NYE AVENYEN
2005
De fire årstider...
KJÆRE LESER I et stadig tøffere marked er Spareskillingsbanken en aktiv medspiller i Kristiansandsdistriktet. Nye og gamle kunder finner veien til vår bank via ny teknologi eller ved hyggelig besøk i våre lokaler. Vi ønsker, som selvstendig bank, å være en aktiv medspiller i finansmiljøet i årene som kommer. Denne gang kan vi fremlegge bankens 129. årsregnskap. Dette viser fortsatt vekst. Forvaltningskapitalen økte med 13,4%, og er nå på 3,9 milliarder kroner. Resultatet før skatt ble på 51,1 millioner kroner. Bankens egenkapital er nå kommet opp i 448,3 millioner kroner. Denne presentasjonen til byens befolkning er viet småhavene i Kristiansand. Dette er en perle som vi synes byens befolkning bør kjenne historien til. Likeledes har vi en kort presentasjon av Avenyen, også en kjent “perle” i bymiljøet. Vi håper leserne setter pris på dette. Velkommen i Spareskillingsbanken.
Sigmund Andersen adm. banksjef
Småhavene på Kongsgård
til nytte og hygge
Forsommer En humle flyr fra blomst til blomst. Den hårete, runde kroppen med gule, svarte og hvite bånd flyr tilsynelatende en tilfeldig og uhensiktsmessig flukt. Bevegelsene virker uten mål og mening. Snart flyr den her, snart der og tar mange omveier og avstikkere gjennom luften. Men når den setter seg på den rette blomsten klarer den med et sikkert instinkt å kravle seg ned til blomstens kronrør og får med seg den livgivende pollen og nektar. Samtidig blir humlen dekket med støv, og strør frøene rundt seg på de neste blomsterstoppene. Årets blomstring og avling er dermed sikret. Den sterke, summende lyden av humlen bærer bud om sommer, om sol og frodighet. Den flyr med hurtig flukt, forbi mange små bed, over epletrær og bærbusker, langs mange haver og grønnsaksparseller og slår seg ned på en rødkløver. Her er det godt å være for en liten humle. Kristiansand småhaveforening Men ikke bare humlen trives i
blomsterbedene, i buskene og under trærne. Humlens vandring og flid på Nedre Kongsgård, øst for Prestebekken ved Kongsgårdbukta, kan stå som bilde på de folkene
som holder til på området. For her er det mange blomsterglade og fruktelskende mennesker. De har slått seg sammen i Kristiansand småhaveforening og driver kolonihagen i forståelse med Kristiansand kommune. Ett hundre og ni familier har like mange parseller spredd utover et areal på 46 mål. Hver parsell er på mellom 300 og 350 m2.
Den enkelte eier kan dyrke sine favoritter, og parselleierne er like flittige som humlen. Noen benytter døgnets tider til å øke husholdningen med poteter, gulrøtter og kål, andre sverger til frukt og bær, mens atter andre vil dyrke blomster til sine hjemlige vaser. De fleste kombinerer vareutvalget og kan ha både neper, solbær og lupiner i sine hager. Nesten hvert eneste jordstykke har en liten hytte - et lite lysthus – hvor eieren kan trekke seg tilbake for å hvile ut etter lukingen, slappe av over en kopp kaffe sammen med en god nabo eller overnatte til neste dag i rolige og fredelige omgivelser. Hele området med parsellene er inngjerdet av et stort gjerde. Bare partshaverne har nøkkel til porten. Innenfor porten ligger parselleiernes Edens hage – deres paradis. Edens paradis Ikke det religiøse Paradis, ikke det gamle testamentets Edens hage, men Paradis og Edens hage i ordenes egentlige mening. For ordet
paradis kommer av et gammelt avestisk substantiv pairi-daeza som betyr innhegning. I gresk fikk ordet paradeisos betydningen park. Det hebraiske Edhen var, som vi husker, hagen der Adam og Eva holdt til. Navnet betyr Gledens sted. Sammen kan vi oversette ordene med Gledens hage innenfor gjerdet. Hvilket navn passer bedre til kolonihaven enn Edens paradis? Kolonihagene Havedyrkningens historie går langt tilbake i tiden. I vår sammenheng kan vi nevne munkene som kom til landet i middelalderen og tok med seg grønnsaker og krydder fra sydligere egne til sine klosterhager i Norge. Opplysningstiden på 1700tallet ga en ny forståelse av hagens utnyttelse til husholdningen. Men det var først på 1800-tallet at kolonihagebevegelsen ble startet og hurtig skjøt fart. I Danmark ble den første kolonihagen opprettet i 1884 under navnet Arbejderhaverne i Aalborg. Som navnet forteller var den et utslag av arbeiderkulturen og hadde som formål å skape et fristed for arbeiderfamiliene som levde i de tette indre byområdene med trengsel og lite sol og luft. Men kolonihagene hadde også økonomiske formål. De var nyttehaver hvor de mindre bemidlende i samfunnet kunne dyrke viktige tilskudd til lønnen og kosten. I Norge
ble den første kolonihagen anlagt i Halden i 1896. Rodeløkken kolonihager i Oslo ble startet i 1907 og i 1910 ble Kristiansand småhager opprettet på Grimsmoen. Like etter kom Melløs kolonihager i Moss, Stavanger kolonihager, og Lerkendal havekoloni i Trondheim. I vår sammenheng er det interessant å legge merke til at ideologisk var hagebevegelsen en parallell til Spareskillingsbankens opprettelse. Både kolonihagene og Spareskillingsbanken ble startet for å hjelpe arbeiderfamilienes økonomi. Colonia Det kan virke underlig at mange av hageforeningene har ordet koloni i navnet. Hva kan det skyldes? En av forklaringene kan være at mange greske og romerske byer anla nye samfunn langt fra moderbyen. Disse ble gjerne kalt colonia. En av de romerske byene som ble grunnlagt ved Rhinen fikk navnet Colonia Agrippinensis. Gjennom mange hundre år er dette ordet Colonia forkortet og forvansket til Køln. Men det er neppe denne betydningen av ordet som er bakgrunnen til kolonihagebegrepet. Derimot er det naturlig å tenke seg at de oversjøiske koloniene som var så vanlige på 1700- og 1800tallet, kan være opphavet. Fra disse koloniene i Afrika, Asia og Amerika
ble det fraktet råvarer som kaffe, te, krydder, sukker, ris og sydfrukter som appelsiner, sitroner, rosiner, dadler, mandler med mer. Disse kolonialvarene ble opphavet til kolonialforretningene som nettopp solgte disse produktene. Navnet kolonihage ble den eksotiske og frodige betegnelsen på en bugnende åker og hage. Eller kan det være slik at kolonihagen er parselleierens lille private koloni et stykke fra eierens faste bopel? Småhagene på Grim Drivkraften og stifteren av Kristiansand Småhaveforening var kaptein, senere oberstløytnant E. A. Gundersen. Han var et samfunnsengasjert menneske og var politisk aktiv på mange plan i byen. Han fikk gehør for kolonihagetanken hos de kommunale myndigheter og fikk formannskapet til å nedsette en komité som skulle utarbeide forslag
om en småhage. Den 8. april 1910 ga bystyret sin enstemmige tilslutning til komiteens innstilling om å opprette en kolonihage i Kristiansand. Utslagsgivende for politikernes beslutning var komiteens begrunnelse som pekte på den betydelig sosiale effekt tiltaket kunne få på lengre sikt. Det var en stund usikkerhet om hvor småhagene skulle plasseres. Mange lokaliteter utenfor byen ble nevnt. Valget falt til slutt på Grimsmoen nord for byen. Frem til 1863 hadde dette området vært militær ekserserplass og forsvarsskanse for byen mot eventuelle angrep som kunne komme fra landsiden langs den gamle mandalske hovedvei. Denne veien gikk over Grotjønn og Kvislevannet til Brennåsen. Nå ble Kristiansand Småhave plassert i det samme området som i dag utgjør Grim Torv. Fremdeles kaller eldre kristiansandere dette strøket for Småhavane. Kaptein Gundersen var ikke bare anleggets skaper, han formet også området, utarbeidet reguleringsplan og planla vannledninger, gjerder, veier og andre nødvendigheter. Blant annet overtok foreningen en gammel låve av kommunen. Denne låven ble innredet til forsamlingshus og ble populært kalt Majorstuen.
Eiendommen som Kristiansand kommune overlot Småhaveforeningen var på hele 60 mål. Av disse ble 32 mål utlagt til småhageparseller. Resten av arealet ble omdannet til park og friareale. Parsellenes størrelse var på 250 m2 og avgiften til kommunen var 4 øre pr. m2. Det var derfor stor rift om parsellene. Mange ønsket seg en liten hageflekk og både iveren og virkelysten var stor. Gleden ved å arbeide med jorda, plante, dyrke og høste var en ny opplevelse for
mange. Allerede høsten 1910 var de fleste parsellene i bruk. Kolonihavens samfunnsoppgave Tilbake til naturen, tilbake til jorda, skrev den franske filosofen Rousseau på 1700-tallet. Den gangen var det overklassen som fulgte hans ord og flyttet ut i landlige omgivelser og dyrket opp nye jordstykker. Embetsmenn og kjøpmenn bygde seg store, fine lyststeder rundt Kristiansand. Kjos, Andøen og Gimle er slike eksempler. Nå, hun-
dre og femti år senere, var turen kommet til småborgerskapet og arbeiderfamiliene. Småhavene var først og fremst et betydelig sosialt prosjekt som ga folk flest mulighet til å dyrke sine egne produkter. Folk bodde trangt uten tilgang til gårdsplass eller hage. Mange bodde i små leiligheter med store barnekull. Det var derfor en befrielse for de fleste arbeiderfamilier å kunne arbeide på sin egen parsell i Guds frie natur.
Småhagene ble en fritidsbeskjeftigelse som ga avkobling fra det faste arbeid og ro i sjelen. Her kunne den enkelte glede seg over å se plantene vokse og gro i egen hage. Samtidig ga parsellene et tilskudd til husholdningen som ikke var ubetydelig. I knappe familiebudsjetter kunne det daglige kosthold av poteter, grønnsaker og bær ha en økonomisk betydning som ikke skal undervurderes. I tillegg kom den ernæringsmessige verdien denne maten kunne gi. Men for de fleste som ble medlemmer av Kristiansand Småhaveforening var det nok først og fremst en trang til å arbeide med jorda, det å kunne skape noe med egne hender i et større sosialt fellesskap som var avgjørende for interessen. Småhagene må finne nytt sted Småhavene på Grim var en suksess. Den enkelte parselleier jobbet flittig med sitt lille jordstykke fra tidlig vår til sent på høsten og avlingene ble gode. Mellom alt arbeidet i
hagen måtte det også gjøres dugnadsarbeide og vedlikehold på fellesarealene. Hele området fikk etter hvert en enhetlig løsning med lekeplass for barna og festplass på høydedraget med utsikt over Møllevannet, som etter krigen ble tappet ut. Forsamlingshuset, Majorstuen, måtte flikkes og males og ellers holdes i hevd. Det var viktig, for denne bygningen var midtpunktet i foreningens virke. Her ble medlemsmøtene holdt, foredragene opplest, musikkaftener og utstillinger arrangert.
I begynnelsen av 1930-årene fikk imidlertid Kristiansand småhaveforening vanskeligheter. Kristiansand kommune hadde planer om å nytte arealene til andre formål. I første omgang ble dette avverget, men i slutten av 30-årene ble det klart at foreningen måtte flytte. Det ble innledet forhandlinger med kommunen om tildeling av jordarealer på Lund. Der rådde Kristiansand over store friarealer. Området mellom Roligheden og Rumleåsen var på tale, men valget falt til slutt på Nedre Kongsgård. Planleggingen og
dreneringen av området ble utført i 1939 og de 119 parsellene som var utlagt, ble hurtig bortsatt til ivrige hageeiere. Starten på Nedre Kongsgård Overføringen fra Grimsmoen til Kongsgård fant sted i en vanskelig tid. Hele sommeren 1940 ble brukt til avvikling av småhagene på Grim, flytting og selve overføringen til Kongsgård. Opparbeidelsen av parsellene tok tid, men i løpet av krigsårene var det meste arbeidet utført. Under krigen var det stort behov for grønnsaker, bær og frukt. Det ble derfor matauk for alle pengene. Poteter, gulrøtter, neper, kålrabi og kålhoder var populære råvarer som ble dyrket i store mengder. Hjemme ble kålrabiene servert som både karbonadekaker, biff og indrefilet. Men krigen tok slutt og nye oppgaver sto for tur. Fellesoppdragene var mange. Et viktig foreningsprosjekt var å få et forsamlingshus der alle parselleierne kunne holde sine møter, arrangere festlige sammenkomster eller få i stand foredrag og kåserier til felles nytte. På midten av 1950-tallet ble det ved hjelp av medlemmenes dugnadsarbeid flyttet en tyskerbrakke fra Retrachementet til Kongsgård. Denne brakken er fremdeles midtpunktet i foreningens fellesarrangementer og inneholder en stor forsamlingssal, populært kalt
hagestua, og et styrerom. Huset blir også leid ut til konfirmasjoner og bryllup. Den moderne småhage Det er nå 65 år siden foreningen flyttet sine hager fra Grim til Kongsgård. Krigen er for lengst historie og nye og andre planter og grønnsaker har blandet seg inn imellom de gamle trauste norske nepene og kålrabiene. Men fremdeles ligger det et historisk sus over hyttene. Det er nemlig slik at de fleste parsellene har en hytte. Disse hyttene har forskjellige utforminger og arkitekturen røper hurtig når hytta er bygd. De eldste er enkle med et skråtak uten møne, mens de nyere er mer kunstferdige og kan ha utskjæringer langs vinduene og plattinger med rekkverk. Felles for dem alle er imidlertid at de ikke kan være større enn 15 m2 pluss 15 m2 til veranda uten tak og en redskapsbod på 3 m2. I tillegg er det faste regler for høyden på mønet, så ikke hytta skal bli for dominerende. Det vil igjen si at hyttene ikke egner seg til beboelse, men det er fint mulig å overnatte i hytta om det skulle være nødvendig etter en lang dag med luking. Grensen mellom parsellene markeres med enkle gjerder som ikke kan overstige 80 cm eller med en lav hekk, og levegger eller espalier må
heller ikke overstige en viss høyde. Alt dette er bestemt for fellesskapets beste. Nettopp fordi folk bor så tett inntil hverandre er det nødvendig å ha klare regler som bestemmer helhetens utseende slik at havene gir inntrykk av åpenhet og fritt utsyn. Ferdselen mellom parsellene er ordnet i brede, gruslagte spaserveier som fører frem til den enkelte jordlapp. Men denne fellesskapsideen forhindrer ikke at individualismen hersker i den enkelte par-
sell. Her finner du like mange utforminger av hagene og like mange produkter som det er eiere av parseller. En rundtur i småhagene viser hurtig hvilke interesser parselleierne har. Han eller hun kan være en lidenskaplig bærdyrker, en ivrig blomsterelsker, en kryddertilhenger, en grønnsakdyrker eller en tomatspesialist, men de fleste er allround tilhengere og har litt av hvert i sin
hage. Og variasjonen kan være stor, fra vannmeloner til mais og fra ringblomster som danskene så treffende kaller morgenfruer, til de vakre, runde, oransje japanske lykter som på latin heter phusalis. De mest avanserte har drivhus og kan få frem planter og frukter som ellers sjelden vokser på våre breddegrader. Alle de gode, gamle hagetypene og de mer spesielle med særegenheter,
kan studeres i sommerhalvåret. Da arrangeres Åpen hage for alle interesserte tilskuere. Da er det mulig for publikum å ta hele anlegget i øyesyn, gå rundt på grusveiene og studere mangfoldet i floraen og mengden av alle slags frukter. Sist sommer var det åpen hage åtte søndager med mange nysgjerrige mennesker.
det blåser minst. Noen mener, med et glimt i øyet, at de ligger på ”Aker brygge”, mens andre er fornøyd med å ligge tilbaketrukket opp mot heia. Denne uenigheten griper nok ikke særlig dypt, men kan komme frem under vennskapelig nabopassiarer når egen fortreffelighet skal poengteres.
På disse dagene kan publikum beundre alt det arbeidet som er nedlagt på området og gjøre seg opp sin mening om hvilken hagetype de liker best. Meningene er naturligvis delte. Det er også uenighet blant parselleierne om hvor det er finest og om hvem som har den beste plasseringen i kolonihagen, om hvor den beste jorda finnes og hvor
Parselleierne holder også fellesarrangementer for småhagenes medlemmer. Olsokfest med grill og trekkspill har vært et populært tiltak. Konkurranser har også vært avviklet. Hvem klarer å dyrke frem det største gresskaret? I vår individualistiske tid er ideen om fellesskapet en viktig del av hageforeningens arbeid.
Høst September og oktober kommer med stormskritt. En enslig humle flyr fra blomst til blomst. Den tar veien forbi de halvvisne solsikkene, mister oppdriften og faller ned på et par maiskolber som ennå ikke er brakt inn i matboden. Men humlen tar på ny sats og flyr av sted over kolonihagens gjerde og forsvinner inn i eikeskogen og finner seg forhåpentligvis et natteleie for den kalde årstid. Vinteren er på vei. Snart ligger parsellene nakne, bare kledd i hvitt. De hviler stille under den kalde, hvite snøen og venter på at solen igjen skal få overtaket slik at hagefolket kan brette opp skjorteermene og begynne på en ny vår og nye muligheter.
Festningsgaten 7
I 2003 sto Spareskillingsbankens nye bygg i Festningsgaten ferdig. Et funksjonelt, moderne bygg som banken trengte til alle aktivitetene som ikke hadde fütt plass i de gamle banklokalene pü hjørnet av Tollbodgaten og Festningsgaten. Bygningens plassering har en interessant forhistorie.
Branngater Etter den store bybrannen i 1892 bestemte bystyret i Kristiansand at Kvadraturen skulle inndeles i fire. Festningsgaten og Rådhusgaten skulle utvides til brede branngater og danne et kors i byen slik at fremtidige ildebranner ikke skulle ha samme mulighet til å spre seg som den ulykksalige julidagen i 1892 da omtrent halve byen brant ned. Det viste seg at det ikke var så enkelt å gjøre gatene bredere. Eierforhold til tomtene langs de aktuelle gateløpene og den praktiske gjennomføringen medførte at den storstilte planen ganske tidlig ble oppgitt. I den nedre delen av Festningsgaten var forholdene annerledes. Her lå byen allerede i ruiner og en utvidelse av gaten var derfor enklere. Da gjenreisningen startet ble derfor Festningsgaten mellom
Østre Strandgate og Rådhusgaten bygd opp med tredobbel bredde. Først i midten av 1970-årene ble den øvre delen av Festningsgaten utvidet. Men nå ut fra helt andre grunner. Avenyen Den nye utvidede Festningsgaten fikk navnet Avenue eller på kristiansandsk Avenyen. Det ble litt ekstra fint når det ble sagt på fransk manér. På slutten av 1800-tallet var det nemlig populært å kalle bydeler på fransk. Tenk bare på Bellevue og Renneville. Egentlig kommer ordet avenue av latin ad venire og betyr komme til eller heller komme frem. Franskmennene brukte ordet om brede gater og alléer som førte opp til slott eller andre sentrale bygninger. Nå hadde ikke Kristiansand noe slott, men det franske navnet ga et sus av den store verden. Lindetrær ble plan-
tet på hver side av gaten og de siste hundre årene har den nedre del av Festningsgaten gått under navnet Avenyen. Tomten Festningsgaten 7 sto ubebygd fra brannen i 1892 frem til 1940. Da bestemte daværende eier seg for å sette opp en isbar og meieriutsalg på tomten og oppdraget ble gitt til Thilo Schoder. Planene ble utsatt under krigen, men etter fredsslutningen ble arbeidet satt i gang. Arkitekt Schoder skapte en bygning som sto i stil til hans øvrige bygninger i Kristiansand. Med sin kontinentale bakgrunn formet han et hus som var annerledes enn man hadde sett før i byen. De runde formene var symptomatiske og særegne for hans uttrykksform. I Festningsgaten tegnet han en enetasjes bygning som har innetrukket inngangsparti og et ka-
rakteristisk vindusbånd over store deler av fasaden. Schoders originale skiltdesign er ennå bevart. Om arkitekturen var europeisk, så var innholdet amerikansk. Man kan si at etterkrigstidens amerikanske kultur i Kristiansand begynte med Avenyen Isbar eller bare Avenyen, for det ble navnet på meieriets nye utsalgssted. Her skulle det drikkes milkshake med sjokolade eller jordbærsmak, bananasplit eller andre moderne produkter fra amerikansk folkelig ungdomskultur. Moderne bevaring Avenyen fikk mange forskjellige funksjoner. En stund fungerte den som en kolonialforretning, senere nærmest som en kiosk. I 1998 overtok Spareskillingsbanken bygningen. Meningen var å bygge ny bankbygning i nærheten av den gamle. I utgangspunktet var tanken å rive Avenyen for å bygge opp en ny bankbygning. Spareskillingsbanken
bestemte seg imidlertid for å la bygningen stå og la den bli en integrert del av et nytt bygg. Arkitekt Nils Svensson fikk i oppdrag å forme den nye bankbygningen. Det var et krevende arbeid ettersom Schoders arkitektur skulle bevares, samtidig som den nye bygningen skulle være et selvstendig og moderne forretningsbygg med god arkitektur. Svensson løste problemet ved å trekke den nye fire etasjes bygningen innover og gi den en stor enhetlig glassflate mot Festningsgaten. Dette fremhevet Schoders Aveny samtidig som det, ved første blikk, anonymiserte den nye bygningen i forhold til den gamle. Ved nærmere ettersyn er den nye delen et fint eksempel på vår tids strømlinjeformede arkitektur. I motsetning til glassfasaden mot gaten, ble arkitekturen mot bakgården bygd opp av terrakottafargete murstein. Det ga bygningen varme og en fin artikulering mellom vegg og vin-
duer. Spareskillingsbankens nye bygning har antagelig byens fineste fasade mot bakgården. Byggeprosjektet er blitt en uortodoks, men vellykket bevaring. Funksjonelt kontorbygg For banken var det viktig at interiøret ble funksjonelt og trivelig. Her skal Spareskillingsbanken holde større og mindre konferanser, styremøter og private og forretningsmessige samtaler, men det skal også være anledning til å få seg litt mat og rekreasjon i hyggelige omgivelser. Arkitekt Svensson har designet rommene med spennende stoler og bord som passer godt til værelsene og arkitekturen. Spareskillingsbanken har fått et flott nytt bygg med en arkitektur og et interiør som kan inspirere de ansatte til videre innsats.
Utdrag av årsregnskapet for 2005 129. regnskapsår RESULTATREGNSKAPET:
Renteinntekter og lignende inntekter . . . . . . . Rentekostnader og lignende kostnader . . . . . . Netto rente og kredittprovisjonsinntekter . . .
2005 kr.
2004 (1000 kr)
123 350 870 44 538 554 78 812 316
115 571 40 358 75 213
781 660
631
15 040 706
12 863
4 866 776
4 872
934 450 1 235 697 35 194 503
1 122 785 32 738
Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning . . . . . . . . . . . . . . . . . Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester . . . . . . . . . . . . . Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester . . . . . . . . . . . Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler . . . . . . . Andre driftsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lønn og generelle administrasjonskostnader . Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler . . . . . . . . . . . . . . . . Andre driftskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tap på utlån, garantier mv. . . . . . . . . . . . . . . . Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gev./tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat av ordinær drift . . . . . . . . . . . . . . . . Skatt på ordinært resultat . . . . . . . . . . . . . . . . Resultat for regnskapsåret . . . . . . . . . . . . . . .
1 757 567 4 008 166 323 360
1 687 3 721 400
-454 800 51 109 257 15 254 093 35 855 164
0 47 196 14 237 32 959
Disponeringer: Gaver og/eller overført til gavefond . . . . . . . Overført til sparebankens fond . . . . . . . . . . Sum disponeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
250 000 35 605 164 35 855 164
250 32 709 32 959
2005 kr.
EIENDELER:
2004 (1000 kr)
Kontanter og fordringer på sentralbanker . . . . 179 306 649 183 912 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner . 27 972 885 54 978 Utlån til og fordringer på kunder . . . . . . . . . . 3 521 229 187 3 096 117 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning . . . 92 643 500 44 115 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 294 264 11 450 Varige driftsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 403 310 46 422 Andre eiendeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 159 397 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter . . . . . . . . 13 090 669 11 831 SUM EIENDELER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 911 068 623 3 449 222 GJELD OG EGENKAPITAL: Gjeld til kredittinstitusjoner . . . . . . . . . . . . . . 205 584 320 91 000 Innskudd fra og gjeld til kunder . . . . . . . . . . . 3 215 685 236 2 908 120 Annen gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 826 824 31 242 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter . . . . . . . . . 4 000 680 2 991 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 717 482 3 220 Sum gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 462 814 542 3 036 573 EGENKAPITAL Sparebankens fond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 448 254 081 412 649 SUM GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . 3 911 068 623 3 449 222 Poster utenom Balansen: Betingede forpliktelser (garantier) . . . . . . . . . . 143 855 817 131 899 Bevilgede ikke disponerte lån og kreditter . . . 166 336 019 115 344 Rentebytteavtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 000 000 20 000
Kristiansand 31. desember 2005 / 24. januar 2006 Fullstendig årsoppgjør og revisors beretning er utlagt til gjennomsyn i banken BEN FEGRAN formann
GJERTRUD BIRTING nestformann
KJELL ANDERSEN
BIRTE SIMONSEN
Fastsatt i forstanderskapsmøte 27. februar 2006 THORBJØRN JOHANNESSEN Forstanderskapets formann
ARILD HOBBESLAND
SIGMUND ANDERSEN adm. banksjef GUNNAR FLATELAND økonomisjef
Bankens tillitsvalgte STYRET Medlemmer Ben Fegran Gjertrud Birting Kjell Andersen Birte Simonsen Arild Hobbesland Sigmund Andersen Varamedlemmer Bjørg Olsen Espen Andve Elisabeth Rypestøl KONTROLLKOMITE Medlemmer Øystein E. Krabberød Tore Bull-Gjertsen Berit Salvesen Varamedlemmer Ivar Jacobsen Bjørg Stray FORSTANDERSKAPET Valgt av innskyterne Medlemmer Thorbjørn Johannessen Tore Bull-Gjertsen Arvid Bøe Gerd Berntsen Berit Salvesen Ivar Jacobsen Bjørg Olsen Randi Breidalen
Varamedlemmer Einar Jahnsen Ellen Frivold Jens Eckhoff Svein Berglihn Valgt av ansatte Medlemmer Gunn Alice B. Vinvand Linda Frøysaa Tor Arne Engestøl Kenneth Engedal Mari-Ann Tønnessen Svein Rune Aas Varamedlemmer Nina E. Nilsen Jahn Helge Brodersen Lars Ormestad
Valgt av Kristiansand bystyre Medlemmer Elfie Dørum Bjørg Stray Espen Andve Jan Walther Jørgensen Halvor Hulaas Astrid Bekkenes Ernst Henry Eriksen Varamedlemmer Karina Udnæs Faisal Aligas Tore E. Olsen Lene Lie
Festningsgaten 11 - Telefon 38 17 26 00 www.spareskillingsbanken.no
Totalproduksjon: Edgar Høgfeldt A.s - Tekst til “Småhavene på Kongsgård” og “Festningsgaten 7”: Jan Henrik Munksgaard. Illustrasjoner: Spareskillingsbankens arkiv og Stein Dvergsnes.