Myren GÃ¥rd
2009
Kjære leser Ved inngangen av år 2009 var det stor usikkerhet om hvor sterk nedgangen i norsk økonomi ville bli. Med fasiten i hånden kan vi heldigvis si at det ikke ble så ille som de verste spådommer indikerte. Arbeidsledigheten har riktignok steget noe og antall konkurser i næringslivet har økt, men heldigvis ble året rimelig bra for de aller fleste i Norge. Så gjenstår å se om nedgangskonjunkturen har nådd sin bunn. Spareskillingsbanken fikk et godt resultat og en fin utvikling i 2009. Nytt av året er Skillingsfondet, et gavefond hvor banken gir midler tilbake til lokalmiljøet i form av gaver. Vi opplevde stor interesse og mange søknader om støtte og vi håper interessen fortsetter i årene fremover. I dette års presentasjon tar vi for oss Myren gård. Dette er et praktbygg og en idyllisk park som absolutt fortjener å komme fram i lyset. Med sin beliggenhet er denne eiendommen lett tilgjengelig for Kristiansands befolkning hele året. Spesielt denne vinteren har mange barn i alle aldre benyttet seg av muligheten til skigåing og aking i parken. Som en fullverdig leverandør av de finansielle tjenestene folk flest har bruk for, ønsker vi eksisterende og nye kunder velkommen til banken.
Vidar HøIby adm. banksjef
Ved lyststedet Myren griper natur og kultur inn i hverandre. I bygningen til høyre holder Fellesverkstedet Myren Grafikk til. I midten ser du bryggerhuset hvor vertene bor i dag. Til venstre skimtes hovedhuset.
MYREN GÅRD
Sveitseren som bygde seg en sveitservilla Bruket Myra med Fiskåtangen var opprinnelig en gammel husmannsplass under gården Fiskå. I 1852 kjøpte konsul Johan Heinrich Wild bruket for 1600 speciedaler. Han anla den naturskjønne parken og bygde opp det staselige lysthuset som ennå står på Myren gård. Senere ble huset helårsbolig for familien Johnsen, før det ble overtatt av Kristiansand kommune i 1964. Kommunen disponerer nå bygningen som byens representasjonsbolig.
En ny arkitekturstil Anlegget som Wild oppførte består av et stort våningshus, låve, stall, bryggerhus og vaktmesterbolig. Hovedbygningen er et imponerende hus. Det ligger med fasaden mot sør og dominerer hele gårdens haveanlegg. Tidligere var det utsikt mot sjøen fra huset, men nå har trærne vokst seg høye og skjuler utsynet mot havnen. Da huset ble bygget på midten av 1850-tallet innvarslet denne bygningen en helt ny arkitektur, en ny stil i kristiansandsområdet.
Hallen som ble til i 1930, da Myren ble helårsbolig. På bildet ser du hvordan interiøret så ut i Johnsens tid. Legg merke til det høye brystpanel .
Nå var det slutt på de hvite sørlandshusene med små vinduer og bratte tak. Våningshuset på Myren gård ble satt opp som en lang og bred bygning. På en høy og tykk gråsteinsmur ble huset reist i en og en halv etasje. I første etasje går det en veranda i hele husets lengde. Den står på søyler av tre og holder en mindre veranda i andre etasje. En stor bred ark i andre etasje markerer fasadens symmetri. I motsetning til den eldre sørlandsarkitekturen ble etasjeskillet tydelig markert, og hver etasje fikk forskjellig struktur og farge. Første etasje fikk liggende panel malt i oker, mens andre etasje ble kledd i stående mørkebrun panel. Rundt vinduene og under gavler, tak og verandaer ble det utført snekkerarbeider med fine utskjæringer som kan sammenlignes med blondemønster. Over det hele ble huset kronet med et slakt tak med et utskytende takskjegg. Sveitserstilen var kommet til Kristiansand. Denne nye stilen må ha virket oppsiktsvekkende og fremmed for folk flest. Det spesielle med sveitserstilens fremvekst i Kristiansand er at det var en sveitser som introduserte den.
På gårdsplassen ca 1940, familien Johnsens bil med egen privatsjåfør. Bildet til høyre viser bryggen med badehuset.
En sveitserfamilie i Kristiansand Johan Heinrich Wild var født i Sveits i 1820 og kom som ung mann til Kristiansand. Det var hans eldre halvbror, Caspar, som hadde sendt bud etter ham. Caspar Wild ledet det store og kjente kristiansandsfirmaet Samuel Otto & Co som drev innen trelasthandel, rederidrift og skipsverft. I 1840årene hadde han bygd Vigeland gård i Vennesla, antagelig det første sveiterhuset på Sørlandet. Johan Heinrich ble først handelsfullmektig, senere, i 1852, overtok han firmaet Samuel Otto & co sammen med sin nevø Marcus Wild. Et par år senere bygde han som nevnt sin sveitserbolig på Myren. Johan Heinrich Wild giftet seg i 1846 med Mathilde Benneche fra Kristiansand. Hun var datter av Steen Andreas Benneche som drev assortert handel i Kirkegaten 14. De bosatte seg i Gyldenløvesgate 1, like over Vestre Strandgate 24. Dette huset som senere ble kalt Ekberggården gikk under navnet Wildgården og Karl Leewy forteller at nederste delen av Gyldenløvesgate ble kalt ”sveitsernes allmenning” fordi så mange av familien Wild bodde i dette strøket på midten av 1800-tallet. Fru Mathilde og Johan Heinrich Wild skal ha levd et lykkelig liv, men deres store sorg var at de ikke fikk
barn. Mathilde var dessuten svakelig og lengtet etter et fredelig sted utenfor byen. Kristiansand kan neppe ha vært særlig bråkete, men det lå i tidens ånd å bygge seg et lyststed på landet. På Myren var det en svovelkilde. Det kan ha vært medvirkende til at nettopp denne plassen ble valgt for den sykelige konen.
Lyststeder på landet Allerede hundre år tidligere hadde byens mest formuende kjøpmenn og embetsmenn bygd seg lyststeder på landet. Henrik Arnold Thaulow, bestefar til Henrik Wergeland, bygde seg et sted på Bragdøya, Bertel Nørgaard på Nedre Lund, Bernt Holm på Gimle, Daniel Isaachsen på Kjos, Niels Moe på Strai, Niels Wahl på Walhalla og mange flere. Alle gikk de i den franske filosofen Rousseaus fotspor og ville tilbake til naturen. Dette er kjellerstuen med utsikt mot haven. Her ønsker Myrens Venner å resturere den gamle vinkjelleren til bodega.
Myren gård ble Mathilde og Johan Heinrichs lyststed og fristed. Fra Vestre Strandgate kunne de enten kjøre med hest og vogn ut Gamle Flekkerøyvei som allerede var anlagt i 1810, eller de kunne ta robåten fra bryggen nedenfor boligen sin og seile ut til Fiskåtangen. På Myren kunne de trekke seg tilbake fra forretningene og maset i byen. Der kunne de sysle med sine egne personlige interesser eller simpelthen ikke gjøre noen ting. De kunne vandre uforstyrret i haven, over jordene eller gjennom de romslige værelsene. De kunne sitte rundt mahognybordene og passiare, spille kort eller bli servert tidens nytelsesmidler av husjomfruer og tjenestepiger. Fra alle verdenshjørner fikk de sendt hjem, på andres eller egne skip, tidens mat og drikke. Te, kakao, kaffe og tobakk var nytelsesmidler som ble fortært med nytelse og andakt. Men de kunne også holde store og små selskaper. Lyststedet Myren var skreddersydd for familiefester og sammenkomster med venner og handelsforbindelser. Her kunne de spille musikk og danse, spise utsøkte retter og drikke punsch eller diskutere handelsforholdene og politiske spørsmål i en avslappet atmosfære. Og kanskje har familiene Wild og Otto samtalt om hvor forskjellig Sveits og Norge var, og kanskje har de også funnet likheter? Antagelig har Johan Heinrich hatt fine malerier på veggene og et godt bibliotek med bøker på tysk, fransk og dansk slik Daniel Isaachsen på Kjos og Bernt Holm på Gimle hadde. Peisestuen sett fra biblioteket. Peisestuen og biblioteket ble restaurert like etter krigen med Gyllenlærtapet. Fotografiet er fra Johnsens tid.
Myren ble aldri et permanent hjem for Mathilde og Johan Heinrich. De bodde hele tiden i sitt hus i kvadraturen. Mathilde døde i slutten av 1861, før hun fylte 40 år. Da hadde hun allerede fått anlagt en deilig, flott have som mer kan kalles en park. Dette anlegget ble påbegynt like etter at hovedbygningen sto ferdig.
Fra privat have til offentlig park Johan Heinrich Wild har tydelig vært interessert i omgivelsene rundt bygningene og han tok tidlig kontakt med gartneren Poul Holst Poulsen som tegnet parken i 1860. I tidens romantiske ånd ble haven formet som en engelsk landskapspark. Tidligere, i renessansen og barokken, skulle trær, busker og blomster settes i geometriske mønstre etter franske og italienske forbilder. Nå skulle havene dannes etter organiske linjer, etter naturens egne former. Målet var å fremelske den maleriske virkningen i havene, og lys og skyggeeffekter skulle oppnås med frittstående trær og busker. Terrenget hvor haven ble anlagt var i utgangspunktet lite egnet. Navnet Myren forteller nok det meste, men Wild fikk tilført ballastjord fra fjerne verdensdeler til området på Myren slik at gartnerne kunne plante hjemlige og ikke minst eksotiske vekster, i tillegg til plantefrøene som ble fraktet med ballastjorden.
Etter råd fra Poulsen ble det plantet mamuttre, orientgran, canadahemlok, douglasgran, tempeltre, urtidstre, fliklind, høstaralia, magnolia, tulipantre og mange flere. Parken fikk også et valnøttre som var så vanlig i kristiansandske haver for to hundre år siden og en mengde fremmede busker og urter. Et lite lysthus eller eremitthytte formet av buskenes stammer og løv er et karakteristisk trekk i den engelske parken. I dag blir alt stelt med nennsom hånd av byens parkvesen. Konsul Wild giftet seg for andre gang med Anna Otto fra Farsund. Hun var i nær slekt med familien Otto i Kristiansand og hørte på den måten til handelshuset som Johan Heinrich Wild styrte. De slo seg ned i den store patrisierboligen Vestre Strandgate 22 som ennå eksisterer. I huset bodde foruten ekteparet Wild og fire tjenestefolk også gartner Anthon Drazdack fra Bøhmen. Han tok seg nok av både haven i byen og parken på Myren. Ekteparet fikk en datter, men Johan Heinrich døde i 1873 bare 53 år gammel. Både Johan Heinrich og Mathilde Wild er gravlagt på Kristiansand kirkegård. Anna bodde noen år i Kristiansand, men giftet seg så med en svenske og flyttet til Sverige. Anna Torén, datter til Johan Heinrich og Anna, solgte Myren med hele Fiskåtangen til Johan P. Johnsen for 24 000 kroner i 1894. Haven inneholder et vell av blomster, busker og trær. Her kan den besøkende finne sjeldne planter fra fjerne strøk og vanlige vekster fra den Sørlandske flora. På bildet ses litt av Rododendronparken.
Verandastuen med det flotte maleriet av hoffmaler von Ehrenstrahl med portrett av Carl XIIs mor Ulriche Eleonore, malt omkring 1620. Stuen slik den så ut i Johnsens tid.
Myren blir bolig for familien Johnsen Johan P. Johnsen (1826-1895) var en kjent forretningsmann i Kristiansand. Han drev engrosforretning innen kolonial-, mel-, korn- og kjøttvarer. Han hadde også manufakturhandel. I 1888 kjøpte han, sammen med et par andre av byens handelsmenn, Christiansens møller på Grim, det som senere ble til Christianssands Møller. Johnsens forretningsgård lå mellom Byparken og Festningsgaten med fasade ut mot Gyldenløvesgate. Det var for øvrig i dette huset Vilhelm Krag ble født i 1871. Johnsen døde allerede året etter at han kjøpte Myren, så det var hans sønn Johan P.S. Johnsen (1858-1927) som overtok og drev firmaet videre. Han er blant annet kjent for opprettelsen av Smørfabrikken i Elvegaten som startet i 1899. Johan P. S. Johnsen drev også en betydelig vinimport fra Bordeaux.
Myren ble fortsatt bare benyttet som sommerbolig for familien. Det lille gårdsbruket, som fra tidligere lå på bruket Myra, ble drevet av gartner Lars Olsen og hans kone Julie Karoline. Ekteparet hadde tre gårdsarbeidere til å hjelpe seg. En av dem var Gusta Marie Tobiassen som i folketellingen av 1900 står oppført som fjøspige. I denne perioden, på begynnelsen av 1900-tallet, ble det bare foretatt små forandringer i Myrens eksteriør og interiør. Den eneste markante endringen var at den kjente kunstneren Torkel Gill malte engletaket i biblioteket. Da firmaet Joh. P. Johnsen fylte femti år i 1901 ble det holdt stor fest på Myren. Alle ansatte pluss venner og familie ble invitert til sommerstedet. For å få alle gjestene på plass leide Johnsen en dampbåt som gikk frem og tilbake mellom byen og bryggen på Myren. En ny generasjon Johan Peter Johnsen (1897-1960) overtok firmaet i 1927, og i 1930 flyttet Johnsen ut til Fiskåtangen med kone og barn, og omgjorde Myren til helårs bolig. For første gang var lyststedet Myren blitt til et hjem. Men før de kom så langt ble det utført mange endringer på hovedbygningen. Innendørs ble det laget en ny stor hall og en koselig peisestue med vindu og utsikt mot byen. Hjørnestuen og verandastuen ble pusset opp og flere verdifulle malerier ble hengt opp blant dem som var der fra før. Fra Wilds tid hang det et maleri, som ble sagt, kom fra Rembrandts atelier
Familien Johnsen på terrassen under krigen. f.v. Johan Peter Johnsen Jr. Johan Peter Johnsen Sen., Elin Bulie (født Johnsen) og Siren Jonsen (født Moe)
med motiv fra Betlehem. Og et portrett av Karl den 12.s mor Ulrikke Eleonore, malt i Stockholm i 1645, av den tyske hoffmaleren David Klæker von Ehrenstahl. Nå kom Johnsens egne malerier opp på veggene. I tillegg kom det flere nye møbler til Myren. Det ble også lagt inn nytt sanitæranlegg med varmt og kaldt vann overalt. I eksteriøret ble det imidlertid bare utført mindre endringer. Johan Peter Johnsen og hans kone, Siren født Moe, skapte et deilig og varmt hjem på Myren sammen med sine to barn Elin og Johan Peter. Johan P. Johnsen var en utmerket seiler og seilbåten hans lå nede ved bryggen hele sommeren. Han var naturligvis medlem av KNS og førte klubbens norske splittflagg fra seilbåten. Det var derfor ikke så underlig at det under landsregattaen i Kristiansand i juli 1931, med kronprins Olav og kronprinsesse Märtha til stede, ble holdt selskap for seilerne på Myren. Det ble selvfølgelig en minnerik begivenhet for gjester og vertskap og en stor aften i gårdens historie.
60 år senere var kong Harald og dronning Sonja på folkefest i Myrens park, men da var det Kristiansand kommune som hadde invitert til byens 350 års jubileum. I 1958 ble 140 dekar av Myren gård utskilt og solgt til Kristiansand kommune som la området Fiskåtangen ut til 70 tomter. Fiskåtangen ble utbygd i begynnelsen av 1960-årene. Det ble et flott villastrøk for byens befolkning. Johan P. Johnsen døde i 1960 og fru Siren ble boende alene i sin store herskapsbolig i noen år. Neste generasjon Johnsen følte at Myren med alle bygningene og den store parken ble for tungvint og upraktisk å holde i privat regi. I 1960 ble Myren og parken kjøpt av Kristiansand kommune for 950 000 kroner.
Kristiansand kommune overtar Etter at familien Johnsen hadde eid Myren i 70 år var en fase forbi og en ny epoke i Myrens historie tok til. Med sin karakteristiske og flotte arkitektur og praktfulle park var det naturlig at Kristiansand kommune tok
hånd om eiendommen. Den representerer en del av Kristiansands kulturhistorie som nå alle byens innbyggere skulle få en del av. Kommunen har de siste tiårene benyttet villaen til representasjon i forskjellige sammenhenger, ved besøk av representanter fra vennskapsbyer eller festmiddager for personer og institusjoner. Det har også vært holdt mange kulturelle arrangementer. Musikkaftener, litterære kvelder og kåserier har gjennom en årrekke trukket mange inn i Myrens intime stuer. I mange år har Kristiansand kommune leid ut den ombygde låven til kunstnerverksted og flere av byens mest markante malere og grafikere har hatt sitt daglige virke der. Blant dem er Håkon Henriksen, Kjell Nupen, Jan Kolstad, Jeannie Ozon Høydal og Inger Saltaag. Noen av kunstnerne har også kombinert sin kunstneriske aktivitet med vaktmesterfunksjon. Parkvesenet steller parken på beste måte, holder stiene i orden og dammene intakte slik at voksne og barn, vår som høst, vinter som sommer, kan legge sine spaserturer til Myren. Ved siden av Ravnedalen er Myren byens fineste park og ligger i dag som en perle midt i byen. En stor parkeringsplass gjør området lett tilgjengelig for publikum.
Biblioteket i Johnsens tid. I hjørnet et eiketreskap med kinesisk porselen. Portrettene på veggen er av Johan Peter Severin Johnsen og hans kone Kamilla Johnsen (født Balchen).
UTDRAG AV ÅRSREGNSKAPET FOR 2009 RESULTATREGNSKAPET: Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Tap på utlån, garantier mv. Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gev./tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat av ordinær drift Skatt på ordinært resultat Resultat for regnskapsåret Disponeringer: Overført til gavefond Overført til sparebankens fond Sum disponeringer
2009 (1000 kr) 243 840 140 397 103 443
2008 (1000 kr) 366 362 247 900 118 462
1 192
2 324
20 602
20 262
3 965
4 405
8 029 2 836 47 333
-2 711 1 132 47 216
1 759 13 275 1 530
1 684 7 477 6 795
0 68 240 19 538 48 702
-1 71 893 22 505 49 388
2 800 45 902 48 702
3 000 46 388 49 388
133. REGNSKAPSÅR
BALANSEN: EIENDELER: Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum gjeld EGENKAPITAL Sparebankens fond Gavefond Sum egenkapital SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: Betingede forpliktelser (garantier) Bevilgede ikke disponerte lån og kreditter Bokført verdi av pantsatte eiendeler
2009 (1000 kr) 237 549 16 421 5 475 493
2008 (1000 kr) 389 874 29 024 5 042 369
174 309
185 782
68 759 45 848 199
51 541 45 900 298
18 076 6 036 654
27 587 5 772 375
610 196 4 737 760 28 578
396 511 4 732 168 35 608
10 620
7 645
5 971 5 393 125
4 866 5 176 798
638 479 5 050 643 529 6 036 654
592 577 3 000 595 577 5 772 375
305 197 470 072 186 705
222 084 359 601 181 581
Kristiansand 31. desember 2009 / 28. januar 2010 Fullstendig årsregnskap er tilgjengelig på bankens hjemmesider: www.spareskillingsbanken.no BEN FEGRAN Styrets leder
BIRTE SIMONSEN Nestleder
KJELL E. ANDERSEN
BJØRG ELISABETH OLSEN
GLENN KJEVIK
VIDAR HØIBY Adm. Banksjef
Bankens tillitsvalgte Styret
Forstanderskap
Varamedlemmer:
Medlemmer:
Valgt av innskyterne
Ben Fegran Birte Simonsen Kjell Andersen Bjørg Olsen Glenn Kjevik
Medlemmer:
Inger Iversen Faisal Aligas Lene Lie
Varamedlemmer:
Einar Jahnsen Arvid Josten Marit Borgen
Ellen Frivold Jens Eckhoff Arvid Bøe Tove Gottwald Gerd Berntsen Randi Breidalen Ivan Evensen Hans Frivold
Valgt av ansatte Medlemmer:
June Britt Brekne Bjørg Sløgedal Nina E. Nilsen Lars Ormestad Mari-Ann Tønnessen
Varamedlemmer: Kontrollkomité Medlemmer:
Øystein E. Krabberød Inger Lise Hærås Grete K. Mølland
Grete K. Mølland Ole Lunde Arvid Dolsvåg Elin Gullvåg Aasen Valgt av Kristiansands bystyre
Varamedlemmer:
Medlemmer:
Arvid Bøe Bjørg Stray
Elfie Dørum Espen Andve Astrid Bekkenes Halvor Hulaas Bjørg Stray Ernst Henry Eriksen Tore E. Olsen
Varamedlemmer:
Ole A. Hermansen Gunn Alice Vinvand
Totalproduksjon: Kai Hansen Trykkeri. Tekst til “Myren Gård”: Jan Henrik Munksgaard. Illustrasjoner/foto: Familien Johnsens private album og Kristine Vigsnes.