ELEKTRISK FARTSFENOMEN

Med over 1000 hestekrefter og en 0-100 km/t-tid på 2,1 sekunder, er Plaid -utgaven av den oppgraderte Tesla Model S vanvittig på papiret. Det er den også i virkeligheten. Men er det nok å være det? Imponerer den på andre parametere?

Man kan sjelden snakke om Tesla uten å også snakke om Elon Musk. Han har en følelse for å skape oppmerksomhet gjennom PR, som ikke er sett i bilindustrien siden Henry Ford solgte sorte Ford T-er til spotpris. Og sammenlikningen mellom de to mennene slutter ikke der, men det kommer vi tilbake til.

I forhold til Elon Musk, er det typisk ham å insistere på at toppmodellen ved lansering skal være den raskeste produksjonsmodellen i verden. Ikke fordi det utgjør noen forskjell for den enkelte kjøper. Men fordi det skaper støy og overskrifter. Gi den nye modellen navn etter et fartsfenomen fra en smal, sprø pseudo-sci-fi-komedie fra 1980-tallet («Spaceballs»), og du har et produkt som er passe skjevt til at både tech-nerder og bilentusiaster er nødt til å skjerpe oppmerksomheten.

Tesla Model S utkom på markedet i 2012. I 2023 kom den ansiktsløftede versjonen (den opprinnelige modellen har igjen blitt oppgradert) endelig i Europa, og det er snakk om en ganske omfattende oppgradering. Likevel likner den seg selv. Det grunnleggende designet er det samme, og det er svært sjelden at en modell kan holde seg attraktiv så lenge. Men den elegante firedørs kupé-formen er som en tidløs svensk pophit, og er fortsatt en fryd for øyet.

På teknikk og spesielt i kupeen er det imidlertid ikke mye igjen av originalen. Den første Model S, som jeg testet for bare ti år siden, hadde en material- og monteringskvalitet i kupéen som gjorde at man skulle tro at den var sammensatt av uengasjerte, hasjrøykende unge surfere fra Malibu Beach, sendt ut på arbeidstrening. Disse utfordringene har nå Tesla virkelig tatt tak i. Monteringskvaliteten er betydelig forbedret, det er ingen pianolakk i kupéen, men i stedet mange lekre plast- og stålelementer, mens sømmene og sammenføyningene er strammere enn før.

Rundt førersetet er det først og fremst det nye yoke-rattet som stikker seg ut. Det likner noe fra et fly, og yoke er faktisk betegnelsen på et flyratt. Den store sentrale skjermen kan vippes, slik at du kan vippe den over mot føreren eller passasjeren. Girspaken bak rattet er erstattet med en digital skyveknapp på venstre side av skjermen. Flytt fingeren oppover, og du velger kjøremodus. Flytt den nedover, og du velger revers. Tesla har også pusset opp sin teknologiprofil, og har som alltid lagt til litt ekstra moro i underholdningssystemet. Du kan dermed nå koble til PlayStation 5-kontrolleren til bilens skjerm og spille PlayStation mens du lader batteriene. Smart – så oppleves ladetiden også raskere.

Motor Tre elmotorer (to bak) og firehjulsdrift

Ytelse 1020 hestekrefter Dreiemoment 1420 Nm

0-100 km/t 2,1 sekunder

Toppfart 322 km/t

Batteri 99 kWh (brutto)

Rekkevidde 600 km (WLTP)

Ladehastighet AC 11 kW/DC 250 kW (lynlading)

Pris fra 1 339 565 kr

Tesla har også tatt opp kampen med aktiv støyredusering, der en høyttaler i nakkestøttene aktivt prøver å bekjempe støy fra dekk og vind. Et system som fungerer ganske upåklagelig, og som man gjenkjenner fra andre luksusbiler.

Yoke-rattet er morsomt, men fra et brukerperspektiv blir jeg lei av det etter et par timer.

Spesielt under P-manøvrer er et tradisjonelt ratt lettere å bruke, og man kan til alt hell få Plaid med vanlig rundt ratt til samme pris. Hvis man vil ha knapper i kupéen, bør man ikke velge en Tesla. Elsker man derimot digitale skjerm-løsninger, er den fantastisk, og betjeningen av skjermen fungerer som alltid veldig bra.

Når du setter bilen i Plaid-kjøreprogrammet (det raskeste) og gir gass med høyrefoten, skyter bilen frem med en hastighet som får deg til å tro at den har bestemt seg for å omorganisere organene dine. Etter å ha akselerert fullt ut et par ganger, må jeg gå ut for å trekke frisk luft. Jeg snur meg for å se på førersetet og forventer faktisk å se et avtrykk i ryggstøtten etter både nyrer og lunger. Jeg har kjørt det meste av det som er raskt og verdt å kjøre, men dette er i en annen liga. Tesla Model S Plaid er kort sagt sinnsyk. Hvilket leder oss til forklaringen på det litt merkverdige navnet.

Plaid-navnet stammer fra 1980-tallsfilmen «Spaceballs». I filmen utspiller handlingen seg som et overhalingsforsøk på de godes romskip. De onde får da satt det i så stor fart at det forsvinner og etterlater seg et plaid-mønster.

«They must have gone to plaid-speed,» sier John Candy i rollen som det behårete Chewbacca-plagiatet fra cockpiten av heltens romskip. Det er klassisk Tesla-humor, og man blir fristet til å tenke at Elon Musk må elske filmen «Spaceballs». Også navnet på Teslas så langt raskeste innstilling - Ludicrous-modus - stammer fra samme film.» bilen jeg noen gang har kjørt – og jeg har kjørt massevis av biler med Aston Martin-, Ferrari- og Lamborghini-logoer. Men Model S Plaid er på et annet nivå når det gjelder hastighetsfølelse i rett linje. Med sine tre elmotorer (to bak) har den firehjulsdrift og evnen til å flytte dreiemomentet på bakhjulene, noe som gir imponerende veigrep.

Hvorfor bør man velge en Model S Plaid? Den utrolige akselerasjonsevnen er et godt argument. Den digitale brukerflaten er et annet – den er unik og underholdende. Det funky yoke-rattet kan være et tredje, for det er unikt og ser faktisk ganske kult ut. Men er det nok?

Men raskt og gøy er ikke nødvendigvis det samme. Skulle jeg velge en underholdende elbil, ville jeg velge en BMW i4M50 eller en Porsche Taycan. Begge ville fått bank av Tesla Model S Plaid på en enkel runde på en racerbane. Men de er mer lekne, gir bedre respons fra styring og understell, og snakker derfor mer direkte til mitt lekne bilhjerte. De utfordrer deg til å kjøre underholdende. Plaid gjør ikke det. Den er bare lynrask. Skulle jeg velge en luksuriøs elbil, er BMW i7 en liga over Tesla Model S, med mer plass, utstyr og komfort.

Tesla Model S Plaid gir imidlertid et morsomt kompromiss midt imellom. Den minner egentlig litt om en BMW M5. Ytelse og luksus i én pakke, uten å kunne slå favorittene på hjemmebane innenfor de respektive kategoriene. Teslaen er en bil som tar noen radikale valg, og derfor elsker fansen den, mens kritikerne blir kvalme. Faktum er imidlertid at det fungerer. Tesla stormer frem på både salgslistene og på profitabilitet. Og her kommer vi tilbake til gode, gamle Henry Ford.

Ford hadde også enorm suksess med Ford T og de stordriftsfordelene den gigantiske Highland Park-fabrikken i Michigan gav. Henry Ford glemte dog å tenke framover. Å planlegge en erstatning i god tid. Teslas modellprogram består av Model S, Model 3, Model X og Model Y. For øvrig blir det til SEXY hvis man setter bokstavene sammen. Modellene ble lansert i henholdsvis 2012, 2017, 2015 og 2019. Vel, de får løpende digitale oppdateringer, samt en ansiktsløftning i ny og ne, men deres grunnleggende design forblir det samme. Hvor lenge vil det vare?

Gidder folk å kjøpe sin andre og tredje Model S som i utgangspunktet ser ut som den første? Jeg er ikke overbevist, og det er etter mitt syn den største trusselen mot Tesla i 2023. Med det sagt, går det utmerket for Tesla, og konkurrentene er fortsatt groggy etter selskapets prisreduksjoner i januar og februar 2023.

Neste kapittel i historien om Elon Musk og Tesla omhandler kinesiske konkurrenter. Kineserne kommer stormende, og dermed handler det også for Tesla om hvordan de takler konkurransen fra den enda raskere Lucid Air Sapphire, og om den sinnsyke Tesla Cybertruck noensinne blir godkjent for salg i Europa. Om man liker bilene eller ei, er én ting helt klart - Tesla og Elon Musk vil også i årene som kommer trekke overskrifter og fascinere både fans og kritikere. Det ligger i deres DNA. ■