PUTSJ #2/2020 – KRISER OG KRISEHÅNDTERING by Miljømagasinet Putsj

#2/2020

Kriser og krisehĂĽndtering

Pant alt. For naturens skyld. Norge har verdens mest effektive pantesystem. Materialet i hver eneste flaske og boks du panter blir resirkulert og brukt igjen og igjen. Og igjen. Takk for at du panter!

Photo by Yuriy Garnaev on Unsplash Design by A N T I

ANNONSE 2

3 ANSVARLIG REDAKTØR THERESE HUGSTMYR WOIE theresew@nu.no 907 27 377

#2/2020

KRISER OG KRISEHÅNDTERING BEREDSKAP s. 10–13

REDAKTØR MARIT WORPVIK marit@putsj.no 938 33 514 GRAFISK DESIGNER CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ camilla@putsj.no 481 17 591 TEKST: MARIT WORPVIK THERESE HUSTMYR WOIE INGRID MAIN BRUSTAD DSB ØYUNN HASVIK KNUT ISDAL JANNICKE TOTLAND EMMA TOMLINSON SANDRA BUTOYI ANDREAS RANDØY MATILDE LØVVIK TORA FOUGNER-ØKLAND VILJA HELLE BØYUM THOR DUE KRISTINE LIND SILJE FINES WANNEBO FAGGRUPPE: FISKERI OG OPPDRETT LARS MYRVOLD MARION ZERLINA HANNE-LENE DAHLGREN

22–24 25–29 30–33 35–38

PÅ VEG MOT EI SJETTE MASSEUTRYDNING side 19-21 Glad i å skrive, tegne, fotografere eller lage video? Vil du bidra til fremtidige numre av Putsj eller på nett? Send oss en mail på putsj@putsj.no hvor du forteller litt om deg selv og din motivasjon. Gleder oss til å høre fra deg!

FORSIDEILLUSTRASJON: JOHANNA WARBERG ILLUSTRASJON: JOHANNA WARBERG instagram.com/sosialantenne MAGNUS RUUD instagram.com/ma8nu8 YAN TONG www.tszyantong.com KJERSTI SYNNEVA MOEN instagram.com/kjerstisynnevakunst GINA GYLVER instagram.com/ginagylver PAULINE HOVLAND instagram.com/heste.hov.land LUNA KJÆRSTAD ASKIM instagram.com/lunarabler STIAN TRANUNG stranung.no HANNA NYSÆTER instagram.com/hanny.lines CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ instagram.com/cami.vono

4 5 6–7 8–9 10–12 13 14–15 16–17 18 19–21

39–41 42–45 46–48 49–51 52–53 54–55 56–57 58–59 60 61 62 63 64 65–67 69–69

LEDER THERESES TALE VISSTE DU AT? AKTIVISME I KRISETID EGENBEREDSKAP BEREDSKAP I NORGE OPPFINNELSER FRA KRIGEN KLIMAVAKSINA OLJESØLET SOM TRUET USA PÅ VEG MOT EI SJETTE MASSEUTRYDNING NATURLIGE KRISEPROFITØRER LEDERE I KRISETID KVINNER I KRISER GIFTIGE LØGNER: NAPP-UT-AVIS OG PLAKAT! FARLIG ATOMAVFALL UFORBEREDT EKSPLOSJON MØRKT MILJØ I HJERNEN INTERVJU: MOBBET OG UTESTENGT KLIMAANGST OG HÅP HVORFOR VI TRENGER KLIMASØKSMÅL THORS KÅSERI 70 ÅR MED KRISESTEMNING MILJØVERNEREN LOKALLAG: FLEKKEFJORD LOKALLAG: OSLOMET LESERBREV FRA MARION DEATH ROW KOSESIDER VEGANOPPSKRIFTER

Trykk: Haakon Arnesens Trykkeri AS Papir: Holmen Trend Opplag: 8 000 Annonser: Øyfrid Sollien

LEDER MED IS I MAGEN OG VARME I HJERTET side 25-29 GIFTIGE LØGNER: NAPP-UT-AVIS OG PLAKAT! side 35-38

Bli abonnent: Skriv til putsj@putsj.no eller ring 233 27 429. Putsj utkommer fire ganger i året. Abonnementet koster 190 kroner for privatpersoner og 240 kroner for bedrifter. Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnementet. Det koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner i året.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON, OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

POSTADRESSE: PB. 4783 Sofienberg, 0506 Oslo BESØKSADRESSE: Torggata 34, Oslo TELEFON: 938 33 514 & 481 175 91 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: Putsj.no E-POST: putsj@putsj.no ISSN-NR.: 1502-3249

Leder

KRISE KRISE KRISE KRISE KRISE KRISE KRISE KRISE KRISE KRISE KRISE KRISE KRISE KRISE KRISE KRISE

Å definere en krise er ikke enkelt. Ikke fordi jeg ikke vet hva det er, men fordi det som anses som en krise for en person, kan være en mulighet for en annen. Det finnes også så utrolig mange ulike former for kriser. Et land kan gå gjennom en økonomisk krise, arter kan forsvinne, oljesøl kan true økosystemer, krig kan ta millioner av liv, naturkatastrofer kan ødelegge byer og lokalsamfunn for alltid. I dette magasinet skal vi se på noen av de krisene Norge og verden har vært gjennom, men vi skal også se på hvem som jobber med beredskap og hvordan vi skal håndtere dem.

Det har vært uunngåelig å lage et magasin om kriser og krisehåndtering hvor vi ikke også nevner korona. Pandemien har tatt liv av flere hundretusen mennesker, og det er en krise som har rammet verden hardt. Det er grusomt at noe sånt kan spre seg på den måten det har gjort, og det kommer nok dessverre til å påvirke oss i lang tid fremover. Mitt håp er at pandemien kan lære oss noe, sånn at vi i det minste kommer ut av dette litt klokere. Kanskje vi nå vil fly litt mindre, kanskje vi vil få bedre rutiner for slakt av dyr, kanskje vi innser at vi kan leve på en litt mer nøktern måte.

sjon, angst og mobbing er alle faktorer som påvirker vår mentale helse så enormt mye, og derfor har vi tatt med en liten seksjon med personlige kriser. Du kan blant annet lese om Veronika som ble mobbet av både lærere og elever på side 49. Da jeg var 15 år ble mitt dårlige selvbilde inngangsbilletten til et destruktivt forhold, som kun fikk meg til å føle meg verre. På ett år kuttet jeg kontaktet med flere av vennene mine, jeg ble deprimert og jeg droppet ut av skolen. Selv om det var få som la merke til at jeg gikk gjennom den vanskeligste perioden i livet mitt, så føltes det ut som det raste inni meg. Min historie kan du lese om på side 46. I dag vil jeg si at jeg kom styrket ut av det. Jeg skjønte etterhvert at det er jeg som bestemmer min egen verdi, at det er jeg som må sette grenser for hva jeg skal akseptere og at det er vik-

Temaet har også gitt oss muligheten til å ta opp noe jeg brenner for, og som jeg syns det er så viktig å snakke om; psykisk helse. Depre-

illustrasjon: Mary Long AdobeStock

Marit 15 år

tig å ha et godt forhold til seg selv. Det kan godt hende at jeg blir deprimert igjen senere, men det er ikke noe som skremmer meg. Jeg har lært meg å håndtere motgang, og jeg har lært at man ikke alltid kan ha det bra og at livet er oppturer og nedturer. Kriser kan være grusomme, ødeleggende og katastrofale, men de kan også gi oss muligheten til å lære, forbedre oss, utvikle oss og komme styrket ut av det. God sommer! Mvh, Marit Worpvik, redaktør

THERESES TALE Det haster å utvikle verdens matproduksjon i riktig retning hvis vi skal sørge for at klimakrisa ikke blir en matkrise. Vi vet ikke hvor det vil være mulig å produsere mat i framtiden. Hvor vil flom eller jordras ødelegge jordene? Hvor vil tørke desimere avlingene? Hvor vil fiskebestandene flytte seg når havet varmes opp? At vi må produsere mer mat til en økende befolkning har blitt gjentatt i det uendelige. Det har også hyppig blitt brukt som argument for en utvikling som vi ikke har vært så glade for; genmodifisering i jordbruk og rask vekst i fiskeoppdrett - uten kontroll på miljøproblemene. Det finnes riktige måter å øke matproduksjonen i verden, og Norge har potensialet til å bidra. Det er ikke nødvendigvis snakk om at Norge skal produsere mer mat som vi kan sende til områder med matmangel, men heller at vi øker selvforsyningsgraden vår. Vi må bli mindre avhengige av import av for, eksempel fôr til kyr og oppdrettslaks, fra områder i verden hvor det heller skulle vært produsert mat til mennesker. I tillegg ligger vårt potensiale i å produsere maten i Norge på en bedre måte, som er framtidsretta og miljøvennlig. Produksjon som best mulig sikrer muligheten til å produsere mat langt inn i framtiden - selv i et uforutsigbart klima. Vi må fiske på en måte som er skånsom mot fiskebestandene og havbunnen, og som gir best mulig kvalitet på fisken og minst mulig svinn. Vi må ha en enorm utvikling i oppdrettsnæringa for å redusere belastninga den har på vill fisk og økosystemer, slik at dagens matproduksjon ikke svekker naturens egen matproduksjon i framtida. Vi må stanse nedbyggingen av matjord og dyrkbar jord. Når kun 3 % av vårt areale er dyrkbart, så kan vi ikke bygge veier og kjøpesenter der. Vi må produsere korn og grønnsaker der vi kan, produsere gressfôr der det ikke kan dyrkes menneskemat, og øke bruken av beite for en kjøttproduksjon som gir økt utnyttelse av Norges ressurser. Therese Hugstmyr Woie, leder for Natur og Ungdom.

6 TEMA: KRISEHÅNDTERING

? … t a u Visste d vik arit Worp TEKST: M tad Askim rs una Kjæ L : N O J S ILLUSTRA

...virus, som for eksempel Ebola og Covid-19, er årsaken til flere av verdenshistoriens største folkehelsekriser?

… Henrik Ibsen skrev om hungersnøden i diktet om Terje Vigen? Vigen rodde fra Fjære i Aust-Agder og til Danmark for å skaffe korn til kone og barn.

… En psykisk krise oppstår når en hendelse, opplevelse, belastning eller påkjenning er tyngre enn hva en person klarer å håndtere?

… “koppevirus” drepte rundt 500 millioner mennesker forrige århundre? Viruset ble stoppet i 1980. Frem til da hadde viruset tatt livet av rundt 400 000 mennesker i Europa årlig.

… Starten på 1930-tallet har blitt omtalt som “den tredje mellomkrigstidskrisen” på grunn av høy arbeidsledighet og sosiale problemer i Norge?

...midtlivskrise på tysk er “torschlusspanik”? Det betyr frykt for å være på feil side av en dør som lukker seg.

TEMA: KRISEHÅNDTERING 7

...at menneskenes rovdrift på naturen har direkte konsekvenser for pandemiutbrudd? Når dyrenes naturlige habitat blir forstyrret av hogst og avskoging, blir de nødt til å trekke innover mot menneskelig bebodde områder for å livnære seg, noe som kan skape mye større risiko for smitteoverføring fra en art til en annen - også til mennesker. Nok en grunn til å kjempe for å bevare naturen!

… Det internajonale pengefondet (IMF) mener coronakrisen vil føre til den største økonomiske krisen siden 1930-tallet?

… I perioden fra 1807 til 1814 var det stor nød i store deler av Norge? Blokade, feilslåtte avlinger og krig gjorde at mange sultet.

… En krise er en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt eller en plutselig forandring?

… FN har beregnet at det lever 18 millioner mennesker i Nord-Korea, og at rundt 70 % av disse er avhengige av statlig nødhjelp? To av fem nordkoreanere er underernært.

88 TEMA: KRISEHÅNDTERING

E M S I V I T K A

d i t e s i r ik

når n e m is iv t k a a m et med kli d klir å å g p n e a k d r ik o g v o H , a n r på koro e r e s u k o f us Refse t k s r a e M d de fl e m t e k ar snak makrisen? Vi h landet NU, om utfordringer dal, leder i Innog fordeler. og fordeler. elle Bøyum TEKST: Vilja H Nordbø illa Voutilainen am C : N JO S A ILLUSTR ue FOTO: Thor D

De siste månedene har vi opplevd en krisesituasjon som har forandret livene våre, og som har påvirket oss alle. Å være en miljøorganisasjon, som ønsker å mobilisere, er vanskelig når mediene fokuserer såpass intenst på korona. Det er ikke lett å komme til ordet, og det er nærmest umulig å sette dagsorden. Hvordan skal vi forholde oss til dette? Kan det komme noe godt ut av en slik situasjon? kan vi lære noe? Hvordan i all verden skal vi streike for klimaet og aksjonere, når vi ikke kan forlate hjemmene våre? Direkte og indirekte trusler Mange av oss i miljøbevegelsen kan føle på en oppgitthet når vi ser hvor mye myndighetene punger ut for å hjelpe bedrifter gjennom koronakrisen. Om bare vi fikk se denne typen handlekraft når det gjelder klimakrisen også. Men hvordan i all verden skal vi formidle dette, uten å bli anklaget for å ikke ta koronakrisen på alvor? De to k-krisene har mye til felles: begge truer liv. Så langt har koronaviruset krevd flere hundretusen menneskeliv på verdensbasis, og mørketallene er trolig høye. Kan vi regne på hvor mange liv klimakrisen har tatt? Kan vi regne på hvor mange liv klimakrisen vil ta? Det er ikke like lett, men det er naturlig å tro at dødstallene i forbindelse med naturkatastrofer og ekstremvær har vært, og vil bli foruroligende høye. Problemet er at faren er mer indirekte. Og når en vesentlig del av verdens befolkning ikke engang tror på menneskeskapte klimaendringer, er det vanskelig å

formidle trusselen. Likevel, jo lengre vi unngår klimatiltakene, jo større blir katastrofen i andre enden. Derfor kan vi ikke glemme klimakrisen, selv om vi har en annen krise på samme tid. Klimakrisen er ikke i karantene. Så - hvordan skal vi holde klimakrisen aktuell? Det er vanskelig å si hvor lenge koronakrisen vil vare, og vi kan derfor ikke vente på at det skal gå over før vi fortsetter som før. Vi må tilpasse oss situasjonen, og vi må gjøre det beste ut av den. Å planlegge skolestreik for klimaet når man ikke kan samles En tid før koronakrisen ble det bestemt at Natur og Ungdom skulle arrangere klimastreik i vår igjen. Da pandemien inntraff var det enighet om at streiken måtte gjennomføres på tross av situasjonen - på en koronavennlig måte. Markus Refsdal (18) er leder i Innlandet Natur og Ungdom, og har møtt på noen utfordringer knyttet til planleggingen av klimastreik. Hvordan gikk det å planlegge skolestreik, nå som vi oppfordres til å holde oss inne hos oss selv? Hvordan gikk det? Klimastreik ble jo noe helt anna enn vi først hadde planlagt. Både fordi det var vanskelig å mobilisere til noe som ikke har plass i folk og media sine hoder for tida, men også fordi vi ikke kan samles i store grupper. Først tenkte jeg at det var helt meningsløst om vi ikke kan samles i store grupper, men jeg synes det løste seg godt med at vi kan registrere små streiker som dukker opp som prikker på kartet over hele landet. Digital streik ble en mulighet til å vise at vi står sammen selv om vi ikke kan være sammen.

Absolutt. Media har jo egentlig aldri gitt klimakrisa på langt nær den anerkjennelsen den fortjener. Nå som vi har en pågående krise der det blir gjort strenge tiltak, og det stadig er nye ting som skjer, er jo det “mediemat”. Det fyller jo hodet til de aller fleste av oss uansett, ettersom absolutt alle er påvirket av korona på en eller annen måte. Jeg håper uansett at det blir plass til andre ting igjen etterhvert.

litt ekstra for de som trenger det. Kanskje er vi også villige til å bidra til å løse andre problemer. Det blir i alle fall satt i perspektiv nå at det finnes viktigere ting å stå sammen om enn russetid og utenlandsreiser. Jeg håper virkelig at alle som er engasjerte kan gå sterkere ut av denne situasjonen og fortsette det gode arbeidet med enda flere på laget når hverdagen blir mer normal igjen. Vi må huske at klimakrisa ikke settes på vent selv om det er unntakstilstand nå. Som Greta Thunberhg sa det: normaltilstander er også krisetilstander.

I kommentarfeltene er det mange som er skeptisk til at NU gjennomfører streik. Tror du det dreier seg mest om at de tror dere vil bryte myndighetenes råd, eller tror du det handler om å sette klimakrisen på vent?

Digitale møter erstatter for tiden mange flygninger, nordmenn planlegger norgesferier og vi konsumerer mindre. Tror du disse tendensene fortsetter etter pandemien og bidrar til utslippskutt, eller vil vi gå tilbake til normalen?

Var dere bekymret for hvordan dere skulle få oppmerksomhet rundt streiken, nå som alt dreier seg om viruset?

Jeg tror det er en god blanding av de to. Vi planla jo i utgangspunktet vanlig streik, så jeg skjønner at folk misforstår når vi ikke avlyste arrangementet, men heller tilpasset det. På den andre siden tenker jeg at hatere vil hate. De som i utgangspunktet ønsker å slå hull på klimastreik-ballongen, fyrer seg opp til å skrive enda flere sinte kommentarer når vi argumenterer for at klimakrisa fortsatt må løses selv om det er koronakrise. Aldri så galt at det ikke er godt for noe Mange strekker for tiden ut en hånd til de som trenger hjelp. Er ikke denne dugnaden en form for aktivisme, tror du kanskje flere også vil engasjere seg i digitale klimaaksjoner? Jeg er positivt overraska over at de aller fleste av oss er med på dugnaden nå, og at det er så mange som er villige til å gi

Jeg håper selvsagt at situasjonen kan vekke klimaaktivister og at vi kan bruke den til å ta en ny retning. Klimagassutslippene går jo ned nå, så hvis vi klarer å sørge for at de fortsetter å gå ned, også når vi har bekjempa korona, ser jeg absolutt lyst på det. Det avhenger av at vi bruker denne situasjonen som en mulighet til å endre systemet og tillegge oss noen nye vaner. Med færre flyreiser, mindre konsum, flere nettmøter og et behov for å finne nye hobbyer er vi allerede på vei. Samtidig måtte det en pandemi, og veldig strenge tiltak og forbud fra myndighetene, til før det skjedde. Jeg tviler på at vi kommer til å se den samme dugnadsånden for å bekjempe global oppvarming med mindre vi får tilsvarende klima-tiltaksvilje fra myndighetene.

Egenberedskap Lurer du på hvordan du selv kan gjøre deg beredt på en krise? Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har noen gode tips til hva vi burde ha liggende for å klare oss i tre døgn! TEKST: DSB FOTO: GAUTE GJØL DAHLE (DSB)

Mat Du bør ha nok mat i boligen til å mette alle. Tenk igjennom hvordan du skal tilberede maten dersom strømmen eller vannet er borte. Dersom du har dyr eller har spesielle behov i dietten, må du planlegge ekstra for det. Du kan for eksempel: - Passe på at du har til noen ekstra dagers forbruk av den maten du handler og spiser til vanlig. I stedet for å handle hver dag, kan du handle for noen dager om gangen. - Ha litt ekstra av matvarer med lang holdbarhet, som kan lagres i romtemperatur og eventuelt spises uten varmebehandling. Eksempler er knekkebrød, påleggshermetikk, suppe, turmat, middagshermetikk, energibarer, tørket frukt og nøtter.

Drikke Du trenger minst tre liter rent vann per person til drikke og matlaging i døgnet. Vannet bør lagres på en kald, mørk og frostfri plass som bod, garasje eller uthus. Vannet bør byttes ut en gang i året, gjerne på en fast dato. For å sikre nok væske, kan du:

Hygiene Uten varmt vann, eller i verste fall helt uten vann, er det viktig å tenke på personlig hygiene og renslighet rundt mat og matlaging. Dårlig hygiene er grobunn for smitte og sykdommer.

- Rengjøre flasker eller dunker, fylle de helt fulle med kaldt vann fra springen, og sette på lokket.

- Du bør ha våtservietter og antibakteriell hånddesinfeksjon.

- Kjøpe vann på flasker eller dunker fra butikken. - Dekke noe av væskebehovet med juice, brus og andre alkoholfrie drikker.

- Vask deg hver dag så godt det lar seg gjøre, spesielt etter toalettbesøk og før matlaging.

- Hold boligen din ryddig og ren. - Dersom vannklosettet ikke kan benyttes, må du ha planlagt alternativer.

TEMA: KRISEHÅNDTERING 11

Les DSBs egenberedskapsliste på neste side! Informasjon Ved kriser og ulykker er det viktig at du har tilgang på offisiell informasjon om hva som skjer og hva du bør gjøre. Varslingsanleggene (ofte kalt tyfoner eller flyalarmen) kan brukes når befolkningen skal varsles om akutt fare. Når alarmen uler, betyr det at du må søke informasjon. NRK P1 er beredskapskanalen som skal sikre informasjon til publikum, også dersom andre nyhetsmedier og offentlige nettsider ikke er tilgjengelige. Noen tips for å sikre god tilgang på viktig informasjon:

Varme Mange boliger har strøm som den viktigste eller eneste kilden til oppvarming. For å være bedre forberedt på strømbrudd, er dette noen muligheter du bør vurdere:

- Gass- eller parafinovn – sjekk at den er i god stand og beregnet for innendørs bruk.

Legemidler og førstehjelp Alle bør beherske grunnleggende førstehjelp. Er du avhengig av legemidler eller medisinske hjelpemidler, må du snakke med din lege eller apotek om muligheten for å ha en ekstra beholdning, men husk å sjekke holdbarheten. Dette bør du ha hjemme:

- Varme klær, pledd og soveposer.

- Standard førstehjelpspakke.

- Ekstra sett batterier.

- Fyrstikker eller lighter.

- Smertestillende.

- Hvis du har bil, kan denne brukes til å lytte til radio og til å lade opp

- Avtale med naboer, familie eller venner om å gi deg husly.

- Ha en DAB-radio som går på batteri.

- Vedovn eller peis – pass på at det fungerer som det skal og at du har nok ved.

- Jod-tabletter for gravide, ammende, og barn under 18 år.

12 12 TEMA: KRISEHÅNDTERING

DSBS FORSLAG TIL HVA VI BURDE HA LIGGENDE: - 9 liter vann per person - To pakker knekkebrød per person - En pakke havregryn per person - Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person - Tre bokser pålegg med lang holdbarhet per person - Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade - Medisiner du er avhengig av - Ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming - Grill eller kokeapparat som går på gass - Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe - Fyrstikker eller lighter - Varme klær, pledd og sovepose - Førstehjelpspakke - Batteridrevet DAB-radio - Batterier, batteribank og mobillader til bilen - Våtservietter og desinfeksjonsmiddel - Tørke-/toalettpapir - Litt kontanter - Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging - Jod-tabletter for gravide, ammende og barn under 18 år (til bruk ved atomhendelser) Ønsker du mer informasjon om egenberedskap? Les mer på sikkerhverdag.no og oslo.kommune.no/egenberedskap

13 13

Beredskap i Norge:

HVEM GJØR HVA? Hvem har egentlig ansvaret for å at vi skal unngå å havne i krisesituasjoner i Norge, og hvem gjør hva i en krisesituasjon? Dette får du svar på i denne saken. Begrepet beredskap betyr å være forberedt. Beredskap omhandler samfunnssikkerhet, og evnen til å håndtere utfordrende situasjoner, men også det å forebygge disse. Målet med beredskap er å opprettholde det hverdagslige, stabile livet. Beredskap er derimot ikke bare en institusjon, det er et ansvar spredt rundt på forskjellige nivåer i samfunnet. Vi skal se på noen av dem. DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP DSB er det øverste organet i Norge som jobber utelukkende med sikkerhet og beredskap. De er underlagt Justis og- beredskapsdepartementet. De har oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, og jobber med å forebygge kriser og ulykker. Under deres ansvar faller blant annet brann og elsikkerhet, farlige stoffer, produkt og forbrukersikkerhet, faglig rådgiving og operativ støtte under kriser, og oppfølging av våres interesser på dette området internasjonalt har de dialog med blant annet NATO og EU. NØDETATENE Brannvesenet, politiet og akuttmedisin er etater som står for det man ofte kaller den hverdagslige beredskapen. Deres oppgaver er å bevare fred og ro i samfunnet, under normale omstendigheter, og verne om innbyggernes liv og helse. Under kriser og katastrofer vil de også spille en sentral rolle i beredskapen, og være en del av det operative arbeidet.

FORSVARET Enkelt sagt er forsvarets oppgave å beskytte Norge. Mange ser på forsvaret og tenker krig, og dersom det blir krig er det de som står i frontlinjen for å beskytte oss. I dag er det ingen aktive kriger som truer Norges suverenitet, men som vi avklarte tidligere handler beredskap også om forebygging. Forsvaret jobber daglig med blant annet overvåkning og etterretning. De har dialog og samarbeid med våre allierte og utfører den operative delen av internasjonale samarbeid, som for eksempel med NATO. Oppstår det krisesituasjoner som ikke er krig, vil likevel deler av forsvaret ofte settes inn for å bistå politiet og andre nødetater med å håndtere den. Da vil forsvarets oppgave være å gjenopprette eller opprettholde ro og orden. REGJERINGEN OG KOMMUNENE De som i bunn og grunn har det overordnede ansvaret under en krise er regjeringen og embetsverket. De utarbeider beredskapsplaner, og vil også være øverste ledelse og beslutningstagere. De har pålagt norske kommuner å ha beredskapsplaner og oversikt over hvem som skal gjøre hva i ulike scenarioer. Det er de som bevilger ressurser og vedtar retningslinjer for hvordan beredskapen skal bygges opp, vedlikeholdes og utføres. ET BREDT SAMARBEID I NORGE Det er viktig å merke seg at beredskap, spesielt i Norge, er et ansvar fordelt på hundrevis av ulike aktører, både private og offentlige. Strømselskaper vil for eksempel ta del i ansvaret og beredskapen rundt elsikkerhet og strømforsyning. Det samme gjelder matprodusenter som prøver å sikre maten vår fra skadelige bakterier. Matprodusentene prøver også å sikre at det er nok mat til alle, også under pressede omstendigheter.

TEKST: Ingrid Main Brustad

14 14

Innovativ krigstid Krig og krise tvinger oss mennesker til å tenke annerledes. Her er fem oppfinnelser som ble oppfunnet under andre verdenskrig! TEKST: Marit Worpvik ILLUSTRASJON: Stian Tranung

1. DATAMASKINEN Utgangspunktet for dagens datamaskiner er en maskin som ble lagd for å knekke enigma-koder: The Bombe. Maskinen ble oppfunnet av Alan Turing, og knakk de hemmelige kodene som tyskerne sendte mellom seg. Dette gjorde at de allierte hele tiden visste hva tyskerne pønsket på, og også hvor de planla å angripe. Flere historikere mener at denne oppfinnelsen alene forkortet krigen med to år, samtidig som den sparte tusenvis av menneskeliv. 2. MINIBANKEN I 1939 begynte Luther Simijan å utvikle verdens første minibank. Cirka 20 år senere klarte han å overbevise en bank i New York om å benytte seg av oppfinnelsen. Det gikk bare seks måneder før maskinene ble fjernet, og dette var fordi at kundene ikke stolte på pengesvelgende maskiner. Simijan uttalte senere at det virket som at eneste som hadde brukt maskinene hans var prostituerte og

folk som veddet penger. Dette var fordi disse menneskene ikke ønsket å forholde seg til de ansatte i banken. 3. RADAREN En radar bruker radiobølger for å avgjøre hvor objekter befinner seg. Så tidlig som i 1886 beviste tyskeren Heinrich Hertz at radiobølger kunne plukkes opp fra objekter. Siden da har flere oppfinnere hjulpet til å utvikle radaren som vi i dag kjenner den. Under andre verdenskrig utviklet britene oppfinnelsen til hva den er i dag, og dette gjorde de for å oppdage fiendtlige fly på himmelen. I 2020 brukes blant annet radaren for å måle farten til biler i ulike fotobokser i landet.

4. KULEPENN Laszlo Biro jobbet som journalist og artist da han fikk øye på en type blekk som tørket raskt på et trykkeri. Ved hjelp av broren sin, som jobbet som oppfinner, utviklet de kulepennen og søkte om patent i 1938. En av deres første kunder var det kongelige luftforsvaret i Storbritannia - RAF. De bestilte hele 30 000 penner fordi pennene de hadde pleide å lekke i høyden. 5. PENICILLIN Sir Alexander Fleming skjønte at muggsoppen “Penicillium notatum” kunne drepe bakterier på slutten av 1920-tallet, og han ga stoffet navnet det har i dag. I 1940 viste Ernst B. Chain og Sir Howard Florey at penicillin kan brukes som behandling av bakterieinfeksjoner, og i starten av andre verdenskrig ble medisinen masseprodusert. Ved de fleste bakterielle infeksjoner og luftveisinfeksjoner, er penicillin førstevalget for leger i Norge i dag.

15 TEMA: KRISEHÃ&#x2026;NDTERING 15

Luther Simijan

Laszlo Biro

Heinrich Hertz Alan Turing

Alexander Fleming

16 16

TEMA: KRISEHÅNDTERING

Naturvern:

Vaksina vi glemte å ta?

kaller ‘villmark’. Her lever dyr og planter fritt, uten å bli forstyrret av mennesker. For hundre år siden var halve Norge villmark. I dag er det kun 12% igjen. SYKDOMMER KAN VÆRE ET RESULTAT AV AT VILLMARK FORSVINNER Korona er en krise som rammer hele verden. Hva er sammenhengen mellom korona og naturødeleggelser? Planter, dyr og mennesker er verter for virus og sykdommer. At sykdommer har hoppet fra dyr til mennesker har skjedd flere ganger - ta for eksempel svartedauden. Nå dukker slike sykdommer opp oftere enn før: sars, ebola og korona er kjente eksempler. Hvorfor skjer dette? I en artikkel i den britiske avisa “The Guardian”, forteller forskere om hvordan korona kan være et resultat av at villmarka forsvinner. Når vi bygger ned naturen tvinger vi dyrene til å leve tettere sammen, forklarer Professor Thomas Gillespie. I tillegg lever vi også selv nærmere dyrene. Virus respekterer ikke skiller mellom arter. Når avstanden blir mindre blir det lettere for sykdommene å utvikle seg - og til slutt også nå oss.

Når vi bygger ned naturen, øker sjansen for at sykdommer fra dyr vil smitte oss. Mer villmark bygges ned hver dag, og alle er enige om at dette er farlig for mennesker. Å ta vare på naturen er som å ta en vaksine mot kriser. Men, lider vi av sprøyteskrekk?

I dag er 77 prosent av jordoverflaten påvirket av mennesker. Veier, søppel og matjord er noe av det som tar opp plassen. Tenk deg for eksempel en vei gjennom en stor skog. Om du stopper bilen og går innover i skogen, vil du lenge kunne høre lyden fra bilene. I jorda kan du finne millioner av små plastbiter som har løsnet fra bildekkene. Fem kilometer inn i skogen kommer du til det vi

Måten vi bruker naturen på er i ferd med å sette oss selv i fare. Tilgangen til mat, ressurser og medisiner blir mindre, og trusselen fra sykdommer og antibiotikaresistens blir større. Dette forklarer FNs naturpanel gjennom flere rapporter. Vi bruker mer ressurser enn vi har, og vi har blitt advart flere ganger om at det vil utløse mange kriser. Flyktningkrise, matkrise, ebolakrise og koronakrise

TEKST: Øyunn Hasvik og Knut Isdal (med god hjelp fra resten av naturvernutvalget.) ILLUSTRASJON: Pauline Hovland

17 17

- dette veit vi at kommer. Rapportene er helt tydelige: Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen, og det haster å gjøre noe! NATURVERN SOM VAKSINE Å bruke penger på naturvern er som å ta en vaksine mot kriser. I 2010 kom Aichi-målene, en slags vaksine mot naturkriser med 20 mål som politikere fra nesten alle verdens land skreiv under på - en slags ‘Parisavtale’ for naturmangfold. Alle land skulle jobbe for å nå disse målene innen 2020. På lista finner vi: • Verne flere områder. • Slutte å gi pengestøtte til aktiviteter som er farlige for miljøet. • Forurense mindre. • Øke kunnskapen! Norge var med, og vi skulle verne 10 prosent hav og 10 prosent skog. Stortingsmelding “Natur for livet”, tok for seg hva Norge kunne gjøre. 2020 – HVA SKJEDDE? 10 år senere er kun 3% av havet er vernet, og kun 5% av skogen. Vi forurenser fortsatt mer enn naturen tåler, og bygger ut enda mere villmark. Oppdrett av fisk er et eksempel på en næring som har mange miljøproblemer, men lite er gjort for å gjøre oppdretten mer miljøvennlig. Vi tillater å dumpe gruveavfall i fjordene våre, og vi tillater å bore etter olje i sårbar natur i Arktis. Har vi helt glemt at vi hadde en vaksine å ta?! Kunnskap er et av Norges viktigste verktøy for å ta vare på naturen. Til 2020 burde vi ha skaffet mer kunnskap og vi skulle tatt denne kunnskapen i bruk. Men hvordan ligger vi an? Norge har nå et prosjekt hvor vi skal se på

gamle vannkraftverk for å se om ‘reglene’ som ble bestemt da de ble bygget, må fornyes. Ofte er det mange år siden disse reglene for kraftverkene ble gitt, og noen steder har en lite kunnskap om naturen og elva det gjelder. Vi har i dag mulighet til å lage nye kart over disse stedene. Vi kan se om det finnes trua arter der, og om naturen har endret seg siden sist. Men, dette vil ikke bli gjort. Det er bestemt at ny kunnskap ikke skal hentes inn. Isteden skal det lages nye regler ut fra lite og gammel kunnskap. I Norge har vi en naturvernlov og flere lover som nevner viktigheten av å ta vare på natur. Det betyr ikke at det er ulovlig å skade naturen. Langs en elv er det ulovlig å bygge, men om du ønsker deg en hytte ved elva, kan du søke om fritak fra loven. Det er kommunen som bestemmer om svaret skal bli ja eller nei. I dag har vi nesten 500 000 bygg som står ved vann og elver. For selv om dette er farlig for naturen, har kommunen lov til å si ja. Det er noen lover som gir ekstra beskyttelse for naturen. 13 arter er blitt det vi kaller prioriterte de får beskyttelse i loven, og politikerne må gjøre det de kan for å ta vare på dem. Men, vi har 2 000 truede arter i Norge. At 13 av de har beskyttelse i loven utgjør dermed en veldig liten forskjell. Vi trenger at flere arter får denne statusen. Det gjøres likevel noen bra ting; Norge har satt i gang en kartlegging av landet vårt, vi har en plan for pollinerende insekter, og vi har en ordning for frivillig skogvern. Dette hjelper, men det går bare så alt for sakte. Om noen tiår

når vi kanskje Aichi-målene – problemet er bare at vi trenger å nå dem akkurat nå. FRAMTIDA – EN HILSEN FRA FORFATTEREN Her skulle jeg vel egentlig avsluttet artikkelen med litt håp. En rekke tiltak vi kan gjøre, og optimisme om at “dette kan vi få til!” Men, det vil jeg ikke. For etter å ha lest artikkel på artikkel, og stortingsmeldinger og rapporter, er jeg ikke særlig håpefull. Det koster penger å ta vare på naturen, men det koster enda mer penger å ikke gjøre det. Korona koster oss milliarder, og ekstremvær, tørke og flom koster gjerne enda mer. Tenk, i framtida, hvor mange milliarder det vil bli! Vi må vente oss en verden hvor det er vanskeligere å produsere mat, hvor store menneskemengder er på flukt og hvor pandemier rammer oss enda oftere. Allikevel tillater vi oss å komme til 2020 - uten å være i nærheten av å nå Aichi-målene? Mange små prosjekter som hver for seg bare forurenser litt, eller bygger ut litt villmark har til sammen enorme konsekvenser, men de blir sett på som viktigere for samfunnet enn naturen de ødelegger. Det er ingen vits i at jeg lister opp masse tiltak her. Noen av verdens fremste forskere har listet opp tiltak i årevis. Vi veit hva som må til. Vaksina var Aichi-målene som Stortinget skreiv under på. Kanskje vi har sprøyteskrekk. I så fall, hvor er de voksne menneskene som tar ansvar og sier: “Jo, den vaksina skal du ta!”? Alt vi kan gjøre er å rope enda høyere.

18 TEMA: KRISEHÅNDTERING

OLJESØLET SOM TRUET USA – historien om Deepwater Det er ti år siden et enormt oljeflak truet amerikanske kyster. Dette er historien om en av tidenes største miljøkatastrofer.

Det tok 87 dager å stoppe utslippene av olje fra Deepwater Horizon.

TEKST: Sandra Butoyi

Den 20. april 2010 eksploderte oljeriggen Deepwater Horizon i Mexicogolfen, og elleve personer mistet livet. To dager etter eksplosjonen sank plattformen. Kontreadmiral Mary Landry ledet den amerikanske kystvaktens arbeid med å stanse utslippene fra oljeplattformen. Hver dag lakk det rundt 200 000 liter olje fra plattformen, og en fryktet at oljeflaket ville nå sør-kysten av USA på noen få dager. Hvis forsøkene ikke lyktes ville strendene og fiskeanleggene bli kvalt av olje. Det var en kamp mot klokken, og hvert sekund var avgjørende. Oljeselskapet som på den tiden eide plattformen testet flere ulike måter å stanse lekkasjen, men oppdaget raskt at å stanse dette kunne bli vanskeligere enn først antatt.

Håndtering av oljeutslippene Det ble etterhvert plassert et lokk over oljeutslippet, og dette lokket klarte å hindre deler av utslippet fra å spre seg videre. Likevel gjorde endringene i værforholdene at oljen stadig trakk seg raskere og nærmere inn mot land.

i historiebøkene som det største uforutsette utslipp i oljeindustrien. Oljeutslippet førte til ødeleggelse av gigantiske havområder, og kun en brøkdel av oljen ble fjernet. Oljekatastrofen tok livet av utallige fisker, og til den dag i dag er det vanskelig å peke på alle ringvirkningene.

På tross av lokket fortsatte oljeflaket å vokse, og en fryktet for dyrelivet i området. Fugler, hvaler og fisker sto maktesløse mot oljesølet. På et tidspunkt var det gigantiske oljeflaket nesten dobbelt så stort som Danmark. Oljesølet hadde allerede begynt å nærme seg flere fuglereservater i USA.

Noe en kan spørre seg om i ettertid er hvordan en slik situasjon faktisk kunne oppstå. Svaret er nok ganske kompleks, men økende oljeavhengighet, press på tidseffektivitet og dårlig beredskap var medvirkende faktorer. Den enkleste måten å minske sannsynligheten for lignende ulykker i fremtiden, er å avslutte olje-kapittelet, og starte en ny fortelling; Fortellingen om en grønn, trygg og fornybar framtid.

Hva kan vi lære av Deepwater? Det tok 87 dager å stoppe utslippene av olje fra Deepwater Horizon. Oljeutslippet er nedskrevet

TEMA: KRISEHÅNDTERING 19

PÅ VEG MOT EI SJETTE

MASSEUTRYDDING

Ulike pattedyr, fiskar, fuglar og insekt blir utrydda 1000 gongar raskare enn naturleg, og ti gongar raskare enn tidlegare trudd. Denne nedgongen i artsmangfald indikerer at me er på veg inn i ei sjette masseutryddinga av artar i verdas historie. Kva er årsakene til dette og kva må bli gjort for å avgrense det? TEKST: Jannicke Totland ILLUSTRASJON: Magnus Ruud

Masseutrydding er eit omgrep som refererer til tider og episodar i jordas historie der ei stor del av artane på jorda har blitt borte og planeten har blitt forandra for alltid. I alt har det vore fem masseutryddingar i jordas historie, og sist gong det skjedde noko liknande var for 65 millionar år sidan, då dinosaurane døydde ut. Årsaka til dette er usikkert, men mange forskarar trur det kan vera ein kominasjon av eit meteornedslag på Yucatán-halvøya og eit utbrot av ein supervulkan i India. Me er altså på veg mot ei sjette masseutrydding, men forskjellen denne gongen at det ikkje er ein meteoritt eller ein vulkan som står bak - det er oss sjølve.

I fjor la FNs naturpanel fram tilstandsrapporten sin om verdas natur. Rapporten viser at menneskeleg aktivitet no er årsaka til at heile 1 million av verdas totalt 8 millionar kjente dyr og planteartar er i ferd med å bli utrydda. Det svarer til eit tempo mellom ti og hundre tusen gongar fortare enn nokon tidlegare! Ingen veit kva konsekvensar det vil få, men det som er heilt sikker er at om me endar opp med ei masseutrydding vil jorda aldri bli den same. I følgje FN sin rapport er det fem hovudårsaker til dette. Av desse har dei to første historisk sett hatt størst påverknad på artsmangfaldet. Medan dei tre siste har mindre, men stadig større påverknad:

1. ENDRA AREALBRUK Naturlege økosystem har vorte redusert med 50 prosent dei siste femti åra som eit resultat av overfiske i havet i tillegg til skogbruk, landbruk, og gruvedrift på land. Som ein konsekvens av dette har ein halv million artar av den grunn ikkje nok habitat for å overleve over tid. For å illustrere er årsaker til dette: • 75 prosent av alle landområde har anten blitt dekka av betong, oversvømt i demningar, lagt om til åkrar eller er på ein annan måte blitt betydelig omforma. • Over 66 prosent av havområda har blitt endra av oppdrettsanlegg, undervassgruver, shippingruter eller andre prosjekt. • 83 prosent av våtmark har forsvunne sidan 1700-talet. • 75 prosent av elvar og innsjøar blir brukt til avlingar eller dyrehald. • Berre 3 prosent av havområder er fri frå menneskeleg påverknad.

5. SPREIING AV FRAMANDE, SKADELEGE ARTAR TIL NYE OMRÅDE Når me introduserer nye artar kan dei utkonkurrere lokale artar eller bere med seg sjukdommar. Døme på dette i Noreg er brunskogsniglen, rynkerosa, sitkagrana og lakseparasitten Gyrodactylus salaris som har blitt store, og ikkje minst dyre, miljøproblem. Framande artar kostar samfunnet opp mot fire milliarder kroner årleg berre i Noreg.

2. DIREKTE UTNYTTING AV ORGANISMAR Rovdrift på dyre- og planteartar skjer stadig oftare samstundes som at talet på menneske i verda stig. Faktisk har befolkninga på verdsbasis blitt dobla sidan 1970. Ein annan avgjerande faktor er at 25 prosent av dei isfrie landområda i verda er beitemark der avlingar bruker 12 prosent av landområdet. I tillegg til dette vart 33 prosent av fiskeressursane i havet fiska over bærekraftig nivå i 2015. 4. FORUREINING Avrenning av gjødsel har skapt 400 dødsoner i havet i tillegg til at plastforureining har blitt tidobla sidan 1980. Ikkje nok med det, så blir 400 millionar tonn industriavfall dumpa i elvar, sjø og hav kvart einaste år! I tillegg til dette blir meir enn 80 prosent av avløpsvatn ikkje reinsa.

3. KLIMAENDRINGAR Den globale temperaturaukinga påverkar naturen på både genetisk nivå og økosystem nivå, og det vil få enda større konsekvensar i løpet av dei neste tiåra. I følgje rapporten vil klimaendringar i enkelte regionar bli den viktigaste årsaka til at artar blir utrydda i framtida.

ER DET HÅP? At me er på veg mot ei sjette masseutrydding, betyr at me ikkje er der enno. I praksis, betyr det at det faktisk er mykje me kan gjere for å unngå det. Rapporten til naturpanelet slår fast at utviklinga har gått så langt at det er umogleg å nå FN sine bærekraftmål, og dei internasjonale Aichi-måla for naturmangfald i 2020. Likevel kan ein klare å redusere tapet av artsmangfald mot 2030, men det krev store omleggingar og tiltak som går langt inn i dei økonomiske systema våre. For å klare det må ein gjere inngripande endringar i verdiar og målsettingar. Tidsaspektet er vanskeleg, men det er snakk om få menneskegenerasjonar før me vil sjå alvorlege konsekvensar. Altså er det ikkje særleg mykje tid. Og sidan tidsperioden er såpass kort, må me gjere drastiske tiltak.

TEMA: KRISEHÅNDTERING

LØYSINGANE ER KREVJANDE, MEN DEI FINST Av tiltak, er det ifølge rapporten til FN sitt naturpanel, ikkje nok å opprette beskytta områder som nasjonalparkar eller reservat. Andre døme på nødvendige tiltak er meir samarbeid mellom sektorar, adressering av befolkningsvekst og ulikt forbruksnivå, fokus på byplanlegging og grøn infrastruktur i tillegg til betre arealforvalting og restaurering av natur. Vidare, er det nødvendig å fjerne skadelege subsidiar, minimere materialutvinning og avfall, internasjonal handel må ta kostnadene av miljøkonsekvensane og me treng å styrke sertifiseringar som sikrar etisk og bærekraftig produksjon. Sist, men ikkje minst, må dei verkelege kostnadene av produksjon og forbruk, til dømes straff for å forureine, bli innprenta i lovverk og forskrifter. Rapporten er og klar på at ein må auke støtta til urfolk

og lokale grupper. Dette er fordi dei negative naturkonsekvensane i område som er forvalta av desse gruppene er mindre eller fråverande, samanlikna med andre område påverka av mennesker. Dessutan må rettigheitene, kunnskapen og verdien til urfolk og lokalsamfunn bli anerkjent i større grad enn i dag. SNAKK OM ELENDIG KRISEHANDTERING! Slik situasjonen er i dag er me foreløpig eit stykke i frå ei sjette masseutrydding, men trenden me er på i dag bør ikkje bli forlenga. Det er måten me lev på og inngrepa me gjer i naturen som har skulda. Men det er og me menneske som kan vera løysinga og har makt til å snu den destruktive utviklinga. Om ein ser på kva tiltak som blir gjort i dag er det klart at det ikkje blir gjort i nærleiken nok for å avgrense det store tapet av artsmangfaldet. Dette er sjølv om ein nasjonalt og internasjonalt arbeider saman for å ta vare på artar, naturmangfald og økosystem – eit arbeid som skjer på mange arenaer, med ambisiøse mål om arbeid for bevaring og forsking. Og her i Noreg er det ikkje nok å løyva ressursar til frivillig skogvern og gje

pengar til å redde regnskogen i andre land. Regjeringa må jobbe mykje meir med å sikre artsmangfaldet, og ein må begynne å vise teikn til faktisk handling framfor store ord og lovnader - både nasjonalt og globalt. Her ligg det og eit særleg ansvar hjå individet. Små inngrep i naturen kan føre til store øydeleggingar over tid. Sjølv om det og blir gjort mykje bra, blir det ikkje gjort nok i lys av konsekvensane. 1 million av verdas totalt 8 millionar kjente dyr og planteartar er i ferd med å bli utrydda. Snakk om elendig krisehandtering!

Naturlige kriseprofitĂ¸rer OgsĂĽ i naturen finnes det arter som gnir seg i henda nĂĽr verden rundt dem rammes av katastrofer.

TEMA: KRISEHÅNDTERING

Det sies at Charles Darwin mente at det hverken er den sterkeste eller smarteste arten som overlever, men den som er best til å tilpasse seg store endringer. Det var nok ikke Darwin som var opphavet til dette sitatet, men det er ikke tvil om at noen grupper av levende vesener er bedre på å håndtere kriser og katastrofer enn andre. Her er et utvalg av de mest tilpasningsdyktige og kreative organismene som utnytter kriser til det fulleste. TEKST: Tora Fougner-Økland ILLUSTRASJON: Hanna Nysæter @hanny.lines

EN KRYPENDE BUNKERS Det sies at kakerlakken overlever alt. Til og med atomkrig. Det er i hvertfall riktig at kakerlakker har overlevd mange katastrofer, og ser ut til å trives i en verden der mennesker hugger skog og planter betong. Den 250 millioner år gamle insektslekten er en av de eldste vi har i dag, og de kan overleve steder så forskjellige som knusktørre ørkener og iskalde fjelltopper. De spiser det meste, og har et skall som tåler et trykk tilsvarende 900 ganger sin egen vekt. Er det ekstra tørt, kan kakerlakken holde pusten i 40 minutter for å holde på vannet i kroppen. Kakerlakken er sannsynligvis også mer klar for klimaendringene enn menneskeheten er. Da det Australske kontinentet begynte å tørke ut for 20 millioner år siden, overlevde kakerlakkene ved å lære å grave, og flyttet under bakken til underjordiske bunkere. Det er på tide å slutte å baksnakke disse krypene som garantert tar over planeten etter oss.

HOGSTSYMPATISØREN Bjørketrær ser kanskje pinglete ut ved første øyekast, men er det noen som vet å tjene på andre trærs misnøye i Norge er det bjørka. Ser du et felt der hogstmaskinene har fått fritt spillerom, eller der det har gått ras, er gjerne bjørka det første treet som skyter fart. Faktisk kan man nesten si at siden hun ikke tåler skygge og egentlig ikke har sjans mot de andre treslagene, lever hun for de gangene skogen slaktes. Så snart krisen er over, derimot, blir hun raskt fordrevet av for eksempel furu og gran, som tåler vær og vind bedre.

FALLOUT-PARADISET For å fortsette på denne stråling-bølgen, så viser det seg at planter også vinner når mennesker må flykte fra radioaktive katastrofer. De kan ikke leve av radioaktivitet, som sopp, men de er bygget opp på en måte som gjør dem mindre sårbare. Mutasjoner og kreftsvulster kan ikke spre seg til hele plantekroppen, slik som de kan i dyr. Forfedrene til plantene vi har i dag har også overlevd perioder med mye stråling før, og har et slags innebygget minne om hvordan de skal reparere skader fra radioaktivitet. Derfor har området rundt Tsjernobyl, som er sperret av fordi det er ekstremt skadelig for oss mennesker, blitt et yrende naturreservat med frodig skog og blomstrende enger.

24 24 TEMA: KRISEHÅNDTERING

STRÅLENDE SOPP Det var en tid der jorda var soppens planet. Før plantene hadde knukket koden som lot dem trosse tyngdekraften og strekke seg til himmels, var de høyeste organismene på jorda sannsynligvis åtte meter høye sopp. Soppriket er en av de mest varierte gruppene organismer på jorda, og har funnet mange måter å livnære seg på - fra å samarbeide med trær for å få sukker, til å få maur til å hallusinere og bli levende sporespredere mens soppen spiser dem innenfra. Der andre ser råte og fordervelse, ser soppriket blomstrende muligheter. Derfor burde man heller ikke være overrasket over at sopp kommer godt ut av atomkatastrofer. I gamle ødelagte atomreaktorer som Tsjernobyl og i Fukushima har forskere funnet sopp som har trikset med kjemien og lever godt med radioaktiv stråling, litt som planter bruker lys til fotosyntese. Også på Antarktis og andre steder med sterkt UVlys er det sopp som stortrives med høye strålingsdoser. Hvis det er atomkrig som til slutt utsletter menneskeheten, ender jorda kanskje opp som soppens planet igjen?

BRANNSTIFTEREN Et annet tre som lever godt på andres misnøye, er eukalyptustreet. Under de enorme skogbrannene i Australia i fjor, sa noen at Australsk skog er skapt for å brenne. Det var høy klimafornekter-faktor blant de som sa dette, men det er faktisk noe sannhet i uttalelsen. Eukalyptustreet har masse olje i bladene sine, og nærmest eksploderer når det tar fyr. Det blir som å kaste bensin på et bål. Dette virker kanskje som en dum egenskap å ha i en skog der det ofte er tørke og skogbrann, men eukalyptustreet er vinneren i en eventuell skog-apokalypse. For det er faktisk bare når det brenner at eukalyptustreet slipper frøene sine, slik at frøene kan spire på fersk aske med masse næringsstoffer. Den gamle trestumpen som blir brent bort spirer raskt på nytt etter en brann, og før andre planter har avsluttet sørgeperioden er eukalyptustreet i full sving igjen. Det er mange andre planter som lever på denne måten: Vill tobakk spirer bare når frøene kjenner lukten av brent gress, og i California var mange redde for å miste de berømte Redwoodtrærne sine helt til skogvokterne skjønte at de måtte slutte å slokke alle brannene for at frøene skulle gidde å spire. Hvis klimaendringene gir verden mer skogbrann, ser det dystert ut for våre egne grantrær, men eukalyptusen vil klare seg bedre.

PLASTRENS Bakterier er verdens beste DNA-hackere. De lever ikke veldig lenge, så de utvikler seg raskt, de finner fort opp nye egenskaper og de kan bytte og dele på gener. Derfor finner du bakterier mange steder der ingen andre organismer skulle tru at nokon kunne bu: varme kilder der vannet holder 110 grader, eller dypt under isen i Antarktis. Da er det ikke overraskende at noen av de eneste kjente organismene i verden som kan bryte ned plast, er bakterier. I 2016 fant forskere en ny bakterie i havet som effektivt brøt ned den samme plasten som plastflasker er laget av (PET). Det tar riktignok laaang tid, og en liten bakterie er ingenting mot de 12 millioner tonnene plast vi greier å rote bort i havet hvert år. Neste gang du ser et bilde av en hval full av plast eller en skilpadde fanget av en plastpose kan du i det minste trøste deg med at all denne dritten kommer en liten bakterie til gode.

TEMA: KRISEHÅNDTERING

LEDERE MED IS I MAGEN og varme i hjertet

HVORDAN SKAL MAN HÅNDTERE EN KRISESITUASJON? GJENNOM TIDENE HAR VERDENS LEDERE LØST DENNE UTFORDRINGEN ULIKT. TEKST: Emma Tomlinson ILLUSTRASJON: Johanna Warberg @sosialantenne

Verden og Norge har vært gjennom mange kriser og katastrofer som har påvirket oss som enkeltmennesker, som samfunn og som land. Kriger, trusler, sykdom og terror har satt sine spor, ikke bare i våre hjerter, men i det samfunnet vi lever i. Problemet med en krisesituasjon er at det er ikke en fastsatt manual eller guide som vi kan følge instruksene fra. En manual som vet hvordan befolkningen, eller du som enkeltperson, skal reagere eller hvordan situasjonen skal håndteres. Når man trenger hjelp som mest har man kun anbefalinger fra fagfolk og magefølelsen å gå ut ifra. Ledere, statsministre, konsernsjefer, leger og støtteapparat vet ikke om de tar riktige valg, og dette finner de heller ikke ut av før krisen er over. Selv når verden står samlet mot en felles patogenetisk fiende, så velger land å håndtere saken forskjellig. I ettertid er det lettere å se hvilke ledere som tok riktige valg, og som klarte holde hodet kaldt. Fire av disse skal du få lese om nå.

26 26

NELSON MANDELA

Forandret verden, selv med 27 år i fengsel

Mandela vokste opp i et Sør Afrika hvor mennesker med mørkere hudfarge ble sett ned på, og hvor mennesker med lysere hud bestemte. De mørkhudede i landet jobbet gjerne som tjenere eller gårdsarbeidere, og dette gjorde den mørkhudet befolkningen til den fattigste av dem alle. Mandela studerte juss i Johannesburg, og ble etterhvert medlem og leder av The African National Congress (ANC). Mandela og ANC ønsket at mørkhudede og hvite skulle ha de samme rettighetene, men det ble bare verre for den mørkhudede befolkningen i Sør Afrika da apartheid regelen kom på plass. Hvite og mørkhudede skulle separeres, man kunne blant annet ikke dele bord på restaurant eller gifte seg med en av en annen hudfarge. Det var da Mandelas første protest begynte. Han håpte at en fredfull og ikke-voldelig protest kunne avskaffe apartheid regelen, men dette endte med 5 år i fengsel for Mandela og 155 andre mørkhudede Sørafrikanere. Mandela fortsatte med fredfulle protester og et ønske om et samlet Sør Afrika, hvor alt var likt for alle. Etterhvert ble ANC bannlyst, og Mandela ble da lederen av Sør Afrika sitt hemmelige “militær”. Han ble etterhvert også dømt for forræderi, og for å angivelig ha planlagt et kupp av regjeringen. Han ble dømt til livstid i fengsel. I 1990 ble Mandela frigjort fra fengsel, og Mandela og den daværende presidenten ble enige om at det ikke skulle være mere krangling. Mandela ønsket at alle Sørafrikanere, uansett hudfarge skulle jobbe sammen for fred. ANC ble lovlig igjen, og i 1994 fikk alle mørkhudede Sørafrikanere stemmerett. Mandela ble Sør-Afrika sin første mørkhudede president.

WINSTON CHURCHILL

Handlekraft med sigar i munnviken

Winston Churchill ofte avbildet med en sigar i hånden, og et lurt glimt i øyet. Winston Churchill ble statsminister i et land påvirket av krig. I England, som i resten av verden, lå andre verdenskrig som en tykk tåke over landet. Etter at han ble valgt inn var skepsisen å føle på blant det britiske folket, de ønsket fred mer enn noe annet. Churchill skjønte at Storbritannia ikke kunne vinne over Tyskland som en splittet nasjon. Han måtte samle folket sitt før de kunne slå tyskerne sammen. Han måtte få sine landsmenn til å stole på han. Han var ikke bare deres leder, han var deres støtteapparat. Som han selv sa “I have nothing to offer but blood, toil, tears and sweat.” Han inspirerte troppene hans, han inspirerte folket sitt. De kunne vinne, og det skulle de gjøre sammen. “We shall fight on the beaches, we shall fight on the landing grounds, we shall fight in the fields and in the streets, we shall fight in the hills; we shall never surrender.” Han var ærlig med befolkningen i Storbritannia, og han holdt ikke tilbake informasjon. Churchill viste seg som en standhaftig leder i en tid hvor det var nettopp dette som trengtes.

JENS STOLTENBERG

Hvordan håndtere et land i sjokk

Som nasjon var vi ikke klare for 22 juli, men Norge tok ansvar. Jens Stoltenberg valgte å kjenne på det menneskelige, og han valgte kjærlighet over hat. Stoltenberg fordelte ikke skyld, og han jobbet heller mot å splitte et sårbart samfunn. Dette var tiden vi skulle stå sammen. Rosen ble tegnet på 22 juli, mens blomsterhavet utenfor domkirken i Oslo er symbolet på at Norge kom sammen som ett. Jens Stoltenberg tok ansvar for folket, han holdt taler til et folk som trengte et lysglimt i en hverdag som hadde bristet. Stoltenberg sto foran godt over 200 000 mennesker som hadde samlet seg i rosetog. Han, på lik linje som Churchill og Ardern, fikk folket til å føle seg samlet. Som Stoltenberg selv sa; “Vi skal ta tryggheten tilbake!”

JACINDA ARDERN

Tok New Zealand med storm med sin handlekraft

Jacinda Ardern er en ung og dyktig statsminister som har sjokkert en hel verden. Time Magazine omtaler Jacinda som en av verdens mest innflytelsesrike kvinner, og navnet hennes kommer opp i diskusjoner rundt Nobels fredspris. 15. mars 2019 skjøt en australsk mann 51 landsmenn. Dette var mennesker som besøkte og ba i to lokale moskeer i Christchurch. Dette preget en hel nasjon, og menn, kvinner og barn så mot håp. Ardern sin respons var ikke å spille på frykt, men på kjærlighet. Hun valgte å ikke bare være lederen som var hardhudet og tøff, men som også kunne vise emosjon og bry seg. Jacinda Ardern tok hensyn til politikken i situasjonen, men også menneskene. Hun viste respekt for den islamske troen, og tradisjoner knyttet til Islam. Hun så ikke på ofrene som immigranter, men som landsmenn som var en del av kjernen til New Zealand. Hun prioriterte inkludering og solidaritet, og ikke hat og havn.

30 30

Kvinner i kriser Du har kanskje hørt noen si at “Klimakamp er kvinnekamp”? Hvorfor er det sånn? Og hva er kvinners rolle når verden står overfor kriser? TEKST: Matilde Corneliussen Løvvik ILLUSTRASJON: Kjersti Synneva Moen @kjerstisynnevakunst

Før jeg går i gang med å fortelle om kvinner i kriser vil jeg begynne med et av mine personlige favorittsitater; Reese Witherspoons sitat fra talen hennes fra “Glamour’s women of the year” i 2015. Witherspoon sier til et jublende publikum:

“I dread reading scripts that have no women involved in their creation because inevitably I get to that part where the girl turns to the guy, and she says, "What do we do now?!" Do you know any woman in any crisis situation who has absolutely no idea what to do? I mean, don’t they tell people in crisis, even children, "If you're in trouble, talk to a woman." It’s ridiculous that a woman wouldn’t know what to do”. Hun har helt rett, det er bare på film at kvinner snur seg rådvill til mannen i en krisesituasjon. Som klimaaktivist og feminist kobler jeg naturligvis sitatet til klimakrisen, og jeg tenkte på Greta Thunberg og klimabevegelsen. Kan du se for deg at Thunberg snur seg til en mann og spør: “Hva skal vi gjøre nå?” Kan du se for deg noen av de tusenvis av jentene i Natur og Ungdom stille det spørsmålet? Det kan ikke jeg. Kvinner er stor del av kampen Å jobbe mot klimaendringene er i aller høyeste grad krisehåndtering, ja det er faktisk det vi driver med. I enhver krise har kvinnene opp gjennom

historien tatt stor plass i motstanden, og løsningene. Kvinner, og særlig urfolkskvinner, verden over kjemper mot urettferdigheten ved inngrep i naturen og klimaendringene. Enten det gjelder kvinnene som tok over mennenes arbeid under første verdenskrig, eller kvinner som mobiliserer til motstand mot store naturinngrep som Dakota Pipeline, eller mer lokale eksempler som gruvedumping i Førdefjorden. Ikke minst er selve kvinnebevegelsen et eksempel på hvordan kvinner opp gjennom historien har kjempet mot urettferdighet. Kvinner er på frontlinjene og kjemper når urettferdigheter oppstår. Ikke bare i vesten, men i hele verden ser man hvordan kvinner griper kampen mot klimaendringene med begge hender og røsker godt tak i urettferdigheten krisen medbringer. Er det én ting 2020 har lært meg, så er det at kvinnelige ledere ruler når det kommer til å takle kriser. De syv landene som per dags dato best har taklet pandemien som herjer i verden, har alle en ting til felles: De har kvinnelige ledere. Fra Norge til Taiwan og New Zealand - Kvinnenes evne til å takle krisen har vært uvurderlig. På tross av den korte avstanden mellom Kina, hvor Covid-19 først brøt ut, og Taiwan, forberedte den første kvinnelige presidenten i landets historie seg så godt på krisen at det kun er rundt 500 påviste smittetilfeller i landet. De var også såpass tidlig ute med å få på plass smittevernutstyr til helsevesenet at de kunne donere 10 millioner munnbind til USA, og elleve land i Europa.

TEMA: KRISEHÅNDTERING

Den New Zealandske presidenten Jacinda Ardern har blitt særlig roset for hennes evne til å være tydelig og klar i hennes tale; “The situation here is moving at paste, and so must we”, sa hun i en pressekonferanse i begynnelsen av utbruddet. Hun gjorde det tydelig at det ikke var tvil om at tiltakene skulle være strenge, men fungerende. Ikke bare når det kommer til mobilisering av helsevesen, og hvor fort landene har fått på plass lover og regler, men også når det kommer til omsorg og kjærlighet til folket. Disse kvinnelige lederne har behandlet folket som en eneste stor familie, de har forstått hvordan folket rammes, og vist kjærlighet og omsorg i en desperat tid. Mens Erna Solberg holder pressekonferanse for barn for å berolige, preges nyhetsbildet av mannlige verdensledere som fornekter krisen, sprer frykt og rasisme. “Jeg har et sterkt behov for å si at vi ikke kan senke skuldrene og tro at vi nå kan lene oss tilbake og bevege oss tilbake til hverdagen slik den var før.”, sa Erna i en pressekonferanse 7.april. En uke senere går Donald Trump ut og støtter de som demonstrerer mot tiltakene. Han mente demonstrantene virket svært ansvarlige. Brasils president Bolsnaro påstår på sin side at koronaviruset bare er noe mediene har funnet på, og at Brasil må tilbake til normalen. Kontrasten mellom Trump og Bolsnaro, og Solberg og de andre kvinnelige lederne er så tydelig at det nærmest er en karikatur. Større ansvar i vanskelige tider Ikke bare kvinnelige statsoverhoder har vært helter i denne situasjonen. To tredjedeler av verdens helsearbeidere er kvinner. I Norge utgjør kvinnene en enda større andel av helsearbeiderne. I tillegg til alle kvinnene som jobber nå, er det også ofte kvinner som får hovedansvaret for å forsørge familien i en krisesituasjon. I disse koronatider kan det bety at kvinnen i en husstand får ansvar for å handle mat på butikken, lage mat og hjelpe barna med hjemmeskole - en mye større arbeidsmengde enn normalt. Kvinnene opplever også at det å opprettholde familiens helse er deres oppgave i større grad enn

31 31

32 32

mannen gjør, det fører til mye mer ansvarsfølelse og stress for kvinnen. Det samme skjer når det oppstår naturkatastrofer. Men hva betyr det å ha ansvar for å forsørge en familie - når krisen man rammes av er naturkatastrofer, matmangel eller mangel på strøm? Kommer ikke til ordet I kriser er kvinner ofte helter, men kvinnene er ofte også hardest rammet. I mange land som blir hardt rammet av klimaendringene jobber mannen i familien utenfor hjemmet, mens kvinnene har ansvar for å dyrke mat, skaffe vann, og annet omsorgsarbeid. Når klimaendringene fører til tørke og naturkatastrofer, blir det vanskeligere for kvinnene å utføre arbeidet sitt. Verden over har aktivister fortalt om et alarmerende høyt antall varslinger om vold i hjemmet etter verden sakte men sikkert stengte ned. Mange har nå ikke mulighet til å komme seg vekk fra overgriperen sin, og økt stress rundt økonomisk situasjon fører også til flere tilfeller. Likevel kommer kvinnene som opplever urettferdigheten på kroppen hver dag sjelden til ordet. Det skyldes i stor grad mangel på tilgang til utdanning og mulighet for å delta i samfunnsdiskusjoner. Dette er et stort problem. En løsning på klimakrisen som ikke tar med innspillene fra de som blir hardest rammet og opplever krisen på nært hold, er ikke en løsning som monner. Det blir som å måke veien for snø for at bilistene skal komme seg frem, kun for å skape et nytt problem; snøen ender opp på fortauet hvor barnevogn-trillere ikke kommer seg frem. Hvis man hadde samlet innspill fra både fotgjengeren og bilisten ville man funnet en annen løsning. Henger du med?

I koronakrisen må feministene slippe til for å sørge for at krisehåndteringen blir best mulig, at kvinnene i hjemmene er trygge, at arbeidsdelingen blir likere og at helsearbeiderne lønnes rettferdig. I enhver vurdering av neste steg i en krise, bør man sikre kvinnelig eller feministisk representasjon. Uten de kvinnelige perspektivene i en krise vil man heller ikke kunne finne de rettferdige løsningen uten at de som er rammet for en mulighet til å forklare hva urettferdigheten er. Å sikre kvinnelig representasjon handler delvis om kjønnsbalanse i politikken, men det handler også om å invitere organisasjoner som fremmer feministiske perspektiver til diskusjoner og beslutningsforum. Ikke minst er det helt nødvendig å ha med kjønnsperspektiver også i de diskusjonene som ikke handler direkte om kjønn. Altså; selv om likhetstegnet mellom klimakamp og kvinnekamp, eller koronakrise og kvinnekrise, ikke er åpenbart ved første øyekast, må vi alltid stille spørsmålstegn ved hvorvidt det er der. Vi er nødt til å la feministiske perspektiver slippe til - også når vi løser klimakrisen. Uten å lytte til kvinnenes fortellinger om utfordringene de får i møtet med klimaendringene, og utfordringene de har med å delta i samfunnsdebatten, vil vi ikke få en rettferdig løsning på klimaendringene.

TEMA: KRISEHÅNDTERING

Kvinner og menn spiller ulike roller i samspillet med naturen Alle mennesker lever i samhandling med naturen, men i historien har arbeidsdelingen ført til et kjønnsmønstret forhold til naturen, hvor kvinner og menn bruker og opplever naturen ulikt. Økofeminster og klimaforskere Sally K. Fairfax og Louise Fortmann ser til skogbruk i utviklingsland for å forsøke å finne ut hvilke hensyn som blir tatt når utenforstående skogbrukere kommer til et sted for å utnytte skogen. For eksempel hvis et selskap fra vesten kommer til Latin-Amerika for å starte skogbruk i en skog der. Fairfax og Fortmann observerer at kvinnene i lokalsamfunnene bruker planter og arter i skogen til en rekke ulike ting, alt fra medisiner, mat og til å farge klær. Men selv når selskapene henter innspill fra lokalbefolkningen er det ikke sikkert de snakker med kvinnene. Artene og plantene kvinnene bruker riskerer man dermed at forsvinner. “The consequences (…) are particularly negative for women because even the forester who consults with local people is still unlikely to consult with the women. At best the result of this is that women's problems and products are not served by projects; at worst, they may actually be destroyed by them.” En av de viktigste økofeministene, Val Plumwood fra Australia overlevde et krokodilleangrep på 80-tallet en gang og det forandret hennes liv. Ved å fortelle historien om hvordan hun kom seg unna krokodillens dødelige grep og forsøk på å gjøre Val til byttet sitt, ville hun også fortelle historien om hvordan vi mennesker alltid ser på naturen som noe utenfor oss, noe annet. Hun mener

”Uten de kvinnelige perspektivene i en krise vil man heller ikke kunne finne de rettferdige løsningen uten at de som er rammet for en mulighet til å forklare hva urettferdigheten er.”

med dette at vi mennesker innbiller oss at vi er naturlig overlegen, og glemmer at vi er avhengig av naturen, og også et potensielt bytte.

“It seems to me that in the human supremacist culture of the West there is a strong effort to deny that we humans are also animals positioned in the food chain. The thought, This can't be happening to me, I'm a human being. I am more than just food! was one component of my terminal incredulity. It was a shocking reduction, from a complex human being to a mere piece of meat.” skriver hun. Krokodillen er ikke bare en krokodille, krokodillen er korona, krokodillen er klimaendringene. Vi er ikke trygge fra krokodillen, korona, klimaendringer, vi er et bytte. Løsningen på den økologiske krisen vi står midt oppi er totalt avhengig av at vi forstår at menneskene ikke er uovervinnelige, overlegne vesener. Og for å forstå dette kan vi ikke gjøre annet enn å lytte til historiene om krokodilleangrep, eller i oversatt betydning, historiene fra kvinnene som er klimaendringenes bytte. Vi må la kvinnene være helter, la de komme med historiene om hvordan naturen og kriser rammer dem. La de kvinnelige lederne gjøre sin jobb. Vi må slutte å tro at vi kan løse klimakrisen uten feministiske perspektiver, slutte å glemme at kvinnekamp også er klimakamp og sist men ikke minst må vi slutte å vise frem kvinner som avhengig av menn for å håndtere kriser. Verden er faktisk avhengig av kvinner for å håndtere kriser best mulig.

33 33

SOMMERLEIR SKJER! I år vil det bli fem små sommerleire med opp til 50 deltagere på hvert sted for å gjøre det smittevennlig. Hvor du skal på leir, avhenger av hvor du er registrert som medlem. Vi gleder oss sinnssykt masse til å se dere i sommer, og ser frem til god stemning rundt bålet, nedkjøende bad, gode diskusjoner og workshops.

16.-19./7 MØRE OG ROMS DAL OG VESTLAND Sted: LYNGMO LEIRST ED

HER ER EN OVERSIKT OVER HVOR OG NÅR DU SKAL PÅ SOMMERLEIR UTIFRA HVOR I LANDET DU ER REGISTERT SOM MEDLEM:

30./7 – 2./ 8 OSLO Sted: LUNDE LEIRSTED

– 2./ 8 D, 7 / . 0 3 N GALA O R , R AGDE FOLD OG VEST ARK TELEM Sted: D EIRSTE L E V HO

MELD DEG PÅ NÅ! www.nu.no/sommerleir

22.-26./7 NORDLAND, TROMS OG FINN MARK Sted: RIDDU RIDDU FESTIVALA

INNL

30./

TRØ

7–2 ./ 8 N

AND DELAG, ET O G VIK EN HJER Sted: LEID SKO LE

Internannonse

PP NA T! U 11. mai 2020

putsjposten

GIFTIGE LØGNER FRÅ OLJESELSKAP

Natur og Ungdom avdekka omfattande miljøkriminalitet.

Måndag 11.mai politimelde Natur og Ungdom selskapa Equinor, Aker BP, Wintershall DEA og Vår Energi for miljøkriminalitet. TEKST: Jannicke Totland, Naturvernutvalget i Natur og Ungdom ILLUSTRASJONER: Gina Gylver

Besøk nettsiden www.giftigelogner.no for å lese mer

GIFTIGE LÃ&#x2DC;GNER

www.giftigelogner.no 37

I avdekkinga ved namn «Giftige løgner» avslører oljegruppa i Natur og Ungdom at det i fleire år har leke smøreolje frå sjøvasspumper på norske oljeplattformar ut i sjøen. Kort fortalt veit ingen nøyaktig kor lenge dette har pågått eller kor mykje som har blitt sloppe ut. Men etter det Natur og Ungdom no har avdekka er snakk om fleire tusen liter kvart år. Noko som igjen sannsynleggjer at det er betydelige mørketal. Endar opp i fisken på middagsbordet Smøreoljane er klassifisert i svart og raud kjemikalieklasse, som er dei farlegaste kategoriane. Stoffar i svart kjemikalieklasse kan skade arvestoffet eller har svært akutt giftighet. I tillegg til dette er dei angitt som «skadelig med langtidsvirkning for liv i vann». Ifølge forureiningslova skal det berre ved unntak bli gitt tillatingar til bruk av stoff i denne kategorien. Kjemikaliar i raud kategori er kjemikaliar som inneheld eitt eller fleire miljøfarlige stoff som blir sakte nedbrote i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er

akutt giftige. Som vist ovanfor gjeld det også for stoffar i svart kategori.

Bioakkumulering inneber at miljøgifter blir oppkonsentrert i ein organisme, noko som vil få følgjer av å vidare hope seg opp i frå før av. Det står i kontrast til akutte utslepp næringskjeda. For å bruke andre ord kan dei av til dømes olje. Slike tilfelle er verre for organismar som lev tett på og det får større til slutt ende opp i fisken på middagsbordet. ringverknadar, men små utslepp over tid skaDet er allereie eksisterande nivå av miljøgif- per varige konsekvensar på system som skal ter i havet, noko som utgjer eit bakgrunns- bære langt inn i framtida. nivå. Mange artar kan leve med det, men problemet oppstår når ein legg til meir. Den nyleg publiserte forvaltingsplanen for dei norske havområda skildrar forgifting av havet

”Dei omfattande øydeleggingane utslep- som ein av dei største truslane mot marin bipa vil ha på organismar og heile økosys- omangfald. tem syner at er behov for strengare re-

guleringar for å slå ned på utslepp som Me har inga naturmangfald å miste dette. At slikt kan skje utan at selskapa Denne saka eit godt døme på at framfor å unnfår særlege konsekvensar, samstundes gå utsleppa i utgangspunktet, så har ein drisom at norsk olje og gass blir promotert ve med dårleg brannslukking når ein kunne unngått problemet frå starten av. Det er ikkje som «verdas reinaste» er paradoksalt.” greit at selskap skal koma unna med utslepp som dette berre fordi det er lettare å be om Det er fordi litt utslepp over tid skaper større orsak enn å be om tillating. øydeleggingar på toppen av det som var der

At myndigheitene ser gjennom fingrane på både uhell og systematiske utslepp som dette er problematisk. Dei omfattande øydeleggingane utsleppa vil ha på organismar og heile økosystem syner at er behov for strengare reguleringar for å slå ned på utslepp som dette. At slikt kan skje utan at selskapa får særlege konsekvensar, samstundes som at norsk olje og gass blir promotert som «verdas reinaste» er paradoksalt.

Det er på tide å setje til livs den norske livslygna om at norsk olje er bra for planeten. Me står midt i ei økologisk krise og me har inga naturmangfald å miste.

PP NA ! UT

ATOMAVFALL: Fortsatt ingen sikre løsninger?

11. mai 2020

GIFTIGE LØGNER FRÅ OLJESELSKAP

Natur og Ungdom avdekka omfattande miljøkriminalitet.

Måndag 11.mai politimelde Natur og Ungdom selskapa Equinor, Aker BP, Wintershall DEA og Vår Energi for miljøkriminalitet.

Kjernekraft fører med seg risiko, og konsekvensene av et feilgrep kan være ødeleggende og langvarige. Likevel mener forskere at atomkraft er en del av løsningen.

områder utsatt for radioaktiv nedbør tilknyttet kraftverket. Området rundt kommer til å være radioaktivt i minst 20 000 år til. Dessuten er atomkraftverkene dyre og tungvinte å bygge. Enorme mengder med avfall Den største problemstillingen er knyttet til avfallet. Metall anvendt i kraftverkene brukes i maksimalt åtte år, før reaktorene ikke utvinner mer energi fra det. Samtidig sender metallet ut radioaktiv stråling i opp mot 100 000 år. Hvordan skal vi lagre store mengder dødelig avfall i så lang tid, med garanti om at det forblir uforstyrret? 100 000 år er ufattelig lenge. Spoler vi tilbake så mange år, var Europa i en istid, og menneskerasen hadde ikke satt fot på dette kontinentet. Aldri har mennesket bygd noe som har vart så lenge: Tempelet Göbekli Tepe i Tyrkia er til sammenligning 12 000 år gammelt, Stonehenge er rundt 5000 år og de eldste pyramidene 4600 år. Forhåpentligvis er dagens teknologi bedre enn for flere tusen år siden. Atomkraft har vært brukt kommersielt siden 1950-tallet. Da dumpet russiske, amerikanske og engelske atomkraftverk avfallet i elver og

i havet. Senere viste forskning konsekvensene av avfallsdumping. Sykdommer, forurensning og død ga behov for sikrere løsninger. Mange alternativer ble diskutert; skyte avfallet ut i verdensrommet, sende det til avsidesliggende øyer eller ned i dyphavsgroper. Ingen av disse var verken økologisk eller økonomisk gunstig nok for å være gjennomførbare. Så hva er kriteriene for en optimal løsning? Med tanke på tidsspennet stoffene må holdes isolert og uforstyrret, må den være permanent. Den skal ikke trenge overvåkning, og kunne motstå jordskjelv og tsunamier.

Ikke nok forskning I Finland er det lite jordskjelv og ekstremvær, så på Olkiluoto bygges verdens første permanente oppbevaringssted for atomavfall for lagring av 6000 tonn i kobbersylindre. Når konstruksjonen ifølge planen blir ferdig rundt 2025, skal det bestå av et tunnelsystem på 60-70 kilometer, 420 meter under jordoverflaten. Dette skal fylles opp og forsegles for godt. Kobbersylinderne finnene skal ha atomavfallet i, har vært et tema blant flere miljøbevegelser, spesielt i Sverige. Dette fordi holdbarheten på kobberet fortsatt ikke er bevist,

Besøk nettsiden www.giftigelogner.no for å lese mer

Visste du at atomavfallet som befinner seg i USA alene, inneholder nesten like mye energi som i hele verdens oljereserver? Atomkraft har vært en enorm ressurs for mennesket, men hvordan skal egentlig dødelig, radioaktivt avfall oppbevares i over 100 000 år frem i tid? For å svare på dette må vi først snakke litt om atomkraft, som utvinnes på atomkraftverk i en prosess der atomer spaltes ved fisjon og gir energi. Atomkraftverkene bruker varmeenergien til å fordampe vann som ledes inn i turbiner og får generatorer til å produsere strøm. Uran er et av metallene som brukes i prossessen, og energien i en liten pellet uran tilsvarer energien i 800 kilo kull! Atomkraftens fordel er at det slipper ut minimale mengder drivhusgasser, er uavhengig av gunstige værforhold, og er svært effektivt. Men ulempen ved atomkraft er omfattende. Det er ikke bare varme som er resultatet av splittingen, men også radioaktiv stråling. Dette medfører i første rekke en risiko dersom noe galt skulle skje i reaktorene under energiutvinningsprosessen eller testinger, slik som det gjorde i Tsjernobyl-ulykken. Selv om dette skjedde i 1986, er det fortsatt flere millioner mennesker som lever i

TEKST: Kristine Lind ILLUSTRASJON: Camilla Voutilainen Nordbø

putsjposten

TEKST: Jannicke Totland, Naturvernutvalget i Natur og Ungdom ILLUSTRASJONER: Gina Gylver

TEMA: KRISEHÅNDTERING 39 39

40 40

”Metall anvendt i kraftverkene brukes i maksimalt åtte år, før reaktorene ikke utvinner mer energi fra det. Metallet sender ut radioaktiv stråling i opp mot 100 000 år. Hvordan skal vi lagre store mengder dødelig avfall i så lang tid, med garanti om at det forblir uforstyrret?”

TEMA: KRISEHÅNDTERING

og undersøkelser viser at den er mye kortere enn industrien gir inntrykk for. Kobberet vil bli påvirket av både varme og radiasjon fra avfallet, som kan eskalere korrosjonsprosessen. I 2018 ble dette diskutert i Sverige, hvor det hadde blitt utviklet en metode å oppholde atomavfallet på, ganske lik som i Finland. Miljødomstolen anbefalte den svenske regjeringen å ikke innvilge søknaden om satsing på prosjektet, før det finnes data på at kobbersylinderne ikke vil lekke. 250 million år gammelt salt I Texas testes deponering i underjordiske saltforekomster, ettersom de er ganske stabile. Saltforekomstene i New Mexico-ørkenen ble kreert for 250 millioner år siden, da en sjø dekket innsiden av kontinentet. Sjøen tørket opp og massiv salt lå igjen under flere lag med stein. Dette flyter og deformeres noe, men ved sprekker fra jordskjelv ville saltet kunne fikse skadene. Som de fleste andre løsninger er heller ikke denne perfekt. Under høyt press og temperaturer under overflaten, vil salt kunne bli mer porøst og eventuelt slippe inn vann som kan ta med seg det radioaktive avfallet. Et annet underjordisk alternativ som testes ut, er borehull med dybder på 5000m. Avfallet vil forbli uforstyrret, og er økonomisk nok til at de fleste land kan gjennomføre det. Grunnvann på denne dybden har null oppdrift, så det utgjør ikke et problem. Hvor blir avfallet gjort av mens det avventes en langtidsløsning? I Norge plasseres avfallet i små sylindre som senkes under vann under nedkjøling, noe som funker bra ettersom vann isolerer strålingen. Etter nedkjølingen blir sylinderne tatt opp,

og plassert inne på et tørrlager. Avfallet fortsetter å sende ut varmeenergi de første årene, så kjølesystemet må alltid fungere. Ved teknisk feil vil kjølingen stanse, vannet bli varmet opp, fordampe, og den radioaktive strålingen slippe ut. Dette skjedde i Fukushima i 2011. Dårlig sikring av av avfallet kan også gjøre et land sårbart for terror. Det vil påføre enorme skader på store områder hvis et lager angripes, og selv lageret på Kjeller kan være for dårlig sikret. I 1999 hadde Natur og Ungdom en aksjon hvor aktivister klippet seg gjennom gjerdet, og tok seg opp på taket til anlegget. Selv om det i dag hevdes at sikkerheten er bedret, kan man stille spørsmål ved om det er godt nok. Dersom noen får tak i avfallet, kan det lages “skitne bomber” som kan føre til at store byer og områder må evakuere i flere årtusener. Gjenvinning? Noen land velger å resirkulere atomavfallet siden det befinner seg store mengder energi i det, og dette forkorter også levetiden til de radioaktive stoffene. Dette gjør kanskje at mange tenker vi burde resirkulere i større grad, men heller ikke dette er uproblematisk.De vanligste reaktorene er ikke avanserte nok til å behandle så urene metaller. Likevel er det mulig å resirkulere atomavfallet ved å fjerne avfallsstoffene, noe Frankrike, Japan og Russland har ressurser til. Dette kan være fordi atomkraft er deres hovedkilde til energi, slik at de har prioritert finansiering av problemet. Mange land har flere andre energikilder, så de har trolig valgt bort denne kostnaden, men det er også politisk uenighet og usikkerhet. Pengebruk på mer avanserte reaktorer gir en antydning

41 41

om at atomkraft er en langtidsløsning. Dette gir feil signal når politikere og miljøorganisasjoner jobber for å få fjernet kjernekraft. I tillegg er det en del ulemper ved gjenvinning av atomavfall; En stor fare er lekkasje, noe som har skjedd flere ganger i Sellafield i Storbritannia. Radioaktivt avfall havnet i havet og ble ført med strømmene mot norskekysten og Barentshavet. Dessuten er det slik at selv om levetiden på radioaktiviteten forkortes, øker selve mengden avfall enormt. Dette er svært problematisk i et miljøperspektiv, ettersom det ikke vil være lagringskapasitet. I Russland har de til og med dumpet avfall i naturen fordi reprosesseringen økte mengden avfall i en så stor skala at de ikke hadde mer plass. I sum kan resirkulering ses på som en ressurs for kjernekraftindustrien, men et helseproblem for miljøet. 30 % av verdens karbonnøytrale energi Eksperter og forskere mener, på tross av disse problemstillingene, at atomkraftverk kommer til å spille en nøkkelrolle i tiden fremover. Dette er fordi vi står midt i en klimakrise, og atomkraft utgjør 30% av verdens karbonnøytrale energi. Natur og Ungdom mener at man må se på andre fornybare energikilder, selv om atomkraft er en energikilde uten store utslipp. Et ressurssterkt land som Norge bør fremme fornybar energi hentet fra naturen, og det er disse energikildene vi må utvikle og forbedre. Før løsninger som sikrer dette avfallet 100% trygt er på plass, vil avfallet alltid være en enorm fare for mennesker, natur og fremtidige generasjoner. Man kan ikke løse et problem ved å skape et problem som er enda større.

42 42

Eksplosjonen ingen var forberedt pĂĽ

TEMA: KRISEHÅNDTERING 43

Tsjernobylulykken er den verste atomkraftulykken verden har vært vitne til. I Ukraina omtales den som et nasjonalt traume. TEKST&FOTO: Silje Fines Wannebo

Eksplosjonen som lammet en supermakt Ulykken fant sted natt til 26. april 1986, da reaktor fire på atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte, cirka 100 km nord for Kyiv og 20 km fra grensen til Hviterussland. Eksplosjonen var så kraftig at taket på reaktoren ble blåst av, som igjen førte til at enorme mengder radioaktivitet ble spredt over store områder i Europa. To ting førte til at omfanget av ulykken ble så stor som den ble; For det første skyldtes det menneskelige feil i planleggingen og utbyggingen av selve kraftverket, samt et planlagt eksperiment i reaktoren som fant sted natt til 26. april 1986. For det andre, den treige responstiden fra myndighetene for iverksetting av sikkerhetstiltak for mennesker boende i nedfallsområder i Sovjet, og utenfor. Det tok ti dager før både militært og sivilt personell klarte å slukke brannen, og mens dette arbeidet pågikk steg radioaktivt materiale opp i atmosfæren. Trolig kunne disse utslippene vært redusert hvis reaktoren hadde en sikkerhetsinneslutning, men det var det ingen sovjetiske reaktorer som hadde. Totalt deltok over 600 000 personer i sluknings- og opprydningsarbeidet etter ulykken.

44 44

Tre kilometer fra kraftverket ligger byen Pripjat, hvor det bodde over 43 000 mennesker på dette tidspunktet. Den 26. april 1986 sto byen opp til det som tilsynelatende var en helt vanlig dag. Det gikk rykter om nattens brann i kraftverket, men fra offentlig hold kom det ingen informasjon om hva som hadde skjedd, ei heller om spredningen av farlig radioaktivt avfall og ekstremt høye strålingsdoser i området rundt reaktoren. På kvelden får alle beskjed om å lukke vinduene, holde seg inne og ta jodtabletter. Dagen etter evakueres byen. Senere evakueres alle som bor innenfor en omkrets på 30 km fra atomkraftverket. Sovjetmentalitet Beredskapen var mildt sagt dårlig, både når det gjaldt evakuering og slukningsarbeid på selve atomkraftverket. Det fantes riktignok en beredskapsplan, men like fullt eksisterte det også en sterk overbevisning om at ingenting kunne gå galt på et atomkraftverk. Derfor var det også vanskelig å få beslutningstakere til å ta inn over seg at en

katastrofal ulykke hadde funnet sted på atomkraftverket i Tsjernobyl. I tillegg til denne misoppfatningen, fulgte beslutningsprosessene i Sovjetunionen et strengt hierarkisk system som også bidro til det tok lang tid før tiltak om evakuering og beredskap ble iverksatt. Sikkerhetstiltak kunne ikke vedtas av styresmaktene i Kyiv, snarere måtte dette vurderes av øverste hold i kommunistpartiet i Moskva. Situasjonen bar preg av hemmelighold, både i unionen og utenfor grensene, og det var høye målinger av radioaktiv stråling i Sverige og Tyskland som førte til at ulykken ble avdekket internasjonalt. Manglende beredskap også i Europa Vinden tok med seg radioaktivt materiale til store deler av Europa inkludert Norge, og heller ikke her var beredskapen på plass. De første månedene kom det motstridende informasjon fra ulike institusjoner og det var usikkerhet om hvilke tiltak som burde iverksettes. Et av de større tiltakene innebar

45 45

nedfôring av rent fôr til beitedyr som beitet i nedfallsområder. Mye kjøtt hadde høye stråledoser og ble derfor kassert. For å sikre bedre beredskap ved nye mulige atomulykker, ble Kriseutvalget for atomberedskap etablert i 1993, samt at det ble åpnet for norsk deltakelse i EUs strålevernprogram.

få fastboende igjen som nektet å evakuere, som fortsatt dyrker jorda og lever av den.

Dagens situasjon og konklusjon På tross av hemmeligholdet Sovjetunionen utøvde mot omverdenen, var det nettopp det internasjonale samfunnet som sørget for at det ble bygget en sarkofag over ulykkesstedet. I alt har 45 land bidratt til dette arbeidet, og i 2016, 30 år etter ulykken, ble sarkofagen plassert over reaktoren.

Etter ulykken endret mentaliteten om atomkraftverk seg noe. I Tyskland var ulykken en av faktorene som spilte inn da det ble bestemt å gradvis legge ned all atomkraftproduksjon i landet. Sikkerhetsrutiner og beredskapsplaner for andre atomkraftverk i det som nå er postsovjetiske stater, ble skjerpet. Likevel er utdaterte reaktorer i drift selv om de har forbigått gitt levetid flere steder, blant annet i Russland, og flere av dem mangler også sikkerhetsinneslutningen som hindrer spredning skulle det skje en ulykke.

I dag er ikke de resterende reaktorene på anlegget i drift, men det gjøres fortsatt sikkerhetsarbeid på verket. Turister kan besøke anlegget og Pripjat, en by som naturen er i full ferd med å ta tilbake, og disse turene har blitt enda mer populære etter at HBO slapp serien Chernobyl i 2019. Selv om det er ulovlig å bo ved atomkraftverket, er noen

De alvorlige konsekvensene som rammet et uforberedt Europa og Sovjetunionen skapte diskusjoner i alle samfunnslag om hvorvidt fordelene ved atomkraft var verdt de mulige fatale følgene som kan komme med en slik ulykke. Diskusjonene fortsetter også i dag, og noen steder er faren for at en ulykke kan inntreffe i aller høyeste grad reell.

46 46

TEMA: KRISEHÅNDTERING

Når miljøet i hjernen blir mørkt Selv om krisene som skjer inni oss ikke får oppmerksomhet i media eller av menneskene rundt oss, så kan de være minst like skremmende som krig og elendighet for den som opplever dette. Dette er min historie. TEKST: Marit Worpvik ILLUSTRASJON: Jorm S Adobe Stock

Jeg snakket mye fra jeg var liten, hadde mange venner, og en stabil og trygg familie. Livet var egentlig ganske så bra frem til jeg var rundt 10-12 år, og menneskene rundt meg begynte å vurdere hverandre etter utseendet og “hvor kule vi var”. Det begynte med at jeg stilte meg selv spørsmål: Hva er galt med meg? Burde jeg kle meg annerledes? Er jeg stygg? Er jeg irriterende? Kommer noen noensinne til å bli forelsket i meg? Det tok ikke lang tid før jeg sluttet å stille meg selv spørsmål, og begynte å trekke egne konklusjoner: Ja, du er irriterende. Ja, du er stygg. Nei, ingen kommer til å bli forelsket i deg. Etterhvert ble usikkerheten forvandlet til selvforakt, og miljøet i hodet begynte å bli mørkt. Der det hadde pleid å boble over av idéer, planer, tanker og drømmer, var det plutselig ikke plass til noe annet enn negativitet og selvkritikk. På denne tiden skrev jeg i dagboken min

at jeg burde operere nesen min med en gang jeg fikk muligheten, at jeg skulle ønske jeg var mindre irriterende og at jeg hatet fregnene mine. DET SKULLE BLI VERRE FØR DET BLE BEDRE Da jeg var 15 år fikk jeg min første kjæreste. La oss kalle ham Dennis. Jeg husker at jeg så Dennis på Tusenfryd, og tenkte at han var skikkelig kjekk. Samme dag fant jeg ham på Nettby, og sendte ham en melding. Vi møttes en del ganger, og til slutt ble vi sammen. Jeg er ganske sikker på at dette var den lykkeligste dagen i mitt liv til da. Hvordan kunne en person som ham like meg? Jeg svevde på en rosa sky i hele 14 dager før de første problemene dukket opp: Dennis hadde vært med en annen jente, og etter å først ha løyet om det, bestemte han seg for å slå opp. Likevel ville han fortsatt møtes som før. Selv om Dennis gjorde meg trist, sint og frustrert, gjor-

47 47

de han meg også gladere enn noen andre. Da vi var sammen følte jeg meg som Marit igjen - hun jeg var før usikkerheten og det dårlige miljøet i hjernen dukket opp. Jeg lo så mye at jeg nesten tisset på meg, det kilte i magen og jeg følte at jeg endelig ble sett. Da jeg ikke var med ham, følte jeg meg tom. Jeg ville bare sove, være alene og unngå verden. Å gå ut av døren for å gjøre små ting ble omtrent umulig – det krevde helt enkelt for mye energi. Dennis fortsatte å møte andre jenter. Om jeg ble sint, klarte han å snu det til at det var min skyld. Det endte som regel med at jeg måtte si unnskyld. De gangene jeg ble ordentlig sint, sendte han sangen “Halv” av Jokke og Valentinerne, og da klarte jeg ikke å være sint på han lengre. “Ikke forlat meg, ikke forsvinn. Ikke gå rundt og hat meg, du veit at jeg er din. For helt, helt uten deg, er jeg halv og jeg lengter tilbake til det som vi hadde.”

NY SKOLE, NYE MULIGHETER På dette tidspunktet hadde jeg begynt på Hartvig Nissen videregående skole i Oslo. Dette var mitt første år der, og jeg kjente ingen i klassen min fra tidligere. Jeg prøvde å bli venn med flere, men det klaffet ikke. En dag skulle alle beskrive hverandre til årboken. Før det var min tur, gjorde det vondt i hele kroppen, for jeg visste jo at ingen ville ha noe å si om meg. Det ble helt stille da navnet mitt ble ropt opp, og alle så på hverandre. Til slutt var det en som sa: «Vi kan jo gi henne kallenavnet tyrkisk pepper? Hun spiste jo det en gang...?» Kort tid etter dette begynte jeg å besvime på bussen, og hver gang dette skjedde måtte jeg skynde meg av fordi alt ble helt hvitt. Besvimelse ble etterfulgt av kvalme og masse tårer, og til slutt ble jeg veldig redd for å ta bussen. Ikke lenge etter ble også veggene på skolen et stort problem i hjernen min, og jeg var livredd for å bli “sperret inne”. Morgenene før jeg skulle på skolen, lå jeg på gulvet og hylgråt. Mamma klarte til slutt ikke å sende meg dit lenger. På samme tid som jeg sluttet på skolen, møtte Dennis det som skulle bli min største konkurrent

til da. Hun kan vi kalle Ida. Ida var to år yngre enn meg,hadde halvlangt hår og var tynnere enn meg. Han møtte oss begge over en lengre periode hvor vi begge visste om hverandre. Han fortalte ofte om henne for å gjøre meg sjalu, og for å minne meg på hvor populær han faktisk var. En dag kommenterte han måten jeg kysset på, og sa at Ida pleide å kysse ham på en annen måte. Etter dette tok han hånden rundt låret mitt, og sa: «På Ida kommer jeg rundt hele låret med én hånd.» I denne perioden ga han meg mange tips til hvordan jeg kunne «få vekk det lille fettet på magen», om hvordan jeg burde farge håret, og han sa at jeg burde vurdere silikon. Mange setninger begynte med «du hadde vært skikkelig pen om du....». På denne tiden var jeg ekstremt undervektig, og jeg veide rundt 45 kilo og var 170 høy. Etter en stund ba jeg ham velge: Det er meg eller Ida, ikke begge to. Dager ble til uker, og han halte ut tiden hele veien. Frustrasjonen min bygget seg opp, og til slutt krevde jeg et ordentlig svar. Dette var mailen jeg fikk i retur:

Fredag 14.11.2008 15:23

Marit og «Dennis» i 2008

Marit, om du skal begynne å snakke dritt om meg, så skjønner jeg ikke hvorfor jeg gadd å vurdere dette engang. Du er jo helt psykotisk. GAL! Kanskje du liker å snakke dritt om meg, men det er jævla umodent av deg. Det var DU som ikke lot meg velge, og om du tror det var lett, så kan du bare fuckeoff. Du må alltid snakke dritt om meg, skal jeg kanskje begynne å snakke dritt om deg? Du har visst ikke forandret deg likevel, du er fortsatt den jævla psykotiske drittkjærringa. Om du noengang skal glemme meg, så slutt å prat om meg and get a life! HERREGUD. hvordan er det mulig. Som vanlig var det min skyld, og denne gangen er det fordi noen hadde fortalt ham at jeg hadde baksnakket ham. Jeg husker ikke helt hvordan vi ordnet opp i det, men jeg regner med at det ble jeg som måtte si unnskyld. Etter dette begynte vi å møtes igjen, selv om han fremdeles var med Ida. NOK ER NOK I rundt ett år gjorde jeg alt for ham, og jeg forgudet ham, selv om han møtte andre jenter og manipulerte meg. Det skumle med å ha dårlig selvtillit og et dårlig selvbilde, er at man tror man ikke fortjener bedre. Når man samtidig havner i en depresjon hvor livet rundt deg raser

sammen, kan menneskene som egentlig ikke er bra for deg bli en klippe. Jeg ville gjort hva som helst for Dennis, men Dennis ville ikke gjort hva som helst for meg. Dette innså jeg sakte, men sikkert. En vakker dag husker jeg at jeg tenkte at nok var nok. Det hadde ikke blitt bedre; Det hadde ikke blitt færre krangler, det hadde ikke blitt færre jenter, han hadde ikke blitt snillere. Jeg blokkerte Dennis fra alle sosiale medier, og selv om dette var skikkelig skremmende, husker jeg at jeg også følte meg enormt fri - for første gang på lenge. I dag er jeg veldig trygg på meg selv, og jeg tror egentlig at jeg kan få til hva som helst. Dette er fordi jeg vet at jeg takler motgang, og fordi jeg kjenner meg selv og hjernen min veldig godt. Miljøet i hjernen er “grønnere” enn noen gang tidligere, og jeg lar ikke negative tanker om meg selv slå rot. Jeg, som folk flest, kan selvfølgelig tenke negative tanker om meg

selv enkelte dager, men jeg velger å ikke fokusere på dem. Det gjør ikke noe at fregnene bombarderer ansiktet mitt om sommeren, at jeg ser trøtt ut når jeg ikke sminker meg eller at håret mitt står til alle kanter til enhver tid - nå vet jeg at overfladiske småting ikke har noe å si for livet mitt, den jeg er eller hva jeg ønsker å utrette. Når jeg ser tilbake på denne perioden i livet mitt føler jeg meg litt stolt. Jeg tok mange dårlige valg, og jeg burde tatt avstand mye tidligere, men det viktigste er jo at jeg faktisk klarte å komme meg vekk. I dag har jeg en tatovering hvor det står “bra nok” på hånden, for å minne meg selv på at det er nettopp det jeg er. Jeg er bra nok, selv om jeg snakker mye, selv om jeg har fregner i hele ansiktet, selv om jeg ikke har silikonpupper, og selv om absolutt ingen kan rekke rundt låret mitt med én hånd.

49 49

Da Veronika ikke ville LEVe lenger I en alder av ni år opplever Veronika mobbing for første gang. Etter flere år med daglig verbal misbruk begynner hun å tro at mobberne kanskje har rett i det de sier: Kanskje hun helt enkelt ikke fortjener å leve? TEKST&FOTO: Marit Worpvik

Jeg sykler gjennom Slottsparken mens jeg speider etter venninnen min Veronika. Hun har jeg kjent i over ti år, og det er også derfor jeg ønsker å snakke med henne. Jeg kjenner nemlig til deler av historien hennes, og jeg vet at hun har vært gjennom mange tøffe perioder i livet. For selv om Veronika i dag deler bilder hvor hun smiler på stranda med venninner og poser selvsikkert på festivaler, har ikke alltid livet hennes vært sånn som det er i dag. Det var nemlig en tid hvor hun faktisk ikke hadde venner, og hvor flere av menneskene rundt henne ikke behandlet bra. Jeg lurer på hva som faktisk skjedde, men også hva som førte til at situasjonen ble bedre. Jeg ser etter det lange, blonde håret hennes, og finner henne til slutt sittende ved et tre. Jeg parkerer sykkelen min, og slår meg ned ved siden av henne. Jeg er usikker på hvor jeg burde begynne, og derfor ber jeg henne fortelle meg om nettopp dette; begynnelsen. – Det startet da jeg gikk i fjerde klasse. Da Sjøskogen skole ble bygd begynte alle fra Vinterbro der, men jeg kom i feil klasse, og ikke med de jeg hadde gått med tidligere, forklarer hun. Blir ikke invitert i bursdager Det går ikke lang tid før barna gir uttrykk for at de ikke vil ha Veronika i klassen sin. Det begynner med utestengelse fra aktiviteter i skolegården, til at ingen inviterer henne i bursdagen sin, eller vil sitte med

henne i klasserommet. Det er spesielt en jente som strekker seg langt for at Veronika ikke skal inkluderes. I denne saken kan vi kalle henne Ingvild. – Pappa dro hjem til Ingvild, og han snakket med både Ingvild og moren. Da sa hun rett ut, foran pappa og moren sin, at de ikke ville ha meg der, og at jeg ikke hadde noe i klassen deres å gjøre, minnes hun. Veronika forklarer at mobbing ikke var et begrep på den tiden, og at lærerne kalte det for utestenging. – Lærerne sa at de ikke visste hva de skulle gjøre. De fortalte foreldrene mine at jeg ikke var velkommen i gruppa, men at de ikke visste hvordan de skulle løse det. De arrangerte foreldremøter og møter mellom lærerne og barna, men ingenting hjalp. Det var ingen god følelse for mamma og pappa, som så på at jeg hele tiden var alene og ekskludert. Etter noen år begynner personligheten hennes å endre seg. Fra å være et barn som alltid var glad og fornøyd, blir hun plutselig mer innesluttet. – Når barn forteller deg at du er stygg og at du ikke fortjener å leve daglig, begynner man å lure på hvorfor det er akkurat deg de henger ut. Man ser jo etterhvert at man er annerledes, og man lurer på om det er noe galt med en selv. Det var jo lenge jeg sleit med å finne meningen med livet fordi jeg ikke følte at jeg fortjente å leve. Jeg begynte å tro på det de sa.

TEMA: KRISEHÅNDTERING 50

En mulighet til å få det bedre Fra fjerde til syvende er mobbingen konstant. Veronika håper det skal bli bedre, og i syvende begynner hun å se fram mot ungdomsskolen. – Da jeg skulle begynne i åttende var det tilbake til Nordby, og da var både jeg og foreldrene mine optimistiske. Vi tenkte at jeg kom til å møte de tidligere vennene mine, og at ting ville løse seg, forklarer hun. Det Veronika ikke vet, er at Ingvild allerede har kommet henne i forkjøpet. – De jeg gikk i klasse med gikk på ulike fritidsaktiviteter med de på Nordby. Ingvild og gjengen hennes hadde allerede begynt å plante tanker i hodene på de jeg skulle begynne i klasse med. Ingvild sa at jeg var stygg, at jeg ikke fortjente å leve og at ingen måtte bli venn med meg. Da jeg begynte på ungdomskolen møtte alle meg med en kald skulder, og jeg var ikke velkommen. Det bare fortsatte, forteller Veronika oppgitt. Veronika prøver å være optimistisk. Hun tenker at grupperingene som oppstår på ungdomsskolen vil splitte seg etterhvert, men dessverre blir det bare verre. Samtidig som mobbingen blir mer intens, opplever hun også at ansatte på skolen ikke behandler henne bra. En miljøarbeider får sparken etter en episode hvor han skriker til

henne og er fysisk, mens læreren hun har i tysk behandler Veronika dårlig foran hele klassen. – Jeg har jo alltid vært veldig “frysepinne”, så jeg pleide å pakke meg inn i pledd. En dag utbryter hun foran hele klassen: “Se på det udyret som sitter der”, også peker hun på meg. En i klassen forsvarte meg, og sa at jeg ikke var et udyr. Da gikk hun helt opp i ansiktet mitt, banket i pulten min og sa at “det kunne diskuteres” før hun forlot klasserommet.

hvordan de skulle håndtere dette. I tiden fremover eskalerer mobbingen, og til slutt går den fra å være verbal til å bli fysisk. – Det begynte med spytting, og da forsvarte jeg meg selv. Så gikk det over til sparking og slag, og Ingvild fikk med seg gjengen sin mot meg. Jeg ble slått og banket bevisstløs på skolen en dag, og jeg fikk høre at jeg kom til å bli drept om jeg gikk alene hjem fra skolen. Det var dråpen, og grunnen til at jeg byttet skole.

Henger opp bilder av Veronika som lager grimaser og peller seg i nesen Mobbingen foregår ikke bare på skolen, men mobberne fortsetter selv når Veronika er hjemme. Jentene samler seg hjemme hos hverandre, og de skriver stygge ting til Veronika på MSN. – En dag skulle de ha meg til å sette på webcam, og da sa jeg selvfølgelig nei. Men da sa den ene personen jeg var litt venn med i klassen at om jeg ikke gjorde det, ville hun ikke være venn med meg lengre. De ba meg pelle meg i nesen og lage grimaser mens jeg hadde på webcam, og jeg turte ikke gjøre noe annet. Jeg ville jo ikke miste den ene vennen jeg hadde. Da tok de bilder av skjermen og hang bildene opp på skolen.

Veronika og familien hennes vurderte å anmelde skolen, men de ansatte har ikke dokumentert hendelsene Veronika opplever. – Mamma skrev til skolen og sa at hun ville ha alt av dokumenter, men det var ingenting å hente. De har dokumentert at miljøarbeideren behandlet meg dårlig og at han fikk sparken, men utover det står det ingenting om tiden min på skolen, forteller hun.

Ingen av lærerne reagerte, og Veronika tror det var fordi de ikke visste

Bedre hverdag, men mørkere sinn Når Veronika bytter skole blir hverdagen bedre, men ringvirkningene etter mobbingen påvirker henne i flere år senere. I perioder tenker hun at hun burde ta livet av seg. – Fra jeg var femten til jeg var tjuefire var de tankene der. I ungdomsåra brølte jeg det bare ut, fordi jeg ikke taklet meg selv. Det var veldig brutalt, og det var

51 51

mange følelser som gikk utover venner og familie. Da jeg ble litt eldre holdt jeg alt inni meg. Jeg ble flinkere til å skjule det. I hjernen til Veronika ble det helt mørkt, og hun forteller at det ikke var mange tanker i hjernen da hun følte at livet ikke var verdt å leve. – Du har ikke noe motivasjon, du ser ikke noe lyst på noe som helst. Du føler at uansett hva du gjør, så er det ikke godt nok. Uansett hva du spiser, smaker det ingenting. Du tenker at verden hadde vært så mye bedre uten deg, og at du nesten gjør verden en tjeneste ved å forsvinne. Jeg lurer på hvordan man finner motivasjonen til å fortsette etter sånne perioder, og også dette svarer Veronika åpenhjertig på. – Da jeg skjønte hvem jeg egentlig er, hun veldig glade jenta som aldri har noe å klage på, så begynte jeg å tenke at jeg bare vil ha det bra. Jeg begynte å sette spørsmålstegn ved hvorfor jeg har det sånn her, og om jeg kunne få det bra igjen. Det resulterte i at jeg gikk til både psykolog og healer, fordi jeg hadde et sterkt ønske om å få det bra. Jeg begynte å tenke at selvmordstankene var et rop om hjelp, og at jeg faktisk ikke ville dø. Uønsket kontakt I dag har Veronika det mye bedre.

Hun er 26 år, og i litt over ett år har følt at hun er på et godt sted i livet. – Jeg har mange gode og støttende venner, jeg har en mamma og en pappa som alltid har støttet meg, og jeg har kjøpt leilighet. Jeg har også tatt opp fag, som er en mestring i seg selv. Jeg droppet jo ut på grunn av mobbing, og nå tar jeg det opp igjen og får toppkarakterer. Jeg gjør ting for meg selv, og det gjør meg godt. De siste årene har flere av de som mobbet Veronika tatt kontakt. Personene har sagt at de er veldig lei seg, og at mye av det handlet om sjalusi. Dette har gjort Veronika utilpass, for hun vil ikke ha noe med disse menneskene å gjøre. – Jeg har jo sagt at jeg syns det er greit og at jeg tilgir dem til ansiktet deres, men jeg kan jo aldri tilgi at det har blitt som det har blitt. Mobbingen har jo frarøvet meg mange gode år, og det har gjort at livet mitt har blitt satt på vent. Det kunne jo gjort sånn at jeg ikke hadde sittet her den dag i dag. Jeg hører hva de sier, men det treffer meg ikke, sier Veronika bestemt. Når hun ser tilbake på alt som har skjedd skulle hun ønske at hun hadde byttet skole tidligere. – Jeg tror det første vi burde gjort var å bytte skole. Jeg fikk det jo mye bedre da jeg byttet skole halvveis inn i niende klasse. Jeg burde byttet il Ås i

fjerdeklasse, for lærerne der var helt fenomenale. I Ås var det ikke noe press på hvordan man måtte se ut eller hva man eide. Jeg tror det hadde spart meg for mye vondt om jeg byttet tidligere, men det hjelper lite å være etterpåklok i dag. Ønsker å leve et stabilt og meningsfylt liv Veronika vet ikke hvordan man skal få en slutt på mobbing, for hun tror ikke barn skjønner konsekvensene av det de faktisk gjør og sier når de er såpass unge. – Mobbere tenker ikke på at de kanskje kan føre til at noen ikke vil leve om 10 år. Det beste man kan gjøre er å flytte mobberen, hovedgrunnen til at det skjer, eller så må man flytte offeret. Man må fortelle de som går gjennom dette at det blir bedre etterhvert. På spørsmål om hvor Veronika tror hun er om 10 år, svarer hun at hun helt enkelt håper at hun har det bra. – Jeg håper jeg klarer å minne meg selv på at livet er tøft, og at det ikke bare er fryd og gammen. At jeg klarer å tenke at jeg kommer meg gjennom de tunge periodene, og at jeg kommer ut av de enda sterkere. Om 10 år har jeg vel kanskje fått drømmejobben, har det fint med meg selv, er omringet av mennesker som ønsker at jeg har det bra, reiser og koser meg. Jeg håper jeg lever et stabilt og meningsfylt liv, avslutter hun.

52 TEMA: KRISEHÅNDTERING

Klimaangst & klimahåp For noen unge blir bekymringen rundt klimaet så stor at det påvirker psyken. Psykolog Nora Rydningen mener det kan hjelpe å engasjere seg og føle på samhold. TEKST: Sandra Butoyi ILLUSTRASJON: Camilla Voutilainen Nordbø

Klimaangst hos barn og unge har vært mye omtalt i mediene. En undersøkelse fra Senter for klimaforskning, Cicero, viser at nesten 60 prosent av de under 30 år er ganske eller veldig bekymret for klimaendringer. Det er barn og unges fremtid som trues Tobarnsmoren og psykologspesialist Nora Rydningen har i nyere tid blitt engasjert for klimaet, og nå har hun også integrert det i jobben sin. Hun forteller at klimaangst er et tydelig uttrykk for hvor skummelt det er å forholde seg til en uviss fremtid, som politikerne i for liten grad tar på alvor. – Sånn sett kan man si at klimaangst er en helt sunn reaksjon på verdenssituasjonen. Psykologen mener det er barn og unge sin fremtid som er truet, og at det er viktig å støtte de i kampen for en trygg fremtid. – Når de kjenner angst tror jeg det både er fordi de følelsesmessig tar alvoret innover seg på en annen måte enn voksne, og fordi de i begrenset grad opplever å ha makt til å påvirke situasjonen. Jeg er opptatt av hvordan ungdommen kan bruke energien i angsten til å påvirke på en positiv måte, og også hvordan de kan ta vare på seg selv slik at ikke angsten blir lammende, sier hun.

Fra redsel til klimahandling For Rydningen har naturen vært forbundet med gode barndomsminner, og viktigheten av å ta vare på artsmangfold og redusere forbruk. Det skulle likevel ta flere tiår før hun selv skulle bli aktiv i miljø - og klimabevegelsen. – Mitt engasjement for klima ble vekket da jeg leste en bok av Harari: 21 tanker om det 21. århundre. Det vokste en frykt for at mine egne barn ville vokse opp i en destabilisert verden. Kort tid etter startet broren hennes “Klimabrølet”, et arrangement som samlet mer enn 30 000 personer til protest og brøl i Oslo sentrum. Rydningen innrømmer at hun først lyttet til broren sin av ren høflighet, men at hun etterhvert innså at miljøbevegelsen også handler om psykologi. – Hvordan snu avmakt, unnvikelse og håpløshet til engasjement, kreativitet og handling? Det er jo dette jeg jobber med til vanlig, bare i mindre skala. Det tok ikke lang tid før hun satt i styret til Klimabrølet, og plutselig var det å være klimaaktivist en del av fritiden hennes. Hun oppdaget at det kan være nyttig å bli skikkelig redd. – Hadde jeg ikke blitt ordentlig redd hadde jeg ikke hatt motivasjonen eller funnet energi til å prøve å påvirke myndighetene, eller til å endre egne vaner. Det å bli følelsesmessig engasjert er avgjørende for

handling. Men om jeg hadde fortsatt å ha sterk angst tror jeg ikke at jeg ville vært til mye nytte. Det hjelper hverken ungdom eller klima om man er syk av angst. Da er det lurt å søke hjelp. Rydningen presiserer at angst er et problem når den blir lammende og begrenser vår evne til å ta vare på oss selv, og til å påvirke situasjonen vi befinner oss i. – Når vi er overveldet er det vanskelig å handle klokt på lang sikt, vi blir slitne og får vansker med å forholde oss til nødvendige nyanser. Et viktig poeng i klima- og miljøkampen er således å gi folk mulighet til å påvirke situasjonen de er i, til å skape samhold og til å tillate seg å ha det gøy underveis. Vi mennesker har en enorm kapasitet til endring og kreativitet om rammene er riktige. Dette har vært prosjektet i Klimabrølet - å løfte frem alle de tause voksne og gi politikere og næringsliv mot og mandat til å handle. Kriser rammer oss ulikt – Noen blir motivert av kriser, andre blir redde og passivisert eller trekker seg unna kunnskap om krisen, fordi de overveldes, sier psykologen. Rydningen mener dette kan skje bevisst eller ubevisst, og påpeker at en krise i seg selv er noe som overgår de tilgjengelige ressursene våre. Hun forteller at det er noe man ikke fullstendig kan planlegge for, men det er mye trygghet i å ha tydelige planer og samarbeid. – Det å lære om kriser i seg selv kan være nyttig for å normalisere reaksjoner. Ved å skjønne hvordan vi reagerer kan vi ta bedre vare på oss selv og hente ut de ressursene vi har tilgjengelig for å mestre krisen. Ikke minst kan tydelige planer og samarbeid skape trygghet som igjen gjør at vi klarer å forholde oss til alvoret. Klimakrisen er en av mange kriser vi mennesker kan kjenne på kroppen. Psykologen mener at ulike kriser treffer oss ulikt, og at vår bakgrunn og typen krise spiller inn på hvordan vi takler dem. – Forskning viser at om vi hører informasjon om et barn som lider, vekkes det sterk empati og et ønske om å

53 bidra. Om vi hører om 1000 barn som lider synker empatien. Det er en sunn realisme i dette også. Vi er ikke laget for å bære hele verden på våre skuldre, sier Rydningen. Videre forteller hun at koronakrisen skiller seg fra klimakrisen, da den er noe vi kjenner på her og nå, er veldig konkret og angår alle. Psykologen ønsker likevel å presisere at vi klarer ikke være i krisemodus over lengre tid, vi venner oss til krisen vi er i, og risikerer at den ikke blir så viktig for oss i lengden. – Det som har vært en glede med koronakrisen er å se hvor mye myndighetene og folk kan få til når de er enige om alvoret, og hvor viktig det har vært for dem å ha støtte i befolkningen for å få gjennomført tiltak. Spørsmålet blir om dette blir en lærdom som kan overføres klimakrisen, eller om kortsiktig økonomi nå får forrang, presiserer psykologen. Klimamonsteret Rydningen trekker frem at klimakrisen er abstrakt og snikende. Psykologen mener at det ikke finnes en enkel løsning, og at krisen kan virke langt unna. – Om man skulle laget et monster som er perfekt for å utslette menneskene, uten at de tar til fornuftig forsvar, så ville klimakrisen være perfekt. Den sniker seg forbi våre psykologiske forsvarsmurer. En viktig jobb i klimakampen er å synliggjøre “monsteret”. Ungdom gjør således en enormt viktig jobb, utdyper hun. For å minske klimaangst mener psykologen at samhold er viktig. Hun forteller at vi tåler mer når vi opplever samhold og om vi opplever at vi kan påvirke situasjonen vi befinner oss i. – Det å engasjere seg aktivt i en organisasjon vil være en måte å oppnå dette på, slik jeg selv har erfart. Dersom angsten er for høy oppfordrer hun å oppsøke hjelp for å lære seg å håndtere angstsymptomene. For å få mindre psykiske plager kan man forsøke å redusere mengden stress i livet, og gjøre mer av det som gir en mening. Mestring og glede - å unne seg pauser fra alvoret, rett og slett. Vi kan ikke bære fremtiden på skuldrene hele tiden, da blir vi bare utslitt. – En ting som helt sikkert ikke virker er beskjed fra voksne om at ungdommen overdriver eller er hysterisk, det kan tvert imot øke angsten og legge på skam i tillegg, avslutter hun bestemt.

”– Om man skulle laget et monster som er perfekt for å utslette menneskene, uten at de tar til fornuftig forsvar, så ville klimakrisen være perfekt. Den sniker seg forbi våre psykologiske forsvarsmurer.”

54 54

Iskanten viser hvorfor klimasøksmål er nødvendig Selv ikke med en miljøminister fra Venstre greier Norge å si nei til oljeboring i sårbare havområder. Det viser hvorfor miljøkampen også må kjempes i retten. TEKST: Andreas Randøy MALERI: Hebert Draper ”Ulysses and the Sirens” (ca. 1909) KART: WWF

På vei hjem fra Troja måtte Odyssevs og mannskapet hans passere sirenene, kvinneskapningene han fryktet kunne lokke ham til sin død. Odyssevs visste at han ikke ville greie å motstå de forlokkende tonene, og stappet derfor voks i ørene på mannskapet, og ba dem binde ham fast til masten av skipet. Da Odyssevs hørte sirenenes sang og ba mannskapet om å knyte opp tauene, bandt de ham i stedet hardere fast. Det har visstnok blitt en klisjé å gjengi handlingen i Homers 3000 år gamle dikt i rettssaker som dreier seg om miljøspørsmål. Klimasøksmålet mot den norske stat er intet unntak: Da saken startet i Oslo tingrett var Natur og Ungdoms advokat rask med å bruke fortellingen til å illustrere hvordan Stortinget kan ha vedtatt en så begrensende lov som at «enhver har rett til et miljø som fremmer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».

Lobbyistenes forlokkende toner I følge advokat Hambro hadde Stortinget valgt å «binde seg til masten» – slik Odyssevs hadde gjort. Politikere vet hvor vanskelig det kan være å prioritere naturen når arbeidsplasser og inntekter står på spill. Man vil tross alt bli gjenvalgt. De vedtok en grunnlovsparagraf som begrenset deres evne til å ødelegge naturen, fordi de visste hvor vanskelig det er å prioritere den. I hvert fall under påvirkning fra lobbyistenes forlokkende toner. Da regjeringen 24. april (samme dag som skolestreiken!) la fram sitt forslag til revidert Forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten var det lite som tydet på at noen mast holdt dem igjen. Regjeringen foreslår å overse de miljøfaglige rådene om at hele iskantsonen inngår som et Særlig verdifullt og sårbart området (SVO), og definerer sonen nord for all oljeboring. Frp vil fjerne den faste grensen Det hadde vært vanskelig for regjeringen å definere iskantsonen der havforskerne foreslår, eller rettere sagt: der den faktisk

”Selv verdens rikeste land, med en venstrepolitiker som miljøminister, med klare miljøfaglige råd og et verdensberømt forvaltningssystem greier altså ikke å motstå oljelobbyens forlokkende toner.”

NU-SIDENE: KLIMASØKSMÅLET 55

er. Det hadde gjort det vanskelig eller umulig å utlyse nye oljelisenser i området, og det hadde vært et vanskelig spørsmål hva man gjør med lisensene som allerede er gitt i området, slik jeg har skrevet om i Pan tidligere. Det hadde også vært vanskelig politisk. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ikke villet flagge noe standpunkt nasjonalt, mens FrP vil fjerne den faste grensen for oljeboring i nord. Det er foreløpig lite som tyder på at flertallet i opposisjonen ønsker den miljøfaglige iskantsonen. Med dette kompromisset sikrer regjeringen at alle er misfornøyde, men samtidig fornøyde nok til at det blir flertall i Stortinget, og at Venstre og KrF forblir i regjering. Men det gjør det ikke noe mer riktig. I forkant at avgjørelsen har den naturvitenskapelige forskningen slått fast at iskantsonen er et verdifullt økosystem, som fungerer som en motor for liv i det Arktiske havet. Forskerne er også tydelig på at området er sårbart. Polartorsken, som er en «hjørne-

stein» i økosystemet i iskantsonen, blir alvorlig skadet av selv svært små mengder olje. Det er ingen tvil om at en storulykke fra en oljeplattform ved iskantsonen kan bli en katastrofe. Men også mindre utslipp, som forekommer ofte, kan skade dyr og planter som lever her. Vi kan ikke definere natur etter hva som passer oljenæringen Når regjeringen nå foreslår en hjemmesnekra iskantsone, uten dekning i forskning overhode, undergraver de formålet med Forvaltningsplanene for havområdene, som er å: «Legge til rette for en langsiktig politikk med sikte på økosystembasert forvaltning av kyst- og havområdene». Å definere naturen etter hvor det passer for oljenæringen, er så lite økosystembasert som du får det. Selv verdens rikeste land, med en venstrepolitiker som miljøminister, med klare miljøfaglige råd og et verdensberømt forvaltningssystem greier altså ikke å motstå oljelobbyens forlokkende toner. Det er kanskje

ikke så rart. Poenget i Odysseen er ikke at Odyssevs er en svak mann, men at sirenenes kraft er uimotståelige. Miljømyndighetene fraråder oljelisenser Når Klimasøksmålet skal til Høyesterett om et drøyt halvår får vi se om politikerne har noe som binder dem til masten eller ei. Hvis retten lander på å frikjenne staten, trengs det nye lover som forplikter politikerne til å ivareta naturen for framtidige generasjoner. Et noe underkommunisert argument i Klimasøksmålet er den lokale miljørisikoen av å bore i Arktis. Alle de åtte oljelisensene nord for den miljøfaglige iskantsonen er frarådet av miljømyndighetene. Dette burde vektes i retten. Nå har faktagrunnlaget blitt styrket – og politikernes manglende evne til å følge dem opp illustrert.

Sees i retten, Erna.

56 NU-SIDENE: Thors kåseri

TEKST&FOTO: Thor Due

DAGENS KRISER HELD FOR DÅRLEG STANDARD EXPECTATION

REALIT Y

No er eg lei. Eg skal ha pengane tilbake. Desse krisene held ikkje mål. Eg vil nytte meg av reklamasjonsretten jamfør forbrukarkjøpslova. Det har ikkje vore noko ordentleg action. Koronakrisa, klimakrisa og naturkrisa. Alt det der har berre vore kjedelege byråkratiske blaff. Det var ikkje dette som vart proklamert! Eg vart lova total kollaps av samfunnet. I staden er eg låst fast til eit heimekontor og like mange ressursar som eg har til vanleg. La meg forklare. Då eg satt ved pulten min på kontoret 12. mars i år og såg pressekonferansen der Erna Solberg stengte ned landet, hadde eg ei merkeleg kjensle. Ei kjensle av at eg var med på noko historisk. Det meste av meg var roleg, men noko inni meg sa med eit snev av håp at dette kanskje kunne bli ei skikkeleg krise. Endeleg kunne eg vise verda at eg hadde følgt beredskapsråda frå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). At eg hadde nok av førstehjelpsutstyr, mat, vatn og varmekjelder. Til og med jodtablettar. Kanskje eg skulle skaffe meg ein bil, tenkte eg. Så kunne eg køyre til hytta. Eg kunne ta med meg beredskapsmaten min og telt og sovepose og hagle og rifle og fiskestong og kniv og primus og verktøy og alle utandørskleda mine og leve ute i skogen fri for alle andre.

Kanskje kunne eg adoptere ein hund, og så kunne eg bygge ein skikkeleg festning. Akkurat sånn som Will Smith i «I Am Legend». Eg kunne gjere i stand dei gamle fangstgropene som står att frå steinalderen rundt hytta vår. Sette garn i sjøen og røyke tonnevis med fisk. Bygge meg eit solid stabbur, kanskje ein jordkjellar. Ta med meg nokre fat med drivstoff og raide apoteket så snart byen var forlaten. Eg ville vandre rundt som Eli i «The Book of Eli». Han sterke overlevaren. Den tøffaste og argaste av dei alle. Ein einsam ulv, som sanka direkte frå naturen. Samstundes som eg klarte å lage eit lite straumaggregat nede ved elva. Slik kunne eg få fornybar energi som kunne drive straumbanken min. Frå datamaskina mi kunne eg lære, forske og skape ei betre framtid. Kanskje skrive ned memoararane mine. Eg kunne fotografere og dokumentere apokalypsen. I framtida, viss det nokon sinne kom barn tilbake på skulebenken, kunne elevane sitte storøgd mens læraren fortalde: – Vi veit ikkje mykje om korleis det var å leve i denne krisa, men dei beste kjeldene vi har var frå ein raudhåra ung mann i Skandinavia som vart kalla Thor Due. Heile klasserommet måper, nokon seier eit lite «woow» i det biletet av meg kjem opp på PowerPointen. Ein elev stikk handa i veret:

– Var det verkeleg namnet hans eller blei han kalla for det i ettertid? – Vi veit ikkje heilt, svarar læraren. – Men vi veit at Thor var den sterkaste av dei gamle norrøne gudane, og dua var ein utbreidd fugl. Truleg betydde nok namnet at han var ein sterk og solid mann med god kunnskap om naturen, fortsette læraren. Eg ville halde på aleine ei lita stund. Men som ein strukturert og rutinert overlevar ville eg halde eit lite gjesterom klart, i tilfelle det skulle dukke opp nokon andre. Så ein dag mens eg er på veg til dei forlatne butikkane i bygda for å hente etterforsyningar til å reparere kraftstasjonen min ville eg møte på nok rart. Ein bil i rørsle! Alle nervane mine ville vere i spenn. Handa kunne kanskje knega hardt rundt stokken på rifla som låg i førarsetet. Bilen stoppar 20 meter framfor meg. Den er fullasta med utstyr, og ein ekstra tank på taket. Det er med andre ord nokon som kan det å klare seg sjølv. Så opnar døra seg, og ut stig ei av dei vakraste kvinnene eg har sett. Men ho er ikkje berre vakker. Ho er nevenyttig. Det kan ein sjå lang veg. Vi vekslar eit par ord. Det kjennest så rart å sjå eit menneske igjen. Ho får bli med heim til hytta mi i eit par dagar. Der hjelp ho meg med å forbetre den improviserte teknologien min.

Det viser seg at ho og er ein sabla god jeger. Ein kveld vi har vore ute og dratt garna ser ho meg inn i auga og seier: – Eg trur kanskje vi er dei einaste menneskja igjen i heile verda. Det blir stille i det vi ser inn i andleta til kvarandre. – Ja, svarar eg. – Det ser ut til at det berre er eg og du som kan føre menneskeslekta videre, held eg fram. Sjølv om vi nettopp har stadfesta at vi ikkje veit om andre, er eg sikker på at eg kan høyre nokon spele romantisk musikk i bakgrunnen. Til vanleg har eg tenkt det kanskje er best å la menneskja døy ut, men denne dama gjer meg noko usikker. Slik var det altså eg førestilte meg denne koronakrisa. Men har det skjedd? Nei, i staden har eg vore låst fast i Oslo med innstendige tryglingar om å ikkje reise vekk. Sjølv om eg må vere heime har eg nok mat, straum og vatn. Som sagt: eg er blitt snytt for ei skikkeleg god krise. Klimakrisa og naturkrisa har også skuffa meg til dei grader. Kor mange filmar har eg ikkje sett av flaum, katastrofe og gamal-Eirik med grandtante. Og har noko av det skjedd meg? Ikkje anna enn ein dårleg skisesong. Det er jo ikkje ei sånn krise eg vil ha! Eg krev pengane tilbake!

T I D LØ S B E R E D S K A P :

70 år med krisestemning Hvis havet forvaltes riktig, kan det være et viktig verktøy for å håndtere alt fra økonomiske til økologiske kriser. TEKST: Natur og Ungdoms faggruppe for fiskeri og oppdrett

På en planet der 70% av overflaten er dekket av hav, har det vært lett å tenke at havet er uendelig, og at menneskelig påvirkning ikke kan gjøre betydelig skade. Det sies ofte at vi har kartlagt overflaten til Mars bedre enn vi har kartlagt havbunnen. Kanskje er det grunnen til at livet i havet har måttet tåle så mye fra oss. Fra overfiske, forsuring, utslipp fra atomreaktorer og plastforurensning det mangler ikke på økologiske kriser i havet. Norge har merket konsekvensene av dette før, gjerne i form av økonomiske kriser. RETTEN TIL Å FISKE HAR ALLTID VÆRT VIKTIG Fiskeri har vært svært viktig for Norge som nasjon. Før i tiden var det små forskjeller mellom fattig og rik på havet, for bølgene tok den de ville uansett. Fisket var så viktig for folket langs kysten at det selv i vikingtiden ble slått fast i Gulatingsloven og Frostatingsloven at ingen eide havet og at alle kystbeboere hadde rett til

å fiske. Når Norge har vært i økonomisk krise, i krig, eller i hungersnød, har det alltid vært bedre å leve et sted der du kan hente middagen inn fra havet. Fisket var vår beredskap. Norge var ikke et fattig land da vi i 1969 fant vårt første oljefelt, ekofisk. Men da funnet kom, sto en av de store industriene på vestlandet midt i en krise. Silda var nesten borte fra Norskehavet. Etter krigen hadde man fått mye større trålere som kunne fiske mye mer enn før. Fisket hadde ikke blitt regulert, og fiskerne hadde tatt med seg for mye av sildebestanden inn til kaia. DA FISKEN FORSVANT Sildefisket ble stoppet, og dermed fikk man en økonomisk krise blant de mange bedriftene som hadde fisket med trål. Dette førte til at man satt begrensninger for hvor mye torsk som kunne fiskes med trål. Men alle kystfiskerne med små båter var utelatt fra avtalen, og kunne fortsette

NU-SIDENE: FAGGRUPPEARTIKKEL 59 59 som før. Man tenkte fortsatt at det ikke var mulig at så små båter hadde noe å si for bestanden. Og mens silda fikk hente seg inn, havnet fiskeriene i en ny krise på slutten av 80-tallet: Nå var det nesten ikke torsk langs norskekysten. I 1989 var det faktisk så lite fisk på lofotfisket at det ble stoppet på dagen. Tusenvis av fiskere sto plutselig uten arbeid. Etter denne katastrofale sesongen måtte også de minste båtene i kystflåten inn i fiskekvotesystemet. I utgangspunktet var tanken at fiskekvotene på kystflåten skulle være midlertidig. Havet var fortsatt ikke eid av noen, og alle kystfolk skulle få lov til å fiske. Fiskekvoter ble gitt gratis til alle som var aktive fiskere på tidspunktet de ble innført. Kvotene sier noe om hvem som kan fiske hvor, og hvor mye de kan ta med hjem. GODE INTENSJONER, URETTFERDIGE KONSEKVENSER I seg selv er ikke systemet med fiskekvoter negativt. Fisk er en begrenset ressurs som lett kan bli overfisket hvis man ikke har kontroll på mengden fisk som fiskes - dette hadde Norge merket konsekvensene av før. Og kvotesystemet har sånn sett fungert - i 2012 var torskebestanden i Barentshavet tidoblet siden 90-tallet. Likevel bygger systemet opp til en ny krise, der samfunnene langs kysten som lever av fisket, ikke får nytte av livet rett utenfor kysten deres. For i stedet for at fisket ble åpnet for alle, beholdt man kvotesystemet, med noen justeringer. Alle de som tidligere hadde vært fiskere, men som hadde funnet seg annet arbeid på grunn av mangelen på torsk hadde aldri fått kvoter, og de som hadde fått synes det var fint med mindre konkurranse. Fiskerimyndighetene var også fornøyde, de hadde fått en effektiv måte å ha kontroll på bestandene. Etter hvert begynte folk å selge og kjøpe disse

fiskerettighetene fra hverandre. Det som hadde vært noe staten hadde gitt til fiskerne for å holde kontroll på fiskebestanden hadde nå blitt en handelsvare - med priser på flere millioner for de minste kvotene. Trålere med kvoter blir i dag solgt for flere hundre millioner kroner. Derfor har kvotesystemet gjort at vi har mistet mange av de minste sjarkene, og gjennomsnittsalderen på fiskere har økt. Man har kunne kjøpe to båter med hver sin kvote, flyttet kvoten fra den ene over på den andre båten og satt en båt på land, ute av drift. Mange fiskebåter har forsvunnet, og de som er igjen har blitt større og større. I tråd med denne utviklingen har antallet fiskere blitt redusert kraftig, og fra at det var folket langs kysten som eide båter, har det gått over til at det i realiteten er rike redere og banker som sitter på de største fiskerettighetene i landet.

”...fra at det var folket langs kysten som eide båter, har det gått over til at det i realiteten er rike redere og banker som sitter på de største fiskerettighetene i landet.” ER DETTE EGENTLIG LOV? Skal vi snu på noe vi har vært enige om siden vikingtiden, og la retten til fisk være noe som kan kjøpes? I April la Riksrevisjonen fram en rapport der de slaktet måten politikerne har drevet fiskeripolitikk de siste 15 årene, og sa at politikerne har brutt med viktige prinsipper for fiskeripolitikken og i praksis lagt ned kystsamfunnene. Men i stedet for å lytte til kritikken og gjøre et mer grundig arbeid, fikk fiskeriministeren i stor grad gjennomslag for en politikk som forverrer krisen i fiskerinæringen.

HAVET TAR STØYTEN Et sunt hav hjelper oss også med å håndtere klima- og naturkrisen. Havet har allerede skjermet oss for konsekvensene av klimagassutslippene våre; 90% av den ekstra varmen fra klimaendringer på jorda i dag, har blitt absorbert av havet. Ikke nok med det, havet har absorbert rundt 26% av CO2-utslippene våre - og dermed blitt mye surere. I tillegg har sjømat generelt sett et lavere klimaavtrykk enn kjøtt, og kjøttproduksjon og intensivt jordbruk krever store arealer på land. Derfor kan vi også skjerme biomangfoldet på land dersom vi i større grad tar havet i bruk for å skaffe mat. I tillegg anslår man at restaurering av marine økosystem kan ta opp karbon tilsvarende nesten 20 ganger Norges utslipp i løpet av ett år . Men dette er egenskaper vi ikke skal ta for gitt. Når havet blir surere, varmere og forsøplet, tåler økosystemene som gir oss alle disse tjenestene mindre. For eksempel var torskestammen i Barentshavet verdens største i 2012, men nå er forskere redde for at klimaendringene gjør at den forsvinner i løpet av 80 år. Derfor er det ekstra viktig at vi verner om sårbare havressurser nå. Til syvende og sist blir oljealderen en kort epoke av norges historie. Sammenliknet med vårt langvarige og stabile forhold til fisken fra havet, er olja en upålitelig sviker av et one night stand. Derfor er det viktig at vi tar vare på fisket og forvalter det på en demokratisk måte som kommer hele befolkningen til gode, slik vi tenkte da oljeeventyret startet. Når vi spør hva vi skal leve etter oljen, er svaret ofte sjømat. Når norsk økonomi går dunken fordi oljeprisen synker og samfunnet stopper opp på grunn av virusutbrudd, er fisket en av de eneste næringene som ikke ber om en krisepakke. Skal havet fortsette å være en del av vår beredskap, som ruster oss for økonomiske og økologiske vanskeligheter, må vi passe på at det brukes på en bærekraftig og rettferdig måte.

60 60 NU-SIDENE: MILJØVERNEREN

Miljøverneren NAVN: LAURITS HUSBY ALDER: 17 LOKALLAG: OSLO FS

1. Hvor lenge har du vært med i NU? Jeg har vært med i NU i litt over to år. 2. Hvorfor meldte du deg inn? Jeg har alltid brydd meg om natur og miljø, og har gått mye i naturen. Da jeg fikk medlemskap i julegave av søsteren min og vennen hennes (Haldis Tjeldflaat Helle, tidligere nestleder i NU), syntes jeg det hørtes interessant ut og jeg ble medlem. 3. Hva er det beste med å være med i NU? Jeg digger det sosiale med NU, og jeg har blitt kjent med veldig mange nye folk. I tillegg har jeg lært mye av å være medlem som jeg ikke hadde kunnet ellers. 4. Hva er ditt beste NU-minne? Det beste NU-minnet mitt er kanskje da vi besøkte en vindmøllepark i Trøndelag på sommerleir. Jeg var med hyggelige folk og fikk se og oppleve vindmøller på nært hold. Det er noe jeg aldri tidligere har hatt muligheten til. 5. Syns du det kan være vanskelig å engasjere venner og familie til å ta grønne valg? De fleste rundt meg og i familien er flinke til å ta grønne valg. Det er bare av og til at jeg møter noen som er helt håpløse.

”Hjertesaken min er kanskje den humanitære siden ved klimaendringene, spesielt alle menneskene som vil bli drevet på flukt. Konsekvensene av klimakrisen er ufattelige, derfor må vi begrense dem så godt vi kan.”

6. Hva er din hjertesak når det kommer til miljø/klima? Hjertesaken min er kanskje den humanitære siden ved klimaendringene, spesielt alle menneskene som vil bli drevet på flukt. Konsekvensene av klimakrisen er ufattelige, derfor må vi begrense dem så godt vi kan. 7. Hvilke planer har du for sommeren? De fleste planene mine har blitt strøket av korona, så jeg blir nok mye hjemme. Eventuelt sommerleir?

NU-SIDENE: LOKALLAG 61

FLEKKEFJORD NU

Lokallaget Flekkefjord samler flere klimaengasjerte enn de har plass til i lokalene sine!

1. Hvor mange medlemmer er dere? Vi er 9 aktive medlemmer. 2. Kjente dere hverandre fra før av eller har dere blitt kjent gjennom NU? Vi bor i en liten by der «alle kjenner alle». Derfor visste vi hvem alle var, og kjente de fleste. Men vi har definitivt blitt bedre kjent etter å ha startet lokallag. 3. Hva er deres beste vervetips? Vårt beste vervetips er å besøke skoler, ha foredrag for klasser og snakke med andre! De fleste i vårt lokallag ble med da vi fikk besøk av andre medlemmer i Natur og Ungdom som holdt foredrag for oss. Klimakrisen står nær oss alle, og det er viktig å vise ungdommen hva de kan gjøre for å bedre verden rundt oss. 4. Hva er deres beste NU-minne? Det aller meste vi har vært

med på har vært gøy! Noen av oss tok toget til Kristiansand for å være med på streik. Det var sykt gøy. Det er kanskje når flere samles at det er ekstra minnerikt. Da ser man mange unge engasjere seg sammen for noe vi alle brenner for. Vårt beste minne fra Flekkefjord er fra streiken vi arrangerte. Vi forventet ikke at det skulle komme så mange folk, men de kom strømmende til. Vi måtte da la folk sitte ute under produksjon av plakatene til streiken. Lokalet vårt var rett og slett for lite til å romme alle som ville delta. 5. Har dere arrangert noen aksjoner/arrangementer? Vi har hatt flere aksjoner! Blant de er demonstrasjon mot gruvedumping i Repparfjorden, vardebrenning mot LoVeSe, klimastreik, også har vi bidratt til å arrangere nasjonale strandryddedager. Vi hadde lys-

markering sammen da NU saksøkte staten .Vi har også hatt besøk av Bjørn Asle fra Equinor som hadde foredrag om hvordan de driver med energi, både fornybar og ikke fornybar. Han fortalte også om hvordan de forsket på å bruke hydrogen og fange karbondioksid. Ellers er lokallaget med å arrangere den årlige miljødagen der klima og miljø er satt i fokus. Her kan organisasjoner som driver med klima og miljø vise seg fram. Dette har pågått i hele 20 år. Dette er noe vi er med på å planlegge og arrangere nå i år også. 6. Hva er det beste med å være i lokallag? Du møter folk som brenner for de samme tingene som deg! Vi har blitt bedre kjent med de som er her, og vi har et godt samhold. Etter møter kan vi ofte bli lenger å snakke sammen om alt mulig. Det er også fint å vite at vi gjør en innsats der vi bor.

Vi bidrar til å gjøre en forskjell. 7. Har dere tips til hvordan man starter opp et bra lokallag? Det viktigste er nok at man har bra kommunikasjon innad i lokallaget. Synes derfor at det er viktig at man er sosiale sammen og gjør hyggelige ting på møter og arrangementer. 8. Hva driver dere med for øyeblikket? For øyeblikket samarbeider vi med andre lokale miljøorganisasjoner om framtidige prosjekt. For eksempel miljødagen som er et høydepunkt. På grunn av Covid-19 står fysiske møter/arrangement på vent. Derfor er nettstreik det som er tingen nå. Det er også flere ulike arrangementer som foregår på Facebook blant annet som er verdt å følge med på!

62 NU-SIDENE: LOKALLAG 62

OSLOMET

Studentlagene på OsloMet fokuserer på konstruktive og positive tilnæmringer i møte de negative angstfølelsene man kan kjenne på i forbindelse med klimakrisens omfang og konsekvenser. 1. Hvor mange medlemmer er dere? 13 2. Kjente dere hverandre fra før av eller har dere blitt kjent gjennom NU? De fleste av oss har blitt kjent gjennom NU. 3. Hva er deres beste vervetips? Arrangere ting for flere enn lokal�laget, og inviterer folk som kan virke interesserte til å bli medlem. 4. Hva er deres beste NU-minne? Hyttetur med Naturvernstudentene i vår. Det var gøy å bli kjent med

studenter fra flere steder, lage banner og vegetarisk mat. Vi lærte masse nytt om klima og miljø, og om sakene naturvernutvalget og russlandsutvalget jobber med. 5. Har dere arrangert noen aksjoner/arrangementer? Vi arrangerte for eksempel “Green Friday” i fjor på OsloMet, og hadde et seminar om klimasøksmålet. I tillegg har vi hatt seminar om tur og miljøvennlige reiser for internasjonale studenter. Vi erfarer at folk setter stor pris på at noen tar initiativ til slike eventer, så det har det vært veldig hyggelig å jobbe med!

6. Hva er det beste med å være i lokallag? Å være med på å skape engasjement og bevissthet rundt klima og natur, og å kunne få klimaangst ut i noe konstruktivt! 7. Har dere tips til hvordan man starter opp et bra lokallag? Tror det kan være lurt å ha et prosjekt å jobbe med fra starten av, også må man ikke se på det som et hinder om man skulle være få i starten. Man kan få gjort mye likevel! 8. Hva driver dere med for øyeblikket? Vi har digitale møter og tenker ut ideer til hva vi kan gjøre når koronatiden er over.

63 NU-SIDENE: MENINGER 63

Hvorfor behandler vi ikke klimakrisen som vi behandler korona? Situasjonen vi står ovenfor nå, hadde vi aldri kunne drømt om at skulle skje. Dette er en unntakstilstand vi aldri har sett maken til. Når verden er fylt av kaos, er det lett at andre ting fordufter som om det ikke fantes. Slik er det på en måte med klimaproblemet. Den store krisa vi står overfor, fordufter i kaos og panikk. Selv om det som skjer nå vil prege samfunnet i lang tid fremover, og har store ringvirkninger på vårt daglige liv, må vi ikke glemme den verdensomfattende klimakrisa som alle må ta ansvar for. Vi kommer til et punkt hvor denne krisa blir minst like katastrofal, kaotisk og panikk-skapende som denne pandemien. Hva gjør vi da? Klimakrisa er ikke noe som går over om vi sitter hjemme i karantene i en måned. Klimakrisa er ikke noe som kan fikses med en vaksine. Når vi først står ovenfor klimakrisa, er det ingenting vi kan gjøre for å forhindre det, stoppe det, eller endre det vi har ødelagt, slik som vi nå har mulighet til med koronaviruset. Skal vi stoppe dette, er vi nødt til å gjøre noe nå.

Det er absurd å tenke på at når man ber folk vaske hendene oftere enn vanlig, og holde seg hjemme i fire uker, så gjør folk det. Men å resirkulere, kjøre kollektivt og droppe sydenturen? Det er visst for vanskelig. Da hører man bare ”det blir ingen forskjell så lenge ingen andre gjør det”. Jeg syns vi får avkreftet den påstanden ganske greit nå i denne merkelige situasjonen. Her ser man at hver enkelt innsats teller så uendelig mye. Nå under denne pandemien handler vi akkurat slik vi skal: vi behandler krisa som en krise. Hvorfor gjør man ikke det samme med klimakrisa? Koronaviruset påvirker hele verden på en måte som gjør at man ikke kan ignorere det. Klimakrisa påvirker også hele verden, men endringene er enda ikke katastrofale nok i Norge til at vi er villige til å endre livsstilen vår, og behandle krisa som en krise. Kanskje vi kan lære noe av denne situasjonen, og etter

dette slutte å være naive, og begynne å gjøre det vi vet vi må. I fjor, den 22. mars ble tidenes største skolestreik arrangert. Over hele verden ble det streiket for å få politikere, ledere og innbyggere til å lytte. I år skal vi igjen vise engasjement, og si ifra klart og tydelig at nok er nok. Denne gangen skal politikerne lytte. Det blir ingen stor samling, men vi sitter sammen i små grupper og er like sterke likevel. Vi må ikke gi oss, selv med ekstra motgang. Det viktigste vi kan gjøre er å være det lille rusket, som hele tiden minner folk på at ting skjer, og at klimakrisa er noe vi ikke kan ignorere - pandemi eller ei. Vi er på forskjellige steder, men likevel kjemper vi sammen. Vi kjemper sammen om å bli lyttet til, og sørge for et levelig miljø. Sammen kan vi gjøre en forskjell! Vår fremtid er alles ansvar. Også ditt. arion Zerlina (14 år), nestleder i M Steinkjer Natur og Ungdom.

64 64 NU-SIDENE: DEATH ROW

DEATH ROW:

Pangolinen! Pangoliner, eller skjelldyr, er merkelige skapninger. Basert på geografisk lokasjon er det noen variasjoner i farge og utseende, og størrelsen varierer fra alt mellom en kattunge og en stor hund. Likevel er det én ting de alle har til felles; den firbeinte kroppen er dekket av mange, mange små skjell – noen ganger flere tusen! TEKST: Lars Myrvold ILLUSTRASJON: Yan Tong

Skjellene er laget av keratin, som er det samme stoffet neglene våre er laget av. For å beskytte seg selv, snurrer pangolinen seg sammen til en ball, og når de selv er ute på jakt etter mat kan man se at de har tunger som er lengre enn kroppen. Tenner har de heller ikke, og all fordøyelse foregår i magen. Ut ifra kroppsfasongen – de korte beina og den store overkroppen – går pangoliner overraskende nok tidvis på to bein. Det er vel noe av det som gjør disse dyrene så sjarmerende merkelige. Pangolinene finnes fritt i India, Kina, Sørøst-Asia og i deler av Afrika. Ved å livnære seg på termitter og maur inngår pangolinene i diverse økologiske kretsløp, så vel som å sikre matproduksjonen og avlingene til flere små lokalsamfunn. PANGOLINSKJELL SOM “MEDISIN” OG SOM STATUSSYMBOL I MATLAGING Til tross for å være et relativt ukjent dyr i Vesten, er pangolinen faktisk det mest ulovlig solgte dyret i hele verden! Bare mellom 2006 og 2015 fanget krypjegere over 1,2 millioner pangoliner på verdensbasis. Via lange handelsruter blir pangoliner og materialer fra dyret fraktet på tvers av kontinenter. I 2016 vedtok CITES (Convention of International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) et internasjonalt forbud mot kommersielt salg av pangoliner, men dette har antageligvis bare ført til mer utspekulerte handelsruter. Mellom 2014 og 2018 ble det oppdaget mer enn 140 tonn skjell fra pangoliner i tolloverganger og på grensestasjoner.

Så hvorfor er det en så enorm etterspørsel etter pangoliner? En skulle kanskje tro at dyret hadde et konkret bruksområde, men nei. Bruk av pangolinskjell i «medisin» uten hold i vitenskap er særlig utbredt i Asia, så vel som at bruk av dyret i matlagning ansees som et statussymbol. Skinnet blir også brukt i luksusvarer som vesker og sko. EN SJENERT KRABAT DET ER VANSKELIG Å OBSERVERE På nåværende tidspunkt ser det dessverre svært mørkt ut for pangolinen. Selv om det innføres tiltak både i form av lovverk, regulering og redningssentre er alle de åtte forskjellige variantene på vei mot utryddelse. Grusomt nok er mennesket den eneste betydelige faktoren i denne utviklingen. Likevel er det meste mulig med et enormt engasjement. Aktører som Save Pangolins og Save Vietnam Wildlife er begge opptatt av behovet for ny og styrket kunnskap. Pangolinen er en sjenert krabat, og derfor vanskelig å observere over tid. Med styrkede ressurser til forskning, samt å videreføre denne kunnskapen til både allmennhet og de som arbeider direkte med pangolinene ute i naturen. Slik vil vi kunne se hvilke farer som truer, og hvilke tiltak som kan settes i gang for å videre bevare arten. Pangolinens drastiske fall i utbredelse er et prakteksempel på menneskets tankeløshet og egoisme i interaksjon med naturen rundt oss. Kanskje forsvinner pangolinene fra verden før folk engang får vite at de eksisterer, og dette helt uten logikk eller mening.

KOSESIDER

X-ORD, KALENDER, SUDOKU, MEMES, KONKURRANSE, QUIZ S. 65-67

NU-KALENDER

juli AUGUST SEPTEMBER 2020

SOMMERLEIR Grunnet Covid-19 vil årets sommerleir splittes opp i fem små for å kunne følge smittevernsregler. Til tross for dette satser vi på skikkelig sommerleir-stemning og masse miljøvern og kos! Les mer om hvilken sommerleir du sogner til, og informasjon om porgram på de ulike leirene på nu.no/sommerleir

16.-19./7 MØRE OG ROMSDAL OG VESTLAND

22.-26./7 NORDLAND, TROMS OG FINNMARK

17.-21./9 AKSJONSCAMP I KVALSUND

Sted: LYNGMO LEIRSTED

Sted: RIDDU RIDDU FESTIVALA

I SEPTEMBER BLIR DET DYPDYKK I REPPARFJORDSAKEN MED FOKUS PÅ DEN SAMISKE INTERESSEN PÅ AKSJONSCAMP

30./7 – 2./ 8 OSLO Sted: LUNDE LEIRSTED

30./7 – 2./ 8 AGDER, ROGALAND, VESTFOLD OG TELEMARK

30./7 – 2./ 8 TRØNDELAG, INNLANDET OG VIKEN

Sted: HOVE LEIRSTED

Sted: HJERLEID SKOLE

HOLD AV DATOEN OG LES MER PÅ NU.NO/AKSJONSCAMP

SUDOKU 9

8 1

5 3

1 9

3 9

7 1

5 9

7 5

3 2

1 5

3 © Bulls

ENKEL 3 8

2 6

MEMES

1 1

2 8

9 5

4 3

7 2

8 1

9 8 6

MIDDELS 3

MEMES

7 2

5 4

2 1

VANSKELIG

6 5 © Bulls

KONKURRANSE: Vinn lesestoff til sommeren!

En idé til forbedring eller nye spalter? Gi oss et tips til hvordan du mener Putsj kan bli enda bedre, og du kan vinne en av disse bøkene. Send tipset ditt til putsj@putsj.no og merk mailen med «konkurranse». Skriv gjerne hvilken av bøkene du ønsker deg!

OM BOKEN: Yuval Noah Harari tar oss med på en fascinerende reise gjennom dagens mest påtrengende spørsmål. Den røde tråden i hans nye bok, 21 tanker for det 21. århundre, er hvordan vi skal bevare vårt kollektive og individuelle fokus i møte med konstant og forvirrende forandring. Er vi fremdeles i stand til å forstå den verdenen vi har skapt?

OM BOKEN: Bli med inn i insektenes forunderlige verden! For hvert menneske som lever på jorden, finnes det 200 millioner insekter. Insektene er overalt - i skogen og i enga, i bekken og i parken. De er rett og slett tannhjulene som får verden til å gå rundt. Anne Sverdrup-Thygeson har forsket på insekter i mange år. I denne boka kan du lese om hva som fascinerer henne - og om hvorfor vi bør ta bedre vare på disse snedige skapningene.

Quiz TEKST: Ingrid Main Brustad

Musikk 1. Hvilket gjenforent band ga i fjor ut albumet «Happiness Begins»? 2. Hvem synger sangene «Best thing I never had», «Freedom» og «Run the world»? 3. Hvilken kjent regissør står bak filmmusikalen Moulin Rouge? 4. Hvem har vunnet flest Grammys på en og samme kveld? 5. Hvem ble i 2020 den yngste vinneren noensinne i kategorien album of the year? Historie 1. Hvilket år eksploderte en av Tsjernobyls reaktore? 2. Hva var det historiske navnet til byen vi i dag kjenner som Istanbul? 3. Hvem ble den første generalsekretæren i FN og hvilket land var han fra? 4. Hvilket land fikk først en kvinnelig valgt statsleder? 5. George H.W. Bush og George W. Bush er et av to par hvor far og sønn begge har vært president i USA, hvem er det andre paret? Tutti Frutti 1. Fra hvilket land kommer Leonardo Da Vinci? 2. Hvilket band er Steven Tyler vokalist i? 3. Mellom hvilke to planeter i vårt solsystem finner man asteroidebeltet? 4. Hvilken italiensk by ble begravd etter et vulkanutbrudd fra Vesuvius? 5. Madagaskar er en ganske kjent øy, men i hvilket hav ligger den? (FASIT s. 69)

fargerike veganretter

Lyst til å imponere familie og venner med noe annet enn taco på fredagskvelden? Hva med fargerike og eksotiske retter inspirert av verdens street food-trender? Sjekk ut disse megafristende oppskriftene vi har fått fra det klimavennlige vegetarjøkkenet til Hanne-Lene!

spicy blomkålvinger – klassisk snacks med god samvittighet Blomkålvinger er et sånt ord mange har et ambivalent forhold til, et ord som minner om “kyllingvinger” men som ikke er det. Jeg er ikke en av de som synes det er rart! Jeg synes at ord er best om de gir mest mulig informasjon, så blomkålvinger er mye bedre enn det mer kreative blomkålfirkanter. Men samme kan det være, dette er DIGG!

Ingredienser: • 1 blomkål kuttet i medium store buketter • 200 g brødsmuler (jeg brukte glutenfrie pankosmuler) • 2 dl kikertmel • 2 dl vann • Dressing • 5 ss soyasaus eller glutenfri tamari • 1,5 ss riseddik eller eplesidereddik • 6 ss lønnesirup • 1,5 ss sesamolje (toasted sesame oil) • 1 ts ingefærkrydder • 1 ts chiliflak eller smak deg frem med f.eks sriracha saus • 5 dl vann • 4 ss maisstivelse pluss lik mengde kaldt vann (den til baking, ikke jevning) ANNET: • 2 vårløk • sesamfrø svart, hvit eller begge • 1 lime kun saften

Fremgangsmåte: 1. Sett ovnen på 225 grader over og undervarme 2. Kutt blomkålen i medium buketter, og rør sammen kikertmel og vann til det ikke er klumper i en beholder du kan dyppe blomkålen i. Ha brødsmuler i en annen beholder. 3. Dypp så blomkålen først i kikertvannet, deretter i brødsmulene, og legg på et bakepapirkledd bakebrett. Stek i ca 25 minutter. 4. Visp sammen maisstivelsen og vann i en egen liten beholder med en gaffel. 5. Ta så en liten kjele og bland de andre ingrediensene til dressingen i den. Rør med en visp, tilsett maisstivelsesblandingen til slutt. 6. Varm opp dressingen på medium varme, rør ofte. Den er ferdig etter ca 10 minutter når den har blitt blankere, mørkere og ganske seig. Smak til med mer sødme eller styrke etter dine smaksløker. 7. Når blomkålene er ute av ovnen bør de få hvile i noen minutter, før du blander de sammen med nesten all dressing i en stor bolle. Det er ganske mye dressing, men jeg ville heller at du får noe til overs, den holder fint noen dager i kjøleskapet. 8. Flytt så over i en passende serveringsskål, og topp med lime, vårløk og sesamfrø. NAM!

hanne-lenes

bao

buns – min storfavoritt, på under halvtimen!

Jeg elsker virkelig bao buns, og har laget mange varianter før, men ikke helt knekt koden før nå! Med deilig shiitake sopp som får den perfekte konsistensen og friske knasende grønnsaker til, er dette vegetarisk gatemat på sitt beste! Ingredienser: • 8 bao buns Finnes i frysedisken hos de fleste store kjeder, ellers kjøp i asiatiske butikker. • 400 g fersk shiitake sopp uten stilk. Kan bruke portobello sopp i stedet, beregn da 1 sopp per porsjon. • stekeolje GLAZE: • 1 dl tamari eller soyasaus bruker du vanlig soyasaus så bør du ta litt mindre, f. eks 0.8 dl, den er nemlig saltere enn tamari. • 2 ss lønnesirup • 2 ss riseddik • 2 ts sesamolje (toasted sesame oil) • 2 ts sriracha eller en annen hot sauce etter smak GRØNNSAKER: (mine forslag, velg gjerne noe annet) • 2 medium store gulrøtter i staver om du har tid må du gjerne sylte disse i 0.5 dl vann, 0.5 dl riseddik, 1 ss sukker og 1/2 ts salt. Rør sammen til sukkeret er oppløst og la stå minst 30 min. Eller bruk de rå:) • 1 neve finsnittet rødkål • 4 reddiker i tynne skiver • 2 vårløk, finhakket • evt en grønn eller rød chili om du liker det! ANNET: • Hoisin saus til servering finnes i den asiatiske hyllen i alle butikker • ristede sesamfrø kjøpes også i samme hylle • 1 neve hakkede peanøtter • frisk koriander

Fremgangsmåte: 1. Varm godt med stekeolje i en panne og stek soppen i skiver til den er fin og gylden, det tar ca 6 minutter. 2. Bland sammen alle ingrediensene til glazen i en skål og sett til side. 3. Kutt alle ingredienser og sett bao bunsene til daming. Avhengig av merke tar dette 5-10 minutter. Jeg anbefaler å legge en stekepapirbit under bunsene så de ikke setter seg fast i risten din. Hvis du ikke har en damprist kan du bruke et dørslag i en høy kjele hvor du får på et lokk og hvor det er plass til vann under risten. Eller mikro, se på pakken. 4. Når soppen er fin og gyllen har du over all glazen og lar steke sammen på medium høy varme i et par minutter til den har kokt godt inn. Rør ofte. 5. Så er det bare å montere: Jeg anbefaler et lag hoi sin saus i bunnen og deretter grønnsaker og sopp i den rekkefølgen du selv ønsker. 6. Topp med peanøtter, sesamfrø og vårløk og gjerne mer hoi sin. NYT!

QUIZFASIT: Musikk 1. Jonas Brothers 2. Beyonce 3. Baz Luhrmann 4. Michael Jackson 5. Billie Eilish Historie 1. 1986 2. Konstantinopel 3. Trygve Lie, fra Norge 4.Sri Lanka 5. John Adams og John Quincy Adams. Tutti Frutti 1. Italia 2. Aerosmith 3.Mars og Jupiter 4. Pompeii 5. Det indiske hav

69 Hanne-Lene Dahlgren står bak @hannelenesvegetar på Instagram og har Norges mest solgte vegetariske kokebok. Hun elsker å spre gode veggisoppskrifter som er fargerike, enkle å lage og hvor smaken er i fokus. Hanne-Lene kaller seg selv vegetarentusiast, har eget TV program på Matkanalen og kommer snart med ny bok. Oppskriftene er hentet fra bloggen hennes www.hannelene.no.

70 ANNONSER

Tenk miljø: Frakt på sjø! www.sjomannsforbundet.no

❀ ❀❀

Vårt motto er: SAMMEN holder vi Lofoten ren! Vi er godkjent avfallsmottak og har engasjert oss i eierløst avfall med vårt prosjekt Clean Up Lofoten. 280 tonn marint avfall er fjernet fra våre strender og kystlinje! (2011-19). Lofoten Avfallsselskap IKS www.las-lofoten.no www.cleanuplofoten.no

ANNONSER 71

72 RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

NSE A R R NKU O K E SKRIV

Putsjprisen 2020: Hvordan vil verden se ut i fremtiden? Liker du å skrive? Har du noen tanker om hvordan verden kommer til å se ut om 100 år? Da burde du delta!

Hvordan forestiller du deg at verden vil se ut i 2120? Har klimaendringene gjort planeten umulig å leve på, eller kanskje vi klarte å snu hele situasjonen om til en global økolandsby? Kanskje har planeten blitt tatt over av roboter, eller havnet dyrene øverst på næringskjeden? vi vil lese hva du tenker og tror! Om du er mellom 12 og 26 år kan du delta i konkurransen som Putsj arrangerer sammen med Skolelederforbundet. Du velger selv sjangeren for fortellingen din - vi tar imot alt fra kåseri til tegneserier.

vinnerne få r teksten p å trykk i puts j! og ikke ba re det... vi har også penge p remier til de 6 b este tekste ne!

Konkurransen er delt opp i to alderskategorier. Juniorkategorien er fra 12-16 år, og Seniorkategorien fra 17 til 26. I hver kategori kårer vi 1., 2. og 3. plass, og de beste tekstene i hver kategori vil bli publisert i Putsj, og illustreres av en av våre dyktige illustratører. I tillegg vil alle vinnerne motta en pengepremie! Seniorpremie: 1. plass: 6000 kr 2. plass: 4000 kr 3. plass: 3000 kr

Juniorpremie: 1.plass: 3500 kr 2.plass: 2000 kr 3.plass: 1500 kr

Marker bidrag med “PUTSJ-prisen” og send til putsj@putsj.no innen 1. august 2020. Husk å skrive alder, og hvilken sjanger du har valgt. Fint om tekster er under 7500 ord, og at tegneserier ikke er lengre enn 15 sider. Lykke til!

Les mer på putsj.no/artikkel/putsjprisen-2020-hvordan-vil-verden-se-ut-i-fremtiden