Putsj #05/09 by Miljømagasinet Putsj

NR. 5/09 KR. 25,-

JANTE

LOV

M ILJØ!

STIG ESPILL

LTU R U K P PO

TE MA

AKTIVISTKUR S KLIMAFOR HAN D

E R IG E V S S V E G R NO

LING E R

KRÅKESØLV

ANNONSE

LEDER

Dette er Norge. Norge er et språk. Norsk brukes til å fortelle om landet Norge. Her er en fortelling: FOTO: Carl-Frederic Salicath

NORGE ER EN petroleumsbasert kolonistat. Våre kolonier ligger først og fremst i Nordsjøen, men strekker seg stadig lengre nordover, forbi de okkuperte territoriene nord for Trondheim. Utenlands finnes våre administrasjoner i Algerie, Angola, Aserbadjan, Brasil, Canada, Kina, Iran, Libya, Nigeria, Russland, USA og Venezuela. Denne virkeligheten er skjult for oss som snakker norsk. Vi ser dem bare i en post under statsbudsjettet. Kun en halv prosent av befolkninga er involvert i oljevirksomheten, som står for nesten en tredjedel av inntektene våre. Den gir oss enorme ressurser som kan investeres i våpenproduksjon, tobakk og annen inntektsbringende ødeleggelse. Forvaltninga skjer av flinke eksperter, som må få gjøre sine vurderinger i fred. NORGE ER EN katt som tror den er snill, fordi den ikke er en tiger. Fordi vi ikke har atomvåpen, er vi en fredsnasjon, fordi vi ikke kan presse andre land til å følge vår vilje, er vi diplomatiske

FN-entusiaster. Men den norske oljepolitikken avslører oss. Der vi har interesse av å ruinere miljøet, bistå undertrykkende regimer, og ofre mennesker under risikable arbeidsforhold, er vi mer enn villige. Norsk brukes ofte til å fortelle hvor bra Norge er, hvor snille og siviliserte vi er, og hvor flott kultur vi har. Denne fortellinga er musikk for oss, men rytmen kommer fra borekroner som støter seg ned i havbunnen. Over denne rytmen flyter den tørre, grusomme norsken til oljesjefer og oljeministre som forklarer at alt Norge kan gjøre er å pumpe opp så mye som mulig, til beste for verdens fattige. Alle gode planer har samme grunnpremiss: petroleumsutvinninga fortsetter, raskere enn noensinne. ALLE FORTELLINGER MÅ følge visse sjangerkrav. Fortellinger om miljøkrise, oljeutvinning og politikk må man avslutte positivt. «Er du optimist?» blei Al Gore spurt i et intervju i forbindelse med lanseringa av sin nye bok med løsninger på klimaendringer. «Jeg må.» svarte han. Jeg skal unne meg, bare denne ene gangen, å la være med det. Jeg sier som Jay Z:«I don’t need no hook for this shit». Eivind Trædal, redaktør

UTROPSTEGN

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 98659517, mms, post, telex, fax, via wap, på internett, på bloggen, per telefon, på voicemail, brevdue, papirfly, telegram,muntlig, som sang, som tegnspråk og som kroppsspråk. En heldig vinner får en Natur og Ungdomhettegenser.

Internettspesial Putsj tar del i intermedialiteten, og har denne gangen, i en mindre leserbrevtørke, bestemt oss for å hente noen sterke meninger fra internett. Som miljømagasin er vi kanskje litt ensidige, så vi har bestemt oss for å slippe kritiske røster til. Derfor: velkommen til utropstegn: klimaskeptisk på internett-utgave – red. AGENDAEN

«Hvorfor ikke gi bort alle oljeinntektene Norge har til land i Afrika, samt Pakistan, Afghanistan etc? Det er jo folk fra disse landene som får pengene vi sparer opp i fond uansett innen 100 år. Om 100 år er Arbeiderpartiets eksperiment med å bytte ut Norges befolkning med muslimer så å si fullbrakt.» Bruker «eee sss» kommer med en frisk vinkling på norsk oljeutvinning på dagbladets nettsider.

HELOMVENDINGA

«Begynner egentlig å få nok av venstresidens hjernevasking av vanlige folk når det gjelder den store løgnen global oppvarming. Selv om de aller fleste endelig har fått øynene opp og innsett at 90% av verdens forskere mener global oppvarming IKKE er menneskeskapt, er det fremdeles et mindretall som nekter å gi seg.» Rapport fra vg.no-brukeren DenElektriskeTrollmannen, som muligens har holdt FNs klimarapport opp ned da han leste den.

En fis og man er sulten igjen...

Motstandskampen

KONSPIRASJONEN

Aktørperspektivet 1

«Det er på tide å slå tilbake, drep alt du finner av natur i din hage, slå i stykker stemorsblomstene, røsk rosene opp etter rot, og bit de i to. Plog opp den ondskapsfulle rabarbraen, og hugg ned pæretreet før det er for sent.»

«Did sunspots sink the Titanic?? There is a close correlation between solar activity and climate. Check the dip in 1912.»

«Troen på at det er «menneskelig aktivitet» som styrer klimaet på jorda er komplett absurd. Det finnes ikke dokumentasjon. Det finnes bare en haug med griske, kyniske og løgnaktige parasitter som har sett tidenes mulighet til inntekter og makt ved å blåse opp denne vanvittige myten.»

Aftenposten.no-debattant «exNASA» viser at alt henger sammen med alt.

Vg.no-debattanten med det passende navnet Vomitthrower er lei av å behandle naturen med silkehansker.

Vg.no-debattant vangen06

Ka du tru? Har dokker nokka gang sjedd en enest fæsk som dauvva av olja ? En liten fjask av ein fæskjævel? Aljdri!

Fordøyelsen

Parallellen

«En fis og man er sulten igjen...»

«Science Fiction: Klima og kolesterolhysteriet er morsomt og følge. Det er to "religiøse" sekter.»

Aktørperspektivet 2

«Takk for gode ord, du reddet ihvertfall dagen min. Forskere som skal gi klimagudene nytt materiale jommen sa jeg smør og hva med troverdigheten, hørte jeg ordet korupsjon eller i det beste et bestillingsverk! Bt.no-debattant Anders.

Dagbladet.no-debattant L.i.k. er ikke overbevist om å skifte over til vegetarianisme.

Olav Vikingsson, bruker på Dagbladet.no, lar seg ikke skremme av verken kosthold eller klima.

Teologien

«Meget populært sagt, kan man godt sige, at Jesus er skyld i det her.»

Blant annet

«Kanskje miljøforkjemperne har skapt global oppvarming ved å rense alt de kan av utslipp - på den måten når solens stråling jorden uten å måtte gå mellom skyer av b.l.a røyk.» Aftenposten debatt-bruker Ljusnan stiller de tøffe spørsmålene.

Bevismangelen

«Ka du tru? Har dokker nokka gang sjedd en enest fæsk som dauvva av olja ? En liten fjask_k av ein fæskjævel ? Aljdri !» Elling Diesen venter til han ser det med egne øyne på Dagsavisen.no.

Mickey Gjerris, lektor, ph.d. ved Center for Bioetik og Risikovurdering på Københavns Universitet, har funnet klimaendringenes virkelige opphav, og rapporterer til danske Politiken.

INNHOLD

DESEMBER 2009 Forside Ingvild wollstad

Ansvarlig redaktør

Ingeborg Gjærum Ingeborgg@nu.no 23 32 74 03

redaktør

EIVIND TRÆDAl eivind@putsj.no 23 32 74 29

redaksjonssekretæR

Kirsti Wetterhus kirstiw@nu.no 45 43 68 61

kulturredaktør

Kjersti Merete Salicath kjersms@student.hf.uio.no 47 60 28 32

GRAFISK FORMGIVER

Ingvild Wollstad ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

03..... Leder – Redaktør Eivind Trædal 04… Utropstegn – Nettspesial 06… Aktuelt 08… Når isen smelter - Hva skjer når julenissen blir klimaflyktning?

Tekst Eivind Trædal, Ingeborg Gjærum, Kjersti Merete Salicath, Andreas Fossheim, Andreas Delsett, Jørgen Teslo, Kirsti Wetterhus, Torkjell Jonsson Trædal, Inga Ydersbond, Jørgen Teslo, Susanne Lund Johansen, Irene Rønold, Kaja Heier Senstad, Kari Elisabeth Kaski, Kirsti Wetterhus, Elin Østvik, Håvard Brede Aven, og Bjørnar Baukhol

10… Miljøplukk 13… Grønt initiativ fra EU – Vil Norge få en bedre miljøpolitikk fra Brüssel? 14… Norske minoriteter – Putsj gir deg en guide til alle fem. 16… Miljøforhandlingsfloke – Hva kan vi forvente oss i København?

Foto og illustrasjon Ingvild Wollstad, Christopher Owe, Andreas Fossheim, og Carl Fredrik Salicath

20… Gröna bror – Sverige knuser Norge i klimakutt.

Korrektur Eivind Trædal og Kirsti Wetterhus.

22… Exit olje – hva gjør vi når oljeeventyret tar slutt?

OPPLAG 8000 eksemplarer

23…. Ingeborgs tale – hva nå?

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS

24… Klimaforhandlingsspillet – stigespill med klimavri

ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80

26… Tenketing – Fiskernes erfaring, etter 40 år med oljeutvinning

Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

28… Frem fra glemslen – Pim har jubileum 30… Apell- Nu lanserer nytt krav 32… Aksjon – bli med på aktivistkurs! 34… kulturplukk 36… Du tror kanskje jeg ikke vet noe om deg – janteloven regjerer fortsatt

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i februar

38… Ost, pupper og drapsetterforskning – Norge i utenlandsk populærkultur 39… Nuvission 40.... Mjelleklang – Putsj møter Kråkesølv 42.... Magisk møllemusikk – miljøvennelig musikk er i vinden. 44.... Langt ark ledig 45.... julemusikkhælvete – julemusikk har blitt god butikk. 46.... Kalas – Ingeborg Gjærum

AKTUELT I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har

Industrikrise trumfer klimakrise Olje- og energiministeren vil bekjempe industridød med oljeutvinning, og får LOs støtte. Hva gjør du når du har fått ny, viktig jobb? Tester kaffen på kontoret? Setter opp mailkontoen? Sjekker utsikten fra vinduet? Det aller første den nyutnevnte olje- og energiministeren Terje-Riis Johansen gjorde var å åpne nye leiteområder for oljeindustrien. – Vi må møte den potensielle industrikrisa så offensivt som mulig. Svaret må være å sørge for at industrien får kontinuerlig tilgang til prosjekter og arbeid. Derfor har jeg i dag bestemt at vi skal igangsette den 21. konsesjonsrunden på norsk sokkel, sa han til pressen torsdag 5. november. Dermed kan alle oljeselskapene ønske seg nye utvinningsblokker til jul av den triggerhappy og gavmilde ministeren. LO-leder Roar Flåthen var glad: – Industrien må ha et langsiktig perspektiv, uttalte han til pressen. Ministeren avfeide klimakritikk. – Det er ikke mulig i dag å se for seg en energisituasjon uten olje og gass, forklarte ministeren. Dersom du ikke finner brannslukkeren, er det visst bare å helle bensin på bålet.

Dyrere med elbiler enn med kvoter CO2-kutt med elbil er hundre ganger dyrere for staten enn klimakvoter, ifølge en rapport fra Econ Pöyry. Man får mange fordeler om man kjører elbil i Norge, men som virkemiddel for å redusere klimagassutslipp blir det dyrt for staten: Hele 30.000 kroner per tonn CO², ifølge Econrapporten, som er et bestillingsverk fra Norsk Petroleumsinstitutt. Til sammenlikning ligger forventet kvotepris i EUs kvotehandelssystem fram mot 2020 på 300 - 500 kr/tonn, heter det i rapporten. Generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt, Inger-Lise M. Nøstvik synes det er viktig at virkemidlene i klimakampen i størst mulig grad må være teknologinøytrale. − Vi mener det er relevant å stille spørsmål ved om det er riktig ressursbruk å støtte elbiler med i størrelsesorden 20-30.000 kroner per tonn CO² som reduseres, samtidig som man diskuterer å fjerne avgiftsfordelen for biodiesel som koster rundt 2.600 kroner per tonn CO², sier hun til Teknisk ukeblad. Generalsekretær Rune Haaland i bransjeforeningen Norstart lar seg ikke imponere av rapporten. – Selvfølgelig blir det dyrt, akkurat som elektrifisering av sokkelen også er hinsides dyrt. Men gi meg et eksempel på et tilsvarende teknologiskifte som ikke er det? Hvis vi faktisk hadde oljeressurser til å kjøre bensinbiler i tusen år til, og klimaet ikke tok skade, ville det være tåpelig å gjøre noe annet. Oljeprisen er lav og bensinmotoren er perfeksjonert gjennom hundre års masseproduksjon. Det er klart at elbilen vil trenge støtte. Spørsmålet er ikke om, men når vi skal brette opp armene, sier Haaland.

Al Gore ute med ny klimabok Klimaboken «An inconvenient truth» får nå en oppfølger. Al Gore er ute med en ny bok, som en slags oppfølger til «An inconvenient truth», boka, foredraget og filmen som bidro til å gi ham Nobels fredspris i 2007. Boka heter «Our choice», og tonen er, ikke overraskende, enda mer akutt enn forrige gang. «Om ikke mange år, vil en ny generasjon se tilbake på hva vi foretok oss i denne skjebnetimen, og spørre ett av to spørsmål: «Hva tenkte dere på? Så dere ikke Nordpolen smelte foran øynene deres? Brydde dere dere ikke?» Eller så vil de spørre «Hvordan fant dere styrken til å kjempe for og løse en krise som så mange trodde det var umulig å løse?», skriver Gore i boka.

Meir skau i Brasil Det forsvinner mindre skog i Brasil i år enn i fjor. Dette er positivt synes Erik Solheim. Norge var det første landet som bidro til Amazonas-fondet, og avtalen ble undertegnet da Jens Stoltenberg møtte president Lula 16. september i fjor. Brasil er verdens fjerde største CO2-forurenser, og 75% av utslippene deres kommer fra avskogning. KW

Storleverandør av EU-rådgivere

Røde tall Artsutryddelsen blir ikke bremsa, og tilstanden er verre enn fryktet. Den internasjonale rødlista blei lagt fram i november av Internasjonal Union for Conservation of Nature, og innholdet er skremmende. 17 291 av de 47 677 artene på rødlista er registrert som «kritisk truet». Målet i den internasjonale Biokonvensjonen om å stoppe utryddelsen av arter innen 2010, lar seg ikke gjennomføre. Til BBC uttalte professor Jonathan Baillie ved Zoological Society of London at de har gått fra å bekymre seg for relativt små antall sterkt truede arter til å frykte kollaps av hele økosystemer. Norge har også et ambisiøst mål for 2010, men utviklinga har gått treigt med å sette i gang tiltak. En revidert versjon av den norske rødlsita kommer i 2010. Enda mer skremmene, er at man kun har data for ganske få arter, og mangler oversikt over den totale mengden artsutryddelse. – Disse resultatene er bare toppen av isfjellet, sier Craig HiltonTaylor ved IUCN til The Times.

Ny rekord i fanging av co² Alstom, som også skal bygge demonstrasjonsanlegget på Mongstad, er med på pionerprosjekt i Canada. Alstom og det kanadiske kraftselskapet TransAlta samarbeider nå med myndighetene i Canada og Capital Power om et fullskala-anlegg for fangst og lagring av co². Demonstrasjonsanlegget skal bygges ved et av TransAtlas kullkraftverk i Wabamun, i Albertaprovinsen i Canada. Prosjektet, som har fått navnet Project pioneer støttes med mer enn 500 millioner euro, av de kanadiske myndighetene og Alberta. Dette er den samme teknologien som skal brukes på Mongstad. Demonstrasjonsanlegget vil fange omlag en million tonn CO² i året, og vil være det første anlegget i verden som kan fange og lagre klimagassen i et slikt omfang. Til sammenlikning skal demonstrasjonsanlegget på Mongstad fange 100 000 tonn pr år, hvorav Alstrom har kontrakt på 80 000. – Størrelsen på prosjektet viser at vi ikke er i noen testfase lengre, og lærdommen fra blandt annet Project Pioneer, gjør at Alstom nå er klare for å kommersialisere teknologien, sier Phillipe Joubert, Presidet i Alstom Power. Planen er full kommersialisering fra 2015.

Bellona er representert i fire av EUs fem nye ekspertgrupper for biomasse. – Dette er en anerkjennelse av arbeidet vårt for en mer helhetlig tenkning rundt bruk av biomasse, sier Joakim Hauge, en av Bellonas nyoppnevnte EU-rådgivere. I tillegg til de fire nye representantene, sitter Bellona-leder Frederic Hauge i styringskomiteen for prosjektet. Ingen andre miljøorganisasjoner er så godt representert i plattformen, skriver Bellona i en pressemelding. KW

Demonstranter vil okkupere hus Klimaaktivister fra hele verden melder at de kommer til å okkupere hus i København, om ikke kommunen finner sted der de kan bo under forhandlingene. Det er forventet 15 000 demonstranter, og 10 000 mangler fortsatt tak over hodet. Anna Kollerup Nystrup, talsperson i logistikkgruppen håper det ikke vil bli nødvendig, men sier at det er mulig det må til, om ikke kommunen kommer opp med en løsning. KW

Snøen på Kilimanjaro smelter Fjellet i Afrika har i omlag 12 000 år vært dekket av et islag på toppen. En ny undersøkelse fra Ohio State University viser at 85% av isen som var der i 1912 har forsvunnet. Den har smeltet med en prosent hvert år, men mellom 1989 og 2007 har dette økt til 2,7 prosent. En av de største isfeltene har minsket hele 50% siden 2000. Det har vært diskutert om det er skyenes høyde som er årsaken, men da denne isen tidligere har vært stabil gjennom en tørkeperiode på 300år, mener forskerne er direkte følger av den globale oppvarmingen, siden smeltingene kun har foregått de siste 85 årene. KW

Om noen år blir Julenissen klimaflyktning. Får han asyl i Norge? TEKST: Torkjell J. Trædal / ILLUSTRASJON: Andreas Fossheim

I hele verden strides det om hvor han kommer fra. Noen mener han kommer fra Canada, andre fra Finland. Noen mener han kommer fra Grønland og andre fra Alaska. Det kan ikke være lett for en gammel mann å bli dratt fram og tilbake mellom regjeringer og regimer som alle hevder de eier deg. Allikevel er det denne hverdagen Julenissen har levd med siden han var biskop i havnebyen Myra, en gang på trehundretallet. Den gang het han Nicolas. At han en gang kom derfra og hadde det navnet, virker det ikke lenger som om verden bryr seg om. Nei, så ille har det blitt at amerikanerne for lengst har bestemt seg for å kalle han for

Klaus, og at vi nordmenn har bestemt at vår Julenisseby skal være Drøbak, hjemstedet til Christer Falck og Martin Schanche. Trenger man si mer? Hodet over vannet Det er med andre ord ikke rart at Julenissen til slutt bosatte seg på Nordpolen. Han bosatte seg i et isøde som ikke tilhører noe land. Et sted hvor kun få mennesker har unnsluppet skarpe isbjørntenner og hvalrossklør, og hvor hvithvalens store gap har slukt mangt et plankton. Man skulle kanskje tro det var umulig å ødelegge for Julenissen på toppen av tredve meter tykk is i førti minusgrader. Men den gang ei. Tross at Julenissens hjem er omringa av verdens største vollgrav full av farlige dyr og russiske torpedoer, har vi klart å ødelegge

for ham igjen. Siden 70-tallet har isen på Nordpolen smeltet med tre prosent hvert år, og ifølge britiske forskere vil polområdene i nord være helt isfrie om sommeren innen ti til tjue år. Alt dette på grunn av menneskeskapt global oppvarming. Selv om han i likhet med de fleste som bor på Nordpolen har nok av spekk å tære på, vil Julenissen mest sannsynlig ikke trives særlig godt i det iskalde vannet.. Og ikke nok med det: Julenissen har plutselig ikke noe sted å gjøre det han gjør fra jul til jul, nemlig å lage gaver. Det betyr at neste juls Playstation like gjerne kan ende i propellen på Nesoddbåten som under juletreet. Det er bare en ting som kan redde jula for hele verden: Julenissen må flytte bort fra Nordpolen. Julenissen blir en klimaflyktning. NISSE-ASYL Siden Norge ikke ligger så veldig langt unna Nordpolen og Roald Amundsen var verdens første menneske som kom til Nordpolen (rett nok uten å treffe på vår mann), kan det være naturlig å tenke seg at Norge blir Julenissens nye hjemland. Utlendingsdirektoratet (UDI) er første stopp på veien når noen som ikke kommer fra Norge vil bli norske eller flytte inn i landet. Med andre ord vet ingen bedre enn UDI om Nissen kan bli norsk eller ikke. – Det er mange måter folk kan komme seg inn i Norge på, forteller Kari Anne Kvarving, kommunikasjonsrådgiver i UDI. Mange kommer hit for å studere, gifte seg eller å få familiegjenforening. Men Julenissen er jo 1700 år gammel og har sikkert allerede en nissekone, så det går jo ikke. – Man kan også søke asyl. For å få innvilga

en asylsøknad må man som regel være forfulgt på grunn av nasjonalitet, politisk oppfatning, eller religion i eget land, sier Kvarving. Nisseverksted på asylmottak Æsj. Julenissen er det jo ingen som hater. Hans problem har jo vært at alle vil ha han. Heldigvis har Kvarving og UDI gode råd.

Tross at Julenissens hjem er omringa av verdens største vollgrav full av farlige dyr og russiske torpedoer, har vi klart å ødelegge for ham igjen. – Eventuelt kan han gå under andre paragrafer. For eksempel kan han søke på humanitært grunnlag, eller få vern fordi det er farlig å dra tilbake dit han kommer fra. – Smart, den går vi for. Men hva skjer da? – Først må han komme seg hit på egenhånd. Her må han registrere seg som asylsøker, og deretter avgi fingeravtrykk hos politiet. Der blir det sjekka om han har vært i annet land i Europa tidligere, og har han det må kanskje søknaden behandles der. Deretter får han tilbud om å bo på et asylmottak, forklarer Kvarving. – Men får han lov til å reise rundt og gjøre jobben sin i jula hvis han bor på asylmottak, da? – Alle mennesker, også julenissen, kan søke permisjon fra asylmottaket i sommerferie, juleferie og lignende. – Hmm, da må jo saken være biff. Eller?

– I utgangspunktet kan han bare dra hjem til hjemlandet sitt. Det blir derimot vanskelig når hjemlandet har forsvunnet, sier kommunikasjonsrådgiver Kvarving, og må tenke seg litt om. Ja, når han ikke har noe land å dra til må nok den permisjonssøknaden behandles som et spesielt tilfelle. Statsløse Man skulle kanskje tro at når man er selveste Julenissen, slipper man unna byråkratiet, men det nekter Kvarving for. – Julenissen må nok gjennom samme prosess som alle andre asylsøkere, sier hun. Julenissen er kanskje en spesiell kar på mange måter, men bortsett fra at han er usedvanlig tjukk til å være asylsøker, og landet hans bare plutselig har forsvunnet, skiller han seg ikke så veldig ut fra andre asylsøkere. I alle fall ikke hvis man skal tro UDI. – Julenissen går under kategorien statsløse. Det er den tredje største kategorien med asylssøkere. Han går sammen med folk fra Vestbredden og en del fra Øst-Europa, avslutter Kvarving. Verden over vil klimaendringene føre til flere miljøkatastrofer, og det vil igjen kunne føre til at flere mennesker drives på flukt. Julenissen er altså ikke helt alene, og det kan være godt å vite når man kommer til å ende opp drivende rundt på et isflak i Nordishavet. Det kan være godt å vite når landet man kommer fra er borte og man er avhengig av noen andre. Det kan være godt å vite hvis man får avslag på asylsøknaden sin, og det Jens Stoltenberg ønsker å kalle verdens mest inkluderende samfunn ikke redder deg.

MILJØPLUKK

MILJØHOROSKOPET: VÆREN Med store aksjonsplaner, ønsker du å få flere med. Ikke glem å invitere spesielle personer som du ønsker å tilbringe mer tid sammen med. Pass på at budskapet i aksjonen blir positivt. Motto: Selv uten hodepute, blir håret like flatt. TYREN Du vil skrive et leserbrev, men har glemt metronomen. Dermed blir brevet taktløst. Desember er en måned for stille refleksjon, og rølpete julebord. Motto: Ingen er nærmere klokka enn klokkeren TVILLINGENE Dine harde miljøstandpunkter fører til krangel med nesten alle facebookvennene dine. Løsninga kan være å legge til nye venner. Stå på for miljøet, men begrav gamle feider ved å linke til ”Hakuna Matata”. Motto: Fem raske blir fort en flaske KREPSEN Bekymringer klimaendringene manifesterer seg i manisk hekling, og du blir venninne med Mira Craig. Men pass på at ikke vinninga går opp i spinninga. En platekontrakt er det minste du kan forlange. Motto: Gjess og ender feller også tenner.

KJÆRE TANTE GRØNN. Jeg har kone og fire barn, og jeg jobber hele dagen på en knappefabrikk. En dag kom sjefen min til meg og sa «Trude, har du det travelt?» og jeg sa nei. «Kan du skru på denne knappen her?» spurte hun med en dyster mine, og rakk meg en knapp som ledet direkte til varmeanlegget. Jeg prøvde å skru på knappen, men en hadde rusta fast. Dermed måtte vi fortsette å jobbe i utetemperatur. Nå drar vinteren på, og jeg frykter for at vi vil fryse i hjel her på knappefabrikken. Samtidig er jeg glad for at energiforbruket på jobben blir såpass lite. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Kan du hjelpe meg? HilsenTrude HEI TRUDE! Hyggelig å få brev fra en hardtarbeidende skattebetaler for en gangs skyld. Altfor ofte må jeg gi råd til skoleelever, frikere og andre av samfunnets utgiftsposter. Når det kommer til ENØK-tiltak på jobben, finnes det visse grenser for hva man skal finne seg i. Jeg foreslår at du og dine medarbeidere fagorganiserer dere, og streiker for bedre kår. En liten dose verktøykasse på boks vil lett løse rustproblemet på knappen, og dette er utgifter sjefen er nødt til å ta høyde for. Som lesbisk firebarnsmor, har du i grunn større miljøutfordringer på hjemmebane. For å skåne miljøet, ville jeg heller vurdere å adoptere bort et par av ungene til U-land, der barna uunngåelig vil få et lavere ressursforbruk. Lykke til! Hilsen Tante Grønn

DILEMMA: Ville du helst vokst opp på en brennende oljeplattform i Timor, eller blitt oppdradd av Helge Lund?

LØVEN Du finner styrke i miljøkampen sammen med andre. Tida preges av motemessige nyvinninger, men duene spiser vaffel-lua di, og du får avsmak for både Project runway og vafler. Motto: Selv den beste baker har ikke rent mel i posen. JOMFRUEN Det er duka for et økologisk Santa Lucia-tog. Lysene er bytta ut med røkelsespinner, og lussekatten får bare vegetarmat. Dette er tiden for å fraskrive seg ansvar for egen læring. Motto: Lær deg å svømme av spurven, lær deg å fly av torsken. VEKTEN Du oppdager en hemmelighet på skattelistene, som vil komme godt med i miljøarbeidet, men firefox krasjer før du får lagra bevisene. Vokt deg for alliterasjoner, men ikke ta dette for bokstavelig. Motto: Legg ikke asken i potta før bestemor er død. SKORPIONEN Du lar deg rive med av den nye Haakon Lie-biografien, og luker ut alle kommunister i lokallaget med jernhånd. Ikke les mellom linjene i denne perioden. Motto: Rullestolen er like stødig som den som sitter i den. SKYTTEN Du skriver nok en perfekt skolestil om oljeboring, men tema for oppgaven var ”Kjærlighet i svineinfluensaens tid”, og du får dårlig karakter. La karaktersvakheten bli en styrke. Motto: – Dra til Finland, sa finsken. – Nei, sa hans bror. STEINBUKKEN Underskriftsaksjonen fikk 499 500 færre underskrifter enn du ønsket deg, og du får dermed ikke forbud mot plastposer i år heller. Fortvil ikke! Gandhi fikk heller ikke til et slikt forbud. Motto: Spør ikke fjellbekken hvorfor den renner, fjellbekken er en tosk. VANNMANNEN Du samler alle vennene dine til en kreativ aksjon ved kommunehuset, men aksjonen blir for kreativ, og budskapet koker bort i kålen. Men når livet gir deg kål, bør du lage fårikål. Motto: Den som har mange venner, er en smittefare. FISKENE Rockesangen du har laga til klimaforhandlingene, kommer ikke med i X-factor. Glem ikke at selv Rybak måtte prøve flere ganger. Denne perioden står i tannhelsens tegn. Motto: Hvis en spade er en spade, hjelper det ikke å spørre og grave.

Utnyttelsen av solenergi har ikke blitt igangsatt, fordi oljeselskapene ikke eier sola. – Ralph Nader, amerikansk forfatter og politiker

KALENDER: 14.-18. DESEMBER: Klimaforhandlingene i København

21. DESEMBER 4. JANUAR:

NU deltar på klimaforhandlingene i København! I desember skal verdens ledere forhandle seg fram til en ny klimaavtale, vår tids viktigste avtale. Natur og Ungdom skal være tilstede og gjøre det vi kan for å få på plass en ambisiøs avtale. Mer info på: www.nu.no/kobenhavn

Juleferie!

Ha en god miljøvennlig jul! Trenger du julegavetips kan du gå inn på www.nu.no/julegave og bestille miljøvennlige julegaver til venner og familie.

7-10. JANUAR:

Landsmøtet i Natur og Ungdom

DEATH ROW:

Landsmøtet er Natur og Ungdoms høyeste organ og skal bestemme hva Natur og Ungdom skal jobbe med i 2010. Dersom du har noen spørsmål kan sende mail til orgsek@nu.no eller ringe på 47648388.

KOKOSNØTTKRABBA Ok, så er den bare litt trua, men man kan aldri gi fra seg sjansen til å skrive om denne karismatiske krabba(r)ten. Kokosnøttkrabba er den største landlevende dekapoden, og kunne klippa bort de tynne klørne til den langbeinte kongekrabba når som helst, hadde det ikke vært for at den lever utelukkende på land, og drukner i løpet av en snau time i vann. Krabbene lever av å klatre opp i palmer og klippe ned kokosnøtter, som de så åpner med de latterlig store klørne sine. De ryktes også at de av og til stjeler skinnende ting som

SURF`S UP: www.stoppdem.no Demonstrer mot Statoil hjemme i sofaen!

http://klimalizer.no Her kan du gi nettsider klimaproblemer, evt skrive under for en rettferdig klimaavtale!

http://en.cop15.dk/ Lurer du på hvordan det går i klimaforhandlingene? Dette er toppmøtets offisielle hjemmeside.

kjeler og sølvtøy, kanskje for å pynte opp i hulene sine, som de innreder med «pelsen» til kokosnøttene. Det blir sykere: ifølge discovery news blei restene av den kjente kvinnelige flygeren Amelia Earhart, som forsvant i 1937, funnet i en krabbehule, men dette er usikkert. Sikkert er det i alle fall at krabbene er altetende. Den kokosnøttknaskende tjuveradden er dessverre trua av menneskelig aktivitet, og er en beskytta art som står på IUCNs rødliste for virvelløse dyr. Men statusen til arten som sådan er ennå ukjent på grunn av lite data.

. s i året r e l l e n en % mer 0 iljøet! 4 r m o r f o i f v g r li e r l handl g skade skap elle o t m r medlems Da støtHver ju o p n jø K e . v r et e lternati lakat! vennlig a symbolsk håndp e, Forbruk n er et miljø politikern

TIPS! E V A G JULE

ort e aver s på ms juleg kjenner, eller gi b r til å sette pres o d g n U å g g o u d r e n n tu Na tekte l noe åndbok ti rbeid. Inn flere miljøsaker. Aktivisth r og Ungdoms a n vin e atu g og til å ra d ter du N re fo le re sko gave holde fle u.no/jule w.n

r på ww

till gave

og bes Les mer

God Jul

He Vi i i! fler Natu mil e me r og U d j <N øpro på l ngdo b og U M leme aget m tre fo E bli n n me DLE e. Se r å lø ger dle se M m!. > t nd il 2 07 7,

REDD MILJØET PÅ 5 MINUTTER! DU TRENGER BARE fem minutter for å gjøre miljøet en stor tjeneste. Send en melding til alle du kjenner mellom 13 og 25 år, med teksten som står i displayet. Slik kan vi få enda flere som støtter de viktige sakene Natur og Ungdom jobber med. Dagens gode gjerning, på bare fem minutter. Det koster bare 50 kr og om du gjør det nå, er du medlem også i hele 2010!

Vil Norge få bedre miljøpolitikk fra Brüssel? Regjeringen holder kortene tett til brystet når den forhandler om EUs fornybardirektiv TEKST: Inga Ydersbond / FOTO: Pressefoto og Natur og ungdom

19. januar 2009 innrømmet Olje- og energiminister Terje Riis Johansen at EUs fornybardirektiv er «EØS-relevant». Dette innebærer at Norge som EØS-land i likhet med EUs medlemsland må sette i verk tiltak som gjør at andelen fornybar energi som forbrukes i Norge må økes i årene fremover. Norge kan ikke velge bort å sette i verk dette lovverket, men forhandler i skrivende stund om hvordan dette skal skje. Miljøvernere, som ellers er EU-skeptiske, øyner sjansen til å bruke norsk EØS-medlemskap til miljøets beste. – Vi har brukt lang tid på å få politikere til å innse at dette er EØS-relevant. Norge må legge planer om hvor mye energi som skal produseres og forbrukes, og hvor. Disse skal innrapporteres til EU til sommeren. Hvis Norge setter seg like ambisiøse mål som Sverige, må vi øke vår andel fornybar energi på landjorda fra 60 til 74 prosent, forteller Håvard, som er medarbeider i Bellona, og sitter i Natur og Ungdoms sentralstyre. Endelig satsing på fornybar energi De siste årene har det kommet stadig nye vindmølleparker i Europa. Norske investorer har sprøytet inn milliarder av kroner i fornybar energi i andre land, men ikke i Norge. Dette skyldes i følge Håvard at Norge har en av Europas dårligste støtteordninger til fornybar energi. Derfor har det vært mer lønnsomt å satse i andre land for blant andre Statkraft. – Fornybardirektivet vil ha mye å si for fornybarsatsing og energieffektivisering. I Norge har vi bare 200 vindmøller, mens Tyskland har 15 000, selv om Norge har mye større potensial for vindkraft, påpeker Håvard. – Implementering av EUs fornybardirek-

HÅVARD LUNDBERG

tiv er bra i både energi- og miljøpolitikk. Mer fornybar energi vil gjøre norsk industri mer konkurransedyktig, og i tillegg skape nye arbeidsplasser. Fornybardirektivet vil gjøre det lettere for Norge å oppnå utslippsreduksjonene landet har forpliktet seg til gjennom Kyotoavtalen, kommenterer Erling Sande, leder for Stortingets Energi- og miljøkomite. Et virkemiddel for å oppnå EUs mål blir en ordning med grønne sertifikater. Dette er et system der Norge og Sverige har et felles energimarked som vil gjøre at kraftprodusentene vil få sponset utbygging av fornybar energi, mens forbrukerne vil betale litt mer for strømmen. Et mål om 74 prosent fornybar energi medfører at Norge må øke sin produksjon av fornybar en-

Vi må ta vårt ansvar på lik linje med andre land! ergi med 35,5 terrawatt-timer i følge Bellonas beregninger. Bellonas kalkyle innebærer også at nordmenn ikke forbruker mer energi totalt enn i dag. Dermed må Norge også sette i verk store tiltak for energieffektivisering. Samtidig krever tiltakene at Norge kopler seg til energimarkedet i Europa for at de skal ha miljøgevinst. For at Norges tiltak skal være positive for miljøet trenger Norge å bygge ut kabler under Nordsjøen slik at kraft Norge ikke forbruker kan overføres til kontinentet, og at overskuddskraft fra kontinentet kan lagers i norske vannmagasiner slik at Norge blir et slags batteri for Europa, utdyper Håvard.

INGEBORG GJÆRUM

Pruting med Brüssel Miljøorganisasjonenes store frykt nå er at Norge skal forhandle for å få lavest mulig fornybarmål, slik Norge forhandlet seg til lavest mulig utslippsreduksjon i forhandlingene om Kyotoavtalen. Olje og energidepartementet er inne i forhandlinger både om fornybardirektivet med EU og grønne sertifikater med Sverige, og holder kortene tett til brystet. Da Putsj kontaktet Olje- og energidepartementet fikk vi som svar at vi ikke fikk vite mer enn Natur og Ungdoms leder hadde fått vite da miljøorganisasjonene var innom for å fremme sine miljøsynspunkter samme dag. Det vil si: ikke mye. – Han var enig i det som det var lett å være enig i, men ikke i det som var vanskeligere, for eksempel å legge restriksjoner på oljeindustrien, forteller Ingeborg Gjærum fra møtet. Oljeindustrien er en stor bidragsyter til Norges utslipp av klimagasser. Hvis den hadde blitt inkludert i Norges fornybarregnskap, ville andelen fornybar energi i Norge bare vært på rundt 50 prosent. – Vi forventer at Norge skal ta sin del og ha like ambisiøse mål med fornybardirektivet som landene i EU. Norge har både penger, ressurser og potensial for å klare det uten at det får store konsekvenser for norsk økonomi. Vi må ta vårt ansvar på lik linje med andre land, sier Erling Sande. Lokal påvirkningskraft – Det kan virke langt til Brussel, men utfordringa ligger like mye i å sette krav lokalt, mener Håvard Lundberg. – Miljøorganisasjonene har en kjempeviktig rolle for å skape lokalt engasjement for gode miljøprosjekter som vil fremme fornybar energi: Lokale miljøgrupper har stor troverdighet. Innlegg i lokalavisa og lokale aksjoner er viktig og bra! Jeg synes man bør ha en håndfast rolle og vise fram de gode prosjektene slik som søppelsortering, biogass fra matavfall og vindkraft. Miljøprosjekter trenger lokal støtte, og det kan vi bidra til å skape.

ERLING SANDE 13

Når du tenker norske minoriteter, tenker du kanskje på samer og nye landsmenn. Putsj gir deg en kjapp guide til våre fem mindre kjente nasjonale minoriteter. TEKST: Jørgen Teslo og Eivind Trædal

Jøder Med jøder menes den religiøse minoriteten som defineres både som tilhengere av jødedommen og etterkommerne av folkeslaget israelittene som vandret i ørkenen i 40 år. Grunnloven av 1814 gjorde det forbudt for jøder å innvandre til Norge. Denne diskriminerende paragrafen ble oppheva i 1851, blant annet etter iherdig innsats fra Henrik Wergeland. Wergelands flotte gravmonument er påkostet av europeiske jøder, i takknemlighet. Men Norges diskriminering av jødene skulle få en renessanse hundre år senere: 767 jøder ble deportert under krigen. ¾ av den jødiske befolkningen i Norge forsvant fra landet under tysk styre, og norske embedsmenn var, med noen hederlige unntak, medhjelpere i deportasjonen. Norge førte stadig oversikt over de norske jødene, og disse registrene ble gjort tilgjengelige for okkupasjonsmakten. I 1946 var det bare 559 jøder igjen. I dag bor det omtrent 1100 jøder i Norge. De er stadig utsatt for hets, blant annet i forbindelse med den pågående Israel-palestinakonflikten. I 2006 ble det løsna flere skudd mot synagogen i Oslo, og både denne og synagogen i Trondheim er godt bevoktet mot angrep. Kvener Kvener innbefatter alle med finsk språk og kulturbakgrunn som har flyttet til Norge før 1945, og deres etterkommere. Kvener er sterkt influert av finsk, både språklig og kulturelt. På grunn av aktiv fornorskningspolitikk ble kvenenes kultur undertrykt. Det er derfor mange kvener som ikke ville vedkjenne seg sin kultur-arv. Det bor mellom 10.000 og 15.000

Kvener ble anerkjent som nasjonal minoritet først i 1998, og kvensk som minoritetsspråk ble ikke anerkjent før i 2005. kvener i Norge i dag. Kvenene ønsker status som urbefolkning på lik linje med samene. Innflytningen skjedde nemlig før de siste grensene i området ble trukket opp i 1751 og dermed før området ble en del av Norges territorium. De har vært offer for mye av den samme politikken som samene. Jordsalgsloven av 1902 slo fast at kun de som kunne snakke, lese og skrive norsk kunne kjøpe jord Finnmark. Dette førte til at kvener og samer tok norske navn, og fikk dem til å føle seg mindreverdige i det norske samfunnet. Kvenene blei holdt utenfor deler av arbeidslivet,

og ble betraktet som sikkerhetsrisiko på grunn av faren for overløp til Sovjetunionen. Kvener ble anerkjent som nasjonal minoritet først i 1998, og kvensk som minoritetsspråk ble anerkjent i 2005. Skogfinner Skiller seg fra kvenene ved at de hovedsakelig beveget seg inn i Østlandet og bedrev svijordbruk. Som bønder i Amazonas i dag svidde de av skogen og sådde korn i aska. Skogfinnene vandret inn i landet mellom 1575 og 1600. Finnskogen på Hedmark har navnet sitt fra disse innflytterne. Skogfinnene har ikke vært utsatt for direkte forfølgelse, men ble rammet av den generelle assimilasjonspolitikken, og særlig skolepolitikken som forbød finsk som hjelpespråk. Denne ble vedtatt i 1936 og varte til 1980. Antall skogfinner i Norge i dag er usikkert. Trolig kan mellom 400 og 600 personer regne seg som skogfinner. Rom/ sigøynere Rom-folket har østeuropeisk bakgrunn, og finnes i de fleste land i Europa, særlig i østog søreuropa. Opphavet deres antas å være India, som de utvandret fra rundt år 300. Rom-folket er sjelden bofaste over lengre tid, og reiser hovedsakelig i sommerhalvåret. Rom-folket ble nekta adgang til riket i 1938, og flere ble sendt Tyskland, der de fleste ble drept i konsentrasjonsleirer. Rom-folket bor gjerne i campingvogner, og driver omreisende handelsvirksomhet. De holder gjerne sammen i storfamilier. I Norge er Karoli-familien, med ca. 250 medlemmer, og Jansen-familien, med ca. 100 medlemmer, blant de største. Lederen for Karoliene, Alex «Dolla» Karoli, går under tittelen «sigøynerkongen», og overtok tittelen etter sin fars død i 2002. De to familiene har hatt flere blodige feider de siste årene. Antall Rom-folk i Norge i dag anslås å være mellom 300 og 400 personer, hovedsakelig i Oslo-området. Språket til Rom-folket er romanes. Romani/ tatere Forskere er uenige om rom og romani stammer fra samme folkeslag, eller om de er like på grunn av kulturmøter på 1600- og 1700tallet. De skiller seg ved at rom-kulturen har sitt utspring i sør-europa, mens romani hadde sin base i øst-europa. Taterne er den gruppa som har vært gjenstand for sterkest undertrykking fra norske myndigheter. De bestod i 1840-årene av omtrent 1150 personer. I mellomkrigstida var den offentlige politikken å ta unger fra familiene og oppdra dem i barnehjem. Anslag viser at dette ble gjort mot omtrent 1500 personer. I 1934 kom den enda grusommere loven om sterilisering. Målet var å utrydde mindreverdig arvemateriale i befolkningen. Tvangssteriliseringene varte

helt frem til 1977. Antall tatere Norge i dag er trolig mellom to og tre tusen personer. Språket deres kalles romani. Taterne var også utsatt for forfølgelse fra nazistene. I 1998 kom det en offentlig beklagelse fra den norske regjeringen til romanifolket for den behandlingen de hadde fått. Det jobbes nå for en for en sannhetskommisjon om sterilisering av tatere. Bonus: Nordmenn Så har altså norske minoriteter fått sitt pass påskrevet. Men hva med «vanlige» nordmenn? Nordmenn er et germansk, skandinavisk folkeslag. Den skandinaviske befolkning, deriblant nordmenn, stammer fra bonde-folkeslag og jordbruksfolk fra søreuro-

På grunn av utenlandsk påvirkning, er språket er særlig viktig for nordmenn, og strid rundt rettskriving er en av folkets mest betente stridstemaer. pa. Etter den siste istid for rundt ti tusen år siden ble det området befolket av jegere og samlere. For omtrent seks tusen år siden kom det en ny bølge innvandrere: jordbrukerne, muligens fra Sør-Europa. De jaget trolig bort jeger- og sankerfolkene. Norge ble samlet av Harald Hårfagre på slutten av 800-tallet. Nordmennene var først vikinger, så underlagt danskene etter svartedauden, så underlagt svenskene etter napoleonskrigene, og igjen et selvstendig land fra 1905. På grunn av utenlandsk påvirkning, er språket er særlig viktig for nordmenn, og strid rundt rettskriving er en av folkets mest betente stridstemaer.

FAKTA – En nasjonal minoritet defineres som grupper med langvarig tilknytning til landet. I Norge er dette kvener, jøder, skogfinner, rom/sigøynere og romanifolk/tatere. – Urbefolkning er et folkeslag som blir innlemmet i en stat dannet av et annet folkeslag. – Samene er Norges urbefolkning.

Den 7. desember samles verden til klimaforhandlinger i København. Men er det håp for en effektiv, bindende klimaavtale? TEKST: Eivind Trædal / ILLUSTRASJON: Ingvild Wollstad

Det ser ikke lyst ut fram mot klimaforhandlingene i desember. Forberedende møter har vært turbulente. I Bangkok i oktober endte en to uker lang forhandling mellom FN-land, med et tilnærma sammenbrudd. Etter forberedende møte i Barcelona marsjerte U-landene ut av forhandlingene i protest mot det de mener er manglende innsatsvilje fra de rike landene. Selv FNs generalsekretær Ban Ki-moon tviler på om neste måneds klimatoppmøte i København vil resultere i en avtale. Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm er heller ikke optimistisk. – Forhandlingene synes å gå i retning av at vi ikke får en helhetlig, folkerettslig bindende juridisk avtale i København. Det mest sannsynlige er en politisk beslutning på toppmøtet. Det er fortsatt mange viktige spørsmål som er uløst, forklarer hun. Motstanden fra U-landene er en av disse 16

spørsmålene. Mens uttynninga av ozonlaget blei løst blant annet gjennom effektive ordninger der U-land fikk økonomisk kompensasjon og teknologioverføring for å redusere sine utslipp, går arbeidet treigt med å lage like omfattende løsninger for U-land under Kyoto. Klimautslipp er både vanskeligere og dyrere å kutte ned på enn ozonskadelige KFK-gasser. Kompromisset har vært at utviklingsland så langt har vært fritatt fra utslippskutt. Land som Kina, Brasil og India kan stadig øke sine utslipp uten restriksjoner, og dette har vakt stor harme i USA, som frykter å tape økonomisk i konkurranse med Kina. Jon Hovi, professor i statsvitenskap ved universitetet i Oslo og forsker ved Cicero er usikker på hvordan man skal tolke U-landenes protester. – Det er ikke godt å si om dette er spill for galleriet eller troverdige trusler. Spørsmålet er hva U-landene egentlig har å presse med. På den ene sida vil de ikke ta på seg bindende forpliktelser, på den annen side truer de med å trekke seg ut. Det eneste som står på spill, er tilsynelatende legitimiteten i avtalen, effekten vil kanskje bli den samme.

Prosentregning Mens utenrikspolitikken under den kalde krigen ofte gikk ut på å telle antall atomraketter, er dagens korresponenter stadig oftere henvist til å telle prosenter. Bård Lahn er klimarådgiver i Naturvernforbunet, og var til stede under forhandlingene i Bangkok. Han deler U-landenes skuffelse over de rike landenes kuttløfter. – Ambisjonsnivået fra rike landenes side, både på utslippskutt og penger til klimatilpasning i utviklingsland har hele tida vært for lavt. Gjennomsnittet i løftene så langt er i beste fall å kutte 24 prosent, i verste fall 15 prosent. Med USAs mål så langt, er vi kanskje så langt nede som 11 prosent. Utviklingslandene krever 40 prosent kutt. Norge og Japan økte sine ambisjoner til henholsvis 40 og 25 prosent, noe som var positivt, er vi likevel langt unna der vi skal være. De store gutta Hovedaktørenes rolle i forhandlingene er avgjørende. USA, Kina, India, Russland og EUs utgangspunkt veier uten tvil tyngst. Blant disse er det USA og EU som har tjent best på utslipp, og som sitter på det største moralske ansvaret for å gå foran med utslippsreduksjoner. USA har per i dag ikke ratifisert Kyoto-protokollen. Håpet om at USA skal ratifisere en framtidig avtale er større nå som Obama er president. – USA med Obama som president har spilt en helt avgjørende rolle og skapt stor dynamikk i forhandlingene, sier Bjurstrøm. – Utfordringen nå er at USA må få en ny klimalovgivning på plass. I tillegg må de forplikte seg til klare utslippskutt i en ny avtale. Men selv om Obama har snakka varmt om å

stoppe oppvarminga av kloden, har den amerikanske presidenten et dårlig utgangspunkt for forhandlinger: kongressen har brukt lang tid på å komme fram til et kompromiss i planene om reform av helsevesenet, og det har blitt klart at de ikke rekker å komme fram til noen beslutning om USAs klimapolitikk før København. Dermed har Obama begrensede muligheter til å vise lederskap under forhandlingene. – Hvis Obama-administrasjonen mot formodning skulle la seg presse til å akseptere en avtale som ikke et tilstrekkelig stort flertall i kongressen ønsker, så er vi fort tilbake til situasjonen på 90-tallet. Da hadde vi en internasjonal avtale som senatet ikke ville ratifisere. Obama er veldig bevisst på dette, forklarer Jon Hovi.

Forhandlingene synes å gå i retning av at vi ikke får en helhetlig, folkerettslig bindende juridisk avtale i København. Obama sliter nemlig med de samme utfordringene Clinton-administrasjonen stod ovenfor i forhandlingene i 2000: manglende støtte hjemme undergravde Clinton og visepresident Al Gores handlekraft, og valget av George W. Bush kort tid seinere gjorde ikke saken bedre. I skrivende stund ser det ut til at presidenten ikke planlegger å delta på møtene i det hele tatt, men prioriterer nobelprisutdelinga i Oslo.

Norske bidrag Norges bidrag til internasjonale miljøforhandlinger kan sies å være mer prega av teori enn praksis. Bærekraftig utvikling var et begrep som blei innført i Brundtland-rapporten, som lå til grunn for de banebrytende miljø- og bærekraftforhandlingene i Rio de Janeiro i 1992. Tanken om å kunne forene miljøvern med økonomisk vekst gjorde det lettere å bringe utviklingsland til forhandlingsbordet. CO²-kvotehandel kan også kalles et norsk bidrag. Jens Stoltenberg var både opphavsmann til, og en av hovedforkjemperne for dette verktøyet, som var avgjørende for å få USA til å fortsette forhandlingene i 1997. Begge tiltak har vært viktige for å drive avtalen videre, men de kan også bidra til å svekke den reelle effekten. Særlig kvotehandel og andre såkalte «fleksible mekanismer» som tillater at utslippskutt blir kjøpt og solgt, utført i samarbeid eller gjennomført som U-hjelpsprosjekter, gir mulighet til effektive utslippskutt, men kan også åpne for talltriksing. Russland fikk CO²-kvoter for sine 30 prosent utslippskutt fra 1990 til 2001, selv om utslippsreduksjonene var en heldig bieffekt av industridød etter Sovjetunionens fall. Dermed fikk Russland mange «gratiskvoter» de kunne selge til Vest-Europa, uten at reelle utslippstiltak hadde blitt gjennomført. Når det kommer til praktiske tiltak, har Norge lite å skryte av. Våre utslipp har steget jevnt siden vi undertegnet avtalen. Vi vil i følge SFT slippe ut omtrent 57,3 millioner tonn CO² til neste år, mot 47,3 i 1990, som er referanseåret for utslippskutt i Kyoto. forts. 17

UTSLIPP OG UTSLIPPSMÅL

Norske klimautslipp stiger og Norge må kjøpe kvoter for å dekke inn. Her er en graf fra SFT:

Framskriving i Klimameldingen

Utslipp av klimagasser

Nasjonale tiltak Kvotekjøp

Utslippsmål i 2020 (hjemme og ute)

1990

2000

Løftet om å øke utslippene med maksimalt én prosent innen 2010-2012 ser altså ut til å være umulig å overholde med innenlands tiltak. Nye olje- og gassutvinningsprosjekter, veiutbygging og manglende gasskraftrensning er blant tiltakene som bidrar til at denne utviklinga ser ut til å fortsette. Norge har tidligere spilt en viktig rolle som megler i forhandlingene, men den manglene handlekraften vil kunne svekke vår troverdighet. Ny klimaavtale? De forberedende forhandlingene satte fokus på enda en stor utfordring i det internasjonale samarbeidet: – Det er diskusjon om hvor bindende en ny klimaavtale skal være. Kyoto er en av de mest bindende internasjonale miljøavtalene vi har, men i Bangkok diskuterte man å svekke den. USA ønsker at avtalen skal bli mindre bindende. Istedenfor å gå for en løsning der man for eksempel har flere avtaler, eller spesielle ordninger for USA, gikk EU, som tidligere har vært Kyotoavtalens stolte forsvarer, inn for å finne en felles løsning. Man vil ha en enkelt, felles avtale for alle land som resultat i København. Det kan bety at man fortsetter med en mindre bindende versjon av Kyoto. For å si det på en annen måte: Alle tar et skritt tilbake for at USA skal ta et skritt fram. Man kan spørre seg om det er verdt det, sier Bård Lahn. Han tror Norge har en fordel av å stå utenfor 18

2010

EU i denne typen forhandlinger. – Når det gjelder klima, og de fleste andre internasjonale miljøavtaler, er det alltid bare ett land som snakker for EU. Denne gangen er det Sverige som har formannskapet. Norge kan på sin side komme med forslag som en egen aktør. Vi har nylig lagt fram et forslag om auksjonering av utslippsrettigheter. Dette forslaget har EUlandene krangla om hvorvidt de skal støtte. Det ser ut til at EU ikke støtter det, men uansett har Norge klart å sette dagsorden. Norge får for en gangs skyld noe ut av å være «annerledesland».

Alle tar et skritt tilbake for at USA skal ta et skritt fram. Man kan spørre seg om det er verdt det. Håp etter København Hovi mener det ikke behøver å være noe minus om Kyoto-protokollen skrotes dersom det er dette som må til for å få en ny avtale med amerikansk deltakelse. – Får man på plass en ny avtale med bredere deltagelse, er det ingen grunn til å klamre seg til Kyoto for dens egen skyld. I utgangspunktet er det en god ide å satse på én avtale i stedet for flere. Det er viktig å få USA på offensiven. Men

2020

hvis resultatet blir en avtale som er svakere enn Kyoto, blir det hele mer usikkert. Kyotolandene vil kanskje gjøre mindre, mens USA vil kunne gjøre mer. Man må da spørre seg hva nettoeffekten blir. Han tviler på at vi får noen tilfredsstillende avtale i desember. Må vi vente et år til neste sjanse? – Man kan finne en avtale gjennom forhandlinger i løpet av våren, men dette avhenger av hva som skjer i det amerikanske senatet. Mens forskerne gir oss stadig kortere tidsfrister, vil verdenssamfunnet altså trolig igjen trykke på slumreknappen. Men hvilken rolle skal Norge spille? – Norge beklager det hvis vi ikke får en helhetlig avtale. Vi ønsker en helhetlig global juridisk bindende avtale i København tråd med målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader, med klare internasjonalt bindende utslippsforpliktelser, sier forhandlingsleder Bjurstrøm. Hun mener imidlertid at vi må se forbi København. – Vi må ikke se på dette som et nederlag. Norge vil arbeide for en politisk bindende avtale med et så offensivt innhold som mulig. Den må ha referanse til togradersmålet og utslippsmål for 2020 og 2050, samt finansielle forpliktelser. Det er svært viktig at avtalen inneholder punkter om prosessen videre slik at vi kan oppnå en helhetlig juridisk forpliktende avtale så raskt som mulig etter København.

ANNONSE

Sverige knuser Norge i klimakutt. Spredt bosetting og oljeindustri er blant årsakene, men kanskje har folkesjela også en finger med i spillet? TEKST: Susanne Lund Johansen / ILLUSTRASJON: Christoffer Owe

Union, vikingtid, sosialdemokrati. Danseband, Hennes & Mauritz og Skavlan. Norge og Sverige har mye til felles, men på et punkt løper söta bror i motsatt retning av norrbaggarna, nemlig i klimapolitikken. De siste ti årene har Sverige redusert sine klimagassutslipp med ni prosent, mens Norge har økt sine med åtte. Sverige er bedre på klima nesten uansett hvordan du måler det. Hva er årsakene til denne forskjellen? Putsj har saumfart Norge for å finne svar. Olje mot skog – Norge er Europas største produsent av olje og gass. Vi får et dilemma ovenfor næringslivet når vi må kutte klimagassutslipp, sier Sjur Kasa som er forsker ved CICERO, senter for klimaforskning. – Sverige har derimot mye skogindustri. Det lønner seg for dem å bytte ut olje med biobrensel. Over halve Sverige er dekket av skog, og de er verdens nest største eksportør av trelast, papir og papirmasse. En stor del av Sveriges utslippskutt skyldes at de har gått fra oljefyring til å brenne avfall fra trelastindustrien. Kvist og kvast gir varme istedenfor å ligge og råtne. En god del søppel blir også biobrensel i fjernvarmeanleggene.

kommer fra klimavennlig vannkraft trenger vi ikke skru av lyset. Hovelsrud mener nordmenn og svensker har ganske ulike holdninger til miljøet og omverden. – Svensker har nok blikket rettet mer mot Europa, mens vi er mer individualistiske. Vi må slutte å tenke på Norge som et isolert land som ikke tilhører resten av verden. Hadde vi spart mer strøm her kunne det blitt eksportert, og vår vannkraft erstattet noe av kullkraften som brukes i for eksempel Danmark. By og bygd Da folk begynte å strømme til byene etter kri-

Svensker har nok blikket rettet mer mot Europa, mens vi er mer individualistiske.

Overflod av vann I Norge får vi 99 prosent av elektrisiteten vår fra egen vannkraft. Strømmen har stort sett vært billig i forhold til andre land og har ikke svingt i takt med strømprisene i resten av Europa. Sjur Kasa tviler ikke på at dette har gjort oss litt late når det gjelder å finne måter å spare energi på. Han får støtte av sin kollega Grete Hovelsrud som er sosialantropolog ved Cicero. – Mange tenker nok at siden strømmen vår

gen satte Norge inn store ressurser på å hindre avfolking av bygdene. Sverige så på urbaniseringen som nødvendig for å bedre folks levekår og lot det gå sin gang. Dette har ført til at nordmenn bor mer spredt enn svenskene. Når det er langt til nærmeste nabo er det vanskelig å bruke kollektivtrafikk. Andelen reiser med bil er nokså lik i de to landene, men nordmenn flyr mye mer med innlandsfly. Svenskene bruker kollektivtransport på 30 prosent flere av reisene sine enn nordmenn. De frakter også en større andel gods med jernbane. – Sverige er flatere. De har nesten dobbelt så mange innbyggere og de bor tettere. Å bygge ut jernbane er en mer takknemlig oppgave der. Derfor har de mer trafikk på jernbanenettet og

Eksempler på norsk og svensk klimapolitikk:

NORGE

SVERIGE

Endring i klimagassutslipp 1990-2008

Økt med 8,4 %

Redusert med 9,1%

Årlige klimagassutslipp per innbygger Kilde: www.carbonfootprintofnations.com

14,6 tonn

10,5 tonn

Avgift på fyringsolje

1,47 NOK

3,08 NOK

Kommuner med ansatte miljøvernledere

10%

Alle

Utslipp fra transportsektoren 1990 - 2007

Økt med 33 %

Økt med 12 %

mer dobbeltspor, sier Kjell Werner Johansen ved Transportøkonomisk institutt. Autoritetstro svensker Sjur Kasa forteller at den svenske staten har lagt sterke klimapolitiske føringer på kommunene. De har fått ansvaret for å bidra til Sveriges utslippskutt. Noe slikt krever ikke den norske staten. Utslipp fra norske kommuner har da også økt med 20 prosent siden 1990, mye på grunn av økt veitrafikk. – Svensker har nok også tradisjonelt hatt mer respekt for synspunkter til fageksperter enn nordmenn, mener professor i statsvitenskap, Per Kristen Mydske. En undersøkelse som ble gjennomført på oppdrag av den danske forsikringsbransjen i høst viser at hver femte nordmann ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Bare halvparten så mange svensker mener det samme. Denne forskjellen er likevel for liten til å ha noe å si for klimapolitikken mener professor i statsvitenskap Ottar Hellevik. 80 prosent av nordmennene svarte tross alt at de tror menneskers utslipp er hele eller deler av årsaken. – Men jeg har inntrykk av at de er flinkere i Sverige til å definere hvilke problemer de står ovenfor, og finne løsninger på dem, sier Hellevik. Positiv sammenligning Miljøvernminister Erik Solheim mener det er bra at man sammenligner Norge og Sverige. – Vi har ulike styrker og svakheter og må bruke dette til å inspirere hverandre. Sverige leder når det gjelder utslippskutt, men begge land må finne nye virkemidler som bidrar til at utslippene reduseres videre. Han nevner at Norge er i front på karbonfangst og –lagring, mens Sverige har vært gode på bioenergi, både til transport og varme. – Der svenskene gjør fornuftige grep, vurderer vi hele tiden om disse kan brukes hos oss også. – Hvilke omfattende tiltak vil Regjeringen sette i verk for å redusere norske klimagassutslipp? – Vi har allerede satt i gang flere tiltak som følge av klimaforliket i Stortinget,men det er ikke tilstrekkelig. Derfor skal arbeidsgruppa Klimakur 2020 legge fram en utredning i februar om hvordan vi skal få ned klimagassutslippene fram til 2020. Gruppa består blant annet av folk fra Oljedirektoratet, Norges vassdragsog energidirektorat, Vegdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Så mens vi handler møbler og kjöttbullar på svenske Ikea kan vi håpe at Norge lar seg inspirere av nabolandet også på klimakutt.

(i tillegg til miljøgevinsten, selvfølgelig) som frister StatoilHydro til å starte nye prosjekter innenfor utviklingen av fornybar energi til havs? Kompetanse fra oljeindustrien Oljeeventyret har nemlig ikke bare gikk norge godt med sparepenger. Etter at staten gikk inn for å støtte utviklingen av oljesindustrien i landet vårt, sitter Norge på en stor kompetanse innenfor offshorekonstruksjoner. Ettersom et av de største, nye satsingsområdene innenfor fornybar energi er fornybar energiutvinning til

Norge er i dag er verdens tredje største eksportør av olje og gass.

Hva skal vi gjøre når oljeeventyret tar slutt, og setningen «det var en gang» virkelig betyr at oljen ikke er mer? Norge har gode forutsetninger for miljøvennlig industri. TEKST: Irene Thoresen Rønold / FOTO: Carl-Frederik Salicath

Da det ble oppdaget olje på norsk kontinentalsokkel på 1970-tallet, satset den norske stat stort på utvikling av oljeindustrien. Resultatet er at Norge i dag er verdens tredje største eksportør av olje og gass, et image miljøvernere ikke er spesielt stolte av. Men, fortvil ikke. Det er nemlig mulig for Norge å gå fra oljemonster til miljønasjon. Økt investering Interessen for miljøvennlige energiformer er nemlig sterkt økende. Frykt for global oppvarming og mangel på energi gjør at flere og 22

flere land investerer i utvikling av fornybar energi. I USA økte de totale investeringene innen fornybar energi og energiøkonomisering med hele 43,5 milliarder dollar fra 2004 til 2006, fra 27,4 milliarder til 70,9 milliarder. Også land som Japan og Tyskland satser stort. Og selv om fornybar energi kun utgjør to prosent av elektrisitetsoppdekningen internasjonalt, utgjør investeringene i fornybar energi 18 prosent av de totale investeringene i ny kraft. Satsing på fornybar energi er med andre ord ikke bare et miljøinitiativ, det er også industri. Og kanskje er det denne økte lønnsomheten

havs, kan denne kompetansen bli svært viktig. StatoilHydro har ikke oversett denne muligheten, selv om olje- og gassutvinning står høyt oppe på agendaen. Den 8. september i år åpnet daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen verdens første fullskala flytende vindmølle. Her utnyttes offshorekompetansen fra olje- og gassindustrien, ved at en 2,3 MW vindmølle festes på toppen av en såkalt Sparbøye. Disse brukes blant annet til produksjonsplattformer og lastebøyer offshore. Flytemøllen har fått navnet HyWind, og skal forskes på og utvikles i løpet av en toårsperiode. Og Statoil har mange andre prosjekter på gang. En tur innom StatoilHydros hjemmeside viser at både vindturbiner og utvikling av bølgekraft er under planlegging. Lønnsomme solcelle Går vi ørlitegrann tilbake i tid, ser vi at norske bedrifter også tidligere har vist at de kan klare å utnytte teknologisk kompetanse til det beste for miljøet. Norge har stor kompetanse innen materialteknolog, spesielt innenfor aluminiums- og sisiliumsindustrien. Den kompetansen har i de senere årene blitt brukt til utvikling av solcelleindustrien, og Norge er i dag verdens størte eksportør av silisiumskiver til solceller. Dette har vist seg å være en svært lukrativ industri, og solcelleindustrien har samlet vært børsnotert til en større verdi enn den samlede aluminiumsproduksjonen. Går utviklingen av teknologi til fornybar energi til havs like bra, er det håp for at oljeeventyrets slutt bli starten på en ny, miljøvennlig industri.

INGEBORGS TALE

Den beste julegaven verdens klima kan få, er en god klimaavtale. TEKST: Ingeborg Gjærum / FOTO: Ingvild Wollstad

FORELØPIG ER DET bare november. Innen du får dette bladet i hånden, er det nok blitt desember. Du har rukket å tenne adventslys, spise opp alle lukene i sjokoladekalenderen (selv om det er lenge til julaften) og du har fått bælma noen lenge etterlengta julebrus. O jul med din glede nærmer seg med stormskritt – og Petter Jöback går i loop på radioen. Og enda vet verken du eller jeg hvordan det ender når verdens miljøvernministre samles i København for å (forhåpentligvis) bli enige om en ny internasjonal klimaavtale. Den beste julegaven verdens klima kan få, er en god klimaavtale. En som sørger for store utslippskutt i de rike landene, som sikrer at ikke gradestokken løper løpsk og som tvinger oss rike land til å gi nok penger til at de fattige landene kan tilpasse seg de

It’s a dirty job, but someone`s got to do it klimaendringene vi ikke får gjort noe med. Seriøst Mr. Santa, hvis jeg får en sånn klimaavtale skal jeg love å ikke bli sur når tanta mi gir meg sokker og stilongs (for det er jo sånt man aaaaalltid trenger, vet du) på julaften. MEN VI VET altså ikke. Og selv om jeg er optimist, er jeg usikker på om disse miljøvernministrene innfrir på alle punktene jeg har på ønskelista mi. Og jeg kjenner at jeg blir litt sprø av ikke å vite. Samme følelsen som på julaften om formiddagen når det er (altfor) lenge til pakkeåpningen, bare mye verre. For nå er jeg redd også. Redd for at vi ikke får en god nok avtale. Redd for at det skal ende i krangel og en stusselig tulleavtale. Redd for klimaendringer. VI KAN HÅPE at miljøvernministrene ordner opp. Men vi kommer til å sitte få dager før julaften og pirke etter mandelen i grøten og tenke: Now what? Uansett om avtalen blir god, medium eller røtn (som vi sier der jeg kommer fra), så kommer

Natur og Ungdom til å trengs. For det holder ikke å love at vi skal kutte utslippene. Du kutter ikke klimagassutslipp ved å være stor i kjeften. Du er nødt til å få ut fingern også. Norge ligger i dag langt over det vi lovte resten av verden forrige gang man lagde en klimaavtale, i Kyoto i 1997. Men antakelig hadde det vært enda verre om ikke Natur og Ungdom hadde brukt de siste 12 årene på å jobbe mot ny forurensing. «IT’S A DIRTY JOB, but some ones got to do it» synger Faith No More i sangen We Care A lot som var den største hiten i Natur og Ungdom da jeg begynte. Og vi er klare for å ta jobben. Vi er klare for å gå på hvert gasskraftverk, hver lille del av kysten som oljeindustrien sikler på, hvert sted noen kunne ha lyst til å bygge ei vindmølle og alle steder der folk sitter og venter på bussen. Vi skal rydde opp. Så lenge de voksne sitter på ræva og venter (uten at jeg skjønner på hva) vil utslippene og temperaturen fortsette å stige. Derfor ha vi lagt store planer for å gi forurenserne bank også i 2010 – og det er nok av oppgaver, så det er bare å melde seg til tjeneste. (Når juleferien er over og ribba er fortært, vel og merke.) HVA NÅ? Natur og Ungdom er den mest effektive måten jeg vet om å redde verden på. Og den artigste. Og tiden flyr som kjent i lystig lag, og plutselig er du blitt gammel (men ikke grå altså, ærlig talt) – og det er på tide å bli voksen og finne seg noe annet å gjøre. Og jeg skulle ønske jeg hadde skrevet enda flere leserbrev, at jeg hadde vervet enda flere og at jeg hadde ropt enda høyere på aksjonene jeg har vært med på. Så du må gjøre det for meg. Den beste julegaven verden kan få, er et enda større og sterkere Natur og Ungdom. Som fortsetter å ordne opp når de voksne ikke gjør det. Og som sørger for at det fortsatt er snø i fremtiden så Rudolf Reinsdyr kommer hemm’att tell jul. Lykke til og takk for meg. Ingeborg Gjærum, leder i Natur og Ungdom 23

Skulle du ønske du kunne være med på klimaforhandlingene? Putsj gir deg sjansen til å simulere opplevelsen av å snegle seg vei til klimakutt med dette stigespillet. TEKST: Eivind Trædal

20 0 202

015

? kutt % 5 ? 2 kutt % 0 4

2009 Det er klimaforhandlinger i København. 24 % reduksjoner innen 2020 er gjennomsnittet av kuttløftene blant rike land (bortsett fra USA), U-landene er ikke fornøyd.

2007

COP15

COP13

2008

START

COP14

1992 Rio-forhandlingene, bærekraftig utvikling blir lagt til grunn. U-land blir med på forhandlingene, men krever fortsatt økonomiske vekst.

1993 1994 United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) ble etablert i -92, men ingen bindende mål om utslippskutt har blitt avtalt. Det er business as usual. utslippene fortsetter å stige.

1995 Industri har blitt lagt ned i Østeuropa, dette fører seinere til gratis utslippskvoter til Russland og Ukraina.” Spaser til 2004.

COP1

1996 Under klimakonvensjonen har man bare ikkebindende mål om utslippsstabilisering etter 1990-nivå.

COP2

45 0 2 40 0 2 035 2 030 2 025

2050 60 % kutt? 80 % kutt?

7 2006 2005 2004

COP12

COP11

2003

Russland blir med i avtalen. Industridød har gitt dem «gratiskvoter». Protokollen trer i kraft 90 dager seinere, ettersom målet om at 55 % av verdens utslipp skal være dekka av avtalen, er nådd.

COP9

2002 COP8

COP10

2001 COP7

1997

Kyotoforhandlingene fører til etablering av Kyotoprotokollen. I-landene går med på bindene utslippskutt. U-land slipper.

COP3

1998

1999

2000

Kyoto-protokollen binder I-landene til i gjennomsnitt 5,2 % reduksjoner fra 1990nivå innen 2012.

Fleksible mekanismer under Kyotoprotokollen sikrer at USA stadig er med i forhandlingene, selv om de ikke har ratifisert protokollen. Hopp til 2009.

Sammebrudd i forhandlingene. USA trekker seg. De krever at U-land også forplikter seg til utslippskutt. Avtalen oppfyller dermed ikke kravet om at 55 % av verdens utslipp skal være dekka, og er ikke aktiv. Hopp tilbake til 1992.

COP4

COP5

COP6 25

TENKETING I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi snakket med to fiskere om deres erfaringer med oljeutvinning.

Kva er erfaringene til fiskerne i Nordsjøen, etter 40 år med oljeutvinning? TEKST: Håvard Brede Aven

NÅR STATSMINISTER Jens Stoltenberg sit i beste sendetid og seier at det har vore sameksistens i Nordsjøen i 40 år, når vi veit at han òg har vore nærings- og energiminister, då kan eg seie rett fram at det er ei usannheit. Det er å føre det norske folk bak lyset, seier Jarl Magne Silden. Han er leiar i Sogn og Fjordane Fiskarlag, og eg møter han og forgjengaren Nils Myklebust på Fiskarlaget sitt kontor i Måløy. I ei årrekke har fylkeslaget jobba iherdig med å korrigere oppfatninga av førti års lukkeleg samkvem mellom fiskeri og oljeverksemd i Nordsjøen. Dei har skulda statsministrar, oljenæringa, Fiskeridirektoratet og Oljedirektoratet for å ignorere og forteie konfliktene mellom fiskarar og oljeindustrien opp gjennom åra, og for å drive regelrett historieforfalsking. – Ta Nordsjøen: Du kan sjå på det som eit storskalaforsøk, med eit av dei mest produktive gyteområda vi har. Når du ser på innstallasjonane og plattformane i Nordsjøen, som er nett som kunstige rev, og er frisoner der ein ikkje kan hauste av fisken, så kan ein ta seg i å spørje om kvifor det ikkje har vore ei formidabel auke i fiskebestanden og fiskeriet, seier fiskarlagsleiaren, og svarer sjølv på spørsmålet: - Den første grunnen er seismikk. Nummer to er borevatn, truleg med kjemikalier og you name it. Vi må for all del ikkje gjere same feil i Vesterålen som i Nordsjøen. SKADELEG SEISMIKK Midt mellom sokkelkart, loggar frå seismikkfartøy og ymse rapportar som ligg på møtebordet, er det lagt fram eit oversiktsbilete av Oslo. Ein modell av eit seismikkfartøy er redigert inn, og luftkanoner og seismiske kablar frå fartøyet breier seg ut over så godt som heile byen. - Dette er eit skrytebilete, laga av oljeindustrien sjølv, seier Myklebust, og flirer litt. - I tiårsperioden 1995 til 2004 så skaut dei seismikk tilsvarande 13 gonger rundt ekvator, og finn att tala på eit ark sekretæren i fylkeslaget har lagt fram. - I åra 2006, 2007 og 2008 vart det skote tilsvarande 18 gonger rundt jorda ved Ekvator.

Fiskarane har i fleire tiår krevd forsking på konsekvensar av den svært omfattande seismikkskytinga i norsk økonomisk sone. I 1993 publiserte Havforskingsinstituttet endeleg ei undersøking som var utført på Nordkappbanken året før, eit storskalforsøk om innverknaden seismikkskyting har på fangst av torsk og hyse. Konklusjonen var at fangstraten i snitt blei halvert innanfor ein radius på 18 nautiske mil (33 kilometer) frå skytefeltet, og biomassen halvert innanfor ei område på førti gonger førti nautiske mil. – Det er denne som ligg til grunn, seier Myklebust, etter

Vi må for all del ikkje gjere same feil i Vesterålen som i Nordsjøen. å ha tatt opp den nemde rapporten frå kofferten. Resultata herfrå er sentrale i fiskarane sitt arbeid med å få fram konflikta, og for å kreve erstatningar ved tapte inntekter. - Men det vi har etterlyst, er forsking på skadene på yngel og larvar. – Det er ikkje det at det ikkje er ille at båtane mister inntektene sine, men det er ikkje det som er det viktigaste, forklarer Silden. Det dei to framfor alt er opptekne av, er at oljeverksemda kan føre til endringar av fiskestammane sine gytevandringar eller drepe yngel, og på den måten øydeleggje grunnlaget for framtidig fiskeri. Myklebust trekk fram fiskarane sine erfaringar frå øygruppa Bulandet lenger sør i fylket, i etterkant av at produksjonen tok til på Statfjord- og Friggfeltet på slutten av 70-talet. Dette var i ein tiårsperiode der petroleumsutvinninga blei tredobla, frå i underkant av 50 millionar tonn oljeekvivalentar i 1983, til 143 millionar i 1993 (Norsk Oljehistorie, bind 3, s. 409). I praksis la styresmaktene vekk alle tidlegare tankar om moderat utvinnings- og investeringstempo på sokkelen. – Det var kollaps i '85 i seistammane som gytte i Nor-

dsjøen mellom Statfjord- og Frigg-felta. Tre år etter fall fangstraten dramatisk utanfor Bulandet, seier den tidlegare fiskarlagsleiaren, og knyter det heile til auka seismisk aktivitet i det som var dei viktigaste gyteområda. No gyter ikkje seien der lenger. - For å finne att seien måtte vi gå heilt vest og nord om Shetland, på stader der det ikkje hadde vore fiska sei med garn før. Det som er gjort av forsking på egg, larvar og yngel viser at det er auka døds- og skaderisiko for larvar og egg opptil fem meter frå luftkanoner tilsvarande dei som er nytta i seismikk. Når ein tar omsyn til dei store områda seismikkfartøya opererer i, den minimale rørsleevna til både larvar og egg, og det at dei ofte flyt i vassoverflata, er fiskarane si uro forståeleg. – Vi baserer arbeidet vårt på to ting: fiskarane sine erfaringar, og forskingsresultat. Det har vist seg at fiskarane sine erfaringar stemmer bra med forskingsresultata, der forsking vert gjennomført i stor skala. Når det gjeld yngel og larvar, er vi samde med forskarane i at vi veit for lite, og at det må meir forsking til, seier Myklebust. Han er likevel tydeleg på at fiskarane har opplevd at det er i områda med mest seismikkskyting og anna oljeverksemd at det er størst endring i vandringsmønster og gyteområde. Dei to starta som fiskarar omtrent samstundes med dei første oljefunna på norsk sokkel, så begge har vore augevitne til utviklinga i både fiskeri og oljeaktivitetet i dei fire siste tiåra. Silden, som til liks med Myklebust stort sett har drive seifiske med garn og line i Nordsjøen, fortel at fiskarane allereie frå 1983 begynte å merke at seien blei meir var og lettskremt – eit par år før den emigrerte til Shetland, altså. - Dei kan ikkje seie at seismikk ikkje betyr noko, seier Myklebust. – Dei kan jo seie det, men eg trur dei ikkje, seier Silden. - Botnfisk går på harde botnstrukturar – og det same gjer oljenæringa. No merkar fiskarane i Vesterålen det same som vi merka på 70- og 80-talet, at sei og annan fisk, spesielt botnfisk, blir var og vanskelegare å følgje. Den erfaringa kan ingen ta ifrå oss. OLJE ELLER FISK På grunnlag av erfaringane frå Nordsjøen, saman med frykta for at avtalane kan skape presedens, har Myklebust også advart fiskarar i Nordland mot å ta imot betaling frå Oljedirektoraret for å la seismikkfartøya sleppe til i sommarmånadane. – Vi fiskarar har faktisk vorte dei største miljøforkjemparane gjennom eit langt liv i fiskeri, og vi har sett gjennom erfaring kva som går og ikkje, seier Myklebust, og innrømmer at det har vore ein lang veg å gå for fiskarar som tidlegare såg på fiskerressursane som uendelege. - Vi kan forrykke heile økosystemet ved å gjere noko vi ikkje veit konsekvensane av. – Sogn og Fjordane var ei tid store på klippfiskeinndustri, og der var svært mange arbeidsplassar. Dei fleste er no borte - alt kan ikkje tilskrivast nedgongen i bestandane i Nordsjøen, men det har vore ein vesentlig faktor etter mi meining, seier Myklebust. – Myndigheitene sin ekstra subsidier inn i offshoreflåten har hatt enorme negative konsekvensar for fiskeflåten i vårt område. – Vi er ikkje mot all oljeverksemd, presiserer Silden, og dreg litt på det. – Oljen må vel opp uansett. – Når vi har valgt å fokusere så sterkt på gytefelta, så er det utifrå det synet at vi må prioritere det som er mest sårbart. Og då er vi som driv ute i havet villige til å diskutere dei andre områda under visse betingelser, seier Myklebust, og siktar spesielt til Barentshavet og Helgelandskysten. I område med både gytefelt og oppvekstområde er dei likevel

klokkeklare i motstanden, og meiner at det ikkje er muleg å kombinere oljeaktivitet og fiskeri på Møreblokkene og utanfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja. – Sjølv med ein minsteavstand vil vi ikkje ha oljeaktivitet her. Slik Fiskarlaget ser det, er ikkje oljeutvinninga den einaste trusselen mot gyteområda, og Myklebust er negativt innstillt til planane om vindkraft til havs utanfor Stadt. – Frekvensen frå turbinane viser seg å vere den same som frå ein type sonar som Forsvaret ville bruke for nokon år sidan. Den frekvensen viste seg å vere skadeleg for fisken, og Forsvaret vart pålagt å bytte utstyr. Så det kan verte same skremmeeffekten av vindmøllene, seier han, og legg til at det burde vere nok plass til vindmøller på landjorda. KYSTVAKTA HAR SVIKTA Når ein ser på kart over fiskeriaktivitet langskysten, ser ein at linjene som illustrerer spora fiskebåtar dannar ein tett vev over havet utanfor Nordvestlandet. – Møreblokkene er verna for petroleumsverksemd, og statssekretæren i Fiskeridepartementet har slått fast at seismikk er oljeverksemd. Korleis

Vi kan forrykke heile økosystemet ved å gjere noko vi ikkje veit konsekvensane av. kan det då ha seg at dei driv seismikk der? spør Silden. – Svaret er at det ikkje er definert akkurat kva område dei har lov til å skyte i, seier Myklebust. – Seismikkfartøy som har vore ulovleg på Møreblokkene har kunna gøyme seg bak uklare retningsliner. Kvart seismikkfartøy er påbudt å ha ein fiskerikyndig ombord, for å føre logg for kvart tokt, og for å kunne unngå konflikt med fiskeriinteresser. Problemet, i følgje Silden og Myklebust, er at mandatet for dei fiskerikyndige er veldig uklart, og at loggane altfor ofte er enten mangelfulle eller trivielle. Myklebust seier at der er fleire rapportar frå fiskerikyndige som skildrar ”fangst av fiskeredskaper”, der fiskefartøy har vore samarbeidsvillige og forlatt området når seismikkfartøya har nærma seg. Likevel er det langt frå alltid fiskarane faktisk har høve til å trekke seg tilbake, og Silden trekk spesielt fram ein episode med seismikkfartøyet Ramford Explorer i 2006. – 76 ringnotfartøy ligg og fiskar makrell, men Ramford Explorer har kurs rett på, fortel han. – Den fiskerikyndige seier at dei må avbryte, men får ikkje gjennomslag. Han ringer til Fiskeridirektoratet i Bergen, og det ender opp med at Fiskeridirektoraret må ringe heilt til øvste leiinga i seismikkselskapet for å stanse fartøyet. Over telefon eit par dagar før intervjuet, har Myklebust fortalt om fleire nye saker der seismikkfartøy ulovleg har kome i vegen for fiskebåtar, utan at korkje Kystvakta eller Fiskeridirektoratet har gjort noko for å spore opp fartøya eller anmelde dei. – Folk innan Fiskeridirektoratet har sagt at dei let vere å anmelde på grunn av lojalitet til folk lenger opp i systemet. Men dei vil ikkje seie kven. Kystvakta har i desse sakene svikta fiskerinæringa på det grovaste. Dei er feige overfor den mektige oljenæringa, seier Myklebust. – Kystvakta har enno ikkje vore om bord i eitt seismikkfartøy, sjølv om vi gong på gong har oppmoda dei til det. At dét er tilfeldig, kan dei seie til nokon på månen, men ikkje kom med det til oss.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak. Dette er et utdrag fra den ferske boka Feber

August 1989. Et busslass med ungdommer fra Natur og Ungdom i Norge er på tur over grensa til Murmansk for å delta på en stor miljø- og fredsfestival. Ti år senere, I 1999 ble Natur og Ungdom Murmansk, nå bedre kjent som PiM (Priroda i Molodezh) offisielt en organisasjon. TEKST: Kaia Heir Senstad / FOTO: Natur og Ungdom

Dette var før Sovjetunionens fall, og for de russiske ungdommene var det uvant at ungdom selv skulle ta initiativ til å gjøre noe. Det var nytt og det var tøft. På den tiden hadde alle andre ungdomsgrupper en 50 år gammel leder som fortalte dem hva de skulle gjøre. Den første kontakten Natur og Ungdom hadde i Russland var med en gruppe ungdommer som kalte seg Grønne Kristne Liga. – Ikke at de var så veldig opptatte av religion, men på den tiden var det to måter å være i opposisjon til myndighetene; økologi og religion. Når vi traff dem var de litt mer som en vennegjeng enn en organisasjon. De hadde en kafé sammen i Murmansk som kunne minne litt om Blitz her i 28

Oslo, og vi syns det var skikkelig kult å være med og støtte dem, sier Thomas Nilsen, som den gang var redaksjonssekretær i Natur og Samfunn, og med på busslasset over grensa. I februar 1990 ble denne gjengen en del av Natur og Ungdom, og pressemeldingen lød: «Grønne Kristne Liga er nå blitt «adoptert» av Natur og Ungdom.» – Da vi fikk presse på det var det flere sentralt i Oslo som satte kaffen i halsen, det var ikke så mange som visste om det på forhånd, sier Nilsen og ler. organisasjon på papiret Da samarbeidet startet i 1990 var det fremdeles

Sovjetregimet som hersket, og det var ikke lov i Russland å opprette egne organisasjoner. Derfor adopterte Natur og Ungdom den russiske gruppen som et lokallag. Det var først i 1999 at man fikk registrert Priroda i Molodezh (PiM, Natur og Ungdom på russisk) som en organisasjon offisielt. I ettertid har man sett at tiden rundt 1990 virkelig var den rette for å opprette en miljøorganisasjon i Russland. Sovjetunionen var i oppløsning, og det å ta med plakater ut i gatene og dele ut løpesedler var noe folk ikke hadde opplevd så mye av på den tiden. – Grønne Kristne Liga ble rett og slett litt stemplet som anarkister, folk som gjorde som de selv ville. Disse ungdommene var veldig tøffe” sier Nilsen. Myndighetene ga klart uttrykk for at dette var noe de ikke likte, men det var ingen arrestasjoner eller bøtelegginger. Ungdommelig kraft og pågangsmot i 1996 møtte man likevel problemer; Aleksander Nikitin ble arrestert, det var øknomisk krise og det ble vanskeligere å engasjere folk.

– Mange var redd for å jobbe med miljøvern fordi man fryktet konsekvensene sier Erik Martiniussen, NUs første ansatte på Russlandsprosjektet. Men den nye generasjonen russere ville vise at det var demokrati som gjaldt. – Vi opplevde en ungdommelig kraft og pågangsmot fra de vi traff. Det var få som ofra så mye for å bruke tid på miljøvern, og de som gjorde det var i tillegg veldig modige med tanke på de store politiske utfordringene de møtte”, sier Martiniussen. – Det at de ble registrert som organisasjon i 1999 var et tegn på at de var godt organisert, sier Martiniussen. Hardt arbeid I dag har russlandsprosjektet til Natur og Ungdom blitt et stort prosjekt med et budsjett på over en million, to faste ansatte på kontoret i Oslo, samt et russlandsutvalg som har ansvar for prosjektet. Allikevel mener dagens Russlandssekretær, Hanne Kjærland Olsen at det er vanskeligere

å jobbe som en miljøorganisasjon i Russland enn i Norge. Èn ting er at myndighetene egentlig ikke ønsker frivillige organisasjoner i landet, men på daglig basis er det også mye vanskeligere å få tilgang på informasjon og fakta som man trenger. Den eksisterer ikke, er ikke tilgjengelig for offentligheten eller er vanskelig å få tak

En demokratisk ungdomsorganisasjon bidrar til demokrati, og PiM er derfor i dag veldig viktige for utviklingen i. Under arbeidet mot de to eldste reaktorenes levetid ved Kola Atomkraftverk visste man aldri helt klart hva som skjedde i administrasjonen ved atomkraftverket eller hva myndighetene bestemte. Det var ingen åpenhet. Årsak - virkning En demokratisk ungdomsorganisasjon bidrar til

demokrati, og PiM er derfor i dag veldig viktige for utviklingen, mener Martinussen. – De er ungdom, og de rekrutterer den nye generasjonen russere, og på den måten kan de få til en endring gjennom generasjonen. De er en demokratisk organisasjon som har fri meningsutveksling på møtene, og de syns i russisk media. PiM representerer en gruppe av befolkningen, og det gruppen ytrer er nytt og gjør at flere meninger kommer til syne i samfunnsdebatten. Martiniussen fortsetter: – Det nytter å gjøre noe, og de ser at det nytter å organisere seg. Mange av de andre som syns i samfunnsdebatten representerer et ekspertvelde, men PiM viser at man kan reise spørsmål fra gølvet – det er en utrolig viktig måte å få synliggjort samfunnsproblemene på. Han er ikke i tvil om at Natur og Ungdoms arbeid har vært avgjørende. – Det er bare NU som har tenkt så klart om å bygge opp en frivillig demokratisk organisasjon og som har fått det til. Det skyldes langsiktig og konkret jobbing. 29

APPELL KARI ELISABETH KASKI er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom og har samferdsel som et av sine arbeidsfelt. Her krever hun at politikerne må ta ansvar for at trafikkutslipp kuttes. I appell-spalten lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema.

Det er spesielt én ting jeg blir lei av når jeg jobber med miljø i Natur og Ungdom, og det er feige og trege politikere. TEKST: Kari Elisabeth Kaski / FOTO: Natur og Ungdom

ALTFOR, ALTFOR OFTE møter vi på politikere som ikke tør å ta modige og viktige avgjørelser fordi de er redd for å bli upopulære og dårlig likt. Veibygging er et eksempel på feige politikere. Alle er enige om at veibygging er kjipt for naturen og at biler forurenser, likevel fortsetter regjeringen å bygge flere og flere. Jeg forstår det bare ikke. Selv om politikerne vet at klimaendringene er alvorlige og farlige, og at det haster å kutte de norske klimagassutslippene, ser det ikke ut til at de skjønner at det betyr at vi må kjøre mindre bil og

Alle er enige om at veibygging er kjipt for naturen og at biler forurenser, likevel fortsetter regjeringen å bygge flere og flere. bruke el-biler i stedet for bensinbiler. Er det fordi vi ikke har forklart dem godt nok at trafikken på veiene står for en femtedel av Norges totale klimagassutslipp? Eller er det fordi de ikke har sett tallene som viser at mer vei gir mer klimagassutslipp? Eller bryr de seg bare ikke? Uansett er det åpenbart på tide å minne de på at det her trengs handling og modige politikere! NATUR OG UNGDOM lanserer i vinter et nytt krav; vi krever null utslipp fra veitrafikken i de store byene i Norge innen 2020. Skal vi få det til, må færre kjøre bil i disse byene, og de bilene som er der må gå på klimavennlig drivstoff. Og ikke minst må vi i Natur og Ungdom vise poltikerne at det er mulig. Tenk så bra det kan bli! Ikke bare vil det gi hyggeligere byer, det er også et helt nødvendig krav fordi både norske klimagassutslipp og antall biler på 30

norske veier vokser og vokser. Det er sikkert noen politikere som setter kaffen i vrangstrupen når de hører om dette kravet. Og det er sikkert en drøss som mener det bare er heeelt umulig. Det tror ikke vi. For det finnes ikke bare èn løsning. For å kutte klimagassutslippene holder det ikke å gjennomføre ett tiltakt her og ett tiltak der. Det må settes igang mange ulike tiltak. Her er litt hjelp på veien til de som gjerne vil, men ikke vet hvordan: NULL UTSLIPP FRA DE STORE BYENE Ingredienser: – Mye billig kollektivtransport- ungdomskort til maks 200 kr. – En streng arealpolitikk- ingen flere parkeringsplasser i sentrum. – Biler som kjører på miljøvennlig drivstoff – Forbud mot salg av biler som bare går på fossilt drivstoff – Mer penger til belønningsordningen- som gir bedre kollektivtransport og mindre biler i byene – Bilfrie sentrum – Dobbeltspor til Skien, Halden og Lillehammer Kna alt sammen til en pakke. Denne må ikke gjennomføres da det haster å få utslippene ned. Søk hjelp om nødvendig, Natur og Ungdom har lokallag i hele landet som kan være med å stenge sentrum for biler og som jobber for bedre buss. Pass på at ikke alt koker bort i kål. SÅ MYE VANSKELIGERE trenger det ikke være. Hvis dere tar denne utfordringen, vil dere bli med på å kutte Norges klimagassutslipp, sørge for mindre lokal luftforurensing i byene og ikke minst bidra til triveligere byer, med plass til syklister og fotgjengere, i hele landet. Det er ikke dårlig bare det!

NATTE-AKSJON: Natur og ungdom aksjonerer for bedre kollektivtrafikk 31

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

PÅ AKTIVISTKURS: Åste er på aktivistkurs for første gang

Lyst til å lage aksjon? Aktivistkurs er en god måte å få inspirasjon. TEKST: Mailiss Solheim / FOTO: Ingvild Wollstad

EG ER VELDIG spent på kurset, fortel Åste. Ho er aktiv i Grenland NU og nyvald i fylkesstyret i Telemark. No skal ho vere deltakar på aktivistkurs i Maridalen i Oslo. – Eg trur det vil vere veldig nyttig i forhold til arbeidet mitt i både lokallaget og fylkesstyret. Noko av det eg håpar eg lærar, er å argumentere godt og verte sikker på meg sjølv, fortel ho vidare. Åste har vore med i Natur og Ungdom i rundt eit år og kan allereie mykje. Likevel er ho overtydd om at opplegget på aktivistkurset er av stor nytte. – Mange er med i NU utan heilt å vite kva dei driv med, og føler at dei treng litt meir info før dei tør å snakke med ein politikar eller prate med pressa. Eg trur at det å vere på aktivistkurs gjer deg den siste handsrekninga for å tørre dette, i tillegg til at du får eit skikkeleg kick og berre har lyst til å reise heim og starte arbeidet med det same, seier Åste engasjert. LITE SØVN, MEN OPPVÅKNING Aktivistkurs blir arrangert av Natur og Ungdom rundt om i heile landet. Det handlar om å lære, møte andre miljøaktivistar, sove lite og leggje store planar. Aktivistkurset skulle ganske raskt verta åstad for ei grynde oppvekking blant eit 20-tals nye miljøaktivistar. Det er nemleg ikkje berre fakta om dei mange miljøproblema vi har rundt om kring i verda ein får høyre om på aktivistkurs. Ein lærar både om korleis det politiske systemet heng saman og korleis vi kan påverke. Ein lærar om pressearbeid, strategilegging og lokallagsarbeid. – Det er også fint å få litt meir innsikt i korleis NU er bygd 32

opp og korleis oganisasjonen jobbar. Å lære desse tinga litt grunnleggande kan gjere at folk vert meir trygge på seg sjølv som NUar, presiserar ho. Og er det noko som er viktig i kampen mot dei store forureinarane og handlingslamma politikarar, så er det sjølvtilitt. For uten det, så er det ikkje så lett å få korkje merksemd eller gjennomslag i sin miljøsak. BETRE BUSSTILBOD Saman med resten av deltagarane starta Åste ivrig på kursets mange oppgåver og utfordingar etter ein hyggeleg middag fredag kveld. For Åste handla fleire av oppgåvene om å forbetre busstilbodet i Grenland,noko ho arbeid ar med til vanleg i lokallaget. Etter ein lang helg med aktivisttrening, og med ein ny aktivisthåndbok i lomma, er Åste fornøgd med kurset. – Vi har fått jobba mykje med å legge strategi og planar for vidare arbeid med å forbetre busstilbodet i Grenland, og er allereie klare til å ha aksjon når vi kjem heim, fortel Åste smilande. Og korleis skal ein eigentleg skaffe betre busstilbod? Lesarbrev, stands på torget, sørgeaksjon for det daude busstilbodet, «ta ein bolle, ta ein buss»-aksjon, direkte kontakt med lokalpolitikarar, demonstrasjonstog, underskriftsaksjonar og andre presseutspill er berre nokre av verktya i verktykassa. Åste er ikkje i tvil om at ho er klar for oppgåva. – Alle bør være med på aktivistkurs for å få med seg en sentral del av det å være medlem av Natur og Ungdom.

ANNONSE

k o b d n å h s n aktiviste for salg! er ute Aktivistens håndbok er et must for alle NU-ere. Den gir deg en innføring i hvordan du finner, jobber med, og løser miljøproblemer der du bor. Boka inneholder aksjonsoppskrifter, tips til å arbeide med presse, innføring i lobbyisme og mye mer. Den er liten og hendig, passer i baklomma og har vanntett omslag. Dessuten er den pen og morsom. Hva mer kan man ønske seg? Bestill den i dag! For bestilling: send en mail med navn og adresse til info@nu.no. Sideantall:160 sider / Pris: 99 kroner, pluss porto.

KULTURPLUKK

Taximator/Terror U.M.A. Thomas R.

ANONYME THOMAS R debuterer denne høsten på Oktober forlag med en romanen Taximator/Terror U.M.A. Noen debuter markerer begynnelsen på en fantastisk rekke verker, noen debuter er bedre enn selve forfatterskapet og noen debuter leverer ikke varene. Taximator/Terror U.M.A. tilhører dessverre sistnevnte kategori. I begynnelsen av romanen, eller slutten siden den begynner på kapitel ti og teller ned til en, blir man revet med av handlingen. Handlingen spinner rundt en taxisjåfør som også arbeider(?) på psykiatrisk sykehus. Da han blir førstemann på åstedet for en bilulykke begynner romanen å veksle mellom livet i drosjebilen og ulykker, forlis og terrorangrep. Thomas R. setter i de første kapitlene fokus på menneskets, eller jeg-personens, plass i en moderne verden utsatt for plutselige katastrofer av ulikt opphav. Forfatteren setter

den anonyme taxisjåførens innholdsløse hverdag opp mot de enorme omveltningene ulykker, terroranslag etc ikke bare medfører for de som er direkte rammet, men for oss alle. Han fletter virkeligheten inn i handlingen og beskriver Titanic, Estonia, Hindenburg og ikke minst 9/11 fra enkeltmenneskene midt i infernoenes synsvinkel. På denne måten benytter romanen seg av leserens forventninger. Men så blir den mer kaotisk. En mengde tråder kastes ut, men få blir nøstet sammen. De få som blir det, blir det på en usannsynlig og kanskje søk måte. Den siste halvdelen er nærmest litt kjedelig. Taximator/Terror U.M.A. ender derfor dessverre som en uforløst roman.

SIMEN SÆTRE, sist sett i media da han mottok et vel ikke helt uprovosert klaps fra Ekstremistan-forfatter Aslak Nore under en spørreseanse på Litteraturhuset, fremstår heldigvis i en mindre flåsete utgave som hovedperson og forteller i reiseboken Petromania. Boken skildrer hans erfaringer fra reiser i noen av verdens rikeste oljeland i perioden 2007-08, blant annet Venezuela, Turkmenistan, Angola og flere av gulfstatene, med fokus på hvordan oljerikdommen preger disse landene. Som bokens lange undertittel, «En reise gjennom verdens rikeste oljeland for å finne ut hva pengene gjør med oss» indikerer, er målet med Sætres prosjekt å høste lærdommer og finne fellestrekk som gjør ham i stand til å sitte igjen med en klarere forståelse også av oljelandet Norge, og særlig de potensielle farene oljerikdommen fører med seg. Boken beskriver hvordan oljen ikke bare fører med seg enorm rikdom, men svært ofte også negative effekter som en ineffektiv, ensporet og oppblåst økonomi, kravmentalitet hos innbyggerne, fremvekst av nye (gjerne innvandrer-) underklasser, intern uro og i verste fall borgerkrig. ”Petromania” er forfatterens samlebegrep på disse negative sidene ved oljerikdommen, på en slags rustilstand hvor samfunnet er i ferd med å hoppe av skinnene og verken ledere eller innbyggere lenger ser klart hvem de er eller hvor de er på vei. Sætre argumenterer godt for at Norge i økende grad preges av oljen på måter som kan lede tankene hen til slike ”petromaniske” tilstander, men det mest slående ved hans reiseskildring er likevel først og fremst de fremmedartede og eksostiske trek-

kene ved landene han besøker, og de ekstreme utslagene oljerikdom kan gi når den brått slår innover samfunn uten samme relativt velfungerende institusjoner, økonomi og statsapparat som vi allerede hadde i Norge før oljeepoken. Her er blant annet kuwaitiske funksjonærer som jobber åtteminuttersdager med full lønn siden alle statsborgere er garantert jobb av staten, en turkmenisk president som forfatter en hellig bok som samtidig i praksis utgjør landets grunnlov, samt Venezuelas Chavez’ mer velkjente, gigantomane bolivariske revolusjon. Det er fascinerende lesning, og Sætre klarer virkelig å formidle hvilken enorm makt oljen har både til å forvandle nasjoner nærmest over natta, og som styrende maktfaktor i forholdet landene imellom. Samtidig er det ikke slik at Sætre spiller på det eksotiske og fremmedartede ved landene han besøker på noen billig måte, han gjør seg derimot flid med å formidle det rasjonelle i de ulike måtene de har innrettet seg på. De mange intervjuene underveis etterlater også et inntrykk av at mennesker tross alt er de samme overalt, og han er dyktig til å balansere slike intervjuer og konkrete situasjonsbeskrivelser med fakta og resonnementer. Det gjør dette til en lettlest, velskrevet og informativ bok som etterlater leseren med en rekke nye perspektiver. Strengt tatt er den mer underholdende enn en så viktig bok har lov til å være, og viktigere enn en så underholdende bok har lov til å være. I sum en prestasjon det står respekt av.

BOK Petromania Simen Sætre

BOK 34

Kjersti Merethe Salicath

Bjørnar Baukhol

rt o k e

Lån

Dat

tel

Tit

ter

fat

For

T: E M

A GR

R MP

REN

FIL ine: VE at

E IVIS

TIKI

ON:00: K

M ARK Kl 16 E FRA TELEM N E LT E H : 0 Kl 18:0 Kl 20:00: SLIPP W ILLY FRI Nattkin o: DØD EN PÅ OSLO S

Miss Landmine, everybody has the right to be beautiful. Morten Traavik

DET UFULLENDTE, DET SKJØNNE og det ødelagte er tre observasjoner som beskriver fotoustillingen Miss Landmine, everybody has the right to be beautiful. Fotograf Morten Traavik er kjent for å søke det provokative og nedverdigende i ulike verdenssamfunn og kulturer. Det innkløkte budskapet som han former med bildene av mineofre er et bevis på engasjement for krigens ofre; de sivile og uskyldige. I bildene retter han fokuset på kvinner i en skjønnhetskonkurranse hvor de viser seg som fullstendige kvinner, som fortsatt kan dyrke det feminine og stolte i sin kvinnelighet, selv uten en hel kropp. Bildene er tydelig bearbeidet i en lang photoshop -prosess, noe som gjør uttrykket både vakkert og glossy. Det har en funksjon som fører til at vi ikke nødvendigvis ser på kvinnene med sympati, men heller med et blikk som bekrefter stolthet i objektenes uttrykk. Bakgrunnen for prosjektet var originalt å lage en skjønnhetskonkurranse i Kambodsja, men ble avlyst av myndighetene da de synes det ble for vulgært å sette de mineskadde kvinnene i en slik materialitisk setting, som en skjønnhetkonkurranse ofte er. Dette velger Morten Traavik å ignorere, han kjører prosjektet til sin ytterste grense. Utstillingen operer interaktivt da det er mulig å stemme frem sin favoritt blant de mange skjønnhetsdronningene, vinneren vil få en spesialtilpasset protese. Ustillingen er

plassert i forsvarsmuseets ærverdige lokaler, noe som fører til en klar dualisme i det hele, på den ene siden har vi ofrene av krigen, på den andre siden ser vi flotte kvinner stolte av sin egen skjønnhet. Shabana Rehman var tilstede under åpningen av utstillingen og erklærte at hun syntes at bildene var ekle og provoserende, det er mange lys man kan stille bildene i, men fra mitt synspunkt er de alt annet enn ekle. De er vakre og uttrykksfulle med innhold man kan analysere i flere kontekstuelle lag. Kvinnene har nok først og fremst et fysisk handikapp i mangel av ben eller armer, men det betyr ikke at samfunnet har rett til å sette dem i bås og for evig tid kategorisere dem som ofre, spesielt i et land som Kambodsja som mangler ressurser til handikappede. Akkurat derfor er det viktig å sette fokus på deres liv i egen kultur og ta deres historie med til vesten hvor de får en stemme og kan bli sett og hørt av flere ressursterke mennesker. Utstillingen handler om både menneskerettigheter og vakker fotokunst. Morten Traavik vinner på begge sider, han tråkker over grenser og legger vekt på overfladiskhet og materialisme. Likevel er skjønnhet og selvtilfredshet en urkjerne i mennesket som kan ytres med trygghet og rot i prosjektets opphav og formål.

OMTRENT PÅ MIDTEN av åttitallet delte hardcore-sjangeren seg i to grupperinger: De som sang om ytre motstand og de som tok for seg de indre konflikter. Utbryterene (som fort fikk merkelappen Post-Hardcore) søkte nye innfallsvinkler til en sjanger som hadde stivnet i sporene. Løsningen var å skru ned fuzzpedalene og introdusere melodier. Å male med tynnere pensler en gang i blant gir de bredeste penselstrøkene enda mer slagkraft. Trondheims-baserte Dominic har sett begge sider av sjangeren og plukket med seg sine favoritt-elementer. De har nylig gitt ut sitt andre album Nord, via platebutikken Tigers selskap Fysisk Format. Albumet har tatt med seg den klassiske hardcorens politiske agenda og krydrer det med melodisk, men slagkraftig gitarføring. De mest direkte

låtene avløses utover albumets spilletid av mer luftige instrumental-partier som gir assosiasjoner til band som City of Caterpillar, Envy og JR Ewing. I mine ører er høydepunktet de to låtene som avslutter plata, Loss of Breath og Ink For Bullets. I løpet av de sju minuttene får man presentert albumets beste balanse mellom høyt og lavt, i tillegg til de beste intrumentale prestasjonene. Nord blir kanskje litt intens for de uinnvidde, men over tid åpenbarer det seg smådetaljer i hver sang som gjør plata verdt en runde eller ti i platespilleren.

UTSTILLING Nord Dominic

Guro Christine Hellenes

PLATE

Andreas Fossheim

Det er typisk norsk å være god, sa Gro for snart 20 år siden. Men er du det kan det nok være best å holde kjeft om det. Janteloven regjerer forsatt, men gjør det egentlig noe? TEKST / ILLUSTRASJON: Kirsti Wetterhus

– Jeg bare ler av at folk er så nysgjerrige på hva andre tjener. Det er så typisk jantelov. Det er nok enklere å bo i utlandet, sa Petter Pilgaard til Seher.no tidligere i år. «Janteloven» ble for første gang presentert i Aksel Sandemoses bok en flyktning krysser sitt spor, i 1933, og har etter det vært et hett tema blant grunnskolelærere og i kommunestyremøter. Det er et begrep vi alle kjenner til. Så fort noe kritiseres, står alltid noen parat til å rope «janteloven» og «typisk norsk». Knut Nærum gav tidligere i år ut boken Sitt ned og hold kjeft – en bok for deg som vil ha mindre selvtillit, en selvhjelpsbok for oss brautende nordmenn – Nordmenn er rett og slett ikke flinke på små flater. Vi er hverken flinke fysisk eller sosialt. Fysisk merker man det bare man prøver å gå på en buss. Sosialt tar vi rett og slett for mye plass, sier humoristen. Universelt Sandemose selv hevdet at janteloven hadde sin gyldighet overalt. Det er nemlig ikke bare i Norge vi er opptatt av temaet. I Danmark for eksempel, mener halvparten av befolkningen at janteloven i hovedsak blir brukt som en dårlig unnskyldning for manglende suksess. Dette kom frem i en undersøkelse som ble gjort i fjor i samband med jantelovens 75-årsjubileum, der det også viste seg at danskene er skeptiske til å bli med på prosjekter med høy risiko av samme årsak. Medfødte evner er det lov å skryte mod36

erat av, mener naboene i sør, men selvhevding gjennom statussymboler og silikonpupper blir ikke tatt like godt imot. Når de skal peke ut noen som er spesielt utsatt, er de alle enige om Anja Andersen (håndballspilleren red.anm) og

Alle har vel en generell iboende misunnelse. finansmenn. Og er den noen som liker å tro de er utsatt for janteloven her i Norge, så er det nettopp finansmenn. Kryptonitt I 2007 meldte John Fredriksen at han hadde fått nok. Han mente det var uholdbart å drive foretninger i Norge, og flyttet til «utlandet», der han nå i følge seg selv er kryptonitt, imotsetning til hva han var i Norge, her det bare er djevelskap. Det er nemlig ingenting vi skatteelskende nordmenn liker bedre enn å rakke ned på de som er rikere enn oss selv, mener han. I sommer fortalte også Stein Erik Hagen at han ikke kunne gå med på dette lengre, og at han også skulle «ta en Fredriksen», og fly landet. − Det bra med at de alltid viser til janteloven er jo det at de skryter på seg at de har lest en roman. Det viser jo at lesing fortsatt har status her i landet, sier Nærum. – Derimot synes jeg finansmenn som Stein Erik Hagen ikke burde

kritiseres, men vernes som kulturminne. Vi burde bruke kulturmidler på dette. Han er jo et levende eksempel på hvordan vi tenkte i Norge for 100 år siden. Danser på graven Så sent som i 2005 gikk Sokndal kommune så langt at de rett og slett gravla janteloven, og fikk på plass en gravsten med inskripsjonen: her hviler janteloven – 27.05.2005. Tron Løvås, en av initiativtakerne bak stuntet forteller at dette ble gjort etter en periode med nedgangstid i kommunen og ganske dårlig stemning, og om de skulle komme noen vei, så måtte de holde sammen og støtte hverandre. I en stor sermoni klippet Tora Åsland, som da var fylkesleder, janteloven i småbiter og begravde den i en sigareske. For å holde det friskt i minnet går bygda nå hvert år i samlet flokk, med ordføreren i spissen, opp til gravplassen, der alle inbyggerene får mulighet til å trampe på grava. Løvås sier de i ettertid har merket en ny positiv ånd i bygda. Unge flytter tilbake, og næringslivet blomstrer. De legger anti-janteloven inn i kommunale planverk, og barnehagene og skolen har en egen anti-jantelovsang. − Tendensen tror jeg finnes alle steder, sier Løvås. Alle har vel en generell iboende misunnelse. Om man har et dårlig selvbilde er det lett og kritisere andre, og da må man bygge opp sin egen stolthet. Det er det vi jobber med her i Sokndal. Så Petter Pilgaard: om det blir for ille, og alle går i mot deg, er det kanskje ikke utlandet som er tingen, men en trivelig kystkommune i Rogaland. For i Sokndal er ingen turister eller besøkende. I Sokndal er alle gjester, som de selv sier. Og Tron Løvås sier du er hjertelig velkommen.

Er nordmenn vennlige, flittige ostespisere med papegøyer på skuldra og store pupper? Putsj ser på Norge fra utenlandsk populærkultur. TEKST: Kjersti Salicath og Eivind Trædal

I pilotepisoden av Twin Peaks blir vi fort konfrontert med merkelige forestillinger om nordmenn. En delegasjon av norske forretningsmenn skal gjøre en avtale på hotellet Great Northern Hotel. Eierne av hotellet omtaler dem som «cheese eaters», lederen for delegasjonen har det relativt svenske navnet Sven og «bryr seg mye om luften her». De foretrekker å kunne investere i et prosjekt i Gerhardsens ånd der «helse og industri går hånd i hånd». Når de senere blir forstyrret av en sukkende Audrey er de imidlertid fulle av nysgjerrighet når de spør henne om det er noe galt «jång pritty gørl». Naive investorer er en rolle nordmenn i økene grad inntar, så her er David Lynch forut for sin tid, som han gjerne er. Norwegian blue. Monty Python. I Monty Pythons univers dukker stadig Norge opp som referanse. I den berømte papegøyesketsjen er hovedpersonen, den (kanskje) døde papegøya, av typen Norwegian blue. En annen sketsj inneholder en beskjed fra «The Norwegjan party». Her blir Norge fremstilt som et land med hovedsakelig tre fordeler. På et språk som likner på nederlandsk går en blond representant i lyseblå dress gjennom grunnene til at man skal stemme norsk ved neste valg: – I Norge har vi den høyeste inntekten per innbygger i Europa, vi har en re-investeringsrate i industrien på 14 prosent, og…norske jenter har gigantiske pupper. Norske jenter vil ærlig talt gjøre alt. 38

I bakgrunnen kan vi selvfølgelig skimte en plakat av smeltende snø om våren. Simpsons På Simpsons-episoden som blei sendt den 17. mai i år, var det nordmenn overalt. Springfield blir invadert av nordmenn. De tar merkelig nok jobbene fra Springfielderne, spiller folkemusikk, drikker kun akevitt og skateboardtriksene deres likner på skihopping. Ja, de nyser til og med merkelig, utbryter en av de etniske springfieldbeboerne. Nordmenn tusler rundt i strikkegensere og er relativt joviale mennesker, men dette er så irriterende at det ikke går lang tid før man kaller inn til folkemøter for å få bukt med innvandringen. Siden nordmennene endrer samfunnet fullstendig (man får kun informasjon på norsk på legevakten og «king harolds» blir foretrukket valuta) bestemmer de seg for å bygge en mur mellom de to folkeslagene, men det viser seg kjapt at Springfield er avhengige av arbeidskraften fra nordmenn for å klare dette også. Så snart muren er ferdig er imidlertid stridsøksen begravd

og det blir dans på lokalet i stedet for. Nordmennene har nemlig vært lure nok til å bygge en dør i muren, så man kan besøke hverandre. Simpsonsskaper Matt Groening er av halvt norsk avstamming men han har han visst mista litt kontakten med «the old country». Som alle veit, har ingen Nordmann løfta en hammer på mange år. Det hyres polakker til å gjøre, mens nordmennene koser seg på varme kontorer. I tvserien Pushing Daisies dukker tre norske åstedsgranskere fra Norwegian Investigative Services kalt Magne Solstatter, Nils Nilsen og Hedda Lillehammer opp i USA i matchende røde, hvite og blå kjeledresser og kjører rundt i en flaggmønstret buss som kalles Moderen, har oppklart alle mordene og dermed blitt ubrukelige i Norge. I Clipse-låta Hell Hath No Fury er nordmenn det ypperste statusobjektet: «Even adored by Norwegian women, blond hair and blue eyes», skryter rapperne. Norske jenter er trofeer og statusobjekter på linje med smykker eller en fin bil. Norges skjebne er vel i hovedsak å ikke bli så veldig godt lagt merke til i utlandet. Vi er små, og ikke alle veit engang at det finnes et land her. I en politisk reklame på amerikansk tv nylig, fortalte man om de fryktelige konsekvensene av homofile ekteskap i landet Scandinavia. Men kanskje er det like greit. Oppdaterte framstillinger ville ikke nødvendigvis bare være positive. Kanskje blir den nye nordmannen framstilt som en slags sjeik Ben Reddick Fy Fasan i en framtidig Kinesisk versjon av Flåklypa Grand Prix?

Denne gangen har vi fått bilder fra aksjonene til Stavanger og Trondheim NU. Stavanger møter Tore Nordthun, stortingsrepresentant for AP, og vil få ham til å rense Kårstø. Trondheim møtte Jonas Gahr Støre på PStereo og prøvde å få ham til å skrive under for Oljefritt Lofoten og Vesterålen.

Lengter du etter publisitet, ære og sommerleir? Knips et bilde av deg og ditt lokallag, på deres vakreste, dyktigste eller mest vågale, og sen d det til putsj@nu.no. Kanskje vil dere være de heldig e vinnerne fram mot neste års sommerleir. I Putsj nr. 3/10, vil vi kåre den andr e vinneren av NU-vision bilde-contest. Det beste aksjonsbildet blir premiert med evig heder og ære, samt grati s sommerleir for tre personer fra dere s lokallag. Plukk opp kameraet og kom deg ut og aksjonér! Send bilde t til putsj@nu.no

Kråkesølvs musikk handler om Mjelle, politikk og evighet. Putsj har snakka med et av Norges mest lovende og originale band. TEKST: Andreas Johannesen Delsett / FOTO: Elling Finnariger Snøfugl

Intervjueren, Andreas Johannesen Delsett, traff mest sannsynlig Fredrik William Olsen for første gang midt på nittitallet, på Østbyen barneskole i Bodø. Men det var først i fjor vår at Andreas følte at han traff Fredrik William Olsen, i form av en tekst Fredrik hadde skrevet til bandet sitt, Kråkesølv. Låta het "Hell litervis med sand på timeglasset", og den traff Andreas rett i mellomgulvet eller der omkring. Det var noe med teksten. Andreas, som herved innrømmer glatt at han aldri har vært så flink med, eller opptatt av tekster når han hører på musikk, hørte plutselig en tekst som interesserte ham. Fordi den var på nordnorsk? Nei, fordi det handlet om ståsted, om politikk, om verdensanskuelse. Det var oppklarende. Dette dannet utgangspunktet for intervjuet, som har blitt utført delvis via sms, delvis via e-post, og delvis per telefon. Tog AJD: Du sitter på toget nå, fra Oslo til Bodø. Såvidt jeg forstår har du og Kråkesølv bare reist med tog i sommer. FWO: Jeg har prøvd å reise så lite som mulig ut av Nordland, og heller gått inn for å bli bedre kjent med nærområdet denne sommeren. De turene jeg har tatt utenbys har vært i forbindelse med kråkesølvkonserter. Det ble alt for mye flying på oss i fjor og tidligere i år, så vi bestemte oss for å begrense antall flyreiser så mye som mulig. I sommer har det gått utelukkende i båt og tog. Samvittigheten tillater dette bedre, og man får et mer realistisk bilde av avstand og forflytning. AJD: Fortell om ditt forhold til tid! FWO: Tid er et begrep som jeg funderer mye over, og mitt forhold til det er utrolig motstridende. Samtidig som jeg vil ha en syklisk tidsoppfatning og leve i nuet, er jeg i stor grad styrt av klokka og datoer, jeg føler ofte at jeg har dårlig tid, og at livet jeg lever nå er midlertidig. Men jeg har lært at det aldri lønner seg å stresse. Stress leder meg alltid inn på omveier. Egentlig er mitt forhold til tid like ubegripelig og abstrakt som begrepet selv, så det er veldig vanskelig å skulle uttale seg om det. Timeglass AJD: Jeg får inntrykk av at sted betyr mye for deg - Mjelle for eksempel? FWO: Ja, jeg blir veldig preget psykisk av lokasjon, og har til en viss grad klart å definere for meg selv hvilke omgivelser som gir meg mest ro og tilfredshet. Jeg er ikke så veldig knyttet til spesifikke områder, men får helt klart en sterkere følelse av tilhørighet i NordNorge enn av noen annen plass jeg har vært i verden. For min del tror jeg det er mer å hente på det å holde seg i ro på en plass, enn det å skulle forflytte kroppen rundt omkring. Så lenge jeg føler at jeg utvikler og fornyer meg, ser jeg ingen grunn til å flytte. I låta "Hell litervis med sand på timeglasset" bruker jeg Mjelle som en metafor, på samme måte som Terje Nilsen. Det

er jo en ganske direkte referanse til hans låt, "Mjelle". AJD: Jeg trodde det var noe eget med akkurat Mjelle, som kanskje ga en spesiell innsikt? FWO: For meg er Mjelle et bilde på en plass i seg selv der man finner roen og er i balanse. AJD: Du har valgt å bo i Bodø og ikke for eksempel i Oslo. Hvorfor? FWO: Når jeg er i Oslo får jeg alltid en følelse av at jeg må bli så hard at jeg ikke lar all elendigheten, som er så tydelig der, gå inn på meg. Det ender alltid opp med at jeg lander en plass mellom et sammenbrudd og en kynisme som gjør det umulig å trives. Dette gjelder jo egentlig ikke spesielt for Oslo, men for de fleste store byer der de kapitalistiske kreftene råder sterkest. AJD: Slik jeg forstår det kan man forstå ditt valg av bosted som ihvertfall delvis politisk motivert. «Hell litervis med sand på timeglasset. Har du lite til overs, og gir mæ masse, da ska du få se at æ kan pass inn her, men inntil den dagen ska æ vær pirat» FWO: Låten handler jo mye om at jeg ikke klarer å tilpasse meg systemet, fordi jeg er så grunnleggende uenig i det meste det er bygd på. Det jeg sier med den linjen, er såre enkelt; den dagen jeg ser at ting går i en retning jeg kan stå inne for, har jeg ikke noe problem med å tilpasse meg og ta større del i samfunnet, men når jeg får en følelse av at det å delta er mer destruktivt enn oppbyggende for helheten må jeg leve på utsiden.

Mange politikere legger all sin tid ned i noe så høytsvevende og uangripelig som politikk, når de selv ikke har noe kontroll på sitt eget liv Utilfredshet AJD: Hva tenker du om jobb, inntekt og framtidsmuligheter? FWO: Jeg vil ikke måtte dele livet mitt inn i kategorier, og for eksempel skille mellom jobb og fritid. Jeg vil se direkte resultater av arbeidet mitt, og er ikke interessert i å selge arbeidskraften min. AJD: Oppfatter du at det finnes ting ved samfunnet som begrenser dine muligeter? FWO: Klart det finnes mange ting i og ved samfunnet som begrenser mine muligheter til å gjøre det jeg aller helst vil. Jeg har blitt født inn i en verden der jeg er underlagt et regime som stiller helt vanvittig krav til hvordan jeg skal leve livet mitt. Hvis jeg selger bomullsklær sydd av barnearbeidere i Afrika, og kjøper meg et hus for de pengene blir det, av de fleste, sett på som helt legitimt. Hvis jeg går ut i Bodømarka, hugger ned noen trær og bygger meg et

hus blir jeg mest sannsynlig arrestert. Jeg er helt avhengig av å leve sammen med andre mennesker om jeg skal ha det bra, og jeg kan jo ikke styre andre til å ville det jeg vil, så jeg tror det er viktig å innse at de største beg-

Jeg har prøvd å reise så lite som mulig ut av Nordland rensningene ligger i mitt eget hode. AJD: Kan du likevel si deg tilfreds med livet ditt nå? Ut fra egne kriterier? FWO: Jeg liker det livet jeg lever nå veldig godt, og er utrolig takknemlig for det, men jeg kan vel ikke si at jeg er tilfreds. Hadde jeg vært det hadde jeg ikke hatt behov for forandring, og det er vel noe av det jeg trakter mest etter nå for tiden. Utilfredsheten er en viktig drivkraft for meg, for jeg nekter å akseptere den. Jeg har øyeblikk der jeg føler meg fullstendig i balanse, og full av kjærlighet, og målet må vel være å kunne føle seg slik i lengre perioder av gangen. At man har et sinn som vet hvor det skal vende tilbake til etter avsporinger. Til Pangea AJD: En tekststrofe fra Kråkesølv sier ”Kom vis mæ framskritt som kan gi oss framtid. Du vil vie dæ t månen, men du sku tatt dæ tid, satt dæ i lyv av fjell å tenk på tingan, kjipt at du ikke vet kor Mjelle e.” FWO: Med de linjene mener jeg at jeg syns majoriteten av mennesker beveger seg i feil retning. Veldig mange søker lykke utenfor seg selv, i form av reiser, materielle ting, penger og vitenskap, og jeg tenker at det blir å starte i feil ende. Når jeg skrev disse linjene tenkte jeg spesielt på at mange politikere legger all sin tid ned i noe så høytsvevende og uangripelig som politikk, når de selv ikke har noe kontroll på sitt eget liv. AJD: Samtidig vil du gjerne at noen skal vise vei? Hvor hen? FWO: "Te Pangea, med taktfaste rolige steg, førr æ kjenn at æ snart må få roa mæ ned." AJD: Magnus Moriarty sa i et intervju med Dagbladet at hvis han var minister for en dag så ville han gjøre om alle kjøpesentrene i landet til grønne oaser. Det kunne kanskje ha vært noe? FWO: Jeg har et godt inntrykk av Magnus Moriarty, så jeg blir nok til å støtte han i den avgjørelsen den dagen han blir minister ja! Dette intervjuet er ikke gjort i forbindelse med noen form for promotering av et produkt, men Kråkesølv kom med plata «Trådnøsting» i løpet av i høst. Den anbefales på det aller varmeste. Intervjuet har tidligere vært på trykk i musikkfanzinen «Faraojournalen», Red anm.

Ei vindmølle og et solcellepanel på ei øy i havgapet har vært med på å skape Bim&Biancas debutalbum. Miljøvennlig musikk er i vinden. TEKST: Elin Østvik og Kirsti Wetterhus / FOTO: Pressebilder

«Bim & Bianca was made in the need and a search of another reality» Bak bandnavnet skjuler billedkunstner Kristine Jacobsen og lyddesigner Bengt Öberg seg, og det var de to som sammen søkte en ny virkelighet. Det hele starta med at de flytta vekk fra hovedstadens kjas og mas, til Nesodden, den landlige halvøya rett utenfor Oslo. − I hagen rundt vårt nye hus sto et gammelt epletre. Det var nesten vissent, blomstret bare på ei grein, og det var tydelig at det hadde levd et langt liv. Dette inspirerte oss til å skrive en sang der dette treet forteller om sine opplevelser. Det forteller om coctailpartyene som har vært rundt det, om folk som har plukket epler og la-

SATSER PÅ MILJØ: MTV vil øke bevisstheten blant unge

get eplekake, sier Kristine, eller Bianca som hun kaller seg når hun trer inn i musikkuniverset hun har skapt med makker Bim. Pratsom natur De har prøvd å lage seg en verden mellom virkelighet og fantasi de har prøvd å lage seg. En magisk natur, der epletrær så vel som kråker og rådyr kan snakke og fortelle historier. For å feste denne verdenen til plate, dro Kristine og Bengt selv ut på eventyr, sammen med sin lille datter. I Østersjøen, mellom Sverige og Finland, ligger øygruppa Kökar. På det eneste hytta på ei lita øy langt ute i havet spilte de inn albumet sitt, «Apple Talk». All strøm til produksjon av

den elektroniske musikken kom fra øyas ene vindmølle, og et solcellepanel. − Det var blåsefrie dager, og dager uten sol. Det skapte en spenning – ville vi ha strøm i dag? Men strømmen stoppa aldri de tre månedene vi var der, forteller Kristine. Bransjeengasjement Miljøvennlig musikk er på moten om dagen, og Jarle Savio i EMI Norge merker godt at det skyller en grønn bølge gjennom musikkbransjen. – Rent bortsett fra at EMI internasjonalt har policyer på hvor mye man får printe og hvor mye strøm man får bruke, så er det mange artister som for eksempel ønsker å benytte resirkulert papir på cover og i booklets. Terje Pedersen bekrefter at de også i Warner Music bruker resirkulert materiell så langt det lar seg gjøre. Men mest av alt merker han det blant mange av de norske artistene han repre-

senterer, og nevner blant annet Tommy Tokyo og hans regnskogengasjement. Rolling Stones planter trær for å bøte på utslippene plateproduksjonen fører med seg. Øyafestivalen har laget en egen håndbok om hvordan festivaler kan være miljøvennlige, og da musikkmagasinet NME skrev en sak om festivalen, var miljøengasjementet noe de trakk frem som spesielt positivt. På klimadagen 24.oktober arrangerte musiker Ane Brun konsert i Stockhom, for å øke bevisstheten rundt miljø og klimaendringer. ABBAs Benny Andersson var en av artistene som stilte opp. Alle må gjøre litt MTV har siden starten vært samfunnsengasjerte, også når det kommer til miljø og klima. Under paraplyen MTV Switched har de samlet nyheter, blogger, tips til hvordan man kan være mer miljøvennelig, en karbonkalkulator og videoklipp i god gammel MTV-stil. − Det er en nødvendighet å engasjere seg i miljø i dag, og det er ingen grunn til at MTV

PLATE PÅ VINDKRAFT: Her spilte Bim og Bianca inn plate med kraft fra solcelle og en vindmølle

Miljø er jo noe som opptar de fleste om dagen og musikk er en utrolig effektiv kanal for denne typen engasjement ikke skal være med på det. Vi må jo alle gjøre vårt. Dette er en global satsing, og på mtvswitch.org kan man følge med på hva MTV jobber med både i Norge og internasjonalt. Vi bruker mye sendingstid på spotter som setter fokus på klimaendringer. Noen av de har vi laget her i Norge i samarbeid med Westerdals School of Communication og produksjonsselskapet Monster, sier Marit Kringstad, kanalsjef i MTV til Putsj. Og hun tror ikke det er tilfeldig at musikk/ miljø-koblingen har blitt så sterk. – Miljø er jo noe som opptar de fleste om dagen og musikk er en utrolig effektiv kanal for denne typen engasjement. Musikere er jo forbilder for mange unge, og er ofte veldig bevisste

på det, og har mye og formidle. – Tror du vi kommer til å se mer av den type inspillingsmetoder som Bim og Bianca har brukt? – Jeg håper det. Vi ser jo at det er mange produsenter og tekningere som også er opptatt av dette og det begynner jo å bli enklere å produsere musikk på denne måten. Det er noe jeg tror mange kommer til å benytte seg av. Vi må jo som sagt alle gjøre litt om vi skal komme noen vei. Men at nykomlingene Bim&Bianca valgte å bruke miljøvennlig kraft under innspillinga av plata si var ikke for å følge noen trend, om vi

skal tro Kristine. − Det var egentlig ganske tilfeldig. Mange vil at vi skal markedsføre plata som «grønn». Men det var ikke en intensjon fra vår side. Likevel er det selvsagt fint å vise at det er mulig å gjøre ting på denne måten. Vise at artister kan bidra. At det ikke er et helvete å leve miljøvennlig. Plata handler jo dessuten mye om naturen. Selvfølgelig er vi opptatt av å ta vare på den! Bim&Biancas plate «Apple Talk» er i salg nå. Sjekk ut http://www.myspace.com/bimandbianca 43

LANGT ARK LEDIG DEN DANSKE JOURNALISTEN Malene Haakansson (f 1975) har siden 2008 jobbet som klimamedarbeider i Etiopia. I boken Når regnen falder forkert gir Haakansson en fattig etiopisk familie en stemme i klimadebatten. I ett år har hun fulgt familien, og sett hvordan de får merke konsekvensene av klimaendringene på kroppen. Boken inneholder også intervjuer med myndigheter, og jordbruks- og klimaforskere i Etiopia.

HJEMME HOS KASSA er den lille gårdsplads blevet til én stor mudderpøl. Skyerne hænger lavt på himmelen og varsler om endnu en omgang regn. Jeg småfryser, men får hurtigt varmen inde i hytten, hvor Kassas kone Yeshume er i gang med at lave mad. Det fugtige vejr får kokasserne og brændet til at ose, så hytten er fyldt med røg, men det ser ikke ud til at genere Yeshume, som sidder på hug foran ildstedet. Hun smører en rund pande med en klud, som får flammerne fra bålet til at slikke op ad kanterne og lyse den mørke hytte op. Jeg kan se, at hendes kjole er helt grå af røg og sod og er syet sammen flere steder. Hun har bare tæer. Yeshume hælder den flydende dej ud på panden og lægger et låg på. To minutter senere er den syrnede injerapandekage færdig. Der er stadig lidt mad tilbage i huset fra høsten i januar og fra sikkerhedsnettet. ”Jeg laver mindre og mindre portioner for at få maden til at række længere,” siger hun. Siden jeg besøgte familien sidst, har de solgt tre får og et æsel for at få penge til kunstgødning, hø til de resterende dyr og mad, som de køber på det lokale marked. Kassa regner med at kunne høste engang i oktober måned. Hvis maden slipper op inden da, bliver familien nødt til at sælge flere dyr. Det er tydeligt at mærke, at familien har store forventninger til den kommende høst, fordi regnen indtil videre har været rigtig god. De beder til deres gud om, at regnen fortsætter. Andet kan de ikke gøre. Jeg prøver at forklare Yeshume sammenhængen mellem det uforudsigelige vejr og de rige landes forurening. Jeg fortæller hende, at det er dem i verden, som har mest, der er skyld i, at klimaet forandrer sig. Og at nogle af de rige lande helst ikke vil ændre deres adfærd, fordi det vil koste dem en masse penge. Det er svært for Yeshume at forstå min forklaring. Det viser sig, at hun ikke kender til andet end Kone og omegn, og at hun kun har en vag fornemmelse af, hvad det vil sige at være rig. ”Jeg har hørt fra andre, at rige mennesker aldrig er syge, fordi de kan betale for behandling. De kan få alt, hvad de har lyst til. De lever et andet liv end os,” siger Yeshume som har sat en sort gryde med shiro over bålet. Hun rører rundt i den orange sovs med en pind. ”Rige mennesker har frihed til at gøre, hvad de har lyst til. Det har fattige mennesker ikke. Vi har ingen frihed,” siger hun. Jeg spørger hende, hvad hun synes om, at det er rige lande, som er årsag til forandringerne i klimaet. Yeshume tøver. ”Det gør mig ked af det, men jeg har ingen løsning på problemet,” siger hun opgivende. Jeg spørger, om hun ikke er vred. Det er jo død-uretfærdigt, at hendes familie skal lide, så vi i Vesten kan fortsætte med at foruvi har ingen magt rene og opretholde eller endda højne vores levestandard på deres bekostning. ”Hvis jeg bliver vred, kan jeg alli44

gevel ikke gøre noget ved dem, som er skyld i forureningen,” svarer Yeshume meget rigtigt. Ved siden af hende sidder hendes yngste datter Malefia på 10 år. Hun prøver at trøste sin storesøster Esets baby, som græder. Det ser ud til, at Esets baby har det godt. Han er vokset lidt og har ”elastikker” om håndleddene. Kassa fortæller, at han er blevet vaccineret for nylig. Yeshume tager babyen op og binder ham fast på sin ryg med et stort klæde. Hun lægger et andet klæde over ham, så han er helt tildækket — og fortsætter madlavningen. Få minutter efter sover babyen. Eset har travlt med at hente vand. Hun går ud og ind af hytten, mens vi snakker. På ryggen bærer hun en 20 liters gul plasticdunk. Den nærmeste brønd er ikke langt væk, og der er masser af vand, fortæller Yeshume. Eset smiler genert til mig. Hun har altid sin blåblomstrede lange kjole på og sorte plasticsandaler. Yeshume er nu gået i gang med at riste hele chilier på panden. Selv om familien næsten får det samme at spise hver dag, tager det lang tid at forberede maden, fordi alt er lavet fra grunden. Jeg spørger Yeshume, hvad hun vil sige til de rige lande, som stadig tøver med at reducere deres udslip af CO2 tilstrækkeligt, hvis hun havde mulighed for det. ”Jeg ville sige til dem, at de skal stoppe med at forurene og hjælpe min familie og andre, der er i samme situation,” svarer hun efter et lille stykke tid. Til spørgsmålet om, hvad der kunne være med til at gøre en forskel for hendes familie, svarer hun: ”Hvis min familie kan få arbejde, vil de arbejde. Så kan de tjene penge, og jeg kan lave mad til dem,” forklarer Yeshume. Mere indviklet er det ikke set fra en fattig kvindes synspunkt. Sammenhængen mellem de rige landes forurening og Etiopiens forandrede klima er også ny viden for Kassa. ”Da vi var børn, fik vi nok regn. Vi havde en god byghøst også under den korte belg-regntid. Men så begyndte belg-regnen at svigte, og den lange regntid blev også dårligere. Klimaet har forandret sig, men vi ved ikke hvorfor,” siger han. ”Vores situation gør mig så ked af det. Nogle gange ønsker jeg ikke at leve længere, men når vi så får hjælp igennem sikkerhedsnettet, får jeg igen mod på livet. Jeg har ingen magt, så hvad kan jeg stille op,” siger han opgivende. Kassa kan ikke forstå, hvorfor vi i de rige lande ikke vil løse klimaproblemerne, når vi nu har mulighed for det. ”Jeg vil gerne spørge de rige lande, hvorfor de kun tænker på sig selv og ikke på, hvordan vi kan leve sammen. Hvis de ikke stopper med at forurene og engang i fremtiden får brug for vores hjælp, er vi måske heller ikke villige til at hjælpe dem,” siger han, efter at jeg har forklaret ham, hvorfor klimaet forandrer sig.

A A A A A A S .... ... I

III

R IS TM

U! !

NT FO

ALL I W A

YO O

OOU U

U UU

Det fantes en tid da ingen julesang var spilt inn på plate. Det er imidlertid lenge siden. I dag er julemusikk blitt god butikk. TEKST: Hilde Lavik

Søker du på «little drummer boy» på spotify, får du opp 818 (!) versjoner. Hvert år spys det ut haugesvis med nye, og versjoner av gamle julesanger, og om man ser på salgstallene så elsker vi dem. Putsj gjør her et forsøk på guide deg gjennom dette kaoset av en grantrejungel.

ræpp er virkemiddelet som skal få julestemningen på plass i de tusen tyske jule-hjem. At trauste julesanger kan gjøres mer spenstige, er ingen hemmelighet. Det beviser Selena Gomez med sin «Winter Wonderland». Men

Produsentene av de heiteste listepopartistene vet at det ikke er tiden for å ligge på latsida, og i år kan vi blandt annet glede oss til Lady Gaga som ringer julen inn med «Christmas Tree», en slags hybrid av en klassisk julesang, ispedd mer kjente Lady Gaga-toner. Coldplay vil også bidra, og gjør det med «Christmas lights». Alle pepperkakehjerter gleder seg!

All I want for Christmas is you” er spilt så mange ganger at kassettbåndet er blitt skurrete i mangt et TV-studio.

For den mer nostaligiske julesangentusiasten er Mariah Carey uunngåelig. «All I want for Christmas is you» er spilt så mange ganger at kassettbåndet er blitt skurrete i mangt et TVstudio. Trenger du et alternativ kan det være en idè å børste støvet av fjorårests hit fra Britney Spears - «My only wish». Ellers oppdaterer den tyske gruppa Sido låta «Weinachssong» hvert år. Dødningehoder og

det står ingen ting i veien for å gjøre en sommerlig landeplage om til ei julelåt heller. Gruppa «Los Del Rio» regjerte hitlistene på midten av nittitallet med danseglade «Maccarena». Da jula meldte sin ankomst ble noen enkle endringer gjort, og vips «Maccarena christmas» sørget for at man kunne fortsette dansinga jula gjennom.

Er man ute etter en mer folkelig julefeiring, skal det heller ikke stå på julemusikk. Ikke alle har muligheten til å feire jul hjemme, og Sputnik forteller i sangen «Jul på Hawaii» den hjerteskjærende historien om en sjømann som må feire julekvelden langt unna ribbe og surkål, på Hawaii. Festlige innslag må til skal det bli en skikkelig jul. Hvorfor fant man ellers på «The Julekalender»? De byr blant annet opp til «Støveldance» og sørger sammen med Boyzvoice og deres utrolige «Let me be your father Christmas» for festlig julestemning. Weird Al Jancovic disker opp med julesanger av det mer brutale slaget. Man kan allikevel ikke la være å bli i godt humør av «Christmas at Ground Zero» og «The night Santa went crazy.» Min liste toppes imidlertid av videoen der en oppfinnsom sjel har klippet sammen katter, slik at de mjauer «Silent night». «Cats singing Silent night» er søkeordet på YouTube, for den nyskjerrige julesanglytter, på jakt etter en god latter. Da gjenstår det bare å ønske god musikkjul, med håp om at alle ønsker, behov og sjangre med dette er dekket! 45

KALAS

Ingeborg er snart ferdig som leder I NU, og siden dette er det siste nummeret av Putsj hun er med på, kunne vi jo nesten ikke velge noen andre enn nettopp Ingeborg Gjærum denne gangen. FOTO: Ingvild Wollstad

Hva er best på ipod'en bare Halvdan Sivertsen, eller halvparten Halvdan Sivertsen? – Kommer an på lagringskapasiteten. Dersom den er liten, blir det bare Halvdan. Men om jeg har plass til We are the Champions, Bønda fra nord og litt Shakira er det veldig fint. Hva skal du gjøre når du blir stor? – Det lurer jeg også på. Og jeg har ingen aning.

Hva synes du /egentlig/ om natur og ungdom? – Jeg synes egentlig at Natur og Ungdom er Norges beste organisasjon selv om jeg noen ganger sier at det er «en av de beste» for å virke litt beskjeden. Hva gir deg håp for fremtiden? – Natur og Ungdom. Når de voksne ikke fikser biffen, er det noen andre som må gjøre det. Og ingen gjør det bedre enn Natur og Ungdom.

Hva er det mest opprørske du har gjort? – Jeg var egentlig en veldig snill og pliktoppfyllende pike da jeg var ung, men jeg ble nok litt mer opprørsk av å være i Natur og Ungdom. Allikevel, jeg følte meg nok mer rampete da jeg ikke leste til gymprøvene og tok piercing på ungdomsskolen enn jeg gjorde da jeg ble arrestert med Natur og Ungdom.

Hvorfor er det viktig å engasjere seg? – Fordi miljøproblemene ikke løser seg av seg selv, og regjeringen ikke ser ut til å ville ta tak. Når gråt du sist? – Nå er det sikkert noen som tror at jeg griner hele tiden. Sånn er det ikke. Faktisk husker jeg ikke sist jeg gråt. Men det var sikkert regjeringen sin feil. Dette er ikke noe spørsmål, men i og med at dette er ditt siste nummer vil vi bare informere om at Putsj heretter kommer til å ta opp konkurransen med Penny, og bli et hesteblad. Reaksjoner? – Jeg er jo blant dem som har ment at «Hest er best, ingen protest. Den som er i mot, er en idiot» - så det synes jeg høres strålende ut.

Oljeindustrien forurenser mer enn noen andre i Norge. Så langt har oljelobbyen fått det som de vil. Oljelobbyen driter i framtida vår. Det er på tide å si stopp. Kampanjen StoppDem.no er begynnelsen på slutten for norsk oljeindustri. Gå inn på www.stoppdem.no, og bli med og gi juling til oljeindustrien!

RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

ÅRETS JULEGAVE:

En ny klimaavtale I København? I DESEMBER møtes verdens ledere i København for å bli enig om en ny internasjonal klimaavtale. Natur og Ungdom krever at dette skal bli en så ambisiøs og forpliktende avtale som mulig, og at norske politikere gjør det de kan for å bidra til dette. Skal vi få på plass en avtale i København som sikrer at vi unngår de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene er det avgjørende at Norge går foran som et godt eksempel. Norske politikere må gå inn for kutt i egne utslipp med minst 40% innen 2020. Vil du være med å kreve handling i København fra norske politikere? Gjør som resten av verden: bli med og marker den internasjonale aksjonsdagen 12. desember. Følg med på www.nu.no/kobenhavn eller send en mail til kobenhavn@nu.no for tips og idèer til hvordan DU kan være med å bidra på veien til en ny klimaavtale.

Tiden renner ut for klimaet, du trengs for å få verdens ledere til å skjønne alvoret!