Soma Nordic D3-Vitamin

Alt du trenger å vite om:

D-vitaminer • Øker utnyttelsen av kalsium i hele kroppen • Fremmer et sunt hjerte- og karsystem • Godt for skjelett og muskler • Viktig for immunforsvaret Soma Nordic D3 - Vitamin – Ny og unik serie for barn og voksne

1

1

Helseinteressert?

Send inn svarslippen i dag og motta våre spennende temahefter gratis i posten i løpet av noen dager!

Krysser du av for å abonnere på vårt gratis helsemagasin, vil du få tilsendt en elektronisk versjon i PDFformat straks neste utgave foreligger. 4 utgaver i året.

Klipp ut og send inn svarslippen i dag!

Klipp langs stiplet linje!

Ja takk! Jeg ønsker gratis tilsendt inspirerende oppskriftshefter på smoothies, lavkarbobrød/knekkebrød, middager, lunsj, desserter osv.

Ja takk! Jeg ønsker å abonnere på deres helsemagasin pr e-post (PDF-versjon) Ja takk! Jeg ønsker å abonnere på deres helsemagasin pr post Ja takk! Jeg vil gjerne fortelle om mine brukererfaringer med Soma Nordic D3- Vitamin og ønsker tilsendt svarskjema for dette. Jeg blir automatisk med på trekning av Somas ”kosttilskuddspakke” til en verdi av kr. 500,-. Trekning hver måned.

Navn: Adresse: Postnr.: E-mail:

Sted:

Tlf:

SOMA AS merket ligger ginal i orø SVARSENDING 1062 0090 OSLO

Få med deg den spennende historien om:

D-Vitaminrevolusjonen Innholdsfortegnelse: D-Vitaminrevolusjonen......................................................................................... 4 Solskinnsvitaminet............................................................................................... 4 Livet på savannene............................................................................................ 4 En mer solfattig tilværelse................................................................................. 5 Enda mindre sol.................................................................................................. 5 Jordens D-vitaminsoner...................................................................................... 6 Solfaktor – et tveegget sverd.......................................................................... 6 Hva er behovet for vitamin D?........................................................................ 6 Den nye forståelsen av vitamin D................................................................... 7 Forlenger det livet?............................................................................................ 7 Status for D-vitamin i Norge............................................................................. 8 Hva er din vitamin D-status?............................................................................. 8 Fortokning av verdier......................................................................................... 8 Betydningen for immunforsvaret...................................................................... 8 Balanserer immunforsvaret............................................................................... 9 Vitamin D gjør deg sterkere............................................................................. 9 Godt for hjertet.................................................................................................. 9 Tenk hjertehelse når barna er små................................................................ 10 Forbedret insulinfølsomhet............................................................................... 10 Supervitaminet for hjernen............................................................................. 11 Godt for humøret!............................................................................................. 11 Kan vi få for mye vitamin D?........................................................................... 11 Grupper med spesielle behov for vitamin D............................................... 12 Gå for optimalt nivå året rundt....................................................................... 12 Test: Mangler du D-vitaminer?....................................................................... 13 Produktinformasjon: Soma Nordic D3 - Vitamin....................................... 14 Om Soma Nordic AS..................................................................................... 16

D-Vitamin Nå er det et paradigmeskifte på gang i forståelsen av vitamin D. Bare i første halvdel av 2009 ble det publisert nærmere 3000 vitenskapelige artikler om vitaminet: om hvordan det virker i kroppen og hvordan det påvirker vår helse. Flere ledende forskere anbefaler nå sterkt å øke inntaket av vitamin D.

Solskinnsvitaminet Når solens energirike stråler faller på naken hud, produseres D-vitamin i rikt monn, i mennesker og dyr. Slik har det alltid vært, også på dinosaurenes tid.

De døde som kjent ut, og en utbredt teori er at det skyldtes et meteorittnedslag som var så voldsomt at det skapte en tykk sky av støv i jordens atmosfære. Slik ble solens stråler effektivt sperret ute, og med det opphørte dyrenes D-vitaminproduksjon. Resultatet var mangelsykdommen rakitt, som kjennetegnes av ”geleaktige” og deformert ben. Svære dinosaurer på flere tonn

4

kommer ikke langt på geleaktige føtter.

D-vitaminmangel har derfor blitt stående som en av teoriene bak dinosaurens endelikt på jorden.

Livet på savannene Solen kom smått om senn tilbake, og våre stamfedre nøt en solrik tilværelse på savannene i Afrika for 7 millioner år siden. En time med solskinn på en naken kropp gir hele 500 - 1000 mikrogram med vitamin D, som er 50 - 100 ganger mer enn de norske anbefalinger på maks 10 mikrogram daglig. Det skal likevel mye til for at

4

revolusjonen

solen ”forgifter oss” med for mye vitamin D. Når produksjonen overskrider behovet, opphører den. Også andre mekanismer bremser produksjonen: solen gjør huden vår mørkere pga pigmentet melanin. Det fungerer som en naturlig solfaktor for solens UV-stråler, inkludert UVB-strålene som vi trenger for å produsere vitamin D. En mer solfattig tilværelse Da våre stamfedrene forlot Afrika for ca. 5 millioner år siden, slo noen seg ned i det nordlige Europa. Her står solen lavt på himmelen store deler av

året, og mørketiden er lang. Solen må stå høyere enn 45o på himmelen for at den skal kunne gi oss noe særlig vitamin D. Det var derfor en stor overgang fra de solrike savannene hvor genene våre ble utformet under solens innflytelse. For hver generasjon ble de nye europeerne lysere i huden. Slik tilpasset vi oss mindre sol: En lyshudet person produserer dobbelt så mye vitamin D som en mørkhudet person på samme mengde sol.

Enda mindre sol Neste store miljøforandring rakk ikke

5

menneskene å tilpasse seg like godt: Det industrielle samfunnet vokste brått fram på 1800-tallet, og det daglige arbeidet ble flyttet fra skog og åpent landskap, til mørke industrihaller og kontorer i byene. I flere byer ble luften fylt av røyk og kullstøv fra industrianleggene. Slikt blir det lite solskinnsvitamin av, og rakitt spredte seg som en epidemi. Denne mangelsykdommen var heller ikke ukjent i Norge fra tidligere tider: I norsk målføre kaltes sykdommen ”svekk”. Ordet har sammenheng med ”svik”, idet en trodde at sykdommen var forårsaket av onde makter som fikk barnet i sin vold før dåpen.

Jordens D-vitaminsoner Jorden kan deles inn i fire hovedsoner i forhold til breddegrader og mangel på sol: Tropisk: 0o - 23o Subtropisk: 23o - 35o Midtre breddegrader: 35o - 50o Høye breddegrader: 50o - 70o Norges sydligste by, Mandal, ligger med sine 58o nord, ca. midt i den ”dårligste” solsonen, og Nordkapp ligger på toppen av den med sine 71o nord.

Det er derfor lite D-vitamin å få allerede fra tidlig høst og til sen vår i Norge.

Jo lenger ut i vinteren vi kommer, desto mer av sommerens D-vitaminreserver er tæret opp. Også sommerhalvåret tilbringer de voksne det meste av tiden inne - på kontoret, i et industribygg eller i bil buss og tog - og vi smører oss inn med solfaktor.

6

Solfaktor - et tveegget sverd Solfaktorer absorberer de UVB-strålene som hudcellene trenger for å produsere vitamin D. Solfaktor 8 reduserer D-vitaminproduksjonen med 95 % og solfaktor 15 reduserer den med hele 98 % - da blir det ikke mange mikrogram produsert selv om man ligger på en nudiststrand. Det er ikke sunt å bli brent, men heller ikke å sperre solen helt ute. 25 - 50% av den tiden det tar å få en lett rødlig/rosa farge er av mange D-vitaminforskere anbefalt som en sikker og god porsjon med sol, daglig eller noen ganger i uken.

Hva er behovet for vitamin D? Med fremskrittene innen medisinen og ernæringsforskningen på 1900-tallet, lyktes man å bli kvitt mangelsykdommer som rakitt, beriberi og skjørbuk.

Fokuset på mangelsykdommer med tanke på vitaminmangel har derimot hatt en uheldig konsekvens: den har tatt mye av fokuset vekk fra vitaminenes potensial innen forebygging og kur av livsstilssykdommer. Dette er sykdommer som utvikler seg over flere tiår - endog stadig raskere - og som ikke er så lett å lokalisere til en enkelt årsak. Da forskningen på patenterbare og syntetiske medisiner tok av på 1950-tallet, ble det mindre interessant å forske på vitaminer og mineraler. Det ga mindre penger og prestisje. Utviklingen har heldigvis tatt en ny retning: Nå interesserer forskerne seg igjen for de essensielle næringsstoffene, ikke på grunn av mangelsykdommene de motvirker, men fordi man ser at økt inntak kan bedre

helsen og gi flere levedyktige år.

Den nye forståelsen av vitamin D For at D-vitamin som produseres i huden skal kunne utøve en effekt må det omdannes i to trinn: først til previtamin D, kalsidiol, og deretter til aktivert vitamin D, kalsitriol. Før trodde man at det bare var nyrene og tarmcellene som kunne aktivere D-vitaminet. Nå vet vi at nesten alle celler i kroppen har reseptorer for vitamin D, og kan aktivere det. Vi vet også at vitamin D oppfører seg som et steroidhormon i kroppen, på linje med kraftige hormoner som testosteron, østrogen og progesteron. Aktivert vitamin D kan direkte og indirekte aktivere ca. 2000 gener, eller ca 6 % av vårt arvemateriale. Alle disse oppdagelsene har dramatisk endret vår forståelse av vitamin D, og ligger til grunn for be-

geistrede uttrykk som ”paradigmeskifte” og ”vitamin D-revolusjonen”.

Forlenger det livet?

Det vesentlige spørsmålet er: gir mer D-vitamin flere levedyktige år? Mye befolkningsdata kan tyde på det: Forekomsten av livsstilsykdommer øker jo lenger nord eller syd for ekvator vi kommer. Enda bedre bevis er det at det nå foreligger hele 18 studier på vitamin D og livslengde, som følger forskningens ”gullstandard”, randomiserte intervensjonsstudier. To grupper ble valgt ut i fra loddtrekning: en får tilskudd av vitamin D, den andre får ”narre-tilskudd” (placebo). Konklusjonen er at de som fikk tilskudd av vitamin D levde lengst.

Michael Holic, en av verdens fremste vitamin D-forskere, har gjort sine egne beregninger. Han mener at de som

7

bor på våre breddegrader kan øke livslengden med hele 20% ved å øke inntaket av vitamin D til et optimalt nivå.

Status for D-vitamin i Norge Landets helsemyndigheter kan ikke akkurat beskyldes for å hausse opp frykten for at vi får for lite vitaminer og mineraler i kostholdet, snarere tvert i mot: det offisielle standpunktet er at ”vi får det vi trenger i et normalt og sunt norsk kosthold”.

Man skal derfor ta på alvor når råd og

hentydninger fra helsemyndighetene avviker fra denne linjen. I dag skriver Helsedirektoratet på sin hjemmeside (www.helsedirektoratet.no) at en relativt stor andel av befolkningen har vitamin D-nivåer som er uttilfredsstillende, det vil si blodverdier på under 50 mmol/l. De understreker også at andelen av befolkningen som har så lave vitamin-D-verdier øker i vinterhalvåret.

Hva er din vitamin D-status?

Vår test på side 13 kan gi en indikasjon på om du trenger tilskudd av D-vitamin. For å få eksakte tall kan du ta en blodprøve på sykehus eller hos legen. Der får du målt blodets innhold av previtamin D (25D/kalsidiol), som er forstadiet til den aktiverte formen for

8

vitamin D (1,25 D/kalsitrol). Aktivert vitamin D i blodet er ca en tusendedel av mengden previtamin D, som igjen dannes fra vitamin D fra solen, kosten, eller tilskudd. Den aktiverte formen av vitaminet dannes og forbrukes kontinuerlig inne i cellene våre. Derfor gir det liten mening å måle denne formen. Måleverdien for previtamin D er derimot et pålitelig og godt mål, og blir sammenlignet med et referanseområde for normalverdier som ligger mellom 50-150. Det betyr at 95% av den norske befolkning ligger mellom disse to verdiene.

Fortolkning av verdier Siden mange nordmenn mangler vitamin D, vet man at det norske ”normalområdet” på 50 - 150 er lavere enn det ideelt sett burde være. De som befinner seg i det nedre normalområde har derfor klart for lave verdier av vitamin D i blodet. I følge flere ledende forskere er blodverdier mellom 100 - 150 det optimale. Store andeler av den norske befolkning har i så måte blodverdier som er 2 - 3 ganger lavere enn det optimale. Badevakter og bønder som tilbringer det meste av dagen ute i solen, har vitamin D-blodverdier mellom 125 – 175. Det kan også tas som en pekepinn på hva som er optimalt: kroppen produserer ikke mer av et essensielt næringsstoff enn det den har behov for.

Betydningen for immunforsvaret Det er grundig dokumentert at vitamin D er viktig for immunforsvaret. Det kan

man også se på det sesongmessige sykdomsbildet: Når mørketiden kommer og D-vitaminreservene fra sommeren er som lavest, desto mere hosting, nysing og tette neser plages vi med.

Det samme mønsteret ser man syd for ekvator, når det er sommer der og vinter hos oss. Befolkningsstuder viser også at jo lengre bort fra ekvator vi kommer, desto hyppigere er forekomsten av immunrelaterte sykdommer.

Mangel på sol og vitamin D har lenge vært hovedteorien til at den autoimmune sykdommen MS forekommer hyppigere på nordlige breddegrader enn i mer solrike klimasoner. En rekke epidemiologiske studier viser det samme fenomenet for andre autoimmune sykdommer.

Balanserer immunforsvaret Immunforsvaret har to hovedoppgaver: å beskytte mot skadelige inntrengere og å fjerne skadede og unormale celler i kroppen. En god intern kommunikasjon blant immuncellene er avgjørende, slik at angrepsstyrkene ikke rettes mot kjente og ufarlige stoffer i luften og maten. Fremfor alt ønsker vi ikke angrep på kroppens egne normale celler.

Immunreaksjoner og inflammasjon som er knyttet til intoleranser og allergener i mat og luften, og angrep på kroppens eget vev, er sentralt for mange av dagens livstilssykdommer. Det er derfor godt nytt at det vitenskapelige panelet som har vurdert hvilke helsepåstander som kan benyttes for kosttilskudd i EUområdet, har konkludert med at vitamin D bidrar til en normal immunfunksjon

og en sunn inflammatorisk respons.

Kravene for godkjennelse av helsepåstander er svært strenge, og viser i dette tilfellet litt av tyngden i dokumentasjonen på vitamin D. De fleste celler i immunforsvaret har reseptorer for vitamin D, og nå vet vi at disse hjelper immunforsvaret til å gjøre jobben sin.

Vitamin D gjør deg sterkere D-vitaminets betydning for å bygge skjelettet har lenge vært kjent. Det hjelper derimot lite å ha sterke ben hvis du ikke har muskler til å holde kroppen oppreist og bevege armene og benene. Det er nå bred vitenskapelig enighet om at D-vitamin spiller en viktig rolle for musklenes funksjon. Muskelcellene har reseptorer for vitamin D, som betyr at de er avhengig av vitamin D for å fungere normalt. Klinisk forskning viser at typiske symptomer på Dvitaminmangel er muskeltretthet, stivhet og ubehag i musklene. Når musklenes vitamin D-reseptorer stimuleres, øker også proteinsyntesen. Vitamin D bidrar også til god muskelfunksjon fordi det øker opptaket og utnyttelsen av kalsium i kroppen. Kalsium er viktig både for musklene og for forbindelsen mellom nervene og musklene. Å bygge velfungerende muskler avhenger derfor ikke bare av proteiner og fysisk trening, men også av solskinnsvitaminet, vitamin D. Godt for hjertet Jo mer sol, desto friskere hjerte og bedre blodtrykk. Det viser befolkningsdata fra flere studier. Forskning viser også at blodrykket reduseres når

9

innholdet av vitamin D øker i blodet, og at sannsynligheten for problemer i de perifere blodårene øker betydelig for hvert fall på 25 i blodnivåene av vitamin D. I Health Professionals Follow-Up Study i USA fant man at de som hadde blodnivåer på vitamin D under 37,5 hadde mer en dobbelt så stor forekomst av hjerteinfarkt som de som hadde dobbelt så mye av vitaminet. Da tok man høyde for andre kjente faktorer som kunne påvirke resultatet: arv, blodets fettverdier, omega 3-inntak, overvekt, diabetes, fysisk aktivitet, røyking, alkoholbruk mm.

Tenk hjertehelse når barna er små En undersøkelse som nylig er gjennomført i USA avslører at svært mange barn og unge har faretruende lavt Dvitaminnivå, noe som gjør dem sårbare for hjerteproblemer og svake ben og muskler. Undersøkelsen var basert på analyser av data for 6275 barn og unge mellom 1-21 år over hele USA i perioden 2001 - 2004. Barn som får for lite D-vitamin har alvorlig risiko for hjerteproblemer i voksen alder, i følge forsker Jared P. Reis ved Johns Hopkins University. Hans team analyserte data fra 3577 ungdom mellom 12 og 19 år. De fant at selv når de kontrollerte

10

alle de faktorene som medfører risiko for hjerteproblemer, som fedme, aktivitetsnivå, rase, alder, kjønn og sosial status, bidro D-vitaminmangel til økt risiko for hjerteproblemer i voksen alder.

Forbedret insulinfølsomhet Metabolsk syndrom er en viktig årsak til hjerte- og karproblemer. I den amerikanske helseundersøkelsen ”The National Health and Nutrition Examination Survey” ble det påvist en klar sammenheng mellom lavt vitamin D-nivå og økt risiko for å utvikle metabolsk syndrom. Et typisk kjennetegn ved metabolsk syndrom er insulinresistens: hormonet insulin lykkes ikke med å gjøre jobben sin, som er å frakte sukker inn i cellene våre. I et kontrollert studie er det nå påvist at denne følsomheten kan forbedres med vitamin D. Ved begynnelsen av studien hadde kvinnene som deltok i gjennomsnitt et vitamin D-nivå på ca. 50, som representerer den laveste delen av det norske normalområdet. Etter 6 måneder hadde kvinnene som fikk D-vitamintilskudd betydelig bedre insulinfølsomhet og mindre insulinresistens enn kvinnene som fikk placebo. Den største effekten så man hos kvinnene som hadde nådd

et vitamin D-nivå på 80-119 (mmol/l).

Supervitaminet for hjernen Er det noen sammenheng mellom blodets innhold av vitamin D og hvor raskt hjernen er i stand til å regne og utføre andre oppgaver, det vil si kognitiv kapasitet? Forskere ved universitetet i Manchester var nysgjerrige på problemstillingen, og allierte seg med kollegaer fra andre europeiske universiteter. Kognitive evner ble testet på mer enn tre tusen menn i alderen 40 - 79 år. Alle potensielle livsstilsfaktorer som har vist seg å være av betydning

for vår tenke- og regneevne ble tatt i betraktning: utdanning, fysisk aktivitetsnivå, depresjon mm. Resultatene, som ble publisert i tre anerkjente journaler, forbløffet forskerne: Mennene med de høyeste D-vitaminnivåene utførte de nevrofysiologiske testene konsekvent bedre enn de som hadde lavere

verdier. Sammenhengen var størst for de over 60 år.

Godt for humøret!

Man kan kanskje ikke forvente å være på topp humør hver dag. Det er likevel grunn til å spørre seg om alt er som det skal være hvis man jevnt over er mer nedstemt i mørketiden. Det er realiteten for et stort antall mennesker, og mange forskere peker på D-vitaminmangel som en årsak. Solen er riktignok viktig også for flere hormoner og signalstoffer i hjernen som påvirker vårt humør. Slik sett bør man alltid sørge for å være ute i lyset så mye man kan, eller kanskje gå til innkjøp av en lysterapilampe hvis man erfarer mye nedstemthet. Det er likevel ikke nok til å erstatte mangelen på vitamin D på nordlige breddegrader. Det er et vitenskapelig faktum at vitamin D hjelper binyrene å produsere dopamin, epinephrin og norepinephrin - hormoner som spiller en viktig rolle for humøret og vår evne til å mestre stress.

Kan vi få for mye D-vitamin?

TIl forskjell fra vannløselige vitaminer, som vitamin C og B-vitaminene, så kan alle fettløselige vitaminer potensielt hope seg opp i kroppen og etter en tid gi forgiftningssymptomer. Forhøyet nivå av kalsium i blodet kan være en konsekvens hvis dette skjer med vitamin D. Det er likevel bred enighet om at farene som tidligere har vært påpekt med vitamin D-forgiftning har vært sterkt overdrevet. For vitamin A er det derimot et mer aktuelt problem, hvis man spiser ekstremt A-vitaminkonsentrert mat, som

11

leveren på dyr som lever av fet fisk og sel. D-vitamin forgiftning forekommer ikke før en person inntar 250 mikrogram vitamin D daglig i 6 måneder på rad. Det er 25 ganger mer enn myndighetenes øvre anbefalte dagsinntak på 10 mikrogram. På våre breddegrader er D-vitaminforgiftning i praksis ikke forekommende.

Grupper med spesielle behov for vitamin D Om grupper med spesielle behov sier helsedirektoratet (www.helsedirektoratet.no): ”I barne- og ungdomsårene vokser kroppen og da er det særlig viktig å få tilstrekkelig inntak av vitamin D. Det samme gjelder under graviditet. Tenåringer er den aldersgruppen som har lavest inntak av vitamin D. [...]

Noen ikke-vestlige innvandrergrupper, særlig pakistanere, er en høyrisikogruppe for vitamin D-mangel. Siden solens betydning for D-vitaminproduksjon i huden er mindre hos mange innvandrergrupper, er tilskudd ekstra viktig for deres vitamin D-status. [...] Eldre kan ha dårlig vitamin D-status, og særlig utsatt er hjemmeboende med lavt funksjonsnivå og de som bor på institusjon.

Vitamin D-status blir dårligere med alderen på grunn av ineffektiv syntese i huden, samt redusert matinntak og utendørs aktivitet. [...] De som spiser lite fet fisk, lite matvarer tilsatt vitamin D og som ikke tar vitamin D-tilskudd, skal være spesielt oppmerksomme på vitamin D-mangel.”

Det er også verdt å merke seg at

flere forskere påpeker at overvektige mennesker gjerne har dobbelt så stort behov eller mer for vitamin D enn normalvektige.

Gå for optimalt nivå året rundt Å optimalisere D-vitamininnholdet i blodet er lett med et D-vitamintilskudd, eventuelt kombinert med sollys om sommeren eller forsiktig solarium om vinteren. Ta deretter en vedlikeholdsdose for å opprettholde de gode verdiene.

D-vitamintilskudd er spesielt viktig i mørketiden, men kan også være nødvendig på høsten og våren, og til og med på sommeren: sommer i Norge betyr som de fleste har erfart ikke bare soling og bading. Konklusjonen er: hvis du bor i et solfattig land, har en solfattig livsstil, og ikke er så privilegert at du kan dra til syden mange ganger høst og vinter, så sørg for å ta et tilskudd med solskinnsvitaminet – vitamin D. Referanser 1) http://no.wikipedia.org/wiki/Rakitt 2) Eenfeldt Andreas, Matrevolusjonen, 2010, Lille Måne Forlag, Oslo 3) Holick Michael F, The Vitamin D Solution, s 140, 2010, Hudson Street Press, New York 4) Dowd James, Vitamin D Cure, 2008, John Wiley & Sons, New Jersey, USA 5) http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/ doc/1468.pdf 6, 7) Khalsa Soram, The Vitamin D Revolution, s 100, 210, Hay House, New York, USA 8) http://www.fedon.no/Barn+og+voksne+f%C 3%A5r+for+lite+D-vitamin.9UFRDI0d.ips 9) von Hurst et al, Vitamin D supplementation reduces insulin resistance British Journal of Nutrition, 2010,Feb;103(4):549-55 10, 11) Holick Michael F, The Vitamin D Solution, s 140, 2010, Hudson Street Press, New York

12

Mangler du D-vitamin?

— Svarer du ja på to eller flere av spørsmålene under er det sannsynlig at du kan ha behov for D-vitamintilskudd.

1. Jeg bor på en høyere breddegrad enn 35 nord (Kristiansund: 58 og Tromsø: 69 2. Jeg tilbringer lite tid utendørs mellom kl 11.00 og 15.00 om sommeren 3. Klærne jeg bruker om sommeren dekker både armer og ben 4. Jeg bruker solfaktor 8 eller mer når jeg soler meg.

5. Min hudtype: jeg blir lett brun eller er mørk i huden 6. Jeg er 50 år eller mer 7. Jeg har en kroppsmasseindeks (BMI) på 30 eller mer 8. Jeg føler jeg har lav energi og lite muskelstyrke 9. Jeg har sykdommer i tarmen 10. Jeg spiser sjelden fet fisk mer enn en gang i uken

13

Om måleverdier for D-vitaminstatus Vitamin D-innholdet i blodet kan måles ved prøver, som tas fastende på sykehus eller hos legen. Blodets innhold av previtamin D (kalsidiol) er det mest pålitelige målet. Målverdiene angis i mmol/l, og er konsekvent brukt ovenfor. I USA bruker man måleenheten ng/g, som kan konverteres til den norske måleenheten mmol/l ved å gange med 2,5. Hva betyr måleverdiene, og hva er aktuelle referanseverdier: • 50 - 150 (mmol/l): normalområde for 95% av befolkningen • Mindre enn 50: de norske helse myndighetene mener det er utfilfreds stillende • Mindre enn 75: ansett som mangel- fullt av flere internasjonale eksperter • 100 - 150: ansett som optimalt av flere internasjonale eksperter • 125 - 175: normalområdet for badevakter og andre som daglig får mye sol på kroppen

13

D-Vitamindråper – for gammel og ung

Stort enklere blir det ikke: drypp ønsket dosering rett i munnen og svelg unna solskinnsvitaminet, i sin mest anbefalte og biotilgjengelige form: Kolekalsiferol, også kjent som vitamin D3.

Soma Nordic D3 - Vitamin Fra 2 til 100 år 3 dråper gir 10 mikrogram vitamin D3 (400 IE) i en base av vegetabilsk glyserol. Glyserol er en såkalt sukkeralkohol og gir en naturlig og god søtsmak.

Glyserol er ikke ukjent for kroppen, tvert i mot er det en sentral byggekloss i alle organer og vev. Fettsyrene som bygger cellene våre er alltid bundet til glyserol. Glyserol er fuktighetsbevarende og gir en god binding mellom fettrike vitaminer som D-vitamin og vann.

Vegetabilsk glyserol har noe svakere søtsmak enn sukker, lavere glykemisk indeks og regnes blant søtstoffene som også er kompatible med lavkarbodietter. Sammen med en naturlig aroma av appelsin og sitron smaker produktet friskt og godt.

Soma Nordic D3 - Vitamin Fra 4 uker opptil 2 år 10 dråper gir 10 mikrogram vitamin D3 (400 IE). Det er den dagsdosen som Helsedirektoratet anbefaler å gi til barn allerede fra 4 ukers alder, og opp til 2 år. D-vitaminet er løst opp i en base av mellomlange fettsyrer (MCT), som er ekstrahert i fra kokosnøttolje. MCT er kjent for sine gunstige immunstimulerende effekter og som en lettfordøyelig og ”rask” kilde til energi.

Det er ikke uten grunn at over 10 % av fettet i morsmelken består av mellomlange fettsyrer, og at de er mye brukt i intravenøs næring for barn. Mellomlange fettsyrer er også svært stabile og gir produktet naturlig lang holdbarhet.

Derfor er det ikke behov for noen tilsetningsstoffer: kun den mest anbefalte formen for D-vitamin, kolekalsiferol/D3, i en blanding av mellomlange fettsyrer.

Mer optimalt kan det ikke bli for de minste!

14

Hva skiller Soma Nordic D3 - Vitamin fra andre D-vitamintilskudd?

• Tilskuddet er flytende, og lettere å få i seg enn piller • Pipette for enkel dosering av dråpene • Nydelig smak - du gleder deg til å ta D-vitamin dosen din!

• Ingen eller smak/tilsetningsstoffer/ konserveringsmidler i Soma Nordic D3 vitamin (4 uker opptil 2 år).

• Kilden til D-vitamin i vårt tilskudd er lanolin fra saueull - mange D vitamintilskudd på markedet stammer fra grisehud.

Din kvalitetsgaranti Ved bruk av den biokjemiske analysemetoden, HPLC (High Performance Liquid Chromatography), testes råvarene for innholdet av vitamin D. Produksjonen foregår etter GMPstandard (Good Manufacturing Practice, eller ”God tilvirkningspraksis”). Dette er en meget streng kvalitetssikring utarbeidet av Verdens

Helseorganisasjon, med minimumskrav til utstyr, kunnskap, kvalitet og rutiner i forbindelse med produksjon og hvordan man lagrer produktene, pakker dem og ikke minst sporer råvarekildene. Denne standarden anbefales i dag blant annet av Olympiatoppen i forhold til sikkerhet ved valg av kosttilskudd. I tillegg til dette gjennomfører vi jevnlig HPLC-testing av ferdig produkt, samtidig som det gjøres en full mikroprofiltest. HPLC, GMP og jevnlig testing av ferdig produkt er din trygghet i forhold til både kvalitet og innhold !

Kontraindikasjoner Hvis du har forhøyet kalsium eller fosfat i blodet bør du ikke ta tilskudd av D-vitamin.

! t e yh per

N D-vit drå ...for store og små!

15

15

Hvem er Soma Nordic AS? Soma Nordic AS ble stiftet i 1997. Formålet var å etablere et selskap som skulle formidle topp kvalitets­produkter sammen med lettfattelig informasjons­materiell. I dag er vi et velrenommert selskap, og forsyner helsekostbutikker, terapeuter og treningssentre med kvalitets­produkter i både Sverige og Norge.

For virkelig å forstå verdien av å ta kost­ tilskudd, er det nødvendig å vite hvordan de virker og hvorfor du bør ta dem. Vi legger derfor vår stolthet i å øke denne forstå­elsen på en interessant og lettfattelig måte. Dette gjør vi gjennom våre mange brosjyrer, utgivelse av vårt helsemagasin Soma News og ikke minst ved å holde kurs. Mange av våre produkter er kategorisert som bestselgere i bransjen, og er nøye utvalgt fra kvalitetsprodusenter rundt om i verden. Vi bruker de beste råvarene og er nøye med at produktene produseres på mest mulig skånsom måte, slik at ingrediensene ikke utsettes for unødvendige prosesser som forringer kvaliteten.

Vi foretrekker økologiske ingredienser i den grad det kan skaffes. Produktene produseres i henhold til GMP-standard.

Vil du vite mer?

Gå inn på våre internettsider – www. soma. no – og du vil finne spennende artikler, oppskrifter, og brosjyrer på de kosttilskuddene vi fører, samt de temaene vi ønsker å ta for oss.

Gratis abonnement på Soma News Soma News er Somas eget nyhets- og helsemagasin, og gis ut 4 ganger i året. I magasinet finner du fagartikler, produktlanseringer, tilbud om seminar, oppskrifter, portrettintervjuer og generelle helseråd. Bladet er helt gratis og det er ingen bindingstid. Send inn navn og adresse til info@soma.no i dag for å bli abonnent!

Adresse: Soma Nordic AS, Årvollskogen 95, 1529 Moss Telefon: 69 23 27 70 Faks: 69 91 11 10

E-post: info@soma.no Nettsider: www.soma.no

7 090001 170959