Fredrikke nr. 3, 2021

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 3 I september 2021 I 106. årgang

Snakke om overgangsalder:

Møt Eli Kari Gjengedal 5

Revmatisme og graviditet

10

Mamma Mia

24

Arendalsuka

FREDRIKKE

NR. 3 / 21

1

Likestilling 2021 – kvinners helse Selv i likestilte Norge vet vi mer om Olas helse enn om Kari sin. Vi vet mer om sykdommer som rammer bare menn, og mer om hvordan menn rammes av sykdommer som rammer begge kjønn.

Helse er grunnleggende for likestilling. Likestilling betyr like muligheter for deltagelse, mestring, til­gang og kunnskap. Har du ikke helsa i behold er mestring og del­tagelse vanskelig. Når vi ikke har like mye kunn­ skap om kvinners helse som om menns helse har vi ikke et like­stilt samfunn. Derfor handler like­stilling i 2021 om kvinnehelse.

I 2018 utga Sanitetskvinnene sammen med Kilden kjønnsforskning rapporten «Hva vet vi om kvinners helse».

Rapporten var en systematisk gjennom­gang av publiserte viten­ skapelige artikler innenfor helse­ forskning. 78000 artikler ble gjennomgått og kun litt i over­kant av 1800 hadde et kvinne­helse­perspektiv.

Rapporten dokumenterte omfat­tende kunn­skaps­hull, og danner også grunn­lag for Sanitetskvinnenes mål­ret­tede priori­ter­inger innen­for forsk­ning.

Mangel på kjønns­perspektiv i hjerte­ forsk­ningen har eksempelvis med­ført at flere kvinner enn menn dør som følge av hjerte­svikt; ikke på grunn av høyere fore­komst, men på grunn av mangel på kunnskap og dermed behandling.

Og hvorfor har vi mindre kunnskap om kvinners helse? Vel, en årsak kan være at forskning på kvinners helse har lavere status enn forskning på sykdommer som regnes som typiske for menn.

Det må vi endre på. Status er der det er makt og innflytelse. Penger gir makt og innflytelse, derfor må det øremerkes mer midler til forskning på kvinners helse. Menn og kvinner har ulik biologi.

Kjønn kan ikke bare være en variabel i forskningen.

Vi må ha selvstendig forskning på begge kjønn, og kvinnehelseforskning må få prioritet.

Vi står midt i innspurten på en hektisk valgkamp.

13. september skal vi bestemme hvem som skal representere oss i det viktigste demokratiske organet vi har, Stortinget. Her sitter makt, innflyt­ else og ikke minst råderett over enorme økonomiske ressurser. Derfor jobber Sanitetskvinnene hver dag med å utfordre de politiske partiene og de kom­ mende folkevalgte, på hvordan de vil prioritere kvinne­helse dersom de blir sittende med makt og inn­flyt­else. I vårt 125 års jubileum tar vi opp kampen for likestilte helsetjenester.

Men mens vi venter på politikernes prioritering bi­drar Sanitetskvinnene vesentlig til likeverdige helse­tjenester, og risen er vårt fremste verktøy. I mer enn 75 år har Sanitets­k vinnene sanket, buntet, pyntet og solgt fastelavns­ris til inntekt for kvinne­ helse­forskning. Hvert år gir kvister med fjær over 10 millioner friske kroner til forskning på kvinners helse.

Takk til hver og en av dere som hvert år bidrar med innsats for likeverdige helsetjenester. Likestilling i 2021 handler om kvinners helse.

Grete Herlofson, Generalsekretær

2

FREDRIKKE NR. 3 / 21

INNHOLD 2 Generalsekretærens hjørne 4 2. nestleder

5 Revmatisme og graviditet

5 Revmatisme og graviditet 10 Mamma Mia 12 Flerkulturell doula 14 Alderdom er kvinnesak 24 Arendalsuka 28 Helseambassadører – dele helseinformasjon 36 Villa Sult og spiseforstyrrelser 38 Trygg på tur

10

Mamma Mia – et selvhjelpsprogram

32

Likestilling på agendaen i valgkampen

20

Tørre å snakke om overgangsalder

FREDRIKKE NR. 3 / 21

3

ORGANISASJONSLEDER

Sanitetskvinnene tar visst aldri fri!

Denne sommeren er straks over, og jeg håper alle har fått ladet batteriene til en ny og aktiv sanitets­høst med Lands­møtet som den største begivenheten. Dessverre var det ikke mulig å arrangere Lands­ møtet slik vi hadde ønsket mest, å kunne

samles 600 Sanitetsdamer i Tromsø, og kanskje gi hverandre en velfortjent klem.

Jeg håper likevel at vi får gjennomført et godt og produktivt Landsmøte digitalt.

På tross av mange restriksjoner, og strenge regler for sosial omgang har det vært en glede og inspirasjon for meg, og sikkert andre også, å følge Sanitets­ kvinnenes engasjement på sosiale medier denne våren og sommeren. Både aviser, Instagram, nettnyheter og ikke minst Facebook har vært full av aktive, smilende, engasjerte damer fra nord til sør, som tross sommerferie og varme dager trofast har stilt opp som frivillige!

Mange har bistått under vaksinering, vi har vært aktive på Arendalsuka med politisk påvirkningsarbeid og utrettelig innsats for kvinnehelse i alle livets faser.

Atter andre har disket opp med mat og kaffe på ulike arrangement i sitt nær­ miljø. Mange gjør en uvurderlig inn­sats i sitt eget lokalmiljø, fokuset på både psykisk og fysisk helse i alle livets faser er stort, og heldigvis blir innsatsen lagt merke til både lokalt og nasjonalt.

Som nordmøring selv syntes jeg det var ekstra stas at sanitets­foreningene på Smøla fikk uventet besøk, og mange godord for inn­satsen de gjør i sin kommune av selveste stortings­presidenten Tone Wilhelmsen Trøen. Den gode jobben blir lagt merke til!

Da jeg selv meldte meg inn i Sanitets­ kvinnene, var det for å kunne være med å gjøre en forskjell i mitt eget lokal­ miljø. Etter hvert som jeg har blitt bedre kjent med organisasjonen er jeg blitt så ufattelig stolt og imponert over hvor mye viktig forskning på kvinnehelse vi har satt på agendaen, og den utret­te­­lige jobben som gjøres rundt i landet både politisk og lokalt. Typiske kvinne­sykdommer som for eksempel lipødem og endometriose har lav status i forsknings­­miljøene, og ville kanskje ikke blitt forsket på om ikke Sanitetskvinnene hadde satt fokus på dem. Jeg er sikker på at vi gjør en forskjell i mange kvinners liv!

Bare nå i det siste har vi også kunnet glede oss over at Bergen sanitets­ forening har fått et helt eget kvinne­ helse­hus opp å gå! Og i Vestland Nord fikk fylkesleder Anne Marie, stats­minister Erna Solberg og vår egen general­ sekretær Grete Herlofson være med på å legge ned grunnstein på et nytt og etterlengtet føde- og barseltilbud på sentralsykehuset i Førde.

I dette nummeret av Fredrikke kan dere alle lese mer om noen av de fantastiske prosjektene vi alle bidrar til gjennom blant annet kvinnehelsefondet og salg av fastelavnsris! God lesing!

Anita Rokstad 2. nestleder

4

FREDRIKKE NR. 3 / 21

Illustrasjonsfoto

Med hjerte for revmatiske kvinner som

vil bli mor

Et møte med en ung kvinne på Oslo Revmatisme­ sykehus som ville bli mamma, vekket revmatolog Monika Østensen sin interesse for å hjelpe kvinner i samme situasjon

FREDRIKKE NR. 3 / 21

5

FORSKNING

Det måtte en kvinne til, mannlige leger var ikke like opptatt av denne siden av å være revmatiker. Standardsvaret på pasientenes ønske om å bli mødre, ble ofte avfeid med at da måtte de slutte med alle medisinene.

– Dette er ikke et godt nok svar. Den unge kvinnen jeg møtte hadde hatt ledd­ gikt siden toårsalderen. På 1980-tallet hadde vi ingen effektive medisiner å tilby våre pasienter. Store leddskader måtte opereres, og det ble på Oslo Revmatisme­ sykehus gjort av den dyktige kirurgen Jan A. Pahle. Feilstillinger ble rettet opp. Der leddene var ødelagt ble det satt i kunstige ledd.

Den ungen kvinnen mistet aldri sin optimisme. Hennes største ønske var å få barn. Det fikk hun til slutt, mot familiens og legenes råd. Hun sto alene i de utford­ ringer hun møtte i svangerskapet, under fødselen, og med stell av barnet i tiden etterpå. Møtet med denne pasienten gjorde at jeg tenkte at disse kvinnene måtte jeg gjøre noe for, sier professor emeritus, Monika Østensen (77), som var landets første kvinnelige professor i revmatologi.

Norges første Det var erfaringen fra Oslo Sanitets­ forenings Revmatismesykehus som gjorde at da hun ble ansatt ved St. Olavs hospital i Trondheim, opprettet Østensen Norges første Senter for kvinner med revmatisk sykdom. Senteret ble senere nasjonal kompetanseservice for svangerskap og revmatisk sykdom.

6

FREDRIKKE NR. 3 / 21

– Jeg samarbeidet med en dyktig syke­pleier om å lage en plan for en slik tjeneste for disse kvinnene. Vi annon­ serte, og ba kvinnene om å ta kontakt med oss, enten om de var gravide, eller planla en graviditet. Slik at vi kunne hjelpe dem, blant annet når det kom til behand­ ling med medika­menter under svanger­ skap og ved amming. For å få erfarings­ kompetanse, og for å få kunnskap om hoved­problemene til kvinnene, sendte vi ut et brev der vi ba kvinnene melde tilbake om følgende: Hva slags problemer opplevde de under svangerskapet, stell av barnet etter fødsel og ikke minst hvordan løste de problemene. Det siste spørsmålet viste seg å være genialt. Vi fikk inn mange svar, og svarene ble til en liten bok som ble gitt ut året 1994. Tittelen var «Revmatiker og småbarnsmor».

Løs­n­ing­­ene på problemene ble illustrert av en dyktig tegner. For alle som husker hvordan barne­­vognene så ut på 1990-tallet så forstår man hvilke utford­ ringer mødre med revma­­­tisme hadde når de skulle trans­­portere barnet i egen bil, eller med offent­­lige transport­­midler, sier Østensen.

Hun oversatte selv boken til engelsk.

Den ble også oversatt til flere øst europeiske språk.

Ren tilfeldighet Da Monika Østensen var ferdig utdannet lege var det ingen faktorer som tilsa at hun skulle jobbe med revmatisme, så valget skyldes tilfeldigheter.

– Etter endt utdanning ble jeg ansatt på Sørlandets Revmatismesykehus.

Interessen ble vekket under tjenesten der. Her var det både kvinnelige og mannlige pasienter, men siden revmat­ iske sykdommer rammer kvinner hypp­igst, møtte jeg flest kvinner.

Under min spesialist­utdanning ved universitets­sykehuset i Tromsø kom det en fore­spørsel fra Farmako­logisk Institutt i Oslo med ønske om noen kunne skrive om bruk av anti­revmatiske lege­midler i svangerskapet. Jeg sa ja, da avdelings­overlegen spurte om jeg kunne gjøre dette, og fordypet meg i problemstillingen, sier Østensen.

Mamma og revmatiker Morsrollen er utfordrende for kvinner med en revmatisk sykdom. Foruten egen sykdom, som kan være fysisk begrens­ ende, er kvinnene også engstelige for hvilke sen­skader medisinene deres eventuelt kan ha for barnet.

– Det er fortsatt utfordringer knyttet til revmatisme, svangerskap og medika­ menter. De senere årene har vi fått effektive biologiske medisiner, og nye medisiner utvikles raskere enn tidligere.

Forskningen på eventuelle bivirkninger med tanke på svangerskap og amming, og eventuelle skader på barnet, går ikke like raskt. Det testes en del på dyr, men dette er ikke godt nok. Så har vi det Norske Fødsels­register: når du føder på sykehus eller hjemme, så sendes det inn skjemaer med viktig informasjon om svanger­skap, fødsel og barnets helse.

Disse lagres anonymt. Norge er et lite land. Fem millioner mennesker er ikke et godt nok grunnlag for å gi svar når det gjelder sjeldne sykdommer, derfor støtter man seg også på «større» tall, gjennom et internasjonalt samarbeid, fremholder professor emeritus Monika Østensen.

I 1984 i Tromsø avla hun sin doktor­ gradsavhandling med tittelen: Svangerskap og revmatisk sykdom.

Hun holder fortsatt foredrag om svangerskap når mor har revmatisk sykdom, med fokus på medikamentell behandling.

Når hun ikke er opptatt av fag sørger 77-åringen for å få påfyll gjennom gåturer og lese historie.

– Skal man hente nye krefter må man gjøre noe helt annet enn jobben, sier Østensen.

Vinneren av Kvinnehelseforsknings­ prisen har ikke bare hatt sitt virke i Norge.

Hun har hatt forskningsopphold i Dallas og Chicago, USA. Fra 1996-98 var hun formann i Norsk Revmatologisk Forening, og i tids­rommet 1999 – til 2009 jobbet hun i revmato­ logisk avdeling ved Universitetssykehuset i Bern, Sveits. Her har hun også opprettet en spesialtjeneste for svangerskap og revmatisk sykdom.

Kvinnenes egen erfaring har vært viktig, men den viktigste søylen å bygge kunnskap på er forskning, sier professor emeritus, Monika Østensen, som er tildelt Sanitetskvinnenes Kvinnehelseforskningspris, sammen med professor i revmatologi, Marianne Wallenius.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

7

FORSKNING

Sikrer revmatiske kvinner

lik behandling ved graviditet – Før var det vanlig med 2.5 fødsler i året. Nå er det 50 fødsler i året der mor har en alvorlig revmatisk lidelse.

Forskning og kunnskap gjør at kvinner med revmatisme kan planlegge for graviditet, svangerskap og fødsel, sier professor og overlege Marianne Wallenius.

Marianne Wallenius er spesialist i revmatologi, overlege, professor og medisinsk faglig ansvarlig ved Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) i Trondheim. Hun deler seg mellom å være ved NKSR og revmatologisk avdeling ved St. Olavs hospital og NTNU. – I år har Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske syk­ dom­­mer tiårs­­jubileum. Senteret, som min kollega Østensen la grunn­laget for i 1992, er et senter for hele landet. Jeg hadde Østensen som fore­leser i revmato­ logi fjerde året på medisinstudiet i Tromsø, og senere ansatte hun meg som assistentlege ved den nyopprettede revmato­log­iske avdel­ingen i Trondheim i 1992. Da var Senter for mødre med revmatisk sykdom nettopp etablert, sier Wallenius. Østensen var også første­ opponent ved min disputas i 2011.

8

FREDRIKKE NR. 3 / 21

Marianne Wallenius leder også forsk­ ningsgruppen RevNatus som omfat­ter forskning på temaet svanger­skap og revmatisk sykdom. Forskningen er byg­ get opp rundt databasen RevNatus og biobankdata fra RevNatus.

– RevNatus er et landsdekkende kvalitets­register for svanger­skap og revmatiske syk­dommer. Formålet med registeret er å sikre kvalitet og enhetlig behandling og oppfølging av pasienter med inflam­mator­iske revmatiske syk­ dom­mer som planlegger svangerskap eller er gravide, opplyser hun.

Kunnskap sikrer mor og barn Wallenius har i sitt doktorgradsarbeid samt post.doc. forsket på svangerskap hos kvinner med revmatiske sykdommer, som artrittsykdommer og systemiske bindevevssykdommer.

– For å følge opp kvinnene gjennom

svangerskapet er det viktig å ha kunn­ skap om hvordan sykdommen oppfører seg og risikoer forbundet med å ha aktiv betennelse. Hos kvinner med SLE har vi funnet at risikoen for å få svangerskapsforgiftning er størst når betennelsen er høy, noe som viser at betennelsen må holdes under kontroll under hele svangerskapet, og helst fra unnfangelsestidspunktet. I et nytt prosjekt skal vi undersøke om kvinner med artrittsykdom har tilsvarende høy risiko for svangerskapsforgiftning ved aktiv betennelse som det vi har sett hos kvinner med SLE sier Wallenius.

Hos mange gravide er sykdommen i ro under svangerskapet, men med tendens til å blusse opp etter fødsel. I dag har vi også gode medikamentelle behandlingsmuligheter i svangerskapet og ved amming.

Sikrer lik behandling – Det er viktig å sikre kvinner med vaskulitt- og bindevevs­sykdommer en ekstra god obstetrisk oppfølging for å kontrollere om fosterets vekst er til­ freds­­stillende. Ved NKSR driver vi en utad­rettet virk­som­het, gjen­­nom å holde kurs og seminarer for helse­personell, der vi underviser i svanger­skap og revma­t­ iske syk­dommer. Vi har også utarbeidet

veiledere for helse­personell som man finner på hjemme­siden vår. Vi har også et samarbeid med Norsk gyne­ko­logisk foren­ing. I fjor ble Veileder i fødsels­hjelp inkludert kapitlet om revmatiske syk­ dom­mer oppdatert. Gjennom nasjonale standarder sikrer vi at kvinnene følges opp i sine svanger­skap, med samme kompetanse og kunnskap, uavhengig av hvor de bor i landet, sier Wallenius.

NKSR bidrar også gjennom forskning til å utvikle fagområdet slik at ny kunn­ skap bygges opp.

Foruten å være professor og revmato­ log, er hun også Sanitetskvinne, som sin bestemor Marianne Omli, som var bondekone på Snåsa.

– N.K.S. setter kvinnehelse på agendaen gjennom å finansiere viktig forskning, understreker Wallenius.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

9

KVINNEHELSE

Mamma Mia

ny unik app for gravide I 125 år har Sanitets­kvinnenes hjerter banket for mors og barns helse. Sanitets­kvinnene var med på å bygge opp forløp­ eren til dagens helse­stasjoner.

Mamma Mia er et forsknings­ basert program for alle gravide og ny­bakte mødre, og er en gratis app.

– Appen Mamma Mia er langt mer enn et selvhjelps­program, det handler om å forebygge, ta kvinners helse på alvor og være tidlig nok ute før dårlig kvinnehelse får store negative følger for familier og samfunnet. Vi vet at svangerskap og barsel er en sårbar tid for mange kvinner og deres partnere. Mellom 10 og 15 prosent av alle nybakte mødre utvikler depressive symptomer under graviditeten eller i barselperioden, som klassifiserer til svangerskap- og barseldepresjon. Tallet kan være så høyt som 10 prosent for menn, forteller

10

FREDRIKKE NR. 3 / 21

generalsekretær Grete Herlofson.

Barseldepresjon kan få alvorlige konse­­ kvenser for mor, men ikke minst barna og familien generelt, om til­standen ikke fanges opp. Beregninger fra Storbritannia (2014, London School of Economics) viser at psykiske helseproblemer (depresjon, angst og psykoser) i svangerskap og barsel koster det britiske samfunnet nesten 8 bill GBP (98 bill NOK) for hvert årlige fødselskull, og nesten 3/4 av disse kostandene er forbundet med langtidseffekter på barna i form av dårligere helse, ekstra tjeneste­behov og nedsatt produktivitet senere i livet.

Slik fungerer appen: • Følger den gravide fra uke 21 i svangerskapet til barnet er 6 måne­der gammelt. Man kan melde seg på når som helst i denne perioden.

• Gir teknikker og øvelser som styrker båndet mellom mor og barn, allerede fra fosterstadiet.

• Er spesielt utviklet for å motvirke fødselsdepresjon og uro og gir hjelp til å takle negative tanker og følelser som kan komme.

• Passer både for førstegangsfødende og for dem som har barn fra før.

Appen har også et eget spor for dem som ikke har en partner å støtte seg til.

Mamma Mia har tre ulike «rom» Barnerommet: Her handler det om hvordan man kan bli kjent med barnet, både mens det er i magen og etter fødsel.

Foreldrerommet: Her er det fokus på hvordan man kan utvikle forholdet, og styrke og støtte hverandre hele veien.

De som ikke har en partner får i stedet «Relasjonsrommet», der det er fokus på styrking av andre relasjoner.

Mitt rom: Her er det den gravides egne tanker og følelser som står i sentrum.

Programmet tilpasser seg etter hvordan man har det og gir ekstra støtte når det trengs.

Kvalitetssikret og faglig forankret Utviklingen av Mamma Mia har foregått over 10 år. Programmet er basert på forsk­ning og klinisk erfaring innen psykisk helse hos gravide og nybakte mødre, og forsk­ning på spedbarns­helse.

Tilbake­meldinger fra gravide og ny­ bakte mødre har stått sentralt i utvik­ lingen av programmet.

Mamma Mia er utviklet av Changetech i samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) og Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.). Pro­ grammet leveres på oppdrag fra Helse­ direktoratet.

Utviklingen er støttet med midler fra Stiftelsen Dam, Scheiblers Stiftelse og Egmont Fonden.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

11

KVINNEHELSE

- Gir egenverdi

å jobbe med fødende kvinner

Som nyankommet til Norge som 19 åring var det ikke en selv­ følge at firebarnsmoren Samina Khan (40) fra Dubai og Pakistan skulle lære språket eller ta utdannelse. – Å gi ny­an­komne kvinner trygghet i tiden før, under og etter fødsel er veldig viktig, og har gitt meg selv en egenverdi, fastslår hun.

Hun hadde en utfordrende og krevende tid i Norge i starten, og fikk bare deltatt på tre måneders språkopplæring før hun ble gravid, etter svigermors ønske.

Heldig­vis kunne hun engelsk etter å ha studert det i Pakistan, og det var til litt hjelp da hun på egenhånd lærte norsk gjennom Barne-TV, og etter hvert gjen­

12

FREDRIKKE NR. 3 / 21

nom de fire barna og barnehagen.

– Jeg hadde store problemer med å forstå hvordan jeg kunne amme, hvordan gi mat til barnet mitt og hvordan jeg skulle lage rutiner. Forståelse generelt var ganske vanskelig for meg på grunn av liten kunnskap og integrering, forteller Khan.

Da datteren var tre år begynte hun i

barnehagen, og hun hadde det så iboende i seg at hun skulle lytte til mannen sin og svigerfamiliens ønsker, men ikke egne ønsker og behov slik kulturen er for kvinner i landet hun kommer fra.

Samina Khan tar imot oss i det topp moderne funkishuset på Bærums Verk i Bærum hvor hun bor med ektemann og

barna. Hun forteller om en tøff tid å være helt ny i et fremmed land, det var ingen selvfølge at de skulle få bo alene uten svigerfamilien i samme hus, men det var også vanskelig å få barn i det kalde landet som hun ikke hadde noen kjennskap til fra før, slike ting som å kle barna i ull klær.

Kunnskap som for en nordmann er helt selvfølgelig i den kalde årstiden.

– Jeg hadde ingen kunnskap om at datteren min skulle bruke ullundertøy, visste ikke hva ull var og meningen med at hun skulle bruke ull? Assistentene i barnehagen sa at ull er veldig viktig for barna, det holder dem tørre og varme.

Jeg tenkte bare «herregud, hva er det de mener», nei jeg skal bare ha pynteklær fra barnebutikkene, så dette vil jeg ikke høre på, ler hun av minnet.

Med tiden skjønte hun at det var smart å lytte til rådene hun fikk, og større innsikt i det å være mor i et fremmed land. I dag har hun fire barn i alderen 18, 16, 9 og 7 år.

– Når jeg tenker tilbake på det så må jeg le av meg selv over at jeg kunne være så dum, og at jeg ikke skjønte det med ull undertøy. Jeg har blitt kjent med meg selv at jeg har gjort feil, at jeg hadde liten forståelse om kulturen og helsevesenet i Norge. Men det var ikke før jeg fikk det tredje barnet at det gikk opp for meg, smiler Khan.

Etter at de to minste barna ble født med behov for ekstra oppfølging, var Samina Khan først veldig lei seg, men etter en skogstur hvor hun gikk og tenkte masse, innså hun at hun bare måtte akseptere at barna hadde behov for ekstra støtte.

– Jeg måtte bare akseptere det, og når jeg begynte å akseptere at sånn var det, ble livet mitt endret. Jeg opplevde at når jeg hadde akseptert ting ble livet bedre, og det var ikke lengre så håpløst. Jeg ville gi barna min en tett oppfølging, stå på, krige for dem slik jeg hadde kriget for meg selv, og i dag har barna det kjempefint, forteller hun.

Flerkulturell doula et viktig tilbud Samina Khan har sendt barna i barnehagen fra de var tre år gamle, og har hatt ulike jobber opp gjennom årene, både som barnehageassistent, i interiørbutikk og klesbutikk. I 2016 tok hun studiet psykisk helsemedarbeider, og fikk jobbe innen psykiske helseteam.

– Jeg tenker tilbake på hvor jeg var da og hvor jeg er nå. At jeg har klart meg så bra i livet, man må bare stå på, og så vil jeg hjelpe andre. De som faller ut og som sliter med den psykiske helsen sin, hvordan de kan takle det, forteller hun.

Derfor startet hun å søke opp steder hvor hun kunne bruke erfaringen og utdanningen sin, og siden i fjor har Khan deltatt på opplæring og kurs hos jordmødre på Drammen sykehus for å bli flerkulturell doula. Nylig ble Kahn også kulturtolk på punjabi, urdu og engelsk, og får nå muligheten til å ta oppdrag med å legge på stemme på filmer om livmorhalskreft for Sanitetsforeningen.

– Vi hjelper damene som kommer nye til Norge, når de deler sine bekymringer, og å forstå norsk helsevesen. Det er veldig viktig å være godt integrert og veileder kvinner for integrering i Norge, sier hun.

Flere ganger i året møter hun de andre flerkulturelle doulaene i Viken fylke. For Samina Khan har det betydd mye å få jobbe som flerkulturell doula.

– Jeg kjenner egenverdi av å jobbe som flerkulturell doula, jeg kan bruke mine egne erfaringer som mor og gi trygghet på kvinnens eget språk. Gjennom arbeidet som flerkulturell doula får jeg også jobbet på morsmålet mitt, og det har også vært viktig for meg, forteller hun.

Khan mener at tilbudet om flerkulturell doula er viktig for en trygg svangerskapsprosess og fødsel, og for å informere om norsk helsevesen.

– Mange av kvinnene har kanskje ikke familie i landet, og da forteller jeg kvinnene at jeg kan være din søster eller mor under fødselen, sier Khan.

Tilbudet står i fare for å forsvinne Norske Kvinners Sanitetsforening er opptatt av et godt fødetilbud til alle kvinner. Gravide kvinner med kort botid i Norge, lav helsekompetanse og kjennskap til norsk helsevesen, lite sosialt nettverk og begrensede norskkunnskaper har økt risiko for komplikasjoner under svangerskap, fødsel og barseltid.

Flerkulturell doula gir emosjonell og praktisk støtte til sårbare gravide under svangerskap, fødsel og barseltid, og er et konkret tiltak for mer likeverdige helsetjenester i Norge.

– Tilbudet står i fare for å forsvinne fra flere norske sykehus grunnet manglende finansiering. Vi ønsker at dette tiltaket skal finansieres med øremerkede midler i statsbudsjettet. Vi har snakket med mange ulike politikere fra ulike partier som alle er enige om at dette er et godt tilbud til kvinner som er i en ekstrem sårbar livssituasjon, opplyser Marit Stene Severinsen, N.K.S. prosjektleder flerkulturell doula.

Nå gjenstår det å se om dette fører til konkrete midler slik at vi kan videreføre og utvikle dette tilbudet i fremtiden.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

13

KVINNEHELSE

14

FREDRIKKE NR. 3 / 21

Alderdom

er kvinnesak

– Vi kvinner er døtre, mødre og ektefeller. Menn er «smartere» som dør tidligere og omgitt av omsorg. Når det er vår tur, er det ingen igjen. Hjemmeboende kvinner med demens, er ikke en gang nevnt i Kommisjonens Koronarapport.

Det sier professor og eldreforsker, Bettina Husebø, ved Senter for aldersog sykehjemsmedisin på Universitetet i Bergen.

Hun synes det er graverende at den gruppen som har minst får minst, og er provosert over at en så sårbar gruppe utelates når det offentlige setter opp et sam­funns­regnskap om hvilke konse­ kvenser en krise, som en pandemi har hatt for innbyggere eller næringslivet.

Trøster og bærer 80 % av de innlagte på sykehjem er kvinner. Siden kvinner lever lengre enn menn, er det flest kvinner blant personer med demens.

– Det er kvinnene som innehar alle omsorgsfunksjonene. De ansatte på sykehjemmene er kvinner, og beboerne er flest kvinner. Kvinner er mødre, døtre og ektefeller. Menn er «smarte» og dør tidlig, omgitt av omsorg, gjerne besørget av yngre kvinner. Når det er vår tur til å trenge omsorg er det ingen igjen til å gi omsorg. Derfor er alderdom en kvinnesak, fremholder Husebø.

Eldre kvinners helse Når det kommer til å definere hva som er eldre kvinner så har det skjedd store forandringer de siste 20 årene, knyttet til alder.

– En er ikke eldre enn det man føler seg. Det er 90-åringer som er «unge» og 40-åringer som er «gamle». Men øk­ende alder øker sjansen for sykdom, og det skjer fysiologiske forandringer. Krop­pen forandrer seg, og vi kvinner kom­mer jo i overgangs­alderen. Når vi blir enda eldre så øker risikoen for å utvikle demens. Men sjansen for å få demens kan reduseres, opplyser eldreforskeren.

Kan forebygges – Kun ti prosent av de som får demens er disponert gjennom arv. Vi tror ofte at det er arvelig at vi får demens, men dette er også betinget ut i fra et sammensatt syk­ domsbilde. Det er ikke slik at demensen kommer først. Den kan komme som en konsekvens av flere faktorer. Det er kun fem prosent av de som har demens som ikke har sammensatt syk­dom. Dette betyr at vi kan forebygge syk­dom­mer som kan lede til demens, og der­med redusere demens risikoen. Ofte er det enkle grep i hver­dagen. Når vi tidlig i livet satser på utdan­ning så fore­bygger vi demens­ risikoen med syv prosent, sier Husebø.

Faktorer som derimot øker risikoen for demens er dårlig hørsel, depresjon, høyt blodtrykk, høy vekt, lav vekt, dårlig søvn, langvarig bruk av medikamenter og ikke minst et inaktivt liv, uten sosial omgang med andre mennesker. Alkohol og nikotin er heller ikke å anbefale.

Gode råd for god alderdom Hun har mange gode råd som kan bidra til å gjøre dagene gode til langt inn i alderdommen.

– Lev et aktivt liv, både fysisk, sosialt og mentalt. Jeg mener ikke at du skal begynne å løpe når du aldri har likt å jogge, men gjør det du likte best da du var ung. Hvis det var å svømme, begynn og svøm igjen. Eller liker du best å bade?

Vi vet jo alle hvor glade vi blir når vi hører musikk fra den gangen vi var unge, finn igjen den følelsen i en aktivitet. Gjør det som gir deg et kick. Gå på konsert eller i teater. Treff venner. Tren gjerne litt styrke og yoga. Meditasjon og det å være spirituell er bra. Å være aktiv innen frivilligheten er sunt. Vi vet at det å gjøre noe for andre gjør godt for en selv.

Når du står opp om morgenen, så start gjerne dagen med litt enkel gymnastikk.

Skriv ned tre ting du er takknemlig for, og tre aktiviteter som du skal gjøre i dag. Minn deg selv på hva du er god på. Lag deg gjerne et motto for dagen.

Bestem deg for at i dag skal du ringe en venninne, eller sende en hyggelig mail.

Husk at de beste åtte timene med søvn får du mellom kl. 22.00 og 06.00 om morgenen, lyder rådene fra professor og eldreforsker Bettina Husebø.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

15

G J E S T E S PA LT I S T

Berit Schei

Kvinnehelse fra vugge Sanitetskvinnenes arbeid for kvinnehelse er viktig fordi det bidrar til at forskerne dras ut fra sitt glassbur og «oppdras» til å tenke nye problemstillinger. N.K.S. er en organisasjon som inspirerer, og løfter temaer innen kvinners helse der det er stort behov for forskningsbasert kunnskap.

BERIT SCHEI (70) AKTUELL: PROFESSOR EMERITA, INSTITUTT FOR SAMFUNNSMEDISIN OG SYKEPLEIE VED NTNU, TRONDHEIM

Jeg blir ofte spurt av andre forskere, hva som er så viktig med Sanitetskvinnene og kvinnehelse.

Er det midlene de kan gi? Selvsagt er det flott å få innvilget forskningsmidler, og få innspill til søknader til Stiftelsen DAM. Men det aller viktigste, slik jeg ser det, er at Norske Kvinners Sanitetsforening er en inspirerende organisasjon, som har evnet å løfte fram kvinnehelsetemaer der forskning mangler.

N.K.S. bidrar hver dag til at forskeren dras ut fra sitt glassbur og «oppdras» til å tenke nye problemstillinger og peke ut retningen.

For systematisk å avdekke kunnskaps­ hullene bidro N.K.S. til rapporten som gjennomgikk forskningen for å identifi­ sere kunnskaps­hull innen kvinners helse. Etter å ha vært pådriver for å få myndig­hetene til å lage en ny norsk offent­lig utredning (NOU) om kvinne­

helse (den siste var fra 1999) gjennom­ førte Sanitets­k vinnene i sam­arbeid med Kilden, en frittstående avdeling i Forsknings­rådet, en kunnskaps­ gjennomgang.

Rapporten bidro til at det nå pågår arbeid med å lage en ny NOU og der N.K.S. er representert. Det blir spennende!

Et at temaene vi forsker på hos oss ved NTNU, St. Olav hospital i Trondheim, er

Eldre kvinners risiko for brudd påvirkes av hvordan helsen var tidlig i livet. Vi vet at lårhalsbrudd bidrar til at eldre kvinner får et dårligere liv i deres siste år.

Målet vårt er at vi vi skal bidra til en bedre kvinnehelse gjennom hele livsløpet – fra vugge til grav.

16

FREDRIKKE NR. 3 / 21

til grav hvordan forhold ved fødsel kan på­virke senere helse. Mens hjerte- karsyk­dom­ mer lenge har vært vist å bli på­virket av forhold ved foster­livet, og i «vuggen», vet vi mindre om ben­helse. Eldre kvin­ ners risiko for brudd på­virkes av hvor­dan helsen var tidlig i livet. Vi vet at lår­hals­ brudd bidrar til at eldre kvinner får et dårlig­ere liv i deres siste år. Målet vårt er at vi vi skal bidra til en bedre kvinne­helse gjennom hele livsløpet – fra vugge til grav.

Men det helsepotensiale en nyfødt har ved fødselen, påvirkes av svangerskapet.

Med vår forskning, både nasjonalt og inter­nasjonalt, har vi vist at livshendelser som vold og overgrep påvirker svanger­ skapet, og fører til at den nyfødte får en dårligere start. Å føre slekten videre, har også omkost­ ninger for kvinnen selv. Lenge var plager som urin og avføringslekkasje upåaktede plager. Heldigvis har blant annet Sanitets­­­­kvinnene bidratt til at dette er kommet på dags­orden. I dag lever vi i en globalisert verden. Kvinner i Norge er en stadig mer heter­ogen gruppe. Vi har bak­grunn fra mange land, både som forskere og som brukere og pådrivere.

Med ulike livshistorier, kultur og språk og også med erfaringer med en anderledes helse­tjeneste enn vår. Hos oss pågår en studie om hvordan kvinner fra ulike land opplever vårt helse­vesen under fødselen.

Viktig for oss å få vite, slik at fødsels­ omsorgen tilpasses så den blir likeverdig for alle.

Foto: Geir Mogen/Gemini.no

FREDRIKKE NR. 3 / 21

17

OMSORGSBEREDSKAP

100 000 frivilligtimer!

Sanitetskvinnenes innsats under pandemien har vært helt enorm. Det er lagt ned nær­mere 100 000 frivilligtimer landet rundt. Opp­ gav­ene har vært ulike, noen har tatt imot og regi­strert de som skal vaksineres, andre har pas­set på avstand, spritet hender og delt ut munn­bind.

Noen igjen har bistått med henting, eller passet på de som har fått vaksinen, slik at ingen har fått reaksjoner eller er blitt syke.

Sanitetskvinnenes innsats har blitt lagt merke til av mange, og det er dag­lige oppslag i lokal­avisa med takk­nemlighet og ros for den enorme fri­vil­lige jobben for å få oss gjen­nom pandemien. I til­ legg har vi fått mange nye medlem­mer som gjerne vil være med på Sanitets­ kvinnenes største dugnad i 2021.

(f.v) Britt May Hollås, Surnadal Omsorgsberedskapsgruppe og Jenny Klinge (Sp), også fra Surnadal – og nestleder i Justiskomiteen på Stortinget – har kjempet vår sak på Stortinget.

18

FREDRIKKE NR. 3 / 21

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg. Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks.

i samarbeid med

FREDRIKKE NR. 3 / 21

19

I N T E R VJ U E T

ELI-KARI GJENGEDAL FØDT: 24. MARS 1971 SIVILSTATUS: GIFT AKTUELL: KOMMER MED BOK OM OVERGANGSALDER

20

FREDRIKKE NR. 3 / 21

Jeg var sikker på at

jeg var dødssyk TV2s værdame Eli-Kari Gjengedal (50) trodde hun var dødssyk da symptomene på overgangsalderen meldte sin ankomst.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

– Det begynte med at jeg fikk så vondt i håndleddene, en uforklarlig mystisk smerte som jeg ikke hadde kjent før, og i perioder så ømt at jeg ikke klarte å holde mobiltelefonen fordi det kjentes smertefullt, forteller hun.

ALS Eli Kari var overbevist om at hun var alvor­lig syk, og at det var noe skikkelig galt med henne, fordi det var en smerte hun aldri før hadde kjent. Hun var skrå­ sikker på at det var noe revmatisk og at hun hadde den dødelige sykdommen ALS (Amyotrofisk lateral sklerose). Hun tok derfor en alvorsprat med ektemannen om at hun ikke hadde lenge igjen, og ville de skulle legge en plan for hvordan han skulle ta seg av sønnen hennes når hun var syk. Han beroliget henne med at hun heller burde ta en tur til legen før hun snakket om sin egen dødsdom.

En uke etter legebesøket ble hun ringt opp av legekontoret «Hei Eli-Kari, nå har vi fått svar på prøv­ene dine, og vi har en god, og en

kan­skje vet ikke, nyhet. Du er ikke alvor­ lig syk, du har ingen revmat­iske lidelser, men nå må du ikke bli for­nærmet, men vi har sett at du er i overgangs­alderen.

Og det kan være at det er derfor du har vondt i hendene dine, for det er noen som kan få vondt i ledd­ene på grunn av hormoner.»

Og det var jo et gledens budskap for en som trodde hun skulle dø, og full jubel i den andre enden.

– Jeg skulle jo ikke dø, jeg skal jo bare sikkert holde på med dette her en stund, ler hun.

Hun kommer syklende langs elve­ promenaden i Drammen i en knallrød dress hun har lånt fra jobben. Det lyse lange håret flagrende og et strålende smil.

Ingen hadde snakket med Eli-Kari Gjengedal om overgangsalder i miljøet hun vanket i.

– Jeg husker bare ei venninne som hev opp vinduet, og sa «jeg må ta opp vinduet, jeg er så varm». Hun sa ikke at hun trodde hun var i overgangsalderen,

bare at hun trodde hun var kommet i de varme greiene. Verken mamma eller den seks år eldre storesøsteren min har noensinne nevnt overgangsalderen, sier Gjengedal.

Vanskelig tema Selv har hun bestemt at hun bare må akseptere overgangsalderen. Et eks­ empel er da hun var på et foredrag med nesten bare menn til stede. Plutselig kommer hetetoktene og hun blir så våt at hun kunne snu seg rundt 360 grader i dressen.

– Jeg tenkte med meg selv at, nei, nå skal jeg bare elske det som kommer, det går fort over, jeg skal se på det som et forsknings­prosjekt. Så gikk jo hete­ tokten over, og jeg tenkte at det er helt topp, der kom du jo, en fin bris inn her nå og alt er i orden, ler hun hjertelig når hun tenker tilbake på det. Hun vil at vi skal tenke at kroppen oppfører seg helt normalt og gå videre i livet, men at det finnes hjelp å få fra legen for de som ønsker det.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

21

I N T E R VJ U E T

Du er ikke alvorlig syk, du har ingen revmatiske lidelser, men nå må du ikke bli fornærmet, men vi har sett at du er i overgangsalderen.

Eli-Kari har alltid vært så stolt av varemerket sitt, de lange lyse lokkene. Med overgangsalderen er hun bekymret for at det skal bli tynnere.

I alle fasene av livet har Gjengedal alltid vært en person som går all in, derfor har hun også rukket å skrive flere bøker. Da hun var gravid skrev hun barne­bok, da hun jobbet som bar­tender måtte det jo bli en om cocktails. Det har blitt bøker om været, men den eneste gangen hun ikke har gått all in var i «Skal vi danse». Det var en så flau opplevelse og traumati­ser­ende tid på parketten at vi må komme tilbake til den.

Gjengedal går en travel tid i møte i høst med den nye boken om klimakteriet og det å bli eldre. Det er en coffe- table bok om det å bli eldre, og har små anekdoter fra eget liv.

– Mange på min alder blir veldig dyriske, men jeg er blitt mer lyrisk, og har skrevet vers som mange kan kjenne seg igjen i.

Det lange lyse håret har alltid vært hennes stolthet og varemerke. Dette verset kom for en dag etter mye redsel for å bli tynn i håret:

22

FREDRIKKE NR. 3 / 21

Hår: ” Kjemmer håret med flid, det har vore min stolthet i all mi tid.

Lagar hestehale så fin og stram, kvir meg til den dagen eg ikkje treng kam.”

– Gjekk til doktaren som kunne fortelle meg at litt hår i kammen er heilt naturleg, stråler hun.

Hun har en tendens til å få tunellsyn på fest. Ofte er det slik som dette hun opplever det: Fest: ”Musikken ljomar, det klirrar i glas, det er laurdagsnatt, ikkje måte på stas.

Eg dansar i veg som ei dronning på festen!

Til eg oppdagar at eg er den siste gjesten!”

– Det skjedde sist gang også. Da rakk jeg å falle i trappa og bryte noen ribbein. En får gjort mye på fest, ler hun.

Usynlig Eli Kari tror det er vanskelig å snakke om overgangsalderen fordi det er usexy, du abdiserer fra det å være den fruktbare, attraktive kvinnen som skal videreføre genene våre, til at du blir usynlig.

– Det er jo veldig synd. Alle damer skal jo gjennom dette her, og gutta skal gjennom det fra sidelinjen. Det er forskjellig hvordan man opplever overgangsalderen, men når halvparten av oss skal gjen­nom det før du dør, så er det veldig synd at det skal være helt usynlig. Det er jo ikke sånn at det skal prakkes på overgangsalder, men å si at vi er en gruppe med folk som er gjennom dette i større eller mindre grad er jo en del av livet. Det er litt det samme som at vi skal dø, men ikke skal snakke om døden. Vi må ikke være så redde for det å bli eldre. Jeg er kjempeglad for at jeg har en helt normal kurve på min utvikling i livet og kroppen min, og alternativet er kjempekjipt. Vi må heller være happy for at vi er normale, påpeker hun.

Vi triller bortover langs elve­prome­ naden. Hun peker engasjert på steder i området, og hvor fint det er blitt i byen de siste årene med byutviklingen her.

Drammen er byen hun har pendlet til i nesten ni år. Her bor hun av og til med ektemannen Tom og hans sønn, mens Eli-Kari og hennes sønn bor i Bergen.

I helgene møtes de alle fire i leiligheten på Geilo.

– Jeg er heldig som kan jobbe både fra Bergen og Oslo, Tom har en jobb som gjør at han ikke kan pendle så da ble det sånn, sier hun.

I hytt og vær I 21 år har Eli-Kari loset nordmenn gjennom sol og regn på TV2.

– Det er et enormt engasjement om været, nordmenn er kjempe vær­ interesserte og veldig patriotiske. Så når du setter Geilo på kartet, men dropper Hemsedal, eller du setter Ålesund på kartet men ikke Molde, så blir det rama­­skrik. Så har du vær nerdene som engasjerer seg fordi man har desimalfeil, de klager over at vi melder 8 grader når det er 8,3 eller 8,9 grader, sukker hun.

Helt fra gymnaset i Sogndal har hun vært opptatt av klima. Skolebussen kjørte forbi et stort veibyggeprosjekt på andre siden av fjorden, og den unge Eli-Kari tenkte hvordan det kunne bygges på en annen måte. Hun vurderte derfor å starte på bygg og planleggingsteknikk, men endte opp på ingeniørskolen på akva­ ingeniør studiet med havbruk i Bergen.

Det var også den interessen som gjorde at hun havnet i TV2, da utfordreren ville gi et alternativ til stats­kanalens værkart.

Det kan være det er fra oppveksten i Leikanger i Sogn og Fjordane, og alle helger og sommerferier familien Gjengedal tilbrakte på gardsbruket i Nordfjord, som har gitt grunnlaget til at Eli-Kari er en person som alltid gir det lille ekstra på jobb.

– Jeg hadde en veldig god oppvekst, men vi måtte jobbe, det var ingen kjære mor der, altså. Det var et miljø i bygda hvor du ble målt i hvor mye du jobbet og stod på. Det har kanskje også gjort at jeg er blitt så lojal overfor min arbeidsgiver, og alltid sier ja til ekstra vakter hvis kollegaer er syke. Jeg vet ikke hvor mange ganger venner har blitt sure fordi jeg ikke kommer på en fest, og er på jobb i stedet, sier hun.

– Jeg har aldri vært så redd før i hele mitt liv som da jeg gikk ut på parket­ten.

Det var ingenting i veien med koreo­ grafien, men når du ikke er elegant, ikke smidig og aldri har hatt kroppskontroll sier det sitt. Jeg følte meg som en utstoppa hjort og det var så pinlig, forteller hun rødmende.

Med et nødskrik kom hun seg gjen­nom første runde. Så ringer moren «Gud, Eli-Kari jeg er altså så stolt over at du kom videre, det hadde jeg aldri trodd du som er i så utakt, og aldri klarte å treffe melkeglasset da du var liten.»

«Mamma, det kunne du jo sagt fra om før da», sier Eli-Kari til moren.

Da hun røk ut av serien etter det andre programmet ringte søsteren «Gudskjelov, jeg er så glad for at du er ferdig, jeg har aldri sett et menneske så ukomfortabel».

Perler og parfyme Høsten byr også på et webinar med Norske Kvinners sanitetsforening om nett­opp overgangsalder. Det er derimot ikke første gang hun stifter bekjentskap med organisasjonen, og blir helt rørt når hun tenker på det.

– Det strømmer så mange minner inni meg. Det er perlekjeder, parfyme­ flakonger og mamma sin tante Målfrid

som vi kalte «Molla». Hun var medlem i lokalforeningen. Det var så stas når medlemsbladet kom, hun var så stolt over Norske Kvinners Sanitetsforening.

Jeg var vel rundt 10 år og hørte på at hun fortalte historiene da hun bladde i medlemsbladet. Jeg husker til og med bankgiroen hun betalte for medlemskapet, minnes hun varmt.

Det lange perlekjedet som Molla brukte på søndager da hun leste i medlems­ bladet, arvet Gjengedal da tanten døde.

N.K.S. er den organisasjonen hun har hørt mest om på grunn av tante Molla.

Og ser ikke bort fra at hun selv blir medlem og frivillig en gang.

Men først siste innspurten av bok­ manuset før den går i trykken. Boken blir med et glimt i øyet.

– Da jeg kom i denne overgangsalderen begynte jeg å gjøre meg noen tanker om midt i livet fasen, og skrev ned noen små vers i en bok. Det var i utgangs­punktet bare tull, men så tok jeg det med i et jentetreff i forbindelse med Rosa sløyfe, og jeg ble så overrasket over responsen, forteller hun.

Boken er på 48 sider, som var alderen for da hun kom i overgangsalderen, og 48 vers, den inneholder også hennes egen begravelse.

Ingen dancing queen Tilbake til «Skal vi danse» opptredenen i 2016 som fortsatt er så flaut flere år senere at hun nesten ikke klarer å snakke om det. Hun skjønte det ble feil første gang hun tok danseskoene på.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

23

KVINNEHELSE

Arendalsuka Arendalsuka er en demokratisk møte­ plass for alle som er enga­sjert i samfunnet vi lever i. Nesten 1000 arrange­ment og 200 stands fyller Arendal sentrum i fem dager i august hvert år. Sanitets­ kvinnene satte et stort fag­lig fot­avtrykk under Arendals­uka gjennom debatter, stand og møte­plasser.

Ikke minst har vi løftet kvinne­helse enda høyere opp på den politiske agendaen. (f.v.) Generalsekretær Grete Herlofson, organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, direktør i DSB, Elisabeth Sørbøe Aarsæther og N.K.S. seniorrådgiver beredskap, May Britt Buhaug.

24

FREDRIKKE NR. 3 / 21

– kvinnehelsedebatten Sanitetskvinnenes stand var godt besøkt, og besøkende har fått opp­læring i bruk av hjertestarter og mer kunn­ skap om Sanitets­k vinnenes arbeid på kvinnehelse. For mange vet for lite om alt det viktige arbeidet Sanitetskvinnene gjør. Noen nye medlemmer ble det også, og Sanitetskvinnene har nok aldri vært så synlige under Arendalsuka før som i år.

Likeverdige helsetjenester Allerede mandag inviterte Kvinnefronten til livsviktig debatt: fødsels- og barsel­ politikk. Jordmor og prosjektleder for flerkulturell doula i N.K.S., Marit Stene Severinsen, deltok i panelet. Her fikk hun løftet behovet for universell finans­ iering av tiltaket flerkulturell over statsbudsjettet.

– Svangerskaps-, fødsel- og barsel­ omsorgen må bli bedre rustet til å identi­ fisere utsatte kvinner, gi dem tilpas­set opp­følg­ing og sikre like­verdige helse­ tjenester for alle. Vi trenger et forsvarlig, trygt og individuelt tilpassa svangerskap, fødsel- og barseltilbud. Vi kan ikke inngå kompromisser på mor og barns trygghet og helse, sa Marit S. Severinsen.

Tirsdag inviterte Sanitetskvinnene sammen med Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og Redd Barna til bokbad og samtale om hva som må gjøres for å bekjempe barnefattigdom. Gjennom FNs Bærekrafts mål nr. 1, har Norge forpliktet seg til å minst halvere andelen barn som lever i fattigdom innen 2030. Men i Norge går vi i motsatt retning. Generalsekretær Grete Herlofson utfordret politikerne på hvilke tiltak de har for å snu denne

trenden, og fikk samtidig fortalt om det arbeidet Sanitetskvinnene gjør gjennom En håndsrekning og Min dag i dag.

Senere på dagen deltok Elisabeth T. Swärd, seniorrådgiver for kvinnehelse og forskning for Sanitetskvinnene, i debatten «Du har kommet til en diagnose som ikke er i bruk», som var arrangert av Norsk Lymfødem- og lipødemforbund og Sanitetskvinnene. Lipødem er en diagnose som rammer 20 000 norske kvinner, men som det offentlige ikke «har tatt i bruk», og har ikke i følge helseforetakene et lovpålagt behandlingstilbud. I stedet betaler pasient­ene flere hundre tusen kroner av egen lomme for å få operasjon privat. Universitets­sykehuset i Nord-Norge er det eneste norske syke­huset som gir pasientene behandling. Men behandlingen

er kostbar og helse­foretaket sliter med å opprettholde tilbudet.

– Vi må bryte tausheten rundt lipødem.

At kvinner gir det et ansikt er viktig for å kjempe frem gode behandlingstilbud.

Det er i dag for lite kunnskap om lipødem i befolkingen og blant helsepersonell, sa Elisabeth T. Swärd Mamma Mia app Onsdag startet vi dagen med en panel­ samtale om E-helse og forebygging av svangerskaps- og barseldepresjon sam­ men med RBUP. I panelet hadde vi Silje Maria Haga, forsker RBUP Øst og Sør, Lena Yri Engelsen, generalsekretær Grete Herlofson, Lands­foreningen 1001 dager, Ellen Solstad Olavesen, Helse­sykepleier og stipendiat, RBUP Øst og Sør og Guro

Paneldebatten «Stopp vold mot kvinner» under Arendalsuka.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

25

KVINNEHELSE

Angell Gimse, Leder Høyres Kvinne­forum.

Sam­talen ble stødig styrt av general­ sekretær Grete Herlofson.

Mellom 10 og 15% av alle nybakte mødre utvikler depressive symptomer under graviditeten eller i barselperioden.

Barseldepresjon kan få alvorlige konsekvenser. Derfor lanserer vi appen Mamma Mia som er et viktig verktøy for å forebygge barseldepresjon.

– Det er veldig mye informasjon der ute. Og derfor er det så viktig å vite hvor man kan gå for å få faktabasert infor­ ma­sjon. Derfor utviklet vi Mamma Mia. Program­met følger kvinnen fra uke 21 i svanger­skapet til barnet er seks måneder gammelt, sa Silje M. Haga forsker fra RBUP – Kvinnehelse er utrolig viktig. Det er også viktig at vi jobber for å forbedre føde- og barseltilbudet, og særlig da på fødselsdepresjon og angst. Her er vi ikke gode nok. Mamma Mia er et viktig supplement i det arbeidet, sa Guro Angell Gimse, leder av Høyres kvinneforum.

Senere på onsdag deltok vi på arrange­ mentet «Likestillingspolitikk – glemmer vi kvinneperspektivet?» N.K.S. har sammen med 11 organisasjoner bestilt to uavheng­ ige rapporter, den ene om regjeringens arbeid på likestilling, den andre gjen­nom­ går alle parti­programmene på kvinne­ politikk og likestilling. Disse ble presen­tert på Arendals­uka med en etter­følgende politikerdebatt.

Felles frokost For første gang inviterte Sanitets­ kvinnene til en felles frokost som opp­ varming til vårt hovedarrangement Den store kvinnehelsedebatten. Her fortalte organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland om det politisk arbeidet til N.K.S. Gynekolog og forsker Tina Tellum gav publikum faglig påfyll om endometriose og adenomyose. Endometriose er en vanlig kvinne­sykdom som rammer hver tiende kvinne. Likevel tar det i gjennom­ snitt syv år å få en diagnose. Elisabeth

26

FREDRIKKE NR. 3 / 21

Grete Herlofson ble invitert som gjest til Arendalsuka Jubileumsstudio for å snakke om arbeidet til N.K.S. (f.v) Zelia Moss, Emma Lunden og Grete Herlofson.

Politikerdebatt med Hadia Tajik, Anne Grethe Erlandsen (H) og Kjersti Toppe (Sp).

Raasholm Larby fra Endometriose­ foreningen Norge fortalte sin sterke historie om livet med denne sykdommen.

Vi avsluttet med en politikerdebatt hvor Hadia Tajik (Ap), Kjersti Toppe (Sp) og Anne Grethe Erlandsen (H) deltok.

Partiene understreket at kvinnehelse må få større prioritet, og at helse er tett koblet opp til arbeidsliv og familieliv.

Erlandsen understreket at en ny NOU om kvinnehelse skal legge frem sine funn neste år, og at kvinnehelse er mer enn bare «bikinimedisin». Tajik tok til ordet for en ny og mer forplikt­ende kvinnhelse­

strategi, og mer penger til gjennom­føring av vedtak Stor­­tinget har fattet, som endr­ing­ene i bio­teknologi­loven. Toppe ser positivt på eta­bleringen av et endometri­ ose og adeno­myose kompe­tanse­senter, men under­streket viktig­heten av at det blir et til­bud for hele landet. Nå nærmer valget seg med storm­skritt og Sanitets­kvinnene ser frem til et godt samarbeid på kvinne­ helse uavhengig av hvem som kommer seirende ut.

I tillegg bidro vi inn på arrangementer om beredskap, ny samtykkelov og seksualundervisning.

Kløverstafetten nærmer seg mål!

Vi går inn i siste måned med kløver­stafetten. Helt fra 1. mars har stafett­pinnen vært i sving. For en reise det har vært, og fortsatt er!

Den er nemlig ikke helt over enda, og innsatsen fra Sanitetskvinnene er like sterk som den har vært fra starten.

– I juli var det Trøndelag som feiret, og det var imponerende å se så mange midt i fellesferien. Det ble levering av stafettpinne med både båter og sykler av ulike slag. Robåter og motorbåter på

sjøen, og rickshawsykler- og dresinsykler på land. Stafettpinnen hadde også sin første feiring i Klatrepark, og på motor­ sykkel med spreke og stilige damer i Namsskogan – imponerende! I starten av august reiste stafettpinnen videre til Nordland, der damene fra Brenna sanitets­forening sto klare ved grensen

til å ta imot. Videre har reisen vært fylt med fine tog, veivende flagg, blide smil, og godt samhold. Vi ønsker Troms - og Finnmark, Sør - og Nord, lykke til med de siste etappene på reisen, sier en glad prosjektleder for Kløverstafetten, Elisabeth S. Flo.

Kvam og Følling Sanitetslag kom med sykler og hærlig trekk­spillmusikk til Sunnan.

Her vart stafettpinnen høytidelig overrekt til Stod Sanitetslag.

Overlevering fra Namsskogans sanitetsforeninger i Trøndelag til Brenna sanitetsforening i Nordland.

Nesna sanitetsforening

FREDRIKKE NR. 3 / 21

27

INTEGRERING OG KVINNEHELSE

Viktig arbeid for å dele Amoow Makerow (54) fra Somalia har jobbet som helsefag­arbeider i Norge i mange år, og jobber frivillig som helse­ ambassadør for Larvik sanitets­forening.

– Jeg har alltid jobbet frivillig for å skape bro­byg­ging mellom kulturer, forteller hun.

– Jeg deler viktig helseinformasjon i sosiale medier om at man ikke skal besøke hverandre hjemme, men heller møtes utendørs, sier helseambassadør Amoow Makerow i Larvik sanitetsforening.

28

FREDRIKKE NR. 3 / 21

Hun forteller at det de siste to årene har vært viktig å spre koronainformasjon som god håndhygiene, å holde avstand og bruke munnbind.

– Helseambassadører er et integrer­ ings­prosjekt med minoritets­språklige, ikke bare for, og der den fler­språklige og flerkulturelle kompetansen til de frivillige er nøkkelen for å lykkes, forteller Linn Markussen seniorrådgiver integrering og mangfold i N.K.S. Helseambassadører ble startet av Drammen sanitetsforening, og nå spres det til flere steder. Helse­ambassadører er flerspråklige og fler­kulturelle frivillige som kurses i å dele kvalitets­sikret helse­informasjon med mennesker i sitt lokalmiljø som snakker samme morsmål som dem selv.

– Jeg kommuniserer både i sosiale medier, på telefon, men har også fysiske møter både med jenter og gutter, mest jenter. Jeg er imot omskjæring så snakker også om det med ungdom­mene. Den siste tiden har jeg informert mest om det å ikke besøke hverandre hjemme, men heller møtes utendørs, sier Makerow.

Linn Markussen i N.K.S. forteller at når helseinformasjonen tilpasses både språklig og kulturelt, er målet at flere skal lære mer om egen helse, helse­ rettigheter og helsesystemet i Norge – altså få det vi kaller for økt helse­ kompetanse, og at flere skal kunne ta informerte helsevalg, altså ha nok informasjon til å ta gode helsevalg for seg selv og eventuelt familien.

Dele helseinformasjon Under koronapandemien har deling av koronarelatert helseinformasjon vært prioritert. Etter hvert som dette behovet er mindre, vil helseambassadørene dele mer generell helseinformasjon om blant annet det norske helsevesenet, kropp og helse, kvinnehelse (herunder viktigheten

helseinformasjon av å ta livmorhalsprøve), mental helse og retten til tolk.

– Det er også et mål at de frivillige helse­ambassadørene inviterer dem som de snakker med inn til sanitets­foren­ ingen. Vi vet at en del minoritets­språk­lige kvinner er ganske ensomme og isolerte.

Under pandemien har dette blitt for­sterket for mange, og terskelen for å søke sosial kontakt er blitt enda høyere. Ensom­het og isola­sjon er veldig uheldig for helsen og livs­kvaliteten, så når helse­ambas­sadørene deler helse­informasjon inviterer de også dem de snakker med til fysiske møter i foreningen, og snakker om helserelaterte temaer og har det hyggelig sammen. Sånn blir også helse­ambas­sadørene viktige bro­byggere til et større sosialt felles­ skap for kvinner på tvers av språk­lig og kulturell bakgrunn, forteller Markussen.

Souhayla Kouizzi (37) kom til Norge for 13 år siden fra Marokko, og jobber frivillig som helse­ambassadør for Lørenskog sanitetsforening. Hun jobber til daglig som kontor og regnskaps­ medarbeider og snakker både arabisk, fransk og engelsk.

– Det er en veldig gøy og givende jobb. Jeg har kontakt med mange familier som setter stor pris på det jeg gjør. Jeg snakker om koronaregler slik at de forstår det som skjer i Norge. De jeg snakker med kan ikke det norske

språket, kan ikke lese og kan ikke bruke data så jeg ringer dem på telefonen. De spør «Er det farlig å ta vaksine? Kan jeg reise?», forteller hun, og oppfordrer flere til å melde seg som helseambassadør i sin lokalforening.

– Det er en veldig givende jobb! Du får gode tilbakemeldinger på det du gjør fra folk som ikke har kjennskap til det som skjer. Jeg er veldig glad for å være helseambassadør, sier hun.

Helseambassadører i din forening?

Det er enkelt å drive tiltaket Helse­ ambassadører. Sanitetskvinnene har allerede utviklet mye generell helse­ informasjon i samarbeid med helse­ personell der minoritets­språklige innbyggere er hovedmålgruppen, så man trenger ikke å ha helsefaglig bakgrunn for å starte tiltaket. Foreningen og de frivillige får god veiledning, oppfølging og støtte fra oss i sekretariatet hele veien.

• Språkvenn-deltakere er perfekte kandidater for å bli Helse­­ ambassadører, og eventuelt frivillig­ verv kan for noen være en viktig førstelinje på CV-en.

• Gjennom tiltaket Helseambassadører tiltrekker vi oss nye ressurspersoner lokalt som bidrar til å styrke og utvikle Sanitetskvinnenes arbeid slik at vi blir relevante for enda flere kvinner, og

Souhayla Kouizzi er frivillig helseambassadør for Lørenskog sanitetsforening og deler viktig helseinformasjon og koronaregler til de som ikke kan det norske språket. Hun oppfordrer flere til å bli helseambassadører.

synligheten i nye miljøer har faktisk gitt oss nye medlemmer. I tillegg bidrar helseambassadørene til bedre helse og økt tillit mellom befolkningen og det norske helsevesenet.

• Ønsker du å starte tiltaket Helse­ ambassadører i ditt lokalmiljø eller er du flerspråklig og ønsker å bli frivillig helseambassadør er det bare å ta kontakt med oss.

WEBINAR OM KVINNEHELSE Overgangsalderen – bare plager?

Livesending fra Sentralen i Oslo med Eli Kari Gjengedal, gynekolog Madeleine Engen og lege Pernille Næss

Eli Kari Gjengedal

Madeleine Engen

28. september kl. 18:30-19:30 Følg sendingen på vår Facebook side

FREDRIKKE NR. 3 / 21

29

F R I V I L L I G H ET K LØV E R DA M E N

KLØVERDAMEN SIGRID SKOGAN

-Vi møter så mye takkn Saniteten står sterkt i lokal­miljøet på Innherred i Steinkjer, hjem­ bygda til Fredrikke Marie Qvam. Det har vært et omfattende sanitets­arbeid på hjem­plassen fra tidlig 1900-tallet.

I Steinkjer sanitets­ forening møter de fortsatt en evig takknemlighet for barnekontroller, tran på skolen, hygienetiltak og sykepleie.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Stor beundring for arbeidet Sanitets­ kvinnene i Steinkjer har gjort: Drift av sykehjem/fødehjem fra ca 1920, under krigen ble det født 850 barn der. 1952 bygging av nytt sykehjem og drift av dette fram til 1995. Saniteten gjorde en betydelig innsats i det nedbombede Steinkjer.

Sigrid Skogan, leder i Steinkjer sanitetsforening.

30

FREDRIKKE NR. 3 / 21

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Jeg er engasjert i sanitetsforeningens bidrag til utsatte grupper gjennom samarbeid med kommunens omsorgs­ tjeneste. Våre inntekter kommer hoved­ sakelig fra lokale givere, vi bruker der­­for hovedsaklig midlene lokalt. Vi har pro­sjekter retta mot innestengte eldre, sang­stunder på bo­senter og syke­hjem.

Sam­arbeid med de ni andre sanitets­ foreningene/laga i Steinkjer er givende.

78 ÅR STEINKJER SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 1975

emlighet i lokalmiljøet Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

N.K.S. har mange viktige arbeidsområder.

Jeg anser informasjon om kvinnehelse og annen helseopplysning som særdeles viktige. At N.K.S. gjennom stipendier styrker forskningen på sykdommer som spesielt rammer kvinner, synes jeg er flott. Mange av disse sykdommene har vært ukjente for offentligheten inntil senere år, N.K.S. har nå stått for god informasjon og gjort sykdommene kjent i offentligheten. Strålende!

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne?

Den store takknemligheten vi møter i lokalmiljøet for det arbeidet vi gjør!

Saniteten står sterkt på Innherred i Nord-Trøndelag.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Fra jeg ble med aktivt har jeg vært nest­ leder i Steinkjer Sanitetsforening i to år.

Nå er jeg leder i foreningen og har vært det i fire år.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

N.K.S. har utfordringer i et samfunn som endrer seg raskt. Jeg synes organisa­ sjonen mestrer dette godt. Bruk av digital kommunikasjon og sosiale medier er for­lengst med. Da kan vi nå unge grupper som ønsker nye måter å jobbe på. Det gjelder å se medmennesker som trenger en hånd, dem vil det alltid være mange av. Jeg ser derfor positivt på arbeidet framover!

Hva tror du er årsaken til Sanitets­ kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Saniteten har stått sterkt på Innherred i mye over hundre år. Mye av dette fordi Fredrikke Marie Qvam sitt hjemsted, gården Gjævran, ligger i Steinkjer, 2 km fra byens sentrum. Et omfattende arbeid fra tidlig på 1900 – tallet av sanitets­ foreningene i lokal­miljølokalt huskes av befolkningen – takknemlighet for barne­ kontroll og tran på skolen, bedre hygiene og sykepleie. Et eksempel på dette kan være fra årets Martnad: En mann kommer bort til tombola-bua vår og leverer 1000 kr og sier «Denne skal dere ha for arbeidet dere gjør!» Lodd ville han ikke ha.

Hvilke egenskaper bør en Sanitets­k vinne ha?

En Sanitetskvinne skal være seg selv, og bidra slik hun finner det mulig og naturlig.

Ulike egenskaper trengs i sanitetsfellesskapet, vi utfyller hverandre. Arbeid for bedring av livskår for medmennesker gir glede!

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitets­k vinner?

Verving skjer best ved å informere om arbeidet vårt og vise at det gir resultater.

Venner og kjente inviteres inn i et godt sanitetsmiljø.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Jeg ville gitt det til Elsa Marie Mo, leder i Steinkjer Sanitetsforening i 9 år før jeg overtok i 2017. Hun viste meg sanitets­ ledelse på en strålende måte! Elsa Marie er i en alder av 86 år et travelt medlem i vår forening. Hun en meget god samtale­ partner og støttespiller og har ofte krea­tive løsninger i arbeidet vårt. Et over­ skudds­menneske på mange måter, og en riktig god venn!

Ulike egenskaper trengs i sanitets-fellesskapet, vi utfyller hverandre. Arbeid for bedring av livskår for medmennesker gir glede!

SIGRID SKOGAN

FREDRIKKE NR. 3 / 21

31

KVINNEHELSE

Likestilling – på agendaen i valgkampen

Sanitetskvinnene setter kvinne­helse på agendaen i valgkampen!

Sammen med 12 arbeidslivs- og kvinne­ organisasjoner har vi gått sammen om å utarbeide to nye rapporter om utvalgte temaer innen likestilling og kvinnehelse.

Den ene tar for seg regjeringens like­ stillingspolitiske arbeid de siste fire årene, mens «Likestillingsanalyse av partiprogrammene 2021» , gjennomgår partiprogrammenes politikk innenfor kvinners rettigheter og likestilling.

Ikke siden 80-tallet har så mange organisasjoner samarbeidet på denne måten, med et klart budskap om at kvinner og likestilling må løftes. Vi samlet oss fordi kvinner og likestilling sjelden er toppsaker i valgkampen.

Debatten om kvinners liv og helse må handle om mer enn antall uker vi skal ha selvbestemt abort. Derfor tok vi utgangspunkt i FNs kvinnekonvensjon som ser på kvinnehelse, arbeidsliv, vold mot kvinner og mye mer.

32

FREDRIKKE NR. 3 / 21

Rapporten om regjeringens arbeid de siste fire årene viser at kunn­skap ikke alltid fører til tiltak. Likestillings­ tiltak som har kommet i perioden har oftest kommet fra Stortinget og ikke fra regjeringen. To eksempler er lavterskel­ tilbud for ofre for seksuell trakas­ser­ ing og endringer i bioteknologiloven.

Regjeringen satte ned en ny NOU om kvinnehelse i 2020, og var et viktig gjennomslag for Sanitetskvinnene og alle som er opptatt av kvinnehelse.

Agenda Rådgivning, som skrev rap­ porten, gjennomgikk de ulike parti­ program­mene og konkluderte med at ingen av partiene oppfyller alle for­ plikt­elsene til FNs kvinne­konvensjon.

Noen partier kom dårligere ut enn andre som f.eks. Venstre og Frp hvor det var et fravær av kjønns­perspektiv og likestillingspolitikk. Dette resulterte i en spen­nende debatt mellom de politiske partiene om like­stilling lokalt og nasjonalt på Arendals­uka, samt deltakelse i en debatt på Dagsnytt 18.

For Sanitetskvinnene har kvinnehelse vært viktig å løfte i valgkampen. Derfor var det nødvendig for oss at rapporten om partiprogrammene også så nøyere på dette. FNs Kvinnekommisjon (artikkel 12) krever at kvinner har samme til­ gang til helse­tjenester som menn. I Norge mangler vi fortsatt kunn­skap om typiske kvinne­sykdommer, og det er lite forskning på flere områder innen

Tone Foss Aspevoll, daglig leder i Agenda.

kvinnehelse. Dette til tross for at NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge avdekket stor kunnskaps­mangel og manglende integrer­ing av kjønnsperspektiv i helse­ politikk og praksis. Sanitets­k vinnene og Kilden kjønns­forskning sin rapport «Hva vet vi om kvinners helse» (2018) dokumenterte også store kjønns­ forskjeller på mange områder. Denne skjevfordelingen må rettes opp for å nå målet om likeverdige helsetjenester.

FNs Kvinnekommisjon (artikkel 12) krever at kvinner har samme tilgang til helsetjenester som menn. I Norge mangler vi fortsatt kunnskap om typiske kvinne­sykdommer, og det er lite forsk­ ning på flere områder innen kvinne­helse.

I tillegg viser forsk­ningen at det mangler kunn­skap om typiske kvinne­syk­dom­mer,

til tross for at NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge avdekket stor kunnskaps­mangel og manglende integrering av kjønns­ perspektiv i helse­politikk og praksis.

Sanitets­kvinnene og Kilden kjønns­ forskning sin rapport «Hva vet vi om kvinners helse» (2018) dokumenterte også store kjønnsforskjeller på mange områder.

Denne skjevfordelingen må rettes opp for å nå målet om likeverdige helsetjenester.

FNs kvinnekommisjon anbefaler at man må styrke kvinnehelse i et livsløps­ perspektiv, både gjennom å integrere kjønnsperspektiv i forskning, utvikle til­passede helsetjenester, og ved å ha fokus på kvinners arbeidshelse.

Alle partiene, unntatt Sp og FrP, tar opp at det er en skjevhet i kunnskap og prioritering av kvinners helse sammen­

lignet med menns, og vil bevilge mer til forskning på kvinnehelse. I varierende grad omtaler de andre tiltak de ønsker å prioritere for å gi bedre kår for forskning og kunnskap om kvinnehelse.

Det er imidlertid svært positivt å se at kvinnehelse har blitt mer synlig i parti­ program­mene generelt. Dette lover godt for frem­tiden og viser at Sanitets­ kvinnenes innsats for å få dette på den politiske agendaen nytter.

– Ser vi på kvinnehelse er det en god del som står i partiprogrammet som gir grunn til å tro at det kommer til å skje masse fremover, og nå blir det viktig å følge opp partiene på det de sier om kvinne­helse, forskning og kjennskap, fortel­ler Tone Foss Aspevoll i Agenda rådgivning.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

33

KVINNEHELSE

Vi stilte alle partiene som stilte til stortingsvalget det samme spørsmålet.

Hvordan skal dere jobbe for å sikre likeverdige helsetjenester fremover, både innenfor kunnskapsgrunnlag og gode likeverdige behandlingstjenester?

Høyre har ikke svart på vår henvendelse.

Venstre

SV

Rødt

Carl-Erik Grimstad, helsepolitisk talsperson

Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk/helsepolitisk talsperson

Seher Aydar, helsepolitisk talsperson

Venstre arbeider for full likestilling på alle samfunnsområder også innen helse. Venstre i regjering har igangsatt arbeidet med en NOU om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Der vil utfordringsbildet hva gjelder sykdoms­ forekomst, risikofaktorer og kvinners bruk av helse- og omsorgstjenester, og hvordan kjønnsforskjeller- og kjønns­ perspektivet blir håndtert i folke­helse­ arbeidet, i helse- og omsorgstjenestene og i helsefaglig forskning og utdanning forhåpentligvis bli godt besvart. Venstre vil legge NOUen til grunn for videre arbeid med mer likeverdige helsetjenester.

SV ønsker å jobbe for et likeverdig helse­tilbud, der alle uavhengig av kjønn, klasse eller landbakgrunn får et like godt tilbud. Derfor vil SV prioritere forskning og midler til typiske kvinnesykdommer, styrke habilitering og rehabilitering for personer med slitasje- og utmattelsessykdom. Oppfølg­ ingen av familiene må styrkes, og vil der­for øremerke midler til føde- og barsel­avdelingene på sykehusene og til helsestasjonene i kommunene. Vi ønsker en milliard til sykehusene og 6,5 mrd til kommunene for å styrke helsetjenestene.

Rødt arbeider for en helsevesen som gir likeverdige tjenester til alle, uavhengig av økonomi, geografi og bakgrunn.

Kommunenes helsefremmende arbeid forutsetter bedre kommuneøkonomi, og velferdsløft med økt bemanning.

Nedleggingen av sykehus må stanses, og fødsels- og barselomsorgen styrkes.

Vi vil frigjøre sykehussektoren fra foretaksmodellen og bedriftsøkonomiske styringsprinsipper. Rødt arbeider for en tannhelsereform som behandler tennene som en del av kroppen.

34

FREDRIKKE NR. 3 / 21

MDG

KrF

Sp

Kristoffer Robin Haug, helsepolitisk talsperson

Geir Jørgen Bekkevold, helsepolitisk talsperson

Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson

MDG vil styrke forskning på kvinners helse for å utjevne skjevheten i helse­tilbudet som følge av at menn er overrepresenterte i forskningen. Vi vil sikre et fullverdig helse­tilbud til alle gravide og fødende, bl.a. ved å sikre god nok jordmor­dekning i hele landet og opprett­­holdelse av lokale, kompe­tente føde­stuer. Likeverdige helse­­tjenester inne­­bærer også bedre flerkulturell kompe­­tanse og kunnskap om kjønns- og seksualitets­mangfold.

KrF vil at hver enkelt skal ha valgfrihet til å velge behandlingstilbudet de ønsker, og at alle, uansett, skal få et tilbud med høy kvalitet. KrF vil fokusere spesielt på kvinnehelse. Vi mangler mye kunnskap om dette, og for å sikre reelt likeverdige og gode tilbud, må vi ta dette på alvor.

Ap

FrP

For Senterpartiet er likeverdige helse­ tjenester et overordnet mål i helse­ politik­ken. Typiske kvinnesykdommer og forsk­ning på dette må bli høyere priori­tert, spesielt mer kunnskap og behandlings­ tilbud for kvinner med endome­tri­ose og adeno­myose. En annen typisk kvinne­ syk­dom vi er opptatt av å fore­bygge og behandle bedre er bein­skjør­het. Vi foreslo i 2014 i Stor­tinget at det måtte igang­settes en offent­lig utred­­ning av kvinne­­helse, men det ble ned­­stemt. Nå er det igang­­satt, og vi ser fram til anbefal­ingen i denne.

Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson

Morten Stordalen, helsepolitisk talsperson.

Arbeiderpartiet mener vår felles helse­ tjeneste skal utvikles med fagfolkene i front. Norge skal ha en fag- og verdistyrt helsetjeneste som sikrer helsetjenestens beredskapsansvar og likeverdige helse­ tjenester til alle uansett bakgrunn, samt en helsetjeneste som ikke styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper, men i tråd med befolkningens behov. Vi ønsker et likeverdig helsetilbud over hele landet, basert på behov og ikke på den enkeltes betalingsevne.

FrP vil øke kompetansen i helsevesenet for å sikre likeverdige helsetjenester. Norge har en stor mangel på helse­personell.

FrP vil derfor ha et treårig helse­løft med ekstra lønnstillegg til syke­pleiere og helsefagarbeidere og et betydelig løft i helse­utdan­ningene. For at innbyggere fra hele landet skal få like gode behandlings­ tjenester, vil vi at finansieringen skal komme fra staten gjennom hele behand­ lings­forløpet, uavhengig om det er offentlig eller privat leverandør.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

35

ORGANISASJONSNYTT

Hvordan møte

Fra venstre: Lege Tori Flaatten Halvorsen, Hanne (52) og psykolog Bente Sommerfeldt.

36

FREDRIKKE NR. 3 / 21

gravide

med spiseforstyrrelser

– Jeg gjorde alle de praktiske mammaoppgavene, men var ikke emosjonelt påkoblet. Jeg trodde ikke jeg var viktig for barnet mitt, og så ikke egen betydning om hvordan barnet mitt oppfattet meg, sa Hanne da hun delte sin sterke historie med helsepersonell i regi av Villa Sult.

Selv om 52-åringen ikke har en spesifikk diagnose, har mat vært en utfordrende del av hverdagen. Hun er slett ikke alene.

En av åtte – En av åtte kvinner som føder har et anstrengt forhold til mat, og blant helse­ personell er det mangelfull kompe­tanse om hvordan man møter dem. Graviditet, fødsel og barsel­tid er utfordrende for mange kvinner med spise­forstyr­relser, sier psykologspesialist og doktorgrads­ stipendiat Bente Sommerfeldt. Tittelen på hennes doktorgradsarbeid er «Mammakroppene – Når kvinner med spise­forstyrrelser møter graviditet, fødsel og barseltid».

Derfor arrangerte Villa Sult i sam­ arbeid med Sanitetskvinnene, med støtte fra Stiftelsen Dam, en uke der helse­ personell kunne komme for å lære mer om hvordan en møter, og hjelper mødre

som har et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt. Det var også et tilbud til mødre, med lærerike foredrag som kan bidra til å trygge dem i mammarollen.

Et barseltreff er også en fin arena der mødrene kan møtes og utveksle erfaringer, da man vet at dette har stor nytteverdi.

Mødrene var også velkomne til å delta på fagforedragene som var rettet mot leger, jordmødre, helsesøstre og andre som møter kvinner på vei til morsrollen. Å tørre å spørre I likhet med andre temaer som er belagt med skam, er også spiseforstyrrelser noe som rammes av berøringsangst.

Både Hanne og psykolog Bente Sommerfeldt er helt klare på at man må tørre å spørre. Man må vise at man har tid til å høre på hele svaret, og det kvinnene forteller.

– Still gjerne åpne spørsmål. Vær nysgjerrige og interesserte, for da lager man rom for at kvinnene selv vil fortelle, sa Sommerfeldt i sin dialog med salen.

Lege Tori Flaatten Halvorsen ved poliklinikk for spiseforstyrrelser mener at uken i regi av Villa Sult er viktig for dem som møter kvinner med spise­ forstyrrelser.

– Her får vi en ytterligere trygghet i det å tørre å spørre, sier hun.

Som mor har Hanne et råd til alle der ute som er gravide eller har født.

– Ikke sammenlign deg med andre.

Skriv et brev til deg selv om hva slags forhold du vil ha til barnet ditt, og hvordan du vil være som mor. Ta gjerne brevet frem igjen som en påmin­nelse.

Noe som har hjulpet meg er selv­reflek­ sjon. Snakk med noen, men det kan være greit at dette ikke er en person som står deg veldig nær, lyder hennes råd.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

37

ORGANISASJONSNYTT

Nødplakater – tur med mening

Friluftsliv er for de fleste forbundet med over­skudd, sunnhet og glede. Det er viktig å ikke gjøre turer i skog, mark og fjell til en arena for bekym­ ring. Likevel skjer det inni­­mellom at folk blir akutt syke eller skader seg i marka, og det er viktig å få rask hjelp. Med nød­ plakater kan man bli tryggere på turen.

Anita Hilstad er leder i omsorgsberedskapsgruppen i Målselv og henger opp nødplakat ved en lokal gapahuk.

38

FREDRIKKE NR. 3 / 21

– Det kan være vanskelig å forklare til nød­sentralen nøyaktig hvor man er i ut­marks­­områder. N.K.S. er med i den nasjo­­nale første­­hjelps­­dugnaden «Sam­men redder vi liv». Her informeres det blant annet om appen «Hjelp 113», som er ut­viklet av Norsk Luft­ambu­lanse.

App­en sender nøyaktige GPS-koordinater til nød­­sentralen slik at hjelpen kan komme raskere frem. Det er imidlertid mange som ikke vet om appen, eller har lastet den ned. Da kan nød­plakater være et viktig

altern­ativ, opp­lyser N.K.S. prosjektleder Pernille Næss.

Nødplakat – slik gjør du det En nødplakat gir informasjon om GPSkoordinatene til et gitt turmål. Nød­ plakatene til Norsk Luftambulanse gir også informasjon om appen «Hjelp 113» og «Varslevettregler». Det er enkelt å lage en nødplakat i nettsiden til Norsk Luftambulanse, men du må kunne finne et gitt turmål på et digitalt kart.

I 2017 fant Omsorgsberedskaps­ gruppen på Ørland i Trøndelag ut at de ville henge opp nødplakater på populære turmål i kommunen.

– Vi som jobber med Omsorgs­ bered­skap og «Sammen redder vi liv – førstehjelp for eldre» i N.K.S.sekretariatet plukket opp idéen og oppfordret lokal­foreninger og Omsorgs­ beredskaps­grupper til å gjøre det samme.

Vi fikk bruke Norsk Luft­ambulanse sitt system for å lage nød­plakater med N.K.S.-logoen på. Den enkleste måten å få logoen på nød­plakat­ene på er å kjøpe ruller med klistre­merker med kløver­ logoen som er til salgs i nett­butikken for der­etter å klistre på plakaten etter at den

er skrevet ut. Skal plakatene tåle å stå ute i vær og vind må de lamineres, forteller Næss og fortsetter med at det er laget en veileder som punkt for punkt viser hvordan man lager en nødplakat.

Trygg på tur Prosjektleder for «Sammen redder vi liv – førstehjelp for eldre», Pernille Næss, ble i slutten av juni invitert med på tur av Omsorgsberedskapsgruppene i Målselv og Lyngen som ville bidra med å henge opp nødplakater. Begge gruppene er lokalisert i Troms, der de vet at været raskt kan skifte og naturen kan være barsk. Derfor er det bygget mange gapahuker og ubetjente turhytter der folk på tur kan søke ly i dårlig vær, eller tenne opp en bålpanne og spise medbrakt mat. Anita Hilstad som er leder i gruppen i Målselv hadde tatt kontakt med kommunen som var positive til at vi hang opp plakatene. I løpet av en hektisk ettermiddag hang vi opp nødplakater på fire gapahuker i kommunen. Og jammen ble også ordfører Bengt-Magne Luneng med og hengte opp nødplakat i gapahuken ved Øvergård skole.

– Jeg er så imponert over alt det de

lokale Sanitetskvinnene får til. Dette er et viktig trygghetsskapende tiltak, skrøt han uhemmet, og fortsatte med at han gjerne vil ha nødplakater på alle sentrale turmål i kommunen.

I Lyngen stod fire damer fra Omsorgs­ beredskapsgruppen klare for tur i strålende vær. I Lyngen-området er det satt opp flere hytter som er åpne for alle, i tillegg til gapahuker. Turen gikk bratt oppover i fjellheimen. Først til Skihytta Lyngseidet før følget endte opp på Rørnes­­ hytta og en velfortjent matpause. I begge hyttene ble nødplakatene satt opp.

– Jeg ser for meg at vi skal få satt opp nødplakater på alle hytter og gapahuker i kommunen, mener Wenche Kleveland, leder i omsorgsberedskapgruppen i Lyngen.

Flere foreninger og Omsorgs­ beredskaps­­grupper har tatt kontakt og ønsker å bidra til økt trygghet på tur. I Krampenes Sanitetsforening i Vadsø er de allerede på god vei til å utplassere nødplakater på 31 turmål kalt Perleturer. Ønsker dere mer informasjon og veileder, ta kontakt med Pernille Næss: pernille.naess@sanitetskvinnene.no

Fra Lyngen Skihytta: Sittende i svart Marita Garfjell. Bak fra venstre: Tove Dreyer, Wenche Kleveland og Siv Einebakken

FREDRIKKE NR. 3 / 21

39

ORGANISASJONSNYTT

Kanskje kommer kongen til Fjorden I slutten av august arrangerte damene i Fjorden Sanitetsforening Kanskje kommer kongen. Flere eldre samlet seg endelig rundt bordet sammen til selskapsmåltid.

Sanitetsdamene i Fjorden hadde dekket opp med duk og blomster, organisert kokk, serverte og underholdt, til alle sin store glede. Gjestene ble hentet av de lokale Sanitetskvinnene, opp den røde løperen, før de fikk tildelt hver sin velkomstdrink. På menyen var det

40

FREDRIKKE NR. 3 / 21

grillmat fra slakter Abrahamsen, og karamellpudding til dessert. Det ble trekkspill, allsang og dans underveis.

Smilet satt løst hos gjestene, som også mottok medalje under tombola. Takket være midler fra Royal-stiftelsen var det mulig å gjennomføre.

– Sosialt samvær og fellesskap rundt et godt måltid er folkehelse, det ser vi tydelig her i dag. Vi gikk alle hjem gladere, mettere og friskere, enn da vi ankom, sier generalsekretær Grete Herlofson, som også var tilstede under arrangementet.

Generalsekretær Grete Herlofson ble med på festmiddagen hos Fjorden sanitetsforening.

Grethe Dale i Fjorden sanitetsforening skjenker i noe godt å drikke til det royale middagsselskapet.

(f.v.) Med tiaraen på hodet og nydelig dekket bord venter middags­ gjestene Else Marie Stensvold, Ineke Rutherford fra Fjorden sanitetsforening og Kari Førde på deilige retter på tallerkenen.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

41

ORGANISASJONSNYTT

Æres Karin Engen

28. juni ble Karin Engen i Holmestrand sanitetsforening tildelt æresmerket.

Organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland overrakte Diplomet og æresmerket i gull i en høytidelig seremoni.

I talen oppsummerte Egeland innsatsen til Karin gjennom alle år.

– Karin Engen har vært aktiv i styre­ arbeid og har flere verv i styret over 15 år. Hun har vært et meningsbærende styremedlem og hatt mange verdifulle innspill til styret, som hun har delt på sitt lune vis. Hun har hatt «kjøkkentjeneste» i foreningen på medlemsmøter, basarer og andre arrangementer, og reist rundt med blomster til jubilanter over 80 år i mange år. Hun har tatt ansvaret for forening­ens faste fri­villige inn­sats på eldre­senteret to

Hilde Gade Den 10. august ble organisasjonens høyeste utmerkelse tildelt Hilde Gade i Trondhjem sanitetsforening.

Organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland var tilstede under utdelingen, og over­ rakte Diplom og æresmerket i gull til den nyutnevnte æresmerkeinnehaveren.

Smittende engasjement – Ingen sak er for liten eller for stor for Hilde. Hun lytter til alle, har et varmt smil og en utstrakt hånd til alle. Hennes engasjement smitter over på de som står rundt henne og motiverer dem til å stå på. De som møter henne blir inspirert til å finne ut mer om foreningen. Under hennes lederskap har medlemstallet økt jevnt og trutt og teller i dag 331

42

FREDRIKKE NR. 3 / 21

medlem­mer. I 2019 fikk hun vedtatt en sam­arbeids­avtale om omsorgs­beredskap med Trondheim kommune, og har siden da, ikke minst i pandemi­året som har gått, gjort en enorm innsats på dette området. Fra den første ned­steng­ingen i mars 2020 har hun stått på for å sikre hjelp og støtte til sår­bare grupper. Hilde Gades innsats i det fri­vil­lige arbeidet i Trondhjem sanitets­forening er både stort og stor­artet. Hun er der for alle som trenger det, stiller opp for alle som ber om det. Hun er modig og ny­tenk­ ende, raus og inkluderende, effektiv og be­slutt­som. Et forbilde og en motivator, sa organisasjons­lederen i talen.

Vi gratulerer så mye med æresmerket til Hilde Gade!

merker dager i måneden i åre­vis, og jobbet fast utallige mandager året igjennom. Hun er et utpreget «ja-menneske», det har sjelden vært nei i hennes munn. Karin er en viktig bidrags­y ter til foreningens årlige basarer. I tillegg er hun en av flere som strikker baby­sokker som i sam­arbeid med helse­stasjonen deles ut til nyfødte i kommunen. Dette gir en hyggelig vel­ komst til familier i Holmestrand og fin reklame for foreningen.

Karin er en som av mange her i byen blir forbundet med fastelavensris.

Hun har trofast solgt ris og lodder for foren­ingen gjennom mange år. Karin er fremdeles aktiv på foren­ingens ulike aktivi­teter og del­tar på alle medlems­ møter. Hun hadde ett fravær i fjor og det var fordi hun selv jubilerte på den

dagen det var møte. Hun er stille, nesten beskjeden, og gjør lite utav jobben hun har utført og utfører. Men for mange i Holme­strand er hun en kjent Sanitets­ kvinne og for oss i styret har hun vært en trygg sanitetskvinne, som har god oversikt over foreningen og en verdifull støttespiller for det nye styret. Karin er en real sanitetsdame, og hun er for Norske Kvinners Sanitetsforening en verdi­full «fotsoldat» som lever opp til mottoet: I de små ting frihet I de store ting enighet I alle ting kjærlighet Vi gratulerer så mye med æresmerket til Karin Engen!

Ragnhild Natland 19. juni ble Ragnhild Natland tildelt det ærefulle æres­merket som er organisa­ sjonens høyeste utmerkelse. Heders­ bevisningen deles ut til enkelt­medlem­ mer for særlig fortjenst­full inn­sats i frivillig arbeid i organisasjonens opp­ gaver, eller satt N.K.S. på dags­ord­enen i samfunnet. Ragnhild Natland har vært medlem i Sanitetskvinnene siden 1968.

Organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland var full av lovord da hun delte ut den ærefulle utmerkelsen æresmerke i gull og Diplom til Ragnhild Natland på Hitland Gjestegård i Åsane.

– Ragnhild er en Sanitetskvinne av hele sitt hjerte. I følge nominasjonene er hun som person kvikk i replikken, til å

stole på, full av pågangsmot og en som setter seg i respekt med sine meninger.

Med stor omsorg for sine medmennesker stiller hun til frivillig innsats, spesielt for de eldre. Hun er kjent for å være den fødte reise­leder på den år­lige buss­turen for de eldre og andre medlem­mer. Hun satt også i fører­setet da bygden reddet helse­stasjonen i Ytre Arna fra ned­legg­ else. Bygda­folket forbinder Saniteten med Ragnhild. Liksom N.K.S. hele tiden har forandret fokus etter tidens utford­ ringer, har Ragnhild med sin lune, men bestemte være­måte, reformert ytre Arna Sanitets­forening til den livskraftige og oppdaterte 110-åringen foreningen er i dag med 108 medlemmer. Foreningen har fokus på å skape hyggelig møte­

plasser for de eldre og bidra til et trygt og godt oppvekstmiljø for de unge. Små samfunn trenger stort engasjement. Det er dette engasjementet som har bygget trygge og gode nærmiljø. Med innsatsen til Sanitetskvinnene er steinene til dag­ ens velferdssamfunn blitt lagt. En etter en - ikke bare nasjonalt, men også lokalt.

Takket være ildsjeler som Ragnhild Natland i fortropp. Noen må tørre å gå først. Det krever at noen har et bren­n­ ende ønske om å gjøre en forskjell for andre, og som ser hvem som trenger oss mest, sa organisasjonslederen i sin tale før hun festet hedersmerket på Ragnhild.

Vi gratulerer så mye med æresmerket til Ragnhild Natland!

FREDRIKKE NR. 3 / 21

43

ORGANISASJONSNYTT

Visste du at…

Landsmøte 1916 Kampen mot bolignøden sto på dags­orden da Sanitetskvinnene holdt sitt lands­møte i Kristiania sommeren 1916. Byen hadde vokst fra 25 000 til 220 000 på 50 år. Boligene var små, og tett bebyggelse der sol og frisk luft ikke nådde fram, bekymret Sanitets­k vinnene. Trang­bodde og uhygieniske bolig­forhold ga grobunn for sykdommer som tyfus og tuberkulose.

Man ble enige om å sende ut en resolu­sjon til alle by- og herredstyrer i landet om at så lenge boligspørsmålet ikke er løst kunne man ikke forvente de ønskede resultater av tuberkulosekampen.

Landsmøte 1956 Den katastrofale mangelen på sykepleiere ble tatt opp på landsmøte på Østre Toten. Forstanderinne Gudrun Arents, for­stand­er­inne ved Oslo Sanitets­forenings Sykepleierskole, kastet inn følgende brann­f akkel ved å si: Hvis hver krets av N.K.S. -foreninger kunne klare å skaffe 10 elever om året, ville man få den økning av sykepleiere som er nød­vendig for å dekke behovet.

Hun appellerte til forsamlingen om å ta aktiv del i en slik rekruttering. Hun presiserte at det også var anledning til å ta med unge menn.

Landsmøte 1994 – Vi er ikke maktesløse når vi løfter i flokk. Vi må tilbake til å drive helse­politikk og tenke forebyggende helse­arbeid.

Vår organisasjon skal være organisa­sjonen for kvinner, som kvinner i alle aldre ser en mening å være medlem av, sa formann Else Marie Lunde.

I forbindelse med Landsmøte ble det arrangert et bunadstog, der 1132 bunadskledde Sanitetskvinner fylte Lillehammers gater.

44

FREDRIKKE NR. 3 / 21

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Kjøpte trimsykkel

Æresmedlem Utnevnelse av æresmedlem Hjørdis Sørbø i Avaldsnes Sanitetsforening.

Lundenes sanitetsforening fikk et hjertesukk fra legekontoret. Trimsykkelen på sykehjemmet var kaputt og kassa var tom. Kunne sanitetsforeninga hjelpe med å skaffe ny sykkel til hjemmet? Vi gikk sammen med Sandsøy sanitetsforening og planen var klar; Sykkel måtte vi kunne ordne.

En Treningssykkel, Thera Trainer Tigo 550 ville passe til beboerne. Denne medisinske trimsykkelen er motorisert og kan tilpasses alle funksjonsnivå. Den gir trening for både armer og bein. Syklinga kan kombineres med film og musikk.

Treninga gir både fysisk og kognitiv aktivitet. De kan sykle til filmer fra kjente nærområder. Det reklameres med at denne formen for trening vil gi: • Økt livskvalitet • bedre mobilitet og mindre smerte • bedre søvn og økt matlyst.

• Raskere rehabilitering • Minnefremkalling og mestringsfølelse.

Sykkel med utstyr kostet 150.000 kr, en svimlende sum for to små foreninger. Men vi nådde målet! Loddsalg og tilskudd fra både private personer og firma gjorde det mulig.

8. mai fikk sykehjemmet sykkelen, og de første kunne få prøve den. Vi var veldig spente på responsen og resultatet. Lundenes sanitetsforening har nettopp fått et nytt styremedlem. Ho er fysioterepeut og fersk pensjonist. Ho har gjort og gjør en kjempeinnsats som frivillig. En dag i uka er ho på sykehjemmet og «sykler» med alle som vil trene. Ho registrerer resultatene. Vi gleder oss over det vi ser av framgang. Ei dame på 95 har fått bedre mobilitet og mindre smerter i beina allerede. Andre har sett på film fra kjente plasser og minnene har gitt oss gode samtaler. Alle sykehjem burde ha en slik sykkel!

Avaldsnes Sanitetsforening var moder­foreningen da Hjørdis Sørbø startet arbeidet med å danne en Barnehage­klubb. Hun ledet arbeidet med dette helt fra begynnelsen av 1967 og fram til 1984. Det var en krevende tid, spesielt til nybygget var ferdig i 1972. I 1989 overtok kommunen barnehagen.

Sitat fra lokalavisen: «Avaldsnes barnehage innledet en ny tid innen opp­­vekst og barnekår på Karmøy. Det var Sanitetskvinnene på Avaldsnes som så behovet og gikk foran».

Hjørdis var en pioner som startet opp Karmøy`s første barnehage. Hun er fremdeles aktiv i foreningen, og var også med og gikk første etappe i Kløverstafetten i mai dette året.

På bildet ser vi henne til venstre, sammen med Anne Elise Løberg, et annet æresmedlem av foreningen som også var med i samme periode.

Vi gratulerer!

FREDRIKKE NR. 3 / 21

45

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Æresmedlem

Sommeravslutning for Skogn Sanitetslag

Styret i Hokksund sanitetsforening har utnevnt Astrid Roa som æresmedlem.

Hun har i mange år gjort en fremragende innsats for foreningen. Hun er enda aktiv.

Astrid er et Ja menneske, og hennes flotte quiltearbeider har vært bidrag til basarer og gaver. Som mangeårig styremedlem har hun også tatt godt vare på sanitetshuset vårt. Astrid er også damen bak våre nye løpere med kløveret, til bordene i lokalet vårt.

Vi takker Astrid for innsatsen og Gratulerer med utnevnelsen.

125 års jubileet

Etter et år med svært begrenset møte­ aktivitet og få treffpunkt, valgte vi å av­­slu­tte sesongen med å arrangere Kløver­­tur for våre medlemmer. Siden Skogn Sanitetslag fyller 120 år i år, og vi måtte avlyse den planlagte festen for våre medlemmer, bestemte vi at jubileet skulle markeres med flere Kløverturer gjennom året. Turforslaget var å gå fra Skogn BU-skole til Rennielva, et trivelig uteområde et par kilometer fra skolen, hvor vi serverte pølse med lompe/brød, samt kaffe og nydelig hjembakst, levert av et av våre medlemmer.

Rundt 20 påmeldte medlemmer dukket opp, og vi fikk ei trivelig stund

110 åring

Vi i Espedalen Sanitetsforening hadde medlemsmøte og markerte 125 års jubileet til N.K.S. Vi er en liten forening med 35 medlemmer, men vi har vært aktive siden oppstart i 1957/58.

46

FREDRIKKE NR. 3 / 21

i god­været. Leder Unni Størseth ønsket vel­kommen og redegjorde kort for styrets arbeid gjennom året, og litt om våre tanker for det kommende året.

Ellers fikk medlemmene underholde seg selv, vi mente at det å møtes og få anledning til å prate var underholdning nok etter langt fravær. Praten gikk livlig og to timer forsvant fort. Vi avsluttet samværet med å synge noen sanger fra sangheftet vårt, før leder Unni takket for oppmøtet og ønsket god sommer. I likhet med andre lag og organisasjoner skiltes vi med håp om bedre mulighet for samvær til høsten.

Her ser de Øystese Sanitetslag som feira 110 år onsdag 28. april, og slik vart også dei 125 åra til N.K.S. markert.

Me gav støtte til Øystese musikklag som spelte til dei eldre på Mikkjelsflaten.

I tillegg hadde me planta vakre sumarsblomar på uteplassen.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 40 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse.

Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende opp­vekst og skaper trygge lokalsamfunn.

Dette gjør vi gjennom frivillighet, forsk­ning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig. Foreningene har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­forening om hvilke aktiviteter de har.

Ta gjerne kontakt med oss!

Medlemsservice – ring:

995 02 795

Sentralbordet – ring:

24 11 56 20

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Eller skriv til oss – epost:

Sanitetskvinnene er Norges største kvinne­­ organisasjon med 40 000 medlem­mer for­delt på 600 lokal­foren­inger. I 125 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Bli bedre kjent med oss!

Postadressen er:

Har du lyst til å bli medlem?

Gå gjerne inn på medlemsnettet sanitetskvinnene.no og klikk deg inn.

Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 48 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.

Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde.

Innsendt materiell vil ikke bli returnert.

Redaksjonen ble avsluttet 25. august 2021.

REDAKTØR (vikar) Jeanette Fagerli-Quaino epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Jeanette Fagerli-Quaino MATERIELLFRIST NR 4/2021 4. november 2021 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no Telefon: 481 76 001 FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø­merking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar?

Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

FREDRIKKE NR. 3 / 21

47

Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

Dinamo | Foto: Kristoffer Myhre

TRENGER JEG BALLER FOR Å BLI FORSKET PÅ?

Vi har kjempet i 125 år for kvinners helse og livsvilkår. Dessverre er vi ikke i mål. Mye medisinsk kunnskap bygger fortsatt i stor grad på menn. Det lider kvinner under, og derfor trenger vi flere som støtter vårt viktige arbeid.

Likestilling i 2021 handler om kvinnehelse

Bli med og støtt vårt arbeid Verv en venn som medlem – halv pris på alle medlemskap f.o.m. uke 39 og ut året. Bruk vårt innmeldingsskjema på sanitetskvinnene.no eller kontakt oss via medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på tlf. 99 50 27 95.

Likestilling i 2021 handler om kvinners helse