Hvem ser deg når du løper på stien?

Bortsett fra Isbjørn, (som du heldigvis ikke trenger å bekymre deg for hvis du ikke surrer rundt på Svalbard og Bjørneøya og andre øyer oppe ved Nordpolen), er det ingen ville rovdyr som har tatt menneskeliv i Norge siden starten av forrige århundre.

Jeg har løpt mye rundt i skog og mark, og ser som regel bare spor etter dyra i skogen. Det hender jeg møter på et rådyr eller en elg, og hvis jeg er riktig heldig, en rev. Men ulven i Østmarka har jeg ennå ikke vært heldig å få øye på, selv om jeg har fartet mye rundt i området hvor den holder til. Men spor har jeg sett og noe sier meg at selv om jeg ikke har sett ulven, så har nok den sett meg.

Jeg er lite engstelig for å møte på rovdyr når jeg er ute på tur, men av de dyrene jeg helst ikke vil komme for tett på ute i den norske naturen så er det elg, bjørn, villsvin og moskus som står øverst på listen. Disse dyrene er vanligvis ikke farlige, bortsett fra om de føler seg truet eller er stresset. Kommer du for brått på en elgku med kalver eller beveger deg inn i moskusens territorier kan du risikere å få skikkelig juling. For en sinna elg eller moskus på over 400 kilo har ikke noe problem med å ta livet av et voksent menneske. Og ikke tro at størrelsen gjør disse dyrene til trege kjemper, for både elg og moskus kan komme opp i en hastighet på over 50 km/t. Med andre ord, en løpekonkurranse du ikke har sjans til å vinne ...

Jeg husker hva Kris King, race director for Beyond the Ultimate, sa på racebriefen i forkant av Ice Ultra som går igjennom villmarken i det svenske Lappland: «Møter du på ulv, jerv eller gaupe, så anse deg selv som en veldig heldig person. Dette er dyr som sjeldent lar mennesker se dem og de vil neppe komme i nærheten av deg. Bjørnen sover i hi om vinteren, men skulle du likevel møte på bjørn, vil den enten være veldig sulten eller veldig kåt. Jeg lar dere avgjøre selv hvordan dere vil reagere på begge alternativene.»

Hvordan lese dyrenes signaler?

Hvis du helst vil unngå å møte på dyr når du er ute på tur, så er det lureste du kan gjøre å holde deg til stier som er mye brukt og sørge for å lage så mye bråk som mulig. Men hva skal du gjøre om du er så uheldig (eller heldig, alt ettersom hvordan du ser det) og møter på et stort rovdyr eller en elg når du er ute på løpetur? Trekk deg rolig vekk og følg hele tiden med på reaksjonene til dyret, for dyr kommer med en del signaler før de eventuelt går til angrep.

En elg vil legge ørene flatt bakover på hodet hvis den føler seg truet. Da bør du komme deg bak en trestamme eller enda bedre, klatre opp i et tre. Elgen angriper med å sparke fremover med forbeina og vil fortsette å trampe på motstanderen til motstanderen ligger stille. Blir du angrepet, bør du derfor ligge helt rolig i fosterstilling og beskytte hodet så godt du kan. Elgen er mest aggressiv på våren når kalvene er små og på vinteren når den er næringsstresset.

En bjørn vil kunne reise seg på bakbeina for å få oversikt over situasjonen. Tegn på at en bjørn føler seg truet eller vil forsvare unger eller byttedyr er brøl, fnysing, blåse- eller plystrelyder. De aller fleste gangene en bjørn angriper vil det være skinnangrep, angrep hvor bjørnen er ute etter å skremme og ikke går til reelt angrep, men svinger unna før den når frem. Om bjørnen likevel skulle gå til angrep, er ekspertenes råd som følger:

• Slipp noe foran bjørnen, (for eksempel en drikkeflaske), for å avlede.

• Klatre opp i et tre om mulig.

• Siste utvei: Legg deg ned i fosterstilling eller på magen, spill død og beskytt hode og nakke så godt som mulig med sekk og hender.

En aggressiv ulv vil legge ørene flatt, reise bust og flekke tenner. Mot en ulv vil det være lurt å gjøre seg selv stor, lage mye lyd og støy, og om ulven skulle bli nærgående, sparke og slå etter den. Får du tak i en stor pinne kan du sikte mot øynene på dyret, for som mennesker vil også dyr reagere med å trekke seg bort hvis øynene trues. Samme taktikk gjelder om du skulle møte på aggressiv jerv, rev eller gaupe.

Andelen villsvin har økt betraktelig på Østlandet de siste årene. Villsvinangrep har også økt, men det er for det meste i forbindelse med jakt at dyrene går til angrep på mennesker. Om du skulle bli angrepet av villsvin så er det først og fremst skrittet du bør beskytte, for det er skrittet villsvinet vil angripe.

Tre tankevekkere

Sannsynligheten er stor for at dyret stikker av så fort det legger merke til deg, eller i hvert fall velger å holde avstand til deg. De ser ikke på voksne mennesker som byttedyr, men har du med deg hund bør du være mere obs når du ferdes i områder med ulv og andre større rovdyr eller større hjortedyr. En liten hund har ikke mye å stille opp med mot en voksen ulv eller en elg. Man bør også være klar over at hunder kan provosere elg mer enn et menneske ofte gjør fordi hunder minner om ulv.

Om denne teksten har gjort deg mer utrygg når deg gjelder å bevege deg ut på løpetur i den skumle villmarken, får du noen små tankevekkere her:

1: Det er hunder, veps og storfe som topper statistikken over skader, sykdom og ulykker påført av dyr i Norge. Elg, hjort og rådyr kommer på en fjerdeplass, men dette skyldes trafikkulykker, ikke at elgen angriper mennesker.

2: De siste fem årene har i snitt 23 fotgjengere og syklende mistet livet og 174 blitt hardt skadet i trafikken i Norge. Til sammenligning er antallet dødsfall og alvorlige skader på mennesker grunnet angrep av bjørn, ulv, moskus, jerv, villsvin, gaupe og elg null. Jeg ville med andre ord føle meg tryggere på en sti midt ute i Femundsmarka enn om jeg løper i byen og ved trafikkert vei hvor sjansen for å møte på ville dyr er særdeles liten.

3: På verdensbasis er det bare mygg som tar livet av flere mennesker enn vi mennesker gjør. Mennesker er nemlig uten tvil verdens farligste pattedyr og tar livet av over 400 000 mennesker i året. Og du møter sannsynligvis på færre folk når du er midt ute i skauen enn om du tar deg en løpetur i parken lørdag kveld.

Derfor avrunder jeg med å si at det ikke er noen grunn til å frykte stien og de ville dyra. Vis dyra respekt og nyt de sjeldne øyeblikkene hvor du får mulighet til å se ville dyr ute i naturen.

ABELONE LYNG startet med løping for bare tre år siden, men har raskt etablert seg som en dyktig terrengultraløper med erfaring fra en mengde løp i variert og krevende terreng. I denne spalten skriver hun om ulike sider av terrengløpingens magi.

@abelonely