand i Canada og kull på Svalbard, og alt det klimaforskningen forteller oss om at olje og gass må bli liggende hvis klimakrisa skal kunne takles. Nå syns Ola at klima liksom er ut, og at det trengs en ny og frisk politikk som henter opp hver dråpe olje vi kan finne. Med dette gjør Borten Moe sin egen angivelige iver for fornybar energi meningsløs. Poenget med fornybart er jo ikke å kombinere det med olje, gass og kull slik at vi bare får enda mer energi. Poenget er jo å gjøre det mulig å kvitte oss med den fossile energien! OLA BORTEN MOE sier han vil ha debatt, og debatt skal han få. Vi skal stå på og forklare for både Ola, vennene hans i regjeringa og folk flest hva slags energipolitikk vi trenger for å stoppe klimaendringene. Vi skal fortelle han hvilke vindkraftprosjekter som er gode, og hvilke som er dårlige. Og vi skal sørge for at statsråden begynner å gjøre jobben sin med å ta tak i de som forurenser aller mest her i landet: oljeindustrien. Kjør debatt!

MILJØGRILLEN I hvert nummer legger vi en profilert person på miljøgrillen. Se hvem som skal grilles i neste nummer på putsj.no og send inn spørsmål.

Denne gangen griller vi........

Magnhild Meltveit Kleppa Samferdselsminister MARI WINSENTS, nestleder i Natur og Ungdom: Det er mange eksempler i dette landet på at man lenge har latt veisatsningen gå på bekostning av satsningen på jernbane. Vil du være en garantist for at de miljøvennlige transportalternativene får forrang i neste Nasjonale Transportplan?

MAGNHILD MELTVEIT KLEPPA: Norsk jernbane sliter etter tiår med forsømmelse av vedlikeholdet på grunn av manglende bevilgninger. Den rødgrønne regjeringen har siden 2005 brukt 26,6 mrd kroner til livreddende førstehjelp på jernbanen (drift og vedlikehold).

høyhastighet / fjerntogstrategi, InterCity-utredning og utredning av kapasitet i Oslo-tunnelen og fremtidens signal-strategi. Regjeringen vil legge alle disse vurderinger til grunn for videre budsjettering og prioritering. Men at jernbanesatsing er viktig – og at det vil bli prioritert, er det ingen tvil om!

MAGNHILD MELTVEIT KLEPPA: Jeg lover å kjempe hardt for at jernbane blir prioritert i neste Nasjonale Transportplan!

At jernbanesatsing er viktig – og at det vil bli prioritert, er det ingen tvil om!

ARILD HAUSBERG, tidligere ordfører i Tromsø: I Troms er mulighetene gode for å kunne frakte gods på jernbane hvis man utvider nettet fra finsk side. Her er spesielt Skibotn aktuelt. Vil regjeringen involvere seg i videreføring av jernbane til Troms?

KATRINE VEVLE GJÆRUM, leder i Romerike Pendlerforening: Hvordan ønsker samferdselsministeren å møte klimautfordringene, og samtidig sørge for at verdiskapningen i Norge opprettholdes eller økes gjennom helhetlig og forutsigbar jernbanesatsning, spesielt i de områdene det forventes sterkest befolkningsvekst?

For å optimalisere den videre jernbaneutbyggingen, er det nedsatt en jernbanearbeidsgruppe. Gruppen vil 1. november 2011 levere en rapport som identifiserer, systematiserer og prioriterer jernbanens utfordringer og foreslår handlingsalternativ for den videre utbyggingen. I tillegg kommer en rekke store utredninger, om

MAGNHILD MELTVEIT KLEPPA: Regjeringen legger Nordområdeutredningen, som nylig ble lagt frem av Avinor , Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen, til grunn for vurdering av en mulig videreføring av jernbane nordover. Rapporten konkluderer med at

vekst i i nord krever bedre infrastruktur, også i forhold til jernbane. Rapporten anbefaler å bedre kapasiteten på Ofotbanen og Nordlandsbanen. Regjeringen vil lytte til disse anbefalingene i videre prioriteringer av jernbane.

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

EINAR SPURKELAND, godsselskapet DB Schenker: CargoNet har meldt at de vil redusere godstogtilbudet til næringslivet. Hvilke tiltak vil regjeringen foreslå for å realisere løftet om å doble godstrafikken med bane innen 2020?

Jeg lover å kjempe hardt for at jernbane blir prioritert i neste Nasjonale Transportplan! MAGNHILD MELTVEIT KLEPPA: Samferdselsdepartementet har invitert alle godstogselskapene til et møte. Her vil vi lytte til virksomhetenes syn på den dagsaktuelle situasjonen og hvilke rammevilkår som er nødvendige for å sikre et velfungerende godstransportmarked. Vi vil blant annet bruke disse innspillene som grunnlag for å vurdere nærmere de tiltak som ligger i gjeldende Nasjonale Transportplan, og eventuelle behov for nye og endrede tiltak.

GUNNAR LARSEN, styreleder i Jernbanealliansen: Er du enig i at vi bør ha et mål om at andelen kollektivreisende skal dobles innen 2025? Og i så fall hva er de viktigste tiltakene for å nå dette målet? MAGNHILD MELTVEIT KLEPPA: Regjeringen har som mål å øke andelen kollektivreisende, derfor har vi satset tungt på jernbanen de siste årene og vil fortsette å prioritere jernbane både på drift, vedlikehold, nye spor og nye tog. Vi vil også tilrettelegge for kollektivfelt på flere veier.

SVERRE KNUTSEN, professor ved BI: Hvorfor har man i Sverige greid å bygge ut et moderne, raskt og funksjonelt jernbanenett, mens det norske jernbanenettet er gammeldags og gebrekkelig? MAGNHILD MELTVEIT KLEPPA: Mest sannsynlig fordi man i årtier har vært villig til å prioritere jernbanen høyere i Sverige enn i Norge. Sverige har også et større markedsgrunnlag enn Norge. De fleste togtilbudene i Sverige er kommersielle, mens omtrent samtlige i Norge må kjøpes av staten.

Protestmarsj Protestmarsjen er et godt virkemiddel for å vise hvor mange som er uenige med noe sykt som er blitt sagt eller gjort. For eksempel når politiet begynner å blande seg oppi hvordan du kan og ikke kan kle deg. FOTO: Flickr / Creative Commons

3. APRIL STARTET en ny protestbevegelse i Toronto i Canada. Over 3 000 kvinner og menn marsjerte gjennom Torontos gater for å protestere mot at kvinners klesdrakt eller oppførsel brukes til å unnskylde voldtekt eller seksuell trakassering. PROTESTMARSJEN I CANADA var et svar til politiet, etter at en lokal politimann hadde gått ut og sagt at kvinner burde la være å kle seg som horer, «sluts», hvis de ville unngå å bli ofre for voldtekt og seksualisert vold. De som sto bak SlutWalk-marsjen mente at politimannen med sine uttalelser la skylden for overgrep over på ofrene, og bygget oppunder myten om at kvinner som kler seg eller oppfører seg på en bestemt måte oppfordrer til overgrep. ET ANNET MÅL var å ta tilbake ordet «slut», som ofte blir brukt nedgraderende, og også bidrar til å flytte deler av ansvaret for overgrepet fra gjerningsmannen til offeret. I forkant av marsjen oppfordret arrangørene de som skulle delta til å gå med vanlige klær, for å symbolisere at det oftest er vanlige kvinner som utsettes for overgrep. Mange valgte likevel å kle seg provoserende, for å vise at alle skal stå fritt til å kle seg som de vil uten å måtte frykte for overgrep. SLUTWALK-MARSJEN i Toronto har vekket oppmerksomhet og skapt mye debatt, også utenfor Toronto og Canada. Mange er uenige i at det er lurt å bruke ordet «slut» for å fronte bevegelsen. Andre mener SlutWalk-protestene har blitt den mest suksessrike feministbevegelsen på lang tid. Grunnleggerne i Toronto planlegger nå en ny marsj neste år, og i mellomtiden har bevegelsen spredd seg over store deler av verden, blant annet til Australia, Brasil, England, Marokko, Sverige og Norge. I NORGE HAR SlutWalk-bevegelsen tatt navnet «tøsemarsj», og det har blitt arrangert flere protestmarsjer i Oslo. To initiativtakere lot seg inspirere av marsjen i Toronto, og ville ha slutt på moraliseringen, som de også finner i den norske debatten, over jenters påkledning og væremåte. Som den svenske SlutWalk-avdelingen skriver på sin blogg: samfunnet lærer oss «ikke bli voldtatt» heller enn «ikke voldta». De vil til kamp mot fordommer og for friheten til å kle seg som man vil.

KULTURPLUKK

Hei…

… Venja Ruud Nilsen, faglig leder for prosjektet «Musikk i fengsel og frihet» Musikk i fengsel og frihet er et prosjekt tilknyttet Musikkens Studieforbund, hva gjør dere? – Vi jobber for at innsatte skal begynne å spille musikk når de sitter inne, og at de skal fortsette når de er ute. Vi feirer faktisk 20-årsjubileum i disse dager. Det hele begynte med at jeg syntes det var lite kultur- og musikktilbud i fengselet. Nå har vi et tilbud i 25 forskjellige soningsinstanser. Dere jobber for å gi et tilbud til alle innsatte i Norge, hvor langt er dere kommet? – Vi er langt fra å nå målet vårt. De fleste soningsteder har et bandtilbud som en del av tilbudet sitt hele tiden, men vi ønsker å gi et tilbud til alle innsatte som ønsker å spille. Det er et stort gap mellom det som er ønskelig å få til og det vi får til økonomisk foreløpig. De aller fleste har tilknytning til musikk, men det handler om å finne hvor interessen for musikken ligger. Hvordan kan musikk hjelpe deg i fengselet? – Det er en mulighet til å koble av fra den virkeligheten at du sitter i fengsel. Gjennom musikk får man trent opp samarbeidsevnen og vært med på en sosialiseringsprosess. I tillegg til selve musikkgleden og den musikalske interessen får de innsatte selvtillit og en meningsfylt fritid. For mange er det kanskje første gang i livet de har en felles fritidsinteresse. Hva er den ultimate frihet? – Når du har gjort opp for deg og er ute av fengselet er du på et vis fri. Men hvis du kommer tilbake til den samme rollen, den samme tvangstrøya, så er du likevel ikke fri. Frihet må være å få lov til å gjøre ting eller tenke ting uten at det skal være en slags forventning der.

BIFF-film: Stillbilde fra filmen «If a Tree Falls» FOTO: T. J. Watt

Miljø i kinosalen Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) tar miljøsaken inn i kinosalen 19.-26. oktober. Pressesjef Ole-Morten Algerøy forteller hvorfor. Hvorfor fokuserer dere på miljø under BIFF i år? – Vi har belyst miljø og klimaforhold i en årrekke. Vi presenterer en rekke filmer for elever i videregående skoler og i ungdomstrinnene, så vi har som regel hvert år ”tatt temperaturen på kloden” som vi sier – altså vist filmer som omhandler forsking, forurensing, menneskerettigheter kontra ressursutnyttelse – ofte i form av rovdrift på naturen til skade for lokalbefolkningen. I år er vi så heldige å ha fått med oss Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø i Bergen kommune på laget, så våre filmer om temaene inngår i Klimauken. Hvordan kan film gjøre en forskjell? – Vi så jo at Al Gores film, «En ubehagelig sannhet» og hans engasjement var sterkt medvirkende til at han ble tildelt Nobels fredspris. Det gjorde en stor forskjell for hans del i hvert fall. Den samme effekten hadde Oscaren til Thor Heyerdahl for Kon Tiki i 1951. Den medførte at han ble svært mye rikere og fikk større armslag for å gå dypere inn i sine egne teorier og arbeid. Jeg mener bestemt at film kan påvirke på en positiv måte til å skape saklige holdninger og gjøre ungdom mer ansvarsbevisst, blant annet på miljø og menneskerettigheter. Hva er det film kan gjøre som ikke nyheter eller f.eks holdningskampanjer får til? – Spille på følelser på en helt annen måte enn nyhetsformidling og kampanjer, antar jeg. Nyhetene preges av korte innslag, mens i film brukes det normalt halvannen til to timer på å bli kjent med karakterene og å identifisere seg med disse. Nyheter er dessuten ment å speile fakta, mens spillefilmer ofte manipulerer tilskuerens følelser og får publikum på side med filmens premisser. Hva er den beste filmen du har sett noensinne og hvorfor? – Den viktigste er nok Andrej Tarkovskijs «Stalker», fordi den er mer enn en film, det er for meg ”Den lille bibel”. Den omhandler en forbudt sone hvor mennesker ikke kan oppholde seg da naturlovene er trådt ut av funksjon – sannsynligvis som følge av en radoaktiv katastrofe i fortiden. Måten Tarkovskij manuipulerer publikum er så galant gjort at man blir nærmest religiøs. Hvor langt ville du gått for å redde miljøet? – Jeg tror ikke på lenkegjenger og slikt. Men sivil ulydighet driver jeg jo med til daglig – «Never take no for an answer» er en grei leveregel.

ihet:

m fr nger o

Frihet

1. Halvdan Sivertsen - Frihet 2. Depeche Mode - Freestate 3. Bob Dylan - Blowin in the wind 4. David Hasselhoff - Looking for freedom 5. Tom Petty - Free fallin 6. Queen - I want to break free

or k e n

Lå

tel

Tit

G RO

: ET

AYS TD

P L LM E: THE I F N

T OF

1 5/1 r e o F lig

ran yde Saft og bet n ha ar

ter

fat

For

Dat

kl at Jonlt blir - A ner Wägkaftet n zen EliPenns ran F an ath JonFrihet en Ibsehjem k k ri on HenEt duk nssn här e v e S d nda till Ama kommen

TIC RC

ALLS EE F

TR TI MA 6:00: I F A Kl 1 E B IG FIX Kl 18:00: TH Kl 20:00: GAS LA ND NATTK I NO: C O

12/

15/

20/

24/ n lde vär

äl - V

OL IT

Les mer om Ole Mortens filmanbefalinger på putsj.no

Hvor fri er du? Lar du deg påvirke av reklame og venner eller kjøper du bare det du har tenkt gjennom at du trenger og vil ha? Ta testen og finn ut hvor fri du er! 1) Hva skal til for at du liker en status på facebook? a) Det må være max én time siden den ble lagt ut og minst fem andre kule venner må ha likt den. b) Den må være original og ikke en som kun handler om hvor mye du har trena i det siste. c) Jeg tenker ikke over det, jeg bare liker de jeg synes er morsomme. 2) Hvor kjøper du mesteparten av klærne dine? a) H&M, Carlings eller Gina Tricot. b) Det jeg ikke arver finner jeg på loppemarked/bruktmarked eller lager selv. c) Ingen faste butikker, mamma kjøper de fleste klærne mine. 3) Hva er favorittkaffen din? a) Kaffe Latte med karamel på lettmelk. b) Jeg drikker bare te. c) Vanlig kaffe?

«Hvem skal stille spørsmål, når den som lager loven bryter loven?»

– Wangari Maathai, miljøforkjemper og fredsprisvinner

4) Hva er favorittkanalen din på radio? a) Nrk mp3 får meg alltid i godt humør b) P3, selv om de i det siste har blitt så komærsj. c) Jeg hører ikke noe særlig på radio, det går mest i Metallica. 5) Hvor ofte tar du sol? a) Èn gang i uka, det holder huden fresh. b) Brunkrem er for bimboer. c) Ehehe, aldri! Flest A Du lar deg lett påvirke av venner og skiller deg ikke særlig ut i mengden. Prøv å gå til venstre neste gang du skal til høyre.

TEST

Flest B Du gjør alt for å stikke deg ut, men i realiteten er du like opptatt av trend som alle andre. La håret vokse til det er like langt på begge sider. Flest C Du tenker lite over hva du gjør eller hvordan du gjør det. Ikke gjør som morra di sier.

lig pant og avfall. Publikum ser kanskje ikke hvor mye vi sparer på bedre bilkjøring, men de ser at plastglasset deres blir tatt inn og behandla av NU. Jeg tror også de som jobber med de miljøvennlige løsningene hos oss har godt utbytte av dialogen med NU.

I år er det tiårsjubileum for Natur og Ungdoms samarbeid med Øyafestivalen, som tidligere har blitt kåret til Europas grønneste festival. TEKST: Åshild Lappegård Lahn / FOTO: Ingvild Wollstad

Øyafestivalen har tidligere vunnet blant annet kåringen av Europas grønneste festival under European Festival Award, så det er ikke overraskende at de har vært opptatt av miljø en stund. Jonas Prangerød fra Øyafestivalen syns det er veldig hyggelig at det er mulig å måle miljøinnsatsen deres i resultater. – Vi ønsker å inspirere og bidra til at andre velger miljøvennlige løsninger på sine arrangementer, og håper mer oppmerksomhet rundt vår miljøsatsing kan bidra til at flere prøver ut gode miljøtiltak. – Når bestemte dere at Øya skulle bli en miljøfestival? – Det er hvertfall åtte eller ni år siden. Vi begynte med noen ting, som for eksempel gode panteordninger, og at all mat er av økologiske råvarer. Senere har vi hatt fokus på energisparing i transportavdelingen. Det dukker stadig opp nye ting, man er aldri ferdig med miljøsatsingen.

– I hvilken grad tror du at deres miljøsatsing har påvirket andre festivaler? – Jeg tror både helhetstankegangen vår og enkelttiltakene virker inspirerende. Vi har gitt ut en håndbok med veiledning og tips til hvordan man kan lage større arrangementer og samtidig spare

«Det dukker stadig opp nye ting, man er aldri ferdig med miljøsatsingen.» miljøet, som også den Europeiske festivalorganisasjonenden Yourope har tatt utgangspunkt i. – Hvor viktige er Natur og Ungdom for miljøsatsingen deres? – NU har vært en veldig god og verdifull samarbeidspartner hele veien. De bidrar med noe som både er veldig konkret og veldig synlig, nem-

Ti år på Øya I år er det ti år siden NU startet sitt samarbeid med Øyafestivalen, og siden da har hundrevis av NU-ere gjort en uvurderlig innsats med å sortere grisete festivalsøppel, rydde festivalområdet igjen og igjen, og ta imot pant som doneres til NU sitt miljøarbeid. Line Lønning var en av dem som hadde ansvar for 165 frivillige NU-ere i år. – Hva har NU fått til gjennom 10 års samarbeid med Øyafestivalen? – Jeg tror vi har bidratt til at Øya er en veldig miljøvennlig festival. Jeg håper også at vi har fått festivalpublikummet til å ta med seg litt miljøfokus ut fra festivalen. – Hva er det artigste og hva er det minst artige med å jobbe under Øya? – Det artigste er at man treffer så mange bra folk, spesielt blant våre frivillige, og det er god stemning under hele festivalen. Det kjipeste er at man kanskje ikke får med seg alle konsertene man vil. Men i år hadde vi flere frivillige enn noen gang tidligere, og alle var helt fantastisk bra! I sommer har Putsj gjennomført en omfattende test med flere norske og nordiske festivaler for å se hvilke som er de mest miljøvennlige. Du kan lese mer om festivaltesten og resultatene på putsj.no.

FUNFACTS OM NEW HAMPSHIRE

VISSTE DU AT…

MILJØYRKET I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg. Her har vi snakket med Geir Nummedal, som er landskapsarkitekt i Dronninga Landskap.

GRØNN GLEDE: Geir Nummedal designer grønnere byer.

… New Hampshire er en av få stater i USA som ikke regulerer salg av råmelk? …I New Hampshire trenger du ikke ansvarsforsikring på bilen din? …I New Hampshire er det lov til å stille til valg på mer enn en liste? Du kan for eksempel stå på lista til Demokratene og Libertarianerne samtidig. …I New Hampshire trenger du ikke noen tillatelse for å bære våpen åpent? …Ifølge New Hampshire sin grunnlov så har innbyggerne rett til å lage revolusjon? …Statsforsamlingshuset i New Hampshire ikke har noen metalldetektorer? …Grunnloven til New Hampshire ikke eksplisitt forbyr løsrivelse fra resten av USA? …Det finnes en aktiv sivil ulydighet-gruppe i New Hampshire som blant annet arrangerer søppelplukking etter portforbud og filmer sammenstøt med politiet?

Geir Nummedal, jobber som landskapsarkitekt i Dronninga Landskap. Hva gjør man når man jobber som landskapsarkitekt? – Vi jobber i mange ulike skala, alt fra en privat hage til å ha staten som kunde. Jeg synes det er mest spennende å jobbe med store prosjekter. Hva slags prosjekt holder du på med i Groruddalen? – Der har jeg og min samarbeidspartner Anders Hus Folkedal gjort en masteroppgave hvor vi ser på hvordan vi bruker landskapet som forutsetning for byutvikling. Vi må forholde oss til at området har mange store motorveier og jernbanelinjer, i tillegg til høy luftforurensing. Luftforurensingen kan vi for eksempel avgrense ved hjelp av vegetasjon, som renser lufta. Er landskapsarkitekter generelt opptatt av miljøet? – Ja, det er viktig for oss. Vi jobber mye med levende ting, og planter krever for eksempel ren jord og passe mengde vann. Men de aller fleste arkitekter er egentlig opptatt av miljø. Vi prøver å finne løsninger på mer bærekraftige byer, så man for eksempel kan velge tog og sykkel framfor bil. Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? – Det er selvfølgelig mye tegning og prosjektering, men også en del administrering, blant annet oppfølging av at de som bygger faktisk bygger det de skal. Vi er med på ulike konkurranser - ofte sammen med arkitekter. Det er ingen hos oss som er veldig flinke alene - her er det teamwork hele veien! Hva er det verste og beste med jobben? – Man har jo ansvaret for at ting fungerer som man har planlagt, så det verste er vel kanskje når det ikke gjør det. Det beste er at man har mange og varierte oppgaver. Jeg er ganske fersk, men jobber sammen med bare seks stykker, så jeg har kjapt fått ganske mye ansvar. I tillegg er man aldri helt sikker på hva arbeidsdagen vil bringe. Det er deilig med friheten i et prosjekt, å ha muligheten til å la ideene svirre, og kunne teste nye ting.

Har du husket å betale medlemskapet i år?

SEND NU BETAL TIL 2077 Tjenesten koster 100 kr.

ER DU USIKKER på om du har betalt, eller vil du ha en giro i posten? Send en e-post til medlem@nu.no. NATUR OG UNGDOM er avhengige av å være mange for å vinne kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Husk å betale medlemskapet ditt, ellers mister vi nødvendig gjennomslagkraft både i denne og i andre viktige miljøsaker. Gå inn på nu.no/ny, og se hva du kan gjøre for miljøet!

KALAS

HALVDAN SIVERTSEN Halvdan Sivertsen imponerer visst ikke så mange med tennisferdighetene sine. Men han ser ikke bort fra at han kan spille for NU når vi vinner Lofoten, Vesterålen og Senja neste gang.

Hva er ditt forhold til Natur og Ungdom? – Jeg skulle ønske de hadde enda større oppslutning.

FOTO: Line Lønning / Natur og Ungdom

Hva er det mest opprørske du har gjort? – Da jeg som ung sa farvel til min katolske barnetro, føltes det som et sterkt opprør, både for mine foreldre og meg.

Hvilken sang syns du er artigst å spille? – Har vel ingen klar favoritt, men Frihet er jo morsom når publikum synger flerstemt.

Har du en personlig rekord? – Jeg har spilt tennis i Herrens mange år uten noensinne å ha imponert noen. Det samme er nå i ferd med å skje på golfbanen.

Hva inspirerte deg til å skrive den sangen? – Et ønske om frihet for SørAfrika, slik at Nelson Mandela dermed kunne slippe ut fra fengselet på Robben Island.

Miljøpolitikk som gjør deg forbanna? – Oljesand i Canada, for eksempel. Norsk våpenproduksjon og - eksport er vel heller ikke særlig miljøvennlig.

Hvordan var det å spille for NU i Kabelvåg etter at vi vant Lofoten, Vesterålen og Senja? – Det var et kick. Et herlig publikum og en fin kveld. Vil du komme og spille hvis vi vinner neste runde også? – Dersom jeg er ledig, ser jeg på ingen måte bort fra det!

Universitetet for miljø- og biovitenskap Det levende universitet i Ås Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric tilbyr flere spennende studier Bachelor • Internasjonale Miljø- og Utviklingsstudier Master • Internasjonale Utviklingsstudier • Internasjonale Miljøstudier • Internasjonale Relasjoner (NUPI) Doktorgrad • Utviklingsstudier

Norges framtid

Vi tar miljøet på alvor

Vi har et internasjonalt miljø og undervisningen foregår på engelsk Mer studieinformasjon, se umb.no

Les mer på www.norskindustri.no Norsk Industri - En landsforening i NHO

www.skl.as

www.ostfoldenergi.no

Les mer om

Vi samlet over...

Strandryddeuka p책 www.las-lofoten.no Sammen holder vi Lofoten ren!

...13 tonn marint avfall i Lofoten

Lofoten Avfallsselskap IKS

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

Er du lei av at oljeindustrien har monopol på eventyrene? Fått nok av at Statoil alltid tar prinsessa og halve kongeriket? Synes du oljeog energiministeren er et trehodet troll? Norge pumper opp olje og gass som aldri før selv om norske klimagassutslipp raskt må begynne å gå nedover. Oljelobbyen får som regel alt den peker på. Slik kan det ikke være. Om vi skal nå den fornybare framtida må vi la utslippene ligge under bakken. Det er på tide å si: Snipp snapp snute. Det er på tide at oljeeventyret er ute. Gå inn på snippsnappsnute.blogg.no, delta og les mer!