Ikke helt etter planen, men ganske bra likevel

HAR KRISEN GJORT LØPING MER LAVTERSKEL?

meret. Det er som om kroppen går inn i en krise. Dra til start, vandre hvileløst rundt blant en haug andre litt nervøse mennesker med startnummer på brystet. Stiller meg i kø foran noen godt brukte portable toaletter. Må huske å levere bagasjen i tide. Til tross for stress, er fortsatt mestringsfølelsen når jeg kommer i mål verdt det.

Planene mine for 2020 var klare allerede i 2019. Jeg hadde flere løp jeg skulle delta på i løpet av våren, både for motivasjon og ikke minst for å ha noen formsjekker på veien mot maraton. Men så ble hele Norge ble rammet av en krise. Noe som også førte til at alle planlagte løp ble avlyst eller utsatt i løpet av kort tid.

Men kriser fører også til kreativitet og i løpet av natten var plutselig hele Facebook dekket av virtuelle løp. Konkurrere mot, men ikke med andre? Her måtte man stille noen nye krav til seg selv. Det er noe ganske annet å stå på startstreken med startnummer og hundrevis av andre løpere, enn å løpe heseblesende rundt på egenhånd.

Jeg har aldri deltatt i noen konkurranser i et førsøk på å være best. Joda, jeg skulle absolutt ønske at det var jeg som stod der på pallen, fikk blomster og skulle smile til kamera, men jeg er ikke der og det er heller ikke det som driver meg. Jeg deltar fordi det er gøy. Jeg utfordrer meg selv. Jeg presser mine egne grenser. Og i mange tilfeller er det også en veldig sosial greie. Men det er ganger jeg har spurt meg selv hvorfor jeg deltar. Sånn helt seriøst. Jeg blir nervøs fra det øyeblikket jeg henter ut startnum-

Men virtuelle løp – det hadde jeg ikke prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert. Jeg meldte meg på 300 kilometer i april og Langfredagsmaraton i Runner’s World sin utfordring. Langfredag var det duket for min første maraton med to gode venninner. Og fy søren, det var kos fra ende til annen. Litt vondt i beina de siste to kilometerne, men virtuelt løp var gøy! Jeg satt igjen med en så god mestringsfølelse, jeg hadde konkurrert, men uten alle stressmomentene jeg vanligvis kjenner på.

300 kilometer totalt i april ble også gjennomført. Gjennom hele april har jeg hatt noe som har pushet meg det lille ekstra hele veien. Jeg har vært på løpeturer med samboer, med venninner og pappa. Jeg har utforsket nye stier, utfordret egne grenser og jobbet målrettet hele veien.

Det jeg spør meg selv om, er om virtuelle løp har gjort løp mer lavterskel? Jeg har en venninne som sa at hun aldri hadde meldt seg på en «ekte» halvmaraton i frykt for å ikke være i god nok form. Men en virtuell halvmaraton, da var hun ikke vond å be. Jeg vil tørre å påstå at i virtuelle løp er det enda litt bedre plass til alle. Ikke noe stress, ikke noe startfelt med karbonsåler og kompresjonstights. Det er deg, joggeskoene dine og den ruta du bestemmer deg for. Kanskje er det et mål i seg selv bare å melde seg på? Eller kanskje kan du løpe på egne premisser, som gjør at du kan sette nye personlige rekorder?

For min egen del kan jeg ikke beskrive hvor befriende det var å løpe en maraton uten et faktisk startnummer på brystet, uten en nervøs kropp og hvor fokuset ble flyttet litt bort fra konkurransen. Nei, jeg har aldri løpt en ordinær maraton, men erfaring fra tidligere løp forteller meg at jeg ikke kommer til å bli noe mindre nervøs foran en maraton med startnummer.

Resultatlistene etter Langfredagsmaraton viser også at det nesten var 10 prosent flere kvinner som deltok, enn det var under Oslo Maraton i fjor. Om virtuelle løp har kommet for å bli? Jeg sier ja. Ja til mer lavterskeltrening. Ja til mer fysisk aktivitet og ja til at flere kan oppdage gleden ved løping på egne premisser, men samtidig få noe som utfordrer deg det lille ekstra. Om jeg gleder meg til det åpner for ordinære løp med startnummer, stress og portable toaletter? Absolutt. Jeg tror og håper at det i fremtiden vil være plass til begge deler.

Stay safe alle sammen, og husk å holde avstand også på løpetur.

MATHILDE ARNEBERG er ei allsidig og treningsglad jente som oppdaget gleden ved fysisk aktivitet i tenårene. Etter å ha brynt seg på kortere løpsdistanser i noen år, tar hun nå steget videre. I 2020 har hun satt seg som mål å fullføre sin første maraton under Oslo Maraton. I denne spalten følger vi henne på veien mot målet.

@mathildearneberg